Vannforskriften i regulerte vassdrag

- Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 – Odd Henning Stuen

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Nedbørfelt – over 17 000 km2

Gudbrandsdalslågen utgjør 70 %

Mer enn 40 elver renner inn i Mjøsa

2469 m.o.h. – 123 m.o.h.

Meget stort antall vannforekomster

Svært mange elve- og innsjøtyper

Mange vannforekomster er SMVF

VO Hunnselva – pilot første planfase

Arealfordeling

61 % snaufjell og uproduktiv mark

31 % skogsmark

2 % dyrka mark og 2 % innmarksbeite

Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa

Vassdragsreguleringer

Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking

Jordbruket i det sentrale Mjøsområdet (+)

Spredt avløp i hele nedbørfeltet og kommunalt ledningsnett + RA

Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa

Utbygging av vei og jernbane, ved Mjøsa og i Gudbrandsdalen

Andre utfordringer

Prosess fra karakterisering til vedtatt/godkjent plan

Stort vannområde med mange vannforekomster

Risikovurdering, påvirkning, tiltak, Vann-Nett, Vannmiljø

Fra plan til handling

Motivasjon, vilje og politikk Sterke sektormyndigheter, Samfunnets prioriteringer (grønn energi og mat)

Ansvar, prioritering, økonomi og andre virkemidlerManglende kost/nytte-tall som grunnlag for prioritering

Veien videre

Utgangspunkt 2012 – Nasjonale føringer

NVE og DN skal ut fra forhåndsbestemte kriterier gjennomgå de

vassdragskonsesjoner som kan revideres innen 2022 (3-400 konsesjoner etter

vassdragsreguleringsloven).

Rapport nr. 49/2013

Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og

forslag til prioritering.

50 vassdrag gis høy prioritet ved revisjon, 53 vassdrag gitt lavere prioritet, mens

84 vassdrag foreslås ikke prioritert. I de fleste prioriterte vassdragene er

hensynet til fisk og fiske særlig vektlagt. For øvrig er hensynet til landskap og

friluftsliv og ivaretakelse av viktig naturmangfold lagt til grunn i mange av

vassdragene.

VO Mjøsa – Roppa og Raua (Gausavassdraget) gis høy prioritet, mens sjøene

Aursjoen, Raudalsvatn og Breidalsvatn (alle i Skjåk) gis lavere prioritet.

Regulerte vassdrag – Revisjon av konsesjoner

Lokal tiltaksanalyse – mars 2014Langt rausere med prioriteringene, og enighet gjennom dialog og medvirkning. Fylkesmannen i Oppland er «arkitekt»; bygger på innspill til 2012-rapport.

I den lokale prioriteringen tilsvarer prioritet 1 kategori 1.1. i den nasjonale, prioritet 2 tilsvarer kategori 1.2 i den nasjonale og prioritet 3 tilsvarer kategoriene 2.1 og 2.2 i den nasjonale gjennomgangen. Den lokale prioriteringen er særlig viktig for utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen. Dette gjelder forslag til vilkårsendringer/innføringer av vilkår som ikke kan skje gjennom tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens § 10, nr. 3, men hvor endringene krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens § 66, omgjøring etter vannressurslovens 28, ev. med hjemmel i bestemmelser i eksisterende konsesjonsvilkår. Flere av disse er prioritert svært høyt og på nivå med konsesjoner i kategori 1.1. i den nasjonale gjennomgangen.

Pri. 1 – Våla (Vinkelfallet), Gausa (Raua og Follebu kraftverk), Mesna (ned til Kroken), Lågen (Hunderfossen) og reguleringene i Hunnselva

Pri. 2 – Otta (Breidalsvatn og Aursjoen), Vinstra (nedstrøms Øyvassoset), Moksa (reguleringsmagasiner og Våsjøen spesielt), Gausa (Bennsjøen, Benna og Roppa), Lågen (Harpefoss), Mesna (fjellsjøene og gjennom Lillehammer) og Mjøsa (fyll/tapp)

Forvaltningsplan vannregion Glomma – 2016Vedtatt av Fylkestingene 2015/2016 og godkjent i Klima- og miljødept. 01.07.2016

Det kom endringer på vannkraftområdet:

Lister opp vannforekomster med miljømål som er høyere enn dagens tilstand og

som trenger nye tiltak som kan medføre krafttap, eller som kan medføre andre typer

tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren for å oppfylle miljømålet.

Det samlede krafttapet i Norge som kan følge av miljøforbedrende tiltak og

fordelingen mellom regionene har påvirket godkjenning av den enkelte plan.

Fører til endringer sammenlignet med regionale prioriteringer.

Nasjonal føring: Vassdrag med klarest potensial for miljøforbedring til lavest

mulig kostnad skal prioriteres.

I VR Glomma er det generelt få forslag om minstevannføring som kan medføre

vesentlig krafttap.

Godkjent bruk av tidsutsettelseVfk med miljømål som kan gi krafttap

Måloppnåelse 2021

Revisjonssaker der det er utarbeidet et revisjonsdokument.

Innkallings- og omgjøringssaker der det er en påbegynt sak.

Måloppnåelse 2027

Revisjonssaker der det pr i dag er fremmet krav om revisjon.

Alle andre innkallings- og omgjøringssaker.

Måloppnåelse 2033

Framtidige revisjonssaker der det ennå ikke er fremmet krav.

Vfk med miljømål som forutsetter andre typer tiltak

Måloppnåelse 2021

Der tiltak kan pålegges i medhold av gjeldende standardvilkår, eller ved en

revisjon der revisjonsdokument er utarbeidet, eller ved innkalling eller

omgjøring der sakene er påbegynt.

Måloppnåelse 2027

Tiltak som ikke har hjemmel for pålegg etter standardvilkårene og som

forutsetter enten revisjon, innkalling eller omgjøring, eller prosess for å

innføre dagens naturforvaltningsvilkår eller andre effektive virkemidler.

Sluttkommentarer til prosessen i vo MjøsaSelvsagt ikke bare rosenrødt, men alt i alt opplever jeg at vi, myndighetene,

regulantene og verneinteressene har spilt godt på lag, og alle har stort sett

vært enige i og fornøyde med resultatet lokalt og regionalt, gjennom et arbeid

som har pågått i 10 år.

Finsk og svensk «ekspert» vurderte prosess og resultater i VR Glomma:

Sterk nedenfra-og-opp-tilnærming er en av hovedstyrkene.

Prosessen med prioritering blant vannkraft-SMVF`er har vært vellykket.

God forankring på det lokale nivået.

Litt mer kritiske kommentarer fra enkelte svenske kolleger:

«Dere jukser» – altså de mener at vi kommer til enighet og prioriterer for

tidlig i prosessen. Burde heller synliggjort uenigheter blant bruker-

interessene helt fram til vedtak i fylkesting/sentral godkjenning.

Vil dette nå gå av seg selv…?

Takk for meg!