Januar 2013 smith-nephew.dk 03

tema: VanskeLiG heLende sÅr

- FOkus pÅ BiOFiLm

mars 2015

nOrdisk nettVerksdaG

BiOFiLmens FOrunderLiGe Verden

akseLerert sÅrheLinG

Å LeVe 16 År med sÅr

Jytte madsen, Business unit manager, awm norden

mer treffende og enklere kan det vel egentlig ikke sies. Ordene kommer fra smith & nephews kon-sernleder Olivier Bohuon, og er en del av en opplys-ningskampanje som ble gjennomført i england i fjor vår.her i norden opplever vi ved selvsyn hver dag hvilken ekstraordinær innsats leger og sykepleiere gjør, og vi setter stor pris på det tette samarbeidet vi har. et sam-arbeid med et felles mål om å sikre best mulig behand-ling for hver enkelt sårpasient.et samarbeid som har fokus på utviklingen av nye in-novative produkter, utdanning og kunnskapsdeling.

innen utdanning og kunnskapsdeling arbeider vi hele tiden med å støtte de behovene dere har som helse-personell. i oktober inviterte vi for eksempel til nordisk nettverksdag i københavn. maGasin nr. #6

”You can have the best products in the world but they are nothing without the right pair of hands to use them”

i dette nummeret av magasinet nordic wound Life har vi valgt å ta deg med på tur gjennom biofilmens forunder-lige verden. Vi har møtt Bo Jørgensen ved Bispebjerg hospital, som forsker på dette området. Vi har snakket med sårsykepleier Jane hampton om akselerert sår-heling med piCO i hjemmepleien. dessuten får du et innblikk i nettverksdagen og du kan blant annet lese om hva en sårsykepleier fikk ut av dagen. til slutt har vi møtt andreas i Göteborg, som forteller sin historie om en arbeidsulykke som har ført til 16 år med sår.

Vi avslutter som vi innledet, nemlig på engelsk:”sometimes the best treatment wears a uniform and a smile”

riktig god leselyst!

Utgiver og redaksjon:

slotsmarken 14, 2970 hørsholm trine Gram & Carina ekbladh

Layout og produksjon:langberg-design.dk

Opplag: 13.000 stk.

magasinet nordic wound Life er produ-sert av smith & nephew i samarbeid med Copenhagen windows. artiklene avspeiler ikke nødvendigvis smith & nephews holdninger. alle rettigheter er forbeholdt smith & nephew.eventuelle kommentarer kan rettes til nordicwoundlife@smith-nephew.com.

innhOLdsFOrteGneLse

BiOFiLm i sÅr 3

BiOFiLm kOrt FOrtaLt 6

nOrdisk nettVerksdaG 2014 8

akseLerert sÅrheLinG i kOmmunaL reGi 12

”et sÅr kan VeL ikke Være sÅ FarLiG” 14

02 smith-nephew.nO mars 2015

Leder

mars 2015 smith-nephew.nO 03

interVJu

hvis man skal måle interessen for biofilm i publikasjoner om em-net, hersker det ingen tvil om at det er et emne som spiller en sentral rolle klinisk. men det store spørsmålet er hvilken betydning biofilm har og hvilken rolle biofilm spiller i forhold til sår og heling av sår, og hva forskerne sier.

BiOFiLm i sÅr

hVa er eGentLiG BiOFiLm?svært forenklet kan biofilm beskrives som bakterier innleiret i en tykk, slimete barriere av sukker og pro-teiner. Bakteriene forskanser seg så å si mot trusler utenfra.3

kOnsekVensen aV BiOFiLmOverlege Bo Jørgensen, Videncenter for sårheling, Bi-spebjerg hospital (danmark), forklarer at biofilm er bak-teriers evne til å overleve og forskanse seg i en beskyt-tende substans.

konsekvensen av biofilm er dels at ”bakteriedrap” fra personens eget immunsystem oppheves, dvs. at de hvite blodlegemenes evne til å angripe bakterier så å si settes ut av spill og dels at bakteriene blir utilgjengelige for relevant antibiotika og antiseptika. når det gjelder vanskelighelende sår, betyr dette at såret forblir i et kronisk stadium. Biofilm er med andre ord en utfordring når man behandler sår.

fortsetter på neste side ...

Overlege Bo Jørgensen,Videncenter for sårheling,

Bispebjerg hospitalMer detaljert kan biofilm forklares som et komplekst mi-krobielt samfunn innkapslet i en ekstracellulær polysak-karidmatrise (glycocalyx), som er sammensatt av proteiner, polysakkarider og DNA). Matrisen avskjermer eller danner et skjold mot omgivelsene, enten det er hvite blodlegemer, desinfiserende midler eller antibiotika.

04 smith-nephew.nO mars 2015

interVJu

Fenomenet opptrer ikke bare i kroniske sår, men også på katetre, kontaktlinser samt på pasienter med et implantat, f.eks. et kunstig kne eller en hjerteklaff. i naturen møter man også substansen mange steder, f.eks. på glatte steiner på stranden, tang, hageslangen m.m.

BiOFiLm har aLLtid eksistert– Biofilm er muligens en egenskap som bakteriene har tilegnet seg gjennom evolusjo-nen for å kunne overleve alle de farene de utsettes for. det er derfor ikke snakk om noe nytt fenomen, men derimot et fenomen som man er i ferd med å få større kunnskap om.

det nye og interessante er derfor ikke selve fenomenet, men den nye kunnskapen man har fått på området. denne kunnskapen gjør det mulig å treffe tiltak og takle de utfordringene som ligger i bakterienes atferd. kunnskap om de kliniske konsekven-sene, f.eks. manglende effekt av antibiotika, at implantater må fjernes på grunn av biofilm og at sårbunnen må eksideres. dessuten at det ikke er biofilmen som ligger på toppen som nødvendigvis er problemet, men at utfordringen er den biofilmen som ligger nede i sårvevet.

det er interessant å se på hvordan det hos enkelte pasienter dannes små kalkbiter i vevet ved gjentatte infeksjoner, og hvordan bakteriene deretter legger seg på kalk-bitene og danner biofilm. dette fenomenet kan være årsaken til at såret forblir i en kronisk tilstand.

Bakterier og biofilm er med andre ord ikke et nytt fenomen, men den store interessen for dette feltet og den intense forskningen er relativ ny. dessuten finner man stadig ut mer om årsakssammenhenger, reaksjoner, hva som virker og hva som bør utfases, forteller Bo Jørgensen

kan man se BiOFiLm i sÅr?– For tiden er et av de største problemene kanskje hvordan man kan se om et sår inneholder biofilm. man bruker vanligvis dyrkning med vattpinne for å påvise om det finnes bakterier, men da får man kun svar på hvilke bakterier som finnes på overflaten av såret. det er ofte stafylokokker og dermed behandler man ut fra denne kunnskapen

sårleger og -sykepleiere blir stadig mer overbevist om at biofilm spiller en viktig rolle i kroniske, vanskelig helende sår.7 selv når de underliggende årsakene håndteres (f.eks. omfordeling av trykk på fotbuen i be-handlingen av nevropatiske diabetiske bensår eller ødemkontroll med riktig kompresjonsterapi i behandlin-gen av venøse sykdommer), er mange sår vanskelige å hele og viser vedvarende eller tilbakevendende tegn på infeksjon.8

”Fjerning av skadet, dødt infisert vev i et sår, såkalt debridement, anses som den viktigste metoden for å hindre og kontrollere bio-film.”8

”Sårleger og -sykepleiere blir stadig mer overbevist om at bio-film spiller en viktig rolle i kroniske, vanskelig helende sår.”8

AAmars 2015 smith-nephew.nO 05

men i forbindelse med biofilm er det ikke nok å studere overflaten. Biofilm er ikke bare et overflatefenomen. Biofilm lever i små klumper i vevet under såret. derfor er det påkrevd med biopsi for å finne frem til de bakteriene som biofilmen skjuler her. det kan f.eks. være pseudomonas aeruginosa.en kombinasjon av dyrkning og biopsi og dna-teknikk gir derfor et bedre bilde, men det er en tidskrevende og kostbar prosess. ny forskning på området er derfor både interessant og viktig sett med så vel helsefaglige som økonomiske øyne, forklarer Bo Jørgensen.

– Vi befinner oss i en ny æra i forståelsen av bakterier. i dag vet vi at bakterier forskanser seg i biofilm, og dermed kan vi tenke i nye baner og stille nye spørsmål. hvordan forhindrer vi for eksempel at bakterier slår seg ned på overflater?

Og hvordan sender vi ut støy som kan ”jamme kommunikasjonen” og på den måten hindre at bakteriene danner ”Quorum sensing”? dette er to eksempler på spørsmål som er basert på vår nye forståelse av hvordan man kan angripe bakterier. det kan kanskje bane vei for ny kunnskap om biofilm, avslutter Bo Jørgensen.

Quorum sensing: Bakteriers celle-til-celle kommunikasjons-prosess. Bakteriers evne til å kommunisere innbyrdes via signalmolekyler, noe som betyr at bakteriene kan agere som en multicelleorganisme med betegnelsen biofilm.Sitat Bo Jørgensen

Fremtidig utvikling kan inkludere:• Diagnosetester for å oppdage biofilm i sykesengen• En klarere forståelse av strategiene for debridement for å hindre biofilm• Bandasjer som inneholder midler som hindrer biofilm• Behandlinger som blokkerer biofilmdannelse ved at man hindrer bakteriekommunikasjon.8

reFeranser1. James Ga et al (2008) wound repair regen 16(1): 37–44 2. Bjarnsholt tet al (2008) wound repair regen 16(1): 2-10 3. phillippspL et al (2010) Biofilms made easy. tilgængelig på: http://bit. ly/1l638Vx (tilgængelig 23.04.2014) 4. attinger C, wolcott r (2012) adv wound Care (new rochelle) 1(3): 127-32 5. Fazli m et al (2009) J Clin microbiol 47(12): 4084-9 6. James Ga et al (2011) wound repair regen 19(3): 387-91 7. edwards-JonesVetal(2013) the significance of Biofilms in wound infections. tilgængelig på: www.woundinfection-institute.com [passwordbeskyttet] 8. Clinical update, ten top tips understanding and managing wound biofilm

siden 2008 har spesialiserte mikrosko-piske teknikker gjort det mulig for flere forskergrupper å påvise at 60 til 90 %4 av kroniske sår har biofilmdannelse.1-2,5,6

ruBrikkenFakta

06 smith-nephew.nO mars 2015

BiOfiLm kOrt fOrtaLt

Sterk forbindelse mellom biofilm og kroniske/vedvarende infeksjoner i kroppen2

• Biofilm er viktig medisinsk sett, og utgjør over 80 prosent av vedvarende mikrobielle infeksjoner3

• Det anslås av 65 prosent av sykehusskapte infeksjoner skyldes biofilm, og at behandling i forbindelse med dette koster over usd 1 milliard per år som følge av forlengede sykehusopphold og økt resistens mot antibiotika4

• Reservoar for reinfeksjon• Veldig få behandlingsalternativer; bakteriene

er beskyttet mot antimikrobielle midler og immunsystemet av eps-laget

kroniske sår• Klinisk påvisning av biofilm i 60 % av

kroniske sår5,6

• Kronisk betennelse fra tilbakevendende bakterieinfeksjoner og immuncellelyse påvirker evnen til heling6

Biofilm er bakterier og/eller sopp som fester seg til overflater og hverandre ved å produsere ekstracellulære polymeriske stoffer (eps) eller en slimmatrise. Bakteriene i dette samfunnet kan kommunisere med hverandre, hjelpe hverandre med å bryte ned mat og de er beskyttet mot antimikrobielle midler av den slimmatrisen som omgir dem1 (Figur 1).

Figur 1. Hvorfor dekke deg selv i slim; bakteriers sosiale liv

AA

enkeltvise bakterier kan vanligvis angripes med tradisjonelle antimikrobielle midler.

Bakterier som finner en overflate, fester seg og produserer eps/slim, og så reproduserer de seg.

reFeranser: 1. donlan rm, Costerton Jw (2002) Biofilms: survival mechanisms of clinically relevant microorganisms. Clin microbiol rev. 15: 167-193. 2. Costerton JW, Stewart PS, Greenberg EP (1999) Bacterial biofilms; a common cause of persistent infections. science. 284: 1318-1322. 3. national institutes of health. minutes of the national advisory dental and Craniofacial research Council – 153rd meeting 1997. report. 4. percival sL, Bowler pG (2004) Biofilms and their potential role in wound healing. wounds. 16: 234-240. 5. James Ga, swogger e, wolcott r et al., (2008) Biofilms in chronic wounds. wound rep regen. 16: 37-44. 6. Bjarnsholt t, kirketerp-møller k, Østrup Jensen p et al., (2008) why chronic wounds will not heal: a novel hypothesis. wound rep regen. 16:2-10.

60 % av kroniske sår inneholder biofilm, noe som kan forsinke helingen.1 iOdOsOrBs unike 4-i-1 virkning har vist seg å forstyrre produksjonen, og ødelegge biofilm forårsaket av pseudomonas aeruginosa (in-vitro)2,3 og samtidig akselerere sårhelingen.4,5

Bye

Bye

Biofilm

reFeranser: 1. James, Garth a et al., Biofilms in chronic wounds, wound repair and regeneration (2007). 2. smith & nephew research Centre work report #wrp-tsG015-07-003. 3. phillips, p. L. et al., effects of anti-microbial agents on an (in-vitro) Biofilm model of skin wounds. adVanCes in wOund Care (2010) 1: 299-304. 4. sundberg J and meller r. a retrospective review of the use of cadexomer iodine in the treatment of chronic wounds. wounds (1997), 9(3): p 68-86. 5. drosou a, Falabella a, kirsner md. antiseptics on wounds: an area of controversy. wounds (may 2003), Vol 15 no 5, p149-166.

08 smith-nephew.nO mars 2015

repOrtasJe

nOrdisk nettVerksdaG 2014den 2. oktober 2014 hadde mer enn 100 sårentusiaster funnet veien til den nordiske nettverksdagen på hotel Crowne plaza i københavn. dagens emne var vanskelig helende sår og de store utfordringene som ligger i forlengelsen av dette. det var fokus på alt fra den enkelte sårpasienten til den økonomiske siden av sårbehandlingen, på tid og på ressurser. dagen var fylt med faglig debatt, ny kunnskap, nordisk stemning og rikelig anledning til å bygge nettverk.

mars 2015 smith-nephew.nO 09

fortsetter på neste side ...

FOkus pÅ pasientene OG VanskeLiG heLende sÅrhvordan opplever pasientene behandlingen av van-skelig helende sår, og hvordan sørger vi for å optimere forløpet? hvordan klassifiserer vi vanskelig helende sårene? hvordan strukturerer vi behandlingen til be-ste for pasienten, sårhelingen og ressursene? hvordan kan vi aktivt optimere og inkludere den helseøkonomi-ske delen i behandlingen?dette var noen av spørsmålene vi håpet å få svar på i løpet av nettverksdagen. med dagens moderator, pro-fessor Christina Lindholm, ved roret ble ønskene våre ikke bare hørt, men også oppfylt.

hun ledet oss gjennom dagen og de mange spennen-de innleggene og utfordret tankesettet rundt vanskelig-helende sår. dels ved å se på hvordan feil behandling fra starten av ikke bare er farlig, men også kan bety

forskjellen mellom liv og død, og dels ved å stille spørs-mål om vår nåværende tilgang til og respekt for pa-sienten. dessuten kom hun med interessante utsagn som ”when shall we intervene? Before the wound ap-pears or at least as early as possible” og mye, mye mer.

BesØk Fra enGLandi tillegg til Christina Lindholm bød dagen på mange spennende talere, f.eks. dr. Caroline dowsett som for-talte om strukturert behandling av venøse bensår i eng-land. Om hvor viktig det er å starte den rette behand-lingen så tidlig som mulig, om hvordan sårbehandling med negativt trykk (npwt) kickstarter helingen, om å sette delmål og om retningslinjer for å klassifisere og skille mellom enkle og komplekse vanskelig helende sår. et innlegg og et innspill som gav gjenlyd i salen, samt inspirasjon til å implementere dette i egne rekker hos mange av deltakerne.

10 smith-nephew.nO mars 2015

repOrtasJe

selv om vi er nordiske og på mange måter ligner på hverandre, er hverdagen vår veldig forskjellig. Vi kan lære mye av hverandre på tvers av landene. Å møtes i nordisk sammenheng er fantastisk spennende. Sykepleier Karen Haga Vange, infeksjonsavdelingen på Stavangeruniversitetssykehus

en Lærerik daGVi gjør ikke tingene på samme måte, så en nettverksdag er en fin mulighet til å la seg inspirere, lære nye ting og dele kunnskap. Vi møter alle utfordringer i det daglige ar-beidet på den ene eller den andre måten. derfor er det virkelig givende å få høre om andres hverdag og åpne øynene for nye muligheter. Jeg tok f.eks. med meg Caroline dowsetts retningslinjer. her var det helt konkret ting som vi kan bruke. det vil jeg ta med hjem og innlemme i vårt system, slik at vi kan optimere det.

et ikOnOg tenk å få mulighet til å oppleve Christina Lindholm live i så mange timer, det er vidunderlig. hun er jo et ikon for oss alle sammen – hun er fremdeles helt på høyden, en inspirator. hun har så mange gode poenger. hun samler trådene i det problem-feltet som vanskelig helende sår er. Og det er veldig viktig. For i hverdagen har vi en

en deLtakers OppLeVeLse aV nettVerksdaGenVi spurte sårsykepleier henriette neubert om hva hun syn-tes om nettverksdagen: – Vi har det nasjonale sårselskapet der vi møtes når vi vil oppdatere kunnskapen. selvfølgelig kan vi alltids melde oss inn i ewma, men vi må nok bare innse at det ikke er en førsteprioritet i kommunehelsetjen-esten. så når man gjennomfører et arrangement som nor-disk nettverksdag i københavn, er det veldig bra på alle måter.

mars 2015 smith-nephew.nO 11

tendens til å ha ti baller i luften i stedet for å ta ned hver enkelt ball og se grundig på den. det er ikke alltid lett å holde fokus i en travel hverdag og derfor er det kjærkom-ment å bli påminnet om hvor viktig det er. Å erkjenne at det er viktig å stoppe opp og få tingene ordentlig i mål.

kLar taLe OG tØrre taLLdet er veldig nyttig å få servert så mange spennende fakta, få orden på hva som skjuler seg bak ord og begreper og få presentert nye studier. dessuten er det veldig hyggelig og man får snakket med mange. slikt er neppe mulig med mindre man møtes i et stort, faglig og engasjert nettverk, der mange interessante forelesere er invitert. Vi snakker f.eks. ofte om de sengeløse sykehusene hos oss, siden det al-lerede i dag har stor innflytelse på hverdagen vår. men helt nøyaktig hva begrepet innebærer, visste nok de færreste av oss inntil i dag. anders hede, forskningssjef i tryghedsfonden, sørget imidlertid for å oppdatere oss på dette området. det var nyttig, for her ble det satt tall på det. Jeg må innrømme at jeg fikk et lite sjokk da det gikk opp for meg at vi bare har 1,1 seng per 1 000 pasienter igjen. det er virkelig herlig å få servert fakta som man kan bruke til noe, f.eks. når vi skal se på de utfordringene vi møter daglig.

erFarinGsBasert kunnskapdessuten er det alltid vidunderlig å få lov til å dele erfaringsbasert kunnskap. det er veldig nyttig å høre om andres praktiske erfaringer. Jane hampton, sårsykepleier i Århus kommune, fortalte f.eks. om sitt arbeid med piCO. det er et godt eksempel på hvordan vi kan hjelpe hverandre med nyttig kunnskap som vi kan implementere i egne rekker.

nettverk gir hver og en av oss et løft og skaper interesse fra kolleger når man deler ny kunnskap. engasjementet øker og samarbeidet blir langt bedre.Sykepleier Jeanette Nordstedt, kirurgisk mottakeravdeling, Skånes universitetssykehus, Malmö

nettverk er en fantastisk inspirasjonskilde.Sykepleier Hanne Gravdal, nye medisinsk en-dokrinologisk immunologisk seksjon, Stavan-ger universitetssykehus

kunnskapsdeling mellom sekto-rene, slik at pasienten kommer i sentrum. her er nettverk et sterkt redskap.Sårsykepleier Marianne Mols, ortopedkirurgisk avdeling, Herlev sykehus

12 smith-nephew.nO mars 2015

interVJu

tall fra kommunen viser at ca. 25 % av hjemmesykepleierens tid med innbyggeren går med til sårbehandling. mange innbyggere har hatt vanskelig helende sår i flere må-neder eller år, og det har ikke bare stor betydning for den enkeltes liv, det har også store økonomiske konsekvenser. en effektiv sårbehandling er derfor av stor betydning.

sårspesialist Jane hampton har undersøkt om bruken av en ny, aktiv behandlingsform i kommunen (piCO) kan bidra til å hele kroniske sår raskere enn konvensjonelle behandlin-ger. hun har også vurdert om bruken av piCO gir økonomiske besparelser sammenlignet med konvensjonell sårbehandling.

i denne studien inngikk 10 pasienter med kroniske sår. det ble brukt piCO i 2 uker og deretter ble det fulgt opp med konvensjonell behandling i 4 uker. alle bandasjeskift ble utført av en sårsykepleier.under hele behandlingen ble sårene målt, og det ble tatt bilder hver 7. dag. plattformen for studien er den samme online sårjournalen som er brukt i telemedisin.

sYnLiGGJØrinG aV BehandLinGsmÅL OG resuLtat GJennOm OnLine sÅrJOurnaL– poenget er at når man gjerne vil implementere et nytt behandlingstilbud som piCO, så er det ikke nok med en masse lovprisninger. man må ha fakta på bordet – effekten av be-handlingen og den økonomiske betydningen må kunne dokumenteres. her er en online sårjournal et nyttig hjelpemiddel. den gir en unik mulighet til dokumentasjon - spesielt systematisk dokumentasjon. det var svært viktig i forbindelse med mitt prosjekt, hvor jeg nettopp ønsket å sammenligne konvensjonell sårbehandling med behandling med piCO. den systematiske dokumentasjonen er alfa og omega når det gjelder bildeinnsamling, sammenligning og måling av sår. de rent kliniske dataene i mitt prosjekt om akselerert sårheling i kommunal regi dokumentererat behandling av vanskelig helende sår med piCO bidrar til en raskere heling av såret. dermed blir behandlingsforløpet kortere og de ukentlige besøkene av en hjemmesyke-pleier blir færre og kortere.

i Århus kommune arbeider man med innovasjonsprosjekter som kan øke effektiviteten, senke kostnadene og skape nye, gode tjenester til innbyggerne. et av de mange spen-nende prosjektene som er blitt finansiert av Århus kommunes felles innovasjonsmiljø, er sårspesialist Jane hamptons ”akselerert sårheling i kommunalt regi”.

akseLerert sÅrheLinG i kOmmunaL reGi

mars 2015 smith-nephew.nO 13

14 dager piCO

Bruk av piCO reduserte tilhelingsperioden med ca. 12 uker

såret antatt å hele i uke 15/2014 med

konvensjonell behandling

sår tilheleti uke 3/2014sårstørrelse i cm2 over tid

Uke 40

10

5

50 10 20

Sårs

tørr

else

(cm

2)

2013 2014

anslått tidsramme for tilheling ved bruk av konvensjonell behandling

Pasient case 1; estimert tilhelingstid vs. tilhelingstid med PiCO

studien viser at et behandlingsforløp med piCO gir økonomiske besparelser sammen-lignet med konvensjonell sårbehandling. det er med andre ord verdt å se nærmere på piCO med tanke på raskere, bedre og mer effektiv behandling, forteller sårspesialist Jane hampton.

trYGGhet FOr pasientenFor meg er sårjournalen primært en mulighet til strukturert dokumentasjon. For pasien-tene som var med i forsøket, var sårjournalen en mulighet til å følge med og se fremskrit-tene med egne øyne. pasienten begynte selv å ta ansvar og følte seg trygg på behand-lingen, forklarer Jane hampton.

kunnskapsdeLinGsist - men ikke minst, gir sårjournalen en unik mulighet til å dele kunnskap. Bruke hveran-dres erfaringer og bygge videre på de mange gode ideene og konkrete prosjektene som allerede er i gang. min studie av akselerert sårheling i kommunal regi ligger f.eks. til fri bruk, avslutter sårspesialist Jane hampton.

“Poenget er, at når man gjerne vil imple-mentere et nytt be-handlingstilbud som PICO, så er det ikke nok med en masse lovprisninger, man må ha fakta på bordet

du kan lese Jane hamptons studie via dansk sygeplejeråds hjemmeside: www.dsr.dk/artikler/sider/sygeplejefestival/postere/accelereret-saarheling-i-hjemmeplejen.aspx

hittil har 8 pasienter avsluttet piCO-behandlingen. i alt er 3 bensår og 5 trykksår behandlet. Bruken av piCO har resultert i:

en gjennomsnittlig re-duksjon i sårstørrelse på 42 % etter 14 dager sammenlignet med 2–7 % reduksjon med konvensjo-nell behandling

Færre ukentlige besøk (1–2 besøk) enn med konvensjonell behandling (3–7 besøk) – kortere be-søk (15–20 minutter) enn med konvensjonell be-handling (20–50 minutter)

tidlig analyse viser en forventet økonomisk be-sparelse med bruken av piCO i et samlet behand-lingsforløp.

pasientens histOrie

14 smith-nephew.nO mars 2015

andreas har levd med sår i 16 år. han er en av de unge pasientene som ikke har søkt hjelp, men som har trodd at såret ville lege seg selv. det at man ikke forstår alvoret rundt de problemene som kan oppstå ved et sår, er dessverre altfor vanlig. For åtte år siden ble såret til andreas verre i forbindelse med at han fikk en ny skade på samme sted. Av Liza Egbuna

”et sÅr kan VeL ikke Være sÅ FarLiG”

FOtO

: ist

OCk

phO

tO

mars 2015 smith-nephew.nO 15

andreas ler mye. kanskje er det nettopp hans positive inn-stilling som gjør at han takler traumet sitt såpass bra. For 16 år siden var andreas på jobb som vanlig. han klargjør tankbiler og tankbåter i Göteborg. da var andreas 24 år. da han skulle dra ut koblingen fra en slange til en av tankbile-ne, sprutet det væske nedover benet hans. Vanligvis pleide slangene å være spylt med vann.– Jeg reagerte ikke så mye. det så ut som vann og det var jeg jo vant med. etter en stund kjente jeg at huden på fing-rene var ru. da fikk jeg det travelt, forteller han. han spylte av seg med vann. men da hadde væsken allerede vært i kontakt med bena en stund. det viste seg at slangen in-neholdt lut.– det så ut som om jeg hadde fått en lettere brannskade. Jeg spør om han oppsøkte lege.– nei, det var jo ikke så farlig. Og jeg er ikke den typen som løper til legen for hver minste ting, sier han.ifølge en undersøkelse3 er det opptil 50 % av befolkningen med sår på ben og føtter som ikke oppsøker lege med så-ret.1

rødheten forvant ikke. iblant var det mer på det ene benet og iblant mer på det andre. Føttene var også opphetede. andreas fortsatte å jobbe som vanlig.

trauma etter sÅr– For sju, åtte år siden ble det veldig problematisk. da trå-kket jeg gjennom en råtten landgang og rev opp det venstre benet. Frem til da hadde andreas fått kortisonbehandling. dette hadde blant annet medført at huden hadde blitt tyn-nere. såret han hadde fått, så ikke bra ut.– Jeg dro til legesenteret da jeg merket at såret ikke ble bedre. der fikk jeg en penicillinkur og en kortisonsalve som jeg skulle bruke etter kuren.Betennelsen gikk ned og andreas brukte salven til den tok

slutt. etter det har han besøkt legesenteret to ganger til. den ene gangen fikk han en ny penicillinkur og den andre gangen ble det anbefalt at han skulle ta smertestillende tabletter.– ærlig talt gav jeg blaffen i det etter de besøkene. Jeg prøv-de å stelle såret selv så godt jeg kunne. endeLiG skJer det nOeandreas har behandlet seg selv helt frem til for en stund siden. det var da han og en kamerat var på utenlandsfe-rie at kompisen syntes at såret så riktig ille ut, og at det burde sjekkes. Via bekjente hørte andreas om sårbehand-ling med negativt trykk. han har fått denne behandlingen den siste tiden, i kombinasjon med en bakteriedrepende sølvbandasje.– såret gror mye bedre nå, sier han.

pÅVirker hVerdaGenandreas har aldri vært sykemeldt på grunn av såret. men det har naturligvis påvirket ham i hverdagen.– det er slitsomt å måtte rense såret og bytte bandasje hver dag. Jeg vil heller komme meg av gårde på jobb, eller kanskje sove litt lenger om morgenen, sier han spøkefullt. men han blir alvorlig igjen når jeg spør om noe kunne ha vært gjort annerledes.– det er vanskelig å si. hvis jeg hadde blitt henvist til en hudspesialist, hadde det kanskje vært løst for 15 år siden. men da måtte jeg ha tatt tak i det med en gang. Jeg kunne kanskje også ha fått det klassifisert som en arbeidsskade, og da fått behandling raskere via forsikringen. men det er for sent nå. andreas refleksjoner viser tydelig de problemene som fin-nes innenfor behandling av vanskelighelende sår. det had-de trolig vært mulig å lege såret dersom han hadde fått rett diagnose i en tidlig fase. eller hvis han selv hadde forstått at det ville ta lang tid å lege såret og krevd henvisning til en spesialist.– nå håper jeg bare at såret skal forsvinne. med den nye behandlingen ser det faktisk riktig bra ut!

reFeranser: 1. Vowden p. hard-to-heal wounds made easy. wounds international 2011; 2(4) 2. Forssgren et al. Leg ulcer point prevalence can be decre-ased by Broad-scale intervention: a Follow-up Cross-sectional study of a DefinedGeographical Population. Acta Derm Venereol 2008; 88: 252–256 3. nelzen et al.

FOtO

: ist

OCk

phO

tO

hva er et vanskelig helende sår?• Et vanskelig helende sår defineres som et

sår som ikke har latt seg hele med standard-behandling som forventet, tidsmessig sett.

• Denne definisjonen kan brukes på så vel akutte som kroniske sår, og er uavhengig av sårtype og bakenforliggende årsak1. (sår som ikke er helet i løpet 6 uker2.)

Via bekjente hørte andreas om sårbehand-ling med negativt trykk. han har fått denne

behandlingen den siste tiden, i kombinasjon med en bakteriedrepende sølvbandasje.

– såret gror mye bedre nå, sier han.

02 smith-nephew.dk Januar 2012

ruBrikken ruBrikken

smith & nephew tilbyr et komplett utvalg av effektive sårbehandlingsprodukter kombinert med en innsikt og kunnskap om beste praksis når det gjelder å forebygge og behandle sår. på bakgrunn av denne kunnskapen finner vi innovative og nytenkende løsninger som forbedrer resultatene av sårbehandlingen for pasientene, og som samtidig tar hensyn til ressursbruken i helsesektoren.

Smith & Nephew AS • Nye Vakås vei 64 • 1395 Hvalstad • tlf 66 84 20 20 • ordre.norway@smith-nephew.com • www.smith-nephew.no

Se mulighetene for pasienter og helseøkonomi med PiCO multisite

• PICO Multisite* gjør det enklere på behandle sår på anatomisk utfordrende områder1

• Banebrytende design forbedrer tilpassing1

refereanse1. Or dOF 42 a Volunteer trial to assess dressing performance

of piCO multisite vs. Control. palmer s, april 2014.

*Bruk av festeremser bør være siste trinn.

www.smith-nephew.com

™Varemerket tilhører smith & nephew © smith & nephew Januar 201555463