Vardø | Kulturarv & Utvikling

VARDØ FORSTUDIE | KULTURARV OG UTVIKLING

3

INNHOLDS FORTEGNELSE

PROSJEKTER | BYDELER

INTRODUKSJON

Vardøs historie i bilder 6Introduksjon forstudien 14Introduksjon av Monica Dahl 16Hilsen fra Varanger museum 17

KART Vardø i Verden 18 Vardø i Barents regionen 19Vardø i Varanger 20Vardø By 21Vardø og Finnmark etter krigen 22 Historisk tidslinje 24

Vardø Historie oppsummering 26Gjennomførte prosjekter 29

Forstudiens oppbygning 30

PROSJEKTOVERSIKT 32

ØSTERVÅGEN 34Bydelshistorie og kart 36Husegården 38Bymiljøer og potensielle prosj. 44

MEDTBYEN 48Bydelshistorie og kart 50Trygdekontoret, Strandgata 3 52Ingv. Valle Forretningsgård 56Bymiljøer og potensielle prosj. 60

FESTNINGGATA | BELSEN 64Bydelshistorie og kart 66Grand Hotel 68Nordpol Kro 72Slippen | Einar 2 76Bymiljøer og potensielle prosj. 82

VESTERVÅGEN 86Bydelshistorie og kart 88Østre Molokrok 90Martin Olsen bruket 94Bymiljøer og potensielle prosj 100

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER 104Kart 107Steilneset 108Hornøya 112

GJENNOMFØRING

Håndtverk 118Formidling 122Økonomi 126

Helhetlige hensyn 128Registreringer og bidrag 130 Fortsettelsen 132Nøkler til suksess 134

FULLFØRT 2012

FULLFØRTE TILTAK 2012 138

Restaurering av Einar 2 Kurs i antikvarisk restaureringØkt interesseFilmfortellinger fra VardøKomafestGamlekinoen /Bioteatret Presentasjon av prosjektteamet 149

3

V A R D Ø

4 5

Vardø forstudie løfter frem potensialet for et kulturminnebasert byutviklingsprosjekt

i Nord Norges eldste by.

Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur.

Med lokal fokus på vardøværinger med vilje til å gjenbruke byens stolte kulturhistoriske bygningsarv er håpet å fremme vi-dere fremtidig bruk og næring som en levende del av nordlig

moderne kystkultur.

KULTUR ARV &

NÆRINGS UTVIKLING

4 5

Kart over Vardø, Linschoten 15946 7

Kart over Vardø, håndtegnet sent 1700 tall

Vardø Nord Norges eldste by | 700 år med kirke og festning

6 7

Nordre Våg 1887

Nordre Våg 1887 | Vårfisket

8 9

Strandgata, ca 1910 full handelsaktivitet med både norske og russiske skilt

Strandgata 1910Byen blomstrer av velstand og storhet

8 9

Vardø bombes under 2.verdenskrig, Storbrannen i 1944

Vardø i flammer | Storbrannen 1944

10 11

Vardø etter storbombingen 1944

Vardø sentrum i ruiner | 1944

10 11

1: Slutten av 50 tallet .Nykirka, rådhus og forretningsbebyggelse Strandgata under konstruksjon 2: Søndre Våg på slutten av 50 tallet med nyreist Rådhuset og Norges bank i front

I etterkrigsårene gjenreises Vardø sentrum på ny

12 13

Nordre Våg på 1950 tallet

Nordre Våg | Slutten av 50 tallet

12 13

INTRODUKSJON

INTRODUKSJON

Lokale krefter er en nøkkel til vellykket byutvikling i Vardø. Det er derfor grunnlegende å få frem men-neskene bak husene. Det er folk i Vardø, som velger å bli boende i byen og ta tak i utfordringene, som represen-terer den sterkeste drivkraften for å stake ut veien videre. Arbeid med kulturminner i en by som har vært preget av nedgang, krever en utvidet tilnærming til kulturminnevern. De siste 30 årene har Vardø mistet halvparten av sin befolkning og det lokale næringslivet kjemper for å overleve.

I den grad det investeres penger i kulturminnevern i Vardø, mener vi innsatsen bør være så målrettet som mulig og at lokale virksomheter blir prioritert siden det er de som holder hjulene i gang i Vardø. Forstudien vil derfor være aktør- og aksjonsorientert, med fokus på lokale utviklingsprosjekter som har høy gjennomføring-sevne og stor sjanse for å lykkes. I forstudien har vi valgt å trekke frem ti prosjekter og menneskene bak dem. Fellesnevneren er at alle driver sine virksomheter innenfor rammene av kulturminner i Vardø.

Å ikke resignere i møte med nedgang er vitne om viljestyrke og utholdenhet. De lokale aktørene i forstudiens utvalgte prosjekter har alle vært en del av både oppturene og nedturene i Vardø. Det som er gjennomgående er en omstillingsvilje der man evner å gjenoppfinne og tilpasse næringsaktivitetene etter stadig skiftende forhold. Denne krevende øvelsen har ført til at bygningsmassen i noen tilfeller har blitt forsømt, og ved-likeholdet har båret preg av høy egeninnsats, men med rimelige materialer i tråd med det økonomien har tillatt.

I forbindelse med vellykkede kulturminneprosjekter som er gjennomført i Vardø de senere år, er det kombinas-jonen av lokal egeninnsats og bidrag fra kulturminnev-ernet som har skapt de mest suksessfulle resultatene. I stedet for kortsiktige minimumsløsninger får man kvalitetsløsninger som holder på lang sikt, og som er i tråd med byggenes opprinnelige historiske uttrykk.

Prosjektene i forstudien forteller samlet sett om Vardøs historie fra storhetstiden 1870-1930 til gjenreisning-stiden etter 2. verdenskrig.Vardøs historiske førkrigs-bebyggelse er unik i nasjonal sammenheng. Så godt som ingenting var igjen i Finnmark etter krigen, etter at tyskernes brente jords taktikk hadde herjet landsdelen. Resten av bebyggelsen i Finnmark var jevnet med jorden, mens man i Vardø hadde flere bygg og helhetlige miljøer som overlevde historiens brutalitet.

Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur. Bydelenes tydelige fysiske plassering i byen og de historiske gateløpene ble fulgt under gjenreisnings-tidens nybygging, der nye praktbygg som rådhuset, kirken og trygdekontoret ble oppført. På 80-tallet kommer vendepunktet. I kjølvannet av omregulering av fiskeriene går Vardø inn i en vedvarende økonomisk nedgangstid, noe som fører med seg lite nybygging og dramatisk fall i folketallet.

14 15

INTRODUKSJON

Hvordan kan historiske bygg og kulturminner tas i bruk på nye måter for å skape

nye fortellinger og næringsvirksomhet?

Hamningberg-prosjektet var en del av verdiskapning-sprogrammet til Riksantikvaren, hvor man utviklet lokale modeller for å få kulturminnevern til å lykkes. I Vardø har kulturminnevernprosjekter hittil skjedd enkeltvis og på initiativ fra privatpersoner. Mange av prosjektene har båret preg av konflikter og vært vanskelig å håndtere for involverte parter. Suksessfaktoren i Hamningberg var å tenke “folk først”, der huseiernes individuelle prosjekter og behov ble tatt på alvor. Det ble opprettet en lokal prosjektledelse som sikret håndverksmessig oppfølging, og som fungerte som brobyggere mellom enkeltaktører og offentlige myndigheter. Folk så resultatene av ar-beidet og fikk troen på at kulturminnevern kunne fungere i praksis. Erfaringene er blitt videreført i liten skala med enkeltprosjekter i Vardø av aktører som var delaktig i Hamningberg. Vi ser verdiskapningsprogrammet fase 2 som en mulighet til å videreutvikle erfaringene med Vardø som utgangspunkt.

Beste hilsen fra

Svein Harald HolmenMats Kemppe JohansenIngrid Vedeler Brekkhus

Prosjektgruppen, Vardø Forstudie, Mars 2012

Målet med denne forstudien er å konkretisere innholdet i et mulig stedsutsviklings prosjekt i Vardø. Ved å synliggjøre prosjekter med eiere som har utvikling-sønsker og gjennomføringskapasitet, ønsker vi å vise at det finnes lokale garantister for resultater.

Gjennom utarbeidelse av kart og omfattende grunnlagsmateriale, ønsker vi å få frem Vardøs unike posisjon som historisk kulturminneby i dagens Finnmark. Strategier for å kvalitetssikre håndverket og den prak-tiske gjennomføringen, samt formidling av resultater, inngår som en viktig del av studiets arbeid. Modeller for lønnsomhet og verdiskapning er utarbeidet for å vise at kulturminneprosjekter er god steds- og næringsut-vikling med dobbel bunnlinje. Arbeidet med forstudien har skjedd gjennom møter mellom mennesker i Vardø. Vi håper forstudien kan gjenspeile møtene og inspirere til videre arbeid med å kombinere kulturarv og næringsut-vikling i Vardø.

14 15

INTRODUKSJON av Monica Dahl

Varanger museum, avdeling Vardø, er eier av Vardø forstudie og arbeider med flere restaurerings- og utviklingsprosjekter i byen.

Erfaringene fra pilotprosjektet i Hamningberg, ”Med varsomhet som forutsetning”, har vist hvor viktig dialog og det å spille på lag med aktørene er, samt å bistå eiere i en for mange komplisert søker- og byråkrativerden. Dette er ofte helt avgjørende momenter for å utvikle og gjennom-føre vellykkede prosjekter, både for eier og kul-turminnet.

Man kan på mange måter si at kulturminnevernet er og har vært i en endringsprosess de senere år. Vi kjenner alle godt til begrepet ”Vern gjennom bruk”, og jeg mener forstudien har tatt dette begrepet til et annet nivå, hvor eier og bruker er premissleverandører, og deres ønsker og behov er i høysetet, dog uten å skade kulturminnet.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Monica Dahl,Dalig leder ved Varanger Museum avd. Vardø

Museet opplever en svært positiv utvikling hvor avdelingen er involvert i utviklingen av flere nye prosjekter i Vardø. På samme tid er museet i en endringsprosess som har utløst et behov for å tenke nytt, og det har blant annet utkrystallisert seg gjennom at museets fremtidige formidling-sprofil vil utvikles i retning av en desentralisert modell. Prosjektene som er under utvikling kjen-netegnes av at de igangsettes i samarbeid med andre institusjoner og aktører utenfor museet.

I Kulturdepartementets målsetninger for museene vektlegges det stadig sterkere at mu-seene skal være fornyende og aktive samfunn-saktører som bidrar til utvikling. For museet i Vardø representerer dette stedsutviklingsprosjek-tet en ny vending som gir nye utviklingsmulighet-er til museet. Prosjektgruppen har utarbeidet et solid grunnlag for videre arbeid, og museet vil gjerne være med på å utvikle byen vår til beste for byens innbyggere og dets kulturminner.

16 17

HILSEN FRA direktøren

Hilsen fra direktør ved Varanger museum Sigrid Skarstein

Varanger museum synes arbeidet med Vardø Forstudie er nytenkende og spennende og gir nye utviklingsmuligheter for museet og Vardø by. Vi er svært fornøyd med produktet og takker alle samarbeidspartnere i prosjektet og håper Forstu-dien vil utvikle seg videre til å bli et av satsning-sområdene i Riksantikvarens verdiskapningspro-gram.

Beste hilsen fra

Sigrid SkarsteinDirektør, Varanger Museum

Stor Takk til samarbeidspartnere:

VARDØ KOMMUNE

16 17

Arkhangel'sk

Murmansk

NORGE

IRLAND

STORBRITANIA

FRANKRIKE

Paris

Praha

Warszawa

Minsk

Vilnius

Riga

Tallinn

Helsinki

Stockholm

Oslo

København

Amsterdam

Luxenburg

Brussell

Moskva

Kiev

Berlin

London

Dublin

Reykjavik

BELGIA

TSJEKKIA

DANMARK

NEDERLAND

SVERIGE FINLAND

RUSSLAND

HVITERUSSLAND

LITAUEN

LATVIA

ESTLAND

UKRAINA

POLENTYSKLAND

LUX

ISLANDVARDØ

Vardø i Verden

Vardø er den nordøstligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St.Petersburg, og er med sin beliggenhet på 31o øst teknisk sett i en annen tidssone en resten av Norge. Som eksportør av fisk har Vardø en handelshistorie som knyttet byen sammen med havnebyer i Europa og Afrika.

INTRODUKSJON

18 19

SVERIGE FINLAND KVITSJØEN

KOLAHAVLVØYA

RUSSLAND

VARDØ

MURMANSK

ARKHANGELSK

BODØ

NORSKEH

AVET BARENTSHAVET

Vadsø

Kirkenes

Narvik

Harstad

Handelsrute under pomortiden

HAMMERFEST

TROMSØ

INTRODUKSJON Vardø i Barents

Pomorhandel (av russisk: po «ved» og more «hav») var betegnelsen på han-delsforbindelsen mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge. Pomorhandel-en var i utgangspunktet en byttehan-del mellom folk i nordområdene, med kornprodukter og tømmer fra Russland mot fisk fra Nord-Norge som hoved-handelsvare.

Årene fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917 er perioden da po-morhandelen var på sitt mest aktive. Vardø, Hammerfest og Tromsø ble da regnet som de viktigste handelssen-trene langs den nordnorske kysten. Vardø hadde en særlig sterk tilknyt-ning til Arkhangelsk, og de to byene er fremdeles formelt vennskapsbyer.

18 19

VARDØ

VARANGERBOTNTANABRU

Hamningberg

VestreJakobselv

Skallelv

Komagvær

Nesseby

KongsfjordStore Molvik

Nordfjord

VARANGERHALVØYA

BARENTSHAVET

Hurtigruten

VADSØ

VARANGERFJORDEN

Ekkerøy

Kiberg

BERLEVÅG

BÅTSFJORD

INTRODUKSJON Vardø i Varanger

Varangerhalvøya betegner geo-grafisk den største halvøya i Øst-Finnmark. Vardø, Vadsø, Båtsfjord og Berlevåg er de største stedene, som alle knyttes sammen av Hurtigruta. Varangerhalvøya er full av natur og kulturskatter.

Med de eldste funn etter boset-ninger i landet, tre etniske folkeg-rupper og de beste råvarene fra rein, sau og fisk, er det en særegen region. Som eneste norske lavark-tiske fastlandsområde fins her spe-ktakulær geologi, og en av verdens mest unike fuglebestander.

De senere årene har Varanger-re-gionen blitt tettere knyttet sammen gjennom samarbeid innenfor kultur, natur og reiseliv. Varanger har fått tildelt status som nasjonalpark, der knutepunktet er lagt til Vardø.

20 21

VARDØ

REINØYA

HORNØYA

SVARTNES

Skagen

Smellror

BUSSESU

ND

ET

BARENTSHAVET

INTRODUKSJON VARDØ

Naturens fiskeressurser har lagt bet-ingelsene for plasseringen av Vardø. Øya ligger bokstavelig talt midt i et av verdenes rikeste fiskefelt. Med minimal gangtid til fiskefeltene og to naturlig havner, er øya som skapt for å høste av havets ressurser.

Vardø har hatt bosetninger langt tilbake i tid, med spor av bosetninger tilbake til tidlig på 1300-tallet. Dagens Vardøhus Festning kan dateres tilbake til Håkon V Magnussons byggverk i 1738, da festningsverket skulle fors-vare Norges østgrense. Selve Vardø by er lokalisert på Vardøya som knyttes til fastlandet gjennom den 2892 me-ter lange Vardø-tunnelen under Bus-sesundet.

20 21

VARDØ 1944

Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig

historisk bystruktur.

etter bombinga

22 23

FINLANDRUSSLAND

SVERIGE

TROMS

VARDØ | 238 bygningerHAMMERFEST | 1 bygning

LAKSELV | 0 bygningerALTA | 52 bygninger

VADSØ | 153 bygninger

KIRKENES | 19 bygninger

BÅTSFJORD | 37 bygninger

KAUTOKEINO | 11 bygninger

HONNINGSVÅG | 1 bygning

KARASJOK | 0 bygninger

FINNMARK1945 etter krigen

22 23

1300

1400

1500

1600

1700

1800

UTVALGTE PROSJEKTER

HISTORISKE HENDELSERVardøhus festning:

Den tredjen festningen ble ferdigstilt

Bystatus:Vardø ble sammen med

Hammerfest Nord-Norges første byer. Pomorhandelen

blomstrer

Ny kirkebygging:Denne er den andre kirken man vet med sikkerhet ble

bygget i byen

Første kirke:Eldre skrifter antyder at den første kirken ble bygd i Vardø i 1302

Borgen:Det første militære anlegget som ble bygget på øya. Restene ligger trolig under det andre festningsverket som ble bygget

Vardøhus slott:Den andre festningverket som

ble bygget på øya

Trolldomsprosessen:I Finnmark foregikk prosessen

mellom 1600-1692. 135 mennersker ble anklaget for

trolldom og 91 ble dømt til ild og bål

HISTORISK TIDSLINJE Vardø

1900

1950

2000

Den russiske revolusjon:Grensepolitikken strammes inn

og pomorhandelen med Russland går mot slutten

Gjenreisningstiden:Gjenoppbyggingen etter krigens ødeleggelser. Flere offentlige bygg som rådhuset, krirken og Norges bank ble bygget i denne perioden

Fastlandsforbindelsen:Tunnelen under Bussesundet ble ferdigstilt

Steilneset minnested

TrygdekontoretEinar 2Vardø fyrMartin Olsenbruket

Nordpol kro Slippen Ingv. Valle

Østre molokrokGrand hotelHusegården

Tusenårsstedet:Vardø blir valgt tilFinnmarks tusenårssted

Nasjonal turistveg:Strekningen fra Varangerbotn til Hamningberg ble en del av det nasjonale turistveg-prosjektet

Førkrigskirken:Kirken stod på den samme

stedet som dagens kirke

Havneutbyggingen:Byggingen av moloene i

Vestervågen ble igangsatt i 1876 og varte helt fram til

1897

Flyplassutbygging:Under krigen utvidet

tyskerne forsvarets felt-flystripe til å bli en flyplass

for å stasjonere jagerfly

Bybrannen:Vardø brenner etter en russisk bombetokt over byen. Store deler av sentrumsbebyggelsen går tapt

Overvåkningsstasjon:Forsvarets stasjon på Vårber-get ble ferdigstilt. Er i dag en av etterretningstjenestens tre stasjoner i Finnmark

Kapellet:Kapellet på

Steilnesetble bygd

24 25

1900

1950

2000

Den russiske revolusjon:Grensepolitikken strammes inn

og pomorhandelen med Russland går mot slutten

Gjenreisningstiden:Gjenoppbyggingen etter krigens ødeleggelser. Flere offentlige bygg som rådhuset, krirken og Norges bank ble bygget i denne perioden

Fastlandsforbindelsen:Tunnelen under Bussesundet ble ferdigstilt

Steilneset minnested

TrygdekontoretEinar 2Vardø fyrMartin Olsenbruket

Nordpol kro Slippen Ingv. Valle

Østre molokrokGrand hotelHusegården

Tusenårsstedet:Vardø blir valgt tilFinnmarks tusenårssted

Nasjonal turistveg:Strekningen fra Varangerbotn til Hamningberg ble en del av det nasjonale turistveg-prosjektet

Førkrigskirken:Kirken stod på den samme

stedet som dagens kirke

Havneutbyggingen:Byggingen av moloene i

Vestervågen ble igangsatt i 1876 og varte helt fram til

1897

Flyplassutbygging:Under krigen utvidet

tyskerne forsvarets felt-flystripe til å bli en flyplass

for å stasjonere jagerfly

Bybrannen:Vardø brenner etter en russisk bombetokt over byen. Store deler av sentrumsbebyggelsen går tapt

Overvåkningsstasjon:Forsvarets stasjon på Vårber-get ble ferdigstilt. Er i dag en av etterretningstjenestens tre stasjoner i Finnmark

Kapellet:Kapellet på

Steilnesetble bygd

24 25

VARDØ HISTORIE

Byen ved Barents

Mange kjenner til Vardø som en av Norges nordligste byer, men det som er mindre kjent er at byen også er Vest-Europas østligste. Med en beliggenhet lengre øst enn både St. Petersburg og Kiev ligger byen i en an-nen klimasone enn de øvrige stedene i Finnmark. Vardøs nære posisjon til det kalde, ressursrike Barentshavet ved utkanten av Varangerhalvøya har vært essensiell i byens eksistens og utvikling. Og byens perifere plassering langt mot nord har blant annet resultert i at Fridtjof Nansen valgte å bruke Vardø som siste havn for sine Fram-ekspe-disjoner mot Nordpolen.

Senter for embetsverket

Vardø hadde ikke bare en viktig rolle som militær utpost under nasjonsbyggingen, byen ble også det administra-tive senteret i nord. Vardøhus Len, som senere ble omg-jort til Finnmarken amt i 1787, administrerte hele det om-rådet som vi i dag kjenner som Troms og Finnmark fylke. Flere viktige embetsstillinger var tilknyttet byen, både når det gjaldt beskatning og lovgivning i regionen. Dette var årsaken til at Vardø ble senter for trolldomsprosessene i Nord-Norge på 1600-tallet. I tillegg til de viktige regio-nale stillingene hadde Vardø også statlige institusjoner, som for eksempel Norges bank og det russiske konsulatet.

Utpost i nasjonsbyggingen

Arkeologiske utgravinger har funnet redskaper som er fire-fem tusen år gamle på øya, men det var ikke før i 1307 at statlige aktører gjorde sitt inntog i regionen for å sikre norske interesser. Det var da den første kirken og festningen ble bygd på øya. Festningen har i ettertid blitt flyttet to ganger, og det er kun den siste som eksisterer i dag. Den var ferdigstilt i 1739, og er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske stjerneformete festningsverk. Anlegging av festninger og kirker i tilknytning til Bar-entshavet ble også gjort av russerne, men de hadde hovedsakelig sitt tyngdepunkt på Kolahalvøya. Til tross for at regionen har vært tilholdssted for flere folkegrup-per og folkevandinger opp gjennom tiden, ble kirke- og festningsbyggingen på begge sider avgjørende for den norsk-russiske grense vi kjenner i dag, tegnet opp i 1826.

Strandgata ca. 192026 27

VARDØ HISTORIE

Fiskevær og handelssenter

I 1789 blir Vardø sammen med Hammerfest Nord-Norges første byer som et ledd i å skape sentre for fri handel på tvers av landgrensene. Den norsk-russiske handelen, po-morhandelen, eksisterte allerede før dette, men det lo-kale embetsverket så mellom fingrene på aktiviteten fordi det ga ekstrainntekter til stedene og forhindret hunger-snød. Pomorhandelen var vanskelig å håndheve – langt fra statsapparatet i København. Vardø ble transitthavn for mer lukrative varer beregnet for russiske kunder

Byene som deltok i handelen var hovedsakelig Tromsø, Hammerfest og Vardø på norsk side, og Murmansk og Arkhangelsk på den russiske siden. De viktigste råvarene under pomorhandelen var fersk torsk mot russisk korn og tømmer, men også luksusartikler ble mer vanlig da vel-standen i byen vokste. Pomorhandelen strakte seg helt fram til den russiske revolusjon i 1917, da handelen over landegrensene opphørte.

Kystsamfunn i tilbakegang

Utover 1970-tallet begynte byen å oppleve en nedgang i befolkningstallet. Denne trenden var ikke unik for Vardø, siden tendensen i samme periode gjorde seg gjeldene for mange andre kystsamfunn i Finnmark. Årsaken til ned-gangen var flere, men tilbakegangen i fiskeriet har vært hovedårsaken. Effektivisering både på sjø og på land, tap av kvoter, samt periodevis overfisking som forårsaket konkurser resulterte i mindre behov for arbeidskraft. En annen viktig årsak var at sjøveien ble mindre viktig, siden flere veiutbygginger langs kysten gjorde at man ble mer mobil og mindre avhengig av sjøtransport.

I tillegg til å oppleve de samme endringene som an-dre kystsamfunn i fylket gjorde, mistet Vardø i samme periode mange av de statlige arbeidsplassene som var tilknyttet byen. Dette medførte at mye av det lokale næringslivet i byen fikk et enda dårligere grunnlag til å opprettholde virksomheten. Den langvarige befolkning-snedgangen har resultert i at byen har halvert innbygger-tallet over en periode på ca. 40 år.

Krigen endrer byen

Byen opplevde mange bombeangrep og flere bybranner under 2. verdenskrig. Resten av bebyggelsen i Finnmark var jevnet med jorden, mens man i Vardø hadde flere bygg og helhetlige miljøer som overlevde historiens brutalitet. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur.

Majoriteten av bosetningene i fylket ble totalt ødelagt av tyskernes brent jords taktikk under tilbaketrekningen mot slutten av krigen. Byens sentrum, Mettbyen, var den bydelen som opplevde de største ødeleggelsene under krigen og ble gjenoppbygd som en del av brente steders regulering i etterkrigsårene. I tiårene etter opplevde byen en modernisering innen fiskeindustrien og stor utbygging av boligområder rundt den opprinnelige byen.

Oversiktsbilde over Vardø ca 1935 26 27

VARDØ HISTORIE

En sober optimisme

Etter en lang periode med befolkningsnedgang og dår-lige tider for lokalt næringsliv, er det en positiv stemning blant byens befolkning.

Jan Sverre Ulle beskrev stemningen for noen år siden som en økende “Sober optimisme”. Man har framtidstro, og flere ønsker seg tilbake til byen. For første gang siden 1992 opplevde Vardø kommune i 2011 en oppgang i innbyggertallet, og den personlige økonomien til be-boerne har igjen blitt bedre.

Dette gjør at man i større grad har mulighet til å ta tak i forfallet som har skjedd i byen. Stoltheten for historien har alltid vært til stede blant innbyggerne, men mange bærer nok på en flauhet fordi bebyggelsen ikke repre-senter den storhetstiden som en gang var. Derfor er det kanskje nå tiden er best for å kunne ta tak i byens kul-turhistoriske bygninger. Der byhistorien forsterkes og det framtidige livsgrunnlaget skapes på samme tid.

Lys i tunnellen etter lengre nedgangstid28 29

GJENNOMFØRTE KULTURMINNE-PROSJEKTER

28 29

FORSTUDIENS OPPBYGNING

30 31


Andre kulturhistoriske bygninger av arkitektonisk kvalitet Det er i tillegg gjort et utvalg innenfor hver enkelt bydel av andre bygninger som kan være aktuelle å ha med i et eventuelt verdiskapningsprosjekt. Mange av byens eldre boligbygg er representert i denne delen av forstudien. Tilrettelegging for boligutvikling i eldre/forfalne bygg er en potensiell problemstilling for byen i årene framover, på mangel på boliger med god standard. Man må derfor ha en strategi for hvordan boligutvikling kan la seg gjøre i sammenheng med kulturhistoriske hensyn. a seg gjøre i sammenheng med kulturhistoriske hensyn.

Nøkler til suksess og organisering

Avslutningsvis definerer forstudien hvilke kriterier som bør være tilstede for videre målrettet arbeid med Vardø by i et verdiskapningsprosjekt. Vi ønsker å ta med oss mange av de gode erfaringene vi gjorde i Hamningberg under Riksantikvarens tidligere prosjekt. Samtidig ser vi at et mer omfattende apparat må være tilstede i et tilsvar-ende prosjekt i Vardø. Dette er fordi vi i Vardø vil arbeide i en mer sammensatt bykontekst enn det som ble gjort i Hamningberg.


Framheving av bydelenes ulike historier

Forstudien går gjennom de ulike bydelene i Vardø, hvor det er stor tetthet av bygninger med kulturhistoriske kvaliteter. Denne tilnærmingen er valg da hver av byde-lene har sin unike forhistorie og sterk betydning blant byens innbyggere, både når det gjelder tilhørlighet og hvordan beboerne inndeler sin egen by. I tillegg til de ulike bydeler har vi også valgt å ta med bynære rekreas-jonsområder som en egen kategori i forstudien. Rekreas-jonsområdene rundt byen har oppgjennom historien hatt ulike funksjoner i Vardøs utvikling, og er dermed viktige kulturlandskaper for byen.

Fokus på prosjekter som har eiere med gjennomføringskraft I hver bydel er det valg ut en rekke prosjekter med bygg som har stor kulturhistorisk verdi, og hvor man bak har eiere som har vist gjennomføringsevne og utholdenhet. Forstudien har valgt å trekke fram ulike prosjekter som i stor grad vil kombinere kulturhistorien sammen med lokal næringsutvikling. Fremtidig, gjerne økende, bruk burde være en ledestjerne for et eventuelt verdiskapningspros-jekt i Vardø by.Forstudien ønsker å trekke fram prosjekter der vi kombinerer ivaretakelse av kulturminner med lokal næringsutvikling. Vi ønsker at et verdiskapningsprosjekt i Vardø skal ha fokus på styrking av lokal næringsvirksom-het, fordi vi mener at eierne og deres virksomheter er nøkkelen for å ivareta kulturminnet i nå- og fremtid.

Kartlegging av helhetlige bygningsmiljøer

Forstudien fremhever også områder innenfor de enkelte bydelene der ulike bygninger av kulturhistorisk verdi i sammenheng danner helhetlige bygningsmiljøer. Eksem-pler på utvalg er gateløp, kvartaler eller områder, hvor flere bygninger rommer samme funksjoner (f eks bolig, handel og havnevirksomhet). Utvalgene er ikke områder som nødvendigvis innholder bygg fra samme tidsepoke, men områder hvor flere stiler likevel skaper sammensatte bygningsmiljøer som er karakteriske for byen og unik i Finnmarkssammenheng.

30 31

BYDELER | PROSJEKTER

10 eksisterende prosjekter ,12 helhetlige bydelsmiljøer, 48 potensielle prosjekter og mange kart er utarbeidet for å synliggjøre po-tensialet for et stedutviklingsprosjekt med ut-gangspunkt i kulturarv og utvikling i Vardø.

De første 10 prosjektene er valgt ut fordi de er gode eksempler på kombinasjon næring-sutvikling og kulturminnevern som er tema på studien.

De 48 potensielle prosjektene er valgt ut for å synliggjøre at det finnes flere mulige kulturminnevern prosjekter i hver av bydelene.

32 33

32 33

34 35

ØSTERVÅGEN34 35

ØSTERVÅGEN BYDELSHISTORIE

Østervågen er Vardøs eldste bydel. De første som ble bofaste i Vardø slo seg ned i Østervågen for ca. 700 år siden, i boliger som er beskrevet som torvhytter med vindu i taket. Gode landingsforhold og le for vind sørget for de beste betingelsene for et liv med havet som utgangspunkt.

I Vardøs byhistorie kan man lese at man i Østervågen finner den eldste bygrunn nord for Trondhjem med flere hundreårige kulturlag. Østervågen bærer med seg mange fortellinger, og det som i dag er merkbart er miljøet rundt Husegården der mange små lokale foretak og virksomheter er lokalisert.

Et arkitektfirma har etablert seg rett i nærhet-en av Husegården, et lokalt medieselskap eier det gamle bioteatret, byens bibliotek, byens eneste kiosk holder til her, og sønnen til den anerkjente kunstneren Louise Bourgeois har kjøpt den tidligere Grøttumgården.

Husegården og Følstadgården er to prosjek-ter som på en forbilledlig måte har vist på-gangsmot og evne til gjennomføring av kul-turminneprosjekter i Østervågen. Bydelen har for øvrig mange spennende kulturminnemiljøer med førkrigshus og gjennreisningshus. Kan-skje kan Østervågen bli en levende gamleby i Vardø?

Utsnitt over Linshotens kart over Vardø fra 1594, den gamle festningen kalt “Slottet” lå da i Østervågen36 37

ØSTERVÅGEN BYDELSKART

36 37

HUSEGÅRDEN Kristian 4.gate 21

1: Hovedfasade Husegården 2: Ruth Huse, tidligere beboer

Som Finnmarks siste eksempel på en komplett bygård fra po-moritden, står Husergården støtt i Kristian 4 gate 21. Over 150 års levd historie ligger tett mellom de grove tømmerveggene i bygården. Driftige handelsfolk og lidenskapelige forfattere, butikk og romantikk, er i dag erstattet med ny næringsaktivitet. 13 mennesker har i dag arbeidsplass i hovedgården, og Heidi Kvernevik har som visjon å fylle hele Husegård-kvartalet med aktivitet.

38 39

HUSEGÅRDEN

HUSEGÅRDEN Kristian 4.gate 21

Husegårdens indre gårdsrom, påbegynt restaurering 2012

Hva: Bygård fra 1865 som består av hovedhuset, Russehotellet og Skjåa.Alle byggene er organisert rundt et indre gårdsrom, noe som var vanlig for den sentrumsnære bebyggelsen i Vardø under po-mortiden. I dag er Husegården et kontorfelleskap for flere av byens mindre bedrifter.

Mål: Fortsette restaureringen av bygningsmassen til hele anlegget er opprustet. Finne potensielle nye leietakere for Russehotellet og utvikle konseptet for hvordan Skjåa og det indre gårdsrommet kan tas i bruk.

Hvem: Bygget ble kjøpt av Heidi Kvernevik i 2009.

Prosess: Det er gjort kontinuerlig restaureringsar-beid på bygården siden overtakelsen. Dette er gjennomført med oppsparte midler og tilskudd fra Kulturminnefondet. I opprustingen av Skjåa vil det være behov for riktig håndverkskompetanse, da det er her forfallet er størst og det vil være behov for å bytte ut deler av byggets hovedkonstruksjon.

Næringspotensiale: Husegården har blitt et viktig samlingspunkt for flere av byens mindre bedrifter og har mulighet å øke dette tilbudet med fer-digstillingen av Russehotellet. Man ser også for seg muligheten for å introdusere nye funksjoner til bygården av mer kulturell art. Dette for å tilby lokaler til aktører med andre behov og for å utvide det kulturelle tilbudet for befolkningen i Vardø.

38 39

Husegården består av tre bygg som sammen danner et helhetlig anlegg. Hovedhuset vendt mot Kristian 4 gate ble bygget som handelshus under Pomortiden, sluttført i 1865. Det huser en rik handelshistorie der både butikk, barberer, skomakerverksted, kafé og boliger har gjort bygningen til et sentralt møtested i Østvågen. Russehotellet, som ble benyttet som pensjonat for tilreisende handelsfolk, knytter hovedhuset sammen med Sjåa, slik at det dannes et sam-menhengende kvartal med et unikt gårdsrom. Husegården i sin helhet står på fredet grunn som består av kulturlag fra 1000 år tilbake i tid. Den representerer den vanlige bygårds-arkitekturen fra pomortiden; et lukket gårdsrom med handel og dyrehold, hvor de omliggende trehusene skjermer for vær og vind.

Husegårdens historie er uløselig knyttet til menneskene som bodde og hadde sitt virke her. Dette blir rikt beskre-vet under tittelen Husegården-lun og folkerik av historik-eren Randi Rønning Balsvik (f.1939), som selv vokste opp i Husegården:

“Ved kjøkkenbordet ble det drukket kaffe, røkt og rullet sigaretter. Vi var aldri på kjøkkenet til kinobestyrer Berg i første. Han så alltid avskrekkende bister ut og bak gardin-en husker jeg bare ansikter - av den alvorlige fru Berg og hennes voksne datter Liv. Husegården hadde ved siden av familiene Larsen, Carlsen, Berg og Rønning også sin Huse-familie i tredje etasje mot gata.” Familien Huuses inntog i Vardø spores tilbake til 1834 da Amund R. Huuse startet som skomaker. Hans sønn kjøp-mann John A.Huuse, beriket Vardø med både handel og musikk. Selv var han en musikalsk bastion og grunnleg-ger av “Upolitisk Hornmusikk”, stiftet i 1917, som i dag er Vardøs tradisjonsrike bymusikk. Broren Rudolf Huuse bodde i Husegaarden med to ugifte søstre, og døtrene Ruth og Kara som gikk for å være Vardøs vakreste, på folkemunne omtalt som “the white ladies”, grunnet sitt tidlig hvite hår og elegante fremtoning. Forfatter Agnar Mykle gikk altså for det ypperste da han i årene før krigen innledet et amorøst forhold til Ruth Huuse, som ble gjentolket i hans bok “Lasso rundt fru Luna”.

Husegården har en helt sentral rolle i Vardø bys historie. Fra hushold med kyr i sjåa, handelsliv med aktiv butik-kvirksomhet og trangbodd husly i et-terkrigstiden, til amorøse historier med nasjonalforfatteren og forføreren Agnar Mykle og Vardøs vakreste kvinne. Dagens eier Heidi Kvernvik tilfører nye kapiteler i Husegårdens rike historie, med stor histo-risk bevissthet.

HUSEGÅRDEN Kulturhistorie:

1: Kara Huse 2: Foto av hovedfasade ca 1980, 2009 og i dagens situasjon 2012

40 41

Heidi Kvernevik og Eivind Bøhn overtok i 2009 hele det bevaringsverdige bygningsmiljøet Husegården danner. Det hadde da stått tomt i en årrekke, og vært et sårt symbol på forfall i vardøværingers kollektive bevis-sthet. Det ble et mål å igjen fylle husegården med variert næringsaktivitet og ulike mennesker. Vel vitende om at en vellykket restaurering av Husegården ville ha potensial til å fremstå som et viktig vitnesbyrd på fremtidsopti-misme i byen, gikk Heidi og Eivind Bøhn til verks med stor iver og egeninvestering på 2.1 millioner.

Tre år senere er det lukt av kaffe på kjøkkenet og 13 arbeidsplasser i Husegårdens hovedhus. Sigarettrøyk, lidenskapelige forfattere, pianospill og romantikk i tre etasjer er erstattet av ett av Vardøs mest nyskapende næringsmiljøer. Å ta hele bygningsanlegget i aktiv bruk, der de tre byggene knyttes sammen omkring gårdsrom-met, er Heidi Kverneviks plan videre etter at hovedbygget nå er fylt med ny næringsaktivitet, og mennesker med daglig virke her.

1: Foto av russehotellet og bakgård ca 1980 og i dagens situasjon 2012 2:Agnar Mykle, 1957 3:Heidi Kvernevik, februar 201240 41

Snitt B_B og fasade russehotellB-B0 1 2 3 4 5 meter

1 | HOVEDBYGGET

Husegården blitt fylt med ny kontorvirksomhet, og 13 mennesker har i dag sin arbeidsplass i hovedbygget til Husegården, etter omfattende restaurering siden 2009.

4 | RUSSEHOTELLETRestaureringsarbeid på fasade, tak og indre rom-løsninger igangsatt. Russehotellet skal huse fleksible utleieenheter, som kan benyttes som leiligheter eller kontor etter behov.

3 | GÅRDSROM Det planlegges å renovere gårdsrommet med tilbakeføring av naturheller der det i dag er betongheller og å planere ut for å få en jevne-reoverflate. Felles byrom for konserter og kultur-arrangementer .

4 | SKJÅAHer kreves håndtverkskompetanse på konstruksjon og restaurering, samt kompetanse på historisk korrekt fargevalg. Sjåa her flere mulige bruksprogrammer som må utvikles videre.

42 43

.

..

.

HUSEGÅRDEN Næringsutvikling:

Tegninger av arkitekt Inge Bøhn

Hovedhuset har i perioden 2009-2012 blitt totalrestau-rert i regi av Heidi Kvernevik og Eivind Bøhn, med Inge Bøhn som prosjekterende arkitekt. 2,1 millioner, hoved-saklig finansiert med egne midler, er brukt for å få bygget i dagens stand. I løpet av kort tid har Husegården blitt fylt med ny kontorvirksomhet, og 13 mennesker har i dag sin arbeidsplass i hovedbygget til Husegården. Videre arbeid vil være å restaurere det såkalte Russe-hotellet til fleksible utleieenheter, som kan fungere både som leiligheter og kontorer. Det omfattende ar-beidet her er i gang, der fasaden mot gårdsrommet er istandsatt med nye vinduer i samarbeid med Kulturmin-nefondet. Sjåa er delen av gården som er i dårligst forfatning. Det er dyrere å restaurere den enn å bygge den opp fra bunnen av. Den lar seg fortsatt redde, og Heidi under-streker viktigheten av nettopp dette. Det mest unike med gården er at den representerer en komplett bygård fra Pomortiden, hvor lagerbygningene spilte en vesentlig rolle for handelsvirksomheten. Kvernevik har flere konkrete ideer om hva Sjåa kan huse. Gårdsplassen fremstår som stort sett intakt fra den perioden bygget ble ferdigstilt, og er dekket med store, tykke heller i naturstein. Samlet sett vil Husegården frem-stå som et helhetlig kvartal med felles uterom. For å få dette så historisk korrekt som mulig etterspørres det derfor ekspertiseveiledning på håndverk og opprustning av opprinnelig konstruksjon. Det er også ønskelig med veiledning for fargevalg på Sjåa og Russehotellet så Husegården kan tas i bruk som helhet.

42 43

ØSTERVÅGEN BYMILJØER

“Husegård-kvartalene”

Bymiljøet har en kompleks sammensetning av bygninger; eneboliger, større bygårder, havnebygg tilknyttet tidligere kaianlegg og Vardøs gamle kino. Flere av eierne har kreative ambisjoner tilknyttet restaurering av sine bygg, noe som i frem-tiden kan skape et kulturelt tyngdepunkt for Vardø i bydelen. Eierne av Husegården skal restaurere den gamle skjåen som er tilknyttet huset slik at man får reetablert den gamle snarveien gjennom gårdsrommet. Barn som skulle på kino brukte tidligere snarveien gjennom Husegården for å kjøpe seg godteri til kino-forstillingen på den gamle kiosken som lå i Grøttumgården.

“Østervåg-kvartalene”

Den sørlige delen av Østervågen består hovedsakelig av bolig-bebyggelse og det er stor tetthet av eneboliger fra før krigen i området. På høyden ligger to boligkvartaler som nesten kun består av førkrigshus. Stilen på bebyggelsen er varierende, men man opplever likevel området som et helhetlig miljø. Det er stor variasjon i fargebruken og store deler av bebyg-gelsen er malt i sterke farger.

“Ronthibakken”

Dette områder henger sammen med boligkvartalene på høyden, men tar for seg to tverrgående gateløp fra høyden og ned mot sjøen. Her er det også stor tetthet av bebyggelse fra før krigen, og nede ved havet har man flere bygg som er av kvensk opphav. Store deler av innbyggerne som tidligere bodde i Østervågen var kvener, noe som medførte at byggene var til-passet deres tradisjoner.

“Husegård-kvartalene”

44 45

“Østervåg-kvartalene” “Ronthibakken”

44 45

POTENSIELLE PROSJEKTER

46 47

46 47

48 49

MEDTBYEN48 49

MEDTBYEN BYDELSHISTORIE

Sentrum av Vardø med offentlige funksjoner består av blant annet av kirke, rådhus, skole, Norges bank og fine butikker og boliger til de mer velstående. På bilder fra før krigen kan man se de mange flotte bygningene som har preget området. Under krigen ble denne delen av Vardø, med noen få unntak, totalt utrad-ert av russiske bombefly. Etter krigen ble kirke, skole, rådhus, Norges bank og flere andre of-fentlige institusjoner samt butikker bygd opp igjen, og er i dag representative for gjenreis-ningsarkitekturen i Vardø.

Hovedgata består nesten uten unntak av to- og treetasjers offentlige bygninger og forret-ningsgårder fra 1950-tallet bygd i betong med flotte vinduer ut mot hovedgata. For bare åtte år siden var nesten samtlige av disse butikken nedlagte, og hovedgata var et virkelig trist syn. Men de siste fem årene har det bedret seg, og flere nye virksomheter har kommet til. Det siste året har flere eiere av forretningsgårder søkt om bidrag fra Norsk kulturminnefond i forbin-delse med rehabilitering av fasader og tak.

Strandgata ca. 1910-20, var en aktiv handlegate. Byggene på fotoet ble alle jevnet med jorden under 2 verdenskrig50 51

MEDTBYEN BYDELSKART

50 51

VARDØPROSJEKTSKISSE det store er de mange små


STRANDGATA 3 “TRYGDEKONTORET”

Det er alltid lys i butikkvinduene til Bjorn Bangsund i Strandgata 3, på folkemunne kalt trygdekontoret etter byggets tidligere funksjon.

De store vinduene mot gaten lyser opp hele døgnet, og sammen med det karakteristiske skifertaket sender det karakteristiske gjenreisningsbygget signaler om positiv

Øverst med klokken: Strandgata ca.1920, med barberer på tomten til Strandgata 2, Nybygd Trygdekontor ca 1960 3:Trygdekontoret lyser opp i Strandgata52 53

STRANDGATA 3

STRANDGATA 3

STRANDGATA 3 “TRYGDEKONTORET”

Hva: Forretningsgård fra gjenreisningsperioden i byens handelsgate. Bygget var ferdigstilt i 1958 og har husets både byens trygdekontor og apotek. Forretningsgården var tegnet av den samme arki-tekten som stod bak byens rådhus.

Mål: Kartlegge hvilke behov man har i dagens by-sentrum for å finne ut hvordan man kan disponere det uutnyttede potensialet som ligger i byggets 2. etasje, samt gjøre de riktige restaureringstiltakene for å sikre bygget for årene framover.

Hvem: Bygget ble i 2010 kjøpt av Bjørn Bangsund, som ønsket nye lokaler til sin butikk Industri Rek.

Prosess: Bangsund fikk i 2011 tilskudd fra Kultur-minnefondet til restaurering av forretningsgårdens skifertak. Arbeidet skal gjennomføres sommeren 2012. I det videre arbeidet har eieren behov for håndverkskompetanse for å kartlegge hvordan den videre restaureringen burde gjennomføres, samt assistanse til hvordan man kan ta i bruk byggets 2. etasje.

Næringspotensiale: Bygget har en sentral beliggenhet i den mest aktive delen av sentrum. Dette gjør at 2. etasjen vil være attraktiv på utleiemarkedet hvis man gjør de nødvendige til-passningene. En mulighet er å bygge om etasjen til leiligheter, siden det er mangel på utleieobjekter som er av nyere standard i byen.

52 53

STRANDGATA 3

Det karakteristiske røde gjenreisnings-bygget i Strandgata 3 kan ikke beskrives uten å fremheve energien som ligger innefor bygningens fire vegger. Dette er det eieren Bjørn Bangsund som har tilført gjennom sin formidable innsatsvilje og arbeidskapasitet.

Da Bangsund kjøpte bygget fra Statsbygg i 2010, hadde han lenge vært på nippet til å vurdere å slutte som handels-mann. Etter mange år med virksomhet innen kontorekvisita og datautstyr, arbeidsklær og fileteringskniver, var tidene såpass stramme at grunnlaget for å fortsette så mørkt ut. Forretnin-gen hadde vært huset i dårlige utleielokaler , og inntjeningen ga ikke grunnlag for optimisme. Bangsund telte på knappene. Overtakelsen av foretningsgården i Strandgata 3 ble derfor på mange måter et vinn eller forsvinn. Motivasjonen har hele tiden vært klar; “Det er opp til oss å skape noe positivt ut av Vardø. Jeg har barn som skal leve her i byen, og det å omstille oss ulike situasjoner er noe vi må leve med og gjøre det beste ut av”. Og viljestyrken til å gjøre det beste ut av situasjonen er Bangsunds spesialitet. Med 60 tim-ers arbeidsuker og enorm arbeidsglede er det jobbing 7 dager i uken. Det er altså en mann med arbeidskapasitet som driver forretningen i Strandgata 3, som opprinnelig ble oppført i et-terkrigstiden som trygdekontor og apotek Etter krigen, da så godt som hele den historiske bebyggelsen i handlegata var gått til grunne, ble dagens bygg oppreist i gjenreisningsstil i 1957-58. Med kostbar detaljering, skifer på taket og bronse i alle rør og beslag, ble Strandgata 3 et nøk-kelbygg med klare arkitektoniske likheter med rådhuset fra samme tid. Bjørn Bangsunds tydeligste minne om bygget fra oppveksten er at det på 60- tallet vokste et eksotisk appelsin-tre midt i apotekslokalet i førsteetasje. Appelsintrær er omtrent det eneste som ikke finnes i dagens butikklokale. Her er datautstyr og arbeidsklær, blekkpatroner og konvolutter. I tillegg huser bakrommet et minitrykkeri for print på tekstil, som er leverandør til både lokale entreprenører og kulturarrangører. Vardøs lokale næringsliv og beboere er den viktigste kundegruppen, turistene kjøper sjeldent an-net enn postkort. Siden det er lokale entreprenører og virk-somheter som er de viktigste kundene for Bangsund, endrer vareutvalget seg stadig på bakgrunn av behov som meldes fra kundene. Men lys i butikken døgnet rundt og den positive insisteringen på at handel må fortsette i Vardø er Bangsunds viktigste vare.

KULTURHISTORIE

1 1. Trygdekontoret ble bygd i klassisk gjenreisningsstil med hustak med klare paraleller til rådhuset 2. Bjørn Bangsund er dagens eier54 55

STRANDGATA 3Ut over den positive symbolverdien som ligger i Strandgata 3s handelsvirksomhet, har også inntjeningen økt betrak-telig etter at Bjørn Bangsund flyttet inn i de nye lokalene. Å presentere varene i et lyst og stort butikklokale gjør at kun-dene føler seg velkomne, og omsetningen har økt. På privat initiativ, og med stor hjelp med gode råd og lån av utstyr fra lokale entreprenører og håndverkere, er byggets første etasje nå i svært presentabel stand. Nye varmepumper er installert for energibesparing, og den gamle planløsningen er endret for å få et åpent og innby-dende butikklokale. Men det å personlig ivareta et så stort og historisk bygg er også en personlig risiko og utfordring. Høsten 2011 ble det klart at det karakteristiske skifertaket måtte skiftes, og i mangel på midler vurderte Bjørn Bang-sund å gjøre tiltaket på rimeligst mulig måte med stålplat-er. En tilfeldig samtale om takrestaureringen, gjorde at en forespørsel om støtte fra kulturminnefondet ble utarbeidet. Søknaden ble innvilget, og et spleiselag mellom eieren og Kulturminnefondet ble avtalt for å gjennomføre restaure-ringen av taket i tråd med det opprinnelige uttrykket. En pensjonert taklegger med ekspertise på skifertak kommer til Vardø på vårparten, og skal sammen med lokale hånd-verkere gjennomføre jobben. “Opprinnelig tenkte jeg å gjøre det rimeligst mulig, men det er utrolig at det nå blir mulig å gjøre det skikkelig”stråler Bjørn “Dette skifertaket kan holde i flere generasjoner, opptil hundre år hvis det utføres ordentlig, og viderefører byggets særpreg i Vardø.” Når taket er lagt er det fremdeles et stort uutnyttet potensial i byggets 2. etasje. Lyse lokaler med utsikt mot havnen, og større arealer for eksempelvis kontorvirksomhet står tomme. Veiledning på planløsninger, foretningsmod-ell og søknadsprosesser vil gjøre det omfattende arbeidet lettere. Isolering, skifting av vinduer og drenering er en omfattende jobb som må gjøres for å sikre videre bruk av bygget. Bygningsmessige tiltak vil er en forutsetning for å videreutvikle næringsbruken av hele bygget.

den positive symbolverdien som ligger i Strandgata 3s

NÆRINGSUTVIKLING

“Det er opp til oss som bor her å sammen skape noe positivt i Vardø”

54 55

Ingv. Valle slo seg opp som havets bensinsatsjon på en tid da båtene lå tett i havna , foto ca. 1930

INGV.VALLE FORETNING strandgt.19

Generasjonsbedriften Ingv. Valle ble utviklet som havets besinstasjon, der olje, drivstoff og utstyr for motoriserte båter skapte en bedriftssuksess med sterk tilknytning til det maritime miljøet i Vardøs indre våg.

Per Ivar Grundnes ønsker nå å utvikle planer for hvordan det tradisjonsrike Ingv. Valle anlegget, med forretnings-gården i gjenreisningsstil mot Strandgaten kan tilpasse seg ny bruk

56 57

INGV.VALLE FORETNING strandgt.19

INGV VALLE FORETNING strandgt.19



HVA: Forretningsgård fra gjenreisningstiden med butikklokale og boliger i Strandgt. 19, med helhet-lig anlegg for en av Vardøs eldste bedrifter

MÅL: Tilrettelegge for ny butikkvirksomhet i lokalet mot gaten, og modernisere hele gården tilpasset bolig/utleie. Videre konseptutvikling av hvordan pakkhuset og kaianlegg kan tas i bruk.

HVEM: Per Ivar Grudnes driver bedriften og dagens anlegg, med hans mor Inger Valle Grudnes som eier. PROSESS: Rehabilitering av forretningsgården mot Strandgaten er i gang. Pakkhuset krever et eget utviklingskonsept, muligens knyttet turisme.

NÆRINGSPOTENSIALE: Foretningsgården har stort utleiepotensiale både som næringslokale mot Strandgaten, og utleie for boligenheter. Med lokalisering sentralt i den mest aktive delen av Strandgaten kan den tilpasset ny leietaker, samti-dig som Ingv.Valles nåværende butikksortiment kan beholdes og være til salgs på ny lokalisering ved kaia.

Butikklokale mot Strandgaten

INGV. VALLE FORETNING strandgt.19

INGV.VALLE FORETNING

56 57

kulturhistorieIngvald Valle (født 1898) drev handel allerede tidlig i ungdommen. I 1917 eller 1918 hadde han sin første ”bedrift” på gården Valle på Segelsten. Med vidløftige bedriftsplaner dro han nordover til Vardø sent på tjuetallet, eller tidlig 30 tallet, hvor et helhetlig anlegg ble etablert. Trandamperi, tørrfiskproduksjon og drivstoff til båter skapte en helhetlig bedriftsprofil.

Med forretningsgård inklusiv butikk mot Strandgaten, og komplett pakkhusanlegg mot indre våg, har alt ligget til rette for en forretningsmodell som har brukt fiskeaktiv-iteten i Vågen som marked. Som møteplass for det mari-time miljøet, der alt av drivstoff og vedlikeholdsutstyr ble tilbudt, har bedriften merket nedgangen båtaktiviteten tydelig.

Fortellingen om Ingv.Valle er en fortelling om omstill-ingsevner og driftig gjennomføringskraft. Under stor-bombingen i 1944 ble alle bygningene både hovedhuset, pakkhuset, egnebuer og kaianlegg, truffet og brent ned til grunnen. Også pengeskapet som inneholdt store verdi-er iberegnet viktige papirer ble forkullet. Etter at hele anlegget ble nyoppført i tidsriktig gjenreisningsstil på begynnelsen av femtitalet ble Ivar Grundnes, Per Ivars far og svigersønnen til Ingvald Valle, stadig mer aktiv i selskapets aktivitet. I tilegg til drivstoff og båtutstyr, introduserte han salgssuksessen motorsag i Finnmark. Med teft for nyheter og disiplin på økonomien drev Ivar Grudnes firmaet fram til sin død i 2010 82 år gammel.

Nå er det på ny snakk om en omstilling for den tradis-jonsrike forretningsgården. Per Ivar Grudnes ønsker i første omgang å få ny næringsvirksomhet inn i forret-ningsgårdens butikklokale mot Strandgaten, modernisere byggets øvrige etasjer og videreutvikle aktivitet i pakkhuset og kaianlegget.

Per Ivar Grundnes er tredje generas-jons drifter av den nesten hundre år gamle hjørnesteinbedriften Ingv.Valle i Vardø. Tradisjonell fiskeindus-tri med trandamperi, tørrfiskproduk-sjon og eksport, ble videreutviklet i tråd med tidens endringer og fikk en sentral rolle som vardøs maritime bensinstasjon.

Per Ivar Grudnes, Januar 2012


58 59

Bedriften Ingv.Valle er en tradisjonsrik bedrift i Vardø, som nå omstilles før videre lønnsomhet i en situasjon der Per Ivar Grundnes utfordres til å tenke nytt om sels-kapets fortsettelse i Strandgaten.

Butikkvirksomheten inneholder i dag et mindre sorti-ment av drivstoff og vedlikeholdsartikler, men har kun sporadiske åpningstider og administreres stort sett over telefonavtaler. En ny fast leietaker i butikklokalet mot Strandgaetn er derfor ønskelig, samtidig som bedriftens etablerte sortiment og tjenester vil fortsette å eksistere under ledelse av Sissel (etternavn). Per Ivar Grudnes har en velutstyrt sortiment av utstyr for effektiv utføring av rehabilitering. og er allerede godt i gang med arbeidet. Opprinnelige vinduer vil bli gjeninnsatt med støtte fra kulturminnefondet. Bistand fra lokal håndverker Julian Olsen er opprettett og drenering-sarbeid og ytre vedlikehold står for tur. Med nytegnede planer for effektiv bruk av byggets etas-jer, samt veletablert forhold til håndverkere og kulturmin-nefondet, er det svært høy grad av gjennomføringsevne for vellykket forbedring av forretningsgården.

Ny næringsutvikling på gateplan og fokus på utleie, vil også kunne ha en positiv smitteeffekt på andre gjen-reisningsgårder i Strandgaten. Også nabogårdene er forskalerte betongbygg, med gode planløsninger som kan tenkes endret til gode enheter for boligutleie og inngå i en satsning for bedre lokalt utleiemarked for unge innfly-ttere, midlertidig ansatte og tilreisende.

næringsutvikling

Ingv Valle forretningsgård sett fra heisekran ved anleggets pakkhus


58 59

MEDTBYEN BYMILJØER

“Gjenreisninggata”

Første del av Strandgata er det viktigste handelsområdet i Vardø og består utelukkende av gjenreisningsarkitektur. Man opplever dette som et helhetlig område, da det meste av be-byggelsen ble bygd opp på samme tid og etter samme idealer. Byggene har hovedsakelig forretningslokaler på bakkeplan, og kontor eller leiligheter i etasjene over. Det brede gateløpet er også karakteristisk for den første delen av Strandgata.

“Indre havnefront”

For de som kommer til Vardø via sjøveien danner dette den indre sjøfasaden i havna. I likhet med handelsområdet i Strand-gata består den indre havnefronten av gjenreisningsarkitektur. Mange av de tradisjonelle kaifunksjonene fra før bombingene ble gjenoppbygd etter krigen. Det meste av bebyggelsen og kaianleggene er i bruk fortsatt og er i god stand.

“Bydelsgrensen”

Denne delen av Strandgata har en sammensatt karakter når det gjelder både stil, funksjon og alder på bebyggelse. Området oppleves ikke som et helhetlig bymiljø representert gjennom en form for arkitektur, men er allikevel et viktig område som defi-nerer slutten på handelsområdet og forretningsgårdene i gjenreisningstil i Medtbyen, samt begynnelsen på Vestervågen med fiskefabrikkene og eneboligbebyggelsen.

“Gjenreisninggata”

60 61

“Indre havnefront” “Bydelsgrensen”

60 61


62 63


62 63

FESTNINGSGATA/ BELSEN

64 65

64 65

Det først gatenavnet i Vardø som er nevnt un-der folketellingen i 1865 er Festningsgaten. Videre ble gatene Bødkergata og Brenneri-gata opprettet, oppkalt etter Brodtkorbs tran-brenneri og bødtkere som reparerte tønner som ble brukt til eksportsvarer.

Festningen og Handelshuset Brodtkorb har satt sitt preg på området, og gatenavn og bygn-inger fra før krigen har på en eller annen måte forbindelse med disse to aktørene.

Det er også i denne delen av Vardø at det er gjort mest arbeid med å ta vare på kulturmin-ner. Fetsningens enorme anlegg, det tidligere russiske konsulatet, Grand Hotel, Pomormuseet, Brodkorb bolighus, den tidligere turnhallen, Vardø vidergående skole og Nordpolen kro er alle gode eksempler på lokale initiativ for å ivareta kulturminner og miljøer i Vardø.

1 “Vardøhus med nærmeste omgivelser”, Kart fra 1890 utlånt fra Finnmark Fylkeskommune 2 Syttendemai tog i Kaigata, ca 1950

FESTNINGSGATA | BELSEN

66 67

66 67


“Ingenting ble spart på for å gjøre det førsteklasses”

Historiker Randi R Balsvik om Vardø Hotels oppstrart

GRAND HOTEL Festningsgata 4A

1 Døren til Grand Hotel etter helhetlig restaurering høsten 2011 2: Partisan gravferd forbi Grandhotel etter krigen

Grand Hotel ble ferdigstilt i 1914, som Nord Norges mest prominente hotell og førsteklasses signalbygg midt i Vardø. Tiden har vært hard med det robuste bygget, som tidligere har huset utallige funksjoner, men nå har stått tomt i en årrekke.

En redningsaksjon i regi av familien Bertheussen har pågått parallelt i det stille. Med tålmodighet og gal-skap, gjennom personlig risiko og hardt arbeid, har familien Bertheussen aldri mistet troen på at Grand Hotel igjen skal åpne dørene aldri falmet for.

68 69

Grand hotel, sett fra Dronningens gate

GRAND HOTEL Festningsgata 4A

HVA: Betongbygg fra 1912-14 opprinnelig oppført som Grand Hotel.

MÅL: Huse kontorplasser for bedrifter og skape ny aktivitet i et av Vardøs signalbygg. Ferdigstille det omfattende rehabiliteringsarbedet, og inngå i dialog med leietakere.

HVEM: Bjørn og Britt Bertheussen har eid bygget siden 70tallet

PROSESS: Tak og ytre fasade er rehabilitert, ved hjelp lån fra Husbanken og støtte fra kulturmin-nefondet. En uvurderlig egeninnsats er lagt ned over en årrekke. Bertheussen har tidligere rehabil-itert det historiske praktbygget Festningsgata 15 fra 1852, og gjennomføringsevnen er stor.

NÆRINGSPOTENSIALE: Grand hotel er et viktig symbolbygg i Vardø, med svært synlig og attraktiv beliggenhet. Næringsutvikling her vil sende signaler om en aktiv holdning til å forankre arbeidsplasser lokalt og ta i bruk byens historiske stolthet.

68 69

Grand hotel ble oppført for å tilfredsstille den økende behovet for overnatting, som følge av økt transittur-isme og handel ved århundreskiftet. Det ble ikke spart på noe for å gjøre hotellet førsteklasses og moderne et-ter datidens standard, med badeværelser, elektrisitet og tidsmessig detaljering. Her røkte russiske handelsreisende og lokale storfolk cigar på takterrassen i midnattssol, før krigen inntok Vardø. Skjebnen videre for monumental-bygget i Festningsgaten ble ikke utelukkende femstjern-ers, men historien vitner om et robust bygg som har huset utallige foretak. Under den tyske okkupasjonen ble hotellet brukt som sykehus og politikammer for tyskerne, og det førsteklass-es hotellet ble brutalt fratatt sin verdighet og eleganse. Gjennom årenes løp huset bygget videre både apotek, telegraf og skole. Når Bjørn Bertheussen overtok bygget på syttitallet huset det bibliotek før Vardø videregående skole, som holdt midlertidig hus der i en periode. Men da bygget ble stående tomt i en årrekke ble forfallet tydeli-gere, og mulighetene for oppgradering så dystre ut. Det tomme bygget ble en synlig påminnelse om en ned-gang man helst ville unnlate å snakke om. Bankene ville ikke gi lån til renovering, men familien Bertheussen hadde likevel troen på at huset igjen skulle fylles med aktivitet. Pågangsmotet ble avfeid som galskap, men viljen til å fortsette lot seg ikke kue. I det stille og med en enorm tålmodighet fortsatte familiens arbeid. Lån fra husbanken og egen risikovilje finansierte omfattende reparasjon av taket, og videre oppussing av fasaden og interiør.

Når hotellets opprinnelige dør, med rik håndverksde-taljering, ble tilbakeført ble det sendt et subtilt signal om at verdigheten til hotellet var i ferd med å tas tilbake. Oddbjørn Bertheussen er nøktern i sin beskrivelse av familiens mangeårige innsats, men håper tiden snart er kommet for nye innsjekk på Grand hotel

“Vi er ikke en familie som kommuniserer aktivt og høylytt ka vi holder på med. Det har vært en lang og usikker vei for å få bygget i såpass stand. Nå kan det forhåpentligvis snart igjen bli mulig å oppfatte bygget som attraktivt. Det er kanskje endelig på tide å få frem bygget som en ressurs som kan fylles med nye arbeidsplasser”

Med en forkjærlighet for gjennomføring av usannsynlige prosjekter har familien Bertheussen på egen risiko i en årrekke drevet en storsilt redningsaksjon i det stille av Vardøs fordums signalbygg Grand Hotel. Drivkraften for å sette i stand Vardøs forfalne praktbygg, og den enorme egeninnsatsen dette medfører, forklarer Oddbjørn Bertheussen slik: “Kanskje byggene i seg selv er selve moti-vasjonen. Historiene om en storhetstid i Vardø er verdt å bevare og disse byggene er historiske signalbygg. Vi ønsker å få frem disse byggene som en ressurs for Vardø!”

GRAND HOTEL kulturhistorie

1: Oversiktsfoto fra 1935 med Grand Hotel i midtre fokus 2: Bjørn og Britt Bertheussen. Familien Bertheussen er 5. generasjon i området rundt Festningsgata og har gjort en stor innsats med restaurering av det Russiske konsulatet og Grand Hotel70 71

Bygningen står i dag tom med totalt 955 kvadratmeter som kan nyttiggjøres. og tenkes opprustet til moderne standard for å huse kontorer og næringsvirksomhet. Bruken av tidligere Grand Hotel i etterkrigstiden, der bygget har huset både apotek, telegraf, skole og natt-klubb viser en robust og tilpasningsdyktig bygningsmasse.

Bjørn og Britt Bertheussen har i en årrekke på privat initiativ foretatt grundig opprustningsarbeid i store deler av bygget. Gjennom midler fra kulturminnefondet har de også fått tilbakeført opprinnelige detaljer som byggets håndverksmessig forseggjorte inngangsdør.

Motivasjonen for å bruke bygget til kontor og nærings-virksomhet er delvis at man ser behovet for en økt bevisst holdning til hvor man innlosjerer offentlig kon-torvirksomhet i Vardø sentrum. Vardø har de siste årene fått flere offentlig initierte arbeidsplasser som Politiat-testkontoret, Kontoret for voldsoffererstatning og Kys-tovervåkningssentralen. Ved å innlosjere slik og liknende virksomhet hos lokale privateiere får verdien av hver nye arbeidsplass større lokal effekt. “En krone blir som tre” ved å ha en bevissthet omkring den lokale bonusverdien leieinntekter ved offentlige etableringer kan gi.Verdien av å huse arbeidsplasser i et unikt kulturminne er videre at det vil skape helårsaktivitet i et bygg som i flere år har stått tomt.

Bertheussen har i en årrekke arbeidet aktivt med å kunne realisere tanken om næringsdrift i bygget, og grundig påbegynt tegningsmateriale og vurderinger forelig-ger. Arbeidet videre vil for Festningsgata 4A vil bety nytegnede planløsninger, tilrettelegging av byggets uteområde og modernisering av elektrisk anlegg, venti-lasjon og brannsikkerhet.

GRAND HOTEL næringsutviklng

GRAND HOTEL næringsutviklng

Utsikt fra øverste etasje

Bygningen står i dag tom med totalt 955 kvadratmeter som kan nyttiggjøres, og planlegges opprustet til mod-erne standard for å huse kontorer og næringsvirksom-het. Bruken av tidligere Grand Hotel i etterkrigstiden, der bygget har huset både apotek, telegraf, skole og bib-liotek, viser en robust og tilpasningsdyktig bygningsmasse. Familien Bertheussen har på privat initiativ foretatt grun-dig opprustningsarbeid i store deler av bygget. Midler fra Kulturminnefondet støttet tilbakeføring av opprinnelige detaljer som vinduer og byggets håndverksmessig forseg-gjorte inngangsdør. De største grepene er tatt og det gjenstår nå å tiltrekke seg aktuelle leietakere. Motivasjonen for å leie ut bygget til kontor og nærings-virksomhet er delvis at man ser behovet for en økt holdning til hvor man innlosjerer offentlig kontorvirk-somhet i Vardø sentrum. Flere offentlige virksomheter, som NAV Lønnsgaranti, Kontoret for voldsoffererstatning og Kystovervåkningssentalen, har de siste ti årene blitt lagt til Vardø. Ved å innlosjere slike og andre liknende virksomhet hos lokale privateiere, får verdien av hver nye arbeidsplass større lokal effekt. “En krone blir som tre” ved å ha en bevissthet omkring den lokale bonusverdien leieinntekter ved offentlige etableringer kan gi. Verdien av å huse arbeidsplasser i et unikt kulturminne er at det vil skape helårsaktivitet i et sentralt beliggen-de bygg som i flere år har stått tomt. Arbeidet videre vil for Festningsgata 4A bety nytegnede planløsninger, totalrenovering av 3. etasje og loft. I tillegg kommer til-rettelegging av byggets uteområde og modernisering av elektrisk anlegg, ventilasjon og brannsikkerhet. Familien Bertheussen har i en årrekke arbeidet aktivt med å kunne realisere tanken om næringsdrift i bygget, og grundig påbegynt tegningsmateriale og vurderinger foreligger.

70 71

Nordpol kro var siste tappekran og overnatting for Fridtjof Nansen før “Fram2” ekspedisjonen fortsatte mot Nordpolen i 1898.

Som vertskap for Nord Norges eldste kro fører Bjørn Bredesen kursen kyndig videre for et kulturel og sosialt møtested for vardøværingeR og tilreisende

Drømmen er å føre tilbake 2. etasje som overnattingssted som i Nansens tid. Slik kan Nordpol kro igjen være et helhetlig krokonsept med servering og overnatting i historisk polar ånd.

NORDPOL KRO Kaigaten 21

72 73

HVA: Nord Norges eldste kro fra 1860 årene. I kontinu-erlig bruk fra 1886, og i dag i bruk som pub og kulturelt møtested i i Kagaten 21.

MÅL: Tilbakeføre konseptet med overnatting i byggets 2. etasje, om formidler den rike historien knyttet til kroen.

HVEM: Bjørn Bredesen driver og eier kroen som hans foreldre kjøpte fra Brodtkorbfamilien i 1966.

PROSESS: Riksantikvaren og fylkeskommunen har vært i dialog om tidligere oppgradering av kroen. Kontakt med arkitekter og godkjente håndtverkere er etablert. Kultur-arrangementer som Blues i Vintermørket og Yukigassen er etablert i kroen,og støttes som kulturpilot prosjekter

NÆRINGSPOTENSIALE: Kulturbasert turisme er stadig mer attraktivt og lønnsomt. Vardøs behov for overnat-tingsplasser for turister er økende

“Deres prægtige Festivitetslokale, hvor vi blev forestillede for alle disse brave Karle –

jeg saa straks, at jeg her, var kommet i et Samfund fyldt med Aand og Kraft.”

Fridtjof Nansen om Nordpol kro,1898

NORDPOL KRO Kaigaten 21

72 73

NORDPOL KRO kulturhistorie

Fra 1960-tallet har Bredesenfamilien styrt Nordpol kro stødig gjennom brokete farvann, og gjort kroen til en sosialt og kulturelt møtested som har overlevd fuk-tige netter og tøffe nedgangstider i Vardø. Dagens eier, Bjørn Bredesen, har kontinuerlig tilført Nordpol kro nytt innhold og forteller; “Dette er et sted som betyr så mye som møtested for Vardøs befolkning, at å sette kroken på døren her ville vært fatalt og sendt ut signaler om at vi gir opp”.

Å tilføre kroen nytt innhold og arbeide for overlevelsens rett har vært en misjon Bjørn ble født inn i. Foreldrene hans, Brede og Alfhild Bredesen, kjøpte kroen på seksti-tallet etter å ha møtt hverandre i Vardø. Brede kom fra østlandet som snekker i gjenreisningens tjeneste og ble innlosjert på Nordpol kro hvor Alfhild arbeidet. Historien om Nordpol kro er en generasjonshistorie, men enda mer en kulturhistorie, som følger Vardø gjennom pomortid, krigsår, gjenreisning og helt frem til dagens lokale kultur-begivenheter som blueskonserter i vintermørket. Historie og atmosfære sitter i veggene på Nordpol kro. Stemningen ble beskrevet av Nansen i 1898: “Deres prægtige Festivitetslokale, hvor vi blev forestillede for alle disse brave Karle – jeg saa straks, at jeg her, var kommet i et Samfund fyldt med Aand og Kraft. Medens Musikken löd – knaldede Campagnien. Mangt et hjertelig Ord löd i Salon og mangen skaal blev drukket paa Held, Lykke og Sundhed” Mange skåler blir fremdeles drukket på helse og sunnhet her, men Bjørn Bredesen har lenge drømt om å også tilbakeføre tilbakeføre kroens andre etasje til sin opprinnelige funksjon som overnattingssted. Et helhetlig konsept der overnattingsopplevelsen bringer besøkende tilbake til Nansens tid, som et fullstendig reiselivsprodukt med servering og overnatting. ”Du bor ikke her kun for ha en sengeplass, men for å få en opplevelse.”

Nordpol kro var siste tappekran og overnatting for Fridtjof Nansen før “Fram2” ekspedisjonen fortsatte mot Nordpolen i 1898. Som vertskap for Nord-Norges eldste kro fører Bjørn Bredesen kursen kyndig videre for et kul-turelt og sosialt møtested for vardøværinger og tilreisende. Drømmen er å føre tilbake 2. etasje som overnattingssted som i Nan-sens tid, med servering og overnat-ting i historisk polarånd.

1: Fridtjof Nansen besøkte Nordpol Kro med stor begeistring i 1989 2: Bjørn Bredesen. 2012 74 75

NORDPOL KRO næringsutviklng

1: Nordpol kro 1968 2: Blues i Vintermørket arrangeres årlig på kroen 3: Kart over Nansens polarexpedition

Det er et økende behov for overnattingsplasser i Vardø, Det er så mange besøkende i Vardø at det lokale hotellet i perioder ikke har ressurser til å ta imot alle. Minnesmer-ket på Steilneset og økt fokus på fugleturisme har ført til en vekst i Vardøs næringsgrunnlag for turisme. Fjoråret markert en økt vekst i antall besøkende.

Bjørn Bredesen ser muligheten til å etablere et alterna-tivt overnattingstilbud, hvor ideen er å gi besøkende en opplevelse av hvordan det var å være gjest på Nordpol i Nansens tid. ”Vi finner ikke på noe nytt, men bringer det tilbake til det som en gang var.” Det er allerede lagt ned mye arbeid i hvordan 2. etasje kan løses og hvilket interiør man ser for seg. Et av øn-skene er at overnattingstilbudet skal være separert fra den daglige driften av kroen, slik at gjester kan komme og gå når de selv måtte ønske. Noen av utfordringene virksomheten står ovenfor er å skape funksjonelle løs-ninger på moderne behov som toalett og bad, og lage et inngangsparti og trappeløsning som tar hensyn til de klimatiske forholdene. Bredesen har allerede hatt et samarbeidsprosjekt med Kulturminnefondet, hvor han har tilbakeført samtlige vinduer på kroen til det som var gjeldene ved århun-dreskiftet, 1800-/1900-tallet. Bredesen har kun positive ting å si om rehabiliteringen og samarbeidet med kultur-minnefondet. Kvaliteten på vinduene gjør at det kreves mindre vedlikehold, og samtidig er vinduene med på å styrke det konseptet han ser for seg for kroen i framtiden.

74 75

SLIPPEN | EINAR2

Det innholdsrike verkstedsmiljøet rundt Slippen formidler kystkultur og maritimt håndtverk

Det mekaniske båtverkstedet Slippen har spilt en sentral rolle i Vardøs havneaktivitet siden opprettelsen i 1911. I etterkrigsårene ble aktiviteten på Slippen flettet sammen med bedriftshistorien til familien Bye, men den har nå stått tom siden midten av åttitallet.

Vardø museum overtar nå overtar deler av Slippen for å videreføre båthåndverk og tradisjoner i et levende kul-turminnehistorisk havnemiljø. Hvor også båtforeningen i Vardø aktivt fortsetter å benytte verkstedet oppført på 1970 – tallet.

76 77

SLIPPEN | EINAR2 HVA: Det maritime mekaniske verkstedet Slippen fra 1911, er utvidet i flere etapper og utgjør et helhetlig kulturhistorisk anlegg med inntakt maskin-verksted.

MÅL: Gjenskape et helhetlig verkstedsmiljø under ledelser av Varanger museum, avdeling Vardø.

HVEM: Vardø museum er tilbudt å overta deler av Slippen fra dagens eier Terje Bye. Verkstedshallenskal fremdeles driftes av den lokale båtforeningen.

PROSESS: Vardø museum er i gang med planleg-ging av restaureringen av det verneverdige skipet Einar 2, med oppstart våren 2012. man vurderer samtidig hvordan Slippen kan inngå i formidlingen av kystkultur og båt håndverk.

NÆRINGSPOTENSIALE: Slippen har nærhet til Hur-tigrutas anløp i vardø, og kan inngå som en del av Vardø museums tilbud for tilreisende. Håndverkfor-midling og kompetanse kan overføres til lokale

76 77

Historien bak det mekaniske båtverkstedet Slippen er en viktig del av fortellingen om en suksessrik forretning som har satt sitt preg på Vardø. Generasjonsbedriften Bye går tilbake til smedmester Konrad Bye, som rundt 1908 startet sitt mekaniske verksted i Vardø. Årene i fiskeriet er gode, og Vardø blomstrer av handelsaktivitet. Brodtkorb inngår en avtale med Statens havnevesen og får bygd Slippen i 1911, som fritt skal brukes til Brodtkorbs egne ishavsskuter, men også være tilgjengelig for havnevesenets og privates båter. Konrad Bye arbeider på sitt eget mekaniske verksted frem til sin død i 1934, og etterlater seg fire sønner som alle arbeider videre innefor verkstedsdrift og fiskeri. Det opprinnelige verkstedet til Konrad Bye blir rammet av bombingen under andre verdenskrig. Tyskerne tar seg også til rette på andre siden Vågen, hvor de tar i bruk Slippen og utvider med ny slipp, på folkemunne kalt Tysk-erslippen. Etter krigen overtar Knut Bye Slippen, og starter i tilegg butikk med dagligvarer i samme anlegg. Dagligva-rehandel Knut Bye utvider i flere etapper sine lokaler i Kai-gata, og er fremdeles en hjørnestein i Vardø. Som en av Norges få selvstendige dagligvarebutikker er butikken selv en levende moderne bedriftshistorie i Kaigata. Slippen, på sin side, ble stengt med kroken på døren i 1986. Driften var vanskelig å holde ved like, og det skortet på lojalt og dyktig personale. Alt av maskiner og utstyr ble stående, og anlegget er bevart inntakt med slipp, maski-nhus, smie og verkstedsbygninger. Slippen i dag er derfor et helhetlig kulturminne, med fullt brukbart opprinnelige maskiner og verkstedsinteriør intakt. Selv har Terje Bye ikke satt sin fot der etter døren ble lukket i 1986. Håpet er likevel at byggene og verkstedsmiljøet skal tas vare på i fremtiden, og og eier ønsker å donere deler av anlegget til Vardø museum.

Bye ønsker at museet skal blåse liv i, og ta vare på, dette innholdsrike verkstedsmiljøet som formidler av kystkul-tur og håndtverk.

Hver morgen klokken seks, før arbeidsda-gen tar til, treffes Terje Bye, Ove Rønning og Arnt Jensen på bakrommet til dagligvarehandel Knut Bye i Kaigata.

De drikker kaffe og snakker om gamle dager. Om tider da havnen var aktiv med båter og fiskeranlegg, over hundre an-satte på rekefabrikken og flere kiosker på hjørnene. Tiden da båtene lå så tett at man kunne komme seg tørrskodd over vågen ved å gå fra dekk til dekk.

I historien om den rike aktiviteten mellom havna og Kaigata innehar det mekaniske båtverkstedet Slippen en sentral rolle.

SLIPPEN Kulturhistorie:

Terje Bye engasjeres når han forteller om historien bak Slippen78 79

SLIPPEN | EINAR2

1: Hovedfoto viser Slippen i dagens tilstand 2: Kart over Slippen fra 1929 3: Historisk foto der en av Brodtkorbs skuter dras inn mot Slippen78 79

Båten “Einar 2” har nylig fått status som verneverdig fartøy. Båten er den eneste bevarte av Vardøs engang så store flåte, og har en variert og spennende driftstid fra den ble levert ferdig i 1934 til den ble kondemnert i 1990. Einar II ble bygget for familien Andreassen i Vardø og har drevet variert fiske fra Vardø i alle sine driftsår. Båten var også involvert i flere dramatiske hendelser under Annen Verdenskrig

I regi av Vardø museum kan restaureringen av den verneverdige båten inngå i et nytt formidlingsfokus på kystkulturens båthånd-verk. Planen er et deler av restaureiringsar-beidet kan finne sted i det historiske verk-stedet til Slippen.

Våren 2012 kommer håndverksekspertise fra Nord Norsk fartøyvernsenter i Gratan-gen for å bistå restaureringen av Einar 2.

Gratangen fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. Målet til Vardø museum er å skape innblikk i en levende kystkultur, der aktiviteten rundt restaureringsarbeidet til Einar 2 kan puste liv i det mekaniske verkstedet til Slippen.

Einar 2

SLIPPEN | EINAR2

80 81

SLIPPEN | EINAR2 oversiktsfoto

1_Slippvogna2_Slippsleden3_Materiallageret 4_Byggehallen5_Smia6_Maskinverkstedet

80 81

BYMILJØER

FESTNINGSGATA | BELSEN

“Festningsgatene”

Festningsgata og Bødtkergata er to parallellgater som er orientert mot Vardøhus festning. Det ligger flere eldre bolighus i begge gatene i tilknytning festningsanlegget, men det meste av bebyggelsen mot Valen gikk tapt under bomberaidene i krig-sårene. I de nedre partiene av de ovennevnte gatene er det kun Grand Hotel som står igjen etter krigen.

“Steilnesbebyggelsen”

Bebyggelsen ut mot Steilneset består hovedsakelig av boliger. Mange av dem er fra gjenreisningsperioden, men det finnes også flere bygg fra før krigen. Den nye bebyggelsen forholder seg godt til den skalaen som var brukt blant de eldre byggene, og gjør at man opplever dette området som et helhetlig byg-ningsmiljø. Den eldre bebyggelsen er representert både med “funkishus” og med mer tradisjonelle saltakshus.

“Brodtkorbområdet”

Brodtkorb-familien var blant Vardøs største handelsfamilier og hadde sitt tilholdssted langs sjøfronten på vestsiden av Vestervågen. Det var den eneste handelsfamilien som var på denne siden av vågen, noe som gjør at mye av den eldrebebyggelsen som finnes langs Kaigata var eid av dem. De har også vært med på å påvirke den nyere utviklingen i områ-det ved å selge deler av sine tomter til byggingen av byens kulturhus, samt donere deler av havneanlegget til dagens vi-deregående skole og Pomormuseet.

Festningsgatene

82 83

Steilnesbebyggelsen Brodtkorbområdet

82 83


84 85

84 85

VESTERVÅGEN86 87

86 87

VESTERVÅGEN BYDELSHISTORIE

Vestervågen vokste frem i takt med utviklin-gen i fiskeriene mot slutten av 1800-tallet. Vestervågens første gate het Strandgata, og der hadde man fiskebruk på havnesiden og butikker og boliger til fiskekjøpere og handels-menn på den andre siden.

Etter andre verdenskrig ble flere av de gamle fiskebrukene erstattet med nye og mer mod-erne fiskebruk i betong. Men det står igjen flere fiskebruk med egnebuer, sløyeskur og pakkhus som forteller om Vardøs rike fiskerihistorie, og det finnes eiere som ønsker å sette i stand og ta vare på anleggene.

En av de eierene er AsbjørN Daugaard som er eieren av Marin Olsen-bruket. Han eier også Vardøs største og eldste private bedrift, Finn-mark Entreprenør, og han er en drivende kraft i mange sammenhenger. Hans hovedkvarter med verksteder, bolighus, lager og arbeidsboliger ligger som en inngangsport til Vestervågen.

I Vestervågen har det vært utført rehabiliter-ingsprosjekter av historiske bygninger av flere eiere, og det er i dag flere eiere som ønsker å sette i gang prosjektering og søknadskriving i forbindelse med kultuminnefondets søknadsfrist i november 2012. Vestervågen er den bydel-en i Vardø med flest bygninger fra før andre verdenskrig.

88 89

88 89

ØSTRE MOLOKROK

Fiskebruket i Østre molokrok har byens beste beliggenhet for fiskebåter, i ly av moloen tilbys byens roligste liggeplasser.

Båtplassene og egnebuene er derfor ettertraktet blant lokale fiskere, men tilstanden på byggene er ikke representativ for rikdommen i fisketradisjonene som videreføres her.

1: Byens beste liggeplass for fiskebåter er i bruk av lokale fiskere 2: Det karakteristiske lange hovedbygget på molobruket med egnebuer og fiskerleiligheter90 91

ØSTRE MOLOKROKHVA: Fiskerianlegget består av tre bygninger: Egneburekke, en liten bolig og lager/salteri. Bygn-ingsmassen er et tidstypisk gjenreisningsanlegg, og tilsvarende anlegg fra samme tid i Honningsvåg og Kjøllefjord er fredet og opprustet til ny bruk. Totalt areal på anlegget er ca 2700 m2 ifølge dagens eier. Både kaiplass og egnebuer er i bruk, men har mye uutnyttet kapasitet og er i dårlig forfatning.

MÅL: Tilrettelegge for lokale fiskere og fremmed-fiskere, sånn at Østre molokrok kan fremstå som et aktivt fiskerimiljø i Vardø. Anleggets plassering gjør det til en viktig del av havnefasaden i Vardø, med stor bymessig verdi som synlig og levende kultur-minne.

HVEM:. Dagens eier er Knut Einar Wold, bosatt sørpå, men med tidligere tilknytning til Vardø. Wold leier i dag ut deler av anlegget til lokale fiskere. Eieren anser fiskernes behov som premisser for videre restaurering, men fremhever behovet for en lokal prosjektleder dersom en helhetlig utvikling skal utarbeides videre.

PROSESS: En befaringsrapport ble utarbeidet i 2005 av Areal- og kulturvernavdelingen Finnmark fylkeskommune, og flere konseptskisser er utar-beidet. Det er i en videre prosess nødvendig å finne brukervennlige og funksjonelle løsninger som samtidig respekterer anleggets status som kultur-minne.

NÆRINGSPOTENSIALE: Fiskerinæringen i Vardø har vært i kraftig nedgang, men det anses som viktig at det tilrettelegges for at det lokale fiskeriet frem-deles videreføres som næringsvei i en aktiv kyst-kultur. Utleiemulighetene og etterspørselen etter egnebuer og kaiplasser er stort.

“Fiskeri er Vardøs sjel, og det ville være helt utenkelig om fiskerinæringen og lokale fiskere ikke skal fortsette å ha en plass her”

90 91

Fiskebruket i Østre molokrok har byens beste beliggenhet for fiskebåter, og i ly av moloen tilbys byens roligste liggeplasser. Båtplassene og egnebuene er derfor ettertraktet blant lokale fiskere, men tilstanden på byggene er ikke represen-tativ for rikdommen i fisketradisjonene som videre-føres her.

Dagens eier, Knut Einar Wold, ønsker å ivareta fiskernes behov slik at det helhetlige fiskerianlegget med egnebuer, lager og salteri kan fortsette å spille en levende rolle i Vardø.“Fiskeri er Vardøs sjel, og det ville være uten-kelig om fiskerinæringen og lokale fiskere ikke skal fortsette å ha en plass her”, sier Knut Einar, som har bodd i Vardø tidlig på 2000-tallet, men som nå er bo-satt sørpå. “Fiskerne er superinteresserte i egnebuer og friheten til å være herre i egen bu uten levering-splikt, men forholdene må legges til rette for dagens virkelighet”

Tomta der fiskerianlegget i dag er plassert ble skilt ut i 1853, og utover 1800-tallet er stor aktivitet på fiskeri-bruket dokumentert. En opprinnelig egnebu i rus-setømmer overlevde krigen, og ble flyttet fra molok-roken til Vardø museum sin eiendom ved Brodtkorbsjåene på 1990-tallet. Dagens anlegg består hovedsaklig av en helhetlig bygningsmasse i gjenreisningsstil som omfatter tre hovedbygg: egnebuer, en liten selvstendig bolig og lager/salteri.

Gjenreisningstiden var karakterisert av standardiser-ing og typebygninger der egnebuer med overnat-tingsmuligheter utviklet seg til å bli en vanlig byg-ningstype langs finnmarkskysten. Anlegget i Østre molokrok formidler fiskernes arbeidsforhold og levekår i etterkrigstiden, og anses derfor å ha stor historisk og symbolsk verdi. Likevel er det sentralt å anerkjenne viktigheten av å opprettholde og tilrettelegge for videre aktiv bruk, slik at dagens fiskere i Vardø frem-deles kan tilbys en funksjonell arbeidsplass. Fiskernes bruk av anlegget er en betingelse for at bygnings-massen blir ivaretatt, og deres behov må lede an i videreutviklingen i samspill med behovet for oppgra-dering av anlegget.

Fiskerianlegget har ved sin sentrale beliggenhet ved moloen og Hurtigrutas innseiling en stor identitetss-kapende rolle i Vardøs befolkning. Dens synlighet i bybildet er en kilde til fordums stolthet og nedgang-stidens forfall. Å legge til rette for dagens behov og ruste opp fiskerianlegget ved Østre molokrok er derfor av stor symbolsk verdi for Vardø bys identitet.

“Vardø må tørre å gjenoppfinne seg selv, på det byen alltid har vært best på, nemlig fiskeriet. Man må tenke nytt og anerkjenne nye behov, samtidig som man viderefører tradisjonene”, avslutter Knut Einar Wold.

ØSTRE MOLOKROK

1 Foto møt Østre molokrok med Hornøya i bakgrunnen fra ca 1895. 2 Kart fra 1929 over Nordre Våg med østre molokro markert92 93

Fiskeren Alfred Eide er en av flere lokale fiskere som er i daglig aktivitet, med båtplass og egnebu, i Østre molokrok. Han fungerer som lokal oppsynsmann for bruket, og ser et stort utleiepotensiale for lokale fiskere og fremmedfiskere. Østre molokrok er en av Finnmarks beste liggeplasser for fiskebåter dersom kaian-legg og fiskerleilighetene oppgraderes og tilgjengeliggjøres for utleie.

Innvendig i molobrukets leilighetsdel med egnebuer i første etasje og større fiskerleiligheter i andre etasje, ser det overraskende bra ut. Kjøkken, toalett og flere soverom står klar til oppgradering, og Alfred Eide er ikke i tvil om at en slik oppgradering vil gi avkastning for byen.

“I Vardø har det alltid vært en blanding av lokale fiskere og fremmedfiskere, fra Lofoten og Russland... ja fiskebåtene pleide jo å stå tett i Vågen her og skape liv i byen.” Selv om realitetene i dagens fiskeindustri er endret dramatisk, er Alfred tydelig på at etterspørselen blant fiskere etter gode båtplasser og egnebuer i Vardø er stor.

“Havet koker av fisk utenfor her, og det er sesong nesten hele året. Men hva tilbys fremmedfiskere når de kommer til Vardø i dag?” Spørsmålet blir hengende i luften, men det er bare å se rundt seg i den tomme fiskerleiligheten for å finne svaret. Forholdene ligger til rette, men dagens standard i molokroken er beinhard nøktern, selv for hardhudede fiskere. “Med en oppgradering av fiskerleilighetene ser jeg le-vende for meg at det hadde vært null problem for en større fiskebåt med mannskap å betale minst 10 000 kr i måneden” Med inntjeningen etter en måneds vellykket fiske er dette å regne som lommerusk.

Viktig er det også å fremheve hvor mye penger fremmedfiskere bruker ellers i byen. Mat og dagligva-rer, kvelder på kroa, utstyr og arbeidsklær. Å ha fiskere liggende i lengre perioder betyr betydelig økt handel i byen. Fiskerne handler lokalt i motsetning til gjennomrei-sende turister som kjører videre med bobil eller Hurtigruta uten å legge igjen penger.

Alfred fremhever at det begynner å haste dersom ikke molobruket skal forfalle ytterligere. “Nå er det meg og noen få til som driver på her nede, men det er klart dette hadde vært attraktivt for mange flere dersom det blir økonomi og retningslinjer til å satse på oppgradering for å tiltrekke seg fremmedfiskere”.

1: Fersk fisk 2: Historisk foto av vårfisket 1895 fra Vardø museum 3: Alfred Eide utenfor egnebuene på Østre Molokrok

ØSTRE MOLOKROK fiskerne i fokus

92 93

Konseptet for Østre molokrok vil primært huse lokale fiskere, samt fremmedfiskere som kan bruke anlegget på leiekontrakter. Tidligere har forpliktningskrav og le-veringsplikt fulgt fiskernes avtaler om bruk av egnebuer, der “leien” er blitt betalt i form av forpliktet leveranse av fisk, men med omstruktureringer og nedgang i fisker-inæringen må det tenkes nytt i forhold til leiebetin-gelsene. Fiskeriet er i dag delvis utleid med Båtsfjord-bruket og lokale fiskere som leietakere, men kapasiteten er ikke utnyttet til fulle. Interessen blant lokale fiskere er stor for å leie båtplass, egnebuer og fasiliteter der de kan fortsette å videreføre fiskeriets tradisjoner. Dagens eier ønsker å gi dem frihet til å fortsette å drive fiskeri-håndverket, med individuelle leiekontrakter uten fastlåst leveringsplikt.

Det er også behov for en helhetlig plan for praktisk gjennomføring og oppfølging av prosjektet ettersom eieren Knut Einar Wold er bosatt sørpå. “For å få til en restaurering av molokroken trengs et kraftig mandat, samt lokale ildsjeler. Det er, siden jeg ikke bor i Vardø lenger, behov for en lokal kontaktperson med vilje og struktur til gjennomføring, oppsyn og drift.” Fiskerian-legget som helhet har et samlet areal på 2700 m2, så en systematisk tilnærming til hvilken rekkefølge en restau-rering og videreutvikling skal skje er essensielt. Det som i dagens situasjon haster mest er nytt tak på pakkhuset, samt tilrettelegging for frysefasiliteter ettersom dagens fryseri er fra 1975. Oppgradering av egnebuer og innset-ting av nye vinduer og karmer er også behov som melder seg.

En tilstandsrapport ble utarbeidet av Areal- og kul-turvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune i 2005 for å gi retningslinjer for ivaretakelse av anleggets antikva-riske verdi. Man anbefaler her færrest mulig inngrep og begrensning av endringer, samtidig som man finner det positivt at anlegget blir tatt i bruk og vedlikeholdt. Knut Einar Wold er enig i å bevare byggenes helhetlige kara-kter under restaurering, men har fokus på fremtidig og bærekraftig bruk

“Det kan føles som å bli bundet på hender og føtter hvis de antikvariske hensynene blir for strenge. det må ligge et bruks- og næringsaspekt i bunn, hvis ikke blir ikke dette bærekraftig på sikt.”

Det er nå syv år siden tilstandrapporten ble utarbeidet, og tiden er kommet for å handle dersom fiskeribruket skal overleve på lengre sikt. I balansegangen mellom “stor grad av autensitet” og “høy bruksverdi” bør dagens bruk og behov veie tungt, samtidig som anleggets kulturhisto-riske verdi og tidstypiske eksteriør ivaretas.

1:Fotografi av dagens anlegg i nåværende forfatning. 2: To vellykkede eksempler på restaurering og bruk av liknende verneverdige fiskebruk i Finnmark. Foldalsbruket i Kjøllefjord og Servicestasjonene i Honningsvåg 3: Alfred Eide

ØSTRE MOLOKROK næringsutvikling

94 95

ØSTRE MOLOKROK oversiktsfoto

1_Lagerbygg mot nord2_Platekledd lager mot Strandgata3_Sløyeskur på kaianlegg4_Pakkhus5_Tørrfisksjå6_Bolighus

94 95

MARTIN OLSEN BRUKET

1: Martin Olsens handelsbygg i Strandgata brant desverre til grunne i 1967 2: Martin Olsens brukets fasade mot Strandgata i dagens forfatning, en betydelig vedlikeholdningsjobb er gjort av Familien Daugård

Det historiske Martin Olsen-bruket, med bygg fra 1850 til 1910, har de siste 20 årene huset en av Vardøs viktigste bedrifter.

Finnmark Entreprenør, under ledelse av familien Daugård, gjør sitt for å holde sysselsettingen oppe i Vardø med kontinuerlig rekruttering av driftige arbeidsfolk.

96 97

MARTIN OLSEN BRUKET

“Absolutt alle som driver som entreprenører og håndtverkere i denne byen har vært innom hos oss.”

Asbørn Daugård

Hva: Tidligere fiskerianlegg med bygninger fra 1850-tallet og framover. Anlegget brukes i dag som lager for Finnmark Entreprenørs virksomhet. Firmaet eier også flere bygninger av kulturhistorisk verdi i kvartalet som ligger over det gamle fiskebruket.

Mål: En generell opprustning av bygg med kaian-legg etter antikvariske retningslinjer. Firmaet har både byggekompetanse og godt med utstyr, så de kan ta seg av det meste av gjennomføringen på egenhånd.

Hvem: Bruket ble kjøpt av Henry Daugård på 1990-tallet og brukt til lager for sitt firma. I dag er det Henrys sønn, Asbjørn Daugård, som driver firmaet.

Prosess: I 2004 ble det laget en befaringsrapport på anlegget av areal- og kulturvernavdelinga på fylkeskommunen.

Næringspotensiale: En opprustning av bruket vil for firmaets del gi bedre lagringsforhold for deres utstyr, men en istandsetting kan også komme andre aktører til gode, som for eksempel flere kaiplasser for fiskebåter. Rehabilitering av anlegget vil også være et positiv løft for byens havnefront og gi besøkende som kommer sjøveien et bedre inntrykk av byen.

96 97

Det går i ett med arbeid over hele Finnmark, med 20 håndverkere og entreprenører i sving.“Foruten kommunen er vi Vardøs største bedrift, det er ikke feil å si. Vi har hendene borti det meste av konkret grunnarbeid både her i byen og ellers i Finnmark”, sier Asbjørn Daugård. Vi møter ham på moren Aslaug Daugårds kjøkken til en kjapp lunsj mellom arbeidsøk-tene. Det er ikke tid til å smøre smør på skiven før pålegg, knapt tid til å fortelle om familiebedriftens historie. Her er det arbeidsgleden som rår, og da er prat bortkastet arbeidstid.

Arbeidskapasiteten uten sidestykke er nøkkelen til Finnmark Entreprenør, en bedriftsinstitusjon i Vardø. Henry Daugård, Asbjørn Daugårds far, kan på mange måter sies å være gjenreisningstiden personifisert. Som håndverker i Vardø fra femtitallet og utover, var det mer enn nok å ta tak i under gjenreisningstiden. Aslaug husker tiden godt: “Henry jobbet konstant, og han elsket arbeidet. Yrkeskolen, Fiskernes velferdsbruk, Ingv. Valle forretningsgård, Fiskefagskolen, boliger, Frelsesarméen... ja, han jobbet over hele byen. Det var alltid prosjekter.”

Bedriften utviklet seg til å bli en av Vardøs viktigste arbeidsplasser, og de mange ansatte håndverkerne ble som en del av familien. “Familien vår har jo alltid bodd på arbeidsplassen kan man si, det har vært en gjeng med arbeidsglade gutter her til enhver tid. Mange bra folk har vært ansatt her, så vi har vært som en storfamilie med arbeidere”, sier Aslaug Daugård, som ser på bed-riften som noe gledesfullt og sosialt. Arbeidet har vært selve livet for Daugård-guttene. Det er ikke enkelt å anslå hvor mange som gjennom tidene har vært ansatt hos Daugård, men Asbjørn Daugård kan forsikre om at “alle som er gode arbeidsfolk i dagens Vardø har vært innom oss”.

På nittitallet overtok Henry Daugård det kulturhistoriske Martin Olsen-brukets fiskerianlegg med historisk bygningsmasse fra førkrigstiden. Anlegget sto da til for-fall, med sine mange historiske bygg.

Det helhetlige intakte anlegget består av tre bygninger, oppført mellom 1850-1910, som ligger langs Strandgata i gatens lengderetning, samt større lagerbygg, pak-khus og sløyeskur ned mot sjøen. Martin Olsen var en av Vardøs viktigste handelsmenn ved århundreskiftet. Som kjøpmann, fiskehandler og importør av salt og kull, var han en av Vardøs mest driftige handelsmenn, og toppet sine bedrifter ved å inneha ordførerstillingen fra 1899-1901.

Førkrigshistoriens handelshistorie i Martin Olsen-bruket, sammenflettes altså med gjenreisningstidens største eksisterende suksess-bedrift Finnmark Entreprenør med dagens 20 ansatte under ledelse av Asbjørn Daugård. Kulturminne i aktiv bruk som effektiv næringsutvikling er i aller høyeste grad en god beskrivelse når det kommer til Daugård-familiens bruk av Martin Olsen-bruket

Familien Daugårds bedrift Finnmark En-treprenører er lik arbeidsglede i flere generasjoner. Asbjørn Daugård har sjelden tid til en prat, ettersom han og det familedrevne selskapet Finnmark Entreprenør til enhver tid har hendene fulle med arbeid.

MARTIN OLSEN BRUKET Kulturhistorie:

1: Asbjørn og Aslaug Daugård på kjøkkenet 2: Asbjørn Daugård foran en av selskapets mange gravemaskiner, Finnmark Entreprenører er kjent fro en rikholding lokal maskinpark. Henry Daugård skal ha hatt Vardøs første lastebil i 196398 99

Martin Olsen bruket mot Strandgata

MARTIN OLSEN BRUKET Næringsutvikling:

Finnmark Entreprenør er et svært velfungerende næring-skonsept, med høy sysselsetting i Vardø. Næringsideen er godt etablert og huses i flere bygg rundt Strandgata, der forhenværende Martin Olsen-bruket inngår som en viktig bygningsmasse av kulturhistorisk verdi.Selv om størsteparten av bygningsmassen i dag brukes som lager, er det viktig å fremheve at innholdet i dette lageret er av sentral betydning for bedriftens entreprenørvirksomhet, ettersom det huser utstyr og materialer til daglig bruk. Etter Henry Daugårds overtakelse av bruket, som da sto til forfall, har familien gjort en betydelig innsats for å opprett-holde vedlikeholdet av det historiske fiskebruket. De fleste byggene er i god stand, og fasadene er i stor grad godt vedlikeholdt.

Fylkeskommunen har tidligere vurdert Martin Olsen-bruket og klassifisert det i fredningsklassen på grunnlag av helhetlig høy autentisitetsverdi. Anlegget er en del av havnemiljøet med en sentral plass i Vardøs havnefront. I befaringsrapporten fra 2004 slås det derfor fast at det er svært viktig med istandsetting av kaia, og det anbefales at dette utføres etter antikvariske retningslinjer.

Asbjørn Daugård er svært positiv til å se nærmere på arbeidet som skal utføres med kaia. Hvis det i samspill med antikvariske myndigheter og finansieringsordninger utar-beides retningslinjer, kan Finnmark Entreprenør påta seg selve arbeidet. Daugård har tidligere bidratt betydelig med arbeid i forbindelse med Riksantikvarens verdiskapningspro-gram i Hamningberg, der han utførte gravearbeidet med en felles kjeil, en liten havn for å gjøre det lettere å komme seg ut og inn med båter. Martin Olsen-brukets kaiområde har en lys mulighet for ef-fektiv istandsetting. “Når det foreligger noe konkret, er vi med!” sier Asbjørn Daugård, som ikke anser dette som en altfor omfattende oppgave dersom forarbeidet tilrettelegg-es “Styrken vår er å ikke gjøre litt av gangen, men mye på en gang!”

“Vi vokste opp med interesse for maskinarbeid og har arbeidet så lenge vi kan huske.

Det begynner å bli langt mellom skikkelige arbeidsfolk, men vi gjør vårt til at det ikke blir en utdøende rase.”

Asbørn Daugård

98 99

VESTERVÅGEN BYDELS MILJØER

“Fiskerigata”, Ytre Strandgata

Den ytre delen av Strandgata mot østre molo danner et tydelig skille i bebyggelsen. Sjøsiden er forbeholdt bygg og anlegg for fiskeribasert industri og virksomhet, og på landsiden av gata finner man boligbebyggelsen. Vestervågen har tradisjonelt vært boplass for store deler av byens fiskere, da man hadde kort vei til både båten og egnebua si. Havna innenfor den østre moloen har også de beste liggeforholdene for båter.

“Hasselneset”

To gamle tørrfiskskjåer og en rekke med bolighus fra før krigen avslutter bebyggelsen ut mot Hasselneset i nord. Man finner en tilsvarende situasjon i Østervågen der man også har flere tør-rfiskskjåer som danner den siste bebyggelsen på sydspissen. Bolighusene ut mot Hasselneset er malt med ulike fargesterke farger, noe som gjør dem svært fremtredene i innseilingen til byen.

“Øvergata”, Grønnegata

Det meste av bebyggelsen på østre del av Vardøya er organ-isert etter parallelle gater som ligger i øyas lengderetning. Disse er bundet sammen av mindre tverrgående gater fra sjøen og opp til høyden. Den øvre bebyggelsen i Vestervågen består kun av boligbygg, og i Grønnegata har man et lengre gateløp med eneboliger fra før krigen. Stilen på bebyggelsen i området vari-erer og man ser også her en stor variasjon i fargebruken. “Fiskerigata”, Ytre Strandgata

100 101

Hasselneset “Øvergata”, Grønnegata

100 101


102 103

102 103

BYNÆREFRILUFTSOMRÅDER

104 105

104 105

FRILUFTSOMRÅDER

106 107

FRILUFTSOMRÅDER OMRÅDEKART

106 107

STEILNESET



Med minnesmerket av Peter Zumthor og Louise Bourgeois har Vardø og Steilneset blitt satt på det internasjonale arkitektur- og kunstkartet. I tillegg til minnesmerket for de trolldomsdømte rom-mer naturområdet på Steilneset mange andre spor fra byenshistorie.

Etter ferdigstillingen av minnesmerket, sommeren 2010, bestemte Statens vegvesen å kjøpe opp naturområdet for å muliggjøre en helhetlig utvikling av Steilneset. Tanken er å knytte kulturhistorien i området sammen med ulike naturopplevelser, gjennom etabler-ing av en kultur- og natursti. Målet er å gi et bedre tilbud for både de besøkende i Vardø og beboerne på øya.

1: Den verdenskjente kunstneren Louise Bourgeois står bak kunstinstallasjonen av en brennende stol til minne om de trolldomsdømte 2: Dommer fra midten av 1600 tallet 108 109

STEILNESET STEILNESET

STEILNESET

Hva: Natur- og kulturområdet på Steilneset, samt minnesmerket for de trolldomsdømte av Peter Zumthor og Louise Bourgeois som var ferdigstilt i 2011.

Mål: Styrke den lokale tilhørligheten til Steilneset, samt tilrettelegge området for naturopplevelser og formidling av kulturhistorien her.

Hvem: Vardø kommune og Forsvarsbygg er grunneierere på Steilneset. Varanger museum avdeling Vardø har formidlingsansvar for minnes-merket og trolldomsprosessene, samt kulturhisto-rien som er tilknyttet området. Statens vegvesen koordinerer utarbeidelsen av en områdeplan for Steilneset.

Prosess: Statens vegvesen har gjort en kartlegging av hvilke aktører som er brukere av Steilneset i dag. Det lokale museet har god kunns-kap om kulturminnene i området, og det er også gjort et forarbeid for å finne hvilke naturbaserte potensialer som er på Steilneset. I det videre arbeidet er det aktuelt å se på selve tilretteleggingen og utformingen av området.

Næringspotensiale: En utvikling av området vil styrke tilbudet for både turister og besøkende i byen. Flere opplevelser kan gjøre at turister ønsker å tilbringe lengre tid i byen enn først planlagt. Forsterking av den lokale tilhørligheten til Steilneset og minnestedet vil også gjøre beboerne til poten-sielle formidlere av både naturtilbudet og kulturhis-torien som er tilknyttet området.

108 109

Kulturhistorie: Steilneset rommer ligger flere bygg og anlegg som har spilt en viktig rolle i byens utvikling. De best bevarte eks-emplene er Vardøhus festning og Vardø kapell. Det plan-lagte startpunktet for stien er ved fastlandstunnelen, hvor man ser ut over området i Østervågen der den første festningen og kirken lå i byen, datert tilbake til 1307. Flyttingen av festningen ble gjort av strategiske årsaker i 1733-39; å forbedre oversikten over sjøtrafikken, blant annet gjennom Bussesundet. Området på Steilneset spilte også en viktig rolle i tørrfiskeksporten fra byen, og skapte grunnlaget for po-morhandelen med Russland. Flere av de ubebygde om-rådene rundt byen ble brukt til tørking av fisk, før den ble byttet mot andre varer. I dag er de kun få eksemplarer av tørrfiskhjeller igjen på øya, og noen av dem finner man på Steilneset. Den nære relasjonen til Russland medførte at det ble laget en egen gravplass for russiske handels-menn på øya, og på sydspissen av Steilneset vendt mot Russland kan man på godværsdager se Fiskerhalvøya på russisk side i horisonten. Naturopplevelser:

Steilneset er ikke viktig kun i et kulturhistorisk sammen-heng. Området rommer også flere av de viktigste bio-topene for fugleliv på øya. Fuglefaunaen rundt Vardø er særegen på grunn av øyas beliggenhet langt mot øst, noe som gjør Vardø og resten av Varangerfjorden til en attraktiv destinasjon for fugletittere. Derfor er det satt i gang et arbeid med å tilrettelegge området for fuglei-nteresserte. Området er også et viktig rekreasjonsom-råde for beboerne, hvor blant annet hesteforeningen har tilholdssted, med beiteområder og ny ridebane.

STEILNESET området

Formidling:

Varanger museum har formidlingsansvar for både minnestedet og trolldomsprosessen, og ønsker å se dette sammen med de andre viktige historiene som er tilknyttet Steilneset. Museet ønsker å styrke tilbudet til turister og besøkende i byen som ønsker å høre om Vardøs his-torie. Varanger museum er også opptatt av å skape lokal tilhørighet til byens kulturhistorie og det nye min-nesmerket på Steilneset. Derfor ønsker museet også å være delaktig i å utforme undervisningsopplegg som kan brukes i barnehagen og på grunnskolen Museet ser det som positivt at området også er med i ulike naturbaserte satsninger, som oppføring av fuglekikkerskjul, som gir rom for andre opplevelser og styrker den lokale tilhørligheten til området gjennom aktiv bruk.

Næringsutvikling: Det er ikke planlagt etablering av rene kommersielle tilbud i naturområdet, men den planlagte kultur- og naturstien vil være et viktig ledd i å utvide opplevelsestil-budet for det lokale reiselivsnæringen.

Kombinasjonen av kultur- og naturopplevelse gjør det mulig å nå en større målgruppe, der besøkende med ulike interesser kan ta i bruk den samme infrastrukturen. Dette gir også besøkende muligheten til å oppleve noe mer enn det som opprinnelig lokket dem til Vardø.

1: Minnesmerket innvendig med dommene over ofrene under heksebrenningen på Steilneset 2: Andreas Haukenes er guide på Vardø museum, og ev av dem som formidler historien om hekseprosessene110 111

området

STEILNESET

110 111

VARDØ FYR HORNØYA

Norges østligste punkt er fuglenes rike, her skjer menneskelig aktivitet og næringsutvikling i samspill med det mangfoldige fuglelivet, bestående av 50 000 sjøfugl som årlig hekker her.

Hornøyas tiltrekningskraft for fugleinteresserte og forskere, vardøværinger og internasjonale turister har et stort uutnyttet næringspotensial. En vel-lykket utvikling av næringsvirksomheten på øya forutsetter at man tar utgangspunkt i aktiviteten rundt det historiske fyret, og tilrettelegger dette bedre for besøkende.

1 Bird shelter av Biotope Architecture and Nature, foto av Tormod Amundsen 2 Vardø Fyr før det nye tårnet ble bygd 112 113

Vardøværinger tar i stor grad naturopplevelsene utenfor egen stuedør for gitt. Man har i liten grad innsett hvor stort økonomisk

potensial det ligger i utvikling av naturbasert turisme.

VARDØ FYR HORNØYA

VARDØ FYR HORNØYA

Foto av Tormod Amundsen

Hva: Hornøya med fuglekolonien på 50 000 fugler og fyrhusanlegget som var påbegynt i 1896.

Mål: Styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene som bruker og føler eierskap til øya og fyret. Tilpassing av fyrhusanlegg slik at det kan ta i mot besøkende og gjøre tilrettelegging på øya på en sånn måte at fuglekolonien ikke får negative kon-sekvenser av et økende besøkstall.

Hvem: Kystverket er eier av fyrhusanlegget, og sammen med Riksantikvaren står de for den økono-miske delen av vedlikeholdet. Mye av vedlikehold-sarbeidet skjer i form av dugnader av Hornøyas venner. Det lokale havnevesenet står for transport ut til Hornøya, og det lokale arkitektkontoret Bio-tope arbeider med tilrettelegging av fuglebaserte naturopplevelser på øya.

Prosess: Det er allerede dialog mellom flere av partene som bruker Hornøya og fyrhusanlegget, men det er ikke laget noen konkrete planer for hvordan man ser for seg en tilrettelegging for økte besøkstall. Det vil også være behov for å avklare roller, forventninger og det økonomiske aspektet med en slik tilrettelegging, da det er mange ak-tører på banen i dette prosjektet.

Næringspotensiale: Øyas beliggenhet langt mot øst gjør at Hornøya har et unikt fugleliv i finn-markssammenheng. Dette gjør området attraktivt for fugleentusiaster fra hele verden. Med bedre tilrettelegging og markedsføring av Hornøya som destinasjon, kan man styrke den lokale reiselivs-næringen, samt også få større deler av lokalbe-folkningen til å ta i bruk øya.

112 113

Å kombinere det rike fuglelivet på Hornøya med næring-srettet utbytte er ikke en ny ide. Fra gammelt av lå Reinøya og Hornøya under Vardøhus festning, og kom-mandanten der hadde enerett til eggsanking som en betaling mot sitt kommandantvirke. Vaktholdet på øyen var strengt, og ilandstigning av eggtjuver ble møtt med skarpe pistolskudd. Hornøyas potensiale som fangstområde for måseegg er liten i forhold til den senere oppmerksomheten fra inter-nasjonale fugleturister og forskere. Vakthold og skarpe skudd er borte, og flere lokale aktører i Vardø arbeider med å tilgjengliggjøre det unike landskapet og det his-toriske kystfyret for flere. Fyret i seg selv inngår i en nasjonal kystkulturhistorie, der både Riksantikvaren og Kystverket aktivt oppfordrer til “vern gjennom bruk”, så kysthistorien levendegjøres gjennom ramsalte opplevelser for tilreisende. Hornøya har vært et kjært friluftsted for vardøværinger, og en viktig base for ornitologer som forsker på fugler og endringer i bestander. Disse aktivitetene, som er godt forankret på Hornøya, kan imidlertid sameksistere med en profesjonalisering av tilbudet til turister. Med varsom-het og respekt for Hornøya som en naturlig biotop, kan små forbedringer styrke næringsgrunnlaget. Overnatting i det historiske fyret tilbys allerede i dag, takket være Hornøyas venner og Kystverket, men markedsføres i liten grad som attraksjon. Havnevesenet skipper turister ut til øyen, men det er også her rom for et bedre samspill med andre aktører innenfor turistnæringen.

Pistolskudd og enerett kan ved godt samarbeid mel-lom lokale aktører erstattes med en felles gevinst av Hornøyas potensiale, som gjør Vardø til en nøkkeldesti-nasjon for naturbasert turisme i Finnmark.

Ved Norges østligste fyr på Hornøya finnes verdens mest unike beboere. De 50 000 sjøfuglene som årlig hek-ker på Hornøya er unike arter som kan oppleves på nært hold her. Fuglebestanden på Hornøya sterkt forankret naturressurs, med poten-siale til å utvikles som an av Vardøs mest særegne attraksjoner.

1 Lundefugl på Hornøya, foto av Tormod Amundsen 2 Under byggingen av Vardø Fyrs nye tårn

VARDØ FYR KULTURHISTORIE

114 115

VARDØ FYR NÆRINGSUTVIKLING

Foto av Tormod Amundsen

Hva: Hornøya med fuglekolonien på 50 000 fugler og fyrhu-sanlegget som var påbegynt i 1896.

Mål: Styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene som bruker og føler eierskap til øya og fyret. Tilpassing av fyrhusanlegg slik at det kan ta i mot besøkende og gjøre tilrettelegging på øya på en sånn måte at fuglekolonien ikke får negative kon-sekvenser av et økende besøkstall.

Hvem: Kystverket er eier av fyrhusanlegget, og sammen med Riksantikvaren står de for den økonomiske delen av vedlike-holdet. Mye av vedlikeholdsarbeidet skjer i form av dugnader av Hornøyas venner. Det lokale havnevesenet står for transport ut til Hornøya, og det lokale arkitektkontoret Biotope arbeider med tilrettelegging av fuglebaserte naturopplevelser på øya.

Prosess: Det er allerede dialog mellom flere av partene som bruker Hornøya og fyrhusanlegget, men det er ikke laget noen konkrete planer for hvordan man ser for seg en tilretteleg-ging for økte besøkstall. Det vil også være behov for å avklare roller, forventninger og det økonomiske aspektet med en slik tilrettelegging, da det er mange aktører på banen i dette prosjektet.

Næringspotensiale: Øyas beliggenhet langt mot øst gjør at Hornøya har et unikt fugleliv i finnmarkssammenheng. Dette gjør området attraktivt for fugleentusiaster fra hele verden. Med bedre tilrettelegging og markedsføring av Hornøya som destinasjon, kan man styrke den lokale reiselivsnæringen, samt også få større deler av lokalbefolkningen til å ta i bruk øya.

114 115

GJENNOM FØRING

116 117

Gode ideer og intensjoner trenger en god plan for gjennom-føring, for å forebygge feiltrinn underveis. I et verdiskap-ningsprogram i Vardø er det tre hovedfaktorer som vil være avgjørende for god fremgang, og vellykkede

HÅNDTVERKPraktisk gjennomføring fra søknadsprosesser til ferdig resultat

NÆRINGSUTVIKLINGFornuftig kalkulering som utgangspunkt for lønnsom nærings utvikling og målbar verdiskapning

FORMIDLINGVidereføring av erfaringer og kunnskap kan få positive ring-virkninger både lokalt i Vardø og i liknende kulturminnebaserte prosjekter nasjonalt som formidler av kystkulturelle kulturmin-ner i aktiv bruk.

Sammen danner disse 3 faktorene grunnlaget for en god

HELHETLIG GJENNOMFØRINGSPLAN.

116 117

. “I søknadsprosesser går det som oftest bra når man følger reglene. Og når man etterhvert har erfaring med reglene og vet hva de betyr, er det egentlig ikke noe problem å følge de” sier Julian Olsen. Erfaringene fra verdiskapningsprosjektet i Hamningberg bekrefter dette. Der utarbeidet man god kompetanse, noe som fikk fortgang på prosessene med gode tilstands-vurderinger, søknader og effektiv gjennomføring.

I møtet med historiske bygg må man job-be med en annen følelse og innlevelse, der vinkel og vater ikke nødvendigvis er løsningen.

De Vardø-baserte tømrerne Julian R.Olsen og Kristian Larsen har gode erfaringer med kulturhistorisk arbeid, og peker på håndverkerens nøkkelrolle ved praktisk gjennomføring av et mulig verdiskapningsprosjekt i Vardø.

HÅNDTVERK GJENNOMFØRING

Julian mener det er snakk om to ulike innstillinger til håndverk. Der det i dag som oftest er snakk om rasjonell effektivitet, krever eldre bygg en mer grunnleggende forståelse og ydmykhet. Han forklarer: “Snekkerarbeid i dag utføres som oftest etter effektiv logistikk, der det er snakk om ren montering av plater og ferdigelementer. Eldre bygg krever en mer grundig holdning der man er villig til å lytte til erfarne håndverkere, og ta til seg lær-dom om selve håndverket.” Det krever en egen evne til å sette seg tilbake til en annen historisk tid der man brukte andre redskaper, og der det ikke var gitt å ha spikerpistol og fugemasse for hånden. Kristian, som har erfaring fra flere historiske bygg, både i Hamningberg og Vardø, er enig “Man må i slike prosjekter akseptere at tankegangen er tungvint, og så må man gå i dybden og tilbake i tid. Vater og vinkel er ikke svaret, man må jobbe med innlev-else, list og lempe.”

Begge håndverkerne mener at det er svært nyt-tig å arrangere lokale kurs i kulturminnerestaurering i forbindelse med et mulig pilotprosjekt. Kristian, som har flere ansatte i sitt firma, ser behovet for å få yngre håndverkere og lærlinger med. Gjennom kurs kan man få avmystifisert og avvæpnet holdninger knyttet til eldre håndverk. Innholdet i kursene må være direkte målrettet i forhold til hvordan kunnskapen konkret skal brukes i arbeidet som skal utføres. Lokal kursing med grundig fagekspertise kan også avsløre hvilke lokale håndverkere som er interesserte i å lære ulike typer spesialhåndverk. “Det noen håndverkere ser på som spennende utfordring-er, kan andre se på som unødvendig heft”, sier Julian, og understreker at de som har den effektive holdningen til yrket er vel så gode arbeidsfolk, men at eldre spesial-håndverk krever en annen tilnærming.

Tilstandsvurdering og god prosjektering. Nøkkelen til god utføring ligger i god forhåndsprosjektering og grundig tilstandsvurdering. Å skrive en god og målrettet tilstandsvurdering med kostnadsoverslag, legger forhold-ene til rette for at utføringa ikke går på en smell både praktisk og økonomisk. En målrettet prosjekteringsplan får fortgang i søknadsprosesser og legger premissene for en god gjennomføring

1 Tømrer Julian R. Olsen er en av mange dyktige håndtverkere i Vardø 2: Innvendig takkonstruksjon, Grand Hotel118 119

Aktive huseiere med stor arbeidskapasitet og dugnad-sånd er også et felles kjennetegn i Vardø. Den frivillige innsatsen og alle arbeidstimene som er lagt ned av den enkelte huseier kan ikke settes prislapp på eller overvur-deres. Arbeidsinnsatsen til de enkelte huseierne under verdiskapningsprosjektet i Hamningberg var enorm. Også i Vardø er det snakk om huseiere som legger betydelig egeninnsats og arbeidstimer ned i egne prosjekter. Op-pfølging på byggeplassen og tett kontakt med kompe-tente håndverkere gjør dugnadsarbeidet målrettet og de nedlagte arbeidstimene mer effektive.

I arbeidet med de historiske byggene i Vardø i et verdiskapningsprogram er det knyttet ansvar i forhold til dokumentasjon for å beskrive og dokumentere hvor-dan man går til verks. Et verdiskapningsprosjekt i Vardø kunne vært en unik mulighet til å få arbeidet med en rekke historiske bygg og dokumentere særlige utfordring-er.

“Det hadde vært utrolig om man kunne fått produsert en slags lokal byggeskikksveileder, som både praktisk og estetisk, peker på gjennomføringsutfordringer ved de historiske byggene.” sier Kristian. Det er ofte en utfor-dring å knekke kodene for sammenføyninger i de eldre byggene, ikke minst i mange av femtitallets gjenreisnings-bygg der egne ferdigsystemer ble tatt i bruk for effektivt byggeri. En lett forståelig byggeskikksveileder kan ha overføringsverdi også til andre kommuner i Finnmark, ettersom restaurering av gjenreisningsbygg er en utfor-dring som ikke er unik for Vardø.

1: Sammenføyning, detalje fra Steilneset 2: Detalje fra Festningen 3: Detalje fra Pomorbygård i Strandgata118 119

Utallige arbeidstimer og uvurderlig innsatsvilje er lagt ned i Vardøs mange historiske bygg ved hjelp av frivillig innsats. Huseiere som ikke er redd for skitt under neglene og ar-beidsinnsats som overgår enhver prislapp kjennetegner innsatsen gjort de siste årene.

Det er ofte vanskelig å forestille seg den enorme ar-beidsmengden som er nedlagt etter vellykket restau-rering av historiske bygg. Å tilrettelegge for de som skal utføre den faktiske jobben, både profesjonelle håndverkere og den enkelte huseier, er derfor av stor viktighet.

HÅNDTVERK DUGNADSÅND

120 121

7

Bak vellykket resultat ligger utallige arbeidstimer:

1: Bjørn Bredesen maler nye vinduer, støttet av Kulturminnefondet, på Nordpol kro2 Bjørn Bertheussen har lagt ned utallige arbeidstimer både i Hamn-ingberg og Vardø3 Grand Hotel en solid trekonstruksjon. Huseier Bjørn Bertheussen har i samarbeid med lokale og innleide håndverkere nylig restaurert taket på det historiske bygget4: Grand Hotel fremstår innvendig som en ryddig arbeidsplass for alle involverte5: Per Ivar Grundnes investerte selv i en heisekran for å gjennomføre restaureringsarbeid av tak på Ingv,Valles historiske pakkhus6: Inge Bøhn, arkitekt, på befaring av Husegården. Heidi Kvernvik og Eivin Bøbn har selv utført mye av arbeidet med husegården i samspill med håndverker og familiær arkitekt.7:Det mangler ikke på utstyr for gjennomføring hos Per Ivar Grundnes

120 121

Illustrasjoner laget i forbindelse med forstudien for å visualisere muligheter for digital formidling av et mulig pilotprosjekt i Vardø

Kulturminnebasert stedsutvikling i Vardø er å knytte sammen, utvikle og formidle gamle og nye historier.Å ha en aktiv og bevisst formidlingsstrategi fra dagén i en mulig forlengelse av forstudien er helt essensielt.

Vardøværinger er uoffisielle verdensmestere i to ting: Historiefortelling og dugnadsånd. Skitpreik og gode fortellinger sitter alltid løst i Vardø, og frivillig innsatsvilje er tilsynelatende en medfødt egenskap. Å viderefor-midle og oppmuntre til økt stolthet av disse to positive egenskapene i Vardø er et mål i en lokal forankret for-midlingsstrategi. Gjennom å kombinere nye interaktive medier og gamle tradisjoner for lokal historiefortelling vil en helt særegen formidling av et pilotprosjekt i Vardø skapes. Ønsket er å være bevisst historiefortellingens kraft både digitalt og muntlig.

Bevisst formidlingsstrategiFortløpende formidling av fremgangen til et mulig pilot-prosjekt og de ulike restaureringsarbeidene på en lettfat-telig måte er et premiss for at en sammensatt målgrup-pe, både i og utenfor Vardø, skal være oppdatert og føle tilhørighet til utviklingen. Det er en viktig målsetning å nå bredt ut til beboere i Vardø, for å ha åpenhet og innsyn omkring utviklingens gang. Vellykkede resultater kan også skape en positiv smitteeffekt til resten av byen, og på den måten oppmuntre til å løfte frem nye lokale aktører.

FORMIDLING strategi

122

Velykket fortellerstrategi i praksis: 1:Hamningberger Per Ragnar Karlsen med Einar Engen (Norsk kulturminnefond) og Inger Koa (Finnmark fylkeskommune) på besøk. 2: Bjørn Bredesen driver Nordpol kro som et levende kulturminne fylt med historier. Å få kroens historier formidlet digitalt kan være en strategi for å tiltrekke overnattingsgjester til kroens planlagte andreetasje. 3: Bjørn Bertheussen forteller om sitt restaureringsarbeid av Grand Hotel for et samlet nettverksmøte for kulturarvsdialog november 2011

Gjennomføring

Formidlingsarbeidet må fordeles mellom lokale aktører, som for eksempel Vardø museum (i prosjekter som Einar 2, Steilneset og Slippen), individuelle huseiere og lokal prosjektledelse. Samarbeidet om formidlingsansvar må opprettes på et tidlig tidspunkt slik at dokumentasjonen og formidlingsansvaret blir fordelt fra første dag. Hvis formidlingskonseptet blir omfattende, må man tørre å ta høyde for at dette blir en utgiftspost, slik at det kan pro-fesjonaliseres og ikke utelukkende være dugnadsbasert.

For å få en nettside til å fungere i praksis trengs selvsagt programmeringskompetanse og et godt utgangspunkt for oppstart. Det blir viktig å minimere unødvendig fordyrende konsulentvirksomhet og gå rett på konkret utforming av løsninger i tråd med prosjektets intensjoner. Her ligger allerede flere gode forutsetninger til rette. Gjennom forstudien er et betydelig materiale av foto samlet, både eldre historiske foto fra Vardø museum og nyere foto av byens bygg og miljøer. Nytt grafisk kartma-teriale og historiske kart er også produsert og samlet. Flere unge vardøværinger har gjort seg bemerket innen webdesign og film, og disse kan være mulige profes-jonelle støttespillere i en videre formidlingsstrategi på nett. Thomas Strige, utdannet webdesigner, Kai Hagen, filmskaper og Håkon Jensen, webdesigner med master-grad i sosiale medier, er alle bosatt sørpå, men innehar en lokal forståelse som kan vært en viktig igangsettende nøkkel for digital formidling.

Et kart å trykke på med digitale fortellinger

En nettside som samler alle de mindre prosjektene i et felles interaktivt bykart er en oversiktlig og fleksibel inn-gangsport til å navigere gjennom de ulike aktørene i Vardø. Styrken er at man her, i utgangspunkt i et felles kart, kan legge ut nye fortellinger fortløpende gjennom foto og videosnutter. De fleste av aktørene i forstudien sitter selv inne med historisk og nyere bildemateriale knyttet til byggenes historie. Det er også aktørene selv som best kan beskrive erfaringer og behov, suksesser og feiltrinn, slik at det kan få overføringsverdi til liknende prosjekter. Kort sagt er de mest profesjonelle formidlerne av et lokalt forankret stedsutviklingsprosjekt de lokale aktørene selv.

Historier ansikt til ansikt

Fortellinger formidlet via Internett har fordelen av et potensielt stort publikum, der informasjonen spres raskt til mange, og der oppdateringer kan skje jevnlig. Likevel er det få ting som setter seg mer i ryggraden enn en godt fortalt historie formidlet ansikt til ansikt. De beste ambassadørene for å formidle gamle og nye fortellinger med overbevisende kraft, er vardøværingene selv. I flere av næringsutviklingsideene fungerer huseieren selv som levende formidlingsstrategi på to bein. Erfaringene fra Hamningberg viser også at de beste til å promotere prosjektet var de enkelte huseierne. I løpet av restaure-ringsprosessen økte både den kollektive stoltheten og samholdet blant huseierne i Hamningberg. Samtidig ble den enkelte huseier komfortabel med å fronte sitt eget prosjekt, og på den måten formidle egne erfaringer i møte med besøkende og kulturminnemyndighetene.

Et levende bymuseum forkledd som en kro

Slik blir den pågående aktiviteten i byen under et mulig pilotprosjekt et levende og aktivt pågående formidling-sarbeid. Vardø blir et levende nåtidsmuseum. Arrange-menter kan i regi av Vardø museum, eller andre aktører, innlemmes i denne formidlingstankegangen. Museet har allerede testet ut denne metoden med stort hell under fartøyverndagen på Slippen. Her oppmuntret man ar-beidet under denne forstudien til å presentere sitt innhold ute blant folk i Vardø sentrum, blant annet med en im-provisert utstilling i et ledig butikklokale i Strandgata.

Etablerte kulturarenaer som Nordpol kro kan også spille en aktiv rolle i formidlingsarbeidet. Man kan på mange måter si at hver kveld allerede er en improvisert fortel-lerfestival over bardisken, så veien til et mer etablert og forankret fortellerkonsept er ikke lang. Kroen har også bevist å være en trofast premissleverandør for lokal kulturformidling i Vardø gjennom Yukigassen og Blues i

122

FORMIDLING

Varanger museum, avdeling Vardø ved Andreas Haukenes, Monica Dahl og Morien Rees.

Vardø Museum

Museet er i startfasen av å planlegge en ny basisutstilling som vil belyse byens historie i konteksten av havets natur-ressurser som Vardø er bygget på.

I forbindelse med dette arbeid skal museet utvikle for-midlingsverktøy – både analog og digitale - som skal håndtere ulike oppgaver tilknyttet til formidlingen av basisutstillingen og historiene om Steilneset Minnested, Varanger Nasjonalparksenter samt Pomorhandel. Formidlingsstrategien som er foreslått i forstudien vil finne en naturlig plass i den fremtidige utviklingen av Vardø museums formidlingsprofil.

Morien Rees, arbeider med Vardø Museums nye strategi og lokalisering

124 125

1: Varanger museum, avdeling Vardø fikk bevilget 1.350.000.- fra Riksantikvaren til restaurering av det verneverdige fartøyet Einar 2: Andreas Haukenes, arkiverer og guide 3: Nordre Våg sett fra valen ca 1950

Museet i Vardø er en del av Varanger museum, som består av tre konsoliderte enheter i Vadsø, Sør–Varanger og Vardø. Vi er ansvarsmuseum for formidling av Vardø bys historie, Vardø som pomorhovedstad, grensefest-ningsby og fiskevær, samt trolldomsforfølgelsene i Finn-mark på 1600 – tallet og natur–geologi i området.

Museet i Vardø ble etablert som et rent naturhistorisk museum i 1894 og er Finnmarks eldste. Museet ble grunn-lagt for vitenskapelig forskning innenfor fiskeri og skulle gi svar på de mange ubesvarte spørsmålene innenfor fisker-inæringen. I dag er museet et moderne kulturhistorisk museum med fokus på samarbeid med lokalsamfunnet, Russland og regionen for øvrig.

Museets anlegg består av Lushaugen, Brodtkorbsjåene med Pomormuseet og Partisanmuseet i Kiberg. Vi har også ansvar for formidling av Steilneset Minnested. Min-nestedet ble åpnet i juni 2011 og består av installasjoner oppført av Nasjonal turistveg. Steilneset er et minnested over de trolldomsdømte i Finnmark på 1600 – tallet og er et resultat av et samarbeid mellom kunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.

Monica DahlDaglig leder Vardø Museum

124 125

ØKONOMI VERDISKAPNING

For Vardø bidrar vellykkede kulturminneprosjekter til verdiskapning på flere måter; Kulturelt og sosialt bidrar det til å styrke fellesskap, tilhørighet og skape bolyst. Miljømessig bidrar det til at bygningsmassen blir reha-bilitert og tatt vare på. Økonomisk utløser det invester-inger som skaper høyere omsetning og økt inntjenning hos det lokale næringslivet. Ørjan Jensen i Bedrift-spartner, et regnskaps- og rådgivningselskap i Vardø, har satt opp tre regnestykker som forteller hvordan kulturminner er og kan være en økonomisk ressurs for bedrift og samfunn i Vardø.

Nordpol kro; Inntjening ny forretningsmodell

Antall rom 4 Antall senger 8 Anslått pris pr. natt 500 Man kan anslå meget nøkternt en beleggsprosent på 25 %, noe som er sammenlignbart med pensjonat/gjest-ehus, og noe under beleggsprosent hos lokale hotell. Nordpol kro er åpent hele døgnet, med en meget god profil, meget velkjent, og konseptet er meget interessant og spennende. Det er derfor all grunn til å anta at en beleggsprosent på 25 % er nøkternt anslått. Inntekter overnatting 8*360*500*25 % 360.000Økt salg varer og rekvisita 140.000Omsetningsøkning 500.000 Det må antas noe økte driftskostnader til varme, for-sikring, slitasje, personal mv. Nordpol kro er bemannet stort sett hele døgnet, og det er allerede drift i lokalene i dag, slik at driftskostnadene ikke kan forventes å øke betydelig. Kostnadsøkning anslås til 15-20 % av omset-ningsøkningen. For Nordpol kro kan en slik omlegging som nevnt, under forutsetning av en gunstig finansiering, bety en dreining fra en drift i underskudd/balanse, til en drift med over-skudd til fornyelse og utvikling.

Regnestykke Industri Rek v/ Bjørn Bangsund

Det første regnestykket viser forholdet mellom innsats og gevinst i det planlagte rehabiliteringsprosjektet til Bjørn Bangsund. Regnestykket viser at gevinsten er 3,9 ganger større enn innsatsen, og at Bjørn Bangsund vil få en mer langsiktig god løsning som er i tråd med byggets histo-riske uttrykk.

Regnestykke for Industri Rek

Totalkostnad takprosjekt 1.115.000-Støtte fra NKMF 495.000Totalt 620.000-Tilbake mva (av 1.115.000) 223.000Netto 397.000-Redusert fremtidig skatt 28 % 111.000Total prosjektkostnad 286.000

I tillegg kommer det inn reduserte fremtidige vedlikehold-skostnader, reduserte kostnader til oppvarming, drift mv, samt en betydelig verdiøkning på bygget.

Regnestykke Nordpol Kro v/ Bjørn Bredesen

Det andre regnestykket viser hvordan Bjørn Bredesen kan skape bedre lønnsomhet ved å tilbakeføre 2. etasje på Nordpolen kro til overnatting. Regnestykket viser hvordan Nordpol kro gjennom en ny forretningsmodell kan styrke sin bedrift.

126 127

ØKONOMI VERDISKAPNING

VERDISKAPING

Prosjektkostnad 40.000.000Lønnskostnader 17.520.000Varekjøp lokalt 9.200.000Varekjøp øvrig 13.280.000Varekjøp totalt 22.480.000Importandel av varekjøp 10.936.000.Verdiskaping norske leverandører 11.544.000 Total verdiskaping Norge 29.064.000 (40.000.000 – import 10.936.000)

SKATTER OG AVGIFTER I PROSJEKTETArbeidstakere i prosjektet 17.520.000Lønnsskatter 5.256.000 (har forutsatt en skatteprosent på 30 %)Avgifter på lønnstakernes forbruk, mva, 2.452.800 (har lagt inn 20 % av netto 17,5’’-5,2’’)Samlet skatt og avgift 7.708.800

LOKALE RINGVIRKNINGER AV PROSJEKTET

Sysselsetting i prosjektet35 årsverk 17,5 mill/500.000

Sysselsetting lokale underleverandører3 årsverk i hht modell NHO

Konsumeffekt annet lokalt næringsliv7 årsverk i hht modell NHO

I pilotprosjektperioden ble det i Hamningberg investert nærmere 50 millioner på fem år med 30 % offentlig og 70% privat kapital. Regnestykket synliggjør effektene av et tilsvarende prosjekt i Vardø.

Utgangspunktet for denne modellen er en modell som NHO har utviklet for sine medlemsbedrifter, slik at disse kan beregne verdiskaping i bedriften og ringvirkninger for samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Man har også en metode for å stipulere hva bedriftens verdiskaping og skatter som kommer av dette, kan finansiere av offentlige stillinger, sykehjemsplasser, barnehageplasser mv. NHO har utviklet modeller for ulike bransjer og næringer.

Jeg har brukt modellen for bygg- og anleggssektoren, siden dette er et bygg- og anleggsprosjekt. Det er viktig å benytte riktig bransje slik at verdiskaping, underlev-erandører, importandel mv. blir korrekt. Jeg har forsøkt å tilpasse NHO sin modell til våre forhold, men det er klart at man må ta visse forbehold. Det som er viktig er at modellen gir en god pekepinn på verdiskaping og ring-virkninger i prosjektet.

Ørjan Jensen, Bedriftspartner AS, Vardø

Total sysselsetting lokalt45 årsverk summering

Kommunale skatteinntekter 2.000.000

Finansiering av antall kommunalt sysselsatte5 årsverk 400.000 pr årsverk

NASJONALE RINGVIRKNINGER AV PROSJEKTETSysselsetting prosjekt35 årsverk

Sysselsetting underleverandører24 årsverk i hht modell NHO

Samlet nasjonal sysselsetting59 årsverk summering

Skatter og avgifter i prosjektet7.708.800

Skatter og avgifter underleverandører 5.600.000 i hht modell NHO

Samlede skatter og avgifter prosjektet 13.308.800 summering

Finansiering av antall kommunalt sysselsatte30

126 127

Ved å peke på konkrete prosjekter med gjen-nomføringskraft innenfor kulturminnevern, kombinert med stedsutvikling, har målet vært å underbygge troen på at dette kan være en god modell for Vardø i et mulig verdiskapningsprosjekt.

Under arbeidet med forstudien er det imidler-tid flere overordnede temaer det oppfordres å ta stilling til videre, og som vi derfor velger å oppsummere i korte trekk.

Næringsutvikling

Store deler av det lokale næringslivet har opplevd mange magre år som resultat av den langvarige nedgangstiden. Dette har gitt mange bedrifter begrensede midler til å utføre løpende vedlikehold, nyinvesteringer og tilpasse seg nye markeder. Derfor vil det være viktig å ta i be-traktning nye behov, eller forretningskonsepter under renoverings-/tilbakeføringsprosjekter av bygninger der det allerede er næringsvirksomhet.

I tomme bygg/lokaler av kulturhistorisk verdi vil det kan-skje også være nødvendig å gjøre ulike inngrep for å tilpasse seg nye brukere, eller nye funksjoner. Vardø har ikke mangel på næringslokaler, men mangel på aktører som kan romme dem. Derfor blir det å skape troverdige forretningsmodeller og forretningskonsepter for nyet-ablering likeså viktig som å sette i stand bebyggelsen, dersom man skal sikre seg langsiktig aktivitet i byggene

Økende boligbehov

Etter flere tiår med befolkningsnedgang opplever kom-munen for første gang en nøktern vekst i innbyggertallet. Årsaken til dette er blant annet at yngre, tidligere utflyt-tede vardøværinger har ønsket seg tilbake, og at man har fått en etablering av flere nye arbeidsplasser, både innen det statlige og det lokale næringslivet.

Nedgangstiden resulterte i at en god del hus ble stående tomme, og det løpende vedlikeholdet i utleieobjekter har vært begrenset pga. lave leiepriser. Dette har resultert i at det i dag er et økende behov for boliger som kan tilby en tilfredsstillende standard. Hvis Vardø blir med i neste periodes verdiskapningsprogram vil det være behov for å se på hvilke måter eldre bebyggelse kan tilbakeføres/restaureres, samtidig som man klarer å skape attraktive boliger på det lokale utleiemarkedet som tilfredsstiller dagens standarder.

HELHETLIGE HENSYN overordnet planlegging

128 129

Styrking av havnetilbud

Fiskeri har alltid vært blant de viktigste næringene for byen, men per i dag er flere av de havnebaserte service-funksjonene for fiskerne av manglende kvalitet.

Tilstanden på mange kaianlegg er i så dårlig forfatning at de ikke er forsvarlig som fortøyningsplass. I tillegg er flere steder for værutsatt i vintermånedene. Dette medfører at det kun er få steder i Vestervågen som har egnet liggeplass for både lokale fiskere og fremmed-flåten. Manglende tilbud for fiskere når det gjelder ligge-plass, egnebu og fiskerivelferd gjør byen lite attraktiv som havn under sesongfisket. Dette medfører at grunnlaget til den landbaserte fiskeindustrien i byen er lavere, da den er helt avhengig av kystflåten som råstoffleverandør.

.

En aldrende reguleringsplan gjør det vanskelig å plan-legge etter nåværende og framtidige behov. Dette kan medføre at mye av utviklingen blir oppstykket og skjer by chance, noe som kan svekke mange av byens kvaliteter.

Dette gjør det nødvendig å vurdere om planen fra 1947 fortsatt bør være gjeldene som et plandokument for framtiden, eller om det er behov for en oppdatering. I en slik prosess vil det være nødvendig å ta opp den utfor-drende diskusjonen om hva man skal ta vare på og hvor-dan gi rom for til ny aktivitet.

Behov for oppdatering av den fysiske planleggingen

Den gjeldene reguleringsplanen for Vardø by strekker seg tilbake til de brente steders regulering, som ble laget i 1947. Dette medfører at byen har beholdt mye av sin opprinnelige karakter fra før og under gjenreisningsperi-oden. Det skaper imidlertid en del utfordringer når det gjelder tilrettelegging av ny aktivitet og virksomhet i den eksisterende bebyggelsen. I dag må det søkes dispen-sasjon på hver enkelt byggesak som avviker fra gjeldene reguleringsplan, noe som fører til at individuelle reguler-ingsplaner må lages for hvert enkelt prosjekt.

Stor tetthet av historisk bebyggelse samt manglende retningslinjer på området lokalt gjør at byggeprosjekter som omhandler eldre bygg må behandles av Areal- og kulturvernavdelingen på fylkeskommunen.

HELHETLIGE HENSYN overordnet planlegging

128 129

REGISTRERINGER og eksterne bidrag

Forstudien har brukt kildemateriale fra tidligere arbeid knyttet til kulturminnevern og stedsanalyser i Vardø.

Den landsdekkende SEFRAK- registreringen og NB! registeret i regi av Riksantikvaren, samt fylkeskommunale befaringsrapporter har vært gode dokumentverktøy for å underbygge forstudien.

Fylkeskommunale befaringsrapporter på eldre bygg

Areal- og kulturvernavdelingen på fylkeskommunen har gjennomført flere befaringsrapporter på eldre bygg og anlegg i Vardø. Det er blant annen gjennomført befar-inger på både Østre molokrok og Martin Olsen-bruket, som tidligere er beskrevet i denne forstudien. SEFRAK-registreringen som er gjort i Vardø er brukt som referan-ser i rapportene, men enkelte befaringsrapporter om-handler også bygninger utenfor registeret der de er deler av større bygningsmiljøer. Rapportene har sterk fokus på byggenes tilstand, grad av autentisitet og byggtekniske aspekter. Bevaring og tilbakeføringstankegangen er sterk representert, noe som kan være en utfordring når det gjelder å tilpasse byggene til å skulle romme nye funks-joner og moderne behov.

.

SEFRAK-registreringen

I perioden 1978-80 ble bebyggelsen i Vardø kartlagt for å finne ut hvilke bygninger man anså som kulturhistorisk viktige. SEFRAK er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. SEFRAK er et lands-dekkende register forvaltet av Riksantikvaren. Registret tar for seg bygninger som ble oppført før 1900, foruten i Finnmark der bygninger helt fram til 1945 er ansett som viktige. Registreringen som ble gjort i Vardø har vært kilde for kritikk fra ulike hold, da den på flere områder virket mangelfull. Flere bygg er utelatt, som for eksem-pel de tidlige Brodtkorbsjåene, i dag Pomormuseet, fra 1800-tallet..

130 131

REGISTRERINGER og eksterne bidrag

NB!Registeret

Dette registeret er et oppslagsverk over byer og tett-steder i Norge med kulturmiljøer som er av nasjonal interesse. Vardø er representert i registeret med to om-råder; festningsbyen og sentrum. Både NB!Registeret og SEFRAK-registeret administreres av Riksantikvaren, men de har ulike kriterier for å definere hva som er kulturhis-torisk interessant. NB!Registeret tar ikke hensyn til flere av byområdene som har høy tetthet i SEFRAK-registrerte bygninger, men i motsetning anser NB!Registeret at gjen-reisningsområdet i Medtbyen som viktig, noe som ikke kommer fram i SEFRAK-registreringen.

Europan 10

Annethvert år bidrar opp mot et 20-talls land fra Europa med vertsbyer i denne internasjonale arkitektkonkur-ransen for unge arkitekter, og i 2009 var Vardø blant de norske byene. Vinnerbidraget i Vardø var Repositioning the remote av arkitektkontoret LRA. Bidraget var vis-jonært, og så for seg hvilken rolle byen kunne ha i tiårene framover, der man har en Barentsregion som kommer til å oppleve store endringer. Utfordringen med bidraget har vært den lokale forankringen, og å forstå de lokale begrensningene, både når det gjelder økonomi og til-gjengelig kompetanse i det videre arbeidet. Problemer med lokal forankring er et gjennomgående tema for mange av vinnerbidragene i konkurransen, da få av del-takerne besøkte tomta de arbeidet med og følgelig fikk liten forståelse av den lokale konteksten.

.

Stedsanalysen

Ragna Fagerli og Natalie Stabell Hofsli ved NTNU gjen-nomførte en stedsanalyse av Vardø i deres masterop-pgave. Analysen ble gjort i 2004, og tar for seg både romlige, sosiale og historiske aspekter ved byen. Produk-tet var en rapport som gjennom ulike analysemetoder viser et omfattende registreringsarbeid av Vardø. I avs-luttende del av rapporten gis det også innspill til videre utvikling av byen. Analysedelen er imidlertid den sterkeste og mest gjennomarbeidete delen av masteroppgaven. Dokumentet gir en grundig forståelse av byen, og kan brukes som et bakgrunnsmateriale for utforming av nye planer for byen.

1: Byplan 1890, utlåndt av Finnmark Fylkeskommune 2: Valen, under gjenreisningstiden130 131

FORTSETTELSEN ...

Fortsettelsen

Forstudien har handlet om å synliggjøre Vardø som utgangspunkt for et stedsutviklingsprosjekt med basis i kulturminner og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å løfte fram mennesker og deres virksomheter i studien fordi vi mener at de er garantistene for at kulturminner blir tatt vare på, og fordi det er de som kan utvikle kultur-minner til en ressurs for Vardø.

Nå som forstudien er gjennomført, er det viktig å komme videre slik at entusiasmen og engasjementet blir videre-ført. For Varanger museum er det nå viktig at et hoved-prosjekt blir etablert i samarbeid med Vardø kommune, Finnmark fylkeskommunes næringsavdeling, areal- og kulturvernavdelinga og Riksantikvaren.

Næringsutvikling: Ni virksomheter trenger bistand til å styrke og utvikle sine forretningsmodeller. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang og at det etableres avtal-er med rådgiverne som skal bistå aktørene i arbeidet, og at nye foretningsmodeller blir utarbeidet, presentert og visualisert.

Håndverk: Fem håndverksbedrifter har vist interesse for å arbeide med kulturminnevernprosjekter. Håndverkerne må nå følges opp, og det må gjennomføres kurs som er målrettet i forhold til konkrete istandsettingsprosjekter og aktuelle håndverksmessige utfordringer.

Formidling: Vi har i forstudien utarbeidet et grunnlags-materiale med utgangspunkt i aktørene. Vi ønsker nå å bruke fortellingene til å presentere Vardø og historien om øya gjennom en interaktiv web-side der man via kart kan besøke virksomhetene og høre og se deres historier.

Aktuelle tiltak 2012

Det er viktig at man allerede i år kommer i gang med tiltak som er aktør- og aksjonsrettet. Det er opp til et hovedprosjekt å definere innholdet og finne frem til de rette tiltakene. Men vi ønsker å peke på noen tiltak som vi mener bør prioriteres.

Prosjektorganisering: Et prosjektteam bør etableres med utfyllende ferdigheter i prosjektledelse, kulturminnevern, formidling, arkitekt-/prosjekteringskompetanse, og hånd-verkskompetanse.

Istandsetting : I år er det ni konkrete istandsettingspros-jekter med finansiering fra Kulturminnefondet og Rik-santikvaren som skal utføres. Det er viktig at disse pros-jektene får bistand til kvalitetssikring og gjennomføring håndverksmessig, slik at de blir suksesser. For å få dette til, bør det engasjeres en håndverker som kan jobbe med oppfølging og som kan være bindeledd mellom hånd-verkere, myndigheter og prosjektet.

Prosessbilder fra forstudien132 133

Dette er ikke en avslutning, men en start

Arbeidet med forstudien har handlet om møter mellom folk, og det skal prosjektet også fortsette med. Virksom-hetene er de viktigste aktørene, og det er de vi skal bistå og hjelpe til med å bli sterkere. Det er vårt ønske at vi nå kan komme i gang med det praktiske arbeidet og de nye fortellingene om kulturminner og næringsutvikling som vokser frem i takt med håndfaste resultater.

Prosessbilder fra forstudien132 133

NØKLER TIL SUKSESS

Å arbeide i teamEt stedsutviklingsprosjekt i Vardø vil kreve flere typer kompetanse. Det vil være avgjørende at prosjektet har tilgang på kunnskap i form av prosjektledelse, administrasjon og ekspertisen til offentlig for-valtning innen kulturminnevern. Et slikt prosjekt krever også stor grad av mellommenneskelig dialog, prosjektering, formidling og ikke minst håndverkskompetanse. Det aller viktigste er at de involverte har mo-tivasjon og kapasitet til å arbeide med prosjektet. I tillegg undervur-deres behovet for ledelse alt for ofte, noe som gjør at prosjekt kan få svak eller ingen fremdrift. Vi tror prosjektet i Vardø må ha et godt team med ulik kompetanse og høy motivasjon på plass for å lykkes.

Å kombinere næringsutviklingmed kulturminnevern

10 prosjekter er valgt ut i forstudien, der alle har sine virksomheter i bygg som anses som kulturminner. Vi påstår at uten næringsaktivitet og utvikling, vil ingen av disse kulturminnene leve inn i fremtiden. Det er driften som aktiverer kulturminnet og gjør det til en verdiskaper. Derfor mener vi at et kulturminneprosjekt i et verdiskapningspro-gram må ha sterk fokus på aktivitet og næringsutvikling. Alle våre ti prosjekter har behov knyttet til sine aktiviteter. Vi ønsker å tilby de prosjektene bistand til å styrke og videreutvikle disse aktivitetene. Vi tror at det er viktig å kunne tilby bistand til å utvikle næringsvirk-somheten, i form av å utarbeide frem foretningsmodeller som er mer lønnsomme, og til å finne offentlige satsinger som kan bidra til å styrke bedriften.

Dugnadsmøte i Hamningberg134

Å gjennomføre på byggeplass

Kulturminneprosjekter handler i aller høyeste grad om praktisk gjennomføring på byggeplass. Det er her ildprøven kommer. Fungerer planene i praksis? Det nytter ikke med et stort prosjekt, hvis ikke det finnes håndverkere til å gjennomføre. I Vardø finnes det nå 5 håndverksfirmaer som har jobbet med kulturminneprosjekter.

Viktige momenter for vellykket fremgang i Hamningberg var kursing for lokale håndverkere, jevn tilgang på håndverksekspertise, tett op-pfølging på byggeplass og rask saksbehandling fra kulturminnemyn-digheter. Det vil være avgjørende for et prosjekt i Vardø at det utvikles et skreddersydd opplegg for hvordan man skal arbeide med håndverksutfordringer

134 135

Å arbeide med folkNår man jobber med prosjekter er det fort at man glemmer at man arbeider med folk. Alt som gjøres og skapes henger sammen med folkene som er med. Derfor er det viktig at man fra dag én er opptatt av hvordan man skal samarbeide med folk.

Det er ikke sikkert at det trengs en lavvu i Vardø for å få til den rette flyten men det er viktig at man finner en form som passer for ar-beid i Vardø. Den viktige erfaringen i Hamningberg er at de som skal gjennomføre, og er delaktig i prosjektet har muligheten til å delta og komme med sine tanker og forslag på i et møte som oppleves som trygt og respektfullt. Vi tror prosjektet i Vardø må utvikle en arbeidsform der folk i byen får delta på en måte som er med på å

NØKLER TIL SUKSESS

Å fortelle om det som skjer...Fortellinger er vardøværinger gode på. Det fortelles på hvert en-este hushjørne og rundt hvert kaffebord. Fortelle er en av de mest naturlig ting i Vardø. Men er vi flinke til å fortelle om arbeid med prosjekter? Å fortelle om det som faktisk skjer og blir skapt i løpet av en prosjektperiode, og i hvert enkelt restaureringsprosjekt med hus og eier, er noe som sjelden blir lagt vekt på.

Etter endt prosjektperiode har erfaringer og resultater en tendens til å dunste bort og bli usynlige. Vi tror det er viktig å være offensiv i forhold til å fortelle og synliggjøre det vi driver med, og de resul-tatene som skapes. Nettsider med interaktive muligheter, sosiale medier og en plan for å bruke media, kan ha stor effekt og skape engasjement hvis det håndteres riktig.

Prosjektleder Svein Harald Homen prater med Arthur136 137

136 137

V A R D ØForstudien markerte begynnelsen på en bølge av

positive tiltak knyttet til kulturminnebasert utvikling i Vardø.

Den fungerte som en veileder for å fortsette videre arbeid med en optimisme og stolthet

knyttet byens egne fortellinger, og kraften i egen kulturhistorie.

Fortsettelsen i 2012 viser at en varig gnist er tent i Vardø.

138 139

MØTER MELLOM MENNESKER og felles innsats, der private ildsjeler jobber på lag med nasjonale kulturvernmyndigheter og lokal politisk vilje, var utgangspunktet for ønsket om kulturmin-nebasert og fremtidsrettet stedsutvikling i Vardø. Respektfulle og kreative møter mellom fastboende og tilreisende, drømmer og ekspertise, har fortsatt gjennom 2012, og lover godt for den vi-dere fortsettelsen.

Forstudien definerte tre hovedstrategier for videre arbeid i Vardø: Fokus på HÅNDVERK med høyt nivå med kulturhistorisk respekt og kompetanse i bånn.FORMIDLING der byen tas i bruk som et levende museum og lokalbefolkning inkluderes aktivt. NÆRING-SUTVIKLING som en overordnet økonomisk målsetning for økt bruk av kulturhistoriske bygg som arena for turisme, næring, kultur og møter mellom folk.

De neste sidene er en kortfattet oppsummering av relaterte pros-jekter som har skjedd i Vardø 2012, etter forstudien gikk i trykken. Takk til alle som har bidratt!

KULTUR ARV &

NÆRINGS UTVIKLING

138 139

HÅNDTVERK GJENNOMFØRT 2012

EINAR 2 |RESTAURERING

HISTORISK RESTAURERING AV EINAR 2 I VARDØVÅR OG SOMMER 2012

Nordnorsk Fartøyvernsenter fikk i 2011 oppdraget med å restaurere Einar II av Varanger Museum, avdeling Vardø. Arbeidet ble påstartet våren og sommeren 2012 da flere håndverkere fra Gratangen gjorde omfattende restaurering av båtens kjøl og forskip. Samtidig ble den originale motoren, av modell Heimdal 35/45, fra 1964 blitt restaurert på Fartøyvernsenteret på Gratangen.

Arbeidet med Einar 2 som skjedde lokalt i Vardø sommeren 2012 ble del av Vardø Museums formi-dlingsstrategi der Vardøs befolkning og lokale hånd-verkere ble oppfordret til å følge utviklingen, som også parallelt ble videreformidlet digitalt på nett. Slik ble faglig kompetanse spredd og progresjonen til restaure-ringsarbeidet synliggjort.

Alle foto er tatt av Norsk Fartøyvernsenter i forbindelse med restaureringsarbeid i Vardø og på Gratangen, sommer 2012140 141

HÅNDTVERK GJENNOMFØRT 2012

KURS |antikvarisk restaurering

KURS I ANTIKVARISK RESTAURERING 3-6 september 2012 Vardø

Riktig kompetanse på antikvarisk restaurering av eldre bygg er en forutsetning for at Vardøs lokale hånd-verkere skal utføre restaurering av kulturminner med suk-sessfullt resultat. Det ble derfor arrangert kurs i antikva-risk restaurering 3-6 september i Vardø, som et direkte resultat av forstudien.

Kursholdere var leder for Nord norsk bygningsvernsent-er Birger Mikkelsen og Per-Willy Færgestad, prosjektled-er for pilotprosjektet “Riktig restaurering”. Kurset fant sted innendørs på Husegården og som utendørs befaring av de ulike kulturhistoriske byggene i Vardø, der flere lokale håndverkere og interesserte deltok.

140 141

Kapasisteten er sprengt for tømrer Julian R Olsen og SSvein Harald Holmen., som på huseierenes intiativ nå gjennomfører helhetlige prosjektsøknader på løpende bånd. Ti prosjektbeskrivelser med tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag for 10 kulturhistoriske bygg utar-beides nå i forbindelse med norsk kulturminnefond og finnmarkfylkeskommunes (Riksantikvarens) søknadsfrister 1 november og 10 november.

Flere av prosjektene i forstudien, deriblant Martin Olsen bruket og Østre Molokrok, fremheves nå i søkeprosessen videre.

HÅNDTVERK/SØKEPROSESSER GJENNOMFØRT 2012

Det mest prominente bygget på ordreblokken er Vardøs rådhus, der kommunen ser verdien av å fremheve det stolte og særegne gjenreisningsbygget med det karak-teristiske pyramideformede skifertaket.

Behovet for kompetanse og en fast styringsgruppe er derfor stor, og øker i takt med den smittende interes-sen. Når 2013 nå nærmer seg er målet derfor å bygge opp innholdet i et hovedprosjekt gjennom etablering av styringgruppe med formelt involverte parter. Åpenhet og fellesmøter der de som vil kan delta med innspill om hva hovedprosjektet skal innholde, vil også være viktig for å styrke prosjektets forankring hos Vardø bys befolkning.

.

Vellykkede restaureringsprosjekter og fokus på kulturminnevern har gjort at Vardøs be-boere viser økt interesse av å ta vare på egen historie og bygningsarv. Over 20 huseier med kulturhistoriske byggverk er nå interessert i å få gjennomført tilstandsvurderinger og kost-nadsoverslag på sine bygg, for å gjennomføre restaurering i tråd med kulturhistoriske retning-slinjer.

SØKNADER| økt kompetanse

142 143

FORMIDLING

Filmfortellinger med Vardøs egne ambassadører

Tanken med å ta i bruk filmfortellinger vokste ut av vår erfaring av at huseiere som lykkes med utfordrende restaureringsprosjekter er de beste ambassadørene for kulturminnevernet. Vardøs situasjon med fraflytting, svak økonomi og en tendens til byggeskikk preget av rasjonelle mini-mumsløsninger gjør at kulturminneprosjekter som lykkes får ekstra stor verdi.

Vi ønsker å få frem disse historien ved å la husei-erne selv fortelle om sine prosjekter og erfaring-er fra prosessen og filme dette slik at historien og erfaringen kan deles med mange.

Kai Hagen, Vardøværing som har tilegnet seg stor filmfaglig kompetanse gjennom studier og arbeid i Stavanger, har skapt en profesjoneltog respektfull møte med historiene som er blitt festet til lerret.

Vi håper serien med portretter kan utvides etter hvert som flere prosjekter blir gjennomført i Vardø. Allerede nå har vi flere huseiere med vellykkede prosjekte som er klar til filming.

Svein Harald Holmen og Kai Hagen, Oktober 2012

Vi har laget 3 filmportretter i første gang, der alle er møter med huseiere som driver næring og har gjen-nomført omfattende restaureringsprosjekter. Alle re-spresenterer de ulike historier som forteller om bakg-runnen for byutviklingsprosjekttet som vi nå ønsker å bygge videre. Det tol en uke på å filme alt råmaterialet i Vardø. Filmingen gikk som en lek da alle vi intervjuet stilte villig opp og ga av seg i intervjuene.

GJENNOMFØRT 2012

FILM | fortellinger på lerret

142 143

FORMIDLING Komafest | Juli 2012

Everything is a story.

Alt er fortellinger. Budskapet står skrevet med store hvite bokstaver på den over to hundre gamle sjåa på Husegården i Vardø. Hvitmalingen og bokstavene er ferske, malt opp på den historiske røde værbitte sjåa for kun få dager siden av den danske gatekunstneren Itso. Husegården er en historiebok i seg selv i Vardø, bestående av hendelser og øyeblikk der beboerne gjen-nom historien har satt sine spor i fortellinger, skapt myter som ligger i veggene. To hundre år med historie er i løpet av få dager blitt tilført nye strøk, en påminnelse om at fortellingene fortsetter. I Husegården og i resten av Vardø by som midlertidig er omgjort til et sammenhen-gende gategalleri i kunstneren Pøbels regi.

Mine sår, mine arr, mine år.

Forbindelsen for de nymalte fortellingene er verdens nordligste streetart festival, Komafest som arrangeres på initiativ av kunstneren Pøbel i samarbeid med Vardø museum og Nordnorsk kunstsenter. Vardø brukes som et levende gategalleri for 13 internasjonale kunstnere, der kulturhistoriske bygg levendegjøres med nye kunstneriske utrykk. Veggene blir flyktige kapitler i en by preget av his-toriens opp og nedturer. Kunstneren Atle Østrem skriver på en av veggene langs havna “Mine sår. Mine arr. Mine år.” som en poetisk påminnelse om arrene byen er merket av etter utfordrende år med nedgang og en-dringer for Vardøs tradisjonelle livsnerve: fiskeriet. Noen hundre meter borti gaten har samme kunstner fylt en hel vegg med en abstrahert portrett av “de siste ulvene” en hyllest til vardøværingene som velger å bli i byen.

Juli 2012 var Vardø vertskap for verdens nordligste stree-tart festival KOMAFEST i regi av kunstneren Pøbel.

Festivalen hadde som mål å vekke byen til live ved å ut-smykke på spesielle bygninger og objekter. Den ble en mulighet for beboere til å gjenoppdage sin egen by og stolthet omrking kulturhistorie, gjennom midlertidige kunstutrykk på byens bygg.

Kunstverkene blir midlertidige fortellinger som åpner øy-nene for videre handling knyttet til kulturhistorisk arv og ny bruk av historiske bygg

BYEN SOM LEVENDE MUSEUM

144 145

FORMIDLING Komafest | Juli 2012

Dugnadsånd i en kino med minner.

Vardøs beboere ligger ikke på latsiden, de er også i full aktivitet i byens gater og hus disse julidagene. På taket til det karakteristiske gjenreisningsbygget “Trygdekontoret” er fem håndverkere i gang med å restaurere byggets karakteristiske skifertak. Kaianlegget er ryddet for skrot og i Husegården ryddes gårdsrommet til grillfest mens internasjonale gatekunstnere

Det går også fantastiske rykter om at den over hundre år gamle kinoen Bioteateret, skal åpne dørene for film-visning for første gang siden 1989. Etter årtier der den historiske kinoen er blitt brukt som lager, leder driftige Ida Ulle nå en omfattende ryddeaksjon utrustet med vaskehansker og pågangsmot før fredagens åpnings-fest og filmvisning. Komafest fungerer som påskudd for å justere dugnadskapasiteten til høygir for å aktivisere byens kulturhistoriske arv.

Fortellinger som åpner øynene for videre handling.

Grunnen til at Vardø museum helhjertet ønsket å støtte Komafest, var at festivalen representerer en bruk av byen som et levende museum. Byggene er ikke døde minner eller slitte kulisser men bygg som aktivt skal fortsette å formidle Vardø bys kulturhistorier.

144 145

BIOTEATERET/GAMLEKINOEN

Levende bilder på lerret og sterke opplevelser på bakerste rad har skapt kulturhistorie i Nord norges eldste kino Bioteatret siden 1911. ”Gammelkinoen ” har i flere generasjoner vært en kulturinstitusjon som sitter dypt Vardøs folkesjel. Sommeren 2012 åpnet kinoen, som har stått tom i en årrekke, igjen dørene for filmvisning i forbindelse med Komafest.

146 147

BIOTEATERET/GAMLEKINOEN

Hva: Norges antatt eldste kinobygg oppre-ist av fotograf Olaf Jacobsen på hjørnet av Søndre Langgate og Jørgens gate i Østervå-gen. I drift siden 1911, med hittil siste fores-tilling i desember 2004.Bioteateret har som bygg gjennomgått flere endringer gjennom historien,. Den største bygningsmessige en-dringen skjedde på midten av 1970 tallet da den særegne jugendstilfasaden i murpuss ble dekket med stående trepanel.

Mål: Gjennomføring av en omfattende til-standsvurdering og et kostnadsoverslag for hvorvidt det lar seg gjøre og restaurere bygget tilbake til opprinnelig stand er første steg mot en mulig gjenbruk av bygget som møteplass i dagens Vardø.

Hvem: Bygget eies av Jan Sverre Ulle, som overtok bygget etter at kinodriften ble flyttet på midten av åttitallet.

Prosess: Jan Sverre Ulles datter Ida Ulle satt sommeren 2012 i gang et omfattende dug-nadsarbeid med opprydding av kinoen, slik at gamlekinoen kunne åpne dørene for Vardøs befolkning i forbindelse med festivalen Komafest. Fullsatt sal og stor lokal begeistirng skapte nytt håp om å ta i bruk den historiske kinoen.

Næringspotensiale: Mulig kinodrift må kombi-neres med sambruk med andre kulturelle og kommersielle formål. Det historiske kinorommet krever en konseptplan for hvordan det kan tas i bruk til formål som konferanser, fremvisningerog andre arrangementer.

“For å være i det nostalgiske hjørnet, ville det være en målsetting å kunne tilbakeføre bygget til sin opprinnelige status, slik at gammelkinoen atter

kan komme til heder og verdighet igjen. Denne institusjonen betyr mye for vardøværingen og Vardøs nære historie.”

146 147

Mats Kemppe Johansen

Arkitekt, Havøysund

Telefon: 95 99 29 73E-post: [email protected]

Mats har sammen med Ingrid vært arkitektene bak forstudien. Han har møtt mange Vardøværinger på dagtid og jobbet seine timer på kontoret.

Mats har hatt hovedansvaret for kartmateriale og ut-vikling av illustrasjoner. Han har bidratt sterkt til at stu-dien har fått et grunnlagsmateriell som vil være svært nyttig for videre arbeid med stedutvikling og kultur-minnevern i Vardø kommune. Mats er 28 år og opprin-nelig fra Havøysund, Finnmark.

Han er nyutdannet arkitekt ved Arkitektur- og design-høgskolen i Oslo og har gjennomført en masteroppgave sammen med Ingrid Vedeler Brekkhus som omhandler utviklingspotensialer i mindre kommuner langs Finnmark-skysten. Mats har erfaring fra både urbane og regionale prosjekter gjennom skolen, samt prosjekteringserfaring fra LPO Arkitekter i Oslo og gjennom diverse private op-pdrag i Måsøy og Nordkapp kommune.

PROSJEKTTEAM HVEM VI ER

Tormod Amundsen

Arkitekt MNAL, daglig leder i Biotope Vardø

www.biotope.no

mob: 99 33 49 82mail: [email protected]: @BiotopeOfficeadr: Krokgata 12, 9950 Vardø

Tormod har vært kreativ rådgiver, strategi og inspirator for arbeidet med forstudien. Han har jevnlig vært innom kontoret og kommet med gode innspill og vurderinger og ikke minst praktfulle bilder. Tormod er Arkitekt MNAL, og daglig leder i Biotope. De jobber med arkitektur, natur og stedsutvikling.

Ingrid Vedeler Brekkhus

Arkitekt MNAL, Bergen

http://ingridvbrekkhus.wordpress.com/

mob: 41163593mail: [email protected] twitter: @ingridvbrekkhus

Ingrid har sammen med Mats vært arkitektene bak forstudien. Hun har hatt den store jobben med skrive ned alle historiene som ivrige Vardøværinger til alle døgnets tider har fortalt henne. Dette arbeidet har hun gjort på en enestående måte og det har blitt tyngdepunktet i forstudien. Ingrid har også vært den som har satt sam-men alle delene som til slutt har blitt forstudien. Ingrid er nyutdannet arkitekt fra Bergen som etter årevis i Osloeksil slår et slag for kysten. Sammen med Mats fullførte hun utdannelsen ved Arkitektur- og designhøgskolen med en masteroppgave som omhandler utviklingspotensialer i mindre kommuner langs Finnmarkskysten.

“Møtene med mennesker, som selv er med på å definere premissene for fremtidig utvikling gjorde inntrykk. I Vardø har det vært en stor glede å være i kontakt med folkene i husene, og bidra til å formidle historiene som finnes i denne helt unike byen.“

Svein Harald HomenProsjektleder, Vardø

http://sveinharaldholmen.com/

mob:97716578mail: [email protected]

Er Vardøværing og jobber med stedutviklingsprosjekter i Varanger. Vardø by og regionen Varanger er hjemplassen min. Her kommer min familie fra i generasjoner og det er her jeg vil bo og jobbe.

Å jobbe med stedsutvikling handler for meg om å bidra til at hjemplassen min blir et bedre sted å bo og et bedre sted å besøke. Å være initiativtager og prosjektleder for et forstudie om kulturarv og utvikling i Vardø har vært utrolig spennende og lærerikt. Det og få lov å bidra til at noen av Vardøs mange flotte enkeltmennesker blir løftet frem og får hjelp til å lykkes enda bedre er forhåpentlig-vis bare starten på et arbeid vi skal gjøre i mange år fremover.

148 149

Monica DahlAvdelingsleder, Varanger museum avd. Vardø

Web: www.varangermuseum.noEpost: [email protected]:45487296

Monica har representert Varanger Museum som eier av forstudien. Hun har bidratt med innspill og administrativ koordinering og delt rikelig av hennes stab når noe skulle gjøres praktisk. Monica har vært svært fleksibel og gitt fritt rom for nytenkning som forstudien representerer.

Monica Dahl, 36 år, er født og oppvokst i Vardø. Hun er utdannet ved NTNU innenfor kulturminneforvaltning. Etter utdanningen har hun arbeidet som kulturvernkon-sulent ved Finnmark fylkeskommune, før hun gikk over i nåværende jobb i 2009 som avdelingsleder ved Varanger museum, avdeling Vardø.

Andreas HaukenesRegistrator/Guide, Varanger museum avd. Vardø

Web:www.varangermuseum.noEpost: [email protected]: 40480332

Andreas er forstudiens ekspert på eldre foto fra Vardø. Han har arbeidet lange dager med å leite opp, børstet støv av og digitalisere det unike fotomaterialet til Vardø museum. Alle historiske bilder som er brukt i forstudien er hentet frem av han. Han har nå på et unikt materiale for hånd som består av bilder få Vardøværinger før har sett.

Andreas Haukenes jobber ved Varanger Museum IKS avd. Vardø, der en av hovedoppgavene går på registrering av fotosamlingen, samt innhenting av historisk informasjon om nevnte samling.

Morien ReesArkitekt og Kunsthistoriker, Varanger Museum avd. Vardø

Web:www.varangermuseum.noEpost: [email protected]: 45487295

Morien har i arbeidet med forstudien hjulpet til med råd i forbindelse med formidling og bidratt til å se koblinger mellom forstudien og en ny desentralisert formidling-strategi for Varanger museum avd Vardø.

Morien Rees er utdannet som arkitekt og kunsthistorik-ker, har praksis som prosjekteringsarkitekt. Siden 1992 arbeidet i museumsvesen, både kunst- og kultur historisk museer. De siste 7 årene har han arbeidet i Varanger Museum, med Vadsø museums nybygg og basisutstilling samt flere internasjonale utstillingsprosjekter, fortiden jobber med flere formidlingsoppgaver i Vardø museum.

Christer Hurthi KarlsenFinnmark Fylkeskommune

Web: ffk.noEpost: [email protected]: 99249515

Min rolle i arbeidet med forstudien har vært å bistå arbeidsgruppen i kontakten opp mot Finnmarkfylkeskom-mune og Vardø kommune. For oss i Vardø prosjektet er det spennende å se og følge nytenkning rundt stedut-vikling og kombinasjon kulturminnevern og næringsut-vikling som har vokst ut av arbeidet med forstudien.

Jeg er Vardøværing og jobber til daglig med et pros-jekt som heter Vardø prosjekt i Finnmarkfylkeskommune. Vardø Prosjektet handler om å koordinere utviklingsar-beid i Vardø kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Vardø kommune, Inno-vasjon Norge, Nav Vardø og Vardø næringsforening.

148 149

Documents

Vardø | Kulturarv & Utvikling