VÅRHERRE OG KRISTOLOGI

1

YAE!YAE

THE ULTIMATE NAME & THE PUBLIC PURSE

YAE!YAE

VÅRHERREOG VÅR KRISTOLOGI

1. og 2. Samling

2008

YAE!YAE

THE ULTIMATE NAME & THE PUBLIC PURSE

2

VÅRHERRE OG VÅR KRISTOLOGI

Forord

Det har for oss vært nødvendig å framsette en kristologi i lys av den omfattende, men tildels forskjelligartede forkynnelse og motsetningsfylte informasjon vi møter i dagensmultireligiøse samfunn. Vi konstaterer at det finns store forskjeller i livssyn, etiskforankring, uenighet omkring bibelske lærespørmål og en tiltagende polarisering i synetpå universets tilblivelse. I det hele tatt er bildet svært så broket. Vår kristologi, altså lærenom Kristus er ingen ny teori, men ganske enkelt en repetisjon av det mange av ossallerede har lært. Vi har et håp om at spesielt unge mennesker finner disse teksteneveiledende og verdifulle, likevel håper vi alle kan dra nytte av våre refleksjoner.

Med dette som bakteppe vil vi ta for oss kjernespørsmål omkring tvil og tro og belysedisse spørsmål med bakgrunn i studier fra ulike hellige skrifter, livssynsnøytrale og sogarateistiske publikasjoner, men ikke minst våre egne hverdagslige opplevelser ogrefleksjoner. Bibelske skrifter får et særdeles sterkt fokus, fordi det er fra kristendommenvi har arvet og tilegnet vårt trosfundament. Tekstene er hentet fra det levde liv og deutallige tanker vi gjør oss igjennom døgnets timer. Derfor er tekstene delt inn i småkapitler som kan leses i uavhengig rekkefølge. Sitatene er kopiert fra nettbibelen tilBibelselskapet.

Vi vil understreke følgende: Vi er ingen religiøs sekt, vi tilhører ikke noe spesielttrossamfunn, vi er ikke organisert, men vi er alminnelige enkeltmennesker, en slagsvirtuell gruppe på vei sammen mot en ny og bedre verden.

Vårt utgangspunkt har vært en sondering og stillingstagen til det store spørsmål omverden er blitt til ved en evolusjon eller skapelse. I dette spørmålet har vi gjennomlangvarige undersøkelser og gjennom fornuftsmessige og logiske overveielser kommet tilat universet og vår verden er blitt til ved en skapelse. Vi tror definitivt at det står enintelligent, kunstnerisk, hensynsfull og kjærlig designer bak dette fenomenalt innviklede,enormt storslåtte og fantastiske vakre skaperverket. Dersom vi betrakter skaperverketmed evolusjonistens briller, må det være for å se hvordan artene klarer å tilpasse seg deulike forhold på jorden gjennom tidene. Dersom evolusjonsteorien bærer i seg sannhet,må det være fordi Gud er opphavet til alt det skapte.

Med dette avgjørende ståsted ønsker vi å bringe videre tanker og synspunkter såforståelig som mulig sett i lys av de forskjellige skriftsteder som berører de dagsaktuelleemnene vi tar opp. At vi siterer fra, refererer til og benytter Bibelen som Guds Ord, erfordi vi kjenner den best. Vi er oppvokst i et sammfunn der Bibelen har ligget til grunnfor både vår statsforvaltning, lovsystem og hele vår kulturarv. Nær sagt selvfølgelig, - virespekterer andres livssyn og meninger, sogar interesserer andres tro, meninger ogsynspunketer oss sterkt. Vi har lest og undersøkt en mengde religiøse tekster fra alleverdenshjørner og vi har besøkt en rekke ulike trossamfunn. Vi har lest og undersøkt

3

tekster som har livssynsnøytralt og sogar ateistiskt innhold, men kommer likevel tilbaketil der vi startet: Jesu mønsterbønn: Fader vår.

Tanker og ideer hentet fra bibelske tekster gir oss stor inspirasjon like mye som vireflekterer fritt ut i fra erfaringer og opplevelser fra våre egne liv. Vi vil understreke atvår eksegese, teologiske utlegning, ikke er ment å være en faglig profesjonelldybdeanalyse, men snarere intuitive ytringer rett fra hjerte. Hele ideen med å framsette enkristologi sett med dagens briller er det enorme tilfang av informasjon om dettelivsviktige emnet. Informasjon som på den ene siden avslører motstridende beretningerog sammenstillinger fra fortiden, men på den annen side beriker oss med utallige nyeoppdagelser og kunnskap avdekket i vår samtid. Vi vil forsøke å samle noen viktigetråder, prøve å gjøre det kompliserte så enkelt som mulig og ikke minst tillate oss å værebåde skeptisk og kritisk til flommen av informasjon om alt og ingenting.

Denne publikasjon er ikke ment å være et polemisk debattinnlegg rettet motvitenskapelige underlag og fakta, heller ikke som en påstått teologisk riktig fortolkningav det bibelske materialet som presenteres. Den er forfattet med tanke på å holde ossaktiv og våken i daglig refleksjon omkring de store og livsviktige spørsmål i livet.Gjennom meditasjon og bønn ønsker vi å bygge opp en sterk tro på hva Vårherre haråpenbart gjennom sin publikasjon, Bibelen. Samtidig som det er et takkeskrift for allegode gaver vi har fått. Det kan forekomme drøftinger og kritikk av tidligerebibelskribenter og andre, men vi tror kritikken ikke er av en slik art at den rammer densannhet utkrystallisert seg gjennom Bibelens hovedbudskap, gjennom Ånden iprofetordene, nemlig frelse fra synd, sykdom, alderdom og død takket være Jesus Kristus.

Vi vil understreke at tekstene kan virke lite prosaisk og temmelig forkynnende. De erforfattet med ett sitert bibelvers for øye. Hverdagslige refleksjonene vil som regel ha ettbibelvers som filter eller generator for vinklingen av tekstinnholdet.

Det er ikke gjort noe forsøk på å forfatte skriftet med litterære kvalitetskritereier somrettesnor, snarere tvertimot, her forekommer en salig blanding av sitater og spontanemeninger.

Det har vært nødvendig å forfatte dette skrift blant annet, for at vi som enkeltindivider oggruppe kan stå bedre rustet i de mange forskjellige og motstridende oppfattninger ommenneskenes forhold til Gud. Daglig registrerer vi at mennesker søker seg til og lar segskrive inn i forskjellige religiøse og politiske styringssystemer som er menneskelagde. Vivelger å tro at de slutter seg til disse av enten nyskjerrighet, fri vilje eller påtrykk fraomgivelsene. Vi er av den oppfattning at hvert enkelt menneske har en unik forestillingog opplevelse av universets Gud, derfor er det naturligvis viktig for oss å respektere alleandres tro og mening på like linje med vår egen. Vi vil understreke at vår tro er direkteknyttet til personen Jesus og ikke knyttet til Ham via noe politisk eller religiøstmaktsystem.

Vi har anvendt Guds navn i en hittil ukjent utgave, men det er det nærmeste vi kommeren europeiske uttale av Guds navn slik det blir fonetisk gjengitt på hebraisk. Det liggende

4

8-tallet i midten av navnet symboliserer evigheten. Vi kommer nærmere inn på drøftingeromkring Guds navn senere, men allerede nå kan vi avsløre at Guds navn blir virkeliggjortsom person gjennom Jesus.

Vår kristologi er til slutt ment å være ett skrift som kan bygge oss sterkere i troen på vårstore himmelske Far og Han som Han har utsendt. Vår Herre Jesus Kristus. Uansettmenneskenes trostilknytning er vi alle avhengig av Hans store nåde og kjærlighet når altkommer til alt.

Johannesevangeliet 17. kap.

3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du harsendt, Jesus Kristus.

for yae!yae venneneved elev Bjørn Norvall Hoemsnes

Skoppum, Norge 2008!

________________________________________________________________________

1. Dag

Dagens Tema: Gud Faderen og Jesu guddommelighet

Jesus født av en jomfru på overnaturlig vis. Gud selv, Faderen gjennom den Hellige Åndbefruktet jomfru Maria. På dette hviler hele forestillingen om at Gud inkarnerte seg i enmenneskes kropp. Dette er et av de første store overnaturlige fenomen som vi legger tilgrunn for vår tro på Jesus som helt gjennom guddommelig og Guds Sønn. Men faktisk enperson som representerer og kommer til syne i Faderens skikkelse. Med andre ord: Vikommer som mennesker ikke nærmere Faderen enn det direkte møte med Jesus.Vi vil sener komme inn på læren om treenigheten og drøfte den mer utførlig. Men førstligger altså hele vår trosgrunnlag hvilende på at Jesus er helt Gud og helt menneske.

Lukas 1. kap.

Budskapet til Maria

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by iGalilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davidsætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du somhar fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undretseg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:

5

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammenmed noen mann?» 35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.

Jesus blir født av en kvinne og er følgelig et helt menneske. Med Gud Faderen som far erhan også helt Gud. Dette er viktig fordi gjennom Jesus blir vi kjent med den høyeste Gud.

Jesus oppfyller det alle profetier tidligere har forutsagt. Han gjør Gud Faderen synlig oghørbar gjennom seg selv. Sønnen og Faderen er ett både i tanke og gjerning. I kraft av sittherlighetslegeme er Han også lik sin Far i tilsynekomst og gestalt. I Genesis, 1. Mosebok1.kap. fortelles det at Gud skapte menneske i sitt bilde. Hvor mye mer er ikke da Jesusselve bilde på Gud Faderen. Likevel setter han sin Far over seg i mange sammenhenger,vel og merke i sin jordiske tilværelse.

Jesus forklarer at Han kan med sin Ånd være i oss og tilstede hos oss. Han har fåttovergitt all makt i himmel og på jord og er med alle som tror på Hans ord. Det betyr atJesus på like linje med Gud Faderen er omnipotent, alltilstedeværende i hele universet.Guds enorme apparat av hjelpere i himmelen og de mennesker Han gir av sin mektigeHellige Ånd samt alt det i Skapelsen som vokser og opprettholdes av Hans veldige kraft,vitner om en universell makt langt utover det rent menneskelig fattbare.

Likevel blir det en viktig oppgave for oss og ikke gjøre selve møte med Gud for stort ogutilgjengelig og vanskelig. For som det står skrevet: Han er ikke langt fra noen av oss. Ogvi må bli som barn hvis vi skal kunne få del i Guds Rike.

Vi vil bygge våre refleksjoner på det materialet som er overlevert fra Bibelen, men tillateoss å la ordene få arbeide i vårt indre fram mot en balansert og antagelig gudstro somikke lar boksaven og konstruerte dogmer få styre retningen. Bokstaven slår i hjel, Åndengir liv.

Dette kapitlet er en sondering omkring Jesu guddommelighet slik det underbygges i enlang rekke bibelsteder. Det finns mange menigheter og mange meninger om Bibelen oglike mange fortolkninger, men Jesu guddommelighet er en forutsetning for å i det heletatt tro på Ham som frelser.

6

Selve frelsen fra synd og død er en komplett nådeshandling fra Gud som vi får del i ved åtro fullt og fast. Troen blir således et anker for sjelen. Gud slipper til. For Han tvinger segikke på den som ikke vil ha kontakt. Men venter på den frie viljes anledning.

Ett personlig direkte møte med Ham tilveiebringer den fattbare og overkommelige måtenvi kan komme i kontakt med den eneste sanne Gud slik det står skrevet iJohannesevangeliet 17:3 "..og dette er det evige liv at dere kjenner den eneste sanne Gudog Han som han har utsendt, Jesus Kristus."

2. Dag

Dagens Tema: Guds navn og Jesus

Guds navn: YHWH, Javhe, Jehova eller Jae, Je (kortform) blir tydligjort for første gang i2. Mosebok 3:14,15 der Moses spør hvilket navn han skal bringe med seg til Farao iEgypt under dragkampen om utfrielsen derfra. Gud svarer: "Jeg er den jeg er", men i denhebraiske bøyningen av "å være" som peker mot det "å bli". På hebraisk vil Guds svarfonetisk lyde omtrent som så: "aeje asjer aeje".

2. Mosebok 3.kap.

10 Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene utav Egypt?» 12 «Ja,» svarte han, «for jeg vil være med deg! Du skal få et tegn på at deter jeg som har sendt deg. Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjenestepå dette fjellet.» 13 Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og siertil dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg dasvare?» 14 Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘JegEr‘ har sendt meg til dere.» 15 Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren,fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Detteskal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.

Vi har anvedt et liggend 8-tall som et symbol på evigheten i sammenheng med Gudsnavn. Det finns også en forundelige matematiske konstant som vekker vår nyskjerrighet iforbindelse med skaperverket. Vi vil bringe inn et interessant matematisk delingsforhold idenne sammenheng; 'det gyldne snitt', den universelle konstanten PHI= !

=1.61819....osv., som viser oss en sannhet om skapelsen. En gyllen konstant.

Hva er tallet "phi"?

For å forstå hva det gyldne snitt og Fibonaccis tallfølge har med phi å gjøre, må vi førstvende tilbake til det linjestykket vi tok utgangspunkt i da vi så nærmere på det gyldne

7

snitt. Vi setter nå linjestykket AB lik x, og linjestykket AP lik 1: x

|--------------------|A B

1 x-1|------------|-------|A P B

Vi får da:

BP / AP = AP / AB (x-1) / 1 = 1 / x x^2 - x = 1x^2 - x - 1 = 0

Den positive løsningen på denne likningen er:x = (ROT(5)+1) / 2 = 1,61803398... = !

Mange av de bibelske egennavnene på personer har ofte et prefiks som inneholder Gudsnavn eller deler av det.. For eksempel i forstavelsene Je i Jesekiel, Jehu, Jeremia;Jehoshva og ikke minst Jesus. Jesus som på hebraisk uttales Yeshua. Fonetisk på norsk,Jesjua som trolig er den nærmeste originale uttalen.

David brukte ofte kortformen "Jah" for Guds navn blant annet med sitt "Hallelu-Jah" somvi ofte finner i salmene. Ved å høre Guds navn uttalt på hebraisk kan det være vanskelig åskjelne mellom Je og Ja. En mellomting, "Jæ" er muligens det nærmeste vi kommer.

Navnet Jehova ble brakt på bane av en middelaldersk spansk munk i år 1270 og harinnarbeidet seg som Guds Navn innen menigheter som skiller klart på Jesus, Sønnens ogJehova, Faderens guddom. I Åpenbaringen 14. kap. kommer det fram at navnet tilLammets Far og Lammets navn står skrevet på pannene til de 144000. Derfor har GudFaders egennavn absolutt en viktig etikettert betydning.

Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 somhadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen

Det som imidlertid er viktigere enn selve navnet som navnettikett er betydningen ogvirkningen av dette mektige navn. I det gamle Testamentet peker alle profetiene fram påoppfyllelsen av navnet direkte på Jesus. Jesus betyr: " Jae er frelse" eller "Jeg er frelse".Jesus inkorporerer navnet i sin forkynnelse ved blant annet å si: "Jeg er veien,sannheten og livet",.."jeg er verdens lys",..."jeg er døren",...."jeg er livets brød" osv.“Jeg er” på gresk: “ego eimi "

8


6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og harsett ham.»


13 Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen. 14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Vi blir konfrontert for første gang i jødenes historie med en person som bruker Gudsnavn direkte på og om seg selv. Naturligvis satte dette sinnene i kok hos fariseer og lærd.Tenk å bruke det hellige Guds navn på seg selv?! Hvilken blasfemi! Og særlig fordijødene hadde hatt en tradisjon der Gudsnavnet var så hellig at det ikke måtte komme påmenneskenes lepper. Men Jesus hadde Gud Faderen som sin far og var i sin fulle rett til åbruke dette mektige navnet både om seg selv og på seg selv. Nettopp derfor blir Gudsnavn oppfylt og åpenbart på Jesus. Jesus er selve betydningen og virkningen av Gudsnavn.


18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor erdin far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde derekjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20

Når Jesus omtaler Gud bruker han gjennomgående den forståelige foreldrebetegnelsen,Far eller himmelske Far. Når han omtaler seg selv bruker han ofte Menneskesønnen. Hanblir benevnt som Guds Sønn, men når han blir kalt eller selv bruker Jesunavnet settes deti sammenheng med Guds navn og det frelsesverk som Jae-navnet egentlig handler om.


11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevardem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. 12 Da jegvar hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navn du har gitt meg.

I mønsterbønnen som Jesus lærer sine disipler, sier Han i de første versene:"Fader vår, Du som er i himlen, La navnet ditt holdes hellig...."Guds gave til menneskene er selve livet og frelse fra synd og død. En slik gave skalholdes hellig og ren. Og gaven er Han som bærer navnet Jesus.


9

32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet frahimmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 Guds brød erdet brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 34 Da sa de til ham: «Herre,gi oss alltid dette brødet.» 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg,skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

Her viser Jesus at Han anvender Guds navn, meningen med det og tar det i bruk på og omseg selv.


6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og duga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, erfra deg. 8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de isannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

3. Dag

Dagens Tema: Guds Rike

I Lukas evangeliet kap.17 forklarer Jesus at Guds Rike "..i blant dere...". Dette bibelstedethar skapt en del diskusjon. Hva mener Jesus egentlig? Med det første kan vi tenke oss atGuds Rike er noe udefinert mellom menneskene, en slags sosial tilstand, et sosialt miljøetc. Men det kan også være at Jesus som representerer Guds Rike "..er i blant dere..."Noen tar til ordet for at Guds Rike er i våre hjerter. Det er på mange måter riktig dersomJesus tar bolig i oss. Men Guds Rike har nok en videre betydning spesielt dersom vi blantannet legger Daniels profetier til grunn.

I Daniels profetier står skrevet at Gud i de kommende tider skal det opprettes et Rike somaldri går til grunne og som skal gjøre ende på alle de menneskeskapte rikene som finnespå jorden.

Daniel 2.kap.

44 Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri ievighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse oggjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. 45 Du så jo at enstein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet,leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skalskje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

10

Dette anskueliggjør et scenario der Guds Rike blir et verdensomspennende globalt rike, etultimativt styresett på kloden blant menneskene, slik som det er i himlen. Vi ber om dettei mønsterbønnen `Fader Vår`. Guds Rike skal komme fra himlen til jorden og bådehimmel og jord vil omfatte dette riket. Det kan sees som et globalt miljø der himmelenhar åpnet seg og en flat styringsstruktur hersker der Gud skal være alt i alle.

Jesus bruker en rekke lignelse på å forklare Guds Rike. Et av lignelsene er det omsennepsfrøet som er det minste av alle frø, men når det vokser opp blir stort som et tre ogfugler kommer for å sette seg på grenene.

Helt umiddelbart tolker vi denne som et formidabelt bilde på vekst. Men kontrastenemellom det lille frøet og det store treet beskriver den mirakuløse prosessen fra et uanseligfrø til et stort tre. Det vi nesten ikke ser, kan bli enormt når det får de rette vekstvilkår.Det vitner om fenomenet skapelse og fornyelse som vi finner overalt rundt oss i naturenog blant menneskene.

Fra et kunstnerisk ståsted er lignelsen lett å forstå. Tenker vi oss veien fra ide til ferdigkunstverk er prosessen den samme som i lignelsen. Tenker vi oss at frøet er Gud Ordbetyr det at veksten kan ha enorme proporsjoner og muligheter. Kan vi tenke oss at troenbaner vei for en mulig endring av RNA/DNA kodeksen slik at sykdom og død opphører?Ja, vi tenker oss nettopp det. Kristi frelse er nettopp en befrielse fra synd, sykdom,alderdom og død.

Det kan også tenkes at Jesu legeme som ble forherliget for disiplene er et lysendeeksempel på hva Gud kan gjøre for at menneskene får del i Guds Rike i en fornyetmenneskelig skapning. Skille mellom himmel og jord utvisket og det endelige Guds Rikeer en ny og/eller en fornyet skapning. Åpenbaringsboken forteller om en ny himmel og enny jord der rettferdighet skal bo. Det er dette vi håper og tror vi vil skje i framtiden.

Med andre ord kan helt mirakuløse vekstfenomener utvikle seg fra tanken, ideen og troendersom vekstforholdene er bra. Jesus forklarer mer detaljert dette i lignelsen omsåmannen. Her gjelder det å holde fast ved de tingene man har lært.

4. Dag

Dagens Tema: Guds vilje og nåde

Hva er Guds vilje? Den skjønnhet og variasjon som åpenbarer seg i naturen og i kosmoskan ikke forestilles uten Guds mesterlige skaperkraft. Det er et sterkt vitnesbyrd på Gudsvilje. Bak dette gigantiske byggverk må det stå en sterk vilje og en enestående evne til åskape.

Vi mennesker er født midt inn i dette og er så heldig å oppleve en del av dette mesterverki den tid vi lever, men er også inderlig klar over at det finns uendelig mye mer ogoppleve. Setter vi virkelig pris på Guds skapelse har vi et naturlig ønske om å få oppleve

11

mer og mer av dette storslåtte. Når vi ser hvordan materien hele tiden er i forandring erdet slett ikke usannsynlig at vi selv er i konstant forandring rent skapelsesmessiggrunnleggende.

Som skapt av Gud i Hans bilde var nok menneskene ment å kunne få del i den evigesyklus nettopp fordi Gud er av evig karakter og har lagt evigheten inn i våre hjerter. Menmateriens endringer mot død og fornyelse er en prosess vi mennesker er blitt familiæremed, fordi vi ikke har erfart noe annet. Dette kan godt være en RNA/DNA endring ved deførste mennesker som holdes vedlike inntil Gud bestemmer seg for å endre den kodeksen.Gud har gjort det slik at vi skal kunne få oppleve det forandelige i Hans evig perspektiv.

En person i utvikling mot en Kristuspersonlighet endrer gradvis på den RNA/DNAkodeksen som har gjort menneskene kun som en del av materiens sykliske lover og ikkede evige lover. Her kommer Jesus inn som en reparatør og fornyer. Ved tro endreskodeksen og vi blir født på ny og kan kalles Guds barn og får del i evigheten. Dette er formenneskene et mirakel, men det er dette løftet vi tror og håper på.

Derfor trenger vi Jesus som både menneske og Gud. En som kan sette menneskene i denrette stand og forberedt på at det evige blir mulig for oss. Dette er Guds vilje. Og for at viskal være så heldig å få oppleve dette, blir Jesu frelsesverk fra synd, sykdom, alderdomog død en mirakuløs nådeshandlig som vi kan få adgang til via tro. Dette er Guds nåde.

Ved nåde er vi frelst ved tro. Og ingen gjerninger kan klare å overgå den gaven. Eller forå si det på en annen måte: Frelse ved tro er en så stor ufortjent gave at det er menneskeligumulig å gjøre seg fortjent til den gjennom gjerninger. Hvis gjerninger ga oss 100"%frelse ville hele Jesu frelsesoffer være uten verdi.

Guds vilje er at vi tror på Jesus Kristus, Han som er utsendt for å gjøre det mulig å fåoppleve Guds evige skaperverk.

Romerne 4. Kap.

4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men densom ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet somrettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner detsom rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Romerne 5.kap.

12

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolteover håpet om Guds herlighet.

5. Dag

Dagens Tema: Guds bilde

1. Mosebok 1.kap.

26 Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skalråde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og altkrypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bildeskapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem:«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde overfiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» 29 OgGud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på helejorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30 Og tilalle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som harlivsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt dethan hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjettedag.

I følge Genesis, 1. Mosebok i Bibelen ble vi skapt i Guds bilde. Det forteller mye, men erogså en fortolkningsmessig nøtt og menneskene har lagt mye og mangt i dennebetegningen. Da Jesus framstår får vi en klarere forståelse av hva som menes med Gudsbilde.

På samme måte som med Guds navn, Guds vilje og Guds rike åpenbarer seg betegningenGuds bilde seg direkte på Jesus. Han gjenoppretter RNA/DNA feilkodeksen som blefortatt på det første menneskeparet og muliggjør den guddommelige virkelighet i våre liv.

Dermed kom Gud oss til undsettning på veien mot den forhåndsgitte destruksjon. Det kantenkes at vi kan forstå skapelsen av Adam og Eva som to skapninger med overutrustedeanlegg. Valget de gjorde da de forsynte seg av kunnskapens tre om godt og ondt bevitnerom en nyskjerrighet og uavhengighetstrang som viste seg å sette klare konsekvenser forden tilgangen på guddommelig viten som de trodde de ville få. De ble lurt av densymbolske slangen (som kunne snakke), men skapelsesberetningen og syndefallet måsees som en viktig forordning med hensyn til spørsmålet om fri vilje eller ikke.

Den frie viljen er en gudgitt gave fra Gud selv og ikke noe vi har tilranet oss. Satt oppmot den biologiske overutrusningen menneskene ble utstyrt med, muligheter til evig liv,gjør Gud selv en genetisk inngripen på Adam og Eva som avskjærer de fra det evige liv.Uavkortet anvendelse av den frie vilje med døden som pris står altså over tvungen vilje

13

med evig liv som pris. Dette kunne Gud gjøre fordi Han hadde makt til å gjenreisemenneskene fra døden.

Det er her vi må se Guds avskjæring som en nødvendig og klok handling for å beskytteden guddommelige innsikt fra uvettig anvendelse. Han måtte beskjære menneske og latidlig inn en RNA/DNA defekt som begrenset den overutrusntingen de førstemenneskene var skapt med.

2. Korinterbrev 4. kap.

4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som strålerfram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

Dette gir opphav til paradoksalt nok det uvitenhetens mørke som menneskene har vandreti siden. Dette mørke blir opplyst av Jesus da han kommer på banen. Han ikke bare lyseropp men kan tilby en 100"% full rehabilitering fra den tidlige RNA/DNA feilkodeksensom ble innkorporet i vårt gensystem rett etter skapelsen av menneske.

Gjennom hele RNA/DNA sykdomsperioden fra Adam og Eva har Gud vist stor interesseog omsorg for menneskene. Hvorfor og hvordan? Jo Han har skapt oss i sitt bilde og detble ingen fullstendig forandring på det selv om feilkodeksen ble inkorporert hos oss. Menav nødvendighet måtte guddommelig innsikt kun gis enkelte utvalgte som Gud haddeopparbeidet tillit til. Tilliten mellom Gud og menneske må gradvis bygges opp igjen etterflere tusen år med den frie viljes herjinger. Fri vilje er flott, men uten Guds veiledning gårdet som oftest galt.

Da Jesus framsto var tiden inne for å åpenbare sitt eget bilde med så stor tillit tilmenneskene at frelsesplanen kunne iverksettes. Var det grunn til denne tilliten? Men detvar altså meningen at Jesus skulle vanæres, som et ettertrykkelig bevis for den elendigeforfatning menneskene befant seg i. Etter Jesus jordliv har det vært gjort et stort arbeidefor å gjenopprette tillit via tro på Jesus som er Guds bilde. Slik blir gjenopprettelsen avden nødvendige genfeilen gjort mulig ved at Jesus bygger ut RNA/DNA kodeksen slikden var ment å være.

På denne måten ble det mulig å få menneskenes uavhengighetstrang og frie vilje til åsamhandle med det optimale liv som bare Gud vet hva er.

6. Dag

Dagens Tema: Gud, Livet og Naturens gang

Hvis du får spørsmålet: Hva er det kjæreste du eier og har?Mange ulike svar vil det bli, men helt sikkert vil mange svar være: Selve livet!

Hvis vi stiller spørsmålet: Hvem er herre over liv og død?

14

Ikke uventet vil nok mange si: Gud!

Dermed er vi allerede kommet til kjernen, livet og Gud. Det ville vel heller ikke væreunderlig om menneskene brukte mye av sin tid til å forholde oss til Ham som har livenevåre i sin hule hånd.

Romerne 1. kap.

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdensskapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Vår tilmålte tid slik vi kjenner den fra dette jordlivet er et nanosekund i Gudstidsperpektiv. Når vi samtidig har ment at selve livet er det kjæreste vi eier og har, er detnoe underlig at vi bruker så mye tid og krefter på ting og tang som ikke investeres i dettidsforråd som Gud besitter.

Har vi livet kjært ville det være det mest naturlige å investere tid og krefter på det somkan bringe oss inn i dette enorme tidsperpektivet som vi kaller evigheten.

Vi vet at naturen vekst og destruksjon er en prosses som kjennetegner materiensmetamorfose på vei mot stadige nye former.

Når det gjelder den guddommelige naturen vet vi svært lite, men vi har fått ett tilbud.Tilbudet er Jesus! Via Han er vi forbundet med både den endelige omformingen avnaturen, men mest av alt er vi forbundet med den guddommelige natur som vi var nærved å miste.

Det synlig forgjengelige og tapte får ved kjennskap å tro på Jesus et nytt perspektiv. FordiHan er den store gjenoppretter som gjør alle ting nye.

7. Dag

Dagens Tema: Gud, den ytre og indre

Dette tema er viktig å reflektere på og forsøke å finne ut av. Forestillingene om Gud ermange, kanskje like mange som det er mennesker på jorden. Men en ting er våreforestillinger, noe annet er de fakta disse forestillingene bygger på. For å finne ut noe omdette, vil det være rimelig å ta i bruk Bibelen, Guds Ord, sunn fornuft, men også en godporsjon skepsis.

Hva skal være det skeptiske filter for all informasjonen vi støter på?

Hjertet vårt i symbolsk betydning har vært en begrep som avslører våre indre tanker ogfølelser, derfor kan hjertet være et av filtrene. Men Jesus sier også at det kommer mye

15

ondt ut fra menneskenes hjerter, derfor må dette filteret suppleres med noe sterkere. GudsOrd er nødvendig åndelig føde og samtidig et filter for informasjon fra all verdenssynsing. Sunn fornuft er også et annet godt filter. Når det gjelder vår evne til å anpasseoss naturens gang, i alle fall tidligere, er evnen til å prognosere til fin hjelp, bygge opprealistiske måleenheter som forutser hendelser i framtiden.

Den voksende kunnskapen innen alle typer vitenskap er også viktig å inkorporere i dennefilterveven vi trenger for å finne det vi skal finne. Og den som leter finner, sier Jesus. Endel av letingen har med trening og øvelse å gjøre. Hvis vi tar i bruk enkletreningsmetoder som for eksempel bønn, kan vi komme veldig langt. Dessuten er det ikkesnakk om ferdigheter slik vi vanligvis tenker på ferdighetstrening innen ulike fag i vårevante liv. Det er mer tale om en meditativ selvransakelse og takksigelse. Dette er i grunndet viktigste redskap for å kunne opprette en god kontakt med Gud.

Derfor er vi selv montører av det antennesystemet som skal til for å opprette kontakt medGud og omvendt, bortsett fra at Gud som har laget oss allerede har ordnet seg med detbeste antennesystemet på sin side.

Hvor skal denne antennen bygges og hva slags materiale skal vi bruke?

Antennen er allerede installert, det er vår egen hjerne. Byggmaterialet finns der allerede.Vi må kun aktivisere forbindelsen. Det kan sammenlignes med en som finjusterer en TV-kanal for å få så skarpt bilde som mulig. Signalene inn til Tv-en er aktivisert og har enkonstant styrke allerede. Det gjelder kun å knotte seg fram til den riktige frekvens for å seet klart bilde.

Denne prosessen kan sammenlignes med det å lete, men også villighet til å lete. I detmiste prøve å lete.

Når kontakt er opprettet, vil det bli klart at Gud er en ytre og indre Gud. Det vil merkesog komme til syne i små og store hverdagshendelser. Hvis ikke vi erfarer det, vil Gudforbli en ekstern, upersonlig og udefinerbar størrelse vi knapt nok våger å bli kjent med.Men her blir igjen Jesus svaret. Han som menneskeliggjør Gud og dermed gjør Gudatskillig lettere å forstå og nærme seg. De indre kvaliteter som Jesus viste oss, gjenspeilerGud Faderen og direktekontakt med Faderen selv sørger Jesus for. Derfor blir Jesus selvebruksanvisningen når vi setter i gang med bygging av antenne.


16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårtindre menneske fornyet dag for dag. 17 De trengslene vi nå må bære, er lette, og deskaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18 Vi har ikkedet synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

16

På den måten blir først vårt indre menneske bygget opp for at vi skal kunne stå godtutrustet til den gode gjerning i det ytre menneske. Men gjerninger alene blir intet verdhvis det indre menneske ikke først er bygget tilstrekkelig opp.

Efeserbrevet 3.kap.

16 Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.

17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

8. Dag

Dagens Tema: Gud og direkte inngripen

Foretar Gud en direkte inngripen i menneskenes liv og levne?Så klart. Det vil være naivt å tro at Han som har skapt hele universet ikke kan foreta segnoe med hele skapelsen. Det vil si det samme som at en komponist ikke kan gjørejusteringer i partituret.

Når det dreier seg om hele Guds skapelse, hele universet, så er det så ufattelig stort at detå bruke en stakkars kunstners partitur til sammenligning ikke gir et utfyllende bilde.Men dersom vi tenker oss skapelsen som en veldig lang prosess, så ville det ikke være detminste rart at Gud foretar justeringer og kanskje Han også gleder seg over forandringene.

Tilbake til den stakkars komponisten: Hvis han er misfornøyd med hele verket, kan hanfaktisk brenne opp partituret og kvitte seg med evt. innspillinger av musikken.Vanligvis er en komponist ikke misfornøyd med all musikken han lager, men ofte er detpartier eller detaljer i musikken han ønsker å rette opp.

På samme måte går vi ut fra at Den Største Komponist, Gud selv, gjør endringer ipartituret. På Noahs tid gjorde han en omfattende revisjon og det er profetert i Bibelenom en ny og gjennomgripende revisjon i forbindelse med at Guds Rike skal opprettesogså på jorden.

Det er nokså tydelig at Guds Rike ikke omfatter den kloden vi bebor pr i dag. Jordenskonger er nasjonalstatenes regjeringssjefer og dessverre er deres posisjoner tuftet på

17

maktprinsipper som truer andre nasjoner selv om de snakker så pent om samarbeid ogfred. Dette er en velkjent maktpolitisk situasjon som har eksistert i hundrevis av år.

Skal Guds Rike bli opprettet også på jorden, må alle nasjonalstater og deresstyringssystemer legges ned. Organisasjonsmodell enten det er demokrati, diktatur ellernoe annet må fjernes helt. Organisert region med sine maktsystemer må legges helt nedfra den nåværende stilling. Vi vil få en helt ny og flat styringsmodell der den største blantoss er den de andres tjener. Jesus berettet om dette i sin menneskelige skikkelse.

Hvordan skal denne omkalfatringen av alt det vi kjenner i dag gå til?Og hvordan?

Jo, her nytter ikke annet enn Guds inngripen.

Gud gjør ikke forskjell på folk. Derfor ville det være rart om enkelte eller grupper fra etspesifikt trossamfunn skulle ha forrang framfor andre. I Johannes’ åpenbaring kap. 2 og 3gir Jesus en beskrivelse av de 7 menigheter. De er i sannhet en ikke-homogen gruppe,men det kan synes som om Jesus likevel bærer over med deres forskjeller gjennom klareirettesettelser. Gud viser at Han forsøker å få med seg så mange som mulig på frivilligbasis. Frivilligheten og villigheten til å lytte, lære, tro og gjøre er kanhende det enestekravet Gud setter til menneskene. For det er kun av nåde vi kan regnes som godkjenteframfor Ham.

Hvis komponisten var så uheldig å skrive med blekk som este utover og gjorde musikkenuleselig, ville det være naturlig at blekket ble byttet ut med noe bedre.

Vi mennesker må regne med å bli byttet ut dersom vi går inn for å krenke og ødeleggeGuds skapning. Men Gud har allerede ordnet med et blekk som alltid er av toppkvalitetog som gjør partituret og musikken til et mesterverk av herlighet og skjønnhet.

Nemlig Jesu blod!

Åpenbaringen 7. kap.

13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvemer de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

På den måten vil de kommende generasjoner, den nye verden og gudemenneskene har enlysende framtid. Gud har gjort sin inngripen og Guds Rike også på jorden vil bli enrealitet i framtiden.


18

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord varborte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige nedfra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fratronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv detned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg erAlfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livetsvann uten betaling. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, oghan skal være min sønn. 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, drivermed hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen sombrenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

9. Dag

Dagens Tema: Gud og veivalg

Alle dager opplever vi små og store hendelser i en rad av øyeblikk som sum a summarumblir det levde liv. Den uanselige episoden er like mye et avtrykk i tiden som denforferdelige krisen vi gjennomgikk. Alle øyeblikk av opplevelser føyes sammen til vårtmangeårige liv. Vi reflekterer sjelden rundt akkurat dette, men hvis vi gjør det, blir detlettere å gjøre kloke valg. Vi gjør alle ukloke valg, -de blir mange av opp igjennom årene.Men for å kunne unngå de verste fallgruver, er det klokt å koble seg an til Gud tidlig ilivet.

Når vi gjør ukloke valg, kan det ta lang tid å forstå det. Ofte blir vi heftet med tungeettervirkninger og ofte har de første dårlige valg stor innvirkning på de nye valgene vistår ovenfor. Og slik blir rekken av dårlige valg en flokete vev som synesugjennomtrengelig til tider.

Johannes første brev 2.kap.

15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikkekjærligheten til Far i seg. 16 For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjærog skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. 17 For verden går til

19

grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.

Når eller hvis vi kommer til en endestasjon der det finns kun to muligheter, -totalt havarieller helomvending, kan det like gjerne hende at vi velger totalt havari framfor å snu.

Ikke alltid har vi bare to muligheter, vi kan ha flere valg enn ’worst case’ kontra ’bestcase.’ Er det mange valg, velger vi noe midt imellom det beste eller verste. Fordi de medførste øyekast kan se greie ut eller til og med svært forlokkende.

1. Mosebok 3.kap.

SyndefalletSlangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen:«Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen svarteslangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. 3 Bare om frukten på det treetsom står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skaldere dø!» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vetat den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud ogkjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på –et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav ogsåmannen sin, som var med henne, og han spiste. 7 Da ble deres øyne åpnet, og de merketat de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Hele livet igjennom blir vi lokket til noe som i første omgang synes bra, i den forstand atdet kan virke attraktivt eller også direkte gagnlig. Jeg tenker på disse plakatene om detgode liv som er ensbetydende med høy lønn, flotte hoteller, reiser og kulinariskemåltider. Vinen og den vakre kvinnen i armkroken, nytelsens estetikk.

Ja for all del, vi er i lykkeland. Men hva med de små og store valg vi har gjort for åkomme dit? Når vi så er kommet dit, er dette en illusorisk lykke eller en virkelig ektelykke? Det sies fra høyt hold, fra Gud, at ekte fred, harmoni og lykke finns ingen andresteder enn hos Ham.

Det kloke valg er å velge Hans råd på vår vandring til lykkeland.

Åpenbaringen kap. 22

12 Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hverog en etter hans gjerning. 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsenog enden. 14 Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gågjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom,og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.

20

16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg erDavids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» 17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Ogden som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal fålivets vann uten betaling.

10. Dag

Dagens Tema: Gud og psyken vår

Når det handler om vårt sinn og mentale helse, er emnets omfang så stort at jeg iskrivende stund ikke har særlig oversikt. Hvem har det? Men vi kan jo begynne med endel ord og begrep som betegner psyken vår: Tanke, bevissthet, sinn, humør, vilje, tro,intuisjon, ubevissthet, lengsel, ide, hukommelse, drøm etc. Listen er sikkert mye lengre.Når det gjelder psykologi, læren om sinnet og den tilhørende vitenskap, er den enforholdsvis ny vitenskap selv om det psykologiske er velkjent helt fra skapelsen av.

2. Mosebok 2. kap.

7 Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, såmannen ble til en levende skapning.

Det har forkommet mange betraktninger om hvor psyken vår er lokalisert. Det er velingen tvil om at hjernen vår er et senter i så måte. Det som imidlertid er interessant å senærmere på er om vår mentale tilstand utelukkende er knyttet til vår begrensede kroppeller om vi er linket opp til Gud i så henseende.

Ved å benytte Bibelens tekster som underlag for disse spørsmål, kommer vi fram til at videfinitivt er knyttet an til Gud ikke bare i mental forstand, men også kroppslig ogmaterielt. Mennesket som en lukket autonom enhet utelukker en mengde kjensgjerningervi i dag med sikkerhet kan si eksisterer. Blant annet den eteriske påvirkningen fra allslagsmedia og den innflytelsen den har på hver enkelt av oss og hele samfunnet.

Apostlenes gjerninger kap.17

24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel ogjord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Han trenger heller ikke noe avdet som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt tilalle.

I dag har vi fått en mengde dubbeditter som vi kobler opp på våre digitale maskiner. Detslo meg at antennen til mitt tråløse nettverk her i huset var en liten rund dings som faktisktar inn enorme mengde data pr sekund i form av tekst, lyd, levende bilder etc.

21

Når vi tenker på hjernens størrelse til sammenligning, ville det ikke være underlig om denkunne ta inn enda større mengder med data fra en avsender. Gud er avsenderen, detgjelder bare å få utstyret opp å gå.

11. Dag

Dagens Tema: Gud, entall og flertall

Ved å gjøre sammenligninger med Gud og menneske kommer vi til kort på grunn av atsammenligningsgrunnlaget i utgangspunktet er så forskjellig. Det blir ofte spørsmål om vireduserer Gud innenfor vår egen forestillingsverden eller gjør Han komplett ubegripelig.At Gud står langt over oss i mangedobbel forstand er det ingen tvil om. At Hans universer så ufattelig stort at vi ikke er i stand til å skjønne det hele, er det heller ingen tvil om.

Likevel er ikke Gud langt ifra hver av oss, men nærmere enn vi aner. Dette er jo bådebetryggende og skremmende på en gang, -En med slik makt og visdom så veldig nær?Men Han har også ordnet det slik at vi kan vandre vår vei uten å ense Hans nærværoverhodet. Vi kan stenge Han helt ute, tro på akkurat det vi vil, til og med motarbeideHam og til og med forkynne ateistisk propaganda.

Romerbrevet 7. kap.

Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave tilsynden. 15 For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jegavskyr, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Det som er grunn til å tenke over er at vi som regel omtaler Gud i entallsform, vi snakkerom Han, enten det er Gud Faderen vi mener eller Jesus Sønnen. Og noen ganger skiller vimellom Faderen og Sønnen og vi syns det er helt naturlig å betrakte de som to atskiltepersoner. Dette er sikkert ikke galt. Men hvis vi studere Skriften nøye, legger vi merke tilat Faderen og Sønnen taler om det å ha Ånden. Paulus skriver også at Herren er Ånden.Det vil si at Jahve, Faderen og Jesus, Sønnen begge blir titulert med Herren. Og Herren eraltså Ånden. Når vi anvender tittelen Vårherre er det nærmeste vi kommer et samlendetittel på Ånden. Selve Guds Navn er som tidligere forklart oppfylt på navnet Jesus.

2. Korinterbrev 3. kap

15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 Herren, det er Ånden, oghvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrensherlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, ogdette skjer ved Herrens Ånd.

22

Vi tenker ofte på den Hellige Ånd som en del av en guddommelig treenighet. Selvetreenighetsdogmet finner vi ikke forklart i Bibelen overhodet, men det har vært forsøk påå forklare dette at Ånden både er Herren, Faderen og Herren, Sønnen og den Hellige Ånd.Dessuten har en del hedenske religioner gjort bruk av treenige guddommer, så selvetreenighetsdogmet i kristendommen kan være påvirket av disse. Bibelen har ingenhenvisninger som støtter fullt ut treenighetsdogmet slik det ble vedtatt på kirkemøte iNikea på 300-tallet. Vi har likevel med Åndens enhet å gjøre som sprenger rammene foren sluttet treenig guddom. Ånden som er Herren fjerner både dogmer og lærespørsmål.Derfor anvender vi tittelen Vårherre som et samlende tittel på Gud uten at vi trekker innkirkens lære og eksegese omkring treenighetsdogmet.

Men innledningsvis forsøkte vi å si noe om våre forklaringsproblem og våre forestillingerom Gud. Det sies også i Bibelen at den som tror kan få Kristi Ånd, med andre ord kanÅnden ta bolig i oss mennesker også. Og det er Guds Kraft, Ånden som skaper ogopprettholder alle ting i universet. Ånden er overalt både i og i blant mennesker, dyr oghele i naturen. Så det er ikke mangel på tilstedeværelse som er problemet her.

Når vi vet at Gud opprettholder alle ting, betyr det intet mindre enn at alt avhenger avHans Kraft og Vilje. Vår frie vilje har Han gitt oss som en gave.

Åpenbaringen kap. 19

10 Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjørikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal dutilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Ånden som er Herren er omnipotent, altså alt-tilstede-værende, med andre ord Vårherrekan være både en og mange på samme tid! Dette har for oss mennesker ikke vært lett åforstå, men kanskje det er enklere nå i Tv-ens, satellittene og internett inntreden i våre liv.

Vi tar det som en selvfølge å se en person på flere TV-skjermer samtidig og vi tar det forgitt at det samme TV-bilde kan vise i Tokyo og Oslo samtidig.

Når vi mennesker kan lage innretninger som får en person til å bli mange, vil det da ikkevære enklere å forstå hva omnipotens er? Nå kan det tenkes at omnipotens er mye merenn hva vi tenker oss, men det får komme når det kommer.

Åpenbaringen 21 kap.

3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk,

23

og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.

12. Dag

Dagens Tema: Gud, frelse og fristelser

Temaet i dag handler om å kunne se langt framover i livet, men samtidig ha fokus på detvi foretar oss i dag. Vår forfatning som materielt fysisk menneske har klare begrensningersammenlignet med vår tanke og evne til å fantasere. Det kan synes som vår begrensedefysiske kropp innkapsler en kreativ tankekraft som sprenger fysiske lover og beveger ossenkelte ganger mot helt umenneskelige handlinger. Menneskene har vært og er klodensverste fiende samtidig som Gud har ment at vi skal være jordens forvaltere.

Hvordan henger dette sammen? Er vi både overutrustet og underutrustet samtidig?Det må ha sammenheng med vår genetiske konstitusjon fra begynnelsen av. Både vår frievilje, den overutrustede refleksjonsevne og kreative fantasi er uten tvil gudgitt. Men detat vi ikke kjenner Gud godt nok, gjør at vi misbruker disse evnene både på naturen ogandre mennesker. Herav syndefallet som en daglig modus i våre liv.

Matteus evangeliet 4. kap.

Jesus blir fristet

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førtidager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du GudsSønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» 5 Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 ogsa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.» 7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» 8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdensriker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilbermeg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

24

Konsekvensene er utallige, men merkelig nok har vi ikke tilstrekkelig evne til å forbedreoss, rette opp skadene og legge om kursen. Vi gjentar feilene om og om igjen. Hva berordette på? Jo, som foran nevnt, vi kjenner ikke Gud godt nok. Når det gjelder synd,sykdom og død, er dette lagt i oss som en genetisk kodeks fra syndefallet av. Noe har gåttgalt helt fra begynnelsen av og Gud fant det nødvendig å inkorporere denne genfeilen.

Men som Skriftene viser har han den største omsorg og interesse for oss likevel. Han vilveldig gjerne at vi skal bli bedre kjent. Det kan synes langt fra Jobs syke legemet til Kristiherlighetslegeme, klodens klimatruende, syke forfatning og en renset ny jord. Når detlikevel er grunn til optimisme, ligger det i naturens evne til stadig fornyelse.

Jobs bok 42. kap.

12 Fra nå av velsignet Herren Job enda mer enn før. Han fikk fjorten tusen sauer, sekstusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. 13 Og han fikk igjen sju sønner ogtre døtre. 14 Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. 15 I hele landet fantes ikke så vakre kvinner som døtrene til Job. Faren gavdem arverett sammen med brødrene. 16 Siden levde Job i 140 år. Han fikk se barn og barnebarn i fire slektsledd. 17 Sådøde Job gammel og mett av dager.

Gud bringer via Jesus jorden og menneskene et optimal frelsesløsning fra synd, sykdomog død. Kun en løsning: Jesus Kristus. Gjennom Ham blir genfeilen rettet opp og GudsÅnd gjør det mulig å fornye alt det tapte.

Fristelser på vei i livet blir slettet ut av Jesu lys og nådes blod hvis vi er så heldig å blikjent med Ham.

Johannes evangeliet 17. kap.

Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. 2 Fordu har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle somdu har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, ogham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerningdu ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg førverden ble til.

13. Dag

Dagens Tema: Gud, gjerninger og virkninger

I hverdagene, i øyeblikkene, hvor er Gud? Kan vi skjønne at Gud er nær, kan vi føle atHan er nær, kan vi tro at Han er nær? Er det noe vi kan gjøre for å oppleve dette?

25

Noe vi ofte glemmer i hverdagene er det mirakelet at vi lever og er til. Bare det åorganisere hele vårt legeme med alle dets funksjoner er en så omfattende og krevendeoperasjon at selv ikke den sterkeste datamaskin i verden vil klare den oppgaven. Vi tar såmange ting for gitt.

For at vi skal kunne fatte noe av Guds nærvær er det ikke forlangt å gå lenger enn åstudere våre egne hender ett lite øyeblikk. Disse to viktige og flotte kroppsdeler er bare iseg selv ingeniørkunst av ypperste klasse. Alt vi foretar oss med hendende i løpet avdagen burde være nok til å bli så overrasket og imponert over Guds nærvær at ytterligerespørsmål om Hans nærvær virker unødvendig.

Det er blitt sagt fra mennesker som har vendt seg til Gud for å ærlig gjøre en kursendringi livet, at de får flerdobbelt igjen for den anstrengelsen de selv var villig til å gjøre. Detligger et herlig mirakel i dette. Gjør vi en gjerning etter Guds vilje, får vi mangedobbeltigjen. Kanskje ikke alltid like lett å oppdage raskt, men gjennom tilbakeblikket ogettertanken kommer Guds velsignelser og gaver tydelig fram.

Jeg tror menneskene er blitt for resultatorientert i den forstand at de skal kunne seavsluttede arbeider legge seg i mapper og arkiver. Dokumentasjon må vises til, handfastebevis bevitnes.


28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesussvarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Vi glemmer at alt vi er og gjør forblir på sett vis ufullstendig. Vi er alltid på vei ogfullfører aldri våre gjerninger fullstendig. Derfor er veien vi går, og alt vi fortar oss, selvemålet. Målet er det å være til. Tenke, føle, skape, elske, le og takke Gud for alt sammen.

Mia estas la vojo, la vero kaj la vivo. (Esperanto)


5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Hardere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har settham.»

Hele livet er velsignet av Gud. Vi velger om vi vil skjønne, oppleve og tro på dennegaven og velsignelsen. Velger vi det, blir det ikke vanskelig å besvare de innledendespørsmål.

Johannesevangeliet 13 kap.

Et nytt bud

26

31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud bleherliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud ogsåherliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere.Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kandere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg harelsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er minedisipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

14. Dag

Dagens Tema: Gud, personlig eller upersonlig?

Kan vi finne svar på dette spørsmålet i Skriften?


15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be Far, og han skal gidere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, somverden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjennerham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen somforeldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dereskal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeger i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Ja, ved å lese og lytte til det Jesus har å si, vil vi ganske raskt finne ut at Gud er først ogfremst en personlig Gud. Hva menes med en personlig Gud? Med person mener vi etindivid vi kan forholdet oss til som et annet menneske, en som har personlige egenskapersom oss selv. Men bare ordet Gud har slike svimlende assosiasjoner at vi har problemermed å tenke person bortsett fra den gamle mannen med langt hvitt skjegg, en slags farfar.

Vi går tilbake til det Paulus sier om at "..Herren er Ånden..." og Paulus henviser ofte tilJesus som Herre, Han som viser oss Gud og som er så personlig som det går an. Jesus ermellommann mellom Gud og oss. Han selv sier:.."jeg er døren.." Det er tale om KristiÅnd som vil ta bolig i oss ved troen. Da blir Gud enda mer personlig fordi vi er selv idirekte besittelse av Hans Ånd. Vi blir venn med Vårherre.

Går det an å bli mer personlig? Derfor blir oppfattelsen og opplevelsen av Gud en sværtpersonlig sak. Gud blir slik vi selv opplever og oppfatter Ham. Hvem andre kan oppleveGud for oss? Men det er viktig å få med at Gud har en oppfattning og opplevelse av osssom kan være betydelig forskjellig fra vår egen. Han vet veldig godt hvordan Han selv er.Og det nærmeste vi kommer kjennskap med Hans unike personlighet er gjennom GudsOrd og tillitt til Åndens formidling av sannheter.

27

Betyr dette at Gud er forandelig fra person til person? Både ja og nei. Gud har naturligvissin egen personlighet og en personlig karakter som er unik. Faderen, Jehova og Sønnen,Jesus er unike personligheter, og Ånden er den unike kraften som virkeliggjør derespersonligheter med vår egen personlighet. På en annen måte kan vi si at Jesusrepresenterer et slags alias av både Faderen og oss selv. Det er kun gjennom Jesus vi harsjanse til å fatte hele Guds fylde. Men i våre jordliv her og nå, fatter vi antagelig kunbrokker av det, med mindre vi har fått Kristi modenhet i fullt monn. Hvem har det?

Efeserne 2. kap.

14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte,fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slikstiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte handem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom ogforkynte fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennomham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd . 19 Derfor er dere ikke lengerfremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dereer bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv somhjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til ethellig tempel, 22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Hvis det i det hele tatt er noe upersonlige ved Gud må det være deler av kosmos, stein,støv og intethet, hvor det finnes. Men skaperverket, naturen er intet mindre enn gave tiloss mennesker. Og vi har fått forvaltningsansvar for den her på kloden. Selv omskaperverket kan sies å være en upersonlig del av Gud er Hans personlige tilsnitt ogsignatur et godt vitnesbyrd på den unike personligheten Han er.

Vi forholder oss til Gud som en helt unik person i entall, men samtidig som en helt unikperson i flertall, spesielt gjennom det personlige møte med Jesus. På den måtenoverskrider Gud våre forestillinger angående entall og flertall. Han er Vårherre.

På den måten bør vi revurdere vår tenkning i forhold til andre mennesker, grupper ognasjoner. Nasjonenes tid skal ta slutt og Guds Rike omfatte hele jorden.

Åpenbaringen 7.kap.

9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer,folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreneri hendene. 10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg nedfor tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde

28

tilhører vår Gud i all evighet. Amen. 13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper,hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han tilmeg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

15. Dag

Dagens Tema: Gud og våre egne meninger

Vi lever i en verden med ulike meninger om nær sagt alle ting. Dette er jo helt naturligtatt i betraktning at vi vokser opp i forskjellige miljøer og til forskjellige tider.Autoritetene er forskjellig fra sted til sted og tidens løp. I det hele tatt er menneskeneslivslevne så uensartet på forskjellige steder på kloden at vi kunne tro vi var av uliktopphav. Men vi vet at vi er alle en rase med forskjellig ytre, men stort sett likt utrustethva resten angår.

Når det gjelder Vårherre og alt som angår Ham, vil det være en drøy påstand at Han oghele hans maktapparat er like uensartet. Dette vet vi ikke helt sikkert, men det vil værerimelig å anta at Hans hensikter er å opprettholde alle ting i en slik balanse at det retterseg inn mot fred og harmoni. Akkurat det ser vi mange eksempler på når vi studerernaturen i all dens mangfold og prakt.

Derfor er det heller ikke rart at vi mennesker, på vei mot en ny himmel og ny jord, brytesmed gamle forestillinger og tradisjoner. Menneskeheten skal gjennom en fase, enbryningstid som vokser fram og higes mot fred og harmoni. Den ideelle tilstand, derGuds høyverdige ideer og skapelser finner sted.

Derfor må vi være varsom med å komme med raske karakteristikker av vår neste. Enreligiøs lengsel og et åndelig behov har de fleste av oss. Vi knytter oss an til grupper avmennesker der vi føler oss velkomne og der vi selv mener er en riktig gruppetilknytning.Før vi knytter oss til en gruppe, har vi kanskje gjort en del overveielser, eller vi blir drattmed på noe som vi egentlig ikke har tenkt så mye over.

Gruppetilhørighet kan synes som en naturgitt biologisk mekanisme som har som hensiktå beskytte og verne oss som individer. Vi finner dette blant dyrene og i de minsteorganiske bestanddeler i naturen. Derfor må vi kunne betrakte gruppedannelser som etoverlevelsesaspekt. Når vi mennesker kiver om hvilke gruppe som er best, må vi ikkeglemme at vi alle er like for Gud i den forstand at vi alle har fått detteoverlevelsesinstinktet medfødt. Altså Guds gave det også.

Men hvilken autoritet skal vi så lytte og lære av?

29

Her er igjen det riktig svaret: Jesus!

Matteusevangeliet 23. kap.

8 Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er allesøsken. 9 Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han somer i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus.11 Den største blant dere skal være deres tjener. 12 Den som setter seg selv høyt, skalsettes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

16. Dag

Dagens Tema: Gud og livets mening

Meningen med livet? Det er da enkelt å besvare.... Vi må innrømme at der trengs noenrunder med brainstorming her. Men ett er klart: Spørsmålet kan besvares på en enkel ogen komplisert måte. Vi tar den enkle først. Min sønn Ole Richard, den gang 12 år, sa detså treffende: "Gud vil at vi skal være glade, det tror jeg er meningen med livet." Merkonsist kan det ikke sies og ytterligere utbroderinger unødvendige.

Men skal det likevel sies på en mer utbrodert måte, selv om det innholdsmessig vel går utpå det samme, kommer vi heller ikke utenom Jesus. Hvis ikke Jesus har noen viktigepoeng i sakens anledning, hvem har det da? For det første handler det om å leve et liv,eller kunsten å leve et liv. Når vi har lært oss kunsten å leve, kanskje først på våre eldredager, kommer lysten til å få leve lenger, ja gjerne evig om vi kan.

For å finne en større mening med livet trenger vi veiledning fra en som har et stortperspektiv på tingene. I vår omskiftene hverdag har vi ofte nok med å planlegge den nestedagen, uken og måneden. Noen planlegger for år framover, men høye ambisjoner omframtiden går ikke alltid slik vi planlegger den. Når alt kommer til alt vet vi ingenting ommorgendagen, den har nok med sin egen plage. Vi har blanke ark hver morgen, dagen idag er den første i resten av vårt liv.

Men vi har lært at Gud som vet alt og kan alt, har et annet og storslått perspektiv pådagen i dag og framtiden. Han forsøker å formidle dette gjennom Skriftene og sentralt derstår ingen mindre enn frelseren selv: Jesus! Når livet er levd og vi må gjøre forberedelsertil den lange søvnens natt, da er det ingen andre enn Jesus vi kan kalle på. Vi blir på etttidspunkt i livet klar over at det er Gud vi trenger, Han som er herre over liv og død.Derfor er det like greit å gjøre ett forsøk på å bli kjent med Ham med en gang.

Fordi Vårherre vet hva som er best for oss til en hver tid, har han lagt alle ting tilrette forat vi kan nå Ham. Han som veileder oss i hvordan vi skal lykkes i dette er Jesus ogapostlene. Vi får så mye informasjon som vi trenger og har Gud i tillegg gitt oss Ånden er

30

et uendelig hav av kunnskap og visdom tilgjengelig for oss. Og alt dette, som OleRichard så spontant uttrykte det: "Gud vil at vi skal vær glade...."

Her er noe Jesus har poengtert:


36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herrendin Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er detstørste og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som degselv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

17. Dag

Dagens Tema: Gud og makt

I vår blinde forståelse av de store spørsmål blir selvhevdelse og makt et viktig middel forå nå fram i tåkeheimen av synsing, tro og viten. Maktbegjær kan synes en medfødtegenskap hos oss aller fleste. Derfor, skapt i Guds bilde, må det også ha gagnende sider.Hvilke gagnede sider? Det første vi tenker på er overlevelsesevner. Makt til å stå imotfarer fra naturens side, fra ville dyr, naturkatastrofer etc. En evne til å motstå frykt ogredsel. En annen side er evnen til å sikre og beskytte familie og avkom. Bygge reisverkrundt det man ønsker å trygge.

Men disse naturlige maktanliggender har for menneskets del ofte endt med kiving om denstørste makten seg imellom og mellom konkurrerende grupper og stammer. Derfor utarterdette til maktsystemer som vi i dag kjenner som politiske, militære og økonomiskemaktregimer.

Det skal ikke være nødvendig at menneskene ordner seg på denne måten, fordi vi har kunen klode å dele på og forvaltning av naturen er et felles anliggende i høyeste grad. Derforvil det komme store endringer i makt og styringsstruktur på jorden framover. Vi ser framtil at Guds Rike blir et faktum på den hele bebodde jord og at kunnskapen om Gud fyllerkontinentene og menneskene.


36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt avdenne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.Men min kongsmakt er ikke herfra.»

Når det gjelder makt slik Gud utøver den, er den beskrevet i evangeliene om Jesus oghvordan han utøver sin store makt på. Legg merke til at han sier at den største blant dere

31

skal være den andres tjener. Her legger Jesus for dagen en måte å utøve makt på sominntil da var ukjent.

Johannesevangeliet 13.kap.

4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det omseg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem medlinkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre,vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skalforstå det siden.» 8 «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikkevasker deg, har du ingen del i meg,» svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, ikke bareføttene, men hendene og hodet også!» 10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er heltren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 11 For han visstehvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.» 12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordetigjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere kaller megmester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 14 Når jeg som er herren ogmesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 Jeghar gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig,sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikkestørre enn han som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dereogså gjør det.

Men hvis vi tenker på den enorme makten som Gud har til å styre et helt univers, sålegger han forholdene raust tilrette for oss uten snev av tvang eller maktbruk. Det enestevi merker til gavenes avhengighetsforhold, er at vi føler sult og tørst og at vi trengeroksygen, klær og husvære.

Ellers bruker vi vår frie vilje til nær sagt et meste og forsyner oss gladelig av de mangegaver ofte uten og takke for det eller i det minste reflektere ett sekund over denfantastiske tilgjengeligheten. Hva med en takkebønn?

En ting er sikkert, - all makt i himlen og på jorden ligger hos Vårherre og ikke hos noenandre.

Matteusevangeliet 28.kap.

18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og påjorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnensog Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg ermed dere alle dager inntil verdens ende.»

18. Dag

32

Dagens Tema: Gud og hendelser

Noe skjer hver dag. En liten ting, en tung, en lang en kort, bare ett øyeblikk, ett glimt. Ettord, mange ord, meninger, ytringer. Noen hører andre hører ikke. Vi vil noe, men nårikke fram. Vi vil ingenting og det blir lagt merke til. Har vi en agenda, en plan? Vet vinoe om planen er gjennomførbar? Det er mye å gripe fatt i og de viktigste tingene blirutsatt til den morgendagen vi ikke vet noen ting om. Vi planlegger for et åpent scenario.Vi ønsker å plassere noe der. Vi vil gjøre en montasje der framme!

Her hagler det med løserevne spørsmål om morgendagen. En ting kan være greit åbegynne med, - ett lite skritt. En strek på lærrettet. Noe få ord i kladdeboken. Det er det åsortere ut hva som er viktig og mindre viktig. Skal vi ta en titt på Maslows pyramide blirbasalbehovene som mat, klær og husly noe som beskjeftiger oss uten at vi reflektereraltfor grundig på det. Men kommer vi høyere opp på pyramiden blir tilfredsstillelse avvårt eget ego ett større anliggende. Kommer vi høyere opp møter vi Guds område, da måegoet vike for universelle morallover. Vi klarer ikke å innfri.

Som så mange ganger tidligere må vi se hvordan Jesus betraktet hendelser og hva Han lavekt på og hvordan Han forklarte begivenheter og situasjoner. Jesu lignelser er blitt tolketoppad stolper og nedad stolper. Det vitner om en uendelig stor rikdom i dissefortellingene. Vi kan si at det er slik vi selv oppfatter dem. Det ligger så mye visdom idisse lignelsene. Vi kan ta de med oss i dagens små og store hendelser. En slagveiledende overbygning som justerer vår vinglete kurs.

Her er en av disse lignelsene som forteller hva som skjer når et menneske finner det mestverdifulle i livet:


Skatten og perlen

44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket dentil igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant ensærlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

19. Dag

Dagens Tema: Gud og alle menigheter

Det finns et mylder av menigheter. For mange er dette svaret på at det ikke finns én Gud,men mange. Lærespørmål, trosartikler og tilbedelsesmåter er svært ulike bådedemografisk og i tidsperioder. Betyr det likevel at det ikke finnes én Gud? Hvis vi

33

forutsetter at spørsmålet er preget av menneskelig tankegang blir svaret også deretter.Men hvis vi prøver å forstille det vi i tidligere har vært inne på angående entall og flertallog ikke skiller markant i så henseende, kanskje det da blir lettere å fatte at det likevel kanvære én Gud i myldret av mye og mangt.

For å gjøre det enda enklere kan vi tenkes oss en personlig Gud. Gud vil jo alltid være enindividuell forestilling hos hver enkelt av oss. Det hører til menneskeneskonformitetstrang å lage et bilde av Gud som er likt for alle. Gjør vi det blir Gudupersonlig og vi når ikke helt fram, eller Han når ikke oss fullt og helt. Slike menigheterog deres ledere kan ofte få stor makt over medlemmene sine.

Når den personlige Gud får slippe til oppstår det et direkte møte med den troende. Og deter her Jesus kommer inn som en mellommann mellom Gud Faderen og den troende. Jesusgjør det med andre ord mye lettere for oss å komme i personlig kontakt med Gud. Jesusgjør det enklere å forstå alt som er av Gud. Han gjør det enklere å forstå Guds nærhet ogomsorg og ikke minst vår egen personlige opplevelse og erfaring hos Gud.

1. Timoteus brev

5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne, 7 og for det er jeg innsatt som herold og apostel. Jeg sier sannheten, jeg lyver ikke. Jeger lærer for folkeslagene i tro og sannhet.

Derfor er ikke alle ulike menigheter av et onde og det er ingen grunn til å kjempe mothverandre, men snarere håpe på at alle som søker Gud får et personlig gjennomslag og fåroppleve Hans nådes kjærlighet. I denne prosessen kreves ikke annet enn villighet og tro.Ofte har mange kommet til et punkt i livet hvor de må kapitulere overfor en overmaktsom er destruktiv. En overmakt som med det første virker forlokkende, men som etterhvert tar makten over oss. For eksempel penger, rus, livet i sus og dus andre villfarelser.

Han som setter oss fri fra den type overmakt og allslags falsk overmakt er Jesus.

20. Dag

Dagens Tema: Gud og livet nå

Dagen i dag, timen som gikk, kvelden foran oss. Vi sitter stille og tidsflyten kommer motoss og forlater oss. Eller gjør den egentlig det? Kan det hende at tiden står stille og vi selvforflytter oss i et stort rom som er i forandring. Kan det hende at det usynlige er en

34

konstant uten tid, mens det synlig er materie i forandring som vi kaller tid. Vi har somregel en sterk fornemmelse av at tiden går og at den går fortere og fortere og at vi tilsluttsmuldrer opp i tidsforløpet. Slik kan det oppleves.

Hvis vi forestiller oss at det usynlige og Guds himmel er uten tid, men at den eksistererparallelt med tiden vår, kunne vi tenke oss en absolutt konstant i vår forandelige materie.Så kan det hende at det som vi definerer som konstant ikke er det i en enda størremålestokk. Et eksempel: Elven igjennom landskapet, i en kulp ser vi en virvelstrøm medskumdotter av små bobler som trekkes rundt i spiralsirkellignede former. Tenk at vi varsmå vesener som bebodde en av disse boblene. Vi ville kanskje skjønne at den boblen visatt inne i var i bevegelse oppe i noe digert som vi kalte vann. Selv satt vi noksåbehagelig uforstyrret inne i denne lille boblen som hadde alt vi trengte. Vi blenyskjærrige og ønsket å vite hva som var bortenfor vannet. Vi fant ut at det var noe vikalte elvebredd som bestod av stein og sand som hadde vært der etter våre begreperuendelig lenge, kanskje evig. Den materien fortonet seg som en konstant i forhold til vårtidsbestemte, temporære.

Slik at det vi karakteriserer og betegner nå som evig eller konstant, kan vise seg å være enannen variabel, en annen treghet av materien en vår. Det usynlig som vi kaller evighet,kan vel også innholde en variant av foranderlighet bare vi tenker i andre målestokker.Dette åpner for at vi kan ha forskjellig målenheter på det vi kaller tider og evigheter. Hvisvi tenker oss mange forskjellige hjul av ulike størrelse innenfor en stor sirkel og alle var itangent med hverandre, ville tiden det tar å trille rundt 360 grader variere for hvert enkelthjul. Vi kan tenke oss at vi bebor en av disse sirklene på et bestemt punkt. Hvis vi ikkeregistrerer tidspunktet for tangering med vår modersirkel, vil vi tro vi beveger oss ievighet utover, oppover, nedover eller rett fram.

Men dersom vi tenker at en Mester følger rundgangene fra et enda høyere synspunkt vilHan fortone seg som en konstant i forhold til oss og bevegelsene, likesom vi selv vil haen tilsvarende opplevelse av vårt langsomt levende i forhold til ting som er mindre ennoss.

Derfor innholder tiden og livet nå alle de ting som var, er og kommer. Jesus bryter medden jødiske lineære tidsforståelse med sitt Ord:

Åpenbaringsboken 22. kap.

13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.

21. Dag

Dagens Tema: Gud og forventninger

Livet består av en rad med forventninger. Vi voksne forventer at det lille spedbarnet tartil seg føde, at det lærer seg å gå og etter hvert snakke. Siden forventer vi at barnet skal

35

lære og etter læring skal det praktisere lærdommen og selv bli en som lærer andre osv. Viforventer oss de ting som naturlig ville ha kommet om vi slett ikke hadde forventet det.Vi gjør det fordi vi etter hvert får et erfaringsgrunnlag, et mønster som vi mener ernormalt. Ting og hendelser bør helst passe inn her. Disse forventningsmønstrene blir enslags livsstandard som ordner hele vår tenkemåte og vårt samfunnsliv.

Når vi blir enig om at det forholder seg slik, kan vi lettere forestille oss hvorfor vi formervår religiøse eller åndelig lengsel etter en forventningsmodell. Alle hellige skrifterbeskriver noe som kommer, noe som møter oss i framtiden enten det er den storedommens dag eller det evige paradis i himlen eller på jorden. Det er ikke rart om vi stilleret spørsmål ved disse forventningsforestillingene.

Men hovedgrunnen til at det har blitt slik, må ligge i den erfaring vi har med tilblivelse,vekst, fall og tilintetgjørelse. Naturen selv vitner så tydelig gjennom det sykliske forløpfra år til år at fødsel og død er kjensgjerninger, noe virkelig. Noen velger å tro at det erslik det forholder seg med alle ting og på den måten lager de ikke store forventningerutover det. Man kunne kalle det en ateistisk syklisk livstro.

Men hvorfor tiltrekkes menneskene av Gudsåpenbaringer som forteller om en annenvirkelighetsoppfatning. Er det fordi vi selv ønsker å leve etter døden? Former vi Gudsbudskap etter vår egne ønsker eller forholder det seg simpelthen helt annerledes angåendedisse ting? Dette at Gud har gitt oss en beskjed om saker vi ikke er i stand til å fatte, menkun tro på, sprenger våre jordnære forventninger. Troen forener på en måte det ønske vihar om utopi og den kunnskap og visdom vi selv ikke har, men som er av Gud.

Hvordan skal jeg takle dette? En måte er først å undersøke grundig detforventningsmønsteret som vi tar for gitt og finne ut om det ligger mirakler skjult i det.Så vist gjør det om vi leter! Det neste er å undersøke hva Gud forsøker å fortelle oss ogkjenne på om det finns mirakler i dette. Etter disse enkle undersøkelsene kan det veldiggodt hende at man kommer til tro på Gud. En tro som forener våre ønsker, håp ogforventninger og som konfronterer oss uansett hvordan vi takler disse spørsmål.


24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som harsendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

22. Dag

Dagens Tema: Gud og tro

Hva er tro? Vi kan forsøke å forklare det med tillitt til en Kraft høyere enn oss selv somvi opplever som sann, trygg og riktig. For den som tror fullt og helt, kan troen bli en indrevisshet som overgår våre utsagn om det å tro. Vi må kunne se at det finnes mange grader

36

av tro fra den svakeste til den sterkeste. Det er stor forskjell på å ane vagt at der er noeher kontra det å ha en full visshet og sterk overbevisning om at her er det noe stort.Hva som gjør vår tro sterk eller svak beror på styrken i møte med det vi eventuelt tror påog hvilket inntrykk det har gjort eller gjør på oss. Tro er altså sterk bundet til enopplevelse eller innlevelse av det vi tror på.

Markus 4. kap.

14 Såmannen sår ordet. 15 De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de harhørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem. 16 På samme måteer det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet medglede når de får høre det. 17 Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når demøter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18 Andre igjen er desom blir sådd blant tornebusker. De hører ordet, 19 men dette livs bekymringer,rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikkebærer frukt. 20 Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imotdet og bærer frukt – tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»

Tro er som regel ingen konstant, men kan ha forskjellig styrke til forskjellige tider underforskjellige kår. Tro kan på et tidspunkt være veldig svak, nesten fraværende, men kanvokse seg stor og sterk med tiden. Likeledes kan den ha vært altoppslukende engang forlenge siden for så og ebbe ut og forsvinne helt. Tro kan bygges opp og rives ned. Tro kaninntreffe når vi minst venter det, den kan også bygges sakte å sikkert opp ved foreksempel hjelp av bønn og bibellesning.

Hebreerbrevet 11. kap.

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. 2 For sin tro fikk de gamlegodt vitnesbyrd. 3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, harsitt opphav i det usynlige.

På mange måter tror de fleste på noe. Vi har ofte veldig ulike oppfatninger hva som erviktig å tro på og hva som er mindre viktig. Tro er ofte knyttet til et håp om noe bedre ilivet. Er vi spesielt opptatt av materiell trygghet, er det ikke rart om vi tror på vårarbeidskraft som energi til å erverve oss de materielle verdiene vi mener trygger oss. Defleste av oss blir før eller siden tvunget til å ha et vist materielt fokus, fordi vi behøvermat, klær og husly. Men her er der enorme forskjeller på hva som er strengt nødvendig oghva som er overdreven luksus.

Johannesevageliet 12. kap.

44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som harsendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Som lys er jegkommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47 Den som hørermine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for ådømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine

37

ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 49For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befalingom hva jeg skal si og tale. 50 Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sierjeg slik Far har sagt meg det.»

Men det vi oftest forbinder med tro er den åndelige siden av livet. De åndelige verdienestår definitivt over de materielle for at vi mennesker skal kunne bli tilfredse og glade.Derfor forbinder vi tro med noe som vil gjøre vårt åndelige liv bedre. Vi håper vår tro kanforbedre vår mentale forfatning. Vi håper vår tro kan berge oss ut av de vanskeligstesituasjoner, at den kan gjøre oss friske fra sykdom og sogar hjelpe oss fra døden og inn idet evige liv. Hvis en høyere makt forteller om disse fantastiske tingene, vil vi da festetillitt til det og tro fullt og helt på det?


36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herrendin Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er detstørste og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som degselv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»


24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som harsendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

23. Dag

Dagens Tema: Gud og kontraster

Fra megamakro og makro til mikro og megamikro, fra alt til intet. De enorme kontrastenevi kan observere i naturen og hele universet er svimlende. Vi beveger oss på en enormklode som er en bitteliten prikk bare i vår egen galakse. For snilen er grenda her en helverden, hva vet den om snilen i Skottland? Kan det tenkes at det vi opplever som etuendelig univers både utover, bortover og nedover tilsvarer havområdet mellom Europaog Amerika for snilen? Vi vet jo at lyset bøyer seg over enorme avstander. Kanskje detegentlig er en del av en større sirkel, en enda større klode?

Det finns i alle fall mange likheter mellom makrokosmos og mikrokosmos. Men allevariantene på de forkjellige planene er vel så spennende å iaktta. Den variasjonsrikdom vier vitne til i naturen er forbløffende og storslått. Vi opplever ett vell av ulike arter ogskapninger som vanligvis står i et forbindelsesforhold eller avhengighetsforhold. Mangearter står i et avhengighetsforhold til sine omgivelser uten at vi kan regne med at de erklar over det.

38

Vi mennesker er likeledes bundet til naturens mangfold på så mange måter, men vi kanreflektere omkring temaet. Vi gjør også det, men som oftest tar vi avhengighetsforholdetfor gitt. Vi bryr oss ikke om de finstilte mekanismene som gir alt funksjonalitet i naturenog mellom menneskene. Ikke ulikt dyrene handler vi også på basalinstinkter i kampen forå overleve. Hadde vi brukt litt mer tid på å beundre hvordan ting er ordnet rundt oss, villevår beundring og respekt for Vårherre som har laget alle ting blitt atskillig større.

Galaterne 5. kap.

16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt ogblod. 17 For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil.Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. 18 Menblir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva som kommer fravårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap,strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing ogmer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt,skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet,vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke avloven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sitt kjøtt og blod sammen medlidenskapene og lystene. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 Laoss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi utfordrer og misunner hverandre.

Ved å vie tilværelsens store kontraster noe tid og tanke vil vi kjenne på det storemirakelet at vi lever og er til. Det er alltid mange nivåer og grader fra det bittelille og detenorme. Det forholder seg slik faktisk i mange aspekter av vår sjels og følelsesliv også.Slik vi var inne på angående alle grader av tro, er det også utallige avskygninger av endefinert tanke eller følelse. Ved at alle disse kontrastene er levende tilstede til enhver tidvil et naturlig balanseforhold regulere naturen rundt oss. Men vi mennesker liker å gripeinn å forskyve balansen. Sogar utnytter og misbruker vi dette fininnstilte system ogtilrøver oss makt på en side som går på bekostning av de andre sidene.

Innenfor det spesifikt menneskelige, er det kontrastene innen våre åndelige liv som fårstørst betydning når alt kommer til alt. Vi har fått overlevert noe gode råd fra vår Skapersom viser seg å ha relevans gjennom generasjoner. Ved å bestrebe oss på å følge rådenevil vi kunne bidra til å arbeide på naturens side og ikke mot den.

Salmenes bok 1. kap.

Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere, 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. 3 Han er lik et tre,

39

plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.

24. Dag

Dagens Tema: Gud og stress

Livet består av bølger med aktivitet. Det er en dyd å være så aktiv og nyttig som mulig.Gjennom aktivitet måles resultatene våre. Passivitet er det stille vannet vi syns er vakkertå se på, men passivitet blir sett på som et onde i den aktive hverdagen. Lediggang er rotentil alt ondt. Ja, dette er bildet vi må forholdet oss til. Nettopp fordi det har blittstandarden, må det nødvendigvis også være noe sant i disse utsagnene. Men sannhetenekan modifiseres i forhold til hva vi måler de opp imot.

I et samfunn som streber mot stadig bedre materielle kår, blir naturligvis stor fysiskaktivitet betraktet som en dyd. Dermed blir retningslinjene og mentaliteten formet ut medstadig materiell vekst som fokus. Vi som er født inn i et slikt samfunn kjenner dissekjørereglene. Men det vi også legger merke til er den tiltagende nød innenformenneskenes mentale og åndelige status. Vi leser daglig om mennesker som foretar seghelt uakseptable og krenkende handlinger overfor sin neste. Og vi hører ofrenes historierog kjenner en avmakt i forhold til hele situasjonen.

Spørsmålet om hvorfor det blir slik, blir forsøkt besvart av mange forstå-seg-påere sompolitikere og fagfolk. Svarene dreier seg ofte om at vi må få flere ut i jobb og athjelpeapparatet må bli bedre etc. De vi sjelden får høre er folk som forklarerdysfunksjonene med den samfunnsmodellen vi bygger vårt samfunn, og hvordan oghvorvidt vi behøver en komplett systemforandring. OK, vi er på sett og vis bundet fast idet systemet vi har bygget opp over årtier. Det krever voldsomme krefter for å endreselve systemet selv om vi har et klart bilde av en ny systemmodell.

Det som for borgerne av dette system betraktes som gode dyder blir i neste omgang tilarmod for de samme borgerne av systemet. Fordi man glemmer at menneskene lever ikkeav brød alene. Når kirken som maktsystem forkynner dette Jesu-ord er det ofte i trå medde politiske strømningene i landet. Materialismen turer fortsatt like bastant framover.Kirken blir selv en del av systemet og det åndelige budskap mister sin kraft og blir snareett maktmiddel for makthaverne. Stress og åndelig armod får synlige resultater.

Stress er egentlig en følelse av å ikke får gjort alt man har å gjøre. Det handler om enutilstrekkelighetsfølelse som gir kaotisk tanker, følelseslivet rammes. Når vi omsiderlever i dette systemet blir vi nødt til å håndtere stress. Vi er alle forskjellig utrustet til det,men en ting er sikkert: Uten en indre, mental og åndelig ro vil stresshåndteringen ikke blivellykket. Det er først når man kan gjenvinne kontrollen over sitt eget sinn at det vil væremulig å møte stressituasjoner.

40

Hvis vi ikke har oppnådd dette ennå, må vi be om at Gud griper inn i våre liv og hjelpeross med å få dette til. Vi må være villig til å ta det imot og være villig til at Gud gjør detpå sin måte, ikke vår.

Filliperbrevet 4. kap.

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke atdere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har påhjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår allforstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

25. Dag

Dagens Tema: Gud og våre interesser

Vi har så mange interesser. Vi liker å lære nye ting. Det er så mye vi skulle ha lært. Deter så mye vi vil oppleve. Vi søker mot det vi synes er mest interessant. Vi dedikerer osstil arbeid og hobbies. Vi deltar på de mest absurde ting. Vi skulle gjerne ha kunnet flysom fuglen. Vi ser andre utfolde seg. Vi hermer. Vi øver og konkurrerer. Vi vil mestre.Vi vil gjøre så mye. Vi trenger ro. Vi lengter etter å gjøre ingenting. Vi drømmer. Vilytter, leser og snakker. Vi synger og spiller. Vi tenker og grubler. Vi koser oss og hviler.

Alt vi gjør er en bølge av aktivitet. Vi var inne på at aktivitet er betraktet som en dyd, ogdet er det så visst. Kan vi innrette våre aktiviteter mot noe som er mer dydfullt enn noeannet? Jo så visst, det kommer an på utgangspunktet. Hvor står vi, på hvilket trinn står vipå Maslows pyramide? Utsiktspunktet der vi befinner oss blir avgjørende for hvordan viser landskapet. Vår mentale og fysiske eller la oss si vår sjelelige konstitusjon vilbestemme våre valg og vår higen etter det vi finner mest attråverdig.

Vi har et begrep vi kaller flyt eller fri flyt. Dette er en sinnstilstand i dedikertkonsentrasjon i tanke og gjerning. Det kan illustreres med barnet og legoklossene, ellerpianisten i kamp med Chopins etyder, eller matematikeren i siste fase på en tredjegradsligning. Det er byggmesterens ærgjerrighet for å få huset bygget best mulig. Det er enaktivitet som stimulerer maksimalt, en overvinnelseshandling henimot løsningen,avklaringen av selve verket. Det er menneskenes guddommelige adelsmerke, skapertrang,i ferd med å utvikle noe flott og vakkert.

Vi hermer. Vi hermer etter Gud. Vi skulle ønske vi kunne lage de fantastiske tingene Hanlager hele tiden. Vi tar lærdom av den funksjonalitet som finnes overalt rundt oss inaturen. Naturens gang er aktiviteter i bølger, noen ganger stormfulle andre gangeridyllisk fred og ro. Det er vel derfor vi synes alt det naturlige gir liv i skjønnhet, menkunstig og falske ting virker stygt og dødt.

41

Inne i mellom våre mange interesser og aktiviteter er det altså lurt å herme etter Gud pådet med ro, fred og hvile. Det er altså en aktivitet det også. En aktiv ro. Vi vet at her harvi en gyllen stund der vi kan høre Guds stemme og i meditasjon og bønn kan vi lære avden Store Læremester. Han vil bringe det vi kaller flyt inn i våre liv. Fri flyt. Frihet.


12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når sannhetensÅnd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra segselv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skalherliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt detmin Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det fordere.

26. Dag

Dagens Tema: Gud og tålmod

Tålmod eller tålmodighet. Ordene sier noe om å tåle og modighet, mot til å tåle. Hva erdet vi skal tåle? Vi forbinder oftest tålmodighet med å vente på noe eller noen, væreoverbærende, ta tiden til hjelp. Den som er tålmodig utholder et anliggende enten det er iegen eller andres interesse eller også overfor den vi er tålmodig med. En som er tålmodighar ofte en annen oversikt over situasjonen enn den som skal innfri og gjøre ventingenenklere. En annen som er tålmodig, men ikke har klart for seg hva han venter på, venterantagelig på noe som kan gjøre ham godt, noe som forbedrer situasjonen hans. Tenk barepå katten, for en tålmodighet!

Tålmod kan også ha med forsakelse å gjøre. Vi tenker på å avstå fra kortsiktigefornøyelser til fordel for en større glede der framme. Det er ofte skjedd misforståelservedrørende disse ting. Hvis vi forutsetter at ´veien er målet´ vil en altfor asketiskholdning ødelegge for den lille byggesten i det daglige. Byggesteinen som gjør den storegleden mulig. Og hva er forresten forskjellen på en stor og liten glede, kvalitativt?Forsakelsen er mer en bevisst på-vakt-holdning overfor det som forskyver den godebalansen i livet og forpurrer mulighetene til å få flyt eller fri naturlig flyt i våre dagligebedrifter.

Vi mennesker er altfor utålmodige. Vår samtid har splintret det tidligere tidsbegrepet,fordi vi har oppfunnet så mang ting som går så veldig fort. Derfor tror vi også tiden gårfortere enn før. Det forventes at vi skal kunne yte kvantitativt mer enn før. Vi er blittpsykisk fete av kunnskapsflommen fra informasjonssamfunnet. Vi overfores avinformasjon og blir kaotiske til sinns. Vi må avstå fra dette påtrykket. Vi må velge bort,vi må forsake masse av dette til fordel for noe som er bra for oss.

42

Hvis vi velger å ta fram materiale de beskjeftiget seg med i den tiden da det ikke fantesflymaskiner og datamaskiner, merker vi at det ble brukt mer tid på det de lagde.Agendaen var annerledes og mer i pakt med den naturlige tidsrytmen vi er født med sommennesker. Vi vil hevde at mange produkter fra vår tidligere åndshistorie hadde en jevnog høy kvalitet. Vi tenker på mesterverk innen kunst, musikk og arkitektur, men detgjelder like mye innefor det sosiale liv og miljø.

Vi har mistet tålmodigheten i vår tid. Men det er en som fortsatt har den i behold:Vårherre!

Romerne 15. kap.

4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennomden tålmodighet og trøst som skriftene gir. 5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpedere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.

27. Dag

Dagens Tema: Gud og mirakler

Livet er i seg elv ett mirakel. Vi har en innebygd motor som vi knapt nok kjenner tilbortsett fra det vi har lært på skolen og fra bøker. Vi kan kjenne oss opplagt og nedstemtalt etter dagsformen. Vi forholder oss til kroppen som sensorene på et overvåkingsanlegg,vi senser at noe er sånn eller sånn. Men inngående kunnskap om hva som skjer inni denneflotte maskinen er det bare vitenskapsfolk og leger som vet. Selv ekspertisen kommer tilkort når det gjelder fininnstilte innretninger i kroppens komplekse beskaffenhet.Vi vet rett og slett ikke fullt ut hva som får oss til å fungere og stå oppreist på en såmangefassettert måte år etter år! Hvis ikke det er ett mirakel, så hva er ett mirakel?

1. Mosebok 1. kap.

14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt ogvære merker som fastsetter høytider, dager og år. 15 De skal skinne på hvelvingen oglyse ut over jorden.» Og det ble slik. 16 Gud skapte de to store lysene, det største til åråde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. 17 Gud satte dem påhimmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, 18 til å råde om dagen og natten og til åskille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det ble kveld, og det blemorgen, fjerde dag.

43

Dette er det ene. Tar vi en titt rundt oss finner vi at naturen er satt sammen til ett sinnriktsystem som er selvdrevent. Det er et perpetuum mobile i stadig forandring, men likeveltilbakevendende i den samme balanse. Det foregår en gigantisk syklisk forandring somjusterer ofte bare hårfint det som tidligere kom til syne i naturen. For eksempel er det storforskjell på hvilke endringer som skjer med fjellbjørka sammenlignet med fjellet fra år tilår. Men sett fra et vidt synspunkt vil det skje forandringer også med fjellet, det er snakkom i hvilket tidsperspektiv.

Apostelgjerningene 4. kap.

30 Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjenerJesu navn.» 31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige åndog talte Guds ord med frimodighet.

Hvis det er slik at alt det vi kjenner til forandrer seg, ja hele kosmos, er det da noe som erhelt uforanderlig? Kan Gud forandre seg? Vi kan ikke vite noe om det med 100 %sikkerhet, men hvis vi gjør oss noen spekulasjoner, kan vi tenke oss følgende: Vi kangjøre en miniatyr-sammenlikning, mens vi holder fast på de relative begrepene omforandring og tid. Vi tenker oss en skulptør som former de flotteste skulpturer. Hanbegynner alltid med råmaterialet enten det er stein, leire, kobber eller gips. Hans ideformes gradvis fram og tilsist er det kun detaljene som gjenstår. Han vier så vidt myearbeid med verket fordi han ønsker å skape liv i skulpturen. Som menneske klarer hanikke å skape mer liv enn den kunstneriske glans han gir den.

Skulptøren arbeider ett helt liv med å endre materien rundt seg. Sett i forhold til denforanderlige materien er skulptøren selv så å si uforanderlig. Tenker vi oss dennesammenligningen forstørret billioner av ganger, vil Gud virke fullstendig uforanderlig.Når det kommer til den billionte gangen vet vi jo ikke om det forholder seg videre påsamme måte eller om det er helt annerledes enn våre fattige ideer om dette.

En ting er sikkert: Vi befinner oss midt inne i ett enormt mirakel omgitt av stjerner på allekanter!


4 Han fastsetter stjernenes tall og gir dem alle navn. 5 Stor er vår Herre og rik på kraft, hans innsikt er uten grense. 6 De hjelpeløse holder han oppe, de onde bøyer han til jorden. 7 Syng takkesang for Herren, spill på lyren for vår Gud.

44

8 Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset gro på åsene.

28. Dag

Dagens Tema: Gud og framstillinger

Vi har ingen av oss et helt klart bilde av Gud slik han framstår i sitt Rike, det bilde avGud som bare Gud kjenner. Men vi har alle vår individuelle forestillinger om Ham slik viselv er blitt lært opp og slik vi selv oppfatter ham. Vi vet at alle ulike trossamfunn harsine forskjellige oppfattninger av Ham og mange forfekter at de har den eneste riktigeoppfattning og tolkning av Ham og Hans Ord. Alt dette er barnslig. Men Gud betrakteross som barn, så det er jo ikke så rart.

Mateusevangeliet 18. kap.

I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?» 2Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikkeinn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største ihimmelriket.

Problemet angående våre forestillinger om Gud er ganske enkelt at vi lever som individerlike mye som vi lever som gruppe. Ofte er det individets makt over gruppen som dannergrunnlaget for de vrange forestillingene. Men som vi var inne på tidligere; - hvis vi ikkeopprettholder skille mellom entall og flertall, men snarere tenker " i forening med" uten atdet skiller høy fra lav, blir tankemodellen annerledes.


30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom errettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendtmeg.

Tekster fra Bibelen og andre hellige skrifter er åpenbart farget av skribenten selv. Detviser at når Gud forsøker å formidle sine hensikter så velger Han mennesker med ulikeevner og forutsetninger til å formidle sannhetsordene. Det betyr igjen at Gud tar en sjansepå at kjernen i Hans budskap kommer ut likevel. Det kan bli formulert på forskjellig måteog det kan til tider virke som det er ulike guder og stemmer som taler igjennom disseutvalgte forfatterne. Men Gud har tillitt til at vi bruker vår egen dømmekraft og siler utdet som harr mest holdbarhet. Noen gudsord taler tydelig og sterkt fra Gud, vi forstårumiddelbart at her er det snakk om direkte budskap. Andre ganger er forfatterne merbeskjeftiget med historieskriving og etnologi.

45

Det er Ånden i profetordene som er kjernen. Det er Ånden som er viktigst og ikkebokstaven som slår i hjel. Det er menneskets personlige møte med Ånden som gir tro somholder. Det er Ånden som gir alle ting liv. Hvis ikke Ånden har sluppet igjennom i engruppe eller individuelt, vil ikke noe spesifikk lære eller framstilling av Gud ha relevans iforhold til en sann framstilling og forestilling om Gud.


For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Men slik etmenneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er detuforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Men etÅndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noenannen. 16 For: hvem kjente Herrens forstand så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi forstand.

Derfor skrev ikke Jesus en eneste bokstav, fordi han formidlet Guds Ånd og Gudshensikter med en slik enorm kraft at selv analfabeteren og den multifunksjonshemmedekan oppleve Hans kraft den dag i dag. Forestillinger og framstillinger kan godt hjelpe oss,men vi må ikke sette vår lit til de alene. Herren er Ånden.


Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 Herren er Ånden, og hvorHerrens Ånd er, der er frihet. 18 Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighetsom i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjerved Herrens Ånd.

29. Dag

Dagens Tema: Gud og reiser

En reise er så mangt. En forflytning av legemet og mye mer enn det. Vi har nettoppkommet hjem fra en reise til Danmark og tilbake. Et blidt og kjent område vi tidligere haroverfladisk, men gode erfaringer fra, ett land vi gjerne skulle blitt bedre kjent med. Med åreise tenker vi på forflytningen, rent fysisk, men sjeldnere en reise i sinnet. En såkaltindre reise foretar vi langt oftere enn vi tror. All slags dagdrømmeri er reiser omkring ivårt indre univers. Lengsel og håp er reiser der vi setter oss selv inn i en framtidig bedreverden.

Slik at en reise er faktisk først og fremst en forflytning i sinnet vårt. Vi har kalt detteblant annet bevissthetsforflytning, men det vil være riktig å få med at både

46

underbevisstheten og overbevisstheten like gjerne er med. Vi taler om underbevissthetensom et mentalt område der personlige og sosialt kollektive erfaringer lagres liksom underen hinne med porer for så å sive opp i det bevisste området ved visse anledninger. Dettementale området er antagelig atskillig større enn vi får inntrykk av gjennom desporadiske møter og reiser derpå.

Esekiel 1. kap.

4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild.Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. 5Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som

mennesker, 6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.

Når det gjelder overbevisstheten kan vi forsøke å forklare den med det mentale områdetsom Gud har holdt av hos oss. Kvekerne hadde ett utrykk; det av Gud i oss. det vil ikkevære vanskelig å kunne forestille seg at Gud som har skapt og opprettholder alle ting harreservert ett område i alle skapninger der han kan kanalisere sin kraft og energi. Vi hartidligere vært inne på at hjernen vår kan ha samme funksjon som en antenne har for vårttrådløse nettverk i huset.

Johannes Åpenbaring 17. kap.

3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken, og der fikk jeg se en kvinne som satt på etskarlagenrødt dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det haddesju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull ogedelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom og allslags urenhet fra hennes utukt. 5 På hennes panne stod skrevet et navn med skjultmening: «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.» 6 Og jeg såat kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.

Ved å betrakte reise og forflytning som ett videre begrep, kommer vi altså inn på at vårjeg-bevissthet beveger seg enten i materien eller utenfor materien. Dette fører oss hen tilspørsmålet i hva slags form reiser vår jeg-bevissthet. Det blir naturlig å undersøkehvordan ett menneske er satt sammen. Med det vi vet i dag, kan vi konstantere at vi erbygget i flere lag rent fysisk, med hud, muskler, nervesystem, blodets kretsløp,fordøyelse etc. Det vil ikke være underlig om hvert av disse systemlagene hadde enstyringsenhet av psykisk art. Dette styringssystemet kan like gjerne ha form av en kroppsom av en slags datachip.


Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de synerog åpenbaringer jeg har fått fra Herren. 2 Jeg vet om et menneske i Kristus, som forfjorten år siden ble rykket opp i den tredje himmel – om han var i legemet eller utenforlegemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 3 Men jeg vet at denne mannen ble rykket inn i

47

Paradis – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – 4 og derfikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.

Når vi tenker oss at vi er sammensatt av mange lag fysiologisk, vil det være logisk at vihar mange ulike og vel så viktige psykiske styringskropper. Hvor mange vet vi ikkeakkurat nå, men vi skal komme tilbake til dette siden. Med denne modellen kan viforklare at jeg-bevisstheten foretar reiser i en slags kropp både i dagdrømmerier,nattdrømmer og forskjellige andre typer endrede bevissthetstilstander. Ved å styrke vårtindre menneske vil vi være i stand til skjelne mellom de ulike erfaringene og det virtuelleunivers kan bli like virkelig som det vi fysisk erfarer.

Efeserbrevet 3. kap.

14 Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, 15 han som har gitt navn til alt som heterfar og barn i himmel og på jord. 16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, måstyrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troenkan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

30. Dag

Dagens Tema: Gud og kommunikasjon

Vi forsøker å få kontakt med hverandre. Vi samles i grupper for å stå sterkere, føle osstryggere. Vi lager nettverk. Vi strekker kabler og ledninger mellom byer, steder ogkontinenter. Vi ønsker å formidle. Vi vil gjerne at noen oppfatter det vi har på hjertet. Viønsker å få resonans for utspill. Vi er i stadig bevegelse mot og fra hverandre. Hvor er detvi har tenkt oss med alt dette?

Kommuniserer vi av nødvendighet for vårt velbefinnende eller har vi en underbevisstedlere agenda som arbeider for vår sak? Er vår samtale annet en form formaktmanipulasjon? Eller er det ønske om å hjelpe vår neste? Mange sprikende forslagher. Er våre samtaler kun ett ledd i en rekke moduler som skal frambinge en realisasjonav våre behov og lengsler? Bibelen sier at ordet var hos Gud og ble Gud og Guds ord erselveste Jesus. Han som er selve livet, veien og sannheten.

Betyr det at samtalens høyeste realisasjon er liv og sannhet? Hvorfor plaprer vi da så myemed hverandre? Vel, vi kan vel ikke akkurat vandre rundt som høyt utvikledegudeskikkelser heller. Samtalen, dialogen er nødvendig for å få organisert liv og levne ivåre samfunn. Tanker og ideer utrykkes i ord og vi bygger våre samfunn på ideenesforvirkliggjøring. Nå er det blitt slik at vår forvaltning av naturen og våre byggverk ikkehar blitt slik det ideelt skulle bli. Innlysende skyldes det feilgrep og maktmisbruk overforhverandre.

48

Vi konstaterer at våre ideer ikke har ført fram til det ideelle samfunn. Men kan vinoensinne få oppleve ett ideelt samfunn? Kan det være slik at vi ikke har lyttet til Hansom har laget alt så flott? Ja visst, selvfølgelig er det slik. Vi har lyttet til vår egenstemme og laget våre egne ideer og i all uvitenheten har vi gjort uttallige feil. Vi hartrodd at vi skulle klare dette selv, men må innrømme at det har vi ikke greid.

Derfor er ikke bare kommunikasjon en dialog mellom oss mennesker, men i høyeste graden dialog med Gud. Jo, men har ikke menneskene vært særdeles religiøse så lenge de harvandret på jorden? Vi har vært religiøse, men har til og med brukt Guds gode ideer til åherske og krenke andre. Dette er ett av de verste feiltrinn vi har begått. Vi harinstitusjonalisert Guds ideer og trodd at det ville gi kraft slik Gud har tenkt. Men Gud larseg ikke innesperre i maktblokker lagt av menneskehender. Hans veldige kraft eruavhengig våre organiserte maktsystemer. Hans veldige kraft finnes hos den minste avblant oss. Hans hierarki ser ikke slik ut som vi gjerne vil at det skal se ut. Han befinnerseg hos menneskene på en annen måte enn slik vi bygger reisverk for og omkring Ham.Gud åpenbarer seg gjennom Sønnen, Jesus Kristus som vi kan ha direkte kommunikasjonmed. Vårt legeme er en bolig for Herren som er Ånden talt gjennom profetordene.


24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som harsendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden tillivet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de dødeskal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For likesom Faderen har liv iseg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, 27 og han har gitt ham myndighet til åholde dom, fordi han er Menneskesønnen. 28 Dere må ikke undre dere over dette, forden time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. 29 De skal kommefram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde,skal stå opp til dom. 30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter detdømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, menhans vilje som har sendt meg.

31. Dag

Dagens Tema: Gud og anseelse

Han var en meget ansett mann, hører vi fortalt. Det å være aktet og ha god sosial anseelseer vissnok svært så viktig. Og vi har uttrykket: "Hva skal folk si?" Vi forholder oss tilandre mennesker som til ett speil på veggen der; -hvem er den mest ansette person i dettelandet her? Det å være sosialt godt ansett har sitt opprinnelige opphav i våre førstefamlende forsøk på å bli likt overfor det andre kjønn med tanke på nærmere forbindelserog til sist forplantning og videreføring av arten. Fra dette instinktitive til en annen typeattrå som i høy grad har sammenheng med det førstnevnte, nemlig fokuset på bragder.

49

Det å hevde seg er viktig side ved ´å dra damer´som det heter så fint. Men å vise tilbragder og gode resultater har også en side uavhengig kjønnsattraksjon.

1. Mosebok 1. kap.

Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg denunder dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyrsom det kryr av på jorden!»

Hva er det vil legger vekt på i skolen og arbeidslivet? Først og fremst er det i skolenferdighetstrening som kan komme til nytte i arbeidslivet. Ferdighetstrening er så mangtog vi blir kanskje aldri enige om hva som er de beste ferdigheter hos oss mennesker. Menferdighetstrening foredler det vi kaller personlige egenskaper. Og her kommer vi til etviktig skille mellom en ren overlevelsesferdighet og den ferdighetstrening som gir godesosiale og personlige egenskaper. Ofte er egenskaper og ferdigheter nært knyttet sammenog begge deler utvikles ved øvelse.


Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Denhellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er meddere alle dager inntil verdens ende.»

Derfor er sosial anseelse ett mangefasert uttrykk. Og det finns så mange fallgruver. Enting er viktig å ha for øye: Hvis man ønsker å bli ansett av mennesker og legger først ogfremst vekt på det, kommer man etter hvert til dilemmaet mellom fokuset på eget egokontra andres ære. Det at vi dyrket mennesker og våre helter rundt oss avstedskommer såmye problemer. Ikke før menneskene er kommer inn en ny verdensorden med flatorganisasjonsstruktur i alle sosiale sammenhenger, kan vi få bukt med dette onde.

Anseelse slik vi vanligvis tenker oss det har altså med en hierarkisk makttenkning ågjøre. Som ufullkomne mennesker er det blitt slik, men når RNA/DNA-kodeksen endres,det vil si Guds inngripen i våre liv, da vil alle kjente sosiale modeller endres til detugjenkjennelige. Vi blir endelig kvitt urettferdighetene knyttet til alle misforståelsenerundt begrepet anseelse.


4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det omseg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke demmed linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier:«Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men duskal forstå det siden.»

50

32. Dag 1/2

Dagens Tema: Gud som venn

Vi har lært at vi skal ha ærefrykt for Gud, men vi skal også elske Ham. Hvordan føles detå elske noen man har ærefrykt overfor. På norsk er ordet elske nokså unyansert, det erlettere for oss å bruke uttrykket ´å være glad i´. Ærefrykt høres også på norsk temmeligfryktinngytende ut, men hvis vi erstatter det med respekt blir det lettere å forstå. Kan vioverføre de begrepene vi har om oss og Gud til et mer mellommenneskelige forhold? Såklart! Men er vi ikke da med på å alminneliggjøre Gud og han storhet? Nå kan det tenkesat vi allerede har laget oss ett feil bilde på hva som er storhet.

Hvis vi hadde en utmerket lærermester og medspiller i et kammemusikkensemble vi selvvar medmusikant i, ville vi ikke fortsatt ha stor respekt for vedkommende. Og ville detikke være fabelaktig morsomt å spille sammen med en som du respekterte høyt og somdu hadde ett godt vennskap med?

Hvorfor kan det ikke like godt være at Gud selv ønsker å være vår venn og lærermester.Vi tror at Gud like gjerne kan være blant oss der vi virker i livet heller enn å sitte som enfjern administrator i en fjern galakse men en fjernstyringsenhet i sin hånd. Som vi varinne på når det gjelder Guds lokalisasjon og hans omnipotente skikkelse og egenskaper,tror vi at menneskene på bli vant til å tenke nytt og annerledes i forhold til kjentegudsforestillinger. Vi mener det er viktig å bære en forventning om Gud som har flyteneller den frie naturlige flyten som reseptor.

Vi er så sinnrikt sammensatt, helt utenfor vår fatteevne, at det å sementere et stigma avforestillinger om Guds tilstedeværelse blir nytteløst og villedende. En vinkel vi ser dettefra er punktet mellom makrokosmos og mikrokosmos, hvor enn det nå er. Poenget er atdet punktet er overalt og at alle størrelser vi forestiller oss er relative i forhold tilhverandre. På den måten kan vi se oss selv som kjemper og ørsmå partikler samtidig.

Derfor mener vi Gud vil være vår venn i smått og stort, i alvor og skjemt, i sorg og gledeog i liv og død. Kanskje vil det være enklere og morsommere å kunne tro og fatte Gudsnærvær om vi tenke på Gud som en lekekamerat? En vi kan både lære av og måle kreftermed, men framfor alt fortrøsningsfullt stole på i tykt og tynt.

Uten Gud er vi ensomme sjeler, vi trenger Hans selskap, da blir det mye lettere å værebåde alene og sammen med andre.


15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jegkaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Derehar ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en

51

frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud tildere: Elsk hverandre!

33. Dag (2/2-08)

Dagens Tema: Gud og rus

Vi beruser oss på nær sagt alle ting. Eller de ting vi tar til oss gir oss en slags rus. Vi lagerting som kan gi oss den beruselse. Rusmidler finns i naturen. Nå vil vi differensiere hvavi mener med rus. Forelskelse for eksempel, en naturlig rustilstand som de fleste av oss erheldig å oppleve i livet. Her har forskere kommet fram til at det ved attraksjon av detannet kjønn skjer kjemiske forandringer inni oss som forårsaker denne herligeflyvefølelsen. Det blir hevdet fra det hold at overveiende kjemiske prosesser i vår kropperforårsaker sinnsstemninger og fysiske reaksjoner.


3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil dumeg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men hans mor sa til tjenerne: «Dethan sier til dere, skal dere gjøre.» 6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvertav dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus til tjenerne. Defylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den varkommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han påbrudgommen 10 og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blirberuset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

Vi har vært inne på hvor ufattelig sinnrikt vi er satt sammen og hvor fininnstilt vårfysiske og mentale anatomi er. Det er underlig at mange av menneskenes skarpestehjerner ikke helt godtar at det eksisterer en byggmester og Skaper av vår fabelaktigekonstitusjon. Men vi tror bestemt det gjør det. Det blir atskillig enklere å godta naturensmesterverk om vi gir vår Gud all æren for det. Det vil ikke være vanskelig å tro at Hankan forta justeringer i RNA/DNA-kodeksen som styrer alle kjemiske reaksjoner i vårelegemer, sogar vår sjelstilstand.

Gud som har gitt oss evnen til å glede oss over alle ting, har også gitt oss en stor frihet tilå forsyne oss av livets dekkede bord. At vi tar oss til rette på forskjellig måte tilskrivesvår medfødte utrustning og hvilket miljø den er oppvokst i. Når det gjelder rus av drikkeller andre stoffer man inntar, er graden og mengden avhengig av vår temporærekonstitusjon.Beruselse en naturlig del av livet, livets skjønnhet beruser oss. Det vi inntar i form av matog drikke er også en del av beruselse, men her bør vi være såpass herre over oss selv at viikke blir en slave av det vi putter i oss. Dette gjelder like mye det vi putter i oss av

52

åndelig stoff. Ikke alt vi mentalt konsumerer er gagnlig. Det gjelder å skille ut hva somgjør godt for sjel og legeme både når det gjelder åndelig og fast føde.

Dette hører selvfølgelig ut, men får ikke relevans før vi erfarer dette selv. Ofte kan et heltliv leves før vi oppdager dette. Er vi heldig som ung og finner en denne basiskunnskapnaturlig og gjennom den oppdage den frie naturlige flyt som ofte følger med, ja da er visikret mange gode leveår. Mange av oss finner ikke denne åren før det er for sent. Noener heldig og gjennom sjelelig trengsel å oppdage denne basiskunnskapen som gir livet destørste gleder.

Når vi har erfart, kommer ekte glede over å ha fått. Vi har fått så ufattelig mye, men ernormalt ikke i stand til å forstå det før man våkner til live i en eller annen uvanliglivssituasjon. Vi tror Gud kan hjelpe oss til å fjerne problemer helt og holdent bare vi selver villig til å være med på prosessen og tillate at Han tar styring der vi ikke makter detselv.


Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. 2 Fordu har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle somdu har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, ogham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerningdu ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg førverden ble til.

34. Dag (3/2-08)

Dagens Tema: Gud og fri vilje

Gud har gitt oss fri vilje. Fri vilje innefor det å tenke og gjøre hva vil. Men vi er gitttydelige begrensninger i forhold til naturen rundt oss, men også i vår egen kropp. På settog vis er vi bundet til det som naturen bestemmer for oss. Trosser vi den får vi problemer.Vi kan selvfølgelig la være å spise og drikke, vi har jo fått fri vilje til å bestemme det,men da trosser vi naturen og vi vil helt sikkert bli fryktelig sultne. Vi finner fort ut at detder er ikke noe vits i å holde på med. Det vil være uttallige slike eksempler vi der viforetar oss sinnsyke saker og ting ut i fra eget forgodtbefinnende, men det gagner ingen,tvert imot.

1. Krønikebok 2. kap.

16 Herre, vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt helligenavn, den kommer fra deg, og alt er ditt. 17 Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og

53

gjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette. Og nåhar jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.

Derfor har vi i bunn og grunn en betinget fri vilje. Fra en annen synsvinkel kan vi hevdeat vi har en begrenset fri vilje, og kan hende er vår frie vilje av illusorisk art. Mye av detvi både tenker og gjør oppleves som uavhengighet fra en form for ytre eller indrekontroll. Men har vi tenkt over at selv om vi opplever oss som uavhengige, trenger vislett ikke være det.

Vi skal ikke påstå at vi er uvitende marionetter under Guds kontrollerende fingre. Da vilville sannheten om alle ting være av ubehagelig art. Vi tror at Gud har lagt til rette slik atdet nettopp ikke skal være ubehagelig for oss, men snarere tvert imot. Vi velger heller åpåstå at uvitenhet om Gud er det som gir ubehag. Skriften sier at det er Kristus som setteross fri. Altså ved å ignorere Ham blir vi ufrie.

Vi har tidligere vært inne på fri naturlig flyt. Det er dette vi kan observere i naturensfantastiske blanding av orden og kaos og selvdrevne framdrift som søker mot harmoni ogbalanse. I og med at vår frie vilje må følge visse naturgitte betingelser, tror vi at ved åsamarbeide med disse naturgitte lovene vil vår frie vilje få større relevans.

Vi takker vår allmektige Skaper at han har gjort det akkurat slik Han har gjort det, fordiHan respekterer og elsker oss slik foreldre elsker sine barn.

2. Tessalonikerbrev. 1. kap.

11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått,gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere.12 Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere, og dere skal få del i hans ære, i kraftav vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.

35. Dag (4/2-08)

Dagens Tema: Gud og bekjennelser

Vi har behov for å få snakket ut om ting av og til. Det er ikke godt for et menneske å gåtaus å bære på problemer over lang tid. Vi vet at Gud ønsker oss det beste, Han vil ogsålytte til våre bønner om råd og hjelp. Når vi ærlig utsier vårt anliggende, letter det trykketi oss. Hvis vi i tillegg kan meddele tanker til folk som skjønner hva vi snakker om, virkerlettelsen enda sterkere. En ærlig bekjennelse er en oppriktig selvransakelse og vi har lærtat vi skal først begynne med oss selv. Pirker vi borti flisen i vår nestes øye først vilbjelken i vårt eget slå oss i bakken før eller siden.


Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 For dere skal selv dømmes etter den dom derefeller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker.

54

3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikkemerke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når deter en bjelke i ditt eget? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil duse klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

Ved bekjennelser i felleskap med andre forståelsesfulle mennesker begynner vårtantennesystem lokalisert i vår overbevissthet å arbeide. Vår overbevissthet erstyringssentralen over vårt sinn og legeme. Overbevisstheten har en overordnet rolle iforhold til vår bevissthet og vår underbevissthet. Overbevisstheten er det område vårtpersonlige forhold til Gud aktiviseres. En slags transformatorstasjon der MenneskesønnenJesus kobler oss i forbindelse med Faderen. Guds gave til oss er Sønnens alias virksomt ivår egen overbevissthet. I overbevisstheten finner vi blant annet vårt symbolske hjerte.


18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden,høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte,og bli fylt av hele Guds fylde. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøreuendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i menigheten og iKristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.

På denne måten er utviklingen av en Kristuspersonlighet mulig. Vi får adgang til Gudsfylde via Jesus ved at vår egen personlighet modnes sammen med Kristus som tar bolig ioss dersom vi helhjertet ber om det. Og ikke minst gjør plass til det. Derfor blir vi nødt tilå slippe taket på ting og tanker vi holder fast ved. Vi klamrer oss ikke lenger fast, vi tørr åkaste det vi holdt fast ved uansett hva det er. Vi har gitt Gud fullstendig styring, menopplever overraskende nok stor lettelse og frihet.

Stegene vi går er veloverveide og vi ønsker å være oppriktig. På underlig vis blir vår trinnlettere enn vi på forhånd trodde. Vi har fått hjelp vi ikke trodde var mulig å få.Det er ofte vanskelig å forestille seg hva som skjer under en forandring og aller mesthvordan resultatet blir. Det ender ofte svært så annerledes enn det vi forestilte oss.Gjennom klare bekjennelser skjer det noe underlig og vi betrakter det som mirakuløseprosesser over vår forstand.

Romerbrevet 10. kap.

9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud haroppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdigefor Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror påham, skal bli til skamme

Takk til Gud vår Far og Herren Jesus Kristus som gjør dette mulig.

36. Dag (5/2-08)

55

Dagens Tema: Gud, arbeid og lek

Vi arbeider og arbeider for å sikre og bedre våre livsvilkår. Det er fint å ha et arbeid manliker godt og som er givende for sin neste og seg selv. Vi har ordet karriere, det betyr å haen vellykket yrkesvei. Det beundres hvis man har uttrettet noe stort, bygd opp ett firma, etimperium, blitt berømt som kunster, satt spor etter seg. En anonym sliter blir ikke sett,men har kan hende vært stormannens tjener. Vi leser historien om menn som har utrettetstore bragder, i de senere årene har noen kvinner også kommet med. Men hva er en storbragd?

Vi underkjenner ikke mesterverk etterlatt av store kunstnere, vitenskapsfolk, tenkere ogsamfunnsstrateger. Vi vil gjerne ta en titt på hva mesterverkene forteller ut over seg selv.Vi tror det som skapes har sin opprinnelse fra den gudgitte gaven vår store Skaper har gittoss. Vi tror at et mesterverk gjenspeiler noe av den rikdom der det kommer fra. Derfor erarbeid å sikre våre kår, men også så mye mer.


19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyverbryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll ellermark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil ogsåditt hjerte være.

Det er så mange ting vi kan foreta oss. Ofte vil vi vise andre at vi har klart noe, oppnåddnoe. Vi vil gjerne at andre skal gi oss kredit og honnør for noe vi står for. I denne verdener en bragd i trå med det verden ønsker seg som lettest vinner fram. Vi tror at Gud kanlike det arbeidet vi gjør om vi hedrer Ham med det. Hvis vi får anledning til å vise ossfram for mennesker, kan vi forsøke å gjøre en bragd for Ham. Hva skal vi gjøre?

Vi takker for det vi har fått av Ham og det er praktisk talt alt. Alt det vi har fått kan vianvende og arbeide med slik at vi kan gi mange fine gaver tilbake. Lik guttepjokken somløfter den butte neven sin og gir mor i kjøkkenvinduet en blomsterbukett fra enga utenfor.Gud setter pris på gaver som kommer fra hjertet.

Kan vi gjøre noe bedre? Nei, dette er det beste formålet med vårt arbeide. Mellomarbeidsøktene leker vi og kobler av. Formålet med alt vi gjør er å glede Gud og vår neste,vi vil få tusenfold tilbake.

Kollosserbrevet 2. kap.

2 Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nåfram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet,som er Kristus. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede37. Dag (6/2-08)

56

Dagens Tema: Gud og sykdom

Dagens tema er stort og sammensatt. Vi tenker på at sykdom kan slå ut både mentalt ogfysisk og som oftest i kombinasjon av begge. Kroppen vår er laget slik at den trives bestnår vi er friske og den bekjemper sykdomsbakterier når de okkuperer oss. Normalt vinnerde gode bakteriene og det fenomenalt bygde immmunforsvaret. Naturen har en innebygdkraft som søker vekst og friskhet. Det friske vinner nesten alltid over det syke.

Noen har alvorlige lidelser og er syke store deler av livet. Ja, for noen er hele livet ensammenhengende sykdomstilstand. Sykdom i en eller form rammer oss alle en eller gangi livet. Noen er heldig og slipper unna med de obligatoriske og lettere variantene, andre erfra fødselen utrustet slik at de pådrar seg raskt tunge lidelser. Atter andre er kjernesunnetiidlig i livet, men pådrar seg alvorlige sykdommer på grunn av ulykker eller dårliglivsstil.

Vi vet at enkle råd for god helse virker. Frisk luft, sunn mat og drikke og moderat fysiskaktivitet. Når det gjelder vår åndelige helse, er "sunn føde" like viktig. Hva er sunnåndelig føde? Det vil være galt å være kategorisk og altfor from i synsingen her, det kanvirke ensrettende og pekerfingeraktig. Men likevel gjelder noen av de samme lovene somfor vår fysiske velbefinnende.

Dersom vi betrakter sinnet vårt som et ømfintlig mottagersystem der inntrykk lagres påhardisk, vil vi fort skjønne at opplevelser og inntrykk gjennom livet er massive veldigavgjørende for vår sinnsbalanse. Derfor gjelder det å søke gode, skjønne og interessanteopplevelser og påvirkning. En god opplevelse er forskjellig fra individ til individ, men defleste av oss liker best når vi opplever kjærlighet og forståelse fra andre. Vi liker også åkonkurrere på det kameratslige planet som i en lek, men vi blir syke av hat, fordommer,vold, mobbing, likegyldighet og kjedsomhet.

Lukasevangeliet 6. kap.

45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringerfram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.

Vi holder fast på at det å søke etter Guds frelse fra sykdom er et sunnhetstegn, og vi vilha forskjellige måter å gjøre dette på. Vi anbefaler å komme tidlig inn i miljøer som harenn sunn lære som rettesnor. Men vær alltid på vakt for miljøets bakenforliggendemotiver. Derfor er det Jesus sier her så viktig:


9 Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen.10 La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus. 11Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. 12 Den som setter seg selvhøyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

57

38. Dag (7/2-08)

Dagens Tema: Gud og identitet

Hvem er vi? Hvem er jeg? Kan vi sjeldne mellom jeget og selvet, kropp og sinn. Kan viskjelne mellom bevissthet og underbevissthet? Vi har vært inne på tidligere våroverbevissthet og karakterisert den som en guddommelig sentral lokalisert et eller annetsted i vårt sinn. Når det gjelder betydningen av sjel, så utelukker vi ikke den kun tilsinnets område, men innbefatter hele vår skapning. Det står skrevet at sjelen er i blodet.Og vi vet at det er Jesu blod som frelser fra synd og død.

Hebreerbrevet 10. kap.

19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hansjordiske legeme. 21 Når vi har så stor en prest over Guds hus, 22 så la oss tre fram medoppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemetbadet i rent vann.

Likevel er det interessant å differensiere mellom de forskjellige navn vi har satt på helevår menneskelige forfatning. Hvis vi for eksempel tar ordet bevissthet så tenker vi på envåken tilstand der vi bruker vår hjerne og kropp på optimal måte. I våken tilstand kan viobservere våre tanker og bevegelser og vi er i stand til å bruke vår vilje på ting vi vilutrette. Det er interessant å merke seg at mange av de funksjonene kroppen fortar seg ivåken tilstand mer eller mindre går automatisk og bevegelser vi er oppøvd til går ogsåetter hvert automatisk. Hva er det som styrer dette?

I søvntilstand kan det se ut til at det vi kaller underbevisstheten arbeider meget aktivt. Ide forskjellige drømmetilstandene vi befinner oss i gjennom natten, kobles en rekkeområder i vår såkalte underbevissthet seg til en drømmeopplevelse som kan arte segforskjellig fra nattens søvnperioder. Vi kan like gjerne si at i både våken tilstand og undersøvn er vår underbevissthet med hele veien. Men la oss ta med overbevisstheten,overjeget. Vi forutsetter at dette er Guds styringssentral som Han har skjenket oss og atdet er lokalisert i vårt sinn. Vi tenker oss vårt sinn som en mottagerenhet og styringsenhetfor vårt selv eller jeget vårt.


27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham.Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, bevegeross og er til, som også noen av deres diktere sier: «For vi er hans slekt.» 29 Fordi vialtså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv ellerstein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse uvitenhetens tider har Gud båretover med,

58

Vi tenker oss at overjeget er det området Gud handler interaktivt med oss. Vi tror det eren samhandling mellom vårt eget jeg og overjeg og Guds tilstedeværelse i vårt sinn.Hvor sterk og aktiv denne samhandlingen beror på vår egen innstilling og villighet til ådelta. Vi tror at gjennom denne samhandling vil livet utvikle seg til å bli et godt liv, sogarfantastisk.

Så hva er da egentlig vår identitet? Vi tror at Gud har vår hele og fullstendigeidentitetskode i sin varetekt. Derfor vil vi så lenge vi lever uten Gud lete formålsløst etterdenne koden uten å finne den. Vi kan definere den relativt brukbart ved å forsøke "å finneoss sjæl" som det heter så slagferdig, men nøyaktigheten vil nok aldri framkomme før vifår den overlevert av Gud gjennom Jesus som er Gud Faders bilde og vårt eget optimaleidentitetsbilde.

Kollosserbrevet 2. kap.

8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler påmenneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus. 9 I hamer hele guddomsfylden legemlig til stede, 10 og i Kristus, som er hode for alle makter ogmyndigheter, har også dere fått del i denne fylde. 11 I ham ble dere omskåret, ikke med

Åpenbaring 20. kap.

4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunneogså se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrdog på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merketpå pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.

39. Dag (8/2-08)

Dagens Tema: Gud og fenomener

Det er så mye vi ikke forstår. Vi føler oss mest vel når vi forstår det som skjer rundt oss.Det gir en slags trygghet. Likevel er det fenomener som forblir uløste både av vitenskapog ved spekulasjon. Mye av det vi leser om i Bibelen og andre såkalte hellige skrifter, eruforståelige ting. Vi velger derfor å tro at det hører til Guds område. Nå er det ogsåfenomener som vi overlot til Gud i fordums tid som den dag i dag er avdekket somforklarlige fysiske fenomener.

Markusevangeliet 6. kap.

47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. 48 Han såat de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem,gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, 49 men da de fikk se ham der han gikk på

59

vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, 50 for alle sammen så ham, og deble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det erjeg, vær ikke redde!» 51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de varhelt ute av seg av forundring, 52 for de hadde ikke fått forstand av det som var skjeddmed brødene; hjertene deres var harde.

De kløkktikste hjerner har slått seg sammen for å avsløre skapelsens gåter, men pr i daggjenstår det et hav av uløste spørsmål. Og det er kanskje ment å være slik at vi ikke skalkomme til bunns i dette. Vi tror at såkalte mysterier må få lov å virke på sin måte i sin tid,fordi menneskene selv er i en konstant utviklingsprosess og som andre arter på klodentilpasser vi oss det skiftende miljøet her på en forbausende fleksibel måte.

Hadde vi bare levd nærmere vår Skaper helt fra begynnelsen, hadde vi sannsynligvis fåttanledning til å bli kjent med fenomener som synes uforståelige. Ved å fjerne oss fraSkaperen gjør vi så vidt mange feil at tiden det tar for å gjenopprette blir uforholdsmessiglang. Det vil si vi bidrar snarere til at tiden for gjenopprettelse ikke lar seg gjøre på ennaturlig måte. Derfor tror vi at Gud igjen må gripe inn, men han gjør det kanskje på enannen måte enn den vi forestiller oss.


26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da komJesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med håndendin og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og minGud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de somikke ser, og likevel tror.» 30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke erskrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus erMessias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Det er dette med å tyde tiden. Helt umiddelbart kan vi raskt fastslå at styringssystemenepå jorden i dag har vannskjøttet kloden gjennom mange år. På frukten skal treet kjennessier Jesus. Når fruktene av tiår med vanskjøtsel er massefattigdom, kriger og ødeleggelseav den flotte naturen vi er så avhengig av, kan vi trygt fastslå at menneskestyrte regimerhar slått feil. Kommende generasjoner vil se tilbake på tiden vi lever i dag medindignasjon og skam. At higen etter materiell velstand og Mammon skulle føre til slikurettferdighet på kloden var det vel bare Gud som visste på forforhånd.

Denne falske guden vi har tilbedt altfor lenge må fjernes helt skal alle ting få begynne ågro naturlig opp igjen. Riktig naturforvaltning er en respektfull skjøtsel av naturen somgir akkurat den nødvendige avkastning, nok til å mette alle på kloden. Når det gjeldervekst, er det ikke materiell vekst vi skal trakte etter men åndelig vekst som betyr å ta ibruk hele vårt forråd av nådegaver vi er gitt av Vårherre.

60

Først da er vi moden for å forstå atskillig mer av det vi i dag kaller uforklarligefenomener. Kun gjennom samarbeid med Gud selv vil det lykkes å få til en slig vekst.


Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød forto hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han.«Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han atde skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned,rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og deto fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga tildisiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Ogalle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker ogfisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

40. Dag (9/2-08)

Dagens Tema: Gud og hellighet

Er det noe som vi kan betrakte som hellig i våre dager? Er ikke alt det Gud har ønsket åholde hellig blitt vanæret? Eller først: Hva er hellig? Umiddelbart tenker vi på det somGud vil holde hellig, det vi finner omhandlet i Bibelen. Men hva er det? Jo, for eksempelGuds navn, i mønsterbønnen sier vi Himmelske Far, la Ditt navn holdes hellig...Som vivar inne på åpenbarer Jesus dette navnet fullt ut og gjennom sin offerdød der Han sonervåre synder med sitt blod. Jesu blod må altså være det helligste som finns.


12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del ipaktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er deresom var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.

Det sies at sjelen er i blodet, med andre ord selve livet er i sjelen og i blodet. Gud vet atvi er etterkommere av synden og at blodet vårt først blir rent og hellig via troen på Jesusog inntak av Jesu symbolske blod ved nattverdsmåltidet. Dette er for oss fortsatt et stortmysterium, men ved tro på Herren Jesus blir det enklere å akseptere at det forholder segslik. Uten ro virker hele greia med nattverden nokså absurd.

Lukas 22. kap.

19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis fordere. Gjør dette til minne om meg.» 20 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa:«Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

61

Johannes 1. brev 5. kap.

5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn? 6 Han, JesusKristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannetog blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten. 7 For det er tre som vitner: 8 Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer. 9 Om vi godtar vitnesbyrd framennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet omsin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre.

Er det andre ting som Gud holder hellig? Når vi viderefører det overstående er det lett å siat livet er hellig. Dersom vi beholder den enkle tanken i hodet om at alt liv er hellig, vilvår livsholdning endres. Vi er oppvokst i en bruk-og-kast-tid og nedslakting avnaturressurser og dyr, fisk og fugl er satt i et system hinsides en hver fornuft.Menneskene har kollektivt vokst seg til et formidabelt monster som valser ned det meste,ja til og med det hellige.

Daniel 7. kap.

7 Så fikk jeg i mine nattsyner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og meget sterkt. Dethadde store tenner av jern og åt og knuste; og det som ble til overs, tråkket dyret ned medføttene. Det var annerledes enn alle de tidligere dyrene og hadde ti horn. 8 Da jeg gavakt på hornene, fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem. Og tre av deandre hornene ble rykket opp, så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som etmenneske og en munn som talte store ord.

Som jeg tidligere har vært inne på, har menneskene bygd opp mektige styringssystemerlignende store udyr som tramper omkring på jordens overflate og drar med seg millionerav mennesker i sin ville kamp for å utslette vår sivilisasjon. Vi har selv bygd monstrenesom vender seg mot oss selv.

Midt oppe i dette beholder Gud kontakt med hver levende sjel og ved å koble oss påantennesystemet vårt som setter oss i forbindelse med Ham, kan vi likevel være så heldigå få del i det hellige. Før en ny verdensorden blir gjenopprettet, vil vi kunne observereGuds hellighet mer enn noen gang. Nettopp fordi Hans hellighet kontra det urene somherjer jorden, har blitt så påfallende stort.

Johannesåpenbaring 21. kap.

En ny himmel og en ny jord

Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte,og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned frahimmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronenhørte jeg en høy røst som sa:

62

«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.

41. Dag (10/2-08)

Dagens Tema: Gud og hjelp

I dag har jeg forsøkt å hjelpe min kone, Tove på en måte jeg tror jeg kan være til hjelp.Hun opplever vansker i forhold til arbeidsgiver, jeg har kommet med en oppsummeringsom forhåpentligvis kan klarlegge situasjonen. Men det er sannelig ikke lett å vite når vier til hjelp eller om den når fram overhodet. Jeg velger i dag å skrive kun dette.

Jeg har fru lunasangen på til ære for yeAye vår himmelske Far, den eneste sanne Gud ogHan som Han har utsendt Jesus Kristus, yeAsu Kristo, Kyrios

Jeg velger og foreløpig avrunde refleksjonene på Gud-oss-situasjoner, og fokuserer på ånedtegne direkte henvendelse og takkebønn til Gud framover. Takk for følge, så langt.


Våk og be!

34 Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så dendagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over allesom bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å kommevelberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

42. Dag 18. februar 2008

Dagens Tema: Gud, vår Høyere Makt

Det edleste av alt, Gud i universet. Gjennom levende manifestasjoner i alt levende liv oghistoriske vitnesbyrd kommer Guds enestående storhet og skjønnhet til syne. Vi hartidligere vært inne på hvordan levende organismer streber henimot likevekt, harmoni ogskjønnhet. Gud har skapt en kode for denne flotte organiseringen av alt liv. Vi eroverveldet av dette fabelaktige skapelsesformular. Vi har i tusener av år forsøkt å kommedette mysteriet nærmere, men har ikke klart å forstå dette, og vil kan hende aldri kommedit.

1. Mosebok 3. kap.

63

Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare detnå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» 23 Så visteHerren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammendesverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

Vi har forsøkt å forklare hvordan Gud åpenbarer sitt navn, hvordan Guds navn blir ansettsom en hellighet, og hvordan det slår ut i full blomst på og ved Jesus og hans storslåtteoffergjerning for vår frelse. Hvorfor konsentrer vi oss om kristendommens Jesus? Er ikkealle religioner like bra? Er ikke Gud den samme uansett religion? Vi er oppvokst i et landmed en kristen tradisjon, dette er vårt naturlige referansegrunnlag. Vi har lært å kjennemange ulike religioner, vi vil ikke underkjenne noens gudstro. Vi vil også ha respekt formennesker som ikke klarer å tro på Gud. Men vi mener at troen på Jesus ikke skulle hautviklet seg til en religion i det hele tatt. Det var ment å være en livsvei ikke et organisertmaktapparat. Vi tror Jesus er selve kjernen i en sann gudstro og den mest kvalifiserteveileder på livets vei. Hvorfor akkurat Jesus?

Han representer og åpenbarer den sanne Gud. Samtidig virkeliggjør Han Gud til enpersonlig Gud som kommuniser direkte med vår sjel og vårt sinn. Universets Gudkommer oss direkte personlig i møte og Hans ufattelige storhet blir fattbar i hver enkeltav oss. Det er derfor vi ønsker at alle skal forvirkeliggjøre den guddommeligeskattebeholdningen alle er født med. Gudgitt.

1. korinterbrev 12. kap.

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjelligetjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Guder den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg tilkjenne slik at det tjener til det gode. 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å talevisdom, en annen å formidle kunnskap, 9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, enannen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gaveå tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annenkan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver tilhver enkelt slik han vil.

43. Dag (11/2-08)

Takkebønn 1. mandag

Dagens Tema: Alt jeg har fått i gave.

64

Kjære Far, du som er i himmelen, jeg vil få takke deg for alle gaver du velsigner oggleder meg med. Det jeg ønsker å gjøre i gjengjeld er å takke deg, men også skjerpe megslik at jeg klarere kan se hvilke fantastiske gaver du overøser meg med. Jeg vet at joklarere jeg ser din skapende hånd i alle ting, jo gladere blir jeg når jeg skjønner at jeg erså heldig å oppleve det.

Stor takk, i Herren Jesus Kristi navn.


41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og batakkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. Deto fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet deopp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som haddespist.

44. Dag (12/2-08)

Takkebønn 1. tirsdag

Dagens Tema: Jeg vil plante et tre

Kjære Far, du som er i himmelen, jeg vil plante et tre til ære for deg. Jeg vil gjøre det ivirkeligheten og i symbolsk forstand. Det jeg har laget med mine hender vil jeg gi deg,hvis du vil ha det. Det har ingen betydning hvis ikke du kan glede deg over det. Jeg vilforsøke å legge om mine tankebaner, har vært for opptatt med hva som gagner meg selvofte med tanke på at det jeg gjør skal gjenspeiles i andres reaksjoner. Hjelp meg med åforandre disse ting som er mulig å forandre og hjelp meg til å holde fokus påtakkebønnen hver dag.


Romerbrevet 12. kap.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som etlevende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnetfornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede forGud, det fullkomne.

45. Dag (13/2-08)

Takkebønn 1. onsdag

Dagens Tema: Jeg vil lage en sang

65

Kjære Far, du som er i himmelen, jeg vil lage en sang til deg å synge den med denstemmen jeg har fått, jeg vil spille på tangenter å legge til akkorder og obligate linjer, jegvil instrumentere sangen et kammerensemble. En tekst vil jeg også lage og den skalhandle om verdier jeg vet du seter pris på. Jeg vil forsøke å gjøre innholdet kjent slik atnoen finner oppmuntring og trøst i denne sangen. Og til slutt vil jeg gi deg den som entakk for alt jeg har fått, alle de ting som jeg kan anvende for å lage denne sangen.Stor takk, i Herren Jesus Kristi navn.


Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derforog gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige åndsnavn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dagerinntil verdens ende.»

46. Dag (14/2-08)

Takkebønn 1. torsdag

Dagens Tema: Du ser til meg

Du ser til meg når jeg ikke enser det, du samarbeider med min våkne bevissthet, dusamarbeider med min underbevissthet, du samarbeider med min overbevissthet. Du styreralle funksjoner jeg ikke selv er i stand til å styre: Du har gitt meg et slikt sinn at jegformår å tro at jeg selv utfører og gjør gjerninger etter min egen vilje. Men jeg vet at duhar gitt meg muligheten til å tro det slik, jeg vet nå at du følger meg mer som venn ennovervåker. Du har vist en ufattelig nåde med meg, jeg følte at jeg ikke fortjente nåde mer,jeg hadde misbrukt alle sjanser. Men du ga meg en ny sjanse!


Apostlenes gjerninger 15. kap.

10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken vårefedre eller vi har maktet å bære? 11 Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vipå samme måte som de.» 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas ogPaulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennomdem.

47. Dag (15/2-08)

Takkebønn 1. fredag

66

Dagens Tema: Soloppgang

Hvor mange soloppganger skal jeg telle før jeg skjønner at du åpenbarer deg hver dag påden ene eller annen måten. I dag skuet jeg den flotte morgenrøden i øst før Tove og jegsatt oss ned ved forkostbordet og spiste frukt fra fat. Solen blinket i vinduskarmen, enenslig eldre mann gikk tur med hunden sin. Fredfylt og vakkert var det overalt. Måtte dingode fred ta bolig der det trengs. Er det slik at egenviljen vår må spille på lag med dinvilje for at din vilje skal kunne skje? Din vilje skjer uansett, men jeg må være villig til åfatte den hvis jeg skal kunne motta den i beste forstand.


Jobs bok 12. kap.

12 Har du noen gang kalt morgenen fram og vist morgenrøden dens sted, 13 så den tar tak i jordens ender og rister de gudløse av den? 14 Da omformes jorden som leiren under seglet, alt trer fram som i ny drakt. 15 De onde mister det lys de hadde, og armen de løftet, blir knust. 16 Har du nådd fram til havets kilder og vandret på bunnen av det store dyp? 17 Har dødens porter vist seg for deg, har du sett dørene til det belgmørke sted? 18 Har du skuet ut over jordens vidder? Si fra hvis du kjenner alt dette. 19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til? 20 Så ta dem med dit de hører hjemme, du kjenner jo stiene til deres hus.

48. Dag (16/2-08)

Takkebønn 1. lørdag

Dagens Tema: Nedstemthet

Det finns dager da ens sinnsstemning er i trist modus. Hvorfor trist? Jeg føler at det strevman gjør i forståelse, eller selvforståelsen av at det er gagnlig overfor andre og at manikke framhever seg selv, men snarere gir andre kreditt, er et fåfengt tomt strev. Det haddedet også vært om det hele hadde handlet om en selv. Du, Far i himlene, gi meg slikforstand at jeg skjelner disse ting og gi meg evne til å fatte hva som er gagnlig i så måte.Du vet hva som er riktig og gagnlig i mellommenneskelige forhold.

67


Forkynneren 15. kap.

10 Når formuen blir større, blir det flere som skal leve av den. Hvilken annen fordel har da eieren enn at han kan se på den? 11 En arbeidsmann kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. Den rike kan spise seg mett, men han får ikke ro til å sove. 12 Det er noe sørgelig og vondt som jeg har sett under solen: Selv om rikdom er vel forvart, kan den bli til ulykke for eieren. 13 Om rikdommen går tapt ved et uhell, og den rike har fått en sønn, blir det ingen ting igjen til ham. 14 Slik som han kom fra mors liv, like naken som han kom, skal han gå bort igjen. Han har ingen ting igjen for sitt strev, ingen ting som han kan ta med seg. 15 Også dette er sørgelig og vondt: Nøyaktig som han kom, må han gå herfra. Hva har han da igjen for sitt strev og sitt jag etter vind?

49. Dag (17/2-08)

Takkebønn 1. søndag

Dagens Tema: Avslutning

Begivenheter avrundes, spenninger avspennes, det er tid for nytenkning, nye dager liggerforan som funklende skatter, som kantarell mot tett, mørkegrønnorange mose, de luftigesprang fra tue til tua i blåbærlyngen, den vakre musikken i tretoppene, de vennlige smilfra forbipasserende, alt dette bare fordi du skal være glad. Gled deg hver neste dag, detteer det livet du fikk og som jeg husker sammen med deg. Alle dine fine øyeblikk blirmøysommelig tatt vare på i vår felles skattebeholdning, our commom public purse.yeAye, navnet over alle navn som Jesus åpenbarer og virkeliggjør hos oss.


68


4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke atdere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har påhjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår allforstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.


12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager frammot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Søsken, jeg tror ikkeom meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak,og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisensom Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 La oss tenke slik, alle vi som harnådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet ogsåi det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! 17 Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har ioss. 18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender avKristi kors. 19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og desøker bare det jordiske. 20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vifrelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøreden lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

50. Dag Mandag 19. februar 2008

Dagens Tema: Gud og misforståelser

Så mye er gjort og sagt i Guds navn. Så mye riktig og fint er sagt og gjort i Guds navn. Såmye galt og vondt er sagt og gjort i Guds navn. For at folkene i ulike kulturer skulle fåbegrep om det guddommelige og dets nærvær har det i alle tider framstått profeter ogreligiøse ledere som enten selv uttaler at de taler Guds sak eller så er de blitt utpekt avandre til å være profeter etc. Det er all grunn til å være skeptisk til disseutvelgelsesmetodene, for det har stått fram talsmenn for Gud som har vist seg å væreenten direkte falske eller så har de vært sinnsforvirret.

5. Mosebok 18. kap.

Falsk og sann profeti

9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all denstyggedom som folkene der driver med. 10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sinsønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann ellertrollmann. 11 Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til

69

råds eller søke råd hos de døde. 12 For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og deter på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg. 13 Helhjertetskal du være i forholdet til Herren din Gud. 14 Disse folkene som du skal drive ut, hørerpå tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt. 15 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dereen profet som meg. Ham skal dere høre på. 16 Det var dette du bad Herren din Gud omved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: «Jeg kan ikke lenger høre på Herrenmin Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.» 17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18 Av deres landsmenn vil jeg ladet fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skaltale til dem alt det jeg byr ham. 19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn,ham vil jeg kreve til regnskap. 20 Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikkehar befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø. 21 Dersomdu tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» – da skaldu huske: 22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går ioppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk noktil å tale, og da skal du ikke være redd for ham.

Det gjelder å skjelne og det er ikke alltid så enkelt. Nettopp fordi en profet eller talsmannfor Gud enten han er sann eller falsk, ofte får en umiddelbar maktstilling. Han taler jo påvegne av den høyeste Gud, - det fordrer stor respekt, her kan det bli vanskelig åopponere. Hvem er det som opponerer mot den høyeste Gud? Hvem våger?

Derfor er det kommet i stand så mange misforståleser i forholdet Gud vis a vi oss. Det ernødvendig å finne ut av hvilke bakenforliggende motiv denne Guds talsmann har ogsamtidig studere vedkommendes propaganda så vidt nøye at eventuelle usannheteravsløres. Ikke alltid kommer usannhetene umiddelbart for dagen, det kan ta tid før dissekommer til syne. Og enkelte ganger kan det være fornuftig å være tålmodig og avvente ennærmere bedømming av talsmannens utsagn.


23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elskeham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast påmine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, som har sendt meg. 25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men Talsmannen, Den helligeånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg harsagt dere.

Det er også slik at et Gudsord noen ganger, ganske ofte forresten, er nesten ikke synligeller hørbart, fordi det er så mye grums og støy omkring det. Slik kan blant annet helligskrifter oppfattes fordi de er nedskrevet i tidsperioder med et verdsligkulturelt støynivåsom i stor grad preger beretningene. Vi tenker blant annet på historieberetningene i detgamle testamentet i Bibelen for eksempel. I en del av disse beretningene blir vikonfrontert med det vi i dag kaller etnisk rensing. Det er åpenbart at her har nasjonale

70

ledere, profeter og andre maktpersoner selv ansvar for det som både er sagt og gjort iGuds navn.

Men vi lukker ikke øyne og ører av den grunn. Vi tenker på gullgraveren som må hoggeog skufle ut en mengde gråstein for å finne edelmetall inne i alt sammen. Derfor står detså klokt skrevet at vi skal lete etter Ånden i profetordene. Og Ånden er Herren. Vi måaltså ikke stoppe opp ved organiserte religiøse systemer som bygger opp sin makt ogstyrke på all gråsteinen. De vokser og blir gjerne vesentlige maktblokker i samfunnet ogtrekker med seg stakkars sjeler slik det blir advart mot i forbindelse med den storeskjøgen, Babylon den Store.


5 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 Herren, det er Ånden, oghvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrensherlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, ogdette skjer ved Herrens Ånd.

Det som er viktig å få med seg angående henne, er at hun som regel allierer seg medjordens urettferdige politiske systemer og dermed forårsaker enorm skade på alle somaktivt deltar innen hennes rike, men også alle som blir dratt inn i dragsuget av hennesforførende makt.

Johannesåpenbaring 14. kap.

8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som harskjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeliv!»

Derfor gjentar vi det som Jesus uttalte om å ha veiledere:


13 Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes oppmed rot. 14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blindleder en blind, faller begge i grøfta.»


9 Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen.10 La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus. 11Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. 12 Den som setter seg selvhøyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

71

16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Å sverge ved tempelet betyr ingen ting, men åsverge ved gullet i tempelet, det forplikter.

51. Dag Tirsdag 20. februar 2008

Dagens Tema: Gud og mennesker

Mennesket skapt i Guds bilde. Mennesket født av en kvinne. Vi kjenner til et par tilfellerder Gud har skapt mennesket på annen måte enn det vi normalt kjenner til. Adam og Evastilblivelse og Jesu nedkomst og fødsel.

1. Mosebok 1. kap.

27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinneskapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fylljorden og legg den under dere!

Vi mennesker av i dag har dette å forholde oss til når vi drøfter menneskets tilblivelse ogde tiltak Gud har satt i verk for å sikre menneske som art.


Budskapet til Maria

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by iGalilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davidsætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du somhar fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undretseg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

52. Dag Onsdag 21. februar 2008

Dagens Tema: Gud og motiver

Hvilket motiv har vi når vi påvirker andre i ord og gjerning. Hva er det bakenforliggendemotiv i alt vi foretar oss?

72


39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frelsda deg selv og oss!» 40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud,enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen fordet vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42 Så sa han: «Jesus, husk på megnår du kommer i ditt rike!» 43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du væremed meg i Paradis.»

53. Dag Torsdag 22. februar 2008

Dagens Tema: Gud og sunnhet

Gud som har laget oss, vet vel best hva som er sunt for oss. Vi må lette i det materialetHan har overlevert og der vil vi finne gode svar.

Lukas 11. kap.

34 Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er friskt, får hele kroppen lys. Men er øyetsykt, blir det også mørkt i kroppen. 35 Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! 36 Er nåalt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser pådeg med sine stråler.»

54. Dag Fredag 22. februar 2008

Dagens Tema: Gud og gaver

Hva er det Gud vil gi oss?


10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg omdrikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre,» sakvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så detlevende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga ossbrønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte:«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannetjeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vannsom veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, såjeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»

55. Dag Lørdag 23. februar 2008

Dagens Tema: Gud og smerter

73

Gud vet jo godt hva smerter er og Han vil hjelpe oss å bli fri fra de, helt og holdent.

Jobs bok 33. kap.

19 Mennesket blir også tuktet med smerter på sitt leie; det er en stadig strid i hans lemmer. 20 Maten byr ham imot, selv livretten har han ikke lyst på. 21 Hans hold tæres bort, en kan ikke se det; det fins ikke kjøtt på hans ben, de som ikke var synlige før. 22 Han er kommet graven nær, hans liv møter dødens engler. 23 Er det da en engel ved hans side, en eneste talsmann blant tusen, som kan fortelle ham hva han skal gjøre, 24 så er han nådig mot ham og sier: «Fri ham fra å gå ned i graven! Jeg har fått løsepenger for ham.» 25 Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager. 26 Han ber til Gud, som har godvilje for ham, med jubel får han se Guds åsyn; og han gir mannen hans rettferd tilbake. 27 Han synger så menneskene hører det: «Jeg hadde syndet og krenket retten, men han gjengjeldte meg det ikke. 28 Han fridde meg fra å gå i graven, nå får jeg leve og se lyset.»

56. Dag Søndag 24. februar 2008

Dagens Tema: Gud, vår klippe

Vi lærer å holde fast ved Han som skaper alt liv og er medskaper i vår eget virke.


13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvemsier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andreElia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere,» spurte han,«hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levendeGuds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette

74

har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du erPeter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke fåmakt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal værebundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Så påla handisiplene ikke å si til noen at han var Messias.

57. Dag Mandag 25. februar 2008

Dagens Tema: Gud og kjærligheten

Rent ut guddommelig, vi får oppleve den!


3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. 4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. 9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som etbarn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

75

58. Dag Tirsdag 26. februar 2008

Dagens Tema: Gud og arbeid

Vi er glad vi har et arbeid eller hobby, det er interessant og givende å være medskapere iet samfunn. Det fineste hadde vært dersom alt man gjorde var en hyllest til Gud og enhandling som samsvarte med Hans gode vilje. Vi trenger å tenke igjennom hva vibeskjeftiger oss med til daglig. Er det kun for egen del vi anstrenger oss eller er det forandre. Eller er det for andre og en selv. Eller er det kun for Gud.

Vi får prøve å finne ut hva Gud mener om dette og handle så best som mulig etter det.Viktig er det i alle fall at resultatene våre tåler en evaluering av Gud selv og at vi ikkesetter vår lit til menneskers dom.


16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Menhan sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» 18 Etter dette varjødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men hankalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. 19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikkegjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far gjør, det gjør ogsåSønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal viseham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far reiser opp dedøde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. 22 Og Fardømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnenslik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far som har sendt ham. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som harsendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høreGuds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 26 For slik Far har liv i seg selv, har hanogså gitt Sønnen å ha liv, 27 og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han erMenneskesønnen.

59. Dag Onsdag 27. februar 2008

Dagens Tema: Gud og musikk

Vårherre vet om alle ting. Han liker ganske sikkert musikk. Tar vi i betraktning denskjønnheten vi opplever i naturens kunstferdige uttrykk, er det ikke vanskelig å forestilleseg hvordan Guds egen musikk klinger. Jo, kan hende er det ikke så lett å tenke seg det,men vi aner at den må være storartet. Vi ser fram til å kunne lære direkte av Ham som harlaget alle ting.

76

Nehemja 12. kap.

35 Så kom noen av prestene med trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn avSjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, Asafs sønn, 36 og hansbrødre, Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani. De bar demusikkinstrumentene som gudsmannen David hadde bestemt, og Esra, den skriftlærde,gikk foran dem. 37 De gikk forbi Kildeporten og videre rett opp trappen til Davids-byen.Så gikk de ned den trappen som fører til muren ved Davids slott, og fram til Vannporten iøst.

60. Dag Torsdag 28. februar 2008

Dagens Tema: Gud og tidsfrister

Dagene går. Og om noen dager er det over her, men Gud finn et sted for meg som er fintog godt å være!

Hebreerne 8. kap.

6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann foren pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7 Hvis det ikke hadde vært noe åutsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. 8 Men Gud har noeå utsette på folket når han sier: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, 9 en pakt som er annerledes enn den jeg gjorde med fedrene deres den gang jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10 Nei, slik er den pakten jeg vil opprette med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 11 Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. 12 For i nåde vil jeg tilgi deres urett,

77

og syndene deres vil jeg aldri mer minnes.

61. Dag Fredag 29. februar 2008

Dagens Tema: Gud og oppgaver

Gi meg en gagnlig oppgave Herre!

Romerne 12. kap.

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker omdeg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gittham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På sammemåte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi harforskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave,skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sintjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Densom gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøredet med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

62. Dag Lørdag 1. mars 2008

Dagens Tema: Gud og krefter

Hvem har kjempekrefter? Kloden svever i kosmos fylt av enorme masser. Masseneopprettholdes av energi. Energien må være enorm. Fordi det sies at massene kan kollapseog bli nærmest helt borte. Det er rart å tenke seg at hele det norske fjellmassive kanfordufte hvis Han som sitter på disse kjempekreftene beslutter å tilintetgjøre de. Sånn erdet for alle ting inklusive oss selv. Vi holdes oppe av energi. Energien kan tas bort og vivisner og blir til jordsmonn. Snakk om kjempekrefter. Hvem våger stille seg opp motHam?

Markus 13. kap.

Når Menneskesønnen kommer

24 Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. 25 Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes.

78

26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Hanskal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordensytterste grense til himmelens ytterste grense.

63. Dag

Søndag 2.mars 2008

Dagens Tema: Gud og tider

Vi syns at tiden og tider går for fort. Hvordan kan vi bremse på tiden? Tid er som kjent erveldig relativt begrep. Hvordan vi opplever tid avhenger mye av hvordan vi mestrerbegivenhetene rundt oss. Og hva begivenhetene gjør med vårt sinn. Vi søker sinnsro og viglemmer stresset med det samme. Det gjelder å søke sinnsro ofte.

Lukas 12. kap.

41 Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder denfor alle?» 42 Herren svarte: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolketsitt for å gi dem mat i rette tid? 43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeidmed dette når han kommer tilbake! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette hamover alt han eier. 45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: 'Det varer lenge før minherre kommer,' og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikketil han blir full. 46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter, og en timehan ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 En tjenersom kjenner sin herres vilje, og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, hanskal få mange slag. 48 Men en som ikke kjenner den, og gjør det som fortjener slag, skalslippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye erbetrodd, skal det kreves desto mer.

64. Dag Mandag 3. mars 2008

Dagens Tema: Gud og bevegelser

Vi er stille og vi beveger oss. Når vi går tar vi steg for steg. Til hvem går vi? Hvorfor gårvi dit? Når vi har levd i 22,5 år, har vi samtidig levd i over 10.000 dager. Mange steg harvi gjort. Blir vi 54, 3/4 år, er det over 20.000 dager.Vi må lære å telle våre dager.

1. Peter 3. kap.

79

10 Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen fra det onde og leppene fra å tale svik, 11 han må vende seg fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12 For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn. Men Herren vender seg mot dem som gjør det onde. 13 Hvem kan gjøre dere noe ondt, hvis dere brenner for det gode? 14 Men salige erdere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikkeskremme, 15 men hellige Kristus som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar nårnoen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og medgudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres godelivsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17 Det er bedre å lide,om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

65. Dag Tirsdag 4. mars 2008

Dagens Tema: Gud, linjer og liljer

På merkedager oppstår det linjer i eteren og liljene kommer på bordet. Vi merker oss atnoen blir eldre. Merker vi at noen vokser åndelig også. Ja, kan hende det. Vi vil gjerne fåmarkere at den åndelige veksten går over i ulike stadier, i ulike områder. Her er det nyemuligheter slik min sønn så det hver gang han kom til nye brett i dataspillet sitt. Lykkeshan ikke å nå helt fram på et nivå, måtte han begynne på nytt. Ja ofte var det ´go to start´.Men ambisjonene var større enn nederlagets sisyfoseffekt og så var det på´n igjen.

Linjer og liljer på merkedagen, -så flott!!

Lukas 12. kap.

25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Nårdere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? 27 Se påliljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikkeSalomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 28 Når Gud kler gresset så fint, det somgror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere– dere lite troende! 29 Tenk ikke på hvordan dere skal få noe å spise og drikke; og værikke engstelige! 30 Alt dette er jo hedningene i verden opptatt av, men dere har en Farsom vet at dere trenger dette. 31 Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. 32Vær ikke redd, du lille flokk! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slitesut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.

80

34 For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.

65. Dag onsdag 5. mars 2008

Dagens Tema: Gud og moral

Vi tror Gud vet hva som er den ypperste utøvelse av moral i ord og gjerning. Vi vet atmennesker orienterer seg ofte etter basalbehovene, det å skaffe seg nødvendigeoverlevelsesting og deretter bruke det til sitt eget og andres beste. Ofte sitt eget beste,fordi vi er utstyrt med en god porsjon egoisme både til fordel og ulempe for oss selv.

Egoismen vår er den største fiende av Guds moral. Våre kortsiktige lystmål tåkeleggerutsynet for en ren og klar moralsk livsførsel. Men på den annen side er egoismen vår ennødvendighet for å kunne opprettholde en viss grad av selvmestring på livets vei. Menden som deler med andre, vil som oftest få flerfold igjen.

Moralske dillemmasituasjoner blir vi sikkert konfrontert med. F. eks i hvor stor grad er vivillig til å risikere livet for et ukjent menneske i livsfare. Hvis det tilbys en porsjonpenger for dåden er vi da villigere? Er villigheten proporsjonal med størrelsen påpengesummen?

Markusevangeliet 7.kap.

5 Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dineoverleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?» 6 Da sa Jesus: «Jesajaprofeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7 Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. 8 Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.»

Det forklarer at moral er et begrep som evaluerer vår egoisme brutalt. Dobbeltmoral ervel kanskje den form for moral vi kjenner best. Vi er alle i en eller annen gradselvrettferdige. Selvrettferdigheten er gjerne et produkt av våre tidligere valg. Vi forsøkerå sette våre valg i et best mulig lys. Når vi innser at vi har gjort dumme ting og skjønnerat det også et dumt å forsøke å rettferdiggjøre dumheten, kommer vi inn i det rom somkalles; vikelig anger og ydmyk holdning.

I dette rom er det fullt mulig å møte på Vårherre og hvis vi ønsker hjelp av Ham, gir hanoss sin hånd og sin Ånd. Det er herfra det er mye letter å gjøre valg som har en langsiktiggod effekt.

Takk til Gud og den visdommen du formidler.

81

Galaterbrevet 2. kap.

16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som lovenkrever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så viskulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noemenneske blir rettferdig ved lovgjerninger

66. Dag Torsdag 6. mars 2008

Dagens Tema: Gud og samtaler

Vi taler forskjellige språk. Langt på vei forstår vi hverandre innen det samme språk, mendet florerer av misforståelser. Språket fanger ikke opp alle nyansene i selvekommunikasjonen, derfor behøver vi andre uttrykk som kompletterer. Musikk er et slagsspråk som alle mennesker oppfatter. Vi kan spille og synge for hverandre med helt ulikkulturell bakgrunn, likevel oppfatter vi mye av følelelsesinnholdet i musikken. Musikk eret veldig nyansert språk. Vi burde kunne utvikle det rent fonetiske og det sonologiske slikat vi utvidet språket vårt.

I dag hersker det en babelsk forvirring på kloden og språk og kulturbarrierer er mange. Viser fram til en dag da alle mennesker snakker samme språk og at vi i tillegg har utvidetuttrykksregistret radikalt ved hjelp av lydens mange muligheter.

Kommunikasjon er mer enn lyd. Vi uttrykker oss også med bevegelser og mimikk.Kommunikasjon er også berøring. Dessuten er telepatiske forbindelser mulig. I en verdensom utvikler informasjonsteknologien i stormskritt vil meddelelser via radio ogTVsignaler bli mer og mer vanlig.

Nå gjenstår at innholdet holder mål. Da kan vi jo tenke på Han som har skapt alle ting oghva han formidler med sin Ånd. Her har vi noe å lære!


Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: 'Fred være med dette hjemmet!' 6Og bor det et fredens menneske der, skal freden dere kommer med, hvile over ham. Hvisikke, skal den vende tilbake til dere selv.

67. Dag Fredag 7. mars 2008

Dagens Tema: Gud og konflikter

82

Konflikter er det nok av. Hva bunner konflikter i? Det mest nærliggende er å trekke framvår iboende egoisme igjen. I den rommer mye; havesyke, sjalusi, selvmedlidenhet,skuffelse over ikke å få innfridd forventninger eller krav. Det ligger et patetiskmaktbehov i å sutre og jamre seg. Ondskapen ligger rett rundt hjørne. Den har en strategi;hvis ikke jeg får det som jeg vil, skal jeg gjøre livet surt for deg. Hevn over såre følelser,krenk den som har krenket deg. Dette synes å være svært utbredt helt fra nære personligeforhold og helt opp på storpolitikkstadiet.

Vi får ikke fred i denne verden og med hverandre før egoismen vår er stagget så vidtkraftig at den eneste snev av egoisme som er igjen er den som gjør oss i stand til å skjøtteoss selv i pakt med det vi er ment å være som individer. Det sanne tegn på enorm makt erom vedkommende hersker med tjenernatur. Denne vil bryte herre-tjener rollen og detradisjonelle menneskelige maktprinnsipper vil falle.

Vi lever i vår menneskelige konstitusjon inntil Jesu kraft begynner å forvandle oss. Dettearbeider pågår kontinuerlig og vil fullendes i Guds Rike, når det omfatter hele kloden.Alt som er blitt ødelagt av menneskenes egoistiske maktsyke vil restaureres ogskaperverket slik det var ment å være bli gradvis satt i rette stand. De guddommeligelover kan ikke utraderes.

Når vi skal lære om dette, tar vi fram de Gudsinspirerte ord og vi lar Ånden som erVårherre gi oss nødvendig kunnskap om disse ting.


Seier over verden

25 Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder,men åpent og rett fram fortelle dere om Far. 26 Den dagen skal dere be i mitt navn, jegtrenger ikke spørre Far for dere da. 27 For Far selv elsker dere, fordi dere har elsketmeg og trodd at jeg er kommet fra Gud. 28 Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden.Jeg forlater verden igjen og går til Far.» 29 Disiplene hans sier: «Nå taler du rett fram og ikke i bilder. 30 Nå forstår vi at duvet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.» 31Jesus svarte: «Tror dere nå? 32 Det kommer en time, ja, den er nå, da dere skal blispredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Likevel er jeg ikke alene, for Far ermed meg. 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har deretrengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»


Dagens Tema: Gud og vekst

83

Arbeid gir vekst. Arbeider vi kun for føden eller arbeider vi for ideen, interessen og kanhende det ultimative mål? Hvem er det som evaluerer vårt livsverk? Så lenge vi fokusererpå det mellommenneskelige vil vårt arbeid bli evaluert av våre nærmeste sakkyndige, så åsi. Med andre ord i de miljøer vi arbeider.

Mennesket er et vesen som kan reflektere omkring sin egen eksistens i et bredtsosiologisk perspektiv. Vi forholder oss til oss selv som et unikt individ alene og sammenmed andre i samfunn. I tillegg finns gudsdimensjonen som favner alle mennesker og ensegen identitet på en gang. I dette spenningsfeltet lever og ånder vi inntil vår dødsdag.

Før vi forlater livet slik vi kjenner det, har vi tilbrakt normalt ca. 30.000 dager på dennekloden. En 23 åring har levd litt i overkant av 10.000 dager. En 55 åring har levd ioverkant av 20.000 dager og en 78 åring har vært heldig å oppleve over 30.000 dager.

I dette tidsrommet skal vi realisere noe. En kunstner ønsker å lage det fineste kunstverksom noen sinne er laget. En byggmester ønsker å lage det mest oppsiktsvekkendebyggverk noensinne. En diakon ønsker å få så mange som mulig inn under Guds frelse.En mor og far ønsker at deres barn skal være glade og klare seg bra i livet.

Mange av våre egne ambisjoner om vårt livsverk handler om vekst. Vi har lært at inaturen vokser det og gror ustanselig. Vi er en del av naturen, vi ønsker å vokse imangetydig forstand. Hele vår sjel higer etter vekst. Det som kan være viktig å reflekterepå, er hva slags vekst ønsker vi. Har vi en langsiktig eller kortsiktig plan for den vekstenvi ønsker å få til?

Lærer vi av naturen, ser vi at vekstene lever i en slags symbiose der kortsiktighet oglangsiktighet er sammenvevd i et avhengighetsforhold. Dette gir oss håp at ingenting erfåfengt. Vi tror likevel at en langsiktig åndelig vekst er den med perspektiver langt utoverden synbare materien og at i det åndelige område ligger en iboende annerledes materiellsubstans.


31 En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok ogsådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er detstørre enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer ogbygger rede i grenene på det.»

69. Dag Søndag 9. mars 2008

Dagens Tema: Gud, makt og ære

Ære, hva mener vi md det? Når vi beærer noen gir vi vedkommende spesielloppmerksomhet. Vi gir vedkommende spesiell oppmerksomhet fordi han/hun har utført

84

en handling eller er i besittelse av egenskaper som utmerker seg. Handlingen er til gagnfor den det gjelder og/eller til gagn for andre. En hedersutmerkelse setter de fleste pris på.Menneskene er opptatt av hva som gir ære, fordi det samtidig gir makt. Vi har tidligerevært inne på vår higen etter makt å hva det kan føre til.

Ære og makt er begreper som henger sammen og som blir mer å mer synlig for oss ivirksom livsutfoldelse. Noen er mer opptatt av det enn andre, men på en eller annen måteforsøker vi å komme inn under disse begrepene selv. Det som uheldigvis gjør at makt ogære omskapes til avmakt og vanære er vår uheldige fokus på alt som er menneskeskapt.På den måten forsterkes egotenkningen omkring disse begrepene.

Vi har lært oss å være på vakt slik at vi ikke gir et menneske uforholdsmessig stor maktog ære, fordi et menneske ikke kan tåle det. Vi passer oss for å ikke dyrke idoler som irealiteten blir avguder som ikke har kraft nok til verken å hjelpe, eller frelse oss. Vi går sålangt at vi lærer av mennesker vi repeketerer, men ikke gir de tilbedelsesstatus.

Gud er den eneste som fullt ut fortjener denne status. Derfor tilhører all makt og æreHam.


Herrens bønn

7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blirbønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hvadere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. 10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.† 14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også dereshimmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikkederes Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.


Dagens Tema: Gud og tvil

85

Vi bombarderes med informasjon. Mye er greit å avvise, annet er såpass forførende at detskaper en viss uro i form av tvil på det vi tror på. Det er noe trygt å være forankret i enpersonlig tro. En tro som er erfart, en tro som har tydelig effekt på tenkemåten ogholdning til andre. En tro som forbedrer helsen og velbefinnende. En tro som gir styrkemot depresjon og mistilpassethet.

Diskusjonene går høylydt i media om politisk problemstillinger, styringsproblematikkkontra religionens maktfilosofi, der Allah eller vår kristen Gud har total makt i alle ting.Kampen mot de vantro er maktapparatets kontinuerlige beskjeftigelse år ut og år inn. Desom har den største maktperson og maktsystem på sin side, vil etter menneskeligmålestokk ha sterkt behov for å lage seg fiendebilder. Hvis man erklærer seg på Gudsside, vil alle ikketroende, tvilere og annerledes tenkende tilhøre djevelens side. Vel åmerke hvis man er tilhenger av et slikt todelt hierarki.

Nå kan det godt hende at det ikke forholder seg slik mange religiøse skrifter uttaler atGud sier det forholder seg. Vi kan godt tenke oss at mennesker putter inn Guds autoritet isine egne uttalelser for å vinne fram med dem. Slik vokser det fra tid til annen oppmaktsystemer både politisk, militært, finansielt og religiøst som er legeringer av bådeGuds og menneskers ideeverden.

Midt i alt dette kommuniserer Gud med oss på de underligste måter. Vi lar ikke tvilenkomme for sterk i fokus, men holder fast på den Ånden som taler gjennom rene helligetekster. I en verden med milliarder av mennesker taler Ånden slik at folk av ulik etnisitet,kulturell og religiøs bakgrunn kan få nødvendig veiledning og tilsist oppleve at detsplintrende verdensbilde vi er vokst opp i sys sammen igjen slik Vårherre har behag i.


Jesus viser seg for disiplene

36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være meddere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem:«Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se påhendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, somdere ser at jeg har.» 40 Dermed viste han dem sine hender og føtter. 41 Da de i sin gledeennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?»42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på.


Dagens Tema: Gud og verdslighet

I en verden preget av markedskrefter og menneskers ideer om ideelle styresett, kommervår egosentriske konstitusjon på konfliktkurs med naturens eget altruistiske vekstsystem.

86

På sett og vis kan naturens balansekraft være brutal mot elementer som ikke har livetsrett. I all den overfloden som finnes blir også ofte tilsynelatende vekster og organismertatt vare på der det finnes nisjer og muligheter nettopp for særegenheter.

Dette mangfold i stadig i forandring sikrer oppvekstvilkår for de sjeldneste arter. Tenkervi oss menneske som en del av naturen og ikke et selvlaget menneskelagt hierarkiskverdslig system, kan et være rom for de sjeldneste skapninger. Det såkalte ideellestyringssystem finns kanskje ikke sett ut i fra vårt menneskelige ståsted. Dersom vifortsetter å lete i naturens egen kodeks angående organisering levende liv, kan vi håpe ogfinne en nær ideell måte.

Vi har allerede en mulighet ved å søke på steder som kan gi en større innsikt innenforemnet. Vi lar disse linjer taler for seg.

Romerne 11. kap.

22 Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god motdeg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hogd av. 23 Men også deandre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro. For Gud har makt til åpode dem inn igjen. 24 Du ble hogd av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn pået godt tre. Hvor mye mer skal ikke da de naturlige grenene kunne bli podet tilbake på sitteget oliventre? 25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høyetanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn ifullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob, 27 og dette skal være min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men pågrunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikkesine nådegaver og sitt kall. 30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fåttbarmhjertighet, fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige,men den barmhjertighet dere har fått, skal føre til at også de nå får barmhjertighet. 32Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.

72. Dag Onsdag 12. mars 2008

Dagens Tema: Gud og kompleksitet

Makrokosmos og mikrokosmos. Et hav av avstand fra det aller største og det aller minste.Et hav av tid mellom elementene, uendelighet av form og farger. I all sin storhet ogkompleksitet finns åpenbar skjønnhet og kunstnerisk oppfinnsomhet. Den kosmiske

87

metamorfosen har en saktehet og en hurtighet på samme tid. Forandringer ogforvandlinger skjer hele tiden. Vi selv er i konstant forandring fra barndom til alderdom.

Når nær sagt alt vi observerer i universet er foranderlig, vil det være nærliggende å spørreseg om det finns noe uforanderlig, noe konstant og uforgjengelig. Vi tenker oss ofte bådeenergi og materie som elementer i bevegelse og utvikling. Elementer som påvirkerhverandre kontinuerlig og som utfyller hverandre, men også kjemper mot hverandre. Vitenker oss lysets hastighet som konstant, men har fått vite at det finns partikler som gårraskere enn lysets hastighet. Vi vet nå at det finns antimaterie. Kan det hende at vi etterhvert kan påvise antienergi også? Kan lysets konstant ha en motsats?

Antagelig vil vi mange ubesvarte spørsmål besvares etter hvert som vi får ny og dypereinnsikt og kunnskap om skaperverket. Dette at vi hele tiden er på vei mot ny viten, kanogså tydes som en modus som forklarer det evige, altså at det evige og de nyeåpenbareringer som vi ser der framme er bare en variant av de ting vi erfarer mens vilever.

Når det gjelder disse spørsmål, kan vi belage oss på at det forholder seg helt annerledesenn det vi forestiller oss.


28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere harsagt: 'For vi er hans slekt.' 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke atguddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst ellertanke. 30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han allemennesker, hvor de så er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skaldømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har hanbekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.» 32 Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa:«Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem.34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fraAreopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.


Dagens Tema: Gud og nærvær

Gud er ikke langt fra noen av oss. Mange har undret seg på hvor Gud befinner seg. Er hanlangt oppe i himlen eller er han rett ved siden av oss usynlig og hvordan klarer han åholde styr på galakser mange millioner lysår unna? Disse spørsmål er naturlig for etmenneske å stille seg, fordi det er slik vi gjør oss forestillinger om nær og fjernt. Vi vetnå at naturfenomener som lyn, torden, nordlys, jordskjelv osv. er forklarlige fysiskehendelser, men som tidligere var tillagt Gud eller gudene alene. Men fortsatt er det

88

uttallige naturfenomener vi ikke kan forklare og det vil uansett ikke være galt å leggeansvaret eller skal vi heller si æren for disse på en makt høyere enn oss selv.

Det kan tyde på at vi også her befinner oss i en kontinuerlig læringsprosess og atkunnskap og viten om ukjente ting stadig åpenbares for oss. Er dette en bit av det vikaller evighet?

Salmene 8. kap.

4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, 5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? 6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. 7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: 8 Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, 9 fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. 10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!


Dagens Tema: Gud og våren

Nå titter vårsola fram. Kjøttmeisen kvitrer en lekende arpeggio med små knepp. Katten eryr og himmelen lyseblå. Det er på tide å lage et fint musikkstykke a la blåklokkevikua.Ok, da gjør vi det.

Teller vi våre dager vet vi snart at Gud har skjenket oss mange slike fin vårdager før.Men akkurat nå er den finere enn noensinne. Vi håper den gjentas for evig.


Lær av fikentreet!

29 Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere avdere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, atGuds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt detteskjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

89


Dagens Tema: Gud og musikken

Hva er musikk? Vi kan fastslå med en gang at musikk er lyd, men hva er lyd?Bølgeskulp, suset i tretoppen, torden, tale og trafikkstøy er lyd. Men vi pleier ikke kallelydstøy for musikk. Tradisjonelt har vi betegnet musikk som lyd i form av toner som haren definert tonehøyde og varighet og som er organisert i ulike strukturer innen ettidsskjema. De ulike strukturene gjengir tonene med hensyn til hurtighet, gjentagelse,tidsutstrekning, styrkegrad og enten i monofon eller polyfon utgave. Ved denneorganiseringen av toner er det også fullt mulig å gjenskape det vi definerer som støy, mendet er først i det 20. århundre at støy blir anvendt slik den vi finner i naturen og rundt oss.

Derfor er det antagelig å dra veksel på alt som lager lyd av lydbølger som settes i svingfra et ønsket objekt. Det er selve organiseringen av lyden som er interessant. Når etmusikkverk kommer oss for ørene er det i seg selv en slags usynlig åndeligflerdimensjonal gestalt som er tilstede og fyller både rommet og hodet vårt. Noen gangervirker musikk så sterkt at det vibrerer i hele nervesystemet vårt og vi klarer ikke alltid åholde tårene tilbake av bare skjønnhet og glede. Musikk rører og beveger oss.

Johannes åpenbaring 19. kap.

Den store lovsangen i himmelen

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter påtronen, og sa: «Amen. Halleluja!» 5 Og fra tronen lød det en røst: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!» 6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og etdrønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja!

90

For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammetsbryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» 10 Jeg kastet meg ned forengelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjenersom du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrder Ånden i profetordet.

Noe av det mest interessante som finns er å spille og synge musikk selv og ikke destomindre det å lage musikken selv. Ved å praktisere musikk benytter vi våre menneskeligeressurser på en optimal og utviklende måte. Hvordan vi kommer i kontakt med musikkkan være veldig forskjellig, men noen har større behov enn andre for å begynne å arbeidemed den eller sette seg inn i dens hemmeligheter.

Esekiel 33. kap.

30 Men du menneske, dine landsmenn som snakker sammen om deg ved murene og idøråpningene, de sier til hverandre: «Kom, så skal dere få høre hva det er for et ord somkommer fra Herren.» 31 Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg oglytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etterurett vinning. 32 Ja, du er for dem lik en mann som synger elskovsviser med vakkerstemme til fin musikk. De hører dine ord, men lever ikke etter dem. 33 Men når detkommer – og komme skal det, da skal de sanne at en profet har vært midt iblant dem.

Musikken stimulerer til nyskjerrighetstrangen vi er født med. Ved å praktisere musikkgjennom livet vil vi kunne holde oss interessert i mange andre områder innen kultur,kunst, vitenskap og forskning. Humaniora blir et naturlig aspekt for en levende musiker.Vi er selv den skapende kraften innen menneskelaget kunst og utvikling. Men vi har enstor læremester og det viser seg at jo dypere vi kommer ned i alle felt jo større og størrerespekt får vi for Den Store Skaper som er den største kunstner noensinne.

Vi vandrer på en vei der vi har anledning til å lære denne store kunstner hver dag åkjenne. For et privilegium!!


11 Så gikk prestene ut av helligdommen. Alle prestene som var der, hadde helliget seg,uansett hvilket skift de hørte til. 12 Alle levittsangerne, både Asaf, Heman og Jedutun ogderes sønner og brødre stod der på østsiden av alteret, kledd i lin, med cymbler, harperog lyrer, og sammen med dem hundre og tjue prester som blåste i trompeter. 13 Med ett

91

stemte trompetblåserne og sangerne i, alle som én, til Herrens lov og pris. Til lyden avtrompeter, cymbler og andre musikkinstrumenter priste de Herren fordi han er god, oghans miskunn varer evig. Da ble templet, Herrens hus, fylt av en sky. 14 Prestene kunneikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte templet.


Dagens Tema: Gud og solskinn

Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn. Tenk hvordan dette munnhellet har måttetgjennomgå av allsgens ironi opp gjennom årene. Det klinger unektelig noe naivt og søtt,men er likevel veldig sant og riktig. Fordi et solskinnsbarn sprer glede. Det er nettopp detGud gir oss og som vi med fordel kan bringe videre. Smil til verden og den ler av deg.Her er et annet uttrykk som ofte brutalt oppleves i møte med virkeligheten. Når disseuttrykkene blir brukt i lakoniske vendinger er det fordi de fleste av oss møter envirkelighet som ikke tar imot en ubetinget glede og tillitt sånn med det samme.

Vi har altfor ofte blitt skuffet når vi viser vårt sårbare og naivt gode gledesuttrykk. Menvi vil få en verden om noen år som tar imot denne gleden. All ondskap vil ta slutt envakker dag og vi kan vise glede, smile til verden og være et solskinnsbarn uten frykt for åbli ledd ut eller gjort narr av på annen måte.

2. Tessalonikerne 2. kap.

Hold fast på det dere har lært!

13 Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gudutvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og troddesannheten. 14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dereskal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet. 15 Stå derfor fast, søsken, og ta vare på deoverleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev. 16 Vår Herre JesusKristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og etrikt håp, 17 må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!


Dagens Tema: Gud og refleksjoner

Det er lov å tenke. Noen mener det er en konflikt mellom det å tenke selvstendig og det åadlyde Guds vilje. Det blir forbundet med uavhengighet det å tenke fritt og ubundet. Men

92

er det egentlig slik? La oss ta et eksempel: Vårt eget nervesystem og kretsløp er enfabelaktig innretning som holder hele vår konstitusjon i live rent fysisk. Sammenbundetmed hjernen er nervesystemet vårt en enestående skapning som fornemmer alt fraekstatisk glede til den verste smerte. Vi vet samtidig at vårt sinn og kropp er følgesvennerpå den vandring vi kaller livet. Det foregår manøvrer i vårt indre vi overhodet ikke harkapasitet eller kunnskap nok til og følge med på. Det blir av en usynlig intelligens foretattuttallige valgsituasjoner i forhold til hva som gagner legemet vårt best, fordi vi er lagetslik at vi søker mot likevekt og balanse, selv om vi går store krokveier for å komme dit.

Hvis vi følger denne tankegangen og tenker oss at vårt jeg eller vårt selv også er enselvdreven, selvstendig enhet som er en del av et større hele innefor Guds skaperverk,kan det godt tenkes at det vi kaller fri tanke er en naturlig, selvgående mekanisme innenGuds store verk. Derfor kan vi si at vår ide og tankeverden er en optimal himmel underGuds himmel. Vi er sogar gitt så stor forestillingsevne at vi kan innbille oss at ved ågjøre, etter menneskelig målestokk, fullstendig frie valg, er vi helt uavhengig Gud. Derforhar vi også evnen å eliminere Guds eksistens i vår verden.

Men hvis vi kommer til fornuft, oppdager vi at vi er kun en liten brikke i et enormtskaperverk som har til hensikt å gi oss muligheter og ta del.

Det som forpurrer denne sjansen hos menneskene er mangel på kunnskap om Gud. Dettefører igjen til at vi forsøker å lage styringssystemer som oftest overprøver Guds måte ogorganisere alt på. Vi lager styringssystemer som har kortsiktig løsninger på nær sagt detmeste. Det er blant annet denne blindheten som fører vår sivilisasjon så galt avsted.Dessuten stimulerer den kortsiktig tenkningen til en selvsentrering og egoisme hinsidesdet naturlig bærbare.

Ordspråkene 5. kap.

Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til den innsikt jeg har. 2 Så kan du ta vare på gode råd og vokte på kunnskapen når du taler. 3 Fremmed kvinne har honning på leppen, hennes tunge er glattere enn olje. 4 Men til sist blir hun besk som malurt og kvass som et tveegget sverd. 5 Hennes fottrinn fører til døden, til dødsriket går hennes skritt. 6 Hun akter ikke på livets vei, hun går seg bort, men merker det ikke. 7 Så hør på meg, mine barn, vik ikke av fra de ord jeg taler! 8 Hold deg unna annen manns kone, kom ikke nær hennes dør! 9 Ellers må du gi

93

din ungdoms kraft til andre, dine beste år til en nådeløs herre.


Dagens Tema: Gud og handlinger

La det ikke bare bli med praten. Vi er utstyrt med et drømmeforråd som kunne rommegalakser. Drømmene våre er noe av det mest interessante og spennende ved det å leve. Vier praktisk talt hovedrolleinnehaver i en uforutsigbar film der fortid og nåtid blandes ifargerike framtidsscenarier. Noen drømmer er repetisjoner av opplevde hendelser, andreer forbausende nye og peker i en retning vi knapt kan forestille oss andre steder ennnettopp i drømme.

Dagdrømming er en annen side av fenomenet og bidrar til å forsterke vår lyst ogambisjoner på et eller annet vis. Vi bygger luftslott, vi putter oss inn i fordelaktigesettinger for eksempel som feiret stjerne på en internasjonal scene eller i en annen typemaktposisjon, for eksempel i en posisjon til å bygge og bestemme nær sagt hva som helst.

Disse svermeriene er naturlig all den tid vi har en iboende trang til vekst og framgang.Men dessverre ofte blir det med drømmene og verden ser likedan ut etterpå. Undersvermeeskaperingen begynner munnen å renne over med det hjertet er fullt av og det kanbli mye prat om ting, men desto mindre handling.

Et triks er å vente med å snakke om de planene vi beskjeftiger oss med inntil noe konkretskjer. Et annet triks er å jobbe i regelmessige og små økter. Mange bekker små blir enstor å som det så riktig heter.

Det er også viktig å finne ut hva vi ønsker å få realisert og prøve å luke bort alt fjas somikke bringer noen steds hen. Men si meg hva er egentlig fjas? Og hvem er det som avgjørhva som er fjas eller ikke?


Et nytt bud31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud bleherliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud ogsåherliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere.Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kandere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg harelsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er minedisipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

94

79. Dag Onsdag 19. mars 2008

Dagens Tema: Gud og luften

Luften er overalt. I alle fall nesten overalt. Et menneske er laget slik at det første viresolutt vil merke manko på, hvis den tas vekk, er luft. I det daglige tar vi den rikeligelufttilførselen for gitt og tenker sjelden over hvor ytterst vitalt viktig den er. Det stårskrevet at Gud skapte Adam av jord og blåste livspust i ham. Med livspust tenker vi ossnoe mer omfattende enn luft. Det står også beskrevet at Adam ble en levende sjel og athan ble skapt i Guds bilde.

1. Mosebok 1. kap.

Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal rådeover fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypetsom det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skaptehan det, til mann og kvinne skapte han dem.

Her sies det med få ord veldig mye som det er grunn til reflektere over. Hvordan dettemiraklet i det hele tatt er kommet til er det fortsatt ingen som vet uten Guds allernærmeste. Når vi tar utgangspunkt i luften er det fordi vi mener den innholder mer enn dekjemiske bestanddelene som oksygen, nitrogen, edelgasser etc. Vi tror Adams livspust ogvårt egen livspust genererer eller vitaliserer viktige funksjoner i vår sjel. Senere talerBibelskribenter om ånd, vår egen ånd, Guds Ånd, Kristi Ånd, Den Hellige Ånd, Åndensfrukter, Ånden i profetordene, Herren er Ånden, Ånden vitner sammen med vår egen åndetc.


16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 17 Herren, det er Ånden, oghvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrensherlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, ogdette skjer ved Herrens Ånd.

På gresk er et ord for ånd eller vind, "pneuma", livspust. Det er klart at Ånden som erHerren må ha en uendelig større kraft enn vår egen ånd. Herrens Ånd må ha en atskilligstørre og videre betydning enn det vi umiddelbart legger i ordet ånd. Derfor er det veldiginteressant å gjøre et forsøk på å differensiere dette mangetydige ordet. Vi taler ofte innenkunst og kultur om åndsverk. Verker som er blitt til ved hjelp av vår ånd, ideer ogskaperkraft. Vi kan tenke oss hva som kommer forut for et åndsverk, en masseideemyldring og etter hvert en plan hvordan ideene skal settes ut i livet.


95

10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byJerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Byen hadde Guds herlighet ogstrålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høymur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det varnavnene til Israels-folkets tolv stammer. 13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tremot sør og tre mot vest. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevettolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.

Det er naturligvis ikke det minste oppsiktsvekkende om Gud har laget alle ting med enlang og omfattende tanke og ideprosess forut. I feltet åndelig er det mange ting å tahensyn til. Vi betrakter det åndelige som et område utenfor vår synsvinkel, noe usynlig.Men det usynlige manifesterer seg som regel i synlig eller hørbar form.

Romerne 8. kap.

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som girliv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig forloven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendtesin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdtdom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik vårt kjøtt ogblod vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det somhører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttetvil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøredet. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men deter ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere.Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nokkroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud.11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reisteKristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere. 12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve etter det. 13For hvis dere lever slik kjøttet vil, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppensgjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere harikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått denÅnd barna har, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammenmed vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Gudsarvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del iherligheten sammen med ham.

I noen øyeblikk i livet blir åndelig ting veldig synlig og hørbart i vårt indre. Vi kan meneforskjellige ting om hvor alt dette kommer ifra. Men vi tror det er en aktiv interaksjonmellom Guds Ånd og vår egen ånd. Hvor grenseoppgangene går er nær sagt umulig foross å bedømme. Men vi tror at et menneske som utvikler seg åndelig, har større og størremulighet til å motta det av Guds Ånd som Gud gir så rikelig av.

96


Dagens Tema: Gud og prioriteringer

Hva er det viktigste i livet? Vi vil si selve livet. Det å leve den tilmålte tiden vi har fåttutdelt her på jorden er et privilegium. Hvis vi oppdager dette ville vi sannsynligvisforsøkt å leve mer i pakt med Ham som har gjort alt i stand for oss.

Det er mange synsere når det gjelder hva som er det gode liv og som oftest blir vioverforet av nytelsespropaganda fra handelsstanden som vil at vi skal kjøpte mer og mer.Vi som har vokst opp i en rik del av verden og i en nasjons oppbyggingsfase etter sisteverdenskrig er blitt oppdratt til å tro at materiell velstand er et lykkelig mål i seg selv. Visom har levd så lenge at vi har sett hva overflod og materiell velstand resulterer i,skjønner at det ikke kan gi ekte lykke.

Vi har vært inne på tidligere at ´veien er målet´. Forestillingen om at alt det gode liggerforan oss og gjerne i form av materiell rikdom er et falsum. Jo tidligere vi oppdager dettejo bedre. Maslows pyramide som beskriver menneskets grunnlag for å realisere sine måler riktig i en viss forstand, men det legges for stor vekt på materiell trygghet for å kunnerealisere andre åndelige og kreative mål.


5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Hardere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har settham.»

Et menneske trenger de myke, åndelige stimulanser tidlig og gjennom hele livet. Omsorgog kjærlighet fra foreldre og familie ellers er vel så viktig som mye annet for å kunnevokse og komme i kontakt med sin egne unike individualitet og de mange muligheter detgir ved å oppdage den tidlig. En individualitet som er bevisst knyttet opp til Guds frelseJesus. Han representerer vårt guddommelige alias hos Gud.


6 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem:«Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se påhendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, somdere ser at jeg har.» 40 *Dermed viste han dem sine hender og føtter. 41 Da de i singlede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spiseher?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på.

97

"Gud vil at vi skal være glade….." ( Sitat: Ole Richard, den gang 12 år) Gleden kommergjennom en fri, ubunden og selvstendig utforskning av livets mangeslungenhet. Likevelvil vi med en tidlig bevissthet om Guds måte og gjøre ting på, få den største glede.Gleden blir ikke fullkommen dersom miljøet rundt en person har rigide oppførselsriter ogkonformitetsiver. Men er miljøet normfritt vil individet og samfunnet lide. Normer somfungerer som gode kjøreregler vil ivareta alles beste.

Derfor er det av stor betydning å komme i kontakt med Guds nærvær og den sinnsro ogstabile følelsesliv det gir. Mange av oss oppdager dette sent i livet og lidd i mellomtiden.Men Gud viser tålmodighet med alle og vi har når som helst en sjanse å finne Ham.Dagen i dag er forbeholdt Jesu nattvedsmåltid, vi skulle minne Ham på denne måten,fortalte Han. Dette måltidet mener vi gjelder alle som være Hans venn og etterfølger.

Joannesevangeliet 14. kap.

Kristi fred

27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikkehjertet bli grepet av angst og motløshet. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jegkommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Farer større enn jeg. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når detskjer. 30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han haringen makt over meg. 31 Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Farhar befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.


Dagens Tema: Gud og forandringer

I ettertankens sone tenker vi ofte på hva vi kunne ha gjort annerledes. Hvordan villevirkeligheten vår sett ut om vi hadde gjort andre valg tidligere i livet? Det er først forettertid at vi ser hvilke store konsekvenser våre små og store valg har fått. Det kan synessom et valg av kurs gjør den nye veien bredere og bredere, ikke ulikt datafiler som kandeles opp i det uendelige, men med en rotfil som opphavet til retningen det hele tar.Det å reversere en påbegynt prosess kan være vanskelig, men slett ikke umulig, avhengigav kompleksitet og tyngde.

Romerne 10. kap.

5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den. 6 Men den rettferdigheten som kommer av tro, sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skalfare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned – 7 eller: Hvem skal stige nedi avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. 8 Men hva sier den? Ordeter deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner. 9 Forhvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har

98

oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdigefor Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror påham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle harsamme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkallerHerrens navn, skal bli frelst.

Ofte gjør forandringer godt. Og ofte er forandringer nødvendig. Vi mennesker har entendens til å holde fast ved det vante og velkjente. Vi er ikke særlig glad i forandringer,med mindre de åpenbart bedrer vår situasjon. Men det er ofte at en forandring fra dårligtil bedre ikke sees umiddelbart. Ofte kan det virke som ting blir verre før det kan blibedre. En snuoperasjon kan ha en iboende naturlig treghet som ikke kommer for en dagfør det er gått en stund.

Vi kan tenke oss at vi virkelig går inn for å forbedre miljøet på jorden radikalt. Arbeidetbegynner nå og all tilgjengelig teknikk og kunnskap settes inn i stor skala. Det somsannsynligvis vil skje er at ting blir verre og verre, fordi den industrielle elendighetensom ble satt i gang for 150 år siden og som har herjet jorden så lenge, har satt i gang såmange ødeleggende prosesser at disse ikke lar seg straks stoppe. De vil fortsette meduforminsket og økende styrke i mange år framover.

Men at vi virkelig begynner å bremse opp dette selvlagde monster nå er jo prisverdig,men det kan ta hundrevis av år før vi ser virkningen av forsettet. I mellomtiden dreierkloden stille rundt sin egen akse og farer videre utover i det enorme universet medsvimlende fart. Solsystemet vårt har fortsatt en levetid på en del milliarder år. Det er fintå tenke på at naturen rehabiliterer de enorme skadene vi mennesker har forårsaket, og atvi heldigvis vil kunne beholde jorden i en praktfull utgave i mange år framover.

Romerne 15. kap.

14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og harkunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen stederskrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør detved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Minprestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot,innviet ved Den hellige ånd. 17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha dennetjeneste for Gud. 18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for ålede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, 19 ved mektigetegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristievangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria. 20 Jeg har alltid satt min ære iå forkynne bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvollsom andre har lagt. 21 For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

Menneskene er i begynnelsen på sin vei. Han som har laget oss og alle ting vil lære ossmer om hvordan vi skal forvalte hverandre og denne flotte planeten. Alt det vakre vi etter

99

hvert blir i stand til å lage, vil ta pusten fra oss som lever i dag. Hvor frydefullt det skalbli med disse forandringene!


Livets vann og livets tre

Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Gudsog Lammets trone. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider.Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er tillegedom for folkene. 3 Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammetstrone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. 4 De skal se hans ansikt og deskal ha hans navn på sin panne. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk forlys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske somkonger i all evighet.


Dagens Tema: Gud og trygghet

Vi søker trygghet i alle livets faser. Den første trygghet opplever vi ved mors barm ogforeldrenes omsorg. Etter hvert utvides vår virkelighet, vi er nysgjerrige ogvitebegjærlige. Vi oppdager stadig nye ting og dypest sett forsøker vi å overvinne ellerlære å kjenne det nye slik at vi kan oppnå trygghet i forhold til det. Og slik fortsetter det ilivet på alle plan. Vi søker mot en innsikt, forståelse og en beherskelse som gir oss enfølelse av tilfredshet.

Når vi sier at dette er en uopphørlig prosess, er det fordi ganske mange oppnår å nå etnivå i livet, men de stopper der og blir selvtilfredse. Selvtilfredsheten er en farligtvillingbror av tilfredsheten og kan føre til selvrettferdighet. Vi skjønner at når søken ettertrygghet har stoppet opp begynner selvet å vende seg om og blir tilbakeskuende. Da harpersonen begynt å vandre baklengs på livsveien og Gud ser kun en rygg og et bakhode.


41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merketil? 42 Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!' når du ikkeser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du seklart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Trygghet av en kvalitet vi ikke klarer å oppnå selv er det bare Gud som kan skjenke oss.Derfor er det så viktig at Gud får anledning til å møte oss personlig og ansikt til ansikt. Ervi selvtilfreds og trygge innen miljøer som har identifisert tryggheten for oss, kan vi aldri

100

være ordentlig trygge. For at huset skal stå trygt på fjellgrunn og kan tåle stormkast oguvær, må byggmesteren ha godt kjennskap til hvordan man bygger et hus best mulig.Kunnskap om virkelig trygghet, en indre trygghet, finner vi når Kristi Ånd får ta bolig ioss og anledning til å virke. Hvis ikke dette skjer går vi baklengs med ryggen til Gudsansikt og vi kan komme i fare for å stenge veien for andre.


Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre!' og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommertil meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Hanligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren påfjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godtbygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde husetpå bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og blefullstendig ødelagt.»

Religiøse systemer som sammenblandes med verdslig politikk må vi holdes oss unna.Likeledes religiøse systemer som fanger medlemmene i konformitetsiver. Hvis noenkommer til deg og er bedreviter innen sin religion, gå hen og undersøk grunnlaget forbedrevitenheten, sett på fornuftsfiltre, undersøk vedkommendes lære opp mot Kristi lære.Be så til Jesus om nødvendig veileding og la Han gi deg den kunnskapen du trenger til åbedømme hva som er rett og galt.

Har du tatt imot Jesu trygghet, vil du få de beste råd og du kan oppleve hva ekte trygghetinnbærer.


Jeg fortalte dere ikke dette fra begynnelsen av, for da var jeg hos dere. 5 Nå går jeg tilham som har sendt meg, men ingen av dere spør: 'Hvor går du?' 6 For sorg har fylthjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er detbeste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen tildere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8 Og når han kommer, skal han gå irette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Syndener at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikkelenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.


Dagens Tema: Gud og nytt liv

Påskemorgen, selve symbolet på nytt liv og seier over det forgangne. Påskemorgen er detgrunn til å feire. Vi feirer så mange forskjellige merkedager, men vi tror Jesus ville sattpris at oppstandelsesdagen feires. Nattverdsmåltidet skulle minnes, men ikke feires etter

101

Han å forstå. Det at Gud har gitt oss livet ser vi på som en gave fra Ham. Men vi vet joogså at når vi mennesker gir hverandre gaver er det ikke vanlig å ta gaven tilbake. Derfortror vi heller ikke at Vårherre tar livets gave tilbake. Men hvorfor må vi da dø? Døden blelagt inn i vår sjelelige konstitusjon som en RNA/DNA kodeks som hindret oss evig liv frastarten av. Skriften sier at døden er syndens lønn. Men hvorfor det?

Alle er altså født med dem RNA/DNA kodeksen som kalles synd eller fullkommenhet. Sånår vi dør soner vi på sett og vis alle våre synder ved den. Det temporære livsavsnitt vihar fått tilmålt er en konsekvens av at de først menneskene ikke var lydhøre nok motGud, det vil si de misbrukte sin biologiske overutrustning slik at Vårherre ikke kunne tasjansen på å la de fortsette på den ulydige og gale vei. Det blir fortalt at de ble fristet avden symbolske slangen. Symbolet på opprør og motstand mot Guds gode råd ogveiledning. Gud implanterte dermed en RNA/DNA kodeks i vår sjelelige konstitusjonsom gjorde alderdom og død mulig. Derfor er vi alle et produkt av dette.

Romerne 5. kap.

Adam og Kristus

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slikrammet døden alle mennesker, fordi alle syndet. 13 Det var synd i verden også før lovenkom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevelhersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbruddslik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. 15 Men med nådener det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Mennåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunnav nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. 16 Og med gaven er det annerledes ennmed den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot demange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. 17 Døden fikk herredømme på grunnav ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde ogrettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ettmenneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 19 Slik det ene mennesketsulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mangerettferdige. 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, blenåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herskegjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Gud gir ikke først en gave for så å ta den tilbake. Han har full kontroll på alt liv i allevarianter og vil implantere den opprinnelige RNA/DNA kodeksen på menneskene igjen.Han er glad i hver enkelt av oss og ønsker at vi skal skjønne hva som er til beste for ossselv uten å måtte programmere oss som roboter. Derfor er syndefallet en nødvendigforordning inntil Jesus setter det hele i rette stand. Det gjorde han med sin offergjerningpå Golgata. Han ofret sitt liv for at vi skulle slippe syndens lønn døden, men få livettilbake etter døden. Betingelsen for å få tilbake den gaven Gud midlertidig tok i sinvaretekt, er kun tro på Jesus og Hans ord. Ved tro vil vi kunne får Kristi Ånd, RNA/DNA

102

kodeksen er ved det gjenopprettet. Ved å holde på Kristi Ånd inntil døden blir altgjenopprettet slik det var fra begynnelsen av. For å få livets gave tilbake fullt ut er kuntro på Jesus det som skal til.


«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4«Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sinmors mage igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jegsier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Detsom er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikkeover at jeg sa til deg: 'Dere må bli født på ny.' 8 Vinden blåser dit den vil, du hører densuser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hverden som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesussvarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vitaler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro nårjeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som ersteget ned fra himmelen: Menneskesønnen.

På den måten viser Gud sin store nåde og viser på underfullt vis hvordan han kan fornyeting og gi det evig liv etter Hans gode vilje.


Dagens Tema: Gud og trygghet

Vi søker trygghet i alle livets faser. Den første trygghet opplever vi ved mors barm ogforeldrenes omsorg. Etterhvert utvides vår virkelighet, vi er nyskjerrige ogvitebegjærlige. Vi oppdager stadig nye ting og dypest sett forsøker vi å overvinne ellerlære å kjenne det nye slik at vi kan oppnå trygghet i forhold til det. Og slik fortsetter det ilivet på alle plan. Vi søker mot en innsikt, forståelse og en beherskelse som gir oss enfølelse av tilfredshet.

Når vi sier at dette er en uopphørlig prossess, er det fordi ganske mange oppnår å nå etnivå i livet, men de stopper der og blir selvtilfredse. Selvtilfredsheten er en farligtvillingbror av tilfredsheten og kan føre til selvrettferdighet. Vi skjønner at når søken ettertrygghet har stoppet opp begynner selvet å vende seg om og blir tilbakeskuende. Da harpersonen begynt å vandre baklengs på livsveien og Gud ser kun en rygg og et bakhode.


41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merketil? 42 Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!' når du ikke

103

ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du seklart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Trygghet av en kvalitet vi ikke klarer å oppnå selv er det bare Gud som kan sjenke oss.Derfor er det så viktig at Gud får anledning til å møte oss personlig og ansikt til ansikt. Ervi selvtilfredse og trygge innen miljøer som har indentifisert tryggheten for oss, kan vialdri være ordentlig trygge. For at huset skal stå trygt på fjellgrunn og kan tåle stormkastog uvær, må byggmesteren ha godt kjennskap til hvordan man bygger et hus best mulig.Kunnskap om virkelig trygghet, en indre trygghet, finner vi når Kristi Ånd får ta bolig ioss og anledning til å virke. Hvis ikke dette skjer går vi baklengs med ryggen til Gudsansikt og vi kan komme i fare for å stenge veien for andre.


Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre!' og gjør ikke det jeg sier? 47 Den som kommertil meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. 48 Hanligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren påfjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godtbygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde husetpå bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og blefullstendig ødelagt.»

Religiøse systemer som sammenblandes med verdslig politikk må vi holdes oss unna.Likeledes religiøse systemer som fanger medlemmene i konformitetens svøpe. Hvis noenkommer til deg som bedreviter i religiøse spørsmål, gå hen og undersøk grunnlaget forbedrevitenheten, sett på fornuftsfiltre, undersøk vedkommenes lære opp mot Kristi lære.Be så til Jesus om nødvendig veileding og la Han gi deg den kunnskapen du trenger til åbedømme hva som er rett og galt.

Har du tatt imot Jesu trygghet, vil du få de beste råd og du kan oppleve hva ekte trygghetinnbærer.


Jeg fortalte dere ikke dette fra begynnelsen av, for da var jeg hos dere. 5 Nå går jeg tilham som har sendt meg, men ingen av dere spør: 'Hvor går du?' 6 For sorg har fylthjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er detbeste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen tildere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8 Og når han kommer, skal han gå irette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Syndener at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikkelenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

104

85. Dag

Dagens Tema: Gud og Jesu blod

I disse tider er det fokus på Jesu blod, det er påskehøytid og Vårherre instiftet nattverden.Siden den kvelden for ca. 2000 år siden har det utbredt seg ulik praksis angående dennesermonien. Vi vet at Jesus hadde de tolv disipplene med seg og at han forutsa at en avdisiplene skulle forråde Ham, la seg bestikke med 30 sølvpenger, tyste på Ham for såsiden å begå selvmord. Dramaturgien omkring det som skulle komme er en miniatyr aven tidløs situasjon der mennesket kommer i et dillemmaforhold mellom sannhet og løgn.Sannheten krever ulastelighet og har ikke umniddelbart gevinst, men løgn lokker harkortsiktig gevinst og deretter fall.

Når det gjelder selve nattverdsmåltidet viser Jesus at Han vil dele en hemmlighet medsine betrodde disippler. Det må unektelig fortoner seg noe spesielt for disipplene nårJesus vil at de skal spise brødet og drikke vinen som et symbolsk minne om Han legemeog blod. Men det fortelles ikke om at det ble noe diskusjon omkring dette, derfor antar viat disipplene skjønte den symbolske betydningen av dette. Han fortalte de tidligere at Hanvar livets brød og de har nok skjønt symbolikken i dette.

Lukas 22. kap.

Nattverden

14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa tildem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelsei Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellomdere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Gudsrike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er minkropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 Likeså tok han begeret ettermåltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22 ForMenneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det mennesket som forråder ham!»23 Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Symbolikken er ikke mindre åpenbar idag etter at vi vet at de som mottar Krist Ånd blirfødt på nytt. Ved at Kristus tar bolig i et menneske er mennesket en ny skapning og ergått over fra døden til livet i åndelig og bokstavelig forstand. Det dreier seg om det livetsom er hos og med Gud. Gud dør ikke, Han er evig. Det er dette vi får anledning til åmotta ved å ta imot Jesus via tro og sakramenter.

Når Jesus sier at disipplene skal gå ut i verden å gjøre alle til Hans disippler, gjelder detalle og ikke noen få. Når vi vil være en Jesu disippel skal vi ta imot Jesu symbolske blodog legeme, drikke og spise det til Hans ære. Han sa selv at vi skulle gjøre det så ofte vikunne til minne om Ham. En Jesu disippel er en Jesu disippel dengang som idag.

105


Misjonsbefalingen

16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møtedem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådteJesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derforog gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige åndsnavn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dagerinntil verdens ende.»

86. Dag

Dagens Tema: Gud og merkedager

Vi feirer både det ene og det andre. Hvorfor gjør vi det? Feiringer har jo i første omgangnoe med glede å gjøre. Vi feirer bragder, at vi har kommet gjennom noe, at vi har nåddnoen mål etc. Feiringer kan ha forskjellig slags målesokk og enkelte ganger varer de iflere dager og er utarter til svære sermonier og dyrkelse av noe eller noen. Det er spesieltdet siste som gjør at det er grunn til å tenke over hva vi feirer og hvorfor. Påskehøytidener en gammel jødisk feiring med slakting av lytefrie lam som soning for folkets synder.Denne feiringen har holdt seg ved like i den kristne tradisjon, nettopp på grunn av Jesuultimative offergjerning som et lytefritt Lam for alle menneskenes synder.


Jesus står opp

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg develluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fragraven, 3 og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 De visste ikke hva de skulletro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5 Kvinnene ble forferdet ogbøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter denlevende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er stått opp.

Jesus gjorde dette en gang for alltid og stadfester denne begivenheten som helt sentral igjenløsningen av Adams ufullkommenhet etter syndefallet. Derfor er hendelsene isluttfasen av Hans liv og virke så viktig. Innstiftelsen av nattverden, Hans offerdød ogikke minst Hans oppstandelse. Når det gjelder disse begivenhetene er det viktig å finne uthva som skal feires eller ikke. Nattverden er ikke ment som en feiring, men som enminnesmarkering. Hans offerdød er det smakløst å feire, fordi det var en bestialskhandling fra makthavere og bøddler. Men derimot Hans oppstandelse fra dødens rike erdet virkelig grunn til å feire. Den eneste merkedagen vi burde feire med udelt glede erJesu seier over døden på Påskemorgen. All annen feiring må komme i annen rekke.

106


41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han varblitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden

Når det gjelder alt annet vi feirer, bør vi tenke oss grundig om hvorfor og hvordan vi gjørdet, å forsøke og tone ned feiringer som ikke har med en direkte gledeshyldning tilVårherre å gjøre. For Han fortjener den største ære, andre eller andre ting demper vi ned,det har vi overhodet ikke noe vondt av.


16 Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, så de kunne holde påske og bærefram brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde påbudt. 17 De israelittene somvar til stede den gang, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager. 18 Enslik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen avIsraels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene oglevittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne iJerusalem. 19 Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.

87. Dag

Dagens Tema: Gud og det overnaturlige

Gud er både virkelig og uvirkelig. Hans verk er virkelig, synlig og hørbart. Vi kan klipeoss i armen og vi vet vi er til. Vi tenker, altså er vi. Det finns utallige kjennsgjerninger påvirkelighet slik vi ynder å definere den. Men vi er ikke like flinke til å betrakte uvirkeligeting som virkelige. Hvorfor skulle vi det? Jo, vi som tror på en Høyere Makt enn oss selvtror denne makten er Gud. Og gjennom vår tro blir den usynlige og uhørte virkelighet likemye virkelighet som den andre. Derfor tror vi det overnaturlige er virkelig og vi stoler påat Gud vet best om den siden, det hinsidige, og vil hjelpe oss i møte med den.

Stor takk til Vårherre for veiledning og kjærlig omtanke i alle livets situasjoner.


12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tronår jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han somer steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. 14 Og slik Moses løftet opp slangen iørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skalha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for athver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sinSønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den

107

som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke hartrodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden

88. Dag

Dagens Tema: Gud og hensikter

Det er en klar hensikt med alle ting. Det kan virke som meget og mangt er formålsløst,men hvis vi ser helheter, ser vi et klart mønster på et storslått skaperverk. Harmoni ogbalanse, ekvibrilistisk likevekt synes å være et overordnet mål. Innen kaos og ordenstrebes det mot likevekt, galakser, solsystemer, jordmassiver og havet drives henimotbalanse og ro. Men hvorfor de abrupte avbrudd med vulkanutbrudd, stjernesmell, stormog uro? Vi kan jo tenke på oss selv når vi vil noe. Er det ikke da en energi av uro somsetter oss i rette modus? For å få utrettet noe trengs energi. Vi må bruke den før roenkommer tilbake.

Det kan tyde på at hensiktene med materiens bevegelse er å danne flottere og flottere tingog skapninger. Det kan tyde på at hele materien er i en foredlingsprosess. Harmoni og rofor flodhesten og løven arter seg annerledes enn for en filosof i sitt bibliotek. Men kanhende er det den samme ro og likevekt de søker?

Når vi fester vår lit Vårherre, er det fordi vi stoler på at Han tar oss med i den mestnaturlige retning som er i pakt med alt rundt oss. Vi er derfor observante påmenneskeskapte hensikter som bringer oss på kollisjonskurs med det naturlig.


16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord, de unge skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg lar varsler vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.

108

21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

89. Dag

Dagens Tema: Gud og dillemmasituasjoner

Dillemma, et rart ord, og så kinkig da gitt. Vi havner av og til i situasjoner vi vet verkeninn eller ut av. På den ene siden har vi gjort valg, mer eller mindre overveiende valg, forså senere å angre fordi det førte oss ut i en uønsket situasjon. Noen ganger kan det se utsom ingen løsning finnes. Kan det hende at vi til stadighet havner i feller som vi ikke selver klar over, men som ikke oppdages som feller og derfor ikke gir akt på våroppmerksomhet eller refleksjon? De klassiske fellene er der vi først lokkes med på noe iren og skjær dumhet, men fellene som kamufleres forlokkende ved første øyekast erverre. Så har vi den verste varianten som framstilles som den ”tryggeste”, det vil si desituasjoner som har en kjernesund image, men som likevel blir en blindvei.

Ja, det er mange snarer og vi kan være glad vi ikke ser alle som passerer oss på livets vei.De fleste av oss går ubeskyttet forbi helskinnet og komplett uvitende om alle farer. Haddevi sett det hele hadde det vært uutholdelig å leve. Men vi kan havne i dillemmasituasjonersom vi klart oppdager og ser konsekvensene av. Hva gjør vi da? For eksempel denne:”Pål, hvorfor drikker du så mye? Jo, fordi jeg har så mye gjeld. Men hvorfor har du såmye gjeld da? Jo, fordi jeg drikker så mye.” Det finns utallige slike og det forteller oss atvi er blitt lurt. Men hvem lurer oss? Først og fremst er det vi selv som lurer oss selv. Deter alltid beleilig å skylde på noen eller noe, men verre å medgi at vi selv har et ansvar isituasjonen. Når vi erkjenner ansvar, kommer av og til anger, men den kan sitte hardtinne. Likevel er det et pluss for oss å både føle og vise anger.

Når vi er kommer så langt er det veldig godt å ha en venn å snakke med. Den førstevennen vi skal snakke med er Vårherre. Han vil støtte og lindre den smerten vi kjenner,dernest hjelper han med råd og veiledning for å komme ut av situasjonen. Og det vi følessom en stor frihet og bli hjulpet.

Vi har erfart dette og ønsker å bringe dette videre slik at du som leser kan anvendesamme metode. Det er en medisin som virker. Løsningen på alle problemer er å beVårherre om hjelp. Når alt kommer til alt skal vi alle skjønne Hvem som kan alt omproblemløsning.

Ordspråkene 29.kap.

25 Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv,

men den som stoler på Herren, er trygg.

109

26 Mange søker herskerens gunst, men mennesket får sin rett fra Herren. 27 De rettskafne avskyr den som gjør urett, de gudløse avskyr den som lever rett.

90. Dag

Dagens Tema: Gud, fortid og framtid

Er menneskene som art i startfasen av sin utvikling eller er vi ved slutten av den? Vi kansi begge deler. I begynnelsen på sin æra fordi vi regner med at kloden vår har en levetidpå mange millioner år fortsatt. Og vi regner med at menneskene skal kunne få denmulighet å bebo dette vakre hjemmet ennå en stund. Når vi tenker på tid slik vi noenganger bruker målestokken lysår, blir våre liv som små nanosekunder i forhold. Men våreliv er en evighet sett i forhold til gresshoppens levealder. Det betyr jo at tid og alder er ethøyst relativt begrep, men svært så engasjerende for oss i alle aldre.

Når det gjelder vår fortid, så er den sett i forhold millioner av år bakover en nokså korttidsperiode. Hvis vi skal stole på forskere og historikere så har ikke mennesket levdsærlig lengen på denne kloden hittil. Noen tusen år, hva er det i denne sammenheng? Vedå sondere omkring denne kjensgjerningen, blir vi veldig optimistiske. Det betyr altså atdet vi begynner å arbeide på i dag og det vi planlegger for framtiden kan få fantastiskeutsikter. Tenk på Jesu lignelse om sennepsfrøet!


Sennepsfrøet30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31

Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så storegrener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»!!! 33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34

Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte hanalt for dem.

På en måte kan vi si at vårt forhold til historien berøver oss utsikten til framtiden. Medandre ord; vi er forvent med en forestilling om at gamle dager er så lenge siden og derforser vi på vår egen sivilisasjon som den siste før verden detter av hengslene.Det er ingen fare for at kloden detter av hengslende, men vår sivilisasjons styringsstrukturvil falle sammen. Det er dette Jesus mener med endetiden. Disse urettferdigestyringssystemene som vi opprettholder finans, politikk og militærvesenet med skal fallesammen som korthus.

2. Peters brev 3. kap.

110

11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikkeda leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skalhimlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfteventer vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Organiserte religiøse maktsystemer og organisert kriminalitet vil også måtte lide når enflat styringsstruktur bygges opp på jorden. Når vi snakker om Guds Rikes utbredelse, såer det ment hele jorden. Vi vet ikke eksakt hvordan Gud har tenkt å gjennomføre dette,men de som selv peker seg ut til å være med på dette flotte gjenreisingsarbeidet er ikkenødvendigvis de som skal være med i det arbeidet. For Vårherre har holdt øye med alleog en hver og det er kun Han som belønner oss, enten vi tilhører den eller den gruppen ogenten det blir sånn eller sånn.

Vi setter vår lit til Vårherre og i tro håper vi å kunne få anledningen til å plante nye trær iden nye verden.

91. Dag

Dagens Tema: Gud og bøker

Tusenvis av bøker. Millioner av ord. Så mye er skrevet, tenkt og berettet. Hva erhensikten med å ytre seg? Det har eksistert en flom av ord, en flod av ytringer rennergjennom landet og har buktet seg fram slik i tusenvis av år. Nå er det slik at denne flodenkommer til å renne massivt videre i årene som kommer. I dag er det vanlig at de somdrikker av denne floden kan komme i fare for å pådra seg det vi kallerinformasjonsfedme. Det er en sykdom som begynner nokså umerkelig ved at man tar tilseg mer informasjon enn man klarer å bearbeide, det vil si mer informasjon enn manklarer å omdanne til noe selvutrykt. Fedmen legger seg rundt det kreative senter i hjernenog forhindrer en fri flyt av kreative tanker og ideer fra personen.

En skribent eller forfatter bearbeider informasjonsflommen og gjør den til sin egen. Påden måten unngår vedkommende å bli rammet. En annen metode er å ta inn informasjonsom har en så høy kvalitet at den lett kan omgjøres i egen ide og tankesubstans, det vil siat materialet har en kraft i seg selv og samtidig innholder kraft utenom det vanlige.

Når vi vandrer i et bibliotek eller på en bokmesse og ser landskapet av bøker vokse segover hodet på oss og vi føler oss mismodige fordi vi ikke har lest en brøkdel av alt, kan vitenke på de første bøkene vi leste den gang vi nettopp hadde lært å lese. Den førstegleden vi kjente ved å få et bilde av handlingens forløp og gleden ved å forstå nye ord,den gleden kan vi prøve å hente fram ved synet av bokfjellet foran oss.

Forkynneren 12. kap.

11 Ord av vismenn er som brodder,!!!!!!!!fyndord i samling trenger inn som nagler.

111

!!!!!!!!De kommer fra en og samme hyrde.!!! 12 Men ellers, ta imot formaning, min sønn!!!!!!!!!Det er ingen ende på de bøker som skrives.!!!!!!!!Mye gransking gjør kroppen trett.!!! 13 Til sist kan det hele samles i dette:!!!!!!!!Frykt Gud, og hold hans bud!!!!!!!!!Det bør alle mennesker gjøre.!!! 14 For Gud skal dømme hver gjerning,!!!!!!!!holde dom over alt som er skjult,!!!!!!!!enten det er godt eller ondt.

På samme måte holder vi fast ved de ord fra Bibelen som gjorde slikt sterkt inntrykk påoss ved første oppdagelse. Vi hadde allerede funnet det viktigste ordet kan gjøre, nemligå ta bolig i oss. I gjennom den enorme informasjonsflommen vi daglig blir utsatt for blirvi attakkert av løgn i fleng. Det er dette som forårsaker fedmen, men også en rekke andredysfunksjoner i sinnet. Går vi til ord med rent sannhetsinnhold og beslektede skrifter, blirsinnet vårt renset og virkningen er velgjørende. Vi har her et eksempel fra bøkenes bok,Bibelen:

Johannes Åpenbaring 20. kap.

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort frahans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto forantronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømtetter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

92. Dag

Dagens Tema: Takkebønn mandag

Kjære Far, vi takker deg for alle gode øyeblikk. At vi kan bevege oss og bruke de mangesanser som du har gitt oss er en stor glede for oss. Vi vet du gleder deg over din skapning.Måtte alt vi gjør være til ære for Deg. Dagen i dag har vært en flott dag med mange småog store gleder. Vi har spist og er mette, vi har kunnet bruke av det rene vannet du larrenne overalt her omkring. Din himmel beundrer vi ved hvert et skue i den frie naturen.Vi gleder oss over å få lov å skape toner og ord under Din himmel og i vår egen himmel.

Takk Far for alt vi har fått, måtte Din velsignelse nå ut til verdens ende!

1.Mosebok 30. kap.

14 En dag i hvetehøsten gikk Ruben ut på marken. Der fant han alruner, og han kom meddem til sin mor, Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg noen av alrunene som din sønn harfunnet!» 15 Lea svarte: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta min

112

sønns alruner?» Da sa Rakel: «Får jeg alrunene, kan Jakob ligge hos deg i natt.» 16 DaJakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea imot ham og sa: «Det er meg du skalkomme til; jeg har kjøpt deg for de alrunene som sønnen min fant.» Så lå han hos henneden natten. 17 Og Gud bønnhørte Lea. Hun ble med barn og fikk den femte sønnen medJakob. 18 Da sa Lea: «Gud har gitt meg lønn, fordi jeg lot min mann få trellkvinnenmin.» Så kalte hun ham Jissakar. 19 Siden ble Lea med barn igjen og fikk den sjettesønnen med Jakob. 20 Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann blihos meg, fordi jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham Sebulon. 21 Siden fikkhun en datter og kalte henne Dina. 22 Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv, 23 såhun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.» 24 Hunkalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!» 93. Dag

Dagens Tema: Takkebønn tirsdag

Kjære Far, du som er i himmelen. Vi vil takke deg i dag for at vi får se den vakremorgenrøden i øst, at du har sørget for at hjemmet vårt inneholder alt vi trenger av mat ogklær og arbeidsutstyr. Vi vil få takke Deg for den friske luften vi har å puste i, det klarefine vannet vi kan tappe fra kranene og de gode varme ullsengene vi kan sove behageligi. Vi vil få takke deg for alle muligheter vi har fått til å ta i bruk instrumenter som vi kanlage akkurat den musikken vi vil på. Vi vil lage musikk til ære for Deg.

Det er mange ting vi ikke klarer å få til selv. Det er mange ting vi ikke skjønner fullt ut.Hjelp oss til å forstå mer av dine veier. Vi syns det er givende å få vite mer av hvordanDu gjør tingene, vi vil gjerne lære mer om det.

Lær oss å følge dine anbefalinger slik at vi kan barn du er stolte av. La Din Ånd få virkeslik Du har vist oss at Du virket spesielt i situasjoner vi behøver den aller mest. Men viber deg om hjelp til å holde oss våkne og takke Deg for alle små og store ting etter somdagene triller av gårde.

Stor takk til Vårherre og Mester Jesus Kristus. Amen.

1.Korinterbrev 14. kap.

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2 For densom taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for hantaler hemmeligheter ved Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, tiloppbyggelse, formaning og trøst. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men densom taler profetisk, bygger opp menigheten. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger,men enda mer at dere taler profetisk. For de som taler profetisk, er større enn de som

113

taler i tunger, hvis disse da ikke tyder det de sier, så menigheten kan bli bygd opp. 6 Settnå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jegikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7 På samme måte er detmed livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonenederes, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt? 8 Og gir trompeten et utydeligsignal, hvem gjør seg da klar til kamp?

94. Dag

Dagens Tema: Takkebønn onsdag

Kjære Far, vi takker deg for en ny dag. Vi takker for at du holder Din hånd over dinskapning og leder alle prosesser i riktig retning. Det er så mange ting Du foretar deg somikke vi skjønner. Men vi har full tillitt til at Du gjør alle ting etter Din Gode Vilje. For osser det en glede å beundre Ditt verk slik vi ser det i naturen og over alt ellers. Når duåpenbarer Deg gjennom menneskelige handlinger blir vi ekstra glade. Du har skjenketDin skapning kjærligheten, en kraft som har en mangetydig tolkning av oss mennesker,men som bare Du kjenner opphaver til og hva som er den ekte og falske slik vi ofte blirkonfrontert med i vårt daglige liv.

Vi ber deg om hjelp til å vandre på Dine veier, hjelp til å forstå mer av Dine hensikter oghjelp til å anvende lærdommen i våre små og store gjerninger. Vi ber om at du griper inni våre liv slik Du mener er best for oss og at det er etter Din Vilje ikke vår.

Vi skal forsøke å bidra på vår side med det vi klarer, men ber samtidig om Din store nådenår vi tråkker feil og ikke skjønner rekkevidden av våre handlinger. Vi har vært inne påtidligere at vår egosentrisitet og selvopptatthet står i veien for å gjøre Din Vilje. Måtte duhjelpe oss med å forminske de dårlige egenskapen slik at de ikke direkte hindrer oss i ågjøre handlinger til Ære for Ditt mektig navn.

Stor takk til Vårherre i Jesu Kristi Navn.


11 Så høy som himmelen er over jorden,!!!!!!!!så stor er Herrens nåde!!!!!!!!mot dem som frykter ham.!!! 12 Så langt som øst er fra vest,!!!!!!!!så langt tar han våre synder bort fra oss.!!! 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,!!!!!!!!slik er Herren barmhjertig!!!!!!!!mot dem som frykter ham.

114

!!! 14 For han vet hvordan vi er skapt,!!!!!!!!han kommer i hu at vi er støv.!!! 15 Menneskets dager er som gresset,!!!!!!!!mennesket er som blomsten på marken.!!! 16 Når vinden farer forbi, er den borte,!!!!!!!!stedet den stod på, vet ikke mer av den.!!! 17 Fra evighet til evighet er Herrens miskunn!!!!!!!!over dem som frykter ham.

95. Dag

Dagens Tema: Takkebønn torsdag

Himmelske Far, jeg klarer ikke å følge opp alle gode fortsetter, kan du hjelpe meg? Jeghar stunder hvor jeg faller ned i gamle, ferdig oppbrukte tanker og handlinger, det ervanskelig å gå rett fram på Din vei. Men ved å få påfyll av Din Ånd vil det være mulig,det tror jeg på.

Far hjelp meg å vise anger, hjelp meg til å forstå hva som gagner mest, hva som gir debeste resultater på sikt. Det er ikke alltid så lett å ha et langsiktig perspektiv på alle ting.Det er jo i nuet vi lever og det er vel her vi skal kunne klare å praktisere det Du holder forgagnlig.

Jeg vil prøve å gjøre de faste ting daglig til ære for Deg og rette mitt sinn inn mot deoppbyggelige ting. Jeg vil forsøke å snu på tenken å la Du få slippe til i større grad.Jeg vet jo fra før at det er villighet det er snakk om og dersom jeg ærlig legger denframfor Deg så lønner du med nåde og hjelp.

Jeg vil lage et musikkstykke til Ære for Deg nå. Dette blir minn bønn til deg i dag, sålangt. Jeg håper jo du kan legge merke til de ting jeg gjør i min ensomhet og som er tilÆre for Deg.

Stor takk til Vårherre i Jesu Kristi Navn.

Ordspråkene 4.kap.

!5 Som dypt vann er tankene i mannens hjerte;!!!!!!!!den som er forstandig, kan øse av dem.!!! !6 Mange roper om sin egen troskap,!!!!!!!!men hvor finnes en pålitelig mann?!!! !7 Rettferdig er den som er hel i sin ferd,!!!!!!!!og lykkelige er barna etter ham.!!! !8 Kongen som sitter på dommersetet,!!!!!!!!skiller ut alt ondt med sitt blikk.

115

!!! !9 Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent,!!!!!!!!nå er jeg renset for synd?»!!! 10 To slags vekt og to slags mål!!!!!!!!er begge en styggedom for Herren.

96. Dag

Dagens Tema: Takkebønn fredag

Himmelske Far, jeg er forberedt på den reaksjon Du får og som kommer meg til del etterdisse timer. Du ser min synd, Du følger mine tanker og bevegelser. Jeg er glad Du gjørdet, men jeg føler meg også utilpass, fordi Du er så mektig og rettferdig. Du sender Dinsol over oss alle, solen som stråler igjennom oss, som sender tilbake informasjon om allevåre tanker og følelser. Ser Du alt?

Jeg har mine tunge stunder, jeg syns det blir for mange ting å holde styr på. Tidligere,bare for noen uker siden syns jeg at alle ting gikk mye lettere. Jeg hadde et flottperspektiv på framtiden og jeg hadde mange realistiske forsetter. Nå føler jeg at alt fallersammen rundt meg igjen. Det er så mange ting jeg skulle ha forandret på. Kan Du hjelpemeg å få til tingene etter Din gode vilje?

Det er så mange fancy talemåter. Vi skal helst være hotte, vi skal snakke sammen innentidens ånd, vi skal være sosialt korrekte og vi skal samtidig ha et credo. Hvordan kandette forenes? Hvordan kan et menneske leve i pakt med hvordan menneskene vil ha detog samtidig leve i pakt med Dine anbefalinger?

Det går 2 veier i livet: En er for Deg alene og en er for menneskene. Eller?Det går vel også en vei gjennom menneskene som er Din vei, ikke sant? Jo det gjør det,og det er Jesus.

Stor takk til Vårherre og måtte Hans nåde nå meg i min misère stilling.

Romerne 5. kap.

!8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå varsyndere. !9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke dagjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonetmed ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da blifrelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår HerreJesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

97. Dag

116

Dagens Tema: Takkebønn lørdag

Kjære Far, tilgi min vaklevorenhet. Når jeg ikke følger Dine veier, lengter jeg tilbake tilde. Jeg forstår at Dine stier er de tryggeste og beste. Hjelp meg i mine forsøk på å kommetilbake på det trygge fjellet du reiser over alt som en nedbrytende og forkastelig i DineØyne. Jeg har svak karakter, men med Din hjelp vil jeg kunne klare meg bedre.

La Din sol skinne i mitt sinn og send Din vind og Ånd inn så tåkedekket lette. Ditt klarelys renser og fjerner alt grums. Du har den energien som trengs. Jeg vil prøve å vendemeg mot Deg slik at lyset fra Ditt åsyn treffer meg. Jeg kjenner anger for den sløsaktigehandlemåten min.

Kom meg i hu, Far.I Jesu Kristi navn. Amen

Jesus forutsier Peters fornektelse

36 Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan duikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» 37 «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?»sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.» 38 Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg?Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg treganger.

98. Dag

Dagens Tema: Takkebønn søndag

Kjære Far, vi takker deg for denne dagen med hvile og ro. Vi takker Deg for alt somframkommer av materiale som befester troen på Din mektige hånd om alle ting. MåtteDin Ånd veilede oss i alle spørsmål, store som små, og måtte Din kunstneriske måte ågjøre saker på hjelpe oss i forståelse videre slik at vi kan dra nytte av denne lærdommen idet arbeidet vi gjør.

Hjelp oss til å få fram det budskapet som Du har brakt til oss. La de som har hjertet rettethenimot Deg få løftet sine håp og tanker slik at de kan bli til glede for Deg. Vi ber om atDin Vilje og Ånd med kraft åpenbarer seg for som samles inn for Ditt navn slik at de bliri stand til å være troverdige budbringere for Din frelsesplan med hver enkelt av oss oghele jorden.

Vi takker deg inderlig for at du har gitt oss muligheter til å arbeide, bo og leve i etsamfunn med velordnet velferdstruktur. Måtte du la Din Vilje bli kjent som sterkeerfaringer i hver sjel som arbeider i Din vingådshage og gjør samfunnet i stand til å tåle

117

de store påkjenninger som ligger foran oss i en verden med færre og færre resurser tilfordelig. Måtte du verne oss på Din store dag når du vil endre alle ting i verden. MåtteKristi Ånd være hos oss i de stunder slik at vi kan være redskaper for Din Gode Vilje i enny verden.

I Jesu Kristi navn, Amen.

Apostlenes gjerninger 7. kap.

!! 49 ' Himmelen er min trone,!!!!!!!!!! og jorden er en skammel for mine føtter.!!!!!!!!!! Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren,!!!!!!!!!! eller hvor er stedet jeg kan hvile?!!!!!!!!!!

!!! 50 Har ikke min hånd skapt alt dette?'!!! 51 Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den helligeånd imot, som deres fedre, så også dere. 52 Har det noen gang vært en profet som fedrenederes ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skullekomme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, 53 dere som mottok loven på befaling fraengler, men ikke holdt den.»

99. Dag

Dagens Tema: Gud og miljøer

Miljøer og menneskers ulike samfunn. Det florerer av mange forskjellige typer samfunnpå jorden i dag slik det var i går og vil bli inntil Guds rike innbefatter hele jorden. Det ervanskelig å tenke seg dagens ulike kulturer i en stor felles kultur for alle. Og er det slikJesus tenker seg Guds rike? Det vi har sett etter å ha iakttatt hvordan kulturer er iutvikling og forandring opp igjennom historien, er at de har hatt sine glansperioder for såsiden å falle og hendø helt og holdent. Det eventuelle som er igjen er historiskeminnesmerker, bygninger og ruiner fra fordums tid og historiske nedtegninger.

Når vi sammenligner et menneske med en kultur, er det ikke stor forskjell i hvordanformutviklingen med hensyn til levetid og livsforløp arter seg. Formkurven er lik i denforstand at det finner sted en vekst og siden et fall og utslettelse. For vi er alle sidenAdam skapninger av den gamle verden. Nå skal den gamle verden om ikke lengeforandre seg eller simpelt hen kollapse for å bli erstattet av en ny verden.

Vi tenker oss at veldig mye nytt vil skje i den forbindelse. Det mest revolusjonerende erJesu inngripen der den siste og avgjørende frelsesgjerning skal fullbyrdes: Oppstandelsentil evig liv for de som er samlet inn for Hans navn. I denne fasen vil flesteparten av dekulturer som har bygd sitt styresett på maktpolitikk, religion og pengemakt fallefullstendig sammen. Nå er tiden kommet for at et komplett rettferdig styresett vil velsignede oppstandne og hele jorden.

118

De storslåtte visjonene i Åpenbaringsboken vil oppfylles og menneskene og hele jordener gått over fra den gamle urettferdige verden til den nye rettferdige.


!8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastetjeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. !9 Menhan sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og desom tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!»!!! 10 Så sa han til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden ernær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! Laden rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.

100. Dag

Dagens Tema: Gud og tidsmangel

Mangler vi tid i livet vårt? Både ja og nei. Vi har gjerne for lite tid til det vi veldig gjernevil gjøre, men for mye tid hvis vi kjeder oss. Det hender også at vi føler tidsmangel når vihar tenkt å gjøre det vi aller helst vil. For eksempel kunne jeg tenke meg å få tid til åkomponere enda mer, og jeg kunne tenke meg å få tid til å arbeide med disse samlingenemer, men noe kommer i veien som tar bort den verdifulle tiden. Hva er det?

Vi må lære å sette det viktigst først og telle våre dager.

1. Tessaloniker 2. kap.

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egenvinning; Gud er vårt vitne. !6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dereeller andre, !7 selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet varvi milde mot dere, som når en amme steller med sine egne barn !8 Ja, vi var blittinderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårteget liv. Så høyt elsket vi dere. !9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet: Viforkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å væretil byrde for noen av dere. 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig,rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkeltav dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengendeom å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

119

102. Dag

Dagens Tema: Gud og systemer

Organisering av samfunnet har vært et aktuelt handlingsfelt helt siden homo sapiens blirflere og flere og behov for samhandlingsregler blir nødvendig. Det har vært fokus påfamilien fra de første tider fordi den er en kjerneenhet i samfunnet. Flere familier medsamme interesseområde går sammen for å finne fellesløsninger på daglige gjøremål ogrutiner. Felles anlegg for mat og matrialforsyning og avfalldeponi blir nødvendig å få påplass desto flere og flere som klomper seg sammen. Slik dannes små samfunn somgradvis vokser.

3. Mosebok 19. kap.

Herren talte til Moses og sa: !2 Si til hele den israelittiske menighet: Dere skal værehellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.!!! !3 Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far. Dere skal holde minesabbatsdager. Jeg er Herren deres Gud. !4 Dere skal ikke vende dere til avgudene og ikkelage dere støpte gudebilder. Jeg er Herren deres Gud.!!! !5 Når dere vil bære fram måltidsoffer for Herren, skal dere gjøre det slik at han kanha behag i dere. !6 Samme dagen som dere ofrer, skal dere spise kjøttet, eller dagen etter.Det som er igjen til tredje dagen, skal brennes opp. !7 Dersom noen spiser av offeret dentredje dagen, er det en styggedom, og Herren tar ikke imot ham. !8 Den som spiser detda, fører skyld over seg, for han har vanhelliget det som var innviet til Herren. Han skalutryddes av sin slekt.

Når disse får en viss størrelse blir det nødvendig å finne regler for oppførsel overforhverandre og de personene med høyest rang blir de samme som lager regler forsamværet. Det ligger mye makt, men også mye ansvar i å definere oppførselsregler forandre. For at ikke disse ledende personene skal få hele ansvaret alene, sier de at en endahøyere autoritet, en høyere makt, Gud, har fortalt de at sånn og sånn må alle gjøre for atdet skal gå ordentlig for seg. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på om det er

120

med hensyn til maktposisjonen ting blir uttalt eller om det er i forhold tilansvarsbelastningen.

3. Mosebok 18. kap.

Lover om kjønnslig omgang

Herren talte til Moses og sa: !2 Si til israelittene: Jeg er Herren deres Gud. !3 Dereskal ikke gjøre som folket i Egypt, hvor dere har bodd, eller som de gjør i Kanaan,

det landet jeg fører dere til. Dere skal ikke følge deres skikker. !4 Mine lover skal dereholde, og mine forskrifter skal dere akte på, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud.!5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det menneske som retter seg etter dem, skalleve ved dem. Jeg er Herren.!!! !6 Ingen av dere må røre ved en kvinne som han er i nær slekt med, og ha samleie medhenne. Jeg er Herren. !7 Du skal ikke vanære din far ved å ha samleie med din mor. Huner din mor; du skal ikke ha samleie med henne. !8 Du skal ikke ha samleie med dinstemor; hun tilhører din far. !9 Du skal ikke ha samleie med din søster, som har sammefar eller samme mor som du. Enten hun er født hjemme eller ute, skal du ikke ha samleiemed henne. 10 Du skal ikke ha samleie med din sønnedatter eller din datterdatter; fordermed fører du skam over deg selv. 11 Du skal ikke ha samleie med din stemors dattersom også er din fars datter; hun er din søster. 12 Du skal ikke ha samleie med din farssøster; hun er i nær slekt med din far. 13 Du skal ikke ha samleie med din mors søster;hun er i nær slekt med din mor. 14 Du skal ikke ha samleie med din farbrors kone; hennemå du ikke komme for nær. Hun er din tante. 15 Du skal ikke ha samleie med dinsvigerdatter. Hun er din sønns kone; du skal ikke ha samleie med henne. 16 Du skal ikkeha samleie med din brors kone; hun tilhører din bror. 17 Du skal ikke ha samleie bådemed en kvinne og hennes datter. Heller ikke skal du ta hennes sønnedatter eller hennesdatterdatter og ha samleie med dem; de er i nær slekt med henne. Det er skamløs ferd. 18

Du skal ikke ta din kones søster til medhustru og ha samleie med henne mens din konelever; for da skaper du strid mellom dem.!!! 19 Du skal ikke gå til en kvinne og ha samleie med henne når hun har menstruasjon oger uren. 20 Du skal ikke ha samleie med din landsmanns kone og således gjøre deg uren.21 Du skal ikke gi noen av dine barn til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn.Jeg er Herren. 22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Deter en styggedom. 23 Du skal aldri ha omgang med dyr; for da blir du uren. Heller ikkeskal en kvinne by seg fram til et dyr og pare seg med det. Det er motbydelig.

Så derfor oppstår en rekke skrifter som sies å være fra den høyeste autoritet, men som påmange måter skriver seg fra lederne selv. Men vi tror Vårherre er med også her, men vimå ta fra fet berømmelige filteret. I mange av de gamle testamentlige skrifter, finne vieksepler på at noen talsmenn for Gud sier at det finns andre som ikke taler fra Gud, menfra sitt eget. Likevel beholder en del skrifter troverdighetsstemplet som Guds stemme. Vier ikke i tvil om at Gud formidler seg gjennom enkelte utvalgte personer, men vi vil antaat selv disse talsmenn er blitt preget av den aktuelle tidsånd de levde under.

121

Når vi likevel kan si at det finnes overleveringer fra gamle dager som har en meget høyaktualitetsverdi, er det fordi de inspirerte uttalelsene handler om menneskets konstitusjon.Den er ikke veldig annerledes i dag fra i går. Det er derfor viktig å finne ut hva deforskjellige skrifter sier om vårt indre og hvordan Gud kan få anledning til å virke i oss.Fordi vi er skapt med en samvittighet som virker nær sagt automatisk i samfunn medandre, kan det være veldig viktig å finne ut mer om Han som har laget oss slik. Hvordantenker Vårherre seg innsikt i samvittighetsspørsmål? Jo, Han har ordnet det på enforbausende måte, nemlig ved å sende sin Sønn Jesus som en katalysator fort vårsamvittighet. Vi vil aldri få fred hvis ikke det var for Guds nåde gjennom Jesus. Dette eren optimal måte å kunne se et menneskets indre.

2. Peters brev 2. kap.

! 17 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypestemørke har de i vente. 18 For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser oglyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fraslike som går på ville veier. 19 Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det enligger under for, er en også slave av.!!! 20 For når noen er kommet fri fra det urene i verden og har lært vår Herre og frelserJesus Kristus å kjenne, og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, dastår det verre til med dem enn før. 21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lærtå kjenne rettferdighetens vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra dethellige bud som ble overgitt dem. 22 Da er det gått med dem som det så treffende heter iordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy», og: «Ikke før er grisen vasket, såvelter den seg i søla.»

Derfor er den iver menneskene har for å organisere seg i grupper som utøver en form forselvforherligelse på gruppens, samfunnets eller nasjonens vegne, en form for uutvikletsamvittighet. Samfunnene er dannet for å beskytte, men når det ikke lenger er noe åbeskytte seg mot, vil det vi kalle Guds rike kunne få etablere seg blant menneskene.Derfor er det så viktig å bygge opp åpne, flate styringsstrukturer som har som formål åvise den samvittighet som Gud vil vi skal vise, nemlig Jesu lederskapsstil, det tjenendemenneske. Slik vil den autoritet som tidligere ledere av samfunn, organisasjoner ognasjoner påberopt seg, skrelle av og Jesus blir den autoritet som holder hele det nyeverdenssamfunnet sammen.

103. Dag

Dagens Tema: Gud og kjødets begjær

Vi er født med naturlige drifter og bra er det fordi det har med hvordan vi skal klare oss åher i livet å gjøre, og ikke minst hvordan arten menneske skal kunne leve videre igenerasjoner. Vi kjenner ikke til annen fornying av menneske enn fødsel fra kvinnensmorkjød. Men det blir fortalt at Adam ble skapt av jord ved Gud Faderens underfulle

122

hånd. Ellers vet vi at Jesus ble født av en kvinne, men at Han hadde Gud Faderen som sinFar. Hvordan er det Gud tenker seg det evige liv etter oppstandelsen?

Vi vet at Jesus svarer på det spørsmålet med å forklare at etter oppstandelsen er vi somengler og verken gifter oss eller tar til gifte. Men hva innebærer det? Er det kjønnsligemellom mann og kvinne et saga blott? Dette er forhold det har vært spekulert mye over,men vi tror at det vil være snakk om nye skapninger vi ennå ikke har sett på jorden.Vi hører om engler og ulike slags himmelske skapninger som vi i vår fantasi har laget ossbilder av uti fra de beretningene som foreligger.


De dødes oppstandelse

23 Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noenoppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: 24 «Mester,» sa de, «Moses har sagt: 'Dersom en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ættoppe.' 25 Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs ogetterlot sin kone til broren. 26 På samme måte gikk det med den nest eldste, og med den

123

tredje, ja, med alle sju. 27 Sist av dem alle døde kvinnen. 28 Når de så står opp igjen,hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.»!!! 29 Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og hellerikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei,de er som engler i himmelen. 31 Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hvaGud har sagt til dere når han sier: 32 ' Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og JakobsGud!' Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» 33 Folkemengden som hørte dette,var full av undring over hans lære.

Den konstitusjon vi er familiær med i vårt nåværende jordliv er den som tilsynekommeretter en kvinnefødsel. Dette aspekt at unnfangelse og fødsel er så sentralt i forhold tilvedlikeholdelsen av arten menneske gjør at vi bruker mye tid og energi på dette området.Og det er det vi betrakter som det sterkeste begjæret i vårt kjød, nest etter misunnelsenda…, men det avstedkommer en rekke dillemasituasjoner i forhold til rett oppførsel.

I og med at vi er så vidt overutrustet på dette felt, ikke i utstyrsmessig forstand, men påevnen til å formere oss. Det er forordnet med en kroppsmekanisme som for kvinnens delgjør henne fruktbar hver måned over et tidsrom på flere tiår og for mannens del enspermproduksjon som er daglig vedvarende fr puberteten og langt opp i årene. Sli at det irealiteten er duket for en formidabel produksjon av nye menneskebarn. Paradokset er atmennesker med dårlig materiell standard i fattige land får mange barn, mens folk i rikeland får langt færre og noen ganger ikke barn i det hele tatt.

I mellomtiden skjer en mengde hendelser som har med takling av dette begjæret for å ibunn og grunn formere seg. På dette området møter de fleste av oss Guds morallover ogoss selv i mang en kinkig situasjon. Når dette er slikt et stadig tilbakevendende tema kanvi lure på om det finns en høyere og med vidløftig forklaring på dette. Er det slik at vi harinnebygd i dette feltet en lærdom om høyre kunnskap om Gud, eller er det kun enprøvestein for oss?

Hvis vi forsøker å tenke mest mulig naturlig på dette så er du bare å ta en titt på hvordanting skjer i naturen ellers. Det finns tusenvis av arter som har det på samme måte somoss. Vi setter vår lit til at i den nye verden er mangt og meget forandret, men det beste fradenne verden blir beholdt i sin ypperste form.


Oppstandelsen

Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere harmottatt og står på. !2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på

ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. !3 For først ogfremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,!!!!!!!!!!at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt,

124

!!!!!!!!!!

!!! !4 at han ble begravet,!!!!!!!!!!at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt,!!!!!!!!!!

!!! !5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.!!! !6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre troende søsken på én gang. Av demlever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. !7 Deretter viste han seg for Jakob, deretterfor alle apostlene. !8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.!9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg harforfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg harikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, menGuds nåde som er med meg. 11 Men enten det er meg eller de andre – dette forkynner vi,og dette har dere tatt imot i tro.!!! 12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blantdere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? 13 For hvis de døde ikke ståropp, er heller ikke Kristus stått opp. 14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskaptomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vivitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis dødeikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Menhvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deressynder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristusbare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.!!! 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnetinn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved etmenneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hveri sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hørerKristus til. 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter athan har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helttil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, erdøden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt.Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal ogsåSønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.!!! 29 Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar deseg da døpe for dem? 30 Og hvorfor utsetter vi oss da for fare hver time på dagen? 31 Ja,mine søsken, jeg dør hver dag, det er like sant som at jeg er stolt av dere i Kristus Jesus.32 Var det bare med et rent menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva godthadde det tjent til for meg? Hvis de døde ikke står opp, så!!!!!!!!!! la oss spise og drikke,!!!!!!!!!! for i morgen dør vi!33 La dere ikke føre vill!!!!!!!!!!!«Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»34 Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er enskam for dere at jeg må si det.!!! 35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» 36

Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37 Og det dusår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet

125

slag. 38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.!!! 39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fuglog ett hos fisk. 40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelskehar én glans, de jordiske en annen. 41 Én glans har solen, en annen har månen og enannen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.!!! 42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det ståropp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blirsådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står oppen åndelig kropp.!!!!!!!!Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står detskrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en åndsom gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom detåndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket erfra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Ogslik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi harbåret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men detsier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikkearve uforgjengelighet.!!! 51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alleforvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, dedøde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige måbli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når detteforgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, daoppfylles det som står skrevet:!!!!!!!!!! Døden er oppslukt, seieren vunnet.!!!!!!!!!!

!!! 55 Død, hvor er din brodd?!!!!!!!!!! Død, hvor er din seier?56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir ossseier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig.Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

104. Dag

Dagens Tema: Gud og omsorg

I mors mage blir vi tatt hånd om av en omsorgsinnretning vi som foster ikke har denringeste anelse om hvordan fungerer eller idet hele tatt hvordan er kommet til. Selvmoren som bærer barnet vet lite om de sinnrike kroppslige funksjoner som finner sted ihennes mage. Når vi blir født aner vi heller ikke noe om den omsorgen vi kommer til å fåav våre foreldre. Vi vet saktens ingen verdens ting om det som skjer rundt oss annet at vibegynner å orientere oss fram til der vi kan få stimuli, først og fremst mat. De førsteleveår og et godt stykke inn i voksen alder er vi ikke klar over at vi blir forsørget av entenforeldrene våre eller andre i samfunnet som direkte eller indirekte møter oss på vår vei.

126

Det vi gjerne vil understreke med en slik innledning er at vi vandrer gjennom livetuvitende om all den omsorg vi er heldig å oppleve. Mangen ting i livet går det automatikki og når ting går automatisk tenker vi heller ikke så mye på hvorfor det går automatiskeller hvordan automatikken i seg selv er bygd opp. Dette innebærer at vi tar mangemirakuløse hendelsesforløp helt selvfølgelig og dernest viser vi ikke Han som har skaptalle ting den oppmerksomhet Han har fortjent.

Når det gjelder den omsorg vi er tilgodesett med i nær sagt i alle livets situasjoner, må vivillig innrømme at vi ikke er fullt ut klar over hva som skjer. Det er dette vi må stoppeopp å tenke over noen ganger. Fordi Gud er vår Far og gjennom Vårherre Jesus Kristusfår vi tildelt ufortjent omsorg hele tiden. Dette gjør Gud fordi Han er glad i oss. Han vil atvi skal undervises på en slik måte at vi kommer til Ham med et ydmykt å lærevillig hjertefor siden å oppnå den frihet som ligger i løsrivelsen fra våre egoistiske jordiske bånd. Deter dette som har med suttingen og behovsstimulans å gjøre.

Legemet vårt er avhengig av fysisk stimulans og føde, dette hører til det jordiske som vier født inn i å gjøre, derav en medfødt egoisme. Ånden og vårt eget sinn er avhengig avde himmelske ting og Gud er en utømmelig kilde i så henseende bare vi viser villighet tilå ta imot. Her har vi en gyllen mulighet til å få frihet fra alt som binder oss fast.

2 Kor 4,1–6

127

1 Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep ogforfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi ossselv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet. 3 Er vårtevangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. 4 For denne verdens gud harblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristiherlighet, han som er Guds bilde. 5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus somHerre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. 6 For Gud, som sa: «Lys skal strålefram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen omGuds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

105. Dag

Dagens Tema: Gud og Kristus

Hvorfor er det så viktig å finne ut hva Vårherre Jesus sa og gjorde? For det første er Gudsom åpenbarer seg på og gjennom Sønnen Jesus, og for det andre kommer Gud oss myenærmere enn i tidligere tider. Han forklarer hva Gud er for oss. Og ikke minst er detsvært viktig å bli kjent med Jesus fordi Han gjenoppretter og bringer mennesker i stand tilå ta imot Guds nåde og frelse direkte med Han som formidler og mellommann. Gudgjorde det slik. Hvis vi tenker nærmere etter så måtte det bli slik, fordi et menneske somMoses eller andre profeter kunne ikke av egen person være en fullgod frelser for sinesamtidige eller etterkommere. De var bare mennesker!

128

Men når det gjelder Jesus så var Han Guds egen sønn, følgelig helt ut guddommelig somsin Far, men født av en kvinne likeledes fullt ut et menneske. På denne måten er det kunJesus som har den autoritet og myndighet som skal til for å frelse et menneske. Når visnakker om frelse er det selve gjenopprettelsen av det opprinnelige forhodet mellom Gudog mennesker, dette at vi lever i Guds Rike uten sykdom, alderdom og død. Vi hargjennom Jesus Kristus fått adgang til å spise av livets tre. Dette er et fantastiskprivilegium og det er slik Vårherre ønsker at det skal være. Han vil oss alt godt!!


1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er detmange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et stedfor dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake ogta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.» 5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da viteveien?» 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten vedmeg. 7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere hamog har sett ham.» 8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjennerdu meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett

129

Far. Hvordan kan du da si: 'Vis oss Far'? 10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg?De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selvegjerningenes skyld.

106. Dag

Dagens Tema: Gud og unnlatelser

Er det ikke mange ting vi ikke rekker å gjøre? Vi syns at tiden ikke strekker til. Det er såmang en ting vi skulle ha gjort, men vi blir bare ille til mote og stresset over ikke å fågjort alt sammen. Døgnets 24 timer er ikke nok tid for mange av oss. Men stopp litt! Viskulle ønske vi kunne gjøre mye mer enn det vi får gjort, men hva er det vi ikke får gjort?Det sies at stress og uro er sinnets kamp med tanker og drømmer som aldri blir noe ut av.Ok, da kan det være smart å gå igjennom de tankene og drømmene en gang til å finne utom de er realistiske eller ikke.

Drømmer og tankeflukt er nettopp en slags flukt. Men vi behøver drømmene våre, vitrenger å fantasere om hyggelige ting selv om de ikke kommer til virkelighet. Men hvis vi

130

forblir i denne drømmeverden og ser virkeligheten gjennom den, blir vi sørgelig skuffetog vi vil sannsynligvis få stressutslag og indre uro. Hvis vi klarer å minimalisere detingene vi kunne tenke oss å realisere, vil nok sannsynligvis drøm bli virkelighet. Detgjelder å gjøre litt av gangen. De små stegs strategi.


12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro nårjeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som ersteget ned fra himmelen: Menneskesønnen.

Virkeligheten er ofte den man selv lager og bygger rundt seg. I ulike valgsituasjoner blirvi konfrontert med kortsiktig eller langsiktig resultat av nettopp det aktuelle valget. Denstørste feilen mange av oss gjør er at vi tenker altfor kortsiktig. En annen utbredt feil er atvi tenker altfor behagelig, det at vi unngår en tyngre vei for å komme videre. Derfor blirvi selv offer for våre egne unnlatelser og vi blir selv straffet for det på et senere tidspunkt.

Galaterbrevet 1. kap.

Bare ett evangelium

!6 Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere vedKristi nåde, og til et annet evangelium, !7 men det finnes ikke noe annet, det er bare noensom forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. !8 Men om vi selv, ja, om en engelfra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere,forbannet være han! !9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynnerdere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!

Et liv er et flere tusen dagers prosjekt. Vi har normalt ca. 30.000,- dager på å realisere vårultimative drøm. Om du ikke har begynt før, så sett i gang i dag. Husk, det er nesten aldrifor sent, bare hvis du tror det er for sent. Ta lærdom av Han som bygger opp heleuniverset og bruker millioner av år på å forme en detalj.

107. Dag

Dagens Tema: Gud og tjenester

Herre – tjenerforhold er en tidløs og kjent ordning vi mennesker raskt blir konfrontertmed tidlig i livet. Vi er sjelden klar over at vi er en part i et slikt forhold helt fra vi ersmå. I barndommen er vi sorgløst opptatt av å utforske verden, vi er behovsorientert ogsøker først og fremst mat og trygghet. Impulskontrollen vår utvikles og vi søker mot det

131

som gir størst stimuli. Vi har ikke begreper om grenser, med mindre kroppen selv ellerandre setter grensene for oss. Her entrer vi de første opplevelsene som har med ens egenbehovsmetting kontra tilgangen på den å gjøre.

Vanligvis er det mor og far som er garantister for behovsmettingen og vi er i et slagsslaveforhold til dem, men de har selvfølgelig vårt beste som hensikt. De ønsker at vi skalvære tilfredse på alle plan. Da blir de selv glade også. Etter hvert som vi vokser til må viorientere oss utenfor husets lune arne og vi må søke skole og arbeid som har som mål å fåoss selvberget. På arbeidsmarkedet blir vi nødt å gå til en arbeidsgiver som stiller krav ogbetingelser for vår tilknytning til arbeidsstedet og han eller hun blir vår sjef, eller herreom du vil.

Etter hvert kommer vi i en situasjon der vi selv er herre over noen. Andre begynner å bliavhengig av hvordan vi selv forvalter vårt forråd til andres beste eller verste. Ja til verstedersom egoismen fra de første leveår ikke er slipt av, vil jo den følge oss videre i livet.Det som kommer fram som klare mønster på en ruglete overflate er de mange herre-tjenerforhold som oppstår både hjemme og ute. Disse forhold er som en nemesis i nestenalle mellommenneskelige situasjoner og de som oppdager at det er slik kan anvende dettei sin oppførsel og framferd helt bevisst.

132


! 45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenernefor å gi dem mat i rette tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid meddette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over althan eier. 48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: 'Det varer lenge førmin herre kommer', 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammenmed drukkenbolter. 50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en timehan ikke kjenner, 51 og han skal hogge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne,der de gråter og skjærer tenner.

De som ikke anvender dette blir ofte stående i en tjenermodus og vet ikke at de blirhersket over. Men så er det en fin ting opp i alt dette. Vårherre Jesus Kristus, denmektigste herre som finns, har tatt på seg både herre og tjener-ansvar og betoner at denstørste blant menneskene er den som er tjener for andre. Derfor har vi en Far i himmelensom viser oss at det finns en løsning på et urettferdig herre-tjenerforhold, slik de fleste avoss opplever her på jorden.

108. Dag

Dagens Tema: Gud og virkeligheten

Hva er virkelighet og hva er fiksjon? Er virkeligheten vår en illusjon? Uansett hvordan vivender på det så opplever vi alle virkeligheten forskjellig, men vi definerer fellesopplevelse av materielle ting nokså likt. Derfor betrakter vi gjerne den materielle verdenrundt oss som virkelig og materialistene blant oss blir ansett å være de mest jordnære, demed gangsyn og realistiske perspektiver på livet. De som beskjeftiger seg med abstrakteemner som filosofi, religion, kunst, musikk etc. blir ofte ansett som virkelighetsfjerne ogurealistiske drømmere. Dette er i generelle vendinger, kanskje stigmatiserende, men deter ikke uten rot i virkeligheten. Det er et mønster, lett å få øye på.

133

Men virkelighet blir kun virkelighet for den som med en trygg autoritet definerer hva somer virkelighet. Autoritet er et stikkord her. Vi har som mennesker grublet over dette emnei tusenvis av år, men i de siste tiår har vi fått en dypere kjennskap til hvanaturvitenskapen sier på området. Tidligere stolte mange på hva Gud sier om saken ogholdt fast på det uansett hva som kom fra annet holdt. Det har kanskje ikke vært så dumtfordi vi ser at jo lenger naturvitenskapen dypdykker på området blir funnresultatene merog mer i tråd med det som er fortalt gjennom de hellige skrifter.


For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. !9 Slik skal dereda be:!!!!!!!!!!Vår Far i himmelen!!!!!!!!!!!La navnet ditt helliges.!!!!!!!!!!

!!! 10 La riket ditt komme.!!!!!!!!!!La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.!!!!!!!!!!

!!! 11 Gi oss i dag vårt daglige brød,!!!!!!!!!!

!!! 12 og tilgi oss vår skyld,

134

!!!!!!!!!!slik også vi tilgir våre skyldnere.!!!!!!!!!!

!!! 13 Og la oss ikke komme i fristelse,!!!!!!!!!!men frels oss fra det onde.!!!!!!!!!!"For riket er ditt og makten og æren i evighet.!!!!!!!!!!Amen.†!!! 14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også dereshimmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikkederes Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.

Vi har gått store omveier for så å komme til et sammenfallende syn som vi finner uttaltfra Gud, gjennom bibelske skribenter. Naturligvis blir fenomenene omtalt og beskrevetvidt forskjellig, men innholdsmessig forklarer de nær det samme. For eksempel dette medGuds Kraft som opprettholder alle ting; nå vet vi at avstanden mellom atomkjernen ogelektrodene er enorm. Med andre ord det som er i mellom er kun et åpent rom. Hvisatomkjernen forstørres og sammenlignes med en appelsin plassert i Oslo, vil elektronenemåtte plasseres i Trondheim å følge en sirkel med radius 600 km i omkrets rundtappelsinen. Med andre ord er det nesten ikke materielle bestanddeler i et atom, menganske enkelt tomt rom.


Menneskesønnen åpenbarer seg

!9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket ogutholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ordog vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røstbak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok ogsende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfiaog Laodikea.»!!! 12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13

og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel ogmed et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller somsnø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten varsom bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og framunnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner iall sin kraft.

Men dette tomme rommet er ikke uten kraft. Det er denne kraften som opprettholder alleting, hele fjellmassive i jotunheimen om vi vil, dette er Guds kraft. Dersom Gud velger åta bort denne kraften, vil all materie kollapse og bli til ingenting, slik det forkommer isorte langt ute i universet. Derfor er det vi kaller virkelighet en formet kraft, satt i standav den store kunstner vi titulerer som Vårherre. Måtte du få øynene opp for dette mirakel!

135

109. Dag

Dagens Tema: Gud og drømmer

Alle drømmer. I løpet av et liv har vi drømt noen år dersom vi legger sammen alledrømmene. Vi tenker nå på den tiden vi sover og drømmer. Hadde vi lagt til alldagdrømmingen ville halve livet gått med til drøm. Med andre ord drøm må være etviktig fenomen i vårt liv. Vi har erfart at det moderne samfunn underkjenner betydningenav drøm. Hvis det viser seg å belegge så store deler av livet, hvorfor er det ikke mer fokuspå drøm som fenomen?

I tidligere tider hadde drøm en sentral plass i kommunikasjonen med Gud og profetersom Daniel, Paulus og Johannes la seriøs vekt på det som ble overlevert fra dettehinsidige felt. Sogar så stor vekt at drømmene og synene ble grunnlag for bibelskesannheter og gjengitt som Guds eget Ord. Vi vet at hele kristendommen legger stor vektpå disse åpenbaringene. Hele framtidsscenariet om en ny himmel og ny jord er tuftet pådisse overleveringene.

Daniel 2. kap.

Nebukadnesars drøm

I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde ham såurolig til sinns at han ikke fikk sove. !2 Da sendte kongen bud på spåmennene,

136

åndemanerne, trollmennene og stjernetyderne, for at de skulle fortelle ham hva hanhadde drømt. De kom og trådte fram for kongen. !3 Han sa til dem: «Jeg har hatt en drømsom gjør meg så urolig til sinns. Jeg ønsker å få vite hva jeg har drømt.»!!! !4 Stjernetyderne svarte kongen på arameisk: «Kongen leve evig! Fortell dine tjeneredrømmen, så skal vi si deg hva den betyr.» !5 Da sa kongen til stjernetyderne: «Det ermin faste vilje at hvis dere ikke forteller meg drømmen og sier hva den betyr, skal derehogges i stykker, og husene deres skal bli til en grushaug. !6 Men hvis dere forteller megdrømmen og sier hva den betyr, skal dere få rike gaver og stor heder av meg. Fortell megderfor drømmen og si hva den betyr!»

Hvis noen har drømmer i dag blir det ikke viet oppmerksomhet overhodet med mindre enpsykolog eller spesielt interessert drømmetyder er inne i bildet. I dag er gudstro mer ogmer et individuelt anliggende og de store religioner ønsker ikke at nye drømmer ogåpenbaringer legges til de allerede godtatte som vi finner i Bibelen, Koranen og andrehellige skrifter.


Apostelens syner og åpenbaringer

Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til desyner og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. !2 Jeg vet om et menneske i Kristus,

som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen ellerutenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. !3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykketbort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –!4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. !5 Dettemennesket kan jeg skryte av. Men meg selv vil jeg ikke skryte av, i så fall bare av minesvakheter. !6 Og selv om jeg skulle ønske å skryte, ville jeg ikke være fra forstanden, fordet jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre segstørre tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. !7 For at jeg ikke skal blihovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satansengel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. !8 Tre ganger ba jeg Herrenom at den måtte bli tatt fra meg, !9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraftenfullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraftkan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blirmishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Men er det uheldig at vi ikke lenger har overlevinger fra Gud i drømmer og syner? Vi trorat Gud taler like mye til oss i dag som tidligere selv om vektleggingen av disseopplevelsene ikke danner nye eller utvidede religionssystemer. I en viss grad er en deldissentermenigheter blitt beriket med nye åpenbaringer fra grunnleggerne av disse, mende er ikke kommet inn i boken Bibelen som fortsatt nyter den største autoritet.

137

Det fragmentariske bildet religionene gir av sannhet gjør at store grupper i befolkningenblir overlatt til å søke Gud mer i kraft av seg selv enn som et råd fra et mektigtrossamfunn. Vi tror dette er en riktig utvikling fordi hver enkelt har på den måten enstørre sjanse til å få en reell Gudserfaring. Vi tror at denne Gudserfaring kan være sentralti møte med Jesus som den frelser Han er. Derfor er en individualisering avGudstilknytningen en fordel.


Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere detsom snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. !2Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det hanhar sett. !3 Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hørerdem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

Gjennom denne mer demokratisk-individuelle Gudstilhørigheten blir drømmer og synerlike aktuelt som tidligere. Ved å stole på Guds nærvar og veiledning kan drømmer ogsyner berike vårt liv henimot det helt fantastiske. Det ligger en uoppdaget hemmelighetinnefor dette viktige feltet og den som er våken og følger med på det som overleveres,har mye godt i vente.110. Dag Fredag 18.april 2008

Dagens Tema: Gud, mot og styrke

Det er Gud som kan gi oss mot og styrke til å klare utfordringene som ligger foran oss. Vimøter hele livet igjennom utfordringer der det gjelder å yte litt ekstra og noen ganger erdette ekstra en uoverkommelig bøyg. Vi finner metoder for å takle denne bøygen. En kanvære å gå utenom. En annen kan være å vente og vente i håp at bøygen blir mindre elleraller helst helt borte. En tredje måte kan være å gå rett på bøygen, klatre over den ellerpløye seg tvers igjennom med det forråd vi har av krefter.

138

De fleste av oss er utstyrt med ferdigheter som hjelper oss til å mestre de forskjelligeutfordringene. Men vi er ulikt utsturt fra fødselen av, derfor er det viktig å si at en bøygkan være enkel for en, men vanskelig for en annen. Etter hvert som vi blir klar over våregen evne til å takle utfordringer kan vi begynne å øve oss på å takle de best mulig foross selv. Ved at vi selv mestrer en situasjon hjelper vi andre til å mestre på samme måte.

Ordspråkene 20. kap.

29 Styrke er en pryd for de unge,!!!!!!!!de grå hår er en ære for de gamle.!!! 30 Skrammer og slag som sårer den onde,!!!!!!!!renser kamrene i hans indre.

Det er veldig vond å måtte til stadighet melde pass når krevende situasjoner inntreffer.Blir dette et mønster, kan det være en kjempejobb bare å komme i såpass mental balanseat det i det hel tatt er snakk om å gå løs på en krevende oppgave. I alle slags avskygningerav prosessen fram mot modning av sinnet, trenger vi hjelp. Vi har blitt foret medmengder av selvhjelpstilbud i en tid der selvrealisasjon står sentralt.

Romerne 16. kap.

25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapetom Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evigetider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige

139

Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydigtro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Men vi vil fastholde at den beste hjelp får vi ved å bli klar over Guds veiledning i sakensanledning. I bønn om hjelp fra Universets Herre bil vi få styrke og mot som ligger overvår evne å klare på egenhånd.

111. Dag

Dagens Tema: Gud og materielle ting

Vi lever i en verden der det er et veldig sterkt fokus på materielle ting og tang. Vi fødesinn en verden som har materiell vekst og framgang som et av de høyst prioriterteområdene på agendaen. Er det noe rart at vi blir sterkt påvirket av denne tankegangen? Ikjølevannet av en materialistisk tankegang kommer snobberiet, fråtsingen ogskjødesløsheten til syne. Denne verden har blitt ridd av en vulgærmaterialisme hinsidesdet tidligere fattbare. Jorden er i en krise rent klimatisk. Årsakene er det mange meningerom, men de fleste innrømmer at endringen vi nå ser er menneskeskapt. Vi har vitne til etoverlagt ran og en utplyndring av jordens naturresurser som ingen mennesker tidligerekunne fantasere om.

140

I et forsøk på å kvele den nydelige naturen vi er omgitt med, er vi samtidig blitt proppetfull med et snedig materialistisk evangelium som forveksler rikdom med lykke uten tankepå konsekvensene. Vi har fått jorden i gave med vekster som gir nok mat til alle som borher, men vi har skjevfordelt alt fra begynnelsen. Resultatet er at noen få har gasset seg ioverflod mens millioner har levd i fattigdom. Dette har pågått i altfor mange år nå!

Dette sørgelige faktum gjør Bibelens profetier om en endetid mer enn aktuell enn noengang. Det står beskrevet at det skal opprettes et rike på jorden som aldri går til grunne.Med andre ord, hvis vi stoler på det som står skrevet der vil det bli en stor forandring påjorden til det bedre. Men vi tror bestemt regimer som oppretthoder urettferdighet bådedirekte og indirekte vil falle sammen når dette nye og evige rike, Gud Rike blir opprettet.

Daniel 2. kap.

36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr. 37 Konge, dukongenes konge, som Gud i himmelen har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren! 38

Menneskene, overalt hvor de bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle harhan gitt i din hånd, og han har satt deg til herre over dem. Det er du som er hodet avgull. 39 Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt, og så et tredjerike, av kobber, som skal herske over hele jorden. 40 Siden skal det komme et fjerde rike,sterkt som jern. Likesom jernet slår i stykker og knuser alt, så skal dette riket – somknusende jern – slå i stykker og knuse alle de andre. 41 Føttene og tærne var, som du så,dels av pottemaker-leire, dels av jern. Det betyr at riket skal være delt. Men det skal værenoe av jernets styrke i det. Du så jo at jernet var blandet med leire. 42 At tærne på føttenedels var av jern og dels av leire, betyr at riket for en del skal være sterkt, men for en delsvakt. 43 Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande seg vedgiftermål. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg medleire. 44 Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike somaldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuseog gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. 45 Du så jo at enstein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet,leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skalskje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

Derfor vil også materialismen i dagens utgave forsvinne. Alt er skapt så gjennomtenkt åfint at vi lett kan forestille oss en ny verden hvor det vi ser fungerer i dag blir det vanligeog trygge for alle mennesker.

112. Dag

Dagens Tema: Gud og tilbedelse

141

Hva betyr tilbedelse? Det finns mange innfallsvinkler i forsøk på å svare på det. Det kansies å være noe eller noen vi setter høyt i tilværelsen. Det er vår prioritering, det vi elsker,det vi brenner for, det vi beundrer og ser opptil. De fleste av oss ser opp til det somumiddelbart fenger og det som representerer en ettertraktet status, gjerne noe vi selvkunne tenke oss å være eller representere. Vi har vel alle våre helter, vi har læremestereog vi har ønskesituasjoner vi gjerne skulle fått oppleve.

Det er en naturlig ting for oss mennesker å ha noe eller noen å se opp til, noe og strekkeseg etter. Det er en del av det å vokse, det ligger i selve vekstbegrepet. Vi er konstruert aven Gud som har atskillig større intelligens, kunnskap og viten enn oss. Slik at vi er lagetslik at vi skal strekke oss etter det Gud har som ikke vi har lik blomstene som vender segmot sollyset.

Derfor blir det slik at vi beundrer og tilber der vi kjennes lyset kommer fra. Et lys som vihåper og tror kan gagne oss, et lys som bærer bud om noe framtidig og flott. Det kanvære lett å begynne å tilbe menneskelagde ting eller sogar mennesker, men vi har kun envu skal tilbe slik Jesus forklarer det i dette bibelverset:


De to store bud

34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. 35

Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 «Mester, hvilket bud er

142

det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerteog av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Mendet andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budenehviler hele loven og profetene.»

113. Dag

Dagens Tema: Gud og selvmotsigelser

Hva skaper balanse når det gjelder dømmekraft? Det kan være fort gjort å havne isituasjoner som framstiller et viktig område på en feil eller fortegnet måte. Hvis vi ikkehar nok bakgrunnsmateriale kan vi lett bli offer for en manipulativ påvirkning uten at viselv merker det. Vi mennesker har levd under mange forskjellige religionkulturelletidsepoker. Disse har dreid makttenkningen dit makthaverne vil og mektige synsere i etsamfunn drar til seg lyttere som hermer etter sine helter. Slik får vi et sammensatt ogbroket samfunn, men med åpenbare føringer fra makteliten.

Det er en metode vi kan bruke når vi ønsker å erverve sunn dømmekraft i mangespørsmål. Vi støtter oss til hva Vårherre uttaler gjennom sine talsmenn, kjenner påsannhetens verdi og anvender den i alle slags situasjoner.

143

Fil. 4. kap.

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke atdere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har påhjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår allforstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. 8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske ogakte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Og alt dere har lært ogtatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

114. Dag

Dagens Tema: Gud og tiltrekning

Tiltrekning til noe eller noen er et velkjent fenomen hele livet igjennom. Først og fremster tiltrekning en reaksjon i oss som rent instinktmessig har som mål å stille begjæret i oss.Vi føler sult og tiltrekkes til mat. Vi føler kulde og tiltrekkes til varme. Vi føler lyst ogtiltrekkes til en og oppleve den lysten sammen med. Vi tiltrekkes etter informasjon fordivi er vitebegjærlig. All tiltrekking har et formål og mye er lagt i oss fra fødselen av, fordidet er basalbehovene som trenger stimulans og tilfredstillese.

144

Men dessverre er ikke resultatene etter alle våre jaktbedrifter like vellykket, fordi vi ikkealltid bruker hodet når begjær skal stilles. Derfor er det viktig å skille på hva som ergagnlig begjær og hva som fører vill. Vi har en anbefaling i så måte: Gå til Vårherre ogbe om veiledning, da vil livets vei bli atskillig bedre å gå på.

Hebr 7,24–28

24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi hanalltid lever og går i forbønn for dem. 26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndereog opphøyd over himlene. 27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære framoffer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret framén gang for alle da han ofret seg selv. 28 De som loven innsetter til øversteprester, ersvake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere ennloven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

145

115. Dag

Dagens Tema: Gud og det indre

Dagens tema er omfattende, men vi skal nevne noen viktige momenter vedrørende vårtindre liv. Ettersom vi både hører og ser, lukter og smaker, føler og opplever og ikke minsttenker og uttrykker oss, så betyr det at vi er veldig sammensatt både på det indre og detytre plan. Dessverre har vi en tendens å orientere oss mer om det ytre enn det indre. Dethar flere årsaker, men en viktig årsak er at samfunnet rundt oss har et tiltagende støynivåsom trekker fokus utover. Informasjonsflommen er blant annet deler av dette ytrestøynivået.

For at vi skal kunne skjerme oss må vi trekke oss tilbake på fredelige steder der vi kan latankene hvile og forsøke å få kontakt med Vårherre, vår stille venn. Hvis vi søker stillhet,både ytre og indre vil vi etter hvert komme i kontakt med det levende livet som har såmye å by på fra vårt indre.

146

Bønn om styrke og innsikt

!!!!!!!!!!

!!! 14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,!!!!!!!!!!!!

!!! 15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.!!!!!!!!!!

!!! 16 Må han som er så rik på herlighet,!!!!!!!!!!!!gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.!!!!!!!!!!

!!! 17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter!!!!!!!!!!!!og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.!!!!!!!!!!

!!! 18 Må dere sammen med alle de hellige!!!!!!!!!!!!bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,""""""""""""

""" 19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.!!!!!!!!!!Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

En så fabelaktig sammensatt skapning som menneske er, har mye å by på fra det indreforråd. Det er også på dette området vi kan ha muligheter til å forandre oss til det bedre.Det er her Vårherre virker og gjør mirakuløse forandringer som ligger langt utenfor hvavi selv fatter. Derfor er vårt indre av stor betydning når det gjelder åndelig vekst.

Kolosserbrevet 2. kap.

Kristi fylde og dåpen

!6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, !7 vær rotfestet i ham ogbygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!!8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer framenneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. !9 For i hanskropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter,har dere fått denne fylden. 11 I ham ble også dere omskåret, men ikke avmenneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere denkroppen som er av kjøtt og blod. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den bledere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra dedøde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod.Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våremisgjerninger.

147

14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fraoss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stiltedem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset.

Og for at vi skal få den riktige vanningen og gjødningen av våre åndelige vekster, måVårherres veiledning og råd få slippe til. Veksten kan ta tid, men den vil synes og merkesfør eller siden. Det ser ut til at alle mennesker er laget slik at dette skjer uavlatelig.

116. Dag

Dagens Tema: Gud og hykleri

Hyklerdommen er antagelig den største av alle religioner. Det er verdt å merke seg atJesus gikk hardt til verks når det gjaldt dette fenomenet. Åpenbart hykleri er ikkevanskelig å få øye på, og vi riste foraktelig på hodet. Men det snedige og kamuflertehykleri er naturligvis verre å få øye på. Grunnen til det er at vi alle er mer eller mindrehykleriske, iden forstand at vi forsøker å rettferdiggjøre våre mange gale valg. Dennerettferdiggjøringen utvikler seg ofte til selvrettferdighet og vi blir stående fast i løgn oghykleri som bringer oss i en sørgelig forfatning framfor Gud.

148

For at vi skal kunne komme oss ut av dette trengs det overnaturlige krefter. Ondskapen ivåre syndige hjerter lar seg ikke kureres ved egen hjelp. Vi trenger en som vet hvarettferdighet er og ved å la Han være vår veiviser og Herre kan vi skures rene for deverste utslagene av den smittende sykdommen hykleri.

Verop over de skriftlærde og fariseerne

13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket formenneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.!!! 14 "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere eter enker ut av huset ogholder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få desto hardere dom.†!!! 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for åvinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvetedobbelt så mye som dere selv.!!! 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Å sverge ved tempelet betyr ingen ting, men åsverge ved gullet i tempelet, det forplikter. 17 Blinde dårer! Hva er størst: gullet, ellertempelet som gjør gullet hellig? 18 Og videre sier dere: Å sverge ved alteret betyr ingenting, men å sverge ved offergaven som ligger på alteret, det forplikter. 19 Så blinde dereer! Hva er størst: offergaven, eller alteret som gjør gaven hellig? 20 Derfor, den som

149

sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som ligger på det. 21 Og den somsverger ved tempelet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. 22 Og den somsverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.!!! 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis ogkarve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet ogtroskap. Det ene burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, somsiler bort myggen, men sluker kamelen!!!! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gjør beger og fat reneutvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og grenseløst begjær. 26 Du blindefariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også utsiden ren!!!! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver.Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slagsurenhet. 28 Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, meninnvendig er dere fulle av hykleri og urett.!!! 29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder forprofetene og utsmykker gravminner for de rettferdige, og sier: 30 'Hadde vi levd i vårefedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.' 31 Slik er dere selvvitner om at dere er barn av dem som slo i hjel profetene. 32 Fortsett da i fedrenes sportil målet er fullt! 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt tilhelvete?!!! 34 Derfor sender jeg profeter og vismenn og skriftlærde til dere. Noen av dem skal deredrepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35

Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden,fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjelmellom tempelet og alteret. 36 Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denneslekt!

Det er en voldsom prosess som skal til for å gjøre dette dunderverket. Men med tro påVårherres løfter, skjer det miraklet vi ikke har muligheter til å fatte med vår sunnefornuft, ei heller ikke med våre følelser. Vi medgir at vi har kun en Herre som hamler oppmed dette uvesenet.

117. Dag

Dagens Tema: Gud og framstillinger

Når vi mennesker forsøker å nedtegne og forklare de fenomener som Gud forårsaker, kande bli beskrevet veldig forskjellig fra de ulike tidsepoker og kulturer. Vi leser profeten

150

Esekiels første kapitel i Det Gamle Testamentet og nærmere en science fiction fortellingfra vår egen tid kommer vi ikke. Det er store forskjeller i framstillingsmåte fraMosebøkene til Pauli brever, og det er store forskjeller i beskrivelser av overnaturligefenomener i utallige beretninger som ikke er kommet med i de hellige skrifter. Noenkirkelige autoriteter har definert hva som er mest hellig av mange ulike skrifter og kilder.Derfor har vi de bøkene vi har i dag. Det er nesten alltid en eller annen gruppe sompåberoper seg en større autoritet og følgelig blir materialet farget av deres skjønn ogutlegging.

Hvis vi tenker oss at mennesket ikke står i forhold til en eller annen menneskeligautoritet, men direkte til Guds Autoritet, ville det da bli slik at vi fikk ett sett med ulikebeskrivelser av det som Gud ønsket å formidle til oss? Er det slik at en broket ogforskjelligartet gjengivelse av guddommelige saker sikrer for kvalitet? Har Gud etformidlingsproblem?

Jobs bok 23. kap.

151

Hvordan kan jeg finne ham?

Da tok Job til orde og sa:!!! !2 Ja, i dag må jeg klage bittert.

!!!!!!!!Hans hånd ligger tungt på meg når jeg sukker.!!! !3 Å, om jeg bare visste!!!!!!!!hvordan jeg kan finne ham!!!!!!!!og komme fram til hans trone.!!! !4 Da skulle jeg legge fram for ham min sak!!!!!!!!og fylle min munn med gode grunner.!!! !5 Da fikk jeg vite hva han ville svare,!!!!!!!!og skjønte hva han ville si meg.!!! !6 Ville han stri mot meg med sin store makt?!!!!!!!!Å nei, han ville nok høre på meg.!!! !7 Så drøftet jeg saken oppriktig med ham!!!!!!!!og berget min rett for alltid.!!! !8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der,!!!!!!!!og mot vest, så merker jeg ham ikke.!!! !9 Går jeg nordover, ser jeg ikke hva han gjør,!!!!!!!!snur jeg sørover, får jeg ikke øye på ham.!!! 10 Han kjenner den veien jeg holder meg til;!!!!!!!!som gull skulle jeg bestå hans prøve.!!! 11 Jeg fulgte stadig i hans fotspor!!!!!!!!og holdt meg trofast på hans vei.!!! 12 Jeg vek ikke av fra de bud han gav,!!!!!!!!men bevarte hans ord i min barm.!!! 13 Han er alltid den samme – hvem kan hindre ham?!!!!!!!!Det han gjerne vil, det gjør han.!!! 14 Han fullfører det han har bestemt for meg,!!!!!!!!og har mye av samme slag i sinne.!!!

15 Derfor gruer jeg for å møte ham;!!!!!!!!når jeg tenker på ham, blir jeg redd.!!! 16 Gud har knekket mitt mot,!!!!!!!!Den Allmektige har gjort meg forferdet.!!! 17 Men mørket har ikke brakt meg til taushet,!!!!!!!!enda det skumrer omkring meg.

152

Vi tror ikke det. Men når framstillingsbildet er så forskjellig kan det ha noe å gjøre meden naturlig situasjon som skal sikre at mennesker med et våkent og nyskjærrig sinn kan fåanledning til å utforske. Hvis alt var ferdig laget og levert ville det ha liten stimulans foross, fordi vi ikke selv får muligheten til å lete og finne. Oppsøkertrangen er vi født medog det ville være trist om vi ikke fikk anledning til å bruke den.

Høysangene

Hvor vakker du er, min elskede!!9 «Min elskede, jeg vil ligne deg!!!!!!!!med hestene foran faraos vogner.!!! 10 Dine kinn er vakre, prydet med kjeder,!!!!!!!!og din hals er vakker med perlebånd.!!! 11 Lenker av gull skal vi lage til deg,!!!!!!!!lenker med sølvkuler på.»!!! 12 Liflig dufter min nardussalve!!!!!!!!så lenge kongen sitter ved bordet.!!! 13 Min kjæreste er lik myrrabunten!!!!!!!!som hviler ved mitt bryst.!!! 14 Min kjæreste er en blomsterklase!!!!!!!!på hennabusken i En-Gedis hager.!!! 15 «Hvor vakker du er, min elskede,!!!!!!!!ja, vakker, med øyne som duer.»!!! 16 «Hvor vakker du er, min venn,!!!!!!!!så fager du er!!!!!!!!!Nå er vårt leie grønt og frodig.!!! 17 Sedrer er bjelker i vårt hus,!!!!!!!!og sypresser er tak og loft.»

Dessuten er menneske i en uavlatelig vekstmodus og den ville kan hende bli neglisjerthvis Gud presenterte sine hemmeligheter direkte. Og ikke minst: Det ville være uklokt avGud å røpe for mye til oss med tanke på vår upålitelighet i så mange ting.

Vi tror Gud har slik suveren oversikt og makt at Han ikke bekymrer seg over hvordanHans skaperverk blir oppfattet oss, med det formål å videreformidle. Gud har enlangsiktig plan med alle ting og vi kan være så heldig å forstå deler av den dersom vi ervillig til å ta til oss kunnskap om alt det fantastiske som Guds skaperverk innholder oginnebærer.

153

118. Dag

Dagens Tema: Gud og paranormale fenomener

Mye og mangt skjer uten at vi kan forklare hvorfor og hvordan. Alle historiebøker ogfortellinger beskriver noe spennende og mange ganger noe helt utenom det vanlige.Bibelen er spekket med mirakuløse hendelser. Det kan virke som om det overnaturligeikke direkte manipulerer oss, men snarere vagt viser seg for å påminne oss om noe viglemmer i det daglige. Vi har vår egen kontroll og vilje og vi påvirkes i den grad vi ermottagelig eller villig til det. Noen ganger kan det synes som om det overnaturlige spilleross et puss, og det hender at virkningene er dyptgripende.

Det hender mange interessante ting hver eneste dag, det gjelder bare å holde seg våken åfølge med. Vi er inne i en tid der vitenskapen har så vidt mye kunnskap om fysikk, kjemi,

154

elektromagnetisme og biologi at vi burde være i stand til å motta kunnskap fra høyerehold. Nå er det på gang, ja siden begynnelsen av 90-tallet, en del håndfaste hendelser medfysiske vitnesbyrd som forteller om en gradvis aktivitet angående bevissthets ogkommunikasjonsforsøk fra våre venner i himmelen.

Esekiel 1. kap.

Esekiel får se Guds herlighet

I det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant debortførte ved Kebar-elven, skjedde det at himmelen åpnet seg, og jeg fikk se syner fra

Gud.!!! !2 Den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin varbortført – !3 kom Herrens ord til presten Esekiel, sønn av Busi, ved Kebar-elven i Kaldea.Herrens hånd kom over ham der.!!! !4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammendeild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall.!5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende sommennesker, !6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. !7 Bena deres var rette,føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. !8 Skikkelsene haddemenneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik:!9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av demgikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle firehadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Detøverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med deto andre vingene dekket de kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram. De gikk dit åndenville, og snudde seg ikke mens de gikk.

Vi må ha fokus på små detaljer i livet samtidig som vi holder fast på kongstanken vitrenger for å bygge et hus for Vårherre. Vi vil bygge de husene som blir gjort i stand tilGuds hærskarer når den nye verden skal konstitueres. Vi har tidligere skrevet om hvordanvi fortolker alt det overnaturlige og hvordan vi danner grupper med hver våre tolkningerog bildeuttrykk av det overleverte materiale. Vi ønsker at mennesker av alle slag skalkomme til en erkjennelse om at vi er i en viktig genetisk forandring som kan tåle de nyeinntrykk. Vi ønsker inderlig at Guds vilje skjer i denne sammenheng.

Universet er enormt og vi har fortsatt mye å lære, for å si det forsiktig.

119. Dag

155

Dagens Tema: Gud og holdninger

Vi formes helt fra spedbarnsalder av. Vi formes en god del av våre foreldre. Vi formes avalt vi opplever. Vi vokser til og mottar en hel masse informasjon fra mennesker ogmedier. Vi blir ganske enkelt formet av oppvekst og miljø. Hvor mye de første impulserfra barndommen betyr for det voksne liv er det mange ulike meninger om, men de flesteenes om at de første leveår har stor betydning for den videre utvikling senere i livet.I bunn og grunn danner opplevelsene vi har hatt hele livet hele vår basis i vurderinger avomgivelsene. Mye av vår hukommelse sitter lagret også i vår fysiske kropp og påvirkerden uavlatelig. Ellers er det et stort spørsmål om hvor vi kan lokalisere vår hukommelse.

Ett er sikkert: Vi formes på en slik måte at våre holdninger springer ut av vårt livsforrådav erfaringer, påvirkninger og kunnskap utenifra. Mange av oss søker mot en kunnskapstørre enn den vi får adgang til gjennom skole og utdanning. Vi ønsker å vite noe

vesentlig om oss selv og andre, vi ønsker å få vite hemmeligheter om uforståelige ting, vier nyskjerrige vesener. Denne søken er kreativ og vitaliserende. Men vi kan komme bort iinformasjon som ikke direkte bygger opp vår forskertrang, men tvert imot bremser deneller i verste fall stanser den helt.

156


Forsoningens tjeneste

11 Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt livligger åpent for Gud, og jeg håper at det også ligger åpent for dere, så dere kan kjenneoss. 12 Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv for dere, men vi vil gi dere anledning tilå være stolte av oss, så dere kan svare dem som skryter av det de er i det ytre og ikke ihjertet. 13 Har vi vært i ekstase, var det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det fordere. 14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alledøde. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, menfor ham som døde og sto opp for dem.!!! 16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristuspå menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. 17 Nei, den som er i Kristus, er enny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! 18 Men alt er av Gud, han somved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 19 For det var Gudsom i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap forderes misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. 20 Så er vi dautsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere påKristi vegne: La dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort tilsynd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

Vi tror at en makt høyere enn oss selv, som vi kaller Vårherre, er den autoritet det er velverdt å lytte til. Vi tror at den som søker sannhet vil finne sannhet. Og det er tusenvis avmennesker som har gjort det samme før oss. De har tenkt og følt det på samme måte.Vårherre Jesus Kristus er den ultimative sannhet, fordi Han representerer ikke barekunnskap og visdom, men det levende liv. Han er den som garanterer for det levende liv.

Dersom vi får tak i dette enkle, men unike budskapet Han formidler, vil vi oppdage atJesus er den veien vi går hver dag og at Han, selve veien er målet! Jesus representerer detypperste i vår egen konstitusjon og forfatning. Han smelter sammen med det ypperste avoss selv og på den måten løfter han oss opp fra vår sunkne tilstand, den vi så ofte kjennertil i. Han løfter oss opp til vår himmelske Far som er utspringet og kilden til alt somfinnes.

2. Timoteus 3. kap.

Hold fast på det du har lært!

157

10 Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet,utholdenhet, 11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia,Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddetmeg ut av dem alle. 12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.13 Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selvført vill. 14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet johvem du har lært det av. 15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene,de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hver bok i Skriften erinnblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse irettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Dersom vi møter Vårherre i det møtet som vi kaller Gudserfaring, vil vi kunne endre våreholdninger i samsvar med Guds gode råd og veiledninger.

Documents

VÅRHERRE OG KRISTOLOGI