V E D L EG G V 2 Haringndbok V441

Vegdirektoratet2019

V2 ndash Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelser

2

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innhold1 Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelser 3 11 Oppmaringlinger 5 111 Nivellement 5 112 Maringling av horisontalavstand forskyvning 5 113 Maringling av slitelagtykkelse 6 114 Maringling av sporslitasje 6 115 Maringling av pilhoslashyder 7 12 Materialundersoslashkelser betong 8 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger 8 122 Maringling av rissvidder i betong 8 123 Maringling av karbonatiseringsdybde 11 124 Maringling av kloridinnhold 11 125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) 13 126 Fasthetsbestemmelse 14 127 Strukturanalyse 15 128 Spennkabelkontroll 17 129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse 18 1210 Ultralyd 20 1211 Impulse Response 21 1212 Impact Echo 21 1213 Termokamera 22 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong 22 13 Materialundersoslashkelser staringl 25 131 Positiv Material Identifikasjon (PMI) 25 132 Momentkontroll for skruer 25 133 Nagle- og skruekontroll 25 134 Sveisekontroll 26 135 Penetrant 26 136 Roslashntgenkontroll 27 137 Ultralydkontroll 27 138 Virvelstroslashmproslashving 27 139 Magnetpulverkontroll 28 1310 Fiberoptikk 28 1311 Godstykkelsesmaringling med ultralyd 28 14 Kontroll overflatebelegg 29 141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betong 29 142 Visuell inspeksjon av overflatebelegg 29 143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringl 30 144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg) 30 145 MEK-test 31 146 Overmalbarhet av gammelt belegg 31 147 Kontroll av saltmengdeklorider 32 15 Materialundersoslashkelser tre 33 151 Proslashving med syl 33 152 Raringtedrill 34 153 Kjerneproslashve 34 154 Elektrisk fuktmaringler 34 155 Hammer 35 156 Kontroll av spennkraft 35 16 Materialundersoslashkelser stein 36 161 Trykkproslashving 36

Forsidefoto Henning Solem Lotherington

3

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1 Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelserFor aring faring bedre grunnlag for aring fastslaring skadeomfang skadearingrsak skadegrad og skadekonsekvens eller avdekke skjulte skader kan det vaeligre noslashdvendig aring supplere den visuelle kontrollen med oppmaringlinger materialundersoslashkelser og instrumentering

Omfanget av disse maringlingene og undersoslashkelsene maring vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil vaeligre avhengig av - Inspeksjonstype - Brutype - Materialtype - Klimabelastning - Visuelle observasjoner - Forvaltningsstrategi for brua eks skal den skiftes ut

Man maring ha et realistisk bilde av behov og nytteverdi av maringlinger og undersoslashkelser slik at de utfoslashres maringlrettet Dette av hensyn til kostnader men ogsaring av utseendemessige aringrsaker for de destruktive maringlemetodene Ved utboring av kjerner maring det tas hensyn til eventuelle konstruktive og bestandig-hetsmessige svekkelser av det elementet som undersoslashkes

For enkelte bruer kan det vaeligre igangsatt spesielle rutiner for oppmaringling (maringleprogram) material-undersoslashkelser ogeller instrumentert overvaringkning Dette vil framgaring av tiltaksplanen i Brutus

Flere av oppmaringlingene og materialundersoslashkelsene krever spesielle rutiner og ekstra kvalitetssikring Ofte kreves det ogsaring spesialkompetanse og spesialutstyr Dette gjelder alltid for montasje av instrumentert overvaringkning

Tabell V1-1 gir oversikt over aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

4

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Aktuelle oppmaringlinger materialundersoslashkelser Haringndbok StandardOppmaringlinger- Nivellement R211 N400

- Maringling av horisontalavstanderforskyvninger R211

- Maringling av slitelagstykkelse R211

- Maringling av sporslitasje N200 R211 R610

- Maringling av pilhoslashyder

Materialundersoslashkelser betong- Armeringslokaliseringbetongoverdekning R211

- Maringling av rissvidder R211

- Maringling av karbonatiseringsdybde R210 R211

- Maringling av kloridinnhold R210 R211 NS 3671

- Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) R211

- Fasthetsbestemmelse R210 R211 NS-EN 12504-1 NS-EN 12504-2 NS-EN 12504-3

- Strukturanalyse R210 R211 NS-EN 932 NS-EN 480-11

- Spennkabelkontroll

- Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse R210 R211 ISO 8501-1

- Ultralyd

- Impulse Response

- Impact Echo

- Termokamera

Materialundersoslashkelser staringl- Positiv Material Identifikasjon (PMI) NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Momentkontroll for skruer

- Nagle- og skruekontroll

- Sveisekontroll

- Penetrant NS-EN ISO 3452-1 NS-EN ISO 3452-2 NS-EN ISO 3452-3 NS-EN ISO 3452-4 NS-EN ISO 3452-5

- Roslashntgenkontroll NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Ultralydkontroll NS-EN ISO 17640 NS-EN ISO 19285

- Virvelstroslashmproslashving NS-EN ISO 17643

- Magnetpulverkontroll NS-EN ISO 17638

- Fiberoptikk R762

- Godstykkelsesmaringling med ultralyd

Kontroll overflatebelegg- Inntrengningsdybde av vannavvisende impregnering paring betong NS-EN 1062-3

- Visuell inspeksjon av overflatebelegg ISO 4628-1 ISO 4628-2 ISO 4628-3 ISO 4628-4 ISO 4628-5 ISO 4628-6 ISO 4628-7

- Tykkelse av overflatebelegg paring staringl R762 NS-EN ISO 2178 NS-EN ISO 2360

- Heft mellom overflatebelegg og staringl R762 NS-EN ISO 4624 NS-EN ISO 2409

- MEK-test ASTM D4752

- Overmalbarhet av gammelt belegg R762 ASTM D4752

- Kontroll av saltmengdeklorider ISO 8502-06

Materialundersoslashkelser tre NS-EN 351-2 NS-EN 1014 NS3512

- Proslashving med syl

- Raringtedrill

- Kjerneproslashve

- Elektrisk fuktmaringler

- Hammer

- Kontroll av spennkraft

Materialundersoslashkelser stein NS-EN 12371 NS-EN 12372 NS-EN 13755 NS-EN 1936 NS-EN 13161 NS-EN 14580

- Trykkfasthet stein

Tabell V1-1 Aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

5

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

11 Oppmaringlinger111 NivellementHensiktMaringle setninger bevegelser og deformasjoner samt foslashlge opp eventuell utvikling over tid

GjennomfoslashringBehovet for nivellement paring nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer Kravet for nye bruer er gitt i haringndbok N400 Bruprosjektering

For eksisterende bruer maring behov for nivellement vurderes spesielt Ved setninger bevegelser eller deformasjoner skal det utfoslashres nivellement Det kan nivelleres direkte paring elementet dersom utviklingen skal foslashlges opp over tid maring det monteres nivelleringsbolter

Ved maringlinger paring bruoverbygninger med mye tungtrafikk maring vibrasjonens innvirkning paring maringleresultatene vurderes Ved store vibrasjoner boslashr maringlingene enten utfoslashres paring et tidspunkt med lite trafikk eller saring maring brua stenges under maringlearbeidet

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok N400 Bruprosjektering

112 Maringling av horisontalavstand forskyvningHensiktMaringle bevegelser av feks landkar pilarer overbygning etc

GjennomfoslashringBevegelser sees ofte paring lagre og fugearingpninger og maringles med tommestokk evt med hjelp av et lite vater Bevegelse av pilarer kan maringles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmaringlings-utstyr eller mer avansert laserskanningsutstyr Maringling av bevegelser skal knyttes til en temperatur-registrering Naringr bevegelser skal foslashlges opp over tid skal det monteres bolter som maringlingene utfoslashres mellom For aring fastslaring hvilke deler som beveger seg kan det feks benyttes en totalstasjon

Figur V1-1 Maringling av forskyvning

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

2

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innhold1 Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelser 3 11 Oppmaringlinger 5 111 Nivellement 5 112 Maringling av horisontalavstand forskyvning 5 113 Maringling av slitelagtykkelse 6 114 Maringling av sporslitasje 6 115 Maringling av pilhoslashyder 7 12 Materialundersoslashkelser betong 8 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger 8 122 Maringling av rissvidder i betong 8 123 Maringling av karbonatiseringsdybde 11 124 Maringling av kloridinnhold 11 125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) 13 126 Fasthetsbestemmelse 14 127 Strukturanalyse 15 128 Spennkabelkontroll 17 129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse 18 1210 Ultralyd 20 1211 Impulse Response 21 1212 Impact Echo 21 1213 Termokamera 22 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong 22 13 Materialundersoslashkelser staringl 25 131 Positiv Material Identifikasjon (PMI) 25 132 Momentkontroll for skruer 25 133 Nagle- og skruekontroll 25 134 Sveisekontroll 26 135 Penetrant 26 136 Roslashntgenkontroll 27 137 Ultralydkontroll 27 138 Virvelstroslashmproslashving 27 139 Magnetpulverkontroll 28 1310 Fiberoptikk 28 1311 Godstykkelsesmaringling med ultralyd 28 14 Kontroll overflatebelegg 29 141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betong 29 142 Visuell inspeksjon av overflatebelegg 29 143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringl 30 144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg) 30 145 MEK-test 31 146 Overmalbarhet av gammelt belegg 31 147 Kontroll av saltmengdeklorider 32 15 Materialundersoslashkelser tre 33 151 Proslashving med syl 33 152 Raringtedrill 34 153 Kjerneproslashve 34 154 Elektrisk fuktmaringler 34 155 Hammer 35 156 Kontroll av spennkraft 35 16 Materialundersoslashkelser stein 36 161 Trykkproslashving 36

Forsidefoto Henning Solem Lotherington

3

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1 Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelserFor aring faring bedre grunnlag for aring fastslaring skadeomfang skadearingrsak skadegrad og skadekonsekvens eller avdekke skjulte skader kan det vaeligre noslashdvendig aring supplere den visuelle kontrollen med oppmaringlinger materialundersoslashkelser og instrumentering

Omfanget av disse maringlingene og undersoslashkelsene maring vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil vaeligre avhengig av - Inspeksjonstype - Brutype - Materialtype - Klimabelastning - Visuelle observasjoner - Forvaltningsstrategi for brua eks skal den skiftes ut

Man maring ha et realistisk bilde av behov og nytteverdi av maringlinger og undersoslashkelser slik at de utfoslashres maringlrettet Dette av hensyn til kostnader men ogsaring av utseendemessige aringrsaker for de destruktive maringlemetodene Ved utboring av kjerner maring det tas hensyn til eventuelle konstruktive og bestandig-hetsmessige svekkelser av det elementet som undersoslashkes

For enkelte bruer kan det vaeligre igangsatt spesielle rutiner for oppmaringling (maringleprogram) material-undersoslashkelser ogeller instrumentert overvaringkning Dette vil framgaring av tiltaksplanen i Brutus

Flere av oppmaringlingene og materialundersoslashkelsene krever spesielle rutiner og ekstra kvalitetssikring Ofte kreves det ogsaring spesialkompetanse og spesialutstyr Dette gjelder alltid for montasje av instrumentert overvaringkning

Tabell V1-1 gir oversikt over aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

4

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Aktuelle oppmaringlinger materialundersoslashkelser Haringndbok StandardOppmaringlinger- Nivellement R211 N400

- Maringling av horisontalavstanderforskyvninger R211

- Maringling av slitelagstykkelse R211

- Maringling av sporslitasje N200 R211 R610

- Maringling av pilhoslashyder

Materialundersoslashkelser betong- Armeringslokaliseringbetongoverdekning R211

- Maringling av rissvidder R211

- Maringling av karbonatiseringsdybde R210 R211

- Maringling av kloridinnhold R210 R211 NS 3671

- Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) R211

- Fasthetsbestemmelse R210 R211 NS-EN 12504-1 NS-EN 12504-2 NS-EN 12504-3

- Strukturanalyse R210 R211 NS-EN 932 NS-EN 480-11

- Spennkabelkontroll

- Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse R210 R211 ISO 8501-1

- Ultralyd

- Impulse Response

- Impact Echo

- Termokamera

Materialundersoslashkelser staringl- Positiv Material Identifikasjon (PMI) NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Momentkontroll for skruer

- Nagle- og skruekontroll

- Sveisekontroll

- Penetrant NS-EN ISO 3452-1 NS-EN ISO 3452-2 NS-EN ISO 3452-3 NS-EN ISO 3452-4 NS-EN ISO 3452-5

- Roslashntgenkontroll NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Ultralydkontroll NS-EN ISO 17640 NS-EN ISO 19285

- Virvelstroslashmproslashving NS-EN ISO 17643

- Magnetpulverkontroll NS-EN ISO 17638

- Fiberoptikk R762

- Godstykkelsesmaringling med ultralyd

Kontroll overflatebelegg- Inntrengningsdybde av vannavvisende impregnering paring betong NS-EN 1062-3

- Visuell inspeksjon av overflatebelegg ISO 4628-1 ISO 4628-2 ISO 4628-3 ISO 4628-4 ISO 4628-5 ISO 4628-6 ISO 4628-7

- Tykkelse av overflatebelegg paring staringl R762 NS-EN ISO 2178 NS-EN ISO 2360

- Heft mellom overflatebelegg og staringl R762 NS-EN ISO 4624 NS-EN ISO 2409

- MEK-test ASTM D4752

- Overmalbarhet av gammelt belegg R762 ASTM D4752

- Kontroll av saltmengdeklorider ISO 8502-06

Materialundersoslashkelser tre NS-EN 351-2 NS-EN 1014 NS3512

- Proslashving med syl

- Raringtedrill

- Kjerneproslashve

- Elektrisk fuktmaringler

- Hammer

- Kontroll av spennkraft

Materialundersoslashkelser stein NS-EN 12371 NS-EN 12372 NS-EN 13755 NS-EN 1936 NS-EN 13161 NS-EN 14580

- Trykkfasthet stein

Tabell V1-1 Aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

5

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

11 Oppmaringlinger111 NivellementHensiktMaringle setninger bevegelser og deformasjoner samt foslashlge opp eventuell utvikling over tid

GjennomfoslashringBehovet for nivellement paring nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer Kravet for nye bruer er gitt i haringndbok N400 Bruprosjektering

For eksisterende bruer maring behov for nivellement vurderes spesielt Ved setninger bevegelser eller deformasjoner skal det utfoslashres nivellement Det kan nivelleres direkte paring elementet dersom utviklingen skal foslashlges opp over tid maring det monteres nivelleringsbolter

Ved maringlinger paring bruoverbygninger med mye tungtrafikk maring vibrasjonens innvirkning paring maringleresultatene vurderes Ved store vibrasjoner boslashr maringlingene enten utfoslashres paring et tidspunkt med lite trafikk eller saring maring brua stenges under maringlearbeidet

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok N400 Bruprosjektering

112 Maringling av horisontalavstand forskyvningHensiktMaringle bevegelser av feks landkar pilarer overbygning etc

GjennomfoslashringBevegelser sees ofte paring lagre og fugearingpninger og maringles med tommestokk evt med hjelp av et lite vater Bevegelse av pilarer kan maringles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmaringlings-utstyr eller mer avansert laserskanningsutstyr Maringling av bevegelser skal knyttes til en temperatur-registrering Naringr bevegelser skal foslashlges opp over tid skal det monteres bolter som maringlingene utfoslashres mellom For aring fastslaring hvilke deler som beveger seg kan det feks benyttes en totalstasjon

Figur V1-1 Maringling av forskyvning

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

3

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1 Metoder oppmaringlinger materialundersoslashkelserFor aring faring bedre grunnlag for aring fastslaring skadeomfang skadearingrsak skadegrad og skadekonsekvens eller avdekke skjulte skader kan det vaeligre noslashdvendig aring supplere den visuelle kontrollen med oppmaringlinger materialundersoslashkelser og instrumentering

Omfanget av disse maringlingene og undersoslashkelsene maring vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil vaeligre avhengig av - Inspeksjonstype - Brutype - Materialtype - Klimabelastning - Visuelle observasjoner - Forvaltningsstrategi for brua eks skal den skiftes ut

Man maring ha et realistisk bilde av behov og nytteverdi av maringlinger og undersoslashkelser slik at de utfoslashres maringlrettet Dette av hensyn til kostnader men ogsaring av utseendemessige aringrsaker for de destruktive maringlemetodene Ved utboring av kjerner maring det tas hensyn til eventuelle konstruktive og bestandig-hetsmessige svekkelser av det elementet som undersoslashkes

For enkelte bruer kan det vaeligre igangsatt spesielle rutiner for oppmaringling (maringleprogram) material-undersoslashkelser ogeller instrumentert overvaringkning Dette vil framgaring av tiltaksplanen i Brutus

Flere av oppmaringlingene og materialundersoslashkelsene krever spesielle rutiner og ekstra kvalitetssikring Ofte kreves det ogsaring spesialkompetanse og spesialutstyr Dette gjelder alltid for montasje av instrumentert overvaringkning

Tabell V1-1 gir oversikt over aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

4

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Aktuelle oppmaringlinger materialundersoslashkelser Haringndbok StandardOppmaringlinger- Nivellement R211 N400

- Maringling av horisontalavstanderforskyvninger R211

- Maringling av slitelagstykkelse R211

- Maringling av sporslitasje N200 R211 R610

- Maringling av pilhoslashyder

Materialundersoslashkelser betong- Armeringslokaliseringbetongoverdekning R211

- Maringling av rissvidder R211

- Maringling av karbonatiseringsdybde R210 R211

- Maringling av kloridinnhold R210 R211 NS 3671

- Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) R211

- Fasthetsbestemmelse R210 R211 NS-EN 12504-1 NS-EN 12504-2 NS-EN 12504-3

- Strukturanalyse R210 R211 NS-EN 932 NS-EN 480-11

- Spennkabelkontroll

- Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse R210 R211 ISO 8501-1

- Ultralyd

- Impulse Response

- Impact Echo

- Termokamera

Materialundersoslashkelser staringl- Positiv Material Identifikasjon (PMI) NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Momentkontroll for skruer

- Nagle- og skruekontroll

- Sveisekontroll

- Penetrant NS-EN ISO 3452-1 NS-EN ISO 3452-2 NS-EN ISO 3452-3 NS-EN ISO 3452-4 NS-EN ISO 3452-5

- Roslashntgenkontroll NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Ultralydkontroll NS-EN ISO 17640 NS-EN ISO 19285

- Virvelstroslashmproslashving NS-EN ISO 17643

- Magnetpulverkontroll NS-EN ISO 17638

- Fiberoptikk R762

- Godstykkelsesmaringling med ultralyd

Kontroll overflatebelegg- Inntrengningsdybde av vannavvisende impregnering paring betong NS-EN 1062-3

- Visuell inspeksjon av overflatebelegg ISO 4628-1 ISO 4628-2 ISO 4628-3 ISO 4628-4 ISO 4628-5 ISO 4628-6 ISO 4628-7

- Tykkelse av overflatebelegg paring staringl R762 NS-EN ISO 2178 NS-EN ISO 2360

- Heft mellom overflatebelegg og staringl R762 NS-EN ISO 4624 NS-EN ISO 2409

- MEK-test ASTM D4752

- Overmalbarhet av gammelt belegg R762 ASTM D4752

- Kontroll av saltmengdeklorider ISO 8502-06

Materialundersoslashkelser tre NS-EN 351-2 NS-EN 1014 NS3512

- Proslashving med syl

- Raringtedrill

- Kjerneproslashve

- Elektrisk fuktmaringler

- Hammer

- Kontroll av spennkraft

Materialundersoslashkelser stein NS-EN 12371 NS-EN 12372 NS-EN 13755 NS-EN 1936 NS-EN 13161 NS-EN 14580

- Trykkfasthet stein

Tabell V1-1 Aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

5

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

11 Oppmaringlinger111 NivellementHensiktMaringle setninger bevegelser og deformasjoner samt foslashlge opp eventuell utvikling over tid

GjennomfoslashringBehovet for nivellement paring nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer Kravet for nye bruer er gitt i haringndbok N400 Bruprosjektering

For eksisterende bruer maring behov for nivellement vurderes spesielt Ved setninger bevegelser eller deformasjoner skal det utfoslashres nivellement Det kan nivelleres direkte paring elementet dersom utviklingen skal foslashlges opp over tid maring det monteres nivelleringsbolter

Ved maringlinger paring bruoverbygninger med mye tungtrafikk maring vibrasjonens innvirkning paring maringleresultatene vurderes Ved store vibrasjoner boslashr maringlingene enten utfoslashres paring et tidspunkt med lite trafikk eller saring maring brua stenges under maringlearbeidet

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok N400 Bruprosjektering

112 Maringling av horisontalavstand forskyvningHensiktMaringle bevegelser av feks landkar pilarer overbygning etc

GjennomfoslashringBevegelser sees ofte paring lagre og fugearingpninger og maringles med tommestokk evt med hjelp av et lite vater Bevegelse av pilarer kan maringles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmaringlings-utstyr eller mer avansert laserskanningsutstyr Maringling av bevegelser skal knyttes til en temperatur-registrering Naringr bevegelser skal foslashlges opp over tid skal det monteres bolter som maringlingene utfoslashres mellom For aring fastslaring hvilke deler som beveger seg kan det feks benyttes en totalstasjon

Figur V1-1 Maringling av forskyvning

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

4

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Aktuelle oppmaringlinger materialundersoslashkelser Haringndbok StandardOppmaringlinger- Nivellement R211 N400

- Maringling av horisontalavstanderforskyvninger R211

- Maringling av slitelagstykkelse R211

- Maringling av sporslitasje N200 R211 R610

- Maringling av pilhoslashyder

Materialundersoslashkelser betong- Armeringslokaliseringbetongoverdekning R211

- Maringling av rissvidder R211

- Maringling av karbonatiseringsdybde R210 R211

- Maringling av kloridinnhold R210 R211 NS 3671

- Korrosjonsundersoslashkelse (EKP) R211

- Fasthetsbestemmelse R210 R211 NS-EN 12504-1 NS-EN 12504-2 NS-EN 12504-3

- Strukturanalyse R210 R211 NS-EN 932 NS-EN 480-11

- Spennkabelkontroll

- Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse R210 R211 ISO 8501-1

- Ultralyd

- Impulse Response

- Impact Echo

- Termokamera

Materialundersoslashkelser staringl- Positiv Material Identifikasjon (PMI) NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Momentkontroll for skruer

- Nagle- og skruekontroll

- Sveisekontroll

- Penetrant NS-EN ISO 3452-1 NS-EN ISO 3452-2 NS-EN ISO 3452-3 NS-EN ISO 3452-4 NS-EN ISO 3452-5

- Roslashntgenkontroll NS-EN ISO 17636-1 NS-EN ISO 17636-2

- Ultralydkontroll NS-EN ISO 17640 NS-EN ISO 19285

- Virvelstroslashmproslashving NS-EN ISO 17643

- Magnetpulverkontroll NS-EN ISO 17638

- Fiberoptikk R762

- Godstykkelsesmaringling med ultralyd

Kontroll overflatebelegg- Inntrengningsdybde av vannavvisende impregnering paring betong NS-EN 1062-3

- Visuell inspeksjon av overflatebelegg ISO 4628-1 ISO 4628-2 ISO 4628-3 ISO 4628-4 ISO 4628-5 ISO 4628-6 ISO 4628-7

- Tykkelse av overflatebelegg paring staringl R762 NS-EN ISO 2178 NS-EN ISO 2360

- Heft mellom overflatebelegg og staringl R762 NS-EN ISO 4624 NS-EN ISO 2409

- MEK-test ASTM D4752

- Overmalbarhet av gammelt belegg R762 ASTM D4752

- Kontroll av saltmengdeklorider ISO 8502-06

Materialundersoslashkelser tre NS-EN 351-2 NS-EN 1014 NS3512

- Proslashving med syl

- Raringtedrill

- Kjerneproslashve

- Elektrisk fuktmaringler

- Hammer

- Kontroll av spennkraft

Materialundersoslashkelser stein NS-EN 12371 NS-EN 12372 NS-EN 13755 NS-EN 1936 NS-EN 13161 NS-EN 14580

- Trykkfasthet stein

Tabell V1-1 Aktuelle oppmaringlinger og materialundersoslashkelser

5

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

11 Oppmaringlinger111 NivellementHensiktMaringle setninger bevegelser og deformasjoner samt foslashlge opp eventuell utvikling over tid

GjennomfoslashringBehovet for nivellement paring nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer Kravet for nye bruer er gitt i haringndbok N400 Bruprosjektering

For eksisterende bruer maring behov for nivellement vurderes spesielt Ved setninger bevegelser eller deformasjoner skal det utfoslashres nivellement Det kan nivelleres direkte paring elementet dersom utviklingen skal foslashlges opp over tid maring det monteres nivelleringsbolter

Ved maringlinger paring bruoverbygninger med mye tungtrafikk maring vibrasjonens innvirkning paring maringleresultatene vurderes Ved store vibrasjoner boslashr maringlingene enten utfoslashres paring et tidspunkt med lite trafikk eller saring maring brua stenges under maringlearbeidet

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok N400 Bruprosjektering

112 Maringling av horisontalavstand forskyvningHensiktMaringle bevegelser av feks landkar pilarer overbygning etc

GjennomfoslashringBevegelser sees ofte paring lagre og fugearingpninger og maringles med tommestokk evt med hjelp av et lite vater Bevegelse av pilarer kan maringles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmaringlings-utstyr eller mer avansert laserskanningsutstyr Maringling av bevegelser skal knyttes til en temperatur-registrering Naringr bevegelser skal foslashlges opp over tid skal det monteres bolter som maringlingene utfoslashres mellom For aring fastslaring hvilke deler som beveger seg kan det feks benyttes en totalstasjon

Figur V1-1 Maringling av forskyvning

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

5

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

11 Oppmaringlinger111 NivellementHensiktMaringle setninger bevegelser og deformasjoner samt foslashlge opp eventuell utvikling over tid

GjennomfoslashringBehovet for nivellement paring nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer Kravet for nye bruer er gitt i haringndbok N400 Bruprosjektering

For eksisterende bruer maring behov for nivellement vurderes spesielt Ved setninger bevegelser eller deformasjoner skal det utfoslashres nivellement Det kan nivelleres direkte paring elementet dersom utviklingen skal foslashlges opp over tid maring det monteres nivelleringsbolter

Ved maringlinger paring bruoverbygninger med mye tungtrafikk maring vibrasjonens innvirkning paring maringleresultatene vurderes Ved store vibrasjoner boslashr maringlingene enten utfoslashres paring et tidspunkt med lite trafikk eller saring maring brua stenges under maringlearbeidet

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok N400 Bruprosjektering

112 Maringling av horisontalavstand forskyvningHensiktMaringle bevegelser av feks landkar pilarer overbygning etc

GjennomfoslashringBevegelser sees ofte paring lagre og fugearingpninger og maringles med tommestokk evt med hjelp av et lite vater Bevegelse av pilarer kan maringles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmaringlings-utstyr eller mer avansert laserskanningsutstyr Maringling av bevegelser skal knyttes til en temperatur-registrering Naringr bevegelser skal foslashlges opp over tid skal det monteres bolter som maringlingene utfoslashres mellom For aring fastslaring hvilke deler som beveger seg kan det feks benyttes en totalstasjon

Figur V1-1 Maringling av forskyvning

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

6

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperEnkelt tiltak kan gjoslashres for aring maringle bevegelse der en har et naeligrt referansepunkt Men de enkle metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt ogsaring beveger seg

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

113 Maringling av slitelagtykkelseHensiktKontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene

GjennomfoslashringBehovet for maringlinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen Dersom det skal foretas maringlinger skal det foretas minst 3 maringlinger i senterlinjen og paring hver side av brua pr 100 m bru Det skal som et minimum utfoslashres 4 maringlinger pr bru

Destruktiv testing gjoslashres med kjerneboring eller bormaskin Fyll igjen hull med tettende masse slik at ev punktert membran forsegles

Ikke destruktiv testing kan utfoslashres med feks georadar

Maringling av tykkelse paring betongslitelag utfoslashres som armeringslokalisering se kapittel 121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlinger

Fordeler og ulemperDet kan vaeligre utfordrende aring finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

114 Maringling av sporslitasjeHensiktMaringle dybden av spor i slitelag

GjennomfoslashringVed behov for maringlinger av sporslitasje skal det som et minimum utfoslashres rettholt i 2 snitt paring brua ett med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje For lange bruer (over 200 m) skal det utfoslashres maringlinger i ett snitt for hver 100 m Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning

Dersom sporslitasjen er saring stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes spesielt

Fordeler og ulemper

HenvisningerHaringndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje)

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

7

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

115 Maringling av pilhoslashyderHensiktKontrollere lasten i hengestengene

GjennomfoslashringPilhoslashyden maringles med en snor (evt en pianotraringd) som vist i figur V1-2 I enden av snoren henges et lodd eller det brukes en fjaeligrvekt Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til den stramme snoren (pilhoslashyden) maringles Prosedyren gjentas for alle hengestengene paring begge sider av brua Pilhoslashyden er normalt den samme over hele brua men kan variere noe inn mot taringrnene paring grunn av avstanden mellom siste hengestang og taringrn og oppskruing av avstivningsbaeligrerne Det er viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift naringr maringlingene utfoslashres

Prosjektert pilhoslashyde kan beregnes ut fra som bygd tegninger

Figur V1-2 Maringling av relative pilhoslashyder

Fordeler og ulemperPilhoslashyde vil variere noe ut fra temperatur

Henvisninger

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

8

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

12 Materialundersoslashkelser betongI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av betong

Naringr en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige materialundersoslashkelsene sees i sammenheng

IgjenstoslashpingFlere av materialundersoslashkelsene som utfoslashres paring betong krever at det bores hull eller meisles saringr i betongen Se haringndbok R211 Feltundersoslashkelse om hvordan disse skal repareres

121 Armeringslokalisering - overdekningsmaringlingerHensiktFinne armeringens beliggenhet og maringle armeringens overdekning

Maringling av overdekning kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Ved mistanke om feilplassert armering feks ved manglende bruk av monteringsstenger - For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon feks i kloridparingkjente elementer eller elementer hvor det allerede er paringvist lokal korrosjon - For kartlegging av reparasjonsomfang ved paringgaringende armeringskorrosjon GjennomfoslashringMaringlt overdekning sammenholdes med maringlte kloridprofiler ogeller karbonatiseringsdybder

Hovedinspeksjon Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utfoslashres stikkproslashvekontroll av overdekning Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides

Spesialinspeksjon Overdekningsmaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store omraringder paring kort tid En ulempe er at tett armering og armering i bunter ogeller flere lag kan resultere i feilaktige resultater Overdekningsmaringlingene maring derfor jevnlig kalibreres mot direkte maringlt overdekning etter innboring til armering

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

122 Maringling av rissvidder i betongHensiktKartlegge rissvidder og opprissingsgrad eventuelt med tanke paring oppfoslashlging over tid Ved alkalireaksjoner kan rissviddemaringlinger benyttes til estimering av ekspansjon samt ved gjentatte maringlinger over tid estimering av ekspansjonshastighet

Maringling av rissvidder kan vaeligre aktuelt i foslashlgende tilfeller - Elementer med et rissmoslashnster som indikerer paringgaringende alkalireaksjoner i betongen - Elementer der det er paringvistdokumentert alkalireaksjoner i betongen - Elementer med tydelige belastningsriss - Elementer med grove enkeltriss

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

9

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringRissvidder kan maringles ved bruk av risslinjal med eller uten lupe Alternativt kan det benyttes spesial-lupe med innebygd linjal og lys I de fleste tilfeller gir maringling med risslinjal tilstrekkelig noslashyaktighet

Figur V1-3 Maringling av rissvidde med risslinjal

Ved etablering av rissmaringlelinjer skal disse markeres paring konstruksjonen med noslashdvendig antall bolter (minimum startslutt) paring en slik maringte at de kan finnes igjen for repeterende maringlinger over tid Lokalitet av rissmaringlelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i - Fuktparingkjenning - Betongkvalitet - Lastsituasjon og armeringsfoslashring

Eksempler paring rissmaringlelinjer er vist i figur V1-4

Lokalitet av maringlepunkt og maringlelinjer skal angis iht haringndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 31 Lokalisering av skader Lokalitet av rissmaringlelinjer skal angis paring registreringsskjema som vist i figur V1-5

Figur V1-4 Eksempel paring rissmaringlelinjer ndash a) langs enkeltlinje vinkelrett paring hovedrissretning og b) langs flere linjer innenfor 1 m2

Alle riss som krysser rissmaringlelinjene skal maringles i krysningspunktet rissmaringlelinje Dersom risset ikke lar seg maringle akkurat i krysningspunktet (feks pga uregelmessigheter i overflaten) skal rissvidden maringles saring naeligr krysningspunktet som mulig Alle enkeltmaringlinger identifiseres innenfor hver 10 cm langs maringlelinja og noteres i eget skjema se eksempler i figur V1-5

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

10

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Rissindeks = sumrissvidderlengde = 77 mm 28 m = 28 permilAntall riss = 26 stkMaks rissvidde = 25 mmMin rissvidde = 005 mm

Figur V1-5 Eksempel paring maringling av riss langs maringlelinje og eksempel paring utfylt maringleskjema og beregnede verdier for rissindeks mm

Rissviddemaringlingene rapporteres med enkeltmaringlinger Ved systematiske rissmaringlinger over definerte maringlelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks antall riss og maksimumminimum maringlte rissvidder

Temperatur og vaeligrforhold ved maringling skal registreres Ved repeterende maringlinger over tid boslashr foslashlgende tilstrebes - Maringlingene gjennomfoslashres i perioder med stabile natt-dagtemperaturer - Maringlingene utfoslashres ved faste tidspunkter paring aringret med noenlunde like vaeligrforhold feks tidlig varingr og hoslashst

Rissmaringlelinjene fotograferes i noslashdvendig omfangdetaljeringsgrad men minimum med ett foto pr 60 cm

Hovedinspeksjon Ved mistanke omparingvist alkalireaksjoner etableres faste rissmaringlelinjer som kan benyttes til rissviddemaringlinger over tid

Spesialinspeksjon Rissviddemaringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfangopprissingsgrad ogsaring som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner Metoden er basert paring manuelle maringlinger og er personavhengig I tillegg er rissviddemaringlinger oslashmfintlig for temperatur- og fuktforhold

HenvisningerHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

11

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

123 Maringling av karbonatiseringsdybdeKarbonatisering vil foslashre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten naringr armeringen Karbonatisering av betong garingr raskest i toslashrt klima (innlandsstroslashk) ogeller i omraringder med forurensing fra trafikk og industri

Karbonatisering er normalt ikke et problem naringr betongen er av god kvalitet og overdekningen er stoslashrre enn 30 mm

HensiktVurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som foslashlge av karbonatisering av betongen

Maringling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i foslashlgende tilfeller - Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsfoslashring i underkant bjelke og eventuelt utstoslashpt med finsats - Elementer med liten overdekning (10-30 mm) - Elementer hvor det er synlig korroderende armering - Elementer med poroslashs og daringrlig betong - Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Naringr det er mistanke om karbonatisering utfoslashres stikkproslashvekontroll Omfanget av kontrollen maring kunne avgjoslashre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke Dersom mistanke bekreftes kan omfanget utvides i tillegg boslashr det utfoslashres maringling av overdekning slik at fordeling av overdekning og karbonatisering kan kartlegges Alternativt beskrives spesialinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av karbonatiseringsdybder utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse

Fordeler og ulemperMetoden er enkel men krever hugging eller boring i konstruksjonen

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 Feltundersoslashkelser

124 Maringling av kloridinnholdKloridinntrengning vil foraringrsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivaring med armeringen blir for hoslashy Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon Det maring derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan vaeligre skadelig for den enkelte konstruksjon

Foslashlgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og maring sees i sammenheng med registrert kloridinnhold - Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet overdekningens tykkelse) - Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet hoslashyt fuktinnhold variasjon i fuktinnhold mulige makroceller)

Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder - Betongens delmaterialer (innstoslashpte klorider) - Tinesalter - Sjoslashvann i marint klima

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

12

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Innstoslashpte kloriderInnstoslashpte klorider finnes i eldre bruer pga bruk av sjoslashvann kloridholdig tilslag eller kloridholdig akselerator Bruk av sjoslashvann og sjoslashgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer langs kysten

Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca 1990 brukt som herdeakselerator spesielt av betongelement-industrien for aring frigjoslashre formene raskt for ny stoslashp Slike elementer finnes bla i underkant av bru-dekker paring staringlplatebaeligrere hvor brudekket delvis er prefabrikkert

Innstoslashpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen Kloridprofilet kan overlagres av klorider som trenger inn i betongen utenfra Det vil ogsaring paringvirkes av karbonatisering ved at betongens evne til aring binde klorider reduseres Kloridprofilet faringr da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med hoslashyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten foslashr konsentrasjonen flater ut paring innstoslashpt nivaring

0 01

5 02

10 03

15 04

20 05

25 06

30 072

35 093

40 103

45 104

50 098

55 082

60 072

65 07

70 07

Figur V1-6 Kloridprofil innstoslashpte klorider i karbonatisert betong

TinesalterKlorider fra tinesalter eller stroslashsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas sidekanter er utsatte omraringder Det samme er fugekonstruksjoner soslashyler paring overgangsbruer landkar og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg lokale omraringder under vannavloslashp svanker hvor vann blir staringende

Marint klimaUtsatte omraringder paring kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betong HensiktVurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadearingrsak

GjennomfoslashringKloridinnholdet bestemmes paring proslashver av betongstoslashv Betongstoslashvet kan tildannes ved direkte utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata) eller mer noslashyaktig ved utboring av betongkjerner og etterfoslashlgende fresing av betongstoslashv i tynne sjikt

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

13

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det kan ogsaring vaeligre aktuelt aring bore ut en proslashve med dybde inntil 200-300 mm for aring sjekke om det er innstoslashpte klorider

MetoderValg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger foslashrst og fremst av kravet til noslashyaktighet og kostnader

FeltmetoderDe vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test) Denne metoden er mindre noslashyaktig enn laboratoriemetodene men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig noslashyaktighet dersom de kontrolleres mot referansestoslashv eller laboratoriemetoder

LaboratoriemetoderNaringr det er krav om stor noslashyaktighet paring analyseresultatene maring det benyttes laboratoriemetoder Borstoslashv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til stoslashv i oslashnskede intervaller

Hovedinspeksjon Ved mistanke om paringgaringende kloridinitiert armeringskorrosjon (feks ved synlig korrosjons- produkter avskallinger og korroderende armering paring betongoverflaten) utfoslashres maringling av kloridinnhold

Stikkproslashvebaserte kloridmaringlinger med oppfoslashlging over tid boslashr ogsaring utfoslashres paring elementer som er spesielt utsatt for kloridbelastning enten fra tinesalter eller sjoslashvann

Maringling av overdekning og karbonatiseringsdybde boslashr utfoslashres samtidig som det bores ut stoslashv for kloridmaringling

Spesialinspeksjon Maringling av kloridinnhold utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse Maringlingene kombineres med overdekningsmaringlinger og eventuelt EKP-maringlinger

Fordeler og ulemperBegge metodene er destruktive Feltmetodene er enklere og billigere aring utfoslashre mens laboratoriemetodene er mer noslashyaktige og kostbare

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserHaringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserNS 3671

125 Korrosjonsundersoslashkelse (EKP)HensiktMaringle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhoslashrende motstand for aring vurdere sannsynligheten for at det foregaringr armeringskorrosjon

GjennomfoslashringEKP-maringlinger utfoslashres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon

Hovedinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon Behov vurderes ved hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra maringling av karbonatiseringsdybder og kloridinnhold

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

14

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Spesialinspeksjon EKP-maringlinger utfoslashres i henhold til spesiell beskrivelse EKP-maringlinger skal kalibreres med visuell observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger Overdekning se kapittel 121 karbonatiseringsdybde se kapittel 123 og kloridinnhold se kapittel 124 boslashr ogsaring maringles ved opphugning Det boslashr stilles krav til maringletetthet (rutenett) ved EKP-maringling

Fordeler og ulemperMetoden er enkel ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store omraringder Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i oslashyeblikket Korrosjonsfare kan oppdages i en tidlig fase foslashr det har oppstaringtt synlige skader Personell med spesialkompetanse maring benyttes baringde til feltarbeid og til tolkning av resultatene Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet Ulemper er kostnad og tilgjengelig utstyr

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

126 FasthetsbestemmelseHensiktBestemme trykk- ogeller strekkfasthet for herdet betong dersom det f eks er mistanke om undermaringls betong eller ukjent betongfasthet

Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering Behov for fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede

Spesialinspeksjon Fasthetsbestemmelse kan vaeligre aktuelt dersom baeligreevnen er for lav slik at en verifikasjon av virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst

Heftproslashver kan vaeligre aktuelt der det er behov for aring kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av en betongrehabilitering eller overflatebehandling

Trykkfastheten kan bestemmes ved - Trykkproslashving av utborede kjerner - Slaghammer (feltmetode) - CAPO-testLOK-test (feltmetode)

Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved - Heftproslashving

Trykkproslashving av utborede kjernerGjennomfoslashringSe henvisninger

Trykkfasthetsproslashving av utborede kjerner kan kombineres med foslashlgende proslashving - E-modul - Densitet - Elektrisk motstand

Fordeler og ulemperMetoden gir en noslashyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen Trykkproslashving krever kostbart utstyr og er tidkrevende Metoden er destruktiv man maring vaeligre forsiktig ved utboring slik at ikke armering skades Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utfoslashres kun i helt spesielle tilfeller

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

15

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-1

SlaghammerGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperMetoden er svaeligrt rask enkel og billig i bruk Resultatet fra maringlingene vil vaeligre svaeligrt unoslashyaktige paring grunn av alle usikkerhetsfaktorene Verdiene kan imidlertid brukes for aring faring et bilde av hvordan trykkfastheten varierer i de ulike elementene Metoden gir bare verdier for betongoverflaten

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-2

CAPO-testLOK-testGjennomfoslashringBoring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd Uttrekkskraften maringles og konverteres til trykkfasthet

Fordeler og ulemperEn destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig noslashyaktig resultat paring stedet

Henvisninger Haringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 12504-3

HeftproslashvingGjennomfoslashringSe henvisninger

Fordeler og ulemperNoslashyaktigheten i maringleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt Erfaringsmessig er metoden oslashmfintlig for smaring avvik eller variasjon i proslashvingsutfoslashrelsen

Henvisninger Haringndbok R211 Feltundersoslashkelser

127 StrukturanalyseHensiktBestemme betongens indre struktur (feks homogenitet poroslashsitet rissomfang) og sammensetning (feks tilslagstype kjemiske omvandlingsreaksjoner) Strukturanalyser benyttes blant annet for aring finne skadearingrsak og skadeomfang feks ved potensielledokumenterte alkalireaksjoner

GjennomfoslashringStrukturanalyser inkluderer visuelle undersoslashkelser av a) betongkjerner b) planslip og c) tynnslip se figur V1-7 Etter at kjernene er undersoslashkt tildannes spesialpreparerte plan-tynnslip avhengig av hva som er formaringlet med analysen Foslashrst deles kjernene i to deler i lengderetningen deretter tildannes

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

16

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

normalt planslipet fra den ene halvdelen og ettflere tynnslip fra den andre Baringde preparering av slip og etterfoslashlgende analyser utfoslashres iht gjeldende haringndboslashker

BetongkjerneKjernene undersoslashkes for - Riss - Utfellinger - Reaksjonsrender rundt tilslag - Inhomogeniteter mm

PlanslipEt planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde Sagflaten impregneres med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon slik at alle fine riss og porer trer fram i UV-belysning En planslipanalyse kan gjennomfoslashres baringde med og uten mikroskop og kan gi informasjon om - Riss i tilslag og pasta (moslashnster og omfang) - Reaksjonsrender rundt tilslag - Utfellinger i porer og riss - Fordeling av tilslag (kvalitativt) - Luftporer (innhold og fordeling)

I spesielle tilfeller kan det vaeligre aktuelt aring kvantifisere opprissingen i betongen feks ved automatisert fotoanalyse eller manuelle risstellinger Dette er spesialmetoder som delvis er under utvikling og som maring beskrives i hvert tilfelle

Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse med produksjonbygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersoslashkelser av eldre konstruksjoner

TynnslipEt tynnslip undersoslashkes i mikroskop og gir opplysninger om - Tilslagstype (bergartstyper) - Kjemiske reaksjonsprodukter feks alkaligel ettringitt - vc-forhold - Luftinnhold - Karbonatiseringsdybde

a

c

bFigur V1-7 Strukturanalyser inkluderer visuell undersoslashkelse av a) kjerne b) planslip (i normalbelysning og UV-lys) og c) tynnslip (i mikroskop)

Alkaligel i luftpore

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

17

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Hovedinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Strukturanalyse utfoslashres ved feks mistanke om alkalireaksjoner

Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser foslashr skadearingrsak 25 laquoAlkalireaktivt tilslagraquo settes i Brutus

Fordeler og ulemperPlanslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet men de er destruktive kostbare og tidkrevende De er kun aktuelle aring benytte naringr eventuelle skader og skadearingrsaker ikke kan fastslarings paring annen maringte eller naringr det er viktig aring finne betongens sammensetning

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserNS-EN 932NS-EN 480-11

128 SpennkabelkontrollHensiktForeta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong Kontroll av etterspente kabler kan vaeligre aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering Mangelfull injisering kan faring svaeligrt alvorlige konsekvenser for bruas baeligreevne

GjennomfoslashringDet eksisterer ikke i dag en lett anvendelig veldokumentert ikke-destruktiv metode for vurdering av korrosjonstilstand paring spennarmering Metoder som skal brukes i undersoslashkelser vil vaeligre valgt ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for aring lokalisere kablene og for aring vurdere korrosjonstilstanden

Tilgjengelige NDT-metoder er - Radar ndash GPR (Ground Penetration Radar) - Roslashngten - Termofotografering ndash IRT (Infrared Thermography) - Magnetisme ndash MFL (Magnetic Flux Leakage) MMFM - Ultralyd ndash UST USE - Akustikk ndash IE (Impect Echo) S UPV LFUT VT - Elektrokjemiske ndash ECT (Electrical Capacitance tomography) EIS

Kontroll av etterspente kabler er krevende og maring derfor gjoslashres av firmaer med spesialkompetanse og spesialutstyr og kun i samraringd med brukonstruktoslashrer

Det finnes ogsaring destruktive tester men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og skader en spennkabel Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelroslashrene Man boslashr da ha en oppfatning av hvor hulrommetskaden er lokalisert

Hovedinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres normalt ikke

Spesialinspeksjon Spennkabelkontroll utfoslashres etter behov feks ved mistanke om daringrlig injiserte kabelroslashr

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

18

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemperMetoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelroslashret men den er destruktiv og det er svaeligrt vanskelig aring treffe kabelroslashr og hulrom Det er i tillegg fare for aring skade kabelen

Henvisninger

129 Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelseHensiktKartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype diameter og overdekning I statisk paringkjente omraringder kan det vaeligre aktuelt aring maringle tverrsnittsreduksjoner paring kraftig korrodert armering

GjennomfoslashringI de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss armeringsdiameter (o + d) Ca 13 til 12 av armeringsjernets omkrets boslashr frilegges i en lengde av minimum 03 m

Minimum

Figur V1-8 Anbefalt bredde og dybde av opphugning

Armeringens rustgrad vurderes etter foslashlgende skala

Rustgrad A Staringloverflate som stort sett er uten rust

Rustgrad B Staringloverflate har begynt aring ruste og flasse av

Rustgrad C Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Lite synlig groptaeligring

Rustgrad D Helestore deler av staringloverflate har overflaterust Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning

Rustgradene er illustrert i figur V1-9ndash figur V1-12

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

19

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-9 Eksempel paring rustgrad A

Figur V1-10 Eksempel paring rustgrad B

Figur V1-11 Eksempel paring rustgrad C

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

20

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-12 Eksempel paring rustgrad D

Hovedinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse utfoslashres normalt ikke Kan imidlertid vaeligre aktuelt ved synlige korrosjonsskader (bomavskallingerkorrosjonsutslag) for aring vurderemaringle reduksjon av armeringstverrsnitt

Spesialinspeksjon Opphugning for korrosjonsbedoslashmmelse i omraringder med synlige korrosjonsskader eller i omraringder hvor EKP-maringlinger indikerer skjult korrosjon

Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet kan det i sammenhengende potensialmaringlte felt gjoslashres en opphugning ved hver av foslashlgende lokaliseringer

- Ved de laveste potensialene - Ved de midlere potensialene - Ved de hoslashyeste potensialene

Naringr det gjoslashres opphugginger for aring verifisere korrosjonstilstand utfoslashres normalt ogsaring foslashlgende andre undersoslashkelser 1 Maringling av betongoverdekning ndash med covermeter og direkte med tommestokk 2 Uttak av betongstoslashv for maringling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses armeringsoverdekningen) 3 Maringling av karbonatiseringsdybde

Fordeler og ulemperOpphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll paring resultater fra andre materialundersoslashkelser Metoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

Henvisninger Haringndbok R210 LaboratorieundersoslashkelserHaringndbok R211 FeltundersoslashkelserISO 8501-1

1210 UltralydHensiktMaringle tykkelser paring betong armeringsdiameter kartlegge porer og hulrom i utstoslashpte kabelroslashr registrere delaminering riss og sprekker i betong

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

21

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

GjennomfoslashringKombinert ultralyd plasseres paring betongoverflaten med flere senderemottakere plassert sammen i maringleapparatet Pulserende ultralydboslashlger sendes ut reflekteres og leses av mottaker Signalene prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et omraringde der armeringsplassering og -dimensjon riss sprekker og hulrom fremgaringr

Hovedinspeksjon Maringling med ultralyd utfoslashres normal ikke

Spesialinspeksjon Maringling med ultralyd paring konstruksjonsdeler for aring kartlegge dimensjoner eller avdekke feil

Fordeler og ulemperIkke destruktiv metode med stor presisjon Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved hver maringling Tidkrevende aring dekke stoslashrre arealer

Henvisninger

1211 Impulse ResponseHensiktOppdage delaminering hulrom ol paring oversiden av et brudekke eller paring pilar

GjennomfoslashringHaringndholdt hammer koblet til maringleinstrument sender en liten trykkboslashlge gjennom betongen En svingehastighetsmaringler plassert naeligr slagpunktet maringler amplituden paring responsboslashlgen Hammer og maringler er koblet til en baeligrbar PC som lagrer og prosesserer signalene Programvaren beregner boslashlgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen Omraringder med lav mobilitet indikerer homogen betong og omraringder med hoslashy mobilitet indikerer riss eller delamineringBasert paring plottet over undersoslashkt areal kan man verifisere resultatet med aring ta ut kjerneproslashver av betongen

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring bruke i forbindelse med spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperIkke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer Krever uttak av kjerneproslashver for verifisering av resultatene

Henvisninger

1212 Impact EchoHensiktBestemme platetykkelse Lokalisere delaminering sprekker dybde av overflatesprekker og blaeligrer

GjennomfoslashringSom for Impulse Respons

Fordeler og ulemperSom for Impulse Respons

Henvisninger

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

22

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

1213 TermokameraHensiktOppdage delaminering bom og lekkasjefukt paring undersiden av ei bruplate

GjennomfoslashringTermofotografering av overflater mistenkt for delaminering manglende heft eller lekkasjer Fuktige eller inhomogene flater vil paring stigende temperatur fremstaring som kaldere enn omgivelsene

Spesialinspeksjon Vil kun vaeligre aktuell aring utfoslashre i forbindelse med en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperRask og ikke-destruktiv metode Kan utfoslashres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og paring oversiden av dekket uten aring stenge for trafikk Metoden fungerer best paring stigende temperatur for aring registrere temperaturforskjeller Krever erfaring for tolking av resultater Resultatene kontrolleres med bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneproslashver

Henvisninger

1214 Materialundersoslashkelser paring kystbruer i betongKloridbelastning Det har vist seg at kloridbelastningen paring utsatte kystbruer hovedsakelig er karakterisert av tre forhold

1 Hoslashyde over sjoslash For overbygninger avtar klorid-belastningen med hoslashyde over sjoslashen se figur V1-13 og figur V1-14 Det samme gjelder for soslashyler se figur V1-15 men kloridinnholdet har i noen tilfeller vist lavere verdier nederst paring soslashylene enn lengre opp

2 Lole-effekten Kloridbelastningen er markert stoslashrre paring flater som ligger i le for vind og nedboslashr Effekten kan vaeligre et resultat av at regnbelastningikke-regnbelastning og undertrykk paring le-siden som gjoslashr at sjoslashrokk legger seg paring betongoverflaten se V1-13 og V1-14

Le-flater vil opptre paring underbygning og overbygning Typiske le-flater er - Vertikale flater som er i le for vind og nedboslashr (soslashylesider steg paring kasser og bjelker) - Horisontalt nedadvendte flater (undersiden av rigler bjelker bruplater-vinger og bunnplater i kassebruer)

3 Geometrieffekten Paringkjenningen er stoslashrre paring store tverrsnitt og tverrsnitt med uheldig geometrisk utforming se figur V1-13

I tillegg kan det vaeligre lokale effekter i forbindelse med terrenget rundt brua eller sjoslashdybden rundt pilarene som paringvirker kloridbelastningen

Alle disse faktorene virker samtidig og gir til sammen moslashnstret for kloridbelastningen

I det etterfoslashlgende er det laget en grov oversikt over hvilke flater som er mest og minst paringkjent av klorider paring underbygning og overbygning

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

23

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

UnderbygningMest paringkjente flater Le-siden paring soslashyler med grovt tverrsnitt i omraringdet 0-20 m over vann (feks hovedsoslashyler paring fritt-frambygg bruer) Undersiden av rigler lavt over vannMinst paringkjente flater Lo-sider paring slanke soslashyler hoslashyt over vann

OverbygningMest paringkjente flater Le-sider i liten hoslashyde over vann spesielt naringr det er grove tverrsnitt som feks ved pilarer paring fritt-frambygg bruer Undersiden av bunnplater tverrbaeligrere og bjelkerMinst paringkjente flater Lo-side paring slanke overbygninger hoslashyt over vann

Figur V1-13 Gjennomsnittlig kloridinnhold i dybde 0-10 mm brukassen Gimsoslashystraumen bru

Figur V1-14 Variasjon av kloridinnhold i brukassen med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

24

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-15 Variasjon av kloridinnhold i soslashyler med hoslashyde over havet Gimsoslashystraumen bru

Klorider og fuktBetongflater med et hoslashyt kloridinnhold vil holde paring fukten lengre ved uttoslashrking og derfor ha en moslashrkere farge enn flater med lavt saltinnhold I fuktig kystklima kan en derfor ofte med det blotte oslashye ldquoserdquo hvilke flater som er mest kloridbelastet Flater som er sterkt utsatt for vind og regn (lo-flater) vil etterhvert faring en sandig karakter fordi betongens overflatehud vil bli vasket bort

Denne kunnskapen om kloridbelastningen paring kystbruer brukes ved kartlegging av behov for materialundersoslashkelser

Kombinasjon av materialundersoslashkelserDet er viktig at det utfoslashres flere typer materialundersoslashkelser (feks overdekningsmaringlinger kloridanalyser EKP-maringlinger og opphugninger) slik at disse kan sammenliknes foslashr tilstanden bestemmes Materialundersoslashkelsene maring ogsaring sees i sammenheng med de visuelle undersoslashkelsene

For aring kunne sammenlikne resultatene fra materialundersoslashkelser som f eks overdekningsmaringlinger maringling av karbonatiseringsdybde og kloridinnhold EKP-maringlinger og opphugninger maring de utfoslashres i de samme punktene

AlkalireaksjonerAlkalireaksjoner krever tilgang paring fukt og omfang av skader oslashker normalt med oslashkende fukttilgang Ved etablering av rissmaringlelinjer og uttak av kjerner for strukturanalyser maring det tas hensyn til hvilke omraringder paring elementet som har hoslashymindre hoslashy fuktbelastning slik at resultatene blir representative for de ulike delene av brua

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

25

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

13 Materialundersoslashkelser staringlI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av staringl Mange av disse materialundersoslashkelsene utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her

131 Positiv Material Identifikasjon (PMI)HensiktAvdekke innenfor en viss sikkerhetsmargin materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale eller sveis

GjennnomfoslashringSe henvisning

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

132 Momentkontroll for skruerHensiktKontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser

GjennomfoslashringKontrollen kan ogsaring vaeligre aktuell aring utfoslashre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at skruene har mistet forspenningen

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

133 Nagle- og skruekontrollHensiktKontrollere om naglerskruer er loslashse og eventuelt har falt ut

GjennomfoslashringSprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-naglehodet og grunnmaterialet kan skyldes loslashse skruernagler Ved aring banke lett paring den ene siden av naglehodet med en hammer mens man holder en finger paring motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet kan man kjenne om naglen er loslashs

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

26

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-16 Kontroll av nagle

Fordeler og ulemper

Henvisning

134 SveisekontrollHensiktKontrollere om det er sveisefeil eller har oppstaringtt skader paring sveiser

GjennomfoslashringVed mistanke om materialdefekter boslashr det i tillegg til visuell kontroll utfoslashres en roslashntgen- eller ultralydkontroll

Fordeler og ulemper

Henvisning

135 PenetrantHensiktOverflatekontroll som vil avdekke defekter som er aringpne til overflaten

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 3452-1NS-EN ISO 3452-2NS-EN ISO 3452-3NS-EN ISO 3452-4NS-EN ISO 3452-5

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

27

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

136 RoslashntgenkontrollHensiktAvdekke materialdefekter

GjennomfoslashringRoslashntgenkontroll i form av roslashntgenfilm Bilder kan ogsaring produseres digitalt

Kontrollen utfoslashres av personer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 17636-12013NS-EN ISO 17636-22013

137 UltralydkontrollHensiktAvdekke kartlegge finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler

GjennomfoslashringMaringlingene med ultralyd utfoslashres med et proslashvehode som sender og mottar ultralydboslashlger Ultralydboslashlger har en frekvens som overstiger hoslashregrensen (ca 16000 Hz) Lydboslashlgene forplanter seg i faste stoffer men ikke i luft Proslashvehodet plasseres paring overflaten og lydboslashlgene reflekteres fra proslashveomraringdets motsatte flate

Resultatene av maringlingene registreres ved hjelp av et oscilloskop

Ultralydkontroll og roslashntgenkontroll kompletterer hverandre Ved bindefeil og visse sprekketyper er ultralydkontroll aring foretrekke

Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatoslashren Operatoslashren skal inneha de noslashdvendige kvalifikasjoner og erfaring for aring registrere og tolke maringleresultatene Kontrollen utfoslashres derfor av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176402018NS-EN ISO 19285

138 VirvelstroslashmproslashvingHensiktGi indikasjoner paring sprekker i og naeligr overflaten paring staringl under malingsbelegg som ikke kan oppdages ved visuell kontroll Kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandling

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Kontrollen kan utfoslashres uten aring fjerne overflatebehandlingen Indikasjoner maring foslashlges opp med magnetpulverkontroll

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

28

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176432015

139 MagnetpulverkontrollHensiktAvdekke sprekker i staringl som ikke kan oppdages ved visuell kontroll

GjennomfoslashringSprekkbildet boslashr dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier Baringde gjennomgaringende sprekker og sprekker i overflaten avtegnes Kontrollen gir ikke noe maringl paring hvor dype sprekkene er Overflatebehandlingen maring fjernes foslashr kontrollen utfoslashres

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

HenvisningNS-EN ISO 176382016

1310 FiberoptikkHensiktAvdekke skader (korrosjon sprekker ol) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av staringl

GjennomfoslashringSe haringndbok R762 Prosesskode 2

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

1311 Godstykkelsesmaringling med ultralydHensiktMaringle godstykkelser paring staringl naringr direkte maringling ikke er mulig f eks naringr bare den ene siden av staringlet er tilgjengelig Metoden kan vaeligre aktuell feks paring korrugerte staringlroslashr og spuntvegger

GjennomfoslashringDet vises til kapittel 135 Penetrant Eventuelle korrosjonsprodukter paring motsatt side reflekterer ikke lydimpulsene Det er derfor effektiv tykkelse som maringles

Kontrollen utfoslashres av firmaer med spesialkompetanse

Fordeler og ulemper

Henvisning

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

29

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

14 Kontroll overflatebeleggI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de undersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved kontroll av overflatebelegg paring betong staringl og tre

Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen For oslashvrig er dette undersoslashkelser som utfoslashres ved spesialinspeksjoner

Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg paring staringl boslashr FROSIO-inspektoslashr nivaring 3 eller tilsvarende benyttes Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider

141 Inntrengningsdybde vannavvisende impregnering paring betongHensiktMaringle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering paring betong

GjennomfoslashringInntrengningsdybde maringles ved aring bore ut kjerneproslashver med minimum 60 mm diameter splitte kjernene toslashrke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator En proslashve bestaringr av 3 kjerner Inntrengningsdybde avleses med risslupe paring alle 6 kjernehalvdeler

Fordeler og ulemperTestmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningNS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet)

142 Visuell inspeksjon av overflatebeleggHensiktInspisere overflaten visuelt for aring vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg

GjennomfoslashringOverflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 laquoBedoslashmmelse av nedbryting av belegg ndash Betegnelse av kvantitativ og stoslashrrelse paring vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseenderaquo

Hovedinspeksjon Det er ikke aktuelt aring bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon Det utfoslashres en laquostandardraquo visuell inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer paring hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjoslashres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon Det skal i tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus laquostandard reg systemraquo

Fordeler og ulemperIkke destruktiv testing av overflatebelegg

HenvisningISO 4628-12016 Generell introduksjon og betegnelsessystemISO 4628-22016 Vurdering av grad av blaeligringISO 4628-32016 Vurdering av grad av rustingISO 4628-42016 Vurdering av grad av krakeleringISO 4628-52016 Vurdering av grad av avflaking-----

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

30

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

ISO 4628-62011 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved tapemetodenISO 4628-72016 Bedoslashmmelse av grad av kritting ved floslashyelsdukmetoden

143 Tykkelse av overflatebelegg paring staringlHensiktMaringle om tykkelsen av toslashrr malingsfilm-belegg paring staringl

GjennomfoslashringTotal filmtykkelse inkludert baringde sinkbelegg og malingsbelegg maringles med magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2178

Tykkelse paring malingsbelegget maringles med ikke-magnetisk tykkelsesmaringler i henhold til NS-EN ISO 2360

Krav til kalibrering og utfoslashrelse er gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Beleggtykkelse maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Maringling av beleggtykkelse gjoslashres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperTykkelsesmaringling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 2178 Maringling av beleggtykkelse ndash Magnetisk metodeNS-EN ISO 2360 Maringling av beleggtykkelse ndash Amplitudesensitiv virvelstroslashmsmetode

144 Heft mellom overflatebelegg og staringl (Vedheft av overflatebelegg)HensiktMaringle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene til metallisering og til staringl

GjennomfoslashringHeft maringles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest) Heft for termisk sproslashytet sink maringlt under produksjon skal vaeligre minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa

Alternativt kan heft maringles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409 Denne metoden er ikke mulig aring bruke paring sinkbelegg

Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unoslashdvendig Omraringder hvor avtrekk har vaeligrt utfoslashrt skal overflatebehandles paring nytt i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Vedheft maringles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner

Fordeler og ulemperBegge maringlingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

31

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

komplementaeligre Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata Gittersnitt belaster belegget sideveis og parallelt med overflata

Testmetoden er destruktiv og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2NS-EN ISO 4624 Proslashving av vedheftingsevne ved avtrekkNS-EN ISO 2409 Gittersnittproslashving

145 MEK-testHensiktAring kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet samt den motstandsevne mot loslashsemidler Utfall av testen vil ogsaring angi kompabilitet med enkelte malingssystem

Gjennomfoslashring

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold Kan ogsaring benyttes for aring undersoslashke om maling har herdet tilstrekkelig

Fordeler og ulemperKan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen paring belegget blir redusert og maring derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg

HenvisningASTM D4752

146 Overmalbarhet av gammelt beleggHensiktFastslaring om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg

GjennomfoslashringOvermalbarheten testes paring et representativt proslashvefelt Proslashvefelt utfoslashres i henhold til prosedyrer gitt i haringndbok R762 Prosesskode 2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt vedlikehold

Fordeler og ulemperTest av overmalbarhet vil gi en god indikasjon paring om to malingstyper er kompatibel En test av overmalbarhet kombineres gjerne med test av saltklorider tykkelse og heft Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for aring gjennomfoslashre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

32

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold foslashlges

(Det kan ogsaring vaeligre hensiktsmessig aring analysere proslashver av gammelt overflatebelegg for sikkert aring bestemme generisk type evt hvilke komponenter den bestaringr av (blykromat) Dette kan gjoslashres ved hjelp av MEK-test (se kapittel 145) eller ved aring sende proslashver av maling til analyse)

HenvisningHaringndbok R762 Prosesskode 2ASTM D475210 MEK Test

147 Kontroll av saltmengdekloriderHensiktKontroll av saltmengde paring konstruksjonen Kan vaeligre aktuelt for aring avdekke behov for periodisk vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold

GjennomfoslashringKontroll utfoslashres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden) NaCl mengde rapporteres i mgm2

Hovedinspeksjon Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon

Spesialinspeksjon Kontroll av saltmengde gjoslashres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon

Fordeler og ulemperDette er en ikke destruktiv metode for aring maringle konsentrasjon av klorider paring en overflate

HenvisningISO 8502-06 Ekstraksjon av loslashselige forurensinger for analyse Bresle metoden

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

33

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

15 Materialundersoslashkelser treI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av tre

HenvisningerNS-EN 351-2 Tre og trebaserte produkters holdbarhet ndash Heltre behandlet med trebeskyttelsesmiddel- Del 2 Veiledning i proslashvetaking for analyse av behandlet trevirke

NS-EN 1014 Trebeskyttelsesmidler ndash Kreosot og kreosotimpregnert trevirke ndash Metoder for proslashvetaking og analyse

NS 3512 Maringling av fukt i trekonstruksjoner

151 Proslashving med sylHensiktUndersoslashke overflaten for raringte

GjennomfoslashringEn syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene Skjaeligrbrudd langs med fibrene antyder friskt tre Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre

Figur V1-17 Brudd over sylen som antyder nedbrutt tre

Figur V 1-18 Skjaeligrbrudd langsmed fibrene som antyder friskt tre

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

34

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

152 RaringtedrillHensiktUndersoslashke et tverrsnitt for raringte

GjennomfoslashringTreets tetthet maringles ved aring maringle motstanden under boring Paring bakgrunn av tetthetsmaringlingen kan raringte inne i tverrsnittet oppdages

Figur V1-19 Eksempel paring tetthetsmaringling i tre

153 KjerneproslashveHensiktNaeligrmere undersoslashkelse av treets tilstand

GjennomfoslashringDet kan enten tas en enkel proslashve i overflaten eller en tynn lang proslashve kan tas for aring undersoslashke indre snitt Videre undersoslashkelse kan omfatte visuell inspeksjon paring stedet undersoslashkelse under mikroskop tynnskiving av proslashving treets anatomi mmType kjerneproslashve avhenger av proslashvens hensikt Videre laboratorieundersoslashkelse avhenger av proslashvens hensikt

154 Elektrisk fuktmaringlerHensiktMaringle treets fuktighet

GjennomfoslashringTreets fuktighet kan maringles ved treets elektriske resistans Instrumentet maring justeres for temperatur og treslag Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke Generelt kan saltimpregnering forventes aring minke resistansen noe slik at resultatet blir noe hoslashyere enn reell fuktighet Kreosot gir erfaringsmessig liten paringvirkning Fuktigheten boslashr registreres i flere dybder eksempelvis 05 2 og 5 cm Det boslashr unngarings aring maringle over en limfuge

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

35

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Figur V1-20 Elektrisk fuktmaringler

155 HammerHensiktLytte etter indre densitetsforskjeller for aring avdekke om det er raringte

GjennomfoslashringSlaring med hammer mot overflaten for aring avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre

156 Kontroll av spennkraftHensiktRegistrere spennkraft

GjennomfoslashringStag trekkes ut og spennkraften maringles naringr mutteren slipper ankerplaten Maringling boslashr gjoslashres i litt avstand fra bruenden eksempelvis 4 stag fra kanten Maringlt eller antatt stagtemperatur maring registreres Staget maring ikke strammes etter maringling men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for oslashvrige stag Staget boslashr samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten

En maring holde seg paring siden og ikke bak staget ved proslashving paring grunn av fare for brudd i staget

Figur V1-21 Kontroll av spennkraft

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

36

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

16 Materialundersoslashkelser steinI det foslashlgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersoslashkelser som kan vaeligre aktuelle ved inspeksjon av bruer og bruelementer av stein

HenvisningerNS-EN 12371Bestemmelse av frostmotstandNS-EN 12372 Bestemmelse av boslashyefasthet ved konsentrert lastNS-EN 13755 Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfaeligrisk trykkNS-EN 1936 Bestemmelse av netto- og bruttodensitet total og aringpen poroslashsitetNS-EN 13161 Bestemmelse av boslashyestrekkfasthet under konstant momentNS-EN 14580 Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll

161 TrykkproslashvingHensiktBestemme trykkfastheten Kan vaeligre aktuelt ved kontroll av baeligreevnen for steinbruer

GjennomfoslashringTrykkfasthet for stein bestemmes ved aring ta ut kjerner som trykkproslashves Steinkjernen som benyttes maring vaeligre fri for sprekker og riss Metoden kan ogsaring benyttes til aring finne elastisitetsmodulen

Fordel og ulemperMetoden er destruktiv og boslashr bare benyttes i svaeligrt begrenset omfang

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

37

V E D L E G G V 2 - M E T O D E R O P P M Aring L I N G E R M A T E R I A L U N D E R S Oslash K E L S E R

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno

Trygt fram sammen

wwwvegvesennoFagPublikasjonerHandboker

19-0

044

- vi

suel

lkom

mun

ikas

jon

veg

vese

nno