Veiledning om røyk - og kjemikaliedykking

Veiledning om røyk - og kjemikaliedykking

MÅLMÅL•God kjennskap til God kjennskap til

røyk og røyk og kjemikalieveiledningekjemikalieveiledninge

nn


1 Innledning2 Bestemmelser som omhandler og

betinger røyk og kjemikaliedykking3 Internkontrollforskriften i forhold til

røyk og kjemikaliedykking4 Kvalifikasjoner5 Regelverk som omfatter utforming

og bruk av verneutstyr6 Samband7 Røykdykkerinnsats8 Innsats ved kjemikalieuhell9 Vedlegg


Risikokartlegging og –reduserende tiltak•Vurderingene som må gjøres på stedet under

innsatsen, vil være avgjørende for sikkerheten til røyk-

og kjemikaliedykkerne.

•Risikokvurderingen skal bidra til at beredskapen er

tilpasset forholdene,og at innsatsstyrken raskt kan yte

innsats.

•Løpende behov for oppdateringer, nye brannobjekter,

nytt utstyr,


Målområder Eksempler på målformuleringerRisiko Brannvesenet i …………skal kartlegge og vurdere risiko i forhold til

arbeidsmiljø og sikkerhet i samsvar med eget ansvarsområde herunderområde som dekkes av samarbeidsavtaler.

Begrensninger/muligheter

Brannvesenets i ……….. skal kunne gjennomføre innvendigslokkeinnsats med røykdykkere i brann i enebolig, mindre verksteds- ogeller forretningslokaler el.l.

Skader underøvelser

………... brannvesen skal ikke ha personskader under øvelser for røyk-og kjemikaliedykking.

Skader underinnsats

……….. brannvesen skal ikke ha personskader under aktiv innsats medrøykdykkere.

Kontroll avverneutstyr

……….. brannvesen skal kontrollere alt personlig verneutstyr (PVU) engang i måneden. (PVU kontrolleres for skader)

Antallet øvelser Alle røykdykkere i ………. brannvesen skal ha minst fire øvelser i året,minst en øvelse skal være varm og omfatte to dykk.

Eksempel på mål i internkontrollen :

Røykdykkerleders oppgaver

• HovedoppgaverLede røykdykkerlagets innsatsVurdere risikoSikre røykdykkernes retrettvei


Basepunkt

• Sted nær opptil skadestedet der innsatsen ledes fra. Den som leder innsatsen befinner seg på basepunktet i ”sikkerhet” i forhold til farlige omgivelser, men samtidig så nær opptil dykkerne at han kan korrigere innsatsen, og om nødvendig unnsette dem. Sikringsslange skal ligge på basepunktet. Basepunktet skal være kjent for innsatsens ledelse.


•Et røykdykkerlag fører med seg en angrepsslange/ett strålerør. Laget sikres med egen sikringsslange. Strålerør som raskt kan økes til 200-300 l/min.

•Det legges normalutlegg, det vil si 65 mm slange fra vannforsyning til grenrør. Dersom ikke grenrøret har doble 65 mm inntak, bør det raskest mulig, og helst før innsats iverksettes, legges separat utlegg for sikringslange fra vannforsyning.

Med slagkraft menes:



• RD angrepsslange bør makimalt bestå av to slangelengder (ca 50 m). Sikringsslange bør være minst like lang.

• Utrykningsleder skal alltid gjennomføre risikovurdering før røykdykkerinnsats iverksettes. Røykdykkerene har også ansvar for å vurdere risiko fortløpende.

• Røykdykkerinnsats inndeles i nivåene 0, 1, 2.



Grenrør med 2 stk 65 mm inntak

•Innsats uten røykdykking, men i en røykfylt atmosfære hvor personlig verneutrustning inkludert åndedrettsvern er beskyttelse mot å bli eksponert for brannrøyk.

Innsats på nivå 0 er forbundet med liten fare for innsatsmannskapene dersom generelle rutiner og instrukser for innsats følges av alle involverte.


NIVÅ 0:


Etter den nye veiledningen har vi nå bare to nivåer og forholde oss til, foruten nivå 0.

• Nivå 1• Innsats med ett røykdykkerpar• Planlagt ut fra et minimum på fire

mannskaper: • 2 røykdykkere• 1 utrykningsleder• 1 pumpemann


Røykutvikling i/brann i del av:

Fullt utviklet brann i:

Rom/branncelle/objekt Rom/branncelle/objekt Stor slagkraft

< 75 – 100 m² < 30 – 50 m²

Middels slagkraft

< 100 – 150 m² < 50 – 75 m²

Liten slagkraft

> 150 m² > 75 m²

NIVÅ 1 1

Tabellen er en enkel beskrivelse av innsatsen med et røykdykkerpar. Indikator på aktsomheten til innsatsmannskapene, med at retrettmuligheten må skjerpes ettersom arealet øker.


•NIVÅ 2Innsats med to røykdykkerpar. Dette krever at innsatsen er planlagt ut i fra et minimum på seks innsatsmannskaper; fire røykdykkere (to par), en utrykningsleder og en pumpekjører. Dersom innsats utføres fra to basepunkter, økes minimumsbehovet for mannskap til sju, i det hvert basepunkt må bemannes med en sikringsmann. Innsats etter dette nivået betinger utvendig ledelse fra brannsjef eller overordnet vakt. Røykdykkerinnsats fra to basepunkter bør ha egen røykdykkerledelse.


Risiko ved innsats på Nivå 2 er: Røykutvikling i/brann i del av: Fullt utviklet brann i: Rom/branncelle/objekt Rom/branncelle/objekt Stor slagkraft

< 100 – 150 m² < 50 – 75 m²

Middels slagkraft

< 150 – 300 m² < 75 – 150 m²

Liten slagkraft

> 300 m² > 150 m²


TILBAKETREKNINGRøykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når:

Store uforutsette farer oppstår (eksplosjoner og ras)Situasjonen føles utryggTilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingenGjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktTilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparateneOpprettet samband bryter sammen

Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdende tillater det.

• Redning prioriteres fremfor slokking, men må vurderes i hvert tilfelle. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte.

• Ved inntregning i rom med høye temperaturer, med fare for antenning av branngasser, bør RD holde alle kroppsdeler lavt. Under nøytralsonen.

• Branngassene kjøles med støtvis spredt stråle, for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av rommet.

• Det bør foretas systematisk nedkjøling/slokking og kontrollert ventilering av hvert rom før videre inntregning. (f. eks. ventilering med strålerøret) Vi minimerer risikoen.


Angrepsteknikk


Ventilering med strålerør

Samband Normalt bør det ikke røykdykkes uten at det er opprettet

samband. Uten samband bør det ikke være lenger avstand enn at kommunikasjon mellom RD og RD leder kan skje med normal tale.

Sambandsutstyr skal merkes, registreres og gjennomgå rutinemessige funksjonsprøver, vedlikehold og service.

Service og rep. Bør foretas av kvalifisert personell. Service og reparasjoner av sambandsutstyr skal dokumenteres.

Veiledning om røyk – og kjemikaliedykking

Renhold av vernebekledning Skittent/tilsmusset vernebekledning kan få redusert

beskyttelsesfunksjon om tøyet ikke renholdes regelmessig. Renhold av utrykningstøy/verneutstyr forlenger utstyrets levetid

Det bør utarbeides renholdsrutiner for utrykningstøy, og arbeidsgiver bør sørge for at rutiner følges.

Vask av utrykningstøy bør loggføres for å holde oversikt over hva tøyet har vært utsatt for.



GRUPPEOPPGAVE 1Internkontroll og røykdykking

• Sier RD veiledningen noe om HMS ?

• Hva sier RD veiledningen om øvelser og kompetanse?

• Hvordan kan vi vurdere risiko?

• Det skal foreligge planer og instrukser ved RD som skal redusere risiko

ved innsats. Er det noen i gruppa som har slike planer? Kan

veiledningens forslag til riktig ”angrepsteknikk” brukes?

• Hva sier RD veiledningen om å fastsette mål for tjenesten ?

• Sier RD veiledningen noe om øvelser og kompetanse?

(Begrunn svaret)

• Har vi en god nok kultur i brannvesenet som gjør det akseptabelt å

informere om forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet og sikkerheten for

arbeidstakerne?


GRUPPEOPPGAVE 2Risikoen ved røykdykking skal alltid vurderes, og skal stå i forhold til forventet utbytte av innsatsen.

• Definer ordet slagkraft.

• Hva menes med stor, middels og liten ”slagkraft” ved innsatsnivå 1?

• Når skal røykdykkerne trekke tilbake til basepunktet?

• Hva er RD veiledningens definisjon på basepunkt?

Documents

Veiledning om røyk - og kjemikaliedykking