Embed Size (px)
Citation preview
Vekst i barneårene- en veiledning
Veiing og målingi helsestasjon
Innledning ............................................................................................................... 3
Årsaker til unormal vekst ................................................................................. 5
Slik måler du høyde............................................................................................ 7
Slik måler du lengde ........................................................................................10
Slik måler du hodeomkrets .........................................................................12
Slik måler du vekt ..............................................................................................14
Slik måler du armspenn .................................................................................16
Når skal du måle? ...............................................................................................18
Evaluering av målinger ..................................................................................19
Behandling av barn med unormal vekst ............................................25
Referanser ...............................................................................................................27
Sjekkliste for målinger.....................................................................................28
Sjekkliste for når du skal informere legen ..........................................28
Innhold
Normal vekst er en av de viktigste markørene for god helse og velferd hos barn. Hvis et barns vekst ligger utenfor normalområdet for aldersgruppen, kan det indikere en rekke forstyrrelser som blant annet hormonell ubalanse, genetiske eller medfødte avvik eller kroniske systemiske sykdommer. I mange tilfeller kan disse løses med behandling. Unormal vekst kan gi barnet både fysiske og psykiske utfordringer og det kan påvirke livskvaliteten i høy grad. Hos noen barn kan hovedmålsettingen med intervensjon være å behandle underliggende, og en sjelden gang livstruende årsaker til vekstproblemet. Hos andre barn kan hovedmålet være å normalisere høyden.
Nøkkelen til vellykket behandling er at barnet så fort som mulig henvises til spesialisthelsetjenesten. Barnelegen vil utføre nødvendige og grundige undersøkelser for å finne den underliggende årsaken til den unormale veksten. Derfor er det viktig at vekt, høyde og eventuelt hodeomkrets registreres jevnlig og rutinemessig hos alle barn, slik at man kan oppdage de som har en vekst som ligger utenfor det som er å forvente.
Målet med denne brosjyren er å gi deg en forståelse av hvor viktig det er å gjøre antropometriske målinger hos barn jevnlig og rutinemessig, og å forklare hvordan du skal utføre målinger nøyaktig. Dette er en introduksjon til hvordan du kan vurdere vekst hos spedbarn, barn og ungdom. Det er også en veiledning for når du bør henvise et barn til lege. Vi håper du synes denne brosjyren er informativ og nyttig.
Innledning
3
Det kan være mange ulike årsaker til unormal vekst. I noen tilfeller er årsaken en sykdom som krever behandling eller annen intervensjon (f.eks. cøliaki).
Hvis du observerer et barn som har unormal vekst, er det viktig å handle. Ved minste tvil om det foreligger vekstavvik hos barn, bør man umiddelbart få en lege til å vurdere om det er nødvendig med umiddelbar videre henvisn-ing. Avhengig av barnets alder og grad av avvik vurderes hastegrad av videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. For eksempel vil dårlig vektoppgang hos en baby som regel kreve umiddelbar henvisning til sykehus, mens man hos større barn kanskje ser det an.
Eksempler på sykdommer som kan gi for høy eller for lav vekst hos barn finner du i boks 1.
Årsaker til unormal vekst
5
6
Årsaker til dårlig vekst
• Født liten i forhold til gestasjonsalder (SGA)
• Hjertefeil• Hormonelle sykdommer – Veksthormonmangel – Hypotyreose – Cushings syndrom• Kromosomfeil
– Prader–Willis syndrom – Noonans syndrom
– Silver–Russells syndrom – Skjelettdysplasi• Kroniske sykdommer – Kronisk nyresvikt – Kroniske gastrointestinale sykdommer (cøliaki, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt) – Barneleddgikt (JIA) – Alvorlig muskelsvinn – Allergi – Laktoseintoleranse• Kort vekst pga. psykososiale forhold• Kort vekst pga. medisinsk behandling – Bruk av glukokortikoider – Strålebehandling • Mangelfull ernæring• Idiopatisk kortvoksthet
Årsaker til økt lengdevekst
• Overvekt• Hormonelle sykdommer – Veksthormonoverskudd – Thyrotoksikose• For tidlig pubertetsutvikling• Kromosomfeil – Klinefelters syndrom – Sotos syndrom• Marfans sykdom
Boks 1. Tilstander forbundet med unormal vekst.
MåleteknikkerMåleteknikk er avgjørende for at høyde og andre antropometriske verdier blir målt nøyaktig. De samme grunnleggende teknikkene bør alltid benyttes for å sikre at høydemålingene er nøyaktige og pålitelige, uavhengig av hvilke apparater som brukes.
Barnets stilling under målingen er avgjørende: en dårlig oppstilling kan føre til unøyaktige målinger (Figur 1). Den enkleste måten å sikre at barnet står riktig er å begynne nederst ved føttene og jobbe seg oppover.
– Sko og helst sokker skal tas av. Sokker utgjør ingen stor forskjell i høydemålingen, men det kan være vanskelig å se om barnet løfter hælene av gulvet hvis det har på løse eller posete sokker.
– Barnet skal stå flatt på gulvet med føttene inntil hverandre. Hælene skal være helt inntil bakplaten eller veggen (avhengig av hvilket utstyr som brukes).
– Beina skal være i en rett linje fra setet (hvis det ikke påvirker kroppslinjen, se under).
– Om mulig bør skulderbladet ligge inntil bakplaten.
– Armene skal henge løst langs siden av kroppen.
– Målet er å få kroppen i en rett linje. Det kan være vanskelig å oppnå dette hos overvektige barn. Flytt hodet og bena fram inntil de er i rett linje med hoftene.
– Barnet skal se rett fram slik at nederste kant av øyehulen er horisontalt i linje med øregangen.
– Hodeplaten skal plasseres forsiktig på hodet og målingen leses av til nærmeste millimeter.
– Gjenta prosedyren en eller to ganger for å forsikre deg om at resultatet er reproduserbart. Målinger bør være reproduserbare innenfor 2–3 mm.
Slik måler du høyde
7
8
Figur 1. Plassering av et stående barn til høydemåling.(a) Barnet har sko på og står ikke riktig. Hun løfter hælene fra gulvet og haken opp (nederste kant av øyehulen er ikke horisontalt i linje med øregangen).(b) Barnet står i riktig stilling. Sko og sokker er tatt av, føttene er samlet og hun står flatt på gulvet. Armene henger løst og nedre kant av øyehulen er horisontalt i linje med øregangen.
(a) (b)
9
Tid på døgnet spiller en rolleFør en høydemåling er det viktig å ha i tankene at mennesker synker litt sammen i løpet av dagen. Dette kalles diurnale variasjoner i høyde og oppstår som en følge av gravitasjonkraftens virkning på mellomvirvelskivene. Diurnale variasjoner kan utgjøre så mye som 20 mm, selv om den gjennomsnittlige variasjonen ligger på 7–8 mm. Virkningen kan være større på overvektige barn. Det optimale vil derfor være å måle et barns høyde på samme tidspunkt på dagen hver gang for å unngå feilmålinger på grunn av diurnale variasjoner.1
Du kan utjevne de diurnale variasjonene i høyde ved å legge et bestemt, men forsiktig oppover-rettet press på øreknuten (den benete strukturen bak og like under øret) for å strekke ryggraden under målingen. Det er viktig at alle som utfører målinger på din klinikk konsekvent bruker de samme teknikkene for høydemåling.
Nøyaktige målinger – utstyrI mange år var mangelfullt eller dårlig kalibrert utstyr hovedårsaken til unøyaktige høydemålinger. Nøyaktig utstyr av høy kvalitet var inntil nylig svært kostbart. Nå finnes det derimot et stort utvalg av nøyaktig og rimelig utstyr. Dårlig utstyr bør ikke lenger stå i veien for nøyaktige høydemålinger.
De fleste apparatene trenger ikke kalibreres hvis de er installert riktig. Det finnes kalibreringsstaver for de apparatene som trenger kalibrering (f.eks. Holtain stadiometer). Apparater som er i bruk daglig bør helst kalibreres hver morgen. Hvis de brukes sjeldnere, bør de kalibreres før hver gangs bruk. Utstyr som skal festes til veggen bør monteres på en slett vegg uten gulvlist.
Liggende målinger tas for barn under 2 år (Figur 2) eller for eldre barn som har et fysisk handikap som gjør det vanskelig å utføre stående målinger. De samme grunnleggende teknikkene skal utføres konsekvent for liggende målinger som for stående målinger, slik at resultatet blir nøyaktig og reproduserbart.
Slik måler du lengde
Figur 2. Plassering av barn til liggende måling. (a) Barnet ligger feil. Bare én fot hviler mot fotplaten og hodet er ikke i kontakt med hodeplaten.(b) Barnet ligger riktig og nøyaktig måling kan utføres. Føttene er flate mot platen og hodet ligger mot hodeplaten.
(a)
(b)
10
11
Måleteknikk– Babyer under 1 år bør være nakne.
– Barn over 1 år kan være lett påkledd.
– To personer bør samarbeide for at barnet skal ligge riktig.
– Én person sørger for at hodet ligger i riktig stilling med nedre øyekant vertikalt i linje med øregangen og helt inntil hodeplaten.
– Den andre personen sørger for at ryggen, beina og føttene ligger i riktig stilling med føttene flatt mot fotplaten.
– Gjenta målingen én eller to ganger for å forsikre deg om at resultatet er reproduserbart. Målinger bør være reproduserbare innenfor 2–3 mm.
Nøyaktige målinger – utstyrDet finnes kalibreringsstaver for lengdemålingsapparater på samme måte som for høydemålingsapparater slik at man kan sørge for nøyaktige målinger. Alle lengdemålingsapparater skal stå på et flatt og hardt underlag (en myk sofa er ikke egnet).
Målingen skal leses av til nærmeste millimeter og målebåndet skal gå rundt den delen av hodet med størst omkrets (fra midt på pannen, mellom øyebrynene og hårfestet og rundt bakhodets utspring) (Figur 3). Et godt råd er å benytte fysisk samme målebånd hver gang.
Utfør målingen to til tre ganger for å forsikre deg om at målene er nøyaktige. Før opp den høyeste verdien.
Vær oppmerksom på følgende; i Norge måles hodeomkretsen når barnet er nyfødt. Vær klar over at første måling kan være usikker på grunn av sammenklemming i fødselskanalen og/eller ødemer. Det er likevel viktig av man i likhet med vekt, følger med på hodeomkretsen hos et nyfødt barn. Ha lav terskel for konferering og/eller henvisning til spesialisthelsetjenesten (sykehus) ved avvik. Det er relativt sjelden, men de sjeldne tilfellene må fanges opp.
Slik måler du hodeomkrets
Figur 3. Måling av hodeomkrets. Målingen skal leses av til nærmeste millimeter og målebåndet skal gå over midten på pannen, mellom øyebrynene og hårfestet og over bakhodets utspring
12
13
Det er mest vanlig å måle hodeomkrets på barn opp til 2 år. Men det kan også være en verdifull måling å utføre hos eldre barn for å avdekke sykdom som kan opptre i spebarn- og småbarnsalder. En hodeomkrets som er større enn normalt hos et barn med gjennomsnittlig høyde kan for eksempel indikere hydrocefalus (væske i hjernen), og en hodeomkrets som er under gjennomsnittet kan indikere at hjernen ikke utvikler seg normalt. Det er likevel viktig å vite at de fleste variasjonene i hodeomkrets er familiære (dvs. at de er arvelige og ikke er et resultat av sykdom) og/eller representerer en normalvariasjon. Det er likevel en lege som bør gjøre denne vurderingen hvis man finner avvik i målingene.
Slik måler du vekt Kroppsvekt er en av de enkleste antropometriske mål og bør registreres ved bruk av pålitelige, nøyaktige og kalibrerte vekter. Elektroniske vekter er de mest nøyaktige, men må kalibreres med jevne mellomrom og alltid nulles ut før bruk.
– Babyer skal veies nakne (en våt bleie vil hos et lite barn representere en potensiell betydelig feilmargin, evt. vei barnet med bleien på og vei bleien etterpå for så å trekke ifra denne vekten) (Figur 4).
– Barn kan veies med undertøy og lett bekledning (Figur 5).
– Registrer målinger til nærmeste 5 g for babyer og til nærmeste 100 g for barn over 2 år.
Figur 4. Babyer skal veies nakne.
14
15
Figur 5. Barn skal veies med undertøy og lett bekledning.
Overkroppens lengde i forhold til armens lengde kan være en indikator på underliggende sykdom. Armspenn og forholdet mellom armspenn og høyde kan brukes til å kartlegge misforhold. Barn med Marfans syndrom og Klinefelters syndrom kan ha uproporsjonalt lange ekstremiteter.
Armspenn måles fra tuppen av langfingeren på høyre hånd til tuppen av langfingeren på venstre hånd. Bruk et måleinstrument som er festet horisontalt til veggen (Figur 6). To voksne må samarbeide om målingen for å sørge for at resultatet blir nøyaktig.
Slik måler du armspenn
Figur 6. Måling av armspenn. Armene strekkes ut i 90º vinkel fra kroppen med håndflatene vendt utover. Avstanden mellom de to langfingrene måles av til nærmeste halvcentimeter
16
17
– Barnet skal stå med ryggen mot veggen, hælene sammen og armene ut til siden i 90º vinkel fra kroppen. Håndflatene skal være vendt utover.
– Én person holder fingertuppen på den ene hånden inntil nullpunktet på måleinstrumentet.
– En assistent registrerer posisjonen til fingertuppen på den andre håndens langfinger.
– Avstanden mellom de to langfingertuppene registreres til nærmeste halve centimeter.
Forholdet mellom armspenn og høyde øker gradvis gjennom barneårene etter hvert som armene blir relativt lengre enn høyden. For voksne er forholdet mellom armspenn og høyde cirka 1:1.
Det er avgjørende å måle barnets høyde jevnlig og nøyaktig for å avdekke et eventuelt avvikende vekstmønster. Ved å registrere høyde med jevne mellomrom og føre opp resultatene i en kurve, er det lett å sammenligne barnets høyde med barn på samme alder og dermed oppdage avvik fra normal vekst. Alle barnets møter med helsevesenet er en anledning til høydemåling. Be barnets foreldre eller foresatte ta med barnets helsekort/vaksinasjonskort.
Jevnlige målinger er nødvendig for å kunne evaluere vekst. Utfør tilstrekkelig antall målinger for å fastslå om et barns vekst ligger utenfor normalkurven. Ved tvil bør man ha oppfølging i samråd med helsestasjonslege. Ved mistanke om patologi skal man henvise til spesialisthelsetjeneste, om nødvendig umiddelbart. Alvorlighetsgrad og barnets alder er faktorer som spiller inn i vurdering av hastegrad.
Når skal du måle?
18
Persentilskjemaer (persentil=prosentil)Når du har registrert barnets vekt, høyde/lengde og hodeomkrets, skal målingene føres nøyaktig opp i vekstkurver for gjeldende befolkningsgruppe. Disse persentilskjemaene gjør det mulig å vurdere barnets vekst i forhold til andre barn av samme kjønn på samme alder. Når alle målinger som tas over tid føres opp i samme diagram blir det enklere å vurdere barnets vekstkurve. En slik kurve er mer informativ enn en enkelt måling alene.
Persentilskjemaer for høyde, vekt og hodeomkrets i forhold til alder finnes for barn av begge kjønn i mange land. I tillegg er det viktig å være klar over at det brukes egne skjema for barn som har for eksempel Downs syndrom, Turners syndrom eller akondroplasi. Det er viktig at et barn plasseres i et skjema for barn det er riktig å sammenligne seg med.
Slik leser du av persentilskjemaerI persentilskjemaet vises måleverdien, f.eks. høyde, langs y-aksen (vertikalt). Barnets alder vises langs x-aksen (horisontalt). Hvis barnets høyde ligger på den 3. persentilen, er det 3% av barna på samme alder som har samme høyde eller lavere. 97% av jevnaldrende barn er høyere. Hvis barnets høyde ligger på 97-persentilen, er det 97% av barna på samme alder som har samme høyde eller lavere og 3% er høyere.
Evaluering av målinger
19
20
Figur 7(a). Persentilskjema som brukes i Norge for gutter mellom 5-19 år. Mer informasjon finner du på http://www.who.int/childgrowth/en/
2007
WH
O R
efer
ence
Hei
ght-
for-
age
BO
YS
5 to
19
year
s (p
erce
ntile
s)
Height (cm)
Age
(com
plet
ed m
onth
s an
d ye
ars)
3rd
15th
50th
85th
97th
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
Mon
ths
Year
s5
67
89
1011
1213
1415
1617
1819
100
110
120
130
140
150
160
170
180
190
100
110
120
130
140
150
160
170
180
190
(a)
21
Figur 7(b). Persentilskjema som brukes i Norge for jenter mellom 5-19 år. Mer informasjon finner du på http://www.who.int/childgrowth/en/
2007
WH
O R
efer
ence
Hei
ght-
for-
age
GIR
LS5
to 1
9 ye
ars
(per
cent
iles)
Height (cm)
Age
(com
plet
ed m
onth
s an
d ye
ars)
3rd
15th
50th
85th
97th
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
36
93
69
Mon
ths
Year
s5
67
89
1011
1213
1415
1617
1819
100
110
120
130
140
150
160
170
180
100
110
120
130
140
150
160
170
180
(b)
22
Slik registrerer du målinger i et persentilskjema– I tillegg til å plotte inn måleverdien i perentilskjemaet, bør du også registrere målingen med verdi og dato. Dermed kan man sjekke eventuelle avvik i diagrammet opp mot det registrerte tallet. Det er for å unngå at en eventuell feiloppføring i diagrammet skal mistolkes som et tegn på unormal vekst.
– Verdien bør plottes inn i diagrammet når målingen finner sted.
– Lag en liten, men tydelig prikk.
– Unngå å bruke korrekturlakk i diagrammet.
Det er viktig å registrere tidligere målingerDet er mer sannsynlig at en enkeltmåling som ligger over eller under normalområdet, indikerer sykdom enn en måleverdi som ligger innenfor normalfordelingen. Men det er ikke dermed sagt at en verdi som ligger innenfor utelukker underliggende sykdomsforhold.
Det er nødvendig med jevnlig utførte målinger for å kunne vurdere en vekstkurve. Det er som regel ikke mulig å avgjøre om et barns vekst er unormal ut ifra et enkelt punkt på skjemaet. Det er viktig å ha tilgang på tidligere registrerte data for å kunne se tendenser i barnets vekst.
23
FeilmålingerDet kan oppstå feilmålinger ved bruk at dårlige måleteknikker eller unøyaktige måleinstrumenter. Dessuten skjer det også fra tid til annen at verdier plottes inn feil. Feilmålinger eller feilregistreringer kan dukke opp og tolkes som unormal vekst eller avvik i et diagram. Derfor er det viktig å sammenligne din måling med tidligere målinger slik at du kan lettere oppdage om du har gjort en feil.
Gjenta målingen hvis du mistenker at du har gjort en feilmåling. Hvis du tror at du har gjort en innplottingsfeil, kontrollerer du registreringsprikken mot tallverdien. Hvis du mistenker at tidligere målinger er gjort eller registrert feil, kan du spørre foreldrene om de har lagt merke til en kraftig økning eller stagnasjon i høyde eller vekt hos barnet.
VekstmønsterVekst er et samspill mellom arv og gjeldende miljøforhold. Unormal vekst kan være det første tegnet på sykdom. Mønsteret i den unormale veksten er viktig når det kommer til utredning av barnet.
– Et barn med medfødte årsaker til vekstforstyrrelser kan ha avvikende målinger fra tidlig alder.
– Hos et barn hvor vekstforstyrrelsen inntreffer på et senere tidspunkt, kan vekstkurven følge normalen en periode før den gradvis avviker fra forventet mønster.
24
Derfor er det viktig å måle foreldrenes høydeDet er viktig å ha nøyaktig kjennskap til foreldrenes høyde for å kunne vurdere et barns vekstmønster i forhold til dets genetiske potensiale. Et barn av foreldre som er kortere enn gjennomsnittet, kan ligge under normalkurven selv om det vokser i henhold til sitt genetiske potensiale, parallelt med de nederste persentilene innenfor normalfordelingen. Foreldrene bør om mulig måles. Oppgitte verdier kan representere en feilmargin som kan ha betydning for utredning og/eller behandling av barnet.
MidtforeldrehøydeEstimert slutthøyde (formel 1), også kjent som midtforeldrehøyde, og normalfordeling av målhøyde (formel 2) er indikatorer på barnets potensielle genetiske høyde i forhold til foreldrenes høyde. Estimert slutthøyde er utledet fra midtforeldrehøyde og tilpasset barnets kjønn. Midtforeldrehøyden angir at barnet med 95% sannsynlighet vil bli midtforeldrehøyden +/- 10cm.
Midtforeldrehøyde - gutter = (Mors høyde i cm + 13 cm) + Fars høyde i cm)
2
Midtforeldrehøyde – jenter = Mors høyde i cm + (Fars høyde i cm – 13 cm)
2
(2) Normalfordeling av slutthøyde (cm) = midtforeldrehøyde ± 10 cm
25
Barn med vekstavvik bør henvises til relevant spesialist så tidlig som mulig slik at riktig utredning og eventuell behandling kan igangsettes.
Hvis barnet behøver veksthormonBehandling rettes mot den unormale veksten i seg selv - barnet behandles med veksthormon (GH), som er indisert hos barn på grunn av idiopatisk veksthormonmangel, Turners syndrom, barn med kronisk nyresvik og barn som er født små for gestasjonsalder (SGA). Veksthormon er også godkjent behandling hos barn med Prader–Willis syndrom.
Kliniske studier har vist at starttidspunktet var en av de faktorene som hadde størst innvirkning på slutthøyde hos barn med veksthormonmangel som undergikk hormonbehandling. Dess yngre barnet var, desto bedre var vekstresponsen.1
Rutinemessige og jevnlige målinger av vekstverdier bør resultere i at avvikende vekst oppdages tidlig slik at diagnose og behandling kommer på et tidlig stadium.
Hvilke barn bør vurderes av lege?
Tidlig identifisering og oppfølging av vekstavvik hos barn og unge er viktig både mht tidlig intervensjon og videre utredning. Det er viktig å ha i mente at barn normalt kan krysse persentiler i de første to-tre leveår og i puberteten. Det er også viktig å vurdere veksthastigheten, slik at om det foreligger vekstretardasjon (redusert tilveksthastighet) med avflatning av veksten, foreligger det også indikasjon for utredning.
Behandling av barn med unormal vekst
26
27
Lengde-/høydeavvikUttalt kortvoksthet eller avflatende lengdeutvikling trenger utredning. Dess lengre barn befinner seg under 3 persentilen i lengde/høyde-for-alder, desto større sannsynlighet er det for at det foreligger en underliggende sykdom. Hvis lengde ligger under eller på 3-persentilen eller på eller over 97-persentilen anbefales regelmessige målinger til utviklingen er avklart.
Hvis lengden har krysset en persentil etter 12-18 måneder, følges barnet opp med årlige målinger. Hvis lengdevekst krysser to persentiler mellom to målinger før 5 år eller en kanal etter 5 år, kan dette være tegn på sykdom eller mistrivsel og bør derfor henvises til spesialisthelsetjeneste/ barneavdeling. Hvis lengdevekst avtar, men mindre enn ovenstående, gjentas lengdemåling etter 1 år.
Hvis veksten følger 3-persentilen eller er under dette, men følger parallelt, er det som regel normal vekst. Måling årlig. Husk at barn født SGA skal ha innhentingsvekst, hvis ikke skal lege vurdere om det er grunn til å henvise barnet til sykehus.
Henvisning hvis veksten avtar eller hvis genetisk høyde er markert høyere på persentilskjemaet.
Jenter med høyde over 172 cm uten menstruasjon og gutter over 185 cm uten pubertetstegn, kan vurderes henvist til barneavdeling for lengdevekstprognose.
Hvis aktuell høyde ligger klart under midtforeldrehøyden korrigert for alder, er utredning indisert.
Referanser1. Ranke MB, Lindberg A, Chatelain P et al. Derivation and validation
of a mathematical model for predicting the response to exogenous recombinant human growth hormone (GH) in prepubertal children with idiopathic GH deficiency. J Clin Endocrinol Metab 1999;84:1174–83
Videre lesning Whitehouse RH, Tanner JM, Healy MJ. Diurnal variation in stature and sitting height in 12–14-year-old boys. Ann Hum Biol 1974;1:103–6
Freeman JV, Cole TJ, Chinn S et al. Cross sectional stature and weight reference curves for the UK, 1990. Arch Dis Child 1995;73:17–24
Savage SA, Reilly JJ, Edwards CA, Durnin JV. Adequacy of standards for assessment of growth and nutritional status in infancy and early childhood. Arch Dis Child 1999;80:121–4
Wright CM, Booth IW, Buckler JM et al. Growth reference charts for use in the United Kingdom. Arch Dis Child 2002;86:11-14
Lasky JL. Craniopharyngioma. http://www.emedicine.com/ped/ topic497.htm. Tilgjengeliggjort mars 2008
28
Sjekkliste for målinger4 Forsikre deg om at måleutstyret fungerer og er riktig kalibrert.
4 Følg anbefalte måleteknikker for å oppnå nøyaktige måleverdier.
4 Plott inn måleverdiene i riktig vekstskjema med en liten og tydelig prikk.
4 Før også opp måleverdiene som tall i tillegg til å plotte dem inn i diagrammet. Før også opp dato for målingene.
Sjekkliste for når du børinformere lege4 Ta kontakt med lege hvis du er i tvil!
4 Ingen terskel for konferering med lege hvis et spedbarn ikke legger på seg – umiddelbar henvisning ved bekymring, ikke ”se an” for lenge hos de minste
4 Hvis et lite barn har avvikende hodeomkretsmålinger
4 Hvis et barn krysser mer enn en-to persentiler, eller krysser persentiler utenom spedbarnsalder og pubertet
4 Barn født SGA som ikke har innhentingsvekst
4 Jenter > 172cm uten menarche
4 Gutter > 185cm uten pubertetstegn
4 Failure to thrive!
29
E201
3-11
86
Pfizer AS - Pb 3 - 1324 Lysaker - Besøksadr.: Lilleakerveien 2BTlf.: 67 52 61 00 - Faks: 67 52 61 92 - www.pfizer.no
