VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I TJØTTA 1000-1964VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I TJØTTA (1000 – 1964)VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I VEGA (1964 -

1200 m lang – 800 m bred – Øygruppe bestående av 14-15 mindre øyer og mange små holmer og skjærHøyeste punkt ”Storhåjen ” 26 m.o.h.Glimmerskifer-kalkglimmerskifer-kalkfjell

Den første Vegværingen var på besøk på ”Storhåjen” over isen ca. 11000 år siden

De siste 5000 årene har landheving-en vært 8 mm pr. år.

Hvis en regner tilbake i tid i forhold til landhevingenen det sannsynlig at det var folk på Skogsholmen år 800-1000

Det er sannsynlig at det var mennesker på Skogsholmen i år1000 selv om de ikke var fast-boende. Det er trolig at høvding-setet på Tjøtta forsynte seg avrikdommen av mat i øyene bestå-av skjell, fisk, egg, fugler,sel,osv

Dette er nok bakgrunnen for at eierskapet ble på Tjøtta, senerenærmere bestemt Tjøtta kirke.

1349: Svartedauen med epede-mier i over 100 år – ¾ av landetsbefolkning døde. Kysten ble harhardest rammet.

Skogsholmen finnes i listene forLeidangskatten i 1567.

1647 eier Tjøtta Kirke1661 50% Tjøtta Kirke og 50 %Herøy kirke

Skogsholmen 1874Skattematrikkelen 1647: 2 oppsittere:Christopher og Peder- leilendinger

Manntallet 1666: 3 oppsittere

1790: Brodtkorbgodset overtar bl.a. Skogsholmen

Folketellingen 1801: 5 oppsittere:4 gårdbrukere og en inderstHoldsfolk/Kårfolk

Folketellingen 1865: 8 brukere: 4 selveiere1 leilending 3 husmenn

Folketellingen 1875: 9 brukere: 4 selveire1 leilending 4 husmenn

Offentlig utskiftsforretning 1876 : ”Skogsholmens grunnlov”

Folketellingen 1900: 10 oppsittere: 6 selveiere2 husmenn 2 strandsittere: 1 handelsmann og1 skolelærer

Rundt 1900: ca. 90 innbyggere

Barneskade: Prost Anders Dass 1731:

”Innledd: Johannes Johans. Skogsholm hans Quinde Karen Hansd.: Prole def Publice Absolver: For barneskade JohannesJohans. Skogsholmen ok hans Quinde Karen Hansd., dermede er saa tilgaaet: Natten til næstafledeeden Langfredag som var den 23.Martij ved Midnatstid saasom dette Barn,hvliket var en Søn 11Dage gammel,endda iche døpt, meget græd,tok hun det af Vuggen til sig i Sengenok stillet det tilfreds med Ordspill ok lagde det saa linned fra sig i Vugge. Atter bebyndte barnet stærkt at græde, hovorefore hun tog det igjen til sig i Sengen Ok bysset det i Søvn. Lagde det saa anden Gang fra sig i Vuggen Linned, men son det iche hildt op at græde, toeg hun det 3die Gang til sig i Sengen ok stilled det Sænge sovvel. Lagde det saa fra sig i Sengen ok på Houpuden linned, ok brukte al dend Precaution som efter menneskelig Forsiktighed bruges kunde. Derpaa sovnedeModeren ind och sov omtrent ved en Time.. Som hun oppvaagned , bafandt hun Barnet at være dødt. Folk som strax var hos ok besiktigede Barnet bevidnede at de intetBlast nogen stder på baBarnet kunde se eller noget Teign dertil at det af Moderens Legem i Søvnen skulle være berøert, ok paa nogen Maade beskadiget, eller dets Døed af nogen menneskelig Tilfælde foraarsaget, hvorefore jeg efter nøyeste Udforskning, iche andet unne slutte end at det af Gud var beskikket, at det paa den Tid Skulde døe.Quinden ok Manden bleve derefore af mig i Kirken offentlige trøstede ok saaledes afløste”

Sørgården – senere Sørstuen og NordstuenMedtigarden – senere Medtigarden og Indre MetigårdenBakkenFallarshaugenGardmyrhaugenInnerhaugenSkolehaugenHusmannsplasser: Salten, SkjæretSammenhengende gårdshistorie dokumentert fra 1801 fram til i dagGårdene skiftet ofte eiere p.g.a slekten døde ut mye forårsaket av forlis. Kvinnene var ofte gift flere ganger.

”Skogsholmens grunnlov” : Offentlig utskiftingsforretning 1876:

Sitat ” Di øvrige øer forbliver felles beitinges øer. Som som felles rettigheter bestemtes: Eggvallet på samtlige slåtteøer og beitingsøer tang og tarre strand, landslott,sandtak på sjeret, fløvalen, dog må marken ikke beskadiges, og leitakpå jeterøen. Partene enedes dernest at di i tidsrummet 20 april til utgangen av juli måned hvert år ikke skal lade katte og hunde gå løse eller ute, så disse skalskremme ærfuglen”

Sitat: ”Dei Efuglhuse, som brukerne nu måtte have på andres mark flyttes på egen bekostning innen 20 april 1877 , etter hvilken tid eieren av marken måanses beretiget til di på hans part verende Efuglehus.”

Havet og fisket har alltid værthovednæringen.Havet ga de største gevinsteneMen krevde de største ofrene.Trerømmingen eller færingenvar kystens ”Folkevogn” eller Skjærgårdsribb” En farlig og dårlig fiskebåt.

Etter hvert ble Åttringen og Fembøringen farkosten til de som drev fiske lengre unna s.s. LofotenSkogsholmen hadde flere storbåtlag

Fiskerne på Skogsholmen var raskt ute med å skaffe seg større båter og motoriserte båter:Aleksander Benjaminsen: Klippen 45 fot ble bygd for segl i 1896 og motorisert i 1908. Første i Tjøtta med motorbåt22 hk Rapp

Paul Adolvsen Skogsholm: Ragna 1909 40Fot 10 hk GideonPaul Skogsholm/Berner Skogsholm: Havleik 47 fot bygd 1936 50 hk Munktell

Hans Skogsholm: Olav 51 fot

Flere båter i størrelsen 18 -25 fot som Som i hovedsak ble benyttet til heime-Fiske.-Heimefiske-Lofoten-Finnmark-Sildefiske helt ned til Haugesund(sleping)-Skjellgraving

M/S Breiva – Partsrederi J.M.Johansen, Stamsund/Arnold Skogsholm,Skogsholmen. 139 fot 247 Brt. Fraktefart Trondheim - Hammerfest

Jordbruket var svært viktig: Kilvær, Omnøy, Skålvær ogSkogsholmen var rene bondebygderJordbrukstellingen 1865: 2 hester,25 storfe,36 sauer,3 griser. Utsæd: 3 og ½ tønne bygg, 2og ½ tønne havre 30 og ½ tønne poteterJordbrukstellingen 1875: 2 hester, 20 storfe,55 sauer,9griser: Utsæd: 2,5 tønne bygg, 1,5 tønne blandkorn, 32,5tønner potetÆrfuglen svært viktig: Dun og eggEgg fra seing,terne og stormåke.

Butikker på Skogsholmen:

Sørgården – senere flyttet kaien

Innerhåjen: Huset som senere ble ung-Domshus

Brygga ved Nordsyn (Gardmyrhaugen)

Skoler på Skogsholmen:

1739: Skoleloven – skoleplikt for alle barn1800-tallet: Omgangsskole – Flere skoleholdere med stasjon Skogsholmen1875: Skole på Skolhåjen med leilighet for læreren: Første lærer Jacob Haltlid1924: Ivar Halvdan Gamman1930-tallet kamp om bygging av ny skole . Gamman rodde Skogsholmen i landNy skole stod ferdig i 1941 . Denne gangen Internatskole.Internatskolen i drift til 1972

Ungdomshuset/Menighetshuset

-Et sterkt strengt religiøst-Miljø

-Emisærer stadig på besøk

-Den Indre Sjømannsmisjon

Husmannsplassene – en historie omSlit, ulykke og armod

Husmannsplasser: Skjæret ogSalto (Senere utskilt som eget bruk)

Et lyspunkt:WilhelmJohan Rasmussen – seneretok han navnet SkogsholmHan var far til Bjarne Skogsholm,En berømt lege i Vadsø som er bestefar til Vegard Ulvang

Skogsholmen – hva nå?

2-3. generasjon av de som flyttet derfra eier gårdenefortsatt

-Stor interesse for å ta vare på kulturen og historien-Skogsholmen Grendelag-Verdensarv-Skogsholmen Gjestehus medstor historisk fotoutstilling-Samarbeider med Bioforsk for å ta vare på kulturlandskapetVi skal ta vare på 1000 års historie og kulturi et samspill med Verdensarvsstiftelsen