Verba Masonica nr. 9 1

I dette nummeret

Niels Treschows grunnlovsforslag ................ 1

Stamhustegninger ikke tapt likevel! ............. 2

De ukjente stormestrene .............................. 3

Forskningslogens spørreundersøkelse ....... 4

Nordisk Forskningskalender ......................... 4

Layo

ut: K

risto

ffer S

andv

en

Verba Masonica Nr. 9 • Årgang 3 • 2014Nytt fra Forskningslogen Niels Treschow

Niels Treschows grunnlovsforslagav Del. M Jørund O. Gustavsen

Det var ikke bare det Adler-Falsenske lovforslag som ble skrevet på vårparten i 1814. Vår egen Niels Treschow hadde også satt seg ved fjærpennen og skrevet et utkast. Dette ble overlevert Christian Fredrik før han fikk det Adler – Falsen-ske forslag.

Det er to grunner til at vi kjenner lovfor-slaget i dag. Den første er at Christian Fre-derik selv har kommentert forslaget over 8 foliosider i et dokument som er bevart, den andre er at selve forslaget ble utgitt posthumt. Treschow har gitt utkastet sitt følgende tittel:  Forsøg til et forslag om en Constitution for Norges Rige. Det kom ut i 1834. Den inneholdt også et utkast til en konstitusjon og tanker om grunntrekk til en statsform.

Lovforslaget vant ikke konkurransen, den ble som kjent vunnet av herrene Adler og Falsen. Men Kristian Fredrik var ikke helt avvisende til forslaget likevel. Flere av Treschows paragrafer trekker han frem som klarere, eller sterkere enn de Adler-Falsenske. Treschow skriver mye om kon-gens rettigheter og plikter og bygger på sett og vis på kongen som fundament for nasjonen. På mange måter må hans for-slag sies å være mye mer moderne enn det

gjeldende. Treschows forslag var også mye mer sosialt anlagt.

To paragrafer hos Treschow vil jeg gjerne kommentere. § XXXI: Den norske Nation erkjender Tankernes fri Yttring i offentlige Taler og Skrifter for en fælleds Mænneske-ret. Dette er i seg selv bemerkelsesverdig i 1814 og meget langt i fra noen selv-følge. Det gis naturligvis begrensninger i ytringsfriheten, men de er moderate og avgrenser seg til æreskrenkelser og majes-tetsfornærmelser.

Den andre jeg trekker fram er § XXXII. Vi husker alle skampletten fra annen del av grunnlovens § 2, bestemmelsen som gjerne omtales som jødeparagrafen:  Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Sta-tens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Treschow nevner ikke jøder med et ord. Han slår fast at protestantisk kristendom er landets offentlige religion og at prestene må holde seg til Luthers lille katekisme, samt den Augsburgske trosbekjennelse. Men så tilføyer han: …men derhos vogte seg for al Bitterhed mod andre Religioners og Secters Tilhængere, og med Sagtmodighet føre Vildfarende paa den rette Vei.

Det er åpenbart at Christian Fredrik verd-satte Niels Treschows forslag. Han kom-menterer foruten det Adler-Falsenske forslag bare dette og Constitutions Com-miteens forslag. Dette siste bygger jo i ho-vedsak på det Adler-Falsenske, men i sin kommentar til forslaget etterlyser Chris-tian Fredrik nettopp klausulen om religi-onsfrihet.

Herrene Adler og Falsen skal heller ikke ha skylden for dette, men ser vi på Nico-lai Wergelands utkast finner vi i hans § 8

Niels Treschow var Ridder av Carl XIII orden.

følgende: Ingen person av den Jødiske tro-esbekiændelse maa komme indenfor Norges Grænser, langt mindre bosætte sig der. Vi har dermed opphavet til Jødeparagrafen og det er jo interessant at det var hans sønn, Henrik, som fikk den fjernet.

Verba Masonica nr. 92

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

Stamhustegninger ikke tapt likevel!Av v. Sekr. Joachim Svela og OM Kjell Juveth Johansen. Foto: Kristoffer Sandven

På frimurer.no kan vi lese om hvordan Stamhuset i 2001 ble oppmålt på ny ved hjelp av moderne laserteknologi. Dette var nødvendig, bl.a. fordi originalteg-ningene, samt de fleste opplysninger om gangen i arbeidet med bygningen gikk tapt allerede i 1901, da arkitekt Henrik Nissens kontor i Kongens gate ble herjet av brann. Tegningene var på det tidspunkt utlånt til ham fra Byg-ningssjefen for ajourføring.

Gleden var derfor stor da forskere fra Forskningslogen Niels Treschow fant en original blåkopi av Stamhusets 1. etasje fra 1893 – året før innvielsen. Tegningen utført på lerret måler 50x60 cm og viser en plantegning av hvordan Stamhusets vestibyle opprinnelig så ut før det ble bygget om av tyskerne under annen ver-denskrig. Der biblioteket er i dag, var det opprinnelig kontorer. Innerst var kontoret til Ordenens Stormester. Han hadde enkel adgang gjennom den såkalte «Kongeinn-gangen» som også ledet én etasje opp til hans representasjonskontor, innenfor Ar-migeralsalen. Vestibylen var også delt i to, med en venstre inngang til logedelen og en høyre til restauranten.

Blåkopien er en lyskjemisk kopiteknikk oppfunnet i 1842, knappe tre år etter at

fotografiet ble lansert av Louis Jacques-Mandé Daguerre. Dette revolusjonerte arkitektens arbeidsdag! Før måtte man kopiere alle tegninger for hånd, noe som var svært tidkrevende når det skulle leveres egne arbeidstegninger til bruk på bygge-plassen. Få år etter blåkopiens oppfinnelse var den i bruk av arkitekter over hele Eu-ropa. Arkitekttegninger utført med sort blekk på transparent kalkérpapir, ble lagt over et lerret dynket med ferroammoni-

umcitrat og kalium ferrocyanid. Dette gjorde at lerretet fikk egenskaper som en kamerafilm. Man eksponerte så disse for sterkt dagslys, med originaltegningen som en maskering over filmen. Lerrettet fikk nå den velkjente blåtonen, mens de om-rådene som var maskert av originaltegnin-gens linjer ble hvite. Slik fikk man altså et negativ av den opprinnelige plantegnin-gen som nå er gjenfunnet.

Det er høyst tenkelig at Nissen eller hans assistent Henning Astrup selv lagde denne kopien for hånd, for å bruke den i disku-sjon om Stamhusets planløsning. Vi ser av det gjenfunne blåkopien at noen har teg-net alternative løsningsforslag med blyant på den. Kanskje Nissen selv?

Arkitekt Joachim Svela og OM Kjell J. Johansen diskuterer blåkopien.

Stamhuset slik det fremsto like etter åpningen i 1984. Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum

Verba Masonica nr. 9 3

www.frimurer.no/forskningslogen

De ukjente stormestreneAv ABB Leif Endre Grutle

Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig betraktes gjerne som leder av frimureriet i Danmark (og dermed også i Norge) i perioden 1749 til 1765, og gjennom sitt verv som provinsialstor-mester hadde han nok i praksis styrin-gen av logevirksomheten i våre to land.

Siden det var den engelske storlogen som opprinnelig hadde konstituert de dan-ske logene, utøvde imidlertid Danneski-old-Laurvig i prinsippet sin ledelse på fullmakt fra London. I årene greven var provinsialstormester for vårt område lå dermed den formelle ledelsen av dansk og norsk frimureri hos den til enhver tid sittende engelske stormester. Til sammen dreier dette seg om seks menn, og selv om disse neppe har hatt reell betydning for frimureriet hos oss, er de likevel en del av vår historie. En oversikt over disse ukjente stormestrene kan derfor være på sin plass:

William Byron (1722–1798). Grand Master 1747–1752. Femte baron Byron, og løytnant i Royal Navy. Se Verba Masonica nr. 8 for gjen-nomgang av hans tid som stormester.

John Proby (1720–1772). Grand Master 1752–1753. Juridisk utdannelse fra Cambridge. Medlem av det engelske parlamentet fra 1747 til 1768 (Whig), og satt to perioder i ledelsen av admiralitetet. Adlet i 1752 som første baron Carysforth.

James Brydges (1731–1789). Grand Master 1754–1756. Parlamentsmedlem som sin forgjenger fra 1754 til 1768. Født til tittelen «Viscount Wilton», ble marki av Carnarvon i 1744 og var dette frem til 1771 da han ved farens død ble tredje hertug av Chandos. Hans far var for øvrig Grand Master i 1738.

Sholto Charles Douglas (1732–1774). Grand Master 1757–1762. Oberstløytnant og dragonkommandant. Titulert Lord Aberdour frem til han ble femtende jarl av Morton ved farens død i 1768. Innvalgt som Fellow i Royal

Society i 1754, og var senere selskapets president. Grand Master Mason i Skott-land 1755–1766.

Washington Shirley (1722–1778). Grand Master 1762–1764. Offiser i Royal Navy der han steg i gra-dene frem til han endte som viseadmiral i 1775. Ble femte jarl Ferrers i 1760 etter at hans eldre bror ble henrettet etter å ha tatt livet av en tjener. Amatørastronom og innvalgt i Royal Society i 1761. Ord-førende mester i den prestisjetunge Horn Lodge i 1762.

Cadwallader Blayney (1720–1775). Grand Master 1764–1766. Infanterioberst frem til 1765 da han ble forfremmet til generalmajor. Generalløy-tnant i 1772. Ble etter farens død niende baron av Monaghan i 1761. Knyttet til Royal Alpha Lodge der han skal ha vært ordførende mester i 1764. I fire år fra 1766 var han den første Grand Principal i «Grand and Royal Chapter of the Royal Arch of Jerusalem». Grand Master for Irland i 1768.

Dette portrettet av lord Blayney henger i Freemasons Hall i London. Dette er det eldste kjente tilfelle der stormesterprydelser er avbildet.

Earl Ferrers. For de fire andre som er nevnt i artikkelen finnes det ikke kjente portretter fra deres tid som stormester.

Verba Masonica nr. 94

Per scientiam ad certitudinem Gjennom kunnskap til visshet

sekr@treschow.dnfo.nowww.frimurer.no/forskningslogen

Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo 1. november 2003. Logen er direkte underlagt Den Norske Frimurerordens Stormester. Alle med-lemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponde-rende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlem-mer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk.

Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus.

One of the things about Masonic history that is as amusing as it is frustrating, is that errors on the part of ambitious authors are noticed almost instantly by dilligent brothers at the time they are published, but are then blithely ignored by those who seem determined to accept whatever erroneous perspective on the Craft that is being offered.

Andrew Hammer

Forskningslogens spørreundersøkelse

På vårparten i år la Forskningslogen ut link til en spørreundersøkelse på noen av de ulike, lukkede gruppene Face-book der frimurerbrødre ferdes. Spør-reundersøkelsen, som var ganske kort, fikk stor respons: Over 400 brødre har besvart denne undersøkelsen, noe som er svært gledelig.

Tre vinnere av bokgaverUndersøkelsen var anonym, men de som hadde besvart kunne gi seg til kjenne et-terpå. Disse var med i trekningen av bok-gaver fra Forskningslogen. Vinnerene av disse bokgavene ble:

• Lars Erlend Lund, Brumunddal • Johnny Bakken, Sortland • Alexander Hagen, Oslo

Forskningslogen takker brødrene som tok seg tid til å besvare undersøkelsen. Resul-tatene vil bl.a. bli brukt til forskning på sammenhengen mellom logedeltagelse, engasjement i embedsverk og bruk av so-siale medier.

Nordisk Forskningskalender2014Lør. 13. sept: Eckleff (III) Instruksjon, Mariehamn

Lør. 13. sept: Treschow (I grad), 1814 (Magne Hopp), Hamar

Tir. 23. sept: Treschow Frimurer Forskningsgruppe Bergen (III grad), Bergen

26.–28. sept: Seminar om heraldikk i Den Svenske Frimurerorden, Lund

Lør. 18. okt: Eckleff (I grad), Instruksjon/Valgloge, Falun

Lør. 1. nov: Münter (I grad), Fredrik VII (Henning Hall), Århus

Lør. 8. nov: Treschow, Leopardens gamle protokoll (Kaare Stephensen), Oslo

Lør. 29. nov: Eckleff (I grad) Høytidsloge, Uppsala

2015Lør. 31. jan: Treschow ( I grad) Det Rectifiserte System i Norge (Joachim Svela), Trondheim

Lør. 7. feb: Münter (I grad), Endrede holdninger til Bibelen i frimureriet (Remcke), Odense

Lør. 4. apr: Münter (I grad), tema ikke bestemt, København

Lør. 11. apr: Treschow (I grad), 9. april og frimureriet (Helge Bjørn Horrisland), Oscarsborg

Fre. 17–søn. 19 april: Eckleff-symposium, Gøteborg

Fre. 29–Lør. 30 mai: World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History, Paris

Lør. 19 sept: Treschow (I grad), Dovrekapitlet (Leif Endre Grutle), Oslo

Lør. 24 okt: Bergen Frimurer Forskningsgruppe, Bergen

Lør. 21 nov: Ekstramøte i Treschow (VI grad),

Om vær og vind i Andreas-frimureriet (Kjell J. Johansen), Oslo