1

Jens A. Riisnæs

Ragnar Hatlem

VERDENSHELLIGSTE

1001 FANTASTISKE REISEMÅL

© 2013 Kagge Forlag AS

Layout og omslagsdesign: Typeline | Line Monrad-HansenKart: Typeline | Line Monrad-HansenPapir: Garda matt 130 gBoka er satt med Rotis Sans Serif 10/13 pkt.Repro: Løvaas Lito ASTrykk og innbinding: Ednas Print, Slovenia

ISBN: 978-82-489-1336-8

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Bilde side 2: Elefantguden Ganesha, fotografert i et tempel på Bali

Innhold

Forord 7

DE ELDSTE VITNESBYRD OM RELIGIØS PRAKSIS 9Hulekunst fra gammel tid 10De eldste templer og neolittiske graver 12Megalitter 14Helleristninger 18Megakunst fra døde religioner 20

HELLIGE STEDER FRA OLDTIDEN 23Mesopotamias ziggurater 24Faraoenes gravsteder 25Egyptiske templer 29Greske templer og tempelruiner 33Romerrikets hellige steder 40Mitra, Zarathustra, Baal og Petra 43

JØDEDOMMENS HELLIGE STEDER 47Gammeltestamentlige steder 48Ruiner av synagoger 51Ikke-aktive synagoger 53Eldre, aktive synagoger 56Noen nyere synagoger 59Jødiske gravsteder 63Andre jødiske steder 66

KRISTNE STEDER 71Jomfru Maria og Jesu fødsel 73Steder knyttet til Jesu virke 76Påskens hellige steder 80Fra Jerusalem til Roma 85Armenia – det første kristne land 90Romerriket gjør kristendom til statsreligion 93Kristendom i Egypt og Etiopia 97

Tidlig kristendom nord for Alpene 100Tidlig kirkekunst 103Martyrer og helgener 105Relikvier uten lik 110Vikingene var der 114Normanniske kirker 117Gresk-ortodokse kirker og klostre 120Russisk-ortodokse kirker og klostre 123Noen viktige klostre 128Pavens jordiske rike 133Reformasjonen 137Reformasjonens ruiner 141Flere ruiner 144Noen «kolonikirker» 149Kirker knyttet til historiske hendelser 153Kirker i grotter og gruver 158Trekirker 161Religiøs barokk og rokokko 164Stor kunst 167Store kirker 171Kirker med spesielle severdigheter 177Marias åpenbaringer 181Andre viktige valfartskirker 185Spektakulær beliggenhet 190Spektakulær kirkearkitektur 193Noen ganske spesielle kirker 196Kampaniler og kirketårn 200Kirker i litteratur, film og musikk 204Store statuer – Jesus og Maria 208Kors 211Noen gravkirker og kirkegårder 213

ISLAMS HELLIGE STEDER 221Muhammeds liv og død 222Moskeer i Asia, i islams kjerneområde 226Moskeer i «stan-land» og i Kina 231Moskeer i resten av Asia 235

Moskeer i Afrika 239Moskeer i Tyrkia 243Moskeer i Europa 246Moskeer i Amerika 250Noen spesielle minareter 252Muslimske mausoleer og gravsteder 255Muslimske gravsteder for bibelske personer 259Andre islamske steder 261

HINDUISME, BUDDHISME MED FLERE 263Hinduistiske og buddhistiske tempelruiner 264Hindutempler i India 269Hinduisme på Bali 274Flere steder knyttet til hinduisme 278Buddhas liv og død 282Buddhisme på Sri Lanka 285Buddhisme nord for India 287Hellige steder i Kina 291Buddhisme, shinto med mer i Japan 296Buddhisme i Sørøst-Asia 301Store statuer – Buddha 306Jainenes praktfulle templer 309Sikhenes hellige steder 311

HELLIG NATUR 313Europas hellige fjell 314Hellige fjell i Asia 317Hellige fjell ellers i verden 323Hellig vann 327Noen helllige steder, naturreligioner 332

ANDRE HELLIGE STEDER 335Minner fra Mellom-Amerikas døde religioner 336Inkaene – og de som var før dem 341Hellige steder for indianerne i Nord-Amerika 345Mormonernes hellige steder 348Baha’ienes hellige steder 350Noen litt spesielle religiøse steder 352Kommunisme – en form for religion 357New Age med mer 361

Register 364Bilder 368

7

Forord

Religion defineres av og til som det «som blir til overs» når man tar bort det vi kan forklare rasjonelt. Det høres jo så lite ut når man snakker om at noe blir til overs, men det er det jo ikke. Det handler for mange om å tro på en tilværelse hinsides den jordiske, men det er også en dypere søken etter å for-stå og bringe orden og mening i livet her på jorden. Altså meningen med livet, døden og kjærligheten. Noe som for de fleste er mer enn stort nok.

Hellige steder er nettopp hellige fordi det er her vi gir oss selv tid og mulighet til å dyrke ettertanken, troen, meningen. De hellige stedene blir derfor også gjerne de stedene som knyttes opp til noen av de viktigste hendelsene i livet, ikke bare for våre forfedre, som kjempet en daglig kamp for tilværelsen, men også for oss moderne mennesker, særlig i forbindelse med det endelige overgangsritualet: begravelsen.

Mennesket har til alle tider forsøkt å opprette en eller annen kommunika-sjon med ånder og guder. I før-sivilisatorisk tid ble dette gjort på steder der naturen selv hadde gjort grovarbeidet: vakre fjell, spesielle vann, store trær eller særegne lunder med forekomster av spesielle planter. Så fort men-neskene utviklet teknikker til å bygge, begynte de å konstruere monumenter til gudene – det vi vanligvis kaller templer.

Det aller eldste er et sensasjonelt funn fra 1990-tallet, på tyrkisk side av grensen til Syria, like utenfor et av de eldste bysamfunnene i verden, Urfa. Tempelfunnet Göbekli Tepe, «Mage-haugen», er datert til 11 000 år før vår tidsregning, altså før jordbruksrevolusjonen, og mer enn åtte tusen år eldre enn templene på Malta, som tidligere ble regnet som verdens eldste byggverk.

Fra megalitt-kulturens ulike helligdommer i Vest-Europa, med Stonehenge som det mest kjente, zigguratene i Mesopotamia og pyramidene i Egypt, går det slag i slag, stein på stein, ubrutt fram til bortimot 1900-tallet, da andre monumentale bygninger enn de rent religiøse, tar over oppmerksomheten. De eneste virkelige unntaket fra regelen om at de religiøse bygningene alltid har vært de mest iøynefallende, er forsvarsverker. Den store kinesiske muren er det mest kjente eksempelet, med Konstantinopels bymur på en solid andre-plass, og Hadrians mur tvers over Storbritannia deretter. Også romernes største akvedukter, de største teatrene og sirkusene, samt veinettet som strålte ut fra Roma, må regnes med blant arkitektoniske konkurrenter til templene i vår del av verden.

DE ELDSTEVITNESBYRD OM RELIGIØS

PRAKSIS

Boken inneholder som tittelen sier, de helligste stedene i verden, naturlige og menneskeskapte. De viktigste er naturligvis de som holdes hellige av et stort antall mennesker, og dessuten de største, vakreste, høyeste og mest imponerende. I tillegg har vi tatt hensyn til de gode historiene, siden dette på mange måter først og fremst er en historiebok. Den religiøse dimensjon ligger hele tiden bak, men dette er ikke en lærebok i religion.

Arbeidet med boken startet med å sette opp en liste på godt over tusen hellige steder. Den neste utfordringen var å systematisere alle disse stedene. Det enkleste hadde vært å ta det land for land. Vi har valgt å systematisere etter religion, og innenfor hver religion, etter tema. Det sier seg selv at mange steder da kan plasseres i flere ulike kategorier. Noen ganger er problemet løst ved henvisninger. Andre ganger kan det være nødvendig å gå til registeret for å sjekke om et bestemt sted er kommet med.

En spesiell utfordring var knyttet til spørsmålet: Hva er et hellig sted? Vi har tatt med Scientologikirken, selv om mange vil mene at det handler mer om penger enn om tro. I tillegg har vi valgt å ta med noen av de mest markante utslagene av den politiske retningen kommunismen, som Lenins og Maos mausoleer, for å markere at den ytterliggående varianten av Marx og Lenins politiske lære i høyeste grad kan forstås som en religion. Nord-Korea viser dette forholdet enda tydeligere, med den hellige treenigheten: Kim Il-sung, Kim Jung-il og juche-ideologien, som henholdsvis faderen, sønnen, og den hellige ånd.

I dagens globaliserte verden hadde det vært fristende å ta med ett eller flere eksempler på idretten som religion, særlig fotballen, ikke minst fordi en av forfatterne av denne boken i 1978 var til stede på åpningskampen i brasiliansk førstedivisjon på verdens største fotballstadion mellom de to topplagene fra Rio de Janeiro, Flamengo og Vasco da Gama. Et fullsatt Maracanã med borti-mot tohundretusen tilskuere oppleves på mange måter som et tempel. Vi mot-sto fristelsen. Men siden det sies at fotball ikke dreier seg om liv og død, men om noe mye viktigere, så har vi hermed likevel gitt vårt lille offer på fotballens alter!

Sarpsborg/Drammen, juli 2013

Ragnar Hatlem og Jens A. Riisnæs

9

DE ELDSTEVITNESBYRD OM RELIGIØS

PRAKSIS

10

Hulekunst fra gammel tid

LASCAUX

I Frankrike og Spania er det funnet nesten 350 huler med hulekunst fra prehistorisk tid. En av de mest kjente er Lascaux-hulen i Dordogne, i den sørvestlige delen av Frankrike. Hulens vegger og tak er dekorert med flokker av urokser, elger med høye gevir og hester omgitt av piler. Innimellom er det geometriske figurer med symbolsk betydning. Alt dette er utført under istiden for 17 000 år siden, av mennesker med inngående kjennskap til kunstneriske virkemidler og dyrenes anatomi.

De arbeidet i lys av fakler og enkle lamper. Figurene ble risset inn før far-gene ble påført. Av jordarten oker fikk de nyanser fra gult til rødt. Den svarte malingen ble laget av trekull. Da hulen ble åpnet for turister, førte klåfingrede mennesker og endringer i luftfuktighet til skader på hulekunsten. Allerede i 1963 måtte hulen stenges. Men en hule like ved, Lascaux II, er en kopi med de samme motivene, laget med de samme teknikkene og de samme fargestoffene som ble brukt den gangen da istidens mennesker utførte sine hellige ritualer knyttet til jakt og naturens fruktbarhet.

Hulemaleri fra Lascaux (kopi i Antropologisk museum i Mexico by)

SPANIA

FRANKRIKESVEITS

BELGIA

Paris

Bordeaux

ToulouseMarseille

Lascaux

11

ALTAMIRA

Hulekunsten i Altamira i det nordlige Spania ble funnet ved en tilfeldighet i 1878 da en jeger sprang etter hunden sin inn i en hule. Utenfor hulen, som ligger 30 kilometer vest for byen Santander, er det funnet rester av en boplass. Dateringer viser at boplassen ble tatt i bruk for nesten 20 000 år siden.

Altamira var den første hulekunsten som ble «vitenskapelig» undersøkt, med den konklusjon at kunsten var en forfalskning. Vitenskapen kom siden til andre resultater. Hulens vegger og tak er dekorert med helleristninger og hulemalerier. Særlig tallrike er bildene av bison. Og der er hjort, okse og vill-svin samt menneskelignende figurer og håndavtrykk. Vi kan anta at avbildning av dyrene ga menneskene kontroll over dem, og at de hellige seremoniene i hulen sikret datidens mennesker hell i jakt og mat til å overleve.

Kakadu National Park i Australia har en av verdens største konsentrasjoner av hulemalerier. Mer enn 5000 er funnet. Sannsynligvis finnes det mer enn dobbelt så mange. Tradisjonen med å male på fjell har ennå ikke helt dødd ut, og alderen på hulemaleriene spenner av den grunn fra ganske nye til omkring 20 000 år for de eldste.

Tassili n’Ajjer er et fjellmassiv i Algerie. Funn av mer enn 15 000 hulemalerier og helleristninger fra perioden 8000 til 4000 f.Kr. viser at her beitet elefanter og andre store dyr, og her levde mennesker av jakt og sanking inntil klima-endringene gjorde området om til ørken.

Matobo Hills i Zimbabwe, 35 km sør for byen Bulawayo, har en av Afrikas største samlinger av hulemalerier og bergkunst. Den eldste hulekunsten er minst 13 000 år gammel og viser scener forbundet med jakt og sanking. Den nyeste hulekunsten er laget etter at menneskene i området tok til å dyrke jorden.

Drakensberg, det høyeste fjellmassivet i Sør-Afrika, har mer enn 20 000 hule-malerier fordelt på et halvt tusen huler. Hulekunsten er laget av sanfolket, som tidligere bodde i dette fjellområdet.

SPANIA

MAROKKO

ALGERIE

PORTUGAL

FRANKRIKE

Lisboa

Madrid

Barcelona

Malaga

Valencia

Alger

Altamira

12

De eldste templer og neolittiske graver

TEMPLENE PÅ MALTA

For 5500 år siden, tusen år før faraoene i Egypt tok til å bygge pyramider, fant innbyggerne på Malta på at de ville bygge templer i stein. Disse templene, som ble oppført over et tidsrom på tusen år, blir regnet som de eldste bygninger som fortsatt står. Det største av templene, Ggantija på Gozo, nord for selve Malta, har navn etter størrelsen. Ggantijas fasade er 50 meter lang og bevart i en høyde på flere meter.

Ggantija, Hagar Qim, Mnajdra og de andre templene på Malta er av naturlige grunner preget av alderen. Fuktig luft fra havet og sterk sol om dagen tærer hardt på den myke sandsteinen som er brukt til oppføringen. Ggantija må støttes opp av et metallstillas for at ikke de store steinblokkene skal falle overende. Noen templer, for eksempel Hagar Qim, har fått tak av seilduk. Visuelt sett er det ikke vakkert, men det hindrer videre forvitring og bidrar dermed til at verdensarven bevares for kommende generasjoner.

NEWGRANGE

Newgrange er en megalittgrav ved elven Boyne, litt nord for Irlands hoved-stad Dublin. Gravhaugen er 5200 år gammel, hvilket gjør den eldre enn både pyramidene i Egypt og Stonehenge i England. På 1960-tallet ble gravhaugen utsatt for en omfattende restaurering og fikk da en fasade av glitrende hvit kvartsstein, noe som sikkert stemmer med slik den en gang var, men som i dag gir et litt for «nytt» utseende.

Alderen tatt i betraktning har Newgrange imponerende dimensjoner. Gravhaugens diameter er 73 meter, og den er 13 meter høy. En 24 meter lang passasje leder inn til et korsformet kammer i gravhaugens senter. Inntil graven ble oppdaget i 1699, var inngangen blokkert av en stor stein. Men over den stengte inngangen var en smal åpning for solen. Når solen står opp ved vintersolverv, skyter en tynn lysstråle inn gjennom passasjen. I 17 minutter skinner solen på en dekorert stein i gravhaugens senter. Mange ønsker å se dette fenomenet. I 2011 var det mer enn 30 000 som meldte seg på til lot-teriet som avgjorde hvem som skulle få være blant de hundre heldige som fikk slippe inn i graven ved vintersolverv.

Hagar Qim har fått tak som beskytter mot videre forvitring

IRLANDDublin

Limerick

NewgrangeGalway

Cork

13

GÖBEKLI TEPE

Lenge trodde man at templene på Malta var de eldste gudshus som fan-tes. Men så, på en høyde nær byen Urfa i det østlige Anatolia, i de kurdiske områdene av Tyrkia, ble det funnet rester av noen monumentale rituelle bygninger og monolitter med høyde på opptil tre meter, der det er hogd inn relieffer som forestiller okser, løver, forskjellige fugler, skorpioner og slanger. Templene i Göbekli Tepe (tepe betyr «høyde») ble sannsynligvis oppført for mer enn ti tusen år siden, på samme tid som menneskene tok til å dyrke jorden.

Gravhaugene i Knowth, vest for Newgrange i Irland, er fra samme tid som Newgrange, og i likhet med sin mer berømte nabo har også disse megalitt-kunst, store steiner dekorert med mønstre som vi i dag ikke kjenner betydnin-gen av.

Goseck-sirkelen, 40 km sørvest for Leipzig i Tyskland, er en 7000 år gammel jordvoll med diameter på 75 meter. Sirkelen er det eldste solobservatorium man kjenner til. Sannsynligvis fungerte det også som tempel, og det er funnet skjelettdeler som tyder på at det ble ofret mennesker.

Yazilikaya er en hettittisk helligdom mellom åsene utenfor byen Bogazkale, 170 km øst for Tyrkias hovedstad Ankara. Blant de 63 gudene som for snart 4000 år siden ble avbildet i klippetempelet Yazilikaya, er en rekke guder fra nabofolkene, som Marduk fra Babylon og den semittiske guden Baal.

Tempelet Ggantija ble opp-ført tusen år før pyramidene i Egypt

S V A R T E -H A V E T

IzmitAnkara

BULGARIA

TYRKIA

KYPROSSYRIA M I D D E L -

H A V E T

Izmir

Göbekli Tepe

14

Megalitter

STONEHENGE

Ordet megalitt kommer fra gresk. Mega betyr «stor» og lithos betyr «stein». Det mest kjente av alle megalittmonumenter er Stonehenge, på slettene ved Salis-bury i Sør-England. Byggingen av Stonehenge startet for 5000 år siden. Første byggetrinn ser ut til å ha bestått av en sirkelrund grøft med en voll innenfor. Vollen måler 100 meter tvers over. Etter å ha nøyd seg med en rund voll i et halvt årtusen dro bøndene til Wales for å hente en spesiell type blå stein. De 80 blåsteinene som ble slept 350 kilometer fra Wales og satt opp i en sirkel, var to meter høye og flere tonn tunge.

For omkring 3000 år siden fikk Stonehenge den formen vi er kjent med. Steinene i den ytre sirkelen har en vekt på opptil 50 tonn. Av de opprinnelige 30 steinene står 17 fremdeles. På toppen var de forbundet med overliggere. Noen av disse er fremdeles på plass. I midten av det hele sto «Altersteinen».

Ved vinter- og sommersolverv står solen henholdsvis opp og går ned langs monumentets symmetriakse. Dette tyder på at det ble gjennomført ritualer som skulle sikre jordens og feets fruktbarhet. Ellers vet man lite om hva som fant sted når prester og bønder samlet seg mellom de store steinene på slet-tene ved Salisbury.

Stonehenge, det mest kjente av alle megalittmonumenter

ENGLAND

FRANKRIKE

IRLAND

BELGIALondon

Amsterdam

Plymouth

Liverpool

Glasgow

Stone-henge

N O R D S J Ø E N