Verdens land

Alle land i verden på ett brett

hva er forskjellen på Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo? Hvordan har det seg at San Marino ligger omgitt av Italia på alle kanter? Er det noen sammenheng mellom Saint Lucia i Karibien og luciafeiringen i norske barnehager? FN har nesten 200 medlemsland. Her er en oversikt over samtlige, pluss et par land som ikke er medlem. Her finner du historien til hvert land, tabeller med størrelse, befolkning, hovedsteder, oversiktlige kart og andre nyttige opplysninger. I fire år skrev Gunnar Kagge den populære spalten «Verdens land» i Aften-posten. Her er hele serien i bokform. Alle tekstene er oppdatert, og statistikken er ajourført. I tillegg er det oversikt over hver enkelt verdensdels historie. Som en bonus er det statistikk over verdens lengste elver, høyeste fjell, største byer, rikeste land og mye annet. Dette er en nyttig bok om du skal reise, delta i quiz eller bare er nysgjerrig.

omslag av stian hole

gunnar kagge (f. 1960) er utdannet historiker og har 35 års erfaring som journalist. Han har tidligere gitt utDen store reiseguiden (2005) med reise-livsguru Jens A. Riisnæs. Han har også skrevet Trollet sprekker når du ler av sjefen (2007) og Vårt århundre (2008).

gunnarkagge gunnar kagge

Faglig konsulent: Torgeir Ulshagen

Kilder faktarammer CIA World Factbook, FNs Demographic Yearbook 2010, Wikipedia og ISO-standard 4217 for valuta.Drillos verden, Kagge forlag 2002

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014www.gyldendal.noOmslag: Stian HoleDesign: Anne Vines, Avrio designRepro: RenessanseMedia AS, Asker 2014Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014Boken er satt med: 9,8/13 pt SabonPapir: 130 g Arctic Volume White

ISBN 978-82-05-47214-3

Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer.Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger.Kontakt oss på e-post [email protected],eller send et brev til Gyldendal Litteratur,Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo.Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta-og-dokumentar

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.Se www.gyldendal.no/miljo

BILDELISTE

Camera Press/NTBscanpix: side 191, 232

Hervé Champollion/akg-images/NTBscanpix: side 66

Stein Johnsen /Samfoto/NTBscanpix: side 65

Bengt af Geijerstam/Bildhuset /NTBscanpix: side 88

Getty Images/iStock: side 8, 22, 26, 31, 35, 38, 42, 59,

72–73, 93, 102, 109, 112, 123, 128, 145, 151, 153,

161, 163, 171, 173, 181, 199, 203, 225, 250–251, 255,

263, 269, 271

Gyldendals bildearkiv: side 60

Gunnar Kagge: side 6, 21, 52, 70, 97, 200, 239, 248

NTBscanpix: side 134, 192, 204–205, 216

KART

GEOATLAS® (GRAPHI-OGRE).

Bearbeidet for denne utgivelsen av Audun Skjervøy –

SPRÅKSMIA AS

gunnar kagge

7

forord

Våren 2008 spurte Aftenpostens redaktører om det var mulig å skrive en spalte med en kort pre-sentasjon av alle verdens land. Jeg svarte «ja», før jeg rakk å lure på om det er mulig.

Det tok fire år. Underveis kom det til et par nye land. Gjennom 35 år som journalist har jeg aldri fått så mye respons. Ikke bare det, men nesten alle som tok kontakt var positive. Selv de som ville diskutere eller påpeke feil, var hyg-gelige. Slikt er ikke vi journalister vant med. Den responsen som gjorde størst inntrykk var håndskrevet, av en innvandrer fra Kapp Verde. Han ville takke, etter førti år som innvandrer i Norge hadde han omsider lest om hjemlandet i en norsk avis. Like glad har jeg blitt over alle som sier «dette vil jeg lære mer om, hvor kan jeg finne lesestoff?» Forhåpentligvis forstår alle at så korte tekster om lang historie bare skraper på overflaten. Mange av spørsmålene og kla-gene får et svar her, jeg tok vare på alle og har tatt hensyn til dem.

Vi nordmenn reiser mye. Jeg er ikke noe unn-tak. I tillegg til å bruke feriene på å sykle rundt i verden, er jeg så heldig å ha en arbeidsgiver som har sendt meg til de fleste verdensdeler. Om det er én ting jeg har lært, så er det at reisen trolig blir mye morsommere dersom man har lest seg godt opp om historie og kultur på forhånd. Det trenger ikke være vanskelig. Gode reiseguider har gjerne mye informasjon. Søkemotorer på nettet gir et vell av godt lesestoff, og tips om bøker det er verdt å lese.

Håpet med denne boken er at leseren får grunnleggende kunnskap, men også at den vek-ker lysten til å lese mer om land han eller hun drømmer om å besøke.

Redaktør Henrik Sæhle, korrekturlesere, fag-konsulenter og grafikere har gjort en strålende jobb. Om det gjenstår noe å klage på, er feilen min.

Oslo, 2. september 2014Gunnar Kagge

< Målet er ikke å besøke flest mulig land, men å lære mest mulig om landet

man besøker. Få ting slår sykkelen om man reiser med det målet. Ikke bare

gir det en intens opplevelse av topografien, som her på den irske vestkysten,

det gir også en annen kontakt med menneskene langs veien.

EuropaLenge før Homo sapiens kom

vandrende, fantes det oppreiste

mennesker, eller Homo erectus,

i Europa. En av våre nære europeiske

slektninger var neandertaleren, fra

den tyske Neanderdalen, like ved

Düsseldorf. De satte spor etter seg

for 150 000 år siden.

Europa 9

de eldste bosetningene i Europa er 9000 år gamle og er funnet i Hellas, Bulgaria og Roma-nia. Arkeologene snakker om «den neolittiske revolusjonen» da steinaldermenneskene gikk fra å være nomader til å bli bofaste. Dette var en treg revolusjon. Den ble innledet i Midtøsten for over 10 000 år siden. Etter et par tusen år kom den til Balkan og spredte seg derfra langs de store elvene på kontinentet. Blant de mek-tigste minnene fra denne tiden er Stonehenge i England og templene på Malta. Mens den neo-littiske kulturen spredte seg nordover, oppsto den greske bronsealderen rundt 3000 år f.Kr. 2000 år senere kom jern i mer vanlig bruk, i de samme områdene.

Europas grenser mot vest er greie å peke på, grovt sagt er det der land møter Atlanterhavet. I sør er det kysten mot Middelhavet. I øst er det langt vanskeligere. Der går «grensen» tvers gjennom Russland, Tyrkia og Kasakhstan. Sammen med land som Armenia og Georgia kan de plasseres i både Asia og Europa.

Med tanke på den politiske debatten skulle man tro at det i alle fall er enkelt å streke opp grensene for hva som er «europeisk kultur», men det er enda vanskeligere. De som er opp-tatt av å bevare enten europeisk eller nasjonal kultur, ser fullstendig bort fra at alle kulturer forandrer seg hele tiden, og at de sannsynlig-vis dør uten impulser utenfra. Om det finnes en europeisk identitet, har den sine røtter i mid-delhavsområdet. Grekerne og senere romerne skapte store riker. Særlig Romerriket var et slags fellesmarked som dekket store deler av Europa. Dagens Europa, med nasjonalstater, er en forholdsvis ny oppfinnelse. Romerriket ble erstattet av små riker der lederne søkte trygghet ved å sverge troskap til en større hersker. Dette føydale systemet skapte et politisk lappeteppe.

I Europa fra middelalderen og opp til mo-derne tid har særlig konfliktene mellom kirke

og konge, og deretter mellom konge, adel, bor-gere og bønder, vært viktige. Da vår egen kong Sverre «talte Roma midt imot», var det som del av en europeisk bevegelse der kongene hevdet sin makt i konflikt med paven. Norge lå stort sett godt i utkanten av denne maktkampen.

Under reformasjonen slo den gamle makt-kampen mellom kirke og konge ut i full blomst. Kongene fikk et alternativ til paven, der folket ikke lenger behøvde frykte for helvetes ild om de fulgte sin konge. Paven kunne ikke lenger lyse en konge i bann og ta fra ham all autoritet.

Føydalsystemet ga Europa en sterk adel. Men da økonomien utviklet seg, med spesiali-sering, industri og handel, vokste det frem et byborgerskap. Byborgerne syntes ikke det var greit å betale skatter når adelen slapp unna.

Slike konflikter preget Europa etter refor-masjonen. Det toppet seg i Frankrike i 1789, da kongemakten ble styrtet. Revolusjonen ble avløst av Napoleon, som opprettet sitt keiser-rike. Hans endelige nederlag ga et nytt Europa. Gjennom de omfattende fredsavtalene tegnet diplomatene et nytt Europa. Det var et spill med land som brikker. Etter første verdenskrig gjorde stormaktene det samme, de tegnet kartet og skapte nye stater.

Rivaliseringen mellom landene på hver sin side av Rhinen hadde ført til mange av de store krigene etter middelalderen. Etter annen ver-denskrig var det stemning for å forsøke noe nytt.

Det begynte i 1952 med Kull- og stålunio-nen. Fem år senere ble Romatraktaten under-skrevet, og Kull- og stålunionen ble til EEC, Europas økonomiske fellesskap. Da Sovjetuni-onen raknet og muren falt, fikk fellesskapet en enda viktigere rolle som demokratibygger. De sentral- og østeuropeiske landene ble tatt opp etter hvert som de «modnet». Senere kom turen til landene på Balkan.

< Grand Place i Brussel binder historien sammen. Herfra sendte laugene ut sine svenner over hele Europa, og i dag er det hjertet i EUs hovedstad.

10 Europa

Bo

t te

nv

i ke

n

Da

nm

ar k

ss

t r ed

e t

Østersjøen

M i d d e l h a v e t


N o r d -

A t l a n t e r -

h a v e t

Kvitsjøen

N o r s k e h a v e t

Nord-

sjøen

S v a r t e h a v e t Kaspi-

havet

Adriaterhavet

Asov-havet

Finskebukta

Den engelske kanal

Bosporus

Skag

errak

Gibraltarstredet

AsorenePortugal

Jan MayenNorge

FærøyeneDanmark

GrønlandKalaallit Nunaat

Danmark

Orknøyene

ShetlandStorbritannia

Korsika

SardiniaMallorca

Menorca

Ibiza

Sicilia

Kreta

ÅlandFinland

Novaja Semlja

Moskva

Minsk

Kiev

Athen

Warsawa

Praha

Budapest

Sofia

BucureştiBeograd

Wien

Helsinki

Paris

Madrid

Lisboa

London

DublinBerlin

København

Oslo

Reykjavík

Stockholm

Roma

Vilnius

Riga

Tallinn

Zagreb

Brussel

Amsterdam

Bern

Bratislava

Ljubljana

Sarajevo

Podgorica

Tirana

Skopje

Chişinău

Valletta

ØSTERRIKE

NEDERLAND

FRANKRIKE

TYSKLAND

DANMARK

ITALIA

MALTA

HELLAS

SPANIA

MONACO

ANDORRA

GibraltarStorbritannia

VAT.

SAN MARINO

LIECHT.

BELGIALUXEMBOURG

SVEITS.

FINLAND

SVERIGEISLAND

NORGE

STORBRITANNIAIRLAND

PORTUGAL

A F R I K A

UNGARN

MOLDOVA

TSJEKKIASLOVAKIA

POLEN

ROMANIA

TYRKIA

SLOVENIA

ALBANIA

MAKEDONIA

BOSNIA-H.

BULGARIA

AFGH.

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN

HVITERUSSLAND

UKRAINA

SERBIA

KROATIA

MONTENEGRO

R U S S L A N D

KOSOVO

Skottland

KaliningradRussland

EnglandWales

Nord-Irland

A S I A

Bo

t te

nv

i ke

n

Da

nm

ar k

ss

t r ed

e t

Østersjøen



N o r d -

A t l a n t e r -

h a v e t

Kvitsjøen


Nord-

sjøen


havet

Adriaterhavet

Asov-havet

Finskebukta

Den engelske kanal

Bosporus

Skag

errak

Gibraltarstredet

AsorenePortugal

Jan MayenNorge

FærøyeneDanmark


Danmark

Orknøyene


Korsika

SardiniaMallorca

Menorca

Ibiza

Sicilia

Kreta

ÅlandFinland

Novaja Semlja

Moskva

Minsk

Kiev

Athen

Warsawa

Praha

Budapest

Sofia

BucureştiBeograd

Wien

Helsinki

Paris

Madrid

Lisboa

London

DublinBerlin

København

Oslo

Reykjavík

Stockholm

Roma

Vilnius

Riga

Tallinn

Zagreb

Brussel

Amsterdam

Bern

Bratislava

Ljubljana

Sarajevo

Podgorica

Tirana

Skopje

Chişinău

Valletta

ØSTERRIKE

NEDERLAND

FRANKRIKE

TYSKLAND

DANMARK

ITALIA

MALTA

HELLAS

SPANIA

MONACO

ANDORRA


VAT.

SAN MARINO

LIECHT.

BELGIALUXEMBOURG

SVEITS.

FINLAND

SVERIGEISLAND

NORGE

STORBRITANNIAIRLAND

PORTUGAL

A F R I K A

UNGARN

MOLDOVA

TSJEKKIASLOVAKIA

POLEN

ROMANIA

TYRKIA

SLOVENIA

ALBANIA

MAKEDONIA

BOSNIA-H.

BULGARIA

AFGH.

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN

HVITERUSSLAND

UKRAINA

SERBIA

KROATIA

MONTENEGRO

R U S S L A N D

KOSOVO

Skottland

KaliningradRussland

EnglandWales

Nord-Irland

A S I A

Europa 11

Bo

t te

nv

i ke

n

Da

nm

ar k

ss

t r ed

e t

Østersjøen



N o r d -

A t l a n t e r -

h a v e t

Kvitsjøen


Nord-

sjøen


havet

Adriaterhavet

Asov-havet

Finskebukta

Den engelske kanal

Bosporus

Skag

errak

Gibraltarstredet

AsorenePortugal

Jan MayenNorge

FærøyeneDanmark


Danmark

Orknøyene


Korsika

SardiniaMallorca

Menorca

Ibiza

Sicilia

Kreta

ÅlandFinland

Novaja Semlja

Moskva

Minsk

Kiev

Athen

Warsawa

Praha

Budapest

Sofia

BucureştiBeograd

Wien

Helsinki

Paris

Madrid

Lisboa

London

DublinBerlin

København

Oslo

Reykjavík

Stockholm

Roma

Vilnius

Riga

Tallinn

Zagreb

Brussel

Amsterdam

Bern

Bratislava

Ljubljana

Sarajevo

Podgorica

Tirana

Skopje

Chişinău

Valletta

ØSTERRIKE

NEDERLAND

FRANKRIKE

TYSKLAND

DANMARK

ITALIA

MALTA

HELLAS

SPANIA

MONACO

ANDORRA


VAT.

SAN MARINO

LIECHT.

BELGIALUXEMBOURG

SVEITS.

FINLAND

SVERIGEISLAND

NORGE

STORBRITANNIAIRLAND

PORTUGAL

A F R I K A

UNGARN

MOLDOVA

TSJEKKIASLOVAKIA

POLEN

ROMANIA

TYRKIA

SLOVENIA

ALBANIA

MAKEDONIA

BOSNIA-H.

BULGARIA

AFGH.

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN

HVITERUSSLAND

UKRAINA

SERBIA

KROATIA

MONTENEGRO

R U S S L A N D

KOSOVO

Skottland

KaliningradRussland

EnglandWales

Nord-Irland

A S I A

Bo

t te

nv

i ke

n

Da

nm

ar k

ss

t r ed

e t

Østersjøen



N o r d -

A t l a n t e r -

h a v e t

Kvitsjøen


Nord-

sjøen


havet

Adriaterhavet

Asov-havet

Finskebukta

Den engelske kanal

Bosporus

Skag

errak

Gibraltarstredet

AsorenePortugal

Jan MayenNorge

FærøyeneDanmark


Danmark

Orknøyene


Korsika

SardiniaMallorca

Menorca

Ibiza

Sicilia

Kreta

ÅlandFinland

Novaja Semlja

Moskva

Minsk

Kiev

Athen

Warsawa

Praha

Budapest

Sofia

BucureştiBeograd

Wien

Helsinki

Paris

Madrid

Lisboa

London

DublinBerlin

København

Oslo

Reykjavík

Stockholm

Roma

Vilnius

Riga

Tallinn

Zagreb

Brussel

Amsterdam

Bern

Bratislava

Ljubljana

Sarajevo

Podgorica

Tirana

Skopje

Chişinău

Valletta

ØSTERRIKE

NEDERLAND

FRANKRIKE

TYSKLAND

DANMARK

ITALIA

MALTA

HELLAS

SPANIA

MONACO

ANDORRA


VAT.

SAN MARINO

LIECHT.

BELGIALUXEMBOURG

SVEITS.

FINLAND

SVERIGEISLAND

NORGE

STORBRITANNIAIRLAND

PORTUGAL

A F R I K A

UNGARN

MOLDOVA

TSJEKKIASLOVAKIA

POLEN

ROMANIA

TYRKIA

SLOVENIA

ALBANIA

MAKEDONIA

BOSNIA-H.

BULGARIA

AFGH.

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN

HVITERUSSLAND

UKRAINA

SERBIA

KROATIA

MONTENEGRO

R U S S L A N D

KOSOVO

Skottland

KaliningradRussland

EnglandWales

Nord-Irland

A S I A

20 frankrikE

frankrike

– Hvordan kan noen styre et land som har 246 forskjellige ostesorter, skal general og president Charles de Gaulle ha spurt.

Men landet er åpenbart ikke helt uregjerlig, for helt siden Cæ-sars tid har grensene for dagens Frankrike vært forholdsvis stabile.

Da Cæsar erobret Gallia i det første århundret f.Kr., bod-de det keltiske stammer der som måtte nedkjempes. Ganske snart begynte disse å snakke et slags latin, som etter hvert ut-viklet seg til dagens franske språk. Romerne kalte provinsen Gallia Transalpina. Da Romerriket begynte å vakle, presset germanske stammer mot grensene, og frankerne var blant de første som inntok Gallia. De hadde sin absolutte storhetstid fra cirka 800 e.Kr., under Karl den store. I år 843 sprakk Karl den stores livsverk i tre deler. Barnebarnet hans, Karl den skallede, overtok den vestlige delen etter fredsavtalen som ble inngått i Verdun. Men familien fortsatte å krangle, på svært voldelig vis. I 987 tok Hugo Capet makten, han hadde titlene

Styreform: Republikk

Befolkning: 62 814 233

Hovedstad: Paris

Offisielt språk: Fransk

Valuta: Euro (EUR)

Areal: 551 500 kvadratkilometer

Høyeste punkt: Mont Blanc

4810 moh.

KORSIKA

Den enge lske kana l

Atlanterhavet

Midde lhave t

Besançon

Lille

RouenAmiens

Strasbourg

Metz

Orléans

Dijon

Lyon

Rennes

Nantes

Caen

Poitiers

Limoges

Bordeaux

Toulouse

MarseilleNice

MontpellierMONACO

Paris

PROVANCE

RHÖNE

ALSACE

DORDOGNE

BOURGOGNE

NORMANDIE

BRETAGNE

TYSKLAND

BELGIA

SPAIN

LUXEMBOURG

SVEITS

ITALIA

ANDORRA

P Y R E N E E N E

4810 mMt Blanc

Loire

Seine

frankrikE 21

hertug av Île de France og greve av Paris. Fra hans tid ble hele landet kalt Frankrike, og etterkommerne hans satt på tronen i nesten 800 år.

Under kapetingerdynastiene vokste Frankrike seg sterkt, i konkurranse med England. Hundreårskrigen, fra 1337 til 1453, var én av disse langvarige konfliktene. Krigen dreide seg også om hvem som var arv ingen etter Hugo Capet, franske Philip av Valois eller britenes Edvard 3. Konfliktene fortsatte etter at Ludvig 14, Solkongen, for alvor knekket den regionale adelens makt og kunne si at «staten, det er meg». Frankrike bærer fortsatt preg av den lange tradisjonen med sentralisert makt og elitestyre. Verken revolusjon eller evolusjon har svek-ket makten som utgår fra Paris. Selv ikke den store revolusjo-nen i 1789 brøt ned sentralmakten. Revolusjonen var som et tog ingen klarte å stoppe. Det begynte så bra med erklæringen om menneskerettigheter, begrensning av kongehusets politis-ke makt og ytringsfrihet. Men revolusjonen spiser sine barn. Regimet ble presset av de europeiske kongehusene. Det måtte forsvare seg selv, og metodene var direkte i strid med idealene. Borgerkrig og terror mot avvikere kostet hundretusener av liv.

Veien lå åpen for en småvokst general fra Korsika. Da Na-poleon kom til makten i 1799, systematiserte han den sentra-

Tour de France binder landet

sammen hver sommer. Hele verden

får se strender, vinmarker og høye

fjell. Det er god markedsføring for

verdens mest besøkte turistland.

30 kroatia

Krk

HvarKorcula

Ad

ri

a

t er

ha

v

et

Zagreb

SibenikSplit

KarlovacSisak

SlavonskiBrod

OsijekVukovar

Dubrovnik

Pula

Rijeka

Zadar

UNGARN

BOSNIA-HERCEGOVINA

SLOVENIA SERBIA

1831 mDinara

Plitvica-sjøene

kroatia

Kroatia er NATO-medlem og ble medlem i EU sommeren 2013. Landet har kommet langt etter borgerkrigene på 1990-tallet.

Rundt 600 år inn i vår tidsregning kom kroatene vandrende mot kysten av Adriaterhavet. De var del av den store euro-peiske folkevandringen og kom til et område der romer-nes herredømme var i ferd med å gå i oppløsning. I år 845 grunnla Trpimir et dynasti som de neste 200 årene sørget for at Kroatia var et av de sterkeste kongedømmene i regionen. Men etter at dynastiet falt, ble Kroatia underlagt den ungar-ske kongen i 1102. Landet ble styrt av adelen, som også hadde representanter i den ungarske riksdagen. Deler av landet fikk større selvstendighet. Dubrovnik var for eksempel en egen by-republikk, under navnet Ragusa.

I 1526 led ungarerne nederlag mot tyrkerne, og Kroatia ble delt. Mesteparten kom under tyrkisk herredømme,

mens adelen i Zagreb-området valgte å søke beskyt-telse under habsburgerne. Etter 150 år var tyrkerne såpass svekket at Kroatia igjen ble samlet, denne gangen under keiseren i Wien. På begynnelsen av

1800-tallet vokste den illyriske bevegelsen, som drøm-te om et samlet rike for slaverne på Balkan. Illyrerne var et folkeslag som bodde der i oldtiden, og som hadde gitt navn både til en romersk provins og et franskkontrollert område ved Adriaterhavet under Napoleon. I det europeiske revolu-sjonsåret 1848 slo myndighetene kraftig ned på denne nasjo-nalistiske bevegelsen.

Kroatia ble østerriksk kronland, med sterke begrensnin-ger i den nasjonale selvstendigheten. Under dobbeltmonar-kiet Østerrike-Ungarn fra 1867 vokste nasjonalismen. Sinnet rettet seg først og fremst mot ungarerne. Stadig flere kroater ønsket en allianse med de selvstyrte serberne i sørøst for å få en motvekt mot ungarerne. Da dobbeltmonarkiet gikk under i 1918, ble kongeriket Jugoslavia opprettet. Kroatene lærte at en slavisk allianse ikke var bare lett. Jugoslavia måtte hol-des sammen med harde midler. Men i 1990 brøt det ut bor-gerkrig. I 1992 ble Kroatia anerkjent av FN. Men kampene fortsatte; Kroatias serbiske minoritet ba om hjelp fra Serbia.



Hovedstad: Zagreb

Offisielt språk: Kroatisk

Valuta: Kuna (HRK)

Areal: 56 594 kvadratkilometer

Høyeste punkt: Dinara 1831 moh.

Dubrovnik, Adriaterhavets perle, var en

viktig sjøfartsby i middelalderen. >

kosovo 31

72 asia

grensen er ikke så mye enklere å se helt i øst. Men det er vanlig å regne Indonesia med til Asia og Papua Ny-Guinea som en del av Osea-nia. Kulturelt er det enda vanskeligere å trekke grensen. Det er en glidende overgang mellom Europa og Asia.

«Asia» er rett og slett bare et geografisk be-grep. Mens man kan snakke om europeisk og afrikansk historie og finne klare linjer som sto-re deler av det europeiske eller afrikanske kon-

tinentet har felles, er det umulig å gjøre samme øvelse i Asia. For enkelhets skyld deles Asia inn i regioner: Midtøsten (uten den afrikanske delen), Sentral-Asia, Sør-Asia, Sørøst-Asia og Øst-Asia.

Det er viktig å huske at disse regionene all-tid har vært knyttet sammen av handelsveier, til sjøs, gjennom ørkener og over fjell.

De første store sivilisasjonene vi kjenner til, vokste frem i «den fruktbare halvmånen» som

asiaAkkurat hvor skillet mellom Asia og Europa

går, er uklart. Det er vanlig å regne Ural-

fjellene som et skille. Derfor ligger Russland

i både Europa og Asia. Her tar vi også ut-

gangspunkt i at fjellkjeden Store Kaukasus

danner grensen. Da blir Armenia, Aserbajdsjan

og Georgia asiatiske. Fra gammelt av er

Bosporos skillet mellom verdens delene.

Dermed er et par prosent av Tyrkia europeisk.

Paviljonger som denne i Hongkong finnes i mange østasiatiske land.

asia 73

strekker seg fra Egypt og mot dagens Irak og Iran. Langs de store elvene ble det dannet byer og riker.

Midtøsten er fødestedet for de tre store mo-noteistiske religionene: judaismen, kristendom-men og islam.

Siden antikken har Midtøstens historie vært knyttet sammen med Europas. Et stort skille i regionens historie kom med Muhammeds lære i det syvende århundret. De nyfrelste ara-

berne spredte sin tro og sitt språk både i den asiatiske delen av Midtøsten og langs Afrikas middelhavskyst. Det ble et stort indre marked, med felles språk og embetsmenn som reiste på kryss og tvers. Senere ble Midtøsten dominert av både det osmanske og det britiske imperiet.

Sentral-Asia består av landene som litt flå-sete kalles «stan-landene», pluss deler av Tyr-kia og Iran. Det strekker seg fra Det kaspiske hav til Kina og fra Afghanistan til den russiske grensen. Før islam var den iranske innflytelsen i denne regionen sterk. Tyrkiske folkeslag er viktige, de kom østfra og spredte seg over hele området.

Det har alltid vært konflikter mellom noma-dene på steppene og fastboende. Silkeveien mel-lom Europa og Øst-Asia gikk gjennom Sentral-Asia. Nomadene dominerte frem til byfolkene fikk skytevåpen på 1600-tallet. Både Russland og Kina utvidet grensene sine på de mindre lan-denes bekostning. Store deler av Sentral-Asia var tidligere innlemmet i Russland.

Øst-Asia omfatter Kina, Japan, Mongolia, den koreanske halvøya, Japan og Taiwan. Regi-onen er hjem for en femtedel av jordens befolk-ning. Gjennom historien er det Kina som har vært motoren, både politisk og kulturelt. De tre store kulturene, den kinesiske, den japanske og den koreanske, har vondt for å innrømme at de er påvirket av naboene.

Sørøst-Asia er også en stor og sammensatt region, med øystater som Filippinene og Indo-nesia, gamle storheter som Vietnam og Kam-bodsja, små lutfattige land som Øst-Timor, og oljerike Brunei.

Den siste regionen er Sør-Asia, med India som tyngdepunkt. Sri Lanka, Bangladesh og Pakistan har mye felles historie med India, selv om kulturene er vidt forskjellige. Nepal og Bhu-tan lever også i skyggen av India.

Asia er med andre ord vanskeligere å forstå enn de andre verdensdelene. Men det er viktig å huske at det har vært handel på tvers av regio-nene til alle tider. Både varer og ideer har blitt utvekslet gjennom årtusener.

112 maldivene

mongolia 113

mongolia

Aldri har noen hersket over et større sammen-hengende landområde enn det de mongolske keiserne styrte.

Britenes rike hadde større flateinnhold, men var ikke sam-menhengende. I 1938 hersket den britiske kongen over hver femte person i verden. 600–700 år tidligere var den mongol-ske keiseren overhode for hver fjerde. Men det er liten grunn til å tro at veldig mange av de 110 millioner innbyggerne i det mongolske riket hadde noe særlig forhold til hvem som styrte. Og de «politisk bevisste» var neppe særlig glade i keiseren sin. Mongolriket vokste raskt på 12- og 1300-tallet, før det kollapset da Djengis Khans etterfølger, Timur Lenk, døde i 1405. Mens verdensriket raknet, ble selve Mongolia kontrol-lert av de kinesiske keiserne. Etter hvert ble en stor del av lan-det, det vi i dag kaller Indre Mongolia, en kinesisk provins.

Da det russiske tsarriket vokste østover på 1800- tallet, kom «Ytre Mongolia» gradvis under russisk kontroll.

Kineserne svarte med å flytte etniske kinesere til sin provins, Indre Mongolia. Men etter at den kinesiske keiseren falt, erklærte mongolene sin uavhengighet og

kronet en egen konge i Ulan Bator. Kongen døde i 1924, og under sovjetisk innflytelse ble Mongolia såkalt folke-republikk. Mongolene havnet i et kommunistisk skrekk-regime med beinhard forfølgelse av buddhister og dissidenter.

Kommunismen raknet i 1990, og mange tidligere statsbe-drifter ble privatisert. Befolkningen fikk tildelt aksjer i bedrif-tene, som kunne selges på Ulan Bators nye børs. Mongolia er tradisjonelt en landbruksøkonomi basert på nomader. Men nå bor 45 prosent av befolkningen i Ulan Bator. Økonomien domineres stadig mer av gruvedrift. Nå er det igjen kinesisk innflytelse som gjør seg gjeldende i Mongolia. Nesten 70 pro-sent av eksporten går dit.

Landet hadde en fredelig overgang fra diktatorisk ettpar-tistat til åpne valg med flere partier. Men Amnesty Internatio-nal og andre organisasjoner advarer mot å tro at alt står bra til når det gjelder menneskerettighetene.



Hovedstad: Ulan Bator

Offisielt språk: Mongolsk

Valuta: Tughrik (MNT)

Areal: 1 564 416 kvadratkilometer

Høyeste punkt: Khyjten 4374 moh.

4208

40904021

4374 mKhyjten

G O B I Ø R K E N E N

Ulan BatorAltay

UlaangomChoybalsan

KINA

RUSSLAND

< Jakt på rev og ulv med dresserte

kongeørner er en populær sport i

deler av Mongolia.

270 tonga

tonga

James Cook kom til Tonga i 1773 og ble så godt mottatt at han kalte dem Vennskapsøyene. Men de ble aldri en virkelig koloni.

Den britiske oppdageren var heldig med tidspunktet. Han kom akkurat da befolkningen arrangerte fest for kongen. Tongas 172 øyer strekker seg langs et belte i havet, 800 kilometer fra nord til sør. I 1845 ble de formelt samlet i et selvstendig konge rike. Vennskapsøyene undertegnet en vennskapsavtale med Storbritannia, og fra 1905 var de et britisk protektorat. At de fikk beskyttelse, betydde ikke at de oppga selvstendig-heten. Befolkningen hadde ikke noe skriftspråk, og man vet lite om historien deres. Sannsynligvis ble øyene befolket for 3000 år siden. Før Cook besøkte særlig nederlendere øyene. Ved samlingen i 1845 ble Jiaoji, eller George, konge. Han ble døpt av misjonæren Shirley Waldemar Barker, som lærte ham om konstitusjonelle monarkier, forbud mot slaveri, makt-balanse og styre ved lov.

I 1970 ble landet en del av Det britiske samveldet, som et «autoktont» monarki. Det er en særstatus for samveldemed-lemmer som har et annet statsoverhode enn den britiske dron-ningen. Dette at Tonga skiller seg ut i Stillehavet ved alltid å ha beholdt selvstendigheten, er en viktig del av den nasjonale identiteten. Men kongemakten har ikke alltid vært begrenset av grunnloven. Fra 1965 til 2006 styrte Taufa’ahau Tupou IV nærmest eneveldig. Man regner det som unasjonalt å kritisere kongen. Men de siste årene har landets politiske system blitt modernisert, med folkevalgte statsråder i regjeringen.

Landets økonomi er helt avhengig av den halvparten av befolkningen som har utvandret og sender penger hjem. De færreste innbyggerne er særlig innblandet i pengeøkonomien, men greier seg på selvbergingsbruk. Kongen og hans nærmes-te dominerer den økonomiske aktiviteten. Vaniljedyrking er viktig for eksporten. Myndighetene ser også på muligheten for å bygge ut turisme.

Styreform: Konstitusjonelt monarki

Befolkning: 106 440

Hovedstad: Nuku’alofa

Offisielle språk: Tongansk, engelsk

Valuta: Pa’anga (TOP)

Areal: 747 kvadratkilometer

Høyeste punkt: Ikke navngitt høyde

1033 moh.

Sti l lehavet

TONGATAPAPUPPUUPUPUTONGATAPU

TOFUA

1033 m

fafffaaau'allu'aluu'auku laaaaNuku'alofauku'alofaa'a''ukNuku'alofa

Tonga har 172 øyer, de fleste med

fantastiske strender. Dessuten er

landet den eneste nasjonen i Stille-

havet med sin egen konge. >

tuvalu 271

274

Verdens største stater

1 Russland 17 098 246 km²

2 Canada 9 984 670 km²

3 USA 9 629 029 km²

4 Kina 9 596 961 km²

5 Brasil 8 514 877 km²

6 Australia 7 692 024 km²

7 India 3 287 263 km²

8 Argentina 2 780 400 km²

9 Kasakhstan 2 724 900 km²

10 Algerie 2 381 741 km²

[…]

68 Norge 323 802 km²

Verdens minste stater

1 Vatikanstaten 0,4 km²

2 Monaco 2 km²

3 Nauru 21 km²

4 Tuvalu 26 km²

5 San Marino 61 km²

6 Liechtenstein 160 km²

7 Marshalløyene 181 km²

8 Cookøyene 236 km²

9 Niue 260 km²

10 Saint Kitts og Nevis 261 km²

Kilde: FNs Demographic Yearbook 2010

Verdens mest folkerike stater

1 Kina 1 355 692 576

2 India 1 236 344 631

3 USA 318 892 103

4 Indonesia 253 609 643

5 Brasil 202 656 788

6 Pakistan 196 174 380

7 Nigeria 177 155 754

8 Bangladesh 166 280 712

9 Russland 142 470 272

10 Japan 127 103 388

[…]

117 Norge 5 147 792

Verdens minst folkerike stater

1 Vatikanstaten 596

2 Niue 1 190

3 Nauru 9 488

4 Cookøyene 10 134

5 Tuvalu 10 782

6 Palau 21 186

7 Monaco 30 508

8 San Marino 32 742

9 Liechtenstein 37 313

10 Saint Kitts og Nevis 51 538

Kilde: CIA World Factbook, estimat juli 2014

275

Verdens høyeste fjell

1 Everest 8848 Nepal–Kina

2 K2 8611 Pakistan–Kina

3 Kanchenjunga 8586 Nepal–India

4 Lhotse 8516 Nepal–Kina

5 Makalu 8463 Nepal–Kina

6 Cho Oyu 8201 Nepal–Kina

7 Dhaulagiri 8167 Nepal

8 Manaslu 8163 Nepal

9 Nanga Parbat 8125 Pakistan

10 Annapurna 8091 Nepal

[…]

* Galdhøpiggen 2469 Norge

Kilde: Drillos verdensatlas, Kagge Forlag, 2011

* Umulig å angi plassering

Verdens lengste elVer

1 Nilen–Kagera 6650 km

2 Amazonas–Ucayali–Apurímac 6400 km

3 Yangtze 6300 km

4 Mississippi–Missouri–Jefferson 6275 km

5 Jenisej–Angara–Selenga 5539 km

6 Huang He 5464 km

7 Ob–Irtysj 5410 km

9 Paraná–Río de la Plata 4880 km

9 Kongo–Chambeshi 4700 km

10 Amur–Argun 4444 km

[…]

* Glomma 601 km

Kilde: Wikipedia


Verdens største innsjøer

1 Kaspihavet

Aserbajdsjan, Russland,

Kasakhstan, Turkmenistan,

Iran 394 299 km²

2 Superior (Øvresjøen)

USA, Canada 82 414 km²

3 Victoria

Tanzania, Uganda 69 485 km²

4 Huron

USA, Canada 59 596 km²

5 Michigan USA 58 016 km²

6 Aral

Kasakhstan, Usbekistan 33 800 km²

7 Tanganyika

Tanzania, Kongo 32 893 km²

8 Baikal Russland 31 500 km²

9 Great Bear (Store Bjørnesjø)

Canada 31 080 km²

10 Nyasa Malawi, Mosambik,

Tanzania 30 044 km²

[…]

* Mjøsa Norge 365 km²

Kilde: www infoplease.com


Alle land i verden på ett brett

hva er forskjellen på Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo? Hvordan har det seg at San Marino ligger omgitt av Italia på alle kanter? Er det noen sammenheng mellom Saint Lucia i Karibien og luciafeiringen i norske barnehager? FN har nesten 200 medlemsland. Her er en oversikt over samtlige, pluss et par land som ikke er medlem. Her finner du historien til hvert land, tabeller med størrelse, befolkning, hovedsteder, oversiktlige kart og andre nyttige opplysninger. I fire år skrev Gunnar Kagge den populære spalten «Verdens land» i Aften-posten. Her er hele serien i bokform. Alle tekstene er oppdatert, og statistikken er ajourført. I tillegg er det oversikt over hver enkelt verdensdels historie. Som en bonus er det statistikk over verdens lengste elver, høyeste fjell, største byer, rikeste land og mye annet. Dette er en nyttig bok om du skal reise, delta i quiz eller bare er nysgjerrig.

omslag av stian hole

gunnar kagge (f. 1960) er utdannet historiker og har 35 års erfaring som journalist. Han har tidligere gitt utDen store reiseguiden (2005) med reise-livsguru Jens A. Riisnæs. Han har også skrevet Trollet sprekker når du ler av sjefen (2007) og Vårt århundre (2008).

gunnarkagge gunnar kagge

Documents

Verdens land