1

Notat Christen Ræstad rastad @ online.no +47-917 24 855

Versjon nr.1 2018-12-17

Verdien av TID

Hva er den samfunnsøkonomiske og samfunnssikkerhetsmessige

betydningen av graveskader på rør og kabler, trafikkforsinkelser pga.

graving i gatene og betydningen av at trafikk, internett, strømforsyning og

vannforsyning ikke får avbrudd?

Innspill til møte med Transportøkonomisk Institutt v/ Vegard Østli den 21.desember 2018

Fig. 3 Kabelanlegg i gate i Arendal (foto: Asplan Viak)

Bakgrunn --- Noen eksempler

1. 30 minutter for seint på jobben

Jeg begynte på dette notatet tidlig mandag morgen 17.desember. Da jeg startet PC’en, lå det

følgende melding i åpningssiden til Aftenposten:

Ruter:

Ingen trafikk mellom Brynseng og Ensjø på linje 1,2,3 og 4 i dag pga.brann i tunnel. T-banen fra øst snur på Brynseng, fra vest snur på Ensjø. Det jobbes for å sette inn busser på strekningen mellom. Reisende oppfordres til å benytte andre reisemåter på strekningen hvis de kan!

Mitt spørsmål blir da: Hva er den samfunnsmessige betydningen av dette, både mht.

samfunnsøkonomi og samfunnssikkerhet?

2

2. Graveskader på rør og kabler. Kabelkutting ved Oslo S november 2007

Fra rapporten «I veien for hverandre» - februar 2008:

Om kvelden tirsdag 27. november 2007 ble en høyspenningskabel skadet ved

feilgraving i Fred. Olsens gate utenfor Oslo S. Noen få timer senere oppstod brann i

høyspenningskablene i en betongkanal på Oslo S. Resultatet av brannen var

omfattende:

- Evakuering av kontrollsentralen for Jernbaneverket

- Brudd i signalsystemene for Bane Tele slik at togsignalsystemene sviktet

- 80 000 togreisende fikk reisen forsinket med flere timer. Togene stod fra morgenen til

etter arbeidstid i 8 fylker

- Elektronisk kommunikasjon for viktige samfunnsfunksjoner ble svekket eller helt

brutt. Dette berørte blant annet politiet, regjeringens katastrofesenter, nødsentraler og

banker

Om man regner verdien pr arbeidstime til 400 kr (ref Transportøkonomisk Institutt) og

80 000 berørte i 2 timer (ringvirkningene rammet flere, og mange ble mer forsinket enn

dette), utgjør dette alene mer enn 50 millioner kroner.

Geomatikk, Telenor og andre eiere av rør og kabler har anslått at det i 2018 er minst 6 000

graveskader på rør og kabler.

Ved bruk av georadar og andre geofysiske metoder skal antall graveskader bli mindre enn

1 000 pr år i 2028. Utviklingen av metoder for å «se» ned i grunnen skal utvikles av NIKU

(Norsk Institutt for Kulturminneforskning v/ forskningssjef Knut Paasche) i samarbeid med

norsk forskning, teknologibedrifter, Tønsberg kommune m.fl.

Hvilken samfunnsøkonomiske betydning har dette?

3. Strandkaien i Bergen --- forsering av komplisert ledningsfornyelse

For noen år siden ble alle rør og kabler i Strandkaien i Bergen fornyet ved å bygge en 5,5

bred kulvert der alle rør og kabler ble lagt inn i denne gangbare kulverten. Strandkaien går

fra fisketorgen i Vågen ut langs sjøen i gaten på motsatt side av Tyskebryggen i Bergen

sentrum.

Det var viktig å få arbeidet hurtig ferdig av hensyn til byggingen av det nye hovedbygget

for fiskebryggen. Strandkaien er dessuten bussgate og en viktig hovedgate i sentrum.

Det ble avtalt med entreprenøren (Fyllingen Maskin AS) å jobbe 24 / 7 døgnkontinuerlig

og med en rekke tiltak for å forkorte anleggstiden. Resultatet var strålende og fremheves

av «Graveklubben» i Bergen (alle veieiere og eiere av rør og kabler) som meget vellykket.

På den første kritiske anleggsstrekningen var planlagt anleggstid 9 måneder, men arbeidet

ble gjennomført på 3 måneder. Men anleggskostnadene økte med 32% og kom opp i

omkring 250 000 kr pr meter ferdig anlegg. Vi var forberedt på å bli slaktet for

kostnadene, men det motsatte skjedde: Først jublet drosjene. Så kom busselskapet og

nødetatene som hadde redusert fremkommelighet i sentrum. Så jublet handelsstanden.

Da saken nådde Bergens Tidende og NRK, var det ingen som kritiserte de enorme

3

kostnadene. Byen og politikerne jublet.

Spørsmålet blir da: Hva er det verdt for samfunnet at anleggstiden ble redusert til en

tredjedel?

4. No Dig Challenge --- og andre anleggsmetoder for å redusere graving i gatene

Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) startet i 2013 innovasjonsprosjektet «No Dig

Challenge» for å utvikle roboter som legger nye private stikkledninger for

vannforsyningen fra husets kjeller og ut med tilkobling til den kommunale vannledningen

i gaten, helt uten oppgraving. Etter mer enn 50 millioner kroner i innovasjonsinvesteringer

har østerikske Hawle Water Technology med teknologiutvikling i norske Techni

demonstrert at metoden og utstyret virker. Viktig utviklingsarbeid gjenstår, ..og store

kostnader, men dette er en verdensnyhet med enorm betydning.

Tilsvarende gjelder andre No Dig – metoder med styrt ledningsboring, strømpeutforinger,

«pipe-cracking» og liknende, der omfanget av gravearbeider kanskje kan reduseres til

10% av konvensjonell full oppgraving.

Hva betyr dette samfunnsøkonomisk og for samfunnssikkerheten?

Plantegning av hva som ligger under et gatekryss i Oslo sentrum

4

Fakta og nøkkeltall

(fra rapporten «I veien for hverandre som Christen Ræstad skrev sammen med eierne av rør

og kabler i 2008)

Samlet

lengde

(km)

Andel i

eller langs

vei (km)

Gjenanskaffelses-

kostnad for

anlegg i veigrunn

Kommentarer

Elektrisitet

320 000 60 000 65 Høyspenning og

lavspenning

Vannforsyning

47 000 45 000

(VA i

felles grøft)

350

Dype, kostbare

grøfter

1,6 – 4,0 m

dype Avløp inkl overvann

50 000

Telenor

250 000 93 000 20 Mye i trekkerør

Annen telekom.

(BaneTele,

energiselskap i

Bredbåndalliansen mm)

20 000 4 000 1-2

Fjernvarme

800 700 0,5 60 % lagt

de siste 10 år

Gass

500 Lite i dag, men

sterk vekst

Totalt

Ca 700

000

Ca 200 000 Ca 430 mrd kr

Eksempel på samordningsutfordringer: Oslo kommune

For å illustrere utfordringene med samordning av rør og kabler i veigrunn, nevnes her Oslo.

Oslo kommune har de mest omfattende og mest kompliserte systemene:

- Hafslund har ca 8000 km strømkabler, hvorav nesten halvparten høyspenning. I tillegg

kommer ca 1500 km kabler for gatelys

- Vann- og avløpsetaten har ca 1550 km vannledninger og ca 2200 km avløpsledninger.

Alle de private stikkledningene inn til abonnentene kommer i tillegg. Det er dessuten

33 km avløpstunneler

- Viken fjernvarme har 510 km fjernvarmeledninger

- Telenor har ca 2000 km kabler for elektronisk kommunikasjon. I tillegg har BaneTele,

energiselskapet Hafslund og en rekke andre tilbydere av elektronisk kommunikasjon

tilsvarende kabler

Det er omkring 10 000 graveprosjekter i Oslo i året, de fleste i gater og veier. Det rapporteres

om flere hundre graveskader hvert år i hovedstaden.

5

Fig. 5 Tverrsnitt av en ny grøft med mange rør og kabler.

Når alt skal legges nytt, er planleggerne flinke til å finne gode løsninger.

SLG – Samarbeidsforum for Ledninger i Grunnen

17.oktober 2018 holdt jeg et foredrag for SLG i møte hos Telenor på Fornebu. Flere

departementer og alle de viktigste eierne av rør og kabler var til stede med 24 ulike aktører.

Det var bare noen dager etter at NIKU og arkeologene hadde funnet vikingskipet i Halden og

nyheten om dette gikk verden rundt.

Det er SLG som må ta poengene i dette notatet og løfte dette opp og fram:

I 2015 utga SLG rapporten «Graveskader», men denne rapporten fokuserte

bare på kostnadene for selve skadene, med reparasjonskostnader osv. De store

6

samfunnsmessige kostnadene ligger i de følgeskadene som omtales foran.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er med i SLG.

DSB er også nært knyttet til arbeidet med Byggteknisk Forskrift (TEK 17) som

er hjemlet i Plan- og Bygningsloven.

TEK 17 setter krav til dimensjonering av bygg og anlegg i forhold til mulige

hendelser, for eksempel:

- Flom og oversvømmelser av bygg og anlegg (som regel ikke en

trussel mot liv og helse) --- 200 års gjentaksintervall

- Ras og skred med fare for liv og helse, kombinert med viktige

samfunnsinstitusjoner som sykehus osv. – 1 000 års

gjentaksintervall

Telenor, Nkom og Samferdselsdepartementet er alle med i SLG.

Avbrudd i bredbåndtjenester, internett og annen kommunikasjon er sentrale

elementer i punktene foran i dette notatet.

Jeg utfordrer SLG og samarbeidsforumets leder Magnar Danielsen i Kommunaldepartementet

til å sette dette notatet på dagsordenen i SLG og deretter bidra til:

- Et oppdrag til Transportøkonomisk Institutt med beregning av den

samfunnsøkonomiske betydningen som omtales foran, samt beskriving av

betydningen for samfunnssikkerheten (samarbeid med DSB i Tønsberg)

- Ett eller flere FOU-prosjekt der NIKU og deres samarbeidspartnere får

finansiert et utviklingsprosjekt for å «se» rør og kabler i undergrunnen slik at

graveskader unngås. En visjon: I 2028 – 10 år fra i dag – skal alle

gravemaskiner i hele verden ha en georadar på teleskopstang mellom beltene.

Den kan skyves ut der man skal grave. Georadaren har en oppløsning bedre

enn 20 mm på de øverste 1,5 meter, men kan måle ned til minst 5 meter.

Den skiller mellom fjell, steiner, leire og andre masser. Den skiller mellom luft

(inne i trekkerør), plast/glassfiber, stål, betong og naturlige masser. Antall

graveskader i Norge er redusert fra 6 000 i 2018 til færre enn 1 000.

Norsk Industri har utviklet og selger et verdensprodukt.

Og i 2025 sendte NIKU ned en georadar i 4 meter dype avløpsledninger i

Tønsberg sentrum og kartla byens opprinnelse ved å se skrått ned under

grunnmurene på de nåværende bygningene. En helt ny verden åpenbarte seg.

Samtidig med åpningen av det nye Vikingskipmuseet på Bygdøy, åpnes et

virtuelt opplevelsessenter i Tønsberg, med vikinger, undergrunnens

hemmeligheter og utleie av georadar til videregående skoler og andre.

Bindeleddet er laget mellom fortid og fremtid.

Drammen 17.desember 2018

Christen Ræstad