Vestlandsk Raudkolle · er det nett denne utviklinga som skal redde landbruket og bygdene. Mitt svar på spørsmåla ovanfor er NEI! Primærnæringa må til ei kvar tid ligga i botnen

1

“ ” VestlandskRaudkolle

...i gammal og ny tid...

Nr 16 Juli 2010 årgang 8

Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 82

STYRET

Leiar:Olav Svoen6817 NaustdalTlf. 57 81 81 76

Styremedlem:Sigmund Åbjørsbråten2910 AurdalTlf. 61 36 46 68

Styremedlem:Kirsti Ueland4360 VarhaugTlf. 988 23 132

Nestleiar:Gunnar Skadberg4370 EgersundTlf. 979 89 142

1. vara:Agnes Varhaug Siqveland4360 VarhaugTlf. 954 21 214

INNHOLD:

Leiaren har ordet Side 3

Barnas Dyrepark Lindesnes Side 4

Årsmøteinnkalling Side 6

Årsmelding Side 8

Jærkokken Heine Grov Side 9

Småbrev fra medlemmene Side 11

Urfe Side 12

Dølafelagets studietur til Jæren Side 13

Flatbrød på gamlemåten + Råmelkskaker Side 16

Seminokser Side 18

Kvikk, gammel seminokse Side 19

Påmelding til årsmøte Side 20

LIVDYRFORMIDLING:

Ta kontakt med en av oss i styret enten du har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr.

Forsiden: 4 flotte kviger som skal kalve til hausten. Den med kvite avtegn er etter 45000 Lureprinsen, ein okse som har gitt ein del kvite avtegn. Dei 3 andre er etter 45011, 45009, og gardsoksen 367 som hadde Fripan som far. Kviger som eg har store forventningar til. Olav Svoen

Vestlandsk Raudkolle nr. 16 - Juli 2010 Årgang 8 3

LEIAREN HAR ORDET

Ja, no lakkar og lir det igjen mot nytt årsmøte i laget for Vestlandsk Raudkolle. Årsmøtet er noko mange av medlemane ser fram til kvart år, det er eit høve til å kome saman og utveksle erfaringar og raudkolleprat, og ikkje minst er det sosiale samkome kring møtet både hyggeleg og inspirerande. Personleg ser eg med glede fram til desse dagane, som for oss vanlegvis er starten på ferien etter førsteslåtten er ferdig, og raudkollene er sendt på fjellbeite i stølsmarka. Viktigheita av det sosiale samværet på desse møta vart så treffande skildra av ein bygdemann: ”Det er svært viktig etter ein lang sesong, å få koma seg litt utfor eiga bygd på sumaren for litt lufting av vitet!”

Landbruksforhandlingane i år gav eit resultat til bonden om lag som forventa. Det var ikkje mangel på vakre ord frå våre styrande om

viktigheita av norsk landbruk og levande bygder, men når resultatet var lagt på bordet viste det seg som det brukar å gjere kvart år - vi saktar akterut i forhold til andre grupper. Den utviklinga vi har sett dei seinare åra i form av attgroing , nedlagde gardsbruk og så vidare vil etter mitt syn dessverre halde fram også i åra framover. Ein kan spørje seg kva bygdene eigentleg skal leve av dersom landbruksnæringa tek slutt. Har dei som vel å busetje seg i bygdene ei framtid, og kan nisjeproduksjon, reiseliv og turisme snu den negative trenden? Skal ein tru på enkelte urbane personar med store visjonar, er det nett denne utviklinga som skal redde landbruket og bygdene.

Mitt svar på spørsmåla ovanfor er NEI! Primærnæringa må til ei kvar tid ligga i botnen i tradisjonelle landbruksbygder der både dei små og store bruka er like viktige. Interessa for bondeyrket må stimulerast gjennom positive signal både frå kommune, fylke og stat. Her har vi også som bønder og foreldre eit stort ansvar for utviklinga framover. Etter mitt syn har vi som bønder ein privilegert arbeidsplass. Vårt konkuransefortrinn i framtida er natur og naturressursane den enkelt grunneigar råder over. Men, også her ser vi etter kvart døme på at det er ei tilspissing når det gjeld kven som skal forvalte ressursane våre og på kva måte det skal gjerast. Eit

døme på dette er alle verneområda som etter kvart er blitt oppretta rundt omi landet. I mange tilfelle ser ein her dessverre at bruksrettane til den enkelte grunneigar vert sterkt redusert, og det utan at det ein gang blir gitt skikkeleg kompensasjon eller konsekvensanalyse over den ”psykologiske verknaden” dette kan ha for den enkelte bonde og hans etterkommarar.

Raudkollelaget har hatt eit godt arbeidsår. Besøket på Tveita gard sist haust var eineståande. Her fekk eit samla styre sjå flotte Vestlandskraudkoller, kultur og gardsdrift var samansveisa til ei eining , og vi fekk oppleve eit fantastisk vertskap som for meg står som ein inspirasjon og tru på det vi driv med.

I tidligare leiarar har eg teke til orde for det gode samarbeidet blant tillitsvalde i laget. Dette arbeidsåret er heller ikkje noko skuffelse i så måte. Eg vil difor takke alle for ein flott arbeidsår, ei spesiell takk til Kjersti Ueland for det store arbeidet ho legg ned i samband med utgjeving av Raudkollebladet m.m..

Avslutningsvis vil eg ynskje alle velkomen til årsmøtet i Vestlandsk Raudkollelag den 24. juli på Varhaug. Eg håpar at mange av medlemane våre har høve til å kome saman til eit hyggeleg treff denne helga.

Olav Svoen, leiar

www.raudkolle.no


BARNAS DYREPARK LINDESNES

Er du lei av fornøyelsesparker, lange køer og unger som hyler? Da kan jeg anbefale deg en tur til Lindesnes i Vest Agder. Her i Barnas Dyrepark, Lindesnes får både barn og voksne oppleve mange forskjellige dyr og fugler på nært hold.

Asbjørn Hansen overtok familie-gården etter sin far for 6 år siden.Det var melkeproduksjon på gården før. Med Barnas Dyrepark har han fått realisert barndomsdrømmen sin, og er nå i gang med det femte driftsåret.

Parken er tilrettelagt slik at en kan ta på og kose med dyra. Små kattunger, og kyllinger kan du få holde hvis du er veldig forsiktig. På spørsmål om dette går godt, svarer Asbjørn at det hittil ikke har vært noen problemer med dette. Folk er så forsiktige og dyra er så tamme at det er en fryd.

I parken kan du møte polar rev, geiter, griser, sauer, villsau, hester, hundevalper, katter, mus, kalver, kaniner, hare, marsvin, chinchilla, ekorn, eksotiske fugler, duer, rasehøns, ender, gjess, kalkun, fasan og påfugl. Du vil også finne ridebane, lekeplass, høy-hopping på låven, kiosk, suvenir, underholdning, overbygget spiseplass, grill for medbrakt mat og innvendig lokale for bespisning.

Når du beveger deg rundt i parken vil du møte forskjellig ting, slik som Låvetrollet som snakker og ler fra en dør i fjøsveggen, lekestuer hvor du kan sitte og høre eventyr, et lekehus som er aldeles mørkt inni, hvor du må føle deg fram for å komme ut. Eget tegnerom for barna. Bukkene bruse har også fått plass.Nytt av året er håndmelking av en ekte Vestlandsk Raudkolle, eller Lyngdalsfe som rasen opprinnelig het.

Det var denne Raudkolla jeg ville ned å besøke. Den kom opprinnelig fra Lyngheisenteret, som ung kvige. Hun har vært hjemme hos oss i melkeproduksjon på Jæren i 6 år, før hun tok veien ned til Barnas Dyrepark. Her har hun funnet seg vel til rette. Hun har fått navnet Tine her, og fikk sin 6. kalv nå nettopp. Den har enda ikke fått noe navn.

Tine fikk en liten knekk etter fødselen: Først fikk ho besøk av dyrlegen som måtte hjelpe til å få ut etterbyrden, så fikk hun jur-betennelse. Men nå er hun på bedringens vei etter en antibiotika-kur. Både Tine og oksekalven har det som ”plommen i egget” med god tumleplass, mykt underlag og fri tilgang på høy. Når Asbjørn bøyde seg ned og tok gryta som fungerer som matfat (kraftfor), så fikk Tine fart på seg. På et blunk var ho oppe og stod klar når Asbjørn kom tilbake med gryta full av godsaker. Ikke noe å si på appetitten her. Kalven har fri tilgang på godsaker fra mor hele tiden.

Asbjørn har laget til en bås ute i parken, hvor Tine skal få kraftfor mens hun håndmelkes av barna. Melken kan så gis tilbake til kalven, med flaske. Det er allerede en liten kalv av rasen Telemarkfe, som daglig får melk fra flaske.

Det er lagt opp til mest mulig normal aktivitet for dyra. De har kjempegod plass og kan trekke seg litt tilbake hvis de ønsker det. Polarreven har eget hi, med innsyn for besøkende, og underjordisk gang fra hi og ut i den store innhegningen. På foringsrundene får barna være med å ta del arbeidet. Selv om det er mye kos og gøy, så må jobben gjøres. Det er mye jobb, jeg er jo bonde sier Asbjørn med et smil. Han har godt lag med dyra, og et våkent øye med alt fra blomster og dyr som mangler vann, til påfylling av mat og strø. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Det er 9 ansatte i tillegg til Asbjørn. Parken har åpent fra 1. mai til 31. august. Med 400 besøkende på en god dag, så er det nok å henge fingrene i. Ca. 12.000 besøkende var innom parken i 2009. Skoler og barnehager er ofte på besøk, det er juletilstelninger på loven fra 1. helga i advent. Servering av julegrøt og kanskje kommer nissen.....! Og nå på sommeren kommer kanskje trollet også på besøk i parken.

Det blir garantert ikke siste besøket mitt i Barnas Dyrepark, neste gang skal jeg ha med hele familien.

En park på barnas premisserTekst og bilder: Kirsti Ueland

omått

Flott oksekalv etter 1430 Y-sæberg


Fra E39, ta av mot Lindesnes fyr.Barnas Dyrepark finner du på venstre side ved Svennevik. Ca.7 km før Spangereid

www.barnasdyrepark.no

950 71 405

Tine, Raudkolle etter 6494 Lurekongen


ÅRSMØTEINNKALLING 2010Det vert med dette kalla inn til årsmøte i laget for Vestlandsk Raudkolle.

Tid: Laurdag den 24. juli 2010 kl. 16.00.Stad: Holmavatn på Jæren.

Årsmøtesaker:

• Val av møteleiar• Val av referent• Val av to til underskrift av møtebok• Godkjenning av innkalling og sakliste• Styret si årsmelding• Rekneskap og revisjonsmelding• Budsjett• Arbeidsplan for 2011• Saker medlemane vil ta opp (må vere styret i hende innan 10.07.10)• Val

Styret sitt forslag til budsjett for 2011

Inntekter Tilskot Genressurssenteret kr. 30.000 – Medlemskontigent kr. 17.500 – Sponsorinntekter kr. 1.500 – Omsøkte prosjektmidlar kr. 15.000 – Inntekter kr. 64.000 –

Utgifter Bladet kr. 15.000 – Reiseutgifter kr. 20.000 – Ktg. Norsk Bufe kr. 350 – Tilskot oksekalvar til semin kr. 4.000 – Andre driftsutgifter kr. 20.000 – Utgifter kr. 59.350-

Overskot kr. 4.650 –

Styret sitt forslag til arbeidsplan for 2011:

Vere aktive å få rekruttert gode oksekalvar til seminSamarbeide med Genressurssenteret ved uttak av oksar til oksekatalogenForsette arbeidet med medlemskontakt / oppsøkande virksomheitUtvikle heimesida til lagetBruke aktivt tenestene til Norsk Genressurssenter / Norsk BufePrioritere livdyromsetnaden


Holmavatn er eigd og vert driven av Norsk Lutersk Misjonssamband. Staden ligg idyllisk og lunt på “Jærens tak” nær Varhaug i Hå kommune. Med Holmavatnet, og tur-terrenget på Høgjæren som næraste naboar er det mange muligheter for rekreasjon og oppleving. Ta en times tur og nyt utsikten frå Synesvarden, eller sjå “Steinkjerringa”, mor Noreg.

Kort avstand til gode fiskevatn, Me sel fiskekort. Kano-utleige, ein kanotur på Holmavatnet er ei oppleving i seg sjølv. Det er anlagt fotballbane, minigolf og aktivitetsrom med bordtennis og biljard.

Holmavatn er velegna til kurs og konferansar. Me har tre kurs-salar, den største kan utstyrt med bord, ta inntil 90 personar. I tillegg har me grupperom. Flott turterreng rett utanfor døra dersom ein vil ha eit avbrekk i kurset. Gode overnattingsmuligheter.

- kjent for god servering

ÅRSMØTET 2010

24. - 25. juli

~ VELKOMMEN ~

www.holmavatn.no


Fredag:For de som ankommer fredag, er det muligheter for kveldsmat og frokost i tillegg til overnatting. Flott turterreng, bademuligheter og andre aktiviteter mens dere venter på resten av deltakerene.

Lørdag:Enkel servering ved ankomst; kaffe og rundstykker.Årsmøtet starter kl 16:00.Olav Sunde, leder i Norsk Bufe blir med oss.Middag ca. kl 20. Raudkolle kjøtt, tilberedt av Jærkokken Heine Grov + herlig dessert fra Holmavatn.Sosialt samvær ut i de små timer.

Søndag:Frokost fra kl. 08 -10Gardsbesøk.Hjemreise.

Fra RV44 mellom Stavanger og Egersund:Ta av ved Varhaug og kjør 5 km oppover på 504/Bueveien. Ta inn til høyre ved skilt mot Holmavatn. Hold mot venstre i neste sving/kryss, og følg veien videre oppover til du kommer til Holmavatn.

E39 Nordover: ca. 19 mil fra Kristiansand, ta inn til venstre på 504 ved Bue. E39 Sørover: ca. 40 km fra Stavanger. Ta til høyre inn på 504 ved Bue.Følg skilt mot Varhaug. Etter 18 km, sving til venstre ved skilt mot Holmavatn. Hold mot venstre i neste sving/kryss, og følg veien videre oppover til du kommer til Holmavatn.

Tog: Tog mellom Stavanger og Oslo (Jærbanen). Varhaug Stasjon evt. Bryne eller Nærbø. Ca. 5-10 min. med bil til Holmavatn. Vi kan ordne med henting på stasjonen.

Fly: Stavanger lufthavn, Sola. Ca. 3/4 time med bil til Holmavatn. Vi kan ordne med henting/bringing.

ÅRSMØTET 24. - 25. juli

Program

Veibeskrivelse


www.jærkokken.no

Om Jærkokken:Heine Grov vart kjøkkensjef allereie som 21-åring ved Noregs første fiskerestaurant, Enhjørningen. Sidan har han arbeidd som kjøkkensjef mellom anna på Thime Station Mad og Vinstove på Bryne, Hotel Admiral i Bergen, Solstrand Fjordhotell i Os, og har i tillegg vore med på oppstarten av restauranten Nummer Sytten på Bryne. Heine er likevel mest kjend som Jærkokken og drivkrafta bak Det jærske kjøkken. Han har tidlegare gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland.

I 2006 fekk han Bryne Vels trivselspris og i 2009 vart han heidra av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfta fram lokale råvareprodusentar og setja søkelys på kvalitet. Heine Grov arbeider nå som freelance kokk under namnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledningar.

Foredraga mine handlar om korleis me kan lyfta fram lokale råvareprodusentar, marknadsføra Jæren som turistmål ved å bruka desse produsentane, og korleis eg bygde opp merkevara Det jærske kjøkken. Foredraga vil ha eit skrå-blikk på dei muligheitene som finnes. Eg vil med dette venda meg til alle som er opptekne av kva som skjer på matfronten i nærmiljøet vårt.

Og det er sanneleg både nok og godt nok: Kryddene frå Horpestad og Vigrestad, osten frå Voll, aroniasafta frå Sele, tomatane frå Vik, kyllingen frå Hå, den jærske Jarlsbergosten og mange fleire jærprodukt av aller beste kvalitet. Her er det berre å forsyna seg!

Bøker:JÆRKOKKEN. I Jærkokken lagar Heine Grov maten med enkle grep, faktisk så enkle at mange av rettane kan lagast ute. Men alltid med tanke på dei lokale produsentane. I tillegg til å gi eit vell av nye og utradisjonelle oppskrifter med utgangspunkt i lokale råvarer viser boka fram dei mange sidene ved Jæren: frå lune bygdetun til dundrande storhav i det breie og varierte jærlandskapet.

DET JÆRSKE KJØKKEN. Flott bok kor du lærer nokre kokkeknep og får tips til korleis du skal gå fram når du skal velja ut gode råvarer. Oppskriftene er baserte på råvarer frå Jæren, Noregs største og mest moderne jordbruksregion, men rettane kan òg lagast med andre råvarer.

Vi har invitert Jærkokken Heine Grov til å komme og lage et fantastisk måltid av Raudkolle-kjøtt til årsmøtet på jæren. Han skal holde et foredrag for oss, og han vil også si noe om sine erfaringer med nettopp Raudkolle kjøttet som han har brukt og fått testet ut. I etterkant vil vi lage et intervju med han, som får plass i medlemsbladet vårt. Vi i styret mener at gammelrasekjøttet har sine fordeler, og bør markedsføres for dette. Men for å få litt mer ”kjøtt på beinet” så må vi få testet ut produktet vårt. Og den beste til å teste ut dette, er vel nettopp en som er ekspert på mat – en kokk med sans for kvalitet og lokale råvarer.

Vi gleder oss til årsmøtemiddagen på Holmvatn. Hilsen Styret i Laget for Vestlandsk Raudkolle


www.raudkolle.no

Bilder til kukalenderen:Anne trenger alltid gode bilder til kukalenderen. Så har du noen gode blinkskudd liggende, så ikke nøl med å ta kontakt med Anne Saglien på [email protected] eller 481 48 286

Bilder til hjemmesiden vår:Det samme gjelder hjemmesiden vår, der er plass til mange gode bilder og historier, ikke vær redd for å ta kontakt med Kirsti på [email protected] eller 988 23 132

Vi vil oppfordre dere til å melde inn aktuelle oksekalver til semin.

Mødrene må ha god avdrått og godt eksteriør.

Ta kontakt med en av oss i styret.

Vi vil vurdere mor og kalv, og evt. instille kalven til Landbruksmuseet for videre inntak til Geno.

Viktig at vi klarer å fylle kvoten på tre oksekalver i året.

Innmelding av oksekalver til semin


Oksekalver kjøpt hos Olav Svoen i Naustdal

Kalvene kom til oss rundt kl.17:00 i går. De fulgte villig ut av dyrebilen til Kåre. Vi hadde halsbånd på de i starten og de sto bundet en liten stund (for å bli litt bedre kjent med oss). Halsbåndene skal av senere. Utrolig rolige dyr. Etter litt raslet vi me bøtte med litt godter i, det falt i smak. Vann fikk de, og tørste var de nok etter lang biltur.

Etter at vi slapp de løs, var de nyskjerrige på omgivelsene. Gikk rundt og smakte på markens grøde. Prøvde å rasle med bøtten igjen for å se om de kom til den. Ja, det var vellykket. De kom i tur og orden. Tror nok dyrene kommer til å trives på Sæbø.

Hilsen Terje og Sissel , Solheim, 5938 Sæbøvågen

Hei!

Sender deg noen bilder jeg har tatt nylig av Ulla og stut kalven Gosen etter Oliver.

Hilsen Nina BråthenHesthagen i Tvedestrand


URFEUrfe as driver foredling, markeds-føring og salg av kjøtt fra gamle, opprinnelige, stedegne norske melkeferaser. Vi selger dette kjøttet til en høyere pris enn vanlig storfekjøtt på grunnlag av en bedre spisekvalitet og en verdifull historie. På denne måten pløyer vi merverdier tilbake til produsentene. For første gang siden oppstart i 2005 har vi et regnskap som går i balanse økonomisk og har i 2010 en budsjettert omsetning på ca. 3 mill. kr. Kundene er hoteller og restauranter i Trøndelag, Oslo/omegn og begynnende salg i Gudbrandsdalen. Vårt hovedfokus er på rasen Sidet Trønderfe og Nordlandsfe, men vi tar også imot slakt fra de andre gamle kurasene.

Urfe as er deleid av Innherred-bønder og Coop-fondet (et lokalt næringsfond i Snåsa) samt Nortura BA (Gilde). Stykking og foredling skjer på Meråker Kjøtt as (deleid av Nortura ba) og Rendalen kjøtt as (heleid datterselskap av Nortura sa). Vi prioriterer de produkter og stykkingsdeler som gir best dekningsbidrag, og har en unik ordning ved at Nortura lar oss ta ut og videreselge de deler av slaktet som for oss er mest lønnsomt og lettest å videselge til våre kunder (dvs. stort sett biffkjøtt).

Det betales pr i dag følgende pristillegg på Urfe slakt: 2,70,- kr pr kg (Urfe tillegget) for kalv, ung okse, okse, kastrat, 4,00,- kr pr kg (Urfe tillegget) for ku, ung ku og

kvige i fettklasse 3– eller feitere, uansett alder, slaktevekt 150-230 kg. Avtaletillegg 5 ukers / 7 ukers (Nortura) : 1,75,-/ 2,25 kr pr kg.

Produktspekteret er hovedsaklig stykkingsdeler. I tillegg lages nå grovpølse av bratwurst type, resa kjøtt (saltet og langtidssteikt høyrygg eller ribbe), roastbeef, pastrami, burger og spekepølser.

I tillegg til merprisen så er det godt å vite at Urfe markedsfører de gamle mjølkeferasene gjennom salg av kjøtt og at det blir satt stor pris på og virkelig lagt merke til der kjøttet serveres. For eksempel fikk 3-400 mennesker fra regjering, storting og andre ”høyheter” med vår norske statsminister og den russiske presidenten med følge forleden servert høyrygg av Urfe som hovedrett under gallamiddagen på Slottet. Vi er nå fast ”hoffleverandør”. Den økonomiske nedturen i markedet i fjor er stort sett over og vi merker et marked som igjen er mer offensivt ifht. spesialiteter som Urfe.

Urfe as har gjennom en fornyet avtale med Nortura sa fått store muligheter for videre utvikling. Det tilbudet vi nylig har fått fra konsernet innebærer følgende at vi får mulighet for tilførsler av slakt fra hele Norge,. Slakt fra Midt- og Nordnorge (unntatt Rørosregionen) stykkes på Meråker kjøtt, mens alt fra resten av Sørnorge (inkludert Røros regionen) går til Rendalen kjøtt. Mulighet for

hof teheng ing og hengende mørning, som betyr at Nortura gir oss tilgang på de aller beste prosessene. Det gir oss mulighet for et betydelig sprang i volum på sikt og en enda høyere og jevnere kvalitet på kjøttet.

Hvor høyt volum vi skal ha i første omgang er et spørsmål om balanse mellom tilgang på råvarer og marked, inntjening og administrasjon/ organisering. Det er avgjort økonomiske fordeler ved å ta inn større mengder, men samtidig må vi passe oss så vi ikke vokser for fort.

AksjeemisjonVi står foran en fortsatt kraftig økning i omsetning og tilgang på råvarer. Dette vil kreve mer tilgang på arbeidskapital og vi vil derfor øke aksjekapitalen gjennom en rettet emisjon. Vi vil rette emisjonen mot eksisterende aksjonærer samt produsenter og deres nettverk.

En rettet emisjon mot produsenter er også naturlig for et slikt selskap da hele virksomheten er basert på en spesiell type råvarer. Vi ønsker også en tydeligere lokal forankring gjennom at produsenter i flere områder av landet er med og eier bedriften.

Vi har tatt ut regnskap for første kvartal i år, og for første gang har vi et regnskap i balanse. Samtidig kan vi opplyse at selskapet ikke får en krone utbetalt i offentlig støtte eller tilskudd, samtidig som daglig leder tar ut lønn fra selskapet. Hvilket betyr at bedriften er økonomisk selvgående. Det er vi fornøyd med etter en meget krevende etableringsfase. Et aksjeinnskudd vil kunne gi visse fordeler. Foruten deling av framtidig overskudd så er det også naturlig at man i evt. perioder med overskudd på slakt, prioriterer å ta imot slakt fra de av produsentene som har aksjeinnskudd i bedriften.

Ola Hammer Langleite er daglig leder i Urfe as og driver også gården Nordre Hammer.

[email protected]@urfe.no

916 09 081

www.urfe.no

Ola Hammer Langleiteog Litagod (STN-ku)Foto: Privat





Flatbrødbaking på gamlemåten

Gamle tradisjonar lever vidare i inste Naustedalen. På bildet ser vi leiaren i bygdekvinnelaget Jofrid Fimland i full sving med flatbrødbaking. Det er flott at nokon framleis held gamle tradisjonar i hevd.

Marie Svoen Foto: Sigmund Svoen

i Naustdal


Oppskrift

0,5 liter råmelk1 kilo sukker5 teskjeer hjortetakksalt1,250 gram mel250 gram smør (smeltet).

Deigen kjevles, stikk så ut runde kaker vha. en stor kopp eller liten skål. Stekes på 175 grader.

Jorunn Skadberg

Rå-melks kaker av Raudkolle


45015 Fjellpan Foto: Geno

Okser

45015 Fjellpan Foto: Geno

45016 Elgane (denne ville ikke ri, det fi nnes derfor ingen sæd etter ham) Foto: Geno


1420 Kvikk

Oksen er 75% VR og 25% Finsk Ayrshire. Styret har fått frigitt 20 doser av denne oksen, som er tenkt brukt på reinrasa kyr. Dette for å få inn litt nytt blod i avlen.

Kvikk er føreløpig brukt på 2 kyr hos Tormod Ueland, Varhaug og 2 kyr hos Gunnar P. Skadberg, Egersund

Det blir spennende å se resultatet av disse til vinteren.

Er vi ikkje flotte vel? Framtidige melkekyr på Svoa. 2 av kalvane er etter 6444 Heggar. Dei andre har 6497, 45012 og 45013 som far.Olav Svoen

Laget for Vestlandsk Raudkollev/ Kirsti UelandUaland 41,4360 Varhaug

RETUR:

Påmelding Årsmøtet 2010

Tid: Lørdag 24.juli 2010 kl. 16.00Sted: Holmavatn, Varhaug på Jæren

Årsmøtet 2010 blir arrangert på Holmavatn, en liten time med bil, fra Stavanger.

Styret ønsker velkommen til en opplevelsesrik helg på Jæren, og vi håper at mange av våre medlemmer tar turen dit.

Priser:

Overnatting inkl. frokost kr. 450,- for enkelt rom

kr. 700,- for dobbelt rom

Frokost kr. 60,- pr. pers.

Rundstykker og kaffi kr. 100,- pr. pers.

Middag, dessert, med kaffi og kaker senere kr. 250,- pr. pers.

Mer info på side 6-9 i bladet.

Bindende påmelding til Kirsti Ueland988 23 132ellerGunnar Skadberg979 89 [email protected]

INNEN 15. Juli

Documents

Vestlandsk Raudkolle · er det nett denne utviklinga som skal redde landbruket og bygdene. Mitt svar på spørsmåla ovanfor er NEI! Primærnæringa må til ei kvar tid ligga i botnen