Vikingeliv

Personligt udstyr

Tøj og sko

Kjole (Kvinde)

On the left an indication of the placement of the fragment on the body, and on the right the actual find on display in the Wikinger Museum Haithabu. The diagram that I used for my tunic, which can be found here http://histvarld.historiska.se/histvarld/draekter/draekter.html

Forklæde (Kvinde)

On the left the actual find on display in the Wikinger Museum Haithabu, in the middle an indication of the placement of the fragment on the body, and on the right the museum reconstruction of the upper part of the apron. The diagram that I used to make the pattern for my apron dress, which can be found here http://histvarld.historiska.se/histvarld/draekter/draekter.html

Bukser (mand)

Bukserne fra Thorsberg

Bukserne fra Dammendorf

Pluderhosen aus dem Museum in Haihabu

Skjorte (Mand)

Skjorten fra Thorsberg

Viborgskjorten se http://www.forest.gen.nz/Medieval/articles/Viborg/VIBORG.HTM

Hue

Silk cap, as worn on 2249. A virtually complete silk headdress, found twisted and crumpled up in a late 10th century pit. When untangled, the headdress proved to be a simple hood-shaped cap, made from a rectangle of fabric, and clearly repaired at some time with a circular patch, Coppergate

Strudhætte

Strudhætte fra Hedeby

Farver Analyser af farvestoffer i tekstiler fra vikingetiden fra Danmark, Norge, London, York og Dublin har vist, at mens folk i Dublin foretrak lilla stoffer, er største-delen af tekstilerne fra England røde, og i Skandi-navien foretrak man blå. Det tyder på, at dragtfarver udgjorde en væsentlig del af den regionale identitet.

Planten vajd bruges til at farve tekstiler blå. Det første år danner planten en roset af grønne blade. Hvis man knuser den mellem hænderne, bliver de blå.

Farve-krap er en plante, der kan bruges til rød-farvning af tekstiler. Den er udbredt i Sydeuropa og Østasien, og man har impor-teret den til Danmark i yngre jernalder og vikingetid.

Efter http://oldtiden.natmus.dk

Design Tekstildesign og farver i vikingetiden (ca. 800-1050 e.Kr.) vidner om en naturlig fortsættelse af den praksis, der eksisterende i den foregående periode. Brikvævninger vinder på ny indpas og anvendes til dekorationer, men nu er råmaterialerne mere eks-klusive såsom silke, sølv- og guldtråde. Dekoratio-ner udført i broderi, applikationer og possementar-bejder er også nye elementer, og de anvendes ofte til kantning og til pynt af forskellige beklædningsde-le. En ny teknik er plissering, der ofte anvendes i kvindedragten. Efter http://oldtiden.natmus.dk

Sko

"

Oseberg 172" A turnshoe design that can be dated to the 850s AD.

Sko fra Hedeby

Denne skindsko er fundet i Arnitlund Mose ved Ha-derslev. Den kan ses på Haderslev Museum Skoen er C14 dateret til det 6. årh. e.Kr., men den har stor lighed med sko dateret til romersk jernal-der. Den repræsenterer måske en fortsat levende skotradition. Man kan diskutere, om vikingetiden startede så tid-

ligt. Et senere fund ville være ønskeligt

Taske

9.th. century wallet from Birka (Replication is not exact as find) Billedet af ‘Birka-pungen’ er bragt med tiladelse fra Mikkel Frederiksen Du kan se flere af hans ting på http://handkraft.blogspot.com

Väska från Ås Den här väskan är funnen på Röstagravfältet i Ås, Jämtland. I graven hittade man en välbärgad man som begravts i en släde tillsammans med sitt svärd och lite andra tillhörigheter. Med sig hade han ock-så ett mynt från mitten av 900-talet, vilket visar att graven tidigast grävts då.

Metal lyre-shaped pouch frame with three buttons from Birka,Grave 949 (Arbman, Taf. 128).

Bælter

Bælte fra Birka, som det ligger I graven

Spænder

Jeg gider ikke at finde det oprindelige fund. Denne type spænder er ikke fundet i vikingetid. De er fra ca. 200 e.kr. og altså helt umoderne i vikingetid

recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Knapper

Bronze buttons found in Birka, Grave 716. They are 1.3 - 1.6 in length.

Toilette Pincet

A pair of fragmentary copper alloy tweezers (Find No 2226) was recovered from a Period 3 pit. The object consists of a fragment of suspensory end, with remnant of suspensory loop, with notched dec-oration. The flaring terminals of the tweezers were recovered separately but conjoin (Find No 2227 and2228). The flared terminals are characteristic of many contemporary tweezers (cf Daniels 1988, 183; Rogers 1993, 1387; Hinton 1996, 45).

Tweezers, Find Nos 2226, 2227 and 2228 recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Øreske

A possible ear scoop (Find No 2176) was recovered from Period 3 pit F381B and consists of a perfo-rated broken copper-alloy strip with intact suspen-sory end and hoop, decorated with eight ring-and-dots. The end of the object is broken making de-termination of its function problematic. It seems possible that the object terminated with a simple scoop and is similar to an object from Southampton identified broadly as a toilet instrument (Hinton 1996, 45-6), although a pendant from the same site (ibid, 13) also appears quite similar. A second ear scoop (Find No 2129) was recovered from a Period 8 pit may be a residual find from Period 3. The ob-ject consists of a simple small scoop with plain handle and bears comparison to artefacts recov-ered from early Saxon cemeteries. Find No 2176

Find No 2129 recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Kam

Kam, Oseberg

Mad & drikke Brød

Bread finding from a Viking Age cremation burial at Helgö. The shape of the bread resembling flat bread and has probably had an original size of 18cms in diameter. Scale 1:1. Photo: Liselotte Bergström.

A viking age bread from Lovö in central eastern Sweden, in the middle of the bread is a sharp stone.

Spisegrej Ske

Laffe fra ske fundet i Coppergate

Bone spoon from 16–22 Coppergate, York sf 4236

Kop

Krus af denne type er ikke vikingetid. De bliver brugt til middelaldermarkeder og bør, efter min me-ning, blive der

Wooden cup from 16–22 Coppergate, York sf 13296

Drikkehorn

Drikkehornet var almindeligt i vikingetiden, selvom de færreste nok havde råd ét som til dette, der er udsmykket med forgyldte prydbeslag. Hornets be-slag er fundet i 1898 under byggeriet af Århus Tea-ter. Ifølge Aros’ hjemmeside, har drikkehorn været al-mindelige. Jeg mangler stadig at finde et eksempel på et ’al-mindeligt’ horn

Glas Cirkusbægrene fra Snubbekorsgårdefter konserve-ring hos Lone Brorson De har ikke været almindelige i vikingetiden

Glas fra Birka En luxusvare, som ikke har været almindelig

Køkkenudstyr Gryde & Stativ

Gryde fra Mästermyr

Title: Viking Iron Kettle Creator: Erik Nylén Archive or Repository: Parks Canada Agency Collection or Fond: Cultural Resources Archaeology collections, Halifax Notes: Reproduction of Viking iron kettle and stri-pod from which it was suspeneded.

Stegerist

Stegerist fra Mästermyr

Kasserolle

Kasserolle af klæbersten fra Hedeby

Stegepande

Stegepande fra Kaupang

Oseberg, Norge

Lerkar

Lerkar fra Lindholm Høje

Skål

Drejet træskål fra Stubbekøbing

Fad

Træfade fra Oseberg

Øse

Øse fra Hedeby

Spand

Spand af udhulet træstykke fra Hedeby

Smykker Ringspænde

Sen jernalder – Fundet i Marlborough

Ringspænde fra Grødby på Bornholm

Ringspænde fra Hedeby (fra mandsdragt)

Skålspænde

Møre og Romsdal, Bolsøy, Bolsøy sogn, Bolsøy-nes, Bolsøy

Dragtnål

Fundet i All Cannings Cross og Longbridge Deverill

Dragtnål af bronze fra Hedeby

Dragtnåle af ben fra Hedeby

Fibula

Fibel (fra latin fibula), er en smykkenål eller spænde med fjedereffekt, der bruges til at sammenfæste dragtstykker. Med andre ord, en slags sikkerheds-nål. Udover fiblens nyttighedsværdi, har den ofte en meget dekorativ og smykkeagtig form. Da fiblens form har ændret sig over tid har man gennem typo-logiske studier kunnet lave en kronologisk oversigt, som i mange tilfælde kan bidrage med at datere et fund. Fiblen har herhjemme været i brug fra bron-zealder til og med vikingetid. Fibula fra midt Jernalder Fundet I Aldbourne. Typen kendes næsten kun fra Wessex, hvor de sikkert også er lavet

Fibel fra jernaldergravpladsen på Ellekilde i Tors-lunde.

Trefliget spænde

Det trefligede spænde er fundet ved museets ar-kæologiske udgravning af en vikingegravplads ved Ottestrup øst for Slagelse i 1990 i forbindelse med anlæggelsen af motorvejen mellem Ringsted og Slagelse. Spændet, der er fra 900-tallet, markerer sig umid-delbart ved sin størrelse. Dets diameter er hele 8 cm. Spændet er støbt i bronze og er på forsiden belagt med guld. Bagsiden af spændet, som er be-lagt med hvidmetal, bærer en kraftig nål. Spændets guldbelagte forside er rigt dekoreret med vikingetidens karakteristiske dyreornamentik. På hver af de tre flige optræder identiske ovenfra sete dyrefigurer, hvis krop elegant slynger sig ud over fladerne. I enden af fligen ses dyrets maskelignen-de hoved, et typisk element i Borrestilen. I modsatte ende, op mod spændets centrale del, ses de paral-lelt anbragte fødder. Spændet er meget velbevaret.

Thorshammer

Hængesmykke af sølv fra vikingetid. Fundet 1998 i en grav på en vikingetidsgravplads ved Enghøj Kir-ke i den nordlige udkant af Randers. Thorshamme-ren blev fundet sammen med to glasperler og en ravperle. De fire genstande har oprindelig været båret på en lædersnor og har tilsammen dannet et halssmykke. Graven er fra 900-tallets brydningstid mellem asatroen og kristendommen.

Nøgle

I vikingetiden hørte nøglerne husfruen til, hun rege-rede indendørs og havde ansvar for nøglerne til fadebur og kister. Nøglen var en praktisk foranstalt-ning, men tillige et værdighedstegn for husfruen. Desuden kan nøglerne have været en slags kristne amuletter, nemlig symbolet på Skt. Peters nøgle til Himmerigets port. Dette underbygges af, at vikinge-tidens nøgler til tider er udsmykket med kristne symboler. Dette gælder især nøgler fra Frankerri-get, men der er også enkelte eksempler fra Skandi-navien, herunder denne nøgle fra Bækkegård. Hér forestiller den nederste del af ornamentikken inde i det pæreformede greb et såkaldt græsk kors med fire lige lange arme. Disse symboliserer Kristi fire gerninger - han åbnede himlen, knuste helvede, skænkede nåden og gav syndernes forladelse. Over korset ses to krydsende figurer med tiltagende bredde opadtil og en y-formet forgrening nedadtil. Disse to figurer skal sandsynligvis fortolkes som fisk, der er et symbol for Kristus. Hvis man skriver begyndelsesbogstaverne for J(esus) K(ristus) G(uds) S(øn) F(relseren) på græsk, altså I(esoús) CH(ristós) TH(eoú) (h)Y(iós) S(otér) får man I-CH-TH-Y-S, hvilket betyder fisk på græsk. Der er således ingen tvivl om, at Bækkegård-nøglen er udsmykket med kristne motiver, men om den vikingetidskvinde, der bar nøglen for mere end 1000 år siden, hvor kristendommen knap var kom-met til Danmark, har været klar over dette, er straks mere tvivlsomt.

Nøgle fra Lejre

Ildstål

Strike-a-light, also known as a fire steel, found in a grave at Brighthampton in Oxfordshire.

FIRE-STEEL (TYA 619: 273) Type: Fire-steel, whole, iron. Use: To light a fire together with tinder and flint. Site: Raisio, Ihala, Mulli abode. Period: Viking Age Dating: 980-1220 A.D Size: 103 mm x 32 mm x 6 mm.

Birka Grave 727 - Fire-Steel

Fire Steel from Berge, Borgund parish, Norway

Bronze and Iron Fire-Steel from Eura, Luistari, Fin-land

Birka Grave 750 - Firesteel and X-Ray Showing Actual Structure Under Corrosion

Rygsæk

Gokstad Rygsækken Se I øvrigt http://web.missouri.edu/~rls555/SCA/research/gokbkpk/gokbkpk.htm

Ötzi’s rygsæk (Stenalder) A number of pieces of wood were found deposited on a rocky ledge along with the axe and bow. The-se included a nearly 2 m long hazel rod bent into a U-shape and two narrow wooden slats. The overall find indicates that the pieces of wood form the frame of a backpack. Numerous bits of hide and clumps of hair suggest that a leather bag was fas-tened onto the carrying frame.

Granhammarsmannens rygsæk (Bronze-alder) Se: www.ancient-astronomy.dk/aprmag02.htm Tæt ved skelettet blev der fundet stumper af bear-bejdet nåletræ - måske rester af Granham-marsmannens rygsæk. Stumperne kan dog også være rester af en ruse eller et andet fangstredskab.

Rideudstyr Saddel

Fund eines gotländischen Sattels in der Turmkam-mer der Kirche von Alskog, Gotland

Bidsel

Bidsel fra Søllested

Bidsler fra Tissø

Sporer

Sporer fra Tissø

Hestesko

Five fragments of iron horseshoe (Find nos 2678, 2696, 3223, 3446, 3774 and 4019) were identified and recovered from features ranging in date from Period 3 to Period 9A. Only one complete example is represented and comes from a Period 9A orchard soil, but is likely to be residual from a 13th to 14th century context (Find No 2678). The shoe has three sub-rectangular nail holes and folded calkins. Find nos 2696 and 4019 appear similar in form and also probably date to the 13th to 14th century. Find No 3223, while heavily corroded, appears to have a lobate form and may therefore derive from a Period 6 context. The Period 3 object is likely to be intru-sive and comes from C1802B, a recovery context. recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Hesteskosøm

Thirty-six iron horse shoe nails were recovered mainly from deposits belonging to Period 6 to 8, with one example from a Period 3 pit which is likely to be intrusive and two from a Period 5 pit. Twenty-seven have D-shaped heads, while six have trape-zoidal heads with single examples of a square and a T-shaped head included. The latter are likely to be misshapen examples of the two most common forms. recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Stigbøjle

Viking stirrup made in the 9th century and found at Seagry. It is made of iron, which is plated with bronze which in turn is inlaid in silver. The design shows a horned head. The Great Army under Guthrum marched into Wiltshire and wintered at Chippenham in 877/878 before being firmly de-feated by Alfred at the battle of Edington.

Dagligliv Møbler

IKKE en vikingestol Den viste stol er IKKE fra vikingetiden – den er blot blevet annekteret af nutidsvikinger, som har kopie-ret hinanden. Stolens design er fra Afrika. I Congo hedder den, oversat til dansk. ’Du taler jeg lytter’

Taburet

Lund Stool, 11th century, Birch Wood The three-legged stool appears to have been the most common type of seating, found in both domes-tic contexts and in workshops. Most seem to have "D"-shaped seats, with one leg at either of the two corners and the third at the midpoint of the curved side. See Stephen Francis Wyley's article, The 'Lund' Viking Stool: A Method of Replication for dis-cussion on the measurements and reconstruction of one of these three-legged stools.

A Three-Legged Stool from York

Taburet fra Hedeby

Oseberg, Norge

Stol fra Fishamble Street There are another two extant stools dating from the 10th century found at the Fishamble Street, Dublin, Ireland. They are now stored at the National Mu-seum of Ireland, Dublin, ref no. E172 : 11974. One of the stools is illustrated in Viking to Crusader and shows the remains of a six legged stool. I believe three legs were situated at either end of the rectan-gular seat. The remains of the Dublin six legged stool. The last remaining leg position can be seen on the left while the three holes for the other legs can be seen on the right.

Stol

The Oseberg Box Chair. Conservation has Re-moved all Traces of the Painted Design. An unusual find from the Oseberg burial was a box-chair. Chairs of this type are well known from me-dieval examples, but thus far this is the only Viking Age chair of this type known. The chair consists of a beech-wood box-shaped base made up of four rectangular boards, which are jointed into corner posts. The back posts, which slant backwards slightly, continue above the seat and frame the chair-back, which is also a wooden plank. The boards that form the base of the chair has the cen-ter rectangle carved away producing a surface much like a picture within a frame. The "frame" edges of these boards are carved with three parallel grooves, or perhaps a moulding iron was used to cut the grooves. The central areas were originally covered in polychrome painted designs (see Finishing, below for details). There are holes drilled around the top edges of the boards, indicating that the seat was originally woven of cord or bast plait-work, which did not survive. See the article from Sacred Spaces by Marc Rubin-stein (Lord Ælfric of Sarisberie), "A Viking Box Chair" for one reconstruction with diagrams.

Chair Back from Lund Another surviving chair consists of the back only, found in Lund, Sweden, and dated between 1000-1050 A.D. The cross-pieces are beech, while the remainder is maple wood. The parts are joined to-gether by mortise and tenons and in the upper cross-pieces the tenons are secured with trenails. Also pictured is a reconstruction, showing a straw seat, though this is conjectural only. Although this design may seem rustic to modern eyes, again, this is a chair and therefore likely belonged to a high-ranking or wealthy owner

Child's Chair from Lund, Sweden

I en vikingatida kvinnograv på Birka hittades en liten silverberlock i form av en kubbstol.

Egtvedpigens stol (Bronzealder)

Bænk

Bænk fra Oseberg

Bord

A drawing of the Sala Hytta table showing top and side views. Notice the slight indentation of the table top.

Bordet er 50x50 cm. Benene er 20 cm høje.

Kiste

Kisten fra Oseberg Wood: Oak. Dimensions: 108cm (top) 113cm (bot-tom)* 32cm (base) 29cm (top)*38cm. A trapezoid six plank chest, the ends forming the legs, deco-rated with iron bands (6 – 6.5cm wide), each with three rows of tinned nails. Long slide bolt lock (one end is hooked and there is a central hook for the middle hasp), closed by three hasps with animal head terminals. The curved lid is carved out inter-nally and is attached to the chest by nine simple clamp hinges. This chest contained tools. Contents: two lamps, a comb and a pair of scissors.

Kisten fra Mästermür Wood: Oak. Dimensions 88cm (top) 92cm (base)* 24cm (top) 25.6 (base)*24.6cm. A trapezoid six planked chest, the ends forming the legs. The lock consisted of a slide bolt (one end is hooked) locked by two hasps. The curved lid is carved out internally and attached to the chest by two hook and eye hinges. The chest contained a range of tools (metal and wood working), rivets, nails, and metal goods (eg. bells, locks, cauldrons).

Kisten fra Hedeby Wood: Oak. Dimensions: 52cm*23cm*27cm. Trap-ezoidal six planked chest with curved lid (which was dug out). The lid was held on by two hinges and locked by two hasps (one smaller than the other). The lock plate is missing but I would suggest from the remains and the hole in the front that the lock consisted of a simple double ended slide bolt. The chest is an unique Viking chest because of the sim-ple line carving on the front, back and ends, as well as the curved bottom of the front and back pieces. Contents: a stone.

Birka Casket (Sweden) Birka, Sweden, Grave no. 639. Only the metal fittings are extant. Possibly a casket because of the presents of a handle for the top. Wood: Unknown. Dimensions: Unknown. Six planked rectangular prism (no legs). The flat lid was attached by five simple clamps. On top of the lid was a decorated handle (both ends ended in small animal heads), attached to the lid by a split pin at either end. The lock is a double slide bolt (one end is hooked), locked by two hasps with animal termi-nals. The lock plate and part of the key are also extant. Other metal remain indicate iron reinforcing on lid, front, back and sides.

Birka, Sweden, Grave no. 845 Only metal fitting extant. Possibly a casket because of the presents of a handle for the top. Wood: Unknown. Length: Unknown. Design details unknown. Curved (?) lid closed be two hasps which end in animal terminals. The lock is a double slide bolt (one end is hooked), locked by two hasps with ani-mal terminals. The lock plate and key are also ex-tant. Other metal remain indicate some iron rein-forcing.

Kiste fra Lejre, som den ses i udgravningen

Skrin fra Rytterkær

Seng

8th century CE. Oseberg, Norway

Seng fra Gokstad-skibet – Lavet af Egetræ

Nips (af mangel på bedre ord) Lampe

Steatit Lamp, Belmont, Shetland

KOLEN FRA VESTBY Året er 1929. Det er mai og vår. Stedet er Rover-stad gård som ligger mellom Vestby og Son ved Kristianiafjorden eller Oslofjorden som den heter nå siden. Længde: 10-12 cm. Materiale: Klæbersten

Tran- eller olie-lamper fra Birka Ifølge teksten fyldes lampen med vand og tran eller olie. Spidsen i midten er en holder til vægen. Lampetypen er fundet mange steder og så langt væk som England. Den skulle stadig være i brug i Grækenland

Keramiklampe fra Hedeby

Olie- eller tran-lampe fra Oseberg

Vokslys fra Mammen. Det har sikkert været brugt i forbindelse med grav-læggelsen, for man kan se, at det har brændt gan-ske lidt. Der findes også et lys fra Jelling, men de har sikkert ikke været almindelige i husholdningen

Telte Oseberg

Teltstænger, forskibet, Oseberg

Værktøj Kniv

‘ Kvindekniven’ er, så vidt jeg ved, ikke fundet I vi-kingetiden. Den er fra tidlig jernalder og er helt umoderne i vikingetid – hvis du ved noget andet (og kan dokumentere det), skal jeg nok rette det

Find No 3276

Find No 3306

Ten whittle-tang iron blades were recovered from Period 3 features or residually from later deposits but were diagnostic Period 3 objects. Although, few and relatively fragmentary, some can be assigned to York blade back and cutting edge forms (Ottaway 1992, 558-559; Rogers 1993, 1275). One blade was of clear angle-backed form (Form A) and was complete measuring 104mm in total (blade and tang) (Find no 3276). Find nos 3245, 3261 and 3363 appeared to be Form C1 blades and con-sisted of a straight back curving down towards the tip. One blade was much longer than any other and appeared to represent a Back Form D and con-sisted of a convex back curving downwards from the tang, but with an equally curved cutting edge, the tip being below the line of the tang (Find no 3306). The remaining blades were not sufficiently complete to allow further comment (Find no 2883, 3217, 3229, 4993 and 4996). recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

’Den syge vikings’ kniv. (fra Snubbekorsgård) + Rekonstruktion af ’Den syge vikings’ kniv. (fra Snubbekorsgård)

Foldekniv

Iron Knife with bone Handle Canterbury, Kent, England Royal Museum, Canterbury (Canterbury Archaeol. Trust: CBR/R 76-112.97)

Bone handled knife with a swiveling iron blade. The handle consists of two bone plates with a pair of iron rivets at either end. At one end, the blade piv-ots on one of the rivets whilst its pair acts as a stop for the indented blade (se drawing). The end of the blade that now projects is short with a steeply sloped back; its other end (as revealed by x-rays) is longer and more rounded.

The bone plates each have a central oblong field, defined by a plain border, which contains a medial-incised interlacing patern; the ends terminate in stylized animal-masks. The pattern on one side is a simple continuous interlace with the addition of two free rings, one on either side of a central complica-tion in the form of a figure eight. In the upper part of the main interlace additional lines and dots create a row of animal heads in profile. On the other side, the central field is filled with a classic Borre-style ring-chain. L 10.3 cm.

Excavated bt the Canterbury Archaeological Trust in 1976 at 77-9 Castle Street. This type of swivel-ing-blade knife has recently been recognized at Winchester, Thetford and Northampton, in late An-glo-Saxon context, by Mr I. Goodall(1979,268, fig. 118.31) to whom I am grateful for the drawing based on the x-ray by Miss C. Sease. There do not appear to be any Scandinavian Viking Period paral-lels for this blade form, although folding knives were known (Birka I, pl.184). It is presumably a craft-tool, perhaps for bone/antler or leather working. The or-nament of th ehandle is best paralleled on Anglo-Scandinavian sculpture in northern England in the MVP. Lit. Graham-Campbell 1978

Ambolt

Ambolt fra Mästermyr Der findes andre ambolte fra samme fund Horn til ambolt

Hammer

Hammer fra Mästermyr Der findes andre hamre fra samme fund

Smedetang

Smedetang fra Mästermyr

Naglejern

Naglejern fra Mästermyr (til at lave hovede på søm)

Økse

Øksen fra Mammen skal naturlig vises. Det er på ingen måde en typisk arbejdsøkse, men formen er meget typisk

Jeppe, du kan se, at økseho-

vedet er vendt ’forkert’

Denne pragtøkse fra tiden omkring år 1000 er fun-det i en grav sammen med en jernkniv i læderskede og sølvtrådsomviklet træskaft samt en hvæssesten af skifer. Øksen er af en usædvanlig type med ned-adtrukket blad. Udover denne er der kun fundet to tilsvarende i Danmark. På begge sider af øksens hoved er der indlagt et fletmønster i sølv og kobber. På nakken, ud for skafthullet er der et indlagt flettet kors, og på selve bladet en figur som måske er et dyr. I skafthullet er der rester af træskaftet. Graven blev sammen med 111 andre grave under-søgt i 1984-85 ved Over Hornbæk, vest for Ran-ders. Gravpladsen strækker sig tidsmæssigt fra omkring 800 til omkring 1000 og er en af de største undersøgte gravpladser fra vikingetiden i Danmark. Såvel mands- som kvinde- og børnegrave kunne udskilles. Socialt dækker den også hele spektret, fra de fattigt udstyrede,- tomme eller med en simpel jernkniv - til de rigt udstyrede kammergrave og vognfadingsgrave med våben og sporer, eller skrin og prægtige bronzespænder

Økser fra Mästermyr

Title: 9th and 10th-century axes from Solna, Swe-den Creator: Järnålderskatalogen Archive or Repository: Statens Historiska Museum, Stockholm Reference Number: 26984 Up

Dølleøkse fra Hedeby

Skebor

Fra Hikuins træværktøj (Vikingernes Aros)

Skebor fra York

Bor

Bor fra Mästermyr

Båndkniv

Moulding Iron from Lund, Sweden, Found with Original Wood Handles

Fil & rasp

File og raspe fra Mästermyr

Sav

Sav fra Hedeby

Save fra Mästermyr

Dril-bor

Jeg mangler et billede af et fund

Høvl

Høvl fundet på Ellesmere-øen (Skrælling Ø) i Nord-øst-Grønland

Høvl fra Vimose. Høvlen er lavet af buksbom

Syl

Oseberg, Norge

Hvæssesten

Hvæssensten af skifer med bronzering. Fra vikin-gegravpladsen på Snubbekorsgård.

Spade

Spade, Oseberg

Spade, Oseberg

Spade, Oseberg

Spade fra Danevirke

Plov Plovskær fra Hviding – fundet i en brønd

Segl

Segl fra Rytterkær

Le

Leer fra Hedeby

Vægt

Bismer-vægt fra Mästermyr

Nål

Nåle fra Coppergate

Bennål fra Lejre

Nålehus

Needlecase from a mid/late 10th c. woman's grave, Birka. Length 5 cm.

Nålehus og nål fra Gerdrup på Sjælland

Saks

Saks fra Oseberg

Garnvinde

Oseberg, Norge

Væv

Oseberg, Norge

Vævevægte

Vævevægt fra Blue Bridge Lane & Fishergate House

Vævesværd

Vævesværd fra Borg på Lofoten

Ten

T envægtene af hhv. keramik og sandsten fra Snub-bekorsgård

Ten med vægt fra Oseberg

Skindskraber

Skindskraber fra Borg på Lofoten

Brikvævning

De tidligste brikvævede tekstiler fra Danmark stammer fra ældre jernalder, og de er bevarede både i moser, i grave og i forbindelse med våbenof-ferfund. Det tidligste fund af vævebrikker er to træbrikker fundet i Dejbjerg Mose nær Skjern i Vestjylland. De er for nylig blevet dateret til det 1. til 3. årh. e.Kr.

Birkvæv fra Oseberg

Brikvbævningsbrættet, som mange bruger, er op-fundet af Irene Lyng og er derfor ikke autentisk vi-

kingetid. Snak i øvrigt med hende om brikbånd – Hun er en uudtømmelig brønd af viden og deler gerne af den

Posementarbejde

Posementarbejde af trukket og spunden sølvtråd A) Glideknude type P24 B) vedhæng (gitterartige gennemtrækninger) fra endestykker til snor, Birka

Lim Kasein-lim Lim til limning af træ Lim til limning af samlinger og udlusninger m.v. på bindingsværket skal være en såkaldt kaseinlim, der er vandfast: 50 g tørkasein udrøres i 100 ml vand og tilsættes 15 g læsket kalk. Efter henstand i nogle minutter skal limen bruges straks, da den stivner efter kort tids henstand. Kaseinlim kan også fremstilles ved at blande 50 g kvark og 10-15 g. læsket kalk. Efter 20 minutter henstand skal limen bruges inden en time. Pressetid: 30 min. Ingredienser 10 gram læsket klak 50 g Kvark 20 ml vand Varm kvarken så vand og fedt separeres ved ca 40 grader. Hæld vandet fra og bland kalken i og rør grundigt. Tilsæt vandet og lad bladingen stå i ca. 20 min. under jævnlig omrøring. Prestid ca. 10 min på et varmt sted. Limen bliver vandfast efter nogle timer

Søm

Søm fra Oseber

Kæde

Kæde Mästermyr

Oseberg Norge

Beslag Hængelås

The lock consists of two parts, a trapezoidal lock body of welded iron or bronze plate and a separate shackle with ward springs on one leg. The other leg is inserted in a narrow pipe attached on the outside of the lock. The top of the lock body has a hole for the shackle and the front has a keyhole. The key has a flat bit with notches for the guide pins and ward springs. To open the lock, the key is inserted in the keyhole and then slid up, compressing the springs so that the shackle can be pulled out of the pipe. Most of this kind of padlocks from this period have been found in archeological digs in Birka and Helgö in Lake Mälaren. You can see this type of locks on exhibit at the Museum of National Antiquities in Stockholm. Se mere på http://www.historicallocks.com

Lås

Denne låsetype er fundet i Hedeby

Hængsel

Chest hinge. Length: 20cm. Birka Grave find No. 639

Kistehængsel fra Fyrkat

Hængsel fra Kaupang

Overfald

Hasp and hasp plate. Length: Hasp 21 cm, Hasp plate 3cm. Birka Grave find No. 639

Hank

Hank af jern til skrin fra grav 20 I Fyrkat

Talje

Talje fra Hedeby – sikkert fra en væv

Talje fra Taljeblok. Fundet i Hedeby

Legetøj Hest

T rondheim Viking toy horse

The Faroes Viking toy horse

St. Petersburg (Staraja Ladoga) Viking toy horse

And

Legetøjsand fra Birka

Båd

Model or toy boat from Winetavern Street, Dublin.

Nøgle

Lædernøgle fra Ribe. Der har været flere gætterier om hvad den har skul-let være brugt til. Min teori er, at en lille pige har leget gift kvinde, hvis kendetegn netop var nøglen til huset

Tro & Religion Odin

Ved museets undersøgelser i Sigerslevøster i 1996-97 kunne landsbyens grundlæggelse på det nuvæ-rende sted føres tilbage til det 4. - 5. århundrede - altså til midten af jernalderen. Blandt de mange fine fund fra udgravningen var denne mandsfigur udført i bronze. Figuren har siddet på et ringspænde, hvor den afknækkede del har været tornen. Figuren, som kan dateres til det 8. århundrede, forestiller Odin. Gevæksterne på hovedet er ikke horn, men Odins to ravne, Hugin og Munin. I ældre fremstillin-ger af Odin ses det tydeligt, at det er fugle, men her i begyndelsen af vikingetiden er fuglene helt stilise-rede, så de fremtræder som horn.

Svantevit

Svatevit från Arkona, Rügen Swetovit/ Sventovit / Svantevit/ Elle from Poland 9th century symbolising the Slavic World Order

amulett från Svendborg på Fyn

Maske

Dyremaske fundet i Hedeby (dvs. fra 900 tallet e.Kr.?) gjort af rødligt filt. Masken er 19 cm bred, 14 cm høj og ca. 0.4 cm tyk. De to stykker der stikker ud på hver af maskens øvre sider er dyrets horn eller ører. Med de ”blå øjne” jeg har isat hvor hul-lerne til øjnene er gjort i masken, kan vi nemt se ”dyret” træde frem i masken. Der er gjort næsebor i snuden på dyremasken. Billedkilde: Inga Hägg : ”Die Textilfunde aus dem Hafen von Haithabu. Neumünster” (1984, s. 69-72)

Amulet

Amulet fra Tissø

Ben-amulet af rav fra Hedeby

Økseamulet fra Hedeby

Slangeamulet fra Hedeby (Sølv)

Amulet i form som anker af bly – fra Hedeby

Musik Jødeharpe

Den ældst daterede mundharpe i Norden stammer fra Gammeltoft ved foden af Ellemandsbjerget, det højeste punkt på Helgenæs. Mundharpen blev fun-det i jordfyld fra et af de ni grubehuse, der er date-ret til vikingetid.

Panfløjte

Coppergate, York, England fra 900-tallet fremstillet af buksbom, 9,5 x 5,5 x 1,2 cm med 5 udborede tonerør i forskellige dybder. Skalaen er mol med grundtonen a, men da fløjten ikke er intakt efter det 5te hul, kan det ikke med sikkerhed afgøres om dens omfang er gået ud over de 5 toner. Mest sandsynligt har den nok haft 7 måske 8 toner.

Horn

I 1936 fandt man i Sandbacksmyren Västerby, He-demora i Dalarne et kohorn fra en treårig kvie med 4 fingerhuller. Det er ved hjælp af pollenanalyse dateret til 900-tallet

Lur

I 1995 fandt man i Midtjylland de første danske trælurer. Det drejer sig om en lige lur fra Herning på 79,5 cm lavet af hassel og omvundet med mindst 11 beviklinger af ask, samt en krum lur fra Holing, en landsby lige nord for Herning. Holingluren er 78 cm og har haft 10 beviklinger. Begge instrumenter er fundet i brønde og dateret til ældre germansk jernalder 375-530 e.Kr. I Holing fandt man end-videre fragmenter af yderligere to trælurer.

Fangst Jagt Bue

Taksbue fra Hedeby 1 arc viking complet en if et 6 morceaux d'arcs ont été retrouvés entre 1966 et 1969 dans la région de Haithabu au Danemark.Longueur de l'arc complet : 191 cm. Dimensions à la poignée : 4.0 x 3.3 cm.

Pile

Pilespidser fra Tissø

Pilespidser af Vestslavisk type af jern fra Goro-dische ved Novgorod

Fiskeri Vodbinding

Unikt fund fra Tissø egnen. Blandt de mange fine metalfund, der er fremkom-met på en af de nye lokaliteter ved Tissø/Halleby ø, er dette fragment af fibula (dragtnål), som det er tolket til at være. Man ser tydeligt en mandsperson holde i et fiske-net, mens han "fanger" en fisk med munden. Stykket er en gengivelse fra den nordiske mytologi. I en af fortællingerne fanger Tor Loke i en fos. Tor holder med sin ene hånd i et fiskenet, som andre aser holder den anden ende af. Loke bliver til sidst fanget og straffet for sin medvirken til Balders død.

Så kom endelig noget fiskenet. Det er fundet i Lund i Sverige og udstillet på Lund museum. Materialet er ukendt. Maskestørrelsen er også ukendt.

Jernalderhuse på kanten af Hanstholmknuden Det-te lille benredskab er muligvis en bødenål til fiske-net

Netsænke

Netsænke fra Hedeby

Kroge

A small assemblage of fishing equipment was re-covered from Blue Bridge Lane, and although largely recovered residually from medieval contexts may derive from Period 3 features. Three small iron hooks were recovered from Period 3 pit F13B (Find nos 3300, 4043 and 4072) and may represent small fish hooks. A further example was recovered from an intercutting Period 6 pit F4B and almost certainly represents material eroded from F13B. In addition, a fifth example was recovered residually from a Pe-riod 8A landscaping soil. recovered during excavation at Blue Bridge Lane and Fishergate House

Iron fish hooks, Coppergate

The hook on the left was found during the excava-tion of the Gokstad Viking ship in Vestfold County, Norway (10th century). The hook on the right is one of the poorly preserved hooks from Risøya, south-ern Norway (possibly 7th century). All the Risøya hooks seem to have had an eye, not a flat.

Vindsel

Vindsel til fisketråd OPS! Der er ikke fundsted på denne. Hvis du ved hvor den er fra, er jeg interesseret I at vide det

Krogene der i ældre tid var af jern eller messing, fremstilledes hos krogmagere eller smede, der hav-de specialiseret sig i krogfremstillingen. Nogle ste-der kunne man købe korte messingstænger med eller uden modhage, som man selv bøjede i facon med en tang eller på en kroglave. Det var en lille træklods beregnet til at holde i hånden, mens kro-gen rettedes i facon fx omkring et tyndt metalstykke i kroglavens endestykke.Redskabet brugtes også ved opretning af gamle kroge, idet disse ofte rette-de sig ud, når man slog fisken af dem. (ikke doku-menteret i Vikingetid)

Der var fiskere, som selv lavede hakket til modha-gen med en krogskærer. Denne havde et knivsblad, der kunne drejes om et fast punkt i den ene ende og skære et hak i krogmaterialet, som holdtes fast mod underlaget. (Ikke dokumenteret i vikingetid)

Lyster

Lyster, Buskerud, Norge

Slynge

Slynge af læder fra Randers

Islægger

Isläggar från Birka, Adelsö socken, Uppland. Inventarienr: 5208:1640 Att färdas på isen var ett populärt nöje även under gångna tider. Då användes isläggar och inte skridskor med skena av metall som idag. Isläggarna var tillverkade av mellanfotsbenet från häst eller nötkreatur. Deras undersida var plan och polerad för att de skulle bli snabba.

Sejlads Navigation

Solkompasset I 1948 blev der i Grønland fundet et fragment af en cirkelrund træskive, der siden er blevet fortolket som et solkompas med kompasstreger og skygge-kurver. Fundet kan dateres til omkring år 1000, alt-så mere end 200 år før det magnetiske kompas. Fotografiet viser fundet i dobbelt størrelse. Takker-ne er kompasstreger, og man kan ane en krum lin-je, som svarer til en skyggekurve. Den vandrette linje ovenover er jævndøgnslinjen. Ideen bag solkompasset er lige så enkel, som den er genial; og det er let at lave og let at bruge. Tegn en cirkel på et stykke karton, stik en tegnestift gennem centrum fra bagsiden, og placer kartonen på et bord i solen. Afsæt med jævne mellemrum dagen igennem skyggens endepunkter. Forbind dernæst alle punkterne med en blød kurve. Dagens skyggekurve (eller gnomonkurve) er hermed be-stemt. Tegn nu diameteren gennem det punkt på kurven, der ligger tættest ved centrum. Denne linje er Nord-Syd linjen. Resten af kompasstregerne kan herefter let konstrueres ved at halvere vinkler. Kompasset kan bruges i en uges tid, før det skal fornyes. Figuren viser et solkompas med flere skyggekurver. Trekanten i midten er skyggekasteren (gnomonen), som skal bøjes op vinkelret på kompasset. Når kompasset skal bruges, skal det anbringes vandret og drejes således, at skyggespidsen falder på kurven. Kompasset er så retvendt, og kan nu bruges til pejlinger. Ide og billeder er fra bogen Vikingernes kompas, S. Thirslund & C.L.Vebæk udgivet af Handels- og sø-fartsmuseet på Kronborg, Helsingør 1990. Bogen indeholder en omhyggelig redegørelse for fundet, teorierne, afprøvningerne under praktiske forhold, og ikke mindst for Nationalmuseets behandling af fundet. Du kan også læse om matematikken bag solkompasset (pdf fil).

Reb

Lindebast-reb fra Tårnby

Title: Ropes from the Oseberg Ship Creator: Universitetets Oldsaksamling Archive or Repository: Viking Ship Museum, Oslo, Norway Notes: Rope stumps from the Oseberg ship, proba-bly from the rigging, c. 835.

Title: Willow rope From Narsaq Creator: Christen Leif Vebæk Archive or Repository: “Narsaq - a Norse landnáma farm.” Collection or Fond: Meddelelser om Grønland, Man and Society 17 Notes: 'This hoop from the Norse site Narsaq in the East Settlement in Greenland was made in the same way as the rope stumps from L'Anse aux Meadows.'

Nålebinding

10th century woollen sock from Coppergate made using the nålebinding technique

Sprang

Sprang replica of a Danish Iron Age hair net; wool raised, spun and plaited

Løbbinding

Surprisingly, there is a wide range of boxes, includ-ing basket-woven ones that date from the Viking Age. Legged chests, often called 'sea chests' in-clude two from the early 9th century Oseberg burial (Roesdahl and Wilson, 1992; 269-70), and the Mas-termyr chest from 11th century Gotland (Arwidsson and Berg, 1983). Bentwood boxes, made by wrap-ping a thin piece of wood around a base include the late 9th century Gokstad 'backpack' (Schuster, 2009), 16-22 Coppergate, York (York Archaeologi-cal Trust, 2009 search term 'box') and a box from Heddeby (Hall, 1984; 91). Finally, there are remains of at least three coil baskets, one from Lund, Swe-den, one from the Oseberg find, Norway (SCA Bas-ketry, 2009), and a 30x60mm undated example from the Farm Beneath the Sand, Greenland (Østergård, 2004; 42-3). (http://www.medieval-baltic.us/sewingbask.html)

Motiv Bastarbeider fra Oseberg. Gjenstand Tægerbundet kurv Sted Norge, Vestfold, Tønsberg, Oseberg, Jarlsberg Ho-vedgård, 161, 2 Bestillingsnummer CfO0817 (http://www.khm.uio.no/tjenester/foto/) Museumsnummer O1904_58

Found at the excavation of the Viking Age harbour at Fröjel on the island of Gotland dated to the 11th-12th century

Der er tale om et bronzealder-fund fra ca. 200 e.kr.

Løb fra Nøhrå i Thy

Krig Sværd

Forskellige sværdtyper efter alder

Sværd fra Hedeby

Lanse

Lansespids, Fund fra Østpreussen

Skjold

Skjold af fyrtræ fra Trelleborg

Skjoldbuler fra Kaupang

Hjelm

T itle: Viking helmet from Gjermunbu, Ringerike, Nor-way. C 950 Creator: Peter Harholdt for Smithsonian Institution Archive or Repository: Universitetets Oldsaksam-ling, Oslo

Hjelmen fra Coppergate

Hjelmfragment fra Tjele

Brynje

Ringbrynje har været brugt i krig i hele Nordeuropa siden Rom's oprindelse indtil den første verdenskrig (til at beskytte ansigten på artilleristen i tidlige kampvogne). Der er lignende eksempler fra skandinavien fra bå-de før og efter vikingetiden, i selve vikingetiden er der ca. en halv-dusin fund, de fleste af disse er kun fragmenter, nogle fra Birka i Sverige (nogle var mu-ligvis kun til nakkebeskyttelse, ikke nødvendigvis til kroppen). Nogle af fragmenterne og en del skrevne evidens og billeder er fra kulturer som vikingerne havde kontakt med. Det meste komplette vikinge-fund er Gjemundbu (Norge); billede til venstre.

En lille stump ringbrynje fra Ellesmere-øen pi Nord-øst-Grønland

Partisansøm

Partisansøm fra Hedeby

Bronze-støber

Et par sammenbundne bronze-barer, 3 støbeforme, en digel og en essesten fra Ribe

Digel med bronze-rester, fundet i Ribe

Digel fra Aalborg

Støbeform fra Ribe

Færdig-legerede bronzebarrer klar til salg eller brug. Fundet i Hedeby

Perlemager

Glasklump fra Tissø. Klumpen er ca.10 cm. På det længste led

Nålemager

Slibesten til nåle fra Blue Bridge Lane & Fishergate House A possible needle-making stone was recovered from Period 3 pit F408B and consists of an irregular piece of flat yellow sandstone with sharpening grooves on both faces; one side is also smoothed from sharpening (Find no 4409). This piece may be a whetstone but the irregularity of the sharpening grooves would make sharpening a straight blade difficult. It is possible that the piece was used for finishing or repointing iron needles. Similar function is suggested for some of the hones from 46-54 Fishergate (Rogers 1993, 1316).

Trædrejer

Kammager

Skruetvinge af knogle. Fundet I Hedeby

Coprolite

Det er hvad det ligner og hvis du er I tvivl, må du slå Coprolite op. Dette eksemplar er fundet i York

Lavvo Belæg Snøfrid Svåsedatter Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av sa-misk ætt. Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950 Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur) Gudrød Ljome (Guðröður ljómi) Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini) I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønne-ne Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp om-

bord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og fars-arven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans hånd-gangne menn; Einar

jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som had-de kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.» Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeine-ne fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøye-ne. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. This new stamp is from a painting by Sverre Morken and documents Harald Hårfagre (Harald the Fair Haired) meeting Snøfrid at Tofte in Dovre. According to the myth he was overcome with passion and wanted her on the spot. They married later and had four sons.

King Harald was in the process of uniting the country into a kingdom. He comes to Dovre around Christmas time and is enjoying a Christmas meal with his men, when the Sami Svåse (on the left in the painting) knocks on the door. He wants the king to follow him to his lavvu. The king is furious at being disturbed, but Svåse persists and the king follows. As soon as he enters the lavvu, a beautiful woman comes forward, Snøfrid, and he wants her on the spot, but yields to Svåse’s demand that they marry first. They have four sons. When she dies, Harald goes crazy with grief, watching over her body for three years. Her legacy continues through her great-grandson Harald Hårdråde, also known as Harald the Tyrant (1015 - 1066) king of Norway from 1047 until 1066 and remembered for his invasion of England in 1066. His death is often re-corded as the end of the Viking era. Sami historian Aage Solbak says that Snøfrid had extraordinary powers – noaidi powers. “These powers were inherited by her son Ragnvald, who was killed by his own brother Erik Blodøkse (Erik Bloodaxe). Presumably Erik felt threatened by Ragnvald’s special powers.” Aage reports that Snøfrid’s Sami name is not known. Dovre og Dovrefjell Harald Hårfagre møtte samekvinna Snøfrid julenatta ved garden Tofte, ved foten av Dovrefjell. Snorre fortel om dette møtet i Heimskringla. Dovre og Dovrefjell er sentrale i dei eldste mytene om Noreg, opphavet til nordmennene og deira heltar, kongar og jarleslekter. Dei er åg sentrale stader i pilegrimstrafikken mot Nidaros i middelalderen. 25. Frá Svasa jötni. Haraldr konungr fór einn vetr at veizlum um Up-plönd ok lét búa sér til jólaveizlu á Þoptum. Jólaaptan kom Svasi fyrir dyrr, þá er konungr sat yfir borðum. Hann sendi konungi boð, at hann skyl-di út ganga til hans, en konungr brást reiðr við þes-sum sendiboðum, ok bar hinn sami maðr reiði ko-nungs út, sem honum hafði borit boðin inn. En Svasi bað bera eigi at síðr annat sinn erendit, ok kvað sik vera þann Finninn, er konungr hafði játtat at setja gamma sinn þar annan veg brekkunnar. En konungr gékk út ok varð honum þess játsi at fara heim með honum, ok gékk yfir brekkuna í gamma hans með áeggjan sumra manna sinna, þótt sumir letti. Þar stóð upp Snæfríðr, dóttir Svasa, kvenna fríðust, ok byrlaði konungi ker fult mjaðar, en konungr tók alt saman, kerit ok hönd hennar, ok þegar var sem elds hiti kvæmi í hörund honum, ok vilði þegar hafa samræði við hana á þeirri nótt. En Svasi sagði, at þat mundi eigi vera nema at ho-num nauðgum, nema konungr festi hana ok féngi at lögum. En konungr festi Snæfríði ok fékk hennar, ok unni svá með œrslum, at ríki sitt ok alt þat er konungs tign byrjaði þá fyrirlét hann. Þau áttu 4 sonu, Sigurðr hrísi, Hálfdan háleggr, Guðröðr ljómi, Rögnvaldr réttilbeini. Síðan dó Snæfríðr, en litr hennar skipaðist á engan veg; var hon jafnrjóð sem þá er hon var kvik. Konungr sat æ yfir henni, ok hugði at hon mundi lifna; fór svá fram 3 vetr, at hann syrgði hana dauða, en allr lands lýðr syrgði hann viltan. En þessa villu at lægja kom til læknar Þorleifr spaki,

25. OF THE FIN SVASE . King Harald, one winter, went about in guest-quarters in theUplands, and had ordered a Christ-mas feast to be prepared for himat the farm Thop-tar. On Christmas eve came Svase to the door,just as the king went to table, and sent a message to the king toask if he would go out with him. The king was angry at such amessage, and the man who had brought it in took out with him areply of the king's displeasure. But Svase, notwithstanding,desired that his mes-sage should be delivered a second time;adding to it, that he was the Fin whose hut the king had promisedto visit, and which stood on the other side of the ridge. Nowthe king went out, and promised to go with him, and went over theridge to his hut, although some of his men dissuaded him. Therestood Snaefrid, the daughter of Svase, a most beautiful girl; andshe filled a cup of mead for the king. But he took hold both ofthe cup and of her hand. Immediately it was as if a hot firewent through his body; and he wanted that very night to take herto his bed. But Svase said that should not be unless by main-force, if he did not first make her his lawful wife. Now KingHarald made Snaefrid his lawful wife, and loved her sopassionately that he forgot his king-dom, and all that belonged tohis high dignity. They had four sons: the one was Sigurd Hrise;the others Halfdan Haleg, Gudrod Ljome and Ragnvald Rettilbeine.Thereafter Snaefrid died; but her corpse never changed, but wasas fresh and red as when she lived. The king sat always besideher, and thought she would come to life again. And so it went onfor three years that he was sorrowing over her death, and thepeople over his delusion. At last Thorleif the Wise succeeded,by his pru-

er með viti lægði þá villu, fyrst með eptirmæli með þessum hætti: Eigi er kynligt, konungr, at þú munir svá fríða konu ok kynstóra, ok tignir hana á dúni ok á guðvefi, sem hon bað þik; en tign þín er minni en hœfir, ok hennar, í því at hon liggr oflengi í sama fatnaði, ok er miklu sannligra, at hon sé hrœrð ok sé skipt undir henni klæðum. En þegar er hon var hrœrð or rekkjunni, þá slær yldu ok úþefani ok hverskyns illum fnyk af líkamanum; var þá hvatat at báli ok var hon brend; blánaði þó áðr allr líkaminn ok ullu þar or ormar ok eðlr, froskar ok pöddur ok allskyns illyrmi. Seig hon svá í ösku en konungrinn, steig til vizku ok hugði af heimsku, stýrði síðan ríki sínu, ok styrktist ok gladdist hann af þegnum sínum, en þegnar af honum, en ríkit af hvárutveggja.

dence, in curing him of his delusion by accosting himthus: -- "It is nowise wonderful, king, that thou grievest overso beautiful and noble a wife, and be-stowest costly coverlets andbeds of down on her corpse, as she desired; but these honoursfall short of what is due, as she still lies in the same clothes.It would be more suitable to raise her, and change her dress." As soon as the body was raised in the bed all sorts of corruptionand foul smells came from it, and it was necessary in all hasteto gather a pile of wood and burn it; but before this could bedone the body turned blue, and worms, toads, newts, paddocks, andall sorts of ugly reptiles came out of it, and it sank intoashes. Now the king came to his understanding again, threw themadness out of his mind, and after that day ruled his kingdom asbefore. He was strength-ened and made joyful by his subjects, andhis sub-jects by him and the country by both.

Lavvu og goahti Gamme og lavvo - goahtti ja lávvu på samisk I samisk bygningstradisjoner spiller både gammen og lavvoen sentrale roller, og de har begge samme bærekonstruksjonen og samme betegnelse. Gammens og lavvoens grunnplan er tilnærmet sirkelformet, med kun ett rom med strengt disponert grunn-flate omkrig et åpent ildsted midt i. Alle gjester og personer har sine bestemte plasser. Bakinngangen spilte også en viss mystisk rolle. Goahtti er en svært gammel samisk boform som har vært i bruk helt fram til vår tid. Gammen er tradisjo-nelt bygd av materialer som det finnes rikelig av i nordområdene: bjørk, never, torv og stein. Bære-konstruksjonen av bjørk er naturlig krumvokste stamer som man finner i bratte hellinger. Disse blir satt på underlag av stein. Mot bærekonstruksjonen blir det reist slanke stammer av bjørk eller selje som dekkes med bjørkris og flere lag med never før det ytterste isoleres med torv. Helst ble gammen bygd på et sted som tidlig ble snøfritt og dermed telefritt på våren. Den lette konstruksjonen og materialene som ble nyttet, gav gammen en brukstid på ca. 30 år før den måtte skiftes ut. Siden gammen var bygd av naturens egne materialer, gikk den også raskt tilbake til natu-ren når den var forlatt, og etterlater få spor i dag. Spiker og ny teknologi gjorde det etter hvert mulig å bygge gammer uavhengig av naturformede bærekonstruksjoner, noe som åpnet for blant annet vinduer og nye takløsninger. Da hus-dyrhold ble vanlig, bygde man gammefjøs, enten som frittstående gamme eller som en del av boliggam-men. Bealljegoahtti og lávvu er to ulike telttyper, som også er svært gamle og tradisjonelt mobile boliger. Beall-jegoahti har sitt navn etter de to par bøyde teltstengene, mens lávvu en enklere bygd med bare rette sten-ger. Begge er som gammen rund i planform med et åpent ildsted i midten. Om vinteren var det vanlig å isolere teltveggene men ullgrene som sjøsamene vevde. Denne tradisjonen følges også i dag av noen reidriftsamer. Gulvflaten ble da som nå dekket med et tykt lag bjørkeris, og oppå det lan man reinskinn. På nordsamisk kalles rommet ved døren når man kommer inn, uski. Loaidu er på hver side i gammen (oppholsrom og soverom). Árran er selve ildstedet, og boaššu det innerste rommet der kjøkkenred skapene ( og i eldre tid også hellige gjenstander) oppbevares. Soggi er rommet inntil teltduken.

LAVVO Lavvoen har fra gammelt av vært brukt som bolig av nomader, både sommer og vinter. Navnet kan variere ,- teltkåte, teltgamme eller lavvo,- det er det samme, men dialektiske va-riasjoner.

Den bruken vi i dag forbinder med lavvoen er samenes flyt-ting etter hjorden (reinsflokken) til sommer eller vinterbeite. Den er lett å frakte med seg, kan romme mange personer og har stort bruksområde. Tidligere ble det brukt forskjellige teltduker sommer og vin-ter. Vinterduken ble sydd sammen av mangefargede ulltepper som ble vevd av sjøsamer eller andre fastboende samer. Den øvre delen, rundt røykåpningen, var som regel av hjemmevevd vadmel. Sommerduken ble sydd av tykk seilduk, og det er nok dette

materialet som er best egnet for oss i dag. Til vinterduk er seilduken betydelig kaldere enn ullstoffet, og har lettere for å kondensere. Men for oss som ikke skal benytte den som bolig over lengre tid skulle seilduken klare seg. OPPSETTING. Bruk god tid til å finne en skikkelig plass for lavvoen. Litt ekstra tålmodighet kan gi en betydelig behageligere overnatting. Sette den gjerne på en ”kul” i terrenget, men i ly av det verste uværet. Da er det lettere å få god trekk til grua, og evt. vann dreneres bort. Plassen bør ha god tilgang på ved og bjørkeris ,- og det er jo alltid en fordel at det er kort vei til vann. En avblåst rabbe egner seg godt som leirplass. Å grave seg ned i snøen gir et lunt telt, men an-befales ikke å fyre i. Til reisverk bruker vi fra tolv til atten stenger. De lages av lange, rette og tynne bjørketrær. Skal stengene brukes mange ganger barkes stengene så de lettere tørker. Med stenger på fire til fem meter og en stor teltduk kan lavvoen få en diameter på fem meter.

Tre av stendene skal ha en ”sule” i toppen. Disse tre settes opp først og det øvrige stengene fordeles mot disse jevnt utover i en sirkel. Vi kan også binde sammen de tre første stengene før vi reiser dem opp, og dermed la tauet erstatte sulene. Hvis man har Mange stenger og de blir stående tett sammen, bør de to som danner åpningen flyttes litt fra hverandre så det blir lettere å bære inn ved og utstyr.

Reisverket danner nå den kjegleformen som er så karakteristisk for de fleste nomaders bolig.

TELTDUKEN I dag er de fleste dukene til en lavvo sydd i et stort stykke. Tidligere bestod teltduken av to like store deler. Dette for å lette hånd-tering og oppsetting. Duken ble lagt rundt stengene slik at to en-der møttes der åpningen skulle være. Døra ble laget av et eget stykke duk med tre-stokker bundet fast oppe og nede. Den ble hengt opp utenpå duken med et taug som løp oppover til krysset ved røykåpningen. Denne løsningen gjør det lett å komme ut og inn av lavvoen, og døra legger seg på plass igjen av seg selv. I dag ser det ut til at det er blitt mer vanlig at overlapping av du-ken brukes som døråpning.

For å lette arbeidet med å heise duken på plass er det praktisk å ha et par ekstra sten-ger til å hjelpe seg med. Disse kan etterpå settes utenpå teltdu-ken. Da er det lettere å klatre opp til røykåp-ningen for å feste telt-duken, henge opp døra

og / eller vindskyddet. Når duken er på plass skal den sitte omtrent 30 cm. nedenfor krysset hvor stengene møtes. Da får vi en passe røykåpning. Vindskyddet er et ekstra stykke teltduk som brukes til å tette røykåpningen ved uvær, eller til å dekke til litt av røykåpningen mot vindretningen for å få bedre trekk. Skyddet hindrer vinden i å slå ned, og skaper et under-trykk inne i Lavvoen som gjør det skaper lettere for røy-

ken å komme opp av åpningen. INNVENDIG: Når duken er på plass er det klart for å gjøre i stand innvendig. I midten av den sirkelformede gulvflaten leges gruesteinene i en ring. Fra steinene til teltåpningen legges to stokker med pas-se avstrand. På motsatt side av grua legges en flat stein om det er mulig å finne det. Nå dekkes gulvet med et tykt lag med bjørkeris. Risen legges slik at de tynneste delene av risen kommer øverst og danner overflaten av gulvet. Plassen mellom stokkene fra grua til åpningen og rundt den flate hellen dekkes ikke med ris. Hvis man er mange i en lavvo er det viktig at alt har sin bestemte plass. Området ved den flate hellen brukes til matredskaper og mat. Plassen mellom hellen og duken er fra gammelt av den mest aktede plassen. Fordelingen av plassene i lavvoen foregikk etter gammel tradisjon. Over gruen, 2/3 oppe, festes en tverrgående stang mellom to stenger. I denne henges en kjet-ting med krok som kjeler og panner kan henge i når det skal lages mat. FYRING: Det er mange meninger om hvordan det skal fyres i en lavvo. Det avhenger selvfølgelig av hvor-dan ved vi har og hvor tørr den er. Det er vanskelig å fyre med liggende, langsgående ved. Tyk-

ke stokker ytterst og mindre innover. De tykke kubbene fungerer som et ”ytre skall” for glørne. Det gjør at det blir høyere temperatur i glohau-gen som gjør det lettere å fyre med rå ved. Vær oppmerksom på materialene i dagens soveposer, klær og under-lag. De brenner fort og kan forårsake store brannskader. Det er god forsikring og la bålene brenne ut før siste person legger seg til å sove. Fyr jevnt i en lavvo, et lite varmt bål som får stell hele tiden. Legg lite på i gangen, men ofte. Legg alltid klar opptenningsved til neste mor-gen. den første som våkner tenner opp. det finnes knapt noe triveligere

enn å våkne opp til et knitrende lite bål i en morgenkald lavvo. Med en liflig kaffeduft i nesen. En godt oppsatt lavvo skal ha god trekk til gruen uten at det blir for kaldt i ryggen. Dette er mye en erfaringssak, men jeg skal prøve å gi noen tips. Sett opp lavvoen slik at åpningen vender bort fra vinden eller forventet vindretning. Prøv å lage to røykkanaler som sammen med stokkene danner en stjerneform. Er det litt snø der lavvoen settes opp er det lett å grave kanalene, vanskeligere blir det om den står på bar mark. Da kan vi legge to greiner som danner veggene i kanalen. I begge tilfeller legges noen

greiner på tvers oppå før vi legger riset på. Da unn-går vi at riset tetter igjen hulrommet i kanalene. Ka-nalene skal gå litt utenfor teltduken og inn i gruesir-kelen. Det kan godt lages flere kanaler enn to. Blir det for mye trekk tettes kanalene enten ved grua el-ler ved at teltduken legges over enden. Hvis man klarer å få til en god ”kanallufting” kan det bli riktig lunt og trivelig. Jo mer ris vi litt legger i bunnen, jo lettere er det å få god trekk og samtidig lunt. Er det stillestående luft og tungt vær kan det bli for lite med bare kanaler. Da får vi tåle trekken og løfte på du-ken. Er det fin vind og lavvoen står på en fin plass er det ikke sikkert at det er nødvendig med kanaler.

Det er ikke lengre bare å forsyne seg med teltstenger, ris eller ved i skogen. Snakk eventuelt med grunneier først og ta hensyn til skog og omgivelser. Det kommer noen etter oss også. Utenfor teltåpningen settes huggestabben. Den lages av en trestamme som blir lagt med roten-den opp på en fot av krysstilte greiner / stokker. Ha alltid med øks og sag på lavvotur. For å få mest glede av lavvoen anbefaler jeg å finne to, tre plasser som man kan bruke mange gager. Steder i ulikt terreng som kan være alternativer til hverandre. Hvis vi får tillatelse fra grunneier kan vi etter hvert etablere en fast leir. Teltstengene kan stå igjen, de blåser ikke bort. Ved kan hugges og settes i reiser til tørk. Huggestabbe kan settes opp og kanskje et for-rådshus (njalla) kan komme med tiden. Stilas for pulker og sleder (akjaupplag) og andre ting som kan være praktisk i en leirplass kan settes opp. Det kan bli en trivelig leirplass som et alter-nativ til hyttetur.

”Njalla”

Fiskeri

Vodbinding

Skelpinde

Bødenåle (moderne)