Vil slippe trålerne fr - Kyst og Fjord · Mange ergrer seg grønn over at stadig flere kvin-ner får kvoter som sørger for flere hundretusener ekstra inn i familieøkonomien. Og

Vil slippetrålerne fri

Krabben lokker kvinnerKvinner strømmer til fiskaryrket i krabbekommunene i Finnmark. Alma Arlikevičienė på Veidnesklubben er en av jentene som nå har inntatt den gamle manns-bastionen og tjener god penger på kongekrabbe.

Side 10 og 11

Side 4 og 5

Avvikling av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt. I forslaget Pliktkommisjonen la fram onsdag ettermiddag, gjøres det kort prosess. Men det betinger at de trålerne gir fra seg kvoter som skal auksjoneres ut til industrien som videre kan leie dem ut til fiskere.

Oktober 2016 Uke 41 Nr. 40, 6. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Johan S. OlsenSkipsmegler/maritim sjøingeniør

KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER

mobile: +47 918 54 721e-mail: [email protected]

www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyer

Ikke i tvil om valgetKristian Kransvik er ikke lengre i tvil om at de gjorde rett å melde over-gang til Fiskebåt.

Side 14

Side 18 og 19

Odd Einar SørensenTrodde han skulle klare å holde seg unna tør-rfisken. Men han måtte tilbake til familienærin-gen, og selger i dag tør-rfisk for mellom 10- og 20 millioner kroner.

Side 2 og 3

Bak ethvert Klondyke ligger

historier om kol-laps og langvarig armod.

Erik Jenssen

Hans HenriksenOg selskapet Hekkingen Fiskeriselskap i Botn-hamn er nylig ferdig med en runde struktureringer av kvoter.

Side 26 og 27

VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK

Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no

”Velg oss nårkvalitet, effektivitet

og HMS teller!

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • oktober 2016, uke 41 kystogfjord.no • oktober 2016, uke 41

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Det trekker opp til storm rundt en av havets minste or-ganismer. Raudåta med det fengende navnet «Calanus Finmarmarchicus» er den mest tallrike av våre fire dyreplank-ton-bestander i samme slekt. Utpå sommeren synker be-standen ned på havdypet for å tære på sommernæringen, for så å stige til overflaten rundt påsketider hvert år for å blom-stre opp i et antall som gjør den til den største arten vi har i Norskehavet.

En stående biomasse på over 30 millioner tonn er et så svimlende tall at det er vanskelig å materialisere det for sitt indre. Men prøv å se for deg en gjeng på fem mil-lioner voksne elefanter, og ta høyde for at bestanden fra år til annet både kan både doble og tredoble seg alt avhengig

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KrabbedameneVi har i dagens avis tatt for oss et til dels heftig tema på Finnmarkskysten, nemlig tilstrømming av kvin-ner til fiskaryrket i Øst-Finnmark. For det er først og fremst i kommuner øst for Nordkapp at man har op-plevd en solid oppsving av damer i fiskebåten. Det vil si i områdene der fiskerne automatisk kvalifiserer seg for de eksklusive kongekrabberettighetene der-som de er bosatt i området, og ellers oppfyller de krav Fiskeridirektoratet har satt som kvoteforutset-ning.

Mange ergrer seg grønn over at stadig flere kvin-ner får kvoter som sørger for flere hundretusener ekstra inn i familieøkonomien. Og mange hevder at det i enkelte tilfeller nærmest er rent juks og be-drag. Vi vil imidlertid være svært varsomme med å generalisere. For vi vet at det er mange kvinner som gjør en manns jobb for å få fiskeriene til å fungere. Det gjelder særlig kvinner som har kommet fra de Baltiske landene for å egne line i Norge. De har i utgangspunktet tatt en jobb som nordmenn skyr. I mange tilfeller har de funnet lykken i bua, og blitt in-volvert i langt mer enn bare selve lineegningen. Det har åpnet langt større muligheter enn kun å krøke agn. De har skaffet seg eget fartøy, fått det godkjent av Fiskeridirektoratet, og dermed sikret seg den ek-sklusive kongekrabberettigheten.

Selve krabbefisket er de selv nødt til å være med på. Men for å fiske kvantumet av annen fisk som kreves for å få kvote, kan de bruke mannen som leieskipper. Nettopp dette får mange til å se rødt. Men om noen trur de bruker denne tiden på å file neglene, bør de tenke seg om en gang til. I de fleste tilfellene inntar kvinnene da den gamle landmanns-jobben, og sørger for at fartøyet har linebruk nok til en jevn drift. Går vi tilbake i tid, hadde landmannen samme status som fiskeren om bord i båten. Han hadde samme lott som de som sto på dekket. Derfor vil man gjøre mange av kvinnen direkte urett å an-tyde noe annet.

av hvordan havtemperatur, sol og andre forhold påvirker opp-blomstringen av grøntfôr. Til sammenligning regner man med at dagens elefantbestand i Afrika utgjør rundt 350.000 individer.

Men den tre millimeter store hoppekrepsen er ikke bare den største biomassen vi har. Den er også den viktigste. Det er nemlig calanusen som er bin-deleddet mellom planteriket og dyreriket. Selve sauen ute i den blå åkeren, om du vil. Lar-vene fra torsken, silda og alle de andre småtrollene vi ønsker alt vel, kan ikke spise plank-teplankton. De er kjøttetere, og trenger dyreplankton. Det er derfor gytingen av de fleste fiskebestandene skjer samti-dig som planktonet blomstrer opp. Naturen har ordnet seg på en mesterlig måte, slik at egg og larver flyter sammen med maten nordover kyst- og hav-strømmene inntil de blir store nok til å beite på annen mat.

I tillegg beiter mange arter på raudåta hele livet, ikke minst gjelder dette de pela-

giske artene. Næringsinteressene har

lenge ønsket å gjøre inngrep i dette flytende fødekamme-ret. Utsiktene til lettvint fangst av en rik proteinressurs har i mange år vært et lysende fremtidsscenario. Og logikken bak å tenke seg lenger ned i næringskjeden ligger i mate-matikken. Fordi tallstørrelsene er så enorme er det mulig å argumentere for at uttaket fra raudåtefiske ikke betyr noe i den store sammenhengen.

Og fordi det meste fiskeri-næringa driver med allerede innebærer tukling med næ-ringskjeden, er det også mulig å argumentere for at raudåte-fangst ikke skiller seg vesent-lig fra annen fangstvirksomhet.

Det er også fullt mulig å argumentere for at eggene og larvene som følger med som bifangst, heller ikke betyr noe i den store sammenhengen. For å holde oss til torsken, så

meninger

Bekymringa for såkornet

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

Når jeg ser på NRKs dokumentar Oljelobbyisten, kan jeg ikke la være å smile. For et år siden reiste jeg rundt i Sør-Norge og diskuterte klimasaken og Norges klimagjeld, og det slo meg at jeg aldri før har vært i nærheten av et så merkverdig selvbedrag som jeg traff på da. Norge er en av verdens største klimaverstinger. Regnet per capita er det få land som kan måle seg med Norge. Norge er også det landet som, ved å ødelegge klimaet med olje og gass, er blitt det rikeste landet i verden og likevel ikke har klart å skape noe nytt ved hjelp av denne rikdommen – noe klimanøytralt.Journalist og forfatter Johan Ehrenberg på NRK ytring

I moderne norsk fiskeriforvaltning har det alltid vært en forutsetning at fisketillatelser kan ha en verdi i transaksjoner mellom private parter, selv om det er statlige myndigheter som til slutt tildeler tillatelsene og avgjør når dette kan skje. Dette er da også klart slått fast i forarbeidene til havressursloven. Det er ingen motsetning, slik noen synes å tro, mellom havressurslovens prinsipp om at fiskeressursene ligger til fellesskapet, og det faktum at tillatelser til å drive fiske har en økonomisk verdi for aktørene.Fiskeriminister Per Sandberg på nordnorskdebatt.no

Det har blitt sagt at markedet er en god tjener, men en dårlig herre. I fiskeripolitikken har Sandberg nå kronet markedet til herren. Sandberg skriver: «Hvis fiskerne skal få gjort jobben sin og næringen utvikle seg videre som en innovativ og levedyktig næring også i fremtiden trenger fartøyeiere og mannskap å tjene penger under stabile og gode rammebetingelser.» Ja, men det Sandberg sørger for er at inntektene i stadig større grad går til investorer og til å betjene lån, ikke verdiskaping i kystsamfunn. Inntektene skal gå til stadig færre, ikke folket langs kysten.Torgeir Knag Fylkesnes, SV på Nordnorskdebatt.no

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Siv Anita SteelØ[email protected] 20 003

Erik [email protected] 18 487

Trond [email protected] 27 911

Dag [email protected] 00 270

Ørjan [email protected] 59 568

Trine Ingilæ[email protected] 49 105

Elin I. [email protected] 66 873

…det er jo ikke det at fiskere og

myndigheter per i dag reflekterer så

alt for mye over fiskeeggenes

tapte muligheter…

…bak ethvert Klondyke ligger historier om kol-

laps og langvarig armod…

KOMMENTARErik JenssenJournalist i Kyst og Fjord

er det ifølge forskningen antatt at hver voksne hunnfisk gyter rundt fem millioner egg, men at bare to av disse vokser opp til voksen, gytemoden fisk. Det vil si at 4.999.998 egg fra hver eneste gytetorsk faller naturlig fra i naturens kretsløp, men at du tross alt snyter to fremtidige torsker for sjansen til å komme tilbake som voksen fisk. Tenk på det neste gang du lemper en gyteklar torsk inn over rekka.

For det er jo ikke det at fis-kere og myndigheter per i dag reflekterer så alt for mye over fiskeeggenes tapte muligheter. Hadde man gjort det, skulle det jo vært totalforbud mot å fiske vintertorsk før etter at den hadde gytt seg ferdig. Også det er det fullt mulig å argumentere for. Men vi vet gjennom erfa-ring at fordi antallet egg i havet likevel blir så enormt, kan vi ta oss råd til å forstyrre torsken midt i hyrdestunden. Vi vet at det er bærekraftig, vi vet at matema-tikken er på vår side.

Det er derfor fristende å si at grensa for det etisk aksep-table, går akkurat der vi selv velger å trekke den. Og po-enget nå er at vi står ovenfor et valg. Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for raudåta trekker opp de samme bekymringer som fiskerne har pekt på. Bekymringen for mat-tilgangen i næringskjeden er mindre, men når det kommer til erkjennelsen av at fisket også tar store mengder egg og larver som bifangst slår pla-nen fast på at dette må holdes innenfor «akseptable nivåer». Og så blir det opp til magefø-lelsen hvor den streken settes.

I motsetning til historien om torsken, så starter vi med blanke ark når det gjelder raudåta. At naturen tåler lo-fotfisket, er noe vi vet fordi vi har holdt på sånn i hundrevis av år. Hva som skjer dersom det plutselig blir et Klondy-ke-fiske etter raudåte, er min-dre forutsigbart. Og fiskerne vet bedre enn noen andre at det bak ethvert Klondyke lig-ger historier om kollaps og langvarig armod.

Det er derfor all mulig grunn til å trå varsomt og trinnvis når man nå åpner for det neste store eventyret i

fiskerinæringa. I så måte bør myndighetene tenke seg vel-dig nøye om før de viderefører forvaltningsplanens forslag om et uttak på hele 165.000 tonn. I forhold til dagens for-søksfiske på rundt 500 tonn, fremstår forslaget til fremtidig totalkvote voldsomt, uansett hvor pen matematikken frem-står på papiret.

Volumet er så stort at det

…forslaget til fremtidig total-kvote fremstår voldsomt, uan-

sett hvor pen matematikken fremstår på

papiret…

Slik ser sauen i den blå åkeren ut. Den er det mange som vil sette tennene i. (Illustrasjon: Stein Mortensen, Havforskningsinstituttet)

mer enn antyder at myndighetene øn-sker seg flere anvendelser for raudåta enn i dag, da den inngår som ingrediens i en biotek-industri med lovende utsikter innenfor en råstoff-base på noen ganske få tusen tonn.

Spørsmålet om hva raudå-teressursen skal brukes til bør derfor være en viktig del av vurderingen Fiskerideparte-mentet nå skal gjøre. Strikken for det akseptable rundt di-rekte uttak og forbruk av na-turens såkorn bør kanskje ikke

være så alt for tøyelig dersom hensikten med å slippe raudå-tefisket løs er å gi oppdretts-næringa og annen industri med behov for billige prote-iner enda et sugerør i havres-sursene.


Øystein Ingilæ[email protected]

nyheter

Åpner for øktaktivitetskrav

Lofotfirma med «distriktskontor» i TrondheimSALT Lofoten AS vokser. Nå oppretter Svolvær-selskapet et distriktskontor i Trondheim. Kompetansebedriften leverer tjenester innenfor forskning, rådgivning og formidling kny-ttet til havet og kysten, og har vokst med én ansatt i året siden starten i 2010, skriver Lofotposten. Driftsinntektene i fjor var på 7.5 millioner kroner, resultatet på 869.000 kroner.

Ble frastjålet krabbeteinerSindre Olav Hansen fra Skarsvåg trodde han hadde «rotet det til» da to lenker med krabbeteiner forsvant fra Porsangerfjorden. Men de var stjålet. Nå håper han politiet ikke henlegger anme-ldelsen, skriver Finnmarken. For da lenke nummer tre forsvant, og dukket opp i Havøysund bare ett døgn senere, er det ingen tvil om at dette er simpelt tyveri, sier han.

Levde fire år ekstraFor fire år siden fikk Benn Sund Mikalsen vite at han hadde to måneder igjen å leve. Det ble fire. Men nå har den folkek-jære båtsfjordingen og nordlandspolitikeren sovnet stille inn, skriver Finnmarken. I fjor sommer bestemte han seg for å gjennomføre én ting til før han døde; å kjøre sin gamle Mercedes gjennom landsdelen og besøke alle han var glad i.

Årets strandrydderGodøynes og omegn velforening er Årets strandrydder i Salten, melder Avisa Nordland. Og ikke bare det; Salten blåste fjorårets rekord i strandrydding glatt, etter å ha fjernet nærmere 50 tonn strandsøppel fra 169 ulike områder, mot 35 tonn i fjor. 1500-2000 mennesker har vært i sving, og det synes at velforeninger og dugnadsgjenger har vært «på ferde».

Legger ned fergeselskapDet private fergeselskapet Andøya Senja AS legges ned. Aks-jonærene får utbetalt rundt 25 kroner per aksje, skriver Folke-bladet. Selskapet ble opprettet i 1994, etter at staten hadde sagt nei til å opprette ei turistrute mellom de de to øyene. Det virket; sommerruta har for lengst vist sin levedyktighet, staten har over-tatt og nå legges selskapet ned.

- Pliktene bør avvikles

Hele Vest-Finnmark skal få være med, men Fiske-ridirektoratet er åpen for å innføre økte krav for å oppnå full krabbekvote.

Fiskeridirektoratets forslag til krabberegulering for 2017 inne-holder som ventet en åpning for fiskere fra Vest-Finnmark. Men direktoratet vil diskutere hvor høyt aktivitetskravet for å få full kvote skal være.

- Mange mener at omset-ningskravet for hel kvotefaktor er altfor lavt, og enkelte mener at det kan være så høyt som 500 000 kr. Andre igjen viser til at det fangstes med relativt små båter med lang vei til fangstfelt, og at i indre fjorder kan 100 000 kr være nok. Fiskeridirektøren ber om høringsinstansenes syn på kvotestigen, og på hvor høyt omsetningskravet bør være, skriver Liv Holmefjord i sitt hø-ringsnotat.

Vil fjerne overreguleringKvoteanbefalingen fra Havfors-kningsinstituttet er ennå ikke klar, så Fiskeridirektoratets hø-ringsforslag om neste års krab-beregulering har foreløpig åpne hull der kvantaene skal stå.

Direktoratet foreslår at fang-sten skal reguleres med garan-terte kvoter som i inneværende år.

Totalkvoten på kongekrabbe har blitt overfisket de siste årene på grunn av høy deltakelse og over-regulerte garanterte kvoter. Fis-keridirektøren mener det derfor ikke lenger er behov for å bruke overregulering som virkemiddel. - Etterspørselen etter konge-krabbe i markedet har økt og prisene har vært gode slik at deltakelsen har økt de siste årene. Samtidig har kongekrab-befiskerne blitt mer profesjona-liserte og kvoteutnyttelsen har vært høy, skriver Fiskeridirektø-ren i sitt høringsnotat.

Vesentlig økningIfølge Fiskeridirektoratet er det 242 fartøyer i Vest-Finnmark som vil være kvalifisert for å delta i krabbefisket, i tillegg til de 8 som hadde adgang fra før. Men direktoratet aanslår at ut-videlsen vil føre til at flere enn disse kvalifiserer seg. Det er 452 personer registrert i fis-kermanntallet i Vest-Finnmark per 10. oktober 2016, fordelt på 355 på blad B og 97 på blad A. Til sammenlikning er det i Øst-Finnmark er det registrert 895 personer i fiskermantallet, henholdvis 749 personer på blad B og 146 personer på blad A.

- Med omsetningskrav som i inneværende år, vil cirka 170 fartøy få hel kvote. Sammen-liknet med Øst-Finnmark er det mindre andel fartøy som er pas-sive eller som bare fangster kon-gekrabbe i Vest-Finnmark.

Erik [email protected]

Ekspertgruppen som har utre-det systemet for leverings-plikt til industrien foreslår at dagens system avskaffes, og at kvotene omfordeles.

- Vi har opplevd at det har blåst friskt, dette er det sterke meninger om langs kysten. Og vi mener at intensjonene bak pliktene skal oppnås i det vi foreslår, vi skal anbefale en samfunnsøkonomisk god løsning som bidrar til lønnsomhet både i flåten og industrien samtidig som den bidrar til bosetting og sysselsetting

langs kysten, innledet kommisjonens leder Lars Mathiesen før han overle-verte rapporten til fiskeriminister Per Sandberg.

Enstemmig Forslaget går i korthet ut på at dagens pliktsystem bør opphøre og erstattes av et system der deler av dagens in-dustrikvoter legges i en kvotebank som igjen kan auksjoneres ut til industrien. - Slik kan industrien få kontroll over fisken og kan påvirke kvaliteten og tidspunktet fisken kommer på land. Inn-tektene av dette fondet mener vi kan komme inn i et næringsfond til beste for kystsamfunnene langs kysten.

Ekspertgruppens anbefaling er ifølge Mathiesen enstemmig.

Industrien i førersetetMathiesen sier at det er naturlig å tenke at en avkorting av kvote må regnes som en differanse i verdien mellom en kvote med plikt, kontra en uten plikt.

- Og vi mener at aktivitetsplik-ten utgjør 15- 25 prosent av kvo-ten i verdi. Vi anbefaler derfor å avkorte kvotene i denne størrelses-orden, som igjen kan auksjoneres til industrien. Industrien vil ønske seg fisk levert på høsten, og for en utjevning av sesongene er det vik-tig at industrien sitter i førersetet. Men det er fiskerne som skal fiske dette, og dette vil de kunne ta som en bonuskvote, og så får de som er interessert i å fiske gjøre dette.

- Dette mener vi er et industri-

fremmende tiltak. Det sikter mot utjevning av aktivitet. Det sikter mot sysselsetning og bosetting. Kanskje blir det ikke flere arbeids-plasser, men bedre arbeidsplasser gjennom jevnere aktivitet. Og det var dette som var intensjonen med pliktsystemet, sa Mathiesen under pressekonferansen.

Har allerede mistet stor verdi- Og så spør noen om hvorfor ikke av-kortingen skulle vært større. Hvorfor ikke 100 prosent? Vel, pliktene er ut-hulet opp gjennom årene. Hadde ikke pliktene vært uthulet, ville verdien vært større, avsluttet Lars Mathiesen.

Ordfører Remi Solberg i Vestvå-gøy er ikke interessert i noe avlat for å slippe trålerne fri. – Judas-pengene kan de også beholde selv! Vi trenger trålere, ikke andre ordninger.

Flakstadordføreren er sjokkert over at Pliktkommisjonen nå foreslår å avvikle både tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og ak-tivitetsforpliktelser.

- Dette er full frislipp av trålerene. Det betyr at man en gang for alltid vil miste råstoffet som skal være med på å sikre fis-keværene, sier Solberg til Kyst og Fjord.

Han sier at det For Lofoten og Vesterål-ens del ikke vil være noen løsning verken at industrien får større kontroll med kvo-tene eller at det opprettes fond.

- Vi trenger fisk fra trålerflåten. Vi har kun en begrenset sesong i nærområdet, der-for vil ingen andre varianter duge.

- SkinnprosessHan beskriver Pliktkommisjonens arbeid som en ren skinnprosess.

- Dette er en ren blåkopi av det regje-ringen la fram for stortinget før Pliktkom-misjonen ble nedsatt. Dette er ren blåblå politikk. De samfunnsmessige konsekven-sene for kystsamfunnene det dreier seg om og som er avhengige av hjørnesteinsbedrif-ter, vil være kolossale. Derfor er forslaget om å oppheve forpliktelsene det verst ten-kelige de kunne komme med, sier Solberg.

Vestvågøy-ordføreren framholder at det først og fremst er fisk samfunnene som er omfattet av pliktene, trenger ikke opprettel-ser av nye fond.

At det foreslås å opprette et næringsfond som skal være med på å kompensere for frafallet, mener han vil være helt bortkastet fordi verdien fisken kunne ha hatt for lokal-samfunnene nærmest er umulig å verdsette.

- Nei takk til judaspenger

Tilbudsplikten:«Slik tilbudsplikten fungerer i dag har den liten effekt, og dermed liten reell verdi for fartøyer, industri og samfunn. For noen trålere er den (negative) ver-dien av plikten meget nær null, slik at disse fartøyene ikke vil tjene på at plik-ten oppheves. Dermed er det heller ikke noe grunnlag for avkortning av deres kvoter. Plikten bør derfor oppheves uten noen form for oppgjør. De administra-tive besparelsene for forvaltningen vil imidlertid være betydelige. Pliktenes in-

tensjon om å tilføre råstoff til industrien i nord videreføres gjennom etablering av en auksjonsordning der industrien får tilgang på kvotefaktorer som leies ut til fiskeflåten.»

Bearbeidingsplikten:«Bearbeidingsplikten er den minst funk-sjonelle delen av pliktsystemet. Den medfører administrative kostnader, og etterlevelse av bearbeidingsplikten er i seg selv umulig å kontrollere. Bearbei-dingsplikten virker direkte mot pliktsys-

temets intensjon, og medfører negative økonomiske og samfunnsmessige konse-kvenser. Avvikling av bearbeidingsplik-ten vil skje som en følge av avvikling av tilbudsplikten.»

Aktivitetsplikten: «Aktivitetsplikten fører til en samfunn-søkonomisk ineffektiv tilpasning for aktøren den påligger, Havfisk ASA. Å oppheve plikten vil åpne for at Havfisk og Norway Seafoods kan rasjonalisere sin drift. Å slippe fri fra plikten vil ha

stor verdi for selskapet, og bør skje mot en forholdsmessig avkortning av kvote-faktorer.»

Etablere auksjonsordning:«Kvotefaktorene som inndras når aktivi-tetsplikten oppheves kan auksjoneres til industrien, som så kan leie ut kvoter til fiskeflåten. Brukt sesongmessig vil ord-ningen gi et godt bidrag til råstofftilgang når det normalt er lite fisk tilgjengelig for industrien, og følger derfor opp in-tensjonen med pliktsystemet.»

Kan få nye krav.Remi Solberg


Slik lyder kommisjonens anbefaling:

Vil ha hurtig behandlingPer Sandberg takket for rapporten, og sa han syntes det har kommet spennende forslag, selv om det var andre forslag enn det regjeringa i utgangspunktet hadde. Ministeren varsler 6 ukers høring, og sier han vil levere sin anbefaling til Stortinget før jul.

- En ting er alle enige om; dette må endres. Nå må vi løse denne floken som har ridd både næringa, samfunnene og politikerne over så lang tid. Så jeg gleder meg til å ta fatt på dette arbeidet, og at vi finner politiske konstellasjoner som løser dette en gang for alle. For det er vi nødt til å gjøre.

Etablere næringsfond: «En auksjonering av kvotefaktorene til in-dustrien vil tilføre inntekter som kan kana-liseres gjennom et næringsfond rettet mot kystsamfunn i Nord-Norge som historisk har hatt innslag av hvitfiskindustri. Slik vil fiskeressursene sikre midler til en videreut-vikling av de samfunnene som ressursene skulle tilgodese.»


- Når prisen ble god nok, valgte vi å selge

Legger to andre båter ut for salg

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

Kompanjongene Arnt Harald Wang og Leif Johnny Isaksen mottar et tresifret beløp for sel-skapet Solværskjær AS.

Arnt Harald Wang beskriver blandede følelser rundt at han og kompanjong Leif Johnny

De to selgerne i Ham-merfest sier gleden rundt å være storbåteier har vært blandet de se-nere årene.

- Det er jo ikke ukjent i Finn-mark at denne typen fartøy ikke er særlig velkomne her i fylket. Fjordlinjer og den typen ting gjør jo at vi mister mange av de tradisjonelle feltene våre, blant annet med seinotfisket hvor stenging av felt som tidligere var hjemmehavet vårt, gjør at vi har måttet starte veldig tidlig på seikvota for å gjøre et drivverdig fiske. I tillegg kommer andre fis-kerier som rammes av fjordlinje-problematikken. Så hvor trivelig det har vært å holde på, har vært et moment i vurderingene rundt å selge. Man blir litt oppgitt over hvordan det er lagt opp, sier Arnt Harald Wang.

Jaga og hunsa- Ja, fjordlinjeproblematikk og alt annet man som storbåteier har vært plaga av har absolutt vært et en reell del av motivasjonen for å selge. Det er jo vemodig å selge, jeg har sovet dårlig, det må jeg si. Men når jeg veier prisen vi får opp mot all djevelskapen vi har måttet leve med, så var det ikke noe å lure på.

- Vi har vært jaga og hunsa overalt hvor vi har gått, så på den måten er det godt å være ute av det, sier Leif Johnny Isaksen.

- Graver sin egen grav- Det virker nesten på meg som det er bare småbåter vi skal ha her i Finnmark. Det er ingen som legger merke til, og setter pris på hva man har bygget opp før den dagen kommer at vi sel-ger. Da blir det plutselig masse snakk om hva vi har betydd og hvor synd det er at vi selger. Nei, jeg mener at de som argumente-rer for sterkt for den små flåten bidrar til å grave sin egen grav. De store kystbåtene er viktig for å holde hjulene i gang rundt om i fiskerisamfunnene, og det vil merkes hvis de faller fra, sier Isaksen.

Samtidig med nyinves-teringen fra Hammerfest rydder Mikal Steffensen i båtparken.

Kyst og Fjord har ikke lyktes med å få en kommentar fra Mikal Steffensen. Men til Øksnesavisa har Steffensen sagt at han plan-legger å ta de pelagiske kvotene nordpå, mens torsken skal leve-

res hjemme i Øksnes. «Solvær-skjær» har de senere årene levert all hvitfisken hos Nergård på Sørøya, for øvrig et anlegg som også båtens nye eier har levert mye hvitfisk til de senere årene.

Bytter utSteffensen opplyser samtidig at han nå har lagt ut sine to far-tøyer «Klotind» og «Johannes». - Jeg har allerede fått tilbud på båtene, nå får vi se om de får nye eiere. Men jeg har ikke sagt stopp for nye investeringer. Jeg

kommer til å erstatte de to andre båtene dersom de blir solgt, og da kommer jeg til å være på ut-kikk etter en større og mer mo-derne båt, sier Steffensen til Øksnesavisa.

Stor på torskSteffensen fremstår allerede som en av de største inneha-verne av torskerettigheter i kystflåten, en posisjon han be-fester kraftig med kjøpet av den fullstrukturerte 115-fotingen fra Hammerfest.

Mikal Steffensen befester posisjonen som kystflåtens ukronede torskekonge. Foto: Erik Jenssen




Ikke alltid trive-lig å være stor

115-foting fra Hammerfest går til Myre:

millionbeløp for selskapet. Vi kom frem til at det beste var at den nye eieren heller overtar selskapet med alle ansatte og løpende forplik-telser, istedenfor å ta båten ut av selskapet, sier Wang. - For å si det sånn, så tren-ger vi ikke å gjøre noe særlig resten av livet, sier Johnsen.

Merket bindings-effektenSolværskjær er etter dagens re-gler så å si fullstrukturert med 3 + 3 i hvitfisk og pelagisk. - Vi mangler bare littegranne sild for å være helt fullstruk-turert. Dette er kvoter vi har bygget opp siden 1989, med et kjøpekjøp som skjøt fart ut over 2000-tallet når struk-turordningene kom for fullt. Den siste kvota vi kjøpte var i 2011, samtidig med at vi slo

sammen to båter til en i rede-riet. Etter det har vi ikke gjort investeringer, sier Wang.

Opphevingen av fylkes-grenser fikk ifølge de to sel-gerne betydning for prisen det var mulig å oppnå.

- Vi har merket det. Men utslaget har ikke vært like stort som i de små fartøy-gruppene, der sjarkeiere har opplevd 50 prosent økning. Vi har kanskje opplevd 15-20 prosent verdiøkning siden justeringen kom, anslår Wang og Isaksen.

De to påpeker for øvrig at kvotene som følger med «Solværskjær» nesten uteluk-kende kommer fra Nordland. - Og den siste kvoten vi kjøpte i 2011 henta vi på Myre, så slik sett kan du vel si at kvo-tene kommer heim igjen.

«Solværskjær» går fra Finnmark til Nordland for en kjøpesum i overkant av 200 millioner kroner. Foto: Arkiv

FISKER DU SNØKRABBE?

KONTAKT [email protected]:. +47 400 466 51

VI ER EN PÅLITELIG KRABBEPRODUSENT SOM TILBYR GODE PRISER.VI HAR ET STORT LOKALT SERVICETILBUD RUNDT OSS, BL.A.:

• Agentvirksomhet • Teiner • Bunkers • Proviant

Isaksen valgte å realisere ver-diene i rederiet gjennom salg til Øksnes-reder Mikal Steffensen.

- Selvsagt er det vemodig, vi har holdt på i lag siden 1989. Følelsene går litt frem og til-bake i en sånn sak, noen dager føles det rett, mens andre dager ikke. Men når vi nå har kommet så langt, så står vi for det valget vi har tatt, sier Wang.

Selv har han ingen nye båt-prosjekter på blokka med det første, mens Leif Johnny Isak-sen har en sjark sammen med broren som han skal drive litt med.

- Foreløpig har vi ingen pla-ner, vi skal nå først og fremst ta det med ro fremover. Men så får jeg jo se hva som skjer, det er ikke umulig at jeg får lyst til å begynne å bygge noe opp igjen, sier Isaksen.

Overtar selskapetWang og Isaksen sier at de egentlig ikke var i markedet for salg, men at de hadde vært enige både innad og utad om at hvis det en dag kom et bud som var verdt å vurdere, så ville de gjøre det.

- Vi har hatt en god drift med lite gjeld, og har sånn sett ikke noe behov for å selge. Men når tilbudet kom, så valgte vi å slå til, sier Wang. Hva prisen ble, vil ikke Wang kommentere, men de to selgerne opplyser at rede-riet tidligere er verdsatt av meglere til rundt 200 mil-lioner i ren «slakteverdi.» - Men så forhandler man jo ut fra det, og kommer frem til en sum. Vi ønsker ikke å kom-mentere den, men vi snakker om at det er et betalt et tresifret


Endelig fisk på linja

Kvalsund skal igjen bli et sted å regne med på fiskeri-kartet, når en gruppering lokale fiskere åpner dørene til Kvals-und Fiskeproduksjon AS.

Kvalsund-fiskerne gjør som så mange andre kolleger langs kys-ten; de setter en fot i land og tar kontroll over eget fiskemottak. Nyheten om leiekontrakten ble sluppet rett før helga av ordfører Terje Wikstrøm, som var svært fornøyd med å ha leiekontrakten i boks.

Trodde det var sluttBruket har stått tomt siden 2010, ifølge ordføreren lenge nok til at mange nok trodde punktum var satt for fiskeri i Kvalsund.

- Det har kanskje vært ei holdning her om at fiskerinæ-ringa i Kvalsund er forbi. Men kommunen ønsket en satsing her, og kjøpte tidligere i år bru-ket for å ha muligheten til å få etablert ny virksomhet der. Nå har vi tegna leiekontrakt med et

nytt selskap, og vi ser ikke bort fra at det kan handle om 10- 15 arbeidsplasser der i tillegg til det som skjer om bord i båtene.

RekrutteringI tillegg til leiekontrakten på eiendommen har kommunen inngått en samarbeidsavtale om at båtgrupperingen som står bak det nye selskapet skal stille seg positive til å ta om bord ung-domsfiskere om sommeren, samt finne tid til å ta imot sko-leklasser fra Kvalsund skole på omvisninger.

- Vi ønsker at dette bruket skal bli en rekrutteringsarena for fiskerinæringa i Kvalsund, sier ordfører Terje Wikstrøm.

Samarbeidsavtalen forutset-ter også at båtene som deltar i grupperingen flagges inn til Kvalsund. OptimalisereBak selskapet som skal leie anlegget står en gruppering av åtte lokale båter, med Eidvåg-fisk AS som pådriver og største aktør med fire båter. I tillegg kommer fire frittstående båter i størrelsen fra 30 til 70 fot, ifølge selskapets kontaktperson Torulf Olsen.

Olsen sier det har vært jobbet i halvannet år for å komme i havn med prosjektet. - Det handler kort og godt om at vi går sammen for å få større verdier ut av fiskekvotene vi har. Vi vil lande vår fisk og skape verdier av den hele vegen med god planlegging av fangst, og optimalisere det opp mot ulike markeder for å ta ut opti-male verdier.

Samordning- Skjer det noe annet med lønnsomhetstenkinga på et mottak som er eid av fis-kere enn andre mottak? - Ja, det er absolutt en fordel at fiskerne selv får nærmere forståelse av at kvalitet hele vegen gir god pris på det vi leverer. Og har man den kom-petansen og kan utvide den i ei større gruppe, er det enklere å drive godt gjennom bedre plan-legging av leveranser, og at vi samordner ressursene våre på havet. Jeg mener at vi har sett et utstyrshysteri de siste årene der det kjøpes inn masse nytt utstyr som ender borti snøskavelen. Vi må bli flinkere til sambruk av dyrt utstyr, for eksempel at

det ikke er nødvendig at hver eneste båt eier sin egen not som er i bruk korte perioder av året. Her kan vi gjøre ting sammen.

For hele omlandetOlsen sier selskapet i første omgang kan komme til å hånd-tere en råstoffbase på rundt 2.000 tonn torsk, pluss sei og hyse. Båtene i gruppa dispone-rer også pelagiske kvoter, men disse vil bli levert andre steder.

I tillegg til råstoff fra grup-pens egne båter håper Olsen at Kvalsund vil bli et foretrukket leveringssted for båter fra andre kommuner som drifter i nær-området, og i dag er henvist til å levere langt unna heimplas-sen.

- Vi har henvendelser fra flere fartøyeiere som vil inn i gruppen, noe vi selvsagt vil er glade for.

Berømmer samarbeidetSelskapet står overfor en del oppussing og klargjøring, men Olsen sier til Kyst og Fjord at man regner med å være i drift mellom 1. og 15. januar. Sat-sing på linefiske gjør at tilret-teleggingen også omfatter et

serviceanlegg for lineegning. Han avslutter med å berømme

samarbeidet med kommunens næringsavdeling og politiske ledelse har vært avgjørende. - Særlig positivt er det at ordfø-rer og næringssjef umiddelbart så verdien av vårt innspill for organisert samspill om ung-domsfiskeordning. Noe vi tror den beste arena for rekruttering til fiskeri- og sjømatnæringa.

Gjenåpner i KvalsundHer blir det ny aktivitet når en gruppering fiskere tar over Kvalsundbruket og starter opp fra nyttår av. Foto: Kvalsund kommune


Milebrent og klassisk pigmentert tretjære.

Naturens egen trebehandling

www.espegard.no

Litt finjustering så vil det sitte. Mandag ettermid-dag kunne Polar Nergård i Kjøllefjord ta imot sin første fangst – og fikk en-delig testet ut mottaks-linjen før de kan kjøre i gang for alvor.

Tomas Sagen fikk æren av å le-vere første fangst til nyanlegget som offisielt ble åpnet av fiske-riminister Per Sandberg i august.

Driftsleder Tapani Væhækuo-pus sier de har fått tilbud om å ta

imot seilast tidligere i måneden. Men han har kort og godt ikke turt å starte med fullskalaproduksjon fra dag en. Da var mandagens le-veranse på drøyt 1000 kilo mer passende, og vil danne grunnlag for de siste finjusteringene før de er klar for de store fangstene.

Viktig fangstSløyelinjen har de testet ut tidli-gere, med råstoff sendt fra Polar Seafoods avdeling i Berlevåg.

Fangsten Tomas Sagens båt «Varfjell» kom opp med mandag ettermiddag, ble til gjengjeld den første der de fikk kjørt gjennom hele prosessen, fra fangsten hei-ses på land, sendes gjennom den automatiske veiestasjonen til

sløying, rensing og pakking.Selve sløyeprosessen gikk helt

som forventet, men man fikk av-dekket at brya som fører fisken til vekstasjonen var i tregeste laget. Det vil de nå få justert, slik at vei-eprosessen vil gå litt raskere.

I tillegg fikk de en pekepinne på hvor det må settes inn ekstra spylepunkter, for å få fisken til å gli bedre gjennom systemet.

Er nå klar- Men alt i alt er vi fornøyd med resultatet, sier Væhækuopus til Kyst og Fjord.

Med noen finjusteringer mener han at de nå er klare til å ta imot større fangster. Med litt drilling av mannskapet som foreløpig

består av fem ansatte, så vil det meste være i boks.

Han regner likevel ikke med noe stort trykk fram mot jul. Fore-løpig har de ikke fått noen faste leveringsavtaler, og er derfor av-hengig av båter utenfra.

Væhækoupus er likevel ikke bekymret for at de ikke skal få råstoff. Etter hvert som ny sesong nærmer seg, tror han at de gjen-nom systemene til Nergård-kon-sernet og Polar-konsernet vil få nok å henge fingrene i.

Trenger to anleggTomas Sagen krysser på sin side fingrene for at det nye anlegget får tilstrekkelig med kvantum. Fram til i dag har han måtte le-

vere til konkurrenten Norway Seafoods. Han understreker imid-lertid at han på ingen måter er gift med dem, og er derfor åpen for avtale om fastleveranse ved ny-anlegget.

- Nå har fiskerne i Kjøllefjord en lite utfordring i og med at Norway Seafoods eier de fleste egnerbuene i Kjøllefjord. Der-med styrer jo dette hvor de vil levere. Men jeg håper dette ikke vil influere på nyanlegget. For vi har behov for to fiskebruk i Kjøl-lefjord. Det vil gi atskillig bedre forhold for fiskerne, sier Sagen.

Han tror at de vil se et helt nytt servicebilde, når begge anleggene kjører for fullt og må konkurrere om råstoffet.

Øystein Ingilæ[email protected]

Tapani Væhækuopus og Polar Nergård i Kjøllefjord er endelig klare til å ta imot større fangster. Mandag fikk de finjustert maskineriet etter å ha mottatt sin første fangst.

Tomas Sagen er glad Polar Nergård endelig er klare til drift. Han ser ikke bort fra at han blir fast leverandør her.

Einar Evensen tar imot den aller første fangsten ved nyanlegget i Kjøllefjord.


Krabbekommunene på kvinnetoppen - Muligheten for juks er ikke hovedproblemet

Erik Jenssen ogTrond [email protected]

Fiskermanntallet i de mest typiske krabbe-kommunene i Øst-Finn-mark har et vesentlig høyere innslag av kvin-ner enn andre fiskeri-kommuner.

En gjennomgang av fisker-manntallet Kyst og Fjord har gjennomført, viser en betydelig høyere kvinneandel på fisker-manntallet i enkelte kommu-ner. Mens det på landsbasis står rundt 5 prosent kvinner i fisker-manntallet, svinger kvinneande-len i Øst-Finnmark voldsomt, fra null i Båtsfjord og Nesseby til hele 10,7 prosent i Lebesby.

Blad BNordkapp er med 14 kvinner i manntallet den desidert største, selv om kvinneandelen i prosent blir lavere her enn Lebesby på grunn av flere fiskere i manntal-let totalt.

Innslaget av utenlandsk klin-gende navn er også stort. I for eksempel Lebesby har fem av de 11 kvinnene navn som tyder på at de er født i Øst-Europa iste-denfor Øst-Finnmark. I andre kommuner er også innslaget av kvinnenavn fra det fjerne østen vanlige. Mange av kvinnene med både norske og utenland-ske navn er samboer eller ekte-felle med en aktiv fisker. Nesten samtlige av fiskerkvinnene i Øst-Finnmark står oppført på blad B, noe som innebærer at de har dobbelt så høy inntekt fra fiske som fra annet yrke eller trygdeytelse.

Må være med I andre fiskerier er man slett ikke uvant med juks rundt levering av fangst på annet fartøy enn det som har kvote. I krabbefisket er det dessuten et ekstra krav: Båteieren skal selv stå om bord under fisket.

Dersom mannen fisker konas kvote på egen eller hennes båt, kan jukset gjennomføres ved at hun møter opp når han leverer og signerer sluttseddel selv om hun ikke har vært med på havet. Dermed er lovens krav til skrift-lig dokumentasjon oppfylt.

Ton-Ola Rudi i Ressurskon-trollseksjonen i Fiskeridirektora-tet nord sier at man så langt ikke har avdekket uregelmessigheter rundt kvinnene i manntallet. - Men dette er vanskelig å kon-trollere, vi må jo nesten være til stede fysisk, eller på annen måte ha konkrete beviser på at det foregår utnyttelse av regel-verket før vi kan gjøre noe. Og det er som kjent vanskelig å føre en slik kontroll i et stort og lang-strakt fylke som Finnmark, sier

Leder for Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, mener hovedproblemet i krabbeforvaltningen ikke er at de som har kvote jukser - men at for mange har fått kvote.

Hansen mener det må fokuseres på flere enn krabbekonene der-som man skal sørge for levelige forhold i krabbefisket. Og at det ikke bare er kvinner man fin-ner flere av på manntallslistene i Øst-Finnmark. Høyst sannsynlig-vis finner man ifølge Hansen også et mye større innslag av lærere og taxisjåfører i krabbekommunene. - Det er klart at man med ut-gangspunkt i disse tallene kan reise spørsmål ved hvorfor vi har en så høy andel kvinner i akkurat disse kommunene. Misforstå meg riktig, jeg ønsker kvinner hjertelig velkommen i fiskerinæringa. Men det er jo ikke tilfeldig at andelen blir slik i krabbeland i forhold til andre steder. Det har med forvalt-ninga å gjøre, og vi må ikke være så naive at vi tror at ikke kreativi-teten også vil gjelde i Vest-Finn-mark hvis man utvider grensa slik det nå er varslet.

Tror ikke juks er utbredtSå istedenfor å spekulere i mulig-heten for at enkelte jukser, mener Hansen at man må gå en ny runde på forvaltningen, og stramme inn deltakeradgangen slik at krabben forbeholdes de mest aktive yrkes-fiskerne.

- Det er jo ikke juks hvis kona eller samboeren til en aktiv fisker er med i drifta av båten helt eller delvis. Jeg skjønner at de kan spekuleres i om det jukses med dette, men jeg er ikke så sikker på om det er veldig mange som jukser med de adgangene de har. Mitt poeng er at det er for mange som får mulighet til å være krea-tiv med å tilegne seg krabbekvote.

Han tegner opp sin egen fami-liestruktur som eksempel: - Jeg driver jo fiske sammen med mine to sønner, og de to har i tillegg en sjark i lag. Men om vi skulle innretta oss strategisk, kunne vi jo fått oss hver sin sjark, både jeg og bro-dern og de to sønnene mine. Det er jo ikke juks å gjøre det sånn, men jeg føler jo ikke at det rett å gjøre det slik. Lite på hver hvis alle skal få- Men er det ikke bra at alle får være med? Krabben skaper jo ny aktivitet på mange små steder?

- Problemet er jo at det blir lite på hver, så jeg mener vi må finne en fordeling som gjør at det er de som er plaga av krabben som får mest. Jeg mener løsningen er å heve aktivitetskravet for full kvote til 500.000 kroner fra annet fiskeri. Vi kan dele det inn i flere trinn, slik at ingen blir fri. Men om vi lager et høyere krav for full kvote, sikrer vi at det er de som drifter mest aktivt i andre fiskerier som også får mest krabbe.

- Hvorfor er det bra? - Aktiviteten i småsamfunnene

er selve poenget. Krabbefisket er såpass lukrativt at vi risikerer at folk har nok med å bare ta krab-

Fisker Anniken Jakola Mi-kalsen lar seg irritere over yrkessøstre som ikke har fiskerstøvlene på.

- Vi ser jo at det er mange kvo-tebåter, båter som er for små til å drive et reelt fiske. Når mannen samtidig har en større båt som er mye mer egnet, sier det seg selv hvilken båt som reelt tar krab-ben, sier Mikalsen.

Hun kom inn i manntallet i 2008, og har sett en jevn øk-ning av kvinner til næringa. - Spesielt etter at det ble lukrativt med krabbefiske har de strøm-met på, og som regel ser man at damene som kommer inn i fis-ket har en mann, far eller annet familiemedlem som driver fiske. Sånn var det jo med meg også,

men jeg har dette som fulltids-yrke og driver aktivt sammen med mannen min. Vi jobber i lag som mannskap hos hverandre.

- Det kan jo hende det er mange andre som gjør det li-kedan. Men det virker ikke sånn, det gjør ikke det, nei. - Du møter ikke mange andre kvinner på kaia eller feltet? - Nei, jeg gjør ikke det. Det var masse båt nå i Smørfjord da vi var der i fjorten dager og fisket krabbe, og jeg så ei eneste dame i den tida vi var der.

- Det som er trasig, er jo å se at det er mange kvinner som fis-ker kun det de trenger for å fylle aktivitetskravet for full krab-bekvote. Og når noen på denne måten skummer fløten, så blir det jo mindre å dele på for alle. Det er ikke det at jeg ikke vil

En fullt utnyttet krabbekvote på 4,5 tonn utgjør langt over en halv million kroner i førstehånds-verdi. Og deltar man med for eksempel en 10 meter stor båt i åpen gruppe er man garantert tilgang til å fiske minst 24 tonn

torsk, 3 tonn hyse og 5 tonn sei. Pluss 16 tonn torsk i den såkalte samekvota. En fiskerfamilie som utnytter to slike båtkvoter i åpen gruppe fullt ut har dermed et relativt godt driftsgrunnlag. Til sammenligning er en like stor

båt uten kjøp av ekstrakvote i det lukkede fiskeriet garantert å fiske 41 tonn torsk, 13 tonn hyse og 9 tonn sei, i tillegg til samme krab-bekvote som deltakere i åpen gruppe; 4,5 tonn.

Ekstrainntekt på en drøy halvmillion er en sterk drivkraft bak tilstrømningen til fiskermanntallet i Øst-Finnmark. Alma Arlikevičienė er en av de nye karabbevinnerne.

- Krabbefisket er såpass lukra-tivt at vi risikerer at folk har nok med å bare ta krabbe-kvota to uker om året, og gå og klø seg resten av året. Det stimulerer ikke til videreut-vikling og verdiskapning, sier leder Roger Hansen i Fiskarla-get Nord.


- Det er nok mange kvotebåter

Anniken Jakola Mikalsen fra Skjånes mener det er flott med selskap av flere kvinner så lenge de faktisk er reelle fis-kere. (Foto: Privat)

Rudi.

Undergraver intensjonenHan påpeker at kravet om at hø-vedsmannen skal stå om bord, kun gjelder under krabbefisket.

- Det er jo lov å bruke leie-skipper i annet fiske i åpen gruppe. Så kona kan faktisk

bruke mannen som leieskipper i torskefisket slik at hun oppfyl-ler aktivitetskravet om 100.000 kroner i inntekt fra annet fiske, og selv være med kun under krabbefisket. Vi har sett denne problemstillingen etter at vi fikk aktivitetskravet.

- Etter min mening vil jo

dette undergrave noe av inten-sjonen bak tildelingen av krab-bekvoter. Vi har hatt flere saker der vi har avdekket tilfeller av at høvedsmannen ikke har stått ombord, men dette har så langt ikke knyttet vært knyttet til sam-boere eller ektefeller av fiskere. Vi har ennå ikke konsentrert oss

spesielt om dette med fiskerko-ner med egen kvote, men det bør vi kanskje gjøre fremover, sier Ton-Ola Rudi.

Berlevåg 45 fiskere – to kvinner 4,44%Båtsfjord100 fiskere – 0 kvinner

Tana54 fiskere – to kvinner 3,7%Gamvik98 fiskere – syv kvinner 7,1%Lebesby103 fiskere – 11 kvinner 10,7%Nordkapp210 fiskere – 14 kvinner 6,6%Porsanger

60 fiskere – fem kvinner 8,3%Sør-Varanger43 fiskere – to kvinner 4,6%Nesseby32 fiskere – 0 kvinnerVadsø61 fiskere – en kvinne 1,6%Vardø85 fiskere – to kvinner 2,3%

bekvota to uker om året, og gå og klø seg resten av året. Det sti-mulerer bare til stagnasjon i sam-funnene, ikke til videreutvikling og verdiskapning for de andre virksomhetene, sier Hansen. Han er bekymret for at krab-ben bidrar ytterligere til flukt fra lukket til åpen kvotegruppe. - Det er noe som bør bekymre. Til slutt sitter vi igjen med en flåte som ikke har rettigheter i tradi-sjonelle torskefiskerier. Og det er jo et spørsmål om hvor lenge vi har denne krabbebestanden her. Jeg vil jo bare minne om at vi for noen år siden hadde et stort reke-fiske her nord der mange forlot torskefisket til fordel for reka. Og da den forsvant sto de igjen uten rettigheter i torskefisket, og lite å falle tilbake på. Den historien kan gjenta seg, advarer Hansen.

dele, men jeg skulle jo ønske at de er fiskere fullt ut, og ikke bare fiske krabben og akkurat det de må i andre fiskerier. Slikt blir det jo ikke mye aktivitet i fiskermil-jøene av.

Et betydelig medskøyt


De minste er mest krevende å regulere

Eksplosiv vekstI flere markeder

TLF 74 22 69 20 MOB 991 26 991WWW.RETRONIC.NO

• LANTERNEKONTROLLER• BRANNALARM• BRYTERPANELER• INSTRUMENTPANELER

PRODUSERES I NORGE

STORT UTVALG AV SKIPSUTSTYR OG BÅTUTSTYR• STYRINGSSYSTERMER• LANDSTRØM• NØDSTRØM

- De store gruppene be-gynner å bli ganske for-utsigbare, så nå bruker vi mest tid på den minste kystflåten under regule-ringsmøtene.

Det sa fiskeridirektør Liv Hol-mefjord i sitt innledningsinnlegg under nordlandsfiskernes regu-leringsdebatt for to uker siden. Holmefjord pekte dermed på et poeng også de øvrige deltakerne i salen tok inn over seg; at de mange ulike ønskene fra alle som deltar i fisket er vanskelige å innfri.

Kyst og Fjord fulgte etter møtet opp med en litt mer inngå-ende prat om utfordringene med å regulere åpen gruppe.

Ikke alle tar kvota- Bildet er jo slik at blant de far-tøygruppene og i de fiskeriene der de fleste fisker hele kvoten sin, så får vi en større forutsig-barhet i forhold til vårt mål om at hele kvota skal tas. Vi slip-per da å foreta overregulering, det er bare å dele gruppekvo-ten på rettighetene, og så fis-ker hver båt sin tildelte kvote. Dette krever liten diskusjon om innretningen på reguleringen. - Men når det kommer til de mindre kystfartøyene som fisker i åpen gruppe og lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde har vi flere variabler rundt ut-nyttelsen av rettighetene. Noen er ikke interessert i å fiske hele kvota si, andre vil fiske mer. I tillegg spiller geografi, tilgjenge-lighet av fisk og værforhold en større rolle i disse fiskeriene enn i de større fartøygruppene. Der-for har man hele tiden diskusjo-ner om hvorvidt man skal starte fisket med en høy overregulering og risikere å måtte stoppe fisket, eller motsatt.

Komplekse rådHolmefjord sier at det er øn-skelig med en regulering som

Flere eksportmarkeder tar store sjømatkvantum fra Norge i forhold til for ti år siden.

- Verdien av sjømateksporten til markeder som for ti år siden var beskjedne, har nå både do-blet, femdoblet og i Sør-Koreas tilfelle, nidoblet seg. USA, Italia og Sør-Korea er gode eksempler

på sterke vekstmarkeder som viser bredden i norsk sjømatek-sport. Til USA går det nå mye laks, ørret, torsk og krabbe, mens Italia som har lange tra-disjoner som tørrfiskmarked har fått selskap av laksen. Til Sør-Korea går det nå mye laks til rått konsum, krabbe og makrell, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjø-matråd.

Uke 40 ble årets hittil slappeste uke i Norges Råfisklag, med 73,5 millioner kroner.

- Delvis strålende vær og elendig fiske, oppsum-merer Willy Godtliebsen, omsetningssjef i Norges Råfisklag.

Bunnrekorden er solid. 73,5 mill kroner i uke 40 var ned fra 126,4 mill kro-ner uka før, altså en nedtur på godt over 50 millioner kroner.

- Vi har faktisk ikke hatt ukeomsetninger på under 100 millioner kroner tidligere i år. Tallene fra tilsvarende uke i fjor var også langt høyere enn i år, med en total på 157,7 mill kroner, forteller Godtliebsen.

Nest lavest omsetning finner vi i uke 36, med 108 millioner. Også uke 20 var lav, men her finner vi både 17. mai og 2. pin-sedag, så arbeidsuka vart bare tre dager.

Det tallene fra forrige uke

En skikkeligslappfisk-uke

Både i Italia, USA og Sør-Korea har den norske sjømateksporten flerdoblet seg de fem siste årene.

ikke gjør, er å gi et generelt bilde av situasjonen for hvitfisknæ-ringa. Fortsatt ligger omsetninga 1,7 milliarder foran fjoråret; 9,5 milliarder, mot fjorårets 7,8 mil-liarder.

– Men vi har tapt terreng de siste ukene. Vi var jo en stund oppe i to milliarder foran fjorår-stallene, sier Godtliebsen. Akku-rat nå taper vi altså opp mot 100 millioner i uka, sammenlignet med fjorårstallene.

Willy Godtliebsen

Åpen gruppe: Båter som ikke har kvoter i de lukkede fiskeriene kan delta i åpen kystgruppe. I 2016 er det satt av 25.600 tonn torsk, 6.500 tonn sei og 6.000 hyse til denne gruppa. Tidligere ble gruppa be-nevnt som gruppe 2.

Fartøykvote/garantert kvote:Hver deltakende båts garan-terte andel av gruppens total-kvote.

Maksimalkvote: Hver båts maksimale andel av gruppens kvote. Denne fisken kommer i tillegg båtens ga-ranterte kvote.

Overregulering: Hver båts maksimalkvote set-tes så høyt at om alle fisket den, ville kvota blitt overfis-ket. Dette gir et visst kapp-fiske, der noen har anledning til å fiske mer hvis de står på.

Fiskeridirektoratet stanser fisket når totalkvota er opp-fisket.

Reguleringsmøtet: To ganger i året samler Fiske-ridirektoratet organisasjonene og andre høringsinstanser for å drøfte reguleringsopplegget for de ulike fiskeriene. Det var i fjor 2.089 fartøyer som leverte fangst i det åpne torskefisket.

Reguleringsordliste:

I dag bruker Fiskeridirektoratet mest tid på de små fartøyene. De store er mer forutsigbar.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier det er en utfordring å regulere åpen gruppe uten å gjøre ting alt for komplekst. (Foto: Erik Jenssen)

sjoner har klart å komme med klare forslag til hvordan man skal regulere adgangen til å delta i åpen gruppe. Er den en hodepine, denne åpne gruppa? - Ikke nødvendigvis en ho-depine, men vi er opp-tatt av at vi ikke må lage regler som bare skaper nye utfordringer. Vi må unngå nye omdreininger på «kompleksi-

tetsskruen», sier Holmefjord. Hun ler til Kyst og Fjords spørsmål om hun kanskje har en egen geniløsning på dette. - Nei, det har jeg ikke. Vi må vel bare fortsette å jobbe for løsninger som ikke blir for kompliserte, og som ikke oppleves urettferdige. - Karantenetid for folk som sel-ger seg ut av lukket fiske er et

forslag som har vært oppe. Men det må man jo tenke nøye gjen-nom. Det er jo ikke alle som er spekulanter fordi man gjør en endring i drifta si. Folk kan ha så mange grunner til å gå fra lukket til åpen gruppe, og det er jo ikke mulig å lage regelverk ut fra folk sine motiver, det blir veldig krevende, avslutter Hol-mefjord.


jo å forholde oss til rådene vi får, men vi må jo også vurdere hva disse vil føre til og ta våre egne vurderinger.

Totalkvota skal tas- Men gjør det noe at det blir strevsomt for direkto-ratet? Det er vel denne job-ben dere er satt til å gjøre? - Neida. dette dreier seg ikke om oss, det er bare ei konstatering av et faktum. Og det er som nevnt mange grunner til at det er slik. - Men politikk til side; ville det vært mest behagelig for myndig-hetene om alle hadde fisket på kvoter de hadde brukt penger på å kjøpe, og som de derfor var interessert i å utnytte fullt ut? - Det er klart, det er som er mest forutsigbart er at alle fisker den kvoten de er tildelt. Da kunne de planlagt fisket sitt sjøl ut fra det. Det ville det vært enkleste for både store og små. Men så er jo realitetene at det ikke alltid skjer, og da må vi legge til rette for at de norske kvotene blir oppfisket.

Og når enkelte grupper ikke fis-ker sine kvoter må vi sørge for at de blir refordelt til andre.

Presset økerHolmefjord understreker sam-tidig at direktoratet ser en trend der båtene i både den minste gruppen i lukket kyst og åpen gruppe utnytter sine kvote-andeler i større grad enn før. - Teknologi og andre ting gjør at de har økt lønnsomhet, og at det er flere som utnytter kvotene sine fullt ut. Spesielt på torsk, mens sei og hyse er mer utfor-drende fordi utnyttelsesgraden er så forskjellig mellom de ulike fiskerne. Der kan det være van-skelig å treffe.

- Vi har kanskje fått mer driftige fiskere i åpen gruppe? - Jeg har ikke gjort en analyse av det, det er mer bare en antagelse jeg har. Blant annet ut fra at vi måtte stoppe torskefisket relativt tidlig. Det er en kombinasjon av at vi de siste årene har hatt god tilgjengelighet på fisk i kombi-

nasjon med gode mottaks- og markedsforhold og vi har fått fartøyer og fiskere som driver mer effektivt.

- Det snakkes jo om et press på ressursene åpen gruppe fra både tidligere deltakere i lukket fiskeri og folk uten-fra som ønsker seg inn i fiske? Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden til åpen gruppe? - Vel, meningen med åpen gruppe var jo at man skulle ha en inngang til fisket. Og jeg håper at det skal være mulig å opprettholde en åpen gruppe for den som vil etablere seg, eller drive fiske i mindre skala. Men det er klart, vi må jo se på hva kvotene vil være ut fra hvor mange vi forventer skal være med. Så om vi til slutt ender opp med lave kvoter på grunn av at mange vil være med i åpen gruppe, så vil det jo bli mindre interessant å delta her.

Ingen geniløsning på lur- Heller ikke fiskernes organisa-

sikrer det enkelte fartøy størst mulige garanterte kvoter. - Og da må vi ha en lav eller ingen overregulering. Men så er det jo slik at det faller uheldig ut for noen, og at man kan risikere at gruppens tildelte kvote ikke blir tatt, og at den må refordeles in-ternt i gruppa eller til andre grup-

per. Så her er det mange kryssende hensyn. Ga-ranterte kvoter med høy overregulering vil kunne føre til et overfiske av gruppekvoten, noe som så vil måtte dekkes gjennom reduksjon av neste års gruppekvote. - Og rådene du får fra fiskernes organisa-sjoner bærer vel også mildt sagt preg av denne kompleksiteten? - Ja, det gjør de jo. De bærer jo også preg av at det er ulike oppfatninger innad i lagene, det hører vi jo i de ulike innspill som kommer. Vi prøver


Garn, teiner, plastkar, etc

6095 Bølandet - Tlf: 70 30 06 [email protected]

Autorisert bruktbåtmegler

Kontakt: Harstad Marina asTlf:. 77 00 25 30Web:. harstadmarina.no

Autorisert Volvo Penta Serviceverksted• Salg • Montering

- et klart førstevalg på mekaniske tjenester

Båtsfjord

Vi leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien

Sæplast Norway AS • Telefon 71 40 19 [email protected] • www.saeplast.com

Skips og redningsutstyrTrosser og tauverkAlt i løfteutstyr

Verneutstyr og bekledningStåltauBrannutstyrFlåteservice

LEVERANDØR AV: Leirvikbakken 8, 9610 Rype�ord 78 41 18 88 [email protected]

KONTAKT OSS:

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER:Fiskernes Agnforsyning SA, postboks 732, 9257 TROMSØ

Tlf: +47 77 60 01 50 - Faks: +47 77 60 01 55Mail: �rmapost@�skernes-agnforsyning.no

Moskenes, 8392 Sørvågen • Telefon: (0047) 91 16 32 27E-post: [email protected] • www.latech.no

et forslag på linje som er skredder-

sydd for deres lokaler.

Nå har vi også veiing for sjekk av omregninsfaktor ved kjøp av rund

sk.

Vi hos Latech AS vil gladeligkomme med tilbud på Latech moderne sløyelinje til

Ring oss for en uforpliktende prat, så kommer vi med et forslag på linje som er

skreddersydd for deres lokaler.Nå har vi også veiing for sjekk av

Moskenes, 8392 Sørvågen • Telefon: (0047) 91 16 32 27E-post: [email protected] • www.latech.no

Hovedkontor Vonin Refa ASStrandveien 68 // NO-9300 Finnsnes

Norge // Tel + 47 77 85 05 [email protected] // www.voninrefa.no

Vonin Refa har avdelinger i Svolvær, Finnsnes og Tromsø, samt salgskontor i Honningsvåg

KVALITETSUTSTYR TIL KYSTFISKEFLÅTEN

















www.selstad.no Kontakt Gudmund Paulsen • Tlf 909 29 602 / 76 06 89 80 [email protected] • Selstad, avd Svolvær

• Kvalitetsgarn fra Thai-Nylon (Nichimen)• Lankaliner• Knoppa forsyn

GARN, LINER OG JUKSA

Selskap du har bruk for:

FørstehjelpKjetting,tauverk etc.Jotron produkterArbeidstøy

ElektromotorerPersonlig vernVerktøy og maskinerRenhold og hygiene

DINE BEHOV-VÅRE LØSNINGER

[email protected] 78 44 90 90Besøk gjerne vår nettbutikk: www.seasolution.no

www.smvas.no

www.pmh.no

Ørveien 18, Lenangsøyra, 9064 Svensby Tlf. 777 11 030 / 905 78 318 - www.lyngenreker.no

BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.

BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791

[email protected]

Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!Telefon 78 49 99 00

Tlf. 76 08 13 90 - Mob. 913 81 390www.johansensgarnservice.no

UTSTYR TIL FISKEFLÅTEN

GARN ∙ LINE ∙ TAUVERK

1991 - 201625 ÅRBistår med skatt, regnskap og rådgiving

Tlf. 76 05 42 00 • [email protected]

Eidkjosen 9100 KvaløyslettaTelefon: 77 66 21 90 Faks: 77 66 21 99

[email protected]

ALT AV MEKANISKOG SVEISEARBEID.Våre dyktige fagfolk

står til din disposisjon.• Skipsreparasjoner• Motormontasje• Motoroverhaling• Klassifisering• 2 slipper• 200 m. flytekai

Ta kontakt med ossdet kan lønne seg!

Salg • service • deler

www.maritimsd.no

Julegave tips!Proft regntøy for

proffe fiskere.

Kraftig kvalitet - nesten umulig å rive i stykker.

Finner du ikke produktet hos din lokale forhandler

gå inn påstormline.no

Anbefalt av Tromstrygd

- Det er jo dette vi er lei av- Man blir litt letta. Fyl-kesformannens tale ble jo bare en bekreftelse på at «herregud - det der var det luraste vi har gjort», sier Kristian Kran-svik. Han er en av flere stor kyst-redere som rea-gerer på årsmøtetalen.

Under årsmøtet i Bodø for to uker siden benyttet formann Jan Fredriksen åpningstalen til en kraftfull avskjedshilsen til stor kyst-rederne som har trukket bå-tene ut av fylkeslaget, for heller å være tilsluttet Fiskarlaget gjen-nom Fiskebåtredernes forbund.

- Jeg vil kalle det som har skjedd en egoistisk hand-ling og et angrep på den etablerte kystkulturen og de mange kystsamfunnene, var blant kraftsalvene som kom fra talerstolen.

Generell slitasje- Kanskje er det nettopp slike holdninger, snarere enn enkelt-saker som er årsaken til at stor kyst har meldt overgang, kom-menterte styreleder i Fiskebåtre-dernes forbund, Johnny Berfjord til Kyst og Fjord etter talen. Ber-fjord benyttet også anledningen til å ta replikk på talen for å på-peke at det var lett å få inntrykk av at enkelte mener at Fiskebåt ikke var en del av Fiskarlaget.

Kyst og Fjord har i etterkant av møtet snakket med flere av stor kyst-rederne. De bekrefter inntrykket av generell slitasje i forholdet til de mindre kystfis-kerne, snarere enn at det var en-keltsaker som gjorde at de valgte å melde seg ut.

Store og stygge- Ja, det er akkurat det Berfjord her peker på som fikk begeret til å flyte over. Det er ikke noe

- Det vi har opplevd dit vi nå har kommet, er at ting er søkkandes profesjonelt. Vi har sammen-fallende interesser, og det gjør selvsagt ting enklere. Men det er akkurat som det er kortere veg til toppen, man får raskere svar på ting man spør om. I fylkesla-gene har vegen vært lengre, og man har møtt liten forståelse for sakene våre, sier Kristian Kran-svik.

Også Børre Berg har opp-levd en ny hverdag etter innmeldingen i Fiskebåt. - Vi mottar løpende informasjon om hva laget holder på med, og føler oss ivaretatt på en helt annen måte. Det oppleves mye mer profesjonelt og moderne enn fylkeslaget, sier Berg.

Stor kyst-redere om nordlandsformannens avskjedshilsen:


- Søkkandes profesjonelt

Det nye livet i Fiskebåt:

Etter å ha hørt formannens åpningstale, sier Kristian Kransvik at han ikke er i tvil om at det var rett å melde overgang til Fiskebåt. Foto: Dag Erlandsen

Kristian Benonisen mener prinsippet om én mann – én stemme ikke lenger fungerer. Foto: Erik Jenssen

Børre Berg mener enkelte lokallag preges av radikalisme fra de små kystaktørene. Her sammen med sin bror Trond. Foto: Dag Erlandsen

feil med Norges Fiskarlag som sådan, men når vi stadig hører slike holdninger overfor vår flåtegruppe så er det det som velter lasset. Når vi nesten bare får høre at vi bare er stor, stygg og i vegen, så føler vi oss jo ikke hjemme lengre, sier Kristian Kransvik fra Sørvågen i Lofoten. - Det satt veldig langt inne å forlate lokal- og fylkeslaget, det gjorde det nok for alle. Men når man blir møtt med stadige opp-gulp, så blir det vanskelig å ha sammenfallende interesser med folk som ser verden så anner-ledes. Så når jeg hører fra som ble sagt i Bodø under årsmøtet så blir jeg egentlig litt letta. Det blir jo bare en bekreftelse på at «herregud - det der var det lu-

raste vi har gjort», sier Kran-svik.

Går mot lagets strategiKollega Børre Berg i rede-riet Jarle Bergs sønner AS fra Værøy mener formannens tale blir et typisk eksempel på den form for radikalisme som preger en del lokallag. - I tillegg til formannens tale, opplevde vi også at utsendin-gen fra Værøy Fiskarlag, Kent Bensvik problematisere mu-ligheten for at store båter med mannskap kunne bli domine-rende under lokallagsmøter. Det var nesten ikke så jeg trodde hva jeg hørte, men det stem-mer jo med hva vi har opplevd tidligere. Det blir ofte negativt i lokallagene når store kystbå-ter oppfordrer mannskapet til å delta på møter. Vi har opp-levd i lokallaget at mannskapet på store kystbåter nærmest blir uglesett på møtene, og dette er folk som har rodd fiske i hele sitt liv, som skal bli beskyldt for å ikke ha egne meninger det er verdt å lytte til, sier Berg. - Vi oppfordres jo fra fiskarlags-hold til å rekruttere mannskap som medlemmer. Da oppleves det rart at Bensvik fra talerstolen oppfordrer til det stikk motsatte, sier sambygding Kristian Beno-nisen i rederiet Mirsel.

Urimelig stemmeprinsippBenonisen bekrefter inn-trykket av et forslitt forhold mellom storbåteiere og repre-

sentanter for den mindre flåten. - Det er jo litt for galt at man opplever at de som er oppe i styre og stell i lokallagene er veldig imot en viss flåtegruppe. Det går ikke an å jobbe i et kom-paniskap og betale en stor el av potten, men så oppleve at vi ikke jobber imot de samme målene. - Vi ønsket ikke dette som nå har skjedd, vi ønsket å stå i lag og vi

ønsket endringer i organisasjo-nen slik at vi kunne få en større innflytelse. Vi ønsker innflytelse ut fra hvor mye vi bidrar med og hvilken aktivitet vi represente-rer. Det må være forskjell på et medlem som skaper jobber for én mann kontra tolv, sier Beno-nisen, som opplever prinsippet om én mann – én stemme som urimelig.


Ny medarbeidertil Sjømatrådet

For tre uker siden ble skipper Tore Hillersøy (67) rikskjendis etter å ha tatt 190 makrellstørje på ett kast. Men millionær ble han ikke.

- Skuffende. Fangstverdien på bare 2,5 millioner er langt under det vi hadde forventet, sier Hil-lersøy til Kyst og Fjord. Han flirer godt av overraskelsen han ga det norske folk – og seg selv – og konstaterer at han og mann-skapet har gjort en viktig jobb for fiskeri-Norge. Men tallene på sluttseddelen forteller om en helt annen virkelighet enn aviso-verskriftene.

- For dårlig forberedtIfølge årets utgave av Havfors-kningsrapporten kan én enkelt makrellstørje omsettes for flere millioner kroner. Verdensrekor-den ble satt i januar 2013, da én størje på Tsukiji fiskemarked i Tokyo visstnok gikk for utrolige 10 millioner norske kroner.

Fangsten fra «Hillersøy» var i helt annen del av skalaen. De fikk litt over 13.000 kroner per størje. Tallene viser at de norske forventningene til dette fiskeriet må skrus kraftig ned.

- Markedet var for dårlig for-beredt. Ingen hadde tro på at vi skulle få dette til, og i hvert fall ikke i et slikt omfang. Det var selvsagt ikke gjort noe forhånds-salg eller lignende ute i marke-det, det var i det hele tatt ingen som hadde forberedt seg på det som skulle komme. Og ingen hadde markedsførte hvilken fan-tastisk kvalitet vi kunne bringe på land. Når 190 makrellstørjer flommer inn i dette markedet, fra et land som er helt ukjent i størjesammenheng, blir volumet snarere et problem enn en mulig-het. Vi skulle tatt 25 størjer, ikke 190, sier en frustrert skipper til Kyst og Fjord.

De er for lengst i gang med

den vanlige makrellen. Ikke like spennende kanskje, men vel så lønnsomt.

Trolig blir neste års kvote på 53 tonn. Hillersøy mener fang-sten må fordeles slik at det blir et lite miljø på 2-3 båter, som kan gå ut og samarbeide om blant annet letinga. – En enslig båt som går ut og vaser rundt på åpne havet, er for kostbart og for usikkert.

81 kroner kiloetTotalt tok de på land 30,9 tonn størje, sløyd og hodekappet. Gjennomsnittsprisen endte på snaut 81 kroner kiloet, drøyt det dobbelte av prisen på hvalkjøtt. Da «Hovden Viking» landet 21 størjer i fjor, var kiloprisen på 100-200 kroner. I gjennomsnitt oppnådde hver av de 190 stør-jene en stykkpris på 13.158 kro-ner.

- Spesielt Japan skuffet. Frak-teprisen dit var jo enorme; 70 kroner kiloet, så det bli ikke mye igjen. Fisken som gikk til Spania endte som tunfiskhermetikk; lite å hente der også. Det vi tjente mest på, var faktisk det norske sushimarkedet. Pluss det som gikk til London og Paris.

Utgifter på 1,2 mill- Totalt for de to sesongene vi har vært på størja, har det blitt utgifter på 1,2 millioner kro-ner, altså nesten halvparten av fangstinntekten. Fiskeriet innebærer store omkostninger, blant annet EU-inspektør. Vi føler vi har gjort en dugnad for fiskeri-Norge, uten noen form for støtte eller oppbacking fra offentlige myndigheter. Vi har gjort vårt, og det er godt å ha vært med på å gi landet en skik-kelig positiv overraskelse. Men skal dette bli et lønnsomt fiskeri i framtida, må mye gjøres anner-ledes de neste årene, sier han.

Dag Sørli i Mediehuset iTromsø blir kommunikasjons-rådgiver i Norges sjømatråd.

- Dag har gjort seg bemer-ket som en meget dyktig vakt-sjef for iTromsø gjennom 14 år. Med denne rekrutteringen får vi inn en meget kompetent medarbeider med lang journa-listisk erfaring som vil styrke teamet i kommunikasjonsav-delingen. Det er vi veldig glad for, sier kommunikasjonsdi-rektør Geir Håvard Hanssen i Norges sjømatråd.

Dag Sørli (48) kommer fra Mediehuset iTromsø, der han de siste 14 årene har vært vaktsjef/deskredaktør. Totalt har han vært tilknyttet avisa i ulike roller i sports- og nyhets-redaksjonen siden 1988. Dag Sørli er utdannet cand.philol. fra NTNU i Trondheim med hovedfag i tysk.

- Det er ikke enkelt å slutte etter 28 år i lokalavisa, men denne jobben i Sjømatrådet ble rett og slett for fristende. Nå gleder jeg meg til å bli en del av et offensivt kommuni-kasjonsteam som skal jobbe hardt både nasjonalt og inter-nasjonalt for å fremme norsk sjømat, sier Sørli.

Et ekspertutvalg tror utslippene fra innenriks norsk skipsfart kan kuttes med 40 prosent innen 2030.

Videre mener de at utslippene vil være helt fjernet innen 2050.

Rapporten «Sjøkart for grønn skipsfart» fikk regjeringen i hende onsdag.

– Grepene som må tas er dyptgripende, på linje med det som er gjort innen norsk elbil-politikk. Forskjellen er bare at vi ikke har noen elbilproduk-sjon, men vi bygger båter og har en stor rolle som leverandør av avanserte tjenester og utstyr til skip, sier Jon Rysst som er DNV GLs maritime leder for Nord-Europa ifølge Norsk Te-legrambyrå.

Tøffe klimamålfor skipsfarten

- Sjømatrådet ble rett og slett for fristende, sier Dag Sørli.

Kunne Norge hatt større kvoter på makrellstørje dersom vi hadde spilt kortene annerledes? – Muligens, sier havforsker Leif Nøttestad.

Spørsmålet kommer opp i kjøl-vannet av sommerens vellyk-kede størjesesong. Vellykket, men minimal, i og med at den norske kvota bare er på 44 tonn. Det er «et spytt i havet», både i forhold til norsk historisk fangst på 50-tallet og den nor-ske forskningsinnsatsen. Størja forvaltes av det internasjonalt organet ICCAT, den Atlantiske tunfiskkommisjonen, og i denne sammenheng er Norge en mini-puttstat.

- Dersom Norge hadde vært fullt medlem av ICCAT fra opp-rettelsen i 1966 og fram til i dag, ville sannsynligvis Norge kunne stått sterkere i forhold til økt kvotestørrelse for makrellstørje, basert på kyststatsstatus, histo-risk fiske og forskning, sier Nøt-testad til Kyst og Fjord.

- Men dette blir jo uansett et hypotetisk spørsmål, sier havfor-skeren som i dag framstår som Norges kanskje største ekspert på arten.

FødselshjelperI mai i år var det nøyaktig 50 år siden ICCAT ble opprettet. Norge hadde en sentral rolle under fødselen i Brasil, der pen-sjonert forsker Johannes Hamre ved Havforskningsinstituttet var medlem i en vitenskapelig gruppe på makrellstørje i Det in-ternasjonale havforskningsrådet (ICES). Men til tross for Ham-res doktorgrad på makrellstørje i 1957, til tross for at Norge bidro med store mengder vitenskape-lige data og til tross for et om-fattende norsk makrellstørjefiske fra 1950 og fram til 1980-tallet, med derpå følgende fangstdata til vitenskapelig bruk, så ble ikke Norge fullverdig ICCAT-med-lem før i 2004.

- Fangst fra det norske ma-krellstørjefiske, som inkluderte opp mot 450 fiskefartøyer på 1950- tallet, dannet grunnlaget for en av de mest sentrale be-standsindeksene på den tiden, for

å anslå størrelsen på makrellstør-jebestanden. Norge er det landet i ICCAT som har levert mest in-dividdata på makrellstørje med over 250 000 individer fra 1950- tallet og utover, gjennom infor-masjon fra sluttsedler og annen innhentet informasjon, forteller Nøttestad.

MiddelhavetI teorien kunne Norge fort-

satt sitt engasjement, også etter at størja forsvant fra norske far-vann, ved å fiske i Middelhavet og engasjere seg aktivt i ICCAT. Det gjorde ikke Norge.

- Dersom Norge hadde fis-ket størje i Middelhavet etter at den ble borte fra norske farvann, kunne dette muligens økt argu-mentasjonen om historisk fiske for Norge. Men det er slett ikke gitt at Norge ville få tilgang til å fiske makrellstørje i Middel-havet, siden det på den tiden ble etablert internasjonal forvalt-ning av makrellstørje innenfor ICCAT. Samtidig ville jo ikke et eventuelt norsk fiske i Middelha-vet styrket Norges posisjon som kyststat på makrellstørje, siden vi i denne perioden verken hadde fangst av makrellstørje eller vi-tenskapelig informasjon om til-stedeværelse av makrellstørje i Norsk Økonomisk Sone (NØS), resonnerer Nøttestad.

Vellykket strategi- Dette blir jo hypotetisk, men dersom Norge hadde vært fullt medlem av ICCAT fra opprettel-sen i 1966 og fram til i dag, ville sannsynligvis Norge kunne stått sterkere. Men, nå er historien slik at den norske deltakelsen og tilstedeværelsen i ICCAT ikke har vært kontinuerlig. Norge ble fullt medlem i ICCAT i 2004 etter at Stortinget besluttet dette i 2003. Norge har hatt som mål og fokus fra første dag og jobbe for en knallhard forvaltning som ville sørge for at makrellstørja igjen skulle komme tilbake til norske farvann. I den sammen-heng har Norge lyktes svært godt i ICCAT med sitt arbeid så langt, i og med at makrellstørja nå er tilbake i norske farvann, nærmest mot alle odds. Så vil fremtiden vise hva Norge kan oppnå internasjonalt i forhold til framtidige fiskemuligheter etter makrellstørje i ICCAT i årene som kommer, sier han.

Dag [email protected]

Med 190 størjer inn på marke-det til samme tid, ble det pris-krakk. (Foto: Scanfishpoto)

Skuffet: Tore Hillersøys historiske fangst av makrellstørje ga langt mindre inntekt enn forventet. – Mye må gjøres annerledes om dette skal bli lønnsomt, sier han.

- Norge kunne stått sterkere i forvaltninga av makrellstørje, sier havforsker Leif Nøttestad.

- Norge kunne stått sterkere


Ble ikke millionær av rekordfangsten


kystfolk

Med tørrfisk i blodet

Gir museet nye muligheterEndelig får Gjenreisningsmuseet i Hammerfest penger til å ta vare på alle historiske gjenstander. Det gleder konservator Daniella Kötter etter forslaget om 4,5 millioner kroner i statsbudsjettet. – Dette er et tydelig bevis på at får mulighet til virkelig å ta vare på landsdelens historie. Penger til det nye magasinet vil gi oss mulighet til å både ta vare på det vi har på et skikkelig vis, ha full oversikt og ikke minst både jobbe med gjenstandene og vise fram det vi har, forteller konservator Daniella Kötter til NRK.

- Bruk oss!Kystlagene besitter mye kunnskap og god oversikt over kystens kulturminner, og de bidrar gjerne mer, skriver Forbundet Kysten i en pressemelding.Forleden samlet Forbundet Kysten tillitsvalgte fra kystlagene i Nordland og Sør-Troms i Bodø. En del av programmet hadde tittelen. «Hvordan blir vi bedre på lokalpolitisk arbeid?» En kartlegging nylig foretatt av Forbundet Kysten, «Status kystens kulturminner», tar blant annet for seg hvor i landet man har en plan for kulturminnevernet og hvor man ikke har det. Eller sagt med andre ord: Hvor er kystens kulturminner i trygge hender, og hvor må vi hjelpe til?

KulturmidlerKulturminnefondets årlige søknadsfrist er 1. november, og skal du søke støtte til bevaring av ditt kulturminne, lønner det seg å sette i gang.Tilskuddsordningen er til for private eiere og frivillige lag og organis-asjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre. Engasjerte eiere er avgjørende for god bevaring av Norges kulturminner. - Samarbeid med eiere er det viktigste vi gjør for å nå det nasjonale målet om å minimere tapet av verneverdige kulturminner, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Lofotingen Odd Einar Sørensen (48) er av tjuk-keste tørrfiskslekt, men valgte likevel en helt annen livsvei. Inntil han en dag ikke kunne la være. Nå selger han tørrfisk fra Bø i Vesterålen for 10-20 millioner kroner.

Odd Einar Sørensen har hendene fulle av tørrfisk. Trolig ender 2016 på 20 millioner i omsetning.

Landemerke: Det nye lageret er lett å se når du seiler inn Steinesjøen. Bak ligger Ner-gårds avdeling i Bø.

Mer plass: Midt i tørrfisklandet i Steinesjøen er det kommet et nytt tørrfisklager.


- Jeg er vel en gründer. Som bare må teste ut mulighetene som kommer i min vei, sier han til Kyst og Fjord.

rike Arne Sørensen & Sønner AS, som har drevet tørrfiskpro-duksjon i tre generasjoner. Arne Sørensen var Odd Einars beste-far, mens den ene av de to søn-nene i firmanavnet er Ole Anton, er far til Odd Einar. Gutten vok-ste med andre ord opp under tørrfiskhjellene og kunnskapen om hvordan dette gjøres satte seg tidlig fast i blodet. Men ferdig med økonomiutdannelsen i Oslo valgte han likevel en helt annen bransje. Han ble befrakter i Lo-

foten Trafikklag og startet etter hvert sitt eget transportselskap, Lofoten Shipping AS, med fokus på fisk.

Det ble for tøft, på slutten av 90-tallet var han utkonkurrert av selveste Thermo-Transit, det dansk-norske selskapet som i dag står for det meste av fiske-transporten ut av landet. Det fine med tapet var at nettopp Thermo-Transit med norsk ho-vedkontor på Sortland vokste og trengte folk. Der ble Sørensen

ansatt og han flyttet nordover til naboregionen.

Det han ikke visste, var at det skulle bli en ny flytting, bare et halvt år senere. Daglig leder Bjørn Willumsens villa ta job-ben hjem til Bø. Enda mindre visste Odd Einar at det å flytte til Bø var å flytte hjem. Til Tørr-fiskland.

Kunnskap på kirkegårdenMen så var det denne gründerån-den, da. Gradvis gikk det opp for ham hvor han var kommet. I 2004 bare måtte han kjøpe et prøveparti med rå skrei og henge det opp, i nært samarbeid med faren, som er Odd Einars store mentor.

Det gikk dårlig, 90 prosent ble nedklassifisert, men nå var ideen født. De bygde flere hjel-ler noen meter bortenfor de før-ste, og vips, så var kvaliteten der. Faren reiser stadig i Bø for å pløye de nye mulighetene, 75-åringen er i dag styreformann i selskapet.

Odd Einar gikk til egnebuene og spurte seg for om hvor det var blitt hengt fisk før, og om hvordan det hadde gått. Mange gode råd vanket over linestam-pene, og de to generasjonene Sørensen kombinerte den gamle lærdommen med moderne tek-nologi.

- Jeg har stor respekt for kunnskapen hos lokale fiskere og tilvirkere. Trolig finnes det kunnskap her ute om meer, vær-tegn og tørkeplasser verdt flere millioner – på kirkegården. Det er viktig å føre kunnskapen vi-dere før den går tapt, sier han.

- Du kan tørke hyse, sei, bro-

sme og lange overalt, men ikke torsk. Til det kreves det helt spe-sielle plasser. Og det er dem vi skal finne.

Snakker seg varmOg her sneier vi innom det som denne journalisten synes er noe av det mest fascinerende på den naturavhengige kysten; om hvordan ulike mennesker leg-ger merke til ulike ting i naturen utfra sine ulike interesser og for-utsetninger. Om hvordan fiske-ren legger merke til helt andre ting enn jegeren, kajakkpadle-ren, bonden eller fjellklatreren. Eller tørrfisktilvirkeren.

Sørensen snakker med entusi-asme om avstanden fra hjellene ned til sjøen, avstanden til fjel-lene, temperaturvekslinger over små distanser på de viktige års-tidene, om sol og regn, om vind fra ulike retninger og om strate-giske tidspunkter for når fisken er tilgjengelig i forhold til disse parameterne. Om fiskehjell kon-tra hesjer, fordeler og ulemper. Om klimaendringer, torskens vandringer der nede i dypet, fis-kerens kunnskap om hvor den står, skreiens kondisjon som rå-fisk fra uke til uke og om hvilken av de 20-30 ulike sorteringene den havner i når vrakeren til slutt bøyer seg over den ferdige tørrfisken for å felle dommen. Om tørrfiskevrakerne før og nå. Om italienernes tillit systemet og at de får det de betaler for. Om prinsippet med å heller være raus med nedklassifisering enn å risi-kere reklamasjoner.

- Poenget er at det er ikke bare å sette opp noen hjeller og begynne å henge. Du må kjenne

de lokale forholdene. Og det er det vi holder på med.

- Ingen år er like, og det er uansett Vårherre som rår. Men det har betydning å legge merke til disse små tingene, høre vær-meldingene, sjekke værdata. Noen undervurderer alt dette, og det kan gå bra en stund. Men når prisene som nå varierer på 100-lappen på kiloet fra den ene sorteringa til den andre, har det selvsagt enorm betydning å få prima kvalitet på mest mulig av årsproduksjonen.

Tørrfisk på postordreDet ble 2007. De satset. I novem-ber dette året ble Stocco AS stif-tet, faren ble styreleder. I 2011 omsatte selskapet for 4,5 millio-ner, året etter var det dobbelt så mye. I fjor var det 12 millioner, i år blir det ytterligere økning, litt for tidlig å si hvor mye. I 2014 sa han farvel til Thermo-Transit, men deler fortsatt kontor med de gamle kollegene. I sommer ble det bygget nytt tørrfiskla-ger til fire millioner kroner, han kjøper boliger til de 30 ansatte som kommer hit på vinteren og har akkurat begynt å leie ut de samme boligene til turister på sommeren, de jobber mye med salg, selger blant annet vakum-pakket tørrfisk på postordre gjennom selskapet Frahavet, de samarbeider med Anita Gylseth på Sakrisøy i Lofoten med salg av norskprodusert tørrfisksnacks og i tillegg til alt dette er Søren-sen konsulent på egenkontroll i bedrifter, med engasjement i rundt 30 nordnorske selskaper.

- Du kan godt si at jeg har nok å holde på med…

Ny teknologi, gammel kunn-skapPå hemmelig sted i Bø i Vester-ålen står en duppedings og log-ger de daglige temperaturene. Et annet sted henger noen få torsker på et knøttlite hjell. Sørensen er på jakt etter nye felt. Hjemme i Ballstad er trolig alle mulighe-tene testet ut, for hundrevis av år sida. Men ikke i Bø.

- Noen få meters forskjell til den ene eller andre sida kan gjøre store utslag. Derfor må du

være sikker på hva du gjør før du henger formuene til tørk, sier han.

Og alt tyder på at han vet hva han gjør. Da fjoråret var opp-gjort, stod det 1,2 millioner på bunnlinja, av en omsetning på 12 millioner. Som betyr at for hver omsatt hundrelapp satt han igjen med en tier i gevinst.

UtkonkurrertVi må begynne med begynnel-sen. I Ballstad ligger tradisjons-


- Tøv og fjas at vi tar mat fra fisken- Om vi ikke skulle fis-ket noe som var mat for andre, så

Documents

Vil slippe trålerne fr - Kyst og Fjord · Mange ergrer seg grønn over at stadig flere kvin-ner får kvoter som sørger for flere hundretusener ekstra inn i familieøkonomien. Og