Virkesterminalar i Kystskogbruket

-planlegging, bygging og drift?

Bengt Drageset

Vestskog BA

Agenda

• Vestskog BA

• Dagens situasjon/ skrankar

• Vegen vidare

Vestskog BA

• Hordaland og Rogaland med1650

andelseigarar og 28 lokale skogeigarlag

• Kjøp/sal tømmer

– skogsdriftorganisering, logistikk

• Skogbruksplanlegging

– skogkultur, vegplanlegging, bioenergi

• 19 tilsette ~ 13 årsverk

Vestskog BA

• 100 MNOK i omsetnad i fjor

tilsvarande om lag 150 000 m3

– 85-90 % gran og sitka

• 350 000 planter 2011

– 400 daa ungskogpleie

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Kystregion Innlandet Norge Kroatia Østerrike

Skogsbilvegtettleik m/ha

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

T8-32 T8-40 T8-50 T10 Kipp

VEST - Kr. 72 S&Fj - Kr. 79 Buskerud - Kr. 54

TRANSPORT VEST 2010

VEGTRANSPORT

• 32 KM I GJENNOMSNITT TIL KAI

• Kr. 72,- pr. m3 + FERGER + VENTING + BOM

• 72 kr. +++ GIR I HEDMARK 75-80 KM TR.AVST.

• UNDERVEGKOSTNADER

– BIL Kr 0,80 pr. m3KM

– BÅT Kr 0,06 pr. m3KM

TRANSPORT RV 550 JONDAL-UTNE (30 KM) =

TRANSPORT UTNE – TYSKLAND

BRATT OPPTUR

ROG&HORD 2010 2030?

TOTAL VOLUM 200’ 600’

LOKAL AVSETNAD 60’ 120’

UT AV REGION -

TØMMER 140’ 480’

GRANVIN BRUK - FLIS

Sterkt aukande båtvolum..

0

5

10

15

m3 p

r. h

a o

g år

Sitkagran Gran Fure Bjørk

BÅTTRANSPORT 2010

• NYTTA 28 KAIAR I UTSKIPING OG 7

MOTTAKS HAMNER

• KLARERT UT 30 BÅTLASTER

• ULIK REKKEVIDDE KRAN OG KUN

SJØLVLASTAR BÅTAR

TRANSPORT VEST 2010

BÅTTRANSPORT VS BIL

• OPTIMALISERING BÅT VS BIL

– KAIKOSTNADER

– LAGRINGSVILKÅR

– SITUASJON VELTEPLASSAR

– KRAV TIL BÅTLAST

• DØME ODDA (SØRFJORDEN)

– KAI INNST OG KAI VED UTLØP FJORD

– BIL TIL UTLØP UNDERVEGKOST 40 KR/M3

– BÅT T/RETUR KR. 12.000,-

Slik ønskjer me å ha det:

Vilkår for å kunna transportera 56 tonn totalvekt på

vegnettet (Hedmark)

Planlegging, bygging og drift

• Sintef rapporten stadfester kostnadsminimering av

tømmertransporten og tilhøyrande lokalisering av kaiar

• Lokalisering femner meir enn kostnadsoptimalisering

• Rapporten gjev gode indikasjonar på kva regionar av

fylka våre som treng kaiar

• Utfordring: tilpasse eksisterande tømmerkaiar

Planlegging, bygging og drift?

• Vestskog bruker i dag mange kaiar

• Miks av tømmer- og kommunale- samt private kaiar

– dette kjem me neppe utanom i framtida

• SINTEF konkluderer med trong for fleire kaiar

• Eksisterande tømmerkaiar ved våre basseng treng dyr

opprusting for å møta «granhausten»

• Opprustingskostnader varier frå nokre hundretusen

til +3 MNOK/kai

• Samla trong for investeringar i tømmerkaiar i vårt

område er i storleiken +50 MNOK

FOKUS FRAMOVER • Alliansar på finansiering og

drift av kaiane

• Velfungerande modell for

fergekaiar

• Offentleg hovedsponsor: utgift

til store framtidige inntekter

• Rettidig kaietablering gjev

lengre avskrivingshorisont og

styrka konkurranseevne

• Industriell tilnærming – store

volum og smart logistikk

Takk for merksemda!

Bengt Drageset

VESTSKOG BA