Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur

Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N

arkitektur

Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N

arkitektur

1

Visjonsrapport utarbeidet av 70°N arkitektur asBerit Steenstrup, arkitekt Gisle Løkken, arkitekt Irene Wilner Bergholt, arkitektJoar Lillerust, arkitektMagdalena Haggärde, arkitektMichele R WiderøePetra Schnutenhaus, arkitektwww.70n.no / www.70n.blogspot.com

Oppdragsgiver: Qeqqata KommuniaFinn Ellehave Petterson, plansjef Laust Løgstrup, direktør for økonomi, teknik og miljø Birte Engelsen, kommunens aluminiumskoordinator Ole Thor Hermannsen, områdechef for teknik og miljø, Maniitsoq

Oversatt fra norsk til grønlandsk av Tolkefunktionen i Qeqqata Kommunia

Trykket av Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no

Tromsø 2010

Copyright:Denne publikasjon kan bli sitert etter vanlige akademiske retningslinjer. Innholdet kan ikke publiseres andre steder uten forfatterens godkjennelse.

Anguniagassatut eqqarsaatersuutinik nalunaarusiaq suliarineqarpoq: 70°N arkitektur as, Tromsø, NorgeBerit Steenstrup, titartaasartoq Gisle Løkken, titartaasartoq Irene Wilner Bergholt, titartaasartoq Joar Lillerust, titartaasartoq Magdalena Haggärde, titartaasartoq Michele R WiderøePetra Schnutenhaus, titartaasartoq www.70n.no / www.70n.blogspot.com

Suliarinnitsitsisoq: Qeqqata KommuniaFinn Ellehave Petterson, pilersaarusiornermi pisortaq Laust Løgstrup, aningaasaqarnermi, teknikkimut avatangiisinullu pisortaq Birte Engelsen, kommunimi alumiiniumut tunngasutigut ataqatigiissaarisoq Ole Thor Hermannsen, teknikkimut, avatangiisinut immikkoortortami pisortaq, Maniitsoq

Norskesumiit kalaallisuunngortinneqarluni: Qeqqata Kommuniata Nutserisoqarfiani

Naqiterneqarfia: Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no

Tromsø 2010

Atorneqarsinnaanera illersugaavoq:Saqqummersitaq una ilisimatusarnermi malittarisassiat naapertorlugit suliaqarnerni issuaaffigineqarsinnaavoq. Imarisai allanit atorneqarsinnaatitaanngillat, tamanna suliarinnittunit akuerineqarsimanngippat.

Finn-imut - una suliaq aallartisarneqarluni aaqqissorneqarpoq Finn-mit, Kommuniminut, pingaartumillu Maniitsup siunissami periarfissaanut pimoorussilluni suliniuteqarsimasumut. Finn aallaqqaataaniilli suliamut peqataalluarsimasoq, Maniitsup ineriartornissaanut silarsuarmi pitsaanerpaat ilattut illulioriaaseq pitsaanerpaat ilaattut illuliortaaseq ineriartornissaanut kajumissaarilluartarsimasoq. Taamatullu Kalaallit Nunaanni kultureqarneq, pinngortitaq, kiisalu oqaluttuarisaanermut tunngasunik sammisaqarluarsimasoq. Finn-ip toqukkut qimagunnera tusarlugu artornarsimaqaaq, taamaakkaluartoq suliap ingerlaannarnissaanut, kiisalu anguniakkat aallartinnissaanut kajumis¬saarisimanera ingerlatiinnarlugu piviusunngortitsiniassaagut.

Suliani ukunani Finn-i annertuumik sunniuteqarsimavoq.

Til Finn – dette arbeidet ble igangsatt og formulert av Finn som hadde et genuint og stort engasjement for sin kommune og spesielt for Maniitsoqs mulige fremtid. Finn hadde stor faglig integritet og utfordret oss fra starten på at Maniitsoq skulle utvikles til en by med arkitektur i verdensklasse. Samtidig var han mer enn noen oppmerksom på Grønlands kulturelle, naturgitte og historisk forutsetninger. Det var svært tungt å motta meldingen om Finns bortgang, men det har motivert oss til å fortsette arbeidet i hans ånd og å forsøke å vise at de mål han satte er mulige å oppfylle.

Finn er sterkt tilstede i dette arbeidet.

3

Aallaqqaasiutataatsimut sammisaq 6maniitsoq siunissami 7

Nunarsuarmi Kalaallit Nunaatpinngortitaq atorneqanngitsoq 10uulia, gassi atortussiassallu 11pinngortitaq 12

Angalaneritangalasunut pillugit 14innuttaasunik ataatsimiititsineq, suleqatigiit, illoqarfimm ingerlaaqatigiinneq 18suleqatigiit - inernera 20

Misissuinermi paasisatinuit nunalu 24illuliortaaseq - nunap Ilusia, isikkivik 26illuliortaaseq pillugu – illup ilua-silataa, mikroklima, majuartarfiit, salliarnartat 28qalliutit 30nunap ilusaata ilaa 32

Pilersaarusiorneqpilersaarusioqqinneq 34inunnik allanik naapitsineq 36illuliorfiit 38aqquserngit ataqatigiinnerat 40periarfissat misissorneri 42

Innledningkomplekst felt 6fremtidige maniitsoq 7

Grønland i verdenuberørt natur 10olje, gass, og mineraler 11den siste villmark 12

Reiseneom reisene 14borgermøte, workshop, byvandring 18workshop-resultater 20

Observasjonermennesket og landskapet 24om arkitektur - typpologier, terreng, utsikt 26om arkitektur - inside-out, mikroklima, trapper, terrasser 28kledning - materialer 30landskapssnitt 32

Planleggingom planlegging 34møtet med det fremmede 36byggeområder 38veisystem 40mulighetsstudie 42

Nunap ilusaisiunissami illuliat 44 pisunik misissueqqissaarneq 46 inissiat portusuut 48illut aneersuartarfillit 50mittarfitoqaq 52illu quleriinnik initalik (inissiat mikisut) 60illut ataatsimoortut 62‘kalaallit illuat` 64inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq 66inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq esbjerg-ip aqq. 68

Inuutissarsiutilisarititsineq 72illoqarfiup qeqqa 74umiarsualiviup 78 illoqannginnersaq 80

Attassisinnaaneqrunaartassat 84illoqarfimmi uumasut naasullu ataqatigiinnerat (økosystem) 86naasoqassuseq, inussutissalerineq 88

Piffissaq allannguinerlupiffissaq allannguinerlu 106

Typologierfremtidens bygninger 44situasjonsanalyse 46 punkthus 48terrassehus 50studiefelt heliport 52småblokk 60sammenbygde boliger 62‘det grønlandske hus’ 64blokkrehabilitering 66blokkrehabilitering - esbjerg-ip 68

Næringintro 72sentrumsområder 74havneområde 78 torg 80

Bærekraftguide lines 84byens økosysytem 86vegetasjon, matproduksjon 88

Points of Departureforberedelser, utgangspunkter og sårbarhet 92gangvei 94fotballbane 100byen og trappene 102tunoqqusaaq - utkikkspunkt c+7 104

Tid og omdanningtid og omdanning 106

Aallartiffikpiareersaatit, aallaaviit qajannassuserlu 92pisuinnaat aqqutaat (aqqusininnguit) 94arsaattarfik 100illoqarfik majuartarfiillu 102tunoqqusaaq - nasiffik c+7 104

5

pinngortitami illerngit / llerngit qaammaqqutaat naturløype / lysløype

illoqarfik qorsooqqissoq grønn by

tunisassiorneq produksjon

imermut kissartumut pumpivarmepumpe

seqerngup nukinga solenergi

illoqarfik maniitsoq lokalt maniitsoq

alcoa alcoa

nuna tamakkerlugu nasjonalt

nunarsuaq tamaat isigalugu globalt

alcoa takkutilersoq alcoa kommer

innuttaasut amerlineri befolkningsvekst

inuutissarsiut nutaaq ny næring

pinngortitamut akulerunneq naturinngrep

qallunaat nunaanniit isumalluuteqannginneq uavhengig av danmark

aningaasaqarnerup ineriartornera økonomisk vekst

CO2-mik aniatitsinerup annertussusia 90 % CO2 utslipp 90% høyere

uulia/naturgassi olje/naturgass

“inuilaarsuaq kingulleq “den siste villmark”

allanut nutserneq fraflytting

inisiat inoqanngitsut tomme bygg

allanngortiterineq omdanning

alcoaqanngitsoq uten alcoa

isikkivik utsikt

tunoqqusaaq - c+7tunoqqusaaq - c+7

pinngortitami misigisassat naturopplevelse

timersorneq mosjon

arsaattarfik fotballbane

timersortarfik qulisaq ovetrykkshallivigaasat

kunstgress

aqqutissat gangvei

GM GM

issiaarfiit benker

illut qaliaata isuini eqqumiitsuliat gavlkunst

qaamaneq lys

inissisimmavik beleggning

uqquartaq le

atortulersuutit infrastruktur

silaannaap allanngorneranut ilisarnaat ikon på klimaforandringer

ataatsimoorneq sosialt

sanaartukkat nutaat nye bygg

eqikkaaneq illoqarfiup pioreersup nutaaliornikkut inerisarnissaa fortetting vekst innover-eksisterende by

siammartiterineq illoqarfiup ilaa nutaaq spredning ny bydel

iliuusissat strategier

inissiat portusuut punkthus

illut aneersuartarfillit terrassehus

ataatsimut sanaat illut sammenbygdeboliger

inissiarsuit blokk

lutsit/ilusilersukkat typologier

suna tamarmi naleqarpoq alt har verdi

illut bolig

ilusitoqqat iluarsaanneri rehab gamle struktureresbjeg-ip aqq

esbjerg-ip

pitsaassuseq kvalitet

kalaallit illuat “det grønlandske hus”

atortussat materialer

oqorsaatit pitsaasut høyeffektiv isolasjon

tamarmik tikisinneqassapput assartuineq ataatsimoortunngorlugillu aaqqinneqarsinnaaneri eqqarsaatigineqassapput alt importeres tenk transport og kompakte løsninger

tikinneqarsinnaasut tigjengelighet

isikkivik utsikt

umiarsualerivik havn

pisortat inissiaataat offentlige rom

illoqannginnersat tuniniaaviusartut torg

PoD s PoD s

sanaartorfiitbyggeområder

ujaqqerivik stenbrudd

mittarfitoqaq heliport

meeqqerivik barnehage

innuttaasut ataatimiinnerat borgermøter

naluttarfik svømmehall

akunnittarfik hotell

kulturikkut illorsuaq kulturhus

nuutissarsiorfiusut næringsarealer

ca é café

umiarsualivik nutaaq ny havn

siku aattoq smeltende is

nutarterineq sanering

qaqqat qaavi fjelltopp

naggorissaatit kompost

nuna sullulinnik kuu filersugaq drenert jord

naasoqarnersaq vegetasjon orpiit

trær

illup iluani - silami inside-out

qalipaatigissut fargerikt

llu naatitsivik drivhus

mikroklima mikroklima

illup iluani aneerasaarfiit innebygd terrasse

ukiuunerani naatsiiviit vinterhage

inuussutissat mat

pisortat inissiaataatoffentlige bygg

annertuneq igalaatstørre vindusflater

putorsuaq tunnel

llngerit qaammaqqusersorneri lysløype

pisuinnarnut aqqutissiaq fortau

pisuinnaat aqqutaat / cykelertut gang/sykkel

misiliummik naatsiiviliaq forsøkshagen

innuttaasut gruppiat borgergrupper

ilaqutariinneq sunngi fillufamilie og fritid

kulturi takornariaqarnerlu kultur og turisme

iliniartitaaneq suli eqarnerlu uddannelse og arbejdsmarked

atortulersuineq ineqarfiilluinfrastruktur og boliger

pisortatigut oqartussat offentlige myndigheter

qeqqata kommunia qeqqata kommunia

gruppi ataseq én gruppe

suligasuartitaq suleqatigiit ad hocprosjektgrupper

takorluukkanut nalunaarusiaq visjonsrapport

kuu fiit kloakk

majuartarfiit trapper

nuna suli fissuaqarfik industriland

namminersornerullutik oqartussat selvstyret

alumiiniu aluminium

naleqqussarsinnaassuseq/eqaassuseq elastisitet

uumassusillit biomasse

nukik energi

sallianartaq plateau

Ataatsimoorfiusoq _ Maniitsoq komplekst felt _ Maniitsoq

FREMTIDIGE MANIITSOQ – MED ELLER UTEN ALUMINIUM

Denne utstillingen og rapporten er laget av 70°N arkitektur as på bakgrunn av invitasjon, omvisning og samtaler med plansjef i Qeqqata Kommunia, Finn Ellehave Petterson og direktør for økonomi, teknik og miljø Laust Løgstrup. I tillegg er det avholdt borgermøte og byvandring, samt ført samtaler med politikere, administrasjon og andre sentrale personer i Maniitsoq bl.a. kommunens aluminiumskoordinator Birte Engelsen, områdechef for teknik og miljø Ole Thor Hermannsen og viceborgermester Karl Lyberth. Oppdraget er direkte begrunnet i Maniitsoqs mulige fremtid som en industriby med en aluminiumssmelter og flere hundre nye arbeidsplasser og boliger. Kommunens bekymring er den fysiske påvirkning dette vil ha på Maniitsoq, og et behov for å utrede flere mulige modeller for en byutvidelse.

Mulighetsstudier Ambisjonen er en byutvikling og en fremtidig arkitektur som kan ta opp det beste av grønlandsk tradisjon, og samtidig gi oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig er det i prosessen løftet frem en diskusjon om generell byutvikling og boligstandard som gjelder hele Grønland. Det er et håp at dette engasjementet vil lede frem til at det blir satt større fokus på teknisk og arkitektonisk standard på det som bygges i fremtiden, ikke minst på byrom og landskap.

Vår anbefaling etter å ha jobbet med Maniitsoq i over et halvt år, er at det må gjøres vurderinger som er gode for byens utvikling uansett om det bygges en aluminiumssmelter eller ikke. Det betyr ikke minst at byen trenger å styrke sine sentrumsfunksjoner og skape bedre grunnlag for den virksomheten som allerede finnes gjennom flere boliger i eksisterende by. Det er historisk flere eksempler på sårbarheten som ligger i samfunn som i hovedsak er grunnlagt på én bedrift og én økonomi. Det er derfor viktig å stimulere til økt mangfold i næringslivet på lang sikt.

Utstillingen og rapporten gir ikke et entydig svar på valg av fremtidige løsninger, men viser hvilke potensialer byen har, og viser pro- og kontraargumenter for de ulike valgene. Vi tror uansett valget om en ny bydel eller ikke at det er lurt å forberede utbygging av noen av de lettest tilgjengelige områdene i Maniitsoq, da disse har lav investeringsterskel og utbygging kan iverksettes raskt (kan raskt møte et boligbehov fra aluminiumsverket). Videre skisserer vi en mulig strategi for sentrumsområdene, og vi har også tatt med noen forslag til enkle tiltak i eksisterende by som i stor grad bygger på erfaringer fra borgermøte og samtaler med mange av Maniitsoqs meget aktive og engasjerte borgere.

SIUNISSAMI MANIITSOQ – ALUMIINIUMIK AATSITERIVEQARLUNI AATSITERIVEQARANILUUNNIIT

70°N arkitektur as-ip aggersarneqarnermigut, Qeqqata Kommuniani pilersaarusiornermi pisortap Finn Ellehave Petterson-ip aamma aningaasaqarnermut, teknikkimut avatangiisinullu pisortaanerup Laust Løgstrup-ip angal-lassinerat oqaloqatigineqarnerallu tunuliaqutaralugit nalunaarusiaq una suliarineqarpoq. Tamatumunnga taper-taliullugu innuttaasunik ataatsimiisitsivugut illoqarfimmilu angalaarluta, soorluttaaq politikerinik, allaffeqarfimmi sulisunik Maniitsumilu qitiusumik ingerlatsisunik soorlu alumiiniumik aatsiterivissaq pillugu ataqatigiissaarisu-mik Birte Engelsen-imik, teknikkimut avatangiisinullu immikkoortortami pisortamik Ole Thor Hermannsen-imik, borgmesterillu tullianik Karl Lyberth-imik oqaloqatiginnittugut. Maniitsoq siunissami alumiiniumik aatsiteriveqar-lunilu hundredilikkaanik nutaanik suliffeqarfittaarluni ineqarfittaarlunilu suliffissuaqarfinngornissaanut periarfis-sat matumani nalunaarusiornermut toqqaannartumik patsisaavoq. Alumiiniumik aatsiterivittaarnikkut Maniitsu-mut sunniuteqaataasussat kommunip ernumassutigai, soorluttaaq illoqarfiup allilerneqarnissaanut periarfissa-nik amerlanerusunik pisariaqartitsisoq.

Periarfissanik ujartuineq Illoqarfiup allilerneqarnissaa, nunallu assigiinngitsut akornanni soqutiginnilersitsilluni Kalaallit Nunaanni illulior-tariaaseq malillugu siunissami sanaartornissaq anguniarneqarpoq. Tamanna ilutigalugu Kalaallit Nunaanni illu-liortariaaseq malillugu sanaartorluni illoqarfimmik nalinginnaasumik ineriartortitsinissaq oqallinnermi aamma eqqartorneqarpoq. Taamatut suliniuteqarnikkut siunissami minnerunngitsumik illoqarfimmi nunamilu sanaar-tornissani teknikkikkut illuliortariaatsikkullu sanaartoriaatsit annerusumik sammineqarnissaat kissaatigineqar-poq.

Ukiup affaa sinnerlugu Maniitsup sammineqareerneratigut, naak alumiiniunik aatsiterivissaq pilersinneqanngik-kaluartorluunniit illoqarfiup pitsaasumik ineriartortinneqarnissaanik nalilersuisoqarnissaa innersuussutigaarput. Minnerunngitsumik illoqarfiup qeqqata ineriartortinneqarnissaa, soorluttaaq illoqarfimmi pioreersumi najugaqar-fiit amerlineqarnerisigut inuussutissarsiornerup pitsaanerusumik tunngavissinneqarnissaa pisariaqartoq. Inuia-qatigiit akornanni mianerisariaqartut pillugit, pingaarnerusumik suliaq aningaasaqarnerlu ataaseq tunngavigalu-git oqaluttuarisaanikkut assersuutissaqqissut arlaqarput. Taamaattumik siunissaq ungasinnerusoq eqqarsaati-galugu inuussutissarsiornerup tungaatigut assigiinngitsutigut siuarsaanissaq pingaaruteqarpoq.

Siunissami aaqqiissutissanik toqqaanissami saqqummersitsineq nalunaarusiarlu aqqutissaanatik illoqarfiup pe-riarfissai takutinneqarput, soorluttaaq toqqagassat akornanni pitsaaqutaasinnaasut ajoqutaasinnaasullu tun-ngavissinneqartut. Isumaqarpugut nutaamik illoqarfiliortoqaraluaruniluunniit, Maniitsumiluunniit tikikkuminartut ineriartortinneqarnissaasa piareersarneqarnissaat isumatusaarnerussalluni, taakkumi aningaasalerneqarnis-saat annikimmat alliliinissarlu piaartumik aallartinneqarsinnaammat (alumiiniumik aatsiteriffiliornikkut inissanik piaartumik pisariaqartitsineq). Kiisalu illoqarfiup qeqqani iliuusaasinnaasoq takussusiorparput, soorluttaaq in-nuttaasunik ataatsimiisitsineq, Maniitsumilu innuttaasut piumassuseqarluartut oqaloqatigineqarnerat aallaa-vigalugit illoqarfiup pioreersup ajornaatsumik iliuuseqarfigineqarsinnaaneranut siunnersuusiortugut.

Aallaqqaasiut // Innledning

7

Geographers say that there are two kinds of islands. This is valuable information for the imagination because it confirms what the imagination already knew. Nor is it the only case where science makes mythology more concrete, and mythology makes science more vivid. (…) This is to state once again that the essence of the deserted island is imaginary and not actual, mythological and not geographical. At the same time, its destiny is subject to those human conditions that make mythology possible. Mythology is not simply willed into existence, and the people of the earth quickly ensured they would no longer understand their own myths. It is at this very moment literature begins.

(Gilles Deleuze, Deserted Islands and other texts, 1953-1974)

Nunarsuarm

i Kalaallit N

unaat // Grønland i verden

9

180°195°

210°

225°

240°

255°

270°

285°

300°

315°

330°

345°0

15°

30°

45°

60°

75°90°

105°

120°

135°

150°

165°

Kina / 6.103.493 / #1 / 21,5%

Russland / 1.564.669 / #3 / 5,5%

EU / 1.564.669 / (#3 / 13,8%

Canada / 544.680 / #8 / 1,9%

Qallunaat Nunaat Danmark / 53.944 / #56 / 0,2%

Norge / 40.220 / #67 / 0,2%

Tuluit Nunaat Storbritania / 568.520 / #7 / 2,0%

USA / 5.752.289 / #2 / 20,2%(Alaska 43.150

Island/ 2.215 / #140 / <0,1%

Kalaallit Nunaat Grønland/ 565 / #172/ <0,1%

Nunap iluani illoqannginner aNunap iluani illoqannginner a immamik uleqqaffiusimasunmii uUumasunik nujuar aqarfii a aqa igii uCAFF (Conserva ion of Ar ic Flora and Fauna) issi oqarfiup killinga

5 000 000+1 000 000 5 000 000300 000 1 000 000100 000 300 00050 000 100 00020 000 50 0005 000 20 0001 000 5 0000 5 000

i tusen metriske tonn

180°

45°

60°

75°

195°

210°

225°

240°

255°

270°

285°

300°

315°

330°

345°0

15°

30°

45°

60°

75°90°

105°

120°

135°

150°

165°

Pinngortitaq sunnerneqanngitsoq Uberørt natur*

Nuna issittumi CO2 aniatitsineq 2006** Cirkumpolare CO2 utslipp 2006**

*K de: Ana yser av UNEP-WCMC - ** K de: CDIAC (Carbon D ox de Informat on Ana ys s Center) for FN.

Nuna / aniasoq tusind tonsinngorlugu / #nunarsuaq tamaat isigalugu / nunarsuaq tamakkerlugu aniatinneqartoq procentinngorlugu Land / utslipp i tusen (metriske) tonn / #land på verdensbasis / %av utslipp på verdensbasis“Ullumikkut Kalaallit Nunaat CO2-mik 700.000 tonsimikaniatitsivoq. Alcoa piviusunngussagaluarpat 612.000 tonsimik aniatitsinerulernissaa naatsorsuutigineqarpoq, – tassa, ullumikkumut naleqiullugu 90 procentimik annertuseriassaaq.”-KNR Nutaarsiassat 21.maj 2008

Kalaallit Nunaat avannarliunerusunut naleqqiullugu CO2-mik aniatitsinera annikinneruvoq. Qallunaat Nunaat, kalaallit Nunaannut naleqqiullugu 95 – riaammik annertunermik Co2-mik aniatitsivoq, Island kalaallit Nunaannut naleqqiullugu sisamariaammik aniatitsinerulluni.

Kalaallit Nunaat capita-mut ataatsimut naatsorsorlugu nunarsuarmi nr. 37-iuvoq, assersuutigalugu Qallunaat Nunaat nr. 31-ulluni, Norge nr. 40, Canada nr. 10, Kinalu aniatitsiviunerpaatut nr. 96-ulluni.

“I dag udleder Grønland cirka 700.000 tons CO2. Hvis Alcoaprojektet virkeliggøres, forventer man en stigning på 612.000 tons CO2 – altså 90 procent mere end i dag.”-KNR Nyheder, 21. maj 2008

Grønland har et veldig lavt CO2 utslipp i forhold til sine naboland -lavest på den nordlige halvkule. Danmark slipper ut 95 ganger mer CO2 enn Grønland, Island slipper ut 4 ganger mer CO2 enn Grønland

CO2 forbruk per capita er høyt i Grønland, land nr. 37 i verden, til sammenligning er Danmark nr. 31, Norge nr. 40, USA nr. 9, Canada nr. 10, mens Kina, som topper utslippsstatistikken i tonn, er nr. 96.

Arktis dekker over 33,5 millioner km2 og har de største sammenhengende villmarksområdene i verden utenfor Antarktis. Syv av ti av verdens største villmarksområder utenfor Antarktisk befinner seg i det høye nord. (UNEP/WWF 2001: 25 Largest Wilderness Areas in the Arctic). Men i kontrast til Antarktis, er Arktis befolket. Menneskets kulturer er og har vært en del av disse store rike økosystemene i tusenvis av år. Grønland er det tredje største sammenhengende naturområde i Arktis.

5 000 000+1 000 000 5 000 000300 000 1 000 000100 000 300 00050 000 100 00020 000 50 0005 000 20 0001 000 5 0000 5 000

aniasoq tusind tonsinngorlugu

NasjonalparkerMarine nasjonalparkerSammenhengende villmarksområderCAFF (Conservation of Artic Flora and Fauna) arktisk grense

Issittup nuna 33,5 millionit kvardratkilometerit poorsimavai, nunarsuarmilu uumasunik nujuartaqarfiunerpaalluni Antarktis eqqarsaatigissanngikkaanni. Arktis-ip avataani nunat nujuartaqarfiit quliugaangata arfineq-marluk nunarsuup avannarpiarsuani tasaniittuullutik. (UNEP/WWF 2001: 25 Largest Wilderness Areas in the Arctic). Antarkris-sili assiginagu inoqarfiullu. Inuit kulturiat pinngortitarsuarmi ukiuni tusintilikkaani tamaaniittuarsimavoq. Arktis-imi Kalaallit Nunaat pinngortitarsuit ataqatigiit pingajuralugu.

180°

45°

60°

195°

210°

225°

240°

255°

270°

285°

300°

315°

330°

345°0

15°

30°

45°

60°

75°90°

105°

120°

135°

150°

165°

uuliamik unisassiorneqgasimik unisassiorneqaa si assarsiorfikqillerilluni misileraanequuliamik gassimik pissamaa issanillu peqarnissaanik ilimanaa illi

180°

45°

60°

75°

195°

210°

225°

240°

255°

270°

285°

300°

315°

330°

345°0

15°

30°

45°

60°

75°105

120°

135°

150°

165°

100%50 100%30 50%10 30%under 10%sumiiffik ilimanaateqarpallaanngitsoq

Issittumi uuliasiorfiit (qaasuitsup killeqarfiata iluani)* Arktiske oljereserver (innenfor polarsirkel)*

Issittumi uulia, gassi aatitassallu 2007** Arktisk olje, gass og mineraler 2007**

nutaamik akuersissuteqartoqaqqinnissanik qinnuteqaatnuaamik akuersissuteqarnissamik qinnuteqaataatsitassanik misissuinissamut akuersissutaatsitassarsiornissamut akuersissutkuliltimik ujartuinissamut piiaanissamullu akuerissut

2010-mut akuersissutit Lisenser 2010

U.S Geological Survey naapertorlugu minnerpaamik annertuumik uuliamik gassimilluunniit nassaartoqarnissaa ilimanaateqarpoq. Oqaatsip annertuup iluaniilluni minnerpaamik nappartanik 50 millioninik uuliamik taamatulluunniit annertutigisumik gassimik nassaarsinnaanissaq.

Sannsynligheten for at minst en betydelig forekomst av olje eller naturgass i henhold til U.S Geological Survey. En betydelig forekomst inneholder minst 50 millioner fat olje eller tilsvarende i gass.

*k de: USGS C rcum-Arct c Resource Appra sa - ** k de: Un ted States Geo og ca Survey (USGS); AMAP 1997, 1998 and 2002; CAFF, 2001; UNEP/ Wor d Conservat on Mon tor ng Centre (WCMC); Un ted States Energy Informat on Adm n strat on (EIA); Internat ona Energy Agency (IEA); Barents Euro-Arct c Counc (BEAC); Com té profess onne du pétro e (CPDP), Par s; Inst tut frança s du pétro e (IFP), Par s; Nat ona Ocean c and Atmospher c Adm n strat on (NOAA); The Wor d Bank; A aska Department of Env ronmenta conservat on, D v s on of Sp Prevent on and Response; Un ted States Coast Guard (USCG)- *** k de::Green and Bureau of M nera s and Petro eum

100%50 100%30 50%10 30%under 10%område med lavt potensial

oljeproduksjongassproduksjongruvedriftprøveboringpotensielt område for olje gass kjente reserver

søknad om fornyelse av lisenssøknad om ny lisensmineral utvinning lisensmineral leting lisenshydrokarbon leting og utvinnings lisens

Nunarsuarm

i Kalaallit N


11

Kalaallit Nunaat nunarsuarmi – pinngortitaq innarlerneqanngitsoq kingulleqTeknikkikkut atortuutinik atuilluni naleqqussartariaqanngitsuni nunarsuarmi pinngortitani pinngortitamut innarliutaasinnaasunik akuneqaratik innarlerneqanngitsuni Kalaallit Nunaat kingulliit ilaat. Tamanna nunarsuarmi pinngortitamut allanngutsaaliukkamut Amazonas-ip orpippassui nunarsuarmiunit tamanit soqutigineqarlunilu pingaarutilimmut Kalaallit Nunaata pinngortitaa ippoq. Silap pissusaata allanngoriartorne-rani kissatsikkiartorneranilu, silap kissatsikkiartornerata nunarsuarmi sammineqarnerani sermersuaq Kalaallit Nunaallu immikkut sammineqartarput.

Tunngaviusunik allannguineqUuliamik gassimillu qalluinermik, alumiiniumillu aatsiterivissamik aallartitsinikkut, assaanikkut pinngortitap al-lanngortinneqassaaq – pinngortitaq suliffeqarfinngussagami. Allanngorneq taanna pingitsoorneqarsinnaananilu allanngortinneqarsinnaanngilaq. Tamatuma kingunerisaanik Kalaallit Nunaanni aalajangernerit, inuiaqatigiit ilit-soqqussaralugu pinngortitamiinnissamut piniarnissamullu periarfissaat allanngorteqqinneqarsinnaanngitsumik allanngussapput. Pinngortitaq aallaavigalugu aningaasarsiornnikkut ineriartortinneqassanersoq imaluunniit su-liffissuaqarnikkut aningaasarsiornissaq toqqagassaapput. Periarfissat taakku arlariit arlaat toqqagassaavoq, pinngortitarli allaavigalugu aningaasarsiornikkut pinngortitaq kulturilu toqqammavimmikkut allanngortinneqar-tussaanatik.

Pinngortitaq aallaavigalugu aningaasaqarneq – eqaatsumik aaqqissuussaaneq - pinngortitap nukii, uu-masui naasuilu allanngortinneqaratik piujuartinneqarnissaat periarfissinneqassaaq, tassa nunap pissusaata uumassuseqarfiuneralu illersorlugit.

Inuussutissarsiutit tullinnguuttut ineriartortinneqarsinnaapput:- nunarsuarmi inuiaqatigiit sinnerlugit pinngortitamik ingerlatsineq.- misigisassat aallaavigalugit pinngortitap takornariartitsinikkut atornissaa (umiarsuarmik takornariaqarnikkut, kulturikkut misigisassarsiortitsinikkut, sermersuarmik silaannarnillu misigisassarsiortitsinikkut, piniartitsinikkut aalisartitsinikkullu, sisoraariartitsinikkut, qajartuartitsinikkut, pisuinnarmillu takornariartitsinikkut il.il.)- nerisassanik tunisassianillu allatoortunik Kalaallit Nunaata tunniussinnaasaanik avammut nioqqutissiornerit (aalisakkanik, nersutinik nujuartanik, nunap naasuinik, amernik qiviunillu tunisassianik, allanillu pinngortitamik allannguutaanngitsumik tunisassiarinninnikkut).

Inuussutissasiuteqarsinnaanerup ineriartortinnissaa assigiinngitsorpassuartigut pinngortitamik allannguutaan-ngitsumik periarfissaqarluarpoq. Inuutissarsiutitigut annikitsuarakkuutaatigut inunnik ataasiakkaatigulluunniit periarfissaqarluassalluni, peqataasunulli assigiinngitsunut annertuumik suleqatigiinnissatigut piumasaqaatita-qartussaalluni.

Suliffissuaqarnikkut aningaasarsiorneq - qangatut aaqqissuussineq - pinngortitap tunniussinnaasai atorlugit, tassa nukiit pioreersut atorlugit piujuaannartitsisinnaaneq toqqammaviginagu. Tamatumani nukiit annertuut aningaasaqarluarnerlu sanioqqunneqarsinnaanatik, amerlasuutigullu nunap tunniussinnaasaanik piaanertigut piiaanermi suliffissat, uuliamik gassimillu qalluinissami aatsiteriffiliornissamiluunniit nunanit allanit aningaasaliisussanit toqqammaveqartussaallutik.

Inuussutissarsiutitigut toqqammavissat ajoraluartumik inuiaqatigiinni, tamakkulu malitsigisaannik sumiiffinni assigiinngitsuni aningaasaqarnerup ineriartornera naalaganngortarlutik. Taamatut ineriartornerup malitsigi-saanik sumiiffiit minnerusut ’suliffissuaqarnikkut’ eqqugaanerusarlutik, amerlasuutigut avatangiisit kulturikkut naqisimanninnerisigut.

Grønland i verden – Den siste frie naturGrønland er et av verdens siste genuine naturlandskaper – uten store tekniske/infrastrukturelle inngrep. Dette er en tilstand som har gitt Grønlands natur en status på linje med Amazonas regnskoger som en global nasjonalpark med oppmerksomhet fra, og betydning for, hele verden. Med et stadig økende fokus på globale klimaforandringer og global oppvarming, har innlandsisen og Grønland i tillegg blitt et globalt ikon for klimaendringer.

ParadigmeskifteVed å igangsette industrialisert gruvedrift, olje- og gassutvinning og aluminiumssmelteverk, skjer det et paradigmeskifte for naturens status – fra naturlandskap til industrilandskap. Denne forandringen er absolutt og irreversibel. Det betyr at de beslutninger som nå tas i Grønland, for alltid vil forandre befolkningens mulighet til å drive tradisjonelt naturhushold og fangst. Nasjonens valg står mellom å utvikle en kompleks naturbasert økonomi, eller gjennomføre omdanningen til en ensidig industribasert økonomi. Begge modeller innebærer klare valg, men det er bare en naturbasert økonomi som kan ivareta og foredle landets genuine natur- og kultur.

Naturbasert økonomi – fleksibel struktur - innebærer en mulighet til å forvalte naturressurser, dyre- og planteliv på en bærekraftig måte ved å verne og opprettholde naturlige økosystemer og leveområder.

Det kan utvikles næringer som:-forvalter denne naturen på vegne av verdenssamfunnet. -opplevelsesbasert naturturisme (kystcruise, kulturturisme, is- og klimaturisme, jakt- og fangstturisme, skiturisme, kajakkturisme, vandreturisme osv.)-eksport av sofistikerte matvarer og eksklusive råvarer og produkter fra den Grønlandske natur (fisk, vilt, urter, skinn- og ullprodukter, andre bærekraftige naturprodukter).

Det er mange fordeler ved å utvikle et mangfoldig og sammensatt næringsliv som er utviklet på de naturbaserte forutsetninger. Dette kan gi stort rom for småbedrifter og individuell kreativitet, men krever et utstrakt og komplekst samarbeid mellom ulike aktører.

Industribasert økonomi – statisk struktur- innebærer et forbruk av de naturgitte, ikke-fornybare ressurser på en ikke-bærekraftig måte. Vil i stor grad bety eksport av råvarer. Forutsetter store, kapitalsterke, ofte multinasjonale selskaper innen bergverk/gruvedrift, olje- og gassvirksomhet eller energiintensiv råvarebearbeiding (smelteverk).

Det er problematisk at lokalsamfunn ofte blir helt avhengige av én hjørnesteinsbedrift, noe som igjen gjør de enkelte stedene svært utsatt for konjunktursvingninger. Det er en økonomisk utvikling som vil prege småsteder som rene ‘verkssamfunn’, ofte med stor kulturell dominans utenifra.

Nunarsuarm

i Kalaallit N


13

kangerlussuaq 67°0′43′′ N 50°43′11′′V

sisimiut 66°56′12″N 53°42′15″V

tromsø 70°N

kangerlussuaqmaniitsoq

sisimiut

maniitsoq 65°25′0′′ N 52°54′0′′V

angalaneq 1: 6.-13 oktober 2009 reise 2: 1.-8. mars 2010 reise 1: 6.-13 oktober 2009 reise 2: 1.-8. mars 2010

Angalanerit // R

eisene

15

Angalanerit Angalanitsigut pinngortitaq silallu qanoq issussaa – illut sannaat sanaartoriaaserlu, minnerunngitsumillu in-nuttaasut inooriaaserlu annertuumik paasisaqarfigaagut. Misissuinigut nassuiaatigullu arlaatigulluunniit ta-makkiisumik isiginnilersitsinissaat naatsorsuutiginngilarput, naliliinernulli sulianullu saqqummiunneqartunut tunngavissaqarluarsoraluta. Kalaallit Nunaanni nunarujussuarmi innuttaasut amerlanngitsut siammarsimane-risigut nunatigut unammillernartut amerlapput (nuna sermeqanngitsoq aallaavigalugu kvadratkilometerimut inuit 0,13-it missaanni – Danmark-imut sanilliussissagaanni kvadratkilometerimut inuit 127-t missaanni). Ino-qarfiit illoqarfiillu aqqusinertigut attaveqaratik immikkoornerisigut nuna sunnerneqarpoq, taamaakkaluartorli qularnanngitsumik aamma inuiaqatigiit aningaasaqarnerisigut inuuniarnikkullu unammillernartoqarluni. Oqa-luttuarisaanikkut Kalaallit Nunaata Danmark-imut atanera, maannakkullu namminersulernermi suliat ingerlan-neqartut tamatumani annertuumik aamma sunniuteqarput.

Sermersuarmit sinerissamut nunami assigiinngissuserpassuit – matumani nunap isikkua silaannarlu aamma ilanngullugit takullugit soqutiginarpoq. Kissassuseq, (qanoq annertutigisumik) nittaattarnera nunallu pissusaa assigiinngeqimmata aallaavittut illoqarfiliornissamut, sanaartornissamut naatitsinissamullu atugassarititaasut assigiinngillat. Pissutsitigut taakkunatigut sanaartukkat inoqarfiillu immikkuullarissisippaat – qularnanngitsumik 1960-ikkunnit sanaartortoqarlualerneranit tamanna pinngorpoq.

Illoqarfinni taakkunani kissaatit paasinnittaatsillu tusarumallugit innuttaasunik ataatsimiisitsinikkut innuttaasu-nik piumassuseqarluartunik naapitsilluni unamminnarlunilu soqutiginarsimavoq. Ima paasivarput, innuttaasu-nut atugassarititaasut (kulturikkut allatigullu neqeroorutaasinnaasut, aammali sanaartukkatigut periarfissat assi-giinnginissaat teknikkikkullu pitsaasuunissaat), aammali aqquserngit, imermik pilersorneqarneq, kuuffissuit, eq-qagassalerineq nukimmillu pilersuinerup pitsaasuunissaat pingaartillugu nutaaliaasumik nammassinnaasumillu illoqarfimmik ineriartortitsinissaq annertuumik kissaatigineqartoq. Isikkivigissaarnissaq Kalaallit Nunaannilu qa-lipaatit atorneqartartut atorneqarnissaat immikkut kissaatigineqarpoq. Sukisaarsaartarfiit, timersorneq, inuussu-tissat piniartarnerlu eqqarsaatigalugit illoqarfimmit inoqarfinniillu imaaliallaannaq pinngortitamukarsinnaanissaq aamma annertuumik pingaaartinneqarpoq.

Angalanitsinni illoqarfiit tikinneqartut pillugit - Kangerlussuaq, Sisimiut aamma ManiitsoqIlloqarfiit taakku pingasut tikitatta oqaluttuassartaat, nunap qanoq issusaat silallu pissusaa assigiinngillat. Ka-ngerlussuup ’mittarfeqarfiunini’ immikkuullarissutigigaa, sinerissamili illoqarfiit

tikeqqaarlugit alutornaqalutik siammasillutik qalipaatigissaartunillu illoqarput. Sanaartornikkut qanoq ineriartortitsinissaq sinerissap sannaata atorfissaqartitsinermut sanillilullugu killissaqartippaa, tamannalu nalunaarusiami kingusinnerusukkut ersarin-nerusumik eqqartorneqarumaarpoq. Ataatsimut isigalugu sineriammi illoqarfiit eqimanerat ilisarnaatitut ippoq, siunissamilu imminut nammassinnaasumik suli ineriartortitsinissamut immikkut periarfissiisumik pitsaassusaa misissorneqartariaqarluni.

Ataatsimut isigalugu illoqarfiit aqquserngi qullilersorneqarsimallutik aqqusinigissaarput, taamaakkaluartorli pi-suinnaat sikkilertullu aqqutaat ilaatiguinnaq pilersinneqarsimallutik. Illoqarfiit tamarmik kuuffissuaqarnerat eq-qagassalerinerallu tamakkiisuunngillat.

Maniitsoq kalaallit nunaanni illoqarfiuvoq, akunnattumik angissusilik 2800-t missaannik innuttalik. Norgep si-neriaani illoqarfeeqqanut sanilliunneqarsinnaasumik illoqarfik qiterpasissumi inissisimalluni umiarsualiveqar-poq. Umiarsualivillu aalisakkerinermut atasumik quersuaqanngilaq. Alcoap alumiiniumik aatsiterivissaanut illoqarfik toqqarneqarnikuuvoq, tamatumalu kingunerisaanik innuttaasut amerlingaatsiartussaallutik, soorluttaaq najugaqarfissat nutaat 500-t missaanniittut atorfissaqartinneqassasut. Maniitsumi innuttaasunut neqeroorutit imatut amerlanngillat, kulturikkullu illorsuaq naluttarfillu amigaatigineqarlutik. Umiarsualivimmi illorsuaq aali-sakkeriviunikoq ullumikkut atorneqanngilaq. Umiarsualivimmi toqqorsivik/ilitsivik allallu inuussutissarsiorfiit aamma atorneqanngillat.

Nunap sannaa pissutaalluni qaqqat qaani illuliornerit tamakkulu akornatigut aqqusinniornerit annertuumik ingerlanneqarsimallutik. Illoqarfik nunap sannaata kinguneranik qaqqajunnanik ungalusatut killiligaalluni. Ma-niitsoq taserarpassuaqarfiusimanermigut ineriartortitaasimanera malunnarluni, ilaatigut illoqarfiup qeqqani taseqqat matoorlugit sanaartorfiusimagaluit. Illoqarfik ataatsimut isigalugu eqimattaavoq, illut pisortallu illuu-taasa niuertarfiillu akornisigut pisummik ingerlaffissaqarluni, tamannalu pitsaaqutaasutut iluarisimaarneqartoq paasinarluni. Maniitsoq issittumi sinerissap silaannaqarfiuvoq, ukiukkulli annertuumik apisarfiulluni. Qaqqat akornisigut annertunngikkaluamik nunataqartarluni, silaanaali eqqarsaatigalugu arlaatigut naatitsinissamik pe-riarfissaqassanersoq misilitassaqilluni. Pisuinnaat aqqusernup sinaatigut annertunngikkaluamik pisuffissaqar-tillugit aqqusineeraqartiterput, kommunip allaffissua saneqqullugu atuarfimmiit pisuinnarnut aqqusineq eqqaas-sanngikkaanni. Illoqarfik piffissami sivisunerusumi illuliorfigineqarnissaminik pisariaqartitsiviusimanngilaq, mit-tarfiulli tungaanut nutaamik sanaartorfiulersimalluni. Maniitsoq sinerissami illoqarfittut allatuulli illuliassanik titartaanikkut isikkulersuinikkut ineriartrofiulersimavoq.

Om reiseneReisene har for oss gitt mange sterke inntrykk av natur og klima, - arkitektur og byggemetoder, og ikke minst av befolkning og levesett. Vi tror på ingen måte at våre observasjoner og beskrivelser gir et fullstendig dekkende bilde, men mener like fullt at vi har et godt grunnlag for de vurderinger og det arbeidet som er presentert. Grønland har i en global kontekst svært særegne utfordringer på grunn av det lave antall innbyggere som er spredt over et ekstremt stort land (ca. 0,13 personer/km2 beregnet i forhold til landareal uten is, -til sammenlikning med Danmark ca. 127 personer/km2). Det faktum at alle bosettinger og byer er adskilt, uten veiforbindelse, preger landets identitet, men gir også åpenbart samfunnsøkonomiske og sosiale utfordringer. Det samme gjelder i stor grad Grønlands historiske relasjon til Danmark, og de selvstendiggjøringsprosesser som nå foregår.

Det er interessant å se de store forskjeller som ligger i det geografiske snittet fra innlandsisen til kysten, både topografisk og klimatisk. Ulikheter i temperatur, nedbør (snømengde) og grunnforhold/jordsmonn gir i utgangspunktet svært forskjellige vilkår for bydannelse, bygging og muligheter for vegetasjon. Dette er forhold som historisk har gitt bygninger og steder karakter - karaktertrekk som åpenbart har blitt utfordret når skalaen på bygningene økte fra rundt 1960-tallet og utover.

Det har vært utfordrende og interessant å møte engasjerte borgere i de ulike byene gjennom borgermøter og workshops for å høre og diskutere ønsker og oppfattninger. Vårt inntrykk er en høy bevissthet og ønske om en moderne og bæredyktig byutvikling der både sosiale forhold (offentlige tilbud av kultur og idrett, men også variasjoner i boligtyper og god teknisk standard) og tekniske forhold (veier, vann, avløp, avfallshåndtering og energiforsyning) beskrives som viktige. Av andre spesielle ønsker kommer god utsikt og grønlandske farger som interessante innspill. Det er også åpenbart høy bevissthet om tilgjengelighet til naturen rundt byer og bosettinger, både til bruk for rekreasjon og sport, og til næring og jakt.

Om byer som ble besøkt på reisen - Kangerlussuaq, Sisimiut og ManiitsoqDe tre byene vi besøkte har preg av ulik historie og ulik geografisk og klimatisk beliggenhet. Mens Kangerlussuaq har et særegent ‘basepreg’, gir kystbyene generelt et mer sjarmerende førsteinntrykk, med mer småskalig (i alle fall tilsynelatende), spredt og fargeglad

bebyggelse. Topografien langs kysten innbyr til større bevissthet om bygningsskala og relasjon til terreng, noe som drøftes mer inngående senere i rapporten. Generelt er kystbyenes relative kompakthet et karaktertrekk og en kvalitet som bør utforskes, og som gir unike muligheter for fortsatt bærekraftig byutvikling.

Generelt har byene god veistandard med gatelys, men bare delvis utbygde gang- og sykkelsystemer. Alle byene har i varierende grad ufullstendig offentlig avløpsnett og avfallshåndtering.

Maniitsoq er en middels stor grønlandsk by med ca. 2800 innbyggere. Byen har en kompakt sentrums- og havnestruktur som kan minne om små kystbyer langs den norske vestkysten. Havna har imidlertid ikke preg av tradisjonelle pakkhus knyttet til fiskeriene. Byen er utpekt for lokalisering av Alcoas nye store aluminiumsverk, noe som vil generere en betydelig befolkningsøkning, og et antatt behov for opp til 500 nye, permanente boliger. Maniitsoq har et middels utbygd offentlig tilbud, men mangler kulturhus/kino og svømmehall. Den største havnebygningen har inneholdt et fiskeindustrianlegg, men er i dag delvis tom. Det samme gjelder et stort havnelager og flere næringsbygg.

Topografien er oppbrudt av fjellknauser der bygningene ligger oppe på knausene, og veiføringer i stor grad ligger mellom disse. Byen har en naturlig topografisk avgrensning mot bakenforliggende høyere fjellknauser. Maniitsoq har sterkt preg av sjøtilknytning selv om noen områder delvis er gjenfylt for å øke byggbare sentrumsflater. Byen gir i sin helhet et kompakt inntrykk, med gangavstander mellom boligområder og offentlig service og handel, noe som oppfattes som en klar kvalitet. Maniitsoq har et arktisk kystklima, men betydelig mengde snø om vinteren. Det finnes i liten grad naturlig jordsmonn, men det burde klimatisk være mulig å eksperimentere med visse typer høy vegetasjon. Det er i liten grad fortau og egne gangtraseer, med unntak av en akse fra skolen, forbi rådhuset. Byen har så langt hatt et moderat behov for nye boliger, men har åpnet en ny boligfeltutbygging nær flyplassen. Maniitsoq kan avleses med den samme tendens i arkitektonisk utvikling og preferanser som andre grønlandske byer.

Angalanerit // R

eisene

17

03032010 nal 1900 Innuttaasunut ataatsimiititsineq - suleqatigiinneq -KatersortarfikInnuttaasut ataatsimiitinneqarneranni programmi:Ataatsimiinneq Qeqqata Kommuniani borgmesterip oqaaseqarluni ammarpaa, Her-man Berthelsen-ip Kommunimut Qeqqatalu Kommunianut pisussat pissanganartut saqqummiupai – pingaartumik Alcoap aningaasaleeqataaneratigut siunertap piler-sinneqarneratigut illoqarfimmut qanoq sunniuteqarsinnaanera.

Innuttaasut suleqatigiinneranni saqqummiussat: Maniitsumi innuttaasut gruppinut sisamanut avinneqarsimasut, illoqarfimmi allanguu-taasinnasunik suliarisimasaminnik assigiinngitsunik saqqummiussipput, sulianilu naammassisat immikkoortitaarlugit saqqummiussorneqarlutik.-ilaqutareeqarneq sunngiffillu – Teera grønvold-piorsarsimassuseq takornariaqarnerlu – Thea Dahl Cristensen-Iliniartitaaneq suliffeqarnerlu – Vilhelm Josefsen

Atuaqqinneqarluni - nalunaarusiaagallartoq, 70°N arkitektur suliaasalu 1-at misissorneqarluni - Gisle Løkken aamma Berit Steenstrup:Maniitsumi illulioriaatsip, nunap qanoq issusia kulturillu eqqartornera, kiisalu misis-sueqqinnissamut pilersaarusioqqinnissamullu isummanik arlalinnik nasuiaaneq. Su-lianik itisiliinertalik saqqummiunneqartoq, politikkikkut aalajangiinissamut tulleriiaa-rinikkullu pilersaarusioqqinnissamut takussutissaassaaq.

Finn Finn Ellehave Petterson, Laust Løgstrup, Birte Engelsen og Ole Thor Hermannsen -lu oqallissaarut 70N-mit suliarineqartoq pillugu oqaloqatige-reernerisigut, innuttaasut suleqatiginerat:Ataatsimoorneq gruppinut sisamanut avinneqarpoq assaallt isaallugit, apeqqutinik tusarfige-rusutatsinnik suliakkiinertaqarluni. Illussanik titartaasartut, Kommunimiillu sinniisut nerrivinni oqallititsisussatut peqataapput. Innuttaasut ataatsimiitinneqarneranni qa-qinneqarsimasut nalunaarusiamut suliarisatsinnut sunniuteqarsimallutik.Assaat isaallugit-mi qulequtarineqartut:- Pioreersumi pitsaassuseq assilialerlugu- Maniitsup eqikkarneqarnissanut ikioqquneq- Piareersarneq, aallavissat, aporfiusinnaasut mianerisassallu (illoqarfittaassami)- takorluukkat inornartut - takorluukkat

Siunnersuutit nalunaarusiamut ilanngussagut soorlu makkuupput:-nasiffik (arfernik isiginnaarfik)-eqikkaanissamut siunnersuutit,soorlu ujaqqerivik-sumiiffiit immikkut pitsaassusillit

Quppernermi tullermi innuttaasut takorluugaat titartaganngorlugit suliarineqarsimasut takuneqarsinnaapput.

04032010 nal.1600 Illoqarfimmi ingerlaaqatigiinneqIngerlaarneq borgmesteriusimasumik akunnittarfiutilimmik Søren Lyberth-mit, kiisalu Finn Peterson Qeqqata Kommuniani pilersaarusiornermut pisortaasumik siulersorne-qarpoq. Naak ualeq nillataaraluartoq ingerlaaqatigiinnermi peqataasoqarluarpoq, Ma-niitsullu oqaluttuassartaanik, siunissamilu periarfissaasinnaasunik takusaqarfiulluar-luni takorluugassaqarfiulluartumik nassuiaassisoqarpoq. Ingerlaarneq aalartippoq Kommunip allaffissuaniit, katersugaasiviup tungaanut, ilive-qarfitoqqamut, naggataatigullu illoqarfiup qeqqanut.(nunap assinga takuuk)

Illoqarfimmi ingerlaarneq: ingerlaffiitByvandring:rute

03032010 kl 1900 Borgermøte - workshop -forsamlingshuset Program Borgermøte:Møtet startet med innlegg fra Qeqqata kommunias borgermester, Hermann Berthelsen, som fremla de seneste utfordringer som kommunen og Maniitsoq står overfor – spesielt i forbindelse med Alcoas investeringer som nyanserer bildet av hvor gunstige virkningene av en etablering vil være for byen.

Fremleggelse av borgergruppenes arbeider:De fire gruppene av borgere fra Maniitsoq som har jobbet med ulike tema i forbindelse med de forventede forandringer i byen fremla sine arbeider – resultatene fra dette arbeidet er samlet i egne rapporter.-familie og fritid – Teera Grønvold-kultur og turisme – Thea Dahl Cristensen-uddannelse og arbejdsmarked – Vilhelm Josefsen

Forelesning - gjennomgang av foreløpig rapport og arbeide fra Fase 1 av vårt arbeide 70°N arkitektur - Gisle Løkken og Berit Steenstrup:Gjennomgang av inntrykk av Maniitsoqs arkitektur, landskap og kultur, og introduksjon av endel begreper og forutsetninger for videre undersøkelser og videre planlegging. Denne rapporten/utstillingen viser utdyper dette arbeidet og trekker linjer fremover mot politiske beslutninger og videre detaljplanlegging.

Workshop med borgere – etter opplegg utarbeidet av 70°N i diskusjon med Finn Finn Ellehave Petterson, Laust Løgstrup, Birte Engelsen og Ole Thor Hermannsen:Forsamlingen ble delt i grupper og det ble delt ut fire hand-outs med oppgaver og spørsmål vi ønsket å få svar på. Arkitekter og representanter fra kommunen deltok ved bordene og forsøke å stimulere til diskusjoner og samtaler. Tingene som ble tatt opp i borgermøtet har påvirket vårt videre arbeid med rapporten. Tema for hand-outs:-kartlegging av kvaliteter i eksisterende by-hjelp oss med å fortette Maniitsoq -forberedelse, utgangspunkter, motstand og sårbarhet (ny bydel)-utopier og visjoner

Forslag vi har jobbet videre med i rapporten er f.eks.: -utkikkspunkt (hvalskue) -områder som ble foreslått til fortetting, f.eks steinbrudd-områder med spesielle kvaliteter

På de neste sidene en grafisk fremstilling av borgernes betraktninger:

04032010 kl1600 ByvandringLedet av tidligere borgermester Søren Lyberth, hotelleier og tidligere borgermester i Maniitsoq og Finn Ellehave Petterson, plansjef i Qeqqata Kommunia. Det var godt oppmøte på tross av en kjølig ettermiddag, og det ble en mangfoldig og frodig guiding gjennom Maniitsoqs historie og mulige fremtid. Vandringen startet ved rådhuset, gikk via museet og den gamle kirkegården, og endte på torget (se kart).

Angalanerit // R

eisene

19

suna ‘ llunngui / sooq nu aanngi suunera kusanar uuneralu illu allanngu saaliukka hvad: ‘Illunnguit’ / hvorfor: gammelt og smukt fredede bygningersuna ‘qallunnaa iliveqarfia / sooq sammisaqar i sivik hvad: ‘qallunnaat iliveqarfik / hvorfor: aktivitetsområde

suna “qaqiffiliaq” / sooq isikkivik hvad: “eiffeltårn” / hvorfor: utsigt

suna aki a unua / sooq silaannarissumiiffik nalu arfii /aasakku meeqqanu aneerfik hvad: akittatunua / hvorfor: friluftsted badested/ fristed for børn om sommeren

suna anner usoq / sooq isikkivik qu sissumiinnera hvad: annertusoq / hvorfor: udsigt ligger højt

suna inissisimaffiginneq / sooq isikkivik hvad: god beliggenhed / hvorfor: udsigt

suna inissisimaffigissoq / sooq isikkivik hvad: god beliggenhed / hvorfor: udsigt

suna a uarfik / sooq eqqaamasa inui oqalu uassar aasa a a iinnarnissaa eqqarsaa igalugu sanaar oriaaseq hvad: atuarfik / hvorfor: minder byggestil som skal bevare folks historie

suna kangillii a aa + oqaluffi oqaq / sooq naapi arfik hvad: kangilitataa + den gamle kirke / hvorfor: mødestedsuna “kamikpos ” aliannaarsaarfik / piniar u isersimaarfigisinnaasaa / kinaassu simu ilisarnaa / uummaariffik hvad: “kamikpost” stemning/ her fangerne kommer ind / hvorfor: nøglelsted i forhold til identitet / levende stemning

suna ilu assua / sooq ‘silaannarinneraìmmamu qaninnera pisu uarfissaqqissoq hvad: ilu tassua / hvorfor: ‘frisk luft’ havet er tæt på gå tur sted

suna annersuaq / sooq sisorranneq hvad: annersuaq / hvorfor: skisport

suna minneralak / arsaa arfik / sooq meeqqanu hvad: mineralak fodboldbane / hvorfor: til børn

suna u oqqarnu inissa nu aa / sooq u oqqaa illua a eqqaani hvad: nye ældreboliger / hvorfor: ved siden af alderdomsshjem

suna angallannerup isumannaa suunera a nalilersornera hvad: vurdere trafikksikkerhed

suna sukuu ser arfik ishockey qullilersugaq hvad: skøjtebane med lys ishockey

suna isikkivigissumi akunni arfik hvad: hotel med god udsigt

suna illoqarfiup qeqqa najoruminar oq issalu ulialik najoruminar oq hvad: hyggelig centrum med springvand og café

suna peerlugu kul urikku illorsualiorneq nalu arfilluunnii hvad: tages bort bygges kulturhus eller svømmehall

suna Pelikanvej / sooq illunik sannaar ornissamu inissalik hvad: pelikanvej / hvorfor: god plads til hus

suna arsaa arfik GM eqarnermi ivigaaralerlugu allilernera hvad: fodboldbane udvides til GM med græs

suna ukiukku sisoqqa arfik aasakku nuannaariar arfik hvad: skibakke om vinteren udflugtssted om sommerensuna imerniar arfik ajo peerlugu allamik aarserlugu hvad: café aoju vekk erstattes af ny

suna pisuinnaa aqqu aa hvad: gågade

suna pla eau / sooq inissinneqarneri ajorpu peer ariaqarpu hvad: plateau / hvorfor: fejlplasseret bør fjernes

suna aasarsiorfik nuannaariarfik hvad: sommer hyggested

suna inissiarsuarnu sannaar orfiusinnaasoq hvad: byggeområde for blokke

suna oqaluffi oqaq / sooq a aa imii arfii + saqqummersineri anniki su hvad: gammel kirke / hvorfor: mødelokaler+mindre utstillinger

suna ilisarnaa hvad: varetegn

suna aalisakkanik igooqqaaveeraq (Nuummisu ) hvad: lille fiskemodtag (som i nuuk)

suna nalu arfik hvad: svømmehal

suna manii sup ka ersugaasivia / sooq pisoqaq KGH p illorsui nuu a illorsua oqqa oqalu uassar alli hvad: maniitsoq museum / hvorfor: gamle flyttede KGH bygninger his oriske bygninger

suna aqqusineq hvad: vej

suna mi arfi oqaq / sooq isikkivigissoq qinngusersaarfiusinnaanera illoqarfimmu ilisarnaa eqqumii suliaq hvad: heliport / hvorfor: fin udsigt her kan man have en kikkert eller kunstværk

suna ikerasaliaq / sooq illoqarfiup ilaa najoruminar oq hvad: kanal / hvorfor: hyggelig del af byen

suna asersuarmi qeerlu uunu illuaqqa nu aa issalu uliaq hvad: små huse til ænder i dammen springvand

suna innarsior arfik (qaqqami isumannaa sumi) hvad: klatrevæg (sikre fjeldet)

suna qaqqa sivingarnini eqqumii sulior u kusassaanera hvad: pynte byens fjeldsider med kunst af lokale kunstnere

suna Nunani assigiinngi sunii ujakkaarneq hvad: internationale langrendsløjper

suna illu pisoqqa “pannakaassiorfik” + pisiniarfi oqqa / sooq illorsui oqalu uassar alli hvad: gamle huse “pandekage hus” + gl butik / hvorfor: bevarelse af gl kultur og hus

suna viangiusaa / sooq avammu oqquar aanera hvad: ‘pattefjeldet’ / hvorfor: ly for nordenvind

hvad frie arealer ved huse / hvorfor vi vil gerne have frie arealer ved vores huse hvad: frie arealer ved huse / hvorfor: vi vil gerne have frie arealer ved vores huse

suna ula arfik niusarfik pu asoq / sooq piukkunnarnera umia siaaqqanu ` ula arfikàmerlasuu hvad: bådbroer pontonbroer / hvorfor: godt at der er mange ‘parkeringspladser’ til både

suna ikaar arfissuaq / sooq kusanarnera Kalaalli Nunaannilu qaqu igoor oq hvad: ikaartarfissuaq ‘stor bro’ / hvorfor: er smuk og sjælden i grønlandsuna umiarsualivik / sooq sila ajor illugu oqquar aakannernera hvad: havneområde / hvorfor: er relativt læ i dårligt vejr

illoqarfimmi akujuminar u eksisterende kvaliteter i byen illoqarfimmu akujuminarsaa i tiltag som vil give øget kvalitet i byen Elna Heilmann / Nukannguaq Lyber h / Bruno Kris iansen / Tea Dahl Chris ensen / Naja Grønvold / Marianne S Møller / Jaaku oqag Heilmann Ru h Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Ber helsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyber h An hon / Thomas Ber helsen / Vi us Heilmann Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Ber helsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyber h Knud Olesen / Jakob M Lyber h / Marie Poulsen / Tønnes Ber helsen / Karl Lyber h

Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: illoqarfiup pioreer-sumi piukkunnaatilinnik ersarissaaneq Tassani innuttaasut illoqarfimmi sumiiffinnik immikkut piukkunnaatilinnik toq-qaaqquneqarput, soorlu, akuttussutsit, inissisimaffiit, sannartukkat immikkoo-rutillit, sumiiffiit eqqaamassassatut pingaarutillit, pisortat illuutaat.

Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010:Kartlegging av kvaliteter i eksisterende by Borgerne ble her spurt om å utpeke steder med en særlig kvalitet i byen, som f.eks. mellomrom, plasser, særlige bygg, steder med nostalgisk verdi, offentlige rom.

Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: Maniitsup eqikkarnissaanut ikiortigut Illoqarfiup ilassa, Maniitsup illoqarfianut ilaatinneqarnissanik oqartoqarpoq. Taamaattumik pioreersut pigiinnarnissat nukittorsarnissaallu pisariaqarpoq, taamaalilluni tamanna qitiusutut inissisimaleqqullugu, aamma illoqarfitoqqamut. Taamatulli ineqarfiit pioreersut eqikkarnerini allilerneqar-nerinilu isikkuminarlutik takujuminartuuppata, illoqarfiup qeqqata piorsarne-qarnissanut periarfissaqarluarpoq.

Ukiut 40-t ingerlanerini nunarsuarmi illoqarfiit amerlanerit killeqarfinnut siam-martiteriartuinnavissimapput. Kalaallit Nunaanni nunarujussuaq suli atorne-qarsinnaagaluartoq, nunani kippasinnerusuni illoqarfiit anginerusut assigalu-git. Atortulersuutinut ingerlatsinermullu aningaasartuuteqarnermut attuivoq, kisianni aamma illoqarfiup pitsaasusianut - najugaqarfinnullu attuumassute-qarpoq. Illoqarfiit siammasinnerat biilinik angalaniarnermut ajornartorsiutaa-voq, akulikitsumilli sanaartornikkut pisuinnarnut sikkilertunullu periarfissat pitsaanerulissallutik.

Uani sumiiffiit arlaqartut innutaasunit taaneqartut nalunaarusioqqinnissanut ilanngunneqarput.

Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Hjelp oss med å fortette Maniitsoq Det er sagt at den nye bydel skal bli en integrert del av Maniitsoq by. Det er derfor viktig å beholde og forsterke det som finnes, slik at dette blir sentrum også for den nye bydel. På samme måte som det er interessant å se på fortetting og utvidelse av de eksisterende boligområder, er det mulig å la byens sentrumsområde bli sterkere. De fleste byer i verden har spredt seg utover sine grenser de seneste 40 årene. Selv om Grønland i teorien har uendelige arealer å ta av, er det svært mange av de samme problemstillinger knyttet til byspredning her som i vesentlig større byer i verden. Det berører investerings- og driftskostnader for infrastruktur, men det har også med kvaliteten på by- og boligmiljøet å gjøre. Spredte byer genererer biltrafikk, mens tette strukturer gjør det mulig i større grad å gå og sykle.

Flere av stedene som ble utpekt av borgerne her er blitt tatt med i videre utredelser.

Salliarnartaq isaterlugu inissianillu allanik sanaartorfigalugit Plateau Sallianartaq rives ned og bedre byggeri etableres

Esbjergip aqq isaterlugit pitsaasunillu allanik sanaartofigalugit Esbjerg ip rives ned og bedre byggeri etableres

llut ataqatigiiaat kædehuse

qaqqap tungaani illoqarfiup ilaa bydel i dette fjeldområde

llunut amerlanernut inissaq plads til flere huse

meeqqerivimmut piukkunnarnera egnet til børnehave

toqqorsivitoqqat peerlugit gammel lagerplads fjernesisaterlugu inissianillu allanik sanaartorfigalugit

rives ned og bedre byggeri etableres

inissiat boliger

illut huse

illuliat allat flere bygninger

illuliat amerlanerit flere bygninger

illuliat amerlanerit flere bygninger

Silaannarmi najugassaq pinnguartarfilik friluftsted med kravlegård

illoqarfiup qeqqa inuussutissarsiornermut niuernermut sullissinermullu atorluarlugu udnytte bycenter til erhverv handel og service

Angalanerit // R

eisene

Elna Heilmann / Nukannguaq Lyber h / Bruno Kris iansen / Tea Dahl Chris ensen / Naja Grønvold / Marianne S Møller / Jaaku oqag Heilmann An hon / Thomas Ber helsen / Vi us Heilmann Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Ber helsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyber h Knud Olesen / Jakob M Lyber h / Marie Poulsen / Tønnes Ber helsen / Karl Lyber h

21

Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: takorluukkat anguniakkalluIllulioriaatsip oqaluttuarsartaa takorluukkani inornartuniit pilersaarusiorneqar-tarput, tamatigullu pilersaarutit taakkuupput sanaartukkanut pilersaarusimut isumassarsiffissatut pingaaruteqartut.

Innuttaasut oqariartuutigineqartut:“ Inuit suliartortitatuinnaq isigineqannginnissaat, pingaartuuvorli aamma inuia-qatigiinnut akulerutitinnissaat - “ Aningaasarsiorneq ilorraap tungaanut inger-lariarpat aamma sanaartukkat pitsaanerulissapput - “Sulisut kalaallisut iliniar-nissaannik piumaffigisariaqarput - “ Illuliat nutaaliat silanaannarissut – Kalaal-lit Nunaanut naleqqussakkat “ Illuliat allani sanaartorneqarsimanngitsut – eq-qarsaqqinneq - “Angerlarsimaffiup silataani angallatinut inissaqartitsineq - “ Arsaattarfik ivigaasanik qalligaq - “ Illut angisuut arfinilinnik teqerqullit, mikinerusullu taamatut isikkullit - “Illoqarfik nillusakkamik toqusunut inissiivissamik amigaateqarpoq - “Illoqarfik qorsooqqissuusaaq: - biilit brintimik ingerlateqassapput, -Illut Nukissiorfimmiit erngup nukinganik kiassarneqassapput, -eqqagassat immikkoortitserneqassapput -illut tamarmik ISIKKIVEQASSAPPUT

“Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth “ Anthon / Thomas Berthelsen / Vittus Heilmann “ Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth

Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: piareersarneq, aallaaviit, illoqarfittaasap ilaani aporfiusinnaasut.Illoqarfiup ilaa sanaartorfigalugu aallartinneqassappat, qularnanngilaq sukkasuumik ingerlanneqarnissa. Sanaartukkat pitsaasuunissaat qulakkeerniarlugu, pisusap pinissaanut nunataata piareersalereertariaqarparput. Sumiiffissami pilersaarutip imarisaata ilaa massakkut oqallisigalugu oqallisigilereertariaqarpoq, soorlu nunap naleqquttuussusia, sanaartornerullu igerlanerani kulturimut tunngassuteqartut pilersikkusutat aallartisareernissaat. Taamatut piareersarnermi, siumut isigaluni sumiiffiup mianernarsinnaanera pillugu iliuusissanik eqqartuisoqareertariaqarpoq, - pilersaarutip sumik aallaavigineqarnissaa, ullumikkullu pioreersut iluarinavinngikkaluit atorsinnaasullu.

Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Forberedelse, utgangspunkter, motstand og sårbarhet i ny bydelNår utbyggingen av den nye bydelen kommer i gang vil dette sannsynligvis gå svært raskt. For å være sikre på at det som bygges blir bra må vi forberede landskapet på det som skal komme. Det er mulig allerede nå å diskutere deler av planens innhold i området, som f.eks. positive natur- og kulturelementer vi ønsker å etablere allerede tidlig i utbyggingsprosessen. Det må lages en strategi for en slik forberedelse som diskuterer områdets sårbarhet, -hvilke utgangspunkter planen skal ha, og hvilke elementer av positiv motstand som allerede nå kan etableres.

Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Utopier og visjonerArkitekturhistorien er drevet frem av utopiske prosjekter, og disse prosjektene er ofte viktige inspirasjonskilder til det som faktisk blir bygget.

Utsagn fra borgerne:“ Vigtig at befolkningen ikke kun anses som arbejdskraft, men også integreres i samfundet - “ Når økonomien bliver bedre skal bygningerne blive bedre - “ Der skal stilles krav til at arbejderne lærer grønlandsk - “ Moderne bygninger med gode klimazoner -tilpasset grønlandske forhold - “Man skal have bygninger som ikke er bygget andre steder -nytænkning - “Man skal have plads til sin båd udenfor sit hjem - “ Overdækket fodboldbane med kunstgræs - “ sekskantede hus i stort format og mindre i samme stil - “ Byen mangler et kølekapel - “ Byen SKAL være Green City: -bilene skal bruge brint, -husene skal være opvarmet med el.kraft fra vandkraftværk -affald skal sorteres -samtlige huse SKAL have udsigt

Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Jose sen / Johannes Lyberth

Angalanerit // R

eisene

23

“Alaskami piniartoq yup´ík kulturimeersoq oqarsimavoq, siooraginer-paasaat tassa kitaaniit nunap allanngortinneqarsinnaanera. (...) kitaa-miut tassaanerarpai “ pinngortitamik allannguisut”” Arne Christian Stryken, Kalaallit Nunaat,Topografisk forlag Oslo 2005, s. 150

Inuit nunallu ilaaKalaallit Nunaata nunataa annertunerusutigut allanngortitaanikuunngilaq, tas-saalluni nuna kulturikkut ineriartortitaq; - tassalu qanganiit piniarnikkut, aali-sarnikkut ingerlatsiteqqinnertigullu periutsinit toqqammaviligaq. Nunaalluni inuit annertoorujussuarmik anglaarlutik pinngortitamik atuinerinit sunnigaasi-masoq.

Inuiaqatgiit atugarissaarfiuleraangamik, nunamik allanngoriartortitsinerat an-nerungaatsialertarpoq, tamannali annerujussuarmik illoqarfinnut nunaqarfin-nullu annerusunut atuutuusarluni.

“En jeger fra yupìk-kulturen i Alaska har sagt at hva de mest frykter fra Vesten, er deres mulighet til å endre landskapet. (...) Han kaller Vestens mennesker “de som endrer naturen””Arne Christian Stryken, Grønland,Topografisk forlag Oslo 2005, s. 150

Mennesket og landskapetGrønnlands natur er fremdeles i stor grad fri for fysiske inngrep, men er det man kan kalle et kognitivt kulturlandskap; -dvs. et landskap det er forbundet mye overlevert kunnskap om jakt, fiske og overlevelse. Det er et landskap som fremdeles er mest preget av naturfolks bruk, og av tildels nomadiske livsformer.

Der det moderne samfunnet har etablert seg er det naturlig nok mye større inngrep, men dette er i stor grad knyttet til byene og de større bosetninger.

Illoqarfik nunallu nalinginnaasumik pissusaaTaloqartitsinnginnerit ungalulersuinnginnerillu ataatsimuussutsimut takussutis-saapput. Assigiinngitsutigut namminersortut pisortallu assigiinngissutaat ta-kussutissaqartillugu.

Byen og landskapet som allmenning Fravær av gjerder og innhegninger forsterker følelsen av felleslandskap. Subtile elementer definerer forholdet mellom det private og det offentlige.

Sisimiut

Illoqarfinni tamanna assigiinngitsorujuussuusarpoq, - eqqagassatigut ikualla-tassatigullu periutsit assigiinngitsut, attaveqaatitigut atugarisat pitsaasuniit illut akornini qaqqamut imikunik kuutsitsinernut, kisiannili amma eqqumiitsuliat ku-sarnartut iliveqarfeqarfiillu kusarnaluinnartut, sanningasui qaqortumik qalipatat assigiinngitsorpassuarnik qalipaatilinnik naasortalersukkat. Aammattaaq illut qaartiterinngikkaluarluni qaqqallu toqqammaviniik allanngortiterinngikaluarluni qaqqanut ilisat oqaluttuarisaanikkut nunamik ataqqinninnermik takussutissaallutik.

Biiliinnaanngitsut aammali umiatsiat, qamuteralaat qamutillu (Sisimiuni) illut eqqaanni inississorneri aamma immikkuullarissutsimut takussutissaallutik. Ka-laallit Nunaata nioqqutissanik avataaneersunik pisariaqartitsinerujussuata ki-nguneranik containerit atorlugit tikisitsiortortoqarpoq, tamakku ilarpaalorujus-sui toqqorsivittut tuniniaavitulluunnit atugaapput.

Individuell lagring og parkering av ikke bare biler, men også båter, scootere og sleder (i Sisimiut) ved boligene er et annet særtrekk. På grunn av Grønlands store import av nyttevarer, som i stor grad kommer med containarne, er det et stort antall av disse som gjenbrukes som lager for boliger og bedrifter.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

inis

siin

erit

obse

rvat

ion:

:lagr

ing

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

pipe

s ob

serv

atio

n::p

ipes

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat:c

onta

iner

it ob

serv

atio

n::c

onta

iner

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

maj

uarta

rfiit

obse

rvas

jon:

:trap

per

Immikkuullarissutsit allat illqarfinnilu annertuumik takussaasut tassaapput, illut init silataasigut aneerasaartarfiit, majuartarfissappusit takisuut kisunnillu aqqutissiat, qaqqani kuuffiit ersiinnartut kiisalu blokkerpassuit inissiallu aneerasaartarfillit. Naallu silami majuartarfiit pisuffissiallu takoranneraluaqisut, siunissami tamakku aserfallatsaalinissaat pisariuvallaasaaq, kikkut tamat ilaatigullumi kaassuartakkanik qamutillit atuisuunissaat eqqarsaatigalugit.

Andre særtrekk som går igjen i store deler av byen er store, utenpåliggende balkonger og terrasser, mange og lange trapper og gangveier i tre, synlig infrastruktur i rør oppe på fjellet og mange blokker og boliger med svalganger. Selv om utvendige terrengtrapper og gangveier i tre er svært visuelle og karakteristiske elementer, er det en utfordring å opprettholde slike adkomstsystemer i fremtiden der det forventes at alle skal kunne komme frem, selv med rullestol.

I byene er det et blandet inntrykk; - med stedvis åpen søppelhåndtering og brenning, dominerende infrastruktur med avløp oppe på fjellknauser, mellom husene, men også kunstuttrykk og de vakre kirkegårdene, med hvite trekors og fargerike kunstige blomster. Det er også lett å tolke en respekt for landskapet i måten bygninger historisk sett har blitt lagt oppe på fjellet, uten sprengning og ødeleggelse av berggrunnen.

Misissuinerm

i paasisat // Observasjoner

25

Maniitsoq kalaallit nunaanni illoqarfiit amerlanerpaat assigalugit, qangali qallu-naat nunaani nunanilu avannarlerni atugaasimasutuulli assigiinngitsunik toq-qammaveqarnera malunnarpoq. Ukiut qulikkaat malillugit ineriartortitsisima-neq malunnaateqaqaluni, - illut mikisut namminerlu illuliat 1900’ikkut qiteqqun-nerata tungaanut, kiisalu 1960’ikkunniit ullumikkumut blokkit assigiinngitsut uigulukutsullu sanaartugaasimallutik. Illut minnerit pisoqaanerusut, qaqqani naasoqannginnerusuni naleqqussarlugit inissitaallutik, blokkerpassuarnut nalinginnaanerusunut sanilliullugit.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

ilusi

lers

uine

q ob

serv

asjo

n::ty

polo

gier

Sivinganernik paasinnittariaaseq oqaluttuarisaanermik ersarissumik paa-sinnissimanermik tunngaveqartoq paasinarpoq, taamaalilluni illunik mikineru-sunik sivinganernut allannguinngikkaluarluni inissitsiterisimaneq takussutissiil-luni - tamatumani nuna allanngortinnagu ilusaa naalagaralugu. Illut annerit blokkillu ilarpaalui toqqavilerlugit nunamiit qaffataapput, nuanmiit najugaqarfi-lernagit - taamaalilluni ilaatigut nunamut toqqarngi iluarpallaaratik, masarlun-nguullutik tikikkuminaallillutik.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

sivi

ngar

nit

obse

rvas

jon:

:terre

ng

Aperineqartut tamarmik njugaqarnermi pitsaasumik isikkiveqarnissaq pi-ngaartippaat. Qaqqani sanaartornikkut qooqunilu aqqusinniinertigut, sanaar-tukkani nutaani pitsaasumik isikkiveqarnissaq anguneqartarpoq. Ullumikkut sanaartukkat igalaqarpallaanngitsutut misinnarlutik. Uagullu igalaaqarneru-nissaat isikkiveqarnerunissaallu siunertaraarput, taamaalilluni aamma illu/ini-gasaq qaamanerulersillugu. Taamaaliornikkut sila illullu ilua imminnut ataqati-giinnerulissapput, taamatullumi aamma nuna toqqavigisaq inigisarlu.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

isik

kivi

k ob

serv

asjo

n::u

tsik

t

Maniitsoq har som de fleste grønlandske byer, sterkt preg av ulike trender og preferanser i forrige århundrets danske og skandinaviske byggeri. Man kan i stor grad følge utviklingen fra de ulike tiår, -med småhusbebyggelse og selvbyggerhus frem til midten av 1900-tallet, og ulike blokkbebyggelser og rekkehus fra 1960-tallet og frem til i dag. Den eldre småhusbebyggelsen har for det meste skala og proporsjon bedre tilpasset det småskalige og nakne fjellandskapet, enn mange av de store og mer generelle blokkstrukturene.

Terrengforståelse er en tydelig historisk faktor, og det er mange fine eksempler på at småhusbebyggelsen legger seg forsiktig oppe på terrenget uten å ødelegge de opprinnelige formasjoner – den jobber med landskapet i stedet for å tilpasse landskapet til bebyggelsen. Flere av de større boligbyggene og boligblokkene er løftet på sokkel over landskapet uten boliger på stueplanet – dette medfører ofte dårlig kontakt mellom bygget og landskapet, og forslummede adkomst- og bodområder.

Utsikt fremheves av alle spurte som en svært viktig bokvalitet. Ved å bygge på fjellknausene og legge veier og adkomster i daler og kløfter, er det mulig å oppnå gode utsiktsforhold for de fleste nye leiligheter. Generelt virker det som om mange av dagens boliger har små vindusflater. Vi tror det er mulig å jobbe med større vinduer og utsiktsflater også for å kunne ta inn mer lys i leilighetene. Dette kan gi en bedre og mer direkte kontakt mellom inne og ute, og mellom landskapet og boligen.

Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektura room with a view

A-blokka Strandkanten, Tromsø 70°N arkitekturK-area Strandkanten, Tromsø,

Dahl & Uhre arkitekter + 70°N arkitektur

asse

rsuu

t::is

ikki

veqa

rneq

ek

sem

pel::

utsi

ktss

ituas

jon

asse

rsuu

t::qa

qqam

ut tu

nnga

ngi

ekse

mpe

l::ba

kkek

onta

kt

asse

rsuu

t::qa

qqam

ut tu

nnga

ngi

ekse

mpe

l::ba

kkek

onta

kt M

isissuinermi paasisat // O

bservasjoner

27

Inissiarpassuarni illut silataat atorneqarput, illup iluaniit anillariarnertut taa-sarput. Illup silatai sunut tamanut soorlu toqqorsiveqarnikkut, nillataartitsivittut, amminik, neqinik atisanillu panersiivittut, - sisoraatinut qamutinullu nivinngaa-vittut, nassunnut, orpilissanik allanillumi kusassaataasinnaasunut nivinngaa-vittut. Tamatumani illup qanoq ittuunera apeqqutaatinnagu, tamannali blokkini angisuuni takussaanerulluni, kikkut najugaqarneri apeqqutaanerugunarlutik. Taamatut pissuseq soqutiginaateqarpoq, inissiammi ilutsimikkut tunngaviusu-mik taamatut atugassiaanngikkaluit. Nutaanik inissialiornermi periarfissat pit-saanerusumik atorneqarsinnaagaluarput, taamaalilluni allatut periuseqarsin-naaneq tamaligaartuusinnaanerlu anguniarlugit, aammalumi iluusilersuinikkut aaqqeeriaaseqarsinnaaneq inissivinniarlugu.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

illup

iluan

isila

taan

i ob

serv

asjo

n::in

side

out

Silaannaqarfiit – inissiarsuarni aneerasaartarfiit inissianut atasut, toqqaannartumik inissiamut iserfiusinnaanissaat eqqarsaatigisariaqarpoq. Taamaaliornissaq arlalitsigut isikkulersuinikkut, inooqatigiinnikkut silaannaqassutsikkullu iluaqutissartaqarpoq, aqqutissaqarnermut sanilliullugu. Inuinnaat aneersuartarfiliaat, Maniitsup silaannaa eqqarsaatigiinnarlugu piffissami sivikitsuinnarmi atorneqarsinnaasarput. Atorneqarsinnaassusiat ilusilersornerisa allannguallatsinnerisigut sivitsorneqangaatsiarneqarsinnaagaluarpoq; - soorlu silaami ilassutaasoq illumut ikkullugu atasunngorneratigut (qulineratigut kiaap qummuinnaq ingerlanera unitsillugu), igalaalernagu imaluunniit tamanna annikinnerusumik atorlugu.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

sila

anna

q an

niki

tsoq

obse

rvas

jon:

:mik

rokl

ima

Ukiuni kingulliunerusuni inissiat silataasa pitsaasunik qaliusernissaat katan-neqariartuaarsimagunarpoq, - qisuit atorneqarneriniit pladenut pitsaavinngik-kalua-nut nuukkiartornikkut. Fabrikkini pladet suliat atorneri, pladet qisuunngit-sut maligaartut atorneri Maniitsumi arlalinni takuneqarsinnaasutuut, qusinnik qalipallugit atuinermut taarsiukkiartuaarsimagunarluni. Pitsaa-sunik illut saq-qaasa qalliuteqarnerisa sivisuumik atasinnaaneq kingunerisarpaat, atortussa-nik kusan-artumik atuilluarluni.

Maniitsumi qangatuut qisuit atorlugi sanaaq tradisjonelt lektepanel, Maniitsoq

Maniitsumi pladet maligaasiortut atorlugit sanaaq fasade med profilerte stålplater, Maniitsoqm

isis

suin

erm

i paa

sisa

t::at

ortu

t pits

aass

usia

t ob

serv

asjo

n::m

ater

ialk

valit

et

I mange av boligene er fasadene aktivt brukt som det vi har kalt inside out elementer. Fasadene brukes til lagring, kjøling, tørking av alt fra skinn til kjøtt og klær, -opphengning av ski og sleder, gevir, juletrær og generell pynt. Det er noe som skjer ved alle typer boliger, men er spesielt tydelig og mangfoldig på noen av de store blokkene, og viser en form for individualitet fra de enkelte beboere og leiligheter. Det er et påfallende og interessant fenomen selv om arkitekturen i utgangspunktet ikke legger tilrette for dette. Dette potensialet kan brukes mer aktivt ved planlegging av nye boliger, for å skape variasjon og diversitet, og for å overføre et pragmatisk element til et arkitektonisk uttrykk.

Kalaallit Nunaanni nutaamik ilusilersuinermi pilersaarusiornermi Iluaniit-Silammut periuseqarnissaq pitsaamik allaanerussutilimmillu kingunilimmik atorneqarsinnaavoq. Peqatigitillugu sanaartugaq ataatsimuussuseqarnermik takutitsisinnaalluni.

I planleggingen av en ny grønlandsk arkitektur kan Inside Out brukes som aktive elementer og virkemidler for å uttrykke individualitet og omskiftelighet. Samtidig vil bebyggelsen fremstå med et felles karakteristika.

Klimasoner -innebygde terrasser og verandaerI større leilighetskomplekser bør det væreen forutsetning med innvendige adkomstertil leilighetene. Dette har klare fordeler bådearkitektonisk, sosialt og klimatisk i forhold til praksis med svalganger. Private uteområder/terrasser har svært begrenset bruksperiode i et klima som i Maniitsoq. Det er mulig å forlenge brukssesongen betraktelig ved å gjøre enkle arkitektoniske grep; - slik som å trekke uteplassen inn i bygningskroppen (skjerming fra vind + tak som holder på oppadstigende varmluft), samt ved å gjøre det mulig med innglassing, -helt eller delvis.

K9 Strandkanten,Tromsø, 70°N arkitekturDet kan virke som om ambisjonene om høy kvalitet i fasadekledning har blitt redusert de seneste årene, - fra bruk av heltre, til bruk av platekledning av tildels simpel kvalitet. Bruken av fabrikklakkede, profilerte stålplater som kan observeres flere steder i Maniitsoq, virker som en forsimpling i forhold til den originale bruken av lektepanel og sterke, malte farger. Høy kvalitet i fasaden er en forutsetning for holdbarhet og for at materialene kan slites (patineres) på en vakker måte.

Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektur B-blokka Strandkanten, Tromsø, 70°N arkitekturasse

rssu

ut::q

sunn

ik q

alliu

t ek

sem

pel::

trekl

edni

ng

asse

rsuu

t::al

umiin

ium

ik q

alliu

tek

sem

pel::

alum

iniu

mfa

sade

asse

rsuu

t::an

eras

aarta

rfiit

ikku

tat

ekse

mpe

l::in

trukk

ne u

tepl

asse

rSeqineqarfimmi aneraasaartarfiit inissianut ikkutat anorimut assiaqutsikkat kiaat anorimit anniki isinneqarsinnaanngi at i utigiti ugu u seqerngup nukinga toqqorneqarsinnaa uni kiammik tunniussisinnaaneq annertusingaatsiar ugu 10-15 graditut kiatsigippa uunniit orimut assiaqutsikkami 20-30 gradit angu ugit kiak pissarsiarineqarsinnaavoqInnebygget terrasse/veranda vindavskjermet i solen gir ikke vindsenking av temperaturen, i tillegg til at solvarmen magasineres og øker temperaturen vesentlig. Selv ved lufttemperaturer mellom 10-15°C kan det oppnås 20-30° i en skjermet solvegg.

Misissuinerm


29

mal

ugin

iakk

at::

Man

iitsu

mi q

alip

aatit

ato

rtuut

illu o

bser

vasj

on::f

arge

r og

mat

eria

ler i

Man

iitso

q1

Qal

liut a

jorn

aats

oq -

2 Sa

vim

iner

mik

qal

liut m

alig

aasi

orto

q - 3

Qis

uit s

allili

kkat

- 4

Beto

nngi

- 5

Qis

uit s

allili

kkat

- 6

qalliu

tissa

q pl

astik

keq

- 7 T

oqqa

vik:

pin

ngor

titap

nam

min

eq u

jara

i

Lektekledning

Lektekledning, finér

Lektekledning, finérplater

Lektekledning, finérLektekledning, finérplater Lektekledning

ømmermannskledning 5

Profilert stålplate 2

Profilert stålplate 2 Grunnmur naturstein 7

eglsten i løper orbandtStående kledning

Stående låvekledning ømmermannskledning 5 Lektekledning, plater

Lektekledning Stående dobbel alset kledning Platekledning finér

Lektekledning, plater ømmermannskledning 5 Stående låvekledning

Platekledning ømmermannskledning 5 Profilert stålplate 7

Enkel liggende kledning 1 refliser 3

Åpen liggende låvekledning

ømmermannskledning 5n situ betong 4

Stående platekledning finér

LektekledningLiggende platekledning finér



Profilert transparent plastplate

Plastikk 6

As altplate

Profilert transparent plastplate Lektekledning, platerLektekledning

Åpen dobbel alset kledning

Lektekledning



ømmermannskledning 5

Platekledning finér

Åpen dobbel alset kledning


Enkel liggende kledning 1

Misissuinerm


31

01

02

03

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

15

esbjerg-ip

torg

steinbrudd

dal

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

Nuna saneraaniit isigaluguTaama isiginninnikkut nunap sanaa/ilusaa allanngorarneralu takuneqarsinnaapput. Tamakkulu illoqarfiup nutaartassaani aallartipput (1-10), ingerlaqqillutillu illoqarfiup nutaartassaanilu qaqqat portunerit atuarlugit illoqarfiup nutaartassa illoqarfitoqqallu akornatigut (10-17). Illoqarfitoqaq nunami sannamigut/ilutsimigut allanngorangaatsiartumiippoq, pukkinnerusunilu immikkat aamma ersarillutik (15-38). Illoqarfitoqaq illoqarfiup nutaartassaanit appasinnerusumiippoq.

Landskapssnitt Snittene gir oss mulighet til å lese landskapets form og variasjon. Snittene begynner i den nye bydel (1-10), og fortsetter gjennom det høye fjellpartiet som skiller ny bydel og eksisterende by (10-17). Den eksisterende by ligger i et kupert terreng, men det er også tydelig å se de flate landfyllingene (15-38). Den eksisterende by ligger lavere enn det som er tiltenkt å bli den nye bydel.

esbjerg-ip

heliport

entrepenørdal

fotballbane

torg

kirkegård

Misissuinerm


33

PilersaarusiorneqA ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain the necessary wisdom in the human population and to give physical, aesthetic, and creative satisfaction to people. There shall be a matching between the flexibility of people and that of the civilization. There shall be diversity in the civilization, not only to accommodate the genetic and experimental diversity of persons, but also to provide the flexibility and ‘preadaptation’ necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, Ecology and Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of mind. 1972/2000, p.503)

Inuiaqatigiit kikkuugaluilluunniit ’eqaatsumik’ ’tamatigoortumilluunniit’ kulturikkut ineriartornermik pisariaqartit-sisarput. Tamanna inuiaqatigiilerituumit Gregory Bateson-imiit sukumiisumik allaaserineqarnikuuvoq, taman-nalu sumiluunniit tunngaviusumik atuuttutut naatsorsuuneqarluni, sumiiffinni inuiaqatigiinniit naalagaaffinni inuiaqatigiinnut, taamatullumi nunarsuarmi inuiaqatigiit ataatsimut isigalugit. Ullutsinni nunarsuarmi inuiaqatigiit ’tamatigoortut’ ataatsimoornerinut uuliatut tamanna toqqammavissiisuuvoq. Ullutsinni inuiaqatigiiusugut inger-lanitsitut uuliamillusooq tarnguteqanngikkutta ingerlaqatigiissinnaanngilavut, siunissamilumi ungasinngitsumi inuiaqatigiinni uuliassaqassuseq apeqqutaalerumaarluni.

Kalaallini oqaluttuarisaanikkut isigaluni, piniagassatigut qanoq innerisigut malinnaasarnikkut taama ammasu-mik periuseqartariaqarsimaneq ersarippoq. Nunasiaataanerup malitsigisaanik, nioqqutissat kiisalu aningaasar-sioriaatsit inatsisitigullu atugassarititaasut nutaat aqqutaallutik, taama tamatigoortuunikkut inooriaaseq akornu-serneqarsimalluni. Kalaallit Nunaanni nutaami inuiaqatigiillu aningaasaqarniarnerata (taamatullu nukissiorfiit nukinnik annertuunik pisariaqartitsiviusut) kingunerisaannik, inuiaqatigiinni kalaallini erngup nukissiorfeqarnerit nutaamik periarfissaqalersitsisutut isigineqarsinnaallutik.

Sumiiffimmi pissutsinut atatillugu – Maniitsumut illoqarfiulluunniit nutaartassaanut – nunap atornissaa, tassalu nunatat sanaartorfissat, qanoq akuttutiginissaat illuliallu nunatamut naleqqussarnissaat, tassaassapput amma-sumik periuseqarnerit. Tamatumanilu aamma aqquserngit qanoq annertutiginissaat nunamilu qanoq inissi-simanissaat eqqarsaatigalugit.

Taama eqaatsumik ammasumilluunniit periuseqarnissaq tunngaviusumik oqallisigineqanngilaq, inuiaqatigiinnili tunngaviusumik ammasumik periuseqarnissaq qaanngiataaginnagassaanngilaq. Assersuutigalugu nukiit tun-ngavigalugit nutaaliornikkut tamatigoortuunerup kinguneranik piujuaannartitsisinnaaneq aqqutissiuunneqartar-poq, atuipiluinnarnermut sanilliullugu. Taamali assersuusiornerit aamma ajornaallisaaniarnerupput, illuatungaa-tigullu toqqammavissatut atorluarsinnaasutut isigineqaannarsinnaanatik, siunissami illoqarfimmik pilersaarusi-ornissamut ineriartortitsinissamullu sungiusaatitut – minnerunngitsumik pinngortitap pissusaa piujuaannartit-sinissarlu eqqarsaatigalugit.

Ataatsimut isigaluni pilersaarusiornerit tamatigut iliuusissatut ineriartortitassatut siunertatullu oqallisaajuarta-riaqarput, - tassalu pilersaarusiorneq sutigut kajuminnartariaqarpa suullu tunngavigalugit ingerlattariaqarluni. Taamatuttaaq pilersaarusiornermi soqatigisat suut salliutinneqassanersut oqallisigiuartariqarluni, inuiaqati-giinnilu pilersaarusiaq sutigut atorluarsinnaava. Pilersaarusiornerup itinerusumik oqallisiginissaa iserfiginian-ngilarput, pissutsilli aallaavigalugit ilaatigut iserfigilaartassallugu, soorlu Maniitsumi nunap pilersaarusiorne-ranut atatillugu, siunissamilu ornitami pingaartinneqartariaqartutut.

Om planleggingA ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain the necessary wisdom in the human population and to give physical, aesthetic, and creative satisfaction to people. There shall be a matching between the flexibility of people and that of the civilization. There shall be diversity in the civilization, not only to accommodate the genetic and experimental diversity of persons, but also to provide the flexibility and ‘preadaptation’ necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, Ecology and Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of mind. 1972/2000, p.503)

En hver sivilisasjon må opparbeide seg ‘fleksibilitet’ eller ‘elastisitet’ i sin kultur for å kunne overleve. Dette er en grunnleggende observasjon som er nøye beskrevet av antropologen Gregory Bateson, og som i prinsippet kan gjelde i alle skalaer, fra lokalsamfunn og nasjoner, til hele menneskeheten. I en felles global kontekst er karbonbasert drivstoff (mineralolje) et av de bærende momenter for elastisitet i vår tid. Uten olje kunne ikke vår sivilisasjon eksistert slik vi kjenner den, og vi vet at en nær fremtid uten olje sannsynligvis vil forandre vår sivilisasjon radikalt.

I et grønlandsk, historisk lys er det like åpenbart at tilgang av byttedyr og evnen til å fange disse har vært en grunnleggende elastisk faktor for å opprettholde det tradisjonelle grønlandske samfunnet. Gjennom kolonialisering, tilførsel av nye varer og nye økonomiske og juridiske systemer, forstyrres og forvitrer denne sårbare elastisiteten. I en fremtidig grønlandsk samfunnsøkonomi (også med etablering av kraftkrevende industri) kan vannkraftsressursene betraktes som en ny elastisitet i det grønlandske samfunnet.

På det lokale nivå - i Maniitsoq eller i den nye bydelen - vil bruken av landskapet, dvs. arealforbruk, tetthet og de enkelte bygningers forhold til landskapet være eksempler på elastisitet. Det gjelder også mengden veier som bygges og den måten disse legges på i landskapet.

Det ligger i utgangspunktet ingen verdivurdering i en slik drøfting av elastisitet og fleksibilitet, men det er selvsagt ikke likegyldig etter hvilke prinsipper et samfunn bygger sin fleksibilitet. For eksempel er det relativt åpenbart at en fleksibilitet bygget på fornybare ressurser er mer bærekraftig enn en som bruker opp ressursene for all fremtid. Disse eksemplene er også langt på vei forenklinger, men kan like fullt være nyttige betraktningsmodeller og øvelser å gjøre i forhold til en konkret fremtidig byplanlegging og byutvikling - ikke minst i forhold til økologi og bærekraft.

På et overordnet nivå kan og bør planlegging kontinuerlig diskuteres som metode og prosess, og som hensikt - dvs. hvilke incitament og hvilke motiver som driver planprosessen. Videre bør det til en hver tid diskuteres hvem sine interesser planleggingen ivaretar og på hvilke nivåer i samfunnet planen virker. Vi skal ikke gå dypt inn i generelle planleggingsdiskusjoner, men bare kort diskutere noen forhold ved den konkrete, fysiske planlegging som virker relevante i Maniitsoq, og som bør holdes høyt i møtet med fremtiden.

Pilersaarusiorneq // Planlegging

35

Allamiunik naapitsineq - alumiiniumik aatsiteriffiliornissaqManiitsumi alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq sumiiffimmi aningaasaqarnikkullu ineriartornerinnarmut attuumas-suteqanngilaq. Kalaallilli Nunaanni aatsaat taama angitigisumik suliffissualiornissaq inuiaqatigiit tamarmik inui-attut misigissusiannut attuumassuteqarluni, tassa toqqaannartumik inuussutissarsiutitut pingaaruteqarlualertus-samik. Aammattaarli alumiiniumik aatsiteriffiliassaq nunarsuarmi aningaasarsiornermut attuumassuteqarluin-nassaaq, taamatuttaarlumi aamma CO2-mik aniatitsinermut, qanorlu annertutigisumik aniatsitisinnaanissamut. Taamaattumik ajornartorsiutaasinnaasui imaaliinnaq eqqartorneqarsinnaanatik; nunarsuup sinneranut attuu-massuteqavimmata.Naak Alcoamiit siunnersortinillu ilisimasalinnit allaniit paasissutissarpassuit ingerlanneqaraluit, avataaniit isigin-naartutut iliuusissatut toqqakkanut apeqqusiinerit pinngitsoorneqarsinnaanngillat:

- illoqarfimmi Maniitsumi pissutsit ’pioreersut’ kiisalu illoqarfiup ’nutaartassaani’ kilometeritut ungasitsi-gisumiittussami (illoqarfik eqimattaq siammasissorluunniit).- illoqarfiup pioreersup qeqqa piorsaaffigissava imaluunniit nutaassami qitiusumik suliaqartoqassava.- umiarsualivik pioreersoq piorsaaffigissava imaluunniit nutaamik umiarsualiviliortoqassava.- alumiiniumik aatsiteriffissaq illoqarfimmut ungasissusissaani pissusissat (nutaamik aqqusinniornissat nukiillu atorluarniarlugit kissamik pilersuisinnaaneq).

Ataatsimut isigaluni erngup nukippassui imaanaanngitsut ingerlatissatut pilersussaapput, tassalu Maniitsumi nunarsuarmi allameersunit alumiiniumik piiaaviliornissamut kajumissaataasimasut.Sumiiffimmi pissutsit (illoqarfimmi) ataasiakkaallu (innuttaasut) isigalugit pissutsit imaaliinnaq paasiuminaas-sallutik. Kalaallit Nunaanni Maniitsumi suliffissuaqalernissaata aningaasaqarnikkut qanoq ikkumaarnissaanut isummat assigiinngippaloqaat. Aammattaaq illoqarfiup immikkoortortarilerumaagassaata qanoq immikkuulla-ritsiginissaanut isummat assigiinngitsuullutik – soorlu suut pisortat aningaasaliiffigisaatut tamatumani inissin-neqassanersut, taamatullumi Maniitsumi illoqarfiup nutaartassaata qanoq sunniuteqarumaarnissaanut. Imaassanerluni

nalinginnaasumik suliffissuarmiit akileraarutitigut isertitassat kommunimut (imaluunniit nuna ta-makkerlugu) tutsinneqassanersut, imaluunniit assersuutigalugu Maniitsumut nunap atorneranut akileraarute-qassanerluni? Taamaattumik aamma sumiiffimmi soqutiginassalluni tunngaviusumik ajornartorsiutissat tulliuttut aaqqiivigineqarsimanissaat:

- suut pingaartinneqassappat – illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaa, imaluunniit illoqarfiup nutaartassaa aningaasaqarnikkut ’nutaamik’ nammattuulissanerluni? Illoqarfitoqqami inissiinikkut taamatulli iluaqu-taatigissanerluni, imaluunniit allaat Kalaallit Nunaat ataatsimut isigalugu nukittunermik inississagaluar-nerluni?- pilersaarutip aningaasatigut qanoq inissisimanera (inissialiortiternermi) takuneqarsinnaassanerluni sumiiffik eqqarsaatigivallaarnagu? Assersuutigalugu illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu pingaarnertut aqqusinissat 150 mio. koruuninik akeqartussatut naatsorsorneqarnikuupput.

Siunissami Maniitsumi qanoq aningaasaliisoqartassava?Illoqarfiup nutaartassaani attaveqaatitigut aningaasartuutissaniit illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaanut nuutsi-soqarsinnaassava, Maniitsup ineriartortinneqarnerani eqimattaanerulersillugulu aaqqissuunnerani aatsiterivi-liassaq nukissanik aallerfissaassanerpoq. Norge-p Avannaanit assersuummik Hammersfest (9500 missaani innuttaqarfiusoq) tigusissagaanni, taanna Snøhvitfeltemiit gassimik qalluiviuvoq, tamatumanilu akileraarutitigut isertitat (suliffissuup nunamik atuinerminut akileraarutai) kommuni aatsaat taama aningaasarissaartigilerpoq – kulturikkut illorsuaq nutaaq, atuarfiit nutaat illoqarfiullu qeqqanik inerisaanerit il.il. Arkitektitut qangatut isiginiassagaanni, sumiiffimmi nutaami attorneqanngitsumi toqqammavianiit nutaamik illo¬qarfiuliornissaq orniginarnerussaaq, tamatumanili sorpassuartigut unamminartoqartussaavoq, tassa illoqarfi¬toqqami aningaasaliinissamik arkitektit isiginneriaasiat pilersaarusiornerlu eqqarsaatigalugit. Maniitsup eqi¬mattaliorfiunissaa annerusumik isiginiassagaanni, suut nutaarluinnarmik nukissamik aallerfiginissaat isigini¬assallugu unamminartuussaaq. Qanorluunniimmi iliussagaluaraanni Maniitsup nunarsuarmi soqutiginaateqar¬nissaa siunnerfiusariaqarmat.

Møtet med det fremmede - aluminiumsverketEtableringen av et aluminiumsverk i Maniitsoq innbefatter en langt større problemstilling enn den lokale vekst og økonomi. Det berører hele Grønlands nasjonalfølelse gjennom å etablere storskalaindustri som for første gang ikke er direkte relatert til primærnæringene. Aluminiumsverket er også selvsagt en brikke i en global multinasjonal økonomi, og i det globale spillet om CO2-utslipp og utslippskvoter. Det er derfor ikke mulig å løsrive problemstillingen; aluminiumsverk, fra den globale diskusjonen. Selv om det er gjort mange grundige utredninger fra Alcoa og mange andre konsulenter, er det utenfra sett fremdeles relevant å sette spørsmålstegn ved noen av de valgene som synes å være gjort:

-forholdet mellom den ‘gamle’ Maniitsoq og etablering av en ‘ny’ bydel en kilometer borte (tett by eller spredt by). -styrking av eksisterende sentrumsfunksjoner eller nytt sentrum i den nye bydel. -styrking av eksisterende havnefunksjoner eller nye havneetableringer.-forholdet/avstanden mellom aluminiumsverket og byen (bygging av veier og mulighet for overføring av energi og fjernvarme).

På et overordnet nivå er det lett å se at tilgangen til uendelige vannkraftsressurser er drivkraft og motivasjon for et multinasjonalt aluminiumskonsern til å etablere virksomhet i Maniitsoq.På det lokale nivå (byen) og på individnivå (borgerne) er ikke forholdet nødvendigvis like entydig. Det er i Grønland åpenbart ulike oppfatninger av i hvilken grad et anlegg vil gi direkte økonomisk uttelling for byen Maniitsoq. Det er også ulike oppfattninger om hvor selvstendig en eventuell ny bydel skal være - hvilke offentlige-/fellesinvesteringer som skal legges dit, og bydelens rolle i det store bildet av Maniitsoq. Er det f.eks. slik at det er kommunen generelt (eller Grønland nasjonalt) som får skatteinntektene fra verket, eller tilfaller det f.eks. eiendomsskatt til Maniitsoq? Det kan derfor også lokalt være interessant å avklare noen grunnleggende problemstillinger som:

-hva er viktigst - en styrking av eksisterende by, eller en etablering av et nytt ‘byikon’ for ny økonomi og ny bærekraft? Kan etablering innefor eksisterende by få samme bærekraftsstatus, eller til og med bli et enda sterkere symbol på urban bæredyktighet i Grønland?-er det mulig å se på økonomien i prosjektet (boligetableringer) uavhengig av lokalisering? Det er f.eks. knyttet en kostnad til opparbeiding av det overordnede veifordelingsnett i den nye bydelen på sannsynligvis over 150mill.

Hvor skal det investeres i fremtidige Maniitsoq?Dersom det er mulig å omfordele økonomien fra infrastrukturkostnader i en ny bydel til styrking av den eksisterende byen, er det i realiteten mulig å se på etableringen av en ny smelter som en driving force i oppgradering og fortetting av eksisterende Maniitsoq. For å bruke et eksempel fra Nord-Norge med Hammerfest (ca. 9500 innbyggere) som base for ilandføring av gass fra Snøhvitfeltet, så har skatteinngangen (eiendomskatt fra anlegget) gitt en kommuneøkonomi som byen aldri før har vært i nærheten av - med nytt kulturhus, nye skoler og generell oppgradering av bysentrum og liknende, som konsekvens.

Ut i fra en mer tradisjonell arkitektsynsvinkel er det fristende å gå løs på et nytt, jomfruelig område og med en idé om å bygge en mønsterby fra grunnen av, men det er på mange måter en større utfordring, både arkitektonisk og planleggingsmessig å gjøre investeringene i eksisterende by. Dersom hovedfokuset legges på eksisterende Maniitsoq gjennom en fortettingsstrategi, vil utfordringen være å lage et bærekrafts-ikon av en helt annen type. Det vil uansett være en ambisjon å gjøre Maniitsoq til et sted av global interesse.


37

Illoqarfitoqqap eqimattaliorfiunissaaIlloqarfinnik ineriartortitsinerit tamarmik (tassa nunanut pilersaarusiorfiusartunut ilaasimaguni – nunarsuarmi il-loqarfippassuupput pilersaarusiorfiusanngitsut, - imaluunniit annikitsuinnarmik pilersaarusiorfiusartut), siunis-sami silaannaap allanngoriartorneranik nunarsuullu kissakkiartornera, nunarsuup innukkaluttuinnarnera nut-tarnerillu, pinngortitap tunniussinnaasaanik atuipilunnikkut taamatullu aamma nunarsuarmi aningaasaqarnerup allanngoriartornera ilisimaaralugit allanngoriartortussapput. Tamanna tamanut atuuppoq, aamma Kalaallit Nu-naanni illoqarfinni minnerusunut. Tamannalu ima paasisariaqarluni, pilersaarusiornermi naatsorsuutinut aam-ma illuliassat qanoq akuttutiginissaat, suliffeqarfiit, pisortat kiffartuussivii, kiisalumi pinngortitamut tamanullu atugassarisaatitanut qanoq qanitsigineri ilanngunneqartariaqassallutik, pinngortitap naleqassusia mininnagu.

Illuliorfissat nutaat aaqqisuussinerini aningaasartuutit tamatumanilu nukkiit atukkat sanilliutissagaanni (ki-ngusinnerusukkut aqqusinernut aningaasartuutissat takukkit) – tamatumani attaveqaatit angallassinerillu annertusinissaat ilanngullugit, illoqarfiup eqimattaanerulersinnissaa imminut akilersinnaassaaq.

Maniitsumi illut akulikinnerusulluunniit eqqarsaatigigaanni, nunatanik atuineq 50 procentiinnaavoq, (tassa illut illutaqanngitsullu ataatsimut angissusii aallaavigalugit), illullu minnerit akorngi 10-15 procentit akornanni aku-likissuseqarlutik. Ullumikkut periarfissat atuinnarlugit illut 50 procentit angullugit amerlisinneqarsinnaapput, ullumikkut anersaarfissalimmik siammasissumik inissisimanerit innarlinngikkaluarlugit. Ullumikkullu illoqarfiup qeqqani pisortat periarfissarititaat kulturimullu tunngasut annertusarneqarsinnaallutik, tamatumani aamma niuertarfiit inuutissarsiuteqarfiillu eqqarsaatigalugit, tassa sumiiffiup pissusaanik annertuumik allannguinngik-kaluarluni. Pilersaarusiorneq taamatullu nunatatigut tamatigoortumik atuineq illoqarfiup isikkuani inissaqarput, tamatumalu saniatigut aamma nunaannarmi.

Angallanneq annertunngikkaluaqisoq ingerlariarfissaqarnissaa piorsaaffigisariaqarpoq, taamatullumi aamma pisummik sikkilinillu ingerlaffissat qularnaatsuunissat qulakkeertariaqarluni. Tamannalu aningaasaqarnikkut peqqinnissamullu atatillugu pingaaruteqarluni, aammalumi illoqarfimmi attaveqarsinnaanerit periarfissaqarluaq-qullugit. Pisuinnaat sikkilertullu aqqutissaasa takisuujunnginnissaat anguniartariaqarpoq, biilinik ingerlavinnut sanilliullugit imminnut ataqatigiinnerulersillugit.

Ineriartortitsineq illoqarfiullu qeqqata piorsaaffiginissaa nutaamik illuaqarfiuliortoqassanngikkaluarpalluunniit isumannaartariaqarpoq. Ullumikkut illoqarfiup qeqqa talittaqarfeqar-fillu pisortat suliffeqarfiutaannut soorlu kulturikkut illuliorfissatut/filmertarfiliorfissatut naluttarfiliorfissatulluunniit, illoqarfiup qeqqani illuliorfissatut niuertarfinnut nutaanut, tuniniaavinnut piukkunnarluartuuvoq. Aalisakkeriviu-simasup toqqavia allanut atugassanngortinneqarsinnaavoq, tassa Maniitsumi umiarsuliaviup immallu tungaa-nut piorsaanermut atatillugu.

Illoqarfiup nutaartassaa Maniitsup avataniittussaq ullumikkut illoqarfimmiit 1 kilometeritut ungasitsigisumiip-poq. Illoqarfiullu immikkoortuisa taakku akornatigut aqqusinniorfissanik arlalinnik periarfissaqarluni, sullorsua-liornissarli aamma naannerpaasutut periarfissaalluni (immikkut eqqartornera takuuk). Illoqarfiup nutaap isikkus-saata ullumikkut illoqarfiup isikkua assigiinnassavaa, illuliorfissalli qaqqajunnaaniissallutik tamakkulu akorni qooruarnartaassallutik. Sumiiffiit isikkivigilluinnartumiissapput, taamatullumi aamma seqerngup nuisaffianiissal-lutik. Tamanna naasoqarfiuallaanngilaq, imeq, masarsuk orsuaasanillu naasoqarfiulluni, illoqarfiliornermi kusanaqu-taajumaartussat. Illoqarfitoqqamut naleqqiullugu, sumiiffissat allanngorarnerusussaapput qattunerasaarnerullu-tik. Tamanna ammasuusoq, illuliortiterfissaqqillunilu (500-iniit 1.000-inut), niuertarfiit pisortallu suliffeqarfiutaat.

Maniitsup illoqarfitoqaani ineriartortitsiffiusinnaasut misissueqqinnikkut paasinarsivoq, illuliorfissat arla-qaqisut. Misissueqqissaarnikkut paasinarluni illoqarfik akulikinnerusunik sanaartornikkut ineriartortiffissaqar-luartoq – illoqarfitoqqami illoqarfiullumi qanittuani. Sumiiffiit tamakku ima annertutigipput, allaat illoqarfimmut immikkoortortaqarfiusinnaallutik, soorlumi isuma tamanna siunnersuutaasimagaluartoq. Illoqarfiup iluani peri-arfissat marlussuit immikkut soqutiginaateqarput: qulimiguulinnut mittarfiusimasoq ujaqqeriviusimasorlu. Qu-limiguulinnut mittarfimmi inissiat 300-t angullugit periarfissaqarpoq, ujaqqeriviusimasumilu inissiat 150-t tu-ngaannut. Taakku tamarmik seqinnarissumiipput, isikkivigilluinnarlutillu – aammalumi aqqutissaqarluartik.

Illoqarfimmut qanittumi inissianut assigiinngitsunut 600-t tungaannut periarfissaqarluni (inissamik 50 procentit tungaannut atorluaaneq). Ataatsimut isigaluni imaalluni, Maniitsup iluani qanittuanilu inissianut 1.000-t tu-ngaannut periarfissaqarluni. Illoqarfimmi qanittuaniluunniit sanaartorneq ataatsimut isigaluni pisortat suliffeqar-fiinut niuernermullu attuumassuteqartunut periarfissatsialaassasoq, piffissallu sikitsup iluani aallartinneqarsin-naallutik. Tamatumunngalu atatillugu aamma pisuinnaat sikkilertullu periarfissaani pitsaanerulissallutittaaq.

1:15000

illoqarfiup nutaartaa: najugaqarfiit illoqarfiullu qeqqani susassaqarfiit

ny bydel: boliger og ev.

sentrumsfunksjoner

illoqarfiup qeqqa: eqikkaaneq, illoqarfiup qeqqani susassaqarfiit iluarsisat, kulturi illulu

sentrumssone: fortetting, rehabilitering

av sentrumsfunksjoner, kultur og bolig

illoqarfiup qeqqata qanittua: najugaqarfiit

sentrumsnær: utbyggingsområder bolig

Fortetting av eksisterende byAll urban utvikling globalt (under forutsetning av at den er underlagt et planleggingsregime – det er store deler av verdens byer som vokser uten formell planlegging, -eller liten grad av planlegging) vil i fremtiden måtte skje med en bevissthet om de forandringskrefter som skjer på grunn av miljøforandringer og global oppvarming, global overbefolkning og folkevandring, overforbruk av naturressurser og forandringer i globale økonomiske strukturer. Dette gjelder i alle skalaer, også for byplanlegging i små byer i Grønland. Det betyr i all enkelhet at planleggingsøkonomien også må inneholde regnestykker om verdien av nærhet mellom bolig, arbeid, offentlige servicetilbud, og verdien av nærhet til naturområder og rekreasjonsområder, og OM verdien av naturen i seg selv.

Dersom man sammenlikner opparbeidingskostnader og ressursbruk ved etablering av nye boligområder (se senere tall for veikostnader) - også gjennom økt infrastruktur og økt transport, ligger det en økonomisk gevinst og økt bæredyktighet i å arbeide med en økt tetthet i bystrukturen.

Selv i de tettest bebygde boligområdene i Maniitsoq er den maksimale utnyttelse på rundt 50% (etter definisjonen av samlet boligareal delt på tomteareal), og de spredte småhusområdene har en tetthet på 10-15%. Det er fullt mulig å øke antall boliger innenfor eksisterende strukturer med minimum 50% selv om man ønsker å beholde karakteren av åpen og spredt by som i dag. Det er også mulig å forsterke de sentrumsstrukturer som finnes i dag både i forhold til offentlige tilbud og kultur, og i forhold til handel- og næringsvirksomhet, noe som også antatt vil styrke stedets identitet. En planleggings- og arealmessig elastisitet kan like gjerne finnes og oppdages innover i bystrukturen, som utover i jomfruelige landskaper.

Selv om trafikkintensiteten er relativt moderat er det også tydelig behov for å styrke fremkommelighet og sikkerhet for gående og syklende. Dette er viktig i et økonomisk og helsemessig perspektiv, men også for å skape korte og effektive kommunikasjoner i byen. Gang- og sykkeltraséer må alltid tilstrebes å være kortere og mer direkte sammenbindende enn bilveier.

Utvikling og forsterkning av sentrum er en strategi som bør følges uansett om det satses på en ny bydel eller ikke. Dagens sentrums- og kaiområde har et stort potensiale for nye offentlige bygg som kulturhus/kino og svømmehall i tillegg til mer handel, marked og sentrumsboliger. Den tidligere fiskeforedlingsfabrikken kan frigjøre plass for aktiviteter som vil styrke Maniitsoqs nærhet til havna og sjøen.

Den nye bydelen utenfor Maniitsoq ligger i luftlinje ca. 1 km fra dagens by. Det kan antas flere ulike alternativer for anleggelse av hovedvei mellom de to bydeler, der et tunnelalternativ er det klart korteste (se egen beskrivelse). Topografien i den nye bydel er ganske den i eksisterende by, med byggeområder på rene bergknauser, og med mellomliggende daler og kløfter. Området har storslagen utsikt, og god soleksponering. Det finnes kun lav vegetasjon i området, men vakre partier av små vann, myr og lav vegetasjon som kan bli en berikelse i en ny urban struktur. Sammenliknet med eksisterende by, er det nye området noe mer kupert. Det er arealmessig et åpent potensiale for bygging av et stort antall nye boliger (500-1000), handel og offentlige institusjoner i området.

Nye utbyggingsområder i eksisterende Maniitsoq har ved nærmere undersøkelser et stort potensiale for bygging av boliger. Ved grundig befaring er det funnet flere svært egnede områder for byutvidelse og fortetting - både innenfor eksisterende bystruktur, og i nær tilknytning til byen. Disse områdene er i størrelse sammenliknbare med etablering av en helt ny bydel slik det opprinnelig er foreslått. Innenfor bystrukturen er det spesielt to områder som er interessante: den gamle heliporten og det tidligere steinbruddet. I området ved heliporten er det et potensiale på opp i mot 300 leiligheter – i steinbruddet er potensialet opp i mot 50 leiligheter. Begge steder er solrike og har gode utsiktsforhold – i tillegg er det god, eksisterende infrastruktur i områdene.

De aktuelle områdene i nær tilknytning til byen har et samlet potensiale på opp i mot 600 boliger av ulik type (utnyttingsgrad opp til 50%). De betyr at det samlet vurdert er et godt potensiale for opp i mot 1000 nye boliger i eller i umiddelbar nærhet av Maniitsoq. All utbygging innenfor og i umiddelbar nærhet til eksisterende by vil forsterke grunnlaget for eksisterende offentlig og merkantil virksomhet, og kan igangsettes på kort varsel. I tillegg er det mulig å legge tilrette for enda bedre forbindelser for gående og syklende.


39

Illoqarfiup nutaartarisinnaasaanut aatsiteriffiliassamullu allatigut aqqusinniorfiusinnaasutManiitsumi illoqarfiup ineriartortinnissaanut siusinnerusukkut siunnersuutaasimasuni, illoqarfimmiit aqqusinnior-fiusinnaasut marluugunarput. Aappaa taseq sinerlugu aqqusinniassatut suliaasimalluni, taamaattorli amitsuul-luni sivingasuullunilu. Aappaata qoruarnartaq aqqusaarlugu illoqarfitoqqamiit nutaassamut ingerlasuulluni.

Taseq sinerlugu aqqutissatut suliaasimasoq, illualuit sanioqqullugit ingerlavissaqarluni aqqusinertut pingaar-nertut naleqquppallaarani, aamma sivinganera eqqarsaatigalugu. Taamaattorli ineriartortinneqarsinnaalluni illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu periarfissatut, soorlu pisuinnarnut sikkilertunullu atugassaqqilluni.

Pingaarnertut aqqusinissatut siunnersuut, periarfissaq 1, 1.460 meterit missaaniittoq, apisarnera pissutaalluni unammillernartuussaaq. Taanna qooruarnartakkoorpoq amitsuararsuakkut, illoqarfiup tungaanut sakkortuumik ammukariamiilluni. Aammalumi illoqarfitoqqamut attavia sivingasumiikkami pingaarnertut aqqusineqarfissaq-qissumiigani.

Siunnersuutigissavarput ingerlavissatut nutaatut marluiit naliliiffigineqassasut, periarfissaq 3, 1.700 meterit misaanniittoq, nunaannakkut ammasukkut avannarpasinnerusukkut ingerlaveqarpoq, periarfissaq 1-mut sanil-liullugu silinnerusumiilluni. Maniitsumut atanera periarfissani taakkunani marlunni ataasiuvoq, ingerlavissarli una aatsiteriffissamut toqqaannartuunerulluni, taamaalilluni illoqarfiup nutaartassaani nunatanik atorluaane-russalluni. Tamatumanilu aamma kangimut isikkivigilluinnartussaalluni, sumiiffimmut isaavittut.

Periarfissaq 2 sullussuaasaaq, takissusiali isigalugu naannerpaajussalluni (sullorsuaq 980 meteri), Maniitsumi aqqusinermut pioreersumut pulariarfeqassalluni. Sullorsuaq aamma aatsiteriffissamut toqqaannartuussaaq, ta-matumani pisariaqanngitsumik nunatanut akornutaanngitsumik – aammami illoqarfissap illoqarfioreersullu akornanni pinngortitamik atuilluarnerussalluni. Naatsorsuutigineqarporlu sullorsuaq periarfissanut allanut mar-luusunut sanilliullugu akimigut unammillerluarsinnaassasoq – soorunalimi silissusissaa pitsaassusissaalu a-peqqutaajumaarlutik. Sullorsuaq periarfissanut ammasunut sanilliullugu 20-30 procentit angullugit akisuneru-sinnaavoq, ingerlatsinikkulli (ukiukkut) akikinnerungaatsiassalluni aammalumi qaartitikkat allatigut atorluarne-risigut iluaqutaassalluni (umiarsualiviup iluarsaaneranut allineranulluunniit atornerisigut).

aqqusinersuq nutaaq ny hovedveg

qinigassaq 3 alternativ 3

Maniitsumi aqquserngit pingaarnersaata allanngortissinnaaneraAqqusineq pingaarneq mittarfimmiit illoqarfiup qeqqanukaartup ingerlaffia ullumikkut pitsaavallaanngilaq. Taanna toqqaannarnerusumik assartarfik (allanngortittariaqassalunili) aqqusaarlugu ingerlavilerneqarsinnaavoq. Maniitsoq qanorluunniit ineriartortissagaanni iliuusissaq taanna tulluartuussaaq, immaqali aatsaat aatsiteriffiliornermut illoqarfiup nutaartaliorneranut atatillugu pisariaqassalluni (mittarfeqarfimmiit, inuutissarsiuteqarfinniit aatsiteriffissamiillu angallannerup annertusinissaa naatsorsuutigalugu). Aqquserngup pingaarnerup ineriartortinnerani, illoqarfiup qeqqani pisuinnarnut sikkilertunullu aqquserngit ilaatinneqartariaqarput.

Eventuell omlegging av hovedvei gjennom ManiitsoqHovedveien gjennom byen fra flyplassen til sentrum følger i dag en noe omstendelig trasé. Det er mulig å legge en ny og mer direkte trasé i området ved fotballbanen (forutsetter omlegging av fotballbanen). Dette kan være hensiktsmessig uansett utvikling av Maniitsoq, men sannsynligvis en forutsetning ved utbygging av en smelter og en ny bydel (antatt en viss økning i trafikken mellom flyplassen, eksisterende næringsområde og smelteren). Ved fornyelse av hovedveisystemet bør det uansett legges tilrette for gang- og sykkelbane gjennom sentrum.

pisuinnaat aqqutaat nutaaq- cykelertunullu aqquitt nutaat Illoqarfiup imminut nammassinnaasumik ineriartortinnissaani tunngaviusumik pisuinnaat sik-kilertullu aqqusinernit naanerusunik toqqaannarnerusunillu aqqutissaqarnissaat pisariaqar-poq. Illoqarfitoqqami illoqarfiullu nutaartassaani piusinnarnut sikkilertunullu pitsaasunik aqqu-sinniortoqartariaqarpoq, minnerunngitsumillu ukiukkut sisoraartarfinnut aqqutissaqartariaqarluni.

Nye og eksisterende gang- og sykkelveierSom et prinsipp i en bærekraftig byutvikling bør alltid gang- og sykkelveier være mer direkte sammenkoblet og med kortere avstander enn kjøreveier. Både i eksisterende by og i ny bydel er det hensiktsmessig å bygge ut gode og sammenhengende kommunikasjonsstrukturer for gående-, syklende og ikke minst for skigåing om vinteren.

qinigassaq 2alternativ 2

qinigassaq 1alternativ 1

aqqusineqarneq vegsystem

1:20000

Biilinut aqqusernit nutaat pioreersullu Maniitsumi nunap sannaa/ilusia inissisimaneratalu ineriartortitsinissami pitsaasunik ajornaat-sumillu aqqusinniorsinnaaneq killeqartippaa, nunatanik annertoorujussuarmik allannguinngik-kaanni. Illoqarfitoqqap ineriartortinnissaani aqqusinniornissamut sipaaruteqangaatsiartoqar-sinnaavoq, tassa pioreersut atorluarnerisigut.

Nye og eksisterende kjøreveier Landskapsform og topografi i Maniitsoq gjør det krevende å få frem gode og enkle veiføringer til alle utbyggingsområder uten at terrenginngrepene blir svært store. Ved en utbygging i eksisterende by er det mulig å spare vesentlige veiinvesteringer ved å knytte seg til eksisterende veisystemer.

pisuinnaat aqqutaat/cykelertut gang/sykkel

Veialternativer til eventuell ny bydel og smelter I de forslag for byutvidelse som tidligere er laget i Maniitsoq er det vist to veitraséer fra den eksisterende byen. Den ene følger langs sjøen i en trasé som er delvis bearbeidet for vei, men som er noe smal og bratt. Den andre følger en naturlig kløft i fjellet mellom eksisterende by og ny bydel.

Veien langs sjøen går forbi et småhusområde og er lite egnet som hovedadkomst til området, også på grunn av stigningsforhold. Det er imidlertid en vei som kan utvikles som sekundærvei til bydelen, og som en fin trasé for gående og syklende.

Den foreslåtte hovedtraséen, alternativ 1, ca. 1460m, er foreslått i et område som vil være utfordrende på grunn av snøforholdene. Det er valgt en svært trang kløft, og en svært bratt nedkjøring til bydelen. Videre er tilknytningsveien til eksisterende Maniitsoq for bratt til å være en hovedveitrasé.

Vi foreslår vurdert to nye traséer der den ene, alternativ 3, ca. 1700m, går åpent i landskapet noe lengre nord, og i en bredere terrengformasjon enn alternativ 1. Tilkoblingspunktet i Maniitsoq er det samme for begge disse alternativene, men denne traséen leder mer direkte videre i mot smelteverket, noe som sparer viktige naturområder i den nye bydelen for veiføringer. Det er også en storslagen utsiktssituasjon østover, som en port til området.

Alternativ 2 er et tunnel-alternativ som i distanse er det korteste alternativet (tunnellengde ca. 980m), og som forslagsvis kan legges med et innslag i Maniitsoq som går mer direkte inn på en større, eksisterende veitrasé. Tunnelen leder også direkte inn på veien mot smelteverket uten å ødelegge viktige naturområder - det er også et moment å kunne beholde naturlandskapet mellom ny og eksisterende bydel. Det er antatt at et tunnelalternativ vil være konkurransedyktig i pris med de andre to alternativene - noe avhengig av bredde og standard. Tunnel kan bli 20-30% dyrere enn et åpent alternativ, men vil ha vesentlig mindre driftskostnader (om vinteren) og vil gi et tilskudd i regnskapet for utsprengte steinmasser (alternativ bruk i opparbeiding eller utvidelse av havn).


41

NajugaqarfiusinnaasutNajugaqarfiit pioreersut nutaanngorsarneriInuutissarsiuteqarfiusinnaasut - umiarsualiveqarfilluInuutissarsiuteqarfiit piorsaavigineri pitsanngorsarneriluInissiaqarfissatut/inuutissarsiuteqarfissatullu periarfissat

Maniitsumi qanoq ilornikkut nutaanik inissialiortoqarsinnaanersoq, assimi ersersin-niarneqarpoq. Tamatumani illoqarfitoqqap akulikinnerusunik inissialiorfiusinnaanera sumilu nutaaliorfiusinnaanera takuneqarsinnaallutik, illoqarfiullu nutaartassaani pe-riarfissaasinnaasut. Piviusumik pilersaarusiornermi illoqarfitoqqami sukumiisumik misissuisoqartariaqarpoq, tassa qanoq amerlatigisunik inissialiortoqarsinnaanersoq –pissarsiarineqarsinnaasullu immaqa amerlanerusinnaallutik (pingaartumik illoqarfiup nutaartassaani atuilluartoqarpallaannginnera eqqarsaatigalugu) – soorunalimi inissiat qanoq ittuunissaat apeqqutaassalluni.

Illoqarfitoqqami – attaveqaatitigut aningaasartuutissat annertunngitsut:Illoqarfitoqqap iluani sumiiffiit ataasiakkaat misissuiffiupput, annertunerumaanik a-kulikitsunilli sanaartorfissaqqissut. Aammattaarlu illoqarfiup qeqqani inuutissarsiuteqarfissat ilanngunneqarlutik. Illoqarfiup qeqqani blokkeqarpoq arlalinnik nutaan-ngitsunik ingutsigassaasinnaasunik, pitsaasunillu taarserneqarsinnaasunik. Ataatsimut katillugit naatsorsuutigineqarluni inissiat 420-t inissaqartinneqarsinnaassasut.

Potensielt boligområdeOppgradering eksisterende boliger Potensielt nærings- og havneområde Effektivisering av eksisterende næringsområdePotensielt bolig/næring

Bildet er et mulighetsstudie som viser en nøktern fremstilling av et potensiale for bygging av nye boliger i Maniitsoq. Her vises både eksisterende by med fortettingsområder og nye byggeområder, og de muligheter som ligger i en eventuell ny bydel. Ved konkret prosjektering må det gjøres en grundig analyse av de enkelte byggeområdene for å undersøke antallet boliger som kan bygges – tallene vil da sannsynligvis bli noe større (spesielt i den nye bydelen hvor det er vist relativt lave utnyttelsesprosenter) – alt etter hvilke bygningstyper som velges.

t.a.* = toqqavikut atorneri (illumi inissat atorneqanngitsut / toqqoq)t.u.* = tomteutnyttelse (netto bygningsareal / tomteareal)

Illoqarfitoqqap qanittuani sanaartorfissat nutaat – attaveqaatitigut aningaasartuutissat annertunngitsut: Naatsorsuutigineqarluni ataatsimut katillugit ikinnerpaamik inissiat 380-t tamaani sananeqarsinnaassasut, pingaartumik illut imminnut attuumasut sanaartugaassappata, blokkit majuar

Nye byggeområder nær eksisterende by – moderate infrastrukturkostnader: Det er beregnet at det samlet kan bygges minimum 380 boliger i disse områdene dersom det i hovedsak bygges sammenbygde hus, terrasseblokker og enkelte punkthus, og i mindre grad enfamiliehus.

50%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit m

ikis

ut/n

ajug

aqar

fiit

anee

rsua

rtarfi

llit/il

lut u

ilule

riiaa

t bo

liger

: sm

åblo

kker

/ te

rass

ebol

iger

/ re

kkeh

us12

5

50%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : n

ajug

aqar

fiit a

neer

suar

tarfi

llit/il

lut u

iulu

lerii

aat

bolig

er: t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us12

0

50%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

mik

isut

/inis

siat

ane

ersu

arta

rfillit

/illu

t uilu

lerii

aat

bolig

er: s

måb

lokk

er/ t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us90

30%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

mik

isut

/naj

ugaq

arfii

t an

eers

uarta

rfillit

/illu

t uilu

lerii

aat

bolig

er: s

måb

lokk

er/ t

eras

sebo

liger

/ re

kkeh

us45

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: qiti

usum

i illu

t ass

igiin

ngiia

artu

t bo

liger

: bla

ndet

sen

trum

sbeb

ygge

lse

10 90%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: qiti

usum

i illu

t ass

igiin

ngiia

artu

tbo

liger

: bla

ndet

sen

trum

sbeb

ygge

lse

60

Illoqarfiup nutaartassaa – attaveqaatitigut aningaasartuutissat qaffasissut:Illoqarfiup nutaartassaani sanaartorfissaqassaaq, taamaallaalli sanaartorfissap siammasissusiatigut nunallu sanaatigut/ilusaatigut killeqartussaassalluni. Naatsorsuinermi sapinngisamik annertunaarisoqarnaveersaartoqarpoq – ilaatigut sumiiffimmi periarfissat qanoq ittuunerat apeqqutaalluni, ilaatigullu Maniitsup illoqarfitoqaani sanaartukkat akuttussusii najoqqutarineqarpajaarmat. Ataatsimut katillugit ikinnerpaamik inissiat 650-t eqqarsaataallutik, ilaqutariinnulli inissiat, blokkit majuartarfiusatullu inissitat akulikinnerutillugit sanaartorneqassappata, taava taakku marloriaatinngorsinnaanissaat naatsorsuutigineqarsinnaalluni.

Ny bydel – store infrastrukturkostnader:Det er et stort potensiale for boligbygging i en ny bydel, bare begrenset av utstrekning og bakenforliggende topografi. Det er lagt inn moderate utnyttelsesprosenter i estimatet – delvis på grunn av en noe krevende topografi innenfor området, og delvis for å sammenholde tettheten med omtrent det som finnes i eksisterende Maniitsoq. Samlet er det estimert et potensiale for minimum 650 boliger, men der det med en større tetthet av flerfamilieboliger, småblokker og terrassehus kan regne med en dobling av dette antallet.

Eksisterende by – små infrastrukturkostnader:Innenfor eksisterende by er det utredet enkelte områder som er godt egnet til større utbygging med høy tetthet. Det er også tatt med en viss boligbygging i sentrum i kombinasjon med næring. I sentrumsområdene er det flere eldre blokkområder som har potensiale til renovering til høy boligstandard. Samlet er det estimert et potensiale for minimum 420 boliger.


43

60%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: ini

ssia

t qul

eriit

por

tusu

ut

bolig

er: p

unkt

hus

5010

0% t.

u.* na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit a

neer

suar

tarfi

llitbo

liger

: ter

rass

eblo

kk /

rekk

ehus

300

20%

t.u.

*na

juga

qarfi

it : i

niss

iat q

uler

iit m

ikis

ut il

lullu

ane

ersu

arta

rfillit

bo

liger

: sm

åblo

kker

/ te

rrass

ebol

iger

200

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

lluat

aasi

akka

atbo

liger

: sm

åhus

/ en

ebol

iger

9015

% t.

u.* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu a

taas

iakk

aat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er35

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu

ataa

siak

kaat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er10

15%

t.u.

* naju

gaqa

rfiit

: illu

t mik

isut

illu

llu a

taas

iakk

aat

bolig

er: s

måh

us /

eneb

olig

er40

30% t.u.*najugaqarfiit: inissiat quleriitmikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger15020% t.u.*

najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger40

20% t.u.*najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit boliger: småblokker / terrasseboliger80

Siunissami sanaartukkat qanoq isikkoqassappat?Siunissami sumi qanorlu ittunik sanaartornissaq oqallisigitillugu, ullumikkut Kalaallit Nunaanni isikkut atorne-qanngitsut periarfissinneqarsinnaasariaqarput. Soorunalimi ilisimaarisat atuinnarneqarsinnaapput, aaqqissuus-sinikkut, ilusilersuinikkut isikkulersuinikkullu, kisiannili aamma Kalaallit Nunaanni isikkulersuinikkut nutaa-liornissaq ammaffigisariaqarluni. Ukiuni kingullerni 50-ini sanaartorneqarsimasut ilarpassui, isikkumikkut atorto-rissaarutitigullumi malinnaavallaarunnaarsimapput (aammalumi illorsuit ilarpassui 60’ikkunneersut ingutserlugit nutaaliorfiginissaat akuerineqarsimalluni). Nutaanik pitsaasumillu isikkulersuinissamik siunnerneq, sumiluunniit sanaartornermi atuuttariaqarpoq, Kalaallillu Nunaanni siunissami atuuttussatut. ‘Nunarsuarmi’ isikkulersui-nikkut anguniagaqarnissaq ammasuusariaqarpoq, misissuisoq takkuttussanillu tikilluaqquserpalaartoq, siornatigut ilisimasarinngikkaluaraanniluunniit.

Ineqarnikkut atugassarititaasut isikkulersueriaatsillu annikikkaluamik oqallisigilaarsimavavut, massakkut sa-naartortakkat aallaavigalugit (ilaqutariinnut illut, ilaqutariinnut arlalinnut illut, illorsualiallu) ullumikkut Maniitsumi Kalaallillu Nunaanni ilisimaneqareersut. Tamatumani siunissami illuliortiternissami qanoq nutaamik isummer-sornissaq siunertaalluni, inivitamik naammassiniagaqanngikkaluarluta. Pilersaarut illuliassarlu suugaluarluun-niit soorunalimi atorneqarnissaminut naleqqussagaasussaavoq, aammalumi immikkut atorfissaqartitaanera eqqarsaatigalugu.

Hvordan skal fremtidens bygninger se ut?Når man nå diskuterer hvor det skal bygges og hvordan ting skal se ut i fremtiden, må det gis mulighet til å utvikle arkitektur som faktisk ikke finnes i Grønland i dag. Man kan selvsagt gjenta det kjente, både i struktur, type og uttrykk, men det er nå også en muligheten til å redefinere grønlandsk arkitektur. Mye av det som er bygget i de siste femti årene er av moderat til lav arkitektonisk og teknisk kvalitet (man har da også vedtatt å sanere store deler av blokkbebyggelsen fra midten av 1960-tallet). Ambisjonen om nye arkitektoniske uttrykk og høy kvalitet på det bygde må gjelde uavhengig av hvor det bygges, og må gjelde for all fremtidig boligbebyggelse i Grønland. Ambisjonen om arkitektur i ‘verdensklasse’ forutsetter en åpen, undersøkende og progressiv holdning til det som skal komme, og det man ikke kjenner fra før.

Vi har laget en kort drøfting av bo-kvalitet og arkitektur med utgangspunkt i typologier (enfamiliehus, flerfamiliehus, blokker) som til en viss grad er kjent i Maniitsoq og i Grønland i dag. Hensikten er å gi inspirasjon og idéer til hvordan bygninger og boliger i fremtiden kan se ut, uten å gi ferdige svar eller ferdige bilder. Et hvert prosjekt og en hver bolig kan bli utviklet i forhold til sitt spesielle program, og den spesielle situasjonen det skal stå i.

Nunap ilusai // Typologier

45

Najoqqutassaq pissutsinut assigiinngitsunut illulioriaatsinullu tunngasunik takutitsisoq:Immikkoortuni ilusilersorneqarnera, nuna, isikkivik inissiallu avatangiisiisa pitsaassusii apeqqutaallutik, illup qanoq ittuussusissaa aalajangerneqarsinnaavoq.

N

S

V

N-V-S-Ø

N-V-S-Ø

N-V

-S-Ø

N-V

-S-Ø

N

S

V Ø

N

S

V Ø

isik

kivi

k:ut

sikt

: si

lata

ani:

uter

om :

piss

utsi

t:si

tuas

jon

:

inissiat quleriit portusuut:punkthus:

inissiat quleriit mikisut- akuleriiaartut småblokk-hybrid:

inissiat quleriit portusuut:punkthus:

inissiat quleriit mikis småblokk:

Matrise som viser ulike situasjoner og boligtypoliger:Kvaliteter ved topografi, terreng, utsikt og bomiljø på de ulike tomtene kan optimaliseres gjennom valget av boligtype.


N

S

ØN

S

V Ø

N-Ø

V-S

N-V

S-Ø

N

S

V Ø

illut aneersuartarfillit: terrassehus:

ut: ilut ataatsimoortut: sammenbygde boliger:

ilut ataatsimoortut: sammenbygde boliger:

47

Illorsit portusuut tarpangasut qilaap nalaanut isikkivillit Vifteformet punkthus med henvendelse til en himmelretning

nunap sanaa/ilusaa::illorsuit portusuut typologi::punkthus

mis

issu

ineq

::illo

rsui

t por

tusu

ut

obse

rvas

jon:

:pun

kthu

s

Illut ataatsimoortut nutaaliornermi periusiulersimavoq, tassa isikkut portus-sutsillu assigiinngitsut. Taamma inissialianut ataatsimoortumik periusiulersi-malluni inissiat maaniinnaq inissitatut isikkoqarnerat, ataatsimoortunilu inissiat amerlassusii assigiinngitsorujussuusinnaallutik. Matumani assigiinngitsut assi-giinngissuseqarluartullu marluk takuneqarsinnaapput, aappaani tarpangasuu-sanngorlugit inissitaallutik, tunuatungaatigut aqquserlugit majuartarfilerlugit elevaatorilerlugillu, tassanilu inissiat ataatsimoortumik isikkiveqarlutillu seqi-nermut sammiveqarlutik. Arlaat qeqqatigut majuartarfeqarlutillu elevatoreqar-put (sanaartukkat qeqqanni) isikkivii aneerasaartarfiilu assigiinngitsunut sam-miveqarlutik. Ataatsimoortunik inissialiornermi soorunalimi silaanaap sanaar-torfissallu qanoq issusii apeqqutaalluinnartarput. Ataatsimoortunik inissialiat amerlasuutigut toqqavii qaffataasarput, taamaaliornikkut sumiiffimmi ataatsi-moorussat inuppalaassuseeruttarlutik suusupagisatulluunniit - taamaattumik nunamut tunngasunik ataatsimoortumik inissialiornissaq soqutiginarnerujus-suulluni pitsaanerullunilumi. Asserlugit, inunnut ataasiakkaanut pigisatut ataat-simoorussatullu silami ataatsimoorfilerneqarsinnaasut (ajornanngippat inissia-nut atasunngorlugit) sumiiffimmi pitsaasumik silaannaqartitsilersinnaasut.

Punkthus er en klassisk typologi fra modernismen som kan ha mange ulike former og høyder. Felles for alle punkthus er at de er frittstående bygninger, men de kan ha stor variasjon i antall leiligheter på hvert plan. Her er det vist to radikalt ulike typer punkthus der den ene typen har en vifteformet plan med adkomst, trapp og heis i bakkant, og der alle leiligheter har omtrent den samme henvendelse mot utsikt og sol. Den andre typen er med sentral kjerne av trapp og heis (midt i bygget), og der leilighetene vil få ulike kvaliteter med utsikt og balkonger til ulike retninger. Hvilken grunnform et punkthus bør ha er selvsagt avhengig av både klimatiske og terrengmessige betingelser. Punkthus er ofte løftet fra bakkeplan med den konsekvens at fellesarealer på bakken blir upersonlige og neglisjert – det gir derfor en vesentlig kvalitet for en punkthusbebyggelse å ha boliger helt til bakkeplan. Det er mulig å lage skjermede, private og felles uteplasser (gjerne trukket inn i bygningskroppen) som kan få godt lokalt mikroklima.

Maniitsoq

N

S

V Ø

Illut portusuut - tarpangasuusat punkthus - vifte

Isikkivik utsiktisikkiveqarnerusoq / tarpangasuussaq dominerende utsiktsside / vifte

avatangiisit uteromqaqqajunnani silami ataatsimoorussaq majuartarfiusat namminerisat felles uterom på bakkeplan private terrasser

pissuseq situasjonsivingarngup pissusia skrentsituasjon

Danviksklippan i Stockholm, Backström / Reinius, 1940-45 Ortdrivaren Kiruna, Ralph Erskine, 1966

Bremen, Alvar Aalto, 1962Kortedala, Brolid / Wallinder, 1950-tallet Strømsø Drammen, idékonkurranse, 70°N arkitekturasse

rsuu

t::illo

rsui

t por

tusu

ut

ekse

mpe

l::pu

nkth

us

1:20000

Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut: Ataatsimoortunik inissiat qaqqajunnat qaavini sanaartorneqarajupput, taamaalillutik isikkivii siammasissunngorlugit. Ataatsimoortunik inissiat tarpangasuusanngorlugit inissitat, inussiarnerpallaarunnaartarput amerlasuutigut qaqqami qaaqap tungaanut sammititaasaramik.

Mulig egnede områder: Punkthus kan gjerne plasseres på høydedrag i landskapet der det er utsikt til flere himmelretninger. Vifteformede punkthus kan ha en mer ensidig henvendelse, og gjerne plasseres opp i mot bakenforliggende terreng (fjell).

N-V-S-Ø

N-V-S-Ø

N-V

-S-Ø

N-V

-S-Ø

V

illut portusuut - inissiat quleriit punkthus - blokk

Isikkivik utsiktsammiviit tamarmik alle retninger

avatangiisit uteromqaqqajunnani silami ataatsimoorussaq, aneersuartarfiit privaatit felles uterom på bakkeplan, private ter-rasser

pissuseq situasjonmanissoq / qaqqajunnaq flate / knaustopp


49

Illorsuit portusuut tamanut sammivillitPunkthus med henvendelse til alle kanter

nunap sanna::illut aneersuartarfillit typologi::terrassehus

Majuartarfiusatut inissillugit inissiat nalinginnaasumik majuartarfiusanngor-lugit inissinneqartarput, soorlu blokkit sivingasumi inissitat. Piffissami nutaane-rusumi taamatut inissialiortiternerit misilittaagaasimapput, taamaalilluni assi-giinngitsorpaalunnik kinguneqartumik, illulioriaatsinillu akuleriissitsinermik pi-lerfiusumi sanaartorfiit periarfissarititaannik atorluaalluni, aammalumi inissiat ataasiakkaarlutik namminerisaminnik isikkoqartarlutik, sumiiffimmi pitsaassut-sikkut periarfissat atorluarlugit. Majuartarfiusatut inissillugit inissiat qaqqani inissanik atorluaanerusinnaapput, peqatigitillugulu ataatsimoorfissat najugalin-nut tunnganerulersillugit.

Terrassehus er tradisjonelt jevnt terrasserte og skrånende blokker som gjerne ligger i et fallende terreng. I nyere tid er det eksperimentert mye med terrassehustypologien, og det skapt en mangfoldig, hybrid arkitektur som utnytter terrasseringens åpenbare kvaliteter, men samtidig gir individuelt utformede boliger og optimalisering av de stedsspesifikke kvaliteter. Terrassehus kan få god utnyttelse av boliger på bakkeplan, og samtidig, inntrukne private uteplasser.

mis

issu

ineq

::illu

ane

ersu

arta

rfilik

ob

serv

asjo

n::te

rrass

ehus

I ut aneersuartarfi t-ass g nng tsut Terrassehus hybrid

Sisimiut

N-Ø

V-S

N-V

S-Ø

Illu aneersuartarfilik terrassehus

Isikkivik utsiktsikkiveqarnerup pitsanngorsarnera optimaliserer utsiktssituasjon

avatangiisit uteromqaqqajunnami avatangiisit namminerisat ataatsimoorussalluunniit majuartarfiusat private og felles uterom på bakkeplan + terrasser

pissuseq situasjonsivinganernut naleqqussaaneq tilpasses terrengsituasjon

1:20000

asse

rsuu

t::illu

ane

ersu

arta

rfilik

ek

sem

pel::

terra

sseh

us

Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektur

Mountain dwellings Ørestad, København, BIG + JDS Alvevegen, Tromsø, 70°N arkitekturasse

rsuu

t::illu

ane

ersu

arta

rfilik

ek

sem

pel::

terra

sseh

us

Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut:Majuartarfiusatut inissillugit inissiat sumiiffiup sannaanut/ilusaanut naleqqus-sarlugit sananaeqarsinnaapput, tassa sanaartorfissamut imaluunniit sivinga-neq naleqqutsillugu. Sanaartorfiup pissusia tunngavissatut piukkunnarpallaan-ngikkaluaq sanaartorfissaqqippaallaanngikkaluarluunniit malinneqarsinnaallu-ni.

Mulig egnede områder:Terrassehus kan tilpasses ulike terrengformer enten ved å bygge seg opp av terrenget, eller ved å formes til fallende terreng. Kan utnytte terrengsituasjoner som i utgangspunktet virker utilgjengelige og vanskelige å bebygge.

Illu aneersuartarfilik nalinginnaasoqGenerelt terrassehus


51

B

B

A

A

ikaartarfik gangbro

majuartarfiit trapp

pisuinnaat aqqutaat ga gvei

biilit aqqutaat bilvei

pisussamut pilersaarut 1:2000 situationsplan 1:2000

llu aneersuartarfilik - akuleriiaartuut terrassehus hyb id

llut uiuleriiaat ekkehus hybridAkunnittarfiusinnaasoq

eventuellt hote l

pinnguartarfik lekeplass

naasoqarfik vegetasjonssone

biilit uninngasarfiat pa kering

Qulimiguulimmik mittarfiusimasoqQulimiguullit mittarfikuata eqqaani kujammut majuartarfiusaliorluni assigiinngitsunik misileraaffeqarpoq, sumiif-fiup periarfissarititai, isikkiviginnera, silaannaa seqineqassusialu naapertorlugit. Sumiiffik aqqusinersuakkut at-taveqarpoq, tamannalu akulikitsunik sapinngisamik tamakkiinerusumik atorniarneqarluni (tassalu sumiiffiup nu-nataata m2-terii tamangajaviisa inissianut atorlugit. Taamaalilluni tamaani inissiat 300-t angullugit periarfissa-qarlutik. Nalinginnaasumik inissiat majuartarfiusatut inissitsitigaallutik (najugaqarfittai sapinngisamik ataatsi-moortillugit, ataatsimut isertarfillit, majuartarfillit elevatorillit) sanaartorfissap qulaatungaani, uigulukuttullu assi-giinngitsut (inissiat arlalikkaarlugit) sumiiffiup kujammut kangiatungaani. Sumiiffik sanaartorfigiuminartuuvoq, ataatsimoortumillu attaveqarfeqarnissaa ajornaatsuulluni, nunap atugassarititai imikut igitassallu isugutasut atorlugit naggorissaarneqarsinnaasumik. Illoqarfiup qeqqanut qanittunnguuvoq, tamatumunngalu pisuinnarnut majuartarfiusatigullu aqqusinniisoqarsinnaalluni.

Tamatumani oqquiffissanik sanaartortoqarsinnaavoq (qulisat ukiukkut oqquiffissiat) – tassa silami ataatsimoor-fiusinnaasut. Naggorissaatissat katersornerisigut sumiiffiup ilaani naatsitisinnaaneq misilinneqarsinnaavoq –silami kiisalu naatsitivinni.

Kissaatigineqarpallu sanaartukkat ilaat hotellitut atorneqarsinnaavoq.

Studiefelt gammel heliport I området rundt den gamle heliporten og sørover er det laget et testfelt med hybride terrasseblokker som er forsøkt optimalisert i forhold til områdets terrengmessige forutsetninger, utsiktsforhold, generelt klima og solforhold. Området benytter eksisterende hovedveisystemer, og det er lagt opp til en relativt høy tetthet med en utnyttelse på ca. 100% for hele området (det betyr at det er like mange m2 boligareal som hele tomtas utstrekning. Dette gir et potensielt antall leiligheter på opp i mot 300. Generelt er det skissert leiligheter i terrasse (boflate stort sett på ett plan, med felles adkomster, trapp og heis) øverst i feltet, og smalere rekkehushybrider (leiligheter over flere plan) nederst mot sør-øst i området. Området er lett bebyggbart og det kan legges til rette for felles infrastruktur der det kan eksperimenteres med økologiske løsninger for kompostering av avløpsvann og våtavfall. Det er korte avstander til sentrum, og det kan etableres nye snarveier med gangveier og trappetraséer.

Det kan lages mange lésoner både i bygningskropper (inntrukne balkonger og vinterhager) – og i utendørs fellesarealer. Ved akkumulering av kompostjord kan det eksperimenteres med vegetasjon i deler av området – både utendørs og i eventuelle veksthus.

Dersom det er ønskelig er det god mulighet til å konvertere en av bygningene til hotell.


53

takussutissiaq: qulimiguulinnut mittarfeqoq - aqqusinerni illustrasjon: heliport - gatemiljø - rekkehus hybrid

sipinera snitt B’- B’ 1:1000

sipinera snitt A’- A’ 1:1000

Miitarfikumi sanaartortoqarnissaanut siunnersuummi nuna ilusaa Snitt gjennom foreslått bebyggelse ved heliport


55

isikkivik utsikt

ukiuunerani naatsiivik vinterhage

sivinganermut naleqqussaaneq tilpassing til terreng

isikkivik utsikt

majuartarfiusat assiaqutsikkat skjermet terrasse

sumiiffiit naasullit soner med vegetasjon

qattunermi inissiatboliger til bakken

’illoqarfimmi’ assiaqutikkat skjermede ‘byrom’

ukiuunerani naatsiivik vinterhage

majuartarfiusat assiaqutsikkat skjermet terrasse

Isikkivinnit assigiinngitsunit isigalugu:Mittarfikumi sanaartorfissatut siunnersuut nutaaq

Axonometrisk perspektiv:ny foreslått bebyggelse ved heliport


57

Assit: Mittarfikumi sanaartugassatut siunnersuutaasutut illut akorngi aneerasaartarfiillu isikkivillit illustrasjoner: mellom husene og utsiktsterrasse i ny foreslått bebyggelse ved heliport


59

nunap sanna:: Iinissiarsuit mikisuttypologi::småblokk

Inissiat marlunnik amerlanerusunik quleriillit blokkitut ataatsimut taaneqartar-put, tamakkuli isikkumikkut, angissutsimikkut isikkumikkullu assigiinngitsoru-jussuusinnaallutik. Matumanilu takuneqarsinnaallutik blokkit assigiinngitsut aamma inissisimaffimmikkut - soorlu sumiiffik malillugu inissitat (amerlasuuti-gut blokkersuarnik taaneqartartut), sumiiffimmi tukimut inissitat. Aamma blok-kit akuleriit takuneqarsinnaapput, tassa allatut isikkulerlugit sanaat. Maniitsumi blokkit sumiiffimmi nuna malillugu inissitaanerupput. Amerlanertigut nalingin-naasumillu aneraasaartarfiit isertarfiutigisut atugaapput, blokkinili taamaattuni aamma isertarfeqarfiit assiaqutserneqarsinnaagaluarput. Blokkit amerlasuuti-gut qaqqajunnani qaffataallutik inissitaasarput, tamatumalu kinguneranik ataatsimoorfiusinnaasut inuppalaarunnaartarlutik atoriumaneqanngitsut - taa-maattumillu blokkit sanaartorfimminni toqqasut pitsaanerullutik soqutiginarne-rujussuullutillu. Assiaqutsikkanik namminerisanillu silami ataatsimoortarfiliiso-qarsinnaavoq (akjornanngippat inissianut atasunik) najoruminarnerulersitsi-sumik.

Blokker er en samlebetegnelse for bygninger i mer enn to etasjer, men de kan ha svært ulik form, størrelse og arkitektonisk uttrykk. Her viser vi eksempler på generelle blokker plassert i ulike typer terreng – enten langs med terrenget (ofte kalt lamellblokker), eller på tvers av terrenget. Det er også vist en hybridblokk som viser alternativ arkitektonisk utforming. I Maniitsoq er det for det meste brukt blokker som ligger langs med terrenget. Det er tradisjonelt ofte brukt svalganger som adkomst til leilighetene, men det er mulig å få til skjermede adkomster også i denne typen boliger. Blokker er ofte løftet fra bakkeplan med den konsekvens at fellesarealer på bakken blir upersonlige og neglisjert – det gir derfor en vesentlig kvalitet for en blokkbebyggelse å ha boliger helt til bakkeplan. Det er mulig å lage skjermede, private og felles uteplasser (gjerne trukket inn i bygningskroppen) som kan få godt lokalt mikroklima.

mis

issu

iner

mi p

aasi

sat::

inis

siat

mik

isut

ob

serv

asjo

n::s

måb

lokk

Blokki sumiiffimmi tukimut inissitaq Blokk på tvers av terreng

N

S

V Ø NV

Iinissiarsuit mikisut småblokk

Isikkivik utsiktpingaarnertut isikkivik en dominerende utsiktsretning

avatangiisit uteromsaava (ataani) tunualu (qulaa) foran (nedenfor) og bak (over)

pissuseq situasjonsivinganerup naleqqussarnera /salliarnartaqarneq tilpasses skråning /avsatssituasjon

1:20000

asse

rsuu

t::in

issi

at m

ikis

ut a

kule

riiaa

rtut

ekse

mpe

l::hy

brid

esm

åblo

kk

K9 Strandkanten, Tromsø, 70°N arkitekturasse

rsuu

t::in

issi

at m

ikis

ut s

anim

ut b

lokk

it ui

gulu

kkut

tulia

t ek

sem

pel::

rekk

esm

åblo

kk

Social housing Mulhouse,Frankrike, Lacaton & Vassal architectes

Tietgenkollegiet Ørestaden, Københagen, Lundgaard & Tranberg

Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut: Blokkiaqqat eqimattaanerusumik sanaartugaasarput, sumiiffimmut naleqqus-sarlugit sanaartugaasut.

Mulig egnede områder: Småblokker er gjerne kompakte bygninger som kan utformes fleksibelt i forhold til terrengform og henvendelse.

Blokkit akuleriit Hybridblokk


N-V-

S-Ø

V

N

S

V Ø

inissiat mikisut - akuleriiaartut småblokk - hybrid

Isikkivik utsiktsammiviit amerlanerit flere henvendelser

avatangiisit uteromillut akornanni pisut assigiinngitsut forskjellige situasjoner mellom husene

pissuseq situasjonmaninnerusoq flate

61

Nunap sannaa/ilusaa::illut ataatsimoortut typologi::sammenbygde boliger

Inissiat katillugit sanaat illunik qanoq ikkaluanilluunniit ataatsimoortunik taane-qartarput, tassa illut marluk katitasinnaallutik arlallilluunniit katitat imaluunniit uigulukuttut. Matumani illut assigiinngitsumik katitikkat takuneqarsinnaapput – tamakkulu aamma qanoq ilillugit sivingasuni isikkivilerlugit seqerngup tungaa-nut saatillugit inissitsiterneqarsinnaasut. Uigulukuttut illullu katitat qaqqamik atuilluarnikkut inissinneqarsinnaapput, aammattaarlu oquisarfinnik pitsaasunik periarfissaqarlutillu avatangiisaat silaannaqarluarsinnaallutik.

Sammenbygde boliger er en samlebetegnelse for alle typer små-boliger der det er sammenbygd to eller flere boliger slik at de danner tomannsboliger eller rekkehus. Det er her vist ulike kombinasjoner av sammenbygning av boliger – og det er vist hvordan denne typen boliger kan legges i fallende terreng mot utsikt og sol. Rekkehus og sammenbygde boliger kan få god kontakt mot bakken, og det er gode muligheter for å lage lé-situasjoner med godt mikroklima.

mis

issu

kkat

::ini

ssia

t ata

atsi

moo

rtut

obse

rvas

jon:

:sam

men

bygd

e bo

liger

Inissiat uiguleriiaat Rekkehus

Inissiat marluuttarissat Tomannsbolig

Inissiat marluuttarissat Tomannsbolig

Maniitsoq

N

S

V Ø

Illut ataatsimoortut - eqimattat sammenbygde boliger - cluster


avatangiisit uteromsilataani namminerisat ataatsimoorussallu private og felles uteromssituasjoner

pissuseq situasjonmaninnertat qaqqajunnalluunniit på flate eller skrentsituasjon

1:20000

Nøkken, Tromsø,70°N arkitekturasse

rsuu

t::illu

t uilu

lerii

aat

ekse

mpe

l::re

kkeh

us

asse

rsuu

t::illu

t uilu

lerii

aat

ekse

mpe

l::re

kkeh

us

mis

issu

kkat

::illu

t uilu

lerii

aat

obse

rvas

jon:

:rekk

ehus

Eos Mariastaden Helsingborg, Wilhelmson arkitekter

Fremtidens bolig Nuuk, konkurranseforslag, 70°N arkitektur

Nunap ilaani piukkunarsinnaasut: Uigulukuttut inunnut marlukkaanut sanaartugaapput (annerpaamik qulariit marluk) qaqqani quleriit marlunnik portunerutillugit majuartarfiusanngorlugit inissinnissaat piukkunnaateqarani.

Mulig egnede områder: Rekkehus eller tomannsboliger (maks to plan) egner seg best til terreng med en høydeforskjell på en etasje eller mindre.

Rekkehus, Maniitsoq

Inissiat uiguleriiaat Rekkehus

asse

rsuu

t::in

issi

at a

taat

sim

oortu

t ek

sem

pel::

sam

men

bygd

e bo

liger

N

S

V ØØ

illut ataatsimoortut - sanileriiaat sammenbygde boliger - rekke


avatangiisit uteromsilataani namminerisat ataatsimoorussallu private og felles uteromssituasjoner

pissuseq situasjonmaninnertat qaqqajunnalluunniit på flate eller skrentsituasjon


63

UigulukuttutRekkehus

Frittliggende boligIllut inissitaanaat

Ataaseq ataaserlu katikkaanni ataatsillu ilaqqillugit taava ataaseq inerneris-savaa. Marluk sisamanik ilagaanni arfineq-pingasunillu ilaqqillugit inerneris-savaa ataaseq. Illut katiteraanni amerlanerulernavianngillat, inuiaqatigiilli pi-lersinneqassapput. Illut aaqqissuunnerisigut attavilersornerisigullu inissaq ataatsimoorluta pilersissavarput, tassa pisortat ineqarfiutaat.

Illut akornatigut pisuinnarnut aqqutit sangujoraartutAqquserngit qaqqatulli qarajuttutIllut marluk akornanni illoqannginnersaq

Illumik oqarutta, pilersaarusiornermi kukkusoqartarpoq 1 plus 1 plus 1 = 3-uppat.”Nassuiaat assitaalu: 70°N illussanik titartaasaroq, Bjørn Otto Braaten

“Kalaallit illuat - siunissami illuliassat” Nuuk. Nunani Avannarlerni 70°N arkitektur-ip 1999-imi unammisitsinermi ajugaassutigisimasaa.

“Eqqarsaatigissallugu nuannarinngilarput. Tamatumuunami akisussaaffik an-nertoqaaq. Suliassarlu imaanaanngeqaluni. Tamannali tamatta ilisimavarput.Illutta inuunerput toqqammaveqartippaa.Uagullu sapinngisannguatsinnik malinnaaniartarpugut. Nuannaarluta inuune-rup nuannersuunissaa piareersarfigisarparput. Atugassarigatsigumi. Suut tamaasa imminnu tulluartillugit sanarfisarpavut. Ilikkakkagullu eqqaamasarlu-git.

Pingaarnerilli puigorajuttarpavut.Inuuneq pitsaasoq pilersarusiorneqarsinnaanngilaq.Inuunermi uannut pitsaasoq imaanngimmat ilinni aamma pitsaasuussasoq.Taava inuunermik pitsaasumik takorluugarput igittaraarput, tunngaviusumillu pisariaqartitat pingaarnertut eqqartulertarlugit, pisariaqartitat, aningaasaqar-neq nioqqutissiornerlu. Pitsammik ingerlapput. Illu titartartaraarput, illut mar-luk, pingasut, qulit tusintillillumi. Inernerali tassaagajuttarani illussaq, inuia-qatigiilli pisariaqartitaat. Pitsaasumimmi ingerlavallaarunnaaratta.

Eqqarsaat nuannarinngisarput uterfigeqqittariaqarparput.Tassalu illutta inuunerput toqqammaveqartimmagu.Allatummi eqqarsartariaqassaagut.

Tidligere studier av “Det grønlandske hus - boliger for fremtiden” Nuuk. Nordisk prekvalifisert konkurranse gjort av 70°N arkitektur i 1999.

“Vi liker ikke å tenke på det. Det gjør ansvaret så stort. Og oppgaven nesten umulig. Likevel vet vi det jo alle. Hus former våre liv. Så gjør vi vårt beste. Med engasjement planlegger vi det gode liv. Slik det er for oss. Nitidig og nøyaktig får vi alt til å passe sammen. Vi husker det vi har lært.

Og glemmer kanskje det viktigste. At det gode liv ikke kan planlegges.Fordi det gode liv for meg er ikke det gode liv for deg.

Så kaster vi drømmen om det gode liv på båten, og argumenterer kaldt og nøkternt om basisfunksjoner, det nødvendige, om økonomi og produksjon. Det går fint. Vi tegner ett hus, to hus, tre, ti, tusen. Summen er overraskende nok ikke en husform, men en samfunnsform. Det går ikke så fint lenger.

Vi må tilbake til å tenke på det vi ikke liker å tenke på. At hus former våre liv. Så må vi tenke på nytt.

Én pluss én pluss én er én. To pluss fire pluss åtte er én. Summen av sammenstilte boliger er ikke flere hus, men et samfunn. Organiseringen og struktureringen av boligene er med på å definere det rommet vi er sammen om, -det offentlige rommet.

Stien som slynger seg mellom huseneGata som følger knausenes buePlassen mellom de to husrekkene

Snakker vi om hus, er det alltid en planleggingsfeil hvis én pluss én pluss én er tre. ” tekst og illustrasjoner: 70°N arkitektur, Bjørn Otto Braaten


65

Esbjerg-ip Maniitsoq Plateau Sallianartaq, Maniitsoq

qaavatigut/silatatigut sananeq bygge utenpå

inissiat ataatsimoortitat slå sammen leiligheter

Toqqammavik atorlugu aktivere grunnplan

inissiarsuarnik nutarterineq blokkrehabilitering

Pinngortitap tunniussinnaasai nutaaliortuunngitsut atornissaat nunarsuarmi tamarmi unamminartitaavoq. Taa-ma atuinermi sanaartukkatigut atuineq (Norge-mi) 40 procentiuvoq, atuinermullu atatillugu atuilluarnissamut tapertaalluartuulluni. Pingaartumillu illoqarfiit pioreersut assiliinnarlugit nutaaliornermut sanilliullugit sanaartor-nissaq oqallisigitillugu, aammali pingaaruteqarluni Esbjerg-ip aqqutaanituulli (Kalaallillu Nunaata sinnerani blokkit) sanaartukkat nutaanngitsut assiliinnarneqassanersut – atortukut ilaat atorlugit iginneqarnerisigulluunniit ajornartorsiutinik pilersitsisoqassanersoq. Kalaallit Nunaanni pissutsinut atatillugu kulturikkut eqqarsariartaatsi-mut tulluartuussalluni sapinngisamik atorsinnaasut atoqqinneqarnissaat.

Innuttaasut oqallinnerini akissuteqarnernilumi ersarissisimalluni, ’blokkit qaqortorsuit’ ingutserneqaannarnissaat kissaatigineqartoq. Tamannalumi eqqumiiginarsinnaanani blokkimmi pineqartut inuuniarnikkut ajornartorsiuter-passuarnik pilersitseqataanikkuupput, atortorissaarutitigullumi malinnaasimanngivillutik. Uagulli takutikkusup-parput, blokkit pineqartut allanngortiterlugit najugaqarfittut aamma atorluarneqarsinnaasut, taamalu ingutsiin-narneriniit allatut atorneqarsinnaallutik. Taamatut oqallinnerit nunarsuarmi assigiinngitsuni ingerlanneqarput, arkitektillumi ilisarisimaneqartut arlallit ajornartorsiummik malinnaalluartuullutik. Najugaqarfiit pitsaasusii pillugit qanorlu ittunik blokkit ingutsigassat taarserneqassagaluarnersut nalinginnaa-sumik oqallinnermut aamma tamanna ilaavoq. Tamatumani Nuummi karsiusarsuarnik blokkiliat (najugaqarfin-nut taartissatut) – oqallisaanerusimallutik. Pingaaruteqarporlu 1960’ikkunni blokkit qaqortorsuit sanaartorne-qarnerini kukkuluttorsimanerit uteqqinneqannginnissaat.

Sumiiffinni arlaqanngitsuni nutaaliornerit misilinneqarsimapput, pitsaasunilli isikkulinnik najugaqarfeqarnissami qalipaatit saqqaasalu allanngortinneri naammanngillat.

mis

issu

kkat

::lof

tgan

gsbl

okk

obse

rvas

jon:

:loftg

angs

blok

k

Nutarnerinissami piukkunnarsinnaasut 1:20000 mulige objekter egnet for rehabilitering 1:20000

Det er over hele verden en stor utfordring at det er et stadig økende forbruk av natur og ikke-fornybare ressurser. Bygge- og anleggsnæringen står for rundt 40% av dette forbruket (i Norge) og har derfor et stort potensiale for å bidra til et redusert forbruk. På samme måte som det er viktig å ta diskusjonen om å bygge i eksisterende bystruktur kontra å etablere en ny bydel i jomfruelig landskap, er det viktig å reflektere over om gamle bygningsstrukturer som Esbjerg-ip (og andre tilsvarende blokker over hele Grønland) – kan være en ressurs heller enn et avfallsproblem. I en Grønlandsk sammenheng vil det være en naturlig kulturell konsekvens å gjenbruke ressursene etter et prinsipp om at alt har verdi.

I samtaler og tilbakemeldinger fra borgerne kommer det klart fram et generelt ønske om sanering av ’de hvite blokkene’. Det er å forvente ettersom blokkene i stor grad er forbundet med sosiale stigma og problemer, og at de i tillegg har lav teknisk standard. Vi vil imidlertid vise at det er fullt mulig å gjenbruke og omdanne disse blokkene til moderne og funksjonelle boliger, og at det finnes et alternativ til riving. Dette er en diskusjon som foregår flere steder i verden, og flere kjente arkitekter har engasjert seg i problemstillingen. Det er også et innlegg i en diskusjon om boligkvalitet generelt, og om hva som faktisk erstatter de blokkene som blir sanert. Her er det spesielt de punkthusene som nå bygges i Nuuk (som erstatning for gamle boliglameller) – som har engasjert til debatt. Det er viktig å ikke gjenta de samme feilene som ble gjort på 1960-tallet da de hvite blokkene ble bygget.

Det er enkelte steder gjort noen enkle forsøk på renovering, men det er viktig å se hvilke større strukturelle omdanninger som må gjøres for å få til gode, moderne boliger.

asse

rsuu

t::in

issi

arsu

rnik

nut

arte

rineq

ek

sem

pel::

blok

kreh

abilit

erin

g

Tour Bois le Prêtre Paris, Lacaton & Vassal architectes Jægersborg Water tower Gentofte, Dorte Mandrup Arkitekter

Massakkut sammisat:1960’ikkunni blokkit sanaartugarsuit naliliiffigalugillu ullutsinnut malinnaatinnis-saat salliutillugu eqqartorneqarput, kisiannili aamma suliffeqarfiusimasut ato-runnaarnikut allanngortillugit atorluarsinnaaneri eqqartorneqarsinnaapput. Blokkit inissiarsuit isikkumikkut atortorissaarusersornerisigullu allanngortinnis-saat pisariaqarpoq, soorlu oqorsarneqarnerisa qanorlu akulikitsiginissaat, sa-naartorfiisa atorluarnissaat, isertarfiinut tunngasut, ataatsimoorussaqarfiinut silamilu periarfissanut tunngasut, attaveqaatitigut pitsanngorsaaffiginissaat kii-salu qalliutaasa saqqaasalu pitsaanerulersinnissaat.

Aktuelle objekter: Det er i første omgang de modernistiske blokkstrukturene fra 1960-tallet som er vurdert som rehabiliterings- og ombyggingsobjekter, men også nedlagte industribygninger kan betraktes som ressurser for omdanning. For boligblokkene er det aktuelt med arkitektonisk omdanning og teknisk standardhevning med hensyn på isolasjon og tetthet, leilighetsstørrelser og bokvaliteter, aktivering av bakkeplan, inngangssoner, fellesareal og uterom, bedret teknisk infrastruktur og bedre materialer i overflater og fasader


67

n u t a a r t e r i n e q o p p g r a d e r i n g


69takussutissiaq: esbjerg-ipaqqutaani - blokkit sanaartugaasimasut allanngortinneri - nutaamik isikkulerlugit

illustrasjon: esbjerg-ip - omdanning av blokkbebyggelse - nytt fasadeuttrykk

81m2 69m2109m2 81m2 81m2

57m2

70m2 57m257m2 57m2

57m2

32m2 32m2

45m257m2

pioreersup kujammut kangimut sammernga eksiterende sørøst fasade

kujammut kangimut sammernga sørøst fasade

Esbjerg-ip – iluarsartuunneqarnissaanut taarsiullugu allanngortiterneqarnissaa. Uani assersuutitut atorparputEsbergip-aqquta, kalaallit Nunaanili arlalinnut ajornartorsiut attuumassuteqarpoq. Assersuut nalinginnaasuuvoq, takutinne-qarlunilu qanoq illuliap allanngorlugu inissialiarineqarsinnaanera, qanorlu isikkiviup silaannalersorneqarnerata pitsanngorsarneqarsinnaanera.

Esbjerg ip – omdanning som alternativ til sanering. Vi har brukt Esbjerg-ip som eksempel her, men problemstillingen er relevant for flere steder i Grønland. Eksempelet er generelt, og viser hvordan bygningen kan omdannes til andre typer boliger, og hvordan både utsiktsforhold og klimatilpasning kan optimaliseres.

pilersaarut 1plan 1

pilersaarut 6plan 6

pilersaarut 4plan 4

pilersaarut 3plan 3

pilersaarut2plan 2

pilersaarut 5plan 5

pilersaarut 7 plan 7

pilersaarutaareersut 5 + 6 eksiterende plan 5 + 6

takineranit isigalugu lengdesnitt

saneraaniit isigalugu tverrsnitt

pioreersup saneraaniit isigalugu tverrsnitt eksisterende

0 5 15

Isertarfeqarfiit/aneerasaartarfiit issittumi pissutsinut naleqqutinngillat, aammalumi blokkit illuatungeriillugit inissarujussuarmik atuiffiullutik. Siunnersuummi isertarfeqarfiit/aneerasaartarfiit minnerusunngortitaapput, taa-maalilluni najugaasinnaasunik inissaqarnerulerluni, inigisassanummi atugassaq annerulermat, illuatungeriit-sigullu qaamaneqarnerulerluni. Aqqusineqarfiit assiaquserlugit, elevatorillu atorlugit inigisat tikikkuminarneru-lerlugit.

Qaliat, iikkat naqqillu oqorsagaanerulerlugit silataatigut poortorluarnerullugit, igalaavi taarserlugit – na-linginnaasumik inissiat pitsaasusii kivillugit (soorlu uffarfiisa iggaviisalu). Tamatumuunalu aamma inissiat namminerinerusaminnik annerusunillu aneerasartarfilerlugit. Inissiat atoruminarnerulerlutik soorlu isertarfii allillugit ilitsivissaqarnerulerlugit, inissiallu amerlanerusut quleriinngorlugit. Silataasa iigaat nivinngaavittut atorsinnaasunngorlugit, soorlu ittujaariffittut peqqumaasivittullu.

Blokkit qeqqini ataatsimoorussassat pitsaalluinnartut, soorlu errorsisarfiit, ilitsiviit, ataatsimuualaartarfiit, pin-nguartarfiit ataatsimiittarfiillu ilanngunneqarput. Blokkit eqqaat pitsanngorsarneqarlutik, inissiallu quleriinnguk-kat (isikkiveqarnissaq qulakkeerniarlugu) naqqaniit qummut pilersitaallutik.

Blokkini inissiat amerleriaateqarnissaat anguniagaavoq, angissutsimikkut isikkumikkullumi, tamannalu saq-qaasa ilusaasigut takuneqarsinnaassalluni. Aammattaarlu init inissiat isuiniittut igalasserneqassapput, taa-maalillutik qaamaneq isikkivilinnit arlalinniit pissarsiarineqassalluni – inissiallu kimmut sammisortaat isikkivi-gilluinnassallutik. Esbjerg-ip aqqutaaniittut ingutsigassat, pinngortitamik atuilluarnissamik misiliinermi nukitsigut atuinermi, igitassanik kuuffitsigullu atuinertigut, nukinnik atuilluarnerunissamut aqqutissiuussisuusinnaallutik, tassa atorluarsinnaasunik inissialiornermi illoqarfimmillu ineriartortitsinermi.

Svalgang er i utgangspunktet vanskelig i et arktisk klima, i tillegg til at det beslaglegger hele den ene fasaden av blokka. I forslaget brytes svalgangen opp i mindre deler slik at det blir færre leiligheter om hver del, i tillegg til at flere leiligheter kan bli større og få lys fra to sider. Adkomstsituasjonen er nå mer skjermet, og det er i tillegg lagt inn heis for å gjøre leilighetene bedre tilgjengelige.

Tak, vegger og gulv etterisoleres og får ny utvendig kledning, og vinduer skiftes ut – det gjøres en generell oppgradering av teknisk standard (f.eks. baderom og kjøkken). I tillegg kan flere leiligheter få skjermede, større balkonger og vinterhager. Leilighetene er blitt mer funksjonelle med bl.a. større inngang og mer bodplass, og flere leiligheter går over to plan. Det er lagt vekt på at fasadene fremdeles skal kunne brukes til utvendig opphengning for oppbevaring og individuelt uttrykk.

Det er lagt inn høykvalitets fellesarealer midt i blokka med vaskerom, boder, fellesterrasse, lekeplass og møteplasser/oppholdsarealer. Utearealene rundt blokka oppgraderes og det legges boliger (over to plan for å sikre utsikt) helt ned til inngangs-/stueetasjen.

Det er et mål at det skal bli større mangfold av leiligheter innenfor blokka, både i størrelse og type, og at dette uttrykker seg med større variasjon i fasaden. Det er også mulig å la endeleiligheten få vindu på gavlfasaden slik at de får lys og utsikt til tre kanter – leilighetene mot vest vil da få glede av en spektakulær utsikt. En renovering av Esbjerg-ip kan inngå i et økologisk eksperiment der både energiforbruk, og avfalls- og kloakkhåndtering vil være eksempelprosjekter for bærekraftig boligbygging og byutvikling.

inissiat ilusaat: leilighetstyper:

+ ++

+

+ +

++

+ +

+

48m2 48m2 52m2 57m2

65m2 67m2 70m2 77m2

82m2 91m2 92m2

93m2 94m2 95m2 99m2

100m2 104m2 115m2

117m2 142m2


71

Ullumikkut pisortat suliffeqarfiutaat, umiarsualiviit inuutissarsiuteqarfiillu illoqarfiup ilusaanut ilaaginnar-put. Illoqarfiup nutaartassaani nutaanik suliffeqarfiliortiternissaq inuutissarsiuteqarfiliornissarlu naatsorsuutigi-neqarpoq. Eqqarsaatigilluaraanni Maniitsumi pisortat pigisaannik suliffeqarliornissami soorlu naluttarfiliornis-saq/filmertarfiliornissarlu illoqarfiup avataaniittariaqarput. Illoqarfiup nutaartassaa, Maniitsumi sanaartortoqar-luareeraluaq, illoqarfilianut annertuunut allanut sanilliullugu annikitsuinnaassaaq. Norgemi Oslo-mi assersuu-titut taaneqarsinnaavoq, immikkoortortaq: Groruddalen, inunnik 80.000-t sinnerlugit najugaqarfiusoq, taamaal-laat atuarfeqarlunilu niuertarfeqarpoq, filmertarfeqarani kulturikkullu illorsuaqarani. Aammami illoqarfitoqqaq nutaartaalu imminnut attuumaasaannaramik (1 kilometerinik) akunneqaramik, allatut oqarluni pisuinnaq tikin-neqarsinnaalluni. Illoqarfik nutaamik immikkoortuleraanni, tunngaviusumik oqartariaqarluni qanittumi pisiniar-feqarpoq, pisortat suliffeqarfeqartariaqarput soorlu atuarfik meeqqerivillu, immikkoortortamut naapertuuttunik.

Umiarsuliviup nutaamik immikkoortortamut nuuttariaqarnissaa pissusissamisoorsorinassappat, aningaasaqar-nermut ingerlatsinermullu tunngasortai tamakkiisumik nalilersuiffiusariaqarpoq, tassa umiarsualiviup pioreersup allinissaanut sanilliullugu. Qanorluunniit ittoqaraluarpat aatsiterivissatut suliffissuaqarfimmut umiarsulivissaq sanioqqunneqarsinnaanngilaq. Taamaatuttaaq aamma nutaanik inuutissarsiuteqarfiliornissaq pisariaqarluni. Ullumikkut sanaartukkanik nunatanillu atorneqanngitsunik arlalinnik peqarpoq, inuutissarsiutinut arlaannut (allaffeqarfiit kiffartuussiviillu) atorluarsinnaasut.

takussutissiaq: illoqarfiup nutaartassaani pisortat illuutaat - meeqqerivik - utoqqaat illuat - maniitsumi atuarfik nutaaqillustrasjon: offentlige bygg i ny bydel- børnehave – plejehjem - maniitsoq ny skole

effektiviseringav eksisterende områder

og bygninger

potensieltnye nærings- og havneområder

1:20000

Offentlige institusjoner, havn og erverv er i dag innvevd i eksisterende bystruktur. Det er en forestilling om at det i en ny bydel vil være mulig å bygge opp nye institusjoner og næringsvirksomhet. Realistisk sett er det lite sannsynlig at det for Maniitsoq er hensiktsmessig å flytte eventuelle nye offentlige investeringer som svømmehall og kulturhus/kino ut av sentrum. En ny bydel er, på tross av en relativt stor utbygging i Maniitsoq, et lite boligområde i andre og større urbane sammenhenger. Et eksempel fra Oslo i Norge viser at det største bolig-/drabantbyområdet: Groruddalen, med over 80.000 innbyggere, stort sett bare har skoler og dagligvarehandel, men ingen kino eller kulturhus. Avstandene mellom eksisterende by og ny bydel er heller ikke lengre (ca. 1km) enn at det i andre sammenhenger ville bli definert som nær (gangavstand). En ny bydel vil i hovedsak trenge nærhandel og offentlige institusjoner som skole og barnehager dimensjonert etter det antallet boliger som etableres.

Dersom det skal være hensiktsmessig å flytte havna til et nytt område, må det foreligge en grundig totalvurdering av økonomi og driftsgrunnlag for en ny havn, satt opp i mot en utvidelse og fornyelse av eksisterende havn. En industrihavn vil uansett bli opparbeidet i forbindelse med den nye smelteren. Det samme gjelder opparbeiding av nye næringsarealer. I dag er det flere tomme bygninger og områder som er egnet til næringsvirksomhet av en viss type (kontor og service).

immikkoortuni illunillu pioreersunik pitsanngorsaaneq

nutaanik inuutissarsiorfissatut umiarsualiveqarfissatullu piukkunnarsinnaasut

Inuutissarsiut // Næ

ring

73

INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

INUUSSUTIS-

SARSIUTIT

ERHVERV

inuussutissarsiutit

erhvev

CAFÉ

NERISASSAARNIARFIK

mad-BUTIK

akunnitta

rfik

hotel

oqaluffik

kirke

inuusuttut illuat

ungdoms-hus

Kulturikkut

ineriartortitsinermi

illorsuaq

VÆKSTkulturhus

INISSIAT BOLIG

inissiat bolig

timersortarfik idrætshal

akunnittarfik hotel

inuussutissarsiutit/ inissiat erhverv/bolig

INUUSSUTISSARSIUTIT/INISSIAT

ERHVERV/BOLIG

INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

inuussutissarsiutit

erhvev

inuussutissarsiutit/ inissiat

erhverv/bolig


ERHVERV/BOLIG

CAFÉ

atuarfik skole

BRUGSEN nutaaq

ny BRUGSEN

peqqissaavik

sygehus

Kommunip allaffissua

rådhus

Peqqissaavimmut

allissut tilbygning

til sygehus

oqaluffitoqaq

gl. kirk

e

Pisussamut pilersaarut 1:2000 situationsplan 1:2000_illoqarfiup qeqqa _sentrumsområder

illoqarfiup qeqqata pitsanngorsarnera ullutsinnut malinnaatillugu: akulikillisillugu - allanngortilluguoppgradering av eksisterende sentrum med moderat forandring: fortetting - omdanning

takussutissiaq: aalisakkerivik allanngortillugu piuinnassaaq - tukertitsivik, kulturi

inuutissarsiuteqarfillu illustrasjon:

fiskefabrikk bevares og omdannes - veksthus, kultur og erverv


ring

75

Illoqarfiup qeqqa ullumikkumut sanilliullugu inissatigut atorluarneqarnerusinnaagaluarpoq, qeqqani periarfis-sat amerlinerisigut, soorlu pisortat susassaqarfii, niuertarfiit, kulturikkut sammisassaqartitsiviit inissiallu. Sumiif-finni qitiusumik susassaqarfiit ineriartortinneqarsinnaasut imminnut atanngitsut marluk takusassiarivavut, tamarmilli inissaqarluarlutillu periarfissaqarluartut.

Aalisakkerivikup eqqaa susassaqarfinni annertuunik inissiiviusinnaavoq, soorlu kulturikkut illorsuaq/filmer-tarfik, naluttarfik, ineriartortitsivik, niuertarfiit illoqannginnersarlu niuerfiusinnaasoq. Sumiiffik seqerngup saq-qarsimaarfigisarpaa, umiarsualivimmut qanittumiilluni imaaniillu Maniitsumik isikkuminarsaataassalluni. Tas-sani talittarfiit aalisarnikkut pinialunnikkullu pingaarutilinngorsinnaallutik. Sumiiffik pisuinnaq qeqqaniit aqqutinik tikinneqartarpoq.

Illoqannginnersaq niuffaffiusartoq ullumikkut pingaarutilittut iluamik piorsaaffiunngilaq, Maniitsumilu niuffaf¬fiusinnaasutut pingaarutilittut ineriartortinneqarsinnaagaluarluni, uumasunik nujuartanik aalisakkanillu niuffaffik, niuertarfiit inissiallu. Illoqannginnersaq qeqqata tungaanut, taamatullu umiarsualivimmut immallu tungaanut ammasuuvoq. Illoqannginnersaq ukiuunerani aasaaneranilu allatut sassarsinnaavoq, ilaatigut tissaluttuliinikkut ukiukkut sermimik kusassarlugu.

Sentrum bør få større tetthet enn i dag og bør styrkes med flere sentrumsfunksjoner, offentlige formål, forretning, kulturtilbud og boliger. Vi viser to sentrale sentrumsområder som kan utvikles uavhengig av hverandre, men som begge har stor kapasitet og stort potensiale.

Område ved den gamle fiskefabrikken kan romme store nye programmer som kulturhus/kino, svømmehall, veksthus, forretninger og torg. Området er soleksponert, ligger tett mot havna og kan gi Maniitsoq en ny fasade mot sjøen og havna. Kaiene her kan bli viktige for små fiske- og fangstbåter. Området markerer enden av gangveisystemet som går gjennom sentrum.

Område det gamle torget er i dag underutviklet som et viktig byrom, og har et stort potensiale til å utvikles til å bli Maniitsoqs torg med torghandel, vilt- og fiskemarked, forretninger og boliger. Torget har en frontal henvendelse mot sentrum, og en mot havna og havet. Torget kan forandre uttrykk på sommer og vinter, med bla. springvann som om vinteren kan bli isskulptur.

Naluttarfik

qulisaanngitsoq

udendørsbassin

oqaluffitoqaq

gl. kirk

e

Akunnittarfimmut alliliissut tilbyg. hotel

INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

inuussutissarsiutit/ in ssiat erhverv bolig

NALUTT

ARFIK

SVØMMEhal

INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

Kulturikkut

ineriartortitsinermi

illorsuaq

VÆKSTkulturhus

INUU

SSUT

ISSA

RSIU

TIT

/ INI

SSIA

T ER

HVER

V/BO

LIG

CAFÉ

3

4

7

89

2

15

6INUUSSUTISSARSIUTIT

ERHVERV

INUUSSUTIS-

SARSIUTIT

ERHVERV

CAFÉ

NERISASSAARNIARFIK

mad-BUTIK

akunnitta

rfik

hotel

oqaluffik

kirke

inuusuttut illuat

ungdoms-hus

INISSIAT BOLIG

inissiat bolig

timersortarfik idrætshal

inuussutissarsiutit/ inissiat erhverv/bolig


ERHVERV/BOLIG

atuarfik skole

BRUGSEN nutaaq

ny BRUGSEN

peqqissaavik

sygehus

Kommunip allaffissua

rådhus

Peqqissaavimmut

allissut tilbygning

til sygehus

illoqarfiup qeqqata pitsanngorsarnera annertuumik allanngortillugu: akulikillisillugu - allanngortillugu – nutaaliorfigalugu - nutaamik umiarsualiviup tungaanut suliaralugu

oppgradering av eksisterende sentrum med betydelig forandring: fortetting - omdanning – nybygg - ny havnefront

Pisussamut pilersaarut 1:2000 situationsplan 1:2000_illoqarfiup qeqqa _sentrumsområder

akunnittarfik hotel

KULTURikkumut tunngasunik illoqannginnersami tuniniaavik KULTURtorv

5

Illu INERIARTORTITSIVIK – kaaviiaarnermut tunngasoq VÆKSThus - kredsløb

3

takussutissiaq: aalisakkerivik ingutserlugu - nutaaliorfigalugu: tukertitsivik-/kulturikkut illu, timersorneq inuutissarsiuteqarfiillu illustrasjon: fiskefabrikk rives - ny bebyggelse: vekst-/kulturhus, sport og erverv

takussutissiaq: pisortat takutertsiviutaat - atorluaanikkut nioqqutissiorfik illustrasjon: offentlig veksthus - bærekraftig matproduksjon

REGNvand SNE

REGNvand

SNE

qa ap qaava m2 mut mm s a u = te meq mm regn = iter vand pr m2 tagflade

aputaasiviullunilu imiisivik qerinaveersagaqfrostsikker beholdning - SNE og VAND

nunamut naggorissaatitkompostjord


ring

77

TALITTARFIK ALLISSAAQ

sanaartukkat atatiinnassapput Nutaamik INUUSSUTISSARSI-

uuteqarnermut inissaq bygninger bevares

plads til nyt ERHVERV

nutaamik sanaartorneq NALUTTARFIK

ny bygningSVØMMEhal

sannaartugaq atatiinnassaaq – allilerlugu

SUTORNIARTARFIK bygning bevares - udvides

CAFE

cafeputtasoq // s am sassaa neq flydebro // udendørs servering

pilersaarut programumiarsualivik havneområde

NALUTTARFIKSVØMMEHAL

pinnguartarfik / uffarfik puaasartitaq / sauna / ukiuunerani naluttarfik legeland / spa / sauna / vinterbadning

4

1

2

fabrikki piissaaq nutaamik sanaartorneqINEQARFIIT /INUUSSUTISSARSIUT fiskefabrik fjernes - ny bygningBOLIG / ERHVERV

nutaamik sanaartorneq Kulturikkut ineriartortitsinermi illorsuaq

ny bygningvækstKULTURhus

atatiinnarneqassaaqasseq bevaresicon

IMERNIARTARFIK VÆKSThus

KULTURIKKUT ILLORSUAQ KULTURhus

saqqummer-sitsivikteateratuakkanik atorniartarfikkatersortarfik udstillingteaterbibliotekforsamling

3

5

6


ring

KAJEN UDVIDES79

illut piiarneqassapput bygninger fjernesillut piiarneqassapput

illoqannginnersaq ammarlugu umiarsualivimmut isikkivik bygninger fjernes-torvet åbnes-udsigt til havn

sanaartugaq nutaaq“KALAALIMINEERNIARFIK” ny bygning“BRÆTTET”

sanaartukkat nutaat ILLOQANNGINNERSASSAQ nye bygningerNYT TORV

pilersaarut programilloqannginnersaq torv

7

isikkivik udsigt

8

sanaartukkat nutaat INISSIAT ny bygningBOLIG

9PISINIARFIK Pinnguartarfik Tissaluttuliaq Sutorniartarfikcafé


ring

81

ILLOQANNGINNERSAQ nutaaq: aasakkut det nye TORV: sommer

8

takussutissiaq: illoqannginnersaq - inuutissarsiuteqarfik inissiarlu - peqqissarneq - ataatsimoortarfik ‘tusatsiakkanik oqallittarfik’

ILLOQANNGINNERSAQ nutaaq: ukiukkut det nye TORV: vinter

8

illustrasjoner: torg - erverv og bolig - lek og rekreasjon - møteplass og ‘kamikkpost’


ring

83

Imminut nammassinnaaneq/napatissinnaaneqUllumikkut ineriartortitsinerni imminut napatissinnaaneq avatangiisinillu pitsaanerulersitsiniarneq politikkikkut pingaartitatut oqariartuutaasarput. Imaanngilaq imminit takkukkumaartut, siunissamili anguniagassatut oqariar-tuutaasariaqarlutik allaaseralugillu, sumiiffimmi sanaartukkatigut pitsaassutsit qanoq ittuusariaqartut. Iluamik eqqarsarnerunavianngilaq pitsaassuseq pitsaasoq anguniarlugu annertunngitsunik aningaasaliiffissatut isigi-gaanni, illuatungaatigulli pitsaassuseq pitsaaguni piunerani ingerlatsinikkut aningaasartuutikinneruffiusussaa-voq. Kalaallit Nunaanni illut pitsaassusii ullumikkumut sanilliullugit pitsaanerusariaqarput, kiisalu illut pitsaasut teknikkikkut atortorissaartut isikkorissullu ineriartortitassaapput siunissami inissiaqarnikkut atuutilersussatut.

Illut akulikissusii attaveqaatitigullu periarfissarissaarneq, taamatullu ornigassat qanitsillugit kiisalu pisuinnarnut sikkilertunullu aqqutissarisaartillugu, tamanna immini atuilluarnerusussaavoq. Tamatumalu malitsigisaanik, Ma-niitsup illoqarfitoqaani teknikkikkut, aningaasaqarnikkut inunnullu atugassarititaasutigut atorluaanerussaaq, il-loqarfiup avataani 1 kilometerinik ungasissulimmi nutaamik immikkoortortaliinngikkaluarluni. Illoqarfilli nutaa-mik immikkoortortalernissaa aalajangiunneqarluni inerniliunneqassappat, tamatumani illoqarfitoqqap umiarsua-liviullu kiisalu qeqqani aaqqissuutat piorsaaffiunissaat aamma qulakkeerniarneqartariaqassalluni.

Illoqarfimmik nutaaliornermi, soorlu nutaamik immikkoortortaliornermi illoqarfitoqqamilluunniit allannguinermi, tulliuttutigut aallaavigalugit nukinnik atorluaanissat toqqammavilersuutaasariaqarput:

Sutigut tamatigut tikikkuminartuutitsinissaq ukiuni kingullerni europami nunanilu avannarlerni sanaartornik-kut inatsisitigut piumasaqaataalernikuuvoq. Tamatumalu siunissami aamma Maniitsumi atuutsinnissaa pissu-sissamisuussalluni. Nunalli sannaatigut kiisalu periusitoqqat atorlugit inissianut majuartarfeqartitsisarnertigut aamma unamminartorpassuaqarluni.

Illunukinnikatuinikiffiusoq inatsisitigut aaqqitaanngilaq, siunissamili qanittumi inatsisiliuunneqariaannaallu-ni. Taammaakkaluartorli nutaamik sanaartortoqassatilugu oqorsaasersueriaatsikkut pitsaanerpaaffissamiititsi-nissaq sutigut tamatigut isumatusaarnerussalluni. Ullumikkut sanaartukkat ilarparujussui oqorsaarnerlutaaqa-lutillu teknikkikkut malinnaatitaanngeqaat, taamaalillutik oqorsaqqittariaasarlutillu pitsanngorsartariaqartarlutik.

Erngup kissartup pumpia pitsaasuuvoq, tallimariaammik sunniuteqarsinnaasoq. Inissiallu arlallit ataatsimoo-russamik kiassaateqarfeqarnissaat pisariaqarluni. Imermik kissartumik pumpeqartitsinikkut pitsaasuuvoq, nu-kinnit arlalinnit aallerfiusinnaasoq. Aammattaaq imermut kissartumut pumpeqartitsineq, Maniitsumi naatsitsivi-liornermi atorluarneqarsinnaalluni.

Silaanaap allangoriartorneranut naleqqussarneq atortussatigut atorluarsinnaasutigut oqorsaasersuilluarnik-kullu anguneqarsinnaavoq. Aammattaarlu apisarnera eqqarsaatigalugu inissianik (sumiiffinni) inisseeriaaseq, aasakkullumi oqquartaniitsitsisarnissaq misissuiffigineqartariaqarlutik. Illuinnaat eqqarsaatigalugit aneersuar-tarfeqartitsinermi illumut atasuutinnissaat anguniartariaqarluni, seqerngup qinngornerata kissaa atorluarlugu, taamaalillunilu sumiiffinni silaanaap kissaa qaffatsinneqarsinnaammat. Illoqarfiup nutaartassaani aneersuar-tarfiit seqerngup qinngornerata kissaata tungaaniitinnginnissaat unamminartuussaaq. Illoqarfitoqqami isikkiviit aamma seqenrgup qinngornerata tungaanniillutik.

Nunagissaanerit unamminartorujussuupput nunatat allanngorarnerujussui, aammalumi nunarsuarmi ilusiler-suinikkut piumasaqaatit eqqarsaatigalugit. Pisarnertulli illunik qaqqanut inissitsitserisarnerit aamma isiginiarnis-saat pisariaqarluni, soorunalimi mianersortumik. Nunap pissusaa malillugu sanaartornikkut ’Maniitsumi periut-sip’ ingerlateqqinnissaa pisariaqassaaq, tassa qaartiterineq nunagissaanerlu atorpallaarnagit. Maniitsumi utoq-qaat illutaavani nunap pissusaanik malinninniittarnermi periusitoqqaq qimatsineruvoq, tassani annertuumik qaartiterineq nalimmassaanerluni atorneqarsimagamik. Attaveqaatinik aqqusinernik pisuinnaallu aqqutaannik teknikkikkut aaqqiinerit pisariaqarput, taamaalilluni pisariaqanngitsumik qaartiterisoqarani. Aqquserngit inger-lavissaat nunap isikkuanik allannguivallaarnaveersaarluni inissittariaqarput.

Illoqarfik/pinngortitaqKalaallit Nunaanni imminnut ataqatigiilluinnartuupput - angerlarsimaffinniit asiarfissaq aanaralaarsuaq, tamannalumi aamma innuttaasut toqqissisimanerinut takussutissaalluni. Maniitsumi aatsiteri-vissami illoqarfiup nutaartassaa pingaarnertullu aqqusinissaa, nunami qaqqanut asialaarnissamut iluaqutaa-sussaavoq, aamma illoqarfitoqqamiit. Nunatat immikkuullarissut illoqarfiup nutaartassaani aamma takussaasa-riaqarlutik, soorlu illoqarfitoqqami taamaattoq.

Naggorissaatissiorneq Maniitsumi uumassuseqartut igitassartaanit nunatanut naggorissaasiorneq ingerlan-neqarsinnaavoq. Aammattaaq inunnit ataasiakkaanit pisortanilluunniit illoqarfimmiit kuuffissuartigut eqqaqqanik naggorissaasiorfimmik pilersitsisoqarsinnaalluni - imaanut kuutsiinnarnagit. Taamaattoqarsinnaanera ilisimaa-rineqarpoq, aammalumi naasorissaasunit inerisaatitut misilittagaqarfiulluni, soorlu Norge-p sineriaani.

Bæ

rekraft // xx, xx, xx

Ungasissuseq: illoqarfittaassaq biileqqaarluni

tikinneqarsinnaassaaq, illoqarfiup qeqqassaatut siunnersuut pisuinnarluni

cykilerluniluunniit tikinneqarsinnaavoq

avstand: ny bydel blir bilavhengig, foreslåtte sentrumsnære områder kan nås gående/syklende

Om bærekraftDet er i dag en politisk selvfølge å definere høye ambisjoner mht. bærekraft og miljøstandard ved nye utbygginger. Det betyr ikke at det vil komme av seg selv, men at det i fremtidige guide lines må defineres og beskrives hvilken standard som gjelder for området og det enkelte bygg. Det er en illusjon å tro at det ikke koster mer i rene investeringer å høyne standarden, men økt kvalitet vil derimot gi bedre driftsøkonomi over byggets levetid. Boligstandarden i Grønland må bli bedre enn i dag, og åpenbare boligkvaliteter og høy teknisk og arkitektonisk standard må utvikles og implementeres i fremtidige boliger.

Tetthet og mulighet til god utnyttelse av infrastruktur, samt korte avstander og god tilrettelegging for gående og syklende er i seg selv bærekraftig. Som en konsekvens av dette vil det, både teknisk, økonomisk og sosialt være mer bærekraftig å fortette og forsterke den eksisterende byen Maniitsoq fremfor å bygge en ny bydel over 1km unna. Dersom det konkluderes med å etablere en ny bydel må det sikres at også den gamle bydelen og den eksisterende havne- og sentrumsstrukturen styrkes.

For en ny byvekst, både i form av en eventuell ny bydel, eller som en byomdanning av eksisterende by, vil det være endel bærekraftsmomenter som bør legges til grunn som guide lines:

Universell tilgjengelighet har blitt en forutsetning i europeisk og skandinavisk bygningslovgivning de seneste årene. Det vil være naturlig at dette implementeres i et fremtidig Maniitsoq. Det er imidlertid lett å se store utfordringer knyttet til topografien og til måten man tradisjonelt har anlagt trappeadkomster til boligene.

Passivhus-/ lavenergistandard er ikke lovfestet, men vil sannsynligvis bli kunne bli det i nær fremtid. Det er uansett på alle måter lurt å legge seg opp i mot høyeste standard for varmeisolasjon når det skal bygges nytt. Mye av den eksisterende bebyggelsen har dårlig isolasjon og teknisk kvalitet, og må etterisoleres og oppgraderes.

Varmepumpe fra sjø er en svært gunstig og effektiv varmeprodusent, med opptil 5x virkningsgrad. Det forutsettes felles varmesentraler for flere boenheter, og vannbåren varme. Vannbåren varme er også et komfort-tiltak som har god fleksibilitet til bruk med flere energikilder. Varmepumpe kan også benyttes som varmekilde til eventuelle veksthus i Maniitsoq sentrum. Klimatilpasning vil kunne skje gjennom bruk av holdbare materialer og god isolasjon. Videre bør det gjøres undersøkelser av bygningsplasseringer (lokalt) for å hindre uønsket snøopphopning, samt for å skape gode lé-situasjoer om sommeren. På bolignivå bør i hovedsak private balkonger trekkes inn i boligkroppen for å skape lé, ‘fange’ solvarme for derved å heve lufttemperaturen på uteplassen lokalt. I den nye bydelen er det en utfordring at hovedinnfallssektor for solvarme er motsatt av utsiktssektor. I eksisterende by er solsektor og utsiktsektor sammenfallende.

Terrengtilpasning er en utfordring med et svært kupert terreng og økende krav til universell utforming. Det er imidlertid et svært markant karakteristika og en stor inspirasjon å se den måten bygningene tradisjonelt har vært satt oppe på fjellet, med en forsiktig berøring av grunne. Det bør være en forutsetning at det skal videreføres en ‘Maniitsoq måte’ å tilpasse bygg til terrenget, uten unødig sprengning og planering. Det nye eldresenteret i Maniitsoq viser et brudd med tidligere tankegang om terrengtilpasning, og er bygget på en stor utsprengning og grusfylling. Teknisk infrastruktur bør legges i veier og gangveier for å unngå unødig fjellsprengning. Veiføringer må i detalj tilpasses det sårbare terrenget.

By/Natur er nært integrert i Grønlandske byer - det er korte avstander fra boligområder og ut i naturterreng, noe som også er sterkt uttrykt som viktig for befolkningens velferd. En ny bydel i Maniitsoq og en ny hovedvei mot smelteren vil gi en lettere adkomst til bakenforliggende naturterreng, også fra den eksisterende byen. Det karakteristiske landskapet bør være et tydelig element i den nye byen, som det er det i den eksisterende.

Kompostering av organisk avfall kan gi et godt og næringsrikt tilskudd til etablering av vegetasjon i Maniitsoq. Det er også mulig å etablere individuelle eller sentrale anlegg for kompostering av kloakk fra byen – i stedet for å pumpe dette på havet. Dette er historisk sett kjente og utprøvde metoder for kultivering av karrig jordbruksjord, f.eks. fra kysten av Norge.

Attassisinnaaneq // B

ærekraft

85

takussutissiaq: illoqarfimmi atorluaanikkut aaqqissuussineq illustrasjon: bæredyktig byøkosystem

12

63

(+)

+

N

ØV

Smoh+-

+

+

+ +

+

+

+

+

+

llut inerisaaviit/nunamik atuineq-niuernikkut-Namminersornikkut Veksthus/jordbruk-kommersiell-privat

Naggorissaaneq-naggorissaatiliuut-immikkoortiterinerup kingorna-naggorissaammik tunisassiorneq-najoqqutassiorneq uppernarsaasersuineq Kompostering-komposteringsanlegg-ettersortering-produksjon av gjødsel-utarbeidelse av forskrift og sertifisering

Qorsooqq ssoqarfi t -peqqissarfik

Grønne områder-rekreasjon

2Kialaartitat / assiaqutit-pissusissamisoortut-assassukkatLune soner / skjerming-naturlig-håndlaget

Anorimit nukissiaqVindkraft

Kias

saat

eqar

fik

Varm

esen

tral

Kitta

aral

uni s

alig

ut-m

aski

inat

/uum

assu

siln

neer

sut/k

imiim

ik a

koor

u-ut

illit s

ulia

riner

i Kv

arta

l-ren

sean

legg

-mek

anis

k/bi

olog

isk/

kjem

isk

beha

ndlin

g

Kuuf

fissu

aq (i

meq

er

rortu

utik

oq)

Kloa

kk (b

lack

wat

er)

meq salitaq kuuffimmeersoq Renset avløpsvann

Taseq0-10°C Sjø

Q t usoq Sentralt

S ammas ssum Desentralt

Vent

il

Kom

pres

sori

Kom

pres

sor

Kiss

amik

taar

sers

uut

Varm

evek

sler

Imer

mut

kis

sartu

mut

pum

pi

Tase

q/im

eq

Varm

epum

pesj

ø/va

nn

Seqe

rngu

p qin

ngor

nera

nir n

ukiss

iut/

Qaam

arng

up n

uking

anit i

nnaa

llagis

siut

Solce

lle/p

hoto

volta

ge

Ungasianit kiassaanermi aqqutit

Fjernvarmenett

Nukik Kallerup innera -imermut kissartumut pumpi-seqinermit anorimillu nukissiorneq-kuuffissuarnut saligut EnergiElektrisitet -varmepumpe-sol- og vindkraft-kloakkrenseanlegg

nunamut na eqqussaaneq Terrengtilpasning

I ut atu n k tsut/Nuk mm k atu n k tsut Passivhus/Lavenergistandard

Anori/aputVind/snø

Seqineq Sol

sikkivik Utsikt

Nuna Terreng

Sanaartornerm atortussatAvatangiisit pillugit nalunaarut<CO2-mik aniatitsineq

ByggematerialerMiljødeklarasjon<CO2 utslipp

avinngarusimaneq Isolasjon

S ap p ssusaanut na eqqussaaneq Klimatilpasning

nissiap pitsaassusia Boligkvalitet

Tamanut atortoqT k nneqars nnaanera Universelltilgjengelighet

Assartu neq -Cykelerfissaq/ pisuinnaat aqqutaat-tamanut ilaasartaatit-biilinut angallaffiulluartoq

Transport-sykkelsti/ gangveg-offentlig transport-bilkollektiv

Atortu ersuut t Infrastruktur

Man tsoq aqagu -akulikitsut-inooqataaneq-qanittumiittut-inissiat pitsaassusii-Pinngortitaq

Maniitsoq i morgen-tett-sosialt-korte avstander-boligstandard-natur

Illoqarfik/ineqarneq/nuna By/bolig/landskap

Sten

brud

d

Erngup atoqqinneqarnera Vanngjenvinning

soru

juia

at/n

akka

rtits

ivik

Fi

lter/s

il

Tank

i Ta

nk

Sulia

riner

a:ila

atig

ut U

V at

orlu

gu

kalk

erta

ajaa

neq

Beha

ndlin

g:bl

aU

V-be

hand

ling

alka

liser

ing

Qarsutsisoorneq Overløp

Nerisassat nutaat illoqarfimmeersullu fersk ogkortreist mat

1Eqqakkanik immikkoortiterineq-eqqakkat uumassusilinneersut / nerisassakut Avfallsortering-organisk avfall/ matavfall

kuuffissuit patajaallisarneri sorujuujarnerilu Stabilisering og steriliseringav avløpsslam

mmikkoortumi piginneqqaartussaanermut atortussanik ilisimatusarneq Forskning på regionalt opphavsmateriale

Naatsiivimmi naatsitsisarneq/ naggorissaaneq/ naatsiiviliaq-nuna naggorissaammik naggorissuutitaq hagebruk/ jordbruk/ park-frodig jord ved gjødsling

mmap qaavaOvervann

meq errortuutikoq Gråvann

Aalannguuttoq/Erngup nunameersup avataannarsuanut aalaannguunneraFordamping/evapotranspirasjon

83/5

6

8

7Seqie

rngu

p qin

ngor

nera

nik

nukis

siut

Solfa

nger

9

Imer

mut

kis

sartu

mut

pum

pi

imeq

/imeq

Va

rmep

umpe

vann

/van

n

4

Eqqakkanik immikkoortiterineq: 1 Eqqakkanik immikkoortiterineq-->uumassusilinneersunit eqqakkat naggorissaasiassat (immikkoortitereqqinneq/saliineq/uninngatitsineq/ )/naggorissaanermi naatsiiveqarnermilu atugassanik naggorissaasiorneq nakkutigineqarluni ingerlasoq --> Nerisassanik tunisassiornissami naatitsivinni naasorissaanermilu naggorissaat (niuernikkut/ namminersortuunikkut)-->nerisassat illoqarfimmi tunisassiassatut neqeroorusiat (nutaat illoqarfimmeersullu)-->Eqqakkat nerisassaneersut-->2 Kissalaartitat paasineqarneraniit pinngortinneqarnerinut + immikkoortumi piginneqqaartussaanermi atortunut tunngasunik ilisimatusarneq -->nunamik naggorissaasersuinikkut naggorissaalluni naatsiiviliorneq /imermik atueqqinnikkut imerterineq (4)-->Peqqissarfiusinnaasunik/qasuersaarfiusinnaasunik nunatanik qorsooqqissuliortiternissaq -->naatsivimmit naasorissaanermillu eqqakkat naggorissaatinngortinneqassapput /naggorissaatitut tunisassiaralugit -->3 Eqqakkat aqqutaa saligivimmut ingerlaarfilik -->Eqqakkat suliarineqassapput/Kuuffik behandles/errortuutikoq tangikuujarneqarlunilu uumassusilinneersunik akuujarneqassaaq (kuuffinni sorujuk)-->kuuffimmiit kinneq patajaallisarneqarluni bakteriaajarneqassaaq -->Immikkoortiterineq/Nunamut naggorissaatissanik tunisassiorneq -->Nerisassanik tunisassiorneq -->imermik atueqqinneq:4 erngup qaava imerlu errortuutikoq nakkartinneqarlutillu salinneqassapput -->Imeq katersorneqassaaq, perusuersartarfinnut kuutsittakkanut errortuutitut, naasunik imerterutitut imermillu tissaluttulianut atorneqarsinnaallutik--> Aalannguuttoq/Erngup nunameersup avataannarsuanut aalaannguunnera -->Sialuk/aput/erngup qaava-->Nukissiuutit:5 Kuuffissuit saligivimmut atanilerneqassapput-->Kuuffiit suliarineqassapput /Imeq errortuutikoq tangikuujarneqarlunilu uumassusilinneersunik akuujarneqassaaq (kuuffinni sorujuk)--> errortuutikumeersumit kissamik nukissiaq kiassaateqarfimmut ingerlatinneqassaaq, ungasianiit kissaanermi atussalluni /Inimik kiassaaneq -->Errortuutikoq salitaq kuutsinneqassaaq (taseq, kuunnguaq, kuuk)--> Aalannguuttoq/Erngup nunameersup avataannarsuanut aalaannguunnera --> Sialuk/aput/erngup qaava (4)-->6 taseq(agguaqatigiisillugu kissassuserisartagaa:0-10°C) imeq kissartumut pumpimut ingerlatinneqassaaq (siammasissuniittuni atortorissaarut)-->kissartumillu nukissiaq imeq kissartumut pumpikkoorlugu pilersinneqassaaq -->kiak kissamik taarsersuutikkoortillugu nateq kiassaallu erngup kissarneranit kiassagaasunut ingerlatinneqassaaq.7 Imeq seqerngup qinngorneranit kiassagaq (siammasissuniittuni atortorissaarut) erngup kiassakkap pumpiamut ingerlatinneqassaaq-->Erngup kiassakkap pumpiamut ingerlatinneqartoq kissamik taarsersuutitikkoortillugu inimik maqitsiviullu ernganik kiassaanermi atorneqassaaq (nateq/kiassaat erngup kissarneranit kiassagaq).Kallerup innera:8 Anoresaateqarfik (qitiusoq) aamma ungasianit kiassaanermi aqqutinit (siammasissumiittut) innaallagissat aqqutaannut pisortanit pigineqartunut pilersuissapput -->Imermut kissartumut pumpimut, qullernut il.il sarfaq atugassaq.Illoqarfik/ ineqarneq/ nunaInuunermi atugarissaarnerulernissami illoqarfiup, ineqarnerup nunallu pitsanngorsarneqarnissaannut arlaqartut iluaqutaasinnaapput:9 Qorsooqqissoqarfiit/avatangiisinut migutsitsinngitsoqarfiit + illut nukimmik atuinikitsuliornissamik angusaqarusussuseq (nukissiut attassisinnaasoq) + nunamut naleqqussaaneq + sanaartornermi atortut attassilluarsinnaasut + silaannaap pisusiinut naleqqussaaneq + tamatigoortumik ilusiliineq + assartuutit

Kompostering: 1 Avfallsortering-->organisk avfall til komposteringsanlegg (ettersortering/ rensing/ lagring)/Kontrollert produksjon av sertifisert gjødsel til jordbruk og hagebruk-->Gjødsling ved matproduksjon i veksthus og jordbruk (kommersiell/ privat)-->Tilbud av lokal produsert mat (fersk og kortreist)-->Matavfall-->2 Oppdagelse og skapelse av lune soner+forskning om regional opphavsmaterial-->Anlegging av hager og park med frodig jord ved gjødsling/Vanning med resirkulert vann(4)-->Oppfostring av grønne områder til rekreasjon-->avfall fra hagebruk og jordbruk til kompostering/Produksjon av gjødsel-->3 Kloakk ledes til renseanlegg-->Kloakk behandles/Avløpsvann skilles fra næringssalter og organisk stoffer (avløpsslam)-->Avløpsslam stabiliseres og steriliseres-->Kompostering/Produksjon av gjødsel til jordbruk-->Matproduksjon-->Vanngjenvinning:4 Overvann og gråvann siles og renses-->Vann lagres og brukes igjen for vannklosett, vanning av planter og til vannskulpturer-->Fordamping/evapotranspirasjon-->Regn/snø/overvann-->Energi:5 Kloakk ledes til renseanlegg-->Kloakk behandles/Avløpsvann skilles fra næringssalter og organisk stoffer (avløpsslam)-->Varmeenergi fra avløpsvannet overføres i varmesentral til fjernvarmenett/Oppvarming av rom-->Renset avløpsvann ledes i resipient (sjø, bekk, elv)-->Fordamping/evaporasjon-->Regn/snø/overvann (4)-->6 Sjøvann(gjennomsnittlig temp.:0-10°C) ledes til varmepumpe i et hushold (desentralt anlegg)-->Varmeenergi settes fri i varmepumpe-->Varme overføres ved varmeveksler til vannbåre gulvvarme og radiator.7 Oppvarmet vann fra solfanger (desentralt anlegg) føres til varmepumpe-->Frigjort varmeenergi fra varmepumpe brukes ved varmeveksler til oppvarming av rom (vannbåren gulvvarme/ radiator) og av tappevann.Elektrisitet:8 Vindmøllerpark (sentralt anlegg) og photovoltageanlegg (desentralt) tilfører elektrisitet til offentlig strømnett-->strøm til varmepumpe, belysning osv.By/ bolig/ landskap, flere komponenter vil bidra til en by, til boliger og landskap av høy livskvalitet:9 Grønne områder + ambisjon om passiv-og lavenergihus (bærekraftig energikilde) + terrengtilpasning + bærekraftige byggematerialer + klimatilpasning + universell utforming + bærekraftige transportsystemer + planlegging av infrastruktur + fortettingsprinsipp akkumuleres i byen-->byen med sosiale knutepunkter mens landskapet vil fortsatt sette sitt preg på de forskjellige sted (havet/fjell, vann/stein).

Attassisinnaaneq//B

ærekraft

87

NaasoqassuseqManiitsumi innuttaasunik ataatsimiititsinermi illoqarfiup nutaartassaata naasulersorneqarsinnaanera orpilersor-neqarsinnaaneralu kissaatitut saqqummiunneqarnikuuvoq. Kalaallit Nunaata Orpiuteqarfia Narsarsuarmiippoq, Kalaallit Nunaanni nunatat naasoqassusiinik ilisimaarisaqarluartoq. Uaguttaaq Tromsø-mi Issittumi naatitsiviu-tilik Kristian Nyvoll attaveqarfiginikuuarput, assigiinngitsutigullu innersuussuteqarnikuulluni. Annikikkaluamik misissueqqaarnermi Maniitsumi oqquartani orpinnik naatitsisinnaaneq periarfissaqarsorinarpoq, tamannali su-miiffinni misilinneqaqqaartariaqarluni. Aallarniutitut ikkutassat pingaaruteqartuupput (pingaartumik bjørk aam-ma furu eqqarsaatigalugit). Nunami atortussiassanik naatsitsiviusinnaasumi ikkussiinnarluni naatitsisoqarsin-naavoq. Aallaqqaammut imerterineq pisassaaq, taamatullumi aamma ungalullugit allanit inunnillu nungullar-sarneqaqqunagit. Nuna myralik paqqersagassaasarpoq, oqquartaanilu ikkussuiffigalugu. Nunami naatsitivilior-nissaq uumassusillit kuuffissuillu igitassartaat atorlugit naggorisaasianik naggorissaanikkut pisinnaavoq.

Nerisassaqassuseq Kalaallit nunaanni aalisakkanit piniakkanillu annertoorujussuuvoq, annikinnerusumillu aamma Kalaallit Nunaata Kujataani naggorisakkaniit. Maniitsumi alumiiniumik aatsiteriviliornikkut, naatsitsiviit toqqammavigalugit nerisassiorsinnaaneq misissuiffigisariaqarpoq. Taama iliuuseqarnissaq arlalitsigut pisinnaa-voq: - nukiit aatsiteriviliornermi pilersinneqartut tamakkiisumik atornerisigut, - suliffeqarfinnik pilersitsinikkut, Ka-laallillu Nunaanni nerisassianik nioqqutissiorsinnaanerup inerisaaviginissaata qulakkeerneratigut. Aatsiteriffis-samiit kiammik illoqarfiup pilersorneqarnissaa qularnakujuppoq, taamaattumillu Maniitsup illoqarfiani nukiit pi-sariaqartitat tassani pilersinneqartariaqarlutik, soorlu innaallagiaq tatsiniillu (nalunaarusiami allami takuuk) imermut kissartumut pumpit. Siunnersuutigineqassaaq, naatsitsivimmik annikinnerusumik sumiiffimmi piler-sitsisoqassasoq, inuillu ataasiakkaat namminneq (aasaanerani) atugassaminnik naatsitsisinnaallutik - ukiup annersaani seqerngup qinngornerata kissaa atorneqarsinnaavoq.

Illoqarfimminerisassirofeqarsinnaaneq nunarsuarmi tamarmi atuuttuuvoq (‘nunaateqartarneq’), tamatumani illoqarfinni sanaartorfiunngitsuni katersuuttarfinni naatsivinniit, illut akornini, suliffissuaqarfikut toqqavikuini atta-veqaatillu aqqutikuini, qaliat qaavini naatsitsivinnut kiisalumi illoqarfinni orpinnik naatsitanut. ‘Illoqarferujussuar-ni’ amerlasuuni taama periuseqarneq innuttaasut oqartussaaqataanerinut atatitaasarpoq, kisiannili aamma nu-narsuarmi nerisassaalatsinerup pileriartorneranut attuumassuteqarami, siunissami ‘inuussutissaqartitsiniarner-mi’ saqqummeraluttuinnassagunarluni. Kalaallit Nunaanni nerisassaqassutsikkut pisariaqartitsinermi nunaate-qarnermilu, allatut periuseqartoqassaaq, kisiannili qanittuni sumiiffinnilu allanituulli nerisassiorfeqarsinnaaneq atuukkiartortussalluni, Kalaallillu Nunaanni oqallisiginissaa aamma pisariaqarluni.

Nunatanik pilersaarusiornissaaq sumiiffinni nunap isikkuanut, naasoqassusianut, pissutsimigullu allanngo-rassusianut il.il. pinngitsoorani pisariaqarpoq. Taama isigineq nalinginnaasuugami pingaartinneqartariaqarpoq, assigiinngitsutigummi siunissami illoqarfiliornissamut pilersaarusiornermi aaqqissuussinernilu pisariaqarluni. Kalaallit Nunaanni ‘nunatat qorsuit’ taamaattut aamma ukiuunerani ‘nunatatut qaqortutut’ atugassatut piler-saarusiorneqarsinnaapput - nunap aperujussuarnerata kinguneranik allatut atorneqarsinnaalerlugit.

Sumiiffiit nunatat pinngortitatut pitsaassutsimikkut assigiinngissutaasa, nikerarnerisa, pisortanit inuinnarnit il.il. pilersarusiorfiginerisigut, assigiinngitsut tamarmik immikkut misissugassatut aaqqissuuneqarsinnaapput, ta-makkuli imminnut ataqatigiillutik attuumasinnaallutik qaleriillutilluunniit. Illoqarfiit ilaat eqeersimaartorujussuuf-fiupput, ilaallu arlaatigut ’aaqqissuutamik’ soqutiginarsagaasarlutik. Immikkoorutitut periarfissat ingerlanerillu tamakku, immikkoortut agguataarnerisigut kiisalu aaqqissuussaanermikkut kulturikkullu assigiinngissuseqar-sinnaallutik, - aaqqissuussat inuiaqatigiillu assigiiaat amerlasuutigut soqutiginaataaruttarput. Maniitsoq katiti-gaanermigut killeqaraluarluni, ullumikkut saqqumilaanngikkaluit aamma inerisaaffigineqarsinnaapput.

Om vegetasjonDet er i beboermøter i Maniitsoq uttrykt ønske om å kunne ha mer vegetasjon og trær i en ny bydel. Det finnes et arboret i Narsarsuaq (Kalaallit Nunaata Orpiuteqarfia) der det finnes gode kunnskaper om høy vegetasjon i Grønland. Vi har også konsultert Kristian Nyvoll ved Arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø, som har kommet med noen anbefalinger. På bakgrunn av en kort, innledende undersøkelse virker det sannsynlig å kunne etablere trær i lune soner i Maniitsoq, men dette må prøves ut i konkrete forsøk på stedet. Opphavsmateriale er ekstremt viktig (mer for noen arter som bjørk og furu). I mineraljord kan man plante rett ut. Det må vannes i etableringsfasen, samt skjermes for konkurrerende vekster og menneskelig slitasje. Myrjord må dreneres, og det må plantes i lé-soner. Tilgang til, og etablering av vekstjord kan til en stor grad komme fra kompostering av organisk avfall og kloakk fra befolkningen.

Produksjon av mat i Grønland har i hovedsak vært knyttet til fangst, jakt og fiske, og noe jordbruksproduksjon i Sør Grønland. Ved etablering av en aluminiumssmelter i Maniitsoq bør det utredes muligheter for industriell produksjon av mat i industri-drivhus i forbindelse med aluminiumssmelteren. Det er et tiltak som vil virke på mange nivå: - ved å anvende all energi som produseres til verket, -ved å generere arbeidsplasser, og ved å sikre Grønland mer kontroll over egen matproduksjon. Det er lite sannsynlig at det legges fjernvarme fra smelteren til byen, og energi og varme i Maniitsoq by må derfor komme fra andre kilder som elektrisitet og varmepumper fra sjøvann (se andre steder i rapporten). Det foreslås at det kan etableres mindre veksthus lokalt og individuelt for mer sesongbasert matproduksjon (sommer) – det vil i store deler av året være mulig å varme opp med passiv solvarme.

Byensomstedforproduksjonavmater blitt en global bevegelse (‘urban agriculture’) som omfatter alt fra ‘hager’ i byenes parker, mellomrom, gamle industriarealer og gammel infrastruktur, til grønne taklandskaper og produksjon av frukt som bytrær. I mange ‘megabyer’ er dette en del av underliggende demokratiprosesser, men har også, etter hvert som verdens matproduksjon har stagnert, helt klart fått større og mer seriøst fokus som fremtidig ‘overlevelsesprosjekter’. I Grønland vil nødvendigvis matproduksjon og jordbruksproduksjon få et annet utslag og fokus, men de samme ideer om kortreist og lokalprodusert mat som gjelder andre steder, vil selvsagt også være interessant å diskutere i Grønland.

Programmering av grønne områder er en måte å hente frem grunnleggende egenskaper i området slik som topografi, vegetasjon, ulike naturkvaliteter osv. Dette er enkle, men viktige observasjoner som gjør det mulig å se, og etablere nye strukturer og nye lag av program og bruk som kan forberede området for en fremtidig byplan. I Grønland vil slike ‘grønne områder’ også kunne programmeres for vinterbruk som hvit struktur, -der landskapet kan forandrer bruk og karakter om vinteren på grunn av store snømengder.

Ved å lage områder med sammenhengende naturkvaliteter, bevegelseslinjer, offentlige og private programmer osv. bygges lag av strukturer som kan undersøkes hver for seg, men som samtidig virker sammen når lagene møtes eller overlapper. Byer trenger ofte en viss dynamikk og visse ‘forstyrrelser’ for at de skal oppleves som interessante. Denne mulige spenningen og dynamikken kan oppstå i foldingen mellom ulike strukturer og kulturer; -for homogene strukturer og samfunn kan ofte bli uinteressante. Selv om Maniitsoq selvsagt har en begrenset kompleksitet, er det mulig å dyrke frem og forsterke også ting som i dag ikke er fremtredende.

Attassisinnaaneq//B

ærekraft

89

Naatsivik ataatsimoorussaq /ukiuunerani naatsiivik blokkimut nutaamut nutarterinermiluunniit ikkutaq Felles hage/vinterhage inkorperert i ny eller rehabilitert blokkbebyggelse

mis

issu

kkat

::nun

ap q

anoq

issu

sia

obse

rvas

jon:

:land

skap

stek

stur

eras

sers

uut::

illu n

aatit

sivi

kek

sem

pel::

driv

hus

Eden Project / Geodesic Dome, Buckminster Fuller

Bubble, Västra Hamnen Malmö, Monica Gora

Manitsumi naasoqartarneq naatitsivinnik illuliinikkut sivitsortinneqarsinnaapput. Immikkut kiassaasersunngikkaluarluni seqinngup qinngorneranit nukissiuut kisiat atorneratigut – silap qerinnarnera qaangiutiinnartorli naasunik naatitsisoqarsinnaassaaq.

JUN PER-E NE SAL X- V E SORBUS-ROGN R BES-R PS P NUS-FURU

BETULA-BJØRK LAR X-LERK POPULUS- POPPEL PRUNUS-K RSEBÆR P CEA-GRAN

JUN PER-E NEJuniperus communis/ Common juniper/ Eine*

SAL X- V ESalix alaxensis / Feltleaf willow / Alaskavie / “Kaneq” Salix arctica / Arktisk pil / Arctic willowSalix arctophila // Nothern willowSalix calcicola //Woolly willowSalix fuscescens // Alaska bog willowSalix glauca / Sølvvie / Gray-leaf willow*Salix niphoclada //Barrenground willowSalix planifolia // Diamondleaf willowSalix polaris / Polarpil / Polar willow

SORBUS-ROGN Sorbus decora / Labrador rogn / Northeast American mountain ash*Sorbus groenlandica / Greenland mountain ash

R BES-R PSRibes rubrum / Hagerips / Redcurrant

P NUS_FURUPinus sylvestris / Skogfuru / Scots pine*Pinus contorta / Vrifuru / Lodgepoøe pine( verdt å prøve, f.eks med frø fra Porsanger)

BETULA-BJØRKDvergbjørk Betula glandulosabetula nana (Betula pubescens / Vanlig bjørk (-dun) / Birch* )(Betula tortuosa / Fjellbjørk / Mountain Birch)(Usikkert om bjørk vil overleve, viktig med stedseget materiale)

LAR X-LERKLarix sibirica/Sibirsk lerk/Siberian larch*Larix laricina / Amerikansk lerk / TamarackLarix lyalii / Fjellerk / Subalpine larch

POPULUS- POPPELPopulus balsemifera / Balsampoppel / Balsam poplar*Populus trichocarpa / Brayshaw black cottonwood

PRUNUS-K RSEBÆRPrunus padus / Hegg / Bird cherry*

P CEA - GRAN kan fungere i som lebeplantning, men blir ingen prakteksemplarer, vil ikke bli høye.

*bilde

Vekstsesongen i Maniitsoq kan utvides med mange uker ved bruk av veksthus. I realiteten kan det plantes/sås allerede fra det er slutt på nattefrosten – uten at det trengs tilleggsoppvarming utover solenergi.

seqerngup q nngorneran k nuk ss uut nut toqqav k

solcellepanel

pinn

gorti

tap

sila

anna

lers

orne

qarn

era

natu

rlig

vent

ilasj

on

Eqqakkat sumag neqarner avfallshåndtering

Inuutissarsiutigalugu naatitsivik qulaaniit isigalugu snitt: vertikalt industri drivhus

neris

assa

nik

tuni

sass

iorn

eq

mat

prod

uksj

on

illu + naatitsivik hus + drivhus

naasut, peqqissarfik, iloqannginnersaq 1:20000 vegetasjon, rekreasjon, park 1:20000

mis

issu

kkat

::naa

sut

obse

rvas

jon:

:pla

nter

Nuna: naasoqassuseq Nunami issinnginnerusumi nunap affaa tikillugu naasunit assigiinngitsunit 325-it missaaniittunit qallerneqarsimavoq.

Imarpissuup issikinnerusup sineriaa, avannarpasissuseq 60-70°Sialoqarluartarlunilu/apilluartarlunilu anoreqarluartartoq. Avaalaqiaqarfiit palleqarfiillu – ilaatigut paarnaqarluarfiupput. Kiammik pisariaqartitsisut soorlu pallerit portusuunngortartut atasinnaanngilat. Naasorpassuit naasorsiortartunit naasusuvimmik taaneqartartumi naasarput. Sisimiut (66° 56’ 12’’ N ) Maniitsorlu (65° 25’ 0’’ N) nunap immikkoortuaniipput.

Tigulaariffik: Arne Christian Stryken, Kalaallit Nunaat, Topografiskimik naqiterivik Oslo 2005, qupp. 150

Landskap: vegetasjonI de lavarktiske vegetasjonssonene er inntil halvparten av grunnen dekket av vegetasjon, og antall arter er omkring 325.

Lavarktisk oceanisk, kysten fra 60-70° nordMye nedbør og vind. Flyer med krekling dominerer, -iblandet grønlandsk pors. Mye dvergbjørk og lav vier. Varmekrevende vekster som høytvoksende vier får ikke fotfeste. Mange blomster vokser i det botanikere kaller urteleier. Sisimiut (66° 56’ 12’’ N ) og Maniitsoq (65° 25’ 0’’ N) ligger i denne sonen.

Kilde: Arne Christian Stryken, Grønland, Topografisk forlag Oslo 2005, s. 150

Illu naatitsivik inuutissarsiuutaasoq industridrivhus

offentlig Illup iluani naatsitsiviliaq pisortanit pigineqartoq (offentlig) innendørs hage

ukiuunerani naatitsivik vinterhage

Illoqarfimmi illu naatsitsivik lokale drivhus

naatitsivik maaniinnarmiittoq frittstående drivhus

Attassisinnaaneq // B

ærekraft

91

Forberedelse, utgangspunkter og sårbarhetSelv om en utbygging av en ny bydel vil ha en relativt stram fremdrift, bør det gjøres en refleksjon over hvor utbyggingen først begynner (pointsofdeparture-s.95), og med hvilke programmer. Ved utbygging i eksisterende by vil det langt på vei være mulig å knytte seg på eksisterende infrastruktur, mens det i en ny bydel må opparbeides større vei-, vann- og avløpssystemer før utbygging kan starte. Like fullt mener vi det er interessant, langt på vei å bruke samme tenkning for utgangspunkter og omdanning også innenfor eksisterende by.

Området for den nye bydelen ble beskrevet som et aktivt brukt friluftsområde for beboerne i Maniitsoq allerede i dag. En mulig introduksjon tll et nytt område kan være å allerede nå introdusere og etablere elementer av positiv karakter i området som en form for forberedelseavplanen. En metode er det arkitekt- og kunstnergruppa muf i London kaller prematuregratification som går ut på å engasjere og motivere til engasjement, allerede før utbyggingen har kommet i gang. Konkret er hensikten å gi noen av de beste delene av planen fysisk manifestasjon helt i oppstarten av prosessen. I Maniitsoq kan dette f.eks. være å etablere eksperimentsoner med vegetasjon/trær, - opparbeiding av fiskeplasser fra land, - og til og med et gang-/sykkelnettet som vil gi en lettere adkomst til nye bynære naturområder, og raskere, enklere og tryggere kommunikasjonslinjer innenfor bystrukturen.

Området er i en lokal kontekst og i en global kontekst sårbart på de ulike nivå som tidligere har vært diskutert. En videre undersøkelse av området bør derfor ta utgangspunkt i, og erkjenne sårbarheten både som natur, som samfunn og som globalt ikon, og primært lage planer for utvikling og beskyttelse som aktivt igangsettende strategier.

Piareersarneq, aallaaviit mianernartuiluIlloqarfiup nutaartassata ineriartortinnissaa kigaatsumik ingerlanneqassagaluaq, sutigut ineriartortitsinissaq pia-reersimaffiusariaqarpoq (aallavissatut-q.95), pilersaarutillumi suuneri. Illoqarfiup pioreersup ineriartortinnissaa, at-taveqaatit toqqammavigalugit ingerlanneqarsinnaavoq, illoqarfiullu nutaartassaani ineriartortitsinissami aqqu-serngit, erngup attavii kuuffiillu ingerlanneqaqqaassallutik. Isumaqarluinnarpugullu periuseq taanna illoqarfiup pioreersup iluani aallaavittut allanngortiterinermilu atorluarneqarsinnaasoq.

Illoqarfiup nutaartassaata eqqaa, ullumikkut Maniitsormiunik sunngiffimmi ornigarneqarluartutut oqaatigineqar-poq. Taamaattumik sumiiffik annerusumik ilisimaarileqqullugu suut pitsaaqutiginerai nittarsaatigisariaqarput, pi-sussamut piareersaatitullusoq. Tamatumani London-imi titartaasartut eqqumiitsuliortullu muf-ikkutprematuregraticfication-imik taagugaat assersuutigineqarsinnaavoq, tassa qanoq iliuuseqarnissamik kajumissaarineq, ineriartortitsineq suli aallartinngikkaluarluunniit. Tamatumanilu siunertaalluni, pilersaarutini pileqqaarneriniit atorluarneqarsinnaasut toqqammavissiuunnissaat. Maniitsumi imatut iliortoqarsinnaalluni, naatitsivissanik/or-pinnik misileraaneq, - nunamiit qillattarfissanik pilersitsinerit, - aammalumi pisuinnarnut sikkilertunulluunniit aqqu-sineeqqiornerit, taamaalilluni illoqarfimmut qanittumi pilertortumik, ajornaatsumik isumannaatsumillu pinngorti-tami ornitassaqqissunik pilersitsilluni.

Sumiiffik sumiiffimmi aammalumi nunarsuarmi ataqatigiinnermi siusinnerusukkut eqqartukkatigut assigiinngit-sutigut mianernartuuvoq. Taamaattumik misissueqqissaarnerit ingerlateqqinnerini una aallaaviusariaqarluni, tassa pingortitaq inuiaqatigiillu avammut ilisarnaataasa mianernartuunerat, kiisalu ineriartortitsinissamik iller-suinissamillu pilersaarusiornerit sapinngisamik ingerlanneqartariaqarlutik.

POD-mi illoqarfiup nutaartaa: naatitsineq, timigissarnermi inuttullu pisariaqartitanik sammisassaqartitsineq, naapittarfik, nasiffissat, pisuttuarfissat cykilerfissallu

POD - 1Ataasiakkaatigut ataatsimullu pisuinnarnut

aqqusineeqqanik cykilerfissanillu pitsanngorsaaneq aaqqissuussinerlu: issiaartarfiit,

pinnguartarfiit, aqquserngit qullilersorneri, nasiffilersuineq, naatsiviit il. Il..

POD - 2Illoqannginnersap pitsanngorsarneqarnera

POD - 3Arsaattarfik/timersortarfik

POD - 4Pilersaarusiorfiusuni pinngortitap takornarissanit

misigisassarsiorfiusinnaaneraPOD - A

Illoqarfimmeersumit naggorissaasikkamik innuttaasunut naatsiiviliortoqassaaq

POD - BPilersaarusiorfiusuni innuttaasunut

naatsiliortoqassaaqPOD - C

Isikkiviit pilattarfiillu pioreersut

Points of Departure // m

otstånd, sårbarhet, premature gratification

assersuutit/sumiiffinni assigiinngitsuni susassaqartitsinerit - PODs 1:20000 eksempel steder/aktiviteter som kan bli Points of departure -PODs 1:20000

asse

rsuu

t::N

aats

iiviit

pis

orta

nit p

igin

eqar

tut

ekse

mpe

l::co

mm

unity

gar

den

Le 56 St Blaise Paris, atelier d’architecture autogerée

POD - 1oppgradering og tilrettelegging gang- og

sykkelforbindelse, både som helhet og som enkeltinngrep: benker, leplasser, gatelys,

utsiktsplasser, hager etc.POD - 2

oppgradering av torgetPOD - 3

fotballplan/hallPOD - 4

tursti gjennom planlagte områder till naturopplevelsesområde

POD - Aborgerhage anlegges med lokal kompost

POD - Bborgerhage startes i planlagte områder

POD - Ceksisterende utsiktspunkter og flensesteder

1

A

C

C

C

B

23

4

Aallartiffik // Points of D

eparture

POD-mi illoqarfiup nutaartaa: naatitsineq, timigissarnermi inuttullu pisariaqartitanik sammisassaqartitsineq, naapittarfik, nasiffissat, pisuttuarfissat cykilerfissallu PODs i ny bydel: planting, fysiske og sosiale aktiviteter, møtested, utsiktspunkter, tur- og sykkelstier 93

P su nnaat aqqutaat oqarfittaassamut’ nger assaaq / p nngort taq gangvei fortsetter ut i ‘ny bydel’ / naturområde

Aallaavissat(POD):Siunnersuutitsinni ajugaasumi (70°N arkitektur/Dahl&Uhre arkitekter) for Nordhavnenkonkurransen i København; Excentral Park – Edge Dynamics (desember 2008), pilersaarusiornikkut periusissat assigiinngitsut saqqumiuppavut, sumiiffinnut atatitaanerusutut ersarinnerusumillu. Oqaatsit pingaartillugit atukkat ilagivaat, qallunaatut Aallavissatut taaneqartoq, oqaatigeqqaarneratulluunniit Points Of Departure (POD). POD-lu tassa pilersaarusiornermi aallaavik, imaluunniit pilersaarusiornerup suna aallarniutigisaraa. Uagut oqaatsip POD-p oqallisiginerani una pivarput, ukiut kingulliit qulit iluini illoqarfimmik ineriartortitsinermi akerleriit pilersarnerat, inernerigajutaallu. POD-lu pilersarluni paasissutissat attuumassutillit imarisaat, imaluunniit allatut ittumik ilisimasat pilernerisigut qangatut ittuunngitsoq illoqarfinnik nutarterinikkut pilersartoq. POD-t tamakku tassaallutik akerleriit pilersitaat, illoqarfiup nutaap isummersorfissaatut. Tamatumani pinngortitamut tunngasut, inuiaqatigiinnut aaqqissuussaanerinut tunngasut, kulturikkut eriagisassanut tunngasut allalluunniit suugaluit pineqarlutik, illoqarfiup torrammik nammassinissaanut akornusersuutaasinnaasutut akuerisat.

POD-mik isummap pileqqaarfiatut nassuiaataasinnaasoq tassaavoq, illoqarfiup soqutiginaatilimmik eqeersi-maartuunissaani aaqqissuussinikkut kulturikkullu assigiinngitsutigut akornutissaqarnerup kingunerisa inernerat. Suut pissangarnartut eqeersimaarfiusussaasullu naapiffiat, imaluunniit aaqqissuussinerit kulturillu naapiffiat, - tassa aaqqissuussinerit inuiaqatigiillu soqutiginaateqalertarfiat eqeersimaarnerusarfiallu.

PointsOfDeparture(POD):I vårt vinnerforslag (70°N arkitektur/Dahl&Uhre arkitekter) for Nordhavnenkonkurransen i København; Excentral Park – Edge Dynamics (desember 2008), lanserte vi flere videreføringer for planleggingsmetoder i en mer konkret kontekst og skala. Et av de sentrale begreper som ble laget var det som på dansk ble kalt Udgangspunkter, eller originalt Points Of Departure (POD). PODs er et begrep for hvor planleggingen begynner, eller hva det er som igangsetter en plan. I vår drøfting av begrepet POD ligger en analyse av de seneste tiårs motsetning mellom gode ønsker for byutvikling, og det som ofte blir det faktiske resultatet. PODs oppstår som elementer av iboende informasjon eller tilført kunnskap av en annen type en de urbane tepper som vanligvis rulles ut i nye bydannelser. Disse PODs blir hendelser av motstand som den nye byen må forholde seg til. Det kan være naturelementer, sosiale strukturer, kulturminner, eller andre elementer av nesten en hvilken som helst type som man vil tillate å forstyrre bildet av en perfekt bydannelse.

En dyptliggende erkjennelse i idegrunnlaget for PODs er at byen må ha dynamikk og forstyrrelser for at den skal kunne oppleves som interessant. Den mulige spenning og dynamikk ligger i møtet mellom, eller i foldingen mellom ulike strukturer og kulturer; -for homogene strukturer og samfunn blir uinteressante og lite livskraftige.

Aallartiffik//PointsofD

eparture

95

0 500 1000

1500

2000

2500

Pisuffi ssaq siamm

arlugu

ganglinje brettet ut

A

qqusineera

q sine

rlugu

illut

inissisim

asut qaliaata isui: ‘marrarmik’ eqqumiitsulialersukkat

g

avler la

ngs gangforløp ‘lerret’ for kunstverk

Aqqusineeqqat ataqatigiissunik qallersukkat / aqquserngit paarlaaffi i tassuunakkut erseqqissisinneqa

ssapput

sammenhengende belegning på gangvei / dette vil også understreke forløpet over kryssende veier

sumassars ffik: tysk t strandkorbe’- aainspirasjon: tyske ‘strandkorbe’

pilersaarut:program:

aqqusernit qanoq ittuussusii:veitype:

silamisumiiffiit:uteområder:

suliniut / Illut qaliaasa isuini eqqumiitsuliat

tiltak / gavl -kunst

suliniut/issiaartarfiit qulliittiltak / benk -lys

suliniutit / inissisimavik tiltak / belegning

innuttaasut: pitsaassutit/suliniutit borger: kvaliteter/tiltak

Illoqarfiupnappataa-Maniitsumiangalaarluni-isikkivikUllumikkulli illoqarfiup annersaani qeqqa napillugu aqquteqareerpoq. Taannalu illoqarfiup qeqqaniit pisortat suliffeqarfiutaannut pingaarutilinnut kulturimullu tunngassutilinnut aqqutaasarluni, attaveqaatitulli pitsaanerulersinneqarsinnaanera periarfissaqarluarluni.

Maniitsumi ornitassat imminnut ima qanitsigipput, allaat biilit atortariaanatik, pisuinnaallu aqqutaat illuatungeriillugu talligaanni, illoqarfimmi attaveqaatit pitsaanerulerlutillu atorneqarnerulersinnaagaluarput, pinngortitamut ingerlaannartumillu sisorartarfimmut taamatullumi illoqarfiup nutaartassaanut attavilerlugu.

Attaveqaatissaq ersarinnerulersinniarlugu pingaarnertullu inissisimalertinniarlugu massakkugallartoq imaaliortoqarsinnaavoq: aqqusineq sinerlugu pisuinnarnut aqqutissiorluni, atasuinnarmik qalliuserlugu. Aqquserngit qulleqareerput, takorannernerulaartunilli ikkussisoqarsinnaalluni, soorlu assiaqutaasigut qullilerlugu. Aqqusinernut atatillugu issiavilersuinissaq siunnersuutigissavarput, seqineq malillugu saqitinneqarsinnaasussanik silarlummullu illersuusikkanik. Issiviaviit piukkunnartunut inissinneqassapput, soorlu iliveqarfiup, arsartarfiup pisiniarfiilluunniit eqqaani. Issiaviit aamma illoqarfiup ilaani allatigut atorluarneqarsinnaapput, soorlu isikkivinni/nasiffinni. Pisuinnarnut aqqut takujuminarnerulersinniarlugillusooq, illut saqqaat tamatumunnga sammisut kusassarneqarsinnaapput - saqqaanni kusanartulianik. Tamatumunngalu atatillugu pisiniarfiit, pisortat suliffeqarfiutaat/illuutaat allallumi ammanerulersinneqarsinnaapput, pisuinnaat aqqutaannut pilerisaarutillusooq. Aallarniutigalugu allaffissuup matua pisuinnaat aqqutaannut sammisoq ammaqqinneqarsinnaagaluarpoq.

benker som gir le og kan dreies mot solauqquartaasumi issiaarfi it seqerngup tungaanut sangutissinnaasut eksisterende lyktestolper

Qullersuit pioreersut

Ungaluliaq qaammaqqusersugaqlysende rekkverk

Suliniutit: illup qaliata isui illoqarfiup qeqqanut sammisut ataqatigiissunngorlugit kusassarneqas-sapput, soorlu illoqarfiup pilersaarusiorneqarnerani allagarsiiviit nivinngaaviusartut saniatigut eqqumiitsuliarpalaanngorlugit...

tiltak: Gavlene som vender ut mot gaten i sentrumssone oppgraderes som en sammenbindene element-et kunst i byen prosjekt:

inissisimaffik nutaaq: pisoqarfik, biilit aqqutaani pisuinnarnut aqqutissiaq: ny beleggning: i kjerneområde, fortau på bilveier:

inoqarfiit aaqqissorneqarneri: qulliit / issiaartarfiit urban innredning : lys / benker

0 500 1000 1500 2000 2500

0 500 1000 2000 2500

0 500 1000 1500 2000 2500

0 500 1000 500 2000 2500

0 500 1000 1500 2000 2500

0 500 1000 1500 2000 2500

500 1000 1500 2000 2500

500 1000 1500 2000 2500

Pisoqarfiusussaq // illoqarfiup qiterisaakjerneområde // sentrumssone

pinngortitami illerngitnaturløype

iliveqarfik kirkegård


taseq sjø

kanalikanal

kanaliikaartarfik kanalbro

pisi fik

atuarfik skole

telepostgrønlandsbanki grønlandsbanken

oqalu fitoqaq gammel kirke

oqalu fitoqaq gammel kirke

pølsemik“kalaalimineerniarfik brætet”

brugsen

napparsimavik sykehus

naapi fiuphøka

illut uiguleriiaat / pinnguartarfikrekkehus bolig/ lekeplass

inissiarsuit boligblokk


pisi fik

iliveqarfikManiitsup katersugaasivia kirkegårdmaniitsoq museum

iliveqarfikManiitsup katersugaasivia kirkegårdmaniitsoq museum

basketballertarfik basketbane

imaq hav

aqqusineeqqat saligaatsut rene gangveierpaarlangasuni angallanneq kryssende trafikksineriak atuarlugu angalla fiklangsgående traffik

pingortitami/sisorartarfimmi illerngit natur -/ skiløype

sivinganerni majuartarfiit terrengtrapp



ikerasaliaq kanal

ikerasaliaq kanaliliveqarfik

kirkegårdarsaattarfik fotballbane

taseq sjø pinnguartarfik

lekeplass


arsalerisarfik/ballertarfik ballbane

illoqannginnersaqtorg

illoqannginnersaqtorg

iliveqarfikkirkegård

nunami majuarfissaliaq “ei eltårni terrengtrapp eiffeltrårn”

attavik ikerasaliaq forbindelse:kanal

attavik merniartarfik Ajo ujaqqerivik forbindelse:cafe Ajourstenbrudd

attavik SalliarnartaqAforbindelse:plateauATI

attavik putorsuaq forbindelse: tunnel

attavik mittarfitoqaq forbindelse: heliport

attavik umiarsualivik forbindelse: havn

qaqqaq fjell

isikkivimmut assersuisut/akor-nutaasut qaqqat illulluunniit fysisk sperre for utsikt:fjell eller hus

brugsen naapi uphøka

nissiat uiguleriiaat rekkehus bolig

Kommunip alla fissua rådhus

pisi fik pisi fik


pinngortitami illerngit naturløype

ikerasaliaq ikaartarfik kanalbro

ikerasaliaq kanal

tasersuaq sjø


iliveqarfik kirkegård

pisi fik

atuarfik skole

Qulliit – pioreersut lys – eksisterendeissiaartarfinnut piukkunnartoq fin plass å ha benk på

Kommunip alla fissua rådhus


pisi fik

brugsennapparsimavik sykehus

naapi fikhøka pinnguartarfik

lekeplass

teleposti

grønlandsbanki grønlandsbanken

illut uiguleriiaat / pinnguartarfik rekkehus bolig/ lekeplass

basketballertarfik basketbane

pisuinnarnut aqqutissiaq fortau

ataqatigiissunik qallersuineq sammenhengende beleggning

AnnersuaqSisoraatinik timersortarfik Pinngortitami illerngitllerngit qaammaqqusisugaasariaqarput SkisportstedNaturløypebør bli lysløype

Arsaattarfik:GM-mi pissartanngornu fissatut aallilernera Fotballbane:utvides til GMmesterskap

Tasersuaq: Siunnersuut tatsimi qeerlutuunut illuaqqat Sjø:Forslag: små hustil ender i dammen

Ikerasak: illoqarfimmi najoruminartoq Kanal:hyggelig sted i byen

Oqalu fitoqaq:ataatsimiittarfik – saqqummer-sitsinermut Gammel kirke:møtested - utstillingslokale

Illoqannginnersaq: kinaassutsimut tunngatil-lugu naapisimaarfik nutaarsiassanik tusarleqa-tigii fiusartoq Torg:nøkkelsted i forhold til identitet:kamikkpost-stemning

Atuarfik:kulturikkut eqqaamasassat – sanaartoriaaseq qangatoortoq Atuarfik:kulturminnegammel byggestil

Sanaartukkanut allanut inissaqarneq plass til flere bygg

Maniitsup katersugaasivia: illorsuatoqqat kulturimullu tunngassuteqartut atatiinnarneri Maniitsoq museum:bevarer gl bygninger og gl kultur

“ei eltårn”:isikkivik “eiffeltårn : utsikt

basketballertarfik:sammisaqartitivik ballbane:aktivitetsplass

Jens

erar

laap

Aqq

.

Kuur

tarto

q

Nie

ls L

ynge

-p A

qq.

illoqannginnersaqtorget


eparture

97

0102

03

04

05

06

07

08

09

01 02 03 04

inis

sisi

man

eqbe

legn

ing

Illup

qal

iata

isua

ni_e

qqum

iitsu

liaq

gavl

_kun

stul

lum

ikku

t i d

ag

05 06 07 08

Byensryggrad–gangforløpgjennomManiitsoq–etPointofDepartureAllerede i dag er det en gangveg som går som et snitt gjennom de mest sentrale deler av sentrum. Denne forbindelsen forbinder sentrum og viktige offentlige og kulturelle institusjoner, men har et stort potensiale til å bli en enda viktigere og bedre forbindelse.

I Maniitsoq er avstandene så korte at man ikke behøver bil. Ved å forlenge gangveien i begge retninger kan det lages enda bedre og mer direkte koblinger i byen, og skapes forbindelser til naturområder, skiløyper og ny bydel.

For å gi forbindelsen større synlighet og betydning kan det på kort sikt gjøres tiltak som: fortau gjennom sentrum og langs kjøreveier, sammenhengende beleggning. Gatelys finnes allerede men kan suppleres med mer dekorativ belysning som f.eks. lysende rekkverk. Det foreslås gatemøblering som f.eks. benker som kan dreies etter solen og samtidig gir le for hardt vær. Benkene plasseres på egnede steder langs ruten som f.eks. ved lekeplass, kirkegård, ballbane eller ved butikk. Benken kan også brukes i andre deler av byen eller på utsiktspunkter. For å enda forsterke karakteren av gangforløpet kan det tenkes å utsmykke fasader mot gangveien - gavlkunst. I tillegg kan forretninger, offentlige funksjoner og annet åpnes opp og henvende seg mot gangstrøket. En start kunne være å gjenåpne rådhusets lukkede inngang fra gangveien.


eparture

99

IllupiluaniarsaatarferujussuaqTimersortarfissuup 11-nik baneqarsinnaanera ilimagineqarpoq. Timersor-tarfilioriaatsit assigiinngitsuupput: Aalajangersimasumik inissillugu sanaar-tugaq, qulisaq, tupiusaq (arsaattarfissatut akuerisaanngitsut)Aalajangersimasumik inissillugu timersortarfiliornermi sanaartoriaaseq malillugu betonngimik, saviminermik, qisummik taakkuluunniit ataatsimut atorlugit sanaartortoqarsinnaavoq. Tamakkiisumik oqorsagaassaaq. Sanaartornissaq 40-60 mill. koruunit missiliorlugit akeqassaaq. Ukiumut nukimmik atuinera/kiassarneqarnera 250.000 – 450. 000 naleqarpoq. Aalajangersimasumik inissillugit timersortarfiliat aningaasaliiffigissallugit akisuujupput. Timersortarfissuillu imminut akilersinnaasumik oqimaaqa-tigiissarneqassappata, pitsaasumik alutornartumilu inissinneqarnissaat pisariaqartoq misilittakkat tamatigut takutittarpaat.

Timersortarfik qulisaq plastikkimik sanaajuvoq, betonngimik ungalullugu aalajangerneqarsimasoq, inissaaniitiinnaniarlugu silaannalersorneqassaaq, taamaalilluni qulaani naqitsinera silataanit annertuninngortillugu. Sanaartornissaq 17 mill. koruunit missiliorlugit akeqassaaq. Ukiumut nukim-mik atuinera/kiassarneqarnera 800.000-inik naleqarpoq.

Timersortarfinnik qulisanik tuniniaasut marluupput: YEADON aamma DUOL. Issittup silaannaanut tunngasunik tamarmik misilittagaqarput.

YEADONYEADON-i issituni annertuumik silap allanngorarnerinut akiuussinnaasunik timersortafinnik tunianiaanermik ilaatigut misilittagaqarpoq, Norgellu sineriaani ajornartorsiutaasimasutut/ilungersunartorsiutaasimaneratulli annertutiginani. YEADON-i Canada Alaska-mullu timersortarfinnik tunisaqartareerpoq. Timersortarfiit anorimut apummullu akiuussinnaasunngorlugit glava-mik foliemik matusamik 7 cm-isut silissuseqartumik oqorsaasigaapput. Taamatunik atuinikkut silap anorersuarnerani apingaatsiarneraniluunniit illup nakkaattoorsinnaanera pinaveersimatinneqassaaq. YEADON timersortarfiit 16 mill. koruuni missiliorlugit akeqarput. Timersortarfik oqorsaasersugaq/oqor-saasersugaanngitsoq ukiut 7-it missiliorlugit qaangiunnerini imminut akilersinnaapput, ukiullu 20-t ingerlanerini sipaarutaasinnaasoq 2,6 mill. koruuniulluni.

DUOLStatens Bygningstekniske Etat-mit akuerisaasunik qulisanik timersortarfilianik (DUOL-inik), ScandiHall Scandinavia (SHS) ullutsinni tuniniaassartuni kiser-maajuvoq. Airdomeni sikivinnerpaamik ukiut 40-t angullugit atorsinnaassu-seqarpoq. Maskinataa RBK-imeersumit siusinnerusukkut pissarsiaanikuu-sumit, sanilliullugu 4,5-imit annertunerusumik pisinnaasaqarneruvoq, taamaat-torli ingerlatsinermi aningaasartuutit 50 procenti tungaanut sipaarneqarsin-naalluni. Timersorarfik taamaattoq 14 mill. Koruunit missiliorlugit akeqarpoq

DUOLScandiHall Scandinavia (SHS) er i dag den eneste leverandør av overtrykkshaller (DUOL) som er godkjent av Statens Bygningstekniske Etat. Airdomen har min. levetid på 40 år. Maskineriet har 4,5 mer kapasitet enn tidligere maskineri hos RBK, men sparer ca 50% av driftskostnadene. Prisen for hallene er omtrent 14 mill.

StorhallforinnendørsfotballbaneMed storhall menes en hall som inneholder en 11ér bane.Det finnes forskjellige typer haller: Permanente bygg, Overtrykk, Letthaller (ikke godkjente som fotballbane)Med permanente haller menes tradisjonelle byggverk av betong, stål, tre eller en kombinasjon av disse. De er storsett fullisolerte. Byggekostnader er omtrent 40-60 mill. Energikostnadene er 250.000 – 450. 000 per år. Permanente haller er kostbare investeringer. All erfaring tilsier at en storhall skal ha en helt ideell og unik beliggenhet for å kunne gå i økonomisk balanse.

En overtrykkhall er der en plastduk er montert på en ringmur av betong, og hvor duken holdes oppe ved at luft blåses inn og skaper et overtrykk i forhold til ute. Byggekostnader er omtrent 17 mill. Energikostnadene er 800.000 per år.

Det finnes to leverandører av overtrykkshaller: YEADON og DUOL. Begge har erfaring med arktiske strøk.

Ass m takuneqars nnaasoq tassa RBK Rosenborg A rdomen (DUOL), Norge, 2007. SHS- m t ass saq. bildet viser RBK Rosenborg Airdomen (DUOL), Norge, 2007. Bilde tatt av SHS.

Ass m takuneqars nnaasoq tassa Ancohoragem t mersor-tarfik, A aska, 2007. YEADOM- m t ass saq. bildet viser hallen i Anchorage, Alaska, 2007. Bilde tatt av YEADON.

YEADONErfaringene til YEADON ligger bl.a. i leveranse av haller i polare strøk med ekstreme værforhold som er minst like vanskelig/tøft som langs Norskekysten. YEADON har levert haller i både Canada og Alaska. Hallene isoleres med 7 cm glava lukket med folie, styringssystemer for vind og snø. Slik system skal hindre kollaps når orkanen kommer eller er det ekstremt med snø. Prisen for YEADON haller er omtrent 16 mill. Inntjeningen på isolert/uisolert hall utgjør ca. 7 år og besparelsen i en periode på 20 år er 2,6 mill.

SILAMI ARSAATTARFIK IVIGAASANIK QALLERSUGAQ UDENDØRS FODBOLDBANE MED KUNSTGRESS

TIMERSORTARFIK ARSAATTARFIUSOQ FODBOLDHAL

ArsaattarfiupinissisimaneraNunat assigiinngitsut maleqqusaat malillugu, arsaattarfik GM-mi apissartan-ngornermut atorneqarsinnaanisaanut arsaattarfik inissaqassappat, pisariaqas-saaq qaqqap tassaniittup qaartiternissaa. Tamanna avaqqunneqarsinnaanngi-laq, silami illulluunniit iluani arsaattarfilorniaraanni. Diagrammimi titarneq aappalaartumi, qaqqap suklkoornera takuneqarsinnaa-voq. Angisuumik haliliorniaraanni, qaqqaq suliassaq annertunerussaaq, kisianni illuatungaatigut illup iluani arsaattarfeqalissaaq ukioq naallugu atorneqarsin-naasumik. Inissiat eqqaniittut sunngikkaluarlugit haliliornissamut periarfissaa-qarpoq.

Aqqusinersualik Med hovedvej

Aqqusinersualik Med hovedvej

AqqusineqanngitsoqBane: 110 x 75 m – Nuna tamakkerlugu maleqqusat Uden hovedvej Banen: 110 x 75 m - internationalt mål

AqqusineqanngitsoqHali: 120m x 95m – isiginnaartunut inissat 1100 ilanngullugit.Arsaattarfiup angissusia 110m x 75m.Isiginnaartunut inissat apeqqutaallutik hali naleqqussarneqarluarsinnaavoq. Uden hovedvej Hallen: 120m x 95m - inkl. tilskuertribune med plads til 1100 Selve banen måler 110m x 75m. Hallen kan nemt tilpasses afhængigt af ønskede antal tilskuerpladser.

PlaceringaffodboldbaneFor at få plads til en fodboldbane, som opfylder de internationale mål, slik at man kan spille GM kampe, vil det være nødvendigt at sprænge i det eksisterende fjeld. Dette er uanset om man vælger at anlægge en udendørs bane eller en hall. Den røde linie på diagrammerne angiver hvor fjeldet går i dag.

Ved at anlægge en storhal, bliver indgrebet i fjeldet større, men man vil derimode have en indendørs fodboldbane, som kan bruges året rundt. Det er muligt at anlægge denne hal uden gøre indgreb i eksisterende bygninger.

qaqqaq p oreersoq eks sterende fje d 1:5000


eparture

101

1

1 qaqqami majuartarfiit (qulimiguulimmut mittarfik) trapp opp mot fjellet (helistop)

2 qaqqami teletoqqap tungaanut majuartarfiit trapp opp mot fjellet, mot telebygning

3 illut akornatigoortut majuartarfiit, pisuinnaarnullu ikaartarfiit trapp og gangbroer som gater mellom husene

4 majuartarfiit sinerlugit qulliit gatebelysning langs trappene

IlloqarfikmajuartarfiilluUllumikkut majuartarfiliornermi malitassat, pitsorluttut atuisinnaanerannut an-nertuumik piumasaqaateqartut, ullutsinni Maniitsoq-mi illut tikillugit majuartar-fiit sanaartuinnassallugit ajornakusoorpoq. majuartarfiit tamakku Maiitsumi Ullumikkut illoqarfimmut pingaarnertut ilisarnaataapput. Inunnut avataaniit tikittunut majuartarfiit taakku tupinnartutut/allanartutut alutornartutullu isiginiar-neqartarput. Illoqarfimmiit majuartarfikkut takisuutigut qummut ingerlagaani, qaqqap qaar-piaanut apuuttoqarsinnaavoq.

Utoqqarnut inissiat tungaanut aqqutit saniatigut, majuartarfiit telip illuaraanut naaralaartitsivimmullu, kiisalu qaqqat qaani atortunut allanut aqqutitut sanane-qarsimapput. Qaqqat sivingarnisigut qummukarniaraanni majuartarfiit iluaqu-taalluarput – aqquserngit qaammaqqusersugaasut illullu mikisunnguit tungaa-nut atanilersugaallutik.

Majuartarfiit atorluarneqartuusut Maniitsumullu immikkoorutinngortinneqarsinnaasut takornarissanut soqutiginarsarneqarsinnaanerat ilisimaneqarpoq.

Stairways of the Mind: Our materialist culture has turned buildings into objects of utility devoid of any mytho-poetic content. However, in addition to providing physical shelter, buildings should also house our souls, memories and dreams. Like all art, architecture expresses the human existential condition, and our lived space and mind define each other reciprocally. Architecture addresses the body and is experienced multi-sensorily. Fundamental architectural experiences are encounters that appear as verbs rather than nouns. One of the most potent images of architecture is the stair, which possesses a wealth of metaphoric and symbolic connotations. The stair is the symbolic spine of the house, whereas ascending a stair in dream-imagery signifies copulation. The qualitative differences of ascending and descending derive from the images of Heaven and Hell. Stairs appear frequently in literature, cinema and painting due to their extraordinary image power. The staircase is simultaneously a stage and an auditorium. It is also a vertical configuration of the labyrinth with consequent associations of vertigo, and getting lost. Our human reality has become threateningly concrete and one-dimensional as the environment has lost its symbolic dimension. One of the most demanding tasks of architects today is to re-mythologize and re-poetisize the built environment. Is it feasible that stairs would again come to express the existence of Heaven and Hell?

Juhani Pallasmaahttp://www.pep-web.org/document.php?id

125m trapp125mmajuartarfiit

2 3

4

Byen og trappeneDagens byggeforskrifter, med stort krav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede, gjør det vanskelig å fortsette å bygge trapper som de som danner ankomstveier til husene i dagens Maniitsoq. Disse trappene er i dag et av de vesentligste kjennetegn ved byen. For mennesker som kommer utenfra fremstår de som magiske, eksotiske og pittoreske. Man kan begynne på en lang trapp nede i byen, og ende helt oppe på fjellet. I tillegg til adkomstveier til eldre boligbebyggelse, er trappene bygget som adkomster til telebygg og antenneanlegg, og andre funksjoner som ligger på fjelltopper. Trapper er effektive for å komme opp bratte fjellsider - danner gater med gatebe ysning, og har små avstikkere til hvert lite hus langs traséen.

Selv om trappene er der i dag, er det et sårbart element som lett kan forsvinne. Bevisstheten om trappene kan få en oppgradering og i fremtiden bli løftet frem som et av Maniitsoqs absolutte særtrekk både funksjonelt og som et interessant moment for turister.


eparture

103

1 765432

timissanik isiginnaarfikfuglekikking

mikisunut pinnguarfissaq ungalulik / karsiusaq sioqqanik immigaqkravlegård / sandkasse

Tunoqqusaaq-nasiffikc+7–AallartiffikInnuttaasut ataatimiitsinneqarneraani Maniitsumi sumiiffiit immikkut pitsaassusillit taakkar-torneqarput, arlaqartullu isumaqarput taanna immikkut pitsaasuseqartoq. Taanna aasakkut nuannaariartarfissatut pikkunneqarpoq, kiisalu arfernik/timmissanillu nasiffittut.

Pilersaarummik siunnersuteqarpugut sumiiffiup tikikkuminarnerunissaanut, sivinganeq malillugu aqqutilerlugu, arlalinnillu issiaarfilerlugu isikkiveqarfilerlugulu. Tunoqqusaaq anorimut sammisuuvoq, kisiannili uninngaarfiit oqquartamiilutik.

Tunoqqusaaq-utkikkspunktc+7–etPointofDeparturePå borgermøtet ble det utpekt steder med spesielle kvaliteter i Maniitsoq, og flere mente dette stedet hadde spesielle kvaliteter. Stedet ble beskrevet som et utfluktssted som det er fint å oppholde seg på om sommeren, og et utkikkspunkt for hval-/fugletitting.

Vi foreslår et prosjekt som gjør stedet mer tilgjengelig for allmennheten, med en ny gangvei som følger terrengformen, og flere sitteplasser og utsiktsplasser. Tunoqqussaaq er vindutsatt, men oppholdsstedene ligger i lesoner.

141312111098

c+7 imi qaqqap tungaanut sinaakkutaa killugaqkanten skåret til der den treffer fjellet i c+7

utoqqaat illuata eqqaakaamisartakkanik issiavilinnut/rullatorilinnut tikikkuminartuussaaqnærhet til eldresentertilgjengelig for rullestol/rullator

sipinera snitt 1:500

1

2

3

4

5

69

87

1110

1413

12

15

0 20

issiaarfiit oqquartamiittut siqerngullu sammivianut sangutinneqarsinnaasut tyskit “strandkorbe” iliaannit isumassarsiaqbenk som gir le og kan dreies etter soleninspirert av tysk “strandkorbe”


eparture

105

PiffissaqallanngortiterinerluQangaanerusoq kunngip kaasarilluunniit illoqarfiliornissaq qanorlu ittuunissaat aalajangivillugit naalakkiutigisaraluaraat, ullutsinni illoqarfiit nutaat pilersaarusiarsuartigut allanngortikkuminaatsutigut taamaattuartussatut isigineerunnikuupput. Ullumikkut nunarsuarmi tamarmi illoqarfiit ineriartortitaanerini ilusaat tuniniaanermi akigititanit aningaasarsiornikkullu ammanerunermit aqutaalluinnarput. Nunaqarfinniit illoqarfinnut nutsernerujussuaq peqatigisaanik, ukiuni kingullerni 40-iniit 50-inut illoqarfiit ineriartortinneqarsimaqaat. Tamanna tunngaviusumik aamma Kalaallit Nunaanni pisimammat takussutissaqarpoq, nunarsuarmili illoqarferujussuarnut sanilliullugu annikitsuaraannaalluni.

Illoqarfik ineriartussappat allanngortinneqassappalluunniit, tamanna kissaatigineqarsimassalluniluunniit pissutsinik tunngaveqarsimassaaq. Maniitsumi alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq pissutaaqataalluinnarpoq, tassa tamatumani aningaasarsiornerup annertusinissaa inoqarnerulernissarlu patsisaallutik. Aatsiteriffissarli pinngitsuussagaluarpat, ineriartortitsinermi periarfissanik allanik ujartuisoqartariaqassalluni, pitsaanerusumik inuutissarsiuteqarnissaq eqqarsaatigalugu.

Maniitsumi piffissap sivikitsup sivisunerusulluunniit iluani qanorluunniit pisoqassagaluarpat, nalunaarusiami matumani eqqartorneqartutuulli piareersimanissaaq pisariaqavippoq. Maniitsumi aatsiteriveqalissappat, inuit inissiallu amerlasoorujussuit allallumi atorfissaqartitat piaartumik aaqqiiviginissaat pisariaqalertussaammat. Illoqarfiup nutaartaliornissaanut atatinngikkaluarlugu, akulikinnerulersitsinikkullu inissianik aaqqiissuteqarnissaq piareersarfigisariaqarluni. Taamalu akulikinnerulersitsinikkut inissiat untritillit arlallit pissarsiarineqarsinnaassallutik, peqatigitillugu attaveqarnermut tunngasortai aaqqiivigineqassallutik. Taamaaliornikkut kommunimi ineriartorneq sillimaffigineqalissaaq, taamatullu aamma ataavartumik ineriartortitsinissaq pilersaarusiorlugu.

Illoqarfik uumassusilittut isigigaanni, nikikkiartorani aaqqissuutaanarnermut sanilliullugu, taava pilersaarusiorneq ineriartortitsinerlu eqaatsumik, ammasumik naleqqusagaasumillu ingerlajualissaaq.

Tid og omdanningMens det i tidligere tider gjerne var én konge eller keiser som bestemte at en by skulle anlegges og hvordan den, etter helt bestemte regler, skulle se ut, er det bare unntaksvis at det i dag anlegges nye byer etter store og langtidsvirkende planer. De seneste desennier er det i stor grad markedskreftene og en liberalistisk økonomi som har styrt utviklingen av byer over hele verden. I kombinasjon med en svært omfattende folkeforflytning fra landsbygder til byer, har dette ført til en eksplosiv byvekst de seneste 40-50 årene. I prinsippet er det mulig å avlese denne tendensen i Grønland også, men i vesentlig mindre skala enn i mange av verdens megabyer.

For at en by skal kunne vokse eller omdannes må det være en ytre eller indre drivkraft for at dette skal skje. For Maniitsoq ligger det potensielt en stor drivkraft i en eventuell etablering av en aluminiumssmelter, både økonomisk og gjennom økning av befolkningen. Dersom smelteren ikke kommer må det finnes andre momenter som kan opprettholde en dynamikk, og stimulere utvikling av et mer komplekst næringsliv.

Uansett hva som skjer i Maniitsoq på kort eller lang sikt er det klokt å gjøre refleksjoner og forberedelser slik denne rapporten legger an til. Kommer det en aluminiumssmelter til Maniitsoq må forberedelsene være gjort for å møte det store trykket som vil komme på å skaffe nye mennesker boliger og nye attraksjoner. Uavhengig av om det blir utviklet en ny bydel vil en fortettingsstrategi åpne for umiddelbare forberedelser og bygging. En slik fortetting gir rom for flere hundre nye boliger samtidig med at det tilrettelegges for ny infrastruktur. Dette gir en mulighet for kommunen til å være i forkant av utviklingen, og til å kunne starte et arbeide med en løpende og fleksibel planlegging.

Dersom man betrakter byen mer som en levende organsime enn som en statisk plan og struktur, betyr det at planlegging og utvikling vil være dynamisk, fleksibel, kommuniserende og adaptibel til de forandringer som måtte komme.

Bateson talks about survival not in resisting change, but in terms of accommodating change. It means that your thinking has to be every bit as fluent and adaptive as the kind of systems you are talking about. In other words, you can not apply rigid or dogmatic principals to systems that are themselves fluent, adaptable, changing and always incorporating feedback. (…) It is a way of thinking that mirrors the dynamism of ecological systems themselves.(Stan Allen in dialogue with Florian Sauters, Theory, Practice and Landscape, Natural Metaphor - Architectural Papers III, 2007)

Piffissaqallannguinerlu//Tidogomdanning

107

Documents

Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur