Storfe 2019

Tema beite - Kjøttproduksjon

Martha Grøseth, Felleskjøpet Fôrutvikling

Vitamin- og mineraltildeling – gjør det enkelt!

Hva er «enkelt»? Og hva er «billig»?

Iconfinder

Wikihow

publicdomainvectors.org

Maxpixel.net

Tilskuddsfôr - må det være så vanskelig? Vi sorterer tankene ☺

• Kræsjkurs vitaminer og mineraler (du må faktisk ikke huske ALT men du bør huske NOE)

• Når trenger dyra tilskuddsfôr?

• Hvor mye trenger dyra?

• Hva skal jeg velge og hvordan løse utfôring i praksis?

• Hva koster det?

• Kort om de vanligste produksjonssykdommene

Viktige begrep (et minimum å huske)

Makro-mineraler

VitaminerMikro-mineraler

Hvorfor trengs makromineraler?

▪ Nerve- og muskelfunksjon

▪ Oppbygging av skjelett og muskulatur

▪ Fôrutnyttelse og appetittregulering

▪ Mjølkeproduksjon

▪ Motstandkraft mot sykdommer (mjølkefeber, graskrampe)

Hvorfor trengs mikromineraler?

▪ Viktige for immunsystemet

▪ Inngår i flere antioksidanter

▪ Beskytter mot:

▪ mastitt og ødem

▪ tilbakeholdt etterbyrd

▪ hud- og klauvsjukdommer

▪ diaré og muskeldegenerasjoner

Hvorfor trengs vitaminer?

Vitamin Funksjon

Vitamin A Immunforsvar, syn

Vitamin D Involvert i regulering av kalsium og fosfor

Vitamin E Immunforsvar, antioksidant

▪ På innefôring er tilskudd av vitamin enda viktigere enn på beite

▪ Innholdet av vitaminer i høsta grovfôr varierer mye og reduseres i ulik grad ved konservering

▪ Vær spesielt obs på halmrasjoner

▪ Vitamin A, D og E inngår i de fleste mineralblandinger til voksne drøvtyggere

Når trenger dyra tilskuddsfôr?

• Dyr som får liten andel kraftfôr eller kraftfôr uten tilsatte mineraler/vitaminer(storfe ca. < 5 kg , men unntak)

• Ungdyr, sinkyr, ammekyr, mjølkekyr i siste del av laktasjon, dyr på beite, rasjoner med alternative fôrmiddel

• Økologisk http://www.debio.no/driftsmidler/

Foto: Petter Nyeng

Trenger dyra mineraler og vitaminer på beite?

• «Beite» kan være så mangt!

• Beitegras (i motsetning til høsta grovfôr) er som oftest rikt på både A-,D- og E-vitamin

• Makromineraler varierer i stor grad avhengig av planter, utviklingstrinn og gjødsling ( i den grad det gjødsles)

• Det er stort sett lite mikromineraler i beitegras (jordsmonn) i store deler av landet. Derfor tilsettes dette i kraftfôret

Dyr på lave kraftfôrmengder eller kraftfôr som ikke er tilsatt mineraler/vitaminer har som regel behov for tilførsel av spesielt mikromineraler men også andre mineraler for god produksjon og helse/dyrevelferd

Foto: Martha Grøseth

Behovet for tilskuddsfôr på beite er bekrefta gjennom en rekke undersøkelser, blant annet fra leverprøver fra storfe og sau på beite over hele landet (Sivertsen et al. 2009)

OBS! Beitegras og høsta grovfôr er IKKE det samme!Gjør det enkelt,- også (og ikke minst) på innefôring!

• Lite vitaminer (spesielt E og D vit) i høsta grovfôr

• I innefôringssesongen bør man ha et allsidig tilskuddsfôrsom gir både makro- og mikromineraler og ikke minst vitaminer.

• Halm og eller seint høsta grovfôr: husk nok proteiner og dekning av energibehovet rundt kalving

• År til år variasjoner i grovfôr

• Det som fungerer for naboen eller eksperten på facebookfungerer kanskje ikke for deg - ta utgangspunkt i fôr og dyr på din gård

Hvor mye mineraler og vitaminer trenger dyra?

Vedlikehold

Produksjon

Nettobehov

Absorpsjon

Bruttobehov Norm/anbefaling

Sikkerhetsmargin

1 mg 2 mg

50 % 25 %

2,5 mg

Mineraler interagerer med hverandre og et mineral kan hemme opptaket av et annet

Det vil si de er antagonister, eksempelvis :

• Magnesium – Kalium (konsentrasjon av Mg viktigst)

• Jern – Kopper – Sink

• Kopper – svovel - molybden

Balanse i bruk av mineraler og vitaminer

GrovfôrrasjonIngen vitamin-og mineraltilskudd

KraftfôrrasjonMineralsteinE-vitamintilskuddBolus…

Det er viktig at vi har tydelige anbefalinger om når og hvordan mineral- og vitamintilskudd skal brukes

Anbefalt dyreslag og mengde pr dag skal være merket på/med produktene

I hovedregel bør man bruke et tilskudd av gangen

Ulike grader av mineralmangel

Sykdom

Dysfunksjon

Mangel

Uttømming av lager

Et dyr trenger ikke å vise symptomer på sykdom for å ha mangel på mineraler!

Kan man gi for mye mineraler?

• Ja (men det er forskjell på unødvendig, ulovlig og helsefarlig for dyra)

• Man når oftest lovlig maksgrense på selen først, og deretter kopper

• Lovlig grense er ikke det samme som toksisk grense for dyra, men kan innebære at vi får mer mineraler/vitaminer enn ønskelig i mjølk og kjøtt (matsikkerhet)

• Jo lavere ts-opptak desto mer sensitiv for overdosering

• Størst risiko for helse hos speddyr (høyere absorbsjon) eller sau (sensitive for kopper)

Farlig

Ulovlig

Unødvendig

Blodprøver som kriterie for mineralstatus eller valg av mineraltilskudd er (ofte) bortkasta penger! Sjekk fôrplanen (spesielt på innefôring) ☺

Når et problem oppstår sjekk:

• Gis det mineraltilskudd

• Feilbruk av produkter

• Får dyra nok/for mye

• Antagonismer

• Mineralbolus på innefôring

• Halmrasjoner

• Er det mineral/vitamin som er problemet her, hva med energi, protein

• Referanseverdier - ikke det samme som behovsnormer

Mineral Hensiktsmessige undersøkelser for å

oppdage mineralmangel *Lever1 Blod2 Spytt mjølk Urin Rasjonen3 Jordprøve4

Magnesium Mg Mg Mg + K

Kalsium Ca5 Ca

Fosfor P

Natrium/Kalium Na + K6 Na + K

Klor Cl Cl

Svovel S

Kopper Cu Cu7 Cu: Mo

Molybden Mo

Kobolt Co Vit B128 Co9 Co

Jod I

Sink Zn

Mangan Mn

Selen GSH-PX11

Jern Hb12

*De foretrukne undersøkelsene er uthevet på grønn bakgrunn

1 Krever leverbiopsi 2 Serum, med mindre annet er oppgitt 3 Husk å bestemme tørrstoff i rasjonen 4 Tiltak på lengre sikt dersom man har bekreftet at det er mangel 5 Måling gir lite mening med mindre det er i tida rundt kalving eller ved helt spesifikke problem6 Unngå forurensing fra forrester og (svette) hender. Et tips er å skylle munnhulen litt med en vannslange 10 minutter før prøvetaking (bruk fanghekk) og å bruke Na-frie skumsvamper til prøvetakingen i munnhulen. 7 Blodverdien faller ikke til levertilførselen er tydelig redusert8 Gjelder sau 9 Koboltinnholdet i graset er sterkt avhengig av artssammensetning, jordas pH og avrenning 10 Egne Zn – frie blodprøveglass er nødvendige. Dropp i Zn nivå forekommer også ved akutte infeksjoner 11 Bestemmes i heparin-blod 12 Bestemmes i EDTA-blod, eventuelt sammen med hematokritverdier og MCV (mean corpuscular volume)

Modifisert etter CVB 2005

En god plan gir bedre resultatDu bør vite hva du har for å vite hva du trenger

En fôrplan gir stort sett mye bedre oversikt og valuta for pengene enn ørten blodprøver…det kan også gi en oversikt på fôrdisponering!

Det fins fôrplan for

- Ammeku (diverse raser)- Okse (diverse raser)- Sau- Geit- Fullfôr- Kviger- mjølkekyr- Sinkyr- …..

FOR

pinterest

• Egnet dyreslag/periode - riktig sammensetning av mineraler og vitaminer

• Pellets, pulver, stein/bøtte

• Økologisk http://www.debio.no/driftsmidler/

Hvordan skal det bli tildelt?

• (Dosere), fri tilgang

• (innlegging av bolus for tildeling av mikromineraler på beite)

Hvilken type?

Praktiske løsninger på beite

• Mineral i bøtter som plasseres på beite

• Mineralsteiner med hull kan stå på staur, henges opp i egne holdere, diverse kreative patenter på FB: tomme syredunker som dekke for regn etc.

• Pulver i automater ute på beite (evt.inne om dyra går inn og ut)

• Saltsteiner OBS!!!! Se på innhold! Mineralstein og saltstein er IKKE det samme.

• OBSOBS!!! Mineralbolus er i hovedsak kun mikromineraler, ofte lite vitaminer og ikke makromineraler. Ok for beite som alternativ til «ingenting» men oftest ikke anbefalt på innefôring!

SaltslikkesteinerSaltslikkesteiner er først og fremst en saltkilde (NaCl).

De inneholder også mikromineraler, men ikke nok for å dekke dyras behov ved normalt opptak

Dyra vil (og bør) ta opp mindre av saltstein ( ca 20 g/dag) enn mineralstein (ca. 100 g/dag) pgasaltinnholdet. Stor variasjon forekommer.

Produkt Bruk

Pluss Saltslikkestein Grå

Til storfe, må ikke gis til sau. Inneholder 2000 mg kopper/kg.

Pluss SaltslikkesteinRød

Til sau der det er fare for koppermangel. 300 mg kopper/kg.

Pluss Saltslikkestein Hvit

Til sau der det er fare for kopperforgiftning. Uten kopper.

Opptak av tilskuddsfôr på beite

Ved fri tilgang:

– følg med på opptaket for å kontrollere at det ligger innen anbefalte mengder

– høyt/lavt opptak? →Vurdere plassering av tilskuddet i forhold til vannkilde og evt. kombinasjon med saltslikkestein

– tilskuddsfôr anbefales å gis på et sted der spedkalv ikke kan komme til og ete (f. eks litt opp fra bakken

– bruk pulver, bøtte eller stein

– bolus: stort sett kun mikromineraler

Sammenligne mineraltilskudd

• Husk å se på både innhold og anbefalt mengde/bruk

• Deklareringskrav på produktet kan noen ganger skape utilsikta forvirring

(f.eks. makromineralinnhold lovpålagt deklarert på mineralboluser selv om dette ikke er en kilde til makromineraler men kun bærestoff )

Tilskuddsfôr – en beskjeden fôrkostnad

Dyr Periode Produkt Pris/kg g/dag Dager Kg/dyrKostnad,

kr/dyr

Sinku 8 uker sintid Pluss Sinku, mel 10,13 100 56 5,6 57

Kvige 8-24 mnd. Pluss Storfe, mel 6,65 50 480 24 160

mjølkeku Senlakt. 3 mnd. Pluss Storfe, mel 6,65 50 90 4,5 30

Ammeku Beite, 4 mnd. Pluss Storfe Mineralstein 18,33 100 120 12 220

Kvige 16-24 mnd. Pluss Bolus Storfe 250 2 st. 71

…til sammenligning vil et tilfelle av mjølkefeber kunne komme på i størrelsesorden 3500 kroner! Årlig koster dette norske bønder ca 40 millioner kroner…og det er bare toppen av isfjellet…

Var det noen som sa billig forsikring?

publicdomainvectors.org

De vanligste produksjonssykdommene

• mjølkefeber

• Jurbetennelse/mastitt

• Ketose

• Klauvproblemer

• Fordøyelsesproblem

• Magnesiummangel/ «Graskrampe»

• Fordøyelsesproblem/diare på kalv

• Frie fettsyrer

• Svake kalver

Magnesium mangel/graskrampe

• Magnesium mangel , evt. høye kaliumnivå i fôret som hemmer magnesiumopptaket → graskrampe, sees som urolige dyr, krampeanfall, muskel-stivhet

Forebygging med Mg-rike blandinger

Hvordan henger fôring og sykdom sammen f.eks hos kua rundt kalving?

Nedsatt fôropptak

rundt kalving

Mangel på vitaminer,

mineraler eller antioksidantar

Høg KAD eller lite

magnesium

Mangel på struktur (fiber)

Negativ energi- og proteinbalanse

Nedsatt immunforsvar

Hypokalsemi -Lågt kalsium i blodet

Fôring

Kua

Sykdom

mjølkefeberLøpedreining

Tilbakeholdt etterbyrd og børbetennelse

Mastitt Sur vom

Forfangenhet

Ketose/ Fettlever

(Modifisert fra Goff 2006)

Magnesium og mjølkefeber

• Fokus har tidligere vært mest på kalsium når det gjelder mjølkefeber men magnesium er også en viktig brikke, ikke bare for forebygging av graskrampe

• Ca og Mg bør sees mer i sammenheng

• Mg er viktig i mobilisering av kalsium

• Ingen kroppslager av Mg, avhengig av kontinuerlig tilførsel

To typer mjølkefeber

1. Klinisk mjølkefeber Livstruende for kua, men øker også risikoen for:

• Mastitt

• Løpedreining

• Tilbakeholdt etterbyrd

• Kalvingsvansker

• Ketose

2. Subklinisk mjølkefeber For lågt kalsiumnivå i blodet, men uten kliniske symptomer

• Mye vanligere enn klinisk mjølkefeber

• Øker også risikoen for andre sykdommer, nedsatt fruktbarhet og immunforsvar, redusert fôropptak og produksjon

Subklinisk mjølkefeber kan gi store følgefeil

Muskel funksjon Immun funksjon

Vom- og fordøyelsessystem motorikk

Fôropptak

Vomfylling

Løpedreining

MjølkeytelseEnergi balanse

Ketose

Fettlever

Reproduksjon

Livmor(Bør-) motorikk

Kalvingsproblem Tilbakeholdt etterbyrd

Børbetennelse

Regenerering av børen

Fruktbarhet

Spenekontraksjon

Mastitt

• Mineral- og vitamininnholdet i grovfôr er svært variabelt

• For å sikre god tilførsel anbefales å gi tilskudd

• Selen og vitamin E er viktig for immunforsvaret (men løser ikke «alt»!)

• Rasjonen bør inneholde lite kalium og mye magnesium

• En låg kation/aniondifferanse (KAD) forebygger mjølkefeber

• Grovfôr har ofte mer kalium enn ønskelig til sinkyr Mg-rike tilskudd

• Eget ”sintids-grovfôr” kan være aktuelt (seint høsta, eldre eng, lite gjødsla)

• Påvirker innhold av mineraler og vitaminer i råmjølka

• Kalvingsproblemer kan knyttes til klinisk/subklinisk mjølkefeber

• Manglende råmjølksmengde/kvalitet skyldes også ofte mangel på protein!

Sintidsfôring viktig for både ku og kalv

Gjør det enkelt – med tilskuddsfôr!• Økende fokus på dyrevelferd - foringa bør dekke behovet som et minimum

• Det trengs makro- og mikromineraler og vitaminer for god helse og dyrevelferd, tilvekst, produksjon av mjølk og reproduksjon

• Beite kan ha varierende kvalitet. Størst behov for mikromineraler men også noen av makromineralene

• Grovfôrrasjoner (eller liten andel kraftfôr) dekker ikke dyras behov

• På innefôring må man også huske vitaminer, spesielt E og D.

• Mange praktiske løsninger tilgjengelige for enkel utfôring

• Velg tilskuddsfôr ut fra ditt fôrgrunnlag og din produksjon og følg anbefalinger

• Bruk fôrplan ved behov! Ofte mer oversikt enn f.eks blodprøver

• Vær obs på innhold og opptak ved sammenligning av tilskuddsfôr

• Riktig mineralbalanse er særlig viktig i sintida• Unngå mjølkefeber (klinisk og subklinisk)• Påvirker kvaliteten på råmjølk og reserver til avkom• Subklinisk mjølkefeber er et antatt stort ”isfjell” under overflaten. Kan gi store følgefeil

• Tilskuddsfôr utgjør en liten del av den totale fôrkostnaden og bør sees på som en forsikring/investering

Lykke til! ☺

Tips! Pluss brosjyra

• Praktisk oppslagsverk

• Oppdelt på dyreslag

• Tabeller med alle tilskuddsfôr og bruksområde• Mineral- og vitamintilskudd• Tiltaksprodukter• E-vitamintilskudd• Saltslikkesteiner• Boluser• Mjølkeerstatninger

• «Problemløseren»

Takk for meg!Spørsmål?