foRtellingsbok

John Harald Bondevik Anne Borgersen Ariane Schjelderup

sÆRtRykkiii

FoRoRD

om særtrykket

Fortellingene i dette særtrykket kommer ikke i den

samme rekkefølgen som de har i Fortellingsboka, men

viser et representativt utvalg av ulike typer fortellinger og

illustrasjoner. Vi har benyttet tre illustratører med hver

sin tegnestil og foto for å skape variasjon i det visuelle

uttrykket.

Bakerst har vi tatt med ett av oppgaveoppslagene.

Etter hvert kapittel i boka er det ett oppslag med oppgaver

til alle tekstene i kapitlet.

I dette særtrykket har vi tatt med 9 fortellinger og 2 dikt,

slik at alle kapitlene i boka er representert.

Dette er særtrykk av en korrektur, så eventuelle feil

rettes opp før ferdig bok.

2

Forord

til læreren

I alle kulturer og livssyn står fortellingene sentralt. Gjennom fortellingene

kan vi sette oss inn i andre måter å oppleve oss selv og verden på og

dermed øke vår forståelse.

I denne boka har vi samlet sentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike

religioner og livssyn. Her fins både kjente fortellinger, nyskrevne eller

nyoversatte fortellinger og utdrag fra tegneserier.

Vivo Fortellingsbok er en del av læreverket Vivo Fortellingsbok er en del av læreverket Vivo Fortellingsbok Vivo og følger samme

kapittelstruktur som Vivo Grunnbok. Men boka er fleksibel, og kan også

brukes uavhengig av Vivo.

Boka er lagt opp slik at elevene i 5.-7. klasse kan jobbe selvstendig

eller i grupper med fortellingene og oppgavene som hører til. De fleste

fortellingene er språklig bearbeidet for å treffe denne målgruppa best

mulig. Yngre elever vil kunne ha større utbytte av høytlesning fra boka.

Hver fortelling har en ingress som setter teksten inn i en sammenheng.

Ingressen kan også fungere som en førlesningstekst. I tillegg er

faktabokser, ordforklaringer og illustrasjoner med på å gjøre stoffet

tilgjengelig og forståelig for elevene. Dersom en ønsker å ha en tematisk

innfallsvinkel i undervisningen, kan oversikten bak i boka være til hjelp.

Vi håper Vivo Fortellingsbok vil gi både gode opplevelser, forståelse og Vivo Fortellingsbok vil gi både gode opplevelser, forståelse og Vivo Fortellingsbok

noe å undre seg over.

Hilsen forfatterne

3FoRoRD

InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdEtikk og filosofi 9Hodja og eselet 10Måneånden og den flinke jegeren 12Marie sånn 14Spretts travle dag 15Ta deg tid til en liten prat 18Tigeren, bramanen og sjakalen 19Kjærlighet og forelskelse 22Hva bestemmer du? 24Utlending utenpå - nordmann innvendig 26Gratispassasjeren 28Sett barna fri 33Noaidens sang 36Frøet 41Du ska itte trø i graset 41oppgaver 42

Jødedom 45Abraham på Moriafjellet 46Josef – drømmetyderen 49Moses leder israelfolket 54Underet med oljen 58Den fattige vandringsmannen 60Redningen 62Vismannen Hillel 64ord på vidvanke 66Den rike mannen og brødet 68Anne Franks dagbok 74oppgaver 76

4 INNHoLD

Kristendom 79Babels tårn 80To brødre, Esau og Jakob 82Saul vender seg mot David 86 Sareptas krukke 88 Jesaja blir kalt til profet 90 Jesus blir født 92De tre vise menn – utdrag fra tegneserie 94Jairus datter 100Jesus og den rike mannen 102Det store gjestebudet 104Den barmhjertige samaritan 106Fornekter og disippel 108Peters oppgave 112Forfølger og apostel 114Maria 119Tre fattige søstre 122Lucia 124St Helena

– hun som fant nesten alt hun lette etter! 127Pilegrimen 129Løven, heksa og klesskapet 132oppgaver 136

5INNHoLD

Islam 141Hajar og Ismail blir forlatt 142Ibrahim og Ismail 144Et hus for Allah 146Jesus blir født 148Muhammads nattreise 150Aisha og smykket 152Fatima og Ali 155Bilal, den første bønneutroperen 158Muhammads sykdom og død 161Muhammad og hunden 164Sulaymans dom 165Den spedalske, den skallede og den blinde 166oppgaver 168

Livssynshumanisme 171Slaven Æsop 172Gårdshunden og ulven 175Leonardo da Vinci - en tusenkunstner 177Intervju med Leonardo da Vinci 180Moldvarpen 181olympe de Gouges 182Den lange saltmarsjen 184Pippi kommer i slagsmål 189Første varsel 191Så rart! 192Kineseren 197I begynnelsen var ingenting 198Tenkj om vi var venner 200oppgaver 202

6 INNHoLD

Hinduisme 205Hvordan Ganges ble til 206Shiva og Parvati 208Hvordan Ganesha fikk elefanthode 211Den gode prinsen og den onde heksa 218Yashoda ser universet i Krishnas munn 222Da Krishna reddet elva 224Rama og Sita 227Lakshmi og den fattige kvinnen 230Shiva fikk piddu som belønning 234oppgaver 236

Buddhisme 239Buddha som elefant 240Siddharta og svanen 244Den store kampen 246Møtet i hjorteparken 249De sultne åndene 252Morderen Angulimala 254Er Buddhas lære bare for menn? 259Kisagotami 262Sunita søppeltømmeren 264Kuan Yin 268oppgaver 270

Tematisk oversikt over tekstene 272

Kilder 274

7INNHoLD

myte – oppdiktet fortelling om skapelsen, guder og andre viktige hendinger

Kjærlighet og forelskelse

Det fortelles at en gang for lenge siden var menneskene

dobbelt så store som nå. Det var før gudene delte dem i to.

Menneskene hadde to ansikter, som vendte hver sin vei.

Og de hadde fire armer og fire bein. Når de skulle gå, gikk de på samme

måte som menneskene går i dag. Men når de fikk lyst på en springmarsj,

kastet de beina rett til værs og slo hjul. Hu hei, som det gikk! De hadde jo

til sammen åtte armer og bein, så de hadde god støtte under den ville

farten. Trill runde var de, og rundt trillet de. Det var fordi de var i slekt med både sola, jorda og månen.

Det fantes tre kjønn, ikke bare to: Det var menn, kvinner og

mannkvinner. Mennene besto av to halve menn, og kvinnene besto av

to halve kvinner. Mannkvinnene var, som dere vel forstår, både menn

og kvinner samtidig.

Menneskene var veldig sterke, og de var også veldig selvsikre.

De ville derfor måle krefter med gudene. De begynte å stable fjell på

fjell for å ta seg inn i himmelen og ta over gudenes plass. Gudene måtte

stoppe menneskene! De snakket lenge sammen om hva de skulle gjøre.

Ikke ville de drepe menneskene, for hvem skulle da ofre til gudene?

Til slutt fikk guden Zevs en idé: «La oss dele menneskene i to.

Da mister de styrken sin. Hvis de allikevel fortsetter med skurkestrekene

sine, får vi dele dem i to enda en gang. Så får de hinke rundt på ett bein!»

ETIkk OG fILOSOfI22

Filosofen Platon skrev dialoger. Det er samtaler der noen prøver å finne svar på filosofiske spørsmål. Teksten du skal lese her, er en myte fra en av dialogene hans. Myten gir en forklaring på hvorfor vi blir forelsket.

Grekerne trodde at mannen er skapt av sola og kvinnen av jorda. Mann­kvinnen var forbun­det med månen, siden månen har kontakt med både sola og månen.

Som sagt, så gjort: Zevs delte alle menneskene i to. Det ble mange

halve menn, og mange halve kvinner – til sammen dobbelt så mange

som de var før. Så ba han guden Apollon om å ta seg av alle halvdelene.

Apollon helbredet sårsidene og snurpet huden sammen midt på magen.

Det er der vi har navler. Så dreide han ansiktene rundt, slik at de vendte

mot magen. Nå burde menneskene bli mindre selvsikre! Og det ble de.

Men menneskene ble også fryktelig ensomme. Alle løp bort til den de

var delt fra. De slynget armene rundt hverandre og prøvde fortvilet å vokse

sammen igjen. De var så ensomme og ulykkelige at de ikke orket å spise

engang. Derfor døde mange av sult. Og når et menneske døde, prøvde den

andre halvdelen å finne et nytt menneske å vokse sammen med. Og slik

fortsatte det, helt til det bare var noen få mennesker igjen.

Zevs måtte hjelpe dem! Han plasserte kjønnsorganene på forsiden. Nå kunne menneskene få barn sammen når de holdt rundt hverandre og

få glede av barna sine. Nå kunne de også finne hvile hos hverandre og

vende styrket tilbake til dagliglivets gjøremål.

Derfor hører alle mennesker sammen med et annet menneske, som

de en gang for lenge siden var en del av. Alle prøver å finne igjen dette

andre mennesket, enten det var kvinne eller mann.

Og hvis du møter det mennesket som du hang sammen med en gang

i tiden, da blir du forelsket. Dere orker ikke å skilles, selv ikke for et

øyeblikk! Dere vet kanskje ikke helt hvorfor. Men hvis noen spør dere

om dere kunne ønske å være sammen for alltid, så vil dere svare ja.

23Etikk OG filOSOfi

JøDEDoM66

Sladder og rykter sprer seg fort, enten de er sanne eller usanne. En jødisk leder, også kalt rabbiner, ville vise en ryktespreder hva som skjedde med ryktene han satte ut. Det gikk hardt ut over hodeputen til mannen – og skyldfølelsen hans.

anskuelig – som kan forstås enkelt og raskt

å være løsmunnet – å snakke uten å tenke, å si ting som ikke burde vært sagt

Ord på vidvanke

For lenge, lenge siden bodde det en mann i en liten by

i øst-Europa. Han var viden kjent for å fare med sladder.

Hans løsmunnethet hadde såret mange i den lille landsbyen.

En av disse gikk til rabbineren for å søke rettferdighet. Rabbineren kalte

de to mennene sammen. «Du har ødelagt mitt gode navn og rykte,»

lød anklagen.

«Det beklager jeg,» svarte mannen. «Jeg tar tilbake det jeg har sagt.

Da blir alt bra.»

«Du kan ikke ta tilbake ordene,» ropte den sårede.

«Naturligvis kan jeg det!» svarte mannen.

Rabbineren skjønte at mannen som sladret, ikke forsto rekkevidden

av sine handlinger, så han bestemte seg for å gjøre noe anskuelig, noe

som ofte har større virkning enn ord.

«Hvis du virkelig ønsker å gjøre det godt igjen og bli tilgitt for sladringen

din,» sa rabbineren, «må du komme på torget i morgen tidlig og ha med

deg en dunpute.»

Mannen ble svært overrasket og tenkte at det var da en mild straff.

Tapet av en dunpute skulle han kunne leve med. Neste morgen kom han

til torget med en pute under armen.

«Her,» sa rabbineren og ga mannen en saks. «Klipp opp puten og la

fjærene fly fritt – hver eneste en.»

67JøDEDoM

Fremdeles overrasket gjorde mannen som han hadde

fått beskjed omfått beskjed om inntil hver eneste lille fjær fløy muntert

rundt på torget. Noen falt straks til bakken, mens andre rundt på torget. Noen falt straks til bakken, mens andre

ble løftet opp av vinden og forsvant ut av syne.ble løftet opp av vinden og forsvant ut av syne.

«Nå,» sa rabbineren, «hent hver eneste fjær,

og putt demog putt dem tilbake i putetrekket.»

Mannen så på ham som om han var gal. «Jeg kan

dada ikke finne alle de fjærene. Noen er her på torget,

mens andre har fløyet langt av gårde. Noen har fløyet mens andre har fløyet langt av gårde. Noen har fløyet

over bymuren, mens andre er forsvunnet inn i smugene. over bymuren, mens andre er forsvunnet inn i smugene.

Det er en umulig oppgave å finne dem alle sammen!»

«Like umulig som å ta tilbake alle ordene i ryktene

du har spredd. Hvem vet hvor langt de har reist, du har spredd. Hvem vet hvor langt de har reist,

ogog hvem som hører dem neste gang?»

Endelig skjønte mannen konsekvensene av sine

handlinger. Han ba virkelig om unnskyldning til handlinger. Han ba virkelig om unnskyldning til

allealle han hadde såret, og han sa aldri et

ondtondt ord om noen igjen.

Jesaja blir kalt til profet

I gården utenfor det store tempelet i Jerusalem står det en ung

prest som heter Jesaja. Det er mange folk omkring ham. Prestene

synger, og lyden av trompeter høres. Gudstjenesten i tempelet

er snart slutt. På alteret gløder det fremdeles i veden etter det store

offerbålet. Foran seg har Jesaja den delen av tempelet som rommer

Det aller helligste og paktens ark.

Den unge presten Jesaja rører seg ikke. øynene hans er store og åpne,

men samtidig er det som om han ikke ser det som er omkring ham.

Ansiktet hans er helt hvitt, som om blodet har forlatt det. De som kjenner

Jesaja, gløtter bort på ham og blir forskrekket. Hvorfor er han blitt så fjern

og stille? Etter en stund faller Jesaja på kne, blikket hans er vendt mot

noe som ingen andre enn Jesaja vet hva er.

Etter en stund er det som om Jesaja våkner av en dyp søvn. «Hva er det

med deg, Jesaja?» spør vennene hans. «Hvor ble du så stille?»

Jesaja svarer dette:

Jeg så noe som var mye større enn tempelet, for jeg så Gud Herren selv

sitte på en høy, høy trone. Kongekappen hans var så stor at bare slepet

av kappen fylte hele templet. og jeg så serafer, lysende vesener, som

sto omkring ham. De hadde seks vinger hver, med to dekket de ansiktet,

med to dekket de føttene og med to holdt de seg svevende.

seraf – en slags engel med vinger

Paktens ark er gullskrinet som skal ha inneholdt steintavlene med de ti bud som Moses fikk av Gud.

KRISTENDoM90

Denne fortellingen fra Det gamle testamentet handler om Jesaja og hvordan han ble profet. Når israelittene ikke levde som Gud ville, brukte Gud profeter til å si i fra om det som var galt.

KRISTENDoM

Serafene ropte til hverandre med høye stemmer: «Hellig, hellig, hellig er

Herren Sebaot, all jorden er full av hans herlighet!»

Det var som om de store dørene i tempelet skulle riste løs fra hengslene

da ropene drønnet, og hele huset ble fylt av røyk.

Da jeg så og hørte dette, ble jeg livredd og falt ned på kne. «Det er ute

med meg,» tenkte jeg, «for jeg er en mann med urene lepper, og øynene

mine har sett Herren, hærskarenes Gud!»

Da fløy en av serfaene bort til alteret. Den skinnende serafen hadde

en tang i hånden, og med den tok han glo fra alterbålet. Så kom serafen

bort til meg med gloen og holdt den fram slik at den rørte ved leppene

mine. Det var varmt, men godt samtidig, og jeg brant meg ikke!

«Se,» sa serafen, «denne gloen fra alteret har rørt ved leppene dine.

Du er tilgitt og fri!».

Så hørte jeg en høy røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»

Da reiste jeg meg opp og sa: «Se, her er jeg, send meg!»

Jesaja snur seg langsomt og forlater tempelet. Han har fått en

oppgave nå.

Vennene, som ser ham gå, skjønner at Gud har kalt Jesaja til profet. profet – person som forkynner Guds vilje

ha urene lepper – ha syndet, ha gjort noe galt

Herren Sebaot – hærskarenes herre

91

Tre fattige søstre

I byen der Nikolaus virket, bodde det en syk og fattig enkemann.

Han hadde vært rik, men så hadde han mistet nesten alt han

eide. Nå var han svært bekymret for døtrene sine. Der de bodde,

kunne ikke jenter forsørge seg selv, det var mennenes oppgave. Jenter

måtte giftes bort. og skulle de få en ektefelle, måtte mannen «kjøpes»!

Unge piker måtte ha en medgift – penger eller eiendom som skulle være

deres bidrag til hjem og familieliv. Hvis denne faren skulle få giftet bort

døtrene sine, burde han vært rik, men som det nå var, kunne de knapt

holde liv i seg. Det var ikke rart at både han og de tre jentene hans var

ulykkelige.

Biskop Nikolaus fikk høre om disse vanskelighetene. Han bestemte seg

for å hjelpe. og for at familien skulle slippe å stå i takknemlighetsgjeld

til ham, ville han ikke gi seg til kjenne. En sen aften gikk han forbi rommet

der familien bodde og så at vinduet stod åpent. Nettopp en slik anledning

hadde han ventet på. Raskt slengte han inn en pose med gull!

Posen var tung, så den smalt i gulvet. Faren og døtrene skvatt! De ble

redde og trodde noen hadde kastet en stein inn til dem. Men da de

oppdaget hva det var, ble de overveldet. De skyndte seg bort til vinduet,

men kunne ikke se noen utenfor. «Vi får vente noen dager og høre om noen

gjør krav på pengene,» mente faren. «Gjør ingen det, er dette nok til at du

I mange land har julenissen navn som kommer fra Nikolaus, for ek-sempel nederland-ske Sinterklaas og engelske Santa Claus.

takknemlighets gjeld – følelsen av å måtte gi noe tilbake

å gi seg til kjenne – å bli gjenkjent

<<*03.28*>>

Den katolske helgenen Nikolaus har en større plass i norsk julefeiring enn de fleste er klar over. Nikolaus ble erklært helgen, og ble dermed til Sankt Nikolaus. Nikolaus var svært gavmild, og mange mener at julenissen er en slags etterlikning av Nikolaus.

KRISTENDoM122

som er eldst kan gifte deg.» Han svingte posen i luften, mens et lite håp

ble tent i øynene på den eldste datteren.

Som vel var, kom ingen og krevde gullet, og det ble feiret bryllup.

Men de to neste døtrene var like lei seg som før. De ba nok til Gud om en

løsning, men kunne ikke tro at det skulle komme gullposer inn av vinduet

flere ganger.

Men så var det akkurat det det gjorde. Biskop Nikolaus ville fortsatt

hjelpe og kastet inn en gullpose til. Da ble det glede, og så ble det

giftermål for nummer to

Da den tredje posen landet på gulvet, ble det slutt på hemmeligheten.

Både faren og den yngste datteren håpet jo at underet skulle skje for

tredje gang. Da ville de gjerne se sin velgjører, slik at de kunne få takket.

Derfor skiftet de på å holde vakt. Slik ble biskopen gjenkjent, og denne

legenden kan fortelles over hele verden.

Minnedagen for Sankt Nikolaus er 6. desember. På grunn av Nikolaus sin gavmildhet fei-res dagen flere ste-der i verden med at barna får gaver.

velgjører – person som bruker egne penger for å hjelpe en annen

123KRISTENDoM

Muhammads nattreise

En natt lå Profeten og sov i nærheten av den hellige moskeen

i Mekka. Da kom engelen Jibril og vekket ham for å ta ham med

på en utrolig reise. Jibril førte Profeten til porten inn til moskeen.

Der sto det et fantastisk dyr som het Buraq. Det var hvitt som snø, med

hestekropp og to store vinger på ryggen. Jibril løftet Profeten opp på ryggen

til Buraq, og så fór de av sted over himmelen, helt til Jerusalem. Der møtte

de Ibrahim, Musa og de profetene som hadde kommet før Muhammad.

Muhammad ledet dem alle i bønn.

Så fikk Muhammad to begre av Jibril. Det ene var fullt av vin, og det

andre var fullt av melk. Muhammad drakk melken, men vinen rørte han

ikke.

Jibril sa: «Du er rettledet, Muhammad, og det vil også ditt folk være».

Men reisen var ennå ikke over. Jibril viste Muhammad en vakker stige

av sølv og gull og ba ham om å klatre opp. oppover og oppover klatret de,

helt til himmelens port. Der sto det tolv tusen engler på vakt.

«Er dette den sanne Profeten?» spurte en engel.

«Det er det», svarte Jibril.

Sammen gikk de inn gjennom porten og gjennom de sju himlene.

I hver himmel møtte Muhammad profeter som hadde kommet før ham.

Blant dem var Adam, Isa, Musa og Ibrahim. I hver himmel fikk Jibril

det sammen spørsmålet:

ISLAM150

Hvorfor skal muslimene be fem ganger om dagen? Fortellingen om Muhammads nattreise, som er hentet fra Koranen, gir svaret på det. I fortellingen får du høre om profetene Ibrahim, Musa og Isa. Det er de arabiske navnene for Abraham, Moses og Jesus. Jibril er arabisk for Gabriel.

Buraq – Lynet

ISLAM

«Hvem er dette, Jibril?»

«Muhammad, Profeten», svarte Jibril.

Til slutt nådde de den sjuende himmelen, og

Profeten gikk inn i Paradiset. Der gikk han fram foran

Guds trone, inn i Allahs strålende nærvær. Allah ga

Muhammad et påbud om at alle muslimer skulle be

femti ganger om dagen.

På veien tilbake møtte Muhammad Musa igjen.

«Hvor mange ganger må du be?» spurte Musa.

«Femti ganger om dagen», sa Profeten.

«Bønn er en tung byrde», sa Musa. «og folk er svake

og late. Gå tilbake til Herren og spør om han ikke kan

sette tallet lavere.»

og Muhammad gikk tilbake til den høyeste

himmelen og ba Allah om å redusere antall bønner.

Ti bønner ble fjernet. Men Musa gjentok stadig rådet sitt,

og Muhammad måtte gå tilbake mange ganger og be

Allah om å redusere antall bønner enda mer. Snart var

det fjernet så mange bønner at det bare var fem igjen.

Muhammad kunne ikke gå tilbake og be om færre

enn det.

«Alle som trofast sier fram bønnene sine fem ganger

om dagen, skal ha samme belønning som om det var

femti,» sa Muhammad.

og så, mens det ennå var natt, steg Muhammad

opp på Buraq og fløy tilbake til Mekka. Det sies at

senga hans fremdeles var varm, akkurat slik den

var da han dro.

151

Bilal, den første bønneutroperen

Bilal var en vakker, svart handelsmann. Når han sto på torget

og solgte varer, hørtes det på lang avstand. Den kraftige og dype

stemmen hans hørtes lang vei og tiltrakk folks oppmerksomhet.

Stadig var han på handelsreiser, og hadde han kunnet arbeide for seg selv,

ville han nok blitt veldig rik. Men Bilal var en slave. Alt han tjente, gikk til

eieren hans. Han fikk verken bestemme hvor han skulle bo, eller hva han

skulle gjøre. Eieren bestemte alt.

En gang Bilal var på en handelsreise, ble han kjent med Abu Bakr.

Abu Bakr fortalte ham om Muhammad og hans budskap om én Gud.

Bilal lyttet. Dette var helt nye tanker for ham. Som slave måtte han tilbe

de gudene som eieren tilba, og de hadde form som statuer. I dagene som

kom, tenkte Bilal over det Abu Bakr hadde sagt. Snart ble han en dypt

overbevist muslim.

Da Bilals eier skjønte hva som var skjedd, ble han sint og redd.

Hvis flere slaver gjorde som Bilal, kunne det ende i fullt opprør og kaos.

Her måtte det statueres et eksempel, tenkte han. Samme dag kledde han

Bilal i filler, lenket ham fast og pisket ham med et rep. Bilal svarte med

å gjenta «ahad, ahad» – én, én. Da plasserte eieren ham ute i den

stekende sola, og la en tung stein på brystet hans. Men heller ikke

det hjalp. Bilal svarte som før: «Ahad, ahad.»

rep – tau

å statuere et eksempel – å straffe hardt for å advare andre

Når Bilal ropte én, én, var det for å si at det bare fantes én gud; Allah.

Fem ganger om dagen blir det kalt til bønn i moskeene. I arabiske land ropes det ut gjennom høye tårn, som oftest med høyttalere. I Norge er ikke det så vanlig. Den som skal kalle de andre til bønn, må ha en klar og høy stemme, slik som Bilal. Han var slave, men fikk etter hvert en svært viktig oppgave av Muhammad.

ISLAM158

Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han Da Abu Bakr så den nye vennen sin bli torturert for sin tro slik, ble han

helt fra seg. Han gikk til Bilals eier og ba om å få kjøpe Bilal fri. Etter flere

forsøk fikk han lov. Bilal ble en fri mann og fulgte med Abu Bakr til Medina.

I Medina var det mye nytt for Bilal. Han begynte å gå i moskeen.

For å finne ut når tiden var inne til bønn, fulgte han solas gang over

himmelen. Bilal syntes ikke dette var så lett. Etter hvert forsto han at

de andre muslimene heller ikke syntes det.

Da var det en som foreslo å lage noe som kunne varsle at det var

bønnetid. På den måten kunne folket kalles sammen til bønn. De andre

muslimene syntes det var en god idé. I dagene som kom, snakket de om

mulige løsninger. En dag kom en mann og fortalte at han hadde hatt en

drøm. Der ble han bedt om å kalle til bønn ved å si et spesielt bønnerop.

Da Profeten hørte om drømmen, tenkte han at mannens drøm måtte

være sann. Han hadde tidligere hørt den sterke og vakre stemmen til Bilal.

Nå ba han Bilal om å framføre bønneropet. Bilal ropte adhan – bønneropet,

slik at hele byen hørte det og kom til moskeen. Profeten, som var imam,

stilte seg fremst. Bak ham stilte mennene seg opp i rekker. Så fulgte

rekker med de større barna, og til sist sto kvinnene.

imam – leder i moskeen

159ISLAM

Slaven Æsop

Noen dager senere vil Iadmon trene.

«Alle menn som føler ansvar for sitt hus, må styrke kroppen

sin,» sier han. «I disse urolige tider kan man fort bli nødt til

å slåss.»

Han vil at Æsop skal være med og ber ham ta med et linhåndkle og

en flaske med velduftende olje.

De går til en stor og åpen slette i utkanten av byen.

Æsop gjør store øyne.

For hele området er fullt av gutter og menn som holder på med

forskjellige øvelser, og alle er nakne. De løper, kaster diskos, bokser

og bryter med hverandre, hiver spyd og driver med ballspill. Noen sitter

bare og prater under trærne.

Iadmon legger seg ned på en briks i skyggen fra et tre. Først vil han

masseres og gnis med håndkledet, så musklene blir gode og varme.

Deretter må Æsop smøre inn kroppen hans med olje.

Så går Iadmon ut på sportsplassen.

Iadmon begynner med å løpe. Etterpå må Æsop drysse sand på herren,

for nå vil Iadmon bryte.

Når Iadmon er ferdig, er hele mannen dekket av olje, støv og svette.

Så kommer det Iadmon liker aller best. Først fjerner Æsop all skitten

briks – en sovebenk som sitter fast i veggen

LIVSSYNSHUMANISME172

Æsop er slave i Iadmons hus, og her liker han seg godt. Æsop vil gjerne fortsette å være slave hos Iadmon og kona hans, og derfor forteller han fabler for å underholde dem. Selv om fablene hans ofte handler om dyr, planter, sola og vinden, forsøker han å si oss noe viktig om menneskene og hvordan vi lever.

på huden hans med en skrape. Så heller Æsop vann over hele kroppen

hans og vasker ham ren.

Etter dette blir han nok en gang smurt inn med velluktende olje.

Iadmon ligger på briksen og sukker av velvære.

Æsop ser på den velfødde og velpleide herren. Han skulle gjerne ha

byttet med Iadmon. Blir han noen gang en fri mann, vil han gå til dette

stedet. Bli vasket og stelt og massert med duftende oljer …

Iadmon treffer venner og elever og blir sittende og prate. Han ber

Æsop gå hjem og forberede et måltid. Han vil gjerne invitere vennene

på bønner, tørket fisk, oliven, ost, nøtter, vin og brød.

velfødd – en litt tykk kropp

Æsop skal ha levd for omtrent 2500 år siden. Det eneste vi vet om ham, er at han skal ha vært slave og levd på den greske øya Samos.

173LIVSSYNSHUMANISME

LIVSSYNSHUMANISME174

Etter en stund kommer Iadmon og gjestene hans hjem. De er friske

og opplagte etter treningen og gleder seg til maten.

Under måltidet ber Iadmon Æsop fortelle fabelen om haren og de to

pinnsvinene.

Gjestene er begeistret for historien. De ler og klapper.

«Ta den om gjetergutten som ropte ulv også,» ber Iadmon.

Æsop gjør som herren vil. Gjestene liker denne fortellingen også.

Iadmon spør Æsop om flere fabler.

Æsop forteller så levende han kan om løver, mus, frosker og kråker.

Han brøler, piper, kvekker og kraer, hopper omkring og flakser med vinger

og gjør all verdens merkelige passende grimaser og fakter.

Det er tydelig at Iadmon og de andre mennene både morer og hygger seg.

Men det er egentlig rart, tenker Æsop, at ingen av mennene gjør tegn til

å forstå at alle disse små fortellingene om dyr faktisk handler om dem selv.

For selv om fablene er om dyr, er det menneskene han beskriver. Historiene

handler om hevn, svik, løgn, misunnelse, maktmisbruk, grådighet,

gjerrighet og egoisme, om snarrådighet, trofasthet og hjelpsomhet. og de

er fulle av livsvisdom – som disse mennene kunne lære mye av om de bare

hadde fått øye på den.

Men kanskje undervurderer han dem. Kanskje skjuler mennene en

innsikt bak latteren, og kanskje tar de den frem når de blir alene. Det er

ikke godt å si. Akkurat nå vil de i hvert fall ikke annet enn å le og more seg.

Stemningen rundt bordet er blitt høy.

«Han er fantastisk denne slaven din, Iadmon!» utbryter en. «Hvor har

du funnet ham?»

«På markedet,» sier Iadmon og kroer seg. «For en gangs skyld har jeg

vært virkelig heldig!»

egoisme – å tenke mer på seg selv enn på andre

snarrådighet – å tenke raskt, være lur

191LIVSSYNSHUMANISME

Første varselUnderlig at jeg er jeg.Men det er jeg jo.Og her går jeg på en veii to lauparsko.

Mine sko og mine ben,mine mine tær.Det er rart å være énog å være her.

Jeg er liksom innerst iingenting og alt.Det er som å stupe inoe svart og kaldt.

Eller er jeg ikke jeg?Hvem er det som gårpå en sølet skoleveiog er åtte år?

Inger Hagerup

Så rart!Så rart å være flaggermusog flakse rundt fra hus til husog gå til sengs i trærne.Men er det noen som forstårhvordan den kan få sove nården henger etter tærne?

Så rart å være edderkoppmed nøste i sin egen kroppog spinne alle dage.Men hvordan kan den gjemme påså mange kilometer trådi slik en liten mage?

Inger Hagerup

Krishna er egentlig guden Vishnu som har steget ned til jorda for å kjempe for de gode kref-for de gode kref-for de gode kreftene og mot de onde kreftene.

HINDUISME224

Da Krishna reddet elva

Da Krishna ble født, var livet hans i fare. Den onde onkelen hans,

kong Kamsa, hadde sverget at han skulle drepe ham. Han var

redd for at Krishna en dag skulle ta fra ham tronen. En mørk natt

krøp faren til Krishna ut av slottet og tok den lille sønnen sin med seg til en

gjeter som het Nanda. Nanda bodde ved bredden av elva Yamuna sammen

med kona si. De elsket Krishna og passet godt på ham, så den rasende

onkelen ikke fikk tak i ham. Krishna var svært glad i rampestreker, og han

lurte ofte vennene sine. Men han gjorde også mange gode gjerninger.

Han var jo også guden Vishnu i en av hans forkledninger.

En vakker sommerdag gikk Krishna og gjetervennene hans langs

elvebredden med kuene sine. Det var en varm dag, og de var tørste.

Derfor stoppet de ved vannet for å drikke. Men straks vannet rørte ved

leppene til kuene og gjeterne, falt de døde om. Et forferdelig, femhodet

monster, slangen Kaliya, hadde slått seg ned i elva. Vannet var snart fullt

av den dødelige giften som dryppet fra de fem settene med gifttenner.

Krishna gjenoppvekket vennene sine med et blikk og en berøring.

«Hva i all verden var det som skjedde?» spurte de da de våknet.

Da Krishna fortalte dem det, ble de fulle av sorg.

«Men hva skal vi gjøre?» stønnet de. «Uten elva har vi ikke noe å drikke.

og ikke noe vann til kuene.»

Det fins mange fortellinger om Krishna, den blå guden. Krishna er egentlig guden Vishnu som har kommet ned til jorda. I denne historien redder han landsbyen sin fra en farlig slange.

HINDUISME 225

«Ikke vær engstelige», sa Krishna. «Jeg skal redde dere.»

Krishna gikk nedover langs elva og fant den aller dypeste og mørkeste

kulpen. Det var her Kaliya bodde. Vannet freste og kokte av Kaliyas gift og

sendte ut livsfarlige gasser. Fuglene falt døde til jorda hvis de fløy over

stedet, og all fisken var død. Den forferdelige slangen var ikke å se, men

Krishna visste at han lå og ventet. Krishna klatret opp i toppen på et veldig

høyt tre, klappet i hendene og stupte ut i vannet.

Da Krishna kom svømmende over kulpen, ålet slangen seg ut av hulen

sin. Han var rasende fordi han var blitt forstyrret. Nå kveilet han seg rundt

den blå guden, og han var så sterk at han kunne knuse folk. Så klemte han

til. En stund holdt Krishna seg helt i ro. og så, da slangen slakket grepet

et øyeblikk, kjempet han seg fri og hoppet opp på hodene til slangen.

Der begynte Krishna å danse. Han danset først på ett hode, så på et annet,

mens han trampet, sparket og hoppet. Kaliya hveste sint, men styrken

hans var forsvunnet. Hodene ble presset sammen av føttene til Krishna,

og det kjentes som om noen slo på dem med en hammer.

Plutselig stanset Krishna. Kaliya hev etter pusten og ristet på de

verkende hodene. Men den onde slangen hadde fått en lærepenge.

Han bøyde alle de fem hodene for Krishna og bønnfalt den blå guden

om nåde.

«Jeg skal spare deg», sa Krishna, «på én betingelse. Du må gi elven

tilbake til kuene og gjeterne og aldri komme tilbake hit. Du må dra langt

bort, til havet.»

Slangen var glad til. Han snudde og svømte av sted nedover elva på

den lange reisen mot havet. og straks ble elva rein og klar igjen, slik at

kuene og gjeterne kunne drikke av vannet.

Når hinduer feirer lysfesten divali, leser de fortellin-ger om hvordan Krishna har reddet mennesker og dyr fra onde makter.

HINDUISME226

Er Buddhas lære bare for menn?

«Mester! Dronning Prajapati er her, og hun vil gjerne snakke

med deg.»

En ung munk bøyde seg høflig for Buddha, som satt under

et tre i parken og snakket med Ananda.

«Hun er alltid velkommen», smilte Buddha.

Prajapati kom bort, hilste på ham og satte seg ned ved siden av ham.

«Jeg har et ønske, men jeg vet ikke om jeg tør si det», sa hun.

«Du skal da ikke være redd for å si hva du tenker, du som har vært som

en mor for meg», svarte Buddha vennlig.

«Når du forklarer hvordan vi kan leve et godt og lykkelig liv og bli fri fra

alt som er vondt, syns jeg det høres godt og riktig ut», sa hun. «Men det er

vanskelig å trene når jeg bor på slottet. Det vet du jo selv. Det er vanskelig

å få fred til å tenke og øve innsikt og konsentrasjon. Derfor vil jeg så gjerne

kle meg i gul kappe og følge deg! La meg få bli nonne!»

Buddha ble sittende og tenke. Det var ikke lett å være munk, heller.

Munkene måtte leve i fattigdom og være forberedt på å greie seg både uten

hus og uten mat om nødvendig, og de måtte følge strenge regler. Ville en

kvinne holde ut å leve slik? Og en av reglene som munkene måtte holde,

var jo også at de ikke skulle ha noe med kvinner å gjøre. De kunne ikke ha noen kjæreste eller kone hvis de ville være munker. Hvordan skulle det

gå med munkene om det kom kvinner blant dem?

Buddhas slekt kal-les Shakya, og det rike kongedømmet til Shakya-slekten lå i fjellene mellom det som i dag er India og Nepal. Hovedstaden i lan-det het Kapilavastu.

Prajapati er Buddhas stemor og enke etter Buddhas far som var konge.

BuDDHISME 259

Buddha er i byen han ble født i, Kapilavastu. Da kommer stemoren hans, enkedronning Prajapati, på besøk for å spørre om noe viktig.

BUDDHISME

«Dessverre, Prajapati. Det går nok ikke. Jeg må nok skuffe deg og svare

nei», sa Buddha.

Hun spurte en gang til, men fikk samme svar. Trist og skuffet gikk hun

hjem igjen.

Ananda så ut som han hadde vært på nippet til å si noe, flere ganger.

Men han tok seg i det og sa ikke et ord. Han bare reiste seg og gikk en tur for

seg selv. Noen mente at han gikk samme vei som Prajapati. Var det tilfeldig,

tro? Eller var det tilfeldig at noen mente de hadde snakket lavt sammen der

de gikk, og at begge skulle ha smilt og nikket til hverandre da de skiltes?

En tid senere forlot Buddha Kapilavastu, og vandret landeveien til

Vaishali. Der ble han boende i huset med det spisse taket i kanten av

Storskogen.

I mellomtiden raket Prajapati av seg håret, akkurat som en munk,

og kledde seg i gul kappe. Det samme gjorde Yashodhara og noen andre

shakya-kvinner som også hadde hørt Buddha. Sammen tok de fatt på

landeveien til Vaishali.landeveien til Vaishali.

Ananda er en munk som var Buddhas fetter og en av de nærmeste hjelperne hans.

260

Da de kom til huset med det spisse taket, stanset de nedenfor

terrassen, slitne og støvete etter reisen. Ananda kom ut, og fikk se dem.

«Hvorfor står du her», spurte han, «og hva er i veien?»

Prajapati greide ikke å holde tårene tilbake lenger.

«Det er fordi Mesteren ikke vil ha med kvinner!» hikstet hun.

«Vent her, så skal jeg snakke med ham», sa Ananda, og gikk

inn til Buddha. Han fortalte at Prajapati sto utenfor, og sa:

«Det ville bra om kvinner kunne få lov til å bli nonner og trene

seg i din lære, slik mennene kan», sa han.

«Jeg har jo allerede svart nei på dette spørsmålet», mente Buddha.

«Hmmm … jeg får visst heller spørre på en annen måte», tenkte

Ananda for seg selv. Høyt sa han:

«Er kvinnene dummere enn mennene, Mester? Mener «Er kvinnene dummere enn mennene, Mester? Mener

du kanskje at de ikke kan komme like langt som oss, at du kanskje at de ikke kan komme like langt som oss, at

det ikke hjelper noe for dem å bli nonner?»

«Nei, naturligvis ikke, Ananda! Kvinner er like kloke «Nei, naturligvis ikke, Ananda! Kvinner er like kloke

og dyktige som menn, og kvinner kan komme like og dyktige som menn, og kvinner kan komme like

langt som vi kan!» svarte Buddha.

«Men da kan jeg ikke forstå hvorfor de ikke kan «Men da kan jeg ikke forstå hvorfor de ikke kan

bli nonner, Mester. og tenk på Prajapati som har vært g tenk på Prajapati som har vært

som en mor for deg, som var så snill mot deg da du var som en mor for deg, som var så snill mot deg da du var

liten! Hvordan kan du si nei til det hun ber deg om?»liten! Hvordan kan du si nei til det hun ber deg om?»

Buddha visste når han måtte gi seg.

«Nåvel, da får jeg svare ja», smilte han.

«Men si til henne først at reglene er strenge.

Det må hun vite før hun lover å bli nonne», sa han.han.

Ananda gikk ut og fortalte hvordan det

hadde gått. «Jeg er like glad for reglene som

en annen ville ha vært for å få et halsband

med perler og diamanter!» jublet Prajapati.

Hun, Yashodhara og de andre shakya-

kvinnene ble de første nonnene, og de

grunnla et nonne-fellesskap. Fra da av

fantes det et munke-fellesskap og et nonne

fellesskap, slik at Buddhas Sangha var åpen

både for menn og kvinner.

Yashodhara er den vakre kvinnen Siddhartha var gift med før han ble en buddha.

261BUDDHISME

oPPGAVER

Etikk og filosofi – oppgaverHodja og eselet (s. 00–00)

Nasreddin Hodja levde for ca. 700 år 1siden. Kan du regne deg tilbake når omtrent det var?

Hvorfor dro Hodja og sønnen til markedet, 2og hva skjedde på hjemveien?

Hvorfor er det noen ganger slik at uansett 3hva man gjør, så er noen misfornøyd?

Måneånden og den flinke jegeren (s. 00–00)

Hvem var Moyang Kapir, og hva skjedde 4med ham?

Hvilke regler for god oppførsel tror du 5Måneånden hadde i sekken? Skriv noen av reglene ned på en plakat og lag tegninger til.

Når er det greit å holde noe hemmelig, 6og når er det ikke så greit? Finn eksempler.

Marie sånn (s. 00–00)

Hva tror du diktet handler om?7

Lag et lite dikt om deg selv.8

Marie tenker at hun ikke kan finne opp 9seg selv. Betyr dette at det ikke går an å forandre seg? Finn eksempler på noe du kan forandre ved deg selv, og noe du ikke kan forandre.

Spretts travle dag (s. 00–00)

Hvem er med i fortellingen, og hvor er de? 10

Hvorfor vile Ugla at Sprett skulle lese hva 11som sto på beskjeden?

Når blir det lett misforståelser: Når vi 12skriver meldinger eller når vi snakker sammen? Begrunn svaret ditt.

Lag en eller flere tegninger til fortellingen.13

ta deg tid til en liten prat (s. 00–00)

Skriv et leserinnlegg til avisen med tittel 14«Hvorfor har vi ikke tid til å snakke sammen?».

Sett opp teksten som en dialog mellom 15Tussi og Sprett. Framfør dialogen.

Hvordan bør en god samtale være? 16

tigeren, bramanen og sjakalen (s. 00–00)

Hvorfor ville ikke bramanen slippe tigeren 17ut av buret i begynnelsen av fortellingen?

Hvem var de tre som bramanen rådførte 18seg med underveis?

Lag et skuespill av denne fortellingen. 19De som er med: bramanen, tigeren, treet, bøffelen, veien, sjakalen og en forteller.

Beskriv de tre ulike mennesketypene 20som fins i fortellingen.

Hvorfor ble menneskene så ensomme?21

42

ETIKK oG FILoSoFI

Sett barna fri (s. 00–00)

Hvorfor startet Craig organisasjonen35Free The Children?

Les mer om Craig Kielberger og36organisasjonen hans på Internett: www.freethechildren.com. Lag et tankekart over informasjonen du finner.

Lag en liste over arbeid som du mener 37barn ikke bør gjøre. Er det noen typer arbeid som det er greit at barn gjør? Hvorfor?

Søk på Internett og finn ut hvilke land 38der Free The Childrenhar skoleprosjekter.Lag en kort presentasjon av et av prosjektene.

Noaidens sang (s. 00–00)

Hvilke personer i fortellingen er for, og hvem 39er imot at det skal bli gruvedrift på vidda?

Johan er den eneste som kjenner til det gamle 40fribrevet. Hva handlet brevet om?

Finn sameflagget på Internett, og tegn det. 41Finn ut hva fargene og mønstrene betyr.

Hvilke andre urfolk i verden kjenner du til? 42Velg ett urfolk og lag en plakat med tekst og bilder.

Frøet og Du ska itte trø i graset (s. 00–00)

Les begge diktene. Snakk sammen om 43hva hvert dikt handler om.

Lag en tegning til ett av diktene.44

Skriv ditt eget dikt eller en kort artikkel 45om noe i naturen.

Skriv en liste over ting i naturen du 46bør respektere. Forklar hvorfor en bør respektere disse.

Etikk og filosofi – oppgaver kjærlighet og forelskelse (s. 00–00)

Hvorfor er det ofte slik at vi liker bedre 22å være sammen med noen mennesker enn med andre?

Lag din egen tegning av en av 23mennesketypene.

Hva bestemmer du? (s. 00–00)

Skriv et kort sammendrag av hvert innlegg. 24

Hva slags informasjon om dere selv er det 25greit å legge ut på nettet, og hva kan være problematisk å legge ut?

Lag en liste over fordeler og ulemper ved 26å bruke mobiltelefon.

utlending utenpå – nordmann innvendig (s. 00–00)

Hva er det å være «norsk», og hva det vil 27si å være «utlending» ifølge leserinnlegget?

Lag en tegning eller skriv et dikt om tankene 28du fikk da du leste teksten.

Skriv et svar på dette leserinnlegget.29

Gratispassasjeren (s. 00–00)

Hvorfor skulle Mikael og bestefar reise 30med bussen?

Hvorfor ville ikke bestefaren vise billetten sin?31

Bestefar følte at han ble diskriminert på 32bussen. Hva syns du? Begrunn svaret ditt.

Hvorfor klappet den hyggelige unge mannen?33

Lag en tegneserie om noe av det som skjer 34i fortellingen.

43

Religion, livssyn og etikk foR baRnetRinnet

Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende Vivo Fortellingsbok inneholder sentralt og spennende Vivo Fortellingsbokfortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn. Boka er et viktig supplement til Vivo 5–7 Grunnbokog RLE-undervisningen.

Vivo Fortellingsbok er fleksibel i bruk og kan fungere Vivo Fortellingsbok er fleksibel i bruk og kan fungere Vivo Fortellingsbokgodt til høytlesning for 1.–4. trinn. Den kan også brukes uavhengig av læreverket Vivo.

Læreverket Vivo har flertrinnsbøker for 1.–2. klasse, 3.–4. klasse og 5.–7. klasse.

Vivo 5–7 består av•grunnbok• fortellingsbok•arbeidsbok• lærerens bok•CD•nettsted

www.gyldendal.no/vivo

sÆRtRykk

Særtrykk aVSærtrykk aVSærtrykk a korrektur