www.voltmag.noFebruar • nr. 1 • 12 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Les også:Valgte Kamstrup som leverandør av innsamlingssystem • Valgt som ny leverandør for HoneywellSterkest vekst for Aidon med smarte løsninger i Norden • Søker samfunnsengasjerte sivilingeniørerDårlig forbredt på krise • ELFACK i Gøteborg blir årets store skandinaviske bransjetreff • Er H-verdien egnet som sammenligningsgrunnlag? • Sikkerhet i energibransjen – bedre utstyr, mer trening og tydeligere holdninger Tysklands Energiewende – løsningen på klimaproblemet? • Dokumentasjonskrav gir hodebry for nettselskapene Sikker utvelgelse og identifikasjon av faser på energikabler • Sikkerhet i kraft- og energibransjen

Michael Anderson, CEO NES

Starten på en ny æraNRGi

Fjernavlesing eller smartmåler

INNhOlds. 4 Søker om å oppgradere kraftledning mellom Viklandet og Trollheim

s. 6 Valgt som ny leverandør for Honeywell

s. 8 Sterkest vekst for Aidon med smarte løsninger i Norden

s. 9 Valgte Nexans’ systemer for DEH til Kristin- og Maria-feltene

s. 10 – Søker samfunnsengasjerte sivilingeniører

s. 12 Milliardinvesteringer i nettet

s. 14 - 15 Dårlig forbredt på krise

s. 18 Klepp og Jæren har signert AMS-kontrakten

s. 20 - 22 Starten på en ny æra

s. 23 - 25 Fjernavlesing eller smartmåler

s. 26 ELFACK i Gøteborg blir årets store skandinaviske bransjetreff

s. 28 - 29 Sikkerhet i kraft- og energibransjen

s. 30 - 31 Er H-verdien egnet som sammenligningsgrunnlag?

s. 36 - 38 Tysklands Energiewende – løsningen på klimaproblemet?

s. 39 Åpnet verdens største hurtigladepar

s. 40 - 41 Sikker utvelgelse og identifikasjon av faser på energikabler

s. 42 - 43 Nytt fra bransjen

s. 44 - 45 Nye produkter

s. 46 Messer/konferanser

Starten på smarte nettTelekom- og IT-bransjen har de siste tiårene gjennomgått en revolusjon. Det spås at energibransjen vil se lignende omveltnin-ger, og at vi bare kan ane starten på hva som vil komme i over-skuelig fremtid.

Vi har intervjuet Michael Anderson som er CEO i selskapet Networked Energy Services og hva han ser for seg de neste årene.

– Det begynte med smartmålere, men de hadde en mye større visjon. Om virkelig å bruke målerne som en sensor for å overvåke nettverket. Føre data tilbake og skape ny innsikt i hva som skjer. På den måten kunne de gjøre jevne fremskritt i pålitelighet, effektivitet og sikkerhet.

– Fem år senere lanserte vi Network Energy Service-systemet som omfatter smartmålere, eller la oss si smarte sensorer, som samler store mengder data. Ikke bare forbruksdata, men data om nettver-ket, lokasjoner, energi og teknisk effektivitet. Vi klargjorde selskapene til å bevege seg utover bare automatisk målerlesning. Vi åpnet en ny verden som ga stor suksess med Vattenfall og e-ON i Sverige. SEAS-NVE og NRGi i Danmark, Tauron i Polen, Fortum i Finland og Duke Energy i USA. Mange av de ledende og visjo-nære selskapene i den globale kraftindustrien

Han mener energibransjen kan lære av det som skjedde innen telekom og IT når det kommer til endringsprosessene:

– Reguleringsendringene og privatiseringen presset frem endringer som satte alle i en ukomfortabel situasjon. De var ikke trygge. Jeg tror samarbeid og enighet mellom selskaper og myndigheter om at det er nødvendig med endringer, kan være den rette katalysatoren for å finne en praktisk visjon for hvor vi vil gå.

Han tror at man må se denne prosessen i et 20–30 års perspektiv, selv om det vil skje mange og store endringer også på kort sikt. Når selskaper setter i gang, publiserer resultater om vekst og økt effektivitet, om den beste sikkerheten i bransjen, vil andre følge etter.

Vi har også besøkt NRGi i Danmark. Selskapet som har kommer mye lenger enn å fjernavlese målere.

Tor Bergersen

s. 16 Powel hjelper nett-selskap med forbedret kundekommunikasjon

s. 32 - 33 Sikkerhet i energi-bransjen – bedre utstyr, mer trening og tydeligere holdninger

Nr 1 2015.12. årgangISSN - 1503-8246

Ansvarlig redaktør:Tor BergersenEpost: tor@voltmag.noTelefon: 24 11 57 07

Fagredaktør:Thor Ole GundersenEpost: thor.ole@voltmag.noMobiltelefon: 901 60 307

Salgsansvarlig:Charlotte FossEpost: charlotte@voltmag.noMobiltelefon: 926 17 850

Utgiver:Publitek Technology ASPostboks A - BygdøyN-0211 Oslo

Telefon: 24 11 57 07Telefaks: 24 11 57 01Epost: post@voltmag.no

Forside: Michael Anderson, CEO, Networked Energy Service, foto: Tor Bergersen

Neste utgave:Uke 11Materiellfrist:13. februar 2015

Annonsematriell:Epost: annonse@voltmag.no

Copyright:VoltForbud mot ettertrykk.

Grafisk formgiver:Publitek

Trykk:TS trykk AS

Samarbeidende foreningerNORWEA - interesse - orga nisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft.www.norwea.noNorsk Solenergiforeningwww.solenergi.no

Abonnement:Årsabonnement kr. 689,-.Norden kr. 789,-. Europa kr. 865,-.Andre verdensdeler kr. 885,-.Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd:Pål Heine Torp, Voith Hydro SarpsborgYngve Aabø, Goodtech PowerTerje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP)Hallvard Slettevoll, Stadt AS

Se oss på Facebookwww.facebook.com/voltmag.no

www.voltmag.no

MILJØMERKET

241 TRYKKERI 71

6

3

Søker om å oppgradere kraftledning mellom Viklandet og TrollheimStatnett planlegger å bygge en ny 420 kV kraftledning til erstatning for eksisterende 300 kV kraft­ledning mellom Viklandet i Sunndal kommune til Trollheim i Surnadal kommune.

Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette gjør vi for å legge til rette for mer klimavennlige løsninger, gi økt verdiskapning for brukerne av nettet og legge til rette for fremtidens energibehov. Et viktig element i dette arbeidet er å øke spenningen fra 300 kV til 420 kV, omtalt som spenningsoppgrade-ring. I noen tilfeller kan spennin-gen heves ved å bygge om eksisterende ledninger fra 300 kV til 420 kV. For å øke spenningen mellom Viklandet og Trollheim vil Statnett bygge en ny kraftled-ning til erstatning for den gamle, som deretter vil bli revet. Ved å oppgradere unngår vi å beslag-legge mer areal, noe som er positivt for miljøet.

Planlagt vindkraftproduksjonOppgraderingen av nettet mellom Trollheim og Viklandet er nødvendig nå for å gi nok kapasitet i nettet for å kunne håndtere den planlagte vind-kraftproduksjonen i Snillfjord. Å øke kapasiteten vil sammen med

andre tiltak, gi fleksibilitet for fremtidig utvikling av forbruk og produksjon av strøm og ivareta forsyningssikkerheten i regionen på lang sikt.

Statnett søker om å bygge den nye ledningen sørøst for dagens

to ledninger fra ny Trollheim transformatorstasjon og ca. 35 km vestover til Ålvundeid. Herfra og til Viklandet søkes det om å bygge i eksisterende 300 kV trasé. Den nye ledningen vil kobles på eksisterende fjord-

spenn over Sunndalsfjorden.Selv om vindkraftplanene

ikke blir realisert er det likevel et behov for å oppgradere kraftledningen på sikt, for å forsterke nettet gjennom Midt-Norge. ■

Valgte Kamstrup som leveran-dør av innsamlingssystemI leveransen av innsamlingssystem inngår blant annet automatiske strømmålere, kommunika­sjon, sentralsystem, logistikk, koordinerings­, fremdrifts­ og integrasjonsansvar, samt drift av AMS i prosjektperioden.

Agder Energi Nett har valgt Kamstrup som leverandør av innsamlingssystemet til prosjektet som skal bytte ut strømmålerne hos nettkun-dene i Agder. Det skal byttes rundt 190.000 strømmålere i Agder-fylkene. Etter planen begynner arbeidet med å bytte ut strømmålerne på Agder i løpet av 2016. ■

– Det norske strømnettet skal oppgraderes og moderniseres betydelig de neste årene, og innføringen av avanserte måle- og styringssystemer (AMS), er en viktig del av dette. For Agder Energi Nett er dette et stort prosjekt som legger grunnlaget for fremtidens strømnett. Vi er godt fornøyd med valget av Kamstrup som leverandør for innsamlingssystemet, og vi ser frem til et godt samarbeide i den videre prosessen, sier Svein Are Folgerø, administrerende direktør i Agder Energi Nett her sammen med Lars Bo Kristensen i Kamstrup.

4 • Vol 1-2015

FLYMARKØRER

Norsk Teknisk Porselen Products as Telefon: 69 38 30 00Trosvikstranda 46-48 fax: 69 38 30 30N-1601 Fredrikstad E mail: sales@ntp-as.no

www.ntp-as.no

Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket.

*Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Valgt som ny leverandør for honeywell Honeywells portefølje av feltinstrumentering består av et bredt utvalg av trykk, temperatur, flow, nivå og trådløse instrumenter med et kostnadseffektivt og fleksibelt utvalg av modeller.

Honeywell SmartLine tilbyr industriens mest modulære og robuste differansetrykk, absolutt trykk og trykktransmittere for flensmontering eller eksternt monterte løsninger. Trykktrans-mitterne kan leveres med SIL sertifisering og inntil 15 års garantitid.

Smartline temperaturtrans-mittere tilbyr pålitelighet, stabilitet og nøyaktighet for overvåkings, kontroll og sikkerhetsapplikasjoner. De er tilgjengelige i OEM-pakker eller «klar-til- installasjon» sammen-stillinger med globalt aksepterte godkjenninger, kommunikasjon og diagnostikk.

Honeywells VersaFlow serie med flow målere er egnet for væske, gass eller damp.

Innovative teknologier og et stort utvalg av størrelser gir de beste løsningene for å møte både industrielle og Ex krav til sikkerhet og effektivitet. De er bygget etter strenge krav til kvalitet, ytelse og pålitelighet støttet opp av et omfattende globalt støttenettverk.

SmartLines Non-Contact Radar og Guided Wave Radar muliggjør måling og kontroll av nivå på væsker og faststoff (granulater), ved hjelp av vurdering av volum og kalkula-sjoner. En felles elektronikk plattform, designet for to-leder kabel, gjør installasjon, kabelføring og oppsett lett og kostnadseffektivt.

Et bredt spekter for trådløse applikasjoner. Trådløse

mottagere innhenter måledata fra fjerntliggende og farlige steder uten behov for bruk av kabling, og det sparer 50 % eller mer på kabelinstallasjons-kostnadene. Trådløs teknologi muliggjør også økt sikkerhet, pålitelighet og effektivitet ved å tilby en rimelig måte å legge til målepunkter til anlegget. Honeywell gir et enkelt trådløst nettverk som støtter flere industrielle protokoller og programmer og er samtidig enkelt å administrere og effektivt å betjene. ■

Honeywell hjelper dermed kundene til å redu-sere prosjektkostnader og oppstartstid, unngå uforutsett nedetid, reduserte reservedelslager og få en vesentlig forkortet reparasjonstid, sier av-delingsleder Rolf Kinck hos IKM Instrutek AS.

Skagerrak 4 i kommersiell drift

Den fjerde mellomlandsforbindelsen mellom Norge og Danmark er satt i drift. Dermed har kraftmarkedet nye 700 MW overførings­kapasitet tilgjengelig for handel med kraft mellom landene. Dette styrker strømfor­syningen og bidrar til bedre utnyttelse av fornybar energi. Skagerrak 4 er en likestrømsforbindelse med en kapasitet på 700 MW og 500 kV spenning. -Forbindelsen er verdens første til å bruke VSC (Voltage Source Converter) omformerteknologi på så høy spenning og effekt, forteller Strandem. I tillegg til likestrømskabler i sjø og i bakken mellom Kristiansand stasjon og Tjele i Danmark, består prosjektet også av to strømretteran-legg som kobler kabelen sammen med de innenlandske vekselstrømnettene. ■

– De nye anleggene bidrar til sammen til en sikrere strømforsyning og til bedre muligheter til å utnytte den fornybare energien som blir produsert både i Norge og Danmark, sier prosjektleder for Skagerrak 4, Arve Strandem, foto: Statnett.

6 • Vol 1-2015

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst

energi som skaper resultater.

Vi kaller det Energized Engineering– du får

det hos Rejlers. rejlers.no

• Kontroll

• Fasevinkel

• Omformere

• Harmoniske

• Rapportering

• 24/7Overvåking

• 162/3Hz-50Hz-60Hz

Formerinfo.kontaktSalgsingeniørBjørn-ErlingElgesemTlf.33165684Bjorn-Erling.Elgesem@IKM.no

Vi kan spenningskvalitet

IKMInstrutekASlevererprodukterogtjenestertilshipping,offshore,industriogoffentligsektor.

Viharkompetanseinnenformåle-instrumenter,prosessinstrumentering,skaffevarer,maritimnavigasjon/kommunikasjon,tilstandskontrollogkalibrering.

SelskapetharhovedkontoriLarvikogavd.kontoriStavangerogBergen.Vierca.60ansatte,harenbudsjettertomsetningpåca.226mill.ogerendelavIKMGruppenmedca.2900ansattesomomsetterforrundt4,5milliarder.

www.IKM.nowww.IKMwebshop.no

Volt_Januar_2015.indd 1 1/15/2015 9:04:47 AM

Tel 61 26 22 00www.owren.no post@owren.no

7

Tema AMS

Sterkest vekst for Aidon med smarte løsninger i NordenAidons posisjon blant AMS­leverandører har blitt ytterligere styrket i Norden i løpet av 2014, hvor 1,3 millioner Energy Service Devices (ESD) er i full drift i dag. De første kontraktene til Aidon i Norge inkluderer leveranser til over 300 000 målepunkter.

– Nettselskaper har i dag svært høye krav til AMS-produktivi-tet. Dette passer Aidons filosofi gjennom at vi søker å forstå kjernen i forretningen til kundene våre og sikre livstids-verdien på investeringene deres, sier konsernsjef i Aidon, Timo Chrons, før han fortsetter:

– Funksjonalitet for smarte nett anses nå som viktigere enn noen gang før, og nytteverdien ved hver enkelt funksjonalitet blir nøye kalkulert. Overgangen til smart måling begynner å ses på som en investering i effektivi-tet, og skaper spesielt gode muligheter for å utvikle nye tjenester og forretningskonsepter i fremtiden, understreker han.

Aidon er godt utstyrt til å komme utfordringene i møte, presiserer konsernsjefen, og trekker fram teknologien de tilbyr og erfaringene de har.

– Vi ser på oss selv ikke bare som leverandør av løsninger for smarte nett, men også som et kunnskapssenter. Dette har vært motoren i selskapet vårt fra begynnelsen – å skifte fokus bort fra enheter og enkeltfunk-sjoner til forretningsfordeler og det å skape verdi for kunden, sier han.

Kongstanken bak selskapet, som Aidon var de første til å lansere, er å utvikle åpne og plattformbaserte løsninger.

– Det blir tydeligere og tydeligere at en åpen plattform som støtter modularitet og applikasjonsutvikling er vinnerkonseptet. For oss innebærer dette en mulighet for å respondere raskt på ulike kundebehov og å skape optimale løsninger for hver enkelt. For kundene våre innebærer dette at de kan tilpasse sitt AMS gjennom hele livstidssyklusen. I tillegg gir det effektivitet og overskudd til nettselskapene som de søker, mens de forbereder seg til en fremtid med smarte nett, sier Chrons. ■

- I løpet av året som har gått fikk Aidon bevist den høye kundeverdien som ligger i løsningene våre, sier konsernsjef i Aidon, Timo Chrons.

Vestas foretrukket leverandør for Fosen/SnillfjordDet er inngått en intensjonsavtale med den danske Vestas Wind Systems om leveranser av turbiner til vindparkene som planlegges på Fosen, Hitra og i Snillfjord.

Det er Statkraft som i egenskap av å være operatør gjennomfører prosessen for valg av vindturbiner på vegne av Fosen Vind AS og SAE Vind AS. Fosen Vinds prosjek-ter utgjør totalt ca. 600 MW, mens SAE Vinds prosjekter i Snillfjord og på Hitra utgjør ca. 400 MW. Prosessen for turbin-

valg har pågått siden i fjor sommer. Valget av turbintype for de enkelte vindparkene blir besluttet på et senere stadium av detaljprosjekteringen.

Gjennomføring av avtalene forutset-ter at det fattes endelige investeringsbe-slutninger til sommeren.■

8 • Vol 1-2015

Valgte Nexans systemer for dEh til Kristin- og Maria-felteneStatoil har på vegne av Wintershall inngått en kontrakt med Nexans om levering av DEH­teknologi (direkte elektrisk oppvarming). DEH riser­kabelen er essensiell for å kunne koble Kristin­ og Maria­feltene i Nordsjøen sammen med Kristin­plattformen.

Leveransen, som er verd i overkant av 100 millioner kroner, skal erstatte en eksiste-rende DEH riser-kabel fra Kristin-plattformen. Den nye riser-kabelen skal koble Kristin-plattformen til en under-sjøisk koblingsboks. Herfra vil det gå en DEH tilførselskabel til Kristin-feltet og én til Maria-feltet.

Forhindre hydrat- og voksdannelseDEH (direkte elektrisk oppvar-ming) er en metode for å sikre gjennomstrømning av hydro-karboner fra brønn til plattform. Metoden går ut på å kontrollere temperaturen i rørledningen ved å sende elektrisk strøm (AC) gjennom stålveggen i rørledningen og dermed forhindre hydrat- og voksdan-nelse. På mer enn 300 meters dybde er vannet så vidt over null grader Celsius.

I tillegg har FMC Technolo-gies tildelt Nexans en underle-veranse for et dynamisk umbilical-system til samme prosjekt.

Flytende plattformer som Kristin har et riser-system som inneholder fleksible produk-sjonsrørledninger, rørledninger for vanninjeksjon, rørledninger

for gassinjeksjon/heving, umbilical-kabler som styrer subsea template-systemer, og elektriske kabler som varmer opp rørledningene.

Produksjonen av DEH riser-kabelen vil starte i løpet av høsten 2015 ved Nexans’ spesialfabrikk i Halden, og leveransen vil finne sted i løpet av andre kvartal av 2016. ■

– Tildelingen av begge disse kontraktene understreker Nexans’ ekspertise innenfor un-dersjøiske kabelsystemer for direkte elektrisk oppvarming (DEH). Vi hos Nexans er stolte over å samarbeide med Statoil,Wintershall og FMC på dette prosjektet, og vi ser frem til å fortsette ett langvarige samarbeid, sier Krister Granlie, Executive Vice President Hybrid Underwater Cables.

9

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et bredt og spennende ansvarsområde innen el­sikkerhet. Likevel opplever de at rekrutteringen av kvalifiserte ingeniører er vanskelig. De erkjenner behovet for fornyelse, og de ønsker nå å bli flinkere til å vise bransjen hvem de er og hva de gjør, som et ledd i å bli mer attraktive som arbeidsgiver for unge og ambisiøse fagfolk.

– Dere ønsker å rekruttere ingeniører og sivilingeniører, og primært de med mastergrad, men opplever at det er vanskelig å få besatt stillingene dere utlyser. Som utenforstående kan vel kanskje DSB ses på som litt traust og kjedelig, i alle fall for yngre studenter?

– Ja, vi har ikke vært flinke til å markedsføre oss selv. Vi har kanskje sittet litt tilbakelent og trodd at vi er verdens navle. I høst skulle vi ansette en tilsynsingeniør, som er brukstittelen. Men det vi var ute etter, var primært en master med elkraft-bakgrunn, sekundært en bachelor. Problemet var at når vi la ut annonsen, var det en strategi hos oss at det ikke skulle stå for mye i ledeteksten, men at man kunne lese alt om stillingen ved å klikke seg videre inn på hjemmesiden vår. Tittelen tilsynsingeniør var nok ikke all verdens spennende, og vi mistet nok mange bare ved dette manglende blikkfanget. Det resulterte i at vi fikk 15 søkere, hvorav 12 ikke var kvalifiserte. Yngre sivilingeniø-rer og andre med litt ambisjo-ner for seg selv går ikke etter en slik tittel. Det har vi nå tatt opp, og det vil heldigvis bli endret på, sier Arild Hammer, som er regionsjef øst i DSB.

– Nå har vi hatt ledig stilling hos oss i halvannet år og sliter med bemanningen. DSB er jo nasjonal myndighet på elsikkerhetsområdet, og da må vi profilere oss bedre. Det er vi som setter premissene for elsikkerhetsområdet, så de som blir ansatt hos oss, er med på hele denne utviklingen i Norge og får delta i internasjonale fora. De får være med på å utforme reguleringer og forskrifter, så det er egentlig veldig spennende, sier han.

Hammer forteller at overgan-gen til mer fornybar energi vil gi både nye utfordringer og nytt forbruksmønster. Både denne utviklingen og innførin-gen av smart grid-løsninger følges tett av DSB.

– Nettselskapene skal forbedre utnyttelsen av nettet sitt. Kanskje slipper de å investere ved at de kan dytte forbruk til andre tider av døgnet. Det vil bety at vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, tørketromler og alt mulig vil gå på nattestid. Ut fra sikkerhetsmessige hensyn vet vi at dette vil være en stor kilde til brann. Vi har advart mot dette hele tiden: Trekk ut støpselet når du ikke er hjemme, og ikke benytt slike apparater på nattestid når du sover. Og nå gis det økono-

miske incitamenter til å gjøre det motsatte. Hva vil dette bety samfunnsøkonomisk? Nettsel-skapene kan tjene en del på det gjennom at de forskyver forbruksmønsteret, men for samfunn og enkeltindivider vil det kunne få store konsekven-ser.

– Vi ser også at nettselskaper planlegger sammenslåing for å spare penger på drift og vedlikehold. Hva betyr det, da? Jeg vet ikke konkret hva som ligger i dette, men hvis besparelsen skal gjøres på vedlikeholdsdelen, så er det bekymringsfullt, sier Hammer.

– Det vil si at det blir enda mer å passe på, og enda større mulighe-ter for feil og avvik?

– Ja, og det fører også til at vi fremover skal jobbe på mange spennende område. Som direktorat har vi en veldig stor portefølje som også går på dette med samfunnssikkerhet. Vi er regjeringen støttespillere på de samfunnskritiske områdene og når katastrofer inntreffer. Vi som jobber med elsikkerhet gir innspill til avdelingene som jobber med det overbyggende, så vi deltar på utrolig mange arenaer. Derfor trenger vi også å tiltrekke oss de kloke hodene

som kan være med å dra samfunnet, sier regionsjefen.

– Det høres ut som dere trenger å tenke nytt for å tiltrekke dere de dyktige og riktige personene?

– Ja, og det er vi også i ferd med å gjøre. Vi er inne i en trainee-sirkel, hvor det er flere aktører inne: SINTEF, DSB, NVE, Hafslund, Lyse og Statnett. Kandidatene må binde seg til tre av disse virksomhe-tene, minst èn offentlig etat, og de skal være åtte måneder på hver stasjon. Slik får de et innblikk i hva de ulike aktørene driver med, og gjennom dette håper vi at de fatter interesse for arbeidet. For vi må med hånden på hjertet erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å fortelle omverden hvor mye vi betyr for dette samfunnet., sier Arild Hammer.

Det er DSB som står som garantist når det gjelder elsikkerhet for forbrukerne. De har tilsyn med både nettselska-per, skipstrafikk, vindmøllepar-ker, småkraft og turisthytter. De gir føringer og rammer til nettselskapene som skal ha det lokale el-tilsynet.

– Det er et stort og spennende område å føre tilsyn på. Det er

– Søker samfunnsengasjerte sivilingeniørerArild Hammer, regionsjef øst i DSB, foto: Tor Bergersen

10 • Vol 1-2015

mye gammelt som kan virke litt traust på de unge sivilingeniø-rene, men så har vi dette nye da: smart grid, fornybar energi, ladeteknologi. Det er vi som vurderer dette også. På maritim side skal flere og flere båter slutte å ligge med dieselen gående, de skal ha landstrøm. I forbindelse med dette må det spesielle koblinger til mellom nettet og båten. Der er vi inne i bildet, og det samme gjelder på sykehussiden og ved store byggeprosjekter, forteller Hammer.

– Så dere besitter mye kompe-tanse?

– Veldig mye, og på et bredt område. Tilsyn innebærer ikke bare å se på utstyr, men også administrative forhold som kan ha betydning for sikker drift. Det er spennende, for vi kan være med på å påvirke. Hvis vi har noen problemer med dagens regelverk når vi går bakover i årsakskjeden, så er vi budd på å endre regelverket slik at vi kan gå på de aktørene som er premissle-verandører til sikkerheten. Den

Kongelig resolusjon av 15.06 2012 gir også DSB vide fullmak-ter til å gå inn og se andre i kortene, sier Arild Hammer.

– Så har vi dette med miljøas-pektet. Vi ser at vi får en ny grønn bølge, og der vil det bli et paradigmeskifte. Det vil gi oss enda større utfordringer, det vil gi oss enda mer spennende arbeid, og vi har allerede ansatt en som skal jobbe med smart grid, for å se hva det vil bety for oss, for samfunnet, for regelver-

ket og for måten vi skal jobbe på. Vi må tilpasse regelverket til den nye hverdagen, og det er ikke sikkert det er så veldig langt frem dit. Unge i dag er blitt mye mer miljøbevisste, og hvis de kan få brukt miljøengasjementet sammen med faget sitt, så er det spennende. Fremover kan de gjøre dette hos oss også. Selv om ikke alle de daglige oppgavene hos oss er like spennende, så er de viktige. Og du kan krydre det med nesten det du vil. Bare fantasien setter begrensninger, avslutter Hammer. ■

– Søker samfunnsengasjerte sivilingeniører

dalekovod bygger ny 420 kV luftlinje fra Mongstad til KollsnesBKK Nett AS har valgt det kroatiske entreprenørselskapet Dalekovod til å bygge den nye 420 kV ledningen mellom ny Lindås Transformatorstasjon og eksisterende Kollsnes Transformatorstasjon.

Luftlinjen er delt inn i tre delstrekninger: fra den nye Lindås Transformatorstasjon til Lurefjorden, videre over Radøy og til slutt i luftlinje i Øygarden inn til eksiste-

rende Kollsnes Transforma-torstasjon. Mellom delstrekningene legges det sjøkabel gjennom Lurefjor-den og Hjeltefjorden.

Ledningen er 12 kilometer lang og er en del av det store Mongstad - Kollsnes prosjek-tet. Ledningen er planlagt å stå ferdig i løpet av 2015.

– Nå er en av de siste større kontraktene på plass i Mongstad - Kollsnes prosjek-tet. Tidlig i arbeidet med

denne anskaffelsen fikk vi varierende signaler fra markedet angående kapasitet og prisnivå. Etter en god prosess er det gledelig å se at det ble et godt resultat for prosjektet på alle områder. Dalekovod har hatt oppdrag i Norge i flere år og har blant annet bygget flere luftlinjer for Statnett.

Verdien av kontrakten som er inngått med Dalekovod er på ca. 7 mill. Euro. ■

Vi ser frem til et godt samarbeid med Dalekovod, sier prosjektleder Asgeir Tvinnereim i BKK Nett.

11

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no

Året er i gang. Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye, åpne og avanserte AMS-løsninger for det norske markedet.

Smart co-operationMilliardinvesteringer i nettetLyse Elnett må investere for nærmere fem milliarder kroner for å oppgradere strømnettet i årene som kommer. Det må til for å sikre strømforsyningen i en region som er blant dem som vokser mest i landet.

-Det er i hovedsak tre årsaker til at vi må oppgradere det overordnede strømnettet. Kraftig vekst i regionen gjør at kapasite-ten i strømnettet er i ferd med å brukes opp og vi må sikre at nettet tåler feil på viktige deler uten at det gir strømbrudd. I tillegg tilsier alderen på dagens nett at det er behov for fornying, sier administrerende direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett.

Sikre kapasitetIfølge anslag fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil befolk-ningsveksten i Sør-Rogaland være på rundt 30 prosent i årene

fram til 2040. For Lyse er det viktig at strømnettet ikke blir en flaskehals for verdiskapning, utvikling og utbygging som planlegges i regionen.

Strømnettet må være dimensjo-nert slik at det har nok kapasitet til å tåle den aller høyeste belastningen vi kan få i strømnet-tet. Forbruket av strøm varierer betydelig både gjennom året og døgnet. Siden 70-tallet har den totale effekten i strømnettet i Sør-Rogaland blitt tredoblet.

Robust nettStrømnettet er inndelt i tre nivåer, sentralnett, regionalnett

og distribusjonsnett. Ny linje fra Lysebotn til Stølaheia transfor-matorstasjon i Stavanger, som Statnett planlegger, er i sentralnettet. Investeringene vi her snakker om er i regionalnet-tet, som er den delen av strømnettet som sikrer forsynin-gen til ulike deler av regionen. Alle de tre nivåene i strømnettet må ha nok kapasitet til å dekke samfunnets behov for strøm. Hvis ikke blir det bokstavelig talt mørkt, og i dagens samfunn vil det gi store konsekvenser.

– Målet vårt er å bygge et robust og framtidsrettet regionalnett som sikrer

forsyningssikkerheten i regionen de neste 50 årene. Det er også viktig at nettet evner å ta imot det som måtte komme av fornybar energi, sier nettdirek-tøren.

Han forteller at Lyse Elnett har begynt med å se på regionalnettet på Sør- Jæren som strekker seg fra Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune til Kjelland transfor-matorstasjon i Eigersund kommune. Andre steder hvor det er planlagt oppgraderinger er nettet mot Ålgård, Sandnes Øst, Sola, Forus, Rennesøy og Ryfylke. ■

Strømnettet må være dimensjonert slik at det har nok kapasitet til å tåle den aller høyeste belastningen vi kan få i strømnettet, sier administrerende direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett, foto: Espen Mills.

12 • Vol 1-2015

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no

Året er i gang. Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye, åpne og avanserte AMS-løsninger for det norske markedet.

Smart co-operation

dårlig forbredt på kriseEkstremværet Nina ført til store skader på Vestlandet. Og over 1.000 husstander var uten strømforsy­ning. En undersøkelse viser at nordmenn ikke er godt forberedt dersom den kritiske infrastrukturen skulle svikte.

Nesten fire av ti nordmenn er uforberedt dersom en krise skulle inntreffe og kritisk infrastruktur som strøm, vann, vei og telefonnett plutselig ikke skulle fungere. Det viser en undersøkelse InFact har gjort på vegne av Infratek, som jobber med bygging og vedlike-hold av kritisk infrastruktur i Norden.

I følge undersøkelsen er mange ikke godt forberedt dersom viktig infrastruktur skulle forsvinne i en periode.

– Hvis man for eksempel tar utgangspunkt i strømforsynin-gen, tror jeg vi kanskje tar

denne litt for gitt. Man forventer at strømforsyningen fungerer til enhver tid. Virkeligheten er derimot ikke alltid slik. Over halvparten av befolkningen opplevde strømbrudd i løpet av 2014, sier Mathisen.

Oslofolk er dårligst forberedtFolk i Oslo og på Østlandet er vesentlig dårligere forberedt enn befolkningen ellers i landet. Halvparten av hovedstadens innbyggere sier at de ikke er forberedt dersom krisen skulle ramme. Dårligst står det derimot til med vårt naboland Sverige. Der svarer 7 av 10 at de

er dårlig forberedt i en tilsva-rende undersøkelse.

Tøffere i Nord enn i SørNordmenn ble i undersøkelsen også spurt hvor lenge de trodde de ville klare seg i egen bolig dersom en krise skulle inntreffe og all infrastruktur ble slått ut. Nordlendingene skiller seg klart ut fra resten av landet. Her mener tre av ti at de ville klart seg i egen bolig i mer enn én måned. På landsbasis mente én av ti at de kun ville klart seg i et par dager, mens halvparten mente at de ville klare seg i 1-2 uker i egen bolig uten kritisk infrastruktur som

strøm, vann og avløp, internett og veiforbindelse.

Hva bør man ha på lager? Infratek er et entreprenørselskap som daglig jobber med å påse at den kritiske infrastrukturen i Norge fungerer som den skal. Estimert er over to millioner mennesker i Norden avhengig av arbeidet Infratek gjør daglig innen strømforsyning, jernbane-systemer, fibernett og belysning. Skulle alt svikte har de noen råd om hva som kan være lurt å ha på plass i hjemmet.

– Det kan være lurt å ta visse forhåndsregler dersom et uvær

- Det er lite sannsynlig at vi får en krise som gjør at all infrastruktur i Norge svikter, men ekstremværet Nina viser hvor sårbarbare vi er når vi blir utsatt for slike naturkrefter, sier kommunikasjonssjef i Infratek Espen Mathisen.

14 • Vol 1-2015

eller lignende skulle slå ut strøm i en periode. Helt grunnleg-gende kan det være lurt å ha fyrstikker, fyringsved, stearinlys, tørrvarer og lommelykt tilgjengelig, sier Mathisen.

Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskap (DSB) har på nettstedet sikker hverdag har samlet en rekke tips om hva man bør gjøre dersom strøm-men går.

Hovedfunn fra undersøkelsen: • 38,5 prosent svarer at de er

dårlig forberedt dersom en krise skulle inntreffe (svar 1 og 2 av 5)

• 25 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om hvor godt forberedt de er dersom en krise skulle inntreffe.

• 1 av 4 i Nord-Norge mener de ville klart seg i egen bolig uten kritisk infrastruktur. 26,9 prosent mener de ville klart seg i egen bolig i mer enn 1 måned i en krise.

• 1 av 10 i Sør-Norge mener de ville klart seg i egen bolig i mer enn en måned i en krise, her svarer 10 prosent at de ville klart seg i mer enn 1 måned i en krise.

• Over 50 prosent av befolk-ningen svarer at de opplevde strømbrudd i 2014

• I Oslo svarer kun 27 prosent at de har opplevd strøm-brudd i 2014, men situasjo-nen er verre i Midt-Norge hvor over 60 prosent har opplevd strømbrudd i 2014. ■

Seba nor AS endrer navn til Megger AS Feilsøkingsspesialisten Seba nor AS endrer navn fra og med januar 2015 til Megger AS. Virksomheten forøvrig er uendret med fokus på de samme fagområder og produktgrupper. De samme ansatte og med samme eiere. Kun et formelt navn bytte der knytter firmaet nær­mere opp mot det britiske moderselskapet Megger Group Ltd.

Mange av Megger’s dattersel-skaper omkring i Europa har allerede endret navn eller vil snart endre til firmanavn der inneholder ordet Megger. Dette ble vedtatt av ledelsen i Megger Group Ltd. i fjor og har sammenheng med at Seba KMT fabrikkene, Seba Dynatronic og Hagenuk KMT, også vil endre navn samt at produktene deres lable’s om til Megger.

Vårt gamle firmanavn, Seba nor AS, merkevarebeskyttes for fremtiden. Les mer informasjon om dette på våre nettsider: www.megger.no, eller www.sebanor.no ■

–Virksomheten forøvrig er uendret med fokus på de samme fagområder og pro-duktgrupper, sier daglig leder Leif Bjørge Pedersen.

brp.com

Skandic WT 600 ACE

ALTA Ski-Doo Senteret AS 78457500 BARDU Brødrene Bakkehaug AS 77182228 HAMMERFEST H.O. Motor AS 78409400 KARASJOK Frode Utsi AS 78466082 KAUTOKEINO Isan 78485333 KIRKENES Sundquist Fritid AS 45475062 KONGSBERG Powersport AS 41413232 KONGSVIK R. Jacobsen AS 91350894 LILLEHAMMER Motorspeed AS 61268000 LONGYEARBYEN Svalbard Snøscooterutleie AS 79024660 LYNGSEIDET WWW.Ross.AS 77710600 MO I RANA Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 MOSJØEN Fritidssentret AS 75188610 OPPDAL Storlismia AS 72404300 RAULAND Snøscooterservice AS 35072400 RENDALEN Storbæk Motor 62467371 RJUKAN Powersport AS 90030042 ROGNAN Rognan Auto AS 75681670 RØROS Gummi og Maskin Elven 72411214 SKIEN Moflaten AS 35587200 SNÅSA Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINKJER Steinkjer Motorsenter AS 74162232 SØRKJOSEN Nyvoll Motor AS 77767200 SØRLI Hellriders AS 90675433 TANA Frode Utsi AS 78925250 TONSTAD Ole Terje Josdal 90589393 TRONDHEIM Brødrene Ler AS 72885330 TRYSIL Trysil Bilberging AS 62450990 TYDAL Tydal Bil-Elektro AS 73815311 VALLE Valle Landbruksenter 37937336 VANG I VALDRES John G. Haugen 61367350 VERDAL Maskin og Motor AS 90798589 VEST-AGDER H&H Motor AS 38283340 VOSS HMV Maskin AS 56529130 ØVRE SURNADAL Nordmøre Scooter & ATV 40007042 ÅL Gullhagen Motorservice AS 32086400

© 2015 Bombardier Recreational Products Inc (BRP). ®, ™ og BRP-logoen er varemerker som tilhører BRP eller dets datterselskaper. * priser er inkl. engangsavgift. Leveringsomkostninger tilkommer.

SKI-DOO® LYNX® SEA-DOO® EVINRUDE® ROTAX® CAN-AM®

104.651,- eks. mva.*

126.400,- inkl. mva.*

SKANDIC WT LEVERER EKSEPSJONELL OFF-TRAIL PRESTASJON, DRIVSTOFF-ØKONOMI, HØY ARBEIDS- OG DRAKAPASITET.

15

Powel hjelper nettselskap med forbedret kundekom-munikasjonStormfulle dager i flere deler av landet har ført til at tusenvis av husstander har vært uten strøm. Agder Energis kunder har takket være Powels iAM DMS løsning hatt tilgang til sanntidsinformasjon om situasjonen i strømnettet, via et interaktivt kart på selskapets nettsider.

Stormen Nina rammet blant annet Agder fylkene hardt, og klokken 18.15 lørdag 10. januar var 21.527 kunder registrert uten strøm i Agder Energi Nett sitt driftstøttesystem, Powel iAM DMS.

Ved hjelp av Powel iAM DMS kunne Agder Energi gi strøm-kundene sanntidsinformasjon om situasjonen i strømnettet, gjennom selskapets nettsider. Her kunne kunder følge strømbruddene nærmest minutt for minutt.

Agder Energi Nett har tatt i bruk en sanntidsinformasjon-løsning på nett, som er er en utvidelse til Powels driftsstøt-teløsning eller DMS (Distribu-tion Management System). Den presenterer pågående strømstans, registrerte strømbrudd og planlagte strømutkoblinger.

– Vårt DMS system kan kommunisere med kundene via SMS, men nå har vi utvidet løsningen slik at man også kan informere både kunder og media direkte ved hjelp av interaktive kart, sier Kjetil Nymoen i Powel.

Tilgjengelig for kunder og mediaMed Powels iAM DMS system har man til enhver tid oversikt over status i nettet, samt hvilke kunder som er uten strøm. Dette er data som tidligere kun var tilgjengelig for de som jobbet på driftssentralen. Det nye nå er at relevante data kan publiseres over Internett slik at de blir tilgjengelig for kunder og media.

Powel er partner med ESRI og ved hjelp av deres ArcGIS teknologi har vi laget en kartfokusert løsning som viser status om pågående og planlagte strømstans. Dette kartet er tilgjengelig både på PC, nettbrett og smarttelefon.

Agder Energis kundekommu-nikasjon gikk ikke upåaktet hen. Flere medier skrev om løsningen og lenket til ArcGIS kartet, og lokalavis Fædrelands-vennen lenket direkte til kartet fra sin statusside for uværet.

I løpet av helgen var det mange som benyttet seg av denne muligheten til å sjekke situasjonen i strømnettet. Under og etter stormen har kartet blitt vist over 100.000 ganger. ■

Powel er partner med ESRI og ved hjelp av deres ArcGIS teknologi har vi laget en kartfokusert løsning som viser status om pågående og planlagte strømstans. Dette kartet er tilgjengelig både på PC, nettbrett og smarttelefon.

- For oss var dette første gang vi så løsningen i en ekstrem situasjon, og vi er meget tilfreds med måten den fungerte på, sier Kjetil Nymoen i Powel.

16 • Vol 1-2015

www.goodtech.no

Vi skaper en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger

Power by GoodtechGoodtech arbeider med det meste innen elektro og kontrollutstyr – fra fiber til 400 kV. Vi leverer alt fra nøkkelferdige anlegg for kraftproduksjon, vindkraftparker og vannkraftverk, til tekniske løsninger for kraftdistribusjon.

Forstudie Prosjektering Teori/Analyse Konstruksjon Risikoberegning Montasje Prosjektledelse Idriftsettelse

Med over 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norden er Goodtech en betydelig systemleverandør og entreprenør innen elektro, automatisering, miljø- og industriteknikk.

Klepp og Jæren har signert AMS-kontraktenMot slutten av året som nå ligger bak oss signerte Klepp Energi og Jæren Everk kontrakten for anskaf­felse av sin nøkkelferdige AMS­løsning. Mens Capgemini er turnkey­leverandør med overordnet ansvar for leveransen, er det Eltel Networks som leverer booking og installasjon. Aidon leverer den totale AMS­teknologien.

Det såkalte Smart strøm-pro-sjektet er et satsingsområde for de to Rogaland-selskapene, som nå investerer 50 millioner for å ruste opp nettet sitt for fremtiden.

– Løsningen med Aidons måler var den mest fremtidsret-tede. Aidons måler gir oss mest fleksibilitet, og det er spesielt fleksibiliteten til å kunne bruke flere kommunikasjonsløsninger som har vært viktig for oss, sier administrerende direktør i Klepp Energi, Håkon Ådland.

– Det viktigste er ikke hva vi gjør i dag, men hva måleren skal tilrettelegge for i et ti-tjue års perspektiv. Så er det også slik at vi ser muligheten for bruk av fiber, Gateway, som spesielt spennende, understre-ker han.

«Det er mange nyttegevinster med AMS-innføringen - både for kundene og for oss», skriver de to nettselskapene på nettsidene sine.

– Men den viktigste nyttege-vinsten er den vi ikke ser i dag; de vi ikke har testet ut enda. Automatisk måling, overvåk-ning av nettet, kundemuligheter som følger av måledata – de tingene er viktige nok. Men jeg tror det ligger veldig mange flere muligheter i systemet enn det vi ser i dag, sier Ådland.

Trenger større miljøDen nøkkelferdige løsningen de to nettselskapene har anskaffet omfatter nærmere 15 000 nettkunder, og for Klepp og Jæren er det viktig å sikre at kundene får en god og

effektiv prosess når målerne skal byttes ut. Hovedbegrun-nelsen for samarbeidet dem imellom har imidlertid vært at sammenslåing tilsier et større miljø.

– Det er viktig å ha et større miljø for å få det beste ut av hverandre. For å få frem mest mulig diskusjon og bredest mulig grunnlag for å finne det beste produktet, var det viktig å være flere parter i vurderingen, sier Ådland.

Avgjørende samarbeidPartene har en klar tidsplan forholde seg til. I Hå og Klepp kommune vil de første målerne settes i ordinær drift innen 1. november 2015, og alle kunder skal ha fått ny måler installert innen utgangen av 2017. Aidon

på sin side er klar til å ta fatt på arbeidet.

– Klepp og Jæren vil ha en fremtidsrettet løsning med avansert funksjonalitet for AMS, og det skal de få sier, Thor-Erik Næss, administrerende direktør i Aidon Norge, som ser frem til å samarbeide med de ulike partnerne i prosjektet.

– Samarbeidet blir helt avgjørende for at prosjektet blir en suksess og kundene fornøyde. Det er alltid viktig i ethvert prosjekt at partene jobber godt sammen både teknisk og kulturelt. Aidon har jobbet både med Eltel og Capgemini tidligere, og vi føler oss trygge på at partene vil samarbeide godt i dette prosjektet til det beste for Klepp og Jæren, understreker Næss. ■

Fra venstre: Jonny Rydningen, Business Development Manager i CapGemini, Thor-Erik Næss, Administrerende direk-tør i Aidon, og Ronny Brudeseth, Direktør El Distribusjon i Eltel Networks.

Fra venstre: Regionsdirektør i Capgemini, Jens Middborg, sammen med direktør for Klepp Energi, Håkon Ådland.

18 • Vol 1-2015

Komplett leverandør for bygging av kraftlinjer

Vi leverer alle produkter for bygging av transmisjonslinjer, distribusjonslinjer, koblings- og transformatorstasjoner. Necks Electric AS er din totalleve-randør av fleksible og kostnadseffektive løsninger.

Liner, isolatorer, armaturer, master med tilbehør og stasjonsklemmer er viktige pilarer i produktutvalget.

Vi har også en løsning med ferdige gitterstolpesystem som senker tids-bruk og kostnader for prosjektering og bygging.

Necks Electric AS er en del av Necks Electric Group AB som har virksomhet i Sverige, Norge og Finland. Våre stålkonstruksjoner og stålprodukter er produsert av vårt datterselskap i Polen.

+47 945 22 475post@necks.nowww.neckselectric.com/no/

Proxll selger ladestasjoner fra CircontrolScandinavian Electric AS og Proxll AS har inngått en avtale om at Proxll AS fra i år vil ha eneansvaret for salg og markedsføring av ladestasjoner for elektriske kjøretøy fra Circontrol.

Circontrol leverer et bredt spekter av elbilladere, som dekker alt fra enkle hjemmela-dere til offentlige hurtigladere.

–Dette vil være med på å forsterke vår posisjon som leverandør av ladestasjoner for elektriske kjøretøy, og vi ser frem til videre tett samarbeid

med Circontrol om å tilby ladeløsninger tilpasset det norske markedet.

Behov for ladeuttak påvirkes direkte av elbilsalget, som ikke ser ut til å avta i løpet av de nærmeste årene, sier Fredrik Dahle, produkt- og markedssjef i Proxll AS. ■

Takten i utbyggingen av ladeinfrastrukturen henger allerede etter utviklingen i elbilsalget, og Proxll ser her et stort potensiale fremover, sier Fredrik Dahle, produkt- og markedssjef i Proxll AS.

Avtalen mellom Eidsiva og Elverum signertEidsiva Energi og Elverum Energi har signert transaksjonsavtalene mellom selskapene. Elve­rum Energi eier 1,25 prosent av aksjene i Eidsiva Energi. Eidsiva eier 100 prosent av aksjene i nett­selskapet i Elverum, og har overtatt administra­sjonsbygget i Kirkeveien 2. Gjennom aksjekjøpet fra YC Eiendom og Elverum Energi vil Eidsiva også eie 100 prosent av Elverum Fjernvarme.

Alle ansatte i Elverum blir ansatt i Eidsiva med samme rettigheter som de øvrige

ansatte i selskapet. Elverum Energi vil fortsatt

eie majoriteten i produk-sjonsselskapet Østerdalen Kraftproduksjon, som eier blant annet Skjefstadfossen Kraftverk. ■

19

20 • Vol 1-2015

Starten på en ny æraTelekom­ og IT­bransjen har de siste tiårene gjennomgått en revolusjon. Det spås at energibransjen vil se lignende omveltninger, og at vi bare kan ane starten på hva som vil komme i overskuelig fremtid. Networked Energy Service er et amerikansk selskap som har store visjoner for hvilke muligheter som finnes. Vi har snakket med Michael Anderson, som er Chief Executive Officer i konsernet.

Network Energy Service er resultatet av en fremsynt investorgruppe med visjon om å skape en ny æra innenfor energieffektivitet gjennom teknologi som skal modernisere nettet, og da spesielt distribus-jonsnettet.

Utgangspunktet var Echelon, en fremtredende børsnotert aktør i teknologiindustrien, grunnlagt av Silicon Valley-legenden Mike Markkula, som også var en av mennene bak Apple. Ideene de hadde tilbake i 80-årene var å lage et kontrollsystem i form av en universal brikke som kunne integreres i alle elektriske enheter. Slik skulle de skape et kontrollnettverk for automasjon av blant annet lys, ventilasjon, pumper, og heiser. En meka-nisme for å effektivisere og forenkle kontrollen av elektriske enheter. Tidlig på 2000-tallet kom ENEL, et stort globalt kraftselskap, på banen med ønske om å bruke teknologien i det som var den første smart grid-utrullingen i distribusjons-nettverket med 30 millioner smarte målere.

– Det begynte med smartmå-lere, men de hadde en mye større visjon. Om virkelig å bruke målerne som en sensor for å overvåke nettverket. Føre data tilbake og skape ny innsikt i hva som skjer. På den måten kunne de gjøre jevne fremskritt i pålitelighet, effektivitet og sikkerhet.

– Fem år senere lanserte vi Network Energy Service-syste-met som omfatter smartmålere, eller la oss si smarte sensorer,

som samler store mengder data. Ikke bare forbruksdata, men data om nettverket, lokasjoner, energi og teknisk effektivitet. Vi klargjorde selskapene til å bevege seg utover bare automa-tisk målerlesning. Vi åpnet en ny verden som ga stor suksess med Vattenfall og e-ON i Sverige. SEAS-NVE og NRGi i Danmark, Tauron i Polen, Fortum i Finland og Duke Energy i USA. Mange av de ledende og visjonære selskapene i den globale kraftindustrien, forteller Michael Anderson.

Han forteller at selskapet nå har noen av ledende R & D-hodene i bransjen, og de har sitt hovedkontor i Silicon Valley, California. I tillegg fasiliteter andre steder i USA og i Europa.

– Selskapet har en partner-gruppe som tror på visjonen om å endre bransjen fundamentalt. Slik ble selskapet til, og selv om vi er nye, med en nykommers entusiasme, har vi svært solide referanser og den mest utprøvde, pålitelige teknologien innenfor smart grid-området, sier Anderson.

– Vi tror vi kan være en betydningsfull aktør når det skal gjennomføres endringer. Men energibransjen er strengt regulert, og det er derfor store forskjeller sammenlignet med det som skjedde innen Telekom og IT. Der ble reguleringene fjernet tidligere, og privatiserin-gen skapte konkurranse, folk slåss for kundene, prisene sank, og mange utvidet tjenester og service i for stor grad.

Anderson tror at man må ha visjoner og mot til å virkelig forandre energibransjen, og at man på en ansvarlig, sikker og effektiv måte kan skape en eksplosjon av nye tjenester som er gunstige for sluttbrukeren. Løsninger der forbrukerne kan se strømforbruk i sanntid og være aktive deltakere i ENØK.

– Men som en god venn spurte meg om: ”Hvor mange psykia-tere trenger man for å skifte en lyspære?” ”Jeg vet ikke, svarte jeg. ”Bare én”, svarte han, ”men lyspæren må selv ønske et skifte.” Vår innsats og vårt

ansvar i denne bransjen er at vi må finne disse lyspærene som trenger å skiftes. Å bidra til å plassere målere som kan modernisere distribusjonsnettet, og som igjen kan øke sikkerhe-ten, påliteligheten og bidra til en effektivitet som vil gi bedre priser, flere tjenester og muligheter for sluttbrukeren. I det flotte bildet vi ser for oss 20 år frem i tid, ser bransjen ganske annerledes ut. Enestå-ende brukervennlighet for kunden, men samtidig gunstig for miljø og klima, forklarer en visjonær Michael Anderson.

– Det vil være positivt for kommende generasjoner og gi store muligheter for å skape en vital bransje der ulike aktører kan tjene penger og skape jobbmuligheter. Vi kan gi forbrukerne den begeistringen de opplever med moderne telefoni- og IT-løsninger. Vi kan få de unge til å interessere seg for energi på samme måten som de gjør for en ny iPhone. Det blir mye mer moro med mange flere muligheter. Vi må bare ha visjoner og mot. Vi investerer i

Vi tror vi kan være en betydningsfull aktør når det skal gjennomføres endringer, sier Michael Anderson i Network Energy Service.

Silicon Valley- legenden Mike Markkula, som også var en av mennene bak Apple.

21

fremtiden, i et nytt paradigme, uten å ofre sikkerheten og påliteligheten i nettverket, sier han.

– Første gangen jeg hørte begrepet smart grid var for 20 år siden, og nettverkene er ikke spesielt smarte enda. Hvilke tidsaspekter ser du for deg?

– De to fundamentale faktorene som gir endring og progresjon er tid og press. I kraftindustrien tror jeg vi har latt tiden gå, men jeg er usikker på hvor mye press vi har hatt. Den dramatiske endringen i telekom og IT ble presset frem av endringer i reguleringer og rammeverk. I kraftindustrien er det en hobby å snakke om hva vi kan gjøre og hvordan fremtiden kan bli. Man trenger et press som forteller oss at dette ikke er en

hobby lenger. Dette er obligato-risk. Ikke fordi vi har myndighe-ter som sier at vi bøtelegger deg om du ikke gjør det, men at vi trenger det for å overleve.

– Mange land venter og ser hva som skjer, mens andre har motet, overbevisningen og ser skriften på veggen. De venter ikke, men investerer i en infrastruktur. Likheten med Telekom og IT er at det er visjonære selskaper, folk med mot, som jobber ansvarlig, mens andre venter. Og jeg tror også at endringen i kraftbran-sjen blir langt mer fundamental. Vi snakker ikke bare profitt eller bekvemmelighet, vi snakker om en effektivitet og en bevarings-evne som vil være avgjørende for planeten vår, sier Michael Anderson.

Han tror at man må se denne prosessen i et 20–30 års perspektiv, selv om det vil skje mange og store endringer også på kort sikt. Når selskaper setter i gang, publiserer resultater om vekst og økt effektivitet, om den beste sikkerheten i bransjen, vil andre følge etter. Det ser Michael Anderson frem til.

– Vi er helt i starten, men jeg tror vi vil se eksempler på raske strukturelle endringer i denne nye defineringen av bransjen. Men når vi nærmer oss avslutnin-gen, er det detaljene i endringene som vil ta tid, tror han.

Han mener energibransjen kan lære av det som skjedde innen telekom og IT når det kommer til endringsprosessene:

– Reguleringsendringene og privatiseringen presset frem endringer som satte alle i en ukomfortabel situasjon. De var ikke trygge. Jeg tror samarbeid og enighet mellom selskaper og myndigheter om at det er nødvendig med endringer, kan være den rette katalysatoren for å finne en praktisk visjon for hvor vi vil gå. Vi må holde oss selv ansvarlige, innse at vi ikke er trygge, og kjenne litt på ubehaget. Et slikt press vil føre til endringer, og forhåpentligvis endringer som blir gunstige både for sluttbrukere, selska-pene, økonomi, innovasjon, arbeidsmarked, vekst, og viktigst av alt; for planeten. Å gjøre situasjonen litt bedre for hver generasjon fremover, avslutter Michael Anderson. ■

Godt kamuflerte liner langs fjordenFargede liner fra Nexans’ fabrikk på Karmøy ble nylig installert nærheten av Sykkylven på Sunn­møre. Dette er en del av vår leveranse til Statnetts oppgradering av den nye 420 kV kraftlinjen for Midt­Norge, som går mellom Ørskog i Møre og Romsdal og Fardal i Sogn og Fjordane.

–Det er et spesielt flott landskap mange steder i traseen. Det stiller ekstra krav til miljøhensyn og liner som glir mest mulig inn i landska-pet, sier teknisk sjef Bengt Haugland ved Karmøy-fabrik-ken. Han reiste oppover for å se de grønne linene bli hengt opp i landskapet du ser på bildet.

Nexans har levert 68 km fargede grønne liner, som er strukket på en seksjon på totalt

11 km. I tillegg har vi levert 9 km sandblåste liner til fjord-spenn i det samme prosjektet.

Vekker oppmerksomhetDe fargede linene er utviklet i samarbeid mellom Nexans Benelux, Nexans Norway og Nexans Research Center i Lens, Frankrike.

– De vekker oppmerksom-het, også utover egne lande-grenser. Nå lager vi vareprøver

til kunder som ønsker å se nærmere på kvaliteten, sier Haugland. Han har et håp om at de innovative linene kan bli et område Nexans Karmøy kan vokse på fremover. ■

–Det stiller ekstra krav til miljøhensyn og liner som glir mest mulig inn i landska-pet, sier teknisk sjef Bengt Haugland ved Karmøy-fabrikken.

22 • Vol 1-2015

Fjernavlesing eller smartmålerNorske nettselskaper står foran en stor oppgraderingsjobb når AMS­målere skal installeres hos kun­dene. I Danmark har man allerede kommet et godt stykke på vei med denne jobben, og selskapet NRGi har både erfaringer og planer for videre utvikling. Sentralt står spørsmålet om hvordan man velger å bruker disse målerne: som ren fjernavlesning eller som en smartmåler med sine tallrike egen­skaper.

– Da vi startet med dette prosjektet hadde vi noen ideer om hvilke fordeler disse målerne kunne gi. Vi skulle selvfølgelig lese av målerne automatisk gjennom nettet. I første omgang kunne vi spare både porto og administrasjon på å slutte med de manuelle avlesningskortene. Så skulle vi kunne koble inn og ut strøm fra kontoret, der vi tidligere måtte sende en mann ut til kunden. Vi hadde også noen tanker om beregning av nett-tap, optimal koblingstilstand og måling av topologien. Vi laget analyser på dette og fant ut at det var en god ide. Da vi begynte å arbeide med måleren, og fikk snakket med andre som hadde erfaring på området, fant vi ut at

det var en hel rekke andre ting vi også kunne bruke den til, forteller direktør Søren Risager.

Han forteller at de jobber med å utvikle disse nye områdene. Målet er å analysere alle hendelser i nettet slik at man kan handle før feil oppstår. Men NRGis prosjekt startet tilbake i 2008. Først begynte de i et mindre område i Sør-Dan-mark, der de skaffet seg mye læring og erfaring, før de deretter tok for seg et større leveranseområde lenger nord.

– Hva er forskjellen på fjernavles-ning og såkalt smart metering?

– Det grunnleggende med fjernavlesning er at man går fra

analogt til digitalt og foretar måleravlesningen automatisk. Smart metering inneholder langt mer intelligens og flere muligheter. Her er kommunika-sjonen toveis, man kan sende og motta informasjon. Det ideelle systemet skal være fleksibelt; man må være i stand til å tilføre verdi ved å oppdatere måleren. Ingenting er statisk, og systemet vil kunne agere på informasjon om både forbruk og produk-sjon, sier Poul Berthelsen, som er prosjektmanager i NRGi.

– Fra myndighetene blir man pålagt krav, og da er det vel viktig å kunne justere målerne etter kravene?

– For eksempel er det en

utfordring at forbrukeren skal kunne sjekke mot måleren at fakturaen stemmer. Måleren er det legale instrumentet som bestemmer hva man skal betale. Da må måleren må ha en viss hukommelse slik at man kan sjekke at dette stemmer overens. Dette er et av kravene som har blitt betydelig strammet opp i Danmark. Kravet stammer fra MID direktivet 10.5 og er ytterligere presisert i Welmec guide 11.2. I Danmark er denne perioden fastlagt til 5 ½ måned i relasjon til datahubben. Når det kommer nye krav, lager man en ny software-oppdatering som ordner dette. Man er i stand til å utføre disse oppdateringene som understøtter myndighetenes

Det er veldig mange parametere man må vurdere. Et av de viktigste er kommunikasjons- stabilitet, sier Poul Berthelsen, prosjektmanager i NRGi.

23

krav, uten å reise ut til kunden, sier Berthelsen.

– En annen situasjon kan være at markedet endrer seg; mer fornybar energi, vindmøl-ler, solceller, eller noe som endrer kravene til måleutstyret. Da skal nettselskapet slippe å kjøre ut for å endre noe. Vi ønsker ikke å forstyrre kunden. Når måleren først er montert, skal den fungere i hele sin levetid. Visjonen er at resten kan gjøres gjennom systemet, sier han.

– Hva bør nettselskapene i Norge tenke på når de nå skal kjøpe smartmålere?

– Det er veldig mange parame-tere man må vurdere. Et av de viktigste er kommunikasjons-stabilitet. Den kommunikasjo-nen man etablerer til sine målere, må være veldig stabil, for man skal bruke disse dataene til å ta beslutninger. Alle prosesser i nettselskapet blir enklere når man har gode data. Skal du sende regning til en kunde, og du ikke har data på avlesningen, så genererer det ekstraarbeid, usikkerhet og omkostninger, sier Berthelsen.

– Hva tenker du på med stabil kommunikasjon?

– Flere ganger om dagen skal man motta måleresultater. En ting er en månedlig fakturering, men du skal også kunne bruke systemet til mye i mellomtiden. Da er det dumt om du ikke får kontakt med måleren, så det er viktig at den kan brukes jevnt. Kommunikasjonen skal virke hele tiden, så man kan utnytte målerens funksjoner til andre ting, sier Berthelsen.

– Hvis en kunde ringer og sier han ikke har strøm, så kan det jo være hans egen sikring som er gått. Da kan vi lese av om måleren har spenning. Før måtte vi sende ut en mann. Systemet skal ikke bare levere brukbart nøyaktige data en gang i måneden, den skal levere 100 % nøyaktige data hver eneste dag, sier prosjektmanageren.

Systemet er et universelt verktøy som skal oppfylle mange forskjellige behov. Det ene er det åpenbare som måleren alltid har hatt: å registrere forbruk fra kunden. Et annet er at den skal fortelle selskapet om nettets tilstand. NRGi registrerer maksimum og minimum spenning på samtlige kunder en gang i døgnet.

– Det må vel være et problem med klager på spenningskvaliteten i Norge også?

Det er en av fordelene med måleren; at den registrerer spenningen og dokumenterer dette overfor kundene, sier Søren Risager.

– Den typiske måten man har registrert spenning på med de første målerne, er at man har satt opp alarmer som har maksimums- og minimums-grenser. Da kan man vite om de avviker fra de definisjonene man selv setter. Det nye er at vi konsekvent registrerer høyeste og laveste spenning hos kundene for å registrere kvaliteten. Vi kan også bruke dette til å vurdere om vi skal stille en transformator fem volt opp eller ned. Man har et verktøy som gjør at man kan agere med det samme. En tredje funksjon vi har valgt, er at vi gjerne vil ha et område hvor vi selv kan definere hva vi vil måle. Måleren kan gjøre alle mulige tekniske målinger som vi har behov for i forskjellige situasjoner. Så avhengig situasjonen vil vi kunne bestemme hva den skal måle, men dette må ikke forstyrre det normale, statiske oppsettet i målerne. Den lille delen av måleren som vi har reservert til å innhente ekstra informasjon, er en ny tankegang til hvordan man istedenfor å bare bruke måleren til å måle forbruk og produksjon også registrerer tekniske forhold, utdyper Poul Berthelsen.

NRGi har laget et system som kan integreres med deres GIS-system, og som kan levere informasjon om sammenhengen i nettet. Dette er helt nye muligheter.

– Vi kan for eksempel måle og sammenligne samtlige kunder på nøyaktig samme tidspunkt. Samtidig har vi mulighet til å detektere faserekkefølge slik at vi kan sammenligne spenning i L1 og L2, og dermed vet nøyaktig hva vi sammenligner. Dette kan man kun oppnå i en powerline-kommunikasjon, fortsetter Berthelsen.

– Det vi også har erfart med dette systemet, er at kommuni-kasjonstopologien gir oss hjelp til å validere GIS-systemet vårt, fordi kommunikasjonen avspeiler det fysiske nettet. Vi kan lage en sammenligning av hvordan kommunikasjonen er til målerne i forhold til hvordan tegningene våre er i GIS. Når vi sammenligner disse, kan vi se om det er noen steder med uoverensstemmelser. Hvis man da har noen GIS-tegninger som

ikke er 100 % i orden, kan man avdekke dette. Dette kjenner alle nettselskaper til, så vi har funnet en smart måte å oppdatere dokumentasjonen vår på, sier han.

Ved å bruke powerline-kom-munikasjon kan man få veldig mange detaljer om hvordan nettet henger sammen. Mye handler om at man skal være sikker på at GIS dataene er relatert til de riktige installasjo-nene. Når man har disse målingene, handler det om å kombinere data.

– Vi kombinerer kommunika-sjonsdata med måledata, og det fysiske oppsettet med målingene, slik at vi kan aggregere data etter topologien. I GIS-systemet står finner vi maksimal belastning det siste halvåret på samtlige kabler, stikkledninger, stasjoner, transformatorer og alle øvrige komponenter. Men, det er et spørsmål om å bruke de måledataene man samler inn sammen med andre data. Det er hele kunsten. Det er så store datamengder at det er umulig å behandle det i noen andre programmer, sier Poul Berthelsen.

I USA har man mange års erfaring med smart meters, men de har vanligvis mindre funksjonalitet enn de NRGi bruker, selv om amerikanerne også har data til rådighet.

– Det vi har sett på noen av konferansene vi har deltatt på i USA, er at de egentlig kan få mye verdi ut av dataene de samler inn, men det neste steget er å tilføre mer informasjon. Vi henter flere typer informasjon som ikke koster stort mer. For lite penger kan man få et mye større grunnlag for analyser som gir kjempestor verdi, forklarer Poul Berthelsen.

De smarte målerne har også gode mekanismer for å oppdage tyveri og feilmontasje, som heldigvis skjer svært sjelden.

– Så med disse målerne vil netteierne totalt sett ha mye bedre oversikt over hele nettet?

– Ja, om man vil! Vil du betrakte prosjektet ditt som et fjernavlesningsprosjekt eller som et smartmåler-prosjekt? Man må være virkelig bevisst på forskjellen, også gjennom måten man implementerer dette på, sier Berthelsen.

– Og hva med GPRS-kostnadene?

– Det svakeste leddet i vår kommunikasjon er GPRS-kom-

24 • Vol 1-2015

munikasjonen. Den mest stabile er powerline-kommunikasjonen, selv om disse også kan ha stor forskjell på ytelsen. Vår powerline består av et hoved-nettverk som er meget intelligent når det gjelder å finne den meste optimale kommunikasjonen for alle enhetene som er i nettverket. Et svært robust og stabilt system. Den siste delen av kommunika-sjonen inn til sentralen består av GPRS. De nyeste vi bygger opp i dag, kjører 3G, de gamle kjører 2G. Hvis 3G ikke fungerer, faller de tilbake på 2 G. Vi har slik sett to forskjellige nettverk å kommunisere på. Noen frykter datamengden. Vi henter store mengder data i forhold til mange andre, 43–45 millioner verdier om dagen. De er komprimert slik at den samlede datameng-den vi overfører, representerer 6 GB i måneden. Det er vel omtrent samme mengde som en tenåring bruker på mobilen sin. Så datamengden er ikke et problem. Det som er dyrest i GPRS-kommunikasjonen, er SIM-kort, for det er en fast betaling for disse. Men kommu-nikasjonskostnadene er svært begrensede, under fem (kroner

per måler per år, forteller Berthelsen.

NRGi har en grunnleggende tanke om å registrere all data i et MDM-system for å kunne sammenholde data i analyser. Men Berthelsen mener det avhenger av ambisjonsnivået:

– Integrasjonsmessig er det tre nøkkelfaktorer. Alfa og omega er at man har et klart bilde av system of records, om hvem som bestemmer over hvilke data. Den andre er at det er umulig å endre i avveiingssystemer, og dette skal man ha som sitt utgangspunkt: Du skal innrette deg etter avveiingssystemer når du integrerer. Det siste er, at hver gang du tilføyer datasett, skal du ta stilling til hvordan du vil vedlikeholde det.

Direktør Søren Risager er svært fornøyd med at NRGi satset på denne teknologien:

– Ja, jeg er veldig positiv til alle følgene vi har oppdaget i etterkant, som vi ærlig talt ikke hadde tenkt på da vi startet prosjektet. Det er selvsagt en langsiktig investering, men vi tok beslutningen fordi vi mente den var god, og vi ser allerede en stor positiv utvikling. ■

ww

w.m

ored

esig

ntea

m.n

oDEN KOMPLETTENETTSTASJON

www.moretrafo.no

UTVIKLET FOR NORDISKE FORHOLD

M E R A V D E T S O M T E L L E R

NRGi valgte NES Systemet på grunn av sin avanserte funksjonali-tet, fremtidssikker arkitektur, og bevist meravkastning på andre løsninger. NRGi er at svært fornøyd med valget.

NES er eid av S&T en global integrator med 2500 ansatte og omsetning på 500 millioner Euro. Selskapet har installert mer enn 4 millioner smarte NES målere i Europa.

Direktør Søren Risager og Poul Berthelsen, prosjektmanager i NRGi.

25

ElFACK i Gøteborg blir årets store skandinaviske bransjetreff–Vi har nå solgt omtrent 95 % av ELFACK 2015, forteller prosjektansvarlig Ola Lundqvist ved Sven­ska Mässan i Gøteborg. – Det er tilnærmet fullt i de 5 hallene på nedre etasje, men det er noe stand­plass tilgjengelig i belysninghallene og øvrige deler i messens 2. etg. Det tegner til å bli en fin ny utgave av ELFACK, som arrangeres 5. ­ 8. mai ved Svenska Mässan i Gøteborg.

–Vi vil bygge opp ‘Mulighetenes Verden’ i Hall F, og dette vil vi gjøre sammen med KNX. KNX vil på første messedag sette fokus på sin håndbok for elektro- konsulenter som de nettopp har gitt ut, og dette vil vi trekke fram i vår messeinfor-masjon siden elektrokonsulen-tene er så viktige for alle utstillerne på Elfack.

–Vi vil ha seminarer på messegulvet denne gangen. Vi utnytter de tre foraene som messen bygger på. I hall C får vi en scene for Forum for EL og her kommer EIO, ELRÄTT og KNX til å styre aktivitetene. I hall B vil vi ha scenen for Forum for KRAFT med 2 hovedtemaer; Smart krafttek-nikk for framtidens kraftselska-per samt Smarte energiløsninger for framtidens energibrukere.

–I Hall F blir det et eget Forum for belysning, med et program utarbeidet av belys-ningsindustrien og Whvite Architects. Vi satser på å gjennomføre en del kurs i løpet av messen. Det er viktig å ha kunnskapsoverføring som en del av tilbudet for at en del medar-beidere ute i elektrobransjen skal få sette av tid til å gå på messen.

–Vår store bransjefest arrangeres som vanlig på tirsdag; denne gang på en av kroene på Kungsportsavenyn.

Sterkere satsning på fagbesø-kende.–Vi har opprettet partnerskap med EIO, ELRÄTT, Belysnings-bransjen, Voltimum, SKE, KNX og fler andre aktører for å få mer bredde i engasjementet rundt ELFACK, forteller Lundqvist.

–Vi arbeider aktivt sammen med elektrogrossistene for å trekke bransjens besøkende til messen med ulike aktiviteter. Elektroskandia stiller denne

gangen ut i messens belysnings-avdeling med eget varemerke. Andre elektrogrossister kjører andre aktiviteter i tilknytning til ELFDACK. Det viktigste er at hele bransjen nå samarbeider om å ta sine kunder til messen, sier Ola Lundqvist.

–Det er viktig for oss som arrangør at våre kunder mest mulig effektivt kan betjene de messebesøkende på en mest mulig effektiv måte. F.eks kommer WSP til å organisere kombinert møte og messebesøk for hele sin elektroavdeling på 50 personer.

Busser–Vi vil kjøre busser fra store deler av Sverige i et opplegg som ligner på det vi gjorde forrige gang. Vi vil også bistå utstillere som ønsker å legge opp til bussing av sine kunder.

–Rekrutteringsdagen videreføres og for elever i den videregående skolen blir fredag hoveddagen på messen.

–Vi lar utstillere som ønsker det få bli igjen i standene 2 timer etter messens stengetid; f.eks til egne interne eller kundeaktiviteter. Derved kan de få mer nytte av ‘dødtiden’ mellom messens stengetid og evt kveldsaktiviteter på byen.

–Vi har besluttet å omdispo-nere besøksarbeidet en del, bl.a ved å satse mer på nye digitale kanaler for å forsøke å nå ennå bredere ut til messens målgrup-per.

Over 4 dager–Etter innspill fra elektrobran-sjen kommer ELFACK 2015 til å gå over 4 dager. Vi håper og tror at dette vil bidra til at alle parter føler at arrangementet blir mer effektivt. Effektivitet er i det hele tatt et begrep som gjennomsyrer hele ELFACK 2015, sier Ola Lundqvist. ■

For ytterligere informasjon: kontakt prosjektansvarlig Ola Lundqvist ola.lundqvist@svenskamassan.se tlf +46 31 708 8245 eller messens Norgesansvarlige Kjell Dehli kjell@scanexpo.com tlf 6492 7109.

Det viktigste er at hele bransjen nå samarbeider om å ta sine kunder til messen, sier Ola Lundqvist.

26 • Vol 1-2015

Vår erfaring og fleksible løsninger gir sikkerhet for dine investeringer

Embriq designer, utvikler og forvalter IT-løsninger. Vi tilbyr tjenester gjennom hele livsløpet fra behovsanalyse og kravspesifikasjon, til implementering, drift og forvaltning. Som et resultat av våre leveranser til kraftsektoren, har vi utviklet en modulær og prosessorientert programvareplattform - Quant - som i dag håndterer over 1,6 millioner målepunkter i Norden. En fleksibel programvare for hele AMS-verdikjeden. Embriq leverer virksomhetskritiske IT-løsninger og bidrar til forretnings-messig gevinst for våre kunder gjennom smarte valg og strategisk bruk av IT. Gjennom vår erfaring, kompetanse og livsløpsfokus er Embriq et trygt og fremtidsrettet valg.

Smarte strømnett krever innovative IT-løsninger

www.embriq.no

AAK Safety har spesialisert seg på sikkerhetsutstyr, kompetanseheving og kontrollvirksomhet rettet mot blant annet energi­ og kraftbransjen. Markedssjef Gunnar M. Henning gir oss et inn­blikk i bedriftens aktivitet og dagsorden i sikkerhetsbransjen.

Sikkerhet i kraft- og energibransjen

– Den store fordelen vår er at vi ikke har knyttet oss til èn produsent, men kjøper inn slik at vi kan tilby en optimal løsning for kunden. Riktig valg av utstyr er viktig; det gir bedre ergonomi, det gir bedre teknikk og raskere utførelse, og er helt vesentlig, sier Markedssjef Gunnar M. Henning.

28 • Vol 1-2015

Selskapet er en del av AAK Group, som i tillegg består av AAK AS, som driver offshore-relatert virksomhet med sine

130 klatrere og tilkomsttekni-kere som henger i tau og utfører oppgaver ute i Nordsjøen. Gruppens tredje selskap er AAK IRW, et mekanisk verksted. Opprinnelig jobbet AAK mest mot offshore, men de senere årene har det skjedd en dreining mot tele- og kraftbransjen.

– I 1990 fikk AAK metoden tilkomstteknikk anerkjent som en måte å jobbe på i Nordsjøen. Fra det første laget ble sendt ut gikk det slag i slag. Behov for utstyr, trening og opplæring førte dem i retning av AAK Safetys fagfelt. I 1992 utviklet vi en sele sammen med Telenor som ble veldig godt mottatt i markedet og fortsatt er vår bestselger. En teknisk klatresele som skiller seg litt fra disse fallsikringselene som normalt brukes. God å sitte i, god å henge i og god å jobbe i, forteller Gunnar M. Henning.

– Et bra redskap for energimon-tører altså?

– Helt klart! Det er denne vi hovedsakelig leverer til energibransjen. Samme type sele, bygget på samme lest, men selvfølgelig modifisert gjennom årene, i stor grad etter innspill fra brukerne. Vi har gjort endringer sammen med de utenlandske produsentene, som gjør at selen blir stadig mer optimal i bruk.

I 2008 ble AAK Safety skilt ut i eget selskap, og fikk rendyrke de forretningsområdene de har i dag: utstyrsleveranser, kurs, opplæring og rådgivning, sikringssystemer og kontroll av utstyr. Selskapet har i dag avdelinger i Åndalsnes, Bergen og Vestfold.

– Her i Vestfold er det gjort en storsatsning. Avdelingen ble åpnet i 2003, på Sem utenfor Tønsberg, men i 2010 flyttet vi innover i landet, og ligger nå plassert midt i Vestfold. Her ute på landet fikk vi muligheten til å bygge konstruksjoner og sette opp innredninger som gjør det mulig å trene i sikre og kontrollerte former. Det siste nå er bygget som er oppført i 2014, en helt egen fløy for AAK Safety der vi har fått nye kontorfasilite-ter, teori- og opplæringsrom og

innendørs klatrehall, sier Henning.

Henning forteller at de kan gjennomføre alle kursene de tilbyr i kurssenteret sitt. For energibransjen har de hovedsa-kelig fire typer kurs: Fallsikring i tre moduler (grunnleggende, videregående og avansert), todagers stolpekurs, den årlig pålagte trening på nedfiring av skadet person, og kurs for sakkyndig kontrollør av pvu .

– Nedfiringsøvelser kan kunden gjøre selv, men det skal dokumenteres at man har vært gjennom punktene i fagplanen. Stadig flere velger at vi skal ha regien, gjerne kombinert med førstehjelpskurs og periodisk kontroll av utstyr.

– Når det gjelder opplæring av sakkyndig personell, er dette ofte relevant for kunder med mye utstyr. De kan utdanne egne fagpersoner som har lov til å kontrollere og skifte ut komponenter, og sertifisere utstyr for videre bruk, sier markedssjefen.

Han forteller at de den senere tiden også har levert mye spesialkurs og rådgivning for den produserende delen av bransjen, der man har produk-sjonsanlegg, generatorer, fjellhaller og damanlegg. Sammen med kunden analyse-rer de utfordringer i stasjonene, ser på scenarioer, og gjør sikrings-, evaluerings- og redningstiltak.

– Vi leverer også sikringssyste-mer. Å finne gode måter å sikre seg på kan være utfordrende, men vi har et bredt utvalg av festepunkter, rekkverksløsninger, wire- og skinnesystemer. Regelverket sier klart at man skal tilstrebe å etablere kollektive sikringstiltak fremfor bruk av midlertidige løsninger og personlig verneutstyr. Men der dette ikke er mulig, mener vi å sitte på nødvendig kompetanse forteller Gunnar M. Henning.

Utstyr er likevel den største delen av AAK Safety, og utgjør ca. halvparten av omsetningen.

– Den store fordelen vår er at vi ikke har knyttet oss til èn produsent, men kjøper inn slik at vi kan tilby en optimal løsning for kunden. Riktig valg av utstyr er viktig; det gir bedre

ergonomi, det gir bedre teknikk og raskere utførelse, og er helt vesentlig. Vi kjøper rett fra produsenter i Europa og har tett dialog med disse. Vi har også kunderådgivere som kan tilby rett og relevant utstyr. Det er kanskje derfor vi har hatt suksess. Det er akkurat dette vi er gode på, vi har spesialisert oss og gått i dybden, sier han.

– Det siste tilskuddet på utstyrsfronten er dette med verktøysikring. Det har kommet et skjerpet krav i forskriftene om at verktøy skal sikres mot å falle ned ved arbeid i høyden. Vi har nå en leverandør i USA og en norsk produsent som vi forholder oss til. Vi må gjøre denne verktøysikringen på en såpass finurlig måte at det ikke bare er til plunder og heft. Det er en utfordring, og noe som blir mer og mer etterspurt. Vi har noen kunder i energibran-sjen som er veldig langt framme på dette allerede, og så har vi de som ikke har gjort noe i det hele tatt. Verktøysikring har blitt et eget fagfelt der vi ønsker et ennå bredere sortiment.

Henning forteller at de merker et økt ønske om totalpakker og en effektivise-ringstankegang hos kundene.

– Bransjen har krav til årlig nedfiring, førstehjelpsopplæring, periodisk kontroll av utstyr og SFE. Flere og flere energiselska-per tar kontakt med oss og prøver å samle alt på ett sted. De leverer fra seg utstyret sitt mens de kurser seg, slik at det blir kontrollert til de skal reise igjen. Det de vanligvis bruker tre dager på, og med masse planlegging og organisering, bruker til nå en leverandør og mye mindre tid på. Dette har blitt en trend, og vi skreddersyr gjerne tilbud på slike totalpakker, forteller Henning.

AAK Safety bygger også egne løsninger for kunder. De har eget verksted og kompetanse til å sette sammen deler fra forskjellige produsenter til en optimal løsning.

– Delene må være kompati-ble. Og det som lages trenger en egen brukerveiledning. Etter det jeg kjenner til, er vi de eneste i Norge som gjør dette. De andre kjøper ferdige løsninger, sier markedssjefen. ■

Sikkerhet i kraft- og energibransjen

29

Er h-verdien egnet som sammenligningsgrunnlag? Det er stort fokus på HMS­arbeid i norsk arbeidsliv, og kvaliteten på dette arbeidet i bedriftene blir blant annet brukt som et av kriteriene i anbudsprosesser. I denne sammenhengen brukes H­verdien, forholdet mellom uønskede hendelser og arbeidstimer i virksomheten. Oddgeir Anundsen hos One Nordic Kraftmontasje AS er en av dem som stiller spørsmålstegn ved bruken av denne måleverdien.

– Godt HMS-arbeid er å jobbe og tenke slik at det griper inn i både effektivitet og sikkerhet. Har du en god HMS-kultur, så er de ansatte forberedt, arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt, og det er en refleksjon rundt det man jobber med. Operasjonene blir mer rasjonelle, sikrere og mer effektive. Det er dette HMS handler om. Derfor gjør jeg meg noen tanker om denne H-verdien som blir dratt frem i alle mulige sammenhenger, nesten som en markedsførings-

faktor. Eller kanskje enda verre: en konkurransefaktor i anbudssammenheng, sier Oddgeir Anundsen.

– Du mener at H-verdien er misvisende?

– Ja, en bedrift med lav H-verdi har enten få hendelser, mange ansatte eller kanskje mange ansatte som sitter på kontor. Jo flere kontorarbei-dere du har, jo lavere H-verdi får du, for det er jo færre som skader seg der.

– Et bandasjert kutt i fingeren som gjør at du ikke kan jobbe etterpå, påvirker H-verdien. To slike bagateller i løpet av et år kan gjøre at du får en H-verdi som utestenger deg fra å få oppdrag hos enkelte byggherrer. Verdien er for rigid, for den skiller ikke mellom det nevnte kuttet i fingeren eller en strømgjen-nomgang som fører til en livstruende forbrenning. Den skiller ikke mellom hendelser som gir to dagers eller to års sykefravær, sier han.

Anundsen forteller at det er en relativt enkel operasjon å regne ut H-verdien, men problemet oppstår når mange firmaer gjør egne vurderinger av hvordan man skal gå frem.

– Når vi er på HMS-semina-rer, blir det bestandig diskutert hvordan den enkelte regner ut H-verdien. Skal man regne med underentreprenørene, innleide arbeidere, regne den ut per gruppe? Det spekuleres i hvordan man skal gå frem for å sikre seg en lavest mulig H-verdi. Da blir det mer snakk

30 • Vol 1-2015

om taktikk enn godt HMS-arbeid, mener Anundsen.

– Min appell til kundene er at de må besøke oss på arbeidsplassen med jevne mellomrom, der vi har en gjennomgang og utveksler erfaringer og tanker. Ikke bare bruke rapporter og kalkulator for å vurdere den ene bedriften mot den andre. Etter mitt skjønn gir ikke H-verdien noe godt bilde.

– Dette er vel en problemstilling for flere entreprenørselskaper?

– Ja, hele bransjen, enten det er kunder, leverandører eller entreprenører. Alle skal regne på denne H-verdien. Hvis en bedrift er tro mot seg selv og bruker akkurat samme prinsipper for å regne ut verdien hvert år, så er den nyttig for å se en intern utvikling. Men å sammenligne ulike bedrifter er problematisk når det er ulike terskler og tilnærmingsmåter, også til håndtering og oppfølging av skader. Hvis en ansatt snubler på flate marka og forstuer foten, og legen sier han ikke skal tråkke på foten på en uke, skal vi sende ham hjem, eller skal han sitte på kontoret den

uka? Hvis vi sender ham hjem, ødelegger han H-verdien vår. Det er mange bedrifter som unngår sykefravær og får ned H-verdien sin på den måten, forteller Oddgeir Anundsen.

– Hva så hvis jeg har en ansatt fra Tyskland som må sitte på kontoret i Vestnes i en uke med foten høyt, og jeg ikke kan bruke ham til kontorarbeid fordi han ikke er spesielt god i nynorsk? Jeg kan ikke sende ham hjem uten å skrive en eller annen avspase-ringsavtale. Men da har man begynt å svindle, og slik kan bedrifter beskytte H-verdien sin, illustrerer han.

Anundsen mener H-verdien har så mange svakheter at den er uegnet til bruk i markedsfø-ring og som konkurransefor-trinn, så lenge ikke alle bedrifter måler den på samme måte.

– Jeg mener HMS-arbeid er så viktig, at det ikke må bli et spørsmål om matematikk, statistikk og taktikk. Det må være et kontinuerlig, aktivt og operativt arbeid, og gjerne i samarbeid med kunder og leverandør og konkurrenter for den saks skyld, der en utveksler erfaringer og lærer av hverandre. ■

bytter navn til

– Jeg mener HMS-arbeid er så viktig, at det ikke må bli et spørsmål om matematikk, statistikk og taktikk. Det må være et kontinuerlig, aktivt og operativt arbeid, og gjerne i samarbeid med kunder og leverandør og konkurrenter for den saks skyld, sier Oddgeir Anundsen.

31

Sikkerhet i energibransjen – bedre utstyr, mer trening og tydeligere holdningerEnergibransjen har tidligere opplevd en del ulykker og uønskede hendelser i forbindelse med arbeid i høyden. Kursleder og rådgiver i AAK Safety, Finn Gunnar Jacobsen, mener det fremdeles er et stort forbedringspotensial i sikkerheten til montører og andre som klatrer i arbeidet sitt.

– Arbeidssituasjoner der man klatrer i høyden krever ordentlig sikring i tilfelle man får et fall eller blir hengende i systemene. Noe av det viktigste er at disse arbeiderne får egentrening og en treningsstan-dard som gjør at de kan foreta en redning hurtig, sier Finn Gunnar Jacobsen.

– Det krever at de også trener utenom disse årlige nedfirin-gene sine, som man er pålagt etter FSE-forskriften. Der står det, at skal du jobbe på et anlegg der du kan få en strømgjennomgang, så skal du kunne ta ned en nødstedt person. Men forbedringspoten-sialet ligger i at de bør kunne

trene mer på dette her. Jacobsen sier at alt som har

med klatring å gjøre er et håndverk. Derfor må man også være god til å håndtere det personlige verneutstyret.

– Verneutstyret må bli et verktøy, ikke noe du er hemmet av. Det skal gi høyere effektivitet i jobben, samtidig som det øker sikkerheten. Vi er også opptatt av barrieretenking, og vi som jobber profesjonelt med klatring, tenker alltid to barrierer. Ryker den ene, skal vi alltid ha et system som fanger oss opp, forklarer han.

– En del utøvere i bransjen sier at det er så mye sikkerhetsutstyr man

må ha med seg. Burde de få bedre råd og veiledning om hva som er nødvendig og fornuftig å bruke for den enkelte?

– Veldig mye beror jo på arbeidet du skal utføre. Minimumsutstyret for å kunne jobbe innenfor energibransjen er at du har et fallsikringsutstyr, som er bygget opp i standarder. Den helt enkle fallsikringsselen, en standard EN 361, kan bygges på med en støttefunksjon EN 358 men vi ser at man også må utvide til en fritthengende sele EN 813. Da blir det en industri-ell klatresele. Dette øker effektiviteten, gir mer komfort, og du har en større mulighet

hvis du skulle bli hengende i selen.

– Belastningen på kroppen blir da fordelt utover i den store muskulaturen, det vil si i seteområdet. Der kan vi ta størst belastning. En helt enkel fallsikringssele vil gjøre at du får store belastninger i skrittområ-det. Blir du hengende i en støttefunksjon, vil du få all belastningen inn i siden, der kroppen din er svak. Men bruker du en industriell klatresele etter standarden EN 813, så har du mer komfort. Når denne selen er riktig påkledd, så er ikke noen begrensninger, utdyper Jacobsen.

32 • Vol 1-2015

– Du vil altså anbefale at e-verkene utstyrer montørene sine med en litt mer profesjonell sele?

– At man ikke bruker disse profesjonelle selene skyldes nok litt at det krever mer når du kler på deg og litt mer tilpasning, men når du først har tilpasset den, har du en mye enklere hverdag. Montørene vil gjerne ha noe som er enkelt og effektivt å ha på seg, men det er ikke alltid de klarer å ta de enkle på seg rett heller. Det ser vi som en utfordring, sier han.

Finn Gunnar Jacobsen mener lederne bør ha en bevisst holdning til utstyr og sikkerhet, og han anbefaler at de blir med for å se montørene trene. Slik kan de få en forståelse av om de ansatte er i stand til å foreta en redning eller ikke, og kan ta avgjørelser ut fra status. I tillegg må den enkelte klatrer utføre en grundig kontroll på stedet.

– Den viktigste sikkerhetsfakto-ren innenfor energisektoren er å vurdere det klatreobjektet du skal entre. Å gjøre kontroll, spesielt på trestolper, som det finnes mange dårlige av. Råtekontroll, sjekke brudd, slitasje av vær og vind, skader fra hakkespett, sjekke bardunering og om topphatter mangler. Objektet man klatrer i, er det aller farligste.

– Og så er det kanskje litt forskjell på å klatre i en trestolpe som er åtte meter kontra en fagverksmast på 30 meter?

– Ja, det er klart. Er man vant til å klatre i åttemetersmaster, er det en del som får litt psykiske sperrer og føler på høyden. Men teknisk er det likt. I disse fagverksmastene er du jo mer utsatt for vind- og værpåvirk-ning, og spesielt på vinterstid med frost og isnedfall, sier kurslederen.

– Hva er ditt budskap til lederne?

– Når folk ser at det er dårlig sikring på en arbeidsplass, har man veldig lett for å skylde på det er utenlandsk arbeidskraft. Men ut fra erfaringen vi har, er det akkurat like ille blant de norske arbeiderne. Det går igjen på dette med holdninger; om å ta vare på hverandre og ta lederansvar. Man skal selvsagt ikke ta fra de utførende arbeiderne ansvaret, for det ligger like mye hos dem, men det er viktig at lederne sørger for at arbeidet følger forpliktel-sene man har etter arbeidsmiljø-loven og uttrykker en holdning om at sikkerhet er viktig, sier Jacobsen. ■

Anders Aure, lærling hos Skagerak, Jarle Sivlesøy også fra Skagerak, Trond Bergan, planlegger hos Statkraft og Sondre Levorsen, lærling hos Statkraft.

Finn Gunnar Jacobsen mener lederne bør ha en bevisst holdning til utstyr og sikkerhet.

33

dokumentasjonskrav gir hodebry for nettselskapene Montering av AMS­målere i norske hjem står for tur, og samtidig kommer myndighetene med stadig strengere krav til dokumentasjon av ledningsnettet. Når de tradisjonelle kartene må erstattes av digi­tale løsninger, har mange nettselskaper en utfordrende jobb i vente. Det er nemlig langt fra alle som har full kontroll på sine systemer.

– Ja, det er mange nettselskaper som ikke har ledningene sine dokumentert, spesielt på lavspent-siden, sier Tone Søfting, avdelingsleder for nettdokumentasjon i Rejlers Norge. Det er heller ikke alle selskaper som vet hvilke abonnenter som er tilknyttet de ulike kretsene, eller har oversikt over hva de eier, forteller hun.

Søfting forteller at noen nettselskaper har analoge kart, mens andre baserer seg på de ansattes kunnskap og minne, såkalte «skallebaser».

– Enkelte små energiverk med folk som har jobbet der i årevis og er godt lokalkjent, har

det kanskje bare i hodet. De trenger hjelp til å få dette inn i sine kartsystemer der man lett kan hente ut data som skal leveres til blant annet NVE og andre etater.

Der kommer Rejlers inn i bildet. De tilbyr nemlig å gjøre denne dokumenteringsjobben for nettselskaper eller deres underentreprenører. Og denne jobben må gjøres ganske raskt, man får ikke utnyttet AMS optimalt om man ikke har denne dokumentasjonen digitalt.

– Vi kan komme og se hva som ligger i skuffer og skap, sortere informasjonen, og få

dette inn i en felles database eller et kartsystem. Vi kan ta med oss noen kjentmenn i terrenget og dokumentere alt de eier. Det har vi gjort i mange forskjellige systemer, forteller Søfting.

– Og dere hjelper både små og store nettselskaper?

– Ja, alle. Vi har for eksempel vært med på flere prosjekter hos Hafslund, både med datafangst og oversikt over abonnenter, høyspent, lavspent. Nå har vi hatt folk inne for å lage traséer og snitt på alle skarekart. En formidabel jobb spesielt i Oslo,

hvor det er veldig mye og tett ledningsnett.

Hun forklarer at på skarekart ligger alle ledningene ved siden av hverandre, og da blir det ikke geografisk riktig på kartet. Da må det legges en trasé på toppen med opplysningene om grøftebredde, for at det skal bli påvist riktig. Det er viktig at andre instanser får denne traséinformasjonen, uten å måtte vite om det er høyspent- eller lavspentkabler som ligger i grøfta. Sikkerheten skal ivaretaes.

Dagens regelverk sier at entreprenøren er ansvarlig for å levere dokumentasjon. Dette kan i mange tilfeller være en underleverandør som utfører entreprenørtjenester for nettselskapet.

– Vi er ofte en underleveran-dør til mange entreprenører, særlig i Akershus og Østfold. Da har vi ansvar for store deler av dokumentasjonen som entrepre-nørene utfører, og må levere nettselskapet. Mange nettselska-per har valgt å outsource dette, og sitter igjen med et knippe kontrollfunksjoner. Da er det viktig at vi har gode rutiner og skjemaer, slik at det er enkelt for entreprenøren å legge inn riktig data i alle systemer. Vi tar på oss datafangst-prosjekter ute i felt, der vi oftest måler med GPS, men også har utstyr med totalstasjon. GPS er måling via satellitter, mens totalstasjon blir brukt der du ikke har tilgang på satellitter, som i bystrøk med høye bygninger.

Innenfor elkraft har det tidligere ikke vært så strenge krav til dokumentasjon, men nå kom-mer det for fullt med samsvarserklæringer og risikoanalyser osv. Rejlers har laget systemer som skal gjøre jobben enklere, sier Tone Søfting, avdelingsleder for nettdokumentasjon i Rejlers Norge.

34 • Vol 1-2015

– Tidligere har man målt inn x og y, og nå kommer z-verdi?

– Miljøverndepartementet sendte ut et høringsutkast i fjor som går på krav for ledninger i grunnen. Z-verdien, det vil si dybde, blir nå et krav til alle som skal grave – uansett type ledning. Når vi er ute og måler, får vi alltid z-verdien med på målefilen, men nettselskapene har ikke benyttet seg av den, da ikke dette er noe krav foreløpig. Det kan jo bli en stor jobb å gjøre for de nettselskapene som ikke har registrert dette i dag.

– For å kunne benytte AMS må man altså være både digital og ha riktige data?

– Ja, og så er det viktig at kunderegistrene til nettselska-pene er oppdaterte. Alle må ta seg et dypdykk og oppdatere slik at alt blir riktig kunde-opplysninger, og samtidig sikre at ledningsnettet er korrekt, slik at kunden er knyttet til riktig trafokrets. Det er ikke alle som har riktige oppdelinger i nettet sitt, og det kan også vi hjelpe til med, forklarer Tone Søfting.

Avdelingen hennes teller tolv rådgivende ingeniører, og mange har tidligere erfaring fra sammenslåinger av energi- og nettselskaper. De har derfor god kjennskap til hvordan man bør samle inn og legge til informa-sjon i nye kartsystemer.

– Vi er gode på å vite hva myndighetene krever. Man trenger ikke være kjempeambi-siøs og legge inn alt. Vi vet hva som trengs for å få gode rapporter. Med en gang man begynner å legge inn data i et system, skaper det nye behov. Mange opplever at prosjektene blir veldig store. Å starte i det små, få lagt inn det som er viktig, er det beste for de fleste, sier avdelingslederen.

– Ser du større muligheter og ekstraverdi når man har fått montert en smartmåler hos kunden og har full oversikt over kretser og trafoer?

– Nettselskapene vil jo da ha fullstendig kontroll over alt som skjer i nettet sitt. Både når det gjelder utkoblinger, overbelast-ning, hvor det skal settes inn tiltak for utbedringer og vedlikehold, som igjen gir bedre

kontroll på kostnader. Man kan ha god oversikt og gjøre analysene fra kontoret.

Vi har allerede slått fast at dokumentasjonsprosessen er og blir en utfordring for mange selskaper. I mindre selskaper er det kanskje samme person som har ansvar for både dokumenta-sjon og vakt, og da blir det et stressmoment. Innenfor elkraft har det tidligere ikke vært så strenge krav til dokumentasjon, men nå kommer det for fullt med samsvarserklæringer og risikoanalyser osv. Rejlers har laget systemer som skal gjøre jobben enklere.

– Vi jobber med nettbrett, slik at alle data kan legges inn fra grøftekanten. Vi har laget vår egen webportal, Eldok, som gjør at du kan finne alle skjemaer når du er ute i felt. Denne har vi utviklet selv, og brukes fritt av entreprenørene som legger inn sine jobber der. Den forenkler all kommunika-sjon, og man følger jobben til den er utført. All dokumenta-sjon som netteier krever blir lagt inn her, og Rejlers administrerer så dokumentene videre inn i netteiers systemer. Alt dette legger vi inn i bl.a. Elsmart, som

gjerne er netteierens system. Tone Søfting sier de har et

ønske om at dokumentasjonsar-beidet skal få litt mer status. Ettersom det både er viktig, nødvendig og krevende. – Net-teieren er jo veldig opptatt av dette, men det entreprenøren ofte glemmer, er å ta med dokumen-tasjonen som en kostnad. Det er mye som skal registreres, det krever kompetanse, og det er høy brukerterskel på kartsystemene. Vi bruker mye tid på opplæring, og man må ha drevet med det lenge for å være selvgående. – Vi står ofte mellom entreprenøren og netteier, og ingen av dem liker den utgiften. Entreprenøren synes vi maser, for han vil bare skru og legge kabel, mens netteier etterlyser dataen de krever. Av og til havner vi litt mellom barken og veden. Men ingen entreprenø-rer får betalt før også dokumenta-sjonen er gjort, det er en del av leveransen. Vi har som mål og levere god kvalitet på all dokumentasjon, derfor har vi stort fokus på gode kontrollruti-ner.

– Mangelfull dokumentasjon koster mye og er direkte farlig for vår bransje, avslutter Søfting. ■

NEK 399 – En utfordring?

• TKS Tilknytningskap. Laget i henhold til NEK 399• Forutsigbart for alle parter• Likeverdig tilgang• Felles referansepunkt• Varig finish• Lagerført hos grossister

Hvorfor, hvordan og med hva

Stansefabrikken Products ASTel: +47 45 86 59 40 • E-post: info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

Stansefabrikken Products ASTel: +47 45 86 59 40 • E-post: info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

Egenskaper:Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass. Skapet leveres med målerbrett og 20 modulplasser. Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

TKS Annonse185x127.indd 1 10.11.14 15:4735

Tysklands energipolitikk – Energiewende – følges med stor interesse over hele verden. Omveltnin­gene i det tyske kraftmarkedet under denne politikken har gått mye raskere enn noen kunne forvente seg for bare fem år siden. Store mengder fornybar kraft og negative spotpriser høres ut som en drøm for klimaet og forbrukerne. For tilhengerne er Energiewende derfor et bevis på at det er mulig å gå fra fossilt til fornybart brensel, og samtidig skape en ny industri. Men det finnes også en rekke utfordrin­ger som gjør at kursen for energipolitikken kanskje må korrigeres.

Særlig to tilfeller i 2013 er talende for det store skiftet Energiewende har medført i et kraftsystem som inntil for få år siden var dominert av kull- og kjernekraft. Det første var da solcellepaneler og vindmøller genererte 28,9 GW – over halvparten av den totale lasten – og engrosprisen på elektrisitet falt til minus 100 Euro/MWh. Det andre var da sol og vind stod for nær 60 % av produk-sjonen kl. 12 på dagen.

Men selv om økningen har vært stor, er andelen fornybar energi imidlertid fortsatt relativt lav, i alle fall sett fra Norge.

Tyskland ønsker å gjennom-føre et skifte fra et sentralisert system med konvensjonelle kraftverk til et mer desentrali-sert system, i stor grad basert på fornybar kraft. Dette skiftet synes å gå meget raskt. De baserer seg ikke på åpenbare naturgitte fordeler, men en satsing som først og fremst er

drevet av teknologiutvikling og reduksjon av kostnader for eksisterende teknologier.

Det siste året har imidlertid både kraftprodusenter, industri og forbrukere kommet med innvendinger mot den tyske energipolitikken. Kritikerne mener Energiewende er et lappeteppe av enkeltbeslutnin-ger med uforutsigbare konse-kvenser og kostnader. Er Tysklands energipolitikk løsningen på klimaproblemet,

eller har den en lite tiltalende bakside?

Komplekst og ustabilt Tyskland har oppnådd impone-rende økninger i sol- og vindkraft, men dette har også gjort det tyske kraftmarkedet mer komplekst og uforutsigbart, med økende kostnader. Forbrukerne er misfornøyde med stigende strømpriser, industrien bekymrer seg for konkurransedyktigheten, og

Tysklands Energiewende – løsningen på klimaproblemet?

36 • Vol 1-2015

kraftselskapene opplever synkende aksjekurser og inntektsmarginer.

En av de største utfordringene for Energiewende er begrens-ningen på hvor mye vind og solkraft man kan benytte uten lagringsløsninger og back up før kraftforsyning og overførings-nett blir ustabilt. En høy andel fornybar kraft krever et sterkt og fleksibelt nett.

Historisk tilbakeblikk Energiewende handler i dag først og fremst om to forhold: redusere avhengigheten av energiimport, og fremskynde skiftet fra fossile til fornybare energikilder av hensyn til klimaet.

Ideen om å redusere energi-importen slo rot med oljekrisen på syttitallet. Konseptet Energiewende ble på sin side introdusert allerede i 1980 med målsetning om økonomisk vekst kombinert med lavere energifor-bruk, noe tyskerne har lyktes eksepsjonelt godt med.

Solkrafteventyret begynte for alvor i 1999, da koalisjonen mellom De Grønne og SPD, ledet av Gerhard Schröder, laget et program for å nå 100 000 tak dekket av solcellepaneler. I dag har de nådd omtrent 1,3 millioner hustak, ved hjelp av kraftig subsidiering.

Utfordringer på rekke og rad Energipolitikk er et vanskelig domene, og utfordringene i det tyske energimarkedet i dag viser at langsiktige virkninger av politiske beslutninger er vanskelige å forutse. Energi-ewende har gjort det tydelig at morgendagens beslutninger må ivareta strukturene i kraftforsy-ningen, samhandling med naboland, og skape et mot-standsdyktig og fleksibelt system.

Grønt og svart hånd i hånd Siden 2010 har det vært en markant nedgang i gass- og kjernekraft og fremgang for fornybar energi og kullkraft, men forholdet mellom kapasitet og produksjon viser hvor sporadisk produksjonen fra fornybare energikilder er. Økningen i fornybar kraftpro-duksjon fortsatte i 2013, men det gjorde også produksjon av kullkraft – noe som er tanke-vekkende når Energiewende er et symbol på kampen mot klimaendringer. Kulldominan-sen er ikke et problem som vil forsvinne med det første.

Kostnader og markeds-mekanismer Prisen på kraft er basert på ”merit order-prinsippet”, der kraften med lavest marginal-

kostnad selges først, mens markedsprisen bestemmes av marginalkostnaden på den kraften som entrer markedet sist. Prissystemet har gitt synkende engrospriser etter hvert som mer fornybar energi med lave marginalkostnader har entret markedet. Billig kullkraft har gjort at mange gasskraftverk bare er i drift noen dager i året. For store deler av industrien, som kjøper kraft på langsiktige kontrakter på engrosmarkedet, har prisdannelsen vært gunstig. For forbrukerne har markedsut-viklingen hatt motsatt effekt, med betraktelig høyere strømpriser.

Kjempene faller Energiewende har tvunget kraftselskapene til å tenke nytt og revurdere sine forretnings-modeller. Tidligere sørget konstant produksjon fra kull- og kjernekraft for grunnlasten i kraftnettet, mens gasskraft tok seg av forbrukstoppene. Energiselskapene hadde nærmest monopol på kraftforsy-ningen, og det hele var lønnsomt og trygt. EUs deregulering av det europeiske kraftmarkedet, med krav om oppsplitting i produksjons- og distribusjonsselskaper, førte til tap av kontroll for kraftselska-pene, som nå selger i henhold

til marginalkostnader på elektrisitet. Siden sol- og vindkraft har lave kostnader og prioritet i kraftnettet, gir dette kraftprodusentene en uvant rolle som back up for fornybar energi, og har medført en katastrofal utvikling for de konvensjonelle kraftselskapene.

En annen faktor er skiferrevo-lusjonen i USA. Kull som tidligere ble brent på det amerikanske markedet ekspor-teres nå til Europa, og presser prisene stadig nedover. For mange tyske kraftprodusenter har kull vært det åpenbare valget, og flere nye kullkraftverk har blitt satt i drift de seneste årene, som en del av utfasingen av kjernekraft.

Fornybarrevolusjonen har også ført til desentralisering av eierskap og investeringer i kraftsektoren. Selv om profesjo-nelle investorer har kommet sterkere på banen de siste årene, er 46 % av fornybarkapasiteten eid av private. Dette er en av årsakene til at Energiewende har sterk støtte blant folket.

Fornybar energi er sporadisk og kraftfullDen fornybare energiens sporadiske natur er en utfor-dring for kraftsystemet. På kort varsel må konvensjonelle kraftverk settes i gang eller

I dag er det omtrent 1,3 millioner hustak i Tyskland som er dekket av solcellepaneler ved hjelp av kraftig subsidiering.

Solkrafteventyret begynte for alvor i 1999, da koalisjonen mellom De Grønne og SPD, ledet av Gerhard Schröder, laget et program for å nå 100 000 tak dekket av solcellepaneler.

Tysklands Energiewende – løsningen på klimaproblemet?

37

skalere ned produksjonen for å dekke etterspørsel eller unngå overbelastning.

Nettstabiliteten er også en utfordring. Varierende last krever et sterkt overføringsnett, og så langt har det vært håndterbart. Det tyske el-nettet er robust i forhold til i andre land, og nedetiden har sunket de siste årene.

Hvor går Energiewende? Den tyske regjeringen har en stor jobb foran seg dersom over-gangen til fornybar energi skal lykkes. Den nye storkoalisjonen mellom SPD og CDU/CSU skisserte i sin samarbeidserklæ-ring retningen Energiewende skal ta. Flere kritikere mener imidlertid at de nye tiltakene og målsettingene vil bremse utviklingen.

I regjeringserklæringen er det formuleringer som vitner om store ambisjoner. Utslipp av

klimagasser skal reduseres med 40 % innen 2020, sammenlig-net med 1990-nivå. Tyskland skal også jobbe for at EU innfører samme målsetting innen 2030.

I det lange løp er det ikke sikkert at de varslede endrin-gene er til det beste for det tyske kraftsystemet. Solkraft vil for eksempel kunne være avhengig av subsidier, med mindre den kombineres med fleksible kraftkilder eller lagringsløsnin-ger.

Det kan også stilles spørsmål ved hvorvidt fokuset på onshore vind er den beste løsningen. Det meste av den lett tilgjengelige vindkraften på land er utnyttet. Veksten de neste fem årene var derfor forventet å komme fra offshore vindkraft, men foreløpig er utviklings- og investeringskostnadene en sterkt begrensende faktor.

De skisserte løsningene baner

vei for nye forretningsmodeller, og her er det særlig et eventuelt kapasitetsmarked som er av interesse for de konvensjonelle kraftprodusentene. Et kapasitets-marked vil gi produsenter anledning til å selge en bestemt kapasitet over et gitt tidsrom. På denne måten får systemoperatø-ren garantert sikker energiforsy-ning selv når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, mens kraftselskapene på sin side er sikret inntekter som kan forsvare investeringen og holde kraftver-ket ved like. Konvensjonelle kraftselskaper og til dels fornybarindustrien har støttet et mulig kapasitetsmarked, men noen mener at et slikt system kan være indirekte subsidier som underminerer nyinvesteringer.

Lagring av energi En viktig brikke i desentraliserte distribusjonsnett i fremtiden kan være lagring av energi. På

dette området ligger Tyskland langt fremme, og det benyttes store summer offentlige midler for å støtte forskning og utvikling på området. Det finnes en rekke pilotprosjekter for forskjellige lagringsteknologier, herunder vanlige kjemiske batterier, kraft til gass eller til fjernvarme, å bruke elektriske biler til å lagre kraft, og forskjellige metoder å bruke tyngdekraft til å lagre energi med.

Forskere har vist at man også med dagens batteriteknologi og noe lavere kostnader kan utvikle systemer som kontrol-lerer strømmen av kraft fra desentraliserte solcellesystemer og gjøre private husstander mer selvforsynte med strøm. Også de finansielle løsningene for å gjennomføre slike løsninger i stor skala kan snart være på plass. ■

Økningen i fornybar kraftproduksjon fortsatte i 2013, men det gjorde også produksjon av kullkraft – noe som er tankevekkende når Energiewende er et symbol på kampen mot klimaendringer.

38 • Vol 1-2015

Åpnet verdens største hurtigladeparkMandag 19. januar åpnet verdens største park med multistandard hurtigladere for alle typer elbiler. På Grønt Energipunkt Danmarks plass i Bergen kan 14 biler hurtiglade samtidig.

I august i fjor ga Transnova støtte til etablering av et ladeknutepunkt på Danmarks plass i Bergen. BKK, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune står bak prosjektet.

– Skulle det vise seg at interessen for å benytte ladeparken er så stor at bilistene ofte må stå i kø for å få lade, har vi lagt klart kabler til ytterligere sju ladepunkter.

Totalt kan parken da lade 21 biler her samtidig når Grønt Energipunkt Danmarks plass er fullt utbygd. Når vi etablerer de siste sju ladepunktene er imidlertid avhengig av etterspørselen, sier Askeland.

ApperBKK skal drifte ladestasjonene på Danmarks plass, og for å gjøre det enkelt å betale for lading av bilen, har BKK valgt å ta i bruk betalingsapplikasjo-nen Bilkraft, utviklet av Giant

Leap. Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play.

– Vi har lagt oss i det nedre prissjiktet. Det koster 10 kroner i oppstart, og 2,50 kroner per fullførte minutt på 50 kW-laderne. For Type 2-laderne med 22 kW er minuttprisen 1 krone, siden dette er semihurtigladere som bruker lengre tid, sier Aske-land.

Han håper den nye ladepar-ken vil bidra til å gjøre ladbare biler enda mer brukervennlige.

– BKK ønsker å være med og legge til rette for at flere kan kjøre utslippsfritt. Jeg håper Grønt Energipunkt Danmarks plass blir tatt godt imot, sier Askeland. ■

BKK har bygd en ny trafokiosk og lagt ned kabler i bakken som forsyner ladepunktene med strøm. Foto: BKK.

– Første gang kunne 14 biler hurtiglade samtidig, sier prosjektleder i BKK, Odd Olaf Askeland, foto: BKK.

39

Selv om temaet har vært diskutert i ulike fora og på tross av at ulykker har skjedd er det fortsatt ikke skjedd store endringer og tiltak som sikrer denne typen arbeid på lavspent og høyspent kabelanlegg.

Forhåpentligvis vil denne artikkelen bidra til å sette fokus på sikkerhet og informere norske energiverk om trygge metoder for utvelgelse.

Problemstillingen i slike tilfeller er at man ønsker å identifisere faser, f.eks. i en åpen grøft, før en kabel skjøtes. Dette skjer hos de fleste elverk i Norge ved at man «ringer ut kabelen», dvs. at man legger en fase til jord fra kabel enden montert i høyspent celle eller skap mens man samtidig benytter en

isolasjonstester på fasene ute i skjøtepunktet for å se hvilken fase som er lagt til jord og hvilke som ikke er det. På denne måten identifiserer man fasene før kabelen skjøtes.

For å utføre en slik arbeids-operasjon må man ta av jordingen på kabelens ende. Man fjerner med andre ord en sikkerhetsbarriere og jobber deretter på en ujordet/usikret energikabel. Dette har medført flere ulykker opp igjennom årene da menneskelig svikt har ført til at kabler har blitt feilaktig spenningssatt mens man jobber på dem.

Her er et par eksempler på hendelser der slik utvelgelse gikk galt uten å røpe hvilke energiverk det gjelder:

Eksempel tilfelle 1:En montør skulle velge ut faser på en energikabel ved å «ringe ut» kabelen med en megger men i stede for å legg inn jord på kabelen legger han inn lastbryte-ren som medførte full spenning på den kabel han skulle måle på og ulykken var et faktum. Montøren fikk ødelagt måleut-styret sitt da det ble utsatt for spenning men berget heldigvis selv livet.

Eksempel tilfelle 2:En montør arbeidet med avisolering av faser på en høyspentkabel i grøft når telefonen hans ringte. Han gikk opp av grøften og svarte telefonen. Samtidig la en kollega inn full spenning på denne kabelen ved en feiltagelse. Telefonsamtalen reddet trolig livet til denne montøren.

I andre Europeiske land som f. eks. Tyskland er det helt utenkelig å foreta en faseutvel-gelse på denne måten og det er ikke tillatt å ta av jord på kabelanlegget under direkte arbeid på kabelen. I Norge velger altså mange fortsatt å bryte sikkerhetsforskriften selv om det finnes måletekniske metoder og utstyr som ivaretar sikkerheten.

En metode benytter en type kabelsøkersender for å sende et

signal inn i en fase. Dette er da frekvensbasert og problemet med selv-induksjon (smitte) av signalet til flere kabler og faser i mellom kan inntreffe. Dette vises gjerne ved at mottakerut-styret man benytter til å verifisere fasene med ikke alltid gir entydige svar og det er rom for tolkning av resultatet.

En annen metode der ikke gir slike tvilstilfeller, og hvor faseutvelgelsen fortsatt skjer mens kabelnettet ligger trygt til jord, benytter en annen spesiell løsning. Kort fortalt har man 2 sett med 3 tenger (en til hver fase) som plasseres på fasene i hver ende av den aktuelle kabel. Bildet nedenfor viser plassering av tengene på ulike typer anlegg.

Dette er såkalte transceiverten-ger hvor tengene både har sender og mottakerfunksjon. De er passive og drives ikke av noe batteri og er ikke tilkoblet med noe ledning. En batteridreven generator tas med ut til skjøte-punktet og tilkobles en og en fase om gangen. Denne genera-toren sender et signal som dermed passerer en av tengene i kabel enden. Signalet gir induksjon av spenning i den enkelte tang som driver en ID krets. Denne krets sender så ut et ID signal, unikt for den enkelte tang. Noen sekunder etter at generatoren har sendt ut signalet mottas ID signalet fra tangen og

Sikker utvelgelse og identi fikasjon av faser på energikabler

Vanlig praksis i Norge for utvelgelse av faser medfører at sikker­hetsforskriften brytes. Med over 20 års måleteknisk arbeid innen energi­bransjen er det undertegnedes påstand at dette gjelder de fleste elverk i Norge.

40 • Vol 1-2015

et display på generatoren viser hvilken tang som er plasser på denne fase, f.eks. «L1».

Operasjonen gjentas på alle 6 faser i skjøtepunktet. Denne identifikasjonen av faser skjer med 100% sikkerhet mens hele kabelanlegget er trygt lagt til

jord. Resultatet er entydig og ingen videre evaluering er nødvendig. Metoden går under navnet «phasenlux» og er allerede standardisert av selskaper som BKK, Trønde-rEnergi, Lyse, Haugaland kraft, Vesterålskraft m.fl.

Men fortsatt er det store flertall av elverk i Norge uten trygge løsninger for slikt identifikasjonsarbeid. Når det finnes trygge metoder og måleutstyr for å utføre faseutvel-gelse burde bransjen selv ta tak i dette og innføre tiltak før

ulykker skjer. Undertegnede har laget et sammenfattende arbeids-blad for slikt arbeid og for kabelidentifikasjon generelt der kan lastes ned kostnadsfritt fra nettsiden. ■

www.megger.no

Sikker utvelgelse og identi fikasjon av faser på energikabler

41

Nytt fra bransjen

42 • Vol 1-2015

er ansatt som ny administre-rende direktør i Andritz Hydro AS fra 1. januar i år. Han overtar en bedrift med 170 ansatte som feiret 40 årsjubi-leum i 2014, og som samme år kunne flytte inn i et splitter nytt kontorbygg.

Toverud er 49 år, er opprinne-lig fra Aurskog-Høland, og bor på Lørenskog. Han er sivilinge-niør innenfor automasjon, er utdannet ved Oslo Ingeniør-høyskole, Maskin og Chalmers Universitet i Gøteborg, automasjon.

Toverud har 23 års erfaring fra vannkraftbransjen, hovedsake-lig på leverandørsiden. "Jeg gleder meg til å overta en solid bedrift med høy kompetanse både på ingeniør - og fagarbei-der siden og som i dag er markedslederen innenfor service – og rehabilitering av turbiner med eget stort verksted i det norske vannkraft markedet. Jeg ser også frem til å videreføre Andritz Hydro Norge som en ledende totalleverandør innenfor elektro-mekanisk omfang i Norge. Det i tillegg å være eid

av verdens største elektrome-kanisk utstyrsleverandør er både motiverende og betryg-gende", sier Kjetil Toverud.

Han har hatt flere sentrale lederstillinger i flere av de store vannkraftaktørene som Kværner, GE Hydro, Voith Siemens og Rainpower. Toverud kommer ifra Norcon-sult, der han har jobbet 2 år som konsulent.

Kjetil Toverud

er ansatt som faglig leder i Tavleforeningen. Engasjemen-tet har en stillingsandel på 50%, noe som i prinsippet vil si at Hans-Petter nå står til tjeneste for Tavleforeningen tirsdag, onsdag og annenhver torsdag.

Hans-Petter Nybakk har mange års erfaring innen prosjektering og gjennomføring av elektriske

fordelings- og kontroll-anlegg. De siste 35 år har han jobbet hos Moeller/Eaton i forskjellige funksjoner innen prosjekte-ring, markedsføring og salg av produkter og systemer innen energidistribusjon. I sitt daglige arbeid har Nybakk over tid også tilegnet seg oversikt over og kjennskap til aktuelle forskrifter og normer for elektrotavler og

elektriske anlegg. Som Tavleforeningens representant er Nybakk er også medlem i NEK NK121B som har ansvar for «tavlenormen» på norsk. Hans-Petter har vært styremed-lem i Tavleforeningen i flere perioder siden etableringen og har i 15 år vært en aktiv kompetanseressurs og foredragsholder i foreningens kursvirksomhet.

er ny leder for produktavde-lingen energi i Melbye Skandinavia Norge. Roar har frem til i dag hatt rollen som leder for produktavdelingen i Solar Norge innen e-verk, telekom og kabel, og har vært 9 år i Solar. Før det var han 17 år i Ensto Norge som produktsjef for kabelmate-riell og bringer derfor betydelig kunnskap og erfaring inn i Melbye på energiløsninger. Roar vil også få ansvar for deler av produktsortimentet innen kabeltilbehør.

er ansatt som kundekonsu-lent i Melbye. Han kommer fra stillingen som servicetek-niker hos Viking Elektro-Telecom hvor han jobbet med kundebehandling og reparasjon/salg/utleie av pressverktøy. Håkon er utdannet energimontør og har lang erfaring som dette etter 19 år i Infratek Entreprenør. I Melbye vil han jobbe med teknisk rådgivning til kunder og ordrebehandling.

Hans-Petter Nybakk

Roar Winjum Håkon Gjerdet

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUREn sikker forbindelse

Nytt fra bransjen

43

er ansatt som ny konsernsjef for Enoro-gruppen fra 1. januar i år. Lier skal videreut-vikle selskapets posisjon som markedsleder i Norden og bidra til Enoros ekspansjon i øvrige internasjonale marke-der.

Anders H. Lier kommer til Enoro fra Itera hvor han har vært administrerende direktør

for konsulentenheten og senere konserndirektør for Itera-grup-pen. Før han begynte hos Itera i 2010, har han hatt lederstil-linger i Capgemini, i Norge og på europeisk nivå. Han startet sin karriere hos Dun & Bradstreet etter å ha fullført en bachelorgrad på BI Norwegian Business School. Videre har Lier en MBA fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han

bor i Fredrikstad, er gift og har to barn.

Selskapet har flere enn 400 kunder over hele Europa og er markedsledende i de nordiske landene. Enoro har flere enn 250 ansatte i Finland, Norge, Tyskland, Nederland, Sverige og Sveits. Selskapet betjener nærmere 15 millioner strømmålere i Europa.

Anders H. Lier

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUREn sikker forbindelse

VP metall AS tel: 61 15 17 87Postboks 7 fax: 61 15 25 562831 Raufoss e-post: post @vpmetall.no

Rebaioli skal bygge Ofoten – Kvandal

VP-metall leverer skjøtemateriell til prosjektet• Fjordspenn• Linjemateriell

www.vpmetall.no

fra Arendal er ansatt som leder for forretningsutvikling i LOS AS. Åril har lang erfaring som partner og rådgiver innen energisektoren gjennom det nordiske konsulentselskapet Quartz+Co.

De siste frem årene har Åril arbeidet i Quartz+Co, et ledende nordisk konsulentsel-skap. Som partner og konsu-lent jobbet han spesielt med

problemstillinger knyttet til strategi og forretnings-utvik-ling, organisasjonsutvikling og endringsprosesser innen energi-sektoren i Norge og Norden.

Steinar Åril har en bachelor-grad i økonomi fra Handels-høyskolen BI og en mastergrad i ledelse fra University of Surrey i Storbritannia. Før stillingen i Quartz+Co, jobbet Åril i Innovation AS.

– Vi er heldige som har fått Steinar ombord. Energibransjen er i rask endring og derfor er fokus på utvikling, innovasjon og effektivitet viktigere enn noen gang. Kompetansen Steinar har opparbeidet seg over flere år gjør meg trygg på at han vil styrke LOS som kundens foretrukne energipart-ner, sier Geir Tønnesland, administrerende direktør i LOS.

Steinar Åril

Nye produkter

Det nye MDM50 bærbare hygrometeret fra Michell Instruments gir raske duggpunktmålinger - tidskon-stant (T95 fra romluft til -35°C duggpunkt) normalt innen 10 min. T95 til -35°C omgivelser vanligvis innen 5 minutter. Instrumentet har blitt designet for å kunne foreta stikkprøver av fuktighet i luft og gasser så enkelt og raskt som muligt.

Nøkkelen til MDM50 sin målehastighet er polymer følerelementer, som også gir langsiktig stabilitet og motstand mot kjemisk forurensning. Dette gjør MDM50 egnet for bruk i industrielle miljøer hvor forurensning kan være et problem. Med kjemisk motstandsdyktig sensor og integrert partikkelfilter, er kapslingen vurdert til NEMA 6 (IP68) når kofferten er lukket.

Det integrerte prøvebehand-lingssystemet gjør MDM50 enkel å betjene. For å utføre målinger trenger du kun å koble prøvegassen til instrumentet med en hurtig-kobling, eller med en valgfri Swagelok fitting, og så slå på instrumentet. Da vil MDM50 automatisk starte med måling av duggpunkt i prøvegassen.

MDM50 et praktisk instru-ment som, i tillegg til å være enkelt å betjene, har et bredt måleområde på -50 til + 20°C duggpunkt. Instrumen-tet er bærbart og veier kun 4 kg. Den gode batterikapasi-teten, som gir inntil 16 timers drift, gjør det mulig å jobbe på steder der det ikke er tilgang til ladestasjoner. Arbeidet kan gjøres uten bekymring for at du vil bli avbrutt.

www.ikm.no, tlf. 33 16 56 80.

Megger har lansert arvtageren til det populære ekkometeret TDR 2000 i ny «iPad» lignende design. Megger TDR2000/3 ekkometer er et state-of-the-art instrument med tokanaler, høyoppløselig, stor fargeskjerm og kompakt design. TDR2000/3 har en minimumsoppløsning på 0.1m og en rekkevidde på 20km, avhengig av hastighe-ten faktor valgt og kabeltype.

Fem utgangs impedanser er tilgjengelig (25, 50, 75, 100 og 125 ohm) og med en automatisk impedanstilpas-ning funksjon og en hastighet faktor mellom 0,2 og 0,99 VF (ca. 50 til 150 m/us) kan den brukes på enhver kabelinstal-lasjon.

– 2 kanaler for samtidig måling på flere faser med effektiv visning dual aspect display.

– AUTO oppsett modus for umiddelbar bruk.

– Ultra rask puls for identifise-ring av kabelfeil nær ende.

– Xpert Guidance funksjon detekterer mulige feilsteder.

– IP54 klassifisering for skikkelig feltbruk.

– Leveres med TraceXpert PC programvare.

– Designet for bruk på alle kabeltyper, tele/signal/koax/luftlinjer og ikke minst energikabler.

www.megger.no,tlf. 22 28 00 40

Nytt kompakt og bærbart hygrometer Nytt ekkometer (TDR) fra Megger

Melbye har lansert en faseprøver som også kan brukes innendørs. Faseprøve-ren er trådløs og er svært enkel i bruk. Faseprøveren har en innebygd testkrets som tester batteritilkobling, de interne kretsene og terskelver-

dien. Enheten har en autofunk-sjon som slår av enheten hvis det blir glemt. Den har også en autofunksjon som gjør at enheten slår seg på ved berøring av spenningsførende hvis brukeren har glemt å skru på enheten.

Tekniske data: TAG 5000S - el nr 8880147 - 4 til 36 kV 50 Hz

www.melbye.no, tlf. 63 87 01 72

Trådløs faseprøver

44 • Volt 1-2015

Nye produkter

Ved å ta i bruk tunable diode laser spectroscopi (TDLAS) teknologien, tilbyr analysato-ren en svært god nøyaktighet med en nedre deteksjons-grense på mindre enn 1ppmV. Selv om TDLAS teknologien har vært i bruk en stund, har OPtiPeak TDL600 - som den første i en ny generasjon - overvunnet de begrensnin-gene som eldre modeller har.

Ved å utnytte den siste utviklingen inne laserspektro-skopi, kan OptiPeak TDL600 tilby en svært god nøyaktighet for hver prosessanalysator på

±1 % av avlest verdi eller 1ppmV. En nedre deteksjons-grens på 1ppmV, gjør analysatoren til det mest sensitive instrumentet i sin klasse og en av de mest pålitelige. Michell har

utviklet et system for låsing av laseren til de riktige signalene ved å overvåke absorbsjons-toppenes optiske profil. I eksisterende TDLAS modeller resulterer Laserdift normalt i redusert følsomhet.

Analysatoren har sporbar kalibrering mot NPL(UK) og NIST(US) og sertifisering for bruk i eksplosjonsfarlige områder med ATEX, IECEx, cMETus og TC TR Ex.

www.ikm.no, tlf. 33 16 56 80

Bruk av gelbokser for skjøting av kabler er en rask, sikker og god økonomisk løsning som kan benyttes både innen- og utendørs, i bakken og i vann. Gelboksene kan benyttes ved skjøting og reparasjon av alle typer kabler fra 7 – 25 mm Ø.

Bruk av gelbokser for skjøting og forgrening av kabler er en enkel og praktisk løsning. Det er ikke behov for spesialverktøy

og boksene har ubegrenset lagringstid og er temperaturbe-standige mellom -40 og +140 °C. Dette gjør at de fint kan ligge på lager eller i bilen og dermed alltid være tilgjengelige.

Gelboksene er testet for permanent bruk i minimum 30 år og gelen som benyttes er av typen GQ, som er optimalisert både for å kunne isolere og forsegle. Alle gel-produktene er testet etter DIN 50393 og kan derfor med sikkerhet benyttes både innen- og utendørs, i bakken og i vann.

www.proxll.no, tlf. 22 08 81 00

Ny fuktighetsanalysator

Gelbokser

TA KONTAKT MED DIN LOKALE FORHANDLER FOR Å FÅ MER INFORMASJON OM LYNX ARBEIDSSNØSCOOTERE OG TILBEHØRET SOM PASSER DITT BEHOV.

69 RANGER ALPINE

© 2015 Bombardier Recreational Products Inc (BRP). ®, ™ og BRP-logoen er varemerker som tilhører BRP eller dets datterselskaper. * priser er inkl. engangsavgift. Leveringsomkostninger tilkommer.

/lynxsnowmobiles

SKI-DOO® LYNX® SEA-DOO® EVINRUDE® ROTAX® CAN-AM®

READY FOR AN ADVENTURE

Kjøring i bratte bakker krever mye av snøscooteren, kraft til å komme opp de bratteste bakkene med tung last og stabilitet som blir testet i bratte nedoverbakker.

69 Ranger Alpine er konstruert for å beholde kjøreegenskapene selv under svært vanskelig forhold, som f.eks. vedlikeholdsarbei-der i skianlegg, kraftledninger eller trekking av sporsetter.

69 RANGER ALPINE

143.050,-*ekskl. mva.

171.200,-*inkl. mva.

69 RANGER ALPINE ER EN SPESIELL SNØSCOOTER FOR SPESIELLE OMSTENDIGHETER.

brp.combrplynx.comKjøretøyene

har påmontert ekstrautstyr.

ALTA Ski-Doo Senteret AS 78457500 BALLANGEN Harley Davidson Nord-Norge 76927400 DALEN Øverland Scooter og ATV 35078560 GOL Traktorservice AS 32074796 HAMMERFEST H.O. Motor AS 78409400 HOL Hol Bil og Traktor AS 99417666 KARASJOK Frode Utsi AS 78466082 KAUTOKEINO Isan 78485333 KIRKENES Kirkenes Bil AS 78970100 KONGSBERG Powersport AS 41413232 KONGSVIK R. Jacobsen AS 91350894 LILLEHAMMER Motorspeed AS 61268000 LONGYEARBYEN Svalbard Snøscooterutleie AS 79024660 MOSJØEN Fritidssentret AS 75188610 OPPDAL Storlismia AS 72404300 RENDALEN Storbæk Motor 62467371 RINDAL RBL AS 71664800 RJUKAN Powersport AS 90030042 ROGNAN Rognan Auto AS 75681670 RYSSTAD Hylestad Auto AS 37936111 RØDBERG Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 SAND Møgedal Mek.Verksted AS 52792530 SKIEN Moflaten AS 35587200 SNÅSA Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINKJER Steinkjer Motorsenter AS 74162232 STRYN Kveen As 57872000 SØRKJOSEN Nyvoll Motor AS 77767200 SØRLI Hellriders AS 90675433 TANA Frode Utsi AS 78925250 TONSTAD Ole Terje Josdal 90589393 TRONDHEIM Brødrene Ler AS 72885330 TRYSIL Trysil Bilberging AS 62450990 TYDAL Bil & Landbruk AS 73815480 VANG I VALDRES Vang Auto-Service AS 61367500 VEST-AGDER H&H Motor AS 38283340 VOSS HMV Maskin AS 56529130 ØVERBYGD Åsheim Maskin AS 77721400

45

Februar - november 20153. – 4. februar 2015 – Brannforum 2015Quality Hotel & Resort Sarpsborg, www.teknakurs.no

10. – 11. februar 2015 – HR- og lederkonferansen 2015Scandic Oslo Airport, Gardermoen, www.energinorge.no/kalender

10. – 12. februar 2015 – FTTH Conference Fibre to the Home Council Europe, www.ftthconference.eu/

2. – 4. mars 2015 – PTK, Produksjonsteknisk konferanseTrondheim, www.energinorge.no/kalender/

6. – 7. mars 2015 – Energiseminaret på NMBUÅs, www.energiseminaret.com

9. – 11. mars 2015 – Energy StorageDüsseldorf, Messe Düsseldorf, www. www.energy-storage-online.de/

11. – 13. mars 2015 – VinterkonferansenClarion Hotel Sign, Stockholm, www.energinorge.no/kalender/

17. mars 2015 – Jernbaneforum 2015Oslo, www.rejlers.no/Vare_tjenester/Railconsult/

13. – 17. april 2015 – Hannover Messe 2015Hannover, www.hannovermesse.de/

5. – 8. mai 2015 – Elfack 2015Svenska Mässan Gøteborg, Norgeskontor tlf. 64 92 71 09,www.elfack.com

19. - 21. mai 2015 – NVE, BeredskapskonferanseHotell Ernst, Kristiansand, husk forkonferanse kvelden 19. mai,www.nve.no

19. - 22. mai 2015 – Energetika & Elektrotechnika ogRIEF, Russian International Energy ForumExporforum, St. Petersburg, ExpoForum-International Ltd,Victoria Kirillova, email: v.kirillova@expoforum.ru, http://energetika.lenexpo.ru/en/

26. – 28. mai 2015 – Defos årsmøte 2015Hotel Alexandra i Loen, http://www.defo.no/Om-Defo/Loen-2015/Fag-fjord-og-fjell

8. – 9. juni 2015 – NVE, VindkraftseminarDrammen, www.nve.no/no/arrangementer/

10. - 11. juni 2015 – REN Metodedager 2015Drammen Travbane, www.ren.no

15. – 16. september 2015 – SmartgridkonferansenClarion Hotel og Congress Trondheim, www.energinorge.no/nett/smartgridkonfe-ransen-2015-article10578-244.html

3. – 5. november 2015 – European Utility WeekWien, Østerike, www.european-utility-week.com/

15. – 16. oktober 2015 – NVE, EnergidageneHolmenkollen, www.nve.no/no/arrangementer/

10. november 2015 – Elmåledagene 2015Thon Hotel Arena, Lillestrøm, www.energinorge.no/kalender/

23. – 25. november 2015 – NettkonferansenExpo Fornebu, www.energinorge.no/kalender/

Messer/konferanser

www.skiltdirect.no • 21 07 55 07

IKKE KJØP!Du trenger ikke å kjøpe dyre maskiner for å lage skilt og merking.

SkiltDirect produserer dine skilt med engang du bestiller og leverer dagen etterpå.

Det er på den måten vi gjør detEnkelt – Raskt – Riktig

SkiltDirect-Vi garanterer at du blir fornøyd

46 • Vol 1-2015

Mai 2013

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI Signalskap

for stolpe

For 230V-IT og TT og 1000V

UNI Signalskap for kiosk

For 230V-IT

UNI Effektskap • For 230V • 2 stk Effektbryterer. • Innebygd klatrefri

sone på 2,5m

Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no

 Mai 2013

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI Signalskap

for stolpe

For 230V-IT og TT og 1000V

UNI Signalskap for kiosk

For 230V-IT

UNI Effektskap • For 230V • 2 stk Effektbryterer. • Innebygd klatrefri

sone på 2,5m

Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no

B-Economique

Returadresse:VoltPostboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Service på generator og turbin

Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer, herunder også service.

Voith Hydro Sarpsborg AS har ansvaret for å betjene det norske vannkraftmarke-det for revisjon av generator og mindre turbinprosjekter.

• Alle typer generatorer• Alle typer turbiner• Viklingsproduksjon

Vi har en stab av dyktige montører og ingeniører klare til å handtere ditt revi-sjonsprosjekt. Ta kontakt for alle behov fra inspeksjoner, hjelp med budsjettering til gjennomføring. For komplekse turbin-prosjekter samarbeider vi med Voith Hydro AS i Oslo/Trondheim.

Voith Hydro Sarpsborg ASPostboks 35, 1650 SellebakkTlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97Mobil: 907 59 092, Pål H. TorpEpost: pal.torp@voith.com