48
www.voltmag.no Juni 2004 • nr.2/3 • 1 årgang kraftproduksjon • energiteknikk elektro • elektroteknikk • automatisering Les også: Solceller, Steinar Eide: Småkraftverkenes mann, Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre, Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV Møre Trafo satser på urban design! Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land

Volt2004-02_03

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les også: Solceller, Steinar Eide: Småkraftverkenes mann, Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre, Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land www.voltmag.no kraftproduksjon • energiteknikk elektro • elektroteknikk • automatisering Juni 2004 • nr.2/3 • 1 årgang Elfag - når du tr enger elektriker

Citation preview

www.voltmag.noJuni 2004 • nr.2/3 • 1 årgang

kraftproduksjon • energiteknikkelektro • elektroteknikk • automatisering

Les også: Solceller, Steinar Eide: Småkraftverkenes mann, Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre, Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV

Møre Trafo satser på

urban design!Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land

Elfag - når du trenger elektriker

Elfag - når du trenger elektriker

HH AA RR DD WW OO RR KKNN EE EE DD SS SS MM OO OO TT HHCC OO NN TT RR OO LL

VACON leverer frekvens-omformere spesialtilpasset tilmarine krav og anvendelser.

Fordeler:• Vanntett innbygging• Modulær og fleksibelt design• Inntil 98% av varmetap overføres

væskekjølingen• Sparer plass med opp til 80%• Aktiv nettenhet, sparer energi og

nettforvrengning

• 100% fokus på frekvensomformere• Bredt produktprogram• 24 timers tilgjengelighet • Brukervennlig betjening • Robust design med nyeste teknologi• Brukertilpasset software og hardware

Vår partner på marine systemer:

Scandinavian Electric Systems ASJanaflaten 28, 5882 BergenTlf: 55 50 60 70Fax: 55 50 60 99www.scel.no Eliaden: D: 1-3

VACON ASLanggata 23080 HolmestrandTlf: 33 09 61 20Fax: 33 09 61 30www.vacon.no Eliaden: C: 1-15

NYHET! VANNKJØLING

VACON FILOSOFI

FREKVENSOMFORMERE

5

Eliaden slo alle rekorder med sine 364 påmeldte utstillere, og vil bli notert som det største arrangementet i Eliadens historie. Det ble notert 20.345 besøkende på årets arrangement, 3.081 flere besøkende enn i 2002 da Eliaden ble arrangert oppe på Exporama Senteret på Hellerud, men langt ifra besøksrekorden på 29.300 fra 1990. Det er da jeg lurer på hvor ble det av e-verksfolket? Med drøye 3.000 flere besøkende og en implementert Everks messe og et perfekt messeanlegg, bortsett fra en liten asfaltert parkerings-plass som ute område virker det som om arrangøren var litt vell optimistiske med tanke på e-verksfolket. Eliaden er først og fremst rettet inn mot installasjonsmar-kedet og belysningsmarkedet og er man i en av de leirene har man all grunn til å være stolt av et meget godt gjennomført arrangement. Energibransjens problemer sto ikke på dagsorden, verken hos politikere eller i organisasjonene. Alt fra næringsministeren til flere dusin høytidelig inviterte stortingsrepresentanter lot seg ikke friste ut i mai varmen til debatt og et praktfullt messean-legg på Norges Varemesse i Lillestrøm. Politikerne har i alle fall lagt ballen død om det være seg vann, vind eller gass. Samme kan det være så lenge vi kan handle billig kraft fra syd eller øst. Statnett har tatt konsekvensen av høy import av kraft og ruster nå opp overføringsnettet for hundretalls millioner kroner for å bedre og være i stand til å ta imot den økte impor-ten av kraft. Det begynner vel etter hvert å gå opp for flere av oss at kraftutbyggingen og elektrisifiseringen her til lands er for lengst over. Kvaliteten på høyspentapparater og produkter er av en så god kvalitet at det vil gå mange år før noen utskifting vil være nødvendig. Og da er det kanskje ikke så galt at våre nye ”ledere” ønsker å maksimere overskuddet til sultne eiere. Noe som er interessant er etterspørselen etter flere produk-ter, software og løsninger som vil gjøre oss i stand til å automa-tisere og øke produksjon, overførsel og distribusjonen av kraft. Kanskje det er her vi bør bruke hodene våre….

God sommerTor Bergersen

Nr. 2-3, 2004. 1. årgangISSN - 1503-8246

Ansvarlig redaktørTor BergersenEpost: [email protected]: 67 55 95 55Mobiltelefon: 92 02 40 32Mobilfaks: 92 17 21 20

FeatureredaktørNils Ole KarlsenEpost: [email protected]: 98 87 51 73

SalgsansvarligMorten KarlsenEpost: [email protected]

Telefon: 67 55 99 81Mobiltelefon: 92 86 61 89

SpesialmedarbeidereMagne SkåltveitRolf Solheim

UtgiverVolt-MediumPostboks 122N-1300 SandvikaTelefon: 67 55 95 55Telefaks: 67 55 95 56Epost: [email protected]

Forside: Eva Widenoja

Neste utgaveUke 36, 2004Annonsematr. til V-04Matr. frist 23. august

Annonsematriell:Epost: [email protected]

FormSidepåSide

Forside:Jan Neste Design

TrykkPrint Best

CopyrightVolt Medium. Forbud mot ettertrykk.

Samarbeidende foreningerSEF - Maritim Elektroteknisk foreningurl: www.sefkontakt.no

AbonnementÅrsabonnement kr 485,-Norden kr 495,-. Europa 515,-.Andre verdensdeler 550,-Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd:Thore Andersen, NEK

Pål Heine Torp, SES

Per Ivar Wethe, IFE

Terje Thomassen, NTP

Terje Finsrud, Advokat

Yngve Aabø, Troll Power AS

Eliaden oge-verksfolket

s.8-9 Historien om Møre Trafo s.16-19 Driftser-faringer med spolejordet 22 kV distribusjonsnett s.20 Fornybar energi for 1 million Britiske hjem s.22 En av de store innen solceller s.28-30 Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV s.32-33 Hvordan AC-motoren ble mulig å tur-tallstyre s.34 Transformatorer for nordiske for-hold s.36 1 100 deltakere inntok byen, NM for Everk i Kristiansund s.37 Fra Eliaden til elkraft & energi 2005 s.37 Alternativ metode til utskift-ning av trestolper s.40-45 Nye produkter s.46 Rundt omkring i verden s.46 Nytt fra bransjen

s.6-7 Setter standard for nettstasjoner

s.24-25 Småkraftverkenes mann

s.10-12 Solceller

www.voltmag.no

6 • Volt 2-3/2004

Setter standard for nettstasjonerMøre Trafo AS i Sykkylven har satt en ny stan-dard for nettstasjoner og konseptet forventes å bli den fremtidige bransjestandarden

Nettstasjoner har sett like ut, selv om de har vært produsert av fire ulike produsenter i Norge. Stasjonene har nok gått godt inn i fjell- og bygdemiljøer. Like vak-kert har det ikke vært når samme stasjon skulle plasseres inn i mer urbane strøk, eller kystmiljøer. Møre Trafo har gjennomført en større spørreundersøkelse blant de nordiske nettselskapene og det kom frem et sterkt ønske om nettstasjoner som hadde et forbedret estetisk uttrykk og produkter som har et redusert vedlikeholdsbehov. Nettstasjo-nene som er på markedet i dag

tridesign med tema ”vi er til for at kunden skal tjene penger på god design” Etter å ha lest denne artikkelen ringte jeg industri-designeren Eva Widenoja fra Widenoja Design AS, forteller Havnegjerde. Widenoja hadde tidligere deltatt i et prosjekt i EBL regi om mastedesign sammen med Harald Thomassen. Da var vi i gang, sier Havnegjer-det. Nettstasjonen er et teknisk produkt og det er viktig å finne en balanse mellom hus og maskin. Samtidig som stasjonen skal stå ved siden av f.eks et kjøpesenter, en murbyggning

betydelige gevinster gjennom økt produktivitet. Man oppgraderer produksjonslinjen for nettsta-sjonene slik at den blir optima-lisert for produksjon av den nye produktserien.

Flex-serienSerien med nye nettstasjoner består av i utgangpunktet 6 stasjoner med alt fra utvendig til innvendig betjening. Bransjen etterspør stasjoner med mindre

vedlikehold og dette har Møre Trafo AS tatt hensyn til. Nettsta-sjonene fåes også med trevirke i fasaden, men det er brukt vesentlig mindre tre. Stasjonene har fått et mer minimalistisk preg over seg. Av tekniske spesifika-sjoner leveres nettstasjonene som følger:

FLEX 2: Utv. Betjent, 200 kVA trafo, 5 LS-lister, HS sikringsmodul.

har i hovedsak vært tiltenkt å dekke det tekniske behovet. Torgeir Havnegjerde som er ansvarlig for forretningsområdet nettstasjoner forteller til Volt at prosessen startet for ett og et halvt år siden her oppe på Sykk-ylven. Trafoprodusenten opererer i et tøft marked hvor marginene de siste årene har vært pres-set. Økt fokus på innkjøp, nye produkter samt på timeforbruk er parametere som er nødvendige om bedriften skal ha en mulighet i dagens konkurranse.

DesignJeg satt på hytta og leste en artikkel i Dagbladet om indus-

eller et funkishus. Nettstasjonen må kunne plasseres inn i miljøet uten for store ulikheter, og med den nye serien til Møre Trafo vil stasjonene føye seg bedre inn i miljøene.

Nye produksjonsmetoderGjennom et tett samarbeid mellom egne produktutviklere, en industridesigner, underleve-randører og eget markedsapparat har man gått igjennom hele linjen fra ide til ferdig produkt. Tilogmed de som arbeider med HMS i bedriften har vært aktive med innspill. Bedriften har under denne fasen utviklet nye produksjonsmetoder som gir

Vi er stolte sier fra venster klubbformann Andre Brenne, Torgeir Havnegjerde, ansvarlig for nettstasjoner og Geir B. Hoff, administrerende direktør i Møre Trafo AS.

Nettstasjonene har normerte lavstrøms lister sier konstruktørene Asgeir Nybø og Sigurd Sandvik.

Industridesigneren Eva Widenoja, her sammen med Flex 6. ”Det skal være en balanse mellom hus og maskin”

7

Setter standard for nettstasjoner

FLEX 3: Utv. Betjent, 315 kVA trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T eller luftisolert bryter.

FLEX 5: Innv. Betjent, 500 kVA trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T

FLEX 6: Utv. Betjent, 630 kVA trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T eller luftisolert bryter.

FLEX 10:Utv. Betjent, 1000 kVA trafo, 8 eller 15 LS-lister, Bryteranlegg 3K+T eller luftisolert bryter.

FLEX 12: Innv. Betjent, 1250 kVA trafo, 8 eller 15 LS-lister, Bryteranlegg 3K+T.

ProduksjonsmålMøre Trafo AS har satt seg ytterligere mål for den nye serien. Målene er å redusere monta-sjetiden med 40 prosent, senke lagerbeholdningen og kun ha deler for produksjon, nye produksjons-metoder og bedre materialflyt. Det produseres ca 700 nettstasjoner i året på Sykkylven og Møre Trafo AS har ca 40 prosent av markedet på nettstasjoner. Målet er å være markedsledere i Norden. Prosessen har påvirket hele fabrikken her oppe på Sykkylven, sier en enga-sjert Torgeir Havnegjerde til Volt.

Industridesigneren Eva Widenoja, her sammen med Flex 6. ”Det skal være en balanse mellom hus og maskin”

Leverandøren av komplette nettstasjoner i Norden Konsernleder Tor Rieve Kristiansen har klare tanker om hva som skal til for at Møre Trafo AS fortsatt skal være et ledende selskap innen sin bransje og utvikles videre.

I et tøft og krevende marked er han særlig opptatt av å levere de produktene kundene ønsker og som gir fordeler for brukerene. Vi ser at kundene i stadig større grad vil ha mer kom-plette produktpakker som er ferdigmonterte og klare til å kobles til. I Møre Trafo AS har vi nå kontroll over alle kom-ponentene i en nettstasjon. Vi lager transformatorer og hus og får hovedsaklig høyspentbry-tere fra vår samarbeidspartner Schneider. Dermed har vi full kontroll over hovedkomponen-tene. Samarbeidet i Møre Electric Group, hva kan det bety for utviklingen av Møre Trafo framover? Vi har stor tro på at vi kan ta ut en del synergieffekter som gjør at både Møre Trafo og KL Industri blir mer konkurranse-dyktige. Nå kan vi markedsføre det samme brede produktspek-teret både i Norge og Sverige, og dette gjør at vi får en større styrke i markedet enn vi har hatt tidligere.

Stort nettverkTor Rieve Kristiansen mener også at dagens eierform og samarbeidet med det verdens-omspennende Schneider-kon-sernet har framtida for seg. Først og fremst gjelder dette markedsmulighetene, men også når det gjelder til-gang på teknologi og utvikling. Vi er ikke lenger en liten norsk aktør som står alene, men en del av et stort internasjonalt nettverk, poengterer han. Dette betyr trygghet for arbeidsplas-sene, tilgang på viktig markeds-informasjon og kompetanse og kapital om det skulle bli nødvendig. Sykkylven er ikke akkurat sentralt i forhold til det norske markedet og ikke minst et skandinavisk marked. Hvordan

oppleves å være en industribe-drift beliggende i det som mange vil betegne som en utkant av markedet? Jeg er glad for at nettopp Sykkylven er adressen vår, først og fremst fordi vi er solid plantet i et distrikt med solide industri-tradisjoner. Både arbeidere og ledelse her vet hva som skal til for å lykkes, og alle vet at en må tjene penger og være lojale for å få noe til. Men det er klart at transport blir dyrt når vi er plas-sert langt mot vest i markedet. Både for råvarer og ferdige pro-dukter blir det i mange tilfeller lange transportveier som koster.

InnvesteringsbehovMen du er likevel optimist, både når det gjelder å drive en industribedrift på Sunnmøre og at Møre Trafo skal være en sterk aktør innen sin nisje i åra

fremover? Ja, sier Tor Rieve Kristian-sen bekreftende. Det er et stort behov for produktene våre i markedet. Energileverandørene er avhengige av å ha produkter de kan stole på. Forbrukerne finner seg ikke i å være timesvis uten strøm, derfor må energi-selskapene ha gode og nære leverandører med god service. Kravene som de stiller skal vi møte. Kristiansen peker også på at mye av utstyret i særlig det norske elektrisitetsnettet må skiftes ut de kommende årene. Det ble foretatt store innvesteringer innen elektrisi-tetsforsyningen på 60- og 70-tallet. En del av dette utstyret begynner å bli nedslitt, og når investeringene kommer i årene fremover skal vi være en attrak-tiv leverandør for energiverkene hevder Tor Rieve Kristiansen.

Konsernleder Tor Rieve Kristiansen, vi har en klar visjon om å bli den ledende leverandør av komplette nettstasjoner i Norden.

8 • Volt 2-3/2004

Historien om

Møre TrafoMøtet mellom Oddvar Rieve Kristiansen og industri-pioneren Jens Ekornes, grunnleggeren av Ekornes-konsernet, ble starten på det som skulle bli AS Møre Transformatorfabrikk.

Den unge østlendingen var kommet for å reparere kraftver-ket på Erstad i Sykkylven. Han fikk bo hjemme hos Jens og Petrine Ekornes, og Jens, som sammen med egen virksomhet også var tiltakssjef i kommunen, ivret for at Kristiansen skulle gå inn i lokal industrivirksomhet.

AS Møre Transformatorfa-brikkKåre Kårstad hadde startet selskapet Det Vestnorske Elek-triske AS like etter krigen, og det ble avtalt at Oddvar Rieve Kristiansen skulle gå inn i denne bedriften. Etter økonomiske problem ønsket Kårstad å avvikle sin bedrift i 1951, og det ble til at Kristiansen kjøpte en del av maskinene for 10.000 kroner. Hele beløpet ble lånt i den lokale banken.Med stort pågangsmot og god støtte fra Jens Ekornes gikk han dermed i gang med å bygge opp AS Møre Transformatorfabrikk. Forretningsideen var å reparere og vikle om elektriske motorer og generatorer. Med tre ansatte ble det første driftsåret omsatt for 150.000 kroner. Fabrikklokalene var i underetasjen på Ekornes-fabrikken.Oddvar Rieve Kristiansen tok

raskt opp produksjonen av transformatorer. Dette var noe han hadde gode kunnskaper om. Diplom-oppgaven fra den tekniske skolen var nettopp om dette temaet.Salget av transformatorene skjedde gjennom firmaet AS Elektrosalg i Oslo. Kundene var over hele landet, og ikke minst ble det fart i produksjonen da det ble inngått en langsiktig avtale med Trondheim Elverk om produksjon av spennings-forhøyere som transformerte strømmen fra 150 til 230 volt. Antall ansatte økte raskt, og med ansettelse av to ingeniører, Olav Myklebust og Olav Ulstein, tidlig på 60-tallet fikk også Kristiansen avlasting med produktutviklin-gen. Det var ikke grenser for alt som ble produsert eller eksperi-mentert med ved fabrikken på Ikornes. Det ble laget maskiner til produksjon av madrassfjærer for Ekornes, beslag til stoler og sovesofaer, og det ble eksperi-mentert med strykejern, koke-plater og varmeovner.

På AursnesetI 1959 startet AS Møre Trans-formatorfabikk produksjon av elektriske ledninger etter en lang utviklings- og godkjennings-

periode, og fra denne tiden av ble produksjonen konsentrert omkring transformatorer og elek-triske ledninger. Fabrikklokalene på Ikornes var kummerlige og svært tungvinte for den type pro-duksjon som bedriften hadde. På Aursneset, tvers over på andre siden av fjorden, fikk Oddvar Rieve Kristiansen kjøpe en sjø-tomt og bygde sitt eget fabrikk-bygg. I 1964 kunne bedriften, som da hadde 30 ansatte, flytte inn i sine nye lokaler. Kristiansen hadde vært eneeier av bedriften fram til dette, men samtidig med at NEBB tok over salget av transformatorene kom de også inn på eiersiden. Samarbeidet med NEBB gjorde at omset-ningen vokste jevnt, og antall ansatte passerte 50 i 1970. I siste halvdel av 70-tallet var bedriften inne i en omstillings-fase med nye produkter og nye ben å stå på. Etter en avtale med andre kabelfabrikker i Norge gikk AS Møre Transformator- fabrikk i 1977 over til kun å produsere installasjonsledning i dimensjo-nene 1,5, 2,5 og 4 mm. I 1977 startet bedriften produksjonen av komplette transformator-kiosker. Tidligere var de fleste transformatorene plassert oppe i lednings- stolpene, mens det ble, blant annet av vedlikeholdsmes-sige årsaker, nå ble valgt å satse på komplette kiosker som var plassert på bakken.I 1979 kjøpte AS Møre Transfor-matorfabrikk en annen Sykk-ylvsbedrift som en tid hadde slitt med økonomien. Norsk

Profilforming AS produserte kaldvalsede stålprofiler for byg-ningsindustrien, og dette ble et nytt ben å stå på for Transforma-torfabrikken.

Eget salgsapparatI 1985 døde gründeren Oddvar Rieve Kristiansen etter lengre tids helseproblem. Kjetil Buset ble ansatt som administrerende direktør og fikk store problem å stri med et par år senere. Selskapene som hadde vært AS Møre Transformatorfabrikk sine konkurrenter, ASEA-Per Kure, Elektrisk Bureau og National Industri ble fusjonert sammen med NEBB i forbindelse med etableringen av storkonsernet ABB. Dermed kontrollerte det nye selskapet så godt som hele del norske transformatormarkedet. Brødrene Kristiansen, som hadde arvet bedriften etter sin far, lurte nå på hva de skulle gjøre. Selge alt var ett alternativ som ble seriøst vurdert, men de valgte å satse friskt og kjøpte tilbake den aksje- posten som NEBB satt på. Dermed ble også salgssamarbeidet brutt.I løpet av bare noen uker i 1987 ble disse store beslutningene gjen-nomført samtidig med at bedriften bygde opp sitt eget salgsapparat. Mottakelsen i markedet var god, og bedriften var berget som en selvstendig norsk enhet. I forbin-delse med omorganiseringen ble konsernet splittet opp i et eien-domsselskap, Møre Eiendom AS, og to driftsselskap, Møre Trafo AS og Norsk Profilforming AS. Kabel-produksjonen ble lagt ned i 1990. Maskinene ble solgt til Alcatel STK og 20 millioner kroner i omsetning forsvant. I 1993 ble del bestemt å satse sterkere på eksportmarkedel. Salgsselskapet Møre Trafo Svenska AB ble startet for å selge fordelingstrafoer på det svenske markedet, og OY Nor-diska Handel ble agent i Finland for nettstasjoner. Eksporten utgjør nå rundt 30 prosent av den totale omsetningen for Møre Trafo AS.I 1995 ble det igjen en fra familien Kristiansen på toppen i bedriften. Sønn til Oddvar Rieve Kristiansen, Tor Rieve Kristiansen, overtok som administrerende direktør. Han har ledet bedriften igjennom en ny omstillingspe-riode. Norsk Profilforming AS ble

9

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

A

B

C

Møre Electric GroupMøre Trafo inngår i konsernet Møre Electric Group AS. Konsernet er spesialister på pro-dukter for distribusjon av elektrisk energi.

Kjerneproduktene er for-delingstransformator og nettstasjoner. Den største målgruppen er nordiske ener-giverk, men har også en sterk posisjon som leverandør av produkter for strømforsyning til jernbane og stasjoner for telefoni og mobilt samband. Konsernet ble dannet i år 2000 som følge av en avtale mellom Møre Eiendom og det franske børsnoterte selskapet Schneider Electric. Gjennom å slå sammen sine respektive datterselskaper Møre Trafo AS og KL Industri AB i Sverige, er en av målsetningene med samarbeidet å styrke marked-posisjonen i et restrukturert

energimarked i Norden. De nordiske salgs organi-sasjonene til Schneider er hovedpartner for å komplet-tere produktspekteret, slik at bedriftene i konsernet skal fremstå som en best mulig total leverandør. Gjennom kundeorienterte markedstrategier, spisskompe-tanse, høy kvalitet på det som produseres og lokal forank-ring er målsetningen å være markedsleder på kjernepro-dukter i Norden. I 2001 omsatte konsernet for over 210 mill NOK og hadde ca 190 ansatte. Kon-sernet har distributører i alle nordiske land.

solgt av Møre Eiendom AS i 1998 til del svenske selskapet Europro-fil Holding AB fordi selskapet ikke passet inn i kjerne-virksomheten.

Møre Electric Group ASTo år senere, i 2000, inngikk Møre Eiendom en “joint venture” med Schneider Electric AB og dannet det nye selskapet Møre Electric Group AS. Møre Eien-dom tok med seg 100 prosent av aksjene i Møre Trafo AS inn i selskapet og Schneider tok med seg 100 present av aksjene i KL Industri AB. Bakgrunnen for denne transaksjonen var et ønske om å finne en partner på nettstasjoner i Sverige. Gjennom dette nye samarbeidet har Møre Trafo AS og samarbeidspartneren Schneider en sterk posisjon i Norden og tilgang til et stort mar-kedsapparat. Møre Eiendom AS er hovedaksjonær i Møre Electric Group AS, og selskapet ledes fra

Sykkylven.Lønnsomheten i Møre Trafo AS har variert sterkt gjennom de 50 årene bedriften har eksistert. De første årene var tøffe, men øko-nomien bedret seg utover på 70-tallet. 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var gode år for selskapet, men den nye energiloven i Norge som resulterte i mindre inves-teringer i energisektoren utover på 90-tallet gjorde at resultatene igjen ble svakere. I jubileumsåret ser utsiktene igjen positive ut med en ny struktur og en sterkere posisjon i det nordiske markedet. Selskapet har mellom 20 og 40 prosent markedsandel i de aktu-elle markedene og har ambisjoner om å øke dette sammen med sine partnere.I forbindelse med etableringen av det nye konsernet, ble Geir B. Hoff ansatt som ny administre-rende direktør i Møre Trafo i mars 2001.

10 • Volt 2-3/2004

SolcellerSolcelleindustrien har i de siste årene opplevd en rivende utvikling, også her i landet. Industri-ens gjennomsnittlige årlige vekst har vært på over 30% i de siste 10 årene. Dette tilsvarer en dobling på under 3 år, en vekst få andre indus-trier kan vise til.

Erik Stensrud MarsteinInstitutt for Energiteknikk

Også fremtiden for solcelle-industrien synes å være svært lovende. Solceller forventes å bli en vesentlig bidragsyter til den totale produksjonen av elektrisi-tet i verden i løpet av få tiår. EU vedtok i 1995 å øke mengden installerte solcellepaneler fra 30 MW til 3 GW innen 2010, og har senere vedtatt å øke dette ytterligere til 35 GW innen 2020. Innen 2050 regner man med at strømmen fra solceller vil stå for over en vesentlig del av all elektrisitet fra fornybare kilder i verden. Disse forventningene er forårsaket av de mange fordelene og det enorme potensialet til solceller. Solcellepaneler leverer fornybar og stabil energi uten utslipp av CO2. Panelene krever knapt vedlikehold og verken produksjonen eller installasjonen av solcellepaneler innebærer store miljømessige inngrep. Dessuten er det enorme mengder solenergi å ta av. Solen stråler til

enhver tid fantastiske 4x1026 W ut i verdensrommet. Omtrent 2x1017 W av denne energien når frem til oss her på Jorden. Til tross for at en del av denne ener-gien absorberes i atmosfæren, inneholder sollyset ved jordov-erflaten omtrent 15000 ganger så mye energi som menneskehe-ten totalt bruker. En betydelig andel av vårt totale forbruk av elektrisitet i fremtiden kan derfor helt tydelig dekkes ved hjelp av solceller.

DopingPrinsippene for å omdanne sollys til elektrisk energi ved hjelp av solceller har vært kjent lenge. De absolutt fleste solcellene lages i dag av en type mate-rialer som kalles halvledere. Halvlederen silisium dominerer fullstendig i solcelleindustrien, med en markedsandel på over 98%. Vekselvirkninger mellom fotonene i sollyset og elektroner bundet i valenstilstander i en

halvleder kan føre til at båndene brytes. Elektronene blir dermed i stand til å bevege seg fritt rundt i halvlederen. Uten ytre krefter vil dette imidlertid ikke forårsake en netto ladningstransport, fordi mengden av løsrevne elektroner ikke vil ha noen ordnet beve-gelse. De løsrevne elektronene vil vandre i halvlederen en kort stund før de fanges inn av ledige elektrontilstander, såkalte hull. Slike hull er også mobile og opp-fører seg som positive ladnings-

bærere i en halvleder. Dersom elektronene og hullene utsettes for ytre krefter, for eksempel ved hjelp av et elektrisk felt, vil de få en ordnet bevegelse og man vil få en netto strøm. Et elektrisk felt kan bygges inn i en halvleder gjennom en prosess kalt doping. Doping går ut på å tilsette halvlederen små og kontrollerte mengder av atomer med flere eller færre valenselektroner enn halvlederen selv. Områder med et overskudd av elektroner kalles n-type, områder med et under-skudd av elektroner, eller heller: med et overskudd av hull, kalles p-type. Mellom områder av n-type og p-type får man dannet et elektrisk felt. Ved å definere et tynt lag av en halvleder av den ene typen på et substrat av en halvleder av den andre typen, vil ladningsbærere som genere-res av sollyset i en slik struktur bli tvunget mot overflatene på grunn av det elektriske feltet. Påfører man så kontakter på hver side av en slik struktur for å samle strømmen som blir dannet har man laget en solcelle.

OppbygningenFigur 1 viser oppbygningen av en typisk solcelle. I tillegg til et p-type substrat med et n-type lag nær overflaten og kontak-

Solcelle laboratorium ved Høyskolen i Agder

11

ter på hver side, inneholder en solcellestruktur også ofte en såkalt antirefleksjonsfilm. Dette er et tynt lag som gjør at andelen lys som reflekteres fra solcellens overflate reduseres betraktelig. Mens et silisiumsubstrat reflek-terer over 30% av sollyset vil en solcelle med en antirefleksfilm reflektere under 10%. En langt større andel av fotonene fra sol-lyset går dermed inn i solcellen og bidrar til å danne strøm. Anti-refleksjonsfilmen gir solcellen et mørkt, typisk blått eller fiolett utseende. Figur 2 viser en ferdig solcelle, med den blå antireflek-sjonsfilmen og de karakteristiske frontkontaktene lett synlige. Frontkontaktens utseende er et resultat av et kompromiss mellom et ønske om å dekke solcellen av så lite reflekterende metall som mulig og et ønske om å unngå høy motstand for

ladningsbærerne på veitil kontaktene. Etter at solcellene er ferdig prosessert, kobles de sammen og bygges inn i solcel-lepaneler. Virkningsgraden til en typisk kommersiell solcelle av silisium i dag, det vil si andelen gene-rert elektrisk energi i forhold til totalt innstrålt solenergi, ligger på rundt 15%. Langt høyere vir-

kningsgrader er imidlertid påvist i forskningslaboratorier verden over. For solceller av silisium ligger rekorden på 24,7 ± 0,5%, og for avanserte solceller laget av andre, dyrere materialer ved hjelp av mer avansert og kostbar teknologi på hele 32,0 ± 1,5%. For en forbruker er imid-lertid ikke virkningsgraden på en solcelle, men heller prisen

KontakterAntirefleksjonsfilmN-Dopet lagP-Dopet lag

Figur 1: En prinsippskisse av en typisk solcelle. Lagenes tykkelse er overdrevet for illustrasjonens skyld.

12 • Volt 2-3/2004

Solcelle laboratorium ved IFE KjellerFigur 2: Fotografi av en typisk solcelle laget av silisium.

på elektrisiteten produsert av solcellen den viktigste størrel-sen. På grunn av at kostnadene forbundet med materialer utgjør en vesentlig del av den totale prisen på en solcelle er det viktig å fortsette arbeidet med å øke solcellenes virkningsgrader. Elektrisiteten fra solceller er i dag for høy til at solceller er særlig konkurransedyktige for de fleste anvendelser, i hvert fall dersom man utelukkende ser på pris. Dette er årsaken til at man i dag ser et enormt fokus både på å utvikle billige materialer og teknologier for fremstilling av solceller. I Norge arbeider blant annet IFE, SINTEF, UiO og NTNU med disse problemstillin-gene.

Ut på nettetBelyste solceller leverer en like-spenning. Denne kan overføres direkte til batterier, hvor den elektriske energien kan lagres inntil man får behov for den. Dette er en utbredt løsning som blant annet benyttes i mange hytter og båter her til lands. Bat-terier er dessverre nokså kostbare og krever utskifting med jevne mellomrom. Blant annet for å unngå dette har man i flere land opprettet ordninger hvor husei-ere med installerte solcellepane-ler kan koble panelene direkte til strømnettet og selge elektrisiteten der til en gunstig pris når de ikke trenger den selv. Dette krever at man omdanner likespenningen fra solcellepanelene til en pas-sende vekselspenning, noe man kan gjøre ved å koble en såkalt inverter til solcellepanelet. I dag er det totale antal-let solceller installert i verden i stand til å produsere mer enn 2 GW med elektrisk energi. I år forventes produksjonen av

solceller å øke dette tallet med omtrent 1 GW dersom veksten man har sett i de siste årene fortsetter. Den norske solcellein-dustrien er en vesentlig bidrags-yter til denne utviklingen, særlig gjennom produksjon av silisium til fremstilling av solceller, men også gjennom produksjon av silisiumbaserte solceller. Blant selskapene i den norske solcelle-industrien er Scanwafer, Elkem Solar og Scancell.

UtfordringerFremtiden synes lys for solcelle-industrien. Det er også håp om at man kan nå målene om reduserte utslipp av CO2 ved å la solcel-ler stå for en vesentlig andel av verdens totale elektrisitetspro-duksjon. Allikevel står man i dag foran betydelige utfordringer som må takles før disse målene kan nås. Noen av de største utfordringene er i dag knyttet til prisen på solcellestrøm og faktorene som bestemmer denne, som for eksempel tilgangen og

prisen på egnede råmaterialer. En enorm internasjonal innsats på en rekke fronter gir allikevel godt håp om at fremtiden, uansett hva annet den måtte bringe, vil inne-holde mange, mange solceller.

Vi vil informere om Eaton Holecs nye gassfrie anlegg, XIRIA 12 og 24 kVRMU-koblingsanlegg nå er klart for levering.Anlegget leveres i enten 3 eller 4 felts utførelse, da som lastbryter ellereffektbryter etter eget valg. Alle strømførende, primære deler og mekanismerer plassert i en fullstendig lukket kasse. Slik hindres en hver form forytre påvirkning.

For nærmere informasjon eller fordelaktig pristilbud, se vår nettside www.fjeldseth.no eller ta kontakt med:Drammens kontoret ved produktsjef Bjørn Walstad, tlf. 32 82 56 50, mobiltlf. 90 08 33 14Trondheims kontoret ved salgssjef Rolf Alander, tlf. 73 84 84 00 mobil, mobiltlf. 93 25 41 03

12 og 24 kV 3 og 4 felt RMU

Det bekymringsfrie alternativ

- Vedlikeholdsfritt

- Innebygget sikkerhet

- Grønn utførelse

- Kompakt

- Forberedt for

automatisering

- Vakuum teknologi

GASSFRITT!

14 • Volt 2-3/2004

dposSATREF

Enklere og mer effektiv innmåling av ledningsnett

Med DPOS-data korrigeres dine GPS-målinger slik at du oppnår desimeters nøyaktighet i sanntid

� Spar opptil 70% i utstyrsinvestering� Spar tid til forberedelse og i feltarbeid� Bedrer muligheten til å måle ved lett vegetasjon� Kun en GPS-mottaker er nødvendig – vi har

basestasjoneneSTATENS KARTVERK

www.satref.no

Leverte 27,5 tonn plastemballasje til gjenvinning

Vant plastcupenFra mars i fjor til april i år leverte entreprenør-selskapet PEAB hele 27,5 tonn plastemballasje til gjenvinning fra byggeprosjektet Marienlyst Park. Som takk fikk selskapet sende åtte av sine medarbeidere til England for å se fotball sammen med tre fra Norsk Gjenvinning som har stått for avfallshåndteringen på byggplassen. Det var nemlig førstepremien i ’Plastcupen’. En konkurranse arrangert av Plastretur AS for å motivere til økt kildesortering på landets byggeplasser.Plastcupen startet i mars i 2003, og ble avsluttet 1. april i år. Under prisutdelingen onsdag 21. april på Marienlyst Park, sa Peter Sundt, administrerende direktør i Plastretur AS, at interessen for konkurransen viser at bygg- og anleggsbransjen tar kildesortering på alvor. – Det er gledelig å gi førstepremien til mannskapet hos PEAB som har gjort en formida-bel innsats under byggeprosjektet Marienlyst Park. Vi vil selvsagt også takke Norsk Gjenvinning som har gjort en meget god jobb med å implementere enkle, effektive og brukervennlige innsamlingssystemer. Men det er fortsatt mye å hente på landets byggeplasser. Jeg håper på vegne av Plastretur at flere følger i dette lagets fotspor.

Drar til England med god samvittighetLagkaptein på PEABs vinnerlag, Peter Westerberg, er strålende for-nøyd med å ha vunnet. Men han legger fort til at premien alene ikke var motivasjonen for å levere plastemballasje til gjenvinning.

For at en byggeplass skal være trygg og effektiv kreves det at den er ryddig. Vi har contai-nere på rekke og rad for ulikt avfall. Noe som gjør det enklere å sortere. I tillegg har vi stativ med perforerte sekker utenfor hver oppgang. Det handler om å ha et enkelt system. Men det viktigste er selvsagt å ha medar-beidere som ser nytteverdien i å kildesortere. Turen til England for å se Chelsea mot Manchester United er hele lagets fortjeneste. Det er hyggelig å få noe igjen for innsatsen, sier han.

Sender plastemballasje til gjenvinning uansettOve Indrelid, HMS-leder i PEAB, sier selskapet lenge har prioritert gjenvinning av plastemballasje. Enkelt og greit fordi det både er økonomisk, tidsbesparende og miljøvennlig. At vi vant viser at vi som jobber med prosjektet Marinelyst Park har sunne holdninger til kildesortering. Selv om kravet til kildesortering hadde forsvun-net ville vi likevel fortsatt. Som entreprenør har vi et stort ansvar overfor miljøet. Og at det i tillegg er tidsbesparende og økonomisk gjør det ikke akkurat mindre attraktivt, sier han.

Oslo – en foregangskommuneTil tross for at konkurransen var åpen for hele bygg- og anleggsbransjen, var alle de 20 påmeldte fra Oslo-området. I følge Reidar Sverdrup, avde-lingsleder i Plan- og bygningse-taten, kan dette skyldes at Oslo er eneste kommune i landet som stiller konkrete krav til kildesortering på byggeplasser. - Oslo er eneste kommune i landet som pålegger tiltaksha-ver å lage en avfallsplan. Det skal for eksempel aldri være mer enn 40 prosent restav-fall. Følges ikke reglene gis det bøter. Det gis heller ikke ferdigattest. Årsaken er at det skal lønne seg å kildesortere. Peter Sundt mener den snevre geografiske spredningen av deltakere kan skyldes at mange av landets deponier dumper prisene. Vi er i en tøff konkurranse med deponier som dumper

prisene for å kapre kunder. Det innebærer at mange velger å levere det meste som restav-fall. Dette er selvsagt uheldig. Derfor er det viktig å motivere til økt kildesortering. Det ligger også et ansvar for å tilrettelegge for økt gjenvinning i de enkelte kommunene. Oslo er eksempel til etterfølgelse, sier han.

’Plastcupen’’Plastcupen’ var en lagkonkur-ranse der byggeplasser konkur-rerte mot hverandre. Det laget som sendte mest kildesortert plastfolie til gjenvinning, målt per kvadratmeter byggeareal, vant en helgetur til England med innlagt Premier League-kamp. – Hensikten var å gi bygg- og anleggsbransjen et målrettet fotballspark bak ved å invitere til en konkurranse om kildesortering av plastembal-lasje, sier Eirik Oland, informa-sjonssjef i Plastretur AS.

Det er gledelig å gi førstepremien til mannskapet hos PEAB som har gjort en formidabel innsats med å levere plastemballasje til gjenvinning, sier administrerende direktør i Plastretur, Peter Sundt, i det han overrekker diplom til lagkaptein Peter Westerberg i Peab (t.v)

15

16 • Volt 2-3/2004

Driftserfaringer med spolejordet 22 kV distribusjonsnettNord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE, eier og driver distribusjonsnettet i Nord Trøndelag. Dette nettet består av ikke mindre enn 4300 km med luftlinje og 700 km jordkabel. Som de fleste andre everk valgte også NTE på slutten av 1970-tallet å demontere alle trinnspolene, for så å drive nettet med isolert 0-punkt.

Trond ØksnesNord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Isolert 0-punkt, sammen med retningsbestemte jordfeilvern med automatisk GIK, var betraktet som den fremtidige beste løsningen. Tilsynelatende var dette en grei løsning på den tiden det ble innført. Den gang var jordstrømmene generelt mye mindre, og en vellykket GIK i ny og ne ble ikke oppfattet som noe problem av abonnentene. Siden den gang har nivået på jord-strømmene i nettet hele tiden vært stigende. Det kommer av at det har blitt mer og mer vanlig å legge jordkabel når nye nett skal bygges, eller gamle skal moder-niseres. Jordkabel har som kjent ca. førti ganger så stor ladestrøm pr. lengdeenhet som luftlinje.

Nye forskrifter3. mai 2001 innførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap, DSB, nye og skjerpende forskrifter for jordfeilvern. Fra dette tidspunktet skal jordfeil-vern i rene kabelnett reagere når overgangsmotstanden mot jord kommer under 1000 ohm. Dersom nettet består av luftlinje, eller en blanding av linje og kabel er deteksjonskravet 3000 ohm. FEA-F §42.1.

Isolert 0-punkt skaper pro-blemer både for netteier og kundeneDen kraftige økningen i jord-strømmer gir netteierne to hovedkategorier av problemer. Det ene er stadig dårligere leve-ringskvalitet på grunn av mange utkoblinger på forbigående jordfeil. Siden dette fenomenet skaper så mange unødvendige avbrudd skal det forklares nærmere. Når hovedsakelig fugler eller trær danner en kortvarig forbindelse mellom en fase og jord, vil det oppstå en lysbue. Dersom jord-strømmen i det aktuelle nettet er mindre enn ca. 25 ampere, vil lysbuen slukke av seg selv, og ingen vil merke noe av det som skjedde. Dersom jordstrømmen er større enn ca. 25 ampere vil lysbuen ikke slukke av seg selv. Den vil fortsette å brenne. Det som startet med en forbigående jordfeil har utviklet seg til en varig jordfeil. Den eneste måten å få slukket den brennende lysbuen på er å gjøre linja spen-ningsløs. I slike nett vil det bli et høyt antall såkalte ”vellykkede” GIK`er. Frekvensen er ekstra stor

på forsommeren når mange nye småfugler begynner å fly, og utpå høsten når trekkfuglene samler seg. Det andre er at kravet fra DSB om at jordfeilvern skal reagere ved en definert overgangsmot-stand blir teknisk umulig å overholde når jordstrømmene kommer over en viss størrelse. Uo-spenningen er et uttrykk for overgangsmotstanden til jord. Mao. det Uo-nivået vi stiller inn på jordfeilverna, er et uttrykk for ved hvilken overgangsmotstand til jord verna vil varsle jordfeil. Dette innstillingsnivået kan beregnes etter følgende formel:

Likning for beregning av Uo-spenning:

Uo = Uf •

Når en har jordfeil med metallisk kontakt, ( Ro = 0), vil Uo-spen-ningen bli det samme som fasespenningen Uf. Ved økende overgangsmotstand og jordstrøm vil nivået på Uo

synke drastisk. Dersom jordstrømmen i et nett er 43 ampere, og Ro = 3 kohm, blir Uo-spenningen 10%.Det er en generell anbefaling at Uo-nivået på jordfeilvern ikke skal stilles lavere enn 10%. Årsa-ken er at jordfeil i overliggende nett kan, føre til at Uo-nivået i distribusjonsnettet overskrider 10%, pga. den kapasitive koblin-gen i transformatorene. Skal man følge denne anbefalingen fullt ut betyr det at en jordstrøm på 43 ampere er det maksimale en kan ha i luftnett/blandet 22kV nett. NTE har, for å etterleve de nye forskriftene, stilt ned Uo-nivået langt under de anbefalte 10% i mange nett. Vi har så langt ikke hatt problemer som følge av dette.

Første dykkspole i 1992NTE installerte i 1992, som et forsøk, en jordspole i et nett hvor antall utkoblinger på forbigående feil var svært høyt. Vi kan dokumentere at det ble en umiddelbar, radikal forbe-dring av leveringskvaliteten. I

Figur 1.Denne figuren illustrerer et av hovedproblemene med isolert nullpunkt. Når jordstrømmen og overgangsmotstand i feilstedet kommer over bestemte verdier heves Uo-spenningen bare ubetydelig.

Figur 2.Artikkelforfatteren viser her den omtalte parallellmotstanden. Det er den som gjør det mulig for retningsbestemte jordfeilvern å fungere sikkert.

17

MØRE TRAFO ASN-6230 Sykkylven Tlf: 70 24 61 00Faks: 70 24 61 01 [email protected]

�������������������

Profilann.Elektro 5/4/04, 2:40 PM1

Driftserfaringer med spolejordet 22 kV distribusjonsnett

fl ere år hadde vi ikke en eneste utkobling på forbigående feil i dette nette!

Krever ny kompetanseGjennom de årene vi har jobbet med prosjektering, installasjon og drift av spolejordet nett har vi oppdaget at det er en god del fallgruver en kan gå i. Hoved-utfordringen ligger i å få de retningsbestemte jordfeilverna til å virke pålitelig. Ideelt skal et avgangsvern reagere kun på jordfeil som er på egen linje. Dette er for øvrig den samme fi losofi en som når en driver med isolert 0-punkt. Da er imidlertid vinkelforskjellen mellom for- og bakoverretning hele 180 grader. Når en går over til spolejordet nett kan denne vinkelforskjellen krympe ned til noen få grader. Da sier det seg selv at en må ha nøyaktige vern, og inngående kjennskap til vernas utløsekarak-teristikk, samt hvordan de måler jordfeilstrøm. Det som forstyrrer det vektorbildet som vernet på avgangen med jordfeil skal tolke, er at avgangens kapasitive eget-bidrag ikke lar seg måle. Typiske utslag av feil innstilling/prosjek-tering er at feil vern løser ut, eller at ingen vern reagerer når jordfeil oppstår.Det vil føre for langt å gå i detalj hvorfor dette kan skje. Imidlertid må følgende punkter overveies

grundig når man skal gå over til spolejordet nett:• Jordspolen må være riktig dimensjonert. Dykkspoler med trinnløs regulering av ytelsen anbefales. En må ha i tankene hvilke fremtidige utvidelser en ser for seg i nettet. Ved instal-lasjonen vil kanskje spolen virke unødig stor. En må huske på at spolen skal stå i nettet i fl ere tiår.• Parallellmotstanden må ha til-strekkelig effekt. Ved isolert nett måler verna på den komponen-ten av jordstrømmen som ligger 90 grader foran U, dvs. Io x sin_. Dette vil fungere dårlig når en innfører jordspole. Resulte-rende jordfeilstrøm vil være hhv. induktiv eller kapasitiv avhengig om en over- eller underkom-penserer nettet. For at ikke kompenseringsgraden skal spille noen rolle stilles verna inn slik at de måler på den komponenten av jordstrømmen som ligger i fase med Uo, dvs. Io x cos_. De naturlig forekommende resistive strømmer i nettet er vanligvis for små til at en kan basere retningsbestemmelsen på dem. For at vernet skal få en tilstrek-kelig resistiv strøm å måle på, leveres moderne spoler med en effektmotstand ferdig montert på kassen. Det er denne motstanden som kalles parallellmotstanden. Parallellmotstanden er via en kontaktor tilkoblet en effektvik-

Figur 3.Ved feil ser alle jordfeilverna en jordstrøm som ligger nær 270 _. Først når parallellmotstanden kobles inn trekkes strømvektoren på feilbefengt avgang inn i utløseområdet, og korrekt vern vil starte.

18 • Volt 2-3/2004

GE Energy (Norway) ASIndustriveien 22, 1920 Sørumsand, Tlf 63 82 31 00, fax 63 82 77 13

www.gepower.com/hydro - [email protected]

GE Energy (Norway) ASGåsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf 64 84 40 00, fax 64 84 40 04

www.gepower.com/hydro - [email protected]

GE Hydro

ling inne i spolen. Denne viklin-gen har vanligvis samme ytelse som parallellmotstanden. Det er svært viktig at en koster på en parallellmotstand som har til-strekkelig ytelse. Dersom en ved idriftsettelsen skulle oppdage at parallellmotstanden er for liten, så kan den ikke uten videre erstattes med en som er større. Effektviklingen inne i spolen må også skiftes.• Spolejordet nett krever ekstremt nøyaktige vern. Verna må ha justerbar utløsesektor. Denne tilpasses det aktuelle nettet ved idriftsettelsen. Verna bør videre ha en triplogg hvor verdier for Io, Uo og utløsevin-kel lagres og tidsettes. Det er hensiktsmessig å velge

vern som har fri parametrerbar utløsekarakteristikk. På den måten kan verna gis en utløse-sektor slik at de fungerer både ved isolert og spolejordet nett.• For å kvalitetssikre jobben som er gjort bør en ta skarpe jordfeilprøver både på den avgangen som har størst og minst egetbidrag. Ved å sam-menholde utløsevinkelen i forhold til utløsesektoren, ser en hvilken sikkerhetsmargin en har. I det siste har NTEutviklet en metode for å gjøre dette vha. AUS. Den store forde-len er at finjusteringen av verna kan gjøres uten stress fordi ingen kunder merker noe av det som foregår. Vi har

videre anskaffet en 3kohms effektmotstand som brukes for å simulere jordfeil med overgangsmotstand. På denne måten kontrolleres at verna har fått innstillinger somoppfyller DSB`s krav.• Det er et forskriftskrav at jordspoler som inneholder mer enn 900 liter olje må plasseres slik at eventuell utstrømmende olje samles opp. • Ved å velge kabeltilkobling med berøringssikker høyspent endeavslutning forenkles plas-seringen av spolen vesentlig. Riktig innstilt kompense-ring gir effektiv slukking av lysbueDet geniale med jordspolen er at den ved jordfeil kompense-rer den kapasitive strømmen i feilstedet ved å sette opp en omtrent like stor induktiv strøm. Resulterende strøm blir derved tilnærmet null. Figur 4 viser at jordspolen gir tilnærmet momentan respons når jordfeil oppstår. En annen gunstig virkning er at spenningen over feilstedet bygges opp med en viss tidsfor-sinkelse. Dette er gunstig mht. å unngå gjentenning av lysbuen. Konstant innkoblet paral-lellmotstand gir effektiv demping av høy resonans-spenningEtt av våre nettområder hadde svært usymmetriske fasespen-ninger mot jord. Ved resonans målte vi en Uo-spenning på over 30 V. For å dempe denne høye U0-spenningen valgte vi

å ha parallellmotstanden innkoblet hele tiden. Merkeeffekten på motstanden er 100kW. Dette ga en svært gunstig effekt. Reso-nansspenningen med innkoblet motstand ble redusert til 4V. En annen gunstig effekt av dette er at spoleregulatoren arbeider mye mindre enn før. Tidligere avstemte den nettet mange ganger i døgnet. Nå utfører regulatoren 1 – 2 avstemminger pr. døgn. Også i vårt 66kV regionalnett har vi i enkelte områder høg Uo-spenning ved resonans. Den høge Uo-spenningen setter en grense for hvor nært resonans-punktet vi kan stille spolene. Mao. den bestemmer hvor godt vi kan kompensere. For å dempe usymmetrien har vi 2 stk. nye 66kV spoler i bestilling. Disse skal leveres med parallell-motstander. Ved å drive nettet med disse innkoblet antar vi å kunne stille inn en kompense-ringsgrad som er optimal.

Status pr. 2004, og veien videreNTE ønsker å bli oppfattet som en seriøs netteier av både offentlige myndigheter og av kundene sine. Pr. i dag har NTE 13 regulerspoler med resonansregulator i drift. Kort fortalt er erfaringene med drift av spolejordet nett gode. Vi akter å fortsette med å installere spoler av to grunner. Den ene er pga. kundetilfredshensyn. Det vår plikt å begrense de stadig større ulempene som kundene påføres hver gang det skjer et avbrudd. I dag er konsekvensene av et avbrudd på en brøkdel av

Figur 4. Jordfeilen oppstår ved tidspunket X. Den øverste kurven viser at spolen begynner å kompensere umiddelbart. Tidsoppløsningen er 10ms pr. rute.

19

et sekund ofte like store som om strømmen er borte i flere minut-ter. Som kjent blir ikke netteierne straffet gjennom KILE-ordningen om antall kortvarige utkoblinger er aldri så høyt. Vi ser ikke bort i fra at KILE med tiden vil endres på det punktet. Den andre grun-nen er at vi i en del nett har så store jordstrømmer at vi må inn med spole for å tilfredsstille DSB`s krav til deteksjon av høyohmige jordfeil. For noen år siden var jordfeil-problematikk noe everkene ikke tok særlig alvorlig. Uo-nivået sto standardmessig på 30 volt. Mao. vernas evne til å detektere høyoh-mige jordfeil var derfor i mange tilfeller svært dårlig. Etter at DSB konkretiserte kravene til følsom-het, våknet bransjen og innså at her hadde de en jobb å gjøre for å komme à jour. Nå er det tekniske utstyret sammen med kunnskap og drifts-erfaring tilgjengelige. Det er ingen grunn til å sitte på gjerdet lenger.

Figur 5.Jordfeilen ”slipper” ved tidspunkt X. Det går 10 perioder, eller 0,5 sekunder før full fasespenning mot jord er gjenopprettet. Tidsoppløsningen er 20ms pr. rute.

20 • Volt 2-3/2004

Fornybar energi for 1 million Britiske hjemPå den årlige konferansen til British Wind Energy Association (den britiske vindkraftfore-ningen) (BWEA) ble delegatene fortalt at de pro-sjektene for fornybar energi som skal utvikles i løpet av de neste to årene vil produsere mer enn 1000 MW med ny kraftkapasitet.

Delegatene fikk høre at denne nye utviklingen vil øke den totale kapasiteten for fornybar energiproduksjon i Storbritannia til godt over 1500 MW innen slutten av år 2005, slik at det vil bli produsert nok strøm til å møte etterspørselen fra nesten en million britiske hjem. Stor-britannia har planer om å dekke 10% av landets energibehov ved å bruke fornybare kilder innen 2010, samt at man har forvent-ninger om å produsere 20% fra slike kilder innen 2020.

DominerendeI følge en ny rapport fra regjeringen er det sannsynlig at vindkraft vil være den mest dominerende form for fornybar

teknologi frem til 2020. Rap-porten Renewables Innovation Report melder om at vind både på fastlandet og offshore kan sørge for nesten hele den vek-sten som kreves for å oppfylle 2010-målet for fornybar energi.Den britiske energiministeren Stephen Timms sier: “Denne rapporten viser de fremtidige konsekvensene av vindkraft og bekrefter vår mening om at det vil bli mulig å oppnå dette målet.”En talsmann for det britiske handels- og industridepartmen-tet (DTI) tilføyer: “En gjennom-gang som ble foretatt av DTI i samarbeid med Carbon Trust identifiserer veien fremover for bransjen dersom det skal

bli mulig å oppfylle landets fornybare mål, forventninger om CO2-reduksjoner og ønskede økonomiske fordeler.”Rapporten konkluderer med at alle former for fornybare energiteknologi har potensialet for å gi et vesentlig bidrag til regjeringens langsiktige forven-tinger om CO2-reduksjoner. I tillegg fremhever rapporten den viktige rollen som brenselsceller kan komme til å spille i forbin-delse med oppnåelsen av store karbonbesparelser gjennom økt effektivitet.

Bidrag til økonomienAdministrerende direktør Tom Delay på Carbon Trust sier: “Denne rapporten fremhever tydelig det store potensialet som finnes for at fornybar energi kan både redusere CO2-utslipp og gi et vesentlig bidrag til den økonomiske utviklingen i Storbritannia. Utfordringen for bransjen og regjeringen dreier seg om å sikre at vi griper denne muligheten ved å overvinne hindringene mot utviklingen av

vindkraft og ved å støtte forny-bare teknologier med et stort potensial.”I fjor gikk Storbritannia i gang med noe som beskrives som verdens største utvidelse innen fornybar energi da regjeringen meldte om 15 nye vindkraftan-legg rundt omkring på kysten av landet. Et av disse vil være det største anlegget noen gang og det skal plasseres 30-40 km utenfor kysten av flyket Lincolnshire på østkysten av England. Det er forventet at disse 15 anleggene skal settes i drift innen slutten av dette tiåret, og at de skal samlet pro-dusere mellom 5,4 og 7,2 GW, nok til å møte etterspørselen fra mer enn en av seks britiske husholdninger.Administrerende direktør Marcus Rand fra BWEA sier: “Vi har de beste vindressursene i Europa, og disse nye vind-kraftanleggene vil sørge for at Storbritannia kan raskt komme til å bli en verdensleder innenfor utvikling av offshore vindkraft.” www.dti.gov.uk

21

Frekvensomformere på liv og dødDe fleste har investert i frekvensomformere for sine elektromotorer for å spare energi. Men tra-disjonelle frekvensom-formere slik vi kjenner dem i dag, er belastet med flere tekniske svakheter.

Dette skyldes måten de hakker opp spenningen som går ut til motoren. Dette forårsaker uønskede virkninger, som for eksempel utstrålt støy både via luft og gjennom de nærliggende elektriske installasjonene.Disse forstyrrelsene vil i vari-erende grad påvirke annet elektro-nisk utstyr, og kunne medføre at dette oppfører seg på høyst utilsiktet vis – og her snakker vi om liv og død – om vi befinner oss på et sykehus, en automatisert industribedrift, eller på en fly-plass. Endelig kan disse proble-mene omgåes på en elegant måte. Stadt AS har nå startet leveran-sene av NFO Sinus omformeren, som er valgt til bl.a. det nye St. Olavs Hospital i Trondheim. Her skal det brukes 200 NFO Sinus omformere i de behovsregulerte ventilasjonsviftene.Omformerne genererer ren sinus-spenning ut til motorene, noe som igjen betyr veldig enkel instal-lasjon, uten skjermede kabler. De nye omformerne garanterer dessuten mot havari i kulelagrene på motoren, et kjent problem som det har vært lite tilgjengelig informasjon om fra de andre store produsentene av omformere.Selv om de nye NFO Sinus omformerene er noe dyrere enn tradisjonelle omformere, ser vi nå likevel at nye prosjekter blir pro-sjektert med disse som 1. alter-nativ. Større anlegg med mange hundre tradisjonelle omformere installert for kort tid siden, skifter nå ut ” de gamle ” med støyfrie NFO Sinus. Dette blir selvsagt en dyrekjøpt erfaring, men kan forklares ut fra at det på det tidspunkt disse ble installert, ikke fantes noe annet kjent alternativ. – Det har vi i dag.

Ingeniør Hallvard L. Slettevoll viser frem de nye frekvensomformerene som nå leveres til blant annet St Olavs hospital.

Oppdater deg på nyheter på:

www.voltmag.no

22 • Volt 2-3/2004

En av de store innen solcellerFirmaet Crystalox spiller en betydelig rolle i forbindelse med det økende forbruket av multi-krystallinsk silisium som er for tiden det mest brukte stoffet innenfor den globale solcellein-dustrien. I løpet av de siste årene har denne industrien opplevd en hurtig utvidelse på 30-35% per år.

Brian BellLondon Press Service

De fleste av verdens solceller (88% i 2002) produseres ved å bruke krystallinsk silisium, enten som enkrystall eller som multikrystaller. I 2002 ble mer enn 50% av verdens solceller produsert ved å bruke multikys-tallinsk silisium, og en fjerdedel av dette materialet kommer opprinnelig fra produksjonsan-legget til Crystalox i Oxfordshire, England. Crystalox er verdens største produsent av multikrys-tallinsk silisium, og i fjor ekspor-terte firmaet over 1.000 tonn til fotoelektriske firmaer i Europa

og Japan der det gjennomgår viderebehandling for å skape silisiumskiver (wafere), celler og moduler. Tidligere i år mottok Crys-talox den britiske dronningens foretakspris innen kategorien internasjonal handel. Dette var den tredje gangen firmaet hadde vunnet prisen, som ble gitt i anerkjennelse av den dramatiske veksten i eksportsalget som er blitt fordoblet hvert år i løpet av de siste tre årene. Under denne perioden avsluttet firmaet den siste fasen av overgangen fra å

være en leverandør av fors-knings- og utviklingsutstyr til å være verdens ledende produsent av multikrystallinsk silisium for solcelleindustrien.

Dronningens priserCrystalox ble etablert i 1982 og begynte med å utvikle og produ-sere spesialiserte krystallvekst-systemer til forskningsformål. Hovedfokuset var alltid rettet mot eksportmarkedet, og utstyr ble levert til mer enn 100 univer-siteter og forskningsinstitutter, ikke bare i Europa og USA, men også i Japan, Kina, Taiwan og Sør-Korea. Firmaet eksporterte regelmessig mer enn 90% av pro-duksjonen, og disse resultatene ble anerkjent med to av dronnin-gens priser for eksportprestasjon, den første i 1990 og så en gang til i 1999. Sent på 80-tallet begynte fir-maet å rette kompetansen innen krystallvekst og teknikk mot større systemer med hovedvekten på produksjonen av silisium for solcelleapplikasjoner. Dette førte

til den banebrytende utviklingen av rettet størkning av multikrys-tallinsk silisium som en indus-triell produksjonsteknologi. I 1990 leverte Crystalox det første rettet størkningssystem som produserte firkantede ingoter med en størrelse på 44 cm og en vekt på 70 kg ved å bruke smeltet silisium. På den tiden var enkrystall-silisium den domine-rende solcelleteknologien, og den multikrystallinske silisium som tidligere var tilgjengelig gjen-nom støping ga celler med en sterk redusert effektivitet. Disse helautomatiserte ingot-produk-sjonssystemer med stor gjen-nomgang gjorde at hele prosessen med smelting, krystallisering og avkøling kunne gjennomfø-res uten manuell overvåkning. Mange av de store fotovolta-iske firmaene i Europe og Japan installerte Crystalox-systemer i deres produksjonsanlegg.

Eget anleggVidere utvikling førte til en betydelig økning i ingotstørrel-sen slik at utstyr som produserer en ingot med en størrelse på 66 cm og en vekt på 240 kg ble introdusert i 1996. Disse syste-mene var i stand til å produsere nok silisium hvert år for å lage 2 MW solceller. Innføring av rettet størkning av multikrystal-linsk silisium og den tilhørende økning i celleeffektiviten, samt lavere produksjonskostander, sørget for en gradvis erstat-ning av enkrystall silisium, slik at innen 1998 hadde solceller produsert av multikrystallinsk silisium oppnådd det største markedet for aller første gang. Overgangen til multikrystallin-ske solceller ble hovedsaklig gjennomført av fotoelectriske firmaer ved å bruke deres interne silisium-produksjonsanlegg fordi kun begrensede mengder med wafere var tilgjengelige fra leve-randørene. Så i 1991, da veksten i det fotoelektriske markedet tok av og firmaene begynte å se i økende grad etter eksterne leve-randører for deres ekstra behov for materialer, benyttet Crystalox seg av muligheten til å utvikle sitt eget produksjonsanlegg for å møte dette behovet. www.crystalox.com

ww

w.c

asca

de.n

o

Everkene i Norge står foran en ny virkelighet og behov for administrasjon av fiberkabelnett, fjernvarme og annen type infrastruktur er en del av denne. OpenNIS Multiutility er et velegnet verktøy for å løse denne type oppgaver.

OpenNIS produktene er tilpasset de nye organisatoriske og tekniske utfordringene nettvirksomhetene møter med den nye energiloven.OpenNIS omfatter brukervennlige produkter for effektivisering og kvalitetsheving av de forskjellige arbeidsprosessene i nettvirksomheten : prosjektering, drift og vedlikehold. Med basis i Microsoft teknologi og Intergraphs anerkjente GIS-programvare, GeoMedia, er OpenNIS et trygt valg for framtiden.

OpenNIS og OpenNIS Fasit er implementert i over 50 everk i dag

OpenNIS PlanAvansert plan-/ prosjekteringsverktøy for høy-og lavspentnett på K1 og K2 nivå integrert med REN kostnadskatalog.

OpenNIS DriftstøtteSammenheng i ulike nett kan registreres og håndteres i et felles verktøy. Skjematisk og kartmessig tilsvarende el-nettet. Data lagres i en felles database. Knytning mot eksterne fagsystemer kan opprettes.

OpenNIS FASITRapporteringsverktøy godkjent i henhold til gjeldende kravspesifikasjon.

OpenNIS AnalyseAvanserte analyser og beregninger for høy- og lavspentnettet.

OpenNIS WebsenterInternett/Intranett modul for innsyn og oppdatering av nettarkiv for alle fagdisipliner.

OpenNIS MobilePDA basert løsninger for feltarbeid som linje/ mast befaringer og nett registrering.

ERP IntegrasjonVed bruk av xml og Webservice teknologi blir OpenNIS integrert med ERP systemersom IFS Applications.

OpenNIS Multiutility

Adresse: Fjordgaten 2, postboks 2222, 3103 TønsbergTelefon: 33 01 84 20 Telefax: 33 01 84 21 E-mai: [email protected]: www.cascade.no

- en løsning for de nye utfordringene i nettvirksomheten.

Cascade as

Fag systemer

Fag systemer

Elnett Fibernett Fjernvarme

OpenNIS Arkiv

24 • Volt 2-3/2004

Småkraftverkenes mannEn slipestein. Og Programbladet. Det var to mo-menter som skulle føre til store betydninger se-nere i livet for den undrende lille gutten Steinar Birger Eide der han noen år etter krigen fulgte med i de voksnes gjøremål på gården Fossheim Utom elva på Skei i Jølster.

Nils Ole Karlsen

Det var fem Fossheimgårder: Inn på nesa, Inn her oppe, Innom elva, Ut i Håja – og altså Utom elva. Den siste var det noen onkler av Steinar som drev. Der, like i nærheten, lå Skei Elektri-sitetsverk ved Fossheimselva, bygget i 1917, produserte 120 kWh og ble nedlagt i 1960. Fem år gammel ble Steinar for første gang betatt av kraftverket som blant annet drev slipesteinen. Den slipte arbeidskarene ljåene sine på. Nå, 58 år gammel, har han vært involvert i 120 småkraftverk over hele Vestlandet og Vestfold.Skei Elektrisitetsverk var et lukket anlegg med likestrøm. I årene etter krigen hørte alle på radio. Av og til måtte de slå over på 110 volt. Det glødet for lite i pærene. Og nettopp dette med radioen og strømforsy-ning var viktig for Steinar. Hver gang Programbladet kom i hus, krysset han av alle trekkspillpro-grammer for hele uken. Under hver sending erklærte han unn-takstilstand i heimen. Da skulle det lyttes – ikke snakkes. Og nåde den radiopæra som sviktet i sådanne stunder! Til hvert program iførte han seg alltid finstasen.

TrekkspillerNå er han en av fylkets mest kjente trekkspillere. Men han måtte slite for å få penger til det første instrumentet. Etter å ha vevd 150 tepper for en dame i bygda kunne faren bestille trekkspill, men det ble en fiasko. Bassmekanismen falt sammen. Gutten, 11-12 år gammel, var sønderknust. Først noen år senere kom duften av celluloid inn i stua i form av et glitrende nytt Zero Sette L 40, fraktet hjem på traktor fra Stryn. Da hadde Steinar for lengst begynt

å spille i pausene på dansefester på bygdas nye forsamlingslokale med lånt spill. En del år senere, i 1971, var han svært sentral i starten av Førde Trekkspillklubb, der han fortsatt spiller. Klubben har arrangert NM to ganger og sikre kilder forteller at når Eide og kompani spiller opp til dans i Førdehuset, er gulvet fullt fra første strofe, de eldste gjerne opptil 90-års alder. Gjennom årene har Steinar Eide spilte mye til dans i hele Sogn og Fjordane og litt i Møre og Romsdal og Hordaland. Han berømmer kona Ingrid og etter hvert barna Wenche, Kåre, Sølvi og Egil som tålmodig ventet hjemme. Kona er for øvrig fra Farsund i Førde hvor ekteparet er bosatt nå. De to barnebarna heter Elias og Ruth Linnea, den siste heter så fordi moren er botaniker!Av nære venner blir Steinar Eide karakterisert som effektiv og real, alltid på farten – en fargerik person som aldri tar fri og som ofte lurer på om ting virkelig kan være slik de utgir seg for å være. Nå dreier det meste seg om småkraftverk i den yrkesmessige delen av livet hans. Dessuten brygger han øl på gamlemåten. Men det skal vi komme tilbake til. Han er et mannfolk som har sine meningers mot og han er uredd overfor overmakt og maktpersoner. Han får til det han vil, blir det sagt. Dessuten prater han ofte i telefonen. En juleaften ringte en kar fra Sørlandet klok-ken 15.00 om et mulig kraft-verksprosjekt. Halvannen times vedvarende samtale senere måtte kona avbryte: No lyt vi ete steika!Blir det altfor mye stress for Steinar Eide, så stikker han ut på Førdefjorden med den 14 fot store, åpne båten sin og drar inn

torsk, lange og sei. Det er terapi, sier han.

Bygde kraftverkI 1985 overtok Steinar Eide gården Fossheim Utom elva. Han gikk og gremmet seg over at det gamle kraftverket ikke kunne drives. Han tenkte tilbake på småkraftverkene som industriali-serte Norge. Veveriene. Sagbru-kene. Møllene. Sammen med en annen grunneier, Johan Viken, grublet de på hvordan de kunne jobbe fram et kraftverksprosjekt. Det Eide manglet i kompetanse, tok han igjen med vilje og lærelyst. Egenrådige e-verkssjefer var ikke de letteste å spørre. Men Clarence Yggeseth, meget sentral

vannkraftpersonlighet i Norge, bisto. Hydrologer og turbinleve-randører ble kontaktet. Veidekke AS ville være entreprenør. Eide skaffet seg betydelige kunn-skaper som enkelte ingeniører og økonomer kunne misunne ham. I tur og orden distanserte han naturvernere, energisjef og andre. Han fikk støtte i NVE og politisk bifall. Han skaffet seg en erfaring som skulle bli svært nyttig å ha med seg noen år senere.Onsdag 10. mai i 1995, brakte lokalavisen Firda et stort bilde av en smilende Steinar Eide som trykket på den grønne knappen ved Fossheim Kraftverk. Avisen skrev:

25

Småkraftverkenes mann

”Frå i dag av produserer Foss-heim Kraftverk straum til ein verdi av 25.000 kroner dagleg. Dermed overtok Fossheim Kraft AS ansvaret for drifta av stasjo-nen, og frå i går ettermiddag var elektrisk kraft frå Fossheim igjen på nettet rundt 30 år etter at det gamle kraftverket vart lagt ned etter nær 50 års drift”. Aktørene i Fossheim Kraft AS er Sunn-fjord Energi med 60 prosent av aksjene, Sogn og Fjordane Energi med 30 prosent og ti prosent av aksjene tilhører Steinar Eide og Johan Viken.Steinar Eide uttalte til avisen at det var en stor dag, men han ville ikke råde andre til å gi seg i kast med slike oppgaver. Han

mente at motbakkene hadde vært mange og lange.Avisutklipp viser at det har vært mange problemer før prosjektet kom i gang – og etterpå. Bergens Tidende skrev allerede i 1989 at Steinar Eide og Johan Viken hadde samme forretningstalent som Walt Disneys onkel Skrue. De to karenes pengebinge var et kraftverk som jevnt og trutt skulle innbringe millioner. Den private fossen i Fossheimselva ville bli en seddelpresse. Men avisen antydet at det nok snart ville komme en B-gjeng på banen og forsøke å rane verdiene til seg.Noe ran er det ikke blitt ennå. Steinar Eide har ikke tjent penger på prosjektet sitt. Han mener hovedaksjonær og drifts-ansvarlig, Sunnfjord Energi, har neglisjert Fossheim Kraftverk på en måte som har kostet selskapet minst fem millioner kroner. Til lokalavisen Firda uttalte han at det dreier seg om elendig oppføl-ging av så vel kraftsalg som drift og vedlikehold, hvorpå admi-nistrerende direktør i Sunnfjord Energi tordnet til: - Reinhekla etterpåklokskap! Deretter fikk Eide pålegg om å levere inn nøklene til det kraftanlegget som han selv hadde sørget for ble bygget. Lenger enn dette skal vi ikke følge denne striden her. Et mannfolk av Steinar Eides støp-ning lot seg uansett ikke knekke.

SmåkraftverkSnø er penger! Steinar Eide sitter sammen med Volt på Peppes Pizza på Oslo S og ivrer ustoppe-lig for småkraftverkene. I Sogn og Fjordane faller det 60 – 100 liter nedbør pr. kvadratkilometer pr. sekund når vi unntar Lærdal, sier han. Ingen behøver å være superingeniør for å begripe at det kan bli elektrisk strøm av slikt. Et par meters vannfall er nok til å sette i gang. Folk fra hele Vestlandet og enkelte andre plasser i landet også ringer til ham og sier at de har en elv. Om Eide kan komme og se på den? Jo, da. Det kan han. Så gransker han elva, ned-slagsfeltet, regner litt på rørgate, dam og inntak, beregner hva som skal til av teknisk utstyr og pre-senterer en grov kalkyle til slutt.

Selv kan han gjerne levere turbi-ner og kraftverksutstyr. Han har samarbeidspartnere som Cargo & Kraft i Sverige og Small turbine partner AS, og han nevner Dr. Techn. Hermod Brekke, profes-sor ved NTNU, som den beste i verden på turbiner.Nylig sto det artikler i flere av landets aviser om at småkraft-verk kan gi strøm til 250.000 husstander i løpet av 10 – 15 år i Norge. Det er seksjonsleder Torodd Jensen i NVE som har uttalt dette. Samtidig blir grunn-eiere advart mot å starte på egen hånd uten faglig rådgivning.Og nettopp her er altså Steinar Eide i høyeste grad inne i bildet. Han har allerede mange års forsprang på de fleste. Så om ikke kraftverket i Fossheimselva ble noen enestående økonomisk suksess, så kan ha ta det igjen nå. Så det monner. Henven-delsene er allerede så mange at noen må finne seg i å vente litt. Virksomheten hans nå er ikke bare en jobb. Det er en livsstil. Det later til at støperiarbeideren, maskinkjøreren, lastemannen, mekanikeren, skogsarbeideren, snekkeren, betongarbeideren, jordbrukeren og vedlikeholds-lederen har funnet sin plass. Allsidig yrkeserfaring er en lett og nyttig bør å bære. De aller fleste store vassdra-gene i Norge er utbygd. Men det ligger enorme ressurser i de små elvene og bekkene. Ikke minst vil utbygging av småkraftverk bety svært mye for primærnærin-gene, sier Eide.

KornølDet er torsdag formiddag på Oslo S. Egentlig hadde vi bedt

om å få møte ham dagen etter. Men det kunne han ikke, for da skulle han brygge øl hjemme i Førde sammen med kameraten Olav Grimsbø. Slike stunder er hellige. Da må selv småkraftverk og fagblad vike. Kornøl. På gamlemåten, sier Eide. Han smatter ikke. Det høres bare sånn ut. En rask telefon til Olav Grimsbø bekrefter: - Vi har vært uten øl i flere uker. Det går ikke. Nå må påskeølet brygges!Steinar Eide er en grundig person. Derfor forteller han i detalj hvordan ølet skal brygges. Prosessen går over flere dager. Hele oppskriften skal vi ikke gjenta her. Men det dreier seg om byggkorn skaffet til veie på Felleskjøpet. Det røres ut i vann i en 300 liters utendørs kjele av rustfritt stål som fyres opp med skrapved. Eide prater om mesking og malt, om overflyt-ning til stamper, tilbakeføring til storkjelen, om einerkvister og silduker, om pinlig nøye temperaturer målt med digitalt termometer, om vørteret som skal flyte akkurat så sent at det tilsvarer tykkelsen på en ulltråd, om tilsetning av humle, og tilset-ning av gjær den tredje dagen. Alkoholgehalten kan til en viss grad justeres med sukkertilset-ningen. Og noen lett, lys pils blir ikke dette. Rundt 200 liter med ferdig øl på åtte – ni prosent blir resultatet. Om de har lenge av en brygging?Eide ler hjertelig. Mye blir gitt bort, sier han. Mobiltelefonen hans har ringt tre ganger under vår samtale. Det var en uvanlig rolig formid-dag for Steinar Eide.

26 • Volt 2-3/2004

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51

www.garre.com

Strømtrafoer for lavspenningsanlegg• Standardutvalg: 0,1 - 8000A• Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3• For måling og vern• Trafohus i polycarbonat• IEC 600 44-1

Ide-

team

as

. .

Vet hvor vinden blåser

NEG Micon Rotors er Storbritannias ledende produsent innen vindkraftsektoren og firmaet er godt plassert for å dra full nytte av den økende etterspørselen på det blomstrende verdensmarke-det.NEG, som ligger i Newport på øya Wight, ble nylig valgt til å levere løpeskovler for vindturbi-ner etter at regjeringen annon-serte planer for verdens største offshore vindkraftanlegg, samt 15 nye anlegg rundt omkring på kysten av landet. NEG Micon Rotors har vært opptatt med å fremme rotorteknologi for vindturbiner i mer enn 20 år, og firmaets enestående bidrag har vært utviklingen av rotorer med varierbar stigning og tre-epoksy komposittskovler.

KarbonløsningerSkovlene har ypperlige struk-turegenskaper – utmattings-styrke og stivhet – som sikrer ytelsen. Firmaets trekarbonløs-ning er uten like på markedet. Denne bruker en større andel av fornybare energikilder, noe som resulterer i en lettere skovl med en høyere spesifikasjon uten noen ekstra materialkostnader.Firmaet etablerte sitt nye pro-duksjonsanlegg på øya Wight i år 2000, og dette ble etterfulgt av et spesialbygget 16 millioner punds teknologisenter med frem-

gagende FoU-testutstyr. Anlegget har muligheten til å teste skovler og fullstendige rotorsystemer for den neste generasjon med multimegawatt turbiner. Dette omfattende produksjonsanlegget sikrer den hurtige utviklingen av nye produkter fra konstruk-sjons- og prototypestadiet til full produksjon.

SjøveienBeliggenheten av dette spisstek-nologiske senter og produksjons-anlegg ble valgt fordi det ligger ved et havneanlegg. Fordelen med dette er at man slipper miljøulempene som forbindes med bruk av veitransport, og det blir derfor mulig å frakte alle skovlene den korte strekningen over Solent (kanalen mellom øya Wight og England) til Southamp-ton og videre til hele verden.Den lokale kompetansen innen komposittmaterialer ble utviklet som et resultat av øyas høytek-nologisk båtbyggingsindustri. Suksessen ble gjenspeilet i vekstraten, med en omsetning på 32 millioner pund og en økning i sysselsetting fra 100 medarbei-

dere til 500 fast ansatte i løpet av litt over tre år. En gruppe med britiske ingeniø-rer holder firmaet i teten når det gjelder teknologien for banebry-tende konstruksjoner i respons til markedets krav for lengere, stivere og lettere skovler som skal fôre det voksende markedet for multimegawatt maskiner.

Bedre kvalitetStigningssystemene til NEG Micon, som er integrert med både skovl- og turbinsystemene, omfatter passiv stall, aktiv stall, kraftregulering og pitch-regule-ringssystemer.Treet som er valgt sikrer at produktene er miljøvennlige på flere måter. Treet kommer fra bærekraftige kilder og trenger

mindre energi enn tradisjonelle komposittmaterialer når det skal brukes i produksjonsprosessen.Produksjonsgruppen har nylig innført nye oppbyggingsmetoder som bidrar til å forbedre kvalite-ten, helsen og sikkerheten, samt å halvere tiden på produksjons-syklusen. Denne teknologien brukes for tiden på firmaets 35m og 40m skovler, men den vil også bli brukt for å produ-sere mye større skovler på den samme syklusen. Ved siden av utfordringen som eksisterer på grunn av markedets sesongsmessige natur, forblir hovedutfordringen for hele vind-kraftindustrien at den klarer å konkurrere med konvensjonelle kraftproduksjonskilder.www.neg-micon-com/

28 • Volt 2-3/2004

Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV

Fjeldseth AS har i over 100 år vært med å prege utviklingen innen elektrofaget, som ide å gjen-nomføre ikke bare tekniske gode løsninger, men også å ivareta logistikkdelen, monteringsvenn-ligheten og miljøfaktoren.

I denne sammenheng har firmaet innledet et samarbeid med Eaton Holec i Nederland på mellomspennings – vakuum effekt/lastbrytere 24 kV. For ener-gileverandørene og industrien betyr det at kravene som stilles til distribusjonsnettet stadig øker. Det er en selvfølge at sikkerhet og driftsikkerhet spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Utviklinger innen elektrisitetsproduksjonVi kan ikke tenke oss et moderne samfunn uten elektrisk energi. Viktigheten av en pålitelig og kontinuerlig strømforsyning øker for hver dag som går. For ener-gileverandørene og industrien betyr det at kravene som stilles til distribusjonsnettet stadig øker. Det er en selvfølge at sikker-het og driftssikkerhet spiller en viktig rolle i denne sammenheng. På grunn av liberaliseringen av

energimarkedet og virkningen av markedskreftene, blir elektrisi-tet mer og mer et kommersielt produkt med alt som dette innebærer. Under planleggingen av distribusjonsnettet legger man da også, i større grad enn tidligere, vekt på de samlede kostnadene under hele levetiden. Det vedlikeholdsfrie Xiria syste-met fra Eaton Holec passer godt inn i denne tankegangen. Mer enn noensinne kan man spore en tendens til at levetid og miljø-vennlighet spiller en rolle ved valg av brytermateriell. Eaton Holec har tatt utgangspunkt i disse kriteriene da de utviklet denne nye generasjonen av RMU-enheter. Dette gjelder både produksjonen og selve levetiden av enheten, inkludert gjenbruk av de anvendte materialene. Med utgangspunkt i ovennevnte utviklingstrender har Eaton Holec lansert Xiria, et system

som er i tråd med nåværende og fremtidig utvikling.

Vakuum mellomspennings-bryter XIRIAEaton Holec har laget et produkt som ivaretar de strenge krav som stilles til anlegg av denne type, krav som, innebygd sikkerhet, vedlikeholdsfritt, miljøvenn-lig og kompakt. Ved å anvende morderne styrings/værneutstyr i anleggene, kan en sikker levering av elektrisk energi forbedres. I tillegg oppnår man en betyde-lig forbedring av den generelle kontrollen over nettverket.

Effektbrytere kontra sikringslastbrytereEt logisk skritt vil bli å erstatte den relative store og kostbare sikringslastbryteren med effekt-brytere for å beskytte transfor-matoren. Dette har bl.a. følgende fordeler:Tap redusert med ca. 5% sam-menlignet med sikring. Ingen begrensninger på merkestrøm for innstilling av vernAvbrudd av strøm, inkludert de som har karakteristikk som fører

til feil. Mulighet til å anvende beskyttelsessystemer som er uavhengig av ekstern kraft. Lager av forskjellige sikringer er ikke nødvendig. Egnet for fjernstyring av nettet. Økt sikkerhet, men trenger ikke å komme i berøring med interne (spenningsførende deler) av utstyret for endring av innstillingene av beskyttelsen, eller ved restaurering av strøm ved feil. Mange bedrifter har foretatt en sammenligning på kostnader mellom total livs-syklus, vedlikehold og tilgjeng-lighet mellom effektbryter og sikringslastbryter, konklusjonen elektro/økonomi/sikkerhet går helt klart i fordel av effektbryter. Xiria-enheten er utstyrt med en optimalisert elektronisk beskyt-telses anordning. Utførelsen har vært fokusert på høyt nivå av kvalitet og lang brukstid. Sammenlignet med bruken av sikringer tilbyr denne beskyt-telsen større selektivitet. Releet for strøm fra strøm-transforma-torene, er spesielt utviklet for effektbryter med lav nominell strøm innen området. Utløs-ningsmekanismen på effektbry-

XIRAX nye gassfrie 3 og 4 felts koblingsanlegg.

Fjeldseth AS på Lade i Trondheim

29

Eaton Holec gassfri vakuumbryter 12 - 24 kV

teren oppnås med en integrert lavenergi utløsespole. Vedlike-hold er helt unødvendig. Releets levetid er 25 år eller lenger ved temperaturer mellom minus 40 og pluss 85 grader Celsius.

SpesifikasjonEnergien som releet trenger er fullt integrert i systemet. Det er ikke behov for reserveforsyning.Hele kretsen for beskyttelse kan testes, inkludert selvtestkretsen. Strømtransformatorene er utstyrt med en separat testkrets for inji-sering av sekundærstrøm inn i systemet. Alle elektroniske deler er komplett forseglet for å gi en lang levetid. Innstillinger skjer via bærbar PC med kompitibel programvare eller en håndholdt kontroll (Palm)Innstillingsmuligheter: Definitiv tid, normal invers, meget invers, ekstrem invers, langtidsinvers, RI-invers og sikringsegenskaper.

Fremtidige intelligente nettverkDagens bryterutstyr i denne delen av distribusjonsnettet er hovedsakelig manuelt betjent

og kabelfeil påvises ved sjekk av de forskjellige enhetene lokalt til feilen er funnet. Ofte tar det tid å få tilbake strømmen i nettet avhengig av nettet og lokale forhold, som lange avstander eller at området er utilgjengelig grunnet stor trafikk. Bryteranleg-get XIRIA som her er beskrevet opereres hovedsakelig manuelt, og oppfyller dagens krav i for-hold til nettet. Bryteren kan også brukes (og oppgraderes etter ferdig installasjon) som en full-stendig fjernstyrt enhet. Det er montert brytere for av/på status for effekt/lastbryter og omkobler. Utløsespoler og motordrift er integrert i de flerdrevne mekanis-mene for fjernstyring. Releet er forberedt for fjernkontrollfunk-sjon og innstilling for eksempel via eksisterende fjernterminalen-heter. Det er ennå ikke imple-mentert noen protokoll i releet, dette for å oppnå maksimal frihet i forhold til implemente-ringen når protokoller på dette området blir standardisert. Det ideelle bryterutstyret tar seg av aldring og langsom forringelse av viktige spenningsførende deler

og mekanismer ved å unngå langsiktige påvirkninger. En løsning kan være å ”montere og glemme” for å minimere fremti-dige forstyrrelser i nettet, uten å bry seg om komponentene i det hele tatt. Prisen på innkjøp av et bryteranlegg må sammenlignes med utgiftene som påløper hele levetiden, der vedlikehold utgjør hoveddelen av disse kostnadene sammen med kostnader som følge av forventet stillstand i nettet. XIRIA den nye enheten som her presenteres tar seg av denne saken ved at alle pri-mære deler er totalt forseglet i en helsveiset (lysbuesikker) stålbeholder sammen med operasjonsmekanismen. Denne stålbeholderen trenger ikke tilsyn, da den brukes under nor-malt atmosfærisk trykk og er fylt med normal tørr luft. Korrosjon fra innsiden av enheten unngås også helt gjennom levetiden av anlegget. De delene som måtte monteres på et senere tidspunkt som en oppgradering, slik som motordrift, reservebrytere, utlø-sespoler og beskyttelses releer så har også disse samme nivå

av kvalitetsbeskyttelse mot ytre påvirkninger.

MiljøhensynHensynet til miljøet vil øke mer og mer, slik at neste generasjon av brytere/utstyr kun skal inne-holde miljøvennlige materialer, materialer som enkelt skal kunne samles inn, demonteres på en sikker måte og materialet skal kunne gjenvinnes. Det vil i større grad bli etterspørsel etter en ”ren og grønn” type kraft i fremtiden. Denne trenden viser seg også nå på industrielt nivå (utløst av lovgivningen om maks. mengde CO2, SF6 og andre gasser i atmosfæren). I gamle dager var strømgene-rering og distribusjon en lokal sak, i de flest tilfeller var forsy-ningen lagt til forbrukerstedet. Når så markeder har forandret seg til å bli mer global, blir også det totale energimarkedet mer globalt. De fleste land har fortsatt nasjonale spesifikasjoner for utstyret i nettet deres, men ettersom konkurranse, import og eksport av elektrisk energi øker, fører dette til utveksling av ideer som etter hvert vil konvergere.

Xiria et miljøvennelig bryteranlegg 12 - 24 kVOlje brukes ikke på grunn av forurensning av det naturlige miljøet samt lekkasje i etterkant av mekanisk skade, også på grunn av den farlige situasjonen som kan oppstå ved brann. Polyvinylklorid er heller ikke anvendt på grunn av farlige gasser som blir frigitt ved brann. De viktigste kobberdelene som benyttes er dimensjonert slik at det er oppnådd det optimale mellom mengden råmaterial som brukes og watt-tap ved normalt bruk av bryterutstyret. SF6 som er et viktig materiale brukt i elek-trisk utstyr bl.a. Denne gassen står i dag oppført i Kyoto-protokollen og utslipp bør følgelig rapporteres på behørig vis. I dag er den elek-triske industrien hovedbrukeren av denne type gass, mer enn 50%. En alternativ løsning for å komme bort fra denne problematikken er å anvende SF6-frie teknologier for isolering av mellomspenningsde-ler i brytere.

Fjeldseth AS på Lade i Trondheim

30 • Volt 2-3/2004

Tekniske data

Generelt: Merkespenning kV 7,2 12 17,5 24Støtspenning kV 60 75 95 125Holdespenning til kV 20 28 38 50nettfrekvensenNominell frekvens Hz 50/60 50/60 50/60 50/60Kortsluttningsspenning kA-s 20-1 20-1 16-1 16-1

Samleskinner:Nominell merkestrøm A 630 630 630 630Termisk korttidsstrøm kA-s 20-1 20-1 16-1 16-1Nominell støtstrøm kA 50 50 40 40

Effektbryter:Nominell A 200 200 200 200belastningsstrømNominell brytestrøm kA 20 20 16 16Nominell kA 50 50 40 40kortslutningsstrøm*Nominell korttidsstrøm kA-s 20-1/0,4 20-1/0,4 16-1/0,6 16-1/0,6

Lastbryter:Nominell A 630 630 630 630belastningsstrømNominell brytestrøm A 630 630 630 630(cos=phi=0,7)Nominell kA 50 50 40 40kortslutningsstrømNominell korttidsstrøm kA-s 20-1 20-1 16-1 16-1* Verdi avhengig av type kabelførring

NormerXiria tilfredsstiller følgende internasjonale normer:IEC 60894 Generelle omgivelsforholdIEC 60932 Ekstreme klimaforholdIEC 60298 Brytemateriell omgitt av metallIEC 62271-100 EffektbrytereIEC 60265-1 LastbrytereIEC 62271-102 Skillere/jordingsbrytereIEC 60529 BeskyttelsesgraderIEC 60044-1 StrømtransformatorerEN 50181 Kabeltilkoblingsføringer

Bryterpanel

Maksimal sikkerhetXiria-enheten er utformet med operatøren i tanken. Bryteren gir sikker, pålitelig og hurtig drift under alle forhold, uten at man trenger å være redd for at man befinner seg i en farlig situasjon. Dette er en viktig faktor for den som skal betjene anlegget. Interne feil unngås ved at det er benyttet en fullstendig isolasjon av hver fase inne i anlegget. Dette gjør at anlegge blir meget kompakt og et trygt anlegg. Forringelse av de spenningsførende og mekaniske delene kan ikke skje da disse er forseglet i en helsveiset beholder ved tilkobling av kabel benyttes det (plugg inn tilkobling) som er berøringssikker. Kabelrommet er i lysbuesikker utførelse. Muligheten til å kunne avlåse bryterinnstil-lingen er til stede ved hjelp av hengelås. Bryterens posisjon kan man undersøke visuellt gjennom se-glass i front av bryter. Avhen-gig av type brytere, finnes det to mulige kontaktkonfigurasjoner. Når det gjelder lastbrytere brukes vanligvis ”enkle” trykkontakter. Vedrørende elektrodekontakter for effektbrytere kan disse deles inn

i to hovedkategorier, henholdsvis ”Aksialmagnetisk felt” (AMF) og roterende lysbue. Hver av disse konfigurasjonene har sine fordeler. Eaton Holec har valgt AMF-bry-tere på grunn av den ubetydelige kontakterosjon og den enestående koblingsevnen ved lave og høye feilstrømmer. Fordelen ved den ubetydelige kontakterosjon gjør at denne type bryter egner seg meget godt til bruk i fastmonterte forse-glede brytersystemer. På grunn av dette er det unødvendig å skifte ut bryteren i løpet av enhetens levetid. Derfor er det i dag mulig å produsere bryterutstyr med mini-malt behov for vedlikehold. Eaton Holec har over 25 års erfaring innen området vakuum effektbrytere og vakuum lastbry-tere. På grunn av den lange erfa-ringen er det mulig å produsere et sikkert og kompakt vakuum bryteranlegg. Vakuumbrytere er som kjent komponenter av høy kvalitet, som produseres under streng kvalitetskontroll. I bryteren benyttes kun edle materialer av høy kvalitet, som eksempel kan nevnes oksygenfritt sterk ledene kobber, AI203 – keramikk rustfritt stål etc. Den siste delen av proses-sen monteres vakuumbryterdelene i en engangs-, vakuumloddesope-rasjon med høy temperatur. Etter forseglingen testes hver bryter individuelt. Den viktigste testen består i å finne ut om det er noen form for lekkasje. Eaton Holec er også ISO 14001 – godkjent som vil si at det stilles strenge krav til produktprosessen og selve pro-duktet på tvers av selskapet.

Fjeldseth AS, Eaton Holec og Triax arrangerte spørrekon-kurranse for besøkende som var innom deres stand på Eliaden. Den heldige vinneren av et digitalt Olympus kamera ble, anleggsleder Jarle Eide fra Lyse Nett AS, som får overrakt gaven av produktsjef Bjørn Walstad .

ELEKTROBRANSJENS EGNE FAGKURSTelefon: 61 11 12 29 – Telefaks: 61 11 12 11

E-post: [email protected]

Se vår fullstendige kursoversikt påwww.elektroskolen.no

Nyhet!VideokonferanseTlf. 61 11 64 17

Nyhet!Nettbasert

undervisning

Gla vinner av digitalkamera

31

Exporama Senteret30. 08 – 1. 09. 2005

Kraftproduksjon •Nye energiformer •

Transmisjon og distribusjon •Enøk •

Kraftomsetning •

Offis ie l l messekatalog

w w w.tu.no

2005

www.energi05.no

framtidens...med FOKUS på energiformer

Norske Fagmesser AS, Lillestrømveien 994, 1912 Enebakk

Vi reserverer uforbindtlig .............. kvm standplass

demonstrasjoner og

visninger

32 • Volt 2-3/2004

Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre

Danfoss lanserte VLT frekvensomformere som den aller første leverandør av slikt utstyr - og i 2004 er det 30 år siden vi startet i Norge

Hans Mo, Danfoss AS

Den velkjente trefase-motoren ble oppfunnet allerede i 1883. Den var et gjennombrudd, men den hadde en medfødt svakhet som opptok mange ingeniørers kreative evner for resten av 1900-tallet og to-tredjedeler inn på 2000-tallet da den roterte med en fast hastighet som var knyttet opp til poltall og nett-frekvens. Frekvensomformere begynte å se dagens lys i 1950-årene, men de var gjerne ”one-offs” og følgelig svært kostbare.I 1968 ble det presentert en løsning som både egnet seg for universelt bruk og prismessig var relativ overkommelig; Danfoss sin VLT5. Dette var den første serieproduserte frekvensomfor-mer laget for generelt bruk og for tilknytning til trefase veksel-strømsmotorer. Bokstavene VLT skriver seg fra VeLoTrol, som ble brukt en tid - inntil en britisk produsent påviste at navnet allerede var registrert. Interna-tional Federation of Automatic Controls (IFAC) arrangerte i 1966 en kongress i London, hvor to ingeniører fra Danfoss deltok; Arne Riisager og Arne Jensen. De fattet stor interesse for et av temaene på konferansen, som handlet om mulighetene for å ta i bruk nylig utviklede halvledere til å styre elektromotorer. Mens det generelt var stor skepsis til dette, reiste disse to tilbake til Nordborg i Danmark, fast bestemt på å arbeide videre med ideen. I følge kilder skal Arne Riisager ha uttalt: ”De snakket på IFAC om variabelt turtall - og at det ikke kunne la seg gjøre i forbindelse med vekselstrøms-motorer…”.

BakgrunnenHva var det som førte til at en fabrikk som var mest kjent for å produsere termostater og ventiler plutselig fattet interesse for elektronikk? Det hadde sammen-heng med en målrettet strategi om å bevege seg mot elektro-nikkbransjen, fordi krystallkulen viste en fremtid innen dette området. Danfoss hadde så tidlig som i 1959 overtatt likeretter-produksjonen fra et lite firma i Sønderborg, og kalte avdelingen Danfoss Electronic. Avdelingen vokste kraftig fra 1962, og ble samme år flyttet til Nordborg. Det ble nå laget skreddersydde likerettere i store effektområder - 10.000 A var ingen sjelden-het. Produksjonen ble imidlertid nedlagt i 1965 - og avdelingen ble omorganisert til Teknisk Forskning. Avdelingen besto av hele 20 ansatte, og det var her VLT ble skapt. Teknisk Forskning i Nordborg hadde arbeidet med å utvikle en ny likeretter, som skulle brukes i forbindelse med en ny lakke-ringsmetode. Det ble utviklet et kretsløp rundt denne, basert på de nye halvlederne, som ga en kortslutningssikker likeret-ter med høy utgangsbelastning. Denne likeretteren ble en kjerne-komponent i VLT frekvensom-formeren. Man så nå muligheten for å knytte motorstyring - basert på ny halvlederteknikk - til den kortslutningssikre likeretteren. Strategien var å utvikle en motor-styring som kunne serieproduse-res - og som var tiltenkt normale vekselstrøms-normmotorer. Enstykks-produksjon og skred-dersydde likerettere hadde ikke

lenger interesse. Nå handlet det om et større marked, basert på en teori som samtiden var meget skeptisk til. Løsningene begynte snart å materialisere seg - 5 års erfaring med elektronikk ga medarbei-derne en god ballast. Det man ikke hadde av utstyr ble laget på stedet, besatt som man var av pionerånden.Den har vært en sterk og nød-vendig drivkraft for mange pro-sjekter opp gjennom historien…

PrototypenKreativiteten fikk etterhvert utfolde seg nesten grenseløst. Ideene skulle prøves, og spen-nende elektroniske kretser ble utviklet og testet i provisoriske oppstillinger - basert på tilgjen-gelige ressurser.Utviklingstempoet i VLT-prosjek-tet indikeres av at det ble skrevet hele 14 patentsøknader det første året. Ideen ble i 1967 presentert for bedriftens styre i form av en prototype som mest av alt lignet et skjærereir. Til gjengjeld var funksjonen så overbevisende at direksjonen ga klarsignal til å fortsette, og en ”ferdig” VLT ble presentert senere samme år. Rundt midten av 1968 ble de ti første VLT frekvensomfor-merne sendt ut for å bli testet hos utvalgte kunder. Disse 10 apparatene fikk for øvrig

tilnavnet ”brevduene”, fordi de kom tilbake i samme tempo som de ble sendt ut. Erfaringene fra testapparatene ble tatt inn i de første produksjonsutgavene av VLT5, som kom mot slutten av 1968, bare to år etter IFAC-kon-gressen. Velkjente og aktuelle Carlsberg Bryggeri i København var ett av flere fremsynte firmaer, og ble tidlig en av Danfoss’ større kunder - noe de fortsatt er. Frekvensomformerne skulle styre noen transportbånd og dette bidro omgående til å redusere flaskestøyen. VLT - omformere ble etter hvert også innlemmet i bryggeriprosessen, hvor de ble vist den tillit å forme smaken på produktet - ved å styre doserin-gene av de ulike ingrediensene.

MarkedetDet tok bare to år å utvide markedet til de fleste større land i Europa. Blant unntakene var Norge, hvor industrien i stor grad var satt opp med motor-drifter tilknyttet 220V forsyning. VLT5 ble bare levert for 380 V, og man var derfor avhengig av egen mellomtransformator for å oppnå turtallsregulert motordrift i 220V anlegg. Dette fordyret produktet såpass at Danfoss i Norge la produktet på is inntil videre. I 1973 var industrien på vei over mot 380/400V forsyningsspenning, og det ble

33

Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre

kanskje den største av alle kon-kurrenter: ingen turtallsløsning i det hele tatt! Imidlertid var ikke konkurrentene langt unna. De tidligste var General Electric og Strømberg (senere ABB). Danfoss hadde tross alt to års forsprang på dem, takket være bl.a. Danfoss sin innovative - og nå patenterte - likeretterløsning, i tillegg til prinsippet med olje-kjøling, som ble brukt i VLT5 og deretter i VLT20- modellen frem til 1977. Vekten av oljen alene utgjorde nesten en tredel av hele frekvensomformerens vekt. Direkte luftkjøling ved hjelp av vifte kom senere ved introduk-sjonen av VLT200- serien tidlig på 80-tallet. Konkurrentene begynte etter hvert å presentere digitale frekvensomformere, hvor displayet var det mest iøynefallende. De var imidlertid svært enkle og støyende, basert

på enkelt pulsbredde-modulert prinsipp. VLT3000- serien - med full digital styring - ble lansert i 1989, og var basert på Danfoss nye patenterte VVC vektor-tek-nologi, som bl.a. ikke satte krav til derating av motorinstallasjo-nene. Denne serien ble senere etterfulgt av VLT5000- serien i 1997.

Det moderne produktDanfoss VLT har gjennom disse årene gjennomgått enn rekke større teknologiske fremskritt. Mest synlig er at den er blitt bety-delig mindre i volum. En VLT5 veide 54 kg da den ble introdu-sert. I dag veier en tilsvarende VLT5000 14 kg, takket være færre komponenter og teknologi basert på overflatemontering. VLT5, basert på puls-amlitude modulasjon og analog signalbe-handling er nå historie.

Moderne VLT tilbyr brukeren enkel set-up, som for eksempel ”Adaptive Motor Tuning” - AMT - som innstiller frekvensom-formeren til motoren. Seriell kommunikasjon eller feltbuss gir også brukeren nye nivåer av fleksibilitet i en moderne frekvensomformerinstallasjon. Modularisert oppbygging og ”just in time”-logistikk vil være av stor betydning når nye serier lanseres.Fremtiden vil åpne opp for en rekke spesialversjoner av frekvensomformere - tilpasset applikasjoner og bruksområder. Prisene er gått ned etter hvert som volumene er økt, samtidig som betjeningsvennligheten er langt bedre i dag enn tidligere. Det vil i fremtiden bli sterkere fokus på løsninger som sparer energien og bevarer miljøet - til glede for oss selv og våre kom-mende generasjoner.

besluttet å presentere VLT5 på utstillingen ”Automatica” på Sjølyst i Oslo i juni 1974. Interessen for det nye produktet var absolutt tilstede, men mange var skeptiske. Til tross for massiv markedsføring ble det gjen-nom det første året ikke solgt en eneste frekvensomformer, noe som bidro til at enkelte tvilere fikk vann på mølla. ”Inkuba-sjonstiden” innen industriell markedsføring kan imidlertid ofte være lang, og de ansvarlige for dette nye produktet kunne senere triumfere - året etter ble hele 15 frekvensomformere utfakturert til norske kunder!

KonkurrenterDet fantes ingen konkurrenter på vekselstrømsløsninger; konkur-ransen besto av likestrømsdrifter, ulike utgaver av mekaniske eller hydrauliske variatorer, eller

w w w . n o r a t e l . n o

N o r a t e l p r e s e n t e r e r :

Switch mode strømforsyninger

Noratel ASPostboks 1333300 HokksundTelefon: 32 25 15 00Telefaks: 32 25 15 [email protected]

Omfattendestandardprogrammed 5, 12, 15, 24og 48 VDC utgang,effekter opp til240 Watt.

Nyhet!

34 • Volt 2-3/2004

Transformatorer for nordiske forholdNorsk natur, kvalitetsbeviste kunder og fors-kningsinstitutter har bidratt til utvikling av transformatorer som er blant de beste i verden når det gjelder virkningsgrad og evne til å mot-stå vanskelige forhold.

Kårstein Longva, Møre Trafo AS

Mindre transformatorer fra 30 – 200 kVA er mest utsatt for lynoverspenninger. Møre Trafo har 10 års god erfaring med konisk høyspent isolasjon. Flerlags papir med tynne oljesikt gir den beste kontroll av høye elektriske feltstyrker og tran-siente lynoverspenninger som klipte/steile støt.Til sammenligning kan det nevnes at det i tropiske strøk er hyppigere lynutladninger enn i Norden. Imidlertid foregår en større del av lynutladningen i tropiske strøk mellom skyer i høyere luftlag. Risiko for skade på utstyr blir derfor mindre i slike områder. I Norge slår lynet som oftest ned mot bakken og danner videre induserte overspenninger i linjenettet som kan gjøre skade på elektrisk utstyr som ikke er beskyttet eller forsterket.

Virkningsgrad/støynivå og kostnaderSINTEF har gjennom beregnin-ger av tapskostnader bidratt til at det i transformatorer fra Møre Trafo kun benyttes laserbehand-let kjerneblikk med meget lave tap. Kostnadene for tomgangstap er beregnet så høyt at det også

er optimalt å senke induksjonen i kjernen. Den optimale løsning for kjøper og produsent finnes ved at tapskostnadene reduseres mer enn det produksjonskostna-dene og prisen på selve trans-formatoren vil da øke. (optimal kapasitet = lavest totale kostna-der over 30 år).Lave tomgangstap og bruk at laserblikk er dominerende i Norge, Sverige, Sveits og til dels Australia. I Finland, Danmark og i EU (Europa ellers) benyttes hovedsakelig blikk av M5-kva-litet. Prisen/kg for M5 blikk er ca 30% lavere enn laserblikk, men tapene W/kg for M5 er 45% høyere. Det betyr at dersom en transformator med M5 blikk skal kunne konkurrere kapi-talisert med en transformator med laserblikk, må selve prisen på M5 transformatoren senkes vesentlig. Beregning av tom-gangstap (Po=37,60 NOK/W for>=315 kVA). Kjernen i en Møre Transformator er pakket med step-lap metoden. Dette reduserer tomgangstapene ytter-ligere og reduserer støynivået. Høy kapitaliseringskost på PO (fastsatt av SINTEF) bidrar også indirekte til lavt støynivå fordi det er lønnsomt å senke induk-

sjonen i kjernen. En transformator optimal for det norske markedet vil ut fra SINTEF beregninger også ha meget lave belastningstap. (Beregning av belastningstap SINTEF Pk = 8,50 NOK/W for >= 315 kVA). En 800 kVA transformator fra Møre Trafo har Pk = 6 – 7 kW. Tilsvarende belastningstap i en 800 kVA fra sentrale EU er 9 – 10 kW. Sistnevnte tilfelle (”EU-trafo”) benyttes det for skinnetilkob-linger internt i transformatoren gjerne 1 stk skrue per tilkobling for 1100 Ampere. En Møre Trafo vil ha 4 skruer for 1100 Ampere fordi det er lønnsomt å redusere overgangsmotstanden med 100 W tilsvarende 850 NOK i tap. Det er lønnsomt selv om arbeids-kostnadene er dyre i Norge. Kjøper av transformatoren får dessuten en driftssikker løsning

uten fare for varmgang i skin-nekoblingene. Det er ikke mulig å kontrollere slike koblinger med termografi.Møre Trafo bygger kompakte transformatorer som er meget sterke mekanisk. F. eks korte skinneføringer internt. Dette gir spesielt gode egenskaper ved kortslutningsstrømmer. Tester ved NEFI i Skien har gitt følgende resultater. Deformasjon/reaktansendring for sirkulære spoler målt til 0,67%, for ovale spoler var resultatet 0,45%. Kravet er maksimum 2% (4%) avhengig av konstruksjon.Kompakte transformatorer har også liten oljemengde. Det betyr at vi er godt forberedt for å ta i bruk nyere og bedre oljetyper som har høyere pris per liter. Møre Trafo kan også levere FR3Miljøolje som er laget av plan-testoff.

Amtmand Aalls gate 89, 3717 Skien

CAL 023

Unngå målefeil:Kontroll av måleinstallasjoner.

Du når oss på telefon 35 50 45 90

www.energimaaling.no

Reduser kostnader:Tilstandsbasert vedlikehold av måleparken.

35

36 • Volt 2-3/2004

Pluggbare installasjonssystemerLenge har vi hørt om fremtidens installasjons-systemer. Norge har de senere årene i større og større grad også tilegnet seg disse besparende løsningene, som derfor ikke lenger kan betegnes som fremtidige.

Det kan vel ikke benektes at en del aktører i vårt marked kanskje er noe konservative og at vi derfor her til lands har kommet noe senere i gang med å ta i bruk teknologien.

Kommet for å bliPluggbare installasjonssyste-mer er tydeligvis kommet for å bli og teknologien har stadig vunnet nye markeder. Både konsulenter, byggherrer og entreprenører har fått øynene opp for at denne installasjons-formen har mange kostnads-besparende sider, og at det ved

etterkalkyle på installasjonene ikke er uvanlig med rundt 30% besparelser. Dette bekreftes også av de mange elektroentre-prenørene som etter først å ha prøvd systemet, benytter det igjen og igjen.

Komplett systemSystemet som kom først på det norske markedet og som er det absolutt mest komplette, GESIS leveres av EFA Elektro AS. Produktet ble første gang lansert i 1997 og er tiltross for skepsis ved lanseringen blitt en vanlig installasjonsform

som er benyttet på et anselig antall større bygg. Systemet er NEMKO godkjent og i overensstemmelse med dagens Europanormer. Det er dessu-ten godkjent av Det Norske Veritas og benyttes maritimt. For lettere prosjektering ligger nødvendige data på flatkabel i Feb.doc. Systemet benyttes i like stor utstrekning som en ren pluggbar installasjon som i kombinasjon med styresys-temer ved at flatkabelen som er matekabelen for instal-lasjonen, også leveres med egen to-tråders bus kabel for tilkobling av EIB, LON, DALI eller andre styresystemer. Det finnes et komplett sortiment pluggbare EIB komponenter for direkte tilkobling til flat-kabelen som gjør at styringen plasseres desentralisert og en oppnår en betydelig besparelse

i kabling på bygget. Flatkabe-len påmonteres adaptere hvor ferdig konfeksjonerte kabler med plugger stikkes direkte inn i adapterne for deretter å tilkobles lysarmaturer etc. som også kan leveres med samme pluggsystem. En rekke av våre mest kjente belysningsleveran-dører kan levere sine armaturer med GESIS pluggbar ledning. Det finnes videre lavvolt trafoer med tilførselsledninger påsatt samme pluggsystem slik at også lavvoltinstallasjonen er fullt pluggbar.Teorifagbygget ved universitetet i Tromsø på 36.000m2 er et av flere bygg hvor Statsbygg har benyttet systemet for å oppnå besparelser. Omtale av bygget finner du på www.statsbygg.no Klikk på søkefunksjonen og skriv inn flatkabel og du finner to linker med informasjon.

1 100 deltakere inntok byen

NM for Everk i KristiansundNordmøre Energiverk AS var arrangører til årets NM for Everk i Kristiansund 2004. Hele 1 100 everksansatte tok turen til Nordmøre og deltok i sporty kappestrid samt en frisk blanding av kultur, utflukter og hyggelig sosialt samvær.

Tradisjon tro startet det hele med stolpeklatringen på fredag. 12 herrelag og et damelag kla-tret etter beste evne - og det hele ble etter hvert meget spennende. Finalekampen på herresiden ble mellom Nord Troms Kraftlag (1.lag) og Eidsiva (1.lag). Den endelige seieren i årets stolpe-klatring gikk etter en spennende finale til Nord Troms Kraftlag.Damelaget fra Vesterålskraft kom naturlig nok på 1. plass etter imponerende innsats. Løpene i Mosjons - og Konkur-ranseklassen ble avholdt som planlagt i den 4,5 km lange løypen. Mange løp iherdig mens andre koste seg langs den flotte løypen. Vinnerne i de ulike klassene ble premiert umid-delbart etter løpet. Premiene reflekterte Kristiansunds profil,

og besto av flotte figurer av den karakteristiske Sundbåten og Klippfiskkjerringa.Årets bankett ble introdusert på en forrykende måte av Frode Alnæs. Stemningen gikk rett i taket - og det før middagen! En bedre start kunne vi ikke fått på den tradisjonelle banketten.På menyen sto grillet klipp-fisk som er en spesialitet for Kristiansund. Vi var på forhånd spente på hvorvidt fisk falt i smak samt det å servere 1 100 mennesker grillet klippfisk. Det hele gikk storartet. Mange ble henrykt over den lokale fiskeretten - og ikke minst at serveringen til 1 100 sultne everksansatte var unnagjort på fattige 11 minutter. Kristian-sund Storband spilte opp og sørget for dans og moro resten

av kvelden. For de som ville gjenoppleve noe av stemningen tidligere på dagen, kunne se bilder og film fra stolpeklat-

ringen og løpet på storskjerm under banketten.NEAS takker for NM oppdraget samt en stor takk til deltakerne.

37

Fra Eliaden til elkraft & energi 2005 Eliaden oppnådde en del av sine mål, men har fortsatt et stykke å gå i forhold til arrangørenes høye målsettinger sier prosjektleder Kjell Dehli i elkraft & energi 2005.

Eliaden ble en kraftfull bran-sjesamling, med et offisielt besøkstall på i overkant av 20.000 besøkende. Og mange av utstillerne var meget tilfreds med kvaliteten på de besøkende.Men på enkelte områder sviktet det. Denne messen er profilert opp til å være et forum for dialog med myndighetene for alle deler av energibransjen. Åpningskon-feransen, som skulle markere dette kraftfullt ble en flopp med næringsministerens forfall, og med en stand-in som fokuserte mest på messens nye logo. Og besøket skulle vel egentlig ha

vært betydelig høyere med everksmessen overflyttet fra Hamar. Men alt i alt ga Norges Varemesse arrangementet en god ramme. Messehallene i Lillestrøm er meget funksjonelle og deler av parkeringsplassen fungerte som uteområde.Nå vendes blikket mot neste utgave av elkraft & energi 2005. Denne messen fikk en god start som rendyrket bransjemesse for energisektoren i 2003. Nå satser arrangørene i samarbeid med en bredt sammensatte hovedkomitè på å videreutvikle arrangemen-tet som en bred energimesse.

Exporama har en ny og moderne messehall og et meget velegnet uteområde for demonstrasjoner og visninger. Det er bygget en permanent linjetrasè på messe-området – som har mye natur og

terreng, og lite asfalt og betong. Alt ligger til rette for et levende arrangement for energisektoren i tidsrommet 30. august til 1. september 2005 sier en engasjert Kjell Dehli til Volt.

elkraft & energi 2003 fikk en god start som en rendyrket bransjemesse for energisektoren.

Alternativ metode til utskiftning av trestolperSkagerak Energi AS har bl.a. spesialisert seg på utskifting av trestolper og annen avviksretting, her en liten billedsammling

sitter et ”holdeverktøy” som er utviklet til formålet. En sagenhet skjærer et spesielt snitt i stolpen, og fjerner den råteskadde delen. Så settes en ny stolpedel som erstatning for den råteskadde. Den eksisterende og den nye skjøtes sammen med ringer. Mellom snittflatene presses

dobbeltsidige bulldog og TEC7 fugemasse. Denne metoden gjøres uten å ta spenningen av nettet, og uten å fjerne isolatorer eller andre komponenter oppe i stolpetoppen. Metoden er verifisert av SINTEF Energifors-kning AS. Metoden har navnet Vikinghand.

Etter flere år som montør og linjebefarer begynte Rune Stor-røsæter å utvikle en metode som har til hensikt å rehabilitere

stolper med skade i jordbånd eller råte. Metoden går ut på at stolpen holdes av en stabil lastebil med kran. I kranen

PRODUKTGRUPPER:✔ PIGG/LP ISOLATORER PORSELEN✔STØTTEISOLATORER PORSELEN✔ EPOXY✔ KOMPOSITT ISOLATORER✔ GLASSISOLATORER✔ FLYMARKØRER✔ KERAMISK SVEISEMOTHOLD✔ AVSTANDSHOLDERE/KLEMMER✔ GJENNOMFØRINGER✔ FILTERISOLATORER✔ LYSARMATURER✔ SIKRINGSRØR

NÆRMERE TEKNISKE DATA AV ENKELT-PRODUKTER, BESØK VÅR HJEMMESIDE:

WWW.NTP-AS.NO

NORSK TEKNISK PORSELEN ASPB 188 - 1601 FREDRIKSTAD - TLF: 69 38 30 00 - FAX: 69 38 30 30

39

Nye produkter

PRODUKTGRUPPER:✔ PIGG/LP ISOLATORER PORSELEN✔STØTTEISOLATORER PORSELEN✔ EPOXY✔ KOMPOSITT ISOLATORER✔ GLASSISOLATORER✔ FLYMARKØRER✔ KERAMISK SVEISEMOTHOLD✔ AVSTANDSHOLDERE/KLEMMER✔ GJENNOMFØRINGER✔ FILTERISOLATORER✔ LYSARMATURER✔ SIKRINGSRØR

NÆRMERE TEKNISKE DATA AV ENKELT-PRODUKTER, BESØK VÅR HJEMMESIDE:

WWW.NTP-AS.NO

NORSK TEKNISK PORSELEN ASPB 188 - 1601 FREDRIKSTAD - TLF: 69 38 30 00 - FAX: 69 38 30 30 Trygg inspeksjon

Detaljerte termografiske un-dersøkelser av strømførende elektrisk utstyr, bl.a. kabelavslut-ninger kan utføres effektivt og med total sikkerhet med hjelp av lettinstallerte infrarøde (IR) kontrollvinduer som er utviklet av en britisk produsent. CTI Cyclops kontrollvinduer sørger for skarpe IR-bilder av elektrisk og mekanisk utstyr uten at det blir nødvendig å fjerne verne-innretninger. Vinduene er laget av spesielle materialer som gjør at IR-strålingen slipper uhindret igjennom til kameraet. De instal-leres permanent på strategiske steder for å gi et synsfelt som tilsvarer seks ganger dybden av utstyrskapet. Utsiktsvinduene har et diameter på 50mm eller 75mm, og de er dekket av en be-

skyttelsesskjerm når de ikke er i bruk. Enhetene leveres komplett med en boremal og bruksanvis-ning, samt fiklesikre adgangs-skruer i rustfritt stål.www.cticylcops.comtlf: +44 16 42 49 70 00

Stockbridge vibasjonsdemper

RIBE GMBH,Tyskland har utvi-klet et spiralfestefor vibrasjonsdempere. Spiral-feste gir godt grepom linen og eliminerer stort klemmestress.Produsenten har utført et omfat-tende testprogramfor denne konstruksjonenwww.neckselectric.comtlf: 66 99 74 00

Jordingsklemme al.

Jordingsklemmen består av et al.profilfestet til linen med et 3 tråders spiralsettKlemmen er testet for 12kA/5 sek.Produsent: RIBE GMBH, Tysk-landwww.neckselectric.comtlf: 66 99 74 00

MegOhmMeter

Fluke Europe B.V. lanserer en ny 5kV isolasjonsmotstandstester. Fluke 1550B MegOhmMeter erstatter Fluke 1550 MegOhm-Meter og kombinerer isolasjons-motstandstesting opptil 5000V med lagring av målinger og PC-programvare. Standard testspen-

ninger begynner på 250V. Nye programmerbare testspenninger tilgjengelig i 50Vtrinn fra 250 til 1000V og 100V trinn fra 1000 til 5000V. Automatiske beregnin-ger av dielektrisk absorpsjon og polariseringsindeks uten oppsett Forbedret ramp-funksjon fra 0 til 5000V likestrøm for effekttesting Lagring av målinger på 99 min-neplasser, hver spesifiserbar med en unik, brukerdefinert etikett med fire tegn (alfanumerisk) for enkel tilbakekalling Meteret er brukervennlig og muliggjør isolasjonsmotstandstesting opptil 1 tera-ohm, med fem effekt-spenninger: 250V, 500V, 1000V, 2500V, 5000V. Fluke 1550Bs spenningsvarsler informerer bru-keren om at spenning foreligger, og gir spenningsavlesning opptil 600V veksel- eller likestrøm. Det store analoge/digitale displayet med høy reaksjonshastighet på Fluke 1550B viser målings-endringer grafisk med lettleste analoge søylediagrammer samt digitale målinger. Minneregistre-ring av siste avlesning er ideell ved testing av isolasjonsmotstand

• Automatisk deteksjon av kabellengde og feilsted

• Betjening med kun en knapp• Stor lyssterk LCD fargeskjerm• Finner også høyohmige feil

ved bruk av ARM lysbue-stabilisering

• Rekkevidde 50 km• Internt minne og overføring

til PC program

Det nye ekkometeret(TDR) Teleflex T30-E

finner kabelfeil automatisk!

FEILSØKINGSSPESIALISTEN kontakter du på telefon: 22 28 00 40.Se også våre nettsider for mer informasjon: www.seba-nor.no

40 • Volt 2-3/2004

Nye produkter

og lave ohm-avlesninger. In-strumentet drives av et opplad-bart 12-volts batteri med høy kapasitet som gir tilstrekkelig energi opptil 2500 tester. I tillegg er meteret fullstendig testet og samsvarer med EN 61010-1, CAT III 600 V om overspen-ningsinnstilling, EN 61557 om installasjonstesting og EN 61326 om EMI-immunitet.www.fluke.notlf: 80 01 82 27

Nedføringsklemme OPGW line

Klemmen er beregnet for nedfø-ring av OPGW line i endeog skjøtemaster. OPGW line blir festet til platen medet 3-tråders spiralsett.Klemmen leveres både for stål og tremaster (stolpesko ok)Produsent: RIBE GMBH, Tysk-landwww.neckselectric.comtlf: 66 99 74 00

Fleksibel kabel med UL sertifisering

Chainflex CF130.UL / CF140.UL med UL sertifisering og spesielt flettemønster for lang levetid. CF130.UL / CF140.UL er nå den eneste kabelen på markedet som leveres med UL sertifisering og har spesielt flettemønster. ”Chainflex-typical” er designet på denne kabelen. Det spesielle flettemønsteret som starter ved 12 ledere, er buntvis tvinnede ledere revolvert motsatt vei rundt en hard kjerne. I fleksibel ener-giforsyning er dette en sikkerhet som gir lang levetid. Kabelen er tilgjenglig fra lager i akkurat den lengden som ønskes uten kapptillegg.www.asiflex.notlf: 32 82 92 90

Modulært I/O-system

BL67 fleksibelt og modulært IP67 I/O-system med fordeler som finnes i et IP20-system. BL67 kan monteres på en maskin uten innkapsling og med fordel også monteres direkte på en standard Din-skinne. Systemet er todelt med base og elektro-nikkmoduler, og en elektro-nikkmodul kan enkelt skiftes ut under drift uten at noen kabler må koples fra. BL67 leveres med programvare (Software I/O-AS-SISTANT) som er et kraftfullt verktøy for dokumentasjon, parametrisering, idriftsettelse og diagnostisering. Systemet er i dag åpen mot de større bussene Profibus DP og DeivceNet og gir uttallige mulig-heter med enkel håndtering og kostnadseffektivitet. Turck har et bredt sortiment av elektroniske moduler. Digitale og analoge moduler med 32 mm bredde er standard og leveres fra 2 kanaler analog opp til 8 kanaler digital kommunikasjon.www.beijer.no tlf: 32 24 30 00

Fjernstyrt og låsbar transmitterserie

En ny serie med transmittere fra Kimo. Får sitt stasjonære supplement for kontrollering og styring av ventilasjonsanlegg. Instrumentene er pålitelige, robuste og kan kalibreres på stedet, noe som gir lave drifts-kostnader og lang holdbarhet. Transmitterne kan programmeres og kalibreres via fjernkontroll. For å tilfredstille dokumenta-sjonskrav er det mulig ”å låse” instrumentene med en 4 sifferet kode for å hindre utenforstående å endre målestasjonen. Transmit-terne dekker de fleste behov for måling og styring av blant annet

41

Nye produkter

Norges mest brukte!

BilinnredningerProdusert i Norge for norske forhold!

- System- Orden- Oversikt- Mindre svinn- Mindre skader- Mer effektiv- Bedre trivsel

For alle bransjer og biltyper!Sender over hele landet.

Oslo tel 67 91 40 80Moss tel 69 24 44 00Bergen tel 55 92 74 30Stavanger tel 51 62 50 50Trondheim tel 73 96 32 23Tromsø tel 77 69 79 50

E-post: [email protected]://www.nsi.as STADT AS, Sanco Industripark, NO-6083 Gjerdsvika, Norway

Tel.: +47 70 02 88 84, Fax: +47 70 02 88 85, E-mail: [email protected]

www.stadt.no SOFTSTARTERE - FREKVENSOMFORMERE - MOTORER - STARTERE - GENERATORER

POWER TECHNOLOGY

FREKVENSOMFORMER

NFO SINUS OMFORMER, EN EMC - FRI LØSNINGStøyfri patentert omformer, ren sinus-spenning ut til motoren. Uskjermede motorkabler mulig.Lydløs motorstyring. 5 års garanti mot kulelagerhavari i motor.

Suveren løsning til ventilasjonssystem på sykehus og andre tekniske bygg.

Omformeren har i tillegg også en patentertfeltorientert styring, som muliggjør sensorløs momentregulering selv ved null turtall.

luftfuktighet, temperatur, trykk, lufthastighet og luftmengde. De enkleste instrumentene transmit-terer verdier til SD anlegg, mens de største i tillegg har display og innebygd lyd- og visuell alarm. Transmitterne er konfigurerbare og kan derfor kombineres med andre måleinstrumenter i eksiste-rende system eller settes sammen i nye drift- og kontrollsystemer. www.instrumentcompaniet.notlf: 23 30 21 00

Ny serie betjeningsmateriell

RAFIX 22FS, med innbyggings-dybde på kun 9,2 mm. Systemet består av betjeningskomponenter (trykknapper, dreie- og trykk-brytere, belysningskomponenter og nød-betjening) og koblings-elementer. Betjenings-kompo-nentene skrus ganske enkelt ned i hull i frontplaten (innbyggings-åpning 22,3 mm iflg. IEC 947). Koblingselementene sammen med short-travel taster og alle

andre komponenter i serien som for eksempel elektroniske komponenter eller displays kan kombineres og loddes på et felles printkort. En 3 mm LED sørger for belysningen av betjenings-komponentene. Printkortet festes med skruer til frontplaten. Dermed er koblingselementene fullstendig integrert i betjenings-komponentene slik at printkortet med arbeidstaster og elektronikk blir en enhet. Koblingselemente-ne er forsynt med gullkontakter og lagt ut for lavspenninger på maks. 42V, 250 mW. Sprøytevannsikkert til IP65 iflg. DIN. Følgende kontaktbestyk-kinger tilbys: 1 åpner, 1 lukker, 2 åpnere, 2 lukkere, 1 åpner og 1 lukker. Åpne-kontaktene er tvangsskillende iflg. EN 609 47-5-1 og kan benyttes som nød-funksjon (dødmannsknapp).www.efa.notlf. 66 81 24 00

Med opplyste tasterBetjening av tastaturer i mørke rom eller i omgivelser med dårlig lys er ofte problematisk. Som lyskilde er det loddet inn LEDs. Disse lyser gjennom hull i print-kortet og åpningene i tastehuset.

For 1- til 1.3/4 delte tastekapper anbefales to LEDs pr. kappe og for de 5-delte tastene anbefales 6 LEDs. Symbolene brennes inn i tastekappene med laser. Tastatu-ret tilbys som enkeltkomponen-ter, men også sammenmontert som kundespesifiserte komplette løsninger inklusive elektronikk og grensesnitt.www.efa.notlf. 66 81 24 00

Programmerbare transmittere

M3-serien består av en universal transmitter, sam strain gauge og

frekvenstransmitter. Enhetene er smale med sine 18mm, DIN-skinnemonterte og program-merbare fra kalibrator eller PC-program. I felten kan du programmere M3-serien med DIP-svitsjer og en prosesskalibrator for innstilling av referanseverdier. På verkstedet gjør du det enklest direkte fra din PC. Til universaltransmit-teren kan en tilkoble termoele-menter, motstandselementer, po-tensiometere, en strøm i område 0/20mA DC eller en spenning i område –10/+10 V DC. Valgbar reaksjon slik at utgangen går høy eller lav ved brudd på signalet. Enkel og nøyaktig feltprogram-mering av inngang og utgang. Programmering med PC eller DIP-svitsjer. PC software med en rekke muligheter. 2000 V AC isolasjon.Høy pakketetthet og DIN-skinne montering. Svært god nøyaktig-het med en oppløsning på 24 bit.www.tormatic.notlf. 33 16 50 20

Vandalsikre brytere med belysningSerien RG 85 III er utviklet for vanskelige arbeidsforhold

42 • Volt 2-3/2004

Nye produkter

som for eksempel betjenings-felt i heiser eller i offentlige terminaler. Vandalbeskyttelsen sikres av en spesiell konstruk-sjon av elementkapslingene og plan metalloverflate. RG 85 III serien er bygget opp modulært. Hvert enkelt element er festet på baksiden av frontplaten med 2 hurtiglåser på en U-skinne. Tilkobling av elementene skjer med en 8-polet flatkabel over en Micro-Match fjærlist. Som betjenings- og signalelementer tilbys trykknapper, låsbrytere og lysfelt, alle med rundt eller kvadratisk design. En spesiali-tet med serien er belysningen av trykknappene i og med at tasteflaten og tastekanten kan

belyses i forskjellige farger. Som kontaktelement benyttes Rafis short-travel taster RF 19. Disse sikrer tydelig kontaktfølelse og tilbys som 1 åpne + 1 sluttekon-takt med gull- eller sølvkontakt. Dermed kan strømmer opptil 50V / 250mA kobles.www.efa.notlf. 66 81 24 00

Nødknapp for integrering

Rafi har utviklet en ny nød-knapp, RAFIX FS. På grunn av sin innbyggingsdybde på kun 9,7 mm kan denne nødknappen monteres på samme printkort som short-travel taster sammen med LEDs og tastatur-displayer. Den nye nødknappen består av en betjeningsdel og et kob-lingselement. Betjenings-delen skrus ned i et hull i frontplaten (innbyggingsåpning 22,3 mm iflg. IEC 947), mens koblings-

elementet monteres på printkor-tet. I motsetning til oppbygde nødknapper som har vært vanlig hittil (se bildet øverst) reduseres innbyggingsdybden drastisk for hele panelet. Printkortet festes med skruer til frontplaten. Som følge av sin spesielle mekanisme er nødknappen blokkerings-beskyttet og sikret mot utkob-ling. Som kontakt tilbys 2 åpnere med gullkontakter for lavspen-ning (maks. 100 mA / 42 V) eller sølvkontakter (maks. 6A / 250 V). Begge utførelser er tvangs-skillende iflg. EN 609 47-5-1. www.efa.notlf. 66 81 24 00

K-rør nå i tunneler

Halogenfrie K-Rør som er selvslukkende VO og fri for giftstoffene brom, kadmium, klor, fluor og jod. K-rørene kan leveres i alle størrelser fra 10mm

til 125mm og alle dimensjoner som er standard i Norge K-rør er ekstremt kulde bestandig og be-holder sin mykhet ned til –50Co uten å knekke eller bli sprø. De tåler opp til +105Co (150Co kortvarig). ASIflex halogenfrie kabelbeskyttelse utvikler ingen skadelige gasser som er skadelig for mennesker, natur og miljø. Steder der ASIflex K-rør har blitt brukt. Alarmanlegg, ADR Kjøre-tøyer, Båter, Bilpåbyggere, Bolig-plattformer, Datarom, Flyplasser, Fjellanlegg, Hoteller, Heiser, Industri, Kraftverk, Militære anlegg, Museum, Maskinbyg-gere, Oljeraffenerier, Offentlige bygginger, Rømmningsveier, Roboter, Skip, Tunneler, Tog og Trikk, Teleanlegg, T-bane, Teatre. mmwww.asiautomatikk.notlf: 32 21 78 91

Enklere å lage SCADA programmer I FactoryLink 7.2 er det gjort mange forbedringer for å gjøre det lettere for deg å lage Scada applikasjoner. Dette gjelder både for små applikasjoner, med enkle veivisere, samt for store omfat-tende applikasjoner med

50-års jubileum ved Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTH/NTNU

Institutt for Teknisk Kybernetikk (tidl. Reguleringsteknikk) vil til neste år markere sitt 50-års jubileum. Dette skjer nærmere bestemt fredag 10. sep-tember 2004. Dagen består av et faglig seminar, avsluttet med bankett på Britannia Hotel der det blant annet skal deles ut æresbevisninger.I denne anledning skal invitasjoner sendes til tidli-gere studenter ved Instituttet. Alle uteksaminerte kybernetikere fra NTH/NTNU oppfordres derfor til å registrere seg på: http://www.itk.ntnu.no/misc/studentdatabase

Personlig data (navn,kontaktadresse,epost etc.)kan eventuelt sendes per post til:

”Studentdatabase”Institutt for Teknisk KybernetikkNTNUOdd Bragstads plass 2D7491 Trondheim

Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

43

Nye produkter

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no !for mer informasjon.

A

B

C

objekter og branching. I tillegg er det gjort flere forbedringer for å støtte den amerikanske myndigheten FDAs (Food & Drug Administration) direktiv for håndtering av elektroniske dokumenter (21 CFR Part 11), blant annet logging av Operatør aksjoner. Nyheter i FactoryLink 7.2. Støtte for Windows XP og Windows Server 2003. Forbedret installasjons- og lisensierings-verktøy. Forbedret verktøy for å implementere Trend, Alarm og Browser funksjoner. Veivisere for å lage nye applikasjoner. Utvidet støtte for arrays i OPC klient og Branching som effektiviserer bruk av OPC. Siste oppdatering av FactoryLink 7.2 er versjon 7.2.1 og kan lastes ned fra down-load.usdata.com.www.beijer.notlf: 32 24 30 26

Brukervennlige batteriladere

En ny serie med batterilader basert på switch-mode teknikk. CHR laderne er utviklet til å fungere som en vital del i et back-up system hvor batteriene til enhver tid skal være oppladet og klare til bruk. CHR har 3 in-dividuelle utganger som kan lade 3 forskjellige batterier så vel som batterityper. Hver utgang kan uavhengig av hverandre innstil-les til å møte batterifabrikantens ladeanvisninger til det tilsluttede batteri, og har hver sin egen 3 fargede LED indikator (rød-gul-grøn) som viser batteriets tilstand, ladeforløp og eventuelle feil. Dette gir brukeren vesentlige fordeler i forhold til tradisjonelle

manuelle ladere og gir batteriene optimal levetid. Ladere er desig-net til et langt liv og kan benyttes til alle former for maritim, mobil eller industriell drift da alle elektroniske deler er beskyttede mot fukt og støv ved hjelp av en spesiell overflatebehandling. www.noratel.notel: 32 25 15 00

230 Volt sinus spenning fra batterier

Vekselrettere er en ideell løsning når det er behov for 230 Volt vekselspenning fra en 12 eller 24 Volt likespenningskilde som batterier o.l. f.eks. på hytta, i bilen, campingvogna eller båten. En helt ny serie med kompakte og brukervennlige vekselrettere som omformer 12 eller 24 Volt batterispenning til 230 Volt 50Hz ren sinusspenning. Mikropro-

sessorstyrt softstart sørger for problemfri start av laster med høy innkoblingspuls, som f.eks. mikrobølgeovn, aircondition, TV o.l.De nye modellene, kalt Sinus, er beskyttet mot overlast, kortslut-ning, overtemperatur og lavt batterinivå, og har alarmfunksjo-ner og LED’s som indikerer/viser lader og batteristatus. Sinus er klargjort for avansert styring via internett/mobiltelefon og ek-sternt styringsdisplay kan leveres som ekstrautstyr. Utført i et ro-bust aluminiumskabinett som er motstandsdyktig mot fuktighet og saltvann. Leveres komplett med nødvendige kabler, - “plug & play”.Standardprogrammet består av modeller med 10-15 eller 20-30 VDC inngang i effekter fra 500 til 2300 Watt. www.noratel.notel: 32 25 15 00

Høyspenningstestere

TOS-5000A serien, nå med RS-232 kommunikasjon. Dette er en serie med høyspenningstestere velegnet både som et testinstru-ment på laben og i produksjon ved ok/feil testing av elektrisk utstyr. Tester kan utføres i.h.t.

internasjonale bestemmelser. AC og DC spenninger til 5kV. Kapasitet på 500 VA. Stort fargedisplay gir rask og sik-ker informasjon til operatør. Både analogt og digitalt voltme-ter for enkel og sikker avlesning. Digitalt ampere-meter og digital timer. Automatisk utladning etter test. Mulig å sette grenseverdier for ok/feil test. Fjernbetjening kan benyttes. Status-signaler for rask informa-sjon. Kompakt og lett. Memory backup funksjon. Spesielt sikker terminal for høys-pent utgang. RS-232C port gir mulighet for å skrive ut testdata, samt mulighet for ekstern kontroll av start/stopp.www.tormatic.notlf: 33 16 50 20

Kompakte Switch Mode strømforsyninger

En ny serie kompakte switch mode strømforsyninger for enkel montasje på 35mm DIN-skinne. DRA serien er særdeles kompakt, har høy virkningsgrad og lav rip-pel. Universal innspenning sikrer

44 • Volt 2-3/2004

Nye produkter

at DRA kan benyttes på de fleste konvensjonelle AC nett verden over. Standardprogram omfatter modeller med 5, 12, 15, 24 og 48 VDC utspenning (justerbar -10% +15%) i effekter fra 5 til 120 Watt. Strømforsyningene er plastkapslet, IP20, og elektro-nisk beskyttet mot overlast og kortslutning. DRA serien er UL-godkjent og tilpasset bruk i industrielle kontrollsystemer, prosesstyringer og annen auto-matikk belastning som krever stabilisert likespenning. www.noratel.notel: 32 25 15 00

Ny serie med elektroniske laster

Denne serien er velegnet for kon-troll og utvikling av strømkilder av forskjellig art inklusiv f.eks. brenselceller og batterier. Kan arbeide som konstant motstand, -spenning, -strøm eller -effekt-belastning. Det er også mulig å velge konstant strøm + konstant spenning, konstant motstand + konstant spenning. Opptil 5 enheter kan arbeide i parallell for 5kW, 1000A. Med booster kan opptil 9kW,1800A kontrolleres av en enhet. PLZ-4W kan måle tiden fra be-lastning starter til lasten fjernes. En kan stille inn instrumentet til å måle tiden fra tidspunktet der utladningen av batteriet starter til batterispenningen har falt til cut off spenningen. Sekvensfunk-sjon som gir mulighet for en omfattende strøm/belastnings simulering, transient forsøk, simulering av bølgeformer på grunn av induktive belastninger etc. En kan også programmere forskjellige stigetider (A/_s), også

automatisk endring under drift. Høy presisjon med mulighet for 10_A oppløsning. Stort display med 5 siffer visning av både strøm, spenning og effekt. RS-232C, GPIB og USB er standard. www.tormatic.notlf: 33 16 50 20

Porttelefon via telenettet

Telecodes viktigste egenskap er at den benytter det eksisterende telenettet. Den store fordelen er at du både kan svare og åpne døren ved hjelp av din vanlige telefon. Du trenger verken å installere spesielle svarappara-ter eller trekke kabel til hver

leilighet. Å utnytte teleteknikken betyr ikke bare lave installasjons-kostnader og nye muligheter til flere funksjoner. Telecode-TPK har direkte anropsknapper, noe som betyr at du kun behøver å trykke én gang for å nå ønsket person. TPK er foreløpig lansert i tre forskjellige størrelser: TPK4 med fire anropsknapper, TPK8 med åtte anropsknapper, TPK12 med tolv anropsknapper. Alle en-hetene kan i tillegg utstyres med enten kodelås eller berøringsfri leser dersom man ønsker full adgangskontroll. Dette settes opp som ”stand-alone” enheter, eller integreres direkte i Bewapass/En-tro eller Bewator 2010. Det går også an å mikse TP5 (tradisjonelt Telecode apparat) i denne løs-ningen, noe som gjør det mulig å kombinere flere ringe alternativer på ett og samme anlegg.www.bewator.notlf: 22 76 40 60

Nye transformatorsiderSidene inneholder produktbe-skrivelser, tekniske spesifika-sjoner, bilder og skjemaer til selskapets omfattende standard-program av transformatorer, reaktorer og likestrømforsynin-

• Måletransformatorer for spenninger fra 1 kV til 420 kV

• Utendørs skillebrytere for spenninger fra 36 kV til 420 kV

• SF6 -isolerte koplingsanlegg opp til 420 kV

• 12 kV og 24 kV SF6 -isolerte fordelingsanlegg

• Store krafttransformatorer for spenninger opp til 420 kV

• Fordelingstransformatorer, olje-, epoxy- og tørrisolerte

• Reaktorer og spesialtransformatorer

Vi er gjennom vårt samarbeide med internasjonalt anerkjente produsenter av apparater og utstyr, en sikker leverandør til elektrisitetsforsyning og industri.

Alt materiell i h. h. til IEC Standard.Kvalitetssikring er i h. h. til ISO 9001.

Postboks 2653901 PorsgrunnTlf: 35 55 93 18Fax: 35 55 93 [email protected]

45

Nye produkter

ger. De nye sidene har fått et nytt og brukervennlig design, og det er implementert søkeverktøy for raskt og enkelt finne riktig produkt. Datablader med bilder og koblingsskjemaer kan også lastes ned i PDF-format. Det fin-nes og informasjon om lagerhold av standardproduktene på de ulike sentrallagrene i Norden. I tillegg til produktinformasjon er det også lagt ut en del generell informasjon om elektroteknikk, symbolforklaringer og praktiske tips ment som et hjelpemiddel til installatører, tavlebyggere og an-dre som jobber med transforma-torer og strømforsyninger. Sidene er tilgjengelig på 6 språk.www.noratel.notel: 32 25 15 00

Lengre kurveformminne

Det lengre kurveformminnet, 3000 samplingspunkter per kanal, gir større oppløsning for å finne og analysere veldig små detaljer på lagrede kurveformer. Kurveformene med høy oppløs-ning kan overføres til en PC for mer detaljert analyse ved hjelp av programvaren FlukeView ScopeMeter. Frekvensanalysen på 190C ScopeMeter-serien er basert på FFT (Fast Fourier Transformation), og den brukes for å identifisere individuelle frekvenskomponenter i et signal. Amplituden kan leses ved hjelp av enten en logaritmisk skala el-ler en lineær skala, og markøren kan brukes for å identifisere en individuell frekvenskomponent. Trigging med et ScopeMeter har alltid vært enkelt takket være den automatiske Connect-and-View-funksjonen. To nye modi er lagt til i 190C-modellene: “N-sy-klus”-trigging og “dobbelflanke”-trigging. “N-syklus”-trigging kan fange et levende bilde av et signal i kretser som frekvensdelere og klokkede (synkrone) digitale sys-temer. Den gjør det også enklere å synkronisere mot en burst med pulser. “Dobbelflanke”-trigging gjør at ScopeMeteret kan trigge

på både stigende og fallende flanke av et signal, og dette er nyttig når man lager øyekurver fra digitale datastrømmer eller fanger opp enkeltforløp.Der det tidligere bare var mulig å utføre automatiske målinger på en fullstendig kurveform i min-net, er det nå mulig å definere den delen av kurveformen som er av interesse, ved hjelp av markørene. Dette er ideelt ved måling av effekt i den første syklusen etter at en hovedbryter er slått av (for å finne startstrøm-men), eller RMS-verdien til en spenning i løpet av en brukerde-finert periode.www.fluke.notlf: 80 01 82 27

Kompakt temperaturbad med dyp brønn

Instrutek introduserer Hart Scientific 6331, 7321, 7341 og 7381 kalibreringsbad. Trenger du et kalibreringsbad med stabilitet og uniformitet til å kalibrere presisjons termometer, vil et kalibreringsbad av denne typen gjøre at jobben blir sikkert utført. Egenutviklet varme- og kjøleteknikk, som bygger på en analog- og digitalkontrol-ler, gjør at temperaturen enkelt

kan stilles opp og ned. Den nye Kompaktbad-serien med dyp brønn, gjør at man kan kalibrere ekstra lange termometer. Denne serien med kompaktbad har kun et volum på 15.9 liter. Dette gir høy stabilitet og lav kostnad på kalibreringsvæske. Kalibrerings-badene leveres med muligheter for helautomatiske kalibreringer gjennom Black/Stack og MET/TEMP II programvare.www.instrutek.notlf: 33 16 57 00

Oppladbare arbeidslys med nødlysfunksjon

På noen arbeidsplasser, er man avhengig av at lyset ikke forsvinner, men desverre har man sett eksempler på at det stedlige nødagregat ikke har koblet inn. I denne sammen-heng kan det være interessant å vite om oppladbare arbeidslys, type JobLux - HaloLux.Ved et

eventuelt strømbrudd vil utstyret automatisk og momentant kople inn. Det finnes forskjel-lige utførelser, alt etter behov for ønsket brenntid, lysstyrke, etc. Til eksempel kan nevnes utstyr som gir brenntid på 6 timer ved full lysstyrke eller 29 timer ved laveste nivå, dette utstyret har en rekkevidde på 100 meter når det er innstilt på høyeste lysnivå. Utstyret plasseres normalt i en holder på veggen, og kan taes ut fra denne for å bli plassert der hvor man har behov for lyset.REBATO AS tel: 55 95 17 14

ww

w.v

olt

ma

g.n

o

46 • Volt 2-3/2004

31.08 – 2. september 2004Automatik 2004Herning, Danmarkwww.automatik2004.dk

31.08 – 3. september 2004Eltech 2004Fredrica, DanmarkTlf: +45 35 30 04 65www.eltech2004.dk

5. – 9. september 200419th World Energy Congress & ExhibitionSydney – Australiawww.tourhosts.com/au/energy2004epost: [email protected]

Rundt omkring i verden9. – 12. september 2004BYGG 2004TrondheimTlf: 73 84 17 34www.byggmessen.no

15. – 17. september 2004Expo H2Hydrogen and Fuel Cell TechnologiesHamburg Messe, Tysklandwww.h2expo.de

21. – 23. september 2004e04 – Industrial Electronics Fair Norges Varemesse, LillestrømTlf: 64 92 71 09www.e04.no

21. – 24. september 2004Den Tekniske Messen 2004Norges Varemesse, Lillestrømwww.techfair.no

22. – 24. september 2004waste to energyConvention Center Bremen, Tysklandwww.wte-expo.comTlf: +49 28 02 9 48 48 40

7. – 8. oktober 2004Norges energidager 2004Holmenkollen Park Rica, OsloKristin Berge Velund, NVETlf: 22 95 94 11Epost: [email protected]

17. – 19. november 2004Elektro-Energy 2004KrakowTlf: +48 12 65 27 80 0

6. – 10. desember 2004elec 2004Paris-Nord Villepintewww.eleclive.comepost: [email protected]: +33 1 53 23 99 99

15. – 17. mars 2005E-world 2005Essen, Tysklandwww.e-world-2005.com

25. – 29. april 2005Elfack 2005Göteborg, Sverigewww.elfack.comTlf: +46 31 70 88 000

30.08 – 1. september 2005Elkraft & Energi 2005ExporamaSenteret, Hellerudslettawww.energi05.noTlf: 64 92 71 09

Med forbehold om endringer. Sjekk alltid med arrangør før beslutning tas.

Haakon Ellingsen AS har flyttet til egne lokaler på Skui i Bærum. Deres nye besøks- og leveringsadresse er Årenga 4, 1340 SKUI. Telefon 67 15 12 00 og faksnummer og postboks er det samme som før.

Teck Instrument AS har flyt-tet fra Tranby til Skotselv. Ny adresse blir, Teck Instrument AS, Verksveien 7, Skotselv Næringspark, 3330 SKOTSELV. Telefon og faksnummer er uforandret.

Ulveco Hamar AS skiftet den 1. mai i år navn til Noratel Ha-mar AS. Bedriften har fra 1999 vært en del av Noratelkonsernet og navneskiftet skjer som et ledd i konsernets profilerings-strategi. Noratel Hamar AS vil fortsette sin virksomhet som

Nytt fra bransjen

før med hovedvekt på produk-sjon av ringkjernetransformato-rer i utførelser tilpasset kundenes behov og spesifikasjoner. Siste tilskudd til bedriftens produktsortiment er måletrans-formatorer. Da ABB Kraft AS i Drammen (tidligere EB Nasjonal Transformer) ved årtusenskif-tet la ned sin produksjon av strømtransformatorer for måling og vern, ble produksjonsutstyr, støpeformer og måleutrustning m.m. overtatt av Ulveco Hamar AS. Dette betyr at ringkjernebe-stykkede måletransformatorer for strømmåling i utførelser og dimensjoner som tidligere levert fra Drammen fortsatt er tilgjengelige. Et forhold som markedet har visst å utnytte både i forbindelse med anskaffelser av

reservedeler og ved opprusting/oppgradering av eksisterende anlegg.

CUBIC-Imek A/S har ansatt Gard Rødseth Hansen som produksjonssjef. Rødseth Hansen kommer fra Sealed Air Norge as hvor han var kvalitetssjef/pro-duksjonssjef. Han er utdannet sivilingeniør innen produksjons-teknologi, og har bred erfaring innen produksjon og ledelse, samt kvalitetsarbeide innen NS-EN ISO 9001:2000. Produksjonssjefen vil få ansvar for CUBIC-Imek A/S`s produksjonsavdeling, deriblant avdelingens logistikk og innkjøps-funksjoner. Rødseth Hansen vil gå inn i bedriftens ledergruppe.

Moeller Group har solgt sin for-retningsenhet ”Strømskinner” til Siemens. Moeller Group viderefø-rer sin vedtatte hovedstrategi om å rendyrke utvikling, produksjon og salg av komponenter innen industri- og byggautomatise-ring. Siemens overtar personell, fabrikker og produktserier. Salget skjedde 1. Mai 2004.

ADC Telecommunications Inc har kjøpt KRONE-konsernetDet amerikanske ADC Telecom-munications, Inc. har kjøpt KRONE-konsernet. Selskapene vil fusjonere, og dette vil resul-tere i et nytt ADC som vil være markedsledere for leveranser av produkter og tjenester for global nettverksinfrastruktur. ADC er kjent for produkter og tjenester for teleoperatører, kabeloperatører, ISP, nettverks- operatører, trådløse accesstilby-dere og kring- kastingsselskaper. KRONE arbeider innen utfor-ming, utvikling og produksjon av koplings- materiell og kabler til offentlige og private nettverk. I tillegg har KRONE utviklet og patentert LSA-PLUS IDC-kon-takten, også kjent som KRONE-plinten/-blokka.ADC vil fremstå som ledende innen nettverks- løsninger over hele verden. Med det første skjer det ingen vesentlige endringer i forretningsvirksomheten i Norge. Dette betyr at KRONE sine kontaktpersoner er tilgjen-gelige som før.

DAK-systemet som lynraskt og automatiskutfører en masse arbeid for deg!

Telefon: 32 73 03 43Telefax: 32 73 60 97 E-mail: [email protected]

www.dapro.no– også programmer for installasjon og elektronikk –

Lønnsom kontakt: www.dapro.no

B-blad Retur: VoltPostboks 122, N-1300 Sandvika

Produktene:- Trinnløs regulerbar jordslutningsspole;

spenningsnivå 12/�3 kV til 145/�3 kVmed ytelse opptil 8000 kVAr

- Automatisk spoleregulator, EFC- Selektiv jordfeilsdetektering, EFD-- Kunstig nullpunkt- Nettstasjonsløsning