· Web viewMEVITXXXX Innføring i medier og kommunikasjon: teori og historie Beskrivelse av emnet Kort om emnet Hva lærer du? Opptak og adgangsregulering Undervisning Eksamen Kort

MEVITXXXX Innføring i medier og kommunikasjon: teori og historie

Beskrivelse av emnet Kort om emnet Hva lærer du? Opptak og adgangsregulering Undervisning Eksamen

Kort om emnetInnføringsemnet er obligatorisk og går gjennom hele første studieår.

Medienes innhold, struktur og bruksmønstre endrer seg raskt. I dette emnet lærer du teorier som kan brukes til å forstå og analysere disse endringene. Emnet gir innsikt i et bredt spekter av teoritradisjoner: fra teorier om offentlighet og makt, til tekstvitenskapelige teorier, retorikk og kulturteori, og teorier om teknologisk og samfunnsmessig endring. Vi vektlegger historiske perspektiver, du lærer om norsk og global mediehistorie og får innsikt i medievitenskapelig historieskriving og bruk av historiske kilder (historiografi). Et sentralt tema er sammenhengen mellom medieutvikling og samfunnsutvikling og hvordan kontroversielle temaer – som for eksempel voldsskildringer, propaganda, netthets og utnytting av persondata – gir opphav til mediepolitiske debatter.

Emnet er forskningsnært. Du møter forskere som forteller om aktuelle prosjekter og får innsikt i hvordan forskning foregår i praksis. Du får se og analysere historiske filmer og tv-klipp, og får møte reguleringsmyndigheter og andre medieaktører som forteller om aktuelle dilemmaer.

Hva lærer du?Når du har bestått emnet kan du Gjøre rede for forholdet mellom medier, medievitenskap og samfunnsutvikling Gjengi hovedtrekk i sentrale teoritradisjoner Gjøre rede for hovedlinjene i norsk og global mediehistorie Bruke historiske kilder og praktisere kildekritikk Analysere og forstå aktuelle medieutfordringer

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA-Medievitenskap

Undervisning

Undervisningen går over to semestre og veksler mellom forelesninger, forskermøter, visninger, ekskursjoner og workshops. Studentene leser teori og historie, møter aktuell forskning, gjør egne analyser og møter medieaktører som drøfter aktuelle dilemmaer.

EksamenEmnet har mappeeksamen. Studentene gjør åtte oppgaver individuelt og i grupper i løpet av studieåret. De får tilbakemelding på disse og kan forbedre besvarelsene før innlevering av en samlemappe der seks av de åtte besvarelsene inngår.

Blant de åtte oppgavene inngår blant annet:

-- Kritisk vurdere og sammenlikne teorier eller forskningsbidrag.

-- Mediehistorisk oppgave med bruk av historiske kilder (film, foto, tekst, lyd).

-- Arrangere debatter og holde innlegg om kontroversielle mediespørsmål.

Begrunnelse og klage Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen Syk på eksamen / utsatt eksamen Ta eksamen på nytt

Tilrettelagt eksamenSøknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

EXFAC03-MVIT Medievitenskapelige grunnferdigheter

Beskrivelse av emnet Kort om emnet Hva lærer du? Undervisning Eksamen

Kort om emnetI dette emnet får du en grundig og praktisk innføring i de ulike verktøyene og kildene som medievitenskapen bruker for å bedrive forskning og formidling. Du får god trening i grunnleggende akademiske ferdigheter som lesing, skriving, litteratur- og databasesøk og referanseteknikk. Du oppøver deg kritisk digital lese- og skrivekyndighet og lærer å forholde deg til og bruke digitale og medierte kilder. Du lærer også å planlegge og forberede et medievitenskapelig prosjektarbeid.

Emnet gir deg grunnleggende viktige kunnskaper og ferdigheter som forbereder deg på resten av bachelorprogrammet i medievitenskap. I sjette semester tar du MEVITXXXX Medievitenskapelige profesjonsferdigheter, som bygger videre på dette emnet.

Hva lærer du?Når du har gjennomført emnet kan du: Benytte ulike lesestrategier for å orientere deg effektivt i faglitteratur og kilder Beherske de grunnleggende prinsippene for akademisk skriving (struktur og

oppsett, språkbruk, saklighet, argumentasjon, referanse- og kildebruk, litteraturliste)

Bruke ulike typer elektroniske databaser (som for eksempel Oria og Retriever) for å innhente og sortere informasjon

Finne og bruke relevant faglitteratur og forskning i medievitenskapelig arbeid Finne og bruke relevante digitale og medierte kilder i medievitenskapelig arbeid Planlegge et medievitenskapelig prosjektarbeid og skrive rapport

UndervisningUndervisningen gis som workshops og kurs. Undervisningen er obligatorisk og forutsetter ulike forberedelsesaktiviteter. Fokuset i undervisningen ligger på praktisk oppøving av grunnferdigheter. Opplegget vil være todelt: i første del jobber vi med generelle lese- og skrivestrategier hvor studentene selv skriver egne kortere tekster og vurderer andres tekster. Vi jobber også med ulike lesestrategier i denne delen. I andre del fokuserer vi på å finne, forstå og bruke digitale og medierte kilder til ulike

formål. Studentene gjennomfører et biblioteks- og litteratursøkskurs samt et kurs om andre søkedatabaser. Denne delen fokuserer på å jobbe med semesteroppgaven.

EksamenObligatorisk kvalifiseringsoppgave: skriftlig individuell innlevering om et oppgitt tema med refleksjonsnotat der studenten vurderer egen innsats og progresjon med akademisk lesing og skriving. Vurderes med godkjent/ikke godkjent.

Semesteroppgave: Rapport med utkast til et medievitenskapelig prosjektarbeid. Rapporten skal inneholde en redegjørelse for valg av tema og en detaljert liste over de ulike kildene som er tenkt å være relevante for prosjektet. Kandidaten må diskutere sine egne søkestrategier og begrunne valget av kildene. Semesteroppgaven vurderes med bestått/ikke bestått.

Begrunnelse og klage Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen Syk på eksamen / utsatt eksamen Ta eksamen på nytt

Tilrettelagt eksamenSøknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

MEVITXXXXX: Medieanalyse: Data- og innholdsanalyse


Kort om emnetDette er et analysemne. Studentene skal gjennomføre 4 analysemner hver på 5 studiepoeng. Analyseemnene ligger etter hverande i første og tredje semester.

Våre aktiviteter som mediebrukere produserer store menger data, som kan anvendes til såvel forskning som kommersiell bruk. Likeledes kan vi i medieforskning samle inn eget tallmateriale som gir en oversikt over tendenser og sammenhenger i medieinnhold og mediebruk. En grunnleggende forståelse av statistikk og databehandling er således viktig for å forstå medias rolle og innflytelse i dagens samfunn. Dette emnet fokuserer på samfunnsvitenskapelige perspektiver for innsamling, behandling og analyse av kvantitative data. Emnet fokuserer særlig på spørreskjemaundersøkelser og kvantitativ innholdsanalyse.

Hva lærer du?Når emnet er gjennomført kan du: Demonstrere kjennskap til design av kvantitative studier Gjennomføre kvantitativ datainnsamling og analyse Skrive forskningsrapport

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA Medievitenskap.

UndervisningUndervisningen foresgår i forelesninger og i workshop.

1 uke: Forskningsdesign og begreper. Utlevering kvalifiseringsoppgave.

2 uke: Forskningsdesign og begreper.

3 uke: Datainnsamling innholdsanalyse. + Innlevering kvalifiseringsoppgave.

4 uke: Datainnsamling spørreskjema. Oppstart gruppeprosjekt

5 uke: Databehandling og analyse.

6 uke: Dataanalyse. Innlevering gruppeprosjekt.

EksamenIndividuell kvalifiseringsoppgave: skriftlig oppgave med begrepsavklaringer. Vurderes til godkjent/ikke-godkjent.

Gruppeinnlevering oppgave: Forskningsrapport med presentasjon av egne data. Karaktersettes.

MEVITXXXX Medieanalyse: Intervjuer og fokusgrupper



For å forstå hvordan media fungerer, er det avgjørende at vi forstår hvordan media produseres og hvordan media brukes. Både medieproduksjon og mediebruk er skapende aktiviteter som involverer individer og grupper med ulik erfaring og mediekompetanse, og som finner sted i ulike sosiale og materielle kontekster. En utfordring for medievitenskapen er å få innsikt i både produksjons- og resepsjonsprosesser. Dette emnet fokuserer på kvalitative forskningsmetoder i studier av medieproduksjon og mediepublikum. Emnet fokuserer særlig på bruk av intervju og fokusgruppe som forskningsmetode. Studentene vil også kort introduseres for teoretiske perspektiver for studier av medieproduksjon og medieprodusenter, og for studier av mediebrukere og publikum.

Hva lærer du?Når emnet er gjennomført kan du: Demonstrere kjennskap til design av kvalitative studier. Vise kjennskap til sentrale perspektiver for studier av medieproduksjon. Vise kjennskap til sentrale perspektiver for studier av mediepublikum Gjennomføre kvalitativ datainnsamling og analyse. Skrive forskningsrapport

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA-medievitenskap

UndervisningUndervisningen foregår i forelesninger og i workshop.

1 uke: Forskningsdesign. Utlevering kvalifiseringsoppgave.

2 uke: Forskningsdesign og intervjuguide.

3 uke: Medieproduksjon. Innlevering kvalifiseringsoppgave.

4 uke: Publikum. Oppstart gruppeprosjekt

5 uke: Intervjuteknikk og datainnsamling.

6 uke: Analyse og fortolkning. Innlevering gruppeprosjekt.

EksamenIndividuell kvalifiseringsoppgave: skriftlig oppgave med forskningsdesign og intervjuguide. + vurdering publikasjon av kvalitativ studie. Vurderes til godkjent/ikke-godkjent.

Gruppeinnlevering oppgave: Forskningsrapport en intervju/fokusgruppestudie over valgfritt medierelatert emne. Karaktersettes.

MEVITXXXX Medieanalyse: Audiovisuell stil og estetikk



Film, tv, dataspill og andre medier kan betraktes som estetiske uttrykk i møtet mellom medieprodusenter og mediepublikum. Dette emnet fokuserer på audiovisuell stil og medieestetiske virkemidler. Studentene vil lære hvordan forskjellige virkemidler kan anvendes i en audiovisuell medieproduksjon og hvilken funksjon stilistiske virkemidler har i audiovisuell formidling, og hvordan en medieestetisk analyse kan utføres. Gjennom analyser av hverandres produksjoner får studentene også trening i å forstå og forholde seg til hvordan publikums fortolkninger og oppfatninger av medieinnhold kan samsvare med og avvike fra avsenders hensikter og intensjoner.

Hva lærer du?Når emnet er gjennomført kan du:

Demonstrere kjennskap til estetiske virkemidler i audiovisuell produksjon og formidling.

Iverksette/anvende estetiske virkemidler i en audiovisuell produksjon og formidling.

Kritisk analysere og vurdere bruken av estetiske virkemidler.

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA medievitenskap

UndervisningUndervisningen i dette emnet skjer i forelesninger og i workshop.

1 uke: Audiovisuell stil og estetikk. Oppstart gruppeprosjekt.

2 uke: Audiovisuell stil og estetikk.

3 uke: Medieestetisk analyse.

4 uke: Gruppeprosjekt og presentasjon

5 uke: Medieestetisk analyse.

6 uke: Semesteroppgave og veiledning

EksamenGruppeinnlevering kvalifiseringsoppgave: Gruppeproduksjon av audiovisuelt produkt. Analyse av annen gruppes prosjekt som presenteres muntlig. Vurderes til godkjent/ikke-godkjent.

Individuell oppgave: Audiovisuell analyse over valgfritt tema. Karaktersettes.

MEVITXXXX Medievitenskapelige profesjonsferdigheter


Kort om emnetDet er et fritt emne, men alle programstudenter anbefales å ta det som en innføring til arbeidet med BA-oppgaven. Undervisningen er konsentrert til 4-5 uker i begynnelsen av sjette semester.

Emnet bygger videre på ferdigheter som studentene har tilegnet seg gjennom studieløpet på BA, i tillegg til at det er en anledning til å viderutvikle ferdigheter som trengs i arbeidet med BA-oppgaven. Studentene kan som BA-oppgave velge mellom forskningspraksis og praksis i arbeidslivet utenfor akademia. Begge typer praksis er krever en spissing av ferdigheter som er nødvendig i alle medivitenskapelige yrker, spesielt kompetanse i å lese, vurdere, kommentere, skrive og presentere fagstoff. Dette er også en anledning til å arbeide mer med å utforme ulike typer prosjekter, prosjektdesign og rapporter.

Hva lærer du?Når du har bestått emnet kan du: Skrive fagtekster med god språkføring, tydelig struktur og logisk oppbygging Skrive populærvitenskapelig tekster. Lese og kritisk vurdere norske og engelske fagtekster ut fra oppbygging, formå,

logisk argumentasjon mv. Gi gode og produktive kommentarer på andres tekster som mottakerne har nytte

av Bruke ulike verktøy for å presentere tekster og annet fagstoff som for eksempel

powerpoint, exel, quiz Bruke ulike plattformer og verktøyer for samskriving og samarbeid Skrive og vurdere ulike prosjektbeskrivelser

Opptak og adgangsreguleringDette er et fritt emne på BA-nivå (progamstudenter anbefales å ta emnet som introduksjon til BA-oppgaven)

UndervisningEmnet er intensivt og gis over 4-5 uker i begynnelsen av sjette semester. Kurset gis som heldagssamlinger med obligatorisk deltakelse og vekt på ferdighetstrening.

EksamenKurset har mappeeksamen der de skal velge fire av seks oppgaver for innlevering, samt en muntlig presentasjon.

MEVITXXXXX Medieanalyse: Tekst og fortolkning



Ulike medier tilbyr et bredt spekter av tekster i vid forstand. Dette inkluderer medieinnhold som tv-serier, film, dataspill, nyhetsartikler, reklame, og mye annet. En analytisk forståelse av medietekster er essensielt for å kunne fortolke medias meningsinnhold og virkning. Dette emnet fokuserer på humanistiske tradisjoner innen tekstfortolkning. Studentene blir introdusert for analyseverktøy og teoretiske perspektiver som kan anvendes til å analysere et bredt spekter av medietekster.

Hva lærer du?Når emnet er gjennomført kan du:

Demonstrere kjennskap til sentrale humanistiske fortolkningstradisjoner

Vurdere av akademiske tekstanalyse

Gjennomføre egen tekstanalyse

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA Medievitenskap.

UndervisningUndervisningen foregår i forelesninger og i workshop.

1 uke: Innføring i tekstanalyse/hermeneutikk

2 uke: Innføring i tekstanalyse/hermeneutikk

3 uke: Gruppearbeid og presentasjon

4 uke: Innføring i tekstanalytiske begreper og teorier

5 uke: Innføring i tekstanalytiske begreper og teorier

6 uke: Oppgave og veiledning

EksamenGruppeinnlevering kvalifiseringsoppgave: vurdering av akademisk tekstanalyse. Muntlig presentasjon. Vurderes til godkjent/ikke-godkjent.

Individuell oppgave: analyse av valgfri medietekst. Karaktersettes.

Velge to av følgende medievitenskapelige fordypningsemner:MEVITXXXX - Skjermkulturer MEVITXXXX - Digitale medier MEVITXXXX - Politisk kommunikasjonMEVITXXXX - Journalistikk, kommunikasjon og formidling

MEVITXXXXX Skjermkulturer


Kort om emnetDette er et valgemne. BA-studentene skal velge to av fire valgemner i 80-gruppa.Hva vil det si å leve i en virkelighet der vi møter verden gjennom stadig nye skjermer? Enten det gjelder mobilskjermen, VR-briller eller displayet på tredemøllen, kan skjermene påvirke hvordan vi ser og vurderer det som skjer rundt oss.

I dette emnet lærer du om hvordan egenskaper ved ulike typer skjermer påvirker og begrenser vår forståelse av verden. Vi fokuserer på de kulturene og bransjene som skjermene er en del av og deres politikk, estetikk og teknologi.

Emnet oppøver skjermkyndighet ("screen literacy"), det vil si ferdigheter i å analysere og vurdere kritisk skjermbaserte medier, deres innhold og bruk. I tillegg vil du gjennom veiledete individuelle oppgaver gå i dybden på de fagområdene og de skjermbaserte mediene du er mest interessert i.Dette emnet gir deg ferdigheter som du trenger i arbeidslivet. Emnet introduserer deg også til tema som du kan arbeide videre med på MA Screen Culture eller MA Medievitenskap.

Hva lærer du?Når du har bestått emnet kan du: Gjengi grunnleggende trekk ved skjermenes historie, estetikk, teknologi og

politikk Beskrive ulike typer skjermkulturer, deriblant kulturer rundt kinoskjermen,

fjernsynsskjermen, datamaskinskjermen og smarttelefonskjermen Selvstendig analysere og fortolke skjermkulturelle medietekster og uttrykk Vurdere teorier og tilnærminger til å studere skjermkulturer, og arbeide

selvstendig med praktiske og teoretiske problemer Analysere akademiske, profesjonsmessige og forskningsetiske problemstillinger

innenfor fagområdet skjermkulturer

Opptak og adgangsreguleringDette emnet er bare for programstudenter BA Medivitenskap

UndervisningUndervisningsformen er noen få forelesninger, men i hovedsak seminarer. I samarbeid med Cinemateket i Oslo blir det visninger, forelesninger og samtaler.

Eksamensformen er mappeevaluering med ulike individuelle oppgaver. Det gis obligatorisk veiledning gjennom semesteret.Emnet samarbeider med Screen Cultures som er et tverrfaglig satsingområde ved HF-fakultetet, fagområdet Screen Cultures ved Northwestern University i Chicago (professor Lynn Spigel), Norsk filminstitutt (ved Cinemateket i Oslo, Jan Langlo), nasjonal og internasjonal film- og tv-praksis (som serieskaper Julie Andem), og IMK-alumni, som vil bidra med besøk og gjesteforelesninger.Meget foreløpig litteraturliste (omkring 1000 sider fra bøker og artikler):Cubitt, S. (2014) The Practice of Light: A Genealogy of Visual Techniques from Prints toPixels, Cambridge: The MIT PressKoepnick, L. (2017) The Long Take, University of Minnesota PressMiller, T. (2001) “Revising Screen Studies”, in Television & New MediaMonteiro, S. (ed.) (2017) The Screen Media Reader. Culture, Theory, Practice, New York: BloomsburySpigel, L. (forthcoming) TV Snapshots: An Archive of Everyday Life, Duke University PressValiaho, P. (2014) Biopolitical Screens: Image, Power, and the Neoliberal Brain, Cambridge: MIT PressVerhoeff, N. (2012) Mobile Screens: The Visual Regime of Navigation, Amsterdam

University PressVermeulen, T. (2014) Scenes from the Suburbs: The Suburb in Contemporary US Film andTelevision, Edinburgh University PressWasson, H. (2012) “Suitcase cinema”, Cinema Journal

Wilkins, K. (2018) American Eccentric Cinema, Bloomsbury Academic[Emnet kan undervises av postdoktor Kim Wilkins og Screen Cultures-leder Jon Inge Faldalen, med potensielle gjesteforelesninger av Screen Cultures-deltakere som f eks Archetti, Ess, Hausken, Hoel, Krüger, Liestøl, Rustad, Rødje, Valiaho, Vermeulen, Ytreberg eller Østby].

EksamenHjelpemidlerEksamensformen er mappeevaluering med flre individuelle oppgaver.

MEVITXXXXX Digitale medier


Kort om emnetDette er et valgemne. Studentene skal velge to av fire valgemner i 80-gruppa.

Digitale medier har ført til store endringer i hverdagslivet og i mediebransjen. I dette emnet lærer du om hvordan digitale medier påvirker enkeltindivider, samhandling og samfunnet som helhet. Hva betyr det for livene våre at vi alltid kan være pålogget og tilgjengelige? Hva betyr sosiale medier for hvordan vi lærer, kommuniserer med hverandre og former vår identitet? Vi ser også på hvordan mediebransjen jobber med innovasjon, design og algoritmer for å stimulere til økt bruk av deres tjenester, og hvordan globale plattformer som Facebook og Google tjener penger.

I emnet vil du møte forskere som forklarer hvordan de undersøker digitale medier, lese teori som kan hjelpe deg til å vurdere teknologiens betydning og gjennomføre dine egne undersøkelser.Dette emnet gir deg ferdigheter som du trenger i arbeidslivet. Det introduserer også tema som du kan arbeide videre med på MA-programmet Medievitenskap.

Hva lærer du?Når du har beståt emnet kan du: Gjøre rede for hovedtrekk i bruken av sosiale medier Gjøre rede for

de viktigste forretningsmodellene i moderne plattformer og strømmetjenester Diskutere virkninger av sosiale plattformer

for demokrati, debattkultur og mediebransjen Gjøre rede for bruken av strømmeteknologi og strømmetjenester Gjengi sentraler

posisjoner i diskusjonen om forholdet mellom teknologi og samfunn og diskutere dem opp mot digitale medier

Kunne gjennomføre en enkel undersøkelse av produksjon eller bruk av digitale medier med moderne metoder

Vurdere forskningsresultater i enkeltstudier opp mot grunnleggende metodekrav og tidligere forskning

Opptak og adgangsregulering

Dette emnet er bare for programstudenter BA-Medievitenskap

UndervisningOPPBYGGING, UNDERVISNING OG EKSAMEN

Semesteret er i prinsippet 21 uker, vi vil prøve å utnytte det best mulig (17 aktive uker, 14 uker undervisning).

De fem første ukene undervises det «omvendt klasserom»: Studentene leser pensum og ser videoer på 10-20 minutter på nettet. Videoene er korte forelesninger og/eller intervjuer med forskere på IMK som forsker på sosiale medier, strømming, mediekonstruksjon og medieavhold.

De forteller om metodene de bruker, og resultatene de har fått. Dette knyttes ammen med en ukentlig seminarrekke på én time to ganger i uka (Forskning viser tydelig at studentene lærer mer av hyppigere, kortere undervisningsøkter). På campus diskuterer studentene det de har lest og sett i seminargrupper på 10-15 studenter. Disse fem ukene gir det teoretiske grunnlaget og felles bakgrunnsinformasjon om økonomi, bruk, osv.

Vurdering av denne delen skal være i en individuell form som er enkel å gjennomføre, for eksempel en nettbasert quiz (?) som må være godkjent.

De neste 8 ukene gjør studentene forskningsøvelser i grupper på tre. De blir veiledet av forskere som selv forsker på feltet, så temaene de kan velge mellom vil variere fra år til år. Hver veileder bør ha en metode klar som studentene kan praktisere (intervju, Twitter-sanking, Amazon-søk, designmetode, dokumentanalyse, osv.)

Undersøkelsen munner ut i en rapport på 5-6 sider. Studentene skal samle tidligere forskning (100 sider), samle empiri, og skrive en analyse. Hver gruppe får en time veiledning per uke.

De siste tre ukene presenterer gruppene undersøkelsene sine for de andre studentene, som kommer med innspill og diskusjon. Tre timer seminar hver uke. Hver gruppe setter karakter på de andre gruppenes presentasjoner. Disse karakterene blir en del av grunnlaget for den avsluttende vurderingen av rapporten.

Studentenes arbeidstid:

17 uker, en tredjedel av full uke = 214 timer. (HFs normtall for 10 sp er 263 timer)

Undervisning: 28 timer (5 x 2 t seminar/uke + 9 x 1 t veiledning/uke + 3 x 3 t seminar/uke)

Egenarbeid med undersøkelse: 110 timer (9 uker x 11,5 t + 3 uker x 2 timer)

Pensumlesing (inkludert video): 80 timer

MULIG PENSUMLITTERATUR

Baym, Nancy (2015): Personal connections in an online world. 240 sider.

Feenberg, Andrew (1991). Questioning technology. Introduksjon, 50 sider.

Finn, Ed (2015): What algorithms want (utdrag): 150 sider.

Van Dijk, José (2013): The Culture of connectivity (utdrag) 150 sider

Artikler relevante for årets prosjekter: 150 sider.

Selvvalgt pensum: 100 sider

EksamenSemesteroppgave i gruppe med individuelle kvalifiseringsoppgaver.

MEVITXXXX Politisk kommunikasjon


Kort om emnetDette er et valgemne. BA-studentene skal velge to av fire emner i 80-gruppa.

Politisk kommunikasjon er meningsutveksling om hvordan samfunnet skal styres, og om hvordan politikere, medier, kommunikasjonsarbeidere og publikum deltar i slik meningsutveksling. I dette emnet lærer du teorier om makt og påvirkning, og hvordan politisk kommunikasjon endrer seg med internett og sosiale medier.

Vi stiller spørsmål om hvem som får delta og hvem som får gjennomslag, i hvilke former det skjer, og studerer ulike aktørers kommunikasjonsstrategier og retorikk.

Gjennom aktuelle eksempler og praktisk trening utforsker vi forståelser, tradisjoner og virkemidler i politisk kommunikasjon. Vi møter politiske aktører som til daglig jobber med å få gjennomslag for sine synspunkter, og setter et kritisk blikk på hvordan politisk påvirkning foregår.Emnet lærer deg ferdigheter som du trenger i arbeidslivet. Det introduserer også tema som du kan studere på MA Political Communication: Nordic Perspectives eller MA Medievitenskap.

Hva lærer du?Når kurset er gjennomført kan du: Gjøre rede for grunnleggende teorier og begreper til å analysere politisk

kommunikasjon Ha kjennskap til de mest sentrale forskningstradisjonene i feltet Forstå og analysere politisk journalistikk og påvirkningsprosesser Skrive en analyse og/eller en teoretisk oppgave om politisk kommunikasjon

Opptak og adgangsreguleringEmnet er bare for programstudenter BA-medievitenskap

UndervisningUndervisning vil skje i mange former, som f.eks. gruppearbeid, forelesninger, seminarer, og workshops. Basert på workshops med forskere som presenterer sine

forskningsprosjekt skal studentene selv designe et forskningsprosjekt om et tema de selv identifiserer.

EksamenMulig eksamensform: Mappevurdering med ulike analyser (indivuelle/gruppe) som kan forbedres og leveres i en endelig mappe, eventuelt semesteroppgave og en kunnskapstest.

MEVITXXXXX Journalistikk, kommunikasjon og formidling


Kort om emnetDette er et valgemne. BA-studentene skal velge to av fire valgemner i 80-gruppa.

Journalistikken er en sentral samfunnsinstitusjon og spiller en viktig rolle i demokratiet. I dette emnet lærer du om journalistikkens samfunnsrolle og utfordringene journalistikken står overfor. Videre fordyper vi oss i kravene til saklig og god formidling av vitenskap og fagstoff. Hvordan kan man for eksempel formidle forskning om klimaspørsmål i en tid med politisk polarisering, eller forskning om omstridte spørsmål som medienes effekter på barn og unge?

Gjennom aktuelle eksempler og praktisk trening utforsker vi plattformer og sjangre for kommunikasjon og formidling av fagstoff (for eksempel, podcast, videosnutt, pressemelding, kronikk), vi drøfter journalistiske stilgrep og virkemidler, og lærer av arbeidsmetodene til profesjonelle kommunikasjonsarbeidere.Dette emnet gir deg ferdigheter som du trenger i arbeidslivet. Det introduserer også tema som du kan arbeide videre med på MA-programmet Journalistikk, eller på MA-programmet Medievitenskap.

Hva lærer du?Når du har bestått emnet kan du: Vise at du har en grunnleggende forståelse av journalistikkens rolle i demokratiet

og utfordringer mot journalistikken

Gjøre rede for forholdet mellom vitenskap, journalistikk, forskningsformidling.

Vurdere og velge mellom ulike sjangre og tekstlige virkemidler i forskningsjournalistikk

Forstå og bruke ulike medier og plattformer til å formidle fagstoff

Praktisk erfaring gjennom å lage et produkt for en relevant mediekanal.

Kritisk vurdere ulike bidrag ut fra kildebruk, innhold, journalistiske virkemidler etc.

Opptak og adgangsregulering

Dette emnet er bare for programstudenter BA-Medievitenskap

UndervisningUndervisningen gis som forelesninger, seminarer, workshops og ekskursjoner. Det er obligatoriske aktiviteter i emnet som må bestås for å kunne gå opp til eksamen.

Første del av emnet tar for seg sentrale probelmstillinger knyttet til journalistikk, kommunikasjon og formidling. Undervisningen gis som workshops som kombineres introduserende presentasjoner, besøk av gjesteforelesere fra praksisområdet og studentaktive læringsformer. Studentene skal gjennom kurset prøve seg i ulike sjangre knyttet til formidling av forskning og problemstillingerfra kultur, medier og teknologifeltet.

Kvalifikasjonsoppgaven vil bestå av et case som skal belyses og drøftes ut fra perspektivene i litteraturen, feks. klimajournalistikk eller journalistikk på barn og medier. Eksamen er å laget et journalistisk produkt og en refleksjonsoppgave.

Vi vil samarbeid med relevante medier og institusjoner, for example NRK Folkeopplysningen, Morgenbladet, Klassekampen, Apollon, Khrono, forskning.no, informasjonavdelingen på HF og UiO mv.Mulig pensumlitteratur

Allern, Sigurd (2018): Journalistikk og kildekritisk analyse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 270 s.

Allern, Sigurd og Johann Roppen (): Journalistikkens samfunnsoppdrag

Hornmoen, Harald (1999) Vitenskapens vakthunder. Innføring I forskningsjournalistikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Mulig å velge også en praktisk innføring i forskningsjournalistikk - noen muligheter:

Nina Kristiansen og Ingrid Spilde (2015) Forskningsjournalistikk En innføring. Oslo, Cappelen Damm.

Farbrot Audun (2015) Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Oslo, Cappelen Damm.

Farbrot, Audun (2013) Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Oslo, Cappelen Damm

Litteratur knyttet til et case, for eksempel klimajournalistikk, medie- eller kulturjournalistikk.Litteratur knyttet til eksamensoppggaven

EksamenMappeeksamen: en individuell oppgave og en gruppeoppgave. Gruppeoppgaven er et journalistisk produkt samt en refleksjonsnotat der man reflekterer over produktet som er laget.

Eksisterende emnerMEVIT 3810: https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT3810/index.html

MEVIT 3811: https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT3811/index.html

https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT3811/index.html

https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT3810/index.html

Documents

· Web viewMEVITXXXX Innføring i medier og kommunikasjon: teori og historie Beskrivelse av emnet Kort om emnet Hva lærer du? Opptak og adgangsregulering Undervisning Eksamen Kort