Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Virksomhetsplan Klæbu ungdomsskole 2014-2016
1
Innhold1. Virksomhet og visjon.....................................................................................................................3
2. Innledning......................................................................................................................................3
3. Satsningsområder og mål................................................................................................................4
3.1 Bedre skolens Omdømme (kommunalt).......................................................................................4
3.2 Bedre det fysiske miljøet (kommunalt).........................................................................................4
3.3 Bedre skolens arbeid med lesing og regning som grunnleggende ferdighet (statlig)....................5
4.0 Skolens prosjekter............................................................................................................................6
4.1 Skolebasert kompetanseutvikling.................................................................................................7
4.2 Ny GIV.........................................................................................................................................7
4.3 Innføring av valgfag.....................................................................................................................7
4.4 Andre interne prosjekter.........................................................................................................8
4.4.1 Skolens aktivitetsdager..........................................................................................................8
4.4.2 Nyttårsball......................................................................................................................8
5.0 Økonomi...........................................................................................................................................9
6.0 Sluttord.............................................................................................................................................9
2
1. Virksomhet og visjon
Klæbu ungdomsskole driver undervisning etter Opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven
og forskrift til opplæringsloven læreplanen Kunnskapsløftet for elever i ungdomsskolealder. I
tillegg gir skolen opplæring etter voksenopplæringsloven og forskrift til
voksenopplæringsloven. I tillegg til å ivareta dette lovverket utfører skolen andre oppgaver for
kommunen, for eksempel utleie og utlån av skolebygget. Skolen ønsker også å yte hjelp og
støtte til andre enheter og deler av organisasjonen.
Mestring og læring for livet er ungdomsskolens visjon. Som alle utdanningsinstitusjoner med
respekt for seg sjøl har vi også fått oversatt mottoet til latin – Facultas et diciplina vitae.
2. Innledning
Som alle norske skoler blir ungdomsskolen veid og målt kontinuerlig. Vi har mengder av data
som sier noe om skolens ståsted. I perioden for denne virksomhetsplanen kommer skolen til å
sjekke ståstedet sitt gjennom medarbeiderundersøkelsen, utdanningsdirektoratets
ståstedsanalyse, organisasjonsanalysen, grunnskolenes informasjonssystem (GSI),
sykefraværsrapporter, økonomirapporter, elevundersøkelsen, ekstern vurdering, eksamen,
grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Alle disse målingene gjør det mulig å si mye om
skolens sterke og svake sider.
Skolens styrke er først og fremst personalet. Ungdomsskolens har kommunens høyeste
utdanningsnivå. I tillegg til at ansatte må ha høy formell utdannelse for å bli ansatt produserer
de ansatte også en mengde studiepoeng gjennom videreutdanning hvert eneste år. I perioden
for denne virksomhetsplanen vil ungdomsskolens ansatte ta over 600 studiepoeng, noe som
tilsvarer omtrent 10 års heltidsstudier. Den formelle og reelle undervisningskompetansen er
meget god. I tillegg er vi en attraktiv arbeidsplass – av våre mange søkere slipper bare de aller
beste inn. Arbeidsmiljøet er godt og inkluderende.
I tillegg til at våre ansatte tar videreutdanning hos NTNU og HiST samarbeider vi med disse
institusjonene på andre områder. I perioden vil skolen ha en tett dialog med NTNU, særlig
gjennom prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling. Klæbu ungdomsskole er praksisskole
for HiST. Dette innebærer at skolen gir mellom 10 og 20 lærerstudenter praksis og oppfølging
av skolens praksislærere hvert år. Skolens rolle som praksisskole er en del av skolens bidrag
til samfunnet og utdannelse av morgendagens lærere, men også en fin kompetanseheving for
3
øvingslærere og andre ansatte, en måte å rekruttere framtidig arbeidskraft og en viktig bit i
skolens omdømmearbeid.
Skolens har rom for forbedring på flere områder. Det viktigste er læringsutbyttet. De tre siste
årene har grunnskolepoengene og eksamensresultatene gått riktig vei. Men vi scorer fortsatt
under landsgjennomsnittet. Med vårt gode lag av pedagoger bør det være mulig å gjøre det
bedre. I tillegg trenger skolebygget, og ikke minst uteområdet, en oppdatering.
Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort, sjøl om noe er tatt inn de siste årene. Skolens kanskje
største utfordring for å henge med er IT-situasjonen, som lenge har vært for dårlig. Først og
fremst må drifta bli bedre – nedetida på ungdomsskolens datautstyr er alt for stor.
3. Satsningsområder og mål
Ungdomsskolen har to herrer. Staten, ved lovverket og utdanningsdirektoratet, legger sterke
føringer på virksomheten, både gjennom et meget omfattende regelverk og gjennom klare
forventinger til utvikling. I tillegg har vår formelle eier, kommunestyret og den administrative
ledelsen, klare forventninger om at deres mål følges opp. Vi har sjøl valgt våre mål og
satsningsområder denne perioden, men målene er et resultat av føringer og forventinger fra
staten og kommunen. De to av målene som er et resultat av forventinger fra staten er å
forbedre opplæringa i de to grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Forventingene om
forbedring fra eieren vår har vi konkretisert i to andre mål; å utvikle enhetens omdømme og å
forbedre skolens fysiske miljø.
3.1 Bedre skolens Omdømme (kommunalt)
Dette målet har sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen og ledelsens deltagelse i det
kommunale lederutviklingsprogrammet. Tiltak for å bedre skolens omdømme er å sette dette
temaet på dagsorden. Det er allerede gjennomført diskusjoner om dette temaet i personalet. En
viktig del av dette blir også å være synlige utad, som for eksempel gjennom å holde innlegg
om skolens arbeid for andre, deltagelse i nettverk og hjelp til andre skoler og andre
kommunale enheter. Vårt omdømme kan bedres blant våre brukere, innbyggere og kollegaer i
andre enheter – men også utafor kommunens grense.
4
Kjennetegn på om målet er nådd er at vi får en bedre score på dette i
medarbeiderundersøkelsen. Rektor har ansvaret for omdømmearbeidet som skal gjennomføres
i løpet av 2014. Skolen vil bruke sine interne ressurser i dette arbeidet.
3.2 Bedre det fysiske miljøet (kommunalt)
Dette målet har også sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen. Her, som i elevundersøkelsen,
scora ungdomsskolen dårlig på spørsmål om det fysiske miljøet. Ett av områdene som det er
mye problemer med er innetemperaturen. Særlig de siste årene har det vært for kaldt mange
steder inne om vinteren (altså under 18 grader). Tiltak for å bedre skolens fysiske miljø er å
bruke ressurser på å oppgradere bygning og inventar, men også rydde og kaste gammelt og
utdatert læringsmateriell, møblement, datautstyr og annet. I tillegg er det viktig å jobbe med
holdningene til det fysiske miljøet – har vi det egentlig så mye dårligere enn andre steder?
Kjennetegn på måloppnåelse her er et bedre resultat på disse spørsmålene i
medarbeiderundersøkelsen og i elevundersøkelsen. Rektor har ansvaret for å lede dette
arbeidet. Skolen vil bruke sine interne ressurser på dette, men Drift og Vedlikehold blir en
viktig samarbeidspartner.
3.3 Bedre skolens arbeid med lesing og regning som grunnleggende ferdighet (statlig)
Dette målet kommer som et resultat av Klæbu ungdomsskoles deltagelse i det nasjonale
prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling, som er nærmere beskrevet under prosjekter
seinere i denne planen.
Rektor har ansvaret som prosjektleder for skolebasert kompetanseutvikling. Skoleeier, både
den administrative og den politiske har ansvaret for dette som prosjekteier.
Kjennetegn på om målet er nådd kan være:
- Synlige tegn på at det jobbes med regning og lesing i alle fag ved besøk i
klasserommene.
5
- Bedre resultater på nasjonale prøver i lesing og regning sammenligna med tidligere år.
- Bedre grunnskolepoeng sammenligna med tidligere år.
Skolen vil bruke interne ressurser på dette i tillegg til statlige midler. De statlige midlene
brukes i denne perioden først og fremst på en ressurslærer som har ca. en time i uka til å jobbe
med prosjektet. Skolen mottar også mye hjelp fra vårt eksterne kompetansemiljø NTNU.
Denne hjelpa finansieres også av staten.
4.0 Skolens prosjekter
Alle skolens tre hovedprosjekter i perioden for denne virksomhetsplanen er statlige prosjekter.
Ett av dem, innføring av valgfag, er felles for alle ungdomsskoler i Norge. Ny GIV er et
statlig prosjekt som ungdomsskolen har vært med på som avsluttes i perioden. Skolebasert
kompetanseutvikling (SKOMPUT) er det største og dyreste utviklingsprosjektet i
ungdomsskolens historie i Norge. Klæbu ungdomsskole var en av de 37 ungdomsskolene som
piloterte dette prosjektet for Utdanningsdirektoratet, en tjeneste som hadde mange fordeler for
oss som skole. Innføring av valgfag innebærer store endringer for ungdomsskolene i Norge,
6
Lesestrategier, en viktig del av arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighetRegning som grunnleggende ferdighet
endret fag og timefordeling får store administrative, økonomiske og pedagogiske
konsekvenser for alle norske ungdomsskoler.
7
4.1 Skolebasert kompetanseutvikling
SKOMPUT er et prosjekt som har som målsetting å sette norske ungdomsskoler i stand til sjøl
å utvikle og forbedre seg kontinuerlig på egen hånd. Målet er at norske ungdomsskoler skal
settes i stand til å nå læringsplakatens krav om at skolene skal være lærende organisasjoner.
For å lykkes med dette skal ungdomsskolene få særlig tett hjelp og oppfølging av skoleeier,
Utdanningsdirektoratet og høyskoler/universiteter.
For Klæbu ungdomsskoles del innebærer dette prosjektet valg flere satsningsområder. Skolen
jobba i pilotprosjektet med klasseledelse og lesing. Lesing er videreført i hovedprosjektet,
klasseledelse er bytta ut med regning. Prosjektet innebærer et tett samarbeid med NTNU. De
statlige midlene skolen har fått er brukt til ekstern hjelp fra NTNU, personalseminar og til en
egen ressurslærer.
4.2 Ny GIV
Som i så mange prosjekter er bokstavene som former et ord også en forkortelse. GIV står i
denne sammenhengen for Gjennomføring I Videregående opplæring. Ny GIV er et statlig
prosjekt pålagt Klæbu ungdomsskole av skoleeier. Målet med prosjektet er å øke sjansen for
at elever som strever med skolen får til å gjennomføre videregående opplæring.
Prosjektet har gitt skolen oppfølging fra en fylkeskommunal Ny GIV-koordinator, verdifull
og omfattende kompetanseheving av to lærere og muligheten til å gi god tilpassa opplæring til
en gruppe på til sammen ca. 30 elever fordelt på tre år.
For å få gjennomført prosjektet har Klæbu kommune søkt om forsøksvirksomhet og unntak
fra opplæringslovens forbud mot nivådeling og forskrift til opplæringslovens fag- og
timefordeling. Dispensasjonen går ut sommeren 2014.
4.3 Innføring av valgfag
Store endringer i fag og timefordelinga innføres i perioden denne virksomhetsplanen gjelder
for. Arbeidslivserfaring innføres fra skoleåret 2015-16 som et lenge etterspurt alternativ til
språklig fordypning/andre fremmedspråk. Men den største endringa denne perioden er sjølsagt
valgfagenes tilbakekomst i ungdomsskolen. Med tanke på kompetanse til dette er skolen
forberedt, men denne store nasjonale endringa gir Klæbu ungdomsskole store utfordringer
økonomisk, pedagogisk og organisatorisk.
8
4.4 Andre interne prosjekter
4.4.1 Skolens aktivitetsdager
For å jobbe med læreplanmål arrangerer skolen flere faste aktivitetsdager i løpet av et skoleår.
Skolens felles turdag på høsten har fokus på hovedområdet friluftsliv i kroppsøving. Denne
dagen arrangeres av kroppsøvingslærerne og innebærer at alle skolens elever og ansatte går på
fottur til tre utvalgte turmål i Klæbu kommune; Vassfjellet, Gullsiberget og Hallsetvollen.
Tanken er at elevene etter tre år på ungdomsskolen skal kjenne til i alle fall tre fine turmål i
sin egen kommune.
I desember arrangerer kroppsøvingslærerne en felles aktivitetsdag for hele skolen i
Klæbuhallen. Denne dagen handler om kompetansemål i kroppsøving, særlig lagidrett og
dans.
Mot slutten av skoleåret arrangeres den siste av de tre aktivitetsdagene i skoleåret. Til tross
for at den kalles “balldagen” består den også av dans og andre aktiviteter som handler om
læreplanmål i kroppsøving. Undervisninga foregår hele dagen på skolens uteområde.
Kroppsøvingslærerne arrangerer også denne dagen.
I tillegg til de tre felles aktivitetsdagene arrangerer trinnene sjøl en skidag en dag i løpet av
skoleåret for å jobbe med hovedområdet friluftsliv i kroppsøving.
Alle slike dager er sjølsagt også en viktig arena å jobbe med lærerplanens generelle del på.
4.4.2 Nyttårsball
Skolens nyttårsball går av stabelen i februar hvert år og er en tradisjon vi er stolte av.
Læreplanen stiller krav om at elevene skal ha opplæring i dans, i å ha en vertskapsrolle og i en
rekke sosiale mål. Nyttårsballet gir oss en god arena til å øve på disse viktige ferdighetene.
Med bakgrunn i dette er deltagelsen på ballet obligatorisk for elevene, på grunn av
arrangementets lengde tilsvarer det en hel skoledag.
Klæbu ungdomsskoles visjon er Mestring og læring for livet. Det å kunne gå på fest; å pynte
seg, å spise middag, å kunne snakke med dem man sitter sammen med og å kunne danse - er
viktige ferdigheter man garantert vil få bruk for seinere i livet.
9
Elever, ansatte og foresatte på 10. trinn tar på seg et kjempearbeid for å gjennomføre et
stilfullt arrangement år etter år. Vi legger lista høyt med levende musikk og det serveres en
god middag. Vi pynter oss og pynter Klæbuhallen til fest. Kroppsøvingslærerne legger sin ære
i danseopplæringa og trening fram mot arrangementet. Nyttårsballet er en del av
ungdomsskolens identitet og det viser vårt særpreg – ballet er en viktig del av skolens
omdømmebygging.
5.0 Økonomi
Økonomisk drives ungdomsskolen innafor de rammer som kommunestyret og den
administrative skoleeier tildeler skolen. KOSTRA-tallene ved inngangen til perioden viser at
dette gir oss langt mindre penger pr. elev enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i
kommunegruppa vår. Enhetskostnadene i følge KOSTRA er også langt lavere enn både
kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Kun 31 av Norges 427 kommuner bruker mindre
penger på skolene sine enn Klæbu. Dette gir sjølsagt ungdomsskolen store utfordringer med å
gi elevene et så godt læringsutbytte som mulig. Med tanke på hvor godt rekrutteringsgrunnlag
ungdomsskolen har vil en budsjettøkning kunne gi en direkte gevinst med tanke på elevenes
læringsutbytte.
Innføringa av valgfag i ungdomsskolen i perioden denne planen gjelder for gir skolen en
økonomisk utfordring i tillegg til den pedagogiske. Lovverkets krav om mindre
gruppestørrelse i valgfagene kan bare gjennomføres ved å ta sårt tiltrengte ressurser fra andre
fag. Uten at skolen får ekstra midler til innføring av valgfag vil dette gå på bekostning av
elvenes læring i de andre fagene.
6.0 Sluttord
Utfordringene i denne perioden omfatter elevers psykiske helse. Skolens samarbeidsutvalg har
uttrykt sterk bekymring for at mange elever ved skolen sliter med sin psykiske helse. Skolens
oppgave blir å bygge gode systemer for å fange opp og samarbeide tett med hjelpeapparatet
som kan behandle og hjelpe ungdommene som sliter med psykiske problemer av ulik art.
En annen utfordring blir å få skolen opp på et akseptabelt nivå digitalt. For å lykkes med dette
trengs mot til å prioritere dette arbeidet i alle ledd i organisasjonen – og betydelige
investeringer i infrastruktur, innhold og bemanning.
10
Innføring av valgfag stiller også store krav til skoleeier, skoleledere, lærere og elever ved
skolen. For å lykkes med dette storstilte nasjonale prosjektet må alle skolens interessenter
samarbeide for å lykkes.
Til tross for disse utfordringene er framtida til Klæbu ungdomsskole lys. Elevgrunnlaget er
stabilt godt, resultatene på læringsutbytte peker riktig vei og skolen har stor søkning av
kompetente lærere som vil jobbe på skolen. Klæbu ungdomsskoles situasjon står i sterk
kontrast til det som blir trukket fram som en av skolens største utfordringer i Norge i dag: Å
skaffe faglærte, gode lærere.
11