· Web viewVann fra fjell til fjord Arbeidsdokument: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma Utkast 3, 9.4 2014Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion

Vann fra fjell til fjord

Arbeidsdokument:

Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma

Utkast 3, 9.4 2014

Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glommasendes på høring i perioden 1. juli – 31. desember 2014

Høringsfrist er 31. desember 2014

Høringsuttalelser sendes til:Vannregionmyndigheten for vannregion GlommaØstfold fylkeskommunePostboks 2201702 Sarpsborge-post: [email protected]

Høringsdokumentene er også tilgjengelig påwww.vannportalen.no/glomma

Kontaktinformasjon og annen informasjon omvannforvaltningsarbeidet i vannregion Glomma finnes på internett:www.vannportalen.no/glomma

i

mailto:[email protected]

Innholdsfortegnelse FORORD............................................................................................................................................... III

SAMMENDRAG.................................................................................................................................... III

PLANBESKRIVELSE............................................................................................................................ 1

PLANENS FORMÅL................................................................................................................................. 1PLANENS HOVEDINNHOLD......................................................................................................................2PLANENS VIRKNINGER........................................................................................................................... 2PLANENS FORHOLD TIL RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET......................................................3PLANENS FORHOLD TIL FORSKRIFT FOR KONSEKVENSUTREDNING............................................................4HANDLINGSPROGRAM........................................................................................................................... 4VURDERINGER I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAP. II...............................................................5UENIGHETER OM PLANFORSLAGET.........................................................................................................6

1 VANNREGION GLOMMA..............................................................................................................7

1.1 VANNREGIONEN VÅR................................................................................................................. 71.2 HVA OPPNÅR VI MED PLANEN...................................................................................................111.3 ENDRINGER SIDEN FORRIGE FORVALTNINGSPLAN......................................................................131.4 INTERNASJONALE VANNREGIONER MED GRENSEKRYSSENDE VANNOMRÅDER..............................15

2 HVORDAN HAR VI JOBBET OG PRIORITERT..........................................................................16

2.1 ORGANISERINGEN AV ARBEIDET...............................................................................................162.2 MEDVIRKNING......................................................................................................................... 192.3 TRENDANALYSE...................................................................................................................... 202.4 OPPSUMMERING AV VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL..............................................242.5 PRIORITERINGER I PLANARBEIDET............................................................................................25

3 HVORDAN STÅR DET TIL MED VANNET VÅRT?.....................................................................29

3.1 PÅVIRKNINGER........................................................................................................................ 293.1.1 Punktkildeforurensing...................................................................................................303.1.2 Forurensing fra diffuse kilder.........................................................................................323.1.3 Belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttak.......................................343.1.4 Analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand...............35

3.2 MILJØTILSTAND....................................................................................................................... 393.2.1 Generelt........................................................................................................................ 39

3.3 RISIKO FOR IKKE Å OPPNÅ MILJØMÅL........................................................................................44

4 KLIMAENDRINGER OG FLOM...................................................................................................46

5 MILJØMÅL, UNNTAK OG TILTAK..............................................................................................50

6 MILJØMÅL ETTER VANNFORSKRIFTEN..................................................................................51

7 STRENGERE MILJØMÅL ENN VANNFORSKRIFTEN...............................................................52

8 BESKYTTEDE OMRÅDER..........................................................................................................54

9 STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER.......................................................................55

10 UNNTAKSBESTEMMELSER..................................................................................................62

10.1.1 Utsatte frister (§ 9)........................................................................................................6210.1.2 Mindre strenge miljømål (§ 10).....................................................................................6310.1.3 Midlertidige endringer (§ 11).........................................................................................63

ii

10.1.4 Ny aktivitet eller nye inngrep (§12)................................................................................63

11 YTRE OSLOFJORD................................................................................................................. 64

12 TILTAKSPROGRAM................................................................................................................65

13 OVERVÅKING.......................................................................................................................... 65

14 ENDELIGE MILJØMÅL I VANNREGIONEN............................................................................66

15 REFERANSELISTE OG VEDLEGG – NORCONSULT...........................................................67

VEDLEGG 1. ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND I VANNOMRÅDENE........................................................68VEDLEGG 2. REGIONALE PLANER MED RELEVANS FOR FORVALTNINGEN AV VANNRESSURSENE...............75

ForordSkrives etter VRU-møtet

SammendragSkrives etter VRU-møtet

iii

PlanbeskrivelsePlanens formål Hensikten med planen er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Den regionale vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innføring av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Regional vannforvaltningsplan vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften.

Planen fastsetter miljømål for elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet.

For å nå miljømålene er det utarbeidet et regionalt tiltaksprogram med tiltak for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet har foregått parallelt med, og i samspill med, arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen. Den regionale vannforvaltningsplanen inneholder en oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet som sendes på høring samtidig med planen.

Den regionale vannforvaltningsplanen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Den gir en kortfattet og oversiktlig oppsummering av kunnskapsgrunnlaget planen er bygd på; lokale tiltaksanalyser, regionalt overvåkingsprogram, karakterisering og klassifisering, regionalt tiltaksprogram, register over beskyttede områder og vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Underlagsdokumentene finnes tilgjengelige som elektroniske vedlegg på de regionale sidene www.vannportalen.no/glomma

Denne planen gjelder for 2016-2021 og er den første av i alt tre planrunder frem til og med 2033. Planen rulleres hvert 6. år.

http://www.vannportalen.no/glomma

Fylkestingene er regional planmyndighet jmf. pbl § 3-4 fjerde ledd. Regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i alle berørte fylkeskommuner. I vannregion Glomma er dette Sør Trøndelag, Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold Fylkeskommuner.

Når regional vannforvaltningsplan med regionalt tiltaksprogram er vedtatt av fylkeskommunene sendes den til Klima- og miljødepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Dersom det er uenighet om planen skal dette legges fram før endelig avgjørelse i departementet. Den fremlagte regionale vannforvaltningsplanen, vedtakene i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram skal ikke godkjennes ved kongelig resolusjon.

Planens hovedinnhold Planen består av tre deler:

1. Forvaltningsplan med planbeskrivelse og vurdering i henhold til forskrift om konsekvensutredning og naturmangfoldloven kap.II.

2. Tiltaksprogram3. Overvåkingsprogram4. Handlingsprogram

Planens virkninger Miljømål for vannforekomstene slik de er fastsatt i godkjent regional vannforvaltningsplan, skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, i følge vannforskriften § 29 siste ledd.

Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige føringer til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven.

Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig sektormyndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke alltid er i samsvar med planen.

Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og

ved neste revisjon av planen. Dersom saken angår miljøforringelse av en vannforekomst, kan behandling etter vannforskriftens § 12 komme til anvendelse.

Tiltak skal være satt i gang innen 3 år etter at planen er godkjent.

Planens forhold til rammer og retningslinjer for områdetNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet og gjelder sammen med øvrige virkemidler.

Regional plan for vannforvaltning utarbeides i tråd med de nasjonale føringene.

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Regional plan for vannforvaltning fastlegger miljømål for kystvannsforekomster og elve- og innsjøvannforekomster og miljømålene er retningsgivende for kommunal planlegging og statlig virksomhet. Det gjøres ikke vedtak om tiltak i strandsonen innenfor 100-metersbeltet som følge av godkjenning av planen.

Regional plan for vannforvaltning legger til grunn at sektormyndighetene og kommunene tar statlig planretningslinje til følge ved videre saksbehandling der tiltak for å nå miljømålet om god økologisk tilstand må gjennomføres.

Vernede vassdrag - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag

Regional plan for vannforvaltning fastlegger miljømål for elve- og innsjøvannforekomster og miljømålene er retningsgivende for kommunal planlegging og statlig virksomhet. Det gjøres ikke vedtak om tiltak i vernede vassdrag som følge av godkjenning av planen.

Regional plan for vannforvaltning legger til grunn at sektormyndighetene og kommunene tar RPR til følge ved videre saksbehandling der tiltak for å nå miljømålet om god økologisk tilstand må gjennomføres.

Kongelige resolusjon av 10. juni 2010 – godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Glomma 2010-2015

Tekst kommer

Nasjonale føringer for regulerte vassdrag

Under arbeid

Vernede områder (register over beskytta områder)

Det skal i henhold til vannforskriftens § 16 opprettes et register over beskyttede områder. Miljødirektoratet er ansvarlig for utarbeidelse av et slik nasjonalt register.

Regionale planer i vannregionen og forholdet til denne regionale vannforvaltningsplanen

Interaksjonen mellom de regionale planene (se vedlegg 2) og målet om godt vannmiljø i denne regionale planen er ikke innlysende.

Gjennom vannforvaltningsplanene settes mål om å oppnå god økologisk miljøtilstand i vannet (overflatevann, grunnvann, kystvann). Vannmiljøet skal dessuten beskyttes mot negativ miljøpåvirkning (ikke forringes). Måloppnåelsen vil indirekte ha betydning for steders attraksjonskraft, for friluftsliv, for reiseliv, for folkehelse, for trivsel, for næringslivet (for eksempel rent vann og nok vann til drikkevann, i prosessindustrien, til vanning i jordbruket med mer) og ikke minst for biologisk mangfold.

For innovasjon, utdanning, forskning, offentlig forvaltning og nesten all form for virksomhet, vil bevisstheten om og samfunnets avhengighet av vannets miljøtilstand ha reell betydning for valg av utviklingsstrategier og handlinger både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Planens forhold til forskrift for konsekvensutredning I henhold til plan og bygningsloven skal planbeskrivelsen for alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging gi en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planenes virkninger for miljø og samfunn.

Forvaltningsplan for Vannregion Glomma inneholder ikke retningslinjer eller rammer for utbygging. Det ansees derfor ikke som ikke aktuelt med konsekvensutredning

HandlingsprogramI henhold til plan- og bygningsloven § 8-1 skal alle regionale planer ha et handlingsprogram.

Handlingsprogrammet gir en vurdering av hvilken oppfølging planen krever. De økonomiske ressursene er i mange tilfeller knyttet til årlige budsjettvedtak og handlingsprogrammet anslår ressursbehov og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføringen av planen.

Handlingsprogrammet foreligger som eget dokument: Regionalt tiltaksprogram, Vannregion Glomma.

Vernede områder (register over beskytta områder) – under arbeid

Internasjonale vannregioner

For arbeidet med grensekryssende vassdrag er det utarbeidet en strategi , Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete. Denne strategien legger hovedføringene for samarbeid på tvers av grensene og om utarbeiding av de ulike dokumentene og status for disse.

Vurderinger i henhold til naturmangfoldlovens kap. III henhold til naturmangfoldloven Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk skal planer vurderes i forhold til forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge og prinsipper for offentlig beslutningstaking (jf. §§ 4-5 og 8-12). Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Dette er vurderinger som gjøres på et overordnet nivå for planens samlede virkning.

Naturmangfoldloven (nml) kapittel II omhandler «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk». Loven §§ 4 og 5 tar opp forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge.

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Østfold fastsetter miljømål for alle vannforekomster i vannregionen. Planen legger opp til en bærekraftig bruk av vannforekomstene med en god balanse mellom bruk og vern. Fylkeskommunen vurderer det derfor slik at den regionale planen ikke er til hinder for å oppnå forvaltningsmålene for naturtyper og arter i Norge.

Kapittel II omfatter flere prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml § 7. Prinsippene er fastsatt i loven §§ 8 til 12, og vurderingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen i saken. Dette innebærer at Østfold fylkeskommune må vurdere hvordan Regional plan for vannforvaltning i vannregion Østfold forholder seg til disse prinsippene. I en slik vurdering konkluderer fylkeskommunen med at:

Planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt.

Begrunnelsen for denne vurderingen er utdypet i nedenfor.

Nærmere om de enkelte prinsippene

Fylkeskommunen vurderer det slik at naturmangfoldloven §§ 11 til 12 ikke er relevante i denne saken, da de forutsettes ivaretatt på lavere plannivå og i sektorenes videre saksbehandling. Fylkeskommunen forutsetter at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. nml § 11, og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. nml § 12. Dette er i tråd med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften).

Kunnskapsgrunnlaget § 8

Det følger av naturmangfoldloven § 8 første ledd at avgjørelser som påvirker naturmangfoldet så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Denne skal omfatte artenes bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Østfold er basert på en omfattende kunnskapsinnhenting. Kunnskapen om vannforekomstene er samlet i vann-nett og gjort tilgjengelig for alle berørte. Vannforskriftens legger opp til en systematisk forbedring av kunnskapsgrunnlaget. Dette er imidlertid avhengig av en rekke forhold for å kunne bli så optimalt som mulig.

Sett i forhold til planens overordnede nivå, vurderer fylkeskommunen det slik at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende til å fatte vedtak i saken.

Føre-var-prinsippet § 9

Føre-var prinsippet sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det følger videre av naturmangfoldloven at hvis det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å unngå å treffe en beslutning.

Som redegjort for ovenfor, finner Østfold fylkeskommune kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstillende i forhold til å fatte vedtak i saken. Planen omfatter ikke konkret arealbruk, men fastsetter miljømål som skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Disse bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige føringer til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Det vurderes dit hen at planen innhold ikke medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet. Østfold fylkeskommune mener derfor at planforslaget ivaretar føre-var-prinsippet.

Fylkeskommunen vil understreke at for arealplanlegging på et lavere plannivå (kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, konsesjonssaker og lignende) må dette vurderes nærmere og suppleres.

Økosystemtilpasning og samlet belastning § 10

Naturmangfoldloven sier at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Dette betyr at fylkeskommunen har vurdert planens konsekvenser i forhold til økosystemtilpasning og samlet belastning i forhold til planens miljømål. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Østfold fastsetter miljømål som legger til rette for en bærekraftig bruk av vannforekomstene basert på en økosystemtankegang.

Fylkeskommunen vurderer det slik at planen sikrer at nye tiltak skjer innenfor en bærekraftig ramme. Dermed er hensynet til økosystemtilpasning og samlet belastning, på et overordnet nivå ivaretatt.

Fylkeskommunen vil understreke at for arealplanlegging på et lavere plannivå (kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, konsesjonssaker og lignende) må vurdere dette vurderes nærmere og suppleres.

Uenigheter om planforslaget Under arbeid

1 Vannregion Glomma 1.1 Vannregionen vårVannregion Glomma strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Regionen omfatter områder som drenerer til Glomma herunder Mjøsa og Gudbrandsdalslågen, Indre Oslofjord, grensevassdragene, vassdragene øst for Oslofjorden og Hurumlandet i Buskerud fylke, kystområdene i Indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården. 101 kommuner og 9 fylker ligger innenfor eller delvis i vannregion Glomma.

Sett inn oversiktskart som viser Glomma i Norge – under arbeid

Det største og dominerende vassdraget i vannregionen er Glomma. Vassdraget har sitt utspring i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Herfra til utløpet ved Øra i Fredrikstad har vassdraget en lengde på 605 km (571 km fra Aursunden). Vassdragets nedbørfelt utgjør 13 % av hele Norges areal, og omfatter også Norges største innsjø, Mjøsa. Vannregionen er inndelt i fjorten vannområder (Figur 1-1), og omfatter fjellområder i nord, innlandsområder og kyst og bylandskap.

Vannregionmyndighet for vannregion Glomma er Østfold fylkeskommune.

Vannregionen er inndelt i 13 vannområder og et prosjektområde for Ytre Oslofjord. Inndelingen følger vannets vei og avgrensingen er gjort med utgangspunkt i nedbørfelt. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Et vannområde er en avgrenset del av vannregionen og består av deler av et nedbørfelt, et enkelt eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og evt. kystvann1.

Hvert vannområde inndeles i vannforekomster (Tabell 1-1). En vannforekomst kan være en innsjø, bekk, elv, fjord eller kystområde.

Tabell 1-1 Oversikt over vannforekomster i Vannregion Glomma

Type vannforekomst Antall UtbredelseElver og bekkefelt: 2733 81609 kmInnsjøer: 754 1992 km2

Kystvann: 76 852 km2

Grunnvann: 155 371 km2

Antall vannforekomster totalt: 3718

Fastsettelsen av vannområdene ble gjort i første planperiode (2007-2009). Det er imidlertid gjort noen endringer i vannområdeinndelingen i 2010. Vannområde Akershus utenfor Drøbakterskelen utgår og er innlemmet i Vannområde Morsa. Vannområde Oslo ble utvidet til å omfatte flere sentrale nedbørfelt i Oslo. Disse hadde tidligere vært en del av vannområdene Indre Oslofjord vest og PURA. I 2014 endret Vannområde Oslo navn til Vannområde Oslo.

1 Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land, eller til ytterste grense for brakkvann. Når det er snakk om kjemisk tilstand, regnes kystvann helt ut til territorialgrensen med her.

Figur 1-1 Vannregion Glomma består av alle vannområder som drenerer til Glomma, vassdragene øst for Oslofjorden, Hurumlandet, og Indre Oslofjord. De delene av vannområde Glomma, Haldenvassdraget og Enningdalselva som ligger i Sverige, men som drenerer til Norge (ikke vist på kartet) kommer i tillegg. Grensevassdrag som drenerer til Sveige (vannområde 3 på kartet) inngår i en egen vannregion med egen forvaltningsplan og tiltaksprogram. Østfold Fylkeskommune er vannregionmyndighet for arealene som er vist på kartet. Det vil si også de delene av vannområde 3 - Grensevassdragene som ligger i Norge. Vannområde Oslo har endret navn til Vannområde Oslo.

Navn på Bekkelagsbassenget skal endres til Vannområde Oslo, og Ytre Oslofjord skal ut.

Vannområder fordelt på fylkeskommuner

Fylkeskommunene i vannregion Glomma har hatt ansvar for mer detaljert oppfølging av vannområdene med hoveddelen innenfor aktuelt fylke. Tabell 1-2 gir en oversikt over hvilke vannområder som hører til hvilke fylker.

Tabell 1-2 Oversikt over hvilke vannområder hver fylkeskommune har hatt ansvar for å følge opp i planprosessen.

Fylkeskommune VannområdeØstfold Enningdalsvassdraget1, 2

Haldenvassdraget2

Glomma sør for ØyerenMorsa2

Akershus PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget)2

ØyerenHurdalsvassdraget/VormaLeira-Nitelva (inkl. Leira2)Indre Oslofjord Vest(inkl. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget2)

Oslo Vannområde OsloOppland Mjøsa (inkl. Hunnselva2)Hedmark Glomma

Grensevassdragene1 (inkl. Femund-/Trysilvassdraget med Røgden2)Annet Ytre Oslofjord3

1) Dette er grensekryssende vassdrag. 2) Vannområde/delområde som var med i første planfase (2010-2015). 3) Prosjektområde, samarbeid for å styrke arbeidet med kystvannet.

Ytre Oslofjord

Det er etablert et felles prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med Vannregion Vest-Viken, for å styrke arbeidet med kystvannet.

Prosjekt ytre Oslofjord er et støtteprosjekt som har hatt til hensikt å samordne arbeidet med vannforskriften for kystvannsforekomster i ytre Oslofjord, opp mot vannområdene i prosjektområdet. Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning har sammen med planlegging og gjennomføring av overvåking vært de viktigste oppgavene i prosjektområdet. Det er også gjort et arbeid med å vurdere/beregne behov for reduksjon av tilførsler fra landbasert virksomhet, og forslå hvordan disse reduksjonene bør prioriteres. Ytre Oslofjord er ikke et vannområde, og det er ikke utarbeidet tiltaksanalyse.

Grensekryssende vassdrag

Vannregionmyndigheten har også ansvar for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Disse arealene drenerer til fire svenske vannområder, men som på norsk side er samlet under benevnelsen Grensevassdragene (vannområde 3 i Error: Reference source not found). For disse områdene skrives en egen forvaltningsplan med tiltaksprogram. I tillegg inngår en liten del av Bottenviken vattendistrikt i vannregionmyndighetens geografiske avgrensning. For disse arealene er det imidlertid levert innspill til forvaltningsplan og tiltaksprogram til vannregion Trøndelag som samordner dette i en felles plan. Enningdalsvassdraget er et grensevassdrag som munner ut i Norge. Vannområdet er inkludert i dette tiltaksprogrammet og tilhørende forvaltningsplan.

Kartlegging av økoregioner og typer vannforekomster av overflatevann – under arbeid

Kartlegging av grunnvannsforekomstenes beliggenhet og grenser – under arbeid

1.2 Hva oppnår vi med planenVannforvaltningsplanen har som mål å bidra til at alt overflate-, grunn- og kystvann når god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2021.

Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i vannregionen2 og slik bidra til, enten å beskytte vannforekomsten mot forringelse, forbedre eller gjenopprette vannforekomsten slik at den oppnår god økologisk tilstand (GØT). GØT er en tilnærming til naturtilstanden men det er vanskelig å vite hvordan vassdraget ville vært uten menneskelig påvirkning. Det er også i mange tilfeller heller ikke ønskelig å komme dit for vi skal bruke å leve av de ressursene som naturen gir oss. Men det er allikevel et mål at alt som lever i og av vann skal kunne opprettholde livsgrunnlaget og at økosystemet skal være i balanse slik ikke noen arter dominerer. I tillegg skal vannet kunne nytes og brukes av alle mennesker, både til reksrasjon og fritidsaktiviteter.

Vannregion Glomma har 3 hovedutfordringer:

1. For stor tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering), hovedsakelig forårsaket av lekkasjer fra avløp og avrenning fra landbruk.

2. Regionen er også den regionen i landet med hurtigst voksende befolkning, dette gir problemer med fortetning og ytterligere press på avløp, forurensning av miljøgifter og press på infrastruktur.

3. I tillegg har regionen mye kraftutbygging og mange oppdemmede vannforekomster, dette er i seg selv ikke negativt men de fysiske endringene slike konstruksjoner fører med kan ha negative konsekvenser for økosystemet.

Dette er reelle utfordringer som denne planen skal bidra til å redusere og om vi oppnår dette kan vi forvente følgende forbedringer i vannkvalitet:

Drikkevannskvalitet: Drikkevannskvaliteten er i varetatt av drikkevannsforskriften. Påvirkninger i nedbørfeltet som ikke direkte berører drikkevannskilden vil også påvirke kvaliteten på vannet og denne planen vil bidra til å redusere disse sekundere påvirkningene

Badevannskvalitet: Planen har som mål å redusere tilførsler av næringssalter i form av lekkasjer fra avløpsnettet og/eller annen diffus avrenning av næringssalter. Dette vil redusere grunnlaget for oppblomstring av farlige alger og/eller bakterier. Og slik sikre at alle kan bruke vann til å bade i.

Artsmangfold : Fisk og andre vannlevende arter vil få bedre levevilkår da vannkvalitet og siktedyp vil bli bedre. Også tiltak for å bedre oppvandring og gytegrunn vil være

2 Vannforskriften § 29 siste ledd

viktige tiltak. Dette vil gi fler vann med et balansert økosystem og en levedyktig og reproduktiv fauna som igjen vil stimulere til en økning i fritidsfiske og andre friluftslivsaktiviteter.

Tilpassing til klimaendringer: Planen har som mål å sikre at konsekvenser av eventuelle klimaendringer er hensyntatt i alle regionale organers virksomhet og for kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i vannregionen

Målkonflikthåndtering: Planen har som mål å sikre at alle målkonflikter er belyst og diskutert. Det vil være behov for å prioritere og planen skal gi føringer for hvordan eventuelle konflikter bør håndteres for å minimere de økologiske konsekvensene av å prioritere andre næringsinteresser fremfor god økologisk tilstand i en vannforekomst

Bevaring og restaurering: Planen har som mål å øke bevisstheten rundt nytten av å ha god økologisk tilstand i vann. Ved å åpne lukkede bekker, forhindre forurensning, lage grønne belter langs vannveiene og utvikle levende bysamfunn med en god grønnstruktur og nyttige fordrøyningsområder, stimulerer vi til rekreasjon, både i befolkningen i regionen men vi øker også verdien som turistmål.

Biologisk mangfold: Ved å minke utslipp av næringsstoffer, miljøgifter og gjenopprette utbygde vannveier stimulerer vi til et mer balansert økosystem. Et balansert økosystem gir rom for fler arter som betyr at det biologiske mangfoldet vil øke. Dette er viktig da et balansert økosystem også er et robust økosystem. Og et robust økosystem vil i større grad kunne tåle uforutsette kortvarige negative påvirkninger.

Arealbruk: Planen har som mål at all arealplanlegning skal sees i et helhetlig perspektiv. Vannregionen er i seg selv et planområde hvor enhver endring vil påvirke resten av området i en eller annen retning. Dette innebærer at all arealplanlegging må sees i et vannregionalt perspektiv eventuelle konsekvenser oppover eller nedover i vassdraget må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Industri på land: All industri er underlagt strengt lovverk med hensyn på forurensning. Planen vil gi noen føringer og anbefalinger for hvor slike industrier skal legges.

Avløpshåndtering: Planen har som mål å radikalt redusere utslipp fra avløp. Majoriteten av forurensingen med næringsstoffer og bakterier har sitt utspring i lekkasjer fra avløpsnett, pumpestasjoner, renseanlegg og fra spredt avløp. Og både tiltaksprogram og forvaltningsplanen vil det påpekes behov for en formidabel innsats for å hindre lekkasjer, utbedre gamle ledninger og ikke minst planlegge for å håndtere den økende befolkningen og eventuelle klimaendringer med økning i nedbør.

Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige føringer til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune i sin arealplanlegging fraviker miljømålene som er satt i den regionale vannforvaltningsplanen gir det grunnlag for å fremme innsigelse til de aktuelle arealplanene3

1.3 Endringer siden forrige forvaltningsplanMed forvaltningsreformen i 2010 ble prosessansvaret for gjennomføringen av vannforskriften overført til fylkeskommunene, og Østfold fylkeskommune ble vannregionmyndighet for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet.

3 Kongelig resolusjon 11. juni 2010

I den første planperiode 2010-2015 var Fylkesmannen i Østfold vannregionmyndighet. Det ble da utarbeidet en felles forvaltningsplan med tiltaksprogram for alle vannområder som var med i denne pilotfasen innfor myndighetsområdet til VRM. Det var 8 vannområder eller delområder som var med i forvaltningsplanen. Disse vannområdene/delvannområdene har nå revidert tiltaksanalysen fra forrige planperiode. Den reviderte analysen har så blitt innlemmet i analysen for hele området eller levert inn i sin helhet. Vannområdenes tiltaksanalyse danner grunnlaget for tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen som i denne planperioden skal omfatte alle deler av vannregionen. Tabell 1-3 gir en oversikt over hvilke områder som var i planperiode 1 og Tabell 1-4 hvilke som har blitt innlemmet i et vannområde.

Tabell 1-3 Følgende områder har vært med i planfase 1

Vannområder eller delområder i planfase1

Vannområde PURA1 Haldenvassdraget Morsa2 Enningdalsvassdraget3

Delområde Lysaker-/Sørkedalsvass-draget

Leiravassdraget Hunnselva Femunden-/Trysilvassdraget med Røgden4

1. Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget 2. (Vansjø-/Hobølvassdraget) 3. Grensevassdrag 4. Grensevassdrag. Se kap 1.3 og egen forvaltningsplan

Tabell 1-4 Endringer i områder fra 1. til 2. planfase

Endringer i delområder fra planfase 1 til 2

1. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget har blitt innlemmet i vannområdet Indre Oslofjord vest

2. Hunnselva har blitt innlemmet i vannområdet Mjøsa

3. Leiravassdraget har blitt utvidet med delområdet Nitelva og utgjør vannområdet Leira - Nitelva

Måloppnåelse i planfase 1

Områdene i planperiode 1 hadde i henhold til vannforskriften §§ 9-12 mulighet for å utsette miljømålene. Totalt 253 vannforekomster (inkludert 18 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster *) ble vurdert. Tabell 1-5 viser oversikt over miljømål for vannforekomstene i planperiode 1.

Tabell 1-5 Antall vannforekomster med utsatt miljømål i planperiode 1.

Miljømål Antall vannforekomster

Utsatt til 2021 130(inkl. 17 kSMVF)

Oppnåelse 2015 123(inkl. 1 kSMVF)

Figur 1-2 viser en oversikt over alle vannforekomstenes miljømål og miljømåloppnåelse i planperiode 1.

1513

6

88

130

Måloppnåelse

FosuringEutrofiAndreMåloppnåelseUtsatt miljømål

Figur 1-2 Oversikt over antall vannforekomster med utsatt miljømål. Løsrevede kaker viser vannforekomster med mål om GØT innen 2015. Figuren viser også hvilke påvirkninger som er årsak til at noen ikke har nådd målene.

Forklaring på manglende måloppnåelse.

Forsuring: Vannforekomster som er påvirket av langtransportert forurensing vil være avhengig av kalking for ikke å få redusert miljøtilstanden men alle disse vannforekomstene er i god økologisk tilstand pr dags dato. Kun ytterligere reduksjon i langtransportert forurensing kan bidra til at disse vannforekomstene oppnår varig god tilstand.

Eutrofi: vannforekomstene i denne kategorien er påvirket av for mye næringssalter. Avrenning fra landbruket er oppgitt som påvirkning. Årsaken til at disse ikke har nådd miljømålet er sammensatt og skyldes mest sannsynlig opphopning av fosfor i jordsmonnet slik at effekten av tiltak blir forsinket i forhold til hva man antok i 2009.

Andre: 6 vannforekomster har andre påvirket. To av disse er påvirket av krepsepest 2 er påvirket av vannføringsreguleringer og 2 av diverse forurensningskilder som miljøgifter, overløp, avrenning fra tette flater. Vannforekomster i tettbygdestrøk som Lysakerelven er under konstant påvirkning og det bør gjøres en vurdering om slike vannforekomster skal utredes utover vanlig praksis for å sikre at disse oppnår god miljøtilstand .

(liste over disse VF bør ligge som vedlegg om de skal med)

1.4 Internasjonale vannregioner med grensekryssende vannområder

For arbeidet med grensekryssende vassdrag er det utarbeidet en strategi , Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete. Denne strategien legger hovedføringene for samarbeid på tvers av grensene og om utarbeiding av de ulike dokumentene og status for disse. Strategidokumentet for grensevannforekomster har som hovedprinsipp at vannforvaltningen i Norge og Sverige så langt det er mulig skal organiseres etter grensene til avrenningsområdene. I tillegg legges det vekt på at prinsippene i det landet vannet renner til, bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal «samkjøres» i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering.

For å sikre en integrert og samordnet vannforvaltning har man samarbeidet tett mellom Norge og Sverige om inndeling, typifisering, karakterisering, risikobedømming og klassifisering av de grensekryssende vassdragene. Det har også vært en tett dialog med mål om å samordne miljøkalitetsnormer, tiltaksprogram og overvåkningsprogram, slik at tiltaksprogram og forvaltningsplan skal framstå som enhetlige på begge sider av riksgrensen. Fylkesmennene og Länsstyrelsen har i januar og februar 2014 gjennomgått alle grensekryssende vannforekomster slik at de har lik inndeling, samme tilstand og risikovurdering i Vann-nett (norsk-database) og VISS (svensk database).

Figur som viser hvilke VF som hører til hvor, og hvor de drenerer (Gleder både Sverige og Norge) . Under arbeid

Vannregionmyndigheten Østfold fylkeskommune har to hovedscenarioer knyttet til grensevann; Svenske vannforekomster drenerer til Vannregion Glomma og norske vannforekomster drenerer til svenske vannregioner. For begge gjelder samme prinsipp om at landet oppstrøms utarbeider forvaltningsplan og tiltaksprogram for sitt areal, som så sendes til vannregionmyndigheten for den respektive vannregion, hvor dokumentene inngår som vedlegg til ordinær forvaltningsplan for vannregionen. Når det gjelder høring og vedtak for internasjonale vannregioner med grensekryssende vannområder, så skal høringen omfatte dokumenter som dekker hele vannregionen, men man vedtar bare de delene som gjelder eget land.

For vannregion Glomma er bare det første scenarioet aktuelt, og vannregionmyndigheten skal motta forvaltningsplan og tiltaksprogram fra Västerhavet og Bottenviken vattenmyndigheter innen 1. juni 2014. Norske vannforekomster i Sør-Norge som drenerer til Sverige er samlet i en egen vannregion – Grensevassdragene. Det lages egen regional plan for vannforvaltning og tiltaksprogram for Grensevassdragene.

Det er i tillegg x antall kystvannforekomster som deles mellom Norge og Sverige.

2 Hvordan har vi jobbet og prioritert2.1 Organiseringen av arbeidetOrganiseringen regionalt

Østfold fylkeskommune er etter vannforskriftens § 20 vært vannregionmyndighet (VRM) for vannregion Glomma. Vannregionmyndighetens viktigste oppgaver er knyttet til det å:

- være plan- og prosessleder- gi rammer og veiledning i organisering av arbeidet med utarbeiding av

forvaltningsplan og tiltaksprogram - lede vannregionutvalget, politisk styringsgruppe og arbeidsgruppe- følge opp og sikre gode bidrag i planarbeidet fra vannområder og ulike

sektormyndigheter- legge til rette for medvirkning og informasjon i planprosessen- rapportere til nasjonale myndigheter

Vannregionmyndigheten har i samarbeid med de andre fylkeskommunene i vannregionen og med vannregionutvalget (VRU), utarbeidet forslaget til regional forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram etter de krav som følger av vannforskriftens §§ 25-26.

Figur 2-3 Organisering av arbeidet i Vannregion Glomma

Østfold fylkeskommune, som vannregionmyndighet, har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføring av oppgavene i henhold til fristene definert i vannforskriften, samt å legge til rette for en god og oversiktlig planprosess. Prosessen følger i detalj vannforskriftens §§ 25-29, samt plan- og bygningsloven kapittel 4, 5 og 8. Organisering, fremdrift og aktiviteter har fulgt fastsatt planprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma 2016-2021 av 24. november 2011.

Vannregionutvalget ble etablert i henhold til vannforskriftens § 22 og har bestått av øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, berørte kommuner og statlige sektormyndigheter.

Det er etablert en politisk styringsgruppe med en folkevalgt representant fra hver fylkeskommune for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen, som er ledet av politisk representant fra Østfold fylkeskommune, gjennomfører de forskriftsmessige oppgavene på vegne av vannregionutvalget og innstiller i saker som skal behandles i utvalget. Politisk styringsgruppe har en viktig oppgave i det å drøfte, det være seg bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften, brukermål, valg eller prioritering av miljøtiltak. De følger opp fremdrift i planprosessen og er beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Etter valget 2011 har styringsgruppen hatt følgende sammensetning:

Per Inge Bjerknes (leder) Østfold fylkeskommune

Lars Salvesen Akershus fylkeskommune

Gotfred Rygh Buskerud fylkeskommune

Anne Karin Torp Adolfsen Hedmark fylkeskommune

Kjetil Lundemoen/Torleif Bang Oppland fylkeskommune

Eivind Nikolaysen Oslo kommune

Hanne Moe Bjørnbet Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tor Erik Jensen Nord-Trøndelag fylkeskommune

Den administrative arbeidsgruppen består av representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene. Arbeidsgruppen er ledet av vannregionmyndighet Østfold og rapporterer til styringsgruppen. I denne gruppen blir felles utfordringer drøftet mellom de ulike myndigheter, og gruppen har i stor grad bidratt til utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram.

Samarbeidsgruppen har bestått av de ulike fylkeskommunene i vannregionen. Involverte fylkeskommuner har hatt ansvar for oppfølging av arbeidet gjort i de vannområdene som har hørt til under deres fylkeskommune med ansvar for kvalitetskontroll og levering til riktig tid. Mye av det redaksjonelle ansvaret ved utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram har ligget til denne gruppen.

Vannområdene

Fylkeskommunene Akershus, Oppland og Hedmark har hatt ansvaret for å få på plass vannområdeorganiseringen. Disse er etablert gjennom forpliktende vedtak om samarbeid i kommunene. Alle vannområdene har etablert ei styringsgruppe hvor kommunene har hatt ansvaret for å lede arbeidet i vannområdet. Vannområdenes viktigste funksjon har vært å utarbeide kunnskapsgrunnlaget for den regionale vannforvaltningsplanen. Dette har vært karakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og lokale tiltaksanalyser.

Endrede forutsetninger

I fastsatt planprogram ble Grensevassdragene beskrevet som eget vannområde i vannregion Glomma. Det har i ettertid blitt klargjort at den riktige inndelingen er at disse vannområdene tilhører vannregion Västerhavet med avrenning til Sverige, men like fult med Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet og med overordnet ansvar for gjennomføring av vannforskriften.

Det er også gitt føringer i dokumentet «Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbetet», at det skal utarbeides egen forvaltningsplan med tiltaksprogram for disse områdene. Disse dokumentene skal vedlegges de svenske forvaltningsplanene på deres høring, samtidig som de skal sendes på høring og vedtas i Norge på lik linje med de andre forvaltningsplanene. Det er likevel slik at omtalte planprogram er å anse som gjeldende planprogram for de norske delene av vannregion Västerhavet.

Fastsatt planprogram forutsatte at relevante regionale sektormyndigheter skulle delta og gjennomføre sin del av oppgavene på vannområdenivå i samarbeid med kommuner og prosjektledelse. Formålet med en slik organisering var at kommuner og sektormyndigheter skulle drøfte vannforvaltningen på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, og at den enkelte sektor skulle fremme forslag til tiltak hvor de var påvirket av en vannforekomst i vannområdet. Det må kunne sies at dette ikke har fungert etter intensjonen, og det har vært svært få bidrag til konkrete tiltak fra den enkelte sektor. Fylkeskommunene og fylkesmannen har deltatt i det nærmest i alle møtefora. NVE og Statens vegvesen har deltatt på møter der deres ansvarsområde har vært diskutert. Mattilsynet har deltatt i mindre grad enn forventet. Det har vist seg at slik samstyring er utfordrende, noe som blant annet kan forklares med at regionale sektormyndigheter ikke har hatt tilstrekkelig tilgjengelige ressurser. Dette har trolig ført til at ikke alle foreslåtte tiltak er så godt forankra som de burde, og at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med i tiltaksprogrammet.

Håndtering av uenighet

Det fremkommer i vannforskriften § 26 at det skal søkes å oppnå enighet om forslag til regional forvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram i vannregionutvalget. Ved eventuell uenighet kan vannregionmyndigheten eller medlemmer i vannregionutvalget kreve at dette fremkommer i planen. Det er ikke registrert noen slike krav i forkant av høringen.

2.2 MedvirkningGjennomføring av planarbeidet følger både plan- og bygningsloven (§§ 5-1 og 5-2), miljøinformasjonsloven (§§8 og 10) og vannforskriften (§§22, 27 og 28) sine krav til høring, rett til informasjon og medvirkning. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser har blitt gitt anledning til å delta i beslutningsprosesser på stadier og tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningene.

Private og allmenne interesser, samt rettighetshavere har hatt mulighet til å delta på ulike måter ved å:

delta på informasjonsmøter i vannområdene/ vannregionen ta direkte kontakt med kontaktpersoner hos vannregionmyndigheten,

fylkeskommunene, vannområdene, sektormyndighetene og kommunene gi skriftlig innspill i forbindelse med de tre høringsrundene til vannregionmyndigheten.

Høringene har vært i tråd med vannforskriftens § 28 og er kunngjort i aviser i hele vannregionen og på vannportalen

Vannregionen er stor med mange involverte aktører. Den viktigste arenaen for medvirkning har derfor vært på vannområdenivå, mens det på regionalt nivå som oftest har bestått i av å motta informasjon. Informasjon om kontaktpersoner hos vannregionmyndigheten, fylkeskommunene og i vannområdene har vært tilgjengelig på vannregionens side på vannportalen www.vannportalen.no/glomma

Det er utarbeidet følgende rapporter fra høringene:

1. Høringsrapport. Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Glomma 2016-2021. Godkjent i politisk styringsgruppe 21. oktober 2011

2. Høringsrapport Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Godkjent i politisk styringsgruppe 24. mai 2013

Ved høringen av vannregionens vesentlige vannforvaltningsspørsmål valgte vannregionmyndigheten å legge grunnlagsdokumentene fra vannområdene (vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål) ut som en del av den offentlige høringen. Alle høringsdokumenter, innkomne høringsuttalelser og høringsrapporter kan lastes ned på www.vannportalen.no/glomma

2.3 TrendanalyseTrendanalysen gir en vurdering av samfunnsutvikling og påvirkningstrender på vannmiljøet i årene fram mot 2021. Analysen viser mulige utviklingstrekk med bakgrunn i forsking, regresjonsanalyser og statistiske prognoser i vannregion Glomma.

I dette kapitlet ses overordnede og nasjonale drivkrefter i forhold til regionale trender knyttet til befolkningsutvikling, energiproduksjon, areal, næringsliv, og avløp i sammenheng, og viser mulige utviklingstrekk i regionen.

Formålet med analysen er å presentere et grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene som settes innen 2021. Tankegangen er at et endret påvirkningsbilde over tid kan føre til forandringer i større områder.

PlanprogramHøring 22.12.10-22.06.1145 høringsuttalelser

Vesentlige vann-forvaltningsspørsmålHøring 01.07-31.12.1265 høringsuttalelser

Forslag til regional vannforvaltningsplanHøring 01.07-31.12.14

Oversikt over de viktigste påvirkningene og drivkreftene i vannregionen

I Tabell 2-6 presenteres de viktigste påvirkningene og drivkreftene i vannregionen, med utgangspunkt i forventede og observerte utviklingstrekk.

Tabell 2-6 Påvirkninger og drivkrefter i vannregion Glomma

Drivkraft Sentral påvirkning på vannmiljøet

Ansvarlig sektormyndighet

Befolkningsutvikling Forurensning Kommune

Energiproduksjon Fysiske inngrep, påvirkning på biomangfold

Norges vassdrags- og energienergidirektorat

Næringsutvikling Fysisk påvirkning, utslipp, biologisk påvirkning Kommune, statlige virkemiddel

Avløp Forurensning, eutrofiering Kommune, fylkesmann

Arealbruk Fysiske inngrep, forurensningKommune med innspill fra statlige og regionale myndigheter

Klimaendring Biologisk påvirkning Miljødirektoratet

Befolkningsutvikling, drikkevann

Statistisk sentralbyrå viser i sin økonomiske analyse «befolkningsframskrivninger 2012-2040: resultater», at folketallet vil vokse i alle landets fylker fram til 2040, og at vekstraten vil være sterkest i starten av perioden for deretter å flate ut.

I store deler av vannregionen forventes det en befolkningsvekst på 2-3 % pr. år. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. I enkelte kommuner forventes en tilbakegang i antall innbyggere, eller svak vekst. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca. 25-57 % fram mot 2030.

Kommunene har i forlengelsen av dette allerede utfordringer på avløpssida som preges av etterslep på fornyelse av avløpsnettet i hele landet. Dette vises f.eks. godt i forhold til håndtering av overvann. Økende nedbørsmengder vil i tillegg gi mer belastning på avløpsanleggene og dermed føre til større utfordringer i områder som allerede sliter med kapasiteten. Noe av dette inngår i kommunenes tiltaksanalyser, og man kan regne med en del utbedringer og oppgraderinger innen 2021.

Behovet for drikkevann og beskyttelse av dette må ses både i forhold til befolkningsutvikling og klimaendringer. Generelt er tendensen at en økt andel av befolkningen bor eller flytter til tettbygde strøk, med kommunal vannforsyning. Sikring av drikkevannskilder, og utpeking og

beskyttelse av framtidige kilder er høyst aktuelt. Bruk av grunnvannsressurser er ikke særlig utbredt i Norge, men blir mer aktuelt med det nye bosettingsmønsteret og endret kvalitet på overflatevann grunnet menneskelig aktivitet og klimaendringer.

Energi

Energiproduksjon i Norge er sterkt knyttet til vassdragene våre, og sentrale styresmakter har satt som mål at energiproduksjonen skal opp. Vannkraft og vannkraftutbygging påvirker vannmiljøet på flere felt, og kan forstyrre vann og vassdrag, gi endring av vanntilførsel til fjorder og redusere vannføring eller medføre tørrlegging i vassdrag. Med sterkere markedsregulering av kraftproduksjonen har også effektkjøring blitt mer vanlig ut fra etterspørselen etter kraft. Dette medfører raske endringer i vannstand. Vannkraft har derfor stor potensiell lokal og samlet påvirkning på vannøkologi, noe som krever vurdering og hensyn også etter vannforskriften.

I april 2009 vedtok EU fornybardirektivet . Direktivet legger opp til at 20 % av EUs energibruk skal baseres på fornybar energi innen 2020 (elektrisitet, varme, kjøling og transport). Direktivet innebærer bindende mål for økt andel fornybar energi.

Med el-sertifikatordningen (grønne sertifikater) som hadde oppstart i Norge i 2012 observeres det at presset og initiativet for å bygge ut mindre kraftverk i små vassdrag øker. Prinsippet er at kraftprodusenter som bygger ut ny fornybar kraftproduksjon får tildelt el-sertifikater. Sertifikatene kan selges, og el-sertifikatordningen fungerer slik som en markedsbasert støtteordning. NVE forvalter ordningen i Norge, som er felles med Sverige.

Videre er det av betydning at det for mindre vannkraftverk kan gis fritak for konsesjonsplikt etter vannressursloven. Dette omfatter en del mikro og minikraftverk som det har blitt stort fokus på i forbindelse med el-sertifikatordningen.

Landbasert vindkraft utgjør foreløpig en marginal andel av norsk strømproduksjon, men NVE vurderer potensialet for vindkraft i Norge som stort. Denne typen utbygginger medfører i likhet med vannkraft fysiske inngrep og habitatendringer. Dette følger bl.a. av det omfattende behovet for veibygging som medfører drenering av vann, vassdrag og våtmark. Vindkraft har derfor også stor potensiell lokal og samlet påvirkning på vannøkologi.

Havbasert vindkraft er foreløpig i en FoU-fase, men aktuelle arealer kartlegges av NVE. Så langt er det bare 1 vindkraftverk til havs som har fått konsesjon i Norge (HyWind, Rogaland), øvrige pågående prosjekter er under utprøving. Internasjonalt får denne typen kraftproduksjon økt oppmerksomhet, og det forventes stort fokus her i Norge også. Kostnadsnivå og nettkapasitet er foreløpig begrensende faktorer. Påvirkning på vannmiljø er usikker, men fysiske inngrep vil finne sted.

Næringsutvikling og arealbruk

Landbruk

Østfold er et av Norges største kornproduserende fylker. I likhet med resten av landet har kornproduksjonen vært synkende, antall foretak og areal går ned. Det er beregnet at kornproduksjonen vil reduseres med 10, 3 % i forhold til dagens produksjon (fra dagens 209 600 tonn til om lag 188 000 tonn) i 2020, dersom det ikke skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene for denne produksjonen.

Prognosen for kornproduksjon i Oslo og Akershus viser også en klar negativ trend. Da befolkningsveksten er størst i Oslo og Akershus, vil utfordringen i forhold til omdisponering av jordbruksareal til andre formål vil være størst i denne regionen.

Landbruket i Oppland følger den generelle trenden i landet ved at antall jordbruksenheter går ned, samtidig som hver driftsenhet blir større. For landbruket forventes ikke større endringer i arealbruk eller driftsform fram mot 2021.

Hedmark er landets tredje største kornfylke og har nesten 40 % av landets potetproduksjon. De siste 10 årene har kornarealet gått ned med 11 %, mens grovfôrarealet har økt med 8 %. Gjennomsnitt jordbruksareal pr. foretak var 306 dekar i 2013, en økning på 60 dekar på 10 år.

Hvordan denne utviklingen vil slå ut for tilførsler til vassdrag og vannkvalitet er ikke kjent. Det har imidlertid blitt økende fokus på ordninger innen landbruket med relevans også etter vannforskriften, bl.a. med tanke på lagring og bruk av gjødsel, vegetasjonssoner langs vann og vassdrag, grøfting, forbygning og kanalisering, og silolager og -utslipp. Hovedutfordringer med tanke på avrenning er å opprettholde andelen av kornarealet som overvintrer i stubb, avrenning fra potetareal og bedre utnyttelsen av husdyrgjødsla.

Mineralutvinning

Materialstrømsregnskapet hos SSB viser en betydelig vekst i uttaket av råmalm fra norske ressurser siden 2006 (116%) . Denne trenden forventes å fortsette, særlig sett i lys av Regjeringens mineralstrategi som sikter mot å styrke veksten i den innenlandske mineralnæringen. Viktige drivkrefter bak dette globalt er økonomisk vekst og teknologisk utvikling.

Samferdsel

Det har vært vanskelig å finne tydelige tall for veiutbygging. Statens Vegvesen bekrefter at de har hatt en økning i bevilgningene fra 2005. Det er krevende å lese nøyaktig hva dette innebærer mht. utbygging av veinett. Mye går til drift og vedlikehold.

Jernbanen planlegger betydelig økte investeringer. Oversikt over planlagt utbygging mangler foreløpig.

Godstransport over havn er stabilt de siste årene . Har ikke funnet informasjon om framtidige planer for utbygging.

Avrenning av avisningsvæske og spill av drivstoff/olje er aktuelle påvirkningsfaktorer. Passasjertall finnes , og viser klart stigende tendens over tid. Medfører flere flyavganger og økt forbruk.

Klimaendringer

Prognoser for klimaendringer ser gjerne 50-100 år fram i tid. Naturlig variasjon mellom år over en planperiode på 6 år, kan tilsløre trendene. Klimaendringer kan påvirke vannmiljøet på ulike vis f.eks.

Økende havnivå

Forsuring av havet Temperatur Nedbørsutvikling

Disse faktorene vil igjen påvirke livet i havet og i ferskvann og flommønsteret. Klimaendringer er nærmere omtalt i kap. 3.4. Gode prognoser finnes.

I denne planen har vi særlig fokus på:

Flom og skred.

Risikoen vurderes som høy i Norge i forbindelse med ekstremvær. Klimaendringene forventes å forsterke dette. Robust infrastruktur og tidlig varsling er viktige tiltak. Nye områder kan bli utsatte for fare. Omfatter både jord-, stein- og snøskred.

Overvann.

Økt overvannsmengde som følge av økt nedbørsmengde og mer intens nedbør. Avløpsnettet er som regel ikke dimensjonert for tilførsel av store mengder overvann. Fokus på infiltrasjonsmuligheter (begrense areal med tette flater), flere grønnstrukturer, grønne tak og vegger, vedlikehold av rister og kummer, etablering av mellomlagringsmuligheter, gjenåpning av deler av vassdrag, elver og bekker.

Havnivåstigning.

Ny utfordring. Alle juridiske personer har ansvar for å sikre egen eiendom. Kommunen skal planlegge ut fra naturfare. Stormflonivåer vil stige. Dagens kunnskap blir raskt utdatert. Råd om tilpasning må oppdateres jevnlig.

2.4 Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmålVannregionen har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet. Brukerinteressene står ofte i et motsetningsforhold til hverandre, og kan skape konflikter lokalt og regionalt. Nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi, vannkraft og økt matproduksjon kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø, fastsatt i vannforskriften.

Karakteriseringen viser at vassdragene særlig påvirkes av avrenning fra landbruk og spredt avløp og vannkraftreguleringer. Rundt 50 % av vassdragene står i fare for ikke å nå målet om god miljøtilstand innen 2021, dersom det ikke settes inn avbøtende tiltak. For kystvannet er det hovedsakelig avrenning fra landbruk, spredt avløp, industri og havner som påvirker miljøtilstanden. Om lag 87 % av kystvannsvannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021.

Hovedutfordringene for vannområdene varierer ut fra om det er høgfjell, intensivt jordbruk eller urbane forhold som dominerer. Forurensede sedimenter/grunn og miljøgifter påvirker også miljøtilstanden. Tolv av fjorten vannområder har oppgitt dette som en hovedutfordring. Fremmede arter er en utfordring i åtte av vannområdene inkludert Indre- og Ytre Oslofjord.

Effektene av klimaendringene vil påvirke mange av tiltakene og vil forsterke problemene med å nå miljømålene innen gitte frister. I tillegg vil prognoser om økt befolkningsvekst og utbygging føre til økt avrenning og belastning på vassdragene.

Mange av vannforekomstene mangler fremdeles overvåkingsdata, noe som svekker påliteligheten for vurderingene. Overvåking og kartlegging må prioriteres i framtiden, slik at forvaltningen av vannforekomstene baseres på rett miljøtilstand. Kunnskapsgrunnlaget vurderes imidlertid som tilstrekkelig i forhold til å belyse hovedutfordringene i vannområdene, og på vannregionnivå. Det er fremdeles mangel på metodikk for å vurdere miljøtilstand og sette miljømål i sterkt leirpåvirkede vassdrag.

Manglende økonomiske og juridiske virkemidler for oppfølging av tiltak er en stor utfordring. Særlig innenfor avløpssektoren og landbrukssektoren vil det kreve mye å få til tilstrekkelig tiltaksgjennomføring. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter.

Det er laget et eget dokument: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (http://www.vannportalen.no/dm_linkInternal.aspx?fm_site=36280&amid=3594485). Her finnes mer detaljert informasjon om de ulike utfordringene, også på vannområdenivå.

2.5 Prioriteringer i planarbeidetI hovedsak er det slik at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås. De prioriteringer som forslåes er derfor forslag til hvilke type tiltak som bør prioriteres først for å redusere effekten av forskjellige påvirkninger der disse er store. Tiltaksprogrammet vil sette fokus på problemområder og prioriteringen fra vannregionen vil derfor være generelle betraktninger om hvordan sektorene bør prioritere innenfor sine ansvarsområder.

Landbruk

Det vil alltid være avrenning av næringsstoffer fra landbruket men dette bør begrenses i størst mulig grad. Gjennom regionalt miljøprogram arbeides det nå med å målrette tiltak til områder med størst påvirkning og/eller til sårbare vannforekomster. Dette er positivt og i tråd med forvaltningsplanens prioriteringer.

Det vil være viktig at dette også gjelder tildeling av midler til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Det vil være hensiktsmessig å vurdere hver søknad om midler opp mot behovet i vannforekomsten og tildele midler i de områdene med størst behov.

Det er gjort et grundig arbeid for å vurdere kostnadseffektivitet til de ulike landbrukstiltakene. Hvor effektivt et landbrukstiltak er avhenger av mange faktorer som varierer fra sted til sted. Jordtype, klima og avstand til bekk er noen av faktorene som spiller inn. Mange av landbrukstiltakene gjennomføres årlig som en del av drifta på gården, og dyrkningsmetode, hvilke vekster som kan/bør dyrkes og hvor store avlinger somt tas påvirkes av tiltakene som gjennomføres. Dette innebærer at det ofte er nødvendig og se flere tiltak i sammenheng, og at kompetanse og lokalkjennskap hos den enkelte bonde vil være viktig for en vellykket gjennomføring av landbrukstiltakene.

http://www.vannportalen.no/dm_linkInternal.aspx?fm_site=36280&amid=3594485

Tiltakene foreslått innen jordbruket finansieres i stor grad gjennom ordningene SMIL og RMP. For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak i landbruket er det viktig at den regionale planen for vannforvaltning og tiltaksstrategiene og RMP ses i sammenheng. Riktig nivå på satsene for vegetasjonssoner, endret jordbearbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktige for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring.

Spredt avløp

I hele vannregionen er det behov for å rydde opp i spredt avløp. Mange kommuner er kommet langt, de har god oversikt over problematikken, og har utarbeidet hovedplan for vann- og avløp. Andre kommuner har adskillig dårligere oversikt, og har satt opp problemkartlegging med registrering som tiltak i førstkommende planområde.

Avrenning fra spredt avløp er en forurensningskilde med både svært høy andel av tilgjengelige næringssalter da disse i stor grad er vannløst, og stor tilførsel av uønskede bakterier. Avrenning fra spredt avløp bør ikke forkomme og kommunen bør generelt prioritere tiltak for å rydde opp i denne påvirkningen. Men også her kan tiltak først prioriteres i områder hvor vannforekomsten er i risiko eller drenerer til en sårbar vannforekomst. Tilkobling til kommunalt avløpsnett, enten eksisterende eller bygging av nytt må prioriteres i de mest vassdragsnære områdene. Der det ikke er mulig med tilkobling og en må satse på lokale renseløsninger, bør dette skje ved at det gis pålegg til de anlegg som har avrenning til en vannforekomst som er i risiko. Dette innebærer at kommunene bør ta utgangspunkt i vannforekomstenes nedbørfelt , og gå inn og pålegge tiltak på de anleggene som har størst negativ påvirkning først. Noe som kan innebære at to naboer kan få helt ulike pålegg selv om dagens tilstand på anleggene er like dårlig for begge.

Det forutsettes at de kommunene som ikke har en hovedplan for vann- og avløp utarbeider det, og at de i arbeidet med dette gjør en analyse av hvilke anlegg som drenerer til vannforekomster i risiko og får gjennomført tiltak i disse først.

Kommunalt avløp

Det er behov for tiltak innen mange kommunale og private renseanlegg. I tillegg til at ledningsnettet må fornyes i mange kommuner. Dette er kostbare tiltak og planen forutsetter at stat og kommune setter av midler og prioriterer arbeidet med å til å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, pålegg osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand, men også med hensyn på klimaendringer og befolkningsøkning i årene som kommer.

Hvilke områder er mest utsatt i forhold til dagens tilstand. – under arbeid

Vannkraft

Vannregionen inneholder mange regulerte vassdrag. For flere av utbyggingene er det behov for justering av vilkårene, herunder også manøvreringsreglementene. Dette kan ikke gjøres uten en revisjon av vilkårene eller innkalling av gamle utbygginger som ikke har konsesjon og derved heller ikke vilkår til konsesjonsbehandling for å få fastsatt vilkår. Vannregionmyndigheten mener endring / innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkningene i flere av de

eksisterende reguleringer i vannregionen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022 (Rapp. nr. 49/2013 fra NVE og Miljødirektoratet). I den nasjonale gjennomgangen er konsesjonene plassert i følgende kategorier:

1.1 Høy prioritet – Vassdrag med stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst.

1.2 Lavere prioritet – Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst.

2.1 Ikke prioritert – Vassdrag som i mindre grad omfattes av prioriteringskriteriene (mindre viktige miljøverdier og påvirkning).

2.2 Ikke prioritert – Vassdrag med viktige miljøverdier, men som har begrensede gjenstående miljøutfordringer, eller der særskilte hensyn setter grenser for hvilke tiltak som i praksis kan gjennomføres.

I oversikten nedenfor har vi angitt kategoriplasseringen i den nasjonale gjennomgangen og også vannregionens prioritering (tabell x) (bør vi her ta med både vannområdenes og vannregionens prioritering??). I vannregionens prioritering tilsvarer prioritet 1 kategori 1.1. i den nasjonale, prioritet 2 tilsvarer kategori 1.2 i den nasjonale og prioritet 3 tilsvarer kategoriene 2.1 og 2.2 i den nasjonale gjennomgangen. Vannregionens prioritering er særlig viktig for utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen. Dette gjelder forslag til vilkårsendringer /innføringer av vilkår som ikke kan skje gjennom tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens § 10, nr. 3, men hvor endringene krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens § 66, omgjøring etter vannressurslovens 28, ev. med hjemmel i bestemmelser i eksisterende konsesjonsvilkår. Som det framgår av tabellen nedenfor er flere av disse prioritert svært høyt og på nivå med konsesjoner i kategori 1.1. i den nasjonale gjennomgangen.

Vannregionmyndigheten innser at vilkårsrevisjoner er tidkrevende og at det av kapasitetsgrunner er nødvendig å prioritere de viktigste konsesjonene først. Vi har derfor forståelse for at vassdragskonsesjoner i kategori 1.2. i den nasjonale gjennomgangen ikke kan bli revidert med virkning for kommende planperiode (dersom dette er hva VR mener).

Hvilke konsesjoner vi ikke er enig med prioriteringen i den nasjonale gjennomgangen – under arbeid

Flere reguleringer i vannregionen er etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vår vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens § 66 og få fastsatt tidsriktige vilkår.

Dette gjelder følgende reguleringer…

I vannregionen er det også flere og til dels store kraftverk med konsesjon etter vannressursloven (den gamle vassdragsloven), som ikke kommer opp for tidsbestemt

revisjon etter reglene i vassdragsreguleringsloven. Dette gjelder kraftverkene xxx. Vannregionmyndigheten mener det er viktig at konsesjonene for disse kraftverkene blir omgjort slik at det kan gis nye vilkår. Spesielt viktig er det å få omgjort konsesjonene for xxx i inneværende planperiode. Dette er de vassdragskonsesjonene i Vannregionen som prioriteres høyest når det gjelder å få endret vilkårene.

Vannregionmyndigheten forutsetter at det i tillegg til revisjon i de vassdrag som her er nevnt innføres dagens standardvilkår for naturforvaltning i alle konsesjoner.

Tabell 7 gir en oversikt over regulerte vassdrag med vannregionmyndigheten sin prioritering og nasjonal prioritering i forhold til tiltak. Nasjonal prioritering er den som er gjort av NVE og Miljødirektoratet (Rapp. nr. 49/2013 fra NVE og Miljødirektoratet). Det er flere vassdrag med i vannregionmyndigheten sin prioritering enn i den nasjonale.

Innspill NVE

Byproblematikk og overvannshåndtering

Befolkningen i regionen er forventet å vokse i årene som kommer. Dette fører til at det vil være behov for fortetning av allerede utbygde områder, men også regulering av områder til bolig og næringsareal. En befolkningsøkning gir press på det allerede pressede avløpssystemet og fordrøyningsområder reduseres ved at flater blir tettet igjen. Overvanns håndtering er i dag et problem som det ikke er stort fokus på i kommunene. Vannregionmyndigheten anbefaler at alle kommuner prioriterer å lage en plan for overvannshåndtering. Dette vil kunne bidra til et økt fokus på miljøgifter og annen forurensing fra denne kilden. I tillegg bør det settes fokus på å utvikle metodikk for å lede overvann utenom avløpssystemene da overvann er den hyppigste årsaken til overløp fra renseanlegg.

Fysiske endringer

Under arbeid

3 Hvordan står det til med vannet vårt?Miljøtilstanden er fremkommet ved innsamling av tilgjengelig overvåkingsdata om økologiske, kjemiske og kvantitative forhold i vannforekomstene. Der hvor overvåkingsdata mangler, er vurderingene foretatt på bakgrunn av lokalkunnskap om påvirkningene, ved bruk av data fra sammenlignbare vannforekomster og miljøfaglige ekspertvurderinger/skjønn fra fylkesmennenes side.

Kommunene har bidratt med mye viktig lokal kunnskap om miljøtilstand og påvirkninger, samt kunnskap om fremtidige planer for areal- og ressursbruk. Fylkesmennene har hatt det miljøfaglige koordinerings- og kvalitetssikringsansvaret for karakteriseringen og datainnsamlingen. Karakteriseringen av grunnvannet er utført på nasjonalt nivå av ekspertgruppe med deltakelse fra Norges geologiske undersøkelser (NGU).

3.1 PåvirkningerI vannregion Glomma er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer bl.a. som følge av forskjeller i topografi, beliggenhet og befolkningstetthet.

I presentasjonen av påvirkninger benyttes påvirket areal i km2 for innsjøer og kystvann, mens det for elver og bekker benyttes lengde elv/bekk i km. Det er også oppgitt antall vannforekomster, men dette er en enhet som er mindre sammenlignbar da det kan være svært stor forskjell i areal eller lengde mellom forskjellige vannforekomster.

I presentasjonen omtales påvirkninger som har signifikant effekt på vannforekomstene. Det vil si påvirkninger som er vurdert å ha middels, stor eller svært stor påvirkningsgrad (effekt).

I det følgende gis det en oversikt over påvirkninger og effekter etter følgende gruppering:

Punktkildeforurensning Forurensning fra diffuse kilder, herunder et sammendrag av arealbruken Belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttak Analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand.

3.1.1 PunktkildeforurensingPunktkildeforurensning er bl.a. utslipp fra renseanlegg, industri og andre punktkilder som regnvannsoverløp og kommunalt avløpsvann uten rensing. Tabell 3-7 gir en oversikt over påvirkninger fra punktkilder. Det er regnvannsoverløp og renseanlegg 2000 PE som påvirker mest elve- og kystvann. I innsjøer påvirker renseanlegg 2000 PE og utslipp fra industri (ikke IPPC) mest. Registrerte påvirkninger er basert på data fra Vann-nett pr. 10.2.2014.

Tabell 3-7. Oversikt over påvirkning av punktkilder. Antall vannforekomster og lengde (elv) eller areal (innsjø og kyst) som blir påvirket er oppgitt.

Påvirkningstype Antall elv

Lengde elvestrekning (km)

Antall innsjø

Areal innsjø (km2)

Antall kystvann

Areal sjø (km2)

Problem-eier

Regnvannsoverløp 72 360496 8 4,2 5 187 Kommune

Renseanlegg 2000 PE 59 307408 8 105 5 180 Kommune

Renseanlegg 10000 PE 10 9608 2 3,7 2 72 Kommune

Renseanlegg 15000 PE 14 29207 2 1,5 1 12 Kommune

Renseanlegg 150000 PE 3 4348 - - 2 61 Kommune

Renseanlegg > 150000 PE 1 2430 - - - - Kommune

Utslipp fra annen punktkilde 48 96140 1 0,3 1 8,5 Ulike

Utslipp fra industri (ikke-IPPC) 35 25612 2 73 4 37 Industrieier

Utslipp fra industri (IPPC) 4 2040 - - 2 110 Industrieier

TOTAL UTSLIPP FRA PUNKTKILDER

256 837288 23 188 22 669

Figur 3-4, Figur 3-5 og Figur 3-6 viser fordeling av utslipp fra punktkilder med grad av påvirkning i elv, innsjø og kystvann. Merk at det er ulik benevning på x-aksen mellom de tre figurene.

Renseanlegg > 150000 PE

Renseanlegg 150000 PE

Utslipp fra industri (IPPC)



Utslipp fra industri (ikke-IPPC)

Utslipp fra annen punktkilde

Renseanlegg 2000 PE

Regnvannsoverløp

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Påvirkninger fra punktkilder i elveforekomster

Middels gradStor grad

Svært stor grad

Antall vannforekomsterFigur 3-4. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra punktkilder i elveforekomster.





Regnvannsoverløp

Renseanlegg 2000 PE

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Påvirkninger fra punktkilder i innsjøforekomster


Svært stor grad

Antall vannforekomster Figur 3-5. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra punktkilder i innsjøforekomster.





Utslipp fra industri (IPPC)


Regnvannsoverløp

Renseanlegg 2000 PE

0 1 2 3 4 5 6

Påvirkninger fra punktkilder i kystvannforekomster

Middels grad

Stor gradSvært stor grad

Antall vannforekomsterFigur 3-6. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra punktkilder i kystvannforekomster.

3.1.2 Forurensing fra diffuse kilderAvrenning fra diffuse kilder inkluderer avrenning i landbruk, spredte avløp, i tillegg til avrenning fra byer/tettsteder, fiskeoppdrett og fritidsbåter. Tabell 3-8 gir en oversikt over påvirkninger fra diffuse kilder. I elver og innsjøer har avløp fra spredt bebyggelse og avrenning fra fulldyrket mark størst påvirkning i forhold til areal og antall påvirkninger. I kystvann har avrenning fra diffuse kilder og avrenning fra byer og tettsteder påvirkning på størst areal. Registrerte påvirkninger er basert på data fra Vann-nett pr. 10.2.2014.

Tabell 3-8 Oversikt over påvirkningstype diffuse kilder med antall vannforekomster og lengde (elv) eller areal (innsjø og kyst) som blir påvirket

Påvirkningstype Antall elv

Lengde elvestre

kning

Antall

innsj

Areal innsjø (km2)

Antall kystvan

n

Arealsjø km2

Problemeier

(km) øAnnen diffus forurensning 39 112511 10 45 - - UlikeAvløp fra annen kilde 5 14661 - - - - Kommune/EierAvløp fra hytter 23 66652 10 21 - - EierAvløp fra spredt bebyggelse 281 1237317 53 215 10 102 KommuneAvrenning fra annen diffus kilde - - - - 17 313 Forskjellig

Avrenning fra annen landbrukskilde 34 61031 2 3,4 2 45 Landbruks-

virksomhet

Avrenning fra beite og eng 11 168469 4 35 5 6,5 Landbruks-virksomhet

Avrenning fra byer/tettsteder 119 456916 11 14 8 212 UkjentAvrenning fra fulldyrket mark 398 1508403 72 665 12 71 Landbruks-

virksomhet

Avrenning fra gjødsellager 3 208104 - - - - Landbruks-virksomhet

Avrenning fra gruver 22 5784 10 14 - - EierAvrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel 92 480454 18 45 3 6,6 Landbruks-

virksomhetAvrenning fra industrier 7 9678 - - 3 11 EierAvrenning fra nedlagt industriområde 1 453 - - 3 131 Eier

Avrenning fra skogbruk 3 3414 1 0,8 - - GrunneierAvrenning fra søppelfyllinger 45 45777 1 0,8 - - Eier

Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett 3 437 - - - - Konsesjonshaver

Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur 57 381761 15 43 4 41 Statens vegvesen/

kommuner

Silopressaft 2 659 3 0,47 - - Landbruks-virksomhet

Spillvannslekkasje 34 48153 2 2,7 2 57 Eier

Søppelfyllinger - - - - 2 14 Eier

Utslipp fra fritidsbåter - - - - 2 165 Eier

TOTAL UTSLIPP FRA PUNKTKILDER 1179 4810634 212 1105 73 1175

Figur 3-7, Figur 3-8 og Figur 3-9 viser fordeling av utslipp fra diffuse kilder med påvirkningsgrad i elv, innsjø og kystvann. Merk at det er ulik benevning på x-aksen mellom de tre figurene.

I regionen er det avrenning fra fulldyrket mark og avløp fra spredt bebyggelse som påvirker flest vannforekomster av elver og innsjøer. I kystvann er de hyppigste påvirkningene avrenning fra annen diffuse kilde og fulldyrket mark.

Avrenning fra gruverAvløp fra hytter

Avrenning fra annen landbrukskildeSpillvannslekkasje

Annen diffus forurensningAvrenning fra søppelfyllinger

Avrenning og utslipp fra transport/infrastrukturAvrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel

Avrenning fra byer/tettstederAvløp fra spredt bebyggelse

Avrenning fra fulldyrket mark

0 100 200 300 400 500

De 11 hyppigst forekommende påvirkninger fra diffuse kilder i elvevannforekomster


Svært stor grad

Antall vannforekomster

Figur 3-7. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra diffuse kilder i elveforekomster.

Avløp fra hytter

Avrenning fra gruver

Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur

Avløp fra spredt bebyggelse

0 10 20 30 40 50 60 70 80

De 8 hyppigst forekommende påvirkninger fra diffuse kilder i innsjøvannforekomster

Middels grad

Stor gradSvært stor grad


Figur 3-8. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra diffuse kilder i innsjøforekomster.

Avrenning fra husdyrhold /husdyrgjødsel

Avrenning fra industrier

Avrenning fra nedlagt industriområde

Avrenning og utslipp fra transport /infrastruktur

Avrenning fra beite og eng

Avrenning fra byer/tettsteder

Avløp fra spredt bebyggelse

Avrenning fra fulldyrket mark

Avrenning fra annen diffus kilde

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

De 9 hyppigst forekommende påvirkninger fra diffuse kilder i kystvannforekomster


Svært stor grad


Figur 3-9. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad innen utslipp fra diffuse kilder i kystvannforekomster.

3.1.3 Belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttakVannuttak som påvirkning inkluderer drikkevannsforsyning, kjølevann til energiverk, overføring fra vannforekomst, vann til kanaldrift, vannuttak til fiskeoppdrett, industri, landbruk, snøproduksjon, steinbrudd, vannkraftverk med mer. Figur 3-10 viser at i denne gruppen er vannuttak til jordbruksvanning og drikkevann vanligste påvirkningsfaktor for elver. Uttak til drikkevann er vanligst i innsjøer (). Registrerte påvirkninger er basert på data fra Vann-nett pr. 10.2.2014.

Vannuttak til industri

Vannuttak til snøproduksjon

Overføring fra vannforekomst

Vannuttak til vannkraftverk

Drikkevannsforsyning

Vannuttak til landbruk

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Påvirkninger fra vannuttak i elvevannforekomster



Figur 3-10. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad grunnet vannuttak i elveforekomster.

Vannuttak til industri

Vannuttak til landbruk

Vannuttak til snøproduksjon

Overføring fra vannforekomst

Vannuttak til vannkraftverk

Drikkevannsforsyning

0 1 2 3 4 5 6 7

Påvirkninger fra vannuttak i innsjøforekomster



Figur 3-11. Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad grunnet vannuttak i innsjøforekomster.

3.1.4 Analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand

Dette kapittelet oppsummerer alle påvirkninger registrert i vannregion Glomma, den inkluderer også punktkilder, diffuse kilder og vannuttak. Figur 3-12, Figur 3-13 og Figur 3-14 viser fordeling av alle påvirkninger i elver, innsjøer og kystvann i vannregionen.

Hovedutfordringene for vannområdene varierer avhengig av om er høyfjell, intensivt jordbruk eller urbane forhold som dominerer. Langstrakte vannområder kan ha ulike utfordringer i ulike deler av vannområdet. I Hedmark og Oppland er hovedutfordringene vassdragsreguleringer og flomverk/forbygninger, mens avrenning fra jordbruksareal, spredt - og kommunalt avløp, som forårsaker overgjødsling, er hovedutfordringen for vassdragene i Østfold og Akershus. Avrenning fra landbruk er påvirker flest, men er også dominerende i innsjøer og kystvann. Fremmede arter, og da særlig ørekyt, er sterkt utbredt i innsjøer og elver i vannområdene Mjøsa og Glomma.

Figur 3-12 Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad fra alle de ulike påvirkningene i vannregionen i elvevannforekomster. Antall vannforekomster på x-aksen.

Figur 3-13 Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad fra alle de ulike påvirkningene i vannregionen i innsjøvannforekomster. Antall vannforekomster på x-aksen.

Figur 3-14 Fordeling av ulike påvirkningstyper og påvirkningsgrad fra alle de ulike påvirkningene i vannregionen i kystvannforekomster. Antall vannforekomster på x-aksen.

3.2 Miljøtilstand

3.2.1 GenereltMiljøtilstand sier noe om miljøforholdene i vann. Miljøtilstand tar hensyn til både økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann, og kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene etter vannforskriften er at tilstanden ikke skal forringes og at tilstanden minst skal være "god". Figur 3-15 viser økologisk tilstand i vannregionen på kart. Figur 3-17, Figur 3-18 og Figur 3-19 viser antall vannforekomster med økologisk tilstand og i hvilen grad man har kunnskap om tilstanden.

Blant vassdragene i vannregionen oppfyller 62 % av innsjøene og 54 % av elvene kravene til god økologisk miljøtilstand (Figur 3-16). Fortsatt er det 4-6 % av vannforekomstene hvor ikke miljøtilstand en definert.

Karakteriseringen viser at de fleste vannforekomstene med god miljøtilstand finnes i fjellområdene og grensevassdragene. Her utgjør vannkraftreguleringer/flomverk, sur nedbør, fremmede arter, landbruk og spredt avløp de største påvirkningene. Vannområdene Glomma, Mjøsa og Enningdalen har prosentvis flest vannforekomster med god økologisk tilstand eller bedre.

I lavlandet og kystnære områder er miljøtilstanden dårligere og mange vannforekomster har havnet i kategorien moderat tilstand. Disse vannforekomstene er i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra landbruk, spedt avløp og kommunalt avløp. Sur nedbør er også en vesentlig påvirkningsfaktor. Dette er de områdene som er tettest befolket og presset i forhold til arealbruk. Vannområdene Morsa, PURA og Vannområde Oslo har prosentvis flest vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand.

Av kystvannet er det kun 18 % av vannforekomstene som har god økologisk tilstand eller bedre. De fleste har moderat tilstand. Vannforekomstene i Ytre Oslofjord utenfor Hvalerøyene og inn til Drøbaksterskelen har god økologisk miljøtilstand. I tre av disse vannforekomstene finner vi områder med miljøgifter, uten at det har påvirket den økologiske tilstanden. I havneområder, fjordområdene innenfor Hvalerøyene, Indre Oslofjord og i Ringdalsfjorden er miljøtilstanden i hovedsak moderat eller dårligere. Det skyldes tilførsler av næringsstoffer og partikler.

På grunn av manglende overvåking er den kjemiske tilstanden for de ulike vannforekomstene stort sett ikke definert per dags dato.

Det er foreslått 172 kandidater til SMVF (kSMVF) og de fordeles på 8 vannområder i vannregion Glomma. De fleste kSMVF har enten moderat eller dårligere økologisk tilstand.

Figur 3-15. Økologisk tilstand i Vannregion Glomma slik der var registrert juni 2012. Kartet skal oppdateres med nye data fra Vann-nett

Figur 3-16. Økologisk tilstand for innsjø-, elve- og kystvannforekomster fordelt på antall vannforekomster, prosent av totalt antall og lengde i km eller areal i km2. I vannforekomster der det ikke har vært tilstrekkelig grunnlag (vannprøver eller lignende) til å klassifisere, har man antatt tilstand på bakgrunn av påvirkningsanalyse eller tilsvarende metode.

Figur 3-17, Figur 3-18 og Figur 3-19 viser antall vannforekomster med økologisk tilstand og pålitelighetsgrad. Vi ser at det er absolutt flest vannforekomster med lav pålitelighetsgrad. I de fleste tilfeller skyldes dette at det mangler tilstrekkelig datagrunnlag til en sikker klassifisering.

Mange av elve- og innsjøforekomstene der klassifiseringen har lav pålitelighet ligger i fjellet eller i skogsområder som er lite påvirket av mennesker. Her er det i liten grad tatt vannprøver, men tilstanden er klassifisert ut fra erfaring om at slike vassdrag oftest har god tilstand eller bedre. Siden det er lite konkret datagrunnlag blir pålitelighetsgraden oppgitt som lav.

I kystvannforekomster er kunnskapsgrunnlaget bedre og andelen vannforekomster med høy pålitelighetsgrad er større.

Figur 3-17. Antall elvevannforekomster på loddrett akse med økologisk tilstand angitt med farger. Pålitelighetsgrad er angitt på x-aksen.

Figur 3-18. Antall innsjøvannforekomster på loddrett akse med økologisk tilstand angitt med farger. Pålitelighetsgrad er angitt på x-aksen.

Figur 3-19. Antall kystvannforekomster på loddrett akse med økologisk tilstand angitt med farger. Pålitelighetsgrad er angitt på x-aksen.

Informasjon om økologisk og kjemisk tilstand på vannområdenivå finnes i vedlegg 1.

3.3 Risiko for ikke å oppnå miljømålRisikovurderingen beskriver hvilke vannforekomster som i dag er i risiko for å ikke nå miljømålet ”God økologisk og kjemisk tilstand” ved utgangen av gjennomføringsperioden i 2021 hvis det ikke gjennomføres tiltak. Hensikten med dette er å identifisere vannforekomster hvor tiltak må settes inn for å nå miljømålene. Sterkt modifiserte vannforekomster har et annet miljømål, som er «godt økologisk potensial» (GØP). Disse vannforekomstene havner automatisk i risiko, og risikovurderingen sier ikke noe om hvorvidt miljømålet godt økologisk potensial vil nås.

Alle vannforekomstene som er i risiko har vært gjennom en lokal tiltaksanalyse og skal følges opp mer konkret gjennom planperioden:

Overvåkingsprogrammet Regionalt miljøprogram Sektormyndighetenes videre saksbehandling, samt vedtak om tiltaksgjennomføring

Kartet i Figur 3-20 viser vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, dersom det ikke gjennomføres tiltak i planperioden. Litt beskrivende tekst her om hva vi ser når vi har kartet.

Kart over risiko kommer.

Figur 3-20. Kartet viser fordelingen av vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 uten ekstra miljøtiltak i planperioden.

Vi ser fra Figur 3-21 at 38 % av innsjøvannforekomstene er i risiko, mens det tilsvarende tallet for elvevannforekomster er 46 %. I kystvann er hele 90 % av vannforekomstene i risiko.

Figur 3-21. Antall vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene i 2021 dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Figurene viser fordelingen mellom antall vannforekomster i risiko og ingen risiko. Tabellene viser i tillegg areal eller lengde for elve-, innsjø- og kystvannforekomster.

4 Klimaendringer og flomDe regionale klimaframskrivningene i Norge, sist belyst i studien Klima i Norge 2100 indikerer at det blir varmere og mer nedbør i hele landet. Gjennomsnittstemperaturen i Glommas nedbørfelt vil øke med 4 grader fram mot 2100 ifølge Meteorologisk institutt. Rundt 2050 er det beregnet at temperaturen har økt med ca. 2 grader og nedbøren med 12 %. Økningen i nedbør vil variere i de ulike deler av regionen.

Mer detaljert regner man med at nedbøren stort sett vil øke høst, vinter og vår, mens sommernedbøren blir mindre. Intensiteten i nedbøren vil øke i alle årstidene. Flommønsteret endres; det blir sannsynligvis tidligere smeltevannsflommer og flere kombinasjonsflommer (mildvær og nedbør) senhøstes og om vinteren. Faren for regnflommer øker. På Østlandet og Sørlandet beregnes økt fare for tørke om sommeren både fordi sommernedbøren avtar og fordi fordampningen sannsynligvis øker.

Klimaframskrivingene fra rapporten «Klima i Norge 2100» viser mer nedbør på Østlandet frem mot 2050. Økningen er beregnet til 3-10 % avhengig av om man benytter framskrivningene lav, middel eller høy.

Fylke Klimaendringer mot 2050 Havnivåstigning innen 2050

Østfold Generelt kan det komme mer nedbør i fylket, særlig i perioden sensommer til høst. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og de kraftigste stormene kan opptre oftere i framtiden. Flom og skred kan forekomme på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides. Både gjennomsnittstemperatur og havnivå vil stige frem mot år 2100 i Østfold.

Langs kysten mellom I Moss og Fredrikstad er havnivåstigningen beregnet til å være mellom 4 og 26. Ved Halden blir den et par cm lavere.

Akershus Gjennomsnittstemperatur og havnivå vil stige frem mot år 2100. Det kan bli hyppigere tilfeller av intens nedbør, særlig i perioden sensommer til høst. Framtidens vindforhold er mer usikkert, men det kan bli kraftigere og hyppigere stormer. Flom og skred kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flomsesongen endres og utvides, og det kan bli en økning i høst- og vinterflommer.

I Bærum er det beregnet at havnivåstigningen vi være mellom -1 og 21 cm og i Vestby mellom 3 og 25 cm

Oslo I Oslo er havnivåstigningen beregnet til å være mellom -1 og 21 cm.

Hedmark Innlandet vil mest sannsynlig få høyere temperaturstigning enn resten av Sør-Norge, og spesielt er det antall mildværsdager på vinteren

som vil øke. Det kan bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer. Hedmark vil kunne oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av året, sammenlignet med dagens tradisjonelle og kjente snøsmelteflommer.

Oppland Gjennomsnittstemperaturen vil stige frem mot år 2100. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer. Flommene vil i større grad komme som resultat av intens nedbør, sammenlignet med dagens tradisjonelle og kjente snøsmelteflommer. Økning i høst- og vinterflommer, og vårflommer i fjellområdene

Kilde: Klimatilpasning i Norge frem mot 2100.

Framskrivingene kommer fra rapporten “Klima i Norge 2100”. Framskrivingene er basert på klimamodeller og er derfor usikre.

http://met.no/Klima/Fremtidsklima/Klima_i_Norge_2100/filestore/klima-norge-2100.pdf

Klimaendringer og forurensning

Klimaendringene kan påvirke naturmiljøet gjennom effekter av økt forurensning. Ustabile vintre, større variasjoner og kraftigere nedbørepisoder vil gi økt avrenning og erosjon som igjen fører til økte tilførsler av næringsstoffer og partikler til både vassdrag og kystvann. Dette gir økt nedslamming i elver, utløpet av elvene og i de nære kystområdene. Økt avrenning og erosjon resulterer også i utvasking av miljøgifter. Høyere temperaturer i ferskvann og kystvann vil påvirke transport, omsetting og effekt av både næringsstoffer og miljøgifter. Dette forsterker forurensningssituasjonen både i vassdragene, kystområdene og i havet.

Hyppigere og kraftigere styrtregn setter kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Klimaendringene vil forårsake problemer i form av overløp og lekkasjer i avløpssystemene, redusere renseeffekten på anleggene og føre til økt forurensing av vannkildene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Ekstremnedbør og flom kan føre til forurensing og bakterier i drikkevann. Byer som ligger ved elveutløp kan få større flomproblemer ved kombinasjon av stormflo, økt nedbør og havnivåstigning.

Endringer i avrenningsmønsteret og høyere temperatur medfører økologiske konsekvenser for både elver og innsjøer. Tidligere isavgang vil føre til lengre vekstsesong og med varmere klima gir dette sammen med økte tilførsler av næringsstoffer gir dette økt risiko for algeoppblomstring i både innsjøer og elver. I vann som i dag ligger nær tålegrensen, kan klimaendringene "vippe" vann i negativ retning, blant annet ved oppblomstring av giftige blågrønnalger. Det vil bli mindre is på innsjøer og elver. Høstsirkulasjonen vil vare langt utover vinteren i de store innsjøene, noe som vil gjøre drikkevann fra dypvannet mer hygienisk usikkert. Sommerstagnasjonen vil bli lenger og kraftigere, noe som kan føre til økt oksygensvinn i dypvannet. Hyppigere flommer vasker ut humusstoff, partikler og næringsstoffer. Varmere klima gir endringer i vanntemperatur og oksygenforholdene.

http://met.no/Klima/Fremtidsklima/Klima_i_Norge_2100/filestore/klima-norge-2100.pdf

Undersøkelser viser økte humusverdier i innsjøer på Østlandet, herunder i Østfold, Akershus og Hedmark. I de humusrike innsjøene og tjernene har man observert at kvikksølvinnholdet i fiskekjøtt har gått opp, og en mistenker at økt temperatur kan være en av årsakene til denne økningen. I andre deler av landet, hvor man ikke har disse humusrike sjøene, har kvikksølvinnholdet gått ned (se Fjeld et al 2010)

Artsendringer

Varmekjære arter kan bli mer utbredt og ta større plass i økosystemet. Artene vil spre seg nordover og til høyereliggende områder. Når nye arter "vandrer" inn kan de fortrenge de stedegne artene. Samtidig kan artsrikdommen samlet sett øke. Økt temperatur og nedbør på land kan gi økning av løst organisk materiale (humus) i avrenningsvannet, og dette vil endre lysforholdene i innsjøer. Sammen med vindstyrke og lufttemperatur vil dette påvirke temperaturlagene og dermed både primærproduksjonen og artssammensetningen av plankton i ferskvann.

Mange av de vanlige ferskvannsartene i Norge er tilpasset å leve ved relativt lave temperaturer. Viktige fiskearter som laks, ørret og røye er ikke tilpasset temperaturforhold over 20 grader. Ved slike temperaturer, blir det mindre tilgang på oksygen. Fisken vil dermed få problemer med å ta opp nok oksygen.

Blir temperaturene over 25 grader, nærmer det seg fatale forhold for laksefiskene. Med prognoserte temperaturøkninger på fire-fem grader de neste hundre årene, vil vi kunne få sommertemperaturer i elvene i Sør-Norge som er svært ugunstig for laks og ørret.

I enkelte mindre elver kan sommertemperaturene bli så høye at lakse- og ørretbestander vil kunne forsvinne helt. Høyere vanntemperatur på sommeren vil også kunne medføre større problemer med sykdom og parasitter for de typisk norske fiskeartene.

For ørret som lever i innsjøer vil situasjonen trolig bli mindre kritisk, fordi det bare er overflatevannet som vil få høyere temperatur. Det vil fortsatt være gunstige forhold under sprangsjiktet, det vil si under sjiktet av vann som blir varmet opp i sommerhalvåret.

Forventet utvikling i havet

Ifølge en middels klimafremskriving beregnes havnivået langs kysten fra Vest- Agder til Østfold å stige med mellom 40 og 80 cm i løpet av det 21.århundret. Landhevning er beregnet med i dette scenariet. Havnivåstigningen blir lavest innerst i Oslofjorden og høyest i Vest- Agder. (Rapport fra Interreg-prosjektet Hav møter Land: http://www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/2012/2012-81.pdf ).

Artssammensetningen i havet er avhengig av de fysiske og kjemiske forholdene i vannmassene. Havforsuringen vil øke mot 2100 i takt med økende konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren. Dette kan få store konsekvenser for økosystemene i havet. Spesielt for organismer med kalkskall som planteplankton, dyreplankton, skjell, koraller og skalldyr som hummer, krabbe, krill og hoppekreps. Flere av disse artene er viktige i næringskjedene i havet. Analyser anslår at 30 % av disse artene kan gå tapt rundt år 2100 om utviklingen fortsetter.

http://www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/2012/2012-81.pdf

http://www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/2012/2012-81.pdf

Mer nedbør gir økt tilførsel av ferskvann i kystområdene og gir lavere saltinnhold, sterke lagdeling, endringer i strøm og partikkeltransport, samt dårligere sikt. Økologisk effekt er mindre planteplankton og dårligere beiteforhold for fisken. Sterkere lagdeling gir endringer i mengde og sammensetning av dyreplankton.

Endringer i artssammensetningen i havet som følge av endrede fysiske og kjemiske forhold kan på sikt ha stor innvirkning på de marine ressursene. Rødåte er viktig næringsdyr for fiskebestandene. Høyere temperatur gir skifte fra kaldtvannsarter til varmtvannsarter og fiskens næringstilgang endres i mengde og tidspunkt. Økende temperatur i Nordsjøen og Skagerak viser at nye varmekjære arter etablerer seg. Disse artene kan utkonkurrere hjemmehørende arter ved å overta leveområdene og spise opp maten. Økt vanntemperatur vil også kunne endre hele bestandsdynamikken for flere av de viktige fiskeslagene.

I rapporten «Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerak» fra Vista Analyse (2012) http://www.regjeringen.no/pages/36907468/VA_rapport_2012_38_Miljoforringelse_Nordsjoen_og_Skagerrak.pdf

heter det bl.a at dagens forringelse av miljøtilstanden i disse havområdene kan føre til at vi i framtida kan høste mindre av de kommersielle fiskeartene enn vi kunne gjort hvis tilstanden var god. Kyst og hav er viktig for rekreasjon og reiseliv. Slike aktiviteter blir i ulik grad påvirket negativt av dårlig vannkvalitet.

Kystsonens evne til å regulere eutrofiering av havvann er en svært viktig del av økosystemet som hindrer oppblomstring av skadelige alger og lave oksygennivåer. Vedvarende eutrofiering, nedslamming og overhøsting kan føre til kollaps i økosystemer som f.eks filtrerende organismer og høyproduktive ålegrasenger og sukkertareskoger.

De påvirkningene det er vanskeligst å gjøre noe med er de som henger sammen med økte mengder klimagasser i atmosfæren, som igjen fører til temperaturøkning, økte CO2 mengder i havet og forsuring. Internasjonalt samarbeid er viktigste tiltak her.

For andre påvirkninger vil også internasjonalt samarbeid være viktig, men vi har også virkemidler nasjonalt som for eksempel fangstrestriksjoner og ivaretakelse av viktige habitater (f.eks. sukkertare). Redusert eutrofiering fra landbasert virksomhet, regulering av skadelige stoffer, sediment-tildekking kan være noen tiltak for å oppnå miljøforbedringer.

5 Miljømål, unntak og tiltakKort ingress – under arbeid

Kapittel 5 går nærmere inn på miljømål, unntak fra miljømål og tiltak for å oppnå miljømålene.

I vannregion Glomma er 941 vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene i inngangen til planperioden 2016 – 2021 (Tabell 5-9) dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Alle de 941 vannforekomstene har vært gjenstand for en lokal tiltaksanalyse i sitt vannområde.

Dersom alle foreslåtte tiltak blir gjennomført vurderes 582 vannforekomster å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand (GØT) i 2021. For 148 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er målsettingen at de skal oppnå godt økologisk potensiale (GØP) innen 2021. Det søkes om utsatt frist til 2027 for måloppnåelse for 188 vannforekomster. I tillegg søkes det om unntak fra miljømålene for 16 vannforekomster.

Tabell 5-9. Måloppnåelse i 2021 for vannforekomster med risiko for ikke å nå målene ved inngangen til planperioden 2016 - 2021 dersom det ikke gjennomføres tiltak. GØT: god økologisk tilstand, GØP: godt økologisk potensiale.

Vannområde

Forventes å nå GØT

eller bedre innen 2021

Forventes å nå GØP

innen 2021

Søker om utsatt frist

for mål-oppnåelse

Søker om unntak fra miljømålet

Usikker vurdering

rundt miljømålet

Sum

Antall vannforekomsterVannområde Oslo 17 14 11 - 42Enningdalsvassdraget 9 - 1? - 10Glomma 83 28 72 2 185Glomma Sør for Øyeren 54 - - - 54Haldenvassdraget 62 1 - - 63Hurdalsvassdraget/ Vorma 28* - 8 - 36

Indre Oslofjord Vest 76 - 11 - 87Leira-Nitelva 35 1(2) 44** - 80Mjøsa med tilløpsbekker 161 102 - 14 277

Morsa 7 1 34 - 7*** 49PURA 20 - - - 20Øyeren 30 1 7 - 38Sum 582 148 188 16 7 941? Usikkerhet om antallet. * Inkluderer fem vannforekomster med udefinert risikovurdering. ** Inkluderer en del leirvassdrag hvor økologisk tilstand ikke er fastsatt. *** Kystvannforekomster.

6 Miljømål etter vannforskriftenMiljømålene i vannforskriften er gitt ved grenseverdier for økologisk og kjemisk tilstand. Forvaltningsplanen setter miljømål for alle vannforekomster. For vannforekomster hvor det er risiko for at miljømålene ikke nås, må det gjennomføres tiltak. Forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljømålene kan også være aktuelt å gjennomføre.

I utgangspunktet er det «standard miljømål» som skal nås for de ulike vanntypene. Hovedgruppene av vanntyper er kystvann, overflatevann og grunnvann. Hovedgruppene er igjen inndelt i undergrupper. Standard miljømål er fastsatt for de ulike undertypene av vanntyper.

Der hvor det er satt andre miljømål enn standard miljømål er dette foretatt med bakgrunn i begrunnede innspill fra sektormyndigheter eller innspill fra andre interessenter. I løpet av

planprosessen, har en rekke interessenter kommet med oppdatert kunnskap, faglige synspunkter og gitt innspill både til foreslåtte miljømål og til aktuelle tiltak.

Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike fra standard miljømål og/eller vannforskriftens tidsfrister, kan følgende miljømål benyttes:

Tidsutsettelse Mindre strenge miljømål («varig unntak») Miljømål for Sterkt modifiserte vannforekomster

For å avvike fra «Standard miljømål» må det foreligge begrunnelse i henhold til egen veiledning for vurdering av unntak fra miljømål.

Figur 6-22 viser de fem klassene for økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. For vannforekomster med økologisk miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig», dvs. under den røde linjen, må det iverksettes tiltak for å nå miljøtilstand «god» eller «svært god». For vannforekomster hvor miljøtilstanden er «god» eller «svært god» må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljøtilstanden.

Figur 6-22 Klassegrenser for økologisk miljøtilstand. Grønn pil viser behov for gjennomføring av tiltak det hvor miljøtilstanden er «moderat» eller dårligere. Rød pil viser at der miljøtilstanden er «god» eller «svært god», så må det unngås forringelse.

Når det gjelder kjemisk miljøtilstand har vannforskriften egne miljømål for prioriterte stoffer, dvs. miljøgifter som europeiske og nasjonale myndigheter arbeider for å redusere utslipp av. Kjemisk miljøtilstand har to klassegrenser, «god» og «ikke god», der hvor kjemisk miljøtilstand i en vannforekomst er «ikke god», er det behov for å vurdere tiltak. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i vann, sedimenter eller i biota.

Fastsettelse av miljømålene er et omfattende arbeid, og nasjonale myndigheter har utarbeidet en rekke veiledere som er benyttet i arbeidet med å fastsette miljømålene for de enkelte vannforekomstene. Veilederne er tilgjengelig på www.vannportalen.no.

7 Strengere miljømål enn vannforskriftenMiljømålene i vannforskriften er definert som minimumskrav. Det kan være satt strengere miljømål i sektorregelverk, for eksempel drikkevannsforskriften, eller på grunn av viktige brukermål, for eksempel mål om badevannskvalitet.

Tabell 7-10 gir oversikt over vannforekomster hvor det er vedtatt strengere miljømål enn de som følger av vannforskriften. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at strenge miljømål satt basert på annet sektorregelverk kan omfatte andre kvalitetselementer enn de som er omfattet av vannforskriften. Dette kan bl.a. gjelde bakteriologi med hensyn til drikkevann og badevann. For kalksjøer kan det være ande målsettinger knyttet til biologiske elementer som per i dag ikke er kvalitetselementer i vannforskriften. Det er dermed ikke slik at alle strengere miljømål på andre kvalitetselementer formelt vil slå ut i en målsetting om svært god tilstand etter vannforskriften.

For kalksjøer vil det kunne settes strengere miljømål. Vedtaket ligger i forskrift om utvalgte naturtyper der kalksjø er utvalgt naturtype. Dette gir en viss grad av beskyttelse av disse vannforekomstene. Det vil si at i tillegg til standard miljømål skal en hensynta naturtypelokalitetens tilstand, spesielt da kransalgene i disse lokalitetene.

I store vannområder (f.eks. Mjøsa og Glomma) er det vanskelig å ha full oversikt. Dermed kan det forekomme vannforekomster med strengere miljømål uten at det fremkommer i tabellen under.

For ytterligere og mer oppdatert informasjon om målene for den enkelte vannforekomst kan sees på Vann-nett (www.vann-nett.no/saksbehandler ) dersom det er registrert.

Tabell 7-10. Oversikt over vannforekomster med strenger miljømål enn vannforskriftens standardmål i Vannregion Glomma.

Vannforekomst nr. Vannforekomst navn Begrunnelse for strengere miljømål Ansvarlig myndighetLeira-Nitelva002-186-L Grøa Drikkevannskilde Mattilsynet002-187-L Vassbråa Drikkevannskilde Mattilsynet002-147-G Hovsvåja Drikkevannskilde Mattilsynet002-5036-L Store Gimilen Drikkevannskilde Mattilsynet002-4981-L Bjertnessjøen Drikkevannskilde Mattilsynet002-5118-L Buvatnet Drikkevannskilde Mattilsynet002-117-L Mylla Drikkevannskilde Mattilsynet002-140-L Gjerdingen Drikkevannskilde Mattilsynet002-2497-L Store Daltjuven Drikkevannskilde Mattilsynet002-1588-R Tilløpselver til Gjerdingen og til

Gjerdingselva (Grimsvatnet)Drikkevannskilde Mattilsynet

002-146-G Stryken Drikkevannskilde Mattilsynet002-3559-R Ela (Nordvannet) Drikkevannskilde Mattilsynet002-5111-L Trehørningen Drikkevannskilde Mattilsynet002-5144-L Ørfiske Drikkevannskilde Mattilsynet002-3457-R Sidebekker til Nitelva øvre

(Bergstjernet)Drikkevannskilde Mattilsynet

002-139-L Elvåga Drikkevannskilde Mattilsynet002-3521-R Tilløpsbekker Elvåga og

Ellingsrudelva (Langvannet, Østmarka)

Drikkevannskilde Mattilsynet

002-736-G Gardermoen grunnvannsreservoar

Svenskestutjern og Ljøgodttjern natur-reservater (grytehullsjøer)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

002-4921-L Kalven Kalksjøer(Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland

002-196553-L Småtjernet + noen til Kalksjøer(Utvalgt naturtype)002-117-L Mylla Bading Lunner kommune002-4927-L Svea Bading Lunner kommune002-116-L Harestuvannet Bading Lunner kommune002-54-R Nitelva til badeplassen ved

Åneby (Rulse)Bading Nittedal kommune

002-1653-R Torva/Sundberget Bading? Rælingen kommune002-607-R Leira øvre, Nannestad/Lunner

(Stråtjern, Gåfossen, kulper)Bading Nannestad kommune

002-3564-R Leira med tilløpsbekker Kringeler-Krokfoss (Kringlerdalen, Ånesruddalen, Vassenga, Krokfoss)

Bading Nannestad kommune

002-3455-R Nedre Losbyvassdraget m/ tilløpsbekker

Unngå tilførsler til Langvannet som kan føre til oppblomstring av blågrønnalger

Lørenskog kommune

002-3521-R Tilløpsbekker Elvåga og Ellingsrudelva

Lørenskog kommune

002-3518-R Ellingsrudelva Lørenskog kommune002-3022-R Tilløpsbekker Fjellhamarelva-

SagelvaLørenskog kommune

002-3520-R Fjellhamarelva-Sagelva Lørenskog kommune005-5529-L Bleksitjernet Drikkevannskilde Mattilsynet007-2517-L Langlivannet Drikkevannskilde Mattilsynet008-5216-L Aurevann Drikkevannskilde Mattilsynet009-5744-L Sætervann Drikkevannskilde Mattilsynet009-5701-L Bjorvann Drikkevannskilde Mattilsynet010-5758-L Husebyvann Drikkevannskilde Mattilsynet010-310-L Sandungen Drikkevannskilde Mattilsynet002-298-L Maridalsvannet Drikkevannskilde Mattilsynet006-22-R Vassdrag til Maridalsvannet

nedstrøms ØyungenDrikkevannskilde (tilløpskilde til drikkevannskilden)

Mattilsynet

006-47-R Alnavassdraget oppstrøms byggesonen

Drikkevannskilde (Alunsjøen er reserve drikkevannskilde)

Mattilsynet

002-5423-L Nordbysjøen Drikkevannskilde Mattilsynet002-3191-L Gjeddevann Drikkevannskilde Mattilsynet002-4326-L Dragsjøen Drikkevannskilde Mattilsynet002-2812-R Glomma Drikkevannskilde Mattilsynet002-138-L Børtervatna Drikkevannskilde Mattilsynet002-3052-L Asketjern Drikkevannskilde Mattilsynet002-113-2-L Øyeren sør Drikkevannskilde Mattilsynet002-113-L Øyeren Brukermål om badevannskvalitet Trøgstad, Spydeberg,

Enebakk, Fet, Rælingen kommune

002-3403-R Drogga Øvre Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune002-2812-R Glomma Brukermål om badevannskvalitet Fet, Nes, Sørum

kommune002-4280-L Sagstusjøen Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune002-1583-R Kampåa øvre Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune002-3164-R Rømua Brukermål om badevannskvalitet Ullensaker kommune002-3441-R Dyståa nedre Brukermål om badevannskvalitet Nes kommune002-138-L Børtervatna Brukermål om badevannskvalitet Enebakk kommune002-17-R Smalelva Brukermål om badevannskvalitet Trøgstad kommune002-5486-L Mosjøen Brukermål om badevannskvalitet Enebakk kommune002-118-1-L Mjøsa Drikkevannskilde Mattilsynet og

kommunene002-118-2-L Mjøsa – Åkersvika Naturreservat Fylkesmannen i Hedmark002-2561-R Vismunda nedre del Naturreservat (Svennesvollene) Fylkesmannen i Oppland002-30275-L Åsjo Naturreservat Fylkesmannen i Oppland

002-250-L Nord-Mesna Drikkevannskilde(planlagt)

Mattilsynet og Ringsaker k.

002-254-L Skjelbreia Drikkevannskilde Mattilsynet og Vestre Toten k.

002-586-R Svarttjernbekken Inngår i Skjelbreia002-591-R Hågårtjernsbekken Inngår i Skjelbreia002-2684-R Vesleelva Naturreservat

(Øytjern)Fylkesmannen i Oppland

002-2583-R Helgedalselva Naturreservat(Stormyra)

Fylkesmannen i Oppland

002-3424-R Vigga – Bjørnerudelva Naturreservat(Geitryggmyra)


002-195-L Skumsjøen Vann for allment friluftsliv Gjøvik kommune002-560-R Vedsetvassdraget Vann for allment friluftsliv

(Elgsjøen)Gjøvik kommune

002-118-1-L Mjøsa Naturreservat(Lågendeltaet)


002-118-1-L Mjøsa Naturreservat(Totenvika)


002-3513-R Lågen Ringebu – Losna Naturreservat(Fåvang)


002-1208-R Lågen nedstrøms Losna ned til Aurvika

Fuglefredningsområde(Trettenstryka)


002-4517-L Eiriksrudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4520-L Helsettjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4522-L Sillongen Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4524-L Slomma Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4527-L Kauserudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4535-L Steffensrudtjernet Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland002-4478-L Stavsjø Kalksjø. (Utvalgt naturtype) Fylkesmannen i Oppland

8 Beskyttede områderDette kapittelet skal leveres av nasjonalt hold til tiltaksprogrammets kapittel 4.7.2. Det nevnes også i malen til forvaltningsplanen at den skal lages nasjonalt og det skal kunne lastes ned en liste fra Vann-nett.

Når dette kommer er det grunnlag for å skrive dette kapittelet.

9 Sterkt modifiserte vannforekomsterVannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern og lignende. Det kan være elver, innsjøer og kystvann.

Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for slike vannforekomster. Disse vannforekomstene kan utpekes som sterkt modifisert vannforekomster (SMVF). Den enkelte vannforekomsten får sin egen beskrivelse, som kalles

"godt økologisk potensiale" (GØP) og ikke god eller svært god økologisk tilstand som for naturlige vannforekomster. Det samme gjør miljømålet. Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres.

Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget skal bestemme hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene, jfr. vannforskriften §§ 22 andre ledd og 24 første ledd. Her har vi tatt med alle som er foreslått i de lokale tiltaksanalysene. Det kan være aktuelt å ta ut noen i løpet av den videre prosessen med planen.

Vannforekomster som er foreslått som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannregion Glomma er vist i Tabell 9-11. Det er ikke gitt miljømål for alle og det er heller ikke indikert for alle med miljømål om målet skal nås innen 2021 eller senere. Miljømålet (godt økologisk potensiale) GØP er ikke beskrevet som individuelle mål for hver vannforekomst.

Det er ikke foreslått SMVF i vannområdene Enningdalsvassdraget, Glomma sør, Hurdal Vorma og PURA.

Tabell 9-11. Vannforekomster forslått til å være sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma.

Vannforekomst nr.

Vannforekomst navn Begrunnelse Miljømål

Vannområde Oslo vannområde007-48-R Mærradalsbekken til og med

HovseterdalenLite vanntilførsel fra Marka. Mer enn 50 % av tilrenningen kommer fra tette flater

007-39-R Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei

Urbanisert vassdrag med stor andel bekkelukkinger

007-47-R Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken

Urbanisert vassdrag. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater

006-65-R Gaustadbekken Lukket bekk006-67-R Nedre del av Frognervassdraget Sterkt urbanisert vassdrag

med menneskeskapte barrierer (Frognerparken)

006-11-R Akerselva nedstrøms Nydalsdammen

Sterkt urbanisert vannforekomst, med bl.a. mye menneskeskapte barrierer og lite kantvegetasjon

006-70-R Hovinbekken nedstrøms Økern Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger

006-60-R Tokerudbekken med sidebekker Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger

006-48-R Alna ved terminalområdet Bekkelukking under terminalområdet

006-73-R Alnas fjelltunell Lukket i fjelltunnel006-55-R Sidebekker til Alna Stor andel bekkelukkinger006-2513-L Østensjøvannet Kunstig reguleringsregime

006-54-R Sidebekker til Mer enn 50 % av sidebekkene er

Glomma002-114-L Aursunden Aursunden er regulert med en

reguleringshøyde på 6 meter.GØP (vurdert som nådd)

002-263-R Einunna nedre del Sterkt redusert vannføring. GØP002-247-R Elgsjøelva Redusert vannføring om våren

og sommeren. Varierende vannføring om vinteren.

GØP (vurdert som nådd)

002-244-L Elgsjøen Elgsjøen er regulert. Reg. høyde er 5 meter.

GØP

002-34413-L Fundin Oppdemt magasin. GØP (vurdert som nådd)

002-1684-R Glomma ( Alvdal - Høyegga) Oppstuving pga dam ved Høyegga.

GØP

002-2893-R Glomma (Atna - Tresa) Overføring av vann til Rendalen ved Høyegga. Vanndekt areal betydelig redusert.

GØP

002-129-R Glomma (Bronka - Flisa) Reduksjon av langtvandrende fisk.

GØP

002-105-R Glomma (Flisa - Kongsvinger) Reduksjon av langtvandrende fisk.

GØP

002-165-R Glomma (Hovda - Rena) Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann ved Høyegga.

GØP

002-1686-R Glomma (Høyegga - Atna) Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann ved Høyegga.

GØP

002-164-R Glomma (Imsa - Hovda) Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann ved Høyegga.

GØP

002-835-R Glomma (Kongsvinger - Akershus grense)

Reduksjon av langtvandrende fisk.

GØP

002-3245-R Glomma (Samløp Håelva - Os) Fiskevandringshinder. Reduksjon av langtvandrende fisk.

GØP

002-162-R Glomma (Tresa - Imsa) Reduksjon av langtvandrende fisk. Overføring av vann ved Høyegga.

GØP

002-130-R Glomma (Øksna - Bronka) Reduksjon av langtvandrende fisk.

GØP

002-161-L Løpsjøen Oppdemming av Rena, kunstig etablert vannmagasin.

GØP

002-2896-R Marsjøåa Tørr i korte perioder. Unntak002-242-L Myklebysjøen Vannkraftsdam og

fiskevandringshinderGØP

002-162-L Osensjøen Vannkraftsdam GØP (vurdert som

nådd)002-206-R Rena (Elvål-Hornset) Omfattende utretting.

Tidligere meandrerende løp.GØP

002-2900-R Rena (Lomnessjøen - Storsjøen) Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring.

GØP

002-2375-R Rena (Løpsjøen - Rena) Stor endring av vannføring. Kraftverket er vandringshinder.

GØP

002-2374-R Rena (Storsjøen - Løpsjøen) Stor endring av elveløp (neddemming og kanalisering). Stor endring av vannføring.

GØP

002-2898-R Rena (utløp Rendalen kraftverk - Lomnessjøen)

Sterkt kanalisert og stor endring i vannføring.

GØP

002-170-L Savalen Drikkevannsfordyning, vannkraftdam, overføring av vann.

GØP (vurdert som nådd)

002-234-R Sivilla Tørrlagt strekning i øvre del. Unntak002-125-L Storsjøen Dammen er

fiskevandringshinder. Gyte- og oppvekstområder ødelagt ifm reguleringen.

GØP

002-2949-R Svartbekken/Østamyra Elveløp totalt endret fra meandrerende løp til fullstendig kanalisering.

GØP

002-205-R Søre Osa Endret vannføringsregime. GØP (Vurdert som nådd)

002-33722-L Yksnsjøen Innsjøen er kunstig - dannet pga dam i sørenden.

GØP

Haldenvassdraget0101010202-2-C Halden havnebasseng Havn med inngrep GØPIndre Oslofjord Vest008-12-R Stabekken 90 % av bekken er lukketLeira- Nitelva002-1500-R Gjerdingselva Tørker helt ut flere ganger i

året002-1588-R Tilløpselver til Gjerdingen og

Gjerdingselva, Utløpet av Grimsvannet

002-1499-R Løkebekken Tørker ut år om annet002-3559-R Ela, Utløp fra Nordvann og utløp

fra TrehørningenBekken tørr uten minstevannføring

002-3516-R Ørfiskebekken fra utløp til Kruttverksdammen

Tørrlegges deler av året

002-3521-R Tilløpsbekker Elvåga og Ellingsrudelva, Igletjerns-bekken

For det meste tørr

002-139-L Elvåga002-3518-R Ellingsrudelva, Frielvåga Tilstrekkelig

minstevannsføring?Mjøsa

002-1019-R Nordre Starelv morfologiske endringer GØP, 2021002-1076-R Mesnaelva fra Kroken og ned Hydromorfologiske endringer,

transport/InfrastrukturUtsatt

002-1134-R Rinda nedre del morfologiske endringer GØP, 2021002-1175-R Moksa fra bebyggelse ned til

kraftverkHydromorfologiske endringer Unntak

002-1195-R Mosåa nedre del Morfologiske endringer GØP, 2021002-1380-R Finna fra begynnelse forbygning

ned til OttaHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-145-L Vinstri Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-1463-R Lågen Ringebu - Losna Morfologiske endringer GØP, 2021002-146-L Bygdin Hydromorfologiske endringer,

morfologiske endringerGØP, 2021

002-151-L Breiddalsvatnet Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

Utsatt

002-1705-R Hinøgla øvre del Hydromorfologiske endringer Unntak002-1711-R Våsjøbekken Hydromorfologiske endringer Utsatt002-1755-R Elvestrekning mellom Vinsteren

og SandvatnetHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-1756-R Vinsteråni Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-1792-R Lågen mellom Hovdan og Jori Morfologiske endringer GØP, 2021002-1817-R Lågen, strekning nedenfor

HarpefossenHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-1823-R Konglestadelva Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-1886-R Dragåa Morfologiske endringer GØP, 2021002-1939-R Lågen Nord-Sel til Selsverket Morfologiske endringer GØP, 2021002-195-L Skumsjøen Hydromorfologiske endringer,


002-1982-R Selsbekken ved Koia og ned til Skotvatnet

morfologiske endringer GØP, 2021

002-1983-R Selsbekken fra Skotvatnet og ned til Lågen

morfologiske endringer GØP, 2021

002-1986-R Otta fra Lågen og opp til Tolykkja

Vannuttak GØP, 2021

002-198-L Sør-Mesna Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-199-L Ropptjørnet Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-200-L Hornsjøen Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-202-L Ongsjøen, nedre Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-2085-R Sula, nedre Morfologiske endringer GØP, 2021002-2093-R Jorda nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2099-R Veikleåa Morfologiske endringer GØP, 2021002-210-L Olstappen Hydromorfologiske endringer,


002-2146-R Hølsa Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2153-R Hatta nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak

002-2163-R Vinstra mellom Hersjøen og Olstappen

Hydromorfologiske endringer Utsatt

002-2175-R Lomma nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak002-2186-R Elva mellom Slangen og

OlstappenHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-2197-R Gålåa nedenfor inntak Hydromorfologiske endringer Unntak002-2212-R Vinstra mellom Øyvatnet og

HersjøenHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-2219-R Frya, nedre deler Morfologiske endringer GØP, 2021002-222-L Aursjoen Hydromorfologiske endringer,

morfologiske endringerUtsatt

002-226-L Rauddalsvatnet Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-228-L Grønvatn Vannuttak, hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-2290-R Fossåa nedre deler Morfologiske endringer GØP, 2021002-229-L Brusebotnvatn Hydromorfologiske endringer,


002-2313-R Ongsjøbekken Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2325-R Vesleelva Morfologiske endringer GØP, 2021002-2330-R Raua Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2331-R Ongsjoa Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2333-R Roppa Hydromorfologiske endringer Utsatt002-2378-R Aura Hydromorfologiske endringer Unntak002-2417-R Måråi nedre deler Morfologiske endringer GØP, 2021002-2433-R Vulu nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2462-R Veo nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2490-R Tessa Hydromorfologiske endringer Unntak002-2499-L Raudsjøen Hydromorfologiske endringer,


002-250-L Nord-Mesna Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2522-R Otta nedstrøms Lalmsvatn til

EidefossHydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-2576-R Roppa sidevassdrag overført Hydromorfologiske endringer Unntak002-257-L Sjusjøen Hydromorfologiske endringer,

fremmede arterGØP, 2021

002-2606-R Goppollåa Hydromorfologiske endringer Utsatt002-261-L Våsjøen Hydromorfologiske endringer,


002-2638-R Korta nederst byer og tettsteder GØP, 2021002-263-L Goppollvatnet Hydromorfologiske endringer,


002-2719-R Riseelva, bekkefelt Morfologiske endringer GØP, 2021002-27262-L Pollvatnet Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-2760-R Våla Hydromorfologiske endringer,


002-2776-R Benna Hydromorfologiske endringer Utsatt002-278-L Tesse Hydromorfologiske endringer,


002-2808-R Moksa kraftverkutløpet nedover Morfologiske endringer GØP, 2021002-2809-R Moksa fra inntaksdam ned til

bebyggelseHydromorfologiske endringer Unntak

002-2839-R Vinstra elv mellom Olstappen og tettstedet Vinstra

Hydromorfologiske endringer Unntak

002-2847-R Mesna fra Nord-Mesna til Kroken

Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-2903-R Vulustrupen Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-29135-L Heggebottvatnet Hydromorfologiske endringer,


002-3007-R Otta mellom Breidalsvatnet og Grotlivatnet

Hydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-3037-R Smådøla nedre del, strekning kraftverk

Hydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-3038-R Smådøla Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3041-R Nore, strekning kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3043-R Valåe, strekning kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3045-R Ryddøla kraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3047-R Melemsåi nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3049-R Holsætrielva Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3051-R Vangsåi, nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3073-R Gryta, nedre del Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-3077-R Haukåa minikraftverk Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-32712-L Sandvatnet/Kaldfjorden/

ØyvatnetHydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-341-R Søndre Starelva/Vikselva Morfologiske endringer GØP, 2021002-3425-R Raufossbekken Morfologiske endringer GØP, 2021002-3431-R Moelva (dam oppstrøms

Kvernstubrua - Strand Unikorn)Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-3480-R Grunnesåa Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

Utsatt

002-3481-R Djupsåa Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

Utsatt

002-365-R Tyria Hydromorfologiske endringer Unntak002-403-R Lågen Hunderfossen Hølsauget Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-480-R Ilka Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-490-R Lågen mellom Lora og Hovdan Hydromorfologiske endringer,


002-526-R Styggedalsgrove Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-536-R Otta mellom Heggbottvatn og

Øyberget kraftverkHydromorfologiske endringer GØP, 2021

002-540-R Framrusti Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-573-R Hunnselva Fiskvoll-Vestbakken Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-584-R Strømstadelva Hydromorfologiske endringer,


002-608-R Hunnselva, forbi Brufoss kraftverk

Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

Unntak

002-609-R Hunnselva, Brufoss-Mjøsa Hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-611-R Hunnselva, forbi Vestbakken Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021

kraftverk morfologiske endringer002-612-R Hunnselva oppstrøms

FiskvolldammenHydromorfologiske endringer, morfologiske endringer

GØP, 2021

002-636-R Hynna Hydromorfologiske endringer, GØP, 2021002-853-R Hakabekken og

RosenlundbekkenMorfologiske endringer GØP, 2021

002-900-R Festadbekken Morfologiske endringer GØP, 2021002-942-R Lenaelva ned til Mjøsa

småbekker norsidenmorfologiske endringer GØP, 2021

002-957-R Hunnselva, Åmot-Breiskallen Hydromorfologiske endringer GØP, 2021002-959-R Dalborgbekken, nedre del Morfologiske endringer GØP, 2021002-990-R Torkebekken Morfologiske endringer GØP, 2021Morsa0101020400-2-C Mossesundet indre Store deler av strandlinjen er

nedbygd av kaierGØP

003-13-R Mosseelva utløp Elva er tørrlagt nedenfor dammen. Store infrastrukturinngrep langs elvekanten.

GØP

004-22-R Bekk som renner ut i Brevikbukta

Bekken er lukket over større strekninger.

GØP

004-12-R Raskebekken Bekken er i hovedsak lukket gjennom Drøbak sentrum. Bekkeløpet endret i øvre deler der den renner gjennom golfbanen.

GØP

Øyeren002-2586-R Børterelva Hydromorfologisk endring GØP002-2812-R Glomma (Fetsund til Maarud) Hydromorfologisk endring GØP

10 Unntaksbestemmelser10.1 Utsatte frister (§ 9)Utsettelsen må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen. Videre må også tiltak og tidsplan beskrives, inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring.

Som det fremgår av Tabell 5-9 i ingressen til kapittel 5 er det 188 vannforekomster der det søkes om utsatt frist for måloppnåelse. Det er tre hovedgrunner til at det søkes om utsettelse og disse er; kunnskapsmangel, ikke tilstrekkelige virkemidler og forsinket effekt av tiltakene. Det kan også være andre begrunnelser for utsettelse, men dette gjelder et mindre antall vannforekomster.

Under gis det en kort begrunnelse/forklaring for utsettelsen, videre tiltak og tidsplan samt beskrivelse av konsekvenser/ulemper av utsatt miljøforbedring.

Kunnskapsmangel

For flere vannforekomster er det ikke tilstrekkelig kunnskap til å angi vanntype eller å klassifiserer tilstand. I tillegg kan det mangle kunnskap om vanntyper eller det mangler godkjente klassegrenser. Dette gjelder særlig leirpåvirkede vannforekomster, men også enkelte andre.

Myndighetene arbeider kontinuerlig med utvikling av klassegrenser og verktøy/veiledere for klassifisering av tilstand. I tillegg jobbes det i alle vannområder med å ta vannprøver og samle inn data som skal gjøre kunnskapsgrunnlaget bedre. Dette skjer kontinuerlig og kunnskapsgrunnlaget antas å være vesentlig forbedret innen arbeidet med neste planperiode (2022-2027) starter.

Selv om det mangler en del kunnskap, er det foreslått tiltak i mange av de aktuelle vannforekomstene. Dersom tiltakene gjennomføres vil man oppnå en bedre miljøtilstand selv om ikke all nødvendig kunnskap er på plass nå i starten av planperioden.

Ikke tilstrekkelige virkemidler

For flere vannforekomster har vi ikke tilstrekkelige virkemidler i dag til å oppnå den effekten som skal til for å nå miljømålet. Dette gjelder særlig innen landbrukssektoren. I tillegg mangler det virkemidler for en rekke vannforekomster som er berørt av vannkraftregulering. Oversikten er ikke uttømmende og det henvises til tiltaksprogrammet og de lokale tiltaksanalysene for flere detaljer. De juridiske virkemidlene er ikke heller alltid tilstrekkelige, eller det kan finnes eksiterende juridiske virkemidler, men at disse ikke praktiseres fullt ut i dag.

Denne planen med vedlegg peker på behovet for nye virkemidler. I oppfølgingen av Regional plan for vannforvaltning må det utløses nye virkemidler dersom målene skal nås. Dette kan skje ved at det kommer nye juridiske og økonomiske virkemidler, samt at praktiseringen av eksiterende regelverk endres.

Dersom det ikke kommer på plass tilstrekkelige virkemidler kan det heller ikke forventes at full miljømåloppnåelse for vannforekomster der virkemidler mangler.

Forsinket effekt av tiltakene

Særlig for næringsrike innsjøer i lavlandet vil det ta tid før vi ser effekter av tiltakene. Dette skyldes interne prosesser i innsjøen knyttet til næringsstoffer som allerede er tilført. Det kan også ta tid før det biologiske livet i innsjøen reagerer på reduserte tilførsler av f.eks. næringsstoffer. Selv om fosforinnholdet er akseptabelt, kan det ta tid før planteplankton-samfunnet i en innsjø oppnår god tilstand.

Det er lite man kan gjøre med forsinket effekt. Man må la tiden jobbe for vannforekomsten.

Konsekvensen av forsinket effekt er at de aktuelle vannforekomstene ikke vil oppnå god tilstand i planperioden.

10.2 Mindre strenge miljømål (§ 10)Det er i denne planperioden ikke foreslått mindre strenge miljømål for noen vannforekomster. Det kan imidlertid være aktuelt å vurdere mindre strenge miljømål for enkelte vannforekomster hvor kunnskapsgrunnlaget i dag er mangelfullt. Dette kan for eksempel gjelde der hvor det er gjennomført omfattende bakkeplanering. I disse områdene er det gjennomført store fysiske inngrep med bekkelukkinger og bulldosering, som gjør at erosjonsutsatte leirjordsområder i mange tilfeller er blitt enda mer ustabile. Dette er utfordringer som er forventet å øke med forventede klimaendringer.

10.3 Midlertidige endringer (§ 11)Paragrafen er knytta til hendelser som oppstår uventet og/eller uforutsette omstendigheter. Midlertidig forringelse av tilstanden i vannforekomstene er ikke i strid med miljømålene i §§ 4 – 6 dersom forringelsen skyldes uforutsette omstendigheter som en ikke kan forvente.

Samtidig må følgende vilkår være oppfylt for at man kan godta en midlertidig endring:

Alle praktisk gjennomførbare tiltak er gjennomført for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster. For eksempel er utgangspunktet for sikringstiltak i de fleste tilfelle å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden. Dersom dette ikke har vært mulig, eller at hastetiltak som er gjennomført har ført til en forverret tilstand, bør dette gjøres rede for i vannforvaltningsplanene.

Det har så langt ikke vært gjort vedtak eller pekt på § 11 i vannforskriften.

10.4 Ny aktivitet eller nye inngrep (§12)Nedenfor er det gitt en oversikt over bruk av § 12 i regionen siden forrige forvaltningsplan (Tabell 10-12).

Tabell 10-12 ?????

Vannforekomst nr. Vannforekomst navn

Begrunnelse for anvendelse av § 12

Merknad

Akershus fylke002-2648-R Vorma Inngrep i Vorma ifm.

bygging av nytt dobbeltspor JBV.

Tiltak kunne føre til at standard miljømål ikke kunne nås.

Uttalelse fra fylkesrådmannen i Akershus:Etter fylkesrådmannens vurdering innebærer planforslaget så store inngrep i Vorma at vannforskriften§ 12 kommer til anvendelse.

Østfold fylke002-3551-R Glomma fra Greåker

til sjøen

Reguleringsplan, innsigelse, manglet opplysninger for å kunne vurdere § 12.

Innsigelse frafalt etter at nye opplysninger om tilstand og påvirkning ble framskaffet.

0101010405-C Østerelva0101010401-C Ramsøflaket-

Østerelva0101010408-C Løperen003-44-R Bekker til Hobølelva003-39-R Hobølelva fra og

med Tomter

11 Ytre OslofjordDet er generelt behov for mer kunnskap om kystvannet, både i forhold til miljømål og avlastningsbehov. Problemkartlegging og ytterligere kunnskapsinnhenting blir derfor viktig framover.

Beregninger som er gjennomført viser at det er behov for en reduksjon av fosfor-tilførslene i størrelsesorden 25 %. Beregningene er imidlertid overordnede, og ganske usikre. Det er også en diskusjon om reduksjonen skal være like stor i alle vassdrag med avrenning til fjorden. Forslaget som foreligger er at det jobbes for å redusere fosfor-transporten med 25 % i alle de største vassdragene. For større industri må ansvarlig myndighet pålegge utslippsreduksjoner slik at målet om 25 % reduksjon av fosfor til Oslofjorden kan oppnås. Det er ikke vurdert kost/effekt og samfunnsnytte av de aktuelle tiltakene. Dette bør gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Avlastningsbehovet bør også innebære reduksjon og tiltak for å redusere tilførsel av nitrogen-forbindelser. Dette bør det hentes inn mer kunnskap om, men det er aktuelt å pålegge ytterligere nitrogenreduksjoner fra avløp, renseanlegg og industri. Sveriges meteorologiska og hydrologiska institut (SMHI) har på oppdrag fra de to vannregionene Vest-Viken og Glomma gjennomført scenarioberegninger som grunnlag for å vurdere avlastningsbehov for kystvannet. Følgende scenarier er beregnet mhp. effekt på fosfor, nitrogen og klorofyll i kystvannet:

fosforreduksjon i utvalgte elver fosforreduksjon fra utvalgte industribedrifter nitrogenreduksjon fra utvalgte avløpsrenseanlegg fosforreduksjon fra Skagerrak nitrogenreduksjon fra Skagerrak

Det er sett på effekten av de ulike senarioene på konsentrasjon av nitrogen, fosfor og klorofyll i de33 delbassengene i Ytre Oslofjord. Modelleringene viser at Ytre Oslofjord har stor vannutskifting med Skagerak og påvirkes i stor grad av forholdene der. Modelleringene viser også at det kun er basseng med begrenset vannutskifting som har tydelige effekter av endringer i utslipp fra punktkilder (senario 1-3).

Modelleringen viser at det er mange av delbassengene som ikke vil oppnå «god» økologisk tilstand, selv med de modellerte reduksjonene Det er spesielt nitrogen og/eller nitrat forbindelser som representerer en risiko. Vurderingene av de angitte scenarier viser at dette gjelder særlig fjorder eller bassenger med tilførsler fra store elver som Glomma, Numedalslågen og Drammenselva. Det kan også gjelde fjorder med liten vannutskiftning. I slike tilfeller bør det generelt vurderes muligheter for å redusere tilførslene av nitrogen og nitrat fra bekker og elver som renner ut i disse bassengene.

12 TiltaksprogramSammendrag fra tiltaksprogrammet settes inn her når det er ferdig.

13 OvervåkingI følge vedlegg VII til vannforskriften skal forvaltningsplanene inneholde:

Kart over overvåkingsnett som er oppretta i regionen Presentasjon i kartform av resultatene av den overvåking som er gjennomført i

overflatevann (økologisk og kjemisk), grunnvann (kjemisk og kvantitativt) og beskyttede områder.

For områder som var med i pilotfasen, skal det altså i revidert plan foreligge en vurdering av progresjonen i måloppnåelsen, herunder presentasjon i kartform av overvåkingsresultatene som dekker perioden siden forrige plan.

Dette skrives inn senere.

14 Endelige miljømål i vannregionen Kapittel 4.9 i vannforvaltningsplanene er en oppsummering av hele kapittel 4.

Omforente miljømål for planperioden blir:

Miljømål etter vannforskriften, i følge klassifiseringssystemet Strengere miljømål som følge av annet regelverk eller brukermål Unntak i følge vannforskriften. Oversiktene skal vise hvilke miljømål som er satt etter

at det er gitt unntak. Unntak som følge av manglende virkemidler eller avklaringer.

Når når vi miljømålene?

I utgangspunktet skal miljømålene i § 4 - § 6 nås innen seks år etter at vannforvaltningsplanen har blitt godkjent.

I de tilfellene der fristutsettelse er benyttet, er det viktig for beslutningstakerne å kunne se hvilke miljømål som er fastsatt, og når de forventes nådd. For eksempel kan man i vannforvaltningsplanene gi en oppsummering som viser andel vannforekomster som forventes å ha nådd «god tilstand» (eller «godt potensial») etter henholdsvis 1., 2. og 3. periode. For planene som skal være ferdige i 2015 vil dette bety å synliggjøre om målene kan nås innen henholdsvis 2021, 2027 eller 2033, dersom dette er mulig å si noe om nå.

Dette skrives etter VRU-møtet 25. april.

15 Referanseliste og vedleggReferanseliste vil fylles ut etter hvert.

Vedlegg 1. Økologisk og kjemisk tilstand i vannområdene

Vedlegg 2. Regionale planer med relevans for forvaltningen av vannressursene

Vedlegg 3. Regionalt overvåkningsprogram med tiltaksanalyser for vannområdene

Lenke til overvåkningsprogram på nettsideVedlegg 4. Regional plan for Grensevassdragene

Vedlegg 5. Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Vest-Viken

Vedlegg 6. Regional plan for vannforvaltning i Trøndelag

Vedlegg 7. Medvirkningslogg

Her vil VRM Glomma lage en medvikningslogg.

Andre vedlegg

Settes inn dersom aktuelt.

Vedlegg 1. Økologisk og kjemisk tilstand i vannområdene.

Tabell 5-13 til Tabell 5-44 viser fordeling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og økologisk potensial for kSMVF for elve-, innsjø- og kystvannforekomster i alle de 12 vannområdene i vannregion Glomma. Tabellene er en detaljert fordeling av de samme forholdene på vannområdenivå som vises i Figur 3-21 lenger opp i dokumentet for hele vannregion Glomma. Under kategoriene for de ulike økologiske tilstandene er en del vannforekomster som har antatt en spesiell økologisk tilstand, og i Tabell 5-13 til Tabell 5-44 er disse plassert inn under den nærmeste økologiske tilstanden. For eksempel er antatt god økologisk tilstand plassert under god økologisk tilstand.

Vannområde Oslo

Tabell 5-13. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Vannområde Oslo.

Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosent Lengde

(km)Antall Prosen

tAreal(km2)

Antall Prosent Areal(km2)

Svært god - - -God 3 7,9 156,75 12 63,2 16,54 -Moderat 10 26,4 190,75 5 26,3 24,62 1 100 24,35Dårlig 6 15,8 63,54 - -Svært dårlig 10 26,6 136,86 1 5,3 0,67 -Udefinert 3 7,9 267,24 1 5,3 1,58 -Uklassifisert 6 15,8 383,86 -

Tabell 5-14. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Vannområde Oslo

Kjemisk tilstand Elv Innsjø KystAntall Prosent Lengde

(km)Antall Prosent Areal

(km2)Antall Prosent Areal

(km2)Oppnår god 13 34,2 224,53 - -Oppnår ikke god 7 18,4 102,62 - 1 100 24,35Udefinert 18 47,4 871,85 19 100 43,42 -

Tabell 5-15. Fordeling av økologisk potensial i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Vannområde Oslo som er foreslått som kSMVF.

Økologisk potensial

SMVF-Elv SMVF-Innsjø SMVF-KystAntall Prosent Lengde



(km2)Godt eller høyere - - -Moderat 2 16,7 2,56 - -Dårlig 3 27,0 12,48 - -Svært dårlig 7 58,3 55,21 1 0,33 -

Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA)

Tabell 5-16. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvann (PURA).



(km2) Antall Prosent Areal

(km2)Svært god - - -God 1 5,6 1,01 3 37,5 5,89 -Moderat 15 83,3 528,49 - 2 100 90,72Dårlig 2 11,2 29,55 5 62,5 5,42 -Svært dårlig - - -

Tabell 5-17. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvann (PURA)




(km2)Oppnår god - - -Oppnår ikke god - - 2 100 90,72Udefinert 18 100 559,06 8 100 11,31 -

Enningdalsvasdraget

Tabell 5-18. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Enningdalen.




(km2)Svært god - 1 20 3,93 -God 11 55 200,05 3 60 31,58 -Moderat 9 45 520,17 - 1 100 3,61Dårlig - - -Svært dårlig - 1 20 0,23 -

Tabell 5-19. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Enningdalen




(km2)Oppnår god - - -Oppnår ikke god - - -Udefinert 20 100 720,22 5 100 35,74 1 100 3,61

Glomma

Tabell 5-20. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Glomma.

Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde

(km)Antall Prosent Areal (km2)

Svært god 41 9,3 3620,16 9 6,7 28,96

God 267 60,3 37272,86 81 57,5 401,67Moderat 106 23,9 6774,51 30 22,0 453,63Dårlig 19 4,3 283,78 7 5,2 17,27Svært dårlig 6 1,3 86,59 3 2,2 12,96Uklassifisert 4 0,9 12,86 6 4,4 40,38

Tabell 5-21. Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Glomma

Kjemisk tilstand Elv InnsjøAntall Prosent Lengde


(km2)Oppnår god 13 2,9 705,99 10 7,4 165,24Oppnår ikke god - 1 0,7 20,09Udefinert 430 97,1 47460,77 125 91,9 653,61

Tabell 5-22. Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøforekomster i Glomma som er foreslått som kSMVF.

Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-InnsjøAntall Prosent Lengde


(km2)Godt eller høyere - 1 10 42,73Moderat 22 100 420,34 9 90 169,84Dårlig - -Svært dårlig - -

Glomma sør for Øyeren

Tabell 5-23. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Glomma sør for Øyeren.




(km2)Svært god - - -God 18 20 1082,09 8 44,5 47,26 3 14,3 2091,32Moderat 42 46,6 2076,28 5 27,8 12,97 16 76,2 376,44Dårlig 20 22,2 748,99 2 16,7 15,09 2 9,5 3,65Svært dårlig 10 11,1 466,37 2 11,1 2,26 -

Tabell 5-24. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Glomma sør for Øyeren.




(km2)Oppnår god 2 2,2 45,13 - 5 24 1835,88Oppnår ikke god - - -Udefinert 88 97,8 4328,59 18 100 77,57 16 76 635,53Haldenvassdraget

Tabell 5-25. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Haldenvassdraget.

Økologisk tilstand Elv Innsjø Kyst Antall Prosen

tLengde(km)



Svært god - 2 5,9 3,64 -God 19 28,8 1682,38 20 58,9 97,12 -Moderat 30 45,5 1618,55 6 17,6 104,35 1 33,3 0,71Dårlig 14 21,2 622,79 4 11,7 11,08 1 33,3 18,23Svært dårlig 3 4,5 103,13 2 5,6 2,87 1 33,3 2,67

Tabell 5-26. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Haldenvassdraget




(km2)Oppnår god 3 4,5 238,91 1 2,9 4,07 1 33,3 0,71Oppnår ikke god - - -Udefinert 63 95,5 3787,94 33 97,1 214,97 2 66,7 20,9

Tabell 5-27. Fordeling av økologisk potensial i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Haldenvassdraget som er foreslått som kSMVF.





(km2)Godt eller høyere - - -Moderat - - -Dårlig - - -Svært dårlig - - 1 100 1,34

Hurdalsvassdraget/Vorma

Tabell 5-28. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøforekomster i Hurdalsvassdraget/Vorma.



Svært god 1 3 15,03 -God 10 30,3 857,5 9 45 78,82Moderat 6 18,2 335,27 3 15 12,88Dårlig 3 9,1 346,54 -Svært dårlig 1 3 74,8 -Uklassifisert 12 36,4 1013,67 8 40 5,64

Tabell 5-29. Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Hurdalsvassdraget/Vorma.



Oppnår god - -Oppnår ikke god - -

Udefinert 33 100 2642,83 20 100 97,34

Indre Oslofjord Vest

Tabell 5-30. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest




(km2)Svært god 1 1 14,31 - -God 43 41 1090,5 12 31,6 15,9 -Moderat 37 35,3 878,19 14 36,8 17,15 3 100 267,96Dårlig 5 4,8 272,69 - -Svært dårlig 2 1,9 20,53 - -Uklassifisert 17 16,2 687,67 12 31,6 3,67 -

Tabell 5-31. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest.




(km2)Oppnår god 1 1 16,37 - -Oppnår ikke god - - 3 100 267,96Udefinert 104 99 2947,52 38 100 36,72 -

Tabell 5-32. Fordeling av økologisk potensial i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Indre Oslofjord Vest som er foreslått som kSMVF.





(km2)Godt eller høyere - - -Moderat - - -Dårlig - - -Svært dårlig 1 100 0,54 - -

Leira - Nitelva

Tabell 5-33. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Leira - Nitelva.



Svært god - -God 8 14,9 865,09 14 38,9 26,04Moderat 16 29,6 1420,09 18 50 35,96Dårlig 13 24,1 518,25 3 8,3 0,48Svært dårlig 5 9,3 355,36 -Udefinert 1 1,9 70,5 -Uklassifisert 11 20,4 669,39 1 2,8 0,03

Tabell 5-34. Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Leira - Nitelva

Kjemisk tilstand Elv InnsjøAntall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2)

km)Oppnår god 5 9,3 225,84 -Oppnår ikke god -Udefinert 49 90,7 3672,83 36 100 62,51

Tabell 5-35. Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Leira – Nitelva som er foreslått som kSMVF.


km)Antall Prosent Areal (km2)

Godt eller høyere 1 14,3 69,75 -Moderat 2 28,5 94,19 1 100 1,35Dårlig 3 42,9 17,3 -Svært dårlig - -Udefinert 1 14,3 3,52 -

Mjøsa

Tabell 5-36. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa.



Svært god 101 15,4 9137,88 48 28,1 133,76God 331 50,5 21712,57 78 45,7 1030,99Moderat 158 24,1 5821,94 34 19,9 247,06Dårlig 57 8,7 613,56 10 5,9 139,8Svært dårlig 8 1,3 43,14 -Uklassifisert 1 0,2 8,64 1 0,6 0,4

Tabell 5-37. Fordeling av kjemisk tilstand i elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa



Oppnår god 1 0,2 201,72 2 1,2 33,52Oppnår ikke godUdefinert 655 99,8 37136 169 98,8 1518,51

Tabell 5-38. Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Mjøsa som er foreslått som kSMVF.

Økologisk potensial SMVF-Elv SMVF-InnsjøAntall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2)

Godt eller høyere 5 5,6 13,18 -Moderat 34 38,2 201,48 14 63,6 86,37Dårlig 42 47,2 244,02 8 36,4 69,61Svært dårlig 8 9,0 21,57 -

Morsa

Tabell 5-39. Fordeling av økologisk tilstand for elve-, innsjø og kystvannforekomster i Morsa.




(km2)Svært god - - -God 7 15,5 230,19 3 27,3 3,09 4 57,2 501,63Moderat 17 37,8 1459,01 5 45,5 78,18 3 42,9 28,52Dårlig 11 24,5 264,31 2 18,2 4,04 -Svært dårlig 10 22,2 152,1 1 9,1 0,57 -

Tabell 5-40. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Morsa.




(km2)Oppnår god - - 2 28,6 272,24Oppnår ikke god - - 2 28,6 13,39Udefinert 45 100 2105,6 11 100 85,88 3 42,9 244,52

Tabell 5-41. Fordeling av økologisk potensial i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Morsa som er foreslått som kSMVF.





(km2)Godt eller høyere - - -Moderat - - 1 100 0,97Dårlig 2 66,7 1,92 - -Svært dårlig 1 33,3 2,81 - -

Øyeren

Tabell 5-42. Fordeling av økologisk tilstand for elve- og innsjøvannforekomster i Øyeren.



Svært god - -God 4 10,8 271,84 11 84,6 74,72Moderat 20 54,0 1606,66 1 7,7 87,09Dårlig 6 16,2 340,16 -Svært dårlig 6 16,2 1084,92 -Uklassifisert 1 2,7 271,66 1 7,7 1,1

Tabell 5-43. Fordeling av kjemisk tilstand i elve-. innsjø- og kystvannforekomster i Øyeren.



Oppnår god - -Oppnår ikke god - -Udefinert 37 100 3729,35 13 100 162,92

Tabell 5-44. Fordeling av økologisk potensial i elve- og innsjøvannforekomster i Øyeren som er foreslått som kSMVF.



Godt eller høyere 1 50 49,2* -Moderat - -Dårlig 1 50 5,94 -Svært dårlig - -* ligger i Glomma vannområde

Vedlegg 2. Regionale planer med relevans for forvaltningen av vannressursene

Ferdigstilles før 1. juli

Regionale planer i Østfold

Regionale planer i Akershus

Regionale planer i Oslo

Regionale planer i Hedmark

Regionale planer i Oppland

Regional plan for klima og energi for OpplandHovedmålet for klimapolitikken i Oppland, som er å bidra til at de nasjonale utslippene av klimagasser blir redusert med 30 prosent innen 2020 i forhold til nivået i 1990. Forsterket innsats på sju områder skal bidra til at Oppland gjør sin del av jobben med å nå de nasjonale klimamålene:

Energiproduksjon Stasjonær energibruk Transport Landbruk Avfall Areal- og transportplanlegging Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskapMålet med den regionale planen er at den skal bidra til å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. i Oppland. Den regionale planen skal være et plangrunnlag til støtte for kommuner, politiet, andre regionale statsetater og organisasjoner i forbindelse med utarbeidelse/revisjon av beredskapsplanverk.

Samordnet areal- og transportplanleggingDet forventes at fylkeskommunen utarbeider regional plan for samordnet areal og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for

transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Det arbeides målrettet med samordnet areal og transportplanlegging (ATP) i flere av regionene i Oppland:

Hadelandsregionen: Samordnet areal- og transportplanlegging er del av Regional plan for Hadeland som er under arbeid

Gjøvikregionen: ATP-prosjekt Gjøvik Lillehammer-regionen: ATP-prosjekt Lillehammer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2014-2022 er en revisjon av fylkesdelplan for lokalisering av varehandel og de fylkeskommunale retningslinjer for stedsforming fra 2005. Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel, basert på erfaringer med gjeldende fylkesdelplan og situasjonen i Oppland.

Regional plan for folkehelseRegional plan for folkehelse 2012-2016 ble vedtatt i 2012. Denne planen danner et godt grunnlag for et vidtrekkende samarbeid om folkehelseutfordringene i fylket

Regionale planer i Buskerud

Regional plan for næringsutvikling og verdiskapingHensikten med planen er å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling i Buskerud. Dette skal oppnås gjennom strategier innen samferdsel, kompetanse, innovasjo, FoUI, entreprenørskap, klynger og nettverk og vertskapsattraktivitet. Planen kommer til behandling i fylkestinget november 2014.

Regional plan for Hardangervidda 2011-2025, godkjent i Miljøverndepartementet i 2012Regional plan for Nordfjella 2014-2025Hovedmål med disse planene er at fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og utfyller hverandre gjensidig. Villreinen skal ha en sentral plass i dette arbeidet i og med nasjonalt mål om at villreinens leveområder sikres og at bruk og vern av fjellområdene balanseres. Regional plan for Nordfjella kommer til behandling i fylkestinget våren 2014 og oversendes deretter for godkjenning i Klima- og miljødepartementet.

Regional delplan for reiselivet "Først mot fremtiden" 2010-2016Den regionale delplanen skal gi en ramme for utviklingen av reiselivet i Buskerud frem til 2016. Formålet med planen er å utvikle reiseliv som næring, herunder også potensialet for næringsutvikling knyttet til private fritidsboliger. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn.

Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014Planens målsetting er bidra til styring av kommunens, fylkeskommunens og eventuelt andre aktørers innsats innen folkehelse. Planen fokuserer på økt politisk og administrativ engasjement for folkehelse, oversikt over helsetilstanden i fylket og i kommunene. Tiltak skal spesielt settes i verk rettet mot aldersgruppen 13-23 år. Rullering av planen starter i 2014.

Regional plan for areal- og transportstrategiMålsettingen med planen er å komme frem til prinsipper for god og samordnet areal- og transportpolitikk for å bidra til en langsiktig bærekraftig utvikling i Buskerud. Planen kommer til behandling i fylkestinget 2015/ 2016.

Regionale planer i Sør-Trøndelag