Wwf årsmelding 2012 issue

2012N

ÅRSMELDINGÅRSMELDING

WWF ÅRSMELDING 2012

I redaksjonen: Bente Bakken og Ina Toften Alle tekster: WWF-Norge.

Design: Malin Redvall for WWF-Norge

Forsidefoto: Nærbilde av indisk elefantsnabel og støttann, © naturepl.com / Nick Garbutt / WWF-Canon

Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge

Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for 2012. Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse.

Publisert i mai 2013 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge.

All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet.

© Tekst 2013 WWF.

Alle rettigheter forbeholdt.

ISBN: 978-82-90980-15-8

WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk.

«From the changing climate to the collapse of fisheries, the challenges of conservation have never been more urgent, or more important to the well-being of people everywhere.»

Jim Leape, Director General of WWF International

INNhoLDSFoRtEGNELSEVI MÅ tENkE StøRRE! 5

ALL MAkt tIL FoLkEt 6Arbeidsplasser og økte bestander 6

Kamp om ressursene 6

Små tiltak, store resultater 7

ÅttI tuSEN SkApNINGER pÅ EN tAREStILk 8Hva betyr raudåten for silda? 8

Føre-var-holdning i nordområdene 8

MANGE SoLcELLER SMÅ… 12Global energisatsing – lokale bidrag 12

Fra Kasese til resten av landet 12

FuLL FESt FoR SkoGEN 14Gammel, artsrik skog forsvinner 14

Kampsak: Frivillig vern 15

NÅR tELyS bLIR tIL SykLER 16Økt antall medlemmer og givere 16

Vellykket markedskampanje 17

Sammen for en bedre verden 19

EN koNGELIG SjARMøREtAppE 20Gjennomslag i tradisjonelle media 20

Engasjerer gjennom egne kanaler

ÅRSbEREtNING oG REGNSkAp 24Aktivitetsregnskap 27

Balanse 28

Kontantstrømanalyse 29

Noter til regnskap 30

Revisjonsberetning 36

© W

WF-N

or

ge

/INa

ToFTe

N

I fjor besøkte Nina Jensen blant annet WWF-Norges prosjekter i Namibia. Her sammen med en løve som er bedøvet for å få på seg et GPS-halsbånd, i forbindelse med et forskningsprosjekt.

5WWF-Norge, Årsmelding 2012, side

Jeg har vært generalsekretær i WWF-Norge siden mars 2012. Det må være verdens beste jobb! Hver dag arbeider vi for å løse jordas største miljøproblemer – og vi har de beste folka med på laget.

© W

WF-N

or

ge

/IvaN

Tos

Tru

p

VI MÅ tENkE StøRRE!

Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne selve krigen må vi øke ambisjonene våre, mobilisere massene

og løfte miljøsaken til toppen av den politiske agendaen.

Fjoråret ble blant annet preget av arbeidet med WWF-Norges nye strategi for 2013-2016, som skal gi oss større og bedre miljøvernresultater enn tidligere – både ute og hjemme. Vi skal være nytenkende, ha tydeligere prioriteringer og drive miljøvernarbeid som skaper varige resultater i stor skala.

WWFs «Living Planet Report 2012» dokumenterer et enormt press på ressursene, og at folk i sør ofrer sin natur og ressurser for vår rikdom. Det er verken forsvarlig eller forståelig. En rekke forskningsrapporter viser samtidig at planeten vår er i ferd med å bli kokt. I 2012 varslet FN og Verdensbanken om en ubehagelig varm fremtid med mer tørke, flom, og ekstremvær. Dette går spesielt ut over fattige mennesker, som er mest sårbare og minst tilpasningsdyktige. Det internasjonale energibyrået (IEA) viste i sin rapport «World Energy Outlook 2012» at det blir stadig vanskeligere å begrense den globale oppvarmingen – og at det blir dyrere. Byrået konkluderer med at to tredeler av verdens gjenværende fossile ressurser må bli liggende i bakken. Dette må også få konsekvenser for norsk politikk.

Norge har sterk økonomi, høy miljøbevissthet og solid teknologisk kompetanse. Det gjør oss bedre rustet enn de fleste til å ta lederrollen i å takle globale utfordringer som klimautslipp, tap av arter og naturområder, og målet om et anstendig velferdsnivå for alle. Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er vi en mektig investor med hele 2 prosent av verdens aksjer. Ved å investere i grønne løsninger og fornybar energi, kan vi bidra til den bærekraftige utviklingen verden så sårt trenger.

I 2013 skal du og jeg velge vår neste regjering. Valget handler om hva slags fremtid vi vil ha. La oss velge politiske ledere som har mot til å lede oss inn i fornybar-samfunnet, og som vil bevare naturressursene våre for fremtiden. Ikke bare av hensyn til klima og miljø, men også for å sikre industri, næringsliv og fremtidige arbeidsplasser. Det er vår beste livsforsikring.

Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne

selve krigen må vi øke ambisjonene våre,

mobilisere massene og løfte miljøsaken

til toppen av den politiske agendaen.

Nina Jensen, generalsekretær

Nina Jensen, generalsekretær


Årsmelding

ALL MAkt tIL FoLkEt

Noen ganger er det enkle det beste: Gi lokalbefolkning støtte til å for-valte sine egne naturressurser. Da kan fryktede rovdyr skape inntekter og arbeidsplasser, og en pose med frø kan endre livet til en hel landsby.

Da Namibia fikk sin uavhengighet en marsdag i 1990, var Lena Florry ute og passet på foreldrenes geiteflokk i den nordvestlige delen av landet – et tørt og ødslig område, hvor det fantes få jobbmuligheter for unge kvinner. Å gjete var et krevende og farlig arbeid, siden Lena ofte måtte beskytte dyrene fra å bli mat for sjakaler og leoparder. Skjønt trusselen fra ville dyr var blitt mindre enn den pleide å være. Bestandene hadde sunket drastisk på grunn av blant annet krypskyting.

Samtidig som den moderne staten ble født, stod også et banebrytende nasjonalt naturvernprogram i startgropen. Det ble etablert som et samarbeid mellom namibiske myndigheter og sivile organisasjoner, med støtte fra WWF, og ga lokalsamfunn juridisk rett til å forvalte villdyrbestander innenfor sine verneområder på bærekraftig vis. Dermed kunne innbyggerne også høste fordelene av naturressursene, og det ble i deres interesse å ta godt vare på både natur og dyr.

Nå, nesten 25 år senere, øker Namibias bestander av ville dyr, og lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene. Lena arbeider for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika, og hun var den første svarte namibieren som ble utnevnt til bestyrer for en av de velkjente safari-lodgene.

Arbeidsplasser og økte bestanderSvart neshorn, løver og fjellsebraer er blant bestandene som er blitt reddet av det nasjonale naturvernprogrammet. Lenas arbeidsgiver har kunnet skape arbeidsplasser og inntekter takket være alle turistene som kommer for å se de majestetiske ville dyra i det fri.

Det er lenge siden Lena gjette geiter, men hun husker det godt. At lokalbefolkning selv får forvalte naturen og dens ressurser har ført til en bedring av levekår som ingen kunne ha drømt om for 25 år siden. Mer enn ti prosent av den namibiske befolkningen deltar i programmet og får sine inntekter eller andre fordeler derfra.

Antall verneområder forvaltet av lokalsamfunn har steget fra fire til 76 siden Namibia startet det WWF-støttede nasjonale naturvernprogrammet. Det tilsvarer nesten 19 prosent av landarealet. Lokalsamfunn velger selv om de vil bli med i verneområdeordningen.

Kamp om ressurseneWWF driver naturvern sammen med lokalbefolkning mange steder i verden – deriblant det sørøstlige Afrika, Sentral-Asia, på Balkan og i Kaukasus.

Zhaksalyk Karabaev er en bonde fra landsbyen Abai sør i Kasakhstan. Som mange andre i området, opplevde han stadig at det ikke var nok fôr til husdyra i tørke-perioder. Dyra sultet, og ofte ble bøndene tvunget til å selge dem med tap.

Tradisjonelt var kasakhstanerne nomader, men denne livsstilen opphørte under sovjetregimet. I stedet ble folk bofaste og lot husdyra gresse i nærområdene. For

Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv

står for gjennomføringen, som hjelper både

mennesker og dyr.

Namibiske Lena Florry star-tet som gjeter. I dag arbeider hun for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika.

© W

WF-N

or

ge

/INa

ToFTe

N


Årsmelding

å unngå overbeite, flyttet de flokkene til fjells om sommeren. Dermed havnet husdyra i konkurranse om mat med de viltlevende dyr. Både menneskers levevei og natur-mangfoldet var truet.

Små tiltak, store resultaterZhaksalyk Karabaev visste at WWF ga tilskudd til småskalaprosjekter, og søkte om støtte til å plante 32 hektar med alfalfa-bønnespirer. Tanken var å dyrke spirene som fôr til dyra, noe som er en helt ny tilnærming i Kasakhstan.

Kort tid etter at han høstet sin første avling, ble området rammet av en alvorlig tørkeperiode. Karabaevs husdyr klarte seg fint takket være spirene, noe som ble lagt merke til av de andre bøndene, som måtte selge utsultede dyr til altfor lav pris. Spontant fulgte flere av dem Karabaevs eksempel – helt uten finansiering utenfra, men med faglig støtte fra Biogen, en NGO etablert ved hjelp av et WWF-prosjekt.

Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv står for gjennomføringen, som hjelper både mennesker og dyr. Arbeidet i Kasakhstan har også ført til nye verneområder på størrelse med Akershus fylke, og bestanden av Bukhara-hjort og villsauen Karatau argali er i vekst.

Takket være et nasjonalt naturvernprogram, og støtte fra WWF, øker Namibias bestander av ville dyr. Lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene.

© W

WF-N

or

ge

/NIN

a Je

Ns

eN

Zhaksalyk Karabaev fant en løsning på fôrmangel i tørkeperioder, og fikk støtte fra WWF til å kjøpe såfrø.

© W

WF-N

or

ge

/ Za

Ne

Te a

Nd

er

so

Ne

-LILLey


Årsmelding

Over 70 prosent av jordkloden er dekket av hav. Likevel vet vi mer om verdensrommet enn hva vi gjør om havet og livet der. I 2012 bidro WWF til at vi skal få lære mer, gjennom arbeidet med å utforme morgendagens fornybare marine næringer.Norge er en viktig hav- og kystnasjon som forvalter fantastiske naturverdier i tre havområder: Nordsjøen,

Norskehavet og Barentshavet. Den lange kystlinjen gir unike muligheter til å skape verdier av naturressursene som finnes både i fjæra og langt til havs, grunt og dypt.

De ikke-fornybare olje- og gassforekomstene har lenge vært prioritert, men skal vi skape en klimavennlig fremtid, må vi fase ut oljen og i stedet satse på levende, fornybare ressurser. I norske farvann finnes blant annet verdens største torske- og sildebestand og viktige tareskoger.

I november 2011 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet strategiutvalget HAV21, et initiativ som skal definere norsk forskning, forvaltning og utvikling innenfor marine næringer. I 2012 har flere arbeidsgrupper vært i aktivitet. WWF satt både i styringsgruppen og en av arbeidsgruppene.

Hva betyr raudåten for silda?WWFs hovedoppgave i arbeidsgruppen har vært å sørge for at hensynet til naturen blir ivaretatt. Norge er i dag verdensledende på bærekraftig fiskeri, men også i våre havområder er det betydelige utfordringer knyttet til bifangst, utkast, oppdrett (rømming og lus), forurensing, havforsuring, klimaendringer, krympende tareskoger, stadig mindre sjøfuglbestander og manglende økosystembasert forvaltning.

Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og at det er menneskelige aktiviteter som må reguleres slik at summen av belastning ikke overskrider økosystemets tålegrense. Vi må se på hvordan livet i havet henger sammen. Hva raudåten betyr for silda, hva silda betyr for sjøfuglen, og hvilken funksjon har egentlig de 80.000 skapningene som kan bo på en tarestilk?

Prinsippet om økosystembasert forvaltning er allerede en del av forvaltningsplanene for de norske havområdene, men som WWF har påpekt flere ganger: Dette er kun på papiret. Derfor har det vært avgjørende for oss at HAV21 legger økosystembasert forvaltning som et premiss for hvordan vi bruker havet.

Føre-var-holdning i nordområdeneArktis smelter på grunn av klimaendringene. Stadig mindre isdekke og verdens hunger etter naturressurser har skapt en økt og farlig interesse for Polhavet. Næringsinteresser og geopolitisk kniving om «eierskap» presser fram mer næringsaktivitet i området, deriblant kommersielt fiske. Fornybare naturressurser finnes i rikt monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg og bærekraftig måte. Vi vet rett og slett ikke nok om det komplekse samspillet i den arktiske naturen, og heller ikke om hvordan økosystemene vil reagere på de ytre påvirkningene som planlegges og de massive endringene et varmere klima innebærer.

ÅttI tuSEN SkApNINGER pÅ

EN tAREStILk

Fornybare natur-ressurser finnes i rikt

monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten

av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg

og bærekraftig måte.

© W

ILd W

oN

de

rs

oF e

ur

op

e / M

ag

Nu

s Lu

Nd

gr

eN

/ WW

F

Hele 80.000 skapninger kan bo på en tarestilk. Her representert ved en trollhummer fra Mørekysten.


Årsmelding NoRGE SkAL bLI VERDENS FREMStE SjøMAtNASjoN I forbindelse med HAV21-arbeidet har WWF lagt stor vekt på at vi må ha mer kunnskap og skikkelige forvaltningsplaner på plass før vi begynner å høste av ressursene i nordområdene.

HAV21 skal bidra til at Norge blir verdens fremste sjømatnasjon. Det betyr å ta ansvar også utenfor våre egne landegrenser. Vi deler fiskeriressursene med andre land, og vi har et ansvar for også å dele den kunnskapen som vi har opparbeidet oss gjennom flere tiår med nasjoner som ikke har hatt mulighet til å forske like mye på sitt hav, og som heller ikke har fått på plass nødvendige miljøreguleringer.

I 2013 blir det viktig for WWF å følge opp satsingen som HAV21 foreslår. Vi må bidra til at det bevilges flere forskningsmidler for å sette i gang prosjekter, og ikke minst sørge for at den nye regjeringen i september har de levende ressursene i havet høyt oppe på agendaen.

Vi glemmer ofte at fisk er mat og at alger kan brukes som fiskefôr eller medisiner. Likevel er det viktigste at vi må vite mer om havet – minst like mye som vi vet om verdensrommet. Først da kan vi bruke mulighetene som ligger under overflaten på en bærekraftig måte.

© E

rLIn

G Sv

En

SE

n/W

WF-C

an

on


Årsmelding

Viktoriasjøen i Uganda, november 2011: WWF har samlet miljøvernere, bistandsarbeidere og statsansatte til energiseminar. Etter en lang dag går praten løst rundt et bord. Plutselig får de en idé til hvordan de kan skaffe hele landet ren energi innen 2030.

Uganda fikk sitt første vannkraftverk for over 50 år siden. Likevel er det kun 7 prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet. De fleste koker maten sin på trekull eller ved, og bruker stearinlys eller parafin til belysning. Prisen er høy for både mennesker og natur: Avskoging, helseproblemer og dødsfall knyttet til inhalering av skadelig røyk, og tapte muligheter til å finne en vei ut av fattigdom.

Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann, og å unngå forurensing som følge av fossilt brensel. Hele 1,3 milliarder av verdens befolkning er uten elektrisitet, og 2,6 milliarder lager fortsatt maten sin på bål eller helseskadelige ovner. Flertallet hører til på det afrikanske kontinentet, i land sør for Sahara.

Ved Viktoriasjøen diskuterer konferansedeltakerne, deriblant WWF-ere fra Norge, hvorfor de ikke ser noen tegn til endring som monner. De tror at det skyldes mangelen på suksesshistorier som viser at det er mulig å skape bærekraftig utvikling i stor skala. Derfor bestemmer de seg for å etablere et «Champion District» – en region som kan utvikles til å bli et foregangsdistrikt innen tilgang på fornybar energi både i Uganda og i andre afrikanske land. Og alt skal skje i partnerskap med myndigheter, lokalbefolkning, bedrifter og organisasjoner.

Global energisatsing – lokale bidrag2012 var FNs år for energi til alle, markert ved generalsekretær Ban Ki-moons globale initiativ for å øke tilgangen til energi for verdens fattige, «Sustainable Energy for All». I fjor lanserte også den norske regjeringen sitt internasjonale energi- og klimainitiativ, som WWF-Norge har vært en sentral del av siden begynnelsen. Initiativet skal finansiere produksjon av ren energi i utviklingsland.

Champion District-satsingen kan bli et viktig verktøy for å sikre ren energi til alle. Et knapt år etter kvelden ved Viktoriasjøen er foregangsdistriktet blitt valgt: Kasese, sørvest i Uganda – en region som er sju ganger større enn Oslo fylke. Her skal 650.000 mennesker få merke at livet blir bedre de neste årene.

Arbeidet skjer gjennom et omfattende partnerskap som WWF har bidratt til å etablere, bestående av distriktsmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. Partnerskapet, med lokalt næringsliv i spissen, utvikler forretningsmodeller som legger til rette for at folk kan kjøpe ren energi til en pris de kan betale – takket være mikrokredittlån med nedbetalingsplaner som er tilpasset økonomien.

Fra Kasese til resten av landet Resultatene er allerede synlige i landsbyen Karambi, hvor folk har installert solcellepaneler på hustakene sine. Barefoot Power, et ugandisk selskap som driver innen ren energi, har slått seg sammen med den lokale landsbybanken for å tilby

MANGE SoLcELLER

SMÅ…

1,3 MILLIARDER AV VERDENS bFoLkNING ER utEN ELEktRISItEt.


Årsmelding

Takket være «Champion District»-prosjektet kan lokalbefolkningen i Kasese nå kjøpe miljø- og helsevennlige kokeapparater til en rimelig penge.

© M

ar

Te N

es

s /W

WF

lamper og solcellepanel til en overkommelig pris, godt hjulpet av donormidler og en nasjonal subsidieordning.

«Champion District»-prosjektet har også bidratt til økt kunnskap om ren energi. Folk har begynt å prate om vedmangel og høye priser, skogen de må hogge ned, og røyken fra matlaging over åpent bål som svir i øynene og gjør gardinene svarte. De hører WWF og partnere snakke på radio om den miljøvennlige teknologien som finnes, og ringer inn for å spørre hvordan den virker og hvor de kan kjøpe den.

De neste par årene skal WWF samarbeide med myndighetene om hvilke lover og regler som bør innføres for at markedet for ren energi kan vokse. WWF vil også videreutvikle et konsept der lokale organisasjoner kan gjøre om samfunnshuset eller skolen til et energisenter som kan forsyne de nærmeste 150 naboene med strøm til lys og lading av mobiltelefoner. Og så, i 2015, skal partnerne være klare til å vise frem foregangsdistriktet Kasese til representanter for de øvrige distriktene i Uganda.

uGANDAAREAL: 241 040 kM²

INNbyGGERtALL: 33 398 700 kuN 7 % AV bEFoLkNINGEN

hAR tILGANG tIL ELEktRISItEt Kenya

Tanzania

victoria sjøen

dr Kongo

rwandaBurundi

sør- sudan

etiopia

uganda

De neste par årene skal WWF samarbeide med

myndighetene om hvilke lover og regler som bør

innføres for at markedet for ren energi kan vokse.


Årsmelding

FuLL FESt FoR SkoGEN

Skogsoppsuppe og blåbærsaft stod på menyen da et rekordstort budsjett for skogvern ble feiret sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på loftet hos WWF-Norge.

WWF ba opprinnelig om en milliard kroner til norsk skogvern, men så ingen grunn til å være skuffet over 100 millioner kroners-økningen på statsbudsjettet for 2013. Det innebar nemlig totalt 230 millioner kroner til skogvern – noe som er en dobling sammenlignet med budsjettet for 2012.

Seieren ble i stor grad tilskrevet fellesbrevet som WWF og et knippe skogeiere, industri, miljøvern- og friluftsorganisasjoner sendte til regjeringen, med krav om nødvendige bevilgninger for å sikre norsk skog, naturmangfoldet og klimaet. Betydningen av dette samarbeidet ble også understreket av miljøvernminister Solhjell, som sa at rekordbevilgningen hadde fått god drahjelp av trykket fra organisasjonene og mediearbeidet deres.

Statsråden gikk for øvrig ikke tomhendt fra markeringen. Han fikk med seg en plakat med et norgeskart som viser hvilke unike skogområder som bør vernes umiddelbart. Kartet ble hentet fra WWFs ferske rapport «Skogkur 2020. Redningsplan for Norges unike skoger».

Gammel, artsrik skog forsvinnerMindre enn to prosent av den norske skogen er under 160 år – hvilket ikke er noen alder for en gran eller furu, som kan bli opp til 800 år. Den opprinnelige vegetasjonen er blitt hugget ned og erstattet av plantet skog, i mange tilfeller importerte arter som tar over og «kveler» den opprinnelige vegetasjonen.

Det var nemlig en gang for ikke lenge siden at lyden av motorsager, taubaner og fallende trær kunne høres på lang avstand uten at noen reagerte på det. Tre for tre, naturtype for naturtype, ble den naturlige skogen konsekvent utarmet. Følgene har vært katastrofale for mangfoldet av små og store arter som i hundrevis av år har utviklet seg i et delikat samspill.

50% AV DE utRyDNINGS

tRuEDE NoRSkE ARtENE LEVER I SkoG.

Liene ved Sævareidberget ned mot Åkrafjorden i Etne har store arealer med unik gammel regnskog. Her vokser sjeldnelavarter som kranshinnelav og prakthinnelav på de store, gamle trestammene. Skogen er av den tru naturtypen beiteskogog den prioriterte naturtypen høstingsskog, som folk i århundrer har vært avhengig av. Derfor er de verdifulle trærne bevart.

© To

m H

ELLIk

Ho

FTon


Årsmelding

Halvparten av de utrydningstruede norske artene lever i skog. De er først og fremst truet av skogbruk, arealendringer (veier, hyttefelt) og fremmede arter. Forskere har slått fast at dersom vi skal redde dem fra utryddelse, må 10 prosent av den produktive skogen vernes. I dag ligger skogvernet bare på 2,7 prosent. Det gjør oss dårligst i klassen av land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sverige har vernet 4,4 prosent og Finland 5,3.

WWF-rapporten «Klimakur 2020» beskriver drøyt to hundre tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser. To tiltak skiller seg ut som spesielt konfliktfylte: Omfattende skogplanting og kraftig økning av hogst.

Disse er omdiskuterte klimatiltak fordi det er usikkert om de bidrar positivt i klimasammenheng, snarere tvert imot. Ved planting av ny skog, og ved hogst, slippes lagret karbon i jord og vegetasjon ut og vil bidra til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Når skog vernes og får stå i fred, blir karbonet holdt unna atmosfæren. Det tjener både naturmangfoldet og klimaet.

Rike lavlandsskoger, bekkekløfter, kalkskoger, boreal regnskog og olivinfuruskog er blant det som finnes på listen over de 50 unike skogområdene som det haster mest med å få vernet, ifølge «Skogkur 2020». Dette er skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, siden vi har signert FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Kampsak: Frivillig vernSkogvernet var i mange år en konfliktfylt affære. Mange skogeiere følte seg overkjørt av statlige vernevedtak, men i 2004 ble det innført frivillig vern, slik at skogeierne selv kunne foreslå vern og få erstatning. Ordningen har fungert godt: De siste årene har svært mange skogeiere ønsket å verne skogen sin i stedet for å hogge den.

I fjor sommer ble det imidlertid kjent at Miljøverndepartementet i praksis hadde stanset alle nye tilbud om frivillig vern fordi budsjettene ikke strakk til. Regjeringen hadde ikke satt av nok penger, og saksbehandlingstiden var oppe i hele fem år. WWF-Norge fikk problematikken på dagsorden i media, og høstet altså fruktene i forbindelse med statsbudsjettet. Nå fortsetter arbeidet for å sikre en enda større pengepott og bedre resultater: Den etterlengtede norske skogvernmilliarden.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk godt bevertning da han kom til WWF-Norge for å feire skogvernpenger. Her sammen med WWFs generalsekretær Nina Jensen og Christian Steel, generalsekretær i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold).

© W

WF-N

or

ge

/He

IdI K

aTrIN

e B

aN

g

GRAN 0G FuRu kAN bLI opp tIL 800 ÅR

230 000 000 Nok tIL SkoGVERN


Årsmelding

NÅR tELyS bLIR tIL SykLER

– Dette er den beste dagen i livet mitt! utbrøt en av elevene da første- og andreklasse ved Lid skole i Hordaland fikk medaljer for seieren i Telysjakten.Telysjakten er en konkurranse for skoleelever i regi av

WWF og IKEA, i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro. Jakten går ut på å samle brukte telyskopper og levere dem til gjenvinning. Telyskoppen er nemlig laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny produksjon. Gjenvunnet aluminium finnes blant annet i sykler og fly – og selvfølgelig i aluminiumsfolie.

Telysjakten ble avsluttet den 31. januar, og da hadde 29.332 elever samlet inn hele 7 535 533 brukte telys til gjenvinning. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere. De samlet inn 78.394 brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 lys per elev.

WWF og IKEA har hatt et globalt samarbeid siden 2002 om ulike klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning og bærekraftig bomullsproduksjon. I fjor kom IKEA på miljøførsteplass i Ipsos MMIs undersøkelse om hvilke bedrifter nordmenn synes er best på miljø.

Økt antall medlemmer og givereWWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt, og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre prosjekter sfor å sikre at mennesker lever i har-moni med naturen. I 2012 endte vi på 16.500 givere, en økning på 11 prosent fra året før.

Den største økningen besto av nye faddere som kom fra nettannonsering og Facebook. Vi utvidet i løpet av året med to nye fadderprogram for neshorn og elefant. Giverinntektene ble 10,2 millioner kroner, en økning på 2,1 milllioner fra året før.


Årsmelding

GIVERE: +11% WWFS tRoFAStE bASE

AV MEDLEMMER oG GIVERE VokSER jEVNt

oG tRutt. I 2012 ENDtE VI pÅ 16.500 GIVERE, EN økNING pÅ 11 pRoSENt

FRA ÅREt FøR.

© IK

ea

Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere i Telysjakten. De samlet inn 78.394 brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 per elev.

I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag, har WWF også tusenvis av andre støttespillere som følger våre saker og prosjekter:

• 35.000 abonnenter på nyhetsbrev

• Over 65.000 likes på Facebook ved utgangen av 2012

Vellykket markedskampanjeI 2012 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på fadderannonsering på nett tilknyttet kampanjen «Stopp handelen som dreper». Vi samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe som er svært kostnadseffektivt og har gitt gode resultater.

I 2012 var fadderannonsering på nett og Facebook våre viktigste rekrutterings-kanaler. Vi annonserte flere steder, blant annet via Facebook, i VG og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonse-kostnader, utmeldingsrate og snittbidrag.

«Stopp handelen som dreper» ga oss 1.400 nye faddere og totalt 35.000 likes på Facebook. Vi relanserte kampanjen i april 2013, da med vekt på rekruttering av tigerfaddere.


Årsmelding

SAMMEN FoR EN bEDRE VERDEN

vå r e s a m a r b e i d s p a r t n e r e :

Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter.

Aker SeafoodsAker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter.

ElopakSamarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom WWF’s Climate Savers program, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council).

IKEAWWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre.

Marine HarvestWWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering gjennom ASC-standarden.

Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi har valgt samarbeid fordi vi får mer miljøvern på den måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre en virkelig forskjell.


Årsmelding

StatkraftStatkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og for å øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt behov for fornybar energi.

DNVDNV og WWF har et langsiktig samarbeid innenfor fire områder: Bærekraftig skipsfart, fornybarsamfunnet, Arktis og bærekraftstandarder. En viktig del av samarbeidet er å utvikle gode, næringsrettede løsninger på globale miljøutfordringer.

Annet samarbeidWWf bidrar til å styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Rederiforbundet støtter også WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Sentrale tema er reduksjon av utslipp til luft, iverksetting av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø.

Sammen med Grieg Star er ambisjonen å få redusert utslipp til luft fra skipsfarten. Grieg Star har i tillegg bidratt aktivt til WWFs naturvernarbeid på Filipinene.

WWF samarbeider med Hydro om Telysjakten. Innsamling av brukte telys (aluminiumskoppen) har engasjert tusenvis av norske skoleelever de siste to årene.

I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen «Panda-brød». Brødet kommer i to typer: Fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid.

© ILLu

sTr

TaTIoN

Ma

LIN r

ed

vLL

cLIMAtE FRIENDLy ENERGy FutuRE FoR ALL


Årsmelding

Kronprinsesse Mette-Marit tok en Earth Hour-utfordring og syklet til jobben sammen med generalsekretær Nina Jensen, WWF-Norge opplevde en eksplosiv vekst i sosiale medier, og vi satte dagsorden i viktige miljøsaker. 2012 var et godt år for kom munika-sjons arbeidet.

Også i mars i fjor slukket nordmenn lyset i en time for å vise at de bryr seg om klimaet. Denne gangen fikk WWF-Norge kronprinsesse Mette-Marit som støttespiller, i forbindelse med «I will if you will»-delen av kampanjen. Kronprinsessen lovet å sykle til jobb dersom kronprins Haakon ble flinkere til å skru av Mac-en sin etter bruk.

Den om lag to timer lange sykkelturen ble gjennomført i april, med bred dekning i media. WWFs generalsekretær Nina Jensen syklet sammen med kronprinsessen, som også var aktiv i forbindelse med selve Earth Hour: «Vi slukker lyset. Gjør du?» skrev hun på Twitter.

Gjennomslag i tradisjonelle mediaWWF fikk totalt 4095 medieoppslag i 2012.

Vi var blant annet den ledende aktøren i debatten om skogplanting og skogvern – med over 250 relaterte medieoppslag. WWF fikk også god dekning av kritikken mot Statoils utvinning av miljøfarlig tjæresand.

Også i 2012 slapp WWF i økende grad til i kanaler hvor nåløyet tidligere var trangt, så som Dagens Næringsliv, Aftenposten, regionsaviser, Dagsnytt Atten, NRK2 Aktuelt og Politisk Kvarter på P2. I mange tilfeller var det redaksjonene som uoppfordret kontaktet oss, noe som er resultatet av et planlagt og langvarig kommunikasjonsarbeid.

Engasjerer gjennom egne kanalerI egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som er opptatt av miljø- og naturvern.

Enorm vekst i sosiale medierFjorårets gode utvikling innen sosiale medier har fortsatt. Per 3. januar i år hadde WWF-Norge 66.245 likes på Facebook. Hele 45.000 av disse kom i 2012.

På Twitter har antall følgere steget fra 2659 personer (2011) til 4639. WWFs internasjonale kampanje mot ulovlig handel med truede dyrearter – «Stopp handelen som dreper» – bidro i stor grad til veksten i de sosiale mediene, og fikk også bredt gjennomslag i andre media. Full stans i salget av elfenben i Thailand er blant de konkrete resultatene av kampanjen internasjonalt.

EN koNGELIG SjARMøREtAppE

66.245 LIkES VED ÅREtS INNGANG hADDE WWFNoRGE

66.245 LIkES pÅ FAcEbook. hELE 45.000 AV

DISSE koM I 2012


Årsmelding

© W

WF-N

or

ge

/He

IdI K

aTrIN

e B

aN

g

Kronprinsesse Mette-Marit vel fremme ved Slottet sammen med WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen.

Henvisningstrafikk

Søketrafikk

Direktetrafikk

24%28%

48%

Datatrafikk til wwf.no i 2012


Årsmelding

wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.noI 2012 hadde wwf.no 410.661 unike besøkende, noe som er en oppgang på 109 prosent fra året før. Til sammen var disse innom 1.058.473 sider, en oppgang på 47 prosent fra 2011. Earth Hour ga en skikkelig topp i mars, og «Stopp handelen som dreper»-kampanjen bidro til en voldsom økning i trafikken til wwf.no i løpet av høsten. Direkte trafikk ga 73.887 besøk, henvisningsnettsteder ga 88.605 besøk, mens søkemotorer sto for 148.727 besøk.

Earthhour.no hadde 160.263 unike besøkende i løpet av 2012. Klimaskolen.no ble integrert på wwf.no i slutten av april 2012, og hadde derfor ikke flere enn 1.543 i løpet av 2012.

Søkeordene som ga mest trafikk til wwf.no i 2012 var:(Ikke tilgjengelig informasjon) (23.037)*, wwf (10.670), wwf norge (2.947, drivhuseffekten (2.044), gaupe (1.817), wwf.no (1.379), ulv (1.130), kenguru (1.066), fsc norge (1.052), hvalhai (985)

Elektronisk nyhetsbrevNyhetsbrevet sendes ut til i overkant av 30.000 mottakere, gjennomsnittlig én gang i måneden (det ble sendt ut 12 brev i 2012). Den mest leste saken i 2012 var saken «Signér vår hilsen til Namibias viltvoktere», med 1.814 klikk.

Verdens NaturDet er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid. Verdens Natur utgis i 12.700 eksemplarer, og om lag 20.000 mennesker leser bladets fire årlige utgaver.

Hvalhai: 985 FSC Norge: 1.052Kenguru: 1.066

Ulv: 1.130wwf.no: 1.379

Gaupe:1.817

Drivhuseffekten: 2.044

WWF Norge: 2.947

WWF: 10.670

Ikke tilgjenglig informasjon*: 23.037

SØKEORDENE SOM GA MEST TRAFIKK TIL WWF.NO I 2012 VAR:

+109 % 410.661 uNIkE

bESøkENDE, EN oppGANG

pÅ 109 %

SøkEoRDENE SoM GA MESt

tRAFIkk tIL WWF.No I 2012 VAR:

30.000 ELEktRoNISkE

NyhEtSbREV

20.000 MENNESkER LESER

VERDENS NAtuR

*Disse brukerne har vært logget på google.no. På grunn av nye personverninnstillinger hos Google, som gjør at det ikke går an å registrere hva slags søkeord brukerne benytter, er ikke informasjonen tilgjengelig for oss.

«LySpuNktER 2012» pÅ WEb.I fjor fikk WWF-Norge gjennomslag for en rekke viktige saker. Les mer om de mange miljøvernseirene.

Ishavskatedralen i Tromsø var blant ikonbyggene som slukket lyset under Earth Hour i 2012.

© s

Ca

Np

IX©

sC

aN

pIX


Årsmelding

WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i 1970. WWFs visjon er en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge arbeider med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land, og oppnår imponerende resultater.

WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWF-nettverket. WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og er en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, kontorer i mer enn 100 land, nær 5000 ansatte og mer enn 1 300 aktive naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens klima og miljø og har en unik posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt.

WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i havet og på land, samt å redusere klimaendringer og skape det fornybare samfunnet. WWF-Norge støtter mer enn 30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste som rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale programmer og globale initiativ, som fokuserer og koordinerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er engasjert i de globale initia-tivene for Arktis, Smart Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift.

Økonomi og framtidig utviklingI 2012 var totalt anskaffede midler ca. 86 millioner kroner, en reduksjon på ca. 28 millioner kroner fra 2011. I 2011 ble flere prosjekter avsluttet med gode resultater. Samtidig tok det noe tid å ferdigstille avtalen med Norad, som førte til utsettelse av oppstart av enkelte større programmer. I tillegg stoppet WWF-Norge i slutten av 2011 rutinemessig utbetalinger til WWF-Tanzania pga. undersøkelser om misligheter ved kontoret. Dette førte til utsettelse av aktiviteter i flere prosjekter. Finansieringen ble gjenopptatt mot slutten av 2012, da mislighetssaken var ferdig undersøkt, forbedrede og nye kontrolltiltak iverksatt, og WWF-Tanzania hadde tilbakebetalt misligholdt beløp.

ÅRSbEREtNING FRA StyREt FoR WWFNoRGE

FoR REGNSkApSÅREt 2012


Årsmelding

WWF-Norge inngikk i 2012 en ny fire-årig samarbeidsavtale med Norad på til sam-men 235 millioner kroner, et svært godt bidrag til WWFs langsiktige arbeid i sør. Forrige samarbeidsavtale med Norad for perioden 2009-2011 var på 120 millioner kroner.

Det er gledelig at stadig flere privatpersoner gir økonomisk støtte til WWF i Norge, pr 31.12.2012 ca. 16.500 – som tilsvarer en vekst på 13 % fra 2011. Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl. nettbutikk) økte med 24 % til 10,1 millioner kroner. Næ-rings livet støttet oss med ca. 10 millioner kroner, omtrent samme beløp som i 2011. WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster.

WWF-Norge har bygget opp en god formålskapital. Det er mange aktører i inn-samlingsmarkedet, og organisasjonen er forberedt på økende konkurranse – både offentlig og privat - i årene som kommer. Vekst i antall private givere er et sentralt element i den nye strategien for WWF-Norge, da økte inntekter fra andre kilder enn det offentlige er en viktig forutsetning for fremtidig drift, uavhengighet og et viktig middel for å nå ambisiøse og nødvendige miljøvernmål. I 2012 ble det investert både interne og eksterne ressurser i arbeidet med ny strategi for perioden 2013-2016.

Som ideell organisasjon følger WWF-Norge god regnskapsskikk for ideelle orga-nisasjoner. Dermed føres anskaffede midler i sin helhet i året de anskaffes, mens forbruk av midler kan skje i senere år. I 2012 ble forbrukte midler ca. 91 mil-lioner kroner og aktivitetsresultatet på minus 4,8 millioner kroner. Formålskapitalen er fremdeles på et solid nivå, og det er planlagt med investeringer i vekst og bruk av formålskapital også i 2013. Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetningen. WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon.

WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter, og WWF-Norge publiserer årlig en rapport om vårt arbeid mot dette. WWF-Norge støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Påstander om økonomiske misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt. eksterne granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har hatt.

OrganisasjonWWF-Norge hadde pr 31.12.2012 42 ansatte (44 i 2011) som utførte 38,9 årsverk. Av de ansatte var én i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem av arbeidsgiverorga-nisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL.

Sykefraværet utgjorde 1,7 % i 2012 mot 2,1 % i 2011. Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det ar-beides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke


Årsmelding

forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell- eller personskader i 2012. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt.

Styret for WWF-Norge består av fire kvinner og fem menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt 27 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr 31.12.2012, og ledergruppen besto av fire kvinner og to menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til av ansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under foreldrepermisjon.

Påvirkning på det ytre miljøVirksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn, og det arbeides kontinuerlig med å bedre miljøprofilen ytterligere i eget arbeid.

De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. WWF-Norge har innført karbonbudsjetter for flyreiser, med månedlig oppfølging og igangsetting av nødvendige tiltak. WWF-Norge kjøper klimakvoter etter WWFs “gullstandard” hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Totale CO2-utslipp etter gullstandarden utgjorde i 2012 247 tonn, dvs 5,3 tonn pr årsverk, mot 5,5 tonn pr årsverk i 2011. WWF-Norge kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, fra kraftprodusenter som verken gir radioaktivt avfall eller klimaforurensing ved CO2-utslipp. Det jobbes også bevisst med å holde strømforbruket på et lavt nivå, ved regulering av temperatur og klimaanlegg, samt ved innkjøp av utstyr med lavt strømforbruk. Strømforbruk pr årsverk i 2012 var 3500 kWH, mot Miljøfyrtårns median for kontorbedrifter på 5729. De ansatte har et bevisst forhold også til forbruk, sortering og gjenvinning. WWF-Norges innkjøpspolicy fremmer kjøp fra grønne leverandører. De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til og fra jobb.

Oslo, 23. mai 2013

Johan Rostoft styreleder

(sign.)

Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsenstyrets nestleder

(sign.) (sign.) (sign.) (sign.)

Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.)(sign.) (sign.) (sign.) (sign.)


Årsmelding

Tall i 1000 NOK

Anskaffelse av midler Note 2012 2011

Bidrag fra medlemmer 9.796 7.801

Tilskudd offentlig 2 63.647 91.233

andre 3 11.396 11.034

Innsamlede midler, gaver mv 4 131 3.261

Opptjente inntekter fra operasjonelleaktiviteter som oppfyller formålet 5 997 1.119

Finans- og investeringsinntekter 207 212

Andre inntekter 0 0

Sum anskaffelse av midler 86.175 114.659

Forbruk av midler 6,7,8

Kostnader til anskaffelse av midler 10,12 10.229 9.556

Kostnader til aktivitet somoppfyller formålet 11,12,13 77.764 99.659

Administrasjonskostnader 12 2.951 3.383

Sum forbruk av midler 90.944 112.598

Årets aktivitetsresultat -4.769 2.061

Tillegg/reduksjon formålskapital

Grunnkapital - -

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 623 -81

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner -1.500 2.200

Annen formålskapital -3.893 -59

Sum tillegg/reduksjon formålskapital -4.769 2.061

AktIVItEtSREGNSkAp


Årsmelding

bALANSETall i 1000 NOK

Eiendeler Note 31.12.2012 31.12.2011

Langsiktige fordringer 358 358

Kundefordringer 491 1.932Andre kortsiktige fordringer 8.470 5.073Kontanter, bankinnskudd o.l 14 25.993 29.915

Sum omløpsmidler 34.953 36.920

Sum eiendeler 35.311 37.278

Formålskapital og gjeld

Grunnkapital 1.000 1.000Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 623 0Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 3.700 5.200Annen formålskapital 8.827 12.720

Sum formålskapital 16 14.150 18.920

Pensjonsforpliktelser 17 350 296Legater 15 356 356

Leverandørgjeld 989 1.247Skyldige offentlige avgifter 1.737 1.548Tilskuddsgjeld 14.771 11.790Annen kortsiktig gjeld 2.959 3.121

Sum kortsiktig gjeld 20.455 17.707

Sum formålskapital og gjeld 35,311 37,278

Oslo, 23. mai 2013

Johan Rostoft styreleder

(sign.)

Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsenstyrets nestleder

(sign.) (sign.) (sign.) (sign.)

Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.)(sign.) (sign.) (sign.) (sign.)


Årsmelding

bALANSETall i 1000 NOK

Eiendeler Note 31.12.2012 31.12.2011

Langsiktige fordringer 358 358

Kundefordringer 491 1.932Andre kortsiktige fordringer 8.470 5.073Kontanter, bankinnskudd o.l 14 25.993 29.915

Sum omløpsmidler 34.953 36.920

Sum eiendeler 35.311 37.278

Formålskapital og gjeld

Grunnkapital 1.000 1.000Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 623 0Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 3.700 5.200Annen formålskapital 8.827 12.720

Sum formålskapital 16 14.150 18.920

Pensjonsforpliktelser 17 350 296Legater 15 356 356

Leverandørgjeld 989 1.247Skyldige offentlige avgifter 1.737 1.548Tilskuddsgjeld 14.771 11.790Annen kortsiktig gjeld 2.959 3.121

Sum kortsiktig gjeld 20.455 17.707

Sum formålskapital og gjeld 35,311 37,278

koNtANtStRøMANALySETall i 1000 NOK

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2012 2011Årets aktivitetsresultat -4.769 2.061 Endring i kundefordringer 1.441 -785 Endring i leverandørgjeld -258 -193 Endring i andre tidsavgrensningsposter -336 2.121Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -3.922 3.204

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteterNetto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - -

Kontantstømmer fra finansieringsaktiviterNetto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - -

Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -3.922 3.204

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 29.915 26.711

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 25.993 29.915


Årsmelding

NotER tIL REGNSkApEtNOTE 1 - Regnskapsprinsipper

Aktivitetsbasert regnskapÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter.

Grunnleggende prinsipperÅrsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper.

Omløpsmidler/kortsiktig gjeldPoster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

AnleggsmidlerAndre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

FordringerFordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap.

ValutaPengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko.

Indirekte kostnaderIndirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk

TjenestepensjonsordningWWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter 10.5.08 en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler.

Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser


Årsmelding

Anskaffelse av midler 2012 2011

NOTE 2. Offentlige tilskuddNorad 49.230 67.534 Utenriksdepartementet 6.760 17.382 Miljøverndepartementet 4.656 3.784 Kystverket 100 600 Refusjon merverdiavgift 1.368 1.090 Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter 184 184 Andre offentlige bidrag 1.350 660 Sum 63.647 91.233

NOTE 3. Andre tilskuddNæringslivet 10.162 10.181Fra legater, stiftelser, fond og lignende 350 200WWF International 141 8Andre WWF-organisasjoner 743 645Andre -0 0Sum 11.396 11.034

NOTE 4. Innsamlede midler, gaver mv.Arv 131 3.261

NOTE 5. Opptjente inntekter fra operasjonelleaktiviteter som oppfyller virksomhetens formål

Nettbutikk 296 339WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon 450 412Annet 250 367Sum 997 1.119

Forbruk av midler

NOTE 6. Artsinndeling 2012 2011Lønns- og personalkostnader 23.639 22.587Direkte bidrag utenlandsaktiviteter 51.896 76.919Direkte bidrag innenlandsaktiviteter 2.012 2.097Reisekostnader 1.321 1.148Kostnader lokaler 1.677 1.844Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn 6.248 5.486Andre driftskostnader 4.138 2.517Totale kostnader 90.932 112.598


Årsmelding

NOTE 7. Ytelser til ledende personer mv.Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse.

Ny generalsekretær ble ansatt 1.3.12. For perioden 1.3-31.12 er det utbetalt lønn med kr 496.694 og andre godt-gjørelser kr 5.500. For perioden 1.1-28.2 ble det utbetalt lønn og andre godtgjørelser til tidligere generalsekre-tær med kr 113.516. Generalsekretær deltar i WWF-Norges ordinære pensjonsordning. WWF-Norge har ingen forpliktelser til vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet.

NOTE 8. Revisors honorar (beløp inkl mva) 2012

Ordinær revisjon 97

Prosjektrevisjon og særattestasjoner 259

Rådgivning -

Sum 356

NOTE 9. Antall ansatte31.12.2011 31.12.12 Antall årsverk

Antall ansatte *) 44*) 42 38,9Frivilliges arbeid i sekretariatet **) 0,5Sum årsverk 39,4

*) Pr 31.12.11 var 2 personer i fødselspermisjon og 1 person i langtidspermisjon. Pr 31.12.12 var to personer i fødselspermisjon.

**) I tillegg har 550 personer gjennomført Ren Kyst! kurs og er tilknyttet WWF-Norges frivillige oljevernberedskap.

NOTE 10. Kostnader til anskaffelse av midlerMedlemspleie og vervekostnader 6.652

Fundraising 3.577Sum kostnader til anskaffelse av midler 10.229


Årsmelding

NOTE 12. Administrasjonsprosent og formålsprosent

2012 2012 2011 2010 2009 2008Administrasjonskostnader *) 2.951 3.2 % 3.0 % 3.1 % 2.7 % 3.0 %Kostnader til formålet 77.764 85.5 % 88.5 % 90.6 % 90.9 % 90.0 %Kostn til anskaffelse av midler 10.229 11.2 % 8.5 % 6.4 % 6.4 % 7.0 %Sum forbrukte midler 90.944 100% 100% 100% 100% 100%

*) AdministrasjonskostnaderAdministrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet. samt disse avdelingers andel av felleskostnader.Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktiviteten de tilhører. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet er så godt som mulig fordelt på en rimelig. pålitelig konsistent måte på de ulike aktivitene.

NOTE 11. Kostnader til aktivitet som oppfyller formåletProsjekter i NorgeArktis og nordområdene 2.282Havmiljø, sjømat og oppdrett 4.135Ren Kyst! 925Naturmangfold, skog og rovdyr *) 1.619Klima og energi 4.179 13.139Programmer i utlandet Afrika 40.467Balkan 3.543Asia 5.160Klima og energi, utlandet 7.337 56.507MiljøinformasjonGenerelt, miljøinformasjon 3.626Norad informasjonsrammeavtale 684Policyarbeid 3.808 8.118Sum kostnader til formålet 77.764

*) Herav 200.000 kroner fra Miljøverndepartementet til FSC-Norge.


Årsmelding

NOTE 13. Internasjonale programmer

Samarbeidsavtale med Norad. programkostnaderCBNRM programme 12.547African Rift Lake Priority Place 7.514Green Heart of Africa 3.370Clean Energy 3.210Global Climate and Energy Initiative 3.063China 2.772Madagascar 2.396Market Transformation Initiative 1.745Coastal East Africa 1.316Africa Climate Adaptation 779Smart Fishing Initiative 433Andre mindre prosjekter 1.068Faglig og adm støtte fra WWF-Norge 4.342

Sum forbrukte midler samarbeidsavtale Norad 44.555

Andre internasjonale programmerStrengthening Civil Society. Tanzania 1.354

Greater Black Sea Basin 1.844Central Asia 746

Mediterranean 3.342

Oil for Development. Uganda/Tanzania/Madagascar 3.602Forest & Climate Initiative 1.065Sum forbrukte midler øvrige programmer 11.952

Sum kostnader til formålet - programmer i utlandet 56.507

NOTE 14. Kontanter. bankinnskudd o.l Bundne likvider 31.12.2012 31.12.2011

Skattetrekk 767 753 Husleiedepositum 866 847 Prosjektmidler fra UD/Norad 10.246 11.790 Sum bundne likvider 11.878 13.390

NOTE 15. Legater

Testamentarisk gave fraOlaf og Dagny Jensvold. sperret bankkonto 356 356

NOTE 16. Endring i formålskapital 01.01.2012 Endring 31.12.2012Grunnkapital 1.000 1.000 Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 0 623 623 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 5.200 -1.500 3.700 Annen formålskapital 12.720 -3.893 8.827 Sum formålskapital 18.920 -4.769 14.150


Årsmelding

NOTE 17. Pensjoner

Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjeneste-pensjon. WWF-Norge har to pensjonsordninger; for personer ansatt etter 10. mai 2008 en innskuddsordning, mens de ansatte pr 10. mai 2008 valgte å bli stående i den allerede etablerte ytelsesordningen. Begge pensjonsordningene anses å oppfyllekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser, som i hovedsak er avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på folke-trygden. Ytelsesordningen omfatter 12 ansatte. Forpliktelsene er dekket gjennomforsikring i Storebrand.

Årets premie for ytelsespensjonsordningen beløper seg til kr 1.031.998.Årets premie for innskuddsordningen beløper seg til kr 637.920.

Pensjonskostnad 2012 2011Nåverdi av årets pensjonsopptjening 967 980 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 301 259 Avkastning på pensjonsmidler -283 -298 Administrasjonskostnader 62 67 Resultatførte estimatendringer og avvik 36 - Arbeidsgiveravgift 148 142 Netto pensjonskostnad 1.232 1.151

31.12.2012 31.12.2011Opptjent pensjonsforpliktelse -6.335 -7.982 Pensjonsmidler (markedsverdi) 4.530 6.450 Periodisert arbeidsgiveravgift -255 -216 Ikke resultatførte estimatendringer og avvik 1.710 1.452 Pensjonsforpliktelser -350 -296

Økonomiske forutsetningerForventet avkastning på fondsmidler 4.00% 4.10%Diskonteringsrente 4.20% 3.80%Forventet lønnsregulering 3.50% 3.50%Forventet G-regulering 3.25% 3.25%Forventet pensjonsøkning 0.20% 0.70%

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Beregningene følgerNorsk Regnskapsstandard NRS 6.


Årsmelding


Årsmelding

© N

as

a

230 MILLIoNER kRoNER

7.535.533 tELyS

5 MILLIoNER LySpÆRER45.000 NyE LIkES

WWF-Norge bidro til en historisk høy skogvernbevilgning i 2012.

Nordmenn slo av hele 5 millioner 40W-lyspærer under Earth Hour 2012.

WWF-Norge fikk 45.000 nye likes på Face-book og 1.980 flere følgere på Twitter i 2012.

Gjennom WWF og IKEAs Telysjakten samlet skoleelever inn store mengder brukte telys til gjenvinning.

WWF 2012WWF.No

• WWF ÅRSMELDING 2012 •

Hvorfor vi er her

www.wwf.no

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer - og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

WWF-Norge, organisasjonsnr 952330071Mva og registrert i Norge med reg.nos. © 1989 pandasymbolet og ® «WWF» registrert varemerke av stiftelsen WWF verdens Naturfond (World Wide Fund for Nature), WWF-Norge, postboks 6784 st olavs plass, 0130 oslo, tlf: 22 03 65 00, epost: [email protected], www.wwf.no.

Documents

Wwf årsmelding 2012 issue