YderstEt magasin fra Bø i VEstErålEn

nr. 11 & 12 / 2014 — årgang 2

Singelslipp, turné og plate om ensomhet. Julie Willumsen gir deg både noe

å nynne på og tenke på.Side 20

stjerna

gratis julEutgaVE!

Yderst — s.2

Yderst arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg urettmessig behandlet gjennom omtale eller publisering for øvrig, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er oppnevnt av Norsk Presseforbund og behandler klager annet mot aviser og fra allmennheten. Adressen til PFU er: Prinsensgt. 1, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 41 56 80. Faks: 22 41 19 80.

Yderst er et magasin fra Bø i Vesterålen som kommer ut en gang i måneden. Vi tar for oss nyheter, mennesker og historier fra Bø i Vesterålen. Yderst gis ut av EventYR AS.

Vi setter pris på alle tips, innspill og tilbakemeldinger.

For å gi tilbakemelding ta kontakt med en av våre medarbeidere eller send oss et brev eller e-post.

Gjennom disse kontaktkanalene er det

også mulig å bestille et abonnement:

E-post: post@yderst.no tElEfon: 991 67 009

ønskEr du å annonsErE: Vi samarbeider med Bø Næringsforening om annonsering i Yderst. Hvis du ønsker å annonsere, ta gjerne kontakt med Svein Bruun på s.bruun@online.no, eller med noen av oss i redaksjonen.

opplag: 1700layout: Ingmar Wåhlberg / EventYR

forsidEBildE: Kristina R. Johnsentrykk: K. Nordahls TrykkeridistriBusjon: Posten Norge / Bring

rEdaktør: Ingmar Wåhlberg & Kristina R. Johnsen

Hva rører seg i Bø? Bruk hashtagen #yderst på instagram, og kom på trykk. For de siste insta-news fra yttersia, følg @yderst på instagram. Vi ses på sosiale media!

For å komme med her bruk #yderst på instagram.

#ydErst

I denne utgaven av Yderst tar vi opp den forestående nedleggelsen av DPS Vesterålen, avd. Straume. Denne enheten har vært en viktig og markant arbeidsplass i Bø. I en kommune med mange små arbeidsplasser, har DPSen spilt en viktig rolle. Den har vært viktig, ikke minst som et faglig miljø og som et viktig tilbud for pasientene. At den nå står i fare for å bli lagt ned er alvorlig. Vi gikk inn i saken fordi vi ble kontaktet av de ansatte på Straume. De ønsket å formidle at her var det noe som ikke gikk riktig rett for seg. Siden den dagen har vi brukt mye tid på å sette oss inn i i materien, og på å forsøke å forstå.

Det virker nesten som om helseforetaket og den administrative ledelsen har lagt seg i selen for å gjøre materien uforståelig. Med mangetydig kommunikasjon og uklare direktiver gis det et veldig pussig inntrykk for oss som står på utsiden av de pågående nedskjæringsprossesene. Det er en ærlig sak at helseforetaket trenger å spare penger. Ved en oppriktig fremgangsmåte tror jeg at de fleste ville ha forstått. Men som det fremstår nå virker det uredelig.

Gjennom mange år har tilbudet på Straume blitt systematisk utarmet, og nå står kun de ansatte tilbake. De har ikke lov til å ta inn pasienter, tilgangen til de elektroniske pasientjournalene er blitt trukket tilbake, og medisinene er blitt henta. Senteret er de facto blitt lagt ned - før det er gjort et styrevedtak på om den skal drives videre eller ikke.

Men det er ikke bare alvorlige ting vi tar opp i denne dobbelt-utgaven av Yderst. Julestoff er det naturligvis også blitt plass til. Vi har stukket innom Radio Bø og følt på adventsstemninga, og det virker som om de ligger i rute med forberedelsene til førjuls-sendingene. Noen få tradisjoner har jeg plukka opp siden jeg flytta til Bø, og for meg har det blitt like viktig å høre på lillejulaften-sendinga som å spise alt for mye mat på julaften.

Mens vi i redaksjonen har drevet på med innspurten av denne utgaven som du nå holder i hendene har isen fryst til på plassen utaforr Eventyrhuset. Snøen har også lagt seg. Jula er definitivt i anmarsj, og snart går

vi inn i et nytt år.

Det er ganske nøyaktig ett år siden vi starta opp Yderst. Tilbakemeldingene og responsen har vært overveldende. Det er mye jobb å starte opp et lokalt magasin, og det har blitt mange seine netter og mange lange dager. Men det har vært, og er verdt det. Tusen takk til alle lesere, annonsører og fremsnakkere. Vi ses i 2015! •

Tekst: Ingmar Wåhlberg

ydErst:mEnEr

BEst i mEstDårlig mobildekning, lite sol, men ly for stormen. Dagfi nn Mikalsen har klemt inn en suksessbedrift blant de mest dramatiske kulissene Vesterålen har å oppdrive. Side 4

glimt-hjElpaGlimt II trenger hjertetransplantasjon. Men det fi nnes ingen donorliste å skrive seg på. Side 7

kor fra nordBø Gospelkor i København, minutt for minutt. Side 13

radiojulDagen før dagen er det én ting som gjelder i Bø. Side 18

Hun slipper ny singel og lager plate om ensomhet. Julie Willumsen lager musikk uten fi lter. Det gir deg både noe å nynne på og tenke på. Side 20

juliE:stjErna

Hun har fl yttet fra Bærum til Oslo, men kommer nok aldri hjem til Bø. Møt NRK-direktøren som alltid er på jobb, jobber best på fl yplasser – og kobler av med styrketrening og husvask. Side 25

– Æ E jo ikkjE tidEnEs mEst gEnialE sjEf. mEn Æ E glad i å joBBE og får ting gjort. og så har Æ VErdEns artigstE joBB!

spøkElsEsByggEtPå DPS i Bø er lyset slukket og dørene lukket. – Skremmende mange pasienter blir nå stående uten et faglig kvalifi sert behandlingstilbud, sier Mental Helse Nordland. Side 30

kristina r. johnsEn

jourNalist og redaktør i yderst.

har joBBet fast som jourNalist sideN 2007,

og som frilaNser sideN huN var

koNfirmaNt. skrev siN første diktsamliNg da huN var sju år.

musikkiNteressert og elsker mørketid.

ingmar WåhlBErg

iNgmar har mastergrad i medieviteNskap og

står for utformiNga av yderst. haN er

med på deN tekNiske prosesseN, og har delt redaktøraNsvar med

kristiNa. iNgmar er også skriBeNt fra tid til

aNNeN.

øystEin l. ingValdsEn

multikuNstNereN øysteiN har gjort kometkariÉre som fotograf. haN er

fast Bidragsyter til yderst, ofte med portrettBilder,

meN gjerNe også på reportasjeturer. til alle døgNets tider.

anita stormoEn

friluftselskereN aNita er aktiv i Bø kuNst-

og kulturstrøm og som frivillig på

maNge froNter. huN har joBBet mye for

øksNesavisa de siste åreNe, og etter at

huN flyttet til Bø er huN eN selvskreveN

frilaNser for yderst.

gard l.B. miChalsEn

arBeidsjerNet gard er kaNskje mest

kjeNt som redaktør og mediegrÜNder i

vesteråleN. Nå er haN Bosatt i oslo. ivrig som

eN ilder og Nysjerrig som et BarN er haN

perfekt frilaNser for yderst i hovedstadeN.

Yderst — skjedd siden sist — s.4

BEst i mEstNordmek i jeNNskaret NomiNert til NæriNgspris:

De er Nordmek: Dagfinn Mikalsen, Hans Utstøl, Raymond Pedersen og Jan Einar Ingvaldsen.

Yderst — skjedd siden sist — s.5

Dårlig mobildekning, lite sol, men ly for stormen. Dagfinn Mikalsen har klemt inn en suksessbedrift blant de mest dramatiske kulissene Vesterålen har å oppdrive.

Kjell Richardsen og Svein Bruun fra Vesterålen Næringssamarbeid og Bø Næringsforening står med diplomet i handa og kikker med krum nakke på fjellene som omgir Nordmek AS. På diplomet står det “Nominert til Vesterålens næringspris 2014. For nyskapning gjennom omstilling”. Dagfinn M. Mikalsen og Nordmek AS beskrives som kompetent, løsningsorientert, og har dyktige medarbeidere. Han omstiller seg stadig til nye felt, og evnene deres gjør det mulig for hjørnesteinsbedriftene å holde koken. Ikke minst er Nordmek verdifulle for kystflåta og fiskebåtene. De er livreddere for kystflåta.– Nordmek løser vanskelige oppdrag, og har tung kompetanse. Det legges merke til i regionen. Det er ikke småtteri dere får til, sier Svein Bruun.– Det er jo artig, dét, svarer Dagfinn litt brydd. Han later ikke til å gjøre noe stort nummer ut av nominasjonen.– Hva skal du gjøre med diplomet?– Æ må nu vel heng det på en vegg.

Fjellene stenger sola ute i Jennskaret. Fire måneder i året slipper ikke et eneste solgløtt til her, og mobildekninga er det så som så med. Men fjellene gir også store fordeler. Det kan være full storm, og likevel er båtene i ly her. Denne naturen, i kombinasjon med arbeidslyst og talent, har gjort Nordmek til en suksess. Om en båt hoster og harker eller trenger overhaling, er Dagfinn mannen å gå til. Nordmek er like kjent i båtmiljøet som de er usynlig for omverdenen.– Jeg ser ingen vits i å lage så mye oppstyr. Vi har ikke hatt behov for PR og aviser. Kundene vet at vi er her, og vi har mer enn nok å gjøre.Dagfinn byr oss likevel på en kopp kaffe, og vi slår oss ned midt i nybygget. Den nye lagerhallen til bedriften bygger de selv. Hans Utstøl monterer nye hyller og setter dekkbeis og lakk på plass.– Vi har plassmangel, det blir fort kaos med deler og utstyr. Nå tror jeg det blir litt likar, sier han.

ByggEr ut mEd lagErhall. – Det er variert arbeid. Men akkurat papirarbeid er jeg ikke særlig glad i. Men det må gjøres. Han nikker bort til kontoret – det skal rives og flyttes.Inne i verkstedet er det lugn stemning. De ansatte hilser blidt og jobber jevnt og trutt. Roald Johnsen, Raymond Pedersen, Jan Einar Ingvaldsen og Hans Utstøl jobber fulltid her i Jennskaret. - Jeg har fløtta hit fra Ballangen og blidd bøfjæring, sier Hans. De forteller om en grei arbeidsgiver og et bra sted å arbeide.- Vi trives. Det gjør vi. Alltid noe nytt å bryne seg på.Vi følger etter Jan Edgar Ingvaldsen som trasker nedover flytebrygga. Han svinger seg galant over i en sjark som skal ha ei overhaling.– Trodde ikke det skulle ende med fast jobb. Jeg trodde det bare fantes nok å gjøre i sesongen, men det ble raskt til fulltidsjobb.

Våren 1997 var det fint lite annet enn ei brønn og ei gammel kai her. Da tok Dagfinn første båt på land. I 1999 ble Nordmek offisielt etablert. Dagfinn fikk reist slippanlegget først, for båter inntil 60 fot. Så ble huset reist. Det har de vokst ut av. – I utgangspunkt hadde jeg tenkt å jobbe alene. Men det vart jo sånt et trøkk, jeg skjønte raskt at her måtte vi ha flere.Han viser oss litt rundt på anlegget. Store containere med metallskrap. Han peker på flytebrygga.– Dette har kommunen finansiert.– Hvordan opplevde du det å starte opp noe i Bø?– Vet du hva, etter at Sture ble ordfører, ble ting mye enklere. Han har fått til en del. Jeg føler at vi har fått mye oppbacking.De utvider med parkeringsplass for maskiner og båter. Sprenger fjell. Det gjør han selv, han er gravemaskinfører, noe han drev med i ti år før han ville mekke på heltid. – Jeg ble lei. Skikkelig lei. Jeg ville prøve noe nytt.Han trives når han får jobbe med maskiner. I sin tid gikk han Maskin og Mek-linja på Melbu Videregående skole.– Hva skal til for å starte opp på denne måten?– Bære man isst og e flenk og har begge føtn på jorda, så går det.Sommeren er hektisk. Da skal hele Vesterålen på havet med båtene sine. På vinteren trengs det alltid akutthjelp til fiskebåter. Arbeidet er i utgangspunktet sesongbetont, men Nordmek har funnet en måte å fylle ut de blanke månedene med. De leverer til Kobbvågen Knuseverk, til naboen i Jennskaret, Egil Kristoffersen & Sønner, og kan fikse det meste av mekanikk og maskiner. Det kommer godt med i Kobbvågen Knuseverk. Fire ansatte skal ha nok å henge fingrene i.– Det er mange forskjellige oppgaver. Ingen dager er like her. Det trives jeg godt med.– Hvorfor gjør dere det så bra?– Jeg vet ikke, noe av hemmeligheten er vel at vi aldri stenger. Vi har normale arbeidsdager, men vi har den innstillga at de som trenger hjelp, får hjelp. Det gir nok litt utslag, når andre har stengt i feriene. •

Tekst & foto: Kristina R. Johnsen

Raymond Pedersen i verkstedet.

– Papirarbeid er jeg ikke særlig glad i. Men det må gjøres, sier Dagfinn i Nordmek.

Sprenger fjell: Her kommer det mer plass til lagring av båter og maskiner.

Flytekai i Jennskaret er kommet på plass. Dagfinn skylder på ordfører Sture Pedersen. – Ting ble mye enklere etter at han ble ordfører.

Yderst — skjedd siden sist — s.6

naVn: raNveig iverseN (t.v.) og sigNe alBrigtseN

– Hvordan ser jula di ut?– Til jul blir jeg hentet av min sønn og skal feire jula hos dem i Harstad. – Trives dere på Bøheimen?– Det er trygt og godt her på Bøheimen. Da jeg bodde alene var jeg mye redd. Det var ikke godt, så jeg er veldig glad for at jeg får være her ilage folk, forteller Ranveig.– Jeg feiret jul her på Bøheimen for første gang i fj or og det var veldig koselig, forteller Signe.– Familien min bor så langt unna, så jeg skal være her i år også.– Hva forbinder dere med jul?– Fra barndommens jul var det baking og ordning.

naVn: sigruN lihaug (t.v.) og solveig BergeseN

– Vi har det nu godt her på Bøheimen. Men før var det mye strev med baking og alt som hørte til. Jeg skal feire jul her og det blir koselig, for alle er så hyggelige her.– Min barndoms jul var fylt med forventning. Men det er jo så lenge siden, smiler hun skjelmsk. Solveig skal også feire jul på Bøheimen.– Jeg vokste opp på Sommarland, som den gang tilhørte Øksnes, forteller hun. Jeg husker julaften i 1946. Det var ikke snø på marka. Bestemor som bodde like overfor oss kom ned med en kopp ris så vi skulle ha til julegrøt. Vi hadde radio, det hadde ikke hun, så vi hørte på barnetimen sammen. Da hun gikk heim den kvelden var det blitt kvitt på marka, så vi fi kk julesnø likevel.

naVn: margrete Berg

Margrete er ivrig opptatt med å strikke lester som en heldig mottaker snart kan pakke opp. Hun har mistet stemmen, men følger nøye med i samtalen. Til slutt vinker hun på meg for å hviske en liten historie i øret mitt. – Da jeg var barn var alltid far min i skogen lille julaften og sanket einer, hvisker hun. Så satte han kvistene inn i et langt skaft og laget det fl otteste juletre. Da luktet det godt i hele stua, minnes hun.

tekst og foto: aNita stormoeN

Yderst — skjedd siden sist — s.7

glimt-hjErtEtGlimt II trenger hjertetransplantasjon. Men det finnes ingen

donorliste å skrive seg på.

Tekst & foto: Kristina R. Johnsen

Yderst — skjedd siden sist — s.8

Siden 1933 har hun fylt fjordene i nord med den drivende motorduren av en 20 hestekrefters Union semidiesel fra 1929. Den er trolig den eneste i landet av sitt slag. Nå står hun på tørt land, og trenger hjertetransplantasjon for å komme seg videre. Men det finnes ingen donorliste å skrive seg på.

glimt er bare fem timers marsjfart unna heimplassen. På slippen Samhold i Sørvågen i Øksnes har hun premieplassen, og andre båter må fint finne seg i å vente. Glimt skal få det stellet hun trenger. Venneforeninga tar ofte turen borover for å slå av en båtprat og følge med på prosessen. – Her ser du folk som har peiling. De er makalaus. De er så opptatt av båt, sier Nils Olav Johnsen, nestleder i Glimts Venner.Sakte men sikkert begynte vannet å trengte inn i treverket. Båten var vasstrukken, hekken nedsunket. Prognosene så ikke særlig gode ut. Kutteren MK Glimt II fra Hovden trengte nødhjelp. For ei hard kjerne i venneforeninga har det nærmest blitt en livsstil å ta hand om den gamle båten. Etter lang kamp, fikk Glimt II vernestatus av Riksantikvaren i 2012. Det er den eneste fiskebåten fra Bø som har fått vernestatus.

En lEVEndE organismE– Følelsen er helt annerledes, det er en annen bevegelse i båten. En trebåt er en levende ting med sjel, en egen organisme som må tas vare på. Et tre lever og puster, og forfallet starter så snart treet er hugget ned. Det må tas vare på fra dag én.Yngve Ingebrigtsen i Samhold Slipp AS mener en god trebåt både må strykes på og bannes til for å settes på

plass. Han gløder som toppen av en semidieselmotor når han snakker om prosjektet – han er mildt sagt engasjert. Det er ikke fritt for båtprat når venneforeninga ser til båten, som de ofte gjør. Båten ble bygget i fjærsteinene på Rognan av Bernhoff Medby - en meget begavet båtbygger, ifølge Nils Olav. Motoren ble hentet ut fra en båt som forliste i fjæra på Stø under en storm vinteren 1933. Den ble satt inn i en nybygget båt i 1933, derav navnet Glimt II. Det var Laurits Bergersen fra Stø som eide henne. Båten ble brukt til fiske, men også for å frakte forsyninger til Anda fyr utenfor Stø. Det ble sagt at Glimt 2 fraktet jordmor ut dit i et historisk uvær. Trebåter har visstnok en egen evne til å bevege seg snopt.

hun får ny hEkk, nytt dEkk, og nyE rEkkEr. Hvor mange arbeidstimer som er lagt i båten hittil, er vanskelig å si. Det er tydelig at Yngve er minst like forelsket i båten som de andre. Han har en egen kutter på samme størrelse, bygget i samme stil, bygget i 1945: MK Fart. En kompisbåt som Yngve håper å få på havet om et par år. Da skal de dra på turer ilag. Bodøtreffet

i 2016 er ei blinkende lykt langt der framme, et overordnet mål de alle drømmer om.– Dette oppdraget er ikke noen stor bissnissgreie, men vi skal ikke gå i minus. Men både jeg og brodern prioriterer Glimt fordi vi er personlig interessert, sier Yngve.Sidene som var vasstrukne og oppfliset, består nå av ferskt furu-tre. Over nyttår skal skrogene og rekkene gjøres ferdig. Styrhuset - som akkurat nå står i ei krå i verkstedet og surmuler - skal monteres. Ei eineste dårlig løysning i prosessen kan bety katastrofe. – Dette er en båt som skal gå på havet med folk. Er noe på skeiva, går det liv. Det har vi stor respekt for. Yngve mener at slik som det er lagt opp nå, vil båten kunne vare i 50 år til. – Ja, det er jeg livsekker på. Hvis den blir dekket til om vinteren og vernet for vær og vind. Og smurt hvert år.– Det er artig at noen tør å gå i et sånt oppdrag. Ble det ikke gjort nå, ville det aldri skjedd. Du kommer til en korsvei. De trodde ikke det var så dårlig

glimt ii

ByggEt: 1933status: På land, på slipVErna: Ja, av Riksantikvarentas VarE på: Av Glimts VennerEiEr: Glimts venner

Alle som ønsker å bidra til å ta vare på Glimt II kan melde seg inn i Glimts Venner. Det kan man lettest gjøre ved å betale inn medlemskontingenten som er på kroner 200 i året. Kontonummer 4570.15.17931. Innbetalingen må merkes med ditt navn.

Glad i Glimt: Nils Olav Johnsen og Per Morten Ditlevsen. Å få reparert den 80 år gamle Union semidiesel-motoren, hjertet i båten, engasjerer dem sterkt.

Yderst — skjedd siden sist — s.9

stelt som det var. Restaureringa skulle koste 836.000 kroner pluss moms. – Bøygen er å få støypt en ny topp på en motor som har gått ut av produksjon for en mannsalder siden, forteller Nils Olav Johnsen.Det betyr 332.000 kroner å punge ut for venneforeninga. Motoren fungerer ennå, men den synger på siste verset. Det er et poeng i seg selv å restaurere motoren samtidig som skroget og hekken. Noe annet vil bety flere tusenlapper ut vinduet.

– jEg likEr mEg på haVEtPer Morten Ditlevsen trekker aldersgjennomsnittet i båtmiljøet i bygda, og i venneforeninga, drastisk ned. Han har sjøvann i årene og fagbrev som matros. Saltvannet han har i blodet er fra begge sider av slekta. Han har lært gamet fra de beste. Å styre båt er en kunnskap han har arvet fra et bestefar-fang. Hva sjøsyke er, har han aldri skjønt.–  Jeg liker meg på havet. Jeg hører hjemme der, sier den 22 år gamle bøfjerdingen. Selv om han er yngst i foreninga, er han allerede veteran. Siden båten kom hjem igjen til Hovden i 2006, har Per Morten vært en av ildsjelene i venneforeninga. Båten ble kjøpt av brødrene Magnar, Oddvar og Konrad Hansen i Hovden i 1972. Magnar var Per Mortens bestefar. Brødrene brukte Glimt som fiskebåt noen år, før den ble overtatt av en båtelsker i Drøbak. Han tok godt vare på henne. Han restaurerte henne og innredet ny salong med fem-seks køyeplasser i lasterommet. Sommeren 2006 kom Glimt tilbake til Hovden igjen. Men ei gammel treskute trenger mye omsorg, hele tiden.

“BarE En fiskEBåt”. Glimt II er en 41 fot kravellbygget kutter fra 1933, en metode hentet fra England. Hun ble konstruert for å fiske på eggakanten. Med denne typen større båter gikk dødsratene gikk drastisk ned. Mange sparte livet.– Det har litt for lite fokus blant folk. “Det var bare en fiskebåt”. Hvilken betydning den hadde for Nord-Norge kommer dårlig fram. Uten disse båtene, hadde det ikke vært noe livsgrunnlag. Hadde du tatt den bort, ville det ikke vært noe liv laga her. Det var fiskeriene, og disse båtene, det sto og falt på, sier Yngve. Men selv trebåter har sine begrensninger. De kan ikke bygges for store.– Jeg skulle likt å sett dem, som for to tusen år siden, klarte å syle ihopen en trebåt som huset alle dyreartene i verden. De får et forklaringsproblem når det kommer til Noahs ark.

Et flytEndE musEum– Det tas vare på mykkje drit. Alt mulig. Men en båt, det er en handgripelig ting. Et flytende museum. Som har gjort sin samfunnstjeneste, og fortjener en god alderdom.Det er ikke alle som ser det på samme viset. Venneforeninga jobber med nye søknader. De trenger mer penger, mellom 400.000 og 500.000 kroner, for å gjøre båten ferdig. De brenner for saken, og skjønner ikke hvorfor lokalbefolkninga ikke lar seg begeistre i større grad.– Dette er en båt som har vært med på å bygge livsgrunnlaget vårt, som har vært med på å bygge Norge. De som holder på i næringslivet i dag - det ligger masse historikk bak det de driver med.

Båtenes plass i historikken er hevet over alt annet. Samfunnet her ble bygget opp av båter. Vi prøver å fri til næringslivet, men det er lite respons. Det er tydelig at engasjementet sitter langt inn i margen på Nils Olav. En spesiell hendelse gjør at motivasjonen for å ta vare på båten sitter rotfesta langt inn i hans vesen. Familiebåten Heimvon (som tilhørte min bestefar, journ.anm.) ble senket for 28 år siden. 30-40 års levetid var helt vanlig for disse båtene, og båten ble senket da levetiden nærmet seg slutten. Nils Olav angrer som en hund på det.– Det plager meg ennå. Den båten skulle jeg ha kjempet for å bevare, på vegne av min far og hele søskenflokken, sier han og rister på hodet.Men Glimt er det ennå håp for. Ingen hadde trodd at skuta skulle bli over 80 år. En kombinasjon av tilfeldigheter, flaks, blod og svette og vafler gjør at hun står her i dag.Hvis det finnes en høytidsdag i kalenderåret til Glimt 2, må det være Maritim Dag i Hovden under Reginedagan. Da vises båten frem, og venneforeninga har kafé og loddsalg. Det steikes vafler til den store gullmedaljen. Noen ganger, setter de også kveitvad på båtens vegne.– Konrad og jeg satte kveitvad i Hovden og arrangerte en tipp vekta-konkurranse under maritim dag, sier Per Morten. Hvem vant konkurransen? Per Morten selv. Kveita hadde ikke blitt verken målt eller veid da han tippet 13,7 kilo. Kveita veide nøyaktig dét. •

Konrad Hansen er styreleder i venneforeninga, og ildsjel i arbeidet med å bevare Glimt II. Han hadde dessverre ikke mulighet til å bli med oss ut til Sørvågen.

Til venstre: Yngve Ingebrigtsen har byttet ut vasstrukkent hekk og dekk med ferskt tre. Furu er sorten. Øverst t.h: Ny i verden: Glimt II er en 41 fot kravellbygget kutter fra 1933. Her er hun. (Bildet er utlånt av Konrad Hansen, fotograf ukjent). Nederest t.h: Under arbeid: Glimt II.

I Bø har vi plass til deg, ektefelle, samboer, partner, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre – ja, hele slekta!

Vi er stolte av, og glad i kommunen vår. Vi vil gjerne dele vårt trivelige lokalsamfunn med deg.

Om du kan tenke deg å flytte til Bø, har vi følgende julegave til deg som privatperson:

• Kjempeflotte oppvekstvilkår for barn og unge• Et mangfold av kultur og idrettsaktiviteter• Godt og bredt service- og tjenestetilbud• Et varmt, inkluderende samfunn • En kommune det er godt å bo i, og behagelig å bli gammel i• ‘Vakker, spektakulær og storslått natur du kan benytte gratis• Hyggelige tomtepriser

Det gode liv i Bø

I Bø har vi pågangsmot, dugnadsånd og en sterk frivillig sektor. Her kan du leve det gode liv, behagelig skjermet fra

høyhus og asfaltjungel, dårlig luftkvalitet, overfylte skoler, dårlig barnehagedekning, vanvittige boligpriser, endeløse bilkøer og øvrig køproblematikk, kriminalitet og innskrenket frihetsfølelse.

Om du kan tenke deg å flytte til Bø, har vi også følgende julegave til deg som gründer/bedriftsetablerer:

• Ledige næringsarealer• Godt utbygd infrastruktur• En næringsvennlig kommune som er klar til å diskutere dine

planer• Etableringsbistand• Tilskudd og lån

De siste årene har det kommet flere nyetableringer i Bø, og kommunen har fått flere nye servicetilbud. Topp moderne kino og konsertsal er reist på dugnad, programvareselskap, månedsmagasin, eventbyrå, fotograf, frisør, galleri, lokalmatprodusent, rørlegger, kontorhotell, kaffebar, interiørbutikk, hudpleiesalong og en rekke nettbutikker er blant etableringene. I 2015 kommer vinmonopolet.

VELKOMMEN TIL BØ

Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen

Vi ønsker oss flere bøfjerdinger

Bli med, du også!

Det gode liv krever også et næringsliv som endrer seg og tilpasser seg i takt med samfunnsutviklingen, som fornyer seg gjennom forskning, utvikling og tilpassing til nye og endrede marked. Vi arbeider sammen med næringslivet i bygda aktivt for å etablere virksomheter og arbeidsplasser for å tiltrekke oss ulike typer kompetanse. Det utredes flere spennende prosjekter basert på planer for nye kompetansekrevende virksomheter.

Synes du disse tankene for Bø høres spennende ut, så ber vi deg ta kontakt. Vi kan love deg at vi skal gjøre det som er mulig for at du

LEDIGE NÆRINGSLOKALER VED STEINESJØEN

Bø kommune har ledige næringslokaler. Eiendommen ligger vakkert til ved Steinesjøen, med storslått utsikt, sentralt beliggende i umiddelbar nærhet til kommunens største tettsted Steine/Vinje. Bygningen har tidligere vært brukt til videregående skole. Eiendommen er løpende oppgradert, relativt velholdt og har muligheter for utleie av kontor/forretningslokaler. Hovedetasjen, med et bruttoareal på 375 kvadratmeter og et bruksareal på 346 kvadratmeter, har tidligere vært benyttet til klasserom, grupperom, undervisningsrom, skolekjøkken, kjølerom, grovkjøkken og kontorer/arbeidsrom.

Det er tilgang til toalettfasiliteter og garderobe/dusj i underetasjen. I hovedetasjen skal Framsikt AS flytte inn. Programvareselskapet lager nettbaserte produkter for kommunal virksomhetsstyring, budsjettering og planlegging. Selskapet skal hjelpe norske kommuner til bedre ressursutnyttelse, gjennom enklere styring, bedre beslutningsunderlag og forenkling av arbeidsprosessene innen økonomiområdet. Det er fortsatt god plass til flere gründere og bedriftsetableringer. Her kan det etableres et miljø, et nettverk til felles innovativ nytte.

Foto: Rune Eriksen / Bø Kommune

skal finne mulighetene for å flytte hit. Og, om du tar med deg flere blir vi ekstra fornøyd.

Velkommen til Bø!

Sture Pedersen, ordfører tlf. 76 11 43 25 – 907 44 959Åsa Elvik, rådmann tlf. 76 11 43 26 – 926 45 098Arne Osnes, næringskonsulent tlf. 76 11 43 24 – 911 88 425Rune Eriksen, prosjektl. næring tlf. 76 11 43 41 – 997 04 035

ANNONSE - BØ KOMMUNE

Yderst — s.12

Yderst — s.13

Kor i

købenBø Gospelkor i København,

minutt for minutt

tekst & foto: Kristina R. Johnsen

Yderst — s.14

Yderst — s.15

Vesterålen oppfører seg som en vrengt, vott: humørsjuk og mørk. Like før adventsstakene og lysrankene monteres, er mørket så sterkt at det nesten går i minus. Det er nummeret før verdenen blir et sort hull som sluker alt lys. Dagslyset er ikke annet enn en lang, punktert blåtime som raskt slukes inn i intet igjen. I dette mørketidslandet finnes det lyspunkt. Blant annet frontlysene til en buss står utenfor Steine skole. Den brummer av godlyd og diesel-dunst. Bussen slipper ut et høylytt sukk idet døra går igjen. Startskuddet på en tur som seint vil glemmes. Sjåføren svinger ut på RV 820 og Bø i Vesterålen ruller forbi i vinduet. Følelsen av å være på klassetur uten foresatte eller lærere kommer smygende. Det er for sent å snu nå.NRK satser på 200 kor som synger salmeboka minutt for minutt i 60 timer. Vi satser på tre dager på tur med et kor fra nord: Bø Gospelkor.

Dobbel doseEt sted over Saltfjellet er det tydelig at det er vi, bataljonen fra Bø, som kommer til å være “de folkene” på flyet som holder liv i den trykkende trange kabinen. Den gruppa som ler og klapper og synger. – Dempe oss? Er vi på stilleavdelinga på flytoget eller?De lettflirte, slagferdige og høgmælte kormedlemmene er på en egen bølgelende med hverandre. De beveger seg i flokk, lever i en reisende symbiose. En og annen tilknappet søring og sindige danske kikker på billeten sin. Joda, flere arme mennesker har sitt sete midt i flokken. De var ikke helt heldige i flysete-tombolaen. Framme på Gardermoen, ikke så langt unna spisestedet der sushibitene kommer farende mot deg på et samlebånd, sitter flere kormedlemmer med et brett take-away sushi på fanget. Per Jørgen smiler frydefullt og drar fram det han kaller medisinskrinet. Medisinskrinet er en matboks fylt til randen av én ting: brødskiver med kjøttrull. Han fryder seg over å være på tur, over å sitte på en benk og kikke på livet på flyplassen, og smake på hjemmelaget kjøttrull og brød. Han blir raskt sirklet inn av kor-kompisene og må finne seg i å dele på godene. Det gjør han med største selvfølge.

aftensukFra første stund nynner og synger koret på en melodi jeg ikke har hørt før. Det viser seg at tonene kommer fra “Aftensuk” av Petter Dass. Det er en 300 år gammel melodi som gjenopplives og spilles på repeat i København. Antall ordspill som kan kokes på det navnet, skal vi ikke feste på papir. Koret terper på den, går gjennom den i hodet og lar tonene rulle igjen og igjen. En krevende sang, som de åpenbart liker å bryne seg på. – Den er veldig fin. Det er den nyeste sangen, og den vi kan dårligst. Derfor går vi rundt og synger på den, alle mann. Ifølge kor-leder Anne Britt Vifladt, er det disse turene som er Bø Gospelkor. Det er da de er i sitt ess. – Vi er et veldig aktivt kor. Når vi får reist rundt med musikken, det er da vi virkelig er i storslag, sier hun.

leker ikke julMange har med kjæresten, andre har med hele familien, og det er like før de har med seg både

hund og katt. Jill-Rakel Hjartøy har med mann og barn - eldste dattera Ingela. Hun har planlagt turen i i en måned, og har planer om å renske byen for LP-plater. Reisefølget er en flokk fra den ytterste nøgne ø, totalt uredd og ganske usjenert. En egenskap som glatt kan oversettes til verdensvant og urban, heldigvis. Lukta av brente mandler, gløgg, æbleskiver, crêpes, Jyllandske pølser og øl siver ut av alle kriker og kroker i byen. Julelysene henger som tykke gardiner, som snylteplanter av lys over alle bygg. De leker ikke jul i København. Koret ankommer en førjulsby som ikke sparer på noe. 32 trillekofferter ruller over brosteinen i Nyhavn. Det gamle strøket hvor sjømenn kom for å slukke tørsten på kvinnfolk, er blitt stuerent og ganske så populært blant turister og forretningsfolk. Det første som møter oss på hotellet er et pepperkakehus på størrelse med et hundehus. Dette er byen der du kan rølpe, snobbe, shoppe og jobbe. Gospelkoret gjør alt, og sluker byen rått. Der du i den danske ånd kan gi full hendel og fremdeles ha hvilepuls.

Fritt viltDag én er uten fast program. Gospelkoret blir fritt vilt. Mor og datter Willumsen shopper til de dropper. Brorparten av koret drar til Carlsberg ølbryggerier for å bli bedre kjent med dansk ølbrygging. Hvordan var turen dit?– Lunsjen var god, svarer alle.

backer oppDe har backet opp Ola Bremnes, svaiet med Stephen Ackles, de har vært på rundtur i USA og sunget med bandet til selveste Al Green. Ei langhelg i Køben er et enkelt reisemål for det hardtarbeidende koret. De jobber året rundt for å finansiere påfunnene sine.– Som da vi var på studietur i USA og da vi i fjor reiste til Oslo  og hadde konsert i Jakobs-kirka. Korkassa dekker så mye som mulig på turene, og vi får også inn en del sponsing. Det er fordi vi har fortjent det! Sier kor-leder Anne-Britt Vifladt. De er aktive, på grensa til det hyperaktive. Se bare på de to siste årene: I fjor feiret koret sitt 20-årsjubileum. De arrangerte konsert med både DDE og  Anita Skorgan (hvor de også var med på noen sanger). Tradisjonen tro hadde de romjulskonsert 4. juledag. Den store satsinga var “Wondernight” med The Norwegian Soulband, en hyllest til Stevie Wonder. Tur til Oslo og konsert i Kulturkirken Jakob, i samarbeid med Stephen Ackles. I år har de hatt konserter med Stephen Ackles i Kultursalen i Bø og i Myre Kirke. I sommer arrangerte de konsert med Anne Grete Preus, og årets slag på stortromma var Ola Bremnes. Så var det opptreden med Hanne Boel i Kulturfabrikken. Og nå vil Hanne Boel ha dem med til Narvik i vinter. Puh.

fellesskapetDe kommer ikke bare kjørende fra alle deler av Bø, men også fra Sortland og Øksnes, for å være med på øvinger, konserter og dugnader. – Jeg føler stolthet og ydmykhet over å være en del av dette fellesskapet. Det er ingen selvfølge når det kommer som innflytter slik jeg har gjort, sier Anne-Britt Vifladt.

– Bø Gospelkor består av en fantastisk gjeng mennesker som strekker seg langt for korets aktiviteter, sier hun.– Vår fantastiske og dyktige dirigent Julie må ikke glemmes opp i dette. Uten et unikum av en dirigent og inspirator som henne hadde vi ikke fått dette til.

SkjerpingsDet er blitt konsert-dag, og koret er skjerpet. Koret har droppet sine sedvanlige sponsede blålilla kjoler. De kjører svart fra topp til tå, som seg hør og bør for et gospelkor på bytur, ifølge Brith-Unni Willumsen.– Er du nervøs? hvisker vi til Ida Falch Jakobsen.– Neida, bare konsentrert.Så er det denne “Aftensuk” de terper mest på. – Alter! Dåkker kicka jo æss på den sangen, sier dirigenten.“Aftensuk” er en av åtte sanger de skal levere til danskene. Åtte låter de skal kunne inn og ut. Forkjølelse er ingen unnskyldning for å slippe å synge solo - det gir jo bare en ekstra dybde til stemmen. Julie kan alle svingene, alle variasjonene, hver en halvnote, prikk og vending. Hun mimer høyt og dirigerer stramt og intensivt. Koret er som et stort instrument som adlyder og følger hver flikking med en finger. Og hun maner fram en vegg av lyd. Det er vanskelig å ikke la seg påvirke. De synger rent - og det sier vi ikke bare for å være hyggelig. Lyden svinger rett forbi hjernen og inn i legemet, der sangen romsterer rundt og får deg til å reagere. Det er noe djupt inni margen som liker lyden av en flokk som synger i kor. Sopraner, alter, tenorer, basser. Alle har sin egen lyd som samles til én. Forskere ved Sahlgrenska ved universitetet i Gøteborg har forsket på dette, og fikk hakeslepp av resultatene. Det viste seg at hjertene til medlemmene i koret de undersøkte, begynte å slå i takt etter få sekunder.– Koristene er synkronisert eksternt med melodien og rytmen, nå ser vi også at kroppene deres blir synkronisert. Det er en vakker følelse, du er ikke alene, men sammen med andre som føler det samme, sier en av forskerne, musikkviter Björn Vickhoff, til Dagbladet.

en smak av norgeDen årlige julemessa i sjømannskirka foregår i kirker over hele verden. Det myldrer av liv. – Da er det klin kokos tilstander i sjømannskirka, sier prest Pål Kristian Balstad. Damene i koret blir akutt sjarmert av det brede smilet hans, og vi blir enige om at han ser ut som en ung David Bowie. Korfolket prøver momentant å spleise ham med dirigenten Julie. Forsøket viser seg raskt å være lite fruktbart: Han er gift med diakon Jorid, som springer rundt og gjør godhjertede handlinger i Sjømannskirka dagen lang. Sjømannskirka trekker nordmenn med aner i Danmark, og dansker med røtter i Norge, og dem er det mange av. I kirka er det like trangt som på en rockekonsert, men enda vanskeligere å manøvrere på grunn av alle rullatorene. Her er salgsboder med Vesteraalens Fiskeboller, makrell i tomat, norske bunader og strikketøy. Vi biter oss spesielt merke i det royale hjørnet. Foran bildet av dronninga sitter Turid på sin post, hun selger bøker og bilder i fedrelandets navn, til glede og pryd for danske

Øverst t.h: Det royale hjørnet i sjømannskikra i København. Turid selger bøker og bilder med det norske kongeparet. Midten: Deilig er jorden i Sjømannskirka i København. Nederst t.h: Medisinskrinet: Matboks med brødskive med hjemmelaga kjøttrull. Nederst t.v: Julestemning i Tivoli.

Yderst — s.16

Yderst — s.17

peishyller og vegger. Gospelkoret har søkt tilflukt fra mylderet på biblioteket, som er reservert for dem som jobber frivillig. På et vis er de jo frivillige i dag, de også.– Julebasar er med på å finansiere hele drifta vår. Sjømannskirka er jo ikke statsstøttet, og må finansiere seg selv, forteller sjømannspresten. Han er veldig glad for at koret kommer reisende helt fra Nord-Norge for å spre julestemning. – Dere representerer en tilstedeværelse fra Norge som vi setter pris på. Det er noe med fedreland og morsmål som ligger dypt i oss, og særlig sangen og musikken kan fremkalle sterke følelser, sier presten.Noen av dem jeg snakker med har bodd borte fra Norge i 60 år. Paul fra Meløy lyser opp når han hører at det myldrer av nordnorsk småprat rundt ham. Mannen i slutten av 50-årene forlot hjembygda tidlig, og forteller at han har bodd i København hele sitt voksne liv. Sjømannskirka kaller noen av nordmennene i Danmark for “relasjonsflyktninger”, folk som av en eller annen grunn vil vekk fra der de kommer fra. Til sjømannskirka trekker også norske studenter, og andre med tilknytning til Norge. Presten mener det blir fint for dem å høre noen som ikke snakker gebrokkent norsk.– Nå er det bare å “gosple på”, sier han, og opplyser at det er seks minutter til vi skal opp på scenen. Eller rettere sagt: til alters. Denne beskjeden får mange til å trekke pusten dypt, andre gurgler vann og begynner å varme opp stemmebandene. Dirigenten når presten akkurat før han forlater rommet.– Får vi dem til å være stille under konserten?

meget smuktAlteret er midtpunktet i kirka, men i dag må du sno deg forbi pølseboder og et mylder av folk, bord og stoler før du når fram. Folkemengden er delt. Noen ser på lyden av koret som et hyggelig bakteppe for å shoppe, skravle og spise norske godsaker. Andre spisser ørene og øynene tindrer av lyden av klingende norsk og klokkeklar korsang - helt uten dansk aksent. Presten advarte oss: Dansker er håpløse på å være stille. Det er vanskelig å høre pianoet og korstemmene gjennom all skravlinga. Hadde dirigent Julie vært ei katt, ville ørene ligget flatt bakover, og busten ville vært reist. Men koret leverer. De svarer med å dra kraftig på, og gi en opplevelse til dem som lytter. Svein Fengestad har sittet helt fremst, som et tent lys, og fått med seg hele konserten - syv sanger. Ingen vet at det egentlig skulle ha vært åtte, og at de droppet en av de mest krevende låtene på grunn av sjorret i salen. – Meget smukt. De er rædt gode, sier han, og prater løst og fast om sitt forhold til Norge. I løpet av samtalen dukker det opp en skarre-”R”. Faren var fra Bergen. – Jeg fikk en opplevelse på høyde med da dronning Margrethe besøkte oss i anledning 100-årsjubileumet, sier Magne Hoem som er sjømannsprest senior.

siden 1993Kormedlemmer kommer og går. Familien Willumsen består. De er markante på mange måter - mor, far og barn. Fulle av initiativ. Høgmælte, som regel festens midtpunkt. Blide og bestemte krever de sin plass som et trespann. Kan det bli for

mye for de andre?– Det hadd ikke vært noe kor uten familien Willumsen. Ihvertfall ikke Bø Gospelkor. Kanskje et Bø Blandakor, med et litt annet perspektiv på tilværelsen. Frykten er jo at familien emigrerer til barnebarnet og tanteungen Harstad, sier Jill Rakel Hjartøy med et glimt i øyet. Alle vet at familien er tatovert fast i bygda.– Uten dem kunne vi sagt farvel til arrangøren Bø Gospelkor. I hvertfall blir det veldig høyt å hoppe etter Willumsen. Jeg kan jo ikke prate for alle, men jeg regner med at de fleste er ganske klare på akkurat det. Jeg er evig takknemlig for å få være en del av det, de er gode, rause hardtarbeidende livsnytere. Bjørn og Brith har et oppmøte få kan matche. De vært med sammenhengende, uten stopp, i Bø Gospelkor siden starten i 1993. – Jeg kan rett og slett ikke være uten koret. Korsang har vært en del av mitt liv i 43 år sammenhengende, siden jeg inntok bassrekka i Straume mannskor 17 år gammel. Livet uten koret ville for meg vært ganske trøstesløst, og egentlig helt utenkelig. Musikk er livets eliksir. Uten musikk ville jeg vært et svært fattig menneske i både sjel og sinn. Jeg er oppvokst i et hjem hvor musikk var daglig kost, både til glede, og sorg, og hvor hele stor familien hadde dette som det store midtpunkt. Jeg er simpelthen dødsavhengig av musikk i alle former, men helst live der og da. Det er himmelen, sier Bjørn.– Felleskapet med fantastiske venner i koret er det største høydepunktet. København i juleskrud er et fantastisk syn. Sjømannskirka. er et ubeskrivelig flott sted å være. Men, en tur i gode venners sangerlag, er ubetalelig.Rebekka Kaasen (15) trekker ned gjennomsnittsalderen i koret. Hvordan trives hun? Hvorfor er hun med?– Jeg synes det er veldig artig å synge i kor. Det er alltid spennende når vi skal synge på konsert sammen med artister! Og så er de andre snille og hører alltid på hva jeg har å si, sier femtenåringen, som simpelten elsket å være i Danmark.

tivoli– Seriøst, er det ingen som har tenkt å ta karuseller? Vi planlegger et kjempebilde med kor i karusell i Tivoli, men kormedlemmene skyr de mekaniske heisaturene som pesten. Unntatt Rune, Charlotte, Jill Rakel, viser det seg. De forteller med store glis om karusellene de måtte ta igjen og igjen.– Åå! Tivoli by night gir May-Liss Remme et illebefinne med motsatt fortegn. Hun er svak for julelys i utgangspunktet. Hver eneste kvadratcentimeter i Tivoli dekorert og opplyst. Trær, lune små hus, gigantiske installasjoner og karuseller er pepret med lys fra topp til tå. Her er sjørøverskuter, hagegnomer, julenisser og julegløgg, og dekorasjoner fra et forstryllende drømmeland får fram den barnslige gleden i alle. Hun snakker om en svane som vi aldri finner. På tide å vende nesen mot utgangen, når vi hører:– Åå, der e den! Hun får tårer i øynene, og det får vi andre også. Synet er rett og slett magisk.

Korets mange faserDirigentskiftene markerer nye epoker. Tormod Johannessen er korets stamfar. Han sveivet koret i

gang i 1993. Siden har Katie Hanken vært dirigent. Nå er det Julie Willumsen. Hver torsdag kveld på Betel er det utrygt for det slagferdige, syngende fellesskapet. Nye kommer til. Noen flytter fra, andre pendler lange avstander for å være en del av koret. Som Per Jørgen.– Det tar en time og ett kvarter hver vei, forteller han over hotellfrokosten. Han nøyer seg med en kopp kaffe denne morgenen, han er skjerpet og klar for hjemreisa. Det er Per Jørgen som organiserer reisa. Han teller hoder, snakker i mikrofonen i bussen. En naturlig organisator. Han synger bass. Med øynene lukket. Når koret synger, er han i flyten.– Vi har mange gode kor i Øksnes, det er ikke dét. Men gospelkoret passer meg. Måten de tenker og opererer synes jeg er bra. De er gode til å synge.

hasta fuego?“Har du fyr” er en av korets klassikere, men det er “Nordnorsk Julesalme” som virkelig er signaturen. Et charm attack som ligger og dupper like i overflata. En ladd pistol de har i lommen, klare til å kaste seg rundt og fyre av. Så også på resturant Fuego, den argentinske og fyrrige, men noe tilkneppa restauranten. De mestrer kunsten å servere 30 biffer samtidig til kjøttsultne nordlendinger. Man kan få lyst til å synge av mindre. Bjørn spør servitøren: – Is it all right if we sing a song?– Yes, if you are good, it is okay.Det tar koret som et ja. De reiser seg opp, sopranene og altene stemmer i første verset av Nordnorsk Julesalme, og tenorene og bassene hopper på toget og forandrer kursen. Da er koret en tanks som kan sprenge betongvegger. Ved siden av oss sitter Gabi. Jeg får ikke helt grepet om hvor hun kommer fra - kanskje er det Argentina - men hun feirer i alle fall 18-årsdagen sin langt vekk fra familien i hjemlandet. – Excuse me, our friend has her birthday today. Would you care to sing her the birthday song? Ikke før har venninna hennes spurt, omringer koret jenta, og åpner slusene. Jenta sperrer vantro opp blikket. Hun får tårer i øynene, og kan ikke slutte å le. Musikken og sangens kraft. Koret setter seg fornøyde tibake og inntar desserten, før de i fyr og flamme forlater restauranden. De er overtent av musikkglede. Planen er å stille seg opp på et lunt gatehjørne og synge noen sanger, for å spre litt glede og julestemning. De hakker tenner, alle mann, og mister litt tilfarta til idéen. Vi er langt unna Golfstrøm-lune plussgrader. Den danske isvinden trenger gjennom nylonstrømpebukser og pumps. Likevel: I Nyhavn stiller koret opp ved siden av ei kneipe, fylt av 7-8 mann. Noen i det potensielle publikumet spretter vantro opp og laffer avgårde imens de kikker seg over skuldra, andre klapper i hendene og filmer, imens de mumler om YouTube. De smeller av en “Nordnorsk Julesalme”. Arvill sin sixpence legges foran dem, inntektene skulle gå enten til Kirkens Nødhjelp eller Sjømannskirka i København - de bestemte seg aldri. Ingen tør nærme seg den utemmede hopen, men tanken er god. •

Reportasjeturen er finansiert av Yderst og er på ingen måte sponset av Bø Gospelkor.

Til venstre: Spontansynging på gata i Nyhavn.

Yderst — s.18

– Du tuller ikke med juletradisjonene. Ted Ivar, Elly, Silje og radionissen i studio.

Yderst — s.19

O, jul med din radioDagen før dagen er det én ting som gjelder i BøGavene er innkjøpt. Radionissene er klare. De er litt som julenissen - jobber hardt for at andre skal få ei fin jul.– Vi er blitt avhengige. Du tuller ikke med tradisjonene. Sånn er det bare, sier Elly, Silje og Ted i Radio Bø. Elly prøvde å ta fri ett år. Da var det noe som manglet.– Da ble det faktisk ikke ordentlig jul, det var noe som manglet. Jeg må nesten være med.Ett år pynta Ted Ivar Paulsen juletreet andre juledag. Nå vet de bedre. De gjør juleforberedelsene ferdig i starten av desember. Ofte er de ikke hjemme før i 4-5 tida om natt til julaften.– Så sier vi at vi er lei og sliten og at neste år gjør vi det

på en annen måte. Men så føler vi kallet.

Juletrærne pyntes, de siste pakkene pakkes inn. Når lyden av intromelodien “Hei

hå nå er det jul igjen” med Rune Larsen fyller stuene, er alt som det

skal være. Lillejulaften-sendinga til Radio Bø er en essensiell del av juleforberedelsene for bøfjerdingen. Det er lyden av jula. Utover kvelden samles familier og venner og hører på, og det skåles i pjolter. Man hilser til hverandre over eteren. Vanligvis er det over 50 innringere er på tråden iløpet av de timene sendinga varer. I tillegg sendes hilsninger på sms, via Facebook og epost. Linjene

er rødglødende. Det hører med at slengere ringer langt utpå

nattmorgenen. Radionissene kjører rundt med radioen på, og ørene på

stilk. De kjører dit innringerne befaler og deler ut gaver. Radio Bø sper på med

reportasjer og direktesendinger fra hele Vesterålen. Et jule-must i Bø, men populært i

hele Vesterålen. Eller, forresten - stryk det siste: Over hele verden. De sier at bøfjerdingene er som tomflasker: De finnes over alt. Noe lillejulaftensendinga bekrefter. Fast innslag er Magne Albrigtsen fra Nairobi, og de mange sjømenn og trålfiskerne som hilser til gressenke og unger. Via Skype tar de inn folk fra Australia og Asia. Mange skjelver med underleppa når de skal hilse til sine der hjemme. Denne kvelden er radioen nesten som de gode, gamle, telegrafsentralen: Den kobler folk sammen. – Vi strekker oss veldig langt for å gjøre lytterne til lags, sier Elly. – Er det jul, så er det jul, sier Ted Ivar.

strEaming. Over 400 lyttere streamer sendinga på nett og nett-TV. Fuglene vet hvor mange som plukker opp radiobølgene på gamlemåten. Første gang sendinga ble streamet var på slutten av 90-tallet, forteller Ted. Sendinga ble tatt inn på en tuner i kommunestyresalen (av alle ting), send via ISDN til Alf Ivar Martinsen - en av dem som i sin tid var med på å starte opp Radio Bø - sin hybel i Oslo. For å få det til, måtte kvaliteten kjøres ned helt til sendinga hørtes ut som ei dårlig telefonlinje.

opp i stolpEsko. Hva som skjer i kulissene, er det ingen som vet. De fleste historiene om da noe teknisk gikk galt, ender med at Ted må enten klatre opp i noe, eller springe rundt på et tak. Det er litt morsomt, med tanke på at Ted har høydeskrekk. Silje bryter ut i rå latter.– Hæ, hæ, husker du da du måtte ta på stolpesko og klatre opp i ei mast på Skålbrekka?Det er mye teknisk finesse som skal til for å sende radio til hele Vesterålen og forbi. I skrivende stund har en serie lynnedslag paralysert en drøss med sendere. Men som alltid: Ted fikser. Ett år var det seriøs fare for at det skulle bli mørkt og stille på lillejulaften. Det var det året Ted gjorde alvor av trusselen om å holde seg hjemme på lillejulaften. Sending skulle det bli

likevel, oppgavene var delegert til andre, og det så ut til å gå greit. På tur hjem kunne han ikke annet enn å skru på Radio Bø i bilen. Julemusikken strømmet ut av radioen, men halvveis på tur til Straume begynte sendinga hakke, så ble det stilt. Senderen hadde falt ut. Ted heiv seg rundt og fikk på plass en ny sender fra Melbu. Det året gikk de på ett kvarter etter skjema.– Marit var ennå andpusten da vi startet, forteller de.Marit Thorsen har vært fast radiovert på lillejulaften i mange år. I de senere år har Terje “prest” Schröder Nilsen, Kine Johnsen og Heidi Myre hostet programmet. På lillejulaften snakker ikke Ted i micen, men han er der.– Det hadde ikke vært noe uten Ted. Han er produsent, programleder, tekniker. Uten ham: Ingen radio – og ihvertfall ingen julesending, insisterer Silje og Elly.– Joda, det er kanskje sant. Men det hadde ikke vært mulig uten de flinke folkene jeg har ilage meg.

BarnEsEndinga. Etterhvert fikk ungene ferten i at nissen kjørte rundt i bygda i en gammel Volvo, langt etter leggetid. Alt du trengte å gjøre for å få besøk, var å ringe ringe til radioen, for da kunne nissen høre deg. I ett-tida om natta kunne de få telefoner fra unger som ringte i smug. Da ble det satt aldersgrense på sendinga, og barnesendinga ble til. Bitte lille juleaften er ungenes dag. Silje Skog ringte inn da hun var lita. Følelsen av å få radionissen på døra glemmer hun ikke så lett.– Jeg var mest av alt redd, forteller hun. Noen år senere ble hun radionisse selv. – Silje har vært med på mye. Hun begynte å jobbe her lenge før hun fikk jobb, offisielt.

musikkEn. Radioen har egne, faste spillelister med musikk i opptrappinga mot jul. Akkurat nå er det spillelista “lett jul” som surrer. Den glir over i spillelista “mykkje jul”, før det den siste uka før jul gis full hendel med Jussi Björling og “O helga natt” for alle pengene. •

Tekst & foto: Kristina R. Johnsen

Julie:stjernaHun slipper ny singel og lager plate om ensomhet. Julie Willumsen lager

musikk uten filter. Det gir deg både noe å nynne på og tenke på.

Tekst: Kristina r. johnsenFoto: Øystein Lunde Ingvaldsen, julie willumsen, Brith unni willumsen

Yderst — s.22

– Straks ferdig, roper hun når vi kommer inn døra.Hun går løs på gulvteppet med støvsugeren som om det var et dyr i nød som måtte avlives akutt. Shininga av familiehytta på Haugsnes siste punkt på ei lang sjekkliste. Julie Willumsen skal på en liten Vesterålsturné: fem konserter på tre dager. I helga skal hytta huse bandet. Kjøleskapet er fylt med mat, sengene er redd opp. Alt er klart. Hun kan å organisere. – Jeg er så gira. Det er en fantastisk følelse å være “på veien” sammen med bandet. Da forsvinner alt annet.

Julies julPå barneskolen skrev Julie sin første musikal. Musenes jul, het den. Hun holdt audition for de forskjellige rollene. Den ble framført med stor iver med kostymer og blokkfløyte. Hun skrev sin første ballade som 14-åring. Samme år ble hun fylkesmester i freestyle diskodans. Om hun hadde vokst opp i et urbant miljø, ville hun kanskje blitt danser. – Andre elsker å drive med idrett, male eller strikke. Jeg er født med denne driven i meg, sier hun. Halvannet tiår senere, går alle døgnets våkne timer med til musikk. Låtene hennes surrer på radioen, hun reiser landet rundt med konserter, og seiler stadig høyere opp på spillelistene. Men primadonnanykkene har ikke slått helt inn. Som Jenny Jenssen og Trine Rein, kjører hun bandbilen selv og er gjerne med på sjauinga. På rideren står det “Litt frukt og vann”. Hun er sin egen bookingagent, sin egen manager og sitt eget plateselskap - Grandma’s Records. Hun skriver musikken selv, og leier inn musikere når hun trenger det. Samtidig dirigerer hun Bø Gospelkor, har 16 sangelever, musikkteatergruppe og organiserer en hel kulturskole. Hvert eneste våkne øyeblikk driver hun med musikk, sultent og insiterende. Men artistjobben er mye mer enn å stå og funkle fremst på scenekanten. Det meste foregår i kulissene.– Du må sende ut mailer til 100 spillesteder for å få

ti jobber. Promo skal ut til radio, magasiner og aviser. Trykket må hele tiden holdes oppe. Hun bruker all tid, alle penger, og kan finne på å jobbe inn ei arbeidsuke på noen få dager, for å få holde på med musikken sin. Her snakker vi blood, sweat and tears.– Det er ikke alltid så lett å forsvare alt jeg ofrer for å holde på som jeg gjør. Det kan vel lettest forklares med at dette er min baby, sier Julie, som endelig setter seg ned i sofaen. – Noen kan ønske å bli løfta fram på gullstol. Jeg vet at jeg har gjort det selv. Ingen har sydd puter under armene mine. Men jeg har fått god støtte, spesielt fra familien.

Vi To i ekkoLåta “Vi to” fra albumet “Ikkje vekk mæ før æ våkna” lå ni uker på P1, og tre låter fra plata er fremdeles i rotasjon hos distriktskanalene. Hvordan føles det å høre sangene sine på radioen?– Det er artig! Jeg kjører ofte til Harstad for å besøke broren min og familien hans. Et sted på veien får man inn NRK Nordland og Troms på samme frekvens. På ettermiddagen er det noen ganger felles sending, men med et par sekunders forskjell. Sist jeg kjørte dit, kom “Vi To” på lufta. Radioen og svingte frem og tilbake i et ekko. Det var dobbel dose, det var en syk følelse. – Er du fornøyd med responsen til “Ikkje vekk mæ før æ våkna”? – Det kunne skjedd mer, og det kunne definitivt ha skjedd mindre. Jeg er veldig fornøyd med plata og responsen.

RebootI Oslo bodde hun i ti år, studerte, jobbet og frilanset som sanger, i tillegg til å lage egen musikk. Her ble hun hanket inn av det hun kaller en bande med søte,

Julie2014: Singelslipp på “Englekor”

(singel). Singelen ble utsolgt etter Vesterålsturnéen

2013: Slapp plata “Ikkje vekk mæ før æ våkna” (Grandma's Rec/

Musikkoperatørene)

2013: Slapp singelen “Refreng” (Grandma's Records/Musikkoperatørene)

2012: Ga ut singelen “Ikkje vækk mæ før æ våkna” (Grandma's Records/

Musikkoperatørene)

2011: Flyttet heim til Bø

2010: Ga ut sitt første album: “Waltz for Valentines” (MamaSaySingRecords/

Musikkoperatørene)

2009: Ga ut singelen “Wonderwoman” (MamaSaySingRecords/

Musikkoperatørene)

2006: Skrev og turnerte med forestillingen "Sangen om Regine"

2005: Ferdig utdannet pedagog

1996: Vant NNM i diskodans

1992: Skrev sin første musikal

Til venstre:Første skoledag. Bare et par år senere skriver hun sin første musikal. Øverst til høyre: Born this way: Julie (midten) har sunget hele livet. Gjerne for folk. Nede til høyre: Gospel som tenåring med Jan Werner Danielsen

Yderst — s.23

søte, eldre menn. De hadde hatt sitt eget storband i tjue år. Julie var den perfekte frontfigur for bandet. Det tok henne med over hele verden. Storbandet reiste på turné i Spania, Italia, New Orleans, på klubber i Bourbon Street, og buler i Trémaine. Det skikkelige jazz-strøket i New Orleans, som like etterpå skulle bli råka hardt av orkanen Katrina. Julie hadde langt, lyst hår. “Oh my god, that little white girl can sing!” var responsen i gryta der jazzen tok form.– Lidenskapen er å synge storband-jazz. Det er bare helt rått, sier hun fra sofakroken på hytta.Men storband-divaen er bare én av stemmene som finnes i henne. Hun har mange stemmer, og bruker dem som instrumenter. Hennes første album, “Waltz for Valentine”, kom ut i 2009.– Jeg elsker også jazz, soul, og er vokst opp med gospel. Plata ble en potpurri av alle stilene jeg liker. Jeg var så uerfaren og sulten, at jeg ikke reflekterte over at det skulle være en rød tråd eller en helhet i musikken. Jeg ville bare synge.Hun er stolt av den plata. Dessuten fikk produsenten fikk henne litt ut av syngedama-landet. Hun oppdaget singer/songwriter-genet sitt, og lærte å finjustére stemmen sin fra høytrykkspyler til en sildrende bekk.– Produsenten min, Henrik, ba meg slutte å prøve å synge så jævla fint. Syng litt stygt. Prøv dette. Han plukket meg fra hverandre og satte meg sammen igjen.– Litt som en reboot?– Ja. Jeg var i en periode av livet med reboot også, så det passet bra.– Dette var fem år siden. Hvordan ser livet ditt ut om fem år?– Da har jeg gitt ut min tredje plate og er akkurat ferdig med en stor høst-turné. Antakeligvis også en barneplate. – Å?– Ja, jeg har en liten tanke som har begynt å gro, sier hun og smilehullene kommer fram. Julie starter sin tidsberegning på høsten.– Året mitt starter på høsten. Det er da jeg starter med

nye ting, og jeg legger store planer som jeg kan angre på i desember.Denne desemberen er intet unntak. Hun har hatt to frihelger siden oktober, og de siste ukene ville nok en kloning kommet godt med. Med så mye reising, passer det jo ypperlig at det beste å lade opp er på et fly.– Da får jeg fred. Det er en del ting mennesket ikke kommer fra, det er det som skjer oppi hodet. På et fly er jeg fri for forstyrrelser.

Det blinker i blåttPlutselig høres lyn og torden. Hun sperrer opp øynene. – Gud, jeg er så redd når det lyner ute. En av mine mange angster, sier hun og ler rått imens hun ramser opp: Vulkanutbrudd, naturkatastrofer, telefon, dinosaurer. Et resultat av at hun fikk se Jurrasic Park-filmene litt for tidlig, mener hun bestemt. For ikke å glemme angsten for ensomhet. Denne har hun oversatt til musikk. Et helt album, faktisk. Til høsten kommer den nye plata. – Den handler mye om ensomhet. Ikke nødvendigvis egne følelser, men refleksjoner og betraktninger. Alle låtene er historier som finnes på ordentlig. Låta “Puslespill” handler om mormor. – Den handler om å ikke forstå hvor man er på vei før det er for sent. Det sitter mange sånne rundt omkring. Mormor ble dement, og hun skjønte hva som var i ferd med å skje. Hun hadde til slutt ingen muligheter til å kommunisere med oss og forklare hvordan hun hadde det. Den ensomheten jeg så i henne da, gjorde inntrykk på meg. Det må være den mest ensomme følelsen i verden, sier hun. Hun kryper lengre opp i sofaen idet det lyner igjen.– Vår generasjon tenker at det er topp stemning å bare ha seg selv å sørge for. Vi er blitt noen individer som veldig lenge vil være singel og fri. Konsekvensen er at vi fort lever ganske isolert. Så sitter du der en dag, alene, uten noen tar hand om deg når du trenger det.

– Du er frittstående artist, med ditt eget navn og deg selv i front. Savner du noen gang å være en del av et band, eller noe sånt?– Ja, jeg savner av og til det fellesskapet det er å være i et band. Det er på en måte ensomt å stå i front. Jeg ble hyret inn som korist en gang, det var fantastisk. Om jeg skulle gjort noe annet, kunne jeg tenke meg å være det på heltid!Men Julie er litt for glad i å undervise til det.– Jeg er glad i å være pedagog, og elsker å jobbe med unger. De er menneskekjennere og ærlige. De er de viktigste folkene som finnes.

Uten filterMusikken hennes er uten filter. Den er avmålt, men ærlig og åpen, nesten intim. Hennes innerste tanker, kan du høre på Wimp, Spotify, iTunes og Soundcloud. Oftere enn hun snakker, synger hun om det som rører seg inni der. Hun fremfører musikken alltid ulastelig antrukket, nyklipt, stilrein og strøken. Det er noe uangripelig over framtoninga.– Jeg kan fremstå som ganske hard, men egentlig er jeg ganske sårbar. Musikken er en måte å håndtere de sårbare sidene. Det er en måte å snakke om følelsene på.– Hvordan blir låtene til? Kan du hente dem ut på kommando?– Jeg har et fast kveldsrituale, med å spille ei låt eller to før jeg legger meg. Blir jeg sittende og klimpre, kan det fort komme ei ny låt. Og låtene blir til plater. Og platene, de bruker hun for å komme seg på turné. For å få spilt konserter.– Det er derfor jeg gir ut plater, det er for å komme seg ut på veien og spille konseter. Det er live-opplevelsen det handler om. Den eneste gangen jeg er hundre prosent meg selv er når jeg står og formilder på en scene. Når jeg synger.– Hva er drømmearenaen? Oslo Spektrum? Times Square?

Avslutninga på vesterålsturnéen i Kultursalen i Bø.

Yderst — s.24

– Å stå på Times Square å synge nordnorske visesanger er kanskje ikke helt realistisk. Men jeg tror faktisk jeg vil si Trænafestivalen. Norske festivaler er drømmestedene. En sommer- og høst-turné på norske festivaler ville vært amazing. – Du liker å spille for andre. Men lager du musikk for andre sin del eller din egen del?– De fleste som driver med musikk er litt selvsentrert. Det er jo noe i dem selv de vil tilfredsstille. Allikevel håper jeg at musikken min kan være til hjelp, trøst eller glede for andre.“Utrulig at det er mulig å sette ord på noe sånt”, er ei tilbakemelding som dukker opp igjen og igjen. Folk takker henne for musikken og tekstene. Ei dame takket henne for å ha laget “Ikkje vekk mæ før æ våkna”. Låta ble sendt fra ett menneske til et annet for å forklare hvordan de følte seg.– Sånne ting gjør meg veldig rørt. Når låtene får sitt eget liv, og tar andre former.

SpillepauseHun skulle egentlig ta spillepause i år, for å konsentrere seg om den nye plata. Men - det ble spilling likevel. Med Digermulen Brassband i juli, på Nordland Musikkfestuke i august. Hun sto på scenen som Bø sitt alibi under åpninga av Kulturfabrikken, hun hadde konsert med Vesterålen Storband i oktober, og var i Tana kirke til minnesmarkeringa av 2. verdenskrig. “Stille Bønn” og “Ikkje Vækk mæ før æ våkna” ble arrangert for Ensemble Noor. I november fremførte hun sin nye singel “Englekor” med Bø Musikkforening og Ole Edvard Antonsen i ryggen - en litt digg følelse, innrømmer Julie. Nevnte vi at alle låtene til plata er

klare likevel? Skiva kommer i september.

RisikoenSå var det denne ene ting som er umulig å styre: Lytterne. – Det jeg vil at folk skal sette pris på, blir ikke nødvendigvis satt pris på. Publikum er den største risikofaktoren. Men som artist er det samtidig publikum som er viktigst. Et lite paradoks, sier Julie.Hun har som mål å levere samme konserten enten det sitter én person i salen, eller tusen.– Er det lett å spille for hjemmepublikumet?– Nei. Bø har alltid vært heimen min. Jeg har bodd borte i ti år, men har vært med på ting i Bø. Når du da kommer hjem føler du at du har noe å bevise. Det er sårt at du må gjøre enda mer for å bevise at du fortjener din plass. Jeg går med en paranoid følelse av å ikke kunne innfri forventningene. Det å “stikke seg fram” er en nødvendig konsekvens av det jeg driver med. Jeg opplevde først at mange hadde meninger og bestemte seg for hva man synes om meg før de engang hadde møtt meg. Det gjorde meg veldig trist.– Åh, jeg håper det kommer folk på konsertene.

Feber– Er det ikke veldig varmt her inne? En iPhone lyser opp ei kokvarm panne og blanke øyne. Hun glemmer det fra gang til gang, men det skjer alltid når hun har hatt konsert. Kroppstemperaturen går i taket, og hun får feber. God, gammeldags feber. Uten å være sjuk. Nå har hun levert en dynamittkubbe av en konsert i

Kultursalen i Bø. Det er lørdag kveld, og punktummet er satt for Vesteråls-turnéen. Den velkjente lykksalige gleden og tomheten har slått inn over henne, hun scroller opp og ned, tråler Facebook og Instagram etter respons. – Jeg har hatt en fantastisk opplevelse i dag. Det var noe helt, helt spesielt med å stå her i dag. Jeg føler en skikkelig varme, sa hun da hun takket for seg.Julie har nettopp levert fire helt nye låter og servert sjela si fremst på scenekanten. Stemmen hennes forteller om rå natur, midnattsol og nordlys, felleskap og ensomhet, samhold og jantelov. Helt uten filter, på nordnorsk. Hvilken respons får hun fra hjembygda? Det varer ikke lenge før meldingene tikker inn. Meldinger og Facebook-poster. Videoer og bilder. Facebook flommer over av superlativer. Folk har hatt tidenes konsertopplevelse. •

Julie-året i Instagram-bilder.

– Æ E jo ikkjE tidEnEs mEst gEnialE sjEf. mEn Æ E glad i å

joBBE og får ting gjort. og så har Æ VErdEns artigstE joBB!

Hun har flyttet fra Bærum til Oslo, men kommer nok aldri hjem til Bø. Møt NRK-direktøren som alltid er på jobb, som jobber best på flyplasser

– og som kobler av med styrketrening og husvask.

Tekst & foto: Gard Lehne Borch Michalsen, Borch Media

Yderst — s.26

Ja, det er så man får høyt blodtrykk bare av skulle å avtale et portrettintervju med bøfjerding og NRK-direktør Grethe Gynnild-Johnsen. Det kan være flere Tårnfrid-er på Marienlyst, og hun er definitivt en av dem. Men vi får det da til. Planlegger et portrettintervju tirsdag kveld på en stille restaurant i Oslo. Bare at det går ikke helt slik. Tekstmeldinga tikker inn tirsdag ettermiddag: “Flyet blir forsinket. Det kan bli sent. Jeg har mye å gjøre. Kan vi utsette til torsdag ettermiddag?”

radiorEsEpsjonEn. Og slik blir det. Etter å ha funnet fram til Radioresepsjonen – resepsjonen, ikke radioprogrammet – finner jeg også Grethe Gynnild-Johnsen. Vi går forbi både radiostemmer og tv-fjes på veien. Ender opp i NRKs kantine. Finner et hjørne i en krok. Klokka er fem og det er middagstid for folk flest. – Mat? Nei, jeg spiste for et par timer siden, sier Grethe. – Hvor ofte er du hjemme på denne tida av dagen?– Oi, ja…det er vel nesten aldri, svarer hun. – Men du har ikke noe du skal rekke etterpå, nå i dag?– Ingen møter, nei. Men jeg skal hjem og jobbe et par timer etterpå, sier Grethe. Eller som hun sier senere i samtalen, når vi diskuterer mediebransjen, arbeidspress og lederansvar: – Det er ingen som får sympati for meg for antall arbeidstimer, altså…

sjEf for 56 kontorEr. Grethe er direktør for distriktsdivisjonen i NRK. Det vil si at hun er sjef for alle og alt som lages utenfor hovedkontoret. – Jeg har arbeidssted over hele landet. Og jeg vil ikke være noen Jesus-figur som alle har hørt om, men ingen ser. Vi har 13 distriktskontorer, med hver sine lokalkontorer og til sammen 50 forskjellige steder, sier Grethe. I tillegg er hun selv med i den «øverste» ledergruppa for NRK, med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen som leder. – Distrikt har også sjangeransvar på vegne av hele NRK for vitenskap, livssyn, hverdagsdokumentar og natur. Ut og Yr og sånn der. Vårt Land kalte meg for verdens største biskop, fordi gudstjenesten på radio søndag formiddag aldri har under 330.000 lyttere, forteller Grethe muntert. Hun er kvikk som en bøfjerding i replikken. Godt humør og stor omsorg, sies det. Og en steikanes arbeidslyst og kapasitet. – Hva er det som driver deg til å stå på sånn?

– Jo, det tror jeg at jeg hadde gjort uansett. Om jeg var postbud eller hva som helst annet. Det handler om å få til noe. Få til lokale nyheter, og programmer som skal dekke nasjonalt. Som tv-kvelden om da Finnmark brant, hurtigruta som gikk langs kysten i fjor sommer og salmekvelden som nylig var. I NRK har du alle muligheter, hvis du har en god idé.

koBlEr ut mEd husVask. Men mellom alle disse gode ideene, er det altså mange flyplasser, møter og e-poster. Grethe har i snitt to til fire flystrekninger i uka. – Trikset er å reise sakte. Jeg stresser ikke, og har heller et kvarter ekstra. Reisetida bruker jeg som arbeidstid uansett. Da går turene ganske fort. Og ledergruppa mi – de påstår at de kan se hvor jeg har vært, avhengig av hvor mange e-poster som kommer. Så det verste for dem er når jeg flyr til Alta, for det er jo en to timerstur. Da renner det inn med e-poster. – Men uansett hvor mange e-poster du sender...du har valgt en jobb der du aldri får gjort alt på lista?– Ja, det er sant. Derfor er jeg opptatt av å gjøre noe fysisk for å koble ut. Jeg trener ganske mye. Løper av meg frustrasjonene. Og så vasker jeg. Hvis jeg er ordentlig sliten og lei og har tusen ting på gang, så tar jeg en husvask. Det er så deilig, forteller Grethe. Som en av NRKs øverste ledere, har hun en jobb som mange forholder seg til. Mener noe om. Mens aviser må kutte hardt, reagerer noen på at NRK driver i konkurranse med dem på nett. Grethe forsvarer gjerne kanalens virke og posisjon. – Fire av fem nordmenn bruker et NRK-tilbud hver dag. Rundt 70 prosent synes det er ok å betale lisensen, fordi de får et godt tilbud. Hvis vi da skal begrense oss til noen plattformer, og bare lage de smale tingene, da blir vi uaktuelle. Som allmennkringkaster må vi lage de viktige tingene på en så interessant måte at folk ønsker å ha det.

BøkEr, sommEr og søstrE. Så langt litt om husvask og mye om NRK. Men vi må jo snakke om hvem hun egentlig er. Om hvordan den lille jenta som på 60-tallet leste alt av bøker, nå er blitt direktør på Marienlyst. – Jeg leste veldig mye da jeg var ung. Alt jeg kom over. I tredje klasse leste jeg til og med voksenbøker. Alt fra store Donald Duck-hefter til spennende bøker. Jeg husker blant annet «Fluenes herre» godt, minnes Grethe.

Ikke var det bibliotek. Ei heller bokbuss. Nei, hun lånte bøker fra en kasse på rådhuset. For ikke å snakke om når mamma fikk bøker hjem i posten; mamma var med i bokklubb, og lille Grethe leste også alle bøkene. – Er det noe annet spesielt du husker fra barndommen?– Det var godt vær hver eneste sommer! Vi badet alltid, selv om det kunne være kaldt. Jeg husker ikke en eneste sommer med dårlig vær. Er det ikke litt rart, dette med hukommelsen? Vi husker bare det vi selv vil, ler Grethe. Hun vokste opp i Bø med foreldre og fire søstre. De fire bor fortsatt i hjemkommunen, som nærmeste naboer. Men det er likevel søstrene som er unntaket. Grethe har gjort som hovedregelen. Flyttet ut. Da hun vokste opp, var det 6500 mennesker i kommunen. Nå er det 2700 igjen. – Hvor er de?– De bor vel her i Oslo. Mange av dem i alle fall, sier Grethe, tenker seg litt om og på hva hun skal si. – Du veit, at…bøfjerdingan har kjeklet så mye om geografi at det har ødelagt. De presterte jo i kommunestyret å vedta at kommunen skulle ha tre sentre. Det går ikke an i en så liten kommune. Da må det ende med at man taper. – Nå leste jeg forresten på Facebook at de skulle få mini-pol i Bø. Og ka du trur debatten handlet om? Kor det skulle ligge…

En god skolE. Som for så mange andre, var det lokalsporten som fikk Grethe Gynnild-Johnsen inn i journalistikken. Først som frilanser på herrefotball. Senere som journalist i vikariat og fast stilling i Bladet Vesterålen. – Du kom på fotballkampene for å få pølser i brød, går det rykter om...?– Haha, er det noen av søstrene mine du har snakket med nå? Ja, det er vel noe i den historien. Men det var ikke for å jobbe, det var da de maste om at jeg skulle bli med for å se på fotball. Søstrene møtte hun senere i embets medfør, på fotballbanen. – En gang jeg skulle dekke en kamp, hadde jeg tre søstre på banen. Bak mål stod ei fjerde og aspirerte til å bli keeper. Mamma og pappa var også med for å organisere. Man kan jo lure på hvor det ble av integriteten i alt dette..., minnes Grethe muntert. Hun gikk fra frilans til vikar i Bladet Vesterålen. Tok et år på folkehøgskole og kom tilbake til avisa. Bladet Vesterålen ble for henne som for andre en solid

Jeg reiser til Trondheim torsdag for å være med på åpningen av salmesang fredag. Der blir det stor frokost, du kan være med på det. Mandag og tirsdag er jeg i Trondheim på et par større møter. I Oslo onsdag med kveldsmøte og torsdag i Østfold. Fredag på heldagsmøte på Voksenkollen. Kan du mandag i Trondheim eller tirsdag kveld i Oslo? Du kan selvsagt ta toget sammen med meg til Fredrikstad torsdag. Ikke helt enkelt det der!

- Grethe Gynhild-Johnsen

naVn: grethe gyNNild-johNseN (55)Bor: Bislett, oslo seNtrumjoBB: direktør for distriktsdivisjoNeN i Nrk. har eN laNg karriere Bak seg i kaNaleN, og før det Bladet vesteråleN.familiE: søNNeN daNiel, søstreNe aNita, merethe, moNica og gøril, og far arNe.

- Folk trudde jo æ va tullat, sier Grethe Gynnild-Johnsen. Det var hun som i sin tid foreslå å kjøre radioprogrammet Dagsnytt Atten på tv også. I dag har det flere seere på NRK2 enn antall lyttere på P2. På bildet: Programleder Anne Grosvold.

Yderst — s.29

læretid.– Ja, og ja. En veldig god

skole. Og jeg har sagt det

mange ganger: Alle journalister på

høgskolene skulle vært tvangssendt ut

av Sinsen-krysset og til en lokalavis, for å

lære noe om hvordan et samfunn faktisk

fungerer. For å skrive om de nære og viktige

historiene. Det er vel også derfor lokalavisene

overlever. – Dette var i tida under

Birger Viberg og Karl Glad Nordahl, og det var

knallhardt, det. Jeg husker spesielt en ting jeg lærte, som

fortsatt gjelder: Navn skal aldri skrives feil. Det er det jo ingen

grunn til. Mitt navn, forresten, det blir jo alltid skrevet feil...

– ...jeg kan nesten forstå det?– Jojo. De fleste tror at Gynnild er

et fornavn, men det er et etternavn. Det er mor mi sitt pikenavn, en gård

i Trøndelag. Og så har jeg bindestrek.

fra asia til køBEn Via oslo. Hun ville ut i verden. Hun sa opp jobben for å dra

jorda rundt et halvt år med to kollegaer. Dette var lenge før internett, Facebook og

billige flybilletter. – Vi reiste gjennom Europa og deler av

Asia. Vi skulle jobbe litt, men det blei det jo ikke til. Vi dro på interrail og fartet rundt

omkring. Dette er så lenge siden at jeg har rodd over Bosporos-stredet. Jeg har altså rodd

fra Europa til Asia. Det må jo ha vært livsfarlig. Men jeg kan ikke huske at det var noe problem!,

ler Grethe. Hun kom hjem og fikk tilbake jobben. Så ble hun

gravid og fikk sin nå 25 år gamle sønn. Og akkurat det var en fin anledning til å gå mer skole.

– Jeg tenkte at det måtte være et utmerket tidspunkt å studere på. Så da han var åtte måneder,

begynte jeg på journalistikk i Oslo. Da var jeg på skolen på dagtid, mens jeg ellers hadde god tid til å

være mor, forteller Grethe. Siden har hun bodd rundt hovedstaden. I dag i Oslo sentrum, før det 22 år med «verdens beste nabolag» og en tomannsbolig i Bærum. Men det var egentlig ikke planen, og aller minst jobb i NRK. – I ammetåka glemte jeg å søke om praksisbedrift. Så ble jeg plassert her på NRK nærmest mot min vilje. Det kunne aldri gå bra. Jeg snakket dialekt, var nasal og var skeptisk til alt. Vi var to, hun ville heller ikke være her, og vi var vel ganske sur i åtte uker. Men det ble jo j… artig!Grethe fikk kveldsjobb. Sommerjobb. Fast jobb på nyhetsflaggskipet “Her og nå”. Siden har hun vært både utenrikskorrespondent i Danmark, redaktør for NRK Sporten, vaktsjef og nyhetsredaktør. Og på vei til København som korrespondent tok bøfjerdingen med seg skiene. – Ja! Det var ganske artig. Alle lo seg i hjel. Men det ble skiføre akkurat den vinteren. Så jeg gikk på ski i rød anorakk og skibukse, for å lage reportasje med mikrofon i hånden. Jeg møtte en dame som rygget og ble litt skremt. Fram til hun hørte at jeg var norsk. Da forstod hun! Alt var jo stengt. En centimeter snø og flyplassen ble stengt i flere dager.

– VErdEns artigstE joBB!Siden 2008 har Grethe Gynnild-Johnsen hatt dagens post som distriktsdirektør. – Hvor lenge blir du her?– Ja, si det. Jeg har jo ment at folk ikke skal bli for lenge i en jobb. Men det er bare det - æ veit ikkje ka anna æ sku ha gjort som e artigere enn det her! Jeg kan dra hvor som helst i landet og snakke med verdens artigste kolleger, som bobler over av ideer til hva de kan få lov å levere av programmer på tv eller radio. – Alle går og venter på at jeg skal gå på veggen fordi jeg jobber så mye. Men så lenge jeg slipper å stresse…jeg blir ekstremt rolig når det koker. Det e mye energi i mæ, men når det koke, då roe æ mæ ned. Av en eller annen merkelig grunn. Grethe sier hun aldri har møtt veggen i jobbsammenheng. Men det skjedde en gang av mer personlige årsaker. Hun mistet nære folk i familien i kombinasjon med andre ting. Da var det bare én ting som hjalp: – Det som nøtta, e fysisk aktivitet. Sånn gjør jeg det fortsatt. Hver fredag når jeg kommer hjem, går jeg på SATS i en og en halv time til jeg er kjøttkake. Så sovner jeg foran sofaen på kvelden. Lørdag gjør jeg det samme. Og gjerne svømmer litt på søndag. – Var det målet å klatre i gradene?– Aldri. Aldri, jeg har ikke hatt noen strategisk tanke om å bli sjef. Og som jeg prøver å si til sønnen min, jeg er jo ikke tidenes mest geniale sjef. Men jeg er glad i å jobbe, og jeg får ting gjort. Når NRK legger en strategi, så har vi hatt en prosess rundt det, og da følger vi den planen. – Hadde du lyst på jobben som kringkastingssjef?– Nei, nei. Det var visst en del av spekulasjonene, så jeg. Men tankene streifet meg ikke en gang. Jeg har ikke den selvtilliten. Arbeidsmengden kunne jeg ha klart. Men det er et djevelsk ansvar.

lørdagskaffE og storByfEriE. Det høres kanskje ikke sånn ut. Men også Grethe Gynnild-Johnsen kan koble helt av. Det gjør hun minimum hver lørdag. – Da tar jeg en kopp kaffe med litt fløte i, slår på iPad-en og ser distriktssendinger i reprise. Så går jeg på trening og svetter litt før jeg går ut og møter folk, spiser lunsj, går på besøk eller på teater. Da har jeg fri og gjør ingenting jobb. Når jeg tar ferie jobber jeg heller ikke. De tror meg jo ikke, kollegaene mine, men det er sant, sier hun. Etter 20 år i Bærum, kjøpte Grethe leilighet i byen for noen år siden. Her kan hun parkere i kjelleren, ta heisen rett opp og slipper både snømåking og hage. – Jeg har ikke angret et sekund. Jeg kan gjøre hva som helst. Jeg synes fremdeles det er artig å ta byen ned til sentrum bare for å kjøpe kaffe. Og nå til helga skal jeg

ut med noen venner, forteller hun. Familien kommer også gjerne på besøk. Søstrene omtaler leiligheten som «hytta i Oslo». Ifølge familien er Grethe favoritt-tanta. Hun inviterer gjerne tantebarna, enten til utlandet eller «bare» til Oslo. Og gjerne på noe artig, som Melodi Grand Prix jr. Familie og venner blir også gjerne med på reise. Grethe nevner byer som London, Paris, Dublin. Og New York. – Det er et fantastisk reisemål. Vi var det for ikke så lenge siden med sønnen min og kjæresten hennes. – Det blir vel nesten enklere å reise til New York enn Bø?– Tja. Det kan i hvert fall være billigere. Tre tusen kroner per person, betalte vi for flybillettene.Så om hun per definisjon bor alene, ser hun mye til både familie og venner. Når hun ikke er på jobb. Men kunne dette jobb-livet la seg kombinere med familie og mann, da?– Det vet jeg ikke. Ikke små barn i alle fall. En mann? Jeg måtte vel ha hatt han med på hotellrommene overalt. Men det er jo ikke noe jeg går og tenker på, altså.

hEim til Bø. Midt i alt dette arbeidet, kafébesøkene og storbyferiene, sørger Grethe for å legge inn noen turer heim til Bø. Og selv om hun egentlig ikke er så glad i mørketida, drar hun gjerne heim når det er mørkt. – Jeg liker best å dra heim på vinteren. Da kan fiske og lage mølje. Det er flott. Men også på sommeren, og gjerne ut på tur. I år gikk vi på fjellet, disse ti på topp-turene. Reginedagan har vi jo også, det er et flott arrangement. – Nå skal vi forresten ha 40-årsjubileum for ungdomsskolen neste sommer. Fy f… så gammel er vi blitt. Fy faen, altså. Men det blir gøy! Hun har tenkt på om hun skulle skaffe seg hytte eller sommerhus, men det er for tungvint å reise heim ofte. Med fire søstre og familie i Bø, er det heller ikke problem å overnatte.– Flytter du heim en gang, tror du?– Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle gjøre det, hva jeg skulle gjøre der? Og jeg er blitt så urban. Jeg elsker å bo i denne byen. Det er så lett. Du kan gå i teater og du kan reise til Syden. – Enn når du blir pensjonist?– Nei, nei…Pensjonist, nei! Nå har jo arbeidsministeren sagt at vi skal jobbe til vi er 75!– Så du er her på Marienlyst om 20 år?– Haha, nei, hvis du setter det på trykk, så kommer folk til å dø her på huset. Nei, vi får se.

saVnEr journalistikkEn. Hva hun skal gjøre om ti år, vil hun ikke tenke høyt om. Men jo, Grethe savner litt det å være på skjermen eller skrive saker. – Jo, jo. Av og til kunne jeg tenke meg å være journalist igjen. Mest fordi jeg ser at faen, den der saken skulle jeg ha skrevet bedre. Så kanskje jeg blir journalist en gang. Eller å være vaktsjef? Da har du all makt og ingen ansvar. Det er det morsomste du kan gjøre!– Apropos det der med makt. Hvor viktig er det for bøfjerdingene å være egen kommune?– Hahaha. Nei, det skal jeg holde meg langt unna å svare på. Bank bank!Grethe banker i bordet. – Men du, nå er vi vel ferdig å snakke, snart, spør hun raskt.Ja, det er vi vel snart. En og en halv time på båndopptakeren, og minst halvparten er det ikke plass til her. – Joda. Og takk for kaffen. Det er vel på statens regning, svarer journalisten. – Ja, eller nei, du, det er jo ikke staten som betaler. Det er den norske folk. Vi er offentlig finansiert, men det er publikum som finansierer NRK. Vi er jo ikke noen statskanal, dette er ikke Nord-Korea. – Og du, hvis du skriv statskanalen, da kjæm æ og dæng dæ! •

Yderst — s.30

spøkElsEsByggEtPå DPS i Bø er lyset slukket og dørene lukket. – Skremmende mange pasienter blir nå stående uten et faglig kvalifisert behandlingstilbud,

sier Mental Helse Nordland.

Tekst & foto: Kristina R. Johnsen

Yderst — s.31

Yderst — s.32

Her er ingen pasienter, men de ansatte har full jobb. De har oppmøteplikt en gang i uka. En samlet stab forteller Yderst at de synes det er vondt å gå på jobb til et tomt bygg, når de vet at pasientene er der ute, uten å få den hjelpa de trenger. På sitt sykeste kan pasientene oppleves både som truende og farlig, både for seg selv og andre.

styrkinga / stEnginga. Prosessen er tåkelagt i et hav av byråkrati. Ei helsepolitisk papirmølle som mangler sidestykke. Selv kortversjonen av det som foregår i psykiatrien i Helseforetaket Nordlanssykehuset er svimlende:

• Regjeringa har beordret prioritering av tverrfaglig rusbehandling og psykisk helsevern.

• Nordlandssykehuset svarer med å kutte 75 årsverk og 50 millioner kroner i tilbudet til psykisk helse og rusbehandling.

• Nordlandssykehuset har ansvaret for DPS Vesterålen. Styret har vedtatt en plan for å styrke, modernisere og omstille drifta. I form av å legge ned DPS Andøy og så “se på løsninger for DPS i Bø”.

• Senteret på Straume hadde seks døgnplasser, som ble redusert til fire, pluss kapasitet til mellom fire

og ni dagpasienter. 15 ansatte, på til sammen 12,5 årsverk, jobbet med pasienter som med behov for lengre, planlagte innleggelser, med kompetanse innen arbeid med psykose, angst, depresjon og rus. I den senere tiden ble det også lagt opp til poliklinisk dagbehandling. Senteret har blitt flittig brukt, og har høstet mye ros for forbilledlig drift.

• 1. april 2013 ble ble det innført helgestengt. Fra oktober 2012 til april 2013 var det ingen pasienter på avdelinga - en av mange perioder uten psykiater. Legene henviser pasienter sjeldnere og sjeldnere. Ledelsen viser til for få henvisninger og pasienter til å forsvare drifta.

Hvilken lege ville henvist en pasient med rusproblemer til et senter som kaster ham ut på fredager? Hvilken lege vil sende en psykotisk pasient til et helgestengt senter uten psykiater? Kommuneoverlegen forteller at det er svært lite de i realiteten kan gjøre for disse pasientene:– Spesialisthelsetjenesten har redusert tilgjengeligheta så sterkt at legene ikke vil henvise pasientene dit. Og det har liten hensikt å henvise en dårlig psykotisk pasient til en engangstime hos en dansk vikarlege som ikke har kunnskap om helsevesenet i Vesterålen.

Det nytter heller ikke å henvise en funksjonssvak pasient til poliklinisk behandling når vi vet at hun eller han ikke er i stand til følge opp behandlingen. Dette har jeg forklart for sykehusdirektøren, som igjen viser til at antall henvisninger er for lave, skriver kommuneoverlegen i Bø, Anders Svensson, som er med i prosjektgruppe som jobber med DPS-situasjonen.

amBulant. Et såkalt ambulant akuttteam skal istedet ta seg av pasientene. Ifølge legekontoret i Bø, rykker ikke teamet ut. Pasienten må i praksis sendes til teamet, ofte i form av en ordinær time med lege.– Ambulant akuttteam mangler både folk og kompetanse og fungerer ikke slik Trude Grønlund beskriver. De har ikke helsefaglig kompetanse og drar ikke ut til pasienter, i hvert fall ikke til Bø. Det kan jeg dokumentere, skriver kommuneoverlegen.Pasienten havner dermed i en gråsone mellom det kommunale legekontoret - primærhelsetjenesten - og Helse Nord - spesialisthelsetjenesten. Legekontoret i Bø får nå i praksis pasientene i fanget, mange kronisk syke, uten å ha noe tilbud å gi dem. Kroniske pasienter sendes ofte hjem. Bø kommune er en Robek-kommune. Hvor skal pengene til å ta vare på dem komme fra? Hvis noe alvorlig og akutt skjer, kan de derimot bli akutt innlagt.

Lukket og låst DPS-avdeling på Straume.

Yderst — s.33

– Dette gjelder også en gruppe mennesker som er kronisk syke. Det er så uverdig at de ikke skal få hjelp før det skjer noe akutt. Hvor er respekten for mennesket oppi dette? Hvor er forebygginga oppi dette? Vi opplevde at mange pasienter følte seg trygge hos oss, og ble mer avbalanserte. Nå vet vi at mange sitter alene, isolert, og får bare hjelp hvis noe akutt skjer. Vi må huske på at dette er ei gruppe mennesker som ikke flagger sin egen sak. Mange av dem tør ikke gå ut huset, sier de ansatte ved DPS.Her er det gråsoner som grenser til svarte hull. Sykehusene er pliktig å gi akutte somatiske pasienter hjelp. Hvis du kommer inn med smerter, eller blør, kan de ikke si nei. Kommer det en psykiatrisk pasient med behov for hjelp, er ikke sykehuset pliktig til å gi akutt hjelp.

sElVmordEt. Politiet tok med Roy-Martin Lakselvhaug til legevakta ved Nordlandssykehuset på Gravdal. De ville ha ham innlagt på Nordland Psykiatriske sykehus (NPS) i Bodø. Han ba også selv om å bli innlagt, men fikk to valium og beskjed om å dra hjem – for så å komme tilbake til en time han hadde på DPS dagen etterpå. Familien forteller til Lofotposten at år med rusmisbruk og psykiske problemer hadde tårnet seg opp. Han ble

dårligere og dårligere og gikk inn i en psykose. Klokken 05.00 ringte familien til legevakta på nytt, men svaret var det samme: “Kom igjen i morgen”. De ringte 113, og han fikk komme.Lakselvhaug satte seg i ei drosje og dro tilbake til Gravdal og legevakten. Han hadde spurt om han ikke kunne få sitte inne og vente til DPS åpnet, men nei. Han måtte ut, forteller pasientens mor til Lofotposten. 31 år gamle Roy-Martin Lakselvhaug tok sitt eget liv utenfor Gravdal sykehus.Saken er ifølge Lofotposten meldt Statens helsetilsyn og Fylkesmannen i Nordland av Nordlandssykehusets Distriktspsykiatriske senter (DPS) Lofoten. Det er slike situasjoner personellet og brukerorganisasjonen frykter. – Når det ikke finnes et døgntilbud, er det akuttposter og tvangsinnleggelse som gjelder. Dette er ofte traumatisk for pasientene. Og selv når det er akutt, kan de risikere å bli sendt hjem, sier lederen i Mental Helse Nordland, Leif G. Strømdal.– Forskjellen er at på Stokmarknes er det et akuttmottak, det er mye uro der. I Bø er det roligere, man får oppfølging og vi kan bo for oss selv. Jeg er redd for at dette nå legges ned, om jeg skulle få behov for hjelp igjen, sa Runar Lien til Bladet Vesterålen 19. november.

Den samme dagen som Lakselvhaug tok sitt eget liv, hadde DPS Straume ingen pasienter og var fullt bemannet. Det var meningen at DPS Vesterålen skulle ta imot pasienter fra Lofoten siden der ikke finnes døgnplasser ved Lofoten DPS. Men DPS i Bø har ikke hatt noen pasienter fra Lofoten.– Det er ille når en mann tar eget liv, samtidig som det er en fullt bemannet, tom avdeling ikke langt unna. Istedet for å få muligheten til å hjelpe, gikk vi rundt og tvinnet tommeltotter denne natta.

på fEriE. Verneombud Tanja Lockert Larsen ble kontaktet av media, uttalte seg om situasjonen på vegne av de ansatte. Hun gjorde det også klart at pasientene ikke fikk den hjelpen de trengte. Tanja ble kalt inn til et møte med hovedverneombudet og avdelingsleder for DPS i Vesterålen, Rose Johnsen, og fikk beskjed om at det ikke var ønskelig at personalet uttalte seg til media.Det har ikke lyktes Yderst å få noen kontakt med klinikksjef Trude Grønlund. Hun er på ferie. Assisterende klinikksjef Bjørnar Hansen mener saken er for kompleks til å uttale seg.– Saken er kompleks, og Grønlund ønsker å svare selv når hun er tilbake, skriver Hansen til oss på epost, og viser til leserinnlegg Grønlund fikk publisert på

Yderst — s.34

Vesterålen Online 25. november. Her trekker Grønlund fram sine tre hovedargumenter for nedleggelse av DPS Andøy, og nedstyring av DPS i Bø. Går man saken i sømmene, ser man at alle tre argumenter peker tilbake på grep de selv har tatt. Klinikksjef Trude Grønlund skriver:

1. “Bruken av plassene er gått ned”.Vi spør: Hvilke ruspasienter skal ha bruk for et tilbud som stenger i helgene? Hvilken psykiatrisk pasient får trygge rammer når rammene bare er der fra mandag til fredag ettermiddag? Legene vil ikke henvise til et slikt tilbud. Dagens senter passer kun til mennesker som er så friske at de kan klare seg selv.

2. “Tilbudet som har vært gitt er ikke spesialisthelsetjeneste, er oppgaver som hører inn under kommunenes ansvar i psykisk helsevern”.“Omstillingen innebærer ikke en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten” sa styreleder Svein Blix i ei pressemelding om styrkinga av DPS i Vesterålen, mars 2013. Grønlund insisterer likevel på at ansvaret for dette tilbudet hører inn under Bø kommune. Hun viser til at senteret mangler psykiater og spesialister.

Nordlandssykehuset biter seg i halen: De har selv bidratt og sørget for at spesialishelsetjenesten er uten de nødvendige spesialistene. Å gradvis nedstyre DPS, for så å hevde at “drifta er kommunens ansvar” strider også mot oppdragsdokumentet fra Helseministeren:

“Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.”

Pasientene skyves over til en kommune som ikke har kapasitet til å håndtere oppgavene. Ansvaret for pasientgruppa tilhører plutselig en kommune på Robek-lista, uten ressurser. Hvor er kvalitetssikringa?

3. “Ressurssituasjonen tillater ikke en drift med flere tomme senger.”Vi spør: Hvem er det som har snevret inn tilbudet, slik at den passer færre og færre pasienter? Igjen: Helgestengt rus- og psykiatriklinikk.– Vi startet i realiteten på scracth hver mandag. Det ble ingen kontinuitet, og det oppsto utrygghet rundt det som skulle være ei trygg ramme for pasienten. Nordlandssykehuset har lagt om drifta vår slik at for få

er tjent med tilbudet vårt, sier de ansatte ved DPS i Bø.

åpEn, mEn nEdlagt. De har gradvis styrt bort pasientene fra avdelinga i Bø, for i neste omgang bruke det som et påskudd for avvikling.Saken er ikke styrebehandlet, men likevel opptrer ledelsen som om saken er avgjort. Det ble innført pasientstopp fra 1. desember. Alle medisiner er fjernet. Senteret kommer til å bli nedlagt, og det er ingenting de kan gjøre med det, er beskjeden de ansatte ved Vesterålen DPS har fått muntlig i talløse møter. Utsagn som utelates fra møtereprotokollen. Det kan ikke stå offisielt før styret har vedtatt det.– Samtidig går vi i full jobb, uten pasienter. Vi opplever å bli behandlet svært dårlig. Men vi er en sammensveiset og godt kvalifisert gjeng som står løpet ut, men håper selvfølgelig ledelsen snur og at avdelinga ikke blir nedlagt, sier de ansatte.“Det ambulante teamet på Andenes har mer eller mindre oppløst seg selv”, skriver direktøren i Nordlandssykehuset til styret. Et av hovedargumentene for å legge ned.– Vi frykter hvilken vei dette vil gå, men vi ønsker å fortelle hvordan vi opplever det. Vi synes det er trasig at arbeidsplassen vår raseres. Det handler om styrt avvikling, uten tanke for pasientene, sier de.Alle og enhver ville protestert på å miste arbeidsplassen. De ansatte på DPS mener dette handler å vise om hva som egentlig foregår i helseforetaket. Hvor dårlig pasientene blir fulgt opp. De er ikke alene om å reagere på situasjonen. I protokollen fra møte i OSO (offentlig samarbeidsorgan) sier representantene for kommunene i Nordland at de er meget bekymret over den nedstyringa som foregår innen psykisk helsevern. Brukerorganisasjonen Mental Helse Nordland fortviler.

toyota. – Nordlandssykehuset, helseforetaket Helse Nord, ja hele helsevesenet drives etter en modell som er hentet fra Toyota, sier Leif G. Strømdal i brukerorganisasjonen Mental Helse Nordland.De forteller at skremmende mange pasienter nå blir stående uten et faglig kvalifisert behandlingstilbud.– Psykisk sykdom ikke nødvendigvis er på det verste innenfor kontortid, understreker Strømdal.Organisasjonen mener administrasjonen overstyrer og ødeletter tjenestene for psykisk helsever, med økonomiske motiver.Han mener klinikksjefen opptrer svært egenrådig og innstiller på endringer uten belegg i dokumenterte fakta.– Klinikksjefen forbereder endringer uten den åpenhet

som må kunne forventes av en driftsleder på dette nivå. Det tar vi sterkt avstand fra.Han mener ledelsen tåkelegger ei bevisst nedstyring med en ugjennomtrengelig vegg av byråkrati. De svarer heller ikke på henvendelser fra organisasjonen, som for eksempel etterspør ei oppdatering på traumepasienter følges opp etter nedleggelsen Traumeavdelinga i Bodø.– Vi opplever Grønlund svært vanskelig å kommunisere med. Hun er defensiv, og velger ut de bitene fra nasjonale politiske føringer som passer inn med kravene til økonomiske innsparinger, mens hun velger bort viktige politiske krav til åpenhet, trygghet for pasientene og behandlingskvalitet. Det mener vi med belegg i en rekke politiske dokumenter og i oppdragsdokumentene som er gitt både til Helse Nord RHF og til Nordlandssykehuset.

nyttårstalEn. I Nyttårstalen gjorde statsministeren det klart at 2014 skulle bli året der psykisk sykdom tas på alvor.Nordlandssykehuset skulle ha større vekst innen psykisk helsearbeid og rusarbeid enn for kroppslige (somatiske) lidelser. Likevel er det lagt fram en vekst på 5,2 prosent i somatikken og kun 3,7 prosent i psykisk helsevern. En post på budsjettet som peiker ei anna retning, er lønna til topplederne.“Helse nord drives for våre felles skattepenger, til beste for eierne våre som er alle nordlendinger,” skriver direktør Vorland i 2012 sitt faste fredagsbrev, som legges ut på Helse Nords nettsider og sendes ut til ansatte.Dagens Næringsliv meldte i oktober at Helse Nord-direktør Lars Vorland var den sjette best betalte lederen i staten. Direktøren hever 3.788.000 kroner i lønn, ifølge DN. Til sammenligning får statsminister Erna Solberg 1,5 millioner kroner. Lønnsøkninga de to siste årene tilsvarer eksempelvis 20 prosent av driftsbudsjettet til den nedlagte Traumeavdelinga i Bodø.– Det ser påfallende at administrasjonen i Helse Nord har en kostnadsvekst på 22 prosent de siste årene, påpeker Strømdal. •

Yderst sendte en epost til Helse Nord-direktøren 5. desember, uten å få svar. Det har ikke lyktes oss å få kontakt med avdelingsleder Roy Rønne i DPS.

Kilder: Protokoll fra møte i Overordnet Samarbeidsorgan 3.12.14, Helse Nord RHF styresak 103-2014, Helseminister Bent Høie Oppdragsdokument 2014, Samdata 2013, Lovdata.no, ordlandssykehuset.no, Dagens Næringsliv, Vesterålen Online, Bladet Vesterålen, Lofotposten.

Yderst — s.35

ANNONSE - BØ KOMMUNE

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDELKommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument, og det skal være styrende for kommunens øvrige planverk. Samfunnsdelen omhandler lokalsamfunnets langsiktige utfordringer. Dette inkluderer mål og strategier både for lokalsamfunnet og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret, 30. oktober. Her følger et utdrag.

Vår visjon:Det gode liv i Bø

Vårt verdigrunnlag:• Bøfjerdingen er åpen, glad og direkte

• Bø-samfunnet skal være preget av tillit, likeverd og fellesskap.

Hovedmål:• Først: Stoppe befolkningsnedgangen

• Så: Jobbe for vekst i folketallet

Kommuneplanen er bygd opp rundt følgende satsingsområder:

• Videreutvikle det gode liv i Bø• Skape flere arbeidsplasser

• Flere skal bo i Bø

ANNONSE - BØ KOMMUNE

Kommuneplanen tar utgangspunkt i Bø sine mange kvaliteter og fortrinn. I Bø fins naturressurser som mineraler og rovdyrfrie utmarksområder, nærhet til viktige fiskefelt og skipsleia på yttersida av Vesterålen. Dessuten fins en stor dose med pågangsmot, dugnadsånd og en sterk frivillig sektor. Disse ressursene må utnyttes.

Målet i kommuneplanen er først å stoppe befolkningsnedgangen, så jobbe for vekst i folketallet. Gitt demografien i Bø er dette ambisiøse mål. Skal vi nå målene, må vi lykkes i å skape flere arbeidsplasser. Det er ei utfordring for hele Bø-samfunnet, ikke bare for Bø kommune som organisasjon.

Siden starten av 2000-tallet er folketallet i Bø redusert med nærmere 20%. Utfordringa i Bø

er ikke først og fremst fraflytting – årsaken til befolkningsnedgangen i Bø ligger aller mest i fødselsunderskuddet. Alderssammensetninga i Bø er preget av en høg andel eldre. Prognoser tilsier at denne andelen vil bli større, fordi vi vil oppleve tallmessig nedgang i den yrkesaktive delen av befolkninga - om vi ikke klarer å stoppe utviklinga.

Primærnæringer som fiske og landbruk har tradisjonelt vært viktige næringer i Bø. Dette er næringer som har gjennomgått store strukturendringer de siste tiåra, noe som har bidratt til en kraftig reduksjon i sysselsettinga. Næringslivet i Bø er preget av mange små bedrifter. Den desidert største arbeidsgiveren er Bø kommune, som også er en viktig kvinnearbeidsplass.

Kommuneplanen slår fast at folkehelseperspektivet

skal ligge til grunn for alle planer og vedtak. Utviklinga i Bø skal ta utgangspunkt i bærekraftprinsippet. Bø er et godt sted å leve. Bø har gode offentlige tjenester, men kommunen har høg gjeld og er i skrivende stund enda på Robek-lista. Befolkningsnedgangen fører til dårligere kommunal økonomi. Kommunen må derfor gjøre to vanskelige oppgaver på en gang: Sørge for langsiktig balanse i økonomien, og samtidig jobbe for økt tilflytting. Dette krever politiske prioriteringer.

ANNONSE - BØ KOMMUNE

Det finnes en rekke statistikk og kvantitative fakta som viser at situasjonen i Bø er utfordrende. Bø kommune skårer lavt på de fleste levekårsindikatorer. Folkehelsebarometeret for Bø 2014 er vedlegg til kommuneplanen. Spissformulert kan man si at dette forteller at vi er en fattig kommune, med mange flere eldre enn i resten av landet, med innbyggere som røyker mer, er mer overvektige, tjener dårligere og har lavere utdanningsnivå enn i resten av landet – likevel har vi ikke dårligere helse enn landet for øvrig!

En av årsakene er trolig at det er mindre sosial ulikhet i Bø enn ellers i landet. Bø er relativt sett et egalitært samfunn, med sterke sosiale nettverk. Utfordringa er både å opprettholde dette - og da trengs det flere bøfjerdinger - og samtidig jobbe målretta for å inkludere dem som av ulike grunner faller utenfor i vårt samfunn.

Samtidig er det forhold ved et lokalsamfunn som ikke kan beskrives med tall og statistikk. I Bø ønsker vi å fokusere mer på disse forholdene. Det er disse fortrinnene vi skal utnytte slik at de gir oss nye muligheter som kan utnyttes for vekst og positiv utvikling i åra framover. Det er dette som gir framtidstru!

I BØ HAR VI EN REKKE FORTRINN:

• Naturressurser• Beliggenhet nær viktige fiskefelt• Beliggenhet i forhold til økt skipstrafikk langs

skipsleden • Beliggenhet i forhold til beredskap/basevirksomhet

knyttet til olje- og gassindustri i nordområdene• Rovdyrfrie beiteområder i utmark• Sterk bolyst• En sterk frivillig sektor• Lavt kostnadsnivå• Kompetanse på helse- og eldreomsorg• Kompetanse innenfor kultur og arrangementer• Godt utbygd bredbåndsinfrastruktur som grunnlag

for stedsuavhengige arbeidsplasser• Godt utbygd interkommunalt samarbeid innenfor

kritiske tjenesteområder

ANNONSE - BØ KOMMUNE

GODE OFFENTLIGE TJENESTER

Skolestrukturen er desentralisert med tre barneskoler geografisk spredt i kommunen, og en felles ungdomsskole. Her er tre offentlige barnehager tilsvarende skolekretsene, og en privat barnehage. Full barnehagedekning har lenge vært en realitet i Bø, og fleksibilitet fra kommunen sin side gjør at vi ofte kan tilby barnehageplass utenom hovedopptaket også.

Bø kommune har en godt utbygd eldreomsorg, både i heimetjenesten og på institusjon. Kommunen har ved målretta innsats klart å rekruttere det som trengs av helsepersonell, og det helhetlige helsetilbudet er svært godt i Bø. Vi har god og stabil legedekning, og kommunen deltar i interkommunal legevaktordning. Det er de siste åra satset på folkehelsearbeid gjennom en egen folkehelsekoordinator og gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid. Samhandlingsreformen er så langt gjennomført i Bø uten betalingspliktige døgn, og Bø har etablert egne KAD-plasser.

Det er over år investert mange offentlige kroner i utbygging av næringsmessig infrastruktur, særlig kaier og havner. I samarbeid med næringsdrivende og Kystverket er det investert i innseilinga til Straumsjøen, i Skårvågen, ved Steinesjøen og nå snart også i Hovden.

Staten er i liten grad til stede i Bø. Kommunen står i fare for å miste lensmannskontoret, Vestrerålen DPS bygges ned, og Loran C-stasjonen er også varsla nedlagt. Fylkeskommunen investerer sommeren 2014 40 millioner i asfaltering av en

rekke fylkeskommunale veier. Våren 2014 klarte Nordland Fylkeskommune å rekruttere offentlig tannlege, men fra 2014 vil det videregående skoletilbudet i Bø være nedlagt.

Bø er kjent for omfattende dugnadsarbeid, og den frivillige innsatsen fører til tilbud av tjenester som

verken det offentlige eller det private markedet kan tilby. Dette gjelder særlig innenfor kultursektoren, men også i folkehelsearbeidet. Det frivillige arbeidet er limet i samfunnet, og sterke sosiale nettverk er en av Bø kommunes største styrker.

Nr.

123456789

1011121314151617

Næring Antall Menn Kvinner

Helse- og sosialtjenesterJordbruk, skogbruk og fiskeVarehandel, reperasjon av motorvognerIndustriBygge- og annleggsvirksomhetTransport og lagringUndervisningOff.adm., forsvar, sosialforsikringForretningsmessig tjenesteytingTeknisk tjenesteyting, eiendomsdriftBergverksdrift og utvinningPersonlig tjenesteytingOvernattings- og serveringsvirksomhetElekstrisitet, vann og renovasjonUoppgittInformasjon og kommunikasjonFinansiering og forsikringSum

32113910910510288685839302423181312861163

36122537798801626261924118121172628

2851756284852321311012101114535

NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING

Tabell: Yrkesaktive i Bø 2012, fordelt på næring og kjønn. Kilde: SSB

ANNONSE - BØ KOMMUNE

MULIGHETENE SOM BØ SKAL VIDEREUTVIKLE FRAMOVER

Våren 2014 ble rapporten ”Framtid i nord – Sluttrapport fra Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord” lagt fram. Her presenteres verdiskapingspotensialet i næringene i nord. Ressurspotensialet ligger i rike fiskebestander, et rent og produktivt hav, unik natur og naturfenomener, mineraler og mye hav og nedbør som kan nyttes til energiproduksjon. Fram mot 2030 er prognosen en fordobling av verdiskapinga i Nord-Norge.

Bø har en del av dette potensialet, og vi må jobbe for å utløse det. Vekstpotensialet er størst i de marine næringene, men også reiselivsnæringa og mineralnæringa forventes å vokse. Det samme gjelder innenfor annen industri og forbybar energi. I tillegg vet vi at den globale trenden er at tjenestesektoren vokser. Utfordringene for å kunne utløse vekstpotensialet knyttes til tilgang på arbeidskraft, utdanning og kompetanse, forskning

og innovasjon og infrastruktur.

I prosessen med å lage kommuneplanens samfunnsdel, har det blitt gjennomført flere idé-verksteder der alle har vært invitert til å komme med innspill. Ut fra dette er det utarbeidet en SWOT-analyse. Dette er en analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler for utviklinga i Bø. Analysen er presentert i kunnskapsgrunnlaget for kommuneplanen. I korthet bekrefter analysen at Bø kommune har unike fortrinn som det er mulig å utvikle i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Vi har store muligheter for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Bø.

Målet i kommuneplanen er å stoppe befolkningsnedgangen. Gitt demografien i Bø er dette et ambisiøst mål, og dette krever målretta innsats. På kort sikt er eneste mulighet å styrke tilflyttinga. Samtidig må det legges til rette for å utvikle attraktive arbeidsplasser. På denne bakgrunn er dette de strategiske målsettingene for

utviklinga av Bø-samfunnet i åra framover:

• Videreutvikle det gode liv i Bø• Skape flere arbeidsplasser• Flere skal bo i Bø

For hvert av disse tre satsingsområdene formuleres det strategier som forteller hvordan målene kan nås. Strategiene følges opp gjennom utarbeidelse av et handlingsprogram som rulleres årlig. Der vil strategiene konkretiseres i konkrete tiltak og leveranser. Handlingsprogrammet må innarbeides i de årlige budsjettene. Politiske prioriteringer er derfor avgjørende for i hvor stor grad tiltakene blir gjennomført.

På Bø kommunes heimesider boe.kommune.no finner du hele Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 med handlingsplan 2014-2016.

Alle foto: Øystein Lunde Ingvaldsen

Yderst — s.41

FOR PRISEN AV EN BURGER I MÅNEDEN FÅR DU NÅ FAST

PLASS I EVENTYRHUSET.

INGMAR@EVENT-YR.NO / WWW.EVENTYRHUSET.NET

Yderst — s.42

Velkommen til en hyggelig julehandel i BøSøndagsåpent 14.12 og 21.12 kl. 14.00 - 20.00

God jul

og godt nytt år til alle våre kunder!

Vi hjelp dæ å finn den spesielle julegaven du leita etter!!PS. Alle neglelakka får du te -25% fram te julaften

Vi har alt du trenger for å ta siste innspurten på oppussingen til jul!FØRJULSKUPP:Veggpanel dekorplate 139,- pr. stk. Når alt er ferdig legger du kronen på verket med tepper og løpere fra oss. Vi leverer den lengden på løper du måtte ønske, ferdig kantet!

Fyrverkeri til nyttårsaften kjøper du hos oss til svært gode priser og godt

utvalg!

Fyll kjøleskap og skuffer med julemat fra Rimi-Bø! Butikken er nå stappfull av alle slags julevarer til svært gode priser!

Noen av våre tilbud:• Indrefilet, okse(fryst): kr.199,-pr kg.• Freia sjokoladeplater 5 for kr.99,-• Coca cola alle sorter 1,5l. 3 for 2

Vi hjelper deg å finne det rette antrekket til jul!

Butikken er nå full av flotte klea og mange gode julegaveidèa! 20% på alt av strikka jakker

frem til 24. desember.

Stress ned i julehandelen med kaffe og gode kaker fra vår kafè!

Yderst — s.43

Bruk Bø!En oversikt over lokale butikker og leverandører

Kortreistlokalisert sammeN

med Bø Bok- og papirhaNdel på viNje.

Bø Bok- og papirhandel

på viNje.åpNiNgstider: 10-16 (10-14)

rimi Bøtlf: 76 13 57 77 tlf: 906 40 591

Bø i vesteråleN, viNjetlf: 76 13 79 27

Begravelsesbyrået i BøBø Gravferd AS

Døgnvakt76 20 20 40

joker Bøtlf: 76 13 78 00

Bø Rør & Sanitær AS

8469 Bø i VesterålenTlf: 76 13 58 01 / mobil: 41 54 85 36

E-post: halvard.henriksen@vkbb.no

GLASS & SNEKRING

ISOLERGLASS - SPEIL - PLEXIGLASS

Tlf: 997 77 627Mail: dbgooding@gmail.com

8470 BØ I VESTERÅLEN

fred tore & ørjaN

fred.fagereng@gmail.com

TAKST/BOLIGSALGSRAPPORT

Serti fi sert for:Bolig, skade/skjønn og landbrukSiv.agr Oddbjørn Klaussen

Tlf 76 13 92 20/917 96 336E-post: oklapo@online.no

JulEButikkEn i VinjEgårdEn

TLF 76 13 52 75

• Vi formidler julhilseNeN til diNe kjære i iNN og utlaNd

• Godt utvalg i juleNs Blomster

• VelkommeN iNNom for hyggelig iNspirasjoN

• Julegaveideer

Yderst — s.44

Bygger´n EidetTlf: 76 13 92 90

www.byggern.no

1290,-

BOSCH

Batteridrill PSR 18 LI-22x2,0 Ah-batterier.

990,-

BACHO

Pipesett 1/4"-1/2"

3490,-

BOSCH

KAMPANJESETTBor- / skrumaskin GSR 18 V-LIi

PortaLEDKra� ig 18V-drill for den kresne. Leveres med 2x4,0 Ah-batterier og

L-BOXX-ko� ert med 60 innebygde LED-pærer.

9990,-

JØTUL

Peisovn Warm 3Moderne vedovn med sideglass for godt innsyn til fl ammene.Vedlengde: 30 cmVarmee� ekt: 3-8kW

BOEN

EIK HOMECOTTAGE13 mm, 3-stavs klikk-parkett. Silkematt lakk.

198,-m2

goD jul og g Odt nytT år!

LEDLENSER

H72Verdens mest solgte hodelykt de siste åre-ne er blitt enda råere!

498,-BERRY ALLOC

Eik Hvit2-stavs11 mm, høytrykkslaminat, aluminiumslås. Lyddempende underlag.

259,-m2

Yderst — s.45

Torstein ønsker allesine kunder god julog et riktig godt nytt år!

God jul og

godt nyttår

til alle

våre

kunder!

Yderst — s.46

Nå  er  det  Jul  igjen  og  nå  er  det  Jul  igjen  og  julegaver  det  har  Arvid!  

 

Vi  på  Arvids  Trading  har  Julegaver  til  hele  familien.  

Hva  med  en  lekker  Svenskpilk  i  skinnende  blank  krom  til  mor,  eller  ett  flott  grillforkle  til  far?  

Har  du  ikke  vært  hos  oss  i  Steinsvika  bør  du  ta  deg  en  tur  nå  før  Jul.  Du  vil  garantert  finne  Julegaver  og  

andre  forbruks  ting  hos  oss.  

 

På  Arvids  Trading  vil  du  hele  året  finne  ting  og  tang  du  har  bruk  for.  Vi  har  et  stort  utvalg  av  utstyr  til  hobby  og  yrkesfiskere,  til  bønder,  til  huset  og  bilen,  til  hjemmet  og  hagen,  til  

camping  og  friluftsliv,  til  mekanikere  og  sveisere  ++++.  

Vi  selger  alt  mellom  himmel  og  jord,  og  det  vi  ikke  har,  har  du  sikkert  ikke  bruk  for…  ;-­‐)  

Neida,  vi  skaffer  deg  det    meste    som  vi  ikke  har  på  lager.  

Besøk  oss  i  Steinsvika,  eller  se  vår  hjemmeside  på  www.arvids.no  eller  på    

 

Vi  ønsker  alle  våre  kunder  en  Riktig  God  Jul  og  ett  Godt  Nytt  år.  

Yderst — s.47

Juledekorasjoner og gaver finner du hos bokhandelen!

Bø Bok & papirhandel8470 Bø i Vesterålen

tlf. 76 13 54 09 / 76 13 57 05

Radio BøJULA 2014

22.12, kl 17.00: Dagen før dagen før dagen. Sending for de minste. Barn ringer inn fra � ærn og nær og får pakke fra postnissen og radionissen. Ved Wiveca Nordahl Wilhelmsen-Holm

22.12, kl 20.00: Radiobingo med lykketallspott og ekstrapremier.

23.12, kl 18.00: Dagen før dagen før dagen (reprise)

23.12, kl 21.00: Lillejulaften i Radio Bø, ved Heidi Myhre og Terje Schrøder-Nielsen

24.12, kl 09.00 og kl 16.00: Lillejulaften i Radio Bø (reprise)

29 des kl 20.00: Radiobingo. Ved Sonja Klausen

rEturadrEssE:YderstC/O EventYR ASPostboks 1958469 Bø i Vesterålen

Gamle Bø

Sny i bakken i 1969! Her ser vi en søskenflokk fra Snarset: Sølvi, Wenche og Bent Pedersen, Snarset. Foto tilhører Elly Jakobsen.