Download pdf - Artikkel Marco-effekten

Transcript
Page 1: Artikkel Marco-effekten

Les artikkel om b

oka

Page 2: Artikkel Marco-effekten

40

Jeg har hatt en nær-Jussi Adler-Olsen-opplevelse. Det skjedde på bokmessen i Frankfurt. Jeg så ham, men han så ikke meg. Og det var ikke så rart. For et større kobbel av journalister, forleggere og lesere har jeg sjelden sett maken til. Suksessen har sin pris. Vi har ventet lenge på den femte boken om Avdeling Q og Carl Mørck.

En perfekt plattform

TEKST Mona Ek

Foto: Henrik O

hsten

Page 3: Artikkel Marco-effekten

41

Daglig får jeg henvendelser fra lesere og bokhandlere som tråkker hvileløst rundt i påvente av en ny bok i serien om Avdeling Q. Det har ikke alltid vært slik.

Jussi Adler-Olsen debuterte i 1997 med Alfabethuset. Problemet var bare at det ikke var særlig mange dansker som oppdaget det. Han rakk å skrive tre romaner før han endelig slo igjen-nom i Danmark med første bok om Avdeling Q, Kvinnen i buret. Siden har det gått bare én vei – til himmels.

Adler-Olsen var bekymret da Kvinnen i buret skulle lanseres i Norge. Han vis-ste at han ville konkurrere med mange dyktige forfattere på hjemmebane. Som Adler-Olsens norske forlag var vi ubekymret. Vi var helt sikre på at dette var en umiddelbar suksess, og det kom som en gedigen overraskelse at leserne ikke sto i kø for å kaste seg over den nye kometen i krimverdenen. Det var rett og slett veldig få som ventet på en bok av Jussi Adler-Olsen, og det ble solgt i underkant av 2000 eksemplarer. Til tross for forfatterbesøk, solide mar-kedsplaner og gode anmeldelser var ikke etterspørselen etter bok nummer to – Fasandreperne – stort større. Like-vel merket vi at det hadde begynt å skje noe, en bevegelse. Vi visste vi hadde gull mellom hendene – vi insisterte! Da vi presenterte den tredje boken, Flaskepost fra P, jublet bokhandlerne. Endelig! Til nå har denne alene solgt nærmere 100 000 eksemplarer bare i Norge, og de tre første bøkene i serien har ligget på bestselgerlisten i hele 2012.

Suksessfaktor Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie. Serien er oversatt til 17 språk og selges i 32 land.

I bøkene blir vi kjent med Carl Mørck og Avdeling Q. Det vil si – Avdeling Q er egentlig en oppbeva-ringsplass hos Københavnpolitiet for den trøblete inspektør Carl Mørck. Mørck er en mann som har blitt utsatt for mye urettferdighet. Han er opp-rørsk og trakasserende, og han går på ingen måte tjenestevei. Men han har også en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme som han gir fan-tastisk godt uttrykk for. Sist, men ikke minst, er han en drivende god etter-forsker. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad og den høyst motvillige sekretæren, Rose. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

Adler-Olsen har et godt hode for å utvikle spennende og intrikate plot. Han har én hovedregel: Hver historie skal være ny og annerledes. Han finner ofte stoff i avisene. Små historier kan få hjernen til å begynne å spinne. De kan være nokså uskyldige, men nok til å bygge videre på. Når han går i gang med å skrive, er hele historien allerede på plass. Bøkene spenner over mange temaer, men det er ett tema som går igjen i alle bøkene. Maktmisbruk. Det skjer overalt. I familier, på arbeids plasser og i politikken.

Adler-Olsen vokste opp ved mental-sykehuset der faren jobbet som lege. Han lærte tidlig at mennesker kan

Jussi Adler-Olsen Marco-effekten

379,– 9788203219016

Oversatt av Elisabeth Bjørnson og Øyvind Reisegg

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

gUTTEN MARCO ER tidlig blitt ført inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola.

Zola har faktisk på mystisk vis trukket hele familien inn i sin kriminalitet. Marco flykter, men han vet for mye om familien og dens metoder til at de kan la ham unnslippe. Avdeling Q med Carl, Assad og Rose trekkes inn i en sak om innviklede familieforhold, grotesk menneskebehandling, korrupsjon og organisert kriminalitet som strekker seg fra Justisdepartmentet til Afrika.

Page 4: Artikkel Marco-effekten

42

bære på dystre hemmeligheter og samtidig virke helt normale. I bøkene utfordrer han alle våre begrep om menneskers ondskap, men alt han skriver om, kunne ha skjedd i virke-ligheten. Ingenting er sort-hvitt, og under gitte forutsetninger kan vi alle bli forbryteren. En skremmende tanke.

For Jussi Adler-Olsen er respekten for leseren noe av det viktigste. Han tror det er en av hovedgrunnene til suksessen. Ved å ha respekt for leser-ne, gir han dem også plass til å skape sine egne bilder, sitt eget univers. De kan identifisere seg med teksten. Iføl-ge forlagskonsulent Marit Notaker, har Jussi Adler-Olsen skapt karakterer som elegant parodierer de vanlige klisjeene i politiromanen, vokser ut av dem og blir personligheter på egne premisser. I tillegg til nye intriger i hver bok har de tre som jobber i Avdeling Q sine egne historier. Hva skjedde egentlig da Carl ble utsatt for et bakholdsangrep der makkeren ble skutt? Hvorfor er Assad så hemmelighetsfull om sin egen bakgrunn? Historien om dem blir gradvis tydeligere, og som leser blir du stadig mer fortrolig med men-neskene i Avdeling Q. Sjarmen og den barokke humoren i skildringen av avdelingens mange meritter, er en befriende motpol til vold og overgrep.

En perfekt plattform Tidligere i år ble det klart at alle bøkene om Avdeling Q skal filmes. Det er gode nyheter. Danskene har et visst rykte på seg for å få det til. Zentropa har kjøpt rettighetene, og teamet består av Mikkel Nørgaard som instruktør og Nikolaj Arcek som manusforfatter. Nørgaard er mannen bak suksessfilmen KLOVN: The Movie. Han har også vært instruktøren av tv-serien Klovn, fire episoder av Borgen og en lang rekke episoder av Anna Phil. Arcek var blant annet med som manusforfatter på storfilmen Menn som hater kvinner. Det er med andre ord et topplag vi snakker om. Eller for å si det med Adler-Olsens egne ord: «En perfekt plattform».

– Det er en nordisk krimbølge, og det er vi veldig bevisst på, sier Mikkel Nørgaard i et intervju med Berlingske Tidende. – Vi har snakket mye om hvordan vi kan lage en ny vri. Den skandinaviske thrilleren har en kjølig tradisjon, men i dette universet ønsker vi å skape en annen stemning, fortset-ter Nørgaard. Teamet har som ambi-sjon å løfte krimsjangeren og gjøre den til noe annet, noe sterkere og noe mer interessant. – Vår plan er å treffe så klokkeklart at publikum tenker: Ok, det er mulig å lage thrillere som er mer seriøse, karakterdrevne og spennende enn det vi noen gang hadde forventet,

sier Nikolaj Arcek til Berlingske. Lista er dermed lagt.

Nikolaj Lie Kaas trer inn i rollen som Carl Mørck. Han er en av Danmarks mest kjente skuespillere. Mange kjen-ner ham sikkert igjen som Mathias Borch (gamlekjæresten til Sarah Lund) fra Forbrytelsen III som rullet over skjermen høsten 2012. Lie Kaas har også spilt i filmer som Mørke, Adams epler og Engler og demoner, og han spilte i Varg Veum-filmen Skriften på veggen.

Det er jo alltid en viss risiko å filmati-sere populære bøker. Bøkenes suksess betyr at hver enkelt leser har sitt eget bilde av hovedpersonen.

– Jeg har faktisk ikke møtt to per-soner som er enige om hvordan Carl Mørck ser ut, sier Adler-Olsen til Ber-lingske Tidende. Han hadde ikke tenkt på Lie Kaas som Carl Mørck, men er sikker på at han vil gjøre en god figur. Mørcks partner, Assad, spilles av ingen ringere enn den svenske stjernen Fares Fares. Han er kjent fra filmer som Jalla! Jalla!, Kopps og Snabba Cash. En perfekt plattform på alle mulige måter.

Kvinnen i buret er først ut og er premiereklar høsten 2013. Jeg tipper det vil gå hardt utover neglene. Mine er allerede borte etter Forbrytelsen.

Puster lettere en stund til Den femte boken om avdeling Q, Marcoeffekten, ble lansert i Danmark 6. desember. En bok forlagene, bok-handlerne og ikke minst leserne har ventet på. Som i de tidligere bøkene i serien, knytter forfatteren handlingen opp mot et samfunnsfenomen og lar fortellingen fungere som en lyskaster rettet mot kritikkverdige forhold. Nå gjelder det problemene rundt de nye folkevandringene innen EU og u-hjelpssvindel på høyt nivå, alt koplet opp mot organisert kriminalitet. Også denne gangen møter vi en nøkkelper-son som er offer for undertrykkelse og brutalitet og som har en sterk vilje til å klare seg.

Adler-Olsen ønsker å sette av mer tid til å skrive:

– De siste to årene har jeg kanskje hatt seks måneder til sammen da jeg har kunnet skrive. Det skal det bli en endring på. Det betyr ikke at jeg angrer på noe. Det er forleggeren og redak-tøren i meg som har spist av tidskon-toen, og det har vist seg å være en klok investering, sier han til Politiken.

Det er ingen tegn til formsvikt hos Jussi Adler-Olsen, og vi puster lettet ut. Han har lovet oss ti bøker om Avdeling Q, og han har alle historiene i hodet. Det smaker av fugl.

Mona Ek er kommunikasjonsansvarlig i Aschehoug Litteratur

Det var rett og slett veldig få som ventet på en bok av Jussi Adler­Olsen, og det ble solgt i underkant av 2000 eksemplarer.

Page 5: Artikkel Marco-effekten

43Utdrag

«JEG HAR DESSVERRE en dårlig nyhet, Assad. Marcus Jacobsen slutter.»

Han snudde hodet langsomt mot Carl. «Slutter han?»«Ja, på fredag.»«Fredag? Allerede på fredag?»Carl nikket. Hadde mannen havnet i slow motion-

modus, eller var det et par områder i hjernebarken som manglet en skrue eller to?

Kom tilbake, gode, gamle Assad. Hvor er du? tenkte han mens han refererte samtalen han hadde hatt med drapssjefen. «Så vi blir nok dessverre trekkende med Lars Bjørn, gud bedre.»

«Det var rart,» sa Assad og så ut i tomme luften.Ikke akkurat den reaksjonen Carl hadde

ventet seg.«Hvorfor rart? Forferdelig, ja. Skremmende, ja.

Men rart? Hva mener du?»Assad satt et øyeblikk og bet seg i kinnet,

tilsyne latende på en annen klode igjen. «Rart fordi han ikke har fortalt meg det,» kom det så.

Carl rynket pannen. «Og hvorfor skulle han ha gjort det, Assad?»

«Jeg har jo nettopp passet huset hans og alt mulig, mens han og kona var borte, så jeg var jo der da de kom hjem i går kveld.»

Carl tok et skritt tilbake. Hva var det han sa?Assad rykket hodet bakover og gispet, som om

han hadde holdt på å sovne og nå instinktivt tok seg inn igjen. Øynene hans var vidåpne, ansiktsuttrykket ubestemmelig, nærmest forskrekket, munnen halvåpen.

«Har du passet huset til Bjørn i to måneder, hvorfor har du det? Og hvorfor visste ikke jeg noe om det? Og hvor kjenner du ham så godt fra at han kan be deg om å passe huset sitt? Og kona, hvorfor var hun med til Kabul, er hun sykepleier, eller hva?»

Assad presset leppene sammen og lot blikket danse bortover gulvet, som om han holdt på å tenke ut et akseptabelt svar. Det var rett og slett underlig.

Så spilte han ut neseborene, trakk pusten dypt og rettet seg opp. «Jeg hadde ikke noe sted å bo, og Bjørn hjalp meg. Vi kjenner hverandre fra Midtøsten, det er ikke noe annet. Ikke noe spesielt. Og ja, kona er sykepleier.»

Ikke noe spesielt, sa han. Jo, for faen, det var noe spesielt.

«Dere kjenner hverandre fra Midtøsten?»«Ja. Vi møtte hverandre tilfeldig, før jeg kom

til Danmark. Jeg tror det var han som rådet meg til å søke om asyl.»

Carl nikket. Det kunne godt hende at Assad hadde hemmeligheter, og at han i den tilstanden han var for tiden, hadde kommet til å avsløre seg, det fikk være som det være ville. Men at han kunne bruke ordet ‘tilfeldig’ og tro at Carls profesjonelle interesse og nysgjerrighet dermed var eliminert for godt, det såret ham faktisk.

Og akkurat idet han skulle til å brette ut alle sine mindre tiltalende sider, møtte det krigerske blikket hans Assads.

Sjelden hadde Assad vært så sterkt til stede. Sjelden hadde de brune øynene virket så intense, sjelden hadde blikket kunne trenge seg inn på den måten. Og helt utilsiktet og uventet satt de der med mistilliten og alt det usagte mellom seg og møtte hverandre etter måneders avstand. Et øyeblikks stillstand der alle diskusjoner og vurderinger foregikk uten ord.

‘Kan du ikke la meg være i fred, Carl? Jeg er jo tilbake nå,’ tryglet øynene.

Så han klappet Assad på låret og reiste seg. «Det skal nok gå bra alt sammen, gamle ørn.»

«Ørn?» kom det litt slukøret.«Ja, Assad. For én gangs skyld er ikke jeg heller

sikker på hvorfor vi bruker akkurat det ordet.»’På tide at han får litt oppmuntring,’ tenkte Carl

og satte kursen mot Roses revir. En passelig dose av den innfløkte væremåten hennes pleide som regel å få frem smilerynkene hos Assad.

Til tross for den halvlukkede døren og snekkerens massive boreangrep på en murvegg nede i området ved tyvegodslageret, var det vanskelig ikke å høre stemmene inne fra Roses kontor.

«Du kan bare slappe av, Gordon. Denne døren er lukket, skjønner?»

«Jeg sier jo bare …»Carl ristet på hodet. Her holdt huset på å ramle ned

over hodet på dem, og så tillot den lange spagettistælken seg å legge an på hans mest betrodde medarbeider på hans eget område.

Han la hånden på dørklinken og skulle til å rive døren opp med et brøl, men nølte da guttungen der inne gjorde et nytt fremstøt.

«Jeg kunne gjøre alt for deg, rett og slett alt, Rose. Bare si hva du vil, så gjør jeg det.»

«Da synes jeg du skal brette deg sammen på midten og rulle litt rundt ute på motorveien, eller donere deg selv som pongtongbro over Titicacasjøen.»

Sånn ja! Han kunne nesten se henne for seg. Rene ord for pengene. Perfekt Avdeling Q-sjargong.

Det oppsto en liten pause i ordflommen fra skvaldre-bøtta, så han hadde sannsynligvis oppfattet budskapet.

Så kremtet han så mandig han kunne. «Ja vel. Men uansett hva du sier, så er du så schönlovely at jeg får ståhår av det.»

Carl visste ikke om han skulle rynke brynene eller sperre øynene opp. Hva var det fyren sa? Schönlovely? Ståhår?

Hadde hele huset gått bananas, eller var det bare han?