Evaluering etter ekstremvêret Dagmar
Asgeir Aase, KDS Sogn og Fjordane
Ekstremvêret Dagmar traff
Sogn og Fjordane frå rett
vest, hadde middelvind på
46 m/s og vindkast på 58
m/s ved Kråkenes fyr
Ein av dei kraftigaste i nyare tid
• SFE/Nordfjord: Berre nyttårsorkanen i 1992 kan dei seinaste tiåra måle seg
med Dagmar sine øydeleggingar i kraftnettet, enkeltområde med vesentleg
større skade
• Høgste måling: Mehuken vindpark vart det rapportert om vindkast på
84,8 m/s
• To målestasjonar Kråkenes og Stadt: Middelvind 46m/s og vindkast
58m/s
• Omfattande øydeleggingar frå innland til kyst – uvanleg vind i
innlandet - og ramma (i litt ulik grad) 3 vestlandsfylke (+ austlandet)
• NVE-rapporten «Viss Gudrun….» opererer med middelvind 29/
32,5m/s og kast 43,5/49 m/s som orkan med 50/500års returtid
Men – meterologisk ekspertise bør vel kategorisere
Generelt store øydeleggingar
• Svært mange trefall på linje
• Mange havarerte master
• Mange defekte
komponentar og andre
tekniske feil
Generelt store øydeleggingar
Generelt store øydeleggingar
Generelt store øydeleggingar
Generelt store øydeleggingar
Abonnentar utan straum (ca)
52000
15000
20001000 700 243 0
22000
6500
500 10 0 0 00
10000
20000
30000
40000
50000
60000
1. juledag (kveld)
e. 1 døgn e. 2 døgn e. 3 døgn e. 4 døgn e. 5 døgn e. 7 døgn
Heile fylket
SFE-området
Ca 390 får
aggregatforsyning
i fylket
Beredskapsarbeidet i gang 1. juledag
• Tal mannskap på vakt dublert
25.12 kl 10.30 (SFE)
• Full stab og alt mannskap i
løpet av kveld 25.12 og
morgon 26.12
• I SFE var om lag 120-130
personar i sving frå 2. juledag
• Ikkje kartlagt i detalj for alle
selskap i fylket – men anslag
300 - 400 personar
Fleire utfordringar undervegs
Doble
sambandslinjer
ute, satelittelefon
ustabilt –
radiosamband vart
redninga
Korte dagar med lite
dagslys – arbeidet
tok lengre tid
Avgrensa tilgang
på helikopter og
dårleg flygevêr –
mindre synfaring
frå lufta enn
ønska
Manglande oversikt
grunna
sambandslinjer
ute, få feilmeldingar
kom inn – som å
arbeide i blinde
Fleire utfordringar undervegs
Til dels store
materielle skader på
linjer og master
Omfanget av trevelt
i linjetraséane var ei
utfordring i seg sjølv
Stengde
vegar, rasfare og
generelt redusert
framkomelegheit
medførte
forseinkingar
Linjer, master og tre
i spenn gjorde
arbeidet spesielt
risikofylt
Totalt sett god beredskapsinnsats
• I lys av ein ekstrem situasjon, enorm vind, med svært
mange feil i heile regionen, alle selskap sterkt
berørt, fungerte beredskapen godt
– Kjempemobilisering og kjempeinnsats i bransjen trass høgtid
og ferietid – gjenoppretting til 96% etter 1,5-2 døgn
– God samhandling mellom bransje og myndigheiter
– God samhandling innad i bransjen
– NRK som hovedkanal for informasjon
– Ingen alvorlege personalskader
Men, sjølvsagt er det forbedringspotensiale
Og, kva er god beredskap samt akseptable utetider i
«ekstremsituasjonar»
Situasjonshandtering: forbetring og diskusjon
• Samband: Sikre at sambandsløysingar, back-up og
redundans fungerer i slike situasjonar (bør verte eigen
evaluering)
• Ressursar: Kunne fleire eksterne ressursar og fleire
aggregat vore nytta på enkeltområde tidlegare?
(Ja, truleg, med hovudforbedring å få inn att dei fåtal med
lange utetider)
• Fleire formelle avtalar med entreprenørar, idrettslag….som
kan bistå med befaring etc - bl.a «Plan B» dersom
helikopterbefaring hadde blitt umogeleg)
• Sikre avklarte rollefordeling mellom beredskapsleiing i
sterkt berørt selskap og rolla som KDS
• Mest mogleg samordna myndigheitsrapportering
Fleire punkt for forbetring og diskusjon, forts.
• Samordna mediehandtering i ulike deler av NVE
• Viktig å tydeleggjere at kommunar og andre kundar som er
avhengige av straum er ansvarlege for eigen beredskap
(tilgang på aggregat etc.)
• Ikkje minst: Kor gode skal førebyggande tiltak vere
(skogrydding/kabling sett opp mot kost/nytte og hyppighet
vs andre tiltak –
• «100% sikkerhet er utopisk og enormt kostbart, dvs må
settast opp mot andre løsningar?
• Nasjonale retningsliner for akseptable utetider ?
• Nye nasjonale normer for ryddegater ?
Breiare linjegater bør vurderast
• Breiare linjetraséar bør
vurderast, men mange
omsyn:
– Naturverninteresser
– Grunneigarinteresser
– Kost/nytte ved å bu seg på
ekstraordinære situasjonar
• Uansett bør det utarbeidast
felles normer og tariffer for
avtaler med grunneigarar
om avvik frå krava
66 kV
132 kV
Effektivisering av konsesjonsprosessen
• Effektivisering av
konsesjonsprosessen vil
gje raskare fornying av
kraftnettet
• Nye linjer på 420kV og
132kV vil gje meir robuste
linjer som er betre rusta
mot ekstremver
• Konsesjonsprosessen for
420kV Ørskog – Sogndal
tok 7 år
Kva betyr dette økonomisk ?
Ikkje enno avklart – men enorme summer vs inntektsramme og
typisk årsresultat for enkeltselskap
• Omkostningar (KILE – kompensasjon – reparasjon) over ½ inntektsramme
eller fleire års resultat for enkeltselskap
• KILE og individuell kompensasjon vesentleg høgare enn
reparasjonsomkostningar
Grunnlag for å spørre om KILE-regelverket fungere som ønska i ein
slik situasjon – eller om unntaksparagraf er aktuell
• Orkan ekstrem og traff eit stort område (men rett ekspertise må evt
kategorisere)
• Ikkje liknande sidan 1992, og økonomisk konsekvens ligg ikkje i historiske
økonomiske data
• Beredskap har fungert, men ein kan alltid gjere ting betre
Oppsummering• Ein ekstremorkan, med vind inntil 84.8m/s som bl.a sette 2
heile fylke «ut av spel»
• Omfattande feil, vekt på trefall (gran), og alle spenningsnivå
og regionar berørt
• Enorm bransjemobilisering under gjenopprettinga, 95-99%
tilbake med strøm etter 1,5-2døgn, men lengst utetid
enkeltkundar 8døgn
• Evaluering pågår og enkelttema vert gripe fatt i. Bl.a sårbart
samband
• Kva ressursar skal nyttast for å vere i forkant
(ryddegater, meir kabling, nasjonale normer……)
• Kva om ny «Dagmar» kjem om 1 år – kva har ein lært/kva
bør iverksettast
• Kostnadsside – ekstrem kostnad for enkeltselskap