FOLKET PROTESTERER – DE VIL HA JOBB!
Den viktigste grunn til at Trump ble valgt, hvorfor Italia stemte nei, og britene for
Brexit er at folk vil ha en jobb som kan forsørge familien og gi fremtidstro. Italia
har i euroens levetid gått fra en velstående industrinasjon til å ha den nest laveste
sysselsetningsraten i EU, bare Hellas har lavere. Euroen har låst Italia inne med en
kombinasjon av for sterk valutakurs og lav lånerente. Gjelden har bygd seg opp,
mens arbeidsplasser er gått tapt. I USA er 1 av 9 menn hverken i jobbe eller
utdanning. Slagordet til Trump var å «Make America Great again», et slagord preget
av MiT rapporten fra 2013 kalt «Making in America». Rapporten beskriver hvordan
den gradvise utflagging av industri og arbeidsplasser har skapt store hull i det
industrielle økosystemet, og dermed gjort det vanskeligere å sette nye ideer ut i
produksjon. Risikoen en at samspillet mellom bedrifter, leverandører, forskere,
skole, universitet, bransjeforeninger blir ødelagt. Denne utviklingen skjer også i
Europa. At mange som opplever at arbeidsplasser forsvinne ut av landet protesterer
er helt forståelig. I sosiologi betegnes de som nå protesterer «The Forgotten Man».
Det er den vanlige arbeider som har tapt på globaliseringen, og som betaler prisen
for politiske prosjekter som euroen. Trump har lovet å bringe arbeidsplasser tilbake
til USA, og han truet i går med straffetoll på varer fra bedrifter som har flagget ut
produksjon. Å bringe industribedrifter og arbeidsplasser tilbake til USA og Europa
vil være helt avgjørende for å sikre økonomisk og politisk stabilitet fremover.
Trumps slagord er og et svar på Kinas nye langtidsplan, kalt «Made in China 2025»,
der Kina har en plan om å øke innovasjonstakten og bli verdensledende innen
avanserte industrier innen 2025. For å sikre kritisk kompetanse og teknologi, kjøper
nå kinesiske eiere opp bedrifter i vesten i raskt tempo. Statsbudsjettet kom i havn
på overtid, og på nytt blir det brukt enormt med oljepenger til en lang rekke gode
formål. Det som mangler er en strategi for å gjøre Norge til en industrinasjon etter
oljealderen. Industriproduksjonen er på det laveste nivå siden tidlig 1990-tallet, og
handelsbalansen utenom olje faller raskt. Utenom olje og fisk har vi lite å
eksportere. På samme måte som i USA er problemet å få til innovasjon som kan
utvikle seg til produkter vi kan selge og få valutainntekter for. Vi trenger en strategi
for å øke industriproduksjonen, slik at mer kan bli «Made in Norway». Vi trenger
valutainntekter og arbeidsplasser!
Norge: industriproduksjon og handelsbalansen for fastlandsøkonomien
Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
5. desember 2016
Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 [email protected]
www.sparebank1.no
Side 2 av 12 ● 5.desember 2016
AKSJEMARKEDET OG RENTEN OPP – URO FOR EUROEN!
Aksjemarkedet i USA har hatt en kraftig opptur etter valgseieren til Trump. Både S&P 500 og Dow Jones
indeksen har steget til nye all time high nivåer, og er opp henholdsvis 7% og 10% så langt i år. Med
valgkampløfter om å gjøre det bedre for amerikansk økonomi og industri, har det vært en ekstra kraftig opptur
i aksjer inne bransjer som råvarer, materialproduksjon, små og mellomstore bedrifter (small caps), biotech
og transport. Bankaksjer har steget på forventninger om mindre regulering. Siden Trump har lovet å sette i
gang med omfattende investeringer i infrastruktur, så vil det innebære at statsgjelden vil stige fremover. Økt
statsgjeld og forventninger om renteheving fra sentralbanken i USA i desember har bidratt til at lange renter
på amerikansk statsgjeld har steget fra enn bunn på bare 1,4% i juli i år, til 2,4%. Det er et tydelig tegn på
at investorer venter at veksten og inflasjonen vil ta seg opp i USA, og at de frykter økt gjeld. Mange frykter
at rentene vil fortsette å stige fremover, og bremse veksten i økonomien. Vi tror renteoppgangen vil bli
beskjeden, og at skulle rentene stige så mye at de begynner å bremse økonomien, så vil sentralbanken svare
med å la rentene være uendret. Men, det er en klar risiko for at rentene kan begynne å stige, og at det vil
kunne smitte inn i det norske rentemarkedet. Det vil derfor være lurt å vurdere hva høyere renter vil si for
deg, og vurdere om tiden for å sikre seg mot videre renteøkninger er inne.
Interessen for å investere i amerikanske kredittobligasjoner har økt etter valget, og renten på obligasjoner
med lavere kredittverdighet, og dermed høyere risiko enn statsobligasjoner, har falt til tross for
renteoppgangen i statsobligasjoner. Det som gir økt etterspørsel er forventninger om at bedrifter vil få økt
inntjening både som følge av stimuleringstiltak, og at skattekutt vil øke marginene og dermed inntjeningen til
selskapene.
Det ble skapt 178 000 jobber i USA i november, og arbeidsledighetsraten falt til 4,6%. Til tross for lav
arbeidsledighet, så falt lønninger med USD 0,02 pr time. Det er dermed fortsatt en trend at godt betalte jobber
forsvinner, og de jobber som skapes er lavt lønnet.
Italias statsminister går av etter at det ble et klart nei til reformer. Euroen falt 1,5%, og det kan bli en lenger
periode med usikkerhet om euroens fremtid. Politisk vakum i Italia er det siste EU trenger.
Med avtalen om produksjonskutt i OPEC har oljeprisen steget fra knappe 37 dollar pr fat ved årets start til
rundt 54 pr fat, noe som har bidratt til en opptur på Oslo Børs så langt i år på nesten 13%.
Norges Bank signaliserte i forbindelse med siste rentemøte at rentebunnen trolig er nådd i Norge. Vi tror de
vil velge å holde renten uendret i desember, og gjenta budskapet om at renten vil bli hold uendret lenge, og
at neste renteendring trolig vil bli en økning.
USA: Dow Jones og 10 års renten Norge: Oslo Børs og oljepris
Kilde: Macrobonds og SpareBank1
Side 3 av 12 ● 5.desember 2016
«MADE IN AMERICA» - NOT ANYMORE…
For å forså hvorfor Trump vant, må vi grave dypere enn å si at det skyltes sinte hvite menn som ikke liker
innvandrere. USA har forandret seg enormt de siste tiår. Hjørnesteinsbedrifter har blitt lagt ned, jobber flyttes
til utlandet, lokalsamfunn går i oppløsning og mange som før var del av den velstående middelklassen lever i
fattigdom. For første gang opplever mange at de vil få en dårligere levestandard enn foreldrene. Trumps
valgspråk var «Make America Great Again», og han lovet å bringe arbeidsplasser tilbake til USA. Slagordet
henspiller trolig på MiT rapporten «Making in America» fra 2013, som analyserer amerikansk innovasjon og
produksjon. Rapporten gir Trump rett i at det ikke står bra til i USA, og advarer om at USA står i fare for å
miste sin unike posisjon som verdens ledende industrinasjon. Rapporten kommer heldigvis med mange
konkrete og viktige råd om hvordan en kan økte innovasjonskraften og få flere gode ideer kommersialisert og
produsert i USA. Dette er råd vi i Norge og bør merke oss før det er for sent!
USA er fortsatt verdensledende når det gjelder innovasjon. Men, mange av de gode ideer som utvikles i USAs
mange start-up bedrifter, i universiteter og forskningslaboratorier og i bedrifter ender opp i utlandet når de
skal kommersialiseres. Apple, som er ekstremt gode på innovasjon, produserer i Kina. Innen solenergi, vind
og batteriteknologi opplevde en at selv om ideene ble klekket ut i USA, så ble de kommersialisert og produsert
i andre land. Andelen av arbeidstakere i USA som jobber innen industri har sunket fra nesten 30% på 1960-
tallet til kun litt over 10%.
Forskningsprosjekt om innovasjon
I 2010 startet et forskningsprosjekt på MiT kalt «Making in America, A Task Force on Production in the
innovation Economy». Et bredt team av forskere fra MiT analyserte innovasjonsprosessen i mer enn 250
bedrifter i USA, Tyskland og Kina. Spørsmålet forskerne ville ha svar på var hva som skjer med samfunnet,
den økonomiske veksten og jobbskapingen når innovasjon i USA ikke blir kommersialisert og satt i produksjon
i USA. Forskningen var empirisk, og det ble gjort intervjuer av ulike bransjer fra forsvarsindustri til små
maskinprodusenter til start-ups, og til alle ble det stilt et enkelt første spørsmål: «Når du har en ny ide,
hvordan får du den ideen frem til et produkt som kan selges i et marked?». Bekymringsfullt nok fant forskerne
ut at det hadde utviklet seg store hull i det industrielle økosystemet. Advarslene i rapporten har blitt
adressert av Obama-administrasjonen, men på grunn av at Republikanerne har hatt kontroll med kongressen
i årene etter at rapporten ble lansert har ikke større reformer blitt gjennomført. Som beskrevet i forrige
rapport, har det vært en nær politisk stillstand i årene etter 2010. Med løfte fra Trump om å «Make America
Great again», og et flertall i kongressen, er det håp om at USA kan begynne på den lange veien med å rette
opp feilene fra årtier med politikk som har utarmet industrien i USA. Legges rapporten fra MiT til grunn for å
etablere en ny industripolitikk, kan amerikansk industri oppleve en ny renessanse. Vi kan bare oppfordre
norske forskere og politikere til å lese rapporten, og lære av hva som skjer i USA. Risikoen er at også Norge
har flagget ut så mye av industrien at det også her er kritiske hull i det industrielle økosystem.
“Made in America” – rapport fra 1980
Prosjektet i 2010 var inspirert av et tilsvarende forskningsopplegg på 1980-tallet. MiTs president på den tid
ba alle de ulike fagretninger på MiT om å bidra i å undersøke hva den svake produktivitetsveksten skyldtes,
og komme opp med forslag til hvordan private bedrifter, myndigheter og universitet/skoler kunne bidra til å
løfte produktivtetsveksten for hele økonomien. Forskningen resulterte i rapporten «Made in America», og ble
basis for en offentlig debatt om den amerikanske økonomien. I 2010 var på nytt produktivitetsveksten
svekket, og USA hadde vært gjennom den dypeste krisen siden 1930-tallet. Utgangspunktet for forskningen,
da som nå, var at produktivitetsvekst og innovasjon er kritisk for økonomisk vekst og for å utvikle et dynamisk
og produktivt samfunn.
Side 4 av 12 ● 5.desember 2016
“Production in the Innovation Economy” (PIE)
USAs andel av verdensmarkedet for high-tech produkter har hatt en gradvis nedgang siden slutten av 1990-
tallet. Det har blitt skapt skuffende få nye jobber innen industrien det siste tiåret, og med økt automatisering
vil trolig jobbveksten bli begrenset selv om flere selskaper velger å flytte produksjon hjem. Det er
bekymringsfullt, siden jobber i industrien typisk har vært godt betalte, og har hatt flere velferdsgoder knyttet
til seg enn andre typer jobber som de uten høyere utdanning har hatt sjansen til å få.
At så mange små og mellomstore produsenter innen industrien er lagt ned, får og betydning for USAs
forsvarsevne. Det pekes på en mengde hull og mangler i industrien av forsvarsmateriell og underleverandører
til denne. Jo flere fabrikker som legges ned, jo mindre blir kompetansen og muligheten til å etablere nye
selskaper. Troen er stor i USA på en «creative destruction», altså at en må tåle at ikke konkurransedyktige
selskaper går dukken, slik at det kan gi rom til nye og mer konkurransedyktige bedrifter. Men, som de skriver
så godt i rapporten så må en da vite at «the resources that remain are fertile enough to seed and sustain new
growth». Faren er at når stadig flere amerikanske selskaper flytter industriproduksjonen ut av
landet, så vil muligheten for å initiere fremtidig innovasjon bli gradvis svekket. Det skyldes at mye
av læringen og forbedringen av produkter skjer når de gode ideene blir gjort om til prototyper, testet og satt
i kommersiell produksjon. Fagarbeidere og ingeniører i fabrikkene responderer tilbake til designere, og
produktene justeres og forbedres gradvis i prosessen med å kommersialisere dem.
Selv innen forskning på Universitetene i USA var det bekymring for at produksjonsbedrifter blir lagt ned. På
MiT ble denne bekymringen uttalt av professor Tonio Buonassisi, en verdensledende forsker innen solceller. I
hans laboratorium var utstyret produsert bare innen en radius på et par timer rundt universitetet, og mange
av dem var blitt utviklet i tett kontakt med hans laboratorier. Han beskrev prosessen som en kreativ tett
dialog der ideer, modeller og prototyper ble utvekslet i tett dialog. Etter å ha blitt testet og brukt i hans
laboratorium, ble utstyret og verktøyene kommersialisert i de lokale industribedriftene. Buonassisi var
bekymret for utsiktene for den amerikanske solcelle industrien, i konkurranse med en stadig mer aggressiv
kinesisk solcelleindustri. Som Buonassisi uttrykte det, var en nøkkel til suksess å ha et tett samarbeid med de
som produserte utstyret, for på den måten å stadig finjustere utstyret slik at det ble mer effektivt og de kunne
produsere strøm billigere.
Metode bak rapporten
Den viktigste metoden var å intervjuet ledere og ansatte i selskaper, i USA, Tyskland og Kina, om hva de
gjorde når de hadde en ny ide. Dermed startet forskerne med blanke ark og et åpent sinn. Det ble ikke gjort
noen teoretiske forutsetninger (i motsetning til for eksempel i det norske skatteutvalget), eller at en kun
baserte seg på å se på tidligere forskning (som ofte blir brukt i Norge i offentlige utvalg). Spørsmålene var
åpne, og startet med det følgende spørsmålet: «tell us about 2 or 3 new ideas – new products, new processes,
improvements on old products og processes – that you tried to bring to market over the past 5 year? What
did you do to try to move it from an idea (in a lab, R&D center, shop floor og in your head) into a product that
was sold in a market?».
Hvem spurte de?
De undersøkte 250 selskaper i USA, Tyskland og Kina. Av amerikansk baserte selskaper delte de inn i 3
grupper. Den første gruppen av selskaper som ble undersøkt var USA baserte store multinasjonale selskaper,
som og er blant de som er størst innen forskning og utvikling (R&D). I løpet av de siste 30 år har de fleste av
disse store selskapene endret seg fra å ha all aktivitet i USA, til i dag å ha produksjon og forskning og utvikling
i andre land.
Den andre gruppen av selskapene var start-ups som hadde sitt utspring i patenter utviklet på MiTs mange
forskningslaboratorier i perioden 197-2008. Det var 150 selskaper i denne gruppen, og en kan regne med at
de har en stor sannsynlighet for suksess, med tanke på universitetets posisjon som en av verdens beste, og
at det ligger i et område med rikelig tilgang til tidligfase-kapital. De fleste selskaper fant tålmodig kapital i
utviklingsfasen, og fikk støtte i opp mot 10 år. Problemet oppsto når prototyper skulle settes i produksjon og
kommersialiseres. Da endte de ofte opp med både utenlandske eiere og å produsere i utlandet.
Side 5 av 12 ● 5.desember 2016
Den tredje gruppen av bedrifter var små og mellomstore produksjonsbedrifter. De startet med en liste over
alle amerikanske industribedrifter som hadde doblet inntektene mellom 2004 og 2008, og av disse valgte de
ut selskaper med en omsetning på over USD 5 million og mer enn 20 ansatte, og av de igjen ble 96 valgt ut.
Lærdom fra Tyskland
I tillegg til amerikanske bedrifter ble også tyske og kinesiske selskaper intervjuet. Den tyske industri er
legendarisk og har røtter mange hundre år tilbake. Det handler om spesialisering og respekt for fagarbeidere.
Bedrifter har langvarige forhold til kunder og underleverandører, et tett samarbeid i bransjeforeninger, med
fagskoler, lærlingordninger, universitet, fellesfinansierte laboratorium for ulike industrier, tekniske rådgiver-
komiteer, og et meget godt samarbeid mellom fagforeninger og ledelse, samt tålmodig og lokal kapital. Tyske
produsenter greier seg godt i konkurranse med kinesiske utfordrere på kvalitet, og på at de kontinuerlig
forbedrer produktene. Nye forretningsmuligheter og produkter springer ut av ny anvendelse av eksisterende
produkter og kompetanse, anvendt på nye markeder. De selskap som ble intervjuet hadde utviklet seg fra å
produsere bildeler til å produsere deler til solceller, fra å lage maskiner som lager tennplugger til å produsere
maskiner som lager kunstige knær. I tilsvarende industri i USA så hadde de typisk kun deres egne interne
ressurser å trekke på når de skulle forsøke å skalere opp innovasjon. Det tyske industrielle økosystemet er
unikt, veletablert og verdsatt, og helt avgjørende for Tysklands industrielle suksess. Denne type samspill
mellom lokale banker, lokal industri, bransjeforeninger, skole og mellom arbeidere og eiere er og noe vi
kjenner fra mange lokalsamfunn på Vestlandet, som har bedrifter som er verdensledende i sine nisjer. Trolig
kan en delvis sende en takk til arven fra Hansa-tiden.
Hva har skjedd i industrien i USA?
Frem til 1980-tallet hadde de store amerikanske selskapene kontroll på hele verdikjeden fra forskning og
utvikling til design og produksjon og service etter at produktet var solgt. I dag er det nesten ingen selskaper
som ikke lenger har outsorcet deler av forretningen. De største amerikanske selskaper de siste 30 år som
Dell, Cisco, Apple og Qualcomm har stort sett ingen produksjon igjen in-house. En av de viktigste drivkreftene
for å splitte opp selskaper og reorganisere dem kom fra finansmarkedet. Selskaper som var «asset-light» og
som hadde en klar profil ble mer verdsatte i aksjemarkedet. Det første som ble populært å flytte ut var
produksjonen, siden en da kunne kvitte seg med ansatte og kapitalkostnader. Teknologi har muliggjort å
splitte opp verdikjeden og flytte forskning, salgsavdelinger, regnskap, IT eller produksjon til andre land.
Ser en på bedriftene i S&P 500 indeksen, så har levetiden for selskaper gått kraftig ned de siste tiårene. Fra i
gjennomsnitt å anta at et selskap skulle leve i over 50 år på 1960-tallet, så er antatt levetid i dag nede i
Under 20 år. Den korte tidshorisonter får betydning for investeringsbeslutninger og lokalisering.
USA: antatt levetid for selskaper i S&P 500, antall år USA: største selskaper, markedsverdi
Kilde: Third Way Think Tank og SpareBank1
Side 6 av 12 ● 5.desember 2016
Mangel på tålmodig kapital et stort problem!
Rapporten peker på at eierskap av selskaper har hatt en stor betydning for utviklingen av hvordan bedrifter
har utviklet seg siden 1980-tallet. Suzanne Berger, lederen av forskningsrapporten, beskriver denne
utviklingen med å bruke et selskap i Ohio som eksempel. Timken Company, en stor produsent av tekniske
maskindeler, kraftledninger, tannhjul og spesielle stålprodukter (verdi rundt USD 5 000 milliarder). I 2013
besluttet aksjeeierene å dele opp selskapet i 2 deler, med formål å øke aksjeverdien. Forslaget om å splitte
opp selskapet kom ikke fra et aggressivt oppkjøpsfond, men fra pensjonsfondet til lærere i delstaten California,
som er det nest største offentlige pensjonsfondet i USA, og et annet aksjefond. De to fondene ønsket å
rendyrke aktivitetene i selskapet i to «pure-play» selskaper, som fokuserte på hver sine industrigrener.
Tanken var at investorer lettere kunne kjøpe seg inn i selskaper som var rene bransjer. Timken var i
utgangspunktet rundt 1/3 stålselskap og 2/3 produsent av ulike maskindeler. Dermed ville de to fondene
oppnå bedre avkastning på sine investerte penger enn om selskapet ikke ble splittet opp.
Ledelsen i Timken argumenterte med at ved å både produsere stål og maskindeler, så ville de lettere kunne
utvikle nye og bedre produkter. Som eksempel viste de til utviklingen av ultra-store maskindeler til vindmøller,
opp til 2 meter i diameter og med vekt opp mot 4 tonn, som må tåle ekstreme påkjenninger med hensyn til
vind og varme. Ved å kontrollere hele verdikjeden internt i selskapet ville det gjøre dem i stand til å finjustere
kvaliteten på stålet som ble brukt i produksjonen av maskindelene. Hensynet til avkastning til de to fondene
vant frem og selskapet ble splittet opp. Dette er et typisk eksempel på hvordan selskaper gradvis har blitt
presset til å outsource produksjon, og splitte opp selskaper som drev med flere ulike produkter. Ikke fordi
ledelsen ønsker det, eller de private eierne, men presset fra krav til avkastning til profesjonelle institusjonelle
eiere krever det. Jo lenger avstand eierne har til bedriften, jo mindre hensyn trenger de å ta til de langsiktige
bivirkningene av beslutningen.
Rapporten peker på de følgende kritiske svakhetene ved dagens industri:
Vertikalt integrerte selskaper pleide å betale for utdanning og utvikling av medarbeidere. De hadde
ressurser til å gjøre det, og i og med at ansatte var lojale ansatte så tjente bedriften på det i det
lange løp. Dette er fortsatt tilfelle i Tyskland og Sveits, og i små lokalsamfunn i Norge, der arbeiderne
er lojale mot hjørnesteinsbedrifter. I dag er amerikanske selskaper typisk mindre i størrelse, og har
mindre ressurser til å utdanne egen ansatte. De planlegger heller ikke at de ansatte skal være ansatt
så lenge heller. Når forventet levealder på selskapet er på vei nedover så reduserer det behovet for
å videreutdanne ansatte.
Vertikalt integrerte selskaper som AT&T pleide å støtte langsiktig forskning via forskningssenter som
Bell Labs, Xerox PARC og Alcoa Researh Lab, som alle hadde tusenvis av forskere og ingeniører ansatt.
Med nedjustert industribase, så har muligheten for bedrifter til å finansiere slike forskingssentre blitt
redusert. Bedriftenes forskning og utvikling er typisk blitt mer kortsiktig orientert og rettet mot
konkrete problemer i enkelte forretningsområder. Hvis det i dag er på universitetene forskningen
foregår, hvordan sikre at de gode ideene kommer ut i markedet slik at de kan skape arbeidsplasser i
USA?
Når innovasjon springer ut av et større etablert selskap så har de økonomi til å kommersialisere
produktet. I dag kommer mange av de nye ideene fra universitetslaber eller små spinn-off bedrifter.
Da blir det vanskeligere å få kommersialisert ideene.
Store amerikanske selskaper pleide å bidra til at samfunnet fikk glede av ringvirkningene fra aktivitet
i selskapet, som grunnforskning, finansiering av forskningssentre, å spre ny teknologi til
underleverandører, og presse myndigheter til å bedre infrastrukturen i området. Når ringvirkningene
til lokalsamfunnet blir mindre, svekkes grobunnen for ny innovasjon.
Hovedproblem: hull i det industrielle økosystemet
Rapporten peker på at det største og viktigste problemet er de mange hull i det industrielle økosystemet.
Hullene gjorde at nye ideer ikke blir kommersialisert i USA, og det svekker hele økonomien, og fikk som vi så
Side 7 av 12 ● 5.desember 2016
i valget, til slutt politiske konsekvenser. Andre ord for det de i rapporten kaller «Hullene» er markedssvikt,
eller fravær av komplementære kompetanser som bedrifter kan trekke på i tillegg til egne ressurser når de
skal kommersialisere de gode ideene. Utviklingen av hull har gått gradvis, i takt med en gradvis outsoursing
og splittelse av bedrifter. Bankstrukturen spiller og inn, der det har vært en tendens til at nasjonale banker
har kjøpt opp lokale banker, og dermed mister lokalsamfunn en viktig kilde til finansiering. Rapporten
beskriver følelsen mange bedrifter sitter med når de skal kommersialisere innovative ideer som at de er «home
alone». Dette står i skarp kontrast til hvordan slike prosesser støttes av samfunnet i Tyskland.
Anbefalinger fra rapporten
Gruppen av forskere som laget rapporten mener at det som er aller viktigst er å reparere og bygge opp igjen
det industrielle økosystemet, slik at bedrifter som ønsker å drive med innovasjon har tilgang til kompetanse,
faglig fellesskap, forskning og ikke minst produksjonskapasitet i nærmiljøet. Rapporten peker på at det er
forsøkt å etablere ulike «clusters» i fremvoksende industrier innenfor eksempel biotech og medisin. Det har
fungert i noen få tilfelle men feilet i de aller fleste. Forskningen viser at det er samlokalisering av
gjensidig avhengige og komplementære industrier, og ikke smale spesialiserte «clusters», som
produserer høyest vekst og størst sysselsetning. Dette resultatet er det samme for en lang rekke ulike
typer industrier. Av de tiltak som kan bidra til å tette huller i det industrielle økosystemet er å etablere felles
institusjoner som kan hjelpe å avlaste risikoen ved innovasjon, så som forskningsparker, koordinering og
etablere møteplasser for investorer, forskere, produsenter og innovatører og kapital.
Trinn 1: etabler felles møteplasser for å skape positive ringvirkninger
Et eksempel på et slikt initiativ kom fra Timken Company, som donerte hele sin forskningslaboratorium og
sine forskere til universitetet i Akron. Med ressurser fra Timken kunne universitetet tilby flere studieplasser
og flere lovende forskningsprosjekt som ikke har blitt kommersialisert til nå vil kunne bli tatt opp igjen.
Etablering av slike møteplasser der universitet, bedrifters forskere, produsenter og leverandører kan møtes
vil være det viktigste tiltaket for å fylle igjen noen av de hull som har utviklet seg over tidens løp. Obama
administrasjonen har begynt ved å etablere ulike sentre som kan fungere som møteplass og fasilitere forskning
og erfaringsutveksling. Et eksempel er et kompetansesenter for 3D printere i Ohio. Massachusetts Clean
Energy Center fungerer som koordinator innen fornybar energi, og er møteplass mellom universiteter,
turbinprodusenter, batteriprodusenter, Massachusetts Maritime Academy og andre lokale aktører. Ingen av
disse aktørene hadde tidligere samarbeidet.
Trinn 2: Risiko-reduksjon og forsikring
Dette er den tradisjonelle motivasjon for å etablere bransjeforeninger. At det er felles regler og standarder,
gjør at risikoen for enkeltbedrifter reduseres. Fordelene ved bransjeforeninger blir nå tatt i bruk for å lette
innovasjon blant ulike bedrifter. Et slikt initiativ er the National Additive Manufacturing Innovation Institute
(NAMII) i Ohio. De tilbyr bedrifter, universitet og offentlige organ en måte å distribuere risikoen ved å investere
i ny teknologi, samtidig som potensiale ved investeringen er tilstede. Dilemmaet er at når gevinsten fra
innovasjon er positiv, men fordelt så tynt utover mange firmaer, så er det lite trolig at ett enkeltfirma vil ta
kostnaden med å utvikle teknologien. NAMII skal forsøke å løse nettopp dette dilemmaet.
Trinn 3: samlokalisering rundt eksisterende industri-cluster
Rapporten fremhever viktigheten av å samlokalisere produksjon og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Hvorfor vant egentlig Trump?
Det er fristende å bruke slagordet fra Bill Clintons valgkamp, “It’s the economy stupid”, eller mer presist «it’s
lack of jobs stupid». Rapporten fra MiT viser at Trump hadde rett når han pekte på at USA har store problemer
som må fikses. Han sa høyt og tydelig det mange vanlige folk opplever i sine lokalsamfunn, og som gjør at
mange amerikanske foreldre er dypt bekymret for barnas fremtid. Det står i skarp kontrast til hvordan Obama
og Hillary uttrykte seg. Obama, som hadde lovet «Change» endte opp med å bruke oppturen i aksjemarkedet
som eksempel på hva han hadde oppnådd som president. På den måten antydet han at aksjemarkedet sa noe
om utviklingen i realøkonomien, noe rapporten fra MiT nettopp viser ikke er tilfelle, og som de som ble hardest
rammet av krisen i 2008 følte på kroppen. Mange hadde måtte gå fra huset, mange mistet jobben, og få eide
Side 8 av 12 ● 5.desember 2016
aksjer. At Obama ikke innrømmet dette offentlig gjorde trolig at mange mente at han – og dermed indirekte
også Hillary – var blitt en del av eliten og hadde distansert seg fra vanlige amerikanere. Hillary ville jo fortsette
Obamas politikk. Når Obamas politikk ikke hadde skapt nok gode jobber det var mulig å leve av, ble skuffelsen
stor for mange vanlige amerikanere.
The Forgotten Man
Det Trump gjentatte ganger har lovet er å "massively cut taxes for the middle class, the forgotten people,
the forgotten men and women of this country, who built our country." Begrepet The Forgotten Man har
en spesiell posisjon i amerikansk politikk, og kan beskrive de som har tapt på globaliseringen og føler seg
desillusjonert og glemt av eliten. Begrepet kan passe godt til de som stemte på Brexit og andre protestpartier
rundt om i Europa. Forfatteren av boken «The Forgotten Man», Amity Shlaes, forklarte i en kronikk i Financial
Times at første gang begrepet ble brukt var av en berømt sosiolog fra Yale på slutten av 1800-tallet, kalt
William Sumner. Han bekymret seg for at offentlige støttetiltak for de fattige ville ødelegge den amerikanske
entreprenørånden og svekke den økonomiske veksten. Han forklarte hvorfor det kunne ende slik ved å vise
til et eksempel (ja, det er algebra – men heng på ): «A», en av de på toppen av samfunnet, ønsker å hjelpe
«X», en på bunnen, altså en fattig. A får med seg en annen velstående venn, B, slik at de kan jobbe sammen
for å hjelpe A. Problemet oppstår når A og B presser C, en uskyldig tredjepart, til å bli med å finansiere
hjelpeprosjektet til X. C blir her den «Forgotten Man», den anonyme som ikke faller inn i en bestemt sosial
klasse eller interessegruppe. Det er disse C-ene som Sumner kalte “The Forgotten Man”, «the man who
pays, the man who prays, the man who is not thought of».
President Roosevelt endret meningen av hvem «The Forgotten Man» var når han i 1932 lovet å hjelpe “the
forgotten man at the bottom of the economic pyramid”. Roosevelt ville altså hjelpe de fattige, altså X, men
kalte dem for det Sumner kalte C. Roosevelt hjalp etter hvert mange forskjellige fattige, først de arbeidsledige,
så de gamle med statlig pensjon og helsehjelp, så industriarbeidere via en lang rekke rettigheter. Begrepet
The Forgotten Man ble til slutt avskiltet av Roosevelt i en tale før valget i 1936, da han annonserte at: «there
are no forgotten men and no forgotten races». Siden strategien førte til en solid valgseier har det blitt noe av
en suksessoppskrift i amerikansk politikk å love å hjelpe «The Forgotten Man». Men, de langsiktige
konsekvensene av Roosevelt generøse politikk var at de omfattende rettighetene til arbeidere og økte
lønninger gjorde at bedrifter ble mindre villige til å ansette. For å finansiere all hjelpen til de på bunnen av
stigen, så økte skattleggingen av bedrifter så mye at de ble enda mindre i stand til å ansette. Dermed rammet
Roosevelt en gruppe mennesker som kunne ha blitt ansatt, men som bedriftene vegret seg for å ansette, og
det er disse som Sumner opprinnelig kalte «The Forgotten Man».
Utfordringen for Trump er nå å velge hvilke «Forgotten Man» han skal hjelpe. Er det de på bunnen, altså X,
eller er det de som Sumner kalte C? Trump har uttalt at frihandel har gått ut over amerikanske arbeidere. Det
er grunn til å anta at han da tenker mest på «The Forgotten Man» i betydningen C. Hans trussel om straffetoll
på bedrifter som outsourcer produksjon tyder på at det er de mange C han vil hjelpe. Det forsterkes av at han
har lovet å hindre ulovlig innvandring, og intensivere uttransportering av ulovlige innvandrere. Ulovlig
innvandrere har bidratt sterkt til å presse ned lønninger for de nederst på stigen. Reduseres innvandring, vil
et strammere arbeidsmarked i det nedre segmentet førte til at lønningene for disse jobbene kan stige.
Som jeg har skrevet om i flere tidligere rapporter, så har levestandarden for vanlige amerikanere forverret
seg betraktelig det siste tiåret. I en analyse fra McKinsey kalt «Poorer than their Parents», viser de til at hele
81% av husholdningene i USA har opplevd en flat eller fallende inntekt i tiåret fra 2004-2014. En annen
undersøkelse foretatt av sentralbanken i USA, viser at nesten halvparten av amerikanere ikke kan dekke
en uforutsett utgift av typen bilreparasjon eller medisinsk utgift på USD 400. Sysselsetningsgraden
er på det lavest nivå siden 1970-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at mange menn i sin beste alder sliter
med å få jobb. 1 av 9 menn i arbeidsfør alder er uten arbeid, mot kun 1 av 50 i 1954, ifølge en rapport
fra Bureau of Labor. Studiegjelden har økt dramatisk i USA, og det er ekstra bekymringsfullt med tanke på
den svake lønnsveksten. Gjennomsnittlig studiegjeld i USA har økt fra USD 10 000 på begynnelsen av 1990-
tallet til USD 35 000. Hovedgrunnen er at universitetene får mindre bevilgninger og må øke studieavgiften.
Side 9 av 12 ● 5.desember 2016
Dermed er kostnaden ved å studere blitt gradvis overført fra staten til familiene. Siden inntektene i USA har
vært omtrent uendret siden 2000, betyr det at studentene må låne mer!
Hva vil og kan Trump gjøre?
Vi tror og håper Trump kommer til å jobbe målrettet med å tette de hull i det industrielle økosystemet som
rapporten «Making in America - Production in the innovation economy» peker på. I tillegg vil han måtte
intensivere arbeidet med å begrense og sende ut ulovlige innvandrere, og bedre lov og orden. Trump er en
stor tilhenger av den tidligere ordføreren i New York, Rudy Giuliani som bidro til at New York ble en trygg og
hyggelig by. Det gjorde han ved praktiske tiltak som å fjerne busker og vegetasjon, bedre belysning, mer
politi og en nulltoleranse for all form for ulovlighet, kjent som «broken windows theory», en teori om at om
en ser gjennom fingrene med små forseelser, og ikke reparerer knuste vinduer etc, så skapes et inntrykk av
at det ikke er så farlig, og det kan utvikle seg til mer likegyldighet og mer vold. Som del at det strenge regimet
i New York ble det brukt det som kalles «stop, question, and frisk», altså at politiet kan stoppe og undersøke
folk og biler uten at de har noen spesiell grunn. Denne metoden har blitt kritisert fordi politiet har stoppet
fargede, noe som har skapt mistenksomhet mellom mange fargede og politiet.
Og hva er problemet?
Et hovedproblem er at de løfter han har kommet med, og de oppgaver som må løses, krever mye penger. Det
vil innebære at budsjettunderskuddet vil øke de neste årene. Forventning om økt budsjettunderskudd har
drevet opp renten på amerikansk statsgjeld, og jo større underskudd, jo raskere vil gjelden øke, og risikoen
for enda høyere lånerenter.
Den største risikoen for den globale økonomien er om Trump setter i gang proteksjonistiske tiltak som kan
utvikle seg til handelskrig. Det er etter vår vurdering lite sannsynlig, og vil være å skyte seg i foten. Å forhandle
nye handelsavtaler vil ta tid. Trump får støtte fra IMFs sjef Christine Lagarde i både behovet for økte
infrastrukturinvesteringer, og behovet for å endre de globale spilleregler. I et intervju med Bloomberg i helgen
sa hun: “Supporters of globalization need to develop a new way to promote open markets that
relies on smaller trade deals and helps people who are feeling left out”
Endret økonomisk politick-mix
Etter 2008 har den amerikanske økonomi blitt stimulert ved hjelp av lave renter. Fremover vil renten stige
noe, mens økonomien vil bli stimulert mer over statsbudsjettet. Dette er og noe IMF sjefen applauderer. I
samme intervju sa hun at hun så veldig positivt på økte infrastrukturinvesteringer. IMF har oppjustert sine
anslag for BNP vekst i USA i etterkant av valget.
USA: anslag på budsjettunderskudd USA: utestående statsgjeld, i tusen milliarder dollar
Kilde: The Wall Street Journal og SpareBank1
Side 10 av 12 ● 5.desember 2016
Hva skjer fremover?
Trump vil ikke bli innsatt som President før i januar. Det første han må gjøre er å etablere et godt forhold til
kongressen, for kun gjennom samarbeid med kongressen kan reformer og lovendringer bli til.
Det er helt avgjørende for Trump er å stimulere til økonomisk vekst, både gjennom skattekutt og ved å øke
investeringer i infrastruktur. De følgende tiltak vil trolig bli gjennomført:
1. Skattekutt for både bedrifter, skatteamnesti for bedrifter som vil hente hjem kapital, og lavere skatt
for vanlige folk. Ved å kutte skattene vil USA kunne bli et svært attraktivt sted å investere. Siden
skattekutt fører til større budsjettunderskudd i starten, og forhåpentligvis økte skatteinntekter i
fremtiden, så vil budsjettunderskuddet og dermed statsgjelden fortsette å vokse kraftig de neste par
årene, slik figuren over til venstre illustrerer.
2. Fjerne reguleringer for å gjøre det enklere for bedrifter og vanlige folk.
3. Pensjonsutgifter i stat og kommuner bør legges om, og Obamacare vil justeres for å redusere
kostnader.
4. Det bør vurderes å innføre en form for konsumskatt ala moms som kan øremerkes til å dekke
helseutgifter. Noen skatter må økes for å kunne gjennomføre de store skattekuttene for bedrifter og
personer, og da er det minst skadelige for økonomien å innføre konsumskatter.
5. Det bør lages en strategi for å fylle de hull i det industrielle økosystem som MiT har pekt på, og særlig
bør det etableres mange nye møteplasser og offentlig støttede forskningsparker i tilknytning til
allerede sterke industriområder. Dette arbeidet er påbegynt av Obama, og bør derfor få bred politisk
støtte. Det er svært sannsynlig at det vil bli brukt mer penger på forsvar, forskning og skole de neste
årene. Brukes de strategisk, kan det skape store positive ringvirkninger.
6. Infrastrukturprosjekt kan finansieres ved å etablere SPV selskaper, altså et offentlig eid foretak som
kan låne for å bygge et spesifikt prosjekt. Dette ble gjort i stort omfang i Kina etter 2008, og gjelden
vil dermed ikke være synlig som statsgjeld. SPV foretakene kan få en form for statlig garanti, som
sikrer at de kan låne til en lav rente.
Som jeg skrev i rapporten som ble publisert før valget, så tror jeg vi står foran er periode i amerikansk
økonomi som vil bli preget av noe bedre vekstutsikter, en mulig renessanse for amerikansk industri, med noe
høyere lønnsvekst, noe høyere inflasjon og dermed noe høyere renter og sterkere USD. Flere politiske sjokk i
Europa kan føre til en forsterket kapitalflukt til USA, og spenninger i forholdet til Kina kan gi samme resultat.
En renteheving fra sentralbanken i desember vil kunne forsterke inntrykket av at økonomien er på rett vei,
og dermed bidra til et enda mer kapital flyttes til USA, og med det en enda sterkere USD.
Side 11 av 12 ● 5.desember 2016
«MADE IN NORWAY» - HVA SKJER HER HJEMME?
Med fall i både oljepris og oljeaktivitet har det blitt mer synlig at vi i Norge har blitt gradvis mindre
konkurransedyktige. Selv om norsk økonomi er på vei ut av den akutte krisen, er det en lang vei å gå for å
lykkes med å omstille norsk økonomi og næringsliv til et liv med lavere oljeaktivitet. I likhet med USA har
veldig mye av den tradisjonelle industrien blitt lagt ned, arbeidsplasser er flyttet og mange ledd i bedrifters
verdikjede er outsourcet. Mange private bedrifter er blitt solgt til utlandet, eller blitt fusjonert til store – og i
noen tilfelle – statlige eide selskaper. Særlig bekymringsfullt er det at IT avdelinger i mange selskaper er
flyttet til lavkostland. IT kompetanse er avgjørende for å hevde seg i konkurransen fremover. I likhet med
USA står Norge i fare for å gradvis å svekke muligheten for innovasjon og kommersialisering av de gode ideer.
Å få de gode ideene kommersialisert, og solgt, er nøkkelen til at bedrifter og arbeidsplasser skapes i fremtiden.
Varsku om den norske modellen
En undersøkelse foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), viser at stadig færre arbeidstagere føler at de
har innflytelse på egen arbeidssituasjon. Undersøkelsen viser at i 2009 svarte 89% at de hadde mye og ganske
mye innflytelse på egen arbeidssituasjon, mens de i år kun var 77%. Det er store forskjeller fra sektor til
sektor på hvorvidt arbeidstakerne opplever å ha vesentlig innflytelse på arbeidstid. Aller dårligst ut kommer
statlig sektor og utenlandske selskaper. Best ut kommer kommunal sektor og privateide norske selskaper.
Det logiske burde derfor vært at fagforeninger burde jobbe aktivt for å bevare norsk eierskap. Å tviholde på
formuesskatt på arbeidende kapital er i denne sammenheng helt uforståelig. Formuesskatten bidrar over tid
til å svekke norsk privat eierskap, og til å svekke det industrielle økosystemet, i og med at norske eiere av
industribedrifter må trekke penger ut av bedrifter for å betale formuesskatt. Det eneste fornuftige er å kutte
ut formuesskatt på arbeidende kapital! Selv om formuesskatt bidrar til fordeling på kort sikt, så sager vi
samtidig sakte over den gren vi sitter på. Men, det er ingen sterk lobby for å sikre enkeltarbeidsplasser på
norske eiere. Enkeltbedrifter rundt om i Norge selges og arbeidsplasser flyttes en etter en, uten mye
oppmerksomhet fra rikspressen eller politikerne på stortinget.
Det kan bli mange «The Forgotten Men» også i Norge når oljepengene blir mindre
Faren er at en ved å stadig utarme industrien svekker muligheten til å innovere, og for at de gode ideene skal
bli omsatt til norske arbeidsplasser. Forliket om statsbudsjettet viser med all tydelighet hvor vanskelig det er
å sikre langsiktighet. På ny brukes det enormt med oljepenger på gode tiltak til verdig trengende. Fattige i
andre land, asylsøkere, fattige i Norge, de med psykiske problemer, de som gjør det dårlig på skolen,
minstepensjonister, de som trenger ny elbil, de som kjører T-bane og buss, de som vil være hjemme med
små barn og så videre. Retorikken er som i USA at vi må hjelpe de som har det dårligere enn gjennomsnittet.
Dermed risikerer en – igjen på samme måte som i USA – å ramme «The Forgotten Man». Jo flere som må
hjelpes, jo større blir byrden for «The Forgotten Man», i form av skatter eller økt gjeld som jo må finansieres
ved fremtidige skatter. Men, over tid vil de som skattes hardest tilpasse seg og privateide bedrifter selges.
Over tid undergraves skattegrunnlaget. De som rammes er de som før hadde gode jobber og stor innflytelse
på egen arbeidssituasjon i norskeide private bedrifter. Enn så lenge så kan en bruke av oljefondet for å gi til
de som faller ut av arbeidslivet, eller de med sterke lobbykrefter. Men, når oljeinntektene blir mindre i årene
fremover, og utgiftene til eldrebølgen og de som faller utenfor arbeidslivet øker, vil den reelle
arbeidsledigheten bli mer synlig. Det som kan motvirke utviklingen av en stor gruppe misfornøyde i fremtiden,
er at det blir nok godt betalte jobber i privat sektor. De siste årene har det dessverre stort sett blitt skapt nye
jobber innen offentlig sektor, og i privat sektor dominerer bygg og anlegg. Det er ikke bærekraftig på sikt. I
tillegg velger mange å studere videre når de ikke får jobb. Hva skjer om et par år når de kommer ut i
arbeidslivet med høyere utdanning og stort studielån? Vil det bli en ny misfornøyd gruppe, slik vi har sett i
USA? Fortsetter den høye ikke-vestlige innvandringen, vil det øke behovet for enda større skatteøkninger eller
velferdskutt i fremtiden. Det kan skape store gnissinger også i Norge, med fremvekst av nye protestpartier
slik vi har sett i andre land. Min oppfordring er at det lages en «Made in Norway» strategi. Det er i
Norge mange verdensledende industrimiljø som en kan bygge videre på. Vi bør lære av MiT rapporten, og
bygge opp under de industristeder som allerede finnes, og legge forskningssenter og bransjeforeninger
dit, og ikke sentralisere dem i byer.
Side 12 av 12 ● 5.desember 2016
Utviklingen i ulike markeder
Norge – Oslo børs siden 2006
Norge – Oslo børs siden årsskiftet
10 års statsrente – Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte
3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte
Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds