Torleiv Hoslashien
HANDBOK
til
Logos
Teoribasert diagnostisering av lesevanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
2
Logometrica as 2014 ISBN 978-82-92632-31-4
Programmering Systor Vest
Spraringkkonsulent Arnstein Jonsbraringten
Omslag 2011 Fasett Trykk og innbinding 2005 Gunnarshaug Trykkeri AS Stavanger Trykk og innbinding 2006-2007 Allservice Stavanger Trykk og innbinding 2010 Bryne Stavanger Offset
1 opplag 2005
2 opplag 2006 3 opplag 2007 4 opplag 2007 (revidert oktober) 5 opplag 2010
6 opplag 2012 (nettversjon)
7 opplag 2014 (nettversjon)
Alle sposlashrsmaringl om testen kan rettast til
Logometrica as
pb 29 4349 Bryne
tlf 51 77 80 45 httpwwwlogometricano e-post logometricalogometricano
Logos Logometrica AS
Handbok
3
I strongly believe that behind the success
of every disabled child is a passionate
committed intensely engaged and totaly
empowered parent usually but not always
the childrsquos mother (Shaywitz 2003)
Til Ingrid
Logos Logometrica AS
Handbok
4
Forord
Logos er ein databasert diagnostisk test med basis i nyare tids leseforsking
Nyare forsking har klart paringvist at effekten av spesialpedagogiske tiltak blir stoslashrst dersom dei
pedagogiske tiltaka byggjer paring ei grundig diagnostisering av lesevanskane Logos inneheld
testar som kartlegg ulike sider ved leseprosessen for eksempel leseflyt leseforstaringing
lytteforstaringing omgrepsforstaringing og ordavkoding Logos inneheld ogsaring oppgaringver som kartlegg
viktige delprosessar som lesaren maring meistre om hanho skal tileigne seg god
avkodingsferdigheit
Handboka til Logos kan lastast ned fraring testen men finnes ogsaring i en trykket versjon Denne
kan bestilles ved aring ta kontakt med Logometrica (logometricalogometricacom)
Logos blir i dag seld paring abonnementsbasis For fleire opplysningar om abonnementsordninga
venlegst sjaring varingr heimside (wwwlogometricano)
Bryne september 2014
Torleiv Hoslashien
professor
Logos Logometrica AS
Handbok
5
Innleiing
Logos er gresk og tyder ord Logos inneheld tre oppgaringvesett Eitt oppgaringvesett er for elevar paring
trinn 2 eitt oppgaringvesett er for trinn 3-5 og eitt oppgaringvesett er meint for elevar paring trinn 6-10 og
vaksne Testen er standardisert baringde paring bokmaringl og nynorsk
Handboka til Logos inneheld to hovuddelar Pedagogisk del og Brukarrettleiing Den
pedagogiske delen gir innfoslashring i teorigrunnlaget bak Logos Her er ein omtale av dei ulike
deltestane i Logos og det blir vist til korleis testane kan nyttast i diagnostiseringa av
lesevanskar Denne delen inneheld ogsaring rettleiing om korleis dei diagnostiske funna kan
nyttast naringr ein skal velje pedagogiske tiltak i arbeidet med aring fremje leseferdigheita blant
lesesvake elevar Brukarrettleiinga gir detaljert informasjon om korleis testen skal installerast
og om kva for funksjonsval Logos inneheld
Det er viktig at brukarar av Logos les handboka grundig foslashr testen blir teken i bruk
Logos inneheld mange deltestar Testoppgaringvene dekkjer eit breitt spekter av delferdigheiter
leseforstaringing leseflyt lytteforstaringing omgrepsforstaringing avkodingsferdigheit ulike
delprosessar bak avkodingsprosessen og rettskriving
Forsking viser at det er svaeligrt viktig at lesevanskar blir diagnostiserte tidleg slik at
noslashdvendige hjelpetiltak kan bli sette i verk saring snart som mogeleg Tidleg hjelp er god hjelp
Likeins kan enkelte deltestar i oppgaringvesett 2 nyttast til aring teste yngre elevar sjoslashlv o
testen ikkje er normert for trinn 1 Vidare kan det i nokre tilfelle vere aktuelt aring nytte deltestar i
oppgaringvesettet 3-5 i samband med diagnostisering av lesesvake elevar paring trinn 6-10
Resultata i Logos blir presenterte i oversiktlege tabellar og i ulike grafiske figurar
Dette gjer det enkelt aring samanlikne resultata paring dei enkelte deltestane Logos presenterer ogsaring
ein effektgraf Grafen viser effekten av undervisningsopplegget
Logos inneheld forslag til pedagogiske tiltak Desse tiltaka er tekne med for aring lette
etterarbeidet for testleiaren Med utgangspunkt i oppnaringdde resultat kan testleiaren gjere seg
nytte av dei forslaga til pedagogiske tiltak som testen inneheld Tiltaka kan sendast direkte til
skrivaren eller kopierast inn i skriveprogrammet paring PC-en Testleiaren boslashr gjere noslashdvendige
justeringar og endringar i opplegget med utgangspunkt i ei totalvurdering av leseferdigheita til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
6
Innhaldsliste
Forord 4
Innleiing 5
PEDAGOGISK DEL 12
I LESING AVKODING OG FORSTAringING 13
1 Lesing 13
2 Strategiar ved ordavkoding 13
21 Kontekstfrie strategiar 13
22 Kva har konteksten aring seie ved ordavkoding 15 23 Strategifleksibilitet 15
3 Ein ordavkodingsmodell 16 31 Modellen 16 32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen 17
4 Leseforstaringing 21
41 God leseflyt 21
42 Omgrepsforstaringing 21
43 Bakgrunnskunnskapar 21
44 Syntaktisk kompetanse 22
45 Skjemakunnskap 22
46 Grammatikken i forteljinga 22
47 Metakognisjon 22
II Logos 24
5 Saeligrtrekk ved Logos 24 51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider 24
52 Presentasjon av testresultata 25
53 Malar til rapportar 28
531 Vurdering 28
532 Kartlegging 29
533 Diagnostisering 30
54 Tiltaksrapporter 31
541 Enkel tiltaksrapport 32
542 Fyldig tiltaksrapport 32
6 Deltestar i Logos (trinn 2) 33
61 Reaksjonstider 33
Logos Logometrica AS
Handbok
7
62 Avkodingsferdigheit 34
63 Leserelaterte delferdigheiter 35
7 Testinstruksjon (trinn 2) 36
71 Reaksjonstider 36
72 Avkodingsferdigheit 37
73 Leserelaterte delferdigheiter 39
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) 42
81 Reaksjonstider 43
82 Avkodingsferdigheit 44
83 Leserelaterte delferdigheiter 45
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) 47
91 Leseforstaringing 47
92 Lytteforstaringing 48
93 Avkodingsferdigheit 48
94 Leserelaterte delferdigheiter 48
95 Reaksjonstider 50
96 Rettskrivingsproslashve 51
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) 51
101 Leseforstaringing 51
102 Lytteforstaringing 52
103 Avkodingsferdigheit 52
104 Leserelaterte delferdigheiter 54
105 Reaksjonstider 58
106 Rettskrivingsproslashve 59
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5) 60 111 Leseforstaringing 60
112 Lytteforstaringing 60
113 Avkodingsferdigheit 60
114 Leserelaterte delferdigheiter 62
115 Reaksjonstider 64
116 Rettskrivingsproslashve 64
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) 65
121 Leseforstaringing 65
122 Lytteforstaringing 65
123 Avkodingsferdigheit 65
124 Leserelaterte delferdigheiter 66
125 Reaksjonstider 67
126 Rettskrivingsproslashve 68
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne) 68
131 Leseforstaringing 68
132 Lytteforstaringing 69
Logos Logometrica AS
Handbok
8
133 Avkodingsferdigheit 69
134 Leserelaterte delferdigheiter 71
135 Reaksjonstider 74
136 Rettskrivingsproslashve 74
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne) 75
141 Leseforstaringing 75
142 Lytteforstaringing 76
143 Avkodingsferdigheit 76
144 Leserelaterte delferdigheiter 77
145 Reaksjonstider 78
146 Rettskrivingsproslashve 79
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR 80
15 Dysleksi 80
151 Hovudsymtom ved dysleksi 80
152 Definisjonsproblematikken 82
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi 85
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen 86
155 Andre former for dysleksi 87
1551 Ortografiks dysleksi 87
1552 Dobbel-defekt dysleksi 88
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar 88
16 Andre lesevanskar 89
161 Generelle avkodingsvanskar 89
162 Generelle forstaringingsvanskar 89
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga 89
IV DIAGNOSTISERING 91
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 91
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5) 91
181 Leseflyt og leseforstaringing 92
182 Lytteforstaringing 93
183 Avkodingsprosessen 93
184 Leserelaterte delferdigheiter 95
185 Reaksjonstid 99
186 Rettskrivingsvanskar 99
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne) 99
191 Leseflyt og leseforstaringing 100
192 Lytteforstaringing 100
193 Avkodingsprosessen 101
194 Leserelaterte delferdigheiter 103
Logos Logometrica AS
Handbok
9
195 Reaksjonstid 105
196 Rettskrivingsvanskar 106
20 Prosessanalytisk diagnostisering 106
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell 107
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar 107
212 Analyse av lesefeila 112
22 Rettskrivingsvanskar 116
221 Rettskrivingsstrategiar 116
222 Feilanalyse 117
223 Daringrleg handskrift 119
23 Operasjonell definisjon 120
231 Fonologisk dysleksi 120
232 Ortografisk dysleksi 120
233 Dobbel-defekt dysleksi 121
24 Bruk av et indikatorskjema ved diagnostiseringen
av dysleksi 121 241 Hovedindikatorar 121
242 Andre indikatorar 122
243 Konklusjon 122
V PEDAGOGISKE TILTAK 124
25 Tiltaksrapportar 124
251 Enkel tiltaksrapport 124
252 Fyldig tiltaksprapport 124
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit 125 261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit 125
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap 127
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 130
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese 131
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne 133
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit 133
271 Ordkort 134
272 Memoryspel 134
273 Lydboslashker og DAISY-boslashker 135
274 AMIS 135
275 Dataprogram 135
28 Tiltak som fremjar leseflyt 137
281 Assistert hoslashgtlesing 138
Logos Logometrica AS
Handbok
10
282 Frilesing 140
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing 140 291 Automatisert ordavkoding 140
292 God omgrepskunnskap 141
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar 142
294 Metakognitive strategiar 143
285 Program som fremjar leseforstaringing 144
296 Lesing av varierte tekstar 146
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar 146
301 Ortografisk medvit 146
302 Fonemanalyse 146
303 Automatiserte fonem-gafem assosiasjonar 146
304 Grammatikalsk kunnskap 147
305 Dobbel-enkel konsonant 147
306 Stavinger og morfem 147
307 Tiltak som fremjer kunnskap om ordet sin ortografiske representasjon 147
308 Homofone ord 149
309 Markering av vanskelege ord 149
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift 149
3011 Rettskriving og skriveprosess 150
31 Tiltak for vaksne med lesevanskar 150
311 Balansert undervisning 151
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA 152
32 Tiltak for elevar med minoritetspraringkleg bakgrunn 153
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga 154
331 Grundig diagnostisering 154
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp 154
333 Strukturert og intensiv undervisning 155
334 Omfanget av undervisninga 156
335 Organisering av undervisninga 157
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning 158
34 Avsluttande kommentarar 159
VI REFERANSAR 162
VII VEDLEGG 176
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5) 176
Logos Logometrica AS
Handbok
11
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5) 178
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (for trinn 2 og 3-5) 180
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne) 181
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne) 182
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og vaksne) 183
Vedlegg 7 Normering av Logos 185
Vedlegg 8 Reliabilitet 186
Vedlegg 9 Validitet 187
Vedlegg 10 Persentilskaringren 189
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet 190
Vedlegg 12 Rettar til barn unge og vaksne med lesevanskar 191
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn 192
Vedlegg 14 Ordforklaringar 193
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5) 197
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 6-10+vaksne) 198
Vedlegg 17 Indikatorskjema 199
BRUKARRETTLEIING 201
Logos Logometrica AS
Handbok
12
PEDAGOGISK DEL
Logos Logometrica AS
Handbok
13
I LESING AVKODING OG FORSTAringING
1 Lesing
Lesing er ei samansett ferdigheit som byggjer paring ei rekkje avkodings- og forstaringingsprosessar
(Pennington 2009 Snowling og Hulme 2005 Snowling 2000 Stanovich 2000 McCardle og
Chhabra 2009 Frost et al 2009)
Avkoding gjer lesaren i stand til aring kjenne igjen og uttale ordet og faring tak i meininga
med det Ferdigheit i ordavkoding blir bygd opp over tid Kvar gong lesaren moslashter eit bestemt
ord blir minnebiletet for ordet styrkt Etter kvart kan ordet kjennast igjen hurtig og sikkert
Ordavkodinga er daring blitt automatisert og kognitive ressursar kan frigjerast til
forstaringingsprosessen (Ehri 2005)
Leseforstaringing refererer til hoslashgare kognitive prosessar som gjer det mogeleg for lesaren
aring hente ut meining av teksten reflektere over den og dra slutningar Leseforstaringinga kan ikkje
automatiserast Den krev baringde merksemd og kognitive ressursar dersom resultatet skal bli
tilfredsstillande (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005)
Avkoding og leseforstaringing er dei to sentrale ferdigheitene som leseprosessen
byggjer paring God lesing er avhengig av at baringde ordavkodinga og leseforstaringinga fungerer godt
Forsking har synt at noslashyaktig og automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for
god leseferdigheit (Adams 1990 Shaywitz 2003) Svikt i ordavkodinga vil derfor hindre
leseforstaringinga Ifoslashlgje Gough og Tunmer (1986) kan ein uttrykkje leseferdigheit ved foslashlgjande
formel Lesning = Avkoding x Forstaringing Denne formelen synest aring finne stoslashtte i empirisk
forsking men nokre forskarar meiner at ogsaring lesetida boslashr inkludast i formelen om ein skal faring
eit meir korrekt bilete av kor godt lesaren avkodar ord og tekstar (Johsi og Aaron 2000
Hoslashien-Tengesdal 2010 Hoslashien -Tengesdal og Hoslashien (under publisering) Morris 2009
Pennington 2009 Spear-Swerling og Spearman 1996 Seymour 2005)
Hos mange lesesvake elevar er det avkodinga som representerer den stoslashrste
utfordringa Men kvifor har saring mange elevar store vanskar med aring tileigne seg sikker avkoding
Skal ein finne svar paring dette sposlashrsmaringlet treng ein kunnskap baringde om dei strategiane som blir
nytta ved ordavkodinga og innsikt i kva for delferdigheiter som paringverkar tileigninga av desse
strategiane (Catts og Kamhi 2005 Vellutino et al 2004)
2 Strategiar ved ordavkoding
Forskjellige strategiar kan nyttast naringr ord skal avkodast avhengig av om ordet opptrer aleine
eller i ein samanheng (Ehri 2002 Ehri og McCormick 2004)
21 Kontekstfrie strategiar
Foslashlgjande strategiar blir nytta dersom eit ord skal presenterast aleine det vil seie utan ein
skriftleg samanheng (kontekst) Den logografiske den fonologiske og den ortografiske
Logos Logometrica AS
Handbok
14
strategien Av desse har den fonologiske strategien og den ortografiske strategien mest aring seie
for avkodingsresultatet (Ehri 2002 2005 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den logografiske strategien
I den foslashrste fasen i leselaeligringa blir ofte den logografiske strategien nytta naringr vi skal kjenne
igjen ei avgrensa mengd med ord Logografi refererer til dei visuelle saeligrtrekka ved ordet og
det som saeligrmerkjer den logografiske strategien er at kvart ord blir behandla som ein unik
stimulus Innlaeligringa har karakter av enkle assosiasjonar mellom det grafiske moslashnsteret til
ordet og uttalen av ordet Prinsippet i skrifta aring representere fonologien er for lesaren heilt
sekundaeligrt eller ukjent og orda kan uttalast foslashrst etter at dei er kjende igjen visuelt
Rekkjefoslashlgja av bokstavane i orda spelar til vanleg heller ikkje noka avgjerande rolle for aring
kjenne dei att Ofte kan berre nokre faring visuelle saeligrtrekk ved orda gi tilstrekkeleg informasjon
Lesaren kan ved hjelp av den logografiske strategien kjenne igjen fleire ord sjoslashlv om
hanho enno ikkje har laeligrt mange bokstavar Men etter kvart som det blir stilt krav om at
lesaren skal kjenne igjen fleire og fleire ord fungerer ikkje den logografiske strategien saring
effektivt lenger Lesaren har enno ikkje forstaringtt det alfabetiske prinsippet Det alfabetiske
prinsippet refererer til det aring kunne assosiere spraringklydar med korresponderande bokstavteikn
(Byrne 1998)
Den fonologiske strategien
Den fonologiske strategien er viktig naringr lesaren skal avkode eit ukjent ord Fonologi refererer
den lydlege representasjonsforma som ordet har Ved fonologisk lesing blir ordet avkoda ved
at lesaren tek utgangspunkt i enkeltbokstavar eller bokstavkombinasjonar Desse ortografiske
einingane blir omkoda til spraringklydar og spraringklydane blir dregne saman til ein lydleg heilskap
som gir haldepunkt for korrekt uttale av ordet (Share og Stanovich 1995 Snowling 2000)
Sjoslashlv om den fonologiske strategien gjer lesaren i stand til aring uttale nye ord krev
strategien aktsemd Konsekvensen av dette er at avkodinga garingr foslashre seg langsamt og belastar
arbeidsminnet noko som i neste omgang hindrar leseforstaringinga Dersom orda inneheld mange
bokstavar er irregulaeligre (dvs at stavingsmoslashnsteret bryt med reglane for tradisjonell grafem-
fonem-omkoding) eller har kompliserte konsonantopphopingar gjer det bruken av den
fonologiske strategien vanskelegare Grafem refererer til eacutein eller fleire bokstavar som
korresponderer med ein spraringklyd (fonem)
Den fonologiske strategien gir lesaren stoslashtte naringr hanho avkodar nye og ukjende ord
Ved aring bruke denne strategien legg lesaren betre merke til strukturen i ordet og gradvis blir det
bygd opp kunnskap om stavemaringten Her er alle bokstavane og bokstavposisjonane
avgjerande men dei blir organiserte i strukturar av hoslashgare orden som for eksempel endingar
stammer forstavingar boslashyingar og bokstavsekvensar som er vanlege i visse posisjonar Naringr
lesaren begynner aring oppdage ortografiske strukturar av hoslashgare orden er det klart for ei
kvalitativt ny og meir avansert form for ordavkoding den ortografiske strategien (Berninger
1994b 1995 Ehri 1998 a Ehri og McCormick 2004 Goswami 1997 Lundberg og Hoslashien
2001 Share og Stanovich 1995)
Den ortografiske strategien
Den ortografiske strategien gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne att ord hurtig og korrekt
utan foslashrst aring maringtte gjennomfoslashre ei fonologisk omkoding av bokstavsekvensen Lesaren kan garing
direkte fraring den ortografiske representasjonen som ordet har i mentalt leksikon til uttalen av
og meininga med ordet (Ehri 1997 1998b 2005 Lupker 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
15
I mentalt leksikon er alle kunnskapane varingre om ord lagra korleis dei skal uttalast (den
fonologiske identiteten) kva dei betyr (den semantiske identiteten) kva for funksjon orda har
i ei setning (den syntaktiske dimensjonen) og korleis dei skal stavast (den ortografiske
identiteten) Foslashresetnaden for ortografisk lesing er at lesaren har sett ordet ei rekkje gonger og
dermed faringtt etablert ein ortografisk representasjon for ordet i langtidsminnet Ved gjentekne
moslashte med ord vil effektiviteten til den ortografiske strategien auke Lesaren blir i stand til aring
kjenne att ordet i loslashpet av ein broslashkdel av eit sekund Ordavkodinga er no blitt automatisert det
vil seie at gjenkjenninga finn stad utan aring krevje kognitive ressursar (Adams 1990 Frost
2005)
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseflyt Leseflyten refererer til kor
mange ord som blir lesne korrekt pr minutt og at orda blir lesne med god prosodi (for
oversikt sjaring Kuhn og Stahl 2004 Wolf et al 2003) Prosodien refererer til rytme
stemmefarge tonehoslashgd pausar mm i talen
22 Kva konteksten har aring seie ved ordavkoding
Dei avkodingsstrategiane som det er gjort greie for ovanfor kan nyttast uavhengig av om
stimulusordet opptrer aleine eller i ein samanheng (kontekst) Opptrer ordet i ein kontekst vil
avkodinga ogsaring kunne stoslashttast av dei semantiske syntaktiske og pragmatiske haldepunkta
som konteksten gir (sjaring Stanovich 2004)
Dei semantiske haldepunkta er dei leietraringdane som sjoslashlve innhaldet i teksten gir
lesaren For lesesvake elevar spelar dei semantiske haldepunkta ei viktigare rolle enn for gode
lesarar Kontekstuelle haldepunkt kan til ein viss grad kompensere for sviktande ferdigheit i
ortografisk eller fonologisk lesing
Dei syntaktiske haldepunkta gir lesaren rettleiing om kva for type ord (substantiv
verb konjunksjon osv) som passar inn paring ein bestemt stad i teksten Dei syntaktiske
haldepunkta stoslashttar ogsaring avkodinga ved at dei gir rettleiing om kva for boslashyingsform ordet boslashr
ha ut fraring kvar ordet staringr i setninga Men ogsaring her gjeld det same som er nemnt i samband med
dei semantiske haldepunkta Lesarar som har tileigna seg ein automatisert
avkodingsferdigheit har mindre behov for aring ta i bruk syntaktiske haldepunkt ved
ordavkodinga enn lesesvake elevar
Dei pragmatiske haldepunkta er dei leietraringdane som den ikkje-spraringklege konteksten gir
lesaren for eksempel bilete informasjonar paring foslashrehand osv Desse haldepunkta har paring same
maringten som dei semantiske ein viss innverknad paring sjoslashlve avkodingsprosessen men foslashrst og
fremst spelar dei ei viktig rolle for tekstforstaringinga
23 Strategifleksibilitet
Ein strategi som er laeligrt garingr ikkje tapt om lesaren tileignar seg ein ny og meir effektiv
lesestrategi Strategiar som ein har laeligrt tidlegare varer ved som ldquoback-uprdquo-strategiar som kan
takast i bruk om avkodinga skulle krevje det Ein god lesar er fleksibel med omsyn til
avkodingsstrategiar Sjoslashlv om hanho kjenner igjen dei fleste orda med ein gong vil det alltid
ere nokre ord som er nye og ukjende Daring er det nyttig aring ha ein fonologisk strategi som gjer det
mogeleg aring avkode desse orda (Hoslashien og Lundberg 2000 Spear-Swerling 2004)
Logos Logometrica AS
Handbok
16
3 Ein ordavkodingsmodell
31 Modellen
I figur 1 er det sett opp ein ordavkodingsmodell som viser dei to hovudstrategiane som blir
brukte naringr vi les ord og nonord (toslashyseord) og kva for delferdigheiter desse strategiane
byggjer paring (Hoslashien og Lundberg 2000)
Den fonologiske strategien er markert med tynne piler mens den ortografiske strategien er
markert med tjukke piler Boksen i midten av figuren symboliserer mentalt leksikon Sirklane
indikerer ulike delferdigheiter (delprosessar) som ein maring meistre naringr ein nyttar den
fonologiske og den ortografiske strategien
Pilene mellom sirklane viser korleis ei informasjonsmengd blir sendt vidare til bearbeiding paring
det neste trinnet i ordprosesseringa Feedback-pilene fraring leksikon til delprosessane viser det
dynamiske aspektet ved ordavkodingsmodellen
Figur 1 Ordavkodingsmodellen Den ortografiske strategien er markert med tjukke piler og
den fonologiske med tynne piler Dei stipla linjene viser feedback fraring leksikale prosessar og
interaktive paringverknader mellom dei enkelte prosessane
Logos Logometrica AS
Handbok
17
Dei tre foslashrste avkodingsprosessane visuell analyse (VA) bokstavgjenkjenning (BG) og
segmentinndeling (S) er relaterte til baringde den fonologiske og den ortografiske
avkodingsstrategien Det same gjeld ogsaring for semantisk aktivering (SA) og artikulasjon (A)
Ein svikt i ein eller fleire av desse prosessane vil derfor ha negativ innverknad ved tileigninga
av begge desse strategiane
Saringframt lesaren ikkje har kunnskap om korleis ordet skal stavast maring ordet avkodast
ved hjelp av den fonologiske strategien Bokstavrekkja maring foslashrst omkodast til eit lydbilete av
ordet Dette skjer ved fonologisk omkoding (FO) av ortografiske einingar (for eksempel
bokstavar stavingar hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster) til korresponderande fonologiske
einingar Dei fonologiske einingane blir lagra i fonologisk korttidsminne (KTM) parallelt med
at synteseprosessen (FS) bind einingane saman til eit ord
Dersom stimulusordet er eit ord som alt finst i langtidsminnet hos lesaren vil ordet bli
kjent att (FG1) Dersom stimulusordet er eit nonord (toslashyseord) kan lesaren likevel uttale
nonordet (A) med utgangspunkt i dei fonologiske haldepunkta som synteseprosessen gir
Den ortografiske strategien blir karakterisert ved at fonologisk aktivering av
ordet finn stad etter at ordet er kjent att ortografisk Ordgjenkjenning (OG) fonologisk
ordgjenkalling (FG2) og semantisk aktivering (SA) spelar ei viktig rolle naringr ein bruker den
ortografiske strategien Dersom ordet er velkjent for lesaren og venta i den aktuelle
samanhengen kan nok informasjonen om lengd og ytre form paring ordet i tillegg til kunnskap
om dei foslashrste bokstavane i ordet gi tilstrekkelege haldepunkt for korrekt ordgjenkjenning
(Coltheart 2005 Rueckle og Seidenberg 2009)
32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen
Vi skal no sjaring litt naeligrmare paring dei enkelte delprosessane som inngaringr i avkodingsmodellen
Visuell analyse
Sanseprosessen tek imot informasjon fraring det synsfeltet som auga dekkjer i loslashpet av ei
fiksering Fiksering refererer til den tida som auga praktisk talt staringr stille under lesing av tekst
(ca frac14 sekund) Ein svikt i sanseprosessen har negativ innverknad paring ordavkodinga
fordi alle hoslashgare prosessar (perseptuelle lingvistiske og kognitive) maring byggje paring det
sansematerialet som sanseprosessen skaffar fram (Willows Kruk og Corcos 1993)
Kor skarpt ein person ser er eit maringl for evna til aring skilje detaljar i synsbiletet
Undersoslashkingar viser at det aring vere naeligrsynt eller ha astigmatisme (skeiv hornhinne) ikkje synest
aring vere meir utbreidd hos lesarar med lesevanskar enn blant lesarar med normal leseferdigheit
Faktisk er gode lesarar oftare naeligrsynte mens det aring vere langsynt verkar aring vere noko meir
utbreidd hos elevar med lesevanskar enn hos elevar med normal leseferdigheit Samsyn vil
seie at synsinntrykket fraring dei to augo smeltar saman til eit heilsleg bilete utan aring skape sloslashrsyn
eller dobbeltbilete Maringling av den innbyrdes vinkelen augo har naringr dei er i kvilestilling kan
fortelje noko om samsynsfunksjonen
Persepsjonsprosessen omfattar to ulike delprosessar som gjennomarbeider
sansematerialet paring forskjellige maringtar den holistiske prosessen og den analytiske prosessen
Det som kjenneteiknar den holistiske prosessen er at den gjennomarbeider sansestimulusen
som ein heilskap Arbeidet blir utfoslashrt hurtig ofte i loslashpet av 50 ms I samband med lesinga av
ord vil den holistiske prosessen hente ut dei saeligrtrekka som karakteriserer lengda og forma paring
ordet Den analytiske prosessen arbeider mykje meir langsamt Den analyserer
Logos Logometrica AS
Handbok
18
sansestimulusen meir detaljert Foslashrst etter ca 200 ms har den fullfoslashrt oppgaringva si Den
analytiske prosessen hentar fram dei indre saeligrtrekka i ordet og gjer det mogeleg for lesaren aring
skilje fraring kvarandre ord som visuelt sett liknar kvarandre Baringde den holistiske og den
analytiske prosessen er viktige for resultatet av ordavkodingsprosessen Svikt i eacutein av
prosessane kan derfor ha negativ innverknad paring ordavkodinga
Bokstavgjenkjenning
God ordgjenkjenning garingr ut fraring ei hurtig gjenkjenning av dei bokstavane som ordet bestaringr av
(Adams 1990) Gjennom innlaeligringa av bokstavane tileignar lesaren seg kunnskapar om kva
for saeligrtrekk som karakteriserer kvar enkelt bokstav Samanblanding av formlike bokstavar
kan komme av sviktande visuell analyse eller manglande kunnskapar om kva for saeligrtrekk
som er kritiske for nettopp denne bokstaven Sikker bokstavgjenkjenning tileignar ein seg
foslashrst og fremst gjennom systematisk innlaeligring av dei respektive bokstavane
Bokstavinnlaeligringa boslashr derfor tilleggjast stor vekt i leseopplaeligringa Det er grunn til aring tru at
mykje av den forvekslinga som vi ser i samband med bokstavane rdquobrdquo og rdquodrdquo kan foslashrast
tilbake til manglande kunnskap om at retningsaspektet er eit kritisk saeligrtrekk ved
bokstavidentifikasjonen
Naringr den grafiske forma som bokstaven har blir assosiert med namnet og spraringklyden til
bokstaven understoslashttar dette bokstavgjenkjenninga Ogsaring semantisk kunnskap som er knytt til
bokstavteiknet lettar gjenkjenningsprosessen Dette byggjer paring at lesaren gjennom innlaeligringa
har assosiert kvar enkelt bokstav med ei meining for eksempel at bokstaven s blir assosiert
med biletet av ein slange (Skaathun 2007)
I tillegg til at bokstavane skal kjennast att hurtig og korrekt er det ogsaring heilt
avgjerande at dei blir kjende att i rett rekkjefoslashlgje Orda far og fraring inneheld dei same
bokstavane men rekkjefoslashlgja av bokstavane avgjer kva ordet tyder (Adams 1990 Badian
2000b 2005)
I leseundervisninga er det viktig aring skilje mellom omgrepa bokstav og grafem Ein
bokstav er alltid eit grafem men eit grafem er ikkje det same som ein bokstav Eit grafem kan
bestaring av eacutein eller fleire bokstavar men det som kjenneteiknar grafemet er at det alltid er knytt
til eacutein spraringklyd (fonem) Eksempel paring meir komplekse grafem er for eksempel skj kj
ng osv Det aring laeligre seg slike grafem er ei utfordrande oppgaringve for lesesvake elevar
Naringr lesaren ser paring fleire bokstavar under eitt (simultant) faringr hanho hoslashve til aring etablere
samband mellom bokstavane Gjennom hyppige moslashte med bokstavsekvensar blir det oppretta
ortografiske kunnskapar i langtidsminnet Paring den maringten laeligrer lesaren aring kjenne igjen stavingar
hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster morfem (den minste meiningsdifferensierande eininga i ordet)
og heile ord (Berninger 1994b Ehri 1998 Torgesen et al 2001)
Segmentinndeling
Segmentinndelingsprosessen deler inn bokstavrekkja i ordet i ortografiske einingar av
forskjellige storleikar for eksempel enkeltbokstavar komplekse grafem stavingar
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og morfem Hos gode lesarar skjer segmentinndelinga
automatisk Erfaringar viser at det nyttar lite med mekanisk memorering av reglane for korleis
ord kan delast inn i stavingar Derimot er det nyttig aring vere merksam paring det ortografiske
moslashnsteret i ordet Orda blir lettare aring avkode naringr ein tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske
einingar (Ehri 2005 Lovett et al 2000 Wise og Olson 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
19
Fonologisk omkoding
Den fonologiske omkodingsprosessen omkodar dei ortografiske einingane til fonologiske
einingar Prosesseringa maring skje i ei bestemt retning fraring venstre mot hoslashgre Foslashresetnaden for
at den fonologiske omkodingsprosessen skal lykkast er at lesaren har tileigna seg sikker
kunnskap om samanhengen mellom grafema og deira respektive fonem (McGuinness 2004 b)
Grafema blir omkoda til fonem i samsvar med dei generelle reglane i spraringket for
grafem-fonem-korrespondansen Lesing av ord involverer alltid fonologi men det er meir eit
sposlashrsmaringl om kva for ortografisk nivaring fonologien tek utgangspunkt i Den fonologiske
omkodinga gjer det mogeleg aring oppbevare fonologiske informasjonar i arbeidsminnet inntil
stoslashrre meiningsberande einingar er etablerte Dermed faringr fonologien ein viktig funksjon i
samband med leseforstaringinga Den fonologiske omkodinga representerer dessutan ein viktig
back-up-mekanisme naringr ein les laringgfrekvente eller ukjende ord (Longian 2003 Share 1995)
Fonologisk korttidsminne
Kapasiteten til det fonologiske korttidsminnet er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen (Vellutino et al 2004) Naringr det gjeld avkodinga bestemmer
korttidsminnet kor mange lydsegment som kan lagrast og gjennomarbeidast under
synteseprosessen Eitt av kjenneteikna ved dysleksi kan vere daringrleg fonologisk korttidsminne
Dersom lesaren har daringrleg korttidsminne kan det vere meir foslashremaringlstenleg aring nytte stoslashrre
fonologiske einingar enn enkeltfonem i avkodingsprosessen
Fonologisk syntese
Den fonologiske synteseprosessen bind saman dei fonologiske segmenta til ein lydpakke slik
at lesaren kan oppnaring kontakt med den fonologiske identitet til ordet i langtidsminnet
Synteseprosessen skjer meir eller mindre parallelt med den fonologiske omkodinga (Lloyd
1992 McGuinness McGuinness og McGuinness 1996) Vanskar med synteseprosessen kan
skyldast svikt i grafem-fonem-omkodinga daringrleg fonemisk medvit (manglande innsikt i at
ord bestaringr av enkeltlydar) eller vanskar med fonologisk korttidsminne eller rdquolydplukkingrdquo
Lydplukking refererer til at eleven artikulerer kvar lyd enkeltvis eller med eit kort tidsintervall
mellom lydane God syntese krev at eleven kan rdquosyngjerdquo lydane saman til eit ord og ei svaeligrt
viktig laeligringsoppgaringve for skulane blir derfor aring gi elevane undervisning i korleis
synteseprosessen skal gjennomfoslashrast (Tunmer Chapman og Prochnow 2003)
Sjoslashlv om fonemsyntese og fonemanalyse er korrelerte ferdigheiter er dei likevel ikkje
identiske prosessar Nokre lesesvake elevar kan ha genuine vanskar med synteseprosessen
sjoslashlv om analyseprosessen fungerer heilt intakt For elevar med syntesevanskar blir det
enklare aring avkode dersom ordet blir delt inn i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel
stavingar eller morfem (Berninger 1994a 1995)
Resultatet av den fonologiske syntesen er ein lydpakke som dannar grunnlag for aring
soslashkje i mentalt leksikon etter ein fonologisk identitet som stemmer overeins med lydpakken
Dersom lesaren lykkast i aring faring aktivert den fonologiske identiteten til ordet gir dette tilgang til
det mentale leksikonet hos eleven og aktivering av andre leksikale kunnskapar om ordet
Gjenkjenning av ord
Naringr lesaren ser eit ord fleire gonger blir det bygd opp ein ortografisk representasjon for ordet
i langtidsminnet Denne representasjonen gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne igjen ordet naringr
han faringr det presentert aleine eller i ein tekst Sikker bokstavkunnskap er ein foslashresetnad for at
Logos Logometrica AS
Handbok
20
lesaren skal vere i stand til aring tileigne seg godt spesifiserte ortografiske representasjonar Sjoslashlv
om overgangen fraring fonologisk lesing til ortografisk lesing skjer utan vanskar for dei fleste
elevane er det nokre som treng spesiell instruksjon for aring meistre denne overgangen Dersom
dei ikkje faringr slik instruksjon blir resultatet ofte at dei held fram med ein omstendeleg
lyderingsstrategi Her kan skolen hjelpe eleven til aring fokusere paring hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster
i staden for aring avkode bokstavane enkeltvis Dermed blir grunnlaget for ortografisk medvit
lagt Ortografisk medvit refererer til at eleven tileignar seg kunnskapar om kva for
bokstavsekvensar i skriftspraringket som er akseptable ortografisk sett og kva for nokre som
ikkje er det Dyktige lesarar kjenner att ordet gjennom ei rask prosessering av alle bokstavane
i ordet (for oversikt sjaring Ehri 1998a 2005 Juel og Minden-Cupp 2004 Lupker 2005 Siegel
2005 2009)
Fonologisk gjenkalling
Den fonologiske identiteten kan ein kalle fram igjen anten gjennom ortografisk aktivering fraring
OG til FG2 eller gjennom semantisk aktivering fraring OG via SA til FG2 (Sjaring figur 1) Ved
normal lesing kan nok begge desse nyttast ved den fonologiske gjenkallinga av ordet men det
direkte sambandet mellom ortografien og fonologien til ordet er viktigast ved automatisert
ordavkoding
Av og til kan ein finne klare forskjellar naringr det gjeld aring lese innhaldsord i forhold til det
aring lese funksjonsord Dette kjem til uttrykk ved at lesaren meistrar innhaldsorda mykje betre
enn funksjonsorda I slike tilfelle kan ein finne feillesingar der lesaren forvekslar ord som
semantisk sett er i slekt med kvarandre (td rdquobaringtrdquo og rdquoskiprdquo) Det indikerer at lesaren maring nytte
semantiske kunnskapar for aring uttale ordet (Elbro og Nygaard Jensen 2005)
Semantisk aktivering
Ordgjenkjenninga medfoslashrer ei semantisk aktivering og dermed blir det mogeleg for lesaren aring
forstaring ordet Manglande ordforstaringing sjoslashlv om ordet blir kjent att ortografisk kjem primaeligrt
av at lesaren manglar semantiske kunnskapar Den semantiske prosesseringa startar opp alt
foslashr den ortografiske prosesseringa av heile ordet er fullfoslashrt Paring denne maringten understoslashttar den
semantiske prosesseringa arbeidet til den ortografiske prosesseringa Den semantiske
prosesseringa aktiverer ogsaring den fonologiske prosessen og deretter artikulasjonsprosessen
Slik hjelper den semantiske prosessen til med informasjonar som sikrar korrekt uttale av
ordet
I ein nyare studie kartla Frost et al (2009) semantiske ferdigheiter hos barn i 3-
aringrsalderen Desse barna blei foslashlgde opp med nye testingar av fonologiske ferdigheiter daring dei
var 6 aringr gamle og leseferdigheita blei kartlagt daring dei var 16 aringr Forskarane fann at baringde
semantiske og fonologiske faktorar predikerte leseferdigheita daring elevane var 16 aringr gamle (sjaring
ogsaring Scarborough 1990 Snowling 2000)
Artikulasjon
Det er venta at aktiveringa av den fonologiske representasjonen til ordet i neste omgang vil
aktivere den artikulatoriske representasjonen Desse to representasjonane den fonologiske og
den artikulatoriske er saring naeligrt knytte til kvarandre at det er vanskeleg aring tenkje seg ein
situasjon der berre den eine blir aktivert Godt spesifiserte artikulatoriske representasjonar
verkar positivt paring dei fonologiske prosessane og velfungerande fonologiske ferdigheiter ligg
til grunn for utviklinga av presis og klar artikulasjon (McGuinness 2004a)
Logos Logometrica AS
Handbok
21
Aktiveringa av den artikulatoriske representasjonen er ein noslashdvendig foslashresetnad for sjoslashlve
artikulasjonsprosessen Vanskar med artikulasjonen kan komme av uspesifisert artikulatorisk
informasjon eller vanskar med aring aktivere denne informasjonen
4 Leseforstaringing Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for god
leseferdigheit Maringlsetjinga for all lesing er aring kunne forstaring teksten som blir lesen Men daring maring
lesaren vere i stand til aring avkode teksten med god leseflyt og ha tileigna seg ulike maringtar aring
forstaring paring Daringrlege lesarar kjem ofte til kort i fleire av desse ferdigheitene (Cutting Eason
Young og lberstadt 2009 Lundberg 2010 Perfetti Landi og Oakhill 2005 Ruddel og Unrau
2004 Santa og Engen 2005 Stahl 2004 Stone et al 2004)
41 God leseflyt
God leseflyt er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for aring oppnaring god
leseforstaringing Som nemnt er kjenneteiknet paring god leseflyt at lesaren med god prosodi kan
avkode ord i tekst hurtig og korrekt God leseflyt byggjer paring automatisert ordavkoding i
tillegg til at lesaren forstaringr teksten (Kamil 2004 Stahl 2004Torgesen et al 2003 Wolf
2001 Wolf et al 2003)
42 Omgrepsforstaringing
Ein viktig foslashresetnad for aring forstaring ein tekst er god omgrepsforstaringing (Nagy og Scott 2004) Om
meir enn 20 av orda i eit avsnitt er ukjende blir det vanskeleg aring forstaring teksten Mange
lesarar med lesevanskar har eit daringrlegare ordforraringd enn normallesarar (McGuinness 2004a)
Det kan vere to grunnar til dette For det foslashrste spelar lesing i seg sjoslashlv ei svaeligrt viktig rolle for
utviklinga av ordforraringdet Dei fleste tekstane som ein lesar moslashter inneheld fleire laringgfrekvente
ord enn det som foslashrekjem i samtalar og i TV-program Den som les mykje har saringleis hoslashve til
aring byggje opp eit godt ordforraringd noko som i sin tur fremjar leseferdigheita Problemet for dei
lesesvake elevane er at dei unngaringr aring lese Dermed vil dei heller ikkje utvikle eit godt
ordforraringd Dette foslashrer i neste omgang til at dei faringr vanskar med aring forstaring tekstane noko som
forsterkar ulysta til aring lese Slik kjem dei inn i ein vond sirkel som det er vanskeleg aring komme
ut av (Perfetti et al 2005)
43 Bakgrunnskunnskapar
Bakgrunnskunnskapar og tidlegare erfaringar speler ei viktig rolle for leseforstaringinga (Kintsach
og Rawson 2005) Alle lesarar veit at det er lettare aring lese ein tekst om eit kjent emne enn om
eit ukjent tema sjoslashlv om ordlegginga og grammatikken er den same Leseforstaringing er eit
samspel mellom lesaren og teksten Manglar lesaren relevante bakgrunnskunnskapar blir
samspelet ofte mislykka same kor godt ordavkodinga fungerer (McGuinness 2004a 2004b
Perfetti Landi og Oakhill 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
22
44 Syntaktisk kompetanse
Naringr tekstar skal tolkast speler syntaktisk kompetanse ei avgjerande rolle Den syntaktiske
utviklinga hos lesaren er langt fraring ferdigutvikla ved skolestart Syntaktiske konstruksjonar i
skrifta avvik ofte fraring dei syntaktiske formuleringane som blir brukte i det munnlege spraringket
Eit enkelt eksempel er konstruksjonar av typen laquoJan guten med brun troslashye har ein ny ballraquo
Naringr ein lyttar til ein elev i smaringskolen som kjempar med ein slik konstruksjon innser ein at
skrifta stiller nye krav til lesaren som garingr langt utover dei som gjeld for aring forstaring
informasjonar som blir presenterte munnleg (Snowling et al 2000 Shaywitz 2003)
45 Skjemakunnskap
Ordet skjema inkluderer meir enn kunnskapar om kva ordet tyder Ta for eksempel skjemaet
restaurant Dette skjemaet inneheld all organisert kunnskap om restaurantlivet ein stad der
ein kan bestille mat fraring ein meny sitte ved bord gje tips ved god service osv Eitt eksempel er
foslashlgjande tekst ldquoParing restauranten fekk Per eit brent kjoslashttstykke Han gjekk derifraring utan aring
leggje igjen tipsrdquo Utan eit rdquorestaurantskjemardquo blir teksten heilt uforstaringeleg For aring faring noko ut
av denne teksten boslashr ein ha eit restaurantskjema og ved hjelp av dette kan ein raskt forstaring
innhaldet i teksten (Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Lundberg 2010)
Daringrlege lesarar ser ikkje alltid at det finst eit samband mellom det dei les og det dei
alt veit Dei kan altsaring ikkje aktualisere sine skjema i moslashtet med teksten Men om dei faringr
bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i ein tekst foslashr dei
begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor og blir forvirra i lesinga Daringrlege
lesarar ogsaring vaksne manglar tilstrekkeleg med skjema og dette gjer leseforstaringinga vanskeleg
(Anderson 2004 Fournier og Graves 2002) Ikkje minst har lesesvake elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vanskar med aring etablere adekvate skjema (Carrell og Eisterhold
1998 Hyltenstam 1996)
46 Grammatikken i forteljinga
Ein spesiell type skjema grammatikken i forteljinga spesifiserer dei underliggjande
strukturane som kjem fram i forteljingar Ei forteljing har gjerne ei innleiing i form av ei
orientering om tid og stad ei form for problem eller komplikasjon som ein eller annan stad faringr
ei loslashysing og ei avslutning Denne enkle strukturen kan sidan sjoslashlvsagt utvidast paring ulike
maringtar Ei forteljing kan altsaring skjematiserast som ein hierarkisk struktur omkring maringl og
delmaringl i forteljinga der dei hoslashgare nivaringa i hierarkiet bestaringr av sentrale setningar i forteljinga
og dei laringgare nivaringa meir bestaringr av detaljar og perifere element som ikkje foslashrer forteljinga
vidare Undersoslashkingar har vist at dei tekstpartia som ligg paring eit hoslashgt hierarkinivaring minnest ein
betre enn dei delane som ligg paring eit laringgt nivaring Hos daringrlege lesarar er likevel effekten mindre
tydeleg noko som altsaring tyder paring at dei har vanskelegare for aring skilje mellom det vesentlege og
det uvesentlege i teksten (sjaring Anderson 2004 Nation 2005)
47 Metakognisjon
Metakognisjon refererer til den evna lesaren har til strategisk lesing sjoslashlvkontroll og
sjoslashlvrefleksjon over eigne tankeprosessar Lesaren blir meir klar over sine eigne
tankeprosessar kan avgjere naringr hanho forstaringr og ikkje forstaringr kan styre og overvake si eiga
laeligring og velje foslashremaringlstenlege strategiar naringr det oppstaringr problem
Logos Logometrica AS
Handbok
23
Dei maringla som lesaren har avgjer strategivalet Foslashremaringlet med lesinga maring klargjerast
og lesaren maring forstaring kva for krav oppgaringva stiller Er eg paring jakt etter spesifikk informasjon
Skal eg freiste aring hugse hovudpunkta i framstillinga Er det sposlashrsmaringl om aring laeligre utanaringt Det
kan ogsaring gjelde aring lokalisere dei delane av ei melding eller ein tekst som er dei mest sentrale
og fordele merksemda slik at konsentrasjonen blir retta mot hovudtema snarare enn mot
detaljar
Den strategiske lesaren styrer og overvaker leseprosessen og avgjer paring den maringten om
hanho oppnaringr tilstrekkeleg forstaringing i forhold til det oppsette maringlet Den strategiske lesaren
skaffar seg gjerne eit foslashrste overblikk over teksten Han eller ho skumles foslashrst les saring om igjen
tekstparti proslashver aring summere opp hovudinnhaldet proslashver forstaringinga si gjennom aring stille seg
sjoslashlv sposlashrsmaringl freistar aring relatere det lesne til tidlegare kunnskapar proslashver aring identifisere
moslashnstra i teksten og finne ut korleis sekvensar av hendingar er bygde opp soslashkjer logiske
aringrsaksmessige eller tidsmessige relasjonar les paring foslashrehand for aring faring det klart blar tilbake for aring
kontrollere korrigerer naringr det oppstaringr problem med aring forstaring og hentar seg inn igjen fraring
hindringar eller avvik i hendingsgangen Ei slik aktiv haldning pregar den strategiske lesaren
(Santa og Engen 2005)
Typisk for mange daringrlege lesarar derimot er at dei er passive Dei kan ikkje lese
oversiktleg dei les sjeldan om igjen planlegg ikkje noterer ikkje strekar ikkje under freistar
ikkje aring uttrykkje tekstinnhaldet med eigne ord oppsummerer ikkje kan ikkje skilje mellom
vesentleg og uvesentleg gjer ingen bevisste slutningar varierer ikkje lesefarten bevisst
oppdagar ikkje at dei ikkje forstaringr Hos svake lesarar er mangelen paring sjoslashlvkontroll paringfallande
(Brown Palincsar og Armburster 2004 Westby 2005)
I hovuddel I har vi gjort greie for dei to hovudkomponentane i leseprosessen
avkoding og forstaringing I hovuddel II rettar vi soslashkjelyset paring Logos- testen
Logos Logometrica AS
Handbok
24
II Logos
5 Saeligrtrekk ved Logos Logos inneheld tre oppgaringvesett Oppgaringvesett 1 (trinn 2) bestaringr av 13 deltestar mens
oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) bestaringr av 18 deltestar Oppgaringvesett 3 (trinn 6-10 og vaksne) har 15
deltestar Dei ulike deltestane i eit oppgaringvesett treng ein ikkje ta i kronologisk rekkjefoslashlgje
Tvert imot anbefaler vi at ein alltid startar med deltestane Manuell reaksjonstid og Munnleg
reaksjonstid foslashr ein held fram med deltestar som maringler leserelaterte delferdigheiter Den
mest krevjande deltesten i Logos er truleg Leseflyt og leseforstaringing (inngaringr ikkje i
oppgaringvesett 1) Varingr tilraringding er derfor at ein gjennomfoslashrer denne deltesten omtrent midt i
testen helst etter ein kort pause
For enkelte elevar kan det vere noslashdvendig aring gjennomfoslashre testinga over fleire dagar Dette er
uproblematisk naringr det gjeld aring tolke testresultata men gir indikasjonar paring at eleven kan ha
utfordringar knytte til konsentrasjon ogeller uthald
51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider
Logos registrerer baringde talet paring korrekte svar og reaksjonstid Paring nokre deltestar maring testleiaren
sjoslashlv vurdere om svaret er korrekt eller gale Paring andre oppgaringver foslashretek datamaskinen
automatisk skaringring av svara Talet paring korrekte svar blir gitt opp i prosent (aritmetisk
middelverdi)
Reaksjonstida blir rekna ut fraring talet paring korrekt lesne ord I samband med
diagnostiseringa blir det kartlagt tre ulike reaksjonstider R1 R2 og R2-R1 Alle
reaksjonstidae blir oppgitte i sekund med to desimalar Reaksjonstida R1 refererer til tida fraring
stimulusen blir presentert og til eleven begynner aring svare Dette skjer paring ulik maringte avhengig av
kva krav testoppgaringva stiller Ved munnlege svar registrerest R1 naringr mikrofonen blir aktivert
medan R1 ved manuelle responsar blir registrert naringr eleven trykkjer paring tastaturet
Reaksjonstida R2 maringler tida fraring stimulusen blir presentert til svaret er ferdig avgitt
Differansen mellom R2 og R1 viser tida eleven treng for aring utfoslashre oppgaringva Datamaskinen
registrerer og reknar automatisk ut alle reaksjonstidae Prosenttala og reaksjonstidae er i
tabellane gitt opp med to desimalar men i den statistiske analysen har ein nytta tre desimalar
Ved registreringa av den gjennomsnittlege reaksjonstida til eleven har ein brukt
medianverdien (sjaring vedlegg 7) Skaringrar i samband med korrekte svar og tid er ogsaring oppgitt
som persentilverdiar (for meir informasjon om persentilverdiar sjaring vedlegg 10)
Dersom ei testoppgaringve kartlegg baringde talet paring korrekte ord og reaksjonstida blir ogsaring
efektivitetsskaringren rekna ut Effektivitetsskaringren gir eit kombinert maringl paring eleven si ferdigheit
der ein tek omsyn til baringde presisjon og reaksjonstid Effektivitetsskaringren blir rekna ut ved at
korrekt lesne ord blir dividerte med reaksjonstida og denne skaringren dannar grunnlaget for aring
rekne ut effektivitetspersentilet (sjaring vedlegg 11 for meir informasjon om
effektivitetspersentilet)
Naringr ein vurderer dei resultata som ein elev har oppnaringdd paring ein deltest boslashr ein foslashrst sjaring
paring effektivitetspersentilet Er dette persentilet laringgt blir det neste trinnet i
diagnostiseringsarbeidet aring finne ut kvifor det er laringgt Det er daring naturleg aring samanlikne
Logos Logometrica AS
Handbok
25
persentila for korrekte svar og reaksjonstid Ei slik samanlikning vil avsloslashre om problema
primaeligrt skuldast vanskar knytte til unoslashyaktig lesing eller lang reaksjonstid
For aring vurdere resultata paring dei einskilde deltestane som inngaringr i Logos har vi valt aring
setje to hovudskilje Eitt ved persentil 15 og eitt ved persentil 30 Dersom eleven skaringrar under
persentil 15 karakteriserer vi vanskane som alvorlege Persentilverdiar over 30 indikerer
normal ferdigheit medan verdiar mellom 15 og 30 blir omtalte som moderate vanskar
52 Presentasjon av testresultata
Alle testresultata blir presenterte i enkle tabellar Standard rapport (sjaring tabell 1 og 2) og
detaljert rapport (tabell 3)
Tabell 1 Standard rapport (deltest 1)
Logos Logometrica AS
Handbok
26
Tabell 2 Standard rapport (deltest 3)
Standardrapport inneheld eit noteringsfelt kalla rdquoMerknaderrdquo Her kan testleiaren ved aring
krysse av for denne funksjonen skrive inn sine kommentarar naringr han vurderer eleven sine
resultat paring dei ulike deltestane Dersom testleiaren ikkje oslashnskjer at desse kommentarane skal
takast med i elevrapporten fjernar han avkryssinga Tabell 3 viser Detaljert rapport I tillegg
til dei informasjonane som alt er gitt i Standardrapporten inneheld Detaljert rapport
informasjonar om eleven sine resultat paring itemnivaring Dette gjer det mogleg for testleiaren aring
gjennomfoslashre meir inngaringande analyse av testresultata
Tabell 3 Detaljert rapport (deltest 3)
Logos presenterer effektivitetsskaringrane i ein profil (sjaring figur 2) Denne profilen gjer det lett for
testleiaren aring samanlikne dei resultata eleven har paring dei ulike deltestane
Logos Logometrica AS
Handbok
27
Figur 2 Profil som viser persentilet til kvar deltest
Logos gir ogsaring hoslashve til aring teste same eleven fleire gonger Desse resultata kan presenterast i
ein effektgraf som vist i figur 3
Logos Logometrica AS
Handbok
28
Figur 3 Effektgrafen viser framgangen fraring 1 til 2 testing
Som det garingr fram av figur 3 er resultata presenterte som soslashylediagram Denne funksjonen til
Logos gjer det enklare og meir oversiktleg for testleiaren aring vurdere effekten av dei
undervisningstiltaka som er sette i verk
53 Malar til rapportar
I Logos kan ein ogsaring velje aring generere automatiske rapportar for enkeltelevar Det finst tre
typar rapportar Vurdering Kartlegging og Diagnostisering Tekst i kursiv er tips til testleiar
og skal slettast fraring den endelege rapporten Alle tekstar og rapportar kan fullt ut redigerast og
skal lagrast i Word (NB Ikkje i Logos)
531 Vurdering
Vurderingsrapporten er enkel og den er meint aring vidareformidle hovudtendensen i Logos-
resultata Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen men gjerne ogsaring som
grunnlag ved foreldresamtalar Mottakaren av rapporten vil som oftast vere kontaktlaeligraren til
Logos Logometrica AS
Handbok
29
eleven alternativt ein ekstralaeligrar som skal gi eleven forsterka opplaeligring i lesing Rapporten
gjengir berre den samanfattande vurderinga til testleiaren utan aring garing i detaljar om persentil og
normverdiar
Figur 4 Utdrag fraring rapporttypen Vurdering foslashr redigering
Rapporten skal vere forstaringeleg for personar utan spesialpedagogisk utdanning
Hovudfoslashremaringlet med denne rapporten er aring leggje eit grunnlag for det vidare arbeidet med
eleven Rapporten maring derfor gi retningslinjer for arbeidet med dei delferdigheitene som maring
styrkjast gi tilraringdingar om kva omfang tiltaka boslashr ha og seie noko om eventuelle
konsekvensar vanskane kan ha for laeligring i andre fag
532 Kartlegging
Kartleggingsrapporten er meint til bruk ved ei meir omfattande kartlegging av lesevanskane
til eleven Rapporten hentar automatisk opp namn testdato og ein enkel presentasjon av dei
ulike deltestane I tillegg kjem ogsaring hovudresultata fraring dei ulike deltestane i Logos fram
Rapporten maring likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar mellom tidsbruk
og korrekt svar i tillegg til ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som eleven gjer I den
endelege oppsummeringa og konklusjonen er det viktig aring ta omsyn til relevante
bakgrunnsinformasjonar og eventuelle andre forhold som kan vere aringrsaker til dei
lesevanskane som eleven har
Logos Logometrica AS
Handbok
30
Figur 5 Utdrag fraring rapporttypen Kartlegging foslashr redigering
Ein komplett kartleggingsrapport gir eit godt utgangspunkt for aring kunne utarbeide eit
undervisningsopplegg som er individuelt tilrettelagt for elevar med lesevanskar
533 Diagnostisering
Diagnostiseringsrapporten er tenkt til bruk i ei grundig diagnostisering av eleven sine
lesevanskar Ogsaring i denne rapporten kjem det automatisk fram ei rekkje opplysningar om
testresultata til eleven men ein fullverdig diagnoserapport maring supplerast med ei rekkje
informasjonar og vurderingar Dette arbeidet maring utfoslashrast av ein spesialpedagog
I rapporten boslashr ein i tillegg til ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos med
tilhoslashyrande tolking og droslashfting ogsaring leggje fram tidlegare utgreiingar og gi fyldig
informasjon om tidlegare tiltak og om kva bakgrunn eleven har Vidare skal rapporten
innehalde detaljerte analysar av dei lesefeila som eleven gjer og i tillegg gi ei grundig tolking
av forskjellar i meistring paring tvers av dei lingvistiske dimensjonane I denne rapporttypen er
det venta at ein ogsaring droslashftar forholdet mellom ulike diagnosar der det er aktuelt Til slutt i
rapporten maring ein med eigne ord gjere greie for dei hovudutfordringane i lesing som eleven
har seie noko om korleis desse kjem til uttrykk og kva som mest truleg er aringrsakaaringrsakene til
dei observerte vanskane Konklusjonen skal vere underbygd klar og tydeleg Til slutt boslashr ein
seie noko om korleis ein best kan arbeide vidare med eleven kva for delferdigheiter som maring
styrkjast og kva det eventuelt boslashr kompenserast for Desse vurderingane maring gjerast i lys av ei
samla vurdering (andre testresultat tidlegare opplaeligring andre diagnosar eller utfordringar
oppfoslashlging heime osv)
Logos Logometrica AS
Handbok
31
Figur 6 Utdrag fraring rapporttypen Diagnostisering foslashr redigering
Diagnostiseringsrapporten vil nok foslashrst og fremst bli nytta ved PPT og andre som driv med
diagnostisk kartleggingsarbeid Ved utgreiing hos PPT vil rapporten ogsaring seie noko om
vanskane som eleven har er av ein slik karakter at dei kvalifiserer for spesialpedagogisk
opplaeligring og tildeling av enkeltvedtak etter Opplaeligringslovens sect51
54 Tiltaksrapportar
Integrert i Logos faringr ein no ogsaring individuelle tiltaksrapportar Ein kan velje mellom to ulike
presentasjonsformer for tiltaksrapporten Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen
skaringrar under persentil 30 Sidan enkelte deltestar i Logos truleg maringler den same
underliggjande ferdigheita blir desse presenterte samla i tiltaksrapportane Logos foslashreslaringr for
eksempel tiltak som styrkjer ordgjenkjenninga dersom testpersonen skaringrar under persentil 30
paring anten deltest 3 (ordidentifikasjon) deltest 5 (ortografisk lesing) og deltest 911 (aring velje
mellom ord og homofont nonord) Det vil likevel garing fram av tiltaksrapporten kva for deltest
eleven skaringra under persentil 30 paring
Det er viktig aring understreke at sjoslashlv om ein i Logos set eit skilje ved persentil 30 og 15 saring maring
ikkje denne kategoriseringa bli sett paring som absolutt Overgangane er nemleg glidande Om
elev A har ein persentilskaringr paring 14 og elev B faringr persentil 16 har begge alvorlege lesevanskar
Testleiar maring utvise eit visst skjoslashnn ved kategoriseringa Variasjonar i reliabiliteten ved testane
Logos Logometrica AS
Handbok
32
vil krevje at ein ikkje gjennomfoslashrer rigide tolkingar med utgangspunkt i smaring
persentilforskjellar Testleiar maring ta omsyn til dette naringr hanho vurderer ferdigheita til eleven
Det er testleiaren sitt ansvar aring supplere ogeller redigere dei pedagogiske tiltaksrapportane i
samsvar med den samla vurderinga som ble gjort i Logos-rapporten Paring bakgrunn av denne
maring ein ogsaring avgjere kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om det kan vere aktuelt aring
kompensere for enkelte av vanskane og i tillegg seie noko om omfanget av tiltaka med tanke
paring timetal Begge tiltaksrapportane kan redigerast
541 Enkel tiltaksrapport
I Enkel tiltaksrapport blir tiltaka presenterte i ein tabell med forslag til maringl metode og
relevant materiell Tabellen gir ei enkel oversikt over kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast
og korleis ein kan jobbe for aring styrkje desse ferdigheitene
Figur 7 Utdrag fraring Enkel tiltaksrapport foslashr redigering
I tiltaksrapporten presenterer ein foslashrst forslag til tiltak for deltestar der testpersonen skaringra
under persentil 15 (alvorlege vanskar) og deretter kjem det forslag til tiltak for deltestar med
persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar)
542 Fyldig tiltaksrapport
Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av ulike metodar og tilnaeligrmingsmaringtar i
arbeidet med aring styrkje dei svake delferdigheitene hos eleven I tillegg omtalar ein ei rekkje
faktorar som boslashr inngaring i tilrettelegginga Effekten av tidlegare undervisningstiltak
organisering av undervisninga verdien av eit naeligrt samarbeid med andre laeligrarar som har
eleven og med dei foslashresette spesifikke tiltak for minoritetsspraringklege elevar relevante
bakgrunnsinformasjonar og dessutan andre testdata som laeligrarspesialpedagog har tilgang til
Logos Logometrica AS
Handbok
33
Figur 8 Utdrag fraring Fyldig tiltaksrapport foslashr redigering
I dei kapitla som foslashlgjer er det gjort greie for dei deltestane som inngaringr i kvart oppgaringvesett i
Logos For oversikt over talet paring oppgaringver i kvar deltest viser vi til vedlegg 17
6 Deltestar i Logos (trinn 2)
Trinn 2 i Logos inneheld 13 deltestar Desse testane kartlegg avkodingsferdigheita og
leserelaterte prosessar som er viktige for at eleven skal tileigne seg ei god leseferdigheit
1 Munnleg reaksjonstid
2 Manuell reaksjonstid
3 Ordidentifikasjon
4 Fonologisk lesing
5 Ortografisk lesing
6 Bokstavlesing
7 Grafem-fonem-omkoding
8 Fonemsyntese
9 Fonemanalyse
10 Fonologisk korttidsminne
11 Fonologisk diskriminasjon
12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
13 Omgrepsforstaringing
Vi skal foslashrst sjaring paring kva som kjenneteiknar desse testane
61 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Logos Logometrica AS
Handbok
34
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
62 Avkodingsferdigheit
Tre testar kartlegg avkodingsferdigheita til eleven Ordidentifikasjon fonologisk lesing
(nonordlesing) og ortografisk lesing (heilordslesing)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 30 ord og reaksjonstida er R2
Logos Logometrica AS
Handbok
35
63 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Logos Logometrica AS
Handbok
36
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 13 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
7 Testinstruksjon (trinn 2)
Foslashr testinga startar opp er det viktig aring skape ein avslappa og positiv atmosfaeligre Eleven boslashr
ogsaring faring rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon foslashr testen blir gjennomfoslashrt Det er viktig
at testleiaren paring foslashrehand set seg grundig inn i testinstruksjonen og laeligrer seg korleis svara paring
testane skal skaringrast
Tekst som er skriven i kursiv refererer til det testleiaren skal seie (lese opp) til eleven i
samband med gjennomfoslashringa av dei enkelte testane Dersom eleven har forstaringtt oppgaringva er
det ikkje noslashdvendig aring gjenta heile instruksjonen paring nytt etter oslashvingsoppgaringva Har eleven
derimot ikkje forstaringtt instruksjonen boslashr testleiaren gjenta instruksjonen Tekst utan kursiv er
informasjon til testleiaren
71 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Logos Logometrica AS
Handbok
37
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter trykkjer
hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer
hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring
forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til det neste
ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
72 Ordavkoding
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiaren ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren
gjer det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
38
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av denne
tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
Logos Logometrica AS
Handbok
39
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege
svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
73 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk
registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Logos Logometrica AS
Handbok
40
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt
munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
Logos Logometrica AS
Handbok
41
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltet 11 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
42
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nytt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) Foslashr vi ser naeligrmare paring skaringringa av dei enkelte deltestane skal vi rette soslashkjelyset paring nokre
faktorar som det er viktig aring ta omsyn til i skaringringsarbeidet og som gjeld generelt for dei ulike
oppgaringvesetta
Faring korrekte svar
Reaksjonstida er berre rekna ut fraring talet paring korrekte svar Dersom eleven har mange feil vil
utrekninga av reaksjonstida byggje paring faring korrekte svar Som ein konsekvens av dette vil
Logos Logometrica AS
Handbok
43
reaksjonstida bli uparingliteleg I eleven sin rapport vil uparinglitelege svar markerast med ei raud
stjerne
Vanskar med aring registrere reaksjonstida
I nokre tilfelle blir ikkje reaksjonstida registrert og meldinga rdquoIkke registrertrdquo staringr bak
oppgaringva i rdquoDetaljert rapportrdquo Ulike aringrsaker kan liggje til grunn for denne feilmeldinga
Aringrsaka kan vere feil kalibrering av lyden (sjaring Brukarrettleiinga og informasjon om
kalibrering paring nettsida til wwwlogometricano) I slike tilfelle vil ein hoslashyre eit pling-
signal naringr testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo Dette viser at lyden ikkje er
registrert Tiltak Kalibrer lyden
Eleven avgir svar (munnleg eller manuelt) foslashr den groslashne sirkelen har komme fram paring
skjermen Tiltak Testleiaren maring informere eleven om at hanho ikkje skal svare foslashr
den groslashne sirkelen kjem til syne paring dataskjermen
Testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt svaret Tiltak
Laeligraren maring ikkje rdquoStadfeste svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt oppgaringva Det er stemma til
eleven som aktiverer mikrofonen og bestemmer reaksjonstida og derfor betyr det
ikkje noko om testleiaren bruker noko lengre tid foslashr hanho stadfestar svaret
Paring deltest rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo svarer eleven foslashr terningen kjem til syne paring
skjermen Tiltak Forklare eleven at hanho maring vente med aring svare til terningen blir vist
paring skjermen
Grundig feilanalyse
Det er viktig at testleiaren gjennomfoslashrer ein grundig feilanalyse av dei svara som eleven gir
For aring faring det til maring det som eleven les bli teke opp paring lydband eller registrert i datamaskinen
for eksempel Audacity Nokre brukarar kan faring problem naringr dei nyttar Audacity Dette kan
skuldast at Logos og Audacity ikkje samtidig kan nytte same mikrofon Ein kan da bruke ein
ekstern lydinnspelar - Mp3 spelar med mikrofon eller lydband I Logos kan ein laste ned eit
noteringshefte som kan brukast i samband med feilanalysen
81 Reaksjontider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
44
82 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om svaret er korrekt eller ikkje Foslashrst trykkjer hanho eacutein gong paring venstre
musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Naringr det
gjeld denne deltesten er kravet at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging)
Testleiaren maring likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike
uttalevariasjonar blir aksepterte som korrekte svar Det kan vere dialektversjonar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvane Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven til grafem-fonem-omkoding og syntese av ei
ukjend bokstavrekkje saringkalla nonord Paring denne deltesten finst det derfor fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast som korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem korrekt og
gjennomfoslashrt ein korrekt syntese av dei Det stillest ikkje krav til ortografisk kunnskap om
trykklegging bruk av lang versus kort vokal ogeller kunnskap om bokstavgrupper som
saman utgjer eitt fonem Elevar med gode ortografiske kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen
dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av nonordet For eksempel skal derfor
nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den foslashrste stavinga blir uttalt med skj-
lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Svaret skal for
eksempel ikkje registrerast som feil dersom eleven i traringd med dialekten sin uttalar o med aring-
lyd Naringr det gjeld kort og lang vokal blir svaret skaringra som korrekt sjoslashlv om eleven bryt med
hovudregelen (lang vokal ved enkel konsonant og kort vokal ved dobbel konsonant) Dette
gjer vi fordi det i varingrt spraringk er saring mange unntak fraring denne regelen ved korrekt lesing av ord
Nokre nonord har fleire stavingar Her faringr eleven korrekt svar same kva for staving han ho
legg trykket paring
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Logos Logometrica AS
Handbok
45
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel skal rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
83 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer
testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein
gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast
ut Dette kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiar maring sjoslashlvsagt merke seg om det er
bokstavar eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal
leggjast til rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiar trykkjer
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
46
musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom
testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparen av oppgaringvene er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namn paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
47
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
I nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring grunnlag
for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende svaralternativ
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) Oppgaringvesettet inneheld 18 deltestar i alt Her foslashlgjer ei oversikt over desse testane
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk omkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Bokstavlesing
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Deltest 8 Fonemsyntese
Deltest 9 Fonemanalyse
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 12 Visuell analyse
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Deltest 18 Diktat
91 Leseferdigheit
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fem tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre tre sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
Logos Logometrica AS
Handbok
48
92 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem tre sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
93 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten inneheld
40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 36 ord og reaksjonstida er R2
94 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Logos Logometrica AS
Handbok
49
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
Logos Logometrica AS
Handbok
50
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Visuell analyse
Paring dataskjermen blir det presentert to bokstavrekkjer den eine presentert overfor den andre I
kvar bokstavrekkje var det fem konsonantar I halvparten av oppgaringvene er bokstavrekkjene
identiske i dei andre tilfella avvik dei fraring kvarandre ved at ein bokstav (den foslashrste den
mellomste eller den siste) er forskjellig Eleven skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring avgjere
om bokstavrekkjene er heilt like eller forskjellige Naringr testleiaren skal sjaring paring kor mange
prosent av svara som er korrekte maring hanho ta med i vurderinga at det berre er to val og at
eleven kan skaringr 50 korrekt ut fraring rein gjetting Derfor maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren
naringr resultata skal tolkast Deltesten inneheld 24 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
95 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
51
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
96 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned Eleven skriver sine svar paring det bakerste arket i noteringsheftet
Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 25 testoppgaringver
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) Dette kapitlet inneholder testinstruksjon for trinn 3-5
101 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fem tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Eleven skal
lese teksten saring hurtig og korrekt som mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt
trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring
hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er
registrert kan den ikkje annulerast men testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette
ved ikkje aring registerer denne feillesinga Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer
paring m-tasten Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
Logos Logometrica AS
Handbok
52
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les tekstane hoslashgt inn i mikrofonen Les saring
hurtig og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet
i teksten Etter kvar tekst skal du svare paring tre sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal gjere
(Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
102 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det tre sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring tre sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring hanho
trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen av eit av
sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir avspelt
103 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
53
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Dersom eleven
derimot byrjer aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for
aring avslutte svaret sitt Ordet forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Dersom eleven derimot byrjer aring svare innan
tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for aring avslutte svaret sitt Ordet
forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr
eleven svarer munnleg
Logos Logometrica AS
Handbok
54
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Eleven har 5 sekund
tilgjengeleg til aring besvare oppgaringva Dersom eleven ikkje har byrja aring svare innan denne tida
hoslashyrest eit pling i hoslashgttalaren naringr tidsfristen garingr ut Ikkje-besvarte oppgaringver blir registrerte
som feil Dersom eleven derimot byrjar aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5
sekund til aring bli ferdig med aring avgje svaret sitt Reaksjonstida er tida fraring ordet vert presentert paring
skjermen til eleven har avgitt svar Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med
venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre
musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho
ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring
trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida
blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
104 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert
automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
Logos Logometrica AS
Handbok
55
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
56
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Reaksjonstida blir
registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei oppgaringvene som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom eleven gjer tre
feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring
blir daring registrerte som feil
Logos Logometrica AS
Handbok
57
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 12 Visuell analyse
Instruksjon
I denne oppgaringva vil du sjaring to bokstavrekkjer som staringr overfor kvarandre Nokre gonger er dei
heilt like andre gonger er dei litt forskjellige For eksempel kan foslashrste midterste eller siste
bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og
avgjere om dei er like eller litt forskjellige Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du
held hoslashgre peikefinger paring m-tasten Dersom bokstavrekkjene er like trykkjer du paring m-tasten
Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-tasten Du trykkjer saring fort du har funne ut om
bokstavrekkjene er like eller forskjellige Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Ved aring trykkje paring
rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Resultata blir registrerte automatisk
No skal vi gjennomfoslashre resten av oppgaringvene Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltet 13 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
58
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nyt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
105 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
Logos Logometrica AS
Handbok
59
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
106 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
Logos Logometrica AS
Handbok
60
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5)
111 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Elevens lesing boslashr innspilles paring digital lydopptaker eller i eget innspillingsprogram paring
datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen i etterarbeidet Laeligraren merker seg
saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi trykklegging) og noterer desse
informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
112 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
113 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Logos Logometrica AS
Handbok
61
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem grafem faktisk representerer meir enn
eitt fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2)
dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-bokstaven
Logos Logometrica AS
Handbok
62
uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
114 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer testleiaren
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong med
hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast ut Dette
kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om det er bokstavar
eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal leggjast til
rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiaren
trykkjer eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong
paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparten av oppgaringven er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
Logos Logometrica AS
Handbok
63
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 12 Visuell analyse
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namna paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
64
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I nokre
tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan formaringlet
med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere omgrepet eller
finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning faring
riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring kunne
forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlag for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende
svaralternativ
115 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
116 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
Logos Logometrica AS
Handbok
65
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) Dette oppgaringvesettet inneheld 15 deltestar
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk lesing
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Fonemisk medvit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne3
Deltest 8 Arbeidsminne
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Deltest 13 Munnleg reasksjonstid
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Deltest 15 Diktat
121 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fire tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre fem sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
122 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem fire sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
123 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
Logos Logometrica AS
Handbok
66
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 56 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
eltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 28 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 48 ord og reaksjonstida er R2
124 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Denne testen maringler ferdigheit i aring manipulere lydar i opplesne ord Dette er ein test som ofte
blir nytta for aring kartleggje fonemisk medvit Gjennom hoslashyretelefonen kjem det eitt ord og
eleven faringr i oppgaringve aring finne ut kva for ord som blir igjen dersom ein bestemt lyd (fonem) blir
teken bort Eit eksempel Eleven faringr hoslashyre ordet rdquosagrdquo og hanho skal seie kva for ord det blir
dersom ein tek bort lyden g Korrekt svar blir daring rdquosardquo Deltesten inneheld 15 oppgaringver og
reaksjonstida er R1
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 8 Arbeidsminne
Paring denne testen faringr eleven hoslashyre ord i hoslashyretelefonen I dei foslashrste oppgaringvene er talet paring ord
sterkt avgrensa men etter kvart blir oppgaringvene vanskelegare ved at fleire ord blir presenterte
Tidsintervallet mellom kvart ord er frac12 sekund Oppgaringva er aring gjengi dei opplesne orda i
Logos Logometrica AS
Handbok
67
motsett rekkjefoslashlgje Dersom orda rdquoprestrdquo og rdquokattrdquo blir lesne opp skal eleven seie katt og
prest For aring oppnaring korrekt svar maring alle orda komme i motsett rekkjefoslashlgje Deltesten
inneheld 12 oppgaringver og berre prosent korrekte svar blir registrerte
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 40
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Denne deltesten maringler evna til hurtig aring hente fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne fleire rekkjer med tal Fem tal blir
presenterte 9 gonger i tilfeldig rekkjefoslashlgje Oppgaringva er aring namngi alle tala saring hurtig som
mogeleg Tida blir maringlt fraring tala kjem paring dataskjermen til eleven har namngitt alle tala og har
trykt paring m-tasten Paring foslashrehand har ein kontrollert at eleven veit kva tala heiter Det er mogeleg
for testleiar aring foslashre det inn under rdquoMerknaderrdquo dersom eleven har feillesingar Dette maring ein daring
ta omsyn til naringr ein vurderer resultata Deltesten inneheld 45 tal og ein registrerer tida som
eleven treng for aring namngi alle tala
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Paring dataskjermen blir det vist ei rekkje med bokstavar Bokstavane kjem til syne paring skjermen
berre ein kort augneblink (200 msek) Eleven skal gi att bokstavane i korrekt rekkjefoslashlgje
Deltesten inneheld 14 oppgaringver Berre prosent korrekte svar blir registrert
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 30
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
125 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
68
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
126 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned paring eit ark Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 35 testoppgaringver
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne)
131 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fire tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Etter kvart
tekstavsnitt kjem det fem sposlashrsmaringl Eleven skal lese teksten saring hurtig og korrekt som
mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr
eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor
tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er registrert kan den ikkje annulerast men
testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette ved ikkje aring registerer denne feillesinga
Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer paring m-tasten (testleiaren viser rdquomrdquo-
tasten) Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
Logos Logometrica AS
Handbok
69
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les teksten hoslashgt inn i mikrofonen Les saring hurtig
og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet i
teksten Naringr du har lese ein tekst skal du svare paring fem sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
132 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det fire sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring fire sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring
hanho trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen
av eit av sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir
avspelt
133 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
70
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil
Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer
mikrofonen No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
71
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer
munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
134 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Instruksjon
No faringr du hoslashyre fleire ord eitt om gongen Du skal finne kva for ord du faringr dersom ein
oppgitt lyd blir teken bort Sei svaret saring fort du kan straks den groslashne sirkelen kjem til syne paring
skjermen Dersom du er usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet
blir lese opp vil du hoslashyre eit pling Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
Logos Logometrica AS
Handbok
72
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltest 8 Arbeidsminne
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord Du skal gjengi orda i motsett rekkjefoslashlgje Naringr siste ordet er
lese opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring skal du seie alle orda i motsett
rekkjefoslashlgje Dersom du er usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir
lese opp vil du hoslashyre eit pling Sei svaret saring fort du kan Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir vist
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Logos Logometrica AS
Handbok
73
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring fleire rekkjer med tal Det er berre fem forskjellige tal men
dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefoslashlgje Du skal seie namnet paring tala saring fort som
mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker) og hald fram til du har lese
alle tala paring sida Naringr du er ferdig trykkjer du saring fort du kan paring rdquomrdquo-tasten (testleiaren viser
denne) Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Foslashr tala kjem fram vil du faring sjaring ein liten prikk
Straks etter kjem tala til syne paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Er du klar Daring startar vi
No skal du faring ei ny oppgaringve Tala er dei same som i oslashvingsoppgaringva Du skal seie
namnet paring alle tala saring fort du kan Naringr du har sagt siste talet trykkjer du saring fort som mogeleg
paring rdquomrdquo-tasten Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Foslashlg noslashye med
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Instruksjon
Paring skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar Bokstavane staringr etter kvarandre i ei
rekkje og dei er synlige berre ei kort tid Sjaring noslashye paring skjermen Foslashrst kjem det til syne ein
liten prikk Deretter faringr du sjaring bokstavane Du skal seie bokstavane i den same rekkjefoslashlgja
som dei blir viste paring skjermen Dersom du ikkje er sikker paring kva for bokstavar det var kan du
gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Er du klar Daring
startar vi
No skal du faring fleire oppgaringver Sjaring paring dataskjermen og sei bokstavane saring noslashyaktig du
kan i riktig rekkjefoslashlgje Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
74
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
135 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
136 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
75
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne)
141 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Det som eleven les boslashr spelast inn paring datamaskin eller lydband for aring kunne brukast i
etterarbeidet Laeligraren merker seg saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi
trykklegging) og noterer desse informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Logos Logometrica AS
Handbok
76
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
142 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
143 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavane s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem faktisk representerer meir enn eitt
fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Logos Logometrica AS
Handbok
77
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjerne og rdquohjernerdquo skal uttalast som j) I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
144 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Testleiaren skaringrar svaret som eleven gir Tallet paring korrekte svar blir oppgitt i prosent og
datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1) Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med
utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
78
Deltest 8 Arbeidsminne
Eleven maring nemne alle orda korrekt i motsett rekkjefoslashlgje (baklengs) Alle orda maring komme
korrekt for at svaret skal bli godteke som rett Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr
orda blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer eleven kan testoppgaringva bli teken opp att
seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje reaksjonstida Korrekte
svar gir ein opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Ein foslashresetnad er at eleven kan namngi dei tala som blir nytta i deltesten Tida registrerer ein
fraring testoppgaringva kjem paring dataskjermen til det siste talet paring sida er lese og eleven har trykt paring
m-tasten Tida blir oppgitt i sekund og dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Fleire bokstavar blir presenterte takistoskopisk paring dataskjermen Korrekt svar krev at alle
bokstavane blir nemnde korrekt og i riktig rekkjefoslashlgje Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye
med naringr oppgaringvene blir presenterte Dersom ytre forhold distraherer eleven kan ein gjenta
testoppgaringva seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje
reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget
for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Det er opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I
nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlaget for aring rekne ut persentilverdien I vedlegg 6 er det gitt doslashme paring godkjende
svaralternativ
145 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
79
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien Paring grunn av lita spreiing i testresultata kan smaring variasjonar i tidsverdi gje
seg utslag ved utrekning av persentilskaringren Dette gjeld spesielt for elevar paring dei hoslashgaste
klassetrinn noko ein boslashr ta omsyn til ved tolkinga av persentilverdien
146 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
I hovuddel III vert soslashkjelyset retta mot dysleksi og andre lesevanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
80
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR
15 Dysleksi For aring karakterisere individ som er normalt evnerike eller som har evner over det normale og
som slit med store lese- og skrivevanskar er termar som dysleksi ordblinde eller spesifikke
lese- og skrivevanskar blitt brukte Vi har valt aring bruke termen dysleksi Dysleksi beskriv best
kva det eigentleg dreier seg om vanskar med skrivne ord (dys = vanskar lexia = ord)
Omfattande forsking har vist at det primaeligre problemet ved dysleksi kan lokaliserast til
ein svikt i avkodingsprosessen (Brady 1997 Fawcett 2001 Jordan 2002 Francis Fletcher og
Morris 2009 Hoslashien 2008 Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Shaywitz 2003)
Dei forstaringingsvanskane som ein ofte kan sjaring hos dyslektiske elevar kan for det meste
tolkast som sekundaeligre problem (Das 2009 Fletcher et al 2009 Vellutino og Fletcher 2005)
Dei er i hovudsak eit resultat av daringrleg ordavkodingsferdigheit
Det er svaeligrt viktig at diagnostiseringa er omfattande og kartlegg ulike sider ved
leseprosessen og dei delferdigheitene som adekvat leseferdigheit byggjer paring Dette stiller krav
til den diagnostiske testen som skal nyttast I Noreg har vi saring langt vi kjenner til det berre
Logos som gir hoslashve til ei samla vurdering baringde av lese- og lytteforstaringinga og av dei relevante
kognitive delprosessane som nyare forsking meiner ein boslashr kartleggje om ein skal kunne stille
ein valid dysleksidiagnose
151 Hovudsymptom ved dysleksi Det er sju hovudsymptom som karakteriserer lesinga hos dyslektikarar
Ordavkodinga er ikkje automatisert Sjoslashlv om dyslektikarane etter kvart greier aring
lese ord korrekt tek avkodinga lang tid Ordavkodinga er ikkje automatisert Dette
medfoslashrer ogsaring daringrleg leseflyt Naringr dyslektikarane les tekstar er lesetempoet laringgt Dei
les faring ord korrekt pr minutt Dette er eit hovudsymptom som varer ved opp i vaksen
alder (Reid og Kirk 2005)
Store vanskar med aring lese nonord Innan dysleksiforskinga har nonordlesing ofte blitt
nytta som ein valid test for aring diagnostisere dysleksi Forskingsresultata viser at lesing
av nonord er ein meir sensitiv test enn ordlesing ved diagnostiseringa av dysleksi
Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikarar dvs dyslektikarer som
har vunne over avkodingsvanskane framleis har store vanskar med aring lese nonord
Vanskar med nonordlesing varer ofte heilt opp i vaksen alder (Bruck 1992)
Daringrleg leseflyt Dyslektikarane treng som oftast lang tid for aring lese igjennom ein tekst
Dette kan i mange tilfelle komme av at ordavkodinga ikkje er automatisert Den
daringrlege leseflyten gjer leseforstaringinga vanskeleg sidan lesaren maring bruke mykje av sine
kognitive ressursar til avkodingsarbeidet
Logos Logometrica AS
Handbok
81
Normal lytteforstaringing Sjoslashlv om den fonologiske modulen sviktar kan dyslektikaren
ha god omgrepsforstaringing og meistre dei kognitive ferdigheitene som dannar
grunnlaget for god lese- og lytteforstaringing (Shaywitz 2003) noko som gir seg utslag i
normal lytteforstaringing
rdquoDyslexia does not reflect an overall defect
in language but rather a localized weakness
within a specific component of the language
system the phonological modulerdquo Shaywitz 2003 s 400
Lytteforstaringinga blir i stor grad bestemt ut fraring spraringklege ferdigheiter som ein elev tileignar
gjennom eit stimulerande spraringkleg miljoslash og allsidige leseaktivitetar (sjaring Elbro 1997 Juel
1988) For aring kunne bli diagnostisert som dyslektikar maring eleven oppnaring over persentil 30 paring
lytteforstaringingstesten Det finst likevel tre unnatak
Den daringrlege lytteforstaringinga kjem av at vedkomande har mangelfulle
kunnskapar noko som gjer lytteforstaringinga vanskeleg
Hoslashyrselsvanskar
Vanskar med merksemdkonsentrasjon
Forskinga viser at det finst mange elevar som baringde har dysleksi (spesifikke fonologiske
vanskar) og spraringklege vanskar (Muter 2003 Scarborough 1990) I slike tilfelle vil dei
spraringklege problema gjere lytteforstaringinga vanskeleg og eleven vil ha problem med kunne
tilfredsstille kravet om normal lytteforstaringing Det er viktig at desse elevane faringr diagnosen
dysleksi sjoslashlv om dei kan ha vanskar med lytteforstaringinga Konsentrasjonsvanskar ADHD
emosjonelle problem og generelle kognitive vanskar vil ograveg kunne ha ein negativ innverknad
paring lytteforstaringinga
Ogsaring naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn finn ein at spraringkvanskar i
majoritetsspraringket gjer baringde lese- og lytteforstaringinga meir innfloslashkt (Frederickson og Frith
1998) Dette er forhold som testleiaren maring ta med i vurderinga naringr hanho skal avgjere om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje
Daringrleg rettskriving
Ogsaring dyslektikarar som vinn over lesevanskane vil ofte framleis ha store vanskar med aring stave
orda korrekt Dette gjeld foslashrst og fremst irregulaeligre og laringgfrekvente ord Vanskane gir seg ograveg
utslag i tillegg av lydar utelatingar og forveksling av lydar
I ei undersoslashking av rettskrivingsfeil blant dyslektikarar fann Pennington et al (1987)
at barn i alderen 8-12 aringr i gjennomsnitt hadde skrive 70 av orda fonologisk korrekt mens
ungdom og vaksne dyslektikarar oppnaringdde eit gjennomsnitt paring 80 Pennington (2009) raringr til
at ein ved diagnostiseringa av dysleksi boslashr kartleggje omfanget av ord der konsonantane ikkje
er skrivne fonologisk korrekt Pennington (2009) meiner at naringr elevar skaringrar laringgare enn 60
korrekt skrivne konsonantar og unge og vaksne skaringrar under 70 indikerer dette dyslektiske
vanskar Dyslektikarane har ogsaring vanskar med aring bruke korrekt vokal spesielt gjeld dette
vokalar som er lydlike eller der ein vokal kan assosierast med ulike grafem alt etter
morfologisk-ortografiske reglar og konvensjonar Generelt kan ein seie at dersom eleven
skaringrar under persentil 15 (ca ndash 1 SD) paring ein normert og aldersadekvat diktatproslashve indikerer
dette at vedkomande har dyslektiske vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
82
Dysleksien er arveleg
Forskinga viser at dysleksi garingr igjen i familiar Dersom eit barn har dysleksi er det 40
sjanse for at sysken av barnet ogsaring har lesevanskar og 30-50 sjanse for at ein av foreldra
har dyslektiske vanskar (Muter 2003 Pennington og Olson 2005 Rathvon 2004 Shaywitz
2003)
Ifoslashlgje nyare dysleksiforsking trur ein at ein arvar dei genetiske disposisjonane for
dysleksi og at miljoslashfaktorane er med og avgjer i kva grad desse disposisjonane gir seg utslag
i manifest dysleksi (Beaton 2004 Pennington og Olson 2005) Til no er det oppdaga defekte
gener paring fleire kromosom knytte til dysleksi og desse kan vere aringrsak til nevrologiske avvik
som igjen gjer leseprosessen vanskeleg (Beaton 2004 Grigorenko et al 1997 Grigorenko
og Naples 2009 Pennington 2009 Rosen 2010)
Leseferdigheita til eleven er eit resultat av ein komplisert interaksjon mellom arvelege
disposisjonar og miljoslashet Naringr det gjeld miljoslashet vil baringde heimemiljoslashet og undervisninga paring
skolen spele ei stor rolle (National Reading Report 2000 Stanovich 2009) Dersom eleven har
stor arveleg disposisjon for dysleksi vil hanho trengje eit godt og stimulerande laeligringsmiljoslash
for aring unngaring at disposisjonen manifesterer seg i dyslektiske vanskar Dersom eleven har
mindre genetiske disposisjonar for dysleksi vil hanho kunne tileigne seg adekvat
leseferdigheit sjoslashlv om laeligringsmiljoslashet ikkje er optimalt
Dei fonologiske vanskane varer ofte heilt opp i vaksen alder
Hos dyslektikarane er lesevanskane spesielt fonologisk lesing resistente dvs at dei held
fram ofte opp i vaksen alder I ei stor undersoslashking i USA The Connecticut Longitudinal
Study blei barn foslashlgde opp over fleire aringr (fraring dei var 6 aringr til dei var 16 aringr) Minst 3 av 4 elevar
med dysleksi i 3 klasse hadde framleis lesevanskar daring dei var 16 aringr (Bruck 1992 Burgess og
Lonigan 1998 Wagner et al 1997)
Undervisninga maring vere intensiv og strukturert og gitt av spesialpedagog som er
kvalifisert til aring hjelpe lesesvake elevar Best effekt har opplaeligring i smaring grupper eller som eacutein-
til-eacutein undervisning Dersom den lesesvake eleven ikkje gjer framgang i leseferdigheia maringlt
paring ein normert diagnostisk lesetest (feks Logos) er dette ein sterk indikator paring at
lesevanskane er av dyslektisk art (for oversikt sjaring Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
152 Definisjonsproblematikken
Det finst ulike teoriar naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om korleis ein skal definere dysleksi og
prosedyren ved diagnostiseringa vil variere alt etter kva for teori ein er tilhengjar av Nedanfor
skal vi rette soslashkjelyset paring nokre av dei definisjonane som blir omtalte i dysleksilitteraturen
Diskrepans-definisjonen
Den klassiske definisjonen paring dysleksi blei utforma av World Federation of Neurology i 1968
Dysleksi blir her definert som laquoei forstyrring som kjem til uttrykk i vanskar med aring lese trass i
vanleg undervisning normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkaringr Dysleksien kjem
av basale kognitive forstyrringar ofte med konstitusjonell bakgrunnraquo
Som ein kan sjaring seier ikkje definisjonen saring mykje om kva som er typisk for dysleksi
utover at det er sposlashrsmaringl om vanskar med aring tileigne seg normal leseferdigheit Det som
dominerer definisjonen er eksklusjonskriteria Ein faringr mest informasjon om kva dysleksi
ikkje er
Logos Logometrica AS
Handbok
83
Eit av hovudproblema med den tradisjonelle definisjonen er at den blir gjort avhengig
av kva evner lesaren har Dysleksi er lesevanskar der det er eit klart avvik (diskrepans)
mellom leseferdigheit og intelligensnivaring men nyare forsking viser at den foslashrste leselaeligringa
har ganske lite med allmenn intelligens aring gjere (Vellutino og Fletcher 2005) Om ein
samanfattar resultata av mange undersoslashkingar av korrelasjonen mellom leseferdigheit paring dei
foslashrste trinna og intelligens er korrelasjonen i gjennomsnitt 030-040 Det betyr at berre 10-15
av variasjonen i leseferdigheit kan forklarast ut fraring variasjon i intelligens (Vellutino og
Fletcher 2005) Ein maring derfor rekne med aring finne alle intelligensnivaringa representerte blant
daringrlege lesarar
Fonologisk dysfunksjon
Hoslashien og Lundberg (2000) har gitt ein meir direkte definisjon paring kva dysleksi er
laquoDysleksi er ei forstyrring i visse spraringklege funksjonar som er
viktige for aring kunne utnytte prinsippa i skrifta ved koding av
spraringket Forstyrringa gir seg i foslashrste omgang til kjenne som
vanskar med aring oppnaring ei automatisert ordavkoding ved lesing
Forstyrringa kjem ogsaring tydeleg fram i daringrleg rettskriving Den
dyslektiske forstyrringa garingr som regel igjen i familien og ein
kan garing ut fraring at ein genetisk disposisjon ligg til grunn
Karakteristisk for dysleksi er ogsaring at forstyrringa er
vedvarande Sjoslashlv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel
held som oftast rettskrivingsvanskane fram Ved meir grundig
kartlegging av dei fonologiske ferdigheitene finn ein at svikten
paring dette omraringdet ogsaring ofte varer opp i vaksen alderraquo (s 24)
Noko forenkla kan ein seie at dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspraringket
og at den kjem av ein svikt i det fonologiske systemet Fonologi refererer til den lydmessige
sida i spraringket (Lundberg og Hoslashien 2001) For meir informasjon om forholdet mellom dysleksi
og fonologiske vanskar viser ein til National Reading Report 2000 Olson Byrne og
Samuelsson 2009 Ramus et al 2003 Ramus og Szenkovits 2009 Shaywitz et al 2007
Torgesen et al 2006
Dette er i samsvar med korleis International Dyslexia Assosiation og National Institute
of Child Health and Development har definert dysleksi
ldquoDyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in
origin It is characterized by difficulties with accurate andor fluent
word recognition and by poor spelling and decoding abilities These
difficulties typically result from a deficit in the phonological component
of language that is often unexpected in relation to other cognitive
abilities and the provision of effective classroom instruction Secondary
consequences may include problems in reading comprehension and
reduced reading experience that impede growth of vocabulary and
background knowledgerdquo (Lyon Shaywitz og Shaywitz 2003)
Diskrepans mellom lese- og lytteforstaringing
Enkelte forskarar samanliknar leseforstaringing og lytteforstaringing i samband med
dysleksidiagnostiseringa (Catts og Kamhi 2005 Badian 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
84
Dysleksi er alvorlege avkodingsvanskar som verkar negativt inn paring leseforstaringinga og derfor
vil ikkje dyslektikarane oppnaring ei leseforstaringing som er i samsvar med dei spraringklege
ferdigheitene deira Naringr ein nyttar lytteforstaringing som eit kriterium i diagnostiseringa vil ikkje
avkodingsvanskane ha noko aring seie for resultatet paring lytteforstaringinga Hos dyslektikarar vil ein
ofte finne at det er ein diskrepans mellom leseforstaringinga og lytteforstaringinga Denne
diskrepansen ser ein lettast blant yngre elevar men den finst ogsaring hos eldre elevar med
lesevanskar Hos eldre dyslektikarar kan lytteforstaringinga vere daringrleg paring grunn av lite
leseaktivitet noko som gir lesaren avgrensa omgrepsforraringd syntaktiske vanskar og
manglande kunnskapar naringr det gjeld ulike tekstsjangrar
Badian (1999) gjennomfoslashrte ein stoslashrre longitudinell studie der 1000 barn blei foslashlgde
opp fraring barnehage til 8 klasse Ut fraring diskrepansen mellom lese- og lytteforstaringing var det 27
som hadde dysleksi Badian (1999) konkluderte med at dysleksi noksaring sikkert kan
diagnostiserast blant lesesvake elevar dersom ein kan paringvise ein signifikant diskrepans
mellom lese- og lytteforstaringinga og at denne diskrepansen held fram over tid
Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringa av dysleksi
I dei seinare aringra har fleire teke i bruk Response to Intervention (RTI) i samband med
diagnostisering av dysleksi (for oversikt sjaring Davis og Compton 2008 Fuchs og Fuchs 2006
Gersten et al 2009) For aring bli klassifisert som dyslektikar maring eleven ha gjennomfoslashrt eit
systematisk og strukturert undervisningsopplegg der ein kan registrere liten effekt av
undervisninga
Ifoslashlgje RTI opererer ein gjerne med ulike nivaring (i engelsk litteratur omtalt som rdquotiersrdquo)
Nedanfor har vi kort skissert kva som karakteriserer dei ulike nivaringa med utgangspunkt i elevar
som faringr vanskar med lesinga alt fraring og med begynnarundervisninga
Nivaring 1 Eleven har lesevanskar sjoslashlv om hanho har faringtt god leseundervisning (1klasse)
gjerne kombinert med ekstra hjelp (tier 1)
Nivaring 2 Lesesvake elevar paring trinn 2 faringr ekstra hjelp (for eksempel i grupper) Undervisninga
byggjer paring ei grundig diagnostisering som viser kva for delferdigheiter i leseprosessen
eleven ikkje meistrar Undervisninga som blir lagt til haustsemesteret i 2 klasse boslashr
vere intensiv og eksplisitt (feks30-40 min 3-4 gonger pr veke i ein tidsperiode paring 14
veker (tier 2)
Nivaring 3 Dersom lesevanskane held fram i slutten av 2 klasse boslashr eleven faring tilbod om eacutein-til-
eacutein undervisning feks 20 minutt eacutein gong pr dag over ein tidsperiode paring 12-18 veker
Denne undervisninga kan leggjast til varingrsemesteret i 2 klasse eller haustsemesteret i 3
klasse
Dette er eitt eksempel paring korleis RTI kan bli lagt til rette for yngre elevar Blant eldre elevar
maring opplegget tilpassast alderen til eleven Det er viktig at undervisninga er eksplisitt og tek
utgangspunkt i resultata paring ein anerkjent diagnostisk test (for eksempel Logos) for aring avklare at
lesevanskane ikkje kjem av mangelfull undervisning (National Reading Report 2000) Ved aring
nytte RTI i standardiseringsarbeidet vil ein paring ein tryggare maringte kunne trekkje konklusjon om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje (Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
Logos Logometrica AS
Handbok
85
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi
Er det vanskeleg aring diagnostisere dysleksi Enkelte forskarar stiller sposlashrsmaringlet om det finst
kriterium som gir ei paringliteleg klassifisering av dysleksi i forhold til andre lesevanskar (for
oversikt sjaring Catts og Kamhi 2005 Vellutino og Fletcher 2005) Blant spesialpedagogar og
psykologar finst det nokre som er redde for aring stille diagnosen dysleksi I staden nyttar dei
termar som rdquospesifikke lesevanskarrdquo eller rdquolesevanskarrdquo Vi deler ikkje dette synet Innan
dysleksiforskinga er det no saring mykje kunnskap om dysleksi at ein kvalifisert spesialpedagog
noksaring sikkert kan stille denne diagnosen Shaywitz (2003) som har hoslashg fagleg kompetanse
baringde innan medisin og psykologi hevdar at diagnostiseringa av dysleksi er meir paringliteleg enn
diagnostiseringa av mange medisinske sjukdommar (sjaring ogsaring Pennington 2009)
Det finst omfattande forskingsresultat som viser at dyslektikarar avvik fraring
normallesarar med omsyn til baringde nevrologiske dysfunksjonar og genetiske faktorar
(genotypisk definisjon) Men framleis er ikkje forskinga komen saring langt at ein kan ta
utgangspunkt i nevro-genetiske faktorar ved diagnostiseringa av dysleksi Inntil vidare faringr ein
greie seg med diagnostiske testar (fenotypisk definisjon) Det finst diagnostiske testar som
med stor grad av validitet kan diagnostisere om lesevanskane kjem av dysleksi eller andre
faktorar Logos er ein slik fenotypisk diagnostisk test som gjer det mogeleg aring stille
dysleksidiagnosen
Bruken av ei fenotypisk diagnostisering medfoslashrer at ein maring ta stilling til kva for
kriterium som skal nyttast ved diagnostiseringa Kriteria bestemmer kven som blir klassifisert
som dyslektikar Det hadde sjoslashlvsagt vore oslashnskjeleg om det raringdde full semje om kva for
kriterium som skulle takast i bruk ved diagnostiseringa av dysleksi Forskingslitteraturen viser
likevel at ulike kriterium blir nytta Dette avspeglar seg blant anna i forskingsrapportar der
nokre stiller krav om avkodningsferdigheit under persentil 10 og lytteforstaringing over persentil
25 mens andre krev avkodingsferdigheit under persentil 15 og lytteforstaringing over 30
Ei anna ufordring ved diagnostiseringa er at forskarane bruker ulike testar og at
testane varierer med omsyn til baringde validitet og reliabilitet
Dysleksi kan ikkje diagnostiserast som mange medisinske sjukdommar der resultata
av ulike kliniske proslashver paringliteleg kan leggjast til grunn naringr ein skal fastsetje diagnosen Men
ogsaring innan medisinen finst det sjukdommar som ikkje enkelt legravet seg diagnostisere men der
legen sitt skjoslashnn bygd paring opplysningar fraring pasienten og observasjonar av fysiske symptom
hos pasienten blir lagt til grunn naringr diagnosen skal fastsetjast
Paring tilsvarande maringte maring ein naringr ein diagnostiserer dysleksi sjaring paring skaringrar som varierer
langs eit kontinuum Vi har ikkje aring gjere med ein anten-eller tilstand Hos nokre elevar er
likevel testresultata saring konsistente og lesevanskane saring store at tolkinga etter maringten er enkel
Hos andre er resultata vanskelegare aring tolke I saring maringte kan dysleksi samanliknast med
tilstanden rdquo hoslashgt blodtrykkrdquo Naringr er blodtrykket hoslashgt medisinsk sett Ogsaring her opererer ein
med tal som varierer langs eit kontinuum Ein tek utgangspunkt i medisinsk oppgitte verdiar
der maringleresultata elles kan variere fraring ei testing til ei anna Kva for maringleresultat skal legen
bruke naringr hanho skal fastsetje diagnosen I slike tilfelle blir det gjort fleire testingar og dei
ulike verdiane blir vurderte saman med informasjonar og resultat fraring andre medisinske proslashver
Dermed kan legen ut fraring ei samla vurdering stille ein korrekt diagnose Paring same maringten er det
med dysleksi Ei rekkje faktorar kan verke inn paring testresultatet naringr leseferdigheita skal maringlast
Eitt testresultat som indikerer dysleksi maring supplerast med fleire testingar til ulike tider og
med ulike testinstrument saman med informasjon henta inn fraring elev foreldre og skole Alle
desse opplysingane blir tekne med naringr diagnosen dysleksi skal fastsetjast
Logos Logometrica AS
Handbok
86
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen
I samband med ei stoslashrre undersoslashking blant elevar fraring klasse 3-10 i Danmark Noreg og
Sverige kom ein fram til ein operasjonell definisjon av fonologisk dysleksi definert ut fraring
foslashlgjande tre kriterium daringrleg ordavkoding fonologiske vanskar og normal lytteforstaringing
Daringrleg ordavkoding gir seg utslag i mange lesefeil (spesielt naringr orda er irregulaeligre) ogeller i
lang reaksjonstid Dei fonologiske problema gjer det vanskeleg aring lese nonord mens
lytteforstaringinga skal reflektere personens generelle spraringkferdigheiter De fleste dyslektikarar
har normal lytteforstaringing Mangel paring leseerfaringar ved aukande alder kan likevel foslashre til
mangelfullt ordforraringd og avgrensa erfaringar noko som i neste omgang vil gi seg utslag i
daringrleg lytteforstaringing hos eldre dyslektikarar
Kriteria for aring bli definert som dyslektikar var at ein skaringra
under persentil 15 paring deltestane 3 Ordidentifikasjon og 5 Ortografisk lesing
under persentil 15 paring deltest 4 Fonologisk avkoding
over persentil 30 paring deltest 2 Lytteforstaringing
Den norske undersoslashkinga gav foslashlgjande resultat
Paring trinn 3 (N= 269) oppfylte 45 dysleksikriteria
Paring trinn 4 (N= 282) oppfylte 53 dysleksikriteria
Paring trinn 5 (N= 279)oppfylte 54 dysleksikriteria
Paring trinn 6 (N= 467) oppfylte 47 dysleksikriteria
Paring trinn 8 (N= 361) oppfylte 50 dysleksikriteria
Paring trinn 10 (N= 339) oppfylte 55 dysleksikriteria
Blant vaksne (N= 300) oppfylte 46 dysleksikriteria
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige gav foslashlgjande svar Blant
elevane paring trinn 3-5 (N= 2140) var det 58 som innfridde kriteria og 53 blant elevene
paring trinn 6-10 (N= 2521) Innan den internasjonale forskinga bruker ein aring finne at omfanget av
dysleksi ligg paring omkring 5 prosent Resultata fraring varingr undersoslashking stemmer godt overeins med
dette Ved hjelp av dei kriteria som er nemnde ovanfor kan ein derfor garing ut fraring at ein vil
kunne identifisere dei fleste elevane med dysleksi
Dei fonologiske vanskane gir seg ikkje berre utslag i daringrleg nonordlesing Logos
inneheld deltestar som kartlegg ulike fonologiske ferdigheiter Veikskapar knytte til desse
ferdigheitene er med paring aring styrkje trua paring at lesevanskane har samanheng med dysleksi
Deltestar i oppgaringvesett 2 refererer til deltestane for trinn 3-5 mens deltestane i oppgaringvesett 3
gjeld trinn 6-10 og vaksne
Daringrleg leseflyt (deltest 1oppgavesett 2 og 3)
Vanskar med grafem-fonem-omkodinga (deltest 7 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemsyntesen (deltest 8 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemanalysen (deltest 9 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemisk medvit (deltest 6 i oppgaringvesett 3)
Vanskar med aring uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Stotrande uttale (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Logos Logometrica AS
Handbok
87
Daringrleg intonasjon (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Vanskar med fonologisk korttidsminne (deltest 10 i oppgaringvesett 2 og deltest 7 i
oppgaringvesett 3)
Vanskar med fonologisk diskriminasjon (deltest 13 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med aring namngi kjende gjenstandar og tal hurtig og korrekt (deltest 14 i
oppgaringvesett 2 og deltest 10 i oppgaringvesett 3)
Normal omgrepsforstaringing (deltest 15 i oppgaringvesett 2 og deltest 12 i oppgaringvesett 3)
Merk Naringr det gjeld oppgaringvesett 1 vil ein finne igjen dei fleste oppgaringvene som er omtalte paring
trinn 3 -5 (oppgaringvesett 2)
155 Andre former for dysleksi
Innan leseforskinga blir dysleksi oftast forbunde med fonologiske vanskar men det raringr
usemje om korvidt det finst andre aringrsaksfaktorar til dysleksi (Feifer 2011 Jackson og
Coltheart 2001 Katz og Shaywitz 1997 Sadoski og Paivio 2004)
1551 Ortografisk dysleksi
Ein fransk studie gjer greie for to ungdommar som begge hadde alvorlege lesevanskar men
som hadde heilt forskjellige symptom (Valdois et al 2003) Den eine ungdommen Laurent
hadde det tradisjonelle dysleksimoslashnsteret daringrleg ordidentifikasjon alvorlege vanskar med aring
avkode nonord daringrleg fonemisk medvit og god ferdigheit i visuell prosessering Laurent
greidde aring lese korrekt hoslashgfrekvente irregulaeligre ord
Den andre ungdommen Nicolas hadde ograveg alvorlege lesevanskar men vanskane hans
var annleis Han hadde god ferdigheit paring oppgaringver som kartla fonemisk medvit var flink til aring
lese nonord men hadde store vanskar med aring lese ord hurtig og korrekt Med utgangspunkt i
desse funna konkluderte forskarane med at ein her hadde aring gjere med to subgrupper av
dysleksi fonologisk dysleksi og visuell dysleksi
Naringr det gjeld subgruppa visuell dysleksi har ograveg andre forskarar paringvist ei form for
dysleksi der svikten spesifikt er sett i samband med visuell-ortografiske vanskar sjoslashlv om ein
ikkje kan paringvise svikt paring det fonologiske omraringdet I engelskspraringkleg litteratur blir denne
forma for dysleksi kalla for rdquosurface dyslexiardquo (Jackson og Coltheart 2001 Watson og
Willows 1993) Paring norsk blir termenrdquoortografisk dysleksirdquo brukt synonymt med rdquosurface
dyslexiardquo (sjaring Hoslashien og Lundberg 2000 2012)
I samband med normeringa av Logos-testen blei foslashlgjande operasjonelle definisjon nytta
ved kategoriseringa av ortografisk dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ortografisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 og 5)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at berre 04 av elevane
paring trinn 3-5 (N= 2140) og 04 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til ortografisk
dysleksi Dette viser at elevar med ortografisk dysleksi utgjer ei lita gruppe sammenlikna med
dei som har fonologisk-aringrsakbunden dysleksi (Eden et al 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
88
1552 Dobbel-defekt dysleksi
Innan leseforskinga har ein i dei siste aringra ogsaring retta soslashkjelyset paring dobbel-defekt-hypotesen
(Wolf 2001) Ut fraring denne hypotesen finst det ei form for dysleksi som har foslashlgjande
kjenneteikn Daringrleg ordavkoding daringrleg fonemisk medvit og vanskar med hurtig aring namngi
kjende gjenstandar og tal
I samband med normeringa foslashretok vi ein operasjonell definisjon av dobbel-defekt
dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ordidentifikasjon (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3)
Daringrleg ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15 paring deltest 14 trinn 3-5
eller under persentil 15 paring deltest 10 trinn 6-10)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 03 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) og 03 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til dobbel-defekt
dysleksi Analysen viser at det berre var nokre faring elevar som imoslashtekom kriteria for dobbel-
defekt dysleksi
Analysen viste at fonologisk dysleksi omfatta ca 5 av dei lesesvake elevane medan
ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi berre utgjorde 05 og 03 Resultata gir
saringleis stoslashtte til fonologisk-defekt hypotesen Ein kan difor ikkje sjaring bort fraring at det ogsaring finst
nokre faring elevar der avkodingsvanskane ikkje skuldast fonologiske vanskar Kunnskap om
dette er viktig med tankte paring val av pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring avhjelpe
avkodingsvanskane
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar
Forsking i USA viser at omfanget av dysleksi blant minoritetsspraringklege barn unge og vaksne
ikkje er hoslashgare enn det ein finn hos dei med engelsk som morsmaringl Vidare er det paringvist at
leseprofilen til minoritetsspraringklege dyslektikarar er den same som hos engelskspraringklege
dyslektikarar Dei skaringrar spesielt daringrleg i fonologisk medvit og paring oppgaringver som kartlegg
arbeidsminnet (August og Shanahan 2006)
Naringr ein skal diagnostisere minoritetsspraringklege eller fleirspraringklege elevar kan det vere
vanskeleg aring skilje mellom vanskar relaterte til avgrensa kunnskapar og ferdigheiter i
andrespraringket og vanskar av meir spesifikk art som krev eit spesialpedagogisk opplegg Ein
kan kome i skade for anten aring diagnostisere dysleksi hos elevar som ikkje har dysleksi eller
ikke diagnostisere dysleksi sjoslashlv om eleven har slike vanskar (Frost 2000 Groslashntvedt 2012)
For aring avdekkje om eleven har dysleksi er det tryggast aring ha informasjon om
leseferdigheita paring begge spraringk dersom hanho har faringtt leseopplaeligring paring begge Ein reknar
med at eventuelle vanskar vil vise seg i begge spraringka (Frost 2000) Det gjeld sjoslashlv om feks
lesemoslashnsteret hos dyslektikarar varierer i forhold til den ortografien dei nyttar og
sannsynlegvis ogsaring i forhold til den leseopplaeligringa dei har faringtt
Egeberg (2007b) peiker paring fleire faktorar som kan indikere dysleksi hos elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn
Logos Logometrica AS
Handbok
89
Eleven har vanskar med aring lese og skrive paring morsmaringlet trass i adekvate
spraringkferdigheiter og opplaeligring i dette skriftspraringket
Eleven har vanskar med fonologisk avkoding og stoslashrst er vanskane i samband med
avkodinga av nonord
Eleven har daringrleg leseflyt
Eleven har vanskar med leseforstaringinga
Eleven har betre lytteforstaringing enn leseforstaringing
Dersom eleven kan testast med Logos vil resultata paring denne testen gi viktige informasjonar
om sterke og svake ferdigheiter hos eleven og profilen til deltestane vil gi ein indikasjon paring
om lesevanskane kjem av dysleksi
16 Andre lesevanskar
I kapittel 15 retta vi soslashkjelyset paring dysleksi I dette kapitlet er perspektivet utvida til aring gjelde
lesevanskar meir generelt
161 Generelle avkodingsvanskar
Dersom ein gjennomfoslashrer ei diagnostisering av avkodingsferdigheita til mange elevar vil ca
16 skaringr under -1 standardavvik (SD) Desse elevane kan klassifiserast som daringrlege
ordavkodarar
Ei undersoslashking av lesevanskar blant vaksne (International Adult Literacy Survey) viste
at mellom 11 og 15 prosent av alle mellom 16 og 65 aringr i dei nordiske landa kunne
klassifiserast som lesesvake (Gabrielsen og Myrberg 2001) Dei fleste i denne gruppa hadde
betydelege vanskar med ordavkodinga (Arnbak 2004)
Dersom ein daring tek bort elevgruppa med dysleksi vil ca 11 av elevane ha
avkodingsvanskar som ikkje kjem av fonologisk-betinga dysleksi Vi har valt aring kalle desse for
elevar med generelle ordavkodingsvanskar Det er viktig aring ha kjennskap til kva for faktorar
som kan vere med paring aring skape generelle avkodingsvanskar
162 Generelle forstaringingsvanskar
I dei fleste tilfella har daringrleg leseforstaringing samanheng med ein svikt i avkodingsprosessen
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseforstaringing (Oakhill Cain og Yuill
1998) Dersom ordavkodinga ikkje er automatisert blir kognitive ressursar bundne opp til
sjoslashlve avkodingsprosessen Dette er ressursar som lesaren elles kunne ha nytta i samband med
leseforstaringinga (LaBerge og Samuels 1974) I slike tilfelle er vanskar med leseforstaringinga
sekundaeligr det vil seie ei foslashlgje av avkodingsvanskane (Perfetti 1985) Ein trur at omfanget av
vanskar med leseforstaringing ogsaring foslashlgjer normalfordelinga og at 16 av elevane vil hoslashyre til
denne kategorien Dersom ein ser bort fraring dei elevane som innfrir kriteria for spesifikke
forstaringingsvanskar (sjaring kap 163) vil mellom 9-11 prosent av elevane ha generelle vanskar
med leseforstaringinga
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Forskinga viser at det finst lesarar som har daringrleg leseforstaringing sjoslashlv om
ordavkodingsprosessen fungerer normalt (Yuill og Oakhill 1991) Termen spesifikke vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
90
med leseforstaringinga refererer til denne forma for forstaringingsvanskar (Bishop og Adams 1990
Nation 2005)
Vi gjennomfoslashrte ein analyse paring trinn 3-10 for aring kartleggje omfanget av spesifikke
forstaringingsvanskar Foslashlgjande kriterium ble lagde til grunn for ein operasjonell definisjon av
spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Daringrleg leseforstaringing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 1)
Normal ordavkodingsferdigheit (skaringrar over persentil 30 paring deltest 3)
Normal ferdigheit i lesing av nonord (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Analysen av normeringsresultata gav foslashlgjande svar
Paring trinn 3 (N= 269) hadde 47 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 4 (N= 282) hadde 72 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 5 (N= 279) hadde 54 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 6 (N= 467) hadde 64 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 8 (N= 361) hadde 78 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 10 (N= 339) hadde 10 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Blant vaksne (N= 300) hadde 81 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 54 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) hadde spesifikke forstaringingsvanskar mens 73 av elevane paring trinn 6-10
(N= 2521) hadde slike vanskar
Resultata viser klart at det blant elevane med forstaringingsvanskar er ei gruppe som har
spesifikke vanskar Dette samsvarar med funn gjort av fleire leseforskarar blant andre Yuill
og Oakhill 1991 Elevar med spesifikke lesevanskar har problem paring det spraringkleg-kognitive
omraringdet (Nation 2005) Dei spraringklege faktorane omfattar avgrensa vokabular daringrleg syntaks
manglande erfaringsbakgrunn eller inadekvate forstaringingsstrategiar og elevane skaringrar ofte
daringrleg paring oppgaringver som kartlegg den semantiske syntaktiske og morfologiske prosesseringa
(Perfetti Landi og Oakhill 2005) Vidare viser forskinga at mange elevar med spesifikke
vanskar med leseforstaringinga har daringrleg arbeids- og langtidsminne (Nation et al 2004) Ein har
likevel ikkje funne nokon direkte samanheng mellom fonologiske vanskar og spesifikke
vanskar med leseforstaringinga (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005 Stothard og Hulme 1995)
Blant elevar med spesifikke forstaringingsvanskar finst det ei meir avgrensa gruppe som
har svaeligrt god avkodingsferdigheit kombinert med store vanskar med leseforstaringinga Denne
meir alvorlege forma for spesifikke lesevanskar er i forskingslitteraturen omtalt som
hyperleksi (Aaron 1989 Snowling og Frith 1986)
Logos Logometrica AS
Handbok
91
IV DIAGNOSTISERING
Effektiv undervisning maring byggje paring ei grundig diagnostisering av sterke og svake ferdigheiter
hos eleven I dette kapitlet skal vi sjaring naeligrmare paring korleis Logos kan nyttast for aring diagnostisere
dysleksi og andre lesevanskar
Maringlsetjinga er aring forbetre dei svake ferdigheitene og utnytte dei sterke All nyare
forsking viser kor viktig det er med grundig teoribasert diagnostisering (Fletcher-Jansen og
Rynold 2008 Gertzen et al 2010 Hoslashien og Lundberg 2012 Jennings og Caldwell og Lerner
2006 Pennington 2009 Torgesen et al 2003)
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 Naringr ein skal greie ut lesevanskar blant elevar paring trinn 2 er ikkje foslashremaringlet aring stille diagnosen
dysleksi Tanken bak kartlegginga er snarare aring avdekkje kva for delferdigheiter i
leseprosessen som eleven ikkje meistrar Det primaeligre foslashremaringlet med kartlegginga blir aring
danne grunnlag for aring setje i verk individuelt tilpassa tiltak Nyare forsking viser at det er
viktig at undervisninga tek utgangspunkt i testresultata til den enkelte eleven (for oversikt sjaring
Gersten et al 2009 Pugh og McCarddle 2009 Slavin et al 2010)
I Logos vil elevar som skaringrar under persentil 15 ha alvorlege vanskar med ferdigheita
som deltesten maringler Ligg persentilet mellom 15 og 30 har eleven moderate vanskar Dersom
persentilet ligg over 30 har eleven ikkje vanskar med denne ferdigheita
Ved utgreiing av lesevanskar paring trinn 2 vil konklusjonen berre vere tentativ basert paring
dei data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan tilsynelatande tilfredsstille krava til ein
dysleksidiagnose men endeleg konklusjon kan foslashrst trekkjast etter at effekten av eit intensivt
og systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert (Fletcher
Dento og Francis 2005) Ein raringr til eit naeligrt samarbeid mellom skole og pp-tenesta i samband
med denne vurderinga
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5)
All diagnostisering tek tid og er anstrengande for eleven som skal gjennomfoslashre testinga
Derfor er det viktig at testinga ikkje er meir omfattande enn noslashdvendig
Logos har ei oppbygging der testinga startar med aring kartleggje leseflyt og leseforstaringing
hos eleven Deretter blir avkodingsstrategiane kartlagde foslashr ein til slutt kartlegg
delferdigheitene bak avkodingsstrategiane
Testen er bygd opp slik at alle elevane startar med den same deltesten Deretter vil
resultatet paring denne deltesten gi rettleiing om kva for ein eller kva for deltestar som boslashr nyttast
for aring innhente noslashdvendige informasjonar Det betyr at framgangsmaringten ved diagnostiseringa
vil variere fraring elev til elev avhengig av kva for testresultat den enkelte eleven oppnaringr
Testinga er slutt naringr tilstrekkeleg informasjon er henta inn for aring kunne stille ein diagnose om
aringrsaka eller aringrsakene til lesevanskane
Naringr ein har vurdert resultata paring Logos har ein valt aring setje eit skilje ved persentil 30 og ved
persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring meistre
Logos Logometrica AS
Handbok
92
ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har store
vanskar med aring meistre utfordringane (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som faringr
persentilverdiar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 14 16 og 17
saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde kriteria er
punkt som er sette opp etter skjoslashnn paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein kritisk grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
181 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er gitt opp i talet paring korrekt lesne ord pr minutt og i
effektivitetspersentil
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst kan kontekstuelle
haldepunkt lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr ein at det
blir gjennomfoslashrt ei testing av ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om
effektivitetspersentilet paring deltest 1 er over 30
Effektivitetspersentilet er under 10
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem oftast av manglande automatisering av
avkodinga Her boslashr ein teste prosessen med aring identifisere ord (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er det
ikkje noslashdvendig med vidare testing av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg
avkodingsferdigheit Mange elevar er redde for aring lese feil Derfor nyttar dei store kognitive
ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen i staden for paring forstaringingsprosessen Naringr det gjeld
elevar med dysleksi er vanskane med aring forstaring foslashrst og fremst ei sekundaeligr foslashlgje av daringrleg
avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkodingsferdigheit
kombinert med god lytteforstaringing (sjaring kap151)
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing boslashr lytteforstaringinga
kartleggjast (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem av
svikt paring det spraringklege omraringdet Her boslashr ein teste omgrepsforstaringinga (deltest 15) det
fonologiske korttidsminnet (deltest 10) og samtidig boslashr ein vurdere kva for
bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar som eleven har Dei
spraringklege ferdigheitene hos eleven boslashr granskast naeligrmare av logoped
Logos Logometrica AS
Handbok
93
182 Lytteforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 15) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar hos eleven Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane
som eleven har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare at barn med ADHD av og til skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing (Jackson og Coltheart 2001)
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God
hoslashyrsel er noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre
Dersom ein trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved
skolen
183 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Skaringrane paring kvar av desse variablane maring liggje over persentil
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringrane for
korrekt lesne ord og tilsvarande skaringr for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring kartleggje
den fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Logos Logometrica AS
Handbok
94
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 22) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med kartlegging av dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig namngiving av kjende gjenstandar (deltest
14) Resultata paring desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaker til daringrleg
fonologisk avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse skaringrane boslashr liggje over 30 Dersom eleven
oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske strategien
Vi raringr likevel til at det eleven maktar i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god flyt i lesinga
Men leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil
seie noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og
intonasjon Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som
har automatisert ordavkoding men ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng derfor
framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under persentil 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne
ord kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren nyttar ein logografisk strategi gjetting
eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil avdekkje kva for orddimensjonar eleven har
stoslashrst problem med aring meistre (sjaring kap22)
Grunnlaget for sikker gjenkjenning av ord er at eleven har sikker bokstavkunnskap Vi
raringr derfor til aring teste bokstavkunnskapen hos eleven (deltest 6) Ortografisk ordgjenkjenning
byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet Dersom eleven ikkje har det men
nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho ikkje lykkast i aring avkode orda
ortografisk
Logos Logometrica AS
Handbok
95
Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring komme av at eleven ikkje straks kjenner att
komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster Vidare vil det vere foslashremaringlstenleg
aring gjennomfoslashre deltest 11 (Aring skilje mellom ord og homofone nonord) Ogsaring denne testen
stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av
resultata paring deltest 5 og deltest 11 vil derfor gi informasjonar om artikulasjonsprosessen
spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing (deltest 5) Sjoslashlv om deltest 11 stiller krav
til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar inneheld deltesten faring oppgaringver og
gjetteprosenten er 50 Dette gjer det noslashdvendig aring vere varsam med aring dra for hurtige slutningar
bygde paring resultata paring denne deltesten
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltesten visuell
analyse (deltest 12) og ortografisk leseferdigheit Vi veit at eit godt resultat i visuell analyse
krev hurtig noslashyaktig og parallell persepsjon av bokstavsekvensar God ortografisk
ordavkoding byggjer paring nokre av dei same delprosessane som visuell analyse og derfor er det
grunn til aring tru at daringrleg visuell analyse kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert
ortografisk avkoding
184 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringren for reaksjonstid er over persentil 30 har eleven automatisert
bokstavkunnskap Ein legg til grunn at eleven kan namna paring alle bokstavane
Persentilskaringren er under 15
Eleven manglar automatisert bokstavkunnskap Forsking viser at automatisert
bokstavkunnskap ein foslashresetnad for god ordavkoding Resultata i Detaljert rapport viser kva
for bokstavar eleven ikkje meistrar
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom skaringren for korrekte svar og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar
med grafem-fonem-omkodinga
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i grafem-fonem-omkodinga Denne oppgaringva stiller krav baringde til
gjenkjenning av grafema og omkoding av desse til respektive fonem Naringr det gjeld
enkeltbokstavar er vanskane primaeligrt knytte til omkodingsprosessen I samband med meir
komplekse grafem kan ogsaring gjenkjenninga av grafem representere ei spesiell utfordring for
lesaren
Vi raringr til aring samanlikne persentilene for korrekte svar og reaksjonstida Detaljert
rapport gir informasjonar om kva for grafem eleven ikkje meistrar og gir opplysningar om
reaksjonstida for det enkelte grafemet Automatisert grafem-fonem-omkoding er ein
noslashdvendig foslashresetnad for effektiv fonologisk avkoding
Logos Logometrica AS
Handbok
96
Deltest 8 Fonemsyntese
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har eleven ikkje vanskar med
fonemsyntesen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven meistrar daringrleg fonemsyntesen Vi raringr til aring samanlikne persentila for presisjon og
reaksjonstid Ein slik analyse gir betre innsikt i aringrsakene til syntesevanskane Det boslashr ogsaring
gjennomfoslashrast supplerande testingar som inkluderer testane fonemisk analyse (deltest 9) og
fonologisk korttidsminne (deltest 10) Som nemnt tidlegare er ferdigheit i fonemisk analyse
ein viktig foslashresetnad for aring tileigne seg fonemisk syntese Vanskar i fonemsyntesen kan ogsaring
komme av daringrleg fonologisk korttidsminne
God ferdigheit i fonemisk syntese er heilt avgjerande for at lesaren skal kunne tileigne
seg ein effektiv fonologisk avkodingsstrategi Elevar med dysleksi har ofte store vanskar med
aring meistre fonemsyntesen (National Reading Panel 2000) I diagnostiseringsarbeidet boslashr ein
vurdere kva for hjelp elevar med alvorlege fonologiske vanskar boslashr faring Kanskje kan ei
undervisning som byggjer paring stoslashrre ortografiske einingar enn einskildbokstavar gi betre
resultat enn bruken av den tradisjonelle lydmetoden (Lovett et al 2000)
Deltest 9 Fonemanalyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med
fonemanalysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i fonemanalyse Resultatet paring denne testen skal jamfoslashrast med
resultata paring deltest 8 (fonemsyntese) Daringrleg skaringr paring desse to deltestane kan tyde paring at eleven
har daringrleg fonemisk medvit
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir arbeidde vidare med Ved ordavkodinga er dette
spesielt viktig naringr lesaren bruker den fonologiske strategien Fonem stavingar og morfem blir
lagra i korttidsminnet mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir
Logos Logometrica AS
Handbok
97
fonologiske representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ha ulik tyding avhengig av kva for kontekst ordet
opptrer i Daring kan ein foslashrst forstaring kva ordet tyder naringr det blir avkoda i ein kontekst
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere forsiktig naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Angst og mangel paring konsentrasjon er
eksempel paring indre faktorar som kan gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i samsvar med evnene
sine
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt ved
aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein tolkar resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom ord og
nonord Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til
naringr resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 11 blir samanlikna med resultatet
paring deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane tyder
dette paring at hanho manglar ortografiske kunnskapar
Reaksjonstida paring deltest 11 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 17 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan dette
verke paring reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein vurderer reaksjonstida paring denne deltesten (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 12 Visuell analyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
visuelle analysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i visuell analyse Vi raringr til aring samanlikne persentilverdiane for
presisjon og reaksjonstid Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring desse testane kan det indikere
at prosesseringssystemet arbeider seint
Laringg effektivitetsskaringr kan ogsaring komme av vanskar med bokstavgjenkjenninga (deltest
6) eller problem med aring konsentrere seg Vidare kartlegging vil variere avhengig av kva for
aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane I nokre tilfelle vil det vere aktuelt aring faring undersoslashkt
synet til eleven mens psykologiske undersoslashkingar trengst dersom vanskane ser ut til aring ha
samanheng med konsentrasjonsproblem
Logos Logometrica AS
Handbok
98
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
fonologiske diskriminasjonen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring meistre oppgaringver som stiller krav til fonologisk diskriminasjon Vi
anbefaler aring samanlikne skaringren for korrekte svar og reaksjonstida for aring sjaring om ein av desse
fungerer daringrlegare enn den andre
Daringrleg resultat paring denne deltesten kan ha samanheng med at eleven ikkje har norsk
som morsmaringl Vanskane kan ogsaring komme av daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar
i langtidsminnet eller nedsett hoslashyrsel Vi raringr til at eleven faringr undersoslashkt hoslashyrsla
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Persentilskaringren er over 230
Eleven har ikkje vanskar med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring setje namn paring kjende gjenstandar Resultatet paring denne testen
boslashr samanliknast med resultatet paring deltesten rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo (deltest 16) Begge desse
deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske kodar i langtidsminnet Dersom eleven har
vanskar paring begge testane kan det komme av problem med aring hente fram fonologiske
informasjonar fraring langtidsminnet Dersom eleven meistrar deltest 16 men ikkje deltest 14
kan dette indikere vanskar med visuell prosessering
Dersom eleven skaringrar daringrleg baringde paring deltest 14 og paring dei testane som maringler fonologisk
avkodingsferdigheit kan eleven ha ldquodobbel-defektrdquo dysleksi (Wolf 2001 Wolf og Bowers
1999) Eit hovudkjenneteikn ved denne dysleksiforma er alvorlege fonologiske vanskar
kombinert med store problem med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse to deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat
som er i samsvar med alderen deira
Logos Logometrica AS
Handbok
99
185 Reaksjonstid
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med omsyn til munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarer Sein reaksjonstid kan ogsaring ha samanheng med
synsvanskar eller problem med den visuelle persepsjonen
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel generell kognitiv stil (sein prosessering) eller
motoriske vanskar Dersom baringde munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette
trua paring at eleven generelt kan ha sein prosessering av sanseinformasjonar
186 Rettskrivingsvanskar
Deltest 18 Ordiktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkj vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) grafem-fonem-omkodinga (deltest
7) og fonemanalysen (deltest 9)
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne)
Som tidlegare nemnt har vi naringr vi vurderer ferdigheitene valt aring setje eit skilje ved persentil 30
og ved persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring
Logos Logometrica AS
Handbok
100
meistre ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har
alvorlege vanskar med aring meistre ferdigheita (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som
oppnaringr persentilskaringrar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 10 13
og 14 saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde
kriteria er skjoslashnnsmessige punkt paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein fastsett grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
191 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er oppgitt i talet paring korrekt lesne ord i minuttet (WCPM)
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst vil kontekstuelle
haldepunkt ogsaring lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr vi at det blir gjennomfoslashrt ei testing av
ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om effektivitetspersentilet hoslashgare enn 30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem som oftast av manglande automatisering av
avkodinga Vi raringr til aring teste ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er
det ikkje noslashdvendig med vidare testingar av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg evne til
aring avkode emosjonelle faktorar knytte til hoslashgtlesinga eller dysleksi Mange elevar er redde for
aring lese feil Derfor bruker dei store kognitive ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen og det garingr
utover forstaringinga Naringr det gjeld elevar med dysleksi er forstaringingsvanskane ei sekundaeligr foslashlgje
av daringrleg avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkoding
kombinert med god lytteforstaringing
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing raringr ein til aring kartleggje
lytteforstaringinga (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem
av svikt paring det spraringklege omraringdet Vi raringr til aring teste omgrepsforstaringinga (deltest 12) og
arbeidsminnet (deltest 8) og samtidig
vurdere eleven sine bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar Ein
logoped boslashr vurdere dei spraringklege ferdigheitene hos eleven
192 Lytteforstaringing
Logos Logometrica AS
Handbok
101
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 12) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane som eleven
har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare kvifor ADHD-barn skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God hoslashyrsel er
noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre Dersom ein
trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved skolen
193 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Persentilskaringrane for kvar av desse variablane maring liggje over
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringren for
korrekt lesne ord med persentilskaringren for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring teste den
fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
102
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 21) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med aring kartleggje dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig aring namngi kjende gjenstandar (deltest 14)
Paring trinn 6-10 og vaksne er foslashlgjande testar relevante i denne samanhengen fonemisk medvit
(deltest 6) fonologisk korttidsminne (deltest 7) og arbeidsminne (deltest 8) Resultata paring
desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaksfaktorar til daringrleg fonologisk
avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse persentila boslashr liggje over 30 Dersom
eleven oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske
strategien
Vi raringr likevel til at det eleven klarer i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god leseflyt Men
leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil seie
noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og intonasjon
Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som har
automatisert ordavkoding men som likevel ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng
derfor framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne ord
kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren
nyttar ein logografisk strategi gjetting eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil
avdekkje kva for orddimensjonar eleven har stoslashrst problem med aring meistre
Ortografisk ordgjenkjenning byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet
Dersom eleven ikkje gjer det men nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho
ikkje lykkast i aring avkode orda ortografisk Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring skyldast at
eleven ikkje straks kjenner att komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster
Vidare er det foslashremaringlstenleg aring gjennomfoslashre deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord) Ogsaring denne testen stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng
ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av resultata paring deltest 5 og deltest 9 vil derfor gi
informasjonar om artikulasjonsprosessen spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing
Logos Logometrica AS
Handbok
103
(deltest 5) Sjoslashlv om deltest 9 stiller krav til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar
inneheld deltesten faring oppgaringver og gjetteprosenten er 50
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltest 11 (visuelt
korttidsminne) og ortografisk leseferdigheit God ortografisk ordavkoding byggjer paring nokre
av dei same delprosessane som visuelt korttidsminne og derfor er det grunn til aring tru at daringrleg
visuelt korttidsminne kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert ortografisk
avkodingsferdigheit
194 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med fonemisk medvit Ein boslashr kartleggje ferdigheitene i fonemsyntese og
fonemanalyse (sjaring deltestane 8 og 9 i trinn 3-5) Daringrleg fonemisk medvit kan gjere det
vanskeleg aring tileigne seg god avkodingsferdigheit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir utvikla vidare Ved ordavkodinga er dette spesielt
viktig naringr den fonologiske strategien blir brukt Fonem stavingar og morfem blir lagra ei kort
tid mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir fonologiske
representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ofte ha ulik tyding alt etter kva kontekst ordet opptrer
i Daring kan ein foslashrst hente fram korrekt forstaringing av ordet etter at fleire ord er avkoda
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere varsam naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Blant indre faktorar det vil seie
faktorar knytte til eleven kan angst og tankespreiing gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i
samsvar med evnene sine
Deltest 8 Arbeidsminne
Persentilskaringren er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
104
Dersom persentilskaringren for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
arbeidsminnet
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med arbeidsminnet Ein boslashr samanlikne resultatet paring denne testen med
resultatet paring deltest 7 (fonologisk korttidsminne) Daringrleg arbeids-minne gjer leseforstaringinga
vanskeleg
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt
berre ved aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein skal tolke resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) Men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom dei
Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt berre ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til naringr
resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 9 blir samanlikna med resultatet paring
deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane indikerer
det daringrleg ortografisk kunnskap
Reaksjonstida paring deltest 9 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 14 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan det
paringverke reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein tolkar reaksjonstida paring deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med aring seie namn paring tal
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal Resultatet paring denne testen boslashr samanliknast
med resultatet paring deltest 13 (munnleg reaksjonstid) og med deltest 14 (hurtig gjenkjenning av
kjende gjenstandar trinn 3-5) Alle desse deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske
kodar Dersom eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal kan det komme av problem
med aring hente fram fonologiske informasjonar fraring langtidsminnet
Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring deltest 14 (trinn 3-5) paring deltest 6 (fonemisk
medvit) og i tillegg paring fonologisk lesing kan resultata tyde paring ldquodobbel-defektrdquo-dysleksi (Wolf
2001 Wolf og Bowers 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
105
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med visuelt korttidsminne Dette kan komme av visuelle
prosesseringsvanskar problem knytte til manglande merksemd eller synsvanskar Resultata
paring deltest 11 boslashr jamfoslashrast med resultata paring rdquoVisuell analyserdquo (deltest 12 i trinn 3-5) Alt etter
kva aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane boslashr psykolog eller optikaraugelege
konsulterast
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite
og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat som er i samsvar med alderen deira
195 Reaksjonstid
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarar
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Logos Logometrica AS
Handbok
106
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel kognitiv stil (sein prosessering) Dersom baringde
munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette opp om den tanken at eleven
generelt har sein prosessering av sanseinformasjonar
196 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) og resultatet paring deltest 11 (Aring
skilje mellom ord og homofone nonord)
20 Prosessanalytisk diagnostisering
I loslashpet av dei siste tiaringra er ulike ordavkodingsmodellar blitt introduserte Mange av desse kan
karakteriserast som variantar av den saringkalla rdquodual-routerdquo-modellen Hovudkjenneteiknet ved
rdquodual-routerdquo-modellen er at den opererer med to avkodingsvegar inn til leksikon den
nonleksikale vegen og den leksikale vegen Som namna viser refererer den nonleksikale
vegen til ein avkodingsstrategi der bokstavsekvensen i ordet foslashrst blir omkoda fonologisk foslashr
lesaren oppnaringr kontakt med leksikon mens den leksikale vegen representerer ein direkte
tilgang til leksikon
Vi har skissert ein ordavkodingsmodell i kapittel 3 Modellen er ein variant av den
generelle rdquodual-routerdquo-modellen slik han er kjend fraring leseforskinga (Jackson og Coltheart
2001) Vi har nytta termane rdquofonologisk strategirdquo og rdquoortografisk strategirdquo synonymt med den
rdquononleksikalerdquo og rdquoleksikalerdquo vegen til leksikon For aring unngaring misforstaringingar i samband med
terminologien varingr er det viktig aring understreke at ordet fonologi ikkje berre er knytt opp til den
fonologiske strategien Fonologien er ein kritisk faktor ogsaring naringr den ortografiske strategien
blir brukt Ved bruken av den fonologiske strategien blir fonologien i ordet aktivert foslashr det
blir oppnaringdd kontakt med leksikon mens slik aktivering foslashrst skjer etter at kontakt med
leksikon er oppnaringdd naringr den ortografiske strategien blir brukt
Eit hovudkjenneteikn ved prosessanalytisk diagnostisering er at ein oslashnskjer aring trengje
bak det som skjer ved ordavkodinga og kartleggje dei kritiske kognitive delprosessane som er
avgjerande for aring tileigne seg effektiv fonologisk og ortografisk avkoding Foslashremaringlet varingrt er aring
utvikle ein modell som viser ulike trinn i bearbeidinga av informasjon ved ordlesing Vi
skisserer eit diagram over den kognitiv-lingvistiske arkitekturen for ordavkodinga Denne
skildringa av korleis eit fungerande system kan sjaring ut blir lagt til grunn for aring forstaring kvifor
dyslektikarar kan ha problem med avkodinga Modellen gir hoslashve til aring kartleggje den
prosessen eller dei prosessane som fungerer daringrleg og dei som fungerer bra
Logos Logometrica AS
Handbok
107
Foslashresetnaden for aring lykkast med prosessanalysen er at ein har eit maringleinstrument som
maringler output fraring ein delkomponent mens dei andre komponentane i systemet blir haldne
konstante Ein manipulerer altsaring nokre faktorar som ein trur har direkte innverknad paring nettopp
denne prosessen og ingen andre Om denne strategien viser seg aring foslashre fram har vi stoslashtte for
at den prosessanalytiske modellen fungerer Det finst forskingsdata som viser at det baringde er
mogeleg og foslashremaringlstenleg aring gjere ei slik prosessanalytisk diagnostisering av
avkodingsvanskane (for oversikt sjaring Coltheart 2005 Jackson og Coltheart 2001 Francis
Fletcher og Morris 2009 Rueckl og Seidenberg 2009)
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell
I diagnostiseringa tek ein utgangspunkt i den ordavkodingsmodellen som er vist i figur 1 (sjaring
kapittel 31)
Ved hjelp av ordavkodingsmodellen og resultata paring Logos vil testleiaren faring viktige
informasjonar om kva for delferdigheiter i leseprosessen eleven har tileigna seg og kva for
nokre hanho ikkje meistrar (sjaring kap 32) Testinga gir derfor eit noslashdvendig grunnlag for aring
kunne utarbeide eit pedagogisk tilpassa undervisningsopplegg ut fraring leseprofilen til den
enkelte eleven
God leseferdigheit er avhengig av at dei kognitive prosessane som inngaringr i
leseprosessen fungerer intakt Vanskar med aring tileigne seg ein kognitiv delferdigheit kan
komme av manglande genetiske disposisjonar negative miljoslashfaktorar eller vere eit resultat av
interaksjonen mellom desse to faktorane
I samband med avkodingsvanskar skil Morton og Frith (1995) mellom proksimale og
distale aringrsaksfaktorar Proksimale aringrsaksfaktorar er dei delprosessane som inngaringr i
ordavkodingsmodellen Distale faktorar inngaringr ikkje i ordavkodingsmodellen men dei kan
likevel ha ein indirekte paringverknad paring avkodingsprosessen Nokre eksempel kan forklare
skilnaden mellom proksimale og distale aringrsaksfaktorar
Fonemisk medvit er ein distal aringrsaksfaktor fordi fonemisk medvit ikkje inngaringr som
prosess i ordavkodingsmodellen Manglande fonemisk medvit kan likevel hindre leselaeligringa
indirekte ved aring gjere fonemsyntesen vanskeleg Fonemsyntesen er ein proksimal aringrsaksfaktor
Miljoslashfaktorar som hindrar leselaeligringa er distale aringrsaksfaktorar Dersom ein elev ikkje
meistrar lydbindinga kan dette skuldast at hanho ikkje har faringtt ei strukturert og systematisk
undervisning i korleis lydane blir bundne saman til ord Daringrleg undervisning blir daring ein distal
aringrsaksfaktor
Vi har valt ut 5 elevar og vil vise korleis resultata paring Logos kan foslashrast inn i ein
ordavkodingsmodell Dei delprosessane som eleven skaringrar daringrleg paring (under persentil 15) er
markerte med farge
Som det garingr fram av figurane er elevane ulike med omsyn til kva for fonologisk-
ortografiske prosessear som ikkje fungerer tilfredsstillande Dette viser at lesesvake elevar
utgjer ei lite homogen gruppe noko som faringr konsekvensar naringr ein skal avgjere kva for
spesialpedagogiske hjelpetiltak som boslashr setjast i verk
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar
Vanskar med fonemsyntesen
Logos Logometrica AS
Handbok
108
Per garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Han les seint og har mange feillesingar men
likevel har han akseptabel leseforstaringing Lytteforstaringinga er svaeligrt god Per kjem til kort i
nonordlesing i fonemanalyse og i fonemsyntese Etter kva foreldra opplyser hadde guten
normal spraringkutvikling Han har to sysken men ingen av desse har lesevanskar Per har hatt
stoslashtteundervisning paring trinn 5 (1 time i veka i ei lita gruppe) men effekten av undervisninga
har vore liten Generelt sett greier Per seg godt paring skolen og han er spesielt flink i
matematikk Leseundervisninga har primaeligrt teke utgangspunkt i ordbiletemetoden
Stoslashtteundervisninga har ogsaring lagt vekt paring heilordsmetoden Testresultata til Per er framstilte i
figur 4
Figur 4 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i fonologisk syntese Stipulerte linjer fraring OG til
dei andre delprosessane indikerer at defekten hindrar tilgang til andre prosessar
Han har ikkje faringtt ei systematisk og eksplisitt innfoslashring i bruken av den fonologiske metoden
Ut fraring resultata paring Logos er det grunn til aring tru at Per har dysleksi men at mangelfull
leseopplaeligring (ein distal aringrsaksfaktor) ogsaring har vore med aring forseinke leselaeligringa
Vanskar med grafem- fonem-omkodinga og daringrleg fonologisk KTM
Hans garingr paring trinn 3 Han har alvorlege lesevanskar og lesevanskane garingr igjen i familien Hans
skaringrar daringrleg paring testane som kartlegg grafem-fonem-omkodinga og fonologisk korttidsminne
men han meistrar fonemsyntesen Han har god lytteforstaringing men leseforstaringinga er daringrleg
Hans har faringtt god undervisning systematisk og strukturert der ein har lagt vekt paring ein
kombinasjon av lydmetoden og innlaeligringa av parate ordbilete Han har faringtt ekstra hjelp i ei
lita gruppe 2 timar i veka baringde paring trinn 2 og 3 Likevel har ikkje guten vist nokon framgang i
leseferdigheit Det er grunn til aring tru at Hans har dysleksi I figur 5 har vi framstilt testresultata
til Hans
Logos Logometrica AS
Handbok
109
Figur 5 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i to fonologiske delprosessar Stipulerte linjer
fraring FO og KTM indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Vanskar med ortografisk ordgjenkjenning
For elevar med ortografiske vanskar er aringrsakene oftast assosierte med svikt i ortografisk
gjenkjenning av ord (OG) eller i fonologisk gjenkalling (FG2) I figur 6 og figur 7 har vi
framstilt to elevar som har ortografiske vanskar Gunnar og Grete
Gunnar garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Naringr han les ord og nonord nyttar han ein
strevsam lyderingsstrategi Jamvel korte og hoslashgfrekvente ord kan han ikkje kjenne att som
parate ordbilete Gunnar har ein svikt i delprosessen ortografisk ordgjenkjenning (OG)
Aktivering av den ortografiske identiteten er
ein foslashresetnad for baringde aring forstaring og uttale ordet Profilen til Gunnar er framstilt i figur 6
Logos Logometrica AS
Handbok
110
Figur 6 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i ordgjenkjenningsprosessen Stipulerte linjer
fraring OG indikerer at defekten hindrar tilgang til dei andre prosessane
Kunnskapar om den ortografiske identiteten til ordet er ein foslashresetnad for laeligre effektiv
avkodingsferdigheit Naringr Gunnar skal lese ord maring han derfor ta i bruk den fonologiske
strategien Gunnar er flink paring skolen og han har ogsaring faringtt ekstrahjelp paring grunn av
lesevanskane Effekten av undervisninga har likevel vore liten Gunnar har ein yngre bror med
lesevanskar og faren blei i si tid diagnostisert som dyslektikar Det er grunn til aring tru at
Gunnar har dysleksi men at dei dyslektiske vanskane hans synest primaeligrt aring vere knytte til
manglande ortografiske ordrepresentasjonar
Dei fleste elevane med ortografiske vanskar nyttar den fonologiske strategien under
ordavkodingsprosessen Dette resulterer i mange feillesingar dersom orda er lange og
irregulaeligre Frekvensdimensjonen synest ikkje aring ha saring mykje aring seie for avkodingsresultatet
mens regularitetsdimensjonen speler ei avgjerande rolle for leseresultatet
Vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Grete garingr paring trinn 3 Skolen la ikkje merke til at ho hadde problem med aring laeligre aring lese Profilen
til Grete er vist i figur 7
Logos Logometrica AS
Handbok
111
Figur 7 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i evna til fonologisk gjenkalling Stipulerte
linjer fraring FG2 indikerer at defekten i denne prosessen hindrar tilgang til andre prosessar
Grete er kvikk og laeligrer lett Lesevanskane hennar kjem berre til uttrykk naringr ho skal lese hoslashgt
Ho er flink i stillelesing og har god leseforstaringing Derfor foslashretrekkjer Grete stillelesing
framfor hoslashgtlesing Naringr ho skal lese hoslashgt viser feillesingane at ho forstaringr ordet sjoslashlv om ho
uttalar det gale Lesevanskane er primaeligrt knytte opp til ein svikt i ferdigheita til aring gjenkalle
den fonologiske identiteten til ordet (FG2)
Foreldra til Grete fortel at ho var sein i spraringkutviklinga og hadde daringrleg artikulasjon
Ho har spesielt vanskar med aring uttale fonologisk komplekse ord Elbro og Nygaard Jensen
(2005) har paringvist at daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar er ein viktig aringrsaksfaktor
til dysleksi Grete sine lesevanskar som i foslashrste omgang kan karakteriserast som ortografiske
kan kanskje komme av ein grunnleggjande veikskap paring det fonologiske omraringdet Men sidan
ho meistrar fonologisk lesing synest dei fonologiske vanskane aring vere avgrensa til spesifikke
vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Fonologiske vanskar og vanskar med namngiving
Kari garingr paring trinn 6 Ho blei testa med oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) etter tilvising fraring foreldra Dei
var engstelege fordi Kari hadde saring store lesevanskar Profilen til Kari er vist i figur 8
Logos Logometrica AS
Handbok
112
Figur 8 Fonologiske vanskar og vanskar med namngivinga Stipulerte linjer fraring FS FB og
HBO indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Kari er ikkje i stand til aring lese nonord og ho skaringrar svaeligrt daringrleg paring testane som kartlegg
fonemanalyse (fonemisk medvit) og hurtig namngiing av ord Kari har vore daringrleg i lesing
heilt fraring ho gjekk paring trinn 1 Ho skaringrar svaeligrt daringrleg i leseflyt Ho kan lese nokre hoslashgfrekvente
ord som parate ordbilete men laringgfrekvente ord greier ho ikkje aring lese korrekt Kari tek ofte i
bruk lydmetoden men i dei fleste tilfella greier ho ikkje aring lese ordet korrekt
Skolen har gitt henne mykje ekstrahjelp men effekten av denne har vore liten Kari
har dei hovudkjenneteikna som karakteriserer dobbel-defekt dysleksi (Bowers og Ishaik 2003
Wolf og Denckla 2005)
I kapittel 22 skal vi sjaring naeligrare paring korleis analysen av lesefeila gir betre innsikt naringr ein
skal finne fram til kva for avkodingsstrategiar lesaren nyttar Denne innsikta er viktig for aring
kunne leggje til rette eit tilpassa undervisningsopplegg
212 Analyse av lesefeila
Diagnostiseringa maring innehalde ein analyse av dei lesefeila som eleven gjer Ein slik analyse
gir betre kunnskap om kva for strategiar eleven nyttar under ordavkodinga og kva for
ferdigheiter eleven ikkje meistrar
Analyse med utgangspunkt i lingvistiske dimensjonar ved ordet
Ei undersoslashking av kva for lingvistiske dimensjonar ved ordet som verkar inn paring
avkodingsresultatet gir nyttig informasjon om kva for strategi eller strategiar lesaren bruker
under ordavkodinga Naringr vi ser paring kva ord ein lesar har vanskar med aring avkode veit vi alt
mykje om kva for avkodingsstrategi lesaren har brukt under ordprosesseringa og kor godt
Logos Logometrica AS
Handbok
113
lesaren meistrar denne strategien Ein maring likevel vere merksam paring at dei fleste lesarane tek i
bruk fleire strategiar under ordavkodinga alt etter kva slags ord det er
Forskinga har vist at det er minst aringtte lingvistiske dimensjonar ved ordet som har
konsekvensar for strategibruken
(a) ordlengde-dimensjonen
(b) ordnonord-dimensjonen
(c) regularitetirregularitet-dimensjonen
(d) abstraktkonkret-dimensjonen
(e) innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
(f) homofonikkje homofon-dimensjonen
(g) frekvens-dimensjonen
(h) fonologisk kompleksitet-dimensjonen
(a) Ordlengde-dimensjonen
For enkelte lesarar betyr det mykje for avkodingsresultatet om ordet er langt eller kort I dei
fleste tilfella er det dei lange orda som er vanskelege aring lese men i nokre faring tilfelle har lesaren
stoslashrre problem med dei korte orda Naringr lesaren har relativt stoslashrre vanskar med aring lese lange ord
enn korte tyder det paring at vedkommande nyttar den fonologiske strategien
(b) Ordnonord-dimensjonen
Vi finn ogsaring enkelte lesarar som har relativt sett store vanskar med aring lese nonord samanlikna
med ferdigheita deira i aring lese ord Dette tyder paring at dei nyttar den ortografiske (eller iblant den
logografiske) strategien under ordavkodinga og at dei har vanskar med aring bruke den
fonologiske strategien ein strategi som maring fungere intakt dersom nonorda skal bli korrekt
avkoda
(c) Regularitetirregularitet-dimensjonen
Regulaeligre ord er dei orda som blir uttalte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-
fonem-korrespondanse Irregulaeligre ord er dei som ikkje blir lesne riktig dersom ein tek
utgangspunkt i dei vanlege grafem-fonem-reglane Dei irregulaeligre orda blir berre avkoda
korrekt dersom lesaren bruker den ortografiske strategien Naringr ein lesar har relativt stoslashrre
vanskar med aring lese irregulaeligre ord riktig enn regulaeligre tyder det paring at lesaren nyttar den
fonologiske strategien under ordavkodinga
(d) Abstraktkonkret-dimensjonen
Enkelte lesarar har ulik ferdigheit alt etter om stimulusen er konkret eller abstrakt Ein slik
dissosiasjon i ferdigheit tyder paring at lesaren stoslashttar avkodinga med semantiske haldepunkt
Dette skjer lettast naringr den ortografiske strategien blir nytta under ordavkodinga Naringr ein
bruker den fonologiske strategien betyr det mindre om stimulusordet er konkret eller abstrakt
Logos Logometrica AS
Handbok
114
(e) Innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
Orda kan delast inn i to hovudgrupper innhaldsord og funksjonsord Til innhaldsorda reknar
vi alle meiningsberande ord og ytringar
Funksjonsorda er dei som bind innhaldsorda saman syntaktisk Hos enkelte lesarar er
avkodinga ulik alt etter om stimulusordet er innhaldsord eller funksjonsord Lesaren finn det
mykje enklare aring lese innhaldsord enn funksjonsord Dette tyder paring at den ortografiske
strategien blir brukt under ordavkodinga Naringr den fonologiske strategien blir brukt speler det
ikkje saring stor rolle kva for ordklasse stimulusordet hoslashyrer til Det er ein foslashresetnad at orda
elles er like med omsyn til dei andre lingvistiske dimensjonane
(f) Homofonikkje homofon-dimensjonen
Enkelte lesarar har problem med avkodinga av ord som blir uttalte likt men som blir skrivne
ulikt (homofone ord) Homofone ord er ortografisk ulike og har heilt forskjellig semantisk
identitet men dei har alle den same fonologiske identiteten det vil seie at dei blir uttalte likt
Eit eksempel paring homofone ord er laquojulraquo og laquohjulraquo Naringr lesaren bruker den ortografiske
strategien kan han lett hente fram riktig semantisk identitet parallelt med at han aktiverer den
fonologiske identiteten Naringr han nyttar den fonologiske strategien er han ogsaring i stand til aring
lese ordet riktig men han er usikker naringr han blir spurt om kva ordet tyder Foslashresetnaden er at
lesaren veit at ldquohjrdquo blir uttalt som j
(g) Frekvens-dimensjonen
Lesarar som nyttar den ortografiske strategien har ulik ferdigheit alt etter om stimulusordet er
hoslashgfrekvent eller laringgfrekvent Dei hoslashgfrekvente orda er dei som lesaren ofte stoslashyter paring under
leseprosessen og derfor blir desse lett kjende igjen naringr lesaren seinare moslashter dei Dei
laringgfrekvente orda er dei som lesaren sjeldan moslashter i vanlege lesetekster og dermed er det
usikkert om desse har faringtt etablert ortografiske identitetar i langtidsminnet Forskjellar i
avkodingsferdigheit avhengig av frekvensnivaringet til stimulusordet indikerer at lesaren nyttar
den ortografiske strategien under ordprosesseringa
(h) Fonologisk kompleksitet-dimensjonen
Eit stimulusord kan ha ein kompleks eller enkel fonologisk oppbygnad Med kompleks
fonologisk oppbygnad tenkjer vi paring ord med konsonantopphopingar for eksempel rdquoskjellrdquo og
rdquofriskrdquo Fonologisk enkle ord er dei som ikkje inneheld vanskelege ogeller mange
konsonantsamanbindingar for eksempel rdquomatenrdquo eller rdquofotenrdquo Naringr lesaren nyttar den
ortografiske strategien spelar det mindre rolle om stimulusordet er fonologisk komplekst eller
enkelt Derimot finn ein typiske forskjellar naringr lesaren nyttar den fonologiske strategien
Feilanalyse
Ved aring analysere lesefeila faringr ein nyttige informasjonar som ein kan bruke naringr ein vurderer
strategibruk og strategiferdigheit
(a) Visuelle feil
Visuelle feil kallar vi det naringr responsordet (avgitt svar) er synsmessig i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquohanrdquondashrdquoharrdquo rdquobilenrdquo-rdquosilenrdquo Denne feiltypen opptrer saeligrleg i
Logos Logometrica AS
Handbok
115
samband med bruken av den ortografiske strategien men lesefeila fortel at strategien ikkje
fungerer heilt tilfredsstillande
(b) Fonologiske feil
Fonologiske feil er som alt nemnt feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquodagrdquondashrdquotakrdquo rdquoskirdquo-rdquogirdquo Denne typen feil opptrer saeligrleg i
samband med bruken av den fonologiske strategien og feillesinga fortel at strategien ikkje
fungerer tilfredsstillande Ofte er det vanskeleg aring vite om ein har aring gjere med ein visuell eller
ein fonologisk feil Derfor er det alltid viktig aring sjaring paring feilmoslashnsteret i eit samla perspektiv
(c) Avleiingsfeil
Enkelte lesarar har ein tendens til aring sloslashyfe eller leggje til endingar i orda dei les For eksempel
les dei ldquosolardquo som ldquosolrdquo ldquobenkrdquo kan bli til ldquobenkenrdquo ldquokjaeligrleikrdquo til ldquokjaeligrlegrdquo osv Desse
lesefeila kallar vi avleiingsfeil og dei dukkar opp saeligrleg i samband med bruken av den
ortografiske strategien Feila fortel at strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(d) Semantiske feil
Semantiske feil er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet for
eksempel rdquogaringverdquo blir lese som rdquopresangrdquo rdquobussrdquo blir til rdquobilrdquo
Desse lesefeila viser at eleven kjenner til den semantiske identiteten til ordet men at
vedkommande ikkje maktar aring hente fram korrekt fonologisk identitet
(e) Funksjonsorderstatningar
Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet Dette skjer
som oftast naringr ein skal lese funksjonsord Ordet rdquounderrdquo blir for eksempel lese som rdquoparingrdquo rdquoogrdquo
blir til rdquoellerrdquo osv Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet verken
visuelt eller fonologisk Funksjonsorderstatningar opptrer spesielt naringr lesaren bruker den
ortografiske strategien men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(f) Regulariseringsfeil
Regulariseringsfeil er lesefeil der responsordet blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege
reglane for grafem-fonem-korrespondanse For eksempel blir ordet rdquodegrdquo paring bokmaringl lese som
deg Regulariseringsfeila tyder paring at lesaren nyttar den fonologiske strategien under
avkodingsprosessen Dersom irregulaeligre ord skal bli korrekt lesne maring lesaren ogsaring ta i bruk
den ortografiske strategien Mange regulariseringsfeil viser at lesaren ikkje har tileigna seg ein
velfungerande ortografisk strategi
(g) Neologismar
Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord for eksempel blir ldquoristerdquo til ldquoriskerdquo ldquosjeldenrdquo
til ldquoselkenrdquo osv Desse feila blir kalla neologistiske feil og dei viser at lesaren primaeligrt nyttar
den fonologiske strategien i arbeidet med aring avkode stimulusordet Feila fortel ogsaring at denne
strategien ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen kan ogsaring indikere at lesaren ikkje er
van med aring reflektere over om orda som hanho les er meiningsberande
Logos Logometrica AS
Handbok
116
(h) Utelatingar tillegg og forvekslingar av bokstavar
Ofte finn vi at ein eller fleire bokstavar blir utelatne eller lagde til i ordet Denne feiltypen
opptrer baringde i samband med bruken av den fonologiske og den ortografiske strategien Feila
viser likevel at strategiane ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen overlappar ogsaring
andre feilkategoriar for eksempel avleiingsfeil
(i) Reversalar
Reversalfeil kallar vi det naringr bokstavrekkjefoslashlgja er kasta om Ofte blir det skilt mellom to
former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette reversalar er alle bokstavane i
ordet i feil rekkjefoslashlgje for eksempel ldquoskalrdquo blir lese som ldquolaksrdquo Ved inkomplette reversalar
er det berre ein eller nokre faring reversalar i ordet for eksempel ldquofaringrrdquo blir lese som ldquofraringrdquo
Reversalfeil er vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei
vere knytte til synssansen mens dei andre gonger er uttrykk for fonologiske vanskar
for eksempel ein indikator paring at eleven har hatt problem med aring hugse dei omkoda fonologiske
elementa i arbeidsminnet ogeller har problem med synteseprosessen
Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av at lesaren er usikker paring kva som er riktig
leseretning Tolking av reversalfeil maring derfor ta utgangspunkt i ein meir heilskapleg analyse
av dei feilmoslashnstra ved ordavkodinga som ein finn hos lesaren
Analysen av lesefeila boslashr supplerast med ein analyse av dei rettskrivingsfeila som eleven
gjer I kapittel 23 har vi derfor retta soslashkjelyset paring faktorar ein boslashr ta omsyn til ved
kartlegginga av rettskrivingsvanskane
22 Rettskrivingsvanskar
Rettskrivinga byggjer paring ein interaksjon av fonologiske ortografiske og motoriske
ferdigheiter Dei fleste elevane med dysleksi har alvorlege rettskrivingsvanskar Desse
vanskane synest aring vare ved sjoslashlv om elevane over tid maktar aring tileigne seg ei betre
leseferdigheit (Berninger 2004 Finbak 2004 Graham Wintrub og Berninger 2001 Mossige
Skaathun og Roslashskelund 2007 Lundberg 2009 )
221 Rettskrivingsstrategiar
Rettskrivinga er ei viktig side ved skriveprosessen For den som har store vanskar med
stavinga er det aring skrive svaeligrt slitsamt Det garingr langsamt og krampaktig Heile tida maring ein
tenkje etter korleis orda skal stavast I takt med leseutviklinga blir barnet sikrare paring aring dele opp
orda i fonem (fonemanalyse) Det skriv hovudsakeleg orda laquolydrettraquo utan aring ta omsyn til
reglane i skriftspraringket Ein kan ogsaring leggje merke til at barna iblant gjer ganske sofistikerte
fonetiske analysar Men dyslektikarar er mindre flinke til aring finne fram til dei fonema som
ordet bestaringr av Derfor er daringrleg rettskriving eit hovudkjenneteikn ved dysleksi (Fletcher
Lyon Fuchs og Narnes 2007)
Romani og al (2005) meiner at staving reflekterer to hovudprosessar Eacutein prosess som
involverer fonologiske delprosessar paring subleksikalt nivaring (den fonologiske strategien) og eacuten
som er knytt til ortografiske prosessar paring leksikalt nivaring (den ortografiske strategien)
Logos Logometrica AS
Handbok
117
Den fonologiske strategien
Den fonologiske rettskrivingsstrategien tek utgangspunkt i ei omkoding av spraringklydar
(fonem) til bokstavar (grafem) Naringr eit ord skal skrivast maring eleven foslashrst gjennomfoslashre ein
analyse av kva for fonem som inngaringr i ordet og deretter maring hanho hente fram dei grafem
som fonema korresponderer med Dersom ordet er lydrett kan den fonologiske strategien gi
hjelp til korrekt staving av ordet Dersom ordet ikkje er lydrett vil ikkje den fonologiske
strategien gi tilstrekkeleg informasjon om korleis ordet skal stavast
Paring eit tidleg stadium i utviklinga av rettskriving ofte kalla for det rdquoalfabetiske
stadietrdquo finn ein at eleven bruker namnet paring bokstaven ikkje spraringklyden naringr eit ord skal
skrivast Hoppe kan skrivast laquoHPraquo hus blir laquoHSraquo tomatar blir laquoTMTRraquo Som vi ser er det i
foslashrste rekkje vokalane som blir utelatne Konsonantane er meir informasjonsberande og
tiltrekkjer seg lettare den fulle analytiske merksemda hos barnet Iblant har bokstavnamnet ein
vokallyd i seg For eksempel inneheld bokstaven D ein e-lyd som barnet altsaring allereide synest
aring ha teke hand om naringr det skriv rdquodnrdquo i staden for laquodenraquo
Barna blir gradvis klar over at ein og same spraringklyden kan stavast paring ulike maringtar for
eksempel at j kan skrivast j g gj dj hj og at ein og same bokstaven kan ha ulike
lydverdiar for eksempel kan laquooraquo uttalast o eller aring Dei laeligrer ogsaring at enkelte
bokstavkombinasjonar er meir vanlege enn andre Naringr barn skriv laquosgoleraquo i staden for laquoskoleraquo
laquosdorraquo for laquostorraquo eller laquosbilleraquo i staden for laquospilleraquo kan det sjaring ut som om dei ikkje er i stand
til aring gjennomfoslashre ein skikkeleg fonetisk analyse av orda Eigenleg er det tvert om Dersom ein
ved moderne tekniske hjelpemiddel varierer lengda av s-lyden finn ein at neste konsonantlyd
i ordet (feks t i ordet stor) fonetisk sett hoslashyrest ut som ein stemt lyd (d) Dermed kan ein
forstaring kvifor mange barn skriv ldquostorrdquo som ldquosdorrdquo Fonetisk sett har altsaring barnet rett Det har
berre ennaring ikkje laeligrt den ortografiske konvensjonen (Ehri 1993 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den ortografiske strategien
Skrifta byggjer ikkje berre paring fonemsegment Gradvis skaffar eleven seg kunnskapar om den
ortografiske strukturen i ordet Gjennom leseprosessen tileignar eleven seg kunnskapar om
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og om korleis ord ogsaring irregulaeligre kan stavast utan aring garing
omvegen via fonem-grafem-omkoding Kunnskapar om den ortografiske oppbygningen av
orda er ein foslashresetnad for god ferdigheit i lesing og rettskriving
Morfemiske kunnskapar er ogsaring med aring fremje ortografisk staveferdigheit Eit morfem
held paring stavemaringten sin same om det opptrer aleine eller saman med andre orddelar og same
om uttalen av morfemet blir endra Paring den maringten kjem morfemiske kunnskapar inn og styrer
stavemaringten til ordet (Elbro 1990 1991)
Elevar som har tileigna seg godt spesifiserte ortografiske kunnskapar kan nytte den
ortografiske stavestrategien Naringr lesaren har tileigna seg automatisert kunnskap om
stavemaringten til orda kan hanho raskt skrive orda korrekt sjoslashlv om dei er irregulaeligre Skrivinga
er blitt ein automatisert prosess der eleven skriv orda korrekt utan at hanho treng aring tenkje
etter Dyslektikarar oppnaringr praktisk talt aldri dette stadiet i rettskrivinga (Bruck 1998 1990
Bruck ogTreiman 1990)
222 Feilanalysen
Feilanalysen fortel kva for stavestrategi eleven nyttar (Hoslashien og Lundberg 20002012)
Logos Logometrica AS
Handbok
118
Det finst ulike maringtar aring kategorisere stavefeil paring (sjaring Finbak 2004) Ho deler stavefeila i 4
hovudkategoriar Fonologisk unoslashyaktige feil fonologisk noslashyaktige feil morfemfeil og ein
diverse-kategori
I vedlegg 15 og 16 har vi kategorisert stavefeila i 5 hovudkategoriar Naringr feila skal
kategoriserast er det viktig aring ta utgangspunkt i korleis orda blir uttalte paring eleven sin eigen
dialekt dersom det let seg gjere Foslashrst daring vil feilen klart kunne kategoriserast
1 Fonologisk lydrette stavefeil
2 Fonologisk ikkje-lydrette stavefeil
3 Morfemfeil
4 Dobbel-enkel konsonantfeil
5 Andre stavefeil
1 Fonologisk lydrett stavefeil
Naringr eleven skriv ordet fonologisk lydrett slik hanho uttaler det men stavemaringte er ortografisk
feil blir feilen kategorisert som lydrett staving Eleven stavar ordet lydrett men stavemaringten
samsvarar ikkje med konvensjonane for korleis ordet skal skrivast Naringr barnet skriv ordet
rdquobedrdquo som rdquoBDrdquo er stavemaringten fonologisk korrekt men skrivemaringten indikerer at den
fonologiske strategien ikkje fungerer optimalt Dersom ordet rdquoskolerdquo blir skrive rdquosgolerdquo viser
feilskrivinga at stavinga tek utgangspunkt i ein sofistikert fonologisk analyse men at hanho
ikkje har tileigna seg ortografiske kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet
2 Fonologsk ikkje-lydrett stavefeil
I denne kategorien blir ikkje ordet stava i samsvar med den fonologiske oppbygningen til
ordet Dette kjem som oftast av mangelfull fonemanalyse der eleven ikkje hoslashyrer eller kjenner
alle lydane i ordet Dermed blir ikkje ordet stava i samsvar med reglane for tradisjonell
fonem-grafem-korrespondanse Ogsaring andre faktorar kan foslashre til ikkje-lydrette stavingar for
eksempel mangelfull kunnskap om kva for fonem og grafem som er assosiert med kvarandre
utelatingar og tilfoslashyingar av bokstavar vanskar med aring etablere sikre assosiasjonar mellom
fonem og komplekse grafem og feilstavingar knytte til ord som inneheld retrofleksar (dvs rd
rt rn rl) og diftongar Felles for alle feila i denne hovudkategorien er at stavefeila foslashrer til ei
endring i uttalen av maringlordet
Ifoslashlgje Pennington (2009) er fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (dysfonetiske feil) eit
hovudkjenneteikn i stavinga hos dyslektikarar Han hevdar at dersom minst 60 av stavefeila
hos ein elev er fonologisk ikkje-korrekte indikerer dette at ein har aring gjere med dyslektiske
vanskar I undersoslashkinga blant unge og vaksne i Noreg fann ogsaring Finbak (2004) at daringrlege
stavarar relativt sett hadde fleire fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (35 ) enn gode stavarar
10 ) Men undersoslashkinga viste likevel at feilkategorien fonologisk lydrette ord i prosent
utgjorde hovudkategorien av stavefeil baringde hos svake (68) og gode stavarar (50)
3 Morfologisk stavefeil
Tre kategoriar av stavefeil kan inkluderast i denne hovudkategorien Boslashyingsfeil feil
rotmorfem (noko som avsloslashrer at eleven har misforstaringtt kva ordet tyder) og saeligrskriving (eitt
Logos Logometrica AS
Handbok
119
ord blir skrive som to ord for eksempel rdquobrannmannrdquo blir skrive som rdquobrann mannrdquo)
Morfologisk svikt kan avspegle mangelfull metasyntaktisk og morfologisk medvit og generell
spraringkleg svikt
Elbro (1990) hevdar at det er to hovudprinsipp som ein nyttar naringr ord skal stavast Det
fonemiske og det morfologiske prinsippet Det foslashrste refererer til stavefeil knytte til vanskar
med aring nytte det fonemiske prinsippet Det andre det morfologiske prinsippet er viktig for aring
kunne stave korrekt uavhengig av fonologiske variasjonar og avvik som oppstaringr ved boslashyingar
og samansetjingar av morfemet
4 Dobbelenkel konsonantfeil
Desse feila er ofte vanskelege aring analysere sidan stavefeila kan ha ulike aringrsaker Ein
hovudregel er at det er vokallengda i ordet (lange versus kort lydar) som avgjer om
paringfoslashlgjande konsonantar er enkle eller doble Dersom eleven ikkje skil mellom lange og korte
vokallydar kan hanho heller ikkje stave ordet korrekt i etter hovudregelen
Men i det norske spraringket er det fleire ord som ikkje foslashlgjer denne hovudregelen Sjoslashlv
som vokalen i verbet rdquoskalrdquo er kort blir ordet likevel stava med ein konsonant Ifoslashlgje
hovudregelen ville ein ha venta dobbel konsonant Dersom eleven manglar ortografiske
kunnskapar om korleis ordet skal skrivast men foslashlgjer hovudregelen vil hanho skrive
rdquoskallrdquo Stavefeilen kan daring klassifiserast som rdquoFonologisk lydrett stavefeilrdquo
5 Andre stavefeil
Under andre stavefeil kan ein klassifisere feil som visuelle forvekslingar (f eks rdquohanrdquo blir
skrive som rdquoharrdquo) Denne hovudkategorien omfattar ogsaring feil som utelatingar av smaring teikn
(for eksempel utelegravet ein rdquoprikkenrdquo over i-en skriv aring som a etc) og reversalfeil
Reversalfeil refererer til at den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane i ordet er snudd
om Ofte skil ein mellom to former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette
reversalar er alle bokstavane i ordet bytte om (for eksempel ldquoskalrdquo blir skrive som ldquolaksrdquo)
Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre faring bokstavar som er skrivne i feil
rekkjefoslashlgje (for eksempel rdquobrdquo skrive som rdquordquodrdquo ldquofarrdquo skrive som ldquofrardquo) Reversalfeil er
vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei vere knytte til
synssansen Andre gonger er dei uttrykk for fonologiske vanskar for eksempel ein indikator
paring at elevane har problem med aring hugse den korrekte rekkjefoslashlgja som bokstavane kjem i
ogeller dei har problem med fonemsyntesen Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av uvisse hos
lesaren med omsyn til kva som er riktig skriveretning
Naringr det gjeld reversalfeil meiner Pennington (2009) at slike stavefeil ikkje opptrer
oftare hos elevar med dysleksi enn hos andre elevar Men blant elevar med normal
staveutvikling vil reversalfeila bli mindre med alderen mens dei held fram hos unge og
vaksne med dysleksi
223 Daringrleg handskrift
Mange dyslektiske elevar har daringrlegare handskrift enn andre elevar (Graham Struck
Richardson og Berninger 2006) Dysgrafi (spesielle handskrivingsproblem) kan til dels kome
av den forseinka finmotoriske utviklinga som karakteriserer mange dyslektiske barn men ein
emosjonell komponent kan ogsaring verke inn Bokstavane er negativt ladde noko ubehageleg
som dei helst vil vri seg unna Til dette kjem mangel paring oslashving Dyslektiske barn laeligrer seg ofte
korleis dei kan unngaring aring arbeide med skrifta Til slutt kan vi peike paring at den daringrlege
Logos Logometrica AS
Handbok
120
rettskrivinga kan spele ei viss rolle Eleven freistar aring skjule den usikre stavinga si gjennom
utydeleg handskrift
Finbak (2004) skriv at rdquonaringr det skal vurderast om eleven har skrive feil eller ikkje boslashr
tvilen kome eleven til gode Det betyr at viss det er tvil boslashr ordet bli rekna som korrektrdquo
(s 23) Ho viser til at dette spesielt gjeld der bokstavar er skrivne utydeleg og derfor kan
forvekslast
23 Operasjonell definisjon
Innan leseforskinga har dysleksi primaeligrt blitt definert som avkodingsvanskar foraringrsaka av
fonologiske vanskar (jfr kap 151 og 152) God ordavkodingsferdigheit er imidlertid
avhengig av at ei rekkje kognitive prosessar fungerer intakt og svikt i egravein eller fleire av desse
kan gi ulike symptom Som tidlegare nemnt meiner nokre leseforskarar at det finst ulike
former for dysleksi fonologisk dysleksi ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi
(Feifer 2011 Jackson og Coltheart 2001 Wolf 2001)
Difor har ein nedafor med utgangspunkt i nyare forsking gitt ein operasjonell
definisjon av ulike former for dysleksi til bruk i diagnostiseringsarbeidet
Seks av deltestane som vert nytta i samband med den operasjonelle definisjonen finst i
Logos Dei to andre indikatorane er daringrleg rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane er
resistente dvs at vanskane varer ved over tid sjoslashlv om eleven har faringtt adekvat undervising
231 Fonologisk dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for
tidsbruk (R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
I samband med dysleksi kan det i nokre hoslashve vere relevant aring nytta termen kompensert
fonologisk dysleksi Forsking viser at nokre av elevane som paring dei tidlegare klassetrinn kan
klassifiserast som aring ha fonologisk dysleksi over tid maktar aring kompensere for dei fonologiske
vanskane Desse elevane vil da ikkje bli rdquofangardquo opp av dei kriteriera som er nemnde i
samband med fonologisk dysleksi
232 Ortografisk dysleksi
Daringrleg ortografisk avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (effektivitetspersentil over 30 paring deltest 4)
Normal lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Logos Logometrica AS
Handbok
121
233 Dobbel-defekt dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrer under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Dersom ein elev innfrir hovedindikatorane i ein dysleksikategori kan ein konkludere med at
lesevanskane skuldast dysleksi
24 Bruk av eit indikatorskjema ved diagnostiseringa av dysleksi
Ut fraring standardiseringsresultata og nyare dysleksiforsking (sjaring Pugh og McCardle 2009) tilraringr
vi at testleiaren nyttar indikatorskjemaet ved diagnostiseringa av dysleksi Indikatorskjemaet
er to-delt og har 7 hovedindikatorar og 10 tilleggsindikatorar (sjaring vedlegg 17)
241 Hovedindikatorar
Det er 7 hovudindikatorar i indikatorskjemaet Desse er Leseflyt ordavkodingsferdighet
fonologisk lesing ortografisk lesing lytteforstaringing rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane
er vedvarande Dei fyrste seks hovudindikatorane blir maringlt med eigne deltestar i Logos Den
siste indikatoren at lesvanken er vedvarande kan ein blant anna vurdere paring bakgrunn av
effektgrafen i Logos Denne viser effekten av iverksette tiltak
Ved diagnostisering av dysleksi skal ein ta utgangspunkt i hovudindikatorane i skjemaet
(vedlegg 17) Deltestane 1-5 skaringrar ein etter foslashlgjande kriterium
Deltest 1 Eleven har alvorlege vansker med deltesten dersom han skaringrar under
persentil 15 paring antall korrekt leste ord i minuttet (WCPM)
Deltest 2 Eleven har normal lytteforstaringing dersom persentil for korrekte svar er over
30
Deltest 3 4 og 5 Eleven har alvorlege vansker med oppgaven dersom han skaringrar
under persentil 15 anten effektivitetspersentilen persentilen for prosent korrekte svar
eller persentilen for tidsbruk (R2 er under 15)
Deltest 18 (oppgaringvesett 3-5) eller 15 (oppgaringvesett 6-9+vaksne) Eleven skaringrar under
persentil 15 for korrekte svar
Lesevanskane er resistente Det vil sei at effekt av systematisk individuelt tilpassa
leseopplaeligring har vore liten
Ved vurdering av lytteforstaringing maring ein ta omsyn til at fleire faktorar kan ha negativ
innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er
derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under
persentil 30
Logos Logometrica AS
Handbok
122
Naringr ein skal vurdere om lesevanskane er vedvarande eller resistente mot tiltak maring ein ta
utgangspunkt i alderen til eleven Lesevanskane er vedvarande naringr eleven framleis har
omfattande lesevanskar ut over trinn 4 trass i adekvat opplaeligring og normalt utbytte av denne
Naringr eleven har passert trinn 4 er det ikkje eit krav at ein vurderer effekten av individuelle
tiltak foslashr ein eventuelt konkluderer med dysleksi Derimot boslashr individuelt tilpassa tiltak straks
bli sette i verk for aring rette paring lesevanskane
Blant elevar paring trinn 3 og 4 kan ein derimot ikkje seie at lesevanskane er vedvarande men ein
kan vurdere om vanskane er resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011)
Lesevanskar boslashr identifiserast i loslashpet av dei foslashrste aringra i barneskolen (trinn 1 og 2) og dysleksi
boslashr helst diagnostiserast paring trinn 3 og 4 (Torgesen et al 2003a Vadasy Sanders amp Abbot
2008) Tidleg identifisering og diagnostisering er svaeligrt viktig baringde for aring ta vare paring det synet
som eleven har paring seg sjoslashlv og for aring hindre ei negativ sosio-emosjonell utvikling hos eleven
(Skaalvik amp Skaalvik 2005) Vidare viser forsking ogsaring at tiltak er langt meir effektive dess
yngre elevane er (Vadasy et al 2008) Diagnostisering av dysleksi blant yngre elevar er
likevel utfordrande fordi ogsaring barn utan dysleksi kan ha indikatorar paring dysleksi dei foslashrste aringra i
skolen Naringr ein diagnostiserer paring desse trinna maring ein ogsaring vurdere om lesevanskane er
resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011) Ein kan vurdere om vanskane er
resistente alt etter ein tiltaksperiode paring 12 veker Eleven maring daring ha faringtt intensiv og individuelt
tilpassa opplaeligring tre-fire gonger i veka (ca 20 min ved individuell opplaeligring 45 min for
grupper) over ein periode paring 12 veker Dersom eleven naringr han blir testa paring nytt framleis
innfrir hovudindikatorane paring dysleksi i indikatorskjemaet kan ein konkludere med dysleksi
Tidlegare gjennomfoslashrte studiar indikerer at elevar med generelle lesevanskar vil vise
substansiell framgang i ordlesing etter 10-12 veker med individuelt tilpassa leseopplaeligring
(Hoslashien-Tengesdal 2012)
Det er viktig aring leggja merke til at for aring kunne stille diagnosen dysleksi maring minst 3 av dei 5
fyrste hovudindikatorane i vedlegg 17 vere til stades (ein har kryssa av fro rdquo alvorlege
vanskarrdquo) Vidare maring dei siste hovedindikatorane oacuteg vere til stades Med utgangspunkt i
hovudindikatorane kan ein skilje mellom ulike typar av dysleksi (jmf pkt 231-233)
242 Andre indikatorar
I vedlegg 17 har ein rekna opp andre symptom som ogsaring ofte opptrer i samband med
dysleksi Mange ja-svar paring rdquoAndre indikatorarrdquo vil derfor styrkje trua paring at ein har aring gjere
med dysleksi
243 Konklusjon
I den foslashrste utgreiinga av dysleksi i grunnskulen vil konklusjonen vere tentativ basert paring dei
data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan ogsaring tilsynelatande tilfredsstille krava til
ein dysleksidiagnose og endeleg konklusjon kan derfor foslashrst trekkjast etter at effekten av eit
intensivt systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert
Ein boslashr ogsaring merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert dysleksi med
eigen kode (F 81-0) i det medisinske kodeverket ICD-10 Her finst ei systematisk
klassifisering av medisinsk-relaterte dysfunksjonar Innan allmennhelsetenesta i Noreg blir
kodeverket ICPC-2 som er ein forkorta versjon av ICD-10 nytta i diagnostiseringa Her blir
dysleksi klassifisert med koden P24 Dette viser at ein innan den medisinske terminologien
opererer med dysleksi som ei spesiell form for lesevanskar som kjem av nevrologiske
Logos Logometrica AS
Handbok
123
dysfunksjonar (for oversikt sjaring Grigorenka og Naples 2009) Det er derfor heilt adekvat at ein
ogsaring innan spesialpedagogisk diagnostisering av lesevanskar nyttar termen dysleksi i dei
tilfella der grundig diagnostisering oppfyller hovudkriteria som er omtalte i vedlegg 17
I hovudkapittel V skal vi sjaring naeligrmare paring pedagogiske tiltak som kan settjast i verk for aring
avhjelpe lesevanskane
Logos Logometrica AS
Handbok
124
V PEDAGOGISKE TILTAK
25 Tiltaksrapportar
Gode tiltak er individuelt tilpassa tiltak Det finst derfor ingen fasit ikkje eitt riktig svar paring
kva som er gode tiltak Kvar elev kvar student eller vaksen vil ha ulike foslashresetnader for aring
laeligre ulike sterke sider og veikskapar og forskjellige laeligringsmaringtar Naringr ein utarbeider ein
individuell tiltaksplan maring ein derfor ta omsyn til alle desse faktorane i tillegg til eleven sin
alder og motivasjon Naringr vi likevel tilbyr individuelle tiltaksplanar i Logos er det for aring gi
testleiar eit utgangspunkt til ein slik rapport Tiltaka som vi foslashreslaringr i Logos byggjer berre paring
testresultata til eleven Det er derfor testleiaren sitt ansvar aring tilpasse dei foslashreslegne tiltaka til ei
samla vurdering av den situasjonen som eleven er i Alle tiltaksrapportane kan redigerast
Materiellet som blir tilraringdd i rapporten byggjer heilt og fullt paring ei fagleg vurdering av
innhaldet og kor eigna det er Logometrica har ingen kommersiell avtale med nokon av
forlaga
251 Enkel tiltaksrapport
Dei pedagogiske tiltaka som blir foslashreslegne i Enkel tiltaksrapport kjem automatisk fram ut fraring
det som testpersonen skaringrar paring dei ulike deltestane I tiltaksrapporten faringr du ei oversikt over
kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast samtidig som det kjem forslag til maringl metode og
dessutan tilvisingar til aktuelt materiell I rapporten presenterer vi foslashrst forslag til tiltak for
deltestar der testpersonen har skaringra under persentil 15 (alvorlege vanskar) Deretter kjem det
forslag til tiltak for deltestar med persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar) Enkelte
deltestar i Logos kan truleg maringle den same underliggjande ferdigheita For eksempel kartlegg
ein evna til ordgjenkjenning baringde ved hjelp av deltesten Ordidentifikasjon deltesten
Ortografisk lesing og deltesten Aring velje mellom ord og homofont nonord Dersom
persentilskaringren til eleven er under 30 paring ein av dei tre deltestane vil Logos foslashreslaring tiltak som
styrkjer ordgjenkjenninga Dersom skaringren er under 30 paring fleire av dei aktuelle deltestane blir
tiltaka likevel presenterte samla under eacutei overskrift i tabellen Det vil alltid garing fram av
tiltaksrapporten kva for ein deltest det er som har utloslashyst tiltaka
Testleiaren maring supplere og redigere tiltaksrapporten i samsvar med ei samla vurdering av
situasjonen til eleven Det boslashr ogsaring garing fram kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om
det kan vere aktuelt aring kompensere for enkelte av vanskane og eventuelt paring kva for maringte I
rapporten boslashr det ogsaring garing fram kor omfattande tiltaka skal vere med omsyn til timetal
252 Fyldig tiltaksrapport
I den fyldige tiltaksrapporten faringr ein ogsaring presentert forslag til tiltak basert paring eleven sine
resultat i Logos Tilsvarande som i Enkel tiltaksrapport kjem foslashrst tiltak for ferdigheiter som
eleven viste alvorlege vanskar med i Logos Deretter foslashreslaringr vi tiltak for aring hjelpe eleven i
Logos Logometrica AS
Handbok
125
ferdigheiter som hanho har moderate vanskar med Til forskjell fraring Enkel tiltaksrapport faringr
ein i den Fyldige tiltaksrapporten i tillegg til konkrete forslag til tiltak ogsaring ei meir grundig
innfoslashring i korleis og kvifor dei aktuelle tiltaka er eigna til aring styrkje bestemte ferdigheiter I
framhaldet faringr du ein presentasjon av alle forslaga til tiltak i Fyldig tiltaksrapport
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit Lesing av nonord blir rekna for aring vere ein effektiv test naringr fonologisk avkodingsferdigheit
skal kartleggjast Dette gjeld ograveg for vaksne med lesevanskar (Sodoro Allinder og Rankin-
Erickson 2002)
Forsking viser at effektiv fonologisk avkodingsferdigheit dannar det beste grunnlaget
for aring tileigne seg automatisert ortografisk lesing For dei fleste elevane med
ordavkodingsvanskar garingr nyare forsking inn for ei systematisk og eksplisitt undervisning i
fonologisk lesing (lydmetoden) med hovudvekt paring fonemanalyse og fonemsyntese
(McGuinness 2004a2004b National Reading Report 2000) Ein tilraringr ogsaring dette for vaksne
med store avkodingsvanskar (Besser et al 2004)
Fonologisk avkodingsferdigheit byggjer paring ei rekkje delferdigheiter 1) fonemisk
medvit 2) sikker bokstavkunnskap 3) automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 4)
effektiv fonologisk syntese og 5) godt fonologisk korttidsminne (International Reading
Association 2002 Snow og Juel 2005)
261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit
Eit barn kan vere fonologisk bevisst paring ulike nivaring I forskingslitteraturen finn ein omtalt ei
utvikling i fonologisk medvit som startar med at barnet foslashrst oppnaringr ferdigheit i
setningsanalyse det vil seie finne kva for ord setninga er bygd opp av Neste nivaring i
fonologisk medvit er aring dele ord inn i stavingar Det hoslashgaste nivaringet i fonologisk medvit er
fonemisk medvit Deltest 8 og deltest 9 (oppgaringvesett 2) saman med deltest 6 (oppgaringvesett 3)
gir informasjon om kva fonemisk medvit barnet har Fonologisk medvit blir ogsaring kartlagt i
oppgaringvesett 1
Naringr barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for aring laeligre seg det alfabetiske
prinsippet Det alfabetiske prinsippet er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne utvikle god
leseferdigheit (Byrne 1998 2005 Ehri 2004 Frost 2003 Van Orden og Kloss 2005)
Fonemisk medvit kan tileignast foslashr barnet har kunnskapar om bokstavteikna men
laeligringa skjer truleg lettast naringr spraringklydane blir assosierte med sine respektive bokstavteikn
Gjennom fonemisk medvitstrening i foslashrskolen faringr barnet eit mjukare og meir naturleg moslashte
med skriftspraringket Barn i risikosona for aring utvikle lesevanskar har saeligrleg stor nytte av slike
oslashvingsoppgaringver (Hagtvet 2001 Lundberg 2007)
Naringr det gjeld tiltak som fremjar prestasjonane i fonemisk analyse var Elkonin (1973)
ein av dei foslashrste som utforma ein effektiv metode for aring oslashve opp fonemsegmenteringa Kort
sagt garingr opplegget hans ut paring foslashlgjande Under ei teikning av det ordet som skal segmenterast
er det ei rekkje tomme rdquoboksarrdquo
Eleven fekk artikulere ordet langsamt Samtidig markerte hanho kvar spraringklyd med ein strek
i den rdquoboksenrdquo som svarte til den lyden som blei uttalt Metoden har blitt evaluert i ei
undersoslashking av Ball og Blachman (1988) blant daringrlege lesarar paring trinn 1 Metoden fremja
baringde fonemisk medvit og ordavkodings-prosessen
Ein norsk forskar som tidlegare enn dei fleste innsaringg kor viktig det er aring leggje vekt paring
fonemisk medvit var Skjelfjord (1983) I hans treningsprogram blir det saeligrleg lagt vekt paring
Logos Logometrica AS
Handbok
126
dei artikulatoriske saeligrtrekka ved talte ord Andre forskarar for eksempel Bull (1985)
Hagtvet og Pagravelsdogravettir (1992) Lyster (1994) og Lie (1991) og har foslashlgt opp denne tradisjonen
og proslashvd ut treningsprogram i foslashrskolealder og i dei foslashrste skolearingra Programma har vist seg aring
gi gode resultat Mange av desse programma er ogsaring av ein slik karakter at dei utan vanskar
kan nyttast av foreldrefoslashresette for aring stimulere det fonemiske medvitet hos barna (Engen
2003a Frost 2003)
Det er ograveg blitt gjennomfoslashrt velkontrollerte effektstudium i Sverige (Olofsson og
Lundberg 1985) og i Danmark (Lundberg Frost og Petersen 1988) I desse programma
begynner barna med rim og regler Oslashvingane med rim vil truleg hjelpe barna til aring bli
merksame paring formsida ved spraringket Etter kvart begynner dei aring analysere setningar ved aring
klappe i hendene til kvart ord telje ord og markere ord med brikker Neste trinn i
oslashvingsopplegget garingr ut paring aring segmentere ord i morfem og stavingar Alt skjer i form av leik og
paring ein maringte som gjer at ingen foslashler at dei mislykkast med oppgaringva
Foslashr barnet har laeligrt bokstavane maring den fonologiske treninga skje i tilknyting til det
munnlege spraringket Laeligraren seier ei setning med klart trykk paring kvart ord i setninga Deretter
kan barnet seie setninga og saring leggje ned ei brikke paring bordet for kvart ord som barnet hoslashyrer i
setninga I staden for brikker kan barnet setje ein strek paring papirarket eller banke i bordet for
kvart ord i setninga Til aring byrje med boslashr setningane vere korte men gradvis kan talet paring ord
auke etter kvart som barnet tileignar seg betre fonologisk ferdigheit
Naringr barnet meistrar aring analysere setningar i ord kan ein gjere barnet merksam paring
stavingane i ordet Oppgaringva er no aring markere kor mange stavingar eit ord inneheld Ein boslashr
starte med korte ord (for eksempel ord med berre to stavingar) og det boslashr leggjast trykk paring
kvar staving Deretter kjem det gradvis ord som inneheld fleire stavingar Ogsaring her kan ein
bruke rdquostavingsbrikkerrdquo eller andre visuelle markoslashrar
Den mest krevjande laeligringsoppgaringva er aring gjere barnet fonemisk bevisst Oslashvingane
startar med aring presentere ord munnleg og oppgaringva er aring lytte seg fram til einskildlydane i ordet
I foslashrstninga boslashr ordet ha ein enkel struktur for eksempel rdquosolrdquo og laeligraren legg trykk paring kvar
spraringklyd i ordet Barnet gjentek ordet med same trykk og skal finne fram til kor mange lydar
ordet inneheld Foslashrst naringr barnet er i stand til aring dele inn ordet i enkeltlydar ser ein paring kva for
spraringklydar ordet bestaringr av Her er det svaeligrt viktig at ein nyttar enkle ord og at artikulasjonen
er tydeleg Ein boslashr starte med aring setje soslashkjelyset paring den foslashrste lyden i ordet Laeligraren seier
ordet med god trykkmarkering av foslashrste lyden deretter gjentek eleven ordet og seier foslashrste
lyden Laeligraren ber barnet merke seg korleis ordet skal uttalast (for eksempel kvar i munnen
lyden blir laga) Etter aring ha arbeidd ei stund med aring finne foslashrste lyden i ord er neste oppgaringve aring
hoslashgre siste lyden i ord Til slutt skal barnet finne alle lydane i ordet og gi dei att i riktig
rekkjefoslashlgje I startfasen boslashr orda innehalde enkle lydar mens konsonantar som er sterkt
koartikulerte (for eksempel b d g p t k) boslashr komme seinare Progresjonen boslashr vere
langsam og kombinert med noslashdvendige repetisjonar for aring sikre at alle barna laeligrer denne
ferdigheita
I ei dansk undersoslashking fekk nokre foslashrskolebarn (forsoslashksgruppa) daglege oslashkter med
leikar og oslashvingar i spraringket med sikte paring aring auke det fonologiske medvitet hos barna (Lundberg
Frost og Petersen (1988) Dei spraringklege oslashvingane heldt paring i til saman aringtte maringnader I ei
kontrollgruppe blei det drive normal foslashrskoleaktivitet der sjoslashlvsagt ogsaring spraringkleg stimulans
var med men langt fraring like systematisk og intensivt som i forsoslashksgruppa I forsoslashksgruppa
utvikla barna godt spraringkleg medvit i loslashpet av foslashrskolearingret Saeligrleg markant var framgangen i
evna til fonemanalyse Barna i kontrollgruppa viste her nesten ingen framgang Seinare blei
lese- og skriveutviklinga hos barna i skolen undersoslashkt fleire gonger Generelt viste det seg at
foslashrskolestimulansen var verdfull for dei fleste barna Lese- og skriveinnlaeligringa gjekk
signifikant betre i forsoslashksgruppa enn i kontrollgruppa Spraringkoslashvingane i foslashrskolen hadde
Logos Logometrica AS
Handbok
127
tydeleg foslashrt til at barna fekk eit mjukare og meir naturleg moslashte med skriftspraringket Barn i
risikosona for aring utvikle dysleksi hadde saeligrleg stor nytte av programmet
Naringr ein skal laeligre fonemsyntese tek ein ogsaring utgangspunkt i opplesne ord Til aring byrje
med kan synteseoppgaringvene vere enkle for eksempel aring binde saman to ord til eit nytt ord
(eksempel rdquofarrdquo og rdquomorrdquo blir rdquofarmorrdquo) Dernest kan ein vise korleis opplesne stavingar kan
bindast saman til ord Til slutt blir oppgaringva aring binde enkeltlydar saman til ord (Lundberg
2007)
Naringr eleven har tileigna seg bokstavkunnskap kan hanho ta i bruk denne kunnskapen
for aring avkode skriftlege ord I staden for aring lytte til opplesne spraringklydar kan eleven sjoslashlv
omkode bokstavteikn til spraringklydar og deretter gjennomfoslashre synteseprosessen Naringr eleven
meistrar denne oppgaringva har hanho teke eit viktig steg paring vegen mot aring oppnaring god
avkodingsferdigheit I kapittel 254 er det gjort greie for ulike pedagogiske tiltak som kan
setjast i verk for aring fremje fonemsyntesen
Forsking viser at innlaeligring av assosiasjonen mellom bokstavteikn og spraringklydar
fremjar fonemisk medvit (Adams 1990) Nokre elevar synest klart aring profittere paring at
spraringklyden blir assosiert med sitt respektive bokstavteikn Det vil derfor skje ein stor
framgang i det fonemiske medvitet hos barnet i samband med bokstavlaeligringa Men sjoslashlv om
barnet har bokstavkunnskap er ikkje dette nokon garanti for at det har tileigna seg fonemisk
medvit Vi har aring gjere med to delferdigheiter fonemisk medvit og bokstavkunnskap Sjoslashlv om
desse to delferdigheitene korrelerer og interagerer med kvarandre maring kvar av dei likevel
tileignast gjennom tilrettelagde oslashvingsoppgaringver Tileigning av god leseferdigheit er avhengig
av at eleven meistrar begge desse delferdigheitene (sjaring ogsaring McGuinness 2004c)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er vanskar med aring handtere fonologien i spraringket
Spesielt gir dette seg utslag i vanskar med aring tileigne seg fonemisk medvit Paring dette omraringdet er
forskjellen mellom dyslektikarar og normallesarar stor alt i foslashrskolealderen Denne
observasjonen er svaeligrt viktig ettersom den viser at fonologisk medvit ikkje treng aring vere berre
ein konsekvens av leseundervisninga men ogsaring kan utviklast allereie i foslashrskolen For elevar
med dysleksi er det spesielt viktig at fonologiske tiltak kan setjast i verk saring tidleg som
mogeleg Undervisningsopplegget boslashr vere godt strukturert og strekkje seg over eit
tidsintervall som sikrar at dei fonologiske ferdigheitene blir godt tileigna Forsking viser at
eacutein-til-eacutein-undervisning gir betre laeligringsutbytte enn tilrettelagt undervisning i grupper eller i
klassen (National Reading Report 2000) Retesting med Logos gir hoslashve til aring registrere
effekten av stoslashtteundervisninga over tid Dersom ein oppnaringr liten (eller ingen) framgang i
fonemisk medvit boslashr ein ta i bruk ein lesemetode som ikkje stiller saring store krav til eleven naringr
det gjeld fonologiske prestasjonar Ein alternativ metode kan vere aring ta utgang
spunkt i avkoding av stoslashrre ortografiske einingar ogeller heile ord (sjaring Berninger 2004a
Lovett og Steinbach 1997)
For elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan det vere ei spesiell utfordring aring
laeligre fonemisk analyse og fonemisk syntese Dette gjeld spesielt naringr spraringklydane i morsmaringlet
til eleven avvik mykje fraring spraringklydane i det norske spraringket For desse elevane vil det vere ein
fordel om innlaeligringa av fonemisk medvit kan skje i samband med undervisning i deira
morsmaringl
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap
Funksjonell bokstavkunnskap femner om tre laeligringsoppgaringver (1) Visuell gjenkjenning av
bokstavteikna (2) kunnskap om spraringklydane og (3) etablering av automatisert assosiasjon
mellom bokstavteikn og korresponderande spraringklyd
Dei faeligrraste barna har vanskar med visuell gjenkjenning av bokstavane I nokre tilfelle
kan likevel synsproblem for eksempel svekt syn samsyns-problem eller avgrensa
Logos Logometrica AS
Handbok
128
persepsjonsfelt gjere det vanskeleg aring kjenne att bokstavane Nokre elevar rapporterer at
bokstavane synest aring vere rdquouklarerdquo ogeller rdquoroslashre paring segrdquo (Stein 2001) Dersom
diagnostiseringa gir grunnlag for mistankar om problem med synet boslashr eleven bli vist til
optikar eller augnelege
Naringr bokstavane skal laeligrast er det viktig at laeligraren framhevar kva for visuelle saeligrtrekk
som karakteriserer dei enkelte bokstavane For eksempel er retningsaspektet eit viktig visuelt
saeligrtrekk som skil mellom bokstavane b-d-p Bevisst kunnskap om kva for visuelle saeligrtrekk
som saeligrpregar kvar enkelt bokstav fremjar korrekt bokstavgjenkjenning
Ein finn ikkje saring sjeldan at lesesvake elevar blandar saman bokstavar som visuelt sett
er like (eks b-p-d m-n) Dette kan i nokre tilfelle skyldast synsvanskar perseptuelle forhold
daringrleg visuelt minne eller aringndsfraringvaeligr (Badian 2005) Men oftast er aringrsaka at eleven ikkje
hugsar kva for lyd som bokstavteiknet hoslashyrer til
Bokstavinnlaeligringa byggjer paring at elevane har tileigna seg eksplisitt kunnskap om
fonema i spraringket Omgrepet fonem refererer til den minste meiningsdifferensierande eininga i
ord Bokstavane i alfabetet har vi her kalla for enkle grafem Her vil eitt bokstavteikn i
hovudsak vere assosiert med eacutein spraringklyd I skriftspraringket er bokstavteikna kodar (symbol) for
spraringklydane og elevane skal laeligre aring assosiere grafema med korresponderande spraringklydar Aring
tileigne seg automatisert grafem-fonem-assosiasjon representerer truleg den stoslashrste
utfordringa i samband med bokstavinnlaeligringa (McGuinness 2004a 2004b)
Assosiasjonane mellom enkeltbokstavar og deira respektive spraringklydar er
ikkje eintydige For eksempel skriv vi fonemet aring med grafemet rdquoaringrdquo i ordet rdquolaringverdquo men med
rdquoordquo i ordet rdquoloverdquo Fonemet j er assosiert med rdquojrdquo i rdquojenterdquo med rdquogjrdquo i rdquogjernerdquo med rdquohjrdquo i
rdquohjernerdquo og med rdquodjrdquo i rdquodjuprdquo Sjoslashlv om denne mangelen paring samanheng i fonem-grafem-
korrespondansen ikkje skaper saring store vanskar i ordavkodinga representerer den likevel eit
stort problem i samband med rettskrivinga Vidare kan vokalane uttalast paring to ulike maringtar
(med lang eller kort lyd) blant anna avhengig av kva for konsonantar som kjem etter
vokallyden
Fonemisk medvit er fundamentet for sikker bokstavinnlaeligring men vi har her aring gjere
med eit interaktivt (resiprokt) fenomen fordi god grafemisk kunnskap ogsaring fremjar fonemisk
medvit Forsking har ogsaring vist at naringr bokstavlaeligringa blir knytt til eit semantisk innhald for
eksempel biletet av ein kjend gjenstand blir laeligringsprosessen lettare For eksempel kan
biletet av ein slange nyttast ved innlaeligringa av s-lyden (Skaathun 1992) Her vil biletet gi
baringde visuelle og fonologiske haldepunkt for spraringklyden Naringr det gjeld barn med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vil den positive effekten av slike assosiasjonar vere avhengig av
at eleven kan setje namn paring gjenstandane som tener som haldepunkt
Aring beskrive omgrepa kan ogsaring nyttast for aring kjenne igjen bokstavane Magne Nyborg sin
teori om laeligring av omgrep lagt stor vekt paring aring gi elevane gode formomgrep som stoslashtte for
bokstavlaeligringa (Nyborg og Nyborg 1995)
Mange laeligrarar har erfart at bruken av fleire sansekanalar understoslashttar grafem-fonem-
laeligringa Skriving og sporing av bokstavformer gir stimulans til baringde roslashrslesansen (den
kinestetiske sansen) og foslashlesansen (den taktile sansen) og sporingsoslashvingane boslashr heile tida garing
foslashre seg parallelt med aktivering av visuelle fonologiske og artikulatoriske haldepunkt
(Skjelfjord 1983 Skaathun 1992) Dermed blir det etablert eit allsidig nevrologisk nettverk i
langtidsminnet som lettar gjenkjenninga av bokstavar
Naringr bokstavane skal laeligrast er det foslashremaringlstenleg aring foslashlgje ein viss progresjon
Progresjonen byggjer paring prinsippet om at rdquoletterdquo bokstavar skal laeligrast foslashrst (for eksempel m
o e og s) og at bokstavar som kan forvekslast blir haldne fraring kvarandre i tid i
innlaeligringsperioden Ein boslashr ogsaring vente ei stund med aring innfoslashre meir kompliserte bokstavar
som for eksempel plosivane (p-b t-d og k-g) Lite brukte bokstavar som c x og z kan ein
vente med inntil eleven har tileigna seg sikker kunnskap om dei hoslashgfrekvente bokstavane Naringr
Logos Logometrica AS
Handbok
129
det gjeld progresjon og innlaeligring av bokstavane inneheld dei fleste leseverka gode forslag
som kan lette bokstavlaeligringa
Storleiken paring bokstavane og skrifttypen kan ogsaring verke inn paring leselaeligringa (Reid
2005) Naringr det gjeld skrifttypar er det blitt hevda at Sassoon Comic Sans og Time New
Roman passar best for lesesvake elevar (Reid 2005)
Elevane skal laeligre baringde dei store og dei smaring bokstavane Leseverka varierer med
omsyn til om dei begynner med dei store eller dei smaring bokstavane eller om dei laeligrer begge
bokstavformene parallelt Det finst og nyare leseverk som har to versjonar eacutein med store og
eacutein med smaring bokstavar mens smaringboslashkene fraring Damm AS bruker dei store og dei smaring
bokstavane side ved side I leseverket til Harreschou og Laeligrums ABC (2002) derimot laeligrer
elevane foslashrst dei store bokstavane Same om leseverket startar med dei store eller dei smaring
bokstavane maring elevane laeligre begge bokstavformene
Bokstavinnlaeligringa omfattar ogsaring det aring laeligre namna paring bokstavane Mange barn har
laeligrt bokstavnamna foslashr dei begynner paring skolen Kunnskap om namna paring bokstavane speler
likevel ei underordna rolle samanlikna med det aring kunne bokstavlydane
Aring laeligre sikker bokstavkunnskap er ei laeligringsoppgaringve som tek tid Det finst godt med
oslashvingsmateriell som kan nyttast blant anna gode dataprogram Slike program kan vere
spesielt nyttige naringr ein underviser lesesvake elevar Her er nokre relevante program
Fraring A til Aring med EDB (Programmet kan lastast ned fritt fraring
Udanningsdirektoratet)
Lek og laeligr (Programmet kan lastast ned fritt fraring Udanningsdirektoratet)
Bokstavlek (NorMedia)
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Lexia Falck AS
DrillPro Bergen Grieg Multimedia
Bokstavane Gan Forlag
Aski Raski Sandnes Aski Raski
Elevar med dysleksi har ofte vanskar med bokstavlaeligringa Dei forvekslar bokstavar som er i
slekt visuelt eller lydleg og dei har vanskar med aring assosiere bokstavteikna med
korresponderande spraringklydar
I nokre tilfelle kan dette komme av at artikulasjonen av fonema hos elevane er uklar
(lite distinkt) men foslashrst og fremst er det bokstav-lyd-assosiasjonane som representerer den
stoslashrste utfordringa Elevane synest aring ha spesielle vanskar med aring etablere rdquomekaniskerdquo
assosiasjonar og i den grad at laeligringa kan ta i bruk semantiske haldepunkt vil det lette
laeligringsoppgaringva for desse elevane
Naringr grafem-fonem-assosiasjonane skal laeligrast kan det vere nyttig aring ta i bruk
multisensoriske teknikkar (Reid 2005) Multisensorisk stimulering er viktig fordi
dyslektikarar ofte har vanskar med aring laeligre gjennom den auditive modulariteten Naringr auditive
stimuli blir assosiert med visuelle kinestetiske og taktile informasjonar er dette med paring aring
lette laeligringsprosessen
For barn med minoritetsspraringkleg bakgrunn er det ei ekstra utfordring aring laeligre seg
automatiserte grafem-fonem-assosiasjonar Minoritetsspraringklege elevar har problem med aring rdquofaring
tak irdquo dei norske spraringklydane fordi desse ikkje noslashdvendigvis inngaringr i deira rdquofonemverdrdquo
Vanskane synest spesielt aring vere knytte til vokallydane r-lyden og dessutan forskjellen varingr paring
Logos Logometrica AS
Handbok
130
stemte og ustemte plosivar [p-b d-t k-g)] To fonem i det norske spraringket kan for eksempel
vere eitt fonem i eit anna spraringk Kulbrandstad (2003) har gjort greie for nokre av dei problema
elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn moslashter naringr dei ikkje meistrar det norske
fonemsystemet Elevar som i morsmaringlet sitt berre har fem vokalar kan for eksempel oppleve
at fonema i og e i morsmaringlet deira korresponderer med fem fonem paring norsk [i y e oslash
og aelig] Slike forskjellar med omsyn til fonemsystema gjer det vanskeleg for
minoritetsspraringklege elevar aring forstaring det alfabetiske prinsippet og det skaper problem i
samband med bokstavinnlaeligringa Det vil sjoslashlvsagt lette laeligringsoppgaringva om laeligraren har
kunnskapar om korleis fonemkategoriane i det norske spraringket varierer samanlikna med
fonemkategoriane i morsmaringlet til dei minoritetsspraringklege elevane
I foslashlgje rdquoReport of the National Literacy Panel On Language-Minority Children and
Youthrdquo (Shanahan og Beck 2006) viser forsking at det kan vere
gunstig aring arbeide mest med dei fonema og kombinasjonane av fonem i majoritetsspraringket som
ikkje finst i morsmaringlet
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding
Kva eleven meistrar i ortografisk-fonologisk omkoding kan vi kartleggje paring deltestane 3 5
og 7 (oppgaringvesett 2) Dette blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1 Ein analyse av lesefeila gir
fleire opplysningar om kvar eleven staringr naringr det gjeld aring kjenne igjen og omkode subleksikale
ortografiske informasjonar
Den ortografisk-fonologiske omkodinga kan ta utgangspunkt i ortografiske einingar
paring ulike nivaring enkle grafem komplekse grafem stavingar morfem eller hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster (for eksempel rdquoingrdquo rdquoleikrdquo rdquoheitrdquo etc) Ei viktig laeligringsoppgaringve for
skolen er aring hjelpe elevane til aring kjenne igjen slike hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster (Hoslashien
1999 2007b
Det norske talespraringket har fleire spraringklydar enn det er bokstavar i alfabetet Ein maring
derfor ta i bruk fleire bokstavar for aring realisere desse spraringklydane Grafem som bestaringr av fleire
bokstavar som for eksempel rdquokjrdquo rdquoskjrdquo og rdquongrdquo og diftongane rdquoairdquo rdquoeirdquo rdquoaurdquo og rdquooslashyrdquo blir
omtalte som komplekse grafem Kvart av desse grafema er assosiert med sine respektive
fonem Eitt grafem kan assosierast med ulike spraringklydar og det gjer grafemavkodinga
vanskelegare For eleven er det ei viktig laeligringsoppgaringve aring oslashve inn automatiserte assosiasjonar
mellom komplekse grafem og dei respektive spraringklydane deira Daringrlege avkodarar har ofte
ein tendens til aring omkode kvart
bokstavteikn i komplekse grafem For eksempel blir grafemet rdquoskjrdquo omkoda med dei tre
spraringklydane s + k + j i staden for ein spraringklyd Dette gjer det nesten umogeleg for lesaren
aring avkode ordet Kunnskap om kva for spraringklydar som er assosierte med slike komplekse
grafem er avgjerande for at lesaren skal oppnaring god ordavkodingsferdigheit Mange elevar
manglar denne kunnskapen Det er derfor svaeligrt viktig aring oslashve inn sikre assosiasjonar mellom
komplekse grafem og deira respektive fonem
Ei avkoding bygd paring stavingar har som foslashresetnad at eleven veit kva ei staving er og
at hanho har faringtt opplaeligring i aring kjenne igjen og namngi dei Nokre elevar synest det er lettare
aring avkode ord med utgangspunkt i stavingar enn i grafem Dette gjeld spesielt lesesvake elevar
som har vanskar med fonemsyntesen eller har daringrleg fonologisk korttidsminne
I mange ord finst det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som eleven kan utnytte
dersom hanho alt har tileigna seg slike kunnskapar Hovudsaka er at eleven er bevisst om at
det finst eit system i ordgjenkjenninga Dei fleste nye orda eleven moslashter liknar eit anna ord
som hanho alt kjenner Eit rdquoukjentrdquo ord blir dermed ikkje saring vanskeleg aring avkode naringr lesaren
kan kjenne att ortografiske moslashnster innanfor bokstavsekvensen til ordet Kanskje er det berre
Logos Logometrica AS
Handbok
131
ein bokstav som skil det nye ordet fraring eit anna ord hanho alt har laeligrt (for eksempel lese lus
naringr hanho kjenner ordbiletet for hus)
Grunnmorfem forstavingar og endingar er viktige ortografiske moslashnster som lettar
gjenkjenninga av ord Dersom grunnmorfemet blir identifisert for eksempel ordet rdquolysrdquo blir
oppgaringva ikkje saring vanskeleg naringr dei nye orda som skal lesast er rdquofyrlysrdquo rdquobaklysrdquo rdquolysetrdquo
rdquolysardquo etc dersom eleven ogsaring har kunnskapar om foslashrestavingar og endingar Omkodinga
blir baringde enklare og meir effektiv dersom den tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar
for eksempel stavingar og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster For mange elevar er den
ortografisk-fonologiske omkodinga ei utfordrande oppgaringve Eit systematisk
undervisningsopplegg kan lette desse laeligringsoppgaringvene Jonsbraringten (2000) har laga eit
undervisningsopplegg som gir ei strukturert innfoslashring i den foslashrste leseundervisninga
Opplegget inneheld ei rekkje leseark med oppgaringver som sikrar at eleven faringr tileigne seg
bokstavkunnskap og bruk av stavingar i avkodinga av ord Desse ferdigheitene blir deretter
brukte naringr eleven les tekstar (Berninger et al 2003)
Gode forslag som fremjar fonologisk-ortografisk omkoding finst blant anna i ideacutehefta
til Kartleggingsproslashvene (Engen 2001 2002 Lundberg og Herrlin 2008 Oftedal 1995 1997)
og i boslashkene rdquoLaeligrerens ABCrdquo (Engen 2003b) rdquoLaeligre aring leserdquo (Santa 1999) og rdquoKlart eg kanrdquo
(Hoslashien 1999) Det finst ograveg mange gode dataprogram som kan nyttast for aring trene elevane til aring
kjenne igjen og namngi hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster for eksempel Drillpro
Norsktrim Ordlek (CD-rom fraring NorMedia) Aski Raski Magnimaster og Lexia (sjaring omtale av
dataprogram i kapittel 265)
Baringde elevar med dysleksi og elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn har ofte
problem med aring tileigne seg ferdigheit i automatisert grafem-fonem-omkoding Dersom desse
elevane ikkje profitterer paring systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodinga boslashr ein
kanskje nytte ortografiske einingar under ordavkodinga for eksempel stavingar hoslashgfrekvente
bokstavsekvensar prefiks suffiks og grunnmorfem (sjaring Berninger et al 2003)
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese
Deltest 4 (begge oppgaringvesetta) og deltest 8 (oppgaringvesett 2) er spesielt relevante naringr vi skal
kartleggje ferdigheita i syntese Fonologisk syntese blir ogsaring kartlagd i oppgaringvesett 1
Gjennom synteseprosessen kan spraringklydar bindast saman til ord eller nonord Det er
vanskelegast aring binde spraringklydar saman til nonord for daring har ikkje lesaren hoslashve til aring
understoslashtte synteseprosessen med fonologiske og semantiske haldepunkt lagra i
langtidsminnet I dei fleste tilfella gir lydbindinga eleven tilgang til mentalt leksikon og
korrekt ord blir aktivert Som tidlegare nemnt refererer mentalt leksikon til langtidsminnet for
ord der alle informasjonar om ordet er lagra (visuelle fonologiske ortografiske
artikulatoriske og semantiske identitetar) Dersom ordet er eit ukjent omgrep for lesaren eller
er eit nonord vil synteseprosessen ikkje gi tilgang til leksikonet sjoslashlv om orda (nonorda) kan
uttalast korrekt
Forsking viser at fonemisk medvit og automatisert ferdigheit i grafem-fonem-
omkodinga er viktige for aring lykkast med synteseprosessen (National Reading Report 2000
Shaywitz 2003) Dersom synteseprosessen ikkje fungerer tilfredsstillande kan det derfor i
enkelte tilfelle vere noslashdvendig med oslashvingsprogram som fremjar fonemisk medvit ogeller
grafem-fonem-omkodinga
Saring snart eleven har laeligrt nokre spraringklydar boslashr hanho faring trening i aring binde dei saman til
ord I starten kan syntesen byggje paring spraringklydar som blir presenterte munnleg Syntesen skjer
lettast naringr spraringklydane blir rdquosungnerdquo saman (sjaring forslag i Lundberg og Herrlin 2008 og Santa
2005) Gode forslag om korleis dette kan gjerast finn ein i rettleiingshefta til leseverka
Logos Logometrica AS
Handbok
132
Ein boslashr begynne med aring velje fonem som er lette aring kjenne igjen i talte ord og der
korrespondansen mellom spraringklydar og bokstavar er mest mogeleg eintydig
Etter kvart som eleven blir fortruleg med bokstavane og veit at dei hoslashyrer saman med
spraringklydar kan ein saring garing over til lydbinding med utgangspunkt i skrivne ord Ein kan for
eksempel starte med ord som har ein enkel konsonantndash vokalstruktur (rdquolrdquo-rdquoordquo) eller med
enkel vokal-konsonant samband (rdquoaringrdquo-rdquolrdquo) Naringr ein oslashver paring KV-sambindingar raringr vi til at ein
begynner med konsonantane l m s r v og f som koplast saman med vokallydane Deretter
kan ein ta i bruk klusilane (p t og k) og komplekse konsonantopphopingar Det er viktig at
eleven nyttar spraringklydane ikkje bokstavnamna Sjoslashlv om ogsaring bokstavnamna inneheld
fonologisk informasjon er det fonema som gir fundamentet for synteseprosessen
Effektiv leseinnlaeligring krev at ein blir presentert for mange lydrette ord i dei foslashrste
lesetekstane Orda boslashr ogsaring vere innanfor det vokabularet som barnet har slik at semantiske
og fonologiske haldepunkt kan understoslashtte synteseprosessen Dette er ikkje minst viktig ved
undervisninga av elevar med minoritetsbakgrunn daring desse ofte har eit meir avgrensa
omgrepsapparat enn elevar med norsk som morsmaringl
Oslashvingsorda boslashr saring raskt som mogeleg nyttast i enkle tekstar og setningar Tekstane
kan innehalde ulike oppgaringver som elevane skal utfoslashre noko som verkar motiverande og gjer
lesinga meir meiningsfylt for dei Paring denne maringten bind ein avkodinga og forstaringinga saman paring
ein naturleg maringte fraring foslashrste stund av
Aring ta utgangspunkt i spraringklydane naringr ein avkodar er likevel ei slitsam og
ressurskrevjande oppgaringve Ein slik arbeidsmaringte stiller ogsaring store krav til korttidsminnet
Kognitive ressursar blir bundne opp til lyderingsprosessen og det garingr ut over
forstaringingsprosessen Men gradvis laeligrer eleven aring kjenne igjen og uttale konsonantopphopingar
(feks tr kr pr etc) og hanho kan kjenne igjen omkode og binde saman stoslashrre
ortografiske einingar for eksempel stavingar forstavingar endingar og hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster Sjoslashlv om dette er ei laeligringsoppgaringve som ikkje skaper vanskar for elevar
flest treng mange elevar eksplisitt instruksjon i aring kjenne igjen og uttale meir komplekse
grafem og stoslashrre ortografiske moslashnster Gode lesarar har allsidige ortografiske kunnskapar i
mentalt leksikon som dei nyttar i samband med synteseprosessen Daringrlege lesarar manglar
ofte slike kunnskapar og daring maring avkodinga byggje paring ei strevsam grafem-fonem-omkoding
med paringfoslashlgjande samanbinding av fonema Dette er ein teknikk som nok kan fungere ved
korte og lydrette ord men metoden hindrar tileigninga av meir effektiv synteseferdigheit og
gjer det vanskeleg aring laeligre den ortografiske avkodingsstrategien (Hoslashien og Lundberg 2000
2012)
Som nemnt tidlegare viser forsking at lydbindingsmetoden er aring foslashretrekkje som
metode i den foslashrste leseundervisninga Med utgangspunkt i ein omfattande metaanalyse
konkluderer National Reading Report (2000) med at systematisk og eksplisitt bruk av den
fonologiske metoden gir best laeligringsresultat uavhengig av intelligens sosio-oslashkonomisk
bakgrunn eller spraringklege faktorar Gode forslag til oslashvingsoppgaringver som kan fremje
avkodingsprosessen finst blant anna hos Engen (2001 2002) Lundberg og Herrlin (2008) og
Santa (2005)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er alvorlege fonologiske vanskar Dyslektiske
elevar kjem ofte til kort tidleg i leseopplaeligringa i samband med innlaeligring av grafem-fonem-
omkodinga Likevel ser vi at mange dyslektikarar nyttar lydering eller bokstavering naringr dei
avkodar ukjende ord Nokre ser ut til aring vere fikserte i lyderingsstrategien sjoslashlv om dei ikkje
meistrar denne strategien saring godt som venta ut fraring alderen Lovett et al (2000) fann at ein
kombinasjon av lydmetoden og ein analytisk metode gav betre ordlesingsferdigheit blant
lesesvake elevar jamfoslashrt med bruken av berre eacutein lesemetode
Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan ofte moslashte ord i leseteksten som dei
ikkje forstaringr fordi dei ikkje kjenner omgrepet Det gjer syntese-prosessen vanskeleg fordi den
Logos Logometrica AS
Handbok
133
ikkje kan understoslashttast av semantiske haldepunkt Det finst komputer-baserte program som
ein kan nytte for aring oslashve inn fonemisk medvit (Olson 1997 Wise og Olson 2005 Wise et al
1998)
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne
Deltest 10 (oppgaringvesett 2) og deltestane 7 og 8 (oppgaringvesett 3) kartlegg fonologisk
korttidsminne Fonologisk korttidsminne blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1
Godt fonologisk korttidsminne er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen For elevar med daringrleg korttidsminne boslashr tiltaka primaeligrt garing ut paring at ein
legg leseoppgaringvene slik til rette at dei stiller minst mogeleg krav til korttidsminnet
Lyderingsmetoden stiller store krav til korttidsminnet naringr ein avkodar rdquolangerdquo ord Daring kan det
vere foslashremaringlstenleg aring dele dei lange orda inn i mindre ortografiske segment
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg fonologisk korttidsminne For
dyslektikarar blir det derfor lettare aring avkode ord om vi deler desse inn i stoslashrre ortografiske
moslashnster enn berre i enkeltgrafem (Searls 1985)
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit
Det er ikkje nok aring laeligre ei ferdigheit den maring ogsaring automatiserast Dette gjeld i hoslashgaste grad
for avkoding Det som karakteriserer gode lesarar er at dei har tileigna seg ei rekkje parate
ordbilete som dei kan identifisere hurtig og korrekt Dermed blir ikkje kognitive ressursar
bundne opp til sjoslashlve avkodingsprosessen men kan nyttast til forstaringingsprosessen Maringlet med
lesinga er aring forstaring kva som staringr skrive
Ortografisk ordavkoding byggjer paring at lesaren maktar aring knyte assosiasjonar mellom
dei ortografiske og fonologiske representasjonane til ordet Dersom lesaren ikkje forstaringr
meininga med ordet som skal lesast blir det vanskeleg aring etablere ein sikker assosiasjon
mellom desse representasjons-formene Forsking har vist at dersom den fonologiske
representasjonsforma til ordet er lite distinkt vil dette kunne medfoslashre vanskar med aring etablere
slike assosiasjonar For eksempel har Elbro et al (1998) paringvist at dei ordlesingsproblema som
enkelte elevar har kan forklarast med at dei uttaler orda paring ein lite distinkt maringte Ein elev som
seier espert i staden for rdquoekspertrdquo og diekte i staden for rdquodirekterdquo vil sannsynlegvis faring
problem med aring avkode desse orda korrekt
Hos dei fleste lesarane skjer det ein naturleg overgang fraring fonologisk lesing til
ortografisk lesing (Ehri 2005 Share og Stanovich 1995) Sjoslashlve strategien eleven bruker ved
fonologisk lesing gir auka fokus paring den ortografiske strukturen som ordet har og dermed ligg
forholda til rette for memorering av den ortografiske kunnskapen som er foslashresetnaden for
effektiv ortografisk lesing Nokre lesarar baringde barn og vaksne treng likevel spesiell hjelp til
aring oppdage ortografiske strukturar Dei maring bli bevisste om at ord er oppbygde av bestemte
bokstavsekvensar og at kunnskap om slike bokstavsekvensar kan utnyttast ved gjenkjenning
og avkoding av nye og ukjende ord Lesesvake elevar treng ofte eksplisitt trening for aring
tileigne seg ortografisk medvit Naringr den lesesvake har faringtt denne innsikta har hanho ein
nyttig reiskap for aring tileigne seg parate ordbilete Eit ukjent ord blir ikkje saring vanskeleg aring
avkode dersom lesaren kjenner att ortografiske strukturar i ordet Ortografisk medvit er ein
viktig foslashresetnad for aring oppnaring god ortografisk leseferdigheit (Foorman 2003 Gabrielsen
Heber og Hoslashien 2008)
Foslashresetnaden for at ein lesar skal meistre ortografisk ordavkoding er at hanho kan
kjenne igjen mange ord hurtig og korrekt Vi skal her nemne nokre tiltak som kan auke talet
Logos Logometrica AS
Handbok
134
paring parate ordbilete Det er viktig aring oslashve inn parate ordbilete paring ein maringte som mest mogeleg
legg vekt paring leik slik at ein unngaringr unoslashdig mekanisk terping Her er nokre oppgaringver som kan
nyttast i denne samanhengen Dei oppgaringvene som det er foslashremaringlstenleg nytte er knytte til
alder
271 Ordkort
Ei oslashving som har vist seg aring fungere svaeligrt bra for lesesvake elevar er ordkort Det blir laga
fleire ord som elevane skal laeligre aring kjenne att som parate ordbilete Orda blir skrivne med
trykkbokstavar paring pappbrikker (4 x 4 cm) og i starten blir det arbeidd med aring kjenne att desse
orda Utgangspunktet er at eleven skal laeligre aring kjenne att orda som ordbilete men denne
laeligringa byggjer paring noslashye instruksjon fraring laeligraren si side der vedkommande viser korleis
bokstavsekvensen i ordet dannar grunnlag for gjenkjenninga
Ein boslashr med vilje unngaring at eleven proslashver aring kjenne att ordet med utgangspunkt i meir
eller mindre tilfeldige visuelle saeligrtrekk (logografisk lesing) Det er derfor mest
foslashremaringlstenleg at dei orda som ein vel ut til trening ikkje avvik saring mykje fraring kvarandre
ortografisk sett Dermed moslashter eleven meir krevjande oppgaringver med tanke paring aring skilje orda ut
fraring grafemiske forskjellar
Orda kan saring delast i to bunker der laeligrar og elev presenterer eit ord om gongen for
kvarandre Naringr laeligraren les kortet til eleven er det eleven som vurderer om svaret er korrekt
Naringr laeligraren held fram kortet sitt kjem turen til eleven No er det laeligraren som avgjer om
svaret er korrekt For aring skape spenning kan laeligraren frivillig lese feil nokre gonger Dette
skjerpar eleven slik at hanho maring foslashlgje noslashye med om laeligraren les korrekt
Mange av dei hoslashgfrekvente orda er ikkje lydrette (for eksempel meg eg her)
Slike ord maring ein laeligre som parate ordbilete Ulike teknikkar kan takast i bruk for aring lette denne
laeligringsprosessen (Lundberg og Herrling 2008)
272 Memoryspel
Arbeid med memoryspel har vist seg aring gi gode resultat naringr ein skal oslashve inn parate ordbilete
(Hoslashien 1999 2007b) Kort fortalt garingr memoryspelet ut paring at to og to brikker med det same
ordet blir lagt ned paring bordet med ordet vendt mot bordplata Talet paring ordbilete kan variere
ofte fraring 5 til 8 par Kva for ord som blir brukte avheng av kor gammal eleven er og kva for
interesser hanho har
Naringr laeligraren skal velje ordpar kan hanho leggje inn ord som liknar kvarandre noko
som skjerper evna som eleven har til aring sjaring (for eksempel rdquosterkrdquo-rdquostrekrdquo rdquosolrdquo-rdquolosrdquo etc) Det
kan ogsaring vere foslashremaringlstenleg aring velje ord som eleven ofte forvekslar for eksempel rdquoingenrdquo-
rdquoigjenrdquo rdquofaringrrdquo-rdquofraringrdquo etc Ein annan variant er aring bruke stavingar i staden for ord
Spelet fungerer slik Eleven trekkjer to kort og les hoslashgt kva som staringr skrive paring korta
Dersom dei er like faringr eleven eit stikk og legg dette til side og faringr trekkje to nye kort
Dersom dei er forskjellige legg hanho korta tilbake paring same staden paring bordet Daring gjeld det
for spelarane aring hugse kvar dei respektive orda er plasserte No er det laeligraren (eller ein annan
elev) sin tur til aring trekkje Slik held spelet fram til alle stikka er tekne Vinnaren er den som faringr
flest stikk
For aring variere kan ein lage fleire variantar av spelet Det gir ogsaring oslashving paring fleire ord Det er
ikkje vanskeleg for laeligraren aring leggje forholda slik til rette at eleven vinn og nettopp denne
opplevinga av aring vinne er avgjerande for aring auke motivasjonen og styrkje sjoslashlvbiletet
Betydninga av aring meistre kan knapt nok overvurdast
Logos Logometrica AS
Handbok
135
Ogsaring foreldre til lesesvake elevar kan ein instruere i bruken av memoryspelet og
dermed kan eleven faring ekstra oslashving heime Ord som elevane oslashver inn isolert boslashr snart nyttast i
samanhengjande tekst Teksten boslashr vere lett slik at eleven greier aring avkode den Det betyr at
teksten ikkje boslashr innehalde meir enn 10 ord som eleven maring avkode fonologisk
(McGuinness 2004b)
Ordmemoryspelet rdquoHuskesnurdquo inneheld 288 hoslashgfrekvente ord og ortografiske
moslashnster Bruken av Ordmemory vil gjere det lettare aring tileigne seg hoslashgfrekvente ord og
ortografiske moslashnster (Hoslashien 2014)
273 Lydboslashker og Daisy-boslashker
Det finst i dag ei rekkje lydboslashker paring CD i tillegg til eit aukande tal med boslashker til MP3-
spelarar og lesebrett Dermed er det aring lytte til lydboslashker i ferd med aring bli daglegdags og vanleg
Mange lyttar til lydboslashker mens dei kjoslashrer bil gjer husarbeid ogeller anna tilfeldig arbeid
Derfor blir bruk av lydboslashker ikkje lenger eit stigmatiserande kompensatorisk hjelpemiddel
men noko som alle kan nytte For aring auke leseflyten foslashlgjer eleven med i teksten mens hanho
lyttar Fordelen med slik trening er at eleven omgaringande faringr tilgang til ein korrekt uttale av dei
orda som hanho ikkje sjoslashlv er i stand til aring avkode og samtidig faringr eleven hoslashgre korleis
teksten skal lesast med god intonasjon og trykklegging
Huseby kompetansesenter har eit landsdekkjande ansvar for utvikling produksjon og
distribusjon av laeligremiddel til ungdomstrinnet og vidaregaringande skole Lydboslashker blir
distribuert i hovudsak i DAISY-formatet eit lydbokformat som tilbyr svaeligrt gode sjansar for
navigasjon i laeligrestoffet Senteret laringner ogsaring ut boslashker til synshemma elevar lesehemma elevar
i tillegg til elevar med nedsett roslashrsleevne (sjaring nettsida httpwwwstatpednohuseby for meir
informasjon)
Lydbokforlaget er den stoslashrste utgivaren av lydboslashker paring CD og kassett i Noreg For 20
aringr sidan gav Lydbokforlaget ut den foslashrste lydboka si - ein smaringlaringten start med to utgivingar det
foslashrste aringret I dag har katalogen meir enn 1000 titlar Fraring kassettsamlingar har produksjonen
garingtt via CD til ogsaring aring inkludere MP3-filer som blei lanserte tidlegare i aringr Lydbokforlaget har
boslashker innan eit breidt litteraeligrt spekter slik som opplesingar av romanar krim og spenning
biografiar og lyrikk (sjaring nettsida skolelydbokno for meir informasjon)
Forsking viser at lydboslashker og CD-rom er gode hjelpemiddel for vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004)
274 AMIS
AMIS er eit program som kan nyttast for aring lese DAISY digitale lydboslashker AMIS har open
kildekode og kan nyttast fritt AMIS er laga av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og
prgrammet kan installerast og nyttast paring eige ansvar
275 Dataprogram
Det er utvikla dataprogram som gir eleven betre leseferdigheit (National Reading Report
2000) Det finst mange hoslashve til individuelt tilpassa opplegg Det er mogeleg aring justere
opplegga heile tida etter kvart som eleven gjer framgang og faringr nye behov og det er ein stor
fordel at eleven stadig kan faring informasjon om resultata sine
Lesing med datahjelp krev at eleven kontinuerleg overvaker si eiga lesing Hanho maring
heile tida vurdere om det er behov for hjelp fraring den syntetiske stemma Dei fleste lesesvake
elevane manglar strategi her Dei hoppar berre over dei vanskelege orda og haringper paring at det
Logos Logometrica AS
Handbok
136
skal ordne seg Her maring elevane oslashve seg for aring kunne utnytte talehjelpa best mogeleg Ein slik
maringte aring oslashve paring kan stimulere den reflekterande evna noko som igjen kan ha verknad langt
utanfor den aktuelle leseoppgaringva Det blir sposlashrsmaringl om aring bryte ei passiv og oppgitt haldning
og innsjaring at ein har kontroll og kommando over sin eigen leseprosess
Datatrening foslashrer til at det blir lese samanhengjande sjoslashlvvalde og meiningsberande
tekstar Det blir sett fokus paring tyding innhald og meining og biproduktet er hjelp opplaeligring
og oslashving i ordavkoding Og det er slik leseprosessen utviklar seg hos normallesarar Her
utstyrer vi dei svake lesarane slik at dei kan overvinne problem med ordavkodinga problem
som elles ville ha hindra meiningsfull lesing (Wise King og Olson 2000)
Talesyntese gir syntetisk talestoslashtte naringr ein avkodar ord Lesaren vel tekst fraring ein meny
Teksten kjem paring dataskjermen Naringr lesaren kjem til eit ord som er vanskeleg aring identifisere
kan han be om hjelp ved aring markere ordet Daring kjem det lys paring ordet samtidig som ei syntetisk
stemme uttaler det Her kan anten heile ordet bli presentert med ein gong eller ein kan berre
gi delar av ordet som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem Fordelen med
syntetisk tale er at saring aring seie alle orda i dei tekstane som blir mata inn i maskinen kan bli
uttalte utan at ein treng aring vente Dette gjer at lesaren kan faring effektiv hjelp under lesinga sjoslashlv
om stemmen er kunstig
Voxit Budgie (Pro v 20) er eit dataprogram som gjer om digital tekst til tydeleg og
naturleg tale Med Voxit Budgie kan ein lese tekstar for eksempel studiemateriell direkte fraring
innskanna dokument Alt som trengst er ein tekstfangar eller skanner (C-Pen-10) med eit
OCR-program (eit program som gjer om innskanna tekst til redigerbar tekst)
Ein PC kan registrere og lagre dei orda som eleven har valt aring markere og i tillegg faring
med kor lang tid det tok aring lese tekstsida kor mange ord som blei markerte paring kvar side og
kva for ord Ein viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesinga sin
Det finst ingen ord som ikkje lett og raskt kan identifiserast Ved vanlege tekstar er risikoen
stor for at den dyslektiske eleven moslashter ord som han ikkje heilt greier aring lese
For det andre kan ein datamaskin gi den dyslektiske eleven hoslashve til aring lese tekstar som
ligg over det han eigentleg meistrar i lesing men som naringr det gjeld innhald er meir tilpassa
det nivaringet eleven er paring Praktisk talt kan kvar tekst som helst scannast inn i maskinen med
bilete og diagram Paring den maringten kan den syntetiske talen bli eit kompenserande hjelpemiddel
utanfor skolen for dyslektikaren
Mange lesesvake baringde barn og vaksne opplever trening paring datamaskinen som meir
spennande og utfordrande enn trening med anna meir tradisjonelt materiell Maskinen gir
raske tilbakemeldingar og viser aldri at den blir oppgitt og lei naringr elevane svarer feil (det er
ikkje alltid at vi klarer aring skjule slike reaksjonar for elevane) Vi vil anbefale at ein tek i bruk
og utnyttar dei sjansane som datamaskinen gir til variert og systematisk trening
Det er viktig aring understreke at all trening i ferdigheit maring kombinerast med systematisk
omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Snow og Juel 2005) Maringlsetjinga er
integrasjon ikkje isolert drill av delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt
paring skriveaktivitetar og formell trening i rettskriving Skriving og lesing er ferdigheiter som
understoslashttar kvarandre og fremjar lese- og skriveferdigheita (Snow Burns og Griffin 1998)
Nedanfor har vi nemnt nokre av dei dataprogramma som kan fremje
talet paring parate ordbilete og god leseflyt
Aski Raski Sandnes Aski Raski
DrillPro Skrive- og lesetreningsprogram Fagbokforlaget
e-Lector Langhus De Bono Consulting
LingDys LingIT AS
Logos Logometrica AS
Handbok
137
LesetreetSkoleprogrammet Genely
Memoryspillet Huskesnu Bryne Logomertica as
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Noslashkkel til Noreg Laeligringsdirektoratet
Ordlek CD-rom fraring NorMedia
Paring sporet av ordet Oslo VOX
Relemo Edward AS
Tempolex Ottestad Tempolex
Voxit Budgie Oslo Bojo as
Forsking viser at trening paring datamaskinen ogsaring aukar leseferdigheita blant vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004) Val av program maring gjerast ut fraring nivaring og
alder Nokre vaksne vegrar seg for aring ta i bruk datamaskinen (Boslashyum og Oslashydvin 2003) Dette
maring ein ta omsyn til om ein vel aring ta i bruk dette hjelpemiddelet i undervisninga
Hos dyslektikarane og vaksne med lesevanskar er gjerne rettskrivingsvanskane
stoslashrre enn lesevanskane og sjoslashlv om dei etter kvart vinn over lesevanskane held ofte
rettskrivingsvanskane fram Dette kjem av at dei fleste dyslektikarane ikkje har eit indre
minnebilete av ordet som dei kan hente fram naringr ordet skal skrivast Det er ikkje vanskeleg aring
forstaring at ortografiske vanskar fyller skriveprosessen med ulyst og gjer sitt til at dyslektikarane
unngaringr skriveaktivitetar Men ogsaring her kan datamaskinen gi god hjelp Dei fleste databaserte
skriveprogramma kan kontrollere ortografien fortloslashpande og dermed slepp dyslektikarane
frustrasjonane paring grunn av mange stavefeil Nyare datateknologi har ogsaring gjort det mogeleg
for maskinen aring motta tale og deretter skrive ut den innlesne informasjonen med korrekt
ortografi
Mange dyslektikarar oppfattar datamaskinen som ein viktig og god ldquotreningskameratrdquo
Likevel vil vi minne om at maskinar har sine grenser Samhandling er eit vesentleg element i
skriftspraringkleg trening og datamaskinen er ein daringrleg samhandlingspartnar
28 Tiltak som fremjar leseflyt
Leseflyt blir definert som evna til aring kunne lese tekst hurtig og korrekt og med prosodi
(Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Hedenfalk Munck og Palm 2011 National Reading Report
2000) Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne lese ein tekst hurtig
og korrekt Eit maringl paring leseflyt er kor mange ord pr minutt ein lesar les korrekt naringr hanho blir
presentert for ein aldersadekvat tekst Dersom orda blir lesne med mange feil og med daringrleg
prosodi indikerer dette at lesaren ikkje har tileigna seg noslashdvendig leseflyt Hos daringrlege
lesarar kan ein lett observere dette naringr dei les Lesinga kan best karakteriserast som
rdquoordplukkingrdquo og ofte kan ein tydeleg sjaring at dei roslashrer leppene under leseprosessen
I leseundervisninga har ein lagt lite vekt paring leseflyt samanlikna med
avkodingsferdigheit og leseforstaringing Denne mangelen paring instruksjon for aring fremje leseflyt hos
elevane er ifoslashlgje forskarar ei hovudaringrsak til at saring mange barn unge og vaksne skaringrar daringrleg i
lesing (Besser et al 2004 Kuhn og Stahl 2004)
Leseflyten avheng ikkje berre av kor godt lesaren les men av kor vanskeleg teksten er
og kva erfaringsbakgrunn hanho har Naringr ein skal kartleggje leseflyten maring ein derfor vurdere
om teksten er adekvat ut fraring den avkodingsferdigheit og erfaringsbakgrunn som lesaren har
Logos Logometrica AS
Handbok
138
Leseflyten tileignar ein seg gradvis over tid gjennom omfattande trening i aring lese Eleven maring faring
rikeleg med sjansar til aring lese tekstar som baringde vekkjer interesse og har passe vanskegrad med
tanke paring avkodingsprosessen
National Reading Report (2000) omtaler to hovudformer for lesetrening som er blitt
brukte for aring fremje leseflyten ulike former for assistert hoslashgtlesing og frilesing (stillelesing)
og konkluderer med at assistert hoslashgtlesing gir best laeligringsresultat Med assistert hoslashgtlesing
meiner vi at eleven blir rdquoovervaka rdquo av ein laeligrar eller ein annan lesekunnig person som baringde
kan vere ein god lesemodell for eleven og gi hanho noslashdvendig hjelp og stoslashtte under
leseprosessen Det som kjenneteiknar frilesing er at leseaktiviteten er frivillig valt av eleven
og at ulike former for lesestoff blir nytta
Naringr det gjeld dyslektikarar og vaksne med lesevanskar finn ein ofte at dei har store problem
med aring oppnaring god leseflyt Det er derfor viktig aring leggje stor vekt paring aktivitetar som fremjar
leseflyten (Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008) Vi skal her peike paring nokre tiltak som er
relevante i den samanhengen
281 Assistert hoslashgtlesing
Laeligrarassistert hoslashgtlesing
Hoslashgtlesing er eit viktig verkemiddel for aring fremje leseflyten Barn som skal oslashve seg paring aring lese
flytande maring foslashrst faring erfaring som viser korleis flytande tekst hoslashyrest ut I mange tilfelle er det
foslashremaringlstenleg at laeligraren foslashrst les teksten hoslashgt for eleven med god prosodi Paring den maringten
fungerer laeligraren som ein god modell for eleven Tekstar som skal nyttast ved lesetrening maring
veljast ut slik at dei er tilpassa det nivaringet eleven har naringdd i lesing Det er spesielt viktig at
teksten ikkje er for vanskeleg I utgangspunktet boslashr eleven kjenne igjen ca 90 av orda i
teksten som parate ordbilete Dei andre orda boslashr heller ikkje vere saring vanskelege at eleven
ikkje kan avkode dei ved hjelp av den fonologiske strategien eventuelt med stoslashtte fraring
kontekstuelle haldepunkt Laeligraren faringr hjelpe til dersom orda i teksten ikkje er lydrette Ikkje
lydrette ord boslashr danne grunnlag for spesiell merksemd og trening for eleven slik at dei kan
tileignast som parate ordbilete (sjaring kapittel 26)
Lesinga startar med at laeligraren les eit tekstavsnitt for eleven Deretter les laeligrar og elev teksten
unisont Til sist les eleven teksten aleine men laeligraren gir hjelp dersom det er ord eleven ikkje
kan avkode eller om eleven har daringrleg prosodi
Parlesing
Parlesing har vist seg aring vere ein effektiv metode for aring auke leseflyten Parlesing kan ogsaring
utfoslashrast av to elevar som les veksjoslashlvis Den som ikkje les er laeligraren som foslashlgjer med og
kontrollerer om rdquolesarenrdquo gjer nokre feil Dersom det er oslashnskjeleg kan lesetida registrerast
ved hjelp av stoppeklokke Mange lesesvake elevar synest det er motiverande aring registrere
framgangen i lesetempoet Eleven faringr eit eige skjema som hanho sjoslashlv kan fylle ut med
korrekt lesne ord og tid brukt for aring lese teksten Resultata kan deretter overfoslashrast til eit
frekvensdiagram som reint visuelt viser framgangen Mange elevar er vel kjende med slike
skjema fraring idrettstrening og dermed synest dei det er toslashft aring nytte tilsvarande prosedyre ved
lesinga
Repetert lesing
Ein metode som blir nytta for aring auke leseflyten er repetert lesing Repetert lesing refererer til
at eleven les same teksten om igjen fleire gonger Generelt er effekten av repetert lesing god
Logos Logometrica AS
Handbok
139
men utbyttet vil sjoslashlvsagt variere fraring elev til elev Nokre elevar synest at repetert lesing blir
keisamt og lite motiverande Dei kjenner igjen stoffet og innhaldet i sjoslashlve lesinga
representerer daring ikkje noko nytt Dette kan ein delvis unngaring ved at ein gjer mindre
forandringar i teksten slik at eleven ikkje kan oppnaring korrekt avkoding berre ved aring stole paring
minnefunksjonen Ein boslashr ta omsyn til dette naringr ein vel tekstar og ved for eksempel aring ta i
bruk boslashker med mange gjentakingar Fleire forlag har no eit stort utval av smaringboslashker og
mange av dei byggjer paring repetisjonsprinsippet I boka rdquoMidt paring svarte nattardquo startar kvar side
slik rdquoMidt paring svarte natta frakta Hemmeleg Agent hellip ein pakke helliprdquo Eit anna aktuelt rdquotriksrdquo
for aring hindre at repetert lesing blir keisam kan vere aring lese teksten med forskjellige stemmer ndash
vere sint kviskre ha latterstemme etc (for meir informasjon sjaring Engen 2003a 2003b)
For mange elevar har repetert lesing ein positiv innverknad paring leseflyten For aring gjere
repetert lesing meir motiverande kan ein leggje inn eit element av konkurranse i lesinga
Oppgaringva er aring sjaring om repetert lesing gir framgang og foslashrer til faeligrre lesefeil (dette kontrollerer
laeligraren) og auka lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke) Skal denne
metoden fungere er det viktig at laeligraren vel ut omfang innhald og tekstvanskegrad med
omhug Lesesvake elevar har lett for aring gi opp dersom stoffet blir for vanskeleg Daring er det betre
aring starte med for lett lesestoff
Veksellesing
Veksellesing refererer til at baringde laeligrar og elev er involverte i lesinga Utgangspunktet er at dei
har den same teksten og at teksten er valt ut noslashye slik at den hoslashver for vedkommande elev
Det er viktig at laeligraren startar med aring lese ei eller to sider fraring boka og ser til at lesetempoet er
tilpassa eleven slik at eleven kan foslashlgje med i teksten sin under leseprosessen Etter at
laeligraren har lese 1-2 sider foslashreslaringr han at no skal eleven lese litt sjoslashlv kanskje to-tre linjer
eller berre nokre faring ord dersom eleven har store vanskar No faringr laeligraren elevrolla nemleg aring
foslashlgje med i teksten som eleven les Denne veksellesinga held fram men gradvis minskar
laeligraren omfanget av lesinga si mens eleven les meir
Det kan ogsaring gjerast avtale om at laeligrar og elev skal lese nokre linjer kvar Saring kjem det
stadiet eleven liker best og som gir stoslashrst sjanse for leik og variasjon Daring blir laeligrar og elev
einige om at laeligraren les saring mange linjer han vil og ofte stoppar laeligraren lesinga midt i ei
setning Eleven skal daring straks halde fram lesinga saring lenge hanho oslashnskjer Naringr eleven stoppar
er det laeligraren sin tur Slik held dei fram til teksten er lesen
Det er viktig at eleven sjoslashlv faringr velje kor mykje hanho skal lese Daring tek ein omsyn til
dagsform og motivasjon Dersom eleven berre vel aring lese korte tekststykke maring laeligraren proslashve aring
finne fram til kvifor dette skjer Nokre gonger kan det vere at eleven proslashver aring lure seg unna
Daring kan laeligraren sjoslashlv lese korte avsnitt slik at eleven oftare maring lese sjoslashlv Men dersom eleven
gjer det saring godt hanho kan men er troslashtt og umotivert faringr eleven hjelp ved at laeligraren les
mykje og at eleven slepp med aring lese lite Erfaringar viser at det er sjeldan at eleven ikkje
foslashlgjer med i teksten dersom laeligraren vel tekstar som fangar interesse og tekstar som har ein
vanskegrad som er tilpassa eleven
Korlesing
Korlesing er ein annan variant for lesetrening som mange lesesvake elevar synest er ufarleg
og dermed akseptabel Ved korlesing les ei heil gruppe av elevar same teksten samtidig
Dermed skil ikkje den lesesvake eleven seg ut men faringr tilbakemelding fraring dei andre naringr det
kjem eit ord hanho ikkje kjenner igjen Med utgangspunkt i den teksten som er lesen dukkar
det opp mange sjansar til aring snakke om teksten forklare ord og omgrep som er ukjende
reflektere over teksten osv
Logos Logometrica AS
Handbok
140
Lesefadderordning
Ved lesefadderordninga les eldre lesesvake elevar for yngre lesesvake elevar (Frost 2003) Ein
lesesvak elev paring trinn 4 kan faring i oppdrag aring lese hoslashgt for ein yngre elev for eksempel ein elev
paring trinn 1 Det maring vere dei smaring som vel boslashkene og dei store maring faring hoslashve til aring foslashrebu seg slik
at dei les tekstane paring ein god maringte med korrekt trykklegging og intonasjon
Den store utfordringa ein staringr overfor naringr ein moslashter dei elevane som strever med
lesinga er aring finne boslashker ogeller andre tekstar som kan vere spennande interessante
morosame og ikkje minst overkomelege Spesielt er det viktig at desse elevane oppdagar og
opplever kommunikasjonsaspektet ved lesinga Ein maring foslashlgjeleg leggje vinn paring aring velje tekstar
(baringde til treningsoslashktene og vanleg undervisning) som er tilpassa spraringklege ferdigheiter
bakgrunns-kunnskapar og interesser som eleven har Ogsaring foreldra kan hjelpe til i samband
med veksellesing og korlesing Dei boslashr daring paring foslashrehand faring konkrete raringd om korleis dei kan
arbeide med desse metodane (Engen 2003b)
282 Frilesing
Gode lesarar les mykje og dermed blir dei stadig betre Elevar med lesevanskar unngaringr
leseaktivitetar og dermed faringr dei heller ikkje den treninga dei treng for aring overvinne
lesevanskane Forsking viser at det gir godt utbytte dersom ein set av for eksempel 3-4 timar i
veka i 4-8 veker (Torgesen 2005) Ogsaring foreldra kan aktiviserast ved aring lese saman med barnet
sitt og samtale om innhaldet i tekstane Frilesing byggjer paring at skolen har tilgang til rikeleg
med lesestoff (boslashker blad etc) Som tidlegare nemnt er det svaeligrt viktig at elevane finn
lesetekstane spennande og interessante Maringlsetjinga maring derfor vere at det i kvart klasserom er
eit rikeleg utval av lesestoff som dekkjer ulike interesseomraringde og varierer med omsyn til
vanskegrad
Frilesinga garingr vanlegvis foslashre seg som stillelesing Naringr det gjeld stillelesing fann
National Reading Report (2000) at denne gir auka vokabular og betre leseforstaringing hos elevar
som avkodar bra Naringr det gjeld elevar med daringrleg avkodingsferdigheit kunne det ikkje
paringvisast at stillelesing gav betre leseflyt eller auka leseforstaringing
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing
Deltest 1 og deltest 2 (i begge oppgaringvesetta) gir informasjon om kva eleven maktar i
leseforstaringing og lytteforstaringing
Leseforstaringinga byggjer paring det same spraringklege fundamentet som lytteforstaringinga men
har komponentar som ikkje inngaringr i lytteforstaringinga Vi har i dette kapitlet primaeligrt retta
soslashkjelyset paring leseforstaringinga men mange av dei tiltaka som blir omtalte her kan ein ogsaring nytte
ved daringrleg lytteforstaringing (Austad 2003 Cain og Oakhill 1998 Serafini 2004 Westby 2005)
291 Automatisert ordavkoding
Ein laeligrar boslashr vere merksam paring lesarar som skaringrar adekvat med omsyn til leseflyt men som
har daringrleg leseforstaringing Dette kan komme av at dei opplever hoslashgtlesinga som stressande og
at dei bind opp kognitive ressursar for aring oppnaring god hoslashgtlesing Dette gir negativt utslag paring
leseforstaringinga Ein kan undersoslashkje om saring er tilfelle ved aring kartleggje kva elevar oppnaringr i
Logos Logometrica AS
Handbok
141
leseforstaringing ved hoslashgtlesing og samanlikne det med resultata ved stillelesing Dersom dei
skaringrar daringrleg paring hoslashgtlesing men godt paring stillelesing kan dette indikere at avkodinga likevel
ikkje er tilstrekkeleg automatisert Dermed blir kognitive ressursar bundne opp til sjoslashlve
avkodingsprosessen og det faringr foslashlgjer for leseforstaringinga Elevar med minoritetsspraringkleg
bakgrunn kan ograveg faring vanskar med leseforstaringinga sjoslashlv om avkodinga fungerer bra Dette kjem
av at dei ikkje har faringtt tileigna seg tilstrekkeleg mange omgrep og at dei manglar relevante
bakgrunnserfaringar
Ein boslashr ikkje la desse elevane lese tekstar hoslashgt foslashr dei har faringtt rikeleg hoslashve til aring lese
tekstane i form av stillelesing Hoslashgtlesinga boslashr heller ikkje skje for heile klassen men i
mindre grupper kanskje i eacutein-til-eacutein-grupper (Adams 2004 Juel og Minden-Cupp 2004)
292 God omgrepskunnskap
Mange svake lesarar har eit lite utvikla ordforraringd fordi dei les lite og saknar gode strategiar
for aring utvikle ordforraringdet sitt (Hoslashigaringrd 2004) Dei er altsaring fanga i ein vond sirkel som kan vere
svaeligrt vanskeleg aring bryte Lesaren kan laeligre seg kva mange nye ord tyder dersom desse staringr i
ein meiningsfylt samanheng eller blir forklarte Hanho tileignar seg dei nye orda ved at dei
blir kopla saman med eigne erfaringar
Det er viktig at undervisninga gir lesarane ei open fleksibel og mangedimensjonal
haldning til spraringket slik at dei blir i stand til aring innsjaring at eit ord kan ha ulike tydingar alt etter
kva for kontekst det opptrer i Undervisninga maring ogsaring vekkje interessa hos elevane for nye
ord som dei stoslashyter paring i teksten I ei undersoslashking kom det fram at elevar gjennomsnittleg
laeligrer seg ca 3000 nye ord pr aringr (Dressler og Kamil 2006) Alle desse orda kan sjoslashlvsagt
ikkje laeligrast gjennom den undervisninga laeligraren gir Det meste maring elevane klare paring eiga hand
Eit viktig sposlashrsmaringl blir daring kva vi kan gjere for aring laeligre lesarane ein strategi slik at dei sjoslashlv
gjennom moslashtet med skriftspraringket utviklar ordforraringdet maksimalt
Ein vanleg framgangsmaringte ved innlaeligringa av nye ord har vore at laeligraren forklarer
orda foslashr eleven begynner med lesinga Ein boslashr likevel vere litt forsiktig med aring leggje for
mykje vekt paring denne framgangsmaringten Spesielt om ein loslashftar orda ut av samanhengen og
proslashver aring forklare dei er utbyttet ofte magert Dessutan om ein freistar aring forklare alle orda faringr
eleven inga oslashving i aring tileigne seg kunnskap om orda ut fraring innhaldet og oppbygginga av
teksten For dyslektiske elevar viser forskinga at ordforraringdet aukar mykje raskare dersom
tradisjonell definisjon av ordet blir erstatta med utdjupande forklaringar om kva ordet tyder
Denne framgangsmaringten er ogsaring mest gunstig for elevar med normal leseferdigheit (Foorman
et al 2003 Nagy og Scott 2004)
Elevar med dysleksi les lite samanlikna med jamaldringane sine Dermed mister dei
ogsaring hoslashve til aring byggje opp allsidige omgrep Forsking viser at skriftspraringket inneheld andre
omgrep enn dei ein tradisjonelt nyttar i munnlege samtalar Teksten gir ogsaring hoslashve til aring utvikle
nye skjema og erfaringsbakgrunnar Paring grunn av manglande leseerfaring vil dyslektikaren
heller ikkje tileigne seg denne kunnskapen Barn treng eit ordforraringd mellom 8 000-10 000 for
aring ha eit rimeleg godt utbytte av opplaeligringa naringr dei startar paring 1trinn i skolen (Hvenekilde et
a11996)
Mange minoritetsspraringklege elevar manglar eit godt eller like godt utvikla ordforraringd
som det vi finn hos majoritetsspraringklege elevar (Shanahan og Beck 2006) Dette kan bla
komme av manglande stimulering i foslashrskolealderen Omgrepsstimulering og spraringkleg
bevisstgjering i foslashrskolealderen har positiv innverknad paring vidare utvikling av
leseferdigheitene hos barn Ikkje minst er dette viktig for barn fraring spraringklege minoritetar Det
er ograveg behov for at personale i barnehage og helsestasjonar har verktoslashy for aring avdekkje og
foslashrebyggje spraringkvanskar og at dei har kompetanse til aring nytte slike hjelpemiddel
Logos Logometrica AS
Handbok
142
Mange minoritetselevar som startar i skolen med avgrensa kunnskapar i
majoritetsspraringket staringr dermed framfor ei formidabel utfordring naringr det gjeld aring tileigne seg
spraringkferdigheiter og skolefaglege kunnskapar paring andrespraringket (Lesaux og Geva 2006)
Skolen paring si side staringr ogsaring framfor store utfordringar naringr den skal leggje til rette for at
elevane tileignar seg noslashdvendig skolefagleg kunnskap samtidig som dei skal laeligre
andrespraringket (Francis et al 2006) Minoritetselevane maring ikkje berre ta igjen forspranget til
majoritetselevane dei maring ogsaring samtidig halde tritt med den utviklinga som majoritetselevane
har (Lesaux og Geva 2006)
Ifoslashlgje Baker (1996) kan det ta eitt til to aringr aring utvikle det daglegdagse spraringket mens det
tek fem til sju aringr aring utvikle spraringklege ferdigheiter som er vesentlege for skolefagleg suksess
Anna forsking viser at det kan ta mellom fem til ti aringr aring laeligre undervisningsspraringket i skolen
godt nok til aring delta paring linje med majoritetselevane (Egeberg 2007a)
Minoritetselevar meistrar ofte raskt den tekniske sida ved lesing (Lesaux og Geva
2006) Desse ferdigheitene oppnaringr dei ofte ifoslashlgje Hvenekilde et al (1996) sjoslashlv om
opplaeligringa foslashregaringr paring andrespraringket til elevane Problema melder seg likevel ofte naringr elevane
kjem opp paring eit hoslashgare trinn i skolen August og Shanahan (2006) hevdar at svaeligrt mange
minoritetselevar sjeldan naringr den leseforstaringinga som mange majoritetsspraringklege har Aring faring med
seg meiningsinnhaldet i teksten stiller langt stoslashrre utfordringar til lesaren enn aring meistre
teknisk lesing
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar
Den bakgrunnskunnskapen som lesaren har med seg naringr han moslashter ein tekst er avgjerande for
om han skal oppfatte innhaldet av orda og meininga med teksten Bokstavar og ord har ikkje
noko innhald i seg sjoslashlv Det er foslashrst i moslashtet med ein meiningssoslashkjande lesar at orda faringr sitt
innhald Lesarane kan ikkje forstaring det dei les om dei ikkje kan knyte opplysningar i teksten til
bakgrunnskunnskapar som dei alt har
Aring foslashrebu lesestykka med samtalar der ein knyter dei til erfaringane som lesaren har
kjennest som aring sloslashse bort tid Men det er verkeleg ikkje tidsspille aring utvikle og aktualisere
foslashrestellingar og omgrep som hjelper lesaren med aring tolke teksten Det er aring gi lesaren eit
vegkart Lesesvake elevar ser ikkje alltid at det finst ein samanheng mellom det dei les og
det dei alt veit
Om elevane faringr bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i
ein tekst foslashr dei begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor eller blir forvirra
i lesinga I staden aukar sjansen for at dei skal forstaring forteljinga heilt og fullt
Dyslektiske elevar treng ofte spesiell hjelp til aring laeligre seg forskjellige strategiar for
leseforstaringing og dei maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike
sjekklister skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre
Naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn manglar dei ofte relevante
bakgrunnskunnskapar
Studiar viser at naringr minoritetsspraringklege elevar les tekstar med kjent kulturelt innhald
les dei betre enn om den kulturelle og sosiale konteksten er ukjend Kulturelt relevant
lesestoff kan generelt sett fremje leseforstaringing mens ukjent kulturelt stoff kan forstyrre
leseforstaringing og utvikling av leseferdigheiter (Goldenberg et al 2006) Mange
minoritetselevar moslashter skolen med ein annan kulturell erfaringsbakgrunn enn
majoritetselevane Dermed kan desse elevane ha saeligrlege utfordringar i forhold til tekstane i
skolen Dette forholdet maring laeligraren vere klar over og hanho maring soslashrgje for at det blir lagt vekt
paring det fleirkulturelle perspektivet i undervisninga
Logos Logometrica AS
Handbok
143
294 Metakognitive strategiar Naringr elevane faringr delta i tankevekkjande diskusjonar foslashr ei forteljing startar forstaringr dei ogsaring
betre at foslashremaringlet med lesinga er aring faring vite noko aring faring opplevingar og innsikt altsaring ikkje berre
lese orda i forteljinga Forsking viser at ogsaring foslashrskolelesarar kan oslashve seg opp til aring gjere
metakognitive refleksjonar av typen rdquoKvifor gjer eg detterdquo rdquoKvifor trur du vi gjer detterdquo
osv
Aring undervise om leseforstaringing er likevel ikkje lett Det finst no fleire undersoslashkingar
som direkte viser kva effekt metakognitive treningsprogram i strategiar har for aring fremje
leseforstaringing blant lesesvake barn unge og vaksne (Rhorer 2002) Vi skal her sjaring paring kor
viktige nokre av desse strategiane er
Innanfor dei forteljande tekstane kan ein lage eit kart over hendingane der
hovudpersonane og hendingane i ei aringrsakskjede blir teikna inn Slik kunnskap om sjoslashlve
strukturen i forteljinga grammatikken i forteljinga gjer det lettare for lesaren aring forstaring teksten
Kunnskap om korleis forteljinga er bygd opp kjem ogsaring til nytte naringr eleven sjoslashlv skal
komponere ei forteljing Det gjeld aring gi dei lesesvake elevane ei metakognitiv innsikt i den
strukturelle oppbygginga av ulike tekstar Forsking viser at systematisk undervisning i bruk
av grammatikken i forteljinga fremjar leseforstaringinga
Aring bruke visuelle representasjonar av hovudideane i forteljinga stille sposlashrsmaringl i
samband med teksten og gjere samanfatningar er eksempel paring metakognitive
forstaringingsstrategiar Mange elevar med lesevanskar har ikkje laeligrt seg dei forstaringingsstrategiane
som normale elevar tileignar seg gjennom vanleg klasseundervisning Derfor kan det vere
viktig og noslashdvendig aring inkludere tiltak som legg vekt paring leseforstaringing i eit treningsopplegg for
lesesvake elevar (Santa og Engen 2005) Eit slikt opplegg legg vekt paring ferdigheita til
aring oppsummere
aring stille sposlashrsmaringl
aring foslashreseie hendingar
aring dra slutningar
aring teste hypotesar
aring trekkje konklusjonar
Elevane maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike sjekklister
skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre Spesielt vil det vere
viktig aring vise desse elevane at dei maring tilpasse lesemaringten sin til forskjellige teksttypar til
foslashremaringlet med lesinga og til korleis dei kan gjere dette
Sentrale stikkord her er medvit og styring Gode lesarar er fleksible og kan variere
tempo og avkodingsmetodar Naringr orda er kjende kan ein lese dei lett og naturleg paring grunnlag
av sikker kunnskap om orda I moslashte med ukjende ord leitar dyktige lesarar etter kjende
bokstavsekvensar ogeller meiningsberande einingar tek i bruk haldepunkt baringde i ordet og fraring
samanhengen det staringr i og sjekkar om dei har lese ordet riktig Eit slikt strategiskifte krev god
avkodingsferdigheit medvit og fleksibilitet Gode lesarar veit at dei kan velje mellom
forskjellige lesemaringtar Dei har kontroll over lesinga og veit kva dei skal vere spesielt
merksame paring naringr dei les ein tekst (Frost 2009)
Metakognitive prosessar blir foslashrst aktuelle naringr det oppstaringr problem Det foslashrste
metakognitive problemet gjeld altsaring aring vite naringr ein forstaringr og naringr ein ikkje forstaringr Neste trinn
er aring velje kognitive strategiar for aring loslashyse forstaringingsproblemet og no maringlet for lesinga Lesaren
maring faring rimeleg utbytte i forhold til dei ressursane som er sette inn
Typisk for mange dyslektikarar og daringrlege lesarar er at dei er passive og
ustrategiske Dei har ein paringfallande mangel paring sjoslashlvkontrollert og gjennomtenkt planlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
144
Tidlege pedagogiske nederlag og eit daringrleg sjoslashlvbilete kan vere bakgrunnen for slik passivitet
og hjelpeloslashyse (sjaring ogsaring Allard Rudquist og Sundblad 2009 Anmark og Refsahl 2010
Braringten 2007 Frost 2003 2009 Herrlin og Lundberg 2008)
295 Program som fremjar leseforstaringing Vi skal her gjere greie for tre program som forskinga viser er effektive med tanke paring aring fremje
leseforstaringinga (National Reading Report 2000) Eksplisitt undervisning Resiprokal
undervisning og laquoCRISS-programmetraquo Sistnemnde program har i loslashpet av ein to-aringrsperiode
blitt teke i bruk ved fleire skolar rundt om i landet Etter dei tilbakemeldingane vi har faringtt
fungerer idear fraring opplegget svaeligrt godt baringde for elevar i grunnskolen og i den vidaregaringande
skolen
Eksplisitt undervisning
Dette programmet er gjort greie for av Pearson og Leys (1985) Laeligraren garingr ut fraring ein spesiell
strategi for eksempel aring gjere slutningar og vel eit lesemateriell for aring laeligre bort denne
strategien Han viser sidan fire moment som ein skal bruke i lesinga
stille eit sposlashrsmaringl (i dette tilfellet eit slutningssposlashrsmaringl)
svare paring sposlashrsmaringlet noko som krev at ein les ei setning eller eit heilt stykke
finne stoslashtte i teksten for svaret
forklare korleis ein tenkte og resonnerte
Naringr laeligraren sjoslashlv noslashye har demonstrert desse fire momenta faringr eleven proslashve aring loslashyse problema
sjoslashlv gjennom aring svare paring dei to siste momenta (om kva for stoslashtte det finst for svaret og
korleis ein tenkte) Paring det neste trinnet kan laeligraren stille slutningssposlashrsmaringlet og peike paring kvar
i teksten den relevante informasjonen finst Eleven faringr likevel gi svaret Deretter foslashlgjer eit
trinn der laeligraren berre stiller sposlashrsmaringlet og eleven tek hand om dei resterande momenta (2)
til (4) Til slutt tek eleven ansvaret for heile sekvensen
I seinare utvikling av denne metoden har ein ogsaring eit moment der eleven faringr diskutere
erfaringar som liknar hendingar i teksten Han faringr ogsaring seie kva han trur skal komme etterparing
Ei undersoslashking av Hansen og Pearson (1983) viste at daringrlege lesarar paring trinn 4 hadde mykje
meir nytte av dette opplegget enn normallesarar som fann oslashvingane keisame
Resiprokal undervisning
Ein spesielt interessant metode for aring trene strategiar hos dyslektiske elevar og vaksne med
lesevanskar er resiprokal undervisning (Palinscar og Brown 1985) Denne metoden inneheld
to hovudmoment Den foslashrste gjeld innlaeligring og bruk av strategiar den andre komponenten
gjeld interaktiv dialog om teksten som blei lesen
Innlaeligring og bruk av strategiane
instruksjon i bruken av ulike forstaringingsstrategiar
stille sposlashrsmaringl om teksten
samanfatte teksten
Logos Logometrica AS
Handbok
145
foslashreseie kva som skal skje
evaluere det ein har lese
Interaktiv dialog
Leseforstaringinga blir betre dersom lesinga gir rom for interaktiv dialog mellom laeligrar og elev
om teksten og dei strategiane som blei brukte daring teksten blei gjennomarbeidd
Undervisninga begynner med ein diskusjon som ein laeligrar leier om kva slags problem
ein lesar kan moslashte naringr hanho skal freiste aring forstaring ein tekst Laeligraren forklarer kvifor dei fire
strategiane kan vere til hjelp Diskusjonen siktar mot eit metakognitivt medvit slik at eleven
kan styre og overvake si eiga leseforstaringing Det heile startar paring setnings- eller avsnittsnivaring og
laeligraren viser korleis strategiane fungerer Naringr elevane er klar over det heile faringr ein av dei
overta (det er den resiproke komponenten i metodikken) Laeligraren styrer sidan forsiktig og gir
feedback til den eleven som fungerer som laeligrar
Palinscar og Brown (1985) har gjennomfoslashrt fleire evalueringar av denne metoden og
funne signifikante forbetringar i leseforstaringinga hos elevane
CRISS-programmet
Eit av hovudprinsippa i prosjekt CRISS er aring erkjenne at elevane maring bli bevisste si eiga laeligring
Tankane ideane og metodane er derfor prega av at dei maring faring hoslashve til aring vere aktive og
handlande Det viktigaste er ikkje undervisninga til laeligraren men laeligringa hos elevane
Oppgaringva for laeligraren er aring laeligre elevane korleis dei kan bli gode til aring laeligre slik at dei etter kvart
kan ta stoslashrre ansvar for og styring over eigen laeligreprosess Samtidig som dette blir
understreka blir det ograveg lagt stor vekt paring det ansvaret laeligraren har for aring gjere det synleg for
elevane korleis dei kan tenkje og handle for aring kunne faring kontroll over og ta ansvar for eigen
laeligreprosess
Arbeidet med aring styrkje medvitet om eigen laeligreprosess utviklar ein gjennom samtalar
der laeligraren i alle fall i startfasen maring vere den aktive og styrande Ein sentral ideacute i prosjekt
CRISS er at laeligraren skal vere modell Han skal ikkje noslashye seg med aring fortelje elevane kva dei
skal gjere Han skal aktivt og konkret demonstrere korleis dei kan arbeide samtidig som han
viser korleis han stiller reflekterande sposlashrsmaringl undervegs (jf avsnittet om resiprok
undervisning) Deretter gir han elevane mange sjansar til aring proslashve ut arbeidsmaringtane i grupper
og individuelt og han oppfordrar dei til aring snakke om kva dei gjer og kvifor Samtidig som
laeligraren demonstrerer og legravet elevane gjere eigne erfaringar med forskjellige arbeidsmaringtar maring
han rette merksemda deira mot korleis dei sjoslashlv kan ta teknikkane i bruk og tydeleg la dei
erfare at desse teknikkane kan vere nyttige reiskapar for deira eiga laeligring Paring denne maringten
blir elevane bevisste om kva dei skal laeligre kvifor og korleis dei forskjellige strategiane og
metodane kan gjere det lettare for dei aring no konkrete laeligringsmaringl Maringlet er at elevane etter kvart
skal overta rolla til laeligraren
Dette er ikkje nye og revolusjonerande idear Ansvar for eiga laeligring er eit kjent
slagord Laeligringsstrategiane som for eksempel oppgaringver i ordassosiasjonar forklaringar paring
noslashkkelord forskjellige noteringsteknikkar og det aring teikne fraring ein tekst er arbeidsoppgaringver
som mange laeligrarar nok vil nikke gjenkjennande til I boka rdquoLaeligre aring Laeligrerdquo (Santa og Engen
2005) blir desse studietekniske arbeidsmaringtane sette inn i ei teoretisk ramme som gjer at vi
ikkje berre veit kva vi maring gjere men ogsaring kvifor det er foslashremaringlstenleg aring arbeide akkurat slik
Logos Logometrica AS
Handbok
146
296 Lesing av varierte tekstar
Automatisering av ordavkodinga blir tilegna gjennom mykje lesing av varierte tekstar tilpassa
eleven sin alder avkodingsferdigheit og ikkje minst interesse Nokr elevar les imidlertid ikkje
av rdquoeigen fri viljerdquo men bare naringr dei faringr rdquobeskjedrdquo om det Av og til kan det derfor vere
foslashremaringlstenleg at elevar ogsaring i vidaregaringande skole faringr leselekser Erfaring har vist at skolar
som arrangerer lesekonkurransar ogsaring faringr elevane til aring lese meir og variert Mange elevar har
dessutan opplevd at dei faringr god hjelp og rettleiing i val av relevant lesestoff av tilsette ved
biblioteket paring skolen
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar
Naringr rettskrivinga skal vurdast maring ein sjoslashlvsagt ta omsyn til kva vekt det er lagd paring
rettskrivinga i undervisninga paring alderstrinnet til eleven og hanshennar dialektbakgrunn
Mange skrivefeil som i fyrste omgang gjerne blir tolka som fonologiske forvekslingar
skyldest nettopp dialektforhold Slike stavefeil viser ikkje fonologiske vanskar men nettopp
at eleven fungerer godt fonologisk sett Eleven skriv rett lyd ut fraring sin artikulasjon av ordet og
det som er laeligrt i sambang med grunnleggjande bokstav-lyd assosiasjonslaeligring
Forsking av Tan et al (2005) blant barn som har kinesisk som skriftspraringk viser at
baringde fonologiske visuelle og semantiske prosesser er involverte i staveprosessen Dersom ein
sammenliknar lese- og rettskrivingsfeilane mellom spraringk som har meir eller mindre
transparent ortografi finn ein at det er mindre lesefeil blant dei transparente spraringka
samanlikna med skriftspraringk der grafem-fonem-relasjonane er meir komplekse Men dette
gjeld ikkje for rettskrivinga noko som indikerer at lese- og skriveprosessane til dels er
uavhengige (Caravolas 2005)
301 Ortografisk medvit
Ortografisk medvit refererer til det aring kunne kjenne igjen dei bokstavsekvensane som kan
nyttast i skriftspraringket for eksempel at vi finn bokstavsekvensen rdquongtrdquo i norske ord men ikkje
bokstavsekvensen rdquotngrdquo Mange elevar treng eksplisitt instruksjon i aring studere
bokstavoppbygningen til ordet Det finst rdquobokstavmoslashnsterrdquo som er legale i skriftspraringket men
dei maring ogsaring kjenne til at det er illegale bokstavmoslashnster som ikkje kan nyttast ved
rettskrivinga
302 Fonemanalyse
God fonemanalyse er viktig for rettskrivinga og fonemanalysen er avhengig av god ferdigheit
i fonetisk analyse Det viktig aring hjelpe elevane til aring hoslashyre forskjell mellom rdquolydlikerdquo fonem
(for eksempel y og i k og g b og p) I denne samanhengen kan det vere til hjelp for
eleven aring bruke artikulatoriske haldepunkt for aring understoslashtte den fonologiske analysen
303 Atomatiserte fonem-grafem assosiasjonar
Naringr ein arbeider med rettskrivingsferdigheiter vil det vere nyttig aring bevisstgjere samanhengen
mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav-ar) Sj-lyden kan i norsk realiserast ved hjelp av
bokstavkombinasjonane rdquosjrdquo som i rdquosjalrdquo rdquoskrdquo som i rdquoskirdquo rdquoskjrdquo som i rdquoskjorterdquo og rdquogirdquo som
i rdquogirordquo I tillegg uttaler ein del elevar ogsaring kj-ord med sj-lyd Vi bruker ogsaring eit og same
Logos Logometrica AS
Handbok
147
grafem (bokstav) for aring realisere fleire ulike fonem (lydar) rdquoGrdquo-bokstaven blir uttalt ulikt etter
kva for bokstav den staringr saman med for eksempel som j-lyd irdquogildrdquo og som k i rdquolangtrdquo
Paring same maringten som ein lyd kan skrivast paring ulike vis blir heller ikkje same bokstaven
alltid uttalt likt som rdquogrdquo i ingen inngang gild langt og smidig Det er viktig at eleven laeligrer
samanhengen mellom grafem og fonem baringde enkle og komplekse og korleis desse skal
skrivast (med ein eller fleire bokstavar) Slik kunnskap er noslashdvendig for god rettskriving
304 Grammatikalsk kunnskap
Elevar med rettskrivingsvanskar vil ha nytte av aring kunne ta i bruk grammatikalske reglar som
gir kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet I den samanhengen er det viktig aring
kjenne til korleis substantiv og verb skal boslashyast og at dei kjenner reglane for naringr
boslashyingsmoslashnsteret ikkje foslashlgjer hovudregelen
305 Dobbel-enkelt konsonant
Naringr det gjeld uttalen av vokallyden kan ein skilje mellom ord alt etter om vokallyden blir
uttalt med lang eller kort lyd Hovudregelen ved korrekt skriving av ord er at det er enkel
konsonant etter lang vokallyd men dobbel konsonant etter kort vokallyd For eksempel hat-
hatt soslashk-soslashkk etc Men dessverre er det mange unntak naringr det gjeld denne regelen For
eksempel skriv ein at guten skal paring skolen sjoslashlv om a-lyden er kort Eleven boslashr ha kunnskap
om rdquohovudregelenrdquo men samtidig kjenne til at fleire ord ikkje foslashlgjer denne regelen Slike
ord maring oslashvast inn som parate ordbilete
306 Stavingar og morfem
Lesesvake elevar som har vanskar med fonemanalysen eller har daringrleg fonologisk
korttidsminne opplever gjerne at det er lettare aring ta utgangspunkt i stavingar naringr dei skal
skrive korrekt lange ogeller samansette ord Dei kan ha stor nytte av aring kjenne til at orda i stor
grad er bygde opp paring grunnmorfem forstavingar og endingar og eleven boslashr laeligre aring ta i bruk
denne kunnskapen Dersom eleven veit korleis ordet rdquosykkelrdquo skal stavast vil det vere lettare
aring skrive korrekt alle dei orda som har grunnmorfemet rdquosykkelrdquo i seg som for eksempel
rdquomotorsykkelrdquo rdquosykkelhjulrdquo osv
I mange ord inngaringr det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som elevane boslashr laeligre for
eksempel leik heit fram rdquoberdquo og ing Dei fleste elevane tileignar seg lett kunnskapar
om ortografiske moslashnster naringr dei les same ordet fleire gonger mens andre elevar treng
eksplisitt instruksjon For desse elevane kan det vere foslashremaringlstenleg aring arbeide med aring finne
ortografiske moslashnster og rdquoord i ordrdquo
307 Tiltak som fremjar kunnskap om ordets ortografiske representasjon
Etter aring ha lese same ordet fleire gonger tileignar dei fleste elevane seg ortografiske
kunnskapar som gjer at dei kan avkode ord hurtig og korrekt Dyslektiske elevar har ofte store
problem med aring tileigne seg slike kunnskapar og dei treng derfor spesiell oslashving for aring tileigne
seg parate ordbilete Her er det gjort greie for nokre pedagogiske tiltak som kan hjelpe
lesesvake elevar til aring tileigne seg ortografiske kunnskapar
Logos Logometrica AS
Handbok
148
Rette fokus paring stavemoslashnsteret i ordet
Laeligraren forklarer eleven kor viktig det er aring studere noslashye korleis ordet er bygd opp av ein
bestemt bokstavsekvens og at kunnskapen om denne bokstavsekvensen er avgjerande for aring
kunne skrive ordet korrekt Fleire elevar med stavevanskar gjer ein altfor overflatisk
ortografiske analyse av strukturen i ordet noko som hindrar dei i aring tileigne seg godt
spesifiserte ortografiske representasjonar
Databaserte program
PC med tekstbehandlingsprogram og eventuelle tilleggsprogram har vist seg aring vere eit
foslashremaringlstenleg hjelpemiddel naringr ein skal skrive ein tekst Skriftbiletet er tydelegare og
bokstavtype og storleik kan justerast Eleven har hoslashve til aring redigere og saringleis gjennomarbeide
og systematisere teksten Verktoslashyfunksjonar som stavekontroll og synonymordbok kan vere
til god hjelp i tekstskapinga Mange opplever dessutan at dei blir meir spraringkleg medvitne naringr
dei veit korleis tekstbehandlingsprogrammet kan gi hjelp og dei kan utnytte dette
Det er etter kvart blitt vanleg at elevane har sin eigen berbare datamaskin For elevar med
rettskrivingsvanskar finst det fleire program som kan gi dei betre staveferdigheit men det er
viktig at dei laeligrer seg dei ulike funksjonane i tekstbehandlingsprogrammet
Stavekontrollen i Word
Mange dyslektikarar faringr god hjelp av stavekontrollen i Word Stavekontrollen har likevel
problem med aring finne forslag til ord med meir enn eacutein feil Eleven kan daring proslashve aring rette ordet
sjoslashlv eller finne eit anna og enklare ord
Autokorrekturautotekst
Dersom eleven stadig gjer den same feilen kan det vere foslashremaringlstenleg aring leggje desse orda
inn i autokorrekturfunksjonen rdquoAutokorrekturrdquo er plassert under rdquoVerktoslashyrdquo Eleven kan ogsaring
faring opp autokorrekturfunksjonane ved aring klikke paring eit feilskrive ord med hoslashgre museknapp I
autokorrekturfunksjonen blir orda eleven har lagt inn automatisk retta etter at
mellomromstasten er trykt ned I rdquoautotekstrdquo kjem ordet opp som eit forslag som maring
stadfestast av eleven ved hjelp av rdquoEnterrdquo-tasten
LingDys
Dette er eit prediksjons- og retteprogram utvikla for skrivesvake men det gir ogsaring god hjelp
til personar med ulike spraringkvanskar Med det same eleven begynner aring skrive eit ord kjem det
opp ei liste med forslag til ord Naringr mellomrommet er slaringtt inn endrar lista seg og
retteprogrammet kjem med forslag basert paring ein fonologisk analyse av ordet LingDys finst
baringde paring bokmaringl og nynorsk Ein annan nyttig funksjon er samansetjing av ord Dersom
datamaskin blir skrive i to ord (saeligrskriving) foslashreslaringr LingDys at orda skal dragast i hop til
eitt
LingRight
LingRight er ein stavekontroll utvikla for skrivesvake til bruk i engelsk Programmet har
reglar for retting av stavefeil som personar med norsk som morsmaringl gjer naringr dei skriv engelsk
Logos Logometrica AS
Handbok
149
Naringr eleven begynner aring skrive eit ord vil forslagsvindauga foslashreslaring ord som startar med
bokstaven eller bokstavane som er tasta inn Naringr eleven er ferdig med ordet og har trykt
mellomromstast eller sett punktum komma eller liknande sjekkar stavekontrollen
rettskrivinga
LingDys Tysk
LingDys Tysk er utvikla for aring hjelpe norskspraringklege elevar med aring lese og skrive paring tysk
Programmet inneheld ein kompbinasjon av stavekontroll ordboslashker ordfullfoslashring skjermlesar
og syntetisk tale LingDys Tysk gir elevar med lese- og skrivevanskar god stoslashtte i arbeidet
med aring laeligra tysk
Textpilot
Textpilot er ein intelligent stoslashttespelar som hjelpar lesesvake elevar ogeller studentar med
rettskriving ordval og lesing i dei ulike programma som ein nyttar Textpilot inneheld baringde
stavekontroll og ordprediksjonStavekontrollen skal vera avansert og oppdaga fleire feil enn
tradisjonelle teksbehandlarar Textpilot har talesyntese baringde paring norsk engelsk spansk tysk
og fransk samt intergrerte ordboslashker
ClaroRead
ClaroRead er ytterlegare eit program som inneheld talefunksjonar og som lar deg lytta til
teksten som synest paring dataskjermen din ClaroRead kan nyttast baringde i Windows og paring Mac I
programmet finst det og funksjonar som lar deg endre teksten slik at den blir tydelegare og
enklare aring lesa Programmet har og eit brukbart verktoslashy for stavekontroll
308 Homofone ord
Likelydande (homofone) ord representerer ogsaring ei utfordring for ein del elevar med lese- og
skrivevanskar for eksempel rdquohjernerdquo og rdquogjernerdquo Det kan vere nyttig om eleven lagar ei
oversikt over hoslashgfrekvente homofone ord Elevane kan sjoslashlv delta i arbeidet med aring finne fram
til kva for ord som er homofone og nytte orda i setningar som viser at dei er i stand til aring skilje
mellom orda
309 Markering av vanskelege ord
Det er viktig at elevar med lese- og skrivevanskar sjoslashlv aktivt soslashkjer hjelp og rettleiing i dei
skriftspraringklege vanskane dei har Bruk av farge-merking kan vere med aring sortere rdquoproblemardquo
Ved for eksempel aring setje groslashn farge paring orda som elevane er usikre paring vil dei faring meir maringlretta
hjelp av laeligraren Det er daring enklare og meir oversiktleg for laeligraren aring garing inn og gi hjelp og
rettleiing Laeligringseffekten blir ogsaring betre naringr elevane aktivt garingr inn og analyserer teksten sin
paring denne maringten
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift
Fraring tid til anna er det reist sposlashrsmaringl om loslashkkeskrift versus formskrift i samband med
undervisninga av dyslektikarar Ein fordel med loslashkkeskrifta er at den gir eit kinestetisk minne
Logos Logometrica AS
Handbok
150
som kan hjelpe til at ordet blir skrive korrekt Sagt med andre ord - det er som om stavemaringten
av ordet ligg i handa (sjaring Sheffield 1997) Eit slikt kinestetisk minnebilete kan ogsaring lette
korrekt inndeling av setninga i ord og dermed unngaring samanskrivingar og saeligrskrivingar
Vidare kan det seiast at loslashkkeskrifta gjer det lettare aring skilje fraring kvarandre bokstavteikn som i
formskrift er meir formlike (feks b d p) bokstavar som ofte dyslektikarar forvekslar Paring den
andre sida ligg formskrifta naeligrmare opp til den skrifta som blir brukt i ordinaeligre lesetekstar
og dermed er det grunn til aring tru at prosessen med aring kjenne igjen blir lettare
Eit sposlashrsmaringl som melder seg er om ikkje bruk av PC kan loslashyse problemet med daringrleg
handskrift Saring enkelt er det dessverre ikkje For det foslashrste maring alle elevar laeligre aring skrive med
handa Dette er ei ferdigheit dei treng heile livet og uleseleg handskrift kan lett tolkast som
utslag av dumskap Dessutan vil bruk av PC foslashrst bli aktuell paring hoslashgare klassetrinn Daring kan
nok PC-en bli ein nyttig reiskap for elevar med skrivevanskar spesielt dersom dei laeligrer aring
nytte stavekontroll Men i dei foslashrste skolearingra er det skolen som har ansvar for aring gi elevane ei
systematisk opplaeligring i skriftforming
For elevar med daringrleg handskrift kan rdquoTouch-metodenrdquo vere til stor nytte Nokre
elevar med lese- og skrivevanskar opplever at dei faringr faeligrre skrivefeil naringr dei nyttar rdquoTouch-
metodenrdquo fordi orda rdquositrdquo i fingrane og dei tykkjer det er lettare aring konsentrere seg om
innhaldet i teksten naringr dei slepp aring bruke ressursar paring rettskrivinga
3011 Rettskriving og skriveprosess
Men skriving er ikkje berre eit sposlashrsmaringl om aring stave ord korrekt Diagnostiseringa kan ikkje
avgrensast berre til ein analyse av rettskrivingsfeila til elevane Eit viktig materiale i
diagnostiseringsarbeidet er skriftlege arbeid som eleven sjoslashlv har gjort Slike arbeid gjer det
mogeleg aring gjennomfoslashre ein utvida analyse som ogsaring inkluderer faktorar som klaringrleik i
framstillinga progresjon relevans og personlig stil (Berninger 1994a Moats 1995 1996) Det
aring faring skrive ned tankane sine paring ein velorganisert forstaringeleg og samanhengjande maringte er ein
mykje meir komplisert prosess Ettersom skriveproblema i dysleksi ofte omfattar meir enn
rettskriving og problem med handskrifta er det noslashdvendig at diagnostiseringa ogsaring tek opp
meir komplekse aspekt ved skrivinga Generelt kan ein seie at skriveprosessen i tillegg til god
rettskriving omfattar hypotesedanning kontinuerleg styring integrering av nye opplysningar
og reorganisering av tidligare kunnskapar Skriveproblema ved dysleksi dreier seg derfor om
langt meir alvorlige problem enn stygg handskrift og daringrleg rettskriving I det pedagogiske
arbeidet med dysleksi boslashr derfor skriveprosessen faring ein monaleg stoslashrre plass
(Dahle og Wold 2009 Dysthe 1995)
31 Tiltak for vaksne med lese- og skrivevanskar
Forsking viser at dei pedagogiske tiltaka som er viktige for barns leselaeligring ogsaring er viktige
for aring fremje leseferdigheita blant vaksne (sjaring Kruidenier 2002 Curtis og Krudidenier 2005)
Dette gjeld spesielt ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing parate ordbilete
leseflyt ordforraringd og leseforstaringing Men undervisninga blant dei vaksne maring sjoslashlvsagt
pedagogisk sett tilpassast alderen deira
Vaksne med lesevanskar er ikkje noka homogen gruppe med omsyn til leseferdigheit
Nokre fungerer paring eit nivaring tilsvarande elevar paring trinn 1-3 i grunnskolen mens andre har
hoslashgare leseferdigheit Eit effektivt undervisningsopplegg maring ta utgangspunkt i nivaringet til den
enkelte
Logos Logometrica AS
Handbok
151
311 Balansert undervisning
Det er viktig med ei balansert undervisning der alle komponentane i leseprosessen er med i
undervisningsopplegget ( Snow og Strucker 2000) Opplegget boslashr ogsaring vere relevant og
variert Her er nokre eksempel paring oslashvingsaktivitetar som vaksne med lesevanskar opplever
som relevante
Innfoslashring i bruken av PC (Touch-metoden)
Laeligre aring bruke Voxit Budgie Pro (eller andre dataprogram)
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til arbeidet
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til
samfunnslivet
Samtale i samband med ei bok som gruppemedlemmene har lese
Diskusjonar i samband med ein avisartikkel
Finne fram til informasjonar paring internett
Presentere ei aktuell sak for dei andre i gruppa
Skriftleg arbeid i samband med eit tema vedkommande er interessert i
Trene inn gode forstaringingsstrategiar
Laeligre korleis ein kan kjenne igjen ord som parate ordbilete Den lesesvake vel sjoslashlv
kva for ord hanho oslashnskjer aring laeligre
Laeligre aring stave ord korrekt Maring velje ord som er relevante
Laeligre korleis ein set opp ein disposisjon foslashr ein startar skrivearbeidet
Naringr ein staringr overfor vaksne med lesevanskar moslashter ein spesielle utfordringar som ein maring ta
omsyn til naringr ein legg til rette undervisninga (Mossige Skaathun og Roslashskeland 2007
Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008)
Vaksne som strir med lesevanskar treng mykje ros og oppmuntring Dei har i mange
aringr hatt negative opplevingar fraring skoletida og det at dei har komme til kort i lesing og
skriving har hos dei fleste sett djupe spor i form av daringrleg sjoslashlvbilete og emosjonelle problem
(Letrud 1992 Skaalvik 1999) Dei foslashler at dei ikkje strekkjer til og mange fryktar for aring bli
sagt opp (McLaughlin et al 1994) Denne frykta kan ein lett forstaring naringr ein tenkjer paring at dei
ofte i mange aringr i skolen har opplevd nederlag og tilkortkoming
Mange proslashver aring skjule sine lesevanskar overfor familiemedlemmer venner
arbeidskollegaer og arbeidsgivar Dei emosjonelle barrierane representerer ei stor utfordring
naringr ein skal motivere dei til aring motta tilbod om hjelp (sjaring Kruidenier 2002)
Undersoslashkingar fraring USA viser at mange lesesvake moslashter arbeidslivet utan aring ha faringtt
innfoslashring i eller blitt foslashrebudde for det arbeidet dei skal garing inn i (Grayson et al 1997)
Hoffmann et al (1987) peiker i den samanhengen paring kor viktig det er at lesesvake elevar faringr
tilbod om yrkesfagleg opplaeligring slik at dei stiller med betre kompetanse i moslashtet med
arbeidslivet
Undervisningsopplegget maring ikkje bli opplevd som rdquospesialpedagogisk hjelprdquo (Klein
og Sunderland 1998) Slik hjelp faringr lesesvake vaksne til aring tenkje paring at dei kom til kort i
tidlegare skolegang og det vil minske motivasjonen
Vaksne med lesevanskar maring faring arbeide med lesestoff som er direkte relatert til det
arbeidet dei dagleg staringr i Daring vil dei oppleve undervisninga som meiningsfull og dei vil
oppleve at hjelpa gir auka kompetanse og gjer arbeidet lettare Paring arbeidsstaden kan det vere aring
laeligre aring lese instruksjonar ta notat skrive rapportar osv
Naringr det gjeld dei skriftspraringklege utfordringane i samfunnet er dei mange Korleis
skrive soslashknader lese instruksjonar fylle ut sjoslashlvmelding lese bruksrettleiingar lese menyar
Logos Logometrica AS
Handbok
152
lese namn skrive melding til skolen naringr sonen eller dottera er sjuk etc Dette er berre nokre faring
eksempel paring laeligringsoppgaringver som vaksne med lesevanskar vil oppleve som viktige og
relevante
Forsking blant lesesvake eldre viser at det ikkje alltid er ein naeligr samanheng mellom
talet paring undervisningstimar og framgangen i ferdigheita (for oversikt sjaring Kruidenier 2002)
Dette vil variere litt med omsyn til kva for delferdigheit som skal laeligrast Innoslashving av betre
ferdigheit i fonemisk medvit kan ein ofte oppnaring paring nokre faring veker mens aktivitetar som
fremjar omgrepsforstaringing og lesestrategiar treng lengre tid (Curtis og Kruidenier 2005)
Det er det viktig at den lesesvake sjoslashlv tek ansvar for eiga laeligring og undervisninga maring
derfor leggjast opp paring ein slik maringte at den gjer hanho meir sjoslashlvstendig i laeligringsprosessen
I dag blir det ofte kravd at ein arbeidar maring kunne bruke datatekniske hjelpemiddel
Forsking viser at lesesvake vaksne kan ha stor nytte av aring bruke slike hjelpemiddel (Healy
1998)
Bakgrunnen for at vaksne med lesevanskar oslashnskjer aring delta i ekstra tilrettelagt
leseundervisning vil variere Nokre er primaeligrt interesserte i aring kunne lese betre slik at dei blir
meir kvalifiserte til aring utfoslashre arbeidet sitt Andre oslashnskjer aring faring betre leseferdigheit med tanke paring
vidare skolegang (sjaring Kruidenier 2002)
Naringr det gjeld aring organisere undervisninga viser forsking at ein oppnaringr best resultat
dersom undervisninga blir gitt i smaring grupper (Besser et al 2004) Mange vaksne finn det
vanskeleg aring setje av tid til ekstra hjelp med leseundervisninga Mange er i fullt arbeid og
undervisninga maring derfor foslashregaring paring kveldstid Forholda boslashr leggjast til rette slik at dei kan faring
noko av undervisninga innan ordinaeligr arbeidstid Arbeidsgivaren vil tene inn utgiftene til slik
undervisningshjelp fordi arbeidarane blir meir kvalifiserte og betre motiverte for jobben
(VOX 2003) Arbeidsgivar kan derfor med fordel i samarbeid med NAV-Trygd vere med aring
finansiere undervisningsoppgaringvene Til gjengjeld boslashr arbeidstakaren binde seg til aring foslashlgje
undervisningsopplegget og dessutan setje av noko av fritida si til leseaktvitetar
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA
Foslashremaringlet med programmet er aring gi vaksne den basiskompetansen som er noslashdvendig for aring
meistre krav og omstillingar i arbeids- og samfunnslivet Ulike grunnleggjande ferdigheiter
inngaringr i omgrepet basiskompetanse BKA-programmet omfattar styrking av lese- og
skriveferdigheiter og ferdigheiter i kvardagsmatematikk samt bruk av digitale verkty paring hoslashgde
med kunnskapsnivaringet i grunnskolen Programmet rettar seg mot private og offentlege
verksemder som oslashnskjer aring leggje til rette for opplaeligring for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar
med daringrleg basiskompetanse Programmet skal medverke til at ingen blir stoslashytte ut av
arbeidslivet paring grunn av utilstrekkeleg basiskompetanse Kunnskapsdepartementet har det
overorda ansvaret for aring utforme og setje i verk BKA-programmet medan forvaltingsansvaret
og fagleg ansvar er delegert til Vox nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Hovedaktiviteten i BAK-programmet er tilskot til opplaeligring i grunnleggjande
ferdigheiter for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar Programmet delfinansierer opplaeligringstiltak
i private og offentlege verksemder som set i verk slik opplaeligring for tilsette eller
arbeidssoslashkjarar Meir enn 70 verksemder fekk tilskot til slik opplaeligring i 2006 og av
opplaeligringstiltaka var det 25 som hadde hovudvekt paring lese- og skriveopplaeligring
Logos Logometrica AS
Handbok
153
32 Tiltak for elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn
Baringde nasjonal og internasjonal forsking viser at minoritetsspraringklege elevar ofte les daringrlegare
enn majoritetselevar (Egenberge 2007 Groslashntvedt 2012 Lundberg Lie Kjaeligrnsli Roe og
Turmo 2001 Wagner 2004 August og Shanahan 2006)
Internasjonal forsking viser at det er ein overrepresentasjon av minoritetsspraringklege
elevar blant dei som strevar i skolen (Lesaux og Geva 2006) Generelt reknar ein med at det er
om lag 16 av elevane som har lesevanskar men blant dei med minoritetsspraringkleg bakgrunn
er det mellom 30-50 som har lesevanskar (OECD og Statistics Canada 2005)
US Department of Educationacutes Institute of Education Sciences oppretta i 2002 ein vitskapleg
komiteacute som fekk i oppdrag aring foslashreta ein meta-analyse av forsking relatert til forholdet mellom
det aring vere minoritetsspraringkleg og det aring lese I 2006 kom rapporten Developing Literacy in
Second ndashLanguage Learners
Rapporten inneheld ein meta-analyse med fokus paring ulike sider ved dette forholdet (sjaring
August og Shanahan 2006) Rapporten er omfattande og her skal vi berre trekkje fram nokre
av forskingsresultata
Ei rekkje studiar paringviser ein naeligr samanheng mellom god leseferdigheit og
ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing (phonics) leseflyt vokabular og
leseforstaringing Det same resultatet fann ogsaring National Reading Report (2000) i
samband med majoritetsspraringklege elevar
Kvaliteten av undervisninga intensiteten i undervisningsopplegget val av lesemetode
vektlegging av dei sterke ferdigheitene hos eleven kunnskapane til laeligraren om lesing
og leseprosessen og naeligr oppfoslashlging (coaching) har mykje aring seie for leselaeligringa
Det er lettare for minoritetsspraringklege elevar aring tileigne seg god ferdigheit i
ordavkoding leseflyt og rettskriving enn det er aring oppnaring god ferdigheit i leseforstaringing
og skriving Dette kjem av at minoritetsspraringklege elevar ofte manglar noslashdvendig
ordforraringd og erfaringsbakgrunn Det er ferdigheiter som lesaren maring meistre om hanho
skal faring god leseforstaringing og meistre skriveaktivitetane
Ferdigheit i minoritetsspraringket er viktig for aring laeligre majoritetsspraringket God munnleg
ferdigheit i eige morsmaringl er med paring aring fremje spraringkleg diskriminasjon tale og
ferdigheit i aring inndele setningar i ord I tillegg laeligrer elevane lettare vokabularet i
majoritetsspraringket
Forsking dokumenterer positiv effekt av eit naeligrt samarbeid mellom laeligrarane og
foreldra til minoritetsspraringklege elevar
Nokre forskarar meiner det kan vere problematisk aring faring den foslashrste lese- og skriveopplaeligringa paring
eit spraringk som elevane meistrar daringrleg (Hvenekilde et al1996) Fleire internasjonale studiar
viser likevel at tospraringkleg opplaeligring kan ha ein positiv effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring
andrespraringket Francis et al (2006) gjennomfoslashrte ein meta-analyse av 15 studiar Her
samanliknar ein effekten av tospraringklege program med program der berre andrespraringket blei
brukt i opplaeligringa Det blei konkludert med at tospraringkleg opplaeligring har ein moderat positiv
effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring andrespraringket
Logos Logometrica AS
Handbok
154
Francis et al (2006) refererer til ytterlegare tre studiar som dokumenterer at
minoritetsspraringklege elevar kan faring ei god leseutvikling paring andrespraringket dersom dei samtidig faringr
leseopplaeligring paring morsmaringlet Elevane fekk leseopplaeligring baringde paring morsmaringlet og andrespraringket
samtidig men til forskjellige tidspunkt paring dagen Enkelte hadde frykta at elevane ville bli
forvirra men det viste seg at leseopplaeligring paring foslashrstespraringket kan foslashre til gode leseferdigheiter
paring andrespraringket fordi avkoding lydbinding og generelle strategiar i leseforstaringing lett kan
overfoslashrast mellom spraringk som er fonetiske skriftspraringk
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga Alt i foslashrskolealderen kan ein merke seg at det er elevar som er i risikogruppa med tanke paring
lesevanskar Tiltak som fremjar fonemisk medvit bokstavkunnskap og spraringklege ferdigheiter
blant foslashrskolebarn vil i stor grad foslashrebyggje lesevanskar i begynnarundervisninga (for
oversikt sjaring Nasjonal Reading Panel 2000 Snow Burns og Griffin 1998)
Naringr det gjeld lesesvanskar viser forsking at effekten av spesialundervisning er heller
liten (McKinney 1990 Nordahl og Sunnevaringg 2008) I slike tilfelle boslashr ein vurdere om
undervisninga har teke omsyn til desse faktorane
331 Grundig diagnostisering
Det er viktig med ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har foslashr det blir
utarbeidd eit pedagogisk opplegg (Catts og Kamhi 2005 Foorman 2003) God leseferdigheit
byggjer paring ferdigheit i fonemisk medvit fonologisk avkoding ortografisk kunnskap
omgrepsforstaringing og leseforstaringing (National Reading Report 2000) Logos gir ein leseprofil
som viser kva for ferdigheiter den lesesvake eleven ikkje meistrar Leseprofilen dannar
grunnlaget for leggje til rette hjelpeundervisninga ( Lundberg og Hoslashien 2001 Gertzen et al
2010)
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp
Naringr det gjeld aring avhjelpe lesevanskar er det viktig at hjelpa blir gitt tidleg Dette er grundig
dokumentert i fleire forskingsrapportar baringde i USA og England (Bowey 2005 Foorman 2003
National Reading Report 2000 Hatcher Hulme og Snowling 2004a Vellutino Scanlon og
Jaccard 2003)
Vellutio Scanlon og Jaccard (2003) fann at foslashrebygging og tidleg hjelp reduserte talet
paring daringrlege lesarar fraring 15 til 15 Dersom stoslashtteundervisninga blir sett i verk tidleg (trinn 1
eller 2) kan eit intensivt opplegg over 3 maringnader gi gode resultat (Torgesen et al 2003a)
Dersom eit barn faringr hjelp til aring vinne over lesevanskane sine allereide i 1-3 klasse vil 82
av elevane raring med vanskane Faringr ein hjelp i 3 ndash 5 klasse vil ca 46 av elevane meistre
vanskane Etter 5 klasse vil berre 10-15 av elevane ha sjanse til aring vinne over sine
lesevanskar (Foreman Francis Shaywitz Schaywitz og Fletcher 1997)
Naringr det gjeld pedagogiske opplegg for eldre elevar vil desse krevje lengre tid om ein
skal oppnaring den same positive laeligringseffekten Vaksne med lesevanskar kan ha behov for eit
pedagogisk opplegg som strekkjer seg over 6-12 maringnader (Besser et al 2004 Torgesen et al
2003) Ein boslashr likevel merke seg at det aring gi meir hjelpeundervisning ikkje alltid aukar
ferdigheita (Torgesen et al 2001 2003 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
155
333 Strukturert og intensiv undervisning
Nyare forsking viser klart kva det har aring seie at undervisninga er strukturert og intensiv Dette
gjeld baringde for barn (Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Torgesen et al 2003 Vellutino et al
2003) og for vaksne (Besser et al 2004)
Kjenneteiknet paring ei strukturert undervisning er at den har god progresjon og at den
systematisk legg vekt paring dei ulike delane av leseprosessen (Badian 2000a Santa og Hoslashien
1999 Torgesen et al 1999) Foslashresetnaden er at laeligraren har gode kunnskapar om lesinga og
leseprosessen (Snow Burns og Griffin 1998 National Reading Report 2000) Det finst no
omfattande dokumentasjon som viser kor viktig laeligraren er for at elevane skal tileigne seg god
leseferdigheit (Orton Dyslexia Society 1997 Pressley et al 2001 Strickland et al 2002)
Ei intensiv undervisning maring organiserast slik at eleven faringr mykje hjelp i den tidsperioden som
er sett av til hjelpeundervisning Det er for eksempel meir effektivt med tre oslashkter pr veke i tre
maringnader enn ei oslashkt pr veke i ni maringnader (National Reading Report 2000) Forsking viser ograveg
at vaksne med lesevanskar kan ha godt utbytte av eit intensivt og strukturert opplegg
(Berninger et al 2003 Bruck 1990 1992)
Torgesen et al (2001) gjennomfoslashrte ei undersoslashking blant 10 aringr gamle lesesvake elevar
som tidlegare hadde faringtt 16 maringnader med rdquotradisjonell stoslashtteundervisningrdquo men der effekten
av undervisninga var svaeligrt liten Elevane blei delt inn i to grupper og begge gruppene fikk eit
strukturert og intensivt undervisningsopplegg paring 675 timar organisert i to oslashkter agrave 50 minutt
pr veke i 8 veker Undervisninga blei organisert som eacutein-til eacutein undervisning Den einaste
forskjellen med omsyn til opplegget gjaldt innhaldet i undervisninga Den eine gruppa fekk
86 med trening i fonemisk medvit fonologisk avkoding og skriving av ord (ikkje
lesing av meiningsfull tekst)
10 til aring laeligre hoslashgfrekvente ord som parate ordbilete
5 til lesing av meiningsfull tekst
Den andre gruppa fekk
20 til fonemisk medvit og fonologisk lesing av ord
30 til laeligring av hoslashgfrekvente ord
50 til lesing av meiningsfull tekst
I loslashpet av dei 8 vekene dei deltok i det intensive opplegget gjorde elevane i begge gruppene
stor framgang i ordavkoding og leseforstaringing mens det var liten framgang i leseflyt Det var
ingen signifikante forskjellar mellom dei to gruppene Dette viser at innhaldet i desse to
undervisningsopplegga ikkje var avgjerande for framgangen i lesing Det er grunn til aring tru at
framgang i leseferdigheit i begge gruppene primaeligrt kom av at begge undervisningsopplegga
var godt strukturerte og intensive og at hjelpa blei organisert som eacutein-til-eacutein undervisning
(National Reading Report 2000 Snow og Juel 2005 Pressley et al 2001) Ein kan likevel
ikkje tolke desse resultata som at innhaldet i undervisninga ikkje betyr noko for
laeligringsprosessen Naringr ein samanliknar dei to opplegga som blei nytta ser ein at dei inneheld
dei same komponentane men vektinga av dei var forskjellig
For aring hjelpe elevar med dyslektiske vanskar kan eit intensivt undervisningsopplegg
(5 timar pr veke over eit tidsrom paring 16 veker) gi effektiv hjelp (Torgesen 2005 Torgesen et
Logos Logometrica AS
Handbok
156
al 2003a Vellutino et al 2004) Det er viktig aring understreke at all lesetrening maring kombinerast
med systematisk omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Nation 2005
Perfetti Landi og Oakhill 2005) Maringlsetjinga er integrasjon ikkje isolert drill av
delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt paring skriveaktivitetar og formell
trening i rettskriving Skriving og lesing understoslashttar kvarandre og fremjar saringleis
prestasjonane i begge ferdigheitene (Snow Burns og Griffin 1998 Treiman og Kessler 2005)
Som tidlegare nemnt er dei fonologiske vanskane hos dyslektikarane svaeligrt resistente
Men forsking viser at ei strukturert og intensiv undervisning med fokus paring fonologiske
ferdigheiter er viktig om desse elevane skal bli betre lesarar (Foorman et al 1997 Hatcher
Hulme og Snowling 2004b Snow og Juel 2005) Auka fonologisk avkodingsferdigheit dannar
grunnlag for aring etablere ortografiske strukturar for stavingar ortografiske moslashnster morfem og
ord og paring den maringten blir eleven i stand til aring kjenne igjen og avkode ord hurtig og korrekt
(Ehri 2005 Share 1995 Share og Stanovich 1995 Torgesen og Hecht 1996)
I nokre tilfelle kan det ha mest for seg at undervisninga ikkje fokuserer paring
enkeltfonem men tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel stavingar og
heile ord (Lovett et al 2000 Berninger et al 2003) Det er daring viktig at laeligraren viser den
lesesvake korleis hanho kan kjenne igjen ord ut fraring bokstavsekvensen i ordet Viss ikkje kan
lesinga lett bli gjettingar ut fraring enkelte visuelle saeligrtrekk ved ordet (sjaring omtale av logografisk
lesing i kap 2) Wolf Miller og Donnelly (2000) har utarbeidd eit undervisningsopplegg
primaeligrt tilrettelagt for aring hjelpe dyslektiske elevar med ortografiske vanskar
Naringr det gjeld vaksne med lesevanskar viser forskinga at dei kan ha godt utbytte av
eit undervisningsopplegg som strekkjer seg over 8-10 veker med 4-6 timar undervisning kvar
veke Dersom dei vaksne i tillegg set av tid til heimearbeid er det i stor grad med paring aring fremje
leseferdigheita Naringr det gjeld vaksne er det svaeligrt viktig om dei faringr arbeide med lesestoff som
dei opplever som relevant ut fraring deira arbeidssituasjon (Kruidenier 2002)
Forsking viser ogsaring at elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan bli hjelpte
dersom dei faringr eit tilrettelagt spesialpedagogisk undervisningsopplegg Det blir rapportert om
positive resultat av ulike metodar der ein har fokusert paring innlaeligring av parate ordbilete
innlaeligring av omgrep og bruk av metakognitive strategiar (August og Shanahan 2006)
334 Omfanget av undervisninga
Naringr det gjeld omfanget av undervisninga saring er det ikkje slik at lengre undervisningstid alltid
gir betre resultat (sjaring Truck 2003) Ved innlaeligring av fonemisk medvit for eksempel fann han
at 12 timar (4 timar kvar veke i 3 veker) med intensiv undervisning gav optimal laeligringseffekt
Undervisning ut over desse 12 timane gav ikkje auka laeligring (Truck 2003)
Torgesen (2003) fann heller ikkje at ein auke i hjelpeundervisningstimar fraring 675 til
133 timar gav meir noslashyaktig ordavkoding og betre leseflyt blant lesesvake elevar i alderen 9-
12 aringr Ein kan likevel ikkje sjaring bort fraring at ein auke av undervisningstida fraring 675 til 133 timar
ville ha gitt betre leseferdigheit blant yngre lesarar
Stahl og Heubach (2006) gjennomfoslashrte eit strukturert undervisningsopplegg for elevar
i 2 klasse Maringlsetjinga med prosjektet var aring fremje leseflyten hos elevane Prosjektet gjekk
over eitt skolearingr og hadde foslashlgjande undervisningskomponentar
Laeligraren les ein tekst for elevane
Laeligrar og elevar diskuterer innhaldet droslashftar omgrep fokuserer paring leseforstaringinga og
nyttar ulike forstaringingsstrategiar
Laeligrar og elevar les teksten hoslashgt saman (korlesing)
Elevane les teksten heime for foreldra Foreldra gir hjelp
Logos Logometrica AS
Handbok
157
Elevane les teksten fleire gonger saman med ein annan elev (parlesing og repetert
lesing)
Elevane arbeider vidare med ulike arbeidsoppgaringver relaterte til teksten
Elevane faringr avsett tid til frilesing (vel sjoslashlv ei bok dei oslashnskjer aring lese)
I loslashpet av eitt undervisningsaringr hadde elevane ein gjennnomsnittleg framgang i leseferdigheit
paring 177 undervisningsaringr og dei elevane som skaringra daringrlegast i byrjinga av 2 klasse gjorde
stoslashrst framgang (225 aringr) Berre 3 av 85 elevar
(35 ) oppnaringdde ikkje ei aldersadekvat leseferdigheit i slutten av 2 klasse
Undersoslashkinga til Stahl og Heubach (2006) viser at eit strukturert undervisningsopplegg i
andre klasse med fokus paring leseflyt og leseforstaringing gir stor framgang i auka leseflyt og betre
leseforstaringing jamfoslashrt med effekten av tradisjonell klasseundervisning
335 Organisering av undervisninga
Det finst ulike maringtar aring organisere undervisninga paring
i klasse
i smaring grupper
eacutein- til- eacutein undervisning
Forsking viser at maringten undervisninga blir organisert paring er viktig for aring oppnaring framgang i
leseferdigheit (Gertzen et al2010 Slavin et al 2009) Det er umogeleg aring seie noko generelt
om korleis undervisningstilbodet for elevar med lesevanskar boslashr organiserast I nokre tilfelle
kan ein hjelpe elevane i klassen i andre tilfelle blir hjelpa mest effektiv dersom den blir gitt i
smaring grupper eller i form av eacutein-til-eacutein-undervisning Dette maring ein avgjere ut fraring lokale
forhold og ikkje minst med utgangspunkt i kva eleven sjoslashlv oslashnskjer
Elevar med alvorlege lesevanskar treng eacutein-til eacutein- undervisning eller
gruppeundervisning (Besser et al 2004 Torgesen et al 1999 2001 Vaughn og Linan-
Thompson 2003 Vellutino et al 2004 Juel 1998) Dersom ein nyttar gruppeundervisning
boslashr ikkje gruppa overstige fire elevar Er lesevanskane svaeligrt alvorlege er trulig eacutein-til-eacutein-
undervisning aring foslashretrekkje
Mange laeligrarar har gjort den erfaringa at eleven synest det er kjekt aring faring eacutein-til-eacutein-
undervisning og utan tvil er dette den organiseringsmodellen som gjer det lettast for laeligraren aring
gi eleven tilpassa undervisning og god oppfoslashlging For det foslashrste finst det ikkje to elevtilfelle
som er heilt like og kvar enkelt elev krev derfor eit opplegg som er spesielt tilrettelagt for
hanhenne For det andre og det er det viktig aring vere merksam paring har desse elevane ofte
kjenslemessige problem paring grunn av at dei kjem til kort i lesing Slike elevar er det vanskeleg
aring rdquono inn tilrdquo naringr det er andre elevar til stades
Eacutein- til- eacutein undervisning er spesielt viktig for nokre elevar med
konsentrasjonsproblem for dei som har vanskar med aring samarbeide med andre elevar eller har
vanskar med aring arbeide sjoslashlvstendig
Foslashr det blir avgjort korleis stoslashtteundervisninga skal organiserast er det viktig at eleven
sjoslashlv bli teken med paring raringd Aring tvinge paring ein elev ein organiseringsmodell som hanho ikkje
oslashnskjer hindrar laeligringsprosessen (for oversikt sjaring Blachman 1997 IRA 2002 McGuinness
2004b National Reading Report 2000 Ruddel og Ungrau 2004 Snow Burns og Griffin
1998)
Vi har tidlegare understreka effekten av gruppeundervisning og eacutein-til-eacutein
undervisning (Juel 1998) men ein maring ikkje undervurdere effekten av tilrettelagt
spesialundervisning i klassen I den samanhengen kan ein snakke om ei inkluderande
Logos Logometrica AS
Handbok
158
undervisning Men skal inklusjonen gi positiv effekt trengst effektiv differensiering god
planlegging og eit naeligrt samarbeid mellom dei personane som arbeider med dei lesesvake
elevane (McCay 2004) Dette stiller store krav til klasselaeligrarane Dei maring vere vel kvalifiserte
slik at dei baringde kan identifisere elevar med lesevanskar og vite korleis desse elevane kan faring
adekvat hjelp innanfor den ordinaeligre klasseromsundevisninga
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning
Til slutt i dette kapitlet vil vi peike paring nokre faktorar som er svaeligrt viktige i undervisninga av
lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh
og McCardle 2009)
Til slutt i dette kapitlet vil vi framheve nokre faktorar som nyrare forsking peiker paring som
svaeligrt viktige naringr ein skal undervise lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen
et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh og McCardle 2009)
Elevar med lesevanskar boslashr faring hjelp (i grupper eller som eacutein- til- eacutein undervisning alt
fraring 2 klasse
Eacutein-til-eacutein undervisning er meir effektiv enn undervisning i smaring grupper (feks 20
min 4 gonger i veka 14-16 veker)
Samarbeid med klasselaeligraren
Maringlretta og strukturert klasseundervisning i fleire aringr etter at eacutein-til-eacutein-undervisninga
er avslutta
Laeligraren treng gode kunnskapar om korleis elevar med lesevanskar kan hjelpast
(National Reading Report 2000)
Undervisning om lesinglesevanskar boslashr vektleggjast meir i laeligrarutdanninga
Skolen maring setje av nok ressursar til dei lesesvake
Ikkje setje dei minst kvalifiserte laeligrarane til aring arbeide med lesesvake
Ikkje oslashve paring meir enn tre delferdigheiter pr undervisningsoslashkt
Eleven maring meistre ein ferdigheit foslashr ein ny skal laeligrast
Lesesvake har behov for mykje oslashving
Retesting viktig (feks etter 6 veker)
Eleven maring oppleve aring lykkast ldquoNothing succeeds like successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
159
34 Avsluttande kommentarar
Ulike aringrsaksfaktorar kan liggje til grunn for at ein elev kjem til kort i leselaeligringa Her skal vi
kort nemne nokre eksempel paring ulike faktorar som gjer det vanskeleg aring tileigne seg god
leseferdigheit
Mangelfull og usystematisk leseundervisning
Lite lesetrening
Lite stimulerande heimemiljoslash
Mangelfull organisering av stoslashtteundervisning
Mangelfull laeligrarkompetanse om leseopplaeligring
Manglande motivasjon
Emosjonelle problem
Konsentrasjonsvanskar
Svak evnemessig utrustning
Sansemessige defektar
Lite samarbeid mellom ulike laeligrargrupper og mellom skole og heim
Det er viktig at laeligraren noslashye foslashlgjer med i leseutviklinga til eleven Dette kan for eksempel
skje ved aring kartleggje ordlesinga med jamne mellomrom I denne samanhengen er
Ordkjedetesten eit veleigna hjelpemiddel (Hoslashien og Toslashnnesen 2007a 2007b) Det er alltid eit
faresignal dersom leseutviklinga stansar opp Daring maring det gjennomfoslashrast meir omfattande
diagnostisering for aring finne fram til kva for tiltak som boslashr setjast i verk I denne samanhengen
er Logos ein veleigna test
Nyare forsking har vist kor viktig det er at hjelpeundervisninga tek utgangspunkt i den
kunnskapen som kjem fram gjennom diagnostiseringsarbeidet Resultatet av diagnostiseringa
gir rettleiing om kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring hjelpe lesesvake elevar
til aring oppnaring adekvat leseferdigheit Logos gir hjelp til aring kartleggje sterke og svake
delferdigheiter i leseprosessen og ved repeterte testingar kan laeligraren faring innsikt i om
undervisningsopplegget har den effekten som ein oslashnskjer
Det finst dessverre heller ingen rdquoquick fixrdquo-metode i form av saringkalla alternativ metode
(Allington og Walmsley1995) Naringr det gjeld lesesvake elevar er det meir eit sposlashrsmaringl om
laeligraren har engasjement og evne til aring skape motivasjon hos elevar som har mist trua paring at dei
kan meistre den utfordringa som leselaeligringa foslashrer med seg Vi treng engasjerte og
kunnskapsrike laeligrarar som har tru paring at eleven kan laeligre aring lese (Hoslashien 2007b) og som har
innsikt i aring utarbeide eit samla undervisningsoppleg I samband med dette arbeidet kan det vere
nyttig aring ha kunnskapar om ulike treningsoppgaringver og metodar som ein kan bruke alt etter
resultatet av diagnostiseringa
I denne samanhengen er det ogsaring viktig aring innhente bakgrunnsinformasjonar som kan vise
Kva for hjelp eleven har faringtt tidlegare
Effekten av hjelpeundervisninga
Finst lesevanskane hos andre familiemedlemmer
Helsemessige faktorar som kan paringverke leselaeligringa
Emosjonelle og motivasjonelle faktorar
I kva grad foreldra er involverte og engasjerte i skolearbeidet til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
160
Det er viktig at testresultata til eleven blir supplerte med eit intervju med foreldra Naringr det
gjeld eksempel paring informasjonar som er relevante i samband med minoritetsspraringklege elevar
sjaring Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003
Resultata paring Logos-testen supplert med resultat paring andre proslashvar og relevante
bakgrunnsinformasjonar vil gi eit godt grunnlag for aring vurdere mogelege aringrsaker til
lesevanskane Resultata vil ograveg gi rettleiing for aring utarbeide individuelle laeligreplanar som
konkretiserer kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk
Resultata paring Logos supplert med andre relevante opplysningar gir nyttige informasjonar naringr
ein skal lage individuelle laeligreplanar Baringde elevar og foreldre maring haldast orienterte om kva for
tiltak som blir sette i verk og verknaden av stoslashtteundervisninga Resultata fraring
diagnostiseringa og laeligraren sine vurderingar kan ein saman med elevarbeid samle i ei
elevmappe som ein kan nytte naringr ein samtalar med dei foslashresette
I engelskspraringkleg litteratur om leselaeligring er termen rdquoscaffoldingrdquo blitt svaeligrt populaeligr
(Fournier og Graves 2002) Paring norsk nyttar ein ofte ordet rdquostillasbyggingrdquo Stillasbygging vil
seie ei undervisning som er situasjonsbunden og dynamisk og der undervisninga blir endra
etter som eleven laeligrer og utviklar seg Eit godt laeligringsmiljoslash kjenner ein ogsaring ved at baringde elev
og laeligrar faringr medansvar for laeligringsprosessen
Det er viktig at skolen foslashlgjer med paring kva for effekt undervisninga har Dette krev at
diagnostiseringa ikkje blir utfoslashrt berre eacutein gong men at det blir teke testar jamt Dersom
undervisningsopplegget ikkje gir det resultatet ein oslashnskjer boslashr opplegget justerast
Maringlsetjinga for god stoslashtteundervisning er at dei lesesvake skal oppnaring funksjonell
leseferdigheit
Naringr ein legg til rette undervisningsopplegg for ein elev melder alltid sposlashrsmaringlet seg
om ein skal proslashve aring byggje opp den svake strategien eller om ein skal ta utgangspunkt i dei
sterke sidene hos eleven Dette er eit sposlashrsmaringl som det ikkje finst noko generelt svar paring men
som maring vurderast i kvart enkelt tilfelle Ei vurdering av resultata paring Logos vil gi laeligrarane eit
godt utgangspunkt for aring utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg for elevar med
lesevanskar
Mange lesesvake har slite med lesevanskane sine i mange aringr Dei har blitt fanga i ein
vond og vanskeleg laeligringsspiral Dei har strevd og maring framleis streve for aring tileigne seg
funksjonell leseferdigheit Dei fortener aring vite at dei ikkje treng aring streve aleine men at dei har
med seg ein rettleiar som kan hjelpe dei til aring sjaring kva som er foslashremaringlstenleg aring leggje vekt paring
og som viser dei kva dei sjoslashlv kan gjere for aring utvikle sine eigne ferdigheiter Mange av dei
treng ein stoslashttespelar som kan hjelpe oppmuntre og kanskje dytte dei litt vidare framover paring
vegen mot funksjonell leseferdigheit
Jau det skal eg greie
ja det garingr nok an
om nokon vil seie
dei trur at eg kan Ingvar Moe
Det er ogsaring viktig aring ta med lesaren paring avgjerdsprosessar som vedkjem hanhenne Mange
elevar opplever det slik at skolen (laeligraren) tek avgjersler som gjeld dei utan at dei sjoslashlv blir
tekne med paring raringd Dette kjennest som om pedagogiske tiltak blir rdquotrekte ned over hovudetrdquo paring
dei Det er lett aring skjoslashnne at ein slik framgangsmaringte ikkje aukar elevmotivasjonen eller fremjar
eit godt laeligringsmiljoslash
I samband med undervisninga av elevar med lesevanskar er det spesielt viktig med
godt samarbeid mellom alle dei som har med eleven aring gjere Foslashrst og fremst vil vi understreke
Logos Logometrica AS
Handbok
161
at det er viktig med eit naeligrt samarbeid med foreldrefoslashresette (Topping 2002) Mange foreldre
oslashnskjer gjerne aring hjelpe for at barnet skal meistre lesinga betre Det er oftast foreldra som foslashrst
merkar at sonendottera har lesevanskar Det er dei som kjenner barnet best og som bruker
mest tid saman med barnet for eksempel ved lekselesing Dei har mange gonger eit godt
samanlikningsgrunnlag i eldre soslashsken og veit om lesevanskane garingr igjen i familien Det er
sjoslashlvsagt best for alle partar at skolen utnyttar den kunnskapen foreldra sit inne med og deira
vilje til aring samarbeide Men foreldra vil ha bruk for rettleiing av laeligrarane ved skolen om kva
dei skal gjere og om kor mykje dei boslashr hjelpe Det er viktig baringde for aring sikre kontinuitet i
undervisninga og for aring unngaring aring utmatte eleven med for mykje skolearbeid
Ein stor meta-analyse i regi av National Institute for Literacy (Seacuteneacutechal 2006) viste at
leseresultata blei betre naringr foreldra blei trekte med Undersoslashkinga omfatta 1174 familiar med
barn fraring barnehage (Kindergarten) til 3 klasse Samanlikna med kontrollgruppa viste
forsoslashksgruppa ein effektskaringr paring 068 (Cohenrsquos d-verdi) og den positive effekten var like stor
for barn med lesevanskar som for barn med normal leseferdigheit Det kunne heller ikkje
paringvisast at ulik sosio-oslashkonomisk status hadde noko aring seie
Tre former for involvering blei kartlagt a) direkte undervisning b) lytte naringr barnet les
og c) lese for barnet Meta-analysen viste at effekten var to gonger stoslashrre naringr foreldra direkte
involverte seg i leseundervisninga samanlikna med effekten av passiv lytting naringr barnet las
Vidare fann analysen at aktiv undervisning var 6 gonger meir effektiv enn lesing for barnet
Undersoslashkingar viser at spesialpedagogiske tiltak er mest effektive i dei tilfella der
klasselaeligrar og spesialpedagog har eit naeligrt samarbeid fordi dette gjer det lettare for elevane aring
sjaring samanhengen mellom det som blir lagt vekt paring i det spesielle treningsopplegget og det
som er tema i vanleg klasseundervisning
Internasjonal forsking viser at det er ein samanheng mellom gode leseresultat og godt
utbygde klasse- og skolebibliotek (Egan 1992 Krashen 1995 McKenzie 2005) Vi vil derfor
understreke verdien av samarbeid med personalet knytt til skolebiblioteket ogeller
folkebiblioteket Dette er spesielt viktig for lesesvake elevar fordi denne gruppa er saring
avhengig av at dei finn boslashkertekstar som appellerer til deira interesser og til deira nivaring i
leseferdigheit Bibliotekarane er godt kvalifiserte til aring hjelpe og rettleie elevane med aring finne
boslashker som kan vekkje leselysta deira
Eit godt laeligringsmiljoslash er gjennomsyra av varme personlege relasjonar mellom elev og
laeligrar Naringr eleven opplever at laeligraren bryr seg aukar sjansane for utvikling og laeligring
dramatisk (Hoslashien 1999 2007b) Mykje tyder paring at enkelte lesemetodar gir gode resultat fordi
dei gir rom for eacutein-til-eacutein-relasjon mellom laeligrar og elev I ein slik relasjon aukar sjansen for
intensitet uthald og frekvens i arbeidet Men framfor alt gir den rom for tillit varme
innleving og samspel I den samanhengen vil vi spesielt understreke kor viktig det er at
lesaren faringr tilfredsstilt sine grunnleggjande behov for tryggleik og kjaeligrleik og at
undervisninga blir lagt til rette slik at hanho opplever aring lykkast ldquoNothing succeeds like
successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
162
VI REFERANSER
Aaron P G (1989) Dyslexia and hyperlexia Boston MA Kluwer Academic Press
Adams M J (1990) Beginning to read Thinking and learning about print Cambridge MA MIT Press
Adams M J (2004) Modelling the connection between word recognition and reading In R B Ruddell og N J
Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading
Association
AllardB Rudquist M amp Sundblad B (2009) Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling Oslo Cappelen
Damm Akademisk
Allard B Skaathun S amp Roslashskeland (2007) Fleire vegar mot mallet Lese- og skrivevanskar I vidaregaringance
skole Oslo Cappelen Damm Akademisk
Allington R L amp Walmsley S A (1995) No Quick Fix New York NY Teachers Colleges
Anderson RC (2004) Role of the readerrsquos schema in comprehension learning and memory In R B Ruddell
and N JUnrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Anmark V amp Refsahl V (2010) Gode lesestrategier - paring mellomtrinnet Oslo Cappelen Damm Akademisk
Arnbak E (2004)When are poor reading skills a threat to educational achievement Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 17 459ndash482
Arnberg L (2004) Saring blir barn tvaringspraringkliga Stockholm Wahlstroumlm og Widstrand
Aspeli W (2007) Skriv ut Kreativ skriving i skolen Oslo Cappelen Damm Akademisk
August D amp Shanahan T (2006) Introduction and methology In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersey Erlbaum
Austad I(Red) (2003) Mening i tekst Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Badian NA (1999) Reading Disabilities Defined as a Discrepancy Between Listening and Reading
Comprehension Journal of Learning Disabilities 32 138-148
Badian N A (2000a) Prediction and prevention of reading failure Baltimore Maryland York Press
Badian N A (2000b) Do orthographic skills contribute to prediction of reading In N A
Badian (Ed) Prediction and prevention of reading failure Timonium Maryland York Press
Badian N A (2005) Does a visual-orthographic deficit contribute to reading disability Annals of Dyslexia 43
90-109
Baker C (1996) Foundations of bilingual education and bilingualism (2nd Edition) Clevedon Multilingual
Matters
Ball E og Blachman B A (1988) Phoneme segmentation training Effect on reading readiness Annals of
Dyslexia 38 208-225
Beaton A A (2004) Dyslexia reading and the brain New York Psychology Press
Logos Logometrica AS
Handbok
163
Berninger V (1994a) Reading and writing acquisition A developmental neuropsychological perspective
Madison WI Brown and Benchmark
Berninger V (1994b) The Varieties of Orthographic Knowledge 1 Theoretical and Developmental Issues
London Kluwer Academic Publishers
Berninger V (1995) The Varieties of Orthographic Knowledge II Relationship to phonology reading and
writing London Kluwer Academic Publishers
Berninger V Nagy W E Carlisle J Thomson J Hoffer D Abbott S RichardsT amp Aylward E (2003)
Effective treatment for children with dyslexia in grades 4-6 In B R Foorman (Ed) Prevention and
remediation reading difficulties Baltimore New York
Besser S Brooks G Burton M Parisella M Spare Y Statford S amp J Wainwright J(2004) Adult
literacy learnersacute difficulties in reading an exploratory study Sheffield UK National Research and
Development Centre for adult literacy and numeracy
Bishop D V M amp Adams M J (1990) A prospective study of the relationship between specific language
impairment phonological disorders and reading retardation Journal of Child Psychology and
Psychiatry 31 1027-1050
Blachman B A (1997) Foundations of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention
Mahwah NJ Erlbaum
Bowey J A (2005) Predicting individual differences in learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds)
The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Bowers P G amp Ishaik G (2003) RANacutes contributions to understanding reading disabilities In H L
Swanson K R Harris og S Graham (Eds) Handbook of learning disabilities New York Guildford
Press
Brady S A (1997) Ability to encode phonological representations An underlying difficulty of poor readers In
B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early
intervention Mahwah NJ Erlbaum
Brown A L Palinscar A S amp Armbruster B B (2004) Instruction comprehension-fostering activities in
interactive learning situation In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes
of reading Newark DE International Reading Association
Bruck M (1990) Word recognition skills of adults with childhood diagnosis of dyslexia Developmental
Psychology 26 439- 454
Bruck M (1998) Outcomes of adults with childhood histories of dyslexia In C H Hulme og R M Joshi
(Eds) Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Bruck M (1992) Persistence of dyslexicsrsquo phonological awareness deficits Developmental Psychology 26
874-886
Bruck M amp Treiman R (1990) Phonological awareness and spelling in normal children and dyslexia The case
of initial consonant clusters Journal of Experimental Child Psychology 50 156-178
Braringten I (2007) Leseforstaringelse Lesing i kunnskapssamfunnet ndash teori og praksis Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Bull T (1985) Lesing paring barnas talemaringl Oslo Novus forlag
Burgess S R amp Lonigan C J (1998) Bidirectional relations of phonological sensitivity and remedial abilities
Evidence from a preschool sample Journal of Experimental Child Psychology 70 117-141
Boslashyum S amp Oslashydvin A (2003) Evaluering av Drill Sogndal Vestlandsforsking
Logos Logometrica AS
Handbok
164
Byrne B (1998) The foundation of literacy The childrsquos acquisition of the alphabetic principle East Sussex
Psychological Press
Byrne B (2005) Theories of learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds) The Science of reading A
handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Cain K amp Oakhill J (1998) Comprehension skill and inference-making ability Issues of causality In C
Hulme og M Joshi (Eds) Reading and spelling Developmental disorders Mahwah NJ Erlbaum
Carrell P L amp Eisterhold C (1998) Schema theory and ESL reading pedagogy In P L Varrell J Devine og
D E Eskey (Eds) Interactive approaches to second language reading Cambridge Cambridge
University Press
Carver PR amp Clark SW(1998) Investigating reading disabilities using the rauding diagnostic system
Journal of Learning Disabilities 31 453-471
Catts H W amp Kamahi A G (2005) Language and reading disabilities Boston Pearson
Coltheart M (2005) Modeling reading The dual-route approach In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publising
Cutting LE Eason SHYong KM amp Ilberstadt A(2009) How children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Curtis M E amp Kruidenier J R (2005) A summary of scientifically based research principles Teaching adults
to read Washington DC National Institute for Literacy
Dahle G amp Wold K (2009) Velkommen til spraringket Skriveoslashvelser for laeligrere elever og andre skrivelystne
Oslo Cappelen Damm Akademisk
Davis N amp Compton DL ( 2008) Falling Through the Cracks Children who are exceptions to the RTI
Identification Process Language Learning and Education 15 41-45
Das J P (2009) Reading Difficulties and Dyslexia An Interpretation for Teachers Thousand Oaks California
SAGE Publications
Dressler C amp Kamil M L (2006) First -and second -language literacy In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
Eden G F Stern J F Wood M H amp Wood F B (1995) Abnormal processing of visual problems in
dyslexia Journal of Learning Disabilities 28 272-290
Egan PJ (1992) Bridging the gap between the student and the library College Teaching 41 67-70
Egeberg E (2007a) Spraringkutvikling og tospraringklighet I E Egeberg (Red) Minoritets-spraringklige med saeligrskilte
behov En bok om utredningsarbeid Oslo Cappelen Akademiske Forlag As
Egeberg E (2007b) Vurderinger av forutsetninger for lesing og skrivingI E Egeberg (Red)
Minoritetsspraringklige med saeligrskilte behov En bok om utredningsabeid Oslo Cappelen Akademiske
Forlag As
Ehri LC (1993) How English orthography influences influences phonological knowledge as children learn to
read and spell In R J Scholes (Ed) Literacy and language analysis Hillsdale NJ Lawrence Erlbaum
Associates 21-43
Ehri L C (1997) Sight word learning in normal readers and dyslexics In BA Blachman (Ed) Foundation of
reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Logos Logometrica AS
Handbok
165
Ehri LC (1998a) Grapheme-phoneme knowledge is essential to read words in English In JLMetsala og LC
Ehri (Eds) Word revcognition in beginning literacy Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (1998b) Word reading by sight and by analogy In C Hulme og R M Joshi (Eds) Reading and
Spelling Development and Disorders Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (2002) Phases of acquisition in learning to read words and implications for teaching British Journal
of Educational Psychology Monograph Series1 7-28
Ehri LC (2004) Teaching Phonemic awareness and Phonics In P McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice
of Evidence in Reading Research Baltimore Paul Brookes
Ehri LC (2005) Development of sight word reading Phases and findings In M J Snowling og C Hulme
(Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Ehri LC amp McCormickC (2004) Phases of word learning Implications for instructional strategies In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Elbro C (1990) Differences in Dyslexia Koslashbenhavn Munksgaard
Elbro C (1991) Dyslexics and normal beginning reader read by different strategies A comparison of strategy
distributions in dyslexics and normal readers International Journal of Applied Linguistics1 19-37
Elbro C (1997) Reading-listening discrepancy definitions of dyslexia In R Reitsma og L Verhoven (Eds)
Problems and Interventions in Literacy Development Amsterdam Vrie University
Elbro C Borstroslashm I amp Petersen D (1998) Early linguistic abilities and reading development Prediciting
dyslexia from kindergarten The importance of distinctness of phonological representations of lexical
items Reading Research Quarterly 33 36-60
Elbro C og Nygaard Jensen M (2005) Quality of phonological representations verbal learning and
phoneme awareness in dyslexic and normal readers Scandinavian Journal of Psychology 46 375-
384
Elkonin B (1973) Methods of teaching reading In J Downing (Ed) Comparative reading Cross-national
studies of behavior and processes in reading and writing New York MacMillan Company
Engen L (2001) Kartlegging av leseferdighet Laeligrerveiledning og Ideacutehefte for 2 og 3 klasse Oslo
Udanningsdirektoratet
Engen L (2002) Ideacutehefte til observasjonsmateriell for 1 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Engen L (2003a) Laeligrerens ABC Oslo DAMM og Soslashnn
Engen L (2003b) Foreldrenes ABC Haringndbok i lese- og skriveopplaeligring Oslo DAMM og Soslashn
European Federation of Psychologists Associations (2013) EFPA Board of Assessment Document 110c Test
Review Form ndash Version 426
Fawcett AF (2001) Dyslexia Theory og Good Practice London Whurr Publishers
Feifer S (2011) How SLD manifests in reading In DP Flanagang og V C Alfonsono (Eds) Essentials
og Specific Learning Disability Identification Hoboken NJ Wily og Sons Inc
Finbak L (2004) Stavefeil under lupen Presentasjon av en pedagogisk modell for aring beskrive stavefeil Oslo
VOX
Logos Logometrica AS
Handbok
166
Francis DJ Fletcher JM og Morris R (2009) Recent Methodological Advances in the Analysis of
Developmental Data An Introduction to Growth Mixture Models In KPugh og P McCardle (Eds)
How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Frederickson N amp Frith U (1998) Identifying dyslexia in bilingual children A phonological approach with
Inner London Sylheti speakers Dyslexia 4 119-131
Fletcher J M Denton C amp Francis D J (2005) Validity of alternative approaches for the identification of
LD Operationalizing unexpected underachievement Journal of Learning Disabilities 38 545-552
Fletcher M J Lyon G R Fuchs L S amp Barnes MA (2007) Learing disabilities From Identification to
Intervention New York NY The Guilford Press
Fletcher- Franzen amp Reynolds C R (2008) Neuropsychological Percpectives on Learning Disabilities in the
Era of RTI Hoboken NJ John Wiley og Sons
Foorman B R (Ed) (2003) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Foorman B R Francis D J Shaywitz S E Shaywitz B A amp Fletcher J (1997) The case for early
reading intervention In B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia
Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Foorman B R Seals L M Anthony J amp Pollard-Durodala S (2003) Vocabulary enrichment program for
third and fourth grade African-American students Description implementation and impact In B R
Foorman (Ed) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Fournier D N E amp Graves M F (2002) Scaffolding adolescentsacute comprehension of short stories Journal of
Adolescent and Adult Literacy 46 30-30
Francis D J Lesaux N K amp August D (2006) Language of instruction In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Frost E D (2000) Bilingualism or dyslexia- language difference or language disorder In L Peer and G Reid
(Eds) Multilingualism literacy and dyslexia London David Fulton Publishers
Frost J (2003) Prinsipper for god leseopplaeligring Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Frost R (2005) Orthographic systems and skilled word recognition In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Frost J (2009) Prinsipper for god leseopplaeligring Innfoslashring i den foslashrste lese- og skriveopplaeligringen Oslo
Cappelen Damm Akademisk
Frost et al ( 2009) Mapping the Word Reading Circuitry in Skilled and Disabled Readers In K Pugh og P
McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Fuchs D amp Fuchs L (2006) Introduction to response to intervention What why and how valid is it
Reading Research Quarterly 41 92-128
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2003) Kartlegging av minoritetsspraringklige elevers spraringkferdigheter Oslo
Fylkesmannen i Oslo
Gabrielsen E Heber E og Hoslashien T (2008) Unge og voksne med lesevansker Bryne Logometrica as
Gabrielsen E amp Myrberg M (2001) Adult education for at-risk groups In A Tuijnman og Z Hellstroslashm
(Eds) Curious minds Nordic adult education compared Copenhagen Nordic Council of Ministers
Gersten et al (2009) Assisting students struggling with reading Washington Institute of Education Sciences
US Department of Education
Logos Logometrica AS
Handbok
167
Goldenberg C Rueda R S amp August D (2006) Sociocultural influences on the literacy attainment
of language-minority children and youth In D August og T Shanahan (Eds) Developing literacy in
second- languages learners Report of the national literacy panel on language-minority children and
youth Mahwah NJ Erlbaum
Goswami U (1997) Learning to read different orthographies Phonological awareness orthographic
representations and dyslexia In C Hulme og M J Snowling (Eds) Dyslexia biology cognition and
intervention London Whurr
Graham S Struck M Richardson J amp Berninger V (2006) Dimensions of good and poor handwriting
legibility in first and second graders Motor programs visual-spatial arrangement and letter formation
parameter setting Developmental Neuropsychology 29 43-60
Graham S Weintraub N amp Berninger V (2004) Which manuscript letters do
Primary grade children write legibly Journal of Educational Psychology 3 488-
497
Grayson T E Wermuth T R Holub T M amp Anderson M L (1997) Effective practices of transition from
school to work for people with learning disabilities In PJ Gerber og S D Brown (Eds) Learning
disabilities and employment Texas Pro-Ed
Grigorenko E L et al (1997) Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on
chromosomes 6 and 15 American Journal of Human Genetics 60 27-39
Grigorenko E L amp Naples A J (2009) The Devil Is in the Details Decoding and Genetics of Reading In K
Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Groslashntvedt KK (2012) Tidlig hjelp- ikke vent og se Lesevansker hos spraringklige minoriteter Bruk av Logos ved
kartleggingdiagnostisering Bryne Logometrica as
Hagtvet B E (2001) Skriftspraringklig utvikling gjennom lek Hvordan skriftspraringket kan stimuleres i
foslashrskolealderen Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E amp Paacutelsdoacutettir H (1992) Lek med spraringket Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E Frost J amp Refsahl V (2011) Den intensive leseopplaeligringen Dialog og mestring naringr lesing har
laringst seg Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hale J B Wycoff K L amp Fiorello C A (2011) RTI and Cognitive Hypothesis testing for Identification and
Intervention of Specific Learning Disabilities The Best of Both Worlds In D P Flanagan amp V C
Alfonso Essentials of Specific Learning Disability Identification (pp 173-201) New Jersey John
Wiley amp Sons Inc
Hedenfalk A Munck L amp Palm A (2011) God leseutvikling i praksis Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hansen J amp Pearson P (1983) An instructional study Improving the inferential comprehension of good and
poor fourth grade readers Journal of Educational Psychology 75 221-229
Harreschou M amp Laeligrum M (2002) Gyldendals nye ABC Oslo Gyldendal Undervisning
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004a) Ameliorating early reading failure by integrating the
teaching of reading and phonological skills The phonological linkage hypothesis Child Development
65 41-57
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004b) Explicit phonological training combined with reading
instruction helps young children at risk of reading failure Journal of Child Psychology and Psychiatry
45 338- 358
Healy J M (1998) Failure to connect How commuters affect our childrenrsquos minds- for better and worse New
York Simon og Schuster
Logos Logometrica AS
Handbok
168
Herrlin K amp Lundberg I (2008) God leseutvikling Kartlegging og oslashvelser Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Hoffmann FJ Sheldon K L Minskoff E H Sautter S W Steidle E F Baker D P Bailey M B and
Echols L D(1987) Needs of learning disabled adults Journal of Learning Disabilities 20 43-52
Hvenekilde A Hyltenstam K og Loona S(1996) Spraringktilegnelse og tospraringklighet
I T O Engen (Red) Minoritetselever og spraringkopplaeligring Oplandske Bokforlag
Hyltenstam K (Red) (1996) Tvaringspraringklighet med foumlrhinder Lund Studentlitteratur
Hoslashien I (1999) Klart eg kan Bryne Logometrica as
Hoslashien I (2014) HUSKESNU Bryne Logometrica as
Hoslashien T (2008) Hva er dysleksi I FE Toslashnnessen E Bru og E Heiervang Lesevansker og livsvansker
Stavanger Hertervig Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2000) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2012 revidert utgaringve) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T Lundberg I Stanovich K E amp Bjaalid I K (1995) Components of phonological awareness
Reading and Writing 7 1-18
Hoslashien-Tengesdal I (2010) Is the Simple View of Reading too Simple Scandinavian Journal of Educational
Research 5 451-469
Hoslashien-Tengesdal I (2012) Remediating Reading Difficulties A Study among Poor Decoders in Grade 3 In I
Hoslashien-Tengesdal Components of Reading ndash Theory and Practical Implications (Doctoral thesis)
Stavanger Invivo
Hoslashien-Tengesdal I amp Hoslashien T (2012) The Reading Efficiency Model An extention of the Componential
Model of Reeding Journal of Learning Disabilities 45 467-79
Hoslashien-Tengesdal I amp Toslashnnessen F E (2011) The Relationship between Phonological Skills and Word
Decoding Scandinavian Journal of Psychology 12 53-103
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007a) Ordkjedetesten (bokmaringl) Bryne Logometrica as
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007b) Ordkjedetesten (nynorsk) Bryne Logometrica as
Hoslashigaringrd A (2004) Barns spraringkutvikling ndash muntlig og skriftlig Oslo Tano Aschehoug
International Reading Association (2002) Evidence-based reading instruction Putting the National Reading
Panel Report into practice Newark DE International Reading Association
Jackson N amp Coltheart M (2001) Routes to reading success and failure New York Psychology Press
Jennings J H Caldwell J Aamp Lerner J W (2006) Reading Problems Assessment Boston Pearson
Jonsbraringten B W (2000) Leseark Klepp Info Vest Forlag
Jordan D R (2002) Overoming Dyslexia in Children Adolescences and Adults Austin TX Pro-Ed
Joshi R M amp Aaron P G (2000) The component og reading Simple view of reading make a little more
complex Reading Psychology 21 85-97
Logos Logometrica AS
Handbok
169
Juel C (1988) Learning to read and write A longitudinal study of 54 children from first through fourth grades
Journal of Educational Psychology 80 437-447
Juel C (1998) What kind of one-to-one tutoring helps a poor reader In C Hulme og R M Joshi (Eds)
Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Juel C amp Minden-Cupp C (2004) Learning to read words Linguistic units and instructional strategies In R
B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Kamil ML (2004) Vocabulary and comprehension instruction Summary and Implictions of the National
Reading Panel Findings In McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice of Evidence in Reading
Research Baltimore Paul H Brookees Publishing
Katz L amp Shaywitz B A (1997) Subtypes of dyslexia An old problem revisited In B A Blachman (Ed)
Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ
Erlbaum
Kintsach W amp Rawson K A (2005) Comprehension In M J Snowling og C Hulme (Eds) The science of
reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Klein C amp Sunderland H (1998) Dyslexia good practice guide London Language and Literacy Unit
Krashen SD (1995) School libraries public libraries and the NAEP reading scores School Library Media
Quarterly 23 235-237
Kruidenier J (2002) Research-based principles for adult basic education reading instruction Washington
DC National Institute for Literacy
Kuhn M R amp Stahl S A (2004) Fluency A review of developmental and remedial practices In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Kulbrandstad L I (2003) Leseopplaeligring for elever fra spraringklige minoriteter I I Austad (Red) Mening i tekst
Teorier og metoder i grunnleggende lese - og skriveopplaeligring Oslo Cappelen Forlag
LaasonenM ServiceELipsanenJ amp Virsu V (2010) Adult developmental dyslexia in a shallow ortography
Are there subgroups Reading and Writeing An International Journal (Published online)
Lesaux N K amp Geva E (2006) Synthesis Development of literacy in language-minority students In D
August og T ShanahanT (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the
national literacy panel on language-minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
LaBerge D amp Samuels J (1974) Toward a theory of automatic information processing in reading Cognitive
Psychology 6 293-323
Letrud K H A (1992) Hvorledes opplever voksne med prestasjonsangst sin egen laeligringssituasjon Oslo UiO
Lie A (1991) Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade children
Reading Research Quarterly 23 234-250
Lovett M W Steinbach K amp Frijters J (2000) Remediation the core deficits of developmental reading
disabilities A double-deficit perspective Journal of Learning Disabilities 33 334-358
Lloyd S (1992) The phonics handbook Essex England Jolly Learning Ltd
Lundberg I (2001) Vilken bild aumlr raumltt Stockholm Natur och Kultur
Lundberg I (2007) Bornholmsmodellen Vaumlgen till laumlsning Spraringklekar i foumlrskoleklass Stockholm Natur och
Kultur
Logos Logometrica AS
Handbok
170
Lundberg I (2009) God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Cappelen Damm Akademisk
Lundberg I (2010) Laumlsningens psykologi och pedagogik Stockholm Natur og Kultur
Lundberg I Frost J amp Petersen P (1988) Effects of an extensive program for stimulating phonological
awareness in preschool children Reading Research Quarterly 23 264-293
Lundberg I amp Hoslashien T (2001) Dyslexia and phonology In A Fawcett (Ed) Dyslexia theory and good
practice London Whurr
Lupker SJ (2005) Visual Word Recognition Theories and Findings In MJ Snowling og C Hulme The
Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publising
Lyster S (1994) Spraringkrelaterte laeligrevansker hos leser og ungdom Oslo Universitetsforlaget
McCardle P amp Chhabra P (2004) The voice of evidence in reading research Baltimore Brooks
McCay N (2004) The case for dyslexia friendly schools In G Reid og A Fawcett (Eds)
Dyslexia in context Research policy and practice London Whurr
McKinney J D (1990) Longitudinal research on the behavioural characteristics of children with learning
disabilities In J Torgesen (Ed) Cognitive and behavioural characteristics of children with learning
disabilities Austin TX PRO-Ed
McGuinness D (2004a) Language development and learning to read Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004b) Early reading instruction What science really tells us about how to teach reading
Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004c) Growing a Reader fro Birth Your Child`s Path from Language to
Literacy New York NY WW Norton og Company
McGuinness C McGuinnes D amp McGuinness G (1996) Phono-Graphix A new method for remediating
reading difficulties Annals of Dyslexia 46 73-96
McKenzie J (2005) Power Reading and the School Library Library Media Connection Vol 14nr 6
Moats L (1995) Spelling Development disabilities and instruction Baltimore York Press
Moats L (1996) Phonological spelling errors in the writing of dyslexic adolescents Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 8 105-119
Morton J amp Frith U (1995) Causal modeling A structural approach to developmental psychopathology In D
Cichetti et al (Eds) Developmental psychopathology Vol 1 Theory and methods New York Wiley
Morris D (2009) Diagnosis and Remediation of Reading Problems New York The Guilford Press
Mossige N Skaathun A amp Roslashskeland M (2007) Fleire vegar mot maringl Lese- og skrivevanskar i
vidaregaringande skole Oslo Cappelen Akademiske Forlag
Muter V (2003) Early reading development and dyslexia London Whurr
Nagy W E amp Scott J A (2004) Vocabulary processes In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical
models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Nation K (2005) Childrenacutes reading and comprehension difficulties In M J Snowling og C Hulme The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
National Reading Panel (2000) Teaching children to read An Evidence-Based Assessment of the Scientific
Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction Washington DC National Academy
Press(wwwniflgov)
Logos Logometrica AS
Handbok
171
Nyborg M amp Nyborg R (1995) Begrepsundervisningsmodellen Oslo INAP
Nordahl T amp Sunnnevaringg AK (2008) Spesialundervisningen i grunnskolen Stor avstand mellom idealer
og realiteter Rapport nr 2 Elverum Hoslashgskolen i Hedmark
OECD amp Statistics Canada (2005) Literacy economy and society Results of the first international literacy
study Paris OECD
Oftedal M (1995) Ideacutehefte 6 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Oftedal M (1997) Ideacutehefte 9 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Olson R K (1997) Computer-based remedial training in phoneme awareness and phonological skills Scientific
Studies of Reading 1 235-253
Olson R Byrne B amp Samuelsson S (2009) Reconciling Strong Genetic and Strong Enviromental Influences
on Individual Differences and Deficits in Reading Ability In KPugh og P McCardle (Eds) How
Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Olofsson Aring amp Lundberg I (1985) Evaluation of long term effects of phonemic awareness training in
kindergarten Illustration of some methodological problems in evaluation research Scandinavian
Journal of Psychology 26 21-34
Orton Dyslexia Society (1997) Informed instruction for reading success Foundations for teacher preparation
Baltimore The Orton Dyslexia Society
Palinscar A amp Brown A (1985) Reciprocal teaching A means to a meaningful end In J Osborn P Wilson
og R Anderson (Eds) Reading education foundations for a literate America Lexington MA DC
Heath
Pearson P amp Leys M (1985) Teaching comprehension In T Harris og E Cooper (Eds) Reading thinking
and concept development New York College Board Publications
Pennington BF (2009) Diagnosing Learning Disorders A Neuropsychological framework New York The
Guilford Press
Pennington B F amp Olson R K (2005) Genetics of Dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Perfetti C A (1985) Reading ability New York Oxford University Press
Perfetti C A Landi N amp Oakhill J (2005) The acquisition of reading comprehension skill In M J
Snowling og C Hulme The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Pressley M Wharton-McDonald R Allington R Block C Morrow L Tracey D et al (2001) A study of
effective first-grade literacy instruction Scientific Studies of Reading 5 35-58
Pugh K amp McCardle P (2009) How Childen Learn to Read New York Psychological Press
Ramus et al (2003) Theories of developmental dyslexia insights form a multiple case study of dyslexics adults
Brain 126 841-865
Ramus F amp Szenkovits G (2009) Understanding the Nature of the Phonological Deficit In K Pugh og
P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York Psychological Press
Reid G (2005) Dyslexia and Inclusion London David Fulton Publishers
Reid G amp Kirk J (2005) Dyslexia in adults Education and employment New York John Wiley og Sons
Romani C Olson A og DiBetta AM (2005) Spelling disorders In MJ Snowling og C HulmeC (Eds)
The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Logos Logometrica AS
Handbok
172
Ruddell R B amp Unrau N J (Eds) (2004)Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Rueckl J G amp Seidenberg M S (2009) Computeational Modeling and the Neural Bases of Reading and
Reading Disorders In K Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Sadoski M amp Paivio A (2004) A dual coding theoretical model of reading In R BRuddell og N J Unrau
(Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Santa C (2005) Laeligre aring lese Bryne Logometrica as
Santa C amp Hoslashien T (1999) First Steps A program for early intervention of reading problems Reading
Research Quarterly 34 22-29
Scarborough H (1990) Very early language deficits in dyslexic children Child Development 61 1728-1743
Searls E F (1985) How to use WISC-r scores in readinglearning disability diagnosis Newark DE
International Reading Association
Seacuteneacutechal M (2006) The effect of family literacy interventions on childrenrsquos acquisition of reading
Washington DC National Institute for Literacy
Serafini F (2004) Lessons in comprehension Portsmouth NH Heinemann
Seymour P H K (2005) Eraly Reading Development in European Orthographies In M J Snowling og C
Hulme (Eds) The Science of Reading A Handbook Oxford Blackwell Publishing
Shanahan T amp Beck I (2006) Effective literacy teaching for english-language learners In D August og T
Shanahan (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel
on language-minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Share D (1995) Phonological recoding and orthographic learning A direct test of the self-teaching hypothesis
Journal of Experimental Child Psychology 72 95-129
Share D amp Stanovich K (1995) Cognitive processes in early reading development Accommodating
individual differences into a model of acquisition Issues in Education Contributions from Educational
Psychology 1 1-57
Shaywitz S (2003) Overcoming dyslexia New York Alfred A Knopf
Shaywitz et al (2007) Management of Dyselxia Its Rationale and Underlying Neurobiology Pediatric Clinics
54 609-623
Siegel LS (2009) Remediation of Reading Difficulties in English-Language Learning Strategies In KPugh
og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Skjelfjord V (1983) Analysetrening i den foslashrste leseopplaeligringen Oslo Universitetsforlaget
Skaalvik S (1999) Hverdag arbeid og utdanning Trondheim Tapir
Skaalvik EM amp Skaalvik S (2005) Skolen som laeligringsarena Selvoppfatning motivasjon og laeligring Oslo
Universitetsforlaget
Skaathun A (1992) Bokstavlaeligring Metodisk opplegg for laeligrere Oslo LNUCappelen
Skaathun A (2007) Staveferdigheit Ei undersoslashking av stavetileigning i norsk barneskole
(Doktorgradsavhandling) Stavanger Universitetet i Stavanger
Slavin R Lake C Davis S Madden N (2010) Effective Programs for Struggling Readers A Best-Evidence
Synthesis (wwwbestevidenceorg)
Logos Logometrica AS
Handbok
173
Snow C Burns M og Griffin P (Eds) (1998) Preventing reading difficulties in young children Washington
DC National Academy Press
Snow C amp Juel C (2005) Traching children to read What do we know about how to do it In M J Snowling
og C Hulme (Eds) The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Snow C W amp Strucker J (2000) Lessons from preventing reading difficulties in young children for adult
learning and literacy In J Comings og B Gardner (Eds) Annual review of adult learning and literacy
A project of the National Center for the Study of Adult Learning and Literacy (Vol1) San Francisco
Jossey-Bass
Snowling M J (2000) Dyslexia Malden MA Blackwell Publishers Inc
Snowling M J Bishop D V M amp Stothard S E (2000) Is pre-school language impairment a risk factor for
dyslexia in adolesence Journal of Child Psychology and Psychiatry 41 587-600
Snowling M J amp Frith U (1986) Comprehension in ldquohyperlexicrdquo readers Journal of Experimental Child
Psychology 42 392-415
Snowling M J amp Hulme C (2005)The Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Sodoro J Allinder R M amp Rankin-Erickson J L (2002) Assessment of phonological awareness Review of
methods and tools Educational Psychology Review 14 223-260
Spear-Swerling L amp Sternberg R J (1996) Off track When poor readers become ldquolearning disablerdquo Boulder
CO Westview Press
Spear-Swerling L (2004) A road map for understanding reading disabilities and other reading problems
Origins prevention and intervention In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and
processes of reading Newark DE International Reading Association
Stahl S A (2004) What Do We Know About Fluency Findings Of The Reading Panel InP McCardle og
VChhabraeds (Eds) The Voice of Evidence in Reading Research Baltimore Pauhl Brooks
Stahl S A amp Heubach K(2006) Fluency-oriented reading instruction In K D Stahl og M C McKenna
(Eds) Reading research at work Foundations of effective practiceNew York Guilford Press
Stanovich K E (2000) Progress in Uunderstanding Reading Scientific Foundations and new Frontiers New
York The Guilford Press
Stanovich K E (2004) Matthew effects in reading for understanding Some consequences of individual
differences in the acquisition of literacy In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models
and processes of reading Newark DE International Reading Association
Stein J (2001) The magnocelluar theory of developmental dyslexia Dyslexia An International Journal of
Research and Practice 7 12-36
Stone CA Silliman E R Ehren B J amp Apel K (2004) Handbook of Language and Literacy Development
and Disorders Newe York NY The Guilford Press
Strickland D Snow C Griffin P Burns M S amp McNamara P (2002) Preparing our teachers
Opportunities for better reading instruction Washington DC Henry
Topping K J (2002) Paired thinking development thinking skills through structured interaction with peers
parents and volunteersrsquo In G Reid og J Wearmouth (Eds) Dyslexia and literacy theory and practice
London Wiley
Torgesen J K(1998) Catch Them before They Fall Identification and Assessment To Prevent Reading Failure
in Young Children American Educator 22 32-39
Logos Logometrica AS
Handbok
174
Torgesen J K (2005) Recent discoveries on remedial interventions for children In M J Snowling og C
Hulme The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Torgesen J K amp Hecht S A (1996) Preventing and remediating reading disabilities Instructional variables
that make a difference for special students In M F Graves P van den Brock og Taylor (Eds) The
first R Every childrsquos right to read New York Teacherrsquos College
Torgesen J K Wagner R K amp Rashotte C A (1999) Preventing reading failure in young children with
phonological processing difficulties Group and individual responses to instruction Journal of
Educational Psychology 91 579-594
Torgesen J K Alexander A W Wagner R K Rashotte C A Voeller K Conway T amp Rose F (2001)
Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities Journal of Learning
Disabilities 34 33-58
Torgesen J K Rashhotte C Alexander A Alexander J amp MacPhee K (2003a) Progress toward
understanding the instructional conditions necessary for remediating reading difficulties in older
children In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties Baltimore New
York
Torgesen J K Wagner R K Rashotte C A amp Herron J (2003b) Summary of outcomes from first grade
study with read write and type and auditory discrimination in depth instruction and software with at-
risk children Technical Report 3 Tallahassee Fl Florida Center for Reading Research
Treiman R amp Kessler B (2005) Writing systems and spelling development In MJ Snowling og C Hulme
The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Truck S (2003) Comparing remedial outcomes using LIPS and Phono-Grafix An in-depth look from clinical
perspective Unpublished manuscript Reading Foundation Calgary Alberta Canada
Tunmer W E Chapman J W amp Prochnow J E (2003) Preventing negative Matthew effects in at-risk
readers A retrospective study In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties
Baltimore New York
Vadasy P F Sanders E A amp Aboot R D (2008) Effect of supplemental early reading intervention at 2-year
follow up Reading skill growth patterns and predictors Scientific Studies of Reaidng 12 51-89
Valdois S Bosse M L Ans B Carbonnel S Zorman M David D amp Pellat J (2003) Phonological
and visual processing deficits in developmental dyslexia Evidence from two case studies Reading and
Writing An Interdisciplinary Journal 16 541- 572
Van Orden GC amp Kloss H (2005) The question of Phonology and Reading In M J Snowling og C Hulme
C (Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Vaughn S amp Linan-Thompson S L (2003) In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading
difficulties Baltimore New York
Vellutino F R og Fletcher J M (2005) Developmental dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
Vellutino F Scanlon D M amp Jaccard J (2003) Toward distinguishing between cognitive and experimental
deficits as primary sources of difficulty in learning to read A two year follow-up of difficult to
remediate and readily remediated poor readers In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Vellutino F Fletcher J Snowling M J amp Scanlon D (2004) Specific reading disability (dyslexia) What
have we learned in the past four decades Journal of Child Psychology and Psychiatry 45 2-40
VOX (2003) Fra sjenanse til verdighet Aring legge til rette for lese- og skriveutvikling i egen bedrift Oslo VOX
nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Logos Logometrica AS
Handbok
175
Wagner R K Torgesen J K Rashotte C A Hecht S A Barker T A Burgess S R et al (1997)
Changing relations between phonological processing abilities and word-level reading as children
develop from beginning to skilled readers A 5- year longitudinal study Developmental Psychology 33
468-479
Watson C amp Willows D M (1993) Evidence for a visual-processing deficit subtype among disabled readers
In D M Willows R S Kruk og E Corcos (Eds) Visual processes in reading and reading disabilities
Hillsdale Erlbaum
Westby C E (2005) Comprehending narrative and expository texts In C W Catts og A L Kamhi (Eds)
Language and reading disabilities Boston Pearson
Willows D Kruk R amp Corcos E (Eds) (1993) Visual Processes in Reading and Reading Disabilities
Hillsdale NJ Erlbaum
Wise B W amp Olson R K (1995) Computer-based phonological awareness and reading instruction Annals of
Dyslexia 45 99-122
Wolf M (2001) Dyslexia fluency and the brain London York Press
Wolf M amp Bowers P G (1999) The double-deficit hypothesis for the developmental dyslexia Journal of
Educational Psychology 91 415 438
Wolf M amp Denckla M (2005) The rapid automatizied naming and rapid alternating stimulus tests Austin
TX PRO-ED
Wolf M Miller L amp Donnelly K (2000) Retrieval automaticity vocabulary elaboration Orthography
(RAVE-O) A comprehensive fluency-based reading intervention program Journal of Learning
disability 33 322-324
Wolf M OacuteBrien B Adams K D Joffe T Jeffery J Lovett M amp Morris R (2003) Reflections on
naming speed reading fluency and intervention In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Yuill N amp Oakhill J V (1991) Childrenrsquos problems in text comprehension Cambridge Cambridge
University Press
Logos Logometrica AS
Handbok
176
VII VEDLEGG
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5)
FISKETUREN Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle fiske
Dei skulle fiske aure
B Dei fiska med stong
Dei fiska med fluge
C Glatt
Testoppgaringve 1
1 Han kunne ikkje symje
Han hadde ikkje redningsvest
2 Ein fiskar
Ein gammal fiskar
Ein mann som sat i ein baringt
3 Han rodde inn mot bryggja
Han rodde alt han orka
Testoppgaringve 2
4 Kleda var tunge
Stoslashvlane var tunge
Han hadde ikkje redningsvest
5 Dei blei livredde
Dei ringde etter lege
6 Til legen
Testoppgaringve 3
7 Du maring ikkje drukne
Petter Petter guten min
Logos Logometrica AS
Handbok
177
8 Dei hadde ikkje redningsvest
Dei hadde vore uforsiktige paring den glatte bryggja
9 Dei hoslashyrde sirena fraring sjukebilen
Testoppgaringve 4
10 Dei saringg at fiskaren hadde komme bort til Petter
Dei saringg at fiskaren hadde ein lang krok
Dei saringg ein fiskar
11 Han ville proslashve aring faring tak i Petter med kroken
12 Alle svar som viser at eleven forstaringr kva hanho har lese og kan gjere predikasjonar
blir godtekne
Testoppgaringve 5
13 Petter begynte aring kaste opp vatn
14 Dei forstod at Petter ikkje var doslashd
Dei visste at ein doslashd person ikkje kastar opp vatn
15 Det er viktig aring bruke redningsvest
Maring vere forsiktig
Viktig aring hente hjelp naringr det skjer ei ulykke
Logos Logometrica AS
Handbok
178
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5)
FOTBALLKAMPEN
Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle spele fotball
Dei skulle paring fotballkamp
B Det var den foslashrste kampen han spelte etter at han kom heim fraring sjukehuset
C Han fall stygt
Han oslashydela foten
Han snubla og fall
Testoppgaringve 1
1 Det blei teke roslashntgenbilete av foten
2 Han gipsa foten
3 No kunne han trene opp foten igjen
No ville han snart kunne spele fotball igjen
Testoppgaringve 2
4 Han maringtte trene forsiktig i starten
5 For aring trene opp musklane i foten
6 Fleire maringnader
Testoppgaringve 3
7 Han var spent paring om han var like bra no som foslashr ulykka
Han var spent paring om foten var sterk nok
8 Han var ein av dei beste spelarane paring laget
9 Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig
Testoppgaringve 4
10 Per
11 Dei var spente paring om ballen gjekk i maringl
Logos Logometrica AS
Handbok
179
12 Her godtek ein svar som viser at eleven forstaringr kva han har lese og kan gjere
prediksjonar
Testoppgaringve 5
13 Han fekk ikkje vondt i foten
Han kunne sparke like hardt no som foslashr ulykka
14 Fordi dei hadde spelt godt
15 Viktig aring trene viktig ikkje aring gi opp
Logos Logometrica AS
Handbok
180
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (trinn 2 og 3-5)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er
B motta faring
Testoppgaringver
1 due fugl
2 soslashvnig troslashtt
3 kvist lita grein
4 overalt alle stader
5 forby ikkje tillate
6 travelt har mykje aring gjere
7 fjerne ta bort
8 trist lei seg
9 karingpe eit klesplagg
10 gjest ein som kjem paring besoslashk
11 koffert noko til aring ha toslashy og gjenstandar i noko ein har med seg paring
tur
12 ofte det motsette av sjeldan noko som skjer mange gonger
13 invitere be
14 yngste den som har laringgast alder den som er minst
15 ulykke uhell det skjer noko alvorleg
16 album bok til samling av fotografi frimerke eller liknande
17 adresse namn paring stad der ein bur
18 bustad stad der ein bur hus
19 spandere gi
20 ambulanse sjukebil
21 skulder kroppsdel mellom nakke og overarm
22 framand ein som er ukjend
Logos Logometrica AS
Handbok
181
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne)
BISAMFUNNET
Oslashvingsoppgaringver
A Honningen inneheld drue- og fruktsukker
B Fruktsukker er bra for forkjoslashling fordi det har ein slimloslashysande verknad
Testoppgaringve 1
1 Vokscellene er sekskanta rom
2 Cellene nyttast til aring oppbevare honningen
3 Befruktninga er avhengig av varmt vecircr
4 Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar
5 Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier
Tekstoppgaringve 2
6 Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet
7 Honningblaeligra er matlager for honning
8 Det meste av fordoslashyelsen skjer i mellomtarmen
9 Biene samlar pollen som naeligring til yngelproduksjon i kuben
10 Dei bruker korger paring utsida av bakbeina til transport
Tekstoppgaringve 3
11 Vengene til biene er glasklare I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen
12 Under flukt er vengene festa saman med smaring krokar
13 Den rdquogamlerdquo dronninga vil drepe dei nye dronningane for aring hindre dei i aring
overta bikuben
14 Viss bisamfunnet er stort vil arbeidsbiene hindre den rdquogamlerdquo dronninga
i aring kjempe mot dei nye dronningane og den rdquogamlerdquo dronninga maring
forlate kuben
15 Biene svermar naringr den gamle dronninga forlegravet bikuben med ein skare av
arbeidsbier
Tekstoppgaringve 4
16 Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget paring ein
bygning og ventar paring eit nytt eigna husrom
17 Ei av oppgaringvene til biroslashktaren er aring riste bisvermen ned i ei oslashskje og gi
biene ein ny bikube
18 Etter rdquosvermingrdquo blir dronane kasta ut av bikuben
19 Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre
20 Dronningane kan bli 4-5 aringr gamle
Logos Logometrica AS
Handbok
182
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne)
KIMBRARANE SI VANDRING
Oslashvingsoppgaringve
A Kimbrarane budde paring Jylland i Danmark
B Dei var blitt saring mange at det ikkje var mat nok til alle
Testoppgaringve 1
1 Kimbrarane hadde med seg reiskap og utstyr i vognene sine
2 Mennene bar varingpen for at dei skulle vere foslashrebudde til kamp
3 Dei drog soslashrover mot grensa til Romerriket
4 Vakttaringrna var bustader for soldatane
Testoppgaringve 2
5 Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte paring soldatane og dei var godt
utrusta med varingpen
6 Det foslashrste moslashtet enda med siger til kimbrarane
7 Dei ville begge vere den beste haeligrfoslashraren
8 Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane
Testoppgaringve 3
9 Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde hoslashyrt at dei var kjemper og dei skreik frykteleg
10 Dei skulle ikkje faring hoslashve til aring flykte
11 Dei ville skremme fienden
12 Dei slo leir i naeligrleiken av kimbrarane
Testoppgaringve 4
13 Dei maringtte vinne over romarane for aring erobre nytt land
14 Marius og hoslashvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande
slaget
15 Kimbrarane kunne ikkje sjaring skikkeleg naringr dei hadde sola i ansiktet
16 Stoslashvet fraring slagmarka hindra dei i aring skrike saring faeliglt
Testoppgaringve 5
17 Romarane vann kampen over kimbrarane
18 Dei som blei tekne til fange blei foslashrte til Roma og kom paring slave- marknaden der
19 Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i aringr 110 foslashr
Kristi foslashdsel
20 Kimbrarane hadde vore paring vandring i 20 aringr
Logos Logometrica AS
Handbok
183
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og
vaksne)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er tid som noko har vore til i
B engasjert ta sterk del i blande seg inn i vekt sterk interesse tilsett
for ei viss tid bydd opp til dans
Testoppgaringver
1 kapittel del avsnitt i bok eller liknande
2 ufoslashr vanfoslashr skadd funksjonshemma udyktig
3 bevege flytte roslashre skjelve dirre begeistre gjere inntrykk paring
overtale
4 meny spisekart matliste liste over programval
5 sjongloslashr ein som er flink til aring gjere kunststykke med for eksempel
ballar
6 dirigent leiar for kor eller orkester ordstyrar moslashteleiar
7 penicillin medisin bakteriedrepande legemiddel
8 kamera fotoapparat filmapparat
9 scene speleplass paring eit teater avsnitt som ein film eller ei akt i eit
teaterstykke bestaringr av situasjon opptrinn oppgjer trette
sene til fiskesnoslashre muskelsene senestrekk
10 produsere lage dyrke yte tilverke
11 konsentrert trengd saman fortetta samla har samla tankane sine om
noko bestemt merksam
12 tradisjon munnleg overlevering segn sed og skikk hevdvunnen
sedvane folkeminne
13 komplett fulltalig fullstendig heil
14 rapport melding referat
15 desperat fraring seg av raseri fortvilt rasande ustyrleg vill
16 invitere by inn be
17 pinleg ubehageleg plagsam noslashyaktig omhyggeleg
18 dokument skriftstykke skriftleg utgreiing sakspapir
19 kanal kunstig vassveg stor vassleidning sund luftkanal under taket
taringrekanal samband kontakt ved forhandlingar TV-kanal
20 kampanje felttog agitasjon intensivt arbeid for ei sak
21 risiko fare varinggnad tap ansvar
22 spandere koste paring seg gi by paring ofre bruke
23 elegant smakfull stilig velkledd fin flott
24 magnet gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar overfoslashrt
tyding noko tillokkande
25 kombinere setje saman to eller fleire samordne
26 stress psykisk press paringkjenning slitasje
27 skeptisk tvilande tilbakehalden
28 teoretisk tenkt tenkjeleg hypotetisk
Logos Logometrica AS
Handbok
184
29 sjenert unnseleg blyg
30 streik arbeidsnedlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
185
Vedlegg 7 Normering av Logos
Normeringa av Logos blei gjennomfoslashrt i fleire omgangar i grunnskolen blei elevane paring trinn
3-5 testa i aprilmai 2004 mens dei paring trinn 6 8 og 10 blei testa i septemberoktober 2005 I
grunnskolen var det med skolar fraring by og bygd og begge maringlformene var representerte
Naringr det gjaldt normering av testen for vaksne tok ein utgangspunkt i testresultata til
elevane i vidaregaringande skolar Det blei gjort eit tilfeldig utval av skolar og klassar blant alle
vidaregaringande skolane i Rogaland Naringr ein valde ut skolane la ein vekt paring aring faring eit
representativt utval av elevar med tanke paring studieretning og kjoslashnn Normeringa av elevane i 2
klasse i vidaregaringande skole blei gjennomfoslashrt i mai-juni 2007 og i august-september 2007
Sidan ein ikkje fann signifikante forskjellar mellom nynorsk- og bokmaringlelevane blei
normeringa gjennomfoslashrt med utgangspunkt i resultata til alle elevar paring kvart aringrstrinn
I resultattabellane er skaringrar paring deltestane oppgitt i prosent korrekte svar med
korresponderande reaksjonstider Paring nokre deltestar viste resultata ei skeiv fordeling naringr det
gjaldt prosent korrekte svar mens alle reaksjonstidae paring deltestane gav ei tilnaeligrma
normalfordelingskurve
I normeringsgruppa har ein nytta aritmetisk middelverdie ved utrekninga av
snittverdiane (baringde R1 og R2) Naringr det gjeld reaksjonstida til den einskilde elev har ein nytta
medianverdien Forskarar tilraringr at ein brukar medianverdien deresom talet paring oppgaringver er laringgt
Alle elevane blei testa individuelt Testleiarane var laeligrarar eller spesialpedagogar Foslashr
testinga blei gjennomfoslashrt deltok dei paring eit informasjonskurs om bruken av Logos Testinga
av eacutein elev tok mellom 1- 1 frac12 time Tilbakemeldingane fraring testleiarane har generelt sett vore
svaeligrt positive Dei fleste elevane syntest det var gildt aring bli testa I tabellen nedanfor er det gitt
ei oversikt over kor mange elevar paring kvart trinn som deltok i normeringa
Tabell 1 Oversikt over elevar som deltok i normeringa
Trinn N N
2 271 ----
3 286 213
4 296 211
5 297 208
6 482 152
8 382 350
10 351 279
Vaksne 348 113
N Tabellen inkluderer alle elevane som blei testa N Talet paring elevar som deltok i normeringa av
rettskrivingsproslashva (berre nynorsk elevar)
I Noreg blei oppgaringvesett til trinn 2 standardiserte i loslashpet av varingrsemesteret 2009 I alt blei det
testa 271 elevar (204 paring bokmaringl og 67 paring nynorsk) Elevane blei testa individuelt av
kvalifiserte Logosbrukarar Det tok ca 45 minutt pr elev aring gjennomfoslashre testinga
Logos Logometrica AS
Handbok
186
Vedlegg 8 Reliabilitet
Reliabiliteten er eit maringl som uttrykkjer i kva grad testen er paringliteleg
Cronbachacutes alpha blei brukt for aring rekne ut reliabilitetskoeffisientane for deltestane paring
trinna 4 og 8 Det blei gjennomfoslashrt separate analysar for variablane Prosent korrekte svar og
Tid (Reaksjonstid) Paring nokre deltestar er berre informasjon om eacutein verdi tilgjengeleg I slike
tilfelle eller dersom deltesten ikkje finst i oppgaringvesettet er manglande reliabilitetskoeffisient
markert med ei stjerne () Alle resultata var signifikante ( p lt 001) Ein x i tabellen indikerer
at reliabilitetskoeffisienten ikkje oppgitt paring grunn av manglande varians i testresultata
Paring trinn 4 omfatta analysen 276 elevar mens talet paring elevar paring trinn 8 var 317
European Federation of Psychologists` Associations (EFPA) har foslashlgjande foslashringar for
tolkinga av Cronbachs alfa
Utilfredstillande lt 060
Tilfredstillande 060 ge r lt 070
God 070 ge r lt 080
Utmerka ge 080
Tabell 2 Reliabilitetskoeffisientane paring trinn 4 og trinn 8
Trinn 4 Trinn 8
Tid Tid
Leseflyt (lesetid i min) 93 97
Leseforstaringing 91 93
Lytteforstaringing 89 92
Ordidentifikasjon 89 96 90
Fonologisk lesing 91 95 92 96
Ortografisk lesing 90 96 93 96
Bokstavlesing x 90
Grafem-fonem-omkoding 88 93
Fonologisk syntese 84 76
Fonologisk analyse 83 87
Fonemisk medvit 95 92
Fonologisk korttidsminne 88 91
Arbeidsminne 87
Aring skilje mellom ord og homofone
nonord 83 97 88 97
Visuell analyse 87 94
Visuelt korttidsminne 90
Fonologisk diskriminasjon 88 91
Hurtig namngiving av kjende gjenstandar x 94
Hurtig namngiving av kjende tal 96
Omgrepsforstaringing 89 91
Munnleg reaksjonstid x 95 x 98
Manuell reaksjonstid x 96 97
Rettskriving 73 84
Resultata viser at alle testar utanom laquoRettskrivingraquo paring trinn 3 har utmerka
reliabilitetskoeffisientar (ge 080) (European Federation of Psychologists Associations 2013)
Logos Logometrica AS
Handbok
187
Vedlegg 9 Validitet
Validiteten viser i kva grad testen maringler det den er tiltenkt aring maringle
Validiteten kan ein rekne ut paring forskjellige maringtar Paring dei fleste deltestane er validiteten
for ein deltest rekna ut med utgangspunkt i Pearson korrelasjonskoeffisient mellom resultata
paring denne deltesten og resultata paring ein annan deltest i Logos som truleg maringler den same
bakanforliggjande faktoren
Paring dei testane der ein har opplysningar baringde om prosent korrekte svar og reaksjonstid
blei kombinert skaringr (prosent korrekte ord dividert paring reaksjonstida) nytta for aring komme fram til
validiteten Dersom ingen av dei to skaringreverdiane var tilgjengelege blei validiteten fastsett
ved separate analysar med utgangspunkt i informasjonar om prosent korrekte svar og
reaksjonstid
Validitetsundersoslashkinga omfattar trinn 4 (N = 276) og trinn 8 (N = 317) Alle resultat
var signifikante (p lt 001) Ei stjerne () i tabell 3 indikerer at det ikkje er utrekna
validitetskoeffisient paring grunn av manglande raringdata
European Federation of Psychologists` Associations(EFPA) har foslashlgjande foslashringar for -
tolkingar av validitetakoeffisientar
Utilfredstillende lt 055
TIlfredstillende 055 ge r lt 065
God 0 65 ge r lt 075
Utmerka ge 075
Tabell 3 Validitetskoeffisientane paring deltestane paring trinn 4 og 8
Trinn 4 Trinn 8
Leseflyt mot Ortografisk lesing 072 077
Leseflyt mot laeligrarvurdering 075
Leseforstaringing mot Lytteforstaringing 057 063
Lytteforstaringing mot Omgrepsforstaringing 053 063
Ordidentifikasjon mot Ortografisk lesing 088 090
Fonologisk lesing mot Ordidentifikasjon 082 083
Ortografisk lesing mot Ordidentifikasjon 088 090
Bokstavlesing mot Grafem-fonem-omkoding 062
Grafem-fonem-omkoding mot Bokstavlesing 062
Fonemsyntese mot Fonemanalyse 039
Fonemanalyse mot Fonemsyntese 039
Fonemisk medvit mot Fonologisk lesing 043
Fonologisk kortidsminne mot Arbeidsminne 065
Arbeidsminne mot Fonologisk kortidsminne 065
Aring skilje mellom ord og homofone nonord mot Ortografisk lesing
056 055
Visuell analyse mot Munnleg reaksjopnstid 064
Visuelt kortidsminne mot Ortografisk lesing 054
Fonologisk diskriminasjon mot
Fonemanalyse
026
Logos Logometrica AS
Handbok
188
Hurtig namngiving av kjende objekt eller
tal mot Ortografisk lesing
051 068
Omgrepsforstaringing mot Lytteforstaringing 053 063
Munnleg reaksjonstid opp mot Manuell
reaksjonstid
040 029
Manuell reaksjonstid opp mot Munnleg
reaksjonstid
040 029
Rettskriving opp mot laeligrarvurdering 068 070
Laeligrarane vurderte eleven sin leseflyt paring ein femdelt skala der 1 er lik med daringrleg leseflyt 2 er
lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er lik med over middels
ferdigheit og 5 er lik med god leseflyt
Laeligrarane vurderte ogsaring elevens ferdigheit i rettskriving paring ein femdelt skala der 1 er lik med
daringrleg rettskriving 2 er lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er
lik med over middels ferdigheit og 5 er lik med god rettskrivingsferdigheit
Resultata stemmer overeins med den validitet ein faringr naringr leseflyt vert halden opp mot
ortografisk lesing
Tabell 3 viser at dei fleste deltestane har tilfredsstillande og eller god validitet (European
Federation of Psychologists Associations 2013)
Paring dei deltestane der validitetskoeffisienten er laringg (under 055) indikerer dette at deltestane
bare i liten grad kartlegg same bakanforliggende faktor Dette gjeld blant anna for deltestane
rdquoMuntlig reaksjonstidrdquo og rdquoManuell reaksjonstidrdquo Paring desse deltestane kan bare 9-16 prosent
av variansen forklarast ut fraring ein felles bakanforliggjande faktor
Det er viktig aring paringpeike at testar som har laringg validitetskaringre ved korrelasjonsanalyse likevel
kan ha hoslashg face-validitet I slike tilfelle kan testen ha tilstrekkeleg validitet til aring maringle den
delferdigheit som testen skal kartleggje
Logos Logometrica AS
Handbok
189
Vedlegg 10 Persentilskaringren
Persentilskaringren fortel kva for plassering eleven oppnaringr paring ei rangeringsliste
Professor Thor Arnfinn Kleven Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO har gitt ei
naeligrmare forklaring paring kva persentilskaringrar er
Professor Kleven skriv
Persentilskaringrar er rangskaringrar Viss vi tenkjer paring eit par sportseksempel og rangskaringrar
synest eg det blir litt lettare aring sjaring kva som skjer
Eksempel 1
Tenk paring skoslashyteloslashp Viss A blir nr 4 paring 500 m og nr 5 paring 5000 m kan han teoretisk sett bli
kva som helst fraring nr 1 til nr 8 etter to distansar Viss dei som er framfor han paring
enkeltdistansane er typiske sprintarar eller typiske langdistanseloslashparar kan dei ha gjort det
saring daringrleg paring den andre distansen at dei ligg bak A i samandraget Og motsett dei som er
framfor han paring 500 m kan vere saring lite daringrlegare paring 5000 m at dei framleis er framfor A i
samandraget mens dei som er framfor han paring 5000 m er saring lite daringrlegare paring 500 m at dei
ogsaring er framfor i samandraget etter to distansar
Viss rangskaringren hadde blitt omgjort til persentil ville sjoslashlvsagt det same ha skjedd
Eksempel 2
Tenk ogsaring paring etapperitt paring sykkel Foslashrste dagen er det ei gruppe paring 5 ryttarar som rykkjer fraring
hovudfeltet Thor Hushovd vinn spurten i hovudfeltet og blir foslashlgjeleg nr 6 ca 1 min etter
vinnargruppa
Neste dagen er det ei gruppe paring 3 ryttarar (som var i hovudfeltet bak Hushovd foslashrste
dagen) som rykkjer og vinn med ca 1 min Hushovd vinn spurten i hovudfeltet nok ein gong
og blir nr 4 Utbrytargruppa fraring foslashrste dagen ligg i hovudfeltet bak Hushovd og ligg altsaring
framleis framfor han samanlagt Hushovd vil i samandraget liggje som nr 9 etter aring ha blitt
nr 6 og nr4
Dette viser kanskje foslashrst og fremst veikskapen ved persentil som ein blir noslashydd til aring
dra med seg viss ein vil ha med fordelane ved persentil
Eksempla aringtvarar mot aring leggje for mykje vekt paring smaring forskjellar i persentilskaringre og det er det
vel kanskje ogsaring eit behov for i desse tiderrdquo
Det store problemet med persentilskaringrar er at skalaen ikkje er ekvidistant dvs skilnaden for
eksempel mellom 60 og 50 er ikkje den same som mellom 20 og 10 Dette gjer at ein ikkje
kan rekna ut middelverdiar og standardavvik ut fraring persentilskaringrane
Sjoslashlv om persentilverdiane har sine veikskapar har dei ogsaring sine fordelar (sjaring Muter
2003) Ein fordel er at ein kan samanlikne det ein elev meistrar paring ulike deltestar og dermed
faringr vi ein profil som viser dei svake og sterke ferdigheitene til eleven Denne informasjonen
kan leggjast til grunn naringr ein skal utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg
Logos Logometrica AS
Handbok
190
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet
Effektivitetspersentilet faringr ein ved aring dividere prosent korrekte svar med reaksjonstida
Deretter gjer ein om effektskaringren til effektivitetspersentil Skal effektivitetspersentilet vere
paringliteleg maring persentila for prosent korrekte svar og reaksjonstid ogsaring vere paringlitelege
I Profilrapporten er det fleire stader oppgitt eit indekstal bak persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til prosent korrekte svar kjem indekstalet 1 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til reaksjonstida kjem indekstalet 2 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet refererer til kombinert skaringr for korrekt svar og reaksjonstid
(effektivitetspersentilet) kjem det ikkje opp noko indekstal bak
effektivitetspersentilet
Ei raud stjerne bak effektivitetspersentilet fortel at effektivitetspersentilet ikkje er
paringliteleg Dersom talet paring korrekte svar paring ein deltest er laringgt har det ein negativ
innverknad paring reliabiliteten til reaksjonstida Som ei foslashlgje av dette vil
effektivitetspersentilet bli uparingliteleg
Logos Logometrica AS
Handbok
191
Vedlegg 12 Rettar for barn unge og vaksne med lesevanskar
Grunnskolen og vidaregaringande skole
Alle laeligrarar spesialpedagogar og skolepsykologar boslashr gjere seg grundig kjent med kva som
staringr i heftet VEILEDNING Spesialundervisning i grunnskolen og i videregaringende opplaeligring
Regelverk prosedyrer og prosessar utgitt av Kunnskapsdepartementet revidert utgaringve 2004
Heftet kan hentast gratis ned paring internett ved aring garing inn paring foslashlgjande adresse
httpwwwutdanningsdirektoratetnouploadBrosjyrerVeiledning_spesialunderv_gs_
vgo_rev2004pdfInternett
Heftet gjer greie for det ansvaret som skolen PP-tenesta og kommunen har naringr det gjeld aring gi
lesesvake elevar ei tilpassa undervisning same kva aringrsakene til vanskane er
Heftet gir konkrete informasjonar om rettar som elevane har og som ogsaring foreldra boslashr
kjenne til
Vaksne som ikkje har gjennomfoslashrt grunnskolen har rett til aring faring gjennomfoslashrt denne
(Opplaeligringsloven sect 4A-1) Vaksne som ikkje har eller ikkje kan faring tilfredsstillande utbytte av
det ordinaeligre opplaeligringstilbodet for vaksne har rett til spesialundervisning Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Vaksne som har fullfoslashrt grunnskolen eller tilsvarande men som ikkje har fullfoslashrt
vidaregaringande opplaeligring har etter soslashknad rett til vidaregaringande opplaeligring Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Hoslashgskolar og universitet
Dei fleste hoslashyskolar har reglar om saeligrordningar for elevar med dysleksi og lese- og
skrivevanskar Det krevst soslashknad og ein maring soslashkje ei viss tid foslashr eksamen Det kan bli gitt
utvida tid til eksamen eller lov til aring bruke PC med retteprogram
Folketrygdloven
Folketrygdloven har reglar som kan vere aktuelle for dyslektikarar som har saring store problem
med aring lese og skrive at det er vanskeleg aring halde paring ein jobb eller faring seg ein jobb
Sjaring foslashlgjande kapittel i Folketrygdloven
Kapittel 10 Ytingar under medisinsk rehabilitering
Kapittel 11 Ytingar under yrkesretta attfoslashring
Rehabiliteringspengar
Formaringlet med rehabiliteringspengar er aring dekkje utgifter til livsopphald for medlemmer som paring
grunn av sjukdom skade ogeller lyte framleis er arbeidsufoslashre og under aktiv behandling med
utsikt til betring av arbeidsevna
Rehabiliteringspengar kan bli gitt anten etter at retten til sjukepengar er brukt opp eller
medlemmet har vore arbeidsufoslashr i samanhengjande 52 veker utan aring ha hatt rett til
sjukepengar Rehabiliteringspengar er til liks med sjukepengar ei korttidsyting i ein
overgangsperiode Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven
kap 10
Logos Logometrica AS
Handbok
192
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn
Elevar i grunnskolen som har eit anna morsmaringlfoslashrstespraringk enn norsk og samisk skal utvikle
gode leseferdigheiter paring sitt andrespraringk norsk Kravet er at dei skal kunne foslashlgje den ordinaeligre
opplaeligringa i skolen (jfr Opplloven sect 2-8) Minoritetsspraringklege elevar som ikkje meistrar
norsk godt nok til aring foslashlgje den ordinaeligre opplaeligringa i skolen har ifoslashlgje Opplaeligringsloven sect 2-
8 rettar naringr det gjeld spraringkopplaeligring I paragrafen staringr det foslashlgjande
rdquoElevar i grunnskolen med anna morsmaringl enn norsk og samisk har rett til saeligrskild
norskopplaeligring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolen Om noslashdvendig har slike elevar ogsaring rett til morsmaringlsopplaeligring
tospraringkleg fagopplaeligring eller begge delar
Morsmaringlsopplaeligringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg garingr ved
Naringr morsmaringlsopplaeligring og tospraringkleg fagopplaeligring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale skal kommunen saring langt mogleg leggje til rette for anna
opplaeligring tilpassa foslashresetnadene til elevanerdquo
I tillegg har det komme eit nytt fjerde ledd der det staringr
rdquoKommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk foslashr det blir gjort vedtak
om saeligrskild spraringkopplaeligring Slik kartlegging skal ogsaring utfoslashrast undervegs i
opplaeligringa for elevar som faringr saeligrskild spraringkopplaeligring etter foslashresegna som grunnlag
for aring vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolenrdquo
Etter endringar i Opplaeligringsloven har minoritetsspraringklege elevar i vidaregaringende skole rett til
saeligrskild spraringkopplaeligring tilsvarande den ordninga som gjeld for elevar i grunnskolen (jfr sect 3-
12) Tilsvarande endringar er ogsaring gjort i Privatskoleloven sect 3-5
Rett og plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar er lovfesta
fraring 1 september 2005 Opplaeligringa skal styrkje sjansane for innvandrarar til aring kunne delta
aktivt i arbeids- og samfunnslivet
Norsk er viktig for aring kunne forstaring og bli forstaringtt for aring faring jobb utdanning og for aring
kunne delta i samfunnet
Vaksne innvandrarar med opphaldsloslashyve som dannar grunnlag for aring faring busetje seg har
rett og plikt til aring gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Det er
kommunen som har ansvar for aring leggje til rette opplaeligringa
For aring faring loslashyve til aring busetje seg eller faring norsk statsborgarskap maring innvandrarar
gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring eller kunne dokumentere tilstrekkeleg kunnskap i norsk
eller samisk
Dette gjeld personar som har faringtt opphaldsloslashyve etter 1 september 2005 For personar
som har faringtt opphaldsloslashyve foslashr 1 september 2005 gjeld det ei overgangsordning
Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven kap 10
Vi viser til informasjon paring nettsida (wwwimino)
Logos Logometrica AS
Handbok
193
Vedlegg 14 Ordforklaringar
ADHD Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ein tilstand prega av konsentrasjons-
problem og hyperaktivitet)
Akustisk lydmessig gjeld lyd
Alfabetiske prinsipp innsikt i at bokstavteikna korresponderer med spraringklydar
Analogistrategi utnytte kjende bokstavsekvensar i eit ord ved avkodinga av eit anna
Analyse noko samansett blir delt opp i mindre einingar
Artikulatorisk talespraringkleg danning av spraringklydar med taleapparatet
Astigmatisme skeiv hornhinne
Auditiv er knytt til hoslashyrsla
Avkoding gjenkjenning av skrivne eller trykte ord
Basal grunnleggjande delar
Design moslashnster for forsoslashksopplegg
Digitalisert tale Talesignalet er forenkla og overfoslashrt til sifferkodar (ei rekkje av 1-tal og
0- ar)
Diskrepans avvik
Distal ein aringrsaksfaktor som ikkje inngaringr som del av ordavkodingsmodellen men som
likevel har indirekte innverknad paring leseprosessen
Dominant kontrollerande overlegen
Effektivitetsskaringre eit kombinert maringl for presisjon og reaksjonstid
Ekvidistant med same avstand
Eksplisitt klar tydeleg uttrykkeleg
Emosjonell har med kjensler aring gjere
Finmotorisk aktivitetar i finmotorikken feks fingerroslashrsler
Fonem den minste spraringklege byggjesteinen som ikkje i seg sjoslashlv betyr noko men som har
meiningsskiljande funksjon
Fonemanalyse inndeling av ord i enkeltfonem
Fonemisk medvit refererer til evna til aring dele ord inn i dei fonema som utgjer ordet
Fonemsyntese samanbinding av fonem til eit ord eller nonord
Fonologisk den lydlege sida av spraringket
Fonologisk diskriminasjon evne til aring skilje mellom ord som lydleg liknar kvarandre
Fonologisk lesing ein avkodingsstrategi der ein tek utgangspunkt i fonologiske element
Fonologisk strategi ordavkodingsstrategi som tek utgangspunkt i fonologisk omkoding og
syntese av mindre ortografiske einingar for eksempel grafem stavingar og
ortografiske moslashnster
Fonologisk syntese samanbinding av lydar til eit ord eller nonord
Foriar synsavvik som kjem av vanskar med aring koordinere synsinntrykket fraring begge augo
Forteljinga sin grammatikk maringten ein forteljande tekst er oppbygd paring
Fovea det sentrale synsfeltet
Frekvenseffekt at hoslashgfrekvente ord blir stava meir korrekt enn laringgfrekvente ord
Frekvensnivaring kor ofte ord opptrer i skrivne tekstar
Frikativar konsonantar som blir danna ved luftfriksjon mot delar av taleapparatet
Funksjonsord ord utan eiga tyding formord (feks preposisjonar konjunksjonar artiklar
pronomen)
Gen arveanlegg
Grafem bokstav eller bokstavgruppe som korresponderer med eit fonem
Grafem-fonem-korrespondansen samanhengen mellom bokstavteikn og spraringklydar
Grafem-fonem-omkoding omgjering av grafem til fonem
Logos Logometrica AS
Handbok
194
Grafemisk medvit medvit om den grafemiske strukturen i skriftspraringket
Heilordlesing ein lesestrategi der ein kjenner att ordet som heilskap
Homofone ord ordpar som har lik uttale men ulik stavemaringte
Implisitt ikkje bevisst skjult
Inferens slutning som blir dregen ut over dei opplysningane som er direkte uttrykte i teksten
lese mellom linjene
Innhaldsord ord som har eiga tyding feks substantiv adjektiv og verb
Intonasjon betoningsmoslashnster trykklegging
Irregulaeligre stavingar stavingsmoslashnsteret bryt med tradisjonelle reglar for grafem-fonem-
omkodinga
Kasus individtilfelle
Kausal uttrykkjer aringrsak
Kinestetisk gjeld roslashrslesystemet
Klusilar konsonantar som blir danna gjennom ei hurtig eksplosiv forandring av lyden i
taleapparatet (d g p t k)
Koartikulasjon fleire spraringklydar blir uttalte samtidig
KOAS ein ordavkodingstest (Kartlegging av ordavkodingsstrategiar)
Kognitiv gjeld tankemessige forhold
Kognitiv stil den karakteristiske maringten til lesaren aring gjennomarbeide kognitiv informasjon paring
Komorbiditet samtidig foslashrekomst av to eller fleire lidingar eller dysfunksjonar
Kompensatorisk overvinne eit handikap ved aring utnytte andre og sterke ferdigheiter
Komplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er omkasta som naringr los
blir til rdquosolrdquo
Kompliserte grafem opphoping av bokstavar som utgjer ein spraringklyd for eksempel rdquoskjrdquo
Kontekst spraringkleg samanheng
Korrelasjon statistisk maringl paring styrken i samanhengar mellom variablar
Leksikon langtidsminne for ord - her er alle varingre kunnskapar om ord lagra
Leseflyt viser kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Stiller krav om god prosodi og
korrekt stans ved skiljeteikn (komma punktum etc)
Lingvistisk medvit innsikt i formsida til spraringket
Logografisk som gjeld den visuelle forma som ordet har (ord blir lese som ein visuell
heilskap)
Lydmetoden lesemetode der ein tek utgangspunkt i lydane i ordet ved avkodinga
Metaanalyse resultat bygd paring fleire forskingsstudiar
Metakognitiv bevisst kontrollert styring av eiga tankeverkssemd
Modalitet sanseomraringde
Modul avgrensa eining her brukt om ordavkodingssystemet
Morfem den minste tydingsberande eininga i spraringket
Multisensorisk omfattar fleire sanseomraringde
Nasalar spraringklydar som delvis kjem gjennom nasen feks m og n
Neologisme spraringkleg nydanning nyord
Nonord tilfeldig bokstavrekkje som kan uttalast men som ikkje finst i spraringket
Ordblinde term som blir brukt synonymt med dysleksi
Ord-nonord-diskrepanseffekten ord lese og stava meir korrekt enn nonord
Ortografisk stavemaringten til ordet
Ortografisk identitet det indre abstrakte biletet av stavemaringten til ordet
Ortografisk lesing ein lesemetode der ein tek utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning
av heile ord
Ortografisk representasjon ortografisk minnebilete av ord i langtidsminnet
Ortografisk strategi avkoding av ordet som heilskap hurtig og korrekt
Logos Logometrica AS
Handbok
195
Parate ordbilete hurtig og korrekt gjenkjenning av ordet
Parsing inndeling av ord i mindre segment etter eit visst regelsystem
Persepsjon oppfatning av omverda gjennom sansane
Plosivane spraringklydar som b d t k og g
Portfolio eit utval av skriftlege arbeid som eleven har utfoslashrt
Pragmatiske haldepunkt leietraringdar som den ikkje-spraringklege konteksten gir lesaren
Preleksikal refererer til det stadiet i avkodinga daring lesaren enno ikkje har oppnaringdd tilgang til
tydinga av ordet
Proksimal kognitive prosessar som er ein del av ordavkodingsmodellen og verker direkte
inn paring leseprosessen
Persentil persentilskaringr som viser kor mange prosent av alle elevane paring eit bestemt
klassetrinn i standardiseringsgruppa som oppnaringr like godt eller daringrlegare resultat paring
testen
Prosodi melodien i spraringket
Regulariseringsfeil ordet blir skrive fonetisk korrekt men stavemaringten bryt med
konvensjonelle reglar for den skrivemaringten som ordet har
Regularitetseffekt regulaeligre ord blir stava meir korrekt enn irregulaeligre ord
Reliabilitet testresultata er paringlitelege
Resiprok gjensidig
Responstid reaksjonstid den tida det tek fraring stimulus blir presentert til svaret kjem
Reversalfeil omkasting av bokstavane i ordet
Sakkadiske roslashrsler rykkvise roslashrsler med augo mellom kvar fiksering
Samsyn synsinntrykk fraring begge augo smeltar saman til eit samla bilete
Sanseprosessen tek imot synsinntrykk fraring ytre sansestimuli og overfoslashrer dette inntrykket til
sansesenteret i hjernen
Scenarium semantisk innhald knytt til eit indre bilete hos lesaren
Segmentinndeling inndeling av eit ord i mindre einingar
Sekvenseringsproblem vanskar med aring halde orden paring rekkjefoslashlgja av stimuli
Semantisk tydingssida av spraringket
Semantisk aktivering aktiverer det ordet tyder
Semantiske haldepunkt leietraringdar som sjoslashlve teksten gir lesaren
Sensorisk gjeld sansane
Signifikans statistisk term for aring vise at eit resultat ikkje er komme til reint tilfeldig men har
samanheng med utslag av reelle forskjellar
Skjema kunnskapar knytte til eit omgrep
Spatial refererer til avstands- og romforhold
Strategi framgangsmaringte
Synsfelt det feltet som augo kan motta synsinntrykk fraring under ei fiksering
Synsstyrke evna til aring skilje detaljer i synsbiletet
Syntaktisk den grammatikalske oppbygginga til spraringket
Syntaktisk kompetanse kompetanse om dei konvensjonelle reglane som gjeld i skrift-
spraringket
Syntaktisk haldepunkt gir lesaren rettleiing om kva for type ord det er (for eksempel
substantiv verb etc)
Syntetisk tale talelyd som blir produsert rdquokunstigrdquo for eksempel av ein datamaskin
Takistoskopisk hurtig presentasjon av sansestimuli
Taktil gjeld kjenslesansen
Ukomplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er delvis kasta om for
eksempel rdquofaringr blir avkoda som fraring
Validitet det aring vere gyldig
Logos Logometrica AS
Handbok
196
Verbalskaringre poeng paring test eller delar av test som maringler verbale evner
Visuelle feil feil der responsordet er synsmessig i slekt med stimulusordet
Visuospatial gjeld syns- og formforhold
Logos Logometrica AS
Handbok
197
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5)
ANALYSE AV STAVEFEILA (3-5)
Testoppgaver
Fono-
logisk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logiske
stave-
feil
Dobbel
enkel
konsona
nt feil
Andre
stavefeil
1 godt
2 morosamt
3 butikken
4 kylling
5 vindauget
6 sjeldan
7 goslashyme
8 hatt
9 adressa
10 konserten
11 kolliderte
12 gjerne
13 kommandoen
14 middels
15 jorda
16 taringlmodig
17 spydet
18 kanskje
19 verst
20 ripsbaeligr
21 interesse
22 korleis
23 nysgjerrig
24 temperaturen
25 konkurransen
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
198
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (6-10 + voksne)
ANALYSE AV STAVEFEILA (6-10 + Vaksne)
Testoppgaringver
Fonologi
sk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logisk
stavefeil
Dobbel
enkel
konsona
nt- feil
Andre
feil
1 kveld
2 sprek
3 audmjuk
4 tannverk
5 annonsar
6 fargeblind
7 gjerne
8 historia
9 kikka
10 tjaeligre
11 sersjant
12 tjue
13 sjokoladen
14 hjarteleg
15 aeligrend
16 karusell
17 praktisk
18 spissa
19 fartskontroll
20 passasjerar
21 effekt
22 djupna
23 kompliment
24 ripsbaeligrbuskar
25 eiendomen
26 geni
27 journalist
28 gaffel
29 kontrollerte
30 absolutt
31 ingenioslashrar
32 arrangerte
33 departementet
34 restauranten
35 energikilder
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
199
Vedlegg 17 Indikatorskjema
Namn Dato
Skule Trinn
Ved diagnostisering av dysleksi maring minst tre av dei fem fyrste hovud-indikatorane (punkt
I) vere oppfylde samstundes som begge de to siste
I Hovudindikatorar Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Vanskar med leseflyt (deltest 1)
Vanskar med ordidentifikasjon (deltest 3)
Vanskar med fonologisk lesing (deltest 4)
Vanskar med ortografisk lesing (deltest 5)
Daringrleg rettskriving (deltest 1518)
Normal lytteforstaringing1 (deltest 2)
JA NEI Lesevanskane er vedvarande trass i adekvat
opplaeligring eller resistente mot tiltak2 JA NEI
MERK I vurderinga maring ein alltid ta omsyn baringde til persentilet for korrekte svar persentilet
for tidsbruk og effektivitetspersentilet Om testpersonen skaringrar i omraringdet for alvorlege
vanskar med omsyn til eacutein av dei tre skal resultatet skaringrast som alvorlege vanskar
Er hovedkriteria til ein dysleksidiagnose tilfredsstilt helliphelliphelliphelliphellip
1 Fleire faktorar kan ha negativ innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under prosentil 30 2Lesevanskane er vedvarande naringr eleven trass i adekvat opplaeligring har store vanskar ut over trinn 4 Naringr ein diagnostiserar paring trinna 3 og 4 maring ein vurdere effekten av eksplisitte tiltak foslashr ein kan konkludere med dysleksi Etter 12 veker med intensiv opplaeligring kan ein teste paring nytt Sjaring naeligrmare omtale i handboka kap 241
Logos Logometrica AS
Handbok
200
II Andre indikatorar -
tilleggsvanskar
Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Daringrleg leseforstaringing
(deltest 1)
Vanskar med grafem-fonem-omkoding
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 7)
Vanskar med fonemanalyse
(oppgaringvesett 3-5trinn deltest 9)
Manglar fonemisk medvit
(oppgaringvesett 6-10 deltest 6)
Daringrleg fonologisk korttidsminne
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 10
oppgaringvesett 6-10 deltest 7)
Vanskar med hurtig namngjeving av kjente objekt og
tal (MERK Persentil under 10)
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 14
oppgaringvesett 6-10 deltest 10)
Vanskane garingr igjen i familien
Forsinka spraringkutvikling
Vanskar med aring uttale kompliserte ord
Mange ja-svar under Andre indikatorar (punkt II) bidreg til aring styrkje mistanken om at ein har
aring gjere med dysleksi
Konklusjon
Signatur testleiar
Logos Logometrica AS
Handbok
201
BRUKARRETTLEIING
Logos Logometrica AS
Handbok
202
Innhald
1 Installasjon og lydtilpassing 204
11 Installasjon 204
12 Lydinnstillingar 205
2 Funksjonar og menyval i Logos 209
21 Funksjonar 209
211 Ny 210 212 Soslashk 210
213 OK 211 214 Avslutt 211
22 Menyval 211
221 Fil Kalibrer lyd 211
222 Fil Eksporter testresultat 211 223 Fil Importer testresultat 212 224 Fil Avslutt 212
225 Rediger Ny elev 212 226 Rediger Rediger elev 212
227 Rediger Slett elev 212 228 Rediger Ny testleiar 212 229 Rediger Rediger testleiar 213
2210 Rediger Slett testleiar 213
2211 Testresultatar Testprotokollar 213 2212 Testresultat Ordavkodingsmodellen 214
2213 Rapport 213 2214 Tiltak 214
2215 Spraringk 214
2216 Last ned 214
2217 Hjelp Oppdater malar 214
2218 Hjelp Testinstruksjonar 215 2219 Hjelp Om 215
2220 Hjelp Utvida logg 215
3 Oppstart av Logos 215
31 Innloggingsbiletet 215
32 Val av elev 215
33 Val av deltest 216
34 Testbilete 216
35 To maringtar aring svare paring 217
351 Verbal respons 217
352 Manuell respons 217
Logos Logometrica AS
Handbok
203
36 Registrering av rette og galne svar 217
361 Registrering av rett svar i mikrofon 217 362 Registrering av gale svar i mikrofon 218
37 Merknad 218
4 Testresultat 219
41 Testprotokollar 220 411 Val av deltestar for utrekning og utskrift 220
412 Vel testnorm 220
413 Testing 221 414 Merknader 221 415 Repetert testing 221 416 Protokolltype 221
417 Foslashrehandsvisning 222
418 Skriv ut 222
419 Vel alle 222
4110 Vel ingen 222
4111Avbryt 222
42 Ordavkodingsmodell 2202
5 Praktiske tips 2223
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport 223
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett 224
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett 224
Logos Logometrica AS
Handbok
204
1 Installasjon og lydtilpassing
Dette kapitlet vil rettleie deg gjennom installasjonen av Logos og orientere om noslashdvendige
lydinnstillingar
11 Installasjon
Logos blir distribuert via Internett og kan lastast ned fraring nettsida til Logometrica
(wwwlogometricano) Fraring denne nettstaden vil den siste versjonen av Logos alltid vere
tilgjengeleg Vi gjer merksam paring at nye versjonar som etter kvart blir lagt ut her fungerer
baringde som installasjon for nye kundar og som oppgradering for eksisterande kundar
Ved oppgradering skal den nyaste versjonen av Logos installerast over den foslashrre
versjonen Alle elevar og testresultat blir tekne vare paring
Vi raringr til aring foslashlgje denne framgangsmaringten baringde for nye og eksisterande kundar
1 Sjekk datamaskinen din for foslashlgjande forhold
At datamaskinen som du nyttar har eitt av foslashlgjande operativsystem Windows
XPWindows Vista eller Windows 7
At datamaskinen har eit lydkort som fungerer tilfredsstillande ved standard
innspeling og avspeling i Windows
At datamaskinen har hoslashgttalarar og oslashyretelefon
At datamaskinen har ein mikrofon kopla til (gjerne som del av oslashyretelefonen)
2 Hent den siste versjonen av Logos Dette gjer ein ved aring garing til nettsida
(wwwlogometricano) Klikk Varingre produkter klikk deretter Logos og til slutt
Nedlasting for aring komme til omraringdet for nedlasting av programvare
Her er Logos tilgjengeleg for nedlasting som ei stor fil (LogosSetupmsi) og ei lita fil
(setupexe) Begge desse maring lastast ned og lagrast Det gjer ein ved aring klikke paring dei og
velje rdquoLast NedSaverdquo (ikkje rdquoKjoslashrRunrdquo) Lagre begge paring same staden paring
datamaskinen din ein stad der du finn dei igjen etterparing gjerne paring skrivebordet
3 Installer Logos Dette gjer ein ved aring dobbeltklikke paring rdquosetupexerdquo som blei lasta ned
fraring Internett i punkt 2 For aring kunne installere Logos maring du vere administrator paring
datamaskinen din
Viss Logos skal installerast paring ein datamaskin som ikkje er knytt til Internett
eller eit nettverk kan filene flyttast over til den aktuelle datamaskinen via ein
minnepinne
For aring aktivere abonnementet maring du vere kopla til Internett og abonnementet maring
vere betalt
Installasjonen er temmeleg sjoslashlvforklarande Viss du har installert program tidlegare
vil framgangsmaringten vere kjend Medan du installerer vil du bli beden om aring gi ein del
tilleggsinformasjon Vi raringr til at du daring gjer bruk av standardsvara rdquoNextrdquo rdquoYesrdquo osv
Enkelte gonger kan det vere noslashdvendig aring oppdatere nokre av standardfilene paring
maskinen foslashr Logos legravet seg installere Du vil daring faring beskjed om dette og deretter startar
programmet automatisk den aktuelle oppdateringa for deg Foslashrste gongen du
installerer Logos er det vanleg at dette kan ta fleire minutt Etterparing kan du bli beden
om aring starte datamaskinen paring nytt
Logos Logometrica AS
Handbok
205
Ver merksam paring at installasjonsprogrammet kan vise 100 ganske lenge etter at
installasjonen er fullfoslashrt opptil fleire minutt paring litt eldre datamaskinar Du faringr ei tydeleg
melding naringr installasjonen er fullfoslashrt
Start datamaskinen paring nytt Ogsaring dette kan ta fleire minutt Installasjonen er ferdig naringr
du igjen har komme inn i Windows
Vi gjer merksam paring at Logos krev kundenamn og passord Kundenamn og passord maring
du opplyse om den foslashrste gongen programmet skal brukast Dette gjeld baringde for ny
installasjon og for oppgraderingar Abonnement kan ein tinge via eit eige skjema paring
Logometrica si nettside (wwwlogometricano)
12 Lydinnstillingar
Logos nyttar Windows sine standardinnstillingar for lydavspeling (hoslashgtalarvolum) og
lydinnspeling (mikrofon) Sidan det i testresultata blir lagt stor vekt paring tidsverdiar og
tidsskaringrar er det svaeligrt viktig at baringde mikrofon og hoslashgttalarar er korrekt innstilte
Vi raringr sterkt til at brukaren garingr inn paring nettsida til Logometrica (wwwlogometricano) Her
finst det ein detaljert informasjon om korleis lyden kan stillast inn korrekt alt etter kva for
Windows-versjon som blir brukt Garing til rdquoVaringre produkterrdquo deretter rdquoLogosrdquo og rdquoSposlashrsmaringl og
svarrdquo Under rdquoSposlashrsmaringl og svarrdquo finn du baringde ein videodemonstrasjon og bilete som viser
korleis kalibreringa skal utfoslashrast
Justering av mikrofon er ikkje spesifikt for Logos men dei fleste av brukarane varingre er usikre
paring korleis mikrofonen skal stillast inn paring eigen datamaskin og vi har derfor ei utfoslashrleg
orientering om dette ogsaring her i brukarrettleiinga til Logos
Nedanfor finn ein prosedyren for aring justere mikrofonvolum for Windows 7
Rettleiinga har 5 trinn
Trinn 1 Garing til rdquoKalibrer lydrdquo og vel rdquoEgenskaperrdquo
Trinn 2 Vel riktig mikrofon og set denne som standard
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen kan brukast
Trinn 4 Slaring paring Mikrofonforsterkning
Trinn 5 Kalibrer lyd
Logos Logometrica AS
Handbok
206
Trinn Eksempel
Trinn 1 Garing til Fil-menyen og
vel rdquoKalibrer lydrdquo
Klikk deretter
rdquoEgenskaperrdquo
Start opp Logos og garing til
rdquoKalibrer lydrdquo paring fil-
menyen
Trykk rdquoEgenskaperrdquo for aring
opne operativsystemet sine
eigenskapar for lydar og
lydeiningar
Trinn 2 Vel riktig mikrofon
Vel mappa rdquoInnspilling
Recordingrdquo og klikk paring den
mikrofonen som skal
nyttast Mange
datamaskinar har ein
innebygd mikrofon men
denne gir ofte daringrlege
resultat Vel den eksterne
mikrofonen eller den som
hoslashyrer til oslashyretelefonane
Forsikre deg om at denne
staringr som rdquoStandard
Defaultrdquo Viss den ikkje gjer
det saring klikk rdquoSett standard
Set Defaultrdquo nedst
Klikk deretter rdquoEgenskaper
Propertiesrdquo nede til hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
207
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen
kan brukast
Pass paring at mikrofonen kan
brukast Den skal staring som
rdquoBruk denne enhetenrdquo
rdquoUse this devicerdquo nedst
Trinn
4
Slaring paring
Mikrofonforsterkning
Klikk rdquoNivaringer Levelsrdquo
Sjaring etter at volumkontrollen
til mikrofonen er paring maks
Slaring ogsaring paring
rdquoMikrofonforsterkning
Microphone Boostrdquo og set
denne litt over middels
Hugs aring klikke rdquoOKrdquo
Obs Vi gjer merksam paring at ikkje
alle maskinane har lydkort
som stoslashttar
mikrofonforsterking Daring
skal ein setje
mikrofonvolumet paring maks
foslashr ein garingr vidare
Logos Logometrica AS
Handbok
208
Trinn 5 Kalibrer Lyd
Trykk Start og sei straks rdquo1 2 3rdquo med vanleg stemme
Etter tre sekund kjem det fram eit bilete av lyden Denne skal sjaring ut som paring biletet
Dei tre groslashne soslashylene viser lydstyrken paring dei tre orda som blei sagt
Merk at namnet paring mikrofonen som blir nytta staringr oslashvst i biletet like over soslashylene
Logos vel automatisk den mikrofonen som blei merkt som rdquoStandard Defaultrdquo i trinn
2 Om du har endra paring den som er rdquoStandard Defaultrdquo saring lukk kalibreringsbiletet ved
aring klikke rdquoAvbrytrdquo og garing deretter inn i det paring nytt for at Logos skal nytte den nye
standard-mikrofonen
Dette biletet viser ei kalibrering der lydstyrken (groslashn) er ein stad mellom midten og toppen i
det svarte vindauga Daring kjenner Logos automatisk igjen rdquostart av talerdquo (R1) og rdquostopp av talerdquo
(R2) ved aring sjaring naringr lyden garingr over triggerlinja
Viss lyden er mykje laringgare (naringr ikkje over eller saring vidt over triggerlinja) eller hoslashgare (garingr i
taket) kan ein justere volumet til hoslashgre I oslashvste halvdelen av volumjusteringa legg Logos paring
ei forsterking Det vil sjeldan vere noslashdvendig aring ha ei forsterking Oftast vil ein daring faring betre
resultat ved aring garing tilbake til trinn 1-4 foslashrst Bruk forsterking berre som ein siste utveg
Eleven er klar til testing naringr kalibreringa ser ut som paring dette eksemplet
Hugs paring at mikrofonen alltid maring kalibrerast foslashr ein testar ein elev Det kan nemleg vere stor
forskjell paring stemmevolumet hos elevane
Triggerlinje Dette er ein grenseverdi som Logos bruker for aring skilje mellom kva som skal registrerast som
eleven sitt svar og kva som er eventuell bakgrunnsstoslashy
Logos registrerer og lagrar berre lydar (groslashn) som er over denne linja Samtidig vil all lyd
som er over triggerlinja bli registrert i Logos og oppfatta som eleven sitt svar Det er derfor
svaeligrt viktig aring eliminere all bakgrunnsstoslashy ved hjelp av triggerlinja
Logos Logometrica AS
Handbok
209
Paring same maringten vil svar fraring eleven som ikkje kjem over denne linja berre bli tolka som stoslashy i
Logos
Linja kan flyttast med musepeikaren og skyvast opp eller ned etter behov Triggerlinja vil ofte
liggje ein stad mellom 24-26
R1 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven begynte paring svaret sitt Det
vil seie foslashrste gongen eleven si stemme gjekk over Triggerlinje
Les omtalen av R1 i brukarmanualen
R2 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven var ferdig med svaret sitt
Det vil seie siste gongen eleven si stemme gjekk under Triggerlinje
Les omtalen av R2 i brukarmanualen
2 Funksjonar og menyval i Logos
Logos har ei rekkje brukarval og ulikt tilgjengelege funksjonar integrert i programmet For at
du som brukar skal kunne nytte alle desse funksjonane paring ein enkel og korrekt maringte har vi
nedanfor gitt plass for ein fullstendig gjennomgang av alle val og funksjonar som finst i
programmet Naringr du har logga deg paring med brukarnamn og passord (sjaring punkt 31) vil du
komme til startbiletet i Logos Det ser slik ut
21 Funksjonar
Startbiletet i Logos har foslashlgjande funksjonstastar
Logos Logometrica AS
Handbok
210
211 Ny
Opprettar ny elev Ved aring trykkje paring denne knappen kjem du til skjermbiletet for aring kunne
registrere ein ny elev
Her fyller du inn aktuell informasjon om eleven i dei ulike rubrikkane For aring flytte seg
mellom dei ulike rubrikkane kan du bruke anten Tab-funksjonen eller musa I felta med
Foslashrenamn og Etternamn er det mogeleg aring skrive inn tekst med baringde smaring og store
bokstavar Foslashdselsdatoen til elevane maring skrivast inn i formatet dag maringnad og aringr
(ddmmaringaringaringaring) eks 22011995 Naringr det gjeld feltet Oppgavesett saring finst det her ein
rullemeny der ein kan velje mellom tre ulike oppgaringvesett eitt for trinn 2 eitt for trinna 3 ndash 5
og eitt for trinna 6 ndash 10 og vaksne Naringr eleven skal testast vil oppgaringvene bli gitt etter dette
valet Til slutt trykkjer du paring OK for aring lagre dei aktuelle opplysningane om eleven
212 Soslashk
Soslashk-funksjonen bruker ein til aring soslashkje etter ein allereie registrert elev eller for aring garing direkte til
elevregisteret
Her finn ein ei oversikt over alle registrerte elevar med opplysningar om elevnummer
kjoslashnn trinn oppgaringvesett testnorm og testdato Ein kan velje ein elev direkte fraring lista eller ein
kan nytte det saringkalla soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet Ved hjelp av soslashkjefilteret kan ein soslashkje
i elevregisteret anten paring namn elevnummer trinn oppgaringvesett testnorm eller testleiar Du
soslashkjer ved aring trykkje paring den soslashkjevariabelen som du har valt (for eksempel rdquoNamnrdquo) Feltet
blir blankt og du skriv inn namnet til eleven og trykkjer Enter I biletet over vil du no faring ei
Logos Logometrica AS
Handbok
211
liste over alle elevane med det aktuelle namnet for eksempel Knudsen Paring same maringten kan du
bruke soslashkjefilteret til aring faring ei oversikt over alle elevane som har blitt testa av ein bestemt
testleiar eller alle elevane testa i 4 trinn osv
Naringr du har valt elev startar du testen anten ved aring trykkje paring OK eller ved aring
dobbeltklikke paring eleven sitt namn Du vil no garing direkte til testing
213 OK
Ved aring trykkje paring denne knappen vil den aktuelle eleven bli teken med til testvindauga Med
aktuell elev meiner vi den eleven som nyleg blei oppretta eller som blei plukka ut fraring tabellen
i funksjonen Soslashk (sjaring punkt 212)
214 Avslutt
Avsluttar Logos
22 Menyval
221 Fil Kalibrer lyd
Funksjonaliteten i denne dialogboksen er det gjort greie for under pkt 12
222 Fil Eksporter testresultat
Dette menyvalet kan
nyttast dersom det skal
overfoslashrast elevar med
testresultat til ein annan
datamaskin som har
installert Logos Som
standard vil Logos
foslashreslaring aring eksportere alle
elevane der namnet deira
ogsaring er inkludert Det
Logos Logometrica AS
Handbok
212
kan eksporterast ein eller fleire aktuelle elevar Dette gjer ein ved foslashrst aring merkje ein eller fleire
elevar i Soslashk-vindauget (sjaring punkt 212) Daring vil Logos foslashreslaring aring eksportere berre desse
Ved aring trykkje paring OK vil aktuelle data bli eksporterte til ei fil Gi fila eit namn og vel kva for
mappe du vil lagre fila i Om fila ikkje er for stor kan ho ogsaring lagrast paring ein vanleg
minnepinne Hugs aring notere deg kvar du lagrar fila slik at du finn ho att
223 Fil Importer testresultat
Dette menyvalet nyttar ein dersom det skal overfoslashrast elevar med testresultat til denne
datamaskinen Logos vil sposlashrje etter namnet paring fila der desse elevane med testresultat er
lagra Ved import gjeld desse reglane
Nye elevar som blir importerte og som ikkje eksisterer i Logos blir lesne inn med alle
tilgjengelege opplysningar (elev og testresultat)
Viss namnet til elevane ikkje er inkluderte paring fila vil nummeret deira bli brukt som
namn
Elevar som blir importerte og som alt eksisterer i Logos vil berre bli oppdaterte med
nye data Det vil seie at daring blir berre dei deltestane registrerte som har ny testdato
Viss det allereie er utfoslashrt ein deltest kan likevel den same deltesten bli lesen inn men
den maring daring faring eigen dato Desse vil daring staring i Logos som 1 testing og 2 testing sortert
etter testdato
224 Fil Avslutt
Programmet blir avslutta
225 Rediger Ny elev
Ved aring velje rdquoNy elevrdquo kjem ein til det same skjermbiletet som ved aring trykkje Ny i startbiletet
(sjaring punkt 212)
226 Rediger Rediger elev
Etter aring ha valt ein elev fraring elevlista kan han redigerast med menyvalet rdquoRediger elevrdquo Det
dukkar no opp eit skjermbilete (sjaring punkt 212) utfylt med informasjon om den aktuelle
eleven
227 Rediger Slett elev
Eleven elevane som er markerte i elevlista vil bli sletta
228 Rediger Ny testleiar
I dette skjermbiletet kan det opprettast nye testleiarar Det
gjer ein ved aring skrive inn foslashrenamn etternamn
brukarnamn og passord Deretter maring ein velje om den
Logos Logometrica AS
Handbok
213
nye testleiaren skal vere registrert som standardbrukar eller som administrator Forskjellen paring
dei to nivaringa er at brukarar med standardrettar ikkje har tilgang til testleiarregisteret eller til
elevar oppretta og testa av andre Ein testleiar som er registrert som administrator kan
derimot opprette og slette testleiarar i testleiarregisteret og i tillegg sjaring paring elevar og
elevresultat fraring testingar utfoslashrte av andre testleiarar ved den same institusjonen Vi raringr til at
det berre er eacutein testleiar med administrasjonsrett ved kvar institusjon
229 Rediger Rediger testleiar
Ved aring velje ein testleiar i soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet og deretter trykkje rdquoRediger
testleiarrdquo faringr ein opp skjermbiletet i punkt 228 Testleiaren sine opplysningar er daring fylte inn i
felta Opplysningane kan redigerast
2210 Rediger Slett testleiar
Den aktuelle testleiaren blir sletta Testleiaren blir vald paring same maringten som i punkt 229
2211 Testresultat Testprotokollar
Her kan ein velje aring skrive ut ein testprotokoll over dei resultata som eleven har oppnaringdd eller
aring faring ei vising av resultata paring foslashrehand (sjaring kap 4)
2212 Testresultat Ordavkodingsmodell
Dersom ein vel ordavkodingsmodell faringr ein opp eit bilete av Hoslashien og Lundberg sin
ordavkodingsmodell Sirklane i modellen kan ein fargeleggje og dermed gi ei fin visuell
framstilling av hovudresultata til eleven
2213 Rapport
Ved aring velje rapport faringr ein tilgang til tre ulike typar rapportar Vurdering Kartlegging og
Diagnostisering Rapportane er malar som kan nyttast i etterarbeid og ved utforminga av
individuelle rapportar Alle rapportane kan redigerast og lagrast i Word
Logos Logometrica AS
Handbok
214
2214 Tiltak
Under menyvalet Tiltak kan ein velje aring faring generert individuelle forslag til tiltak Det finst to
ulike presentasjonsformer Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
2215 Spraringk
Logos med alle deltestane og rapportane er laga paring fleire spraringk Elevar som er registrerte i eitt
spraringk vil ikkje vere tilgjengelege i eit anna spraringk Viss ein elev skal testast paring fleire spraringk maring
hanho registrerast i kvart av desse spraringka
2216 Last ned
Under laquoLast nedraquo faringr du tilgang til ein versjon av handboka som kan lastast ned alle
oppgaringvene i diktatproslashven noteringshefta og Logos Nytt Dokumenta kan lagrast i PDF-
format ogeller skrivast ut
2217 Hjelp Oppdater malar
Her finn du alltid den siste versjonen av malane til rapportane Desse kan oppdaterast utan ny
installasjon av Logos Dersom datamaskinen er kopla til internett vel du oppdater fra server
Er datamaskinen ikkje kopla til nett vel du oppdater fra disk Daring maring du foslashrst hente den siste
versjonen av malane paring heimesida varingr (wwwlogometricano) under Logos ndash Nedlasting Det
maring du gjere fraring ein annan datamaskin med nettilgang Lagre malane paring ein minnepinne og
oppdater dei deretter i Logos fraring disk (minnepinnen) Foslashlgjande rapportar vil bli oppdaterte
Vurdering Kartlegging Diagnostisering Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Logos Logometrica AS
Handbok
215
2218 Hjelp Testinstruksjonar
Her er alle testinstruksjonane til dei ulike deltestane lagt inn
2219 Hjelp Om
Her finn du opplysningar om kven som gir i tur og orden pedagogisk og teknisk hjelp
2220 Hjelp Utvida logg
Funksjonen er meint for datateknikarar og programmerarar i Logometrica
3 Oppstart av Logos
31 Innloggingsbiletet
For aring kunne nytte Logos maring du opne programmet ved aring opplyse om brukarnamn og passord
Etter at du har skrive inn brukarnamnet og passordet trykkjer du paring OK Naringr du har komme
inn i testen og skal ta den i bruk vil Logos sposlashrje etter kundenamn og kundenoslashkkel For aring faring
aktivert testen maring datamaskinen vere kopla til Internett og registrert og fakturaen maring vere
betalt til Logometrica as Informasjon om brukarnamn passord kundenamn og kundenoslashkkel
faringr du tilsendt fraring Logometrica naringr du har kjoslashpt eit abonnement paring Logos Informasjonen
sender vi til e-postadressen som blei gitt opp daring abonnementet blei registrertkjoslashpt
32 Val av elev
Det foslashrste du gjer etter at du har logga deg inn er aring velje ein elev fraring elevregisteret (sjaring punkt
213) eller registrere ein ny (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
216
33 Val av deltest
Det er dette skjermbiletet i Logos som du vil arbeide mest i Oslashvst i biletet staringr namnet paring den
eleven du har valt for testing Under namnet finn du ei liste over dei ferdigheitene som kan
kartleggjast ved hjelp av Logos
Naringr du trykkjer paring pluss-teiknet framfor den ferdigheita du oslashnskjer aring kartleggje vil du
faring opp paring skjermen alle dei deltestane som kan nyttast for aring kartleggje den aktuelle
ferdigheita Dersom den eleven som du har valt alt har gjennomfoslashrt ein eller fleire av
deltestane vil datoen bak namnet paring deltesten indikere dette Dersom fleire kolonnar med
testdatoar kjem til syne er det fordi eleven har blitt testa meir enn eacutein gong med minst ein
deltest Paring den maringten kan ein faring eit maringl paring laeligringseffekten sidan den foslashrre testen
Naringr du har komme saring langt startar du ein deltest anten ved aring dobbeltklikke paring testnamnet
eller ved aring merkje ein deltest for saring aring trykkje paring OK-knappen Du faringr daring opp sjoslashlve
testvindauget og testinga kan starte (sjaring punkt 34)
34 Testbilete
Etter aring ha valt ein deltest og aktivert denne kjem ein til testbiletet
Alle testbilete er bygde opp etter det same moslashnsteret Felles for alle er at stimuli-oppgaringva blir
presentert i den kvite firkanten omtrent midt i testbiletet Oslashvst til venstre i skjermbiletet finst
ei saringkalla tittellinje Her staringr namnet paring deltesten som blir gjennomfoslashrt Vidare finn du i
tekstboksen under den kvite firkanten informasjon om kva for ei av alle oppgaringvene du akkurat
no faringr presentert
Elles inneheld skjermbiletet ogsaring ei knapperad som er felles for alle skjermbileta
Logos Logometrica AS
Handbok
217
Start-knappen Oppgaringvene hentar ein fram ei etter ei ved aring trykkje paring Start-knappen
Eit fokuseringspunkt kjem til syne midt i testvindauget Etter 05 sekund vil oppgaringva
dukke opp Avhengig av kva for ein deltest det er snakk om vil ordet forsvinne etter
02 eller 5 sekund Start-knappen endrar seg til ein Stopp-knapp som testleiaren
trykkjer paring naringr svaret er levert Dersom eleven ikkje svarer blir oppgaringva avslutta
automatisk naringr tida er ute Stopp-knappen endrar seg deretter igjen til Neste-knapp
som blir brukt til aring hente fram neste oppgaringve
Gjenta seinare Grunnen til at den neste oppgaringva ikkje blir aktivert automatisk er at
du skal ha hoslashve til aring kunne gjenta ei oppgaringve Ved aring klikke paring knappen for Gjenta
senere blir den gjeldande oppgaringva gjenteken til slutt Dette gjeld berre for faktiske
testoppgaringver og ikkje for oslashvingsoppgaringver
Lukk-knappen Etter at den siste oppgaringva er svart paring trykkjer du paring Lukk-knappen
Det er foslashrst no at svara blir lagra i databasen Du maring gjennomfoslashre heile deltesten for aring
faring lagra resultata Vel du aring trykkje paring Lukk utan aring ha gjennomfoslashrt alle oppgaringvene vil
du faring opp foslashlgjande dialogboks
Trykkjer du paring OK no vil alle resultata for denne deltesten bli sletta
35 To maringtar aring svare paring
Det er to hovudmaringtar aring svare paring i Logos
351 Verbal respons
Testar der eleven svarer i mikrofon Her vil det
etter presentasjonen av testoppgaringva komme
opp ein groslashn sirkel som paring biletet Sirkelen
indikerer at testoppgaringva er ferdig presentert og
at eleven no kan svare Paring oppgaringver som blir
svart paring verbalt maring testleiaren avgjere om
svaret er rett eller gale (sjaring punkt 36)
352 Manuell respons
Testar der eleven svarer ved aring trykkje paring tastaturet Her skal eleven bruke tastane rdquozrdquo og rdquomrdquo
paring tastaturet naringr hanho svarer Vi raringr paring det sterkaste til at ein merkjer desse tastane (for
eksempel med farga tape) slik at eleven ikkje kan bli i tvil om kva for tastar som skal nyttast
Paring denne typen oppgaringver registrerer programmet baringde rette og galne svar
36 Registrering av rette og galne svar
361 Registrering av rett svar i mikrofon
Logos Logometrica AS
Handbok
218
I og med at svaret blir gitt i mikrofon klarer maskinen aring registrere responstida automatisk
men maskinen klarer ikkje aring avgjere om svaret som blei gitt verbalt var rett eller gale Det maring
derfor testleiaren registrere manuelt
Registreringa blir gjort paring den maringten at maskinen automatisk registrerer alle svar som
korrekte dersom ikkje testleiaren garingr aktivt inn og markerer oppgaringva som feil (sjaring punkt
362)
Naringr eleven har avgitt svaret vil knappen vise teksten rdquoBekreft svarrdquo Det er no
meininga at testleiaren med eit klikk paring hoslashgre museknapp skal stadfeste at svaret er korrekt
Daring vil teksten paring knappen endre seg til rdquoNesterdquo
Naringr teksten paring knappen viser rdquoNesterdquo skal testleiaren klikke paring venstre musetast for
aring garing til neste oppgaringve Denne oppgaringva er no registrert som korrekt Ved hoslashgreklikk her vil
svaret bli sett til feil (sjaring punkt 362)
362 Registrering av gale svar i mikrofon
I dei tilfella daring eleven svarer feil blir det registrert ved at testleiaren trykkjer ein ekstra gong
paring hoslashgre museknapp til saman to gonger mens ein staringr paring Neste-
knappen Dette maring gjerast foslashr den neste oppgaringva blir henta fram For
aring vise at feilen er registrert kjem ein liten strek til syne rett over
Neste-knappen
For aring oppheve ei feilregistrering maring testleiaren trykkje endaring ein gong paring Neste-
knappen med hoslashgre musetast og oppgaringva vil igjen bli registrert som korrekt (ikkje strek)
NB Naringr du har henta opp ei ny oppgaringve er det for seint aring registrere feil
Det er felles for alle deltestane i Logos at det foslashrst blir presentert to proslashveoppgaringver foslashr
sjoslashlve testen blir gjennomfoslashrt
37 Merknad
Testleiaren kan leggje inn ein merknad paring kvar deltest for den aktuelle eleven Dette gjer
hanho ved aring merkje deltesten (enkeltklikke paring dato for deltesten) for saring aring trykkje paring knappen
rdquoMerknadrdquo Eit redigeringsvindauge vil daring bli opna og der det kan skrivast inn merknader og
kommentarar i samband med denne deltesten Det er viktig aring merke seg at merknader berre
kan skrivast inn paring dei deltestane som er utfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
219
Dette skjermbiletet har foslashlgjande funksjonsknappar
OK Teksten som er skriven inn blir lagra saman med den aktuell deltesten Viss ein
oslashnskjer aring slette teksten kan dette gjerast ved aring fjerne den aktuelle teksten for saring aring
trykkje OK
Avbryt Ingen endringar blir oppdaterte
4 Testresultat
41 Testprotokoller
For aring komme til utskriftsbiletet vel du rdquoTestresulat Testprotokollarrdquo i menylinja i
hovudbiletet Du faringr daring fram foslashlgjande dialogboks
Logos Logometrica AS
Handbok
220
411 Val av deltestar for utrekning og utskrift
Ved hjelp av musa krysser du av for den deltesten du oslashnskjer aring skrive ut eller vise paring
foslashrehand Det er berre dei deltestane som er gjennomfoslashrte som er tilgjengelege for utskrift
412 Vel testnorm
Testresultata til eleven kan samanliknast med forskjellige
testnormer Det vil seie at eleven sine resultat blir samanlikna
med gjennomsnittsresultata fraring ei stoslashrre gruppe av elevar paring ulike
trinn Ein kan likevel berre velje testnorma som inngaringr i det same
oppgaringvesettet Det betyr at for elevar testa med oppgaringvesett 2
kan ein berre velje testnorm 2 Med omsyn til elevar testa med
oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo kan ein velje mellom testnormene for trinn 3
Logos Logometrica AS
Handbok
221
4 og 5 Tilsvarande finst det fire testnormer for oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo trinn 6 8 10
og vaksne
413 Testing
Viss ein elev er blitt testa fleire gonger maring ein velje kva for ei testing (1 testing 2 testing 3
testing osv) ein skal rekne ut rapport for Logos vil foslashreslaring den siste testinga
414 Merknader
Ved aring krysse av for dette valet vil eventuelle merknader (sjaring pkt 37) som testleiaren har
gjort komme med i rapporten Dette valet er berre tilgjengeleg for rapporttypen rdquoStandard
rapportrdquo
Sjaring punkt 37 for korleis ein skriv inn merknader
415 Repetert testing
Dette er eit val som berre gjeld for Effektrapporten Her kan ein velje
kor stort intervall rapporten skal innehalde Viss eleven for eksempel er
testa fem gonger kan ein velje om rapporten skal vise laeligringseffekten
over alle fem testingane eller om den kanskje berre skal vise over dei
tre siste
416 Protkolltype
Her kan ein velje mellom ulike typar testprotokollar
Standard
Standard-rapport gir oversikt over dei resultata som eleven har oppnaringdd paring den enkelte
deltesten Det er hoslashve til aring inkludere rdquoForslag til videre testingrdquo og rdquoMerknaderrdquo i denne
rapporttypen
Detaljert
Den detaljerte rapporten viser testresultata til eleven med detaljar om skaringring paring kvar enkelt
oppgaringve i dei ulike deltestane (oppgaringvenummer stimuli rettgale og responstider) Det betyr
at ein i denne rapporten faringr oversikt over kor lang tid eleven brukte for eksempel paring eit
bestemt ord og om svaret var korrekt
Profil
Om ein vel aring skrive ut ein profil faringr ein eit grafisk bilete av eleven si totale meistring paring
Logos Kvar deltest er i grafen representert med ei eiga soslashyle og soslashyla reflekterer
effektivitetspersentilet til eleven
Effektgraf
Denne rapporttypen viser effekten av dei tiltaka som er sette i verk ved aring samanlikne ulike
testingar i ein profil For elevar som har gjennomfoslashrt fleire testingar kan testleiaren velje kva
Logos Logometrica AS
Handbok
222
for testingar som skal samanliknast i profilrapporten Dette gjer ein i rdquoRepetert testingrdquo (sjaring
punkt 46) Kvar testing vil ha sin eigen fargekode i profilen slik at det er lett aring skilje dei fraring
kvarandre
417 Foslashrehandsvising
For ei rask vurdering av testresultata kan det vere praktisk aring nytte foslashrehandsvising Daring faringr ein
hoslashve til aring bla framover og bakover i rapporten
418 Skriv ut
Bruk denne knappen naringr du oslashnskjer aring sende rapporten til utskrift paring skrivaren Logos sender
utskrifta til standardskrivaren som er vald i operativsystemet
419 Vel alle
Alle postar i tabellen skal setjast til rdquoValtrdquo
4110 Vel ingen
Alle val i tabellen blir oppheva
4111 Avbryt
Dette rapportvindauget blir lukka
MERK Alle resultata gjeld den eleven som du har valt i hovudbiletet
42 Ordavkodingsmodellen
For aring kome til ordavkodingsmodellen vel du rdquoTestresultater Ordavkodingsmodellrdquo i
menylinja i hovudbiletet Du faringr daring fram Hoslashien og Lundberg sin ordavkodingsmodell midt i
biletet og fire laquotommeraquo sirklar til hoslashgre i dialogboksen
Logos Logometrica AS
Handbok
223
Dei laquotommeraquo sirklane er fargepalettar som du kan bruke til aring fargeleggje dei ulike
prosessanesirklane i modellen Du trykkjer eacutein gong med musa paring den fargen du oslashnskjer og
deretter paring den prosessensirkelen du oslashnskjer aring fargeleggje Groslashn farge betyr ingen vanskar
oransje farge indikerer moderate vanskar mens raud farge symboliserer alvorlege vanskar
Naringr du trykkjer paring ein av fargepalettane vil markoslashren (ofte ei pil) automatisk bli endra til ein
maringlarkost Den blanke sirkelen nedst til hoslashgre er eit viskelecircr Ved aring trykkje foslashrst paring blank
sirkel og deretter paring ein farga sirkel i modellen blir fargen fjerna fraring sirkelen
Modellen skal fargeleggjast slik at den viser testresultata til eleven i Logos Logos kartlegg
ikkje alle prosessane og difor boslashr ein supplere med informasjon fraring andre kartleggingar
Dersom ein ikkje kjenner eleven sine foslashresetnader for ein prosess legravet ein sirkelen staring blank
5 Praktiske tips
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport
Slik garingr du fram for aring registrere ein ny elev komme i gang med testinga og kjoslashre rapport paring
denne eleven
1 Start Logos og logg paring (sjaring punkt 31)
2 Sjekk at eleven sitt spraringk er valt i Logos (sjaring punkt 2212)
3 Opprett ny elev (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
224
4 Kalibrer Logos slik at Logos kan hoslashyre at eleven svarer (sjaring punkt 221 og punkt
123)
5 Utfoslashr testinga (sjaring punkt 211 og kap 3)
6 Kjoslashr rapport (sjaring punkt 2211 og kap 4)
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett
Det kan tenkjast at det er behov for aring teste ein elev i fleire oppgaringvesett Viss eleven for
eksempel alt har blitt testa i oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo der desse oppgaringvene viste seg aring
vere altfor vanskelege kan det bytast til oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo med denne metoden
1 Vel Soslashk fraring hovudmenyen og alle elevar i dette spraringket (maringlforma) vil bli lista opp i
tabellen (sjaring punkt 213)
2 Finn fram til aktuell elev i tabellen og venstreklikk paring denne linja eacutein gong slik at
linja blir blaring
3 Klikk paring rdquoRedigerrdquo oslashvst i skjermbiletet og vel rdquoRediger elev rdquo Det vil no dukke opp
eit vindauge der det kan gjerast endringar paring den aktuelle eleven deriblant kva for
oppgaringvesett som eleven skal testast i (sjaring punkt 226)
4 Vel oppgaringvesett og trykk paring knappen OK
5 Eleven kan no testast i det oppgaringvesettet
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett
Logos vil alltid kjoslashre rapport paring det oppgaringvesettet som eleven sist har blitt testa med Viss ein
elev har blitt testa i fleire oppgaringvesett (sjaring punkt 52) kan det kjoslashrast rapportar ogsaring paring desse
Dette gjer ein ved aring skifte oppgaringvesett paring eleven paring den same maringten som i punkt 52 Kjoslashr saring
rapportar fraring alle paring vanleg maringte (sjaring punkt 4) Vi gjer merksam paring at Logos berre kan kjoslashre
rapport paring eitt oppgaringvesett om gongen
Logos Logometrica AS
Handbok
2
Logometrica as 2014 ISBN 978-82-92632-31-4
Programmering Systor Vest
Spraringkkonsulent Arnstein Jonsbraringten
Omslag 2011 Fasett Trykk og innbinding 2005 Gunnarshaug Trykkeri AS Stavanger Trykk og innbinding 2006-2007 Allservice Stavanger Trykk og innbinding 2010 Bryne Stavanger Offset
1 opplag 2005
2 opplag 2006 3 opplag 2007 4 opplag 2007 (revidert oktober) 5 opplag 2010
6 opplag 2012 (nettversjon)
7 opplag 2014 (nettversjon)
Alle sposlashrsmaringl om testen kan rettast til
Logometrica as
pb 29 4349 Bryne
tlf 51 77 80 45 httpwwwlogometricano e-post logometricalogometricano
Logos Logometrica AS
Handbok
3
I strongly believe that behind the success
of every disabled child is a passionate
committed intensely engaged and totaly
empowered parent usually but not always
the childrsquos mother (Shaywitz 2003)
Til Ingrid
Logos Logometrica AS
Handbok
4
Forord
Logos er ein databasert diagnostisk test med basis i nyare tids leseforsking
Nyare forsking har klart paringvist at effekten av spesialpedagogiske tiltak blir stoslashrst dersom dei
pedagogiske tiltaka byggjer paring ei grundig diagnostisering av lesevanskane Logos inneheld
testar som kartlegg ulike sider ved leseprosessen for eksempel leseflyt leseforstaringing
lytteforstaringing omgrepsforstaringing og ordavkoding Logos inneheld ogsaring oppgaringver som kartlegg
viktige delprosessar som lesaren maring meistre om hanho skal tileigne seg god
avkodingsferdigheit
Handboka til Logos kan lastast ned fraring testen men finnes ogsaring i en trykket versjon Denne
kan bestilles ved aring ta kontakt med Logometrica (logometricalogometricacom)
Logos blir i dag seld paring abonnementsbasis For fleire opplysningar om abonnementsordninga
venlegst sjaring varingr heimside (wwwlogometricano)
Bryne september 2014
Torleiv Hoslashien
professor
Logos Logometrica AS
Handbok
5
Innleiing
Logos er gresk og tyder ord Logos inneheld tre oppgaringvesett Eitt oppgaringvesett er for elevar paring
trinn 2 eitt oppgaringvesett er for trinn 3-5 og eitt oppgaringvesett er meint for elevar paring trinn 6-10 og
vaksne Testen er standardisert baringde paring bokmaringl og nynorsk
Handboka til Logos inneheld to hovuddelar Pedagogisk del og Brukarrettleiing Den
pedagogiske delen gir innfoslashring i teorigrunnlaget bak Logos Her er ein omtale av dei ulike
deltestane i Logos og det blir vist til korleis testane kan nyttast i diagnostiseringa av
lesevanskar Denne delen inneheld ogsaring rettleiing om korleis dei diagnostiske funna kan
nyttast naringr ein skal velje pedagogiske tiltak i arbeidet med aring fremje leseferdigheita blant
lesesvake elevar Brukarrettleiinga gir detaljert informasjon om korleis testen skal installerast
og om kva for funksjonsval Logos inneheld
Det er viktig at brukarar av Logos les handboka grundig foslashr testen blir teken i bruk
Logos inneheld mange deltestar Testoppgaringvene dekkjer eit breitt spekter av delferdigheiter
leseforstaringing leseflyt lytteforstaringing omgrepsforstaringing avkodingsferdigheit ulike
delprosessar bak avkodingsprosessen og rettskriving
Forsking viser at det er svaeligrt viktig at lesevanskar blir diagnostiserte tidleg slik at
noslashdvendige hjelpetiltak kan bli sette i verk saring snart som mogeleg Tidleg hjelp er god hjelp
Likeins kan enkelte deltestar i oppgaringvesett 2 nyttast til aring teste yngre elevar sjoslashlv o
testen ikkje er normert for trinn 1 Vidare kan det i nokre tilfelle vere aktuelt aring nytte deltestar i
oppgaringvesettet 3-5 i samband med diagnostisering av lesesvake elevar paring trinn 6-10
Resultata i Logos blir presenterte i oversiktlege tabellar og i ulike grafiske figurar
Dette gjer det enkelt aring samanlikne resultata paring dei enkelte deltestane Logos presenterer ogsaring
ein effektgraf Grafen viser effekten av undervisningsopplegget
Logos inneheld forslag til pedagogiske tiltak Desse tiltaka er tekne med for aring lette
etterarbeidet for testleiaren Med utgangspunkt i oppnaringdde resultat kan testleiaren gjere seg
nytte av dei forslaga til pedagogiske tiltak som testen inneheld Tiltaka kan sendast direkte til
skrivaren eller kopierast inn i skriveprogrammet paring PC-en Testleiaren boslashr gjere noslashdvendige
justeringar og endringar i opplegget med utgangspunkt i ei totalvurdering av leseferdigheita til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
6
Innhaldsliste
Forord 4
Innleiing 5
PEDAGOGISK DEL 12
I LESING AVKODING OG FORSTAringING 13
1 Lesing 13
2 Strategiar ved ordavkoding 13
21 Kontekstfrie strategiar 13
22 Kva har konteksten aring seie ved ordavkoding 15 23 Strategifleksibilitet 15
3 Ein ordavkodingsmodell 16 31 Modellen 16 32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen 17
4 Leseforstaringing 21
41 God leseflyt 21
42 Omgrepsforstaringing 21
43 Bakgrunnskunnskapar 21
44 Syntaktisk kompetanse 22
45 Skjemakunnskap 22
46 Grammatikken i forteljinga 22
47 Metakognisjon 22
II Logos 24
5 Saeligrtrekk ved Logos 24 51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider 24
52 Presentasjon av testresultata 25
53 Malar til rapportar 28
531 Vurdering 28
532 Kartlegging 29
533 Diagnostisering 30
54 Tiltaksrapporter 31
541 Enkel tiltaksrapport 32
542 Fyldig tiltaksrapport 32
6 Deltestar i Logos (trinn 2) 33
61 Reaksjonstider 33
Logos Logometrica AS
Handbok
7
62 Avkodingsferdigheit 34
63 Leserelaterte delferdigheiter 35
7 Testinstruksjon (trinn 2) 36
71 Reaksjonstider 36
72 Avkodingsferdigheit 37
73 Leserelaterte delferdigheiter 39
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) 42
81 Reaksjonstider 43
82 Avkodingsferdigheit 44
83 Leserelaterte delferdigheiter 45
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) 47
91 Leseforstaringing 47
92 Lytteforstaringing 48
93 Avkodingsferdigheit 48
94 Leserelaterte delferdigheiter 48
95 Reaksjonstider 50
96 Rettskrivingsproslashve 51
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) 51
101 Leseforstaringing 51
102 Lytteforstaringing 52
103 Avkodingsferdigheit 52
104 Leserelaterte delferdigheiter 54
105 Reaksjonstider 58
106 Rettskrivingsproslashve 59
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5) 60 111 Leseforstaringing 60
112 Lytteforstaringing 60
113 Avkodingsferdigheit 60
114 Leserelaterte delferdigheiter 62
115 Reaksjonstider 64
116 Rettskrivingsproslashve 64
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) 65
121 Leseforstaringing 65
122 Lytteforstaringing 65
123 Avkodingsferdigheit 65
124 Leserelaterte delferdigheiter 66
125 Reaksjonstider 67
126 Rettskrivingsproslashve 68
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne) 68
131 Leseforstaringing 68
132 Lytteforstaringing 69
Logos Logometrica AS
Handbok
8
133 Avkodingsferdigheit 69
134 Leserelaterte delferdigheiter 71
135 Reaksjonstider 74
136 Rettskrivingsproslashve 74
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne) 75
141 Leseforstaringing 75
142 Lytteforstaringing 76
143 Avkodingsferdigheit 76
144 Leserelaterte delferdigheiter 77
145 Reaksjonstider 78
146 Rettskrivingsproslashve 79
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR 80
15 Dysleksi 80
151 Hovudsymtom ved dysleksi 80
152 Definisjonsproblematikken 82
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi 85
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen 86
155 Andre former for dysleksi 87
1551 Ortografiks dysleksi 87
1552 Dobbel-defekt dysleksi 88
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar 88
16 Andre lesevanskar 89
161 Generelle avkodingsvanskar 89
162 Generelle forstaringingsvanskar 89
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga 89
IV DIAGNOSTISERING 91
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 91
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5) 91
181 Leseflyt og leseforstaringing 92
182 Lytteforstaringing 93
183 Avkodingsprosessen 93
184 Leserelaterte delferdigheiter 95
185 Reaksjonstid 99
186 Rettskrivingsvanskar 99
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne) 99
191 Leseflyt og leseforstaringing 100
192 Lytteforstaringing 100
193 Avkodingsprosessen 101
194 Leserelaterte delferdigheiter 103
Logos Logometrica AS
Handbok
9
195 Reaksjonstid 105
196 Rettskrivingsvanskar 106
20 Prosessanalytisk diagnostisering 106
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell 107
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar 107
212 Analyse av lesefeila 112
22 Rettskrivingsvanskar 116
221 Rettskrivingsstrategiar 116
222 Feilanalyse 117
223 Daringrleg handskrift 119
23 Operasjonell definisjon 120
231 Fonologisk dysleksi 120
232 Ortografisk dysleksi 120
233 Dobbel-defekt dysleksi 121
24 Bruk av et indikatorskjema ved diagnostiseringen
av dysleksi 121 241 Hovedindikatorar 121
242 Andre indikatorar 122
243 Konklusjon 122
V PEDAGOGISKE TILTAK 124
25 Tiltaksrapportar 124
251 Enkel tiltaksrapport 124
252 Fyldig tiltaksprapport 124
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit 125 261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit 125
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap 127
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 130
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese 131
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne 133
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit 133
271 Ordkort 134
272 Memoryspel 134
273 Lydboslashker og DAISY-boslashker 135
274 AMIS 135
275 Dataprogram 135
28 Tiltak som fremjar leseflyt 137
281 Assistert hoslashgtlesing 138
Logos Logometrica AS
Handbok
10
282 Frilesing 140
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing 140 291 Automatisert ordavkoding 140
292 God omgrepskunnskap 141
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar 142
294 Metakognitive strategiar 143
285 Program som fremjar leseforstaringing 144
296 Lesing av varierte tekstar 146
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar 146
301 Ortografisk medvit 146
302 Fonemanalyse 146
303 Automatiserte fonem-gafem assosiasjonar 146
304 Grammatikalsk kunnskap 147
305 Dobbel-enkel konsonant 147
306 Stavinger og morfem 147
307 Tiltak som fremjer kunnskap om ordet sin ortografiske representasjon 147
308 Homofone ord 149
309 Markering av vanskelege ord 149
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift 149
3011 Rettskriving og skriveprosess 150
31 Tiltak for vaksne med lesevanskar 150
311 Balansert undervisning 151
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA 152
32 Tiltak for elevar med minoritetspraringkleg bakgrunn 153
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga 154
331 Grundig diagnostisering 154
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp 154
333 Strukturert og intensiv undervisning 155
334 Omfanget av undervisninga 156
335 Organisering av undervisninga 157
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning 158
34 Avsluttande kommentarar 159
VI REFERANSAR 162
VII VEDLEGG 176
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5) 176
Logos Logometrica AS
Handbok
11
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5) 178
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (for trinn 2 og 3-5) 180
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne) 181
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne) 182
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og vaksne) 183
Vedlegg 7 Normering av Logos 185
Vedlegg 8 Reliabilitet 186
Vedlegg 9 Validitet 187
Vedlegg 10 Persentilskaringren 189
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet 190
Vedlegg 12 Rettar til barn unge og vaksne med lesevanskar 191
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn 192
Vedlegg 14 Ordforklaringar 193
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5) 197
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 6-10+vaksne) 198
Vedlegg 17 Indikatorskjema 199
BRUKARRETTLEIING 201
Logos Logometrica AS
Handbok
12
PEDAGOGISK DEL
Logos Logometrica AS
Handbok
13
I LESING AVKODING OG FORSTAringING
1 Lesing
Lesing er ei samansett ferdigheit som byggjer paring ei rekkje avkodings- og forstaringingsprosessar
(Pennington 2009 Snowling og Hulme 2005 Snowling 2000 Stanovich 2000 McCardle og
Chhabra 2009 Frost et al 2009)
Avkoding gjer lesaren i stand til aring kjenne igjen og uttale ordet og faring tak i meininga
med det Ferdigheit i ordavkoding blir bygd opp over tid Kvar gong lesaren moslashter eit bestemt
ord blir minnebiletet for ordet styrkt Etter kvart kan ordet kjennast igjen hurtig og sikkert
Ordavkodinga er daring blitt automatisert og kognitive ressursar kan frigjerast til
forstaringingsprosessen (Ehri 2005)
Leseforstaringing refererer til hoslashgare kognitive prosessar som gjer det mogeleg for lesaren
aring hente ut meining av teksten reflektere over den og dra slutningar Leseforstaringinga kan ikkje
automatiserast Den krev baringde merksemd og kognitive ressursar dersom resultatet skal bli
tilfredsstillande (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005)
Avkoding og leseforstaringing er dei to sentrale ferdigheitene som leseprosessen
byggjer paring God lesing er avhengig av at baringde ordavkodinga og leseforstaringinga fungerer godt
Forsking har synt at noslashyaktig og automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for
god leseferdigheit (Adams 1990 Shaywitz 2003) Svikt i ordavkodinga vil derfor hindre
leseforstaringinga Ifoslashlgje Gough og Tunmer (1986) kan ein uttrykkje leseferdigheit ved foslashlgjande
formel Lesning = Avkoding x Forstaringing Denne formelen synest aring finne stoslashtte i empirisk
forsking men nokre forskarar meiner at ogsaring lesetida boslashr inkludast i formelen om ein skal faring
eit meir korrekt bilete av kor godt lesaren avkodar ord og tekstar (Johsi og Aaron 2000
Hoslashien-Tengesdal 2010 Hoslashien -Tengesdal og Hoslashien (under publisering) Morris 2009
Pennington 2009 Spear-Swerling og Spearman 1996 Seymour 2005)
Hos mange lesesvake elevar er det avkodinga som representerer den stoslashrste
utfordringa Men kvifor har saring mange elevar store vanskar med aring tileigne seg sikker avkoding
Skal ein finne svar paring dette sposlashrsmaringlet treng ein kunnskap baringde om dei strategiane som blir
nytta ved ordavkodinga og innsikt i kva for delferdigheiter som paringverkar tileigninga av desse
strategiane (Catts og Kamhi 2005 Vellutino et al 2004)
2 Strategiar ved ordavkoding
Forskjellige strategiar kan nyttast naringr ord skal avkodast avhengig av om ordet opptrer aleine
eller i ein samanheng (Ehri 2002 Ehri og McCormick 2004)
21 Kontekstfrie strategiar
Foslashlgjande strategiar blir nytta dersom eit ord skal presenterast aleine det vil seie utan ein
skriftleg samanheng (kontekst) Den logografiske den fonologiske og den ortografiske
Logos Logometrica AS
Handbok
14
strategien Av desse har den fonologiske strategien og den ortografiske strategien mest aring seie
for avkodingsresultatet (Ehri 2002 2005 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den logografiske strategien
I den foslashrste fasen i leselaeligringa blir ofte den logografiske strategien nytta naringr vi skal kjenne
igjen ei avgrensa mengd med ord Logografi refererer til dei visuelle saeligrtrekka ved ordet og
det som saeligrmerkjer den logografiske strategien er at kvart ord blir behandla som ein unik
stimulus Innlaeligringa har karakter av enkle assosiasjonar mellom det grafiske moslashnsteret til
ordet og uttalen av ordet Prinsippet i skrifta aring representere fonologien er for lesaren heilt
sekundaeligrt eller ukjent og orda kan uttalast foslashrst etter at dei er kjende igjen visuelt
Rekkjefoslashlgja av bokstavane i orda spelar til vanleg heller ikkje noka avgjerande rolle for aring
kjenne dei att Ofte kan berre nokre faring visuelle saeligrtrekk ved orda gi tilstrekkeleg informasjon
Lesaren kan ved hjelp av den logografiske strategien kjenne igjen fleire ord sjoslashlv om
hanho enno ikkje har laeligrt mange bokstavar Men etter kvart som det blir stilt krav om at
lesaren skal kjenne igjen fleire og fleire ord fungerer ikkje den logografiske strategien saring
effektivt lenger Lesaren har enno ikkje forstaringtt det alfabetiske prinsippet Det alfabetiske
prinsippet refererer til det aring kunne assosiere spraringklydar med korresponderande bokstavteikn
(Byrne 1998)
Den fonologiske strategien
Den fonologiske strategien er viktig naringr lesaren skal avkode eit ukjent ord Fonologi refererer
den lydlege representasjonsforma som ordet har Ved fonologisk lesing blir ordet avkoda ved
at lesaren tek utgangspunkt i enkeltbokstavar eller bokstavkombinasjonar Desse ortografiske
einingane blir omkoda til spraringklydar og spraringklydane blir dregne saman til ein lydleg heilskap
som gir haldepunkt for korrekt uttale av ordet (Share og Stanovich 1995 Snowling 2000)
Sjoslashlv om den fonologiske strategien gjer lesaren i stand til aring uttale nye ord krev
strategien aktsemd Konsekvensen av dette er at avkodinga garingr foslashre seg langsamt og belastar
arbeidsminnet noko som i neste omgang hindrar leseforstaringinga Dersom orda inneheld mange
bokstavar er irregulaeligre (dvs at stavingsmoslashnsteret bryt med reglane for tradisjonell grafem-
fonem-omkoding) eller har kompliserte konsonantopphopingar gjer det bruken av den
fonologiske strategien vanskelegare Grafem refererer til eacutein eller fleire bokstavar som
korresponderer med ein spraringklyd (fonem)
Den fonologiske strategien gir lesaren stoslashtte naringr hanho avkodar nye og ukjende ord
Ved aring bruke denne strategien legg lesaren betre merke til strukturen i ordet og gradvis blir det
bygd opp kunnskap om stavemaringten Her er alle bokstavane og bokstavposisjonane
avgjerande men dei blir organiserte i strukturar av hoslashgare orden som for eksempel endingar
stammer forstavingar boslashyingar og bokstavsekvensar som er vanlege i visse posisjonar Naringr
lesaren begynner aring oppdage ortografiske strukturar av hoslashgare orden er det klart for ei
kvalitativt ny og meir avansert form for ordavkoding den ortografiske strategien (Berninger
1994b 1995 Ehri 1998 a Ehri og McCormick 2004 Goswami 1997 Lundberg og Hoslashien
2001 Share og Stanovich 1995)
Den ortografiske strategien
Den ortografiske strategien gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne att ord hurtig og korrekt
utan foslashrst aring maringtte gjennomfoslashre ei fonologisk omkoding av bokstavsekvensen Lesaren kan garing
direkte fraring den ortografiske representasjonen som ordet har i mentalt leksikon til uttalen av
og meininga med ordet (Ehri 1997 1998b 2005 Lupker 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
15
I mentalt leksikon er alle kunnskapane varingre om ord lagra korleis dei skal uttalast (den
fonologiske identiteten) kva dei betyr (den semantiske identiteten) kva for funksjon orda har
i ei setning (den syntaktiske dimensjonen) og korleis dei skal stavast (den ortografiske
identiteten) Foslashresetnaden for ortografisk lesing er at lesaren har sett ordet ei rekkje gonger og
dermed faringtt etablert ein ortografisk representasjon for ordet i langtidsminnet Ved gjentekne
moslashte med ord vil effektiviteten til den ortografiske strategien auke Lesaren blir i stand til aring
kjenne att ordet i loslashpet av ein broslashkdel av eit sekund Ordavkodinga er no blitt automatisert det
vil seie at gjenkjenninga finn stad utan aring krevje kognitive ressursar (Adams 1990 Frost
2005)
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseflyt Leseflyten refererer til kor
mange ord som blir lesne korrekt pr minutt og at orda blir lesne med god prosodi (for
oversikt sjaring Kuhn og Stahl 2004 Wolf et al 2003) Prosodien refererer til rytme
stemmefarge tonehoslashgd pausar mm i talen
22 Kva konteksten har aring seie ved ordavkoding
Dei avkodingsstrategiane som det er gjort greie for ovanfor kan nyttast uavhengig av om
stimulusordet opptrer aleine eller i ein samanheng (kontekst) Opptrer ordet i ein kontekst vil
avkodinga ogsaring kunne stoslashttast av dei semantiske syntaktiske og pragmatiske haldepunkta
som konteksten gir (sjaring Stanovich 2004)
Dei semantiske haldepunkta er dei leietraringdane som sjoslashlve innhaldet i teksten gir
lesaren For lesesvake elevar spelar dei semantiske haldepunkta ei viktigare rolle enn for gode
lesarar Kontekstuelle haldepunkt kan til ein viss grad kompensere for sviktande ferdigheit i
ortografisk eller fonologisk lesing
Dei syntaktiske haldepunkta gir lesaren rettleiing om kva for type ord (substantiv
verb konjunksjon osv) som passar inn paring ein bestemt stad i teksten Dei syntaktiske
haldepunkta stoslashttar ogsaring avkodinga ved at dei gir rettleiing om kva for boslashyingsform ordet boslashr
ha ut fraring kvar ordet staringr i setninga Men ogsaring her gjeld det same som er nemnt i samband med
dei semantiske haldepunkta Lesarar som har tileigna seg ein automatisert
avkodingsferdigheit har mindre behov for aring ta i bruk syntaktiske haldepunkt ved
ordavkodinga enn lesesvake elevar
Dei pragmatiske haldepunkta er dei leietraringdane som den ikkje-spraringklege konteksten gir
lesaren for eksempel bilete informasjonar paring foslashrehand osv Desse haldepunkta har paring same
maringten som dei semantiske ein viss innverknad paring sjoslashlve avkodingsprosessen men foslashrst og
fremst spelar dei ei viktig rolle for tekstforstaringinga
23 Strategifleksibilitet
Ein strategi som er laeligrt garingr ikkje tapt om lesaren tileignar seg ein ny og meir effektiv
lesestrategi Strategiar som ein har laeligrt tidlegare varer ved som ldquoback-uprdquo-strategiar som kan
takast i bruk om avkodinga skulle krevje det Ein god lesar er fleksibel med omsyn til
avkodingsstrategiar Sjoslashlv om hanho kjenner igjen dei fleste orda med ein gong vil det alltid
ere nokre ord som er nye og ukjende Daring er det nyttig aring ha ein fonologisk strategi som gjer det
mogeleg aring avkode desse orda (Hoslashien og Lundberg 2000 Spear-Swerling 2004)
Logos Logometrica AS
Handbok
16
3 Ein ordavkodingsmodell
31 Modellen
I figur 1 er det sett opp ein ordavkodingsmodell som viser dei to hovudstrategiane som blir
brukte naringr vi les ord og nonord (toslashyseord) og kva for delferdigheiter desse strategiane
byggjer paring (Hoslashien og Lundberg 2000)
Den fonologiske strategien er markert med tynne piler mens den ortografiske strategien er
markert med tjukke piler Boksen i midten av figuren symboliserer mentalt leksikon Sirklane
indikerer ulike delferdigheiter (delprosessar) som ein maring meistre naringr ein nyttar den
fonologiske og den ortografiske strategien
Pilene mellom sirklane viser korleis ei informasjonsmengd blir sendt vidare til bearbeiding paring
det neste trinnet i ordprosesseringa Feedback-pilene fraring leksikon til delprosessane viser det
dynamiske aspektet ved ordavkodingsmodellen
Figur 1 Ordavkodingsmodellen Den ortografiske strategien er markert med tjukke piler og
den fonologiske med tynne piler Dei stipla linjene viser feedback fraring leksikale prosessar og
interaktive paringverknader mellom dei enkelte prosessane
Logos Logometrica AS
Handbok
17
Dei tre foslashrste avkodingsprosessane visuell analyse (VA) bokstavgjenkjenning (BG) og
segmentinndeling (S) er relaterte til baringde den fonologiske og den ortografiske
avkodingsstrategien Det same gjeld ogsaring for semantisk aktivering (SA) og artikulasjon (A)
Ein svikt i ein eller fleire av desse prosessane vil derfor ha negativ innverknad ved tileigninga
av begge desse strategiane
Saringframt lesaren ikkje har kunnskap om korleis ordet skal stavast maring ordet avkodast
ved hjelp av den fonologiske strategien Bokstavrekkja maring foslashrst omkodast til eit lydbilete av
ordet Dette skjer ved fonologisk omkoding (FO) av ortografiske einingar (for eksempel
bokstavar stavingar hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster) til korresponderande fonologiske
einingar Dei fonologiske einingane blir lagra i fonologisk korttidsminne (KTM) parallelt med
at synteseprosessen (FS) bind einingane saman til eit ord
Dersom stimulusordet er eit ord som alt finst i langtidsminnet hos lesaren vil ordet bli
kjent att (FG1) Dersom stimulusordet er eit nonord (toslashyseord) kan lesaren likevel uttale
nonordet (A) med utgangspunkt i dei fonologiske haldepunkta som synteseprosessen gir
Den ortografiske strategien blir karakterisert ved at fonologisk aktivering av
ordet finn stad etter at ordet er kjent att ortografisk Ordgjenkjenning (OG) fonologisk
ordgjenkalling (FG2) og semantisk aktivering (SA) spelar ei viktig rolle naringr ein bruker den
ortografiske strategien Dersom ordet er velkjent for lesaren og venta i den aktuelle
samanhengen kan nok informasjonen om lengd og ytre form paring ordet i tillegg til kunnskap
om dei foslashrste bokstavane i ordet gi tilstrekkelege haldepunkt for korrekt ordgjenkjenning
(Coltheart 2005 Rueckle og Seidenberg 2009)
32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen
Vi skal no sjaring litt naeligrmare paring dei enkelte delprosessane som inngaringr i avkodingsmodellen
Visuell analyse
Sanseprosessen tek imot informasjon fraring det synsfeltet som auga dekkjer i loslashpet av ei
fiksering Fiksering refererer til den tida som auga praktisk talt staringr stille under lesing av tekst
(ca frac14 sekund) Ein svikt i sanseprosessen har negativ innverknad paring ordavkodinga
fordi alle hoslashgare prosessar (perseptuelle lingvistiske og kognitive) maring byggje paring det
sansematerialet som sanseprosessen skaffar fram (Willows Kruk og Corcos 1993)
Kor skarpt ein person ser er eit maringl for evna til aring skilje detaljar i synsbiletet
Undersoslashkingar viser at det aring vere naeligrsynt eller ha astigmatisme (skeiv hornhinne) ikkje synest
aring vere meir utbreidd hos lesarar med lesevanskar enn blant lesarar med normal leseferdigheit
Faktisk er gode lesarar oftare naeligrsynte mens det aring vere langsynt verkar aring vere noko meir
utbreidd hos elevar med lesevanskar enn hos elevar med normal leseferdigheit Samsyn vil
seie at synsinntrykket fraring dei to augo smeltar saman til eit heilsleg bilete utan aring skape sloslashrsyn
eller dobbeltbilete Maringling av den innbyrdes vinkelen augo har naringr dei er i kvilestilling kan
fortelje noko om samsynsfunksjonen
Persepsjonsprosessen omfattar to ulike delprosessar som gjennomarbeider
sansematerialet paring forskjellige maringtar den holistiske prosessen og den analytiske prosessen
Det som kjenneteiknar den holistiske prosessen er at den gjennomarbeider sansestimulusen
som ein heilskap Arbeidet blir utfoslashrt hurtig ofte i loslashpet av 50 ms I samband med lesinga av
ord vil den holistiske prosessen hente ut dei saeligrtrekka som karakteriserer lengda og forma paring
ordet Den analytiske prosessen arbeider mykje meir langsamt Den analyserer
Logos Logometrica AS
Handbok
18
sansestimulusen meir detaljert Foslashrst etter ca 200 ms har den fullfoslashrt oppgaringva si Den
analytiske prosessen hentar fram dei indre saeligrtrekka i ordet og gjer det mogeleg for lesaren aring
skilje fraring kvarandre ord som visuelt sett liknar kvarandre Baringde den holistiske og den
analytiske prosessen er viktige for resultatet av ordavkodingsprosessen Svikt i eacutein av
prosessane kan derfor ha negativ innverknad paring ordavkodinga
Bokstavgjenkjenning
God ordgjenkjenning garingr ut fraring ei hurtig gjenkjenning av dei bokstavane som ordet bestaringr av
(Adams 1990) Gjennom innlaeligringa av bokstavane tileignar lesaren seg kunnskapar om kva
for saeligrtrekk som karakteriserer kvar enkelt bokstav Samanblanding av formlike bokstavar
kan komme av sviktande visuell analyse eller manglande kunnskapar om kva for saeligrtrekk
som er kritiske for nettopp denne bokstaven Sikker bokstavgjenkjenning tileignar ein seg
foslashrst og fremst gjennom systematisk innlaeligring av dei respektive bokstavane
Bokstavinnlaeligringa boslashr derfor tilleggjast stor vekt i leseopplaeligringa Det er grunn til aring tru at
mykje av den forvekslinga som vi ser i samband med bokstavane rdquobrdquo og rdquodrdquo kan foslashrast
tilbake til manglande kunnskap om at retningsaspektet er eit kritisk saeligrtrekk ved
bokstavidentifikasjonen
Naringr den grafiske forma som bokstaven har blir assosiert med namnet og spraringklyden til
bokstaven understoslashttar dette bokstavgjenkjenninga Ogsaring semantisk kunnskap som er knytt til
bokstavteiknet lettar gjenkjenningsprosessen Dette byggjer paring at lesaren gjennom innlaeligringa
har assosiert kvar enkelt bokstav med ei meining for eksempel at bokstaven s blir assosiert
med biletet av ein slange (Skaathun 2007)
I tillegg til at bokstavane skal kjennast att hurtig og korrekt er det ogsaring heilt
avgjerande at dei blir kjende att i rett rekkjefoslashlgje Orda far og fraring inneheld dei same
bokstavane men rekkjefoslashlgja av bokstavane avgjer kva ordet tyder (Adams 1990 Badian
2000b 2005)
I leseundervisninga er det viktig aring skilje mellom omgrepa bokstav og grafem Ein
bokstav er alltid eit grafem men eit grafem er ikkje det same som ein bokstav Eit grafem kan
bestaring av eacutein eller fleire bokstavar men det som kjenneteiknar grafemet er at det alltid er knytt
til eacutein spraringklyd (fonem) Eksempel paring meir komplekse grafem er for eksempel skj kj
ng osv Det aring laeligre seg slike grafem er ei utfordrande oppgaringve for lesesvake elevar
Naringr lesaren ser paring fleire bokstavar under eitt (simultant) faringr hanho hoslashve til aring etablere
samband mellom bokstavane Gjennom hyppige moslashte med bokstavsekvensar blir det oppretta
ortografiske kunnskapar i langtidsminnet Paring den maringten laeligrer lesaren aring kjenne igjen stavingar
hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster morfem (den minste meiningsdifferensierande eininga i ordet)
og heile ord (Berninger 1994b Ehri 1998 Torgesen et al 2001)
Segmentinndeling
Segmentinndelingsprosessen deler inn bokstavrekkja i ordet i ortografiske einingar av
forskjellige storleikar for eksempel enkeltbokstavar komplekse grafem stavingar
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og morfem Hos gode lesarar skjer segmentinndelinga
automatisk Erfaringar viser at det nyttar lite med mekanisk memorering av reglane for korleis
ord kan delast inn i stavingar Derimot er det nyttig aring vere merksam paring det ortografiske
moslashnsteret i ordet Orda blir lettare aring avkode naringr ein tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske
einingar (Ehri 2005 Lovett et al 2000 Wise og Olson 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
19
Fonologisk omkoding
Den fonologiske omkodingsprosessen omkodar dei ortografiske einingane til fonologiske
einingar Prosesseringa maring skje i ei bestemt retning fraring venstre mot hoslashgre Foslashresetnaden for
at den fonologiske omkodingsprosessen skal lykkast er at lesaren har tileigna seg sikker
kunnskap om samanhengen mellom grafema og deira respektive fonem (McGuinness 2004 b)
Grafema blir omkoda til fonem i samsvar med dei generelle reglane i spraringket for
grafem-fonem-korrespondansen Lesing av ord involverer alltid fonologi men det er meir eit
sposlashrsmaringl om kva for ortografisk nivaring fonologien tek utgangspunkt i Den fonologiske
omkodinga gjer det mogeleg aring oppbevare fonologiske informasjonar i arbeidsminnet inntil
stoslashrre meiningsberande einingar er etablerte Dermed faringr fonologien ein viktig funksjon i
samband med leseforstaringinga Den fonologiske omkodinga representerer dessutan ein viktig
back-up-mekanisme naringr ein les laringgfrekvente eller ukjende ord (Longian 2003 Share 1995)
Fonologisk korttidsminne
Kapasiteten til det fonologiske korttidsminnet er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen (Vellutino et al 2004) Naringr det gjeld avkodinga bestemmer
korttidsminnet kor mange lydsegment som kan lagrast og gjennomarbeidast under
synteseprosessen Eitt av kjenneteikna ved dysleksi kan vere daringrleg fonologisk korttidsminne
Dersom lesaren har daringrleg korttidsminne kan det vere meir foslashremaringlstenleg aring nytte stoslashrre
fonologiske einingar enn enkeltfonem i avkodingsprosessen
Fonologisk syntese
Den fonologiske synteseprosessen bind saman dei fonologiske segmenta til ein lydpakke slik
at lesaren kan oppnaring kontakt med den fonologiske identitet til ordet i langtidsminnet
Synteseprosessen skjer meir eller mindre parallelt med den fonologiske omkodinga (Lloyd
1992 McGuinness McGuinness og McGuinness 1996) Vanskar med synteseprosessen kan
skyldast svikt i grafem-fonem-omkodinga daringrleg fonemisk medvit (manglande innsikt i at
ord bestaringr av enkeltlydar) eller vanskar med fonologisk korttidsminne eller rdquolydplukkingrdquo
Lydplukking refererer til at eleven artikulerer kvar lyd enkeltvis eller med eit kort tidsintervall
mellom lydane God syntese krev at eleven kan rdquosyngjerdquo lydane saman til eit ord og ei svaeligrt
viktig laeligringsoppgaringve for skulane blir derfor aring gi elevane undervisning i korleis
synteseprosessen skal gjennomfoslashrast (Tunmer Chapman og Prochnow 2003)
Sjoslashlv om fonemsyntese og fonemanalyse er korrelerte ferdigheiter er dei likevel ikkje
identiske prosessar Nokre lesesvake elevar kan ha genuine vanskar med synteseprosessen
sjoslashlv om analyseprosessen fungerer heilt intakt For elevar med syntesevanskar blir det
enklare aring avkode dersom ordet blir delt inn i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel
stavingar eller morfem (Berninger 1994a 1995)
Resultatet av den fonologiske syntesen er ein lydpakke som dannar grunnlag for aring
soslashkje i mentalt leksikon etter ein fonologisk identitet som stemmer overeins med lydpakken
Dersom lesaren lykkast i aring faring aktivert den fonologiske identiteten til ordet gir dette tilgang til
det mentale leksikonet hos eleven og aktivering av andre leksikale kunnskapar om ordet
Gjenkjenning av ord
Naringr lesaren ser eit ord fleire gonger blir det bygd opp ein ortografisk representasjon for ordet
i langtidsminnet Denne representasjonen gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne igjen ordet naringr
han faringr det presentert aleine eller i ein tekst Sikker bokstavkunnskap er ein foslashresetnad for at
Logos Logometrica AS
Handbok
20
lesaren skal vere i stand til aring tileigne seg godt spesifiserte ortografiske representasjonar Sjoslashlv
om overgangen fraring fonologisk lesing til ortografisk lesing skjer utan vanskar for dei fleste
elevane er det nokre som treng spesiell instruksjon for aring meistre denne overgangen Dersom
dei ikkje faringr slik instruksjon blir resultatet ofte at dei held fram med ein omstendeleg
lyderingsstrategi Her kan skolen hjelpe eleven til aring fokusere paring hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster
i staden for aring avkode bokstavane enkeltvis Dermed blir grunnlaget for ortografisk medvit
lagt Ortografisk medvit refererer til at eleven tileignar seg kunnskapar om kva for
bokstavsekvensar i skriftspraringket som er akseptable ortografisk sett og kva for nokre som
ikkje er det Dyktige lesarar kjenner att ordet gjennom ei rask prosessering av alle bokstavane
i ordet (for oversikt sjaring Ehri 1998a 2005 Juel og Minden-Cupp 2004 Lupker 2005 Siegel
2005 2009)
Fonologisk gjenkalling
Den fonologiske identiteten kan ein kalle fram igjen anten gjennom ortografisk aktivering fraring
OG til FG2 eller gjennom semantisk aktivering fraring OG via SA til FG2 (Sjaring figur 1) Ved
normal lesing kan nok begge desse nyttast ved den fonologiske gjenkallinga av ordet men det
direkte sambandet mellom ortografien og fonologien til ordet er viktigast ved automatisert
ordavkoding
Av og til kan ein finne klare forskjellar naringr det gjeld aring lese innhaldsord i forhold til det
aring lese funksjonsord Dette kjem til uttrykk ved at lesaren meistrar innhaldsorda mykje betre
enn funksjonsorda I slike tilfelle kan ein finne feillesingar der lesaren forvekslar ord som
semantisk sett er i slekt med kvarandre (td rdquobaringtrdquo og rdquoskiprdquo) Det indikerer at lesaren maring nytte
semantiske kunnskapar for aring uttale ordet (Elbro og Nygaard Jensen 2005)
Semantisk aktivering
Ordgjenkjenninga medfoslashrer ei semantisk aktivering og dermed blir det mogeleg for lesaren aring
forstaring ordet Manglande ordforstaringing sjoslashlv om ordet blir kjent att ortografisk kjem primaeligrt
av at lesaren manglar semantiske kunnskapar Den semantiske prosesseringa startar opp alt
foslashr den ortografiske prosesseringa av heile ordet er fullfoslashrt Paring denne maringten understoslashttar den
semantiske prosesseringa arbeidet til den ortografiske prosesseringa Den semantiske
prosesseringa aktiverer ogsaring den fonologiske prosessen og deretter artikulasjonsprosessen
Slik hjelper den semantiske prosessen til med informasjonar som sikrar korrekt uttale av
ordet
I ein nyare studie kartla Frost et al (2009) semantiske ferdigheiter hos barn i 3-
aringrsalderen Desse barna blei foslashlgde opp med nye testingar av fonologiske ferdigheiter daring dei
var 6 aringr gamle og leseferdigheita blei kartlagt daring dei var 16 aringr Forskarane fann at baringde
semantiske og fonologiske faktorar predikerte leseferdigheita daring elevane var 16 aringr gamle (sjaring
ogsaring Scarborough 1990 Snowling 2000)
Artikulasjon
Det er venta at aktiveringa av den fonologiske representasjonen til ordet i neste omgang vil
aktivere den artikulatoriske representasjonen Desse to representasjonane den fonologiske og
den artikulatoriske er saring naeligrt knytte til kvarandre at det er vanskeleg aring tenkje seg ein
situasjon der berre den eine blir aktivert Godt spesifiserte artikulatoriske representasjonar
verkar positivt paring dei fonologiske prosessane og velfungerande fonologiske ferdigheiter ligg
til grunn for utviklinga av presis og klar artikulasjon (McGuinness 2004a)
Logos Logometrica AS
Handbok
21
Aktiveringa av den artikulatoriske representasjonen er ein noslashdvendig foslashresetnad for sjoslashlve
artikulasjonsprosessen Vanskar med artikulasjonen kan komme av uspesifisert artikulatorisk
informasjon eller vanskar med aring aktivere denne informasjonen
4 Leseforstaringing Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for god
leseferdigheit Maringlsetjinga for all lesing er aring kunne forstaring teksten som blir lesen Men daring maring
lesaren vere i stand til aring avkode teksten med god leseflyt og ha tileigna seg ulike maringtar aring
forstaring paring Daringrlege lesarar kjem ofte til kort i fleire av desse ferdigheitene (Cutting Eason
Young og lberstadt 2009 Lundberg 2010 Perfetti Landi og Oakhill 2005 Ruddel og Unrau
2004 Santa og Engen 2005 Stahl 2004 Stone et al 2004)
41 God leseflyt
God leseflyt er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for aring oppnaring god
leseforstaringing Som nemnt er kjenneteiknet paring god leseflyt at lesaren med god prosodi kan
avkode ord i tekst hurtig og korrekt God leseflyt byggjer paring automatisert ordavkoding i
tillegg til at lesaren forstaringr teksten (Kamil 2004 Stahl 2004Torgesen et al 2003 Wolf
2001 Wolf et al 2003)
42 Omgrepsforstaringing
Ein viktig foslashresetnad for aring forstaring ein tekst er god omgrepsforstaringing (Nagy og Scott 2004) Om
meir enn 20 av orda i eit avsnitt er ukjende blir det vanskeleg aring forstaring teksten Mange
lesarar med lesevanskar har eit daringrlegare ordforraringd enn normallesarar (McGuinness 2004a)
Det kan vere to grunnar til dette For det foslashrste spelar lesing i seg sjoslashlv ei svaeligrt viktig rolle for
utviklinga av ordforraringdet Dei fleste tekstane som ein lesar moslashter inneheld fleire laringgfrekvente
ord enn det som foslashrekjem i samtalar og i TV-program Den som les mykje har saringleis hoslashve til
aring byggje opp eit godt ordforraringd noko som i sin tur fremjar leseferdigheita Problemet for dei
lesesvake elevane er at dei unngaringr aring lese Dermed vil dei heller ikkje utvikle eit godt
ordforraringd Dette foslashrer i neste omgang til at dei faringr vanskar med aring forstaring tekstane noko som
forsterkar ulysta til aring lese Slik kjem dei inn i ein vond sirkel som det er vanskeleg aring komme
ut av (Perfetti et al 2005)
43 Bakgrunnskunnskapar
Bakgrunnskunnskapar og tidlegare erfaringar speler ei viktig rolle for leseforstaringinga (Kintsach
og Rawson 2005) Alle lesarar veit at det er lettare aring lese ein tekst om eit kjent emne enn om
eit ukjent tema sjoslashlv om ordlegginga og grammatikken er den same Leseforstaringing er eit
samspel mellom lesaren og teksten Manglar lesaren relevante bakgrunnskunnskapar blir
samspelet ofte mislykka same kor godt ordavkodinga fungerer (McGuinness 2004a 2004b
Perfetti Landi og Oakhill 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
22
44 Syntaktisk kompetanse
Naringr tekstar skal tolkast speler syntaktisk kompetanse ei avgjerande rolle Den syntaktiske
utviklinga hos lesaren er langt fraring ferdigutvikla ved skolestart Syntaktiske konstruksjonar i
skrifta avvik ofte fraring dei syntaktiske formuleringane som blir brukte i det munnlege spraringket
Eit enkelt eksempel er konstruksjonar av typen laquoJan guten med brun troslashye har ein ny ballraquo
Naringr ein lyttar til ein elev i smaringskolen som kjempar med ein slik konstruksjon innser ein at
skrifta stiller nye krav til lesaren som garingr langt utover dei som gjeld for aring forstaring
informasjonar som blir presenterte munnleg (Snowling et al 2000 Shaywitz 2003)
45 Skjemakunnskap
Ordet skjema inkluderer meir enn kunnskapar om kva ordet tyder Ta for eksempel skjemaet
restaurant Dette skjemaet inneheld all organisert kunnskap om restaurantlivet ein stad der
ein kan bestille mat fraring ein meny sitte ved bord gje tips ved god service osv Eitt eksempel er
foslashlgjande tekst ldquoParing restauranten fekk Per eit brent kjoslashttstykke Han gjekk derifraring utan aring
leggje igjen tipsrdquo Utan eit rdquorestaurantskjemardquo blir teksten heilt uforstaringeleg For aring faring noko ut
av denne teksten boslashr ein ha eit restaurantskjema og ved hjelp av dette kan ein raskt forstaring
innhaldet i teksten (Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Lundberg 2010)
Daringrlege lesarar ser ikkje alltid at det finst eit samband mellom det dei les og det dei
alt veit Dei kan altsaring ikkje aktualisere sine skjema i moslashtet med teksten Men om dei faringr
bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i ein tekst foslashr dei
begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor og blir forvirra i lesinga Daringrlege
lesarar ogsaring vaksne manglar tilstrekkeleg med skjema og dette gjer leseforstaringinga vanskeleg
(Anderson 2004 Fournier og Graves 2002) Ikkje minst har lesesvake elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vanskar med aring etablere adekvate skjema (Carrell og Eisterhold
1998 Hyltenstam 1996)
46 Grammatikken i forteljinga
Ein spesiell type skjema grammatikken i forteljinga spesifiserer dei underliggjande
strukturane som kjem fram i forteljingar Ei forteljing har gjerne ei innleiing i form av ei
orientering om tid og stad ei form for problem eller komplikasjon som ein eller annan stad faringr
ei loslashysing og ei avslutning Denne enkle strukturen kan sidan sjoslashlvsagt utvidast paring ulike
maringtar Ei forteljing kan altsaring skjematiserast som ein hierarkisk struktur omkring maringl og
delmaringl i forteljinga der dei hoslashgare nivaringa i hierarkiet bestaringr av sentrale setningar i forteljinga
og dei laringgare nivaringa meir bestaringr av detaljar og perifere element som ikkje foslashrer forteljinga
vidare Undersoslashkingar har vist at dei tekstpartia som ligg paring eit hoslashgt hierarkinivaring minnest ein
betre enn dei delane som ligg paring eit laringgt nivaring Hos daringrlege lesarar er likevel effekten mindre
tydeleg noko som altsaring tyder paring at dei har vanskelegare for aring skilje mellom det vesentlege og
det uvesentlege i teksten (sjaring Anderson 2004 Nation 2005)
47 Metakognisjon
Metakognisjon refererer til den evna lesaren har til strategisk lesing sjoslashlvkontroll og
sjoslashlvrefleksjon over eigne tankeprosessar Lesaren blir meir klar over sine eigne
tankeprosessar kan avgjere naringr hanho forstaringr og ikkje forstaringr kan styre og overvake si eiga
laeligring og velje foslashremaringlstenlege strategiar naringr det oppstaringr problem
Logos Logometrica AS
Handbok
23
Dei maringla som lesaren har avgjer strategivalet Foslashremaringlet med lesinga maring klargjerast
og lesaren maring forstaring kva for krav oppgaringva stiller Er eg paring jakt etter spesifikk informasjon
Skal eg freiste aring hugse hovudpunkta i framstillinga Er det sposlashrsmaringl om aring laeligre utanaringt Det
kan ogsaring gjelde aring lokalisere dei delane av ei melding eller ein tekst som er dei mest sentrale
og fordele merksemda slik at konsentrasjonen blir retta mot hovudtema snarare enn mot
detaljar
Den strategiske lesaren styrer og overvaker leseprosessen og avgjer paring den maringten om
hanho oppnaringr tilstrekkeleg forstaringing i forhold til det oppsette maringlet Den strategiske lesaren
skaffar seg gjerne eit foslashrste overblikk over teksten Han eller ho skumles foslashrst les saring om igjen
tekstparti proslashver aring summere opp hovudinnhaldet proslashver forstaringinga si gjennom aring stille seg
sjoslashlv sposlashrsmaringl freistar aring relatere det lesne til tidlegare kunnskapar proslashver aring identifisere
moslashnstra i teksten og finne ut korleis sekvensar av hendingar er bygde opp soslashkjer logiske
aringrsaksmessige eller tidsmessige relasjonar les paring foslashrehand for aring faring det klart blar tilbake for aring
kontrollere korrigerer naringr det oppstaringr problem med aring forstaring og hentar seg inn igjen fraring
hindringar eller avvik i hendingsgangen Ei slik aktiv haldning pregar den strategiske lesaren
(Santa og Engen 2005)
Typisk for mange daringrlege lesarar derimot er at dei er passive Dei kan ikkje lese
oversiktleg dei les sjeldan om igjen planlegg ikkje noterer ikkje strekar ikkje under freistar
ikkje aring uttrykkje tekstinnhaldet med eigne ord oppsummerer ikkje kan ikkje skilje mellom
vesentleg og uvesentleg gjer ingen bevisste slutningar varierer ikkje lesefarten bevisst
oppdagar ikkje at dei ikkje forstaringr Hos svake lesarar er mangelen paring sjoslashlvkontroll paringfallande
(Brown Palincsar og Armburster 2004 Westby 2005)
I hovuddel I har vi gjort greie for dei to hovudkomponentane i leseprosessen
avkoding og forstaringing I hovuddel II rettar vi soslashkjelyset paring Logos- testen
Logos Logometrica AS
Handbok
24
II Logos
5 Saeligrtrekk ved Logos Logos inneheld tre oppgaringvesett Oppgaringvesett 1 (trinn 2) bestaringr av 13 deltestar mens
oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) bestaringr av 18 deltestar Oppgaringvesett 3 (trinn 6-10 og vaksne) har 15
deltestar Dei ulike deltestane i eit oppgaringvesett treng ein ikkje ta i kronologisk rekkjefoslashlgje
Tvert imot anbefaler vi at ein alltid startar med deltestane Manuell reaksjonstid og Munnleg
reaksjonstid foslashr ein held fram med deltestar som maringler leserelaterte delferdigheiter Den
mest krevjande deltesten i Logos er truleg Leseflyt og leseforstaringing (inngaringr ikkje i
oppgaringvesett 1) Varingr tilraringding er derfor at ein gjennomfoslashrer denne deltesten omtrent midt i
testen helst etter ein kort pause
For enkelte elevar kan det vere noslashdvendig aring gjennomfoslashre testinga over fleire dagar Dette er
uproblematisk naringr det gjeld aring tolke testresultata men gir indikasjonar paring at eleven kan ha
utfordringar knytte til konsentrasjon ogeller uthald
51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider
Logos registrerer baringde talet paring korrekte svar og reaksjonstid Paring nokre deltestar maring testleiaren
sjoslashlv vurdere om svaret er korrekt eller gale Paring andre oppgaringver foslashretek datamaskinen
automatisk skaringring av svara Talet paring korrekte svar blir gitt opp i prosent (aritmetisk
middelverdi)
Reaksjonstida blir rekna ut fraring talet paring korrekt lesne ord I samband med
diagnostiseringa blir det kartlagt tre ulike reaksjonstider R1 R2 og R2-R1 Alle
reaksjonstidae blir oppgitte i sekund med to desimalar Reaksjonstida R1 refererer til tida fraring
stimulusen blir presentert og til eleven begynner aring svare Dette skjer paring ulik maringte avhengig av
kva krav testoppgaringva stiller Ved munnlege svar registrerest R1 naringr mikrofonen blir aktivert
medan R1 ved manuelle responsar blir registrert naringr eleven trykkjer paring tastaturet
Reaksjonstida R2 maringler tida fraring stimulusen blir presentert til svaret er ferdig avgitt
Differansen mellom R2 og R1 viser tida eleven treng for aring utfoslashre oppgaringva Datamaskinen
registrerer og reknar automatisk ut alle reaksjonstidae Prosenttala og reaksjonstidae er i
tabellane gitt opp med to desimalar men i den statistiske analysen har ein nytta tre desimalar
Ved registreringa av den gjennomsnittlege reaksjonstida til eleven har ein brukt
medianverdien (sjaring vedlegg 7) Skaringrar i samband med korrekte svar og tid er ogsaring oppgitt
som persentilverdiar (for meir informasjon om persentilverdiar sjaring vedlegg 10)
Dersom ei testoppgaringve kartlegg baringde talet paring korrekte ord og reaksjonstida blir ogsaring
efektivitetsskaringren rekna ut Effektivitetsskaringren gir eit kombinert maringl paring eleven si ferdigheit
der ein tek omsyn til baringde presisjon og reaksjonstid Effektivitetsskaringren blir rekna ut ved at
korrekt lesne ord blir dividerte med reaksjonstida og denne skaringren dannar grunnlaget for aring
rekne ut effektivitetspersentilet (sjaring vedlegg 11 for meir informasjon om
effektivitetspersentilet)
Naringr ein vurderer dei resultata som ein elev har oppnaringdd paring ein deltest boslashr ein foslashrst sjaring
paring effektivitetspersentilet Er dette persentilet laringgt blir det neste trinnet i
diagnostiseringsarbeidet aring finne ut kvifor det er laringgt Det er daring naturleg aring samanlikne
Logos Logometrica AS
Handbok
25
persentila for korrekte svar og reaksjonstid Ei slik samanlikning vil avsloslashre om problema
primaeligrt skuldast vanskar knytte til unoslashyaktig lesing eller lang reaksjonstid
For aring vurdere resultata paring dei einskilde deltestane som inngaringr i Logos har vi valt aring
setje to hovudskilje Eitt ved persentil 15 og eitt ved persentil 30 Dersom eleven skaringrar under
persentil 15 karakteriserer vi vanskane som alvorlege Persentilverdiar over 30 indikerer
normal ferdigheit medan verdiar mellom 15 og 30 blir omtalte som moderate vanskar
52 Presentasjon av testresultata
Alle testresultata blir presenterte i enkle tabellar Standard rapport (sjaring tabell 1 og 2) og
detaljert rapport (tabell 3)
Tabell 1 Standard rapport (deltest 1)
Logos Logometrica AS
Handbok
26
Tabell 2 Standard rapport (deltest 3)
Standardrapport inneheld eit noteringsfelt kalla rdquoMerknaderrdquo Her kan testleiaren ved aring
krysse av for denne funksjonen skrive inn sine kommentarar naringr han vurderer eleven sine
resultat paring dei ulike deltestane Dersom testleiaren ikkje oslashnskjer at desse kommentarane skal
takast med i elevrapporten fjernar han avkryssinga Tabell 3 viser Detaljert rapport I tillegg
til dei informasjonane som alt er gitt i Standardrapporten inneheld Detaljert rapport
informasjonar om eleven sine resultat paring itemnivaring Dette gjer det mogleg for testleiaren aring
gjennomfoslashre meir inngaringande analyse av testresultata
Tabell 3 Detaljert rapport (deltest 3)
Logos presenterer effektivitetsskaringrane i ein profil (sjaring figur 2) Denne profilen gjer det lett for
testleiaren aring samanlikne dei resultata eleven har paring dei ulike deltestane
Logos Logometrica AS
Handbok
27
Figur 2 Profil som viser persentilet til kvar deltest
Logos gir ogsaring hoslashve til aring teste same eleven fleire gonger Desse resultata kan presenterast i
ein effektgraf som vist i figur 3
Logos Logometrica AS
Handbok
28
Figur 3 Effektgrafen viser framgangen fraring 1 til 2 testing
Som det garingr fram av figur 3 er resultata presenterte som soslashylediagram Denne funksjonen til
Logos gjer det enklare og meir oversiktleg for testleiaren aring vurdere effekten av dei
undervisningstiltaka som er sette i verk
53 Malar til rapportar
I Logos kan ein ogsaring velje aring generere automatiske rapportar for enkeltelevar Det finst tre
typar rapportar Vurdering Kartlegging og Diagnostisering Tekst i kursiv er tips til testleiar
og skal slettast fraring den endelege rapporten Alle tekstar og rapportar kan fullt ut redigerast og
skal lagrast i Word (NB Ikkje i Logos)
531 Vurdering
Vurderingsrapporten er enkel og den er meint aring vidareformidle hovudtendensen i Logos-
resultata Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen men gjerne ogsaring som
grunnlag ved foreldresamtalar Mottakaren av rapporten vil som oftast vere kontaktlaeligraren til
Logos Logometrica AS
Handbok
29
eleven alternativt ein ekstralaeligrar som skal gi eleven forsterka opplaeligring i lesing Rapporten
gjengir berre den samanfattande vurderinga til testleiaren utan aring garing i detaljar om persentil og
normverdiar
Figur 4 Utdrag fraring rapporttypen Vurdering foslashr redigering
Rapporten skal vere forstaringeleg for personar utan spesialpedagogisk utdanning
Hovudfoslashremaringlet med denne rapporten er aring leggje eit grunnlag for det vidare arbeidet med
eleven Rapporten maring derfor gi retningslinjer for arbeidet med dei delferdigheitene som maring
styrkjast gi tilraringdingar om kva omfang tiltaka boslashr ha og seie noko om eventuelle
konsekvensar vanskane kan ha for laeligring i andre fag
532 Kartlegging
Kartleggingsrapporten er meint til bruk ved ei meir omfattande kartlegging av lesevanskane
til eleven Rapporten hentar automatisk opp namn testdato og ein enkel presentasjon av dei
ulike deltestane I tillegg kjem ogsaring hovudresultata fraring dei ulike deltestane i Logos fram
Rapporten maring likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar mellom tidsbruk
og korrekt svar i tillegg til ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som eleven gjer I den
endelege oppsummeringa og konklusjonen er det viktig aring ta omsyn til relevante
bakgrunnsinformasjonar og eventuelle andre forhold som kan vere aringrsaker til dei
lesevanskane som eleven har
Logos Logometrica AS
Handbok
30
Figur 5 Utdrag fraring rapporttypen Kartlegging foslashr redigering
Ein komplett kartleggingsrapport gir eit godt utgangspunkt for aring kunne utarbeide eit
undervisningsopplegg som er individuelt tilrettelagt for elevar med lesevanskar
533 Diagnostisering
Diagnostiseringsrapporten er tenkt til bruk i ei grundig diagnostisering av eleven sine
lesevanskar Ogsaring i denne rapporten kjem det automatisk fram ei rekkje opplysningar om
testresultata til eleven men ein fullverdig diagnoserapport maring supplerast med ei rekkje
informasjonar og vurderingar Dette arbeidet maring utfoslashrast av ein spesialpedagog
I rapporten boslashr ein i tillegg til ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos med
tilhoslashyrande tolking og droslashfting ogsaring leggje fram tidlegare utgreiingar og gi fyldig
informasjon om tidlegare tiltak og om kva bakgrunn eleven har Vidare skal rapporten
innehalde detaljerte analysar av dei lesefeila som eleven gjer og i tillegg gi ei grundig tolking
av forskjellar i meistring paring tvers av dei lingvistiske dimensjonane I denne rapporttypen er
det venta at ein ogsaring droslashftar forholdet mellom ulike diagnosar der det er aktuelt Til slutt i
rapporten maring ein med eigne ord gjere greie for dei hovudutfordringane i lesing som eleven
har seie noko om korleis desse kjem til uttrykk og kva som mest truleg er aringrsakaaringrsakene til
dei observerte vanskane Konklusjonen skal vere underbygd klar og tydeleg Til slutt boslashr ein
seie noko om korleis ein best kan arbeide vidare med eleven kva for delferdigheiter som maring
styrkjast og kva det eventuelt boslashr kompenserast for Desse vurderingane maring gjerast i lys av ei
samla vurdering (andre testresultat tidlegare opplaeligring andre diagnosar eller utfordringar
oppfoslashlging heime osv)
Logos Logometrica AS
Handbok
31
Figur 6 Utdrag fraring rapporttypen Diagnostisering foslashr redigering
Diagnostiseringsrapporten vil nok foslashrst og fremst bli nytta ved PPT og andre som driv med
diagnostisk kartleggingsarbeid Ved utgreiing hos PPT vil rapporten ogsaring seie noko om
vanskane som eleven har er av ein slik karakter at dei kvalifiserer for spesialpedagogisk
opplaeligring og tildeling av enkeltvedtak etter Opplaeligringslovens sect51
54 Tiltaksrapportar
Integrert i Logos faringr ein no ogsaring individuelle tiltaksrapportar Ein kan velje mellom to ulike
presentasjonsformer for tiltaksrapporten Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen
skaringrar under persentil 30 Sidan enkelte deltestar i Logos truleg maringler den same
underliggjande ferdigheita blir desse presenterte samla i tiltaksrapportane Logos foslashreslaringr for
eksempel tiltak som styrkjer ordgjenkjenninga dersom testpersonen skaringrar under persentil 30
paring anten deltest 3 (ordidentifikasjon) deltest 5 (ortografisk lesing) og deltest 911 (aring velje
mellom ord og homofont nonord) Det vil likevel garing fram av tiltaksrapporten kva for deltest
eleven skaringra under persentil 30 paring
Det er viktig aring understreke at sjoslashlv om ein i Logos set eit skilje ved persentil 30 og 15 saring maring
ikkje denne kategoriseringa bli sett paring som absolutt Overgangane er nemleg glidande Om
elev A har ein persentilskaringr paring 14 og elev B faringr persentil 16 har begge alvorlege lesevanskar
Testleiar maring utvise eit visst skjoslashnn ved kategoriseringa Variasjonar i reliabiliteten ved testane
Logos Logometrica AS
Handbok
32
vil krevje at ein ikkje gjennomfoslashrer rigide tolkingar med utgangspunkt i smaring
persentilforskjellar Testleiar maring ta omsyn til dette naringr hanho vurderer ferdigheita til eleven
Det er testleiaren sitt ansvar aring supplere ogeller redigere dei pedagogiske tiltaksrapportane i
samsvar med den samla vurderinga som ble gjort i Logos-rapporten Paring bakgrunn av denne
maring ein ogsaring avgjere kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om det kan vere aktuelt aring
kompensere for enkelte av vanskane og i tillegg seie noko om omfanget av tiltaka med tanke
paring timetal Begge tiltaksrapportane kan redigerast
541 Enkel tiltaksrapport
I Enkel tiltaksrapport blir tiltaka presenterte i ein tabell med forslag til maringl metode og
relevant materiell Tabellen gir ei enkel oversikt over kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast
og korleis ein kan jobbe for aring styrkje desse ferdigheitene
Figur 7 Utdrag fraring Enkel tiltaksrapport foslashr redigering
I tiltaksrapporten presenterer ein foslashrst forslag til tiltak for deltestar der testpersonen skaringra
under persentil 15 (alvorlege vanskar) og deretter kjem det forslag til tiltak for deltestar med
persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar)
542 Fyldig tiltaksrapport
Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av ulike metodar og tilnaeligrmingsmaringtar i
arbeidet med aring styrkje dei svake delferdigheitene hos eleven I tillegg omtalar ein ei rekkje
faktorar som boslashr inngaring i tilrettelegginga Effekten av tidlegare undervisningstiltak
organisering av undervisninga verdien av eit naeligrt samarbeid med andre laeligrarar som har
eleven og med dei foslashresette spesifikke tiltak for minoritetsspraringklege elevar relevante
bakgrunnsinformasjonar og dessutan andre testdata som laeligrarspesialpedagog har tilgang til
Logos Logometrica AS
Handbok
33
Figur 8 Utdrag fraring Fyldig tiltaksrapport foslashr redigering
I dei kapitla som foslashlgjer er det gjort greie for dei deltestane som inngaringr i kvart oppgaringvesett i
Logos For oversikt over talet paring oppgaringver i kvar deltest viser vi til vedlegg 17
6 Deltestar i Logos (trinn 2)
Trinn 2 i Logos inneheld 13 deltestar Desse testane kartlegg avkodingsferdigheita og
leserelaterte prosessar som er viktige for at eleven skal tileigne seg ei god leseferdigheit
1 Munnleg reaksjonstid
2 Manuell reaksjonstid
3 Ordidentifikasjon
4 Fonologisk lesing
5 Ortografisk lesing
6 Bokstavlesing
7 Grafem-fonem-omkoding
8 Fonemsyntese
9 Fonemanalyse
10 Fonologisk korttidsminne
11 Fonologisk diskriminasjon
12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
13 Omgrepsforstaringing
Vi skal foslashrst sjaring paring kva som kjenneteiknar desse testane
61 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Logos Logometrica AS
Handbok
34
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
62 Avkodingsferdigheit
Tre testar kartlegg avkodingsferdigheita til eleven Ordidentifikasjon fonologisk lesing
(nonordlesing) og ortografisk lesing (heilordslesing)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 30 ord og reaksjonstida er R2
Logos Logometrica AS
Handbok
35
63 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Logos Logometrica AS
Handbok
36
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 13 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
7 Testinstruksjon (trinn 2)
Foslashr testinga startar opp er det viktig aring skape ein avslappa og positiv atmosfaeligre Eleven boslashr
ogsaring faring rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon foslashr testen blir gjennomfoslashrt Det er viktig
at testleiaren paring foslashrehand set seg grundig inn i testinstruksjonen og laeligrer seg korleis svara paring
testane skal skaringrast
Tekst som er skriven i kursiv refererer til det testleiaren skal seie (lese opp) til eleven i
samband med gjennomfoslashringa av dei enkelte testane Dersom eleven har forstaringtt oppgaringva er
det ikkje noslashdvendig aring gjenta heile instruksjonen paring nytt etter oslashvingsoppgaringva Har eleven
derimot ikkje forstaringtt instruksjonen boslashr testleiaren gjenta instruksjonen Tekst utan kursiv er
informasjon til testleiaren
71 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Logos Logometrica AS
Handbok
37
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter trykkjer
hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer
hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring
forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til det neste
ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
72 Ordavkoding
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiaren ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren
gjer det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
38
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av denne
tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
Logos Logometrica AS
Handbok
39
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege
svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
73 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk
registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Logos Logometrica AS
Handbok
40
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt
munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
Logos Logometrica AS
Handbok
41
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltet 11 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
42
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nytt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) Foslashr vi ser naeligrmare paring skaringringa av dei enkelte deltestane skal vi rette soslashkjelyset paring nokre
faktorar som det er viktig aring ta omsyn til i skaringringsarbeidet og som gjeld generelt for dei ulike
oppgaringvesetta
Faring korrekte svar
Reaksjonstida er berre rekna ut fraring talet paring korrekte svar Dersom eleven har mange feil vil
utrekninga av reaksjonstida byggje paring faring korrekte svar Som ein konsekvens av dette vil
Logos Logometrica AS
Handbok
43
reaksjonstida bli uparingliteleg I eleven sin rapport vil uparinglitelege svar markerast med ei raud
stjerne
Vanskar med aring registrere reaksjonstida
I nokre tilfelle blir ikkje reaksjonstida registrert og meldinga rdquoIkke registrertrdquo staringr bak
oppgaringva i rdquoDetaljert rapportrdquo Ulike aringrsaker kan liggje til grunn for denne feilmeldinga
Aringrsaka kan vere feil kalibrering av lyden (sjaring Brukarrettleiinga og informasjon om
kalibrering paring nettsida til wwwlogometricano) I slike tilfelle vil ein hoslashyre eit pling-
signal naringr testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo Dette viser at lyden ikkje er
registrert Tiltak Kalibrer lyden
Eleven avgir svar (munnleg eller manuelt) foslashr den groslashne sirkelen har komme fram paring
skjermen Tiltak Testleiaren maring informere eleven om at hanho ikkje skal svare foslashr
den groslashne sirkelen kjem til syne paring dataskjermen
Testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt svaret Tiltak
Laeligraren maring ikkje rdquoStadfeste svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt oppgaringva Det er stemma til
eleven som aktiverer mikrofonen og bestemmer reaksjonstida og derfor betyr det
ikkje noko om testleiaren bruker noko lengre tid foslashr hanho stadfestar svaret
Paring deltest rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo svarer eleven foslashr terningen kjem til syne paring
skjermen Tiltak Forklare eleven at hanho maring vente med aring svare til terningen blir vist
paring skjermen
Grundig feilanalyse
Det er viktig at testleiaren gjennomfoslashrer ein grundig feilanalyse av dei svara som eleven gir
For aring faring det til maring det som eleven les bli teke opp paring lydband eller registrert i datamaskinen
for eksempel Audacity Nokre brukarar kan faring problem naringr dei nyttar Audacity Dette kan
skuldast at Logos og Audacity ikkje samtidig kan nytte same mikrofon Ein kan da bruke ein
ekstern lydinnspelar - Mp3 spelar med mikrofon eller lydband I Logos kan ein laste ned eit
noteringshefte som kan brukast i samband med feilanalysen
81 Reaksjontider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
44
82 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om svaret er korrekt eller ikkje Foslashrst trykkjer hanho eacutein gong paring venstre
musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Naringr det
gjeld denne deltesten er kravet at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging)
Testleiaren maring likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike
uttalevariasjonar blir aksepterte som korrekte svar Det kan vere dialektversjonar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvane Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven til grafem-fonem-omkoding og syntese av ei
ukjend bokstavrekkje saringkalla nonord Paring denne deltesten finst det derfor fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast som korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem korrekt og
gjennomfoslashrt ein korrekt syntese av dei Det stillest ikkje krav til ortografisk kunnskap om
trykklegging bruk av lang versus kort vokal ogeller kunnskap om bokstavgrupper som
saman utgjer eitt fonem Elevar med gode ortografiske kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen
dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av nonordet For eksempel skal derfor
nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den foslashrste stavinga blir uttalt med skj-
lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Svaret skal for
eksempel ikkje registrerast som feil dersom eleven i traringd med dialekten sin uttalar o med aring-
lyd Naringr det gjeld kort og lang vokal blir svaret skaringra som korrekt sjoslashlv om eleven bryt med
hovudregelen (lang vokal ved enkel konsonant og kort vokal ved dobbel konsonant) Dette
gjer vi fordi det i varingrt spraringk er saring mange unntak fraring denne regelen ved korrekt lesing av ord
Nokre nonord har fleire stavingar Her faringr eleven korrekt svar same kva for staving han ho
legg trykket paring
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Logos Logometrica AS
Handbok
45
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel skal rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
83 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer
testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein
gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast
ut Dette kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiar maring sjoslashlvsagt merke seg om det er
bokstavar eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal
leggjast til rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiar trykkjer
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
46
musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom
testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparen av oppgaringvene er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namn paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
47
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
I nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring grunnlag
for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende svaralternativ
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) Oppgaringvesettet inneheld 18 deltestar i alt Her foslashlgjer ei oversikt over desse testane
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk omkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Bokstavlesing
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Deltest 8 Fonemsyntese
Deltest 9 Fonemanalyse
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 12 Visuell analyse
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Deltest 18 Diktat
91 Leseferdigheit
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fem tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre tre sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
Logos Logometrica AS
Handbok
48
92 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem tre sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
93 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten inneheld
40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 36 ord og reaksjonstida er R2
94 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Logos Logometrica AS
Handbok
49
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
Logos Logometrica AS
Handbok
50
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Visuell analyse
Paring dataskjermen blir det presentert to bokstavrekkjer den eine presentert overfor den andre I
kvar bokstavrekkje var det fem konsonantar I halvparten av oppgaringvene er bokstavrekkjene
identiske i dei andre tilfella avvik dei fraring kvarandre ved at ein bokstav (den foslashrste den
mellomste eller den siste) er forskjellig Eleven skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring avgjere
om bokstavrekkjene er heilt like eller forskjellige Naringr testleiaren skal sjaring paring kor mange
prosent av svara som er korrekte maring hanho ta med i vurderinga at det berre er to val og at
eleven kan skaringr 50 korrekt ut fraring rein gjetting Derfor maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren
naringr resultata skal tolkast Deltesten inneheld 24 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
95 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
51
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
96 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned Eleven skriver sine svar paring det bakerste arket i noteringsheftet
Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 25 testoppgaringver
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) Dette kapitlet inneholder testinstruksjon for trinn 3-5
101 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fem tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Eleven skal
lese teksten saring hurtig og korrekt som mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt
trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring
hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er
registrert kan den ikkje annulerast men testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette
ved ikkje aring registerer denne feillesinga Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer
paring m-tasten Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
Logos Logometrica AS
Handbok
52
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les tekstane hoslashgt inn i mikrofonen Les saring
hurtig og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet
i teksten Etter kvar tekst skal du svare paring tre sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal gjere
(Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
102 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det tre sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring tre sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring hanho
trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen av eit av
sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir avspelt
103 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
53
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Dersom eleven
derimot byrjer aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for
aring avslutte svaret sitt Ordet forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Dersom eleven derimot byrjer aring svare innan
tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for aring avslutte svaret sitt Ordet
forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr
eleven svarer munnleg
Logos Logometrica AS
Handbok
54
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Eleven har 5 sekund
tilgjengeleg til aring besvare oppgaringva Dersom eleven ikkje har byrja aring svare innan denne tida
hoslashyrest eit pling i hoslashgttalaren naringr tidsfristen garingr ut Ikkje-besvarte oppgaringver blir registrerte
som feil Dersom eleven derimot byrjar aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5
sekund til aring bli ferdig med aring avgje svaret sitt Reaksjonstida er tida fraring ordet vert presentert paring
skjermen til eleven har avgitt svar Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med
venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre
musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho
ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring
trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida
blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
104 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert
automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
Logos Logometrica AS
Handbok
55
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
56
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Reaksjonstida blir
registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei oppgaringvene som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom eleven gjer tre
feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring
blir daring registrerte som feil
Logos Logometrica AS
Handbok
57
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 12 Visuell analyse
Instruksjon
I denne oppgaringva vil du sjaring to bokstavrekkjer som staringr overfor kvarandre Nokre gonger er dei
heilt like andre gonger er dei litt forskjellige For eksempel kan foslashrste midterste eller siste
bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og
avgjere om dei er like eller litt forskjellige Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du
held hoslashgre peikefinger paring m-tasten Dersom bokstavrekkjene er like trykkjer du paring m-tasten
Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-tasten Du trykkjer saring fort du har funne ut om
bokstavrekkjene er like eller forskjellige Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Ved aring trykkje paring
rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Resultata blir registrerte automatisk
No skal vi gjennomfoslashre resten av oppgaringvene Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltet 13 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
58
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nyt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
105 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
Logos Logometrica AS
Handbok
59
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
106 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
Logos Logometrica AS
Handbok
60
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5)
111 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Elevens lesing boslashr innspilles paring digital lydopptaker eller i eget innspillingsprogram paring
datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen i etterarbeidet Laeligraren merker seg
saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi trykklegging) og noterer desse
informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
112 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
113 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Logos Logometrica AS
Handbok
61
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem grafem faktisk representerer meir enn
eitt fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2)
dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-bokstaven
Logos Logometrica AS
Handbok
62
uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
114 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer testleiaren
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong med
hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast ut Dette
kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om det er bokstavar
eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal leggjast til
rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiaren
trykkjer eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong
paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparten av oppgaringven er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
Logos Logometrica AS
Handbok
63
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 12 Visuell analyse
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namna paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
64
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I nokre
tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan formaringlet
med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere omgrepet eller
finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning faring
riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring kunne
forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlag for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende
svaralternativ
115 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
116 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
Logos Logometrica AS
Handbok
65
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) Dette oppgaringvesettet inneheld 15 deltestar
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk lesing
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Fonemisk medvit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne3
Deltest 8 Arbeidsminne
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Deltest 13 Munnleg reasksjonstid
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Deltest 15 Diktat
121 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fire tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre fem sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
122 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem fire sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
123 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
Logos Logometrica AS
Handbok
66
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 56 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
eltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 28 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 48 ord og reaksjonstida er R2
124 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Denne testen maringler ferdigheit i aring manipulere lydar i opplesne ord Dette er ein test som ofte
blir nytta for aring kartleggje fonemisk medvit Gjennom hoslashyretelefonen kjem det eitt ord og
eleven faringr i oppgaringve aring finne ut kva for ord som blir igjen dersom ein bestemt lyd (fonem) blir
teken bort Eit eksempel Eleven faringr hoslashyre ordet rdquosagrdquo og hanho skal seie kva for ord det blir
dersom ein tek bort lyden g Korrekt svar blir daring rdquosardquo Deltesten inneheld 15 oppgaringver og
reaksjonstida er R1
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 8 Arbeidsminne
Paring denne testen faringr eleven hoslashyre ord i hoslashyretelefonen I dei foslashrste oppgaringvene er talet paring ord
sterkt avgrensa men etter kvart blir oppgaringvene vanskelegare ved at fleire ord blir presenterte
Tidsintervallet mellom kvart ord er frac12 sekund Oppgaringva er aring gjengi dei opplesne orda i
Logos Logometrica AS
Handbok
67
motsett rekkjefoslashlgje Dersom orda rdquoprestrdquo og rdquokattrdquo blir lesne opp skal eleven seie katt og
prest For aring oppnaring korrekt svar maring alle orda komme i motsett rekkjefoslashlgje Deltesten
inneheld 12 oppgaringver og berre prosent korrekte svar blir registrerte
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 40
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Denne deltesten maringler evna til hurtig aring hente fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne fleire rekkjer med tal Fem tal blir
presenterte 9 gonger i tilfeldig rekkjefoslashlgje Oppgaringva er aring namngi alle tala saring hurtig som
mogeleg Tida blir maringlt fraring tala kjem paring dataskjermen til eleven har namngitt alle tala og har
trykt paring m-tasten Paring foslashrehand har ein kontrollert at eleven veit kva tala heiter Det er mogeleg
for testleiar aring foslashre det inn under rdquoMerknaderrdquo dersom eleven har feillesingar Dette maring ein daring
ta omsyn til naringr ein vurderer resultata Deltesten inneheld 45 tal og ein registrerer tida som
eleven treng for aring namngi alle tala
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Paring dataskjermen blir det vist ei rekkje med bokstavar Bokstavane kjem til syne paring skjermen
berre ein kort augneblink (200 msek) Eleven skal gi att bokstavane i korrekt rekkjefoslashlgje
Deltesten inneheld 14 oppgaringver Berre prosent korrekte svar blir registrert
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 30
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
125 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
68
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
126 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned paring eit ark Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 35 testoppgaringver
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne)
131 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fire tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Etter kvart
tekstavsnitt kjem det fem sposlashrsmaringl Eleven skal lese teksten saring hurtig og korrekt som
mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr
eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor
tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er registrert kan den ikkje annulerast men
testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette ved ikkje aring registerer denne feillesinga
Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer paring m-tasten (testleiaren viser rdquomrdquo-
tasten) Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
Logos Logometrica AS
Handbok
69
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les teksten hoslashgt inn i mikrofonen Les saring hurtig
og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet i
teksten Naringr du har lese ein tekst skal du svare paring fem sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
132 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det fire sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring fire sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring
hanho trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen
av eit av sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir
avspelt
133 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
70
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil
Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer
mikrofonen No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
71
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer
munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
134 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Instruksjon
No faringr du hoslashyre fleire ord eitt om gongen Du skal finne kva for ord du faringr dersom ein
oppgitt lyd blir teken bort Sei svaret saring fort du kan straks den groslashne sirkelen kjem til syne paring
skjermen Dersom du er usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet
blir lese opp vil du hoslashyre eit pling Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
Logos Logometrica AS
Handbok
72
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltest 8 Arbeidsminne
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord Du skal gjengi orda i motsett rekkjefoslashlgje Naringr siste ordet er
lese opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring skal du seie alle orda i motsett
rekkjefoslashlgje Dersom du er usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir
lese opp vil du hoslashyre eit pling Sei svaret saring fort du kan Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir vist
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Logos Logometrica AS
Handbok
73
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring fleire rekkjer med tal Det er berre fem forskjellige tal men
dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefoslashlgje Du skal seie namnet paring tala saring fort som
mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker) og hald fram til du har lese
alle tala paring sida Naringr du er ferdig trykkjer du saring fort du kan paring rdquomrdquo-tasten (testleiaren viser
denne) Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Foslashr tala kjem fram vil du faring sjaring ein liten prikk
Straks etter kjem tala til syne paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Er du klar Daring startar vi
No skal du faring ei ny oppgaringve Tala er dei same som i oslashvingsoppgaringva Du skal seie
namnet paring alle tala saring fort du kan Naringr du har sagt siste talet trykkjer du saring fort som mogeleg
paring rdquomrdquo-tasten Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Foslashlg noslashye med
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Instruksjon
Paring skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar Bokstavane staringr etter kvarandre i ei
rekkje og dei er synlige berre ei kort tid Sjaring noslashye paring skjermen Foslashrst kjem det til syne ein
liten prikk Deretter faringr du sjaring bokstavane Du skal seie bokstavane i den same rekkjefoslashlgja
som dei blir viste paring skjermen Dersom du ikkje er sikker paring kva for bokstavar det var kan du
gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Er du klar Daring
startar vi
No skal du faring fleire oppgaringver Sjaring paring dataskjermen og sei bokstavane saring noslashyaktig du
kan i riktig rekkjefoslashlgje Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
74
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
135 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
136 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
75
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne)
141 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Det som eleven les boslashr spelast inn paring datamaskin eller lydband for aring kunne brukast i
etterarbeidet Laeligraren merker seg saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi
trykklegging) og noterer desse informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Logos Logometrica AS
Handbok
76
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
142 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
143 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavane s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem faktisk representerer meir enn eitt
fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Logos Logometrica AS
Handbok
77
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjerne og rdquohjernerdquo skal uttalast som j) I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
144 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Testleiaren skaringrar svaret som eleven gir Tallet paring korrekte svar blir oppgitt i prosent og
datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1) Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med
utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
78
Deltest 8 Arbeidsminne
Eleven maring nemne alle orda korrekt i motsett rekkjefoslashlgje (baklengs) Alle orda maring komme
korrekt for at svaret skal bli godteke som rett Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr
orda blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer eleven kan testoppgaringva bli teken opp att
seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje reaksjonstida Korrekte
svar gir ein opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Ein foslashresetnad er at eleven kan namngi dei tala som blir nytta i deltesten Tida registrerer ein
fraring testoppgaringva kjem paring dataskjermen til det siste talet paring sida er lese og eleven har trykt paring
m-tasten Tida blir oppgitt i sekund og dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Fleire bokstavar blir presenterte takistoskopisk paring dataskjermen Korrekt svar krev at alle
bokstavane blir nemnde korrekt og i riktig rekkjefoslashlgje Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye
med naringr oppgaringvene blir presenterte Dersom ytre forhold distraherer eleven kan ein gjenta
testoppgaringva seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje
reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget
for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Det er opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I
nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlaget for aring rekne ut persentilverdien I vedlegg 6 er det gitt doslashme paring godkjende
svaralternativ
145 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
79
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien Paring grunn av lita spreiing i testresultata kan smaring variasjonar i tidsverdi gje
seg utslag ved utrekning av persentilskaringren Dette gjeld spesielt for elevar paring dei hoslashgaste
klassetrinn noko ein boslashr ta omsyn til ved tolkinga av persentilverdien
146 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
I hovuddel III vert soslashkjelyset retta mot dysleksi og andre lesevanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
80
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR
15 Dysleksi For aring karakterisere individ som er normalt evnerike eller som har evner over det normale og
som slit med store lese- og skrivevanskar er termar som dysleksi ordblinde eller spesifikke
lese- og skrivevanskar blitt brukte Vi har valt aring bruke termen dysleksi Dysleksi beskriv best
kva det eigentleg dreier seg om vanskar med skrivne ord (dys = vanskar lexia = ord)
Omfattande forsking har vist at det primaeligre problemet ved dysleksi kan lokaliserast til
ein svikt i avkodingsprosessen (Brady 1997 Fawcett 2001 Jordan 2002 Francis Fletcher og
Morris 2009 Hoslashien 2008 Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Shaywitz 2003)
Dei forstaringingsvanskane som ein ofte kan sjaring hos dyslektiske elevar kan for det meste
tolkast som sekundaeligre problem (Das 2009 Fletcher et al 2009 Vellutino og Fletcher 2005)
Dei er i hovudsak eit resultat av daringrleg ordavkodingsferdigheit
Det er svaeligrt viktig at diagnostiseringa er omfattande og kartlegg ulike sider ved
leseprosessen og dei delferdigheitene som adekvat leseferdigheit byggjer paring Dette stiller krav
til den diagnostiske testen som skal nyttast I Noreg har vi saring langt vi kjenner til det berre
Logos som gir hoslashve til ei samla vurdering baringde av lese- og lytteforstaringinga og av dei relevante
kognitive delprosessane som nyare forsking meiner ein boslashr kartleggje om ein skal kunne stille
ein valid dysleksidiagnose
151 Hovudsymptom ved dysleksi Det er sju hovudsymptom som karakteriserer lesinga hos dyslektikarar
Ordavkodinga er ikkje automatisert Sjoslashlv om dyslektikarane etter kvart greier aring
lese ord korrekt tek avkodinga lang tid Ordavkodinga er ikkje automatisert Dette
medfoslashrer ogsaring daringrleg leseflyt Naringr dyslektikarane les tekstar er lesetempoet laringgt Dei
les faring ord korrekt pr minutt Dette er eit hovudsymptom som varer ved opp i vaksen
alder (Reid og Kirk 2005)
Store vanskar med aring lese nonord Innan dysleksiforskinga har nonordlesing ofte blitt
nytta som ein valid test for aring diagnostisere dysleksi Forskingsresultata viser at lesing
av nonord er ein meir sensitiv test enn ordlesing ved diagnostiseringa av dysleksi
Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikarar dvs dyslektikarer som
har vunne over avkodingsvanskane framleis har store vanskar med aring lese nonord
Vanskar med nonordlesing varer ofte heilt opp i vaksen alder (Bruck 1992)
Daringrleg leseflyt Dyslektikarane treng som oftast lang tid for aring lese igjennom ein tekst
Dette kan i mange tilfelle komme av at ordavkodinga ikkje er automatisert Den
daringrlege leseflyten gjer leseforstaringinga vanskeleg sidan lesaren maring bruke mykje av sine
kognitive ressursar til avkodingsarbeidet
Logos Logometrica AS
Handbok
81
Normal lytteforstaringing Sjoslashlv om den fonologiske modulen sviktar kan dyslektikaren
ha god omgrepsforstaringing og meistre dei kognitive ferdigheitene som dannar
grunnlaget for god lese- og lytteforstaringing (Shaywitz 2003) noko som gir seg utslag i
normal lytteforstaringing
rdquoDyslexia does not reflect an overall defect
in language but rather a localized weakness
within a specific component of the language
system the phonological modulerdquo Shaywitz 2003 s 400
Lytteforstaringinga blir i stor grad bestemt ut fraring spraringklege ferdigheiter som ein elev tileignar
gjennom eit stimulerande spraringkleg miljoslash og allsidige leseaktivitetar (sjaring Elbro 1997 Juel
1988) For aring kunne bli diagnostisert som dyslektikar maring eleven oppnaring over persentil 30 paring
lytteforstaringingstesten Det finst likevel tre unnatak
Den daringrlege lytteforstaringinga kjem av at vedkomande har mangelfulle
kunnskapar noko som gjer lytteforstaringinga vanskeleg
Hoslashyrselsvanskar
Vanskar med merksemdkonsentrasjon
Forskinga viser at det finst mange elevar som baringde har dysleksi (spesifikke fonologiske
vanskar) og spraringklege vanskar (Muter 2003 Scarborough 1990) I slike tilfelle vil dei
spraringklege problema gjere lytteforstaringinga vanskeleg og eleven vil ha problem med kunne
tilfredsstille kravet om normal lytteforstaringing Det er viktig at desse elevane faringr diagnosen
dysleksi sjoslashlv om dei kan ha vanskar med lytteforstaringinga Konsentrasjonsvanskar ADHD
emosjonelle problem og generelle kognitive vanskar vil ograveg kunne ha ein negativ innverknad
paring lytteforstaringinga
Ogsaring naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn finn ein at spraringkvanskar i
majoritetsspraringket gjer baringde lese- og lytteforstaringinga meir innfloslashkt (Frederickson og Frith
1998) Dette er forhold som testleiaren maring ta med i vurderinga naringr hanho skal avgjere om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje
Daringrleg rettskriving
Ogsaring dyslektikarar som vinn over lesevanskane vil ofte framleis ha store vanskar med aring stave
orda korrekt Dette gjeld foslashrst og fremst irregulaeligre og laringgfrekvente ord Vanskane gir seg ograveg
utslag i tillegg av lydar utelatingar og forveksling av lydar
I ei undersoslashking av rettskrivingsfeil blant dyslektikarar fann Pennington et al (1987)
at barn i alderen 8-12 aringr i gjennomsnitt hadde skrive 70 av orda fonologisk korrekt mens
ungdom og vaksne dyslektikarar oppnaringdde eit gjennomsnitt paring 80 Pennington (2009) raringr til
at ein ved diagnostiseringa av dysleksi boslashr kartleggje omfanget av ord der konsonantane ikkje
er skrivne fonologisk korrekt Pennington (2009) meiner at naringr elevar skaringrar laringgare enn 60
korrekt skrivne konsonantar og unge og vaksne skaringrar under 70 indikerer dette dyslektiske
vanskar Dyslektikarane har ogsaring vanskar med aring bruke korrekt vokal spesielt gjeld dette
vokalar som er lydlike eller der ein vokal kan assosierast med ulike grafem alt etter
morfologisk-ortografiske reglar og konvensjonar Generelt kan ein seie at dersom eleven
skaringrar under persentil 15 (ca ndash 1 SD) paring ein normert og aldersadekvat diktatproslashve indikerer
dette at vedkomande har dyslektiske vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
82
Dysleksien er arveleg
Forskinga viser at dysleksi garingr igjen i familiar Dersom eit barn har dysleksi er det 40
sjanse for at sysken av barnet ogsaring har lesevanskar og 30-50 sjanse for at ein av foreldra
har dyslektiske vanskar (Muter 2003 Pennington og Olson 2005 Rathvon 2004 Shaywitz
2003)
Ifoslashlgje nyare dysleksiforsking trur ein at ein arvar dei genetiske disposisjonane for
dysleksi og at miljoslashfaktorane er med og avgjer i kva grad desse disposisjonane gir seg utslag
i manifest dysleksi (Beaton 2004 Pennington og Olson 2005) Til no er det oppdaga defekte
gener paring fleire kromosom knytte til dysleksi og desse kan vere aringrsak til nevrologiske avvik
som igjen gjer leseprosessen vanskeleg (Beaton 2004 Grigorenko et al 1997 Grigorenko
og Naples 2009 Pennington 2009 Rosen 2010)
Leseferdigheita til eleven er eit resultat av ein komplisert interaksjon mellom arvelege
disposisjonar og miljoslashet Naringr det gjeld miljoslashet vil baringde heimemiljoslashet og undervisninga paring
skolen spele ei stor rolle (National Reading Report 2000 Stanovich 2009) Dersom eleven har
stor arveleg disposisjon for dysleksi vil hanho trengje eit godt og stimulerande laeligringsmiljoslash
for aring unngaring at disposisjonen manifesterer seg i dyslektiske vanskar Dersom eleven har
mindre genetiske disposisjonar for dysleksi vil hanho kunne tileigne seg adekvat
leseferdigheit sjoslashlv om laeligringsmiljoslashet ikkje er optimalt
Dei fonologiske vanskane varer ofte heilt opp i vaksen alder
Hos dyslektikarane er lesevanskane spesielt fonologisk lesing resistente dvs at dei held
fram ofte opp i vaksen alder I ei stor undersoslashking i USA The Connecticut Longitudinal
Study blei barn foslashlgde opp over fleire aringr (fraring dei var 6 aringr til dei var 16 aringr) Minst 3 av 4 elevar
med dysleksi i 3 klasse hadde framleis lesevanskar daring dei var 16 aringr (Bruck 1992 Burgess og
Lonigan 1998 Wagner et al 1997)
Undervisninga maring vere intensiv og strukturert og gitt av spesialpedagog som er
kvalifisert til aring hjelpe lesesvake elevar Best effekt har opplaeligring i smaring grupper eller som eacutein-
til-eacutein undervisning Dersom den lesesvake eleven ikkje gjer framgang i leseferdigheia maringlt
paring ein normert diagnostisk lesetest (feks Logos) er dette ein sterk indikator paring at
lesevanskane er av dyslektisk art (for oversikt sjaring Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
152 Definisjonsproblematikken
Det finst ulike teoriar naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om korleis ein skal definere dysleksi og
prosedyren ved diagnostiseringa vil variere alt etter kva for teori ein er tilhengjar av Nedanfor
skal vi rette soslashkjelyset paring nokre av dei definisjonane som blir omtalte i dysleksilitteraturen
Diskrepans-definisjonen
Den klassiske definisjonen paring dysleksi blei utforma av World Federation of Neurology i 1968
Dysleksi blir her definert som laquoei forstyrring som kjem til uttrykk i vanskar med aring lese trass i
vanleg undervisning normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkaringr Dysleksien kjem
av basale kognitive forstyrringar ofte med konstitusjonell bakgrunnraquo
Som ein kan sjaring seier ikkje definisjonen saring mykje om kva som er typisk for dysleksi
utover at det er sposlashrsmaringl om vanskar med aring tileigne seg normal leseferdigheit Det som
dominerer definisjonen er eksklusjonskriteria Ein faringr mest informasjon om kva dysleksi
ikkje er
Logos Logometrica AS
Handbok
83
Eit av hovudproblema med den tradisjonelle definisjonen er at den blir gjort avhengig
av kva evner lesaren har Dysleksi er lesevanskar der det er eit klart avvik (diskrepans)
mellom leseferdigheit og intelligensnivaring men nyare forsking viser at den foslashrste leselaeligringa
har ganske lite med allmenn intelligens aring gjere (Vellutino og Fletcher 2005) Om ein
samanfattar resultata av mange undersoslashkingar av korrelasjonen mellom leseferdigheit paring dei
foslashrste trinna og intelligens er korrelasjonen i gjennomsnitt 030-040 Det betyr at berre 10-15
av variasjonen i leseferdigheit kan forklarast ut fraring variasjon i intelligens (Vellutino og
Fletcher 2005) Ein maring derfor rekne med aring finne alle intelligensnivaringa representerte blant
daringrlege lesarar
Fonologisk dysfunksjon
Hoslashien og Lundberg (2000) har gitt ein meir direkte definisjon paring kva dysleksi er
laquoDysleksi er ei forstyrring i visse spraringklege funksjonar som er
viktige for aring kunne utnytte prinsippa i skrifta ved koding av
spraringket Forstyrringa gir seg i foslashrste omgang til kjenne som
vanskar med aring oppnaring ei automatisert ordavkoding ved lesing
Forstyrringa kjem ogsaring tydeleg fram i daringrleg rettskriving Den
dyslektiske forstyrringa garingr som regel igjen i familien og ein
kan garing ut fraring at ein genetisk disposisjon ligg til grunn
Karakteristisk for dysleksi er ogsaring at forstyrringa er
vedvarande Sjoslashlv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel
held som oftast rettskrivingsvanskane fram Ved meir grundig
kartlegging av dei fonologiske ferdigheitene finn ein at svikten
paring dette omraringdet ogsaring ofte varer opp i vaksen alderraquo (s 24)
Noko forenkla kan ein seie at dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspraringket
og at den kjem av ein svikt i det fonologiske systemet Fonologi refererer til den lydmessige
sida i spraringket (Lundberg og Hoslashien 2001) For meir informasjon om forholdet mellom dysleksi
og fonologiske vanskar viser ein til National Reading Report 2000 Olson Byrne og
Samuelsson 2009 Ramus et al 2003 Ramus og Szenkovits 2009 Shaywitz et al 2007
Torgesen et al 2006
Dette er i samsvar med korleis International Dyslexia Assosiation og National Institute
of Child Health and Development har definert dysleksi
ldquoDyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in
origin It is characterized by difficulties with accurate andor fluent
word recognition and by poor spelling and decoding abilities These
difficulties typically result from a deficit in the phonological component
of language that is often unexpected in relation to other cognitive
abilities and the provision of effective classroom instruction Secondary
consequences may include problems in reading comprehension and
reduced reading experience that impede growth of vocabulary and
background knowledgerdquo (Lyon Shaywitz og Shaywitz 2003)
Diskrepans mellom lese- og lytteforstaringing
Enkelte forskarar samanliknar leseforstaringing og lytteforstaringing i samband med
dysleksidiagnostiseringa (Catts og Kamhi 2005 Badian 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
84
Dysleksi er alvorlege avkodingsvanskar som verkar negativt inn paring leseforstaringinga og derfor
vil ikkje dyslektikarane oppnaring ei leseforstaringing som er i samsvar med dei spraringklege
ferdigheitene deira Naringr ein nyttar lytteforstaringing som eit kriterium i diagnostiseringa vil ikkje
avkodingsvanskane ha noko aring seie for resultatet paring lytteforstaringinga Hos dyslektikarar vil ein
ofte finne at det er ein diskrepans mellom leseforstaringinga og lytteforstaringinga Denne
diskrepansen ser ein lettast blant yngre elevar men den finst ogsaring hos eldre elevar med
lesevanskar Hos eldre dyslektikarar kan lytteforstaringinga vere daringrleg paring grunn av lite
leseaktivitet noko som gir lesaren avgrensa omgrepsforraringd syntaktiske vanskar og
manglande kunnskapar naringr det gjeld ulike tekstsjangrar
Badian (1999) gjennomfoslashrte ein stoslashrre longitudinell studie der 1000 barn blei foslashlgde
opp fraring barnehage til 8 klasse Ut fraring diskrepansen mellom lese- og lytteforstaringing var det 27
som hadde dysleksi Badian (1999) konkluderte med at dysleksi noksaring sikkert kan
diagnostiserast blant lesesvake elevar dersom ein kan paringvise ein signifikant diskrepans
mellom lese- og lytteforstaringinga og at denne diskrepansen held fram over tid
Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringa av dysleksi
I dei seinare aringra har fleire teke i bruk Response to Intervention (RTI) i samband med
diagnostisering av dysleksi (for oversikt sjaring Davis og Compton 2008 Fuchs og Fuchs 2006
Gersten et al 2009) For aring bli klassifisert som dyslektikar maring eleven ha gjennomfoslashrt eit
systematisk og strukturert undervisningsopplegg der ein kan registrere liten effekt av
undervisninga
Ifoslashlgje RTI opererer ein gjerne med ulike nivaring (i engelsk litteratur omtalt som rdquotiersrdquo)
Nedanfor har vi kort skissert kva som karakteriserer dei ulike nivaringa med utgangspunkt i elevar
som faringr vanskar med lesinga alt fraring og med begynnarundervisninga
Nivaring 1 Eleven har lesevanskar sjoslashlv om hanho har faringtt god leseundervisning (1klasse)
gjerne kombinert med ekstra hjelp (tier 1)
Nivaring 2 Lesesvake elevar paring trinn 2 faringr ekstra hjelp (for eksempel i grupper) Undervisninga
byggjer paring ei grundig diagnostisering som viser kva for delferdigheiter i leseprosessen
eleven ikkje meistrar Undervisninga som blir lagt til haustsemesteret i 2 klasse boslashr
vere intensiv og eksplisitt (feks30-40 min 3-4 gonger pr veke i ein tidsperiode paring 14
veker (tier 2)
Nivaring 3 Dersom lesevanskane held fram i slutten av 2 klasse boslashr eleven faring tilbod om eacutein-til-
eacutein undervisning feks 20 minutt eacutein gong pr dag over ein tidsperiode paring 12-18 veker
Denne undervisninga kan leggjast til varingrsemesteret i 2 klasse eller haustsemesteret i 3
klasse
Dette er eitt eksempel paring korleis RTI kan bli lagt til rette for yngre elevar Blant eldre elevar
maring opplegget tilpassast alderen til eleven Det er viktig at undervisninga er eksplisitt og tek
utgangspunkt i resultata paring ein anerkjent diagnostisk test (for eksempel Logos) for aring avklare at
lesevanskane ikkje kjem av mangelfull undervisning (National Reading Report 2000) Ved aring
nytte RTI i standardiseringsarbeidet vil ein paring ein tryggare maringte kunne trekkje konklusjon om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje (Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
Logos Logometrica AS
Handbok
85
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi
Er det vanskeleg aring diagnostisere dysleksi Enkelte forskarar stiller sposlashrsmaringlet om det finst
kriterium som gir ei paringliteleg klassifisering av dysleksi i forhold til andre lesevanskar (for
oversikt sjaring Catts og Kamhi 2005 Vellutino og Fletcher 2005) Blant spesialpedagogar og
psykologar finst det nokre som er redde for aring stille diagnosen dysleksi I staden nyttar dei
termar som rdquospesifikke lesevanskarrdquo eller rdquolesevanskarrdquo Vi deler ikkje dette synet Innan
dysleksiforskinga er det no saring mykje kunnskap om dysleksi at ein kvalifisert spesialpedagog
noksaring sikkert kan stille denne diagnosen Shaywitz (2003) som har hoslashg fagleg kompetanse
baringde innan medisin og psykologi hevdar at diagnostiseringa av dysleksi er meir paringliteleg enn
diagnostiseringa av mange medisinske sjukdommar (sjaring ogsaring Pennington 2009)
Det finst omfattande forskingsresultat som viser at dyslektikarar avvik fraring
normallesarar med omsyn til baringde nevrologiske dysfunksjonar og genetiske faktorar
(genotypisk definisjon) Men framleis er ikkje forskinga komen saring langt at ein kan ta
utgangspunkt i nevro-genetiske faktorar ved diagnostiseringa av dysleksi Inntil vidare faringr ein
greie seg med diagnostiske testar (fenotypisk definisjon) Det finst diagnostiske testar som
med stor grad av validitet kan diagnostisere om lesevanskane kjem av dysleksi eller andre
faktorar Logos er ein slik fenotypisk diagnostisk test som gjer det mogeleg aring stille
dysleksidiagnosen
Bruken av ei fenotypisk diagnostisering medfoslashrer at ein maring ta stilling til kva for
kriterium som skal nyttast ved diagnostiseringa Kriteria bestemmer kven som blir klassifisert
som dyslektikar Det hadde sjoslashlvsagt vore oslashnskjeleg om det raringdde full semje om kva for
kriterium som skulle takast i bruk ved diagnostiseringa av dysleksi Forskingslitteraturen viser
likevel at ulike kriterium blir nytta Dette avspeglar seg blant anna i forskingsrapportar der
nokre stiller krav om avkodningsferdigheit under persentil 10 og lytteforstaringing over persentil
25 mens andre krev avkodingsferdigheit under persentil 15 og lytteforstaringing over 30
Ei anna ufordring ved diagnostiseringa er at forskarane bruker ulike testar og at
testane varierer med omsyn til baringde validitet og reliabilitet
Dysleksi kan ikkje diagnostiserast som mange medisinske sjukdommar der resultata
av ulike kliniske proslashver paringliteleg kan leggjast til grunn naringr ein skal fastsetje diagnosen Men
ogsaring innan medisinen finst det sjukdommar som ikkje enkelt legravet seg diagnostisere men der
legen sitt skjoslashnn bygd paring opplysningar fraring pasienten og observasjonar av fysiske symptom
hos pasienten blir lagt til grunn naringr diagnosen skal fastsetjast
Paring tilsvarande maringte maring ein naringr ein diagnostiserer dysleksi sjaring paring skaringrar som varierer
langs eit kontinuum Vi har ikkje aring gjere med ein anten-eller tilstand Hos nokre elevar er
likevel testresultata saring konsistente og lesevanskane saring store at tolkinga etter maringten er enkel
Hos andre er resultata vanskelegare aring tolke I saring maringte kan dysleksi samanliknast med
tilstanden rdquo hoslashgt blodtrykkrdquo Naringr er blodtrykket hoslashgt medisinsk sett Ogsaring her opererer ein
med tal som varierer langs eit kontinuum Ein tek utgangspunkt i medisinsk oppgitte verdiar
der maringleresultata elles kan variere fraring ei testing til ei anna Kva for maringleresultat skal legen
bruke naringr hanho skal fastsetje diagnosen I slike tilfelle blir det gjort fleire testingar og dei
ulike verdiane blir vurderte saman med informasjonar og resultat fraring andre medisinske proslashver
Dermed kan legen ut fraring ei samla vurdering stille ein korrekt diagnose Paring same maringten er det
med dysleksi Ei rekkje faktorar kan verke inn paring testresultatet naringr leseferdigheita skal maringlast
Eitt testresultat som indikerer dysleksi maring supplerast med fleire testingar til ulike tider og
med ulike testinstrument saman med informasjon henta inn fraring elev foreldre og skole Alle
desse opplysingane blir tekne med naringr diagnosen dysleksi skal fastsetjast
Logos Logometrica AS
Handbok
86
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen
I samband med ei stoslashrre undersoslashking blant elevar fraring klasse 3-10 i Danmark Noreg og
Sverige kom ein fram til ein operasjonell definisjon av fonologisk dysleksi definert ut fraring
foslashlgjande tre kriterium daringrleg ordavkoding fonologiske vanskar og normal lytteforstaringing
Daringrleg ordavkoding gir seg utslag i mange lesefeil (spesielt naringr orda er irregulaeligre) ogeller i
lang reaksjonstid Dei fonologiske problema gjer det vanskeleg aring lese nonord mens
lytteforstaringinga skal reflektere personens generelle spraringkferdigheiter De fleste dyslektikarar
har normal lytteforstaringing Mangel paring leseerfaringar ved aukande alder kan likevel foslashre til
mangelfullt ordforraringd og avgrensa erfaringar noko som i neste omgang vil gi seg utslag i
daringrleg lytteforstaringing hos eldre dyslektikarar
Kriteria for aring bli definert som dyslektikar var at ein skaringra
under persentil 15 paring deltestane 3 Ordidentifikasjon og 5 Ortografisk lesing
under persentil 15 paring deltest 4 Fonologisk avkoding
over persentil 30 paring deltest 2 Lytteforstaringing
Den norske undersoslashkinga gav foslashlgjande resultat
Paring trinn 3 (N= 269) oppfylte 45 dysleksikriteria
Paring trinn 4 (N= 282) oppfylte 53 dysleksikriteria
Paring trinn 5 (N= 279)oppfylte 54 dysleksikriteria
Paring trinn 6 (N= 467) oppfylte 47 dysleksikriteria
Paring trinn 8 (N= 361) oppfylte 50 dysleksikriteria
Paring trinn 10 (N= 339) oppfylte 55 dysleksikriteria
Blant vaksne (N= 300) oppfylte 46 dysleksikriteria
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige gav foslashlgjande svar Blant
elevane paring trinn 3-5 (N= 2140) var det 58 som innfridde kriteria og 53 blant elevene
paring trinn 6-10 (N= 2521) Innan den internasjonale forskinga bruker ein aring finne at omfanget av
dysleksi ligg paring omkring 5 prosent Resultata fraring varingr undersoslashking stemmer godt overeins med
dette Ved hjelp av dei kriteria som er nemnde ovanfor kan ein derfor garing ut fraring at ein vil
kunne identifisere dei fleste elevane med dysleksi
Dei fonologiske vanskane gir seg ikkje berre utslag i daringrleg nonordlesing Logos
inneheld deltestar som kartlegg ulike fonologiske ferdigheiter Veikskapar knytte til desse
ferdigheitene er med paring aring styrkje trua paring at lesevanskane har samanheng med dysleksi
Deltestar i oppgaringvesett 2 refererer til deltestane for trinn 3-5 mens deltestane i oppgaringvesett 3
gjeld trinn 6-10 og vaksne
Daringrleg leseflyt (deltest 1oppgavesett 2 og 3)
Vanskar med grafem-fonem-omkodinga (deltest 7 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemsyntesen (deltest 8 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemanalysen (deltest 9 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemisk medvit (deltest 6 i oppgaringvesett 3)
Vanskar med aring uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Stotrande uttale (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Logos Logometrica AS
Handbok
87
Daringrleg intonasjon (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Vanskar med fonologisk korttidsminne (deltest 10 i oppgaringvesett 2 og deltest 7 i
oppgaringvesett 3)
Vanskar med fonologisk diskriminasjon (deltest 13 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med aring namngi kjende gjenstandar og tal hurtig og korrekt (deltest 14 i
oppgaringvesett 2 og deltest 10 i oppgaringvesett 3)
Normal omgrepsforstaringing (deltest 15 i oppgaringvesett 2 og deltest 12 i oppgaringvesett 3)
Merk Naringr det gjeld oppgaringvesett 1 vil ein finne igjen dei fleste oppgaringvene som er omtalte paring
trinn 3 -5 (oppgaringvesett 2)
155 Andre former for dysleksi
Innan leseforskinga blir dysleksi oftast forbunde med fonologiske vanskar men det raringr
usemje om korvidt det finst andre aringrsaksfaktorar til dysleksi (Feifer 2011 Jackson og
Coltheart 2001 Katz og Shaywitz 1997 Sadoski og Paivio 2004)
1551 Ortografisk dysleksi
Ein fransk studie gjer greie for to ungdommar som begge hadde alvorlege lesevanskar men
som hadde heilt forskjellige symptom (Valdois et al 2003) Den eine ungdommen Laurent
hadde det tradisjonelle dysleksimoslashnsteret daringrleg ordidentifikasjon alvorlege vanskar med aring
avkode nonord daringrleg fonemisk medvit og god ferdigheit i visuell prosessering Laurent
greidde aring lese korrekt hoslashgfrekvente irregulaeligre ord
Den andre ungdommen Nicolas hadde ograveg alvorlege lesevanskar men vanskane hans
var annleis Han hadde god ferdigheit paring oppgaringver som kartla fonemisk medvit var flink til aring
lese nonord men hadde store vanskar med aring lese ord hurtig og korrekt Med utgangspunkt i
desse funna konkluderte forskarane med at ein her hadde aring gjere med to subgrupper av
dysleksi fonologisk dysleksi og visuell dysleksi
Naringr det gjeld subgruppa visuell dysleksi har ograveg andre forskarar paringvist ei form for
dysleksi der svikten spesifikt er sett i samband med visuell-ortografiske vanskar sjoslashlv om ein
ikkje kan paringvise svikt paring det fonologiske omraringdet I engelskspraringkleg litteratur blir denne
forma for dysleksi kalla for rdquosurface dyslexiardquo (Jackson og Coltheart 2001 Watson og
Willows 1993) Paring norsk blir termenrdquoortografisk dysleksirdquo brukt synonymt med rdquosurface
dyslexiardquo (sjaring Hoslashien og Lundberg 2000 2012)
I samband med normeringa av Logos-testen blei foslashlgjande operasjonelle definisjon nytta
ved kategoriseringa av ortografisk dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ortografisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 og 5)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at berre 04 av elevane
paring trinn 3-5 (N= 2140) og 04 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til ortografisk
dysleksi Dette viser at elevar med ortografisk dysleksi utgjer ei lita gruppe sammenlikna med
dei som har fonologisk-aringrsakbunden dysleksi (Eden et al 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
88
1552 Dobbel-defekt dysleksi
Innan leseforskinga har ein i dei siste aringra ogsaring retta soslashkjelyset paring dobbel-defekt-hypotesen
(Wolf 2001) Ut fraring denne hypotesen finst det ei form for dysleksi som har foslashlgjande
kjenneteikn Daringrleg ordavkoding daringrleg fonemisk medvit og vanskar med hurtig aring namngi
kjende gjenstandar og tal
I samband med normeringa foslashretok vi ein operasjonell definisjon av dobbel-defekt
dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ordidentifikasjon (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3)
Daringrleg ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15 paring deltest 14 trinn 3-5
eller under persentil 15 paring deltest 10 trinn 6-10)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 03 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) og 03 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til dobbel-defekt
dysleksi Analysen viser at det berre var nokre faring elevar som imoslashtekom kriteria for dobbel-
defekt dysleksi
Analysen viste at fonologisk dysleksi omfatta ca 5 av dei lesesvake elevane medan
ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi berre utgjorde 05 og 03 Resultata gir
saringleis stoslashtte til fonologisk-defekt hypotesen Ein kan difor ikkje sjaring bort fraring at det ogsaring finst
nokre faring elevar der avkodingsvanskane ikkje skuldast fonologiske vanskar Kunnskap om
dette er viktig med tankte paring val av pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring avhjelpe
avkodingsvanskane
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar
Forsking i USA viser at omfanget av dysleksi blant minoritetsspraringklege barn unge og vaksne
ikkje er hoslashgare enn det ein finn hos dei med engelsk som morsmaringl Vidare er det paringvist at
leseprofilen til minoritetsspraringklege dyslektikarar er den same som hos engelskspraringklege
dyslektikarar Dei skaringrar spesielt daringrleg i fonologisk medvit og paring oppgaringver som kartlegg
arbeidsminnet (August og Shanahan 2006)
Naringr ein skal diagnostisere minoritetsspraringklege eller fleirspraringklege elevar kan det vere
vanskeleg aring skilje mellom vanskar relaterte til avgrensa kunnskapar og ferdigheiter i
andrespraringket og vanskar av meir spesifikk art som krev eit spesialpedagogisk opplegg Ein
kan kome i skade for anten aring diagnostisere dysleksi hos elevar som ikkje har dysleksi eller
ikke diagnostisere dysleksi sjoslashlv om eleven har slike vanskar (Frost 2000 Groslashntvedt 2012)
For aring avdekkje om eleven har dysleksi er det tryggast aring ha informasjon om
leseferdigheita paring begge spraringk dersom hanho har faringtt leseopplaeligring paring begge Ein reknar
med at eventuelle vanskar vil vise seg i begge spraringka (Frost 2000) Det gjeld sjoslashlv om feks
lesemoslashnsteret hos dyslektikarar varierer i forhold til den ortografien dei nyttar og
sannsynlegvis ogsaring i forhold til den leseopplaeligringa dei har faringtt
Egeberg (2007b) peiker paring fleire faktorar som kan indikere dysleksi hos elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn
Logos Logometrica AS
Handbok
89
Eleven har vanskar med aring lese og skrive paring morsmaringlet trass i adekvate
spraringkferdigheiter og opplaeligring i dette skriftspraringket
Eleven har vanskar med fonologisk avkoding og stoslashrst er vanskane i samband med
avkodinga av nonord
Eleven har daringrleg leseflyt
Eleven har vanskar med leseforstaringinga
Eleven har betre lytteforstaringing enn leseforstaringing
Dersom eleven kan testast med Logos vil resultata paring denne testen gi viktige informasjonar
om sterke og svake ferdigheiter hos eleven og profilen til deltestane vil gi ein indikasjon paring
om lesevanskane kjem av dysleksi
16 Andre lesevanskar
I kapittel 15 retta vi soslashkjelyset paring dysleksi I dette kapitlet er perspektivet utvida til aring gjelde
lesevanskar meir generelt
161 Generelle avkodingsvanskar
Dersom ein gjennomfoslashrer ei diagnostisering av avkodingsferdigheita til mange elevar vil ca
16 skaringr under -1 standardavvik (SD) Desse elevane kan klassifiserast som daringrlege
ordavkodarar
Ei undersoslashking av lesevanskar blant vaksne (International Adult Literacy Survey) viste
at mellom 11 og 15 prosent av alle mellom 16 og 65 aringr i dei nordiske landa kunne
klassifiserast som lesesvake (Gabrielsen og Myrberg 2001) Dei fleste i denne gruppa hadde
betydelege vanskar med ordavkodinga (Arnbak 2004)
Dersom ein daring tek bort elevgruppa med dysleksi vil ca 11 av elevane ha
avkodingsvanskar som ikkje kjem av fonologisk-betinga dysleksi Vi har valt aring kalle desse for
elevar med generelle ordavkodingsvanskar Det er viktig aring ha kjennskap til kva for faktorar
som kan vere med paring aring skape generelle avkodingsvanskar
162 Generelle forstaringingsvanskar
I dei fleste tilfella har daringrleg leseforstaringing samanheng med ein svikt i avkodingsprosessen
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseforstaringing (Oakhill Cain og Yuill
1998) Dersom ordavkodinga ikkje er automatisert blir kognitive ressursar bundne opp til
sjoslashlve avkodingsprosessen Dette er ressursar som lesaren elles kunne ha nytta i samband med
leseforstaringinga (LaBerge og Samuels 1974) I slike tilfelle er vanskar med leseforstaringinga
sekundaeligr det vil seie ei foslashlgje av avkodingsvanskane (Perfetti 1985) Ein trur at omfanget av
vanskar med leseforstaringing ogsaring foslashlgjer normalfordelinga og at 16 av elevane vil hoslashyre til
denne kategorien Dersom ein ser bort fraring dei elevane som innfrir kriteria for spesifikke
forstaringingsvanskar (sjaring kap 163) vil mellom 9-11 prosent av elevane ha generelle vanskar
med leseforstaringinga
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Forskinga viser at det finst lesarar som har daringrleg leseforstaringing sjoslashlv om
ordavkodingsprosessen fungerer normalt (Yuill og Oakhill 1991) Termen spesifikke vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
90
med leseforstaringinga refererer til denne forma for forstaringingsvanskar (Bishop og Adams 1990
Nation 2005)
Vi gjennomfoslashrte ein analyse paring trinn 3-10 for aring kartleggje omfanget av spesifikke
forstaringingsvanskar Foslashlgjande kriterium ble lagde til grunn for ein operasjonell definisjon av
spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Daringrleg leseforstaringing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 1)
Normal ordavkodingsferdigheit (skaringrar over persentil 30 paring deltest 3)
Normal ferdigheit i lesing av nonord (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Analysen av normeringsresultata gav foslashlgjande svar
Paring trinn 3 (N= 269) hadde 47 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 4 (N= 282) hadde 72 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 5 (N= 279) hadde 54 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 6 (N= 467) hadde 64 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 8 (N= 361) hadde 78 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 10 (N= 339) hadde 10 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Blant vaksne (N= 300) hadde 81 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 54 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) hadde spesifikke forstaringingsvanskar mens 73 av elevane paring trinn 6-10
(N= 2521) hadde slike vanskar
Resultata viser klart at det blant elevane med forstaringingsvanskar er ei gruppe som har
spesifikke vanskar Dette samsvarar med funn gjort av fleire leseforskarar blant andre Yuill
og Oakhill 1991 Elevar med spesifikke lesevanskar har problem paring det spraringkleg-kognitive
omraringdet (Nation 2005) Dei spraringklege faktorane omfattar avgrensa vokabular daringrleg syntaks
manglande erfaringsbakgrunn eller inadekvate forstaringingsstrategiar og elevane skaringrar ofte
daringrleg paring oppgaringver som kartlegg den semantiske syntaktiske og morfologiske prosesseringa
(Perfetti Landi og Oakhill 2005) Vidare viser forskinga at mange elevar med spesifikke
vanskar med leseforstaringinga har daringrleg arbeids- og langtidsminne (Nation et al 2004) Ein har
likevel ikkje funne nokon direkte samanheng mellom fonologiske vanskar og spesifikke
vanskar med leseforstaringinga (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005 Stothard og Hulme 1995)
Blant elevar med spesifikke forstaringingsvanskar finst det ei meir avgrensa gruppe som
har svaeligrt god avkodingsferdigheit kombinert med store vanskar med leseforstaringinga Denne
meir alvorlege forma for spesifikke lesevanskar er i forskingslitteraturen omtalt som
hyperleksi (Aaron 1989 Snowling og Frith 1986)
Logos Logometrica AS
Handbok
91
IV DIAGNOSTISERING
Effektiv undervisning maring byggje paring ei grundig diagnostisering av sterke og svake ferdigheiter
hos eleven I dette kapitlet skal vi sjaring naeligrmare paring korleis Logos kan nyttast for aring diagnostisere
dysleksi og andre lesevanskar
Maringlsetjinga er aring forbetre dei svake ferdigheitene og utnytte dei sterke All nyare
forsking viser kor viktig det er med grundig teoribasert diagnostisering (Fletcher-Jansen og
Rynold 2008 Gertzen et al 2010 Hoslashien og Lundberg 2012 Jennings og Caldwell og Lerner
2006 Pennington 2009 Torgesen et al 2003)
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 Naringr ein skal greie ut lesevanskar blant elevar paring trinn 2 er ikkje foslashremaringlet aring stille diagnosen
dysleksi Tanken bak kartlegginga er snarare aring avdekkje kva for delferdigheiter i
leseprosessen som eleven ikkje meistrar Det primaeligre foslashremaringlet med kartlegginga blir aring
danne grunnlag for aring setje i verk individuelt tilpassa tiltak Nyare forsking viser at det er
viktig at undervisninga tek utgangspunkt i testresultata til den enkelte eleven (for oversikt sjaring
Gersten et al 2009 Pugh og McCarddle 2009 Slavin et al 2010)
I Logos vil elevar som skaringrar under persentil 15 ha alvorlege vanskar med ferdigheita
som deltesten maringler Ligg persentilet mellom 15 og 30 har eleven moderate vanskar Dersom
persentilet ligg over 30 har eleven ikkje vanskar med denne ferdigheita
Ved utgreiing av lesevanskar paring trinn 2 vil konklusjonen berre vere tentativ basert paring
dei data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan tilsynelatande tilfredsstille krava til ein
dysleksidiagnose men endeleg konklusjon kan foslashrst trekkjast etter at effekten av eit intensivt
og systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert (Fletcher
Dento og Francis 2005) Ein raringr til eit naeligrt samarbeid mellom skole og pp-tenesta i samband
med denne vurderinga
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5)
All diagnostisering tek tid og er anstrengande for eleven som skal gjennomfoslashre testinga
Derfor er det viktig at testinga ikkje er meir omfattande enn noslashdvendig
Logos har ei oppbygging der testinga startar med aring kartleggje leseflyt og leseforstaringing
hos eleven Deretter blir avkodingsstrategiane kartlagde foslashr ein til slutt kartlegg
delferdigheitene bak avkodingsstrategiane
Testen er bygd opp slik at alle elevane startar med den same deltesten Deretter vil
resultatet paring denne deltesten gi rettleiing om kva for ein eller kva for deltestar som boslashr nyttast
for aring innhente noslashdvendige informasjonar Det betyr at framgangsmaringten ved diagnostiseringa
vil variere fraring elev til elev avhengig av kva for testresultat den enkelte eleven oppnaringr
Testinga er slutt naringr tilstrekkeleg informasjon er henta inn for aring kunne stille ein diagnose om
aringrsaka eller aringrsakene til lesevanskane
Naringr ein har vurdert resultata paring Logos har ein valt aring setje eit skilje ved persentil 30 og ved
persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring meistre
Logos Logometrica AS
Handbok
92
ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har store
vanskar med aring meistre utfordringane (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som faringr
persentilverdiar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 14 16 og 17
saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde kriteria er
punkt som er sette opp etter skjoslashnn paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein kritisk grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
181 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er gitt opp i talet paring korrekt lesne ord pr minutt og i
effektivitetspersentil
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst kan kontekstuelle
haldepunkt lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr ein at det
blir gjennomfoslashrt ei testing av ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om
effektivitetspersentilet paring deltest 1 er over 30
Effektivitetspersentilet er under 10
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem oftast av manglande automatisering av
avkodinga Her boslashr ein teste prosessen med aring identifisere ord (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er det
ikkje noslashdvendig med vidare testing av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg
avkodingsferdigheit Mange elevar er redde for aring lese feil Derfor nyttar dei store kognitive
ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen i staden for paring forstaringingsprosessen Naringr det gjeld
elevar med dysleksi er vanskane med aring forstaring foslashrst og fremst ei sekundaeligr foslashlgje av daringrleg
avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkodingsferdigheit
kombinert med god lytteforstaringing (sjaring kap151)
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing boslashr lytteforstaringinga
kartleggjast (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem av
svikt paring det spraringklege omraringdet Her boslashr ein teste omgrepsforstaringinga (deltest 15) det
fonologiske korttidsminnet (deltest 10) og samtidig boslashr ein vurdere kva for
bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar som eleven har Dei
spraringklege ferdigheitene hos eleven boslashr granskast naeligrmare av logoped
Logos Logometrica AS
Handbok
93
182 Lytteforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 15) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar hos eleven Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane
som eleven har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare at barn med ADHD av og til skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing (Jackson og Coltheart 2001)
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God
hoslashyrsel er noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre
Dersom ein trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved
skolen
183 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Skaringrane paring kvar av desse variablane maring liggje over persentil
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringrane for
korrekt lesne ord og tilsvarande skaringr for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring kartleggje
den fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Logos Logometrica AS
Handbok
94
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 22) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med kartlegging av dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig namngiving av kjende gjenstandar (deltest
14) Resultata paring desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaker til daringrleg
fonologisk avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse skaringrane boslashr liggje over 30 Dersom eleven
oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske strategien
Vi raringr likevel til at det eleven maktar i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god flyt i lesinga
Men leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil
seie noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og
intonasjon Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som
har automatisert ordavkoding men ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng derfor
framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under persentil 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne
ord kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren nyttar ein logografisk strategi gjetting
eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil avdekkje kva for orddimensjonar eleven har
stoslashrst problem med aring meistre (sjaring kap22)
Grunnlaget for sikker gjenkjenning av ord er at eleven har sikker bokstavkunnskap Vi
raringr derfor til aring teste bokstavkunnskapen hos eleven (deltest 6) Ortografisk ordgjenkjenning
byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet Dersom eleven ikkje har det men
nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho ikkje lykkast i aring avkode orda
ortografisk
Logos Logometrica AS
Handbok
95
Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring komme av at eleven ikkje straks kjenner att
komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster Vidare vil det vere foslashremaringlstenleg
aring gjennomfoslashre deltest 11 (Aring skilje mellom ord og homofone nonord) Ogsaring denne testen
stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av
resultata paring deltest 5 og deltest 11 vil derfor gi informasjonar om artikulasjonsprosessen
spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing (deltest 5) Sjoslashlv om deltest 11 stiller krav
til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar inneheld deltesten faring oppgaringver og
gjetteprosenten er 50 Dette gjer det noslashdvendig aring vere varsam med aring dra for hurtige slutningar
bygde paring resultata paring denne deltesten
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltesten visuell
analyse (deltest 12) og ortografisk leseferdigheit Vi veit at eit godt resultat i visuell analyse
krev hurtig noslashyaktig og parallell persepsjon av bokstavsekvensar God ortografisk
ordavkoding byggjer paring nokre av dei same delprosessane som visuell analyse og derfor er det
grunn til aring tru at daringrleg visuell analyse kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert
ortografisk avkoding
184 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringren for reaksjonstid er over persentil 30 har eleven automatisert
bokstavkunnskap Ein legg til grunn at eleven kan namna paring alle bokstavane
Persentilskaringren er under 15
Eleven manglar automatisert bokstavkunnskap Forsking viser at automatisert
bokstavkunnskap ein foslashresetnad for god ordavkoding Resultata i Detaljert rapport viser kva
for bokstavar eleven ikkje meistrar
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom skaringren for korrekte svar og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar
med grafem-fonem-omkodinga
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i grafem-fonem-omkodinga Denne oppgaringva stiller krav baringde til
gjenkjenning av grafema og omkoding av desse til respektive fonem Naringr det gjeld
enkeltbokstavar er vanskane primaeligrt knytte til omkodingsprosessen I samband med meir
komplekse grafem kan ogsaring gjenkjenninga av grafem representere ei spesiell utfordring for
lesaren
Vi raringr til aring samanlikne persentilene for korrekte svar og reaksjonstida Detaljert
rapport gir informasjonar om kva for grafem eleven ikkje meistrar og gir opplysningar om
reaksjonstida for det enkelte grafemet Automatisert grafem-fonem-omkoding er ein
noslashdvendig foslashresetnad for effektiv fonologisk avkoding
Logos Logometrica AS
Handbok
96
Deltest 8 Fonemsyntese
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har eleven ikkje vanskar med
fonemsyntesen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven meistrar daringrleg fonemsyntesen Vi raringr til aring samanlikne persentila for presisjon og
reaksjonstid Ein slik analyse gir betre innsikt i aringrsakene til syntesevanskane Det boslashr ogsaring
gjennomfoslashrast supplerande testingar som inkluderer testane fonemisk analyse (deltest 9) og
fonologisk korttidsminne (deltest 10) Som nemnt tidlegare er ferdigheit i fonemisk analyse
ein viktig foslashresetnad for aring tileigne seg fonemisk syntese Vanskar i fonemsyntesen kan ogsaring
komme av daringrleg fonologisk korttidsminne
God ferdigheit i fonemisk syntese er heilt avgjerande for at lesaren skal kunne tileigne
seg ein effektiv fonologisk avkodingsstrategi Elevar med dysleksi har ofte store vanskar med
aring meistre fonemsyntesen (National Reading Panel 2000) I diagnostiseringsarbeidet boslashr ein
vurdere kva for hjelp elevar med alvorlege fonologiske vanskar boslashr faring Kanskje kan ei
undervisning som byggjer paring stoslashrre ortografiske einingar enn einskildbokstavar gi betre
resultat enn bruken av den tradisjonelle lydmetoden (Lovett et al 2000)
Deltest 9 Fonemanalyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med
fonemanalysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i fonemanalyse Resultatet paring denne testen skal jamfoslashrast med
resultata paring deltest 8 (fonemsyntese) Daringrleg skaringr paring desse to deltestane kan tyde paring at eleven
har daringrleg fonemisk medvit
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir arbeidde vidare med Ved ordavkodinga er dette
spesielt viktig naringr lesaren bruker den fonologiske strategien Fonem stavingar og morfem blir
lagra i korttidsminnet mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir
Logos Logometrica AS
Handbok
97
fonologiske representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ha ulik tyding avhengig av kva for kontekst ordet
opptrer i Daring kan ein foslashrst forstaring kva ordet tyder naringr det blir avkoda i ein kontekst
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere forsiktig naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Angst og mangel paring konsentrasjon er
eksempel paring indre faktorar som kan gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i samsvar med evnene
sine
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt ved
aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein tolkar resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom ord og
nonord Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til
naringr resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 11 blir samanlikna med resultatet
paring deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane tyder
dette paring at hanho manglar ortografiske kunnskapar
Reaksjonstida paring deltest 11 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 17 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan dette
verke paring reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein vurderer reaksjonstida paring denne deltesten (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 12 Visuell analyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
visuelle analysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i visuell analyse Vi raringr til aring samanlikne persentilverdiane for
presisjon og reaksjonstid Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring desse testane kan det indikere
at prosesseringssystemet arbeider seint
Laringg effektivitetsskaringr kan ogsaring komme av vanskar med bokstavgjenkjenninga (deltest
6) eller problem med aring konsentrere seg Vidare kartlegging vil variere avhengig av kva for
aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane I nokre tilfelle vil det vere aktuelt aring faring undersoslashkt
synet til eleven mens psykologiske undersoslashkingar trengst dersom vanskane ser ut til aring ha
samanheng med konsentrasjonsproblem
Logos Logometrica AS
Handbok
98
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
fonologiske diskriminasjonen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring meistre oppgaringver som stiller krav til fonologisk diskriminasjon Vi
anbefaler aring samanlikne skaringren for korrekte svar og reaksjonstida for aring sjaring om ein av desse
fungerer daringrlegare enn den andre
Daringrleg resultat paring denne deltesten kan ha samanheng med at eleven ikkje har norsk
som morsmaringl Vanskane kan ogsaring komme av daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar
i langtidsminnet eller nedsett hoslashyrsel Vi raringr til at eleven faringr undersoslashkt hoslashyrsla
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Persentilskaringren er over 230
Eleven har ikkje vanskar med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring setje namn paring kjende gjenstandar Resultatet paring denne testen
boslashr samanliknast med resultatet paring deltesten rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo (deltest 16) Begge desse
deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske kodar i langtidsminnet Dersom eleven har
vanskar paring begge testane kan det komme av problem med aring hente fram fonologiske
informasjonar fraring langtidsminnet Dersom eleven meistrar deltest 16 men ikkje deltest 14
kan dette indikere vanskar med visuell prosessering
Dersom eleven skaringrar daringrleg baringde paring deltest 14 og paring dei testane som maringler fonologisk
avkodingsferdigheit kan eleven ha ldquodobbel-defektrdquo dysleksi (Wolf 2001 Wolf og Bowers
1999) Eit hovudkjenneteikn ved denne dysleksiforma er alvorlege fonologiske vanskar
kombinert med store problem med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse to deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat
som er i samsvar med alderen deira
Logos Logometrica AS
Handbok
99
185 Reaksjonstid
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med omsyn til munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarer Sein reaksjonstid kan ogsaring ha samanheng med
synsvanskar eller problem med den visuelle persepsjonen
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel generell kognitiv stil (sein prosessering) eller
motoriske vanskar Dersom baringde munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette
trua paring at eleven generelt kan ha sein prosessering av sanseinformasjonar
186 Rettskrivingsvanskar
Deltest 18 Ordiktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkj vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) grafem-fonem-omkodinga (deltest
7) og fonemanalysen (deltest 9)
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne)
Som tidlegare nemnt har vi naringr vi vurderer ferdigheitene valt aring setje eit skilje ved persentil 30
og ved persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring
Logos Logometrica AS
Handbok
100
meistre ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har
alvorlege vanskar med aring meistre ferdigheita (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som
oppnaringr persentilskaringrar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 10 13
og 14 saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde
kriteria er skjoslashnnsmessige punkt paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein fastsett grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
191 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er oppgitt i talet paring korrekt lesne ord i minuttet (WCPM)
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst vil kontekstuelle
haldepunkt ogsaring lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr vi at det blir gjennomfoslashrt ei testing av
ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om effektivitetspersentilet hoslashgare enn 30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem som oftast av manglande automatisering av
avkodinga Vi raringr til aring teste ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er
det ikkje noslashdvendig med vidare testingar av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg evne til
aring avkode emosjonelle faktorar knytte til hoslashgtlesinga eller dysleksi Mange elevar er redde for
aring lese feil Derfor bruker dei store kognitive ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen og det garingr
utover forstaringinga Naringr det gjeld elevar med dysleksi er forstaringingsvanskane ei sekundaeligr foslashlgje
av daringrleg avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkoding
kombinert med god lytteforstaringing
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing raringr ein til aring kartleggje
lytteforstaringinga (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem
av svikt paring det spraringklege omraringdet Vi raringr til aring teste omgrepsforstaringinga (deltest 12) og
arbeidsminnet (deltest 8) og samtidig
vurdere eleven sine bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar Ein
logoped boslashr vurdere dei spraringklege ferdigheitene hos eleven
192 Lytteforstaringing
Logos Logometrica AS
Handbok
101
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 12) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane som eleven
har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare kvifor ADHD-barn skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God hoslashyrsel er
noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre Dersom ein
trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved skolen
193 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Persentilskaringrane for kvar av desse variablane maring liggje over
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringren for
korrekt lesne ord med persentilskaringren for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring teste den
fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
102
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 21) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med aring kartleggje dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig aring namngi kjende gjenstandar (deltest 14)
Paring trinn 6-10 og vaksne er foslashlgjande testar relevante i denne samanhengen fonemisk medvit
(deltest 6) fonologisk korttidsminne (deltest 7) og arbeidsminne (deltest 8) Resultata paring
desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaksfaktorar til daringrleg fonologisk
avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse persentila boslashr liggje over 30 Dersom
eleven oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske
strategien
Vi raringr likevel til at det eleven klarer i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god leseflyt Men
leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil seie
noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og intonasjon
Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som har
automatisert ordavkoding men som likevel ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng
derfor framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne ord
kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren
nyttar ein logografisk strategi gjetting eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil
avdekkje kva for orddimensjonar eleven har stoslashrst problem med aring meistre
Ortografisk ordgjenkjenning byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet
Dersom eleven ikkje gjer det men nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho
ikkje lykkast i aring avkode orda ortografisk Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring skyldast at
eleven ikkje straks kjenner att komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster
Vidare er det foslashremaringlstenleg aring gjennomfoslashre deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord) Ogsaring denne testen stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng
ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av resultata paring deltest 5 og deltest 9 vil derfor gi
informasjonar om artikulasjonsprosessen spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing
Logos Logometrica AS
Handbok
103
(deltest 5) Sjoslashlv om deltest 9 stiller krav til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar
inneheld deltesten faring oppgaringver og gjetteprosenten er 50
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltest 11 (visuelt
korttidsminne) og ortografisk leseferdigheit God ortografisk ordavkoding byggjer paring nokre
av dei same delprosessane som visuelt korttidsminne og derfor er det grunn til aring tru at daringrleg
visuelt korttidsminne kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert ortografisk
avkodingsferdigheit
194 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med fonemisk medvit Ein boslashr kartleggje ferdigheitene i fonemsyntese og
fonemanalyse (sjaring deltestane 8 og 9 i trinn 3-5) Daringrleg fonemisk medvit kan gjere det
vanskeleg aring tileigne seg god avkodingsferdigheit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir utvikla vidare Ved ordavkodinga er dette spesielt
viktig naringr den fonologiske strategien blir brukt Fonem stavingar og morfem blir lagra ei kort
tid mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir fonologiske
representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ofte ha ulik tyding alt etter kva kontekst ordet opptrer
i Daring kan ein foslashrst hente fram korrekt forstaringing av ordet etter at fleire ord er avkoda
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere varsam naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Blant indre faktorar det vil seie
faktorar knytte til eleven kan angst og tankespreiing gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i
samsvar med evnene sine
Deltest 8 Arbeidsminne
Persentilskaringren er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
104
Dersom persentilskaringren for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
arbeidsminnet
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med arbeidsminnet Ein boslashr samanlikne resultatet paring denne testen med
resultatet paring deltest 7 (fonologisk korttidsminne) Daringrleg arbeids-minne gjer leseforstaringinga
vanskeleg
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt
berre ved aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein skal tolke resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) Men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom dei
Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt berre ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til naringr
resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 9 blir samanlikna med resultatet paring
deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane indikerer
det daringrleg ortografisk kunnskap
Reaksjonstida paring deltest 9 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 14 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan det
paringverke reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein tolkar reaksjonstida paring deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med aring seie namn paring tal
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal Resultatet paring denne testen boslashr samanliknast
med resultatet paring deltest 13 (munnleg reaksjonstid) og med deltest 14 (hurtig gjenkjenning av
kjende gjenstandar trinn 3-5) Alle desse deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske
kodar Dersom eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal kan det komme av problem
med aring hente fram fonologiske informasjonar fraring langtidsminnet
Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring deltest 14 (trinn 3-5) paring deltest 6 (fonemisk
medvit) og i tillegg paring fonologisk lesing kan resultata tyde paring ldquodobbel-defektrdquo-dysleksi (Wolf
2001 Wolf og Bowers 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
105
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med visuelt korttidsminne Dette kan komme av visuelle
prosesseringsvanskar problem knytte til manglande merksemd eller synsvanskar Resultata
paring deltest 11 boslashr jamfoslashrast med resultata paring rdquoVisuell analyserdquo (deltest 12 i trinn 3-5) Alt etter
kva aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane boslashr psykolog eller optikaraugelege
konsulterast
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite
og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat som er i samsvar med alderen deira
195 Reaksjonstid
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarar
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Logos Logometrica AS
Handbok
106
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel kognitiv stil (sein prosessering) Dersom baringde
munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette opp om den tanken at eleven
generelt har sein prosessering av sanseinformasjonar
196 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) og resultatet paring deltest 11 (Aring
skilje mellom ord og homofone nonord)
20 Prosessanalytisk diagnostisering
I loslashpet av dei siste tiaringra er ulike ordavkodingsmodellar blitt introduserte Mange av desse kan
karakteriserast som variantar av den saringkalla rdquodual-routerdquo-modellen Hovudkjenneteiknet ved
rdquodual-routerdquo-modellen er at den opererer med to avkodingsvegar inn til leksikon den
nonleksikale vegen og den leksikale vegen Som namna viser refererer den nonleksikale
vegen til ein avkodingsstrategi der bokstavsekvensen i ordet foslashrst blir omkoda fonologisk foslashr
lesaren oppnaringr kontakt med leksikon mens den leksikale vegen representerer ein direkte
tilgang til leksikon
Vi har skissert ein ordavkodingsmodell i kapittel 3 Modellen er ein variant av den
generelle rdquodual-routerdquo-modellen slik han er kjend fraring leseforskinga (Jackson og Coltheart
2001) Vi har nytta termane rdquofonologisk strategirdquo og rdquoortografisk strategirdquo synonymt med den
rdquononleksikalerdquo og rdquoleksikalerdquo vegen til leksikon For aring unngaring misforstaringingar i samband med
terminologien varingr er det viktig aring understreke at ordet fonologi ikkje berre er knytt opp til den
fonologiske strategien Fonologien er ein kritisk faktor ogsaring naringr den ortografiske strategien
blir brukt Ved bruken av den fonologiske strategien blir fonologien i ordet aktivert foslashr det
blir oppnaringdd kontakt med leksikon mens slik aktivering foslashrst skjer etter at kontakt med
leksikon er oppnaringdd naringr den ortografiske strategien blir brukt
Eit hovudkjenneteikn ved prosessanalytisk diagnostisering er at ein oslashnskjer aring trengje
bak det som skjer ved ordavkodinga og kartleggje dei kritiske kognitive delprosessane som er
avgjerande for aring tileigne seg effektiv fonologisk og ortografisk avkoding Foslashremaringlet varingrt er aring
utvikle ein modell som viser ulike trinn i bearbeidinga av informasjon ved ordlesing Vi
skisserer eit diagram over den kognitiv-lingvistiske arkitekturen for ordavkodinga Denne
skildringa av korleis eit fungerande system kan sjaring ut blir lagt til grunn for aring forstaring kvifor
dyslektikarar kan ha problem med avkodinga Modellen gir hoslashve til aring kartleggje den
prosessen eller dei prosessane som fungerer daringrleg og dei som fungerer bra
Logos Logometrica AS
Handbok
107
Foslashresetnaden for aring lykkast med prosessanalysen er at ein har eit maringleinstrument som
maringler output fraring ein delkomponent mens dei andre komponentane i systemet blir haldne
konstante Ein manipulerer altsaring nokre faktorar som ein trur har direkte innverknad paring nettopp
denne prosessen og ingen andre Om denne strategien viser seg aring foslashre fram har vi stoslashtte for
at den prosessanalytiske modellen fungerer Det finst forskingsdata som viser at det baringde er
mogeleg og foslashremaringlstenleg aring gjere ei slik prosessanalytisk diagnostisering av
avkodingsvanskane (for oversikt sjaring Coltheart 2005 Jackson og Coltheart 2001 Francis
Fletcher og Morris 2009 Rueckl og Seidenberg 2009)
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell
I diagnostiseringa tek ein utgangspunkt i den ordavkodingsmodellen som er vist i figur 1 (sjaring
kapittel 31)
Ved hjelp av ordavkodingsmodellen og resultata paring Logos vil testleiaren faring viktige
informasjonar om kva for delferdigheiter i leseprosessen eleven har tileigna seg og kva for
nokre hanho ikkje meistrar (sjaring kap 32) Testinga gir derfor eit noslashdvendig grunnlag for aring
kunne utarbeide eit pedagogisk tilpassa undervisningsopplegg ut fraring leseprofilen til den
enkelte eleven
God leseferdigheit er avhengig av at dei kognitive prosessane som inngaringr i
leseprosessen fungerer intakt Vanskar med aring tileigne seg ein kognitiv delferdigheit kan
komme av manglande genetiske disposisjonar negative miljoslashfaktorar eller vere eit resultat av
interaksjonen mellom desse to faktorane
I samband med avkodingsvanskar skil Morton og Frith (1995) mellom proksimale og
distale aringrsaksfaktorar Proksimale aringrsaksfaktorar er dei delprosessane som inngaringr i
ordavkodingsmodellen Distale faktorar inngaringr ikkje i ordavkodingsmodellen men dei kan
likevel ha ein indirekte paringverknad paring avkodingsprosessen Nokre eksempel kan forklare
skilnaden mellom proksimale og distale aringrsaksfaktorar
Fonemisk medvit er ein distal aringrsaksfaktor fordi fonemisk medvit ikkje inngaringr som
prosess i ordavkodingsmodellen Manglande fonemisk medvit kan likevel hindre leselaeligringa
indirekte ved aring gjere fonemsyntesen vanskeleg Fonemsyntesen er ein proksimal aringrsaksfaktor
Miljoslashfaktorar som hindrar leselaeligringa er distale aringrsaksfaktorar Dersom ein elev ikkje
meistrar lydbindinga kan dette skuldast at hanho ikkje har faringtt ei strukturert og systematisk
undervisning i korleis lydane blir bundne saman til ord Daringrleg undervisning blir daring ein distal
aringrsaksfaktor
Vi har valt ut 5 elevar og vil vise korleis resultata paring Logos kan foslashrast inn i ein
ordavkodingsmodell Dei delprosessane som eleven skaringrar daringrleg paring (under persentil 15) er
markerte med farge
Som det garingr fram av figurane er elevane ulike med omsyn til kva for fonologisk-
ortografiske prosessear som ikkje fungerer tilfredsstillande Dette viser at lesesvake elevar
utgjer ei lite homogen gruppe noko som faringr konsekvensar naringr ein skal avgjere kva for
spesialpedagogiske hjelpetiltak som boslashr setjast i verk
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar
Vanskar med fonemsyntesen
Logos Logometrica AS
Handbok
108
Per garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Han les seint og har mange feillesingar men
likevel har han akseptabel leseforstaringing Lytteforstaringinga er svaeligrt god Per kjem til kort i
nonordlesing i fonemanalyse og i fonemsyntese Etter kva foreldra opplyser hadde guten
normal spraringkutvikling Han har to sysken men ingen av desse har lesevanskar Per har hatt
stoslashtteundervisning paring trinn 5 (1 time i veka i ei lita gruppe) men effekten av undervisninga
har vore liten Generelt sett greier Per seg godt paring skolen og han er spesielt flink i
matematikk Leseundervisninga har primaeligrt teke utgangspunkt i ordbiletemetoden
Stoslashtteundervisninga har ogsaring lagt vekt paring heilordsmetoden Testresultata til Per er framstilte i
figur 4
Figur 4 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i fonologisk syntese Stipulerte linjer fraring OG til
dei andre delprosessane indikerer at defekten hindrar tilgang til andre prosessar
Han har ikkje faringtt ei systematisk og eksplisitt innfoslashring i bruken av den fonologiske metoden
Ut fraring resultata paring Logos er det grunn til aring tru at Per har dysleksi men at mangelfull
leseopplaeligring (ein distal aringrsaksfaktor) ogsaring har vore med aring forseinke leselaeligringa
Vanskar med grafem- fonem-omkodinga og daringrleg fonologisk KTM
Hans garingr paring trinn 3 Han har alvorlege lesevanskar og lesevanskane garingr igjen i familien Hans
skaringrar daringrleg paring testane som kartlegg grafem-fonem-omkodinga og fonologisk korttidsminne
men han meistrar fonemsyntesen Han har god lytteforstaringing men leseforstaringinga er daringrleg
Hans har faringtt god undervisning systematisk og strukturert der ein har lagt vekt paring ein
kombinasjon av lydmetoden og innlaeligringa av parate ordbilete Han har faringtt ekstra hjelp i ei
lita gruppe 2 timar i veka baringde paring trinn 2 og 3 Likevel har ikkje guten vist nokon framgang i
leseferdigheit Det er grunn til aring tru at Hans har dysleksi I figur 5 har vi framstilt testresultata
til Hans
Logos Logometrica AS
Handbok
109
Figur 5 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i to fonologiske delprosessar Stipulerte linjer
fraring FO og KTM indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Vanskar med ortografisk ordgjenkjenning
For elevar med ortografiske vanskar er aringrsakene oftast assosierte med svikt i ortografisk
gjenkjenning av ord (OG) eller i fonologisk gjenkalling (FG2) I figur 6 og figur 7 har vi
framstilt to elevar som har ortografiske vanskar Gunnar og Grete
Gunnar garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Naringr han les ord og nonord nyttar han ein
strevsam lyderingsstrategi Jamvel korte og hoslashgfrekvente ord kan han ikkje kjenne att som
parate ordbilete Gunnar har ein svikt i delprosessen ortografisk ordgjenkjenning (OG)
Aktivering av den ortografiske identiteten er
ein foslashresetnad for baringde aring forstaring og uttale ordet Profilen til Gunnar er framstilt i figur 6
Logos Logometrica AS
Handbok
110
Figur 6 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i ordgjenkjenningsprosessen Stipulerte linjer
fraring OG indikerer at defekten hindrar tilgang til dei andre prosessane
Kunnskapar om den ortografiske identiteten til ordet er ein foslashresetnad for laeligre effektiv
avkodingsferdigheit Naringr Gunnar skal lese ord maring han derfor ta i bruk den fonologiske
strategien Gunnar er flink paring skolen og han har ogsaring faringtt ekstrahjelp paring grunn av
lesevanskane Effekten av undervisninga har likevel vore liten Gunnar har ein yngre bror med
lesevanskar og faren blei i si tid diagnostisert som dyslektikar Det er grunn til aring tru at
Gunnar har dysleksi men at dei dyslektiske vanskane hans synest primaeligrt aring vere knytte til
manglande ortografiske ordrepresentasjonar
Dei fleste elevane med ortografiske vanskar nyttar den fonologiske strategien under
ordavkodingsprosessen Dette resulterer i mange feillesingar dersom orda er lange og
irregulaeligre Frekvensdimensjonen synest ikkje aring ha saring mykje aring seie for avkodingsresultatet
mens regularitetsdimensjonen speler ei avgjerande rolle for leseresultatet
Vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Grete garingr paring trinn 3 Skolen la ikkje merke til at ho hadde problem med aring laeligre aring lese Profilen
til Grete er vist i figur 7
Logos Logometrica AS
Handbok
111
Figur 7 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i evna til fonologisk gjenkalling Stipulerte
linjer fraring FG2 indikerer at defekten i denne prosessen hindrar tilgang til andre prosessar
Grete er kvikk og laeligrer lett Lesevanskane hennar kjem berre til uttrykk naringr ho skal lese hoslashgt
Ho er flink i stillelesing og har god leseforstaringing Derfor foslashretrekkjer Grete stillelesing
framfor hoslashgtlesing Naringr ho skal lese hoslashgt viser feillesingane at ho forstaringr ordet sjoslashlv om ho
uttalar det gale Lesevanskane er primaeligrt knytte opp til ein svikt i ferdigheita til aring gjenkalle
den fonologiske identiteten til ordet (FG2)
Foreldra til Grete fortel at ho var sein i spraringkutviklinga og hadde daringrleg artikulasjon
Ho har spesielt vanskar med aring uttale fonologisk komplekse ord Elbro og Nygaard Jensen
(2005) har paringvist at daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar er ein viktig aringrsaksfaktor
til dysleksi Grete sine lesevanskar som i foslashrste omgang kan karakteriserast som ortografiske
kan kanskje komme av ein grunnleggjande veikskap paring det fonologiske omraringdet Men sidan
ho meistrar fonologisk lesing synest dei fonologiske vanskane aring vere avgrensa til spesifikke
vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Fonologiske vanskar og vanskar med namngiving
Kari garingr paring trinn 6 Ho blei testa med oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) etter tilvising fraring foreldra Dei
var engstelege fordi Kari hadde saring store lesevanskar Profilen til Kari er vist i figur 8
Logos Logometrica AS
Handbok
112
Figur 8 Fonologiske vanskar og vanskar med namngivinga Stipulerte linjer fraring FS FB og
HBO indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Kari er ikkje i stand til aring lese nonord og ho skaringrar svaeligrt daringrleg paring testane som kartlegg
fonemanalyse (fonemisk medvit) og hurtig namngiing av ord Kari har vore daringrleg i lesing
heilt fraring ho gjekk paring trinn 1 Ho skaringrar svaeligrt daringrleg i leseflyt Ho kan lese nokre hoslashgfrekvente
ord som parate ordbilete men laringgfrekvente ord greier ho ikkje aring lese korrekt Kari tek ofte i
bruk lydmetoden men i dei fleste tilfella greier ho ikkje aring lese ordet korrekt
Skolen har gitt henne mykje ekstrahjelp men effekten av denne har vore liten Kari
har dei hovudkjenneteikna som karakteriserer dobbel-defekt dysleksi (Bowers og Ishaik 2003
Wolf og Denckla 2005)
I kapittel 22 skal vi sjaring naeligrare paring korleis analysen av lesefeila gir betre innsikt naringr ein
skal finne fram til kva for avkodingsstrategiar lesaren nyttar Denne innsikta er viktig for aring
kunne leggje til rette eit tilpassa undervisningsopplegg
212 Analyse av lesefeila
Diagnostiseringa maring innehalde ein analyse av dei lesefeila som eleven gjer Ein slik analyse
gir betre kunnskap om kva for strategiar eleven nyttar under ordavkodinga og kva for
ferdigheiter eleven ikkje meistrar
Analyse med utgangspunkt i lingvistiske dimensjonar ved ordet
Ei undersoslashking av kva for lingvistiske dimensjonar ved ordet som verkar inn paring
avkodingsresultatet gir nyttig informasjon om kva for strategi eller strategiar lesaren bruker
under ordavkodinga Naringr vi ser paring kva ord ein lesar har vanskar med aring avkode veit vi alt
mykje om kva for avkodingsstrategi lesaren har brukt under ordprosesseringa og kor godt
Logos Logometrica AS
Handbok
113
lesaren meistrar denne strategien Ein maring likevel vere merksam paring at dei fleste lesarane tek i
bruk fleire strategiar under ordavkodinga alt etter kva slags ord det er
Forskinga har vist at det er minst aringtte lingvistiske dimensjonar ved ordet som har
konsekvensar for strategibruken
(a) ordlengde-dimensjonen
(b) ordnonord-dimensjonen
(c) regularitetirregularitet-dimensjonen
(d) abstraktkonkret-dimensjonen
(e) innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
(f) homofonikkje homofon-dimensjonen
(g) frekvens-dimensjonen
(h) fonologisk kompleksitet-dimensjonen
(a) Ordlengde-dimensjonen
For enkelte lesarar betyr det mykje for avkodingsresultatet om ordet er langt eller kort I dei
fleste tilfella er det dei lange orda som er vanskelege aring lese men i nokre faring tilfelle har lesaren
stoslashrre problem med dei korte orda Naringr lesaren har relativt stoslashrre vanskar med aring lese lange ord
enn korte tyder det paring at vedkommande nyttar den fonologiske strategien
(b) Ordnonord-dimensjonen
Vi finn ogsaring enkelte lesarar som har relativt sett store vanskar med aring lese nonord samanlikna
med ferdigheita deira i aring lese ord Dette tyder paring at dei nyttar den ortografiske (eller iblant den
logografiske) strategien under ordavkodinga og at dei har vanskar med aring bruke den
fonologiske strategien ein strategi som maring fungere intakt dersom nonorda skal bli korrekt
avkoda
(c) Regularitetirregularitet-dimensjonen
Regulaeligre ord er dei orda som blir uttalte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-
fonem-korrespondanse Irregulaeligre ord er dei som ikkje blir lesne riktig dersom ein tek
utgangspunkt i dei vanlege grafem-fonem-reglane Dei irregulaeligre orda blir berre avkoda
korrekt dersom lesaren bruker den ortografiske strategien Naringr ein lesar har relativt stoslashrre
vanskar med aring lese irregulaeligre ord riktig enn regulaeligre tyder det paring at lesaren nyttar den
fonologiske strategien under ordavkodinga
(d) Abstraktkonkret-dimensjonen
Enkelte lesarar har ulik ferdigheit alt etter om stimulusen er konkret eller abstrakt Ein slik
dissosiasjon i ferdigheit tyder paring at lesaren stoslashttar avkodinga med semantiske haldepunkt
Dette skjer lettast naringr den ortografiske strategien blir nytta under ordavkodinga Naringr ein
bruker den fonologiske strategien betyr det mindre om stimulusordet er konkret eller abstrakt
Logos Logometrica AS
Handbok
114
(e) Innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
Orda kan delast inn i to hovudgrupper innhaldsord og funksjonsord Til innhaldsorda reknar
vi alle meiningsberande ord og ytringar
Funksjonsorda er dei som bind innhaldsorda saman syntaktisk Hos enkelte lesarar er
avkodinga ulik alt etter om stimulusordet er innhaldsord eller funksjonsord Lesaren finn det
mykje enklare aring lese innhaldsord enn funksjonsord Dette tyder paring at den ortografiske
strategien blir brukt under ordavkodinga Naringr den fonologiske strategien blir brukt speler det
ikkje saring stor rolle kva for ordklasse stimulusordet hoslashyrer til Det er ein foslashresetnad at orda
elles er like med omsyn til dei andre lingvistiske dimensjonane
(f) Homofonikkje homofon-dimensjonen
Enkelte lesarar har problem med avkodinga av ord som blir uttalte likt men som blir skrivne
ulikt (homofone ord) Homofone ord er ortografisk ulike og har heilt forskjellig semantisk
identitet men dei har alle den same fonologiske identiteten det vil seie at dei blir uttalte likt
Eit eksempel paring homofone ord er laquojulraquo og laquohjulraquo Naringr lesaren bruker den ortografiske
strategien kan han lett hente fram riktig semantisk identitet parallelt med at han aktiverer den
fonologiske identiteten Naringr han nyttar den fonologiske strategien er han ogsaring i stand til aring
lese ordet riktig men han er usikker naringr han blir spurt om kva ordet tyder Foslashresetnaden er at
lesaren veit at ldquohjrdquo blir uttalt som j
(g) Frekvens-dimensjonen
Lesarar som nyttar den ortografiske strategien har ulik ferdigheit alt etter om stimulusordet er
hoslashgfrekvent eller laringgfrekvent Dei hoslashgfrekvente orda er dei som lesaren ofte stoslashyter paring under
leseprosessen og derfor blir desse lett kjende igjen naringr lesaren seinare moslashter dei Dei
laringgfrekvente orda er dei som lesaren sjeldan moslashter i vanlege lesetekster og dermed er det
usikkert om desse har faringtt etablert ortografiske identitetar i langtidsminnet Forskjellar i
avkodingsferdigheit avhengig av frekvensnivaringet til stimulusordet indikerer at lesaren nyttar
den ortografiske strategien under ordprosesseringa
(h) Fonologisk kompleksitet-dimensjonen
Eit stimulusord kan ha ein kompleks eller enkel fonologisk oppbygnad Med kompleks
fonologisk oppbygnad tenkjer vi paring ord med konsonantopphopingar for eksempel rdquoskjellrdquo og
rdquofriskrdquo Fonologisk enkle ord er dei som ikkje inneheld vanskelege ogeller mange
konsonantsamanbindingar for eksempel rdquomatenrdquo eller rdquofotenrdquo Naringr lesaren nyttar den
ortografiske strategien spelar det mindre rolle om stimulusordet er fonologisk komplekst eller
enkelt Derimot finn ein typiske forskjellar naringr lesaren nyttar den fonologiske strategien
Feilanalyse
Ved aring analysere lesefeila faringr ein nyttige informasjonar som ein kan bruke naringr ein vurderer
strategibruk og strategiferdigheit
(a) Visuelle feil
Visuelle feil kallar vi det naringr responsordet (avgitt svar) er synsmessig i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquohanrdquondashrdquoharrdquo rdquobilenrdquo-rdquosilenrdquo Denne feiltypen opptrer saeligrleg i
Logos Logometrica AS
Handbok
115
samband med bruken av den ortografiske strategien men lesefeila fortel at strategien ikkje
fungerer heilt tilfredsstillande
(b) Fonologiske feil
Fonologiske feil er som alt nemnt feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquodagrdquondashrdquotakrdquo rdquoskirdquo-rdquogirdquo Denne typen feil opptrer saeligrleg i
samband med bruken av den fonologiske strategien og feillesinga fortel at strategien ikkje
fungerer tilfredsstillande Ofte er det vanskeleg aring vite om ein har aring gjere med ein visuell eller
ein fonologisk feil Derfor er det alltid viktig aring sjaring paring feilmoslashnsteret i eit samla perspektiv
(c) Avleiingsfeil
Enkelte lesarar har ein tendens til aring sloslashyfe eller leggje til endingar i orda dei les For eksempel
les dei ldquosolardquo som ldquosolrdquo ldquobenkrdquo kan bli til ldquobenkenrdquo ldquokjaeligrleikrdquo til ldquokjaeligrlegrdquo osv Desse
lesefeila kallar vi avleiingsfeil og dei dukkar opp saeligrleg i samband med bruken av den
ortografiske strategien Feila fortel at strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(d) Semantiske feil
Semantiske feil er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet for
eksempel rdquogaringverdquo blir lese som rdquopresangrdquo rdquobussrdquo blir til rdquobilrdquo
Desse lesefeila viser at eleven kjenner til den semantiske identiteten til ordet men at
vedkommande ikkje maktar aring hente fram korrekt fonologisk identitet
(e) Funksjonsorderstatningar
Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet Dette skjer
som oftast naringr ein skal lese funksjonsord Ordet rdquounderrdquo blir for eksempel lese som rdquoparingrdquo rdquoogrdquo
blir til rdquoellerrdquo osv Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet verken
visuelt eller fonologisk Funksjonsorderstatningar opptrer spesielt naringr lesaren bruker den
ortografiske strategien men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(f) Regulariseringsfeil
Regulariseringsfeil er lesefeil der responsordet blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege
reglane for grafem-fonem-korrespondanse For eksempel blir ordet rdquodegrdquo paring bokmaringl lese som
deg Regulariseringsfeila tyder paring at lesaren nyttar den fonologiske strategien under
avkodingsprosessen Dersom irregulaeligre ord skal bli korrekt lesne maring lesaren ogsaring ta i bruk
den ortografiske strategien Mange regulariseringsfeil viser at lesaren ikkje har tileigna seg ein
velfungerande ortografisk strategi
(g) Neologismar
Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord for eksempel blir ldquoristerdquo til ldquoriskerdquo ldquosjeldenrdquo
til ldquoselkenrdquo osv Desse feila blir kalla neologistiske feil og dei viser at lesaren primaeligrt nyttar
den fonologiske strategien i arbeidet med aring avkode stimulusordet Feila fortel ogsaring at denne
strategien ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen kan ogsaring indikere at lesaren ikkje er
van med aring reflektere over om orda som hanho les er meiningsberande
Logos Logometrica AS
Handbok
116
(h) Utelatingar tillegg og forvekslingar av bokstavar
Ofte finn vi at ein eller fleire bokstavar blir utelatne eller lagde til i ordet Denne feiltypen
opptrer baringde i samband med bruken av den fonologiske og den ortografiske strategien Feila
viser likevel at strategiane ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen overlappar ogsaring
andre feilkategoriar for eksempel avleiingsfeil
(i) Reversalar
Reversalfeil kallar vi det naringr bokstavrekkjefoslashlgja er kasta om Ofte blir det skilt mellom to
former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette reversalar er alle bokstavane i
ordet i feil rekkjefoslashlgje for eksempel ldquoskalrdquo blir lese som ldquolaksrdquo Ved inkomplette reversalar
er det berre ein eller nokre faring reversalar i ordet for eksempel ldquofaringrrdquo blir lese som ldquofraringrdquo
Reversalfeil er vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei
vere knytte til synssansen mens dei andre gonger er uttrykk for fonologiske vanskar
for eksempel ein indikator paring at eleven har hatt problem med aring hugse dei omkoda fonologiske
elementa i arbeidsminnet ogeller har problem med synteseprosessen
Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av at lesaren er usikker paring kva som er riktig
leseretning Tolking av reversalfeil maring derfor ta utgangspunkt i ein meir heilskapleg analyse
av dei feilmoslashnstra ved ordavkodinga som ein finn hos lesaren
Analysen av lesefeila boslashr supplerast med ein analyse av dei rettskrivingsfeila som eleven
gjer I kapittel 23 har vi derfor retta soslashkjelyset paring faktorar ein boslashr ta omsyn til ved
kartlegginga av rettskrivingsvanskane
22 Rettskrivingsvanskar
Rettskrivinga byggjer paring ein interaksjon av fonologiske ortografiske og motoriske
ferdigheiter Dei fleste elevane med dysleksi har alvorlege rettskrivingsvanskar Desse
vanskane synest aring vare ved sjoslashlv om elevane over tid maktar aring tileigne seg ei betre
leseferdigheit (Berninger 2004 Finbak 2004 Graham Wintrub og Berninger 2001 Mossige
Skaathun og Roslashskelund 2007 Lundberg 2009 )
221 Rettskrivingsstrategiar
Rettskrivinga er ei viktig side ved skriveprosessen For den som har store vanskar med
stavinga er det aring skrive svaeligrt slitsamt Det garingr langsamt og krampaktig Heile tida maring ein
tenkje etter korleis orda skal stavast I takt med leseutviklinga blir barnet sikrare paring aring dele opp
orda i fonem (fonemanalyse) Det skriv hovudsakeleg orda laquolydrettraquo utan aring ta omsyn til
reglane i skriftspraringket Ein kan ogsaring leggje merke til at barna iblant gjer ganske sofistikerte
fonetiske analysar Men dyslektikarar er mindre flinke til aring finne fram til dei fonema som
ordet bestaringr av Derfor er daringrleg rettskriving eit hovudkjenneteikn ved dysleksi (Fletcher
Lyon Fuchs og Narnes 2007)
Romani og al (2005) meiner at staving reflekterer to hovudprosessar Eacutein prosess som
involverer fonologiske delprosessar paring subleksikalt nivaring (den fonologiske strategien) og eacuten
som er knytt til ortografiske prosessar paring leksikalt nivaring (den ortografiske strategien)
Logos Logometrica AS
Handbok
117
Den fonologiske strategien
Den fonologiske rettskrivingsstrategien tek utgangspunkt i ei omkoding av spraringklydar
(fonem) til bokstavar (grafem) Naringr eit ord skal skrivast maring eleven foslashrst gjennomfoslashre ein
analyse av kva for fonem som inngaringr i ordet og deretter maring hanho hente fram dei grafem
som fonema korresponderer med Dersom ordet er lydrett kan den fonologiske strategien gi
hjelp til korrekt staving av ordet Dersom ordet ikkje er lydrett vil ikkje den fonologiske
strategien gi tilstrekkeleg informasjon om korleis ordet skal stavast
Paring eit tidleg stadium i utviklinga av rettskriving ofte kalla for det rdquoalfabetiske
stadietrdquo finn ein at eleven bruker namnet paring bokstaven ikkje spraringklyden naringr eit ord skal
skrivast Hoppe kan skrivast laquoHPraquo hus blir laquoHSraquo tomatar blir laquoTMTRraquo Som vi ser er det i
foslashrste rekkje vokalane som blir utelatne Konsonantane er meir informasjonsberande og
tiltrekkjer seg lettare den fulle analytiske merksemda hos barnet Iblant har bokstavnamnet ein
vokallyd i seg For eksempel inneheld bokstaven D ein e-lyd som barnet altsaring allereide synest
aring ha teke hand om naringr det skriv rdquodnrdquo i staden for laquodenraquo
Barna blir gradvis klar over at ein og same spraringklyden kan stavast paring ulike maringtar for
eksempel at j kan skrivast j g gj dj hj og at ein og same bokstaven kan ha ulike
lydverdiar for eksempel kan laquooraquo uttalast o eller aring Dei laeligrer ogsaring at enkelte
bokstavkombinasjonar er meir vanlege enn andre Naringr barn skriv laquosgoleraquo i staden for laquoskoleraquo
laquosdorraquo for laquostorraquo eller laquosbilleraquo i staden for laquospilleraquo kan det sjaring ut som om dei ikkje er i stand
til aring gjennomfoslashre ein skikkeleg fonetisk analyse av orda Eigenleg er det tvert om Dersom ein
ved moderne tekniske hjelpemiddel varierer lengda av s-lyden finn ein at neste konsonantlyd
i ordet (feks t i ordet stor) fonetisk sett hoslashyrest ut som ein stemt lyd (d) Dermed kan ein
forstaring kvifor mange barn skriv ldquostorrdquo som ldquosdorrdquo Fonetisk sett har altsaring barnet rett Det har
berre ennaring ikkje laeligrt den ortografiske konvensjonen (Ehri 1993 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den ortografiske strategien
Skrifta byggjer ikkje berre paring fonemsegment Gradvis skaffar eleven seg kunnskapar om den
ortografiske strukturen i ordet Gjennom leseprosessen tileignar eleven seg kunnskapar om
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og om korleis ord ogsaring irregulaeligre kan stavast utan aring garing
omvegen via fonem-grafem-omkoding Kunnskapar om den ortografiske oppbygningen av
orda er ein foslashresetnad for god ferdigheit i lesing og rettskriving
Morfemiske kunnskapar er ogsaring med aring fremje ortografisk staveferdigheit Eit morfem
held paring stavemaringten sin same om det opptrer aleine eller saman med andre orddelar og same
om uttalen av morfemet blir endra Paring den maringten kjem morfemiske kunnskapar inn og styrer
stavemaringten til ordet (Elbro 1990 1991)
Elevar som har tileigna seg godt spesifiserte ortografiske kunnskapar kan nytte den
ortografiske stavestrategien Naringr lesaren har tileigna seg automatisert kunnskap om
stavemaringten til orda kan hanho raskt skrive orda korrekt sjoslashlv om dei er irregulaeligre Skrivinga
er blitt ein automatisert prosess der eleven skriv orda korrekt utan at hanho treng aring tenkje
etter Dyslektikarar oppnaringr praktisk talt aldri dette stadiet i rettskrivinga (Bruck 1998 1990
Bruck ogTreiman 1990)
222 Feilanalysen
Feilanalysen fortel kva for stavestrategi eleven nyttar (Hoslashien og Lundberg 20002012)
Logos Logometrica AS
Handbok
118
Det finst ulike maringtar aring kategorisere stavefeil paring (sjaring Finbak 2004) Ho deler stavefeila i 4
hovudkategoriar Fonologisk unoslashyaktige feil fonologisk noslashyaktige feil morfemfeil og ein
diverse-kategori
I vedlegg 15 og 16 har vi kategorisert stavefeila i 5 hovudkategoriar Naringr feila skal
kategoriserast er det viktig aring ta utgangspunkt i korleis orda blir uttalte paring eleven sin eigen
dialekt dersom det let seg gjere Foslashrst daring vil feilen klart kunne kategoriserast
1 Fonologisk lydrette stavefeil
2 Fonologisk ikkje-lydrette stavefeil
3 Morfemfeil
4 Dobbel-enkel konsonantfeil
5 Andre stavefeil
1 Fonologisk lydrett stavefeil
Naringr eleven skriv ordet fonologisk lydrett slik hanho uttaler det men stavemaringte er ortografisk
feil blir feilen kategorisert som lydrett staving Eleven stavar ordet lydrett men stavemaringten
samsvarar ikkje med konvensjonane for korleis ordet skal skrivast Naringr barnet skriv ordet
rdquobedrdquo som rdquoBDrdquo er stavemaringten fonologisk korrekt men skrivemaringten indikerer at den
fonologiske strategien ikkje fungerer optimalt Dersom ordet rdquoskolerdquo blir skrive rdquosgolerdquo viser
feilskrivinga at stavinga tek utgangspunkt i ein sofistikert fonologisk analyse men at hanho
ikkje har tileigna seg ortografiske kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet
2 Fonologsk ikkje-lydrett stavefeil
I denne kategorien blir ikkje ordet stava i samsvar med den fonologiske oppbygningen til
ordet Dette kjem som oftast av mangelfull fonemanalyse der eleven ikkje hoslashyrer eller kjenner
alle lydane i ordet Dermed blir ikkje ordet stava i samsvar med reglane for tradisjonell
fonem-grafem-korrespondanse Ogsaring andre faktorar kan foslashre til ikkje-lydrette stavingar for
eksempel mangelfull kunnskap om kva for fonem og grafem som er assosiert med kvarandre
utelatingar og tilfoslashyingar av bokstavar vanskar med aring etablere sikre assosiasjonar mellom
fonem og komplekse grafem og feilstavingar knytte til ord som inneheld retrofleksar (dvs rd
rt rn rl) og diftongar Felles for alle feila i denne hovudkategorien er at stavefeila foslashrer til ei
endring i uttalen av maringlordet
Ifoslashlgje Pennington (2009) er fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (dysfonetiske feil) eit
hovudkjenneteikn i stavinga hos dyslektikarar Han hevdar at dersom minst 60 av stavefeila
hos ein elev er fonologisk ikkje-korrekte indikerer dette at ein har aring gjere med dyslektiske
vanskar I undersoslashkinga blant unge og vaksne i Noreg fann ogsaring Finbak (2004) at daringrlege
stavarar relativt sett hadde fleire fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (35 ) enn gode stavarar
10 ) Men undersoslashkinga viste likevel at feilkategorien fonologisk lydrette ord i prosent
utgjorde hovudkategorien av stavefeil baringde hos svake (68) og gode stavarar (50)
3 Morfologisk stavefeil
Tre kategoriar av stavefeil kan inkluderast i denne hovudkategorien Boslashyingsfeil feil
rotmorfem (noko som avsloslashrer at eleven har misforstaringtt kva ordet tyder) og saeligrskriving (eitt
Logos Logometrica AS
Handbok
119
ord blir skrive som to ord for eksempel rdquobrannmannrdquo blir skrive som rdquobrann mannrdquo)
Morfologisk svikt kan avspegle mangelfull metasyntaktisk og morfologisk medvit og generell
spraringkleg svikt
Elbro (1990) hevdar at det er to hovudprinsipp som ein nyttar naringr ord skal stavast Det
fonemiske og det morfologiske prinsippet Det foslashrste refererer til stavefeil knytte til vanskar
med aring nytte det fonemiske prinsippet Det andre det morfologiske prinsippet er viktig for aring
kunne stave korrekt uavhengig av fonologiske variasjonar og avvik som oppstaringr ved boslashyingar
og samansetjingar av morfemet
4 Dobbelenkel konsonantfeil
Desse feila er ofte vanskelege aring analysere sidan stavefeila kan ha ulike aringrsaker Ein
hovudregel er at det er vokallengda i ordet (lange versus kort lydar) som avgjer om
paringfoslashlgjande konsonantar er enkle eller doble Dersom eleven ikkje skil mellom lange og korte
vokallydar kan hanho heller ikkje stave ordet korrekt i etter hovudregelen
Men i det norske spraringket er det fleire ord som ikkje foslashlgjer denne hovudregelen Sjoslashlv
som vokalen i verbet rdquoskalrdquo er kort blir ordet likevel stava med ein konsonant Ifoslashlgje
hovudregelen ville ein ha venta dobbel konsonant Dersom eleven manglar ortografiske
kunnskapar om korleis ordet skal skrivast men foslashlgjer hovudregelen vil hanho skrive
rdquoskallrdquo Stavefeilen kan daring klassifiserast som rdquoFonologisk lydrett stavefeilrdquo
5 Andre stavefeil
Under andre stavefeil kan ein klassifisere feil som visuelle forvekslingar (f eks rdquohanrdquo blir
skrive som rdquoharrdquo) Denne hovudkategorien omfattar ogsaring feil som utelatingar av smaring teikn
(for eksempel utelegravet ein rdquoprikkenrdquo over i-en skriv aring som a etc) og reversalfeil
Reversalfeil refererer til at den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane i ordet er snudd
om Ofte skil ein mellom to former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette
reversalar er alle bokstavane i ordet bytte om (for eksempel ldquoskalrdquo blir skrive som ldquolaksrdquo)
Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre faring bokstavar som er skrivne i feil
rekkjefoslashlgje (for eksempel rdquobrdquo skrive som rdquordquodrdquo ldquofarrdquo skrive som ldquofrardquo) Reversalfeil er
vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei vere knytte til
synssansen Andre gonger er dei uttrykk for fonologiske vanskar for eksempel ein indikator
paring at elevane har problem med aring hugse den korrekte rekkjefoslashlgja som bokstavane kjem i
ogeller dei har problem med fonemsyntesen Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av uvisse hos
lesaren med omsyn til kva som er riktig skriveretning
Naringr det gjeld reversalfeil meiner Pennington (2009) at slike stavefeil ikkje opptrer
oftare hos elevar med dysleksi enn hos andre elevar Men blant elevar med normal
staveutvikling vil reversalfeila bli mindre med alderen mens dei held fram hos unge og
vaksne med dysleksi
223 Daringrleg handskrift
Mange dyslektiske elevar har daringrlegare handskrift enn andre elevar (Graham Struck
Richardson og Berninger 2006) Dysgrafi (spesielle handskrivingsproblem) kan til dels kome
av den forseinka finmotoriske utviklinga som karakteriserer mange dyslektiske barn men ein
emosjonell komponent kan ogsaring verke inn Bokstavane er negativt ladde noko ubehageleg
som dei helst vil vri seg unna Til dette kjem mangel paring oslashving Dyslektiske barn laeligrer seg ofte
korleis dei kan unngaring aring arbeide med skrifta Til slutt kan vi peike paring at den daringrlege
Logos Logometrica AS
Handbok
120
rettskrivinga kan spele ei viss rolle Eleven freistar aring skjule den usikre stavinga si gjennom
utydeleg handskrift
Finbak (2004) skriv at rdquonaringr det skal vurderast om eleven har skrive feil eller ikkje boslashr
tvilen kome eleven til gode Det betyr at viss det er tvil boslashr ordet bli rekna som korrektrdquo
(s 23) Ho viser til at dette spesielt gjeld der bokstavar er skrivne utydeleg og derfor kan
forvekslast
23 Operasjonell definisjon
Innan leseforskinga har dysleksi primaeligrt blitt definert som avkodingsvanskar foraringrsaka av
fonologiske vanskar (jfr kap 151 og 152) God ordavkodingsferdigheit er imidlertid
avhengig av at ei rekkje kognitive prosessar fungerer intakt og svikt i egravein eller fleire av desse
kan gi ulike symptom Som tidlegare nemnt meiner nokre leseforskarar at det finst ulike
former for dysleksi fonologisk dysleksi ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi
(Feifer 2011 Jackson og Coltheart 2001 Wolf 2001)
Difor har ein nedafor med utgangspunkt i nyare forsking gitt ein operasjonell
definisjon av ulike former for dysleksi til bruk i diagnostiseringsarbeidet
Seks av deltestane som vert nytta i samband med den operasjonelle definisjonen finst i
Logos Dei to andre indikatorane er daringrleg rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane er
resistente dvs at vanskane varer ved over tid sjoslashlv om eleven har faringtt adekvat undervising
231 Fonologisk dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for
tidsbruk (R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
I samband med dysleksi kan det i nokre hoslashve vere relevant aring nytta termen kompensert
fonologisk dysleksi Forsking viser at nokre av elevane som paring dei tidlegare klassetrinn kan
klassifiserast som aring ha fonologisk dysleksi over tid maktar aring kompensere for dei fonologiske
vanskane Desse elevane vil da ikkje bli rdquofangardquo opp av dei kriteriera som er nemnde i
samband med fonologisk dysleksi
232 Ortografisk dysleksi
Daringrleg ortografisk avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (effektivitetspersentil over 30 paring deltest 4)
Normal lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Logos Logometrica AS
Handbok
121
233 Dobbel-defekt dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrer under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Dersom ein elev innfrir hovedindikatorane i ein dysleksikategori kan ein konkludere med at
lesevanskane skuldast dysleksi
24 Bruk av eit indikatorskjema ved diagnostiseringa av dysleksi
Ut fraring standardiseringsresultata og nyare dysleksiforsking (sjaring Pugh og McCardle 2009) tilraringr
vi at testleiaren nyttar indikatorskjemaet ved diagnostiseringa av dysleksi Indikatorskjemaet
er to-delt og har 7 hovedindikatorar og 10 tilleggsindikatorar (sjaring vedlegg 17)
241 Hovedindikatorar
Det er 7 hovudindikatorar i indikatorskjemaet Desse er Leseflyt ordavkodingsferdighet
fonologisk lesing ortografisk lesing lytteforstaringing rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane
er vedvarande Dei fyrste seks hovudindikatorane blir maringlt med eigne deltestar i Logos Den
siste indikatoren at lesvanken er vedvarande kan ein blant anna vurdere paring bakgrunn av
effektgrafen i Logos Denne viser effekten av iverksette tiltak
Ved diagnostisering av dysleksi skal ein ta utgangspunkt i hovudindikatorane i skjemaet
(vedlegg 17) Deltestane 1-5 skaringrar ein etter foslashlgjande kriterium
Deltest 1 Eleven har alvorlege vansker med deltesten dersom han skaringrar under
persentil 15 paring antall korrekt leste ord i minuttet (WCPM)
Deltest 2 Eleven har normal lytteforstaringing dersom persentil for korrekte svar er over
30
Deltest 3 4 og 5 Eleven har alvorlege vansker med oppgaven dersom han skaringrar
under persentil 15 anten effektivitetspersentilen persentilen for prosent korrekte svar
eller persentilen for tidsbruk (R2 er under 15)
Deltest 18 (oppgaringvesett 3-5) eller 15 (oppgaringvesett 6-9+vaksne) Eleven skaringrar under
persentil 15 for korrekte svar
Lesevanskane er resistente Det vil sei at effekt av systematisk individuelt tilpassa
leseopplaeligring har vore liten
Ved vurdering av lytteforstaringing maring ein ta omsyn til at fleire faktorar kan ha negativ
innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er
derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under
persentil 30
Logos Logometrica AS
Handbok
122
Naringr ein skal vurdere om lesevanskane er vedvarande eller resistente mot tiltak maring ein ta
utgangspunkt i alderen til eleven Lesevanskane er vedvarande naringr eleven framleis har
omfattande lesevanskar ut over trinn 4 trass i adekvat opplaeligring og normalt utbytte av denne
Naringr eleven har passert trinn 4 er det ikkje eit krav at ein vurderer effekten av individuelle
tiltak foslashr ein eventuelt konkluderer med dysleksi Derimot boslashr individuelt tilpassa tiltak straks
bli sette i verk for aring rette paring lesevanskane
Blant elevar paring trinn 3 og 4 kan ein derimot ikkje seie at lesevanskane er vedvarande men ein
kan vurdere om vanskane er resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011)
Lesevanskar boslashr identifiserast i loslashpet av dei foslashrste aringra i barneskolen (trinn 1 og 2) og dysleksi
boslashr helst diagnostiserast paring trinn 3 og 4 (Torgesen et al 2003a Vadasy Sanders amp Abbot
2008) Tidleg identifisering og diagnostisering er svaeligrt viktig baringde for aring ta vare paring det synet
som eleven har paring seg sjoslashlv og for aring hindre ei negativ sosio-emosjonell utvikling hos eleven
(Skaalvik amp Skaalvik 2005) Vidare viser forsking ogsaring at tiltak er langt meir effektive dess
yngre elevane er (Vadasy et al 2008) Diagnostisering av dysleksi blant yngre elevar er
likevel utfordrande fordi ogsaring barn utan dysleksi kan ha indikatorar paring dysleksi dei foslashrste aringra i
skolen Naringr ein diagnostiserer paring desse trinna maring ein ogsaring vurdere om lesevanskane er
resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011) Ein kan vurdere om vanskane er
resistente alt etter ein tiltaksperiode paring 12 veker Eleven maring daring ha faringtt intensiv og individuelt
tilpassa opplaeligring tre-fire gonger i veka (ca 20 min ved individuell opplaeligring 45 min for
grupper) over ein periode paring 12 veker Dersom eleven naringr han blir testa paring nytt framleis
innfrir hovudindikatorane paring dysleksi i indikatorskjemaet kan ein konkludere med dysleksi
Tidlegare gjennomfoslashrte studiar indikerer at elevar med generelle lesevanskar vil vise
substansiell framgang i ordlesing etter 10-12 veker med individuelt tilpassa leseopplaeligring
(Hoslashien-Tengesdal 2012)
Det er viktig aring leggja merke til at for aring kunne stille diagnosen dysleksi maring minst 3 av dei 5
fyrste hovudindikatorane i vedlegg 17 vere til stades (ein har kryssa av fro rdquo alvorlege
vanskarrdquo) Vidare maring dei siste hovedindikatorane oacuteg vere til stades Med utgangspunkt i
hovudindikatorane kan ein skilje mellom ulike typar av dysleksi (jmf pkt 231-233)
242 Andre indikatorar
I vedlegg 17 har ein rekna opp andre symptom som ogsaring ofte opptrer i samband med
dysleksi Mange ja-svar paring rdquoAndre indikatorarrdquo vil derfor styrkje trua paring at ein har aring gjere
med dysleksi
243 Konklusjon
I den foslashrste utgreiinga av dysleksi i grunnskulen vil konklusjonen vere tentativ basert paring dei
data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan ogsaring tilsynelatande tilfredsstille krava til
ein dysleksidiagnose og endeleg konklusjon kan derfor foslashrst trekkjast etter at effekten av eit
intensivt systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert
Ein boslashr ogsaring merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert dysleksi med
eigen kode (F 81-0) i det medisinske kodeverket ICD-10 Her finst ei systematisk
klassifisering av medisinsk-relaterte dysfunksjonar Innan allmennhelsetenesta i Noreg blir
kodeverket ICPC-2 som er ein forkorta versjon av ICD-10 nytta i diagnostiseringa Her blir
dysleksi klassifisert med koden P24 Dette viser at ein innan den medisinske terminologien
opererer med dysleksi som ei spesiell form for lesevanskar som kjem av nevrologiske
Logos Logometrica AS
Handbok
123
dysfunksjonar (for oversikt sjaring Grigorenka og Naples 2009) Det er derfor heilt adekvat at ein
ogsaring innan spesialpedagogisk diagnostisering av lesevanskar nyttar termen dysleksi i dei
tilfella der grundig diagnostisering oppfyller hovudkriteria som er omtalte i vedlegg 17
I hovudkapittel V skal vi sjaring naeligrmare paring pedagogiske tiltak som kan settjast i verk for aring
avhjelpe lesevanskane
Logos Logometrica AS
Handbok
124
V PEDAGOGISKE TILTAK
25 Tiltaksrapportar
Gode tiltak er individuelt tilpassa tiltak Det finst derfor ingen fasit ikkje eitt riktig svar paring
kva som er gode tiltak Kvar elev kvar student eller vaksen vil ha ulike foslashresetnader for aring
laeligre ulike sterke sider og veikskapar og forskjellige laeligringsmaringtar Naringr ein utarbeider ein
individuell tiltaksplan maring ein derfor ta omsyn til alle desse faktorane i tillegg til eleven sin
alder og motivasjon Naringr vi likevel tilbyr individuelle tiltaksplanar i Logos er det for aring gi
testleiar eit utgangspunkt til ein slik rapport Tiltaka som vi foslashreslaringr i Logos byggjer berre paring
testresultata til eleven Det er derfor testleiaren sitt ansvar aring tilpasse dei foslashreslegne tiltaka til ei
samla vurdering av den situasjonen som eleven er i Alle tiltaksrapportane kan redigerast
Materiellet som blir tilraringdd i rapporten byggjer heilt og fullt paring ei fagleg vurdering av
innhaldet og kor eigna det er Logometrica har ingen kommersiell avtale med nokon av
forlaga
251 Enkel tiltaksrapport
Dei pedagogiske tiltaka som blir foslashreslegne i Enkel tiltaksrapport kjem automatisk fram ut fraring
det som testpersonen skaringrar paring dei ulike deltestane I tiltaksrapporten faringr du ei oversikt over
kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast samtidig som det kjem forslag til maringl metode og
dessutan tilvisingar til aktuelt materiell I rapporten presenterer vi foslashrst forslag til tiltak for
deltestar der testpersonen har skaringra under persentil 15 (alvorlege vanskar) Deretter kjem det
forslag til tiltak for deltestar med persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar) Enkelte
deltestar i Logos kan truleg maringle den same underliggjande ferdigheita For eksempel kartlegg
ein evna til ordgjenkjenning baringde ved hjelp av deltesten Ordidentifikasjon deltesten
Ortografisk lesing og deltesten Aring velje mellom ord og homofont nonord Dersom
persentilskaringren til eleven er under 30 paring ein av dei tre deltestane vil Logos foslashreslaring tiltak som
styrkjer ordgjenkjenninga Dersom skaringren er under 30 paring fleire av dei aktuelle deltestane blir
tiltaka likevel presenterte samla under eacutei overskrift i tabellen Det vil alltid garing fram av
tiltaksrapporten kva for ein deltest det er som har utloslashyst tiltaka
Testleiaren maring supplere og redigere tiltaksrapporten i samsvar med ei samla vurdering av
situasjonen til eleven Det boslashr ogsaring garing fram kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om
det kan vere aktuelt aring kompensere for enkelte av vanskane og eventuelt paring kva for maringte I
rapporten boslashr det ogsaring garing fram kor omfattande tiltaka skal vere med omsyn til timetal
252 Fyldig tiltaksrapport
I den fyldige tiltaksrapporten faringr ein ogsaring presentert forslag til tiltak basert paring eleven sine
resultat i Logos Tilsvarande som i Enkel tiltaksrapport kjem foslashrst tiltak for ferdigheiter som
eleven viste alvorlege vanskar med i Logos Deretter foslashreslaringr vi tiltak for aring hjelpe eleven i
Logos Logometrica AS
Handbok
125
ferdigheiter som hanho har moderate vanskar med Til forskjell fraring Enkel tiltaksrapport faringr
ein i den Fyldige tiltaksrapporten i tillegg til konkrete forslag til tiltak ogsaring ei meir grundig
innfoslashring i korleis og kvifor dei aktuelle tiltaka er eigna til aring styrkje bestemte ferdigheiter I
framhaldet faringr du ein presentasjon av alle forslaga til tiltak i Fyldig tiltaksrapport
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit Lesing av nonord blir rekna for aring vere ein effektiv test naringr fonologisk avkodingsferdigheit
skal kartleggjast Dette gjeld ograveg for vaksne med lesevanskar (Sodoro Allinder og Rankin-
Erickson 2002)
Forsking viser at effektiv fonologisk avkodingsferdigheit dannar det beste grunnlaget
for aring tileigne seg automatisert ortografisk lesing For dei fleste elevane med
ordavkodingsvanskar garingr nyare forsking inn for ei systematisk og eksplisitt undervisning i
fonologisk lesing (lydmetoden) med hovudvekt paring fonemanalyse og fonemsyntese
(McGuinness 2004a2004b National Reading Report 2000) Ein tilraringr ogsaring dette for vaksne
med store avkodingsvanskar (Besser et al 2004)
Fonologisk avkodingsferdigheit byggjer paring ei rekkje delferdigheiter 1) fonemisk
medvit 2) sikker bokstavkunnskap 3) automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 4)
effektiv fonologisk syntese og 5) godt fonologisk korttidsminne (International Reading
Association 2002 Snow og Juel 2005)
261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit
Eit barn kan vere fonologisk bevisst paring ulike nivaring I forskingslitteraturen finn ein omtalt ei
utvikling i fonologisk medvit som startar med at barnet foslashrst oppnaringr ferdigheit i
setningsanalyse det vil seie finne kva for ord setninga er bygd opp av Neste nivaring i
fonologisk medvit er aring dele ord inn i stavingar Det hoslashgaste nivaringet i fonologisk medvit er
fonemisk medvit Deltest 8 og deltest 9 (oppgaringvesett 2) saman med deltest 6 (oppgaringvesett 3)
gir informasjon om kva fonemisk medvit barnet har Fonologisk medvit blir ogsaring kartlagt i
oppgaringvesett 1
Naringr barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for aring laeligre seg det alfabetiske
prinsippet Det alfabetiske prinsippet er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne utvikle god
leseferdigheit (Byrne 1998 2005 Ehri 2004 Frost 2003 Van Orden og Kloss 2005)
Fonemisk medvit kan tileignast foslashr barnet har kunnskapar om bokstavteikna men
laeligringa skjer truleg lettast naringr spraringklydane blir assosierte med sine respektive bokstavteikn
Gjennom fonemisk medvitstrening i foslashrskolen faringr barnet eit mjukare og meir naturleg moslashte
med skriftspraringket Barn i risikosona for aring utvikle lesevanskar har saeligrleg stor nytte av slike
oslashvingsoppgaringver (Hagtvet 2001 Lundberg 2007)
Naringr det gjeld tiltak som fremjar prestasjonane i fonemisk analyse var Elkonin (1973)
ein av dei foslashrste som utforma ein effektiv metode for aring oslashve opp fonemsegmenteringa Kort
sagt garingr opplegget hans ut paring foslashlgjande Under ei teikning av det ordet som skal segmenterast
er det ei rekkje tomme rdquoboksarrdquo
Eleven fekk artikulere ordet langsamt Samtidig markerte hanho kvar spraringklyd med ein strek
i den rdquoboksenrdquo som svarte til den lyden som blei uttalt Metoden har blitt evaluert i ei
undersoslashking av Ball og Blachman (1988) blant daringrlege lesarar paring trinn 1 Metoden fremja
baringde fonemisk medvit og ordavkodings-prosessen
Ein norsk forskar som tidlegare enn dei fleste innsaringg kor viktig det er aring leggje vekt paring
fonemisk medvit var Skjelfjord (1983) I hans treningsprogram blir det saeligrleg lagt vekt paring
Logos Logometrica AS
Handbok
126
dei artikulatoriske saeligrtrekka ved talte ord Andre forskarar for eksempel Bull (1985)
Hagtvet og Pagravelsdogravettir (1992) Lyster (1994) og Lie (1991) og har foslashlgt opp denne tradisjonen
og proslashvd ut treningsprogram i foslashrskolealder og i dei foslashrste skolearingra Programma har vist seg aring
gi gode resultat Mange av desse programma er ogsaring av ein slik karakter at dei utan vanskar
kan nyttast av foreldrefoslashresette for aring stimulere det fonemiske medvitet hos barna (Engen
2003a Frost 2003)
Det er ograveg blitt gjennomfoslashrt velkontrollerte effektstudium i Sverige (Olofsson og
Lundberg 1985) og i Danmark (Lundberg Frost og Petersen 1988) I desse programma
begynner barna med rim og regler Oslashvingane med rim vil truleg hjelpe barna til aring bli
merksame paring formsida ved spraringket Etter kvart begynner dei aring analysere setningar ved aring
klappe i hendene til kvart ord telje ord og markere ord med brikker Neste trinn i
oslashvingsopplegget garingr ut paring aring segmentere ord i morfem og stavingar Alt skjer i form av leik og
paring ein maringte som gjer at ingen foslashler at dei mislykkast med oppgaringva
Foslashr barnet har laeligrt bokstavane maring den fonologiske treninga skje i tilknyting til det
munnlege spraringket Laeligraren seier ei setning med klart trykk paring kvart ord i setninga Deretter
kan barnet seie setninga og saring leggje ned ei brikke paring bordet for kvart ord som barnet hoslashyrer i
setninga I staden for brikker kan barnet setje ein strek paring papirarket eller banke i bordet for
kvart ord i setninga Til aring byrje med boslashr setningane vere korte men gradvis kan talet paring ord
auke etter kvart som barnet tileignar seg betre fonologisk ferdigheit
Naringr barnet meistrar aring analysere setningar i ord kan ein gjere barnet merksam paring
stavingane i ordet Oppgaringva er no aring markere kor mange stavingar eit ord inneheld Ein boslashr
starte med korte ord (for eksempel ord med berre to stavingar) og det boslashr leggjast trykk paring
kvar staving Deretter kjem det gradvis ord som inneheld fleire stavingar Ogsaring her kan ein
bruke rdquostavingsbrikkerrdquo eller andre visuelle markoslashrar
Den mest krevjande laeligringsoppgaringva er aring gjere barnet fonemisk bevisst Oslashvingane
startar med aring presentere ord munnleg og oppgaringva er aring lytte seg fram til einskildlydane i ordet
I foslashrstninga boslashr ordet ha ein enkel struktur for eksempel rdquosolrdquo og laeligraren legg trykk paring kvar
spraringklyd i ordet Barnet gjentek ordet med same trykk og skal finne fram til kor mange lydar
ordet inneheld Foslashrst naringr barnet er i stand til aring dele inn ordet i enkeltlydar ser ein paring kva for
spraringklydar ordet bestaringr av Her er det svaeligrt viktig at ein nyttar enkle ord og at artikulasjonen
er tydeleg Ein boslashr starte med aring setje soslashkjelyset paring den foslashrste lyden i ordet Laeligraren seier
ordet med god trykkmarkering av foslashrste lyden deretter gjentek eleven ordet og seier foslashrste
lyden Laeligraren ber barnet merke seg korleis ordet skal uttalast (for eksempel kvar i munnen
lyden blir laga) Etter aring ha arbeidd ei stund med aring finne foslashrste lyden i ord er neste oppgaringve aring
hoslashgre siste lyden i ord Til slutt skal barnet finne alle lydane i ordet og gi dei att i riktig
rekkjefoslashlgje I startfasen boslashr orda innehalde enkle lydar mens konsonantar som er sterkt
koartikulerte (for eksempel b d g p t k) boslashr komme seinare Progresjonen boslashr vere
langsam og kombinert med noslashdvendige repetisjonar for aring sikre at alle barna laeligrer denne
ferdigheita
I ei dansk undersoslashking fekk nokre foslashrskolebarn (forsoslashksgruppa) daglege oslashkter med
leikar og oslashvingar i spraringket med sikte paring aring auke det fonologiske medvitet hos barna (Lundberg
Frost og Petersen (1988) Dei spraringklege oslashvingane heldt paring i til saman aringtte maringnader I ei
kontrollgruppe blei det drive normal foslashrskoleaktivitet der sjoslashlvsagt ogsaring spraringkleg stimulans
var med men langt fraring like systematisk og intensivt som i forsoslashksgruppa I forsoslashksgruppa
utvikla barna godt spraringkleg medvit i loslashpet av foslashrskolearingret Saeligrleg markant var framgangen i
evna til fonemanalyse Barna i kontrollgruppa viste her nesten ingen framgang Seinare blei
lese- og skriveutviklinga hos barna i skolen undersoslashkt fleire gonger Generelt viste det seg at
foslashrskolestimulansen var verdfull for dei fleste barna Lese- og skriveinnlaeligringa gjekk
signifikant betre i forsoslashksgruppa enn i kontrollgruppa Spraringkoslashvingane i foslashrskolen hadde
Logos Logometrica AS
Handbok
127
tydeleg foslashrt til at barna fekk eit mjukare og meir naturleg moslashte med skriftspraringket Barn i
risikosona for aring utvikle dysleksi hadde saeligrleg stor nytte av programmet
Naringr ein skal laeligre fonemsyntese tek ein ogsaring utgangspunkt i opplesne ord Til aring byrje
med kan synteseoppgaringvene vere enkle for eksempel aring binde saman to ord til eit nytt ord
(eksempel rdquofarrdquo og rdquomorrdquo blir rdquofarmorrdquo) Dernest kan ein vise korleis opplesne stavingar kan
bindast saman til ord Til slutt blir oppgaringva aring binde enkeltlydar saman til ord (Lundberg
2007)
Naringr eleven har tileigna seg bokstavkunnskap kan hanho ta i bruk denne kunnskapen
for aring avkode skriftlege ord I staden for aring lytte til opplesne spraringklydar kan eleven sjoslashlv
omkode bokstavteikn til spraringklydar og deretter gjennomfoslashre synteseprosessen Naringr eleven
meistrar denne oppgaringva har hanho teke eit viktig steg paring vegen mot aring oppnaring god
avkodingsferdigheit I kapittel 254 er det gjort greie for ulike pedagogiske tiltak som kan
setjast i verk for aring fremje fonemsyntesen
Forsking viser at innlaeligring av assosiasjonen mellom bokstavteikn og spraringklydar
fremjar fonemisk medvit (Adams 1990) Nokre elevar synest klart aring profittere paring at
spraringklyden blir assosiert med sitt respektive bokstavteikn Det vil derfor skje ein stor
framgang i det fonemiske medvitet hos barnet i samband med bokstavlaeligringa Men sjoslashlv om
barnet har bokstavkunnskap er ikkje dette nokon garanti for at det har tileigna seg fonemisk
medvit Vi har aring gjere med to delferdigheiter fonemisk medvit og bokstavkunnskap Sjoslashlv om
desse to delferdigheitene korrelerer og interagerer med kvarandre maring kvar av dei likevel
tileignast gjennom tilrettelagde oslashvingsoppgaringver Tileigning av god leseferdigheit er avhengig
av at eleven meistrar begge desse delferdigheitene (sjaring ogsaring McGuinness 2004c)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er vanskar med aring handtere fonologien i spraringket
Spesielt gir dette seg utslag i vanskar med aring tileigne seg fonemisk medvit Paring dette omraringdet er
forskjellen mellom dyslektikarar og normallesarar stor alt i foslashrskolealderen Denne
observasjonen er svaeligrt viktig ettersom den viser at fonologisk medvit ikkje treng aring vere berre
ein konsekvens av leseundervisninga men ogsaring kan utviklast allereie i foslashrskolen For elevar
med dysleksi er det spesielt viktig at fonologiske tiltak kan setjast i verk saring tidleg som
mogeleg Undervisningsopplegget boslashr vere godt strukturert og strekkje seg over eit
tidsintervall som sikrar at dei fonologiske ferdigheitene blir godt tileigna Forsking viser at
eacutein-til-eacutein-undervisning gir betre laeligringsutbytte enn tilrettelagt undervisning i grupper eller i
klassen (National Reading Report 2000) Retesting med Logos gir hoslashve til aring registrere
effekten av stoslashtteundervisninga over tid Dersom ein oppnaringr liten (eller ingen) framgang i
fonemisk medvit boslashr ein ta i bruk ein lesemetode som ikkje stiller saring store krav til eleven naringr
det gjeld fonologiske prestasjonar Ein alternativ metode kan vere aring ta utgang
spunkt i avkoding av stoslashrre ortografiske einingar ogeller heile ord (sjaring Berninger 2004a
Lovett og Steinbach 1997)
For elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan det vere ei spesiell utfordring aring
laeligre fonemisk analyse og fonemisk syntese Dette gjeld spesielt naringr spraringklydane i morsmaringlet
til eleven avvik mykje fraring spraringklydane i det norske spraringket For desse elevane vil det vere ein
fordel om innlaeligringa av fonemisk medvit kan skje i samband med undervisning i deira
morsmaringl
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap
Funksjonell bokstavkunnskap femner om tre laeligringsoppgaringver (1) Visuell gjenkjenning av
bokstavteikna (2) kunnskap om spraringklydane og (3) etablering av automatisert assosiasjon
mellom bokstavteikn og korresponderande spraringklyd
Dei faeligrraste barna har vanskar med visuell gjenkjenning av bokstavane I nokre tilfelle
kan likevel synsproblem for eksempel svekt syn samsyns-problem eller avgrensa
Logos Logometrica AS
Handbok
128
persepsjonsfelt gjere det vanskeleg aring kjenne att bokstavane Nokre elevar rapporterer at
bokstavane synest aring vere rdquouklarerdquo ogeller rdquoroslashre paring segrdquo (Stein 2001) Dersom
diagnostiseringa gir grunnlag for mistankar om problem med synet boslashr eleven bli vist til
optikar eller augnelege
Naringr bokstavane skal laeligrast er det viktig at laeligraren framhevar kva for visuelle saeligrtrekk
som karakteriserer dei enkelte bokstavane For eksempel er retningsaspektet eit viktig visuelt
saeligrtrekk som skil mellom bokstavane b-d-p Bevisst kunnskap om kva for visuelle saeligrtrekk
som saeligrpregar kvar enkelt bokstav fremjar korrekt bokstavgjenkjenning
Ein finn ikkje saring sjeldan at lesesvake elevar blandar saman bokstavar som visuelt sett
er like (eks b-p-d m-n) Dette kan i nokre tilfelle skyldast synsvanskar perseptuelle forhold
daringrleg visuelt minne eller aringndsfraringvaeligr (Badian 2005) Men oftast er aringrsaka at eleven ikkje
hugsar kva for lyd som bokstavteiknet hoslashyrer til
Bokstavinnlaeligringa byggjer paring at elevane har tileigna seg eksplisitt kunnskap om
fonema i spraringket Omgrepet fonem refererer til den minste meiningsdifferensierande eininga i
ord Bokstavane i alfabetet har vi her kalla for enkle grafem Her vil eitt bokstavteikn i
hovudsak vere assosiert med eacutein spraringklyd I skriftspraringket er bokstavteikna kodar (symbol) for
spraringklydane og elevane skal laeligre aring assosiere grafema med korresponderande spraringklydar Aring
tileigne seg automatisert grafem-fonem-assosiasjon representerer truleg den stoslashrste
utfordringa i samband med bokstavinnlaeligringa (McGuinness 2004a 2004b)
Assosiasjonane mellom enkeltbokstavar og deira respektive spraringklydar er
ikkje eintydige For eksempel skriv vi fonemet aring med grafemet rdquoaringrdquo i ordet rdquolaringverdquo men med
rdquoordquo i ordet rdquoloverdquo Fonemet j er assosiert med rdquojrdquo i rdquojenterdquo med rdquogjrdquo i rdquogjernerdquo med rdquohjrdquo i
rdquohjernerdquo og med rdquodjrdquo i rdquodjuprdquo Sjoslashlv om denne mangelen paring samanheng i fonem-grafem-
korrespondansen ikkje skaper saring store vanskar i ordavkodinga representerer den likevel eit
stort problem i samband med rettskrivinga Vidare kan vokalane uttalast paring to ulike maringtar
(med lang eller kort lyd) blant anna avhengig av kva for konsonantar som kjem etter
vokallyden
Fonemisk medvit er fundamentet for sikker bokstavinnlaeligring men vi har her aring gjere
med eit interaktivt (resiprokt) fenomen fordi god grafemisk kunnskap ogsaring fremjar fonemisk
medvit Forsking har ogsaring vist at naringr bokstavlaeligringa blir knytt til eit semantisk innhald for
eksempel biletet av ein kjend gjenstand blir laeligringsprosessen lettare For eksempel kan
biletet av ein slange nyttast ved innlaeligringa av s-lyden (Skaathun 1992) Her vil biletet gi
baringde visuelle og fonologiske haldepunkt for spraringklyden Naringr det gjeld barn med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vil den positive effekten av slike assosiasjonar vere avhengig av
at eleven kan setje namn paring gjenstandane som tener som haldepunkt
Aring beskrive omgrepa kan ogsaring nyttast for aring kjenne igjen bokstavane Magne Nyborg sin
teori om laeligring av omgrep lagt stor vekt paring aring gi elevane gode formomgrep som stoslashtte for
bokstavlaeligringa (Nyborg og Nyborg 1995)
Mange laeligrarar har erfart at bruken av fleire sansekanalar understoslashttar grafem-fonem-
laeligringa Skriving og sporing av bokstavformer gir stimulans til baringde roslashrslesansen (den
kinestetiske sansen) og foslashlesansen (den taktile sansen) og sporingsoslashvingane boslashr heile tida garing
foslashre seg parallelt med aktivering av visuelle fonologiske og artikulatoriske haldepunkt
(Skjelfjord 1983 Skaathun 1992) Dermed blir det etablert eit allsidig nevrologisk nettverk i
langtidsminnet som lettar gjenkjenninga av bokstavar
Naringr bokstavane skal laeligrast er det foslashremaringlstenleg aring foslashlgje ein viss progresjon
Progresjonen byggjer paring prinsippet om at rdquoletterdquo bokstavar skal laeligrast foslashrst (for eksempel m
o e og s) og at bokstavar som kan forvekslast blir haldne fraring kvarandre i tid i
innlaeligringsperioden Ein boslashr ogsaring vente ei stund med aring innfoslashre meir kompliserte bokstavar
som for eksempel plosivane (p-b t-d og k-g) Lite brukte bokstavar som c x og z kan ein
vente med inntil eleven har tileigna seg sikker kunnskap om dei hoslashgfrekvente bokstavane Naringr
Logos Logometrica AS
Handbok
129
det gjeld progresjon og innlaeligring av bokstavane inneheld dei fleste leseverka gode forslag
som kan lette bokstavlaeligringa
Storleiken paring bokstavane og skrifttypen kan ogsaring verke inn paring leselaeligringa (Reid
2005) Naringr det gjeld skrifttypar er det blitt hevda at Sassoon Comic Sans og Time New
Roman passar best for lesesvake elevar (Reid 2005)
Elevane skal laeligre baringde dei store og dei smaring bokstavane Leseverka varierer med
omsyn til om dei begynner med dei store eller dei smaring bokstavane eller om dei laeligrer begge
bokstavformene parallelt Det finst og nyare leseverk som har to versjonar eacutein med store og
eacutein med smaring bokstavar mens smaringboslashkene fraring Damm AS bruker dei store og dei smaring
bokstavane side ved side I leseverket til Harreschou og Laeligrums ABC (2002) derimot laeligrer
elevane foslashrst dei store bokstavane Same om leseverket startar med dei store eller dei smaring
bokstavane maring elevane laeligre begge bokstavformene
Bokstavinnlaeligringa omfattar ogsaring det aring laeligre namna paring bokstavane Mange barn har
laeligrt bokstavnamna foslashr dei begynner paring skolen Kunnskap om namna paring bokstavane speler
likevel ei underordna rolle samanlikna med det aring kunne bokstavlydane
Aring laeligre sikker bokstavkunnskap er ei laeligringsoppgaringve som tek tid Det finst godt med
oslashvingsmateriell som kan nyttast blant anna gode dataprogram Slike program kan vere
spesielt nyttige naringr ein underviser lesesvake elevar Her er nokre relevante program
Fraring A til Aring med EDB (Programmet kan lastast ned fritt fraring
Udanningsdirektoratet)
Lek og laeligr (Programmet kan lastast ned fritt fraring Udanningsdirektoratet)
Bokstavlek (NorMedia)
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Lexia Falck AS
DrillPro Bergen Grieg Multimedia
Bokstavane Gan Forlag
Aski Raski Sandnes Aski Raski
Elevar med dysleksi har ofte vanskar med bokstavlaeligringa Dei forvekslar bokstavar som er i
slekt visuelt eller lydleg og dei har vanskar med aring assosiere bokstavteikna med
korresponderande spraringklydar
I nokre tilfelle kan dette komme av at artikulasjonen av fonema hos elevane er uklar
(lite distinkt) men foslashrst og fremst er det bokstav-lyd-assosiasjonane som representerer den
stoslashrste utfordringa Elevane synest aring ha spesielle vanskar med aring etablere rdquomekaniskerdquo
assosiasjonar og i den grad at laeligringa kan ta i bruk semantiske haldepunkt vil det lette
laeligringsoppgaringva for desse elevane
Naringr grafem-fonem-assosiasjonane skal laeligrast kan det vere nyttig aring ta i bruk
multisensoriske teknikkar (Reid 2005) Multisensorisk stimulering er viktig fordi
dyslektikarar ofte har vanskar med aring laeligre gjennom den auditive modulariteten Naringr auditive
stimuli blir assosiert med visuelle kinestetiske og taktile informasjonar er dette med paring aring
lette laeligringsprosessen
For barn med minoritetsspraringkleg bakgrunn er det ei ekstra utfordring aring laeligre seg
automatiserte grafem-fonem-assosiasjonar Minoritetsspraringklege elevar har problem med aring rdquofaring
tak irdquo dei norske spraringklydane fordi desse ikkje noslashdvendigvis inngaringr i deira rdquofonemverdrdquo
Vanskane synest spesielt aring vere knytte til vokallydane r-lyden og dessutan forskjellen varingr paring
Logos Logometrica AS
Handbok
130
stemte og ustemte plosivar [p-b d-t k-g)] To fonem i det norske spraringket kan for eksempel
vere eitt fonem i eit anna spraringk Kulbrandstad (2003) har gjort greie for nokre av dei problema
elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn moslashter naringr dei ikkje meistrar det norske
fonemsystemet Elevar som i morsmaringlet sitt berre har fem vokalar kan for eksempel oppleve
at fonema i og e i morsmaringlet deira korresponderer med fem fonem paring norsk [i y e oslash
og aelig] Slike forskjellar med omsyn til fonemsystema gjer det vanskeleg for
minoritetsspraringklege elevar aring forstaring det alfabetiske prinsippet og det skaper problem i
samband med bokstavinnlaeligringa Det vil sjoslashlvsagt lette laeligringsoppgaringva om laeligraren har
kunnskapar om korleis fonemkategoriane i det norske spraringket varierer samanlikna med
fonemkategoriane i morsmaringlet til dei minoritetsspraringklege elevane
I foslashlgje rdquoReport of the National Literacy Panel On Language-Minority Children and
Youthrdquo (Shanahan og Beck 2006) viser forsking at det kan vere
gunstig aring arbeide mest med dei fonema og kombinasjonane av fonem i majoritetsspraringket som
ikkje finst i morsmaringlet
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding
Kva eleven meistrar i ortografisk-fonologisk omkoding kan vi kartleggje paring deltestane 3 5
og 7 (oppgaringvesett 2) Dette blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1 Ein analyse av lesefeila gir
fleire opplysningar om kvar eleven staringr naringr det gjeld aring kjenne igjen og omkode subleksikale
ortografiske informasjonar
Den ortografisk-fonologiske omkodinga kan ta utgangspunkt i ortografiske einingar
paring ulike nivaring enkle grafem komplekse grafem stavingar morfem eller hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster (for eksempel rdquoingrdquo rdquoleikrdquo rdquoheitrdquo etc) Ei viktig laeligringsoppgaringve for
skolen er aring hjelpe elevane til aring kjenne igjen slike hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster (Hoslashien
1999 2007b
Det norske talespraringket har fleire spraringklydar enn det er bokstavar i alfabetet Ein maring
derfor ta i bruk fleire bokstavar for aring realisere desse spraringklydane Grafem som bestaringr av fleire
bokstavar som for eksempel rdquokjrdquo rdquoskjrdquo og rdquongrdquo og diftongane rdquoairdquo rdquoeirdquo rdquoaurdquo og rdquooslashyrdquo blir
omtalte som komplekse grafem Kvart av desse grafema er assosiert med sine respektive
fonem Eitt grafem kan assosierast med ulike spraringklydar og det gjer grafemavkodinga
vanskelegare For eleven er det ei viktig laeligringsoppgaringve aring oslashve inn automatiserte assosiasjonar
mellom komplekse grafem og dei respektive spraringklydane deira Daringrlege avkodarar har ofte
ein tendens til aring omkode kvart
bokstavteikn i komplekse grafem For eksempel blir grafemet rdquoskjrdquo omkoda med dei tre
spraringklydane s + k + j i staden for ein spraringklyd Dette gjer det nesten umogeleg for lesaren
aring avkode ordet Kunnskap om kva for spraringklydar som er assosierte med slike komplekse
grafem er avgjerande for at lesaren skal oppnaring god ordavkodingsferdigheit Mange elevar
manglar denne kunnskapen Det er derfor svaeligrt viktig aring oslashve inn sikre assosiasjonar mellom
komplekse grafem og deira respektive fonem
Ei avkoding bygd paring stavingar har som foslashresetnad at eleven veit kva ei staving er og
at hanho har faringtt opplaeligring i aring kjenne igjen og namngi dei Nokre elevar synest det er lettare
aring avkode ord med utgangspunkt i stavingar enn i grafem Dette gjeld spesielt lesesvake elevar
som har vanskar med fonemsyntesen eller har daringrleg fonologisk korttidsminne
I mange ord finst det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som eleven kan utnytte
dersom hanho alt har tileigna seg slike kunnskapar Hovudsaka er at eleven er bevisst om at
det finst eit system i ordgjenkjenninga Dei fleste nye orda eleven moslashter liknar eit anna ord
som hanho alt kjenner Eit rdquoukjentrdquo ord blir dermed ikkje saring vanskeleg aring avkode naringr lesaren
kan kjenne att ortografiske moslashnster innanfor bokstavsekvensen til ordet Kanskje er det berre
Logos Logometrica AS
Handbok
131
ein bokstav som skil det nye ordet fraring eit anna ord hanho alt har laeligrt (for eksempel lese lus
naringr hanho kjenner ordbiletet for hus)
Grunnmorfem forstavingar og endingar er viktige ortografiske moslashnster som lettar
gjenkjenninga av ord Dersom grunnmorfemet blir identifisert for eksempel ordet rdquolysrdquo blir
oppgaringva ikkje saring vanskeleg naringr dei nye orda som skal lesast er rdquofyrlysrdquo rdquobaklysrdquo rdquolysetrdquo
rdquolysardquo etc dersom eleven ogsaring har kunnskapar om foslashrestavingar og endingar Omkodinga
blir baringde enklare og meir effektiv dersom den tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar
for eksempel stavingar og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster For mange elevar er den
ortografisk-fonologiske omkodinga ei utfordrande oppgaringve Eit systematisk
undervisningsopplegg kan lette desse laeligringsoppgaringvene Jonsbraringten (2000) har laga eit
undervisningsopplegg som gir ei strukturert innfoslashring i den foslashrste leseundervisninga
Opplegget inneheld ei rekkje leseark med oppgaringver som sikrar at eleven faringr tileigne seg
bokstavkunnskap og bruk av stavingar i avkodinga av ord Desse ferdigheitene blir deretter
brukte naringr eleven les tekstar (Berninger et al 2003)
Gode forslag som fremjar fonologisk-ortografisk omkoding finst blant anna i ideacutehefta
til Kartleggingsproslashvene (Engen 2001 2002 Lundberg og Herrlin 2008 Oftedal 1995 1997)
og i boslashkene rdquoLaeligrerens ABCrdquo (Engen 2003b) rdquoLaeligre aring leserdquo (Santa 1999) og rdquoKlart eg kanrdquo
(Hoslashien 1999) Det finst ograveg mange gode dataprogram som kan nyttast for aring trene elevane til aring
kjenne igjen og namngi hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster for eksempel Drillpro
Norsktrim Ordlek (CD-rom fraring NorMedia) Aski Raski Magnimaster og Lexia (sjaring omtale av
dataprogram i kapittel 265)
Baringde elevar med dysleksi og elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn har ofte
problem med aring tileigne seg ferdigheit i automatisert grafem-fonem-omkoding Dersom desse
elevane ikkje profitterer paring systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodinga boslashr ein
kanskje nytte ortografiske einingar under ordavkodinga for eksempel stavingar hoslashgfrekvente
bokstavsekvensar prefiks suffiks og grunnmorfem (sjaring Berninger et al 2003)
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese
Deltest 4 (begge oppgaringvesetta) og deltest 8 (oppgaringvesett 2) er spesielt relevante naringr vi skal
kartleggje ferdigheita i syntese Fonologisk syntese blir ogsaring kartlagd i oppgaringvesett 1
Gjennom synteseprosessen kan spraringklydar bindast saman til ord eller nonord Det er
vanskelegast aring binde spraringklydar saman til nonord for daring har ikkje lesaren hoslashve til aring
understoslashtte synteseprosessen med fonologiske og semantiske haldepunkt lagra i
langtidsminnet I dei fleste tilfella gir lydbindinga eleven tilgang til mentalt leksikon og
korrekt ord blir aktivert Som tidlegare nemnt refererer mentalt leksikon til langtidsminnet for
ord der alle informasjonar om ordet er lagra (visuelle fonologiske ortografiske
artikulatoriske og semantiske identitetar) Dersom ordet er eit ukjent omgrep for lesaren eller
er eit nonord vil synteseprosessen ikkje gi tilgang til leksikonet sjoslashlv om orda (nonorda) kan
uttalast korrekt
Forsking viser at fonemisk medvit og automatisert ferdigheit i grafem-fonem-
omkodinga er viktige for aring lykkast med synteseprosessen (National Reading Report 2000
Shaywitz 2003) Dersom synteseprosessen ikkje fungerer tilfredsstillande kan det derfor i
enkelte tilfelle vere noslashdvendig med oslashvingsprogram som fremjar fonemisk medvit ogeller
grafem-fonem-omkodinga
Saring snart eleven har laeligrt nokre spraringklydar boslashr hanho faring trening i aring binde dei saman til
ord I starten kan syntesen byggje paring spraringklydar som blir presenterte munnleg Syntesen skjer
lettast naringr spraringklydane blir rdquosungnerdquo saman (sjaring forslag i Lundberg og Herrlin 2008 og Santa
2005) Gode forslag om korleis dette kan gjerast finn ein i rettleiingshefta til leseverka
Logos Logometrica AS
Handbok
132
Ein boslashr begynne med aring velje fonem som er lette aring kjenne igjen i talte ord og der
korrespondansen mellom spraringklydar og bokstavar er mest mogeleg eintydig
Etter kvart som eleven blir fortruleg med bokstavane og veit at dei hoslashyrer saman med
spraringklydar kan ein saring garing over til lydbinding med utgangspunkt i skrivne ord Ein kan for
eksempel starte med ord som har ein enkel konsonantndash vokalstruktur (rdquolrdquo-rdquoordquo) eller med
enkel vokal-konsonant samband (rdquoaringrdquo-rdquolrdquo) Naringr ein oslashver paring KV-sambindingar raringr vi til at ein
begynner med konsonantane l m s r v og f som koplast saman med vokallydane Deretter
kan ein ta i bruk klusilane (p t og k) og komplekse konsonantopphopingar Det er viktig at
eleven nyttar spraringklydane ikkje bokstavnamna Sjoslashlv om ogsaring bokstavnamna inneheld
fonologisk informasjon er det fonema som gir fundamentet for synteseprosessen
Effektiv leseinnlaeligring krev at ein blir presentert for mange lydrette ord i dei foslashrste
lesetekstane Orda boslashr ogsaring vere innanfor det vokabularet som barnet har slik at semantiske
og fonologiske haldepunkt kan understoslashtte synteseprosessen Dette er ikkje minst viktig ved
undervisninga av elevar med minoritetsbakgrunn daring desse ofte har eit meir avgrensa
omgrepsapparat enn elevar med norsk som morsmaringl
Oslashvingsorda boslashr saring raskt som mogeleg nyttast i enkle tekstar og setningar Tekstane
kan innehalde ulike oppgaringver som elevane skal utfoslashre noko som verkar motiverande og gjer
lesinga meir meiningsfylt for dei Paring denne maringten bind ein avkodinga og forstaringinga saman paring
ein naturleg maringte fraring foslashrste stund av
Aring ta utgangspunkt i spraringklydane naringr ein avkodar er likevel ei slitsam og
ressurskrevjande oppgaringve Ein slik arbeidsmaringte stiller ogsaring store krav til korttidsminnet
Kognitive ressursar blir bundne opp til lyderingsprosessen og det garingr ut over
forstaringingsprosessen Men gradvis laeligrer eleven aring kjenne igjen og uttale konsonantopphopingar
(feks tr kr pr etc) og hanho kan kjenne igjen omkode og binde saman stoslashrre
ortografiske einingar for eksempel stavingar forstavingar endingar og hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster Sjoslashlv om dette er ei laeligringsoppgaringve som ikkje skaper vanskar for elevar
flest treng mange elevar eksplisitt instruksjon i aring kjenne igjen og uttale meir komplekse
grafem og stoslashrre ortografiske moslashnster Gode lesarar har allsidige ortografiske kunnskapar i
mentalt leksikon som dei nyttar i samband med synteseprosessen Daringrlege lesarar manglar
ofte slike kunnskapar og daring maring avkodinga byggje paring ei strevsam grafem-fonem-omkoding
med paringfoslashlgjande samanbinding av fonema Dette er ein teknikk som nok kan fungere ved
korte og lydrette ord men metoden hindrar tileigninga av meir effektiv synteseferdigheit og
gjer det vanskeleg aring laeligre den ortografiske avkodingsstrategien (Hoslashien og Lundberg 2000
2012)
Som nemnt tidlegare viser forsking at lydbindingsmetoden er aring foslashretrekkje som
metode i den foslashrste leseundervisninga Med utgangspunkt i ein omfattande metaanalyse
konkluderer National Reading Report (2000) med at systematisk og eksplisitt bruk av den
fonologiske metoden gir best laeligringsresultat uavhengig av intelligens sosio-oslashkonomisk
bakgrunn eller spraringklege faktorar Gode forslag til oslashvingsoppgaringver som kan fremje
avkodingsprosessen finst blant anna hos Engen (2001 2002) Lundberg og Herrlin (2008) og
Santa (2005)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er alvorlege fonologiske vanskar Dyslektiske
elevar kjem ofte til kort tidleg i leseopplaeligringa i samband med innlaeligring av grafem-fonem-
omkodinga Likevel ser vi at mange dyslektikarar nyttar lydering eller bokstavering naringr dei
avkodar ukjende ord Nokre ser ut til aring vere fikserte i lyderingsstrategien sjoslashlv om dei ikkje
meistrar denne strategien saring godt som venta ut fraring alderen Lovett et al (2000) fann at ein
kombinasjon av lydmetoden og ein analytisk metode gav betre ordlesingsferdigheit blant
lesesvake elevar jamfoslashrt med bruken av berre eacutein lesemetode
Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan ofte moslashte ord i leseteksten som dei
ikkje forstaringr fordi dei ikkje kjenner omgrepet Det gjer syntese-prosessen vanskeleg fordi den
Logos Logometrica AS
Handbok
133
ikkje kan understoslashttast av semantiske haldepunkt Det finst komputer-baserte program som
ein kan nytte for aring oslashve inn fonemisk medvit (Olson 1997 Wise og Olson 2005 Wise et al
1998)
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne
Deltest 10 (oppgaringvesett 2) og deltestane 7 og 8 (oppgaringvesett 3) kartlegg fonologisk
korttidsminne Fonologisk korttidsminne blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1
Godt fonologisk korttidsminne er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen For elevar med daringrleg korttidsminne boslashr tiltaka primaeligrt garing ut paring at ein
legg leseoppgaringvene slik til rette at dei stiller minst mogeleg krav til korttidsminnet
Lyderingsmetoden stiller store krav til korttidsminnet naringr ein avkodar rdquolangerdquo ord Daring kan det
vere foslashremaringlstenleg aring dele dei lange orda inn i mindre ortografiske segment
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg fonologisk korttidsminne For
dyslektikarar blir det derfor lettare aring avkode ord om vi deler desse inn i stoslashrre ortografiske
moslashnster enn berre i enkeltgrafem (Searls 1985)
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit
Det er ikkje nok aring laeligre ei ferdigheit den maring ogsaring automatiserast Dette gjeld i hoslashgaste grad
for avkoding Det som karakteriserer gode lesarar er at dei har tileigna seg ei rekkje parate
ordbilete som dei kan identifisere hurtig og korrekt Dermed blir ikkje kognitive ressursar
bundne opp til sjoslashlve avkodingsprosessen men kan nyttast til forstaringingsprosessen Maringlet med
lesinga er aring forstaring kva som staringr skrive
Ortografisk ordavkoding byggjer paring at lesaren maktar aring knyte assosiasjonar mellom
dei ortografiske og fonologiske representasjonane til ordet Dersom lesaren ikkje forstaringr
meininga med ordet som skal lesast blir det vanskeleg aring etablere ein sikker assosiasjon
mellom desse representasjons-formene Forsking har vist at dersom den fonologiske
representasjonsforma til ordet er lite distinkt vil dette kunne medfoslashre vanskar med aring etablere
slike assosiasjonar For eksempel har Elbro et al (1998) paringvist at dei ordlesingsproblema som
enkelte elevar har kan forklarast med at dei uttaler orda paring ein lite distinkt maringte Ein elev som
seier espert i staden for rdquoekspertrdquo og diekte i staden for rdquodirekterdquo vil sannsynlegvis faring
problem med aring avkode desse orda korrekt
Hos dei fleste lesarane skjer det ein naturleg overgang fraring fonologisk lesing til
ortografisk lesing (Ehri 2005 Share og Stanovich 1995) Sjoslashlve strategien eleven bruker ved
fonologisk lesing gir auka fokus paring den ortografiske strukturen som ordet har og dermed ligg
forholda til rette for memorering av den ortografiske kunnskapen som er foslashresetnaden for
effektiv ortografisk lesing Nokre lesarar baringde barn og vaksne treng likevel spesiell hjelp til
aring oppdage ortografiske strukturar Dei maring bli bevisste om at ord er oppbygde av bestemte
bokstavsekvensar og at kunnskap om slike bokstavsekvensar kan utnyttast ved gjenkjenning
og avkoding av nye og ukjende ord Lesesvake elevar treng ofte eksplisitt trening for aring
tileigne seg ortografisk medvit Naringr den lesesvake har faringtt denne innsikta har hanho ein
nyttig reiskap for aring tileigne seg parate ordbilete Eit ukjent ord blir ikkje saring vanskeleg aring
avkode dersom lesaren kjenner att ortografiske strukturar i ordet Ortografisk medvit er ein
viktig foslashresetnad for aring oppnaring god ortografisk leseferdigheit (Foorman 2003 Gabrielsen
Heber og Hoslashien 2008)
Foslashresetnaden for at ein lesar skal meistre ortografisk ordavkoding er at hanho kan
kjenne igjen mange ord hurtig og korrekt Vi skal her nemne nokre tiltak som kan auke talet
Logos Logometrica AS
Handbok
134
paring parate ordbilete Det er viktig aring oslashve inn parate ordbilete paring ein maringte som mest mogeleg
legg vekt paring leik slik at ein unngaringr unoslashdig mekanisk terping Her er nokre oppgaringver som kan
nyttast i denne samanhengen Dei oppgaringvene som det er foslashremaringlstenleg nytte er knytte til
alder
271 Ordkort
Ei oslashving som har vist seg aring fungere svaeligrt bra for lesesvake elevar er ordkort Det blir laga
fleire ord som elevane skal laeligre aring kjenne att som parate ordbilete Orda blir skrivne med
trykkbokstavar paring pappbrikker (4 x 4 cm) og i starten blir det arbeidd med aring kjenne att desse
orda Utgangspunktet er at eleven skal laeligre aring kjenne att orda som ordbilete men denne
laeligringa byggjer paring noslashye instruksjon fraring laeligraren si side der vedkommande viser korleis
bokstavsekvensen i ordet dannar grunnlag for gjenkjenninga
Ein boslashr med vilje unngaring at eleven proslashver aring kjenne att ordet med utgangspunkt i meir
eller mindre tilfeldige visuelle saeligrtrekk (logografisk lesing) Det er derfor mest
foslashremaringlstenleg at dei orda som ein vel ut til trening ikkje avvik saring mykje fraring kvarandre
ortografisk sett Dermed moslashter eleven meir krevjande oppgaringver med tanke paring aring skilje orda ut
fraring grafemiske forskjellar
Orda kan saring delast i to bunker der laeligrar og elev presenterer eit ord om gongen for
kvarandre Naringr laeligraren les kortet til eleven er det eleven som vurderer om svaret er korrekt
Naringr laeligraren held fram kortet sitt kjem turen til eleven No er det laeligraren som avgjer om
svaret er korrekt For aring skape spenning kan laeligraren frivillig lese feil nokre gonger Dette
skjerpar eleven slik at hanho maring foslashlgje noslashye med om laeligraren les korrekt
Mange av dei hoslashgfrekvente orda er ikkje lydrette (for eksempel meg eg her)
Slike ord maring ein laeligre som parate ordbilete Ulike teknikkar kan takast i bruk for aring lette denne
laeligringsprosessen (Lundberg og Herrling 2008)
272 Memoryspel
Arbeid med memoryspel har vist seg aring gi gode resultat naringr ein skal oslashve inn parate ordbilete
(Hoslashien 1999 2007b) Kort fortalt garingr memoryspelet ut paring at to og to brikker med det same
ordet blir lagt ned paring bordet med ordet vendt mot bordplata Talet paring ordbilete kan variere
ofte fraring 5 til 8 par Kva for ord som blir brukte avheng av kor gammal eleven er og kva for
interesser hanho har
Naringr laeligraren skal velje ordpar kan hanho leggje inn ord som liknar kvarandre noko
som skjerper evna som eleven har til aring sjaring (for eksempel rdquosterkrdquo-rdquostrekrdquo rdquosolrdquo-rdquolosrdquo etc) Det
kan ogsaring vere foslashremaringlstenleg aring velje ord som eleven ofte forvekslar for eksempel rdquoingenrdquo-
rdquoigjenrdquo rdquofaringrrdquo-rdquofraringrdquo etc Ein annan variant er aring bruke stavingar i staden for ord
Spelet fungerer slik Eleven trekkjer to kort og les hoslashgt kva som staringr skrive paring korta
Dersom dei er like faringr eleven eit stikk og legg dette til side og faringr trekkje to nye kort
Dersom dei er forskjellige legg hanho korta tilbake paring same staden paring bordet Daring gjeld det
for spelarane aring hugse kvar dei respektive orda er plasserte No er det laeligraren (eller ein annan
elev) sin tur til aring trekkje Slik held spelet fram til alle stikka er tekne Vinnaren er den som faringr
flest stikk
For aring variere kan ein lage fleire variantar av spelet Det gir ogsaring oslashving paring fleire ord Det er
ikkje vanskeleg for laeligraren aring leggje forholda slik til rette at eleven vinn og nettopp denne
opplevinga av aring vinne er avgjerande for aring auke motivasjonen og styrkje sjoslashlvbiletet
Betydninga av aring meistre kan knapt nok overvurdast
Logos Logometrica AS
Handbok
135
Ogsaring foreldre til lesesvake elevar kan ein instruere i bruken av memoryspelet og
dermed kan eleven faring ekstra oslashving heime Ord som elevane oslashver inn isolert boslashr snart nyttast i
samanhengjande tekst Teksten boslashr vere lett slik at eleven greier aring avkode den Det betyr at
teksten ikkje boslashr innehalde meir enn 10 ord som eleven maring avkode fonologisk
(McGuinness 2004b)
Ordmemoryspelet rdquoHuskesnurdquo inneheld 288 hoslashgfrekvente ord og ortografiske
moslashnster Bruken av Ordmemory vil gjere det lettare aring tileigne seg hoslashgfrekvente ord og
ortografiske moslashnster (Hoslashien 2014)
273 Lydboslashker og Daisy-boslashker
Det finst i dag ei rekkje lydboslashker paring CD i tillegg til eit aukande tal med boslashker til MP3-
spelarar og lesebrett Dermed er det aring lytte til lydboslashker i ferd med aring bli daglegdags og vanleg
Mange lyttar til lydboslashker mens dei kjoslashrer bil gjer husarbeid ogeller anna tilfeldig arbeid
Derfor blir bruk av lydboslashker ikkje lenger eit stigmatiserande kompensatorisk hjelpemiddel
men noko som alle kan nytte For aring auke leseflyten foslashlgjer eleven med i teksten mens hanho
lyttar Fordelen med slik trening er at eleven omgaringande faringr tilgang til ein korrekt uttale av dei
orda som hanho ikkje sjoslashlv er i stand til aring avkode og samtidig faringr eleven hoslashgre korleis
teksten skal lesast med god intonasjon og trykklegging
Huseby kompetansesenter har eit landsdekkjande ansvar for utvikling produksjon og
distribusjon av laeligremiddel til ungdomstrinnet og vidaregaringande skole Lydboslashker blir
distribuert i hovudsak i DAISY-formatet eit lydbokformat som tilbyr svaeligrt gode sjansar for
navigasjon i laeligrestoffet Senteret laringner ogsaring ut boslashker til synshemma elevar lesehemma elevar
i tillegg til elevar med nedsett roslashrsleevne (sjaring nettsida httpwwwstatpednohuseby for meir
informasjon)
Lydbokforlaget er den stoslashrste utgivaren av lydboslashker paring CD og kassett i Noreg For 20
aringr sidan gav Lydbokforlaget ut den foslashrste lydboka si - ein smaringlaringten start med to utgivingar det
foslashrste aringret I dag har katalogen meir enn 1000 titlar Fraring kassettsamlingar har produksjonen
garingtt via CD til ogsaring aring inkludere MP3-filer som blei lanserte tidlegare i aringr Lydbokforlaget har
boslashker innan eit breidt litteraeligrt spekter slik som opplesingar av romanar krim og spenning
biografiar og lyrikk (sjaring nettsida skolelydbokno for meir informasjon)
Forsking viser at lydboslashker og CD-rom er gode hjelpemiddel for vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004)
274 AMIS
AMIS er eit program som kan nyttast for aring lese DAISY digitale lydboslashker AMIS har open
kildekode og kan nyttast fritt AMIS er laga av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og
prgrammet kan installerast og nyttast paring eige ansvar
275 Dataprogram
Det er utvikla dataprogram som gir eleven betre leseferdigheit (National Reading Report
2000) Det finst mange hoslashve til individuelt tilpassa opplegg Det er mogeleg aring justere
opplegga heile tida etter kvart som eleven gjer framgang og faringr nye behov og det er ein stor
fordel at eleven stadig kan faring informasjon om resultata sine
Lesing med datahjelp krev at eleven kontinuerleg overvaker si eiga lesing Hanho maring
heile tida vurdere om det er behov for hjelp fraring den syntetiske stemma Dei fleste lesesvake
elevane manglar strategi her Dei hoppar berre over dei vanskelege orda og haringper paring at det
Logos Logometrica AS
Handbok
136
skal ordne seg Her maring elevane oslashve seg for aring kunne utnytte talehjelpa best mogeleg Ein slik
maringte aring oslashve paring kan stimulere den reflekterande evna noko som igjen kan ha verknad langt
utanfor den aktuelle leseoppgaringva Det blir sposlashrsmaringl om aring bryte ei passiv og oppgitt haldning
og innsjaring at ein har kontroll og kommando over sin eigen leseprosess
Datatrening foslashrer til at det blir lese samanhengjande sjoslashlvvalde og meiningsberande
tekstar Det blir sett fokus paring tyding innhald og meining og biproduktet er hjelp opplaeligring
og oslashving i ordavkoding Og det er slik leseprosessen utviklar seg hos normallesarar Her
utstyrer vi dei svake lesarane slik at dei kan overvinne problem med ordavkodinga problem
som elles ville ha hindra meiningsfull lesing (Wise King og Olson 2000)
Talesyntese gir syntetisk talestoslashtte naringr ein avkodar ord Lesaren vel tekst fraring ein meny
Teksten kjem paring dataskjermen Naringr lesaren kjem til eit ord som er vanskeleg aring identifisere
kan han be om hjelp ved aring markere ordet Daring kjem det lys paring ordet samtidig som ei syntetisk
stemme uttaler det Her kan anten heile ordet bli presentert med ein gong eller ein kan berre
gi delar av ordet som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem Fordelen med
syntetisk tale er at saring aring seie alle orda i dei tekstane som blir mata inn i maskinen kan bli
uttalte utan at ein treng aring vente Dette gjer at lesaren kan faring effektiv hjelp under lesinga sjoslashlv
om stemmen er kunstig
Voxit Budgie (Pro v 20) er eit dataprogram som gjer om digital tekst til tydeleg og
naturleg tale Med Voxit Budgie kan ein lese tekstar for eksempel studiemateriell direkte fraring
innskanna dokument Alt som trengst er ein tekstfangar eller skanner (C-Pen-10) med eit
OCR-program (eit program som gjer om innskanna tekst til redigerbar tekst)
Ein PC kan registrere og lagre dei orda som eleven har valt aring markere og i tillegg faring
med kor lang tid det tok aring lese tekstsida kor mange ord som blei markerte paring kvar side og
kva for ord Ein viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesinga sin
Det finst ingen ord som ikkje lett og raskt kan identifiserast Ved vanlege tekstar er risikoen
stor for at den dyslektiske eleven moslashter ord som han ikkje heilt greier aring lese
For det andre kan ein datamaskin gi den dyslektiske eleven hoslashve til aring lese tekstar som
ligg over det han eigentleg meistrar i lesing men som naringr det gjeld innhald er meir tilpassa
det nivaringet eleven er paring Praktisk talt kan kvar tekst som helst scannast inn i maskinen med
bilete og diagram Paring den maringten kan den syntetiske talen bli eit kompenserande hjelpemiddel
utanfor skolen for dyslektikaren
Mange lesesvake baringde barn og vaksne opplever trening paring datamaskinen som meir
spennande og utfordrande enn trening med anna meir tradisjonelt materiell Maskinen gir
raske tilbakemeldingar og viser aldri at den blir oppgitt og lei naringr elevane svarer feil (det er
ikkje alltid at vi klarer aring skjule slike reaksjonar for elevane) Vi vil anbefale at ein tek i bruk
og utnyttar dei sjansane som datamaskinen gir til variert og systematisk trening
Det er viktig aring understreke at all trening i ferdigheit maring kombinerast med systematisk
omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Snow og Juel 2005) Maringlsetjinga er
integrasjon ikkje isolert drill av delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt
paring skriveaktivitetar og formell trening i rettskriving Skriving og lesing er ferdigheiter som
understoslashttar kvarandre og fremjar lese- og skriveferdigheita (Snow Burns og Griffin 1998)
Nedanfor har vi nemnt nokre av dei dataprogramma som kan fremje
talet paring parate ordbilete og god leseflyt
Aski Raski Sandnes Aski Raski
DrillPro Skrive- og lesetreningsprogram Fagbokforlaget
e-Lector Langhus De Bono Consulting
LingDys LingIT AS
Logos Logometrica AS
Handbok
137
LesetreetSkoleprogrammet Genely
Memoryspillet Huskesnu Bryne Logomertica as
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Noslashkkel til Noreg Laeligringsdirektoratet
Ordlek CD-rom fraring NorMedia
Paring sporet av ordet Oslo VOX
Relemo Edward AS
Tempolex Ottestad Tempolex
Voxit Budgie Oslo Bojo as
Forsking viser at trening paring datamaskinen ogsaring aukar leseferdigheita blant vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004) Val av program maring gjerast ut fraring nivaring og
alder Nokre vaksne vegrar seg for aring ta i bruk datamaskinen (Boslashyum og Oslashydvin 2003) Dette
maring ein ta omsyn til om ein vel aring ta i bruk dette hjelpemiddelet i undervisninga
Hos dyslektikarane og vaksne med lesevanskar er gjerne rettskrivingsvanskane
stoslashrre enn lesevanskane og sjoslashlv om dei etter kvart vinn over lesevanskane held ofte
rettskrivingsvanskane fram Dette kjem av at dei fleste dyslektikarane ikkje har eit indre
minnebilete av ordet som dei kan hente fram naringr ordet skal skrivast Det er ikkje vanskeleg aring
forstaring at ortografiske vanskar fyller skriveprosessen med ulyst og gjer sitt til at dyslektikarane
unngaringr skriveaktivitetar Men ogsaring her kan datamaskinen gi god hjelp Dei fleste databaserte
skriveprogramma kan kontrollere ortografien fortloslashpande og dermed slepp dyslektikarane
frustrasjonane paring grunn av mange stavefeil Nyare datateknologi har ogsaring gjort det mogeleg
for maskinen aring motta tale og deretter skrive ut den innlesne informasjonen med korrekt
ortografi
Mange dyslektikarar oppfattar datamaskinen som ein viktig og god ldquotreningskameratrdquo
Likevel vil vi minne om at maskinar har sine grenser Samhandling er eit vesentleg element i
skriftspraringkleg trening og datamaskinen er ein daringrleg samhandlingspartnar
28 Tiltak som fremjar leseflyt
Leseflyt blir definert som evna til aring kunne lese tekst hurtig og korrekt og med prosodi
(Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Hedenfalk Munck og Palm 2011 National Reading Report
2000) Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne lese ein tekst hurtig
og korrekt Eit maringl paring leseflyt er kor mange ord pr minutt ein lesar les korrekt naringr hanho blir
presentert for ein aldersadekvat tekst Dersom orda blir lesne med mange feil og med daringrleg
prosodi indikerer dette at lesaren ikkje har tileigna seg noslashdvendig leseflyt Hos daringrlege
lesarar kan ein lett observere dette naringr dei les Lesinga kan best karakteriserast som
rdquoordplukkingrdquo og ofte kan ein tydeleg sjaring at dei roslashrer leppene under leseprosessen
I leseundervisninga har ein lagt lite vekt paring leseflyt samanlikna med
avkodingsferdigheit og leseforstaringing Denne mangelen paring instruksjon for aring fremje leseflyt hos
elevane er ifoslashlgje forskarar ei hovudaringrsak til at saring mange barn unge og vaksne skaringrar daringrleg i
lesing (Besser et al 2004 Kuhn og Stahl 2004)
Leseflyten avheng ikkje berre av kor godt lesaren les men av kor vanskeleg teksten er
og kva erfaringsbakgrunn hanho har Naringr ein skal kartleggje leseflyten maring ein derfor vurdere
om teksten er adekvat ut fraring den avkodingsferdigheit og erfaringsbakgrunn som lesaren har
Logos Logometrica AS
Handbok
138
Leseflyten tileignar ein seg gradvis over tid gjennom omfattande trening i aring lese Eleven maring faring
rikeleg med sjansar til aring lese tekstar som baringde vekkjer interesse og har passe vanskegrad med
tanke paring avkodingsprosessen
National Reading Report (2000) omtaler to hovudformer for lesetrening som er blitt
brukte for aring fremje leseflyten ulike former for assistert hoslashgtlesing og frilesing (stillelesing)
og konkluderer med at assistert hoslashgtlesing gir best laeligringsresultat Med assistert hoslashgtlesing
meiner vi at eleven blir rdquoovervaka rdquo av ein laeligrar eller ein annan lesekunnig person som baringde
kan vere ein god lesemodell for eleven og gi hanho noslashdvendig hjelp og stoslashtte under
leseprosessen Det som kjenneteiknar frilesing er at leseaktiviteten er frivillig valt av eleven
og at ulike former for lesestoff blir nytta
Naringr det gjeld dyslektikarar og vaksne med lesevanskar finn ein ofte at dei har store problem
med aring oppnaring god leseflyt Det er derfor viktig aring leggje stor vekt paring aktivitetar som fremjar
leseflyten (Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008) Vi skal her peike paring nokre tiltak som er
relevante i den samanhengen
281 Assistert hoslashgtlesing
Laeligrarassistert hoslashgtlesing
Hoslashgtlesing er eit viktig verkemiddel for aring fremje leseflyten Barn som skal oslashve seg paring aring lese
flytande maring foslashrst faring erfaring som viser korleis flytande tekst hoslashyrest ut I mange tilfelle er det
foslashremaringlstenleg at laeligraren foslashrst les teksten hoslashgt for eleven med god prosodi Paring den maringten
fungerer laeligraren som ein god modell for eleven Tekstar som skal nyttast ved lesetrening maring
veljast ut slik at dei er tilpassa det nivaringet eleven har naringdd i lesing Det er spesielt viktig at
teksten ikkje er for vanskeleg I utgangspunktet boslashr eleven kjenne igjen ca 90 av orda i
teksten som parate ordbilete Dei andre orda boslashr heller ikkje vere saring vanskelege at eleven
ikkje kan avkode dei ved hjelp av den fonologiske strategien eventuelt med stoslashtte fraring
kontekstuelle haldepunkt Laeligraren faringr hjelpe til dersom orda i teksten ikkje er lydrette Ikkje
lydrette ord boslashr danne grunnlag for spesiell merksemd og trening for eleven slik at dei kan
tileignast som parate ordbilete (sjaring kapittel 26)
Lesinga startar med at laeligraren les eit tekstavsnitt for eleven Deretter les laeligrar og elev teksten
unisont Til sist les eleven teksten aleine men laeligraren gir hjelp dersom det er ord eleven ikkje
kan avkode eller om eleven har daringrleg prosodi
Parlesing
Parlesing har vist seg aring vere ein effektiv metode for aring auke leseflyten Parlesing kan ogsaring
utfoslashrast av to elevar som les veksjoslashlvis Den som ikkje les er laeligraren som foslashlgjer med og
kontrollerer om rdquolesarenrdquo gjer nokre feil Dersom det er oslashnskjeleg kan lesetida registrerast
ved hjelp av stoppeklokke Mange lesesvake elevar synest det er motiverande aring registrere
framgangen i lesetempoet Eleven faringr eit eige skjema som hanho sjoslashlv kan fylle ut med
korrekt lesne ord og tid brukt for aring lese teksten Resultata kan deretter overfoslashrast til eit
frekvensdiagram som reint visuelt viser framgangen Mange elevar er vel kjende med slike
skjema fraring idrettstrening og dermed synest dei det er toslashft aring nytte tilsvarande prosedyre ved
lesinga
Repetert lesing
Ein metode som blir nytta for aring auke leseflyten er repetert lesing Repetert lesing refererer til
at eleven les same teksten om igjen fleire gonger Generelt er effekten av repetert lesing god
Logos Logometrica AS
Handbok
139
men utbyttet vil sjoslashlvsagt variere fraring elev til elev Nokre elevar synest at repetert lesing blir
keisamt og lite motiverande Dei kjenner igjen stoffet og innhaldet i sjoslashlve lesinga
representerer daring ikkje noko nytt Dette kan ein delvis unngaring ved at ein gjer mindre
forandringar i teksten slik at eleven ikkje kan oppnaring korrekt avkoding berre ved aring stole paring
minnefunksjonen Ein boslashr ta omsyn til dette naringr ein vel tekstar og ved for eksempel aring ta i
bruk boslashker med mange gjentakingar Fleire forlag har no eit stort utval av smaringboslashker og
mange av dei byggjer paring repetisjonsprinsippet I boka rdquoMidt paring svarte nattardquo startar kvar side
slik rdquoMidt paring svarte natta frakta Hemmeleg Agent hellip ein pakke helliprdquo Eit anna aktuelt rdquotriksrdquo
for aring hindre at repetert lesing blir keisam kan vere aring lese teksten med forskjellige stemmer ndash
vere sint kviskre ha latterstemme etc (for meir informasjon sjaring Engen 2003a 2003b)
For mange elevar har repetert lesing ein positiv innverknad paring leseflyten For aring gjere
repetert lesing meir motiverande kan ein leggje inn eit element av konkurranse i lesinga
Oppgaringva er aring sjaring om repetert lesing gir framgang og foslashrer til faeligrre lesefeil (dette kontrollerer
laeligraren) og auka lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke) Skal denne
metoden fungere er det viktig at laeligraren vel ut omfang innhald og tekstvanskegrad med
omhug Lesesvake elevar har lett for aring gi opp dersom stoffet blir for vanskeleg Daring er det betre
aring starte med for lett lesestoff
Veksellesing
Veksellesing refererer til at baringde laeligrar og elev er involverte i lesinga Utgangspunktet er at dei
har den same teksten og at teksten er valt ut noslashye slik at den hoslashver for vedkommande elev
Det er viktig at laeligraren startar med aring lese ei eller to sider fraring boka og ser til at lesetempoet er
tilpassa eleven slik at eleven kan foslashlgje med i teksten sin under leseprosessen Etter at
laeligraren har lese 1-2 sider foslashreslaringr han at no skal eleven lese litt sjoslashlv kanskje to-tre linjer
eller berre nokre faring ord dersom eleven har store vanskar No faringr laeligraren elevrolla nemleg aring
foslashlgje med i teksten som eleven les Denne veksellesinga held fram men gradvis minskar
laeligraren omfanget av lesinga si mens eleven les meir
Det kan ogsaring gjerast avtale om at laeligrar og elev skal lese nokre linjer kvar Saring kjem det
stadiet eleven liker best og som gir stoslashrst sjanse for leik og variasjon Daring blir laeligrar og elev
einige om at laeligraren les saring mange linjer han vil og ofte stoppar laeligraren lesinga midt i ei
setning Eleven skal daring straks halde fram lesinga saring lenge hanho oslashnskjer Naringr eleven stoppar
er det laeligraren sin tur Slik held dei fram til teksten er lesen
Det er viktig at eleven sjoslashlv faringr velje kor mykje hanho skal lese Daring tek ein omsyn til
dagsform og motivasjon Dersom eleven berre vel aring lese korte tekststykke maring laeligraren proslashve aring
finne fram til kvifor dette skjer Nokre gonger kan det vere at eleven proslashver aring lure seg unna
Daring kan laeligraren sjoslashlv lese korte avsnitt slik at eleven oftare maring lese sjoslashlv Men dersom eleven
gjer det saring godt hanho kan men er troslashtt og umotivert faringr eleven hjelp ved at laeligraren les
mykje og at eleven slepp med aring lese lite Erfaringar viser at det er sjeldan at eleven ikkje
foslashlgjer med i teksten dersom laeligraren vel tekstar som fangar interesse og tekstar som har ein
vanskegrad som er tilpassa eleven
Korlesing
Korlesing er ein annan variant for lesetrening som mange lesesvake elevar synest er ufarleg
og dermed akseptabel Ved korlesing les ei heil gruppe av elevar same teksten samtidig
Dermed skil ikkje den lesesvake eleven seg ut men faringr tilbakemelding fraring dei andre naringr det
kjem eit ord hanho ikkje kjenner igjen Med utgangspunkt i den teksten som er lesen dukkar
det opp mange sjansar til aring snakke om teksten forklare ord og omgrep som er ukjende
reflektere over teksten osv
Logos Logometrica AS
Handbok
140
Lesefadderordning
Ved lesefadderordninga les eldre lesesvake elevar for yngre lesesvake elevar (Frost 2003) Ein
lesesvak elev paring trinn 4 kan faring i oppdrag aring lese hoslashgt for ein yngre elev for eksempel ein elev
paring trinn 1 Det maring vere dei smaring som vel boslashkene og dei store maring faring hoslashve til aring foslashrebu seg slik
at dei les tekstane paring ein god maringte med korrekt trykklegging og intonasjon
Den store utfordringa ein staringr overfor naringr ein moslashter dei elevane som strever med
lesinga er aring finne boslashker ogeller andre tekstar som kan vere spennande interessante
morosame og ikkje minst overkomelege Spesielt er det viktig at desse elevane oppdagar og
opplever kommunikasjonsaspektet ved lesinga Ein maring foslashlgjeleg leggje vinn paring aring velje tekstar
(baringde til treningsoslashktene og vanleg undervisning) som er tilpassa spraringklege ferdigheiter
bakgrunns-kunnskapar og interesser som eleven har Ogsaring foreldra kan hjelpe til i samband
med veksellesing og korlesing Dei boslashr daring paring foslashrehand faring konkrete raringd om korleis dei kan
arbeide med desse metodane (Engen 2003b)
282 Frilesing
Gode lesarar les mykje og dermed blir dei stadig betre Elevar med lesevanskar unngaringr
leseaktivitetar og dermed faringr dei heller ikkje den treninga dei treng for aring overvinne
lesevanskane Forsking viser at det gir godt utbytte dersom ein set av for eksempel 3-4 timar i
veka i 4-8 veker (Torgesen 2005) Ogsaring foreldra kan aktiviserast ved aring lese saman med barnet
sitt og samtale om innhaldet i tekstane Frilesing byggjer paring at skolen har tilgang til rikeleg
med lesestoff (boslashker blad etc) Som tidlegare nemnt er det svaeligrt viktig at elevane finn
lesetekstane spennande og interessante Maringlsetjinga maring derfor vere at det i kvart klasserom er
eit rikeleg utval av lesestoff som dekkjer ulike interesseomraringde og varierer med omsyn til
vanskegrad
Frilesinga garingr vanlegvis foslashre seg som stillelesing Naringr det gjeld stillelesing fann
National Reading Report (2000) at denne gir auka vokabular og betre leseforstaringing hos elevar
som avkodar bra Naringr det gjeld elevar med daringrleg avkodingsferdigheit kunne det ikkje
paringvisast at stillelesing gav betre leseflyt eller auka leseforstaringing
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing
Deltest 1 og deltest 2 (i begge oppgaringvesetta) gir informasjon om kva eleven maktar i
leseforstaringing og lytteforstaringing
Leseforstaringinga byggjer paring det same spraringklege fundamentet som lytteforstaringinga men
har komponentar som ikkje inngaringr i lytteforstaringinga Vi har i dette kapitlet primaeligrt retta
soslashkjelyset paring leseforstaringinga men mange av dei tiltaka som blir omtalte her kan ein ogsaring nytte
ved daringrleg lytteforstaringing (Austad 2003 Cain og Oakhill 1998 Serafini 2004 Westby 2005)
291 Automatisert ordavkoding
Ein laeligrar boslashr vere merksam paring lesarar som skaringrar adekvat med omsyn til leseflyt men som
har daringrleg leseforstaringing Dette kan komme av at dei opplever hoslashgtlesinga som stressande og
at dei bind opp kognitive ressursar for aring oppnaring god hoslashgtlesing Dette gir negativt utslag paring
leseforstaringinga Ein kan undersoslashkje om saring er tilfelle ved aring kartleggje kva elevar oppnaringr i
Logos Logometrica AS
Handbok
141
leseforstaringing ved hoslashgtlesing og samanlikne det med resultata ved stillelesing Dersom dei
skaringrar daringrleg paring hoslashgtlesing men godt paring stillelesing kan dette indikere at avkodinga likevel
ikkje er tilstrekkeleg automatisert Dermed blir kognitive ressursar bundne opp til sjoslashlve
avkodingsprosessen og det faringr foslashlgjer for leseforstaringinga Elevar med minoritetsspraringkleg
bakgrunn kan ograveg faring vanskar med leseforstaringinga sjoslashlv om avkodinga fungerer bra Dette kjem
av at dei ikkje har faringtt tileigna seg tilstrekkeleg mange omgrep og at dei manglar relevante
bakgrunnserfaringar
Ein boslashr ikkje la desse elevane lese tekstar hoslashgt foslashr dei har faringtt rikeleg hoslashve til aring lese
tekstane i form av stillelesing Hoslashgtlesinga boslashr heller ikkje skje for heile klassen men i
mindre grupper kanskje i eacutein-til-eacutein-grupper (Adams 2004 Juel og Minden-Cupp 2004)
292 God omgrepskunnskap
Mange svake lesarar har eit lite utvikla ordforraringd fordi dei les lite og saknar gode strategiar
for aring utvikle ordforraringdet sitt (Hoslashigaringrd 2004) Dei er altsaring fanga i ein vond sirkel som kan vere
svaeligrt vanskeleg aring bryte Lesaren kan laeligre seg kva mange nye ord tyder dersom desse staringr i
ein meiningsfylt samanheng eller blir forklarte Hanho tileignar seg dei nye orda ved at dei
blir kopla saman med eigne erfaringar
Det er viktig at undervisninga gir lesarane ei open fleksibel og mangedimensjonal
haldning til spraringket slik at dei blir i stand til aring innsjaring at eit ord kan ha ulike tydingar alt etter
kva for kontekst det opptrer i Undervisninga maring ogsaring vekkje interessa hos elevane for nye
ord som dei stoslashyter paring i teksten I ei undersoslashking kom det fram at elevar gjennomsnittleg
laeligrer seg ca 3000 nye ord pr aringr (Dressler og Kamil 2006) Alle desse orda kan sjoslashlvsagt
ikkje laeligrast gjennom den undervisninga laeligraren gir Det meste maring elevane klare paring eiga hand
Eit viktig sposlashrsmaringl blir daring kva vi kan gjere for aring laeligre lesarane ein strategi slik at dei sjoslashlv
gjennom moslashtet med skriftspraringket utviklar ordforraringdet maksimalt
Ein vanleg framgangsmaringte ved innlaeligringa av nye ord har vore at laeligraren forklarer
orda foslashr eleven begynner med lesinga Ein boslashr likevel vere litt forsiktig med aring leggje for
mykje vekt paring denne framgangsmaringten Spesielt om ein loslashftar orda ut av samanhengen og
proslashver aring forklare dei er utbyttet ofte magert Dessutan om ein freistar aring forklare alle orda faringr
eleven inga oslashving i aring tileigne seg kunnskap om orda ut fraring innhaldet og oppbygginga av
teksten For dyslektiske elevar viser forskinga at ordforraringdet aukar mykje raskare dersom
tradisjonell definisjon av ordet blir erstatta med utdjupande forklaringar om kva ordet tyder
Denne framgangsmaringten er ogsaring mest gunstig for elevar med normal leseferdigheit (Foorman
et al 2003 Nagy og Scott 2004)
Elevar med dysleksi les lite samanlikna med jamaldringane sine Dermed mister dei
ogsaring hoslashve til aring byggje opp allsidige omgrep Forsking viser at skriftspraringket inneheld andre
omgrep enn dei ein tradisjonelt nyttar i munnlege samtalar Teksten gir ogsaring hoslashve til aring utvikle
nye skjema og erfaringsbakgrunnar Paring grunn av manglande leseerfaring vil dyslektikaren
heller ikkje tileigne seg denne kunnskapen Barn treng eit ordforraringd mellom 8 000-10 000 for
aring ha eit rimeleg godt utbytte av opplaeligringa naringr dei startar paring 1trinn i skolen (Hvenekilde et
a11996)
Mange minoritetsspraringklege elevar manglar eit godt eller like godt utvikla ordforraringd
som det vi finn hos majoritetsspraringklege elevar (Shanahan og Beck 2006) Dette kan bla
komme av manglande stimulering i foslashrskolealderen Omgrepsstimulering og spraringkleg
bevisstgjering i foslashrskolealderen har positiv innverknad paring vidare utvikling av
leseferdigheitene hos barn Ikkje minst er dette viktig for barn fraring spraringklege minoritetar Det
er ograveg behov for at personale i barnehage og helsestasjonar har verktoslashy for aring avdekkje og
foslashrebyggje spraringkvanskar og at dei har kompetanse til aring nytte slike hjelpemiddel
Logos Logometrica AS
Handbok
142
Mange minoritetselevar som startar i skolen med avgrensa kunnskapar i
majoritetsspraringket staringr dermed framfor ei formidabel utfordring naringr det gjeld aring tileigne seg
spraringkferdigheiter og skolefaglege kunnskapar paring andrespraringket (Lesaux og Geva 2006)
Skolen paring si side staringr ogsaring framfor store utfordringar naringr den skal leggje til rette for at
elevane tileignar seg noslashdvendig skolefagleg kunnskap samtidig som dei skal laeligre
andrespraringket (Francis et al 2006) Minoritetselevane maring ikkje berre ta igjen forspranget til
majoritetselevane dei maring ogsaring samtidig halde tritt med den utviklinga som majoritetselevane
har (Lesaux og Geva 2006)
Ifoslashlgje Baker (1996) kan det ta eitt til to aringr aring utvikle det daglegdagse spraringket mens det
tek fem til sju aringr aring utvikle spraringklege ferdigheiter som er vesentlege for skolefagleg suksess
Anna forsking viser at det kan ta mellom fem til ti aringr aring laeligre undervisningsspraringket i skolen
godt nok til aring delta paring linje med majoritetselevane (Egeberg 2007a)
Minoritetselevar meistrar ofte raskt den tekniske sida ved lesing (Lesaux og Geva
2006) Desse ferdigheitene oppnaringr dei ofte ifoslashlgje Hvenekilde et al (1996) sjoslashlv om
opplaeligringa foslashregaringr paring andrespraringket til elevane Problema melder seg likevel ofte naringr elevane
kjem opp paring eit hoslashgare trinn i skolen August og Shanahan (2006) hevdar at svaeligrt mange
minoritetselevar sjeldan naringr den leseforstaringinga som mange majoritetsspraringklege har Aring faring med
seg meiningsinnhaldet i teksten stiller langt stoslashrre utfordringar til lesaren enn aring meistre
teknisk lesing
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar
Den bakgrunnskunnskapen som lesaren har med seg naringr han moslashter ein tekst er avgjerande for
om han skal oppfatte innhaldet av orda og meininga med teksten Bokstavar og ord har ikkje
noko innhald i seg sjoslashlv Det er foslashrst i moslashtet med ein meiningssoslashkjande lesar at orda faringr sitt
innhald Lesarane kan ikkje forstaring det dei les om dei ikkje kan knyte opplysningar i teksten til
bakgrunnskunnskapar som dei alt har
Aring foslashrebu lesestykka med samtalar der ein knyter dei til erfaringane som lesaren har
kjennest som aring sloslashse bort tid Men det er verkeleg ikkje tidsspille aring utvikle og aktualisere
foslashrestellingar og omgrep som hjelper lesaren med aring tolke teksten Det er aring gi lesaren eit
vegkart Lesesvake elevar ser ikkje alltid at det finst ein samanheng mellom det dei les og
det dei alt veit
Om elevane faringr bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i
ein tekst foslashr dei begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor eller blir forvirra
i lesinga I staden aukar sjansen for at dei skal forstaring forteljinga heilt og fullt
Dyslektiske elevar treng ofte spesiell hjelp til aring laeligre seg forskjellige strategiar for
leseforstaringing og dei maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike
sjekklister skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre
Naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn manglar dei ofte relevante
bakgrunnskunnskapar
Studiar viser at naringr minoritetsspraringklege elevar les tekstar med kjent kulturelt innhald
les dei betre enn om den kulturelle og sosiale konteksten er ukjend Kulturelt relevant
lesestoff kan generelt sett fremje leseforstaringing mens ukjent kulturelt stoff kan forstyrre
leseforstaringing og utvikling av leseferdigheiter (Goldenberg et al 2006) Mange
minoritetselevar moslashter skolen med ein annan kulturell erfaringsbakgrunn enn
majoritetselevane Dermed kan desse elevane ha saeligrlege utfordringar i forhold til tekstane i
skolen Dette forholdet maring laeligraren vere klar over og hanho maring soslashrgje for at det blir lagt vekt
paring det fleirkulturelle perspektivet i undervisninga
Logos Logometrica AS
Handbok
143
294 Metakognitive strategiar Naringr elevane faringr delta i tankevekkjande diskusjonar foslashr ei forteljing startar forstaringr dei ogsaring
betre at foslashremaringlet med lesinga er aring faring vite noko aring faring opplevingar og innsikt altsaring ikkje berre
lese orda i forteljinga Forsking viser at ogsaring foslashrskolelesarar kan oslashve seg opp til aring gjere
metakognitive refleksjonar av typen rdquoKvifor gjer eg detterdquo rdquoKvifor trur du vi gjer detterdquo
osv
Aring undervise om leseforstaringing er likevel ikkje lett Det finst no fleire undersoslashkingar
som direkte viser kva effekt metakognitive treningsprogram i strategiar har for aring fremje
leseforstaringing blant lesesvake barn unge og vaksne (Rhorer 2002) Vi skal her sjaring paring kor
viktige nokre av desse strategiane er
Innanfor dei forteljande tekstane kan ein lage eit kart over hendingane der
hovudpersonane og hendingane i ei aringrsakskjede blir teikna inn Slik kunnskap om sjoslashlve
strukturen i forteljinga grammatikken i forteljinga gjer det lettare for lesaren aring forstaring teksten
Kunnskap om korleis forteljinga er bygd opp kjem ogsaring til nytte naringr eleven sjoslashlv skal
komponere ei forteljing Det gjeld aring gi dei lesesvake elevane ei metakognitiv innsikt i den
strukturelle oppbygginga av ulike tekstar Forsking viser at systematisk undervisning i bruk
av grammatikken i forteljinga fremjar leseforstaringinga
Aring bruke visuelle representasjonar av hovudideane i forteljinga stille sposlashrsmaringl i
samband med teksten og gjere samanfatningar er eksempel paring metakognitive
forstaringingsstrategiar Mange elevar med lesevanskar har ikkje laeligrt seg dei forstaringingsstrategiane
som normale elevar tileignar seg gjennom vanleg klasseundervisning Derfor kan det vere
viktig og noslashdvendig aring inkludere tiltak som legg vekt paring leseforstaringing i eit treningsopplegg for
lesesvake elevar (Santa og Engen 2005) Eit slikt opplegg legg vekt paring ferdigheita til
aring oppsummere
aring stille sposlashrsmaringl
aring foslashreseie hendingar
aring dra slutningar
aring teste hypotesar
aring trekkje konklusjonar
Elevane maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike sjekklister
skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre Spesielt vil det vere
viktig aring vise desse elevane at dei maring tilpasse lesemaringten sin til forskjellige teksttypar til
foslashremaringlet med lesinga og til korleis dei kan gjere dette
Sentrale stikkord her er medvit og styring Gode lesarar er fleksible og kan variere
tempo og avkodingsmetodar Naringr orda er kjende kan ein lese dei lett og naturleg paring grunnlag
av sikker kunnskap om orda I moslashte med ukjende ord leitar dyktige lesarar etter kjende
bokstavsekvensar ogeller meiningsberande einingar tek i bruk haldepunkt baringde i ordet og fraring
samanhengen det staringr i og sjekkar om dei har lese ordet riktig Eit slikt strategiskifte krev god
avkodingsferdigheit medvit og fleksibilitet Gode lesarar veit at dei kan velje mellom
forskjellige lesemaringtar Dei har kontroll over lesinga og veit kva dei skal vere spesielt
merksame paring naringr dei les ein tekst (Frost 2009)
Metakognitive prosessar blir foslashrst aktuelle naringr det oppstaringr problem Det foslashrste
metakognitive problemet gjeld altsaring aring vite naringr ein forstaringr og naringr ein ikkje forstaringr Neste trinn
er aring velje kognitive strategiar for aring loslashyse forstaringingsproblemet og no maringlet for lesinga Lesaren
maring faring rimeleg utbytte i forhold til dei ressursane som er sette inn
Typisk for mange dyslektikarar og daringrlege lesarar er at dei er passive og
ustrategiske Dei har ein paringfallande mangel paring sjoslashlvkontrollert og gjennomtenkt planlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
144
Tidlege pedagogiske nederlag og eit daringrleg sjoslashlvbilete kan vere bakgrunnen for slik passivitet
og hjelpeloslashyse (sjaring ogsaring Allard Rudquist og Sundblad 2009 Anmark og Refsahl 2010
Braringten 2007 Frost 2003 2009 Herrlin og Lundberg 2008)
295 Program som fremjar leseforstaringing Vi skal her gjere greie for tre program som forskinga viser er effektive med tanke paring aring fremje
leseforstaringinga (National Reading Report 2000) Eksplisitt undervisning Resiprokal
undervisning og laquoCRISS-programmetraquo Sistnemnde program har i loslashpet av ein to-aringrsperiode
blitt teke i bruk ved fleire skolar rundt om i landet Etter dei tilbakemeldingane vi har faringtt
fungerer idear fraring opplegget svaeligrt godt baringde for elevar i grunnskolen og i den vidaregaringande
skolen
Eksplisitt undervisning
Dette programmet er gjort greie for av Pearson og Leys (1985) Laeligraren garingr ut fraring ein spesiell
strategi for eksempel aring gjere slutningar og vel eit lesemateriell for aring laeligre bort denne
strategien Han viser sidan fire moment som ein skal bruke i lesinga
stille eit sposlashrsmaringl (i dette tilfellet eit slutningssposlashrsmaringl)
svare paring sposlashrsmaringlet noko som krev at ein les ei setning eller eit heilt stykke
finne stoslashtte i teksten for svaret
forklare korleis ein tenkte og resonnerte
Naringr laeligraren sjoslashlv noslashye har demonstrert desse fire momenta faringr eleven proslashve aring loslashyse problema
sjoslashlv gjennom aring svare paring dei to siste momenta (om kva for stoslashtte det finst for svaret og
korleis ein tenkte) Paring det neste trinnet kan laeligraren stille slutningssposlashrsmaringlet og peike paring kvar
i teksten den relevante informasjonen finst Eleven faringr likevel gi svaret Deretter foslashlgjer eit
trinn der laeligraren berre stiller sposlashrsmaringlet og eleven tek hand om dei resterande momenta (2)
til (4) Til slutt tek eleven ansvaret for heile sekvensen
I seinare utvikling av denne metoden har ein ogsaring eit moment der eleven faringr diskutere
erfaringar som liknar hendingar i teksten Han faringr ogsaring seie kva han trur skal komme etterparing
Ei undersoslashking av Hansen og Pearson (1983) viste at daringrlege lesarar paring trinn 4 hadde mykje
meir nytte av dette opplegget enn normallesarar som fann oslashvingane keisame
Resiprokal undervisning
Ein spesielt interessant metode for aring trene strategiar hos dyslektiske elevar og vaksne med
lesevanskar er resiprokal undervisning (Palinscar og Brown 1985) Denne metoden inneheld
to hovudmoment Den foslashrste gjeld innlaeligring og bruk av strategiar den andre komponenten
gjeld interaktiv dialog om teksten som blei lesen
Innlaeligring og bruk av strategiane
instruksjon i bruken av ulike forstaringingsstrategiar
stille sposlashrsmaringl om teksten
samanfatte teksten
Logos Logometrica AS
Handbok
145
foslashreseie kva som skal skje
evaluere det ein har lese
Interaktiv dialog
Leseforstaringinga blir betre dersom lesinga gir rom for interaktiv dialog mellom laeligrar og elev
om teksten og dei strategiane som blei brukte daring teksten blei gjennomarbeidd
Undervisninga begynner med ein diskusjon som ein laeligrar leier om kva slags problem
ein lesar kan moslashte naringr hanho skal freiste aring forstaring ein tekst Laeligraren forklarer kvifor dei fire
strategiane kan vere til hjelp Diskusjonen siktar mot eit metakognitivt medvit slik at eleven
kan styre og overvake si eiga leseforstaringing Det heile startar paring setnings- eller avsnittsnivaring og
laeligraren viser korleis strategiane fungerer Naringr elevane er klar over det heile faringr ein av dei
overta (det er den resiproke komponenten i metodikken) Laeligraren styrer sidan forsiktig og gir
feedback til den eleven som fungerer som laeligrar
Palinscar og Brown (1985) har gjennomfoslashrt fleire evalueringar av denne metoden og
funne signifikante forbetringar i leseforstaringinga hos elevane
CRISS-programmet
Eit av hovudprinsippa i prosjekt CRISS er aring erkjenne at elevane maring bli bevisste si eiga laeligring
Tankane ideane og metodane er derfor prega av at dei maring faring hoslashve til aring vere aktive og
handlande Det viktigaste er ikkje undervisninga til laeligraren men laeligringa hos elevane
Oppgaringva for laeligraren er aring laeligre elevane korleis dei kan bli gode til aring laeligre slik at dei etter kvart
kan ta stoslashrre ansvar for og styring over eigen laeligreprosess Samtidig som dette blir
understreka blir det ograveg lagt stor vekt paring det ansvaret laeligraren har for aring gjere det synleg for
elevane korleis dei kan tenkje og handle for aring kunne faring kontroll over og ta ansvar for eigen
laeligreprosess
Arbeidet med aring styrkje medvitet om eigen laeligreprosess utviklar ein gjennom samtalar
der laeligraren i alle fall i startfasen maring vere den aktive og styrande Ein sentral ideacute i prosjekt
CRISS er at laeligraren skal vere modell Han skal ikkje noslashye seg med aring fortelje elevane kva dei
skal gjere Han skal aktivt og konkret demonstrere korleis dei kan arbeide samtidig som han
viser korleis han stiller reflekterande sposlashrsmaringl undervegs (jf avsnittet om resiprok
undervisning) Deretter gir han elevane mange sjansar til aring proslashve ut arbeidsmaringtane i grupper
og individuelt og han oppfordrar dei til aring snakke om kva dei gjer og kvifor Samtidig som
laeligraren demonstrerer og legravet elevane gjere eigne erfaringar med forskjellige arbeidsmaringtar maring
han rette merksemda deira mot korleis dei sjoslashlv kan ta teknikkane i bruk og tydeleg la dei
erfare at desse teknikkane kan vere nyttige reiskapar for deira eiga laeligring Paring denne maringten
blir elevane bevisste om kva dei skal laeligre kvifor og korleis dei forskjellige strategiane og
metodane kan gjere det lettare for dei aring no konkrete laeligringsmaringl Maringlet er at elevane etter kvart
skal overta rolla til laeligraren
Dette er ikkje nye og revolusjonerande idear Ansvar for eiga laeligring er eit kjent
slagord Laeligringsstrategiane som for eksempel oppgaringver i ordassosiasjonar forklaringar paring
noslashkkelord forskjellige noteringsteknikkar og det aring teikne fraring ein tekst er arbeidsoppgaringver
som mange laeligrarar nok vil nikke gjenkjennande til I boka rdquoLaeligre aring Laeligrerdquo (Santa og Engen
2005) blir desse studietekniske arbeidsmaringtane sette inn i ei teoretisk ramme som gjer at vi
ikkje berre veit kva vi maring gjere men ogsaring kvifor det er foslashremaringlstenleg aring arbeide akkurat slik
Logos Logometrica AS
Handbok
146
296 Lesing av varierte tekstar
Automatisering av ordavkodinga blir tilegna gjennom mykje lesing av varierte tekstar tilpassa
eleven sin alder avkodingsferdigheit og ikkje minst interesse Nokr elevar les imidlertid ikkje
av rdquoeigen fri viljerdquo men bare naringr dei faringr rdquobeskjedrdquo om det Av og til kan det derfor vere
foslashremaringlstenleg at elevar ogsaring i vidaregaringande skole faringr leselekser Erfaring har vist at skolar
som arrangerer lesekonkurransar ogsaring faringr elevane til aring lese meir og variert Mange elevar har
dessutan opplevd at dei faringr god hjelp og rettleiing i val av relevant lesestoff av tilsette ved
biblioteket paring skolen
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar
Naringr rettskrivinga skal vurdast maring ein sjoslashlvsagt ta omsyn til kva vekt det er lagd paring
rettskrivinga i undervisninga paring alderstrinnet til eleven og hanshennar dialektbakgrunn
Mange skrivefeil som i fyrste omgang gjerne blir tolka som fonologiske forvekslingar
skyldest nettopp dialektforhold Slike stavefeil viser ikkje fonologiske vanskar men nettopp
at eleven fungerer godt fonologisk sett Eleven skriv rett lyd ut fraring sin artikulasjon av ordet og
det som er laeligrt i sambang med grunnleggjande bokstav-lyd assosiasjonslaeligring
Forsking av Tan et al (2005) blant barn som har kinesisk som skriftspraringk viser at
baringde fonologiske visuelle og semantiske prosesser er involverte i staveprosessen Dersom ein
sammenliknar lese- og rettskrivingsfeilane mellom spraringk som har meir eller mindre
transparent ortografi finn ein at det er mindre lesefeil blant dei transparente spraringka
samanlikna med skriftspraringk der grafem-fonem-relasjonane er meir komplekse Men dette
gjeld ikkje for rettskrivinga noko som indikerer at lese- og skriveprosessane til dels er
uavhengige (Caravolas 2005)
301 Ortografisk medvit
Ortografisk medvit refererer til det aring kunne kjenne igjen dei bokstavsekvensane som kan
nyttast i skriftspraringket for eksempel at vi finn bokstavsekvensen rdquongtrdquo i norske ord men ikkje
bokstavsekvensen rdquotngrdquo Mange elevar treng eksplisitt instruksjon i aring studere
bokstavoppbygningen til ordet Det finst rdquobokstavmoslashnsterrdquo som er legale i skriftspraringket men
dei maring ogsaring kjenne til at det er illegale bokstavmoslashnster som ikkje kan nyttast ved
rettskrivinga
302 Fonemanalyse
God fonemanalyse er viktig for rettskrivinga og fonemanalysen er avhengig av god ferdigheit
i fonetisk analyse Det viktig aring hjelpe elevane til aring hoslashyre forskjell mellom rdquolydlikerdquo fonem
(for eksempel y og i k og g b og p) I denne samanhengen kan det vere til hjelp for
eleven aring bruke artikulatoriske haldepunkt for aring understoslashtte den fonologiske analysen
303 Atomatiserte fonem-grafem assosiasjonar
Naringr ein arbeider med rettskrivingsferdigheiter vil det vere nyttig aring bevisstgjere samanhengen
mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav-ar) Sj-lyden kan i norsk realiserast ved hjelp av
bokstavkombinasjonane rdquosjrdquo som i rdquosjalrdquo rdquoskrdquo som i rdquoskirdquo rdquoskjrdquo som i rdquoskjorterdquo og rdquogirdquo som
i rdquogirordquo I tillegg uttaler ein del elevar ogsaring kj-ord med sj-lyd Vi bruker ogsaring eit og same
Logos Logometrica AS
Handbok
147
grafem (bokstav) for aring realisere fleire ulike fonem (lydar) rdquoGrdquo-bokstaven blir uttalt ulikt etter
kva for bokstav den staringr saman med for eksempel som j-lyd irdquogildrdquo og som k i rdquolangtrdquo
Paring same maringten som ein lyd kan skrivast paring ulike vis blir heller ikkje same bokstaven
alltid uttalt likt som rdquogrdquo i ingen inngang gild langt og smidig Det er viktig at eleven laeligrer
samanhengen mellom grafem og fonem baringde enkle og komplekse og korleis desse skal
skrivast (med ein eller fleire bokstavar) Slik kunnskap er noslashdvendig for god rettskriving
304 Grammatikalsk kunnskap
Elevar med rettskrivingsvanskar vil ha nytte av aring kunne ta i bruk grammatikalske reglar som
gir kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet I den samanhengen er det viktig aring
kjenne til korleis substantiv og verb skal boslashyast og at dei kjenner reglane for naringr
boslashyingsmoslashnsteret ikkje foslashlgjer hovudregelen
305 Dobbel-enkelt konsonant
Naringr det gjeld uttalen av vokallyden kan ein skilje mellom ord alt etter om vokallyden blir
uttalt med lang eller kort lyd Hovudregelen ved korrekt skriving av ord er at det er enkel
konsonant etter lang vokallyd men dobbel konsonant etter kort vokallyd For eksempel hat-
hatt soslashk-soslashkk etc Men dessverre er det mange unntak naringr det gjeld denne regelen For
eksempel skriv ein at guten skal paring skolen sjoslashlv om a-lyden er kort Eleven boslashr ha kunnskap
om rdquohovudregelenrdquo men samtidig kjenne til at fleire ord ikkje foslashlgjer denne regelen Slike
ord maring oslashvast inn som parate ordbilete
306 Stavingar og morfem
Lesesvake elevar som har vanskar med fonemanalysen eller har daringrleg fonologisk
korttidsminne opplever gjerne at det er lettare aring ta utgangspunkt i stavingar naringr dei skal
skrive korrekt lange ogeller samansette ord Dei kan ha stor nytte av aring kjenne til at orda i stor
grad er bygde opp paring grunnmorfem forstavingar og endingar og eleven boslashr laeligre aring ta i bruk
denne kunnskapen Dersom eleven veit korleis ordet rdquosykkelrdquo skal stavast vil det vere lettare
aring skrive korrekt alle dei orda som har grunnmorfemet rdquosykkelrdquo i seg som for eksempel
rdquomotorsykkelrdquo rdquosykkelhjulrdquo osv
I mange ord inngaringr det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som elevane boslashr laeligre for
eksempel leik heit fram rdquoberdquo og ing Dei fleste elevane tileignar seg lett kunnskapar
om ortografiske moslashnster naringr dei les same ordet fleire gonger mens andre elevar treng
eksplisitt instruksjon For desse elevane kan det vere foslashremaringlstenleg aring arbeide med aring finne
ortografiske moslashnster og rdquoord i ordrdquo
307 Tiltak som fremjar kunnskap om ordets ortografiske representasjon
Etter aring ha lese same ordet fleire gonger tileignar dei fleste elevane seg ortografiske
kunnskapar som gjer at dei kan avkode ord hurtig og korrekt Dyslektiske elevar har ofte store
problem med aring tileigne seg slike kunnskapar og dei treng derfor spesiell oslashving for aring tileigne
seg parate ordbilete Her er det gjort greie for nokre pedagogiske tiltak som kan hjelpe
lesesvake elevar til aring tileigne seg ortografiske kunnskapar
Logos Logometrica AS
Handbok
148
Rette fokus paring stavemoslashnsteret i ordet
Laeligraren forklarer eleven kor viktig det er aring studere noslashye korleis ordet er bygd opp av ein
bestemt bokstavsekvens og at kunnskapen om denne bokstavsekvensen er avgjerande for aring
kunne skrive ordet korrekt Fleire elevar med stavevanskar gjer ein altfor overflatisk
ortografiske analyse av strukturen i ordet noko som hindrar dei i aring tileigne seg godt
spesifiserte ortografiske representasjonar
Databaserte program
PC med tekstbehandlingsprogram og eventuelle tilleggsprogram har vist seg aring vere eit
foslashremaringlstenleg hjelpemiddel naringr ein skal skrive ein tekst Skriftbiletet er tydelegare og
bokstavtype og storleik kan justerast Eleven har hoslashve til aring redigere og saringleis gjennomarbeide
og systematisere teksten Verktoslashyfunksjonar som stavekontroll og synonymordbok kan vere
til god hjelp i tekstskapinga Mange opplever dessutan at dei blir meir spraringkleg medvitne naringr
dei veit korleis tekstbehandlingsprogrammet kan gi hjelp og dei kan utnytte dette
Det er etter kvart blitt vanleg at elevane har sin eigen berbare datamaskin For elevar med
rettskrivingsvanskar finst det fleire program som kan gi dei betre staveferdigheit men det er
viktig at dei laeligrer seg dei ulike funksjonane i tekstbehandlingsprogrammet
Stavekontrollen i Word
Mange dyslektikarar faringr god hjelp av stavekontrollen i Word Stavekontrollen har likevel
problem med aring finne forslag til ord med meir enn eacutein feil Eleven kan daring proslashve aring rette ordet
sjoslashlv eller finne eit anna og enklare ord
Autokorrekturautotekst
Dersom eleven stadig gjer den same feilen kan det vere foslashremaringlstenleg aring leggje desse orda
inn i autokorrekturfunksjonen rdquoAutokorrekturrdquo er plassert under rdquoVerktoslashyrdquo Eleven kan ogsaring
faring opp autokorrekturfunksjonane ved aring klikke paring eit feilskrive ord med hoslashgre museknapp I
autokorrekturfunksjonen blir orda eleven har lagt inn automatisk retta etter at
mellomromstasten er trykt ned I rdquoautotekstrdquo kjem ordet opp som eit forslag som maring
stadfestast av eleven ved hjelp av rdquoEnterrdquo-tasten
LingDys
Dette er eit prediksjons- og retteprogram utvikla for skrivesvake men det gir ogsaring god hjelp
til personar med ulike spraringkvanskar Med det same eleven begynner aring skrive eit ord kjem det
opp ei liste med forslag til ord Naringr mellomrommet er slaringtt inn endrar lista seg og
retteprogrammet kjem med forslag basert paring ein fonologisk analyse av ordet LingDys finst
baringde paring bokmaringl og nynorsk Ein annan nyttig funksjon er samansetjing av ord Dersom
datamaskin blir skrive i to ord (saeligrskriving) foslashreslaringr LingDys at orda skal dragast i hop til
eitt
LingRight
LingRight er ein stavekontroll utvikla for skrivesvake til bruk i engelsk Programmet har
reglar for retting av stavefeil som personar med norsk som morsmaringl gjer naringr dei skriv engelsk
Logos Logometrica AS
Handbok
149
Naringr eleven begynner aring skrive eit ord vil forslagsvindauga foslashreslaring ord som startar med
bokstaven eller bokstavane som er tasta inn Naringr eleven er ferdig med ordet og har trykt
mellomromstast eller sett punktum komma eller liknande sjekkar stavekontrollen
rettskrivinga
LingDys Tysk
LingDys Tysk er utvikla for aring hjelpe norskspraringklege elevar med aring lese og skrive paring tysk
Programmet inneheld ein kompbinasjon av stavekontroll ordboslashker ordfullfoslashring skjermlesar
og syntetisk tale LingDys Tysk gir elevar med lese- og skrivevanskar god stoslashtte i arbeidet
med aring laeligra tysk
Textpilot
Textpilot er ein intelligent stoslashttespelar som hjelpar lesesvake elevar ogeller studentar med
rettskriving ordval og lesing i dei ulike programma som ein nyttar Textpilot inneheld baringde
stavekontroll og ordprediksjonStavekontrollen skal vera avansert og oppdaga fleire feil enn
tradisjonelle teksbehandlarar Textpilot har talesyntese baringde paring norsk engelsk spansk tysk
og fransk samt intergrerte ordboslashker
ClaroRead
ClaroRead er ytterlegare eit program som inneheld talefunksjonar og som lar deg lytta til
teksten som synest paring dataskjermen din ClaroRead kan nyttast baringde i Windows og paring Mac I
programmet finst det og funksjonar som lar deg endre teksten slik at den blir tydelegare og
enklare aring lesa Programmet har og eit brukbart verktoslashy for stavekontroll
308 Homofone ord
Likelydande (homofone) ord representerer ogsaring ei utfordring for ein del elevar med lese- og
skrivevanskar for eksempel rdquohjernerdquo og rdquogjernerdquo Det kan vere nyttig om eleven lagar ei
oversikt over hoslashgfrekvente homofone ord Elevane kan sjoslashlv delta i arbeidet med aring finne fram
til kva for ord som er homofone og nytte orda i setningar som viser at dei er i stand til aring skilje
mellom orda
309 Markering av vanskelege ord
Det er viktig at elevar med lese- og skrivevanskar sjoslashlv aktivt soslashkjer hjelp og rettleiing i dei
skriftspraringklege vanskane dei har Bruk av farge-merking kan vere med aring sortere rdquoproblemardquo
Ved for eksempel aring setje groslashn farge paring orda som elevane er usikre paring vil dei faring meir maringlretta
hjelp av laeligraren Det er daring enklare og meir oversiktleg for laeligraren aring garing inn og gi hjelp og
rettleiing Laeligringseffekten blir ogsaring betre naringr elevane aktivt garingr inn og analyserer teksten sin
paring denne maringten
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift
Fraring tid til anna er det reist sposlashrsmaringl om loslashkkeskrift versus formskrift i samband med
undervisninga av dyslektikarar Ein fordel med loslashkkeskrifta er at den gir eit kinestetisk minne
Logos Logometrica AS
Handbok
150
som kan hjelpe til at ordet blir skrive korrekt Sagt med andre ord - det er som om stavemaringten
av ordet ligg i handa (sjaring Sheffield 1997) Eit slikt kinestetisk minnebilete kan ogsaring lette
korrekt inndeling av setninga i ord og dermed unngaring samanskrivingar og saeligrskrivingar
Vidare kan det seiast at loslashkkeskrifta gjer det lettare aring skilje fraring kvarandre bokstavteikn som i
formskrift er meir formlike (feks b d p) bokstavar som ofte dyslektikarar forvekslar Paring den
andre sida ligg formskrifta naeligrmare opp til den skrifta som blir brukt i ordinaeligre lesetekstar
og dermed er det grunn til aring tru at prosessen med aring kjenne igjen blir lettare
Eit sposlashrsmaringl som melder seg er om ikkje bruk av PC kan loslashyse problemet med daringrleg
handskrift Saring enkelt er det dessverre ikkje For det foslashrste maring alle elevar laeligre aring skrive med
handa Dette er ei ferdigheit dei treng heile livet og uleseleg handskrift kan lett tolkast som
utslag av dumskap Dessutan vil bruk av PC foslashrst bli aktuell paring hoslashgare klassetrinn Daring kan
nok PC-en bli ein nyttig reiskap for elevar med skrivevanskar spesielt dersom dei laeligrer aring
nytte stavekontroll Men i dei foslashrste skolearingra er det skolen som har ansvar for aring gi elevane ei
systematisk opplaeligring i skriftforming
For elevar med daringrleg handskrift kan rdquoTouch-metodenrdquo vere til stor nytte Nokre
elevar med lese- og skrivevanskar opplever at dei faringr faeligrre skrivefeil naringr dei nyttar rdquoTouch-
metodenrdquo fordi orda rdquositrdquo i fingrane og dei tykkjer det er lettare aring konsentrere seg om
innhaldet i teksten naringr dei slepp aring bruke ressursar paring rettskrivinga
3011 Rettskriving og skriveprosess
Men skriving er ikkje berre eit sposlashrsmaringl om aring stave ord korrekt Diagnostiseringa kan ikkje
avgrensast berre til ein analyse av rettskrivingsfeila til elevane Eit viktig materiale i
diagnostiseringsarbeidet er skriftlege arbeid som eleven sjoslashlv har gjort Slike arbeid gjer det
mogeleg aring gjennomfoslashre ein utvida analyse som ogsaring inkluderer faktorar som klaringrleik i
framstillinga progresjon relevans og personlig stil (Berninger 1994a Moats 1995 1996) Det
aring faring skrive ned tankane sine paring ein velorganisert forstaringeleg og samanhengjande maringte er ein
mykje meir komplisert prosess Ettersom skriveproblema i dysleksi ofte omfattar meir enn
rettskriving og problem med handskrifta er det noslashdvendig at diagnostiseringa ogsaring tek opp
meir komplekse aspekt ved skrivinga Generelt kan ein seie at skriveprosessen i tillegg til god
rettskriving omfattar hypotesedanning kontinuerleg styring integrering av nye opplysningar
og reorganisering av tidligare kunnskapar Skriveproblema ved dysleksi dreier seg derfor om
langt meir alvorlige problem enn stygg handskrift og daringrleg rettskriving I det pedagogiske
arbeidet med dysleksi boslashr derfor skriveprosessen faring ein monaleg stoslashrre plass
(Dahle og Wold 2009 Dysthe 1995)
31 Tiltak for vaksne med lese- og skrivevanskar
Forsking viser at dei pedagogiske tiltaka som er viktige for barns leselaeligring ogsaring er viktige
for aring fremje leseferdigheita blant vaksne (sjaring Kruidenier 2002 Curtis og Krudidenier 2005)
Dette gjeld spesielt ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing parate ordbilete
leseflyt ordforraringd og leseforstaringing Men undervisninga blant dei vaksne maring sjoslashlvsagt
pedagogisk sett tilpassast alderen deira
Vaksne med lesevanskar er ikkje noka homogen gruppe med omsyn til leseferdigheit
Nokre fungerer paring eit nivaring tilsvarande elevar paring trinn 1-3 i grunnskolen mens andre har
hoslashgare leseferdigheit Eit effektivt undervisningsopplegg maring ta utgangspunkt i nivaringet til den
enkelte
Logos Logometrica AS
Handbok
151
311 Balansert undervisning
Det er viktig med ei balansert undervisning der alle komponentane i leseprosessen er med i
undervisningsopplegget ( Snow og Strucker 2000) Opplegget boslashr ogsaring vere relevant og
variert Her er nokre eksempel paring oslashvingsaktivitetar som vaksne med lesevanskar opplever
som relevante
Innfoslashring i bruken av PC (Touch-metoden)
Laeligre aring bruke Voxit Budgie Pro (eller andre dataprogram)
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til arbeidet
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til
samfunnslivet
Samtale i samband med ei bok som gruppemedlemmene har lese
Diskusjonar i samband med ein avisartikkel
Finne fram til informasjonar paring internett
Presentere ei aktuell sak for dei andre i gruppa
Skriftleg arbeid i samband med eit tema vedkommande er interessert i
Trene inn gode forstaringingsstrategiar
Laeligre korleis ein kan kjenne igjen ord som parate ordbilete Den lesesvake vel sjoslashlv
kva for ord hanho oslashnskjer aring laeligre
Laeligre aring stave ord korrekt Maring velje ord som er relevante
Laeligre korleis ein set opp ein disposisjon foslashr ein startar skrivearbeidet
Naringr ein staringr overfor vaksne med lesevanskar moslashter ein spesielle utfordringar som ein maring ta
omsyn til naringr ein legg til rette undervisninga (Mossige Skaathun og Roslashskeland 2007
Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008)
Vaksne som strir med lesevanskar treng mykje ros og oppmuntring Dei har i mange
aringr hatt negative opplevingar fraring skoletida og det at dei har komme til kort i lesing og
skriving har hos dei fleste sett djupe spor i form av daringrleg sjoslashlvbilete og emosjonelle problem
(Letrud 1992 Skaalvik 1999) Dei foslashler at dei ikkje strekkjer til og mange fryktar for aring bli
sagt opp (McLaughlin et al 1994) Denne frykta kan ein lett forstaring naringr ein tenkjer paring at dei
ofte i mange aringr i skolen har opplevd nederlag og tilkortkoming
Mange proslashver aring skjule sine lesevanskar overfor familiemedlemmer venner
arbeidskollegaer og arbeidsgivar Dei emosjonelle barrierane representerer ei stor utfordring
naringr ein skal motivere dei til aring motta tilbod om hjelp (sjaring Kruidenier 2002)
Undersoslashkingar fraring USA viser at mange lesesvake moslashter arbeidslivet utan aring ha faringtt
innfoslashring i eller blitt foslashrebudde for det arbeidet dei skal garing inn i (Grayson et al 1997)
Hoffmann et al (1987) peiker i den samanhengen paring kor viktig det er at lesesvake elevar faringr
tilbod om yrkesfagleg opplaeligring slik at dei stiller med betre kompetanse i moslashtet med
arbeidslivet
Undervisningsopplegget maring ikkje bli opplevd som rdquospesialpedagogisk hjelprdquo (Klein
og Sunderland 1998) Slik hjelp faringr lesesvake vaksne til aring tenkje paring at dei kom til kort i
tidlegare skolegang og det vil minske motivasjonen
Vaksne med lesevanskar maring faring arbeide med lesestoff som er direkte relatert til det
arbeidet dei dagleg staringr i Daring vil dei oppleve undervisninga som meiningsfull og dei vil
oppleve at hjelpa gir auka kompetanse og gjer arbeidet lettare Paring arbeidsstaden kan det vere aring
laeligre aring lese instruksjonar ta notat skrive rapportar osv
Naringr det gjeld dei skriftspraringklege utfordringane i samfunnet er dei mange Korleis
skrive soslashknader lese instruksjonar fylle ut sjoslashlvmelding lese bruksrettleiingar lese menyar
Logos Logometrica AS
Handbok
152
lese namn skrive melding til skolen naringr sonen eller dottera er sjuk etc Dette er berre nokre faring
eksempel paring laeligringsoppgaringver som vaksne med lesevanskar vil oppleve som viktige og
relevante
Forsking blant lesesvake eldre viser at det ikkje alltid er ein naeligr samanheng mellom
talet paring undervisningstimar og framgangen i ferdigheita (for oversikt sjaring Kruidenier 2002)
Dette vil variere litt med omsyn til kva for delferdigheit som skal laeligrast Innoslashving av betre
ferdigheit i fonemisk medvit kan ein ofte oppnaring paring nokre faring veker mens aktivitetar som
fremjar omgrepsforstaringing og lesestrategiar treng lengre tid (Curtis og Kruidenier 2005)
Det er det viktig at den lesesvake sjoslashlv tek ansvar for eiga laeligring og undervisninga maring
derfor leggjast opp paring ein slik maringte at den gjer hanho meir sjoslashlvstendig i laeligringsprosessen
I dag blir det ofte kravd at ein arbeidar maring kunne bruke datatekniske hjelpemiddel
Forsking viser at lesesvake vaksne kan ha stor nytte av aring bruke slike hjelpemiddel (Healy
1998)
Bakgrunnen for at vaksne med lesevanskar oslashnskjer aring delta i ekstra tilrettelagt
leseundervisning vil variere Nokre er primaeligrt interesserte i aring kunne lese betre slik at dei blir
meir kvalifiserte til aring utfoslashre arbeidet sitt Andre oslashnskjer aring faring betre leseferdigheit med tanke paring
vidare skolegang (sjaring Kruidenier 2002)
Naringr det gjeld aring organisere undervisninga viser forsking at ein oppnaringr best resultat
dersom undervisninga blir gitt i smaring grupper (Besser et al 2004) Mange vaksne finn det
vanskeleg aring setje av tid til ekstra hjelp med leseundervisninga Mange er i fullt arbeid og
undervisninga maring derfor foslashregaring paring kveldstid Forholda boslashr leggjast til rette slik at dei kan faring
noko av undervisninga innan ordinaeligr arbeidstid Arbeidsgivaren vil tene inn utgiftene til slik
undervisningshjelp fordi arbeidarane blir meir kvalifiserte og betre motiverte for jobben
(VOX 2003) Arbeidsgivar kan derfor med fordel i samarbeid med NAV-Trygd vere med aring
finansiere undervisningsoppgaringvene Til gjengjeld boslashr arbeidstakaren binde seg til aring foslashlgje
undervisningsopplegget og dessutan setje av noko av fritida si til leseaktvitetar
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA
Foslashremaringlet med programmet er aring gi vaksne den basiskompetansen som er noslashdvendig for aring
meistre krav og omstillingar i arbeids- og samfunnslivet Ulike grunnleggjande ferdigheiter
inngaringr i omgrepet basiskompetanse BKA-programmet omfattar styrking av lese- og
skriveferdigheiter og ferdigheiter i kvardagsmatematikk samt bruk av digitale verkty paring hoslashgde
med kunnskapsnivaringet i grunnskolen Programmet rettar seg mot private og offentlege
verksemder som oslashnskjer aring leggje til rette for opplaeligring for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar
med daringrleg basiskompetanse Programmet skal medverke til at ingen blir stoslashytte ut av
arbeidslivet paring grunn av utilstrekkeleg basiskompetanse Kunnskapsdepartementet har det
overorda ansvaret for aring utforme og setje i verk BKA-programmet medan forvaltingsansvaret
og fagleg ansvar er delegert til Vox nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Hovedaktiviteten i BAK-programmet er tilskot til opplaeligring i grunnleggjande
ferdigheiter for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar Programmet delfinansierer opplaeligringstiltak
i private og offentlege verksemder som set i verk slik opplaeligring for tilsette eller
arbeidssoslashkjarar Meir enn 70 verksemder fekk tilskot til slik opplaeligring i 2006 og av
opplaeligringstiltaka var det 25 som hadde hovudvekt paring lese- og skriveopplaeligring
Logos Logometrica AS
Handbok
153
32 Tiltak for elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn
Baringde nasjonal og internasjonal forsking viser at minoritetsspraringklege elevar ofte les daringrlegare
enn majoritetselevar (Egenberge 2007 Groslashntvedt 2012 Lundberg Lie Kjaeligrnsli Roe og
Turmo 2001 Wagner 2004 August og Shanahan 2006)
Internasjonal forsking viser at det er ein overrepresentasjon av minoritetsspraringklege
elevar blant dei som strevar i skolen (Lesaux og Geva 2006) Generelt reknar ein med at det er
om lag 16 av elevane som har lesevanskar men blant dei med minoritetsspraringkleg bakgrunn
er det mellom 30-50 som har lesevanskar (OECD og Statistics Canada 2005)
US Department of Educationacutes Institute of Education Sciences oppretta i 2002 ein vitskapleg
komiteacute som fekk i oppdrag aring foslashreta ein meta-analyse av forsking relatert til forholdet mellom
det aring vere minoritetsspraringkleg og det aring lese I 2006 kom rapporten Developing Literacy in
Second ndashLanguage Learners
Rapporten inneheld ein meta-analyse med fokus paring ulike sider ved dette forholdet (sjaring
August og Shanahan 2006) Rapporten er omfattande og her skal vi berre trekkje fram nokre
av forskingsresultata
Ei rekkje studiar paringviser ein naeligr samanheng mellom god leseferdigheit og
ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing (phonics) leseflyt vokabular og
leseforstaringing Det same resultatet fann ogsaring National Reading Report (2000) i
samband med majoritetsspraringklege elevar
Kvaliteten av undervisninga intensiteten i undervisningsopplegget val av lesemetode
vektlegging av dei sterke ferdigheitene hos eleven kunnskapane til laeligraren om lesing
og leseprosessen og naeligr oppfoslashlging (coaching) har mykje aring seie for leselaeligringa
Det er lettare for minoritetsspraringklege elevar aring tileigne seg god ferdigheit i
ordavkoding leseflyt og rettskriving enn det er aring oppnaring god ferdigheit i leseforstaringing
og skriving Dette kjem av at minoritetsspraringklege elevar ofte manglar noslashdvendig
ordforraringd og erfaringsbakgrunn Det er ferdigheiter som lesaren maring meistre om hanho
skal faring god leseforstaringing og meistre skriveaktivitetane
Ferdigheit i minoritetsspraringket er viktig for aring laeligre majoritetsspraringket God munnleg
ferdigheit i eige morsmaringl er med paring aring fremje spraringkleg diskriminasjon tale og
ferdigheit i aring inndele setningar i ord I tillegg laeligrer elevane lettare vokabularet i
majoritetsspraringket
Forsking dokumenterer positiv effekt av eit naeligrt samarbeid mellom laeligrarane og
foreldra til minoritetsspraringklege elevar
Nokre forskarar meiner det kan vere problematisk aring faring den foslashrste lese- og skriveopplaeligringa paring
eit spraringk som elevane meistrar daringrleg (Hvenekilde et al1996) Fleire internasjonale studiar
viser likevel at tospraringkleg opplaeligring kan ha ein positiv effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring
andrespraringket Francis et al (2006) gjennomfoslashrte ein meta-analyse av 15 studiar Her
samanliknar ein effekten av tospraringklege program med program der berre andrespraringket blei
brukt i opplaeligringa Det blei konkludert med at tospraringkleg opplaeligring har ein moderat positiv
effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring andrespraringket
Logos Logometrica AS
Handbok
154
Francis et al (2006) refererer til ytterlegare tre studiar som dokumenterer at
minoritetsspraringklege elevar kan faring ei god leseutvikling paring andrespraringket dersom dei samtidig faringr
leseopplaeligring paring morsmaringlet Elevane fekk leseopplaeligring baringde paring morsmaringlet og andrespraringket
samtidig men til forskjellige tidspunkt paring dagen Enkelte hadde frykta at elevane ville bli
forvirra men det viste seg at leseopplaeligring paring foslashrstespraringket kan foslashre til gode leseferdigheiter
paring andrespraringket fordi avkoding lydbinding og generelle strategiar i leseforstaringing lett kan
overfoslashrast mellom spraringk som er fonetiske skriftspraringk
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga Alt i foslashrskolealderen kan ein merke seg at det er elevar som er i risikogruppa med tanke paring
lesevanskar Tiltak som fremjar fonemisk medvit bokstavkunnskap og spraringklege ferdigheiter
blant foslashrskolebarn vil i stor grad foslashrebyggje lesevanskar i begynnarundervisninga (for
oversikt sjaring Nasjonal Reading Panel 2000 Snow Burns og Griffin 1998)
Naringr det gjeld lesesvanskar viser forsking at effekten av spesialundervisning er heller
liten (McKinney 1990 Nordahl og Sunnevaringg 2008) I slike tilfelle boslashr ein vurdere om
undervisninga har teke omsyn til desse faktorane
331 Grundig diagnostisering
Det er viktig med ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har foslashr det blir
utarbeidd eit pedagogisk opplegg (Catts og Kamhi 2005 Foorman 2003) God leseferdigheit
byggjer paring ferdigheit i fonemisk medvit fonologisk avkoding ortografisk kunnskap
omgrepsforstaringing og leseforstaringing (National Reading Report 2000) Logos gir ein leseprofil
som viser kva for ferdigheiter den lesesvake eleven ikkje meistrar Leseprofilen dannar
grunnlaget for leggje til rette hjelpeundervisninga ( Lundberg og Hoslashien 2001 Gertzen et al
2010)
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp
Naringr det gjeld aring avhjelpe lesevanskar er det viktig at hjelpa blir gitt tidleg Dette er grundig
dokumentert i fleire forskingsrapportar baringde i USA og England (Bowey 2005 Foorman 2003
National Reading Report 2000 Hatcher Hulme og Snowling 2004a Vellutino Scanlon og
Jaccard 2003)
Vellutio Scanlon og Jaccard (2003) fann at foslashrebygging og tidleg hjelp reduserte talet
paring daringrlege lesarar fraring 15 til 15 Dersom stoslashtteundervisninga blir sett i verk tidleg (trinn 1
eller 2) kan eit intensivt opplegg over 3 maringnader gi gode resultat (Torgesen et al 2003a)
Dersom eit barn faringr hjelp til aring vinne over lesevanskane sine allereide i 1-3 klasse vil 82
av elevane raring med vanskane Faringr ein hjelp i 3 ndash 5 klasse vil ca 46 av elevane meistre
vanskane Etter 5 klasse vil berre 10-15 av elevane ha sjanse til aring vinne over sine
lesevanskar (Foreman Francis Shaywitz Schaywitz og Fletcher 1997)
Naringr det gjeld pedagogiske opplegg for eldre elevar vil desse krevje lengre tid om ein
skal oppnaring den same positive laeligringseffekten Vaksne med lesevanskar kan ha behov for eit
pedagogisk opplegg som strekkjer seg over 6-12 maringnader (Besser et al 2004 Torgesen et al
2003) Ein boslashr likevel merke seg at det aring gi meir hjelpeundervisning ikkje alltid aukar
ferdigheita (Torgesen et al 2001 2003 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
155
333 Strukturert og intensiv undervisning
Nyare forsking viser klart kva det har aring seie at undervisninga er strukturert og intensiv Dette
gjeld baringde for barn (Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Torgesen et al 2003 Vellutino et al
2003) og for vaksne (Besser et al 2004)
Kjenneteiknet paring ei strukturert undervisning er at den har god progresjon og at den
systematisk legg vekt paring dei ulike delane av leseprosessen (Badian 2000a Santa og Hoslashien
1999 Torgesen et al 1999) Foslashresetnaden er at laeligraren har gode kunnskapar om lesinga og
leseprosessen (Snow Burns og Griffin 1998 National Reading Report 2000) Det finst no
omfattande dokumentasjon som viser kor viktig laeligraren er for at elevane skal tileigne seg god
leseferdigheit (Orton Dyslexia Society 1997 Pressley et al 2001 Strickland et al 2002)
Ei intensiv undervisning maring organiserast slik at eleven faringr mykje hjelp i den tidsperioden som
er sett av til hjelpeundervisning Det er for eksempel meir effektivt med tre oslashkter pr veke i tre
maringnader enn ei oslashkt pr veke i ni maringnader (National Reading Report 2000) Forsking viser ograveg
at vaksne med lesevanskar kan ha godt utbytte av eit intensivt og strukturert opplegg
(Berninger et al 2003 Bruck 1990 1992)
Torgesen et al (2001) gjennomfoslashrte ei undersoslashking blant 10 aringr gamle lesesvake elevar
som tidlegare hadde faringtt 16 maringnader med rdquotradisjonell stoslashtteundervisningrdquo men der effekten
av undervisninga var svaeligrt liten Elevane blei delt inn i to grupper og begge gruppene fikk eit
strukturert og intensivt undervisningsopplegg paring 675 timar organisert i to oslashkter agrave 50 minutt
pr veke i 8 veker Undervisninga blei organisert som eacutein-til eacutein undervisning Den einaste
forskjellen med omsyn til opplegget gjaldt innhaldet i undervisninga Den eine gruppa fekk
86 med trening i fonemisk medvit fonologisk avkoding og skriving av ord (ikkje
lesing av meiningsfull tekst)
10 til aring laeligre hoslashgfrekvente ord som parate ordbilete
5 til lesing av meiningsfull tekst
Den andre gruppa fekk
20 til fonemisk medvit og fonologisk lesing av ord
30 til laeligring av hoslashgfrekvente ord
50 til lesing av meiningsfull tekst
I loslashpet av dei 8 vekene dei deltok i det intensive opplegget gjorde elevane i begge gruppene
stor framgang i ordavkoding og leseforstaringing mens det var liten framgang i leseflyt Det var
ingen signifikante forskjellar mellom dei to gruppene Dette viser at innhaldet i desse to
undervisningsopplegga ikkje var avgjerande for framgangen i lesing Det er grunn til aring tru at
framgang i leseferdigheit i begge gruppene primaeligrt kom av at begge undervisningsopplegga
var godt strukturerte og intensive og at hjelpa blei organisert som eacutein-til-eacutein undervisning
(National Reading Report 2000 Snow og Juel 2005 Pressley et al 2001) Ein kan likevel
ikkje tolke desse resultata som at innhaldet i undervisninga ikkje betyr noko for
laeligringsprosessen Naringr ein samanliknar dei to opplegga som blei nytta ser ein at dei inneheld
dei same komponentane men vektinga av dei var forskjellig
For aring hjelpe elevar med dyslektiske vanskar kan eit intensivt undervisningsopplegg
(5 timar pr veke over eit tidsrom paring 16 veker) gi effektiv hjelp (Torgesen 2005 Torgesen et
Logos Logometrica AS
Handbok
156
al 2003a Vellutino et al 2004) Det er viktig aring understreke at all lesetrening maring kombinerast
med systematisk omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Nation 2005
Perfetti Landi og Oakhill 2005) Maringlsetjinga er integrasjon ikkje isolert drill av
delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt paring skriveaktivitetar og formell
trening i rettskriving Skriving og lesing understoslashttar kvarandre og fremjar saringleis
prestasjonane i begge ferdigheitene (Snow Burns og Griffin 1998 Treiman og Kessler 2005)
Som tidlegare nemnt er dei fonologiske vanskane hos dyslektikarane svaeligrt resistente
Men forsking viser at ei strukturert og intensiv undervisning med fokus paring fonologiske
ferdigheiter er viktig om desse elevane skal bli betre lesarar (Foorman et al 1997 Hatcher
Hulme og Snowling 2004b Snow og Juel 2005) Auka fonologisk avkodingsferdigheit dannar
grunnlag for aring etablere ortografiske strukturar for stavingar ortografiske moslashnster morfem og
ord og paring den maringten blir eleven i stand til aring kjenne igjen og avkode ord hurtig og korrekt
(Ehri 2005 Share 1995 Share og Stanovich 1995 Torgesen og Hecht 1996)
I nokre tilfelle kan det ha mest for seg at undervisninga ikkje fokuserer paring
enkeltfonem men tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel stavingar og
heile ord (Lovett et al 2000 Berninger et al 2003) Det er daring viktig at laeligraren viser den
lesesvake korleis hanho kan kjenne igjen ord ut fraring bokstavsekvensen i ordet Viss ikkje kan
lesinga lett bli gjettingar ut fraring enkelte visuelle saeligrtrekk ved ordet (sjaring omtale av logografisk
lesing i kap 2) Wolf Miller og Donnelly (2000) har utarbeidd eit undervisningsopplegg
primaeligrt tilrettelagt for aring hjelpe dyslektiske elevar med ortografiske vanskar
Naringr det gjeld vaksne med lesevanskar viser forskinga at dei kan ha godt utbytte av
eit undervisningsopplegg som strekkjer seg over 8-10 veker med 4-6 timar undervisning kvar
veke Dersom dei vaksne i tillegg set av tid til heimearbeid er det i stor grad med paring aring fremje
leseferdigheita Naringr det gjeld vaksne er det svaeligrt viktig om dei faringr arbeide med lesestoff som
dei opplever som relevant ut fraring deira arbeidssituasjon (Kruidenier 2002)
Forsking viser ogsaring at elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan bli hjelpte
dersom dei faringr eit tilrettelagt spesialpedagogisk undervisningsopplegg Det blir rapportert om
positive resultat av ulike metodar der ein har fokusert paring innlaeligring av parate ordbilete
innlaeligring av omgrep og bruk av metakognitive strategiar (August og Shanahan 2006)
334 Omfanget av undervisninga
Naringr det gjeld omfanget av undervisninga saring er det ikkje slik at lengre undervisningstid alltid
gir betre resultat (sjaring Truck 2003) Ved innlaeligring av fonemisk medvit for eksempel fann han
at 12 timar (4 timar kvar veke i 3 veker) med intensiv undervisning gav optimal laeligringseffekt
Undervisning ut over desse 12 timane gav ikkje auka laeligring (Truck 2003)
Torgesen (2003) fann heller ikkje at ein auke i hjelpeundervisningstimar fraring 675 til
133 timar gav meir noslashyaktig ordavkoding og betre leseflyt blant lesesvake elevar i alderen 9-
12 aringr Ein kan likevel ikkje sjaring bort fraring at ein auke av undervisningstida fraring 675 til 133 timar
ville ha gitt betre leseferdigheit blant yngre lesarar
Stahl og Heubach (2006) gjennomfoslashrte eit strukturert undervisningsopplegg for elevar
i 2 klasse Maringlsetjinga med prosjektet var aring fremje leseflyten hos elevane Prosjektet gjekk
over eitt skolearingr og hadde foslashlgjande undervisningskomponentar
Laeligraren les ein tekst for elevane
Laeligrar og elevar diskuterer innhaldet droslashftar omgrep fokuserer paring leseforstaringinga og
nyttar ulike forstaringingsstrategiar
Laeligrar og elevar les teksten hoslashgt saman (korlesing)
Elevane les teksten heime for foreldra Foreldra gir hjelp
Logos Logometrica AS
Handbok
157
Elevane les teksten fleire gonger saman med ein annan elev (parlesing og repetert
lesing)
Elevane arbeider vidare med ulike arbeidsoppgaringver relaterte til teksten
Elevane faringr avsett tid til frilesing (vel sjoslashlv ei bok dei oslashnskjer aring lese)
I loslashpet av eitt undervisningsaringr hadde elevane ein gjennnomsnittleg framgang i leseferdigheit
paring 177 undervisningsaringr og dei elevane som skaringra daringrlegast i byrjinga av 2 klasse gjorde
stoslashrst framgang (225 aringr) Berre 3 av 85 elevar
(35 ) oppnaringdde ikkje ei aldersadekvat leseferdigheit i slutten av 2 klasse
Undersoslashkinga til Stahl og Heubach (2006) viser at eit strukturert undervisningsopplegg i
andre klasse med fokus paring leseflyt og leseforstaringing gir stor framgang i auka leseflyt og betre
leseforstaringing jamfoslashrt med effekten av tradisjonell klasseundervisning
335 Organisering av undervisninga
Det finst ulike maringtar aring organisere undervisninga paring
i klasse
i smaring grupper
eacutein- til- eacutein undervisning
Forsking viser at maringten undervisninga blir organisert paring er viktig for aring oppnaring framgang i
leseferdigheit (Gertzen et al2010 Slavin et al 2009) Det er umogeleg aring seie noko generelt
om korleis undervisningstilbodet for elevar med lesevanskar boslashr organiserast I nokre tilfelle
kan ein hjelpe elevane i klassen i andre tilfelle blir hjelpa mest effektiv dersom den blir gitt i
smaring grupper eller i form av eacutein-til-eacutein-undervisning Dette maring ein avgjere ut fraring lokale
forhold og ikkje minst med utgangspunkt i kva eleven sjoslashlv oslashnskjer
Elevar med alvorlege lesevanskar treng eacutein-til eacutein- undervisning eller
gruppeundervisning (Besser et al 2004 Torgesen et al 1999 2001 Vaughn og Linan-
Thompson 2003 Vellutino et al 2004 Juel 1998) Dersom ein nyttar gruppeundervisning
boslashr ikkje gruppa overstige fire elevar Er lesevanskane svaeligrt alvorlege er trulig eacutein-til-eacutein-
undervisning aring foslashretrekkje
Mange laeligrarar har gjort den erfaringa at eleven synest det er kjekt aring faring eacutein-til-eacutein-
undervisning og utan tvil er dette den organiseringsmodellen som gjer det lettast for laeligraren aring
gi eleven tilpassa undervisning og god oppfoslashlging For det foslashrste finst det ikkje to elevtilfelle
som er heilt like og kvar enkelt elev krev derfor eit opplegg som er spesielt tilrettelagt for
hanhenne For det andre og det er det viktig aring vere merksam paring har desse elevane ofte
kjenslemessige problem paring grunn av at dei kjem til kort i lesing Slike elevar er det vanskeleg
aring rdquono inn tilrdquo naringr det er andre elevar til stades
Eacutein- til- eacutein undervisning er spesielt viktig for nokre elevar med
konsentrasjonsproblem for dei som har vanskar med aring samarbeide med andre elevar eller har
vanskar med aring arbeide sjoslashlvstendig
Foslashr det blir avgjort korleis stoslashtteundervisninga skal organiserast er det viktig at eleven
sjoslashlv bli teken med paring raringd Aring tvinge paring ein elev ein organiseringsmodell som hanho ikkje
oslashnskjer hindrar laeligringsprosessen (for oversikt sjaring Blachman 1997 IRA 2002 McGuinness
2004b National Reading Report 2000 Ruddel og Ungrau 2004 Snow Burns og Griffin
1998)
Vi har tidlegare understreka effekten av gruppeundervisning og eacutein-til-eacutein
undervisning (Juel 1998) men ein maring ikkje undervurdere effekten av tilrettelagt
spesialundervisning i klassen I den samanhengen kan ein snakke om ei inkluderande
Logos Logometrica AS
Handbok
158
undervisning Men skal inklusjonen gi positiv effekt trengst effektiv differensiering god
planlegging og eit naeligrt samarbeid mellom dei personane som arbeider med dei lesesvake
elevane (McCay 2004) Dette stiller store krav til klasselaeligrarane Dei maring vere vel kvalifiserte
slik at dei baringde kan identifisere elevar med lesevanskar og vite korleis desse elevane kan faring
adekvat hjelp innanfor den ordinaeligre klasseromsundevisninga
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning
Til slutt i dette kapitlet vil vi peike paring nokre faktorar som er svaeligrt viktige i undervisninga av
lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh
og McCardle 2009)
Til slutt i dette kapitlet vil vi framheve nokre faktorar som nyrare forsking peiker paring som
svaeligrt viktige naringr ein skal undervise lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen
et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh og McCardle 2009)
Elevar med lesevanskar boslashr faring hjelp (i grupper eller som eacutein- til- eacutein undervisning alt
fraring 2 klasse
Eacutein-til-eacutein undervisning er meir effektiv enn undervisning i smaring grupper (feks 20
min 4 gonger i veka 14-16 veker)
Samarbeid med klasselaeligraren
Maringlretta og strukturert klasseundervisning i fleire aringr etter at eacutein-til-eacutein-undervisninga
er avslutta
Laeligraren treng gode kunnskapar om korleis elevar med lesevanskar kan hjelpast
(National Reading Report 2000)
Undervisning om lesinglesevanskar boslashr vektleggjast meir i laeligrarutdanninga
Skolen maring setje av nok ressursar til dei lesesvake
Ikkje setje dei minst kvalifiserte laeligrarane til aring arbeide med lesesvake
Ikkje oslashve paring meir enn tre delferdigheiter pr undervisningsoslashkt
Eleven maring meistre ein ferdigheit foslashr ein ny skal laeligrast
Lesesvake har behov for mykje oslashving
Retesting viktig (feks etter 6 veker)
Eleven maring oppleve aring lykkast ldquoNothing succeeds like successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
159
34 Avsluttande kommentarar
Ulike aringrsaksfaktorar kan liggje til grunn for at ein elev kjem til kort i leselaeligringa Her skal vi
kort nemne nokre eksempel paring ulike faktorar som gjer det vanskeleg aring tileigne seg god
leseferdigheit
Mangelfull og usystematisk leseundervisning
Lite lesetrening
Lite stimulerande heimemiljoslash
Mangelfull organisering av stoslashtteundervisning
Mangelfull laeligrarkompetanse om leseopplaeligring
Manglande motivasjon
Emosjonelle problem
Konsentrasjonsvanskar
Svak evnemessig utrustning
Sansemessige defektar
Lite samarbeid mellom ulike laeligrargrupper og mellom skole og heim
Det er viktig at laeligraren noslashye foslashlgjer med i leseutviklinga til eleven Dette kan for eksempel
skje ved aring kartleggje ordlesinga med jamne mellomrom I denne samanhengen er
Ordkjedetesten eit veleigna hjelpemiddel (Hoslashien og Toslashnnesen 2007a 2007b) Det er alltid eit
faresignal dersom leseutviklinga stansar opp Daring maring det gjennomfoslashrast meir omfattande
diagnostisering for aring finne fram til kva for tiltak som boslashr setjast i verk I denne samanhengen
er Logos ein veleigna test
Nyare forsking har vist kor viktig det er at hjelpeundervisninga tek utgangspunkt i den
kunnskapen som kjem fram gjennom diagnostiseringsarbeidet Resultatet av diagnostiseringa
gir rettleiing om kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring hjelpe lesesvake elevar
til aring oppnaring adekvat leseferdigheit Logos gir hjelp til aring kartleggje sterke og svake
delferdigheiter i leseprosessen og ved repeterte testingar kan laeligraren faring innsikt i om
undervisningsopplegget har den effekten som ein oslashnskjer
Det finst dessverre heller ingen rdquoquick fixrdquo-metode i form av saringkalla alternativ metode
(Allington og Walmsley1995) Naringr det gjeld lesesvake elevar er det meir eit sposlashrsmaringl om
laeligraren har engasjement og evne til aring skape motivasjon hos elevar som har mist trua paring at dei
kan meistre den utfordringa som leselaeligringa foslashrer med seg Vi treng engasjerte og
kunnskapsrike laeligrarar som har tru paring at eleven kan laeligre aring lese (Hoslashien 2007b) og som har
innsikt i aring utarbeide eit samla undervisningsoppleg I samband med dette arbeidet kan det vere
nyttig aring ha kunnskapar om ulike treningsoppgaringver og metodar som ein kan bruke alt etter
resultatet av diagnostiseringa
I denne samanhengen er det ogsaring viktig aring innhente bakgrunnsinformasjonar som kan vise
Kva for hjelp eleven har faringtt tidlegare
Effekten av hjelpeundervisninga
Finst lesevanskane hos andre familiemedlemmer
Helsemessige faktorar som kan paringverke leselaeligringa
Emosjonelle og motivasjonelle faktorar
I kva grad foreldra er involverte og engasjerte i skolearbeidet til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
160
Det er viktig at testresultata til eleven blir supplerte med eit intervju med foreldra Naringr det
gjeld eksempel paring informasjonar som er relevante i samband med minoritetsspraringklege elevar
sjaring Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003
Resultata paring Logos-testen supplert med resultat paring andre proslashvar og relevante
bakgrunnsinformasjonar vil gi eit godt grunnlag for aring vurdere mogelege aringrsaker til
lesevanskane Resultata vil ograveg gi rettleiing for aring utarbeide individuelle laeligreplanar som
konkretiserer kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk
Resultata paring Logos supplert med andre relevante opplysningar gir nyttige informasjonar naringr
ein skal lage individuelle laeligreplanar Baringde elevar og foreldre maring haldast orienterte om kva for
tiltak som blir sette i verk og verknaden av stoslashtteundervisninga Resultata fraring
diagnostiseringa og laeligraren sine vurderingar kan ein saman med elevarbeid samle i ei
elevmappe som ein kan nytte naringr ein samtalar med dei foslashresette
I engelskspraringkleg litteratur om leselaeligring er termen rdquoscaffoldingrdquo blitt svaeligrt populaeligr
(Fournier og Graves 2002) Paring norsk nyttar ein ofte ordet rdquostillasbyggingrdquo Stillasbygging vil
seie ei undervisning som er situasjonsbunden og dynamisk og der undervisninga blir endra
etter som eleven laeligrer og utviklar seg Eit godt laeligringsmiljoslash kjenner ein ogsaring ved at baringde elev
og laeligrar faringr medansvar for laeligringsprosessen
Det er viktig at skolen foslashlgjer med paring kva for effekt undervisninga har Dette krev at
diagnostiseringa ikkje blir utfoslashrt berre eacutein gong men at det blir teke testar jamt Dersom
undervisningsopplegget ikkje gir det resultatet ein oslashnskjer boslashr opplegget justerast
Maringlsetjinga for god stoslashtteundervisning er at dei lesesvake skal oppnaring funksjonell
leseferdigheit
Naringr ein legg til rette undervisningsopplegg for ein elev melder alltid sposlashrsmaringlet seg
om ein skal proslashve aring byggje opp den svake strategien eller om ein skal ta utgangspunkt i dei
sterke sidene hos eleven Dette er eit sposlashrsmaringl som det ikkje finst noko generelt svar paring men
som maring vurderast i kvart enkelt tilfelle Ei vurdering av resultata paring Logos vil gi laeligrarane eit
godt utgangspunkt for aring utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg for elevar med
lesevanskar
Mange lesesvake har slite med lesevanskane sine i mange aringr Dei har blitt fanga i ein
vond og vanskeleg laeligringsspiral Dei har strevd og maring framleis streve for aring tileigne seg
funksjonell leseferdigheit Dei fortener aring vite at dei ikkje treng aring streve aleine men at dei har
med seg ein rettleiar som kan hjelpe dei til aring sjaring kva som er foslashremaringlstenleg aring leggje vekt paring
og som viser dei kva dei sjoslashlv kan gjere for aring utvikle sine eigne ferdigheiter Mange av dei
treng ein stoslashttespelar som kan hjelpe oppmuntre og kanskje dytte dei litt vidare framover paring
vegen mot funksjonell leseferdigheit
Jau det skal eg greie
ja det garingr nok an
om nokon vil seie
dei trur at eg kan Ingvar Moe
Det er ogsaring viktig aring ta med lesaren paring avgjerdsprosessar som vedkjem hanhenne Mange
elevar opplever det slik at skolen (laeligraren) tek avgjersler som gjeld dei utan at dei sjoslashlv blir
tekne med paring raringd Dette kjennest som om pedagogiske tiltak blir rdquotrekte ned over hovudetrdquo paring
dei Det er lett aring skjoslashnne at ein slik framgangsmaringte ikkje aukar elevmotivasjonen eller fremjar
eit godt laeligringsmiljoslash
I samband med undervisninga av elevar med lesevanskar er det spesielt viktig med
godt samarbeid mellom alle dei som har med eleven aring gjere Foslashrst og fremst vil vi understreke
Logos Logometrica AS
Handbok
161
at det er viktig med eit naeligrt samarbeid med foreldrefoslashresette (Topping 2002) Mange foreldre
oslashnskjer gjerne aring hjelpe for at barnet skal meistre lesinga betre Det er oftast foreldra som foslashrst
merkar at sonendottera har lesevanskar Det er dei som kjenner barnet best og som bruker
mest tid saman med barnet for eksempel ved lekselesing Dei har mange gonger eit godt
samanlikningsgrunnlag i eldre soslashsken og veit om lesevanskane garingr igjen i familien Det er
sjoslashlvsagt best for alle partar at skolen utnyttar den kunnskapen foreldra sit inne med og deira
vilje til aring samarbeide Men foreldra vil ha bruk for rettleiing av laeligrarane ved skolen om kva
dei skal gjere og om kor mykje dei boslashr hjelpe Det er viktig baringde for aring sikre kontinuitet i
undervisninga og for aring unngaring aring utmatte eleven med for mykje skolearbeid
Ein stor meta-analyse i regi av National Institute for Literacy (Seacuteneacutechal 2006) viste at
leseresultata blei betre naringr foreldra blei trekte med Undersoslashkinga omfatta 1174 familiar med
barn fraring barnehage (Kindergarten) til 3 klasse Samanlikna med kontrollgruppa viste
forsoslashksgruppa ein effektskaringr paring 068 (Cohenrsquos d-verdi) og den positive effekten var like stor
for barn med lesevanskar som for barn med normal leseferdigheit Det kunne heller ikkje
paringvisast at ulik sosio-oslashkonomisk status hadde noko aring seie
Tre former for involvering blei kartlagt a) direkte undervisning b) lytte naringr barnet les
og c) lese for barnet Meta-analysen viste at effekten var to gonger stoslashrre naringr foreldra direkte
involverte seg i leseundervisninga samanlikna med effekten av passiv lytting naringr barnet las
Vidare fann analysen at aktiv undervisning var 6 gonger meir effektiv enn lesing for barnet
Undersoslashkingar viser at spesialpedagogiske tiltak er mest effektive i dei tilfella der
klasselaeligrar og spesialpedagog har eit naeligrt samarbeid fordi dette gjer det lettare for elevane aring
sjaring samanhengen mellom det som blir lagt vekt paring i det spesielle treningsopplegget og det
som er tema i vanleg klasseundervisning
Internasjonal forsking viser at det er ein samanheng mellom gode leseresultat og godt
utbygde klasse- og skolebibliotek (Egan 1992 Krashen 1995 McKenzie 2005) Vi vil derfor
understreke verdien av samarbeid med personalet knytt til skolebiblioteket ogeller
folkebiblioteket Dette er spesielt viktig for lesesvake elevar fordi denne gruppa er saring
avhengig av at dei finn boslashkertekstar som appellerer til deira interesser og til deira nivaring i
leseferdigheit Bibliotekarane er godt kvalifiserte til aring hjelpe og rettleie elevane med aring finne
boslashker som kan vekkje leselysta deira
Eit godt laeligringsmiljoslash er gjennomsyra av varme personlege relasjonar mellom elev og
laeligrar Naringr eleven opplever at laeligraren bryr seg aukar sjansane for utvikling og laeligring
dramatisk (Hoslashien 1999 2007b) Mykje tyder paring at enkelte lesemetodar gir gode resultat fordi
dei gir rom for eacutein-til-eacutein-relasjon mellom laeligrar og elev I ein slik relasjon aukar sjansen for
intensitet uthald og frekvens i arbeidet Men framfor alt gir den rom for tillit varme
innleving og samspel I den samanhengen vil vi spesielt understreke kor viktig det er at
lesaren faringr tilfredsstilt sine grunnleggjande behov for tryggleik og kjaeligrleik og at
undervisninga blir lagt til rette slik at hanho opplever aring lykkast ldquoNothing succeeds like
successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
162
VI REFERANSER
Aaron P G (1989) Dyslexia and hyperlexia Boston MA Kluwer Academic Press
Adams M J (1990) Beginning to read Thinking and learning about print Cambridge MA MIT Press
Adams M J (2004) Modelling the connection between word recognition and reading In R B Ruddell og N J
Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading
Association
AllardB Rudquist M amp Sundblad B (2009) Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling Oslo Cappelen
Damm Akademisk
Allard B Skaathun S amp Roslashskeland (2007) Fleire vegar mot mallet Lese- og skrivevanskar I vidaregaringance
skole Oslo Cappelen Damm Akademisk
Allington R L amp Walmsley S A (1995) No Quick Fix New York NY Teachers Colleges
Anderson RC (2004) Role of the readerrsquos schema in comprehension learning and memory In R B Ruddell
and N JUnrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Anmark V amp Refsahl V (2010) Gode lesestrategier - paring mellomtrinnet Oslo Cappelen Damm Akademisk
Arnbak E (2004)When are poor reading skills a threat to educational achievement Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 17 459ndash482
Arnberg L (2004) Saring blir barn tvaringspraringkliga Stockholm Wahlstroumlm og Widstrand
Aspeli W (2007) Skriv ut Kreativ skriving i skolen Oslo Cappelen Damm Akademisk
August D amp Shanahan T (2006) Introduction and methology In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersey Erlbaum
Austad I(Red) (2003) Mening i tekst Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Badian NA (1999) Reading Disabilities Defined as a Discrepancy Between Listening and Reading
Comprehension Journal of Learning Disabilities 32 138-148
Badian N A (2000a) Prediction and prevention of reading failure Baltimore Maryland York Press
Badian N A (2000b) Do orthographic skills contribute to prediction of reading In N A
Badian (Ed) Prediction and prevention of reading failure Timonium Maryland York Press
Badian N A (2005) Does a visual-orthographic deficit contribute to reading disability Annals of Dyslexia 43
90-109
Baker C (1996) Foundations of bilingual education and bilingualism (2nd Edition) Clevedon Multilingual
Matters
Ball E og Blachman B A (1988) Phoneme segmentation training Effect on reading readiness Annals of
Dyslexia 38 208-225
Beaton A A (2004) Dyslexia reading and the brain New York Psychology Press
Logos Logometrica AS
Handbok
163
Berninger V (1994a) Reading and writing acquisition A developmental neuropsychological perspective
Madison WI Brown and Benchmark
Berninger V (1994b) The Varieties of Orthographic Knowledge 1 Theoretical and Developmental Issues
London Kluwer Academic Publishers
Berninger V (1995) The Varieties of Orthographic Knowledge II Relationship to phonology reading and
writing London Kluwer Academic Publishers
Berninger V Nagy W E Carlisle J Thomson J Hoffer D Abbott S RichardsT amp Aylward E (2003)
Effective treatment for children with dyslexia in grades 4-6 In B R Foorman (Ed) Prevention and
remediation reading difficulties Baltimore New York
Besser S Brooks G Burton M Parisella M Spare Y Statford S amp J Wainwright J(2004) Adult
literacy learnersacute difficulties in reading an exploratory study Sheffield UK National Research and
Development Centre for adult literacy and numeracy
Bishop D V M amp Adams M J (1990) A prospective study of the relationship between specific language
impairment phonological disorders and reading retardation Journal of Child Psychology and
Psychiatry 31 1027-1050
Blachman B A (1997) Foundations of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention
Mahwah NJ Erlbaum
Bowey J A (2005) Predicting individual differences in learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds)
The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Bowers P G amp Ishaik G (2003) RANacutes contributions to understanding reading disabilities In H L
Swanson K R Harris og S Graham (Eds) Handbook of learning disabilities New York Guildford
Press
Brady S A (1997) Ability to encode phonological representations An underlying difficulty of poor readers In
B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early
intervention Mahwah NJ Erlbaum
Brown A L Palinscar A S amp Armbruster B B (2004) Instruction comprehension-fostering activities in
interactive learning situation In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes
of reading Newark DE International Reading Association
Bruck M (1990) Word recognition skills of adults with childhood diagnosis of dyslexia Developmental
Psychology 26 439- 454
Bruck M (1998) Outcomes of adults with childhood histories of dyslexia In C H Hulme og R M Joshi
(Eds) Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Bruck M (1992) Persistence of dyslexicsrsquo phonological awareness deficits Developmental Psychology 26
874-886
Bruck M amp Treiman R (1990) Phonological awareness and spelling in normal children and dyslexia The case
of initial consonant clusters Journal of Experimental Child Psychology 50 156-178
Braringten I (2007) Leseforstaringelse Lesing i kunnskapssamfunnet ndash teori og praksis Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Bull T (1985) Lesing paring barnas talemaringl Oslo Novus forlag
Burgess S R amp Lonigan C J (1998) Bidirectional relations of phonological sensitivity and remedial abilities
Evidence from a preschool sample Journal of Experimental Child Psychology 70 117-141
Boslashyum S amp Oslashydvin A (2003) Evaluering av Drill Sogndal Vestlandsforsking
Logos Logometrica AS
Handbok
164
Byrne B (1998) The foundation of literacy The childrsquos acquisition of the alphabetic principle East Sussex
Psychological Press
Byrne B (2005) Theories of learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds) The Science of reading A
handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Cain K amp Oakhill J (1998) Comprehension skill and inference-making ability Issues of causality In C
Hulme og M Joshi (Eds) Reading and spelling Developmental disorders Mahwah NJ Erlbaum
Carrell P L amp Eisterhold C (1998) Schema theory and ESL reading pedagogy In P L Varrell J Devine og
D E Eskey (Eds) Interactive approaches to second language reading Cambridge Cambridge
University Press
Carver PR amp Clark SW(1998) Investigating reading disabilities using the rauding diagnostic system
Journal of Learning Disabilities 31 453-471
Catts H W amp Kamahi A G (2005) Language and reading disabilities Boston Pearson
Coltheart M (2005) Modeling reading The dual-route approach In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publising
Cutting LE Eason SHYong KM amp Ilberstadt A(2009) How children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Curtis M E amp Kruidenier J R (2005) A summary of scientifically based research principles Teaching adults
to read Washington DC National Institute for Literacy
Dahle G amp Wold K (2009) Velkommen til spraringket Skriveoslashvelser for laeligrere elever og andre skrivelystne
Oslo Cappelen Damm Akademisk
Davis N amp Compton DL ( 2008) Falling Through the Cracks Children who are exceptions to the RTI
Identification Process Language Learning and Education 15 41-45
Das J P (2009) Reading Difficulties and Dyslexia An Interpretation for Teachers Thousand Oaks California
SAGE Publications
Dressler C amp Kamil M L (2006) First -and second -language literacy In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
Eden G F Stern J F Wood M H amp Wood F B (1995) Abnormal processing of visual problems in
dyslexia Journal of Learning Disabilities 28 272-290
Egan PJ (1992) Bridging the gap between the student and the library College Teaching 41 67-70
Egeberg E (2007a) Spraringkutvikling og tospraringklighet I E Egeberg (Red) Minoritets-spraringklige med saeligrskilte
behov En bok om utredningsarbeid Oslo Cappelen Akademiske Forlag As
Egeberg E (2007b) Vurderinger av forutsetninger for lesing og skrivingI E Egeberg (Red)
Minoritetsspraringklige med saeligrskilte behov En bok om utredningsabeid Oslo Cappelen Akademiske
Forlag As
Ehri LC (1993) How English orthography influences influences phonological knowledge as children learn to
read and spell In R J Scholes (Ed) Literacy and language analysis Hillsdale NJ Lawrence Erlbaum
Associates 21-43
Ehri L C (1997) Sight word learning in normal readers and dyslexics In BA Blachman (Ed) Foundation of
reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Logos Logometrica AS
Handbok
165
Ehri LC (1998a) Grapheme-phoneme knowledge is essential to read words in English In JLMetsala og LC
Ehri (Eds) Word revcognition in beginning literacy Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (1998b) Word reading by sight and by analogy In C Hulme og R M Joshi (Eds) Reading and
Spelling Development and Disorders Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (2002) Phases of acquisition in learning to read words and implications for teaching British Journal
of Educational Psychology Monograph Series1 7-28
Ehri LC (2004) Teaching Phonemic awareness and Phonics In P McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice
of Evidence in Reading Research Baltimore Paul Brookes
Ehri LC (2005) Development of sight word reading Phases and findings In M J Snowling og C Hulme
(Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Ehri LC amp McCormickC (2004) Phases of word learning Implications for instructional strategies In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Elbro C (1990) Differences in Dyslexia Koslashbenhavn Munksgaard
Elbro C (1991) Dyslexics and normal beginning reader read by different strategies A comparison of strategy
distributions in dyslexics and normal readers International Journal of Applied Linguistics1 19-37
Elbro C (1997) Reading-listening discrepancy definitions of dyslexia In R Reitsma og L Verhoven (Eds)
Problems and Interventions in Literacy Development Amsterdam Vrie University
Elbro C Borstroslashm I amp Petersen D (1998) Early linguistic abilities and reading development Prediciting
dyslexia from kindergarten The importance of distinctness of phonological representations of lexical
items Reading Research Quarterly 33 36-60
Elbro C og Nygaard Jensen M (2005) Quality of phonological representations verbal learning and
phoneme awareness in dyslexic and normal readers Scandinavian Journal of Psychology 46 375-
384
Elkonin B (1973) Methods of teaching reading In J Downing (Ed) Comparative reading Cross-national
studies of behavior and processes in reading and writing New York MacMillan Company
Engen L (2001) Kartlegging av leseferdighet Laeligrerveiledning og Ideacutehefte for 2 og 3 klasse Oslo
Udanningsdirektoratet
Engen L (2002) Ideacutehefte til observasjonsmateriell for 1 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Engen L (2003a) Laeligrerens ABC Oslo DAMM og Soslashnn
Engen L (2003b) Foreldrenes ABC Haringndbok i lese- og skriveopplaeligring Oslo DAMM og Soslashn
European Federation of Psychologists Associations (2013) EFPA Board of Assessment Document 110c Test
Review Form ndash Version 426
Fawcett AF (2001) Dyslexia Theory og Good Practice London Whurr Publishers
Feifer S (2011) How SLD manifests in reading In DP Flanagang og V C Alfonsono (Eds) Essentials
og Specific Learning Disability Identification Hoboken NJ Wily og Sons Inc
Finbak L (2004) Stavefeil under lupen Presentasjon av en pedagogisk modell for aring beskrive stavefeil Oslo
VOX
Logos Logometrica AS
Handbok
166
Francis DJ Fletcher JM og Morris R (2009) Recent Methodological Advances in the Analysis of
Developmental Data An Introduction to Growth Mixture Models In KPugh og P McCardle (Eds)
How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Frederickson N amp Frith U (1998) Identifying dyslexia in bilingual children A phonological approach with
Inner London Sylheti speakers Dyslexia 4 119-131
Fletcher J M Denton C amp Francis D J (2005) Validity of alternative approaches for the identification of
LD Operationalizing unexpected underachievement Journal of Learning Disabilities 38 545-552
Fletcher M J Lyon G R Fuchs L S amp Barnes MA (2007) Learing disabilities From Identification to
Intervention New York NY The Guilford Press
Fletcher- Franzen amp Reynolds C R (2008) Neuropsychological Percpectives on Learning Disabilities in the
Era of RTI Hoboken NJ John Wiley og Sons
Foorman B R (Ed) (2003) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Foorman B R Francis D J Shaywitz S E Shaywitz B A amp Fletcher J (1997) The case for early
reading intervention In B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia
Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Foorman B R Seals L M Anthony J amp Pollard-Durodala S (2003) Vocabulary enrichment program for
third and fourth grade African-American students Description implementation and impact In B R
Foorman (Ed) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Fournier D N E amp Graves M F (2002) Scaffolding adolescentsacute comprehension of short stories Journal of
Adolescent and Adult Literacy 46 30-30
Francis D J Lesaux N K amp August D (2006) Language of instruction In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Frost E D (2000) Bilingualism or dyslexia- language difference or language disorder In L Peer and G Reid
(Eds) Multilingualism literacy and dyslexia London David Fulton Publishers
Frost J (2003) Prinsipper for god leseopplaeligring Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Frost R (2005) Orthographic systems and skilled word recognition In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Frost J (2009) Prinsipper for god leseopplaeligring Innfoslashring i den foslashrste lese- og skriveopplaeligringen Oslo
Cappelen Damm Akademisk
Frost et al ( 2009) Mapping the Word Reading Circuitry in Skilled and Disabled Readers In K Pugh og P
McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Fuchs D amp Fuchs L (2006) Introduction to response to intervention What why and how valid is it
Reading Research Quarterly 41 92-128
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2003) Kartlegging av minoritetsspraringklige elevers spraringkferdigheter Oslo
Fylkesmannen i Oslo
Gabrielsen E Heber E og Hoslashien T (2008) Unge og voksne med lesevansker Bryne Logometrica as
Gabrielsen E amp Myrberg M (2001) Adult education for at-risk groups In A Tuijnman og Z Hellstroslashm
(Eds) Curious minds Nordic adult education compared Copenhagen Nordic Council of Ministers
Gersten et al (2009) Assisting students struggling with reading Washington Institute of Education Sciences
US Department of Education
Logos Logometrica AS
Handbok
167
Goldenberg C Rueda R S amp August D (2006) Sociocultural influences on the literacy attainment
of language-minority children and youth In D August og T Shanahan (Eds) Developing literacy in
second- languages learners Report of the national literacy panel on language-minority children and
youth Mahwah NJ Erlbaum
Goswami U (1997) Learning to read different orthographies Phonological awareness orthographic
representations and dyslexia In C Hulme og M J Snowling (Eds) Dyslexia biology cognition and
intervention London Whurr
Graham S Struck M Richardson J amp Berninger V (2006) Dimensions of good and poor handwriting
legibility in first and second graders Motor programs visual-spatial arrangement and letter formation
parameter setting Developmental Neuropsychology 29 43-60
Graham S Weintraub N amp Berninger V (2004) Which manuscript letters do
Primary grade children write legibly Journal of Educational Psychology 3 488-
497
Grayson T E Wermuth T R Holub T M amp Anderson M L (1997) Effective practices of transition from
school to work for people with learning disabilities In PJ Gerber og S D Brown (Eds) Learning
disabilities and employment Texas Pro-Ed
Grigorenko E L et al (1997) Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on
chromosomes 6 and 15 American Journal of Human Genetics 60 27-39
Grigorenko E L amp Naples A J (2009) The Devil Is in the Details Decoding and Genetics of Reading In K
Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Groslashntvedt KK (2012) Tidlig hjelp- ikke vent og se Lesevansker hos spraringklige minoriteter Bruk av Logos ved
kartleggingdiagnostisering Bryne Logometrica as
Hagtvet B E (2001) Skriftspraringklig utvikling gjennom lek Hvordan skriftspraringket kan stimuleres i
foslashrskolealderen Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E amp Paacutelsdoacutettir H (1992) Lek med spraringket Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E Frost J amp Refsahl V (2011) Den intensive leseopplaeligringen Dialog og mestring naringr lesing har
laringst seg Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hale J B Wycoff K L amp Fiorello C A (2011) RTI and Cognitive Hypothesis testing for Identification and
Intervention of Specific Learning Disabilities The Best of Both Worlds In D P Flanagan amp V C
Alfonso Essentials of Specific Learning Disability Identification (pp 173-201) New Jersey John
Wiley amp Sons Inc
Hedenfalk A Munck L amp Palm A (2011) God leseutvikling i praksis Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hansen J amp Pearson P (1983) An instructional study Improving the inferential comprehension of good and
poor fourth grade readers Journal of Educational Psychology 75 221-229
Harreschou M amp Laeligrum M (2002) Gyldendals nye ABC Oslo Gyldendal Undervisning
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004a) Ameliorating early reading failure by integrating the
teaching of reading and phonological skills The phonological linkage hypothesis Child Development
65 41-57
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004b) Explicit phonological training combined with reading
instruction helps young children at risk of reading failure Journal of Child Psychology and Psychiatry
45 338- 358
Healy J M (1998) Failure to connect How commuters affect our childrenrsquos minds- for better and worse New
York Simon og Schuster
Logos Logometrica AS
Handbok
168
Herrlin K amp Lundberg I (2008) God leseutvikling Kartlegging og oslashvelser Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Hoffmann FJ Sheldon K L Minskoff E H Sautter S W Steidle E F Baker D P Bailey M B and
Echols L D(1987) Needs of learning disabled adults Journal of Learning Disabilities 20 43-52
Hvenekilde A Hyltenstam K og Loona S(1996) Spraringktilegnelse og tospraringklighet
I T O Engen (Red) Minoritetselever og spraringkopplaeligring Oplandske Bokforlag
Hyltenstam K (Red) (1996) Tvaringspraringklighet med foumlrhinder Lund Studentlitteratur
Hoslashien I (1999) Klart eg kan Bryne Logometrica as
Hoslashien I (2014) HUSKESNU Bryne Logometrica as
Hoslashien T (2008) Hva er dysleksi I FE Toslashnnessen E Bru og E Heiervang Lesevansker og livsvansker
Stavanger Hertervig Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2000) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2012 revidert utgaringve) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T Lundberg I Stanovich K E amp Bjaalid I K (1995) Components of phonological awareness
Reading and Writing 7 1-18
Hoslashien-Tengesdal I (2010) Is the Simple View of Reading too Simple Scandinavian Journal of Educational
Research 5 451-469
Hoslashien-Tengesdal I (2012) Remediating Reading Difficulties A Study among Poor Decoders in Grade 3 In I
Hoslashien-Tengesdal Components of Reading ndash Theory and Practical Implications (Doctoral thesis)
Stavanger Invivo
Hoslashien-Tengesdal I amp Hoslashien T (2012) The Reading Efficiency Model An extention of the Componential
Model of Reeding Journal of Learning Disabilities 45 467-79
Hoslashien-Tengesdal I amp Toslashnnessen F E (2011) The Relationship between Phonological Skills and Word
Decoding Scandinavian Journal of Psychology 12 53-103
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007a) Ordkjedetesten (bokmaringl) Bryne Logometrica as
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007b) Ordkjedetesten (nynorsk) Bryne Logometrica as
Hoslashigaringrd A (2004) Barns spraringkutvikling ndash muntlig og skriftlig Oslo Tano Aschehoug
International Reading Association (2002) Evidence-based reading instruction Putting the National Reading
Panel Report into practice Newark DE International Reading Association
Jackson N amp Coltheart M (2001) Routes to reading success and failure New York Psychology Press
Jennings J H Caldwell J Aamp Lerner J W (2006) Reading Problems Assessment Boston Pearson
Jonsbraringten B W (2000) Leseark Klepp Info Vest Forlag
Jordan D R (2002) Overoming Dyslexia in Children Adolescences and Adults Austin TX Pro-Ed
Joshi R M amp Aaron P G (2000) The component og reading Simple view of reading make a little more
complex Reading Psychology 21 85-97
Logos Logometrica AS
Handbok
169
Juel C (1988) Learning to read and write A longitudinal study of 54 children from first through fourth grades
Journal of Educational Psychology 80 437-447
Juel C (1998) What kind of one-to-one tutoring helps a poor reader In C Hulme og R M Joshi (Eds)
Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Juel C amp Minden-Cupp C (2004) Learning to read words Linguistic units and instructional strategies In R
B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Kamil ML (2004) Vocabulary and comprehension instruction Summary and Implictions of the National
Reading Panel Findings In McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice of Evidence in Reading
Research Baltimore Paul H Brookees Publishing
Katz L amp Shaywitz B A (1997) Subtypes of dyslexia An old problem revisited In B A Blachman (Ed)
Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ
Erlbaum
Kintsach W amp Rawson K A (2005) Comprehension In M J Snowling og C Hulme (Eds) The science of
reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Klein C amp Sunderland H (1998) Dyslexia good practice guide London Language and Literacy Unit
Krashen SD (1995) School libraries public libraries and the NAEP reading scores School Library Media
Quarterly 23 235-237
Kruidenier J (2002) Research-based principles for adult basic education reading instruction Washington
DC National Institute for Literacy
Kuhn M R amp Stahl S A (2004) Fluency A review of developmental and remedial practices In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Kulbrandstad L I (2003) Leseopplaeligring for elever fra spraringklige minoriteter I I Austad (Red) Mening i tekst
Teorier og metoder i grunnleggende lese - og skriveopplaeligring Oslo Cappelen Forlag
LaasonenM ServiceELipsanenJ amp Virsu V (2010) Adult developmental dyslexia in a shallow ortography
Are there subgroups Reading and Writeing An International Journal (Published online)
Lesaux N K amp Geva E (2006) Synthesis Development of literacy in language-minority students In D
August og T ShanahanT (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the
national literacy panel on language-minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
LaBerge D amp Samuels J (1974) Toward a theory of automatic information processing in reading Cognitive
Psychology 6 293-323
Letrud K H A (1992) Hvorledes opplever voksne med prestasjonsangst sin egen laeligringssituasjon Oslo UiO
Lie A (1991) Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade children
Reading Research Quarterly 23 234-250
Lovett M W Steinbach K amp Frijters J (2000) Remediation the core deficits of developmental reading
disabilities A double-deficit perspective Journal of Learning Disabilities 33 334-358
Lloyd S (1992) The phonics handbook Essex England Jolly Learning Ltd
Lundberg I (2001) Vilken bild aumlr raumltt Stockholm Natur och Kultur
Lundberg I (2007) Bornholmsmodellen Vaumlgen till laumlsning Spraringklekar i foumlrskoleklass Stockholm Natur och
Kultur
Logos Logometrica AS
Handbok
170
Lundberg I (2009) God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Cappelen Damm Akademisk
Lundberg I (2010) Laumlsningens psykologi och pedagogik Stockholm Natur og Kultur
Lundberg I Frost J amp Petersen P (1988) Effects of an extensive program for stimulating phonological
awareness in preschool children Reading Research Quarterly 23 264-293
Lundberg I amp Hoslashien T (2001) Dyslexia and phonology In A Fawcett (Ed) Dyslexia theory and good
practice London Whurr
Lupker SJ (2005) Visual Word Recognition Theories and Findings In MJ Snowling og C Hulme The
Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publising
Lyster S (1994) Spraringkrelaterte laeligrevansker hos leser og ungdom Oslo Universitetsforlaget
McCardle P amp Chhabra P (2004) The voice of evidence in reading research Baltimore Brooks
McCay N (2004) The case for dyslexia friendly schools In G Reid og A Fawcett (Eds)
Dyslexia in context Research policy and practice London Whurr
McKinney J D (1990) Longitudinal research on the behavioural characteristics of children with learning
disabilities In J Torgesen (Ed) Cognitive and behavioural characteristics of children with learning
disabilities Austin TX PRO-Ed
McGuinness D (2004a) Language development and learning to read Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004b) Early reading instruction What science really tells us about how to teach reading
Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004c) Growing a Reader fro Birth Your Child`s Path from Language to
Literacy New York NY WW Norton og Company
McGuinness C McGuinnes D amp McGuinness G (1996) Phono-Graphix A new method for remediating
reading difficulties Annals of Dyslexia 46 73-96
McKenzie J (2005) Power Reading and the School Library Library Media Connection Vol 14nr 6
Moats L (1995) Spelling Development disabilities and instruction Baltimore York Press
Moats L (1996) Phonological spelling errors in the writing of dyslexic adolescents Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 8 105-119
Morton J amp Frith U (1995) Causal modeling A structural approach to developmental psychopathology In D
Cichetti et al (Eds) Developmental psychopathology Vol 1 Theory and methods New York Wiley
Morris D (2009) Diagnosis and Remediation of Reading Problems New York The Guilford Press
Mossige N Skaathun A amp Roslashskeland M (2007) Fleire vegar mot maringl Lese- og skrivevanskar i
vidaregaringande skole Oslo Cappelen Akademiske Forlag
Muter V (2003) Early reading development and dyslexia London Whurr
Nagy W E amp Scott J A (2004) Vocabulary processes In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical
models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Nation K (2005) Childrenacutes reading and comprehension difficulties In M J Snowling og C Hulme The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
National Reading Panel (2000) Teaching children to read An Evidence-Based Assessment of the Scientific
Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction Washington DC National Academy
Press(wwwniflgov)
Logos Logometrica AS
Handbok
171
Nyborg M amp Nyborg R (1995) Begrepsundervisningsmodellen Oslo INAP
Nordahl T amp Sunnnevaringg AK (2008) Spesialundervisningen i grunnskolen Stor avstand mellom idealer
og realiteter Rapport nr 2 Elverum Hoslashgskolen i Hedmark
OECD amp Statistics Canada (2005) Literacy economy and society Results of the first international literacy
study Paris OECD
Oftedal M (1995) Ideacutehefte 6 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Oftedal M (1997) Ideacutehefte 9 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Olson R K (1997) Computer-based remedial training in phoneme awareness and phonological skills Scientific
Studies of Reading 1 235-253
Olson R Byrne B amp Samuelsson S (2009) Reconciling Strong Genetic and Strong Enviromental Influences
on Individual Differences and Deficits in Reading Ability In KPugh og P McCardle (Eds) How
Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Olofsson Aring amp Lundberg I (1985) Evaluation of long term effects of phonemic awareness training in
kindergarten Illustration of some methodological problems in evaluation research Scandinavian
Journal of Psychology 26 21-34
Orton Dyslexia Society (1997) Informed instruction for reading success Foundations for teacher preparation
Baltimore The Orton Dyslexia Society
Palinscar A amp Brown A (1985) Reciprocal teaching A means to a meaningful end In J Osborn P Wilson
og R Anderson (Eds) Reading education foundations for a literate America Lexington MA DC
Heath
Pearson P amp Leys M (1985) Teaching comprehension In T Harris og E Cooper (Eds) Reading thinking
and concept development New York College Board Publications
Pennington BF (2009) Diagnosing Learning Disorders A Neuropsychological framework New York The
Guilford Press
Pennington B F amp Olson R K (2005) Genetics of Dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Perfetti C A (1985) Reading ability New York Oxford University Press
Perfetti C A Landi N amp Oakhill J (2005) The acquisition of reading comprehension skill In M J
Snowling og C Hulme The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Pressley M Wharton-McDonald R Allington R Block C Morrow L Tracey D et al (2001) A study of
effective first-grade literacy instruction Scientific Studies of Reading 5 35-58
Pugh K amp McCardle P (2009) How Childen Learn to Read New York Psychological Press
Ramus et al (2003) Theories of developmental dyslexia insights form a multiple case study of dyslexics adults
Brain 126 841-865
Ramus F amp Szenkovits G (2009) Understanding the Nature of the Phonological Deficit In K Pugh og
P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York Psychological Press
Reid G (2005) Dyslexia and Inclusion London David Fulton Publishers
Reid G amp Kirk J (2005) Dyslexia in adults Education and employment New York John Wiley og Sons
Romani C Olson A og DiBetta AM (2005) Spelling disorders In MJ Snowling og C HulmeC (Eds)
The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Logos Logometrica AS
Handbok
172
Ruddell R B amp Unrau N J (Eds) (2004)Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Rueckl J G amp Seidenberg M S (2009) Computeational Modeling and the Neural Bases of Reading and
Reading Disorders In K Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Sadoski M amp Paivio A (2004) A dual coding theoretical model of reading In R BRuddell og N J Unrau
(Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Santa C (2005) Laeligre aring lese Bryne Logometrica as
Santa C amp Hoslashien T (1999) First Steps A program for early intervention of reading problems Reading
Research Quarterly 34 22-29
Scarborough H (1990) Very early language deficits in dyslexic children Child Development 61 1728-1743
Searls E F (1985) How to use WISC-r scores in readinglearning disability diagnosis Newark DE
International Reading Association
Seacuteneacutechal M (2006) The effect of family literacy interventions on childrenrsquos acquisition of reading
Washington DC National Institute for Literacy
Serafini F (2004) Lessons in comprehension Portsmouth NH Heinemann
Seymour P H K (2005) Eraly Reading Development in European Orthographies In M J Snowling og C
Hulme (Eds) The Science of Reading A Handbook Oxford Blackwell Publishing
Shanahan T amp Beck I (2006) Effective literacy teaching for english-language learners In D August og T
Shanahan (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel
on language-minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Share D (1995) Phonological recoding and orthographic learning A direct test of the self-teaching hypothesis
Journal of Experimental Child Psychology 72 95-129
Share D amp Stanovich K (1995) Cognitive processes in early reading development Accommodating
individual differences into a model of acquisition Issues in Education Contributions from Educational
Psychology 1 1-57
Shaywitz S (2003) Overcoming dyslexia New York Alfred A Knopf
Shaywitz et al (2007) Management of Dyselxia Its Rationale and Underlying Neurobiology Pediatric Clinics
54 609-623
Siegel LS (2009) Remediation of Reading Difficulties in English-Language Learning Strategies In KPugh
og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Skjelfjord V (1983) Analysetrening i den foslashrste leseopplaeligringen Oslo Universitetsforlaget
Skaalvik S (1999) Hverdag arbeid og utdanning Trondheim Tapir
Skaalvik EM amp Skaalvik S (2005) Skolen som laeligringsarena Selvoppfatning motivasjon og laeligring Oslo
Universitetsforlaget
Skaathun A (1992) Bokstavlaeligring Metodisk opplegg for laeligrere Oslo LNUCappelen
Skaathun A (2007) Staveferdigheit Ei undersoslashking av stavetileigning i norsk barneskole
(Doktorgradsavhandling) Stavanger Universitetet i Stavanger
Slavin R Lake C Davis S Madden N (2010) Effective Programs for Struggling Readers A Best-Evidence
Synthesis (wwwbestevidenceorg)
Logos Logometrica AS
Handbok
173
Snow C Burns M og Griffin P (Eds) (1998) Preventing reading difficulties in young children Washington
DC National Academy Press
Snow C amp Juel C (2005) Traching children to read What do we know about how to do it In M J Snowling
og C Hulme (Eds) The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Snow C W amp Strucker J (2000) Lessons from preventing reading difficulties in young children for adult
learning and literacy In J Comings og B Gardner (Eds) Annual review of adult learning and literacy
A project of the National Center for the Study of Adult Learning and Literacy (Vol1) San Francisco
Jossey-Bass
Snowling M J (2000) Dyslexia Malden MA Blackwell Publishers Inc
Snowling M J Bishop D V M amp Stothard S E (2000) Is pre-school language impairment a risk factor for
dyslexia in adolesence Journal of Child Psychology and Psychiatry 41 587-600
Snowling M J amp Frith U (1986) Comprehension in ldquohyperlexicrdquo readers Journal of Experimental Child
Psychology 42 392-415
Snowling M J amp Hulme C (2005)The Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Sodoro J Allinder R M amp Rankin-Erickson J L (2002) Assessment of phonological awareness Review of
methods and tools Educational Psychology Review 14 223-260
Spear-Swerling L amp Sternberg R J (1996) Off track When poor readers become ldquolearning disablerdquo Boulder
CO Westview Press
Spear-Swerling L (2004) A road map for understanding reading disabilities and other reading problems
Origins prevention and intervention In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and
processes of reading Newark DE International Reading Association
Stahl S A (2004) What Do We Know About Fluency Findings Of The Reading Panel InP McCardle og
VChhabraeds (Eds) The Voice of Evidence in Reading Research Baltimore Pauhl Brooks
Stahl S A amp Heubach K(2006) Fluency-oriented reading instruction In K D Stahl og M C McKenna
(Eds) Reading research at work Foundations of effective practiceNew York Guilford Press
Stanovich K E (2000) Progress in Uunderstanding Reading Scientific Foundations and new Frontiers New
York The Guilford Press
Stanovich K E (2004) Matthew effects in reading for understanding Some consequences of individual
differences in the acquisition of literacy In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models
and processes of reading Newark DE International Reading Association
Stein J (2001) The magnocelluar theory of developmental dyslexia Dyslexia An International Journal of
Research and Practice 7 12-36
Stone CA Silliman E R Ehren B J amp Apel K (2004) Handbook of Language and Literacy Development
and Disorders Newe York NY The Guilford Press
Strickland D Snow C Griffin P Burns M S amp McNamara P (2002) Preparing our teachers
Opportunities for better reading instruction Washington DC Henry
Topping K J (2002) Paired thinking development thinking skills through structured interaction with peers
parents and volunteersrsquo In G Reid og J Wearmouth (Eds) Dyslexia and literacy theory and practice
London Wiley
Torgesen J K(1998) Catch Them before They Fall Identification and Assessment To Prevent Reading Failure
in Young Children American Educator 22 32-39
Logos Logometrica AS
Handbok
174
Torgesen J K (2005) Recent discoveries on remedial interventions for children In M J Snowling og C
Hulme The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Torgesen J K amp Hecht S A (1996) Preventing and remediating reading disabilities Instructional variables
that make a difference for special students In M F Graves P van den Brock og Taylor (Eds) The
first R Every childrsquos right to read New York Teacherrsquos College
Torgesen J K Wagner R K amp Rashotte C A (1999) Preventing reading failure in young children with
phonological processing difficulties Group and individual responses to instruction Journal of
Educational Psychology 91 579-594
Torgesen J K Alexander A W Wagner R K Rashotte C A Voeller K Conway T amp Rose F (2001)
Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities Journal of Learning
Disabilities 34 33-58
Torgesen J K Rashhotte C Alexander A Alexander J amp MacPhee K (2003a) Progress toward
understanding the instructional conditions necessary for remediating reading difficulties in older
children In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties Baltimore New
York
Torgesen J K Wagner R K Rashotte C A amp Herron J (2003b) Summary of outcomes from first grade
study with read write and type and auditory discrimination in depth instruction and software with at-
risk children Technical Report 3 Tallahassee Fl Florida Center for Reading Research
Treiman R amp Kessler B (2005) Writing systems and spelling development In MJ Snowling og C Hulme
The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Truck S (2003) Comparing remedial outcomes using LIPS and Phono-Grafix An in-depth look from clinical
perspective Unpublished manuscript Reading Foundation Calgary Alberta Canada
Tunmer W E Chapman J W amp Prochnow J E (2003) Preventing negative Matthew effects in at-risk
readers A retrospective study In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties
Baltimore New York
Vadasy P F Sanders E A amp Aboot R D (2008) Effect of supplemental early reading intervention at 2-year
follow up Reading skill growth patterns and predictors Scientific Studies of Reaidng 12 51-89
Valdois S Bosse M L Ans B Carbonnel S Zorman M David D amp Pellat J (2003) Phonological
and visual processing deficits in developmental dyslexia Evidence from two case studies Reading and
Writing An Interdisciplinary Journal 16 541- 572
Van Orden GC amp Kloss H (2005) The question of Phonology and Reading In M J Snowling og C Hulme
C (Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Vaughn S amp Linan-Thompson S L (2003) In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading
difficulties Baltimore New York
Vellutino F R og Fletcher J M (2005) Developmental dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
Vellutino F Scanlon D M amp Jaccard J (2003) Toward distinguishing between cognitive and experimental
deficits as primary sources of difficulty in learning to read A two year follow-up of difficult to
remediate and readily remediated poor readers In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Vellutino F Fletcher J Snowling M J amp Scanlon D (2004) Specific reading disability (dyslexia) What
have we learned in the past four decades Journal of Child Psychology and Psychiatry 45 2-40
VOX (2003) Fra sjenanse til verdighet Aring legge til rette for lese- og skriveutvikling i egen bedrift Oslo VOX
nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Logos Logometrica AS
Handbok
175
Wagner R K Torgesen J K Rashotte C A Hecht S A Barker T A Burgess S R et al (1997)
Changing relations between phonological processing abilities and word-level reading as children
develop from beginning to skilled readers A 5- year longitudinal study Developmental Psychology 33
468-479
Watson C amp Willows D M (1993) Evidence for a visual-processing deficit subtype among disabled readers
In D M Willows R S Kruk og E Corcos (Eds) Visual processes in reading and reading disabilities
Hillsdale Erlbaum
Westby C E (2005) Comprehending narrative and expository texts In C W Catts og A L Kamhi (Eds)
Language and reading disabilities Boston Pearson
Willows D Kruk R amp Corcos E (Eds) (1993) Visual Processes in Reading and Reading Disabilities
Hillsdale NJ Erlbaum
Wise B W amp Olson R K (1995) Computer-based phonological awareness and reading instruction Annals of
Dyslexia 45 99-122
Wolf M (2001) Dyslexia fluency and the brain London York Press
Wolf M amp Bowers P G (1999) The double-deficit hypothesis for the developmental dyslexia Journal of
Educational Psychology 91 415 438
Wolf M amp Denckla M (2005) The rapid automatizied naming and rapid alternating stimulus tests Austin
TX PRO-ED
Wolf M Miller L amp Donnelly K (2000) Retrieval automaticity vocabulary elaboration Orthography
(RAVE-O) A comprehensive fluency-based reading intervention program Journal of Learning
disability 33 322-324
Wolf M OacuteBrien B Adams K D Joffe T Jeffery J Lovett M amp Morris R (2003) Reflections on
naming speed reading fluency and intervention In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Yuill N amp Oakhill J V (1991) Childrenrsquos problems in text comprehension Cambridge Cambridge
University Press
Logos Logometrica AS
Handbok
176
VII VEDLEGG
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5)
FISKETUREN Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle fiske
Dei skulle fiske aure
B Dei fiska med stong
Dei fiska med fluge
C Glatt
Testoppgaringve 1
1 Han kunne ikkje symje
Han hadde ikkje redningsvest
2 Ein fiskar
Ein gammal fiskar
Ein mann som sat i ein baringt
3 Han rodde inn mot bryggja
Han rodde alt han orka
Testoppgaringve 2
4 Kleda var tunge
Stoslashvlane var tunge
Han hadde ikkje redningsvest
5 Dei blei livredde
Dei ringde etter lege
6 Til legen
Testoppgaringve 3
7 Du maring ikkje drukne
Petter Petter guten min
Logos Logometrica AS
Handbok
177
8 Dei hadde ikkje redningsvest
Dei hadde vore uforsiktige paring den glatte bryggja
9 Dei hoslashyrde sirena fraring sjukebilen
Testoppgaringve 4
10 Dei saringg at fiskaren hadde komme bort til Petter
Dei saringg at fiskaren hadde ein lang krok
Dei saringg ein fiskar
11 Han ville proslashve aring faring tak i Petter med kroken
12 Alle svar som viser at eleven forstaringr kva hanho har lese og kan gjere predikasjonar
blir godtekne
Testoppgaringve 5
13 Petter begynte aring kaste opp vatn
14 Dei forstod at Petter ikkje var doslashd
Dei visste at ein doslashd person ikkje kastar opp vatn
15 Det er viktig aring bruke redningsvest
Maring vere forsiktig
Viktig aring hente hjelp naringr det skjer ei ulykke
Logos Logometrica AS
Handbok
178
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5)
FOTBALLKAMPEN
Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle spele fotball
Dei skulle paring fotballkamp
B Det var den foslashrste kampen han spelte etter at han kom heim fraring sjukehuset
C Han fall stygt
Han oslashydela foten
Han snubla og fall
Testoppgaringve 1
1 Det blei teke roslashntgenbilete av foten
2 Han gipsa foten
3 No kunne han trene opp foten igjen
No ville han snart kunne spele fotball igjen
Testoppgaringve 2
4 Han maringtte trene forsiktig i starten
5 For aring trene opp musklane i foten
6 Fleire maringnader
Testoppgaringve 3
7 Han var spent paring om han var like bra no som foslashr ulykka
Han var spent paring om foten var sterk nok
8 Han var ein av dei beste spelarane paring laget
9 Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig
Testoppgaringve 4
10 Per
11 Dei var spente paring om ballen gjekk i maringl
Logos Logometrica AS
Handbok
179
12 Her godtek ein svar som viser at eleven forstaringr kva han har lese og kan gjere
prediksjonar
Testoppgaringve 5
13 Han fekk ikkje vondt i foten
Han kunne sparke like hardt no som foslashr ulykka
14 Fordi dei hadde spelt godt
15 Viktig aring trene viktig ikkje aring gi opp
Logos Logometrica AS
Handbok
180
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (trinn 2 og 3-5)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er
B motta faring
Testoppgaringver
1 due fugl
2 soslashvnig troslashtt
3 kvist lita grein
4 overalt alle stader
5 forby ikkje tillate
6 travelt har mykje aring gjere
7 fjerne ta bort
8 trist lei seg
9 karingpe eit klesplagg
10 gjest ein som kjem paring besoslashk
11 koffert noko til aring ha toslashy og gjenstandar i noko ein har med seg paring
tur
12 ofte det motsette av sjeldan noko som skjer mange gonger
13 invitere be
14 yngste den som har laringgast alder den som er minst
15 ulykke uhell det skjer noko alvorleg
16 album bok til samling av fotografi frimerke eller liknande
17 adresse namn paring stad der ein bur
18 bustad stad der ein bur hus
19 spandere gi
20 ambulanse sjukebil
21 skulder kroppsdel mellom nakke og overarm
22 framand ein som er ukjend
Logos Logometrica AS
Handbok
181
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne)
BISAMFUNNET
Oslashvingsoppgaringver
A Honningen inneheld drue- og fruktsukker
B Fruktsukker er bra for forkjoslashling fordi det har ein slimloslashysande verknad
Testoppgaringve 1
1 Vokscellene er sekskanta rom
2 Cellene nyttast til aring oppbevare honningen
3 Befruktninga er avhengig av varmt vecircr
4 Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar
5 Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier
Tekstoppgaringve 2
6 Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet
7 Honningblaeligra er matlager for honning
8 Det meste av fordoslashyelsen skjer i mellomtarmen
9 Biene samlar pollen som naeligring til yngelproduksjon i kuben
10 Dei bruker korger paring utsida av bakbeina til transport
Tekstoppgaringve 3
11 Vengene til biene er glasklare I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen
12 Under flukt er vengene festa saman med smaring krokar
13 Den rdquogamlerdquo dronninga vil drepe dei nye dronningane for aring hindre dei i aring
overta bikuben
14 Viss bisamfunnet er stort vil arbeidsbiene hindre den rdquogamlerdquo dronninga
i aring kjempe mot dei nye dronningane og den rdquogamlerdquo dronninga maring
forlate kuben
15 Biene svermar naringr den gamle dronninga forlegravet bikuben med ein skare av
arbeidsbier
Tekstoppgaringve 4
16 Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget paring ein
bygning og ventar paring eit nytt eigna husrom
17 Ei av oppgaringvene til biroslashktaren er aring riste bisvermen ned i ei oslashskje og gi
biene ein ny bikube
18 Etter rdquosvermingrdquo blir dronane kasta ut av bikuben
19 Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre
20 Dronningane kan bli 4-5 aringr gamle
Logos Logometrica AS
Handbok
182
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne)
KIMBRARANE SI VANDRING
Oslashvingsoppgaringve
A Kimbrarane budde paring Jylland i Danmark
B Dei var blitt saring mange at det ikkje var mat nok til alle
Testoppgaringve 1
1 Kimbrarane hadde med seg reiskap og utstyr i vognene sine
2 Mennene bar varingpen for at dei skulle vere foslashrebudde til kamp
3 Dei drog soslashrover mot grensa til Romerriket
4 Vakttaringrna var bustader for soldatane
Testoppgaringve 2
5 Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte paring soldatane og dei var godt
utrusta med varingpen
6 Det foslashrste moslashtet enda med siger til kimbrarane
7 Dei ville begge vere den beste haeligrfoslashraren
8 Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane
Testoppgaringve 3
9 Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde hoslashyrt at dei var kjemper og dei skreik frykteleg
10 Dei skulle ikkje faring hoslashve til aring flykte
11 Dei ville skremme fienden
12 Dei slo leir i naeligrleiken av kimbrarane
Testoppgaringve 4
13 Dei maringtte vinne over romarane for aring erobre nytt land
14 Marius og hoslashvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande
slaget
15 Kimbrarane kunne ikkje sjaring skikkeleg naringr dei hadde sola i ansiktet
16 Stoslashvet fraring slagmarka hindra dei i aring skrike saring faeliglt
Testoppgaringve 5
17 Romarane vann kampen over kimbrarane
18 Dei som blei tekne til fange blei foslashrte til Roma og kom paring slave- marknaden der
19 Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i aringr 110 foslashr
Kristi foslashdsel
20 Kimbrarane hadde vore paring vandring i 20 aringr
Logos Logometrica AS
Handbok
183
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og
vaksne)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er tid som noko har vore til i
B engasjert ta sterk del i blande seg inn i vekt sterk interesse tilsett
for ei viss tid bydd opp til dans
Testoppgaringver
1 kapittel del avsnitt i bok eller liknande
2 ufoslashr vanfoslashr skadd funksjonshemma udyktig
3 bevege flytte roslashre skjelve dirre begeistre gjere inntrykk paring
overtale
4 meny spisekart matliste liste over programval
5 sjongloslashr ein som er flink til aring gjere kunststykke med for eksempel
ballar
6 dirigent leiar for kor eller orkester ordstyrar moslashteleiar
7 penicillin medisin bakteriedrepande legemiddel
8 kamera fotoapparat filmapparat
9 scene speleplass paring eit teater avsnitt som ein film eller ei akt i eit
teaterstykke bestaringr av situasjon opptrinn oppgjer trette
sene til fiskesnoslashre muskelsene senestrekk
10 produsere lage dyrke yte tilverke
11 konsentrert trengd saman fortetta samla har samla tankane sine om
noko bestemt merksam
12 tradisjon munnleg overlevering segn sed og skikk hevdvunnen
sedvane folkeminne
13 komplett fulltalig fullstendig heil
14 rapport melding referat
15 desperat fraring seg av raseri fortvilt rasande ustyrleg vill
16 invitere by inn be
17 pinleg ubehageleg plagsam noslashyaktig omhyggeleg
18 dokument skriftstykke skriftleg utgreiing sakspapir
19 kanal kunstig vassveg stor vassleidning sund luftkanal under taket
taringrekanal samband kontakt ved forhandlingar TV-kanal
20 kampanje felttog agitasjon intensivt arbeid for ei sak
21 risiko fare varinggnad tap ansvar
22 spandere koste paring seg gi by paring ofre bruke
23 elegant smakfull stilig velkledd fin flott
24 magnet gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar overfoslashrt
tyding noko tillokkande
25 kombinere setje saman to eller fleire samordne
26 stress psykisk press paringkjenning slitasje
27 skeptisk tvilande tilbakehalden
28 teoretisk tenkt tenkjeleg hypotetisk
Logos Logometrica AS
Handbok
184
29 sjenert unnseleg blyg
30 streik arbeidsnedlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
185
Vedlegg 7 Normering av Logos
Normeringa av Logos blei gjennomfoslashrt i fleire omgangar i grunnskolen blei elevane paring trinn
3-5 testa i aprilmai 2004 mens dei paring trinn 6 8 og 10 blei testa i septemberoktober 2005 I
grunnskolen var det med skolar fraring by og bygd og begge maringlformene var representerte
Naringr det gjaldt normering av testen for vaksne tok ein utgangspunkt i testresultata til
elevane i vidaregaringande skolar Det blei gjort eit tilfeldig utval av skolar og klassar blant alle
vidaregaringande skolane i Rogaland Naringr ein valde ut skolane la ein vekt paring aring faring eit
representativt utval av elevar med tanke paring studieretning og kjoslashnn Normeringa av elevane i 2
klasse i vidaregaringande skole blei gjennomfoslashrt i mai-juni 2007 og i august-september 2007
Sidan ein ikkje fann signifikante forskjellar mellom nynorsk- og bokmaringlelevane blei
normeringa gjennomfoslashrt med utgangspunkt i resultata til alle elevar paring kvart aringrstrinn
I resultattabellane er skaringrar paring deltestane oppgitt i prosent korrekte svar med
korresponderande reaksjonstider Paring nokre deltestar viste resultata ei skeiv fordeling naringr det
gjaldt prosent korrekte svar mens alle reaksjonstidae paring deltestane gav ei tilnaeligrma
normalfordelingskurve
I normeringsgruppa har ein nytta aritmetisk middelverdie ved utrekninga av
snittverdiane (baringde R1 og R2) Naringr det gjeld reaksjonstida til den einskilde elev har ein nytta
medianverdien Forskarar tilraringr at ein brukar medianverdien deresom talet paring oppgaringver er laringgt
Alle elevane blei testa individuelt Testleiarane var laeligrarar eller spesialpedagogar Foslashr
testinga blei gjennomfoslashrt deltok dei paring eit informasjonskurs om bruken av Logos Testinga
av eacutein elev tok mellom 1- 1 frac12 time Tilbakemeldingane fraring testleiarane har generelt sett vore
svaeligrt positive Dei fleste elevane syntest det var gildt aring bli testa I tabellen nedanfor er det gitt
ei oversikt over kor mange elevar paring kvart trinn som deltok i normeringa
Tabell 1 Oversikt over elevar som deltok i normeringa
Trinn N N
2 271 ----
3 286 213
4 296 211
5 297 208
6 482 152
8 382 350
10 351 279
Vaksne 348 113
N Tabellen inkluderer alle elevane som blei testa N Talet paring elevar som deltok i normeringa av
rettskrivingsproslashva (berre nynorsk elevar)
I Noreg blei oppgaringvesett til trinn 2 standardiserte i loslashpet av varingrsemesteret 2009 I alt blei det
testa 271 elevar (204 paring bokmaringl og 67 paring nynorsk) Elevane blei testa individuelt av
kvalifiserte Logosbrukarar Det tok ca 45 minutt pr elev aring gjennomfoslashre testinga
Logos Logometrica AS
Handbok
186
Vedlegg 8 Reliabilitet
Reliabiliteten er eit maringl som uttrykkjer i kva grad testen er paringliteleg
Cronbachacutes alpha blei brukt for aring rekne ut reliabilitetskoeffisientane for deltestane paring
trinna 4 og 8 Det blei gjennomfoslashrt separate analysar for variablane Prosent korrekte svar og
Tid (Reaksjonstid) Paring nokre deltestar er berre informasjon om eacutein verdi tilgjengeleg I slike
tilfelle eller dersom deltesten ikkje finst i oppgaringvesettet er manglande reliabilitetskoeffisient
markert med ei stjerne () Alle resultata var signifikante ( p lt 001) Ein x i tabellen indikerer
at reliabilitetskoeffisienten ikkje oppgitt paring grunn av manglande varians i testresultata
Paring trinn 4 omfatta analysen 276 elevar mens talet paring elevar paring trinn 8 var 317
European Federation of Psychologists` Associations (EFPA) har foslashlgjande foslashringar for
tolkinga av Cronbachs alfa
Utilfredstillande lt 060
Tilfredstillande 060 ge r lt 070
God 070 ge r lt 080
Utmerka ge 080
Tabell 2 Reliabilitetskoeffisientane paring trinn 4 og trinn 8
Trinn 4 Trinn 8
Tid Tid
Leseflyt (lesetid i min) 93 97
Leseforstaringing 91 93
Lytteforstaringing 89 92
Ordidentifikasjon 89 96 90
Fonologisk lesing 91 95 92 96
Ortografisk lesing 90 96 93 96
Bokstavlesing x 90
Grafem-fonem-omkoding 88 93
Fonologisk syntese 84 76
Fonologisk analyse 83 87
Fonemisk medvit 95 92
Fonologisk korttidsminne 88 91
Arbeidsminne 87
Aring skilje mellom ord og homofone
nonord 83 97 88 97
Visuell analyse 87 94
Visuelt korttidsminne 90
Fonologisk diskriminasjon 88 91
Hurtig namngiving av kjende gjenstandar x 94
Hurtig namngiving av kjende tal 96
Omgrepsforstaringing 89 91
Munnleg reaksjonstid x 95 x 98
Manuell reaksjonstid x 96 97
Rettskriving 73 84
Resultata viser at alle testar utanom laquoRettskrivingraquo paring trinn 3 har utmerka
reliabilitetskoeffisientar (ge 080) (European Federation of Psychologists Associations 2013)
Logos Logometrica AS
Handbok
187
Vedlegg 9 Validitet
Validiteten viser i kva grad testen maringler det den er tiltenkt aring maringle
Validiteten kan ein rekne ut paring forskjellige maringtar Paring dei fleste deltestane er validiteten
for ein deltest rekna ut med utgangspunkt i Pearson korrelasjonskoeffisient mellom resultata
paring denne deltesten og resultata paring ein annan deltest i Logos som truleg maringler den same
bakanforliggjande faktoren
Paring dei testane der ein har opplysningar baringde om prosent korrekte svar og reaksjonstid
blei kombinert skaringr (prosent korrekte ord dividert paring reaksjonstida) nytta for aring komme fram til
validiteten Dersom ingen av dei to skaringreverdiane var tilgjengelege blei validiteten fastsett
ved separate analysar med utgangspunkt i informasjonar om prosent korrekte svar og
reaksjonstid
Validitetsundersoslashkinga omfattar trinn 4 (N = 276) og trinn 8 (N = 317) Alle resultat
var signifikante (p lt 001) Ei stjerne () i tabell 3 indikerer at det ikkje er utrekna
validitetskoeffisient paring grunn av manglande raringdata
European Federation of Psychologists` Associations(EFPA) har foslashlgjande foslashringar for -
tolkingar av validitetakoeffisientar
Utilfredstillende lt 055
TIlfredstillende 055 ge r lt 065
God 0 65 ge r lt 075
Utmerka ge 075
Tabell 3 Validitetskoeffisientane paring deltestane paring trinn 4 og 8
Trinn 4 Trinn 8
Leseflyt mot Ortografisk lesing 072 077
Leseflyt mot laeligrarvurdering 075
Leseforstaringing mot Lytteforstaringing 057 063
Lytteforstaringing mot Omgrepsforstaringing 053 063
Ordidentifikasjon mot Ortografisk lesing 088 090
Fonologisk lesing mot Ordidentifikasjon 082 083
Ortografisk lesing mot Ordidentifikasjon 088 090
Bokstavlesing mot Grafem-fonem-omkoding 062
Grafem-fonem-omkoding mot Bokstavlesing 062
Fonemsyntese mot Fonemanalyse 039
Fonemanalyse mot Fonemsyntese 039
Fonemisk medvit mot Fonologisk lesing 043
Fonologisk kortidsminne mot Arbeidsminne 065
Arbeidsminne mot Fonologisk kortidsminne 065
Aring skilje mellom ord og homofone nonord mot Ortografisk lesing
056 055
Visuell analyse mot Munnleg reaksjopnstid 064
Visuelt kortidsminne mot Ortografisk lesing 054
Fonologisk diskriminasjon mot
Fonemanalyse
026
Logos Logometrica AS
Handbok
188
Hurtig namngiving av kjende objekt eller
tal mot Ortografisk lesing
051 068
Omgrepsforstaringing mot Lytteforstaringing 053 063
Munnleg reaksjonstid opp mot Manuell
reaksjonstid
040 029
Manuell reaksjonstid opp mot Munnleg
reaksjonstid
040 029
Rettskriving opp mot laeligrarvurdering 068 070
Laeligrarane vurderte eleven sin leseflyt paring ein femdelt skala der 1 er lik med daringrleg leseflyt 2 er
lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er lik med over middels
ferdigheit og 5 er lik med god leseflyt
Laeligrarane vurderte ogsaring elevens ferdigheit i rettskriving paring ein femdelt skala der 1 er lik med
daringrleg rettskriving 2 er lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er
lik med over middels ferdigheit og 5 er lik med god rettskrivingsferdigheit
Resultata stemmer overeins med den validitet ein faringr naringr leseflyt vert halden opp mot
ortografisk lesing
Tabell 3 viser at dei fleste deltestane har tilfredsstillande og eller god validitet (European
Federation of Psychologists Associations 2013)
Paring dei deltestane der validitetskoeffisienten er laringg (under 055) indikerer dette at deltestane
bare i liten grad kartlegg same bakanforliggende faktor Dette gjeld blant anna for deltestane
rdquoMuntlig reaksjonstidrdquo og rdquoManuell reaksjonstidrdquo Paring desse deltestane kan bare 9-16 prosent
av variansen forklarast ut fraring ein felles bakanforliggjande faktor
Det er viktig aring paringpeike at testar som har laringg validitetskaringre ved korrelasjonsanalyse likevel
kan ha hoslashg face-validitet I slike tilfelle kan testen ha tilstrekkeleg validitet til aring maringle den
delferdigheit som testen skal kartleggje
Logos Logometrica AS
Handbok
189
Vedlegg 10 Persentilskaringren
Persentilskaringren fortel kva for plassering eleven oppnaringr paring ei rangeringsliste
Professor Thor Arnfinn Kleven Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO har gitt ei
naeligrmare forklaring paring kva persentilskaringrar er
Professor Kleven skriv
Persentilskaringrar er rangskaringrar Viss vi tenkjer paring eit par sportseksempel og rangskaringrar
synest eg det blir litt lettare aring sjaring kva som skjer
Eksempel 1
Tenk paring skoslashyteloslashp Viss A blir nr 4 paring 500 m og nr 5 paring 5000 m kan han teoretisk sett bli
kva som helst fraring nr 1 til nr 8 etter to distansar Viss dei som er framfor han paring
enkeltdistansane er typiske sprintarar eller typiske langdistanseloslashparar kan dei ha gjort det
saring daringrleg paring den andre distansen at dei ligg bak A i samandraget Og motsett dei som er
framfor han paring 500 m kan vere saring lite daringrlegare paring 5000 m at dei framleis er framfor A i
samandraget mens dei som er framfor han paring 5000 m er saring lite daringrlegare paring 500 m at dei
ogsaring er framfor i samandraget etter to distansar
Viss rangskaringren hadde blitt omgjort til persentil ville sjoslashlvsagt det same ha skjedd
Eksempel 2
Tenk ogsaring paring etapperitt paring sykkel Foslashrste dagen er det ei gruppe paring 5 ryttarar som rykkjer fraring
hovudfeltet Thor Hushovd vinn spurten i hovudfeltet og blir foslashlgjeleg nr 6 ca 1 min etter
vinnargruppa
Neste dagen er det ei gruppe paring 3 ryttarar (som var i hovudfeltet bak Hushovd foslashrste
dagen) som rykkjer og vinn med ca 1 min Hushovd vinn spurten i hovudfeltet nok ein gong
og blir nr 4 Utbrytargruppa fraring foslashrste dagen ligg i hovudfeltet bak Hushovd og ligg altsaring
framleis framfor han samanlagt Hushovd vil i samandraget liggje som nr 9 etter aring ha blitt
nr 6 og nr4
Dette viser kanskje foslashrst og fremst veikskapen ved persentil som ein blir noslashydd til aring
dra med seg viss ein vil ha med fordelane ved persentil
Eksempla aringtvarar mot aring leggje for mykje vekt paring smaring forskjellar i persentilskaringre og det er det
vel kanskje ogsaring eit behov for i desse tiderrdquo
Det store problemet med persentilskaringrar er at skalaen ikkje er ekvidistant dvs skilnaden for
eksempel mellom 60 og 50 er ikkje den same som mellom 20 og 10 Dette gjer at ein ikkje
kan rekna ut middelverdiar og standardavvik ut fraring persentilskaringrane
Sjoslashlv om persentilverdiane har sine veikskapar har dei ogsaring sine fordelar (sjaring Muter
2003) Ein fordel er at ein kan samanlikne det ein elev meistrar paring ulike deltestar og dermed
faringr vi ein profil som viser dei svake og sterke ferdigheitene til eleven Denne informasjonen
kan leggjast til grunn naringr ein skal utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg
Logos Logometrica AS
Handbok
190
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet
Effektivitetspersentilet faringr ein ved aring dividere prosent korrekte svar med reaksjonstida
Deretter gjer ein om effektskaringren til effektivitetspersentil Skal effektivitetspersentilet vere
paringliteleg maring persentila for prosent korrekte svar og reaksjonstid ogsaring vere paringlitelege
I Profilrapporten er det fleire stader oppgitt eit indekstal bak persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til prosent korrekte svar kjem indekstalet 1 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til reaksjonstida kjem indekstalet 2 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet refererer til kombinert skaringr for korrekt svar og reaksjonstid
(effektivitetspersentilet) kjem det ikkje opp noko indekstal bak
effektivitetspersentilet
Ei raud stjerne bak effektivitetspersentilet fortel at effektivitetspersentilet ikkje er
paringliteleg Dersom talet paring korrekte svar paring ein deltest er laringgt har det ein negativ
innverknad paring reliabiliteten til reaksjonstida Som ei foslashlgje av dette vil
effektivitetspersentilet bli uparingliteleg
Logos Logometrica AS
Handbok
191
Vedlegg 12 Rettar for barn unge og vaksne med lesevanskar
Grunnskolen og vidaregaringande skole
Alle laeligrarar spesialpedagogar og skolepsykologar boslashr gjere seg grundig kjent med kva som
staringr i heftet VEILEDNING Spesialundervisning i grunnskolen og i videregaringende opplaeligring
Regelverk prosedyrer og prosessar utgitt av Kunnskapsdepartementet revidert utgaringve 2004
Heftet kan hentast gratis ned paring internett ved aring garing inn paring foslashlgjande adresse
httpwwwutdanningsdirektoratetnouploadBrosjyrerVeiledning_spesialunderv_gs_
vgo_rev2004pdfInternett
Heftet gjer greie for det ansvaret som skolen PP-tenesta og kommunen har naringr det gjeld aring gi
lesesvake elevar ei tilpassa undervisning same kva aringrsakene til vanskane er
Heftet gir konkrete informasjonar om rettar som elevane har og som ogsaring foreldra boslashr
kjenne til
Vaksne som ikkje har gjennomfoslashrt grunnskolen har rett til aring faring gjennomfoslashrt denne
(Opplaeligringsloven sect 4A-1) Vaksne som ikkje har eller ikkje kan faring tilfredsstillande utbytte av
det ordinaeligre opplaeligringstilbodet for vaksne har rett til spesialundervisning Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Vaksne som har fullfoslashrt grunnskolen eller tilsvarande men som ikkje har fullfoslashrt
vidaregaringande opplaeligring har etter soslashknad rett til vidaregaringande opplaeligring Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Hoslashgskolar og universitet
Dei fleste hoslashyskolar har reglar om saeligrordningar for elevar med dysleksi og lese- og
skrivevanskar Det krevst soslashknad og ein maring soslashkje ei viss tid foslashr eksamen Det kan bli gitt
utvida tid til eksamen eller lov til aring bruke PC med retteprogram
Folketrygdloven
Folketrygdloven har reglar som kan vere aktuelle for dyslektikarar som har saring store problem
med aring lese og skrive at det er vanskeleg aring halde paring ein jobb eller faring seg ein jobb
Sjaring foslashlgjande kapittel i Folketrygdloven
Kapittel 10 Ytingar under medisinsk rehabilitering
Kapittel 11 Ytingar under yrkesretta attfoslashring
Rehabiliteringspengar
Formaringlet med rehabiliteringspengar er aring dekkje utgifter til livsopphald for medlemmer som paring
grunn av sjukdom skade ogeller lyte framleis er arbeidsufoslashre og under aktiv behandling med
utsikt til betring av arbeidsevna
Rehabiliteringspengar kan bli gitt anten etter at retten til sjukepengar er brukt opp eller
medlemmet har vore arbeidsufoslashr i samanhengjande 52 veker utan aring ha hatt rett til
sjukepengar Rehabiliteringspengar er til liks med sjukepengar ei korttidsyting i ein
overgangsperiode Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven
kap 10
Logos Logometrica AS
Handbok
192
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn
Elevar i grunnskolen som har eit anna morsmaringlfoslashrstespraringk enn norsk og samisk skal utvikle
gode leseferdigheiter paring sitt andrespraringk norsk Kravet er at dei skal kunne foslashlgje den ordinaeligre
opplaeligringa i skolen (jfr Opplloven sect 2-8) Minoritetsspraringklege elevar som ikkje meistrar
norsk godt nok til aring foslashlgje den ordinaeligre opplaeligringa i skolen har ifoslashlgje Opplaeligringsloven sect 2-
8 rettar naringr det gjeld spraringkopplaeligring I paragrafen staringr det foslashlgjande
rdquoElevar i grunnskolen med anna morsmaringl enn norsk og samisk har rett til saeligrskild
norskopplaeligring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolen Om noslashdvendig har slike elevar ogsaring rett til morsmaringlsopplaeligring
tospraringkleg fagopplaeligring eller begge delar
Morsmaringlsopplaeligringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg garingr ved
Naringr morsmaringlsopplaeligring og tospraringkleg fagopplaeligring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale skal kommunen saring langt mogleg leggje til rette for anna
opplaeligring tilpassa foslashresetnadene til elevanerdquo
I tillegg har det komme eit nytt fjerde ledd der det staringr
rdquoKommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk foslashr det blir gjort vedtak
om saeligrskild spraringkopplaeligring Slik kartlegging skal ogsaring utfoslashrast undervegs i
opplaeligringa for elevar som faringr saeligrskild spraringkopplaeligring etter foslashresegna som grunnlag
for aring vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolenrdquo
Etter endringar i Opplaeligringsloven har minoritetsspraringklege elevar i vidaregaringende skole rett til
saeligrskild spraringkopplaeligring tilsvarande den ordninga som gjeld for elevar i grunnskolen (jfr sect 3-
12) Tilsvarande endringar er ogsaring gjort i Privatskoleloven sect 3-5
Rett og plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar er lovfesta
fraring 1 september 2005 Opplaeligringa skal styrkje sjansane for innvandrarar til aring kunne delta
aktivt i arbeids- og samfunnslivet
Norsk er viktig for aring kunne forstaring og bli forstaringtt for aring faring jobb utdanning og for aring
kunne delta i samfunnet
Vaksne innvandrarar med opphaldsloslashyve som dannar grunnlag for aring faring busetje seg har
rett og plikt til aring gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Det er
kommunen som har ansvar for aring leggje til rette opplaeligringa
For aring faring loslashyve til aring busetje seg eller faring norsk statsborgarskap maring innvandrarar
gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring eller kunne dokumentere tilstrekkeleg kunnskap i norsk
eller samisk
Dette gjeld personar som har faringtt opphaldsloslashyve etter 1 september 2005 For personar
som har faringtt opphaldsloslashyve foslashr 1 september 2005 gjeld det ei overgangsordning
Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven kap 10
Vi viser til informasjon paring nettsida (wwwimino)
Logos Logometrica AS
Handbok
193
Vedlegg 14 Ordforklaringar
ADHD Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ein tilstand prega av konsentrasjons-
problem og hyperaktivitet)
Akustisk lydmessig gjeld lyd
Alfabetiske prinsipp innsikt i at bokstavteikna korresponderer med spraringklydar
Analogistrategi utnytte kjende bokstavsekvensar i eit ord ved avkodinga av eit anna
Analyse noko samansett blir delt opp i mindre einingar
Artikulatorisk talespraringkleg danning av spraringklydar med taleapparatet
Astigmatisme skeiv hornhinne
Auditiv er knytt til hoslashyrsla
Avkoding gjenkjenning av skrivne eller trykte ord
Basal grunnleggjande delar
Design moslashnster for forsoslashksopplegg
Digitalisert tale Talesignalet er forenkla og overfoslashrt til sifferkodar (ei rekkje av 1-tal og
0- ar)
Diskrepans avvik
Distal ein aringrsaksfaktor som ikkje inngaringr som del av ordavkodingsmodellen men som
likevel har indirekte innverknad paring leseprosessen
Dominant kontrollerande overlegen
Effektivitetsskaringre eit kombinert maringl for presisjon og reaksjonstid
Ekvidistant med same avstand
Eksplisitt klar tydeleg uttrykkeleg
Emosjonell har med kjensler aring gjere
Finmotorisk aktivitetar i finmotorikken feks fingerroslashrsler
Fonem den minste spraringklege byggjesteinen som ikkje i seg sjoslashlv betyr noko men som har
meiningsskiljande funksjon
Fonemanalyse inndeling av ord i enkeltfonem
Fonemisk medvit refererer til evna til aring dele ord inn i dei fonema som utgjer ordet
Fonemsyntese samanbinding av fonem til eit ord eller nonord
Fonologisk den lydlege sida av spraringket
Fonologisk diskriminasjon evne til aring skilje mellom ord som lydleg liknar kvarandre
Fonologisk lesing ein avkodingsstrategi der ein tek utgangspunkt i fonologiske element
Fonologisk strategi ordavkodingsstrategi som tek utgangspunkt i fonologisk omkoding og
syntese av mindre ortografiske einingar for eksempel grafem stavingar og
ortografiske moslashnster
Fonologisk syntese samanbinding av lydar til eit ord eller nonord
Foriar synsavvik som kjem av vanskar med aring koordinere synsinntrykket fraring begge augo
Forteljinga sin grammatikk maringten ein forteljande tekst er oppbygd paring
Fovea det sentrale synsfeltet
Frekvenseffekt at hoslashgfrekvente ord blir stava meir korrekt enn laringgfrekvente ord
Frekvensnivaring kor ofte ord opptrer i skrivne tekstar
Frikativar konsonantar som blir danna ved luftfriksjon mot delar av taleapparatet
Funksjonsord ord utan eiga tyding formord (feks preposisjonar konjunksjonar artiklar
pronomen)
Gen arveanlegg
Grafem bokstav eller bokstavgruppe som korresponderer med eit fonem
Grafem-fonem-korrespondansen samanhengen mellom bokstavteikn og spraringklydar
Grafem-fonem-omkoding omgjering av grafem til fonem
Logos Logometrica AS
Handbok
194
Grafemisk medvit medvit om den grafemiske strukturen i skriftspraringket
Heilordlesing ein lesestrategi der ein kjenner att ordet som heilskap
Homofone ord ordpar som har lik uttale men ulik stavemaringte
Implisitt ikkje bevisst skjult
Inferens slutning som blir dregen ut over dei opplysningane som er direkte uttrykte i teksten
lese mellom linjene
Innhaldsord ord som har eiga tyding feks substantiv adjektiv og verb
Intonasjon betoningsmoslashnster trykklegging
Irregulaeligre stavingar stavingsmoslashnsteret bryt med tradisjonelle reglar for grafem-fonem-
omkodinga
Kasus individtilfelle
Kausal uttrykkjer aringrsak
Kinestetisk gjeld roslashrslesystemet
Klusilar konsonantar som blir danna gjennom ei hurtig eksplosiv forandring av lyden i
taleapparatet (d g p t k)
Koartikulasjon fleire spraringklydar blir uttalte samtidig
KOAS ein ordavkodingstest (Kartlegging av ordavkodingsstrategiar)
Kognitiv gjeld tankemessige forhold
Kognitiv stil den karakteristiske maringten til lesaren aring gjennomarbeide kognitiv informasjon paring
Komorbiditet samtidig foslashrekomst av to eller fleire lidingar eller dysfunksjonar
Kompensatorisk overvinne eit handikap ved aring utnytte andre og sterke ferdigheiter
Komplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er omkasta som naringr los
blir til rdquosolrdquo
Kompliserte grafem opphoping av bokstavar som utgjer ein spraringklyd for eksempel rdquoskjrdquo
Kontekst spraringkleg samanheng
Korrelasjon statistisk maringl paring styrken i samanhengar mellom variablar
Leksikon langtidsminne for ord - her er alle varingre kunnskapar om ord lagra
Leseflyt viser kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Stiller krav om god prosodi og
korrekt stans ved skiljeteikn (komma punktum etc)
Lingvistisk medvit innsikt i formsida til spraringket
Logografisk som gjeld den visuelle forma som ordet har (ord blir lese som ein visuell
heilskap)
Lydmetoden lesemetode der ein tek utgangspunkt i lydane i ordet ved avkodinga
Metaanalyse resultat bygd paring fleire forskingsstudiar
Metakognitiv bevisst kontrollert styring av eiga tankeverkssemd
Modalitet sanseomraringde
Modul avgrensa eining her brukt om ordavkodingssystemet
Morfem den minste tydingsberande eininga i spraringket
Multisensorisk omfattar fleire sanseomraringde
Nasalar spraringklydar som delvis kjem gjennom nasen feks m og n
Neologisme spraringkleg nydanning nyord
Nonord tilfeldig bokstavrekkje som kan uttalast men som ikkje finst i spraringket
Ordblinde term som blir brukt synonymt med dysleksi
Ord-nonord-diskrepanseffekten ord lese og stava meir korrekt enn nonord
Ortografisk stavemaringten til ordet
Ortografisk identitet det indre abstrakte biletet av stavemaringten til ordet
Ortografisk lesing ein lesemetode der ein tek utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning
av heile ord
Ortografisk representasjon ortografisk minnebilete av ord i langtidsminnet
Ortografisk strategi avkoding av ordet som heilskap hurtig og korrekt
Logos Logometrica AS
Handbok
195
Parate ordbilete hurtig og korrekt gjenkjenning av ordet
Parsing inndeling av ord i mindre segment etter eit visst regelsystem
Persepsjon oppfatning av omverda gjennom sansane
Plosivane spraringklydar som b d t k og g
Portfolio eit utval av skriftlege arbeid som eleven har utfoslashrt
Pragmatiske haldepunkt leietraringdar som den ikkje-spraringklege konteksten gir lesaren
Preleksikal refererer til det stadiet i avkodinga daring lesaren enno ikkje har oppnaringdd tilgang til
tydinga av ordet
Proksimal kognitive prosessar som er ein del av ordavkodingsmodellen og verker direkte
inn paring leseprosessen
Persentil persentilskaringr som viser kor mange prosent av alle elevane paring eit bestemt
klassetrinn i standardiseringsgruppa som oppnaringr like godt eller daringrlegare resultat paring
testen
Prosodi melodien i spraringket
Regulariseringsfeil ordet blir skrive fonetisk korrekt men stavemaringten bryt med
konvensjonelle reglar for den skrivemaringten som ordet har
Regularitetseffekt regulaeligre ord blir stava meir korrekt enn irregulaeligre ord
Reliabilitet testresultata er paringlitelege
Resiprok gjensidig
Responstid reaksjonstid den tida det tek fraring stimulus blir presentert til svaret kjem
Reversalfeil omkasting av bokstavane i ordet
Sakkadiske roslashrsler rykkvise roslashrsler med augo mellom kvar fiksering
Samsyn synsinntrykk fraring begge augo smeltar saman til eit samla bilete
Sanseprosessen tek imot synsinntrykk fraring ytre sansestimuli og overfoslashrer dette inntrykket til
sansesenteret i hjernen
Scenarium semantisk innhald knytt til eit indre bilete hos lesaren
Segmentinndeling inndeling av eit ord i mindre einingar
Sekvenseringsproblem vanskar med aring halde orden paring rekkjefoslashlgja av stimuli
Semantisk tydingssida av spraringket
Semantisk aktivering aktiverer det ordet tyder
Semantiske haldepunkt leietraringdar som sjoslashlve teksten gir lesaren
Sensorisk gjeld sansane
Signifikans statistisk term for aring vise at eit resultat ikkje er komme til reint tilfeldig men har
samanheng med utslag av reelle forskjellar
Skjema kunnskapar knytte til eit omgrep
Spatial refererer til avstands- og romforhold
Strategi framgangsmaringte
Synsfelt det feltet som augo kan motta synsinntrykk fraring under ei fiksering
Synsstyrke evna til aring skilje detaljer i synsbiletet
Syntaktisk den grammatikalske oppbygginga til spraringket
Syntaktisk kompetanse kompetanse om dei konvensjonelle reglane som gjeld i skrift-
spraringket
Syntaktisk haldepunkt gir lesaren rettleiing om kva for type ord det er (for eksempel
substantiv verb etc)
Syntetisk tale talelyd som blir produsert rdquokunstigrdquo for eksempel av ein datamaskin
Takistoskopisk hurtig presentasjon av sansestimuli
Taktil gjeld kjenslesansen
Ukomplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er delvis kasta om for
eksempel rdquofaringr blir avkoda som fraring
Validitet det aring vere gyldig
Logos Logometrica AS
Handbok
196
Verbalskaringre poeng paring test eller delar av test som maringler verbale evner
Visuelle feil feil der responsordet er synsmessig i slekt med stimulusordet
Visuospatial gjeld syns- og formforhold
Logos Logometrica AS
Handbok
197
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5)
ANALYSE AV STAVEFEILA (3-5)
Testoppgaver
Fono-
logisk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logiske
stave-
feil
Dobbel
enkel
konsona
nt feil
Andre
stavefeil
1 godt
2 morosamt
3 butikken
4 kylling
5 vindauget
6 sjeldan
7 goslashyme
8 hatt
9 adressa
10 konserten
11 kolliderte
12 gjerne
13 kommandoen
14 middels
15 jorda
16 taringlmodig
17 spydet
18 kanskje
19 verst
20 ripsbaeligr
21 interesse
22 korleis
23 nysgjerrig
24 temperaturen
25 konkurransen
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
198
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (6-10 + voksne)
ANALYSE AV STAVEFEILA (6-10 + Vaksne)
Testoppgaringver
Fonologi
sk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logisk
stavefeil
Dobbel
enkel
konsona
nt- feil
Andre
feil
1 kveld
2 sprek
3 audmjuk
4 tannverk
5 annonsar
6 fargeblind
7 gjerne
8 historia
9 kikka
10 tjaeligre
11 sersjant
12 tjue
13 sjokoladen
14 hjarteleg
15 aeligrend
16 karusell
17 praktisk
18 spissa
19 fartskontroll
20 passasjerar
21 effekt
22 djupna
23 kompliment
24 ripsbaeligrbuskar
25 eiendomen
26 geni
27 journalist
28 gaffel
29 kontrollerte
30 absolutt
31 ingenioslashrar
32 arrangerte
33 departementet
34 restauranten
35 energikilder
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
199
Vedlegg 17 Indikatorskjema
Namn Dato
Skule Trinn
Ved diagnostisering av dysleksi maring minst tre av dei fem fyrste hovud-indikatorane (punkt
I) vere oppfylde samstundes som begge de to siste
I Hovudindikatorar Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Vanskar med leseflyt (deltest 1)
Vanskar med ordidentifikasjon (deltest 3)
Vanskar med fonologisk lesing (deltest 4)
Vanskar med ortografisk lesing (deltest 5)
Daringrleg rettskriving (deltest 1518)
Normal lytteforstaringing1 (deltest 2)
JA NEI Lesevanskane er vedvarande trass i adekvat
opplaeligring eller resistente mot tiltak2 JA NEI
MERK I vurderinga maring ein alltid ta omsyn baringde til persentilet for korrekte svar persentilet
for tidsbruk og effektivitetspersentilet Om testpersonen skaringrar i omraringdet for alvorlege
vanskar med omsyn til eacutein av dei tre skal resultatet skaringrast som alvorlege vanskar
Er hovedkriteria til ein dysleksidiagnose tilfredsstilt helliphelliphelliphelliphellip
1 Fleire faktorar kan ha negativ innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under prosentil 30 2Lesevanskane er vedvarande naringr eleven trass i adekvat opplaeligring har store vanskar ut over trinn 4 Naringr ein diagnostiserar paring trinna 3 og 4 maring ein vurdere effekten av eksplisitte tiltak foslashr ein kan konkludere med dysleksi Etter 12 veker med intensiv opplaeligring kan ein teste paring nytt Sjaring naeligrmare omtale i handboka kap 241
Logos Logometrica AS
Handbok
200
II Andre indikatorar -
tilleggsvanskar
Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Daringrleg leseforstaringing
(deltest 1)
Vanskar med grafem-fonem-omkoding
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 7)
Vanskar med fonemanalyse
(oppgaringvesett 3-5trinn deltest 9)
Manglar fonemisk medvit
(oppgaringvesett 6-10 deltest 6)
Daringrleg fonologisk korttidsminne
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 10
oppgaringvesett 6-10 deltest 7)
Vanskar med hurtig namngjeving av kjente objekt og
tal (MERK Persentil under 10)
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 14
oppgaringvesett 6-10 deltest 10)
Vanskane garingr igjen i familien
Forsinka spraringkutvikling
Vanskar med aring uttale kompliserte ord
Mange ja-svar under Andre indikatorar (punkt II) bidreg til aring styrkje mistanken om at ein har
aring gjere med dysleksi
Konklusjon
Signatur testleiar
Logos Logometrica AS
Handbok
201
BRUKARRETTLEIING
Logos Logometrica AS
Handbok
202
Innhald
1 Installasjon og lydtilpassing 204
11 Installasjon 204
12 Lydinnstillingar 205
2 Funksjonar og menyval i Logos 209
21 Funksjonar 209
211 Ny 210 212 Soslashk 210
213 OK 211 214 Avslutt 211
22 Menyval 211
221 Fil Kalibrer lyd 211
222 Fil Eksporter testresultat 211 223 Fil Importer testresultat 212 224 Fil Avslutt 212
225 Rediger Ny elev 212 226 Rediger Rediger elev 212
227 Rediger Slett elev 212 228 Rediger Ny testleiar 212 229 Rediger Rediger testleiar 213
2210 Rediger Slett testleiar 213
2211 Testresultatar Testprotokollar 213 2212 Testresultat Ordavkodingsmodellen 214
2213 Rapport 213 2214 Tiltak 214
2215 Spraringk 214
2216 Last ned 214
2217 Hjelp Oppdater malar 214
2218 Hjelp Testinstruksjonar 215 2219 Hjelp Om 215
2220 Hjelp Utvida logg 215
3 Oppstart av Logos 215
31 Innloggingsbiletet 215
32 Val av elev 215
33 Val av deltest 216
34 Testbilete 216
35 To maringtar aring svare paring 217
351 Verbal respons 217
352 Manuell respons 217
Logos Logometrica AS
Handbok
203
36 Registrering av rette og galne svar 217
361 Registrering av rett svar i mikrofon 217 362 Registrering av gale svar i mikrofon 218
37 Merknad 218
4 Testresultat 219
41 Testprotokollar 220 411 Val av deltestar for utrekning og utskrift 220
412 Vel testnorm 220
413 Testing 221 414 Merknader 221 415 Repetert testing 221 416 Protokolltype 221
417 Foslashrehandsvisning 222
418 Skriv ut 222
419 Vel alle 222
4110 Vel ingen 222
4111Avbryt 222
42 Ordavkodingsmodell 2202
5 Praktiske tips 2223
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport 223
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett 224
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett 224
Logos Logometrica AS
Handbok
204
1 Installasjon og lydtilpassing
Dette kapitlet vil rettleie deg gjennom installasjonen av Logos og orientere om noslashdvendige
lydinnstillingar
11 Installasjon
Logos blir distribuert via Internett og kan lastast ned fraring nettsida til Logometrica
(wwwlogometricano) Fraring denne nettstaden vil den siste versjonen av Logos alltid vere
tilgjengeleg Vi gjer merksam paring at nye versjonar som etter kvart blir lagt ut her fungerer
baringde som installasjon for nye kundar og som oppgradering for eksisterande kundar
Ved oppgradering skal den nyaste versjonen av Logos installerast over den foslashrre
versjonen Alle elevar og testresultat blir tekne vare paring
Vi raringr til aring foslashlgje denne framgangsmaringten baringde for nye og eksisterande kundar
1 Sjekk datamaskinen din for foslashlgjande forhold
At datamaskinen som du nyttar har eitt av foslashlgjande operativsystem Windows
XPWindows Vista eller Windows 7
At datamaskinen har eit lydkort som fungerer tilfredsstillande ved standard
innspeling og avspeling i Windows
At datamaskinen har hoslashgttalarar og oslashyretelefon
At datamaskinen har ein mikrofon kopla til (gjerne som del av oslashyretelefonen)
2 Hent den siste versjonen av Logos Dette gjer ein ved aring garing til nettsida
(wwwlogometricano) Klikk Varingre produkter klikk deretter Logos og til slutt
Nedlasting for aring komme til omraringdet for nedlasting av programvare
Her er Logos tilgjengeleg for nedlasting som ei stor fil (LogosSetupmsi) og ei lita fil
(setupexe) Begge desse maring lastast ned og lagrast Det gjer ein ved aring klikke paring dei og
velje rdquoLast NedSaverdquo (ikkje rdquoKjoslashrRunrdquo) Lagre begge paring same staden paring
datamaskinen din ein stad der du finn dei igjen etterparing gjerne paring skrivebordet
3 Installer Logos Dette gjer ein ved aring dobbeltklikke paring rdquosetupexerdquo som blei lasta ned
fraring Internett i punkt 2 For aring kunne installere Logos maring du vere administrator paring
datamaskinen din
Viss Logos skal installerast paring ein datamaskin som ikkje er knytt til Internett
eller eit nettverk kan filene flyttast over til den aktuelle datamaskinen via ein
minnepinne
For aring aktivere abonnementet maring du vere kopla til Internett og abonnementet maring
vere betalt
Installasjonen er temmeleg sjoslashlvforklarande Viss du har installert program tidlegare
vil framgangsmaringten vere kjend Medan du installerer vil du bli beden om aring gi ein del
tilleggsinformasjon Vi raringr til at du daring gjer bruk av standardsvara rdquoNextrdquo rdquoYesrdquo osv
Enkelte gonger kan det vere noslashdvendig aring oppdatere nokre av standardfilene paring
maskinen foslashr Logos legravet seg installere Du vil daring faring beskjed om dette og deretter startar
programmet automatisk den aktuelle oppdateringa for deg Foslashrste gongen du
installerer Logos er det vanleg at dette kan ta fleire minutt Etterparing kan du bli beden
om aring starte datamaskinen paring nytt
Logos Logometrica AS
Handbok
205
Ver merksam paring at installasjonsprogrammet kan vise 100 ganske lenge etter at
installasjonen er fullfoslashrt opptil fleire minutt paring litt eldre datamaskinar Du faringr ei tydeleg
melding naringr installasjonen er fullfoslashrt
Start datamaskinen paring nytt Ogsaring dette kan ta fleire minutt Installasjonen er ferdig naringr
du igjen har komme inn i Windows
Vi gjer merksam paring at Logos krev kundenamn og passord Kundenamn og passord maring
du opplyse om den foslashrste gongen programmet skal brukast Dette gjeld baringde for ny
installasjon og for oppgraderingar Abonnement kan ein tinge via eit eige skjema paring
Logometrica si nettside (wwwlogometricano)
12 Lydinnstillingar
Logos nyttar Windows sine standardinnstillingar for lydavspeling (hoslashgtalarvolum) og
lydinnspeling (mikrofon) Sidan det i testresultata blir lagt stor vekt paring tidsverdiar og
tidsskaringrar er det svaeligrt viktig at baringde mikrofon og hoslashgttalarar er korrekt innstilte
Vi raringr sterkt til at brukaren garingr inn paring nettsida til Logometrica (wwwlogometricano) Her
finst det ein detaljert informasjon om korleis lyden kan stillast inn korrekt alt etter kva for
Windows-versjon som blir brukt Garing til rdquoVaringre produkterrdquo deretter rdquoLogosrdquo og rdquoSposlashrsmaringl og
svarrdquo Under rdquoSposlashrsmaringl og svarrdquo finn du baringde ein videodemonstrasjon og bilete som viser
korleis kalibreringa skal utfoslashrast
Justering av mikrofon er ikkje spesifikt for Logos men dei fleste av brukarane varingre er usikre
paring korleis mikrofonen skal stillast inn paring eigen datamaskin og vi har derfor ei utfoslashrleg
orientering om dette ogsaring her i brukarrettleiinga til Logos
Nedanfor finn ein prosedyren for aring justere mikrofonvolum for Windows 7
Rettleiinga har 5 trinn
Trinn 1 Garing til rdquoKalibrer lydrdquo og vel rdquoEgenskaperrdquo
Trinn 2 Vel riktig mikrofon og set denne som standard
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen kan brukast
Trinn 4 Slaring paring Mikrofonforsterkning
Trinn 5 Kalibrer lyd
Logos Logometrica AS
Handbok
206
Trinn Eksempel
Trinn 1 Garing til Fil-menyen og
vel rdquoKalibrer lydrdquo
Klikk deretter
rdquoEgenskaperrdquo
Start opp Logos og garing til
rdquoKalibrer lydrdquo paring fil-
menyen
Trykk rdquoEgenskaperrdquo for aring
opne operativsystemet sine
eigenskapar for lydar og
lydeiningar
Trinn 2 Vel riktig mikrofon
Vel mappa rdquoInnspilling
Recordingrdquo og klikk paring den
mikrofonen som skal
nyttast Mange
datamaskinar har ein
innebygd mikrofon men
denne gir ofte daringrlege
resultat Vel den eksterne
mikrofonen eller den som
hoslashyrer til oslashyretelefonane
Forsikre deg om at denne
staringr som rdquoStandard
Defaultrdquo Viss den ikkje gjer
det saring klikk rdquoSett standard
Set Defaultrdquo nedst
Klikk deretter rdquoEgenskaper
Propertiesrdquo nede til hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
207
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen
kan brukast
Pass paring at mikrofonen kan
brukast Den skal staring som
rdquoBruk denne enhetenrdquo
rdquoUse this devicerdquo nedst
Trinn
4
Slaring paring
Mikrofonforsterkning
Klikk rdquoNivaringer Levelsrdquo
Sjaring etter at volumkontrollen
til mikrofonen er paring maks
Slaring ogsaring paring
rdquoMikrofonforsterkning
Microphone Boostrdquo og set
denne litt over middels
Hugs aring klikke rdquoOKrdquo
Obs Vi gjer merksam paring at ikkje
alle maskinane har lydkort
som stoslashttar
mikrofonforsterking Daring
skal ein setje
mikrofonvolumet paring maks
foslashr ein garingr vidare
Logos Logometrica AS
Handbok
208
Trinn 5 Kalibrer Lyd
Trykk Start og sei straks rdquo1 2 3rdquo med vanleg stemme
Etter tre sekund kjem det fram eit bilete av lyden Denne skal sjaring ut som paring biletet
Dei tre groslashne soslashylene viser lydstyrken paring dei tre orda som blei sagt
Merk at namnet paring mikrofonen som blir nytta staringr oslashvst i biletet like over soslashylene
Logos vel automatisk den mikrofonen som blei merkt som rdquoStandard Defaultrdquo i trinn
2 Om du har endra paring den som er rdquoStandard Defaultrdquo saring lukk kalibreringsbiletet ved
aring klikke rdquoAvbrytrdquo og garing deretter inn i det paring nytt for at Logos skal nytte den nye
standard-mikrofonen
Dette biletet viser ei kalibrering der lydstyrken (groslashn) er ein stad mellom midten og toppen i
det svarte vindauga Daring kjenner Logos automatisk igjen rdquostart av talerdquo (R1) og rdquostopp av talerdquo
(R2) ved aring sjaring naringr lyden garingr over triggerlinja
Viss lyden er mykje laringgare (naringr ikkje over eller saring vidt over triggerlinja) eller hoslashgare (garingr i
taket) kan ein justere volumet til hoslashgre I oslashvste halvdelen av volumjusteringa legg Logos paring
ei forsterking Det vil sjeldan vere noslashdvendig aring ha ei forsterking Oftast vil ein daring faring betre
resultat ved aring garing tilbake til trinn 1-4 foslashrst Bruk forsterking berre som ein siste utveg
Eleven er klar til testing naringr kalibreringa ser ut som paring dette eksemplet
Hugs paring at mikrofonen alltid maring kalibrerast foslashr ein testar ein elev Det kan nemleg vere stor
forskjell paring stemmevolumet hos elevane
Triggerlinje Dette er ein grenseverdi som Logos bruker for aring skilje mellom kva som skal registrerast som
eleven sitt svar og kva som er eventuell bakgrunnsstoslashy
Logos registrerer og lagrar berre lydar (groslashn) som er over denne linja Samtidig vil all lyd
som er over triggerlinja bli registrert i Logos og oppfatta som eleven sitt svar Det er derfor
svaeligrt viktig aring eliminere all bakgrunnsstoslashy ved hjelp av triggerlinja
Logos Logometrica AS
Handbok
209
Paring same maringten vil svar fraring eleven som ikkje kjem over denne linja berre bli tolka som stoslashy i
Logos
Linja kan flyttast med musepeikaren og skyvast opp eller ned etter behov Triggerlinja vil ofte
liggje ein stad mellom 24-26
R1 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven begynte paring svaret sitt Det
vil seie foslashrste gongen eleven si stemme gjekk over Triggerlinje
Les omtalen av R1 i brukarmanualen
R2 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven var ferdig med svaret sitt
Det vil seie siste gongen eleven si stemme gjekk under Triggerlinje
Les omtalen av R2 i brukarmanualen
2 Funksjonar og menyval i Logos
Logos har ei rekkje brukarval og ulikt tilgjengelege funksjonar integrert i programmet For at
du som brukar skal kunne nytte alle desse funksjonane paring ein enkel og korrekt maringte har vi
nedanfor gitt plass for ein fullstendig gjennomgang av alle val og funksjonar som finst i
programmet Naringr du har logga deg paring med brukarnamn og passord (sjaring punkt 31) vil du
komme til startbiletet i Logos Det ser slik ut
21 Funksjonar
Startbiletet i Logos har foslashlgjande funksjonstastar
Logos Logometrica AS
Handbok
210
211 Ny
Opprettar ny elev Ved aring trykkje paring denne knappen kjem du til skjermbiletet for aring kunne
registrere ein ny elev
Her fyller du inn aktuell informasjon om eleven i dei ulike rubrikkane For aring flytte seg
mellom dei ulike rubrikkane kan du bruke anten Tab-funksjonen eller musa I felta med
Foslashrenamn og Etternamn er det mogeleg aring skrive inn tekst med baringde smaring og store
bokstavar Foslashdselsdatoen til elevane maring skrivast inn i formatet dag maringnad og aringr
(ddmmaringaringaringaring) eks 22011995 Naringr det gjeld feltet Oppgavesett saring finst det her ein
rullemeny der ein kan velje mellom tre ulike oppgaringvesett eitt for trinn 2 eitt for trinna 3 ndash 5
og eitt for trinna 6 ndash 10 og vaksne Naringr eleven skal testast vil oppgaringvene bli gitt etter dette
valet Til slutt trykkjer du paring OK for aring lagre dei aktuelle opplysningane om eleven
212 Soslashk
Soslashk-funksjonen bruker ein til aring soslashkje etter ein allereie registrert elev eller for aring garing direkte til
elevregisteret
Her finn ein ei oversikt over alle registrerte elevar med opplysningar om elevnummer
kjoslashnn trinn oppgaringvesett testnorm og testdato Ein kan velje ein elev direkte fraring lista eller ein
kan nytte det saringkalla soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet Ved hjelp av soslashkjefilteret kan ein soslashkje
i elevregisteret anten paring namn elevnummer trinn oppgaringvesett testnorm eller testleiar Du
soslashkjer ved aring trykkje paring den soslashkjevariabelen som du har valt (for eksempel rdquoNamnrdquo) Feltet
blir blankt og du skriv inn namnet til eleven og trykkjer Enter I biletet over vil du no faring ei
Logos Logometrica AS
Handbok
211
liste over alle elevane med det aktuelle namnet for eksempel Knudsen Paring same maringten kan du
bruke soslashkjefilteret til aring faring ei oversikt over alle elevane som har blitt testa av ein bestemt
testleiar eller alle elevane testa i 4 trinn osv
Naringr du har valt elev startar du testen anten ved aring trykkje paring OK eller ved aring
dobbeltklikke paring eleven sitt namn Du vil no garing direkte til testing
213 OK
Ved aring trykkje paring denne knappen vil den aktuelle eleven bli teken med til testvindauga Med
aktuell elev meiner vi den eleven som nyleg blei oppretta eller som blei plukka ut fraring tabellen
i funksjonen Soslashk (sjaring punkt 212)
214 Avslutt
Avsluttar Logos
22 Menyval
221 Fil Kalibrer lyd
Funksjonaliteten i denne dialogboksen er det gjort greie for under pkt 12
222 Fil Eksporter testresultat
Dette menyvalet kan
nyttast dersom det skal
overfoslashrast elevar med
testresultat til ein annan
datamaskin som har
installert Logos Som
standard vil Logos
foslashreslaring aring eksportere alle
elevane der namnet deira
ogsaring er inkludert Det
Logos Logometrica AS
Handbok
212
kan eksporterast ein eller fleire aktuelle elevar Dette gjer ein ved foslashrst aring merkje ein eller fleire
elevar i Soslashk-vindauget (sjaring punkt 212) Daring vil Logos foslashreslaring aring eksportere berre desse
Ved aring trykkje paring OK vil aktuelle data bli eksporterte til ei fil Gi fila eit namn og vel kva for
mappe du vil lagre fila i Om fila ikkje er for stor kan ho ogsaring lagrast paring ein vanleg
minnepinne Hugs aring notere deg kvar du lagrar fila slik at du finn ho att
223 Fil Importer testresultat
Dette menyvalet nyttar ein dersom det skal overfoslashrast elevar med testresultat til denne
datamaskinen Logos vil sposlashrje etter namnet paring fila der desse elevane med testresultat er
lagra Ved import gjeld desse reglane
Nye elevar som blir importerte og som ikkje eksisterer i Logos blir lesne inn med alle
tilgjengelege opplysningar (elev og testresultat)
Viss namnet til elevane ikkje er inkluderte paring fila vil nummeret deira bli brukt som
namn
Elevar som blir importerte og som alt eksisterer i Logos vil berre bli oppdaterte med
nye data Det vil seie at daring blir berre dei deltestane registrerte som har ny testdato
Viss det allereie er utfoslashrt ein deltest kan likevel den same deltesten bli lesen inn men
den maring daring faring eigen dato Desse vil daring staring i Logos som 1 testing og 2 testing sortert
etter testdato
224 Fil Avslutt
Programmet blir avslutta
225 Rediger Ny elev
Ved aring velje rdquoNy elevrdquo kjem ein til det same skjermbiletet som ved aring trykkje Ny i startbiletet
(sjaring punkt 212)
226 Rediger Rediger elev
Etter aring ha valt ein elev fraring elevlista kan han redigerast med menyvalet rdquoRediger elevrdquo Det
dukkar no opp eit skjermbilete (sjaring punkt 212) utfylt med informasjon om den aktuelle
eleven
227 Rediger Slett elev
Eleven elevane som er markerte i elevlista vil bli sletta
228 Rediger Ny testleiar
I dette skjermbiletet kan det opprettast nye testleiarar Det
gjer ein ved aring skrive inn foslashrenamn etternamn
brukarnamn og passord Deretter maring ein velje om den
Logos Logometrica AS
Handbok
213
nye testleiaren skal vere registrert som standardbrukar eller som administrator Forskjellen paring
dei to nivaringa er at brukarar med standardrettar ikkje har tilgang til testleiarregisteret eller til
elevar oppretta og testa av andre Ein testleiar som er registrert som administrator kan
derimot opprette og slette testleiarar i testleiarregisteret og i tillegg sjaring paring elevar og
elevresultat fraring testingar utfoslashrte av andre testleiarar ved den same institusjonen Vi raringr til at
det berre er eacutein testleiar med administrasjonsrett ved kvar institusjon
229 Rediger Rediger testleiar
Ved aring velje ein testleiar i soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet og deretter trykkje rdquoRediger
testleiarrdquo faringr ein opp skjermbiletet i punkt 228 Testleiaren sine opplysningar er daring fylte inn i
felta Opplysningane kan redigerast
2210 Rediger Slett testleiar
Den aktuelle testleiaren blir sletta Testleiaren blir vald paring same maringten som i punkt 229
2211 Testresultat Testprotokollar
Her kan ein velje aring skrive ut ein testprotokoll over dei resultata som eleven har oppnaringdd eller
aring faring ei vising av resultata paring foslashrehand (sjaring kap 4)
2212 Testresultat Ordavkodingsmodell
Dersom ein vel ordavkodingsmodell faringr ein opp eit bilete av Hoslashien og Lundberg sin
ordavkodingsmodell Sirklane i modellen kan ein fargeleggje og dermed gi ei fin visuell
framstilling av hovudresultata til eleven
2213 Rapport
Ved aring velje rapport faringr ein tilgang til tre ulike typar rapportar Vurdering Kartlegging og
Diagnostisering Rapportane er malar som kan nyttast i etterarbeid og ved utforminga av
individuelle rapportar Alle rapportane kan redigerast og lagrast i Word
Logos Logometrica AS
Handbok
214
2214 Tiltak
Under menyvalet Tiltak kan ein velje aring faring generert individuelle forslag til tiltak Det finst to
ulike presentasjonsformer Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
2215 Spraringk
Logos med alle deltestane og rapportane er laga paring fleire spraringk Elevar som er registrerte i eitt
spraringk vil ikkje vere tilgjengelege i eit anna spraringk Viss ein elev skal testast paring fleire spraringk maring
hanho registrerast i kvart av desse spraringka
2216 Last ned
Under laquoLast nedraquo faringr du tilgang til ein versjon av handboka som kan lastast ned alle
oppgaringvene i diktatproslashven noteringshefta og Logos Nytt Dokumenta kan lagrast i PDF-
format ogeller skrivast ut
2217 Hjelp Oppdater malar
Her finn du alltid den siste versjonen av malane til rapportane Desse kan oppdaterast utan ny
installasjon av Logos Dersom datamaskinen er kopla til internett vel du oppdater fra server
Er datamaskinen ikkje kopla til nett vel du oppdater fra disk Daring maring du foslashrst hente den siste
versjonen av malane paring heimesida varingr (wwwlogometricano) under Logos ndash Nedlasting Det
maring du gjere fraring ein annan datamaskin med nettilgang Lagre malane paring ein minnepinne og
oppdater dei deretter i Logos fraring disk (minnepinnen) Foslashlgjande rapportar vil bli oppdaterte
Vurdering Kartlegging Diagnostisering Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Logos Logometrica AS
Handbok
215
2218 Hjelp Testinstruksjonar
Her er alle testinstruksjonane til dei ulike deltestane lagt inn
2219 Hjelp Om
Her finn du opplysningar om kven som gir i tur og orden pedagogisk og teknisk hjelp
2220 Hjelp Utvida logg
Funksjonen er meint for datateknikarar og programmerarar i Logometrica
3 Oppstart av Logos
31 Innloggingsbiletet
For aring kunne nytte Logos maring du opne programmet ved aring opplyse om brukarnamn og passord
Etter at du har skrive inn brukarnamnet og passordet trykkjer du paring OK Naringr du har komme
inn i testen og skal ta den i bruk vil Logos sposlashrje etter kundenamn og kundenoslashkkel For aring faring
aktivert testen maring datamaskinen vere kopla til Internett og registrert og fakturaen maring vere
betalt til Logometrica as Informasjon om brukarnamn passord kundenamn og kundenoslashkkel
faringr du tilsendt fraring Logometrica naringr du har kjoslashpt eit abonnement paring Logos Informasjonen
sender vi til e-postadressen som blei gitt opp daring abonnementet blei registrertkjoslashpt
32 Val av elev
Det foslashrste du gjer etter at du har logga deg inn er aring velje ein elev fraring elevregisteret (sjaring punkt
213) eller registrere ein ny (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
216
33 Val av deltest
Det er dette skjermbiletet i Logos som du vil arbeide mest i Oslashvst i biletet staringr namnet paring den
eleven du har valt for testing Under namnet finn du ei liste over dei ferdigheitene som kan
kartleggjast ved hjelp av Logos
Naringr du trykkjer paring pluss-teiknet framfor den ferdigheita du oslashnskjer aring kartleggje vil du
faring opp paring skjermen alle dei deltestane som kan nyttast for aring kartleggje den aktuelle
ferdigheita Dersom den eleven som du har valt alt har gjennomfoslashrt ein eller fleire av
deltestane vil datoen bak namnet paring deltesten indikere dette Dersom fleire kolonnar med
testdatoar kjem til syne er det fordi eleven har blitt testa meir enn eacutein gong med minst ein
deltest Paring den maringten kan ein faring eit maringl paring laeligringseffekten sidan den foslashrre testen
Naringr du har komme saring langt startar du ein deltest anten ved aring dobbeltklikke paring testnamnet
eller ved aring merkje ein deltest for saring aring trykkje paring OK-knappen Du faringr daring opp sjoslashlve
testvindauget og testinga kan starte (sjaring punkt 34)
34 Testbilete
Etter aring ha valt ein deltest og aktivert denne kjem ein til testbiletet
Alle testbilete er bygde opp etter det same moslashnsteret Felles for alle er at stimuli-oppgaringva blir
presentert i den kvite firkanten omtrent midt i testbiletet Oslashvst til venstre i skjermbiletet finst
ei saringkalla tittellinje Her staringr namnet paring deltesten som blir gjennomfoslashrt Vidare finn du i
tekstboksen under den kvite firkanten informasjon om kva for ei av alle oppgaringvene du akkurat
no faringr presentert
Elles inneheld skjermbiletet ogsaring ei knapperad som er felles for alle skjermbileta
Logos Logometrica AS
Handbok
217
Start-knappen Oppgaringvene hentar ein fram ei etter ei ved aring trykkje paring Start-knappen
Eit fokuseringspunkt kjem til syne midt i testvindauget Etter 05 sekund vil oppgaringva
dukke opp Avhengig av kva for ein deltest det er snakk om vil ordet forsvinne etter
02 eller 5 sekund Start-knappen endrar seg til ein Stopp-knapp som testleiaren
trykkjer paring naringr svaret er levert Dersom eleven ikkje svarer blir oppgaringva avslutta
automatisk naringr tida er ute Stopp-knappen endrar seg deretter igjen til Neste-knapp
som blir brukt til aring hente fram neste oppgaringve
Gjenta seinare Grunnen til at den neste oppgaringva ikkje blir aktivert automatisk er at
du skal ha hoslashve til aring kunne gjenta ei oppgaringve Ved aring klikke paring knappen for Gjenta
senere blir den gjeldande oppgaringva gjenteken til slutt Dette gjeld berre for faktiske
testoppgaringver og ikkje for oslashvingsoppgaringver
Lukk-knappen Etter at den siste oppgaringva er svart paring trykkjer du paring Lukk-knappen
Det er foslashrst no at svara blir lagra i databasen Du maring gjennomfoslashre heile deltesten for aring
faring lagra resultata Vel du aring trykkje paring Lukk utan aring ha gjennomfoslashrt alle oppgaringvene vil
du faring opp foslashlgjande dialogboks
Trykkjer du paring OK no vil alle resultata for denne deltesten bli sletta
35 To maringtar aring svare paring
Det er to hovudmaringtar aring svare paring i Logos
351 Verbal respons
Testar der eleven svarer i mikrofon Her vil det
etter presentasjonen av testoppgaringva komme
opp ein groslashn sirkel som paring biletet Sirkelen
indikerer at testoppgaringva er ferdig presentert og
at eleven no kan svare Paring oppgaringver som blir
svart paring verbalt maring testleiaren avgjere om
svaret er rett eller gale (sjaring punkt 36)
352 Manuell respons
Testar der eleven svarer ved aring trykkje paring tastaturet Her skal eleven bruke tastane rdquozrdquo og rdquomrdquo
paring tastaturet naringr hanho svarer Vi raringr paring det sterkaste til at ein merkjer desse tastane (for
eksempel med farga tape) slik at eleven ikkje kan bli i tvil om kva for tastar som skal nyttast
Paring denne typen oppgaringver registrerer programmet baringde rette og galne svar
36 Registrering av rette og galne svar
361 Registrering av rett svar i mikrofon
Logos Logometrica AS
Handbok
218
I og med at svaret blir gitt i mikrofon klarer maskinen aring registrere responstida automatisk
men maskinen klarer ikkje aring avgjere om svaret som blei gitt verbalt var rett eller gale Det maring
derfor testleiaren registrere manuelt
Registreringa blir gjort paring den maringten at maskinen automatisk registrerer alle svar som
korrekte dersom ikkje testleiaren garingr aktivt inn og markerer oppgaringva som feil (sjaring punkt
362)
Naringr eleven har avgitt svaret vil knappen vise teksten rdquoBekreft svarrdquo Det er no
meininga at testleiaren med eit klikk paring hoslashgre museknapp skal stadfeste at svaret er korrekt
Daring vil teksten paring knappen endre seg til rdquoNesterdquo
Naringr teksten paring knappen viser rdquoNesterdquo skal testleiaren klikke paring venstre musetast for
aring garing til neste oppgaringve Denne oppgaringva er no registrert som korrekt Ved hoslashgreklikk her vil
svaret bli sett til feil (sjaring punkt 362)
362 Registrering av gale svar i mikrofon
I dei tilfella daring eleven svarer feil blir det registrert ved at testleiaren trykkjer ein ekstra gong
paring hoslashgre museknapp til saman to gonger mens ein staringr paring Neste-
knappen Dette maring gjerast foslashr den neste oppgaringva blir henta fram For
aring vise at feilen er registrert kjem ein liten strek til syne rett over
Neste-knappen
For aring oppheve ei feilregistrering maring testleiaren trykkje endaring ein gong paring Neste-
knappen med hoslashgre musetast og oppgaringva vil igjen bli registrert som korrekt (ikkje strek)
NB Naringr du har henta opp ei ny oppgaringve er det for seint aring registrere feil
Det er felles for alle deltestane i Logos at det foslashrst blir presentert to proslashveoppgaringver foslashr
sjoslashlve testen blir gjennomfoslashrt
37 Merknad
Testleiaren kan leggje inn ein merknad paring kvar deltest for den aktuelle eleven Dette gjer
hanho ved aring merkje deltesten (enkeltklikke paring dato for deltesten) for saring aring trykkje paring knappen
rdquoMerknadrdquo Eit redigeringsvindauge vil daring bli opna og der det kan skrivast inn merknader og
kommentarar i samband med denne deltesten Det er viktig aring merke seg at merknader berre
kan skrivast inn paring dei deltestane som er utfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
219
Dette skjermbiletet har foslashlgjande funksjonsknappar
OK Teksten som er skriven inn blir lagra saman med den aktuell deltesten Viss ein
oslashnskjer aring slette teksten kan dette gjerast ved aring fjerne den aktuelle teksten for saring aring
trykkje OK
Avbryt Ingen endringar blir oppdaterte
4 Testresultat
41 Testprotokoller
For aring komme til utskriftsbiletet vel du rdquoTestresulat Testprotokollarrdquo i menylinja i
hovudbiletet Du faringr daring fram foslashlgjande dialogboks
Logos Logometrica AS
Handbok
220
411 Val av deltestar for utrekning og utskrift
Ved hjelp av musa krysser du av for den deltesten du oslashnskjer aring skrive ut eller vise paring
foslashrehand Det er berre dei deltestane som er gjennomfoslashrte som er tilgjengelege for utskrift
412 Vel testnorm
Testresultata til eleven kan samanliknast med forskjellige
testnormer Det vil seie at eleven sine resultat blir samanlikna
med gjennomsnittsresultata fraring ei stoslashrre gruppe av elevar paring ulike
trinn Ein kan likevel berre velje testnorma som inngaringr i det same
oppgaringvesettet Det betyr at for elevar testa med oppgaringvesett 2
kan ein berre velje testnorm 2 Med omsyn til elevar testa med
oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo kan ein velje mellom testnormene for trinn 3
Logos Logometrica AS
Handbok
221
4 og 5 Tilsvarande finst det fire testnormer for oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo trinn 6 8 10
og vaksne
413 Testing
Viss ein elev er blitt testa fleire gonger maring ein velje kva for ei testing (1 testing 2 testing 3
testing osv) ein skal rekne ut rapport for Logos vil foslashreslaring den siste testinga
414 Merknader
Ved aring krysse av for dette valet vil eventuelle merknader (sjaring pkt 37) som testleiaren har
gjort komme med i rapporten Dette valet er berre tilgjengeleg for rapporttypen rdquoStandard
rapportrdquo
Sjaring punkt 37 for korleis ein skriv inn merknader
415 Repetert testing
Dette er eit val som berre gjeld for Effektrapporten Her kan ein velje
kor stort intervall rapporten skal innehalde Viss eleven for eksempel er
testa fem gonger kan ein velje om rapporten skal vise laeligringseffekten
over alle fem testingane eller om den kanskje berre skal vise over dei
tre siste
416 Protkolltype
Her kan ein velje mellom ulike typar testprotokollar
Standard
Standard-rapport gir oversikt over dei resultata som eleven har oppnaringdd paring den enkelte
deltesten Det er hoslashve til aring inkludere rdquoForslag til videre testingrdquo og rdquoMerknaderrdquo i denne
rapporttypen
Detaljert
Den detaljerte rapporten viser testresultata til eleven med detaljar om skaringring paring kvar enkelt
oppgaringve i dei ulike deltestane (oppgaringvenummer stimuli rettgale og responstider) Det betyr
at ein i denne rapporten faringr oversikt over kor lang tid eleven brukte for eksempel paring eit
bestemt ord og om svaret var korrekt
Profil
Om ein vel aring skrive ut ein profil faringr ein eit grafisk bilete av eleven si totale meistring paring
Logos Kvar deltest er i grafen representert med ei eiga soslashyle og soslashyla reflekterer
effektivitetspersentilet til eleven
Effektgraf
Denne rapporttypen viser effekten av dei tiltaka som er sette i verk ved aring samanlikne ulike
testingar i ein profil For elevar som har gjennomfoslashrt fleire testingar kan testleiaren velje kva
Logos Logometrica AS
Handbok
222
for testingar som skal samanliknast i profilrapporten Dette gjer ein i rdquoRepetert testingrdquo (sjaring
punkt 46) Kvar testing vil ha sin eigen fargekode i profilen slik at det er lett aring skilje dei fraring
kvarandre
417 Foslashrehandsvising
For ei rask vurdering av testresultata kan det vere praktisk aring nytte foslashrehandsvising Daring faringr ein
hoslashve til aring bla framover og bakover i rapporten
418 Skriv ut
Bruk denne knappen naringr du oslashnskjer aring sende rapporten til utskrift paring skrivaren Logos sender
utskrifta til standardskrivaren som er vald i operativsystemet
419 Vel alle
Alle postar i tabellen skal setjast til rdquoValtrdquo
4110 Vel ingen
Alle val i tabellen blir oppheva
4111 Avbryt
Dette rapportvindauget blir lukka
MERK Alle resultata gjeld den eleven som du har valt i hovudbiletet
42 Ordavkodingsmodellen
For aring kome til ordavkodingsmodellen vel du rdquoTestresultater Ordavkodingsmodellrdquo i
menylinja i hovudbiletet Du faringr daring fram Hoslashien og Lundberg sin ordavkodingsmodell midt i
biletet og fire laquotommeraquo sirklar til hoslashgre i dialogboksen
Logos Logometrica AS
Handbok
223
Dei laquotommeraquo sirklane er fargepalettar som du kan bruke til aring fargeleggje dei ulike
prosessanesirklane i modellen Du trykkjer eacutein gong med musa paring den fargen du oslashnskjer og
deretter paring den prosessensirkelen du oslashnskjer aring fargeleggje Groslashn farge betyr ingen vanskar
oransje farge indikerer moderate vanskar mens raud farge symboliserer alvorlege vanskar
Naringr du trykkjer paring ein av fargepalettane vil markoslashren (ofte ei pil) automatisk bli endra til ein
maringlarkost Den blanke sirkelen nedst til hoslashgre er eit viskelecircr Ved aring trykkje foslashrst paring blank
sirkel og deretter paring ein farga sirkel i modellen blir fargen fjerna fraring sirkelen
Modellen skal fargeleggjast slik at den viser testresultata til eleven i Logos Logos kartlegg
ikkje alle prosessane og difor boslashr ein supplere med informasjon fraring andre kartleggingar
Dersom ein ikkje kjenner eleven sine foslashresetnader for ein prosess legravet ein sirkelen staring blank
5 Praktiske tips
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport
Slik garingr du fram for aring registrere ein ny elev komme i gang med testinga og kjoslashre rapport paring
denne eleven
1 Start Logos og logg paring (sjaring punkt 31)
2 Sjekk at eleven sitt spraringk er valt i Logos (sjaring punkt 2212)
3 Opprett ny elev (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
224
4 Kalibrer Logos slik at Logos kan hoslashyre at eleven svarer (sjaring punkt 221 og punkt
123)
5 Utfoslashr testinga (sjaring punkt 211 og kap 3)
6 Kjoslashr rapport (sjaring punkt 2211 og kap 4)
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett
Det kan tenkjast at det er behov for aring teste ein elev i fleire oppgaringvesett Viss eleven for
eksempel alt har blitt testa i oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo der desse oppgaringvene viste seg aring
vere altfor vanskelege kan det bytast til oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo med denne metoden
1 Vel Soslashk fraring hovudmenyen og alle elevar i dette spraringket (maringlforma) vil bli lista opp i
tabellen (sjaring punkt 213)
2 Finn fram til aktuell elev i tabellen og venstreklikk paring denne linja eacutein gong slik at
linja blir blaring
3 Klikk paring rdquoRedigerrdquo oslashvst i skjermbiletet og vel rdquoRediger elev rdquo Det vil no dukke opp
eit vindauge der det kan gjerast endringar paring den aktuelle eleven deriblant kva for
oppgaringvesett som eleven skal testast i (sjaring punkt 226)
4 Vel oppgaringvesett og trykk paring knappen OK
5 Eleven kan no testast i det oppgaringvesettet
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett
Logos vil alltid kjoslashre rapport paring det oppgaringvesettet som eleven sist har blitt testa med Viss ein
elev har blitt testa i fleire oppgaringvesett (sjaring punkt 52) kan det kjoslashrast rapportar ogsaring paring desse
Dette gjer ein ved aring skifte oppgaringvesett paring eleven paring den same maringten som i punkt 52 Kjoslashr saring
rapportar fraring alle paring vanleg maringte (sjaring punkt 4) Vi gjer merksam paring at Logos berre kan kjoslashre
rapport paring eitt oppgaringvesett om gongen
Logos Logometrica AS
Handbok
3
I strongly believe that behind the success
of every disabled child is a passionate
committed intensely engaged and totaly
empowered parent usually but not always
the childrsquos mother (Shaywitz 2003)
Til Ingrid
Logos Logometrica AS
Handbok
4
Forord
Logos er ein databasert diagnostisk test med basis i nyare tids leseforsking
Nyare forsking har klart paringvist at effekten av spesialpedagogiske tiltak blir stoslashrst dersom dei
pedagogiske tiltaka byggjer paring ei grundig diagnostisering av lesevanskane Logos inneheld
testar som kartlegg ulike sider ved leseprosessen for eksempel leseflyt leseforstaringing
lytteforstaringing omgrepsforstaringing og ordavkoding Logos inneheld ogsaring oppgaringver som kartlegg
viktige delprosessar som lesaren maring meistre om hanho skal tileigne seg god
avkodingsferdigheit
Handboka til Logos kan lastast ned fraring testen men finnes ogsaring i en trykket versjon Denne
kan bestilles ved aring ta kontakt med Logometrica (logometricalogometricacom)
Logos blir i dag seld paring abonnementsbasis For fleire opplysningar om abonnementsordninga
venlegst sjaring varingr heimside (wwwlogometricano)
Bryne september 2014
Torleiv Hoslashien
professor
Logos Logometrica AS
Handbok
5
Innleiing
Logos er gresk og tyder ord Logos inneheld tre oppgaringvesett Eitt oppgaringvesett er for elevar paring
trinn 2 eitt oppgaringvesett er for trinn 3-5 og eitt oppgaringvesett er meint for elevar paring trinn 6-10 og
vaksne Testen er standardisert baringde paring bokmaringl og nynorsk
Handboka til Logos inneheld to hovuddelar Pedagogisk del og Brukarrettleiing Den
pedagogiske delen gir innfoslashring i teorigrunnlaget bak Logos Her er ein omtale av dei ulike
deltestane i Logos og det blir vist til korleis testane kan nyttast i diagnostiseringa av
lesevanskar Denne delen inneheld ogsaring rettleiing om korleis dei diagnostiske funna kan
nyttast naringr ein skal velje pedagogiske tiltak i arbeidet med aring fremje leseferdigheita blant
lesesvake elevar Brukarrettleiinga gir detaljert informasjon om korleis testen skal installerast
og om kva for funksjonsval Logos inneheld
Det er viktig at brukarar av Logos les handboka grundig foslashr testen blir teken i bruk
Logos inneheld mange deltestar Testoppgaringvene dekkjer eit breitt spekter av delferdigheiter
leseforstaringing leseflyt lytteforstaringing omgrepsforstaringing avkodingsferdigheit ulike
delprosessar bak avkodingsprosessen og rettskriving
Forsking viser at det er svaeligrt viktig at lesevanskar blir diagnostiserte tidleg slik at
noslashdvendige hjelpetiltak kan bli sette i verk saring snart som mogeleg Tidleg hjelp er god hjelp
Likeins kan enkelte deltestar i oppgaringvesett 2 nyttast til aring teste yngre elevar sjoslashlv o
testen ikkje er normert for trinn 1 Vidare kan det i nokre tilfelle vere aktuelt aring nytte deltestar i
oppgaringvesettet 3-5 i samband med diagnostisering av lesesvake elevar paring trinn 6-10
Resultata i Logos blir presenterte i oversiktlege tabellar og i ulike grafiske figurar
Dette gjer det enkelt aring samanlikne resultata paring dei enkelte deltestane Logos presenterer ogsaring
ein effektgraf Grafen viser effekten av undervisningsopplegget
Logos inneheld forslag til pedagogiske tiltak Desse tiltaka er tekne med for aring lette
etterarbeidet for testleiaren Med utgangspunkt i oppnaringdde resultat kan testleiaren gjere seg
nytte av dei forslaga til pedagogiske tiltak som testen inneheld Tiltaka kan sendast direkte til
skrivaren eller kopierast inn i skriveprogrammet paring PC-en Testleiaren boslashr gjere noslashdvendige
justeringar og endringar i opplegget med utgangspunkt i ei totalvurdering av leseferdigheita til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
6
Innhaldsliste
Forord 4
Innleiing 5
PEDAGOGISK DEL 12
I LESING AVKODING OG FORSTAringING 13
1 Lesing 13
2 Strategiar ved ordavkoding 13
21 Kontekstfrie strategiar 13
22 Kva har konteksten aring seie ved ordavkoding 15 23 Strategifleksibilitet 15
3 Ein ordavkodingsmodell 16 31 Modellen 16 32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen 17
4 Leseforstaringing 21
41 God leseflyt 21
42 Omgrepsforstaringing 21
43 Bakgrunnskunnskapar 21
44 Syntaktisk kompetanse 22
45 Skjemakunnskap 22
46 Grammatikken i forteljinga 22
47 Metakognisjon 22
II Logos 24
5 Saeligrtrekk ved Logos 24 51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider 24
52 Presentasjon av testresultata 25
53 Malar til rapportar 28
531 Vurdering 28
532 Kartlegging 29
533 Diagnostisering 30
54 Tiltaksrapporter 31
541 Enkel tiltaksrapport 32
542 Fyldig tiltaksrapport 32
6 Deltestar i Logos (trinn 2) 33
61 Reaksjonstider 33
Logos Logometrica AS
Handbok
7
62 Avkodingsferdigheit 34
63 Leserelaterte delferdigheiter 35
7 Testinstruksjon (trinn 2) 36
71 Reaksjonstider 36
72 Avkodingsferdigheit 37
73 Leserelaterte delferdigheiter 39
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) 42
81 Reaksjonstider 43
82 Avkodingsferdigheit 44
83 Leserelaterte delferdigheiter 45
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) 47
91 Leseforstaringing 47
92 Lytteforstaringing 48
93 Avkodingsferdigheit 48
94 Leserelaterte delferdigheiter 48
95 Reaksjonstider 50
96 Rettskrivingsproslashve 51
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) 51
101 Leseforstaringing 51
102 Lytteforstaringing 52
103 Avkodingsferdigheit 52
104 Leserelaterte delferdigheiter 54
105 Reaksjonstider 58
106 Rettskrivingsproslashve 59
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5) 60 111 Leseforstaringing 60
112 Lytteforstaringing 60
113 Avkodingsferdigheit 60
114 Leserelaterte delferdigheiter 62
115 Reaksjonstider 64
116 Rettskrivingsproslashve 64
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) 65
121 Leseforstaringing 65
122 Lytteforstaringing 65
123 Avkodingsferdigheit 65
124 Leserelaterte delferdigheiter 66
125 Reaksjonstider 67
126 Rettskrivingsproslashve 68
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne) 68
131 Leseforstaringing 68
132 Lytteforstaringing 69
Logos Logometrica AS
Handbok
8
133 Avkodingsferdigheit 69
134 Leserelaterte delferdigheiter 71
135 Reaksjonstider 74
136 Rettskrivingsproslashve 74
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne) 75
141 Leseforstaringing 75
142 Lytteforstaringing 76
143 Avkodingsferdigheit 76
144 Leserelaterte delferdigheiter 77
145 Reaksjonstider 78
146 Rettskrivingsproslashve 79
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR 80
15 Dysleksi 80
151 Hovudsymtom ved dysleksi 80
152 Definisjonsproblematikken 82
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi 85
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen 86
155 Andre former for dysleksi 87
1551 Ortografiks dysleksi 87
1552 Dobbel-defekt dysleksi 88
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar 88
16 Andre lesevanskar 89
161 Generelle avkodingsvanskar 89
162 Generelle forstaringingsvanskar 89
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga 89
IV DIAGNOSTISERING 91
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 91
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5) 91
181 Leseflyt og leseforstaringing 92
182 Lytteforstaringing 93
183 Avkodingsprosessen 93
184 Leserelaterte delferdigheiter 95
185 Reaksjonstid 99
186 Rettskrivingsvanskar 99
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne) 99
191 Leseflyt og leseforstaringing 100
192 Lytteforstaringing 100
193 Avkodingsprosessen 101
194 Leserelaterte delferdigheiter 103
Logos Logometrica AS
Handbok
9
195 Reaksjonstid 105
196 Rettskrivingsvanskar 106
20 Prosessanalytisk diagnostisering 106
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell 107
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar 107
212 Analyse av lesefeila 112
22 Rettskrivingsvanskar 116
221 Rettskrivingsstrategiar 116
222 Feilanalyse 117
223 Daringrleg handskrift 119
23 Operasjonell definisjon 120
231 Fonologisk dysleksi 120
232 Ortografisk dysleksi 120
233 Dobbel-defekt dysleksi 121
24 Bruk av et indikatorskjema ved diagnostiseringen
av dysleksi 121 241 Hovedindikatorar 121
242 Andre indikatorar 122
243 Konklusjon 122
V PEDAGOGISKE TILTAK 124
25 Tiltaksrapportar 124
251 Enkel tiltaksrapport 124
252 Fyldig tiltaksprapport 124
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit 125 261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit 125
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap 127
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 130
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese 131
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne 133
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit 133
271 Ordkort 134
272 Memoryspel 134
273 Lydboslashker og DAISY-boslashker 135
274 AMIS 135
275 Dataprogram 135
28 Tiltak som fremjar leseflyt 137
281 Assistert hoslashgtlesing 138
Logos Logometrica AS
Handbok
10
282 Frilesing 140
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing 140 291 Automatisert ordavkoding 140
292 God omgrepskunnskap 141
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar 142
294 Metakognitive strategiar 143
285 Program som fremjar leseforstaringing 144
296 Lesing av varierte tekstar 146
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar 146
301 Ortografisk medvit 146
302 Fonemanalyse 146
303 Automatiserte fonem-gafem assosiasjonar 146
304 Grammatikalsk kunnskap 147
305 Dobbel-enkel konsonant 147
306 Stavinger og morfem 147
307 Tiltak som fremjer kunnskap om ordet sin ortografiske representasjon 147
308 Homofone ord 149
309 Markering av vanskelege ord 149
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift 149
3011 Rettskriving og skriveprosess 150
31 Tiltak for vaksne med lesevanskar 150
311 Balansert undervisning 151
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA 152
32 Tiltak for elevar med minoritetspraringkleg bakgrunn 153
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga 154
331 Grundig diagnostisering 154
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp 154
333 Strukturert og intensiv undervisning 155
334 Omfanget av undervisninga 156
335 Organisering av undervisninga 157
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning 158
34 Avsluttande kommentarar 159
VI REFERANSAR 162
VII VEDLEGG 176
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5) 176
Logos Logometrica AS
Handbok
11
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5) 178
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (for trinn 2 og 3-5) 180
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne) 181
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne) 182
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og vaksne) 183
Vedlegg 7 Normering av Logos 185
Vedlegg 8 Reliabilitet 186
Vedlegg 9 Validitet 187
Vedlegg 10 Persentilskaringren 189
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet 190
Vedlegg 12 Rettar til barn unge og vaksne med lesevanskar 191
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn 192
Vedlegg 14 Ordforklaringar 193
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5) 197
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 6-10+vaksne) 198
Vedlegg 17 Indikatorskjema 199
BRUKARRETTLEIING 201
Logos Logometrica AS
Handbok
12
PEDAGOGISK DEL
Logos Logometrica AS
Handbok
13
I LESING AVKODING OG FORSTAringING
1 Lesing
Lesing er ei samansett ferdigheit som byggjer paring ei rekkje avkodings- og forstaringingsprosessar
(Pennington 2009 Snowling og Hulme 2005 Snowling 2000 Stanovich 2000 McCardle og
Chhabra 2009 Frost et al 2009)
Avkoding gjer lesaren i stand til aring kjenne igjen og uttale ordet og faring tak i meininga
med det Ferdigheit i ordavkoding blir bygd opp over tid Kvar gong lesaren moslashter eit bestemt
ord blir minnebiletet for ordet styrkt Etter kvart kan ordet kjennast igjen hurtig og sikkert
Ordavkodinga er daring blitt automatisert og kognitive ressursar kan frigjerast til
forstaringingsprosessen (Ehri 2005)
Leseforstaringing refererer til hoslashgare kognitive prosessar som gjer det mogeleg for lesaren
aring hente ut meining av teksten reflektere over den og dra slutningar Leseforstaringinga kan ikkje
automatiserast Den krev baringde merksemd og kognitive ressursar dersom resultatet skal bli
tilfredsstillande (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005)
Avkoding og leseforstaringing er dei to sentrale ferdigheitene som leseprosessen
byggjer paring God lesing er avhengig av at baringde ordavkodinga og leseforstaringinga fungerer godt
Forsking har synt at noslashyaktig og automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for
god leseferdigheit (Adams 1990 Shaywitz 2003) Svikt i ordavkodinga vil derfor hindre
leseforstaringinga Ifoslashlgje Gough og Tunmer (1986) kan ein uttrykkje leseferdigheit ved foslashlgjande
formel Lesning = Avkoding x Forstaringing Denne formelen synest aring finne stoslashtte i empirisk
forsking men nokre forskarar meiner at ogsaring lesetida boslashr inkludast i formelen om ein skal faring
eit meir korrekt bilete av kor godt lesaren avkodar ord og tekstar (Johsi og Aaron 2000
Hoslashien-Tengesdal 2010 Hoslashien -Tengesdal og Hoslashien (under publisering) Morris 2009
Pennington 2009 Spear-Swerling og Spearman 1996 Seymour 2005)
Hos mange lesesvake elevar er det avkodinga som representerer den stoslashrste
utfordringa Men kvifor har saring mange elevar store vanskar med aring tileigne seg sikker avkoding
Skal ein finne svar paring dette sposlashrsmaringlet treng ein kunnskap baringde om dei strategiane som blir
nytta ved ordavkodinga og innsikt i kva for delferdigheiter som paringverkar tileigninga av desse
strategiane (Catts og Kamhi 2005 Vellutino et al 2004)
2 Strategiar ved ordavkoding
Forskjellige strategiar kan nyttast naringr ord skal avkodast avhengig av om ordet opptrer aleine
eller i ein samanheng (Ehri 2002 Ehri og McCormick 2004)
21 Kontekstfrie strategiar
Foslashlgjande strategiar blir nytta dersom eit ord skal presenterast aleine det vil seie utan ein
skriftleg samanheng (kontekst) Den logografiske den fonologiske og den ortografiske
Logos Logometrica AS
Handbok
14
strategien Av desse har den fonologiske strategien og den ortografiske strategien mest aring seie
for avkodingsresultatet (Ehri 2002 2005 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den logografiske strategien
I den foslashrste fasen i leselaeligringa blir ofte den logografiske strategien nytta naringr vi skal kjenne
igjen ei avgrensa mengd med ord Logografi refererer til dei visuelle saeligrtrekka ved ordet og
det som saeligrmerkjer den logografiske strategien er at kvart ord blir behandla som ein unik
stimulus Innlaeligringa har karakter av enkle assosiasjonar mellom det grafiske moslashnsteret til
ordet og uttalen av ordet Prinsippet i skrifta aring representere fonologien er for lesaren heilt
sekundaeligrt eller ukjent og orda kan uttalast foslashrst etter at dei er kjende igjen visuelt
Rekkjefoslashlgja av bokstavane i orda spelar til vanleg heller ikkje noka avgjerande rolle for aring
kjenne dei att Ofte kan berre nokre faring visuelle saeligrtrekk ved orda gi tilstrekkeleg informasjon
Lesaren kan ved hjelp av den logografiske strategien kjenne igjen fleire ord sjoslashlv om
hanho enno ikkje har laeligrt mange bokstavar Men etter kvart som det blir stilt krav om at
lesaren skal kjenne igjen fleire og fleire ord fungerer ikkje den logografiske strategien saring
effektivt lenger Lesaren har enno ikkje forstaringtt det alfabetiske prinsippet Det alfabetiske
prinsippet refererer til det aring kunne assosiere spraringklydar med korresponderande bokstavteikn
(Byrne 1998)
Den fonologiske strategien
Den fonologiske strategien er viktig naringr lesaren skal avkode eit ukjent ord Fonologi refererer
den lydlege representasjonsforma som ordet har Ved fonologisk lesing blir ordet avkoda ved
at lesaren tek utgangspunkt i enkeltbokstavar eller bokstavkombinasjonar Desse ortografiske
einingane blir omkoda til spraringklydar og spraringklydane blir dregne saman til ein lydleg heilskap
som gir haldepunkt for korrekt uttale av ordet (Share og Stanovich 1995 Snowling 2000)
Sjoslashlv om den fonologiske strategien gjer lesaren i stand til aring uttale nye ord krev
strategien aktsemd Konsekvensen av dette er at avkodinga garingr foslashre seg langsamt og belastar
arbeidsminnet noko som i neste omgang hindrar leseforstaringinga Dersom orda inneheld mange
bokstavar er irregulaeligre (dvs at stavingsmoslashnsteret bryt med reglane for tradisjonell grafem-
fonem-omkoding) eller har kompliserte konsonantopphopingar gjer det bruken av den
fonologiske strategien vanskelegare Grafem refererer til eacutein eller fleire bokstavar som
korresponderer med ein spraringklyd (fonem)
Den fonologiske strategien gir lesaren stoslashtte naringr hanho avkodar nye og ukjende ord
Ved aring bruke denne strategien legg lesaren betre merke til strukturen i ordet og gradvis blir det
bygd opp kunnskap om stavemaringten Her er alle bokstavane og bokstavposisjonane
avgjerande men dei blir organiserte i strukturar av hoslashgare orden som for eksempel endingar
stammer forstavingar boslashyingar og bokstavsekvensar som er vanlege i visse posisjonar Naringr
lesaren begynner aring oppdage ortografiske strukturar av hoslashgare orden er det klart for ei
kvalitativt ny og meir avansert form for ordavkoding den ortografiske strategien (Berninger
1994b 1995 Ehri 1998 a Ehri og McCormick 2004 Goswami 1997 Lundberg og Hoslashien
2001 Share og Stanovich 1995)
Den ortografiske strategien
Den ortografiske strategien gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne att ord hurtig og korrekt
utan foslashrst aring maringtte gjennomfoslashre ei fonologisk omkoding av bokstavsekvensen Lesaren kan garing
direkte fraring den ortografiske representasjonen som ordet har i mentalt leksikon til uttalen av
og meininga med ordet (Ehri 1997 1998b 2005 Lupker 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
15
I mentalt leksikon er alle kunnskapane varingre om ord lagra korleis dei skal uttalast (den
fonologiske identiteten) kva dei betyr (den semantiske identiteten) kva for funksjon orda har
i ei setning (den syntaktiske dimensjonen) og korleis dei skal stavast (den ortografiske
identiteten) Foslashresetnaden for ortografisk lesing er at lesaren har sett ordet ei rekkje gonger og
dermed faringtt etablert ein ortografisk representasjon for ordet i langtidsminnet Ved gjentekne
moslashte med ord vil effektiviteten til den ortografiske strategien auke Lesaren blir i stand til aring
kjenne att ordet i loslashpet av ein broslashkdel av eit sekund Ordavkodinga er no blitt automatisert det
vil seie at gjenkjenninga finn stad utan aring krevje kognitive ressursar (Adams 1990 Frost
2005)
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseflyt Leseflyten refererer til kor
mange ord som blir lesne korrekt pr minutt og at orda blir lesne med god prosodi (for
oversikt sjaring Kuhn og Stahl 2004 Wolf et al 2003) Prosodien refererer til rytme
stemmefarge tonehoslashgd pausar mm i talen
22 Kva konteksten har aring seie ved ordavkoding
Dei avkodingsstrategiane som det er gjort greie for ovanfor kan nyttast uavhengig av om
stimulusordet opptrer aleine eller i ein samanheng (kontekst) Opptrer ordet i ein kontekst vil
avkodinga ogsaring kunne stoslashttast av dei semantiske syntaktiske og pragmatiske haldepunkta
som konteksten gir (sjaring Stanovich 2004)
Dei semantiske haldepunkta er dei leietraringdane som sjoslashlve innhaldet i teksten gir
lesaren For lesesvake elevar spelar dei semantiske haldepunkta ei viktigare rolle enn for gode
lesarar Kontekstuelle haldepunkt kan til ein viss grad kompensere for sviktande ferdigheit i
ortografisk eller fonologisk lesing
Dei syntaktiske haldepunkta gir lesaren rettleiing om kva for type ord (substantiv
verb konjunksjon osv) som passar inn paring ein bestemt stad i teksten Dei syntaktiske
haldepunkta stoslashttar ogsaring avkodinga ved at dei gir rettleiing om kva for boslashyingsform ordet boslashr
ha ut fraring kvar ordet staringr i setninga Men ogsaring her gjeld det same som er nemnt i samband med
dei semantiske haldepunkta Lesarar som har tileigna seg ein automatisert
avkodingsferdigheit har mindre behov for aring ta i bruk syntaktiske haldepunkt ved
ordavkodinga enn lesesvake elevar
Dei pragmatiske haldepunkta er dei leietraringdane som den ikkje-spraringklege konteksten gir
lesaren for eksempel bilete informasjonar paring foslashrehand osv Desse haldepunkta har paring same
maringten som dei semantiske ein viss innverknad paring sjoslashlve avkodingsprosessen men foslashrst og
fremst spelar dei ei viktig rolle for tekstforstaringinga
23 Strategifleksibilitet
Ein strategi som er laeligrt garingr ikkje tapt om lesaren tileignar seg ein ny og meir effektiv
lesestrategi Strategiar som ein har laeligrt tidlegare varer ved som ldquoback-uprdquo-strategiar som kan
takast i bruk om avkodinga skulle krevje det Ein god lesar er fleksibel med omsyn til
avkodingsstrategiar Sjoslashlv om hanho kjenner igjen dei fleste orda med ein gong vil det alltid
ere nokre ord som er nye og ukjende Daring er det nyttig aring ha ein fonologisk strategi som gjer det
mogeleg aring avkode desse orda (Hoslashien og Lundberg 2000 Spear-Swerling 2004)
Logos Logometrica AS
Handbok
16
3 Ein ordavkodingsmodell
31 Modellen
I figur 1 er det sett opp ein ordavkodingsmodell som viser dei to hovudstrategiane som blir
brukte naringr vi les ord og nonord (toslashyseord) og kva for delferdigheiter desse strategiane
byggjer paring (Hoslashien og Lundberg 2000)
Den fonologiske strategien er markert med tynne piler mens den ortografiske strategien er
markert med tjukke piler Boksen i midten av figuren symboliserer mentalt leksikon Sirklane
indikerer ulike delferdigheiter (delprosessar) som ein maring meistre naringr ein nyttar den
fonologiske og den ortografiske strategien
Pilene mellom sirklane viser korleis ei informasjonsmengd blir sendt vidare til bearbeiding paring
det neste trinnet i ordprosesseringa Feedback-pilene fraring leksikon til delprosessane viser det
dynamiske aspektet ved ordavkodingsmodellen
Figur 1 Ordavkodingsmodellen Den ortografiske strategien er markert med tjukke piler og
den fonologiske med tynne piler Dei stipla linjene viser feedback fraring leksikale prosessar og
interaktive paringverknader mellom dei enkelte prosessane
Logos Logometrica AS
Handbok
17
Dei tre foslashrste avkodingsprosessane visuell analyse (VA) bokstavgjenkjenning (BG) og
segmentinndeling (S) er relaterte til baringde den fonologiske og den ortografiske
avkodingsstrategien Det same gjeld ogsaring for semantisk aktivering (SA) og artikulasjon (A)
Ein svikt i ein eller fleire av desse prosessane vil derfor ha negativ innverknad ved tileigninga
av begge desse strategiane
Saringframt lesaren ikkje har kunnskap om korleis ordet skal stavast maring ordet avkodast
ved hjelp av den fonologiske strategien Bokstavrekkja maring foslashrst omkodast til eit lydbilete av
ordet Dette skjer ved fonologisk omkoding (FO) av ortografiske einingar (for eksempel
bokstavar stavingar hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster) til korresponderande fonologiske
einingar Dei fonologiske einingane blir lagra i fonologisk korttidsminne (KTM) parallelt med
at synteseprosessen (FS) bind einingane saman til eit ord
Dersom stimulusordet er eit ord som alt finst i langtidsminnet hos lesaren vil ordet bli
kjent att (FG1) Dersom stimulusordet er eit nonord (toslashyseord) kan lesaren likevel uttale
nonordet (A) med utgangspunkt i dei fonologiske haldepunkta som synteseprosessen gir
Den ortografiske strategien blir karakterisert ved at fonologisk aktivering av
ordet finn stad etter at ordet er kjent att ortografisk Ordgjenkjenning (OG) fonologisk
ordgjenkalling (FG2) og semantisk aktivering (SA) spelar ei viktig rolle naringr ein bruker den
ortografiske strategien Dersom ordet er velkjent for lesaren og venta i den aktuelle
samanhengen kan nok informasjonen om lengd og ytre form paring ordet i tillegg til kunnskap
om dei foslashrste bokstavane i ordet gi tilstrekkelege haldepunkt for korrekt ordgjenkjenning
(Coltheart 2005 Rueckle og Seidenberg 2009)
32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen
Vi skal no sjaring litt naeligrmare paring dei enkelte delprosessane som inngaringr i avkodingsmodellen
Visuell analyse
Sanseprosessen tek imot informasjon fraring det synsfeltet som auga dekkjer i loslashpet av ei
fiksering Fiksering refererer til den tida som auga praktisk talt staringr stille under lesing av tekst
(ca frac14 sekund) Ein svikt i sanseprosessen har negativ innverknad paring ordavkodinga
fordi alle hoslashgare prosessar (perseptuelle lingvistiske og kognitive) maring byggje paring det
sansematerialet som sanseprosessen skaffar fram (Willows Kruk og Corcos 1993)
Kor skarpt ein person ser er eit maringl for evna til aring skilje detaljar i synsbiletet
Undersoslashkingar viser at det aring vere naeligrsynt eller ha astigmatisme (skeiv hornhinne) ikkje synest
aring vere meir utbreidd hos lesarar med lesevanskar enn blant lesarar med normal leseferdigheit
Faktisk er gode lesarar oftare naeligrsynte mens det aring vere langsynt verkar aring vere noko meir
utbreidd hos elevar med lesevanskar enn hos elevar med normal leseferdigheit Samsyn vil
seie at synsinntrykket fraring dei to augo smeltar saman til eit heilsleg bilete utan aring skape sloslashrsyn
eller dobbeltbilete Maringling av den innbyrdes vinkelen augo har naringr dei er i kvilestilling kan
fortelje noko om samsynsfunksjonen
Persepsjonsprosessen omfattar to ulike delprosessar som gjennomarbeider
sansematerialet paring forskjellige maringtar den holistiske prosessen og den analytiske prosessen
Det som kjenneteiknar den holistiske prosessen er at den gjennomarbeider sansestimulusen
som ein heilskap Arbeidet blir utfoslashrt hurtig ofte i loslashpet av 50 ms I samband med lesinga av
ord vil den holistiske prosessen hente ut dei saeligrtrekka som karakteriserer lengda og forma paring
ordet Den analytiske prosessen arbeider mykje meir langsamt Den analyserer
Logos Logometrica AS
Handbok
18
sansestimulusen meir detaljert Foslashrst etter ca 200 ms har den fullfoslashrt oppgaringva si Den
analytiske prosessen hentar fram dei indre saeligrtrekka i ordet og gjer det mogeleg for lesaren aring
skilje fraring kvarandre ord som visuelt sett liknar kvarandre Baringde den holistiske og den
analytiske prosessen er viktige for resultatet av ordavkodingsprosessen Svikt i eacutein av
prosessane kan derfor ha negativ innverknad paring ordavkodinga
Bokstavgjenkjenning
God ordgjenkjenning garingr ut fraring ei hurtig gjenkjenning av dei bokstavane som ordet bestaringr av
(Adams 1990) Gjennom innlaeligringa av bokstavane tileignar lesaren seg kunnskapar om kva
for saeligrtrekk som karakteriserer kvar enkelt bokstav Samanblanding av formlike bokstavar
kan komme av sviktande visuell analyse eller manglande kunnskapar om kva for saeligrtrekk
som er kritiske for nettopp denne bokstaven Sikker bokstavgjenkjenning tileignar ein seg
foslashrst og fremst gjennom systematisk innlaeligring av dei respektive bokstavane
Bokstavinnlaeligringa boslashr derfor tilleggjast stor vekt i leseopplaeligringa Det er grunn til aring tru at
mykje av den forvekslinga som vi ser i samband med bokstavane rdquobrdquo og rdquodrdquo kan foslashrast
tilbake til manglande kunnskap om at retningsaspektet er eit kritisk saeligrtrekk ved
bokstavidentifikasjonen
Naringr den grafiske forma som bokstaven har blir assosiert med namnet og spraringklyden til
bokstaven understoslashttar dette bokstavgjenkjenninga Ogsaring semantisk kunnskap som er knytt til
bokstavteiknet lettar gjenkjenningsprosessen Dette byggjer paring at lesaren gjennom innlaeligringa
har assosiert kvar enkelt bokstav med ei meining for eksempel at bokstaven s blir assosiert
med biletet av ein slange (Skaathun 2007)
I tillegg til at bokstavane skal kjennast att hurtig og korrekt er det ogsaring heilt
avgjerande at dei blir kjende att i rett rekkjefoslashlgje Orda far og fraring inneheld dei same
bokstavane men rekkjefoslashlgja av bokstavane avgjer kva ordet tyder (Adams 1990 Badian
2000b 2005)
I leseundervisninga er det viktig aring skilje mellom omgrepa bokstav og grafem Ein
bokstav er alltid eit grafem men eit grafem er ikkje det same som ein bokstav Eit grafem kan
bestaring av eacutein eller fleire bokstavar men det som kjenneteiknar grafemet er at det alltid er knytt
til eacutein spraringklyd (fonem) Eksempel paring meir komplekse grafem er for eksempel skj kj
ng osv Det aring laeligre seg slike grafem er ei utfordrande oppgaringve for lesesvake elevar
Naringr lesaren ser paring fleire bokstavar under eitt (simultant) faringr hanho hoslashve til aring etablere
samband mellom bokstavane Gjennom hyppige moslashte med bokstavsekvensar blir det oppretta
ortografiske kunnskapar i langtidsminnet Paring den maringten laeligrer lesaren aring kjenne igjen stavingar
hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster morfem (den minste meiningsdifferensierande eininga i ordet)
og heile ord (Berninger 1994b Ehri 1998 Torgesen et al 2001)
Segmentinndeling
Segmentinndelingsprosessen deler inn bokstavrekkja i ordet i ortografiske einingar av
forskjellige storleikar for eksempel enkeltbokstavar komplekse grafem stavingar
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og morfem Hos gode lesarar skjer segmentinndelinga
automatisk Erfaringar viser at det nyttar lite med mekanisk memorering av reglane for korleis
ord kan delast inn i stavingar Derimot er det nyttig aring vere merksam paring det ortografiske
moslashnsteret i ordet Orda blir lettare aring avkode naringr ein tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske
einingar (Ehri 2005 Lovett et al 2000 Wise og Olson 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
19
Fonologisk omkoding
Den fonologiske omkodingsprosessen omkodar dei ortografiske einingane til fonologiske
einingar Prosesseringa maring skje i ei bestemt retning fraring venstre mot hoslashgre Foslashresetnaden for
at den fonologiske omkodingsprosessen skal lykkast er at lesaren har tileigna seg sikker
kunnskap om samanhengen mellom grafema og deira respektive fonem (McGuinness 2004 b)
Grafema blir omkoda til fonem i samsvar med dei generelle reglane i spraringket for
grafem-fonem-korrespondansen Lesing av ord involverer alltid fonologi men det er meir eit
sposlashrsmaringl om kva for ortografisk nivaring fonologien tek utgangspunkt i Den fonologiske
omkodinga gjer det mogeleg aring oppbevare fonologiske informasjonar i arbeidsminnet inntil
stoslashrre meiningsberande einingar er etablerte Dermed faringr fonologien ein viktig funksjon i
samband med leseforstaringinga Den fonologiske omkodinga representerer dessutan ein viktig
back-up-mekanisme naringr ein les laringgfrekvente eller ukjende ord (Longian 2003 Share 1995)
Fonologisk korttidsminne
Kapasiteten til det fonologiske korttidsminnet er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen (Vellutino et al 2004) Naringr det gjeld avkodinga bestemmer
korttidsminnet kor mange lydsegment som kan lagrast og gjennomarbeidast under
synteseprosessen Eitt av kjenneteikna ved dysleksi kan vere daringrleg fonologisk korttidsminne
Dersom lesaren har daringrleg korttidsminne kan det vere meir foslashremaringlstenleg aring nytte stoslashrre
fonologiske einingar enn enkeltfonem i avkodingsprosessen
Fonologisk syntese
Den fonologiske synteseprosessen bind saman dei fonologiske segmenta til ein lydpakke slik
at lesaren kan oppnaring kontakt med den fonologiske identitet til ordet i langtidsminnet
Synteseprosessen skjer meir eller mindre parallelt med den fonologiske omkodinga (Lloyd
1992 McGuinness McGuinness og McGuinness 1996) Vanskar med synteseprosessen kan
skyldast svikt i grafem-fonem-omkodinga daringrleg fonemisk medvit (manglande innsikt i at
ord bestaringr av enkeltlydar) eller vanskar med fonologisk korttidsminne eller rdquolydplukkingrdquo
Lydplukking refererer til at eleven artikulerer kvar lyd enkeltvis eller med eit kort tidsintervall
mellom lydane God syntese krev at eleven kan rdquosyngjerdquo lydane saman til eit ord og ei svaeligrt
viktig laeligringsoppgaringve for skulane blir derfor aring gi elevane undervisning i korleis
synteseprosessen skal gjennomfoslashrast (Tunmer Chapman og Prochnow 2003)
Sjoslashlv om fonemsyntese og fonemanalyse er korrelerte ferdigheiter er dei likevel ikkje
identiske prosessar Nokre lesesvake elevar kan ha genuine vanskar med synteseprosessen
sjoslashlv om analyseprosessen fungerer heilt intakt For elevar med syntesevanskar blir det
enklare aring avkode dersom ordet blir delt inn i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel
stavingar eller morfem (Berninger 1994a 1995)
Resultatet av den fonologiske syntesen er ein lydpakke som dannar grunnlag for aring
soslashkje i mentalt leksikon etter ein fonologisk identitet som stemmer overeins med lydpakken
Dersom lesaren lykkast i aring faring aktivert den fonologiske identiteten til ordet gir dette tilgang til
det mentale leksikonet hos eleven og aktivering av andre leksikale kunnskapar om ordet
Gjenkjenning av ord
Naringr lesaren ser eit ord fleire gonger blir det bygd opp ein ortografisk representasjon for ordet
i langtidsminnet Denne representasjonen gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne igjen ordet naringr
han faringr det presentert aleine eller i ein tekst Sikker bokstavkunnskap er ein foslashresetnad for at
Logos Logometrica AS
Handbok
20
lesaren skal vere i stand til aring tileigne seg godt spesifiserte ortografiske representasjonar Sjoslashlv
om overgangen fraring fonologisk lesing til ortografisk lesing skjer utan vanskar for dei fleste
elevane er det nokre som treng spesiell instruksjon for aring meistre denne overgangen Dersom
dei ikkje faringr slik instruksjon blir resultatet ofte at dei held fram med ein omstendeleg
lyderingsstrategi Her kan skolen hjelpe eleven til aring fokusere paring hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster
i staden for aring avkode bokstavane enkeltvis Dermed blir grunnlaget for ortografisk medvit
lagt Ortografisk medvit refererer til at eleven tileignar seg kunnskapar om kva for
bokstavsekvensar i skriftspraringket som er akseptable ortografisk sett og kva for nokre som
ikkje er det Dyktige lesarar kjenner att ordet gjennom ei rask prosessering av alle bokstavane
i ordet (for oversikt sjaring Ehri 1998a 2005 Juel og Minden-Cupp 2004 Lupker 2005 Siegel
2005 2009)
Fonologisk gjenkalling
Den fonologiske identiteten kan ein kalle fram igjen anten gjennom ortografisk aktivering fraring
OG til FG2 eller gjennom semantisk aktivering fraring OG via SA til FG2 (Sjaring figur 1) Ved
normal lesing kan nok begge desse nyttast ved den fonologiske gjenkallinga av ordet men det
direkte sambandet mellom ortografien og fonologien til ordet er viktigast ved automatisert
ordavkoding
Av og til kan ein finne klare forskjellar naringr det gjeld aring lese innhaldsord i forhold til det
aring lese funksjonsord Dette kjem til uttrykk ved at lesaren meistrar innhaldsorda mykje betre
enn funksjonsorda I slike tilfelle kan ein finne feillesingar der lesaren forvekslar ord som
semantisk sett er i slekt med kvarandre (td rdquobaringtrdquo og rdquoskiprdquo) Det indikerer at lesaren maring nytte
semantiske kunnskapar for aring uttale ordet (Elbro og Nygaard Jensen 2005)
Semantisk aktivering
Ordgjenkjenninga medfoslashrer ei semantisk aktivering og dermed blir det mogeleg for lesaren aring
forstaring ordet Manglande ordforstaringing sjoslashlv om ordet blir kjent att ortografisk kjem primaeligrt
av at lesaren manglar semantiske kunnskapar Den semantiske prosesseringa startar opp alt
foslashr den ortografiske prosesseringa av heile ordet er fullfoslashrt Paring denne maringten understoslashttar den
semantiske prosesseringa arbeidet til den ortografiske prosesseringa Den semantiske
prosesseringa aktiverer ogsaring den fonologiske prosessen og deretter artikulasjonsprosessen
Slik hjelper den semantiske prosessen til med informasjonar som sikrar korrekt uttale av
ordet
I ein nyare studie kartla Frost et al (2009) semantiske ferdigheiter hos barn i 3-
aringrsalderen Desse barna blei foslashlgde opp med nye testingar av fonologiske ferdigheiter daring dei
var 6 aringr gamle og leseferdigheita blei kartlagt daring dei var 16 aringr Forskarane fann at baringde
semantiske og fonologiske faktorar predikerte leseferdigheita daring elevane var 16 aringr gamle (sjaring
ogsaring Scarborough 1990 Snowling 2000)
Artikulasjon
Det er venta at aktiveringa av den fonologiske representasjonen til ordet i neste omgang vil
aktivere den artikulatoriske representasjonen Desse to representasjonane den fonologiske og
den artikulatoriske er saring naeligrt knytte til kvarandre at det er vanskeleg aring tenkje seg ein
situasjon der berre den eine blir aktivert Godt spesifiserte artikulatoriske representasjonar
verkar positivt paring dei fonologiske prosessane og velfungerande fonologiske ferdigheiter ligg
til grunn for utviklinga av presis og klar artikulasjon (McGuinness 2004a)
Logos Logometrica AS
Handbok
21
Aktiveringa av den artikulatoriske representasjonen er ein noslashdvendig foslashresetnad for sjoslashlve
artikulasjonsprosessen Vanskar med artikulasjonen kan komme av uspesifisert artikulatorisk
informasjon eller vanskar med aring aktivere denne informasjonen
4 Leseforstaringing Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for god
leseferdigheit Maringlsetjinga for all lesing er aring kunne forstaring teksten som blir lesen Men daring maring
lesaren vere i stand til aring avkode teksten med god leseflyt og ha tileigna seg ulike maringtar aring
forstaring paring Daringrlege lesarar kjem ofte til kort i fleire av desse ferdigheitene (Cutting Eason
Young og lberstadt 2009 Lundberg 2010 Perfetti Landi og Oakhill 2005 Ruddel og Unrau
2004 Santa og Engen 2005 Stahl 2004 Stone et al 2004)
41 God leseflyt
God leseflyt er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for aring oppnaring god
leseforstaringing Som nemnt er kjenneteiknet paring god leseflyt at lesaren med god prosodi kan
avkode ord i tekst hurtig og korrekt God leseflyt byggjer paring automatisert ordavkoding i
tillegg til at lesaren forstaringr teksten (Kamil 2004 Stahl 2004Torgesen et al 2003 Wolf
2001 Wolf et al 2003)
42 Omgrepsforstaringing
Ein viktig foslashresetnad for aring forstaring ein tekst er god omgrepsforstaringing (Nagy og Scott 2004) Om
meir enn 20 av orda i eit avsnitt er ukjende blir det vanskeleg aring forstaring teksten Mange
lesarar med lesevanskar har eit daringrlegare ordforraringd enn normallesarar (McGuinness 2004a)
Det kan vere to grunnar til dette For det foslashrste spelar lesing i seg sjoslashlv ei svaeligrt viktig rolle for
utviklinga av ordforraringdet Dei fleste tekstane som ein lesar moslashter inneheld fleire laringgfrekvente
ord enn det som foslashrekjem i samtalar og i TV-program Den som les mykje har saringleis hoslashve til
aring byggje opp eit godt ordforraringd noko som i sin tur fremjar leseferdigheita Problemet for dei
lesesvake elevane er at dei unngaringr aring lese Dermed vil dei heller ikkje utvikle eit godt
ordforraringd Dette foslashrer i neste omgang til at dei faringr vanskar med aring forstaring tekstane noko som
forsterkar ulysta til aring lese Slik kjem dei inn i ein vond sirkel som det er vanskeleg aring komme
ut av (Perfetti et al 2005)
43 Bakgrunnskunnskapar
Bakgrunnskunnskapar og tidlegare erfaringar speler ei viktig rolle for leseforstaringinga (Kintsach
og Rawson 2005) Alle lesarar veit at det er lettare aring lese ein tekst om eit kjent emne enn om
eit ukjent tema sjoslashlv om ordlegginga og grammatikken er den same Leseforstaringing er eit
samspel mellom lesaren og teksten Manglar lesaren relevante bakgrunnskunnskapar blir
samspelet ofte mislykka same kor godt ordavkodinga fungerer (McGuinness 2004a 2004b
Perfetti Landi og Oakhill 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
22
44 Syntaktisk kompetanse
Naringr tekstar skal tolkast speler syntaktisk kompetanse ei avgjerande rolle Den syntaktiske
utviklinga hos lesaren er langt fraring ferdigutvikla ved skolestart Syntaktiske konstruksjonar i
skrifta avvik ofte fraring dei syntaktiske formuleringane som blir brukte i det munnlege spraringket
Eit enkelt eksempel er konstruksjonar av typen laquoJan guten med brun troslashye har ein ny ballraquo
Naringr ein lyttar til ein elev i smaringskolen som kjempar med ein slik konstruksjon innser ein at
skrifta stiller nye krav til lesaren som garingr langt utover dei som gjeld for aring forstaring
informasjonar som blir presenterte munnleg (Snowling et al 2000 Shaywitz 2003)
45 Skjemakunnskap
Ordet skjema inkluderer meir enn kunnskapar om kva ordet tyder Ta for eksempel skjemaet
restaurant Dette skjemaet inneheld all organisert kunnskap om restaurantlivet ein stad der
ein kan bestille mat fraring ein meny sitte ved bord gje tips ved god service osv Eitt eksempel er
foslashlgjande tekst ldquoParing restauranten fekk Per eit brent kjoslashttstykke Han gjekk derifraring utan aring
leggje igjen tipsrdquo Utan eit rdquorestaurantskjemardquo blir teksten heilt uforstaringeleg For aring faring noko ut
av denne teksten boslashr ein ha eit restaurantskjema og ved hjelp av dette kan ein raskt forstaring
innhaldet i teksten (Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Lundberg 2010)
Daringrlege lesarar ser ikkje alltid at det finst eit samband mellom det dei les og det dei
alt veit Dei kan altsaring ikkje aktualisere sine skjema i moslashtet med teksten Men om dei faringr
bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i ein tekst foslashr dei
begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor og blir forvirra i lesinga Daringrlege
lesarar ogsaring vaksne manglar tilstrekkeleg med skjema og dette gjer leseforstaringinga vanskeleg
(Anderson 2004 Fournier og Graves 2002) Ikkje minst har lesesvake elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vanskar med aring etablere adekvate skjema (Carrell og Eisterhold
1998 Hyltenstam 1996)
46 Grammatikken i forteljinga
Ein spesiell type skjema grammatikken i forteljinga spesifiserer dei underliggjande
strukturane som kjem fram i forteljingar Ei forteljing har gjerne ei innleiing i form av ei
orientering om tid og stad ei form for problem eller komplikasjon som ein eller annan stad faringr
ei loslashysing og ei avslutning Denne enkle strukturen kan sidan sjoslashlvsagt utvidast paring ulike
maringtar Ei forteljing kan altsaring skjematiserast som ein hierarkisk struktur omkring maringl og
delmaringl i forteljinga der dei hoslashgare nivaringa i hierarkiet bestaringr av sentrale setningar i forteljinga
og dei laringgare nivaringa meir bestaringr av detaljar og perifere element som ikkje foslashrer forteljinga
vidare Undersoslashkingar har vist at dei tekstpartia som ligg paring eit hoslashgt hierarkinivaring minnest ein
betre enn dei delane som ligg paring eit laringgt nivaring Hos daringrlege lesarar er likevel effekten mindre
tydeleg noko som altsaring tyder paring at dei har vanskelegare for aring skilje mellom det vesentlege og
det uvesentlege i teksten (sjaring Anderson 2004 Nation 2005)
47 Metakognisjon
Metakognisjon refererer til den evna lesaren har til strategisk lesing sjoslashlvkontroll og
sjoslashlvrefleksjon over eigne tankeprosessar Lesaren blir meir klar over sine eigne
tankeprosessar kan avgjere naringr hanho forstaringr og ikkje forstaringr kan styre og overvake si eiga
laeligring og velje foslashremaringlstenlege strategiar naringr det oppstaringr problem
Logos Logometrica AS
Handbok
23
Dei maringla som lesaren har avgjer strategivalet Foslashremaringlet med lesinga maring klargjerast
og lesaren maring forstaring kva for krav oppgaringva stiller Er eg paring jakt etter spesifikk informasjon
Skal eg freiste aring hugse hovudpunkta i framstillinga Er det sposlashrsmaringl om aring laeligre utanaringt Det
kan ogsaring gjelde aring lokalisere dei delane av ei melding eller ein tekst som er dei mest sentrale
og fordele merksemda slik at konsentrasjonen blir retta mot hovudtema snarare enn mot
detaljar
Den strategiske lesaren styrer og overvaker leseprosessen og avgjer paring den maringten om
hanho oppnaringr tilstrekkeleg forstaringing i forhold til det oppsette maringlet Den strategiske lesaren
skaffar seg gjerne eit foslashrste overblikk over teksten Han eller ho skumles foslashrst les saring om igjen
tekstparti proslashver aring summere opp hovudinnhaldet proslashver forstaringinga si gjennom aring stille seg
sjoslashlv sposlashrsmaringl freistar aring relatere det lesne til tidlegare kunnskapar proslashver aring identifisere
moslashnstra i teksten og finne ut korleis sekvensar av hendingar er bygde opp soslashkjer logiske
aringrsaksmessige eller tidsmessige relasjonar les paring foslashrehand for aring faring det klart blar tilbake for aring
kontrollere korrigerer naringr det oppstaringr problem med aring forstaring og hentar seg inn igjen fraring
hindringar eller avvik i hendingsgangen Ei slik aktiv haldning pregar den strategiske lesaren
(Santa og Engen 2005)
Typisk for mange daringrlege lesarar derimot er at dei er passive Dei kan ikkje lese
oversiktleg dei les sjeldan om igjen planlegg ikkje noterer ikkje strekar ikkje under freistar
ikkje aring uttrykkje tekstinnhaldet med eigne ord oppsummerer ikkje kan ikkje skilje mellom
vesentleg og uvesentleg gjer ingen bevisste slutningar varierer ikkje lesefarten bevisst
oppdagar ikkje at dei ikkje forstaringr Hos svake lesarar er mangelen paring sjoslashlvkontroll paringfallande
(Brown Palincsar og Armburster 2004 Westby 2005)
I hovuddel I har vi gjort greie for dei to hovudkomponentane i leseprosessen
avkoding og forstaringing I hovuddel II rettar vi soslashkjelyset paring Logos- testen
Logos Logometrica AS
Handbok
24
II Logos
5 Saeligrtrekk ved Logos Logos inneheld tre oppgaringvesett Oppgaringvesett 1 (trinn 2) bestaringr av 13 deltestar mens
oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) bestaringr av 18 deltestar Oppgaringvesett 3 (trinn 6-10 og vaksne) har 15
deltestar Dei ulike deltestane i eit oppgaringvesett treng ein ikkje ta i kronologisk rekkjefoslashlgje
Tvert imot anbefaler vi at ein alltid startar med deltestane Manuell reaksjonstid og Munnleg
reaksjonstid foslashr ein held fram med deltestar som maringler leserelaterte delferdigheiter Den
mest krevjande deltesten i Logos er truleg Leseflyt og leseforstaringing (inngaringr ikkje i
oppgaringvesett 1) Varingr tilraringding er derfor at ein gjennomfoslashrer denne deltesten omtrent midt i
testen helst etter ein kort pause
For enkelte elevar kan det vere noslashdvendig aring gjennomfoslashre testinga over fleire dagar Dette er
uproblematisk naringr det gjeld aring tolke testresultata men gir indikasjonar paring at eleven kan ha
utfordringar knytte til konsentrasjon ogeller uthald
51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider
Logos registrerer baringde talet paring korrekte svar og reaksjonstid Paring nokre deltestar maring testleiaren
sjoslashlv vurdere om svaret er korrekt eller gale Paring andre oppgaringver foslashretek datamaskinen
automatisk skaringring av svara Talet paring korrekte svar blir gitt opp i prosent (aritmetisk
middelverdi)
Reaksjonstida blir rekna ut fraring talet paring korrekt lesne ord I samband med
diagnostiseringa blir det kartlagt tre ulike reaksjonstider R1 R2 og R2-R1 Alle
reaksjonstidae blir oppgitte i sekund med to desimalar Reaksjonstida R1 refererer til tida fraring
stimulusen blir presentert og til eleven begynner aring svare Dette skjer paring ulik maringte avhengig av
kva krav testoppgaringva stiller Ved munnlege svar registrerest R1 naringr mikrofonen blir aktivert
medan R1 ved manuelle responsar blir registrert naringr eleven trykkjer paring tastaturet
Reaksjonstida R2 maringler tida fraring stimulusen blir presentert til svaret er ferdig avgitt
Differansen mellom R2 og R1 viser tida eleven treng for aring utfoslashre oppgaringva Datamaskinen
registrerer og reknar automatisk ut alle reaksjonstidae Prosenttala og reaksjonstidae er i
tabellane gitt opp med to desimalar men i den statistiske analysen har ein nytta tre desimalar
Ved registreringa av den gjennomsnittlege reaksjonstida til eleven har ein brukt
medianverdien (sjaring vedlegg 7) Skaringrar i samband med korrekte svar og tid er ogsaring oppgitt
som persentilverdiar (for meir informasjon om persentilverdiar sjaring vedlegg 10)
Dersom ei testoppgaringve kartlegg baringde talet paring korrekte ord og reaksjonstida blir ogsaring
efektivitetsskaringren rekna ut Effektivitetsskaringren gir eit kombinert maringl paring eleven si ferdigheit
der ein tek omsyn til baringde presisjon og reaksjonstid Effektivitetsskaringren blir rekna ut ved at
korrekt lesne ord blir dividerte med reaksjonstida og denne skaringren dannar grunnlaget for aring
rekne ut effektivitetspersentilet (sjaring vedlegg 11 for meir informasjon om
effektivitetspersentilet)
Naringr ein vurderer dei resultata som ein elev har oppnaringdd paring ein deltest boslashr ein foslashrst sjaring
paring effektivitetspersentilet Er dette persentilet laringgt blir det neste trinnet i
diagnostiseringsarbeidet aring finne ut kvifor det er laringgt Det er daring naturleg aring samanlikne
Logos Logometrica AS
Handbok
25
persentila for korrekte svar og reaksjonstid Ei slik samanlikning vil avsloslashre om problema
primaeligrt skuldast vanskar knytte til unoslashyaktig lesing eller lang reaksjonstid
For aring vurdere resultata paring dei einskilde deltestane som inngaringr i Logos har vi valt aring
setje to hovudskilje Eitt ved persentil 15 og eitt ved persentil 30 Dersom eleven skaringrar under
persentil 15 karakteriserer vi vanskane som alvorlege Persentilverdiar over 30 indikerer
normal ferdigheit medan verdiar mellom 15 og 30 blir omtalte som moderate vanskar
52 Presentasjon av testresultata
Alle testresultata blir presenterte i enkle tabellar Standard rapport (sjaring tabell 1 og 2) og
detaljert rapport (tabell 3)
Tabell 1 Standard rapport (deltest 1)
Logos Logometrica AS
Handbok
26
Tabell 2 Standard rapport (deltest 3)
Standardrapport inneheld eit noteringsfelt kalla rdquoMerknaderrdquo Her kan testleiaren ved aring
krysse av for denne funksjonen skrive inn sine kommentarar naringr han vurderer eleven sine
resultat paring dei ulike deltestane Dersom testleiaren ikkje oslashnskjer at desse kommentarane skal
takast med i elevrapporten fjernar han avkryssinga Tabell 3 viser Detaljert rapport I tillegg
til dei informasjonane som alt er gitt i Standardrapporten inneheld Detaljert rapport
informasjonar om eleven sine resultat paring itemnivaring Dette gjer det mogleg for testleiaren aring
gjennomfoslashre meir inngaringande analyse av testresultata
Tabell 3 Detaljert rapport (deltest 3)
Logos presenterer effektivitetsskaringrane i ein profil (sjaring figur 2) Denne profilen gjer det lett for
testleiaren aring samanlikne dei resultata eleven har paring dei ulike deltestane
Logos Logometrica AS
Handbok
27
Figur 2 Profil som viser persentilet til kvar deltest
Logos gir ogsaring hoslashve til aring teste same eleven fleire gonger Desse resultata kan presenterast i
ein effektgraf som vist i figur 3
Logos Logometrica AS
Handbok
28
Figur 3 Effektgrafen viser framgangen fraring 1 til 2 testing
Som det garingr fram av figur 3 er resultata presenterte som soslashylediagram Denne funksjonen til
Logos gjer det enklare og meir oversiktleg for testleiaren aring vurdere effekten av dei
undervisningstiltaka som er sette i verk
53 Malar til rapportar
I Logos kan ein ogsaring velje aring generere automatiske rapportar for enkeltelevar Det finst tre
typar rapportar Vurdering Kartlegging og Diagnostisering Tekst i kursiv er tips til testleiar
og skal slettast fraring den endelege rapporten Alle tekstar og rapportar kan fullt ut redigerast og
skal lagrast i Word (NB Ikkje i Logos)
531 Vurdering
Vurderingsrapporten er enkel og den er meint aring vidareformidle hovudtendensen i Logos-
resultata Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen men gjerne ogsaring som
grunnlag ved foreldresamtalar Mottakaren av rapporten vil som oftast vere kontaktlaeligraren til
Logos Logometrica AS
Handbok
29
eleven alternativt ein ekstralaeligrar som skal gi eleven forsterka opplaeligring i lesing Rapporten
gjengir berre den samanfattande vurderinga til testleiaren utan aring garing i detaljar om persentil og
normverdiar
Figur 4 Utdrag fraring rapporttypen Vurdering foslashr redigering
Rapporten skal vere forstaringeleg for personar utan spesialpedagogisk utdanning
Hovudfoslashremaringlet med denne rapporten er aring leggje eit grunnlag for det vidare arbeidet med
eleven Rapporten maring derfor gi retningslinjer for arbeidet med dei delferdigheitene som maring
styrkjast gi tilraringdingar om kva omfang tiltaka boslashr ha og seie noko om eventuelle
konsekvensar vanskane kan ha for laeligring i andre fag
532 Kartlegging
Kartleggingsrapporten er meint til bruk ved ei meir omfattande kartlegging av lesevanskane
til eleven Rapporten hentar automatisk opp namn testdato og ein enkel presentasjon av dei
ulike deltestane I tillegg kjem ogsaring hovudresultata fraring dei ulike deltestane i Logos fram
Rapporten maring likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar mellom tidsbruk
og korrekt svar i tillegg til ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som eleven gjer I den
endelege oppsummeringa og konklusjonen er det viktig aring ta omsyn til relevante
bakgrunnsinformasjonar og eventuelle andre forhold som kan vere aringrsaker til dei
lesevanskane som eleven har
Logos Logometrica AS
Handbok
30
Figur 5 Utdrag fraring rapporttypen Kartlegging foslashr redigering
Ein komplett kartleggingsrapport gir eit godt utgangspunkt for aring kunne utarbeide eit
undervisningsopplegg som er individuelt tilrettelagt for elevar med lesevanskar
533 Diagnostisering
Diagnostiseringsrapporten er tenkt til bruk i ei grundig diagnostisering av eleven sine
lesevanskar Ogsaring i denne rapporten kjem det automatisk fram ei rekkje opplysningar om
testresultata til eleven men ein fullverdig diagnoserapport maring supplerast med ei rekkje
informasjonar og vurderingar Dette arbeidet maring utfoslashrast av ein spesialpedagog
I rapporten boslashr ein i tillegg til ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos med
tilhoslashyrande tolking og droslashfting ogsaring leggje fram tidlegare utgreiingar og gi fyldig
informasjon om tidlegare tiltak og om kva bakgrunn eleven har Vidare skal rapporten
innehalde detaljerte analysar av dei lesefeila som eleven gjer og i tillegg gi ei grundig tolking
av forskjellar i meistring paring tvers av dei lingvistiske dimensjonane I denne rapporttypen er
det venta at ein ogsaring droslashftar forholdet mellom ulike diagnosar der det er aktuelt Til slutt i
rapporten maring ein med eigne ord gjere greie for dei hovudutfordringane i lesing som eleven
har seie noko om korleis desse kjem til uttrykk og kva som mest truleg er aringrsakaaringrsakene til
dei observerte vanskane Konklusjonen skal vere underbygd klar og tydeleg Til slutt boslashr ein
seie noko om korleis ein best kan arbeide vidare med eleven kva for delferdigheiter som maring
styrkjast og kva det eventuelt boslashr kompenserast for Desse vurderingane maring gjerast i lys av ei
samla vurdering (andre testresultat tidlegare opplaeligring andre diagnosar eller utfordringar
oppfoslashlging heime osv)
Logos Logometrica AS
Handbok
31
Figur 6 Utdrag fraring rapporttypen Diagnostisering foslashr redigering
Diagnostiseringsrapporten vil nok foslashrst og fremst bli nytta ved PPT og andre som driv med
diagnostisk kartleggingsarbeid Ved utgreiing hos PPT vil rapporten ogsaring seie noko om
vanskane som eleven har er av ein slik karakter at dei kvalifiserer for spesialpedagogisk
opplaeligring og tildeling av enkeltvedtak etter Opplaeligringslovens sect51
54 Tiltaksrapportar
Integrert i Logos faringr ein no ogsaring individuelle tiltaksrapportar Ein kan velje mellom to ulike
presentasjonsformer for tiltaksrapporten Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen
skaringrar under persentil 30 Sidan enkelte deltestar i Logos truleg maringler den same
underliggjande ferdigheita blir desse presenterte samla i tiltaksrapportane Logos foslashreslaringr for
eksempel tiltak som styrkjer ordgjenkjenninga dersom testpersonen skaringrar under persentil 30
paring anten deltest 3 (ordidentifikasjon) deltest 5 (ortografisk lesing) og deltest 911 (aring velje
mellom ord og homofont nonord) Det vil likevel garing fram av tiltaksrapporten kva for deltest
eleven skaringra under persentil 30 paring
Det er viktig aring understreke at sjoslashlv om ein i Logos set eit skilje ved persentil 30 og 15 saring maring
ikkje denne kategoriseringa bli sett paring som absolutt Overgangane er nemleg glidande Om
elev A har ein persentilskaringr paring 14 og elev B faringr persentil 16 har begge alvorlege lesevanskar
Testleiar maring utvise eit visst skjoslashnn ved kategoriseringa Variasjonar i reliabiliteten ved testane
Logos Logometrica AS
Handbok
32
vil krevje at ein ikkje gjennomfoslashrer rigide tolkingar med utgangspunkt i smaring
persentilforskjellar Testleiar maring ta omsyn til dette naringr hanho vurderer ferdigheita til eleven
Det er testleiaren sitt ansvar aring supplere ogeller redigere dei pedagogiske tiltaksrapportane i
samsvar med den samla vurderinga som ble gjort i Logos-rapporten Paring bakgrunn av denne
maring ein ogsaring avgjere kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om det kan vere aktuelt aring
kompensere for enkelte av vanskane og i tillegg seie noko om omfanget av tiltaka med tanke
paring timetal Begge tiltaksrapportane kan redigerast
541 Enkel tiltaksrapport
I Enkel tiltaksrapport blir tiltaka presenterte i ein tabell med forslag til maringl metode og
relevant materiell Tabellen gir ei enkel oversikt over kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast
og korleis ein kan jobbe for aring styrkje desse ferdigheitene
Figur 7 Utdrag fraring Enkel tiltaksrapport foslashr redigering
I tiltaksrapporten presenterer ein foslashrst forslag til tiltak for deltestar der testpersonen skaringra
under persentil 15 (alvorlege vanskar) og deretter kjem det forslag til tiltak for deltestar med
persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar)
542 Fyldig tiltaksrapport
Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av ulike metodar og tilnaeligrmingsmaringtar i
arbeidet med aring styrkje dei svake delferdigheitene hos eleven I tillegg omtalar ein ei rekkje
faktorar som boslashr inngaring i tilrettelegginga Effekten av tidlegare undervisningstiltak
organisering av undervisninga verdien av eit naeligrt samarbeid med andre laeligrarar som har
eleven og med dei foslashresette spesifikke tiltak for minoritetsspraringklege elevar relevante
bakgrunnsinformasjonar og dessutan andre testdata som laeligrarspesialpedagog har tilgang til
Logos Logometrica AS
Handbok
33
Figur 8 Utdrag fraring Fyldig tiltaksrapport foslashr redigering
I dei kapitla som foslashlgjer er det gjort greie for dei deltestane som inngaringr i kvart oppgaringvesett i
Logos For oversikt over talet paring oppgaringver i kvar deltest viser vi til vedlegg 17
6 Deltestar i Logos (trinn 2)
Trinn 2 i Logos inneheld 13 deltestar Desse testane kartlegg avkodingsferdigheita og
leserelaterte prosessar som er viktige for at eleven skal tileigne seg ei god leseferdigheit
1 Munnleg reaksjonstid
2 Manuell reaksjonstid
3 Ordidentifikasjon
4 Fonologisk lesing
5 Ortografisk lesing
6 Bokstavlesing
7 Grafem-fonem-omkoding
8 Fonemsyntese
9 Fonemanalyse
10 Fonologisk korttidsminne
11 Fonologisk diskriminasjon
12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
13 Omgrepsforstaringing
Vi skal foslashrst sjaring paring kva som kjenneteiknar desse testane
61 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Logos Logometrica AS
Handbok
34
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
62 Avkodingsferdigheit
Tre testar kartlegg avkodingsferdigheita til eleven Ordidentifikasjon fonologisk lesing
(nonordlesing) og ortografisk lesing (heilordslesing)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 30 ord og reaksjonstida er R2
Logos Logometrica AS
Handbok
35
63 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Logos Logometrica AS
Handbok
36
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 13 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
7 Testinstruksjon (trinn 2)
Foslashr testinga startar opp er det viktig aring skape ein avslappa og positiv atmosfaeligre Eleven boslashr
ogsaring faring rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon foslashr testen blir gjennomfoslashrt Det er viktig
at testleiaren paring foslashrehand set seg grundig inn i testinstruksjonen og laeligrer seg korleis svara paring
testane skal skaringrast
Tekst som er skriven i kursiv refererer til det testleiaren skal seie (lese opp) til eleven i
samband med gjennomfoslashringa av dei enkelte testane Dersom eleven har forstaringtt oppgaringva er
det ikkje noslashdvendig aring gjenta heile instruksjonen paring nytt etter oslashvingsoppgaringva Har eleven
derimot ikkje forstaringtt instruksjonen boslashr testleiaren gjenta instruksjonen Tekst utan kursiv er
informasjon til testleiaren
71 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Logos Logometrica AS
Handbok
37
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter trykkjer
hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer
hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring
forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til det neste
ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
72 Ordavkoding
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiaren ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren
gjer det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
38
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av denne
tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
Logos Logometrica AS
Handbok
39
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege
svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
73 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk
registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Logos Logometrica AS
Handbok
40
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt
munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
Logos Logometrica AS
Handbok
41
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltet 11 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
42
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nytt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) Foslashr vi ser naeligrmare paring skaringringa av dei enkelte deltestane skal vi rette soslashkjelyset paring nokre
faktorar som det er viktig aring ta omsyn til i skaringringsarbeidet og som gjeld generelt for dei ulike
oppgaringvesetta
Faring korrekte svar
Reaksjonstida er berre rekna ut fraring talet paring korrekte svar Dersom eleven har mange feil vil
utrekninga av reaksjonstida byggje paring faring korrekte svar Som ein konsekvens av dette vil
Logos Logometrica AS
Handbok
43
reaksjonstida bli uparingliteleg I eleven sin rapport vil uparinglitelege svar markerast med ei raud
stjerne
Vanskar med aring registrere reaksjonstida
I nokre tilfelle blir ikkje reaksjonstida registrert og meldinga rdquoIkke registrertrdquo staringr bak
oppgaringva i rdquoDetaljert rapportrdquo Ulike aringrsaker kan liggje til grunn for denne feilmeldinga
Aringrsaka kan vere feil kalibrering av lyden (sjaring Brukarrettleiinga og informasjon om
kalibrering paring nettsida til wwwlogometricano) I slike tilfelle vil ein hoslashyre eit pling-
signal naringr testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo Dette viser at lyden ikkje er
registrert Tiltak Kalibrer lyden
Eleven avgir svar (munnleg eller manuelt) foslashr den groslashne sirkelen har komme fram paring
skjermen Tiltak Testleiaren maring informere eleven om at hanho ikkje skal svare foslashr
den groslashne sirkelen kjem til syne paring dataskjermen
Testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt svaret Tiltak
Laeligraren maring ikkje rdquoStadfeste svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt oppgaringva Det er stemma til
eleven som aktiverer mikrofonen og bestemmer reaksjonstida og derfor betyr det
ikkje noko om testleiaren bruker noko lengre tid foslashr hanho stadfestar svaret
Paring deltest rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo svarer eleven foslashr terningen kjem til syne paring
skjermen Tiltak Forklare eleven at hanho maring vente med aring svare til terningen blir vist
paring skjermen
Grundig feilanalyse
Det er viktig at testleiaren gjennomfoslashrer ein grundig feilanalyse av dei svara som eleven gir
For aring faring det til maring det som eleven les bli teke opp paring lydband eller registrert i datamaskinen
for eksempel Audacity Nokre brukarar kan faring problem naringr dei nyttar Audacity Dette kan
skuldast at Logos og Audacity ikkje samtidig kan nytte same mikrofon Ein kan da bruke ein
ekstern lydinnspelar - Mp3 spelar med mikrofon eller lydband I Logos kan ein laste ned eit
noteringshefte som kan brukast i samband med feilanalysen
81 Reaksjontider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
44
82 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om svaret er korrekt eller ikkje Foslashrst trykkjer hanho eacutein gong paring venstre
musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Naringr det
gjeld denne deltesten er kravet at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging)
Testleiaren maring likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike
uttalevariasjonar blir aksepterte som korrekte svar Det kan vere dialektversjonar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvane Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven til grafem-fonem-omkoding og syntese av ei
ukjend bokstavrekkje saringkalla nonord Paring denne deltesten finst det derfor fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast som korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem korrekt og
gjennomfoslashrt ein korrekt syntese av dei Det stillest ikkje krav til ortografisk kunnskap om
trykklegging bruk av lang versus kort vokal ogeller kunnskap om bokstavgrupper som
saman utgjer eitt fonem Elevar med gode ortografiske kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen
dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av nonordet For eksempel skal derfor
nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den foslashrste stavinga blir uttalt med skj-
lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Svaret skal for
eksempel ikkje registrerast som feil dersom eleven i traringd med dialekten sin uttalar o med aring-
lyd Naringr det gjeld kort og lang vokal blir svaret skaringra som korrekt sjoslashlv om eleven bryt med
hovudregelen (lang vokal ved enkel konsonant og kort vokal ved dobbel konsonant) Dette
gjer vi fordi det i varingrt spraringk er saring mange unntak fraring denne regelen ved korrekt lesing av ord
Nokre nonord har fleire stavingar Her faringr eleven korrekt svar same kva for staving han ho
legg trykket paring
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Logos Logometrica AS
Handbok
45
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel skal rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
83 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer
testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein
gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast
ut Dette kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiar maring sjoslashlvsagt merke seg om det er
bokstavar eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal
leggjast til rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiar trykkjer
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
46
musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom
testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparen av oppgaringvene er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namn paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
47
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
I nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring grunnlag
for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende svaralternativ
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) Oppgaringvesettet inneheld 18 deltestar i alt Her foslashlgjer ei oversikt over desse testane
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk omkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Bokstavlesing
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Deltest 8 Fonemsyntese
Deltest 9 Fonemanalyse
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 12 Visuell analyse
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Deltest 18 Diktat
91 Leseferdigheit
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fem tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre tre sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
Logos Logometrica AS
Handbok
48
92 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem tre sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
93 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten inneheld
40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 36 ord og reaksjonstida er R2
94 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Logos Logometrica AS
Handbok
49
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
Logos Logometrica AS
Handbok
50
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Visuell analyse
Paring dataskjermen blir det presentert to bokstavrekkjer den eine presentert overfor den andre I
kvar bokstavrekkje var det fem konsonantar I halvparten av oppgaringvene er bokstavrekkjene
identiske i dei andre tilfella avvik dei fraring kvarandre ved at ein bokstav (den foslashrste den
mellomste eller den siste) er forskjellig Eleven skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring avgjere
om bokstavrekkjene er heilt like eller forskjellige Naringr testleiaren skal sjaring paring kor mange
prosent av svara som er korrekte maring hanho ta med i vurderinga at det berre er to val og at
eleven kan skaringr 50 korrekt ut fraring rein gjetting Derfor maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren
naringr resultata skal tolkast Deltesten inneheld 24 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
95 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
51
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
96 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned Eleven skriver sine svar paring det bakerste arket i noteringsheftet
Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 25 testoppgaringver
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) Dette kapitlet inneholder testinstruksjon for trinn 3-5
101 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fem tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Eleven skal
lese teksten saring hurtig og korrekt som mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt
trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring
hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er
registrert kan den ikkje annulerast men testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette
ved ikkje aring registerer denne feillesinga Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer
paring m-tasten Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
Logos Logometrica AS
Handbok
52
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les tekstane hoslashgt inn i mikrofonen Les saring
hurtig og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet
i teksten Etter kvar tekst skal du svare paring tre sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal gjere
(Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
102 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det tre sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring tre sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring hanho
trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen av eit av
sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir avspelt
103 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
53
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Dersom eleven
derimot byrjer aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for
aring avslutte svaret sitt Ordet forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Dersom eleven derimot byrjer aring svare innan
tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for aring avslutte svaret sitt Ordet
forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr
eleven svarer munnleg
Logos Logometrica AS
Handbok
54
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Eleven har 5 sekund
tilgjengeleg til aring besvare oppgaringva Dersom eleven ikkje har byrja aring svare innan denne tida
hoslashyrest eit pling i hoslashgttalaren naringr tidsfristen garingr ut Ikkje-besvarte oppgaringver blir registrerte
som feil Dersom eleven derimot byrjar aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5
sekund til aring bli ferdig med aring avgje svaret sitt Reaksjonstida er tida fraring ordet vert presentert paring
skjermen til eleven har avgitt svar Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med
venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre
musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho
ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring
trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida
blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
104 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert
automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
Logos Logometrica AS
Handbok
55
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
56
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Reaksjonstida blir
registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei oppgaringvene som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom eleven gjer tre
feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring
blir daring registrerte som feil
Logos Logometrica AS
Handbok
57
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 12 Visuell analyse
Instruksjon
I denne oppgaringva vil du sjaring to bokstavrekkjer som staringr overfor kvarandre Nokre gonger er dei
heilt like andre gonger er dei litt forskjellige For eksempel kan foslashrste midterste eller siste
bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og
avgjere om dei er like eller litt forskjellige Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du
held hoslashgre peikefinger paring m-tasten Dersom bokstavrekkjene er like trykkjer du paring m-tasten
Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-tasten Du trykkjer saring fort du har funne ut om
bokstavrekkjene er like eller forskjellige Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Ved aring trykkje paring
rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Resultata blir registrerte automatisk
No skal vi gjennomfoslashre resten av oppgaringvene Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltet 13 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
58
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nyt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
105 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
Logos Logometrica AS
Handbok
59
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
106 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
Logos Logometrica AS
Handbok
60
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5)
111 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Elevens lesing boslashr innspilles paring digital lydopptaker eller i eget innspillingsprogram paring
datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen i etterarbeidet Laeligraren merker seg
saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi trykklegging) og noterer desse
informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
112 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
113 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Logos Logometrica AS
Handbok
61
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem grafem faktisk representerer meir enn
eitt fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2)
dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-bokstaven
Logos Logometrica AS
Handbok
62
uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
114 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer testleiaren
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong med
hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast ut Dette
kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om det er bokstavar
eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal leggjast til
rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiaren
trykkjer eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong
paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparten av oppgaringven er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
Logos Logometrica AS
Handbok
63
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 12 Visuell analyse
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namna paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
64
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I nokre
tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan formaringlet
med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere omgrepet eller
finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning faring
riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring kunne
forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlag for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende
svaralternativ
115 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
116 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
Logos Logometrica AS
Handbok
65
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) Dette oppgaringvesettet inneheld 15 deltestar
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk lesing
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Fonemisk medvit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne3
Deltest 8 Arbeidsminne
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Deltest 13 Munnleg reasksjonstid
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Deltest 15 Diktat
121 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fire tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre fem sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
122 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem fire sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
123 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
Logos Logometrica AS
Handbok
66
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 56 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
eltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 28 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 48 ord og reaksjonstida er R2
124 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Denne testen maringler ferdigheit i aring manipulere lydar i opplesne ord Dette er ein test som ofte
blir nytta for aring kartleggje fonemisk medvit Gjennom hoslashyretelefonen kjem det eitt ord og
eleven faringr i oppgaringve aring finne ut kva for ord som blir igjen dersom ein bestemt lyd (fonem) blir
teken bort Eit eksempel Eleven faringr hoslashyre ordet rdquosagrdquo og hanho skal seie kva for ord det blir
dersom ein tek bort lyden g Korrekt svar blir daring rdquosardquo Deltesten inneheld 15 oppgaringver og
reaksjonstida er R1
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 8 Arbeidsminne
Paring denne testen faringr eleven hoslashyre ord i hoslashyretelefonen I dei foslashrste oppgaringvene er talet paring ord
sterkt avgrensa men etter kvart blir oppgaringvene vanskelegare ved at fleire ord blir presenterte
Tidsintervallet mellom kvart ord er frac12 sekund Oppgaringva er aring gjengi dei opplesne orda i
Logos Logometrica AS
Handbok
67
motsett rekkjefoslashlgje Dersom orda rdquoprestrdquo og rdquokattrdquo blir lesne opp skal eleven seie katt og
prest For aring oppnaring korrekt svar maring alle orda komme i motsett rekkjefoslashlgje Deltesten
inneheld 12 oppgaringver og berre prosent korrekte svar blir registrerte
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 40
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Denne deltesten maringler evna til hurtig aring hente fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne fleire rekkjer med tal Fem tal blir
presenterte 9 gonger i tilfeldig rekkjefoslashlgje Oppgaringva er aring namngi alle tala saring hurtig som
mogeleg Tida blir maringlt fraring tala kjem paring dataskjermen til eleven har namngitt alle tala og har
trykt paring m-tasten Paring foslashrehand har ein kontrollert at eleven veit kva tala heiter Det er mogeleg
for testleiar aring foslashre det inn under rdquoMerknaderrdquo dersom eleven har feillesingar Dette maring ein daring
ta omsyn til naringr ein vurderer resultata Deltesten inneheld 45 tal og ein registrerer tida som
eleven treng for aring namngi alle tala
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Paring dataskjermen blir det vist ei rekkje med bokstavar Bokstavane kjem til syne paring skjermen
berre ein kort augneblink (200 msek) Eleven skal gi att bokstavane i korrekt rekkjefoslashlgje
Deltesten inneheld 14 oppgaringver Berre prosent korrekte svar blir registrert
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 30
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
125 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
68
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
126 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned paring eit ark Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 35 testoppgaringver
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne)
131 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fire tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Etter kvart
tekstavsnitt kjem det fem sposlashrsmaringl Eleven skal lese teksten saring hurtig og korrekt som
mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr
eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor
tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er registrert kan den ikkje annulerast men
testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette ved ikkje aring registerer denne feillesinga
Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer paring m-tasten (testleiaren viser rdquomrdquo-
tasten) Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
Logos Logometrica AS
Handbok
69
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les teksten hoslashgt inn i mikrofonen Les saring hurtig
og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet i
teksten Naringr du har lese ein tekst skal du svare paring fem sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
132 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det fire sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring fire sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring
hanho trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen
av eit av sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir
avspelt
133 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
70
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil
Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer
mikrofonen No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
71
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer
munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
134 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Instruksjon
No faringr du hoslashyre fleire ord eitt om gongen Du skal finne kva for ord du faringr dersom ein
oppgitt lyd blir teken bort Sei svaret saring fort du kan straks den groslashne sirkelen kjem til syne paring
skjermen Dersom du er usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet
blir lese opp vil du hoslashyre eit pling Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
Logos Logometrica AS
Handbok
72
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltest 8 Arbeidsminne
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord Du skal gjengi orda i motsett rekkjefoslashlgje Naringr siste ordet er
lese opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring skal du seie alle orda i motsett
rekkjefoslashlgje Dersom du er usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir
lese opp vil du hoslashyre eit pling Sei svaret saring fort du kan Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir vist
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Logos Logometrica AS
Handbok
73
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring fleire rekkjer med tal Det er berre fem forskjellige tal men
dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefoslashlgje Du skal seie namnet paring tala saring fort som
mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker) og hald fram til du har lese
alle tala paring sida Naringr du er ferdig trykkjer du saring fort du kan paring rdquomrdquo-tasten (testleiaren viser
denne) Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Foslashr tala kjem fram vil du faring sjaring ein liten prikk
Straks etter kjem tala til syne paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Er du klar Daring startar vi
No skal du faring ei ny oppgaringve Tala er dei same som i oslashvingsoppgaringva Du skal seie
namnet paring alle tala saring fort du kan Naringr du har sagt siste talet trykkjer du saring fort som mogeleg
paring rdquomrdquo-tasten Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Foslashlg noslashye med
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Instruksjon
Paring skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar Bokstavane staringr etter kvarandre i ei
rekkje og dei er synlige berre ei kort tid Sjaring noslashye paring skjermen Foslashrst kjem det til syne ein
liten prikk Deretter faringr du sjaring bokstavane Du skal seie bokstavane i den same rekkjefoslashlgja
som dei blir viste paring skjermen Dersom du ikkje er sikker paring kva for bokstavar det var kan du
gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Er du klar Daring
startar vi
No skal du faring fleire oppgaringver Sjaring paring dataskjermen og sei bokstavane saring noslashyaktig du
kan i riktig rekkjefoslashlgje Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
74
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
135 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
136 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
75
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne)
141 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Det som eleven les boslashr spelast inn paring datamaskin eller lydband for aring kunne brukast i
etterarbeidet Laeligraren merker seg saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi
trykklegging) og noterer desse informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Logos Logometrica AS
Handbok
76
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
142 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
143 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavane s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem faktisk representerer meir enn eitt
fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Logos Logometrica AS
Handbok
77
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjerne og rdquohjernerdquo skal uttalast som j) I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
144 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Testleiaren skaringrar svaret som eleven gir Tallet paring korrekte svar blir oppgitt i prosent og
datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1) Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med
utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
78
Deltest 8 Arbeidsminne
Eleven maring nemne alle orda korrekt i motsett rekkjefoslashlgje (baklengs) Alle orda maring komme
korrekt for at svaret skal bli godteke som rett Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr
orda blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer eleven kan testoppgaringva bli teken opp att
seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje reaksjonstida Korrekte
svar gir ein opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Ein foslashresetnad er at eleven kan namngi dei tala som blir nytta i deltesten Tida registrerer ein
fraring testoppgaringva kjem paring dataskjermen til det siste talet paring sida er lese og eleven har trykt paring
m-tasten Tida blir oppgitt i sekund og dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Fleire bokstavar blir presenterte takistoskopisk paring dataskjermen Korrekt svar krev at alle
bokstavane blir nemnde korrekt og i riktig rekkjefoslashlgje Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye
med naringr oppgaringvene blir presenterte Dersom ytre forhold distraherer eleven kan ein gjenta
testoppgaringva seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje
reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget
for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Det er opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I
nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlaget for aring rekne ut persentilverdien I vedlegg 6 er det gitt doslashme paring godkjende
svaralternativ
145 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
79
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien Paring grunn av lita spreiing i testresultata kan smaring variasjonar i tidsverdi gje
seg utslag ved utrekning av persentilskaringren Dette gjeld spesielt for elevar paring dei hoslashgaste
klassetrinn noko ein boslashr ta omsyn til ved tolkinga av persentilverdien
146 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
I hovuddel III vert soslashkjelyset retta mot dysleksi og andre lesevanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
80
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR
15 Dysleksi For aring karakterisere individ som er normalt evnerike eller som har evner over det normale og
som slit med store lese- og skrivevanskar er termar som dysleksi ordblinde eller spesifikke
lese- og skrivevanskar blitt brukte Vi har valt aring bruke termen dysleksi Dysleksi beskriv best
kva det eigentleg dreier seg om vanskar med skrivne ord (dys = vanskar lexia = ord)
Omfattande forsking har vist at det primaeligre problemet ved dysleksi kan lokaliserast til
ein svikt i avkodingsprosessen (Brady 1997 Fawcett 2001 Jordan 2002 Francis Fletcher og
Morris 2009 Hoslashien 2008 Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Shaywitz 2003)
Dei forstaringingsvanskane som ein ofte kan sjaring hos dyslektiske elevar kan for det meste
tolkast som sekundaeligre problem (Das 2009 Fletcher et al 2009 Vellutino og Fletcher 2005)
Dei er i hovudsak eit resultat av daringrleg ordavkodingsferdigheit
Det er svaeligrt viktig at diagnostiseringa er omfattande og kartlegg ulike sider ved
leseprosessen og dei delferdigheitene som adekvat leseferdigheit byggjer paring Dette stiller krav
til den diagnostiske testen som skal nyttast I Noreg har vi saring langt vi kjenner til det berre
Logos som gir hoslashve til ei samla vurdering baringde av lese- og lytteforstaringinga og av dei relevante
kognitive delprosessane som nyare forsking meiner ein boslashr kartleggje om ein skal kunne stille
ein valid dysleksidiagnose
151 Hovudsymptom ved dysleksi Det er sju hovudsymptom som karakteriserer lesinga hos dyslektikarar
Ordavkodinga er ikkje automatisert Sjoslashlv om dyslektikarane etter kvart greier aring
lese ord korrekt tek avkodinga lang tid Ordavkodinga er ikkje automatisert Dette
medfoslashrer ogsaring daringrleg leseflyt Naringr dyslektikarane les tekstar er lesetempoet laringgt Dei
les faring ord korrekt pr minutt Dette er eit hovudsymptom som varer ved opp i vaksen
alder (Reid og Kirk 2005)
Store vanskar med aring lese nonord Innan dysleksiforskinga har nonordlesing ofte blitt
nytta som ein valid test for aring diagnostisere dysleksi Forskingsresultata viser at lesing
av nonord er ein meir sensitiv test enn ordlesing ved diagnostiseringa av dysleksi
Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikarar dvs dyslektikarer som
har vunne over avkodingsvanskane framleis har store vanskar med aring lese nonord
Vanskar med nonordlesing varer ofte heilt opp i vaksen alder (Bruck 1992)
Daringrleg leseflyt Dyslektikarane treng som oftast lang tid for aring lese igjennom ein tekst
Dette kan i mange tilfelle komme av at ordavkodinga ikkje er automatisert Den
daringrlege leseflyten gjer leseforstaringinga vanskeleg sidan lesaren maring bruke mykje av sine
kognitive ressursar til avkodingsarbeidet
Logos Logometrica AS
Handbok
81
Normal lytteforstaringing Sjoslashlv om den fonologiske modulen sviktar kan dyslektikaren
ha god omgrepsforstaringing og meistre dei kognitive ferdigheitene som dannar
grunnlaget for god lese- og lytteforstaringing (Shaywitz 2003) noko som gir seg utslag i
normal lytteforstaringing
rdquoDyslexia does not reflect an overall defect
in language but rather a localized weakness
within a specific component of the language
system the phonological modulerdquo Shaywitz 2003 s 400
Lytteforstaringinga blir i stor grad bestemt ut fraring spraringklege ferdigheiter som ein elev tileignar
gjennom eit stimulerande spraringkleg miljoslash og allsidige leseaktivitetar (sjaring Elbro 1997 Juel
1988) For aring kunne bli diagnostisert som dyslektikar maring eleven oppnaring over persentil 30 paring
lytteforstaringingstesten Det finst likevel tre unnatak
Den daringrlege lytteforstaringinga kjem av at vedkomande har mangelfulle
kunnskapar noko som gjer lytteforstaringinga vanskeleg
Hoslashyrselsvanskar
Vanskar med merksemdkonsentrasjon
Forskinga viser at det finst mange elevar som baringde har dysleksi (spesifikke fonologiske
vanskar) og spraringklege vanskar (Muter 2003 Scarborough 1990) I slike tilfelle vil dei
spraringklege problema gjere lytteforstaringinga vanskeleg og eleven vil ha problem med kunne
tilfredsstille kravet om normal lytteforstaringing Det er viktig at desse elevane faringr diagnosen
dysleksi sjoslashlv om dei kan ha vanskar med lytteforstaringinga Konsentrasjonsvanskar ADHD
emosjonelle problem og generelle kognitive vanskar vil ograveg kunne ha ein negativ innverknad
paring lytteforstaringinga
Ogsaring naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn finn ein at spraringkvanskar i
majoritetsspraringket gjer baringde lese- og lytteforstaringinga meir innfloslashkt (Frederickson og Frith
1998) Dette er forhold som testleiaren maring ta med i vurderinga naringr hanho skal avgjere om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje
Daringrleg rettskriving
Ogsaring dyslektikarar som vinn over lesevanskane vil ofte framleis ha store vanskar med aring stave
orda korrekt Dette gjeld foslashrst og fremst irregulaeligre og laringgfrekvente ord Vanskane gir seg ograveg
utslag i tillegg av lydar utelatingar og forveksling av lydar
I ei undersoslashking av rettskrivingsfeil blant dyslektikarar fann Pennington et al (1987)
at barn i alderen 8-12 aringr i gjennomsnitt hadde skrive 70 av orda fonologisk korrekt mens
ungdom og vaksne dyslektikarar oppnaringdde eit gjennomsnitt paring 80 Pennington (2009) raringr til
at ein ved diagnostiseringa av dysleksi boslashr kartleggje omfanget av ord der konsonantane ikkje
er skrivne fonologisk korrekt Pennington (2009) meiner at naringr elevar skaringrar laringgare enn 60
korrekt skrivne konsonantar og unge og vaksne skaringrar under 70 indikerer dette dyslektiske
vanskar Dyslektikarane har ogsaring vanskar med aring bruke korrekt vokal spesielt gjeld dette
vokalar som er lydlike eller der ein vokal kan assosierast med ulike grafem alt etter
morfologisk-ortografiske reglar og konvensjonar Generelt kan ein seie at dersom eleven
skaringrar under persentil 15 (ca ndash 1 SD) paring ein normert og aldersadekvat diktatproslashve indikerer
dette at vedkomande har dyslektiske vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
82
Dysleksien er arveleg
Forskinga viser at dysleksi garingr igjen i familiar Dersom eit barn har dysleksi er det 40
sjanse for at sysken av barnet ogsaring har lesevanskar og 30-50 sjanse for at ein av foreldra
har dyslektiske vanskar (Muter 2003 Pennington og Olson 2005 Rathvon 2004 Shaywitz
2003)
Ifoslashlgje nyare dysleksiforsking trur ein at ein arvar dei genetiske disposisjonane for
dysleksi og at miljoslashfaktorane er med og avgjer i kva grad desse disposisjonane gir seg utslag
i manifest dysleksi (Beaton 2004 Pennington og Olson 2005) Til no er det oppdaga defekte
gener paring fleire kromosom knytte til dysleksi og desse kan vere aringrsak til nevrologiske avvik
som igjen gjer leseprosessen vanskeleg (Beaton 2004 Grigorenko et al 1997 Grigorenko
og Naples 2009 Pennington 2009 Rosen 2010)
Leseferdigheita til eleven er eit resultat av ein komplisert interaksjon mellom arvelege
disposisjonar og miljoslashet Naringr det gjeld miljoslashet vil baringde heimemiljoslashet og undervisninga paring
skolen spele ei stor rolle (National Reading Report 2000 Stanovich 2009) Dersom eleven har
stor arveleg disposisjon for dysleksi vil hanho trengje eit godt og stimulerande laeligringsmiljoslash
for aring unngaring at disposisjonen manifesterer seg i dyslektiske vanskar Dersom eleven har
mindre genetiske disposisjonar for dysleksi vil hanho kunne tileigne seg adekvat
leseferdigheit sjoslashlv om laeligringsmiljoslashet ikkje er optimalt
Dei fonologiske vanskane varer ofte heilt opp i vaksen alder
Hos dyslektikarane er lesevanskane spesielt fonologisk lesing resistente dvs at dei held
fram ofte opp i vaksen alder I ei stor undersoslashking i USA The Connecticut Longitudinal
Study blei barn foslashlgde opp over fleire aringr (fraring dei var 6 aringr til dei var 16 aringr) Minst 3 av 4 elevar
med dysleksi i 3 klasse hadde framleis lesevanskar daring dei var 16 aringr (Bruck 1992 Burgess og
Lonigan 1998 Wagner et al 1997)
Undervisninga maring vere intensiv og strukturert og gitt av spesialpedagog som er
kvalifisert til aring hjelpe lesesvake elevar Best effekt har opplaeligring i smaring grupper eller som eacutein-
til-eacutein undervisning Dersom den lesesvake eleven ikkje gjer framgang i leseferdigheia maringlt
paring ein normert diagnostisk lesetest (feks Logos) er dette ein sterk indikator paring at
lesevanskane er av dyslektisk art (for oversikt sjaring Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
152 Definisjonsproblematikken
Det finst ulike teoriar naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om korleis ein skal definere dysleksi og
prosedyren ved diagnostiseringa vil variere alt etter kva for teori ein er tilhengjar av Nedanfor
skal vi rette soslashkjelyset paring nokre av dei definisjonane som blir omtalte i dysleksilitteraturen
Diskrepans-definisjonen
Den klassiske definisjonen paring dysleksi blei utforma av World Federation of Neurology i 1968
Dysleksi blir her definert som laquoei forstyrring som kjem til uttrykk i vanskar med aring lese trass i
vanleg undervisning normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkaringr Dysleksien kjem
av basale kognitive forstyrringar ofte med konstitusjonell bakgrunnraquo
Som ein kan sjaring seier ikkje definisjonen saring mykje om kva som er typisk for dysleksi
utover at det er sposlashrsmaringl om vanskar med aring tileigne seg normal leseferdigheit Det som
dominerer definisjonen er eksklusjonskriteria Ein faringr mest informasjon om kva dysleksi
ikkje er
Logos Logometrica AS
Handbok
83
Eit av hovudproblema med den tradisjonelle definisjonen er at den blir gjort avhengig
av kva evner lesaren har Dysleksi er lesevanskar der det er eit klart avvik (diskrepans)
mellom leseferdigheit og intelligensnivaring men nyare forsking viser at den foslashrste leselaeligringa
har ganske lite med allmenn intelligens aring gjere (Vellutino og Fletcher 2005) Om ein
samanfattar resultata av mange undersoslashkingar av korrelasjonen mellom leseferdigheit paring dei
foslashrste trinna og intelligens er korrelasjonen i gjennomsnitt 030-040 Det betyr at berre 10-15
av variasjonen i leseferdigheit kan forklarast ut fraring variasjon i intelligens (Vellutino og
Fletcher 2005) Ein maring derfor rekne med aring finne alle intelligensnivaringa representerte blant
daringrlege lesarar
Fonologisk dysfunksjon
Hoslashien og Lundberg (2000) har gitt ein meir direkte definisjon paring kva dysleksi er
laquoDysleksi er ei forstyrring i visse spraringklege funksjonar som er
viktige for aring kunne utnytte prinsippa i skrifta ved koding av
spraringket Forstyrringa gir seg i foslashrste omgang til kjenne som
vanskar med aring oppnaring ei automatisert ordavkoding ved lesing
Forstyrringa kjem ogsaring tydeleg fram i daringrleg rettskriving Den
dyslektiske forstyrringa garingr som regel igjen i familien og ein
kan garing ut fraring at ein genetisk disposisjon ligg til grunn
Karakteristisk for dysleksi er ogsaring at forstyrringa er
vedvarande Sjoslashlv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel
held som oftast rettskrivingsvanskane fram Ved meir grundig
kartlegging av dei fonologiske ferdigheitene finn ein at svikten
paring dette omraringdet ogsaring ofte varer opp i vaksen alderraquo (s 24)
Noko forenkla kan ein seie at dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspraringket
og at den kjem av ein svikt i det fonologiske systemet Fonologi refererer til den lydmessige
sida i spraringket (Lundberg og Hoslashien 2001) For meir informasjon om forholdet mellom dysleksi
og fonologiske vanskar viser ein til National Reading Report 2000 Olson Byrne og
Samuelsson 2009 Ramus et al 2003 Ramus og Szenkovits 2009 Shaywitz et al 2007
Torgesen et al 2006
Dette er i samsvar med korleis International Dyslexia Assosiation og National Institute
of Child Health and Development har definert dysleksi
ldquoDyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in
origin It is characterized by difficulties with accurate andor fluent
word recognition and by poor spelling and decoding abilities These
difficulties typically result from a deficit in the phonological component
of language that is often unexpected in relation to other cognitive
abilities and the provision of effective classroom instruction Secondary
consequences may include problems in reading comprehension and
reduced reading experience that impede growth of vocabulary and
background knowledgerdquo (Lyon Shaywitz og Shaywitz 2003)
Diskrepans mellom lese- og lytteforstaringing
Enkelte forskarar samanliknar leseforstaringing og lytteforstaringing i samband med
dysleksidiagnostiseringa (Catts og Kamhi 2005 Badian 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
84
Dysleksi er alvorlege avkodingsvanskar som verkar negativt inn paring leseforstaringinga og derfor
vil ikkje dyslektikarane oppnaring ei leseforstaringing som er i samsvar med dei spraringklege
ferdigheitene deira Naringr ein nyttar lytteforstaringing som eit kriterium i diagnostiseringa vil ikkje
avkodingsvanskane ha noko aring seie for resultatet paring lytteforstaringinga Hos dyslektikarar vil ein
ofte finne at det er ein diskrepans mellom leseforstaringinga og lytteforstaringinga Denne
diskrepansen ser ein lettast blant yngre elevar men den finst ogsaring hos eldre elevar med
lesevanskar Hos eldre dyslektikarar kan lytteforstaringinga vere daringrleg paring grunn av lite
leseaktivitet noko som gir lesaren avgrensa omgrepsforraringd syntaktiske vanskar og
manglande kunnskapar naringr det gjeld ulike tekstsjangrar
Badian (1999) gjennomfoslashrte ein stoslashrre longitudinell studie der 1000 barn blei foslashlgde
opp fraring barnehage til 8 klasse Ut fraring diskrepansen mellom lese- og lytteforstaringing var det 27
som hadde dysleksi Badian (1999) konkluderte med at dysleksi noksaring sikkert kan
diagnostiserast blant lesesvake elevar dersom ein kan paringvise ein signifikant diskrepans
mellom lese- og lytteforstaringinga og at denne diskrepansen held fram over tid
Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringa av dysleksi
I dei seinare aringra har fleire teke i bruk Response to Intervention (RTI) i samband med
diagnostisering av dysleksi (for oversikt sjaring Davis og Compton 2008 Fuchs og Fuchs 2006
Gersten et al 2009) For aring bli klassifisert som dyslektikar maring eleven ha gjennomfoslashrt eit
systematisk og strukturert undervisningsopplegg der ein kan registrere liten effekt av
undervisninga
Ifoslashlgje RTI opererer ein gjerne med ulike nivaring (i engelsk litteratur omtalt som rdquotiersrdquo)
Nedanfor har vi kort skissert kva som karakteriserer dei ulike nivaringa med utgangspunkt i elevar
som faringr vanskar med lesinga alt fraring og med begynnarundervisninga
Nivaring 1 Eleven har lesevanskar sjoslashlv om hanho har faringtt god leseundervisning (1klasse)
gjerne kombinert med ekstra hjelp (tier 1)
Nivaring 2 Lesesvake elevar paring trinn 2 faringr ekstra hjelp (for eksempel i grupper) Undervisninga
byggjer paring ei grundig diagnostisering som viser kva for delferdigheiter i leseprosessen
eleven ikkje meistrar Undervisninga som blir lagt til haustsemesteret i 2 klasse boslashr
vere intensiv og eksplisitt (feks30-40 min 3-4 gonger pr veke i ein tidsperiode paring 14
veker (tier 2)
Nivaring 3 Dersom lesevanskane held fram i slutten av 2 klasse boslashr eleven faring tilbod om eacutein-til-
eacutein undervisning feks 20 minutt eacutein gong pr dag over ein tidsperiode paring 12-18 veker
Denne undervisninga kan leggjast til varingrsemesteret i 2 klasse eller haustsemesteret i 3
klasse
Dette er eitt eksempel paring korleis RTI kan bli lagt til rette for yngre elevar Blant eldre elevar
maring opplegget tilpassast alderen til eleven Det er viktig at undervisninga er eksplisitt og tek
utgangspunkt i resultata paring ein anerkjent diagnostisk test (for eksempel Logos) for aring avklare at
lesevanskane ikkje kjem av mangelfull undervisning (National Reading Report 2000) Ved aring
nytte RTI i standardiseringsarbeidet vil ein paring ein tryggare maringte kunne trekkje konklusjon om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje (Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
Logos Logometrica AS
Handbok
85
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi
Er det vanskeleg aring diagnostisere dysleksi Enkelte forskarar stiller sposlashrsmaringlet om det finst
kriterium som gir ei paringliteleg klassifisering av dysleksi i forhold til andre lesevanskar (for
oversikt sjaring Catts og Kamhi 2005 Vellutino og Fletcher 2005) Blant spesialpedagogar og
psykologar finst det nokre som er redde for aring stille diagnosen dysleksi I staden nyttar dei
termar som rdquospesifikke lesevanskarrdquo eller rdquolesevanskarrdquo Vi deler ikkje dette synet Innan
dysleksiforskinga er det no saring mykje kunnskap om dysleksi at ein kvalifisert spesialpedagog
noksaring sikkert kan stille denne diagnosen Shaywitz (2003) som har hoslashg fagleg kompetanse
baringde innan medisin og psykologi hevdar at diagnostiseringa av dysleksi er meir paringliteleg enn
diagnostiseringa av mange medisinske sjukdommar (sjaring ogsaring Pennington 2009)
Det finst omfattande forskingsresultat som viser at dyslektikarar avvik fraring
normallesarar med omsyn til baringde nevrologiske dysfunksjonar og genetiske faktorar
(genotypisk definisjon) Men framleis er ikkje forskinga komen saring langt at ein kan ta
utgangspunkt i nevro-genetiske faktorar ved diagnostiseringa av dysleksi Inntil vidare faringr ein
greie seg med diagnostiske testar (fenotypisk definisjon) Det finst diagnostiske testar som
med stor grad av validitet kan diagnostisere om lesevanskane kjem av dysleksi eller andre
faktorar Logos er ein slik fenotypisk diagnostisk test som gjer det mogeleg aring stille
dysleksidiagnosen
Bruken av ei fenotypisk diagnostisering medfoslashrer at ein maring ta stilling til kva for
kriterium som skal nyttast ved diagnostiseringa Kriteria bestemmer kven som blir klassifisert
som dyslektikar Det hadde sjoslashlvsagt vore oslashnskjeleg om det raringdde full semje om kva for
kriterium som skulle takast i bruk ved diagnostiseringa av dysleksi Forskingslitteraturen viser
likevel at ulike kriterium blir nytta Dette avspeglar seg blant anna i forskingsrapportar der
nokre stiller krav om avkodningsferdigheit under persentil 10 og lytteforstaringing over persentil
25 mens andre krev avkodingsferdigheit under persentil 15 og lytteforstaringing over 30
Ei anna ufordring ved diagnostiseringa er at forskarane bruker ulike testar og at
testane varierer med omsyn til baringde validitet og reliabilitet
Dysleksi kan ikkje diagnostiserast som mange medisinske sjukdommar der resultata
av ulike kliniske proslashver paringliteleg kan leggjast til grunn naringr ein skal fastsetje diagnosen Men
ogsaring innan medisinen finst det sjukdommar som ikkje enkelt legravet seg diagnostisere men der
legen sitt skjoslashnn bygd paring opplysningar fraring pasienten og observasjonar av fysiske symptom
hos pasienten blir lagt til grunn naringr diagnosen skal fastsetjast
Paring tilsvarande maringte maring ein naringr ein diagnostiserer dysleksi sjaring paring skaringrar som varierer
langs eit kontinuum Vi har ikkje aring gjere med ein anten-eller tilstand Hos nokre elevar er
likevel testresultata saring konsistente og lesevanskane saring store at tolkinga etter maringten er enkel
Hos andre er resultata vanskelegare aring tolke I saring maringte kan dysleksi samanliknast med
tilstanden rdquo hoslashgt blodtrykkrdquo Naringr er blodtrykket hoslashgt medisinsk sett Ogsaring her opererer ein
med tal som varierer langs eit kontinuum Ein tek utgangspunkt i medisinsk oppgitte verdiar
der maringleresultata elles kan variere fraring ei testing til ei anna Kva for maringleresultat skal legen
bruke naringr hanho skal fastsetje diagnosen I slike tilfelle blir det gjort fleire testingar og dei
ulike verdiane blir vurderte saman med informasjonar og resultat fraring andre medisinske proslashver
Dermed kan legen ut fraring ei samla vurdering stille ein korrekt diagnose Paring same maringten er det
med dysleksi Ei rekkje faktorar kan verke inn paring testresultatet naringr leseferdigheita skal maringlast
Eitt testresultat som indikerer dysleksi maring supplerast med fleire testingar til ulike tider og
med ulike testinstrument saman med informasjon henta inn fraring elev foreldre og skole Alle
desse opplysingane blir tekne med naringr diagnosen dysleksi skal fastsetjast
Logos Logometrica AS
Handbok
86
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen
I samband med ei stoslashrre undersoslashking blant elevar fraring klasse 3-10 i Danmark Noreg og
Sverige kom ein fram til ein operasjonell definisjon av fonologisk dysleksi definert ut fraring
foslashlgjande tre kriterium daringrleg ordavkoding fonologiske vanskar og normal lytteforstaringing
Daringrleg ordavkoding gir seg utslag i mange lesefeil (spesielt naringr orda er irregulaeligre) ogeller i
lang reaksjonstid Dei fonologiske problema gjer det vanskeleg aring lese nonord mens
lytteforstaringinga skal reflektere personens generelle spraringkferdigheiter De fleste dyslektikarar
har normal lytteforstaringing Mangel paring leseerfaringar ved aukande alder kan likevel foslashre til
mangelfullt ordforraringd og avgrensa erfaringar noko som i neste omgang vil gi seg utslag i
daringrleg lytteforstaringing hos eldre dyslektikarar
Kriteria for aring bli definert som dyslektikar var at ein skaringra
under persentil 15 paring deltestane 3 Ordidentifikasjon og 5 Ortografisk lesing
under persentil 15 paring deltest 4 Fonologisk avkoding
over persentil 30 paring deltest 2 Lytteforstaringing
Den norske undersoslashkinga gav foslashlgjande resultat
Paring trinn 3 (N= 269) oppfylte 45 dysleksikriteria
Paring trinn 4 (N= 282) oppfylte 53 dysleksikriteria
Paring trinn 5 (N= 279)oppfylte 54 dysleksikriteria
Paring trinn 6 (N= 467) oppfylte 47 dysleksikriteria
Paring trinn 8 (N= 361) oppfylte 50 dysleksikriteria
Paring trinn 10 (N= 339) oppfylte 55 dysleksikriteria
Blant vaksne (N= 300) oppfylte 46 dysleksikriteria
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige gav foslashlgjande svar Blant
elevane paring trinn 3-5 (N= 2140) var det 58 som innfridde kriteria og 53 blant elevene
paring trinn 6-10 (N= 2521) Innan den internasjonale forskinga bruker ein aring finne at omfanget av
dysleksi ligg paring omkring 5 prosent Resultata fraring varingr undersoslashking stemmer godt overeins med
dette Ved hjelp av dei kriteria som er nemnde ovanfor kan ein derfor garing ut fraring at ein vil
kunne identifisere dei fleste elevane med dysleksi
Dei fonologiske vanskane gir seg ikkje berre utslag i daringrleg nonordlesing Logos
inneheld deltestar som kartlegg ulike fonologiske ferdigheiter Veikskapar knytte til desse
ferdigheitene er med paring aring styrkje trua paring at lesevanskane har samanheng med dysleksi
Deltestar i oppgaringvesett 2 refererer til deltestane for trinn 3-5 mens deltestane i oppgaringvesett 3
gjeld trinn 6-10 og vaksne
Daringrleg leseflyt (deltest 1oppgavesett 2 og 3)
Vanskar med grafem-fonem-omkodinga (deltest 7 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemsyntesen (deltest 8 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemanalysen (deltest 9 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemisk medvit (deltest 6 i oppgaringvesett 3)
Vanskar med aring uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Stotrande uttale (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Logos Logometrica AS
Handbok
87
Daringrleg intonasjon (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Vanskar med fonologisk korttidsminne (deltest 10 i oppgaringvesett 2 og deltest 7 i
oppgaringvesett 3)
Vanskar med fonologisk diskriminasjon (deltest 13 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med aring namngi kjende gjenstandar og tal hurtig og korrekt (deltest 14 i
oppgaringvesett 2 og deltest 10 i oppgaringvesett 3)
Normal omgrepsforstaringing (deltest 15 i oppgaringvesett 2 og deltest 12 i oppgaringvesett 3)
Merk Naringr det gjeld oppgaringvesett 1 vil ein finne igjen dei fleste oppgaringvene som er omtalte paring
trinn 3 -5 (oppgaringvesett 2)
155 Andre former for dysleksi
Innan leseforskinga blir dysleksi oftast forbunde med fonologiske vanskar men det raringr
usemje om korvidt det finst andre aringrsaksfaktorar til dysleksi (Feifer 2011 Jackson og
Coltheart 2001 Katz og Shaywitz 1997 Sadoski og Paivio 2004)
1551 Ortografisk dysleksi
Ein fransk studie gjer greie for to ungdommar som begge hadde alvorlege lesevanskar men
som hadde heilt forskjellige symptom (Valdois et al 2003) Den eine ungdommen Laurent
hadde det tradisjonelle dysleksimoslashnsteret daringrleg ordidentifikasjon alvorlege vanskar med aring
avkode nonord daringrleg fonemisk medvit og god ferdigheit i visuell prosessering Laurent
greidde aring lese korrekt hoslashgfrekvente irregulaeligre ord
Den andre ungdommen Nicolas hadde ograveg alvorlege lesevanskar men vanskane hans
var annleis Han hadde god ferdigheit paring oppgaringver som kartla fonemisk medvit var flink til aring
lese nonord men hadde store vanskar med aring lese ord hurtig og korrekt Med utgangspunkt i
desse funna konkluderte forskarane med at ein her hadde aring gjere med to subgrupper av
dysleksi fonologisk dysleksi og visuell dysleksi
Naringr det gjeld subgruppa visuell dysleksi har ograveg andre forskarar paringvist ei form for
dysleksi der svikten spesifikt er sett i samband med visuell-ortografiske vanskar sjoslashlv om ein
ikkje kan paringvise svikt paring det fonologiske omraringdet I engelskspraringkleg litteratur blir denne
forma for dysleksi kalla for rdquosurface dyslexiardquo (Jackson og Coltheart 2001 Watson og
Willows 1993) Paring norsk blir termenrdquoortografisk dysleksirdquo brukt synonymt med rdquosurface
dyslexiardquo (sjaring Hoslashien og Lundberg 2000 2012)
I samband med normeringa av Logos-testen blei foslashlgjande operasjonelle definisjon nytta
ved kategoriseringa av ortografisk dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ortografisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 og 5)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at berre 04 av elevane
paring trinn 3-5 (N= 2140) og 04 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til ortografisk
dysleksi Dette viser at elevar med ortografisk dysleksi utgjer ei lita gruppe sammenlikna med
dei som har fonologisk-aringrsakbunden dysleksi (Eden et al 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
88
1552 Dobbel-defekt dysleksi
Innan leseforskinga har ein i dei siste aringra ogsaring retta soslashkjelyset paring dobbel-defekt-hypotesen
(Wolf 2001) Ut fraring denne hypotesen finst det ei form for dysleksi som har foslashlgjande
kjenneteikn Daringrleg ordavkoding daringrleg fonemisk medvit og vanskar med hurtig aring namngi
kjende gjenstandar og tal
I samband med normeringa foslashretok vi ein operasjonell definisjon av dobbel-defekt
dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ordidentifikasjon (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3)
Daringrleg ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15 paring deltest 14 trinn 3-5
eller under persentil 15 paring deltest 10 trinn 6-10)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 03 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) og 03 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til dobbel-defekt
dysleksi Analysen viser at det berre var nokre faring elevar som imoslashtekom kriteria for dobbel-
defekt dysleksi
Analysen viste at fonologisk dysleksi omfatta ca 5 av dei lesesvake elevane medan
ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi berre utgjorde 05 og 03 Resultata gir
saringleis stoslashtte til fonologisk-defekt hypotesen Ein kan difor ikkje sjaring bort fraring at det ogsaring finst
nokre faring elevar der avkodingsvanskane ikkje skuldast fonologiske vanskar Kunnskap om
dette er viktig med tankte paring val av pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring avhjelpe
avkodingsvanskane
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar
Forsking i USA viser at omfanget av dysleksi blant minoritetsspraringklege barn unge og vaksne
ikkje er hoslashgare enn det ein finn hos dei med engelsk som morsmaringl Vidare er det paringvist at
leseprofilen til minoritetsspraringklege dyslektikarar er den same som hos engelskspraringklege
dyslektikarar Dei skaringrar spesielt daringrleg i fonologisk medvit og paring oppgaringver som kartlegg
arbeidsminnet (August og Shanahan 2006)
Naringr ein skal diagnostisere minoritetsspraringklege eller fleirspraringklege elevar kan det vere
vanskeleg aring skilje mellom vanskar relaterte til avgrensa kunnskapar og ferdigheiter i
andrespraringket og vanskar av meir spesifikk art som krev eit spesialpedagogisk opplegg Ein
kan kome i skade for anten aring diagnostisere dysleksi hos elevar som ikkje har dysleksi eller
ikke diagnostisere dysleksi sjoslashlv om eleven har slike vanskar (Frost 2000 Groslashntvedt 2012)
For aring avdekkje om eleven har dysleksi er det tryggast aring ha informasjon om
leseferdigheita paring begge spraringk dersom hanho har faringtt leseopplaeligring paring begge Ein reknar
med at eventuelle vanskar vil vise seg i begge spraringka (Frost 2000) Det gjeld sjoslashlv om feks
lesemoslashnsteret hos dyslektikarar varierer i forhold til den ortografien dei nyttar og
sannsynlegvis ogsaring i forhold til den leseopplaeligringa dei har faringtt
Egeberg (2007b) peiker paring fleire faktorar som kan indikere dysleksi hos elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn
Logos Logometrica AS
Handbok
89
Eleven har vanskar med aring lese og skrive paring morsmaringlet trass i adekvate
spraringkferdigheiter og opplaeligring i dette skriftspraringket
Eleven har vanskar med fonologisk avkoding og stoslashrst er vanskane i samband med
avkodinga av nonord
Eleven har daringrleg leseflyt
Eleven har vanskar med leseforstaringinga
Eleven har betre lytteforstaringing enn leseforstaringing
Dersom eleven kan testast med Logos vil resultata paring denne testen gi viktige informasjonar
om sterke og svake ferdigheiter hos eleven og profilen til deltestane vil gi ein indikasjon paring
om lesevanskane kjem av dysleksi
16 Andre lesevanskar
I kapittel 15 retta vi soslashkjelyset paring dysleksi I dette kapitlet er perspektivet utvida til aring gjelde
lesevanskar meir generelt
161 Generelle avkodingsvanskar
Dersom ein gjennomfoslashrer ei diagnostisering av avkodingsferdigheita til mange elevar vil ca
16 skaringr under -1 standardavvik (SD) Desse elevane kan klassifiserast som daringrlege
ordavkodarar
Ei undersoslashking av lesevanskar blant vaksne (International Adult Literacy Survey) viste
at mellom 11 og 15 prosent av alle mellom 16 og 65 aringr i dei nordiske landa kunne
klassifiserast som lesesvake (Gabrielsen og Myrberg 2001) Dei fleste i denne gruppa hadde
betydelege vanskar med ordavkodinga (Arnbak 2004)
Dersom ein daring tek bort elevgruppa med dysleksi vil ca 11 av elevane ha
avkodingsvanskar som ikkje kjem av fonologisk-betinga dysleksi Vi har valt aring kalle desse for
elevar med generelle ordavkodingsvanskar Det er viktig aring ha kjennskap til kva for faktorar
som kan vere med paring aring skape generelle avkodingsvanskar
162 Generelle forstaringingsvanskar
I dei fleste tilfella har daringrleg leseforstaringing samanheng med ein svikt i avkodingsprosessen
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseforstaringing (Oakhill Cain og Yuill
1998) Dersom ordavkodinga ikkje er automatisert blir kognitive ressursar bundne opp til
sjoslashlve avkodingsprosessen Dette er ressursar som lesaren elles kunne ha nytta i samband med
leseforstaringinga (LaBerge og Samuels 1974) I slike tilfelle er vanskar med leseforstaringinga
sekundaeligr det vil seie ei foslashlgje av avkodingsvanskane (Perfetti 1985) Ein trur at omfanget av
vanskar med leseforstaringing ogsaring foslashlgjer normalfordelinga og at 16 av elevane vil hoslashyre til
denne kategorien Dersom ein ser bort fraring dei elevane som innfrir kriteria for spesifikke
forstaringingsvanskar (sjaring kap 163) vil mellom 9-11 prosent av elevane ha generelle vanskar
med leseforstaringinga
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Forskinga viser at det finst lesarar som har daringrleg leseforstaringing sjoslashlv om
ordavkodingsprosessen fungerer normalt (Yuill og Oakhill 1991) Termen spesifikke vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
90
med leseforstaringinga refererer til denne forma for forstaringingsvanskar (Bishop og Adams 1990
Nation 2005)
Vi gjennomfoslashrte ein analyse paring trinn 3-10 for aring kartleggje omfanget av spesifikke
forstaringingsvanskar Foslashlgjande kriterium ble lagde til grunn for ein operasjonell definisjon av
spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Daringrleg leseforstaringing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 1)
Normal ordavkodingsferdigheit (skaringrar over persentil 30 paring deltest 3)
Normal ferdigheit i lesing av nonord (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Analysen av normeringsresultata gav foslashlgjande svar
Paring trinn 3 (N= 269) hadde 47 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 4 (N= 282) hadde 72 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 5 (N= 279) hadde 54 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 6 (N= 467) hadde 64 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 8 (N= 361) hadde 78 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 10 (N= 339) hadde 10 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Blant vaksne (N= 300) hadde 81 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 54 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) hadde spesifikke forstaringingsvanskar mens 73 av elevane paring trinn 6-10
(N= 2521) hadde slike vanskar
Resultata viser klart at det blant elevane med forstaringingsvanskar er ei gruppe som har
spesifikke vanskar Dette samsvarar med funn gjort av fleire leseforskarar blant andre Yuill
og Oakhill 1991 Elevar med spesifikke lesevanskar har problem paring det spraringkleg-kognitive
omraringdet (Nation 2005) Dei spraringklege faktorane omfattar avgrensa vokabular daringrleg syntaks
manglande erfaringsbakgrunn eller inadekvate forstaringingsstrategiar og elevane skaringrar ofte
daringrleg paring oppgaringver som kartlegg den semantiske syntaktiske og morfologiske prosesseringa
(Perfetti Landi og Oakhill 2005) Vidare viser forskinga at mange elevar med spesifikke
vanskar med leseforstaringinga har daringrleg arbeids- og langtidsminne (Nation et al 2004) Ein har
likevel ikkje funne nokon direkte samanheng mellom fonologiske vanskar og spesifikke
vanskar med leseforstaringinga (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005 Stothard og Hulme 1995)
Blant elevar med spesifikke forstaringingsvanskar finst det ei meir avgrensa gruppe som
har svaeligrt god avkodingsferdigheit kombinert med store vanskar med leseforstaringinga Denne
meir alvorlege forma for spesifikke lesevanskar er i forskingslitteraturen omtalt som
hyperleksi (Aaron 1989 Snowling og Frith 1986)
Logos Logometrica AS
Handbok
91
IV DIAGNOSTISERING
Effektiv undervisning maring byggje paring ei grundig diagnostisering av sterke og svake ferdigheiter
hos eleven I dette kapitlet skal vi sjaring naeligrmare paring korleis Logos kan nyttast for aring diagnostisere
dysleksi og andre lesevanskar
Maringlsetjinga er aring forbetre dei svake ferdigheitene og utnytte dei sterke All nyare
forsking viser kor viktig det er med grundig teoribasert diagnostisering (Fletcher-Jansen og
Rynold 2008 Gertzen et al 2010 Hoslashien og Lundberg 2012 Jennings og Caldwell og Lerner
2006 Pennington 2009 Torgesen et al 2003)
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 Naringr ein skal greie ut lesevanskar blant elevar paring trinn 2 er ikkje foslashremaringlet aring stille diagnosen
dysleksi Tanken bak kartlegginga er snarare aring avdekkje kva for delferdigheiter i
leseprosessen som eleven ikkje meistrar Det primaeligre foslashremaringlet med kartlegginga blir aring
danne grunnlag for aring setje i verk individuelt tilpassa tiltak Nyare forsking viser at det er
viktig at undervisninga tek utgangspunkt i testresultata til den enkelte eleven (for oversikt sjaring
Gersten et al 2009 Pugh og McCarddle 2009 Slavin et al 2010)
I Logos vil elevar som skaringrar under persentil 15 ha alvorlege vanskar med ferdigheita
som deltesten maringler Ligg persentilet mellom 15 og 30 har eleven moderate vanskar Dersom
persentilet ligg over 30 har eleven ikkje vanskar med denne ferdigheita
Ved utgreiing av lesevanskar paring trinn 2 vil konklusjonen berre vere tentativ basert paring
dei data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan tilsynelatande tilfredsstille krava til ein
dysleksidiagnose men endeleg konklusjon kan foslashrst trekkjast etter at effekten av eit intensivt
og systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert (Fletcher
Dento og Francis 2005) Ein raringr til eit naeligrt samarbeid mellom skole og pp-tenesta i samband
med denne vurderinga
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5)
All diagnostisering tek tid og er anstrengande for eleven som skal gjennomfoslashre testinga
Derfor er det viktig at testinga ikkje er meir omfattande enn noslashdvendig
Logos har ei oppbygging der testinga startar med aring kartleggje leseflyt og leseforstaringing
hos eleven Deretter blir avkodingsstrategiane kartlagde foslashr ein til slutt kartlegg
delferdigheitene bak avkodingsstrategiane
Testen er bygd opp slik at alle elevane startar med den same deltesten Deretter vil
resultatet paring denne deltesten gi rettleiing om kva for ein eller kva for deltestar som boslashr nyttast
for aring innhente noslashdvendige informasjonar Det betyr at framgangsmaringten ved diagnostiseringa
vil variere fraring elev til elev avhengig av kva for testresultat den enkelte eleven oppnaringr
Testinga er slutt naringr tilstrekkeleg informasjon er henta inn for aring kunne stille ein diagnose om
aringrsaka eller aringrsakene til lesevanskane
Naringr ein har vurdert resultata paring Logos har ein valt aring setje eit skilje ved persentil 30 og ved
persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring meistre
Logos Logometrica AS
Handbok
92
ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har store
vanskar med aring meistre utfordringane (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som faringr
persentilverdiar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 14 16 og 17
saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde kriteria er
punkt som er sette opp etter skjoslashnn paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein kritisk grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
181 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er gitt opp i talet paring korrekt lesne ord pr minutt og i
effektivitetspersentil
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst kan kontekstuelle
haldepunkt lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr ein at det
blir gjennomfoslashrt ei testing av ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om
effektivitetspersentilet paring deltest 1 er over 30
Effektivitetspersentilet er under 10
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem oftast av manglande automatisering av
avkodinga Her boslashr ein teste prosessen med aring identifisere ord (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er det
ikkje noslashdvendig med vidare testing av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg
avkodingsferdigheit Mange elevar er redde for aring lese feil Derfor nyttar dei store kognitive
ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen i staden for paring forstaringingsprosessen Naringr det gjeld
elevar med dysleksi er vanskane med aring forstaring foslashrst og fremst ei sekundaeligr foslashlgje av daringrleg
avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkodingsferdigheit
kombinert med god lytteforstaringing (sjaring kap151)
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing boslashr lytteforstaringinga
kartleggjast (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem av
svikt paring det spraringklege omraringdet Her boslashr ein teste omgrepsforstaringinga (deltest 15) det
fonologiske korttidsminnet (deltest 10) og samtidig boslashr ein vurdere kva for
bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar som eleven har Dei
spraringklege ferdigheitene hos eleven boslashr granskast naeligrmare av logoped
Logos Logometrica AS
Handbok
93
182 Lytteforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 15) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar hos eleven Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane
som eleven har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare at barn med ADHD av og til skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing (Jackson og Coltheart 2001)
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God
hoslashyrsel er noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre
Dersom ein trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved
skolen
183 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Skaringrane paring kvar av desse variablane maring liggje over persentil
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringrane for
korrekt lesne ord og tilsvarande skaringr for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring kartleggje
den fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Logos Logometrica AS
Handbok
94
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 22) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med kartlegging av dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig namngiving av kjende gjenstandar (deltest
14) Resultata paring desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaker til daringrleg
fonologisk avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse skaringrane boslashr liggje over 30 Dersom eleven
oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske strategien
Vi raringr likevel til at det eleven maktar i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god flyt i lesinga
Men leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil
seie noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og
intonasjon Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som
har automatisert ordavkoding men ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng derfor
framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under persentil 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne
ord kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren nyttar ein logografisk strategi gjetting
eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil avdekkje kva for orddimensjonar eleven har
stoslashrst problem med aring meistre (sjaring kap22)
Grunnlaget for sikker gjenkjenning av ord er at eleven har sikker bokstavkunnskap Vi
raringr derfor til aring teste bokstavkunnskapen hos eleven (deltest 6) Ortografisk ordgjenkjenning
byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet Dersom eleven ikkje har det men
nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho ikkje lykkast i aring avkode orda
ortografisk
Logos Logometrica AS
Handbok
95
Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring komme av at eleven ikkje straks kjenner att
komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster Vidare vil det vere foslashremaringlstenleg
aring gjennomfoslashre deltest 11 (Aring skilje mellom ord og homofone nonord) Ogsaring denne testen
stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av
resultata paring deltest 5 og deltest 11 vil derfor gi informasjonar om artikulasjonsprosessen
spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing (deltest 5) Sjoslashlv om deltest 11 stiller krav
til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar inneheld deltesten faring oppgaringver og
gjetteprosenten er 50 Dette gjer det noslashdvendig aring vere varsam med aring dra for hurtige slutningar
bygde paring resultata paring denne deltesten
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltesten visuell
analyse (deltest 12) og ortografisk leseferdigheit Vi veit at eit godt resultat i visuell analyse
krev hurtig noslashyaktig og parallell persepsjon av bokstavsekvensar God ortografisk
ordavkoding byggjer paring nokre av dei same delprosessane som visuell analyse og derfor er det
grunn til aring tru at daringrleg visuell analyse kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert
ortografisk avkoding
184 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringren for reaksjonstid er over persentil 30 har eleven automatisert
bokstavkunnskap Ein legg til grunn at eleven kan namna paring alle bokstavane
Persentilskaringren er under 15
Eleven manglar automatisert bokstavkunnskap Forsking viser at automatisert
bokstavkunnskap ein foslashresetnad for god ordavkoding Resultata i Detaljert rapport viser kva
for bokstavar eleven ikkje meistrar
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom skaringren for korrekte svar og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar
med grafem-fonem-omkodinga
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i grafem-fonem-omkodinga Denne oppgaringva stiller krav baringde til
gjenkjenning av grafema og omkoding av desse til respektive fonem Naringr det gjeld
enkeltbokstavar er vanskane primaeligrt knytte til omkodingsprosessen I samband med meir
komplekse grafem kan ogsaring gjenkjenninga av grafem representere ei spesiell utfordring for
lesaren
Vi raringr til aring samanlikne persentilene for korrekte svar og reaksjonstida Detaljert
rapport gir informasjonar om kva for grafem eleven ikkje meistrar og gir opplysningar om
reaksjonstida for det enkelte grafemet Automatisert grafem-fonem-omkoding er ein
noslashdvendig foslashresetnad for effektiv fonologisk avkoding
Logos Logometrica AS
Handbok
96
Deltest 8 Fonemsyntese
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har eleven ikkje vanskar med
fonemsyntesen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven meistrar daringrleg fonemsyntesen Vi raringr til aring samanlikne persentila for presisjon og
reaksjonstid Ein slik analyse gir betre innsikt i aringrsakene til syntesevanskane Det boslashr ogsaring
gjennomfoslashrast supplerande testingar som inkluderer testane fonemisk analyse (deltest 9) og
fonologisk korttidsminne (deltest 10) Som nemnt tidlegare er ferdigheit i fonemisk analyse
ein viktig foslashresetnad for aring tileigne seg fonemisk syntese Vanskar i fonemsyntesen kan ogsaring
komme av daringrleg fonologisk korttidsminne
God ferdigheit i fonemisk syntese er heilt avgjerande for at lesaren skal kunne tileigne
seg ein effektiv fonologisk avkodingsstrategi Elevar med dysleksi har ofte store vanskar med
aring meistre fonemsyntesen (National Reading Panel 2000) I diagnostiseringsarbeidet boslashr ein
vurdere kva for hjelp elevar med alvorlege fonologiske vanskar boslashr faring Kanskje kan ei
undervisning som byggjer paring stoslashrre ortografiske einingar enn einskildbokstavar gi betre
resultat enn bruken av den tradisjonelle lydmetoden (Lovett et al 2000)
Deltest 9 Fonemanalyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med
fonemanalysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i fonemanalyse Resultatet paring denne testen skal jamfoslashrast med
resultata paring deltest 8 (fonemsyntese) Daringrleg skaringr paring desse to deltestane kan tyde paring at eleven
har daringrleg fonemisk medvit
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir arbeidde vidare med Ved ordavkodinga er dette
spesielt viktig naringr lesaren bruker den fonologiske strategien Fonem stavingar og morfem blir
lagra i korttidsminnet mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir
Logos Logometrica AS
Handbok
97
fonologiske representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ha ulik tyding avhengig av kva for kontekst ordet
opptrer i Daring kan ein foslashrst forstaring kva ordet tyder naringr det blir avkoda i ein kontekst
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere forsiktig naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Angst og mangel paring konsentrasjon er
eksempel paring indre faktorar som kan gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i samsvar med evnene
sine
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt ved
aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein tolkar resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom ord og
nonord Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til
naringr resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 11 blir samanlikna med resultatet
paring deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane tyder
dette paring at hanho manglar ortografiske kunnskapar
Reaksjonstida paring deltest 11 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 17 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan dette
verke paring reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein vurderer reaksjonstida paring denne deltesten (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 12 Visuell analyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
visuelle analysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i visuell analyse Vi raringr til aring samanlikne persentilverdiane for
presisjon og reaksjonstid Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring desse testane kan det indikere
at prosesseringssystemet arbeider seint
Laringg effektivitetsskaringr kan ogsaring komme av vanskar med bokstavgjenkjenninga (deltest
6) eller problem med aring konsentrere seg Vidare kartlegging vil variere avhengig av kva for
aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane I nokre tilfelle vil det vere aktuelt aring faring undersoslashkt
synet til eleven mens psykologiske undersoslashkingar trengst dersom vanskane ser ut til aring ha
samanheng med konsentrasjonsproblem
Logos Logometrica AS
Handbok
98
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
fonologiske diskriminasjonen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring meistre oppgaringver som stiller krav til fonologisk diskriminasjon Vi
anbefaler aring samanlikne skaringren for korrekte svar og reaksjonstida for aring sjaring om ein av desse
fungerer daringrlegare enn den andre
Daringrleg resultat paring denne deltesten kan ha samanheng med at eleven ikkje har norsk
som morsmaringl Vanskane kan ogsaring komme av daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar
i langtidsminnet eller nedsett hoslashyrsel Vi raringr til at eleven faringr undersoslashkt hoslashyrsla
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Persentilskaringren er over 230
Eleven har ikkje vanskar med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring setje namn paring kjende gjenstandar Resultatet paring denne testen
boslashr samanliknast med resultatet paring deltesten rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo (deltest 16) Begge desse
deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske kodar i langtidsminnet Dersom eleven har
vanskar paring begge testane kan det komme av problem med aring hente fram fonologiske
informasjonar fraring langtidsminnet Dersom eleven meistrar deltest 16 men ikkje deltest 14
kan dette indikere vanskar med visuell prosessering
Dersom eleven skaringrar daringrleg baringde paring deltest 14 og paring dei testane som maringler fonologisk
avkodingsferdigheit kan eleven ha ldquodobbel-defektrdquo dysleksi (Wolf 2001 Wolf og Bowers
1999) Eit hovudkjenneteikn ved denne dysleksiforma er alvorlege fonologiske vanskar
kombinert med store problem med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse to deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat
som er i samsvar med alderen deira
Logos Logometrica AS
Handbok
99
185 Reaksjonstid
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med omsyn til munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarer Sein reaksjonstid kan ogsaring ha samanheng med
synsvanskar eller problem med den visuelle persepsjonen
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel generell kognitiv stil (sein prosessering) eller
motoriske vanskar Dersom baringde munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette
trua paring at eleven generelt kan ha sein prosessering av sanseinformasjonar
186 Rettskrivingsvanskar
Deltest 18 Ordiktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkj vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) grafem-fonem-omkodinga (deltest
7) og fonemanalysen (deltest 9)
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne)
Som tidlegare nemnt har vi naringr vi vurderer ferdigheitene valt aring setje eit skilje ved persentil 30
og ved persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring
Logos Logometrica AS
Handbok
100
meistre ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har
alvorlege vanskar med aring meistre ferdigheita (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som
oppnaringr persentilskaringrar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 10 13
og 14 saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde
kriteria er skjoslashnnsmessige punkt paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein fastsett grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
191 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er oppgitt i talet paring korrekt lesne ord i minuttet (WCPM)
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst vil kontekstuelle
haldepunkt ogsaring lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr vi at det blir gjennomfoslashrt ei testing av
ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om effektivitetspersentilet hoslashgare enn 30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem som oftast av manglande automatisering av
avkodinga Vi raringr til aring teste ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er
det ikkje noslashdvendig med vidare testingar av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg evne til
aring avkode emosjonelle faktorar knytte til hoslashgtlesinga eller dysleksi Mange elevar er redde for
aring lese feil Derfor bruker dei store kognitive ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen og det garingr
utover forstaringinga Naringr det gjeld elevar med dysleksi er forstaringingsvanskane ei sekundaeligr foslashlgje
av daringrleg avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkoding
kombinert med god lytteforstaringing
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing raringr ein til aring kartleggje
lytteforstaringinga (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem
av svikt paring det spraringklege omraringdet Vi raringr til aring teste omgrepsforstaringinga (deltest 12) og
arbeidsminnet (deltest 8) og samtidig
vurdere eleven sine bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar Ein
logoped boslashr vurdere dei spraringklege ferdigheitene hos eleven
192 Lytteforstaringing
Logos Logometrica AS
Handbok
101
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 12) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane som eleven
har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare kvifor ADHD-barn skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God hoslashyrsel er
noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre Dersom ein
trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved skolen
193 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Persentilskaringrane for kvar av desse variablane maring liggje over
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringren for
korrekt lesne ord med persentilskaringren for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring teste den
fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
102
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 21) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med aring kartleggje dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig aring namngi kjende gjenstandar (deltest 14)
Paring trinn 6-10 og vaksne er foslashlgjande testar relevante i denne samanhengen fonemisk medvit
(deltest 6) fonologisk korttidsminne (deltest 7) og arbeidsminne (deltest 8) Resultata paring
desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaksfaktorar til daringrleg fonologisk
avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse persentila boslashr liggje over 30 Dersom
eleven oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske
strategien
Vi raringr likevel til at det eleven klarer i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god leseflyt Men
leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil seie
noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og intonasjon
Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som har
automatisert ordavkoding men som likevel ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng
derfor framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne ord
kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren
nyttar ein logografisk strategi gjetting eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil
avdekkje kva for orddimensjonar eleven har stoslashrst problem med aring meistre
Ortografisk ordgjenkjenning byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet
Dersom eleven ikkje gjer det men nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho
ikkje lykkast i aring avkode orda ortografisk Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring skyldast at
eleven ikkje straks kjenner att komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster
Vidare er det foslashremaringlstenleg aring gjennomfoslashre deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord) Ogsaring denne testen stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng
ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av resultata paring deltest 5 og deltest 9 vil derfor gi
informasjonar om artikulasjonsprosessen spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing
Logos Logometrica AS
Handbok
103
(deltest 5) Sjoslashlv om deltest 9 stiller krav til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar
inneheld deltesten faring oppgaringver og gjetteprosenten er 50
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltest 11 (visuelt
korttidsminne) og ortografisk leseferdigheit God ortografisk ordavkoding byggjer paring nokre
av dei same delprosessane som visuelt korttidsminne og derfor er det grunn til aring tru at daringrleg
visuelt korttidsminne kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert ortografisk
avkodingsferdigheit
194 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med fonemisk medvit Ein boslashr kartleggje ferdigheitene i fonemsyntese og
fonemanalyse (sjaring deltestane 8 og 9 i trinn 3-5) Daringrleg fonemisk medvit kan gjere det
vanskeleg aring tileigne seg god avkodingsferdigheit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir utvikla vidare Ved ordavkodinga er dette spesielt
viktig naringr den fonologiske strategien blir brukt Fonem stavingar og morfem blir lagra ei kort
tid mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir fonologiske
representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ofte ha ulik tyding alt etter kva kontekst ordet opptrer
i Daring kan ein foslashrst hente fram korrekt forstaringing av ordet etter at fleire ord er avkoda
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere varsam naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Blant indre faktorar det vil seie
faktorar knytte til eleven kan angst og tankespreiing gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i
samsvar med evnene sine
Deltest 8 Arbeidsminne
Persentilskaringren er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
104
Dersom persentilskaringren for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
arbeidsminnet
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med arbeidsminnet Ein boslashr samanlikne resultatet paring denne testen med
resultatet paring deltest 7 (fonologisk korttidsminne) Daringrleg arbeids-minne gjer leseforstaringinga
vanskeleg
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt
berre ved aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein skal tolke resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) Men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom dei
Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt berre ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til naringr
resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 9 blir samanlikna med resultatet paring
deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane indikerer
det daringrleg ortografisk kunnskap
Reaksjonstida paring deltest 9 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 14 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan det
paringverke reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein tolkar reaksjonstida paring deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med aring seie namn paring tal
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal Resultatet paring denne testen boslashr samanliknast
med resultatet paring deltest 13 (munnleg reaksjonstid) og med deltest 14 (hurtig gjenkjenning av
kjende gjenstandar trinn 3-5) Alle desse deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske
kodar Dersom eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal kan det komme av problem
med aring hente fram fonologiske informasjonar fraring langtidsminnet
Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring deltest 14 (trinn 3-5) paring deltest 6 (fonemisk
medvit) og i tillegg paring fonologisk lesing kan resultata tyde paring ldquodobbel-defektrdquo-dysleksi (Wolf
2001 Wolf og Bowers 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
105
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med visuelt korttidsminne Dette kan komme av visuelle
prosesseringsvanskar problem knytte til manglande merksemd eller synsvanskar Resultata
paring deltest 11 boslashr jamfoslashrast med resultata paring rdquoVisuell analyserdquo (deltest 12 i trinn 3-5) Alt etter
kva aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane boslashr psykolog eller optikaraugelege
konsulterast
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite
og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat som er i samsvar med alderen deira
195 Reaksjonstid
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarar
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Logos Logometrica AS
Handbok
106
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel kognitiv stil (sein prosessering) Dersom baringde
munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette opp om den tanken at eleven
generelt har sein prosessering av sanseinformasjonar
196 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) og resultatet paring deltest 11 (Aring
skilje mellom ord og homofone nonord)
20 Prosessanalytisk diagnostisering
I loslashpet av dei siste tiaringra er ulike ordavkodingsmodellar blitt introduserte Mange av desse kan
karakteriserast som variantar av den saringkalla rdquodual-routerdquo-modellen Hovudkjenneteiknet ved
rdquodual-routerdquo-modellen er at den opererer med to avkodingsvegar inn til leksikon den
nonleksikale vegen og den leksikale vegen Som namna viser refererer den nonleksikale
vegen til ein avkodingsstrategi der bokstavsekvensen i ordet foslashrst blir omkoda fonologisk foslashr
lesaren oppnaringr kontakt med leksikon mens den leksikale vegen representerer ein direkte
tilgang til leksikon
Vi har skissert ein ordavkodingsmodell i kapittel 3 Modellen er ein variant av den
generelle rdquodual-routerdquo-modellen slik han er kjend fraring leseforskinga (Jackson og Coltheart
2001) Vi har nytta termane rdquofonologisk strategirdquo og rdquoortografisk strategirdquo synonymt med den
rdquononleksikalerdquo og rdquoleksikalerdquo vegen til leksikon For aring unngaring misforstaringingar i samband med
terminologien varingr er det viktig aring understreke at ordet fonologi ikkje berre er knytt opp til den
fonologiske strategien Fonologien er ein kritisk faktor ogsaring naringr den ortografiske strategien
blir brukt Ved bruken av den fonologiske strategien blir fonologien i ordet aktivert foslashr det
blir oppnaringdd kontakt med leksikon mens slik aktivering foslashrst skjer etter at kontakt med
leksikon er oppnaringdd naringr den ortografiske strategien blir brukt
Eit hovudkjenneteikn ved prosessanalytisk diagnostisering er at ein oslashnskjer aring trengje
bak det som skjer ved ordavkodinga og kartleggje dei kritiske kognitive delprosessane som er
avgjerande for aring tileigne seg effektiv fonologisk og ortografisk avkoding Foslashremaringlet varingrt er aring
utvikle ein modell som viser ulike trinn i bearbeidinga av informasjon ved ordlesing Vi
skisserer eit diagram over den kognitiv-lingvistiske arkitekturen for ordavkodinga Denne
skildringa av korleis eit fungerande system kan sjaring ut blir lagt til grunn for aring forstaring kvifor
dyslektikarar kan ha problem med avkodinga Modellen gir hoslashve til aring kartleggje den
prosessen eller dei prosessane som fungerer daringrleg og dei som fungerer bra
Logos Logometrica AS
Handbok
107
Foslashresetnaden for aring lykkast med prosessanalysen er at ein har eit maringleinstrument som
maringler output fraring ein delkomponent mens dei andre komponentane i systemet blir haldne
konstante Ein manipulerer altsaring nokre faktorar som ein trur har direkte innverknad paring nettopp
denne prosessen og ingen andre Om denne strategien viser seg aring foslashre fram har vi stoslashtte for
at den prosessanalytiske modellen fungerer Det finst forskingsdata som viser at det baringde er
mogeleg og foslashremaringlstenleg aring gjere ei slik prosessanalytisk diagnostisering av
avkodingsvanskane (for oversikt sjaring Coltheart 2005 Jackson og Coltheart 2001 Francis
Fletcher og Morris 2009 Rueckl og Seidenberg 2009)
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell
I diagnostiseringa tek ein utgangspunkt i den ordavkodingsmodellen som er vist i figur 1 (sjaring
kapittel 31)
Ved hjelp av ordavkodingsmodellen og resultata paring Logos vil testleiaren faring viktige
informasjonar om kva for delferdigheiter i leseprosessen eleven har tileigna seg og kva for
nokre hanho ikkje meistrar (sjaring kap 32) Testinga gir derfor eit noslashdvendig grunnlag for aring
kunne utarbeide eit pedagogisk tilpassa undervisningsopplegg ut fraring leseprofilen til den
enkelte eleven
God leseferdigheit er avhengig av at dei kognitive prosessane som inngaringr i
leseprosessen fungerer intakt Vanskar med aring tileigne seg ein kognitiv delferdigheit kan
komme av manglande genetiske disposisjonar negative miljoslashfaktorar eller vere eit resultat av
interaksjonen mellom desse to faktorane
I samband med avkodingsvanskar skil Morton og Frith (1995) mellom proksimale og
distale aringrsaksfaktorar Proksimale aringrsaksfaktorar er dei delprosessane som inngaringr i
ordavkodingsmodellen Distale faktorar inngaringr ikkje i ordavkodingsmodellen men dei kan
likevel ha ein indirekte paringverknad paring avkodingsprosessen Nokre eksempel kan forklare
skilnaden mellom proksimale og distale aringrsaksfaktorar
Fonemisk medvit er ein distal aringrsaksfaktor fordi fonemisk medvit ikkje inngaringr som
prosess i ordavkodingsmodellen Manglande fonemisk medvit kan likevel hindre leselaeligringa
indirekte ved aring gjere fonemsyntesen vanskeleg Fonemsyntesen er ein proksimal aringrsaksfaktor
Miljoslashfaktorar som hindrar leselaeligringa er distale aringrsaksfaktorar Dersom ein elev ikkje
meistrar lydbindinga kan dette skuldast at hanho ikkje har faringtt ei strukturert og systematisk
undervisning i korleis lydane blir bundne saman til ord Daringrleg undervisning blir daring ein distal
aringrsaksfaktor
Vi har valt ut 5 elevar og vil vise korleis resultata paring Logos kan foslashrast inn i ein
ordavkodingsmodell Dei delprosessane som eleven skaringrar daringrleg paring (under persentil 15) er
markerte med farge
Som det garingr fram av figurane er elevane ulike med omsyn til kva for fonologisk-
ortografiske prosessear som ikkje fungerer tilfredsstillande Dette viser at lesesvake elevar
utgjer ei lite homogen gruppe noko som faringr konsekvensar naringr ein skal avgjere kva for
spesialpedagogiske hjelpetiltak som boslashr setjast i verk
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar
Vanskar med fonemsyntesen
Logos Logometrica AS
Handbok
108
Per garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Han les seint og har mange feillesingar men
likevel har han akseptabel leseforstaringing Lytteforstaringinga er svaeligrt god Per kjem til kort i
nonordlesing i fonemanalyse og i fonemsyntese Etter kva foreldra opplyser hadde guten
normal spraringkutvikling Han har to sysken men ingen av desse har lesevanskar Per har hatt
stoslashtteundervisning paring trinn 5 (1 time i veka i ei lita gruppe) men effekten av undervisninga
har vore liten Generelt sett greier Per seg godt paring skolen og han er spesielt flink i
matematikk Leseundervisninga har primaeligrt teke utgangspunkt i ordbiletemetoden
Stoslashtteundervisninga har ogsaring lagt vekt paring heilordsmetoden Testresultata til Per er framstilte i
figur 4
Figur 4 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i fonologisk syntese Stipulerte linjer fraring OG til
dei andre delprosessane indikerer at defekten hindrar tilgang til andre prosessar
Han har ikkje faringtt ei systematisk og eksplisitt innfoslashring i bruken av den fonologiske metoden
Ut fraring resultata paring Logos er det grunn til aring tru at Per har dysleksi men at mangelfull
leseopplaeligring (ein distal aringrsaksfaktor) ogsaring har vore med aring forseinke leselaeligringa
Vanskar med grafem- fonem-omkodinga og daringrleg fonologisk KTM
Hans garingr paring trinn 3 Han har alvorlege lesevanskar og lesevanskane garingr igjen i familien Hans
skaringrar daringrleg paring testane som kartlegg grafem-fonem-omkodinga og fonologisk korttidsminne
men han meistrar fonemsyntesen Han har god lytteforstaringing men leseforstaringinga er daringrleg
Hans har faringtt god undervisning systematisk og strukturert der ein har lagt vekt paring ein
kombinasjon av lydmetoden og innlaeligringa av parate ordbilete Han har faringtt ekstra hjelp i ei
lita gruppe 2 timar i veka baringde paring trinn 2 og 3 Likevel har ikkje guten vist nokon framgang i
leseferdigheit Det er grunn til aring tru at Hans har dysleksi I figur 5 har vi framstilt testresultata
til Hans
Logos Logometrica AS
Handbok
109
Figur 5 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i to fonologiske delprosessar Stipulerte linjer
fraring FO og KTM indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Vanskar med ortografisk ordgjenkjenning
For elevar med ortografiske vanskar er aringrsakene oftast assosierte med svikt i ortografisk
gjenkjenning av ord (OG) eller i fonologisk gjenkalling (FG2) I figur 6 og figur 7 har vi
framstilt to elevar som har ortografiske vanskar Gunnar og Grete
Gunnar garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Naringr han les ord og nonord nyttar han ein
strevsam lyderingsstrategi Jamvel korte og hoslashgfrekvente ord kan han ikkje kjenne att som
parate ordbilete Gunnar har ein svikt i delprosessen ortografisk ordgjenkjenning (OG)
Aktivering av den ortografiske identiteten er
ein foslashresetnad for baringde aring forstaring og uttale ordet Profilen til Gunnar er framstilt i figur 6
Logos Logometrica AS
Handbok
110
Figur 6 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i ordgjenkjenningsprosessen Stipulerte linjer
fraring OG indikerer at defekten hindrar tilgang til dei andre prosessane
Kunnskapar om den ortografiske identiteten til ordet er ein foslashresetnad for laeligre effektiv
avkodingsferdigheit Naringr Gunnar skal lese ord maring han derfor ta i bruk den fonologiske
strategien Gunnar er flink paring skolen og han har ogsaring faringtt ekstrahjelp paring grunn av
lesevanskane Effekten av undervisninga har likevel vore liten Gunnar har ein yngre bror med
lesevanskar og faren blei i si tid diagnostisert som dyslektikar Det er grunn til aring tru at
Gunnar har dysleksi men at dei dyslektiske vanskane hans synest primaeligrt aring vere knytte til
manglande ortografiske ordrepresentasjonar
Dei fleste elevane med ortografiske vanskar nyttar den fonologiske strategien under
ordavkodingsprosessen Dette resulterer i mange feillesingar dersom orda er lange og
irregulaeligre Frekvensdimensjonen synest ikkje aring ha saring mykje aring seie for avkodingsresultatet
mens regularitetsdimensjonen speler ei avgjerande rolle for leseresultatet
Vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Grete garingr paring trinn 3 Skolen la ikkje merke til at ho hadde problem med aring laeligre aring lese Profilen
til Grete er vist i figur 7
Logos Logometrica AS
Handbok
111
Figur 7 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i evna til fonologisk gjenkalling Stipulerte
linjer fraring FG2 indikerer at defekten i denne prosessen hindrar tilgang til andre prosessar
Grete er kvikk og laeligrer lett Lesevanskane hennar kjem berre til uttrykk naringr ho skal lese hoslashgt
Ho er flink i stillelesing og har god leseforstaringing Derfor foslashretrekkjer Grete stillelesing
framfor hoslashgtlesing Naringr ho skal lese hoslashgt viser feillesingane at ho forstaringr ordet sjoslashlv om ho
uttalar det gale Lesevanskane er primaeligrt knytte opp til ein svikt i ferdigheita til aring gjenkalle
den fonologiske identiteten til ordet (FG2)
Foreldra til Grete fortel at ho var sein i spraringkutviklinga og hadde daringrleg artikulasjon
Ho har spesielt vanskar med aring uttale fonologisk komplekse ord Elbro og Nygaard Jensen
(2005) har paringvist at daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar er ein viktig aringrsaksfaktor
til dysleksi Grete sine lesevanskar som i foslashrste omgang kan karakteriserast som ortografiske
kan kanskje komme av ein grunnleggjande veikskap paring det fonologiske omraringdet Men sidan
ho meistrar fonologisk lesing synest dei fonologiske vanskane aring vere avgrensa til spesifikke
vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Fonologiske vanskar og vanskar med namngiving
Kari garingr paring trinn 6 Ho blei testa med oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) etter tilvising fraring foreldra Dei
var engstelege fordi Kari hadde saring store lesevanskar Profilen til Kari er vist i figur 8
Logos Logometrica AS
Handbok
112
Figur 8 Fonologiske vanskar og vanskar med namngivinga Stipulerte linjer fraring FS FB og
HBO indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Kari er ikkje i stand til aring lese nonord og ho skaringrar svaeligrt daringrleg paring testane som kartlegg
fonemanalyse (fonemisk medvit) og hurtig namngiing av ord Kari har vore daringrleg i lesing
heilt fraring ho gjekk paring trinn 1 Ho skaringrar svaeligrt daringrleg i leseflyt Ho kan lese nokre hoslashgfrekvente
ord som parate ordbilete men laringgfrekvente ord greier ho ikkje aring lese korrekt Kari tek ofte i
bruk lydmetoden men i dei fleste tilfella greier ho ikkje aring lese ordet korrekt
Skolen har gitt henne mykje ekstrahjelp men effekten av denne har vore liten Kari
har dei hovudkjenneteikna som karakteriserer dobbel-defekt dysleksi (Bowers og Ishaik 2003
Wolf og Denckla 2005)
I kapittel 22 skal vi sjaring naeligrare paring korleis analysen av lesefeila gir betre innsikt naringr ein
skal finne fram til kva for avkodingsstrategiar lesaren nyttar Denne innsikta er viktig for aring
kunne leggje til rette eit tilpassa undervisningsopplegg
212 Analyse av lesefeila
Diagnostiseringa maring innehalde ein analyse av dei lesefeila som eleven gjer Ein slik analyse
gir betre kunnskap om kva for strategiar eleven nyttar under ordavkodinga og kva for
ferdigheiter eleven ikkje meistrar
Analyse med utgangspunkt i lingvistiske dimensjonar ved ordet
Ei undersoslashking av kva for lingvistiske dimensjonar ved ordet som verkar inn paring
avkodingsresultatet gir nyttig informasjon om kva for strategi eller strategiar lesaren bruker
under ordavkodinga Naringr vi ser paring kva ord ein lesar har vanskar med aring avkode veit vi alt
mykje om kva for avkodingsstrategi lesaren har brukt under ordprosesseringa og kor godt
Logos Logometrica AS
Handbok
113
lesaren meistrar denne strategien Ein maring likevel vere merksam paring at dei fleste lesarane tek i
bruk fleire strategiar under ordavkodinga alt etter kva slags ord det er
Forskinga har vist at det er minst aringtte lingvistiske dimensjonar ved ordet som har
konsekvensar for strategibruken
(a) ordlengde-dimensjonen
(b) ordnonord-dimensjonen
(c) regularitetirregularitet-dimensjonen
(d) abstraktkonkret-dimensjonen
(e) innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
(f) homofonikkje homofon-dimensjonen
(g) frekvens-dimensjonen
(h) fonologisk kompleksitet-dimensjonen
(a) Ordlengde-dimensjonen
For enkelte lesarar betyr det mykje for avkodingsresultatet om ordet er langt eller kort I dei
fleste tilfella er det dei lange orda som er vanskelege aring lese men i nokre faring tilfelle har lesaren
stoslashrre problem med dei korte orda Naringr lesaren har relativt stoslashrre vanskar med aring lese lange ord
enn korte tyder det paring at vedkommande nyttar den fonologiske strategien
(b) Ordnonord-dimensjonen
Vi finn ogsaring enkelte lesarar som har relativt sett store vanskar med aring lese nonord samanlikna
med ferdigheita deira i aring lese ord Dette tyder paring at dei nyttar den ortografiske (eller iblant den
logografiske) strategien under ordavkodinga og at dei har vanskar med aring bruke den
fonologiske strategien ein strategi som maring fungere intakt dersom nonorda skal bli korrekt
avkoda
(c) Regularitetirregularitet-dimensjonen
Regulaeligre ord er dei orda som blir uttalte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-
fonem-korrespondanse Irregulaeligre ord er dei som ikkje blir lesne riktig dersom ein tek
utgangspunkt i dei vanlege grafem-fonem-reglane Dei irregulaeligre orda blir berre avkoda
korrekt dersom lesaren bruker den ortografiske strategien Naringr ein lesar har relativt stoslashrre
vanskar med aring lese irregulaeligre ord riktig enn regulaeligre tyder det paring at lesaren nyttar den
fonologiske strategien under ordavkodinga
(d) Abstraktkonkret-dimensjonen
Enkelte lesarar har ulik ferdigheit alt etter om stimulusen er konkret eller abstrakt Ein slik
dissosiasjon i ferdigheit tyder paring at lesaren stoslashttar avkodinga med semantiske haldepunkt
Dette skjer lettast naringr den ortografiske strategien blir nytta under ordavkodinga Naringr ein
bruker den fonologiske strategien betyr det mindre om stimulusordet er konkret eller abstrakt
Logos Logometrica AS
Handbok
114
(e) Innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
Orda kan delast inn i to hovudgrupper innhaldsord og funksjonsord Til innhaldsorda reknar
vi alle meiningsberande ord og ytringar
Funksjonsorda er dei som bind innhaldsorda saman syntaktisk Hos enkelte lesarar er
avkodinga ulik alt etter om stimulusordet er innhaldsord eller funksjonsord Lesaren finn det
mykje enklare aring lese innhaldsord enn funksjonsord Dette tyder paring at den ortografiske
strategien blir brukt under ordavkodinga Naringr den fonologiske strategien blir brukt speler det
ikkje saring stor rolle kva for ordklasse stimulusordet hoslashyrer til Det er ein foslashresetnad at orda
elles er like med omsyn til dei andre lingvistiske dimensjonane
(f) Homofonikkje homofon-dimensjonen
Enkelte lesarar har problem med avkodinga av ord som blir uttalte likt men som blir skrivne
ulikt (homofone ord) Homofone ord er ortografisk ulike og har heilt forskjellig semantisk
identitet men dei har alle den same fonologiske identiteten det vil seie at dei blir uttalte likt
Eit eksempel paring homofone ord er laquojulraquo og laquohjulraquo Naringr lesaren bruker den ortografiske
strategien kan han lett hente fram riktig semantisk identitet parallelt med at han aktiverer den
fonologiske identiteten Naringr han nyttar den fonologiske strategien er han ogsaring i stand til aring
lese ordet riktig men han er usikker naringr han blir spurt om kva ordet tyder Foslashresetnaden er at
lesaren veit at ldquohjrdquo blir uttalt som j
(g) Frekvens-dimensjonen
Lesarar som nyttar den ortografiske strategien har ulik ferdigheit alt etter om stimulusordet er
hoslashgfrekvent eller laringgfrekvent Dei hoslashgfrekvente orda er dei som lesaren ofte stoslashyter paring under
leseprosessen og derfor blir desse lett kjende igjen naringr lesaren seinare moslashter dei Dei
laringgfrekvente orda er dei som lesaren sjeldan moslashter i vanlege lesetekster og dermed er det
usikkert om desse har faringtt etablert ortografiske identitetar i langtidsminnet Forskjellar i
avkodingsferdigheit avhengig av frekvensnivaringet til stimulusordet indikerer at lesaren nyttar
den ortografiske strategien under ordprosesseringa
(h) Fonologisk kompleksitet-dimensjonen
Eit stimulusord kan ha ein kompleks eller enkel fonologisk oppbygnad Med kompleks
fonologisk oppbygnad tenkjer vi paring ord med konsonantopphopingar for eksempel rdquoskjellrdquo og
rdquofriskrdquo Fonologisk enkle ord er dei som ikkje inneheld vanskelege ogeller mange
konsonantsamanbindingar for eksempel rdquomatenrdquo eller rdquofotenrdquo Naringr lesaren nyttar den
ortografiske strategien spelar det mindre rolle om stimulusordet er fonologisk komplekst eller
enkelt Derimot finn ein typiske forskjellar naringr lesaren nyttar den fonologiske strategien
Feilanalyse
Ved aring analysere lesefeila faringr ein nyttige informasjonar som ein kan bruke naringr ein vurderer
strategibruk og strategiferdigheit
(a) Visuelle feil
Visuelle feil kallar vi det naringr responsordet (avgitt svar) er synsmessig i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquohanrdquondashrdquoharrdquo rdquobilenrdquo-rdquosilenrdquo Denne feiltypen opptrer saeligrleg i
Logos Logometrica AS
Handbok
115
samband med bruken av den ortografiske strategien men lesefeila fortel at strategien ikkje
fungerer heilt tilfredsstillande
(b) Fonologiske feil
Fonologiske feil er som alt nemnt feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquodagrdquondashrdquotakrdquo rdquoskirdquo-rdquogirdquo Denne typen feil opptrer saeligrleg i
samband med bruken av den fonologiske strategien og feillesinga fortel at strategien ikkje
fungerer tilfredsstillande Ofte er det vanskeleg aring vite om ein har aring gjere med ein visuell eller
ein fonologisk feil Derfor er det alltid viktig aring sjaring paring feilmoslashnsteret i eit samla perspektiv
(c) Avleiingsfeil
Enkelte lesarar har ein tendens til aring sloslashyfe eller leggje til endingar i orda dei les For eksempel
les dei ldquosolardquo som ldquosolrdquo ldquobenkrdquo kan bli til ldquobenkenrdquo ldquokjaeligrleikrdquo til ldquokjaeligrlegrdquo osv Desse
lesefeila kallar vi avleiingsfeil og dei dukkar opp saeligrleg i samband med bruken av den
ortografiske strategien Feila fortel at strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(d) Semantiske feil
Semantiske feil er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet for
eksempel rdquogaringverdquo blir lese som rdquopresangrdquo rdquobussrdquo blir til rdquobilrdquo
Desse lesefeila viser at eleven kjenner til den semantiske identiteten til ordet men at
vedkommande ikkje maktar aring hente fram korrekt fonologisk identitet
(e) Funksjonsorderstatningar
Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet Dette skjer
som oftast naringr ein skal lese funksjonsord Ordet rdquounderrdquo blir for eksempel lese som rdquoparingrdquo rdquoogrdquo
blir til rdquoellerrdquo osv Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet verken
visuelt eller fonologisk Funksjonsorderstatningar opptrer spesielt naringr lesaren bruker den
ortografiske strategien men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(f) Regulariseringsfeil
Regulariseringsfeil er lesefeil der responsordet blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege
reglane for grafem-fonem-korrespondanse For eksempel blir ordet rdquodegrdquo paring bokmaringl lese som
deg Regulariseringsfeila tyder paring at lesaren nyttar den fonologiske strategien under
avkodingsprosessen Dersom irregulaeligre ord skal bli korrekt lesne maring lesaren ogsaring ta i bruk
den ortografiske strategien Mange regulariseringsfeil viser at lesaren ikkje har tileigna seg ein
velfungerande ortografisk strategi
(g) Neologismar
Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord for eksempel blir ldquoristerdquo til ldquoriskerdquo ldquosjeldenrdquo
til ldquoselkenrdquo osv Desse feila blir kalla neologistiske feil og dei viser at lesaren primaeligrt nyttar
den fonologiske strategien i arbeidet med aring avkode stimulusordet Feila fortel ogsaring at denne
strategien ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen kan ogsaring indikere at lesaren ikkje er
van med aring reflektere over om orda som hanho les er meiningsberande
Logos Logometrica AS
Handbok
116
(h) Utelatingar tillegg og forvekslingar av bokstavar
Ofte finn vi at ein eller fleire bokstavar blir utelatne eller lagde til i ordet Denne feiltypen
opptrer baringde i samband med bruken av den fonologiske og den ortografiske strategien Feila
viser likevel at strategiane ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen overlappar ogsaring
andre feilkategoriar for eksempel avleiingsfeil
(i) Reversalar
Reversalfeil kallar vi det naringr bokstavrekkjefoslashlgja er kasta om Ofte blir det skilt mellom to
former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette reversalar er alle bokstavane i
ordet i feil rekkjefoslashlgje for eksempel ldquoskalrdquo blir lese som ldquolaksrdquo Ved inkomplette reversalar
er det berre ein eller nokre faring reversalar i ordet for eksempel ldquofaringrrdquo blir lese som ldquofraringrdquo
Reversalfeil er vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei
vere knytte til synssansen mens dei andre gonger er uttrykk for fonologiske vanskar
for eksempel ein indikator paring at eleven har hatt problem med aring hugse dei omkoda fonologiske
elementa i arbeidsminnet ogeller har problem med synteseprosessen
Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av at lesaren er usikker paring kva som er riktig
leseretning Tolking av reversalfeil maring derfor ta utgangspunkt i ein meir heilskapleg analyse
av dei feilmoslashnstra ved ordavkodinga som ein finn hos lesaren
Analysen av lesefeila boslashr supplerast med ein analyse av dei rettskrivingsfeila som eleven
gjer I kapittel 23 har vi derfor retta soslashkjelyset paring faktorar ein boslashr ta omsyn til ved
kartlegginga av rettskrivingsvanskane
22 Rettskrivingsvanskar
Rettskrivinga byggjer paring ein interaksjon av fonologiske ortografiske og motoriske
ferdigheiter Dei fleste elevane med dysleksi har alvorlege rettskrivingsvanskar Desse
vanskane synest aring vare ved sjoslashlv om elevane over tid maktar aring tileigne seg ei betre
leseferdigheit (Berninger 2004 Finbak 2004 Graham Wintrub og Berninger 2001 Mossige
Skaathun og Roslashskelund 2007 Lundberg 2009 )
221 Rettskrivingsstrategiar
Rettskrivinga er ei viktig side ved skriveprosessen For den som har store vanskar med
stavinga er det aring skrive svaeligrt slitsamt Det garingr langsamt og krampaktig Heile tida maring ein
tenkje etter korleis orda skal stavast I takt med leseutviklinga blir barnet sikrare paring aring dele opp
orda i fonem (fonemanalyse) Det skriv hovudsakeleg orda laquolydrettraquo utan aring ta omsyn til
reglane i skriftspraringket Ein kan ogsaring leggje merke til at barna iblant gjer ganske sofistikerte
fonetiske analysar Men dyslektikarar er mindre flinke til aring finne fram til dei fonema som
ordet bestaringr av Derfor er daringrleg rettskriving eit hovudkjenneteikn ved dysleksi (Fletcher
Lyon Fuchs og Narnes 2007)
Romani og al (2005) meiner at staving reflekterer to hovudprosessar Eacutein prosess som
involverer fonologiske delprosessar paring subleksikalt nivaring (den fonologiske strategien) og eacuten
som er knytt til ortografiske prosessar paring leksikalt nivaring (den ortografiske strategien)
Logos Logometrica AS
Handbok
117
Den fonologiske strategien
Den fonologiske rettskrivingsstrategien tek utgangspunkt i ei omkoding av spraringklydar
(fonem) til bokstavar (grafem) Naringr eit ord skal skrivast maring eleven foslashrst gjennomfoslashre ein
analyse av kva for fonem som inngaringr i ordet og deretter maring hanho hente fram dei grafem
som fonema korresponderer med Dersom ordet er lydrett kan den fonologiske strategien gi
hjelp til korrekt staving av ordet Dersom ordet ikkje er lydrett vil ikkje den fonologiske
strategien gi tilstrekkeleg informasjon om korleis ordet skal stavast
Paring eit tidleg stadium i utviklinga av rettskriving ofte kalla for det rdquoalfabetiske
stadietrdquo finn ein at eleven bruker namnet paring bokstaven ikkje spraringklyden naringr eit ord skal
skrivast Hoppe kan skrivast laquoHPraquo hus blir laquoHSraquo tomatar blir laquoTMTRraquo Som vi ser er det i
foslashrste rekkje vokalane som blir utelatne Konsonantane er meir informasjonsberande og
tiltrekkjer seg lettare den fulle analytiske merksemda hos barnet Iblant har bokstavnamnet ein
vokallyd i seg For eksempel inneheld bokstaven D ein e-lyd som barnet altsaring allereide synest
aring ha teke hand om naringr det skriv rdquodnrdquo i staden for laquodenraquo
Barna blir gradvis klar over at ein og same spraringklyden kan stavast paring ulike maringtar for
eksempel at j kan skrivast j g gj dj hj og at ein og same bokstaven kan ha ulike
lydverdiar for eksempel kan laquooraquo uttalast o eller aring Dei laeligrer ogsaring at enkelte
bokstavkombinasjonar er meir vanlege enn andre Naringr barn skriv laquosgoleraquo i staden for laquoskoleraquo
laquosdorraquo for laquostorraquo eller laquosbilleraquo i staden for laquospilleraquo kan det sjaring ut som om dei ikkje er i stand
til aring gjennomfoslashre ein skikkeleg fonetisk analyse av orda Eigenleg er det tvert om Dersom ein
ved moderne tekniske hjelpemiddel varierer lengda av s-lyden finn ein at neste konsonantlyd
i ordet (feks t i ordet stor) fonetisk sett hoslashyrest ut som ein stemt lyd (d) Dermed kan ein
forstaring kvifor mange barn skriv ldquostorrdquo som ldquosdorrdquo Fonetisk sett har altsaring barnet rett Det har
berre ennaring ikkje laeligrt den ortografiske konvensjonen (Ehri 1993 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den ortografiske strategien
Skrifta byggjer ikkje berre paring fonemsegment Gradvis skaffar eleven seg kunnskapar om den
ortografiske strukturen i ordet Gjennom leseprosessen tileignar eleven seg kunnskapar om
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og om korleis ord ogsaring irregulaeligre kan stavast utan aring garing
omvegen via fonem-grafem-omkoding Kunnskapar om den ortografiske oppbygningen av
orda er ein foslashresetnad for god ferdigheit i lesing og rettskriving
Morfemiske kunnskapar er ogsaring med aring fremje ortografisk staveferdigheit Eit morfem
held paring stavemaringten sin same om det opptrer aleine eller saman med andre orddelar og same
om uttalen av morfemet blir endra Paring den maringten kjem morfemiske kunnskapar inn og styrer
stavemaringten til ordet (Elbro 1990 1991)
Elevar som har tileigna seg godt spesifiserte ortografiske kunnskapar kan nytte den
ortografiske stavestrategien Naringr lesaren har tileigna seg automatisert kunnskap om
stavemaringten til orda kan hanho raskt skrive orda korrekt sjoslashlv om dei er irregulaeligre Skrivinga
er blitt ein automatisert prosess der eleven skriv orda korrekt utan at hanho treng aring tenkje
etter Dyslektikarar oppnaringr praktisk talt aldri dette stadiet i rettskrivinga (Bruck 1998 1990
Bruck ogTreiman 1990)
222 Feilanalysen
Feilanalysen fortel kva for stavestrategi eleven nyttar (Hoslashien og Lundberg 20002012)
Logos Logometrica AS
Handbok
118
Det finst ulike maringtar aring kategorisere stavefeil paring (sjaring Finbak 2004) Ho deler stavefeila i 4
hovudkategoriar Fonologisk unoslashyaktige feil fonologisk noslashyaktige feil morfemfeil og ein
diverse-kategori
I vedlegg 15 og 16 har vi kategorisert stavefeila i 5 hovudkategoriar Naringr feila skal
kategoriserast er det viktig aring ta utgangspunkt i korleis orda blir uttalte paring eleven sin eigen
dialekt dersom det let seg gjere Foslashrst daring vil feilen klart kunne kategoriserast
1 Fonologisk lydrette stavefeil
2 Fonologisk ikkje-lydrette stavefeil
3 Morfemfeil
4 Dobbel-enkel konsonantfeil
5 Andre stavefeil
1 Fonologisk lydrett stavefeil
Naringr eleven skriv ordet fonologisk lydrett slik hanho uttaler det men stavemaringte er ortografisk
feil blir feilen kategorisert som lydrett staving Eleven stavar ordet lydrett men stavemaringten
samsvarar ikkje med konvensjonane for korleis ordet skal skrivast Naringr barnet skriv ordet
rdquobedrdquo som rdquoBDrdquo er stavemaringten fonologisk korrekt men skrivemaringten indikerer at den
fonologiske strategien ikkje fungerer optimalt Dersom ordet rdquoskolerdquo blir skrive rdquosgolerdquo viser
feilskrivinga at stavinga tek utgangspunkt i ein sofistikert fonologisk analyse men at hanho
ikkje har tileigna seg ortografiske kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet
2 Fonologsk ikkje-lydrett stavefeil
I denne kategorien blir ikkje ordet stava i samsvar med den fonologiske oppbygningen til
ordet Dette kjem som oftast av mangelfull fonemanalyse der eleven ikkje hoslashyrer eller kjenner
alle lydane i ordet Dermed blir ikkje ordet stava i samsvar med reglane for tradisjonell
fonem-grafem-korrespondanse Ogsaring andre faktorar kan foslashre til ikkje-lydrette stavingar for
eksempel mangelfull kunnskap om kva for fonem og grafem som er assosiert med kvarandre
utelatingar og tilfoslashyingar av bokstavar vanskar med aring etablere sikre assosiasjonar mellom
fonem og komplekse grafem og feilstavingar knytte til ord som inneheld retrofleksar (dvs rd
rt rn rl) og diftongar Felles for alle feila i denne hovudkategorien er at stavefeila foslashrer til ei
endring i uttalen av maringlordet
Ifoslashlgje Pennington (2009) er fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (dysfonetiske feil) eit
hovudkjenneteikn i stavinga hos dyslektikarar Han hevdar at dersom minst 60 av stavefeila
hos ein elev er fonologisk ikkje-korrekte indikerer dette at ein har aring gjere med dyslektiske
vanskar I undersoslashkinga blant unge og vaksne i Noreg fann ogsaring Finbak (2004) at daringrlege
stavarar relativt sett hadde fleire fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (35 ) enn gode stavarar
10 ) Men undersoslashkinga viste likevel at feilkategorien fonologisk lydrette ord i prosent
utgjorde hovudkategorien av stavefeil baringde hos svake (68) og gode stavarar (50)
3 Morfologisk stavefeil
Tre kategoriar av stavefeil kan inkluderast i denne hovudkategorien Boslashyingsfeil feil
rotmorfem (noko som avsloslashrer at eleven har misforstaringtt kva ordet tyder) og saeligrskriving (eitt
Logos Logometrica AS
Handbok
119
ord blir skrive som to ord for eksempel rdquobrannmannrdquo blir skrive som rdquobrann mannrdquo)
Morfologisk svikt kan avspegle mangelfull metasyntaktisk og morfologisk medvit og generell
spraringkleg svikt
Elbro (1990) hevdar at det er to hovudprinsipp som ein nyttar naringr ord skal stavast Det
fonemiske og det morfologiske prinsippet Det foslashrste refererer til stavefeil knytte til vanskar
med aring nytte det fonemiske prinsippet Det andre det morfologiske prinsippet er viktig for aring
kunne stave korrekt uavhengig av fonologiske variasjonar og avvik som oppstaringr ved boslashyingar
og samansetjingar av morfemet
4 Dobbelenkel konsonantfeil
Desse feila er ofte vanskelege aring analysere sidan stavefeila kan ha ulike aringrsaker Ein
hovudregel er at det er vokallengda i ordet (lange versus kort lydar) som avgjer om
paringfoslashlgjande konsonantar er enkle eller doble Dersom eleven ikkje skil mellom lange og korte
vokallydar kan hanho heller ikkje stave ordet korrekt i etter hovudregelen
Men i det norske spraringket er det fleire ord som ikkje foslashlgjer denne hovudregelen Sjoslashlv
som vokalen i verbet rdquoskalrdquo er kort blir ordet likevel stava med ein konsonant Ifoslashlgje
hovudregelen ville ein ha venta dobbel konsonant Dersom eleven manglar ortografiske
kunnskapar om korleis ordet skal skrivast men foslashlgjer hovudregelen vil hanho skrive
rdquoskallrdquo Stavefeilen kan daring klassifiserast som rdquoFonologisk lydrett stavefeilrdquo
5 Andre stavefeil
Under andre stavefeil kan ein klassifisere feil som visuelle forvekslingar (f eks rdquohanrdquo blir
skrive som rdquoharrdquo) Denne hovudkategorien omfattar ogsaring feil som utelatingar av smaring teikn
(for eksempel utelegravet ein rdquoprikkenrdquo over i-en skriv aring som a etc) og reversalfeil
Reversalfeil refererer til at den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane i ordet er snudd
om Ofte skil ein mellom to former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette
reversalar er alle bokstavane i ordet bytte om (for eksempel ldquoskalrdquo blir skrive som ldquolaksrdquo)
Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre faring bokstavar som er skrivne i feil
rekkjefoslashlgje (for eksempel rdquobrdquo skrive som rdquordquodrdquo ldquofarrdquo skrive som ldquofrardquo) Reversalfeil er
vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei vere knytte til
synssansen Andre gonger er dei uttrykk for fonologiske vanskar for eksempel ein indikator
paring at elevane har problem med aring hugse den korrekte rekkjefoslashlgja som bokstavane kjem i
ogeller dei har problem med fonemsyntesen Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av uvisse hos
lesaren med omsyn til kva som er riktig skriveretning
Naringr det gjeld reversalfeil meiner Pennington (2009) at slike stavefeil ikkje opptrer
oftare hos elevar med dysleksi enn hos andre elevar Men blant elevar med normal
staveutvikling vil reversalfeila bli mindre med alderen mens dei held fram hos unge og
vaksne med dysleksi
223 Daringrleg handskrift
Mange dyslektiske elevar har daringrlegare handskrift enn andre elevar (Graham Struck
Richardson og Berninger 2006) Dysgrafi (spesielle handskrivingsproblem) kan til dels kome
av den forseinka finmotoriske utviklinga som karakteriserer mange dyslektiske barn men ein
emosjonell komponent kan ogsaring verke inn Bokstavane er negativt ladde noko ubehageleg
som dei helst vil vri seg unna Til dette kjem mangel paring oslashving Dyslektiske barn laeligrer seg ofte
korleis dei kan unngaring aring arbeide med skrifta Til slutt kan vi peike paring at den daringrlege
Logos Logometrica AS
Handbok
120
rettskrivinga kan spele ei viss rolle Eleven freistar aring skjule den usikre stavinga si gjennom
utydeleg handskrift
Finbak (2004) skriv at rdquonaringr det skal vurderast om eleven har skrive feil eller ikkje boslashr
tvilen kome eleven til gode Det betyr at viss det er tvil boslashr ordet bli rekna som korrektrdquo
(s 23) Ho viser til at dette spesielt gjeld der bokstavar er skrivne utydeleg og derfor kan
forvekslast
23 Operasjonell definisjon
Innan leseforskinga har dysleksi primaeligrt blitt definert som avkodingsvanskar foraringrsaka av
fonologiske vanskar (jfr kap 151 og 152) God ordavkodingsferdigheit er imidlertid
avhengig av at ei rekkje kognitive prosessar fungerer intakt og svikt i egravein eller fleire av desse
kan gi ulike symptom Som tidlegare nemnt meiner nokre leseforskarar at det finst ulike
former for dysleksi fonologisk dysleksi ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi
(Feifer 2011 Jackson og Coltheart 2001 Wolf 2001)
Difor har ein nedafor med utgangspunkt i nyare forsking gitt ein operasjonell
definisjon av ulike former for dysleksi til bruk i diagnostiseringsarbeidet
Seks av deltestane som vert nytta i samband med den operasjonelle definisjonen finst i
Logos Dei to andre indikatorane er daringrleg rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane er
resistente dvs at vanskane varer ved over tid sjoslashlv om eleven har faringtt adekvat undervising
231 Fonologisk dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for
tidsbruk (R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
I samband med dysleksi kan det i nokre hoslashve vere relevant aring nytta termen kompensert
fonologisk dysleksi Forsking viser at nokre av elevane som paring dei tidlegare klassetrinn kan
klassifiserast som aring ha fonologisk dysleksi over tid maktar aring kompensere for dei fonologiske
vanskane Desse elevane vil da ikkje bli rdquofangardquo opp av dei kriteriera som er nemnde i
samband med fonologisk dysleksi
232 Ortografisk dysleksi
Daringrleg ortografisk avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (effektivitetspersentil over 30 paring deltest 4)
Normal lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Logos Logometrica AS
Handbok
121
233 Dobbel-defekt dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrer under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Dersom ein elev innfrir hovedindikatorane i ein dysleksikategori kan ein konkludere med at
lesevanskane skuldast dysleksi
24 Bruk av eit indikatorskjema ved diagnostiseringa av dysleksi
Ut fraring standardiseringsresultata og nyare dysleksiforsking (sjaring Pugh og McCardle 2009) tilraringr
vi at testleiaren nyttar indikatorskjemaet ved diagnostiseringa av dysleksi Indikatorskjemaet
er to-delt og har 7 hovedindikatorar og 10 tilleggsindikatorar (sjaring vedlegg 17)
241 Hovedindikatorar
Det er 7 hovudindikatorar i indikatorskjemaet Desse er Leseflyt ordavkodingsferdighet
fonologisk lesing ortografisk lesing lytteforstaringing rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane
er vedvarande Dei fyrste seks hovudindikatorane blir maringlt med eigne deltestar i Logos Den
siste indikatoren at lesvanken er vedvarande kan ein blant anna vurdere paring bakgrunn av
effektgrafen i Logos Denne viser effekten av iverksette tiltak
Ved diagnostisering av dysleksi skal ein ta utgangspunkt i hovudindikatorane i skjemaet
(vedlegg 17) Deltestane 1-5 skaringrar ein etter foslashlgjande kriterium
Deltest 1 Eleven har alvorlege vansker med deltesten dersom han skaringrar under
persentil 15 paring antall korrekt leste ord i minuttet (WCPM)
Deltest 2 Eleven har normal lytteforstaringing dersom persentil for korrekte svar er over
30
Deltest 3 4 og 5 Eleven har alvorlege vansker med oppgaven dersom han skaringrar
under persentil 15 anten effektivitetspersentilen persentilen for prosent korrekte svar
eller persentilen for tidsbruk (R2 er under 15)
Deltest 18 (oppgaringvesett 3-5) eller 15 (oppgaringvesett 6-9+vaksne) Eleven skaringrar under
persentil 15 for korrekte svar
Lesevanskane er resistente Det vil sei at effekt av systematisk individuelt tilpassa
leseopplaeligring har vore liten
Ved vurdering av lytteforstaringing maring ein ta omsyn til at fleire faktorar kan ha negativ
innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er
derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under
persentil 30
Logos Logometrica AS
Handbok
122
Naringr ein skal vurdere om lesevanskane er vedvarande eller resistente mot tiltak maring ein ta
utgangspunkt i alderen til eleven Lesevanskane er vedvarande naringr eleven framleis har
omfattande lesevanskar ut over trinn 4 trass i adekvat opplaeligring og normalt utbytte av denne
Naringr eleven har passert trinn 4 er det ikkje eit krav at ein vurderer effekten av individuelle
tiltak foslashr ein eventuelt konkluderer med dysleksi Derimot boslashr individuelt tilpassa tiltak straks
bli sette i verk for aring rette paring lesevanskane
Blant elevar paring trinn 3 og 4 kan ein derimot ikkje seie at lesevanskane er vedvarande men ein
kan vurdere om vanskane er resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011)
Lesevanskar boslashr identifiserast i loslashpet av dei foslashrste aringra i barneskolen (trinn 1 og 2) og dysleksi
boslashr helst diagnostiserast paring trinn 3 og 4 (Torgesen et al 2003a Vadasy Sanders amp Abbot
2008) Tidleg identifisering og diagnostisering er svaeligrt viktig baringde for aring ta vare paring det synet
som eleven har paring seg sjoslashlv og for aring hindre ei negativ sosio-emosjonell utvikling hos eleven
(Skaalvik amp Skaalvik 2005) Vidare viser forsking ogsaring at tiltak er langt meir effektive dess
yngre elevane er (Vadasy et al 2008) Diagnostisering av dysleksi blant yngre elevar er
likevel utfordrande fordi ogsaring barn utan dysleksi kan ha indikatorar paring dysleksi dei foslashrste aringra i
skolen Naringr ein diagnostiserer paring desse trinna maring ein ogsaring vurdere om lesevanskane er
resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011) Ein kan vurdere om vanskane er
resistente alt etter ein tiltaksperiode paring 12 veker Eleven maring daring ha faringtt intensiv og individuelt
tilpassa opplaeligring tre-fire gonger i veka (ca 20 min ved individuell opplaeligring 45 min for
grupper) over ein periode paring 12 veker Dersom eleven naringr han blir testa paring nytt framleis
innfrir hovudindikatorane paring dysleksi i indikatorskjemaet kan ein konkludere med dysleksi
Tidlegare gjennomfoslashrte studiar indikerer at elevar med generelle lesevanskar vil vise
substansiell framgang i ordlesing etter 10-12 veker med individuelt tilpassa leseopplaeligring
(Hoslashien-Tengesdal 2012)
Det er viktig aring leggja merke til at for aring kunne stille diagnosen dysleksi maring minst 3 av dei 5
fyrste hovudindikatorane i vedlegg 17 vere til stades (ein har kryssa av fro rdquo alvorlege
vanskarrdquo) Vidare maring dei siste hovedindikatorane oacuteg vere til stades Med utgangspunkt i
hovudindikatorane kan ein skilje mellom ulike typar av dysleksi (jmf pkt 231-233)
242 Andre indikatorar
I vedlegg 17 har ein rekna opp andre symptom som ogsaring ofte opptrer i samband med
dysleksi Mange ja-svar paring rdquoAndre indikatorarrdquo vil derfor styrkje trua paring at ein har aring gjere
med dysleksi
243 Konklusjon
I den foslashrste utgreiinga av dysleksi i grunnskulen vil konklusjonen vere tentativ basert paring dei
data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan ogsaring tilsynelatande tilfredsstille krava til
ein dysleksidiagnose og endeleg konklusjon kan derfor foslashrst trekkjast etter at effekten av eit
intensivt systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert
Ein boslashr ogsaring merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert dysleksi med
eigen kode (F 81-0) i det medisinske kodeverket ICD-10 Her finst ei systematisk
klassifisering av medisinsk-relaterte dysfunksjonar Innan allmennhelsetenesta i Noreg blir
kodeverket ICPC-2 som er ein forkorta versjon av ICD-10 nytta i diagnostiseringa Her blir
dysleksi klassifisert med koden P24 Dette viser at ein innan den medisinske terminologien
opererer med dysleksi som ei spesiell form for lesevanskar som kjem av nevrologiske
Logos Logometrica AS
Handbok
123
dysfunksjonar (for oversikt sjaring Grigorenka og Naples 2009) Det er derfor heilt adekvat at ein
ogsaring innan spesialpedagogisk diagnostisering av lesevanskar nyttar termen dysleksi i dei
tilfella der grundig diagnostisering oppfyller hovudkriteria som er omtalte i vedlegg 17
I hovudkapittel V skal vi sjaring naeligrmare paring pedagogiske tiltak som kan settjast i verk for aring
avhjelpe lesevanskane
Logos Logometrica AS
Handbok
124
V PEDAGOGISKE TILTAK
25 Tiltaksrapportar
Gode tiltak er individuelt tilpassa tiltak Det finst derfor ingen fasit ikkje eitt riktig svar paring
kva som er gode tiltak Kvar elev kvar student eller vaksen vil ha ulike foslashresetnader for aring
laeligre ulike sterke sider og veikskapar og forskjellige laeligringsmaringtar Naringr ein utarbeider ein
individuell tiltaksplan maring ein derfor ta omsyn til alle desse faktorane i tillegg til eleven sin
alder og motivasjon Naringr vi likevel tilbyr individuelle tiltaksplanar i Logos er det for aring gi
testleiar eit utgangspunkt til ein slik rapport Tiltaka som vi foslashreslaringr i Logos byggjer berre paring
testresultata til eleven Det er derfor testleiaren sitt ansvar aring tilpasse dei foslashreslegne tiltaka til ei
samla vurdering av den situasjonen som eleven er i Alle tiltaksrapportane kan redigerast
Materiellet som blir tilraringdd i rapporten byggjer heilt og fullt paring ei fagleg vurdering av
innhaldet og kor eigna det er Logometrica har ingen kommersiell avtale med nokon av
forlaga
251 Enkel tiltaksrapport
Dei pedagogiske tiltaka som blir foslashreslegne i Enkel tiltaksrapport kjem automatisk fram ut fraring
det som testpersonen skaringrar paring dei ulike deltestane I tiltaksrapporten faringr du ei oversikt over
kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast samtidig som det kjem forslag til maringl metode og
dessutan tilvisingar til aktuelt materiell I rapporten presenterer vi foslashrst forslag til tiltak for
deltestar der testpersonen har skaringra under persentil 15 (alvorlege vanskar) Deretter kjem det
forslag til tiltak for deltestar med persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar) Enkelte
deltestar i Logos kan truleg maringle den same underliggjande ferdigheita For eksempel kartlegg
ein evna til ordgjenkjenning baringde ved hjelp av deltesten Ordidentifikasjon deltesten
Ortografisk lesing og deltesten Aring velje mellom ord og homofont nonord Dersom
persentilskaringren til eleven er under 30 paring ein av dei tre deltestane vil Logos foslashreslaring tiltak som
styrkjer ordgjenkjenninga Dersom skaringren er under 30 paring fleire av dei aktuelle deltestane blir
tiltaka likevel presenterte samla under eacutei overskrift i tabellen Det vil alltid garing fram av
tiltaksrapporten kva for ein deltest det er som har utloslashyst tiltaka
Testleiaren maring supplere og redigere tiltaksrapporten i samsvar med ei samla vurdering av
situasjonen til eleven Det boslashr ogsaring garing fram kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om
det kan vere aktuelt aring kompensere for enkelte av vanskane og eventuelt paring kva for maringte I
rapporten boslashr det ogsaring garing fram kor omfattande tiltaka skal vere med omsyn til timetal
252 Fyldig tiltaksrapport
I den fyldige tiltaksrapporten faringr ein ogsaring presentert forslag til tiltak basert paring eleven sine
resultat i Logos Tilsvarande som i Enkel tiltaksrapport kjem foslashrst tiltak for ferdigheiter som
eleven viste alvorlege vanskar med i Logos Deretter foslashreslaringr vi tiltak for aring hjelpe eleven i
Logos Logometrica AS
Handbok
125
ferdigheiter som hanho har moderate vanskar med Til forskjell fraring Enkel tiltaksrapport faringr
ein i den Fyldige tiltaksrapporten i tillegg til konkrete forslag til tiltak ogsaring ei meir grundig
innfoslashring i korleis og kvifor dei aktuelle tiltaka er eigna til aring styrkje bestemte ferdigheiter I
framhaldet faringr du ein presentasjon av alle forslaga til tiltak i Fyldig tiltaksrapport
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit Lesing av nonord blir rekna for aring vere ein effektiv test naringr fonologisk avkodingsferdigheit
skal kartleggjast Dette gjeld ograveg for vaksne med lesevanskar (Sodoro Allinder og Rankin-
Erickson 2002)
Forsking viser at effektiv fonologisk avkodingsferdigheit dannar det beste grunnlaget
for aring tileigne seg automatisert ortografisk lesing For dei fleste elevane med
ordavkodingsvanskar garingr nyare forsking inn for ei systematisk og eksplisitt undervisning i
fonologisk lesing (lydmetoden) med hovudvekt paring fonemanalyse og fonemsyntese
(McGuinness 2004a2004b National Reading Report 2000) Ein tilraringr ogsaring dette for vaksne
med store avkodingsvanskar (Besser et al 2004)
Fonologisk avkodingsferdigheit byggjer paring ei rekkje delferdigheiter 1) fonemisk
medvit 2) sikker bokstavkunnskap 3) automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 4)
effektiv fonologisk syntese og 5) godt fonologisk korttidsminne (International Reading
Association 2002 Snow og Juel 2005)
261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit
Eit barn kan vere fonologisk bevisst paring ulike nivaring I forskingslitteraturen finn ein omtalt ei
utvikling i fonologisk medvit som startar med at barnet foslashrst oppnaringr ferdigheit i
setningsanalyse det vil seie finne kva for ord setninga er bygd opp av Neste nivaring i
fonologisk medvit er aring dele ord inn i stavingar Det hoslashgaste nivaringet i fonologisk medvit er
fonemisk medvit Deltest 8 og deltest 9 (oppgaringvesett 2) saman med deltest 6 (oppgaringvesett 3)
gir informasjon om kva fonemisk medvit barnet har Fonologisk medvit blir ogsaring kartlagt i
oppgaringvesett 1
Naringr barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for aring laeligre seg det alfabetiske
prinsippet Det alfabetiske prinsippet er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne utvikle god
leseferdigheit (Byrne 1998 2005 Ehri 2004 Frost 2003 Van Orden og Kloss 2005)
Fonemisk medvit kan tileignast foslashr barnet har kunnskapar om bokstavteikna men
laeligringa skjer truleg lettast naringr spraringklydane blir assosierte med sine respektive bokstavteikn
Gjennom fonemisk medvitstrening i foslashrskolen faringr barnet eit mjukare og meir naturleg moslashte
med skriftspraringket Barn i risikosona for aring utvikle lesevanskar har saeligrleg stor nytte av slike
oslashvingsoppgaringver (Hagtvet 2001 Lundberg 2007)
Naringr det gjeld tiltak som fremjar prestasjonane i fonemisk analyse var Elkonin (1973)
ein av dei foslashrste som utforma ein effektiv metode for aring oslashve opp fonemsegmenteringa Kort
sagt garingr opplegget hans ut paring foslashlgjande Under ei teikning av det ordet som skal segmenterast
er det ei rekkje tomme rdquoboksarrdquo
Eleven fekk artikulere ordet langsamt Samtidig markerte hanho kvar spraringklyd med ein strek
i den rdquoboksenrdquo som svarte til den lyden som blei uttalt Metoden har blitt evaluert i ei
undersoslashking av Ball og Blachman (1988) blant daringrlege lesarar paring trinn 1 Metoden fremja
baringde fonemisk medvit og ordavkodings-prosessen
Ein norsk forskar som tidlegare enn dei fleste innsaringg kor viktig det er aring leggje vekt paring
fonemisk medvit var Skjelfjord (1983) I hans treningsprogram blir det saeligrleg lagt vekt paring
Logos Logometrica AS
Handbok
126
dei artikulatoriske saeligrtrekka ved talte ord Andre forskarar for eksempel Bull (1985)
Hagtvet og Pagravelsdogravettir (1992) Lyster (1994) og Lie (1991) og har foslashlgt opp denne tradisjonen
og proslashvd ut treningsprogram i foslashrskolealder og i dei foslashrste skolearingra Programma har vist seg aring
gi gode resultat Mange av desse programma er ogsaring av ein slik karakter at dei utan vanskar
kan nyttast av foreldrefoslashresette for aring stimulere det fonemiske medvitet hos barna (Engen
2003a Frost 2003)
Det er ograveg blitt gjennomfoslashrt velkontrollerte effektstudium i Sverige (Olofsson og
Lundberg 1985) og i Danmark (Lundberg Frost og Petersen 1988) I desse programma
begynner barna med rim og regler Oslashvingane med rim vil truleg hjelpe barna til aring bli
merksame paring formsida ved spraringket Etter kvart begynner dei aring analysere setningar ved aring
klappe i hendene til kvart ord telje ord og markere ord med brikker Neste trinn i
oslashvingsopplegget garingr ut paring aring segmentere ord i morfem og stavingar Alt skjer i form av leik og
paring ein maringte som gjer at ingen foslashler at dei mislykkast med oppgaringva
Foslashr barnet har laeligrt bokstavane maring den fonologiske treninga skje i tilknyting til det
munnlege spraringket Laeligraren seier ei setning med klart trykk paring kvart ord i setninga Deretter
kan barnet seie setninga og saring leggje ned ei brikke paring bordet for kvart ord som barnet hoslashyrer i
setninga I staden for brikker kan barnet setje ein strek paring papirarket eller banke i bordet for
kvart ord i setninga Til aring byrje med boslashr setningane vere korte men gradvis kan talet paring ord
auke etter kvart som barnet tileignar seg betre fonologisk ferdigheit
Naringr barnet meistrar aring analysere setningar i ord kan ein gjere barnet merksam paring
stavingane i ordet Oppgaringva er no aring markere kor mange stavingar eit ord inneheld Ein boslashr
starte med korte ord (for eksempel ord med berre to stavingar) og det boslashr leggjast trykk paring
kvar staving Deretter kjem det gradvis ord som inneheld fleire stavingar Ogsaring her kan ein
bruke rdquostavingsbrikkerrdquo eller andre visuelle markoslashrar
Den mest krevjande laeligringsoppgaringva er aring gjere barnet fonemisk bevisst Oslashvingane
startar med aring presentere ord munnleg og oppgaringva er aring lytte seg fram til einskildlydane i ordet
I foslashrstninga boslashr ordet ha ein enkel struktur for eksempel rdquosolrdquo og laeligraren legg trykk paring kvar
spraringklyd i ordet Barnet gjentek ordet med same trykk og skal finne fram til kor mange lydar
ordet inneheld Foslashrst naringr barnet er i stand til aring dele inn ordet i enkeltlydar ser ein paring kva for
spraringklydar ordet bestaringr av Her er det svaeligrt viktig at ein nyttar enkle ord og at artikulasjonen
er tydeleg Ein boslashr starte med aring setje soslashkjelyset paring den foslashrste lyden i ordet Laeligraren seier
ordet med god trykkmarkering av foslashrste lyden deretter gjentek eleven ordet og seier foslashrste
lyden Laeligraren ber barnet merke seg korleis ordet skal uttalast (for eksempel kvar i munnen
lyden blir laga) Etter aring ha arbeidd ei stund med aring finne foslashrste lyden i ord er neste oppgaringve aring
hoslashgre siste lyden i ord Til slutt skal barnet finne alle lydane i ordet og gi dei att i riktig
rekkjefoslashlgje I startfasen boslashr orda innehalde enkle lydar mens konsonantar som er sterkt
koartikulerte (for eksempel b d g p t k) boslashr komme seinare Progresjonen boslashr vere
langsam og kombinert med noslashdvendige repetisjonar for aring sikre at alle barna laeligrer denne
ferdigheita
I ei dansk undersoslashking fekk nokre foslashrskolebarn (forsoslashksgruppa) daglege oslashkter med
leikar og oslashvingar i spraringket med sikte paring aring auke det fonologiske medvitet hos barna (Lundberg
Frost og Petersen (1988) Dei spraringklege oslashvingane heldt paring i til saman aringtte maringnader I ei
kontrollgruppe blei det drive normal foslashrskoleaktivitet der sjoslashlvsagt ogsaring spraringkleg stimulans
var med men langt fraring like systematisk og intensivt som i forsoslashksgruppa I forsoslashksgruppa
utvikla barna godt spraringkleg medvit i loslashpet av foslashrskolearingret Saeligrleg markant var framgangen i
evna til fonemanalyse Barna i kontrollgruppa viste her nesten ingen framgang Seinare blei
lese- og skriveutviklinga hos barna i skolen undersoslashkt fleire gonger Generelt viste det seg at
foslashrskolestimulansen var verdfull for dei fleste barna Lese- og skriveinnlaeligringa gjekk
signifikant betre i forsoslashksgruppa enn i kontrollgruppa Spraringkoslashvingane i foslashrskolen hadde
Logos Logometrica AS
Handbok
127
tydeleg foslashrt til at barna fekk eit mjukare og meir naturleg moslashte med skriftspraringket Barn i
risikosona for aring utvikle dysleksi hadde saeligrleg stor nytte av programmet
Naringr ein skal laeligre fonemsyntese tek ein ogsaring utgangspunkt i opplesne ord Til aring byrje
med kan synteseoppgaringvene vere enkle for eksempel aring binde saman to ord til eit nytt ord
(eksempel rdquofarrdquo og rdquomorrdquo blir rdquofarmorrdquo) Dernest kan ein vise korleis opplesne stavingar kan
bindast saman til ord Til slutt blir oppgaringva aring binde enkeltlydar saman til ord (Lundberg
2007)
Naringr eleven har tileigna seg bokstavkunnskap kan hanho ta i bruk denne kunnskapen
for aring avkode skriftlege ord I staden for aring lytte til opplesne spraringklydar kan eleven sjoslashlv
omkode bokstavteikn til spraringklydar og deretter gjennomfoslashre synteseprosessen Naringr eleven
meistrar denne oppgaringva har hanho teke eit viktig steg paring vegen mot aring oppnaring god
avkodingsferdigheit I kapittel 254 er det gjort greie for ulike pedagogiske tiltak som kan
setjast i verk for aring fremje fonemsyntesen
Forsking viser at innlaeligring av assosiasjonen mellom bokstavteikn og spraringklydar
fremjar fonemisk medvit (Adams 1990) Nokre elevar synest klart aring profittere paring at
spraringklyden blir assosiert med sitt respektive bokstavteikn Det vil derfor skje ein stor
framgang i det fonemiske medvitet hos barnet i samband med bokstavlaeligringa Men sjoslashlv om
barnet har bokstavkunnskap er ikkje dette nokon garanti for at det har tileigna seg fonemisk
medvit Vi har aring gjere med to delferdigheiter fonemisk medvit og bokstavkunnskap Sjoslashlv om
desse to delferdigheitene korrelerer og interagerer med kvarandre maring kvar av dei likevel
tileignast gjennom tilrettelagde oslashvingsoppgaringver Tileigning av god leseferdigheit er avhengig
av at eleven meistrar begge desse delferdigheitene (sjaring ogsaring McGuinness 2004c)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er vanskar med aring handtere fonologien i spraringket
Spesielt gir dette seg utslag i vanskar med aring tileigne seg fonemisk medvit Paring dette omraringdet er
forskjellen mellom dyslektikarar og normallesarar stor alt i foslashrskolealderen Denne
observasjonen er svaeligrt viktig ettersom den viser at fonologisk medvit ikkje treng aring vere berre
ein konsekvens av leseundervisninga men ogsaring kan utviklast allereie i foslashrskolen For elevar
med dysleksi er det spesielt viktig at fonologiske tiltak kan setjast i verk saring tidleg som
mogeleg Undervisningsopplegget boslashr vere godt strukturert og strekkje seg over eit
tidsintervall som sikrar at dei fonologiske ferdigheitene blir godt tileigna Forsking viser at
eacutein-til-eacutein-undervisning gir betre laeligringsutbytte enn tilrettelagt undervisning i grupper eller i
klassen (National Reading Report 2000) Retesting med Logos gir hoslashve til aring registrere
effekten av stoslashtteundervisninga over tid Dersom ein oppnaringr liten (eller ingen) framgang i
fonemisk medvit boslashr ein ta i bruk ein lesemetode som ikkje stiller saring store krav til eleven naringr
det gjeld fonologiske prestasjonar Ein alternativ metode kan vere aring ta utgang
spunkt i avkoding av stoslashrre ortografiske einingar ogeller heile ord (sjaring Berninger 2004a
Lovett og Steinbach 1997)
For elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan det vere ei spesiell utfordring aring
laeligre fonemisk analyse og fonemisk syntese Dette gjeld spesielt naringr spraringklydane i morsmaringlet
til eleven avvik mykje fraring spraringklydane i det norske spraringket For desse elevane vil det vere ein
fordel om innlaeligringa av fonemisk medvit kan skje i samband med undervisning i deira
morsmaringl
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap
Funksjonell bokstavkunnskap femner om tre laeligringsoppgaringver (1) Visuell gjenkjenning av
bokstavteikna (2) kunnskap om spraringklydane og (3) etablering av automatisert assosiasjon
mellom bokstavteikn og korresponderande spraringklyd
Dei faeligrraste barna har vanskar med visuell gjenkjenning av bokstavane I nokre tilfelle
kan likevel synsproblem for eksempel svekt syn samsyns-problem eller avgrensa
Logos Logometrica AS
Handbok
128
persepsjonsfelt gjere det vanskeleg aring kjenne att bokstavane Nokre elevar rapporterer at
bokstavane synest aring vere rdquouklarerdquo ogeller rdquoroslashre paring segrdquo (Stein 2001) Dersom
diagnostiseringa gir grunnlag for mistankar om problem med synet boslashr eleven bli vist til
optikar eller augnelege
Naringr bokstavane skal laeligrast er det viktig at laeligraren framhevar kva for visuelle saeligrtrekk
som karakteriserer dei enkelte bokstavane For eksempel er retningsaspektet eit viktig visuelt
saeligrtrekk som skil mellom bokstavane b-d-p Bevisst kunnskap om kva for visuelle saeligrtrekk
som saeligrpregar kvar enkelt bokstav fremjar korrekt bokstavgjenkjenning
Ein finn ikkje saring sjeldan at lesesvake elevar blandar saman bokstavar som visuelt sett
er like (eks b-p-d m-n) Dette kan i nokre tilfelle skyldast synsvanskar perseptuelle forhold
daringrleg visuelt minne eller aringndsfraringvaeligr (Badian 2005) Men oftast er aringrsaka at eleven ikkje
hugsar kva for lyd som bokstavteiknet hoslashyrer til
Bokstavinnlaeligringa byggjer paring at elevane har tileigna seg eksplisitt kunnskap om
fonema i spraringket Omgrepet fonem refererer til den minste meiningsdifferensierande eininga i
ord Bokstavane i alfabetet har vi her kalla for enkle grafem Her vil eitt bokstavteikn i
hovudsak vere assosiert med eacutein spraringklyd I skriftspraringket er bokstavteikna kodar (symbol) for
spraringklydane og elevane skal laeligre aring assosiere grafema med korresponderande spraringklydar Aring
tileigne seg automatisert grafem-fonem-assosiasjon representerer truleg den stoslashrste
utfordringa i samband med bokstavinnlaeligringa (McGuinness 2004a 2004b)
Assosiasjonane mellom enkeltbokstavar og deira respektive spraringklydar er
ikkje eintydige For eksempel skriv vi fonemet aring med grafemet rdquoaringrdquo i ordet rdquolaringverdquo men med
rdquoordquo i ordet rdquoloverdquo Fonemet j er assosiert med rdquojrdquo i rdquojenterdquo med rdquogjrdquo i rdquogjernerdquo med rdquohjrdquo i
rdquohjernerdquo og med rdquodjrdquo i rdquodjuprdquo Sjoslashlv om denne mangelen paring samanheng i fonem-grafem-
korrespondansen ikkje skaper saring store vanskar i ordavkodinga representerer den likevel eit
stort problem i samband med rettskrivinga Vidare kan vokalane uttalast paring to ulike maringtar
(med lang eller kort lyd) blant anna avhengig av kva for konsonantar som kjem etter
vokallyden
Fonemisk medvit er fundamentet for sikker bokstavinnlaeligring men vi har her aring gjere
med eit interaktivt (resiprokt) fenomen fordi god grafemisk kunnskap ogsaring fremjar fonemisk
medvit Forsking har ogsaring vist at naringr bokstavlaeligringa blir knytt til eit semantisk innhald for
eksempel biletet av ein kjend gjenstand blir laeligringsprosessen lettare For eksempel kan
biletet av ein slange nyttast ved innlaeligringa av s-lyden (Skaathun 1992) Her vil biletet gi
baringde visuelle og fonologiske haldepunkt for spraringklyden Naringr det gjeld barn med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vil den positive effekten av slike assosiasjonar vere avhengig av
at eleven kan setje namn paring gjenstandane som tener som haldepunkt
Aring beskrive omgrepa kan ogsaring nyttast for aring kjenne igjen bokstavane Magne Nyborg sin
teori om laeligring av omgrep lagt stor vekt paring aring gi elevane gode formomgrep som stoslashtte for
bokstavlaeligringa (Nyborg og Nyborg 1995)
Mange laeligrarar har erfart at bruken av fleire sansekanalar understoslashttar grafem-fonem-
laeligringa Skriving og sporing av bokstavformer gir stimulans til baringde roslashrslesansen (den
kinestetiske sansen) og foslashlesansen (den taktile sansen) og sporingsoslashvingane boslashr heile tida garing
foslashre seg parallelt med aktivering av visuelle fonologiske og artikulatoriske haldepunkt
(Skjelfjord 1983 Skaathun 1992) Dermed blir det etablert eit allsidig nevrologisk nettverk i
langtidsminnet som lettar gjenkjenninga av bokstavar
Naringr bokstavane skal laeligrast er det foslashremaringlstenleg aring foslashlgje ein viss progresjon
Progresjonen byggjer paring prinsippet om at rdquoletterdquo bokstavar skal laeligrast foslashrst (for eksempel m
o e og s) og at bokstavar som kan forvekslast blir haldne fraring kvarandre i tid i
innlaeligringsperioden Ein boslashr ogsaring vente ei stund med aring innfoslashre meir kompliserte bokstavar
som for eksempel plosivane (p-b t-d og k-g) Lite brukte bokstavar som c x og z kan ein
vente med inntil eleven har tileigna seg sikker kunnskap om dei hoslashgfrekvente bokstavane Naringr
Logos Logometrica AS
Handbok
129
det gjeld progresjon og innlaeligring av bokstavane inneheld dei fleste leseverka gode forslag
som kan lette bokstavlaeligringa
Storleiken paring bokstavane og skrifttypen kan ogsaring verke inn paring leselaeligringa (Reid
2005) Naringr det gjeld skrifttypar er det blitt hevda at Sassoon Comic Sans og Time New
Roman passar best for lesesvake elevar (Reid 2005)
Elevane skal laeligre baringde dei store og dei smaring bokstavane Leseverka varierer med
omsyn til om dei begynner med dei store eller dei smaring bokstavane eller om dei laeligrer begge
bokstavformene parallelt Det finst og nyare leseverk som har to versjonar eacutein med store og
eacutein med smaring bokstavar mens smaringboslashkene fraring Damm AS bruker dei store og dei smaring
bokstavane side ved side I leseverket til Harreschou og Laeligrums ABC (2002) derimot laeligrer
elevane foslashrst dei store bokstavane Same om leseverket startar med dei store eller dei smaring
bokstavane maring elevane laeligre begge bokstavformene
Bokstavinnlaeligringa omfattar ogsaring det aring laeligre namna paring bokstavane Mange barn har
laeligrt bokstavnamna foslashr dei begynner paring skolen Kunnskap om namna paring bokstavane speler
likevel ei underordna rolle samanlikna med det aring kunne bokstavlydane
Aring laeligre sikker bokstavkunnskap er ei laeligringsoppgaringve som tek tid Det finst godt med
oslashvingsmateriell som kan nyttast blant anna gode dataprogram Slike program kan vere
spesielt nyttige naringr ein underviser lesesvake elevar Her er nokre relevante program
Fraring A til Aring med EDB (Programmet kan lastast ned fritt fraring
Udanningsdirektoratet)
Lek og laeligr (Programmet kan lastast ned fritt fraring Udanningsdirektoratet)
Bokstavlek (NorMedia)
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Lexia Falck AS
DrillPro Bergen Grieg Multimedia
Bokstavane Gan Forlag
Aski Raski Sandnes Aski Raski
Elevar med dysleksi har ofte vanskar med bokstavlaeligringa Dei forvekslar bokstavar som er i
slekt visuelt eller lydleg og dei har vanskar med aring assosiere bokstavteikna med
korresponderande spraringklydar
I nokre tilfelle kan dette komme av at artikulasjonen av fonema hos elevane er uklar
(lite distinkt) men foslashrst og fremst er det bokstav-lyd-assosiasjonane som representerer den
stoslashrste utfordringa Elevane synest aring ha spesielle vanskar med aring etablere rdquomekaniskerdquo
assosiasjonar og i den grad at laeligringa kan ta i bruk semantiske haldepunkt vil det lette
laeligringsoppgaringva for desse elevane
Naringr grafem-fonem-assosiasjonane skal laeligrast kan det vere nyttig aring ta i bruk
multisensoriske teknikkar (Reid 2005) Multisensorisk stimulering er viktig fordi
dyslektikarar ofte har vanskar med aring laeligre gjennom den auditive modulariteten Naringr auditive
stimuli blir assosiert med visuelle kinestetiske og taktile informasjonar er dette med paring aring
lette laeligringsprosessen
For barn med minoritetsspraringkleg bakgrunn er det ei ekstra utfordring aring laeligre seg
automatiserte grafem-fonem-assosiasjonar Minoritetsspraringklege elevar har problem med aring rdquofaring
tak irdquo dei norske spraringklydane fordi desse ikkje noslashdvendigvis inngaringr i deira rdquofonemverdrdquo
Vanskane synest spesielt aring vere knytte til vokallydane r-lyden og dessutan forskjellen varingr paring
Logos Logometrica AS
Handbok
130
stemte og ustemte plosivar [p-b d-t k-g)] To fonem i det norske spraringket kan for eksempel
vere eitt fonem i eit anna spraringk Kulbrandstad (2003) har gjort greie for nokre av dei problema
elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn moslashter naringr dei ikkje meistrar det norske
fonemsystemet Elevar som i morsmaringlet sitt berre har fem vokalar kan for eksempel oppleve
at fonema i og e i morsmaringlet deira korresponderer med fem fonem paring norsk [i y e oslash
og aelig] Slike forskjellar med omsyn til fonemsystema gjer det vanskeleg for
minoritetsspraringklege elevar aring forstaring det alfabetiske prinsippet og det skaper problem i
samband med bokstavinnlaeligringa Det vil sjoslashlvsagt lette laeligringsoppgaringva om laeligraren har
kunnskapar om korleis fonemkategoriane i det norske spraringket varierer samanlikna med
fonemkategoriane i morsmaringlet til dei minoritetsspraringklege elevane
I foslashlgje rdquoReport of the National Literacy Panel On Language-Minority Children and
Youthrdquo (Shanahan og Beck 2006) viser forsking at det kan vere
gunstig aring arbeide mest med dei fonema og kombinasjonane av fonem i majoritetsspraringket som
ikkje finst i morsmaringlet
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding
Kva eleven meistrar i ortografisk-fonologisk omkoding kan vi kartleggje paring deltestane 3 5
og 7 (oppgaringvesett 2) Dette blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1 Ein analyse av lesefeila gir
fleire opplysningar om kvar eleven staringr naringr det gjeld aring kjenne igjen og omkode subleksikale
ortografiske informasjonar
Den ortografisk-fonologiske omkodinga kan ta utgangspunkt i ortografiske einingar
paring ulike nivaring enkle grafem komplekse grafem stavingar morfem eller hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster (for eksempel rdquoingrdquo rdquoleikrdquo rdquoheitrdquo etc) Ei viktig laeligringsoppgaringve for
skolen er aring hjelpe elevane til aring kjenne igjen slike hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster (Hoslashien
1999 2007b
Det norske talespraringket har fleire spraringklydar enn det er bokstavar i alfabetet Ein maring
derfor ta i bruk fleire bokstavar for aring realisere desse spraringklydane Grafem som bestaringr av fleire
bokstavar som for eksempel rdquokjrdquo rdquoskjrdquo og rdquongrdquo og diftongane rdquoairdquo rdquoeirdquo rdquoaurdquo og rdquooslashyrdquo blir
omtalte som komplekse grafem Kvart av desse grafema er assosiert med sine respektive
fonem Eitt grafem kan assosierast med ulike spraringklydar og det gjer grafemavkodinga
vanskelegare For eleven er det ei viktig laeligringsoppgaringve aring oslashve inn automatiserte assosiasjonar
mellom komplekse grafem og dei respektive spraringklydane deira Daringrlege avkodarar har ofte
ein tendens til aring omkode kvart
bokstavteikn i komplekse grafem For eksempel blir grafemet rdquoskjrdquo omkoda med dei tre
spraringklydane s + k + j i staden for ein spraringklyd Dette gjer det nesten umogeleg for lesaren
aring avkode ordet Kunnskap om kva for spraringklydar som er assosierte med slike komplekse
grafem er avgjerande for at lesaren skal oppnaring god ordavkodingsferdigheit Mange elevar
manglar denne kunnskapen Det er derfor svaeligrt viktig aring oslashve inn sikre assosiasjonar mellom
komplekse grafem og deira respektive fonem
Ei avkoding bygd paring stavingar har som foslashresetnad at eleven veit kva ei staving er og
at hanho har faringtt opplaeligring i aring kjenne igjen og namngi dei Nokre elevar synest det er lettare
aring avkode ord med utgangspunkt i stavingar enn i grafem Dette gjeld spesielt lesesvake elevar
som har vanskar med fonemsyntesen eller har daringrleg fonologisk korttidsminne
I mange ord finst det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som eleven kan utnytte
dersom hanho alt har tileigna seg slike kunnskapar Hovudsaka er at eleven er bevisst om at
det finst eit system i ordgjenkjenninga Dei fleste nye orda eleven moslashter liknar eit anna ord
som hanho alt kjenner Eit rdquoukjentrdquo ord blir dermed ikkje saring vanskeleg aring avkode naringr lesaren
kan kjenne att ortografiske moslashnster innanfor bokstavsekvensen til ordet Kanskje er det berre
Logos Logometrica AS
Handbok
131
ein bokstav som skil det nye ordet fraring eit anna ord hanho alt har laeligrt (for eksempel lese lus
naringr hanho kjenner ordbiletet for hus)
Grunnmorfem forstavingar og endingar er viktige ortografiske moslashnster som lettar
gjenkjenninga av ord Dersom grunnmorfemet blir identifisert for eksempel ordet rdquolysrdquo blir
oppgaringva ikkje saring vanskeleg naringr dei nye orda som skal lesast er rdquofyrlysrdquo rdquobaklysrdquo rdquolysetrdquo
rdquolysardquo etc dersom eleven ogsaring har kunnskapar om foslashrestavingar og endingar Omkodinga
blir baringde enklare og meir effektiv dersom den tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar
for eksempel stavingar og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster For mange elevar er den
ortografisk-fonologiske omkodinga ei utfordrande oppgaringve Eit systematisk
undervisningsopplegg kan lette desse laeligringsoppgaringvene Jonsbraringten (2000) har laga eit
undervisningsopplegg som gir ei strukturert innfoslashring i den foslashrste leseundervisninga
Opplegget inneheld ei rekkje leseark med oppgaringver som sikrar at eleven faringr tileigne seg
bokstavkunnskap og bruk av stavingar i avkodinga av ord Desse ferdigheitene blir deretter
brukte naringr eleven les tekstar (Berninger et al 2003)
Gode forslag som fremjar fonologisk-ortografisk omkoding finst blant anna i ideacutehefta
til Kartleggingsproslashvene (Engen 2001 2002 Lundberg og Herrlin 2008 Oftedal 1995 1997)
og i boslashkene rdquoLaeligrerens ABCrdquo (Engen 2003b) rdquoLaeligre aring leserdquo (Santa 1999) og rdquoKlart eg kanrdquo
(Hoslashien 1999) Det finst ograveg mange gode dataprogram som kan nyttast for aring trene elevane til aring
kjenne igjen og namngi hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster for eksempel Drillpro
Norsktrim Ordlek (CD-rom fraring NorMedia) Aski Raski Magnimaster og Lexia (sjaring omtale av
dataprogram i kapittel 265)
Baringde elevar med dysleksi og elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn har ofte
problem med aring tileigne seg ferdigheit i automatisert grafem-fonem-omkoding Dersom desse
elevane ikkje profitterer paring systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodinga boslashr ein
kanskje nytte ortografiske einingar under ordavkodinga for eksempel stavingar hoslashgfrekvente
bokstavsekvensar prefiks suffiks og grunnmorfem (sjaring Berninger et al 2003)
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese
Deltest 4 (begge oppgaringvesetta) og deltest 8 (oppgaringvesett 2) er spesielt relevante naringr vi skal
kartleggje ferdigheita i syntese Fonologisk syntese blir ogsaring kartlagd i oppgaringvesett 1
Gjennom synteseprosessen kan spraringklydar bindast saman til ord eller nonord Det er
vanskelegast aring binde spraringklydar saman til nonord for daring har ikkje lesaren hoslashve til aring
understoslashtte synteseprosessen med fonologiske og semantiske haldepunkt lagra i
langtidsminnet I dei fleste tilfella gir lydbindinga eleven tilgang til mentalt leksikon og
korrekt ord blir aktivert Som tidlegare nemnt refererer mentalt leksikon til langtidsminnet for
ord der alle informasjonar om ordet er lagra (visuelle fonologiske ortografiske
artikulatoriske og semantiske identitetar) Dersom ordet er eit ukjent omgrep for lesaren eller
er eit nonord vil synteseprosessen ikkje gi tilgang til leksikonet sjoslashlv om orda (nonorda) kan
uttalast korrekt
Forsking viser at fonemisk medvit og automatisert ferdigheit i grafem-fonem-
omkodinga er viktige for aring lykkast med synteseprosessen (National Reading Report 2000
Shaywitz 2003) Dersom synteseprosessen ikkje fungerer tilfredsstillande kan det derfor i
enkelte tilfelle vere noslashdvendig med oslashvingsprogram som fremjar fonemisk medvit ogeller
grafem-fonem-omkodinga
Saring snart eleven har laeligrt nokre spraringklydar boslashr hanho faring trening i aring binde dei saman til
ord I starten kan syntesen byggje paring spraringklydar som blir presenterte munnleg Syntesen skjer
lettast naringr spraringklydane blir rdquosungnerdquo saman (sjaring forslag i Lundberg og Herrlin 2008 og Santa
2005) Gode forslag om korleis dette kan gjerast finn ein i rettleiingshefta til leseverka
Logos Logometrica AS
Handbok
132
Ein boslashr begynne med aring velje fonem som er lette aring kjenne igjen i talte ord og der
korrespondansen mellom spraringklydar og bokstavar er mest mogeleg eintydig
Etter kvart som eleven blir fortruleg med bokstavane og veit at dei hoslashyrer saman med
spraringklydar kan ein saring garing over til lydbinding med utgangspunkt i skrivne ord Ein kan for
eksempel starte med ord som har ein enkel konsonantndash vokalstruktur (rdquolrdquo-rdquoordquo) eller med
enkel vokal-konsonant samband (rdquoaringrdquo-rdquolrdquo) Naringr ein oslashver paring KV-sambindingar raringr vi til at ein
begynner med konsonantane l m s r v og f som koplast saman med vokallydane Deretter
kan ein ta i bruk klusilane (p t og k) og komplekse konsonantopphopingar Det er viktig at
eleven nyttar spraringklydane ikkje bokstavnamna Sjoslashlv om ogsaring bokstavnamna inneheld
fonologisk informasjon er det fonema som gir fundamentet for synteseprosessen
Effektiv leseinnlaeligring krev at ein blir presentert for mange lydrette ord i dei foslashrste
lesetekstane Orda boslashr ogsaring vere innanfor det vokabularet som barnet har slik at semantiske
og fonologiske haldepunkt kan understoslashtte synteseprosessen Dette er ikkje minst viktig ved
undervisninga av elevar med minoritetsbakgrunn daring desse ofte har eit meir avgrensa
omgrepsapparat enn elevar med norsk som morsmaringl
Oslashvingsorda boslashr saring raskt som mogeleg nyttast i enkle tekstar og setningar Tekstane
kan innehalde ulike oppgaringver som elevane skal utfoslashre noko som verkar motiverande og gjer
lesinga meir meiningsfylt for dei Paring denne maringten bind ein avkodinga og forstaringinga saman paring
ein naturleg maringte fraring foslashrste stund av
Aring ta utgangspunkt i spraringklydane naringr ein avkodar er likevel ei slitsam og
ressurskrevjande oppgaringve Ein slik arbeidsmaringte stiller ogsaring store krav til korttidsminnet
Kognitive ressursar blir bundne opp til lyderingsprosessen og det garingr ut over
forstaringingsprosessen Men gradvis laeligrer eleven aring kjenne igjen og uttale konsonantopphopingar
(feks tr kr pr etc) og hanho kan kjenne igjen omkode og binde saman stoslashrre
ortografiske einingar for eksempel stavingar forstavingar endingar og hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster Sjoslashlv om dette er ei laeligringsoppgaringve som ikkje skaper vanskar for elevar
flest treng mange elevar eksplisitt instruksjon i aring kjenne igjen og uttale meir komplekse
grafem og stoslashrre ortografiske moslashnster Gode lesarar har allsidige ortografiske kunnskapar i
mentalt leksikon som dei nyttar i samband med synteseprosessen Daringrlege lesarar manglar
ofte slike kunnskapar og daring maring avkodinga byggje paring ei strevsam grafem-fonem-omkoding
med paringfoslashlgjande samanbinding av fonema Dette er ein teknikk som nok kan fungere ved
korte og lydrette ord men metoden hindrar tileigninga av meir effektiv synteseferdigheit og
gjer det vanskeleg aring laeligre den ortografiske avkodingsstrategien (Hoslashien og Lundberg 2000
2012)
Som nemnt tidlegare viser forsking at lydbindingsmetoden er aring foslashretrekkje som
metode i den foslashrste leseundervisninga Med utgangspunkt i ein omfattande metaanalyse
konkluderer National Reading Report (2000) med at systematisk og eksplisitt bruk av den
fonologiske metoden gir best laeligringsresultat uavhengig av intelligens sosio-oslashkonomisk
bakgrunn eller spraringklege faktorar Gode forslag til oslashvingsoppgaringver som kan fremje
avkodingsprosessen finst blant anna hos Engen (2001 2002) Lundberg og Herrlin (2008) og
Santa (2005)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er alvorlege fonologiske vanskar Dyslektiske
elevar kjem ofte til kort tidleg i leseopplaeligringa i samband med innlaeligring av grafem-fonem-
omkodinga Likevel ser vi at mange dyslektikarar nyttar lydering eller bokstavering naringr dei
avkodar ukjende ord Nokre ser ut til aring vere fikserte i lyderingsstrategien sjoslashlv om dei ikkje
meistrar denne strategien saring godt som venta ut fraring alderen Lovett et al (2000) fann at ein
kombinasjon av lydmetoden og ein analytisk metode gav betre ordlesingsferdigheit blant
lesesvake elevar jamfoslashrt med bruken av berre eacutein lesemetode
Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan ofte moslashte ord i leseteksten som dei
ikkje forstaringr fordi dei ikkje kjenner omgrepet Det gjer syntese-prosessen vanskeleg fordi den
Logos Logometrica AS
Handbok
133
ikkje kan understoslashttast av semantiske haldepunkt Det finst komputer-baserte program som
ein kan nytte for aring oslashve inn fonemisk medvit (Olson 1997 Wise og Olson 2005 Wise et al
1998)
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne
Deltest 10 (oppgaringvesett 2) og deltestane 7 og 8 (oppgaringvesett 3) kartlegg fonologisk
korttidsminne Fonologisk korttidsminne blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1
Godt fonologisk korttidsminne er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen For elevar med daringrleg korttidsminne boslashr tiltaka primaeligrt garing ut paring at ein
legg leseoppgaringvene slik til rette at dei stiller minst mogeleg krav til korttidsminnet
Lyderingsmetoden stiller store krav til korttidsminnet naringr ein avkodar rdquolangerdquo ord Daring kan det
vere foslashremaringlstenleg aring dele dei lange orda inn i mindre ortografiske segment
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg fonologisk korttidsminne For
dyslektikarar blir det derfor lettare aring avkode ord om vi deler desse inn i stoslashrre ortografiske
moslashnster enn berre i enkeltgrafem (Searls 1985)
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit
Det er ikkje nok aring laeligre ei ferdigheit den maring ogsaring automatiserast Dette gjeld i hoslashgaste grad
for avkoding Det som karakteriserer gode lesarar er at dei har tileigna seg ei rekkje parate
ordbilete som dei kan identifisere hurtig og korrekt Dermed blir ikkje kognitive ressursar
bundne opp til sjoslashlve avkodingsprosessen men kan nyttast til forstaringingsprosessen Maringlet med
lesinga er aring forstaring kva som staringr skrive
Ortografisk ordavkoding byggjer paring at lesaren maktar aring knyte assosiasjonar mellom
dei ortografiske og fonologiske representasjonane til ordet Dersom lesaren ikkje forstaringr
meininga med ordet som skal lesast blir det vanskeleg aring etablere ein sikker assosiasjon
mellom desse representasjons-formene Forsking har vist at dersom den fonologiske
representasjonsforma til ordet er lite distinkt vil dette kunne medfoslashre vanskar med aring etablere
slike assosiasjonar For eksempel har Elbro et al (1998) paringvist at dei ordlesingsproblema som
enkelte elevar har kan forklarast med at dei uttaler orda paring ein lite distinkt maringte Ein elev som
seier espert i staden for rdquoekspertrdquo og diekte i staden for rdquodirekterdquo vil sannsynlegvis faring
problem med aring avkode desse orda korrekt
Hos dei fleste lesarane skjer det ein naturleg overgang fraring fonologisk lesing til
ortografisk lesing (Ehri 2005 Share og Stanovich 1995) Sjoslashlve strategien eleven bruker ved
fonologisk lesing gir auka fokus paring den ortografiske strukturen som ordet har og dermed ligg
forholda til rette for memorering av den ortografiske kunnskapen som er foslashresetnaden for
effektiv ortografisk lesing Nokre lesarar baringde barn og vaksne treng likevel spesiell hjelp til
aring oppdage ortografiske strukturar Dei maring bli bevisste om at ord er oppbygde av bestemte
bokstavsekvensar og at kunnskap om slike bokstavsekvensar kan utnyttast ved gjenkjenning
og avkoding av nye og ukjende ord Lesesvake elevar treng ofte eksplisitt trening for aring
tileigne seg ortografisk medvit Naringr den lesesvake har faringtt denne innsikta har hanho ein
nyttig reiskap for aring tileigne seg parate ordbilete Eit ukjent ord blir ikkje saring vanskeleg aring
avkode dersom lesaren kjenner att ortografiske strukturar i ordet Ortografisk medvit er ein
viktig foslashresetnad for aring oppnaring god ortografisk leseferdigheit (Foorman 2003 Gabrielsen
Heber og Hoslashien 2008)
Foslashresetnaden for at ein lesar skal meistre ortografisk ordavkoding er at hanho kan
kjenne igjen mange ord hurtig og korrekt Vi skal her nemne nokre tiltak som kan auke talet
Logos Logometrica AS
Handbok
134
paring parate ordbilete Det er viktig aring oslashve inn parate ordbilete paring ein maringte som mest mogeleg
legg vekt paring leik slik at ein unngaringr unoslashdig mekanisk terping Her er nokre oppgaringver som kan
nyttast i denne samanhengen Dei oppgaringvene som det er foslashremaringlstenleg nytte er knytte til
alder
271 Ordkort
Ei oslashving som har vist seg aring fungere svaeligrt bra for lesesvake elevar er ordkort Det blir laga
fleire ord som elevane skal laeligre aring kjenne att som parate ordbilete Orda blir skrivne med
trykkbokstavar paring pappbrikker (4 x 4 cm) og i starten blir det arbeidd med aring kjenne att desse
orda Utgangspunktet er at eleven skal laeligre aring kjenne att orda som ordbilete men denne
laeligringa byggjer paring noslashye instruksjon fraring laeligraren si side der vedkommande viser korleis
bokstavsekvensen i ordet dannar grunnlag for gjenkjenninga
Ein boslashr med vilje unngaring at eleven proslashver aring kjenne att ordet med utgangspunkt i meir
eller mindre tilfeldige visuelle saeligrtrekk (logografisk lesing) Det er derfor mest
foslashremaringlstenleg at dei orda som ein vel ut til trening ikkje avvik saring mykje fraring kvarandre
ortografisk sett Dermed moslashter eleven meir krevjande oppgaringver med tanke paring aring skilje orda ut
fraring grafemiske forskjellar
Orda kan saring delast i to bunker der laeligrar og elev presenterer eit ord om gongen for
kvarandre Naringr laeligraren les kortet til eleven er det eleven som vurderer om svaret er korrekt
Naringr laeligraren held fram kortet sitt kjem turen til eleven No er det laeligraren som avgjer om
svaret er korrekt For aring skape spenning kan laeligraren frivillig lese feil nokre gonger Dette
skjerpar eleven slik at hanho maring foslashlgje noslashye med om laeligraren les korrekt
Mange av dei hoslashgfrekvente orda er ikkje lydrette (for eksempel meg eg her)
Slike ord maring ein laeligre som parate ordbilete Ulike teknikkar kan takast i bruk for aring lette denne
laeligringsprosessen (Lundberg og Herrling 2008)
272 Memoryspel
Arbeid med memoryspel har vist seg aring gi gode resultat naringr ein skal oslashve inn parate ordbilete
(Hoslashien 1999 2007b) Kort fortalt garingr memoryspelet ut paring at to og to brikker med det same
ordet blir lagt ned paring bordet med ordet vendt mot bordplata Talet paring ordbilete kan variere
ofte fraring 5 til 8 par Kva for ord som blir brukte avheng av kor gammal eleven er og kva for
interesser hanho har
Naringr laeligraren skal velje ordpar kan hanho leggje inn ord som liknar kvarandre noko
som skjerper evna som eleven har til aring sjaring (for eksempel rdquosterkrdquo-rdquostrekrdquo rdquosolrdquo-rdquolosrdquo etc) Det
kan ogsaring vere foslashremaringlstenleg aring velje ord som eleven ofte forvekslar for eksempel rdquoingenrdquo-
rdquoigjenrdquo rdquofaringrrdquo-rdquofraringrdquo etc Ein annan variant er aring bruke stavingar i staden for ord
Spelet fungerer slik Eleven trekkjer to kort og les hoslashgt kva som staringr skrive paring korta
Dersom dei er like faringr eleven eit stikk og legg dette til side og faringr trekkje to nye kort
Dersom dei er forskjellige legg hanho korta tilbake paring same staden paring bordet Daring gjeld det
for spelarane aring hugse kvar dei respektive orda er plasserte No er det laeligraren (eller ein annan
elev) sin tur til aring trekkje Slik held spelet fram til alle stikka er tekne Vinnaren er den som faringr
flest stikk
For aring variere kan ein lage fleire variantar av spelet Det gir ogsaring oslashving paring fleire ord Det er
ikkje vanskeleg for laeligraren aring leggje forholda slik til rette at eleven vinn og nettopp denne
opplevinga av aring vinne er avgjerande for aring auke motivasjonen og styrkje sjoslashlvbiletet
Betydninga av aring meistre kan knapt nok overvurdast
Logos Logometrica AS
Handbok
135
Ogsaring foreldre til lesesvake elevar kan ein instruere i bruken av memoryspelet og
dermed kan eleven faring ekstra oslashving heime Ord som elevane oslashver inn isolert boslashr snart nyttast i
samanhengjande tekst Teksten boslashr vere lett slik at eleven greier aring avkode den Det betyr at
teksten ikkje boslashr innehalde meir enn 10 ord som eleven maring avkode fonologisk
(McGuinness 2004b)
Ordmemoryspelet rdquoHuskesnurdquo inneheld 288 hoslashgfrekvente ord og ortografiske
moslashnster Bruken av Ordmemory vil gjere det lettare aring tileigne seg hoslashgfrekvente ord og
ortografiske moslashnster (Hoslashien 2014)
273 Lydboslashker og Daisy-boslashker
Det finst i dag ei rekkje lydboslashker paring CD i tillegg til eit aukande tal med boslashker til MP3-
spelarar og lesebrett Dermed er det aring lytte til lydboslashker i ferd med aring bli daglegdags og vanleg
Mange lyttar til lydboslashker mens dei kjoslashrer bil gjer husarbeid ogeller anna tilfeldig arbeid
Derfor blir bruk av lydboslashker ikkje lenger eit stigmatiserande kompensatorisk hjelpemiddel
men noko som alle kan nytte For aring auke leseflyten foslashlgjer eleven med i teksten mens hanho
lyttar Fordelen med slik trening er at eleven omgaringande faringr tilgang til ein korrekt uttale av dei
orda som hanho ikkje sjoslashlv er i stand til aring avkode og samtidig faringr eleven hoslashgre korleis
teksten skal lesast med god intonasjon og trykklegging
Huseby kompetansesenter har eit landsdekkjande ansvar for utvikling produksjon og
distribusjon av laeligremiddel til ungdomstrinnet og vidaregaringande skole Lydboslashker blir
distribuert i hovudsak i DAISY-formatet eit lydbokformat som tilbyr svaeligrt gode sjansar for
navigasjon i laeligrestoffet Senteret laringner ogsaring ut boslashker til synshemma elevar lesehemma elevar
i tillegg til elevar med nedsett roslashrsleevne (sjaring nettsida httpwwwstatpednohuseby for meir
informasjon)
Lydbokforlaget er den stoslashrste utgivaren av lydboslashker paring CD og kassett i Noreg For 20
aringr sidan gav Lydbokforlaget ut den foslashrste lydboka si - ein smaringlaringten start med to utgivingar det
foslashrste aringret I dag har katalogen meir enn 1000 titlar Fraring kassettsamlingar har produksjonen
garingtt via CD til ogsaring aring inkludere MP3-filer som blei lanserte tidlegare i aringr Lydbokforlaget har
boslashker innan eit breidt litteraeligrt spekter slik som opplesingar av romanar krim og spenning
biografiar og lyrikk (sjaring nettsida skolelydbokno for meir informasjon)
Forsking viser at lydboslashker og CD-rom er gode hjelpemiddel for vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004)
274 AMIS
AMIS er eit program som kan nyttast for aring lese DAISY digitale lydboslashker AMIS har open
kildekode og kan nyttast fritt AMIS er laga av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og
prgrammet kan installerast og nyttast paring eige ansvar
275 Dataprogram
Det er utvikla dataprogram som gir eleven betre leseferdigheit (National Reading Report
2000) Det finst mange hoslashve til individuelt tilpassa opplegg Det er mogeleg aring justere
opplegga heile tida etter kvart som eleven gjer framgang og faringr nye behov og det er ein stor
fordel at eleven stadig kan faring informasjon om resultata sine
Lesing med datahjelp krev at eleven kontinuerleg overvaker si eiga lesing Hanho maring
heile tida vurdere om det er behov for hjelp fraring den syntetiske stemma Dei fleste lesesvake
elevane manglar strategi her Dei hoppar berre over dei vanskelege orda og haringper paring at det
Logos Logometrica AS
Handbok
136
skal ordne seg Her maring elevane oslashve seg for aring kunne utnytte talehjelpa best mogeleg Ein slik
maringte aring oslashve paring kan stimulere den reflekterande evna noko som igjen kan ha verknad langt
utanfor den aktuelle leseoppgaringva Det blir sposlashrsmaringl om aring bryte ei passiv og oppgitt haldning
og innsjaring at ein har kontroll og kommando over sin eigen leseprosess
Datatrening foslashrer til at det blir lese samanhengjande sjoslashlvvalde og meiningsberande
tekstar Det blir sett fokus paring tyding innhald og meining og biproduktet er hjelp opplaeligring
og oslashving i ordavkoding Og det er slik leseprosessen utviklar seg hos normallesarar Her
utstyrer vi dei svake lesarane slik at dei kan overvinne problem med ordavkodinga problem
som elles ville ha hindra meiningsfull lesing (Wise King og Olson 2000)
Talesyntese gir syntetisk talestoslashtte naringr ein avkodar ord Lesaren vel tekst fraring ein meny
Teksten kjem paring dataskjermen Naringr lesaren kjem til eit ord som er vanskeleg aring identifisere
kan han be om hjelp ved aring markere ordet Daring kjem det lys paring ordet samtidig som ei syntetisk
stemme uttaler det Her kan anten heile ordet bli presentert med ein gong eller ein kan berre
gi delar av ordet som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem Fordelen med
syntetisk tale er at saring aring seie alle orda i dei tekstane som blir mata inn i maskinen kan bli
uttalte utan at ein treng aring vente Dette gjer at lesaren kan faring effektiv hjelp under lesinga sjoslashlv
om stemmen er kunstig
Voxit Budgie (Pro v 20) er eit dataprogram som gjer om digital tekst til tydeleg og
naturleg tale Med Voxit Budgie kan ein lese tekstar for eksempel studiemateriell direkte fraring
innskanna dokument Alt som trengst er ein tekstfangar eller skanner (C-Pen-10) med eit
OCR-program (eit program som gjer om innskanna tekst til redigerbar tekst)
Ein PC kan registrere og lagre dei orda som eleven har valt aring markere og i tillegg faring
med kor lang tid det tok aring lese tekstsida kor mange ord som blei markerte paring kvar side og
kva for ord Ein viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesinga sin
Det finst ingen ord som ikkje lett og raskt kan identifiserast Ved vanlege tekstar er risikoen
stor for at den dyslektiske eleven moslashter ord som han ikkje heilt greier aring lese
For det andre kan ein datamaskin gi den dyslektiske eleven hoslashve til aring lese tekstar som
ligg over det han eigentleg meistrar i lesing men som naringr det gjeld innhald er meir tilpassa
det nivaringet eleven er paring Praktisk talt kan kvar tekst som helst scannast inn i maskinen med
bilete og diagram Paring den maringten kan den syntetiske talen bli eit kompenserande hjelpemiddel
utanfor skolen for dyslektikaren
Mange lesesvake baringde barn og vaksne opplever trening paring datamaskinen som meir
spennande og utfordrande enn trening med anna meir tradisjonelt materiell Maskinen gir
raske tilbakemeldingar og viser aldri at den blir oppgitt og lei naringr elevane svarer feil (det er
ikkje alltid at vi klarer aring skjule slike reaksjonar for elevane) Vi vil anbefale at ein tek i bruk
og utnyttar dei sjansane som datamaskinen gir til variert og systematisk trening
Det er viktig aring understreke at all trening i ferdigheit maring kombinerast med systematisk
omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Snow og Juel 2005) Maringlsetjinga er
integrasjon ikkje isolert drill av delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt
paring skriveaktivitetar og formell trening i rettskriving Skriving og lesing er ferdigheiter som
understoslashttar kvarandre og fremjar lese- og skriveferdigheita (Snow Burns og Griffin 1998)
Nedanfor har vi nemnt nokre av dei dataprogramma som kan fremje
talet paring parate ordbilete og god leseflyt
Aski Raski Sandnes Aski Raski
DrillPro Skrive- og lesetreningsprogram Fagbokforlaget
e-Lector Langhus De Bono Consulting
LingDys LingIT AS
Logos Logometrica AS
Handbok
137
LesetreetSkoleprogrammet Genely
Memoryspillet Huskesnu Bryne Logomertica as
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Noslashkkel til Noreg Laeligringsdirektoratet
Ordlek CD-rom fraring NorMedia
Paring sporet av ordet Oslo VOX
Relemo Edward AS
Tempolex Ottestad Tempolex
Voxit Budgie Oslo Bojo as
Forsking viser at trening paring datamaskinen ogsaring aukar leseferdigheita blant vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004) Val av program maring gjerast ut fraring nivaring og
alder Nokre vaksne vegrar seg for aring ta i bruk datamaskinen (Boslashyum og Oslashydvin 2003) Dette
maring ein ta omsyn til om ein vel aring ta i bruk dette hjelpemiddelet i undervisninga
Hos dyslektikarane og vaksne med lesevanskar er gjerne rettskrivingsvanskane
stoslashrre enn lesevanskane og sjoslashlv om dei etter kvart vinn over lesevanskane held ofte
rettskrivingsvanskane fram Dette kjem av at dei fleste dyslektikarane ikkje har eit indre
minnebilete av ordet som dei kan hente fram naringr ordet skal skrivast Det er ikkje vanskeleg aring
forstaring at ortografiske vanskar fyller skriveprosessen med ulyst og gjer sitt til at dyslektikarane
unngaringr skriveaktivitetar Men ogsaring her kan datamaskinen gi god hjelp Dei fleste databaserte
skriveprogramma kan kontrollere ortografien fortloslashpande og dermed slepp dyslektikarane
frustrasjonane paring grunn av mange stavefeil Nyare datateknologi har ogsaring gjort det mogeleg
for maskinen aring motta tale og deretter skrive ut den innlesne informasjonen med korrekt
ortografi
Mange dyslektikarar oppfattar datamaskinen som ein viktig og god ldquotreningskameratrdquo
Likevel vil vi minne om at maskinar har sine grenser Samhandling er eit vesentleg element i
skriftspraringkleg trening og datamaskinen er ein daringrleg samhandlingspartnar
28 Tiltak som fremjar leseflyt
Leseflyt blir definert som evna til aring kunne lese tekst hurtig og korrekt og med prosodi
(Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Hedenfalk Munck og Palm 2011 National Reading Report
2000) Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne lese ein tekst hurtig
og korrekt Eit maringl paring leseflyt er kor mange ord pr minutt ein lesar les korrekt naringr hanho blir
presentert for ein aldersadekvat tekst Dersom orda blir lesne med mange feil og med daringrleg
prosodi indikerer dette at lesaren ikkje har tileigna seg noslashdvendig leseflyt Hos daringrlege
lesarar kan ein lett observere dette naringr dei les Lesinga kan best karakteriserast som
rdquoordplukkingrdquo og ofte kan ein tydeleg sjaring at dei roslashrer leppene under leseprosessen
I leseundervisninga har ein lagt lite vekt paring leseflyt samanlikna med
avkodingsferdigheit og leseforstaringing Denne mangelen paring instruksjon for aring fremje leseflyt hos
elevane er ifoslashlgje forskarar ei hovudaringrsak til at saring mange barn unge og vaksne skaringrar daringrleg i
lesing (Besser et al 2004 Kuhn og Stahl 2004)
Leseflyten avheng ikkje berre av kor godt lesaren les men av kor vanskeleg teksten er
og kva erfaringsbakgrunn hanho har Naringr ein skal kartleggje leseflyten maring ein derfor vurdere
om teksten er adekvat ut fraring den avkodingsferdigheit og erfaringsbakgrunn som lesaren har
Logos Logometrica AS
Handbok
138
Leseflyten tileignar ein seg gradvis over tid gjennom omfattande trening i aring lese Eleven maring faring
rikeleg med sjansar til aring lese tekstar som baringde vekkjer interesse og har passe vanskegrad med
tanke paring avkodingsprosessen
National Reading Report (2000) omtaler to hovudformer for lesetrening som er blitt
brukte for aring fremje leseflyten ulike former for assistert hoslashgtlesing og frilesing (stillelesing)
og konkluderer med at assistert hoslashgtlesing gir best laeligringsresultat Med assistert hoslashgtlesing
meiner vi at eleven blir rdquoovervaka rdquo av ein laeligrar eller ein annan lesekunnig person som baringde
kan vere ein god lesemodell for eleven og gi hanho noslashdvendig hjelp og stoslashtte under
leseprosessen Det som kjenneteiknar frilesing er at leseaktiviteten er frivillig valt av eleven
og at ulike former for lesestoff blir nytta
Naringr det gjeld dyslektikarar og vaksne med lesevanskar finn ein ofte at dei har store problem
med aring oppnaring god leseflyt Det er derfor viktig aring leggje stor vekt paring aktivitetar som fremjar
leseflyten (Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008) Vi skal her peike paring nokre tiltak som er
relevante i den samanhengen
281 Assistert hoslashgtlesing
Laeligrarassistert hoslashgtlesing
Hoslashgtlesing er eit viktig verkemiddel for aring fremje leseflyten Barn som skal oslashve seg paring aring lese
flytande maring foslashrst faring erfaring som viser korleis flytande tekst hoslashyrest ut I mange tilfelle er det
foslashremaringlstenleg at laeligraren foslashrst les teksten hoslashgt for eleven med god prosodi Paring den maringten
fungerer laeligraren som ein god modell for eleven Tekstar som skal nyttast ved lesetrening maring
veljast ut slik at dei er tilpassa det nivaringet eleven har naringdd i lesing Det er spesielt viktig at
teksten ikkje er for vanskeleg I utgangspunktet boslashr eleven kjenne igjen ca 90 av orda i
teksten som parate ordbilete Dei andre orda boslashr heller ikkje vere saring vanskelege at eleven
ikkje kan avkode dei ved hjelp av den fonologiske strategien eventuelt med stoslashtte fraring
kontekstuelle haldepunkt Laeligraren faringr hjelpe til dersom orda i teksten ikkje er lydrette Ikkje
lydrette ord boslashr danne grunnlag for spesiell merksemd og trening for eleven slik at dei kan
tileignast som parate ordbilete (sjaring kapittel 26)
Lesinga startar med at laeligraren les eit tekstavsnitt for eleven Deretter les laeligrar og elev teksten
unisont Til sist les eleven teksten aleine men laeligraren gir hjelp dersom det er ord eleven ikkje
kan avkode eller om eleven har daringrleg prosodi
Parlesing
Parlesing har vist seg aring vere ein effektiv metode for aring auke leseflyten Parlesing kan ogsaring
utfoslashrast av to elevar som les veksjoslashlvis Den som ikkje les er laeligraren som foslashlgjer med og
kontrollerer om rdquolesarenrdquo gjer nokre feil Dersom det er oslashnskjeleg kan lesetida registrerast
ved hjelp av stoppeklokke Mange lesesvake elevar synest det er motiverande aring registrere
framgangen i lesetempoet Eleven faringr eit eige skjema som hanho sjoslashlv kan fylle ut med
korrekt lesne ord og tid brukt for aring lese teksten Resultata kan deretter overfoslashrast til eit
frekvensdiagram som reint visuelt viser framgangen Mange elevar er vel kjende med slike
skjema fraring idrettstrening og dermed synest dei det er toslashft aring nytte tilsvarande prosedyre ved
lesinga
Repetert lesing
Ein metode som blir nytta for aring auke leseflyten er repetert lesing Repetert lesing refererer til
at eleven les same teksten om igjen fleire gonger Generelt er effekten av repetert lesing god
Logos Logometrica AS
Handbok
139
men utbyttet vil sjoslashlvsagt variere fraring elev til elev Nokre elevar synest at repetert lesing blir
keisamt og lite motiverande Dei kjenner igjen stoffet og innhaldet i sjoslashlve lesinga
representerer daring ikkje noko nytt Dette kan ein delvis unngaring ved at ein gjer mindre
forandringar i teksten slik at eleven ikkje kan oppnaring korrekt avkoding berre ved aring stole paring
minnefunksjonen Ein boslashr ta omsyn til dette naringr ein vel tekstar og ved for eksempel aring ta i
bruk boslashker med mange gjentakingar Fleire forlag har no eit stort utval av smaringboslashker og
mange av dei byggjer paring repetisjonsprinsippet I boka rdquoMidt paring svarte nattardquo startar kvar side
slik rdquoMidt paring svarte natta frakta Hemmeleg Agent hellip ein pakke helliprdquo Eit anna aktuelt rdquotriksrdquo
for aring hindre at repetert lesing blir keisam kan vere aring lese teksten med forskjellige stemmer ndash
vere sint kviskre ha latterstemme etc (for meir informasjon sjaring Engen 2003a 2003b)
For mange elevar har repetert lesing ein positiv innverknad paring leseflyten For aring gjere
repetert lesing meir motiverande kan ein leggje inn eit element av konkurranse i lesinga
Oppgaringva er aring sjaring om repetert lesing gir framgang og foslashrer til faeligrre lesefeil (dette kontrollerer
laeligraren) og auka lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke) Skal denne
metoden fungere er det viktig at laeligraren vel ut omfang innhald og tekstvanskegrad med
omhug Lesesvake elevar har lett for aring gi opp dersom stoffet blir for vanskeleg Daring er det betre
aring starte med for lett lesestoff
Veksellesing
Veksellesing refererer til at baringde laeligrar og elev er involverte i lesinga Utgangspunktet er at dei
har den same teksten og at teksten er valt ut noslashye slik at den hoslashver for vedkommande elev
Det er viktig at laeligraren startar med aring lese ei eller to sider fraring boka og ser til at lesetempoet er
tilpassa eleven slik at eleven kan foslashlgje med i teksten sin under leseprosessen Etter at
laeligraren har lese 1-2 sider foslashreslaringr han at no skal eleven lese litt sjoslashlv kanskje to-tre linjer
eller berre nokre faring ord dersom eleven har store vanskar No faringr laeligraren elevrolla nemleg aring
foslashlgje med i teksten som eleven les Denne veksellesinga held fram men gradvis minskar
laeligraren omfanget av lesinga si mens eleven les meir
Det kan ogsaring gjerast avtale om at laeligrar og elev skal lese nokre linjer kvar Saring kjem det
stadiet eleven liker best og som gir stoslashrst sjanse for leik og variasjon Daring blir laeligrar og elev
einige om at laeligraren les saring mange linjer han vil og ofte stoppar laeligraren lesinga midt i ei
setning Eleven skal daring straks halde fram lesinga saring lenge hanho oslashnskjer Naringr eleven stoppar
er det laeligraren sin tur Slik held dei fram til teksten er lesen
Det er viktig at eleven sjoslashlv faringr velje kor mykje hanho skal lese Daring tek ein omsyn til
dagsform og motivasjon Dersom eleven berre vel aring lese korte tekststykke maring laeligraren proslashve aring
finne fram til kvifor dette skjer Nokre gonger kan det vere at eleven proslashver aring lure seg unna
Daring kan laeligraren sjoslashlv lese korte avsnitt slik at eleven oftare maring lese sjoslashlv Men dersom eleven
gjer det saring godt hanho kan men er troslashtt og umotivert faringr eleven hjelp ved at laeligraren les
mykje og at eleven slepp med aring lese lite Erfaringar viser at det er sjeldan at eleven ikkje
foslashlgjer med i teksten dersom laeligraren vel tekstar som fangar interesse og tekstar som har ein
vanskegrad som er tilpassa eleven
Korlesing
Korlesing er ein annan variant for lesetrening som mange lesesvake elevar synest er ufarleg
og dermed akseptabel Ved korlesing les ei heil gruppe av elevar same teksten samtidig
Dermed skil ikkje den lesesvake eleven seg ut men faringr tilbakemelding fraring dei andre naringr det
kjem eit ord hanho ikkje kjenner igjen Med utgangspunkt i den teksten som er lesen dukkar
det opp mange sjansar til aring snakke om teksten forklare ord og omgrep som er ukjende
reflektere over teksten osv
Logos Logometrica AS
Handbok
140
Lesefadderordning
Ved lesefadderordninga les eldre lesesvake elevar for yngre lesesvake elevar (Frost 2003) Ein
lesesvak elev paring trinn 4 kan faring i oppdrag aring lese hoslashgt for ein yngre elev for eksempel ein elev
paring trinn 1 Det maring vere dei smaring som vel boslashkene og dei store maring faring hoslashve til aring foslashrebu seg slik
at dei les tekstane paring ein god maringte med korrekt trykklegging og intonasjon
Den store utfordringa ein staringr overfor naringr ein moslashter dei elevane som strever med
lesinga er aring finne boslashker ogeller andre tekstar som kan vere spennande interessante
morosame og ikkje minst overkomelege Spesielt er det viktig at desse elevane oppdagar og
opplever kommunikasjonsaspektet ved lesinga Ein maring foslashlgjeleg leggje vinn paring aring velje tekstar
(baringde til treningsoslashktene og vanleg undervisning) som er tilpassa spraringklege ferdigheiter
bakgrunns-kunnskapar og interesser som eleven har Ogsaring foreldra kan hjelpe til i samband
med veksellesing og korlesing Dei boslashr daring paring foslashrehand faring konkrete raringd om korleis dei kan
arbeide med desse metodane (Engen 2003b)
282 Frilesing
Gode lesarar les mykje og dermed blir dei stadig betre Elevar med lesevanskar unngaringr
leseaktivitetar og dermed faringr dei heller ikkje den treninga dei treng for aring overvinne
lesevanskane Forsking viser at det gir godt utbytte dersom ein set av for eksempel 3-4 timar i
veka i 4-8 veker (Torgesen 2005) Ogsaring foreldra kan aktiviserast ved aring lese saman med barnet
sitt og samtale om innhaldet i tekstane Frilesing byggjer paring at skolen har tilgang til rikeleg
med lesestoff (boslashker blad etc) Som tidlegare nemnt er det svaeligrt viktig at elevane finn
lesetekstane spennande og interessante Maringlsetjinga maring derfor vere at det i kvart klasserom er
eit rikeleg utval av lesestoff som dekkjer ulike interesseomraringde og varierer med omsyn til
vanskegrad
Frilesinga garingr vanlegvis foslashre seg som stillelesing Naringr det gjeld stillelesing fann
National Reading Report (2000) at denne gir auka vokabular og betre leseforstaringing hos elevar
som avkodar bra Naringr det gjeld elevar med daringrleg avkodingsferdigheit kunne det ikkje
paringvisast at stillelesing gav betre leseflyt eller auka leseforstaringing
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing
Deltest 1 og deltest 2 (i begge oppgaringvesetta) gir informasjon om kva eleven maktar i
leseforstaringing og lytteforstaringing
Leseforstaringinga byggjer paring det same spraringklege fundamentet som lytteforstaringinga men
har komponentar som ikkje inngaringr i lytteforstaringinga Vi har i dette kapitlet primaeligrt retta
soslashkjelyset paring leseforstaringinga men mange av dei tiltaka som blir omtalte her kan ein ogsaring nytte
ved daringrleg lytteforstaringing (Austad 2003 Cain og Oakhill 1998 Serafini 2004 Westby 2005)
291 Automatisert ordavkoding
Ein laeligrar boslashr vere merksam paring lesarar som skaringrar adekvat med omsyn til leseflyt men som
har daringrleg leseforstaringing Dette kan komme av at dei opplever hoslashgtlesinga som stressande og
at dei bind opp kognitive ressursar for aring oppnaring god hoslashgtlesing Dette gir negativt utslag paring
leseforstaringinga Ein kan undersoslashkje om saring er tilfelle ved aring kartleggje kva elevar oppnaringr i
Logos Logometrica AS
Handbok
141
leseforstaringing ved hoslashgtlesing og samanlikne det med resultata ved stillelesing Dersom dei
skaringrar daringrleg paring hoslashgtlesing men godt paring stillelesing kan dette indikere at avkodinga likevel
ikkje er tilstrekkeleg automatisert Dermed blir kognitive ressursar bundne opp til sjoslashlve
avkodingsprosessen og det faringr foslashlgjer for leseforstaringinga Elevar med minoritetsspraringkleg
bakgrunn kan ograveg faring vanskar med leseforstaringinga sjoslashlv om avkodinga fungerer bra Dette kjem
av at dei ikkje har faringtt tileigna seg tilstrekkeleg mange omgrep og at dei manglar relevante
bakgrunnserfaringar
Ein boslashr ikkje la desse elevane lese tekstar hoslashgt foslashr dei har faringtt rikeleg hoslashve til aring lese
tekstane i form av stillelesing Hoslashgtlesinga boslashr heller ikkje skje for heile klassen men i
mindre grupper kanskje i eacutein-til-eacutein-grupper (Adams 2004 Juel og Minden-Cupp 2004)
292 God omgrepskunnskap
Mange svake lesarar har eit lite utvikla ordforraringd fordi dei les lite og saknar gode strategiar
for aring utvikle ordforraringdet sitt (Hoslashigaringrd 2004) Dei er altsaring fanga i ein vond sirkel som kan vere
svaeligrt vanskeleg aring bryte Lesaren kan laeligre seg kva mange nye ord tyder dersom desse staringr i
ein meiningsfylt samanheng eller blir forklarte Hanho tileignar seg dei nye orda ved at dei
blir kopla saman med eigne erfaringar
Det er viktig at undervisninga gir lesarane ei open fleksibel og mangedimensjonal
haldning til spraringket slik at dei blir i stand til aring innsjaring at eit ord kan ha ulike tydingar alt etter
kva for kontekst det opptrer i Undervisninga maring ogsaring vekkje interessa hos elevane for nye
ord som dei stoslashyter paring i teksten I ei undersoslashking kom det fram at elevar gjennomsnittleg
laeligrer seg ca 3000 nye ord pr aringr (Dressler og Kamil 2006) Alle desse orda kan sjoslashlvsagt
ikkje laeligrast gjennom den undervisninga laeligraren gir Det meste maring elevane klare paring eiga hand
Eit viktig sposlashrsmaringl blir daring kva vi kan gjere for aring laeligre lesarane ein strategi slik at dei sjoslashlv
gjennom moslashtet med skriftspraringket utviklar ordforraringdet maksimalt
Ein vanleg framgangsmaringte ved innlaeligringa av nye ord har vore at laeligraren forklarer
orda foslashr eleven begynner med lesinga Ein boslashr likevel vere litt forsiktig med aring leggje for
mykje vekt paring denne framgangsmaringten Spesielt om ein loslashftar orda ut av samanhengen og
proslashver aring forklare dei er utbyttet ofte magert Dessutan om ein freistar aring forklare alle orda faringr
eleven inga oslashving i aring tileigne seg kunnskap om orda ut fraring innhaldet og oppbygginga av
teksten For dyslektiske elevar viser forskinga at ordforraringdet aukar mykje raskare dersom
tradisjonell definisjon av ordet blir erstatta med utdjupande forklaringar om kva ordet tyder
Denne framgangsmaringten er ogsaring mest gunstig for elevar med normal leseferdigheit (Foorman
et al 2003 Nagy og Scott 2004)
Elevar med dysleksi les lite samanlikna med jamaldringane sine Dermed mister dei
ogsaring hoslashve til aring byggje opp allsidige omgrep Forsking viser at skriftspraringket inneheld andre
omgrep enn dei ein tradisjonelt nyttar i munnlege samtalar Teksten gir ogsaring hoslashve til aring utvikle
nye skjema og erfaringsbakgrunnar Paring grunn av manglande leseerfaring vil dyslektikaren
heller ikkje tileigne seg denne kunnskapen Barn treng eit ordforraringd mellom 8 000-10 000 for
aring ha eit rimeleg godt utbytte av opplaeligringa naringr dei startar paring 1trinn i skolen (Hvenekilde et
a11996)
Mange minoritetsspraringklege elevar manglar eit godt eller like godt utvikla ordforraringd
som det vi finn hos majoritetsspraringklege elevar (Shanahan og Beck 2006) Dette kan bla
komme av manglande stimulering i foslashrskolealderen Omgrepsstimulering og spraringkleg
bevisstgjering i foslashrskolealderen har positiv innverknad paring vidare utvikling av
leseferdigheitene hos barn Ikkje minst er dette viktig for barn fraring spraringklege minoritetar Det
er ograveg behov for at personale i barnehage og helsestasjonar har verktoslashy for aring avdekkje og
foslashrebyggje spraringkvanskar og at dei har kompetanse til aring nytte slike hjelpemiddel
Logos Logometrica AS
Handbok
142
Mange minoritetselevar som startar i skolen med avgrensa kunnskapar i
majoritetsspraringket staringr dermed framfor ei formidabel utfordring naringr det gjeld aring tileigne seg
spraringkferdigheiter og skolefaglege kunnskapar paring andrespraringket (Lesaux og Geva 2006)
Skolen paring si side staringr ogsaring framfor store utfordringar naringr den skal leggje til rette for at
elevane tileignar seg noslashdvendig skolefagleg kunnskap samtidig som dei skal laeligre
andrespraringket (Francis et al 2006) Minoritetselevane maring ikkje berre ta igjen forspranget til
majoritetselevane dei maring ogsaring samtidig halde tritt med den utviklinga som majoritetselevane
har (Lesaux og Geva 2006)
Ifoslashlgje Baker (1996) kan det ta eitt til to aringr aring utvikle det daglegdagse spraringket mens det
tek fem til sju aringr aring utvikle spraringklege ferdigheiter som er vesentlege for skolefagleg suksess
Anna forsking viser at det kan ta mellom fem til ti aringr aring laeligre undervisningsspraringket i skolen
godt nok til aring delta paring linje med majoritetselevane (Egeberg 2007a)
Minoritetselevar meistrar ofte raskt den tekniske sida ved lesing (Lesaux og Geva
2006) Desse ferdigheitene oppnaringr dei ofte ifoslashlgje Hvenekilde et al (1996) sjoslashlv om
opplaeligringa foslashregaringr paring andrespraringket til elevane Problema melder seg likevel ofte naringr elevane
kjem opp paring eit hoslashgare trinn i skolen August og Shanahan (2006) hevdar at svaeligrt mange
minoritetselevar sjeldan naringr den leseforstaringinga som mange majoritetsspraringklege har Aring faring med
seg meiningsinnhaldet i teksten stiller langt stoslashrre utfordringar til lesaren enn aring meistre
teknisk lesing
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar
Den bakgrunnskunnskapen som lesaren har med seg naringr han moslashter ein tekst er avgjerande for
om han skal oppfatte innhaldet av orda og meininga med teksten Bokstavar og ord har ikkje
noko innhald i seg sjoslashlv Det er foslashrst i moslashtet med ein meiningssoslashkjande lesar at orda faringr sitt
innhald Lesarane kan ikkje forstaring det dei les om dei ikkje kan knyte opplysningar i teksten til
bakgrunnskunnskapar som dei alt har
Aring foslashrebu lesestykka med samtalar der ein knyter dei til erfaringane som lesaren har
kjennest som aring sloslashse bort tid Men det er verkeleg ikkje tidsspille aring utvikle og aktualisere
foslashrestellingar og omgrep som hjelper lesaren med aring tolke teksten Det er aring gi lesaren eit
vegkart Lesesvake elevar ser ikkje alltid at det finst ein samanheng mellom det dei les og
det dei alt veit
Om elevane faringr bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i
ein tekst foslashr dei begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor eller blir forvirra
i lesinga I staden aukar sjansen for at dei skal forstaring forteljinga heilt og fullt
Dyslektiske elevar treng ofte spesiell hjelp til aring laeligre seg forskjellige strategiar for
leseforstaringing og dei maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike
sjekklister skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre
Naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn manglar dei ofte relevante
bakgrunnskunnskapar
Studiar viser at naringr minoritetsspraringklege elevar les tekstar med kjent kulturelt innhald
les dei betre enn om den kulturelle og sosiale konteksten er ukjend Kulturelt relevant
lesestoff kan generelt sett fremje leseforstaringing mens ukjent kulturelt stoff kan forstyrre
leseforstaringing og utvikling av leseferdigheiter (Goldenberg et al 2006) Mange
minoritetselevar moslashter skolen med ein annan kulturell erfaringsbakgrunn enn
majoritetselevane Dermed kan desse elevane ha saeligrlege utfordringar i forhold til tekstane i
skolen Dette forholdet maring laeligraren vere klar over og hanho maring soslashrgje for at det blir lagt vekt
paring det fleirkulturelle perspektivet i undervisninga
Logos Logometrica AS
Handbok
143
294 Metakognitive strategiar Naringr elevane faringr delta i tankevekkjande diskusjonar foslashr ei forteljing startar forstaringr dei ogsaring
betre at foslashremaringlet med lesinga er aring faring vite noko aring faring opplevingar og innsikt altsaring ikkje berre
lese orda i forteljinga Forsking viser at ogsaring foslashrskolelesarar kan oslashve seg opp til aring gjere
metakognitive refleksjonar av typen rdquoKvifor gjer eg detterdquo rdquoKvifor trur du vi gjer detterdquo
osv
Aring undervise om leseforstaringing er likevel ikkje lett Det finst no fleire undersoslashkingar
som direkte viser kva effekt metakognitive treningsprogram i strategiar har for aring fremje
leseforstaringing blant lesesvake barn unge og vaksne (Rhorer 2002) Vi skal her sjaring paring kor
viktige nokre av desse strategiane er
Innanfor dei forteljande tekstane kan ein lage eit kart over hendingane der
hovudpersonane og hendingane i ei aringrsakskjede blir teikna inn Slik kunnskap om sjoslashlve
strukturen i forteljinga grammatikken i forteljinga gjer det lettare for lesaren aring forstaring teksten
Kunnskap om korleis forteljinga er bygd opp kjem ogsaring til nytte naringr eleven sjoslashlv skal
komponere ei forteljing Det gjeld aring gi dei lesesvake elevane ei metakognitiv innsikt i den
strukturelle oppbygginga av ulike tekstar Forsking viser at systematisk undervisning i bruk
av grammatikken i forteljinga fremjar leseforstaringinga
Aring bruke visuelle representasjonar av hovudideane i forteljinga stille sposlashrsmaringl i
samband med teksten og gjere samanfatningar er eksempel paring metakognitive
forstaringingsstrategiar Mange elevar med lesevanskar har ikkje laeligrt seg dei forstaringingsstrategiane
som normale elevar tileignar seg gjennom vanleg klasseundervisning Derfor kan det vere
viktig og noslashdvendig aring inkludere tiltak som legg vekt paring leseforstaringing i eit treningsopplegg for
lesesvake elevar (Santa og Engen 2005) Eit slikt opplegg legg vekt paring ferdigheita til
aring oppsummere
aring stille sposlashrsmaringl
aring foslashreseie hendingar
aring dra slutningar
aring teste hypotesar
aring trekkje konklusjonar
Elevane maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike sjekklister
skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre Spesielt vil det vere
viktig aring vise desse elevane at dei maring tilpasse lesemaringten sin til forskjellige teksttypar til
foslashremaringlet med lesinga og til korleis dei kan gjere dette
Sentrale stikkord her er medvit og styring Gode lesarar er fleksible og kan variere
tempo og avkodingsmetodar Naringr orda er kjende kan ein lese dei lett og naturleg paring grunnlag
av sikker kunnskap om orda I moslashte med ukjende ord leitar dyktige lesarar etter kjende
bokstavsekvensar ogeller meiningsberande einingar tek i bruk haldepunkt baringde i ordet og fraring
samanhengen det staringr i og sjekkar om dei har lese ordet riktig Eit slikt strategiskifte krev god
avkodingsferdigheit medvit og fleksibilitet Gode lesarar veit at dei kan velje mellom
forskjellige lesemaringtar Dei har kontroll over lesinga og veit kva dei skal vere spesielt
merksame paring naringr dei les ein tekst (Frost 2009)
Metakognitive prosessar blir foslashrst aktuelle naringr det oppstaringr problem Det foslashrste
metakognitive problemet gjeld altsaring aring vite naringr ein forstaringr og naringr ein ikkje forstaringr Neste trinn
er aring velje kognitive strategiar for aring loslashyse forstaringingsproblemet og no maringlet for lesinga Lesaren
maring faring rimeleg utbytte i forhold til dei ressursane som er sette inn
Typisk for mange dyslektikarar og daringrlege lesarar er at dei er passive og
ustrategiske Dei har ein paringfallande mangel paring sjoslashlvkontrollert og gjennomtenkt planlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
144
Tidlege pedagogiske nederlag og eit daringrleg sjoslashlvbilete kan vere bakgrunnen for slik passivitet
og hjelpeloslashyse (sjaring ogsaring Allard Rudquist og Sundblad 2009 Anmark og Refsahl 2010
Braringten 2007 Frost 2003 2009 Herrlin og Lundberg 2008)
295 Program som fremjar leseforstaringing Vi skal her gjere greie for tre program som forskinga viser er effektive med tanke paring aring fremje
leseforstaringinga (National Reading Report 2000) Eksplisitt undervisning Resiprokal
undervisning og laquoCRISS-programmetraquo Sistnemnde program har i loslashpet av ein to-aringrsperiode
blitt teke i bruk ved fleire skolar rundt om i landet Etter dei tilbakemeldingane vi har faringtt
fungerer idear fraring opplegget svaeligrt godt baringde for elevar i grunnskolen og i den vidaregaringande
skolen
Eksplisitt undervisning
Dette programmet er gjort greie for av Pearson og Leys (1985) Laeligraren garingr ut fraring ein spesiell
strategi for eksempel aring gjere slutningar og vel eit lesemateriell for aring laeligre bort denne
strategien Han viser sidan fire moment som ein skal bruke i lesinga
stille eit sposlashrsmaringl (i dette tilfellet eit slutningssposlashrsmaringl)
svare paring sposlashrsmaringlet noko som krev at ein les ei setning eller eit heilt stykke
finne stoslashtte i teksten for svaret
forklare korleis ein tenkte og resonnerte
Naringr laeligraren sjoslashlv noslashye har demonstrert desse fire momenta faringr eleven proslashve aring loslashyse problema
sjoslashlv gjennom aring svare paring dei to siste momenta (om kva for stoslashtte det finst for svaret og
korleis ein tenkte) Paring det neste trinnet kan laeligraren stille slutningssposlashrsmaringlet og peike paring kvar
i teksten den relevante informasjonen finst Eleven faringr likevel gi svaret Deretter foslashlgjer eit
trinn der laeligraren berre stiller sposlashrsmaringlet og eleven tek hand om dei resterande momenta (2)
til (4) Til slutt tek eleven ansvaret for heile sekvensen
I seinare utvikling av denne metoden har ein ogsaring eit moment der eleven faringr diskutere
erfaringar som liknar hendingar i teksten Han faringr ogsaring seie kva han trur skal komme etterparing
Ei undersoslashking av Hansen og Pearson (1983) viste at daringrlege lesarar paring trinn 4 hadde mykje
meir nytte av dette opplegget enn normallesarar som fann oslashvingane keisame
Resiprokal undervisning
Ein spesielt interessant metode for aring trene strategiar hos dyslektiske elevar og vaksne med
lesevanskar er resiprokal undervisning (Palinscar og Brown 1985) Denne metoden inneheld
to hovudmoment Den foslashrste gjeld innlaeligring og bruk av strategiar den andre komponenten
gjeld interaktiv dialog om teksten som blei lesen
Innlaeligring og bruk av strategiane
instruksjon i bruken av ulike forstaringingsstrategiar
stille sposlashrsmaringl om teksten
samanfatte teksten
Logos Logometrica AS
Handbok
145
foslashreseie kva som skal skje
evaluere det ein har lese
Interaktiv dialog
Leseforstaringinga blir betre dersom lesinga gir rom for interaktiv dialog mellom laeligrar og elev
om teksten og dei strategiane som blei brukte daring teksten blei gjennomarbeidd
Undervisninga begynner med ein diskusjon som ein laeligrar leier om kva slags problem
ein lesar kan moslashte naringr hanho skal freiste aring forstaring ein tekst Laeligraren forklarer kvifor dei fire
strategiane kan vere til hjelp Diskusjonen siktar mot eit metakognitivt medvit slik at eleven
kan styre og overvake si eiga leseforstaringing Det heile startar paring setnings- eller avsnittsnivaring og
laeligraren viser korleis strategiane fungerer Naringr elevane er klar over det heile faringr ein av dei
overta (det er den resiproke komponenten i metodikken) Laeligraren styrer sidan forsiktig og gir
feedback til den eleven som fungerer som laeligrar
Palinscar og Brown (1985) har gjennomfoslashrt fleire evalueringar av denne metoden og
funne signifikante forbetringar i leseforstaringinga hos elevane
CRISS-programmet
Eit av hovudprinsippa i prosjekt CRISS er aring erkjenne at elevane maring bli bevisste si eiga laeligring
Tankane ideane og metodane er derfor prega av at dei maring faring hoslashve til aring vere aktive og
handlande Det viktigaste er ikkje undervisninga til laeligraren men laeligringa hos elevane
Oppgaringva for laeligraren er aring laeligre elevane korleis dei kan bli gode til aring laeligre slik at dei etter kvart
kan ta stoslashrre ansvar for og styring over eigen laeligreprosess Samtidig som dette blir
understreka blir det ograveg lagt stor vekt paring det ansvaret laeligraren har for aring gjere det synleg for
elevane korleis dei kan tenkje og handle for aring kunne faring kontroll over og ta ansvar for eigen
laeligreprosess
Arbeidet med aring styrkje medvitet om eigen laeligreprosess utviklar ein gjennom samtalar
der laeligraren i alle fall i startfasen maring vere den aktive og styrande Ein sentral ideacute i prosjekt
CRISS er at laeligraren skal vere modell Han skal ikkje noslashye seg med aring fortelje elevane kva dei
skal gjere Han skal aktivt og konkret demonstrere korleis dei kan arbeide samtidig som han
viser korleis han stiller reflekterande sposlashrsmaringl undervegs (jf avsnittet om resiprok
undervisning) Deretter gir han elevane mange sjansar til aring proslashve ut arbeidsmaringtane i grupper
og individuelt og han oppfordrar dei til aring snakke om kva dei gjer og kvifor Samtidig som
laeligraren demonstrerer og legravet elevane gjere eigne erfaringar med forskjellige arbeidsmaringtar maring
han rette merksemda deira mot korleis dei sjoslashlv kan ta teknikkane i bruk og tydeleg la dei
erfare at desse teknikkane kan vere nyttige reiskapar for deira eiga laeligring Paring denne maringten
blir elevane bevisste om kva dei skal laeligre kvifor og korleis dei forskjellige strategiane og
metodane kan gjere det lettare for dei aring no konkrete laeligringsmaringl Maringlet er at elevane etter kvart
skal overta rolla til laeligraren
Dette er ikkje nye og revolusjonerande idear Ansvar for eiga laeligring er eit kjent
slagord Laeligringsstrategiane som for eksempel oppgaringver i ordassosiasjonar forklaringar paring
noslashkkelord forskjellige noteringsteknikkar og det aring teikne fraring ein tekst er arbeidsoppgaringver
som mange laeligrarar nok vil nikke gjenkjennande til I boka rdquoLaeligre aring Laeligrerdquo (Santa og Engen
2005) blir desse studietekniske arbeidsmaringtane sette inn i ei teoretisk ramme som gjer at vi
ikkje berre veit kva vi maring gjere men ogsaring kvifor det er foslashremaringlstenleg aring arbeide akkurat slik
Logos Logometrica AS
Handbok
146
296 Lesing av varierte tekstar
Automatisering av ordavkodinga blir tilegna gjennom mykje lesing av varierte tekstar tilpassa
eleven sin alder avkodingsferdigheit og ikkje minst interesse Nokr elevar les imidlertid ikkje
av rdquoeigen fri viljerdquo men bare naringr dei faringr rdquobeskjedrdquo om det Av og til kan det derfor vere
foslashremaringlstenleg at elevar ogsaring i vidaregaringande skole faringr leselekser Erfaring har vist at skolar
som arrangerer lesekonkurransar ogsaring faringr elevane til aring lese meir og variert Mange elevar har
dessutan opplevd at dei faringr god hjelp og rettleiing i val av relevant lesestoff av tilsette ved
biblioteket paring skolen
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar
Naringr rettskrivinga skal vurdast maring ein sjoslashlvsagt ta omsyn til kva vekt det er lagd paring
rettskrivinga i undervisninga paring alderstrinnet til eleven og hanshennar dialektbakgrunn
Mange skrivefeil som i fyrste omgang gjerne blir tolka som fonologiske forvekslingar
skyldest nettopp dialektforhold Slike stavefeil viser ikkje fonologiske vanskar men nettopp
at eleven fungerer godt fonologisk sett Eleven skriv rett lyd ut fraring sin artikulasjon av ordet og
det som er laeligrt i sambang med grunnleggjande bokstav-lyd assosiasjonslaeligring
Forsking av Tan et al (2005) blant barn som har kinesisk som skriftspraringk viser at
baringde fonologiske visuelle og semantiske prosesser er involverte i staveprosessen Dersom ein
sammenliknar lese- og rettskrivingsfeilane mellom spraringk som har meir eller mindre
transparent ortografi finn ein at det er mindre lesefeil blant dei transparente spraringka
samanlikna med skriftspraringk der grafem-fonem-relasjonane er meir komplekse Men dette
gjeld ikkje for rettskrivinga noko som indikerer at lese- og skriveprosessane til dels er
uavhengige (Caravolas 2005)
301 Ortografisk medvit
Ortografisk medvit refererer til det aring kunne kjenne igjen dei bokstavsekvensane som kan
nyttast i skriftspraringket for eksempel at vi finn bokstavsekvensen rdquongtrdquo i norske ord men ikkje
bokstavsekvensen rdquotngrdquo Mange elevar treng eksplisitt instruksjon i aring studere
bokstavoppbygningen til ordet Det finst rdquobokstavmoslashnsterrdquo som er legale i skriftspraringket men
dei maring ogsaring kjenne til at det er illegale bokstavmoslashnster som ikkje kan nyttast ved
rettskrivinga
302 Fonemanalyse
God fonemanalyse er viktig for rettskrivinga og fonemanalysen er avhengig av god ferdigheit
i fonetisk analyse Det viktig aring hjelpe elevane til aring hoslashyre forskjell mellom rdquolydlikerdquo fonem
(for eksempel y og i k og g b og p) I denne samanhengen kan det vere til hjelp for
eleven aring bruke artikulatoriske haldepunkt for aring understoslashtte den fonologiske analysen
303 Atomatiserte fonem-grafem assosiasjonar
Naringr ein arbeider med rettskrivingsferdigheiter vil det vere nyttig aring bevisstgjere samanhengen
mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav-ar) Sj-lyden kan i norsk realiserast ved hjelp av
bokstavkombinasjonane rdquosjrdquo som i rdquosjalrdquo rdquoskrdquo som i rdquoskirdquo rdquoskjrdquo som i rdquoskjorterdquo og rdquogirdquo som
i rdquogirordquo I tillegg uttaler ein del elevar ogsaring kj-ord med sj-lyd Vi bruker ogsaring eit og same
Logos Logometrica AS
Handbok
147
grafem (bokstav) for aring realisere fleire ulike fonem (lydar) rdquoGrdquo-bokstaven blir uttalt ulikt etter
kva for bokstav den staringr saman med for eksempel som j-lyd irdquogildrdquo og som k i rdquolangtrdquo
Paring same maringten som ein lyd kan skrivast paring ulike vis blir heller ikkje same bokstaven
alltid uttalt likt som rdquogrdquo i ingen inngang gild langt og smidig Det er viktig at eleven laeligrer
samanhengen mellom grafem og fonem baringde enkle og komplekse og korleis desse skal
skrivast (med ein eller fleire bokstavar) Slik kunnskap er noslashdvendig for god rettskriving
304 Grammatikalsk kunnskap
Elevar med rettskrivingsvanskar vil ha nytte av aring kunne ta i bruk grammatikalske reglar som
gir kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet I den samanhengen er det viktig aring
kjenne til korleis substantiv og verb skal boslashyast og at dei kjenner reglane for naringr
boslashyingsmoslashnsteret ikkje foslashlgjer hovudregelen
305 Dobbel-enkelt konsonant
Naringr det gjeld uttalen av vokallyden kan ein skilje mellom ord alt etter om vokallyden blir
uttalt med lang eller kort lyd Hovudregelen ved korrekt skriving av ord er at det er enkel
konsonant etter lang vokallyd men dobbel konsonant etter kort vokallyd For eksempel hat-
hatt soslashk-soslashkk etc Men dessverre er det mange unntak naringr det gjeld denne regelen For
eksempel skriv ein at guten skal paring skolen sjoslashlv om a-lyden er kort Eleven boslashr ha kunnskap
om rdquohovudregelenrdquo men samtidig kjenne til at fleire ord ikkje foslashlgjer denne regelen Slike
ord maring oslashvast inn som parate ordbilete
306 Stavingar og morfem
Lesesvake elevar som har vanskar med fonemanalysen eller har daringrleg fonologisk
korttidsminne opplever gjerne at det er lettare aring ta utgangspunkt i stavingar naringr dei skal
skrive korrekt lange ogeller samansette ord Dei kan ha stor nytte av aring kjenne til at orda i stor
grad er bygde opp paring grunnmorfem forstavingar og endingar og eleven boslashr laeligre aring ta i bruk
denne kunnskapen Dersom eleven veit korleis ordet rdquosykkelrdquo skal stavast vil det vere lettare
aring skrive korrekt alle dei orda som har grunnmorfemet rdquosykkelrdquo i seg som for eksempel
rdquomotorsykkelrdquo rdquosykkelhjulrdquo osv
I mange ord inngaringr det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som elevane boslashr laeligre for
eksempel leik heit fram rdquoberdquo og ing Dei fleste elevane tileignar seg lett kunnskapar
om ortografiske moslashnster naringr dei les same ordet fleire gonger mens andre elevar treng
eksplisitt instruksjon For desse elevane kan det vere foslashremaringlstenleg aring arbeide med aring finne
ortografiske moslashnster og rdquoord i ordrdquo
307 Tiltak som fremjar kunnskap om ordets ortografiske representasjon
Etter aring ha lese same ordet fleire gonger tileignar dei fleste elevane seg ortografiske
kunnskapar som gjer at dei kan avkode ord hurtig og korrekt Dyslektiske elevar har ofte store
problem med aring tileigne seg slike kunnskapar og dei treng derfor spesiell oslashving for aring tileigne
seg parate ordbilete Her er det gjort greie for nokre pedagogiske tiltak som kan hjelpe
lesesvake elevar til aring tileigne seg ortografiske kunnskapar
Logos Logometrica AS
Handbok
148
Rette fokus paring stavemoslashnsteret i ordet
Laeligraren forklarer eleven kor viktig det er aring studere noslashye korleis ordet er bygd opp av ein
bestemt bokstavsekvens og at kunnskapen om denne bokstavsekvensen er avgjerande for aring
kunne skrive ordet korrekt Fleire elevar med stavevanskar gjer ein altfor overflatisk
ortografiske analyse av strukturen i ordet noko som hindrar dei i aring tileigne seg godt
spesifiserte ortografiske representasjonar
Databaserte program
PC med tekstbehandlingsprogram og eventuelle tilleggsprogram har vist seg aring vere eit
foslashremaringlstenleg hjelpemiddel naringr ein skal skrive ein tekst Skriftbiletet er tydelegare og
bokstavtype og storleik kan justerast Eleven har hoslashve til aring redigere og saringleis gjennomarbeide
og systematisere teksten Verktoslashyfunksjonar som stavekontroll og synonymordbok kan vere
til god hjelp i tekstskapinga Mange opplever dessutan at dei blir meir spraringkleg medvitne naringr
dei veit korleis tekstbehandlingsprogrammet kan gi hjelp og dei kan utnytte dette
Det er etter kvart blitt vanleg at elevane har sin eigen berbare datamaskin For elevar med
rettskrivingsvanskar finst det fleire program som kan gi dei betre staveferdigheit men det er
viktig at dei laeligrer seg dei ulike funksjonane i tekstbehandlingsprogrammet
Stavekontrollen i Word
Mange dyslektikarar faringr god hjelp av stavekontrollen i Word Stavekontrollen har likevel
problem med aring finne forslag til ord med meir enn eacutein feil Eleven kan daring proslashve aring rette ordet
sjoslashlv eller finne eit anna og enklare ord
Autokorrekturautotekst
Dersom eleven stadig gjer den same feilen kan det vere foslashremaringlstenleg aring leggje desse orda
inn i autokorrekturfunksjonen rdquoAutokorrekturrdquo er plassert under rdquoVerktoslashyrdquo Eleven kan ogsaring
faring opp autokorrekturfunksjonane ved aring klikke paring eit feilskrive ord med hoslashgre museknapp I
autokorrekturfunksjonen blir orda eleven har lagt inn automatisk retta etter at
mellomromstasten er trykt ned I rdquoautotekstrdquo kjem ordet opp som eit forslag som maring
stadfestast av eleven ved hjelp av rdquoEnterrdquo-tasten
LingDys
Dette er eit prediksjons- og retteprogram utvikla for skrivesvake men det gir ogsaring god hjelp
til personar med ulike spraringkvanskar Med det same eleven begynner aring skrive eit ord kjem det
opp ei liste med forslag til ord Naringr mellomrommet er slaringtt inn endrar lista seg og
retteprogrammet kjem med forslag basert paring ein fonologisk analyse av ordet LingDys finst
baringde paring bokmaringl og nynorsk Ein annan nyttig funksjon er samansetjing av ord Dersom
datamaskin blir skrive i to ord (saeligrskriving) foslashreslaringr LingDys at orda skal dragast i hop til
eitt
LingRight
LingRight er ein stavekontroll utvikla for skrivesvake til bruk i engelsk Programmet har
reglar for retting av stavefeil som personar med norsk som morsmaringl gjer naringr dei skriv engelsk
Logos Logometrica AS
Handbok
149
Naringr eleven begynner aring skrive eit ord vil forslagsvindauga foslashreslaring ord som startar med
bokstaven eller bokstavane som er tasta inn Naringr eleven er ferdig med ordet og har trykt
mellomromstast eller sett punktum komma eller liknande sjekkar stavekontrollen
rettskrivinga
LingDys Tysk
LingDys Tysk er utvikla for aring hjelpe norskspraringklege elevar med aring lese og skrive paring tysk
Programmet inneheld ein kompbinasjon av stavekontroll ordboslashker ordfullfoslashring skjermlesar
og syntetisk tale LingDys Tysk gir elevar med lese- og skrivevanskar god stoslashtte i arbeidet
med aring laeligra tysk
Textpilot
Textpilot er ein intelligent stoslashttespelar som hjelpar lesesvake elevar ogeller studentar med
rettskriving ordval og lesing i dei ulike programma som ein nyttar Textpilot inneheld baringde
stavekontroll og ordprediksjonStavekontrollen skal vera avansert og oppdaga fleire feil enn
tradisjonelle teksbehandlarar Textpilot har talesyntese baringde paring norsk engelsk spansk tysk
og fransk samt intergrerte ordboslashker
ClaroRead
ClaroRead er ytterlegare eit program som inneheld talefunksjonar og som lar deg lytta til
teksten som synest paring dataskjermen din ClaroRead kan nyttast baringde i Windows og paring Mac I
programmet finst det og funksjonar som lar deg endre teksten slik at den blir tydelegare og
enklare aring lesa Programmet har og eit brukbart verktoslashy for stavekontroll
308 Homofone ord
Likelydande (homofone) ord representerer ogsaring ei utfordring for ein del elevar med lese- og
skrivevanskar for eksempel rdquohjernerdquo og rdquogjernerdquo Det kan vere nyttig om eleven lagar ei
oversikt over hoslashgfrekvente homofone ord Elevane kan sjoslashlv delta i arbeidet med aring finne fram
til kva for ord som er homofone og nytte orda i setningar som viser at dei er i stand til aring skilje
mellom orda
309 Markering av vanskelege ord
Det er viktig at elevar med lese- og skrivevanskar sjoslashlv aktivt soslashkjer hjelp og rettleiing i dei
skriftspraringklege vanskane dei har Bruk av farge-merking kan vere med aring sortere rdquoproblemardquo
Ved for eksempel aring setje groslashn farge paring orda som elevane er usikre paring vil dei faring meir maringlretta
hjelp av laeligraren Det er daring enklare og meir oversiktleg for laeligraren aring garing inn og gi hjelp og
rettleiing Laeligringseffekten blir ogsaring betre naringr elevane aktivt garingr inn og analyserer teksten sin
paring denne maringten
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift
Fraring tid til anna er det reist sposlashrsmaringl om loslashkkeskrift versus formskrift i samband med
undervisninga av dyslektikarar Ein fordel med loslashkkeskrifta er at den gir eit kinestetisk minne
Logos Logometrica AS
Handbok
150
som kan hjelpe til at ordet blir skrive korrekt Sagt med andre ord - det er som om stavemaringten
av ordet ligg i handa (sjaring Sheffield 1997) Eit slikt kinestetisk minnebilete kan ogsaring lette
korrekt inndeling av setninga i ord og dermed unngaring samanskrivingar og saeligrskrivingar
Vidare kan det seiast at loslashkkeskrifta gjer det lettare aring skilje fraring kvarandre bokstavteikn som i
formskrift er meir formlike (feks b d p) bokstavar som ofte dyslektikarar forvekslar Paring den
andre sida ligg formskrifta naeligrmare opp til den skrifta som blir brukt i ordinaeligre lesetekstar
og dermed er det grunn til aring tru at prosessen med aring kjenne igjen blir lettare
Eit sposlashrsmaringl som melder seg er om ikkje bruk av PC kan loslashyse problemet med daringrleg
handskrift Saring enkelt er det dessverre ikkje For det foslashrste maring alle elevar laeligre aring skrive med
handa Dette er ei ferdigheit dei treng heile livet og uleseleg handskrift kan lett tolkast som
utslag av dumskap Dessutan vil bruk av PC foslashrst bli aktuell paring hoslashgare klassetrinn Daring kan
nok PC-en bli ein nyttig reiskap for elevar med skrivevanskar spesielt dersom dei laeligrer aring
nytte stavekontroll Men i dei foslashrste skolearingra er det skolen som har ansvar for aring gi elevane ei
systematisk opplaeligring i skriftforming
For elevar med daringrleg handskrift kan rdquoTouch-metodenrdquo vere til stor nytte Nokre
elevar med lese- og skrivevanskar opplever at dei faringr faeligrre skrivefeil naringr dei nyttar rdquoTouch-
metodenrdquo fordi orda rdquositrdquo i fingrane og dei tykkjer det er lettare aring konsentrere seg om
innhaldet i teksten naringr dei slepp aring bruke ressursar paring rettskrivinga
3011 Rettskriving og skriveprosess
Men skriving er ikkje berre eit sposlashrsmaringl om aring stave ord korrekt Diagnostiseringa kan ikkje
avgrensast berre til ein analyse av rettskrivingsfeila til elevane Eit viktig materiale i
diagnostiseringsarbeidet er skriftlege arbeid som eleven sjoslashlv har gjort Slike arbeid gjer det
mogeleg aring gjennomfoslashre ein utvida analyse som ogsaring inkluderer faktorar som klaringrleik i
framstillinga progresjon relevans og personlig stil (Berninger 1994a Moats 1995 1996) Det
aring faring skrive ned tankane sine paring ein velorganisert forstaringeleg og samanhengjande maringte er ein
mykje meir komplisert prosess Ettersom skriveproblema i dysleksi ofte omfattar meir enn
rettskriving og problem med handskrifta er det noslashdvendig at diagnostiseringa ogsaring tek opp
meir komplekse aspekt ved skrivinga Generelt kan ein seie at skriveprosessen i tillegg til god
rettskriving omfattar hypotesedanning kontinuerleg styring integrering av nye opplysningar
og reorganisering av tidligare kunnskapar Skriveproblema ved dysleksi dreier seg derfor om
langt meir alvorlige problem enn stygg handskrift og daringrleg rettskriving I det pedagogiske
arbeidet med dysleksi boslashr derfor skriveprosessen faring ein monaleg stoslashrre plass
(Dahle og Wold 2009 Dysthe 1995)
31 Tiltak for vaksne med lese- og skrivevanskar
Forsking viser at dei pedagogiske tiltaka som er viktige for barns leselaeligring ogsaring er viktige
for aring fremje leseferdigheita blant vaksne (sjaring Kruidenier 2002 Curtis og Krudidenier 2005)
Dette gjeld spesielt ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing parate ordbilete
leseflyt ordforraringd og leseforstaringing Men undervisninga blant dei vaksne maring sjoslashlvsagt
pedagogisk sett tilpassast alderen deira
Vaksne med lesevanskar er ikkje noka homogen gruppe med omsyn til leseferdigheit
Nokre fungerer paring eit nivaring tilsvarande elevar paring trinn 1-3 i grunnskolen mens andre har
hoslashgare leseferdigheit Eit effektivt undervisningsopplegg maring ta utgangspunkt i nivaringet til den
enkelte
Logos Logometrica AS
Handbok
151
311 Balansert undervisning
Det er viktig med ei balansert undervisning der alle komponentane i leseprosessen er med i
undervisningsopplegget ( Snow og Strucker 2000) Opplegget boslashr ogsaring vere relevant og
variert Her er nokre eksempel paring oslashvingsaktivitetar som vaksne med lesevanskar opplever
som relevante
Innfoslashring i bruken av PC (Touch-metoden)
Laeligre aring bruke Voxit Budgie Pro (eller andre dataprogram)
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til arbeidet
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til
samfunnslivet
Samtale i samband med ei bok som gruppemedlemmene har lese
Diskusjonar i samband med ein avisartikkel
Finne fram til informasjonar paring internett
Presentere ei aktuell sak for dei andre i gruppa
Skriftleg arbeid i samband med eit tema vedkommande er interessert i
Trene inn gode forstaringingsstrategiar
Laeligre korleis ein kan kjenne igjen ord som parate ordbilete Den lesesvake vel sjoslashlv
kva for ord hanho oslashnskjer aring laeligre
Laeligre aring stave ord korrekt Maring velje ord som er relevante
Laeligre korleis ein set opp ein disposisjon foslashr ein startar skrivearbeidet
Naringr ein staringr overfor vaksne med lesevanskar moslashter ein spesielle utfordringar som ein maring ta
omsyn til naringr ein legg til rette undervisninga (Mossige Skaathun og Roslashskeland 2007
Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008)
Vaksne som strir med lesevanskar treng mykje ros og oppmuntring Dei har i mange
aringr hatt negative opplevingar fraring skoletida og det at dei har komme til kort i lesing og
skriving har hos dei fleste sett djupe spor i form av daringrleg sjoslashlvbilete og emosjonelle problem
(Letrud 1992 Skaalvik 1999) Dei foslashler at dei ikkje strekkjer til og mange fryktar for aring bli
sagt opp (McLaughlin et al 1994) Denne frykta kan ein lett forstaring naringr ein tenkjer paring at dei
ofte i mange aringr i skolen har opplevd nederlag og tilkortkoming
Mange proslashver aring skjule sine lesevanskar overfor familiemedlemmer venner
arbeidskollegaer og arbeidsgivar Dei emosjonelle barrierane representerer ei stor utfordring
naringr ein skal motivere dei til aring motta tilbod om hjelp (sjaring Kruidenier 2002)
Undersoslashkingar fraring USA viser at mange lesesvake moslashter arbeidslivet utan aring ha faringtt
innfoslashring i eller blitt foslashrebudde for det arbeidet dei skal garing inn i (Grayson et al 1997)
Hoffmann et al (1987) peiker i den samanhengen paring kor viktig det er at lesesvake elevar faringr
tilbod om yrkesfagleg opplaeligring slik at dei stiller med betre kompetanse i moslashtet med
arbeidslivet
Undervisningsopplegget maring ikkje bli opplevd som rdquospesialpedagogisk hjelprdquo (Klein
og Sunderland 1998) Slik hjelp faringr lesesvake vaksne til aring tenkje paring at dei kom til kort i
tidlegare skolegang og det vil minske motivasjonen
Vaksne med lesevanskar maring faring arbeide med lesestoff som er direkte relatert til det
arbeidet dei dagleg staringr i Daring vil dei oppleve undervisninga som meiningsfull og dei vil
oppleve at hjelpa gir auka kompetanse og gjer arbeidet lettare Paring arbeidsstaden kan det vere aring
laeligre aring lese instruksjonar ta notat skrive rapportar osv
Naringr det gjeld dei skriftspraringklege utfordringane i samfunnet er dei mange Korleis
skrive soslashknader lese instruksjonar fylle ut sjoslashlvmelding lese bruksrettleiingar lese menyar
Logos Logometrica AS
Handbok
152
lese namn skrive melding til skolen naringr sonen eller dottera er sjuk etc Dette er berre nokre faring
eksempel paring laeligringsoppgaringver som vaksne med lesevanskar vil oppleve som viktige og
relevante
Forsking blant lesesvake eldre viser at det ikkje alltid er ein naeligr samanheng mellom
talet paring undervisningstimar og framgangen i ferdigheita (for oversikt sjaring Kruidenier 2002)
Dette vil variere litt med omsyn til kva for delferdigheit som skal laeligrast Innoslashving av betre
ferdigheit i fonemisk medvit kan ein ofte oppnaring paring nokre faring veker mens aktivitetar som
fremjar omgrepsforstaringing og lesestrategiar treng lengre tid (Curtis og Kruidenier 2005)
Det er det viktig at den lesesvake sjoslashlv tek ansvar for eiga laeligring og undervisninga maring
derfor leggjast opp paring ein slik maringte at den gjer hanho meir sjoslashlvstendig i laeligringsprosessen
I dag blir det ofte kravd at ein arbeidar maring kunne bruke datatekniske hjelpemiddel
Forsking viser at lesesvake vaksne kan ha stor nytte av aring bruke slike hjelpemiddel (Healy
1998)
Bakgrunnen for at vaksne med lesevanskar oslashnskjer aring delta i ekstra tilrettelagt
leseundervisning vil variere Nokre er primaeligrt interesserte i aring kunne lese betre slik at dei blir
meir kvalifiserte til aring utfoslashre arbeidet sitt Andre oslashnskjer aring faring betre leseferdigheit med tanke paring
vidare skolegang (sjaring Kruidenier 2002)
Naringr det gjeld aring organisere undervisninga viser forsking at ein oppnaringr best resultat
dersom undervisninga blir gitt i smaring grupper (Besser et al 2004) Mange vaksne finn det
vanskeleg aring setje av tid til ekstra hjelp med leseundervisninga Mange er i fullt arbeid og
undervisninga maring derfor foslashregaring paring kveldstid Forholda boslashr leggjast til rette slik at dei kan faring
noko av undervisninga innan ordinaeligr arbeidstid Arbeidsgivaren vil tene inn utgiftene til slik
undervisningshjelp fordi arbeidarane blir meir kvalifiserte og betre motiverte for jobben
(VOX 2003) Arbeidsgivar kan derfor med fordel i samarbeid med NAV-Trygd vere med aring
finansiere undervisningsoppgaringvene Til gjengjeld boslashr arbeidstakaren binde seg til aring foslashlgje
undervisningsopplegget og dessutan setje av noko av fritida si til leseaktvitetar
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA
Foslashremaringlet med programmet er aring gi vaksne den basiskompetansen som er noslashdvendig for aring
meistre krav og omstillingar i arbeids- og samfunnslivet Ulike grunnleggjande ferdigheiter
inngaringr i omgrepet basiskompetanse BKA-programmet omfattar styrking av lese- og
skriveferdigheiter og ferdigheiter i kvardagsmatematikk samt bruk av digitale verkty paring hoslashgde
med kunnskapsnivaringet i grunnskolen Programmet rettar seg mot private og offentlege
verksemder som oslashnskjer aring leggje til rette for opplaeligring for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar
med daringrleg basiskompetanse Programmet skal medverke til at ingen blir stoslashytte ut av
arbeidslivet paring grunn av utilstrekkeleg basiskompetanse Kunnskapsdepartementet har det
overorda ansvaret for aring utforme og setje i verk BKA-programmet medan forvaltingsansvaret
og fagleg ansvar er delegert til Vox nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Hovedaktiviteten i BAK-programmet er tilskot til opplaeligring i grunnleggjande
ferdigheiter for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar Programmet delfinansierer opplaeligringstiltak
i private og offentlege verksemder som set i verk slik opplaeligring for tilsette eller
arbeidssoslashkjarar Meir enn 70 verksemder fekk tilskot til slik opplaeligring i 2006 og av
opplaeligringstiltaka var det 25 som hadde hovudvekt paring lese- og skriveopplaeligring
Logos Logometrica AS
Handbok
153
32 Tiltak for elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn
Baringde nasjonal og internasjonal forsking viser at minoritetsspraringklege elevar ofte les daringrlegare
enn majoritetselevar (Egenberge 2007 Groslashntvedt 2012 Lundberg Lie Kjaeligrnsli Roe og
Turmo 2001 Wagner 2004 August og Shanahan 2006)
Internasjonal forsking viser at det er ein overrepresentasjon av minoritetsspraringklege
elevar blant dei som strevar i skolen (Lesaux og Geva 2006) Generelt reknar ein med at det er
om lag 16 av elevane som har lesevanskar men blant dei med minoritetsspraringkleg bakgrunn
er det mellom 30-50 som har lesevanskar (OECD og Statistics Canada 2005)
US Department of Educationacutes Institute of Education Sciences oppretta i 2002 ein vitskapleg
komiteacute som fekk i oppdrag aring foslashreta ein meta-analyse av forsking relatert til forholdet mellom
det aring vere minoritetsspraringkleg og det aring lese I 2006 kom rapporten Developing Literacy in
Second ndashLanguage Learners
Rapporten inneheld ein meta-analyse med fokus paring ulike sider ved dette forholdet (sjaring
August og Shanahan 2006) Rapporten er omfattande og her skal vi berre trekkje fram nokre
av forskingsresultata
Ei rekkje studiar paringviser ein naeligr samanheng mellom god leseferdigheit og
ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing (phonics) leseflyt vokabular og
leseforstaringing Det same resultatet fann ogsaring National Reading Report (2000) i
samband med majoritetsspraringklege elevar
Kvaliteten av undervisninga intensiteten i undervisningsopplegget val av lesemetode
vektlegging av dei sterke ferdigheitene hos eleven kunnskapane til laeligraren om lesing
og leseprosessen og naeligr oppfoslashlging (coaching) har mykje aring seie for leselaeligringa
Det er lettare for minoritetsspraringklege elevar aring tileigne seg god ferdigheit i
ordavkoding leseflyt og rettskriving enn det er aring oppnaring god ferdigheit i leseforstaringing
og skriving Dette kjem av at minoritetsspraringklege elevar ofte manglar noslashdvendig
ordforraringd og erfaringsbakgrunn Det er ferdigheiter som lesaren maring meistre om hanho
skal faring god leseforstaringing og meistre skriveaktivitetane
Ferdigheit i minoritetsspraringket er viktig for aring laeligre majoritetsspraringket God munnleg
ferdigheit i eige morsmaringl er med paring aring fremje spraringkleg diskriminasjon tale og
ferdigheit i aring inndele setningar i ord I tillegg laeligrer elevane lettare vokabularet i
majoritetsspraringket
Forsking dokumenterer positiv effekt av eit naeligrt samarbeid mellom laeligrarane og
foreldra til minoritetsspraringklege elevar
Nokre forskarar meiner det kan vere problematisk aring faring den foslashrste lese- og skriveopplaeligringa paring
eit spraringk som elevane meistrar daringrleg (Hvenekilde et al1996) Fleire internasjonale studiar
viser likevel at tospraringkleg opplaeligring kan ha ein positiv effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring
andrespraringket Francis et al (2006) gjennomfoslashrte ein meta-analyse av 15 studiar Her
samanliknar ein effekten av tospraringklege program med program der berre andrespraringket blei
brukt i opplaeligringa Det blei konkludert med at tospraringkleg opplaeligring har ein moderat positiv
effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring andrespraringket
Logos Logometrica AS
Handbok
154
Francis et al (2006) refererer til ytterlegare tre studiar som dokumenterer at
minoritetsspraringklege elevar kan faring ei god leseutvikling paring andrespraringket dersom dei samtidig faringr
leseopplaeligring paring morsmaringlet Elevane fekk leseopplaeligring baringde paring morsmaringlet og andrespraringket
samtidig men til forskjellige tidspunkt paring dagen Enkelte hadde frykta at elevane ville bli
forvirra men det viste seg at leseopplaeligring paring foslashrstespraringket kan foslashre til gode leseferdigheiter
paring andrespraringket fordi avkoding lydbinding og generelle strategiar i leseforstaringing lett kan
overfoslashrast mellom spraringk som er fonetiske skriftspraringk
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga Alt i foslashrskolealderen kan ein merke seg at det er elevar som er i risikogruppa med tanke paring
lesevanskar Tiltak som fremjar fonemisk medvit bokstavkunnskap og spraringklege ferdigheiter
blant foslashrskolebarn vil i stor grad foslashrebyggje lesevanskar i begynnarundervisninga (for
oversikt sjaring Nasjonal Reading Panel 2000 Snow Burns og Griffin 1998)
Naringr det gjeld lesesvanskar viser forsking at effekten av spesialundervisning er heller
liten (McKinney 1990 Nordahl og Sunnevaringg 2008) I slike tilfelle boslashr ein vurdere om
undervisninga har teke omsyn til desse faktorane
331 Grundig diagnostisering
Det er viktig med ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har foslashr det blir
utarbeidd eit pedagogisk opplegg (Catts og Kamhi 2005 Foorman 2003) God leseferdigheit
byggjer paring ferdigheit i fonemisk medvit fonologisk avkoding ortografisk kunnskap
omgrepsforstaringing og leseforstaringing (National Reading Report 2000) Logos gir ein leseprofil
som viser kva for ferdigheiter den lesesvake eleven ikkje meistrar Leseprofilen dannar
grunnlaget for leggje til rette hjelpeundervisninga ( Lundberg og Hoslashien 2001 Gertzen et al
2010)
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp
Naringr det gjeld aring avhjelpe lesevanskar er det viktig at hjelpa blir gitt tidleg Dette er grundig
dokumentert i fleire forskingsrapportar baringde i USA og England (Bowey 2005 Foorman 2003
National Reading Report 2000 Hatcher Hulme og Snowling 2004a Vellutino Scanlon og
Jaccard 2003)
Vellutio Scanlon og Jaccard (2003) fann at foslashrebygging og tidleg hjelp reduserte talet
paring daringrlege lesarar fraring 15 til 15 Dersom stoslashtteundervisninga blir sett i verk tidleg (trinn 1
eller 2) kan eit intensivt opplegg over 3 maringnader gi gode resultat (Torgesen et al 2003a)
Dersom eit barn faringr hjelp til aring vinne over lesevanskane sine allereide i 1-3 klasse vil 82
av elevane raring med vanskane Faringr ein hjelp i 3 ndash 5 klasse vil ca 46 av elevane meistre
vanskane Etter 5 klasse vil berre 10-15 av elevane ha sjanse til aring vinne over sine
lesevanskar (Foreman Francis Shaywitz Schaywitz og Fletcher 1997)
Naringr det gjeld pedagogiske opplegg for eldre elevar vil desse krevje lengre tid om ein
skal oppnaring den same positive laeligringseffekten Vaksne med lesevanskar kan ha behov for eit
pedagogisk opplegg som strekkjer seg over 6-12 maringnader (Besser et al 2004 Torgesen et al
2003) Ein boslashr likevel merke seg at det aring gi meir hjelpeundervisning ikkje alltid aukar
ferdigheita (Torgesen et al 2001 2003 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
155
333 Strukturert og intensiv undervisning
Nyare forsking viser klart kva det har aring seie at undervisninga er strukturert og intensiv Dette
gjeld baringde for barn (Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Torgesen et al 2003 Vellutino et al
2003) og for vaksne (Besser et al 2004)
Kjenneteiknet paring ei strukturert undervisning er at den har god progresjon og at den
systematisk legg vekt paring dei ulike delane av leseprosessen (Badian 2000a Santa og Hoslashien
1999 Torgesen et al 1999) Foslashresetnaden er at laeligraren har gode kunnskapar om lesinga og
leseprosessen (Snow Burns og Griffin 1998 National Reading Report 2000) Det finst no
omfattande dokumentasjon som viser kor viktig laeligraren er for at elevane skal tileigne seg god
leseferdigheit (Orton Dyslexia Society 1997 Pressley et al 2001 Strickland et al 2002)
Ei intensiv undervisning maring organiserast slik at eleven faringr mykje hjelp i den tidsperioden som
er sett av til hjelpeundervisning Det er for eksempel meir effektivt med tre oslashkter pr veke i tre
maringnader enn ei oslashkt pr veke i ni maringnader (National Reading Report 2000) Forsking viser ograveg
at vaksne med lesevanskar kan ha godt utbytte av eit intensivt og strukturert opplegg
(Berninger et al 2003 Bruck 1990 1992)
Torgesen et al (2001) gjennomfoslashrte ei undersoslashking blant 10 aringr gamle lesesvake elevar
som tidlegare hadde faringtt 16 maringnader med rdquotradisjonell stoslashtteundervisningrdquo men der effekten
av undervisninga var svaeligrt liten Elevane blei delt inn i to grupper og begge gruppene fikk eit
strukturert og intensivt undervisningsopplegg paring 675 timar organisert i to oslashkter agrave 50 minutt
pr veke i 8 veker Undervisninga blei organisert som eacutein-til eacutein undervisning Den einaste
forskjellen med omsyn til opplegget gjaldt innhaldet i undervisninga Den eine gruppa fekk
86 med trening i fonemisk medvit fonologisk avkoding og skriving av ord (ikkje
lesing av meiningsfull tekst)
10 til aring laeligre hoslashgfrekvente ord som parate ordbilete
5 til lesing av meiningsfull tekst
Den andre gruppa fekk
20 til fonemisk medvit og fonologisk lesing av ord
30 til laeligring av hoslashgfrekvente ord
50 til lesing av meiningsfull tekst
I loslashpet av dei 8 vekene dei deltok i det intensive opplegget gjorde elevane i begge gruppene
stor framgang i ordavkoding og leseforstaringing mens det var liten framgang i leseflyt Det var
ingen signifikante forskjellar mellom dei to gruppene Dette viser at innhaldet i desse to
undervisningsopplegga ikkje var avgjerande for framgangen i lesing Det er grunn til aring tru at
framgang i leseferdigheit i begge gruppene primaeligrt kom av at begge undervisningsopplegga
var godt strukturerte og intensive og at hjelpa blei organisert som eacutein-til-eacutein undervisning
(National Reading Report 2000 Snow og Juel 2005 Pressley et al 2001) Ein kan likevel
ikkje tolke desse resultata som at innhaldet i undervisninga ikkje betyr noko for
laeligringsprosessen Naringr ein samanliknar dei to opplegga som blei nytta ser ein at dei inneheld
dei same komponentane men vektinga av dei var forskjellig
For aring hjelpe elevar med dyslektiske vanskar kan eit intensivt undervisningsopplegg
(5 timar pr veke over eit tidsrom paring 16 veker) gi effektiv hjelp (Torgesen 2005 Torgesen et
Logos Logometrica AS
Handbok
156
al 2003a Vellutino et al 2004) Det er viktig aring understreke at all lesetrening maring kombinerast
med systematisk omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Nation 2005
Perfetti Landi og Oakhill 2005) Maringlsetjinga er integrasjon ikkje isolert drill av
delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt paring skriveaktivitetar og formell
trening i rettskriving Skriving og lesing understoslashttar kvarandre og fremjar saringleis
prestasjonane i begge ferdigheitene (Snow Burns og Griffin 1998 Treiman og Kessler 2005)
Som tidlegare nemnt er dei fonologiske vanskane hos dyslektikarane svaeligrt resistente
Men forsking viser at ei strukturert og intensiv undervisning med fokus paring fonologiske
ferdigheiter er viktig om desse elevane skal bli betre lesarar (Foorman et al 1997 Hatcher
Hulme og Snowling 2004b Snow og Juel 2005) Auka fonologisk avkodingsferdigheit dannar
grunnlag for aring etablere ortografiske strukturar for stavingar ortografiske moslashnster morfem og
ord og paring den maringten blir eleven i stand til aring kjenne igjen og avkode ord hurtig og korrekt
(Ehri 2005 Share 1995 Share og Stanovich 1995 Torgesen og Hecht 1996)
I nokre tilfelle kan det ha mest for seg at undervisninga ikkje fokuserer paring
enkeltfonem men tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel stavingar og
heile ord (Lovett et al 2000 Berninger et al 2003) Det er daring viktig at laeligraren viser den
lesesvake korleis hanho kan kjenne igjen ord ut fraring bokstavsekvensen i ordet Viss ikkje kan
lesinga lett bli gjettingar ut fraring enkelte visuelle saeligrtrekk ved ordet (sjaring omtale av logografisk
lesing i kap 2) Wolf Miller og Donnelly (2000) har utarbeidd eit undervisningsopplegg
primaeligrt tilrettelagt for aring hjelpe dyslektiske elevar med ortografiske vanskar
Naringr det gjeld vaksne med lesevanskar viser forskinga at dei kan ha godt utbytte av
eit undervisningsopplegg som strekkjer seg over 8-10 veker med 4-6 timar undervisning kvar
veke Dersom dei vaksne i tillegg set av tid til heimearbeid er det i stor grad med paring aring fremje
leseferdigheita Naringr det gjeld vaksne er det svaeligrt viktig om dei faringr arbeide med lesestoff som
dei opplever som relevant ut fraring deira arbeidssituasjon (Kruidenier 2002)
Forsking viser ogsaring at elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan bli hjelpte
dersom dei faringr eit tilrettelagt spesialpedagogisk undervisningsopplegg Det blir rapportert om
positive resultat av ulike metodar der ein har fokusert paring innlaeligring av parate ordbilete
innlaeligring av omgrep og bruk av metakognitive strategiar (August og Shanahan 2006)
334 Omfanget av undervisninga
Naringr det gjeld omfanget av undervisninga saring er det ikkje slik at lengre undervisningstid alltid
gir betre resultat (sjaring Truck 2003) Ved innlaeligring av fonemisk medvit for eksempel fann han
at 12 timar (4 timar kvar veke i 3 veker) med intensiv undervisning gav optimal laeligringseffekt
Undervisning ut over desse 12 timane gav ikkje auka laeligring (Truck 2003)
Torgesen (2003) fann heller ikkje at ein auke i hjelpeundervisningstimar fraring 675 til
133 timar gav meir noslashyaktig ordavkoding og betre leseflyt blant lesesvake elevar i alderen 9-
12 aringr Ein kan likevel ikkje sjaring bort fraring at ein auke av undervisningstida fraring 675 til 133 timar
ville ha gitt betre leseferdigheit blant yngre lesarar
Stahl og Heubach (2006) gjennomfoslashrte eit strukturert undervisningsopplegg for elevar
i 2 klasse Maringlsetjinga med prosjektet var aring fremje leseflyten hos elevane Prosjektet gjekk
over eitt skolearingr og hadde foslashlgjande undervisningskomponentar
Laeligraren les ein tekst for elevane
Laeligrar og elevar diskuterer innhaldet droslashftar omgrep fokuserer paring leseforstaringinga og
nyttar ulike forstaringingsstrategiar
Laeligrar og elevar les teksten hoslashgt saman (korlesing)
Elevane les teksten heime for foreldra Foreldra gir hjelp
Logos Logometrica AS
Handbok
157
Elevane les teksten fleire gonger saman med ein annan elev (parlesing og repetert
lesing)
Elevane arbeider vidare med ulike arbeidsoppgaringver relaterte til teksten
Elevane faringr avsett tid til frilesing (vel sjoslashlv ei bok dei oslashnskjer aring lese)
I loslashpet av eitt undervisningsaringr hadde elevane ein gjennnomsnittleg framgang i leseferdigheit
paring 177 undervisningsaringr og dei elevane som skaringra daringrlegast i byrjinga av 2 klasse gjorde
stoslashrst framgang (225 aringr) Berre 3 av 85 elevar
(35 ) oppnaringdde ikkje ei aldersadekvat leseferdigheit i slutten av 2 klasse
Undersoslashkinga til Stahl og Heubach (2006) viser at eit strukturert undervisningsopplegg i
andre klasse med fokus paring leseflyt og leseforstaringing gir stor framgang i auka leseflyt og betre
leseforstaringing jamfoslashrt med effekten av tradisjonell klasseundervisning
335 Organisering av undervisninga
Det finst ulike maringtar aring organisere undervisninga paring
i klasse
i smaring grupper
eacutein- til- eacutein undervisning
Forsking viser at maringten undervisninga blir organisert paring er viktig for aring oppnaring framgang i
leseferdigheit (Gertzen et al2010 Slavin et al 2009) Det er umogeleg aring seie noko generelt
om korleis undervisningstilbodet for elevar med lesevanskar boslashr organiserast I nokre tilfelle
kan ein hjelpe elevane i klassen i andre tilfelle blir hjelpa mest effektiv dersom den blir gitt i
smaring grupper eller i form av eacutein-til-eacutein-undervisning Dette maring ein avgjere ut fraring lokale
forhold og ikkje minst med utgangspunkt i kva eleven sjoslashlv oslashnskjer
Elevar med alvorlege lesevanskar treng eacutein-til eacutein- undervisning eller
gruppeundervisning (Besser et al 2004 Torgesen et al 1999 2001 Vaughn og Linan-
Thompson 2003 Vellutino et al 2004 Juel 1998) Dersom ein nyttar gruppeundervisning
boslashr ikkje gruppa overstige fire elevar Er lesevanskane svaeligrt alvorlege er trulig eacutein-til-eacutein-
undervisning aring foslashretrekkje
Mange laeligrarar har gjort den erfaringa at eleven synest det er kjekt aring faring eacutein-til-eacutein-
undervisning og utan tvil er dette den organiseringsmodellen som gjer det lettast for laeligraren aring
gi eleven tilpassa undervisning og god oppfoslashlging For det foslashrste finst det ikkje to elevtilfelle
som er heilt like og kvar enkelt elev krev derfor eit opplegg som er spesielt tilrettelagt for
hanhenne For det andre og det er det viktig aring vere merksam paring har desse elevane ofte
kjenslemessige problem paring grunn av at dei kjem til kort i lesing Slike elevar er det vanskeleg
aring rdquono inn tilrdquo naringr det er andre elevar til stades
Eacutein- til- eacutein undervisning er spesielt viktig for nokre elevar med
konsentrasjonsproblem for dei som har vanskar med aring samarbeide med andre elevar eller har
vanskar med aring arbeide sjoslashlvstendig
Foslashr det blir avgjort korleis stoslashtteundervisninga skal organiserast er det viktig at eleven
sjoslashlv bli teken med paring raringd Aring tvinge paring ein elev ein organiseringsmodell som hanho ikkje
oslashnskjer hindrar laeligringsprosessen (for oversikt sjaring Blachman 1997 IRA 2002 McGuinness
2004b National Reading Report 2000 Ruddel og Ungrau 2004 Snow Burns og Griffin
1998)
Vi har tidlegare understreka effekten av gruppeundervisning og eacutein-til-eacutein
undervisning (Juel 1998) men ein maring ikkje undervurdere effekten av tilrettelagt
spesialundervisning i klassen I den samanhengen kan ein snakke om ei inkluderande
Logos Logometrica AS
Handbok
158
undervisning Men skal inklusjonen gi positiv effekt trengst effektiv differensiering god
planlegging og eit naeligrt samarbeid mellom dei personane som arbeider med dei lesesvake
elevane (McCay 2004) Dette stiller store krav til klasselaeligrarane Dei maring vere vel kvalifiserte
slik at dei baringde kan identifisere elevar med lesevanskar og vite korleis desse elevane kan faring
adekvat hjelp innanfor den ordinaeligre klasseromsundevisninga
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning
Til slutt i dette kapitlet vil vi peike paring nokre faktorar som er svaeligrt viktige i undervisninga av
lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh
og McCardle 2009)
Til slutt i dette kapitlet vil vi framheve nokre faktorar som nyrare forsking peiker paring som
svaeligrt viktige naringr ein skal undervise lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen
et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh og McCardle 2009)
Elevar med lesevanskar boslashr faring hjelp (i grupper eller som eacutein- til- eacutein undervisning alt
fraring 2 klasse
Eacutein-til-eacutein undervisning er meir effektiv enn undervisning i smaring grupper (feks 20
min 4 gonger i veka 14-16 veker)
Samarbeid med klasselaeligraren
Maringlretta og strukturert klasseundervisning i fleire aringr etter at eacutein-til-eacutein-undervisninga
er avslutta
Laeligraren treng gode kunnskapar om korleis elevar med lesevanskar kan hjelpast
(National Reading Report 2000)
Undervisning om lesinglesevanskar boslashr vektleggjast meir i laeligrarutdanninga
Skolen maring setje av nok ressursar til dei lesesvake
Ikkje setje dei minst kvalifiserte laeligrarane til aring arbeide med lesesvake
Ikkje oslashve paring meir enn tre delferdigheiter pr undervisningsoslashkt
Eleven maring meistre ein ferdigheit foslashr ein ny skal laeligrast
Lesesvake har behov for mykje oslashving
Retesting viktig (feks etter 6 veker)
Eleven maring oppleve aring lykkast ldquoNothing succeeds like successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
159
34 Avsluttande kommentarar
Ulike aringrsaksfaktorar kan liggje til grunn for at ein elev kjem til kort i leselaeligringa Her skal vi
kort nemne nokre eksempel paring ulike faktorar som gjer det vanskeleg aring tileigne seg god
leseferdigheit
Mangelfull og usystematisk leseundervisning
Lite lesetrening
Lite stimulerande heimemiljoslash
Mangelfull organisering av stoslashtteundervisning
Mangelfull laeligrarkompetanse om leseopplaeligring
Manglande motivasjon
Emosjonelle problem
Konsentrasjonsvanskar
Svak evnemessig utrustning
Sansemessige defektar
Lite samarbeid mellom ulike laeligrargrupper og mellom skole og heim
Det er viktig at laeligraren noslashye foslashlgjer med i leseutviklinga til eleven Dette kan for eksempel
skje ved aring kartleggje ordlesinga med jamne mellomrom I denne samanhengen er
Ordkjedetesten eit veleigna hjelpemiddel (Hoslashien og Toslashnnesen 2007a 2007b) Det er alltid eit
faresignal dersom leseutviklinga stansar opp Daring maring det gjennomfoslashrast meir omfattande
diagnostisering for aring finne fram til kva for tiltak som boslashr setjast i verk I denne samanhengen
er Logos ein veleigna test
Nyare forsking har vist kor viktig det er at hjelpeundervisninga tek utgangspunkt i den
kunnskapen som kjem fram gjennom diagnostiseringsarbeidet Resultatet av diagnostiseringa
gir rettleiing om kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring hjelpe lesesvake elevar
til aring oppnaring adekvat leseferdigheit Logos gir hjelp til aring kartleggje sterke og svake
delferdigheiter i leseprosessen og ved repeterte testingar kan laeligraren faring innsikt i om
undervisningsopplegget har den effekten som ein oslashnskjer
Det finst dessverre heller ingen rdquoquick fixrdquo-metode i form av saringkalla alternativ metode
(Allington og Walmsley1995) Naringr det gjeld lesesvake elevar er det meir eit sposlashrsmaringl om
laeligraren har engasjement og evne til aring skape motivasjon hos elevar som har mist trua paring at dei
kan meistre den utfordringa som leselaeligringa foslashrer med seg Vi treng engasjerte og
kunnskapsrike laeligrarar som har tru paring at eleven kan laeligre aring lese (Hoslashien 2007b) og som har
innsikt i aring utarbeide eit samla undervisningsoppleg I samband med dette arbeidet kan det vere
nyttig aring ha kunnskapar om ulike treningsoppgaringver og metodar som ein kan bruke alt etter
resultatet av diagnostiseringa
I denne samanhengen er det ogsaring viktig aring innhente bakgrunnsinformasjonar som kan vise
Kva for hjelp eleven har faringtt tidlegare
Effekten av hjelpeundervisninga
Finst lesevanskane hos andre familiemedlemmer
Helsemessige faktorar som kan paringverke leselaeligringa
Emosjonelle og motivasjonelle faktorar
I kva grad foreldra er involverte og engasjerte i skolearbeidet til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
160
Det er viktig at testresultata til eleven blir supplerte med eit intervju med foreldra Naringr det
gjeld eksempel paring informasjonar som er relevante i samband med minoritetsspraringklege elevar
sjaring Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003
Resultata paring Logos-testen supplert med resultat paring andre proslashvar og relevante
bakgrunnsinformasjonar vil gi eit godt grunnlag for aring vurdere mogelege aringrsaker til
lesevanskane Resultata vil ograveg gi rettleiing for aring utarbeide individuelle laeligreplanar som
konkretiserer kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk
Resultata paring Logos supplert med andre relevante opplysningar gir nyttige informasjonar naringr
ein skal lage individuelle laeligreplanar Baringde elevar og foreldre maring haldast orienterte om kva for
tiltak som blir sette i verk og verknaden av stoslashtteundervisninga Resultata fraring
diagnostiseringa og laeligraren sine vurderingar kan ein saman med elevarbeid samle i ei
elevmappe som ein kan nytte naringr ein samtalar med dei foslashresette
I engelskspraringkleg litteratur om leselaeligring er termen rdquoscaffoldingrdquo blitt svaeligrt populaeligr
(Fournier og Graves 2002) Paring norsk nyttar ein ofte ordet rdquostillasbyggingrdquo Stillasbygging vil
seie ei undervisning som er situasjonsbunden og dynamisk og der undervisninga blir endra
etter som eleven laeligrer og utviklar seg Eit godt laeligringsmiljoslash kjenner ein ogsaring ved at baringde elev
og laeligrar faringr medansvar for laeligringsprosessen
Det er viktig at skolen foslashlgjer med paring kva for effekt undervisninga har Dette krev at
diagnostiseringa ikkje blir utfoslashrt berre eacutein gong men at det blir teke testar jamt Dersom
undervisningsopplegget ikkje gir det resultatet ein oslashnskjer boslashr opplegget justerast
Maringlsetjinga for god stoslashtteundervisning er at dei lesesvake skal oppnaring funksjonell
leseferdigheit
Naringr ein legg til rette undervisningsopplegg for ein elev melder alltid sposlashrsmaringlet seg
om ein skal proslashve aring byggje opp den svake strategien eller om ein skal ta utgangspunkt i dei
sterke sidene hos eleven Dette er eit sposlashrsmaringl som det ikkje finst noko generelt svar paring men
som maring vurderast i kvart enkelt tilfelle Ei vurdering av resultata paring Logos vil gi laeligrarane eit
godt utgangspunkt for aring utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg for elevar med
lesevanskar
Mange lesesvake har slite med lesevanskane sine i mange aringr Dei har blitt fanga i ein
vond og vanskeleg laeligringsspiral Dei har strevd og maring framleis streve for aring tileigne seg
funksjonell leseferdigheit Dei fortener aring vite at dei ikkje treng aring streve aleine men at dei har
med seg ein rettleiar som kan hjelpe dei til aring sjaring kva som er foslashremaringlstenleg aring leggje vekt paring
og som viser dei kva dei sjoslashlv kan gjere for aring utvikle sine eigne ferdigheiter Mange av dei
treng ein stoslashttespelar som kan hjelpe oppmuntre og kanskje dytte dei litt vidare framover paring
vegen mot funksjonell leseferdigheit
Jau det skal eg greie
ja det garingr nok an
om nokon vil seie
dei trur at eg kan Ingvar Moe
Det er ogsaring viktig aring ta med lesaren paring avgjerdsprosessar som vedkjem hanhenne Mange
elevar opplever det slik at skolen (laeligraren) tek avgjersler som gjeld dei utan at dei sjoslashlv blir
tekne med paring raringd Dette kjennest som om pedagogiske tiltak blir rdquotrekte ned over hovudetrdquo paring
dei Det er lett aring skjoslashnne at ein slik framgangsmaringte ikkje aukar elevmotivasjonen eller fremjar
eit godt laeligringsmiljoslash
I samband med undervisninga av elevar med lesevanskar er det spesielt viktig med
godt samarbeid mellom alle dei som har med eleven aring gjere Foslashrst og fremst vil vi understreke
Logos Logometrica AS
Handbok
161
at det er viktig med eit naeligrt samarbeid med foreldrefoslashresette (Topping 2002) Mange foreldre
oslashnskjer gjerne aring hjelpe for at barnet skal meistre lesinga betre Det er oftast foreldra som foslashrst
merkar at sonendottera har lesevanskar Det er dei som kjenner barnet best og som bruker
mest tid saman med barnet for eksempel ved lekselesing Dei har mange gonger eit godt
samanlikningsgrunnlag i eldre soslashsken og veit om lesevanskane garingr igjen i familien Det er
sjoslashlvsagt best for alle partar at skolen utnyttar den kunnskapen foreldra sit inne med og deira
vilje til aring samarbeide Men foreldra vil ha bruk for rettleiing av laeligrarane ved skolen om kva
dei skal gjere og om kor mykje dei boslashr hjelpe Det er viktig baringde for aring sikre kontinuitet i
undervisninga og for aring unngaring aring utmatte eleven med for mykje skolearbeid
Ein stor meta-analyse i regi av National Institute for Literacy (Seacuteneacutechal 2006) viste at
leseresultata blei betre naringr foreldra blei trekte med Undersoslashkinga omfatta 1174 familiar med
barn fraring barnehage (Kindergarten) til 3 klasse Samanlikna med kontrollgruppa viste
forsoslashksgruppa ein effektskaringr paring 068 (Cohenrsquos d-verdi) og den positive effekten var like stor
for barn med lesevanskar som for barn med normal leseferdigheit Det kunne heller ikkje
paringvisast at ulik sosio-oslashkonomisk status hadde noko aring seie
Tre former for involvering blei kartlagt a) direkte undervisning b) lytte naringr barnet les
og c) lese for barnet Meta-analysen viste at effekten var to gonger stoslashrre naringr foreldra direkte
involverte seg i leseundervisninga samanlikna med effekten av passiv lytting naringr barnet las
Vidare fann analysen at aktiv undervisning var 6 gonger meir effektiv enn lesing for barnet
Undersoslashkingar viser at spesialpedagogiske tiltak er mest effektive i dei tilfella der
klasselaeligrar og spesialpedagog har eit naeligrt samarbeid fordi dette gjer det lettare for elevane aring
sjaring samanhengen mellom det som blir lagt vekt paring i det spesielle treningsopplegget og det
som er tema i vanleg klasseundervisning
Internasjonal forsking viser at det er ein samanheng mellom gode leseresultat og godt
utbygde klasse- og skolebibliotek (Egan 1992 Krashen 1995 McKenzie 2005) Vi vil derfor
understreke verdien av samarbeid med personalet knytt til skolebiblioteket ogeller
folkebiblioteket Dette er spesielt viktig for lesesvake elevar fordi denne gruppa er saring
avhengig av at dei finn boslashkertekstar som appellerer til deira interesser og til deira nivaring i
leseferdigheit Bibliotekarane er godt kvalifiserte til aring hjelpe og rettleie elevane med aring finne
boslashker som kan vekkje leselysta deira
Eit godt laeligringsmiljoslash er gjennomsyra av varme personlege relasjonar mellom elev og
laeligrar Naringr eleven opplever at laeligraren bryr seg aukar sjansane for utvikling og laeligring
dramatisk (Hoslashien 1999 2007b) Mykje tyder paring at enkelte lesemetodar gir gode resultat fordi
dei gir rom for eacutein-til-eacutein-relasjon mellom laeligrar og elev I ein slik relasjon aukar sjansen for
intensitet uthald og frekvens i arbeidet Men framfor alt gir den rom for tillit varme
innleving og samspel I den samanhengen vil vi spesielt understreke kor viktig det er at
lesaren faringr tilfredsstilt sine grunnleggjande behov for tryggleik og kjaeligrleik og at
undervisninga blir lagt til rette slik at hanho opplever aring lykkast ldquoNothing succeeds like
successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
162
VI REFERANSER
Aaron P G (1989) Dyslexia and hyperlexia Boston MA Kluwer Academic Press
Adams M J (1990) Beginning to read Thinking and learning about print Cambridge MA MIT Press
Adams M J (2004) Modelling the connection between word recognition and reading In R B Ruddell og N J
Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading
Association
AllardB Rudquist M amp Sundblad B (2009) Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling Oslo Cappelen
Damm Akademisk
Allard B Skaathun S amp Roslashskeland (2007) Fleire vegar mot mallet Lese- og skrivevanskar I vidaregaringance
skole Oslo Cappelen Damm Akademisk
Allington R L amp Walmsley S A (1995) No Quick Fix New York NY Teachers Colleges
Anderson RC (2004) Role of the readerrsquos schema in comprehension learning and memory In R B Ruddell
and N JUnrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Anmark V amp Refsahl V (2010) Gode lesestrategier - paring mellomtrinnet Oslo Cappelen Damm Akademisk
Arnbak E (2004)When are poor reading skills a threat to educational achievement Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 17 459ndash482
Arnberg L (2004) Saring blir barn tvaringspraringkliga Stockholm Wahlstroumlm og Widstrand
Aspeli W (2007) Skriv ut Kreativ skriving i skolen Oslo Cappelen Damm Akademisk
August D amp Shanahan T (2006) Introduction and methology In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersey Erlbaum
Austad I(Red) (2003) Mening i tekst Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Badian NA (1999) Reading Disabilities Defined as a Discrepancy Between Listening and Reading
Comprehension Journal of Learning Disabilities 32 138-148
Badian N A (2000a) Prediction and prevention of reading failure Baltimore Maryland York Press
Badian N A (2000b) Do orthographic skills contribute to prediction of reading In N A
Badian (Ed) Prediction and prevention of reading failure Timonium Maryland York Press
Badian N A (2005) Does a visual-orthographic deficit contribute to reading disability Annals of Dyslexia 43
90-109
Baker C (1996) Foundations of bilingual education and bilingualism (2nd Edition) Clevedon Multilingual
Matters
Ball E og Blachman B A (1988) Phoneme segmentation training Effect on reading readiness Annals of
Dyslexia 38 208-225
Beaton A A (2004) Dyslexia reading and the brain New York Psychology Press
Logos Logometrica AS
Handbok
163
Berninger V (1994a) Reading and writing acquisition A developmental neuropsychological perspective
Madison WI Brown and Benchmark
Berninger V (1994b) The Varieties of Orthographic Knowledge 1 Theoretical and Developmental Issues
London Kluwer Academic Publishers
Berninger V (1995) The Varieties of Orthographic Knowledge II Relationship to phonology reading and
writing London Kluwer Academic Publishers
Berninger V Nagy W E Carlisle J Thomson J Hoffer D Abbott S RichardsT amp Aylward E (2003)
Effective treatment for children with dyslexia in grades 4-6 In B R Foorman (Ed) Prevention and
remediation reading difficulties Baltimore New York
Besser S Brooks G Burton M Parisella M Spare Y Statford S amp J Wainwright J(2004) Adult
literacy learnersacute difficulties in reading an exploratory study Sheffield UK National Research and
Development Centre for adult literacy and numeracy
Bishop D V M amp Adams M J (1990) A prospective study of the relationship between specific language
impairment phonological disorders and reading retardation Journal of Child Psychology and
Psychiatry 31 1027-1050
Blachman B A (1997) Foundations of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention
Mahwah NJ Erlbaum
Bowey J A (2005) Predicting individual differences in learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds)
The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Bowers P G amp Ishaik G (2003) RANacutes contributions to understanding reading disabilities In H L
Swanson K R Harris og S Graham (Eds) Handbook of learning disabilities New York Guildford
Press
Brady S A (1997) Ability to encode phonological representations An underlying difficulty of poor readers In
B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early
intervention Mahwah NJ Erlbaum
Brown A L Palinscar A S amp Armbruster B B (2004) Instruction comprehension-fostering activities in
interactive learning situation In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes
of reading Newark DE International Reading Association
Bruck M (1990) Word recognition skills of adults with childhood diagnosis of dyslexia Developmental
Psychology 26 439- 454
Bruck M (1998) Outcomes of adults with childhood histories of dyslexia In C H Hulme og R M Joshi
(Eds) Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Bruck M (1992) Persistence of dyslexicsrsquo phonological awareness deficits Developmental Psychology 26
874-886
Bruck M amp Treiman R (1990) Phonological awareness and spelling in normal children and dyslexia The case
of initial consonant clusters Journal of Experimental Child Psychology 50 156-178
Braringten I (2007) Leseforstaringelse Lesing i kunnskapssamfunnet ndash teori og praksis Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Bull T (1985) Lesing paring barnas talemaringl Oslo Novus forlag
Burgess S R amp Lonigan C J (1998) Bidirectional relations of phonological sensitivity and remedial abilities
Evidence from a preschool sample Journal of Experimental Child Psychology 70 117-141
Boslashyum S amp Oslashydvin A (2003) Evaluering av Drill Sogndal Vestlandsforsking
Logos Logometrica AS
Handbok
164
Byrne B (1998) The foundation of literacy The childrsquos acquisition of the alphabetic principle East Sussex
Psychological Press
Byrne B (2005) Theories of learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds) The Science of reading A
handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Cain K amp Oakhill J (1998) Comprehension skill and inference-making ability Issues of causality In C
Hulme og M Joshi (Eds) Reading and spelling Developmental disorders Mahwah NJ Erlbaum
Carrell P L amp Eisterhold C (1998) Schema theory and ESL reading pedagogy In P L Varrell J Devine og
D E Eskey (Eds) Interactive approaches to second language reading Cambridge Cambridge
University Press
Carver PR amp Clark SW(1998) Investigating reading disabilities using the rauding diagnostic system
Journal of Learning Disabilities 31 453-471
Catts H W amp Kamahi A G (2005) Language and reading disabilities Boston Pearson
Coltheart M (2005) Modeling reading The dual-route approach In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publising
Cutting LE Eason SHYong KM amp Ilberstadt A(2009) How children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Curtis M E amp Kruidenier J R (2005) A summary of scientifically based research principles Teaching adults
to read Washington DC National Institute for Literacy
Dahle G amp Wold K (2009) Velkommen til spraringket Skriveoslashvelser for laeligrere elever og andre skrivelystne
Oslo Cappelen Damm Akademisk
Davis N amp Compton DL ( 2008) Falling Through the Cracks Children who are exceptions to the RTI
Identification Process Language Learning and Education 15 41-45
Das J P (2009) Reading Difficulties and Dyslexia An Interpretation for Teachers Thousand Oaks California
SAGE Publications
Dressler C amp Kamil M L (2006) First -and second -language literacy In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
Eden G F Stern J F Wood M H amp Wood F B (1995) Abnormal processing of visual problems in
dyslexia Journal of Learning Disabilities 28 272-290
Egan PJ (1992) Bridging the gap between the student and the library College Teaching 41 67-70
Egeberg E (2007a) Spraringkutvikling og tospraringklighet I E Egeberg (Red) Minoritets-spraringklige med saeligrskilte
behov En bok om utredningsarbeid Oslo Cappelen Akademiske Forlag As
Egeberg E (2007b) Vurderinger av forutsetninger for lesing og skrivingI E Egeberg (Red)
Minoritetsspraringklige med saeligrskilte behov En bok om utredningsabeid Oslo Cappelen Akademiske
Forlag As
Ehri LC (1993) How English orthography influences influences phonological knowledge as children learn to
read and spell In R J Scholes (Ed) Literacy and language analysis Hillsdale NJ Lawrence Erlbaum
Associates 21-43
Ehri L C (1997) Sight word learning in normal readers and dyslexics In BA Blachman (Ed) Foundation of
reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Logos Logometrica AS
Handbok
165
Ehri LC (1998a) Grapheme-phoneme knowledge is essential to read words in English In JLMetsala og LC
Ehri (Eds) Word revcognition in beginning literacy Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (1998b) Word reading by sight and by analogy In C Hulme og R M Joshi (Eds) Reading and
Spelling Development and Disorders Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (2002) Phases of acquisition in learning to read words and implications for teaching British Journal
of Educational Psychology Monograph Series1 7-28
Ehri LC (2004) Teaching Phonemic awareness and Phonics In P McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice
of Evidence in Reading Research Baltimore Paul Brookes
Ehri LC (2005) Development of sight word reading Phases and findings In M J Snowling og C Hulme
(Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Ehri LC amp McCormickC (2004) Phases of word learning Implications for instructional strategies In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Elbro C (1990) Differences in Dyslexia Koslashbenhavn Munksgaard
Elbro C (1991) Dyslexics and normal beginning reader read by different strategies A comparison of strategy
distributions in dyslexics and normal readers International Journal of Applied Linguistics1 19-37
Elbro C (1997) Reading-listening discrepancy definitions of dyslexia In R Reitsma og L Verhoven (Eds)
Problems and Interventions in Literacy Development Amsterdam Vrie University
Elbro C Borstroslashm I amp Petersen D (1998) Early linguistic abilities and reading development Prediciting
dyslexia from kindergarten The importance of distinctness of phonological representations of lexical
items Reading Research Quarterly 33 36-60
Elbro C og Nygaard Jensen M (2005) Quality of phonological representations verbal learning and
phoneme awareness in dyslexic and normal readers Scandinavian Journal of Psychology 46 375-
384
Elkonin B (1973) Methods of teaching reading In J Downing (Ed) Comparative reading Cross-national
studies of behavior and processes in reading and writing New York MacMillan Company
Engen L (2001) Kartlegging av leseferdighet Laeligrerveiledning og Ideacutehefte for 2 og 3 klasse Oslo
Udanningsdirektoratet
Engen L (2002) Ideacutehefte til observasjonsmateriell for 1 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Engen L (2003a) Laeligrerens ABC Oslo DAMM og Soslashnn
Engen L (2003b) Foreldrenes ABC Haringndbok i lese- og skriveopplaeligring Oslo DAMM og Soslashn
European Federation of Psychologists Associations (2013) EFPA Board of Assessment Document 110c Test
Review Form ndash Version 426
Fawcett AF (2001) Dyslexia Theory og Good Practice London Whurr Publishers
Feifer S (2011) How SLD manifests in reading In DP Flanagang og V C Alfonsono (Eds) Essentials
og Specific Learning Disability Identification Hoboken NJ Wily og Sons Inc
Finbak L (2004) Stavefeil under lupen Presentasjon av en pedagogisk modell for aring beskrive stavefeil Oslo
VOX
Logos Logometrica AS
Handbok
166
Francis DJ Fletcher JM og Morris R (2009) Recent Methodological Advances in the Analysis of
Developmental Data An Introduction to Growth Mixture Models In KPugh og P McCardle (Eds)
How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Frederickson N amp Frith U (1998) Identifying dyslexia in bilingual children A phonological approach with
Inner London Sylheti speakers Dyslexia 4 119-131
Fletcher J M Denton C amp Francis D J (2005) Validity of alternative approaches for the identification of
LD Operationalizing unexpected underachievement Journal of Learning Disabilities 38 545-552
Fletcher M J Lyon G R Fuchs L S amp Barnes MA (2007) Learing disabilities From Identification to
Intervention New York NY The Guilford Press
Fletcher- Franzen amp Reynolds C R (2008) Neuropsychological Percpectives on Learning Disabilities in the
Era of RTI Hoboken NJ John Wiley og Sons
Foorman B R (Ed) (2003) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Foorman B R Francis D J Shaywitz S E Shaywitz B A amp Fletcher J (1997) The case for early
reading intervention In B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia
Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Foorman B R Seals L M Anthony J amp Pollard-Durodala S (2003) Vocabulary enrichment program for
third and fourth grade African-American students Description implementation and impact In B R
Foorman (Ed) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Fournier D N E amp Graves M F (2002) Scaffolding adolescentsacute comprehension of short stories Journal of
Adolescent and Adult Literacy 46 30-30
Francis D J Lesaux N K amp August D (2006) Language of instruction In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Frost E D (2000) Bilingualism or dyslexia- language difference or language disorder In L Peer and G Reid
(Eds) Multilingualism literacy and dyslexia London David Fulton Publishers
Frost J (2003) Prinsipper for god leseopplaeligring Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Frost R (2005) Orthographic systems and skilled word recognition In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Frost J (2009) Prinsipper for god leseopplaeligring Innfoslashring i den foslashrste lese- og skriveopplaeligringen Oslo
Cappelen Damm Akademisk
Frost et al ( 2009) Mapping the Word Reading Circuitry in Skilled and Disabled Readers In K Pugh og P
McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Fuchs D amp Fuchs L (2006) Introduction to response to intervention What why and how valid is it
Reading Research Quarterly 41 92-128
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2003) Kartlegging av minoritetsspraringklige elevers spraringkferdigheter Oslo
Fylkesmannen i Oslo
Gabrielsen E Heber E og Hoslashien T (2008) Unge og voksne med lesevansker Bryne Logometrica as
Gabrielsen E amp Myrberg M (2001) Adult education for at-risk groups In A Tuijnman og Z Hellstroslashm
(Eds) Curious minds Nordic adult education compared Copenhagen Nordic Council of Ministers
Gersten et al (2009) Assisting students struggling with reading Washington Institute of Education Sciences
US Department of Education
Logos Logometrica AS
Handbok
167
Goldenberg C Rueda R S amp August D (2006) Sociocultural influences on the literacy attainment
of language-minority children and youth In D August og T Shanahan (Eds) Developing literacy in
second- languages learners Report of the national literacy panel on language-minority children and
youth Mahwah NJ Erlbaum
Goswami U (1997) Learning to read different orthographies Phonological awareness orthographic
representations and dyslexia In C Hulme og M J Snowling (Eds) Dyslexia biology cognition and
intervention London Whurr
Graham S Struck M Richardson J amp Berninger V (2006) Dimensions of good and poor handwriting
legibility in first and second graders Motor programs visual-spatial arrangement and letter formation
parameter setting Developmental Neuropsychology 29 43-60
Graham S Weintraub N amp Berninger V (2004) Which manuscript letters do
Primary grade children write legibly Journal of Educational Psychology 3 488-
497
Grayson T E Wermuth T R Holub T M amp Anderson M L (1997) Effective practices of transition from
school to work for people with learning disabilities In PJ Gerber og S D Brown (Eds) Learning
disabilities and employment Texas Pro-Ed
Grigorenko E L et al (1997) Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on
chromosomes 6 and 15 American Journal of Human Genetics 60 27-39
Grigorenko E L amp Naples A J (2009) The Devil Is in the Details Decoding and Genetics of Reading In K
Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Groslashntvedt KK (2012) Tidlig hjelp- ikke vent og se Lesevansker hos spraringklige minoriteter Bruk av Logos ved
kartleggingdiagnostisering Bryne Logometrica as
Hagtvet B E (2001) Skriftspraringklig utvikling gjennom lek Hvordan skriftspraringket kan stimuleres i
foslashrskolealderen Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E amp Paacutelsdoacutettir H (1992) Lek med spraringket Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E Frost J amp Refsahl V (2011) Den intensive leseopplaeligringen Dialog og mestring naringr lesing har
laringst seg Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hale J B Wycoff K L amp Fiorello C A (2011) RTI and Cognitive Hypothesis testing for Identification and
Intervention of Specific Learning Disabilities The Best of Both Worlds In D P Flanagan amp V C
Alfonso Essentials of Specific Learning Disability Identification (pp 173-201) New Jersey John
Wiley amp Sons Inc
Hedenfalk A Munck L amp Palm A (2011) God leseutvikling i praksis Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hansen J amp Pearson P (1983) An instructional study Improving the inferential comprehension of good and
poor fourth grade readers Journal of Educational Psychology 75 221-229
Harreschou M amp Laeligrum M (2002) Gyldendals nye ABC Oslo Gyldendal Undervisning
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004a) Ameliorating early reading failure by integrating the
teaching of reading and phonological skills The phonological linkage hypothesis Child Development
65 41-57
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004b) Explicit phonological training combined with reading
instruction helps young children at risk of reading failure Journal of Child Psychology and Psychiatry
45 338- 358
Healy J M (1998) Failure to connect How commuters affect our childrenrsquos minds- for better and worse New
York Simon og Schuster
Logos Logometrica AS
Handbok
168
Herrlin K amp Lundberg I (2008) God leseutvikling Kartlegging og oslashvelser Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Hoffmann FJ Sheldon K L Minskoff E H Sautter S W Steidle E F Baker D P Bailey M B and
Echols L D(1987) Needs of learning disabled adults Journal of Learning Disabilities 20 43-52
Hvenekilde A Hyltenstam K og Loona S(1996) Spraringktilegnelse og tospraringklighet
I T O Engen (Red) Minoritetselever og spraringkopplaeligring Oplandske Bokforlag
Hyltenstam K (Red) (1996) Tvaringspraringklighet med foumlrhinder Lund Studentlitteratur
Hoslashien I (1999) Klart eg kan Bryne Logometrica as
Hoslashien I (2014) HUSKESNU Bryne Logometrica as
Hoslashien T (2008) Hva er dysleksi I FE Toslashnnessen E Bru og E Heiervang Lesevansker og livsvansker
Stavanger Hertervig Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2000) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2012 revidert utgaringve) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T Lundberg I Stanovich K E amp Bjaalid I K (1995) Components of phonological awareness
Reading and Writing 7 1-18
Hoslashien-Tengesdal I (2010) Is the Simple View of Reading too Simple Scandinavian Journal of Educational
Research 5 451-469
Hoslashien-Tengesdal I (2012) Remediating Reading Difficulties A Study among Poor Decoders in Grade 3 In I
Hoslashien-Tengesdal Components of Reading ndash Theory and Practical Implications (Doctoral thesis)
Stavanger Invivo
Hoslashien-Tengesdal I amp Hoslashien T (2012) The Reading Efficiency Model An extention of the Componential
Model of Reeding Journal of Learning Disabilities 45 467-79
Hoslashien-Tengesdal I amp Toslashnnessen F E (2011) The Relationship between Phonological Skills and Word
Decoding Scandinavian Journal of Psychology 12 53-103
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007a) Ordkjedetesten (bokmaringl) Bryne Logometrica as
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007b) Ordkjedetesten (nynorsk) Bryne Logometrica as
Hoslashigaringrd A (2004) Barns spraringkutvikling ndash muntlig og skriftlig Oslo Tano Aschehoug
International Reading Association (2002) Evidence-based reading instruction Putting the National Reading
Panel Report into practice Newark DE International Reading Association
Jackson N amp Coltheart M (2001) Routes to reading success and failure New York Psychology Press
Jennings J H Caldwell J Aamp Lerner J W (2006) Reading Problems Assessment Boston Pearson
Jonsbraringten B W (2000) Leseark Klepp Info Vest Forlag
Jordan D R (2002) Overoming Dyslexia in Children Adolescences and Adults Austin TX Pro-Ed
Joshi R M amp Aaron P G (2000) The component og reading Simple view of reading make a little more
complex Reading Psychology 21 85-97
Logos Logometrica AS
Handbok
169
Juel C (1988) Learning to read and write A longitudinal study of 54 children from first through fourth grades
Journal of Educational Psychology 80 437-447
Juel C (1998) What kind of one-to-one tutoring helps a poor reader In C Hulme og R M Joshi (Eds)
Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Juel C amp Minden-Cupp C (2004) Learning to read words Linguistic units and instructional strategies In R
B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Kamil ML (2004) Vocabulary and comprehension instruction Summary and Implictions of the National
Reading Panel Findings In McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice of Evidence in Reading
Research Baltimore Paul H Brookees Publishing
Katz L amp Shaywitz B A (1997) Subtypes of dyslexia An old problem revisited In B A Blachman (Ed)
Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ
Erlbaum
Kintsach W amp Rawson K A (2005) Comprehension In M J Snowling og C Hulme (Eds) The science of
reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Klein C amp Sunderland H (1998) Dyslexia good practice guide London Language and Literacy Unit
Krashen SD (1995) School libraries public libraries and the NAEP reading scores School Library Media
Quarterly 23 235-237
Kruidenier J (2002) Research-based principles for adult basic education reading instruction Washington
DC National Institute for Literacy
Kuhn M R amp Stahl S A (2004) Fluency A review of developmental and remedial practices In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Kulbrandstad L I (2003) Leseopplaeligring for elever fra spraringklige minoriteter I I Austad (Red) Mening i tekst
Teorier og metoder i grunnleggende lese - og skriveopplaeligring Oslo Cappelen Forlag
LaasonenM ServiceELipsanenJ amp Virsu V (2010) Adult developmental dyslexia in a shallow ortography
Are there subgroups Reading and Writeing An International Journal (Published online)
Lesaux N K amp Geva E (2006) Synthesis Development of literacy in language-minority students In D
August og T ShanahanT (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the
national literacy panel on language-minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
LaBerge D amp Samuels J (1974) Toward a theory of automatic information processing in reading Cognitive
Psychology 6 293-323
Letrud K H A (1992) Hvorledes opplever voksne med prestasjonsangst sin egen laeligringssituasjon Oslo UiO
Lie A (1991) Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade children
Reading Research Quarterly 23 234-250
Lovett M W Steinbach K amp Frijters J (2000) Remediation the core deficits of developmental reading
disabilities A double-deficit perspective Journal of Learning Disabilities 33 334-358
Lloyd S (1992) The phonics handbook Essex England Jolly Learning Ltd
Lundberg I (2001) Vilken bild aumlr raumltt Stockholm Natur och Kultur
Lundberg I (2007) Bornholmsmodellen Vaumlgen till laumlsning Spraringklekar i foumlrskoleklass Stockholm Natur och
Kultur
Logos Logometrica AS
Handbok
170
Lundberg I (2009) God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Cappelen Damm Akademisk
Lundberg I (2010) Laumlsningens psykologi och pedagogik Stockholm Natur og Kultur
Lundberg I Frost J amp Petersen P (1988) Effects of an extensive program for stimulating phonological
awareness in preschool children Reading Research Quarterly 23 264-293
Lundberg I amp Hoslashien T (2001) Dyslexia and phonology In A Fawcett (Ed) Dyslexia theory and good
practice London Whurr
Lupker SJ (2005) Visual Word Recognition Theories and Findings In MJ Snowling og C Hulme The
Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publising
Lyster S (1994) Spraringkrelaterte laeligrevansker hos leser og ungdom Oslo Universitetsforlaget
McCardle P amp Chhabra P (2004) The voice of evidence in reading research Baltimore Brooks
McCay N (2004) The case for dyslexia friendly schools In G Reid og A Fawcett (Eds)
Dyslexia in context Research policy and practice London Whurr
McKinney J D (1990) Longitudinal research on the behavioural characteristics of children with learning
disabilities In J Torgesen (Ed) Cognitive and behavioural characteristics of children with learning
disabilities Austin TX PRO-Ed
McGuinness D (2004a) Language development and learning to read Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004b) Early reading instruction What science really tells us about how to teach reading
Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004c) Growing a Reader fro Birth Your Child`s Path from Language to
Literacy New York NY WW Norton og Company
McGuinness C McGuinnes D amp McGuinness G (1996) Phono-Graphix A new method for remediating
reading difficulties Annals of Dyslexia 46 73-96
McKenzie J (2005) Power Reading and the School Library Library Media Connection Vol 14nr 6
Moats L (1995) Spelling Development disabilities and instruction Baltimore York Press
Moats L (1996) Phonological spelling errors in the writing of dyslexic adolescents Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 8 105-119
Morton J amp Frith U (1995) Causal modeling A structural approach to developmental psychopathology In D
Cichetti et al (Eds) Developmental psychopathology Vol 1 Theory and methods New York Wiley
Morris D (2009) Diagnosis and Remediation of Reading Problems New York The Guilford Press
Mossige N Skaathun A amp Roslashskeland M (2007) Fleire vegar mot maringl Lese- og skrivevanskar i
vidaregaringande skole Oslo Cappelen Akademiske Forlag
Muter V (2003) Early reading development and dyslexia London Whurr
Nagy W E amp Scott J A (2004) Vocabulary processes In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical
models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Nation K (2005) Childrenacutes reading and comprehension difficulties In M J Snowling og C Hulme The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
National Reading Panel (2000) Teaching children to read An Evidence-Based Assessment of the Scientific
Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction Washington DC National Academy
Press(wwwniflgov)
Logos Logometrica AS
Handbok
171
Nyborg M amp Nyborg R (1995) Begrepsundervisningsmodellen Oslo INAP
Nordahl T amp Sunnnevaringg AK (2008) Spesialundervisningen i grunnskolen Stor avstand mellom idealer
og realiteter Rapport nr 2 Elverum Hoslashgskolen i Hedmark
OECD amp Statistics Canada (2005) Literacy economy and society Results of the first international literacy
study Paris OECD
Oftedal M (1995) Ideacutehefte 6 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Oftedal M (1997) Ideacutehefte 9 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Olson R K (1997) Computer-based remedial training in phoneme awareness and phonological skills Scientific
Studies of Reading 1 235-253
Olson R Byrne B amp Samuelsson S (2009) Reconciling Strong Genetic and Strong Enviromental Influences
on Individual Differences and Deficits in Reading Ability In KPugh og P McCardle (Eds) How
Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Olofsson Aring amp Lundberg I (1985) Evaluation of long term effects of phonemic awareness training in
kindergarten Illustration of some methodological problems in evaluation research Scandinavian
Journal of Psychology 26 21-34
Orton Dyslexia Society (1997) Informed instruction for reading success Foundations for teacher preparation
Baltimore The Orton Dyslexia Society
Palinscar A amp Brown A (1985) Reciprocal teaching A means to a meaningful end In J Osborn P Wilson
og R Anderson (Eds) Reading education foundations for a literate America Lexington MA DC
Heath
Pearson P amp Leys M (1985) Teaching comprehension In T Harris og E Cooper (Eds) Reading thinking
and concept development New York College Board Publications
Pennington BF (2009) Diagnosing Learning Disorders A Neuropsychological framework New York The
Guilford Press
Pennington B F amp Olson R K (2005) Genetics of Dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Perfetti C A (1985) Reading ability New York Oxford University Press
Perfetti C A Landi N amp Oakhill J (2005) The acquisition of reading comprehension skill In M J
Snowling og C Hulme The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Pressley M Wharton-McDonald R Allington R Block C Morrow L Tracey D et al (2001) A study of
effective first-grade literacy instruction Scientific Studies of Reading 5 35-58
Pugh K amp McCardle P (2009) How Childen Learn to Read New York Psychological Press
Ramus et al (2003) Theories of developmental dyslexia insights form a multiple case study of dyslexics adults
Brain 126 841-865
Ramus F amp Szenkovits G (2009) Understanding the Nature of the Phonological Deficit In K Pugh og
P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York Psychological Press
Reid G (2005) Dyslexia and Inclusion London David Fulton Publishers
Reid G amp Kirk J (2005) Dyslexia in adults Education and employment New York John Wiley og Sons
Romani C Olson A og DiBetta AM (2005) Spelling disorders In MJ Snowling og C HulmeC (Eds)
The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Logos Logometrica AS
Handbok
172
Ruddell R B amp Unrau N J (Eds) (2004)Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Rueckl J G amp Seidenberg M S (2009) Computeational Modeling and the Neural Bases of Reading and
Reading Disorders In K Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Sadoski M amp Paivio A (2004) A dual coding theoretical model of reading In R BRuddell og N J Unrau
(Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Santa C (2005) Laeligre aring lese Bryne Logometrica as
Santa C amp Hoslashien T (1999) First Steps A program for early intervention of reading problems Reading
Research Quarterly 34 22-29
Scarborough H (1990) Very early language deficits in dyslexic children Child Development 61 1728-1743
Searls E F (1985) How to use WISC-r scores in readinglearning disability diagnosis Newark DE
International Reading Association
Seacuteneacutechal M (2006) The effect of family literacy interventions on childrenrsquos acquisition of reading
Washington DC National Institute for Literacy
Serafini F (2004) Lessons in comprehension Portsmouth NH Heinemann
Seymour P H K (2005) Eraly Reading Development in European Orthographies In M J Snowling og C
Hulme (Eds) The Science of Reading A Handbook Oxford Blackwell Publishing
Shanahan T amp Beck I (2006) Effective literacy teaching for english-language learners In D August og T
Shanahan (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel
on language-minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Share D (1995) Phonological recoding and orthographic learning A direct test of the self-teaching hypothesis
Journal of Experimental Child Psychology 72 95-129
Share D amp Stanovich K (1995) Cognitive processes in early reading development Accommodating
individual differences into a model of acquisition Issues in Education Contributions from Educational
Psychology 1 1-57
Shaywitz S (2003) Overcoming dyslexia New York Alfred A Knopf
Shaywitz et al (2007) Management of Dyselxia Its Rationale and Underlying Neurobiology Pediatric Clinics
54 609-623
Siegel LS (2009) Remediation of Reading Difficulties in English-Language Learning Strategies In KPugh
og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Skjelfjord V (1983) Analysetrening i den foslashrste leseopplaeligringen Oslo Universitetsforlaget
Skaalvik S (1999) Hverdag arbeid og utdanning Trondheim Tapir
Skaalvik EM amp Skaalvik S (2005) Skolen som laeligringsarena Selvoppfatning motivasjon og laeligring Oslo
Universitetsforlaget
Skaathun A (1992) Bokstavlaeligring Metodisk opplegg for laeligrere Oslo LNUCappelen
Skaathun A (2007) Staveferdigheit Ei undersoslashking av stavetileigning i norsk barneskole
(Doktorgradsavhandling) Stavanger Universitetet i Stavanger
Slavin R Lake C Davis S Madden N (2010) Effective Programs for Struggling Readers A Best-Evidence
Synthesis (wwwbestevidenceorg)
Logos Logometrica AS
Handbok
173
Snow C Burns M og Griffin P (Eds) (1998) Preventing reading difficulties in young children Washington
DC National Academy Press
Snow C amp Juel C (2005) Traching children to read What do we know about how to do it In M J Snowling
og C Hulme (Eds) The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Snow C W amp Strucker J (2000) Lessons from preventing reading difficulties in young children for adult
learning and literacy In J Comings og B Gardner (Eds) Annual review of adult learning and literacy
A project of the National Center for the Study of Adult Learning and Literacy (Vol1) San Francisco
Jossey-Bass
Snowling M J (2000) Dyslexia Malden MA Blackwell Publishers Inc
Snowling M J Bishop D V M amp Stothard S E (2000) Is pre-school language impairment a risk factor for
dyslexia in adolesence Journal of Child Psychology and Psychiatry 41 587-600
Snowling M J amp Frith U (1986) Comprehension in ldquohyperlexicrdquo readers Journal of Experimental Child
Psychology 42 392-415
Snowling M J amp Hulme C (2005)The Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Sodoro J Allinder R M amp Rankin-Erickson J L (2002) Assessment of phonological awareness Review of
methods and tools Educational Psychology Review 14 223-260
Spear-Swerling L amp Sternberg R J (1996) Off track When poor readers become ldquolearning disablerdquo Boulder
CO Westview Press
Spear-Swerling L (2004) A road map for understanding reading disabilities and other reading problems
Origins prevention and intervention In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and
processes of reading Newark DE International Reading Association
Stahl S A (2004) What Do We Know About Fluency Findings Of The Reading Panel InP McCardle og
VChhabraeds (Eds) The Voice of Evidence in Reading Research Baltimore Pauhl Brooks
Stahl S A amp Heubach K(2006) Fluency-oriented reading instruction In K D Stahl og M C McKenna
(Eds) Reading research at work Foundations of effective practiceNew York Guilford Press
Stanovich K E (2000) Progress in Uunderstanding Reading Scientific Foundations and new Frontiers New
York The Guilford Press
Stanovich K E (2004) Matthew effects in reading for understanding Some consequences of individual
differences in the acquisition of literacy In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models
and processes of reading Newark DE International Reading Association
Stein J (2001) The magnocelluar theory of developmental dyslexia Dyslexia An International Journal of
Research and Practice 7 12-36
Stone CA Silliman E R Ehren B J amp Apel K (2004) Handbook of Language and Literacy Development
and Disorders Newe York NY The Guilford Press
Strickland D Snow C Griffin P Burns M S amp McNamara P (2002) Preparing our teachers
Opportunities for better reading instruction Washington DC Henry
Topping K J (2002) Paired thinking development thinking skills through structured interaction with peers
parents and volunteersrsquo In G Reid og J Wearmouth (Eds) Dyslexia and literacy theory and practice
London Wiley
Torgesen J K(1998) Catch Them before They Fall Identification and Assessment To Prevent Reading Failure
in Young Children American Educator 22 32-39
Logos Logometrica AS
Handbok
174
Torgesen J K (2005) Recent discoveries on remedial interventions for children In M J Snowling og C
Hulme The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Torgesen J K amp Hecht S A (1996) Preventing and remediating reading disabilities Instructional variables
that make a difference for special students In M F Graves P van den Brock og Taylor (Eds) The
first R Every childrsquos right to read New York Teacherrsquos College
Torgesen J K Wagner R K amp Rashotte C A (1999) Preventing reading failure in young children with
phonological processing difficulties Group and individual responses to instruction Journal of
Educational Psychology 91 579-594
Torgesen J K Alexander A W Wagner R K Rashotte C A Voeller K Conway T amp Rose F (2001)
Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities Journal of Learning
Disabilities 34 33-58
Torgesen J K Rashhotte C Alexander A Alexander J amp MacPhee K (2003a) Progress toward
understanding the instructional conditions necessary for remediating reading difficulties in older
children In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties Baltimore New
York
Torgesen J K Wagner R K Rashotte C A amp Herron J (2003b) Summary of outcomes from first grade
study with read write and type and auditory discrimination in depth instruction and software with at-
risk children Technical Report 3 Tallahassee Fl Florida Center for Reading Research
Treiman R amp Kessler B (2005) Writing systems and spelling development In MJ Snowling og C Hulme
The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Truck S (2003) Comparing remedial outcomes using LIPS and Phono-Grafix An in-depth look from clinical
perspective Unpublished manuscript Reading Foundation Calgary Alberta Canada
Tunmer W E Chapman J W amp Prochnow J E (2003) Preventing negative Matthew effects in at-risk
readers A retrospective study In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties
Baltimore New York
Vadasy P F Sanders E A amp Aboot R D (2008) Effect of supplemental early reading intervention at 2-year
follow up Reading skill growth patterns and predictors Scientific Studies of Reaidng 12 51-89
Valdois S Bosse M L Ans B Carbonnel S Zorman M David D amp Pellat J (2003) Phonological
and visual processing deficits in developmental dyslexia Evidence from two case studies Reading and
Writing An Interdisciplinary Journal 16 541- 572
Van Orden GC amp Kloss H (2005) The question of Phonology and Reading In M J Snowling og C Hulme
C (Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Vaughn S amp Linan-Thompson S L (2003) In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading
difficulties Baltimore New York
Vellutino F R og Fletcher J M (2005) Developmental dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
Vellutino F Scanlon D M amp Jaccard J (2003) Toward distinguishing between cognitive and experimental
deficits as primary sources of difficulty in learning to read A two year follow-up of difficult to
remediate and readily remediated poor readers In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Vellutino F Fletcher J Snowling M J amp Scanlon D (2004) Specific reading disability (dyslexia) What
have we learned in the past four decades Journal of Child Psychology and Psychiatry 45 2-40
VOX (2003) Fra sjenanse til verdighet Aring legge til rette for lese- og skriveutvikling i egen bedrift Oslo VOX
nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Logos Logometrica AS
Handbok
175
Wagner R K Torgesen J K Rashotte C A Hecht S A Barker T A Burgess S R et al (1997)
Changing relations between phonological processing abilities and word-level reading as children
develop from beginning to skilled readers A 5- year longitudinal study Developmental Psychology 33
468-479
Watson C amp Willows D M (1993) Evidence for a visual-processing deficit subtype among disabled readers
In D M Willows R S Kruk og E Corcos (Eds) Visual processes in reading and reading disabilities
Hillsdale Erlbaum
Westby C E (2005) Comprehending narrative and expository texts In C W Catts og A L Kamhi (Eds)
Language and reading disabilities Boston Pearson
Willows D Kruk R amp Corcos E (Eds) (1993) Visual Processes in Reading and Reading Disabilities
Hillsdale NJ Erlbaum
Wise B W amp Olson R K (1995) Computer-based phonological awareness and reading instruction Annals of
Dyslexia 45 99-122
Wolf M (2001) Dyslexia fluency and the brain London York Press
Wolf M amp Bowers P G (1999) The double-deficit hypothesis for the developmental dyslexia Journal of
Educational Psychology 91 415 438
Wolf M amp Denckla M (2005) The rapid automatizied naming and rapid alternating stimulus tests Austin
TX PRO-ED
Wolf M Miller L amp Donnelly K (2000) Retrieval automaticity vocabulary elaboration Orthography
(RAVE-O) A comprehensive fluency-based reading intervention program Journal of Learning
disability 33 322-324
Wolf M OacuteBrien B Adams K D Joffe T Jeffery J Lovett M amp Morris R (2003) Reflections on
naming speed reading fluency and intervention In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Yuill N amp Oakhill J V (1991) Childrenrsquos problems in text comprehension Cambridge Cambridge
University Press
Logos Logometrica AS
Handbok
176
VII VEDLEGG
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5)
FISKETUREN Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle fiske
Dei skulle fiske aure
B Dei fiska med stong
Dei fiska med fluge
C Glatt
Testoppgaringve 1
1 Han kunne ikkje symje
Han hadde ikkje redningsvest
2 Ein fiskar
Ein gammal fiskar
Ein mann som sat i ein baringt
3 Han rodde inn mot bryggja
Han rodde alt han orka
Testoppgaringve 2
4 Kleda var tunge
Stoslashvlane var tunge
Han hadde ikkje redningsvest
5 Dei blei livredde
Dei ringde etter lege
6 Til legen
Testoppgaringve 3
7 Du maring ikkje drukne
Petter Petter guten min
Logos Logometrica AS
Handbok
177
8 Dei hadde ikkje redningsvest
Dei hadde vore uforsiktige paring den glatte bryggja
9 Dei hoslashyrde sirena fraring sjukebilen
Testoppgaringve 4
10 Dei saringg at fiskaren hadde komme bort til Petter
Dei saringg at fiskaren hadde ein lang krok
Dei saringg ein fiskar
11 Han ville proslashve aring faring tak i Petter med kroken
12 Alle svar som viser at eleven forstaringr kva hanho har lese og kan gjere predikasjonar
blir godtekne
Testoppgaringve 5
13 Petter begynte aring kaste opp vatn
14 Dei forstod at Petter ikkje var doslashd
Dei visste at ein doslashd person ikkje kastar opp vatn
15 Det er viktig aring bruke redningsvest
Maring vere forsiktig
Viktig aring hente hjelp naringr det skjer ei ulykke
Logos Logometrica AS
Handbok
178
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5)
FOTBALLKAMPEN
Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle spele fotball
Dei skulle paring fotballkamp
B Det var den foslashrste kampen han spelte etter at han kom heim fraring sjukehuset
C Han fall stygt
Han oslashydela foten
Han snubla og fall
Testoppgaringve 1
1 Det blei teke roslashntgenbilete av foten
2 Han gipsa foten
3 No kunne han trene opp foten igjen
No ville han snart kunne spele fotball igjen
Testoppgaringve 2
4 Han maringtte trene forsiktig i starten
5 For aring trene opp musklane i foten
6 Fleire maringnader
Testoppgaringve 3
7 Han var spent paring om han var like bra no som foslashr ulykka
Han var spent paring om foten var sterk nok
8 Han var ein av dei beste spelarane paring laget
9 Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig
Testoppgaringve 4
10 Per
11 Dei var spente paring om ballen gjekk i maringl
Logos Logometrica AS
Handbok
179
12 Her godtek ein svar som viser at eleven forstaringr kva han har lese og kan gjere
prediksjonar
Testoppgaringve 5
13 Han fekk ikkje vondt i foten
Han kunne sparke like hardt no som foslashr ulykka
14 Fordi dei hadde spelt godt
15 Viktig aring trene viktig ikkje aring gi opp
Logos Logometrica AS
Handbok
180
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (trinn 2 og 3-5)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er
B motta faring
Testoppgaringver
1 due fugl
2 soslashvnig troslashtt
3 kvist lita grein
4 overalt alle stader
5 forby ikkje tillate
6 travelt har mykje aring gjere
7 fjerne ta bort
8 trist lei seg
9 karingpe eit klesplagg
10 gjest ein som kjem paring besoslashk
11 koffert noko til aring ha toslashy og gjenstandar i noko ein har med seg paring
tur
12 ofte det motsette av sjeldan noko som skjer mange gonger
13 invitere be
14 yngste den som har laringgast alder den som er minst
15 ulykke uhell det skjer noko alvorleg
16 album bok til samling av fotografi frimerke eller liknande
17 adresse namn paring stad der ein bur
18 bustad stad der ein bur hus
19 spandere gi
20 ambulanse sjukebil
21 skulder kroppsdel mellom nakke og overarm
22 framand ein som er ukjend
Logos Logometrica AS
Handbok
181
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne)
BISAMFUNNET
Oslashvingsoppgaringver
A Honningen inneheld drue- og fruktsukker
B Fruktsukker er bra for forkjoslashling fordi det har ein slimloslashysande verknad
Testoppgaringve 1
1 Vokscellene er sekskanta rom
2 Cellene nyttast til aring oppbevare honningen
3 Befruktninga er avhengig av varmt vecircr
4 Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar
5 Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier
Tekstoppgaringve 2
6 Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet
7 Honningblaeligra er matlager for honning
8 Det meste av fordoslashyelsen skjer i mellomtarmen
9 Biene samlar pollen som naeligring til yngelproduksjon i kuben
10 Dei bruker korger paring utsida av bakbeina til transport
Tekstoppgaringve 3
11 Vengene til biene er glasklare I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen
12 Under flukt er vengene festa saman med smaring krokar
13 Den rdquogamlerdquo dronninga vil drepe dei nye dronningane for aring hindre dei i aring
overta bikuben
14 Viss bisamfunnet er stort vil arbeidsbiene hindre den rdquogamlerdquo dronninga
i aring kjempe mot dei nye dronningane og den rdquogamlerdquo dronninga maring
forlate kuben
15 Biene svermar naringr den gamle dronninga forlegravet bikuben med ein skare av
arbeidsbier
Tekstoppgaringve 4
16 Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget paring ein
bygning og ventar paring eit nytt eigna husrom
17 Ei av oppgaringvene til biroslashktaren er aring riste bisvermen ned i ei oslashskje og gi
biene ein ny bikube
18 Etter rdquosvermingrdquo blir dronane kasta ut av bikuben
19 Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre
20 Dronningane kan bli 4-5 aringr gamle
Logos Logometrica AS
Handbok
182
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne)
KIMBRARANE SI VANDRING
Oslashvingsoppgaringve
A Kimbrarane budde paring Jylland i Danmark
B Dei var blitt saring mange at det ikkje var mat nok til alle
Testoppgaringve 1
1 Kimbrarane hadde med seg reiskap og utstyr i vognene sine
2 Mennene bar varingpen for at dei skulle vere foslashrebudde til kamp
3 Dei drog soslashrover mot grensa til Romerriket
4 Vakttaringrna var bustader for soldatane
Testoppgaringve 2
5 Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte paring soldatane og dei var godt
utrusta med varingpen
6 Det foslashrste moslashtet enda med siger til kimbrarane
7 Dei ville begge vere den beste haeligrfoslashraren
8 Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane
Testoppgaringve 3
9 Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde hoslashyrt at dei var kjemper og dei skreik frykteleg
10 Dei skulle ikkje faring hoslashve til aring flykte
11 Dei ville skremme fienden
12 Dei slo leir i naeligrleiken av kimbrarane
Testoppgaringve 4
13 Dei maringtte vinne over romarane for aring erobre nytt land
14 Marius og hoslashvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande
slaget
15 Kimbrarane kunne ikkje sjaring skikkeleg naringr dei hadde sola i ansiktet
16 Stoslashvet fraring slagmarka hindra dei i aring skrike saring faeliglt
Testoppgaringve 5
17 Romarane vann kampen over kimbrarane
18 Dei som blei tekne til fange blei foslashrte til Roma og kom paring slave- marknaden der
19 Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i aringr 110 foslashr
Kristi foslashdsel
20 Kimbrarane hadde vore paring vandring i 20 aringr
Logos Logometrica AS
Handbok
183
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og
vaksne)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er tid som noko har vore til i
B engasjert ta sterk del i blande seg inn i vekt sterk interesse tilsett
for ei viss tid bydd opp til dans
Testoppgaringver
1 kapittel del avsnitt i bok eller liknande
2 ufoslashr vanfoslashr skadd funksjonshemma udyktig
3 bevege flytte roslashre skjelve dirre begeistre gjere inntrykk paring
overtale
4 meny spisekart matliste liste over programval
5 sjongloslashr ein som er flink til aring gjere kunststykke med for eksempel
ballar
6 dirigent leiar for kor eller orkester ordstyrar moslashteleiar
7 penicillin medisin bakteriedrepande legemiddel
8 kamera fotoapparat filmapparat
9 scene speleplass paring eit teater avsnitt som ein film eller ei akt i eit
teaterstykke bestaringr av situasjon opptrinn oppgjer trette
sene til fiskesnoslashre muskelsene senestrekk
10 produsere lage dyrke yte tilverke
11 konsentrert trengd saman fortetta samla har samla tankane sine om
noko bestemt merksam
12 tradisjon munnleg overlevering segn sed og skikk hevdvunnen
sedvane folkeminne
13 komplett fulltalig fullstendig heil
14 rapport melding referat
15 desperat fraring seg av raseri fortvilt rasande ustyrleg vill
16 invitere by inn be
17 pinleg ubehageleg plagsam noslashyaktig omhyggeleg
18 dokument skriftstykke skriftleg utgreiing sakspapir
19 kanal kunstig vassveg stor vassleidning sund luftkanal under taket
taringrekanal samband kontakt ved forhandlingar TV-kanal
20 kampanje felttog agitasjon intensivt arbeid for ei sak
21 risiko fare varinggnad tap ansvar
22 spandere koste paring seg gi by paring ofre bruke
23 elegant smakfull stilig velkledd fin flott
24 magnet gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar overfoslashrt
tyding noko tillokkande
25 kombinere setje saman to eller fleire samordne
26 stress psykisk press paringkjenning slitasje
27 skeptisk tvilande tilbakehalden
28 teoretisk tenkt tenkjeleg hypotetisk
Logos Logometrica AS
Handbok
184
29 sjenert unnseleg blyg
30 streik arbeidsnedlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
185
Vedlegg 7 Normering av Logos
Normeringa av Logos blei gjennomfoslashrt i fleire omgangar i grunnskolen blei elevane paring trinn
3-5 testa i aprilmai 2004 mens dei paring trinn 6 8 og 10 blei testa i septemberoktober 2005 I
grunnskolen var det med skolar fraring by og bygd og begge maringlformene var representerte
Naringr det gjaldt normering av testen for vaksne tok ein utgangspunkt i testresultata til
elevane i vidaregaringande skolar Det blei gjort eit tilfeldig utval av skolar og klassar blant alle
vidaregaringande skolane i Rogaland Naringr ein valde ut skolane la ein vekt paring aring faring eit
representativt utval av elevar med tanke paring studieretning og kjoslashnn Normeringa av elevane i 2
klasse i vidaregaringande skole blei gjennomfoslashrt i mai-juni 2007 og i august-september 2007
Sidan ein ikkje fann signifikante forskjellar mellom nynorsk- og bokmaringlelevane blei
normeringa gjennomfoslashrt med utgangspunkt i resultata til alle elevar paring kvart aringrstrinn
I resultattabellane er skaringrar paring deltestane oppgitt i prosent korrekte svar med
korresponderande reaksjonstider Paring nokre deltestar viste resultata ei skeiv fordeling naringr det
gjaldt prosent korrekte svar mens alle reaksjonstidae paring deltestane gav ei tilnaeligrma
normalfordelingskurve
I normeringsgruppa har ein nytta aritmetisk middelverdie ved utrekninga av
snittverdiane (baringde R1 og R2) Naringr det gjeld reaksjonstida til den einskilde elev har ein nytta
medianverdien Forskarar tilraringr at ein brukar medianverdien deresom talet paring oppgaringver er laringgt
Alle elevane blei testa individuelt Testleiarane var laeligrarar eller spesialpedagogar Foslashr
testinga blei gjennomfoslashrt deltok dei paring eit informasjonskurs om bruken av Logos Testinga
av eacutein elev tok mellom 1- 1 frac12 time Tilbakemeldingane fraring testleiarane har generelt sett vore
svaeligrt positive Dei fleste elevane syntest det var gildt aring bli testa I tabellen nedanfor er det gitt
ei oversikt over kor mange elevar paring kvart trinn som deltok i normeringa
Tabell 1 Oversikt over elevar som deltok i normeringa
Trinn N N
2 271 ----
3 286 213
4 296 211
5 297 208
6 482 152
8 382 350
10 351 279
Vaksne 348 113
N Tabellen inkluderer alle elevane som blei testa N Talet paring elevar som deltok i normeringa av
rettskrivingsproslashva (berre nynorsk elevar)
I Noreg blei oppgaringvesett til trinn 2 standardiserte i loslashpet av varingrsemesteret 2009 I alt blei det
testa 271 elevar (204 paring bokmaringl og 67 paring nynorsk) Elevane blei testa individuelt av
kvalifiserte Logosbrukarar Det tok ca 45 minutt pr elev aring gjennomfoslashre testinga
Logos Logometrica AS
Handbok
186
Vedlegg 8 Reliabilitet
Reliabiliteten er eit maringl som uttrykkjer i kva grad testen er paringliteleg
Cronbachacutes alpha blei brukt for aring rekne ut reliabilitetskoeffisientane for deltestane paring
trinna 4 og 8 Det blei gjennomfoslashrt separate analysar for variablane Prosent korrekte svar og
Tid (Reaksjonstid) Paring nokre deltestar er berre informasjon om eacutein verdi tilgjengeleg I slike
tilfelle eller dersom deltesten ikkje finst i oppgaringvesettet er manglande reliabilitetskoeffisient
markert med ei stjerne () Alle resultata var signifikante ( p lt 001) Ein x i tabellen indikerer
at reliabilitetskoeffisienten ikkje oppgitt paring grunn av manglande varians i testresultata
Paring trinn 4 omfatta analysen 276 elevar mens talet paring elevar paring trinn 8 var 317
European Federation of Psychologists` Associations (EFPA) har foslashlgjande foslashringar for
tolkinga av Cronbachs alfa
Utilfredstillande lt 060
Tilfredstillande 060 ge r lt 070
God 070 ge r lt 080
Utmerka ge 080
Tabell 2 Reliabilitetskoeffisientane paring trinn 4 og trinn 8
Trinn 4 Trinn 8
Tid Tid
Leseflyt (lesetid i min) 93 97
Leseforstaringing 91 93
Lytteforstaringing 89 92
Ordidentifikasjon 89 96 90
Fonologisk lesing 91 95 92 96
Ortografisk lesing 90 96 93 96
Bokstavlesing x 90
Grafem-fonem-omkoding 88 93
Fonologisk syntese 84 76
Fonologisk analyse 83 87
Fonemisk medvit 95 92
Fonologisk korttidsminne 88 91
Arbeidsminne 87
Aring skilje mellom ord og homofone
nonord 83 97 88 97
Visuell analyse 87 94
Visuelt korttidsminne 90
Fonologisk diskriminasjon 88 91
Hurtig namngiving av kjende gjenstandar x 94
Hurtig namngiving av kjende tal 96
Omgrepsforstaringing 89 91
Munnleg reaksjonstid x 95 x 98
Manuell reaksjonstid x 96 97
Rettskriving 73 84
Resultata viser at alle testar utanom laquoRettskrivingraquo paring trinn 3 har utmerka
reliabilitetskoeffisientar (ge 080) (European Federation of Psychologists Associations 2013)
Logos Logometrica AS
Handbok
187
Vedlegg 9 Validitet
Validiteten viser i kva grad testen maringler det den er tiltenkt aring maringle
Validiteten kan ein rekne ut paring forskjellige maringtar Paring dei fleste deltestane er validiteten
for ein deltest rekna ut med utgangspunkt i Pearson korrelasjonskoeffisient mellom resultata
paring denne deltesten og resultata paring ein annan deltest i Logos som truleg maringler den same
bakanforliggjande faktoren
Paring dei testane der ein har opplysningar baringde om prosent korrekte svar og reaksjonstid
blei kombinert skaringr (prosent korrekte ord dividert paring reaksjonstida) nytta for aring komme fram til
validiteten Dersom ingen av dei to skaringreverdiane var tilgjengelege blei validiteten fastsett
ved separate analysar med utgangspunkt i informasjonar om prosent korrekte svar og
reaksjonstid
Validitetsundersoslashkinga omfattar trinn 4 (N = 276) og trinn 8 (N = 317) Alle resultat
var signifikante (p lt 001) Ei stjerne () i tabell 3 indikerer at det ikkje er utrekna
validitetskoeffisient paring grunn av manglande raringdata
European Federation of Psychologists` Associations(EFPA) har foslashlgjande foslashringar for -
tolkingar av validitetakoeffisientar
Utilfredstillende lt 055
TIlfredstillende 055 ge r lt 065
God 0 65 ge r lt 075
Utmerka ge 075
Tabell 3 Validitetskoeffisientane paring deltestane paring trinn 4 og 8
Trinn 4 Trinn 8
Leseflyt mot Ortografisk lesing 072 077
Leseflyt mot laeligrarvurdering 075
Leseforstaringing mot Lytteforstaringing 057 063
Lytteforstaringing mot Omgrepsforstaringing 053 063
Ordidentifikasjon mot Ortografisk lesing 088 090
Fonologisk lesing mot Ordidentifikasjon 082 083
Ortografisk lesing mot Ordidentifikasjon 088 090
Bokstavlesing mot Grafem-fonem-omkoding 062
Grafem-fonem-omkoding mot Bokstavlesing 062
Fonemsyntese mot Fonemanalyse 039
Fonemanalyse mot Fonemsyntese 039
Fonemisk medvit mot Fonologisk lesing 043
Fonologisk kortidsminne mot Arbeidsminne 065
Arbeidsminne mot Fonologisk kortidsminne 065
Aring skilje mellom ord og homofone nonord mot Ortografisk lesing
056 055
Visuell analyse mot Munnleg reaksjopnstid 064
Visuelt kortidsminne mot Ortografisk lesing 054
Fonologisk diskriminasjon mot
Fonemanalyse
026
Logos Logometrica AS
Handbok
188
Hurtig namngiving av kjende objekt eller
tal mot Ortografisk lesing
051 068
Omgrepsforstaringing mot Lytteforstaringing 053 063
Munnleg reaksjonstid opp mot Manuell
reaksjonstid
040 029
Manuell reaksjonstid opp mot Munnleg
reaksjonstid
040 029
Rettskriving opp mot laeligrarvurdering 068 070
Laeligrarane vurderte eleven sin leseflyt paring ein femdelt skala der 1 er lik med daringrleg leseflyt 2 er
lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er lik med over middels
ferdigheit og 5 er lik med god leseflyt
Laeligrarane vurderte ogsaring elevens ferdigheit i rettskriving paring ein femdelt skala der 1 er lik med
daringrleg rettskriving 2 er lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er
lik med over middels ferdigheit og 5 er lik med god rettskrivingsferdigheit
Resultata stemmer overeins med den validitet ein faringr naringr leseflyt vert halden opp mot
ortografisk lesing
Tabell 3 viser at dei fleste deltestane har tilfredsstillande og eller god validitet (European
Federation of Psychologists Associations 2013)
Paring dei deltestane der validitetskoeffisienten er laringg (under 055) indikerer dette at deltestane
bare i liten grad kartlegg same bakanforliggende faktor Dette gjeld blant anna for deltestane
rdquoMuntlig reaksjonstidrdquo og rdquoManuell reaksjonstidrdquo Paring desse deltestane kan bare 9-16 prosent
av variansen forklarast ut fraring ein felles bakanforliggjande faktor
Det er viktig aring paringpeike at testar som har laringg validitetskaringre ved korrelasjonsanalyse likevel
kan ha hoslashg face-validitet I slike tilfelle kan testen ha tilstrekkeleg validitet til aring maringle den
delferdigheit som testen skal kartleggje
Logos Logometrica AS
Handbok
189
Vedlegg 10 Persentilskaringren
Persentilskaringren fortel kva for plassering eleven oppnaringr paring ei rangeringsliste
Professor Thor Arnfinn Kleven Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO har gitt ei
naeligrmare forklaring paring kva persentilskaringrar er
Professor Kleven skriv
Persentilskaringrar er rangskaringrar Viss vi tenkjer paring eit par sportseksempel og rangskaringrar
synest eg det blir litt lettare aring sjaring kva som skjer
Eksempel 1
Tenk paring skoslashyteloslashp Viss A blir nr 4 paring 500 m og nr 5 paring 5000 m kan han teoretisk sett bli
kva som helst fraring nr 1 til nr 8 etter to distansar Viss dei som er framfor han paring
enkeltdistansane er typiske sprintarar eller typiske langdistanseloslashparar kan dei ha gjort det
saring daringrleg paring den andre distansen at dei ligg bak A i samandraget Og motsett dei som er
framfor han paring 500 m kan vere saring lite daringrlegare paring 5000 m at dei framleis er framfor A i
samandraget mens dei som er framfor han paring 5000 m er saring lite daringrlegare paring 500 m at dei
ogsaring er framfor i samandraget etter to distansar
Viss rangskaringren hadde blitt omgjort til persentil ville sjoslashlvsagt det same ha skjedd
Eksempel 2
Tenk ogsaring paring etapperitt paring sykkel Foslashrste dagen er det ei gruppe paring 5 ryttarar som rykkjer fraring
hovudfeltet Thor Hushovd vinn spurten i hovudfeltet og blir foslashlgjeleg nr 6 ca 1 min etter
vinnargruppa
Neste dagen er det ei gruppe paring 3 ryttarar (som var i hovudfeltet bak Hushovd foslashrste
dagen) som rykkjer og vinn med ca 1 min Hushovd vinn spurten i hovudfeltet nok ein gong
og blir nr 4 Utbrytargruppa fraring foslashrste dagen ligg i hovudfeltet bak Hushovd og ligg altsaring
framleis framfor han samanlagt Hushovd vil i samandraget liggje som nr 9 etter aring ha blitt
nr 6 og nr4
Dette viser kanskje foslashrst og fremst veikskapen ved persentil som ein blir noslashydd til aring
dra med seg viss ein vil ha med fordelane ved persentil
Eksempla aringtvarar mot aring leggje for mykje vekt paring smaring forskjellar i persentilskaringre og det er det
vel kanskje ogsaring eit behov for i desse tiderrdquo
Det store problemet med persentilskaringrar er at skalaen ikkje er ekvidistant dvs skilnaden for
eksempel mellom 60 og 50 er ikkje den same som mellom 20 og 10 Dette gjer at ein ikkje
kan rekna ut middelverdiar og standardavvik ut fraring persentilskaringrane
Sjoslashlv om persentilverdiane har sine veikskapar har dei ogsaring sine fordelar (sjaring Muter
2003) Ein fordel er at ein kan samanlikne det ein elev meistrar paring ulike deltestar og dermed
faringr vi ein profil som viser dei svake og sterke ferdigheitene til eleven Denne informasjonen
kan leggjast til grunn naringr ein skal utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg
Logos Logometrica AS
Handbok
190
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet
Effektivitetspersentilet faringr ein ved aring dividere prosent korrekte svar med reaksjonstida
Deretter gjer ein om effektskaringren til effektivitetspersentil Skal effektivitetspersentilet vere
paringliteleg maring persentila for prosent korrekte svar og reaksjonstid ogsaring vere paringlitelege
I Profilrapporten er det fleire stader oppgitt eit indekstal bak persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til prosent korrekte svar kjem indekstalet 1 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til reaksjonstida kjem indekstalet 2 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet refererer til kombinert skaringr for korrekt svar og reaksjonstid
(effektivitetspersentilet) kjem det ikkje opp noko indekstal bak
effektivitetspersentilet
Ei raud stjerne bak effektivitetspersentilet fortel at effektivitetspersentilet ikkje er
paringliteleg Dersom talet paring korrekte svar paring ein deltest er laringgt har det ein negativ
innverknad paring reliabiliteten til reaksjonstida Som ei foslashlgje av dette vil
effektivitetspersentilet bli uparingliteleg
Logos Logometrica AS
Handbok
191
Vedlegg 12 Rettar for barn unge og vaksne med lesevanskar
Grunnskolen og vidaregaringande skole
Alle laeligrarar spesialpedagogar og skolepsykologar boslashr gjere seg grundig kjent med kva som
staringr i heftet VEILEDNING Spesialundervisning i grunnskolen og i videregaringende opplaeligring
Regelverk prosedyrer og prosessar utgitt av Kunnskapsdepartementet revidert utgaringve 2004
Heftet kan hentast gratis ned paring internett ved aring garing inn paring foslashlgjande adresse
httpwwwutdanningsdirektoratetnouploadBrosjyrerVeiledning_spesialunderv_gs_
vgo_rev2004pdfInternett
Heftet gjer greie for det ansvaret som skolen PP-tenesta og kommunen har naringr det gjeld aring gi
lesesvake elevar ei tilpassa undervisning same kva aringrsakene til vanskane er
Heftet gir konkrete informasjonar om rettar som elevane har og som ogsaring foreldra boslashr
kjenne til
Vaksne som ikkje har gjennomfoslashrt grunnskolen har rett til aring faring gjennomfoslashrt denne
(Opplaeligringsloven sect 4A-1) Vaksne som ikkje har eller ikkje kan faring tilfredsstillande utbytte av
det ordinaeligre opplaeligringstilbodet for vaksne har rett til spesialundervisning Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Vaksne som har fullfoslashrt grunnskolen eller tilsvarande men som ikkje har fullfoslashrt
vidaregaringande opplaeligring har etter soslashknad rett til vidaregaringande opplaeligring Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Hoslashgskolar og universitet
Dei fleste hoslashyskolar har reglar om saeligrordningar for elevar med dysleksi og lese- og
skrivevanskar Det krevst soslashknad og ein maring soslashkje ei viss tid foslashr eksamen Det kan bli gitt
utvida tid til eksamen eller lov til aring bruke PC med retteprogram
Folketrygdloven
Folketrygdloven har reglar som kan vere aktuelle for dyslektikarar som har saring store problem
med aring lese og skrive at det er vanskeleg aring halde paring ein jobb eller faring seg ein jobb
Sjaring foslashlgjande kapittel i Folketrygdloven
Kapittel 10 Ytingar under medisinsk rehabilitering
Kapittel 11 Ytingar under yrkesretta attfoslashring
Rehabiliteringspengar
Formaringlet med rehabiliteringspengar er aring dekkje utgifter til livsopphald for medlemmer som paring
grunn av sjukdom skade ogeller lyte framleis er arbeidsufoslashre og under aktiv behandling med
utsikt til betring av arbeidsevna
Rehabiliteringspengar kan bli gitt anten etter at retten til sjukepengar er brukt opp eller
medlemmet har vore arbeidsufoslashr i samanhengjande 52 veker utan aring ha hatt rett til
sjukepengar Rehabiliteringspengar er til liks med sjukepengar ei korttidsyting i ein
overgangsperiode Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven
kap 10
Logos Logometrica AS
Handbok
192
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn
Elevar i grunnskolen som har eit anna morsmaringlfoslashrstespraringk enn norsk og samisk skal utvikle
gode leseferdigheiter paring sitt andrespraringk norsk Kravet er at dei skal kunne foslashlgje den ordinaeligre
opplaeligringa i skolen (jfr Opplloven sect 2-8) Minoritetsspraringklege elevar som ikkje meistrar
norsk godt nok til aring foslashlgje den ordinaeligre opplaeligringa i skolen har ifoslashlgje Opplaeligringsloven sect 2-
8 rettar naringr det gjeld spraringkopplaeligring I paragrafen staringr det foslashlgjande
rdquoElevar i grunnskolen med anna morsmaringl enn norsk og samisk har rett til saeligrskild
norskopplaeligring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolen Om noslashdvendig har slike elevar ogsaring rett til morsmaringlsopplaeligring
tospraringkleg fagopplaeligring eller begge delar
Morsmaringlsopplaeligringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg garingr ved
Naringr morsmaringlsopplaeligring og tospraringkleg fagopplaeligring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale skal kommunen saring langt mogleg leggje til rette for anna
opplaeligring tilpassa foslashresetnadene til elevanerdquo
I tillegg har det komme eit nytt fjerde ledd der det staringr
rdquoKommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk foslashr det blir gjort vedtak
om saeligrskild spraringkopplaeligring Slik kartlegging skal ogsaring utfoslashrast undervegs i
opplaeligringa for elevar som faringr saeligrskild spraringkopplaeligring etter foslashresegna som grunnlag
for aring vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolenrdquo
Etter endringar i Opplaeligringsloven har minoritetsspraringklege elevar i vidaregaringende skole rett til
saeligrskild spraringkopplaeligring tilsvarande den ordninga som gjeld for elevar i grunnskolen (jfr sect 3-
12) Tilsvarande endringar er ogsaring gjort i Privatskoleloven sect 3-5
Rett og plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar er lovfesta
fraring 1 september 2005 Opplaeligringa skal styrkje sjansane for innvandrarar til aring kunne delta
aktivt i arbeids- og samfunnslivet
Norsk er viktig for aring kunne forstaring og bli forstaringtt for aring faring jobb utdanning og for aring
kunne delta i samfunnet
Vaksne innvandrarar med opphaldsloslashyve som dannar grunnlag for aring faring busetje seg har
rett og plikt til aring gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Det er
kommunen som har ansvar for aring leggje til rette opplaeligringa
For aring faring loslashyve til aring busetje seg eller faring norsk statsborgarskap maring innvandrarar
gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring eller kunne dokumentere tilstrekkeleg kunnskap i norsk
eller samisk
Dette gjeld personar som har faringtt opphaldsloslashyve etter 1 september 2005 For personar
som har faringtt opphaldsloslashyve foslashr 1 september 2005 gjeld det ei overgangsordning
Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven kap 10
Vi viser til informasjon paring nettsida (wwwimino)
Logos Logometrica AS
Handbok
193
Vedlegg 14 Ordforklaringar
ADHD Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ein tilstand prega av konsentrasjons-
problem og hyperaktivitet)
Akustisk lydmessig gjeld lyd
Alfabetiske prinsipp innsikt i at bokstavteikna korresponderer med spraringklydar
Analogistrategi utnytte kjende bokstavsekvensar i eit ord ved avkodinga av eit anna
Analyse noko samansett blir delt opp i mindre einingar
Artikulatorisk talespraringkleg danning av spraringklydar med taleapparatet
Astigmatisme skeiv hornhinne
Auditiv er knytt til hoslashyrsla
Avkoding gjenkjenning av skrivne eller trykte ord
Basal grunnleggjande delar
Design moslashnster for forsoslashksopplegg
Digitalisert tale Talesignalet er forenkla og overfoslashrt til sifferkodar (ei rekkje av 1-tal og
0- ar)
Diskrepans avvik
Distal ein aringrsaksfaktor som ikkje inngaringr som del av ordavkodingsmodellen men som
likevel har indirekte innverknad paring leseprosessen
Dominant kontrollerande overlegen
Effektivitetsskaringre eit kombinert maringl for presisjon og reaksjonstid
Ekvidistant med same avstand
Eksplisitt klar tydeleg uttrykkeleg
Emosjonell har med kjensler aring gjere
Finmotorisk aktivitetar i finmotorikken feks fingerroslashrsler
Fonem den minste spraringklege byggjesteinen som ikkje i seg sjoslashlv betyr noko men som har
meiningsskiljande funksjon
Fonemanalyse inndeling av ord i enkeltfonem
Fonemisk medvit refererer til evna til aring dele ord inn i dei fonema som utgjer ordet
Fonemsyntese samanbinding av fonem til eit ord eller nonord
Fonologisk den lydlege sida av spraringket
Fonologisk diskriminasjon evne til aring skilje mellom ord som lydleg liknar kvarandre
Fonologisk lesing ein avkodingsstrategi der ein tek utgangspunkt i fonologiske element
Fonologisk strategi ordavkodingsstrategi som tek utgangspunkt i fonologisk omkoding og
syntese av mindre ortografiske einingar for eksempel grafem stavingar og
ortografiske moslashnster
Fonologisk syntese samanbinding av lydar til eit ord eller nonord
Foriar synsavvik som kjem av vanskar med aring koordinere synsinntrykket fraring begge augo
Forteljinga sin grammatikk maringten ein forteljande tekst er oppbygd paring
Fovea det sentrale synsfeltet
Frekvenseffekt at hoslashgfrekvente ord blir stava meir korrekt enn laringgfrekvente ord
Frekvensnivaring kor ofte ord opptrer i skrivne tekstar
Frikativar konsonantar som blir danna ved luftfriksjon mot delar av taleapparatet
Funksjonsord ord utan eiga tyding formord (feks preposisjonar konjunksjonar artiklar
pronomen)
Gen arveanlegg
Grafem bokstav eller bokstavgruppe som korresponderer med eit fonem
Grafem-fonem-korrespondansen samanhengen mellom bokstavteikn og spraringklydar
Grafem-fonem-omkoding omgjering av grafem til fonem
Logos Logometrica AS
Handbok
194
Grafemisk medvit medvit om den grafemiske strukturen i skriftspraringket
Heilordlesing ein lesestrategi der ein kjenner att ordet som heilskap
Homofone ord ordpar som har lik uttale men ulik stavemaringte
Implisitt ikkje bevisst skjult
Inferens slutning som blir dregen ut over dei opplysningane som er direkte uttrykte i teksten
lese mellom linjene
Innhaldsord ord som har eiga tyding feks substantiv adjektiv og verb
Intonasjon betoningsmoslashnster trykklegging
Irregulaeligre stavingar stavingsmoslashnsteret bryt med tradisjonelle reglar for grafem-fonem-
omkodinga
Kasus individtilfelle
Kausal uttrykkjer aringrsak
Kinestetisk gjeld roslashrslesystemet
Klusilar konsonantar som blir danna gjennom ei hurtig eksplosiv forandring av lyden i
taleapparatet (d g p t k)
Koartikulasjon fleire spraringklydar blir uttalte samtidig
KOAS ein ordavkodingstest (Kartlegging av ordavkodingsstrategiar)
Kognitiv gjeld tankemessige forhold
Kognitiv stil den karakteristiske maringten til lesaren aring gjennomarbeide kognitiv informasjon paring
Komorbiditet samtidig foslashrekomst av to eller fleire lidingar eller dysfunksjonar
Kompensatorisk overvinne eit handikap ved aring utnytte andre og sterke ferdigheiter
Komplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er omkasta som naringr los
blir til rdquosolrdquo
Kompliserte grafem opphoping av bokstavar som utgjer ein spraringklyd for eksempel rdquoskjrdquo
Kontekst spraringkleg samanheng
Korrelasjon statistisk maringl paring styrken i samanhengar mellom variablar
Leksikon langtidsminne for ord - her er alle varingre kunnskapar om ord lagra
Leseflyt viser kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Stiller krav om god prosodi og
korrekt stans ved skiljeteikn (komma punktum etc)
Lingvistisk medvit innsikt i formsida til spraringket
Logografisk som gjeld den visuelle forma som ordet har (ord blir lese som ein visuell
heilskap)
Lydmetoden lesemetode der ein tek utgangspunkt i lydane i ordet ved avkodinga
Metaanalyse resultat bygd paring fleire forskingsstudiar
Metakognitiv bevisst kontrollert styring av eiga tankeverkssemd
Modalitet sanseomraringde
Modul avgrensa eining her brukt om ordavkodingssystemet
Morfem den minste tydingsberande eininga i spraringket
Multisensorisk omfattar fleire sanseomraringde
Nasalar spraringklydar som delvis kjem gjennom nasen feks m og n
Neologisme spraringkleg nydanning nyord
Nonord tilfeldig bokstavrekkje som kan uttalast men som ikkje finst i spraringket
Ordblinde term som blir brukt synonymt med dysleksi
Ord-nonord-diskrepanseffekten ord lese og stava meir korrekt enn nonord
Ortografisk stavemaringten til ordet
Ortografisk identitet det indre abstrakte biletet av stavemaringten til ordet
Ortografisk lesing ein lesemetode der ein tek utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning
av heile ord
Ortografisk representasjon ortografisk minnebilete av ord i langtidsminnet
Ortografisk strategi avkoding av ordet som heilskap hurtig og korrekt
Logos Logometrica AS
Handbok
195
Parate ordbilete hurtig og korrekt gjenkjenning av ordet
Parsing inndeling av ord i mindre segment etter eit visst regelsystem
Persepsjon oppfatning av omverda gjennom sansane
Plosivane spraringklydar som b d t k og g
Portfolio eit utval av skriftlege arbeid som eleven har utfoslashrt
Pragmatiske haldepunkt leietraringdar som den ikkje-spraringklege konteksten gir lesaren
Preleksikal refererer til det stadiet i avkodinga daring lesaren enno ikkje har oppnaringdd tilgang til
tydinga av ordet
Proksimal kognitive prosessar som er ein del av ordavkodingsmodellen og verker direkte
inn paring leseprosessen
Persentil persentilskaringr som viser kor mange prosent av alle elevane paring eit bestemt
klassetrinn i standardiseringsgruppa som oppnaringr like godt eller daringrlegare resultat paring
testen
Prosodi melodien i spraringket
Regulariseringsfeil ordet blir skrive fonetisk korrekt men stavemaringten bryt med
konvensjonelle reglar for den skrivemaringten som ordet har
Regularitetseffekt regulaeligre ord blir stava meir korrekt enn irregulaeligre ord
Reliabilitet testresultata er paringlitelege
Resiprok gjensidig
Responstid reaksjonstid den tida det tek fraring stimulus blir presentert til svaret kjem
Reversalfeil omkasting av bokstavane i ordet
Sakkadiske roslashrsler rykkvise roslashrsler med augo mellom kvar fiksering
Samsyn synsinntrykk fraring begge augo smeltar saman til eit samla bilete
Sanseprosessen tek imot synsinntrykk fraring ytre sansestimuli og overfoslashrer dette inntrykket til
sansesenteret i hjernen
Scenarium semantisk innhald knytt til eit indre bilete hos lesaren
Segmentinndeling inndeling av eit ord i mindre einingar
Sekvenseringsproblem vanskar med aring halde orden paring rekkjefoslashlgja av stimuli
Semantisk tydingssida av spraringket
Semantisk aktivering aktiverer det ordet tyder
Semantiske haldepunkt leietraringdar som sjoslashlve teksten gir lesaren
Sensorisk gjeld sansane
Signifikans statistisk term for aring vise at eit resultat ikkje er komme til reint tilfeldig men har
samanheng med utslag av reelle forskjellar
Skjema kunnskapar knytte til eit omgrep
Spatial refererer til avstands- og romforhold
Strategi framgangsmaringte
Synsfelt det feltet som augo kan motta synsinntrykk fraring under ei fiksering
Synsstyrke evna til aring skilje detaljer i synsbiletet
Syntaktisk den grammatikalske oppbygginga til spraringket
Syntaktisk kompetanse kompetanse om dei konvensjonelle reglane som gjeld i skrift-
spraringket
Syntaktisk haldepunkt gir lesaren rettleiing om kva for type ord det er (for eksempel
substantiv verb etc)
Syntetisk tale talelyd som blir produsert rdquokunstigrdquo for eksempel av ein datamaskin
Takistoskopisk hurtig presentasjon av sansestimuli
Taktil gjeld kjenslesansen
Ukomplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er delvis kasta om for
eksempel rdquofaringr blir avkoda som fraring
Validitet det aring vere gyldig
Logos Logometrica AS
Handbok
196
Verbalskaringre poeng paring test eller delar av test som maringler verbale evner
Visuelle feil feil der responsordet er synsmessig i slekt med stimulusordet
Visuospatial gjeld syns- og formforhold
Logos Logometrica AS
Handbok
197
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5)
ANALYSE AV STAVEFEILA (3-5)
Testoppgaver
Fono-
logisk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logiske
stave-
feil
Dobbel
enkel
konsona
nt feil
Andre
stavefeil
1 godt
2 morosamt
3 butikken
4 kylling
5 vindauget
6 sjeldan
7 goslashyme
8 hatt
9 adressa
10 konserten
11 kolliderte
12 gjerne
13 kommandoen
14 middels
15 jorda
16 taringlmodig
17 spydet
18 kanskje
19 verst
20 ripsbaeligr
21 interesse
22 korleis
23 nysgjerrig
24 temperaturen
25 konkurransen
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
198
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (6-10 + voksne)
ANALYSE AV STAVEFEILA (6-10 + Vaksne)
Testoppgaringver
Fonologi
sk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logisk
stavefeil
Dobbel
enkel
konsona
nt- feil
Andre
feil
1 kveld
2 sprek
3 audmjuk
4 tannverk
5 annonsar
6 fargeblind
7 gjerne
8 historia
9 kikka
10 tjaeligre
11 sersjant
12 tjue
13 sjokoladen
14 hjarteleg
15 aeligrend
16 karusell
17 praktisk
18 spissa
19 fartskontroll
20 passasjerar
21 effekt
22 djupna
23 kompliment
24 ripsbaeligrbuskar
25 eiendomen
26 geni
27 journalist
28 gaffel
29 kontrollerte
30 absolutt
31 ingenioslashrar
32 arrangerte
33 departementet
34 restauranten
35 energikilder
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
199
Vedlegg 17 Indikatorskjema
Namn Dato
Skule Trinn
Ved diagnostisering av dysleksi maring minst tre av dei fem fyrste hovud-indikatorane (punkt
I) vere oppfylde samstundes som begge de to siste
I Hovudindikatorar Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Vanskar med leseflyt (deltest 1)
Vanskar med ordidentifikasjon (deltest 3)
Vanskar med fonologisk lesing (deltest 4)
Vanskar med ortografisk lesing (deltest 5)
Daringrleg rettskriving (deltest 1518)
Normal lytteforstaringing1 (deltest 2)
JA NEI Lesevanskane er vedvarande trass i adekvat
opplaeligring eller resistente mot tiltak2 JA NEI
MERK I vurderinga maring ein alltid ta omsyn baringde til persentilet for korrekte svar persentilet
for tidsbruk og effektivitetspersentilet Om testpersonen skaringrar i omraringdet for alvorlege
vanskar med omsyn til eacutein av dei tre skal resultatet skaringrast som alvorlege vanskar
Er hovedkriteria til ein dysleksidiagnose tilfredsstilt helliphelliphelliphelliphellip
1 Fleire faktorar kan ha negativ innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under prosentil 30 2Lesevanskane er vedvarande naringr eleven trass i adekvat opplaeligring har store vanskar ut over trinn 4 Naringr ein diagnostiserar paring trinna 3 og 4 maring ein vurdere effekten av eksplisitte tiltak foslashr ein kan konkludere med dysleksi Etter 12 veker med intensiv opplaeligring kan ein teste paring nytt Sjaring naeligrmare omtale i handboka kap 241
Logos Logometrica AS
Handbok
200
II Andre indikatorar -
tilleggsvanskar
Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Daringrleg leseforstaringing
(deltest 1)
Vanskar med grafem-fonem-omkoding
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 7)
Vanskar med fonemanalyse
(oppgaringvesett 3-5trinn deltest 9)
Manglar fonemisk medvit
(oppgaringvesett 6-10 deltest 6)
Daringrleg fonologisk korttidsminne
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 10
oppgaringvesett 6-10 deltest 7)
Vanskar med hurtig namngjeving av kjente objekt og
tal (MERK Persentil under 10)
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 14
oppgaringvesett 6-10 deltest 10)
Vanskane garingr igjen i familien
Forsinka spraringkutvikling
Vanskar med aring uttale kompliserte ord
Mange ja-svar under Andre indikatorar (punkt II) bidreg til aring styrkje mistanken om at ein har
aring gjere med dysleksi
Konklusjon
Signatur testleiar
Logos Logometrica AS
Handbok
201
BRUKARRETTLEIING
Logos Logometrica AS
Handbok
202
Innhald
1 Installasjon og lydtilpassing 204
11 Installasjon 204
12 Lydinnstillingar 205
2 Funksjonar og menyval i Logos 209
21 Funksjonar 209
211 Ny 210 212 Soslashk 210
213 OK 211 214 Avslutt 211
22 Menyval 211
221 Fil Kalibrer lyd 211
222 Fil Eksporter testresultat 211 223 Fil Importer testresultat 212 224 Fil Avslutt 212
225 Rediger Ny elev 212 226 Rediger Rediger elev 212
227 Rediger Slett elev 212 228 Rediger Ny testleiar 212 229 Rediger Rediger testleiar 213
2210 Rediger Slett testleiar 213
2211 Testresultatar Testprotokollar 213 2212 Testresultat Ordavkodingsmodellen 214
2213 Rapport 213 2214 Tiltak 214
2215 Spraringk 214
2216 Last ned 214
2217 Hjelp Oppdater malar 214
2218 Hjelp Testinstruksjonar 215 2219 Hjelp Om 215
2220 Hjelp Utvida logg 215
3 Oppstart av Logos 215
31 Innloggingsbiletet 215
32 Val av elev 215
33 Val av deltest 216
34 Testbilete 216
35 To maringtar aring svare paring 217
351 Verbal respons 217
352 Manuell respons 217
Logos Logometrica AS
Handbok
203
36 Registrering av rette og galne svar 217
361 Registrering av rett svar i mikrofon 217 362 Registrering av gale svar i mikrofon 218
37 Merknad 218
4 Testresultat 219
41 Testprotokollar 220 411 Val av deltestar for utrekning og utskrift 220
412 Vel testnorm 220
413 Testing 221 414 Merknader 221 415 Repetert testing 221 416 Protokolltype 221
417 Foslashrehandsvisning 222
418 Skriv ut 222
419 Vel alle 222
4110 Vel ingen 222
4111Avbryt 222
42 Ordavkodingsmodell 2202
5 Praktiske tips 2223
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport 223
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett 224
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett 224
Logos Logometrica AS
Handbok
204
1 Installasjon og lydtilpassing
Dette kapitlet vil rettleie deg gjennom installasjonen av Logos og orientere om noslashdvendige
lydinnstillingar
11 Installasjon
Logos blir distribuert via Internett og kan lastast ned fraring nettsida til Logometrica
(wwwlogometricano) Fraring denne nettstaden vil den siste versjonen av Logos alltid vere
tilgjengeleg Vi gjer merksam paring at nye versjonar som etter kvart blir lagt ut her fungerer
baringde som installasjon for nye kundar og som oppgradering for eksisterande kundar
Ved oppgradering skal den nyaste versjonen av Logos installerast over den foslashrre
versjonen Alle elevar og testresultat blir tekne vare paring
Vi raringr til aring foslashlgje denne framgangsmaringten baringde for nye og eksisterande kundar
1 Sjekk datamaskinen din for foslashlgjande forhold
At datamaskinen som du nyttar har eitt av foslashlgjande operativsystem Windows
XPWindows Vista eller Windows 7
At datamaskinen har eit lydkort som fungerer tilfredsstillande ved standard
innspeling og avspeling i Windows
At datamaskinen har hoslashgttalarar og oslashyretelefon
At datamaskinen har ein mikrofon kopla til (gjerne som del av oslashyretelefonen)
2 Hent den siste versjonen av Logos Dette gjer ein ved aring garing til nettsida
(wwwlogometricano) Klikk Varingre produkter klikk deretter Logos og til slutt
Nedlasting for aring komme til omraringdet for nedlasting av programvare
Her er Logos tilgjengeleg for nedlasting som ei stor fil (LogosSetupmsi) og ei lita fil
(setupexe) Begge desse maring lastast ned og lagrast Det gjer ein ved aring klikke paring dei og
velje rdquoLast NedSaverdquo (ikkje rdquoKjoslashrRunrdquo) Lagre begge paring same staden paring
datamaskinen din ein stad der du finn dei igjen etterparing gjerne paring skrivebordet
3 Installer Logos Dette gjer ein ved aring dobbeltklikke paring rdquosetupexerdquo som blei lasta ned
fraring Internett i punkt 2 For aring kunne installere Logos maring du vere administrator paring
datamaskinen din
Viss Logos skal installerast paring ein datamaskin som ikkje er knytt til Internett
eller eit nettverk kan filene flyttast over til den aktuelle datamaskinen via ein
minnepinne
For aring aktivere abonnementet maring du vere kopla til Internett og abonnementet maring
vere betalt
Installasjonen er temmeleg sjoslashlvforklarande Viss du har installert program tidlegare
vil framgangsmaringten vere kjend Medan du installerer vil du bli beden om aring gi ein del
tilleggsinformasjon Vi raringr til at du daring gjer bruk av standardsvara rdquoNextrdquo rdquoYesrdquo osv
Enkelte gonger kan det vere noslashdvendig aring oppdatere nokre av standardfilene paring
maskinen foslashr Logos legravet seg installere Du vil daring faring beskjed om dette og deretter startar
programmet automatisk den aktuelle oppdateringa for deg Foslashrste gongen du
installerer Logos er det vanleg at dette kan ta fleire minutt Etterparing kan du bli beden
om aring starte datamaskinen paring nytt
Logos Logometrica AS
Handbok
205
Ver merksam paring at installasjonsprogrammet kan vise 100 ganske lenge etter at
installasjonen er fullfoslashrt opptil fleire minutt paring litt eldre datamaskinar Du faringr ei tydeleg
melding naringr installasjonen er fullfoslashrt
Start datamaskinen paring nytt Ogsaring dette kan ta fleire minutt Installasjonen er ferdig naringr
du igjen har komme inn i Windows
Vi gjer merksam paring at Logos krev kundenamn og passord Kundenamn og passord maring
du opplyse om den foslashrste gongen programmet skal brukast Dette gjeld baringde for ny
installasjon og for oppgraderingar Abonnement kan ein tinge via eit eige skjema paring
Logometrica si nettside (wwwlogometricano)
12 Lydinnstillingar
Logos nyttar Windows sine standardinnstillingar for lydavspeling (hoslashgtalarvolum) og
lydinnspeling (mikrofon) Sidan det i testresultata blir lagt stor vekt paring tidsverdiar og
tidsskaringrar er det svaeligrt viktig at baringde mikrofon og hoslashgttalarar er korrekt innstilte
Vi raringr sterkt til at brukaren garingr inn paring nettsida til Logometrica (wwwlogometricano) Her
finst det ein detaljert informasjon om korleis lyden kan stillast inn korrekt alt etter kva for
Windows-versjon som blir brukt Garing til rdquoVaringre produkterrdquo deretter rdquoLogosrdquo og rdquoSposlashrsmaringl og
svarrdquo Under rdquoSposlashrsmaringl og svarrdquo finn du baringde ein videodemonstrasjon og bilete som viser
korleis kalibreringa skal utfoslashrast
Justering av mikrofon er ikkje spesifikt for Logos men dei fleste av brukarane varingre er usikre
paring korleis mikrofonen skal stillast inn paring eigen datamaskin og vi har derfor ei utfoslashrleg
orientering om dette ogsaring her i brukarrettleiinga til Logos
Nedanfor finn ein prosedyren for aring justere mikrofonvolum for Windows 7
Rettleiinga har 5 trinn
Trinn 1 Garing til rdquoKalibrer lydrdquo og vel rdquoEgenskaperrdquo
Trinn 2 Vel riktig mikrofon og set denne som standard
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen kan brukast
Trinn 4 Slaring paring Mikrofonforsterkning
Trinn 5 Kalibrer lyd
Logos Logometrica AS
Handbok
206
Trinn Eksempel
Trinn 1 Garing til Fil-menyen og
vel rdquoKalibrer lydrdquo
Klikk deretter
rdquoEgenskaperrdquo
Start opp Logos og garing til
rdquoKalibrer lydrdquo paring fil-
menyen
Trykk rdquoEgenskaperrdquo for aring
opne operativsystemet sine
eigenskapar for lydar og
lydeiningar
Trinn 2 Vel riktig mikrofon
Vel mappa rdquoInnspilling
Recordingrdquo og klikk paring den
mikrofonen som skal
nyttast Mange
datamaskinar har ein
innebygd mikrofon men
denne gir ofte daringrlege
resultat Vel den eksterne
mikrofonen eller den som
hoslashyrer til oslashyretelefonane
Forsikre deg om at denne
staringr som rdquoStandard
Defaultrdquo Viss den ikkje gjer
det saring klikk rdquoSett standard
Set Defaultrdquo nedst
Klikk deretter rdquoEgenskaper
Propertiesrdquo nede til hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
207
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen
kan brukast
Pass paring at mikrofonen kan
brukast Den skal staring som
rdquoBruk denne enhetenrdquo
rdquoUse this devicerdquo nedst
Trinn
4
Slaring paring
Mikrofonforsterkning
Klikk rdquoNivaringer Levelsrdquo
Sjaring etter at volumkontrollen
til mikrofonen er paring maks
Slaring ogsaring paring
rdquoMikrofonforsterkning
Microphone Boostrdquo og set
denne litt over middels
Hugs aring klikke rdquoOKrdquo
Obs Vi gjer merksam paring at ikkje
alle maskinane har lydkort
som stoslashttar
mikrofonforsterking Daring
skal ein setje
mikrofonvolumet paring maks
foslashr ein garingr vidare
Logos Logometrica AS
Handbok
208
Trinn 5 Kalibrer Lyd
Trykk Start og sei straks rdquo1 2 3rdquo med vanleg stemme
Etter tre sekund kjem det fram eit bilete av lyden Denne skal sjaring ut som paring biletet
Dei tre groslashne soslashylene viser lydstyrken paring dei tre orda som blei sagt
Merk at namnet paring mikrofonen som blir nytta staringr oslashvst i biletet like over soslashylene
Logos vel automatisk den mikrofonen som blei merkt som rdquoStandard Defaultrdquo i trinn
2 Om du har endra paring den som er rdquoStandard Defaultrdquo saring lukk kalibreringsbiletet ved
aring klikke rdquoAvbrytrdquo og garing deretter inn i det paring nytt for at Logos skal nytte den nye
standard-mikrofonen
Dette biletet viser ei kalibrering der lydstyrken (groslashn) er ein stad mellom midten og toppen i
det svarte vindauga Daring kjenner Logos automatisk igjen rdquostart av talerdquo (R1) og rdquostopp av talerdquo
(R2) ved aring sjaring naringr lyden garingr over triggerlinja
Viss lyden er mykje laringgare (naringr ikkje over eller saring vidt over triggerlinja) eller hoslashgare (garingr i
taket) kan ein justere volumet til hoslashgre I oslashvste halvdelen av volumjusteringa legg Logos paring
ei forsterking Det vil sjeldan vere noslashdvendig aring ha ei forsterking Oftast vil ein daring faring betre
resultat ved aring garing tilbake til trinn 1-4 foslashrst Bruk forsterking berre som ein siste utveg
Eleven er klar til testing naringr kalibreringa ser ut som paring dette eksemplet
Hugs paring at mikrofonen alltid maring kalibrerast foslashr ein testar ein elev Det kan nemleg vere stor
forskjell paring stemmevolumet hos elevane
Triggerlinje Dette er ein grenseverdi som Logos bruker for aring skilje mellom kva som skal registrerast som
eleven sitt svar og kva som er eventuell bakgrunnsstoslashy
Logos registrerer og lagrar berre lydar (groslashn) som er over denne linja Samtidig vil all lyd
som er over triggerlinja bli registrert i Logos og oppfatta som eleven sitt svar Det er derfor
svaeligrt viktig aring eliminere all bakgrunnsstoslashy ved hjelp av triggerlinja
Logos Logometrica AS
Handbok
209
Paring same maringten vil svar fraring eleven som ikkje kjem over denne linja berre bli tolka som stoslashy i
Logos
Linja kan flyttast med musepeikaren og skyvast opp eller ned etter behov Triggerlinja vil ofte
liggje ein stad mellom 24-26
R1 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven begynte paring svaret sitt Det
vil seie foslashrste gongen eleven si stemme gjekk over Triggerlinje
Les omtalen av R1 i brukarmanualen
R2 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven var ferdig med svaret sitt
Det vil seie siste gongen eleven si stemme gjekk under Triggerlinje
Les omtalen av R2 i brukarmanualen
2 Funksjonar og menyval i Logos
Logos har ei rekkje brukarval og ulikt tilgjengelege funksjonar integrert i programmet For at
du som brukar skal kunne nytte alle desse funksjonane paring ein enkel og korrekt maringte har vi
nedanfor gitt plass for ein fullstendig gjennomgang av alle val og funksjonar som finst i
programmet Naringr du har logga deg paring med brukarnamn og passord (sjaring punkt 31) vil du
komme til startbiletet i Logos Det ser slik ut
21 Funksjonar
Startbiletet i Logos har foslashlgjande funksjonstastar
Logos Logometrica AS
Handbok
210
211 Ny
Opprettar ny elev Ved aring trykkje paring denne knappen kjem du til skjermbiletet for aring kunne
registrere ein ny elev
Her fyller du inn aktuell informasjon om eleven i dei ulike rubrikkane For aring flytte seg
mellom dei ulike rubrikkane kan du bruke anten Tab-funksjonen eller musa I felta med
Foslashrenamn og Etternamn er det mogeleg aring skrive inn tekst med baringde smaring og store
bokstavar Foslashdselsdatoen til elevane maring skrivast inn i formatet dag maringnad og aringr
(ddmmaringaringaringaring) eks 22011995 Naringr det gjeld feltet Oppgavesett saring finst det her ein
rullemeny der ein kan velje mellom tre ulike oppgaringvesett eitt for trinn 2 eitt for trinna 3 ndash 5
og eitt for trinna 6 ndash 10 og vaksne Naringr eleven skal testast vil oppgaringvene bli gitt etter dette
valet Til slutt trykkjer du paring OK for aring lagre dei aktuelle opplysningane om eleven
212 Soslashk
Soslashk-funksjonen bruker ein til aring soslashkje etter ein allereie registrert elev eller for aring garing direkte til
elevregisteret
Her finn ein ei oversikt over alle registrerte elevar med opplysningar om elevnummer
kjoslashnn trinn oppgaringvesett testnorm og testdato Ein kan velje ein elev direkte fraring lista eller ein
kan nytte det saringkalla soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet Ved hjelp av soslashkjefilteret kan ein soslashkje
i elevregisteret anten paring namn elevnummer trinn oppgaringvesett testnorm eller testleiar Du
soslashkjer ved aring trykkje paring den soslashkjevariabelen som du har valt (for eksempel rdquoNamnrdquo) Feltet
blir blankt og du skriv inn namnet til eleven og trykkjer Enter I biletet over vil du no faring ei
Logos Logometrica AS
Handbok
211
liste over alle elevane med det aktuelle namnet for eksempel Knudsen Paring same maringten kan du
bruke soslashkjefilteret til aring faring ei oversikt over alle elevane som har blitt testa av ein bestemt
testleiar eller alle elevane testa i 4 trinn osv
Naringr du har valt elev startar du testen anten ved aring trykkje paring OK eller ved aring
dobbeltklikke paring eleven sitt namn Du vil no garing direkte til testing
213 OK
Ved aring trykkje paring denne knappen vil den aktuelle eleven bli teken med til testvindauga Med
aktuell elev meiner vi den eleven som nyleg blei oppretta eller som blei plukka ut fraring tabellen
i funksjonen Soslashk (sjaring punkt 212)
214 Avslutt
Avsluttar Logos
22 Menyval
221 Fil Kalibrer lyd
Funksjonaliteten i denne dialogboksen er det gjort greie for under pkt 12
222 Fil Eksporter testresultat
Dette menyvalet kan
nyttast dersom det skal
overfoslashrast elevar med
testresultat til ein annan
datamaskin som har
installert Logos Som
standard vil Logos
foslashreslaring aring eksportere alle
elevane der namnet deira
ogsaring er inkludert Det
Logos Logometrica AS
Handbok
212
kan eksporterast ein eller fleire aktuelle elevar Dette gjer ein ved foslashrst aring merkje ein eller fleire
elevar i Soslashk-vindauget (sjaring punkt 212) Daring vil Logos foslashreslaring aring eksportere berre desse
Ved aring trykkje paring OK vil aktuelle data bli eksporterte til ei fil Gi fila eit namn og vel kva for
mappe du vil lagre fila i Om fila ikkje er for stor kan ho ogsaring lagrast paring ein vanleg
minnepinne Hugs aring notere deg kvar du lagrar fila slik at du finn ho att
223 Fil Importer testresultat
Dette menyvalet nyttar ein dersom det skal overfoslashrast elevar med testresultat til denne
datamaskinen Logos vil sposlashrje etter namnet paring fila der desse elevane med testresultat er
lagra Ved import gjeld desse reglane
Nye elevar som blir importerte og som ikkje eksisterer i Logos blir lesne inn med alle
tilgjengelege opplysningar (elev og testresultat)
Viss namnet til elevane ikkje er inkluderte paring fila vil nummeret deira bli brukt som
namn
Elevar som blir importerte og som alt eksisterer i Logos vil berre bli oppdaterte med
nye data Det vil seie at daring blir berre dei deltestane registrerte som har ny testdato
Viss det allereie er utfoslashrt ein deltest kan likevel den same deltesten bli lesen inn men
den maring daring faring eigen dato Desse vil daring staring i Logos som 1 testing og 2 testing sortert
etter testdato
224 Fil Avslutt
Programmet blir avslutta
225 Rediger Ny elev
Ved aring velje rdquoNy elevrdquo kjem ein til det same skjermbiletet som ved aring trykkje Ny i startbiletet
(sjaring punkt 212)
226 Rediger Rediger elev
Etter aring ha valt ein elev fraring elevlista kan han redigerast med menyvalet rdquoRediger elevrdquo Det
dukkar no opp eit skjermbilete (sjaring punkt 212) utfylt med informasjon om den aktuelle
eleven
227 Rediger Slett elev
Eleven elevane som er markerte i elevlista vil bli sletta
228 Rediger Ny testleiar
I dette skjermbiletet kan det opprettast nye testleiarar Det
gjer ein ved aring skrive inn foslashrenamn etternamn
brukarnamn og passord Deretter maring ein velje om den
Logos Logometrica AS
Handbok
213
nye testleiaren skal vere registrert som standardbrukar eller som administrator Forskjellen paring
dei to nivaringa er at brukarar med standardrettar ikkje har tilgang til testleiarregisteret eller til
elevar oppretta og testa av andre Ein testleiar som er registrert som administrator kan
derimot opprette og slette testleiarar i testleiarregisteret og i tillegg sjaring paring elevar og
elevresultat fraring testingar utfoslashrte av andre testleiarar ved den same institusjonen Vi raringr til at
det berre er eacutein testleiar med administrasjonsrett ved kvar institusjon
229 Rediger Rediger testleiar
Ved aring velje ein testleiar i soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet og deretter trykkje rdquoRediger
testleiarrdquo faringr ein opp skjermbiletet i punkt 228 Testleiaren sine opplysningar er daring fylte inn i
felta Opplysningane kan redigerast
2210 Rediger Slett testleiar
Den aktuelle testleiaren blir sletta Testleiaren blir vald paring same maringten som i punkt 229
2211 Testresultat Testprotokollar
Her kan ein velje aring skrive ut ein testprotokoll over dei resultata som eleven har oppnaringdd eller
aring faring ei vising av resultata paring foslashrehand (sjaring kap 4)
2212 Testresultat Ordavkodingsmodell
Dersom ein vel ordavkodingsmodell faringr ein opp eit bilete av Hoslashien og Lundberg sin
ordavkodingsmodell Sirklane i modellen kan ein fargeleggje og dermed gi ei fin visuell
framstilling av hovudresultata til eleven
2213 Rapport
Ved aring velje rapport faringr ein tilgang til tre ulike typar rapportar Vurdering Kartlegging og
Diagnostisering Rapportane er malar som kan nyttast i etterarbeid og ved utforminga av
individuelle rapportar Alle rapportane kan redigerast og lagrast i Word
Logos Logometrica AS
Handbok
214
2214 Tiltak
Under menyvalet Tiltak kan ein velje aring faring generert individuelle forslag til tiltak Det finst to
ulike presentasjonsformer Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
2215 Spraringk
Logos med alle deltestane og rapportane er laga paring fleire spraringk Elevar som er registrerte i eitt
spraringk vil ikkje vere tilgjengelege i eit anna spraringk Viss ein elev skal testast paring fleire spraringk maring
hanho registrerast i kvart av desse spraringka
2216 Last ned
Under laquoLast nedraquo faringr du tilgang til ein versjon av handboka som kan lastast ned alle
oppgaringvene i diktatproslashven noteringshefta og Logos Nytt Dokumenta kan lagrast i PDF-
format ogeller skrivast ut
2217 Hjelp Oppdater malar
Her finn du alltid den siste versjonen av malane til rapportane Desse kan oppdaterast utan ny
installasjon av Logos Dersom datamaskinen er kopla til internett vel du oppdater fra server
Er datamaskinen ikkje kopla til nett vel du oppdater fra disk Daring maring du foslashrst hente den siste
versjonen av malane paring heimesida varingr (wwwlogometricano) under Logos ndash Nedlasting Det
maring du gjere fraring ein annan datamaskin med nettilgang Lagre malane paring ein minnepinne og
oppdater dei deretter i Logos fraring disk (minnepinnen) Foslashlgjande rapportar vil bli oppdaterte
Vurdering Kartlegging Diagnostisering Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Logos Logometrica AS
Handbok
215
2218 Hjelp Testinstruksjonar
Her er alle testinstruksjonane til dei ulike deltestane lagt inn
2219 Hjelp Om
Her finn du opplysningar om kven som gir i tur og orden pedagogisk og teknisk hjelp
2220 Hjelp Utvida logg
Funksjonen er meint for datateknikarar og programmerarar i Logometrica
3 Oppstart av Logos
31 Innloggingsbiletet
For aring kunne nytte Logos maring du opne programmet ved aring opplyse om brukarnamn og passord
Etter at du har skrive inn brukarnamnet og passordet trykkjer du paring OK Naringr du har komme
inn i testen og skal ta den i bruk vil Logos sposlashrje etter kundenamn og kundenoslashkkel For aring faring
aktivert testen maring datamaskinen vere kopla til Internett og registrert og fakturaen maring vere
betalt til Logometrica as Informasjon om brukarnamn passord kundenamn og kundenoslashkkel
faringr du tilsendt fraring Logometrica naringr du har kjoslashpt eit abonnement paring Logos Informasjonen
sender vi til e-postadressen som blei gitt opp daring abonnementet blei registrertkjoslashpt
32 Val av elev
Det foslashrste du gjer etter at du har logga deg inn er aring velje ein elev fraring elevregisteret (sjaring punkt
213) eller registrere ein ny (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
216
33 Val av deltest
Det er dette skjermbiletet i Logos som du vil arbeide mest i Oslashvst i biletet staringr namnet paring den
eleven du har valt for testing Under namnet finn du ei liste over dei ferdigheitene som kan
kartleggjast ved hjelp av Logos
Naringr du trykkjer paring pluss-teiknet framfor den ferdigheita du oslashnskjer aring kartleggje vil du
faring opp paring skjermen alle dei deltestane som kan nyttast for aring kartleggje den aktuelle
ferdigheita Dersom den eleven som du har valt alt har gjennomfoslashrt ein eller fleire av
deltestane vil datoen bak namnet paring deltesten indikere dette Dersom fleire kolonnar med
testdatoar kjem til syne er det fordi eleven har blitt testa meir enn eacutein gong med minst ein
deltest Paring den maringten kan ein faring eit maringl paring laeligringseffekten sidan den foslashrre testen
Naringr du har komme saring langt startar du ein deltest anten ved aring dobbeltklikke paring testnamnet
eller ved aring merkje ein deltest for saring aring trykkje paring OK-knappen Du faringr daring opp sjoslashlve
testvindauget og testinga kan starte (sjaring punkt 34)
34 Testbilete
Etter aring ha valt ein deltest og aktivert denne kjem ein til testbiletet
Alle testbilete er bygde opp etter det same moslashnsteret Felles for alle er at stimuli-oppgaringva blir
presentert i den kvite firkanten omtrent midt i testbiletet Oslashvst til venstre i skjermbiletet finst
ei saringkalla tittellinje Her staringr namnet paring deltesten som blir gjennomfoslashrt Vidare finn du i
tekstboksen under den kvite firkanten informasjon om kva for ei av alle oppgaringvene du akkurat
no faringr presentert
Elles inneheld skjermbiletet ogsaring ei knapperad som er felles for alle skjermbileta
Logos Logometrica AS
Handbok
217
Start-knappen Oppgaringvene hentar ein fram ei etter ei ved aring trykkje paring Start-knappen
Eit fokuseringspunkt kjem til syne midt i testvindauget Etter 05 sekund vil oppgaringva
dukke opp Avhengig av kva for ein deltest det er snakk om vil ordet forsvinne etter
02 eller 5 sekund Start-knappen endrar seg til ein Stopp-knapp som testleiaren
trykkjer paring naringr svaret er levert Dersom eleven ikkje svarer blir oppgaringva avslutta
automatisk naringr tida er ute Stopp-knappen endrar seg deretter igjen til Neste-knapp
som blir brukt til aring hente fram neste oppgaringve
Gjenta seinare Grunnen til at den neste oppgaringva ikkje blir aktivert automatisk er at
du skal ha hoslashve til aring kunne gjenta ei oppgaringve Ved aring klikke paring knappen for Gjenta
senere blir den gjeldande oppgaringva gjenteken til slutt Dette gjeld berre for faktiske
testoppgaringver og ikkje for oslashvingsoppgaringver
Lukk-knappen Etter at den siste oppgaringva er svart paring trykkjer du paring Lukk-knappen
Det er foslashrst no at svara blir lagra i databasen Du maring gjennomfoslashre heile deltesten for aring
faring lagra resultata Vel du aring trykkje paring Lukk utan aring ha gjennomfoslashrt alle oppgaringvene vil
du faring opp foslashlgjande dialogboks
Trykkjer du paring OK no vil alle resultata for denne deltesten bli sletta
35 To maringtar aring svare paring
Det er to hovudmaringtar aring svare paring i Logos
351 Verbal respons
Testar der eleven svarer i mikrofon Her vil det
etter presentasjonen av testoppgaringva komme
opp ein groslashn sirkel som paring biletet Sirkelen
indikerer at testoppgaringva er ferdig presentert og
at eleven no kan svare Paring oppgaringver som blir
svart paring verbalt maring testleiaren avgjere om
svaret er rett eller gale (sjaring punkt 36)
352 Manuell respons
Testar der eleven svarer ved aring trykkje paring tastaturet Her skal eleven bruke tastane rdquozrdquo og rdquomrdquo
paring tastaturet naringr hanho svarer Vi raringr paring det sterkaste til at ein merkjer desse tastane (for
eksempel med farga tape) slik at eleven ikkje kan bli i tvil om kva for tastar som skal nyttast
Paring denne typen oppgaringver registrerer programmet baringde rette og galne svar
36 Registrering av rette og galne svar
361 Registrering av rett svar i mikrofon
Logos Logometrica AS
Handbok
218
I og med at svaret blir gitt i mikrofon klarer maskinen aring registrere responstida automatisk
men maskinen klarer ikkje aring avgjere om svaret som blei gitt verbalt var rett eller gale Det maring
derfor testleiaren registrere manuelt
Registreringa blir gjort paring den maringten at maskinen automatisk registrerer alle svar som
korrekte dersom ikkje testleiaren garingr aktivt inn og markerer oppgaringva som feil (sjaring punkt
362)
Naringr eleven har avgitt svaret vil knappen vise teksten rdquoBekreft svarrdquo Det er no
meininga at testleiaren med eit klikk paring hoslashgre museknapp skal stadfeste at svaret er korrekt
Daring vil teksten paring knappen endre seg til rdquoNesterdquo
Naringr teksten paring knappen viser rdquoNesterdquo skal testleiaren klikke paring venstre musetast for
aring garing til neste oppgaringve Denne oppgaringva er no registrert som korrekt Ved hoslashgreklikk her vil
svaret bli sett til feil (sjaring punkt 362)
362 Registrering av gale svar i mikrofon
I dei tilfella daring eleven svarer feil blir det registrert ved at testleiaren trykkjer ein ekstra gong
paring hoslashgre museknapp til saman to gonger mens ein staringr paring Neste-
knappen Dette maring gjerast foslashr den neste oppgaringva blir henta fram For
aring vise at feilen er registrert kjem ein liten strek til syne rett over
Neste-knappen
For aring oppheve ei feilregistrering maring testleiaren trykkje endaring ein gong paring Neste-
knappen med hoslashgre musetast og oppgaringva vil igjen bli registrert som korrekt (ikkje strek)
NB Naringr du har henta opp ei ny oppgaringve er det for seint aring registrere feil
Det er felles for alle deltestane i Logos at det foslashrst blir presentert to proslashveoppgaringver foslashr
sjoslashlve testen blir gjennomfoslashrt
37 Merknad
Testleiaren kan leggje inn ein merknad paring kvar deltest for den aktuelle eleven Dette gjer
hanho ved aring merkje deltesten (enkeltklikke paring dato for deltesten) for saring aring trykkje paring knappen
rdquoMerknadrdquo Eit redigeringsvindauge vil daring bli opna og der det kan skrivast inn merknader og
kommentarar i samband med denne deltesten Det er viktig aring merke seg at merknader berre
kan skrivast inn paring dei deltestane som er utfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
219
Dette skjermbiletet har foslashlgjande funksjonsknappar
OK Teksten som er skriven inn blir lagra saman med den aktuell deltesten Viss ein
oslashnskjer aring slette teksten kan dette gjerast ved aring fjerne den aktuelle teksten for saring aring
trykkje OK
Avbryt Ingen endringar blir oppdaterte
4 Testresultat
41 Testprotokoller
For aring komme til utskriftsbiletet vel du rdquoTestresulat Testprotokollarrdquo i menylinja i
hovudbiletet Du faringr daring fram foslashlgjande dialogboks
Logos Logometrica AS
Handbok
220
411 Val av deltestar for utrekning og utskrift
Ved hjelp av musa krysser du av for den deltesten du oslashnskjer aring skrive ut eller vise paring
foslashrehand Det er berre dei deltestane som er gjennomfoslashrte som er tilgjengelege for utskrift
412 Vel testnorm
Testresultata til eleven kan samanliknast med forskjellige
testnormer Det vil seie at eleven sine resultat blir samanlikna
med gjennomsnittsresultata fraring ei stoslashrre gruppe av elevar paring ulike
trinn Ein kan likevel berre velje testnorma som inngaringr i det same
oppgaringvesettet Det betyr at for elevar testa med oppgaringvesett 2
kan ein berre velje testnorm 2 Med omsyn til elevar testa med
oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo kan ein velje mellom testnormene for trinn 3
Logos Logometrica AS
Handbok
221
4 og 5 Tilsvarande finst det fire testnormer for oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo trinn 6 8 10
og vaksne
413 Testing
Viss ein elev er blitt testa fleire gonger maring ein velje kva for ei testing (1 testing 2 testing 3
testing osv) ein skal rekne ut rapport for Logos vil foslashreslaring den siste testinga
414 Merknader
Ved aring krysse av for dette valet vil eventuelle merknader (sjaring pkt 37) som testleiaren har
gjort komme med i rapporten Dette valet er berre tilgjengeleg for rapporttypen rdquoStandard
rapportrdquo
Sjaring punkt 37 for korleis ein skriv inn merknader
415 Repetert testing
Dette er eit val som berre gjeld for Effektrapporten Her kan ein velje
kor stort intervall rapporten skal innehalde Viss eleven for eksempel er
testa fem gonger kan ein velje om rapporten skal vise laeligringseffekten
over alle fem testingane eller om den kanskje berre skal vise over dei
tre siste
416 Protkolltype
Her kan ein velje mellom ulike typar testprotokollar
Standard
Standard-rapport gir oversikt over dei resultata som eleven har oppnaringdd paring den enkelte
deltesten Det er hoslashve til aring inkludere rdquoForslag til videre testingrdquo og rdquoMerknaderrdquo i denne
rapporttypen
Detaljert
Den detaljerte rapporten viser testresultata til eleven med detaljar om skaringring paring kvar enkelt
oppgaringve i dei ulike deltestane (oppgaringvenummer stimuli rettgale og responstider) Det betyr
at ein i denne rapporten faringr oversikt over kor lang tid eleven brukte for eksempel paring eit
bestemt ord og om svaret var korrekt
Profil
Om ein vel aring skrive ut ein profil faringr ein eit grafisk bilete av eleven si totale meistring paring
Logos Kvar deltest er i grafen representert med ei eiga soslashyle og soslashyla reflekterer
effektivitetspersentilet til eleven
Effektgraf
Denne rapporttypen viser effekten av dei tiltaka som er sette i verk ved aring samanlikne ulike
testingar i ein profil For elevar som har gjennomfoslashrt fleire testingar kan testleiaren velje kva
Logos Logometrica AS
Handbok
222
for testingar som skal samanliknast i profilrapporten Dette gjer ein i rdquoRepetert testingrdquo (sjaring
punkt 46) Kvar testing vil ha sin eigen fargekode i profilen slik at det er lett aring skilje dei fraring
kvarandre
417 Foslashrehandsvising
For ei rask vurdering av testresultata kan det vere praktisk aring nytte foslashrehandsvising Daring faringr ein
hoslashve til aring bla framover og bakover i rapporten
418 Skriv ut
Bruk denne knappen naringr du oslashnskjer aring sende rapporten til utskrift paring skrivaren Logos sender
utskrifta til standardskrivaren som er vald i operativsystemet
419 Vel alle
Alle postar i tabellen skal setjast til rdquoValtrdquo
4110 Vel ingen
Alle val i tabellen blir oppheva
4111 Avbryt
Dette rapportvindauget blir lukka
MERK Alle resultata gjeld den eleven som du har valt i hovudbiletet
42 Ordavkodingsmodellen
For aring kome til ordavkodingsmodellen vel du rdquoTestresultater Ordavkodingsmodellrdquo i
menylinja i hovudbiletet Du faringr daring fram Hoslashien og Lundberg sin ordavkodingsmodell midt i
biletet og fire laquotommeraquo sirklar til hoslashgre i dialogboksen
Logos Logometrica AS
Handbok
223
Dei laquotommeraquo sirklane er fargepalettar som du kan bruke til aring fargeleggje dei ulike
prosessanesirklane i modellen Du trykkjer eacutein gong med musa paring den fargen du oslashnskjer og
deretter paring den prosessensirkelen du oslashnskjer aring fargeleggje Groslashn farge betyr ingen vanskar
oransje farge indikerer moderate vanskar mens raud farge symboliserer alvorlege vanskar
Naringr du trykkjer paring ein av fargepalettane vil markoslashren (ofte ei pil) automatisk bli endra til ein
maringlarkost Den blanke sirkelen nedst til hoslashgre er eit viskelecircr Ved aring trykkje foslashrst paring blank
sirkel og deretter paring ein farga sirkel i modellen blir fargen fjerna fraring sirkelen
Modellen skal fargeleggjast slik at den viser testresultata til eleven i Logos Logos kartlegg
ikkje alle prosessane og difor boslashr ein supplere med informasjon fraring andre kartleggingar
Dersom ein ikkje kjenner eleven sine foslashresetnader for ein prosess legravet ein sirkelen staring blank
5 Praktiske tips
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport
Slik garingr du fram for aring registrere ein ny elev komme i gang med testinga og kjoslashre rapport paring
denne eleven
1 Start Logos og logg paring (sjaring punkt 31)
2 Sjekk at eleven sitt spraringk er valt i Logos (sjaring punkt 2212)
3 Opprett ny elev (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
224
4 Kalibrer Logos slik at Logos kan hoslashyre at eleven svarer (sjaring punkt 221 og punkt
123)
5 Utfoslashr testinga (sjaring punkt 211 og kap 3)
6 Kjoslashr rapport (sjaring punkt 2211 og kap 4)
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett
Det kan tenkjast at det er behov for aring teste ein elev i fleire oppgaringvesett Viss eleven for
eksempel alt har blitt testa i oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo der desse oppgaringvene viste seg aring
vere altfor vanskelege kan det bytast til oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo med denne metoden
1 Vel Soslashk fraring hovudmenyen og alle elevar i dette spraringket (maringlforma) vil bli lista opp i
tabellen (sjaring punkt 213)
2 Finn fram til aktuell elev i tabellen og venstreklikk paring denne linja eacutein gong slik at
linja blir blaring
3 Klikk paring rdquoRedigerrdquo oslashvst i skjermbiletet og vel rdquoRediger elev rdquo Det vil no dukke opp
eit vindauge der det kan gjerast endringar paring den aktuelle eleven deriblant kva for
oppgaringvesett som eleven skal testast i (sjaring punkt 226)
4 Vel oppgaringvesett og trykk paring knappen OK
5 Eleven kan no testast i det oppgaringvesettet
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett
Logos vil alltid kjoslashre rapport paring det oppgaringvesettet som eleven sist har blitt testa med Viss ein
elev har blitt testa i fleire oppgaringvesett (sjaring punkt 52) kan det kjoslashrast rapportar ogsaring paring desse
Dette gjer ein ved aring skifte oppgaringvesett paring eleven paring den same maringten som i punkt 52 Kjoslashr saring
rapportar fraring alle paring vanleg maringte (sjaring punkt 4) Vi gjer merksam paring at Logos berre kan kjoslashre
rapport paring eitt oppgaringvesett om gongen
Logos Logometrica AS
Handbok
4
Forord
Logos er ein databasert diagnostisk test med basis i nyare tids leseforsking
Nyare forsking har klart paringvist at effekten av spesialpedagogiske tiltak blir stoslashrst dersom dei
pedagogiske tiltaka byggjer paring ei grundig diagnostisering av lesevanskane Logos inneheld
testar som kartlegg ulike sider ved leseprosessen for eksempel leseflyt leseforstaringing
lytteforstaringing omgrepsforstaringing og ordavkoding Logos inneheld ogsaring oppgaringver som kartlegg
viktige delprosessar som lesaren maring meistre om hanho skal tileigne seg god
avkodingsferdigheit
Handboka til Logos kan lastast ned fraring testen men finnes ogsaring i en trykket versjon Denne
kan bestilles ved aring ta kontakt med Logometrica (logometricalogometricacom)
Logos blir i dag seld paring abonnementsbasis For fleire opplysningar om abonnementsordninga
venlegst sjaring varingr heimside (wwwlogometricano)
Bryne september 2014
Torleiv Hoslashien
professor
Logos Logometrica AS
Handbok
5
Innleiing
Logos er gresk og tyder ord Logos inneheld tre oppgaringvesett Eitt oppgaringvesett er for elevar paring
trinn 2 eitt oppgaringvesett er for trinn 3-5 og eitt oppgaringvesett er meint for elevar paring trinn 6-10 og
vaksne Testen er standardisert baringde paring bokmaringl og nynorsk
Handboka til Logos inneheld to hovuddelar Pedagogisk del og Brukarrettleiing Den
pedagogiske delen gir innfoslashring i teorigrunnlaget bak Logos Her er ein omtale av dei ulike
deltestane i Logos og det blir vist til korleis testane kan nyttast i diagnostiseringa av
lesevanskar Denne delen inneheld ogsaring rettleiing om korleis dei diagnostiske funna kan
nyttast naringr ein skal velje pedagogiske tiltak i arbeidet med aring fremje leseferdigheita blant
lesesvake elevar Brukarrettleiinga gir detaljert informasjon om korleis testen skal installerast
og om kva for funksjonsval Logos inneheld
Det er viktig at brukarar av Logos les handboka grundig foslashr testen blir teken i bruk
Logos inneheld mange deltestar Testoppgaringvene dekkjer eit breitt spekter av delferdigheiter
leseforstaringing leseflyt lytteforstaringing omgrepsforstaringing avkodingsferdigheit ulike
delprosessar bak avkodingsprosessen og rettskriving
Forsking viser at det er svaeligrt viktig at lesevanskar blir diagnostiserte tidleg slik at
noslashdvendige hjelpetiltak kan bli sette i verk saring snart som mogeleg Tidleg hjelp er god hjelp
Likeins kan enkelte deltestar i oppgaringvesett 2 nyttast til aring teste yngre elevar sjoslashlv o
testen ikkje er normert for trinn 1 Vidare kan det i nokre tilfelle vere aktuelt aring nytte deltestar i
oppgaringvesettet 3-5 i samband med diagnostisering av lesesvake elevar paring trinn 6-10
Resultata i Logos blir presenterte i oversiktlege tabellar og i ulike grafiske figurar
Dette gjer det enkelt aring samanlikne resultata paring dei enkelte deltestane Logos presenterer ogsaring
ein effektgraf Grafen viser effekten av undervisningsopplegget
Logos inneheld forslag til pedagogiske tiltak Desse tiltaka er tekne med for aring lette
etterarbeidet for testleiaren Med utgangspunkt i oppnaringdde resultat kan testleiaren gjere seg
nytte av dei forslaga til pedagogiske tiltak som testen inneheld Tiltaka kan sendast direkte til
skrivaren eller kopierast inn i skriveprogrammet paring PC-en Testleiaren boslashr gjere noslashdvendige
justeringar og endringar i opplegget med utgangspunkt i ei totalvurdering av leseferdigheita til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
6
Innhaldsliste
Forord 4
Innleiing 5
PEDAGOGISK DEL 12
I LESING AVKODING OG FORSTAringING 13
1 Lesing 13
2 Strategiar ved ordavkoding 13
21 Kontekstfrie strategiar 13
22 Kva har konteksten aring seie ved ordavkoding 15 23 Strategifleksibilitet 15
3 Ein ordavkodingsmodell 16 31 Modellen 16 32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen 17
4 Leseforstaringing 21
41 God leseflyt 21
42 Omgrepsforstaringing 21
43 Bakgrunnskunnskapar 21
44 Syntaktisk kompetanse 22
45 Skjemakunnskap 22
46 Grammatikken i forteljinga 22
47 Metakognisjon 22
II Logos 24
5 Saeligrtrekk ved Logos 24 51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider 24
52 Presentasjon av testresultata 25
53 Malar til rapportar 28
531 Vurdering 28
532 Kartlegging 29
533 Diagnostisering 30
54 Tiltaksrapporter 31
541 Enkel tiltaksrapport 32
542 Fyldig tiltaksrapport 32
6 Deltestar i Logos (trinn 2) 33
61 Reaksjonstider 33
Logos Logometrica AS
Handbok
7
62 Avkodingsferdigheit 34
63 Leserelaterte delferdigheiter 35
7 Testinstruksjon (trinn 2) 36
71 Reaksjonstider 36
72 Avkodingsferdigheit 37
73 Leserelaterte delferdigheiter 39
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) 42
81 Reaksjonstider 43
82 Avkodingsferdigheit 44
83 Leserelaterte delferdigheiter 45
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) 47
91 Leseforstaringing 47
92 Lytteforstaringing 48
93 Avkodingsferdigheit 48
94 Leserelaterte delferdigheiter 48
95 Reaksjonstider 50
96 Rettskrivingsproslashve 51
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) 51
101 Leseforstaringing 51
102 Lytteforstaringing 52
103 Avkodingsferdigheit 52
104 Leserelaterte delferdigheiter 54
105 Reaksjonstider 58
106 Rettskrivingsproslashve 59
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5) 60 111 Leseforstaringing 60
112 Lytteforstaringing 60
113 Avkodingsferdigheit 60
114 Leserelaterte delferdigheiter 62
115 Reaksjonstider 64
116 Rettskrivingsproslashve 64
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) 65
121 Leseforstaringing 65
122 Lytteforstaringing 65
123 Avkodingsferdigheit 65
124 Leserelaterte delferdigheiter 66
125 Reaksjonstider 67
126 Rettskrivingsproslashve 68
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne) 68
131 Leseforstaringing 68
132 Lytteforstaringing 69
Logos Logometrica AS
Handbok
8
133 Avkodingsferdigheit 69
134 Leserelaterte delferdigheiter 71
135 Reaksjonstider 74
136 Rettskrivingsproslashve 74
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne) 75
141 Leseforstaringing 75
142 Lytteforstaringing 76
143 Avkodingsferdigheit 76
144 Leserelaterte delferdigheiter 77
145 Reaksjonstider 78
146 Rettskrivingsproslashve 79
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR 80
15 Dysleksi 80
151 Hovudsymtom ved dysleksi 80
152 Definisjonsproblematikken 82
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi 85
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen 86
155 Andre former for dysleksi 87
1551 Ortografiks dysleksi 87
1552 Dobbel-defekt dysleksi 88
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar 88
16 Andre lesevanskar 89
161 Generelle avkodingsvanskar 89
162 Generelle forstaringingsvanskar 89
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga 89
IV DIAGNOSTISERING 91
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 91
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5) 91
181 Leseflyt og leseforstaringing 92
182 Lytteforstaringing 93
183 Avkodingsprosessen 93
184 Leserelaterte delferdigheiter 95
185 Reaksjonstid 99
186 Rettskrivingsvanskar 99
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne) 99
191 Leseflyt og leseforstaringing 100
192 Lytteforstaringing 100
193 Avkodingsprosessen 101
194 Leserelaterte delferdigheiter 103
Logos Logometrica AS
Handbok
9
195 Reaksjonstid 105
196 Rettskrivingsvanskar 106
20 Prosessanalytisk diagnostisering 106
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell 107
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar 107
212 Analyse av lesefeila 112
22 Rettskrivingsvanskar 116
221 Rettskrivingsstrategiar 116
222 Feilanalyse 117
223 Daringrleg handskrift 119
23 Operasjonell definisjon 120
231 Fonologisk dysleksi 120
232 Ortografisk dysleksi 120
233 Dobbel-defekt dysleksi 121
24 Bruk av et indikatorskjema ved diagnostiseringen
av dysleksi 121 241 Hovedindikatorar 121
242 Andre indikatorar 122
243 Konklusjon 122
V PEDAGOGISKE TILTAK 124
25 Tiltaksrapportar 124
251 Enkel tiltaksrapport 124
252 Fyldig tiltaksprapport 124
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit 125 261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit 125
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap 127
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 130
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese 131
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne 133
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit 133
271 Ordkort 134
272 Memoryspel 134
273 Lydboslashker og DAISY-boslashker 135
274 AMIS 135
275 Dataprogram 135
28 Tiltak som fremjar leseflyt 137
281 Assistert hoslashgtlesing 138
Logos Logometrica AS
Handbok
10
282 Frilesing 140
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing 140 291 Automatisert ordavkoding 140
292 God omgrepskunnskap 141
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar 142
294 Metakognitive strategiar 143
285 Program som fremjar leseforstaringing 144
296 Lesing av varierte tekstar 146
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar 146
301 Ortografisk medvit 146
302 Fonemanalyse 146
303 Automatiserte fonem-gafem assosiasjonar 146
304 Grammatikalsk kunnskap 147
305 Dobbel-enkel konsonant 147
306 Stavinger og morfem 147
307 Tiltak som fremjer kunnskap om ordet sin ortografiske representasjon 147
308 Homofone ord 149
309 Markering av vanskelege ord 149
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift 149
3011 Rettskriving og skriveprosess 150
31 Tiltak for vaksne med lesevanskar 150
311 Balansert undervisning 151
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA 152
32 Tiltak for elevar med minoritetspraringkleg bakgrunn 153
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga 154
331 Grundig diagnostisering 154
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp 154
333 Strukturert og intensiv undervisning 155
334 Omfanget av undervisninga 156
335 Organisering av undervisninga 157
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning 158
34 Avsluttande kommentarar 159
VI REFERANSAR 162
VII VEDLEGG 176
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5) 176
Logos Logometrica AS
Handbok
11
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5) 178
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (for trinn 2 og 3-5) 180
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne) 181
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne) 182
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og vaksne) 183
Vedlegg 7 Normering av Logos 185
Vedlegg 8 Reliabilitet 186
Vedlegg 9 Validitet 187
Vedlegg 10 Persentilskaringren 189
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet 190
Vedlegg 12 Rettar til barn unge og vaksne med lesevanskar 191
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn 192
Vedlegg 14 Ordforklaringar 193
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5) 197
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 6-10+vaksne) 198
Vedlegg 17 Indikatorskjema 199
BRUKARRETTLEIING 201
Logos Logometrica AS
Handbok
12
PEDAGOGISK DEL
Logos Logometrica AS
Handbok
13
I LESING AVKODING OG FORSTAringING
1 Lesing
Lesing er ei samansett ferdigheit som byggjer paring ei rekkje avkodings- og forstaringingsprosessar
(Pennington 2009 Snowling og Hulme 2005 Snowling 2000 Stanovich 2000 McCardle og
Chhabra 2009 Frost et al 2009)
Avkoding gjer lesaren i stand til aring kjenne igjen og uttale ordet og faring tak i meininga
med det Ferdigheit i ordavkoding blir bygd opp over tid Kvar gong lesaren moslashter eit bestemt
ord blir minnebiletet for ordet styrkt Etter kvart kan ordet kjennast igjen hurtig og sikkert
Ordavkodinga er daring blitt automatisert og kognitive ressursar kan frigjerast til
forstaringingsprosessen (Ehri 2005)
Leseforstaringing refererer til hoslashgare kognitive prosessar som gjer det mogeleg for lesaren
aring hente ut meining av teksten reflektere over den og dra slutningar Leseforstaringinga kan ikkje
automatiserast Den krev baringde merksemd og kognitive ressursar dersom resultatet skal bli
tilfredsstillande (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005)
Avkoding og leseforstaringing er dei to sentrale ferdigheitene som leseprosessen
byggjer paring God lesing er avhengig av at baringde ordavkodinga og leseforstaringinga fungerer godt
Forsking har synt at noslashyaktig og automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for
god leseferdigheit (Adams 1990 Shaywitz 2003) Svikt i ordavkodinga vil derfor hindre
leseforstaringinga Ifoslashlgje Gough og Tunmer (1986) kan ein uttrykkje leseferdigheit ved foslashlgjande
formel Lesning = Avkoding x Forstaringing Denne formelen synest aring finne stoslashtte i empirisk
forsking men nokre forskarar meiner at ogsaring lesetida boslashr inkludast i formelen om ein skal faring
eit meir korrekt bilete av kor godt lesaren avkodar ord og tekstar (Johsi og Aaron 2000
Hoslashien-Tengesdal 2010 Hoslashien -Tengesdal og Hoslashien (under publisering) Morris 2009
Pennington 2009 Spear-Swerling og Spearman 1996 Seymour 2005)
Hos mange lesesvake elevar er det avkodinga som representerer den stoslashrste
utfordringa Men kvifor har saring mange elevar store vanskar med aring tileigne seg sikker avkoding
Skal ein finne svar paring dette sposlashrsmaringlet treng ein kunnskap baringde om dei strategiane som blir
nytta ved ordavkodinga og innsikt i kva for delferdigheiter som paringverkar tileigninga av desse
strategiane (Catts og Kamhi 2005 Vellutino et al 2004)
2 Strategiar ved ordavkoding
Forskjellige strategiar kan nyttast naringr ord skal avkodast avhengig av om ordet opptrer aleine
eller i ein samanheng (Ehri 2002 Ehri og McCormick 2004)
21 Kontekstfrie strategiar
Foslashlgjande strategiar blir nytta dersom eit ord skal presenterast aleine det vil seie utan ein
skriftleg samanheng (kontekst) Den logografiske den fonologiske og den ortografiske
Logos Logometrica AS
Handbok
14
strategien Av desse har den fonologiske strategien og den ortografiske strategien mest aring seie
for avkodingsresultatet (Ehri 2002 2005 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den logografiske strategien
I den foslashrste fasen i leselaeligringa blir ofte den logografiske strategien nytta naringr vi skal kjenne
igjen ei avgrensa mengd med ord Logografi refererer til dei visuelle saeligrtrekka ved ordet og
det som saeligrmerkjer den logografiske strategien er at kvart ord blir behandla som ein unik
stimulus Innlaeligringa har karakter av enkle assosiasjonar mellom det grafiske moslashnsteret til
ordet og uttalen av ordet Prinsippet i skrifta aring representere fonologien er for lesaren heilt
sekundaeligrt eller ukjent og orda kan uttalast foslashrst etter at dei er kjende igjen visuelt
Rekkjefoslashlgja av bokstavane i orda spelar til vanleg heller ikkje noka avgjerande rolle for aring
kjenne dei att Ofte kan berre nokre faring visuelle saeligrtrekk ved orda gi tilstrekkeleg informasjon
Lesaren kan ved hjelp av den logografiske strategien kjenne igjen fleire ord sjoslashlv om
hanho enno ikkje har laeligrt mange bokstavar Men etter kvart som det blir stilt krav om at
lesaren skal kjenne igjen fleire og fleire ord fungerer ikkje den logografiske strategien saring
effektivt lenger Lesaren har enno ikkje forstaringtt det alfabetiske prinsippet Det alfabetiske
prinsippet refererer til det aring kunne assosiere spraringklydar med korresponderande bokstavteikn
(Byrne 1998)
Den fonologiske strategien
Den fonologiske strategien er viktig naringr lesaren skal avkode eit ukjent ord Fonologi refererer
den lydlege representasjonsforma som ordet har Ved fonologisk lesing blir ordet avkoda ved
at lesaren tek utgangspunkt i enkeltbokstavar eller bokstavkombinasjonar Desse ortografiske
einingane blir omkoda til spraringklydar og spraringklydane blir dregne saman til ein lydleg heilskap
som gir haldepunkt for korrekt uttale av ordet (Share og Stanovich 1995 Snowling 2000)
Sjoslashlv om den fonologiske strategien gjer lesaren i stand til aring uttale nye ord krev
strategien aktsemd Konsekvensen av dette er at avkodinga garingr foslashre seg langsamt og belastar
arbeidsminnet noko som i neste omgang hindrar leseforstaringinga Dersom orda inneheld mange
bokstavar er irregulaeligre (dvs at stavingsmoslashnsteret bryt med reglane for tradisjonell grafem-
fonem-omkoding) eller har kompliserte konsonantopphopingar gjer det bruken av den
fonologiske strategien vanskelegare Grafem refererer til eacutein eller fleire bokstavar som
korresponderer med ein spraringklyd (fonem)
Den fonologiske strategien gir lesaren stoslashtte naringr hanho avkodar nye og ukjende ord
Ved aring bruke denne strategien legg lesaren betre merke til strukturen i ordet og gradvis blir det
bygd opp kunnskap om stavemaringten Her er alle bokstavane og bokstavposisjonane
avgjerande men dei blir organiserte i strukturar av hoslashgare orden som for eksempel endingar
stammer forstavingar boslashyingar og bokstavsekvensar som er vanlege i visse posisjonar Naringr
lesaren begynner aring oppdage ortografiske strukturar av hoslashgare orden er det klart for ei
kvalitativt ny og meir avansert form for ordavkoding den ortografiske strategien (Berninger
1994b 1995 Ehri 1998 a Ehri og McCormick 2004 Goswami 1997 Lundberg og Hoslashien
2001 Share og Stanovich 1995)
Den ortografiske strategien
Den ortografiske strategien gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne att ord hurtig og korrekt
utan foslashrst aring maringtte gjennomfoslashre ei fonologisk omkoding av bokstavsekvensen Lesaren kan garing
direkte fraring den ortografiske representasjonen som ordet har i mentalt leksikon til uttalen av
og meininga med ordet (Ehri 1997 1998b 2005 Lupker 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
15
I mentalt leksikon er alle kunnskapane varingre om ord lagra korleis dei skal uttalast (den
fonologiske identiteten) kva dei betyr (den semantiske identiteten) kva for funksjon orda har
i ei setning (den syntaktiske dimensjonen) og korleis dei skal stavast (den ortografiske
identiteten) Foslashresetnaden for ortografisk lesing er at lesaren har sett ordet ei rekkje gonger og
dermed faringtt etablert ein ortografisk representasjon for ordet i langtidsminnet Ved gjentekne
moslashte med ord vil effektiviteten til den ortografiske strategien auke Lesaren blir i stand til aring
kjenne att ordet i loslashpet av ein broslashkdel av eit sekund Ordavkodinga er no blitt automatisert det
vil seie at gjenkjenninga finn stad utan aring krevje kognitive ressursar (Adams 1990 Frost
2005)
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseflyt Leseflyten refererer til kor
mange ord som blir lesne korrekt pr minutt og at orda blir lesne med god prosodi (for
oversikt sjaring Kuhn og Stahl 2004 Wolf et al 2003) Prosodien refererer til rytme
stemmefarge tonehoslashgd pausar mm i talen
22 Kva konteksten har aring seie ved ordavkoding
Dei avkodingsstrategiane som det er gjort greie for ovanfor kan nyttast uavhengig av om
stimulusordet opptrer aleine eller i ein samanheng (kontekst) Opptrer ordet i ein kontekst vil
avkodinga ogsaring kunne stoslashttast av dei semantiske syntaktiske og pragmatiske haldepunkta
som konteksten gir (sjaring Stanovich 2004)
Dei semantiske haldepunkta er dei leietraringdane som sjoslashlve innhaldet i teksten gir
lesaren For lesesvake elevar spelar dei semantiske haldepunkta ei viktigare rolle enn for gode
lesarar Kontekstuelle haldepunkt kan til ein viss grad kompensere for sviktande ferdigheit i
ortografisk eller fonologisk lesing
Dei syntaktiske haldepunkta gir lesaren rettleiing om kva for type ord (substantiv
verb konjunksjon osv) som passar inn paring ein bestemt stad i teksten Dei syntaktiske
haldepunkta stoslashttar ogsaring avkodinga ved at dei gir rettleiing om kva for boslashyingsform ordet boslashr
ha ut fraring kvar ordet staringr i setninga Men ogsaring her gjeld det same som er nemnt i samband med
dei semantiske haldepunkta Lesarar som har tileigna seg ein automatisert
avkodingsferdigheit har mindre behov for aring ta i bruk syntaktiske haldepunkt ved
ordavkodinga enn lesesvake elevar
Dei pragmatiske haldepunkta er dei leietraringdane som den ikkje-spraringklege konteksten gir
lesaren for eksempel bilete informasjonar paring foslashrehand osv Desse haldepunkta har paring same
maringten som dei semantiske ein viss innverknad paring sjoslashlve avkodingsprosessen men foslashrst og
fremst spelar dei ei viktig rolle for tekstforstaringinga
23 Strategifleksibilitet
Ein strategi som er laeligrt garingr ikkje tapt om lesaren tileignar seg ein ny og meir effektiv
lesestrategi Strategiar som ein har laeligrt tidlegare varer ved som ldquoback-uprdquo-strategiar som kan
takast i bruk om avkodinga skulle krevje det Ein god lesar er fleksibel med omsyn til
avkodingsstrategiar Sjoslashlv om hanho kjenner igjen dei fleste orda med ein gong vil det alltid
ere nokre ord som er nye og ukjende Daring er det nyttig aring ha ein fonologisk strategi som gjer det
mogeleg aring avkode desse orda (Hoslashien og Lundberg 2000 Spear-Swerling 2004)
Logos Logometrica AS
Handbok
16
3 Ein ordavkodingsmodell
31 Modellen
I figur 1 er det sett opp ein ordavkodingsmodell som viser dei to hovudstrategiane som blir
brukte naringr vi les ord og nonord (toslashyseord) og kva for delferdigheiter desse strategiane
byggjer paring (Hoslashien og Lundberg 2000)
Den fonologiske strategien er markert med tynne piler mens den ortografiske strategien er
markert med tjukke piler Boksen i midten av figuren symboliserer mentalt leksikon Sirklane
indikerer ulike delferdigheiter (delprosessar) som ein maring meistre naringr ein nyttar den
fonologiske og den ortografiske strategien
Pilene mellom sirklane viser korleis ei informasjonsmengd blir sendt vidare til bearbeiding paring
det neste trinnet i ordprosesseringa Feedback-pilene fraring leksikon til delprosessane viser det
dynamiske aspektet ved ordavkodingsmodellen
Figur 1 Ordavkodingsmodellen Den ortografiske strategien er markert med tjukke piler og
den fonologiske med tynne piler Dei stipla linjene viser feedback fraring leksikale prosessar og
interaktive paringverknader mellom dei enkelte prosessane
Logos Logometrica AS
Handbok
17
Dei tre foslashrste avkodingsprosessane visuell analyse (VA) bokstavgjenkjenning (BG) og
segmentinndeling (S) er relaterte til baringde den fonologiske og den ortografiske
avkodingsstrategien Det same gjeld ogsaring for semantisk aktivering (SA) og artikulasjon (A)
Ein svikt i ein eller fleire av desse prosessane vil derfor ha negativ innverknad ved tileigninga
av begge desse strategiane
Saringframt lesaren ikkje har kunnskap om korleis ordet skal stavast maring ordet avkodast
ved hjelp av den fonologiske strategien Bokstavrekkja maring foslashrst omkodast til eit lydbilete av
ordet Dette skjer ved fonologisk omkoding (FO) av ortografiske einingar (for eksempel
bokstavar stavingar hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster) til korresponderande fonologiske
einingar Dei fonologiske einingane blir lagra i fonologisk korttidsminne (KTM) parallelt med
at synteseprosessen (FS) bind einingane saman til eit ord
Dersom stimulusordet er eit ord som alt finst i langtidsminnet hos lesaren vil ordet bli
kjent att (FG1) Dersom stimulusordet er eit nonord (toslashyseord) kan lesaren likevel uttale
nonordet (A) med utgangspunkt i dei fonologiske haldepunkta som synteseprosessen gir
Den ortografiske strategien blir karakterisert ved at fonologisk aktivering av
ordet finn stad etter at ordet er kjent att ortografisk Ordgjenkjenning (OG) fonologisk
ordgjenkalling (FG2) og semantisk aktivering (SA) spelar ei viktig rolle naringr ein bruker den
ortografiske strategien Dersom ordet er velkjent for lesaren og venta i den aktuelle
samanhengen kan nok informasjonen om lengd og ytre form paring ordet i tillegg til kunnskap
om dei foslashrste bokstavane i ordet gi tilstrekkelege haldepunkt for korrekt ordgjenkjenning
(Coltheart 2005 Rueckle og Seidenberg 2009)
32 Delprosessar i ordavkodingsmodellen
Vi skal no sjaring litt naeligrmare paring dei enkelte delprosessane som inngaringr i avkodingsmodellen
Visuell analyse
Sanseprosessen tek imot informasjon fraring det synsfeltet som auga dekkjer i loslashpet av ei
fiksering Fiksering refererer til den tida som auga praktisk talt staringr stille under lesing av tekst
(ca frac14 sekund) Ein svikt i sanseprosessen har negativ innverknad paring ordavkodinga
fordi alle hoslashgare prosessar (perseptuelle lingvistiske og kognitive) maring byggje paring det
sansematerialet som sanseprosessen skaffar fram (Willows Kruk og Corcos 1993)
Kor skarpt ein person ser er eit maringl for evna til aring skilje detaljar i synsbiletet
Undersoslashkingar viser at det aring vere naeligrsynt eller ha astigmatisme (skeiv hornhinne) ikkje synest
aring vere meir utbreidd hos lesarar med lesevanskar enn blant lesarar med normal leseferdigheit
Faktisk er gode lesarar oftare naeligrsynte mens det aring vere langsynt verkar aring vere noko meir
utbreidd hos elevar med lesevanskar enn hos elevar med normal leseferdigheit Samsyn vil
seie at synsinntrykket fraring dei to augo smeltar saman til eit heilsleg bilete utan aring skape sloslashrsyn
eller dobbeltbilete Maringling av den innbyrdes vinkelen augo har naringr dei er i kvilestilling kan
fortelje noko om samsynsfunksjonen
Persepsjonsprosessen omfattar to ulike delprosessar som gjennomarbeider
sansematerialet paring forskjellige maringtar den holistiske prosessen og den analytiske prosessen
Det som kjenneteiknar den holistiske prosessen er at den gjennomarbeider sansestimulusen
som ein heilskap Arbeidet blir utfoslashrt hurtig ofte i loslashpet av 50 ms I samband med lesinga av
ord vil den holistiske prosessen hente ut dei saeligrtrekka som karakteriserer lengda og forma paring
ordet Den analytiske prosessen arbeider mykje meir langsamt Den analyserer
Logos Logometrica AS
Handbok
18
sansestimulusen meir detaljert Foslashrst etter ca 200 ms har den fullfoslashrt oppgaringva si Den
analytiske prosessen hentar fram dei indre saeligrtrekka i ordet og gjer det mogeleg for lesaren aring
skilje fraring kvarandre ord som visuelt sett liknar kvarandre Baringde den holistiske og den
analytiske prosessen er viktige for resultatet av ordavkodingsprosessen Svikt i eacutein av
prosessane kan derfor ha negativ innverknad paring ordavkodinga
Bokstavgjenkjenning
God ordgjenkjenning garingr ut fraring ei hurtig gjenkjenning av dei bokstavane som ordet bestaringr av
(Adams 1990) Gjennom innlaeligringa av bokstavane tileignar lesaren seg kunnskapar om kva
for saeligrtrekk som karakteriserer kvar enkelt bokstav Samanblanding av formlike bokstavar
kan komme av sviktande visuell analyse eller manglande kunnskapar om kva for saeligrtrekk
som er kritiske for nettopp denne bokstaven Sikker bokstavgjenkjenning tileignar ein seg
foslashrst og fremst gjennom systematisk innlaeligring av dei respektive bokstavane
Bokstavinnlaeligringa boslashr derfor tilleggjast stor vekt i leseopplaeligringa Det er grunn til aring tru at
mykje av den forvekslinga som vi ser i samband med bokstavane rdquobrdquo og rdquodrdquo kan foslashrast
tilbake til manglande kunnskap om at retningsaspektet er eit kritisk saeligrtrekk ved
bokstavidentifikasjonen
Naringr den grafiske forma som bokstaven har blir assosiert med namnet og spraringklyden til
bokstaven understoslashttar dette bokstavgjenkjenninga Ogsaring semantisk kunnskap som er knytt til
bokstavteiknet lettar gjenkjenningsprosessen Dette byggjer paring at lesaren gjennom innlaeligringa
har assosiert kvar enkelt bokstav med ei meining for eksempel at bokstaven s blir assosiert
med biletet av ein slange (Skaathun 2007)
I tillegg til at bokstavane skal kjennast att hurtig og korrekt er det ogsaring heilt
avgjerande at dei blir kjende att i rett rekkjefoslashlgje Orda far og fraring inneheld dei same
bokstavane men rekkjefoslashlgja av bokstavane avgjer kva ordet tyder (Adams 1990 Badian
2000b 2005)
I leseundervisninga er det viktig aring skilje mellom omgrepa bokstav og grafem Ein
bokstav er alltid eit grafem men eit grafem er ikkje det same som ein bokstav Eit grafem kan
bestaring av eacutein eller fleire bokstavar men det som kjenneteiknar grafemet er at det alltid er knytt
til eacutein spraringklyd (fonem) Eksempel paring meir komplekse grafem er for eksempel skj kj
ng osv Det aring laeligre seg slike grafem er ei utfordrande oppgaringve for lesesvake elevar
Naringr lesaren ser paring fleire bokstavar under eitt (simultant) faringr hanho hoslashve til aring etablere
samband mellom bokstavane Gjennom hyppige moslashte med bokstavsekvensar blir det oppretta
ortografiske kunnskapar i langtidsminnet Paring den maringten laeligrer lesaren aring kjenne igjen stavingar
hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster morfem (den minste meiningsdifferensierande eininga i ordet)
og heile ord (Berninger 1994b Ehri 1998 Torgesen et al 2001)
Segmentinndeling
Segmentinndelingsprosessen deler inn bokstavrekkja i ordet i ortografiske einingar av
forskjellige storleikar for eksempel enkeltbokstavar komplekse grafem stavingar
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og morfem Hos gode lesarar skjer segmentinndelinga
automatisk Erfaringar viser at det nyttar lite med mekanisk memorering av reglane for korleis
ord kan delast inn i stavingar Derimot er det nyttig aring vere merksam paring det ortografiske
moslashnsteret i ordet Orda blir lettare aring avkode naringr ein tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske
einingar (Ehri 2005 Lovett et al 2000 Wise og Olson 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
19
Fonologisk omkoding
Den fonologiske omkodingsprosessen omkodar dei ortografiske einingane til fonologiske
einingar Prosesseringa maring skje i ei bestemt retning fraring venstre mot hoslashgre Foslashresetnaden for
at den fonologiske omkodingsprosessen skal lykkast er at lesaren har tileigna seg sikker
kunnskap om samanhengen mellom grafema og deira respektive fonem (McGuinness 2004 b)
Grafema blir omkoda til fonem i samsvar med dei generelle reglane i spraringket for
grafem-fonem-korrespondansen Lesing av ord involverer alltid fonologi men det er meir eit
sposlashrsmaringl om kva for ortografisk nivaring fonologien tek utgangspunkt i Den fonologiske
omkodinga gjer det mogeleg aring oppbevare fonologiske informasjonar i arbeidsminnet inntil
stoslashrre meiningsberande einingar er etablerte Dermed faringr fonologien ein viktig funksjon i
samband med leseforstaringinga Den fonologiske omkodinga representerer dessutan ein viktig
back-up-mekanisme naringr ein les laringgfrekvente eller ukjende ord (Longian 2003 Share 1995)
Fonologisk korttidsminne
Kapasiteten til det fonologiske korttidsminnet er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen (Vellutino et al 2004) Naringr det gjeld avkodinga bestemmer
korttidsminnet kor mange lydsegment som kan lagrast og gjennomarbeidast under
synteseprosessen Eitt av kjenneteikna ved dysleksi kan vere daringrleg fonologisk korttidsminne
Dersom lesaren har daringrleg korttidsminne kan det vere meir foslashremaringlstenleg aring nytte stoslashrre
fonologiske einingar enn enkeltfonem i avkodingsprosessen
Fonologisk syntese
Den fonologiske synteseprosessen bind saman dei fonologiske segmenta til ein lydpakke slik
at lesaren kan oppnaring kontakt med den fonologiske identitet til ordet i langtidsminnet
Synteseprosessen skjer meir eller mindre parallelt med den fonologiske omkodinga (Lloyd
1992 McGuinness McGuinness og McGuinness 1996) Vanskar med synteseprosessen kan
skyldast svikt i grafem-fonem-omkodinga daringrleg fonemisk medvit (manglande innsikt i at
ord bestaringr av enkeltlydar) eller vanskar med fonologisk korttidsminne eller rdquolydplukkingrdquo
Lydplukking refererer til at eleven artikulerer kvar lyd enkeltvis eller med eit kort tidsintervall
mellom lydane God syntese krev at eleven kan rdquosyngjerdquo lydane saman til eit ord og ei svaeligrt
viktig laeligringsoppgaringve for skulane blir derfor aring gi elevane undervisning i korleis
synteseprosessen skal gjennomfoslashrast (Tunmer Chapman og Prochnow 2003)
Sjoslashlv om fonemsyntese og fonemanalyse er korrelerte ferdigheiter er dei likevel ikkje
identiske prosessar Nokre lesesvake elevar kan ha genuine vanskar med synteseprosessen
sjoslashlv om analyseprosessen fungerer heilt intakt For elevar med syntesevanskar blir det
enklare aring avkode dersom ordet blir delt inn i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel
stavingar eller morfem (Berninger 1994a 1995)
Resultatet av den fonologiske syntesen er ein lydpakke som dannar grunnlag for aring
soslashkje i mentalt leksikon etter ein fonologisk identitet som stemmer overeins med lydpakken
Dersom lesaren lykkast i aring faring aktivert den fonologiske identiteten til ordet gir dette tilgang til
det mentale leksikonet hos eleven og aktivering av andre leksikale kunnskapar om ordet
Gjenkjenning av ord
Naringr lesaren ser eit ord fleire gonger blir det bygd opp ein ortografisk representasjon for ordet
i langtidsminnet Denne representasjonen gjer det mogeleg for lesaren aring kjenne igjen ordet naringr
han faringr det presentert aleine eller i ein tekst Sikker bokstavkunnskap er ein foslashresetnad for at
Logos Logometrica AS
Handbok
20
lesaren skal vere i stand til aring tileigne seg godt spesifiserte ortografiske representasjonar Sjoslashlv
om overgangen fraring fonologisk lesing til ortografisk lesing skjer utan vanskar for dei fleste
elevane er det nokre som treng spesiell instruksjon for aring meistre denne overgangen Dersom
dei ikkje faringr slik instruksjon blir resultatet ofte at dei held fram med ein omstendeleg
lyderingsstrategi Her kan skolen hjelpe eleven til aring fokusere paring hoslashgfrekvente bokstavmoslashnster
i staden for aring avkode bokstavane enkeltvis Dermed blir grunnlaget for ortografisk medvit
lagt Ortografisk medvit refererer til at eleven tileignar seg kunnskapar om kva for
bokstavsekvensar i skriftspraringket som er akseptable ortografisk sett og kva for nokre som
ikkje er det Dyktige lesarar kjenner att ordet gjennom ei rask prosessering av alle bokstavane
i ordet (for oversikt sjaring Ehri 1998a 2005 Juel og Minden-Cupp 2004 Lupker 2005 Siegel
2005 2009)
Fonologisk gjenkalling
Den fonologiske identiteten kan ein kalle fram igjen anten gjennom ortografisk aktivering fraring
OG til FG2 eller gjennom semantisk aktivering fraring OG via SA til FG2 (Sjaring figur 1) Ved
normal lesing kan nok begge desse nyttast ved den fonologiske gjenkallinga av ordet men det
direkte sambandet mellom ortografien og fonologien til ordet er viktigast ved automatisert
ordavkoding
Av og til kan ein finne klare forskjellar naringr det gjeld aring lese innhaldsord i forhold til det
aring lese funksjonsord Dette kjem til uttrykk ved at lesaren meistrar innhaldsorda mykje betre
enn funksjonsorda I slike tilfelle kan ein finne feillesingar der lesaren forvekslar ord som
semantisk sett er i slekt med kvarandre (td rdquobaringtrdquo og rdquoskiprdquo) Det indikerer at lesaren maring nytte
semantiske kunnskapar for aring uttale ordet (Elbro og Nygaard Jensen 2005)
Semantisk aktivering
Ordgjenkjenninga medfoslashrer ei semantisk aktivering og dermed blir det mogeleg for lesaren aring
forstaring ordet Manglande ordforstaringing sjoslashlv om ordet blir kjent att ortografisk kjem primaeligrt
av at lesaren manglar semantiske kunnskapar Den semantiske prosesseringa startar opp alt
foslashr den ortografiske prosesseringa av heile ordet er fullfoslashrt Paring denne maringten understoslashttar den
semantiske prosesseringa arbeidet til den ortografiske prosesseringa Den semantiske
prosesseringa aktiverer ogsaring den fonologiske prosessen og deretter artikulasjonsprosessen
Slik hjelper den semantiske prosessen til med informasjonar som sikrar korrekt uttale av
ordet
I ein nyare studie kartla Frost et al (2009) semantiske ferdigheiter hos barn i 3-
aringrsalderen Desse barna blei foslashlgde opp med nye testingar av fonologiske ferdigheiter daring dei
var 6 aringr gamle og leseferdigheita blei kartlagt daring dei var 16 aringr Forskarane fann at baringde
semantiske og fonologiske faktorar predikerte leseferdigheita daring elevane var 16 aringr gamle (sjaring
ogsaring Scarborough 1990 Snowling 2000)
Artikulasjon
Det er venta at aktiveringa av den fonologiske representasjonen til ordet i neste omgang vil
aktivere den artikulatoriske representasjonen Desse to representasjonane den fonologiske og
den artikulatoriske er saring naeligrt knytte til kvarandre at det er vanskeleg aring tenkje seg ein
situasjon der berre den eine blir aktivert Godt spesifiserte artikulatoriske representasjonar
verkar positivt paring dei fonologiske prosessane og velfungerande fonologiske ferdigheiter ligg
til grunn for utviklinga av presis og klar artikulasjon (McGuinness 2004a)
Logos Logometrica AS
Handbok
21
Aktiveringa av den artikulatoriske representasjonen er ein noslashdvendig foslashresetnad for sjoslashlve
artikulasjonsprosessen Vanskar med artikulasjonen kan komme av uspesifisert artikulatorisk
informasjon eller vanskar med aring aktivere denne informasjonen
4 Leseforstaringing Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for god
leseferdigheit Maringlsetjinga for all lesing er aring kunne forstaring teksten som blir lesen Men daring maring
lesaren vere i stand til aring avkode teksten med god leseflyt og ha tileigna seg ulike maringtar aring
forstaring paring Daringrlege lesarar kjem ofte til kort i fleire av desse ferdigheitene (Cutting Eason
Young og lberstadt 2009 Lundberg 2010 Perfetti Landi og Oakhill 2005 Ruddel og Unrau
2004 Santa og Engen 2005 Stahl 2004 Stone et al 2004)
41 God leseflyt
God leseflyt er ein noslashdvendig men ikkje tilstrekkeleg foslashresetnad for aring oppnaring god
leseforstaringing Som nemnt er kjenneteiknet paring god leseflyt at lesaren med god prosodi kan
avkode ord i tekst hurtig og korrekt God leseflyt byggjer paring automatisert ordavkoding i
tillegg til at lesaren forstaringr teksten (Kamil 2004 Stahl 2004Torgesen et al 2003 Wolf
2001 Wolf et al 2003)
42 Omgrepsforstaringing
Ein viktig foslashresetnad for aring forstaring ein tekst er god omgrepsforstaringing (Nagy og Scott 2004) Om
meir enn 20 av orda i eit avsnitt er ukjende blir det vanskeleg aring forstaring teksten Mange
lesarar med lesevanskar har eit daringrlegare ordforraringd enn normallesarar (McGuinness 2004a)
Det kan vere to grunnar til dette For det foslashrste spelar lesing i seg sjoslashlv ei svaeligrt viktig rolle for
utviklinga av ordforraringdet Dei fleste tekstane som ein lesar moslashter inneheld fleire laringgfrekvente
ord enn det som foslashrekjem i samtalar og i TV-program Den som les mykje har saringleis hoslashve til
aring byggje opp eit godt ordforraringd noko som i sin tur fremjar leseferdigheita Problemet for dei
lesesvake elevane er at dei unngaringr aring lese Dermed vil dei heller ikkje utvikle eit godt
ordforraringd Dette foslashrer i neste omgang til at dei faringr vanskar med aring forstaring tekstane noko som
forsterkar ulysta til aring lese Slik kjem dei inn i ein vond sirkel som det er vanskeleg aring komme
ut av (Perfetti et al 2005)
43 Bakgrunnskunnskapar
Bakgrunnskunnskapar og tidlegare erfaringar speler ei viktig rolle for leseforstaringinga (Kintsach
og Rawson 2005) Alle lesarar veit at det er lettare aring lese ein tekst om eit kjent emne enn om
eit ukjent tema sjoslashlv om ordlegginga og grammatikken er den same Leseforstaringing er eit
samspel mellom lesaren og teksten Manglar lesaren relevante bakgrunnskunnskapar blir
samspelet ofte mislykka same kor godt ordavkodinga fungerer (McGuinness 2004a 2004b
Perfetti Landi og Oakhill 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
22
44 Syntaktisk kompetanse
Naringr tekstar skal tolkast speler syntaktisk kompetanse ei avgjerande rolle Den syntaktiske
utviklinga hos lesaren er langt fraring ferdigutvikla ved skolestart Syntaktiske konstruksjonar i
skrifta avvik ofte fraring dei syntaktiske formuleringane som blir brukte i det munnlege spraringket
Eit enkelt eksempel er konstruksjonar av typen laquoJan guten med brun troslashye har ein ny ballraquo
Naringr ein lyttar til ein elev i smaringskolen som kjempar med ein slik konstruksjon innser ein at
skrifta stiller nye krav til lesaren som garingr langt utover dei som gjeld for aring forstaring
informasjonar som blir presenterte munnleg (Snowling et al 2000 Shaywitz 2003)
45 Skjemakunnskap
Ordet skjema inkluderer meir enn kunnskapar om kva ordet tyder Ta for eksempel skjemaet
restaurant Dette skjemaet inneheld all organisert kunnskap om restaurantlivet ein stad der
ein kan bestille mat fraring ein meny sitte ved bord gje tips ved god service osv Eitt eksempel er
foslashlgjande tekst ldquoParing restauranten fekk Per eit brent kjoslashttstykke Han gjekk derifraring utan aring
leggje igjen tipsrdquo Utan eit rdquorestaurantskjemardquo blir teksten heilt uforstaringeleg For aring faring noko ut
av denne teksten boslashr ein ha eit restaurantskjema og ved hjelp av dette kan ein raskt forstaring
innhaldet i teksten (Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Lundberg 2010)
Daringrlege lesarar ser ikkje alltid at det finst eit samband mellom det dei les og det dei
alt veit Dei kan altsaring ikkje aktualisere sine skjema i moslashtet med teksten Men om dei faringr
bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i ein tekst foslashr dei
begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor og blir forvirra i lesinga Daringrlege
lesarar ogsaring vaksne manglar tilstrekkeleg med skjema og dette gjer leseforstaringinga vanskeleg
(Anderson 2004 Fournier og Graves 2002) Ikkje minst har lesesvake elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vanskar med aring etablere adekvate skjema (Carrell og Eisterhold
1998 Hyltenstam 1996)
46 Grammatikken i forteljinga
Ein spesiell type skjema grammatikken i forteljinga spesifiserer dei underliggjande
strukturane som kjem fram i forteljingar Ei forteljing har gjerne ei innleiing i form av ei
orientering om tid og stad ei form for problem eller komplikasjon som ein eller annan stad faringr
ei loslashysing og ei avslutning Denne enkle strukturen kan sidan sjoslashlvsagt utvidast paring ulike
maringtar Ei forteljing kan altsaring skjematiserast som ein hierarkisk struktur omkring maringl og
delmaringl i forteljinga der dei hoslashgare nivaringa i hierarkiet bestaringr av sentrale setningar i forteljinga
og dei laringgare nivaringa meir bestaringr av detaljar og perifere element som ikkje foslashrer forteljinga
vidare Undersoslashkingar har vist at dei tekstpartia som ligg paring eit hoslashgt hierarkinivaring minnest ein
betre enn dei delane som ligg paring eit laringgt nivaring Hos daringrlege lesarar er likevel effekten mindre
tydeleg noko som altsaring tyder paring at dei har vanskelegare for aring skilje mellom det vesentlege og
det uvesentlege i teksten (sjaring Anderson 2004 Nation 2005)
47 Metakognisjon
Metakognisjon refererer til den evna lesaren har til strategisk lesing sjoslashlvkontroll og
sjoslashlvrefleksjon over eigne tankeprosessar Lesaren blir meir klar over sine eigne
tankeprosessar kan avgjere naringr hanho forstaringr og ikkje forstaringr kan styre og overvake si eiga
laeligring og velje foslashremaringlstenlege strategiar naringr det oppstaringr problem
Logos Logometrica AS
Handbok
23
Dei maringla som lesaren har avgjer strategivalet Foslashremaringlet med lesinga maring klargjerast
og lesaren maring forstaring kva for krav oppgaringva stiller Er eg paring jakt etter spesifikk informasjon
Skal eg freiste aring hugse hovudpunkta i framstillinga Er det sposlashrsmaringl om aring laeligre utanaringt Det
kan ogsaring gjelde aring lokalisere dei delane av ei melding eller ein tekst som er dei mest sentrale
og fordele merksemda slik at konsentrasjonen blir retta mot hovudtema snarare enn mot
detaljar
Den strategiske lesaren styrer og overvaker leseprosessen og avgjer paring den maringten om
hanho oppnaringr tilstrekkeleg forstaringing i forhold til det oppsette maringlet Den strategiske lesaren
skaffar seg gjerne eit foslashrste overblikk over teksten Han eller ho skumles foslashrst les saring om igjen
tekstparti proslashver aring summere opp hovudinnhaldet proslashver forstaringinga si gjennom aring stille seg
sjoslashlv sposlashrsmaringl freistar aring relatere det lesne til tidlegare kunnskapar proslashver aring identifisere
moslashnstra i teksten og finne ut korleis sekvensar av hendingar er bygde opp soslashkjer logiske
aringrsaksmessige eller tidsmessige relasjonar les paring foslashrehand for aring faring det klart blar tilbake for aring
kontrollere korrigerer naringr det oppstaringr problem med aring forstaring og hentar seg inn igjen fraring
hindringar eller avvik i hendingsgangen Ei slik aktiv haldning pregar den strategiske lesaren
(Santa og Engen 2005)
Typisk for mange daringrlege lesarar derimot er at dei er passive Dei kan ikkje lese
oversiktleg dei les sjeldan om igjen planlegg ikkje noterer ikkje strekar ikkje under freistar
ikkje aring uttrykkje tekstinnhaldet med eigne ord oppsummerer ikkje kan ikkje skilje mellom
vesentleg og uvesentleg gjer ingen bevisste slutningar varierer ikkje lesefarten bevisst
oppdagar ikkje at dei ikkje forstaringr Hos svake lesarar er mangelen paring sjoslashlvkontroll paringfallande
(Brown Palincsar og Armburster 2004 Westby 2005)
I hovuddel I har vi gjort greie for dei to hovudkomponentane i leseprosessen
avkoding og forstaringing I hovuddel II rettar vi soslashkjelyset paring Logos- testen
Logos Logometrica AS
Handbok
24
II Logos
5 Saeligrtrekk ved Logos Logos inneheld tre oppgaringvesett Oppgaringvesett 1 (trinn 2) bestaringr av 13 deltestar mens
oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) bestaringr av 18 deltestar Oppgaringvesett 3 (trinn 6-10 og vaksne) har 15
deltestar Dei ulike deltestane i eit oppgaringvesett treng ein ikkje ta i kronologisk rekkjefoslashlgje
Tvert imot anbefaler vi at ein alltid startar med deltestane Manuell reaksjonstid og Munnleg
reaksjonstid foslashr ein held fram med deltestar som maringler leserelaterte delferdigheiter Den
mest krevjande deltesten i Logos er truleg Leseflyt og leseforstaringing (inngaringr ikkje i
oppgaringvesett 1) Varingr tilraringding er derfor at ein gjennomfoslashrer denne deltesten omtrent midt i
testen helst etter ein kort pause
For enkelte elevar kan det vere noslashdvendig aring gjennomfoslashre testinga over fleire dagar Dette er
uproblematisk naringr det gjeld aring tolke testresultata men gir indikasjonar paring at eleven kan ha
utfordringar knytte til konsentrasjon ogeller uthald
51 Registrering av korrekte svar og reaksjonstider
Logos registrerer baringde talet paring korrekte svar og reaksjonstid Paring nokre deltestar maring testleiaren
sjoslashlv vurdere om svaret er korrekt eller gale Paring andre oppgaringver foslashretek datamaskinen
automatisk skaringring av svara Talet paring korrekte svar blir gitt opp i prosent (aritmetisk
middelverdi)
Reaksjonstida blir rekna ut fraring talet paring korrekt lesne ord I samband med
diagnostiseringa blir det kartlagt tre ulike reaksjonstider R1 R2 og R2-R1 Alle
reaksjonstidae blir oppgitte i sekund med to desimalar Reaksjonstida R1 refererer til tida fraring
stimulusen blir presentert og til eleven begynner aring svare Dette skjer paring ulik maringte avhengig av
kva krav testoppgaringva stiller Ved munnlege svar registrerest R1 naringr mikrofonen blir aktivert
medan R1 ved manuelle responsar blir registrert naringr eleven trykkjer paring tastaturet
Reaksjonstida R2 maringler tida fraring stimulusen blir presentert til svaret er ferdig avgitt
Differansen mellom R2 og R1 viser tida eleven treng for aring utfoslashre oppgaringva Datamaskinen
registrerer og reknar automatisk ut alle reaksjonstidae Prosenttala og reaksjonstidae er i
tabellane gitt opp med to desimalar men i den statistiske analysen har ein nytta tre desimalar
Ved registreringa av den gjennomsnittlege reaksjonstida til eleven har ein brukt
medianverdien (sjaring vedlegg 7) Skaringrar i samband med korrekte svar og tid er ogsaring oppgitt
som persentilverdiar (for meir informasjon om persentilverdiar sjaring vedlegg 10)
Dersom ei testoppgaringve kartlegg baringde talet paring korrekte ord og reaksjonstida blir ogsaring
efektivitetsskaringren rekna ut Effektivitetsskaringren gir eit kombinert maringl paring eleven si ferdigheit
der ein tek omsyn til baringde presisjon og reaksjonstid Effektivitetsskaringren blir rekna ut ved at
korrekt lesne ord blir dividerte med reaksjonstida og denne skaringren dannar grunnlaget for aring
rekne ut effektivitetspersentilet (sjaring vedlegg 11 for meir informasjon om
effektivitetspersentilet)
Naringr ein vurderer dei resultata som ein elev har oppnaringdd paring ein deltest boslashr ein foslashrst sjaring
paring effektivitetspersentilet Er dette persentilet laringgt blir det neste trinnet i
diagnostiseringsarbeidet aring finne ut kvifor det er laringgt Det er daring naturleg aring samanlikne
Logos Logometrica AS
Handbok
25
persentila for korrekte svar og reaksjonstid Ei slik samanlikning vil avsloslashre om problema
primaeligrt skuldast vanskar knytte til unoslashyaktig lesing eller lang reaksjonstid
For aring vurdere resultata paring dei einskilde deltestane som inngaringr i Logos har vi valt aring
setje to hovudskilje Eitt ved persentil 15 og eitt ved persentil 30 Dersom eleven skaringrar under
persentil 15 karakteriserer vi vanskane som alvorlege Persentilverdiar over 30 indikerer
normal ferdigheit medan verdiar mellom 15 og 30 blir omtalte som moderate vanskar
52 Presentasjon av testresultata
Alle testresultata blir presenterte i enkle tabellar Standard rapport (sjaring tabell 1 og 2) og
detaljert rapport (tabell 3)
Tabell 1 Standard rapport (deltest 1)
Logos Logometrica AS
Handbok
26
Tabell 2 Standard rapport (deltest 3)
Standardrapport inneheld eit noteringsfelt kalla rdquoMerknaderrdquo Her kan testleiaren ved aring
krysse av for denne funksjonen skrive inn sine kommentarar naringr han vurderer eleven sine
resultat paring dei ulike deltestane Dersom testleiaren ikkje oslashnskjer at desse kommentarane skal
takast med i elevrapporten fjernar han avkryssinga Tabell 3 viser Detaljert rapport I tillegg
til dei informasjonane som alt er gitt i Standardrapporten inneheld Detaljert rapport
informasjonar om eleven sine resultat paring itemnivaring Dette gjer det mogleg for testleiaren aring
gjennomfoslashre meir inngaringande analyse av testresultata
Tabell 3 Detaljert rapport (deltest 3)
Logos presenterer effektivitetsskaringrane i ein profil (sjaring figur 2) Denne profilen gjer det lett for
testleiaren aring samanlikne dei resultata eleven har paring dei ulike deltestane
Logos Logometrica AS
Handbok
27
Figur 2 Profil som viser persentilet til kvar deltest
Logos gir ogsaring hoslashve til aring teste same eleven fleire gonger Desse resultata kan presenterast i
ein effektgraf som vist i figur 3
Logos Logometrica AS
Handbok
28
Figur 3 Effektgrafen viser framgangen fraring 1 til 2 testing
Som det garingr fram av figur 3 er resultata presenterte som soslashylediagram Denne funksjonen til
Logos gjer det enklare og meir oversiktleg for testleiaren aring vurdere effekten av dei
undervisningstiltaka som er sette i verk
53 Malar til rapportar
I Logos kan ein ogsaring velje aring generere automatiske rapportar for enkeltelevar Det finst tre
typar rapportar Vurdering Kartlegging og Diagnostisering Tekst i kursiv er tips til testleiar
og skal slettast fraring den endelege rapporten Alle tekstar og rapportar kan fullt ut redigerast og
skal lagrast i Word (NB Ikkje i Logos)
531 Vurdering
Vurderingsrapporten er enkel og den er meint aring vidareformidle hovudtendensen i Logos-
resultata Denne rapporttypen er godt eigna for intern bruk ved skolen men gjerne ogsaring som
grunnlag ved foreldresamtalar Mottakaren av rapporten vil som oftast vere kontaktlaeligraren til
Logos Logometrica AS
Handbok
29
eleven alternativt ein ekstralaeligrar som skal gi eleven forsterka opplaeligring i lesing Rapporten
gjengir berre den samanfattande vurderinga til testleiaren utan aring garing i detaljar om persentil og
normverdiar
Figur 4 Utdrag fraring rapporttypen Vurdering foslashr redigering
Rapporten skal vere forstaringeleg for personar utan spesialpedagogisk utdanning
Hovudfoslashremaringlet med denne rapporten er aring leggje eit grunnlag for det vidare arbeidet med
eleven Rapporten maring derfor gi retningslinjer for arbeidet med dei delferdigheitene som maring
styrkjast gi tilraringdingar om kva omfang tiltaka boslashr ha og seie noko om eventuelle
konsekvensar vanskane kan ha for laeligring i andre fag
532 Kartlegging
Kartleggingsrapporten er meint til bruk ved ei meir omfattande kartlegging av lesevanskane
til eleven Rapporten hentar automatisk opp namn testdato og ein enkel presentasjon av dei
ulike deltestane I tillegg kjem ogsaring hovudresultata fraring dei ulike deltestane i Logos fram
Rapporten maring likevel supplerast med meir utfyllande analysar av forskjellar mellom tidsbruk
og korrekt svar i tillegg til ein lingvistisk analyse av dei lesefeila som eleven gjer I den
endelege oppsummeringa og konklusjonen er det viktig aring ta omsyn til relevante
bakgrunnsinformasjonar og eventuelle andre forhold som kan vere aringrsaker til dei
lesevanskane som eleven har
Logos Logometrica AS
Handbok
30
Figur 5 Utdrag fraring rapporttypen Kartlegging foslashr redigering
Ein komplett kartleggingsrapport gir eit godt utgangspunkt for aring kunne utarbeide eit
undervisningsopplegg som er individuelt tilrettelagt for elevar med lesevanskar
533 Diagnostisering
Diagnostiseringsrapporten er tenkt til bruk i ei grundig diagnostisering av eleven sine
lesevanskar Ogsaring i denne rapporten kjem det automatisk fram ei rekkje opplysningar om
testresultata til eleven men ein fullverdig diagnoserapport maring supplerast med ei rekkje
informasjonar og vurderingar Dette arbeidet maring utfoslashrast av ein spesialpedagog
I rapporten boslashr ein i tillegg til ein fullstendig presentasjon av alle deltestane i Logos med
tilhoslashyrande tolking og droslashfting ogsaring leggje fram tidlegare utgreiingar og gi fyldig
informasjon om tidlegare tiltak og om kva bakgrunn eleven har Vidare skal rapporten
innehalde detaljerte analysar av dei lesefeila som eleven gjer og i tillegg gi ei grundig tolking
av forskjellar i meistring paring tvers av dei lingvistiske dimensjonane I denne rapporttypen er
det venta at ein ogsaring droslashftar forholdet mellom ulike diagnosar der det er aktuelt Til slutt i
rapporten maring ein med eigne ord gjere greie for dei hovudutfordringane i lesing som eleven
har seie noko om korleis desse kjem til uttrykk og kva som mest truleg er aringrsakaaringrsakene til
dei observerte vanskane Konklusjonen skal vere underbygd klar og tydeleg Til slutt boslashr ein
seie noko om korleis ein best kan arbeide vidare med eleven kva for delferdigheiter som maring
styrkjast og kva det eventuelt boslashr kompenserast for Desse vurderingane maring gjerast i lys av ei
samla vurdering (andre testresultat tidlegare opplaeligring andre diagnosar eller utfordringar
oppfoslashlging heime osv)
Logos Logometrica AS
Handbok
31
Figur 6 Utdrag fraring rapporttypen Diagnostisering foslashr redigering
Diagnostiseringsrapporten vil nok foslashrst og fremst bli nytta ved PPT og andre som driv med
diagnostisk kartleggingsarbeid Ved utgreiing hos PPT vil rapporten ogsaring seie noko om
vanskane som eleven har er av ein slik karakter at dei kvalifiserer for spesialpedagogisk
opplaeligring og tildeling av enkeltvedtak etter Opplaeligringslovens sect51
54 Tiltaksrapportar
Integrert i Logos faringr ein no ogsaring individuelle tiltaksrapportar Ein kan velje mellom to ulike
presentasjonsformer for tiltaksrapporten Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Begge tiltaksrapportane genererer forslag til individuelle tiltak for deltestar der testpersonen
skaringrar under persentil 30 Sidan enkelte deltestar i Logos truleg maringler den same
underliggjande ferdigheita blir desse presenterte samla i tiltaksrapportane Logos foslashreslaringr for
eksempel tiltak som styrkjer ordgjenkjenninga dersom testpersonen skaringrar under persentil 30
paring anten deltest 3 (ordidentifikasjon) deltest 5 (ortografisk lesing) og deltest 911 (aring velje
mellom ord og homofont nonord) Det vil likevel garing fram av tiltaksrapporten kva for deltest
eleven skaringra under persentil 30 paring
Det er viktig aring understreke at sjoslashlv om ein i Logos set eit skilje ved persentil 30 og 15 saring maring
ikkje denne kategoriseringa bli sett paring som absolutt Overgangane er nemleg glidande Om
elev A har ein persentilskaringr paring 14 og elev B faringr persentil 16 har begge alvorlege lesevanskar
Testleiar maring utvise eit visst skjoslashnn ved kategoriseringa Variasjonar i reliabiliteten ved testane
Logos Logometrica AS
Handbok
32
vil krevje at ein ikkje gjennomfoslashrer rigide tolkingar med utgangspunkt i smaring
persentilforskjellar Testleiar maring ta omsyn til dette naringr hanho vurderer ferdigheita til eleven
Det er testleiaren sitt ansvar aring supplere ogeller redigere dei pedagogiske tiltaksrapportane i
samsvar med den samla vurderinga som ble gjort i Logos-rapporten Paring bakgrunn av denne
maring ein ogsaring avgjere kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om det kan vere aktuelt aring
kompensere for enkelte av vanskane og i tillegg seie noko om omfanget av tiltaka med tanke
paring timetal Begge tiltaksrapportane kan redigerast
541 Enkel tiltaksrapport
I Enkel tiltaksrapport blir tiltaka presenterte i ein tabell med forslag til maringl metode og
relevant materiell Tabellen gir ei enkel oversikt over kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast
og korleis ein kan jobbe for aring styrkje desse ferdigheitene
Figur 7 Utdrag fraring Enkel tiltaksrapport foslashr redigering
I tiltaksrapporten presenterer ein foslashrst forslag til tiltak for deltestar der testpersonen skaringra
under persentil 15 (alvorlege vanskar) og deretter kjem det forslag til tiltak for deltestar med
persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar)
542 Fyldig tiltaksrapport
Fyldig tiltaksrapport inneheld ein presentasjon av ulike metodar og tilnaeligrmingsmaringtar i
arbeidet med aring styrkje dei svake delferdigheitene hos eleven I tillegg omtalar ein ei rekkje
faktorar som boslashr inngaring i tilrettelegginga Effekten av tidlegare undervisningstiltak
organisering av undervisninga verdien av eit naeligrt samarbeid med andre laeligrarar som har
eleven og med dei foslashresette spesifikke tiltak for minoritetsspraringklege elevar relevante
bakgrunnsinformasjonar og dessutan andre testdata som laeligrarspesialpedagog har tilgang til
Logos Logometrica AS
Handbok
33
Figur 8 Utdrag fraring Fyldig tiltaksrapport foslashr redigering
I dei kapitla som foslashlgjer er det gjort greie for dei deltestane som inngaringr i kvart oppgaringvesett i
Logos For oversikt over talet paring oppgaringver i kvar deltest viser vi til vedlegg 17
6 Deltestar i Logos (trinn 2)
Trinn 2 i Logos inneheld 13 deltestar Desse testane kartlegg avkodingsferdigheita og
leserelaterte prosessar som er viktige for at eleven skal tileigne seg ei god leseferdigheit
1 Munnleg reaksjonstid
2 Manuell reaksjonstid
3 Ordidentifikasjon
4 Fonologisk lesing
5 Ortografisk lesing
6 Bokstavlesing
7 Grafem-fonem-omkoding
8 Fonemsyntese
9 Fonemanalyse
10 Fonologisk korttidsminne
11 Fonologisk diskriminasjon
12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
13 Omgrepsforstaringing
Vi skal foslashrst sjaring paring kva som kjenneteiknar desse testane
61 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Logos Logometrica AS
Handbok
34
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
62 Avkodingsferdigheit
Tre testar kartlegg avkodingsferdigheita til eleven Ordidentifikasjon fonologisk lesing
(nonordlesing) og ortografisk lesing (heilordslesing)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 30 ord og reaksjonstida er R2
Logos Logometrica AS
Handbok
35
63 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Logos Logometrica AS
Handbok
36
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 13 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
7 Testinstruksjon (trinn 2)
Foslashr testinga startar opp er det viktig aring skape ein avslappa og positiv atmosfaeligre Eleven boslashr
ogsaring faring rettleiing i bruk av datamaskin og mikrofon foslashr testen blir gjennomfoslashrt Det er viktig
at testleiaren paring foslashrehand set seg grundig inn i testinstruksjonen og laeligrer seg korleis svara paring
testane skal skaringrast
Tekst som er skriven i kursiv refererer til det testleiaren skal seie (lese opp) til eleven i
samband med gjennomfoslashringa av dei enkelte testane Dersom eleven har forstaringtt oppgaringva er
det ikkje noslashdvendig aring gjenta heile instruksjonen paring nytt etter oslashvingsoppgaringva Har eleven
derimot ikkje forstaringtt instruksjonen boslashr testleiaren gjenta instruksjonen Tekst utan kursiv er
informasjon til testleiaren
71 Reaksjonstider
Deltest 1 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Logos Logometrica AS
Handbok
37
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter trykkjer
hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer
hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring
forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til det neste
ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
72 Ordavkoding
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiaren ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren
gjer det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
38
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av denne
tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
Logos Logometrica AS
Handbok
39
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege
svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer fire feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil naringr
testinga er avslutta (gjeld bare paring trinn 2)
73 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir automatisk
registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Logos Logometrica AS
Handbok
40
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt
munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
Logos Logometrica AS
Handbok
41
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltet 11 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
42
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nytt
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
8 Skaringring av testresultata (trinn 2) Foslashr vi ser naeligrmare paring skaringringa av dei enkelte deltestane skal vi rette soslashkjelyset paring nokre
faktorar som det er viktig aring ta omsyn til i skaringringsarbeidet og som gjeld generelt for dei ulike
oppgaringvesetta
Faring korrekte svar
Reaksjonstida er berre rekna ut fraring talet paring korrekte svar Dersom eleven har mange feil vil
utrekninga av reaksjonstida byggje paring faring korrekte svar Som ein konsekvens av dette vil
Logos Logometrica AS
Handbok
43
reaksjonstida bli uparingliteleg I eleven sin rapport vil uparinglitelege svar markerast med ei raud
stjerne
Vanskar med aring registrere reaksjonstida
I nokre tilfelle blir ikkje reaksjonstida registrert og meldinga rdquoIkke registrertrdquo staringr bak
oppgaringva i rdquoDetaljert rapportrdquo Ulike aringrsaker kan liggje til grunn for denne feilmeldinga
Aringrsaka kan vere feil kalibrering av lyden (sjaring Brukarrettleiinga og informasjon om
kalibrering paring nettsida til wwwlogometricano) I slike tilfelle vil ein hoslashyre eit pling-
signal naringr testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo Dette viser at lyden ikkje er
registrert Tiltak Kalibrer lyden
Eleven avgir svar (munnleg eller manuelt) foslashr den groslashne sirkelen har komme fram paring
skjermen Tiltak Testleiaren maring informere eleven om at hanho ikkje skal svare foslashr
den groslashne sirkelen kjem til syne paring dataskjermen
Testleiaren trykkjer paring tasten rdquoBekreft svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt svaret Tiltak
Laeligraren maring ikkje rdquoStadfeste svarrdquo foslashr eleven har fullfoslashrt oppgaringva Det er stemma til
eleven som aktiverer mikrofonen og bestemmer reaksjonstida og derfor betyr det
ikkje noko om testleiaren bruker noko lengre tid foslashr hanho stadfestar svaret
Paring deltest rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo svarer eleven foslashr terningen kjem til syne paring
skjermen Tiltak Forklare eleven at hanho maring vente med aring svare til terningen blir vist
paring skjermen
Grundig feilanalyse
Det er viktig at testleiaren gjennomfoslashrer ein grundig feilanalyse av dei svara som eleven gir
For aring faring det til maring det som eleven les bli teke opp paring lydband eller registrert i datamaskinen
for eksempel Audacity Nokre brukarar kan faring problem naringr dei nyttar Audacity Dette kan
skuldast at Logos og Audacity ikkje samtidig kan nytte same mikrofon Ein kan da bruke ein
ekstern lydinnspelar - Mp3 spelar med mikrofon eller lydband I Logos kan ein laste ned eit
noteringshefte som kan brukast i samband med feilanalysen
81 Reaksjontider
Deltest 1 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 2 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
44
82 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om svaret er korrekt eller ikkje Foslashrst trykkjer hanho eacutein gong paring venstre
musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Naringr det
gjeld denne deltesten er kravet at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging)
Testleiaren maring likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike
uttalevariasjonar blir aksepterte som korrekte svar Det kan vere dialektversjonar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvane Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven til grafem-fonem-omkoding og syntese av ei
ukjend bokstavrekkje saringkalla nonord Paring denne deltesten finst det derfor fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast som korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem korrekt og
gjennomfoslashrt ein korrekt syntese av dei Det stillest ikkje krav til ortografisk kunnskap om
trykklegging bruk av lang versus kort vokal ogeller kunnskap om bokstavgrupper som
saman utgjer eitt fonem Elevar med gode ortografiske kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen
dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av nonordet For eksempel skal derfor
nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den foslashrste stavinga blir uttalt med skj-
lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Svaret skal for
eksempel ikkje registrerast som feil dersom eleven i traringd med dialekten sin uttalar o med aring-
lyd Naringr det gjeld kort og lang vokal blir svaret skaringra som korrekt sjoslashlv om eleven bryt med
hovudregelen (lang vokal ved enkel konsonant og kort vokal ved dobbel konsonant) Dette
gjer vi fordi det i varingrt spraringk er saring mange unntak fraring denne regelen ved korrekt lesing av ord
Nokre nonord har fleire stavingar Her faringr eleven korrekt svar same kva for staving han ho
legg trykket paring
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
Logos Logometrica AS
Handbok
45
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel skal rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet Dersom eleven har 4
feil etter kvarandre boslashr ein avslutte testinga I rdquoDetaljert rapportrdquo vil det staring at oppgaringva ikkje
er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Ein kan likevel rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om
testinga ikkje blir fullfoslashrt
83 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer
testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein
gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast
ut Dette kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiar maring sjoslashlvsagt merke seg om det er
bokstavar eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal
leggjast til rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiar trykkjer
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
46
musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom
testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparen av oppgaringvene er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 12 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namn paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
47
Deltest 13 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
I nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring grunnlag
for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende svaralternativ
9 Deltestar i Logos (trinn 3-5) Oppgaringvesettet inneheld 18 deltestar i alt Her foslashlgjer ei oversikt over desse testane
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk omkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Bokstavlesing
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Deltest 8 Fonemsyntese
Deltest 9 Fonemanalyse
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 12 Visuell analyse
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Deltest 18 Diktat
91 Leseferdigheit
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fem tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre tre sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
Logos Logometrica AS
Handbok
48
92 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem tre sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 15 sposlashrsmaringl
93 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten inneheld
40 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 24 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 36 ord og reaksjonstida er R2
94 Leserelaterte delferdigheiter
Logos inneheld ogsaring fleire testar som kartlegg viktige leserelaterte ferdigheiterTrinn 2
kartlegg foslashlgjande delferdigheiter Bokstavlesing grafem-fonem-omkoding fonemsyntese
fonem-analyse fonologisk korttidsminne fonologisk diskriminasjon hurtig namngiving av
kjende gjenstandar og omgrepsforstaringing Naeligrmare informasjon om desse testane er gitt
nedanfor
Logos Logometrica AS
Handbok
49
Deltest 6 Bokstavlesing
Forsking viser at hurtig og korrekt bokstavlesing er viktig for aring kunne tileigne seg ein god
avkodingsstrategi I denne deltesten faringr eleven i oppgaringve aring namngi alle bokstavane i alfabetet
ein om gongen saring hurtig som mogeleg Bokstavane staringr inntil to sekund paring skjermen
Deltesten inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Det er viktig aring skilje mellom bokstav og grafem Som nemnt kan grafemet vere ein eller fleire
bokstavar For eksempel er bokstavkombinasjonen skj eit grafem og det er viktig for eleven
aring kjenne til kva for spraringklyd dette grafemet korresponderer med Denne testen kartlegg om
eleven kan seie kva for lyd som korresponderer med oppgitt grafem Baringde enkeltbokstavar og
bokstavsekvensar blir nytta i testen Grafema staringr inntil to sekund paring skjermen Deltesten
inneheld 25 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 8 Fonemsyntese
I denne testen faringr eleven presentert spraringklydar gjennom hoslashyretelefonen og oppgaringva er aring
fortelje kva for ord ein faringr naringr spraringklydane blir bundne saman Fonema blir presenterte med
eit tidsintervall paring 12 sekund mellom kvar spraringklyd og talet paring lydar aukar undervegs under
testinga Vanskegraden i testen vil avhenge av kor mange spraringklydar som skal bindast saman
Deltesten inneheld 12 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 9 Fonemanalyse
Nyare forsking har klart dokumentert kor avgjerande ferdigheit i fonemisk medvit er for aring
utvikle ein effektiv avkodingsstrategi Godt fonemisk medvit kan elevane tileigne seg foslashr dei
begynner paring skolen og foslashr dei har laeligrt bokstavnamna Eitt av hovudkjenneteikna ved
fonemisk medvit er ferdigheit i aring kunne finne dei enkeltlydane (fonema) ordet er samansett
av Denne testen inneheld to oppgaringvetypar (1) Aring finne foslashrste lyden i opplesne ord eller (2)
nemne alle fonema i ord Deltesten inneheld 15 oppgaringver og reaksjonstida er R2
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
Logos Logometrica AS
Handbok
50
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 12 Visuell analyse
Paring dataskjermen blir det presentert to bokstavrekkjer den eine presentert overfor den andre I
kvar bokstavrekkje var det fem konsonantar I halvparten av oppgaringvene er bokstavrekkjene
identiske i dei andre tilfella avvik dei fraring kvarandre ved at ein bokstav (den foslashrste den
mellomste eller den siste) er forskjellig Eleven skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring avgjere
om bokstavrekkjene er heilt like eller forskjellige Naringr testleiaren skal sjaring paring kor mange
prosent av svara som er korrekte maring hanho ta med i vurderinga at det berre er to val og at
eleven kan skaringr 50 korrekt ut fraring rein gjetting Derfor maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren
naringr resultata skal tolkast Deltesten inneheld 24 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Denne testen maringler om eleven kan skilje mellom to ord som auditivt sett er i slekt Orda som
kjem gjennom ein hoslashyretelefon er anten heilt like eller avvik litt fraring kvarandre i lyd Eleven
skal sjoslashlv trykkje paring tastaturet for aring vise om orda er like eller forskjellige Sidan det berre er to
ord aring velje mellom er det alltid 50 sjanse for aring skaringr korrekt Under tolking av resultata maring
ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 30 oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Denne deltesten maringler kor hurtig eleven hentar fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne 5 bilete av kjende gjenstandar I alt er det
40 bilete men det er berre dei same 5 gjenstandane som blir presenterte fleire gonger i
tilfeldig rekkjefoslashlgje Eleven skal no namngi alle gjenstandane saring hurtig som mogeleg Tida
skal maringlast fraring bileta kjem paring dataskjermen til det siste biletet er namngitt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 22
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
95 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
51
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
96 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned Eleven skriver sine svar paring det bakerste arket i noteringsheftet
Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 25 testoppgaringver
10 Testinstruksjonar (trinn 3-5) Dette kapitlet inneholder testinstruksjon for trinn 3-5
101 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fem tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Eleven skal
lese teksten saring hurtig og korrekt som mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt
trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring
hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er
registrert kan den ikkje annulerast men testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette
ved ikkje aring registerer denne feillesinga Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer
paring m-tasten Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
Logos Logometrica AS
Handbok
52
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les tekstane hoslashgt inn i mikrofonen Les saring
hurtig og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet
i teksten Etter kvar tekst skal du svare paring tre sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal gjere
(Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
102 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det tre sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring tre sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring hanho
trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen av eit av
sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir avspelt
103 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
53
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Dersom eleven
derimot byrjer aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for
aring avslutte svaret sitt Ordet forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven
sitt munnlege svar aktiverer mikrofonen
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Dersom eleven derimot byrjer aring svare innan
tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5 sekund til disposisjon for aring avslutte svaret sitt Ordet
forsvinn likevel fraring skjermen etter 5 sekund Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr
eleven svarer munnleg
Logos Logometrica AS
Handbok
54
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Eleven har 5 sekund
tilgjengeleg til aring besvare oppgaringva Dersom eleven ikkje har byrja aring svare innan denne tida
hoslashyrest eit pling i hoslashgttalaren naringr tidsfristen garingr ut Ikkje-besvarte oppgaringver blir registrerte
som feil Dersom eleven derimot byrjar aring svare innan tidsfristen faringr han eller ho ytterlegare 5
sekund til aring bli ferdig med aring avgje svaret sitt Reaksjonstida er tida fraring ordet vert presentert paring
skjermen til eleven har avgitt svar Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med
venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre
musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho
ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring
trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida
blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
104 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du seie namnet til bokstavane Du skal ikkje seie lydane men kva
bokstavane heiter Ser du bokstaven rdquobrdquo seier du be Foslashlg godt med paring dataskjermen
Straks du ser ein bokstav seier du kva han heiter Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvar bokstav blir staringande paring skjermen i 2 sekund Dei to foslashrste oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding Testleiaren trykkjer med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-
knappen naringr eleven har svart Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring
stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre
musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert
automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen Dersom du er usikker saring
berre sei den bokstaven du trur at det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
Logos Logometrica AS
Handbok
55
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du sjaring ein bokstav eller ei bokstavgruppe paring skjermen Saring hurtig som
mogeleg skal du seie kva for ein lyd som garingr saman med den bokstaven eller bokstavgruppa
Hugs paring at du ikkje skal seie namnet til bokstaven men lyden For eksempel dersom du ser
bokstaven rdquobrdquo skal du seie b ikkje be Ser du bokstavane rdquooslashyrdquo skal du seie oslashy ikkje
bokstavnamna oslash og y Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Kvart grafem blir staringande paring skjermen i 2 sekund Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med
tilbakemelding Naringr eleven har avgitt sitt svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring
rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret
er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren
oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken
som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-
knappen garingr ein vidare til neste grafem Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du seie lydane til nokre andre bokstavar eller bokstavgrupper Sjaring paring
dataskjermen og sei lyden saring hurtig og noslashyaktig som du kan Dersom du er usikker seier du
den lyden du trur det er Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Dersom lesaren seier bokstavnamnet i staden for lyden seier testleiaren (Ja det er
bokstavnamnet men kan du seie kva for ein lyd som hoslashyrer saman med bokstaven) Dersom
eleven framleis seier namnet til bokstaven blir svaret skaringra som feil Oppgir eleven korrekt
lyd bli svaret skaringra som korrekt Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 8 Fonemsyntese
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre fleire lydar som skal bindast saman til eit ord Foslashrst hoslashyrer du eit
lydsignal og deretter kjem bokstavlydane Naringr siste bokstavlyden i ordet er gitt kjem ein
groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kjem det ikkje fleire bokstavlydar Bokstavlydane skal du
saring hurtig du kan binde saman til eit vanleg ord Er du usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring
to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve
Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du gjere det same med resten av oppgaringvene Du skal saring snart du kan binde
saman lydane til eit ord Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
56
Deltest 9 Fonemanalyse
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Nokre gonger skal du seie den siste lyden i
ordet andre gonger skal du seie alle lydane i ordet i riktig rekkjefoslashlgje Naringr den siste lyden er
lesen opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Sei svaret saring fort du kan Dersom du er
usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Eleven faringr to oslashvingsoppgaringver med tilbakemelding Det er viktig at testleiaren er sikker
paring at eleven forstaringr kva hanho skal gjere Naringr eleven har avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren
med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein
gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre
musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Reaksjonstida blir
registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No faringr du hoslashyre fleire ord I dei foslashrste oppgaringvene skal du fortelje kva for ein lyd som
kjem til slutt i ordet I dei siste oppgaringvene vil du bli beden om aring seie alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Sei svaret saring fort du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje
maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei oppgaringvene som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom eleven gjer tre
feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring
blir daring registrerte som feil
Logos Logometrica AS
Handbok
57
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 12 Visuell analyse
Instruksjon
I denne oppgaringva vil du sjaring to bokstavrekkjer som staringr overfor kvarandre Nokre gonger er dei
heilt like andre gonger er dei litt forskjellige For eksempel kan foslashrste midterste eller siste
bokstaven i ei rekkje vere ulik den andre Du skal samanlikne dei to bokstavrekkjene og
avgjere om dei er like eller litt forskjellige Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du
held hoslashgre peikefinger paring m-tasten Dersom bokstavrekkjene er like trykkjer du paring m-tasten
Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-tasten Du trykkjer saring fort du har funne ut om
bokstavrekkjene er like eller forskjellige Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Ved aring trykkje paring
rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste oppgaringve Resultata blir registrerte automatisk
No skal vi gjennomfoslashre resten av oppgaringvene Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No
begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltet 13 Fonologisk diskriminasjon
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre to ord opplesne i hoslashyretelefonen Du skal kvar gong avgjere om
orda er heilt like eller om dei er litt forskjellige
Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-tasten
Dersom orda er like trykkjer du paring m-tasten Dersom dei er forskjellige trykkjer du paring z-
tasten Foslashr orda blir presenterte hoslashyrer du eit lydsignal Det betyr at no maring du hoslashyre godt
etter Svar saring fort du kan Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Desse oppgaringvene blir
gjennomfoslashrte med tilbakemelding
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring
er vi klare Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
58
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring ei rekkje bilete av kjende gjenstandar Det er berre fem
forskjellige gjenstandar men du faringr sjaring dei fleire gonger Du skal seie namnet paring
gjenstandane saring fort som mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker)
hald saring fram bortetter linja og garing vidare til neste linje til du har sagt namna paring alle
gjenstandane Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt med tilbakemelding Det er ikkje noslashdvendig aring seie
namnet paring alle gjenstandane i oslashvingsoppgaringva Men det er viktig at eleven forstaringr oppgaringva foslashr
testleiaren avsluttar oslashvingsoppgaringva ved aring trykkje paring rdquomrdquo-tasten Paring denne testen er det berre
tida som blir maringlt Tida blir registrert automatisk
No skal du faring ei ny oppgaringve Bileta viser dei same gjenstandane som i oslashvingsoppgaringva
Du skal seie namnet paring alle gjenstandane saring fort du kan Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse
svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi
Testoppgaringva blir gjennomfoslashrt Eleven trykkjer paring rdquomrdquo-tasten naringr hanho er ferdig med
aring namngi alle gjenstandane paring skjermen Tida blir registrert automatisk Dersom eleven
hoppar over ei linje i testoppgaringva maring oppgaringva avsluttast og gjennomfoslashrast paring nyt
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
105 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
Logos Logometrica AS
Handbok
59
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
106 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
Logos Logometrica AS
Handbok
60
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
11 Skaringring av testresultata (trinn 3-5)
111 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Elevens lesing boslashr innspilles paring digital lydopptaker eller i eget innspillingsprogram paring
datamaskinen (for eksempel Audacity) til bruk i analysen i etterarbeidet Laeligraren merker seg
saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi trykklegging) og noterer desse
informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
112 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
113 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Logos Logometrica AS
Handbok
61
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavene s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem grafem faktisk representerer meir enn
eitt fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R2)
dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjernerdquo og rdquohjernerdquo) uttalast som j I nokre ord blir e-bokstaven
Logos Logometrica AS
Handbok
62
uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar som ein maring
ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
114 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Testleiaren registrerer om eleven oppgir korrekt namn paring bokstaven Foslashrst trykkjer testleiaren
eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong med
hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast Bare reaksjonstida (R1) blir lagt til grunn naringr persentilverdien skal reknast ut Dette
kjem av at testen har hoslashg takeffekt Testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om det er bokstavar
eleven ikkje meistrar Denne kunnskapen er viktig naringr undervisningsopplegget skal leggjast til
rette
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Dersom eleven oppgir namnet paring bokstaven i staden for spraringklyden blir svaret skaringra som feil
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R1) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 8 Fonemsyntese
Eleven maring seie korrekt kva for ord hanho faringr naringr lydane blir bundne saman Testleiaren
trykkjer eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter trykkjer hanho eacutein gong
paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to gonger
Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre
musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 9 Fonemanalyse
Oppgaringva er todelt I den foslashrste halvdelen registrerer testleiaren om eleven er i stand til aring
identifisere siste lyden i eit opplese ord I siste halvparten av oppgaringven er kravet at eleven
skal lage ein fullstendig fonemanalyse av ordet det vil seie gjengi alle lydane i ordet i
korrekt rekkjefoslashlgje Dette er ein foslashresetnad for at resultatet skal skaringrast som korrekt
Testleiaren skaringrar svara ved foslashrst aring trykkje eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
Logos Logometrica AS
Handbok
63
svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 12 Visuell analyse
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Datamaskinen skaringrar resultata baringde prosent korrekte svar og reaksjonstid Korrekte svar blir
oppgitte i prosent og talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida (R1) dannar grunnlag
for rekne ut av effektivitetspersentilet
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
I utgangspunktet skal elevane kjenne namnet paring dei gjenstandane som blir viste paring skjermen
Foslashremaringlet med denne testen er aring kartleggje kor hurtig elevane kan seie namnet paring
gjenstandane Tida blir oppgitt i minutt og det er berre tida som er av interesse naringr ein skal
rekne ut persentilverdien Men testleiaren maring sjoslashlvsagt merke seg om eleven ogsaring har vanskar
med aring seie namna paring gjenstandane Artikulasjonsvanskar fremmendspraringkleg bakgrunn
vanskar med aring aktivere fonologiske representasjonar i langtidsminnet er eksempel paring faktorar
som gjer namneprosessen vanskeleg
Logos Logometrica AS
Handbok
64
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Denne deltesten kan vere litt vanskeleg aring skaringre Naringr ein skal vurdere om det svaret eleven gir
er korrekt eller ikkje er det viktig aring understreke at ulike svaralternativ kan godkjennast Det er
opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I nokre
tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan formaringlet
med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere omgrepet eller
finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i ei setning faring
riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring kunne
forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlag for rekne ut persentilverdien I vedlegg 3 er det gitt eksempel paring godkjende
svaralternativ
115 Reaksjonstider
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
116 Rettskrivingsproslashve
Deltest 18 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
Logos Logometrica AS
Handbok
65
12 Deltestar i Logos (trinn 6-10 og vaksne) Dette oppgaringvesettet inneheld 15 deltestar
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Deltest 4 Fonologisk lesing
Deltest 5 Ortografisk lesing
Deltest 6 Fonemisk medvit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne3
Deltest 8 Arbeidsminne
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Deltest 13 Munnleg reasksjonstid
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Deltest 15 Diktat
121 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Den foslashrste deltesten kartlegg leseferdigheita til eleven baringde med omsyn til leseflyt og
leseforstaringing Leseflyten refererer til kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Teksten
utgjer ei forteljing og den har fire tekstavsnitt Etter kvart tekstavsnitt faringr eleven via
hoslashyretelefonen hoslashyre fem sposlashrsmaringl og svaret paring desse sposlashsmaringla blir lagt til grunn naringr
leseforstaringinga skal vurderast Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
122 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Deltest 2 kartlegg lytteforstaringinga dvs ferdigheita som ein eleven har til aring forstaring ein opplesen
tekst Teksten og sposlashrsmaringla er konstruerte paring same maringten som i deltest 1 noko som gjer det
mogeleg aring samanlikne eleven sine ferdigheiter i lese- og lytteforstaringing Under testinga faringr
eleven hoslashyre via hoslashyretelefonen ei forteljing som har av fem tekstavsnitt Etter kvart avsnitt
kjem fire sposlashrsmaringl som eleven skal svare paring Testen inneheld i alt 20 sposlashrsmaringl
123 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Eleven faringr presentert ei rekkje ord paring dataskjermen - eitt ord om gongen Orda staringr inntil fem
sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring lese orda saring hurtig og korrekt som mogeleg
Orda varierer med omsyn til tre dimensjonar lengde frekvens og kompleksitet og dei blir
presenterte i tilfeldig rekkefoslashlgje Dette gjer det mogeleg for testleiaren aring analysere kva for
Logos Logometrica AS
Handbok
66
dimensjonar ved ordet som paringverkar avkodingsferdigheita Ogsaring feilanalysen gir nyttige
informasjonar for aring kunne tolke avkodingsvanskane Desse informasjonane er viktige naringr ein
vurderer kva for strategi eleven nyttar naringr hanho avkodar ord (sjaring kap22) Deltesten
inneheld 56 ord og reaksjonstida er R2 (les meir om dei ulike reaksjonstidae R1 og R2 i
Brukarrettleiinga)
eltest 4 Fonologisk lesing
Lesing av nonord blir rekna som ein valid test for aring kartleggje den fonologiske strategien
Nonorda blir presenterte paring dataskjermen eitt om gongen og dei varierer med omsyn til
lengde og kompleksitet Nonorda staringr inntil fem sekund paring skjermen Oppgaringva for eleven er aring
lese nonorda saring hurtig og korrekt som mogeleg Deltesten inneheld 28 nonord og
reaksjonstida er R2
Deltest 5 Ortografisk lesing
Paring denne testen blir det presentert ei rekkje ord som varierer med omsyn til lengde og
frekvens Ein har proslashvd aring velje ikkje-lydrette ord det vil seie ord som ikkje blir uttalte i
samsvar med konvensjonelle reglar for grafem-fonem-korrespondansen Slike ord er
vanskelege aring avkode korrekt ved hjelp av den fonologiske strategien Dessutan blir orda
presenterte med svaeligrt kort stimulitid (200 msek) noko som ytterlegare avgrensar sjansen for
aring oppnaring eit godt resultat om lesaren nyttar den fonologiske avkodingsstrategien Deltesten
inneheld 48 ord og reaksjonstida er R2
124 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Denne testen maringler ferdigheit i aring manipulere lydar i opplesne ord Dette er ein test som ofte
blir nytta for aring kartleggje fonemisk medvit Gjennom hoslashyretelefonen kjem det eitt ord og
eleven faringr i oppgaringve aring finne ut kva for ord som blir igjen dersom ein bestemt lyd (fonem) blir
teken bort Eit eksempel Eleven faringr hoslashyre ordet rdquosagrdquo og hanho skal seie kva for ord det blir
dersom ein tek bort lyden g Korrekt svar blir daring rdquosardquo Deltesten inneheld 15 oppgaringver og
reaksjonstida er R1
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Paring denne deltesten faringr eleven presentert munnleg ei rekkje med tal Mellom kvart tal er det eit
bestemt tidsintervall (12 sek) og oppgaringva er aring gjengi hoslashgt tala i korrekt rekkjefoslashlgje
Gradvis blir det fleire tal og dermed blir eleven stilt overfor meir og meir krevjande
oppgaringver Resultata paring denne deltesten boslashr samanliknast med resultata paring deltest 8 Vanskar
med fonemsyntesen kan komme av daringrleg fonologisk korttidsminne Deltesten inneheld 12
oppgaringver Reaksjonstida blir ikkje maringlt berre prosentskaringr korrekte svar
Deltest 8 Arbeidsminne
Paring denne testen faringr eleven hoslashyre ord i hoslashyretelefonen I dei foslashrste oppgaringvene er talet paring ord
sterkt avgrensa men etter kvart blir oppgaringvene vanskelegare ved at fleire ord blir presenterte
Tidsintervallet mellom kvart ord er frac12 sekund Oppgaringva er aring gjengi dei opplesne orda i
Logos Logometrica AS
Handbok
67
motsett rekkjefoslashlgje Dersom orda rdquoprestrdquo og rdquokattrdquo blir lesne opp skal eleven seie katt og
prest For aring oppnaring korrekt svar maring alle orda komme i motsett rekkjefoslashlgje Deltesten
inneheld 12 oppgaringver og berre prosent korrekte svar blir registrerte
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Denne testen kartlegg den ortografiske ferdigheita til eleven utan at hanho maring svare munnleg
Paring skjermen blir det presentert to stimuli - eitt ord og eitt homofont nonord Homofone
nonord uttalar ein likt med verkelege ord I kvar oppgaringve skal eleven finne fram til det
verkelege ordet Skal hanho lykkast med dette krevst det god ortografisk kunnskap Dersom
eleven nyttar den fonologiske strategien under avkodingsprosessen vil oppgaringva ikkje kunne
loslashysast sidan begge stimuliane blir uttalte likt Korrekt svar avheng av godt spesifiserte
ortografiske kunnskapar Sidan det berre er to val er det alltid 50 prosent sjanse for aring skaringr
korrekt Naringr resultata skal tolkast maring ein ta omsyn til gjettingsfaktoren Deltesten inneheld 40
oppgaringver og reaksjonstida er R1
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Denne deltesten maringler evna til hurtig aring hente fram fonologiske representasjonar fraring
langtidsminnet Paring dataskjermen kjem det til syne fleire rekkjer med tal Fem tal blir
presenterte 9 gonger i tilfeldig rekkjefoslashlgje Oppgaringva er aring namngi alle tala saring hurtig som
mogeleg Tida blir maringlt fraring tala kjem paring dataskjermen til eleven har namngitt alle tala og har
trykt paring m-tasten Paring foslashrehand har ein kontrollert at eleven veit kva tala heiter Det er mogeleg
for testleiar aring foslashre det inn under rdquoMerknaderrdquo dersom eleven har feillesingar Dette maring ein daring
ta omsyn til naringr ein vurderer resultata Deltesten inneheld 45 tal og ein registrerer tida som
eleven treng for aring namngi alle tala
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Paring dataskjermen blir det vist ei rekkje med bokstavar Bokstavane kjem til syne paring skjermen
berre ein kort augneblink (200 msek) Eleven skal gi att bokstavane i korrekt rekkjefoslashlgje
Deltesten inneheld 14 oppgaringver Berre prosent korrekte svar blir registrert
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Maringlet med all leseaktivitet er aring forstaring teksten som blir lesen For aring kunne lykkast i dette maring
eleven ha eit godt utvikla omgrepsapparat Deltest 15 kartlegg omgrepsforstaringinga Eleven faringr
opplese via hoslashyretelefon eitt ord om gongen og deretter skal hanho seie kva ordet betyr
Svara blir skaringra etter dei retningslinjene som er oppgitte (sjaring vedlegg 3) Det er i alt 30
oppgaringver Reaksjonstida skal ikkje maringlast
125 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Eleven faringr sjaring ein terning paring dataskjermen Paring terningen staringr det anten eacutein prikk eller to
prikkar Eleven skal saring hurtig som mogeleg seie om det er eacutein eller to prikkar Det er i alt 15
oppgaringver Reaksjonstida er R1
Logos Logometrica AS
Handbok
68
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Ogsaring denne testen er svaeligrt enkel Eleven faringr presentert ei pil paring dataskjermen I nokre tilfelle
peiker pila mot venstre i dei andre tilfella peiker den mot hoslashgre Eleven trykkjer paring den tasten
paring tastaturet som korresponderer med den retninga pila peiker Det er i alt 15 oppgaringver
Reaksjonstida er R1
126 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Kvar oppgaringve inneheld ei setning som testleiaren les opp og i kvar setning er det eitt ord som
eleven skal skrive ned paring eit ark Testen inneheld 2 oslashvingsoppgaringver og 35 testoppgaringver
13 Testinstruksjon (trinn 6-10 og vaksne)
131 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva vil det bli vist korte lesetekstar paring dataskjermen eacutein tekst om gongen Foslashr
teksten blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal lese kvar tekst hoslashgt og saring
noslashyaktig som mogeleg Naringr du har lese ferdig eacutein tekst trykkjer eg straks paring denne tasten (m-
tasten) (Testleiaren viser m-tasten) Teksten vil daring forsvinne Deretter kjem det nokre
sposlashrsmaringl i hoslashyretelefonen Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du hoslashgre eit lite pling-signal
Etter at sposlashrsmaringlet er lese opp kjem det ein groslashn sirkel (runding) til syne paring skjermen Daring
skal du seie svaret Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Sjaring paring skjermen Daring
startar vi Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi rettleiing
dersom det trengst Foslashremaringlet med oslashvingsoppgaringva er aring sikre seg at eleven forstaringr kva hanho
skal gjere
Deretter blir det presentert fire tekstavsnitt paring skjermen eitt om gongen Etter kvart
tekstavsnitt kjem det fem sposlashrsmaringl Eleven skal lese teksten saring hurtig og korrekt som
mogeleg og straks hanho har lese ferdig eit tekstavsnitt trykkjer testleiaren paring m-tasten Naringr
eleven les eit ord feil trykkjer testleiaren eacutein gong paring hoslashgre musetast Markoslashren maring staring utafor
tekstfeltet naringr lesefeilen registerest Naringr feilen er registrert kan den ikkje annulerast men
testleiaren kan ved neste feillesing korrigere for dette ved ikkje aring registerer denne feillesinga
Teksten vil forsvinne fraring skjermen naringr eleven trykkjer paring m-tasten (testleiaren viser rdquomrdquo-
tasten) Tida mellom presentasjon av teksten og trykking paring m-tasten blir registrert
automatisk
Sposlashrsmaringla blir presenterte via hoslashyretelefonen etter kvart tekststykke Eleven svarer paring
sposlashrsmaringla Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring forsvinne For aring
Logos Logometrica AS
Handbok
69
hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre
musetast
No skal du lese nokre korte tekstar Du les teksten hoslashgt inn i mikrofonen Les saring hurtig
og noslashyaktig som du kan og proslashv samtidig om du kan hugse mest mogeleg av innhaldet i
teksten Naringr du har lese ein tekst skal du svare paring fem sposlashrsmaringl Har du forstaringtt kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
132 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
Instruksjon
Paring denne oppgaringva skal du lytte til ein tekst i hoslashyretelefonen Foslashr teksten kjem vil du hoslashyre eit
pling Proslashv om du kan hugse kva som blir lese opp Etter kvart tekststykke skal du svare paring
nokre sposlashrsmaringl Foslashr eit sposlashrsmaringl blir lese opp vil du ogsaring hoslashyre eit lite pling Etter at
sposlashrsmaringlet er ferdig stilt kjem det ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring kan du svare paring
sposlashrsmaringlet Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Er du klar Daring startar vi
Oslashvingsoppgaringva blir gjennomfoslashrt I samband med oslashvingsoppgaringva kan testleiaren gi
rettleiing dersom det trengst
Naringr eleven har forstaringtt oppgaringva faringr han presentert ein tekst som har fem tekstavsnitt
Etter kvart tekstavsnitt kjem det fire sposlashrsmaringl Sposlashrsmaringla kjem i hoslashyretelefonen etter kvart
tekststykke Eleven svarer paring sposlashrsmaringla
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til
syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne For aring
hente fram neste sposlashrsmaringl trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med venstre musetast
No vil du faring hoslashyre nokre korte tekstar i hoslashyretelefonen Etter kvar tekst skal du svare
paring fire sposlashrsmaringl som du ograveg faringr i hoslashyretelefonen Foslashrst hoslashyrer du eit kort pling deretter kjem
sposlashrsmaringlet Hoslashyr noslashye etter kva som blir lese opp og hugs at du skal svare paring nokre
sposlashrsmaringl fraring teksten etterparing Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
fleire forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Dersom testleiaren oslashnskjer aring avslutte ein deltest foslashr den er ferdig gjennomfoslashrt maring
hanho trykkje paring rdquoLukkrdquo etter at eit av lesestykka er presentert eller etter at presentasjonen
av eit av sposlashrsmaringla er fullfoslashrt Ein faringr ikkje avslutte testen medan ein tekst eller ei lydfil blir
avspelt
133 Avkodingsferdigheit
Paring avkodinsproslashvane (deltestane 3 4 og 5) der eleven gjer eit munnleg svar er det viktig at
testleiar ikkje trykkjer paring svar-tasten foslashr eleven har uttalt heile ordet Dersom testleiaren gjer
det vil reaksjonstida ikkje vere paringliteleg Sjoslashlv gode lesarar treng minst 600 msek for aring
avkode eit ord (R2) Dersom resultata i Standard rapport og Detaljert rapport viser resultat for
R2 og R2-R1 som er laringgare tyder dette paring at testleiaren har avbrote tidsregistreringa foslashr
eleven har fullfoslashrt uttalen av heile ordet (nonordet)
Logos Logometrica AS
Handbok
70
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ei rekkje ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Paring dataskjermen blir det vist eitt ord om gongen Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje kjenner att ordet kan du proslashve aring komme fram til ordet ved aring
binde lydane saman eller du kan gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med
paring dataskjermen Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter faringr du sjaring ordet
som du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen Deretter trykkjer hanho paring
hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil trykkjer hanho to
gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved
aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Kvart ord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i loslashpet av
denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren som fortel at tidsfristen har garingtt ut Oppgaringver som
eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil
Reaksjonstida blir automatisk registrert naringr eleven sitt munnlege svar aktiverer
mikrofonen No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 4 Fonologisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ikkje verkelege ord men rdquotoslashyseordrdquo det vil seie ord som ikkje har
noka meining Du skal proslashve om du kan lese desse rdquotoslashyseordardquo Les dei saring hurtig og noslashyaktig
som mogeleg Paring dataskjermen kjem det opp eitt rdquotoslashyseordrdquo om gongen Nokre av
rdquotoslashyseordardquo er lette aring lese andre er vanskelege Er du ikkje sikker kan du gjette Du skal
foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Foslashr rdquotoslashyseordetrdquo blir vist vil du
faring sjaring ein liten prikk Straks etter kjem rdquotoslashyseordetrdquo som du skal lese Er du klar Daring startar
vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har avgitt sitt
svar trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste svaret
Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er
svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve
ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til neste nonord
Kvart nonord blir staringande paring skjermen i 5 sekund Dersom eleven ikkje har svart i
loslashpet av denne tida kjem eit pling i hoslashgtalaren idet tidsfristen garingr ut Oppgaringver som eleven
ikkje har svart paring blir registrerte som feil Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven
svarer munnleg
No skal du lese resten av rdquotoslashyseordardquo Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og
noslashyaktig du kan Er du ikkje sikker paring korleis rdquotoslashyseordetrdquo skal lesast kan du gjette Har du
forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar
Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
71
Deltest 5 Ortografisk lesing
Instruksjon
Denne oppgaringva inneheld ogsaring fleire ord som du skal lese saring hurtig og noslashyaktig som mogeleg
Men denne gongen faringr du berre sjaring orda ei kort tid og derfor er det svaeligrt viktig at du foslashlgjer
godt med paring dataskjermen der orda kjem til syne Nokre av orda er lette aring lese andre er
vanskelege Dersom du ikkje er sikker paring kva for ord du saringg kan du gjette Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir vist vil du faring sjaring ein liten prikk Straks etter ser du ordet som
du skal lese Er du klar Daring startar vi
To oslashvingsoppgaringver blir presenterte med noslashdvendig rettleiing Kvart ord blir presentert
takistoskopisk og er synleg berre ei kort tid paring skjermen (200 msek) Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste ord Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer
munnleg
No skal du lese resten av orda Sjaring paring dataskjermen og les orda saring hurtig og noslashyaktig
du kan Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
134 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Instruksjon
No faringr du hoslashyre fleire ord eitt om gongen Du skal finne kva for ord du faringr dersom ein
oppgitt lyd blir teken bort Sei svaret saring fort du kan straks den groslashne sirkelen kjem til syne paring
skjermen Dersom du er usikker kan du gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet
blir lese opp vil du hoslashyre eit pling Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Instruksjon
I denne oppgaringva faringr du hoslashyre nokre tal og du skal deretter gjenta dei i same rekkjefoslashlgje som
dei blir lesne opp Kvar gong hoslashyrer du foslashrst eit pling Daring maring du hoslashyre godt etter for straks
etter lydsignalet blir tala lesne opp Naringr det siste talet i oppgaringva er lese kjem ein groslashn sirkel
til syne paring skjermen Daring skal du seie alle tala i same rekkjefoslashlgje som dei blei lesne opp Er
Logos Logometrica AS
Handbok
72
du usikker kan du gjette Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi
ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har avgitt
svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo-knappen for aring stadfeste
svaret Deretter trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt
Er svaret feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring
oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ei gong til paring hoslashgre musetast Streken som
indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen
garingr ein vidare til neste tal Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir
vist paring skjermen Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dei
oppgaringvene som eleven ikkje har svart paring blir registrerte som feil naringr testinga er slutt Dersom
eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast Dei oppgaringvene som eleven ikkje
har svart paring blir daring registrerte som feil
Deltest 8 Arbeidsminne
Instruksjon
No skal du faring hoslashyre nokre ord Du skal gjengi orda i motsett rekkjefoslashlgje Naringr siste ordet er
lese opp kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen Daring skal du seie alle orda i motsett
rekkjefoslashlgje Dersom du er usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss
ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr ordet blir
lese opp vil du hoslashyre eit pling Sei svaret saring fort du kan Er du klar Daring startar vi
Testleiaren trykkjer paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er
korrekt Dersom svaret er feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek
kjem til syne over rdquoNesterdquo-knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering
trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feil svar vil daring
forsvinne For aring hente fram det neste sposlashrsmaringlet trykkjer testleiaren paring rdquoNesterdquo-knappen med
venstre musetast Reaksjonstida blir registrert automatisk naringr eleven svarer munnleg
Dersom eleven ikkje har svart innan 5 sekund kjem eit pling i hoslashgtalaren Oppgaringver
som det ikkje blir svart paring blir registrerte som feil
No skal du faring fleire oppgaringver Dei foslashrste oppgaringvene er lette men etter kvart blir dei
vanskelegare Er du usikker kan du gjette Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Hugs at du skal ikkje svare foslashr den groslashne sirkelen blir vist
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Instruksjon
Paring skjermen kjem det opp to ord men berre eitt av dei er stava riktig Du skal finne det ordet
som er riktig Venstre peikefinger held du paring z-tasten mens du held hoslashgre peikefinger paring m-
tasten Dersom det rette ordet staringr til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Staringr det
rette ordet til hoslashgre trykkjer du paring m-tasten Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashr du faringr
sjaring orda kjem det ein liten prikk paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Logos Logometrica AS
Handbok
73
No skal du faring fleire oppgaringver Foslashlg noslashye med paring skjermen og trykk saring fort du veit
svaret Er du klar Daring begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Instruksjon
Paring dataskjermen vil du no faring sjaring fleire rekkjer med tal Det er berre fem forskjellige tal men
dei kjem fram fleire gonger i ulik rekkjefoslashlgje Du skal seie namnet paring tala saring fort som
mogeleg Begynn oppe til venstre paring skjermen (testleiaren peiker) og hald fram til du har lese
alle tala paring sida Naringr du er ferdig trykkjer du saring fort du kan paring rdquomrdquo-tasten (testleiaren viser
denne) Du skal foslashrst faring ei oslashvingsoppgaringve Foslashr tala kjem fram vil du faring sjaring ein liten prikk
Straks etter kjem tala til syne paring skjermen Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring
testleiaren gi fleire forklaringar) Er du klar Daring startar vi
No skal du faring ei ny oppgaringve Tala er dei same som i oslashvingsoppgaringva Du skal seie
namnet paring alle tala saring fort du kan Naringr du har sagt siste talet trykkjer du saring fort som mogeleg
paring rdquomrdquo-tasten Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Foslashlg noslashye med
paring skjermen Er du klar Daring begynner vi
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Instruksjon
Paring skjermen vil det no komme til syne nokre bokstavar Bokstavane staringr etter kvarandre i ei
rekkje og dei er synlige berre ei kort tid Sjaring noslashye paring skjermen Foslashrst kjem det til syne ein
liten prikk Deretter faringr du sjaring bokstavane Du skal seie bokstavane i den same rekkjefoslashlgja
som dei blir viste paring skjermen Dersom du ikkje er sikker paring kva for bokstavar det var kan du
gjette Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Foslashlg noslashye med paring dataskjermen Er du klar Daring
startar vi
No skal du faring fleire oppgaringver Sjaring paring dataskjermen og sei bokstavane saring noslashyaktig du
kan i riktig rekkjefoslashlgje Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire
forklaringar) Er du klar Daring begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Dersom eleven gjer tre feil etter kvarandre boslashr
testinga avsluttast Dei oppgaringvene som det ikkje er svart paring blir registrerte som feil
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Instruksjon
I denne oppgaringva skal du faring hoslashyre nokre ord eitt om gongen Foslashr orda blir lesne opp vil du
hoslashyre eit pling Du skal forklare kva orda betyr Det kjem ein groslashn sirkel til syne paring skjermen
naringr du skal svare Du kan bruke den tida du treng Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver
Forstaringr du kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du
klar Daring begynner vi
Dei to oslashvingsoppgaringvene blir gjennomfoslashrte med tilbakemelding Naringr eleven har svart
trykkjer testleiaren paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret
feil trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Ein liten strek kjem til syne over rdquoNesterdquo-
knappen Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer hanho ein gong til
paring hoslashgre musetast Streken som indikerer feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykke med
venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein vidare til neste ord
Logos Logometrica AS
Handbok
74
Har du nokre sposlashrsmaringl (Desse svarer i saring fall testleiaren paring) Er du klar Foslashlg noslashye
med paring dataskjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
135 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjontid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ein og ein terning paring skjermen Paring nokre terningar er det eacutein svart prikk Paring
dei andre terningane er det to svarte prikkar Naringr terningen har eacutein prikk skal du seie rdquoeinrdquo
Naringr terningen har to prikkar skal du seie rdquotordquo Sei svaret saring fort du kan Foslashr terningen kjem
til syne vil du faring sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal svare saring fort du kan Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Du skal foslashrst faring to
oslashvingsoppgaringver Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Naringr eleven har
avgitt svaret sitt trykkjer testleiaren med venstre musetast paring rdquoStopprdquo- knappen Deretter
trykkjer hanho paring hoslashgre musetast eacutein gong for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger paring hoslashgre musetast Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast Streken som indikerer
feillesing vil daring forsvinne Ved aring trykkje med venstre musetast paring rdquoNesterdquo-knappen garingr ein
vidare til det neste ordet
Har du forstaringtt kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare
forklaringar) Daring er vi klar Foslashlg noslashye med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir
gjennomfoslashrte
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Instruksjon
No vil du faring sjaring ei pil paring skjermen Nokre gonger peiker pila til hoslashgre (vis det) andre gonger
peiker den til venstre Naringr pila peiker til hoslashgre trykkjer du saring fort du kan paring m-tasten Naringr
pila peiker til venstre trykkjer du saring fort du kan paring z-tasten Foslashr pila kjem til syne vil du faring
sjaring ein liten prikk paring skjermen Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva du skal
gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar vi
Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing Har du forstaringtt
kva du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi fleire forklaringar) Daring er vi klare Foslashlg noslashye
med paring skjermen No begynner vi Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte
136 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Instruksjon
Testleiar gir eleven svararket til diktatproslashven Svararket finn du bakarst i noteringsheftet Vi
anbefaler testleiar aring ta ei utskrift av diktatproslashven foslashr testinga Du finn ei utskriftsvennleg
utgaringve i Logos under Last ned Testleiaren lukkar saring ned Logos og gir elevane foslashlgjande
instruksjon
Logos Logometrica AS
Handbok
75
No skal eg lese opp nokre setningar for deg I kvar setning er det eit ord som du skal
skrive ned paring arket som du har faringtt utdelt Du skal foslashrst faring to oslashvingsoppgaringver Forstaringr du kva
du skal gjere (Viss ikkje maring testleiaren gi ytterlegare forklaringar) Er du klar Daring startar
vi Dei to foslashrste oppgaringvene blir gjennomfoslashrte med noslashdvendig rettleiing
Har du forstaringtt kva du skal gjere Daring er vi klar Hoslashyr godt etter kva for ord du skal
skrive No begynner vi
Testoppgaringvene blir gjennomfoslashrte Testleiaren les oppgaringvene og eleven lyttar og skriv
det ordet han blir beden om aring skrive Dersom eleven ikkje oppfattar ordet kan testleiaren
gjenta setninga eacutein gong
Naringr alle testoppgaringvene er gjennomfoslashrte samlar testleiaren inn oppgaringvearket og legg
det tilbake i noteringsheftet Oppgaringvene rettar hanho etter at eleven har garingtt Naringr eleven har
garingtt og testleiaren har retta oppgaringvene opnar hanho Logos og eleven sine korrekte og galne
svar blir registrerte
Testleiaren trykkjer eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret var korrekt
Var svaret feil trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei
feilregistrering trykkjer hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har store vanskar under gjennomfoslashringa og testleiaren registrerer at
eleven gjer fleire feil kan deltesten avsluttast Naringr ein daring registrerer i Logos lukkar ein
deltesten etter den siste oppgaringva som det blei svart paring Dei resterande oppgaringvene blir daring
automatisk registrerte som feil Logos reknar likevel ut testresultatet til eleven sjoslashlv om det
ikkje er svart paring alle oppgaringvene Talet paring korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut
snittverdien og persentilverdien
14 Skaringring av testresultata (trinn 6-10 og vaksne)
141 Leseforstaringing
Deltest 1 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Det som eleven les boslashr spelast inn paring datamaskin eller lydband for aring kunne brukast i
etterarbeidet Laeligraren merker seg saeligrtrekk ved lesemaringten til eleven (for eksempel prosodi
trykklegging) og noterer desse informasjonane under valet rdquoMerknaderrdquo
Lesefeil og lesetid blir registrerte som prosentskaringrar med korresponderande
persentilverdiar Talet paring korrekt lesne ord pr minutt gir informasjon om leseflyt og det
dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetsskaringren Her er litt rettleiing i samband med
skaringringa
Dersom eleven straks korrigerer eit feil svar blir feillesinga ikkje registrert som feil
Dersom ord blir lesne med feil intonasjon blir dette skaringra som feil
Dersom same ordet blir lese feil fleire gonger blir kvar feillesing registrert som eit
ikkje-korrekt svar
Dersom laeligraren skaringrar feil kan hanho ikkje nytte rdquoGjentardquo-tasten men maring passe paring aring
korrigere for dette ved neste feillesing
Logos Logometrica AS
Handbok
76
Leseforstaringing
I vedlegg 1 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
testleiaren godkjenne dersom hanho meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Leseforstaringinga blir oppgitt i prosent med korresponderande persentilverdi
142 Lytteforstaringing
Deltest 2 Lytteforstaringing
I vedlegg 2 finst det forslag til svar som maring aksepterast som korrekte Ogsaring andre svar kan
godkjennast dersom testleiaren meiner at dei er i samsvar med innhaldet i teksten
Lytteforstaringinga blir gitt opp i prosent med korresponderande persentilverdi
143 Avkodingsferdigheit
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Testleiaren skaringrar om avgitt svar er korrekt eller ikkje Naringr det gjeld denne deltesten blir det
stilt krav om at ordet er lese korrekt og med rett intonasjon (trykklegging) Testleiaren maring
likevel ta omsyn til uttaleavvik som foslashlgje av dialektforskjellar Slike uttalevariasjonar blir
godtekne som korrekte svar
Det blir ogsaring godteke at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo rdquostodrdquo rdquonordrdquo)
I fleire av orda blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i ord som rdquokommerdquo rdquolovrdquo
rdquoalvorlegerdquo rdquonorskerdquo) Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins
skal rdquogjrdquo og rdquohjrdquo uttalast som j I nokre ord uttaler ein e-bokstaven som aelig (for eksempel i
ordet er) Her kan det ogsaring vere dialektale variasjonar som ein maring ta omsyn til ved skaringring
av resultatet
Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlag for aring rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 4 Fonologisk lesing
Denne testen kan vere vanskelegare aring skaringr enn ordlesingsproslashvene Formaringlet med denne
deltesten er aring kartleggje ferdigheita til eleven med omsyn til aring omkode grafem-fonem og
binde fonema saman til eit nonord Paring denne deltesten vil det kunne vere fleire korrekte
svaralternativ ofte avhengig av eleven sine ortografiske kunnskapar I utgangspunktet skal
oppgaringva skaringrast om korrekt dersom eleven har omkoda einskildgrafem riktig og har
gjennomfoslashrt korrekt syntese av dei Ortografisk kunnskap om trykklegging bruk av lang
versus kort vokal eller kunnskap om bokstavar som saman utgjer eit fonem er dermed ikkje
ein foslashresetnad for aring oppnaring korrekt svar paring desse oppgaringvene Elevar med gode ortografiske
kunnskapar skal ikkje faring feil paring testen dersom dei nyttar denne kunnskapen i avkodinga av
nonordet For eksempel skal derfor nonordet rdquoskiluroslashskirdquo skaringrast som korrekt baringde naringr den
foslashrste stavinga blir uttalt med skj-lyd og naringr bokstavane s-k-i blir omkoda einskildvis
Testleiaren maring ta omsyn til at einskilde grafem faktisk representerer meir enn eitt
fonem i munnleg tale for eksempel kan grafemet rdquoordquo omkodast baringde som o og aring Baringe
alternativa er korrekte svar Andre gongar vil ein finne uttaleavvik som foslashlgje av
dialektskilnader Ogsaring desse svaralternativa skal skaringrast som korrekte
Logos Logometrica AS
Handbok
77
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 5 Ortografisk lesing
Det er viktig at eleven blir gjort merksam paring at ordet berre kjem til syne paring skjermen ei kort
tid og at eleven har merksemda retta mot dataskjermen Dersom eleven skulle vere
uoppmerksam kan testleiaren trykkje paring tasten rdquoGjentardquo og ordet blir presentert ein gong til
litt seinare i testen Kravet er at ordet blir uttalt korrekt med riktig intonasjon
Testleiaren maring godta at eleven uttaler d-lyden i slutten av ord der d-lyden vanlegvis er
stum (for eksempel i ord som rdquobordrdquo) Dette gjeld ogsaring for t- lyden i slutten av substantiv
bestemt form (eks biletet) I nokre ord blir rdquoordquo-lyden uttalt som aring (for eksempel i orda
rdquogodtrdquo og rdquooverrdquo Dersom eleven ikkje gjer det blir svaret registrert som feil Likeins skal
rdquogjrdquo og rdquohjrdquo (for eksempel rdquogjerne og rdquohjernerdquo skal uttalast som j) I nokre ord blir e-
bokstaven uttalt som aelig (for eksempel i ordet der) Her kan det ogsaring vere dialektforskjellar
som ein maring ta omsyn til ved skaringring av resultatet
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong med hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Korrekte svar blir oppgitt i prosent og talet paring korrekte svar dividert med
reaksjonstida (R2) dannar grunnlaget for rekne ut effektivitetspersentilet
144 Leseralaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Testleiaren skaringrar svaret som eleven gir Tallet paring korrekte svar blir oppgitt i prosent og
datamaskinen registrerer reaksjonstida (R1) Effektivitetsspersentilet blir rekna ut med
utgangspunkt i korrekte svar og reaksjonstid
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Eleven maring gi att heile talrekkja korrekt med tala i rett rekkjefoslashlgje for aring faring rett svar Det er
viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr tala blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer
eleven kan testoppgaringva bli gjenteken seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten)
Foslashrst trykkjer testleiaren eacutein gong paring venstre musetast for aring stadfeste svaret Deretter
trykkjer hanho eacutein gong paring hoslashgre musetast for aring stadfeste at svaret er korrekt Er svaret feil
trykkjer hanho to gonger Dersom testleiaren oslashnskjer aring oppheve ei feilregistrering trykkjer
hanho ein gong til paring hoslashgre musetast
Dersom eleven har 3 feil etter kvarandre boslashr testinga avsluttast I rdquoDetaljert rapportrdquo
vil det staring at oppgaringva ikkje er gjennomfoslashrt og blir registrert som feil Paring denne deltesten kan
ein rekne ut resultata til eleven sjoslashlv om hanho ikkje har svart paring alle testoppgaringvene Talet paring
korrekte svar dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
78
Deltest 8 Arbeidsminne
Eleven maring nemne alle orda korrekt i motsett rekkjefoslashlgje (baklengs) Alle orda maring komme
korrekt for at svaret skal bli godteke som rett Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye med naringr
orda blir lesne opp Dersom ytre forhold distraherer eleven kan testoppgaringva bli teken opp att
seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje reaksjonstida Korrekte
svar gir ein opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Datamaskinen skaringrar svara og gir reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og
reaksjonstid er R1 Talet paring korrekte svar dividert med reaksjonstida dannar grunnlag for aring
rekne ut effektivitetspersentilet
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Ein foslashresetnad er at eleven kan namngi dei tala som blir nytta i deltesten Tida registrerer ein
fraring testoppgaringva kjem paring dataskjermen til det siste talet paring sida er lese og eleven har trykt paring
m-tasten Tida blir oppgitt i sekund og dannar grunnlag for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Fleire bokstavar blir presenterte takistoskopisk paring dataskjermen Korrekt svar krev at alle
bokstavane blir nemnde korrekt og i riktig rekkjefoslashlgje Det er viktig at eleven foslashlgjer noslashye
med naringr oppgaringvene blir presenterte Dersom ytre forhold distraherer eleven kan ein gjenta
testoppgaringva seinare (bruk rdquoGjentardquo-tasten) Paring denne deltesten kartlegg ein ikkje
reaksjonstida Korrekte svar blir gitt opp i prosent og talet paring korrekte svar dannar grunnlaget
for aring rekne ut persentilverdien
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Det er opp til testleiaren aring vurdere om svaret viser om eleven forstaringr omgrepet eller ikkje I
nokre tilfelle er det behov for at testleiaren foslashlgjer opp med nokre fleire sposlashrsmaringl Sidan
formaringlet med testen er aring kartleggje omgrepsforstaringing ikkje ferdigheita til aring formulere
omgrepet eller finne eit synonym vil ogsaring elevar som brukar det aktuelle omgrepet korrekt i
ei setning faring riktig paring denne proslashva Tilsvarande vil ogsaring elevar som peiker paring olbogen utan aring
kunne forklare kva rdquoolbogerdquo er faring riktig svar paring oppgaringva
Resultatet paring testen er prosent korrekte svar og talet paring korrekte svar dannar ogsaring
grunnlaget for aring rekne ut persentilverdien I vedlegg 6 er det gitt doslashme paring godkjende
svaralternativ
145 Reaksjonstider
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien
Logos Logometrica AS
Handbok
79
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Datamaskinen registrerer automatisk gjennomsnittleg reaksjonstid for korrekte svar
Resultatet er reaksjonstid R1 og reaksjonstida dannar grunnlaget for aring rekne ut
persentilverdien Paring grunn av lita spreiing i testresultata kan smaring variasjonar i tidsverdi gje
seg utslag ved utrekning av persentilskaringren Dette gjeld spesielt for elevar paring dei hoslashgaste
klassetrinn noko ein boslashr ta omsyn til ved tolkinga av persentilverdien
146 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Testleiaren skaringrar resultata og datamaskinen reknar ut prosent korrekte svar snittverdi
standardavvik (SD) og persentilskaringre Naringr diktaten er gjennomfoslashrt faringr testleiaren svararket til
eleven Testarka blir nytta ved feilanalysen og ved vurderinga av handkrifta til eleven Naringr det
gjeld analyse av stavefeil viser ein til vedlegg 15 (og vedlegg 16 for trinn 6-10 + vaksne)
Diktatproslashven gir ogsaring hoslashve til aring vurdere saeligrtrekk ved handskrifta til eleven Det kan
for eksempel vere av interesse aring sjaring om eleven bruker baringde store og smaring bokstavar i det same
ordet og om bokstavane er skrivne tydeleg og korrekt Dessutan boslashr ein leggje merke til
korleis diktatorda er plasserte i forhold til kvarandre Slike opplysningar kan vere nyttige naringr
ein skal ta stilling til om ein boslashr setje i verk pedagogiske tiltak for aring betre handskrifta I nokre
tilfelle kan handskrifta vere saring daringrleg at det vil vere foslashremaringlstenleg aring nytte pc i samband med
skriveoppgaringvene
I hovuddel III vert soslashkjelyset retta mot dysleksi og andre lesevanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
80
III DYSLEKSI OG ANDRE LESEVANSKAR
15 Dysleksi For aring karakterisere individ som er normalt evnerike eller som har evner over det normale og
som slit med store lese- og skrivevanskar er termar som dysleksi ordblinde eller spesifikke
lese- og skrivevanskar blitt brukte Vi har valt aring bruke termen dysleksi Dysleksi beskriv best
kva det eigentleg dreier seg om vanskar med skrivne ord (dys = vanskar lexia = ord)
Omfattande forsking har vist at det primaeligre problemet ved dysleksi kan lokaliserast til
ein svikt i avkodingsprosessen (Brady 1997 Fawcett 2001 Jordan 2002 Francis Fletcher og
Morris 2009 Hoslashien 2008 Hoslashien og Lundberg 2000 2012 Shaywitz 2003)
Dei forstaringingsvanskane som ein ofte kan sjaring hos dyslektiske elevar kan for det meste
tolkast som sekundaeligre problem (Das 2009 Fletcher et al 2009 Vellutino og Fletcher 2005)
Dei er i hovudsak eit resultat av daringrleg ordavkodingsferdigheit
Det er svaeligrt viktig at diagnostiseringa er omfattande og kartlegg ulike sider ved
leseprosessen og dei delferdigheitene som adekvat leseferdigheit byggjer paring Dette stiller krav
til den diagnostiske testen som skal nyttast I Noreg har vi saring langt vi kjenner til det berre
Logos som gir hoslashve til ei samla vurdering baringde av lese- og lytteforstaringinga og av dei relevante
kognitive delprosessane som nyare forsking meiner ein boslashr kartleggje om ein skal kunne stille
ein valid dysleksidiagnose
151 Hovudsymptom ved dysleksi Det er sju hovudsymptom som karakteriserer lesinga hos dyslektikarar
Ordavkodinga er ikkje automatisert Sjoslashlv om dyslektikarane etter kvart greier aring
lese ord korrekt tek avkodinga lang tid Ordavkodinga er ikkje automatisert Dette
medfoslashrer ogsaring daringrleg leseflyt Naringr dyslektikarane les tekstar er lesetempoet laringgt Dei
les faring ord korrekt pr minutt Dette er eit hovudsymptom som varer ved opp i vaksen
alder (Reid og Kirk 2005)
Store vanskar med aring lese nonord Innan dysleksiforskinga har nonordlesing ofte blitt
nytta som ein valid test for aring diagnostisere dysleksi Forskingsresultata viser at lesing
av nonord er ein meir sensitiv test enn ordlesing ved diagnostiseringa av dysleksi
Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikarar dvs dyslektikarer som
har vunne over avkodingsvanskane framleis har store vanskar med aring lese nonord
Vanskar med nonordlesing varer ofte heilt opp i vaksen alder (Bruck 1992)
Daringrleg leseflyt Dyslektikarane treng som oftast lang tid for aring lese igjennom ein tekst
Dette kan i mange tilfelle komme av at ordavkodinga ikkje er automatisert Den
daringrlege leseflyten gjer leseforstaringinga vanskeleg sidan lesaren maring bruke mykje av sine
kognitive ressursar til avkodingsarbeidet
Logos Logometrica AS
Handbok
81
Normal lytteforstaringing Sjoslashlv om den fonologiske modulen sviktar kan dyslektikaren
ha god omgrepsforstaringing og meistre dei kognitive ferdigheitene som dannar
grunnlaget for god lese- og lytteforstaringing (Shaywitz 2003) noko som gir seg utslag i
normal lytteforstaringing
rdquoDyslexia does not reflect an overall defect
in language but rather a localized weakness
within a specific component of the language
system the phonological modulerdquo Shaywitz 2003 s 400
Lytteforstaringinga blir i stor grad bestemt ut fraring spraringklege ferdigheiter som ein elev tileignar
gjennom eit stimulerande spraringkleg miljoslash og allsidige leseaktivitetar (sjaring Elbro 1997 Juel
1988) For aring kunne bli diagnostisert som dyslektikar maring eleven oppnaring over persentil 30 paring
lytteforstaringingstesten Det finst likevel tre unnatak
Den daringrlege lytteforstaringinga kjem av at vedkomande har mangelfulle
kunnskapar noko som gjer lytteforstaringinga vanskeleg
Hoslashyrselsvanskar
Vanskar med merksemdkonsentrasjon
Forskinga viser at det finst mange elevar som baringde har dysleksi (spesifikke fonologiske
vanskar) og spraringklege vanskar (Muter 2003 Scarborough 1990) I slike tilfelle vil dei
spraringklege problema gjere lytteforstaringinga vanskeleg og eleven vil ha problem med kunne
tilfredsstille kravet om normal lytteforstaringing Det er viktig at desse elevane faringr diagnosen
dysleksi sjoslashlv om dei kan ha vanskar med lytteforstaringinga Konsentrasjonsvanskar ADHD
emosjonelle problem og generelle kognitive vanskar vil ograveg kunne ha ein negativ innverknad
paring lytteforstaringinga
Ogsaring naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn finn ein at spraringkvanskar i
majoritetsspraringket gjer baringde lese- og lytteforstaringinga meir innfloslashkt (Frederickson og Frith
1998) Dette er forhold som testleiaren maring ta med i vurderinga naringr hanho skal avgjere om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje
Daringrleg rettskriving
Ogsaring dyslektikarar som vinn over lesevanskane vil ofte framleis ha store vanskar med aring stave
orda korrekt Dette gjeld foslashrst og fremst irregulaeligre og laringgfrekvente ord Vanskane gir seg ograveg
utslag i tillegg av lydar utelatingar og forveksling av lydar
I ei undersoslashking av rettskrivingsfeil blant dyslektikarar fann Pennington et al (1987)
at barn i alderen 8-12 aringr i gjennomsnitt hadde skrive 70 av orda fonologisk korrekt mens
ungdom og vaksne dyslektikarar oppnaringdde eit gjennomsnitt paring 80 Pennington (2009) raringr til
at ein ved diagnostiseringa av dysleksi boslashr kartleggje omfanget av ord der konsonantane ikkje
er skrivne fonologisk korrekt Pennington (2009) meiner at naringr elevar skaringrar laringgare enn 60
korrekt skrivne konsonantar og unge og vaksne skaringrar under 70 indikerer dette dyslektiske
vanskar Dyslektikarane har ogsaring vanskar med aring bruke korrekt vokal spesielt gjeld dette
vokalar som er lydlike eller der ein vokal kan assosierast med ulike grafem alt etter
morfologisk-ortografiske reglar og konvensjonar Generelt kan ein seie at dersom eleven
skaringrar under persentil 15 (ca ndash 1 SD) paring ein normert og aldersadekvat diktatproslashve indikerer
dette at vedkomande har dyslektiske vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
82
Dysleksien er arveleg
Forskinga viser at dysleksi garingr igjen i familiar Dersom eit barn har dysleksi er det 40
sjanse for at sysken av barnet ogsaring har lesevanskar og 30-50 sjanse for at ein av foreldra
har dyslektiske vanskar (Muter 2003 Pennington og Olson 2005 Rathvon 2004 Shaywitz
2003)
Ifoslashlgje nyare dysleksiforsking trur ein at ein arvar dei genetiske disposisjonane for
dysleksi og at miljoslashfaktorane er med og avgjer i kva grad desse disposisjonane gir seg utslag
i manifest dysleksi (Beaton 2004 Pennington og Olson 2005) Til no er det oppdaga defekte
gener paring fleire kromosom knytte til dysleksi og desse kan vere aringrsak til nevrologiske avvik
som igjen gjer leseprosessen vanskeleg (Beaton 2004 Grigorenko et al 1997 Grigorenko
og Naples 2009 Pennington 2009 Rosen 2010)
Leseferdigheita til eleven er eit resultat av ein komplisert interaksjon mellom arvelege
disposisjonar og miljoslashet Naringr det gjeld miljoslashet vil baringde heimemiljoslashet og undervisninga paring
skolen spele ei stor rolle (National Reading Report 2000 Stanovich 2009) Dersom eleven har
stor arveleg disposisjon for dysleksi vil hanho trengje eit godt og stimulerande laeligringsmiljoslash
for aring unngaring at disposisjonen manifesterer seg i dyslektiske vanskar Dersom eleven har
mindre genetiske disposisjonar for dysleksi vil hanho kunne tileigne seg adekvat
leseferdigheit sjoslashlv om laeligringsmiljoslashet ikkje er optimalt
Dei fonologiske vanskane varer ofte heilt opp i vaksen alder
Hos dyslektikarane er lesevanskane spesielt fonologisk lesing resistente dvs at dei held
fram ofte opp i vaksen alder I ei stor undersoslashking i USA The Connecticut Longitudinal
Study blei barn foslashlgde opp over fleire aringr (fraring dei var 6 aringr til dei var 16 aringr) Minst 3 av 4 elevar
med dysleksi i 3 klasse hadde framleis lesevanskar daring dei var 16 aringr (Bruck 1992 Burgess og
Lonigan 1998 Wagner et al 1997)
Undervisninga maring vere intensiv og strukturert og gitt av spesialpedagog som er
kvalifisert til aring hjelpe lesesvake elevar Best effekt har opplaeligring i smaring grupper eller som eacutein-
til-eacutein undervisning Dersom den lesesvake eleven ikkje gjer framgang i leseferdigheia maringlt
paring ein normert diagnostisk lesetest (feks Logos) er dette ein sterk indikator paring at
lesevanskane er av dyslektisk art (for oversikt sjaring Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
152 Definisjonsproblematikken
Det finst ulike teoriar naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om korleis ein skal definere dysleksi og
prosedyren ved diagnostiseringa vil variere alt etter kva for teori ein er tilhengjar av Nedanfor
skal vi rette soslashkjelyset paring nokre av dei definisjonane som blir omtalte i dysleksilitteraturen
Diskrepans-definisjonen
Den klassiske definisjonen paring dysleksi blei utforma av World Federation of Neurology i 1968
Dysleksi blir her definert som laquoei forstyrring som kjem til uttrykk i vanskar med aring lese trass i
vanleg undervisning normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkaringr Dysleksien kjem
av basale kognitive forstyrringar ofte med konstitusjonell bakgrunnraquo
Som ein kan sjaring seier ikkje definisjonen saring mykje om kva som er typisk for dysleksi
utover at det er sposlashrsmaringl om vanskar med aring tileigne seg normal leseferdigheit Det som
dominerer definisjonen er eksklusjonskriteria Ein faringr mest informasjon om kva dysleksi
ikkje er
Logos Logometrica AS
Handbok
83
Eit av hovudproblema med den tradisjonelle definisjonen er at den blir gjort avhengig
av kva evner lesaren har Dysleksi er lesevanskar der det er eit klart avvik (diskrepans)
mellom leseferdigheit og intelligensnivaring men nyare forsking viser at den foslashrste leselaeligringa
har ganske lite med allmenn intelligens aring gjere (Vellutino og Fletcher 2005) Om ein
samanfattar resultata av mange undersoslashkingar av korrelasjonen mellom leseferdigheit paring dei
foslashrste trinna og intelligens er korrelasjonen i gjennomsnitt 030-040 Det betyr at berre 10-15
av variasjonen i leseferdigheit kan forklarast ut fraring variasjon i intelligens (Vellutino og
Fletcher 2005) Ein maring derfor rekne med aring finne alle intelligensnivaringa representerte blant
daringrlege lesarar
Fonologisk dysfunksjon
Hoslashien og Lundberg (2000) har gitt ein meir direkte definisjon paring kva dysleksi er
laquoDysleksi er ei forstyrring i visse spraringklege funksjonar som er
viktige for aring kunne utnytte prinsippa i skrifta ved koding av
spraringket Forstyrringa gir seg i foslashrste omgang til kjenne som
vanskar med aring oppnaring ei automatisert ordavkoding ved lesing
Forstyrringa kjem ogsaring tydeleg fram i daringrleg rettskriving Den
dyslektiske forstyrringa garingr som regel igjen i familien og ein
kan garing ut fraring at ein genetisk disposisjon ligg til grunn
Karakteristisk for dysleksi er ogsaring at forstyrringa er
vedvarande Sjoslashlv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel
held som oftast rettskrivingsvanskane fram Ved meir grundig
kartlegging av dei fonologiske ferdigheitene finn ein at svikten
paring dette omraringdet ogsaring ofte varer opp i vaksen alderraquo (s 24)
Noko forenkla kan ein seie at dysleksi er ei vedvarande forstyrring i kodinga av skriftspraringket
og at den kjem av ein svikt i det fonologiske systemet Fonologi refererer til den lydmessige
sida i spraringket (Lundberg og Hoslashien 2001) For meir informasjon om forholdet mellom dysleksi
og fonologiske vanskar viser ein til National Reading Report 2000 Olson Byrne og
Samuelsson 2009 Ramus et al 2003 Ramus og Szenkovits 2009 Shaywitz et al 2007
Torgesen et al 2006
Dette er i samsvar med korleis International Dyslexia Assosiation og National Institute
of Child Health and Development har definert dysleksi
ldquoDyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in
origin It is characterized by difficulties with accurate andor fluent
word recognition and by poor spelling and decoding abilities These
difficulties typically result from a deficit in the phonological component
of language that is often unexpected in relation to other cognitive
abilities and the provision of effective classroom instruction Secondary
consequences may include problems in reading comprehension and
reduced reading experience that impede growth of vocabulary and
background knowledgerdquo (Lyon Shaywitz og Shaywitz 2003)
Diskrepans mellom lese- og lytteforstaringing
Enkelte forskarar samanliknar leseforstaringing og lytteforstaringing i samband med
dysleksidiagnostiseringa (Catts og Kamhi 2005 Badian 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
84
Dysleksi er alvorlege avkodingsvanskar som verkar negativt inn paring leseforstaringinga og derfor
vil ikkje dyslektikarane oppnaring ei leseforstaringing som er i samsvar med dei spraringklege
ferdigheitene deira Naringr ein nyttar lytteforstaringing som eit kriterium i diagnostiseringa vil ikkje
avkodingsvanskane ha noko aring seie for resultatet paring lytteforstaringinga Hos dyslektikarar vil ein
ofte finne at det er ein diskrepans mellom leseforstaringinga og lytteforstaringinga Denne
diskrepansen ser ein lettast blant yngre elevar men den finst ogsaring hos eldre elevar med
lesevanskar Hos eldre dyslektikarar kan lytteforstaringinga vere daringrleg paring grunn av lite
leseaktivitet noko som gir lesaren avgrensa omgrepsforraringd syntaktiske vanskar og
manglande kunnskapar naringr det gjeld ulike tekstsjangrar
Badian (1999) gjennomfoslashrte ein stoslashrre longitudinell studie der 1000 barn blei foslashlgde
opp fraring barnehage til 8 klasse Ut fraring diskrepansen mellom lese- og lytteforstaringing var det 27
som hadde dysleksi Badian (1999) konkluderte med at dysleksi noksaring sikkert kan
diagnostiserast blant lesesvake elevar dersom ein kan paringvise ein signifikant diskrepans
mellom lese- og lytteforstaringinga og at denne diskrepansen held fram over tid
Respons to Intervention (RTI) ved diagnostiseringa av dysleksi
I dei seinare aringra har fleire teke i bruk Response to Intervention (RTI) i samband med
diagnostisering av dysleksi (for oversikt sjaring Davis og Compton 2008 Fuchs og Fuchs 2006
Gersten et al 2009) For aring bli klassifisert som dyslektikar maring eleven ha gjennomfoslashrt eit
systematisk og strukturert undervisningsopplegg der ein kan registrere liten effekt av
undervisninga
Ifoslashlgje RTI opererer ein gjerne med ulike nivaring (i engelsk litteratur omtalt som rdquotiersrdquo)
Nedanfor har vi kort skissert kva som karakteriserer dei ulike nivaringa med utgangspunkt i elevar
som faringr vanskar med lesinga alt fraring og med begynnarundervisninga
Nivaring 1 Eleven har lesevanskar sjoslashlv om hanho har faringtt god leseundervisning (1klasse)
gjerne kombinert med ekstra hjelp (tier 1)
Nivaring 2 Lesesvake elevar paring trinn 2 faringr ekstra hjelp (for eksempel i grupper) Undervisninga
byggjer paring ei grundig diagnostisering som viser kva for delferdigheiter i leseprosessen
eleven ikkje meistrar Undervisninga som blir lagt til haustsemesteret i 2 klasse boslashr
vere intensiv og eksplisitt (feks30-40 min 3-4 gonger pr veke i ein tidsperiode paring 14
veker (tier 2)
Nivaring 3 Dersom lesevanskane held fram i slutten av 2 klasse boslashr eleven faring tilbod om eacutein-til-
eacutein undervisning feks 20 minutt eacutein gong pr dag over ein tidsperiode paring 12-18 veker
Denne undervisninga kan leggjast til varingrsemesteret i 2 klasse eller haustsemesteret i 3
klasse
Dette er eitt eksempel paring korleis RTI kan bli lagt til rette for yngre elevar Blant eldre elevar
maring opplegget tilpassast alderen til eleven Det er viktig at undervisninga er eksplisitt og tek
utgangspunkt i resultata paring ein anerkjent diagnostisk test (for eksempel Logos) for aring avklare at
lesevanskane ikkje kjem av mangelfull undervisning (National Reading Report 2000) Ved aring
nytte RTI i standardiseringsarbeidet vil ein paring ein tryggare maringte kunne trekkje konklusjon om
lesevanskane kjem av dysleksi eller ikkje (Fletcher-Frantzen og Reynolds 2008)
Logos Logometrica AS
Handbok
85
153 Problem knytte til diagnostiseringa av dysleksi
Er det vanskeleg aring diagnostisere dysleksi Enkelte forskarar stiller sposlashrsmaringlet om det finst
kriterium som gir ei paringliteleg klassifisering av dysleksi i forhold til andre lesevanskar (for
oversikt sjaring Catts og Kamhi 2005 Vellutino og Fletcher 2005) Blant spesialpedagogar og
psykologar finst det nokre som er redde for aring stille diagnosen dysleksi I staden nyttar dei
termar som rdquospesifikke lesevanskarrdquo eller rdquolesevanskarrdquo Vi deler ikkje dette synet Innan
dysleksiforskinga er det no saring mykje kunnskap om dysleksi at ein kvalifisert spesialpedagog
noksaring sikkert kan stille denne diagnosen Shaywitz (2003) som har hoslashg fagleg kompetanse
baringde innan medisin og psykologi hevdar at diagnostiseringa av dysleksi er meir paringliteleg enn
diagnostiseringa av mange medisinske sjukdommar (sjaring ogsaring Pennington 2009)
Det finst omfattande forskingsresultat som viser at dyslektikarar avvik fraring
normallesarar med omsyn til baringde nevrologiske dysfunksjonar og genetiske faktorar
(genotypisk definisjon) Men framleis er ikkje forskinga komen saring langt at ein kan ta
utgangspunkt i nevro-genetiske faktorar ved diagnostiseringa av dysleksi Inntil vidare faringr ein
greie seg med diagnostiske testar (fenotypisk definisjon) Det finst diagnostiske testar som
med stor grad av validitet kan diagnostisere om lesevanskane kjem av dysleksi eller andre
faktorar Logos er ein slik fenotypisk diagnostisk test som gjer det mogeleg aring stille
dysleksidiagnosen
Bruken av ei fenotypisk diagnostisering medfoslashrer at ein maring ta stilling til kva for
kriterium som skal nyttast ved diagnostiseringa Kriteria bestemmer kven som blir klassifisert
som dyslektikar Det hadde sjoslashlvsagt vore oslashnskjeleg om det raringdde full semje om kva for
kriterium som skulle takast i bruk ved diagnostiseringa av dysleksi Forskingslitteraturen viser
likevel at ulike kriterium blir nytta Dette avspeglar seg blant anna i forskingsrapportar der
nokre stiller krav om avkodningsferdigheit under persentil 10 og lytteforstaringing over persentil
25 mens andre krev avkodingsferdigheit under persentil 15 og lytteforstaringing over 30
Ei anna ufordring ved diagnostiseringa er at forskarane bruker ulike testar og at
testane varierer med omsyn til baringde validitet og reliabilitet
Dysleksi kan ikkje diagnostiserast som mange medisinske sjukdommar der resultata
av ulike kliniske proslashver paringliteleg kan leggjast til grunn naringr ein skal fastsetje diagnosen Men
ogsaring innan medisinen finst det sjukdommar som ikkje enkelt legravet seg diagnostisere men der
legen sitt skjoslashnn bygd paring opplysningar fraring pasienten og observasjonar av fysiske symptom
hos pasienten blir lagt til grunn naringr diagnosen skal fastsetjast
Paring tilsvarande maringte maring ein naringr ein diagnostiserer dysleksi sjaring paring skaringrar som varierer
langs eit kontinuum Vi har ikkje aring gjere med ein anten-eller tilstand Hos nokre elevar er
likevel testresultata saring konsistente og lesevanskane saring store at tolkinga etter maringten er enkel
Hos andre er resultata vanskelegare aring tolke I saring maringte kan dysleksi samanliknast med
tilstanden rdquo hoslashgt blodtrykkrdquo Naringr er blodtrykket hoslashgt medisinsk sett Ogsaring her opererer ein
med tal som varierer langs eit kontinuum Ein tek utgangspunkt i medisinsk oppgitte verdiar
der maringleresultata elles kan variere fraring ei testing til ei anna Kva for maringleresultat skal legen
bruke naringr hanho skal fastsetje diagnosen I slike tilfelle blir det gjort fleire testingar og dei
ulike verdiane blir vurderte saman med informasjonar og resultat fraring andre medisinske proslashver
Dermed kan legen ut fraring ei samla vurdering stille ein korrekt diagnose Paring same maringten er det
med dysleksi Ei rekkje faktorar kan verke inn paring testresultatet naringr leseferdigheita skal maringlast
Eitt testresultat som indikerer dysleksi maring supplerast med fleire testingar til ulike tider og
med ulike testinstrument saman med informasjon henta inn fraring elev foreldre og skole Alle
desse opplysingane blir tekne med naringr diagnosen dysleksi skal fastsetjast
Logos Logometrica AS
Handbok
86
154 Dysleksi definert ut fraring resultata paring Logos-testen
I samband med ei stoslashrre undersoslashking blant elevar fraring klasse 3-10 i Danmark Noreg og
Sverige kom ein fram til ein operasjonell definisjon av fonologisk dysleksi definert ut fraring
foslashlgjande tre kriterium daringrleg ordavkoding fonologiske vanskar og normal lytteforstaringing
Daringrleg ordavkoding gir seg utslag i mange lesefeil (spesielt naringr orda er irregulaeligre) ogeller i
lang reaksjonstid Dei fonologiske problema gjer det vanskeleg aring lese nonord mens
lytteforstaringinga skal reflektere personens generelle spraringkferdigheiter De fleste dyslektikarar
har normal lytteforstaringing Mangel paring leseerfaringar ved aukande alder kan likevel foslashre til
mangelfullt ordforraringd og avgrensa erfaringar noko som i neste omgang vil gi seg utslag i
daringrleg lytteforstaringing hos eldre dyslektikarar
Kriteria for aring bli definert som dyslektikar var at ein skaringra
under persentil 15 paring deltestane 3 Ordidentifikasjon og 5 Ortografisk lesing
under persentil 15 paring deltest 4 Fonologisk avkoding
over persentil 30 paring deltest 2 Lytteforstaringing
Den norske undersoslashkinga gav foslashlgjande resultat
Paring trinn 3 (N= 269) oppfylte 45 dysleksikriteria
Paring trinn 4 (N= 282) oppfylte 53 dysleksikriteria
Paring trinn 5 (N= 279)oppfylte 54 dysleksikriteria
Paring trinn 6 (N= 467) oppfylte 47 dysleksikriteria
Paring trinn 8 (N= 361) oppfylte 50 dysleksikriteria
Paring trinn 10 (N= 339) oppfylte 55 dysleksikriteria
Blant vaksne (N= 300) oppfylte 46 dysleksikriteria
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige gav foslashlgjande svar Blant
elevane paring trinn 3-5 (N= 2140) var det 58 som innfridde kriteria og 53 blant elevene
paring trinn 6-10 (N= 2521) Innan den internasjonale forskinga bruker ein aring finne at omfanget av
dysleksi ligg paring omkring 5 prosent Resultata fraring varingr undersoslashking stemmer godt overeins med
dette Ved hjelp av dei kriteria som er nemnde ovanfor kan ein derfor garing ut fraring at ein vil
kunne identifisere dei fleste elevane med dysleksi
Dei fonologiske vanskane gir seg ikkje berre utslag i daringrleg nonordlesing Logos
inneheld deltestar som kartlegg ulike fonologiske ferdigheiter Veikskapar knytte til desse
ferdigheitene er med paring aring styrkje trua paring at lesevanskane har samanheng med dysleksi
Deltestar i oppgaringvesett 2 refererer til deltestane for trinn 3-5 mens deltestane i oppgaringvesett 3
gjeld trinn 6-10 og vaksne
Daringrleg leseflyt (deltest 1oppgavesett 2 og 3)
Vanskar med grafem-fonem-omkodinga (deltest 7 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemsyntesen (deltest 8 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemanalysen (deltest 9 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med fonemisk medvit (deltest 6 i oppgaringvesett 3)
Vanskar med aring uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1 i oppgaringvesett 2 og 3)
Stotrande uttale (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Logos Logometrica AS
Handbok
87
Daringrleg intonasjon (deltest 1 oppgaringvesett 2 og 3)
Vanskar med fonologisk korttidsminne (deltest 10 i oppgaringvesett 2 og deltest 7 i
oppgaringvesett 3)
Vanskar med fonologisk diskriminasjon (deltest 13 i oppgaringvesett 2)
Vanskar med aring namngi kjende gjenstandar og tal hurtig og korrekt (deltest 14 i
oppgaringvesett 2 og deltest 10 i oppgaringvesett 3)
Normal omgrepsforstaringing (deltest 15 i oppgaringvesett 2 og deltest 12 i oppgaringvesett 3)
Merk Naringr det gjeld oppgaringvesett 1 vil ein finne igjen dei fleste oppgaringvene som er omtalte paring
trinn 3 -5 (oppgaringvesett 2)
155 Andre former for dysleksi
Innan leseforskinga blir dysleksi oftast forbunde med fonologiske vanskar men det raringr
usemje om korvidt det finst andre aringrsaksfaktorar til dysleksi (Feifer 2011 Jackson og
Coltheart 2001 Katz og Shaywitz 1997 Sadoski og Paivio 2004)
1551 Ortografisk dysleksi
Ein fransk studie gjer greie for to ungdommar som begge hadde alvorlege lesevanskar men
som hadde heilt forskjellige symptom (Valdois et al 2003) Den eine ungdommen Laurent
hadde det tradisjonelle dysleksimoslashnsteret daringrleg ordidentifikasjon alvorlege vanskar med aring
avkode nonord daringrleg fonemisk medvit og god ferdigheit i visuell prosessering Laurent
greidde aring lese korrekt hoslashgfrekvente irregulaeligre ord
Den andre ungdommen Nicolas hadde ograveg alvorlege lesevanskar men vanskane hans
var annleis Han hadde god ferdigheit paring oppgaringver som kartla fonemisk medvit var flink til aring
lese nonord men hadde store vanskar med aring lese ord hurtig og korrekt Med utgangspunkt i
desse funna konkluderte forskarane med at ein her hadde aring gjere med to subgrupper av
dysleksi fonologisk dysleksi og visuell dysleksi
Naringr det gjeld subgruppa visuell dysleksi har ograveg andre forskarar paringvist ei form for
dysleksi der svikten spesifikt er sett i samband med visuell-ortografiske vanskar sjoslashlv om ein
ikkje kan paringvise svikt paring det fonologiske omraringdet I engelskspraringkleg litteratur blir denne
forma for dysleksi kalla for rdquosurface dyslexiardquo (Jackson og Coltheart 2001 Watson og
Willows 1993) Paring norsk blir termenrdquoortografisk dysleksirdquo brukt synonymt med rdquosurface
dyslexiardquo (sjaring Hoslashien og Lundberg 2000 2012)
I samband med normeringa av Logos-testen blei foslashlgjande operasjonelle definisjon nytta
ved kategoriseringa av ortografisk dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ortografisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 og 5)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at berre 04 av elevane
paring trinn 3-5 (N= 2140) og 04 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til ortografisk
dysleksi Dette viser at elevar med ortografisk dysleksi utgjer ei lita gruppe sammenlikna med
dei som har fonologisk-aringrsakbunden dysleksi (Eden et al 1995)
Logos Logometrica AS
Handbok
88
1552 Dobbel-defekt dysleksi
Innan leseforskinga har ein i dei siste aringra ogsaring retta soslashkjelyset paring dobbel-defekt-hypotesen
(Wolf 2001) Ut fraring denne hypotesen finst det ei form for dysleksi som har foslashlgjande
kjenneteikn Daringrleg ordavkoding daringrleg fonemisk medvit og vanskar med hurtig aring namngi
kjende gjenstandar og tal
I samband med normeringa foslashretok vi ein operasjonell definisjon av dobbel-defekt
dysleksi
Daringrleg ferdigheit i ordidentifikasjon (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3)
Daringrleg ferdigheit i fonologisk lesing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 4)
Normal ferdigheit i lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30 paring deltest 2)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15 paring deltest 14 trinn 3-5
eller under persentil 15 paring deltest 10 trinn 6-10)
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 03 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) og 03 paring trinn 6-10 (N= 2521) innfridde kriteria til dobbel-defekt
dysleksi Analysen viser at det berre var nokre faring elevar som imoslashtekom kriteria for dobbel-
defekt dysleksi
Analysen viste at fonologisk dysleksi omfatta ca 5 av dei lesesvake elevane medan
ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi berre utgjorde 05 og 03 Resultata gir
saringleis stoslashtte til fonologisk-defekt hypotesen Ein kan difor ikkje sjaring bort fraring at det ogsaring finst
nokre faring elevar der avkodingsvanskane ikkje skuldast fonologiske vanskar Kunnskap om
dette er viktig med tankte paring val av pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring avhjelpe
avkodingsvanskane
156 Dysleksi blant minoritetsspraringklege elevar
Forsking i USA viser at omfanget av dysleksi blant minoritetsspraringklege barn unge og vaksne
ikkje er hoslashgare enn det ein finn hos dei med engelsk som morsmaringl Vidare er det paringvist at
leseprofilen til minoritetsspraringklege dyslektikarar er den same som hos engelskspraringklege
dyslektikarar Dei skaringrar spesielt daringrleg i fonologisk medvit og paring oppgaringver som kartlegg
arbeidsminnet (August og Shanahan 2006)
Naringr ein skal diagnostisere minoritetsspraringklege eller fleirspraringklege elevar kan det vere
vanskeleg aring skilje mellom vanskar relaterte til avgrensa kunnskapar og ferdigheiter i
andrespraringket og vanskar av meir spesifikk art som krev eit spesialpedagogisk opplegg Ein
kan kome i skade for anten aring diagnostisere dysleksi hos elevar som ikkje har dysleksi eller
ikke diagnostisere dysleksi sjoslashlv om eleven har slike vanskar (Frost 2000 Groslashntvedt 2012)
For aring avdekkje om eleven har dysleksi er det tryggast aring ha informasjon om
leseferdigheita paring begge spraringk dersom hanho har faringtt leseopplaeligring paring begge Ein reknar
med at eventuelle vanskar vil vise seg i begge spraringka (Frost 2000) Det gjeld sjoslashlv om feks
lesemoslashnsteret hos dyslektikarar varierer i forhold til den ortografien dei nyttar og
sannsynlegvis ogsaring i forhold til den leseopplaeligringa dei har faringtt
Egeberg (2007b) peiker paring fleire faktorar som kan indikere dysleksi hos elevar med
minoritetsspraringkleg bakgrunn
Logos Logometrica AS
Handbok
89
Eleven har vanskar med aring lese og skrive paring morsmaringlet trass i adekvate
spraringkferdigheiter og opplaeligring i dette skriftspraringket
Eleven har vanskar med fonologisk avkoding og stoslashrst er vanskane i samband med
avkodinga av nonord
Eleven har daringrleg leseflyt
Eleven har vanskar med leseforstaringinga
Eleven har betre lytteforstaringing enn leseforstaringing
Dersom eleven kan testast med Logos vil resultata paring denne testen gi viktige informasjonar
om sterke og svake ferdigheiter hos eleven og profilen til deltestane vil gi ein indikasjon paring
om lesevanskane kjem av dysleksi
16 Andre lesevanskar
I kapittel 15 retta vi soslashkjelyset paring dysleksi I dette kapitlet er perspektivet utvida til aring gjelde
lesevanskar meir generelt
161 Generelle avkodingsvanskar
Dersom ein gjennomfoslashrer ei diagnostisering av avkodingsferdigheita til mange elevar vil ca
16 skaringr under -1 standardavvik (SD) Desse elevane kan klassifiserast som daringrlege
ordavkodarar
Ei undersoslashking av lesevanskar blant vaksne (International Adult Literacy Survey) viste
at mellom 11 og 15 prosent av alle mellom 16 og 65 aringr i dei nordiske landa kunne
klassifiserast som lesesvake (Gabrielsen og Myrberg 2001) Dei fleste i denne gruppa hadde
betydelege vanskar med ordavkodinga (Arnbak 2004)
Dersom ein daring tek bort elevgruppa med dysleksi vil ca 11 av elevane ha
avkodingsvanskar som ikkje kjem av fonologisk-betinga dysleksi Vi har valt aring kalle desse for
elevar med generelle ordavkodingsvanskar Det er viktig aring ha kjennskap til kva for faktorar
som kan vere med paring aring skape generelle avkodingsvanskar
162 Generelle forstaringingsvanskar
I dei fleste tilfella har daringrleg leseforstaringing samanheng med ein svikt i avkodingsprosessen
Automatisert ordavkoding er ein foslashresetnad for god leseforstaringing (Oakhill Cain og Yuill
1998) Dersom ordavkodinga ikkje er automatisert blir kognitive ressursar bundne opp til
sjoslashlve avkodingsprosessen Dette er ressursar som lesaren elles kunne ha nytta i samband med
leseforstaringinga (LaBerge og Samuels 1974) I slike tilfelle er vanskar med leseforstaringinga
sekundaeligr det vil seie ei foslashlgje av avkodingsvanskane (Perfetti 1985) Ein trur at omfanget av
vanskar med leseforstaringing ogsaring foslashlgjer normalfordelinga og at 16 av elevane vil hoslashyre til
denne kategorien Dersom ein ser bort fraring dei elevane som innfrir kriteria for spesifikke
forstaringingsvanskar (sjaring kap 163) vil mellom 9-11 prosent av elevane ha generelle vanskar
med leseforstaringinga
163 Spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Forskinga viser at det finst lesarar som har daringrleg leseforstaringing sjoslashlv om
ordavkodingsprosessen fungerer normalt (Yuill og Oakhill 1991) Termen spesifikke vanskar
Logos Logometrica AS
Handbok
90
med leseforstaringinga refererer til denne forma for forstaringingsvanskar (Bishop og Adams 1990
Nation 2005)
Vi gjennomfoslashrte ein analyse paring trinn 3-10 for aring kartleggje omfanget av spesifikke
forstaringingsvanskar Foslashlgjande kriterium ble lagde til grunn for ein operasjonell definisjon av
spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Daringrleg leseforstaringing (skaringrar under persentil 15 paring deltest 1)
Normal ordavkodingsferdigheit (skaringrar over persentil 30 paring deltest 3)
Normal ferdigheit i lesing av nonord (skaringrar over persentil 30 paring deltest 4)
Analysen av normeringsresultata gav foslashlgjande svar
Paring trinn 3 (N= 269) hadde 47 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 4 (N= 282) hadde 72 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 5 (N= 279) hadde 54 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 6 (N= 467) hadde 64 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 8 (N= 361) hadde 78 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Paring trinn 10 (N= 339) hadde 10 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Blant vaksne (N= 300) hadde 81 spesifikke vanskar med leseforstaringinga
Ei samla vurdering av resultata i Danmark Noreg og Sverige viste at 54 av elevane paring
trinn 3-5 (N= 2140) hadde spesifikke forstaringingsvanskar mens 73 av elevane paring trinn 6-10
(N= 2521) hadde slike vanskar
Resultata viser klart at det blant elevane med forstaringingsvanskar er ei gruppe som har
spesifikke vanskar Dette samsvarar med funn gjort av fleire leseforskarar blant andre Yuill
og Oakhill 1991 Elevar med spesifikke lesevanskar har problem paring det spraringkleg-kognitive
omraringdet (Nation 2005) Dei spraringklege faktorane omfattar avgrensa vokabular daringrleg syntaks
manglande erfaringsbakgrunn eller inadekvate forstaringingsstrategiar og elevane skaringrar ofte
daringrleg paring oppgaringver som kartlegg den semantiske syntaktiske og morfologiske prosesseringa
(Perfetti Landi og Oakhill 2005) Vidare viser forskinga at mange elevar med spesifikke
vanskar med leseforstaringinga har daringrleg arbeids- og langtidsminne (Nation et al 2004) Ein har
likevel ikkje funne nokon direkte samanheng mellom fonologiske vanskar og spesifikke
vanskar med leseforstaringinga (Cain og Oakhill 1998 Nation 2005 Stothard og Hulme 1995)
Blant elevar med spesifikke forstaringingsvanskar finst det ei meir avgrensa gruppe som
har svaeligrt god avkodingsferdigheit kombinert med store vanskar med leseforstaringinga Denne
meir alvorlege forma for spesifikke lesevanskar er i forskingslitteraturen omtalt som
hyperleksi (Aaron 1989 Snowling og Frith 1986)
Logos Logometrica AS
Handbok
91
IV DIAGNOSTISERING
Effektiv undervisning maring byggje paring ei grundig diagnostisering av sterke og svake ferdigheiter
hos eleven I dette kapitlet skal vi sjaring naeligrmare paring korleis Logos kan nyttast for aring diagnostisere
dysleksi og andre lesevanskar
Maringlsetjinga er aring forbetre dei svake ferdigheitene og utnytte dei sterke All nyare
forsking viser kor viktig det er med grundig teoribasert diagnostisering (Fletcher-Jansen og
Rynold 2008 Gertzen et al 2010 Hoslashien og Lundberg 2012 Jennings og Caldwell og Lerner
2006 Pennington 2009 Torgesen et al 2003)
17 Foslashremaringlet med aring kartleggje lesesvake elevar paring trinn 2 Naringr ein skal greie ut lesevanskar blant elevar paring trinn 2 er ikkje foslashremaringlet aring stille diagnosen
dysleksi Tanken bak kartlegginga er snarare aring avdekkje kva for delferdigheiter i
leseprosessen som eleven ikkje meistrar Det primaeligre foslashremaringlet med kartlegginga blir aring
danne grunnlag for aring setje i verk individuelt tilpassa tiltak Nyare forsking viser at det er
viktig at undervisninga tek utgangspunkt i testresultata til den enkelte eleven (for oversikt sjaring
Gersten et al 2009 Pugh og McCarddle 2009 Slavin et al 2010)
I Logos vil elevar som skaringrar under persentil 15 ha alvorlege vanskar med ferdigheita
som deltesten maringler Ligg persentilet mellom 15 og 30 har eleven moderate vanskar Dersom
persentilet ligg over 30 har eleven ikkje vanskar med denne ferdigheita
Ved utgreiing av lesevanskar paring trinn 2 vil konklusjonen berre vere tentativ basert paring
dei data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan tilsynelatande tilfredsstille krava til ein
dysleksidiagnose men endeleg konklusjon kan foslashrst trekkjast etter at effekten av eit intensivt
og systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert (Fletcher
Dento og Francis 2005) Ein raringr til eit naeligrt samarbeid mellom skole og pp-tenesta i samband
med denne vurderinga
18 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 3-5)
All diagnostisering tek tid og er anstrengande for eleven som skal gjennomfoslashre testinga
Derfor er det viktig at testinga ikkje er meir omfattande enn noslashdvendig
Logos har ei oppbygging der testinga startar med aring kartleggje leseflyt og leseforstaringing
hos eleven Deretter blir avkodingsstrategiane kartlagde foslashr ein til slutt kartlegg
delferdigheitene bak avkodingsstrategiane
Testen er bygd opp slik at alle elevane startar med den same deltesten Deretter vil
resultatet paring denne deltesten gi rettleiing om kva for ein eller kva for deltestar som boslashr nyttast
for aring innhente noslashdvendige informasjonar Det betyr at framgangsmaringten ved diagnostiseringa
vil variere fraring elev til elev avhengig av kva for testresultat den enkelte eleven oppnaringr
Testinga er slutt naringr tilstrekkeleg informasjon er henta inn for aring kunne stille ein diagnose om
aringrsaka eller aringrsakene til lesevanskane
Naringr ein har vurdert resultata paring Logos har ein valt aring setje eit skilje ved persentil 30 og ved
persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring meistre
Logos Logometrica AS
Handbok
92
ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har store
vanskar med aring meistre utfordringane (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som faringr
persentilverdiar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 14 16 og 17
saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde kriteria er
punkt som er sette opp etter skjoslashnn paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein kritisk grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
181 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er gitt opp i talet paring korrekt lesne ord pr minutt og i
effektivitetspersentil
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst kan kontekstuelle
haldepunkt lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr ein at det
blir gjennomfoslashrt ei testing av ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om
effektivitetspersentilet paring deltest 1 er over 30
Effektivitetspersentilet er under 10
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem oftast av manglande automatisering av
avkodinga Her boslashr ein teste prosessen med aring identifisere ord (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er det
ikkje noslashdvendig med vidare testing av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg
avkodingsferdigheit Mange elevar er redde for aring lese feil Derfor nyttar dei store kognitive
ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen i staden for paring forstaringingsprosessen Naringr det gjeld
elevar med dysleksi er vanskane med aring forstaring foslashrst og fremst ei sekundaeligr foslashlgje av daringrleg
avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkodingsferdigheit
kombinert med god lytteforstaringing (sjaring kap151)
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing boslashr lytteforstaringinga
kartleggjast (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem av
svikt paring det spraringklege omraringdet Her boslashr ein teste omgrepsforstaringinga (deltest 15) det
fonologiske korttidsminnet (deltest 10) og samtidig boslashr ein vurdere kva for
bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar som eleven har Dei
spraringklege ferdigheitene hos eleven boslashr granskast naeligrmare av logoped
Logos Logometrica AS
Handbok
93
182 Lytteforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 15) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar hos eleven Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane
som eleven har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare at barn med ADHD av og til skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing (Jackson og Coltheart 2001)
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God
hoslashyrsel er noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre
Dersom ein trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved
skolen
183 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Skaringrane paring kvar av desse variablane maring liggje over persentil
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringrane for
korrekt lesne ord og tilsvarande skaringr for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring kartleggje
den fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Logos Logometrica AS
Handbok
94
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 22) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med kartlegging av dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig namngiving av kjende gjenstandar (deltest
14) Resultata paring desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaker til daringrleg
fonologisk avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse skaringrane boslashr liggje over 30 Dersom eleven
oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske strategien
Vi raringr likevel til at det eleven maktar i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god flyt i lesinga
Men leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil
seie noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og
intonasjon Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som
har automatisert ordavkoding men ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng derfor
framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under persentil 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne
ord kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren nyttar ein logografisk strategi gjetting
eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil avdekkje kva for orddimensjonar eleven har
stoslashrst problem med aring meistre (sjaring kap22)
Grunnlaget for sikker gjenkjenning av ord er at eleven har sikker bokstavkunnskap Vi
raringr derfor til aring teste bokstavkunnskapen hos eleven (deltest 6) Ortografisk ordgjenkjenning
byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet Dersom eleven ikkje har det men
nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho ikkje lykkast i aring avkode orda
ortografisk
Logos Logometrica AS
Handbok
95
Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring komme av at eleven ikkje straks kjenner att
komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster Vidare vil det vere foslashremaringlstenleg
aring gjennomfoslashre deltest 11 (Aring skilje mellom ord og homofone nonord) Ogsaring denne testen
stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av
resultata paring deltest 5 og deltest 11 vil derfor gi informasjonar om artikulasjonsprosessen
spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing (deltest 5) Sjoslashlv om deltest 11 stiller krav
til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar inneheld deltesten faring oppgaringver og
gjetteprosenten er 50 Dette gjer det noslashdvendig aring vere varsam med aring dra for hurtige slutningar
bygde paring resultata paring denne deltesten
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltesten visuell
analyse (deltest 12) og ortografisk leseferdigheit Vi veit at eit godt resultat i visuell analyse
krev hurtig noslashyaktig og parallell persepsjon av bokstavsekvensar God ortografisk
ordavkoding byggjer paring nokre av dei same delprosessane som visuell analyse og derfor er det
grunn til aring tru at daringrleg visuell analyse kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert
ortografisk avkoding
184 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Bokstavlesing
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringren for reaksjonstid er over persentil 30 har eleven automatisert
bokstavkunnskap Ein legg til grunn at eleven kan namna paring alle bokstavane
Persentilskaringren er under 15
Eleven manglar automatisert bokstavkunnskap Forsking viser at automatisert
bokstavkunnskap ein foslashresetnad for god ordavkoding Resultata i Detaljert rapport viser kva
for bokstavar eleven ikkje meistrar
Deltest 7 Grafem-fonem-omkoding
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom skaringren for korrekte svar og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar
med grafem-fonem-omkodinga
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i grafem-fonem-omkodinga Denne oppgaringva stiller krav baringde til
gjenkjenning av grafema og omkoding av desse til respektive fonem Naringr det gjeld
enkeltbokstavar er vanskane primaeligrt knytte til omkodingsprosessen I samband med meir
komplekse grafem kan ogsaring gjenkjenninga av grafem representere ei spesiell utfordring for
lesaren
Vi raringr til aring samanlikne persentilene for korrekte svar og reaksjonstida Detaljert
rapport gir informasjonar om kva for grafem eleven ikkje meistrar og gir opplysningar om
reaksjonstida for det enkelte grafemet Automatisert grafem-fonem-omkoding er ein
noslashdvendig foslashresetnad for effektiv fonologisk avkoding
Logos Logometrica AS
Handbok
96
Deltest 8 Fonemsyntese
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har eleven ikkje vanskar med
fonemsyntesen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven meistrar daringrleg fonemsyntesen Vi raringr til aring samanlikne persentila for presisjon og
reaksjonstid Ein slik analyse gir betre innsikt i aringrsakene til syntesevanskane Det boslashr ogsaring
gjennomfoslashrast supplerande testingar som inkluderer testane fonemisk analyse (deltest 9) og
fonologisk korttidsminne (deltest 10) Som nemnt tidlegare er ferdigheit i fonemisk analyse
ein viktig foslashresetnad for aring tileigne seg fonemisk syntese Vanskar i fonemsyntesen kan ogsaring
komme av daringrleg fonologisk korttidsminne
God ferdigheit i fonemisk syntese er heilt avgjerande for at lesaren skal kunne tileigne
seg ein effektiv fonologisk avkodingsstrategi Elevar med dysleksi har ofte store vanskar med
aring meistre fonemsyntesen (National Reading Panel 2000) I diagnostiseringsarbeidet boslashr ein
vurdere kva for hjelp elevar med alvorlege fonologiske vanskar boslashr faring Kanskje kan ei
undervisning som byggjer paring stoslashrre ortografiske einingar enn einskildbokstavar gi betre
resultat enn bruken av den tradisjonelle lydmetoden (Lovett et al 2000)
Deltest 9 Fonemanalyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med
fonemanalysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i fonemanalyse Resultatet paring denne testen skal jamfoslashrast med
resultata paring deltest 8 (fonemsyntese) Daringrleg skaringr paring desse to deltestane kan tyde paring at eleven
har daringrleg fonemisk medvit
Deltest 10 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir arbeidde vidare med Ved ordavkodinga er dette
spesielt viktig naringr lesaren bruker den fonologiske strategien Fonem stavingar og morfem blir
lagra i korttidsminnet mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir
Logos Logometrica AS
Handbok
97
fonologiske representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ha ulik tyding avhengig av kva for kontekst ordet
opptrer i Daring kan ein foslashrst forstaring kva ordet tyder naringr det blir avkoda i ein kontekst
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere forsiktig naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Angst og mangel paring konsentrasjon er
eksempel paring indre faktorar som kan gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i samsvar med evnene
sine
Deltest 11 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt ved
aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein tolkar resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom ord og
nonord Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til
naringr resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 11 blir samanlikna med resultatet
paring deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane tyder
dette paring at hanho manglar ortografiske kunnskapar
Reaksjonstida paring deltest 11 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 17 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan dette
verke paring reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein vurderer reaksjonstida paring denne deltesten (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 12 Visuell analyse
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
visuelle analysen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ferdigheit i visuell analyse Vi raringr til aring samanlikne persentilverdiane for
presisjon og reaksjonstid Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring desse testane kan det indikere
at prosesseringssystemet arbeider seint
Laringg effektivitetsskaringr kan ogsaring komme av vanskar med bokstavgjenkjenninga (deltest
6) eller problem med aring konsentrere seg Vidare kartlegging vil variere avhengig av kva for
aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane I nokre tilfelle vil det vere aktuelt aring faring undersoslashkt
synet til eleven mens psykologiske undersoslashkingar trengst dersom vanskane ser ut til aring ha
samanheng med konsentrasjonsproblem
Logos Logometrica AS
Handbok
98
Deltest 13 Fonologisk diskriminasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom baringde presisjon og reaksjonstid er over persentil 30 har ikkje eleven vanskar med den
fonologiske diskriminasjonen
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring meistre oppgaringver som stiller krav til fonologisk diskriminasjon Vi
anbefaler aring samanlikne skaringren for korrekte svar og reaksjonstida for aring sjaring om ein av desse
fungerer daringrlegare enn den andre
Daringrleg resultat paring denne deltesten kan ha samanheng med at eleven ikkje har norsk
som morsmaringl Vanskane kan ogsaring komme av daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar
i langtidsminnet eller nedsett hoslashyrsel Vi raringr til at eleven faringr undersoslashkt hoslashyrsla
Deltest 14 Hurtig namngiving av kjende gjenstandar
Persentilskaringren er over 230
Eleven har ikkje vanskar med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring setje namn paring kjende gjenstandar Resultatet paring denne testen
boslashr samanliknast med resultatet paring deltesten rdquoMunnleg reaksjonstidrdquo (deltest 16) Begge desse
deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske kodar i langtidsminnet Dersom eleven har
vanskar paring begge testane kan det komme av problem med aring hente fram fonologiske
informasjonar fraring langtidsminnet Dersom eleven meistrar deltest 16 men ikkje deltest 14
kan dette indikere vanskar med visuell prosessering
Dersom eleven skaringrar daringrleg baringde paring deltest 14 og paring dei testane som maringler fonologisk
avkodingsferdigheit kan eleven ha ldquodobbel-defektrdquo dysleksi (Wolf 2001 Wolf og Bowers
1999) Eit hovudkjenneteikn ved denne dysleksiforma er alvorlege fonologiske vanskar
kombinert med store problem med hurtig aring seie namnet paring kjende gjenstandar
Deltest 15 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse to deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat
som er i samsvar med alderen deira
Logos Logometrica AS
Handbok
99
185 Reaksjonstid
Deltest 16 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med omsyn til munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarer Sein reaksjonstid kan ogsaring ha samanheng med
synsvanskar eller problem med den visuelle persepsjonen
Deltest 17 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel generell kognitiv stil (sein prosessering) eller
motoriske vanskar Dersom baringde munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette
trua paring at eleven generelt kan ha sein prosessering av sanseinformasjonar
186 Rettskrivingsvanskar
Deltest 18 Ordiktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkj vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) grafem-fonem-omkodinga (deltest
7) og fonemanalysen (deltest 9)
19 Kriterium ved diagnostiseringa (trinn 6-10 og vaksne)
Som tidlegare nemnt har vi naringr vi vurderer ferdigheitene valt aring setje eit skilje ved persentil 30
og ved persentil 15 Elevar som har eit persentil hoslashgare enn 30 har ikkje vanskar med aring
Logos Logometrica AS
Handbok
100
meistre ferdigheita som testoppgaringva maringler Elevar med persentil under 15 derimot har
alvorlege vanskar med aring meistre ferdigheita (sjaring Torgesen et al 2003b) Dei elevane som
oppnaringr persentilskaringrar mellom 15 og 30 har moderate vanskar Merk at for deltestane 10 13
og 14 saring garingr den kritisk grensa ved persentil 10 Det er viktig aring understreke at dei valde
kriteria er skjoslashnnsmessige punkt paring ein kontinuerleg skala Forskjellar i persentilskaringrar litt
over eller under ein fastsett grenseverdi maring derfor ikkje tilleggjast for mykje vekt Resultata
maring alltid tolkast ut fraring ei samla vurdering
191 Leseflyt og leseforstaringing
Leseflyt
Leseflyten til eleven er oppgitt i talet paring korrekt lesne ord i minuttet (WCPM)
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseflyten Ved lesing av tekst vil kontekstuelle
haldepunkt ogsaring lette avkodingsprosessen Derfor tilraringr vi at det blir gjennomfoslashrt ei testing av
ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3) sjoslashlv om effektivitetspersentilet hoslashgare enn 30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg leseflyt Daringrleg leseflyt kjem som oftast av manglande automatisering av
avkodinga Vi raringr til aring teste ordidentifikasjonsprosessen (deltest 3)
Leseforstaringing
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven synest ikkje aring ha vanskar med leseforstaringinga Dersom hanho ogsaring har god leseflyt er
det ikkje noslashdvendig med vidare testingar av forstaringingsprosessen
Persentilskaringren er under 15
Dersom eleven har daringrleg leseforstaringing men god lytteforstaringing indikerer dette daringrleg evne til
aring avkode emosjonelle faktorar knytte til hoslashgtlesinga eller dysleksi Mange elevar er redde for
aring lese feil Derfor bruker dei store kognitive ressursar paring sjoslashlve avkodingsprosessen og det garingr
utover forstaringinga Naringr det gjeld elevar med dysleksi er forstaringingsvanskane ei sekundaeligr foslashlgje
av daringrleg avkodingsferdigheit Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg avkoding
kombinert med god lytteforstaringing
Dersom eleven har god leseflyt men daringrleg leseforstaringing raringr ein til aring kartleggje
lytteforstaringinga (deltest 2) Daringrleg lytteforstaringing indikerer at vanskar med leseforstaringinga kjem
av svikt paring det spraringklege omraringdet Vi raringr til aring teste omgrepsforstaringinga (deltest 12) og
arbeidsminnet (deltest 8) og samtidig
vurdere eleven sine bakgrunnskunnskapar syntaktiske kunnskapar og forstaringingsstrategiar Ein
logoped boslashr vurdere dei spraringklege ferdigheitene hos eleven
192 Lytteforstaringing
Logos Logometrica AS
Handbok
101
Persentilskaringren er hoslashgare enn 30
Eleven har ikkje vanskar med lytteforstaringinga Dette indikerer at hanho ikkje har spraringklege
vanskar
Persentilskaringren er under 15
Eleven har daringrleg lytteforstaringing Dersom eleven har vanskar baringde med lytte- og
leseforstaringinga kan dette indikere manglande spraringklege ferdigheiter Daring boslashr ein kartleggje
omgrepsforstaringinga (deltest 12) og ein boslashr vurdere bakgrunnskunnskapar metakognisjon og
bruk av forstaringingsstrategiar Ein logoped boslashr undersoslashkje dei spraringklege vanskane som eleven
har
Dersom lytteforstaringinga er klart daringrlegare enn leseforstaringinga kan dette skyldast fleire
faktorar Forsking viser at elevar med ADHD gjer det daringrlegare i lytteforstaringing enn i
leseforstaringing Ein trur at lytteforstaringinga stiller stoslashrre krav til konsentrasjon og merksemd enn
kva leseforstaringinga gjer og dette kan forklare kvifor ADHD-barn skaringrar daringrlegare i
lytteforstaringing enn i leseforstaringing
I nokre tilfelle kan vanskar med lytteforstaringinga komme av svekka hoslashyrsel God hoslashyrsel er
noslashdvendig for aring kunne skilje mellom ord som fonologisk er svaeligrt like kvarandre Dersom ein
trur at eleven kan ha hoslashyrselsvanskar boslashr eleven visast til helsetenesta ved skolen
193 Avkodingsprosessen
Deltest 3 Ordidentifikasjon
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med aring identifisere ord Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast Persentilskaringrane for kvar av desse variablane maring liggje over
30
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har daringrleg ordavkodingsferdigheit Vi raringr til at ein samanliknar persentilskaringren for
korrekt lesne ord med persentilskaringren for reaksjonstid
Normal persentilskaringr for korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid indikerer
at ordavkodinga ikkje er automatisert Truleg nyttar lesaren ein fonologisk avkodingsstrategi
Faring korrekte svar kombinert med kort reaksjonstid indikerer logografisk lesing gjetting eller
ein impulsiv lesestrategi
Ein analyse av kva for ord lesaren har vanskar med aring avkode gir nyttige informasjonar
om kva for ordavkodingsstrategi vedkommande nyttar Ein analyse av feillesingar (sjaring kap
22) vil gi viktige informasjonar om strategibruk og strategiferdigheit Vi raringr til aring teste den
fonologiske og den ortografiske avkodingsstrategien (deltest 4 og 5)
Deltest 4 Fonologisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
102
Eleven har ikkje vanskar med aring nytte den fonologiske strategien Persentilskaringrane for korrekt
lesne nonord og reaksjonstida boslashr samanliknast Begge desse skaringrane maring liggje over persentil
30 Viss saring er tilfellet er det ikkje noslashdvendig aring teste vidare dei fonologiske delferdigheitene
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven gjer det daringrleg i fonologisk lesing Ein boslashr daring samanlikne persentilskaringrane for korrekt
skaringr og reaksjonstid og ein boslashr analysere dei avkodingsfeila som eleven gjer (sjaring kap 21) Eit
svakt resultat i fonologisk lesing boslashr foslashlgjast opp med aring kartleggje dei fonologiske
delferdigheitene som den fonologiske strategien byggjer paring Dette gjeld foslashlgjande testar (trinn
3-5) grafem-fonem- omkoding (deltest 7) fonemsyntese (deltest 8) fonemanalyse (deltest
9) fonologisk korttidsminne (deltest 10) og hurtig aring namngi kjende gjenstandar (deltest 14)
Paring trinn 6-10 og vaksne er foslashlgjande testar relevante i denne samanhengen fonemisk medvit
(deltest 6) fonologisk korttidsminne (deltest 7) og arbeidsminne (deltest 8) Resultata paring
desse deltestane gir viktige informasjonar om mogelege aringrsaksfaktorar til daringrleg fonologisk
avkoding
Deltest 5 Ortografisk lesing
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har ikkje vanskar med ortografisk lesing Testleiaren boslashr samanlikne persentilskaringrane
for korrekt lesne ord og reaksjonstida Begge desse persentila boslashr liggje over 30 Dersom
eleven oppfyller dette kravet har hanho ikkje vanskar med aring meistre den ortografiske
strategien
Vi raringr likevel til at det eleven klarer i ordavkoding blir samanlikna med det hanho
oppnaringr i leseflyt I dei fleste tilfella vil god avkodingsferdigheit indikere god leseflyt Men
leseflyt krev noko meir enn automatisert ordavkoding Som alt nemnt god leseflyt vil seie
noslashyaktig og korrekt lesing av ord i tekst kombinert med korrekt trykklegging og intonasjon
Leseflyten blir dermed bindeleddet mellom avkoding og leseforstaringing Elevar som har
automatisert ordavkoding men som likevel ikkje skaringrar over persentil 30 i leseflyt treng
derfor framleis aring oslashve meir paring tekstlesing
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med aring avkode ord ortografisk Persentilskaringrane for korrekt lesne ord og
reaksjonstid boslashr samanliknast
Aldersadekvat persentilskaringr i korrekt lesne ord kombinert med lang reaksjonstid
indikerer mangelfull automatisering av ordavkodingsprosessen Laringg skaringr for korrekt lesne ord
kombinert med kort reaksjonstid tyder paring at lesaren
nyttar ein logografisk strategi gjetting eller ein impulsiv lesestrategi Ein feilanalyse vil
avdekkje kva for orddimensjonar eleven har stoslashrst problem med aring meistre
Ortografisk ordgjenkjenning byggjer paring ei parallell aktivering av bokstavane i ordet
Dersom eleven ikkje gjer det men nyttar ein bokstaverings- eller lyderingsstrategi vil hanho
ikkje lykkast i aring avkode orda ortografisk Daringrleg ortografisk lesing kan ogsaring skyldast at
eleven ikkje straks kjenner att komplekse grafem og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster
Vidare er det foslashremaringlstenleg aring gjennomfoslashre deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord) Ogsaring denne testen stiller krav til ortografisk kunnskap men eleven treng
ikkje aring uttale ordet Ei samanlikning av resultata paring deltest 5 og deltest 9 vil derfor gi
informasjonar om artikulasjonsprosessen spelar noka avgjerande rolle ved ortografisk lesing
Logos Logometrica AS
Handbok
103
(deltest 5) Sjoslashlv om deltest 9 stiller krav til godt spesifiserte ortografiske kunnskapar
inneheld deltesten faring oppgaringver og gjetteprosenten er 50
Det er meir uklart kva for samanheng det er mellom resultata paring deltest 11 (visuelt
korttidsminne) og ortografisk leseferdigheit God ortografisk ordavkoding byggjer paring nokre
av dei same delprosessane som visuelt korttidsminne og derfor er det grunn til aring tru at daringrleg
visuelt korttidsminne kan gjere det vanskeleg aring tileigne seg automatisert ortografisk
avkodingsferdigheit
194 Leserelaterte delferdigheiter
Deltest 6 Fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med fonemisk medvit
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med fonemisk medvit Ein boslashr kartleggje ferdigheitene i fonemsyntese og
fonemanalyse (sjaring deltestane 8 og 9 i trinn 3-5) Daringrleg fonemisk medvit kan gjere det
vanskeleg aring tileigne seg god avkodingsferdigheit
Deltest 7 Fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
fonologisk korttidsminne
Persentilskaringren er under 15
Eleven skaringrar daringrleg i fonologisk korttidsminne Dette vil gjere baringde avkodings- og
forstaringingsprosessen vanskeleg Begge desse prosessane treng eit korttidsminne der
informasjonar kan lagrast mens dei blir utvikla vidare Ved ordavkodinga er dette spesielt
viktig naringr den fonologiske strategien blir brukt Fonem stavingar og morfem blir lagra ei kort
tid mens lesaren bind dei saman til eit ord I forstaringingsprosessen blir fonologiske
representasjonar for ord lagra i korttidsminnet mens dei blir kopla saman til stoslashrre
meiningsberande einingar Eit ord kan ofte ha ulik tyding alt etter kva kontekst ordet opptrer
i Daring kan ein foslashrst hente fram korrekt forstaringing av ordet etter at fleire ord er avkoda
Det er viktig aring understreke at ein boslashr vere varsam naringr ein vurderer resultata paring testar
som maringler fonologisk korttidsminne Dette kjem av at testing av fonologisk korttidsminne lett
blir paringverka av baringde ytre og indre faktorar Ytre faktorar kan for eksempel vere stoslashy som
distraherer eleven og hindrar hanho i aring skaringr optimalt Blant indre faktorar det vil seie
faktorar knytte til eleven kan angst og tankespreiing gjere sitt til at eleven ikkje skaringrar i
samsvar med evnene sine
Deltest 8 Arbeidsminne
Persentilskaringren er over 30
Logos Logometrica AS
Handbok
104
Dersom persentilskaringren for korrekt svar ligg over 30 har ikkje eleven vanskar med
arbeidsminnet
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med arbeidsminnet Ein boslashr samanlikne resultatet paring denne testen med
resultatet paring deltest 7 (fonologisk korttidsminne) Daringrleg arbeids-minne gjer leseforstaringinga
vanskeleg
Deltest 9 Aring skilje mellom ord og homofone nonord
Effektivitetspersentilet er over 30
Eleven har god ortografisk ferdigheit Foslashresetnaden er at hanho skaringrar over persentil 30 baringde
naringr det gjeld korrekte svar og reaksjonstid Sidan testen gir sjanse for aring skaringr 50 korrekt
berre ved aring gjette boslashr ein vere forsiktig naringr ein skal tolke resultata
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven synest aring ha ortografiske vanskar Testen stiller krav baringde til fonologisk lesing
(avkoding av nonord) og ortografisk kunnskap (kjenne igjen ord) Men sidan nonorda er
homofone med verkelege ord maring lesaren ha ortografisk kunnskap for aring skilje mellom dei
Testen gjer det mogeleg aring skaringr 50 korrekt berre ved aring gjette Dette boslashr ein ta omsyn til naringr
resultatet skal vurderast Vi raringr til at resultatet paring deltest 9 blir samanlikna med resultatet paring
deltest 5 (ortografisk lesing) Dersom eleven skaringrar daringrleg paring begge desse testane indikerer
det daringrleg ortografisk kunnskap
Reaksjonstida paring deltest 9 boslashr samanliknast med resultatet paring deltest 14 (manuell
reaksjonstid) Dersom eleven har vanskar med aring bruke tastaturet til datamaskinen kan det
paringverke reaksjonstida i negativ lei Dersom eleven skaringrar daringrleg paring manuell reaksjonstid boslashr
ein ta omsyn til dette naringr ein tolkar reaksjonstida paring deltest 9 (aring skilje mellom ord og
homofone nonord)
Deltest 10 Hurtig namngiving av tal
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med aring seie namn paring tal
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal Resultatet paring denne testen boslashr samanliknast
med resultatet paring deltest 13 (munnleg reaksjonstid) og med deltest 14 (hurtig gjenkjenning av
kjende gjenstandar trinn 3-5) Alle desse deltestane stiller krav om aring aktivere fonologiske
kodar Dersom eleven har vanskar med hurtig aring seie namn paring tal kan det komme av problem
med aring hente fram fonologiske informasjonar fraring langtidsminnet
Dersom eleven ogsaring skaringrar daringrleg paring deltest 14 (trinn 3-5) paring deltest 6 (fonemisk
medvit) og i tillegg paring fonologisk lesing kan resultata tyde paring ldquodobbel-defektrdquo-dysleksi (Wolf
2001 Wolf og Bowers 1999)
Logos Logometrica AS
Handbok
105
Deltest 11 Visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er over 30
Dersom persentilskaringrane for korrekte svar og reaksjonstid ligg over 30 har ikkje eleven
vanskar med visuelt korttidsminne
Effektivitetspersentilet er under 15
Eleven har vanskar med visuelt korttidsminne Dette kan komme av visuelle
prosesseringsvanskar problem knytte til manglande merksemd eller synsvanskar Resultata
paring deltest 11 boslashr jamfoslashrast med resultata paring rdquoVisuell analyserdquo (deltest 12 i trinn 3-5) Alt etter
kva aringrsaksfaktorar ein trur ligg bak vanskane boslashr psykolog eller optikaraugelege
konsulterast
Deltest 12 Omgrepsforstaringing
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje problem med omgrepsforstaringinga
Persentilskaringren er under 15
Eleven har vanskar med omgrepsforstaringinga Vi raringr til aring samanlikne resultata paring deltest 1 og 2
(leseforstaringing og lytteforstaringing) Ein veikskap i omgrepsforstaringinga vil ofte gi seg utslag paring
begge desse deltestane Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn vil ha vanskar med denne
testen Det same gjeld for elevar som les lite
og derfor ikkje faringr utvikla eit omgrepsapparat som er i samsvar med alderen deira
195 Reaksjonstid
Deltest 13 Munnleg reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med munnleg reaksjonsevne
Persentilskaringren er under 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler munnleg reaksjonstid Testen stiller smaring krav til
fonologiske ferdigheiter Det er derfor grunn til aring tru at variasjonar i reaksjonstid primaeligrt
kjem av at elevane er forskjellige med omsyn til kognitiv stil Nokre reagerer hurtig mens
andre treng lengre tid foslashr dei svarar
Deltest 14 Manuell reaksjonstid
Persentilskaringren er over 20
Eleven har ikkje vanskar med manuell reaksjonsevne
Logos Logometrica AS
Handbok
106
Persentilskaringren er under persentil 10
Eleven har vanskar paring deltesten som maringler manuell reaksjonstid Dette kan reflektere
karaktertrekk ved eleven for eksempel kognitiv stil (sein prosessering) Dersom baringde
munnleg og manuell reaksjonstid er daringrlege stoslashttar dette opp om den tanken at eleven
generelt har sein prosessering av sanseinformasjonar
196 Rettskrivingsproslashve
Deltest 15 Diktat
Persentilskaringren er over 30
Eleven har ikkje vanskar med rettskrivinga
Persentilskaringren er under persentil 15
Eleven har vanskar med rettskrivinga Naringr ein vurderer testresultata boslashr desse jamfoslashrast med
feillesingane naringr ordavkodinga blir testa (deltest 3 4 og 5) og resultatet paring deltest 11 (Aring
skilje mellom ord og homofone nonord)
20 Prosessanalytisk diagnostisering
I loslashpet av dei siste tiaringra er ulike ordavkodingsmodellar blitt introduserte Mange av desse kan
karakteriserast som variantar av den saringkalla rdquodual-routerdquo-modellen Hovudkjenneteiknet ved
rdquodual-routerdquo-modellen er at den opererer med to avkodingsvegar inn til leksikon den
nonleksikale vegen og den leksikale vegen Som namna viser refererer den nonleksikale
vegen til ein avkodingsstrategi der bokstavsekvensen i ordet foslashrst blir omkoda fonologisk foslashr
lesaren oppnaringr kontakt med leksikon mens den leksikale vegen representerer ein direkte
tilgang til leksikon
Vi har skissert ein ordavkodingsmodell i kapittel 3 Modellen er ein variant av den
generelle rdquodual-routerdquo-modellen slik han er kjend fraring leseforskinga (Jackson og Coltheart
2001) Vi har nytta termane rdquofonologisk strategirdquo og rdquoortografisk strategirdquo synonymt med den
rdquononleksikalerdquo og rdquoleksikalerdquo vegen til leksikon For aring unngaring misforstaringingar i samband med
terminologien varingr er det viktig aring understreke at ordet fonologi ikkje berre er knytt opp til den
fonologiske strategien Fonologien er ein kritisk faktor ogsaring naringr den ortografiske strategien
blir brukt Ved bruken av den fonologiske strategien blir fonologien i ordet aktivert foslashr det
blir oppnaringdd kontakt med leksikon mens slik aktivering foslashrst skjer etter at kontakt med
leksikon er oppnaringdd naringr den ortografiske strategien blir brukt
Eit hovudkjenneteikn ved prosessanalytisk diagnostisering er at ein oslashnskjer aring trengje
bak det som skjer ved ordavkodinga og kartleggje dei kritiske kognitive delprosessane som er
avgjerande for aring tileigne seg effektiv fonologisk og ortografisk avkoding Foslashremaringlet varingrt er aring
utvikle ein modell som viser ulike trinn i bearbeidinga av informasjon ved ordlesing Vi
skisserer eit diagram over den kognitiv-lingvistiske arkitekturen for ordavkodinga Denne
skildringa av korleis eit fungerande system kan sjaring ut blir lagt til grunn for aring forstaring kvifor
dyslektikarar kan ha problem med avkodinga Modellen gir hoslashve til aring kartleggje den
prosessen eller dei prosessane som fungerer daringrleg og dei som fungerer bra
Logos Logometrica AS
Handbok
107
Foslashresetnaden for aring lykkast med prosessanalysen er at ein har eit maringleinstrument som
maringler output fraring ein delkomponent mens dei andre komponentane i systemet blir haldne
konstante Ein manipulerer altsaring nokre faktorar som ein trur har direkte innverknad paring nettopp
denne prosessen og ingen andre Om denne strategien viser seg aring foslashre fram har vi stoslashtte for
at den prosessanalytiske modellen fungerer Det finst forskingsdata som viser at det baringde er
mogeleg og foslashremaringlstenleg aring gjere ei slik prosessanalytisk diagnostisering av
avkodingsvanskane (for oversikt sjaring Coltheart 2005 Jackson og Coltheart 2001 Francis
Fletcher og Morris 2009 Rueckl og Seidenberg 2009)
21 Diagnostisering opp mot ein lesemodell
I diagnostiseringa tek ein utgangspunkt i den ordavkodingsmodellen som er vist i figur 1 (sjaring
kapittel 31)
Ved hjelp av ordavkodingsmodellen og resultata paring Logos vil testleiaren faring viktige
informasjonar om kva for delferdigheiter i leseprosessen eleven har tileigna seg og kva for
nokre hanho ikkje meistrar (sjaring kap 32) Testinga gir derfor eit noslashdvendig grunnlag for aring
kunne utarbeide eit pedagogisk tilpassa undervisningsopplegg ut fraring leseprofilen til den
enkelte eleven
God leseferdigheit er avhengig av at dei kognitive prosessane som inngaringr i
leseprosessen fungerer intakt Vanskar med aring tileigne seg ein kognitiv delferdigheit kan
komme av manglande genetiske disposisjonar negative miljoslashfaktorar eller vere eit resultat av
interaksjonen mellom desse to faktorane
I samband med avkodingsvanskar skil Morton og Frith (1995) mellom proksimale og
distale aringrsaksfaktorar Proksimale aringrsaksfaktorar er dei delprosessane som inngaringr i
ordavkodingsmodellen Distale faktorar inngaringr ikkje i ordavkodingsmodellen men dei kan
likevel ha ein indirekte paringverknad paring avkodingsprosessen Nokre eksempel kan forklare
skilnaden mellom proksimale og distale aringrsaksfaktorar
Fonemisk medvit er ein distal aringrsaksfaktor fordi fonemisk medvit ikkje inngaringr som
prosess i ordavkodingsmodellen Manglande fonemisk medvit kan likevel hindre leselaeligringa
indirekte ved aring gjere fonemsyntesen vanskeleg Fonemsyntesen er ein proksimal aringrsaksfaktor
Miljoslashfaktorar som hindrar leselaeligringa er distale aringrsaksfaktorar Dersom ein elev ikkje
meistrar lydbindinga kan dette skuldast at hanho ikkje har faringtt ei strukturert og systematisk
undervisning i korleis lydane blir bundne saman til ord Daringrleg undervisning blir daring ein distal
aringrsaksfaktor
Vi har valt ut 5 elevar og vil vise korleis resultata paring Logos kan foslashrast inn i ein
ordavkodingsmodell Dei delprosessane som eleven skaringrar daringrleg paring (under persentil 15) er
markerte med farge
Som det garingr fram av figurane er elevane ulike med omsyn til kva for fonologisk-
ortografiske prosessear som ikkje fungerer tilfredsstillande Dette viser at lesesvake elevar
utgjer ei lite homogen gruppe noko som faringr konsekvensar naringr ein skal avgjere kva for
spesialpedagogiske hjelpetiltak som boslashr setjast i verk
211 Vanskar knytte til bestemte delprosessar
Vanskar med fonemsyntesen
Logos Logometrica AS
Handbok
108
Per garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Han les seint og har mange feillesingar men
likevel har han akseptabel leseforstaringing Lytteforstaringinga er svaeligrt god Per kjem til kort i
nonordlesing i fonemanalyse og i fonemsyntese Etter kva foreldra opplyser hadde guten
normal spraringkutvikling Han har to sysken men ingen av desse har lesevanskar Per har hatt
stoslashtteundervisning paring trinn 5 (1 time i veka i ei lita gruppe) men effekten av undervisninga
har vore liten Generelt sett greier Per seg godt paring skolen og han er spesielt flink i
matematikk Leseundervisninga har primaeligrt teke utgangspunkt i ordbiletemetoden
Stoslashtteundervisninga har ogsaring lagt vekt paring heilordsmetoden Testresultata til Per er framstilte i
figur 4
Figur 4 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i fonologisk syntese Stipulerte linjer fraring OG til
dei andre delprosessane indikerer at defekten hindrar tilgang til andre prosessar
Han har ikkje faringtt ei systematisk og eksplisitt innfoslashring i bruken av den fonologiske metoden
Ut fraring resultata paring Logos er det grunn til aring tru at Per har dysleksi men at mangelfull
leseopplaeligring (ein distal aringrsaksfaktor) ogsaring har vore med aring forseinke leselaeligringa
Vanskar med grafem- fonem-omkodinga og daringrleg fonologisk KTM
Hans garingr paring trinn 3 Han har alvorlege lesevanskar og lesevanskane garingr igjen i familien Hans
skaringrar daringrleg paring testane som kartlegg grafem-fonem-omkodinga og fonologisk korttidsminne
men han meistrar fonemsyntesen Han har god lytteforstaringing men leseforstaringinga er daringrleg
Hans har faringtt god undervisning systematisk og strukturert der ein har lagt vekt paring ein
kombinasjon av lydmetoden og innlaeligringa av parate ordbilete Han har faringtt ekstra hjelp i ei
lita gruppe 2 timar i veka baringde paring trinn 2 og 3 Likevel har ikkje guten vist nokon framgang i
leseferdigheit Det er grunn til aring tru at Hans har dysleksi I figur 5 har vi framstilt testresultata
til Hans
Logos Logometrica AS
Handbok
109
Figur 5 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i to fonologiske delprosessar Stipulerte linjer
fraring FO og KTM indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Vanskar med ortografisk ordgjenkjenning
For elevar med ortografiske vanskar er aringrsakene oftast assosierte med svikt i ortografisk
gjenkjenning av ord (OG) eller i fonologisk gjenkalling (FG2) I figur 6 og figur 7 har vi
framstilt to elevar som har ortografiske vanskar Gunnar og Grete
Gunnar garingr paring trinn 5 Han har store lesevanskar Naringr han les ord og nonord nyttar han ein
strevsam lyderingsstrategi Jamvel korte og hoslashgfrekvente ord kan han ikkje kjenne att som
parate ordbilete Gunnar har ein svikt i delprosessen ortografisk ordgjenkjenning (OG)
Aktivering av den ortografiske identiteten er
ein foslashresetnad for baringde aring forstaring og uttale ordet Profilen til Gunnar er framstilt i figur 6
Logos Logometrica AS
Handbok
110
Figur 6 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i ordgjenkjenningsprosessen Stipulerte linjer
fraring OG indikerer at defekten hindrar tilgang til dei andre prosessane
Kunnskapar om den ortografiske identiteten til ordet er ein foslashresetnad for laeligre effektiv
avkodingsferdigheit Naringr Gunnar skal lese ord maring han derfor ta i bruk den fonologiske
strategien Gunnar er flink paring skolen og han har ogsaring faringtt ekstrahjelp paring grunn av
lesevanskane Effekten av undervisninga har likevel vore liten Gunnar har ein yngre bror med
lesevanskar og faren blei i si tid diagnostisert som dyslektikar Det er grunn til aring tru at
Gunnar har dysleksi men at dei dyslektiske vanskane hans synest primaeligrt aring vere knytte til
manglande ortografiske ordrepresentasjonar
Dei fleste elevane med ortografiske vanskar nyttar den fonologiske strategien under
ordavkodingsprosessen Dette resulterer i mange feillesingar dersom orda er lange og
irregulaeligre Frekvensdimensjonen synest ikkje aring ha saring mykje aring seie for avkodingsresultatet
mens regularitetsdimensjonen speler ei avgjerande rolle for leseresultatet
Vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Grete garingr paring trinn 3 Skolen la ikkje merke til at ho hadde problem med aring laeligre aring lese Profilen
til Grete er vist i figur 7
Logos Logometrica AS
Handbok
111
Figur 7 Avkodingsvanskar paring grunn av svikt i evna til fonologisk gjenkalling Stipulerte
linjer fraring FG2 indikerer at defekten i denne prosessen hindrar tilgang til andre prosessar
Grete er kvikk og laeligrer lett Lesevanskane hennar kjem berre til uttrykk naringr ho skal lese hoslashgt
Ho er flink i stillelesing og har god leseforstaringing Derfor foslashretrekkjer Grete stillelesing
framfor hoslashgtlesing Naringr ho skal lese hoslashgt viser feillesingane at ho forstaringr ordet sjoslashlv om ho
uttalar det gale Lesevanskane er primaeligrt knytte opp til ein svikt i ferdigheita til aring gjenkalle
den fonologiske identiteten til ordet (FG2)
Foreldra til Grete fortel at ho var sein i spraringkutviklinga og hadde daringrleg artikulasjon
Ho har spesielt vanskar med aring uttale fonologisk komplekse ord Elbro og Nygaard Jensen
(2005) har paringvist at daringrleg spesifiserte fonologiske representasjonar er ein viktig aringrsaksfaktor
til dysleksi Grete sine lesevanskar som i foslashrste omgang kan karakteriserast som ortografiske
kan kanskje komme av ein grunnleggjande veikskap paring det fonologiske omraringdet Men sidan
ho meistrar fonologisk lesing synest dei fonologiske vanskane aring vere avgrensa til spesifikke
vanskar med aring aktivere den fonologiske identiteten til ordet
Fonologiske vanskar og vanskar med namngiving
Kari garingr paring trinn 6 Ho blei testa med oppgaringvesett 2 (trinn 3-5) etter tilvising fraring foreldra Dei
var engstelege fordi Kari hadde saring store lesevanskar Profilen til Kari er vist i figur 8
Logos Logometrica AS
Handbok
112
Figur 8 Fonologiske vanskar og vanskar med namngivinga Stipulerte linjer fraring FS FB og
HBO indikerer at defekten i desse prosessane hindrar tilgang til andre prosessar
Kari er ikkje i stand til aring lese nonord og ho skaringrar svaeligrt daringrleg paring testane som kartlegg
fonemanalyse (fonemisk medvit) og hurtig namngiing av ord Kari har vore daringrleg i lesing
heilt fraring ho gjekk paring trinn 1 Ho skaringrar svaeligrt daringrleg i leseflyt Ho kan lese nokre hoslashgfrekvente
ord som parate ordbilete men laringgfrekvente ord greier ho ikkje aring lese korrekt Kari tek ofte i
bruk lydmetoden men i dei fleste tilfella greier ho ikkje aring lese ordet korrekt
Skolen har gitt henne mykje ekstrahjelp men effekten av denne har vore liten Kari
har dei hovudkjenneteikna som karakteriserer dobbel-defekt dysleksi (Bowers og Ishaik 2003
Wolf og Denckla 2005)
I kapittel 22 skal vi sjaring naeligrare paring korleis analysen av lesefeila gir betre innsikt naringr ein
skal finne fram til kva for avkodingsstrategiar lesaren nyttar Denne innsikta er viktig for aring
kunne leggje til rette eit tilpassa undervisningsopplegg
212 Analyse av lesefeila
Diagnostiseringa maring innehalde ein analyse av dei lesefeila som eleven gjer Ein slik analyse
gir betre kunnskap om kva for strategiar eleven nyttar under ordavkodinga og kva for
ferdigheiter eleven ikkje meistrar
Analyse med utgangspunkt i lingvistiske dimensjonar ved ordet
Ei undersoslashking av kva for lingvistiske dimensjonar ved ordet som verkar inn paring
avkodingsresultatet gir nyttig informasjon om kva for strategi eller strategiar lesaren bruker
under ordavkodinga Naringr vi ser paring kva ord ein lesar har vanskar med aring avkode veit vi alt
mykje om kva for avkodingsstrategi lesaren har brukt under ordprosesseringa og kor godt
Logos Logometrica AS
Handbok
113
lesaren meistrar denne strategien Ein maring likevel vere merksam paring at dei fleste lesarane tek i
bruk fleire strategiar under ordavkodinga alt etter kva slags ord det er
Forskinga har vist at det er minst aringtte lingvistiske dimensjonar ved ordet som har
konsekvensar for strategibruken
(a) ordlengde-dimensjonen
(b) ordnonord-dimensjonen
(c) regularitetirregularitet-dimensjonen
(d) abstraktkonkret-dimensjonen
(e) innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
(f) homofonikkje homofon-dimensjonen
(g) frekvens-dimensjonen
(h) fonologisk kompleksitet-dimensjonen
(a) Ordlengde-dimensjonen
For enkelte lesarar betyr det mykje for avkodingsresultatet om ordet er langt eller kort I dei
fleste tilfella er det dei lange orda som er vanskelege aring lese men i nokre faring tilfelle har lesaren
stoslashrre problem med dei korte orda Naringr lesaren har relativt stoslashrre vanskar med aring lese lange ord
enn korte tyder det paring at vedkommande nyttar den fonologiske strategien
(b) Ordnonord-dimensjonen
Vi finn ogsaring enkelte lesarar som har relativt sett store vanskar med aring lese nonord samanlikna
med ferdigheita deira i aring lese ord Dette tyder paring at dei nyttar den ortografiske (eller iblant den
logografiske) strategien under ordavkodinga og at dei har vanskar med aring bruke den
fonologiske strategien ein strategi som maring fungere intakt dersom nonorda skal bli korrekt
avkoda
(c) Regularitetirregularitet-dimensjonen
Regulaeligre ord er dei orda som blir uttalte i samsvar med dei vanlege reglane for grafem-
fonem-korrespondanse Irregulaeligre ord er dei som ikkje blir lesne riktig dersom ein tek
utgangspunkt i dei vanlege grafem-fonem-reglane Dei irregulaeligre orda blir berre avkoda
korrekt dersom lesaren bruker den ortografiske strategien Naringr ein lesar har relativt stoslashrre
vanskar med aring lese irregulaeligre ord riktig enn regulaeligre tyder det paring at lesaren nyttar den
fonologiske strategien under ordavkodinga
(d) Abstraktkonkret-dimensjonen
Enkelte lesarar har ulik ferdigheit alt etter om stimulusen er konkret eller abstrakt Ein slik
dissosiasjon i ferdigheit tyder paring at lesaren stoslashttar avkodinga med semantiske haldepunkt
Dette skjer lettast naringr den ortografiske strategien blir nytta under ordavkodinga Naringr ein
bruker den fonologiske strategien betyr det mindre om stimulusordet er konkret eller abstrakt
Logos Logometrica AS
Handbok
114
(e) Innhaldsordfunksjonsord-dimensjonen
Orda kan delast inn i to hovudgrupper innhaldsord og funksjonsord Til innhaldsorda reknar
vi alle meiningsberande ord og ytringar
Funksjonsorda er dei som bind innhaldsorda saman syntaktisk Hos enkelte lesarar er
avkodinga ulik alt etter om stimulusordet er innhaldsord eller funksjonsord Lesaren finn det
mykje enklare aring lese innhaldsord enn funksjonsord Dette tyder paring at den ortografiske
strategien blir brukt under ordavkodinga Naringr den fonologiske strategien blir brukt speler det
ikkje saring stor rolle kva for ordklasse stimulusordet hoslashyrer til Det er ein foslashresetnad at orda
elles er like med omsyn til dei andre lingvistiske dimensjonane
(f) Homofonikkje homofon-dimensjonen
Enkelte lesarar har problem med avkodinga av ord som blir uttalte likt men som blir skrivne
ulikt (homofone ord) Homofone ord er ortografisk ulike og har heilt forskjellig semantisk
identitet men dei har alle den same fonologiske identiteten det vil seie at dei blir uttalte likt
Eit eksempel paring homofone ord er laquojulraquo og laquohjulraquo Naringr lesaren bruker den ortografiske
strategien kan han lett hente fram riktig semantisk identitet parallelt med at han aktiverer den
fonologiske identiteten Naringr han nyttar den fonologiske strategien er han ogsaring i stand til aring
lese ordet riktig men han er usikker naringr han blir spurt om kva ordet tyder Foslashresetnaden er at
lesaren veit at ldquohjrdquo blir uttalt som j
(g) Frekvens-dimensjonen
Lesarar som nyttar den ortografiske strategien har ulik ferdigheit alt etter om stimulusordet er
hoslashgfrekvent eller laringgfrekvent Dei hoslashgfrekvente orda er dei som lesaren ofte stoslashyter paring under
leseprosessen og derfor blir desse lett kjende igjen naringr lesaren seinare moslashter dei Dei
laringgfrekvente orda er dei som lesaren sjeldan moslashter i vanlege lesetekster og dermed er det
usikkert om desse har faringtt etablert ortografiske identitetar i langtidsminnet Forskjellar i
avkodingsferdigheit avhengig av frekvensnivaringet til stimulusordet indikerer at lesaren nyttar
den ortografiske strategien under ordprosesseringa
(h) Fonologisk kompleksitet-dimensjonen
Eit stimulusord kan ha ein kompleks eller enkel fonologisk oppbygnad Med kompleks
fonologisk oppbygnad tenkjer vi paring ord med konsonantopphopingar for eksempel rdquoskjellrdquo og
rdquofriskrdquo Fonologisk enkle ord er dei som ikkje inneheld vanskelege ogeller mange
konsonantsamanbindingar for eksempel rdquomatenrdquo eller rdquofotenrdquo Naringr lesaren nyttar den
ortografiske strategien spelar det mindre rolle om stimulusordet er fonologisk komplekst eller
enkelt Derimot finn ein typiske forskjellar naringr lesaren nyttar den fonologiske strategien
Feilanalyse
Ved aring analysere lesefeila faringr ein nyttige informasjonar som ein kan bruke naringr ein vurderer
strategibruk og strategiferdigheit
(a) Visuelle feil
Visuelle feil kallar vi det naringr responsordet (avgitt svar) er synsmessig i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquohanrdquondashrdquoharrdquo rdquobilenrdquo-rdquosilenrdquo Denne feiltypen opptrer saeligrleg i
Logos Logometrica AS
Handbok
115
samband med bruken av den ortografiske strategien men lesefeila fortel at strategien ikkje
fungerer heilt tilfredsstillande
(b) Fonologiske feil
Fonologiske feil er som alt nemnt feillesingar der responsordet er lydleg i slekt med
stimulusordet for eksempel rdquodagrdquondashrdquotakrdquo rdquoskirdquo-rdquogirdquo Denne typen feil opptrer saeligrleg i
samband med bruken av den fonologiske strategien og feillesinga fortel at strategien ikkje
fungerer tilfredsstillande Ofte er det vanskeleg aring vite om ein har aring gjere med ein visuell eller
ein fonologisk feil Derfor er det alltid viktig aring sjaring paring feilmoslashnsteret i eit samla perspektiv
(c) Avleiingsfeil
Enkelte lesarar har ein tendens til aring sloslashyfe eller leggje til endingar i orda dei les For eksempel
les dei ldquosolardquo som ldquosolrdquo ldquobenkrdquo kan bli til ldquobenkenrdquo ldquokjaeligrleikrdquo til ldquokjaeligrlegrdquo osv Desse
lesefeila kallar vi avleiingsfeil og dei dukkar opp saeligrleg i samband med bruken av den
ortografiske strategien Feila fortel at strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(d) Semantiske feil
Semantiske feil er lesefeil der responsordet er semantisk i slekt med stimulusordet for
eksempel rdquogaringverdquo blir lese som rdquopresangrdquo rdquobussrdquo blir til rdquobilrdquo
Desse lesefeila viser at eleven kjenner til den semantiske identiteten til ordet men at
vedkommande ikkje maktar aring hente fram korrekt fonologisk identitet
(e) Funksjonsorderstatningar
Enkelte gonger hender det at responsordet er eit heilt anna ord enn stimulusordet Dette skjer
som oftast naringr ein skal lese funksjonsord Ordet rdquounderrdquo blir for eksempel lese som rdquoparingrdquo rdquoogrdquo
blir til rdquoellerrdquo osv Responsordet treng ikkje ha nokon likskap med stimulusordet verken
visuelt eller fonologisk Funksjonsorderstatningar opptrer spesielt naringr lesaren bruker den
ortografiske strategien men lesefeila viser at denne strategien ikkje fungerer tilfredsstillande
(f) Regulariseringsfeil
Regulariseringsfeil er lesefeil der responsordet blir lese ut direkte i samsvar med dei vanlege
reglane for grafem-fonem-korrespondanse For eksempel blir ordet rdquodegrdquo paring bokmaringl lese som
deg Regulariseringsfeila tyder paring at lesaren nyttar den fonologiske strategien under
avkodingsprosessen Dersom irregulaeligre ord skal bli korrekt lesne maring lesaren ogsaring ta i bruk
den ortografiske strategien Mange regulariseringsfeil viser at lesaren ikkje har tileigna seg ein
velfungerande ortografisk strategi
(g) Neologismar
Enkelte gonger blir eit ord avkoda som nonord for eksempel blir ldquoristerdquo til ldquoriskerdquo ldquosjeldenrdquo
til ldquoselkenrdquo osv Desse feila blir kalla neologistiske feil og dei viser at lesaren primaeligrt nyttar
den fonologiske strategien i arbeidet med aring avkode stimulusordet Feila fortel ogsaring at denne
strategien ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen kan ogsaring indikere at lesaren ikkje er
van med aring reflektere over om orda som hanho les er meiningsberande
Logos Logometrica AS
Handbok
116
(h) Utelatingar tillegg og forvekslingar av bokstavar
Ofte finn vi at ein eller fleire bokstavar blir utelatne eller lagde til i ordet Denne feiltypen
opptrer baringde i samband med bruken av den fonologiske og den ortografiske strategien Feila
viser likevel at strategiane ikkje fungerer tilfredsstillande Denne feiltypen overlappar ogsaring
andre feilkategoriar for eksempel avleiingsfeil
(i) Reversalar
Reversalfeil kallar vi det naringr bokstavrekkjefoslashlgja er kasta om Ofte blir det skilt mellom to
former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette reversalar er alle bokstavane i
ordet i feil rekkjefoslashlgje for eksempel ldquoskalrdquo blir lese som ldquolaksrdquo Ved inkomplette reversalar
er det berre ein eller nokre faring reversalar i ordet for eksempel ldquofaringrrdquo blir lese som ldquofraringrdquo
Reversalfeil er vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei
vere knytte til synssansen mens dei andre gonger er uttrykk for fonologiske vanskar
for eksempel ein indikator paring at eleven har hatt problem med aring hugse dei omkoda fonologiske
elementa i arbeidsminnet ogeller har problem med synteseprosessen
Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av at lesaren er usikker paring kva som er riktig
leseretning Tolking av reversalfeil maring derfor ta utgangspunkt i ein meir heilskapleg analyse
av dei feilmoslashnstra ved ordavkodinga som ein finn hos lesaren
Analysen av lesefeila boslashr supplerast med ein analyse av dei rettskrivingsfeila som eleven
gjer I kapittel 23 har vi derfor retta soslashkjelyset paring faktorar ein boslashr ta omsyn til ved
kartlegginga av rettskrivingsvanskane
22 Rettskrivingsvanskar
Rettskrivinga byggjer paring ein interaksjon av fonologiske ortografiske og motoriske
ferdigheiter Dei fleste elevane med dysleksi har alvorlege rettskrivingsvanskar Desse
vanskane synest aring vare ved sjoslashlv om elevane over tid maktar aring tileigne seg ei betre
leseferdigheit (Berninger 2004 Finbak 2004 Graham Wintrub og Berninger 2001 Mossige
Skaathun og Roslashskelund 2007 Lundberg 2009 )
221 Rettskrivingsstrategiar
Rettskrivinga er ei viktig side ved skriveprosessen For den som har store vanskar med
stavinga er det aring skrive svaeligrt slitsamt Det garingr langsamt og krampaktig Heile tida maring ein
tenkje etter korleis orda skal stavast I takt med leseutviklinga blir barnet sikrare paring aring dele opp
orda i fonem (fonemanalyse) Det skriv hovudsakeleg orda laquolydrettraquo utan aring ta omsyn til
reglane i skriftspraringket Ein kan ogsaring leggje merke til at barna iblant gjer ganske sofistikerte
fonetiske analysar Men dyslektikarar er mindre flinke til aring finne fram til dei fonema som
ordet bestaringr av Derfor er daringrleg rettskriving eit hovudkjenneteikn ved dysleksi (Fletcher
Lyon Fuchs og Narnes 2007)
Romani og al (2005) meiner at staving reflekterer to hovudprosessar Eacutein prosess som
involverer fonologiske delprosessar paring subleksikalt nivaring (den fonologiske strategien) og eacuten
som er knytt til ortografiske prosessar paring leksikalt nivaring (den ortografiske strategien)
Logos Logometrica AS
Handbok
117
Den fonologiske strategien
Den fonologiske rettskrivingsstrategien tek utgangspunkt i ei omkoding av spraringklydar
(fonem) til bokstavar (grafem) Naringr eit ord skal skrivast maring eleven foslashrst gjennomfoslashre ein
analyse av kva for fonem som inngaringr i ordet og deretter maring hanho hente fram dei grafem
som fonema korresponderer med Dersom ordet er lydrett kan den fonologiske strategien gi
hjelp til korrekt staving av ordet Dersom ordet ikkje er lydrett vil ikkje den fonologiske
strategien gi tilstrekkeleg informasjon om korleis ordet skal stavast
Paring eit tidleg stadium i utviklinga av rettskriving ofte kalla for det rdquoalfabetiske
stadietrdquo finn ein at eleven bruker namnet paring bokstaven ikkje spraringklyden naringr eit ord skal
skrivast Hoppe kan skrivast laquoHPraquo hus blir laquoHSraquo tomatar blir laquoTMTRraquo Som vi ser er det i
foslashrste rekkje vokalane som blir utelatne Konsonantane er meir informasjonsberande og
tiltrekkjer seg lettare den fulle analytiske merksemda hos barnet Iblant har bokstavnamnet ein
vokallyd i seg For eksempel inneheld bokstaven D ein e-lyd som barnet altsaring allereide synest
aring ha teke hand om naringr det skriv rdquodnrdquo i staden for laquodenraquo
Barna blir gradvis klar over at ein og same spraringklyden kan stavast paring ulike maringtar for
eksempel at j kan skrivast j g gj dj hj og at ein og same bokstaven kan ha ulike
lydverdiar for eksempel kan laquooraquo uttalast o eller aring Dei laeligrer ogsaring at enkelte
bokstavkombinasjonar er meir vanlege enn andre Naringr barn skriv laquosgoleraquo i staden for laquoskoleraquo
laquosdorraquo for laquostorraquo eller laquosbilleraquo i staden for laquospilleraquo kan det sjaring ut som om dei ikkje er i stand
til aring gjennomfoslashre ein skikkeleg fonetisk analyse av orda Eigenleg er det tvert om Dersom ein
ved moderne tekniske hjelpemiddel varierer lengda av s-lyden finn ein at neste konsonantlyd
i ordet (feks t i ordet stor) fonetisk sett hoslashyrest ut som ein stemt lyd (d) Dermed kan ein
forstaring kvifor mange barn skriv ldquostorrdquo som ldquosdorrdquo Fonetisk sett har altsaring barnet rett Det har
berre ennaring ikkje laeligrt den ortografiske konvensjonen (Ehri 1993 Hoslashien og Lundberg 2000)
Den ortografiske strategien
Skrifta byggjer ikkje berre paring fonemsegment Gradvis skaffar eleven seg kunnskapar om den
ortografiske strukturen i ordet Gjennom leseprosessen tileignar eleven seg kunnskapar om
hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster og om korleis ord ogsaring irregulaeligre kan stavast utan aring garing
omvegen via fonem-grafem-omkoding Kunnskapar om den ortografiske oppbygningen av
orda er ein foslashresetnad for god ferdigheit i lesing og rettskriving
Morfemiske kunnskapar er ogsaring med aring fremje ortografisk staveferdigheit Eit morfem
held paring stavemaringten sin same om det opptrer aleine eller saman med andre orddelar og same
om uttalen av morfemet blir endra Paring den maringten kjem morfemiske kunnskapar inn og styrer
stavemaringten til ordet (Elbro 1990 1991)
Elevar som har tileigna seg godt spesifiserte ortografiske kunnskapar kan nytte den
ortografiske stavestrategien Naringr lesaren har tileigna seg automatisert kunnskap om
stavemaringten til orda kan hanho raskt skrive orda korrekt sjoslashlv om dei er irregulaeligre Skrivinga
er blitt ein automatisert prosess der eleven skriv orda korrekt utan at hanho treng aring tenkje
etter Dyslektikarar oppnaringr praktisk talt aldri dette stadiet i rettskrivinga (Bruck 1998 1990
Bruck ogTreiman 1990)
222 Feilanalysen
Feilanalysen fortel kva for stavestrategi eleven nyttar (Hoslashien og Lundberg 20002012)
Logos Logometrica AS
Handbok
118
Det finst ulike maringtar aring kategorisere stavefeil paring (sjaring Finbak 2004) Ho deler stavefeila i 4
hovudkategoriar Fonologisk unoslashyaktige feil fonologisk noslashyaktige feil morfemfeil og ein
diverse-kategori
I vedlegg 15 og 16 har vi kategorisert stavefeila i 5 hovudkategoriar Naringr feila skal
kategoriserast er det viktig aring ta utgangspunkt i korleis orda blir uttalte paring eleven sin eigen
dialekt dersom det let seg gjere Foslashrst daring vil feilen klart kunne kategoriserast
1 Fonologisk lydrette stavefeil
2 Fonologisk ikkje-lydrette stavefeil
3 Morfemfeil
4 Dobbel-enkel konsonantfeil
5 Andre stavefeil
1 Fonologisk lydrett stavefeil
Naringr eleven skriv ordet fonologisk lydrett slik hanho uttaler det men stavemaringte er ortografisk
feil blir feilen kategorisert som lydrett staving Eleven stavar ordet lydrett men stavemaringten
samsvarar ikkje med konvensjonane for korleis ordet skal skrivast Naringr barnet skriv ordet
rdquobedrdquo som rdquoBDrdquo er stavemaringten fonologisk korrekt men skrivemaringten indikerer at den
fonologiske strategien ikkje fungerer optimalt Dersom ordet rdquoskolerdquo blir skrive rdquosgolerdquo viser
feilskrivinga at stavinga tek utgangspunkt i ein sofistikert fonologisk analyse men at hanho
ikkje har tileigna seg ortografiske kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet
2 Fonologsk ikkje-lydrett stavefeil
I denne kategorien blir ikkje ordet stava i samsvar med den fonologiske oppbygningen til
ordet Dette kjem som oftast av mangelfull fonemanalyse der eleven ikkje hoslashyrer eller kjenner
alle lydane i ordet Dermed blir ikkje ordet stava i samsvar med reglane for tradisjonell
fonem-grafem-korrespondanse Ogsaring andre faktorar kan foslashre til ikkje-lydrette stavingar for
eksempel mangelfull kunnskap om kva for fonem og grafem som er assosiert med kvarandre
utelatingar og tilfoslashyingar av bokstavar vanskar med aring etablere sikre assosiasjonar mellom
fonem og komplekse grafem og feilstavingar knytte til ord som inneheld retrofleksar (dvs rd
rt rn rl) og diftongar Felles for alle feila i denne hovudkategorien er at stavefeila foslashrer til ei
endring i uttalen av maringlordet
Ifoslashlgje Pennington (2009) er fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (dysfonetiske feil) eit
hovudkjenneteikn i stavinga hos dyslektikarar Han hevdar at dersom minst 60 av stavefeila
hos ein elev er fonologisk ikkje-korrekte indikerer dette at ein har aring gjere med dyslektiske
vanskar I undersoslashkinga blant unge og vaksne i Noreg fann ogsaring Finbak (2004) at daringrlege
stavarar relativt sett hadde fleire fonologisk ikkje-lydrette stavefeil (35 ) enn gode stavarar
10 ) Men undersoslashkinga viste likevel at feilkategorien fonologisk lydrette ord i prosent
utgjorde hovudkategorien av stavefeil baringde hos svake (68) og gode stavarar (50)
3 Morfologisk stavefeil
Tre kategoriar av stavefeil kan inkluderast i denne hovudkategorien Boslashyingsfeil feil
rotmorfem (noko som avsloslashrer at eleven har misforstaringtt kva ordet tyder) og saeligrskriving (eitt
Logos Logometrica AS
Handbok
119
ord blir skrive som to ord for eksempel rdquobrannmannrdquo blir skrive som rdquobrann mannrdquo)
Morfologisk svikt kan avspegle mangelfull metasyntaktisk og morfologisk medvit og generell
spraringkleg svikt
Elbro (1990) hevdar at det er to hovudprinsipp som ein nyttar naringr ord skal stavast Det
fonemiske og det morfologiske prinsippet Det foslashrste refererer til stavefeil knytte til vanskar
med aring nytte det fonemiske prinsippet Det andre det morfologiske prinsippet er viktig for aring
kunne stave korrekt uavhengig av fonologiske variasjonar og avvik som oppstaringr ved boslashyingar
og samansetjingar av morfemet
4 Dobbelenkel konsonantfeil
Desse feila er ofte vanskelege aring analysere sidan stavefeila kan ha ulike aringrsaker Ein
hovudregel er at det er vokallengda i ordet (lange versus kort lydar) som avgjer om
paringfoslashlgjande konsonantar er enkle eller doble Dersom eleven ikkje skil mellom lange og korte
vokallydar kan hanho heller ikkje stave ordet korrekt i etter hovudregelen
Men i det norske spraringket er det fleire ord som ikkje foslashlgjer denne hovudregelen Sjoslashlv
som vokalen i verbet rdquoskalrdquo er kort blir ordet likevel stava med ein konsonant Ifoslashlgje
hovudregelen ville ein ha venta dobbel konsonant Dersom eleven manglar ortografiske
kunnskapar om korleis ordet skal skrivast men foslashlgjer hovudregelen vil hanho skrive
rdquoskallrdquo Stavefeilen kan daring klassifiserast som rdquoFonologisk lydrett stavefeilrdquo
5 Andre stavefeil
Under andre stavefeil kan ein klassifisere feil som visuelle forvekslingar (f eks rdquohanrdquo blir
skrive som rdquoharrdquo) Denne hovudkategorien omfattar ogsaring feil som utelatingar av smaring teikn
(for eksempel utelegravet ein rdquoprikkenrdquo over i-en skriv aring som a etc) og reversalfeil
Reversalfeil refererer til at den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane i ordet er snudd
om Ofte skil ein mellom to former for reversalar komplette og inkomplette Ved komplette
reversalar er alle bokstavane i ordet bytte om (for eksempel ldquoskalrdquo blir skrive som ldquolaksrdquo)
Ved inkomplette reversalar er det berre ein eller nokre faring bokstavar som er skrivne i feil
rekkjefoslashlgje (for eksempel rdquobrdquo skrive som rdquordquodrdquo ldquofarrdquo skrive som ldquofrardquo) Reversalfeil er
vanskelege aring forklare fordi dei kan ha ulike aringrsaker I nokre tilfelle kan dei vere knytte til
synssansen Andre gonger er dei uttrykk for fonologiske vanskar for eksempel ein indikator
paring at elevane har problem med aring hugse den korrekte rekkjefoslashlgja som bokstavane kjem i
ogeller dei har problem med fonemsyntesen Reversalfeila kan ogsaring vere utslag av uvisse hos
lesaren med omsyn til kva som er riktig skriveretning
Naringr det gjeld reversalfeil meiner Pennington (2009) at slike stavefeil ikkje opptrer
oftare hos elevar med dysleksi enn hos andre elevar Men blant elevar med normal
staveutvikling vil reversalfeila bli mindre med alderen mens dei held fram hos unge og
vaksne med dysleksi
223 Daringrleg handskrift
Mange dyslektiske elevar har daringrlegare handskrift enn andre elevar (Graham Struck
Richardson og Berninger 2006) Dysgrafi (spesielle handskrivingsproblem) kan til dels kome
av den forseinka finmotoriske utviklinga som karakteriserer mange dyslektiske barn men ein
emosjonell komponent kan ogsaring verke inn Bokstavane er negativt ladde noko ubehageleg
som dei helst vil vri seg unna Til dette kjem mangel paring oslashving Dyslektiske barn laeligrer seg ofte
korleis dei kan unngaring aring arbeide med skrifta Til slutt kan vi peike paring at den daringrlege
Logos Logometrica AS
Handbok
120
rettskrivinga kan spele ei viss rolle Eleven freistar aring skjule den usikre stavinga si gjennom
utydeleg handskrift
Finbak (2004) skriv at rdquonaringr det skal vurderast om eleven har skrive feil eller ikkje boslashr
tvilen kome eleven til gode Det betyr at viss det er tvil boslashr ordet bli rekna som korrektrdquo
(s 23) Ho viser til at dette spesielt gjeld der bokstavar er skrivne utydeleg og derfor kan
forvekslast
23 Operasjonell definisjon
Innan leseforskinga har dysleksi primaeligrt blitt definert som avkodingsvanskar foraringrsaka av
fonologiske vanskar (jfr kap 151 og 152) God ordavkodingsferdigheit er imidlertid
avhengig av at ei rekkje kognitive prosessar fungerer intakt og svikt i egravein eller fleire av desse
kan gi ulike symptom Som tidlegare nemnt meiner nokre leseforskarar at det finst ulike
former for dysleksi fonologisk dysleksi ortografisk dysleksi og dobbel-defekt dysleksi
(Feifer 2011 Jackson og Coltheart 2001 Wolf 2001)
Difor har ein nedafor med utgangspunkt i nyare forsking gitt ein operasjonell
definisjon av ulike former for dysleksi til bruk i diagnostiseringsarbeidet
Seks av deltestane som vert nytta i samband med den operasjonelle definisjonen finst i
Logos Dei to andre indikatorane er daringrleg rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane er
resistente dvs at vanskane varer ved over tid sjoslashlv om eleven har faringtt adekvat undervising
231 Fonologisk dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for
tidsbruk (R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
I samband med dysleksi kan det i nokre hoslashve vere relevant aring nytta termen kompensert
fonologisk dysleksi Forsking viser at nokre av elevane som paring dei tidlegare klassetrinn kan
klassifiserast som aring ha fonologisk dysleksi over tid maktar aring kompensere for dei fonologiske
vanskane Desse elevane vil da ikkje bli rdquofangardquo opp av dei kriteriera som er nemnde i
samband med fonologisk dysleksi
232 Ortografisk dysleksi
Daringrleg ortografisk avkodingsferdigheit (skaringrar under persentil 15 paring 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Normal ferdigheit i fonologisk lesing (effektivitetspersentil over 30 paring deltest 4)
Normal lytteforstaringing (skaringrar over persentil 30)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Logos Logometrica AS
Handbok
121
233 Dobbel-defekt dysleksi
Daringrleg avkodingsferdigheit (skaringrer under persentil 15 paring deltest 3 4 og 5 Anten
effektivitetspersentilet persentilet for prosent korrekte svar eller persentilet for tidsbruk
(R2)
Daringrleg leseflyt (skaringrar under persentil 15)
Normal lytteforstaringing ( skaringrar over persentil 30)
Daringrleg ferdigheit i aring namngi objekt eller tal (under persentil 15)
Daringrleg rettskriving (skaringrar under persentil 15 paring ein normert diktatproslashve)
Lesevanskane er resistente
Dersom ein elev innfrir hovedindikatorane i ein dysleksikategori kan ein konkludere med at
lesevanskane skuldast dysleksi
24 Bruk av eit indikatorskjema ved diagnostiseringa av dysleksi
Ut fraring standardiseringsresultata og nyare dysleksiforsking (sjaring Pugh og McCardle 2009) tilraringr
vi at testleiaren nyttar indikatorskjemaet ved diagnostiseringa av dysleksi Indikatorskjemaet
er to-delt og har 7 hovedindikatorar og 10 tilleggsindikatorar (sjaring vedlegg 17)
241 Hovedindikatorar
Det er 7 hovudindikatorar i indikatorskjemaet Desse er Leseflyt ordavkodingsferdighet
fonologisk lesing ortografisk lesing lytteforstaringing rettskrivingsferdigheit og at lesevanskane
er vedvarande Dei fyrste seks hovudindikatorane blir maringlt med eigne deltestar i Logos Den
siste indikatoren at lesvanken er vedvarande kan ein blant anna vurdere paring bakgrunn av
effektgrafen i Logos Denne viser effekten av iverksette tiltak
Ved diagnostisering av dysleksi skal ein ta utgangspunkt i hovudindikatorane i skjemaet
(vedlegg 17) Deltestane 1-5 skaringrar ein etter foslashlgjande kriterium
Deltest 1 Eleven har alvorlege vansker med deltesten dersom han skaringrar under
persentil 15 paring antall korrekt leste ord i minuttet (WCPM)
Deltest 2 Eleven har normal lytteforstaringing dersom persentil for korrekte svar er over
30
Deltest 3 4 og 5 Eleven har alvorlege vansker med oppgaven dersom han skaringrar
under persentil 15 anten effektivitetspersentilen persentilen for prosent korrekte svar
eller persentilen for tidsbruk (R2 er under 15)
Deltest 18 (oppgaringvesett 3-5) eller 15 (oppgaringvesett 6-9+vaksne) Eleven skaringrar under
persentil 15 for korrekte svar
Lesevanskane er resistente Det vil sei at effekt av systematisk individuelt tilpassa
leseopplaeligring har vore liten
Ved vurdering av lytteforstaringing maring ein ta omsyn til at fleire faktorar kan ha negativ
innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er
derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under
persentil 30
Logos Logometrica AS
Handbok
122
Naringr ein skal vurdere om lesevanskane er vedvarande eller resistente mot tiltak maring ein ta
utgangspunkt i alderen til eleven Lesevanskane er vedvarande naringr eleven framleis har
omfattande lesevanskar ut over trinn 4 trass i adekvat opplaeligring og normalt utbytte av denne
Naringr eleven har passert trinn 4 er det ikkje eit krav at ein vurderer effekten av individuelle
tiltak foslashr ein eventuelt konkluderer med dysleksi Derimot boslashr individuelt tilpassa tiltak straks
bli sette i verk for aring rette paring lesevanskane
Blant elevar paring trinn 3 og 4 kan ein derimot ikkje seie at lesevanskane er vedvarande men ein
kan vurdere om vanskane er resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011)
Lesevanskar boslashr identifiserast i loslashpet av dei foslashrste aringra i barneskolen (trinn 1 og 2) og dysleksi
boslashr helst diagnostiserast paring trinn 3 og 4 (Torgesen et al 2003a Vadasy Sanders amp Abbot
2008) Tidleg identifisering og diagnostisering er svaeligrt viktig baringde for aring ta vare paring det synet
som eleven har paring seg sjoslashlv og for aring hindre ei negativ sosio-emosjonell utvikling hos eleven
(Skaalvik amp Skaalvik 2005) Vidare viser forsking ogsaring at tiltak er langt meir effektive dess
yngre elevane er (Vadasy et al 2008) Diagnostisering av dysleksi blant yngre elevar er
likevel utfordrande fordi ogsaring barn utan dysleksi kan ha indikatorar paring dysleksi dei foslashrste aringra i
skolen Naringr ein diagnostiserer paring desse trinna maring ein ogsaring vurdere om lesevanskane er
resistente mot tiltak (Hale Wycoff amp Fiorello 2011) Ein kan vurdere om vanskane er
resistente alt etter ein tiltaksperiode paring 12 veker Eleven maring daring ha faringtt intensiv og individuelt
tilpassa opplaeligring tre-fire gonger i veka (ca 20 min ved individuell opplaeligring 45 min for
grupper) over ein periode paring 12 veker Dersom eleven naringr han blir testa paring nytt framleis
innfrir hovudindikatorane paring dysleksi i indikatorskjemaet kan ein konkludere med dysleksi
Tidlegare gjennomfoslashrte studiar indikerer at elevar med generelle lesevanskar vil vise
substansiell framgang i ordlesing etter 10-12 veker med individuelt tilpassa leseopplaeligring
(Hoslashien-Tengesdal 2012)
Det er viktig aring leggja merke til at for aring kunne stille diagnosen dysleksi maring minst 3 av dei 5
fyrste hovudindikatorane i vedlegg 17 vere til stades (ein har kryssa av fro rdquo alvorlege
vanskarrdquo) Vidare maring dei siste hovedindikatorane oacuteg vere til stades Med utgangspunkt i
hovudindikatorane kan ein skilje mellom ulike typar av dysleksi (jmf pkt 231-233)
242 Andre indikatorar
I vedlegg 17 har ein rekna opp andre symptom som ogsaring ofte opptrer i samband med
dysleksi Mange ja-svar paring rdquoAndre indikatorarrdquo vil derfor styrkje trua paring at ein har aring gjere
med dysleksi
243 Konklusjon
I den foslashrste utgreiinga av dysleksi i grunnskulen vil konklusjonen vere tentativ basert paring dei
data som ligg foslashre Svake lesarar utan dysleksi kan ogsaring tilsynelatande tilfredsstille krava til
ein dysleksidiagnose og endeleg konklusjon kan derfor foslashrst trekkjast etter at effekten av eit
intensivt systematisk opplaeligringstilbod basert paring eleven sin Logos-profil er vurdert
Ein boslashr ogsaring merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert dysleksi med
eigen kode (F 81-0) i det medisinske kodeverket ICD-10 Her finst ei systematisk
klassifisering av medisinsk-relaterte dysfunksjonar Innan allmennhelsetenesta i Noreg blir
kodeverket ICPC-2 som er ein forkorta versjon av ICD-10 nytta i diagnostiseringa Her blir
dysleksi klassifisert med koden P24 Dette viser at ein innan den medisinske terminologien
opererer med dysleksi som ei spesiell form for lesevanskar som kjem av nevrologiske
Logos Logometrica AS
Handbok
123
dysfunksjonar (for oversikt sjaring Grigorenka og Naples 2009) Det er derfor heilt adekvat at ein
ogsaring innan spesialpedagogisk diagnostisering av lesevanskar nyttar termen dysleksi i dei
tilfella der grundig diagnostisering oppfyller hovudkriteria som er omtalte i vedlegg 17
I hovudkapittel V skal vi sjaring naeligrmare paring pedagogiske tiltak som kan settjast i verk for aring
avhjelpe lesevanskane
Logos Logometrica AS
Handbok
124
V PEDAGOGISKE TILTAK
25 Tiltaksrapportar
Gode tiltak er individuelt tilpassa tiltak Det finst derfor ingen fasit ikkje eitt riktig svar paring
kva som er gode tiltak Kvar elev kvar student eller vaksen vil ha ulike foslashresetnader for aring
laeligre ulike sterke sider og veikskapar og forskjellige laeligringsmaringtar Naringr ein utarbeider ein
individuell tiltaksplan maring ein derfor ta omsyn til alle desse faktorane i tillegg til eleven sin
alder og motivasjon Naringr vi likevel tilbyr individuelle tiltaksplanar i Logos er det for aring gi
testleiar eit utgangspunkt til ein slik rapport Tiltaka som vi foslashreslaringr i Logos byggjer berre paring
testresultata til eleven Det er derfor testleiaren sitt ansvar aring tilpasse dei foslashreslegne tiltaka til ei
samla vurdering av den situasjonen som eleven er i Alle tiltaksrapportane kan redigerast
Materiellet som blir tilraringdd i rapporten byggjer heilt og fullt paring ei fagleg vurdering av
innhaldet og kor eigna det er Logometrica har ingen kommersiell avtale med nokon av
forlaga
251 Enkel tiltaksrapport
Dei pedagogiske tiltaka som blir foslashreslegne i Enkel tiltaksrapport kjem automatisk fram ut fraring
det som testpersonen skaringrar paring dei ulike deltestane I tiltaksrapporten faringr du ei oversikt over
kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast samtidig som det kjem forslag til maringl metode og
dessutan tilvisingar til aktuelt materiell I rapporten presenterer vi foslashrst forslag til tiltak for
deltestar der testpersonen har skaringra under persentil 15 (alvorlege vanskar) Deretter kjem det
forslag til tiltak for deltestar med persentilskaringr mellom 15 og 30 (moderate vanskar) Enkelte
deltestar i Logos kan truleg maringle den same underliggjande ferdigheita For eksempel kartlegg
ein evna til ordgjenkjenning baringde ved hjelp av deltesten Ordidentifikasjon deltesten
Ortografisk lesing og deltesten Aring velje mellom ord og homofont nonord Dersom
persentilskaringren til eleven er under 30 paring ein av dei tre deltestane vil Logos foslashreslaring tiltak som
styrkjer ordgjenkjenninga Dersom skaringren er under 30 paring fleire av dei aktuelle deltestane blir
tiltaka likevel presenterte samla under eacutei overskrift i tabellen Det vil alltid garing fram av
tiltaksrapporten kva for ein deltest det er som har utloslashyst tiltaka
Testleiaren maring supplere og redigere tiltaksrapporten i samsvar med ei samla vurdering av
situasjonen til eleven Det boslashr ogsaring garing fram kva for ferdigheiter som boslashr styrkjast foslashrst om
det kan vere aktuelt aring kompensere for enkelte av vanskane og eventuelt paring kva for maringte I
rapporten boslashr det ogsaring garing fram kor omfattande tiltaka skal vere med omsyn til timetal
252 Fyldig tiltaksrapport
I den fyldige tiltaksrapporten faringr ein ogsaring presentert forslag til tiltak basert paring eleven sine
resultat i Logos Tilsvarande som i Enkel tiltaksrapport kjem foslashrst tiltak for ferdigheiter som
eleven viste alvorlege vanskar med i Logos Deretter foslashreslaringr vi tiltak for aring hjelpe eleven i
Logos Logometrica AS
Handbok
125
ferdigheiter som hanho har moderate vanskar med Til forskjell fraring Enkel tiltaksrapport faringr
ein i den Fyldige tiltaksrapporten i tillegg til konkrete forslag til tiltak ogsaring ei meir grundig
innfoslashring i korleis og kvifor dei aktuelle tiltaka er eigna til aring styrkje bestemte ferdigheiter I
framhaldet faringr du ein presentasjon av alle forslaga til tiltak i Fyldig tiltaksrapport
26 Tiltak som fremjar fonologisk avkodingsferdigheit Lesing av nonord blir rekna for aring vere ein effektiv test naringr fonologisk avkodingsferdigheit
skal kartleggjast Dette gjeld ograveg for vaksne med lesevanskar (Sodoro Allinder og Rankin-
Erickson 2002)
Forsking viser at effektiv fonologisk avkodingsferdigheit dannar det beste grunnlaget
for aring tileigne seg automatisert ortografisk lesing For dei fleste elevane med
ordavkodingsvanskar garingr nyare forsking inn for ei systematisk og eksplisitt undervisning i
fonologisk lesing (lydmetoden) med hovudvekt paring fonemanalyse og fonemsyntese
(McGuinness 2004a2004b National Reading Report 2000) Ein tilraringr ogsaring dette for vaksne
med store avkodingsvanskar (Besser et al 2004)
Fonologisk avkodingsferdigheit byggjer paring ei rekkje delferdigheiter 1) fonemisk
medvit 2) sikker bokstavkunnskap 3) automatisert ortografisk-fonologisk omkoding 4)
effektiv fonologisk syntese og 5) godt fonologisk korttidsminne (International Reading
Association 2002 Snow og Juel 2005)
261 Tiltak som fremjar fonologisk medvit
Eit barn kan vere fonologisk bevisst paring ulike nivaring I forskingslitteraturen finn ein omtalt ei
utvikling i fonologisk medvit som startar med at barnet foslashrst oppnaringr ferdigheit i
setningsanalyse det vil seie finne kva for ord setninga er bygd opp av Neste nivaring i
fonologisk medvit er aring dele ord inn i stavingar Det hoslashgaste nivaringet i fonologisk medvit er
fonemisk medvit Deltest 8 og deltest 9 (oppgaringvesett 2) saman med deltest 6 (oppgaringvesett 3)
gir informasjon om kva fonemisk medvit barnet har Fonologisk medvit blir ogsaring kartlagt i
oppgaringvesett 1
Naringr barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for aring laeligre seg det alfabetiske
prinsippet Det alfabetiske prinsippet er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne utvikle god
leseferdigheit (Byrne 1998 2005 Ehri 2004 Frost 2003 Van Orden og Kloss 2005)
Fonemisk medvit kan tileignast foslashr barnet har kunnskapar om bokstavteikna men
laeligringa skjer truleg lettast naringr spraringklydane blir assosierte med sine respektive bokstavteikn
Gjennom fonemisk medvitstrening i foslashrskolen faringr barnet eit mjukare og meir naturleg moslashte
med skriftspraringket Barn i risikosona for aring utvikle lesevanskar har saeligrleg stor nytte av slike
oslashvingsoppgaringver (Hagtvet 2001 Lundberg 2007)
Naringr det gjeld tiltak som fremjar prestasjonane i fonemisk analyse var Elkonin (1973)
ein av dei foslashrste som utforma ein effektiv metode for aring oslashve opp fonemsegmenteringa Kort
sagt garingr opplegget hans ut paring foslashlgjande Under ei teikning av det ordet som skal segmenterast
er det ei rekkje tomme rdquoboksarrdquo
Eleven fekk artikulere ordet langsamt Samtidig markerte hanho kvar spraringklyd med ein strek
i den rdquoboksenrdquo som svarte til den lyden som blei uttalt Metoden har blitt evaluert i ei
undersoslashking av Ball og Blachman (1988) blant daringrlege lesarar paring trinn 1 Metoden fremja
baringde fonemisk medvit og ordavkodings-prosessen
Ein norsk forskar som tidlegare enn dei fleste innsaringg kor viktig det er aring leggje vekt paring
fonemisk medvit var Skjelfjord (1983) I hans treningsprogram blir det saeligrleg lagt vekt paring
Logos Logometrica AS
Handbok
126
dei artikulatoriske saeligrtrekka ved talte ord Andre forskarar for eksempel Bull (1985)
Hagtvet og Pagravelsdogravettir (1992) Lyster (1994) og Lie (1991) og har foslashlgt opp denne tradisjonen
og proslashvd ut treningsprogram i foslashrskolealder og i dei foslashrste skolearingra Programma har vist seg aring
gi gode resultat Mange av desse programma er ogsaring av ein slik karakter at dei utan vanskar
kan nyttast av foreldrefoslashresette for aring stimulere det fonemiske medvitet hos barna (Engen
2003a Frost 2003)
Det er ograveg blitt gjennomfoslashrt velkontrollerte effektstudium i Sverige (Olofsson og
Lundberg 1985) og i Danmark (Lundberg Frost og Petersen 1988) I desse programma
begynner barna med rim og regler Oslashvingane med rim vil truleg hjelpe barna til aring bli
merksame paring formsida ved spraringket Etter kvart begynner dei aring analysere setningar ved aring
klappe i hendene til kvart ord telje ord og markere ord med brikker Neste trinn i
oslashvingsopplegget garingr ut paring aring segmentere ord i morfem og stavingar Alt skjer i form av leik og
paring ein maringte som gjer at ingen foslashler at dei mislykkast med oppgaringva
Foslashr barnet har laeligrt bokstavane maring den fonologiske treninga skje i tilknyting til det
munnlege spraringket Laeligraren seier ei setning med klart trykk paring kvart ord i setninga Deretter
kan barnet seie setninga og saring leggje ned ei brikke paring bordet for kvart ord som barnet hoslashyrer i
setninga I staden for brikker kan barnet setje ein strek paring papirarket eller banke i bordet for
kvart ord i setninga Til aring byrje med boslashr setningane vere korte men gradvis kan talet paring ord
auke etter kvart som barnet tileignar seg betre fonologisk ferdigheit
Naringr barnet meistrar aring analysere setningar i ord kan ein gjere barnet merksam paring
stavingane i ordet Oppgaringva er no aring markere kor mange stavingar eit ord inneheld Ein boslashr
starte med korte ord (for eksempel ord med berre to stavingar) og det boslashr leggjast trykk paring
kvar staving Deretter kjem det gradvis ord som inneheld fleire stavingar Ogsaring her kan ein
bruke rdquostavingsbrikkerrdquo eller andre visuelle markoslashrar
Den mest krevjande laeligringsoppgaringva er aring gjere barnet fonemisk bevisst Oslashvingane
startar med aring presentere ord munnleg og oppgaringva er aring lytte seg fram til einskildlydane i ordet
I foslashrstninga boslashr ordet ha ein enkel struktur for eksempel rdquosolrdquo og laeligraren legg trykk paring kvar
spraringklyd i ordet Barnet gjentek ordet med same trykk og skal finne fram til kor mange lydar
ordet inneheld Foslashrst naringr barnet er i stand til aring dele inn ordet i enkeltlydar ser ein paring kva for
spraringklydar ordet bestaringr av Her er det svaeligrt viktig at ein nyttar enkle ord og at artikulasjonen
er tydeleg Ein boslashr starte med aring setje soslashkjelyset paring den foslashrste lyden i ordet Laeligraren seier
ordet med god trykkmarkering av foslashrste lyden deretter gjentek eleven ordet og seier foslashrste
lyden Laeligraren ber barnet merke seg korleis ordet skal uttalast (for eksempel kvar i munnen
lyden blir laga) Etter aring ha arbeidd ei stund med aring finne foslashrste lyden i ord er neste oppgaringve aring
hoslashgre siste lyden i ord Til slutt skal barnet finne alle lydane i ordet og gi dei att i riktig
rekkjefoslashlgje I startfasen boslashr orda innehalde enkle lydar mens konsonantar som er sterkt
koartikulerte (for eksempel b d g p t k) boslashr komme seinare Progresjonen boslashr vere
langsam og kombinert med noslashdvendige repetisjonar for aring sikre at alle barna laeligrer denne
ferdigheita
I ei dansk undersoslashking fekk nokre foslashrskolebarn (forsoslashksgruppa) daglege oslashkter med
leikar og oslashvingar i spraringket med sikte paring aring auke det fonologiske medvitet hos barna (Lundberg
Frost og Petersen (1988) Dei spraringklege oslashvingane heldt paring i til saman aringtte maringnader I ei
kontrollgruppe blei det drive normal foslashrskoleaktivitet der sjoslashlvsagt ogsaring spraringkleg stimulans
var med men langt fraring like systematisk og intensivt som i forsoslashksgruppa I forsoslashksgruppa
utvikla barna godt spraringkleg medvit i loslashpet av foslashrskolearingret Saeligrleg markant var framgangen i
evna til fonemanalyse Barna i kontrollgruppa viste her nesten ingen framgang Seinare blei
lese- og skriveutviklinga hos barna i skolen undersoslashkt fleire gonger Generelt viste det seg at
foslashrskolestimulansen var verdfull for dei fleste barna Lese- og skriveinnlaeligringa gjekk
signifikant betre i forsoslashksgruppa enn i kontrollgruppa Spraringkoslashvingane i foslashrskolen hadde
Logos Logometrica AS
Handbok
127
tydeleg foslashrt til at barna fekk eit mjukare og meir naturleg moslashte med skriftspraringket Barn i
risikosona for aring utvikle dysleksi hadde saeligrleg stor nytte av programmet
Naringr ein skal laeligre fonemsyntese tek ein ogsaring utgangspunkt i opplesne ord Til aring byrje
med kan synteseoppgaringvene vere enkle for eksempel aring binde saman to ord til eit nytt ord
(eksempel rdquofarrdquo og rdquomorrdquo blir rdquofarmorrdquo) Dernest kan ein vise korleis opplesne stavingar kan
bindast saman til ord Til slutt blir oppgaringva aring binde enkeltlydar saman til ord (Lundberg
2007)
Naringr eleven har tileigna seg bokstavkunnskap kan hanho ta i bruk denne kunnskapen
for aring avkode skriftlege ord I staden for aring lytte til opplesne spraringklydar kan eleven sjoslashlv
omkode bokstavteikn til spraringklydar og deretter gjennomfoslashre synteseprosessen Naringr eleven
meistrar denne oppgaringva har hanho teke eit viktig steg paring vegen mot aring oppnaring god
avkodingsferdigheit I kapittel 254 er det gjort greie for ulike pedagogiske tiltak som kan
setjast i verk for aring fremje fonemsyntesen
Forsking viser at innlaeligring av assosiasjonen mellom bokstavteikn og spraringklydar
fremjar fonemisk medvit (Adams 1990) Nokre elevar synest klart aring profittere paring at
spraringklyden blir assosiert med sitt respektive bokstavteikn Det vil derfor skje ein stor
framgang i det fonemiske medvitet hos barnet i samband med bokstavlaeligringa Men sjoslashlv om
barnet har bokstavkunnskap er ikkje dette nokon garanti for at det har tileigna seg fonemisk
medvit Vi har aring gjere med to delferdigheiter fonemisk medvit og bokstavkunnskap Sjoslashlv om
desse to delferdigheitene korrelerer og interagerer med kvarandre maring kvar av dei likevel
tileignast gjennom tilrettelagde oslashvingsoppgaringver Tileigning av god leseferdigheit er avhengig
av at eleven meistrar begge desse delferdigheitene (sjaring ogsaring McGuinness 2004c)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er vanskar med aring handtere fonologien i spraringket
Spesielt gir dette seg utslag i vanskar med aring tileigne seg fonemisk medvit Paring dette omraringdet er
forskjellen mellom dyslektikarar og normallesarar stor alt i foslashrskolealderen Denne
observasjonen er svaeligrt viktig ettersom den viser at fonologisk medvit ikkje treng aring vere berre
ein konsekvens av leseundervisninga men ogsaring kan utviklast allereie i foslashrskolen For elevar
med dysleksi er det spesielt viktig at fonologiske tiltak kan setjast i verk saring tidleg som
mogeleg Undervisningsopplegget boslashr vere godt strukturert og strekkje seg over eit
tidsintervall som sikrar at dei fonologiske ferdigheitene blir godt tileigna Forsking viser at
eacutein-til-eacutein-undervisning gir betre laeligringsutbytte enn tilrettelagt undervisning i grupper eller i
klassen (National Reading Report 2000) Retesting med Logos gir hoslashve til aring registrere
effekten av stoslashtteundervisninga over tid Dersom ein oppnaringr liten (eller ingen) framgang i
fonemisk medvit boslashr ein ta i bruk ein lesemetode som ikkje stiller saring store krav til eleven naringr
det gjeld fonologiske prestasjonar Ein alternativ metode kan vere aring ta utgang
spunkt i avkoding av stoslashrre ortografiske einingar ogeller heile ord (sjaring Berninger 2004a
Lovett og Steinbach 1997)
For elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan det vere ei spesiell utfordring aring
laeligre fonemisk analyse og fonemisk syntese Dette gjeld spesielt naringr spraringklydane i morsmaringlet
til eleven avvik mykje fraring spraringklydane i det norske spraringket For desse elevane vil det vere ein
fordel om innlaeligringa av fonemisk medvit kan skje i samband med undervisning i deira
morsmaringl
262 Tiltak som fremjar bokstavkunnskap
Funksjonell bokstavkunnskap femner om tre laeligringsoppgaringver (1) Visuell gjenkjenning av
bokstavteikna (2) kunnskap om spraringklydane og (3) etablering av automatisert assosiasjon
mellom bokstavteikn og korresponderande spraringklyd
Dei faeligrraste barna har vanskar med visuell gjenkjenning av bokstavane I nokre tilfelle
kan likevel synsproblem for eksempel svekt syn samsyns-problem eller avgrensa
Logos Logometrica AS
Handbok
128
persepsjonsfelt gjere det vanskeleg aring kjenne att bokstavane Nokre elevar rapporterer at
bokstavane synest aring vere rdquouklarerdquo ogeller rdquoroslashre paring segrdquo (Stein 2001) Dersom
diagnostiseringa gir grunnlag for mistankar om problem med synet boslashr eleven bli vist til
optikar eller augnelege
Naringr bokstavane skal laeligrast er det viktig at laeligraren framhevar kva for visuelle saeligrtrekk
som karakteriserer dei enkelte bokstavane For eksempel er retningsaspektet eit viktig visuelt
saeligrtrekk som skil mellom bokstavane b-d-p Bevisst kunnskap om kva for visuelle saeligrtrekk
som saeligrpregar kvar enkelt bokstav fremjar korrekt bokstavgjenkjenning
Ein finn ikkje saring sjeldan at lesesvake elevar blandar saman bokstavar som visuelt sett
er like (eks b-p-d m-n) Dette kan i nokre tilfelle skyldast synsvanskar perseptuelle forhold
daringrleg visuelt minne eller aringndsfraringvaeligr (Badian 2005) Men oftast er aringrsaka at eleven ikkje
hugsar kva for lyd som bokstavteiknet hoslashyrer til
Bokstavinnlaeligringa byggjer paring at elevane har tileigna seg eksplisitt kunnskap om
fonema i spraringket Omgrepet fonem refererer til den minste meiningsdifferensierande eininga i
ord Bokstavane i alfabetet har vi her kalla for enkle grafem Her vil eitt bokstavteikn i
hovudsak vere assosiert med eacutein spraringklyd I skriftspraringket er bokstavteikna kodar (symbol) for
spraringklydane og elevane skal laeligre aring assosiere grafema med korresponderande spraringklydar Aring
tileigne seg automatisert grafem-fonem-assosiasjon representerer truleg den stoslashrste
utfordringa i samband med bokstavinnlaeligringa (McGuinness 2004a 2004b)
Assosiasjonane mellom enkeltbokstavar og deira respektive spraringklydar er
ikkje eintydige For eksempel skriv vi fonemet aring med grafemet rdquoaringrdquo i ordet rdquolaringverdquo men med
rdquoordquo i ordet rdquoloverdquo Fonemet j er assosiert med rdquojrdquo i rdquojenterdquo med rdquogjrdquo i rdquogjernerdquo med rdquohjrdquo i
rdquohjernerdquo og med rdquodjrdquo i rdquodjuprdquo Sjoslashlv om denne mangelen paring samanheng i fonem-grafem-
korrespondansen ikkje skaper saring store vanskar i ordavkodinga representerer den likevel eit
stort problem i samband med rettskrivinga Vidare kan vokalane uttalast paring to ulike maringtar
(med lang eller kort lyd) blant anna avhengig av kva for konsonantar som kjem etter
vokallyden
Fonemisk medvit er fundamentet for sikker bokstavinnlaeligring men vi har her aring gjere
med eit interaktivt (resiprokt) fenomen fordi god grafemisk kunnskap ogsaring fremjar fonemisk
medvit Forsking har ogsaring vist at naringr bokstavlaeligringa blir knytt til eit semantisk innhald for
eksempel biletet av ein kjend gjenstand blir laeligringsprosessen lettare For eksempel kan
biletet av ein slange nyttast ved innlaeligringa av s-lyden (Skaathun 1992) Her vil biletet gi
baringde visuelle og fonologiske haldepunkt for spraringklyden Naringr det gjeld barn med
minoritetsspraringkleg bakgrunn vil den positive effekten av slike assosiasjonar vere avhengig av
at eleven kan setje namn paring gjenstandane som tener som haldepunkt
Aring beskrive omgrepa kan ogsaring nyttast for aring kjenne igjen bokstavane Magne Nyborg sin
teori om laeligring av omgrep lagt stor vekt paring aring gi elevane gode formomgrep som stoslashtte for
bokstavlaeligringa (Nyborg og Nyborg 1995)
Mange laeligrarar har erfart at bruken av fleire sansekanalar understoslashttar grafem-fonem-
laeligringa Skriving og sporing av bokstavformer gir stimulans til baringde roslashrslesansen (den
kinestetiske sansen) og foslashlesansen (den taktile sansen) og sporingsoslashvingane boslashr heile tida garing
foslashre seg parallelt med aktivering av visuelle fonologiske og artikulatoriske haldepunkt
(Skjelfjord 1983 Skaathun 1992) Dermed blir det etablert eit allsidig nevrologisk nettverk i
langtidsminnet som lettar gjenkjenninga av bokstavar
Naringr bokstavane skal laeligrast er det foslashremaringlstenleg aring foslashlgje ein viss progresjon
Progresjonen byggjer paring prinsippet om at rdquoletterdquo bokstavar skal laeligrast foslashrst (for eksempel m
o e og s) og at bokstavar som kan forvekslast blir haldne fraring kvarandre i tid i
innlaeligringsperioden Ein boslashr ogsaring vente ei stund med aring innfoslashre meir kompliserte bokstavar
som for eksempel plosivane (p-b t-d og k-g) Lite brukte bokstavar som c x og z kan ein
vente med inntil eleven har tileigna seg sikker kunnskap om dei hoslashgfrekvente bokstavane Naringr
Logos Logometrica AS
Handbok
129
det gjeld progresjon og innlaeligring av bokstavane inneheld dei fleste leseverka gode forslag
som kan lette bokstavlaeligringa
Storleiken paring bokstavane og skrifttypen kan ogsaring verke inn paring leselaeligringa (Reid
2005) Naringr det gjeld skrifttypar er det blitt hevda at Sassoon Comic Sans og Time New
Roman passar best for lesesvake elevar (Reid 2005)
Elevane skal laeligre baringde dei store og dei smaring bokstavane Leseverka varierer med
omsyn til om dei begynner med dei store eller dei smaring bokstavane eller om dei laeligrer begge
bokstavformene parallelt Det finst og nyare leseverk som har to versjonar eacutein med store og
eacutein med smaring bokstavar mens smaringboslashkene fraring Damm AS bruker dei store og dei smaring
bokstavane side ved side I leseverket til Harreschou og Laeligrums ABC (2002) derimot laeligrer
elevane foslashrst dei store bokstavane Same om leseverket startar med dei store eller dei smaring
bokstavane maring elevane laeligre begge bokstavformene
Bokstavinnlaeligringa omfattar ogsaring det aring laeligre namna paring bokstavane Mange barn har
laeligrt bokstavnamna foslashr dei begynner paring skolen Kunnskap om namna paring bokstavane speler
likevel ei underordna rolle samanlikna med det aring kunne bokstavlydane
Aring laeligre sikker bokstavkunnskap er ei laeligringsoppgaringve som tek tid Det finst godt med
oslashvingsmateriell som kan nyttast blant anna gode dataprogram Slike program kan vere
spesielt nyttige naringr ein underviser lesesvake elevar Her er nokre relevante program
Fraring A til Aring med EDB (Programmet kan lastast ned fritt fraring
Udanningsdirektoratet)
Lek og laeligr (Programmet kan lastast ned fritt fraring Udanningsdirektoratet)
Bokstavlek (NorMedia)
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Lexia Falck AS
DrillPro Bergen Grieg Multimedia
Bokstavane Gan Forlag
Aski Raski Sandnes Aski Raski
Elevar med dysleksi har ofte vanskar med bokstavlaeligringa Dei forvekslar bokstavar som er i
slekt visuelt eller lydleg og dei har vanskar med aring assosiere bokstavteikna med
korresponderande spraringklydar
I nokre tilfelle kan dette komme av at artikulasjonen av fonema hos elevane er uklar
(lite distinkt) men foslashrst og fremst er det bokstav-lyd-assosiasjonane som representerer den
stoslashrste utfordringa Elevane synest aring ha spesielle vanskar med aring etablere rdquomekaniskerdquo
assosiasjonar og i den grad at laeligringa kan ta i bruk semantiske haldepunkt vil det lette
laeligringsoppgaringva for desse elevane
Naringr grafem-fonem-assosiasjonane skal laeligrast kan det vere nyttig aring ta i bruk
multisensoriske teknikkar (Reid 2005) Multisensorisk stimulering er viktig fordi
dyslektikarar ofte har vanskar med aring laeligre gjennom den auditive modulariteten Naringr auditive
stimuli blir assosiert med visuelle kinestetiske og taktile informasjonar er dette med paring aring
lette laeligringsprosessen
For barn med minoritetsspraringkleg bakgrunn er det ei ekstra utfordring aring laeligre seg
automatiserte grafem-fonem-assosiasjonar Minoritetsspraringklege elevar har problem med aring rdquofaring
tak irdquo dei norske spraringklydane fordi desse ikkje noslashdvendigvis inngaringr i deira rdquofonemverdrdquo
Vanskane synest spesielt aring vere knytte til vokallydane r-lyden og dessutan forskjellen varingr paring
Logos Logometrica AS
Handbok
130
stemte og ustemte plosivar [p-b d-t k-g)] To fonem i det norske spraringket kan for eksempel
vere eitt fonem i eit anna spraringk Kulbrandstad (2003) har gjort greie for nokre av dei problema
elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn moslashter naringr dei ikkje meistrar det norske
fonemsystemet Elevar som i morsmaringlet sitt berre har fem vokalar kan for eksempel oppleve
at fonema i og e i morsmaringlet deira korresponderer med fem fonem paring norsk [i y e oslash
og aelig] Slike forskjellar med omsyn til fonemsystema gjer det vanskeleg for
minoritetsspraringklege elevar aring forstaring det alfabetiske prinsippet og det skaper problem i
samband med bokstavinnlaeligringa Det vil sjoslashlvsagt lette laeligringsoppgaringva om laeligraren har
kunnskapar om korleis fonemkategoriane i det norske spraringket varierer samanlikna med
fonemkategoriane i morsmaringlet til dei minoritetsspraringklege elevane
I foslashlgje rdquoReport of the National Literacy Panel On Language-Minority Children and
Youthrdquo (Shanahan og Beck 2006) viser forsking at det kan vere
gunstig aring arbeide mest med dei fonema og kombinasjonane av fonem i majoritetsspraringket som
ikkje finst i morsmaringlet
263 Tiltak som fremjar automatisert ortografisk-fonologisk omkoding
Kva eleven meistrar i ortografisk-fonologisk omkoding kan vi kartleggje paring deltestane 3 5
og 7 (oppgaringvesett 2) Dette blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1 Ein analyse av lesefeila gir
fleire opplysningar om kvar eleven staringr naringr det gjeld aring kjenne igjen og omkode subleksikale
ortografiske informasjonar
Den ortografisk-fonologiske omkodinga kan ta utgangspunkt i ortografiske einingar
paring ulike nivaring enkle grafem komplekse grafem stavingar morfem eller hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster (for eksempel rdquoingrdquo rdquoleikrdquo rdquoheitrdquo etc) Ei viktig laeligringsoppgaringve for
skolen er aring hjelpe elevane til aring kjenne igjen slike hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster (Hoslashien
1999 2007b
Det norske talespraringket har fleire spraringklydar enn det er bokstavar i alfabetet Ein maring
derfor ta i bruk fleire bokstavar for aring realisere desse spraringklydane Grafem som bestaringr av fleire
bokstavar som for eksempel rdquokjrdquo rdquoskjrdquo og rdquongrdquo og diftongane rdquoairdquo rdquoeirdquo rdquoaurdquo og rdquooslashyrdquo blir
omtalte som komplekse grafem Kvart av desse grafema er assosiert med sine respektive
fonem Eitt grafem kan assosierast med ulike spraringklydar og det gjer grafemavkodinga
vanskelegare For eleven er det ei viktig laeligringsoppgaringve aring oslashve inn automatiserte assosiasjonar
mellom komplekse grafem og dei respektive spraringklydane deira Daringrlege avkodarar har ofte
ein tendens til aring omkode kvart
bokstavteikn i komplekse grafem For eksempel blir grafemet rdquoskjrdquo omkoda med dei tre
spraringklydane s + k + j i staden for ein spraringklyd Dette gjer det nesten umogeleg for lesaren
aring avkode ordet Kunnskap om kva for spraringklydar som er assosierte med slike komplekse
grafem er avgjerande for at lesaren skal oppnaring god ordavkodingsferdigheit Mange elevar
manglar denne kunnskapen Det er derfor svaeligrt viktig aring oslashve inn sikre assosiasjonar mellom
komplekse grafem og deira respektive fonem
Ei avkoding bygd paring stavingar har som foslashresetnad at eleven veit kva ei staving er og
at hanho har faringtt opplaeligring i aring kjenne igjen og namngi dei Nokre elevar synest det er lettare
aring avkode ord med utgangspunkt i stavingar enn i grafem Dette gjeld spesielt lesesvake elevar
som har vanskar med fonemsyntesen eller har daringrleg fonologisk korttidsminne
I mange ord finst det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som eleven kan utnytte
dersom hanho alt har tileigna seg slike kunnskapar Hovudsaka er at eleven er bevisst om at
det finst eit system i ordgjenkjenninga Dei fleste nye orda eleven moslashter liknar eit anna ord
som hanho alt kjenner Eit rdquoukjentrdquo ord blir dermed ikkje saring vanskeleg aring avkode naringr lesaren
kan kjenne att ortografiske moslashnster innanfor bokstavsekvensen til ordet Kanskje er det berre
Logos Logometrica AS
Handbok
131
ein bokstav som skil det nye ordet fraring eit anna ord hanho alt har laeligrt (for eksempel lese lus
naringr hanho kjenner ordbiletet for hus)
Grunnmorfem forstavingar og endingar er viktige ortografiske moslashnster som lettar
gjenkjenninga av ord Dersom grunnmorfemet blir identifisert for eksempel ordet rdquolysrdquo blir
oppgaringva ikkje saring vanskeleg naringr dei nye orda som skal lesast er rdquofyrlysrdquo rdquobaklysrdquo rdquolysetrdquo
rdquolysardquo etc dersom eleven ogsaring har kunnskapar om foslashrestavingar og endingar Omkodinga
blir baringde enklare og meir effektiv dersom den tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar
for eksempel stavingar og hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster For mange elevar er den
ortografisk-fonologiske omkodinga ei utfordrande oppgaringve Eit systematisk
undervisningsopplegg kan lette desse laeligringsoppgaringvene Jonsbraringten (2000) har laga eit
undervisningsopplegg som gir ei strukturert innfoslashring i den foslashrste leseundervisninga
Opplegget inneheld ei rekkje leseark med oppgaringver som sikrar at eleven faringr tileigne seg
bokstavkunnskap og bruk av stavingar i avkodinga av ord Desse ferdigheitene blir deretter
brukte naringr eleven les tekstar (Berninger et al 2003)
Gode forslag som fremjar fonologisk-ortografisk omkoding finst blant anna i ideacutehefta
til Kartleggingsproslashvene (Engen 2001 2002 Lundberg og Herrlin 2008 Oftedal 1995 1997)
og i boslashkene rdquoLaeligrerens ABCrdquo (Engen 2003b) rdquoLaeligre aring leserdquo (Santa 1999) og rdquoKlart eg kanrdquo
(Hoslashien 1999) Det finst ograveg mange gode dataprogram som kan nyttast for aring trene elevane til aring
kjenne igjen og namngi hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster for eksempel Drillpro
Norsktrim Ordlek (CD-rom fraring NorMedia) Aski Raski Magnimaster og Lexia (sjaring omtale av
dataprogram i kapittel 265)
Baringde elevar med dysleksi og elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn har ofte
problem med aring tileigne seg ferdigheit i automatisert grafem-fonem-omkoding Dersom desse
elevane ikkje profitterer paring systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodinga boslashr ein
kanskje nytte ortografiske einingar under ordavkodinga for eksempel stavingar hoslashgfrekvente
bokstavsekvensar prefiks suffiks og grunnmorfem (sjaring Berninger et al 2003)
264 Tiltak som fremjar ferdigheit i fonologisk syntese
Deltest 4 (begge oppgaringvesetta) og deltest 8 (oppgaringvesett 2) er spesielt relevante naringr vi skal
kartleggje ferdigheita i syntese Fonologisk syntese blir ogsaring kartlagd i oppgaringvesett 1
Gjennom synteseprosessen kan spraringklydar bindast saman til ord eller nonord Det er
vanskelegast aring binde spraringklydar saman til nonord for daring har ikkje lesaren hoslashve til aring
understoslashtte synteseprosessen med fonologiske og semantiske haldepunkt lagra i
langtidsminnet I dei fleste tilfella gir lydbindinga eleven tilgang til mentalt leksikon og
korrekt ord blir aktivert Som tidlegare nemnt refererer mentalt leksikon til langtidsminnet for
ord der alle informasjonar om ordet er lagra (visuelle fonologiske ortografiske
artikulatoriske og semantiske identitetar) Dersom ordet er eit ukjent omgrep for lesaren eller
er eit nonord vil synteseprosessen ikkje gi tilgang til leksikonet sjoslashlv om orda (nonorda) kan
uttalast korrekt
Forsking viser at fonemisk medvit og automatisert ferdigheit i grafem-fonem-
omkodinga er viktige for aring lykkast med synteseprosessen (National Reading Report 2000
Shaywitz 2003) Dersom synteseprosessen ikkje fungerer tilfredsstillande kan det derfor i
enkelte tilfelle vere noslashdvendig med oslashvingsprogram som fremjar fonemisk medvit ogeller
grafem-fonem-omkodinga
Saring snart eleven har laeligrt nokre spraringklydar boslashr hanho faring trening i aring binde dei saman til
ord I starten kan syntesen byggje paring spraringklydar som blir presenterte munnleg Syntesen skjer
lettast naringr spraringklydane blir rdquosungnerdquo saman (sjaring forslag i Lundberg og Herrlin 2008 og Santa
2005) Gode forslag om korleis dette kan gjerast finn ein i rettleiingshefta til leseverka
Logos Logometrica AS
Handbok
132
Ein boslashr begynne med aring velje fonem som er lette aring kjenne igjen i talte ord og der
korrespondansen mellom spraringklydar og bokstavar er mest mogeleg eintydig
Etter kvart som eleven blir fortruleg med bokstavane og veit at dei hoslashyrer saman med
spraringklydar kan ein saring garing over til lydbinding med utgangspunkt i skrivne ord Ein kan for
eksempel starte med ord som har ein enkel konsonantndash vokalstruktur (rdquolrdquo-rdquoordquo) eller med
enkel vokal-konsonant samband (rdquoaringrdquo-rdquolrdquo) Naringr ein oslashver paring KV-sambindingar raringr vi til at ein
begynner med konsonantane l m s r v og f som koplast saman med vokallydane Deretter
kan ein ta i bruk klusilane (p t og k) og komplekse konsonantopphopingar Det er viktig at
eleven nyttar spraringklydane ikkje bokstavnamna Sjoslashlv om ogsaring bokstavnamna inneheld
fonologisk informasjon er det fonema som gir fundamentet for synteseprosessen
Effektiv leseinnlaeligring krev at ein blir presentert for mange lydrette ord i dei foslashrste
lesetekstane Orda boslashr ogsaring vere innanfor det vokabularet som barnet har slik at semantiske
og fonologiske haldepunkt kan understoslashtte synteseprosessen Dette er ikkje minst viktig ved
undervisninga av elevar med minoritetsbakgrunn daring desse ofte har eit meir avgrensa
omgrepsapparat enn elevar med norsk som morsmaringl
Oslashvingsorda boslashr saring raskt som mogeleg nyttast i enkle tekstar og setningar Tekstane
kan innehalde ulike oppgaringver som elevane skal utfoslashre noko som verkar motiverande og gjer
lesinga meir meiningsfylt for dei Paring denne maringten bind ein avkodinga og forstaringinga saman paring
ein naturleg maringte fraring foslashrste stund av
Aring ta utgangspunkt i spraringklydane naringr ein avkodar er likevel ei slitsam og
ressurskrevjande oppgaringve Ein slik arbeidsmaringte stiller ogsaring store krav til korttidsminnet
Kognitive ressursar blir bundne opp til lyderingsprosessen og det garingr ut over
forstaringingsprosessen Men gradvis laeligrer eleven aring kjenne igjen og uttale konsonantopphopingar
(feks tr kr pr etc) og hanho kan kjenne igjen omkode og binde saman stoslashrre
ortografiske einingar for eksempel stavingar forstavingar endingar og hoslashgfrekvente
ortografiske moslashnster Sjoslashlv om dette er ei laeligringsoppgaringve som ikkje skaper vanskar for elevar
flest treng mange elevar eksplisitt instruksjon i aring kjenne igjen og uttale meir komplekse
grafem og stoslashrre ortografiske moslashnster Gode lesarar har allsidige ortografiske kunnskapar i
mentalt leksikon som dei nyttar i samband med synteseprosessen Daringrlege lesarar manglar
ofte slike kunnskapar og daring maring avkodinga byggje paring ei strevsam grafem-fonem-omkoding
med paringfoslashlgjande samanbinding av fonema Dette er ein teknikk som nok kan fungere ved
korte og lydrette ord men metoden hindrar tileigninga av meir effektiv synteseferdigheit og
gjer det vanskeleg aring laeligre den ortografiske avkodingsstrategien (Hoslashien og Lundberg 2000
2012)
Som nemnt tidlegare viser forsking at lydbindingsmetoden er aring foslashretrekkje som
metode i den foslashrste leseundervisninga Med utgangspunkt i ein omfattande metaanalyse
konkluderer National Reading Report (2000) med at systematisk og eksplisitt bruk av den
fonologiske metoden gir best laeligringsresultat uavhengig av intelligens sosio-oslashkonomisk
bakgrunn eller spraringklege faktorar Gode forslag til oslashvingsoppgaringver som kan fremje
avkodingsprosessen finst blant anna hos Engen (2001 2002) Lundberg og Herrlin (2008) og
Santa (2005)
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er alvorlege fonologiske vanskar Dyslektiske
elevar kjem ofte til kort tidleg i leseopplaeligringa i samband med innlaeligring av grafem-fonem-
omkodinga Likevel ser vi at mange dyslektikarar nyttar lydering eller bokstavering naringr dei
avkodar ukjende ord Nokre ser ut til aring vere fikserte i lyderingsstrategien sjoslashlv om dei ikkje
meistrar denne strategien saring godt som venta ut fraring alderen Lovett et al (2000) fann at ein
kombinasjon av lydmetoden og ein analytisk metode gav betre ordlesingsferdigheit blant
lesesvake elevar jamfoslashrt med bruken av berre eacutein lesemetode
Elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan ofte moslashte ord i leseteksten som dei
ikkje forstaringr fordi dei ikkje kjenner omgrepet Det gjer syntese-prosessen vanskeleg fordi den
Logos Logometrica AS
Handbok
133
ikkje kan understoslashttast av semantiske haldepunkt Det finst komputer-baserte program som
ein kan nytte for aring oslashve inn fonemisk medvit (Olson 1997 Wise og Olson 2005 Wise et al
1998)
265 Tiltak ved daringrleg fonologisk korttidsminne
Deltest 10 (oppgaringvesett 2) og deltestane 7 og 8 (oppgaringvesett 3) kartlegg fonologisk
korttidsminne Fonologisk korttidsminne blir ogsaring kartlagt i oppgaringvesett 1
Godt fonologisk korttidsminne er viktig baringde i samband med avkodings- og
forstaringingsprosessen For elevar med daringrleg korttidsminne boslashr tiltaka primaeligrt garing ut paring at ein
legg leseoppgaringvene slik til rette at dei stiller minst mogeleg krav til korttidsminnet
Lyderingsmetoden stiller store krav til korttidsminnet naringr ein avkodar rdquolangerdquo ord Daring kan det
vere foslashremaringlstenleg aring dele dei lange orda inn i mindre ortografiske segment
Eit hovudkjenneteikn ved dysleksi er daringrleg fonologisk korttidsminne For
dyslektikarar blir det derfor lettare aring avkode ord om vi deler desse inn i stoslashrre ortografiske
moslashnster enn berre i enkeltgrafem (Searls 1985)
27 Tiltak som fremjar ortografisk avkodingsferdigheit
Det er ikkje nok aring laeligre ei ferdigheit den maring ogsaring automatiserast Dette gjeld i hoslashgaste grad
for avkoding Det som karakteriserer gode lesarar er at dei har tileigna seg ei rekkje parate
ordbilete som dei kan identifisere hurtig og korrekt Dermed blir ikkje kognitive ressursar
bundne opp til sjoslashlve avkodingsprosessen men kan nyttast til forstaringingsprosessen Maringlet med
lesinga er aring forstaring kva som staringr skrive
Ortografisk ordavkoding byggjer paring at lesaren maktar aring knyte assosiasjonar mellom
dei ortografiske og fonologiske representasjonane til ordet Dersom lesaren ikkje forstaringr
meininga med ordet som skal lesast blir det vanskeleg aring etablere ein sikker assosiasjon
mellom desse representasjons-formene Forsking har vist at dersom den fonologiske
representasjonsforma til ordet er lite distinkt vil dette kunne medfoslashre vanskar med aring etablere
slike assosiasjonar For eksempel har Elbro et al (1998) paringvist at dei ordlesingsproblema som
enkelte elevar har kan forklarast med at dei uttaler orda paring ein lite distinkt maringte Ein elev som
seier espert i staden for rdquoekspertrdquo og diekte i staden for rdquodirekterdquo vil sannsynlegvis faring
problem med aring avkode desse orda korrekt
Hos dei fleste lesarane skjer det ein naturleg overgang fraring fonologisk lesing til
ortografisk lesing (Ehri 2005 Share og Stanovich 1995) Sjoslashlve strategien eleven bruker ved
fonologisk lesing gir auka fokus paring den ortografiske strukturen som ordet har og dermed ligg
forholda til rette for memorering av den ortografiske kunnskapen som er foslashresetnaden for
effektiv ortografisk lesing Nokre lesarar baringde barn og vaksne treng likevel spesiell hjelp til
aring oppdage ortografiske strukturar Dei maring bli bevisste om at ord er oppbygde av bestemte
bokstavsekvensar og at kunnskap om slike bokstavsekvensar kan utnyttast ved gjenkjenning
og avkoding av nye og ukjende ord Lesesvake elevar treng ofte eksplisitt trening for aring
tileigne seg ortografisk medvit Naringr den lesesvake har faringtt denne innsikta har hanho ein
nyttig reiskap for aring tileigne seg parate ordbilete Eit ukjent ord blir ikkje saring vanskeleg aring
avkode dersom lesaren kjenner att ortografiske strukturar i ordet Ortografisk medvit er ein
viktig foslashresetnad for aring oppnaring god ortografisk leseferdigheit (Foorman 2003 Gabrielsen
Heber og Hoslashien 2008)
Foslashresetnaden for at ein lesar skal meistre ortografisk ordavkoding er at hanho kan
kjenne igjen mange ord hurtig og korrekt Vi skal her nemne nokre tiltak som kan auke talet
Logos Logometrica AS
Handbok
134
paring parate ordbilete Det er viktig aring oslashve inn parate ordbilete paring ein maringte som mest mogeleg
legg vekt paring leik slik at ein unngaringr unoslashdig mekanisk terping Her er nokre oppgaringver som kan
nyttast i denne samanhengen Dei oppgaringvene som det er foslashremaringlstenleg nytte er knytte til
alder
271 Ordkort
Ei oslashving som har vist seg aring fungere svaeligrt bra for lesesvake elevar er ordkort Det blir laga
fleire ord som elevane skal laeligre aring kjenne att som parate ordbilete Orda blir skrivne med
trykkbokstavar paring pappbrikker (4 x 4 cm) og i starten blir det arbeidd med aring kjenne att desse
orda Utgangspunktet er at eleven skal laeligre aring kjenne att orda som ordbilete men denne
laeligringa byggjer paring noslashye instruksjon fraring laeligraren si side der vedkommande viser korleis
bokstavsekvensen i ordet dannar grunnlag for gjenkjenninga
Ein boslashr med vilje unngaring at eleven proslashver aring kjenne att ordet med utgangspunkt i meir
eller mindre tilfeldige visuelle saeligrtrekk (logografisk lesing) Det er derfor mest
foslashremaringlstenleg at dei orda som ein vel ut til trening ikkje avvik saring mykje fraring kvarandre
ortografisk sett Dermed moslashter eleven meir krevjande oppgaringver med tanke paring aring skilje orda ut
fraring grafemiske forskjellar
Orda kan saring delast i to bunker der laeligrar og elev presenterer eit ord om gongen for
kvarandre Naringr laeligraren les kortet til eleven er det eleven som vurderer om svaret er korrekt
Naringr laeligraren held fram kortet sitt kjem turen til eleven No er det laeligraren som avgjer om
svaret er korrekt For aring skape spenning kan laeligraren frivillig lese feil nokre gonger Dette
skjerpar eleven slik at hanho maring foslashlgje noslashye med om laeligraren les korrekt
Mange av dei hoslashgfrekvente orda er ikkje lydrette (for eksempel meg eg her)
Slike ord maring ein laeligre som parate ordbilete Ulike teknikkar kan takast i bruk for aring lette denne
laeligringsprosessen (Lundberg og Herrling 2008)
272 Memoryspel
Arbeid med memoryspel har vist seg aring gi gode resultat naringr ein skal oslashve inn parate ordbilete
(Hoslashien 1999 2007b) Kort fortalt garingr memoryspelet ut paring at to og to brikker med det same
ordet blir lagt ned paring bordet med ordet vendt mot bordplata Talet paring ordbilete kan variere
ofte fraring 5 til 8 par Kva for ord som blir brukte avheng av kor gammal eleven er og kva for
interesser hanho har
Naringr laeligraren skal velje ordpar kan hanho leggje inn ord som liknar kvarandre noko
som skjerper evna som eleven har til aring sjaring (for eksempel rdquosterkrdquo-rdquostrekrdquo rdquosolrdquo-rdquolosrdquo etc) Det
kan ogsaring vere foslashremaringlstenleg aring velje ord som eleven ofte forvekslar for eksempel rdquoingenrdquo-
rdquoigjenrdquo rdquofaringrrdquo-rdquofraringrdquo etc Ein annan variant er aring bruke stavingar i staden for ord
Spelet fungerer slik Eleven trekkjer to kort og les hoslashgt kva som staringr skrive paring korta
Dersom dei er like faringr eleven eit stikk og legg dette til side og faringr trekkje to nye kort
Dersom dei er forskjellige legg hanho korta tilbake paring same staden paring bordet Daring gjeld det
for spelarane aring hugse kvar dei respektive orda er plasserte No er det laeligraren (eller ein annan
elev) sin tur til aring trekkje Slik held spelet fram til alle stikka er tekne Vinnaren er den som faringr
flest stikk
For aring variere kan ein lage fleire variantar av spelet Det gir ogsaring oslashving paring fleire ord Det er
ikkje vanskeleg for laeligraren aring leggje forholda slik til rette at eleven vinn og nettopp denne
opplevinga av aring vinne er avgjerande for aring auke motivasjonen og styrkje sjoslashlvbiletet
Betydninga av aring meistre kan knapt nok overvurdast
Logos Logometrica AS
Handbok
135
Ogsaring foreldre til lesesvake elevar kan ein instruere i bruken av memoryspelet og
dermed kan eleven faring ekstra oslashving heime Ord som elevane oslashver inn isolert boslashr snart nyttast i
samanhengjande tekst Teksten boslashr vere lett slik at eleven greier aring avkode den Det betyr at
teksten ikkje boslashr innehalde meir enn 10 ord som eleven maring avkode fonologisk
(McGuinness 2004b)
Ordmemoryspelet rdquoHuskesnurdquo inneheld 288 hoslashgfrekvente ord og ortografiske
moslashnster Bruken av Ordmemory vil gjere det lettare aring tileigne seg hoslashgfrekvente ord og
ortografiske moslashnster (Hoslashien 2014)
273 Lydboslashker og Daisy-boslashker
Det finst i dag ei rekkje lydboslashker paring CD i tillegg til eit aukande tal med boslashker til MP3-
spelarar og lesebrett Dermed er det aring lytte til lydboslashker i ferd med aring bli daglegdags og vanleg
Mange lyttar til lydboslashker mens dei kjoslashrer bil gjer husarbeid ogeller anna tilfeldig arbeid
Derfor blir bruk av lydboslashker ikkje lenger eit stigmatiserande kompensatorisk hjelpemiddel
men noko som alle kan nytte For aring auke leseflyten foslashlgjer eleven med i teksten mens hanho
lyttar Fordelen med slik trening er at eleven omgaringande faringr tilgang til ein korrekt uttale av dei
orda som hanho ikkje sjoslashlv er i stand til aring avkode og samtidig faringr eleven hoslashgre korleis
teksten skal lesast med god intonasjon og trykklegging
Huseby kompetansesenter har eit landsdekkjande ansvar for utvikling produksjon og
distribusjon av laeligremiddel til ungdomstrinnet og vidaregaringande skole Lydboslashker blir
distribuert i hovudsak i DAISY-formatet eit lydbokformat som tilbyr svaeligrt gode sjansar for
navigasjon i laeligrestoffet Senteret laringner ogsaring ut boslashker til synshemma elevar lesehemma elevar
i tillegg til elevar med nedsett roslashrsleevne (sjaring nettsida httpwwwstatpednohuseby for meir
informasjon)
Lydbokforlaget er den stoslashrste utgivaren av lydboslashker paring CD og kassett i Noreg For 20
aringr sidan gav Lydbokforlaget ut den foslashrste lydboka si - ein smaringlaringten start med to utgivingar det
foslashrste aringret I dag har katalogen meir enn 1000 titlar Fraring kassettsamlingar har produksjonen
garingtt via CD til ogsaring aring inkludere MP3-filer som blei lanserte tidlegare i aringr Lydbokforlaget har
boslashker innan eit breidt litteraeligrt spekter slik som opplesingar av romanar krim og spenning
biografiar og lyrikk (sjaring nettsida skolelydbokno for meir informasjon)
Forsking viser at lydboslashker og CD-rom er gode hjelpemiddel for vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004)
274 AMIS
AMIS er eit program som kan nyttast for aring lese DAISY digitale lydboslashker AMIS har open
kildekode og kan nyttast fritt AMIS er laga av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og
prgrammet kan installerast og nyttast paring eige ansvar
275 Dataprogram
Det er utvikla dataprogram som gir eleven betre leseferdigheit (National Reading Report
2000) Det finst mange hoslashve til individuelt tilpassa opplegg Det er mogeleg aring justere
opplegga heile tida etter kvart som eleven gjer framgang og faringr nye behov og det er ein stor
fordel at eleven stadig kan faring informasjon om resultata sine
Lesing med datahjelp krev at eleven kontinuerleg overvaker si eiga lesing Hanho maring
heile tida vurdere om det er behov for hjelp fraring den syntetiske stemma Dei fleste lesesvake
elevane manglar strategi her Dei hoppar berre over dei vanskelege orda og haringper paring at det
Logos Logometrica AS
Handbok
136
skal ordne seg Her maring elevane oslashve seg for aring kunne utnytte talehjelpa best mogeleg Ein slik
maringte aring oslashve paring kan stimulere den reflekterande evna noko som igjen kan ha verknad langt
utanfor den aktuelle leseoppgaringva Det blir sposlashrsmaringl om aring bryte ei passiv og oppgitt haldning
og innsjaring at ein har kontroll og kommando over sin eigen leseprosess
Datatrening foslashrer til at det blir lese samanhengjande sjoslashlvvalde og meiningsberande
tekstar Det blir sett fokus paring tyding innhald og meining og biproduktet er hjelp opplaeligring
og oslashving i ordavkoding Og det er slik leseprosessen utviklar seg hos normallesarar Her
utstyrer vi dei svake lesarane slik at dei kan overvinne problem med ordavkodinga problem
som elles ville ha hindra meiningsfull lesing (Wise King og Olson 2000)
Talesyntese gir syntetisk talestoslashtte naringr ein avkodar ord Lesaren vel tekst fraring ein meny
Teksten kjem paring dataskjermen Naringr lesaren kjem til eit ord som er vanskeleg aring identifisere
kan han be om hjelp ved aring markere ordet Daring kjem det lys paring ordet samtidig som ei syntetisk
stemme uttaler det Her kan anten heile ordet bli presentert med ein gong eller ein kan berre
gi delar av ordet som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem Fordelen med
syntetisk tale er at saring aring seie alle orda i dei tekstane som blir mata inn i maskinen kan bli
uttalte utan at ein treng aring vente Dette gjer at lesaren kan faring effektiv hjelp under lesinga sjoslashlv
om stemmen er kunstig
Voxit Budgie (Pro v 20) er eit dataprogram som gjer om digital tekst til tydeleg og
naturleg tale Med Voxit Budgie kan ein lese tekstar for eksempel studiemateriell direkte fraring
innskanna dokument Alt som trengst er ein tekstfangar eller skanner (C-Pen-10) med eit
OCR-program (eit program som gjer om innskanna tekst til redigerbar tekst)
Ein PC kan registrere og lagre dei orda som eleven har valt aring markere og i tillegg faring
med kor lang tid det tok aring lese tekstsida kor mange ord som blei markerte paring kvar side og
kva for ord Ein viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesinga sin
Det finst ingen ord som ikkje lett og raskt kan identifiserast Ved vanlege tekstar er risikoen
stor for at den dyslektiske eleven moslashter ord som han ikkje heilt greier aring lese
For det andre kan ein datamaskin gi den dyslektiske eleven hoslashve til aring lese tekstar som
ligg over det han eigentleg meistrar i lesing men som naringr det gjeld innhald er meir tilpassa
det nivaringet eleven er paring Praktisk talt kan kvar tekst som helst scannast inn i maskinen med
bilete og diagram Paring den maringten kan den syntetiske talen bli eit kompenserande hjelpemiddel
utanfor skolen for dyslektikaren
Mange lesesvake baringde barn og vaksne opplever trening paring datamaskinen som meir
spennande og utfordrande enn trening med anna meir tradisjonelt materiell Maskinen gir
raske tilbakemeldingar og viser aldri at den blir oppgitt og lei naringr elevane svarer feil (det er
ikkje alltid at vi klarer aring skjule slike reaksjonar for elevane) Vi vil anbefale at ein tek i bruk
og utnyttar dei sjansane som datamaskinen gir til variert og systematisk trening
Det er viktig aring understreke at all trening i ferdigheit maring kombinerast med systematisk
omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Snow og Juel 2005) Maringlsetjinga er
integrasjon ikkje isolert drill av delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt
paring skriveaktivitetar og formell trening i rettskriving Skriving og lesing er ferdigheiter som
understoslashttar kvarandre og fremjar lese- og skriveferdigheita (Snow Burns og Griffin 1998)
Nedanfor har vi nemnt nokre av dei dataprogramma som kan fremje
talet paring parate ordbilete og god leseflyt
Aski Raski Sandnes Aski Raski
DrillPro Skrive- og lesetreningsprogram Fagbokforlaget
e-Lector Langhus De Bono Consulting
LingDys LingIT AS
Logos Logometrica AS
Handbok
137
LesetreetSkoleprogrammet Genely
Memoryspillet Huskesnu Bryne Logomertica as
Magnimaster Norheimsund Magnimaster AS
Noslashkkel til Noreg Laeligringsdirektoratet
Ordlek CD-rom fraring NorMedia
Paring sporet av ordet Oslo VOX
Relemo Edward AS
Tempolex Ottestad Tempolex
Voxit Budgie Oslo Bojo as
Forsking viser at trening paring datamaskinen ogsaring aukar leseferdigheita blant vaksne med
lesevanskar (for oversikt sjaring Besser et al 2004) Val av program maring gjerast ut fraring nivaring og
alder Nokre vaksne vegrar seg for aring ta i bruk datamaskinen (Boslashyum og Oslashydvin 2003) Dette
maring ein ta omsyn til om ein vel aring ta i bruk dette hjelpemiddelet i undervisninga
Hos dyslektikarane og vaksne med lesevanskar er gjerne rettskrivingsvanskane
stoslashrre enn lesevanskane og sjoslashlv om dei etter kvart vinn over lesevanskane held ofte
rettskrivingsvanskane fram Dette kjem av at dei fleste dyslektikarane ikkje har eit indre
minnebilete av ordet som dei kan hente fram naringr ordet skal skrivast Det er ikkje vanskeleg aring
forstaring at ortografiske vanskar fyller skriveprosessen med ulyst og gjer sitt til at dyslektikarane
unngaringr skriveaktivitetar Men ogsaring her kan datamaskinen gi god hjelp Dei fleste databaserte
skriveprogramma kan kontrollere ortografien fortloslashpande og dermed slepp dyslektikarane
frustrasjonane paring grunn av mange stavefeil Nyare datateknologi har ogsaring gjort det mogeleg
for maskinen aring motta tale og deretter skrive ut den innlesne informasjonen med korrekt
ortografi
Mange dyslektikarar oppfattar datamaskinen som ein viktig og god ldquotreningskameratrdquo
Likevel vil vi minne om at maskinar har sine grenser Samhandling er eit vesentleg element i
skriftspraringkleg trening og datamaskinen er ein daringrleg samhandlingspartnar
28 Tiltak som fremjar leseflyt
Leseflyt blir definert som evna til aring kunne lese tekst hurtig og korrekt og med prosodi
(Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Hedenfalk Munck og Palm 2011 National Reading Report
2000) Automatisert ordavkoding er ein noslashdvendig foslashresetnad for aring kunne lese ein tekst hurtig
og korrekt Eit maringl paring leseflyt er kor mange ord pr minutt ein lesar les korrekt naringr hanho blir
presentert for ein aldersadekvat tekst Dersom orda blir lesne med mange feil og med daringrleg
prosodi indikerer dette at lesaren ikkje har tileigna seg noslashdvendig leseflyt Hos daringrlege
lesarar kan ein lett observere dette naringr dei les Lesinga kan best karakteriserast som
rdquoordplukkingrdquo og ofte kan ein tydeleg sjaring at dei roslashrer leppene under leseprosessen
I leseundervisninga har ein lagt lite vekt paring leseflyt samanlikna med
avkodingsferdigheit og leseforstaringing Denne mangelen paring instruksjon for aring fremje leseflyt hos
elevane er ifoslashlgje forskarar ei hovudaringrsak til at saring mange barn unge og vaksne skaringrar daringrleg i
lesing (Besser et al 2004 Kuhn og Stahl 2004)
Leseflyten avheng ikkje berre av kor godt lesaren les men av kor vanskeleg teksten er
og kva erfaringsbakgrunn hanho har Naringr ein skal kartleggje leseflyten maring ein derfor vurdere
om teksten er adekvat ut fraring den avkodingsferdigheit og erfaringsbakgrunn som lesaren har
Logos Logometrica AS
Handbok
138
Leseflyten tileignar ein seg gradvis over tid gjennom omfattande trening i aring lese Eleven maring faring
rikeleg med sjansar til aring lese tekstar som baringde vekkjer interesse og har passe vanskegrad med
tanke paring avkodingsprosessen
National Reading Report (2000) omtaler to hovudformer for lesetrening som er blitt
brukte for aring fremje leseflyten ulike former for assistert hoslashgtlesing og frilesing (stillelesing)
og konkluderer med at assistert hoslashgtlesing gir best laeligringsresultat Med assistert hoslashgtlesing
meiner vi at eleven blir rdquoovervaka rdquo av ein laeligrar eller ein annan lesekunnig person som baringde
kan vere ein god lesemodell for eleven og gi hanho noslashdvendig hjelp og stoslashtte under
leseprosessen Det som kjenneteiknar frilesing er at leseaktiviteten er frivillig valt av eleven
og at ulike former for lesestoff blir nytta
Naringr det gjeld dyslektikarar og vaksne med lesevanskar finn ein ofte at dei har store problem
med aring oppnaring god leseflyt Det er derfor viktig aring leggje stor vekt paring aktivitetar som fremjar
leseflyten (Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008) Vi skal her peike paring nokre tiltak som er
relevante i den samanhengen
281 Assistert hoslashgtlesing
Laeligrarassistert hoslashgtlesing
Hoslashgtlesing er eit viktig verkemiddel for aring fremje leseflyten Barn som skal oslashve seg paring aring lese
flytande maring foslashrst faring erfaring som viser korleis flytande tekst hoslashyrest ut I mange tilfelle er det
foslashremaringlstenleg at laeligraren foslashrst les teksten hoslashgt for eleven med god prosodi Paring den maringten
fungerer laeligraren som ein god modell for eleven Tekstar som skal nyttast ved lesetrening maring
veljast ut slik at dei er tilpassa det nivaringet eleven har naringdd i lesing Det er spesielt viktig at
teksten ikkje er for vanskeleg I utgangspunktet boslashr eleven kjenne igjen ca 90 av orda i
teksten som parate ordbilete Dei andre orda boslashr heller ikkje vere saring vanskelege at eleven
ikkje kan avkode dei ved hjelp av den fonologiske strategien eventuelt med stoslashtte fraring
kontekstuelle haldepunkt Laeligraren faringr hjelpe til dersom orda i teksten ikkje er lydrette Ikkje
lydrette ord boslashr danne grunnlag for spesiell merksemd og trening for eleven slik at dei kan
tileignast som parate ordbilete (sjaring kapittel 26)
Lesinga startar med at laeligraren les eit tekstavsnitt for eleven Deretter les laeligrar og elev teksten
unisont Til sist les eleven teksten aleine men laeligraren gir hjelp dersom det er ord eleven ikkje
kan avkode eller om eleven har daringrleg prosodi
Parlesing
Parlesing har vist seg aring vere ein effektiv metode for aring auke leseflyten Parlesing kan ogsaring
utfoslashrast av to elevar som les veksjoslashlvis Den som ikkje les er laeligraren som foslashlgjer med og
kontrollerer om rdquolesarenrdquo gjer nokre feil Dersom det er oslashnskjeleg kan lesetida registrerast
ved hjelp av stoppeklokke Mange lesesvake elevar synest det er motiverande aring registrere
framgangen i lesetempoet Eleven faringr eit eige skjema som hanho sjoslashlv kan fylle ut med
korrekt lesne ord og tid brukt for aring lese teksten Resultata kan deretter overfoslashrast til eit
frekvensdiagram som reint visuelt viser framgangen Mange elevar er vel kjende med slike
skjema fraring idrettstrening og dermed synest dei det er toslashft aring nytte tilsvarande prosedyre ved
lesinga
Repetert lesing
Ein metode som blir nytta for aring auke leseflyten er repetert lesing Repetert lesing refererer til
at eleven les same teksten om igjen fleire gonger Generelt er effekten av repetert lesing god
Logos Logometrica AS
Handbok
139
men utbyttet vil sjoslashlvsagt variere fraring elev til elev Nokre elevar synest at repetert lesing blir
keisamt og lite motiverande Dei kjenner igjen stoffet og innhaldet i sjoslashlve lesinga
representerer daring ikkje noko nytt Dette kan ein delvis unngaring ved at ein gjer mindre
forandringar i teksten slik at eleven ikkje kan oppnaring korrekt avkoding berre ved aring stole paring
minnefunksjonen Ein boslashr ta omsyn til dette naringr ein vel tekstar og ved for eksempel aring ta i
bruk boslashker med mange gjentakingar Fleire forlag har no eit stort utval av smaringboslashker og
mange av dei byggjer paring repetisjonsprinsippet I boka rdquoMidt paring svarte nattardquo startar kvar side
slik rdquoMidt paring svarte natta frakta Hemmeleg Agent hellip ein pakke helliprdquo Eit anna aktuelt rdquotriksrdquo
for aring hindre at repetert lesing blir keisam kan vere aring lese teksten med forskjellige stemmer ndash
vere sint kviskre ha latterstemme etc (for meir informasjon sjaring Engen 2003a 2003b)
For mange elevar har repetert lesing ein positiv innverknad paring leseflyten For aring gjere
repetert lesing meir motiverande kan ein leggje inn eit element av konkurranse i lesinga
Oppgaringva er aring sjaring om repetert lesing gir framgang og foslashrer til faeligrre lesefeil (dette kontrollerer
laeligraren) og auka lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke) Skal denne
metoden fungere er det viktig at laeligraren vel ut omfang innhald og tekstvanskegrad med
omhug Lesesvake elevar har lett for aring gi opp dersom stoffet blir for vanskeleg Daring er det betre
aring starte med for lett lesestoff
Veksellesing
Veksellesing refererer til at baringde laeligrar og elev er involverte i lesinga Utgangspunktet er at dei
har den same teksten og at teksten er valt ut noslashye slik at den hoslashver for vedkommande elev
Det er viktig at laeligraren startar med aring lese ei eller to sider fraring boka og ser til at lesetempoet er
tilpassa eleven slik at eleven kan foslashlgje med i teksten sin under leseprosessen Etter at
laeligraren har lese 1-2 sider foslashreslaringr han at no skal eleven lese litt sjoslashlv kanskje to-tre linjer
eller berre nokre faring ord dersom eleven har store vanskar No faringr laeligraren elevrolla nemleg aring
foslashlgje med i teksten som eleven les Denne veksellesinga held fram men gradvis minskar
laeligraren omfanget av lesinga si mens eleven les meir
Det kan ogsaring gjerast avtale om at laeligrar og elev skal lese nokre linjer kvar Saring kjem det
stadiet eleven liker best og som gir stoslashrst sjanse for leik og variasjon Daring blir laeligrar og elev
einige om at laeligraren les saring mange linjer han vil og ofte stoppar laeligraren lesinga midt i ei
setning Eleven skal daring straks halde fram lesinga saring lenge hanho oslashnskjer Naringr eleven stoppar
er det laeligraren sin tur Slik held dei fram til teksten er lesen
Det er viktig at eleven sjoslashlv faringr velje kor mykje hanho skal lese Daring tek ein omsyn til
dagsform og motivasjon Dersom eleven berre vel aring lese korte tekststykke maring laeligraren proslashve aring
finne fram til kvifor dette skjer Nokre gonger kan det vere at eleven proslashver aring lure seg unna
Daring kan laeligraren sjoslashlv lese korte avsnitt slik at eleven oftare maring lese sjoslashlv Men dersom eleven
gjer det saring godt hanho kan men er troslashtt og umotivert faringr eleven hjelp ved at laeligraren les
mykje og at eleven slepp med aring lese lite Erfaringar viser at det er sjeldan at eleven ikkje
foslashlgjer med i teksten dersom laeligraren vel tekstar som fangar interesse og tekstar som har ein
vanskegrad som er tilpassa eleven
Korlesing
Korlesing er ein annan variant for lesetrening som mange lesesvake elevar synest er ufarleg
og dermed akseptabel Ved korlesing les ei heil gruppe av elevar same teksten samtidig
Dermed skil ikkje den lesesvake eleven seg ut men faringr tilbakemelding fraring dei andre naringr det
kjem eit ord hanho ikkje kjenner igjen Med utgangspunkt i den teksten som er lesen dukkar
det opp mange sjansar til aring snakke om teksten forklare ord og omgrep som er ukjende
reflektere over teksten osv
Logos Logometrica AS
Handbok
140
Lesefadderordning
Ved lesefadderordninga les eldre lesesvake elevar for yngre lesesvake elevar (Frost 2003) Ein
lesesvak elev paring trinn 4 kan faring i oppdrag aring lese hoslashgt for ein yngre elev for eksempel ein elev
paring trinn 1 Det maring vere dei smaring som vel boslashkene og dei store maring faring hoslashve til aring foslashrebu seg slik
at dei les tekstane paring ein god maringte med korrekt trykklegging og intonasjon
Den store utfordringa ein staringr overfor naringr ein moslashter dei elevane som strever med
lesinga er aring finne boslashker ogeller andre tekstar som kan vere spennande interessante
morosame og ikkje minst overkomelege Spesielt er det viktig at desse elevane oppdagar og
opplever kommunikasjonsaspektet ved lesinga Ein maring foslashlgjeleg leggje vinn paring aring velje tekstar
(baringde til treningsoslashktene og vanleg undervisning) som er tilpassa spraringklege ferdigheiter
bakgrunns-kunnskapar og interesser som eleven har Ogsaring foreldra kan hjelpe til i samband
med veksellesing og korlesing Dei boslashr daring paring foslashrehand faring konkrete raringd om korleis dei kan
arbeide med desse metodane (Engen 2003b)
282 Frilesing
Gode lesarar les mykje og dermed blir dei stadig betre Elevar med lesevanskar unngaringr
leseaktivitetar og dermed faringr dei heller ikkje den treninga dei treng for aring overvinne
lesevanskane Forsking viser at det gir godt utbytte dersom ein set av for eksempel 3-4 timar i
veka i 4-8 veker (Torgesen 2005) Ogsaring foreldra kan aktiviserast ved aring lese saman med barnet
sitt og samtale om innhaldet i tekstane Frilesing byggjer paring at skolen har tilgang til rikeleg
med lesestoff (boslashker blad etc) Som tidlegare nemnt er det svaeligrt viktig at elevane finn
lesetekstane spennande og interessante Maringlsetjinga maring derfor vere at det i kvart klasserom er
eit rikeleg utval av lesestoff som dekkjer ulike interesseomraringde og varierer med omsyn til
vanskegrad
Frilesinga garingr vanlegvis foslashre seg som stillelesing Naringr det gjeld stillelesing fann
National Reading Report (2000) at denne gir auka vokabular og betre leseforstaringing hos elevar
som avkodar bra Naringr det gjeld elevar med daringrleg avkodingsferdigheit kunne det ikkje
paringvisast at stillelesing gav betre leseflyt eller auka leseforstaringing
29 Tiltak som fremjar leseforstaringing
Deltest 1 og deltest 2 (i begge oppgaringvesetta) gir informasjon om kva eleven maktar i
leseforstaringing og lytteforstaringing
Leseforstaringinga byggjer paring det same spraringklege fundamentet som lytteforstaringinga men
har komponentar som ikkje inngaringr i lytteforstaringinga Vi har i dette kapitlet primaeligrt retta
soslashkjelyset paring leseforstaringinga men mange av dei tiltaka som blir omtalte her kan ein ogsaring nytte
ved daringrleg lytteforstaringing (Austad 2003 Cain og Oakhill 1998 Serafini 2004 Westby 2005)
291 Automatisert ordavkoding
Ein laeligrar boslashr vere merksam paring lesarar som skaringrar adekvat med omsyn til leseflyt men som
har daringrleg leseforstaringing Dette kan komme av at dei opplever hoslashgtlesinga som stressande og
at dei bind opp kognitive ressursar for aring oppnaring god hoslashgtlesing Dette gir negativt utslag paring
leseforstaringinga Ein kan undersoslashkje om saring er tilfelle ved aring kartleggje kva elevar oppnaringr i
Logos Logometrica AS
Handbok
141
leseforstaringing ved hoslashgtlesing og samanlikne det med resultata ved stillelesing Dersom dei
skaringrar daringrleg paring hoslashgtlesing men godt paring stillelesing kan dette indikere at avkodinga likevel
ikkje er tilstrekkeleg automatisert Dermed blir kognitive ressursar bundne opp til sjoslashlve
avkodingsprosessen og det faringr foslashlgjer for leseforstaringinga Elevar med minoritetsspraringkleg
bakgrunn kan ograveg faring vanskar med leseforstaringinga sjoslashlv om avkodinga fungerer bra Dette kjem
av at dei ikkje har faringtt tileigna seg tilstrekkeleg mange omgrep og at dei manglar relevante
bakgrunnserfaringar
Ein boslashr ikkje la desse elevane lese tekstar hoslashgt foslashr dei har faringtt rikeleg hoslashve til aring lese
tekstane i form av stillelesing Hoslashgtlesinga boslashr heller ikkje skje for heile klassen men i
mindre grupper kanskje i eacutein-til-eacutein-grupper (Adams 2004 Juel og Minden-Cupp 2004)
292 God omgrepskunnskap
Mange svake lesarar har eit lite utvikla ordforraringd fordi dei les lite og saknar gode strategiar
for aring utvikle ordforraringdet sitt (Hoslashigaringrd 2004) Dei er altsaring fanga i ein vond sirkel som kan vere
svaeligrt vanskeleg aring bryte Lesaren kan laeligre seg kva mange nye ord tyder dersom desse staringr i
ein meiningsfylt samanheng eller blir forklarte Hanho tileignar seg dei nye orda ved at dei
blir kopla saman med eigne erfaringar
Det er viktig at undervisninga gir lesarane ei open fleksibel og mangedimensjonal
haldning til spraringket slik at dei blir i stand til aring innsjaring at eit ord kan ha ulike tydingar alt etter
kva for kontekst det opptrer i Undervisninga maring ogsaring vekkje interessa hos elevane for nye
ord som dei stoslashyter paring i teksten I ei undersoslashking kom det fram at elevar gjennomsnittleg
laeligrer seg ca 3000 nye ord pr aringr (Dressler og Kamil 2006) Alle desse orda kan sjoslashlvsagt
ikkje laeligrast gjennom den undervisninga laeligraren gir Det meste maring elevane klare paring eiga hand
Eit viktig sposlashrsmaringl blir daring kva vi kan gjere for aring laeligre lesarane ein strategi slik at dei sjoslashlv
gjennom moslashtet med skriftspraringket utviklar ordforraringdet maksimalt
Ein vanleg framgangsmaringte ved innlaeligringa av nye ord har vore at laeligraren forklarer
orda foslashr eleven begynner med lesinga Ein boslashr likevel vere litt forsiktig med aring leggje for
mykje vekt paring denne framgangsmaringten Spesielt om ein loslashftar orda ut av samanhengen og
proslashver aring forklare dei er utbyttet ofte magert Dessutan om ein freistar aring forklare alle orda faringr
eleven inga oslashving i aring tileigne seg kunnskap om orda ut fraring innhaldet og oppbygginga av
teksten For dyslektiske elevar viser forskinga at ordforraringdet aukar mykje raskare dersom
tradisjonell definisjon av ordet blir erstatta med utdjupande forklaringar om kva ordet tyder
Denne framgangsmaringten er ogsaring mest gunstig for elevar med normal leseferdigheit (Foorman
et al 2003 Nagy og Scott 2004)
Elevar med dysleksi les lite samanlikna med jamaldringane sine Dermed mister dei
ogsaring hoslashve til aring byggje opp allsidige omgrep Forsking viser at skriftspraringket inneheld andre
omgrep enn dei ein tradisjonelt nyttar i munnlege samtalar Teksten gir ogsaring hoslashve til aring utvikle
nye skjema og erfaringsbakgrunnar Paring grunn av manglande leseerfaring vil dyslektikaren
heller ikkje tileigne seg denne kunnskapen Barn treng eit ordforraringd mellom 8 000-10 000 for
aring ha eit rimeleg godt utbytte av opplaeligringa naringr dei startar paring 1trinn i skolen (Hvenekilde et
a11996)
Mange minoritetsspraringklege elevar manglar eit godt eller like godt utvikla ordforraringd
som det vi finn hos majoritetsspraringklege elevar (Shanahan og Beck 2006) Dette kan bla
komme av manglande stimulering i foslashrskolealderen Omgrepsstimulering og spraringkleg
bevisstgjering i foslashrskolealderen har positiv innverknad paring vidare utvikling av
leseferdigheitene hos barn Ikkje minst er dette viktig for barn fraring spraringklege minoritetar Det
er ograveg behov for at personale i barnehage og helsestasjonar har verktoslashy for aring avdekkje og
foslashrebyggje spraringkvanskar og at dei har kompetanse til aring nytte slike hjelpemiddel
Logos Logometrica AS
Handbok
142
Mange minoritetselevar som startar i skolen med avgrensa kunnskapar i
majoritetsspraringket staringr dermed framfor ei formidabel utfordring naringr det gjeld aring tileigne seg
spraringkferdigheiter og skolefaglege kunnskapar paring andrespraringket (Lesaux og Geva 2006)
Skolen paring si side staringr ogsaring framfor store utfordringar naringr den skal leggje til rette for at
elevane tileignar seg noslashdvendig skolefagleg kunnskap samtidig som dei skal laeligre
andrespraringket (Francis et al 2006) Minoritetselevane maring ikkje berre ta igjen forspranget til
majoritetselevane dei maring ogsaring samtidig halde tritt med den utviklinga som majoritetselevane
har (Lesaux og Geva 2006)
Ifoslashlgje Baker (1996) kan det ta eitt til to aringr aring utvikle det daglegdagse spraringket mens det
tek fem til sju aringr aring utvikle spraringklege ferdigheiter som er vesentlege for skolefagleg suksess
Anna forsking viser at det kan ta mellom fem til ti aringr aring laeligre undervisningsspraringket i skolen
godt nok til aring delta paring linje med majoritetselevane (Egeberg 2007a)
Minoritetselevar meistrar ofte raskt den tekniske sida ved lesing (Lesaux og Geva
2006) Desse ferdigheitene oppnaringr dei ofte ifoslashlgje Hvenekilde et al (1996) sjoslashlv om
opplaeligringa foslashregaringr paring andrespraringket til elevane Problema melder seg likevel ofte naringr elevane
kjem opp paring eit hoslashgare trinn i skolen August og Shanahan (2006) hevdar at svaeligrt mange
minoritetselevar sjeldan naringr den leseforstaringinga som mange majoritetsspraringklege har Aring faring med
seg meiningsinnhaldet i teksten stiller langt stoslashrre utfordringar til lesaren enn aring meistre
teknisk lesing
293 Allsidige bakgrunnskunnskapar
Den bakgrunnskunnskapen som lesaren har med seg naringr han moslashter ein tekst er avgjerande for
om han skal oppfatte innhaldet av orda og meininga med teksten Bokstavar og ord har ikkje
noko innhald i seg sjoslashlv Det er foslashrst i moslashtet med ein meiningssoslashkjande lesar at orda faringr sitt
innhald Lesarane kan ikkje forstaring det dei les om dei ikkje kan knyte opplysningar i teksten til
bakgrunnskunnskapar som dei alt har
Aring foslashrebu lesestykka med samtalar der ein knyter dei til erfaringane som lesaren har
kjennest som aring sloslashse bort tid Men det er verkeleg ikkje tidsspille aring utvikle og aktualisere
foslashrestellingar og omgrep som hjelper lesaren med aring tolke teksten Det er aring gi lesaren eit
vegkart Lesesvake elevar ser ikkje alltid at det finst ein samanheng mellom det dei les og
det dei alt veit
Om elevane faringr bakgrunnsinformasjon om hovudpersonen eller dei viktigaste tankane i
ein tekst foslashr dei begynner aring lese minkar risikoen for at dei kjem paring feil spor eller blir forvirra
i lesinga I staden aukar sjansen for at dei skal forstaring forteljinga heilt og fullt
Dyslektiske elevar treng ofte spesiell hjelp til aring laeligre seg forskjellige strategiar for
leseforstaringing og dei maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike
sjekklister skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre
Naringr det gjeld elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn manglar dei ofte relevante
bakgrunnskunnskapar
Studiar viser at naringr minoritetsspraringklege elevar les tekstar med kjent kulturelt innhald
les dei betre enn om den kulturelle og sosiale konteksten er ukjend Kulturelt relevant
lesestoff kan generelt sett fremje leseforstaringing mens ukjent kulturelt stoff kan forstyrre
leseforstaringing og utvikling av leseferdigheiter (Goldenberg et al 2006) Mange
minoritetselevar moslashter skolen med ein annan kulturell erfaringsbakgrunn enn
majoritetselevane Dermed kan desse elevane ha saeligrlege utfordringar i forhold til tekstane i
skolen Dette forholdet maring laeligraren vere klar over og hanho maring soslashrgje for at det blir lagt vekt
paring det fleirkulturelle perspektivet i undervisninga
Logos Logometrica AS
Handbok
143
294 Metakognitive strategiar Naringr elevane faringr delta i tankevekkjande diskusjonar foslashr ei forteljing startar forstaringr dei ogsaring
betre at foslashremaringlet med lesinga er aring faring vite noko aring faring opplevingar og innsikt altsaring ikkje berre
lese orda i forteljinga Forsking viser at ogsaring foslashrskolelesarar kan oslashve seg opp til aring gjere
metakognitive refleksjonar av typen rdquoKvifor gjer eg detterdquo rdquoKvifor trur du vi gjer detterdquo
osv
Aring undervise om leseforstaringing er likevel ikkje lett Det finst no fleire undersoslashkingar
som direkte viser kva effekt metakognitive treningsprogram i strategiar har for aring fremje
leseforstaringing blant lesesvake barn unge og vaksne (Rhorer 2002) Vi skal her sjaring paring kor
viktige nokre av desse strategiane er
Innanfor dei forteljande tekstane kan ein lage eit kart over hendingane der
hovudpersonane og hendingane i ei aringrsakskjede blir teikna inn Slik kunnskap om sjoslashlve
strukturen i forteljinga grammatikken i forteljinga gjer det lettare for lesaren aring forstaring teksten
Kunnskap om korleis forteljinga er bygd opp kjem ogsaring til nytte naringr eleven sjoslashlv skal
komponere ei forteljing Det gjeld aring gi dei lesesvake elevane ei metakognitiv innsikt i den
strukturelle oppbygginga av ulike tekstar Forsking viser at systematisk undervisning i bruk
av grammatikken i forteljinga fremjar leseforstaringinga
Aring bruke visuelle representasjonar av hovudideane i forteljinga stille sposlashrsmaringl i
samband med teksten og gjere samanfatningar er eksempel paring metakognitive
forstaringingsstrategiar Mange elevar med lesevanskar har ikkje laeligrt seg dei forstaringingsstrategiane
som normale elevar tileignar seg gjennom vanleg klasseundervisning Derfor kan det vere
viktig og noslashdvendig aring inkludere tiltak som legg vekt paring leseforstaringing i eit treningsopplegg for
lesesvake elevar (Santa og Engen 2005) Eit slikt opplegg legg vekt paring ferdigheita til
aring oppsummere
aring stille sposlashrsmaringl
aring foslashreseie hendingar
aring dra slutningar
aring teste hypotesar
aring trekkje konklusjonar
Elevane maring faring mange sjansar til aring erfare at forskjellige noteringsteknikkar ulike sjekklister
skriving og samtalar med medelevar verkeleg hjelper dei til aring laeligre Spesielt vil det vere
viktig aring vise desse elevane at dei maring tilpasse lesemaringten sin til forskjellige teksttypar til
foslashremaringlet med lesinga og til korleis dei kan gjere dette
Sentrale stikkord her er medvit og styring Gode lesarar er fleksible og kan variere
tempo og avkodingsmetodar Naringr orda er kjende kan ein lese dei lett og naturleg paring grunnlag
av sikker kunnskap om orda I moslashte med ukjende ord leitar dyktige lesarar etter kjende
bokstavsekvensar ogeller meiningsberande einingar tek i bruk haldepunkt baringde i ordet og fraring
samanhengen det staringr i og sjekkar om dei har lese ordet riktig Eit slikt strategiskifte krev god
avkodingsferdigheit medvit og fleksibilitet Gode lesarar veit at dei kan velje mellom
forskjellige lesemaringtar Dei har kontroll over lesinga og veit kva dei skal vere spesielt
merksame paring naringr dei les ein tekst (Frost 2009)
Metakognitive prosessar blir foslashrst aktuelle naringr det oppstaringr problem Det foslashrste
metakognitive problemet gjeld altsaring aring vite naringr ein forstaringr og naringr ein ikkje forstaringr Neste trinn
er aring velje kognitive strategiar for aring loslashyse forstaringingsproblemet og no maringlet for lesinga Lesaren
maring faring rimeleg utbytte i forhold til dei ressursane som er sette inn
Typisk for mange dyslektikarar og daringrlege lesarar er at dei er passive og
ustrategiske Dei har ein paringfallande mangel paring sjoslashlvkontrollert og gjennomtenkt planlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
144
Tidlege pedagogiske nederlag og eit daringrleg sjoslashlvbilete kan vere bakgrunnen for slik passivitet
og hjelpeloslashyse (sjaring ogsaring Allard Rudquist og Sundblad 2009 Anmark og Refsahl 2010
Braringten 2007 Frost 2003 2009 Herrlin og Lundberg 2008)
295 Program som fremjar leseforstaringing Vi skal her gjere greie for tre program som forskinga viser er effektive med tanke paring aring fremje
leseforstaringinga (National Reading Report 2000) Eksplisitt undervisning Resiprokal
undervisning og laquoCRISS-programmetraquo Sistnemnde program har i loslashpet av ein to-aringrsperiode
blitt teke i bruk ved fleire skolar rundt om i landet Etter dei tilbakemeldingane vi har faringtt
fungerer idear fraring opplegget svaeligrt godt baringde for elevar i grunnskolen og i den vidaregaringande
skolen
Eksplisitt undervisning
Dette programmet er gjort greie for av Pearson og Leys (1985) Laeligraren garingr ut fraring ein spesiell
strategi for eksempel aring gjere slutningar og vel eit lesemateriell for aring laeligre bort denne
strategien Han viser sidan fire moment som ein skal bruke i lesinga
stille eit sposlashrsmaringl (i dette tilfellet eit slutningssposlashrsmaringl)
svare paring sposlashrsmaringlet noko som krev at ein les ei setning eller eit heilt stykke
finne stoslashtte i teksten for svaret
forklare korleis ein tenkte og resonnerte
Naringr laeligraren sjoslashlv noslashye har demonstrert desse fire momenta faringr eleven proslashve aring loslashyse problema
sjoslashlv gjennom aring svare paring dei to siste momenta (om kva for stoslashtte det finst for svaret og
korleis ein tenkte) Paring det neste trinnet kan laeligraren stille slutningssposlashrsmaringlet og peike paring kvar
i teksten den relevante informasjonen finst Eleven faringr likevel gi svaret Deretter foslashlgjer eit
trinn der laeligraren berre stiller sposlashrsmaringlet og eleven tek hand om dei resterande momenta (2)
til (4) Til slutt tek eleven ansvaret for heile sekvensen
I seinare utvikling av denne metoden har ein ogsaring eit moment der eleven faringr diskutere
erfaringar som liknar hendingar i teksten Han faringr ogsaring seie kva han trur skal komme etterparing
Ei undersoslashking av Hansen og Pearson (1983) viste at daringrlege lesarar paring trinn 4 hadde mykje
meir nytte av dette opplegget enn normallesarar som fann oslashvingane keisame
Resiprokal undervisning
Ein spesielt interessant metode for aring trene strategiar hos dyslektiske elevar og vaksne med
lesevanskar er resiprokal undervisning (Palinscar og Brown 1985) Denne metoden inneheld
to hovudmoment Den foslashrste gjeld innlaeligring og bruk av strategiar den andre komponenten
gjeld interaktiv dialog om teksten som blei lesen
Innlaeligring og bruk av strategiane
instruksjon i bruken av ulike forstaringingsstrategiar
stille sposlashrsmaringl om teksten
samanfatte teksten
Logos Logometrica AS
Handbok
145
foslashreseie kva som skal skje
evaluere det ein har lese
Interaktiv dialog
Leseforstaringinga blir betre dersom lesinga gir rom for interaktiv dialog mellom laeligrar og elev
om teksten og dei strategiane som blei brukte daring teksten blei gjennomarbeidd
Undervisninga begynner med ein diskusjon som ein laeligrar leier om kva slags problem
ein lesar kan moslashte naringr hanho skal freiste aring forstaring ein tekst Laeligraren forklarer kvifor dei fire
strategiane kan vere til hjelp Diskusjonen siktar mot eit metakognitivt medvit slik at eleven
kan styre og overvake si eiga leseforstaringing Det heile startar paring setnings- eller avsnittsnivaring og
laeligraren viser korleis strategiane fungerer Naringr elevane er klar over det heile faringr ein av dei
overta (det er den resiproke komponenten i metodikken) Laeligraren styrer sidan forsiktig og gir
feedback til den eleven som fungerer som laeligrar
Palinscar og Brown (1985) har gjennomfoslashrt fleire evalueringar av denne metoden og
funne signifikante forbetringar i leseforstaringinga hos elevane
CRISS-programmet
Eit av hovudprinsippa i prosjekt CRISS er aring erkjenne at elevane maring bli bevisste si eiga laeligring
Tankane ideane og metodane er derfor prega av at dei maring faring hoslashve til aring vere aktive og
handlande Det viktigaste er ikkje undervisninga til laeligraren men laeligringa hos elevane
Oppgaringva for laeligraren er aring laeligre elevane korleis dei kan bli gode til aring laeligre slik at dei etter kvart
kan ta stoslashrre ansvar for og styring over eigen laeligreprosess Samtidig som dette blir
understreka blir det ograveg lagt stor vekt paring det ansvaret laeligraren har for aring gjere det synleg for
elevane korleis dei kan tenkje og handle for aring kunne faring kontroll over og ta ansvar for eigen
laeligreprosess
Arbeidet med aring styrkje medvitet om eigen laeligreprosess utviklar ein gjennom samtalar
der laeligraren i alle fall i startfasen maring vere den aktive og styrande Ein sentral ideacute i prosjekt
CRISS er at laeligraren skal vere modell Han skal ikkje noslashye seg med aring fortelje elevane kva dei
skal gjere Han skal aktivt og konkret demonstrere korleis dei kan arbeide samtidig som han
viser korleis han stiller reflekterande sposlashrsmaringl undervegs (jf avsnittet om resiprok
undervisning) Deretter gir han elevane mange sjansar til aring proslashve ut arbeidsmaringtane i grupper
og individuelt og han oppfordrar dei til aring snakke om kva dei gjer og kvifor Samtidig som
laeligraren demonstrerer og legravet elevane gjere eigne erfaringar med forskjellige arbeidsmaringtar maring
han rette merksemda deira mot korleis dei sjoslashlv kan ta teknikkane i bruk og tydeleg la dei
erfare at desse teknikkane kan vere nyttige reiskapar for deira eiga laeligring Paring denne maringten
blir elevane bevisste om kva dei skal laeligre kvifor og korleis dei forskjellige strategiane og
metodane kan gjere det lettare for dei aring no konkrete laeligringsmaringl Maringlet er at elevane etter kvart
skal overta rolla til laeligraren
Dette er ikkje nye og revolusjonerande idear Ansvar for eiga laeligring er eit kjent
slagord Laeligringsstrategiane som for eksempel oppgaringver i ordassosiasjonar forklaringar paring
noslashkkelord forskjellige noteringsteknikkar og det aring teikne fraring ein tekst er arbeidsoppgaringver
som mange laeligrarar nok vil nikke gjenkjennande til I boka rdquoLaeligre aring Laeligrerdquo (Santa og Engen
2005) blir desse studietekniske arbeidsmaringtane sette inn i ei teoretisk ramme som gjer at vi
ikkje berre veit kva vi maring gjere men ogsaring kvifor det er foslashremaringlstenleg aring arbeide akkurat slik
Logos Logometrica AS
Handbok
146
296 Lesing av varierte tekstar
Automatisering av ordavkodinga blir tilegna gjennom mykje lesing av varierte tekstar tilpassa
eleven sin alder avkodingsferdigheit og ikkje minst interesse Nokr elevar les imidlertid ikkje
av rdquoeigen fri viljerdquo men bare naringr dei faringr rdquobeskjedrdquo om det Av og til kan det derfor vere
foslashremaringlstenleg at elevar ogsaring i vidaregaringande skole faringr leselekser Erfaring har vist at skolar
som arrangerer lesekonkurransar ogsaring faringr elevane til aring lese meir og variert Mange elevar har
dessutan opplevd at dei faringr god hjelp og rettleiing i val av relevant lesestoff av tilsette ved
biblioteket paring skolen
30 Tiltak ved rettskrivingsvanskar
Naringr rettskrivinga skal vurdast maring ein sjoslashlvsagt ta omsyn til kva vekt det er lagd paring
rettskrivinga i undervisninga paring alderstrinnet til eleven og hanshennar dialektbakgrunn
Mange skrivefeil som i fyrste omgang gjerne blir tolka som fonologiske forvekslingar
skyldest nettopp dialektforhold Slike stavefeil viser ikkje fonologiske vanskar men nettopp
at eleven fungerer godt fonologisk sett Eleven skriv rett lyd ut fraring sin artikulasjon av ordet og
det som er laeligrt i sambang med grunnleggjande bokstav-lyd assosiasjonslaeligring
Forsking av Tan et al (2005) blant barn som har kinesisk som skriftspraringk viser at
baringde fonologiske visuelle og semantiske prosesser er involverte i staveprosessen Dersom ein
sammenliknar lese- og rettskrivingsfeilane mellom spraringk som har meir eller mindre
transparent ortografi finn ein at det er mindre lesefeil blant dei transparente spraringka
samanlikna med skriftspraringk der grafem-fonem-relasjonane er meir komplekse Men dette
gjeld ikkje for rettskrivinga noko som indikerer at lese- og skriveprosessane til dels er
uavhengige (Caravolas 2005)
301 Ortografisk medvit
Ortografisk medvit refererer til det aring kunne kjenne igjen dei bokstavsekvensane som kan
nyttast i skriftspraringket for eksempel at vi finn bokstavsekvensen rdquongtrdquo i norske ord men ikkje
bokstavsekvensen rdquotngrdquo Mange elevar treng eksplisitt instruksjon i aring studere
bokstavoppbygningen til ordet Det finst rdquobokstavmoslashnsterrdquo som er legale i skriftspraringket men
dei maring ogsaring kjenne til at det er illegale bokstavmoslashnster som ikkje kan nyttast ved
rettskrivinga
302 Fonemanalyse
God fonemanalyse er viktig for rettskrivinga og fonemanalysen er avhengig av god ferdigheit
i fonetisk analyse Det viktig aring hjelpe elevane til aring hoslashyre forskjell mellom rdquolydlikerdquo fonem
(for eksempel y og i k og g b og p) I denne samanhengen kan det vere til hjelp for
eleven aring bruke artikulatoriske haldepunkt for aring understoslashtte den fonologiske analysen
303 Atomatiserte fonem-grafem assosiasjonar
Naringr ein arbeider med rettskrivingsferdigheiter vil det vere nyttig aring bevisstgjere samanhengen
mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav-ar) Sj-lyden kan i norsk realiserast ved hjelp av
bokstavkombinasjonane rdquosjrdquo som i rdquosjalrdquo rdquoskrdquo som i rdquoskirdquo rdquoskjrdquo som i rdquoskjorterdquo og rdquogirdquo som
i rdquogirordquo I tillegg uttaler ein del elevar ogsaring kj-ord med sj-lyd Vi bruker ogsaring eit og same
Logos Logometrica AS
Handbok
147
grafem (bokstav) for aring realisere fleire ulike fonem (lydar) rdquoGrdquo-bokstaven blir uttalt ulikt etter
kva for bokstav den staringr saman med for eksempel som j-lyd irdquogildrdquo og som k i rdquolangtrdquo
Paring same maringten som ein lyd kan skrivast paring ulike vis blir heller ikkje same bokstaven
alltid uttalt likt som rdquogrdquo i ingen inngang gild langt og smidig Det er viktig at eleven laeligrer
samanhengen mellom grafem og fonem baringde enkle og komplekse og korleis desse skal
skrivast (med ein eller fleire bokstavar) Slik kunnskap er noslashdvendig for god rettskriving
304 Grammatikalsk kunnskap
Elevar med rettskrivingsvanskar vil ha nytte av aring kunne ta i bruk grammatikalske reglar som
gir kunnskapar om den korrekte stavemaringten til ordet I den samanhengen er det viktig aring
kjenne til korleis substantiv og verb skal boslashyast og at dei kjenner reglane for naringr
boslashyingsmoslashnsteret ikkje foslashlgjer hovudregelen
305 Dobbel-enkelt konsonant
Naringr det gjeld uttalen av vokallyden kan ein skilje mellom ord alt etter om vokallyden blir
uttalt med lang eller kort lyd Hovudregelen ved korrekt skriving av ord er at det er enkel
konsonant etter lang vokallyd men dobbel konsonant etter kort vokallyd For eksempel hat-
hatt soslashk-soslashkk etc Men dessverre er det mange unntak naringr det gjeld denne regelen For
eksempel skriv ein at guten skal paring skolen sjoslashlv om a-lyden er kort Eleven boslashr ha kunnskap
om rdquohovudregelenrdquo men samtidig kjenne til at fleire ord ikkje foslashlgjer denne regelen Slike
ord maring oslashvast inn som parate ordbilete
306 Stavingar og morfem
Lesesvake elevar som har vanskar med fonemanalysen eller har daringrleg fonologisk
korttidsminne opplever gjerne at det er lettare aring ta utgangspunkt i stavingar naringr dei skal
skrive korrekt lange ogeller samansette ord Dei kan ha stor nytte av aring kjenne til at orda i stor
grad er bygde opp paring grunnmorfem forstavingar og endingar og eleven boslashr laeligre aring ta i bruk
denne kunnskapen Dersom eleven veit korleis ordet rdquosykkelrdquo skal stavast vil det vere lettare
aring skrive korrekt alle dei orda som har grunnmorfemet rdquosykkelrdquo i seg som for eksempel
rdquomotorsykkelrdquo rdquosykkelhjulrdquo osv
I mange ord inngaringr det hoslashgfrekvente ortografiske moslashnster som elevane boslashr laeligre for
eksempel leik heit fram rdquoberdquo og ing Dei fleste elevane tileignar seg lett kunnskapar
om ortografiske moslashnster naringr dei les same ordet fleire gonger mens andre elevar treng
eksplisitt instruksjon For desse elevane kan det vere foslashremaringlstenleg aring arbeide med aring finne
ortografiske moslashnster og rdquoord i ordrdquo
307 Tiltak som fremjar kunnskap om ordets ortografiske representasjon
Etter aring ha lese same ordet fleire gonger tileignar dei fleste elevane seg ortografiske
kunnskapar som gjer at dei kan avkode ord hurtig og korrekt Dyslektiske elevar har ofte store
problem med aring tileigne seg slike kunnskapar og dei treng derfor spesiell oslashving for aring tileigne
seg parate ordbilete Her er det gjort greie for nokre pedagogiske tiltak som kan hjelpe
lesesvake elevar til aring tileigne seg ortografiske kunnskapar
Logos Logometrica AS
Handbok
148
Rette fokus paring stavemoslashnsteret i ordet
Laeligraren forklarer eleven kor viktig det er aring studere noslashye korleis ordet er bygd opp av ein
bestemt bokstavsekvens og at kunnskapen om denne bokstavsekvensen er avgjerande for aring
kunne skrive ordet korrekt Fleire elevar med stavevanskar gjer ein altfor overflatisk
ortografiske analyse av strukturen i ordet noko som hindrar dei i aring tileigne seg godt
spesifiserte ortografiske representasjonar
Databaserte program
PC med tekstbehandlingsprogram og eventuelle tilleggsprogram har vist seg aring vere eit
foslashremaringlstenleg hjelpemiddel naringr ein skal skrive ein tekst Skriftbiletet er tydelegare og
bokstavtype og storleik kan justerast Eleven har hoslashve til aring redigere og saringleis gjennomarbeide
og systematisere teksten Verktoslashyfunksjonar som stavekontroll og synonymordbok kan vere
til god hjelp i tekstskapinga Mange opplever dessutan at dei blir meir spraringkleg medvitne naringr
dei veit korleis tekstbehandlingsprogrammet kan gi hjelp og dei kan utnytte dette
Det er etter kvart blitt vanleg at elevane har sin eigen berbare datamaskin For elevar med
rettskrivingsvanskar finst det fleire program som kan gi dei betre staveferdigheit men det er
viktig at dei laeligrer seg dei ulike funksjonane i tekstbehandlingsprogrammet
Stavekontrollen i Word
Mange dyslektikarar faringr god hjelp av stavekontrollen i Word Stavekontrollen har likevel
problem med aring finne forslag til ord med meir enn eacutein feil Eleven kan daring proslashve aring rette ordet
sjoslashlv eller finne eit anna og enklare ord
Autokorrekturautotekst
Dersom eleven stadig gjer den same feilen kan det vere foslashremaringlstenleg aring leggje desse orda
inn i autokorrekturfunksjonen rdquoAutokorrekturrdquo er plassert under rdquoVerktoslashyrdquo Eleven kan ogsaring
faring opp autokorrekturfunksjonane ved aring klikke paring eit feilskrive ord med hoslashgre museknapp I
autokorrekturfunksjonen blir orda eleven har lagt inn automatisk retta etter at
mellomromstasten er trykt ned I rdquoautotekstrdquo kjem ordet opp som eit forslag som maring
stadfestast av eleven ved hjelp av rdquoEnterrdquo-tasten
LingDys
Dette er eit prediksjons- og retteprogram utvikla for skrivesvake men det gir ogsaring god hjelp
til personar med ulike spraringkvanskar Med det same eleven begynner aring skrive eit ord kjem det
opp ei liste med forslag til ord Naringr mellomrommet er slaringtt inn endrar lista seg og
retteprogrammet kjem med forslag basert paring ein fonologisk analyse av ordet LingDys finst
baringde paring bokmaringl og nynorsk Ein annan nyttig funksjon er samansetjing av ord Dersom
datamaskin blir skrive i to ord (saeligrskriving) foslashreslaringr LingDys at orda skal dragast i hop til
eitt
LingRight
LingRight er ein stavekontroll utvikla for skrivesvake til bruk i engelsk Programmet har
reglar for retting av stavefeil som personar med norsk som morsmaringl gjer naringr dei skriv engelsk
Logos Logometrica AS
Handbok
149
Naringr eleven begynner aring skrive eit ord vil forslagsvindauga foslashreslaring ord som startar med
bokstaven eller bokstavane som er tasta inn Naringr eleven er ferdig med ordet og har trykt
mellomromstast eller sett punktum komma eller liknande sjekkar stavekontrollen
rettskrivinga
LingDys Tysk
LingDys Tysk er utvikla for aring hjelpe norskspraringklege elevar med aring lese og skrive paring tysk
Programmet inneheld ein kompbinasjon av stavekontroll ordboslashker ordfullfoslashring skjermlesar
og syntetisk tale LingDys Tysk gir elevar med lese- og skrivevanskar god stoslashtte i arbeidet
med aring laeligra tysk
Textpilot
Textpilot er ein intelligent stoslashttespelar som hjelpar lesesvake elevar ogeller studentar med
rettskriving ordval og lesing i dei ulike programma som ein nyttar Textpilot inneheld baringde
stavekontroll og ordprediksjonStavekontrollen skal vera avansert og oppdaga fleire feil enn
tradisjonelle teksbehandlarar Textpilot har talesyntese baringde paring norsk engelsk spansk tysk
og fransk samt intergrerte ordboslashker
ClaroRead
ClaroRead er ytterlegare eit program som inneheld talefunksjonar og som lar deg lytta til
teksten som synest paring dataskjermen din ClaroRead kan nyttast baringde i Windows og paring Mac I
programmet finst det og funksjonar som lar deg endre teksten slik at den blir tydelegare og
enklare aring lesa Programmet har og eit brukbart verktoslashy for stavekontroll
308 Homofone ord
Likelydande (homofone) ord representerer ogsaring ei utfordring for ein del elevar med lese- og
skrivevanskar for eksempel rdquohjernerdquo og rdquogjernerdquo Det kan vere nyttig om eleven lagar ei
oversikt over hoslashgfrekvente homofone ord Elevane kan sjoslashlv delta i arbeidet med aring finne fram
til kva for ord som er homofone og nytte orda i setningar som viser at dei er i stand til aring skilje
mellom orda
309 Markering av vanskelege ord
Det er viktig at elevar med lese- og skrivevanskar sjoslashlv aktivt soslashkjer hjelp og rettleiing i dei
skriftspraringklege vanskane dei har Bruk av farge-merking kan vere med aring sortere rdquoproblemardquo
Ved for eksempel aring setje groslashn farge paring orda som elevane er usikre paring vil dei faring meir maringlretta
hjelp av laeligraren Det er daring enklare og meir oversiktleg for laeligraren aring garing inn og gi hjelp og
rettleiing Laeligringseffekten blir ogsaring betre naringr elevane aktivt garingr inn og analyserer teksten sin
paring denne maringten
3010 Korleis hjelpe elevar med daringrleg handskrift
Fraring tid til anna er det reist sposlashrsmaringl om loslashkkeskrift versus formskrift i samband med
undervisninga av dyslektikarar Ein fordel med loslashkkeskrifta er at den gir eit kinestetisk minne
Logos Logometrica AS
Handbok
150
som kan hjelpe til at ordet blir skrive korrekt Sagt med andre ord - det er som om stavemaringten
av ordet ligg i handa (sjaring Sheffield 1997) Eit slikt kinestetisk minnebilete kan ogsaring lette
korrekt inndeling av setninga i ord og dermed unngaring samanskrivingar og saeligrskrivingar
Vidare kan det seiast at loslashkkeskrifta gjer det lettare aring skilje fraring kvarandre bokstavteikn som i
formskrift er meir formlike (feks b d p) bokstavar som ofte dyslektikarar forvekslar Paring den
andre sida ligg formskrifta naeligrmare opp til den skrifta som blir brukt i ordinaeligre lesetekstar
og dermed er det grunn til aring tru at prosessen med aring kjenne igjen blir lettare
Eit sposlashrsmaringl som melder seg er om ikkje bruk av PC kan loslashyse problemet med daringrleg
handskrift Saring enkelt er det dessverre ikkje For det foslashrste maring alle elevar laeligre aring skrive med
handa Dette er ei ferdigheit dei treng heile livet og uleseleg handskrift kan lett tolkast som
utslag av dumskap Dessutan vil bruk av PC foslashrst bli aktuell paring hoslashgare klassetrinn Daring kan
nok PC-en bli ein nyttig reiskap for elevar med skrivevanskar spesielt dersom dei laeligrer aring
nytte stavekontroll Men i dei foslashrste skolearingra er det skolen som har ansvar for aring gi elevane ei
systematisk opplaeligring i skriftforming
For elevar med daringrleg handskrift kan rdquoTouch-metodenrdquo vere til stor nytte Nokre
elevar med lese- og skrivevanskar opplever at dei faringr faeligrre skrivefeil naringr dei nyttar rdquoTouch-
metodenrdquo fordi orda rdquositrdquo i fingrane og dei tykkjer det er lettare aring konsentrere seg om
innhaldet i teksten naringr dei slepp aring bruke ressursar paring rettskrivinga
3011 Rettskriving og skriveprosess
Men skriving er ikkje berre eit sposlashrsmaringl om aring stave ord korrekt Diagnostiseringa kan ikkje
avgrensast berre til ein analyse av rettskrivingsfeila til elevane Eit viktig materiale i
diagnostiseringsarbeidet er skriftlege arbeid som eleven sjoslashlv har gjort Slike arbeid gjer det
mogeleg aring gjennomfoslashre ein utvida analyse som ogsaring inkluderer faktorar som klaringrleik i
framstillinga progresjon relevans og personlig stil (Berninger 1994a Moats 1995 1996) Det
aring faring skrive ned tankane sine paring ein velorganisert forstaringeleg og samanhengjande maringte er ein
mykje meir komplisert prosess Ettersom skriveproblema i dysleksi ofte omfattar meir enn
rettskriving og problem med handskrifta er det noslashdvendig at diagnostiseringa ogsaring tek opp
meir komplekse aspekt ved skrivinga Generelt kan ein seie at skriveprosessen i tillegg til god
rettskriving omfattar hypotesedanning kontinuerleg styring integrering av nye opplysningar
og reorganisering av tidligare kunnskapar Skriveproblema ved dysleksi dreier seg derfor om
langt meir alvorlige problem enn stygg handskrift og daringrleg rettskriving I det pedagogiske
arbeidet med dysleksi boslashr derfor skriveprosessen faring ein monaleg stoslashrre plass
(Dahle og Wold 2009 Dysthe 1995)
31 Tiltak for vaksne med lese- og skrivevanskar
Forsking viser at dei pedagogiske tiltaka som er viktige for barns leselaeligring ogsaring er viktige
for aring fremje leseferdigheita blant vaksne (sjaring Kruidenier 2002 Curtis og Krudidenier 2005)
Dette gjeld spesielt ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing parate ordbilete
leseflyt ordforraringd og leseforstaringing Men undervisninga blant dei vaksne maring sjoslashlvsagt
pedagogisk sett tilpassast alderen deira
Vaksne med lesevanskar er ikkje noka homogen gruppe med omsyn til leseferdigheit
Nokre fungerer paring eit nivaring tilsvarande elevar paring trinn 1-3 i grunnskolen mens andre har
hoslashgare leseferdigheit Eit effektivt undervisningsopplegg maring ta utgangspunkt i nivaringet til den
enkelte
Logos Logometrica AS
Handbok
151
311 Balansert undervisning
Det er viktig med ei balansert undervisning der alle komponentane i leseprosessen er med i
undervisningsopplegget ( Snow og Strucker 2000) Opplegget boslashr ogsaring vere relevant og
variert Her er nokre eksempel paring oslashvingsaktivitetar som vaksne med lesevanskar opplever
som relevante
Innfoslashring i bruken av PC (Touch-metoden)
Laeligre aring bruke Voxit Budgie Pro (eller andre dataprogram)
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til arbeidet
Aktivitetar som fremjar betre skriftspraringkleg ferdigheit relatert til
samfunnslivet
Samtale i samband med ei bok som gruppemedlemmene har lese
Diskusjonar i samband med ein avisartikkel
Finne fram til informasjonar paring internett
Presentere ei aktuell sak for dei andre i gruppa
Skriftleg arbeid i samband med eit tema vedkommande er interessert i
Trene inn gode forstaringingsstrategiar
Laeligre korleis ein kan kjenne igjen ord som parate ordbilete Den lesesvake vel sjoslashlv
kva for ord hanho oslashnskjer aring laeligre
Laeligre aring stave ord korrekt Maring velje ord som er relevante
Laeligre korleis ein set opp ein disposisjon foslashr ein startar skrivearbeidet
Naringr ein staringr overfor vaksne med lesevanskar moslashter ein spesielle utfordringar som ein maring ta
omsyn til naringr ein legg til rette undervisninga (Mossige Skaathun og Roslashskeland 2007
Gabrielsen Heber og Hoslashien 2008)
Vaksne som strir med lesevanskar treng mykje ros og oppmuntring Dei har i mange
aringr hatt negative opplevingar fraring skoletida og det at dei har komme til kort i lesing og
skriving har hos dei fleste sett djupe spor i form av daringrleg sjoslashlvbilete og emosjonelle problem
(Letrud 1992 Skaalvik 1999) Dei foslashler at dei ikkje strekkjer til og mange fryktar for aring bli
sagt opp (McLaughlin et al 1994) Denne frykta kan ein lett forstaring naringr ein tenkjer paring at dei
ofte i mange aringr i skolen har opplevd nederlag og tilkortkoming
Mange proslashver aring skjule sine lesevanskar overfor familiemedlemmer venner
arbeidskollegaer og arbeidsgivar Dei emosjonelle barrierane representerer ei stor utfordring
naringr ein skal motivere dei til aring motta tilbod om hjelp (sjaring Kruidenier 2002)
Undersoslashkingar fraring USA viser at mange lesesvake moslashter arbeidslivet utan aring ha faringtt
innfoslashring i eller blitt foslashrebudde for det arbeidet dei skal garing inn i (Grayson et al 1997)
Hoffmann et al (1987) peiker i den samanhengen paring kor viktig det er at lesesvake elevar faringr
tilbod om yrkesfagleg opplaeligring slik at dei stiller med betre kompetanse i moslashtet med
arbeidslivet
Undervisningsopplegget maring ikkje bli opplevd som rdquospesialpedagogisk hjelprdquo (Klein
og Sunderland 1998) Slik hjelp faringr lesesvake vaksne til aring tenkje paring at dei kom til kort i
tidlegare skolegang og det vil minske motivasjonen
Vaksne med lesevanskar maring faring arbeide med lesestoff som er direkte relatert til det
arbeidet dei dagleg staringr i Daring vil dei oppleve undervisninga som meiningsfull og dei vil
oppleve at hjelpa gir auka kompetanse og gjer arbeidet lettare Paring arbeidsstaden kan det vere aring
laeligre aring lese instruksjonar ta notat skrive rapportar osv
Naringr det gjeld dei skriftspraringklege utfordringane i samfunnet er dei mange Korleis
skrive soslashknader lese instruksjonar fylle ut sjoslashlvmelding lese bruksrettleiingar lese menyar
Logos Logometrica AS
Handbok
152
lese namn skrive melding til skolen naringr sonen eller dottera er sjuk etc Dette er berre nokre faring
eksempel paring laeligringsoppgaringver som vaksne med lesevanskar vil oppleve som viktige og
relevante
Forsking blant lesesvake eldre viser at det ikkje alltid er ein naeligr samanheng mellom
talet paring undervisningstimar og framgangen i ferdigheita (for oversikt sjaring Kruidenier 2002)
Dette vil variere litt med omsyn til kva for delferdigheit som skal laeligrast Innoslashving av betre
ferdigheit i fonemisk medvit kan ein ofte oppnaring paring nokre faring veker mens aktivitetar som
fremjar omgrepsforstaringing og lesestrategiar treng lengre tid (Curtis og Kruidenier 2005)
Det er det viktig at den lesesvake sjoslashlv tek ansvar for eiga laeligring og undervisninga maring
derfor leggjast opp paring ein slik maringte at den gjer hanho meir sjoslashlvstendig i laeligringsprosessen
I dag blir det ofte kravd at ein arbeidar maring kunne bruke datatekniske hjelpemiddel
Forsking viser at lesesvake vaksne kan ha stor nytte av aring bruke slike hjelpemiddel (Healy
1998)
Bakgrunnen for at vaksne med lesevanskar oslashnskjer aring delta i ekstra tilrettelagt
leseundervisning vil variere Nokre er primaeligrt interesserte i aring kunne lese betre slik at dei blir
meir kvalifiserte til aring utfoslashre arbeidet sitt Andre oslashnskjer aring faring betre leseferdigheit med tanke paring
vidare skolegang (sjaring Kruidenier 2002)
Naringr det gjeld aring organisere undervisninga viser forsking at ein oppnaringr best resultat
dersom undervisninga blir gitt i smaring grupper (Besser et al 2004) Mange vaksne finn det
vanskeleg aring setje av tid til ekstra hjelp med leseundervisninga Mange er i fullt arbeid og
undervisninga maring derfor foslashregaring paring kveldstid Forholda boslashr leggjast til rette slik at dei kan faring
noko av undervisninga innan ordinaeligr arbeidstid Arbeidsgivaren vil tene inn utgiftene til slik
undervisningshjelp fordi arbeidarane blir meir kvalifiserte og betre motiverte for jobben
(VOX 2003) Arbeidsgivar kan derfor med fordel i samarbeid med NAV-Trygd vere med aring
finansiere undervisningsoppgaringvene Til gjengjeld boslashr arbeidstakaren binde seg til aring foslashlgje
undervisningsopplegget og dessutan setje av noko av fritida si til leseaktvitetar
312 Program for basiskompetanse i arbeidslivet - BKA
Foslashremaringlet med programmet er aring gi vaksne den basiskompetansen som er noslashdvendig for aring
meistre krav og omstillingar i arbeids- og samfunnslivet Ulike grunnleggjande ferdigheiter
inngaringr i omgrepet basiskompetanse BKA-programmet omfattar styrking av lese- og
skriveferdigheiter og ferdigheiter i kvardagsmatematikk samt bruk av digitale verkty paring hoslashgde
med kunnskapsnivaringet i grunnskolen Programmet rettar seg mot private og offentlege
verksemder som oslashnskjer aring leggje til rette for opplaeligring for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar
med daringrleg basiskompetanse Programmet skal medverke til at ingen blir stoslashytte ut av
arbeidslivet paring grunn av utilstrekkeleg basiskompetanse Kunnskapsdepartementet har det
overorda ansvaret for aring utforme og setje i verk BKA-programmet medan forvaltingsansvaret
og fagleg ansvar er delegert til Vox nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Hovedaktiviteten i BAK-programmet er tilskot til opplaeligring i grunnleggjande
ferdigheiter for arbeidstakarar og arbeidssoslashkjarar Programmet delfinansierer opplaeligringstiltak
i private og offentlege verksemder som set i verk slik opplaeligring for tilsette eller
arbeidssoslashkjarar Meir enn 70 verksemder fekk tilskot til slik opplaeligring i 2006 og av
opplaeligringstiltaka var det 25 som hadde hovudvekt paring lese- og skriveopplaeligring
Logos Logometrica AS
Handbok
153
32 Tiltak for elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn
Baringde nasjonal og internasjonal forsking viser at minoritetsspraringklege elevar ofte les daringrlegare
enn majoritetselevar (Egenberge 2007 Groslashntvedt 2012 Lundberg Lie Kjaeligrnsli Roe og
Turmo 2001 Wagner 2004 August og Shanahan 2006)
Internasjonal forsking viser at det er ein overrepresentasjon av minoritetsspraringklege
elevar blant dei som strevar i skolen (Lesaux og Geva 2006) Generelt reknar ein med at det er
om lag 16 av elevane som har lesevanskar men blant dei med minoritetsspraringkleg bakgrunn
er det mellom 30-50 som har lesevanskar (OECD og Statistics Canada 2005)
US Department of Educationacutes Institute of Education Sciences oppretta i 2002 ein vitskapleg
komiteacute som fekk i oppdrag aring foslashreta ein meta-analyse av forsking relatert til forholdet mellom
det aring vere minoritetsspraringkleg og det aring lese I 2006 kom rapporten Developing Literacy in
Second ndashLanguage Learners
Rapporten inneheld ein meta-analyse med fokus paring ulike sider ved dette forholdet (sjaring
August og Shanahan 2006) Rapporten er omfattande og her skal vi berre trekkje fram nokre
av forskingsresultata
Ei rekkje studiar paringviser ein naeligr samanheng mellom god leseferdigheit og
ferdigheitene fonemisk medvit fonologisk lesing (phonics) leseflyt vokabular og
leseforstaringing Det same resultatet fann ogsaring National Reading Report (2000) i
samband med majoritetsspraringklege elevar
Kvaliteten av undervisninga intensiteten i undervisningsopplegget val av lesemetode
vektlegging av dei sterke ferdigheitene hos eleven kunnskapane til laeligraren om lesing
og leseprosessen og naeligr oppfoslashlging (coaching) har mykje aring seie for leselaeligringa
Det er lettare for minoritetsspraringklege elevar aring tileigne seg god ferdigheit i
ordavkoding leseflyt og rettskriving enn det er aring oppnaring god ferdigheit i leseforstaringing
og skriving Dette kjem av at minoritetsspraringklege elevar ofte manglar noslashdvendig
ordforraringd og erfaringsbakgrunn Det er ferdigheiter som lesaren maring meistre om hanho
skal faring god leseforstaringing og meistre skriveaktivitetane
Ferdigheit i minoritetsspraringket er viktig for aring laeligre majoritetsspraringket God munnleg
ferdigheit i eige morsmaringl er med paring aring fremje spraringkleg diskriminasjon tale og
ferdigheit i aring inndele setningar i ord I tillegg laeligrer elevane lettare vokabularet i
majoritetsspraringket
Forsking dokumenterer positiv effekt av eit naeligrt samarbeid mellom laeligrarane og
foreldra til minoritetsspraringklege elevar
Nokre forskarar meiner det kan vere problematisk aring faring den foslashrste lese- og skriveopplaeligringa paring
eit spraringk som elevane meistrar daringrleg (Hvenekilde et al1996) Fleire internasjonale studiar
viser likevel at tospraringkleg opplaeligring kan ha ein positiv effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring
andrespraringket Francis et al (2006) gjennomfoslashrte ein meta-analyse av 15 studiar Her
samanliknar ein effekten av tospraringklege program med program der berre andrespraringket blei
brukt i opplaeligringa Det blei konkludert med at tospraringkleg opplaeligring har ein moderat positiv
effekt naringr det gjeld leseforstaringing paring andrespraringket
Logos Logometrica AS
Handbok
154
Francis et al (2006) refererer til ytterlegare tre studiar som dokumenterer at
minoritetsspraringklege elevar kan faring ei god leseutvikling paring andrespraringket dersom dei samtidig faringr
leseopplaeligring paring morsmaringlet Elevane fekk leseopplaeligring baringde paring morsmaringlet og andrespraringket
samtidig men til forskjellige tidspunkt paring dagen Enkelte hadde frykta at elevane ville bli
forvirra men det viste seg at leseopplaeligring paring foslashrstespraringket kan foslashre til gode leseferdigheiter
paring andrespraringket fordi avkoding lydbinding og generelle strategiar i leseforstaringing lett kan
overfoslashrast mellom spraringk som er fonetiske skriftspraringk
33 Faktorar som paringverkar effekten av stoslashtteundervisninga Alt i foslashrskolealderen kan ein merke seg at det er elevar som er i risikogruppa med tanke paring
lesevanskar Tiltak som fremjar fonemisk medvit bokstavkunnskap og spraringklege ferdigheiter
blant foslashrskolebarn vil i stor grad foslashrebyggje lesevanskar i begynnarundervisninga (for
oversikt sjaring Nasjonal Reading Panel 2000 Snow Burns og Griffin 1998)
Naringr det gjeld lesesvanskar viser forsking at effekten av spesialundervisning er heller
liten (McKinney 1990 Nordahl og Sunnevaringg 2008) I slike tilfelle boslashr ein vurdere om
undervisninga har teke omsyn til desse faktorane
331 Grundig diagnostisering
Det er viktig med ei grundig diagnostisering av dei lesevanskane som eleven har foslashr det blir
utarbeidd eit pedagogisk opplegg (Catts og Kamhi 2005 Foorman 2003) God leseferdigheit
byggjer paring ferdigheit i fonemisk medvit fonologisk avkoding ortografisk kunnskap
omgrepsforstaringing og leseforstaringing (National Reading Report 2000) Logos gir ein leseprofil
som viser kva for ferdigheiter den lesesvake eleven ikkje meistrar Leseprofilen dannar
grunnlaget for leggje til rette hjelpeundervisninga ( Lundberg og Hoslashien 2001 Gertzen et al
2010)
332 Foslashrebygging og tidleg hjelp
Naringr det gjeld aring avhjelpe lesevanskar er det viktig at hjelpa blir gitt tidleg Dette er grundig
dokumentert i fleire forskingsrapportar baringde i USA og England (Bowey 2005 Foorman 2003
National Reading Report 2000 Hatcher Hulme og Snowling 2004a Vellutino Scanlon og
Jaccard 2003)
Vellutio Scanlon og Jaccard (2003) fann at foslashrebygging og tidleg hjelp reduserte talet
paring daringrlege lesarar fraring 15 til 15 Dersom stoslashtteundervisninga blir sett i verk tidleg (trinn 1
eller 2) kan eit intensivt opplegg over 3 maringnader gi gode resultat (Torgesen et al 2003a)
Dersom eit barn faringr hjelp til aring vinne over lesevanskane sine allereide i 1-3 klasse vil 82
av elevane raring med vanskane Faringr ein hjelp i 3 ndash 5 klasse vil ca 46 av elevane meistre
vanskane Etter 5 klasse vil berre 10-15 av elevane ha sjanse til aring vinne over sine
lesevanskar (Foreman Francis Shaywitz Schaywitz og Fletcher 1997)
Naringr det gjeld pedagogiske opplegg for eldre elevar vil desse krevje lengre tid om ein
skal oppnaring den same positive laeligringseffekten Vaksne med lesevanskar kan ha behov for eit
pedagogisk opplegg som strekkjer seg over 6-12 maringnader (Besser et al 2004 Torgesen et al
2003) Ein boslashr likevel merke seg at det aring gi meir hjelpeundervisning ikkje alltid aukar
ferdigheita (Torgesen et al 2001 2003 2005)
Logos Logometrica AS
Handbok
155
333 Strukturert og intensiv undervisning
Nyare forsking viser klart kva det har aring seie at undervisninga er strukturert og intensiv Dette
gjeld baringde for barn (Hagtvedt Frost og Refsahl 2011 Torgesen et al 2003 Vellutino et al
2003) og for vaksne (Besser et al 2004)
Kjenneteiknet paring ei strukturert undervisning er at den har god progresjon og at den
systematisk legg vekt paring dei ulike delane av leseprosessen (Badian 2000a Santa og Hoslashien
1999 Torgesen et al 1999) Foslashresetnaden er at laeligraren har gode kunnskapar om lesinga og
leseprosessen (Snow Burns og Griffin 1998 National Reading Report 2000) Det finst no
omfattande dokumentasjon som viser kor viktig laeligraren er for at elevane skal tileigne seg god
leseferdigheit (Orton Dyslexia Society 1997 Pressley et al 2001 Strickland et al 2002)
Ei intensiv undervisning maring organiserast slik at eleven faringr mykje hjelp i den tidsperioden som
er sett av til hjelpeundervisning Det er for eksempel meir effektivt med tre oslashkter pr veke i tre
maringnader enn ei oslashkt pr veke i ni maringnader (National Reading Report 2000) Forsking viser ograveg
at vaksne med lesevanskar kan ha godt utbytte av eit intensivt og strukturert opplegg
(Berninger et al 2003 Bruck 1990 1992)
Torgesen et al (2001) gjennomfoslashrte ei undersoslashking blant 10 aringr gamle lesesvake elevar
som tidlegare hadde faringtt 16 maringnader med rdquotradisjonell stoslashtteundervisningrdquo men der effekten
av undervisninga var svaeligrt liten Elevane blei delt inn i to grupper og begge gruppene fikk eit
strukturert og intensivt undervisningsopplegg paring 675 timar organisert i to oslashkter agrave 50 minutt
pr veke i 8 veker Undervisninga blei organisert som eacutein-til eacutein undervisning Den einaste
forskjellen med omsyn til opplegget gjaldt innhaldet i undervisninga Den eine gruppa fekk
86 med trening i fonemisk medvit fonologisk avkoding og skriving av ord (ikkje
lesing av meiningsfull tekst)
10 til aring laeligre hoslashgfrekvente ord som parate ordbilete
5 til lesing av meiningsfull tekst
Den andre gruppa fekk
20 til fonemisk medvit og fonologisk lesing av ord
30 til laeligring av hoslashgfrekvente ord
50 til lesing av meiningsfull tekst
I loslashpet av dei 8 vekene dei deltok i det intensive opplegget gjorde elevane i begge gruppene
stor framgang i ordavkoding og leseforstaringing mens det var liten framgang i leseflyt Det var
ingen signifikante forskjellar mellom dei to gruppene Dette viser at innhaldet i desse to
undervisningsopplegga ikkje var avgjerande for framgangen i lesing Det er grunn til aring tru at
framgang i leseferdigheit i begge gruppene primaeligrt kom av at begge undervisningsopplegga
var godt strukturerte og intensive og at hjelpa blei organisert som eacutein-til-eacutein undervisning
(National Reading Report 2000 Snow og Juel 2005 Pressley et al 2001) Ein kan likevel
ikkje tolke desse resultata som at innhaldet i undervisninga ikkje betyr noko for
laeligringsprosessen Naringr ein samanliknar dei to opplegga som blei nytta ser ein at dei inneheld
dei same komponentane men vektinga av dei var forskjellig
For aring hjelpe elevar med dyslektiske vanskar kan eit intensivt undervisningsopplegg
(5 timar pr veke over eit tidsrom paring 16 veker) gi effektiv hjelp (Torgesen 2005 Torgesen et
Logos Logometrica AS
Handbok
156
al 2003a Vellutino et al 2004) Det er viktig aring understreke at all lesetrening maring kombinerast
med systematisk omgrepslaeligring og laeligring av effektive forstaringingsstrategiar (Nation 2005
Perfetti Landi og Oakhill 2005) Maringlsetjinga er integrasjon ikkje isolert drill av
delferdigheiter Eit godt treningsopplegg boslashr ograveg leggje vekt paring skriveaktivitetar og formell
trening i rettskriving Skriving og lesing understoslashttar kvarandre og fremjar saringleis
prestasjonane i begge ferdigheitene (Snow Burns og Griffin 1998 Treiman og Kessler 2005)
Som tidlegare nemnt er dei fonologiske vanskane hos dyslektikarane svaeligrt resistente
Men forsking viser at ei strukturert og intensiv undervisning med fokus paring fonologiske
ferdigheiter er viktig om desse elevane skal bli betre lesarar (Foorman et al 1997 Hatcher
Hulme og Snowling 2004b Snow og Juel 2005) Auka fonologisk avkodingsferdigheit dannar
grunnlag for aring etablere ortografiske strukturar for stavingar ortografiske moslashnster morfem og
ord og paring den maringten blir eleven i stand til aring kjenne igjen og avkode ord hurtig og korrekt
(Ehri 2005 Share 1995 Share og Stanovich 1995 Torgesen og Hecht 1996)
I nokre tilfelle kan det ha mest for seg at undervisninga ikkje fokuserer paring
enkeltfonem men tek utgangspunkt i stoslashrre ortografiske einingar for eksempel stavingar og
heile ord (Lovett et al 2000 Berninger et al 2003) Det er daring viktig at laeligraren viser den
lesesvake korleis hanho kan kjenne igjen ord ut fraring bokstavsekvensen i ordet Viss ikkje kan
lesinga lett bli gjettingar ut fraring enkelte visuelle saeligrtrekk ved ordet (sjaring omtale av logografisk
lesing i kap 2) Wolf Miller og Donnelly (2000) har utarbeidd eit undervisningsopplegg
primaeligrt tilrettelagt for aring hjelpe dyslektiske elevar med ortografiske vanskar
Naringr det gjeld vaksne med lesevanskar viser forskinga at dei kan ha godt utbytte av
eit undervisningsopplegg som strekkjer seg over 8-10 veker med 4-6 timar undervisning kvar
veke Dersom dei vaksne i tillegg set av tid til heimearbeid er det i stor grad med paring aring fremje
leseferdigheita Naringr det gjeld vaksne er det svaeligrt viktig om dei faringr arbeide med lesestoff som
dei opplever som relevant ut fraring deira arbeidssituasjon (Kruidenier 2002)
Forsking viser ogsaring at elevar med minoritetsspraringkleg bakgrunn kan bli hjelpte
dersom dei faringr eit tilrettelagt spesialpedagogisk undervisningsopplegg Det blir rapportert om
positive resultat av ulike metodar der ein har fokusert paring innlaeligring av parate ordbilete
innlaeligring av omgrep og bruk av metakognitive strategiar (August og Shanahan 2006)
334 Omfanget av undervisninga
Naringr det gjeld omfanget av undervisninga saring er det ikkje slik at lengre undervisningstid alltid
gir betre resultat (sjaring Truck 2003) Ved innlaeligring av fonemisk medvit for eksempel fann han
at 12 timar (4 timar kvar veke i 3 veker) med intensiv undervisning gav optimal laeligringseffekt
Undervisning ut over desse 12 timane gav ikkje auka laeligring (Truck 2003)
Torgesen (2003) fann heller ikkje at ein auke i hjelpeundervisningstimar fraring 675 til
133 timar gav meir noslashyaktig ordavkoding og betre leseflyt blant lesesvake elevar i alderen 9-
12 aringr Ein kan likevel ikkje sjaring bort fraring at ein auke av undervisningstida fraring 675 til 133 timar
ville ha gitt betre leseferdigheit blant yngre lesarar
Stahl og Heubach (2006) gjennomfoslashrte eit strukturert undervisningsopplegg for elevar
i 2 klasse Maringlsetjinga med prosjektet var aring fremje leseflyten hos elevane Prosjektet gjekk
over eitt skolearingr og hadde foslashlgjande undervisningskomponentar
Laeligraren les ein tekst for elevane
Laeligrar og elevar diskuterer innhaldet droslashftar omgrep fokuserer paring leseforstaringinga og
nyttar ulike forstaringingsstrategiar
Laeligrar og elevar les teksten hoslashgt saman (korlesing)
Elevane les teksten heime for foreldra Foreldra gir hjelp
Logos Logometrica AS
Handbok
157
Elevane les teksten fleire gonger saman med ein annan elev (parlesing og repetert
lesing)
Elevane arbeider vidare med ulike arbeidsoppgaringver relaterte til teksten
Elevane faringr avsett tid til frilesing (vel sjoslashlv ei bok dei oslashnskjer aring lese)
I loslashpet av eitt undervisningsaringr hadde elevane ein gjennnomsnittleg framgang i leseferdigheit
paring 177 undervisningsaringr og dei elevane som skaringra daringrlegast i byrjinga av 2 klasse gjorde
stoslashrst framgang (225 aringr) Berre 3 av 85 elevar
(35 ) oppnaringdde ikkje ei aldersadekvat leseferdigheit i slutten av 2 klasse
Undersoslashkinga til Stahl og Heubach (2006) viser at eit strukturert undervisningsopplegg i
andre klasse med fokus paring leseflyt og leseforstaringing gir stor framgang i auka leseflyt og betre
leseforstaringing jamfoslashrt med effekten av tradisjonell klasseundervisning
335 Organisering av undervisninga
Det finst ulike maringtar aring organisere undervisninga paring
i klasse
i smaring grupper
eacutein- til- eacutein undervisning
Forsking viser at maringten undervisninga blir organisert paring er viktig for aring oppnaring framgang i
leseferdigheit (Gertzen et al2010 Slavin et al 2009) Det er umogeleg aring seie noko generelt
om korleis undervisningstilbodet for elevar med lesevanskar boslashr organiserast I nokre tilfelle
kan ein hjelpe elevane i klassen i andre tilfelle blir hjelpa mest effektiv dersom den blir gitt i
smaring grupper eller i form av eacutein-til-eacutein-undervisning Dette maring ein avgjere ut fraring lokale
forhold og ikkje minst med utgangspunkt i kva eleven sjoslashlv oslashnskjer
Elevar med alvorlege lesevanskar treng eacutein-til eacutein- undervisning eller
gruppeundervisning (Besser et al 2004 Torgesen et al 1999 2001 Vaughn og Linan-
Thompson 2003 Vellutino et al 2004 Juel 1998) Dersom ein nyttar gruppeundervisning
boslashr ikkje gruppa overstige fire elevar Er lesevanskane svaeligrt alvorlege er trulig eacutein-til-eacutein-
undervisning aring foslashretrekkje
Mange laeligrarar har gjort den erfaringa at eleven synest det er kjekt aring faring eacutein-til-eacutein-
undervisning og utan tvil er dette den organiseringsmodellen som gjer det lettast for laeligraren aring
gi eleven tilpassa undervisning og god oppfoslashlging For det foslashrste finst det ikkje to elevtilfelle
som er heilt like og kvar enkelt elev krev derfor eit opplegg som er spesielt tilrettelagt for
hanhenne For det andre og det er det viktig aring vere merksam paring har desse elevane ofte
kjenslemessige problem paring grunn av at dei kjem til kort i lesing Slike elevar er det vanskeleg
aring rdquono inn tilrdquo naringr det er andre elevar til stades
Eacutein- til- eacutein undervisning er spesielt viktig for nokre elevar med
konsentrasjonsproblem for dei som har vanskar med aring samarbeide med andre elevar eller har
vanskar med aring arbeide sjoslashlvstendig
Foslashr det blir avgjort korleis stoslashtteundervisninga skal organiserast er det viktig at eleven
sjoslashlv bli teken med paring raringd Aring tvinge paring ein elev ein organiseringsmodell som hanho ikkje
oslashnskjer hindrar laeligringsprosessen (for oversikt sjaring Blachman 1997 IRA 2002 McGuinness
2004b National Reading Report 2000 Ruddel og Ungrau 2004 Snow Burns og Griffin
1998)
Vi har tidlegare understreka effekten av gruppeundervisning og eacutein-til-eacutein
undervisning (Juel 1998) men ein maring ikkje undervurdere effekten av tilrettelagt
spesialundervisning i klassen I den samanhengen kan ein snakke om ei inkluderande
Logos Logometrica AS
Handbok
158
undervisning Men skal inklusjonen gi positiv effekt trengst effektiv differensiering god
planlegging og eit naeligrt samarbeid mellom dei personane som arbeider med dei lesesvake
elevane (McCay 2004) Dette stiller store krav til klasselaeligrarane Dei maring vere vel kvalifiserte
slik at dei baringde kan identifisere elevar med lesevanskar og vite korleis desse elevane kan faring
adekvat hjelp innanfor den ordinaeligre klasseromsundevisninga
336 Nokre viktige faktorar som ein boslashr ta omsyn til ved tilrettelegginga
av spesialundervisning
Til slutt i dette kapitlet vil vi peike paring nokre faktorar som er svaeligrt viktige i undervisninga av
lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh
og McCardle 2009)
Til slutt i dette kapitlet vil vi framheve nokre faktorar som nyrare forsking peiker paring som
svaeligrt viktige naringr ein skal undervise lesesvake elevar (National Reading Report 2000 Gertzen
et al 2010 Slavin et al 2009 Pugh og McCardle 2009)
Elevar med lesevanskar boslashr faring hjelp (i grupper eller som eacutein- til- eacutein undervisning alt
fraring 2 klasse
Eacutein-til-eacutein undervisning er meir effektiv enn undervisning i smaring grupper (feks 20
min 4 gonger i veka 14-16 veker)
Samarbeid med klasselaeligraren
Maringlretta og strukturert klasseundervisning i fleire aringr etter at eacutein-til-eacutein-undervisninga
er avslutta
Laeligraren treng gode kunnskapar om korleis elevar med lesevanskar kan hjelpast
(National Reading Report 2000)
Undervisning om lesinglesevanskar boslashr vektleggjast meir i laeligrarutdanninga
Skolen maring setje av nok ressursar til dei lesesvake
Ikkje setje dei minst kvalifiserte laeligrarane til aring arbeide med lesesvake
Ikkje oslashve paring meir enn tre delferdigheiter pr undervisningsoslashkt
Eleven maring meistre ein ferdigheit foslashr ein ny skal laeligrast
Lesesvake har behov for mykje oslashving
Retesting viktig (feks etter 6 veker)
Eleven maring oppleve aring lykkast ldquoNothing succeeds like successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
159
34 Avsluttande kommentarar
Ulike aringrsaksfaktorar kan liggje til grunn for at ein elev kjem til kort i leselaeligringa Her skal vi
kort nemne nokre eksempel paring ulike faktorar som gjer det vanskeleg aring tileigne seg god
leseferdigheit
Mangelfull og usystematisk leseundervisning
Lite lesetrening
Lite stimulerande heimemiljoslash
Mangelfull organisering av stoslashtteundervisning
Mangelfull laeligrarkompetanse om leseopplaeligring
Manglande motivasjon
Emosjonelle problem
Konsentrasjonsvanskar
Svak evnemessig utrustning
Sansemessige defektar
Lite samarbeid mellom ulike laeligrargrupper og mellom skole og heim
Det er viktig at laeligraren noslashye foslashlgjer med i leseutviklinga til eleven Dette kan for eksempel
skje ved aring kartleggje ordlesinga med jamne mellomrom I denne samanhengen er
Ordkjedetesten eit veleigna hjelpemiddel (Hoslashien og Toslashnnesen 2007a 2007b) Det er alltid eit
faresignal dersom leseutviklinga stansar opp Daring maring det gjennomfoslashrast meir omfattande
diagnostisering for aring finne fram til kva for tiltak som boslashr setjast i verk I denne samanhengen
er Logos ein veleigna test
Nyare forsking har vist kor viktig det er at hjelpeundervisninga tek utgangspunkt i den
kunnskapen som kjem fram gjennom diagnostiseringsarbeidet Resultatet av diagnostiseringa
gir rettleiing om kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk for aring hjelpe lesesvake elevar
til aring oppnaring adekvat leseferdigheit Logos gir hjelp til aring kartleggje sterke og svake
delferdigheiter i leseprosessen og ved repeterte testingar kan laeligraren faring innsikt i om
undervisningsopplegget har den effekten som ein oslashnskjer
Det finst dessverre heller ingen rdquoquick fixrdquo-metode i form av saringkalla alternativ metode
(Allington og Walmsley1995) Naringr det gjeld lesesvake elevar er det meir eit sposlashrsmaringl om
laeligraren har engasjement og evne til aring skape motivasjon hos elevar som har mist trua paring at dei
kan meistre den utfordringa som leselaeligringa foslashrer med seg Vi treng engasjerte og
kunnskapsrike laeligrarar som har tru paring at eleven kan laeligre aring lese (Hoslashien 2007b) og som har
innsikt i aring utarbeide eit samla undervisningsoppleg I samband med dette arbeidet kan det vere
nyttig aring ha kunnskapar om ulike treningsoppgaringver og metodar som ein kan bruke alt etter
resultatet av diagnostiseringa
I denne samanhengen er det ogsaring viktig aring innhente bakgrunnsinformasjonar som kan vise
Kva for hjelp eleven har faringtt tidlegare
Effekten av hjelpeundervisninga
Finst lesevanskane hos andre familiemedlemmer
Helsemessige faktorar som kan paringverke leselaeligringa
Emosjonelle og motivasjonelle faktorar
I kva grad foreldra er involverte og engasjerte i skolearbeidet til eleven
Logos Logometrica AS
Handbok
160
Det er viktig at testresultata til eleven blir supplerte med eit intervju med foreldra Naringr det
gjeld eksempel paring informasjonar som er relevante i samband med minoritetsspraringklege elevar
sjaring Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003
Resultata paring Logos-testen supplert med resultat paring andre proslashvar og relevante
bakgrunnsinformasjonar vil gi eit godt grunnlag for aring vurdere mogelege aringrsaker til
lesevanskane Resultata vil ograveg gi rettleiing for aring utarbeide individuelle laeligreplanar som
konkretiserer kva for pedagogiske tiltak som boslashr setjast i verk
Resultata paring Logos supplert med andre relevante opplysningar gir nyttige informasjonar naringr
ein skal lage individuelle laeligreplanar Baringde elevar og foreldre maring haldast orienterte om kva for
tiltak som blir sette i verk og verknaden av stoslashtteundervisninga Resultata fraring
diagnostiseringa og laeligraren sine vurderingar kan ein saman med elevarbeid samle i ei
elevmappe som ein kan nytte naringr ein samtalar med dei foslashresette
I engelskspraringkleg litteratur om leselaeligring er termen rdquoscaffoldingrdquo blitt svaeligrt populaeligr
(Fournier og Graves 2002) Paring norsk nyttar ein ofte ordet rdquostillasbyggingrdquo Stillasbygging vil
seie ei undervisning som er situasjonsbunden og dynamisk og der undervisninga blir endra
etter som eleven laeligrer og utviklar seg Eit godt laeligringsmiljoslash kjenner ein ogsaring ved at baringde elev
og laeligrar faringr medansvar for laeligringsprosessen
Det er viktig at skolen foslashlgjer med paring kva for effekt undervisninga har Dette krev at
diagnostiseringa ikkje blir utfoslashrt berre eacutein gong men at det blir teke testar jamt Dersom
undervisningsopplegget ikkje gir det resultatet ein oslashnskjer boslashr opplegget justerast
Maringlsetjinga for god stoslashtteundervisning er at dei lesesvake skal oppnaring funksjonell
leseferdigheit
Naringr ein legg til rette undervisningsopplegg for ein elev melder alltid sposlashrsmaringlet seg
om ein skal proslashve aring byggje opp den svake strategien eller om ein skal ta utgangspunkt i dei
sterke sidene hos eleven Dette er eit sposlashrsmaringl som det ikkje finst noko generelt svar paring men
som maring vurderast i kvart enkelt tilfelle Ei vurdering av resultata paring Logos vil gi laeligrarane eit
godt utgangspunkt for aring utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg for elevar med
lesevanskar
Mange lesesvake har slite med lesevanskane sine i mange aringr Dei har blitt fanga i ein
vond og vanskeleg laeligringsspiral Dei har strevd og maring framleis streve for aring tileigne seg
funksjonell leseferdigheit Dei fortener aring vite at dei ikkje treng aring streve aleine men at dei har
med seg ein rettleiar som kan hjelpe dei til aring sjaring kva som er foslashremaringlstenleg aring leggje vekt paring
og som viser dei kva dei sjoslashlv kan gjere for aring utvikle sine eigne ferdigheiter Mange av dei
treng ein stoslashttespelar som kan hjelpe oppmuntre og kanskje dytte dei litt vidare framover paring
vegen mot funksjonell leseferdigheit
Jau det skal eg greie
ja det garingr nok an
om nokon vil seie
dei trur at eg kan Ingvar Moe
Det er ogsaring viktig aring ta med lesaren paring avgjerdsprosessar som vedkjem hanhenne Mange
elevar opplever det slik at skolen (laeligraren) tek avgjersler som gjeld dei utan at dei sjoslashlv blir
tekne med paring raringd Dette kjennest som om pedagogiske tiltak blir rdquotrekte ned over hovudetrdquo paring
dei Det er lett aring skjoslashnne at ein slik framgangsmaringte ikkje aukar elevmotivasjonen eller fremjar
eit godt laeligringsmiljoslash
I samband med undervisninga av elevar med lesevanskar er det spesielt viktig med
godt samarbeid mellom alle dei som har med eleven aring gjere Foslashrst og fremst vil vi understreke
Logos Logometrica AS
Handbok
161
at det er viktig med eit naeligrt samarbeid med foreldrefoslashresette (Topping 2002) Mange foreldre
oslashnskjer gjerne aring hjelpe for at barnet skal meistre lesinga betre Det er oftast foreldra som foslashrst
merkar at sonendottera har lesevanskar Det er dei som kjenner barnet best og som bruker
mest tid saman med barnet for eksempel ved lekselesing Dei har mange gonger eit godt
samanlikningsgrunnlag i eldre soslashsken og veit om lesevanskane garingr igjen i familien Det er
sjoslashlvsagt best for alle partar at skolen utnyttar den kunnskapen foreldra sit inne med og deira
vilje til aring samarbeide Men foreldra vil ha bruk for rettleiing av laeligrarane ved skolen om kva
dei skal gjere og om kor mykje dei boslashr hjelpe Det er viktig baringde for aring sikre kontinuitet i
undervisninga og for aring unngaring aring utmatte eleven med for mykje skolearbeid
Ein stor meta-analyse i regi av National Institute for Literacy (Seacuteneacutechal 2006) viste at
leseresultata blei betre naringr foreldra blei trekte med Undersoslashkinga omfatta 1174 familiar med
barn fraring barnehage (Kindergarten) til 3 klasse Samanlikna med kontrollgruppa viste
forsoslashksgruppa ein effektskaringr paring 068 (Cohenrsquos d-verdi) og den positive effekten var like stor
for barn med lesevanskar som for barn med normal leseferdigheit Det kunne heller ikkje
paringvisast at ulik sosio-oslashkonomisk status hadde noko aring seie
Tre former for involvering blei kartlagt a) direkte undervisning b) lytte naringr barnet les
og c) lese for barnet Meta-analysen viste at effekten var to gonger stoslashrre naringr foreldra direkte
involverte seg i leseundervisninga samanlikna med effekten av passiv lytting naringr barnet las
Vidare fann analysen at aktiv undervisning var 6 gonger meir effektiv enn lesing for barnet
Undersoslashkingar viser at spesialpedagogiske tiltak er mest effektive i dei tilfella der
klasselaeligrar og spesialpedagog har eit naeligrt samarbeid fordi dette gjer det lettare for elevane aring
sjaring samanhengen mellom det som blir lagt vekt paring i det spesielle treningsopplegget og det
som er tema i vanleg klasseundervisning
Internasjonal forsking viser at det er ein samanheng mellom gode leseresultat og godt
utbygde klasse- og skolebibliotek (Egan 1992 Krashen 1995 McKenzie 2005) Vi vil derfor
understreke verdien av samarbeid med personalet knytt til skolebiblioteket ogeller
folkebiblioteket Dette er spesielt viktig for lesesvake elevar fordi denne gruppa er saring
avhengig av at dei finn boslashkertekstar som appellerer til deira interesser og til deira nivaring i
leseferdigheit Bibliotekarane er godt kvalifiserte til aring hjelpe og rettleie elevane med aring finne
boslashker som kan vekkje leselysta deira
Eit godt laeligringsmiljoslash er gjennomsyra av varme personlege relasjonar mellom elev og
laeligrar Naringr eleven opplever at laeligraren bryr seg aukar sjansane for utvikling og laeligring
dramatisk (Hoslashien 1999 2007b) Mykje tyder paring at enkelte lesemetodar gir gode resultat fordi
dei gir rom for eacutein-til-eacutein-relasjon mellom laeligrar og elev I ein slik relasjon aukar sjansen for
intensitet uthald og frekvens i arbeidet Men framfor alt gir den rom for tillit varme
innleving og samspel I den samanhengen vil vi spesielt understreke kor viktig det er at
lesaren faringr tilfredsstilt sine grunnleggjande behov for tryggleik og kjaeligrleik og at
undervisninga blir lagt til rette slik at hanho opplever aring lykkast ldquoNothing succeeds like
successrdquo
Logos Logometrica AS
Handbok
162
VI REFERANSER
Aaron P G (1989) Dyslexia and hyperlexia Boston MA Kluwer Academic Press
Adams M J (1990) Beginning to read Thinking and learning about print Cambridge MA MIT Press
Adams M J (2004) Modelling the connection between word recognition and reading In R B Ruddell og N J
Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading
Association
AllardB Rudquist M amp Sundblad B (2009) Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling Oslo Cappelen
Damm Akademisk
Allard B Skaathun S amp Roslashskeland (2007) Fleire vegar mot mallet Lese- og skrivevanskar I vidaregaringance
skole Oslo Cappelen Damm Akademisk
Allington R L amp Walmsley S A (1995) No Quick Fix New York NY Teachers Colleges
Anderson RC (2004) Role of the readerrsquos schema in comprehension learning and memory In R B Ruddell
and N JUnrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Anmark V amp Refsahl V (2010) Gode lesestrategier - paring mellomtrinnet Oslo Cappelen Damm Akademisk
Arnbak E (2004)When are poor reading skills a threat to educational achievement Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 17 459ndash482
Arnberg L (2004) Saring blir barn tvaringspraringkliga Stockholm Wahlstroumlm og Widstrand
Aspeli W (2007) Skriv ut Kreativ skriving i skolen Oslo Cappelen Damm Akademisk
August D amp Shanahan T (2006) Introduction and methology In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersey Erlbaum
Austad I(Red) (2003) Mening i tekst Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Badian NA (1999) Reading Disabilities Defined as a Discrepancy Between Listening and Reading
Comprehension Journal of Learning Disabilities 32 138-148
Badian N A (2000a) Prediction and prevention of reading failure Baltimore Maryland York Press
Badian N A (2000b) Do orthographic skills contribute to prediction of reading In N A
Badian (Ed) Prediction and prevention of reading failure Timonium Maryland York Press
Badian N A (2005) Does a visual-orthographic deficit contribute to reading disability Annals of Dyslexia 43
90-109
Baker C (1996) Foundations of bilingual education and bilingualism (2nd Edition) Clevedon Multilingual
Matters
Ball E og Blachman B A (1988) Phoneme segmentation training Effect on reading readiness Annals of
Dyslexia 38 208-225
Beaton A A (2004) Dyslexia reading and the brain New York Psychology Press
Logos Logometrica AS
Handbok
163
Berninger V (1994a) Reading and writing acquisition A developmental neuropsychological perspective
Madison WI Brown and Benchmark
Berninger V (1994b) The Varieties of Orthographic Knowledge 1 Theoretical and Developmental Issues
London Kluwer Academic Publishers
Berninger V (1995) The Varieties of Orthographic Knowledge II Relationship to phonology reading and
writing London Kluwer Academic Publishers
Berninger V Nagy W E Carlisle J Thomson J Hoffer D Abbott S RichardsT amp Aylward E (2003)
Effective treatment for children with dyslexia in grades 4-6 In B R Foorman (Ed) Prevention and
remediation reading difficulties Baltimore New York
Besser S Brooks G Burton M Parisella M Spare Y Statford S amp J Wainwright J(2004) Adult
literacy learnersacute difficulties in reading an exploratory study Sheffield UK National Research and
Development Centre for adult literacy and numeracy
Bishop D V M amp Adams M J (1990) A prospective study of the relationship between specific language
impairment phonological disorders and reading retardation Journal of Child Psychology and
Psychiatry 31 1027-1050
Blachman B A (1997) Foundations of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention
Mahwah NJ Erlbaum
Bowey J A (2005) Predicting individual differences in learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds)
The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Bowers P G amp Ishaik G (2003) RANacutes contributions to understanding reading disabilities In H L
Swanson K R Harris og S Graham (Eds) Handbook of learning disabilities New York Guildford
Press
Brady S A (1997) Ability to encode phonological representations An underlying difficulty of poor readers In
B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early
intervention Mahwah NJ Erlbaum
Brown A L Palinscar A S amp Armbruster B B (2004) Instruction comprehension-fostering activities in
interactive learning situation In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes
of reading Newark DE International Reading Association
Bruck M (1990) Word recognition skills of adults with childhood diagnosis of dyslexia Developmental
Psychology 26 439- 454
Bruck M (1998) Outcomes of adults with childhood histories of dyslexia In C H Hulme og R M Joshi
(Eds) Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Bruck M (1992) Persistence of dyslexicsrsquo phonological awareness deficits Developmental Psychology 26
874-886
Bruck M amp Treiman R (1990) Phonological awareness and spelling in normal children and dyslexia The case
of initial consonant clusters Journal of Experimental Child Psychology 50 156-178
Braringten I (2007) Leseforstaringelse Lesing i kunnskapssamfunnet ndash teori og praksis Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Bull T (1985) Lesing paring barnas talemaringl Oslo Novus forlag
Burgess S R amp Lonigan C J (1998) Bidirectional relations of phonological sensitivity and remedial abilities
Evidence from a preschool sample Journal of Experimental Child Psychology 70 117-141
Boslashyum S amp Oslashydvin A (2003) Evaluering av Drill Sogndal Vestlandsforsking
Logos Logometrica AS
Handbok
164
Byrne B (1998) The foundation of literacy The childrsquos acquisition of the alphabetic principle East Sussex
Psychological Press
Byrne B (2005) Theories of learning to read In M J Snowling og C Hulme (Eds) The Science of reading A
handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Cain K amp Oakhill J (1998) Comprehension skill and inference-making ability Issues of causality In C
Hulme og M Joshi (Eds) Reading and spelling Developmental disorders Mahwah NJ Erlbaum
Carrell P L amp Eisterhold C (1998) Schema theory and ESL reading pedagogy In P L Varrell J Devine og
D E Eskey (Eds) Interactive approaches to second language reading Cambridge Cambridge
University Press
Carver PR amp Clark SW(1998) Investigating reading disabilities using the rauding diagnostic system
Journal of Learning Disabilities 31 453-471
Catts H W amp Kamahi A G (2005) Language and reading disabilities Boston Pearson
Coltheart M (2005) Modeling reading The dual-route approach In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publising
Cutting LE Eason SHYong KM amp Ilberstadt A(2009) How children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Curtis M E amp Kruidenier J R (2005) A summary of scientifically based research principles Teaching adults
to read Washington DC National Institute for Literacy
Dahle G amp Wold K (2009) Velkommen til spraringket Skriveoslashvelser for laeligrere elever og andre skrivelystne
Oslo Cappelen Damm Akademisk
Davis N amp Compton DL ( 2008) Falling Through the Cracks Children who are exceptions to the RTI
Identification Process Language Learning and Education 15 41-45
Das J P (2009) Reading Difficulties and Dyslexia An Interpretation for Teachers Thousand Oaks California
SAGE Publications
Dressler C amp Kamil M L (2006) First -and second -language literacy In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
Eden G F Stern J F Wood M H amp Wood F B (1995) Abnormal processing of visual problems in
dyslexia Journal of Learning Disabilities 28 272-290
Egan PJ (1992) Bridging the gap between the student and the library College Teaching 41 67-70
Egeberg E (2007a) Spraringkutvikling og tospraringklighet I E Egeberg (Red) Minoritets-spraringklige med saeligrskilte
behov En bok om utredningsarbeid Oslo Cappelen Akademiske Forlag As
Egeberg E (2007b) Vurderinger av forutsetninger for lesing og skrivingI E Egeberg (Red)
Minoritetsspraringklige med saeligrskilte behov En bok om utredningsabeid Oslo Cappelen Akademiske
Forlag As
Ehri LC (1993) How English orthography influences influences phonological knowledge as children learn to
read and spell In R J Scholes (Ed) Literacy and language analysis Hillsdale NJ Lawrence Erlbaum
Associates 21-43
Ehri L C (1997) Sight word learning in normal readers and dyslexics In BA Blachman (Ed) Foundation of
reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Logos Logometrica AS
Handbok
165
Ehri LC (1998a) Grapheme-phoneme knowledge is essential to read words in English In JLMetsala og LC
Ehri (Eds) Word revcognition in beginning literacy Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (1998b) Word reading by sight and by analogy In C Hulme og R M Joshi (Eds) Reading and
Spelling Development and Disorders Mahwah NJ Erlbaum
Ehri LC (2002) Phases of acquisition in learning to read words and implications for teaching British Journal
of Educational Psychology Monograph Series1 7-28
Ehri LC (2004) Teaching Phonemic awareness and Phonics In P McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice
of Evidence in Reading Research Baltimore Paul Brookes
Ehri LC (2005) Development of sight word reading Phases and findings In M J Snowling og C Hulme
(Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Ehri LC amp McCormickC (2004) Phases of word learning Implications for instructional strategies In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Elbro C (1990) Differences in Dyslexia Koslashbenhavn Munksgaard
Elbro C (1991) Dyslexics and normal beginning reader read by different strategies A comparison of strategy
distributions in dyslexics and normal readers International Journal of Applied Linguistics1 19-37
Elbro C (1997) Reading-listening discrepancy definitions of dyslexia In R Reitsma og L Verhoven (Eds)
Problems and Interventions in Literacy Development Amsterdam Vrie University
Elbro C Borstroslashm I amp Petersen D (1998) Early linguistic abilities and reading development Prediciting
dyslexia from kindergarten The importance of distinctness of phonological representations of lexical
items Reading Research Quarterly 33 36-60
Elbro C og Nygaard Jensen M (2005) Quality of phonological representations verbal learning and
phoneme awareness in dyslexic and normal readers Scandinavian Journal of Psychology 46 375-
384
Elkonin B (1973) Methods of teaching reading In J Downing (Ed) Comparative reading Cross-national
studies of behavior and processes in reading and writing New York MacMillan Company
Engen L (2001) Kartlegging av leseferdighet Laeligrerveiledning og Ideacutehefte for 2 og 3 klasse Oslo
Udanningsdirektoratet
Engen L (2002) Ideacutehefte til observasjonsmateriell for 1 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Engen L (2003a) Laeligrerens ABC Oslo DAMM og Soslashnn
Engen L (2003b) Foreldrenes ABC Haringndbok i lese- og skriveopplaeligring Oslo DAMM og Soslashn
European Federation of Psychologists Associations (2013) EFPA Board of Assessment Document 110c Test
Review Form ndash Version 426
Fawcett AF (2001) Dyslexia Theory og Good Practice London Whurr Publishers
Feifer S (2011) How SLD manifests in reading In DP Flanagang og V C Alfonsono (Eds) Essentials
og Specific Learning Disability Identification Hoboken NJ Wily og Sons Inc
Finbak L (2004) Stavefeil under lupen Presentasjon av en pedagogisk modell for aring beskrive stavefeil Oslo
VOX
Logos Logometrica AS
Handbok
166
Francis DJ Fletcher JM og Morris R (2009) Recent Methodological Advances in the Analysis of
Developmental Data An Introduction to Growth Mixture Models In KPugh og P McCardle (Eds)
How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Frederickson N amp Frith U (1998) Identifying dyslexia in bilingual children A phonological approach with
Inner London Sylheti speakers Dyslexia 4 119-131
Fletcher J M Denton C amp Francis D J (2005) Validity of alternative approaches for the identification of
LD Operationalizing unexpected underachievement Journal of Learning Disabilities 38 545-552
Fletcher M J Lyon G R Fuchs L S amp Barnes MA (2007) Learing disabilities From Identification to
Intervention New York NY The Guilford Press
Fletcher- Franzen amp Reynolds C R (2008) Neuropsychological Percpectives on Learning Disabilities in the
Era of RTI Hoboken NJ John Wiley og Sons
Foorman B R (Ed) (2003) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Foorman B R Francis D J Shaywitz S E Shaywitz B A amp Fletcher J (1997) The case for early
reading intervention In B A Blachman (Ed) Foundation of reading acquisition and dyslexia
Implications for early intervention Mahwah NJ Erlbaum
Foorman B R Seals L M Anthony J amp Pollard-Durodala S (2003) Vocabulary enrichment program for
third and fourth grade African-American students Description implementation and impact In B R
Foorman (Ed) Prevention and remediation reading difficulties Baltimore New York
Fournier D N E amp Graves M F (2002) Scaffolding adolescentsacute comprehension of short stories Journal of
Adolescent and Adult Literacy 46 30-30
Francis D J Lesaux N K amp August D (2006) Language of instruction In D August og T Shanahan (Eds)
Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel on language-
minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Frost E D (2000) Bilingualism or dyslexia- language difference or language disorder In L Peer and G Reid
(Eds) Multilingualism literacy and dyslexia London David Fulton Publishers
Frost J (2003) Prinsipper for god leseopplaeligring Oslo Cappelen Akademisk Forlag
Frost R (2005) Orthographic systems and skilled word recognition In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Frost J (2009) Prinsipper for god leseopplaeligring Innfoslashring i den foslashrste lese- og skriveopplaeligringen Oslo
Cappelen Damm Akademisk
Frost et al ( 2009) Mapping the Word Reading Circuitry in Skilled and Disabled Readers In K Pugh og P
McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Fuchs D amp Fuchs L (2006) Introduction to response to intervention What why and how valid is it
Reading Research Quarterly 41 92-128
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2003) Kartlegging av minoritetsspraringklige elevers spraringkferdigheter Oslo
Fylkesmannen i Oslo
Gabrielsen E Heber E og Hoslashien T (2008) Unge og voksne med lesevansker Bryne Logometrica as
Gabrielsen E amp Myrberg M (2001) Adult education for at-risk groups In A Tuijnman og Z Hellstroslashm
(Eds) Curious minds Nordic adult education compared Copenhagen Nordic Council of Ministers
Gersten et al (2009) Assisting students struggling with reading Washington Institute of Education Sciences
US Department of Education
Logos Logometrica AS
Handbok
167
Goldenberg C Rueda R S amp August D (2006) Sociocultural influences on the literacy attainment
of language-minority children and youth In D August og T Shanahan (Eds) Developing literacy in
second- languages learners Report of the national literacy panel on language-minority children and
youth Mahwah NJ Erlbaum
Goswami U (1997) Learning to read different orthographies Phonological awareness orthographic
representations and dyslexia In C Hulme og M J Snowling (Eds) Dyslexia biology cognition and
intervention London Whurr
Graham S Struck M Richardson J amp Berninger V (2006) Dimensions of good and poor handwriting
legibility in first and second graders Motor programs visual-spatial arrangement and letter formation
parameter setting Developmental Neuropsychology 29 43-60
Graham S Weintraub N amp Berninger V (2004) Which manuscript letters do
Primary grade children write legibly Journal of Educational Psychology 3 488-
497
Grayson T E Wermuth T R Holub T M amp Anderson M L (1997) Effective practices of transition from
school to work for people with learning disabilities In PJ Gerber og S D Brown (Eds) Learning
disabilities and employment Texas Pro-Ed
Grigorenko E L et al (1997) Susceptibility loci for distenct components of development dyslexia on
chromosomes 6 and 15 American Journal of Human Genetics 60 27-39
Grigorenko E L amp Naples A J (2009) The Devil Is in the Details Decoding and Genetics of Reading In K
Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Groslashntvedt KK (2012) Tidlig hjelp- ikke vent og se Lesevansker hos spraringklige minoriteter Bruk av Logos ved
kartleggingdiagnostisering Bryne Logometrica as
Hagtvet B E (2001) Skriftspraringklig utvikling gjennom lek Hvordan skriftspraringket kan stimuleres i
foslashrskolealderen Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E amp Paacutelsdoacutettir H (1992) Lek med spraringket Oslo Universitetsforlaget
Hagtvet B E Frost J amp Refsahl V (2011) Den intensive leseopplaeligringen Dialog og mestring naringr lesing har
laringst seg Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hale J B Wycoff K L amp Fiorello C A (2011) RTI and Cognitive Hypothesis testing for Identification and
Intervention of Specific Learning Disabilities The Best of Both Worlds In D P Flanagan amp V C
Alfonso Essentials of Specific Learning Disability Identification (pp 173-201) New Jersey John
Wiley amp Sons Inc
Hedenfalk A Munck L amp Palm A (2011) God leseutvikling i praksis Oslo Cappelen Damm Akademisk
Hansen J amp Pearson P (1983) An instructional study Improving the inferential comprehension of good and
poor fourth grade readers Journal of Educational Psychology 75 221-229
Harreschou M amp Laeligrum M (2002) Gyldendals nye ABC Oslo Gyldendal Undervisning
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004a) Ameliorating early reading failure by integrating the
teaching of reading and phonological skills The phonological linkage hypothesis Child Development
65 41-57
Hatcher P J Hulme C amp Snowling M J (2004b) Explicit phonological training combined with reading
instruction helps young children at risk of reading failure Journal of Child Psychology and Psychiatry
45 338- 358
Healy J M (1998) Failure to connect How commuters affect our childrenrsquos minds- for better and worse New
York Simon og Schuster
Logos Logometrica AS
Handbok
168
Herrlin K amp Lundberg I (2008) God leseutvikling Kartlegging og oslashvelser Oslo Cappelen Damm
Akademisk
Hoffmann FJ Sheldon K L Minskoff E H Sautter S W Steidle E F Baker D P Bailey M B and
Echols L D(1987) Needs of learning disabled adults Journal of Learning Disabilities 20 43-52
Hvenekilde A Hyltenstam K og Loona S(1996) Spraringktilegnelse og tospraringklighet
I T O Engen (Red) Minoritetselever og spraringkopplaeligring Oplandske Bokforlag
Hyltenstam K (Red) (1996) Tvaringspraringklighet med foumlrhinder Lund Studentlitteratur
Hoslashien I (1999) Klart eg kan Bryne Logometrica as
Hoslashien I (2014) HUSKESNU Bryne Logometrica as
Hoslashien T (2008) Hva er dysleksi I FE Toslashnnessen E Bru og E Heiervang Lesevansker og livsvansker
Stavanger Hertervig Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2000) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T amp Lundberg I (2012 revidert utgaringve) Dysleksi Fra teori til praksis Oslo Gyldendal Akademisk
Hoslashien T Lundberg I Stanovich K E amp Bjaalid I K (1995) Components of phonological awareness
Reading and Writing 7 1-18
Hoslashien-Tengesdal I (2010) Is the Simple View of Reading too Simple Scandinavian Journal of Educational
Research 5 451-469
Hoslashien-Tengesdal I (2012) Remediating Reading Difficulties A Study among Poor Decoders in Grade 3 In I
Hoslashien-Tengesdal Components of Reading ndash Theory and Practical Implications (Doctoral thesis)
Stavanger Invivo
Hoslashien-Tengesdal I amp Hoslashien T (2012) The Reading Efficiency Model An extention of the Componential
Model of Reeding Journal of Learning Disabilities 45 467-79
Hoslashien-Tengesdal I amp Toslashnnessen F E (2011) The Relationship between Phonological Skills and Word
Decoding Scandinavian Journal of Psychology 12 53-103
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007a) Ordkjedetesten (bokmaringl) Bryne Logometrica as
Hoslashien T amp Toslashnnesen G (2007b) Ordkjedetesten (nynorsk) Bryne Logometrica as
Hoslashigaringrd A (2004) Barns spraringkutvikling ndash muntlig og skriftlig Oslo Tano Aschehoug
International Reading Association (2002) Evidence-based reading instruction Putting the National Reading
Panel Report into practice Newark DE International Reading Association
Jackson N amp Coltheart M (2001) Routes to reading success and failure New York Psychology Press
Jennings J H Caldwell J Aamp Lerner J W (2006) Reading Problems Assessment Boston Pearson
Jonsbraringten B W (2000) Leseark Klepp Info Vest Forlag
Jordan D R (2002) Overoming Dyslexia in Children Adolescences and Adults Austin TX Pro-Ed
Joshi R M amp Aaron P G (2000) The component og reading Simple view of reading make a little more
complex Reading Psychology 21 85-97
Logos Logometrica AS
Handbok
169
Juel C (1988) Learning to read and write A longitudinal study of 54 children from first through fourth grades
Journal of Educational Psychology 80 437-447
Juel C (1998) What kind of one-to-one tutoring helps a poor reader In C Hulme og R M Joshi (Eds)
Reading and spelling Development and disorders Mahwah NJ Erlbaum
Juel C amp Minden-Cupp C (2004) Learning to read words Linguistic units and instructional strategies In R
B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Kamil ML (2004) Vocabulary and comprehension instruction Summary and Implictions of the National
Reading Panel Findings In McCardle og V Chhabra (Eds) The Voice of Evidence in Reading
Research Baltimore Paul H Brookees Publishing
Katz L amp Shaywitz B A (1997) Subtypes of dyslexia An old problem revisited In B A Blachman (Ed)
Foundation of reading acquisition and dyslexia Implications for early intervention Mahwah NJ
Erlbaum
Kintsach W amp Rawson K A (2005) Comprehension In M J Snowling og C Hulme (Eds) The science of
reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Klein C amp Sunderland H (1998) Dyslexia good practice guide London Language and Literacy Unit
Krashen SD (1995) School libraries public libraries and the NAEP reading scores School Library Media
Quarterly 23 235-237
Kruidenier J (2002) Research-based principles for adult basic education reading instruction Washington
DC National Institute for Literacy
Kuhn M R amp Stahl S A (2004) Fluency A review of developmental and remedial practices In R B
Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International
Reading Association
Kulbrandstad L I (2003) Leseopplaeligring for elever fra spraringklige minoriteter I I Austad (Red) Mening i tekst
Teorier og metoder i grunnleggende lese - og skriveopplaeligring Oslo Cappelen Forlag
LaasonenM ServiceELipsanenJ amp Virsu V (2010) Adult developmental dyslexia in a shallow ortography
Are there subgroups Reading and Writeing An International Journal (Published online)
Lesaux N K amp Geva E (2006) Synthesis Development of literacy in language-minority students In D
August og T ShanahanT (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the
national literacy panel on language-minority children and youth Mahwah NJ Erlbaum
LaBerge D amp Samuels J (1974) Toward a theory of automatic information processing in reading Cognitive
Psychology 6 293-323
Letrud K H A (1992) Hvorledes opplever voksne med prestasjonsangst sin egen laeligringssituasjon Oslo UiO
Lie A (1991) Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade children
Reading Research Quarterly 23 234-250
Lovett M W Steinbach K amp Frijters J (2000) Remediation the core deficits of developmental reading
disabilities A double-deficit perspective Journal of Learning Disabilities 33 334-358
Lloyd S (1992) The phonics handbook Essex England Jolly Learning Ltd
Lundberg I (2001) Vilken bild aumlr raumltt Stockholm Natur och Kultur
Lundberg I (2007) Bornholmsmodellen Vaumlgen till laumlsning Spraringklekar i foumlrskoleklass Stockholm Natur och
Kultur
Logos Logometrica AS
Handbok
170
Lundberg I (2009) God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Cappelen Damm Akademisk
Lundberg I (2010) Laumlsningens psykologi och pedagogik Stockholm Natur og Kultur
Lundberg I Frost J amp Petersen P (1988) Effects of an extensive program for stimulating phonological
awareness in preschool children Reading Research Quarterly 23 264-293
Lundberg I amp Hoslashien T (2001) Dyslexia and phonology In A Fawcett (Ed) Dyslexia theory and good
practice London Whurr
Lupker SJ (2005) Visual Word Recognition Theories and Findings In MJ Snowling og C Hulme The
Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publising
Lyster S (1994) Spraringkrelaterte laeligrevansker hos leser og ungdom Oslo Universitetsforlaget
McCardle P amp Chhabra P (2004) The voice of evidence in reading research Baltimore Brooks
McCay N (2004) The case for dyslexia friendly schools In G Reid og A Fawcett (Eds)
Dyslexia in context Research policy and practice London Whurr
McKinney J D (1990) Longitudinal research on the behavioural characteristics of children with learning
disabilities In J Torgesen (Ed) Cognitive and behavioural characteristics of children with learning
disabilities Austin TX PRO-Ed
McGuinness D (2004a) Language development and learning to read Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004b) Early reading instruction What science really tells us about how to teach reading
Cambridge UK The MIT Press
McGuinness D (2004c) Growing a Reader fro Birth Your Child`s Path from Language to
Literacy New York NY WW Norton og Company
McGuinness C McGuinnes D amp McGuinness G (1996) Phono-Graphix A new method for remediating
reading difficulties Annals of Dyslexia 46 73-96
McKenzie J (2005) Power Reading and the School Library Library Media Connection Vol 14nr 6
Moats L (1995) Spelling Development disabilities and instruction Baltimore York Press
Moats L (1996) Phonological spelling errors in the writing of dyslexic adolescents Reading and Writing An
Interdisciplinary Journal 8 105-119
Morton J amp Frith U (1995) Causal modeling A structural approach to developmental psychopathology In D
Cichetti et al (Eds) Developmental psychopathology Vol 1 Theory and methods New York Wiley
Morris D (2009) Diagnosis and Remediation of Reading Problems New York The Guilford Press
Mossige N Skaathun A amp Roslashskeland M (2007) Fleire vegar mot maringl Lese- og skrivevanskar i
vidaregaringande skole Oslo Cappelen Akademiske Forlag
Muter V (2003) Early reading development and dyslexia London Whurr
Nagy W E amp Scott J A (2004) Vocabulary processes In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical
models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Nation K (2005) Childrenacutes reading and comprehension difficulties In M J Snowling og C Hulme The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
National Reading Panel (2000) Teaching children to read An Evidence-Based Assessment of the Scientific
Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction Washington DC National Academy
Press(wwwniflgov)
Logos Logometrica AS
Handbok
171
Nyborg M amp Nyborg R (1995) Begrepsundervisningsmodellen Oslo INAP
Nordahl T amp Sunnnevaringg AK (2008) Spesialundervisningen i grunnskolen Stor avstand mellom idealer
og realiteter Rapport nr 2 Elverum Hoslashgskolen i Hedmark
OECD amp Statistics Canada (2005) Literacy economy and society Results of the first international literacy
study Paris OECD
Oftedal M (1995) Ideacutehefte 6 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Oftedal M (1997) Ideacutehefte 9 klasse Oslo Udanningsdirektoratet
Olson R K (1997) Computer-based remedial training in phoneme awareness and phonological skills Scientific
Studies of Reading 1 235-253
Olson R Byrne B amp Samuelsson S (2009) Reconciling Strong Genetic and Strong Enviromental Influences
on Individual Differences and Deficits in Reading Ability In KPugh og P McCardle (Eds) How
Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Olofsson Aring amp Lundberg I (1985) Evaluation of long term effects of phonemic awareness training in
kindergarten Illustration of some methodological problems in evaluation research Scandinavian
Journal of Psychology 26 21-34
Orton Dyslexia Society (1997) Informed instruction for reading success Foundations for teacher preparation
Baltimore The Orton Dyslexia Society
Palinscar A amp Brown A (1985) Reciprocal teaching A means to a meaningful end In J Osborn P Wilson
og R Anderson (Eds) Reading education foundations for a literate America Lexington MA DC
Heath
Pearson P amp Leys M (1985) Teaching comprehension In T Harris og E Cooper (Eds) Reading thinking
and concept development New York College Board Publications
Pennington BF (2009) Diagnosing Learning Disorders A Neuropsychological framework New York The
Guilford Press
Pennington B F amp Olson R K (2005) Genetics of Dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Perfetti C A (1985) Reading ability New York Oxford University Press
Perfetti C A Landi N amp Oakhill J (2005) The acquisition of reading comprehension skill In M J
Snowling og C Hulme The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Pressley M Wharton-McDonald R Allington R Block C Morrow L Tracey D et al (2001) A study of
effective first-grade literacy instruction Scientific Studies of Reading 5 35-58
Pugh K amp McCardle P (2009) How Childen Learn to Read New York Psychological Press
Ramus et al (2003) Theories of developmental dyslexia insights form a multiple case study of dyslexics adults
Brain 126 841-865
Ramus F amp Szenkovits G (2009) Understanding the Nature of the Phonological Deficit In K Pugh og
P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York Psychological Press
Reid G (2005) Dyslexia and Inclusion London David Fulton Publishers
Reid G amp Kirk J (2005) Dyslexia in adults Education and employment New York John Wiley og Sons
Romani C Olson A og DiBetta AM (2005) Spelling disorders In MJ Snowling og C HulmeC (Eds)
The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Logos Logometrica AS
Handbok
172
Ruddell R B amp Unrau N J (Eds) (2004)Theoretical models and processes of reading Newark DE
International Reading Association
Rueckl J G amp Seidenberg M S (2009) Computeational Modeling and the Neural Bases of Reading and
Reading Disorders In K Pugh og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY
Psychological Press
Sadoski M amp Paivio A (2004) A dual coding theoretical model of reading In R BRuddell og N J Unrau
(Eds) Theoretical models and processes of reading Newark DE International Reading Association
Santa C (2005) Laeligre aring lese Bryne Logometrica as
Santa C amp Hoslashien T (1999) First Steps A program for early intervention of reading problems Reading
Research Quarterly 34 22-29
Scarborough H (1990) Very early language deficits in dyslexic children Child Development 61 1728-1743
Searls E F (1985) How to use WISC-r scores in readinglearning disability diagnosis Newark DE
International Reading Association
Seacuteneacutechal M (2006) The effect of family literacy interventions on childrenrsquos acquisition of reading
Washington DC National Institute for Literacy
Serafini F (2004) Lessons in comprehension Portsmouth NH Heinemann
Seymour P H K (2005) Eraly Reading Development in European Orthographies In M J Snowling og C
Hulme (Eds) The Science of Reading A Handbook Oxford Blackwell Publishing
Shanahan T amp Beck I (2006) Effective literacy teaching for english-language learners In D August og T
Shanahan (Eds) Developing literacy in second-language learners Report of the national literacy panel
on language-minority children and youth Mahwah New Jersy Erlbaum
Share D (1995) Phonological recoding and orthographic learning A direct test of the self-teaching hypothesis
Journal of Experimental Child Psychology 72 95-129
Share D amp Stanovich K (1995) Cognitive processes in early reading development Accommodating
individual differences into a model of acquisition Issues in Education Contributions from Educational
Psychology 1 1-57
Shaywitz S (2003) Overcoming dyslexia New York Alfred A Knopf
Shaywitz et al (2007) Management of Dyselxia Its Rationale and Underlying Neurobiology Pediatric Clinics
54 609-623
Siegel LS (2009) Remediation of Reading Difficulties in English-Language Learning Strategies In KPugh
og P McCardle (Eds) How Children Learn to Read New York NY Psychological Press
Skjelfjord V (1983) Analysetrening i den foslashrste leseopplaeligringen Oslo Universitetsforlaget
Skaalvik S (1999) Hverdag arbeid og utdanning Trondheim Tapir
Skaalvik EM amp Skaalvik S (2005) Skolen som laeligringsarena Selvoppfatning motivasjon og laeligring Oslo
Universitetsforlaget
Skaathun A (1992) Bokstavlaeligring Metodisk opplegg for laeligrere Oslo LNUCappelen
Skaathun A (2007) Staveferdigheit Ei undersoslashking av stavetileigning i norsk barneskole
(Doktorgradsavhandling) Stavanger Universitetet i Stavanger
Slavin R Lake C Davis S Madden N (2010) Effective Programs for Struggling Readers A Best-Evidence
Synthesis (wwwbestevidenceorg)
Logos Logometrica AS
Handbok
173
Snow C Burns M og Griffin P (Eds) (1998) Preventing reading difficulties in young children Washington
DC National Academy Press
Snow C amp Juel C (2005) Traching children to read What do we know about how to do it In M J Snowling
og C Hulme (Eds) The science of reading A handbook Oxford Blackwell Publishing
Snow C W amp Strucker J (2000) Lessons from preventing reading difficulties in young children for adult
learning and literacy In J Comings og B Gardner (Eds) Annual review of adult learning and literacy
A project of the National Center for the Study of Adult Learning and Literacy (Vol1) San Francisco
Jossey-Bass
Snowling M J (2000) Dyslexia Malden MA Blackwell Publishers Inc
Snowling M J Bishop D V M amp Stothard S E (2000) Is pre-school language impairment a risk factor for
dyslexia in adolesence Journal of Child Psychology and Psychiatry 41 587-600
Snowling M J amp Frith U (1986) Comprehension in ldquohyperlexicrdquo readers Journal of Experimental Child
Psychology 42 392-415
Snowling M J amp Hulme C (2005)The Science of Reading A Handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Sodoro J Allinder R M amp Rankin-Erickson J L (2002) Assessment of phonological awareness Review of
methods and tools Educational Psychology Review 14 223-260
Spear-Swerling L amp Sternberg R J (1996) Off track When poor readers become ldquolearning disablerdquo Boulder
CO Westview Press
Spear-Swerling L (2004) A road map for understanding reading disabilities and other reading problems
Origins prevention and intervention In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models and
processes of reading Newark DE International Reading Association
Stahl S A (2004) What Do We Know About Fluency Findings Of The Reading Panel InP McCardle og
VChhabraeds (Eds) The Voice of Evidence in Reading Research Baltimore Pauhl Brooks
Stahl S A amp Heubach K(2006) Fluency-oriented reading instruction In K D Stahl og M C McKenna
(Eds) Reading research at work Foundations of effective practiceNew York Guilford Press
Stanovich K E (2000) Progress in Uunderstanding Reading Scientific Foundations and new Frontiers New
York The Guilford Press
Stanovich K E (2004) Matthew effects in reading for understanding Some consequences of individual
differences in the acquisition of literacy In R B Ruddell og N J Unrau (Eds) Theoretical models
and processes of reading Newark DE International Reading Association
Stein J (2001) The magnocelluar theory of developmental dyslexia Dyslexia An International Journal of
Research and Practice 7 12-36
Stone CA Silliman E R Ehren B J amp Apel K (2004) Handbook of Language and Literacy Development
and Disorders Newe York NY The Guilford Press
Strickland D Snow C Griffin P Burns M S amp McNamara P (2002) Preparing our teachers
Opportunities for better reading instruction Washington DC Henry
Topping K J (2002) Paired thinking development thinking skills through structured interaction with peers
parents and volunteersrsquo In G Reid og J Wearmouth (Eds) Dyslexia and literacy theory and practice
London Wiley
Torgesen J K(1998) Catch Them before They Fall Identification and Assessment To Prevent Reading Failure
in Young Children American Educator 22 32-39
Logos Logometrica AS
Handbok
174
Torgesen J K (2005) Recent discoveries on remedial interventions for children In M J Snowling og C
Hulme The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell Publishing
Torgesen J K amp Hecht S A (1996) Preventing and remediating reading disabilities Instructional variables
that make a difference for special students In M F Graves P van den Brock og Taylor (Eds) The
first R Every childrsquos right to read New York Teacherrsquos College
Torgesen J K Wagner R K amp Rashotte C A (1999) Preventing reading failure in young children with
phonological processing difficulties Group and individual responses to instruction Journal of
Educational Psychology 91 579-594
Torgesen J K Alexander A W Wagner R K Rashotte C A Voeller K Conway T amp Rose F (2001)
Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities Journal of Learning
Disabilities 34 33-58
Torgesen J K Rashhotte C Alexander A Alexander J amp MacPhee K (2003a) Progress toward
understanding the instructional conditions necessary for remediating reading difficulties in older
children In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties Baltimore New
York
Torgesen J K Wagner R K Rashotte C A amp Herron J (2003b) Summary of outcomes from first grade
study with read write and type and auditory discrimination in depth instruction and software with at-
risk children Technical Report 3 Tallahassee Fl Florida Center for Reading Research
Treiman R amp Kessler B (2005) Writing systems and spelling development In MJ Snowling og C Hulme
The science of reading A handbook Oxford Blackwell
Truck S (2003) Comparing remedial outcomes using LIPS and Phono-Grafix An in-depth look from clinical
perspective Unpublished manuscript Reading Foundation Calgary Alberta Canada
Tunmer W E Chapman J W amp Prochnow J E (2003) Preventing negative Matthew effects in at-risk
readers A retrospective study In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading difficulties
Baltimore New York
Vadasy P F Sanders E A amp Aboot R D (2008) Effect of supplemental early reading intervention at 2-year
follow up Reading skill growth patterns and predictors Scientific Studies of Reaidng 12 51-89
Valdois S Bosse M L Ans B Carbonnel S Zorman M David D amp Pellat J (2003) Phonological
and visual processing deficits in developmental dyslexia Evidence from two case studies Reading and
Writing An Interdisciplinary Journal 16 541- 572
Van Orden GC amp Kloss H (2005) The question of Phonology and Reading In M J Snowling og C Hulme
C (Eds) The science of reading A handbook Oxford UK Blackwell
Vaughn S amp Linan-Thompson S L (2003) In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating reading
difficulties Baltimore New York
Vellutino F R og Fletcher J M (2005) Developmental dyslexia In M J Snowling og C Hulme (Eds) The
science of reading A handbook Oxford Blackwell
Vellutino F Scanlon D M amp Jaccard J (2003) Toward distinguishing between cognitive and experimental
deficits as primary sources of difficulty in learning to read A two year follow-up of difficult to
remediate and readily remediated poor readers In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Vellutino F Fletcher J Snowling M J amp Scanlon D (2004) Specific reading disability (dyslexia) What
have we learned in the past four decades Journal of Child Psychology and Psychiatry 45 2-40
VOX (2003) Fra sjenanse til verdighet Aring legge til rette for lese- og skriveutvikling i egen bedrift Oslo VOX
nasjonalt senter for laeligring i arbeidslivet
Logos Logometrica AS
Handbok
175
Wagner R K Torgesen J K Rashotte C A Hecht S A Barker T A Burgess S R et al (1997)
Changing relations between phonological processing abilities and word-level reading as children
develop from beginning to skilled readers A 5- year longitudinal study Developmental Psychology 33
468-479
Watson C amp Willows D M (1993) Evidence for a visual-processing deficit subtype among disabled readers
In D M Willows R S Kruk og E Corcos (Eds) Visual processes in reading and reading disabilities
Hillsdale Erlbaum
Westby C E (2005) Comprehending narrative and expository texts In C W Catts og A L Kamhi (Eds)
Language and reading disabilities Boston Pearson
Willows D Kruk R amp Corcos E (Eds) (1993) Visual Processes in Reading and Reading Disabilities
Hillsdale NJ Erlbaum
Wise B W amp Olson R K (1995) Computer-based phonological awareness and reading instruction Annals of
Dyslexia 45 99-122
Wolf M (2001) Dyslexia fluency and the brain London York Press
Wolf M amp Bowers P G (1999) The double-deficit hypothesis for the developmental dyslexia Journal of
Educational Psychology 91 415 438
Wolf M amp Denckla M (2005) The rapid automatizied naming and rapid alternating stimulus tests Austin
TX PRO-ED
Wolf M Miller L amp Donnelly K (2000) Retrieval automaticity vocabulary elaboration Orthography
(RAVE-O) A comprehensive fluency-based reading intervention program Journal of Learning
disability 33 322-324
Wolf M OacuteBrien B Adams K D Joffe T Jeffery J Lovett M amp Morris R (2003) Reflections on
naming speed reading fluency and intervention In B R Foorman (Ed) Prevention and remediating
reading difficulties Baltimore New York
Yuill N amp Oakhill J V (1991) Childrenrsquos problems in text comprehension Cambridge Cambridge
University Press
Logos Logometrica AS
Handbok
176
VII VEDLEGG
Vedlegg 1 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 3-5)
FISKETUREN Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle fiske
Dei skulle fiske aure
B Dei fiska med stong
Dei fiska med fluge
C Glatt
Testoppgaringve 1
1 Han kunne ikkje symje
Han hadde ikkje redningsvest
2 Ein fiskar
Ein gammal fiskar
Ein mann som sat i ein baringt
3 Han rodde inn mot bryggja
Han rodde alt han orka
Testoppgaringve 2
4 Kleda var tunge
Stoslashvlane var tunge
Han hadde ikkje redningsvest
5 Dei blei livredde
Dei ringde etter lege
6 Til legen
Testoppgaringve 3
7 Du maring ikkje drukne
Petter Petter guten min
Logos Logometrica AS
Handbok
177
8 Dei hadde ikkje redningsvest
Dei hadde vore uforsiktige paring den glatte bryggja
9 Dei hoslashyrde sirena fraring sjukebilen
Testoppgaringve 4
10 Dei saringg at fiskaren hadde komme bort til Petter
Dei saringg at fiskaren hadde ein lang krok
Dei saringg ein fiskar
11 Han ville proslashve aring faring tak i Petter med kroken
12 Alle svar som viser at eleven forstaringr kva hanho har lese og kan gjere predikasjonar
blir godtekne
Testoppgaringve 5
13 Petter begynte aring kaste opp vatn
14 Dei forstod at Petter ikkje var doslashd
Dei visste at ein doslashd person ikkje kastar opp vatn
15 Det er viktig aring bruke redningsvest
Maring vere forsiktig
Viktig aring hente hjelp naringr det skjer ei ulykke
Logos Logometrica AS
Handbok
178
Vedlegg 2 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 3-5)
FOTBALLKAMPEN
Oslashvingsoppgaringver
A Dei skulle spele fotball
Dei skulle paring fotballkamp
B Det var den foslashrste kampen han spelte etter at han kom heim fraring sjukehuset
C Han fall stygt
Han oslashydela foten
Han snubla og fall
Testoppgaringve 1
1 Det blei teke roslashntgenbilete av foten
2 Han gipsa foten
3 No kunne han trene opp foten igjen
No ville han snart kunne spele fotball igjen
Testoppgaringve 2
4 Han maringtte trene forsiktig i starten
5 For aring trene opp musklane i foten
6 Fleire maringnader
Testoppgaringve 3
7 Han var spent paring om han var like bra no som foslashr ulykka
Han var spent paring om foten var sterk nok
8 Han var ein av dei beste spelarane paring laget
9 Ho var redd for at Ola skulle bli for ivrig
Testoppgaringve 4
10 Per
11 Dei var spente paring om ballen gjekk i maringl
Logos Logometrica AS
Handbok
179
12 Her godtek ein svar som viser at eleven forstaringr kva han har lese og kan gjere
prediksjonar
Testoppgaringve 5
13 Han fekk ikkje vondt i foten
Han kunne sparke like hardt no som foslashr ulykka
14 Fordi dei hadde spelt godt
15 Viktig aring trene viktig ikkje aring gi opp
Logos Logometrica AS
Handbok
180
Vedlegg 3 Svaralternativ til deltest 15 (trinn 2 og 3-5)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er
B motta faring
Testoppgaringver
1 due fugl
2 soslashvnig troslashtt
3 kvist lita grein
4 overalt alle stader
5 forby ikkje tillate
6 travelt har mykje aring gjere
7 fjerne ta bort
8 trist lei seg
9 karingpe eit klesplagg
10 gjest ein som kjem paring besoslashk
11 koffert noko til aring ha toslashy og gjenstandar i noko ein har med seg paring
tur
12 ofte det motsette av sjeldan noko som skjer mange gonger
13 invitere be
14 yngste den som har laringgast alder den som er minst
15 ulykke uhell det skjer noko alvorleg
16 album bok til samling av fotografi frimerke eller liknande
17 adresse namn paring stad der ein bur
18 bustad stad der ein bur hus
19 spandere gi
20 ambulanse sjukebil
21 skulder kroppsdel mellom nakke og overarm
22 framand ein som er ukjend
Logos Logometrica AS
Handbok
181
Vedlegg 4 Svaralternativ til deltest 1 (trinn 6-10 og vaksne)
BISAMFUNNET
Oslashvingsoppgaringver
A Honningen inneheld drue- og fruktsukker
B Fruktsukker er bra for forkjoslashling fordi det har ein slimloslashysande verknad
Testoppgaringve 1
1 Vokscellene er sekskanta rom
2 Cellene nyttast til aring oppbevare honningen
3 Befruktninga er avhengig av varmt vecircr
4 Dei ubefrukta egga utviklar seg til dronar
5 Dei befrukta egga gir nye dronningar og arbeidsbier
Tekstoppgaringve 2
6 Arbeidsbiene samlar nektar og gjer alt anna arbeid i bisamfunnet
7 Honningblaeligra er matlager for honning
8 Det meste av fordoslashyelsen skjer i mellomtarmen
9 Biene samlar pollen som naeligring til yngelproduksjon i kuben
10 Dei bruker korger paring utsida av bakbeina til transport
Tekstoppgaringve 3
11 Vengene til biene er glasklare I det rette lyset skin dei i alle fargane i regnbogen
12 Under flukt er vengene festa saman med smaring krokar
13 Den rdquogamlerdquo dronninga vil drepe dei nye dronningane for aring hindre dei i aring
overta bikuben
14 Viss bisamfunnet er stort vil arbeidsbiene hindre den rdquogamlerdquo dronninga
i aring kjempe mot dei nye dronningane og den rdquogamlerdquo dronninga maring
forlate kuben
15 Biene svermar naringr den gamle dronninga forlegravet bikuben med ein skare av
arbeidsbier
Tekstoppgaringve 4
16 Svermen heng som regel ei tid i eit tre eller oppunder takskjegget paring ein
bygning og ventar paring eit nytt eigna husrom
17 Ei av oppgaringvene til biroslashktaren er aring riste bisvermen ned i ei oslashskje og gi
biene ein ny bikube
18 Etter rdquosvermingrdquo blir dronane kasta ut av bikuben
19 Arbeidsbiene og dronninga kan overvintre
20 Dronningane kan bli 4-5 aringr gamle
Logos Logometrica AS
Handbok
182
Vedlegg 5 Svaralternativ til deltest 2 (trinn 6-10 og vaksne)
KIMBRARANE SI VANDRING
Oslashvingsoppgaringve
A Kimbrarane budde paring Jylland i Danmark
B Dei var blitt saring mange at det ikkje var mat nok til alle
Testoppgaringve 1
1 Kimbrarane hadde med seg reiskap og utstyr i vognene sine
2 Mennene bar varingpen for at dei skulle vere foslashrebudde til kamp
3 Dei drog soslashrover mot grensa til Romerriket
4 Vakttaringrna var bustader for soldatane
Testoppgaringve 2
5 Romarane var ikkje redde kimbrarane fordi dei stolte paring soldatane og dei var godt
utrusta med varingpen
6 Det foslashrste moslashtet enda med siger til kimbrarane
7 Dei ville begge vere den beste haeligrfoslashraren
8 Marius blei utpeikt til leiar og skulle stanse kimbrarane
Testoppgaringve 3
9 Dei frykta kimbrarane fordi dei hadde hoslashyrt at dei var kjemper og dei skreik frykteleg
10 Dei skulle ikkje faring hoslashve til aring flykte
11 Dei ville skremme fienden
12 Dei slo leir i naeligrleiken av kimbrarane
Testoppgaringve 4
13 Dei maringtte vinne over romarane for aring erobre nytt land
14 Marius og hoslashvdingen for kimbrarane blei einige om tid og stad for det avgjerande
slaget
15 Kimbrarane kunne ikkje sjaring skikkeleg naringr dei hadde sola i ansiktet
16 Stoslashvet fraring slagmarka hindra dei i aring skrike saring faeliglt
Testoppgaringve 5
17 Romarane vann kampen over kimbrarane
18 Dei som blei tekne til fange blei foslashrte til Roma og kom paring slave- marknaden der
19 Det siste og avgjerande slaget mellom kimbrarane og romarane fann stad i aringr 110 foslashr
Kristi foslashdsel
20 Kimbrarane hadde vore paring vandring i 20 aringr
Logos Logometrica AS
Handbok
183
Vedlegg 6 Svaralternativ til deltest 12 (trinn 6-10 og
vaksne)
OMGREPSFORKLARING
Oslashvingsoppgaringver
A alder kor gammal ein er tid som noko har vore til i
B engasjert ta sterk del i blande seg inn i vekt sterk interesse tilsett
for ei viss tid bydd opp til dans
Testoppgaringver
1 kapittel del avsnitt i bok eller liknande
2 ufoslashr vanfoslashr skadd funksjonshemma udyktig
3 bevege flytte roslashre skjelve dirre begeistre gjere inntrykk paring
overtale
4 meny spisekart matliste liste over programval
5 sjongloslashr ein som er flink til aring gjere kunststykke med for eksempel
ballar
6 dirigent leiar for kor eller orkester ordstyrar moslashteleiar
7 penicillin medisin bakteriedrepande legemiddel
8 kamera fotoapparat filmapparat
9 scene speleplass paring eit teater avsnitt som ein film eller ei akt i eit
teaterstykke bestaringr av situasjon opptrinn oppgjer trette
sene til fiskesnoslashre muskelsene senestrekk
10 produsere lage dyrke yte tilverke
11 konsentrert trengd saman fortetta samla har samla tankane sine om
noko bestemt merksam
12 tradisjon munnleg overlevering segn sed og skikk hevdvunnen
sedvane folkeminne
13 komplett fulltalig fullstendig heil
14 rapport melding referat
15 desperat fraring seg av raseri fortvilt rasande ustyrleg vill
16 invitere by inn be
17 pinleg ubehageleg plagsam noslashyaktig omhyggeleg
18 dokument skriftstykke skriftleg utgreiing sakspapir
19 kanal kunstig vassveg stor vassleidning sund luftkanal under taket
taringrekanal samband kontakt ved forhandlingar TV-kanal
20 kampanje felttog agitasjon intensivt arbeid for ei sak
21 risiko fare varinggnad tap ansvar
22 spandere koste paring seg gi by paring ofre bruke
23 elegant smakfull stilig velkledd fin flott
24 magnet gjenstand som trekkjer til seg andre gjenstandar overfoslashrt
tyding noko tillokkande
25 kombinere setje saman to eller fleire samordne
26 stress psykisk press paringkjenning slitasje
27 skeptisk tvilande tilbakehalden
28 teoretisk tenkt tenkjeleg hypotetisk
Logos Logometrica AS
Handbok
184
29 sjenert unnseleg blyg
30 streik arbeidsnedlegging
Logos Logometrica AS
Handbok
185
Vedlegg 7 Normering av Logos
Normeringa av Logos blei gjennomfoslashrt i fleire omgangar i grunnskolen blei elevane paring trinn
3-5 testa i aprilmai 2004 mens dei paring trinn 6 8 og 10 blei testa i septemberoktober 2005 I
grunnskolen var det med skolar fraring by og bygd og begge maringlformene var representerte
Naringr det gjaldt normering av testen for vaksne tok ein utgangspunkt i testresultata til
elevane i vidaregaringande skolar Det blei gjort eit tilfeldig utval av skolar og klassar blant alle
vidaregaringande skolane i Rogaland Naringr ein valde ut skolane la ein vekt paring aring faring eit
representativt utval av elevar med tanke paring studieretning og kjoslashnn Normeringa av elevane i 2
klasse i vidaregaringande skole blei gjennomfoslashrt i mai-juni 2007 og i august-september 2007
Sidan ein ikkje fann signifikante forskjellar mellom nynorsk- og bokmaringlelevane blei
normeringa gjennomfoslashrt med utgangspunkt i resultata til alle elevar paring kvart aringrstrinn
I resultattabellane er skaringrar paring deltestane oppgitt i prosent korrekte svar med
korresponderande reaksjonstider Paring nokre deltestar viste resultata ei skeiv fordeling naringr det
gjaldt prosent korrekte svar mens alle reaksjonstidae paring deltestane gav ei tilnaeligrma
normalfordelingskurve
I normeringsgruppa har ein nytta aritmetisk middelverdie ved utrekninga av
snittverdiane (baringde R1 og R2) Naringr det gjeld reaksjonstida til den einskilde elev har ein nytta
medianverdien Forskarar tilraringr at ein brukar medianverdien deresom talet paring oppgaringver er laringgt
Alle elevane blei testa individuelt Testleiarane var laeligrarar eller spesialpedagogar Foslashr
testinga blei gjennomfoslashrt deltok dei paring eit informasjonskurs om bruken av Logos Testinga
av eacutein elev tok mellom 1- 1 frac12 time Tilbakemeldingane fraring testleiarane har generelt sett vore
svaeligrt positive Dei fleste elevane syntest det var gildt aring bli testa I tabellen nedanfor er det gitt
ei oversikt over kor mange elevar paring kvart trinn som deltok i normeringa
Tabell 1 Oversikt over elevar som deltok i normeringa
Trinn N N
2 271 ----
3 286 213
4 296 211
5 297 208
6 482 152
8 382 350
10 351 279
Vaksne 348 113
N Tabellen inkluderer alle elevane som blei testa N Talet paring elevar som deltok i normeringa av
rettskrivingsproslashva (berre nynorsk elevar)
I Noreg blei oppgaringvesett til trinn 2 standardiserte i loslashpet av varingrsemesteret 2009 I alt blei det
testa 271 elevar (204 paring bokmaringl og 67 paring nynorsk) Elevane blei testa individuelt av
kvalifiserte Logosbrukarar Det tok ca 45 minutt pr elev aring gjennomfoslashre testinga
Logos Logometrica AS
Handbok
186
Vedlegg 8 Reliabilitet
Reliabiliteten er eit maringl som uttrykkjer i kva grad testen er paringliteleg
Cronbachacutes alpha blei brukt for aring rekne ut reliabilitetskoeffisientane for deltestane paring
trinna 4 og 8 Det blei gjennomfoslashrt separate analysar for variablane Prosent korrekte svar og
Tid (Reaksjonstid) Paring nokre deltestar er berre informasjon om eacutein verdi tilgjengeleg I slike
tilfelle eller dersom deltesten ikkje finst i oppgaringvesettet er manglande reliabilitetskoeffisient
markert med ei stjerne () Alle resultata var signifikante ( p lt 001) Ein x i tabellen indikerer
at reliabilitetskoeffisienten ikkje oppgitt paring grunn av manglande varians i testresultata
Paring trinn 4 omfatta analysen 276 elevar mens talet paring elevar paring trinn 8 var 317
European Federation of Psychologists` Associations (EFPA) har foslashlgjande foslashringar for
tolkinga av Cronbachs alfa
Utilfredstillande lt 060
Tilfredstillande 060 ge r lt 070
God 070 ge r lt 080
Utmerka ge 080
Tabell 2 Reliabilitetskoeffisientane paring trinn 4 og trinn 8
Trinn 4 Trinn 8
Tid Tid
Leseflyt (lesetid i min) 93 97
Leseforstaringing 91 93
Lytteforstaringing 89 92
Ordidentifikasjon 89 96 90
Fonologisk lesing 91 95 92 96
Ortografisk lesing 90 96 93 96
Bokstavlesing x 90
Grafem-fonem-omkoding 88 93
Fonologisk syntese 84 76
Fonologisk analyse 83 87
Fonemisk medvit 95 92
Fonologisk korttidsminne 88 91
Arbeidsminne 87
Aring skilje mellom ord og homofone
nonord 83 97 88 97
Visuell analyse 87 94
Visuelt korttidsminne 90
Fonologisk diskriminasjon 88 91
Hurtig namngiving av kjende gjenstandar x 94
Hurtig namngiving av kjende tal 96
Omgrepsforstaringing 89 91
Munnleg reaksjonstid x 95 x 98
Manuell reaksjonstid x 96 97
Rettskriving 73 84
Resultata viser at alle testar utanom laquoRettskrivingraquo paring trinn 3 har utmerka
reliabilitetskoeffisientar (ge 080) (European Federation of Psychologists Associations 2013)
Logos Logometrica AS
Handbok
187
Vedlegg 9 Validitet
Validiteten viser i kva grad testen maringler det den er tiltenkt aring maringle
Validiteten kan ein rekne ut paring forskjellige maringtar Paring dei fleste deltestane er validiteten
for ein deltest rekna ut med utgangspunkt i Pearson korrelasjonskoeffisient mellom resultata
paring denne deltesten og resultata paring ein annan deltest i Logos som truleg maringler den same
bakanforliggjande faktoren
Paring dei testane der ein har opplysningar baringde om prosent korrekte svar og reaksjonstid
blei kombinert skaringr (prosent korrekte ord dividert paring reaksjonstida) nytta for aring komme fram til
validiteten Dersom ingen av dei to skaringreverdiane var tilgjengelege blei validiteten fastsett
ved separate analysar med utgangspunkt i informasjonar om prosent korrekte svar og
reaksjonstid
Validitetsundersoslashkinga omfattar trinn 4 (N = 276) og trinn 8 (N = 317) Alle resultat
var signifikante (p lt 001) Ei stjerne () i tabell 3 indikerer at det ikkje er utrekna
validitetskoeffisient paring grunn av manglande raringdata
European Federation of Psychologists` Associations(EFPA) har foslashlgjande foslashringar for -
tolkingar av validitetakoeffisientar
Utilfredstillende lt 055
TIlfredstillende 055 ge r lt 065
God 0 65 ge r lt 075
Utmerka ge 075
Tabell 3 Validitetskoeffisientane paring deltestane paring trinn 4 og 8
Trinn 4 Trinn 8
Leseflyt mot Ortografisk lesing 072 077
Leseflyt mot laeligrarvurdering 075
Leseforstaringing mot Lytteforstaringing 057 063
Lytteforstaringing mot Omgrepsforstaringing 053 063
Ordidentifikasjon mot Ortografisk lesing 088 090
Fonologisk lesing mot Ordidentifikasjon 082 083
Ortografisk lesing mot Ordidentifikasjon 088 090
Bokstavlesing mot Grafem-fonem-omkoding 062
Grafem-fonem-omkoding mot Bokstavlesing 062
Fonemsyntese mot Fonemanalyse 039
Fonemanalyse mot Fonemsyntese 039
Fonemisk medvit mot Fonologisk lesing 043
Fonologisk kortidsminne mot Arbeidsminne 065
Arbeidsminne mot Fonologisk kortidsminne 065
Aring skilje mellom ord og homofone nonord mot Ortografisk lesing
056 055
Visuell analyse mot Munnleg reaksjopnstid 064
Visuelt kortidsminne mot Ortografisk lesing 054
Fonologisk diskriminasjon mot
Fonemanalyse
026
Logos Logometrica AS
Handbok
188
Hurtig namngiving av kjende objekt eller
tal mot Ortografisk lesing
051 068
Omgrepsforstaringing mot Lytteforstaringing 053 063
Munnleg reaksjonstid opp mot Manuell
reaksjonstid
040 029
Manuell reaksjonstid opp mot Munnleg
reaksjonstid
040 029
Rettskriving opp mot laeligrarvurdering 068 070
Laeligrarane vurderte eleven sin leseflyt paring ein femdelt skala der 1 er lik med daringrleg leseflyt 2 er
lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er lik med over middels
ferdigheit og 5 er lik med god leseflyt
Laeligrarane vurderte ogsaring elevens ferdigheit i rettskriving paring ein femdelt skala der 1 er lik med
daringrleg rettskriving 2 er lik med under middels ferdigheit 3 er lik med middels ferdigheit 4 er
lik med over middels ferdigheit og 5 er lik med god rettskrivingsferdigheit
Resultata stemmer overeins med den validitet ein faringr naringr leseflyt vert halden opp mot
ortografisk lesing
Tabell 3 viser at dei fleste deltestane har tilfredsstillande og eller god validitet (European
Federation of Psychologists Associations 2013)
Paring dei deltestane der validitetskoeffisienten er laringg (under 055) indikerer dette at deltestane
bare i liten grad kartlegg same bakanforliggende faktor Dette gjeld blant anna for deltestane
rdquoMuntlig reaksjonstidrdquo og rdquoManuell reaksjonstidrdquo Paring desse deltestane kan bare 9-16 prosent
av variansen forklarast ut fraring ein felles bakanforliggjande faktor
Det er viktig aring paringpeike at testar som har laringg validitetskaringre ved korrelasjonsanalyse likevel
kan ha hoslashg face-validitet I slike tilfelle kan testen ha tilstrekkeleg validitet til aring maringle den
delferdigheit som testen skal kartleggje
Logos Logometrica AS
Handbok
189
Vedlegg 10 Persentilskaringren
Persentilskaringren fortel kva for plassering eleven oppnaringr paring ei rangeringsliste
Professor Thor Arnfinn Kleven Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO har gitt ei
naeligrmare forklaring paring kva persentilskaringrar er
Professor Kleven skriv
Persentilskaringrar er rangskaringrar Viss vi tenkjer paring eit par sportseksempel og rangskaringrar
synest eg det blir litt lettare aring sjaring kva som skjer
Eksempel 1
Tenk paring skoslashyteloslashp Viss A blir nr 4 paring 500 m og nr 5 paring 5000 m kan han teoretisk sett bli
kva som helst fraring nr 1 til nr 8 etter to distansar Viss dei som er framfor han paring
enkeltdistansane er typiske sprintarar eller typiske langdistanseloslashparar kan dei ha gjort det
saring daringrleg paring den andre distansen at dei ligg bak A i samandraget Og motsett dei som er
framfor han paring 500 m kan vere saring lite daringrlegare paring 5000 m at dei framleis er framfor A i
samandraget mens dei som er framfor han paring 5000 m er saring lite daringrlegare paring 500 m at dei
ogsaring er framfor i samandraget etter to distansar
Viss rangskaringren hadde blitt omgjort til persentil ville sjoslashlvsagt det same ha skjedd
Eksempel 2
Tenk ogsaring paring etapperitt paring sykkel Foslashrste dagen er det ei gruppe paring 5 ryttarar som rykkjer fraring
hovudfeltet Thor Hushovd vinn spurten i hovudfeltet og blir foslashlgjeleg nr 6 ca 1 min etter
vinnargruppa
Neste dagen er det ei gruppe paring 3 ryttarar (som var i hovudfeltet bak Hushovd foslashrste
dagen) som rykkjer og vinn med ca 1 min Hushovd vinn spurten i hovudfeltet nok ein gong
og blir nr 4 Utbrytargruppa fraring foslashrste dagen ligg i hovudfeltet bak Hushovd og ligg altsaring
framleis framfor han samanlagt Hushovd vil i samandraget liggje som nr 9 etter aring ha blitt
nr 6 og nr4
Dette viser kanskje foslashrst og fremst veikskapen ved persentil som ein blir noslashydd til aring
dra med seg viss ein vil ha med fordelane ved persentil
Eksempla aringtvarar mot aring leggje for mykje vekt paring smaring forskjellar i persentilskaringre og det er det
vel kanskje ogsaring eit behov for i desse tiderrdquo
Det store problemet med persentilskaringrar er at skalaen ikkje er ekvidistant dvs skilnaden for
eksempel mellom 60 og 50 er ikkje den same som mellom 20 og 10 Dette gjer at ein ikkje
kan rekna ut middelverdiar og standardavvik ut fraring persentilskaringrane
Sjoslashlv om persentilverdiane har sine veikskapar har dei ogsaring sine fordelar (sjaring Muter
2003) Ein fordel er at ein kan samanlikne det ein elev meistrar paring ulike deltestar og dermed
faringr vi ein profil som viser dei svake og sterke ferdigheitene til eleven Denne informasjonen
kan leggjast til grunn naringr ein skal utarbeide eit tilpassa undervisningsopplegg
Logos Logometrica AS
Handbok
190
Vedlegg 11 Effektivitetspersentilet
Effektivitetspersentilet faringr ein ved aring dividere prosent korrekte svar med reaksjonstida
Deretter gjer ein om effektskaringren til effektivitetspersentil Skal effektivitetspersentilet vere
paringliteleg maring persentila for prosent korrekte svar og reaksjonstid ogsaring vere paringlitelege
I Profilrapporten er det fleire stader oppgitt eit indekstal bak persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til prosent korrekte svar kjem indekstalet 1 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet berre refererer til reaksjonstida kjem indekstalet 2 opp bak
persentilverdien
Dersom persentilet refererer til kombinert skaringr for korrekt svar og reaksjonstid
(effektivitetspersentilet) kjem det ikkje opp noko indekstal bak
effektivitetspersentilet
Ei raud stjerne bak effektivitetspersentilet fortel at effektivitetspersentilet ikkje er
paringliteleg Dersom talet paring korrekte svar paring ein deltest er laringgt har det ein negativ
innverknad paring reliabiliteten til reaksjonstida Som ei foslashlgje av dette vil
effektivitetspersentilet bli uparingliteleg
Logos Logometrica AS
Handbok
191
Vedlegg 12 Rettar for barn unge og vaksne med lesevanskar
Grunnskolen og vidaregaringande skole
Alle laeligrarar spesialpedagogar og skolepsykologar boslashr gjere seg grundig kjent med kva som
staringr i heftet VEILEDNING Spesialundervisning i grunnskolen og i videregaringende opplaeligring
Regelverk prosedyrer og prosessar utgitt av Kunnskapsdepartementet revidert utgaringve 2004
Heftet kan hentast gratis ned paring internett ved aring garing inn paring foslashlgjande adresse
httpwwwutdanningsdirektoratetnouploadBrosjyrerVeiledning_spesialunderv_gs_
vgo_rev2004pdfInternett
Heftet gjer greie for det ansvaret som skolen PP-tenesta og kommunen har naringr det gjeld aring gi
lesesvake elevar ei tilpassa undervisning same kva aringrsakene til vanskane er
Heftet gir konkrete informasjonar om rettar som elevane har og som ogsaring foreldra boslashr
kjenne til
Vaksne som ikkje har gjennomfoslashrt grunnskolen har rett til aring faring gjennomfoslashrt denne
(Opplaeligringsloven sect 4A-1) Vaksne som ikkje har eller ikkje kan faring tilfredsstillande utbytte av
det ordinaeligre opplaeligringstilbodet for vaksne har rett til spesialundervisning Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Vaksne som har fullfoslashrt grunnskolen eller tilsvarande men som ikkje har fullfoslashrt
vidaregaringande opplaeligring har etter soslashknad rett til vidaregaringande opplaeligring Dette staringr i
Opplaeligringsloven sect 4A-3
Hoslashgskolar og universitet
Dei fleste hoslashyskolar har reglar om saeligrordningar for elevar med dysleksi og lese- og
skrivevanskar Det krevst soslashknad og ein maring soslashkje ei viss tid foslashr eksamen Det kan bli gitt
utvida tid til eksamen eller lov til aring bruke PC med retteprogram
Folketrygdloven
Folketrygdloven har reglar som kan vere aktuelle for dyslektikarar som har saring store problem
med aring lese og skrive at det er vanskeleg aring halde paring ein jobb eller faring seg ein jobb
Sjaring foslashlgjande kapittel i Folketrygdloven
Kapittel 10 Ytingar under medisinsk rehabilitering
Kapittel 11 Ytingar under yrkesretta attfoslashring
Rehabiliteringspengar
Formaringlet med rehabiliteringspengar er aring dekkje utgifter til livsopphald for medlemmer som paring
grunn av sjukdom skade ogeller lyte framleis er arbeidsufoslashre og under aktiv behandling med
utsikt til betring av arbeidsevna
Rehabiliteringspengar kan bli gitt anten etter at retten til sjukepengar er brukt opp eller
medlemmet har vore arbeidsufoslashr i samanhengjande 52 veker utan aring ha hatt rett til
sjukepengar Rehabiliteringspengar er til liks med sjukepengar ei korttidsyting i ein
overgangsperiode Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven
kap 10
Logos Logometrica AS
Handbok
192
Vedlegg 13 Rettar til barn unge og vaksne med minoritetsspraringkleg
bakgrunn
Elevar i grunnskolen som har eit anna morsmaringlfoslashrstespraringk enn norsk og samisk skal utvikle
gode leseferdigheiter paring sitt andrespraringk norsk Kravet er at dei skal kunne foslashlgje den ordinaeligre
opplaeligringa i skolen (jfr Opplloven sect 2-8) Minoritetsspraringklege elevar som ikkje meistrar
norsk godt nok til aring foslashlgje den ordinaeligre opplaeligringa i skolen har ifoslashlgje Opplaeligringsloven sect 2-
8 rettar naringr det gjeld spraringkopplaeligring I paragrafen staringr det foslashlgjande
rdquoElevar i grunnskolen med anna morsmaringl enn norsk og samisk har rett til saeligrskild
norskopplaeligring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolen Om noslashdvendig har slike elevar ogsaring rett til morsmaringlsopplaeligring
tospraringkleg fagopplaeligring eller begge delar
Morsmaringlsopplaeligringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg garingr ved
Naringr morsmaringlsopplaeligring og tospraringkleg fagopplaeligring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale skal kommunen saring langt mogleg leggje til rette for anna
opplaeligring tilpassa foslashresetnadene til elevanerdquo
I tillegg har det komme eit nytt fjerde ledd der det staringr
rdquoKommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk foslashr det blir gjort vedtak
om saeligrskild spraringkopplaeligring Slik kartlegging skal ogsaring utfoslashrast undervegs i
opplaeligringa for elevar som faringr saeligrskild spraringkopplaeligring etter foslashresegna som grunnlag
for aring vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til aring foslashlgje den vanlege
opplaeligringa i skolenrdquo
Etter endringar i Opplaeligringsloven har minoritetsspraringklege elevar i vidaregaringende skole rett til
saeligrskild spraringkopplaeligring tilsvarande den ordninga som gjeld for elevar i grunnskolen (jfr sect 3-
12) Tilsvarande endringar er ogsaring gjort i Privatskoleloven sect 3-5
Rett og plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar er lovfesta
fraring 1 september 2005 Opplaeligringa skal styrkje sjansane for innvandrarar til aring kunne delta
aktivt i arbeids- og samfunnslivet
Norsk er viktig for aring kunne forstaring og bli forstaringtt for aring faring jobb utdanning og for aring
kunne delta i samfunnet
Vaksne innvandrarar med opphaldsloslashyve som dannar grunnlag for aring faring busetje seg har
rett og plikt til aring gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Det er
kommunen som har ansvar for aring leggje til rette opplaeligringa
For aring faring loslashyve til aring busetje seg eller faring norsk statsborgarskap maring innvandrarar
gjennomfoslashre 300 timar opplaeligring eller kunne dokumentere tilstrekkeleg kunnskap i norsk
eller samisk
Dette gjeld personar som har faringtt opphaldsloslashyve etter 1 september 2005 For personar
som har faringtt opphaldsloslashyve foslashr 1 september 2005 gjeld det ei overgangsordning
Reglar om dette staringr i Rikstrygdeverkets Rundskriv til Folketrygdloven kap 10
Vi viser til informasjon paring nettsida (wwwimino)
Logos Logometrica AS
Handbok
193
Vedlegg 14 Ordforklaringar
ADHD Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ein tilstand prega av konsentrasjons-
problem og hyperaktivitet)
Akustisk lydmessig gjeld lyd
Alfabetiske prinsipp innsikt i at bokstavteikna korresponderer med spraringklydar
Analogistrategi utnytte kjende bokstavsekvensar i eit ord ved avkodinga av eit anna
Analyse noko samansett blir delt opp i mindre einingar
Artikulatorisk talespraringkleg danning av spraringklydar med taleapparatet
Astigmatisme skeiv hornhinne
Auditiv er knytt til hoslashyrsla
Avkoding gjenkjenning av skrivne eller trykte ord
Basal grunnleggjande delar
Design moslashnster for forsoslashksopplegg
Digitalisert tale Talesignalet er forenkla og overfoslashrt til sifferkodar (ei rekkje av 1-tal og
0- ar)
Diskrepans avvik
Distal ein aringrsaksfaktor som ikkje inngaringr som del av ordavkodingsmodellen men som
likevel har indirekte innverknad paring leseprosessen
Dominant kontrollerande overlegen
Effektivitetsskaringre eit kombinert maringl for presisjon og reaksjonstid
Ekvidistant med same avstand
Eksplisitt klar tydeleg uttrykkeleg
Emosjonell har med kjensler aring gjere
Finmotorisk aktivitetar i finmotorikken feks fingerroslashrsler
Fonem den minste spraringklege byggjesteinen som ikkje i seg sjoslashlv betyr noko men som har
meiningsskiljande funksjon
Fonemanalyse inndeling av ord i enkeltfonem
Fonemisk medvit refererer til evna til aring dele ord inn i dei fonema som utgjer ordet
Fonemsyntese samanbinding av fonem til eit ord eller nonord
Fonologisk den lydlege sida av spraringket
Fonologisk diskriminasjon evne til aring skilje mellom ord som lydleg liknar kvarandre
Fonologisk lesing ein avkodingsstrategi der ein tek utgangspunkt i fonologiske element
Fonologisk strategi ordavkodingsstrategi som tek utgangspunkt i fonologisk omkoding og
syntese av mindre ortografiske einingar for eksempel grafem stavingar og
ortografiske moslashnster
Fonologisk syntese samanbinding av lydar til eit ord eller nonord
Foriar synsavvik som kjem av vanskar med aring koordinere synsinntrykket fraring begge augo
Forteljinga sin grammatikk maringten ein forteljande tekst er oppbygd paring
Fovea det sentrale synsfeltet
Frekvenseffekt at hoslashgfrekvente ord blir stava meir korrekt enn laringgfrekvente ord
Frekvensnivaring kor ofte ord opptrer i skrivne tekstar
Frikativar konsonantar som blir danna ved luftfriksjon mot delar av taleapparatet
Funksjonsord ord utan eiga tyding formord (feks preposisjonar konjunksjonar artiklar
pronomen)
Gen arveanlegg
Grafem bokstav eller bokstavgruppe som korresponderer med eit fonem
Grafem-fonem-korrespondansen samanhengen mellom bokstavteikn og spraringklydar
Grafem-fonem-omkoding omgjering av grafem til fonem
Logos Logometrica AS
Handbok
194
Grafemisk medvit medvit om den grafemiske strukturen i skriftspraringket
Heilordlesing ein lesestrategi der ein kjenner att ordet som heilskap
Homofone ord ordpar som har lik uttale men ulik stavemaringte
Implisitt ikkje bevisst skjult
Inferens slutning som blir dregen ut over dei opplysningane som er direkte uttrykte i teksten
lese mellom linjene
Innhaldsord ord som har eiga tyding feks substantiv adjektiv og verb
Intonasjon betoningsmoslashnster trykklegging
Irregulaeligre stavingar stavingsmoslashnsteret bryt med tradisjonelle reglar for grafem-fonem-
omkodinga
Kasus individtilfelle
Kausal uttrykkjer aringrsak
Kinestetisk gjeld roslashrslesystemet
Klusilar konsonantar som blir danna gjennom ei hurtig eksplosiv forandring av lyden i
taleapparatet (d g p t k)
Koartikulasjon fleire spraringklydar blir uttalte samtidig
KOAS ein ordavkodingstest (Kartlegging av ordavkodingsstrategiar)
Kognitiv gjeld tankemessige forhold
Kognitiv stil den karakteristiske maringten til lesaren aring gjennomarbeide kognitiv informasjon paring
Komorbiditet samtidig foslashrekomst av to eller fleire lidingar eller dysfunksjonar
Kompensatorisk overvinne eit handikap ved aring utnytte andre og sterke ferdigheiter
Komplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er omkasta som naringr los
blir til rdquosolrdquo
Kompliserte grafem opphoping av bokstavar som utgjer ein spraringklyd for eksempel rdquoskjrdquo
Kontekst spraringkleg samanheng
Korrelasjon statistisk maringl paring styrken i samanhengar mellom variablar
Leksikon langtidsminne for ord - her er alle varingre kunnskapar om ord lagra
Leseflyt viser kor mange ord eleven les korrekt pr minutt Stiller krav om god prosodi og
korrekt stans ved skiljeteikn (komma punktum etc)
Lingvistisk medvit innsikt i formsida til spraringket
Logografisk som gjeld den visuelle forma som ordet har (ord blir lese som ein visuell
heilskap)
Lydmetoden lesemetode der ein tek utgangspunkt i lydane i ordet ved avkodinga
Metaanalyse resultat bygd paring fleire forskingsstudiar
Metakognitiv bevisst kontrollert styring av eiga tankeverkssemd
Modalitet sanseomraringde
Modul avgrensa eining her brukt om ordavkodingssystemet
Morfem den minste tydingsberande eininga i spraringket
Multisensorisk omfattar fleire sanseomraringde
Nasalar spraringklydar som delvis kjem gjennom nasen feks m og n
Neologisme spraringkleg nydanning nyord
Nonord tilfeldig bokstavrekkje som kan uttalast men som ikkje finst i spraringket
Ordblinde term som blir brukt synonymt med dysleksi
Ord-nonord-diskrepanseffekten ord lese og stava meir korrekt enn nonord
Ortografisk stavemaringten til ordet
Ortografisk identitet det indre abstrakte biletet av stavemaringten til ordet
Ortografisk lesing ein lesemetode der ein tek utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning
av heile ord
Ortografisk representasjon ortografisk minnebilete av ord i langtidsminnet
Ortografisk strategi avkoding av ordet som heilskap hurtig og korrekt
Logos Logometrica AS
Handbok
195
Parate ordbilete hurtig og korrekt gjenkjenning av ordet
Parsing inndeling av ord i mindre segment etter eit visst regelsystem
Persepsjon oppfatning av omverda gjennom sansane
Plosivane spraringklydar som b d t k og g
Portfolio eit utval av skriftlege arbeid som eleven har utfoslashrt
Pragmatiske haldepunkt leietraringdar som den ikkje-spraringklege konteksten gir lesaren
Preleksikal refererer til det stadiet i avkodinga daring lesaren enno ikkje har oppnaringdd tilgang til
tydinga av ordet
Proksimal kognitive prosessar som er ein del av ordavkodingsmodellen og verker direkte
inn paring leseprosessen
Persentil persentilskaringr som viser kor mange prosent av alle elevane paring eit bestemt
klassetrinn i standardiseringsgruppa som oppnaringr like godt eller daringrlegare resultat paring
testen
Prosodi melodien i spraringket
Regulariseringsfeil ordet blir skrive fonetisk korrekt men stavemaringten bryt med
konvensjonelle reglar for den skrivemaringten som ordet har
Regularitetseffekt regulaeligre ord blir stava meir korrekt enn irregulaeligre ord
Reliabilitet testresultata er paringlitelege
Resiprok gjensidig
Responstid reaksjonstid den tida det tek fraring stimulus blir presentert til svaret kjem
Reversalfeil omkasting av bokstavane i ordet
Sakkadiske roslashrsler rykkvise roslashrsler med augo mellom kvar fiksering
Samsyn synsinntrykk fraring begge augo smeltar saman til eit samla bilete
Sanseprosessen tek imot synsinntrykk fraring ytre sansestimuli og overfoslashrer dette inntrykket til
sansesenteret i hjernen
Scenarium semantisk innhald knytt til eit indre bilete hos lesaren
Segmentinndeling inndeling av eit ord i mindre einingar
Sekvenseringsproblem vanskar med aring halde orden paring rekkjefoslashlgja av stimuli
Semantisk tydingssida av spraringket
Semantisk aktivering aktiverer det ordet tyder
Semantiske haldepunkt leietraringdar som sjoslashlve teksten gir lesaren
Sensorisk gjeld sansane
Signifikans statistisk term for aring vise at eit resultat ikkje er komme til reint tilfeldig men har
samanheng med utslag av reelle forskjellar
Skjema kunnskapar knytte til eit omgrep
Spatial refererer til avstands- og romforhold
Strategi framgangsmaringte
Synsfelt det feltet som augo kan motta synsinntrykk fraring under ei fiksering
Synsstyrke evna til aring skilje detaljer i synsbiletet
Syntaktisk den grammatikalske oppbygginga til spraringket
Syntaktisk kompetanse kompetanse om dei konvensjonelle reglane som gjeld i skrift-
spraringket
Syntaktisk haldepunkt gir lesaren rettleiing om kva for type ord det er (for eksempel
substantiv verb etc)
Syntetisk tale talelyd som blir produsert rdquokunstigrdquo for eksempel av ein datamaskin
Takistoskopisk hurtig presentasjon av sansestimuli
Taktil gjeld kjenslesansen
Ukomplette reversalar den korrekte rekkjefoslashlgja av bokstavane er delvis kasta om for
eksempel rdquofaringr blir avkoda som fraring
Validitet det aring vere gyldig
Logos Logometrica AS
Handbok
196
Verbalskaringre poeng paring test eller delar av test som maringler verbale evner
Visuelle feil feil der responsordet er synsmessig i slekt med stimulusordet
Visuospatial gjeld syns- og formforhold
Logos Logometrica AS
Handbok
197
Vedlegg 15 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (trinn 3-5)
ANALYSE AV STAVEFEILA (3-5)
Testoppgaver
Fono-
logisk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logiske
stave-
feil
Dobbel
enkel
konsona
nt feil
Andre
stavefeil
1 godt
2 morosamt
3 butikken
4 kylling
5 vindauget
6 sjeldan
7 goslashyme
8 hatt
9 adressa
10 konserten
11 kolliderte
12 gjerne
13 kommandoen
14 middels
15 jorda
16 taringlmodig
17 spydet
18 kanskje
19 verst
20 ripsbaeligr
21 interesse
22 korleis
23 nysgjerrig
24 temperaturen
25 konkurransen
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
198
Vedlegg 16 Diktatproslashve Analyse av stavefeil (6-10 + voksne)
ANALYSE AV STAVEFEILA (6-10 + Vaksne)
Testoppgaringver
Fonologi
sk
lydrett
staving
Ikkje
fono-
logisk
lydrett
staving
Morfo-
logisk
stavefeil
Dobbel
enkel
konsona
nt- feil
Andre
feil
1 kveld
2 sprek
3 audmjuk
4 tannverk
5 annonsar
6 fargeblind
7 gjerne
8 historia
9 kikka
10 tjaeligre
11 sersjant
12 tjue
13 sjokoladen
14 hjarteleg
15 aeligrend
16 karusell
17 praktisk
18 spissa
19 fartskontroll
20 passasjerar
21 effekt
22 djupna
23 kompliment
24 ripsbaeligrbuskar
25 eiendomen
26 geni
27 journalist
28 gaffel
29 kontrollerte
30 absolutt
31 ingenioslashrar
32 arrangerte
33 departementet
34 restauranten
35 energikilder
SUM FEIL
Logos Logometrica AS
Handbok
199
Vedlegg 17 Indikatorskjema
Namn Dato
Skule Trinn
Ved diagnostisering av dysleksi maring minst tre av dei fem fyrste hovud-indikatorane (punkt
I) vere oppfylde samstundes som begge de to siste
I Hovudindikatorar Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Vanskar med leseflyt (deltest 1)
Vanskar med ordidentifikasjon (deltest 3)
Vanskar med fonologisk lesing (deltest 4)
Vanskar med ortografisk lesing (deltest 5)
Daringrleg rettskriving (deltest 1518)
Normal lytteforstaringing1 (deltest 2)
JA NEI Lesevanskane er vedvarande trass i adekvat
opplaeligring eller resistente mot tiltak2 JA NEI
MERK I vurderinga maring ein alltid ta omsyn baringde til persentilet for korrekte svar persentilet
for tidsbruk og effektivitetspersentilet Om testpersonen skaringrar i omraringdet for alvorlege
vanskar med omsyn til eacutein av dei tre skal resultatet skaringrast som alvorlege vanskar
Er hovedkriteria til ein dysleksidiagnose tilfredsstilt helliphelliphelliphelliphellip
1 Fleire faktorar kan ha negativ innverknad paring denne ferdigheita (feks manglande merksemd hoslashrselsvanskar etc) Det er derfor i nokre tilfelle rett aring stille ein dysleksidiagnose sjoslashlv om lytteforstaringinga er under prosentil 30 2Lesevanskane er vedvarande naringr eleven trass i adekvat opplaeligring har store vanskar ut over trinn 4 Naringr ein diagnostiserar paring trinna 3 og 4 maring ein vurdere effekten av eksplisitte tiltak foslashr ein kan konkludere med dysleksi Etter 12 veker med intensiv opplaeligring kan ein teste paring nytt Sjaring naeligrmare omtale i handboka kap 241
Logos Logometrica AS
Handbok
200
II Andre indikatorar -
tilleggsvanskar
Alvorlege
vanskar
(lt15)
Moderate
vanskar
(15-30)
Ikkje
vanskar
(gt30) Daringrleg leseforstaringing
(deltest 1)
Vanskar med grafem-fonem-omkoding
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 7)
Vanskar med fonemanalyse
(oppgaringvesett 3-5trinn deltest 9)
Manglar fonemisk medvit
(oppgaringvesett 6-10 deltest 6)
Daringrleg fonologisk korttidsminne
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 10
oppgaringvesett 6-10 deltest 7)
Vanskar med hurtig namngjeving av kjente objekt og
tal (MERK Persentil under 10)
(oppgaringvesett 3-5 trinn deltest 14
oppgaringvesett 6-10 deltest 10)
Vanskane garingr igjen i familien
Forsinka spraringkutvikling
Vanskar med aring uttale kompliserte ord
Mange ja-svar under Andre indikatorar (punkt II) bidreg til aring styrkje mistanken om at ein har
aring gjere med dysleksi
Konklusjon
Signatur testleiar
Logos Logometrica AS
Handbok
201
BRUKARRETTLEIING
Logos Logometrica AS
Handbok
202
Innhald
1 Installasjon og lydtilpassing 204
11 Installasjon 204
12 Lydinnstillingar 205
2 Funksjonar og menyval i Logos 209
21 Funksjonar 209
211 Ny 210 212 Soslashk 210
213 OK 211 214 Avslutt 211
22 Menyval 211
221 Fil Kalibrer lyd 211
222 Fil Eksporter testresultat 211 223 Fil Importer testresultat 212 224 Fil Avslutt 212
225 Rediger Ny elev 212 226 Rediger Rediger elev 212
227 Rediger Slett elev 212 228 Rediger Ny testleiar 212 229 Rediger Rediger testleiar 213
2210 Rediger Slett testleiar 213
2211 Testresultatar Testprotokollar 213 2212 Testresultat Ordavkodingsmodellen 214
2213 Rapport 213 2214 Tiltak 214
2215 Spraringk 214
2216 Last ned 214
2217 Hjelp Oppdater malar 214
2218 Hjelp Testinstruksjonar 215 2219 Hjelp Om 215
2220 Hjelp Utvida logg 215
3 Oppstart av Logos 215
31 Innloggingsbiletet 215
32 Val av elev 215
33 Val av deltest 216
34 Testbilete 216
35 To maringtar aring svare paring 217
351 Verbal respons 217
352 Manuell respons 217
Logos Logometrica AS
Handbok
203
36 Registrering av rette og galne svar 217
361 Registrering av rett svar i mikrofon 217 362 Registrering av gale svar i mikrofon 218
37 Merknad 218
4 Testresultat 219
41 Testprotokollar 220 411 Val av deltestar for utrekning og utskrift 220
412 Vel testnorm 220
413 Testing 221 414 Merknader 221 415 Repetert testing 221 416 Protokolltype 221
417 Foslashrehandsvisning 222
418 Skriv ut 222
419 Vel alle 222
4110 Vel ingen 222
4111Avbryt 222
42 Ordavkodingsmodell 2202
5 Praktiske tips 2223
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport 223
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett 224
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett 224
Logos Logometrica AS
Handbok
204
1 Installasjon og lydtilpassing
Dette kapitlet vil rettleie deg gjennom installasjonen av Logos og orientere om noslashdvendige
lydinnstillingar
11 Installasjon
Logos blir distribuert via Internett og kan lastast ned fraring nettsida til Logometrica
(wwwlogometricano) Fraring denne nettstaden vil den siste versjonen av Logos alltid vere
tilgjengeleg Vi gjer merksam paring at nye versjonar som etter kvart blir lagt ut her fungerer
baringde som installasjon for nye kundar og som oppgradering for eksisterande kundar
Ved oppgradering skal den nyaste versjonen av Logos installerast over den foslashrre
versjonen Alle elevar og testresultat blir tekne vare paring
Vi raringr til aring foslashlgje denne framgangsmaringten baringde for nye og eksisterande kundar
1 Sjekk datamaskinen din for foslashlgjande forhold
At datamaskinen som du nyttar har eitt av foslashlgjande operativsystem Windows
XPWindows Vista eller Windows 7
At datamaskinen har eit lydkort som fungerer tilfredsstillande ved standard
innspeling og avspeling i Windows
At datamaskinen har hoslashgttalarar og oslashyretelefon
At datamaskinen har ein mikrofon kopla til (gjerne som del av oslashyretelefonen)
2 Hent den siste versjonen av Logos Dette gjer ein ved aring garing til nettsida
(wwwlogometricano) Klikk Varingre produkter klikk deretter Logos og til slutt
Nedlasting for aring komme til omraringdet for nedlasting av programvare
Her er Logos tilgjengeleg for nedlasting som ei stor fil (LogosSetupmsi) og ei lita fil
(setupexe) Begge desse maring lastast ned og lagrast Det gjer ein ved aring klikke paring dei og
velje rdquoLast NedSaverdquo (ikkje rdquoKjoslashrRunrdquo) Lagre begge paring same staden paring
datamaskinen din ein stad der du finn dei igjen etterparing gjerne paring skrivebordet
3 Installer Logos Dette gjer ein ved aring dobbeltklikke paring rdquosetupexerdquo som blei lasta ned
fraring Internett i punkt 2 For aring kunne installere Logos maring du vere administrator paring
datamaskinen din
Viss Logos skal installerast paring ein datamaskin som ikkje er knytt til Internett
eller eit nettverk kan filene flyttast over til den aktuelle datamaskinen via ein
minnepinne
For aring aktivere abonnementet maring du vere kopla til Internett og abonnementet maring
vere betalt
Installasjonen er temmeleg sjoslashlvforklarande Viss du har installert program tidlegare
vil framgangsmaringten vere kjend Medan du installerer vil du bli beden om aring gi ein del
tilleggsinformasjon Vi raringr til at du daring gjer bruk av standardsvara rdquoNextrdquo rdquoYesrdquo osv
Enkelte gonger kan det vere noslashdvendig aring oppdatere nokre av standardfilene paring
maskinen foslashr Logos legravet seg installere Du vil daring faring beskjed om dette og deretter startar
programmet automatisk den aktuelle oppdateringa for deg Foslashrste gongen du
installerer Logos er det vanleg at dette kan ta fleire minutt Etterparing kan du bli beden
om aring starte datamaskinen paring nytt
Logos Logometrica AS
Handbok
205
Ver merksam paring at installasjonsprogrammet kan vise 100 ganske lenge etter at
installasjonen er fullfoslashrt opptil fleire minutt paring litt eldre datamaskinar Du faringr ei tydeleg
melding naringr installasjonen er fullfoslashrt
Start datamaskinen paring nytt Ogsaring dette kan ta fleire minutt Installasjonen er ferdig naringr
du igjen har komme inn i Windows
Vi gjer merksam paring at Logos krev kundenamn og passord Kundenamn og passord maring
du opplyse om den foslashrste gongen programmet skal brukast Dette gjeld baringde for ny
installasjon og for oppgraderingar Abonnement kan ein tinge via eit eige skjema paring
Logometrica si nettside (wwwlogometricano)
12 Lydinnstillingar
Logos nyttar Windows sine standardinnstillingar for lydavspeling (hoslashgtalarvolum) og
lydinnspeling (mikrofon) Sidan det i testresultata blir lagt stor vekt paring tidsverdiar og
tidsskaringrar er det svaeligrt viktig at baringde mikrofon og hoslashgttalarar er korrekt innstilte
Vi raringr sterkt til at brukaren garingr inn paring nettsida til Logometrica (wwwlogometricano) Her
finst det ein detaljert informasjon om korleis lyden kan stillast inn korrekt alt etter kva for
Windows-versjon som blir brukt Garing til rdquoVaringre produkterrdquo deretter rdquoLogosrdquo og rdquoSposlashrsmaringl og
svarrdquo Under rdquoSposlashrsmaringl og svarrdquo finn du baringde ein videodemonstrasjon og bilete som viser
korleis kalibreringa skal utfoslashrast
Justering av mikrofon er ikkje spesifikt for Logos men dei fleste av brukarane varingre er usikre
paring korleis mikrofonen skal stillast inn paring eigen datamaskin og vi har derfor ei utfoslashrleg
orientering om dette ogsaring her i brukarrettleiinga til Logos
Nedanfor finn ein prosedyren for aring justere mikrofonvolum for Windows 7
Rettleiinga har 5 trinn
Trinn 1 Garing til rdquoKalibrer lydrdquo og vel rdquoEgenskaperrdquo
Trinn 2 Vel riktig mikrofon og set denne som standard
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen kan brukast
Trinn 4 Slaring paring Mikrofonforsterkning
Trinn 5 Kalibrer lyd
Logos Logometrica AS
Handbok
206
Trinn Eksempel
Trinn 1 Garing til Fil-menyen og
vel rdquoKalibrer lydrdquo
Klikk deretter
rdquoEgenskaperrdquo
Start opp Logos og garing til
rdquoKalibrer lydrdquo paring fil-
menyen
Trykk rdquoEgenskaperrdquo for aring
opne operativsystemet sine
eigenskapar for lydar og
lydeiningar
Trinn 2 Vel riktig mikrofon
Vel mappa rdquoInnspilling
Recordingrdquo og klikk paring den
mikrofonen som skal
nyttast Mange
datamaskinar har ein
innebygd mikrofon men
denne gir ofte daringrlege
resultat Vel den eksterne
mikrofonen eller den som
hoslashyrer til oslashyretelefonane
Forsikre deg om at denne
staringr som rdquoStandard
Defaultrdquo Viss den ikkje gjer
det saring klikk rdquoSett standard
Set Defaultrdquo nedst
Klikk deretter rdquoEgenskaper
Propertiesrdquo nede til hoslashgre
Logos Logometrica AS
Handbok
207
Trinn 3 Pass paring at mikrofonen
kan brukast
Pass paring at mikrofonen kan
brukast Den skal staring som
rdquoBruk denne enhetenrdquo
rdquoUse this devicerdquo nedst
Trinn
4
Slaring paring
Mikrofonforsterkning
Klikk rdquoNivaringer Levelsrdquo
Sjaring etter at volumkontrollen
til mikrofonen er paring maks
Slaring ogsaring paring
rdquoMikrofonforsterkning
Microphone Boostrdquo og set
denne litt over middels
Hugs aring klikke rdquoOKrdquo
Obs Vi gjer merksam paring at ikkje
alle maskinane har lydkort
som stoslashttar
mikrofonforsterking Daring
skal ein setje
mikrofonvolumet paring maks
foslashr ein garingr vidare
Logos Logometrica AS
Handbok
208
Trinn 5 Kalibrer Lyd
Trykk Start og sei straks rdquo1 2 3rdquo med vanleg stemme
Etter tre sekund kjem det fram eit bilete av lyden Denne skal sjaring ut som paring biletet
Dei tre groslashne soslashylene viser lydstyrken paring dei tre orda som blei sagt
Merk at namnet paring mikrofonen som blir nytta staringr oslashvst i biletet like over soslashylene
Logos vel automatisk den mikrofonen som blei merkt som rdquoStandard Defaultrdquo i trinn
2 Om du har endra paring den som er rdquoStandard Defaultrdquo saring lukk kalibreringsbiletet ved
aring klikke rdquoAvbrytrdquo og garing deretter inn i det paring nytt for at Logos skal nytte den nye
standard-mikrofonen
Dette biletet viser ei kalibrering der lydstyrken (groslashn) er ein stad mellom midten og toppen i
det svarte vindauga Daring kjenner Logos automatisk igjen rdquostart av talerdquo (R1) og rdquostopp av talerdquo
(R2) ved aring sjaring naringr lyden garingr over triggerlinja
Viss lyden er mykje laringgare (naringr ikkje over eller saring vidt over triggerlinja) eller hoslashgare (garingr i
taket) kan ein justere volumet til hoslashgre I oslashvste halvdelen av volumjusteringa legg Logos paring
ei forsterking Det vil sjeldan vere noslashdvendig aring ha ei forsterking Oftast vil ein daring faring betre
resultat ved aring garing tilbake til trinn 1-4 foslashrst Bruk forsterking berre som ein siste utveg
Eleven er klar til testing naringr kalibreringa ser ut som paring dette eksemplet
Hugs paring at mikrofonen alltid maring kalibrerast foslashr ein testar ein elev Det kan nemleg vere stor
forskjell paring stemmevolumet hos elevane
Triggerlinje Dette er ein grenseverdi som Logos bruker for aring skilje mellom kva som skal registrerast som
eleven sitt svar og kva som er eventuell bakgrunnsstoslashy
Logos registrerer og lagrar berre lydar (groslashn) som er over denne linja Samtidig vil all lyd
som er over triggerlinja bli registrert i Logos og oppfatta som eleven sitt svar Det er derfor
svaeligrt viktig aring eliminere all bakgrunnsstoslashy ved hjelp av triggerlinja
Logos Logometrica AS
Handbok
209
Paring same maringten vil svar fraring eleven som ikkje kjem over denne linja berre bli tolka som stoslashy i
Logos
Linja kan flyttast med musepeikaren og skyvast opp eller ned etter behov Triggerlinja vil ofte
liggje ein stad mellom 24-26
R1 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven begynte paring svaret sitt Det
vil seie foslashrste gongen eleven si stemme gjekk over Triggerlinje
Les omtalen av R1 i brukarmanualen
R2 Dette er reaksjonstida til eleven fraring det blei trykt Start til eleven var ferdig med svaret sitt
Det vil seie siste gongen eleven si stemme gjekk under Triggerlinje
Les omtalen av R2 i brukarmanualen
2 Funksjonar og menyval i Logos
Logos har ei rekkje brukarval og ulikt tilgjengelege funksjonar integrert i programmet For at
du som brukar skal kunne nytte alle desse funksjonane paring ein enkel og korrekt maringte har vi
nedanfor gitt plass for ein fullstendig gjennomgang av alle val og funksjonar som finst i
programmet Naringr du har logga deg paring med brukarnamn og passord (sjaring punkt 31) vil du
komme til startbiletet i Logos Det ser slik ut
21 Funksjonar
Startbiletet i Logos har foslashlgjande funksjonstastar
Logos Logometrica AS
Handbok
210
211 Ny
Opprettar ny elev Ved aring trykkje paring denne knappen kjem du til skjermbiletet for aring kunne
registrere ein ny elev
Her fyller du inn aktuell informasjon om eleven i dei ulike rubrikkane For aring flytte seg
mellom dei ulike rubrikkane kan du bruke anten Tab-funksjonen eller musa I felta med
Foslashrenamn og Etternamn er det mogeleg aring skrive inn tekst med baringde smaring og store
bokstavar Foslashdselsdatoen til elevane maring skrivast inn i formatet dag maringnad og aringr
(ddmmaringaringaringaring) eks 22011995 Naringr det gjeld feltet Oppgavesett saring finst det her ein
rullemeny der ein kan velje mellom tre ulike oppgaringvesett eitt for trinn 2 eitt for trinna 3 ndash 5
og eitt for trinna 6 ndash 10 og vaksne Naringr eleven skal testast vil oppgaringvene bli gitt etter dette
valet Til slutt trykkjer du paring OK for aring lagre dei aktuelle opplysningane om eleven
212 Soslashk
Soslashk-funksjonen bruker ein til aring soslashkje etter ein allereie registrert elev eller for aring garing direkte til
elevregisteret
Her finn ein ei oversikt over alle registrerte elevar med opplysningar om elevnummer
kjoslashnn trinn oppgaringvesett testnorm og testdato Ein kan velje ein elev direkte fraring lista eller ein
kan nytte det saringkalla soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet Ved hjelp av soslashkjefilteret kan ein soslashkje
i elevregisteret anten paring namn elevnummer trinn oppgaringvesett testnorm eller testleiar Du
soslashkjer ved aring trykkje paring den soslashkjevariabelen som du har valt (for eksempel rdquoNamnrdquo) Feltet
blir blankt og du skriv inn namnet til eleven og trykkjer Enter I biletet over vil du no faring ei
Logos Logometrica AS
Handbok
211
liste over alle elevane med det aktuelle namnet for eksempel Knudsen Paring same maringten kan du
bruke soslashkjefilteret til aring faring ei oversikt over alle elevane som har blitt testa av ein bestemt
testleiar eller alle elevane testa i 4 trinn osv
Naringr du har valt elev startar du testen anten ved aring trykkje paring OK eller ved aring
dobbeltklikke paring eleven sitt namn Du vil no garing direkte til testing
213 OK
Ved aring trykkje paring denne knappen vil den aktuelle eleven bli teken med til testvindauga Med
aktuell elev meiner vi den eleven som nyleg blei oppretta eller som blei plukka ut fraring tabellen
i funksjonen Soslashk (sjaring punkt 212)
214 Avslutt
Avsluttar Logos
22 Menyval
221 Fil Kalibrer lyd
Funksjonaliteten i denne dialogboksen er det gjort greie for under pkt 12
222 Fil Eksporter testresultat
Dette menyvalet kan
nyttast dersom det skal
overfoslashrast elevar med
testresultat til ein annan
datamaskin som har
installert Logos Som
standard vil Logos
foslashreslaring aring eksportere alle
elevane der namnet deira
ogsaring er inkludert Det
Logos Logometrica AS
Handbok
212
kan eksporterast ein eller fleire aktuelle elevar Dette gjer ein ved foslashrst aring merkje ein eller fleire
elevar i Soslashk-vindauget (sjaring punkt 212) Daring vil Logos foslashreslaring aring eksportere berre desse
Ved aring trykkje paring OK vil aktuelle data bli eksporterte til ei fil Gi fila eit namn og vel kva for
mappe du vil lagre fila i Om fila ikkje er for stor kan ho ogsaring lagrast paring ein vanleg
minnepinne Hugs aring notere deg kvar du lagrar fila slik at du finn ho att
223 Fil Importer testresultat
Dette menyvalet nyttar ein dersom det skal overfoslashrast elevar med testresultat til denne
datamaskinen Logos vil sposlashrje etter namnet paring fila der desse elevane med testresultat er
lagra Ved import gjeld desse reglane
Nye elevar som blir importerte og som ikkje eksisterer i Logos blir lesne inn med alle
tilgjengelege opplysningar (elev og testresultat)
Viss namnet til elevane ikkje er inkluderte paring fila vil nummeret deira bli brukt som
namn
Elevar som blir importerte og som alt eksisterer i Logos vil berre bli oppdaterte med
nye data Det vil seie at daring blir berre dei deltestane registrerte som har ny testdato
Viss det allereie er utfoslashrt ein deltest kan likevel den same deltesten bli lesen inn men
den maring daring faring eigen dato Desse vil daring staring i Logos som 1 testing og 2 testing sortert
etter testdato
224 Fil Avslutt
Programmet blir avslutta
225 Rediger Ny elev
Ved aring velje rdquoNy elevrdquo kjem ein til det same skjermbiletet som ved aring trykkje Ny i startbiletet
(sjaring punkt 212)
226 Rediger Rediger elev
Etter aring ha valt ein elev fraring elevlista kan han redigerast med menyvalet rdquoRediger elevrdquo Det
dukkar no opp eit skjermbilete (sjaring punkt 212) utfylt med informasjon om den aktuelle
eleven
227 Rediger Slett elev
Eleven elevane som er markerte i elevlista vil bli sletta
228 Rediger Ny testleiar
I dette skjermbiletet kan det opprettast nye testleiarar Det
gjer ein ved aring skrive inn foslashrenamn etternamn
brukarnamn og passord Deretter maring ein velje om den
Logos Logometrica AS
Handbok
213
nye testleiaren skal vere registrert som standardbrukar eller som administrator Forskjellen paring
dei to nivaringa er at brukarar med standardrettar ikkje har tilgang til testleiarregisteret eller til
elevar oppretta og testa av andre Ein testleiar som er registrert som administrator kan
derimot opprette og slette testleiarar i testleiarregisteret og i tillegg sjaring paring elevar og
elevresultat fraring testingar utfoslashrte av andre testleiarar ved den same institusjonen Vi raringr til at
det berre er eacutein testleiar med administrasjonsrett ved kvar institusjon
229 Rediger Rediger testleiar
Ved aring velje ein testleiar i soslashkjefilteret nedst i skjermbiletet og deretter trykkje rdquoRediger
testleiarrdquo faringr ein opp skjermbiletet i punkt 228 Testleiaren sine opplysningar er daring fylte inn i
felta Opplysningane kan redigerast
2210 Rediger Slett testleiar
Den aktuelle testleiaren blir sletta Testleiaren blir vald paring same maringten som i punkt 229
2211 Testresultat Testprotokollar
Her kan ein velje aring skrive ut ein testprotokoll over dei resultata som eleven har oppnaringdd eller
aring faring ei vising av resultata paring foslashrehand (sjaring kap 4)
2212 Testresultat Ordavkodingsmodell
Dersom ein vel ordavkodingsmodell faringr ein opp eit bilete av Hoslashien og Lundberg sin
ordavkodingsmodell Sirklane i modellen kan ein fargeleggje og dermed gi ei fin visuell
framstilling av hovudresultata til eleven
2213 Rapport
Ved aring velje rapport faringr ein tilgang til tre ulike typar rapportar Vurdering Kartlegging og
Diagnostisering Rapportane er malar som kan nyttast i etterarbeid og ved utforminga av
individuelle rapportar Alle rapportane kan redigerast og lagrast i Word
Logos Logometrica AS
Handbok
214
2214 Tiltak
Under menyvalet Tiltak kan ein velje aring faring generert individuelle forslag til tiltak Det finst to
ulike presentasjonsformer Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
2215 Spraringk
Logos med alle deltestane og rapportane er laga paring fleire spraringk Elevar som er registrerte i eitt
spraringk vil ikkje vere tilgjengelege i eit anna spraringk Viss ein elev skal testast paring fleire spraringk maring
hanho registrerast i kvart av desse spraringka
2216 Last ned
Under laquoLast nedraquo faringr du tilgang til ein versjon av handboka som kan lastast ned alle
oppgaringvene i diktatproslashven noteringshefta og Logos Nytt Dokumenta kan lagrast i PDF-
format ogeller skrivast ut
2217 Hjelp Oppdater malar
Her finn du alltid den siste versjonen av malane til rapportane Desse kan oppdaterast utan ny
installasjon av Logos Dersom datamaskinen er kopla til internett vel du oppdater fra server
Er datamaskinen ikkje kopla til nett vel du oppdater fra disk Daring maring du foslashrst hente den siste
versjonen av malane paring heimesida varingr (wwwlogometricano) under Logos ndash Nedlasting Det
maring du gjere fraring ein annan datamaskin med nettilgang Lagre malane paring ein minnepinne og
oppdater dei deretter i Logos fraring disk (minnepinnen) Foslashlgjande rapportar vil bli oppdaterte
Vurdering Kartlegging Diagnostisering Enkel tiltaksrapport og Fyldig tiltaksrapport
Logos Logometrica AS
Handbok
215
2218 Hjelp Testinstruksjonar
Her er alle testinstruksjonane til dei ulike deltestane lagt inn
2219 Hjelp Om
Her finn du opplysningar om kven som gir i tur og orden pedagogisk og teknisk hjelp
2220 Hjelp Utvida logg
Funksjonen er meint for datateknikarar og programmerarar i Logometrica
3 Oppstart av Logos
31 Innloggingsbiletet
For aring kunne nytte Logos maring du opne programmet ved aring opplyse om brukarnamn og passord
Etter at du har skrive inn brukarnamnet og passordet trykkjer du paring OK Naringr du har komme
inn i testen og skal ta den i bruk vil Logos sposlashrje etter kundenamn og kundenoslashkkel For aring faring
aktivert testen maring datamaskinen vere kopla til Internett og registrert og fakturaen maring vere
betalt til Logometrica as Informasjon om brukarnamn passord kundenamn og kundenoslashkkel
faringr du tilsendt fraring Logometrica naringr du har kjoslashpt eit abonnement paring Logos Informasjonen
sender vi til e-postadressen som blei gitt opp daring abonnementet blei registrertkjoslashpt
32 Val av elev
Det foslashrste du gjer etter at du har logga deg inn er aring velje ein elev fraring elevregisteret (sjaring punkt
213) eller registrere ein ny (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
216
33 Val av deltest
Det er dette skjermbiletet i Logos som du vil arbeide mest i Oslashvst i biletet staringr namnet paring den
eleven du har valt for testing Under namnet finn du ei liste over dei ferdigheitene som kan
kartleggjast ved hjelp av Logos
Naringr du trykkjer paring pluss-teiknet framfor den ferdigheita du oslashnskjer aring kartleggje vil du
faring opp paring skjermen alle dei deltestane som kan nyttast for aring kartleggje den aktuelle
ferdigheita Dersom den eleven som du har valt alt har gjennomfoslashrt ein eller fleire av
deltestane vil datoen bak namnet paring deltesten indikere dette Dersom fleire kolonnar med
testdatoar kjem til syne er det fordi eleven har blitt testa meir enn eacutein gong med minst ein
deltest Paring den maringten kan ein faring eit maringl paring laeligringseffekten sidan den foslashrre testen
Naringr du har komme saring langt startar du ein deltest anten ved aring dobbeltklikke paring testnamnet
eller ved aring merkje ein deltest for saring aring trykkje paring OK-knappen Du faringr daring opp sjoslashlve
testvindauget og testinga kan starte (sjaring punkt 34)
34 Testbilete
Etter aring ha valt ein deltest og aktivert denne kjem ein til testbiletet
Alle testbilete er bygde opp etter det same moslashnsteret Felles for alle er at stimuli-oppgaringva blir
presentert i den kvite firkanten omtrent midt i testbiletet Oslashvst til venstre i skjermbiletet finst
ei saringkalla tittellinje Her staringr namnet paring deltesten som blir gjennomfoslashrt Vidare finn du i
tekstboksen under den kvite firkanten informasjon om kva for ei av alle oppgaringvene du akkurat
no faringr presentert
Elles inneheld skjermbiletet ogsaring ei knapperad som er felles for alle skjermbileta
Logos Logometrica AS
Handbok
217
Start-knappen Oppgaringvene hentar ein fram ei etter ei ved aring trykkje paring Start-knappen
Eit fokuseringspunkt kjem til syne midt i testvindauget Etter 05 sekund vil oppgaringva
dukke opp Avhengig av kva for ein deltest det er snakk om vil ordet forsvinne etter
02 eller 5 sekund Start-knappen endrar seg til ein Stopp-knapp som testleiaren
trykkjer paring naringr svaret er levert Dersom eleven ikkje svarer blir oppgaringva avslutta
automatisk naringr tida er ute Stopp-knappen endrar seg deretter igjen til Neste-knapp
som blir brukt til aring hente fram neste oppgaringve
Gjenta seinare Grunnen til at den neste oppgaringva ikkje blir aktivert automatisk er at
du skal ha hoslashve til aring kunne gjenta ei oppgaringve Ved aring klikke paring knappen for Gjenta
senere blir den gjeldande oppgaringva gjenteken til slutt Dette gjeld berre for faktiske
testoppgaringver og ikkje for oslashvingsoppgaringver
Lukk-knappen Etter at den siste oppgaringva er svart paring trykkjer du paring Lukk-knappen
Det er foslashrst no at svara blir lagra i databasen Du maring gjennomfoslashre heile deltesten for aring
faring lagra resultata Vel du aring trykkje paring Lukk utan aring ha gjennomfoslashrt alle oppgaringvene vil
du faring opp foslashlgjande dialogboks
Trykkjer du paring OK no vil alle resultata for denne deltesten bli sletta
35 To maringtar aring svare paring
Det er to hovudmaringtar aring svare paring i Logos
351 Verbal respons
Testar der eleven svarer i mikrofon Her vil det
etter presentasjonen av testoppgaringva komme
opp ein groslashn sirkel som paring biletet Sirkelen
indikerer at testoppgaringva er ferdig presentert og
at eleven no kan svare Paring oppgaringver som blir
svart paring verbalt maring testleiaren avgjere om
svaret er rett eller gale (sjaring punkt 36)
352 Manuell respons
Testar der eleven svarer ved aring trykkje paring tastaturet Her skal eleven bruke tastane rdquozrdquo og rdquomrdquo
paring tastaturet naringr hanho svarer Vi raringr paring det sterkaste til at ein merkjer desse tastane (for
eksempel med farga tape) slik at eleven ikkje kan bli i tvil om kva for tastar som skal nyttast
Paring denne typen oppgaringver registrerer programmet baringde rette og galne svar
36 Registrering av rette og galne svar
361 Registrering av rett svar i mikrofon
Logos Logometrica AS
Handbok
218
I og med at svaret blir gitt i mikrofon klarer maskinen aring registrere responstida automatisk
men maskinen klarer ikkje aring avgjere om svaret som blei gitt verbalt var rett eller gale Det maring
derfor testleiaren registrere manuelt
Registreringa blir gjort paring den maringten at maskinen automatisk registrerer alle svar som
korrekte dersom ikkje testleiaren garingr aktivt inn og markerer oppgaringva som feil (sjaring punkt
362)
Naringr eleven har avgitt svaret vil knappen vise teksten rdquoBekreft svarrdquo Det er no
meininga at testleiaren med eit klikk paring hoslashgre museknapp skal stadfeste at svaret er korrekt
Daring vil teksten paring knappen endre seg til rdquoNesterdquo
Naringr teksten paring knappen viser rdquoNesterdquo skal testleiaren klikke paring venstre musetast for
aring garing til neste oppgaringve Denne oppgaringva er no registrert som korrekt Ved hoslashgreklikk her vil
svaret bli sett til feil (sjaring punkt 362)
362 Registrering av gale svar i mikrofon
I dei tilfella daring eleven svarer feil blir det registrert ved at testleiaren trykkjer ein ekstra gong
paring hoslashgre museknapp til saman to gonger mens ein staringr paring Neste-
knappen Dette maring gjerast foslashr den neste oppgaringva blir henta fram For
aring vise at feilen er registrert kjem ein liten strek til syne rett over
Neste-knappen
For aring oppheve ei feilregistrering maring testleiaren trykkje endaring ein gong paring Neste-
knappen med hoslashgre musetast og oppgaringva vil igjen bli registrert som korrekt (ikkje strek)
NB Naringr du har henta opp ei ny oppgaringve er det for seint aring registrere feil
Det er felles for alle deltestane i Logos at det foslashrst blir presentert to proslashveoppgaringver foslashr
sjoslashlve testen blir gjennomfoslashrt
37 Merknad
Testleiaren kan leggje inn ein merknad paring kvar deltest for den aktuelle eleven Dette gjer
hanho ved aring merkje deltesten (enkeltklikke paring dato for deltesten) for saring aring trykkje paring knappen
rdquoMerknadrdquo Eit redigeringsvindauge vil daring bli opna og der det kan skrivast inn merknader og
kommentarar i samband med denne deltesten Det er viktig aring merke seg at merknader berre
kan skrivast inn paring dei deltestane som er utfoslashrte
Logos Logometrica AS
Handbok
219
Dette skjermbiletet har foslashlgjande funksjonsknappar
OK Teksten som er skriven inn blir lagra saman med den aktuell deltesten Viss ein
oslashnskjer aring slette teksten kan dette gjerast ved aring fjerne den aktuelle teksten for saring aring
trykkje OK
Avbryt Ingen endringar blir oppdaterte
4 Testresultat
41 Testprotokoller
For aring komme til utskriftsbiletet vel du rdquoTestresulat Testprotokollarrdquo i menylinja i
hovudbiletet Du faringr daring fram foslashlgjande dialogboks
Logos Logometrica AS
Handbok
220
411 Val av deltestar for utrekning og utskrift
Ved hjelp av musa krysser du av for den deltesten du oslashnskjer aring skrive ut eller vise paring
foslashrehand Det er berre dei deltestane som er gjennomfoslashrte som er tilgjengelege for utskrift
412 Vel testnorm
Testresultata til eleven kan samanliknast med forskjellige
testnormer Det vil seie at eleven sine resultat blir samanlikna
med gjennomsnittsresultata fraring ei stoslashrre gruppe av elevar paring ulike
trinn Ein kan likevel berre velje testnorma som inngaringr i det same
oppgaringvesettet Det betyr at for elevar testa med oppgaringvesett 2
kan ein berre velje testnorm 2 Med omsyn til elevar testa med
oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo kan ein velje mellom testnormene for trinn 3
Logos Logometrica AS
Handbok
221
4 og 5 Tilsvarande finst det fire testnormer for oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo trinn 6 8 10
og vaksne
413 Testing
Viss ein elev er blitt testa fleire gonger maring ein velje kva for ei testing (1 testing 2 testing 3
testing osv) ein skal rekne ut rapport for Logos vil foslashreslaring den siste testinga
414 Merknader
Ved aring krysse av for dette valet vil eventuelle merknader (sjaring pkt 37) som testleiaren har
gjort komme med i rapporten Dette valet er berre tilgjengeleg for rapporttypen rdquoStandard
rapportrdquo
Sjaring punkt 37 for korleis ein skriv inn merknader
415 Repetert testing
Dette er eit val som berre gjeld for Effektrapporten Her kan ein velje
kor stort intervall rapporten skal innehalde Viss eleven for eksempel er
testa fem gonger kan ein velje om rapporten skal vise laeligringseffekten
over alle fem testingane eller om den kanskje berre skal vise over dei
tre siste
416 Protkolltype
Her kan ein velje mellom ulike typar testprotokollar
Standard
Standard-rapport gir oversikt over dei resultata som eleven har oppnaringdd paring den enkelte
deltesten Det er hoslashve til aring inkludere rdquoForslag til videre testingrdquo og rdquoMerknaderrdquo i denne
rapporttypen
Detaljert
Den detaljerte rapporten viser testresultata til eleven med detaljar om skaringring paring kvar enkelt
oppgaringve i dei ulike deltestane (oppgaringvenummer stimuli rettgale og responstider) Det betyr
at ein i denne rapporten faringr oversikt over kor lang tid eleven brukte for eksempel paring eit
bestemt ord og om svaret var korrekt
Profil
Om ein vel aring skrive ut ein profil faringr ein eit grafisk bilete av eleven si totale meistring paring
Logos Kvar deltest er i grafen representert med ei eiga soslashyle og soslashyla reflekterer
effektivitetspersentilet til eleven
Effektgraf
Denne rapporttypen viser effekten av dei tiltaka som er sette i verk ved aring samanlikne ulike
testingar i ein profil For elevar som har gjennomfoslashrt fleire testingar kan testleiaren velje kva
Logos Logometrica AS
Handbok
222
for testingar som skal samanliknast i profilrapporten Dette gjer ein i rdquoRepetert testingrdquo (sjaring
punkt 46) Kvar testing vil ha sin eigen fargekode i profilen slik at det er lett aring skilje dei fraring
kvarandre
417 Foslashrehandsvising
For ei rask vurdering av testresultata kan det vere praktisk aring nytte foslashrehandsvising Daring faringr ein
hoslashve til aring bla framover og bakover i rapporten
418 Skriv ut
Bruk denne knappen naringr du oslashnskjer aring sende rapporten til utskrift paring skrivaren Logos sender
utskrifta til standardskrivaren som er vald i operativsystemet
419 Vel alle
Alle postar i tabellen skal setjast til rdquoValtrdquo
4110 Vel ingen
Alle val i tabellen blir oppheva
4111 Avbryt
Dette rapportvindauget blir lukka
MERK Alle resultata gjeld den eleven som du har valt i hovudbiletet
42 Ordavkodingsmodellen
For aring kome til ordavkodingsmodellen vel du rdquoTestresultater Ordavkodingsmodellrdquo i
menylinja i hovudbiletet Du faringr daring fram Hoslashien og Lundberg sin ordavkodingsmodell midt i
biletet og fire laquotommeraquo sirklar til hoslashgre i dialogboksen
Logos Logometrica AS
Handbok
223
Dei laquotommeraquo sirklane er fargepalettar som du kan bruke til aring fargeleggje dei ulike
prosessanesirklane i modellen Du trykkjer eacutein gong med musa paring den fargen du oslashnskjer og
deretter paring den prosessensirkelen du oslashnskjer aring fargeleggje Groslashn farge betyr ingen vanskar
oransje farge indikerer moderate vanskar mens raud farge symboliserer alvorlege vanskar
Naringr du trykkjer paring ein av fargepalettane vil markoslashren (ofte ei pil) automatisk bli endra til ein
maringlarkost Den blanke sirkelen nedst til hoslashgre er eit viskelecircr Ved aring trykkje foslashrst paring blank
sirkel og deretter paring ein farga sirkel i modellen blir fargen fjerna fraring sirkelen
Modellen skal fargeleggjast slik at den viser testresultata til eleven i Logos Logos kartlegg
ikkje alle prosessane og difor boslashr ein supplere med informasjon fraring andre kartleggingar
Dersom ein ikkje kjenner eleven sine foslashresetnader for ein prosess legravet ein sirkelen staring blank
5 Praktiske tips
51 Registrere ein ny elev begynne testinga og kjoslashre rapport
Slik garingr du fram for aring registrere ein ny elev komme i gang med testinga og kjoslashre rapport paring
denne eleven
1 Start Logos og logg paring (sjaring punkt 31)
2 Sjekk at eleven sitt spraringk er valt i Logos (sjaring punkt 2212)
3 Opprett ny elev (sjaring punkt 212)
Logos Logometrica AS
Handbok
224
4 Kalibrer Logos slik at Logos kan hoslashyre at eleven svarer (sjaring punkt 221 og punkt
123)
5 Utfoslashr testinga (sjaring punkt 211 og kap 3)
6 Kjoslashr rapport (sjaring punkt 2211 og kap 4)
52 Teste ein elev i fleire oppgaringvesett
Det kan tenkjast at det er behov for aring teste ein elev i fleire oppgaringvesett Viss eleven for
eksempel alt har blitt testa i oppgaringvesett rdquo6 ndash 10 og vaksnerdquo der desse oppgaringvene viste seg aring
vere altfor vanskelege kan det bytast til oppgaringvesett rdquo3 ndash 5rdquo med denne metoden
1 Vel Soslashk fraring hovudmenyen og alle elevar i dette spraringket (maringlforma) vil bli lista opp i
tabellen (sjaring punkt 213)
2 Finn fram til aktuell elev i tabellen og venstreklikk paring denne linja eacutein gong slik at
linja blir blaring
3 Klikk paring rdquoRedigerrdquo oslashvst i skjermbiletet og vel rdquoRediger elev rdquo Det vil no dukke opp
eit vindauge der det kan gjerast endringar paring den aktuelle eleven deriblant kva for
oppgaringvesett som eleven skal testast i (sjaring punkt 226)
4 Vel oppgaringvesett og trykk paring knappen OK
5 Eleven kan no testast i det oppgaringvesettet
53 Kjoslashre rapport paring fleire oppgaringvesett
Logos vil alltid kjoslashre rapport paring det oppgaringvesettet som eleven sist har blitt testa med Viss ein
elev har blitt testa i fleire oppgaringvesett (sjaring punkt 52) kan det kjoslashrast rapportar ogsaring paring desse
Dette gjer ein ved aring skifte oppgaringvesett paring eleven paring den same maringten som i punkt 52 Kjoslashr saring
rapportar fraring alle paring vanleg maringte (sjaring punkt 4) Vi gjer merksam paring at Logos berre kan kjoslashre
rapport paring eitt oppgaringvesett om gongen