Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
BOKMÅL
Elevene skal kunne- forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn- gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder- gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater- gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer
- «Norge» = «Nordveien».
- Trolig navnet på en ferdselsvei langs kysten, deretter overført
til landområdene.
Hva var «Norge»?
- Neppe noe enhetlig folk.
- Språket som kjennetegn?
- Nordmenn kunne skilles ut fra svensker og dansker på 800-
tallet.
- Ulikheter i språk, religion og rettsstell.
Hvem var «nordmennene»?
Høvdingdømmene:
- Høvdingmakt var basert på rikdom (jordbruk, leieinntekter,
handel og krigsbytte).
- Patron og klient.
- Høvdingene arrangerte blot (religiøse fester).
- Høvdingene håndhevet loven og sørget for forsvar.
Politisk organisering
Riket til Harald Hårfagre
Norge blir ett rike
Hvor reiste vikingene?
Vikingferdene
- Handel
- Plyndring
- Nybygging
Tre former for kontakt
- Knyttet til seg tilhengere ved gaver.
Bruk av rikdommen hjemme i Norge
Politisk utvikling fram til 1130:
- Olav Haraldsson samlet landet under sitt styre.
- Danskekongen Knut allierte seg med Olavs fiender,
ladejarlene og andre stormenn.
- Olav ble drept på Stiklestad i 1030.
- Etter Knuts død kom Magnus Olavsson til makten.
- Samlingen av Norge var fullført.
- Kristningen ga kongemakten legitimitet.
Olav Haraldssons rike
Hvorfor begynte konfliktene?
- Norge hadde ikke klare regler for arverett.
- Kongetittelen skulle gå fra far til sønn i samme ætt.
- Det kunne være flere sønner med arverett.
Borgerkrigene
- Kirken frigjorde seg fra kongemakten.
- Aristokratiet forsøkte å kontrollere kongen.
- Aristokratiet mer avhengig av kongen etter at
plyndringsferdene tok slutt.
Borgerkrigene
– Høvdingene rivaliserte med hverandre.
– De skaffet seg ressurser gjennom vikingferdene.
– Kampen mellom kongen og høvdingene gikk gjennom
flere faser.
– Høvdingene måtte til sist underkaste seg kongens
makt.
– Kirken støttet kongen som garantist for fred og orden i
riket.
Rikssamlingen var ingen hendelse, men en prosess