Handlingsplan
Sammen om aktive livHandlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029
Sammen om aktive livHandlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029
Forord 7
1. Bakgrunn 9
2. Mål og innsatsområder 15
3. Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer 213.1. Helhetlig planlegging 243.2. Tilrettelegge for gåing og sykling 253.3. Utvikleflerenærnaturområder 263.4. Meraldersvennligeomgivelser 283.5. Tiltak 30
4. Vår aktive fritid 334.1. Friluftslivforalle 344.2. Idrettsaktivitetforflere 374.3. Treningssentreerviktigformange 394.4. Tiltak 42
5. Mer aktivitet på hverdags arenaene 455.1. Barnehage 465.2. Skole 465.3. Skolefritidsordning (SFO) 505.4. Bedreutemiljøeribarnehageogskole 505.5. Etmeraktivtarbeidsliv 515.6. Tiltak 54
Innhold
4
6. Helse- og omsorgs tjenester 576.1. Fysiskaktivitetintegrertipraksis 586.2. Øktkompetanseomfysiskaktivitet 626.3. Tiltak 64
7. Kunnskaps utvikling og innovasjon 677.1. Kunnskapsutvikling 687.2. Digitaliseringgirmuligheter 697.3. Tiltak 72
8. Organisering og oppfølging av arbeidet 758.1. Tiltak 77
9. Økonomiske og administrative konsekvenser 79
Vedlegg 81Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlag 82Vedlegg 2 Kravogvirkemidleriplan-ogbygningslovenogfolkehelseloven 90
Referanser 95
5 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Forord
Åværefysiskaktivgirgledeogmestringformange,ogdethandlerofteomågjørenoesammenmedandre.Fysiskaktivitetersamtidignødvendigforåutvikleogopprettholdegodhelseoglivskvalitetgjennomhelelivet.
Viergenereltforlitefysiskaktiveogbrukerformyetidiro.Aktivitetsnivåetsynkermedalderen,ogvisernåatnedgangenstartertidligereennfør–alleredevedniårsalder.Deterenurovekkendeutvikling.
Regjeringentarmeddennehandlingsplanenviktigegrepforåskapeetmeraktivitetsvennligsamfunn.Fysiskaktivitetunderstrekessometnasjonalthensynsomskalivaretasisamfunns-ogarealplanlegging.Nullvekstmåletvidereutviklesmedsiktepåmermiljø-ogklimavennligtransport.Deterbådeaktivitets-oghelsevennlig.
Detskalværeenkeltforalleåværeaktiveutfraegneforutsetninger.Detliggeretuforløstpotensialidetågå–vivilatflereskalgåmer–idagliglivetogifritiden.Vivilhaflerehverdagsturerinærmiljøet.Vivilderforgjøredetmerattraktivtåbevegesegtilfotsogpåsykkel–tilogfrafritidsaktiviteter,skole,arbeidsplassoggjøremål,ogåvelgeegentransportframforbilbrukpåkorteturer.
Vivilskapeengasjementforøktfysiskaktivitetihelebefolkningen.Vivilmotivereallesomgjørsamfunnognærmiljøermeraktivitetsvennlige,ogallesombidrarmednyteknologi,kunnskapsutvikling,innovasjonogframtidsrettedeløsninger.
Vikansammenskapenoesomerstørreennossselv,ogsomharbetydningformange–sammenmedandre.Sammenomaktiveliv.
Takkfordeltakelse,engasjementogenergisomertilførtarbeidet.
Bent Høiehelse- og omsorgsminister
7
01/ Bakgrunn
9
Bakgrunn01
Folkflesterforlitefysiskaktive.Kuntreavtivoksneogeldreeraktivenok,ogbarehalvpartenav15-åringene.Ungdomogeldrebrukerogsåenstor del av våken tid i ro.
Aktivitetsnivåetvarierergjennomlivsløpet,mel-lomkjønnogsosialegrupper.Deflestebarnaertilstrekkeligaktive,mendeteretfalliaktivitets-nivåalleredefraniårsaldersammenlignetmedtidligere.Gutterermeraktiveennjenteriallealdersgrupper.Personermedhøyutdanningermestfysiskaktive.
Nyforskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomlivetviseratfysiskaktivevilhalangtbedrefysiskog psykisk helse enn fysisk inaktive. Bare noen få minuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harstorhelsegevinst.1 Overdreven fysisk aktivitetgirikkenødvendigvisøkthelsegevinst.
Deteretstortpotensialforøktfysiskaktivitetidetågå–ifritiden,gjennomdagligegjøremålog
vedtransporttilogfraarbeid,skoleogfritids-aktiviteter.Mindrebevegelseidagliglivetogvedtransportforklarermyeavdetlaveaktivitets-nivåetibefolkningentotaltsett.Overhalvpartenavvoksneogeldreviloppfyllehelsemessigeanbefalinger,dersomdedagligertiminuttermeraktive.2Vimåtatilbakehverdagsaktiviteten.
Åværefysiskaktivkangiglede,mestring,opp-levelser,tilhørighet,sosialtsamvær,livskvalitet,frihetogmulighettilutfoldelseutfraegneforut-setninger.Itilleggtilbedrelivskvalitetoghelsefordenenkelte,hardettebetydningforsamfun-netsbærekraft.
Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til at vi kan stå lenger i arbeid, at vi kan være selvhjulpne lengst mulig og redusere beho-vet for helse- og omsorgstjenester.
Grunnlagetforbevegelsesglede,aktivitetsvanerogfysiskfunksjonleggesibarne-ogungdoms-
Aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet, og det synker betraktelig gjennom barne- og ungdomsårene og videre gjennom voksenlivet. Figuren baserer seg på en modell fra FHI.
Minst aktive
Yngst Eldst
Aktivitetsnivået gjennom livsløpet
Jenter / kvinnerGutter / menn
Mest aktive
10
årene,ogtidliginnsatsmedtiltakpåarenaersomfavnerallebarnogungeblirvesentlig.Samtidigerinnsatsiallelivetsfasernødvendigforåfore-byggesykdomogopprettholdehelseogfysiskfunksjon.
Meromfysiskaktivitetoghelse,anbefalingeromfysiskaktivitet,omaktivitetsnivåetibefolkningenmv.,sevedlegg1side82.
Demografiske endringer, urbanisering, klima utfordringer, digitalisering og ny tek-nologi endrer hvordan vi må tilrettelegge samfunn og omgivelser slik at vi fremmer fysisk aktivitet.
Nårvibyggertettereogredusererbehovforåkjørebil,måvisamtidigivaretabolignærearealerogmulighetertillekogfysiskutfoldelse.Detmåblienklereogtryggereåferdestilfotsellerpåsykkelogåvelgeegentransportframforbilbrukpåkorteturer.Samtidigerdetnødvendigålegge
bedretilretteforgruppersomtrengerekstratilpasningforåværefysiskaktive.
Handlingsplanenerenoppfølgingavanmodnings-vedtak,nr.1001(2016–2017):
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med kon-krete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsfor-bund og friluftslivets organisasjoner. Stortin-get må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.» 3
Overordnedemåloginnsatsområderforhand-lingsplanen er forankret i Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Meld. St.19 (2018–2019).
«Nyforskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomhelelivetviseratfysiskaktivevilhalangtbedrefysiskogpsykiskhelseennfysiskinaktive.Barenoenfåminuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harstorhelsegevinst.Overdrevenfysiskaktivitetgirikkenødvendigvisøkthelsegevinst.»
11 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Bakgrunn01
«Mindrebevegelseidagliglivetogvedtransportforklarertroligmyeavdetlaveaktivitetsnivåetibefolkningentotaltsett.»
PlanenfølgeroppnorskeforpliktelseroverforVerdens helseorganisasjon (WHO) og FNs bære-kraftmål.I2016lanserteWHOEuropaeneuropeisk handlingsplan for økt fysisk aktivitet.4Denneeretterfulgtaventiårigglobal handlingsplan for økt fysisk aktivitet i 2018.5
Handlingsplanen markerer hensynet til fysisk aktivitet som nasjonalt viktig på folke-helseområdet. Hensynet skal ivaretas i samfunns- og arealplanlegging, på ulike nivåer og i ulike sektorer i samspill med privat og frivillig sektor.
Handlingsplanen gir også oversikt over statlige tiltakogvirkemidlersomkanbidratilatdagenssamfunnsamletsettblirtilstrekkeligaktivitets-vennlig.Planenskalvidereunderstøttekommune-sektorensansvarogoppgaversomsamfunns- utvikler,planmyndighet,virksomhetseier,tjeneste- yterogarbeidsgiveriarbeidforetmeraktivitets-vennligsamfunn.
Arbeidetmedplanenharværtetsamarbeidmedfleredepartementer:
• Helse-ogomsorgsdepartementet(ledelse)• Arbeids-ogsosialdepartementet• Barne-ogfamiliedepartementet
• Forsvarsdepartementet• Justis-ogberedskapsdepartementet• Klima-ogmiljødepartementet• Kommunal-ogmoderniserings-
departementet• Kulturdepartementet• Kunnskapsdepartementet• Landbruks-ogmatdepartementet• Nærings-ogfiskeridepartementet• Samferdselsdepartementet
Enreferanse-/ressursgruppeharfulgtarbeidetmedhandlingsplanen.Referansegruppenharbeståttavblantannetparteneiarbeidslivet,Norgesidrettsforbundogfriluftslivsorganisasjo-ner,barne-ogungdomsorganisasjoner,KS,tre-ningssenterbransjenogandretilbydereavfysiskaktivitet,relevantefagmiljøermv.
Utviklingenavplanenerbasertpåetoppdatertkunnskapsgrunnlaginnhentetfrafagetateroggjennomenbredinnspills-oginvolveringsprosess.Detergjennomførtfleredialogmøter,innova-sjonsseminarmedteknologimiljøer,fylkesviseinnspillmøtermedkommunermv.
12
«Dagligfysiskaktivitetblirutfordretavtrendersomdigitalisering, skjermbrukogbilbruk.»
02 /Mål og innsats- områder
15
Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025 og med 30 prosent innen 2030 i tråd med FNs
bærekraftmål. For fysisk aktivitet inne- bærer dette 10 prosent reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen innen 2025 og 15 prosent reduksjon innen 2030.
Visjon
Bevegelse og fysisk aktivitet er et naturlig valg for alle gjennom hele livet.
16
Hovedmål 1Et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjons-nivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet.
Hovedmål 2Andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbe-falinger om fysisk aktivitet er økt med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosent-poeng innen 2030.
INorgeharvitrenasjonalehovedmålpåfolke-helseområdetsomdeterbredpolitiskenighetom:
• Norgeskalværeblantdetrelandene iverdenmedhøyestlevealder
• Befolkningenskaloppleveflereleveårmedgodhelseogtrivselogredusertesosialehelseforskjeller
• Viskalskapeetsamfunnsomfremmerhelseihelebefolkningen
Mål
Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og en meraktivbefolkning,vilgiviktigebidragtiloppfyllelseavdenasjonalefolkehelsemålene.
17
Mål og innsatsområder02
InnsatsområderItrådmedføringeriMeld.St.19(2018–2019)ertiltakeneihandlingsplanenrettetinnmotfølgende innsatsområder:
• Gå-ogaktivitetsvennligenærmiljøer
• Fritidsarenaer;friluftsliv,idrettmv.
• Hverdagsarenaer;barnehage, skoleogarbeidsliv
• Helse-ogomsorgstjenester
• Kunnskapsutviklingoginnovasjon
Detteinnebæreruniverselletiltakrettetmothelebefolkningenpåarenaersomfavneralle,medtidliginnsatsoglikemuligheterforalle.Samtidiglegges dettilretteformålrettetinnsatsmotulikegrupperibefolkningensomtrengertilpassetoppfølging.
MålgrupperHandlingsplanenerregjeringenshandlingsplan.Primærmålgruppenerstatligesektorermedansvarogvirkemidlerforåutvikleetaktivitets-vennligsamfunn.Sentraleaktøreriarbeidetmedånåmåleneerkommunerogfylkeskommuner,samtsivilsamfunnet,frivilligogprivatsektor.
«Innsatsihandlingsplanenrettersegmotforholdsompåvirkerfolksmulighetertilåværefysiskaktiveihverdagogfritid.»
«Barenoenfåminuttersdagligfysiskaktivitet,tilsvarenderaskgange,harhelsegevinst.»
Handlingsplanenvilfølgesoppgjennomindika-toreneforfysiskaktivitetsomerutvikletforåfølgeoppnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsommesykdommer.6
Deteritilleggviktigåfølgeutviklingenmedgrunnlagisentralesektorviseindikatorer.
Oppfølging
18
10 minutterBare halvparten av 15-åringene er aktive nok
3 av 10
5 av 10
voksne og eldre er aktive nok
Folk flest er for lite fysisk aktive, kun
3 / Gå- og aktivitets- vennlige nærmiljøer
21
Gå- og aktivitets vennlige nærmiljøer03
I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn, framgår det at regjeringen vil løfte fram og støtte utvikling av aktivitets-vennlige bo- og nærmiljøer og lokalsamfunn i handlingsplan for fysisk aktivitet. Gåvennlighet og å bevare områder under press, som blant annet leke områder, nærnatur, parker, grøntområder og stier nær der folk bor vektlegges.7
22
23
Mangehensynogkvaliteterbidrartilsammentiløktmotivasjonogmulighetforgåing,nærfrilufts-livogannenfysiskaktivitet.Dettegjelderf.eks.tilretteleggingforgåendeogsyklende,uteområ-deroggrønnstruktur,byrom,plasserogtorg,anleggfororganisertoguorganisertaktivitet,kulturminner,godarkitekturoguniversellutfor-ming,skiltingogmerking,trygghetogsikkerhet–ogsammenhengenoghelhetenidette.Utfor-mingavfysiskomgivelserkanbidratilbedreforutsetningerforsosialtliv,ogdeterviktigåsefysiskeogsosialetiltakisammenheng.8Åværefysiskaktivhandlerofteomågjørenoesammen.
Åskapemergå-ogaktivitetsvennligenærmiljøeromfattermangeaktørermedulikeroller,interes-serogbehov.Kommuner,fylkerogstat,nærings-liv,innovasjonsmiljøer,utbyggereoggrunneiere,organisasjoner,sosialeentreprenørerogstiftel-ser,samtinnbyggerepåtversavalder,kulturogsosioøkonomiskeressursererendelavdisse.
Mangeaktører,hensynogkvaliteterviserbehovforsamordning.Tilgangpådatafraforeksempelsmarttelefonerogannennyteknologiåpnersamtidigoppfornyeløsninger,ogdetforegårenrekkeinitiativknyttettilsmartby-konsepter9. Deterbehovforettverrsektorieltutviklingspro-gramomsamarbeid,innovasjon,kunnskaps-ogerfaringsdelingformergå-ogaktivitetsvennlige
nærmiljøer.ErfaringerfraNærmiljøprosjektet10 leggeretgodtgrunnlag.
3.1. Helhetlig planleggingKommuneneformerdetfysiskemiljøetgjennomplanleggingogløsningerforlokaliseringavbolig-områder,hverdagsarenaer,aktivitetsanleggogtjenesterogveddetaljutformingavgater,plasseroggrøntarealer.Regionalplanleggingskalliggetilgrunnforkommunalplanlegging.Iregionalplanleggingbestemmesoverordnetinfrastruktursomveier,gang-ogsykkelveierpåtversavkom-muner.Sammenhengendenettverkavmøteplas-ser,grøntområderoggang-ogsykkelforbindelserkansikresgjennomgodplanlegging.
Denne handlingsplanen understreker fysisk aktivitet som et nasjonalt hensyn på folke-helseområdet som skal ivaretas i planleg-ging etter plan- og bygningsloven.
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging,erdetsamtidigklareforventningeromtilretteleggingavaktivitetsvennligelokalsam-funn,itrådmedformåletifolkehelselovenomethelsefremmendesamfunn.Plan- og bygningsloven harvidereenrekkekravogvirkemidlersomkanbidratilåsikregå-ogaktivitetsvennligenærmiljøeriregionalogkommunalplanlegging(vedlegg2).
03 Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer
«Å gå eller sykle holder oss iform,sparerklimaogluftenvår,støyerikkeogerbraforbo-ogbymiljø.»
24
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingenskalbidratilåoppfylleNorgesforpliktelseriFNsbarnekonvensjon.Retningslinjenestillerblantannetkravomatdetinærmiljøetskalfinnesarealerhvorbarnkanutfoldesegogskapesittegetlekemiljø.
Deterbredenighetomåfremmeturgåinginærmiljøet11,mentemaetmanglerstrategiskforankringiregionaleoglokaleplaner.Potensi-aletikommunaleplanerforidrettogfriluftslivutnytteshellerikkegodtnok.
3.2. Tilrettelegge for gåing og syklingGåing er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper,ogkanbidratilåreduseresosialeforskjellerihelse.Ågåogsykleerbåderekrea-sjonogtransporttilogfrajobb,skole,fritids-aktiviteteroggjøremål.Ågåellersykleholderossiform,sparerklimaogluftenvår,støyerikkeogerbraforbo-ogbymiljø.Tureriattraktiveom-givelserutløserpositivefølelserogkanoppleveskortere,ogbrukenkanøkeomområderertransportårertilarbeidogfritidsaktiviteter.
Idennasjonalegåstrategienerhovedmåletatdetskalværeattraktivtågåforalleogatflereskalgåmer.12 I Nasjonal transportplan 2018–2029 erdetfastsattmålom20%sykkelandelibyene
og8%pålandsbasis,samtat80%avbarnogungeskalgåellersykletilskolen13.
Det er stort potensial for å erstatte korte bilreiser med gange eller sykling. Omtrent en fjerdedel av alle bilreiser er under tre kilometer.
Nyttenavgang-ogsykkelvegerimindrebyererberegnettilminst4–5gangerstørreennkostna-dene.14
Kartleggingervisersamtidigatøkningeniande-lensomgårogsyklerskjerforlangsomt.Dettetil tross for Klimaforliket fra 201215 medfastsettingavnullvekstmåletomatvekstenipersontrans-portenibyområderskaltasavkollektiv,sykkeloggange.NullvekstmåletervidereførtiNasjonaltransportplan2018–2029ogfulgtoppavenbetydeligsatsingpåtilretteleggingforgåendeogsyklendegjennomByvekstavtaler(samarbeids-avtalermedfylker,kommunerogstat),ulikeandreavtalerogtilskuddsordninger.Regjeringenarbeidernåmedåvidereutviklenullvekstmåletmedfokuspåreduserteutslipp(lokaleutslippogklimagassutslipp),støy,fremkommelighetogarealbruk.
Brukavkollektivtransportiflerebyområderøker,ogkollektivreiserinnebærergjernegåturereller
«Gåing er den vanligste fysiske aktiviteteniallealdersgrupper,ogkanbidratilåredusere sosialeforskjellerihelse.»
25 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
«Deterviktigåleggetilretteforatdenstoregruppenfriskepen-sjonisterkanleveaktiveliv,opprettholdegodhelseoglivskvalitetogbidramedegneressursersålengesommulig.Gangavstandtildagligegjøremållokaltbidrartilselvstendighetoglivsmestring.»
syklingtilogfraholdeplasser.Deterøktrisikoforskaderogulykkernårandelenmyketrafikan-terøker,ogdetmåderforleggestilretteforatdetblirtrygtåferdes.RegjeringenharbesluttetatarbeidetmedBarnas transportplanskalværeenviktigdelavarbeidetmedNasjonaltransport-plan.
Gode og trafikksikre transportmuligheter for gåing og sykling for barn og unge legger grunnlag for transportvaner for dagens og morgendagens trafikanter.
3.3. Utvikle flere nærnaturområder Nærnatursomgrøntområder,parker, trær,hundremeterskoger,badeplasserogvannspeilfremmerfysiskaktivitet,friluftsliv,sosialkontakt,leggertilretteforgodebomiljøerogsikrernaturmangfold.Grøntområderharsamtidigenviktigfunksjonihåndteringavovervannvedmyenedbør.Allmenttilgjengeligetorgogbyrom,gatetun,parkouranlegg,skateparkerogandretyper anlegg er også sentralt for fysisk aktivitet.
Merennåtteavtiboribyerogtettsteder,ogstadigfleregjørdet16.Urbaniseringogfortettinggirkortereavstanderoggrunnlagformergange,syklingogkollektivtransport,menkansamtidigskapepresspåbokvalitetogfellesleke-ogute-arealer.Temaettrengerøktoppmerksomhet.
59prosentsomboribyerogtettstederhartryggtilgangtilrekreasjonsarealer17 i gang avstand fra boligen,ognoenflerebarnogunge.18 Bosatte på mindrestederharbesttilgang,mensdeterenklartmindreandelsomerbosattiboligblokkerogbygårdersomhartryggtilgang.
Undersøkelserviseratdetfraboligelleropp-holdsstedikkebørværelengerenn200metertilsmågrønneområderog500metertilstørregrønneområder,foratområdeneskalfåfunk-sjonsomfriluftslivsområdeihverdagen.19
Nær tilgang på grøntområder er særlig viktig for barn, personer med funksjons-nedsettelser, eldre og mennesker som bor i utsatte områder.20
GjennomprosjekteneTurskiltprosjektet og Histo-riske vandrerutererdetgjortmangeerfaringeromskiltingogmerkingsomkanhaoverførings-verditilenmerurbankontekst.Brukavloka-sjonsdatafrasmarttelefonerogandredigitalehjelpemidlerkanvidereværenyttigiplanlegging,f.eks.datasomviserbrukavarealerogfellesom-råderunderpress.Kartogmerkingblirstadigmertilgjengeligelektronisk,ogdetgirogsåfleremuligheter.
Kartverketharsiden2004forvaltetentilskudds-ordningtilkartleggingavtilgjengelighetenibyer,
03 Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer
26
Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer03
tettstederogfriluftsområder.Måleter åbidratilat fylkerogkommunerkanutvikleogforvaltearbeidetmeduniversellutformingpåengodogvarigmåte.
3.4. Mer aldersvennlige omgivelserI Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kva-litetsreform for eldrelanseresProgramforetaldersvennligNorge.Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn omtalesimeldingenogerunderoppfølging.Ettinnsatsområdeeråfremmealdersvennligenærmiljøersomgjørateldrekanlevegodeogaktive livbådefysiskogsosialt.Norskearkitekters
landsforbundhar,påoppdragforHelsedirektora-tet,utarbeidetHåndbok i aldersvennlig stedsutvik-ling21tilstøtteidettearbeidet.
Deterviktigåleggetilretteforatdenstoregruppenfriskepensjonisterkanleveaktiveliv,opprettholdegodhelseoglivskvalitetogbidramedegneressursersålengesommulig.
Gang avstand til daglige gjøremål lokalt bidrar til selvstendighet og livsmestring. Nærmiljøer må samtidig være universelt utformet, godt vedlikeholdt og til å fore-bygge fall.
Illustrasjonen viser hvor langt ulike aldersgrupper beveger seg fra bolig. Dataene er hentet fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning 6-1994.
Rekkevidde fra bolig
Ungdom
1000 m
Eldre
300 mBarn/voksne
400 mSmåbarn
50 m
28
Mer enn åtte av ti bor i byer og tettsteder, og stadig
flere gjør det
8 av 10
Undersøkelser viser at det fra bolig ikke bør være lenger enn 200 meter til små grønne
områder og 500 meter til større grønne områder, for at områdene skal få funksjon
som friluftslivsområde i hverdagen.
200–500 meter
3.5 / TILTAK
7. Følgeutviklingenknyttettilfortettings-problematikk,tilgjengelighettilrekreasjons-arealer,arbeidetmeduniversellutforming,ogidennesammenhengrelaterttilfysiskaktivitet,ogbrukenavplan-ogbygnings-loven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
8. Utvikleogformidlekunnskapom hvasomfårfleretilågåellersykle
Samferdselsdepartementet
9. Gjørelokasjonsdataogandredigitaledatakildermertilgjengeligforkommunenetilbrukiplanlegging
Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
10. FormidleHåndbokialdersvennlig stedsutvikling
Helse- og omsorgsdepartementet
1. Etablereettverrsektorieltutviklingsprogramforgå-ogaktivitetsvennlignærmiljøutviklingforby-oglandkommunerinnen2025
Helse- og omsorgsdepartementet
2. Formidlefysiskaktivitetsomennasjonalinteressepåfolkehelseområdetsomskalivaretasisamfunns-ogarealplanlegging
Helse- og omsorgsdepartementet
3. Videreutviklenullvekstmåletogfortsettesatsingenpåkollektivtransport,sykling oggangeiarbeidetmedNTP
Samferdselsdepartementet
4. Barnastransportplanskalvære enviktigdelavNTP-arbeidet
Samferdselsdepartementet
5. Videreføretilskuddsordningtilkartleggingavtilgjengelighetenibyer,tettsteder ogfriluftsområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
6. TilskuddtilBYLIV-senteret,etsenterforbærekraftigby-ogtettstedsutviklingiregiavNorskeArkitektersLandsforbund
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
03 Gå-ogaktivitetsvennlige nærmiljøer
30
LENKER
• Attraktive byer. Grønn omstilling og konkurranse-kraft i nordiske byregioner. Byer som ramme forgode liv for alle.Nordiskråd,Formannskaps-prosjekt2017–2019
• BYLIVsenteret–Senterforbærekraftigby-ogtettstedsutvikling
• Barnetråkk–etdigitaltverktøytilåkartleggehvordanbarnbrukerstederderdebor
• Byrom – en idehåndbok–Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet
• DogA–DesignogarkitekturNorge
• Folketråkk – en digital veileder for å styrkemedvirkningetterplan-ogbygningsloven
• Forum for stedsutvikling–etfagligforumfornasjonaleaktørerpåstedsutviklingsfeltet
• 52hverdagstureriStavanger–Stavangerkommune og Stavanger Turistforening
• Gåstrategi for eldre –kunnskapsgrunnlagforplanleggingiKristiansand.Transportøkonomiskinstitutt
• Handlingsplan for universell utforming
• Helsedirektoratet–Temasideomfysiskaktivitetmedfagligerådmv
• Helsedirektoratet–veiviserforkommunen.Fysiskaktivitet–lokaltfolkehelsearbeid
• Hjertesone – Trygg trafikk–etverktøyfor tryggere skolevei
• Hurtigguide til lokalpolitikere ved rulleringav planstrategi –Norskfriluftsliv
• Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling– Norskearkitekterslandsforbund
• Nasjonal gåstrategi – Statens vegvesen
• Sunne kommunerjobberforåskapelokalsamfunnsomergodeålevei,foralle
• Sykkelbynettverket – Statens vegvesens sykkel-fagligenettverkforkommunerogfylkes-kommunersomønskeråsatsepåsykkel
• Syklistenes Landsforening– interesseorganisasjonforsyklister
• Systematisk folkehelsearbeid – veilederHelsedirektoratet
• Turveger for alle i Telemark –sentrumsnæreturveiermeduniversellutforming
• Veileder om barn og unge i plan og byggesak– Kommunal-ogmoderniserings-departementet
31 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
4 / Vår aktive fritid
33
«Aktivitetermedhestellerhunder viktigformangeogerbådetil inspirasjonogturfellesskap.»
Idretts- og friluftslivsorganisasjoner er sammen med treningssenterbransjen sen-trale aktører i tilrettelegging for fysisk akti-vitet. Lokale aktivitetstilbud tilbys også av flere barne- og ungdomsorganisasjoner, bruker- og pasientorganisasjoner, helselag og velforeninger, samt av frivillighetssentra-ler, eldresentra, fritidsklubber og frisklivs-sentraler med flere.
Den Norske Turistforening og Røde Kors samarbei-deromAktiv i 100,nærturgrupperforseniorerforåfremmeaktivitetogfellesskapogmotvirkeensomhet.Nærmere150turgrupperilokalmil-jøeroverhelelandetbidrarmedturfellesskapformange.Tjukkas gjengen og Turvenn.no er også godeeksemplerpåinkluderendeogaktivitets-vennligeturgrupper.Aktivitetermedhestellerhunderviktigformangeogerbådetilinspirasjonogturfellesskap.
Stadigflerekommunerharnettbaserteløsningerforoversiktovermangfoldetavlokaleaktivitets-tilbud,blantannetModum,SigdalogKrødsheradmednettstedetFritid123.no.Askerkommunehar
aktivitetskalenderen Aktiv i Asker,herunderappenA!A,somitillegggiroversiktoverutvalgteaktivi-tetermedrabattforbarnogungemellom6og16år.
Mangebarnogungestårutenforetablertefri-tidsaktiviteter,blantannetpågrunnavhøyeutgiftertilutstyrogkontingenter,ogdeterbehovformerkunnskapomdette.I2016signertekommunene,statenogfrivillighetenFritidserklæ-ringen.Måletmederklæringeneratallebarnogungeskalhamulighettilådeltapåminsténorganisertfritidsaktivitet,f.eks.ietidrettslag.
4.1. Friluftsliv for alle Hovedmåletforfriluftslivspolitikkeneratenstordelavbefolkningendriverjevnligmedfriluftsliv.22 PolitikkenernærmerekonkretisertiHandlings-plan for friluftsliv.Prioritertemålgruppererbarnogunge,personersomavulikegrunnererlitefysiskaktiveogpersonermedinnvandrerbak-grunn.Friluftslivetskalivaretasogvidereutviklesgjennomallemannsretten,bevaringogtilrette- leggingavviktigefriluftslivsområderoggjennom
34
«Nærfriluftsliverletttilgjengelig, rimeligogkreverliteutstyr.»
stimuleringtiløktfriluftslivsaktivitetforalle.Naturenskalistørregradbrukessomlærings-arenaogaktivitetsområdeforbarnogunge.
Turgåingerdenfysiskeaktivitetenvitotaltsettbrukermesttidpå,ogenstorandelavbefolk-ningenbenytterturveierogturstier.Attraktivearealerogenkleanleggforfriluftslivnærderfolkbor,erviktigforånåmåletomatenstordelavbefolkningenutøverfriluftslivjevnlig.Nærfrilufts-liverletttilgjengelig,rimeligogkreverliteutstyr.Tilretteleggingforfriluftslivinærmiljøeterprio-ritertiordningenstatligsikringavfriluftslivsom-råderogiområdesatsingeribyene.
Barnogungedeltarfortsattmyeifriluftsliv,menerfaringmedfriluftslivgjennomfamilienkanikkelengertasforgitt,ogfrivilligeorganisasjonergirverdifullebidrag.
RegjeringenhartildeltmidlertilFriluftsrådenes Landsforbundforåetablereogdrifteetbredtanlagtprosjektsomskalkartleggehvilkefrilufts-livstiltaksomerbestegnetforbarnogungeiferieogfritid,samtåvidereutvikledisse.
RegjeringenharogsåtildeltmidlertilNorsk Fri-luftsliv foråoppretteogdrifteetprosjektsomskalkartleggeogvidereutvikleetutvalgeksis-terende,suksessrikesatsingeribarnehage,SFOog skole.
Deterutfordrendeånåframmedtilbudtilmenneskersomerliteaktive,ogdeterspesieltkrevendeåoppnåvarigøktdeltakelse. Itil-skuddsordningenetilfriluftslivertiltakmedenplanforøktdeltakelseavliteaktiveovertidpri-oritert.Deterbehovformerkunnskapomhvasomkanbidratilvarigaktivitetsøkninghosliteaktive,herunderbrukavsosialemedier.
Forskning og erfaringer viser at merkede og tilrettelagte stier og turveier påvirker deltakelse i friluftsliv.
Regjeringenhari2019etablertetflerårigferd-selsåreprosjekt,medmålomåutvikleetnettverkavstierikommunene,blantannetgjennomøremerkedetilskudd.
35 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Vår aktive fritid 04
Milderevintreogmindresnø–særligilavlandet,gjørdetmerutfordrendeåtilretteleggeforski-gåing og vinteraktiviteter.
Skiforeningenharetablertetnasjonaltsamar-beidsnettverkmedformålåsprekunnskapogkompetansetilåleggetilretteforskiløyperforturlangrennogskigåingpåenmiljøvennligmåte.Regjeringengirøkonomiskstøttetildriftavnettverket.
Norges Skiforbund harisamarbeidmedSINTEF,NTNU,TrondheimkommuneogNorges Skiskytter- forbundsattigangprosjektet«Snow for future»foråbidratilutviklingaveneregieffektivogmiljøvennligteknologiforproduksjonavsnø.KulturdepartementetogKlima-ogmiljødeparte-mentetbidrartilfinansieringenavprosjektet.
Landbruketsarealer,herunderkulturlandskapet,skogenogutmarka,harstorbetydningforrekre-asjonogtreninggjennomidrett,friluftsliv,jaktogfiske,sopp-ogbærplukking.
Det er potensial for å øke bruken av land-brukets arealer, der det ikke kommer i konflikt med aktiv jordbruksdrift, og en stor del av arealet ligger i nærheten av byer og tettsteder.
DeteregnemidleroverJordbruksavtalensomkan nyttes til tilrettelegging. Skogsveier kan for eksempelbidratiletøkttilbudavferdselsårerforfriluftslivogfysiskaktivitet.Tiltakmåskjeietnærtsamarbeidmedberørtegrunneiere.Kom-munenekangjennomsinplanleggingsikregoderutiner,prosesserogmøteplasserfordettearbeidet.
EnstorandelavbefolkningeniNorgedriverjakt,fiskeogannethøstingsbasertfriluftsliv.Formangeerdisseaktivitetenedenviktigstefysiskeaktivitetengjennomåret.Regjeringenharord-ningerforåstimuleretiljaktogfiskegenereltgjennombidragtilNorges Jeger- og Fiskerforbund, ogentilskuddsordningforågibarnogungeøktforståelseforbrukavutmarksressursene.
«Forbarnogungemellom13og19år eridrettslagenefortsattendominerende oppvekstarenaifritiden.»
36
StatenbidrarogsåvedtjenestekjøpavStatskogSF som blant annet innebærer ordningenStatskogmillionenmedstøttetilgodetiltakforfriluftsliv,tilbudomgratisfiskeforalleunder20årpåStatskogSFseiendommer,tilbudomopp-læringsjaktforførstegangsjegereogforåholdeStatskogSFshytterogbueråpneforallmenn-heten.
Regjeringenharbesluttetåutarbeideenstrategiforurbantlandbruk.Deturbanelandbruketkangisamfunnsgevinsterpåenrekkeområder,herunderhelseoglivskvalitetogmulighetertilåværefysiskaktive.
4.2. Idrettsaktivitet for flere Idrett og fysisk aktivitet for alle er det overord-nedemåletfordenstatligeidrettspolitikken,ogbarnogungdomerdeviktigstemålgruppene.Åinkludereflerebarnogunge,personermednedsattfunksjonsevneogpersonermedinnvan-drerbakgrunn,samtåmotvirkefortidligfrafallfraidrettenerandreviktigemål.
Regjeringenvilleggefremnyidrettsmeldingi2020.Meldingenskaltaforsegmålogmålgrup-per,ansvarsdelingmellomstat,fylkeskommuner,kommunerogidrettsorganisasjonerogtilrette-leggingforatflestmuligkandriveidrettogfysiskaktivitet.
Niavtibarnogungeharværtmediorganisertidrettioppveksten,mensamtidigvisertalleneatfrafalletøkergjennomungdomstidenogspesieltvedovergangenfraungdomsskoletilvidere-gående skole23.Deterflestungdomfrahøyeresamfunnslagsomfortsettermedidrett24. For barnogungemellom13og19åreridrettslagenefortsattendominerendeoppvekstarenaifritiden.
Frafall fra idretten i tenårene ser ut til å være en større utfordring enn manglende rekruttering25.
StatensviktigstevirkemiddelforåoppnåmåleneiidrettspolitikkenerfordelingavoverskuddettilNorskTippingAStilidrettsformål,herunderidrettsanlegg,Norges idrettsforbund og lokale lag
37 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
ogforeninger.Statensbidraritilleggtiløktkunn-skapomidrett,veiledningombyggingavanlegggjennomfinansieringavforskningssentre,samtnettstedet,godeidrettsanlegg.no.
Årligegjennomgangeravspillemiddelordningenviseratanleggsutbyggingenholdertrittmedbefolkningsveksten.
Anlegg for egenorganisert aktivitet priori-teres av mange lokalt og regionalt, slik som nærmiljøanlegg og turveier.
Forskningviseratgodplanleggingogmed-virkningerviktigforårealiserebehovsriktigeanlegg.Involveringavsentralebrukergruppersliksomidrettensegneorganisasjonsleddvedidrettsrådeneernødvendig.AktivitetsrådsomdeteretablertiFredrikstadkommune,kanogsågigodeinnspillogsikreatenstørredelavbefolk-ningenblirivaretattioffentligeplanprosesser.
Deterbehovfortiltaksomkaninkludereflerebarnogungeiidrettsaktivitetogsomkanmot-virkefortidligfrafall.Deltakelsekanfornoenværeetkostnadsspørsmål.Deterbehovformer
kunnskapomkostnadsnivåsombarriereforådeltaiidrett.NorgesidrettsforbundogKultur-departementetharigangsattenkartleggingsomkanværeetutgangspunktforutarbeidelseogvidereutviklingavmål,strategierogtiltak.
Mangekommunerharutlånsordninger forsportsutstyr,somBua.ioereteksempelpå,ogmangeidrettslagleggerogsåtilretteforkjøpogsalgavbruktutstyr.Samtidigmåmyndigheterlokalt,regionaltognasjonaltbidraforåløsestrukturelleforhold.
I2019bledetsattigangetpilotforsøkmedfri-tidskortordningeriArendalogVadsø.Enfritids-kortordning skal dekke utgifter til faste,organisertefritidsaktiviteterforbarnialderen6–18år.Måletmedordningeneratflerebarnogungedeltarifritidsaktiviteterogmåseesisam-menhengmedFritidserklæringen,seside34.I2020skaldetsettesigangforsøkmedfritidskor-tordningeriflerekommuner.Formåletmedforsøketeråfinneuthvordanenfritidskortord-ningkaninnrettespåentreffsikkerogeffektivmåte.
Vår aktive fritid 04
38
StatengirtilskuddtilinkluderingavpersonermedfunksjonsnedsettelsegjennomdetordinæretilskuddettilNorgesidrettsforbundoglokaleidrettslag. Idretten har selv påtatt seg å prioritere ogivaretadennemålgruppen.
Regjeringenharetablertennytilskuddsordningforarrangementerforidrettogfysiskaktivitetforpersonermednedsattfunksjonsevne.Til-skuddsordningenskalbidratilatpersonermedfunksjonsnedsettelserskalhamulighettilådeltapåidrettsarrangementerforidrettogfysiskaktivitet,herunderfriluftsliv,påliklinjemedandre.Arrangementerforbarnogungekanprioriteres.
I2017etablerteregjeringenentilskuddsordningfor nyskapende aktivitetsarenaer for egenorga-nisertaktivitet.Måleteråstimuleretilinnovasjonognytenkingomanleggfordisseaktivitetene.Tilskuddeterentreårigprøveordningogvilblividereførtinntilarbeidetmednyidrettsmeldingerfullført.Regjeringenlystesammeårutopp-dragomåetablereetressurssenterforegen-organisertaktivitet,sombleetablertavLands- foreningen Ungdom og Fritid og Oslo Skateboards-
forening, TVERGA. Gjennomå tilby kompe- tanse og veiledning skal TVERGAbidratilgodelokalsamfunnmedattraktiveoginkluderendemøteplasserforegenorganisertidrettogfysiskaktivitet.
Politisk plattform har føringer om at en høy andel av anleggsmidlene skal gå til nær-miljø anlegg, folkehelsetiltak og bredde-idrett.
Disseføringenekan,sammenmedgodebehov-svurderingerogmedvirkning i kommunaleplanprosesser,bidratilenanleggsutviklingisamsvarmedbefolkningensønsker,ogsærligforbarnogunge.
4.3. Treningssentre er viktig for mange Treningssentretilbyretvariertutvalgavtrenings-formerforenkeltpersoner,grupperogbedrifter,ogharhøyfagligkompetanseomfysiskaktivitet.Tall fra Virke Trening viserat90prosentavbefolk-ningenborienkommunemedminstetttrenings-senter.StadigflereiNorgebetalerforådrivefysisk aktivitet og trening.
«Forskning viser at god planlegging ogmedvirkningerviktigforårealiserebehovsriktigeanlegg.»
39 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Vår aktive fritid 04
Treningssentrekansamtidigværesamarbeids-partner26forkommunalehelse-ogomsorgs-tjenestersomf.eks.frisklivssentraler,stiftelsersomAktiv mot kreftellerandre.Detkansamar-beidesomtilretteleggingavaktivitetstilbudmedveiledning,foreksempeltilpersonermedover-vekt,kreftellerandrediagnosegrupper.Seomtaleikap.6omhelse-ogomsorgstjenester.
Helsedirektoratethar,basertpåetpilotprosjektisamarbeidmedVirkeTreningogNTNU,utvikletet e-læringsprogram foråøkekunnskapeni treningsbransjenomtreningsomkanstyrkefysiskfunksjonogforebyggefall,fallskaderogbruddhoseldre.Godformidlingavprogrammet
blirviktigforatpersonellitreningssentre,institu-sjonerforeldrem.fl.kanleggetilretteforfall-forebyggendetreningsomstyrkerfysiskfunksjonblantgodtvoksneogeldre.Dettassiktepåoppfølgingogvidereutviklingavprogrammetisamarbeidmedtreningsbransjen.
Voksneogeldreanbefalesåutføreøvelsersomgirøktmuskelstyrketilstoremuskelgrupperminsttogangeriuken.
Helsedirektoratetvilisamarbeidmedflereaktø-rerbidratiløktoppmerksomhetomhvordanflerevoksneogeldrekantrenestyrkeforåmøteanbefalingene.
«Voksneogeldreanbefalesåutføre øvelsersomgirøktmuskelstyrketilstoremuskelgrupperminsttogangeriuken.»
40
Vår aktive fritid 04
4.4 / TILTAK
1. Tilskuddtilnyskapendeaktivitetsarenaer for egenorganisert fysisk og sosial aktivitet
Kulturdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet
2. Leggetilretteforsamarbeidmedfrivillig-hetenomtemaerknyttettilungdom,utfordringerogfysiskaktivitet
Helse- og omsorgsdepartementet
3. StøtteNorskFriluftslivsprosjektsomkartleggerogvidereutvikleretutvalgsuksessrikesatsingerinnenfornatur ogfriluftslivibarnehage,SFOogskole
Klima- og miljødepartementet
4. StøtteFriluftsrådenesLandsforbundsprosjektsomkartleggerogvidereutviklersuksessrikeaktivitetstiltakinnenforfrilufts-livforbarnogungeiferieogfritid
Klima- og miljødepartementet
5. StøtteSkiforeningensnasjonalesamar-beidsnettverkmedformålomåsprekunnskapogøkekompetansetilålegge tilretteforskiløyperforturlangrenn
Klima- og miljødepartementet
6. Prioriteretiltaksomharenplanforøktdeltakelseifriluftslivovertidforpersonersomerlitefysiskaktiveitilskudds-ordningenetilfriluftslivsaktivitet
Klima- og miljødepartementet
7. Innhenteogspreerfaringeromtiltaksomkanbidratilvarigøktfysiskaktivitethospersonersomerlitefysiskaktive
Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet
8. Prioritereattraktivefriluftslivsområder inærmiljøetiordningenstatligsikring ogtilretteleggingavfriluftslivsområder, ogiområdesatsinger
Klima- og miljødepartementet
9. GjennomMiljødirektoratetsferdselsåre-prosjektbidratiletableringavnettverk avturstierikommunene
Klima- og miljødepartementet
10. Tilskuddtilspesiellemiljøtiltakijordbruketsomskalbidratilåleggetilretteforferdselijordbrukslandskapet
Landbruks- og matdepartementet
11. Tilskuddtilutvalgtekulturlandskapijord-bruketsomkanbidratilskjøtselavstoremiljøverdiersombiologiskmangfoldogkulturminner,ogskiltingogtilretteleggingavstiersombidrartilatområdergjørestilgjengeligforvandring
Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet
12. Videreføretilskuddtilbyggingavskogsveier
Landbruks- og matdepartementet
13. VidereførebasistilskuddtilNorgesJeger- ogFiskerforbundogordningenomtilskudd tiltiltakforågibarnogungeøktforståelseforbrukavutmarksressursene
Landbruks- og matdepartementet
14. VidereføretjenestekjøpavStatskogSF omtilretteleggingforfriluftsliv
Landbruks- og matdepartementet
42
15. Utarbeideentverrsektoriellstrategi forurbantlandbruk
Landbruks- og matdepartementet
16. Tilskuddtilbyggingogrehabilitering avidrettsanleggikommunene
Kulturdepartementet
17. Tilskuddtilbyggingogrehabiliteringavfriluftslivsanleggifjelletogovernattings-hytter
Kulturdepartementet
18. Videreutviklekompetansebasen godeidrettsanlegg.no
Kulturdepartementet
19. Kartleggeøkonomiskebarriererfor idrettsdeltakelseblantbarnogunge somgrunnlagforviderestrategierogtiltak
Kulturdepartementet
20. Forsøkmedfritidskortordningersomskaldekkeutgiftertilfaste,organisertefritids-aktiviteterforbarnfra6tilfylte18år
Barne- og familiedepartementet Kulturdepartementet
21. Tilskuddtilidrettsarrangementerfor personermednedsattfunksjonsevne
Kulturdepartementet
22. Leggetilretteforsamarbeidmellom treningssenterbransjen,kommunale helse-ogomsorgtjenester,herunderfrisklivssentraler,ogandreaktøreromtilpasset fysisk aktivitet og styrketrening
Helse- og omsorgsdepartementet
23. Formidleogvidereutviklee-lærings-programmetomfallforebyggendetrening
Helse- og omsorgsdepartementet
LENKER
• Aktivitetsalliansen–kampanjesamarbeid forøktfysiskaktivitet
• Basis–E-læringsprogramforfallforebyggendetrening og aktiviteter for eldre – for trenings-sentre,aktivitetssentreoginstitusjoner
• Breddeidrett –Norgesidrettsforbund
• Friluftsliv for seniorer – nettside fra NorskFriluftsliv
• Friluftsliv for seniorer. Aktivitet og trivsel i nærmiljøet. Brosjyre–StøttetavNorsk FriluftslivogHelsedirektoratet
• Friskus–etaktivitets-ogfrivillighetsverktøy for enkel deltakelse og organisering av frivillig aktivitet,herunderfysiskaktivitet
• Frivillighet Norge –bidrarblantannetiarbeidet medMøteplassfolkehelse
• Hesten som ressurs – lokal næringsutvikling –Tipstilkommuneneomtilretteleggingav blantannetferdseltilhestpåveieroginaturen
• Inkluderende friluftsliv –informasjonomfriluftslivoginkludering.Norskfriluftsliv
• Idrettens barnerettigheter –Norgesidrettsforbund
• Kulturminnesøk–nettsidemedinformasjonomover190.000kulturminnerogkultur-miljøer.Riksantikvaren,Direktoratetforkulturminneforvaltning
• På tur i Vestfold–offentligFacebook-gruppe
• 60Pluss–etaktivitetstilbudforgodtvoksne og eldre i regi av Oslo Idrettskrets
• Trolljeger.no–jaktenpåmestringogfysiskfunksjongjennomallsidigfysiskaktivitet,samspillogglede
43 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
5 / Mer aktivitet på hverdags-arenaene
45
Mer aktivitet på hverdags arenaene05
Vi tilbringer store deler av dagen på steder der vi i begrenset grad styrer mulighetene til å være aktive f.eks. i barnehage, skole, skole-fritidsordning (SFO), studiested og arbeids-plass.
Alleeleverharretttilettrygtoggodtskolemiljøsomfremmerhelse,trivseloglæring,ifølgeOpplæringslova§9A–2.I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.27,hjemletifolkehelseloven,erdetkravomatlokalerogute-områderskaldekkebehovforaktivitetoghvile. Ansvarforåleggetilretteforfysiskaktivitetpåhvilereieravskoleogbarnehage.
5.1 . Barnehage Barnehagenebidrarisnittmedtotredeleravbarnastotalefysiskeaktivitetdaglig.Enstudievisersamtidigatdeterulikgradavfysiskaktivitetibarnehagene,ogatmangebarnehagebarnermindrefysiskaktiveenndeburde28.
Barnehagenerdetførsteleddetietlivslangtlæringsløpogerenavsamfunnetsviktigstefellesarenaerforbarn.Ifølgebarnehageloven skal barnehagenhaenhelsefremmendeogenfore-byggendefunksjonogbidratilåutjevnesosiale
forskjeller29.Barnehagenskalværeenarenafordagligfysiskaktivitetogfremmebarnasbevegel-sesgledeogmotoriskeutvikling,ogbarnasfysiskeogpsykiskehelseskalfremmes,jf.forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og opp-gaver30. Barnehagen vil inngå i satsingen Barn og unge i bevegelse,seomtaleikap.5.2.
Kompetanseerviktigforkvalitet,ogdeterinnførtenskjerpetpedagognormogennybemannings-normibarnehagene.Bemanningsnormeneretminimumskrav.Detertilgjengeligtilbudomvidereutdanningforbarnehagelærerefrahøsten2020iFysiskogmotoriskutviklingogaktivitetibarnehageninnenforkompetansestrategienKompetanse for fremtidens barnehage 2018–2022.
Entilskuddsordningforsvømmeopplæringibarnehagebleoppretteti2015.Tilskuddettilordningenharøktmedårene.
5.2 . Skole Fysiskaktiviteterviktigforbarnogunge,bådefraethelseperspektivogetutdanningsperspektiv.Mye tyder på at fysisk aktivitet i skoletiden har klareffektpåelevenesfysiskeogpsykiskehelse.Systematiskekunnskapsoversikterviserogsåat
«Barnehagenebidrarmed omlagtotredeleravbarnastotale fysiske aktivitet daglig.»
46
detgirpositiveeffekterpåkognitiveevnerogskoleprestasjoner,menvirkningenertroligliten/moderat,ogkunnskapsgrunnlageterfortsattnoeusikkert.Lærerenerviktigforatskolebasertetiltakskalhaeffektpåelevenesfysiskeaktivitet,læringsmiljøoglæring.
Nyttlæreplanverkutvikletgjennomfagfornyelsen trerikraftfraaugust2020.Detinnførestretverr-fagligetemasominngårifagenederdeterrelevant:Folkehelse og livsmestring,demokratiogmedborgerskapogbærekraftigutvikling.Folke-helseoglivsmestringskalblantannetgielevenekompetansesomfremmerpsykiskogfysiskhelse. Læreplanen i kroppsøvingvektleggerulikebevegelsesaktiviteter,lekogøvingistørregradenn tidligere.
Kommuner,fylkeskommunerogandreskole-eiere kan styrke fysisk aktivitet i skolen ved å utnyttefleksibilitetenifag-ogtimefordelingentilåøkeantallkroppsøvingstimerellerpåandremåterpåvirkepraksis.Skolenoglærereståridagfritttilåtaibrukfysiskaktivitetsomdelavunder-visningenogskolehverdagen.Verkenlæreplanerellerkompetansemålleggerhindringerfordette.Detersærligbarne-ogmellomtrinnetsomutnyt-terdettelokalehandlingsrommet.Fysiskaktivitet
kanforeksempelværeintegrertiundervisningenifagene,ellerskolenekanhautvidetfriminuttellerhaaktivepauseriundervisningstidenforåstykkeoppstillesittendeøkter.
Forskningviseratelevenelærermernårlærerneharfordypningifagetdeunderviseri.45prosentavlæreresomunderviserikroppsøvingigrunn-skolenhar30studiepoengellermerifaget.31 Læreremedhøykompetanseundervisermest,slikatflereundervisningstimergisavlæreremedformellkompetanseennhvadenneandelentil-sier.Kompetansenhoskroppsøvingslærereerbedreivideregåendeopplæring,der85prosentavkroppsøvingslærerneharformellfagkompe-tansepå60studiepoengellermer.32
I politisk plattform framgår det at regjerin-gen vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet. Aktiviteten skal legges innenfor dagens timetall, og ikke gå på bekostning av lærernes metodefrihet.
RegjeringenviletableresatsingenBarn og unge i bevegelse,somskalinneholdefleretiltakforåbidratiløktfysiskaktivitetibarnehage,skoleogSFO.Gjennomsatsingenvilkommunersom
«Skolenoglærereståridagfritttilåtaibrukfysiskaktivitetsomdelavundervisningenogskole-hverdagen.»
47
Mer aktivitet på hverdags arenaene05
ønskeråsatsepåfysiskaktivitetogfysisk-motoriskutviklingforbarnogungeietfolkehelseperspektiv,finnestøttemateriellsomkanbidratiletslikt arbeid.Satsingenskalogsåbidratilåfremmevariertogtilpassetopplæringogpraktiskeogestetiskelæringsprosesserialleskolensfag.
I lys av en kraftig reduksjon i fysisk aktivitet tidlig i ungdomsårene og mye stillesitting, vil regjeringen særlig tilrettelegge for at det utvikles undervisningsressurser i hvordan fysisk aktivitet kan inngå som metode i fag på 8.–10. trinn.
Erfaringerfraskolersomergodepådette,vilblisamletogspredd,isamarbeidmedblantandreNasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vedHøgskulenpåVestlandet.Viderevilregjerin-genengasjereeleveneselvvedåinviteredemtilåutvikleapperogspillsomharsomformålåfåflereiaktivitet.Dettekangjennomførespåfri-tidenellersometelementienrekkeulikefag.Viderevilfunnfraforskningsprosjektetomut-prøvingogevalueringavmodellerforøktfysiskaktivitetogkroppsøvingpåungdomstrinnet,inngåikunnskapsgrunnlagetforarbeidetmedtilretteleggingforøktfysiskaktivitetiskolen.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikleogkonkretiseresatsingen.Helsedirekto-ratetvilværeenviktigsamarbeidspartner.Seogsåomtaleavskolebasertetiltakikap.4.1.
Detergjennomførtmangenasjonaletiltakoverflereår,foråbedresvømmeopplæringenogbidratilatendaflereblirtryggeivann.Deteretablertenordningmedtilskuddtilsvømmeopp-læringfornyankomneminoritetsspråkligebarn,ungeogvoksnesomomfattesavgrunnskoleopp-læringen.Andreeleversomikkekansvømmeellerharhattmulighettilådeltaisvømmeunder-visningen,kanogsådeltaidennesvømmeopp-læringen.Regjeringenlansertei2018nettsidensvommedyktig.no.Herfinnesinformasjonomhvordanskolenekanjobbemedsvømme-oglivredningsopplæring.
Fraskoleåret2019–2020harallekommunerplikttilåtilbyeleveneetleirskoleoppholdellerannenskoleturmedminsttreovernattingerisammen-heng.Tilbudetskalværegratisslikatalleeleverharmulighettilådeltapåliklinje,uavhengigavøkonomiskbakgrunn.
«Lærerenerviktigforatskolebasertetiltakskalhaeffektpåelevenesfysiskeaktivitet,læringsmiljøoglæring.»
48
Forskningsprosjekt om økt fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet
Norgesidrettshøgskole(NIH)gjennomførteisamarbeidmedflerehøgskoleroguniversite-ter,etforskningsprosjektmedtoulikemodel-lerdereleverpå9.trinnfikktotimerekstrafysiskaktivitetogkroppsøvingiuken.33 I den enemodellenstyrtelærerneaktivitetene,ogelevenefikkentimeekstrakroppsøving,30minutterfysiskaktivlæringog30minutterfysiskaktivitet. Idenandremodellenfikkeleveneentimeekstrakroppsøvingogentimebevegelsesaktiviteterdereleveneselvvalgteog styrte aktivitetene.
Hovedfunneneviseratdetoekstratimenehaddepositiveeffekterpåelevenesaktivitets-nivå,utholdenhetogfysiskhelse,ogpålæring(nasjonaleprøver i regningog lesing)og
læringsmiljø.Selvomutprøvingenvarrelativtkortvarigvardetmuligåsporesignifikanteeffekteravutprøvingen.Resultatetvarimid-lertid avhengig av hvordan den fysiske aktivi-tetenblegjennomført.Effektenseruttilåværestørstnårlærerenstyrteaktivitetene,ogeffektenpålæringsynesåværebesthosgutter.Særlignårdetgjeldereffektpålærings-miljøvardetstorforskjellpåomlærerenellerelevene selv styrte aktivitetene.
Hovedstudienblegjennomførtsomenrando-misertkontrollertstudieiskoleåret2017/2018over29ukermedetutvalgpå29skolerog2084eleverpå9.trinn.ProsjektetbleinitiertogfinansiertavKunnskapsdepartementetogHelse-ogomsorgsdepartementet.
49 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Mer aktivitet på hverdags arenaene05
5.3. Skolefritidsordning (SFO)SFOutgjørenvesentligdelavhverdagentilbarn.Ordningenerfrivillig,oghovedformåleterlek,kultur-ogfritidsaktiviteter.SFOersærligviktigforåfremmefysiskaktivitethosdeyngsteelev-ene,ettersomfysisklekerenstordelavSFO-tidenforbarna.Denfysiskeaktivitetenkanstyrkesgjennomfrilekogvoksenstyrteaktiviteter.En nasjonal evaluering av SFO34,viseratdeterstoreforskjeller ibemanning,foreldrebetalingoginnhold.EnnynasjonalrammeplanforSFOsomgirromforlokalevariasjonerskalbidratilåstyrkekvalitetenpåSFO-tilbudet.Rammeplanenskalfølgesavstøtteogveiledningsmateriell,blantannetomfysiskaktivitetiSFO.Detskalogsåsikresbedresammenhengmellombarnehage,skole og SFO. SFO vil inngå i satsingen Barn og unge i bevegelse,seomtaleikap.5.2.
5.4 . Bedre utemiljøer i barnehage og skoleBarnehagenskalværeenarenafordagligfysiskaktivitetogfremmebarnsbevegelsesgledeogmotoriskeutvikling.Barnskalkunneoppleve
trivsel,gledeogmestringvedallsidigebevegel-seserfaringer,inneogute,åretrundt,tilpassetbarnasbehovogforutsetninger.Detteerhjemleti forskriftomrammeplanforbarnehagensinn-hold og oppgaver.
Skolenes utearealer må by på muligheter for lek og fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile.
Dissehensyneneivaretasiplanleggingavnyeskolerogvedvalgavbeliggenhet.Skolensute-arealerleggertilretteforbådeorganiserteoguorganiserteaktiviteter,bådeinnenforoguten-forskoletid.Uteområdeneerofteenviktigakti-vitetsarenaogmøteplassinærmiljøetogmåværeegnetforulikealdreogfunksjonsnivå.
NMBUharnyligpublisertenrapportmedopp-daterte anbefalinger for uteområders innhold og størrelse i skoler og barnehager35. Rapporten er utarbeidetpåoppdragfraHelsedirektoratet,ogisamarbeidmedUtdanningsdirektoratet.Detskalgjøresenvurderingavanbefalingene.
50
5.5. Et mer aktivt arbeidsliv Stadigflereharstillesittendearbeid,ogomtrentseksavtitilbringermestepartenavarbeidsdageni ro.36 37Mangetilbringermyeavdøgnetpåjobb,ogbevegelseiarbeidstidenharbetydningfordettotaleaktivitetsnivået.Iulikesammenhengertrekkesarbeidslivetframsomengodognaturligarenaforåfremmefysiskaktivitet.
Når vi lever lenger må vi samtidig stå lenger i arbeid, og ha helse til det.
Tiltaksomkanfremmefysiskaktivitetpå,elleritilknytningtil,arbeidsplassenkandelesitogrup-per.Tiltaksomskalmotvirkeeventuelleskadeligearbeidsmiljøforholdpåarbeidsplassenvilværearbeidsmiljøtiltak,foråivaretaarbeidsmiljølovens kravtiletfulltforsvarligarbeidsmiljø,jf.formåls-paragrafen§1–1.Iensliksammenhengskaltil-takenekompensereforforholdiarbeidsmiljøet,derdetåheltellerdelvisfjernedenskadeligeeksponeringenikkeermuligellertilstrekkelig.Dennetypentiltakkansespåsomendelavdet
lovpålagteHMS-arbeidet,ogharsåledesetarbeidshelseperspektiv.
Tiltakhvorformåletmedfysiskaktiviteteråbedredenfysiskeformen,ogdervedforutset-ningsvishelsetilstandentilarbeidstakernegene-relt,vilværefolkehelsetiltak. Slike tiltak kan anses åivaretaetfolkehelseperspektiv,jf.arbeidsmiljø-loven(§3–4).Etterdennebestemmelsenhararbeidsgiverplikttilåvurdere slike tiltak for å fremmefysiskaktivitetblantarbeidstakerne.38 Arbeidsgiverharetterlovbestemmelsenikkeplikttil å iverksettetiltak,ogarbeidstakerharikkeplikttilåbenyttesegaveventuelletiltaksomiverkset-tes.Tilretteleggingavgraderobefasiliteter,sykkel-parkeringogtrimromsamtsynliggjøringogbrukavtrapper,ereksemplerpårelevantetiltak.
Øktkompetansehosarkitekter,designereogeiendomsutviklereersentraltiutviklingenavnåværendeogfremtidigearbeidsplassersomertilrettelagt for fysisk aktivitet.
«Mangetilbringermyeavdøgnetpåjobb, ogbevegelseiarbeidstidenellertilogfrajobb harbetydningfordettotaleaktivitetsnivået.»
51 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Smart mosjon – en modell for folkehelsetiltak i arbeidslivet
PåoppdragfraHelsedirektoratetogenprosjektgruppemedLO,NHO,Spekter,Virke,Direktoratetforarbeidstilsynet,StatensarbeidsmiljøinstituttogSjøfartsdirektoratet,harSyddanskUniversitetutarbeidetrapporten«Smartmosjoniarbeidslivet»39. Irapportenpresenteresenmodellfor«smartmosjon»sominnebæreratdenfysiskeaktivitetentarutgangspunktiarbeidskravogforutsetningertildenenkelte.Målret-tettreningengangiukenkanforbedrefysiskformoggenerellhelse.Samletviserlitteraturgjennomgangengodhelseeffektavmålrettettilretteleggingavfysisk aktivitetpåelleritilknytningtilarbeidsplassen.
Transporttilogfraarbeidgirmangemulighettilåværeregelmessigfysiskaktivepåhele,ellerdeleravreisen.«Sykkelvennligarbeidsplass»eretablertforåbidratilånånasjonalemålforsykkelbruk.
Det er godt dokumentert at personer som sykler til og fra jobben er friskere og mindre syke sammenlignet med dem som ikke gjør det.40
Undersøkelserharviderevistatinnsatserknyttettilfysiskaktivitetiformavfolkehelsetiltakpåarbeidsplassenkanbedrehelsentildeansatte,ogenkeltstudierviserogsåforbedretproduktivitet
ogarbeidsevne.Dettrengssamtidigmerkunn-skapomsammenhengermellomulikeformerforarbeidsbelastningoghelseeffekteravfysiskaktivitet.Tiltakforåværefysiskaktivpåarbeids-plassenmåværetilrettelagtfordesomerliteelleruheldigefysiskearbeidsbelastningerpåjobben.
Forbedreåforståsammenhengenmellomkost-naderognyttenavfolkehelsetiltakforåøkedenfysiskeaktivitetenpåarbeidsplassen,krevesdetmerforskning.Dettrengsogsåmerkunnskapomhvordanfysiskaktivitetkanværemedpååreduserehelserelatertfrafallfraarbeidslivetogmottakavhelserelaterteytelser.
«Tiltakforåværefysiskaktivpåarbeidsplassenmåvære tilrettelagtfordemsomerliteaktive,ogfordemsomhar storeelleruheldigefysiskearbeidsbelastningerpåjobben.»
Mer aktivitet på hverdags arenaene05
52
5.6 / TILTAK
1. Tilbudomvidereutdanningforbarnehage-lærerefrahøsten2020iFysiskogmotoriskutviklingogaktivitetibarnehageninnenforkompetansestrategienKompetanseforfremtidensbarnehage2018–2022
Kunnskapsdepartementet
2. Tilskuddtilsvømmeopplæringibarnehage
Kunnskapsdepartementet
3. LeggetilretteforkompetansehevingavkroppsøvingslærereitrådmedLærerløftet
Kunnskapsdepartementet
4. Tilskuddsordningtilsvømmeopplæringfornyankomneminoritetsspråkligebarn,ungeogvoksnesomomfattesavgrunnskoleopp-læringenogandremedbehov
Kunnskapsdepartementet
5. EtableresatsingenBarn og unge i bevegelse medfleretiltakforåbidratiløktfysiskaktivitetibarnehage,skoleogSFO.MåletmedsatsingenerentimesdagligfysiskaktivitetiskoleogSFO,innenfordagenstimetall,ogutenatdetgårpåbekostningavlærernesmetodefrihet.Satsingenvilblantannetsamleogspreerfaringeroggodeeksempler,samtutviklestøtte-ogveiled-ningsmateriellomhvordanfysiskaktivitetkaninngåsommetodeifag.Støtte-ogveiledningsmaterielletsomutviklestilimplementeringenavKunnskapsløftet2020,rammeplanenforbarnehagensinnholdog
oppgaverogdennyerammeplanenforSFO,vil inngå i satsingen
Kunnskapsdepartementet
6. Oppdaterekostnads-ognyttevurderingerav daglig fysisk aktivitet i skolen (inkl. kroppsøving)basertpåfunnfraforsknings-prosjektgjennomførtpåungdomstrinnetiskoleåret2017/2018
Helse- og omsorgsdepartementet
7. Formidlenyforskriftommiljøoghelseibarnehagerogskolerogoppdatertrapportomskolensogbarnehagensutearealer
Helse- og omsorgsdepartementet
8. VidereføresamarbeidetmellomHelsedirek-toratetogparteneiarbeidslivetomøktkunnskapomfysiskaktivitetogarbeidsliv,herunderformidling
Helse- og omsorgsdepartementet
9. Vurderebehovetforenkunnskaps-gjennomgangavhelseeffekterav stillesittingiarbeidslivet
Arbeids- og sosialdepartementet
10. Vurderebehovetforenkunnskaps-gjennomgangavhelseeffekter avaktivitetstiltakiarbeidslivet
Arbeids- og sosialdepartementet
54
LENKER
• Gjensidigestiftelsen–bidrarmedkompetanseogøkonomiskstøtteforåskapeettryggere,sunnereogmeraktivtsamfunn,herunderfysisk aktivitet i skolen
• Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet –HøgskulenpåVestlandet
• Sparebankstiftelsen –støtterblantannettiltakinnenfriluftsliv,idrett,naturkunnskap,nærmiljøaktiviteterogfysiskaktivitetiskolen
• Smart mosjon–enmodellforfolkehelsetiltak iarbeidslivet
• Sykkelvennlig arbeidsplass–sertifiserings-ordningsomadministreresavSyklistenesLandsforening
55 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
6 / Helse- og omsorgs-tjenester
57
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og ned-satt funksjonsevne. Videre skal kommunene sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og menings-fylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjeneste-tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov.
Helse- ogomsorgstjenester06
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenestenerdetblantannetanbefalin-geromfysiskaktivitet.
Mangeoppsøkerhelse-ogomsorgstjenestene,ogfastlegermøterjevnligenstordelavbefolk-ningen.Tjenestenharetgodtutgangspunktforåtaoppfysiskaktivitetsomtemavedbehandlingavsykdomikonsultasjonerderdeternaturligogfagligforsvarlig.Pasienterogbrukeretrengerveiledningomtilpassetfysiskaktivitet,ogrådomhvordekanfåhjelptilåkommeigangietstøt-tendemiljø.Deterderforviktigathelsepersonellbevisstdiskuterer,girrådomogengasjerersegifysiskaktivitethospasienter,ogatfysiskaktivi-tetblirkartlagtsomennaturligdelavbesøki tjenesten.Tilpassetfysiskaktivitetkanbidratilåforebyggesykdom,reduserebehovetformedisi-ner,medisinskeinngrepogsykehusinnleggelser.
Helse-ogomsorgsdepartementetharovertidgitttilskuddtiletableringogvidereutviklingavfrisklivssentralerikommunene.IfølgeSSBhadde263kommunerellerbydelerettilbudomfrisklivs-sentrali2018.Fra2020erkommunestrukturenendret,ogtalletmåtasmedforbehold41. Fysisk
Deteretmålathelse-ogomsorgspersonellharnødvendigkunnskapomfysiskaktivitet,ogatbrukavfysiskaktivitetbenyttessomtiltakforåforebyggeogbehandlesykdom ihelse-ogomsorgstjenestene.
6.1. Fysisk aktivitet integrert i praksisFysiskaktivitetmåintegreressomdelavbehand-lingderdeternødvendigforåsikreforsvarligetjenester,ogsåinnenforpleieogomsorg,iopp-følgingstilbudogipasientforløp.
Kommuneneskaltilbyhelsestasjons-ogskole-helsetjenestetilbarnogungdomialderen0–20år,inkludertsvangerskaps-ogbarselomsorg.I
58
aktiviteteretavbasistilbudene.Frisklivssentralersamarbeidermedfrivilligeogprivateaktører,andretjenesterikommunenogspesialisthelse-tjenesten.Enkeltekommunerharinnførttrenings-kontakter.Hensiktenerågistøttetilåetablererutinerforfysiskaktivitetforåforebyggesykdom,samtunderogetterbehandling.Imangekom-munererdetlokalelavterskeltilbudiregiavfri-villigeorganisasjoner.
Helsedirektoratetharigangsattenpilotmedoppfølgingsteami2018somskalpågåitreår.Målgruppenerpersonermedsammensattebehovsomtrengerettverrfagligtjenestetilbud.Teameterskreddersyddogsattsammenavfag-personerdenenkeltebruker/pasienttilenhvertidharbehovfor.Formåletmedoppfølgingsteamer koordinering og å yte tilrettelagte og tverrfag-ligetjenesterutfrabrukerens/pasientensindivi-duellebehov.Måleterblantannetatpasienten/brukerenfårbedrefunksjonogøktegenmestring,samtåutsettebehovforhelse-ogomsorgs-tjenester.Somendelavpilotenskaldettestesutetnyttelektroniskverktøyforrisikokartlegging foråfangeoppbrukeresomerimålgruppenforoppfølgingsteam.Verktøyetskaliførsteomgangprøvesuthosfastleger,senereisykehus.
Studier viser at fysisk aktivitet kan være gunstig ved lettere og moderate plager med angst og depresjon, men også ved alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser42.
Spesialisthelsetjenesteneriøkendegradopptattavåtilbytreningogfysiskaktivitettilpasientermedrus-ogpsykiskelidelser.Ofteliggerdenstørsteutfordringenforpasienteniåetableregoderutinersomvidereføresetterutskrivingfraspesialisthelsetjenestentilkommunaletilbud.Tilrettelegging for tilpasset fysisk aktivitet kan skjeiregiavfrisklivsentraleroggjennomsamar-beidmedidrettenellerandrefrivilligeorganisa-sjoner.Ipakkeforløpforpsykiskhelseogrusanbefalessamarbeidmedkommuneromtiltaksomkanbidratilvarigendringavlevevaner.
Detergodtdokumentertatfysiskaktivitetkanbrukesforåforebyggeogbehandlerundt30ulikesykdommeroglidelsersomkreft,KOLS,hjerte-ogkarsykdommerogdiabetes.43Kompli-kasjonerogbivirkningervedfysiskaktiviteterfådersomdenertilpasset.Forfleretilstanderkantilpassetfysiskaktivitetbidratilåopprettholdeeller bedre funksjonsnivået.Oppsummertforskningviseratspesieltforpasientermed
Trening for pasienter
VedÅsgårdstrandlegekontortilbyspasienterdeltakelseientreningsgruppe.Gruppaerforpasientersomstrevermedåkommeigangmedfysiskaktivitet.Føroppstartgjøresennullpunktundersøkelseforådokumentere24-timersblodtrykkogkolesterolnivå,itilleggtilkartleggingavenrekkeandreparame-teresomkanpåvirkesavfysiskaktivitet.Tilbudetbeståravenraskgåturogenklestyrkeøvelserimaks1time,2–3gangeriuken.Detteharresultertiatflereavpasienteneharredusertmedisinbrukenforhøytblodtrykk,diabetes,smertestillende,sovemedisinermv.Tiltaketstartetoppi2014.
59 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
muskel-ogskjelettlidelserhartilpassetfysiskaktivitet/treninggodlindrendeeffekt,itilleggtilåbedrefunksjonsnivået.Fysiskaktivitetharderforenviktigplassbådeiforebyggingogbehandlingavmuskel-ogskjelettlidelser.
StiftelsenAktivmotkreftharbidratttilatfysiskaktivitetistørregradintegreresibehandlings-oppleggeneforkreftpasientergjennomblantannetetableringavPusteromvedsykehuseneogutdanningavAKTIV-instruktører.
Deterbehovforåarbeidesystematiskmedåutviklenykunnskapoganbefalingeromfysiskaktivitetforuliketilstanderogdiagnosegrupper,samtomhvordannykunnskapkanimplemen-teres.
Råd om fysisk aktivitet bør inkluderes i nye og eksisterende faglige nasjonale råd eller retningslinjer der det er dokumentert at fysisk aktivitet vil være virkningsfullt.
Påkreftområdetbørfysiskaktivitetforeksempelløftesinnidenasjonalehandlingsprogrammenemedretningslinjerfordiagnostikk,behandlingogoppfølgingavpasientermedkreftsamtipakke-
Helse- ogomsorgstjenester06
Fysisk aktivitet kan erstatte operasjoner
Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering(NKRR)harlansertetvideobasertartrosekursforallmennlegerogannethelsepersonellomtilpassetstyrketreningogsomgirenraskoppsummeringavgjeldendebehandlingsanbefalinger44.
Denneintervensjonenharendretbehandlingenavartrosepasienteriheledenvestligeverden.Vedmangesykehusidagblirpasientersomerhenvisttiloperasjonforkne-oghofteleddsartrosehenvisttilfysioterapeutvedsykehusetellerikommunenforspesifikktreningføreventuelloperasjon.VedMartinaHansensHospitaliBærumblir5av6kneprotese-operasjoneravlystetteratpasientenehargjennomførttreningsoppleggetAktiv-Akursvedsykehuset.
forløpforkreft.Enkunnskapsgjennomgangmågigrunnlagfordettearbeidet.
Pakkeforløpeneerkortfattedeforløps beskrivelser,ogderdeterrelevantbøranbefalingeromfysiskaktivitetinkluderes.Foråbidratilatnykunnskaptasibruk,børpakkeforløpeneogsåbeskrivehvilkeaktørersomkanbidraioppfølgingenavanbefalingeneomfysiskaktivitet.
EttavhovedområdeneiMeld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre er akti-vitetogfellesskap.Proaktivetjenestersomfore-byggendehjemmebesøkoghverdagsmestring,samtmålrettetbrukavfysisktreningerblantflereløsningerireformensomskalbidratilågienmersystematiskforebyggingavsykdomogfunksjonssviktforeldre.Eldrebørfåtilbudomminstentimeaktivitethverdagmedutgangs-punktidenenkeltesønskerogbehov,foreksem-pelågåturellerdanse.Reformenleggeropptilatdegodeløsningenespresogimplementeresikommunene.
Brukereiomsorgstjenestenebørhatilbudomfysiskaktivitetsomforebyggende,behandlendeogrehabiliterendetiltak.Beboerepåinstitusjon
60
vilhanytteavfysiskaktivitetinneogute,foråopprettholdefysiskfunksjonogmestredagligeaktiviteter.
DetfølgeravLevehelelivetatgodeløsningerskalspresogimplementeresikommunene.Deteretablertetnasjonaltogregionaltstøtteapparatsomgirtilbudombistandogfagligveiledning,inviterertilnettverkforerfaringsdelingogstøtterkommuneneiplanleggingoggjennomføringavreformenlokalt.Dekommunenesomomstillersegitrådmedreformen,ogpolitiskvedtarhvor-danreformenfølgesopplokalt,vilbliprioritertieksisterendeogeventuellenyeøremerkedetil-skuddsordningerfra2021.
Forebyggende hjemmebesøk er en viktig del av det helhetlige forebyggende arbeidet i helse- og omsorgtjenesten.
Itrådmedpolitiskplattformvilregjeringen stimulereflerekommunertilågjennomføreforebyggendehjemmebesøkforeldre.Hjemme-besøkerrettetmoteldresomborhjemmeogharbegrensedetjenesterfrakommunen.Blantaktuelletemaererernæring,fallogfysiskaktivitetforåopprettholdefysiskfunksjon.
Tilpassetfysiskaktivitetsomf.eks.styrke-ogbalansetrening,brukesforsjeldeniomsorgs-tjenestene.Styrke-ogbalansetreningkanredusererisikoenforhoftebruddmedomlag40prosent.Detskalderforleggesvektpåsystemersomkanfangeoppgruppermednedsattfunksjon.
Åmestredagliglivetsaktivitetereravgjørendeforåleveselvstendigiegethjem.Helse-ogomsorgs-tjenestenskartleggingbørderforskjevedhjelpavhjemmebesøkhosdeeldre.Helsedirektoratethar laget veiledningsmaterielltilkommuneneforhvordanetablereoggjennomføreforebyggendehjemmebesøk.Trondheimkommuneerenavflerekommunersomkanvisetilgode resultater på dette.
Over200kommunerhariverksatthverdags-rehabiliteringforåstyrkepasientenesegenmest-ring.EnevalueringutførtavSenterforomsorgs- forskningi201645,viserathverdagsrehabiliteringkanutsettebehovformeromfattendepleie-ogomsorgstjenesterogføretillaverekostnaderforkommunenepålengresikt.Fylkesmannenfor-valteretkompetanse-oginnovasjonstilskudd,somblantannetskalgåtilutviklingavnyetiltak
«Beboerepåinstitusjonvilhanytteavfysiskaktivitetinneogute,foråopprettholdefysiskfunksjonogmestredagligeaktiviteter.»
61 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
ogmetoderinnenforebygging,tidliginnsatsogegenmestring.
«Trygghetsstandardisykehjem»skalbidratilatkvalitetsarbeidvedsykehjemsettesisystemogtasibrukihelelandet.EttavtreområdererAktivogmeningsfulltilværelse,ogsomdelavLevehelelivetskal«Trygghetsstandardisykehjem»videreføres.
Evalueringenavtrygghetstandardpiloten(2016–2018)vistepositiveresultater46. Erfaringene fra pilotenskalbrukestilågienanbefalingomvidereoppfølgingogimplementering.
6.2. Økt kompetanse om fysisk aktivitetFlereeldrevillevemedkroniskesykdommer,ogdetvilblibehovforinnsatsforatdenenkelteskalkunneopprettholdefysiskfunksjonsålengesommulig,mestreegenhelseogsykdom,ogværeselvhjulpne.Øktkompetanseibrukavfysiskaktivitetiforebyggingogbehandlingavsykdomerderforaktuelt.
Kompetanseløft 2020erregjeringensplanforenfagligsterkkommunalhelse-ogomsorgstjenestemedentilstrekkeligogkompetentbemanning.
«Helse-ogsosialfagutdanningenehariforlitengradvektlagtdenpositiveeffektenfysiskaktivitetkanutgjøreibehandlingogfore-byggingavsykdomogskader.»
Helse- ogomsorgstjenester06
Kompetanseløft2020erforeslåtterstattetmedetnyttkompetanseløft fordenkommunalehelse-ogomsorgstjenestennårdagensplanavsluttes.
Helse-ogsosialfagutdanningenehariforlitengradvektlagtdenpositiveeffektenfysiskaktivitetkanutgjøreibehandlingenogforebyggingavsykdomogskader.
Regjeringen vil derfor bidra til at helse- og omsorgspersonell får nødvendig kunnskap om bruk av fysisk aktivitet i forebygging, tidlig intervensjon og behandling.
Kompetansebeskrivelserforutdanningenened-fellesiegneretningslinjer,RETHOS.ArbeideteretsamarbeidmellomfiredepartementerogerorganisatoriskplassertiKunnskapsdepartemen-tet.Helse-ogomsorgsdepartementetvilgjennomdenasjonaleretningslinjenepåpekenødvendig-hetenavåtaibrukfysiskaktivitetsommedisinioppdateringavlæreplanene.Formåleteratkompetansentilnyutdannetpersonellskalsam-svaremedreellebehov,herunderkunnskapomforebygging.
62
Helse- ogomsorgstjenester06
6.3 / TILTAK
1. Utvikle faglige råd for fysisk aktivitetoglevevanerforuliketilstanderogdiagnosegrupper
Helse- og omsorgsdepartementet
2. Integrere fysisk aktivitet i relevantepakkeforløpogfagligeretningslinjer
Helse- og omsorgsdepartementet
3. Stimuleretilatflerekommunergjennom-førerforebyggendehjemmebesøk
Helse- og omsorgsdepartementet
4. VidereutvikleTrygghetsstandardisykehjemsomdelavLevehelelivet
Helse- og omsorgsdepartementet
5. Inkluderekunnskapomfysiskaktivitetihelsefremmendeogforebyggendetiltakirelevantehelse-ogsosialfagligeutdanninger,RETHOS
Kunnskapsdepartementet
LENKER
• Aktivitetshåndboken–omfatterover30 diagnoser der fysisk aktivitet kanbrukesiforebyggingogbehandling
• Aktiv mot kreft–fysiskaktivitetunderkreftbehandlingogirehabiliteringsfasen
• Artrosekurs–Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering,DiakonhjemmetSykehus
• Ruslevenn–tilbudtilbeboeremedlangtkommendemens
• Seniordans Norge–fremmerseniordansmedforankringinærmiljøene
• Fotballstiftelsen–gatefotballforrusavhengige
• Idretten skaper sjanser–idrettforrusavhengige
• Basis–kursifallforebyggendetreningogaktiviteterforeldrerettetmotansattepåtreningssentre,aktivitetssentreoginstitusjoner
• Sterk og stødig –etkunnskapsbasertfallforebyggendetreningsoppleggforhjemmeboendeeldre
• Trening som medisin–nasjonalkompetanse-tjenestevedSt.OlavsHospitalogNTNU
• Veiledningsmateriell til kommunene forforebyggende hjemmebesøk – Helsedirektoratet
64
07 / Kunnskaps-utvikling og innovasjon
67
Kunnskapsutvikling oginnovasjon07
Innovasjon og fremtidsrettede løsninger med bruk av digital teknologi, er sammen med forskning og utvikling framhevet som utviklingsområder i handlingsplanen.
7.1. KunnskapsutviklingDeterbehovformerkunnskapomuniverselletiltakogstrategiersomkanfremmeellerhemmefysiskaktivitet,samtkunnskapomhvasomkanbidratilatbefolkningenerfysiskaktivegjennomhelelivsløpet.Detersærligbehovformertverr-faglig forskning.
ForskningsrådetsprogramBEDREHELSE – Bedre helse og livskvalitet har sommål å få fremforskningsomkandannegrunnlagfornyeogeffektivenasjonalehelsefremmendeogforebyg-gendetiltak.Fysiskaktivitet,stillesittingogkost-holderetavnitematiskeprioriterteområder.BEDREHELSEskalblantannetfremmetverrfagligogtverrsektorieltsamarbeid.
Denordiskelandeneharflerefellesutfordringerknyttettilfysiskaktivitet,ogdeterpotensialforsamarbeidomkunnskapsutviklingogerfarings-utveksling.
WHOer iprosessmedåoppdatereglobaleanbefalingerforfysiskaktivitet.Detkanværebehovforåoppdaterenorskeanbefalingersomfølgeavdetteogannennykunnskap.
INorgeharvigodoversiktoverbefolkningensaktvitetsnivå,ogsammenlignetmedandrelandharvigodesystemerforkartleggingerbasertpåobjektivemålinger.Vitrengersamtidigbedredataomeldre,innvandrerbefolkningenogmen-neskermedfunksjonsnedsettelser.
Kartlegginger av fysisk aktivitet skjer ofte med spørreskjema, men objektive målinger er mer pålitelige.
Deterderforønskeligåstyrkefolkehelseprofi-lenemeddatafranasjonaleogregionaleobjek-tivemålinger,itilleggtilkunnskapomtilrette- legging for fysisk aktivitet.
Iinnspillsprosessentilhandlingsplanenkomdetframbehovformerkunnskapomverdienavgrøntområderforrekreasjonogfysiskaktivitetmedsiktepåplanleggingsverktøy.KunnskapenkanblantannetsupplereinnsiktfremkommetgjennombrukavKlima-ogmiljødepartementets
«Deterønskeligåstyrkefolkehelseprofilenemeddatafra nasjonaleogregionaleobjektivemålinger,itilleggtilkunnskapomtilretteleggingforfysiskaktivitet.»
68
metodeforKartlegging og verdsetting av frilufts-livsområder.
I en rapportfraHelsedirektoratetfra2010,erdetgjortkonservativeestimatavhelsegevinsteneavfysisk aktivitet.47Helsedirektoratetarbeiderfortidenmedrevisjonavveilederenomhelseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.Denneerplanlagtintegrertiveilederomhvordanhelseeffekterkaninkluderesianalyseravtiltaksomskalutredesihenholdtilutredningsinstruksen.Bådeinkluderingavhelseeffekteriminimumsanalyser,forenkledeanalyserogsamfunnsøkonomiskeanalyservilbliomtalt.Eteksempelpådetsisteerbyggingavgang-ogsykkelvegerderhelseeffekterkanverdsettesøkonomiskoginngåinytte-kostnads-analyser.Nykunnskapomhelseeffekteravfysiskaktivitetogeffektpåredusertrisikofortidligdød48,gjørdetaktueltåoppdatereberegningenei rapporten fra 2010.
Enrekkeforholdidenteknologiskeutviklingenharkonsekvenserforfysiskaktivitetoghelse,ogøktkunnskapomdetteernyttig.WHOharutar-beidetanbefalingerforbarnomskjermtid49,ogmangeforeldreønskerrådomdette.Kunnskaps-grunnlagetharsamtidigblittkritisert.
Dethardesenereåreneværtenrasktøkendebrukavelektrisksparkesykkelogandreformerformikromobilitet.Ietfolkehelse-ogaktivitets-perspektiv,erdetbehovformerkunnskapomomfang,brukergrupper,helsekonsekvenser,mv.
7.2. Digitalisering gir muligheterTilbudmedbrukavteknologiogsosialemediergirmotivasjonoginspirasjontiløktegenorganisertfysiskaktivitetformange.Stolpejakten,Ti på topp og DNT SjekkUTergodeeksempler.
Helsemyndigheteneharutvikletdigitaleverktøyforåmotivereoggiinformertevalgomlevevaner,f. eks. appene Bare du og Gå 10medkoblingtil sosialemedier.Deterogsåetablertendigital«verktøykatalog»påhelsenorge.nosombehand-lerekanhenvisepasientertil,menverktøyeneskalogsågjørestilgjengeligeutenhenvisning.Deterbehovforåvidereutviklearbeidetmednyskapendeoginteraktivkommunikasjonmedulikegrupperibefolkningen.
Detervidereutvikletverktøyforåmålefysiskaktivitetviapulsen,slikatogsåintensitetibeve-gelsekan registreres.Dettekanbidra til å
«Brukavteknologiogsosialemediergirmotivasjonoginspirasjontiløktegenorganisert fysisk aktivitet for mange.»
69 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
vurderehelseeffektbedreogkanværemotive-rende.EteksempelerPAI,somstårforPersonligAktivitets-Intelligens50.
Flereprivatetilbydereharutvikletogtilbyrpro-dukteromfysiskaktivitettilpassetbehovforpasienterihelse-ogomsorgstjenestene51.Deterblantannetdokumentertatdigitaloppfølgingkangisammetreningseffektsompersonligvei-ledning.
Brukavbærbarteknologisomsmartklokkerogaktivitetsarmbånderblanttrendersomgirmulig-heterogsomfornoenkanværemotiverende. Iutviklingenavhandlingsplanenerdetetablertdialogmedmedierogandreaktørermedsiktepåmotiverendebidragtilåfremmefysiskaktivitet.
Privatetilbyderebidrargenereltpositivttilmobi-liseringgjennomutviklingavnyteknologi.Styrketsamarbeidmedprivatsektor–ogsåomfysiskaktivitet,eritrådmedføringeriMeld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Seomtaleikap.3ombrukavlokasjonsdataogdigitalehjelpemidleriplanleggingogutviklingsarbeid.
«En rekke forhold ved den teknologiske utviklingenharkonsekvenserforfysisk aktivitetoghelse,ogøktkunnskapom detteernyttig.»
Kunnskapsutvikling oginnovasjon07
70
Kunnskapsutvikling oginnovasjon07
7.3 / TILTAK
1. Spreogtaibrukkunnskapomeffektivetiltakforøktfysiskaktivitet,herundergjørehelsemessigeanbefalingerbedrekjent
Helse- og omsorgsdepartementet
2. ArbeidevidereforåstyrketverrfagligforskningforåfremmefysiskaktivitetgjennomNorgesforskningsråd
Helse- og omsorgsdepartementet
3. Bidratilnordiskoginternasjonalt samarbeidomfysiskaktivitet
Helse- og omsorgsdepartementet
4. Videreutvikledennasjonalekartleggingenbasertpåobjektivemålingeravbefolknin-gensaktivitetsnivå.Kartleggingknyttettileldre,innvandrerbefolkningenogmenneskermedfunksjonsnedsettelserskalstyrkes
Helse- og omsorgsdepartementet
5. Inkluderefleredataomfysiskaktivitet ogtilretteleggingifolkehelseprofilene
Helse- og omsorgsdepartementet
6. Oppdaterenorskeanbefalingerom fysisk aktivitet og stillesitting i tråd medutviklingenpåområdet
Helse- og omsorgsdepartementet
7. Fremskaffemerkunnskapomhvordandenhelsemessigebetydningenavgrøntområderkanverdsettesmedsiktepåplanlegging
Helse- og omsorgsdepartementet
8. Oppdatererapporten«Vunnekvalitets-justerteleveår(QALYs)vedfysiskaktivitet»ogsprebudskapetirapportentil kommuneneogandrerelevanteaktører
Helse- og omsorgsdepartementet
9. Arbeideforåstyrkekunnskapenomhelsekonsekvenser av den teknologiske utviklingen,herunderformidling
Helse- og omsorgsdepartementet
10. Videreutviklebefolkningsrettet kommunikasjonsarbeidknyttet tilfysiskaktivitet,herunderbruk avteknologiogsamarbeidmed relevanteaktører
Helse- og omsorgsdepartementet
72
LENKER
• Geocaching –internasjonalaktivitet, finnframvedhjelpavGPS!
• INCLUDE – hvordan skape en sosialt rettferdig energiomstilling?Senterforutviklingogmiljøved Universitet i Oslo
• Kulturminnesøk –utforskrundthjemstedetdittellerdrapåkulturminnejaktetheltannetsted
• Styrk! – styrketreningsapp fra Diabetesforbundet
• TurportalenUT.no–finndinturblant tusenvisavturforslagoghytteriNorge
73
8 / Organisering og oppfølging av arbeidet
75
Organiseringogoppfølging avarbeidet08
«Indikatoreneomfysiskaktivitetforoppfølging avnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsomme sykdommer,ereksemplerpåindikatorerioppfølging avhandlingsplanen.»
Deterregjeringenveddepartementenesomereiereavplanen,ogsektoransvarsprinsippetergrunnleggendeforgjennomføringavtiltak,her-undervurdereevalueringavegnetiltak.Hand-lingsplanenharenvirketidpåtiår,ogdettassiktepårevisjonunderveis.
Ulikeorganisasjoner,næringslivogfaginstanservilbliinviterttilådelta.Fylkesmannsembetene,isamarbeidmedfylkeskommunene,oppfordrestilåtaetsærligansvarforåfølgeopparbeidetregionalt,herunderarrangereregionalefagsam-lingeromfysiskaktivitet.
Folkehelsemodellenleggeropptilensystematiskarbeidsformienfireårssyklusmedrapporteringomstatus,revideringavfolkehelsepolitikken,utviklingavtiltakogevaluering52.Dennearbeids-formenertilpassetkommunesektorensplan-syklusetterplan-ogbygningsloven,oginnebærer
atregjeringenhvertfjerdeår,førkommune-ogfylkestingsvalg,leggerframenmeldingmedoppdateringavfolkehelsepolitikken.Iforbindelsemeddettearbeidetskaldetutarbeideseteget,kortfattetstatusdokumentpåaktivitetsfeltet,bådeomaktivitetsnivåogtilrettelegging,somgrunnlagforarbeidet.Nasjonaleforventningertilregionalogkommunalplanleggingutarbeidestilsvarendehvertfjerdeårogførkommune-ogfylkestingsvalg,ogoppdatertkunnskapomfysiskaktivitet er også viktig her.
Indikatoreneomfysiskaktivitetforoppfølgingavnasjonalogglobalstrategiforikke-smittsommesykdommer,ereksemplerpåindikatoreriopp-følgingavhandlingsplanen.Deteritilleggviktigå følgeutviklingenmedgrunnlag isentralesektor vise indikatorer.
76
8.1 / TILTAK
1. Følgeopphandlingsplaneniinter-departementalesamarbeidsgrupper
Helse- og omsorgsdepartementet
2. Arbeideforåsamordnepolitikken påfysiskaktivitetsområdetrettet motkommunesektoren
Helse- og omsorgsdepartementet
3. Leggeframstatusdokumentpå aktivitetsområdetsomgrunnlag forfolkehelsemeldingene,herunder sektorvise indikatorer
Helse- og omsorgsdepartementet
4. Gjennomføreenmidtveisevaluering
Helse- og omsorgsdepartementet
77 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Økonomiskeogadministrativekonsekvenser09
9 /
Handlingsplanforfysiskaktivitetskalgjennomføresiti-årsperioden2020–2029.Hensiktenmedplaneneråmarkereathensynettilfysiskaktiviteternasjonaltviktig,understøttekommunesektorensansvarogoppgaveriarbeidetforetmeraktivitets-vennligsamfunnogågiinnsiktistatligetiltakogvirkemidlersomkanbidratilatdagenssamfunnsamletsettertilstrekkeligaktivitetsvennlig,samtbidratilnytenkningogsamarbeid.
Detenkeltedepartementharansvarforoppfølginginnenegetpolitikkområde,jf.sektoransvarsprin-sippet.Tiltakenesominngåriplanenliggerinnen-forgjeldendepolitikkogbudsjettrammer.Nyetiltakvilkunnekommetiliperiodendersomnykunnskapogutviklingtilsierdet.Eventuellebehovforendringer/omdisponeringersomfølgeavdette,vilblibehandletiordinærebudsjettprosesser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
79
Vedlegg
81
Vedlegg01
82
• Svangerskap og svangerskapsutfall
• Motorikk •Læring•Psykiskhelse•Skjeletthelse
Vedlegg 1 Kunnskap sgrunnlag
Fysisk aktivitet og helse53
Fysiskaktivitethosbarnogungekanbidratilåforebygge ikke-smittsommesykdommerogredusererisikoenforutviklingenavhjerte-ogkarsykdomsenereilivet.Fysiskaktivitetsomhopping,løpingogstyrketreningerviktigforåutviklemuskleroggodbenmasse.Fysiskaktivitetserogsåuttilåpåvirkebarnogungeskognitivefunksjonerpositivt.
Voksne
Fysisk aktivitet gir en rekke helsegevinster hos voksneogkanforebyggeikke-smittsommesyk-dommerogfortidligdød.Selvlettfysiskaktivitet(f.eks.detågå)bidrartilåredusererisikoenfortidligdød.Mengdenfysiskaktivitetseruttilåværeviktigereennhardtrening.
Sammenhengenmellomfysiskaktivitetogover-vekt/fedmeersammensatt,fordikroppsvekteni stor grad påvirkes av det vi spiser og drikker. Foratfysiskaktivitetkanpåvirkevekt,erdetimidlertidbehovforåværemerfysiskaktivennhelsemyndighetenesanbefalinger.Fysiskaktivitet
Helsegevinster av fysisk aktivitet gjennom livsløpet
Skjematisk fremstilling av faktorer relatert til fysiologiske helse faktorer som kan påvirkes av fysisk aktivitet. Figuren baserer seg på en modell fra FHI.
Kunnskapenomhelseeffekteravfysiskaktivitetogforståelsenavsammenhengenemellomfysiskaktivitet,ogenrekkepåvirkningsfaktoreroghelseutfall,blirstadigbedre.54
Forskningpåfysiskaktivitetoghelsegjennomlivsløpetantyderathelsentildefysiskaktivevilværelangtbedreennfordemsomerliteaktive.Fysiskaktivitetforebyggersykdomogplager,girbedrefysiskfunksjon,flerefriskeleveårogfore-byggerfortidligdød.Nyforskningtydersamtidigpå at stillesitting ikke er en risikofaktor i seg selv55,forutsattatviertilstrekkelighelsemessigfysisk aktive.
Barn og unge
Fysiskaktivitetseruttilåkunnepåvirkefysiskogpsykiskhelsehosbarnogunge.Dettegjelderalletyper aktivitet og enten aktiviteten er lett eller krevende.Forholdetmellomfysiskaktivitetogvektreguleringeruklart,mendeterviktigatbarnogungeerfysiskaktiveuavhengigavpåvirkningpå kroppsvekt.
SAMMEN OM AKTIVE LIV 83 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029
• Blodtrykk •Kolesterol •Skjeletthelse •Midjemål •Blodsukker • Livskvalitet •Psykiskhelse
•Hjerte-ogkarsykdom •Type2diabetes •Kreft •Lungesykdommer •Benskjørhet
•Aldring •Fallogbrudd •Fysiskfunksjon •Sykdommer • Leverskader
ALDER
harsamtidigpositivehelseeffekterhospersonermedovervektogfedme,selvomvektikkeredu-seres.
Fysisk aktivitet og spesielt styrketrening er viktig foråstyrkemusklerogskjelett.Godskjeletthelsemedhøymaksimalbenmasseiungvoksenalderredusererrisikoforbenskjørhetsenereilivet.
Fysiskaktivitetseruttilåredusererisikofordepresjonogangst,ogkanbidratilåmestrestressoggibedresøvn.
Eldre
Fysiskaktivitethardesammehelseeffektenehoseldresomhosvoksne.Fysiskaktivitetersamtidigavgjørendeforåopprettholdeogforbedrekon-disjon,muskelstyrkeogbalansehoseldre(>65år).Deterdokumentertattreningredusererrisikoen for fall.
Fysisk aktivitet gir læring
Mye tyder på at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på kognitive evner ogskoleprestasjoner,menpåvirknin-genertroligmoderat.Kunnskaps-grunnlageterfortsattnoeusikkert,selvmedflerestudierdesisteårene.Detteskyldesblantannetvarierendekvalitetiforsøkene.Seomtaleavforskningsprosjektetomøktfysiskaktivitetogkroppsøvingpåungdoms-trinnet,påside49.
«Fysisk aktivitet er viktig for god fysisk og psykisk helse og for god livskvalitet
gjennom livet.»
84
Generelleanbefalingeromfysiskaktivitet56
Stillesitting
Barnogunge,voksneogeldre anbefalesåreduserestillesitting.
Barn og unge
• Minimum60minutterfysiskaktivitethverdag.Aktivitetenbørværevariertogintensitetenbådemoderatog hard.
• Fysiskaktivitetutoverdettegirytterligere helsegevinster.
• Minsttregangeriukabøraktivitetenværemedhøyintensitet,oginklu-dereaktivitetersomgirøktmuskel-styrkeogstyrkerskjelettet.
Voksne og eldre
• Minst150minuttermedmoderatintensitetperukeellerminst 75minuttermedhøyintensitet peruke.Anbefalingenkanogsåoppfyllesmedkombinasjonavmoderatoghøyintensitet. Aktivitetenkandelesoppibolker påminst10minuttersvarighet.
• Øktdosegirstørregevinst.For å oppnå ytterligere helsegevinster børvoksneogeldreutøveinntil 300minuttermedmoderatfysiskaktivitetiuken,ellerinntil150minuttermedhøyintensitet,ellerentilsvarendekombinasjonavmoderatoghøyintensitet.
• Øvelsersomgirøktmuskelstyrke tilstoremuskelgrupperbørutførestoellerfleredageriuken.
Helsemyndighetene har generelle anbefalinger om helsemessig fysisk aktivitet for barn og ungdom og for voksne og eldre, samt anbefalinger om å redusere stillesitting. Mindre aktivitet enn anbefalingene kan også gi helsegevinst.
84
Eldremednedsattmobilitet ogpersonermeddårligbalanseanbefalesitilleggågjøre balanseøvelserogstyrketrening treellerfleredageriukenfor åstyrkebalansenogredusere risikoenforfall.Personersom ikke klarer å oppfylle anbefalingenebørvære såaktivesommulig.
SAMMEN OM AKTIVE LIV
Aktvitetsnivået i befolkningen
FlertalletiNorgeerikkeaktivenok.Omlagtremillionerfyllerikkehelsemessigeminimums-anbefalingeromfysiskaktivitet,ogblantdisseerover300000barnogunge.Aktivitetsnivåetvarierergjennomlivsløpet.Fysiskaktivitetsynkerbetrakteliggjennombarne-ogungdomsåreneogvidereinngjennomvoksenlivet.
Kartleggingerbasertpåobjektivemålinger(akti-vitetsmåler)viseratcirkaniavtiseksåringereraktivenok,ogsyvavtiniåringer.Femavti15-åringerertilstrekkeligaktiveogtreavtivoksne.Blantpersonerover70årsynkeraktivi-tetsnivåetytterligere.Gutterermerfysiskaktiveennjenter,mensmønsteretendresivoksenalderhvorkvinnerernoemeraktiveennmenn.57 Sefigurnesteside.
Tid i ro
Barn,ungdom,voksneogeldrebrukerenstordelavdageniro.Seksåringerbrukerhalvpartenavvåkentidiro,mensniog15-åringerbrukerhhv.over60og70prosentavvåkentidiro.Voksnebrukerigjennomsnittellevetimeravvåkentidiro,ifølgeregionaleundersøkelserbasertpåaktivitetsmålere fraTromsø58 og Trøndelag59.Sefigurside87.
Detersosialeforskjelleribefolkningensaktivi-tetsnivå,ogdemedhøyestutdanningermestaktive.
Kartlegginger av fysisk aktivitet
Aktivitetsnivåetibefolkningenfølgesoppgjennomregelmessigenasjonalekartleggingeroggjennomregionalebefolkningsundersøkelser.Ikartlegginger avfysiskaktivitetblant6-,9-og15-åringerogblantvoksneogeldre,ogiendelregionaleundersøkelser,benyttesobjektivemålinger(aktivitetsmåler).Detergjennomførttrenasjonalekartleggingermedetrepresentativtutvalgbarnogunge;UngKan1(2005),UngKan2(2011)ogUngKan3(2018).Blantvoksneogeldreerdetgjennomførttonasjonalekartlegginger;Kan1(2009)ogKan2(2015),mensKan3erunderplanlegging.
Sefigurside86omOversiktoverandelsomoppfyllerhelsemessige anbefalingeromfysiskaktivitet.
85 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029
86
Vedlegg01
Fysisk aktivitet synker betraktelig
gjennom barne- og ungdomsårene
og videre inn i voksen alder.
Vedlegg01
Oversiktoverandelsomoppfyllerhelsemessigeanbefalingeromfysiskaktivitet
Kvinner
Menn
Voksne
2009
2015
29 %
34 %
26 %
29 %
Jenter
Gutter
15 år
2005
2011
2018
2005
2011
2018
2009
2015
48 %
42 %
44 %
52 %
55 %
55 %
Gutter
2005
2011
2018
90 %
87 %
84 %
6år
Jenter2011
2018
87 %
86 %
Gutter2011
2018
95 %
94 %
Jenter
9 år
2005
2011
2018
74 %
69 %
68 %
Figuren under viser andel (%) jenter og gutter i aldersgruppene 6, 9 og 15 år som oppfyller helsemessige anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet i 2005, 2011 og 2018, og 150 minutter i uken for voksne i alderen 20–85 år i 2009 og 2015.60
86 86
SAMMEN OM AKTIVE LIV 87 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029
Fordelingavvåkentidbrukt tilulikeintensiteter
Sedat – tid i ro
Lett intensitet
Moderat intensitet
Hard intensitet
Figuren viser prosentandel av våken tid som brukes på aktiviteter med ulike intensiteter i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn).61
Barn, ungdom, voksne og eldre
bruker en stor del av dagen i ro.
53 %
35 %
11 %
1 %
6år
61 %
29 %
9 %
1 %
9 år
73 %
19 %
7 %
1 %
15 år
62 %
34 %
4 %
0 %
20–85år
88
Vedlegg01
«Barefåminuttermerdaglig fysisk aktivitet gir helsegevinst –ogmåloppnåelse.»
9 år
Faktisk + 8 min+ 6 min + 9 min + 13 min
15 år
20–85 år
Såliteskaltilforånåmålene
Figuren viser at få minutter mer daglig fysisk aktivitet gir store utslag i andelen som oppfyller de helsemessige anbefalingene om fysisk aktivitet i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn).
Figuren viser også hvor mange minutter mer fysisk aktivitet som skal til per dag i ulike aldersgrupper (samlet for begge kjønn), for å nå målene i handlingsplanen om 10 prosentpoeng økning i fysisk aktivitet i 2025 og 15 prosentpoeng økning i 2030.
89
78 %
22 %
86 %
14 %
88 %
12 %
89 %
11 %
93 %
7 %
48 %52 % 41 % 59 % 39 % 61 % 36 % 64 % 30 % 70 %
28 %
72 %
38 %
62 %42 %
58 %53 %47 %43 %57 %
Oppfyller krav
Mål for 2025 oppnådd
Mål for 2030 oppnådd
Oppfyller ikke krav
90
Vedlegg01
Vedlegg 2 Krav og virkemidler i plan og bygningsloven og folkehelseloven
Folkehelseloveneråforståsomensektorlovsomunderstøtterogpresisererhvordanfolkehelse-hensynskalivaretasiplanarbeid.Folkehelse-lovenskalblantannetbidratilethelsefremmendesamfunn(jf.§1),ogforåoppnådettevilblantannettilretteleggingforfysiskaktivitetværeviktig.
Plan- og bygningslovenhjemlerulikeplantyper,itilleggtilkravomutredninggjennomblantannetplanprogram,planbeskrivelseogkonsekvens-utredning(jf.§§4-1–4-3).Idettearbeideterfri-luftsliv,transportbehov,tilgjengelighettilute- områder,barnogungesoppvekstvilkårog
arkitektoniskutformingogkvaliteteksemplerpåtemasomerviktigeåutredeforåskapeaktivi-tetsvennligenærmiljøersomfremmerfysiskaktivitet.
Plan-ogbygningslovenstillerogsåkravommedvirkningiplanleggingen(jf.§§5-1–5-7),detvilsiatbefolkningenfårmulighettilådeltaoggiinnspilltilløsningersomskalvelges.Dettekanbidratilågibedrebeslutningsgrunnlagforplan-leggereogpolitikere,foreksempelvedatmanfårkjennskaptilbefolkningenseksisterendebrukavnaturområder,turstier,byrom,etc.Med-virkningersamtidigetprinsippifolkehelseloven.
91 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Plantype Krav og virkemidler i lovverket for å fremme fysisk aktivitet i planleggingen
Regional planstrategi
Enregionalplanstrategiskalredegjøreforviktigeregionaleutviklingstrekkogutfordringer,vurderelangsiktigeutviklingsmuligheterogtastillingtillangsiktigeutviklingsmåloghvilkespørsmålsomskaltasoppgjennom videreregionalplanlegging,jf.pbl§§7-1–7-2.
Idettearbeidetbørfysiskaktivitetibefolkningenogmuligheterog utfordringerforåsikreaktivitetsvennligenærmiljøiregionenvære etaktueltutredningstema.
Fylkeskommunenskalhanødvendigoversiktoverhelsetilstandenifylketogdepositiveognegativefaktorersomkanvirkeinnpådenne.Oversiktenskalinngåsomgrunnlagforarbeidetmedfylkeskommunensplanstrategi,jf.fhl.§21.Endrøftingavfolkehelseutfordringenebørinngåistrategien.
Regional plan og plan-bestemmelser
Regionalplanmyndighetskalutarbeideregionaleplanerfordespørsmålsomerfastsattidenregionaleplanstrategien,jf.pbl§§8-1–8-5.Gjennomregionaleplanersikreshensyntiloverordnedestrukturerregionaltogikommunene,somarealbruk,kollektivlinjer,sykkelruter,vann/elveløp,grønnstruktur,ogfriluftsområder.Flerefylkeskommunerutarbeideregneregionaleplanerfortemasomfolkehelseogfysiskaktivitet.
Enregionalplanskalinneholdeethandlingsprogram.Regionalplanmyndighetkanfastsetteregionaleplanbestemmelserknyttettilretningslinjerforarealbrukienregionalplansomskalivaretanasjonaleeller regionale hensyn og interesser.
Kommunal planstrategi
Kommunestyretskalminsténgangihvervalgperiode,ogsenestinnen ettåretterkonstituering,utarbeideogvedtaenkommunalplanstrategi, jf.pbl§10–1.Planstrategieneretverktøyforpolitiskprioriteringavopp-gaverpåoverordnetnivå.Denkommunaleplanstrategienskalblantannetavklarekommunensutrednings-ogplanbehov.
Fhl§5beskriverkommuneneskravtiloversiktoverhelsetilstanden ibefolkningenogdetsompåvirkerhelsenpositivtognegativt.Deter blantannetkravtilopplysningerom,ogvurderingerav,helserelatert atferd,foreksempelknyttettilfysiskaktivitet.Fhl§6førsteleddstiller viderekravomatkommunenesfolkehelseoversiktskalliggetilgrunn forarbeidetmedplanstrategien,menogsåatfolkehelseoversiktenbørdrøftesiplanstrategien.
Andretemasomkanogbørvurderesiarbeidetmedplanstrategienfor åivaretaaktivitetsvennligenærmiljø,kanværestatusogutfordringerforgående,ogstatusogutfordringermedåsikreattraktiveogsammen-hengendebyromsnettverk.Somfølgeavdettekandetvurderesom deterbehovforåutarbeidelokalgåstrategi,byromsstrategimv.
92
Vedlegg01
Plantype Krav og virkemidler i lovverket for å fremme fysisk aktivitet i planleggingen
Kommuneplan – samfunnsdel og arealdel
Kommunenskalhaensamletkommuneplansomomfattersamfunnsdelmedhandlingsdelogarealdel,jf.pbl§§11-1–11-18.
Fhl§6andreleddbeskriveratkommunenisittarbeidmedkommune-planerskalfastsetteoverordnedemålogstrategierforfolkehelsearbeidet.Med«overordnede»målogstrategier,menesmålogstrategierpået strategisknivåsomkanbidratilathelsehensynkanivaretasiutviklingavkommunesamfunnet,påtversavsektorer,ienkeltsektorerelleritjeneste-ne,jf.prinsippetom«helseialtvigjør».Åtilretteleggeforetaktivitetsvenn-ligsamfunnkrevertiltakpåtversavtjenesterogsektorer.Dersomkommu-nenharutfordringerpåområdet,kandetværeaktueltforkommunen åfastsetteetoverordnetmålknyttettilfysiskaktivitet.
Kommuneplanenssamfunnsdelskaltastillingtillangsiktigeutfordringer,målogstrategierforkommunesamfunnetsomhelhetogkommunensomorganisasjon.Samfunnsdelengirføringerforbådearealdelenogøkonomi-planen,menogsåforreguleringsplanerogeventuelleutbyggingsavtaler.Herbørhensynettilåblantannetgående,byroms-oggrønnstrukturerinnarbeidessomviktigehensyn,slikatdisseinteresseneivaretasihelekommunensvirksomhet.
Kommuneplanensarealdelviserarealdisponeringerogprioriteringeridetfysiskemiljøet.Herfastsetterkommunestyrethvasomertillattarealbruk,oghvilkerestriksjonersomgjelderiplanområdetgjennomarealformål,hensynssoneroggenerelleogformålstilknyttedeplanbestemmelser ogretningslinjer.Kommuneplanensarealdelogbestemmelsererjuridisk bindende.
Kommune-delplaner
Detkanogsåutarbeideskommunedelplanerforbestemteområder, temaerellervirksomhetsområder,foreksempelfysiskaktivitet, grønnstrukturer,torgogmøteplasseretc.
Regulerings-plan – område-regulering og detaljregulering
Reguleringsplaneretarealplankartmedtilhørendebestemmelsersomangirbruk,vernogutformingavarealerogfysiskeomgivelser,jf.pbl§12–1. Pblangirtotypereguleringsplaner:områdereguleringogdetaljregulering.
Ienområdereguleringerdetviktigåsikreaktivitetsvennligenærmiljø gjennomutviklingavstedskvaliteteriby-ogtettstedsmiljøet,utforming avbebyggelsesstrukturer,sammenhengmellomuliketyperområder, samtutformingavgatenett,gangnettogturveisystem.
Iendetaljreguleringerdetaljeneigangnettet,inkludertsnarveier,og utformingavbebyggelse,byromogandreutearealereksemplerpåviktigehensynsommåsikresgjennomplankartogreguleringsbestemmelserforåsikreaktivitetsvennligeomgivelserforallebefolkningsgrupper.Dettesikresgjennomplankartogreguleringsbestemmelser,somerjuridiskbindende.
93 HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 2020–2029SAMMEN OM AKTIVE LIV
Plantype Krav og virkemidler i lovverket for å fremme fysisk aktivitet i planleggingen
Planverktøy for gjennomføring
Rekkefølgebestemmelsereretegnetvirkemiddeliplanerforåsikreat viktigetiltaksombyromogforbindelserbliropparbeidet,altsåatdetstillesvilkåromatdeeropparbeidetinnenenvissfristellerienbestemt rekkefølge.
Utbyggingsavtalereretlovfestetvirkemiddelforplangjennomføring. Detkanblantannetgjeldeetableringavtekniskinfrastruktursomveier,turveier,ledningsnettogbyromsomertattinniarealplanforområdet. Førdetinnledesforhandlingermedutbygger,måkommunestyrethafattet etforhåndsvedtakombrukavutbyggingsavtale,jf.pbl§17–2.
Byggesaker Kommuneneskalisinbehandlingavbyggesakersikreatintensjoneneom åsikreaktivitetsvennligenærmiljøioverordnedeplanerivaretasheltfremtil tiltakene realiseres.
Folkehelselovenbeskrivervidereatkommuneneskaliverksettenødvendigetiltakmedutgangspunktisinefolkehelseutfordringer,jf.fhl§7.Iveileder til systematisk folkehelsearbeiderkravtilsystematikkenifolkehelsearbeidetnærmerebeskrevet,herunderomkravtilfolkehelseiplanlegging.
Referanser
95
Referanser
96
1. EkelundU,TarpJ,Steene-JohannessenJ,HansenBH, JefferisB,FagerlandMW,WhincupP,Dose-response associationsbetweenaccelerometrymeasuredphysicalactivityandsedentarytimeandallcausemortality:systematicreviewandharmonisedmeta-analysis.BMJ.2019Aug21;366:l4570. doi:10.1136/bmj.l4570
2. Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tidblantvoksneogeldreiNorge–Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2).RapportIS-2367.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf/_/attachment/inline/7d460cdf-051a-4ecd-99d6-7ff8ee-07cf06:eff5c93b46b28a3b1a4d-2b548fc53b9f51498748/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf
3. Representantforslagomdagligfysiskaktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet Dokument8:113S(2016–2017),Innst.461S(2016–2017).Tilgjengeligfra:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=68714
4. PhysicalactivitystrategyfortheWHOEuropeanRegion2016–2025WHORegionalOfficeforEurope.Tilgjengeligfra:http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0014/311360/Physical-activity-stra-tegy-2016-2025.pdf?ua=1
5. Globalactionplanonphysicalactivity2018–2030:moreactivepeopleforahealthierworld.WorldHealthOrganization.Tilgjengeligfra:https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf
6. Fysiskinaktivitet–ungdom(indikator6)–FHI.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/ncd/fysisk-aktivitet/ungdom/
7. Meld.St.19(2018–2019).Folkehelsemeldinga–Godelivieittrygtsamfunn.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/
8. NorconsultASogCitiplanAS(2019).Byplanleggingsomfremmerfolkehelse.Kunnskapsgrunnlagoganbefalinger.Hovedrapport
9. DogA.Nasjonaltveikartforsmarteogbærekraftigebyeroglokalsamfunn.Tilgjengeligfra: https://doga.no/aktiviteter/arkitektur/smarte-og-bae-rekraftige-byer-og-lokalsamfunn/nasjonalt-vei-kart-for-smarte-og-barekraftige-byer-og-lokalsamfunn/
SmartebyerNorgeAS.Tilgjengeligfra: http://www.smartebyernorge.no/omoss
10. 10. Bergem,Randi;Dahl,SiljeL.;Olsen,GretheM.;Synnevåg,EllenS.(2019).Nærmiljøoglokal-samfunnforfolkehelsa.Sluttrapportfråevaluering avprosjektetKartleggingogutviklingsarbeidomnærmiljøoglokalsamfunnsomfremmer folkehelse.Volda,HøgskuleniVolda.Rapport nr.95/2019.Tilgjengeligfra:https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/handle/11250/2617619
11. Thorén,KineHalvorsenetal.(2018).StudieavkommunalogfylkeskommunalplanleggingforNÆRTUR.Omkommunalogregionalplanleggingforetableringavturveierogturstierinærmiljøet.FagrapportISBN:978-82-575-1554-6.Ås,Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet.Tilgjengeligfra:https://www.nmbu.no/download/file/fid/34945
Kortversjon:https://www.nmbu.no/download/file/fid/35305
12. Statensvegvesen–Nasjonalgåstrategi. Tilgjengeligfra:https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljovennlig-transport/gaende
13. Meld.St.33(2016–2017)Nasjonaltransportplan2018–2029.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20162017/id2546287/
Fysiskinaktivitet–voksne(indikator7). Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/ncd/fysisk-aktivitet/voksne/
Innst.460S(2016–2017)–Innstillingfratransport-ogkommunikasjonskomiteenomNasjonaltrans-portplan2018–2029–BERIKTIGET.Tilgjengeligfra:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-460s/?all=true
97
14. Senerevurderingerviserendahøyeretall. Formerinformasjonogeksempler,serapporten: SVV(2014).Helseogtransport–Forebyggendeoghelsefremmendetiltakivegtransportsektoren.Tilgjengeligfra:https://www.vegvesen.no/_attach-ment/633437/binary/963560?fast_title=Hel-se+og+transport.pdf
15. Meld.St.21(2011–2012)Norskklimapolitikk.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/
16. Haug,M.(2019).Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tett-steder
17. DefinisjonhosSSB:Naturområderavenvissstørrelse(minst5dekar)itettstederellersomgrensertiltettsteder.Parkerogdefleste idrettsanleggerogsåinkludert.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publika-sjoner/flere-har-tilgang-til-rekreasjonsareal--383204
18. Engebakken,T.A.(2019).Flere har tilgang til rekreasjonsareal,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek
19. Meld.St.18(2015-2016)Friluftsliv–Natursomkildetilhelseoglivskvalitet.Tilgjengeligfra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/
20. WHOEurope(2016).Urbangreenspacesandhealth.Areviewofevidence.WHOEuropa,Copen-hagen.Tilgjengeligfra:http://www.euro.who.int/en/health-topics/environment-and-health/urban-health/publications/2016/urban-green-spaces-and-health-a-review-of-evidence-2016
21. Norskearkitekterslandsforbund(NAL)2019.Håndbokialdersvennligstedsutvikling.Oslo,Norskearkitekterslandsforbund.Tilgjengeligfra:https://www.arkitektur.no/handbok-i-aldersvenn-lig-stedsutvikling
22. 22. Meld.St.18(2015–2016)Friluftsliv–Natursomkildetilhelseoglivskvalitet.Tilgjengeligfra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/
23. Bakken,A.(2019).Ungdata.Nasjonaleresultater2019,NOVARapport9/19.Oslo.NOVA,OsloMet. Tilgjengeligfra:http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-2019-Nettversjon.pdf
24. Løvgren,M.&Svagård,V.(2019).Ungdatajunior2017–2018.Resultaterfraenspørreundersøkelseblanteleverialderen10til12år.NOVARapport7/19.Oslo:NOVA.Tilgjengeligfra:http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-junior-2018-NO-VA-Rapport-7-2019.pdf
25. Bakken,A.(2019).Idrettensposisjoniungdoms-tida.Hvemdeltaroghvemslutteriungdoms-idretten?NOVARapport2/2019.Oslo,NOVAOsloMet.Tilgjengeligfra:https://fagarkivet-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12199/1298/NOVA-Rapport-2-2019-Idrettens-posisjon-i-ungdomstida-25-februar-2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y
26. Vedsamarbeidom,ogeventueltkjøpavsliketjenester,vilregelverketomoffentligeanskaffelserkommertilanvendelse
27. Forskriftommiljørettethelsevernibarnehager ogskolermv.varpåhøringhøsten2019,ogdetarbeidesmednyforskriftommiljøoghelseibarnehager,skolerogskolefritidsordninger
28. Kippe,K.O.ogLagestad,P.A.(2018).Kindergarten: Producer or Reducer of Inequality Regarding Physical Activity Levels of Preschool Children.Bodø,NordUniversitet.Front.PublicHealth,07December2018.Tilgjengeligfra:https://doi.org/10.3389/fpubh.2018.00361
29. Barnehageloven(2005)Lovombarnehager(barnehageloven)(LOV--2005-06-17-64). Tilgjengeligfra:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Referanser
98
30. Forskriftomrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver(2017)(FOR-2017-05-08-588fra01.08.2017).Tilgjengeligfra:https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487?q=forskrift for rammeplan for barnehage
31. Perlic,Biljana(2019).Lærerkompetanseigrunn-skolen.Hovedresultater2018/2019.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjo-ner/_attachment/391015?_ts=16b93d5e508
32. Ekren,R.,Holgersen,H.ogSteffensen,K.(2018).Kompetanseprofil for lærere i videregående skole. Hovedresultater 2017.SSB,Rapporter2018/19.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/352280?_ts=163d96c1810
33. Kolle,Elinetal.(2019).HovedrapportSchoolinmotion.Norgesidrettshøgskole,HøgskulenpåVestlandet,UniversitetetiAgderogUniversitetet iStavanger.Tilgjengeligfra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/for-sok-med-okt-fysisk-aktivitet-pa-ungdomstrinnet/
34. Wendelborg,Christianetal.(2018).Leklæringogikke-pedagogikkforalle–nasjonalevalueringavSFOEndeligrapport.pdf.Trondheim,NTNU.Tilgjengeligfra:https://www.udir.no/evaluering-av-sfo
35. 35. HalvorsenThorenK.H,NordboE.C.A.,Nordh,H.,OttesenI.O(2019).Uteområderibarnehagerogskoler–Hvordansikrekvalitetiutformingen.Ås,Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet.Tilgjengeligfra:https://www.nmbu.no/aktuelt/node/38636
36. Levekårsundersøkelsenomarbeidsforhold2016,SSB.Tilgjengeligfra:https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar
37. 37. UITNorgesarktiskeuniversitet.Tromsø-undersøkelsen.Tilgjengeligfra:https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=367276
38. Ot.prp.nr.49(2004–2005)Omlovomarbeidsmiljø,arbeidstidogstillingsvernmv.(arbeidsmiljøloven).Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/conten-tassets/e7034eea68914ae88954f70c31cbfe53/no/pdfs/otp200420050049000dddpdfs.pdf
39. DalagerT,FaberHansenA,HoltermannA,SjøgaardG,SøgaardK(2019).IntelligentmotionRapporttiludarbejdelseaf«Smartmosjoniarbejdslivet».Danmark,SyddanskUniversitet
40. AndersenLB,SchnohrP,SchrollM,HeinHO,(2000).All-causemortalityassociatedwithphysicalactivityduringleisuretime,work,sportsandcyclingtowork.Arch Intern Med,160:16211628;AndersenLB,EllingBereE,Helsegevinstvedsyklingtiljobb,TidsskrNorLegeforen2010;130:1224doi:10.4045/tidsskr.10.0497
41. Frisklivssentraler – Helsedirektoratet. Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/tema/frisklivssentraler
42. ChekroudS.,GueorguievaR,ZheutlinAB,PaulusM,KrumholzH,KrystalJ,Chekroud.AAssociationbetweenphysicalexerciseandmentalhealthin1·2millionindividualsintheUSAbetween2011and2015:across-sectionalstudy(2018)TheLancetPsychiatry.Tilgjengeligfra:https://doi.org/10.1016/S2215-0366(18)30227-X
43. 2018PhysicalActivityGuidelinesAdvisoryCommittee.2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report.USA;Washington,DC:U.S. DepartmentofHealthandHumanServices,2018. Tilgjengeligfra:https://health.gov/sites/default/files/2019-09/PAG_Advisory_Committee_Report.pdf
Sundhedsstyrelsen(2018).Fysisktræningsombehandling–31lidelserogrisikotilstande. Danmark.Tilgjengeligfra:https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2018/Fysisk-traening-som-behand-ling.ashx?la=da&hash=2FD0720EC9B64C564D9E-668E21B021BFDBC4D8C8
99
44. Nasjonalkompetansetjenesteforrevmatologiskrehabilitering(NKRR),DiakonhjemmetSykehus.Tilgjengeligfra:https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/artrosekurs
45. 45. Langeland,Evaetal.(2016).Modellerforhverdags-rehabilitering–enfølgeevalueringinorske kommuner.Effekterforbrukerneoggevinster forkommunene?Senterforomsorgsforskning.Rapportserie6/16.Tilgjengeligfra:https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2389813
46. 46. Isaksen,Jørnetal.(2018).Følgeforskningpå«Trygghetsstandarden».Senterforomsorgs-forskning.Rapportserien04/2018.Tilgjengeligfra:https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2581225
47. 47. Helsedirektoratet(2010)Vunnekvalitetsjusterteleveår(QALYs)vedfysiskaktivitet.RapportIS-1794.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vunne-kvalitetsjusterte-levear-qalys-ved-fy-sisk-aktivitet/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf/_/attachment/inline/1e36cb1f-ee-ab-40e5-a57a-4ad89173760d:9127e23cfe32fc-9d00aa0f74416c59a793b48b2b/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf
48. EkelundU,TarpJ,Steene-JohannessenJ,HansenBH,JefferisB,FagerlandMW,WhincupP,Dose- responseassociationsbetweenaccelerometrymeasuredphysicalactivityandsedentarytime andallcausemortality:systematicreviewandharmonisedmeta-analysis.BMJ.2019Aug21;366:l4570.doi:10.1136/bmj.l4570
49. WorldHealthOrganization.(2019).Guidelinesonphysicalactivity,sedentarybehaviourandsleepforchildrenunder5yearsofage.WorldHealthOrganization.Tilgjengeligfra:https://apps.who.int/iris/handle/10665/311664
50. PersonligAktivitets-Intelligens–NTNU. Tilgjengeligfra:https://www.ntnu.no/cerg/perso-nal-activity-intelligence
51. Sef.eks.MyworkoutGo–NTNU.Tilgjengeligfra:https://myworkout.com/no/treningssenter/
52. Meld.St.19(2018–2019)Folkehelsemeldinga–Godelivieittrygtsamfunn.Tilgjengeligfra:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/
53. Kunnskapsgrunnlageterbasertpå: FHI(2018).Kunnskapsgrunnlagfornyhandlings-planforfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra: https://www.fhi.no/publ/2018/ny-sidekunnskaps-grunnlag-for-ny-handlingsplan-for-fysisk-aktivitet/
Steene-JohannessenJ,AnderssenSA,BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/publ/2019/kartlegging-av-fysisk-aktivitet-sedat-tid-og-fysisk-form-blant-barn-og-unge/
FHI(2014/2017).FysiskaktivitetiNorge –Folkehelserapporten.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/.
FHI(2019).Nyforskningi2018og2019om helseeffekteravfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/ml/aktivitet/helseeffekter-av-fy-sisk-aktivitet/
54. 54. 2018PhysicalActivityGuidelinesAdvisory Committee.2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report.Washington,DC:U.S.DepartmentofHealthandHumanServices,2018. Tilgjengeligfra: https://health.gov/sites/default/files/2019-09/PAG_Advisory_Committee_Report.pdf
UKphysicalactivityexpertworkinggroup. Tilgjengeligfra:http://www.bristol.ac.uk/sps/rese-arch/projects/physical-activity/final-working-group-papers/,samtnyligpublisertforskning
Referanser
100
55. EkelundU,Steene-JohannessenJ,BrownWJ,FagerlandMW,OwenN,PowellKEetal.;LancetPhysicalActivitySeries2ExecutiveCommitte;LancetSedentaryBehaviourWorkingGroup.Doesphysicalactivityattenuate,oreveneliminate, thedetrimentalassociationofsittingtimewithmortality?Aharmonisedmeta-analysisofdatafrommorethan1millionmenandwomen.Lancet2016Sep24;388(10051):1302-10.doi:10.1016/S0140-6736(16)30370-1.Epub2016Jul28
56. Helsemessigeanbefalingeromfysiskaktivitet.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide
57. HansenBH,KolleE,Steene-JohannessenJ,DaleneKE,EkelundU,AnderssenSA.Monitoringpopula-tionlevelsofphysicalactivityandsedentarytimeinNorwayacrossthelifespan.ScandJMedSciSports.2019Jan;29(1):105-112.doi:10.1111/sms.13314.Epub2018Oct11
58. UniversitetetiTromsø–Norgesarktiskeuniversitet.Tromsøundersøkelsen(Tromsø7).Tilgjengeligfra:https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=367276&sub_id=503778
59. Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet.HelseundersøkelseniNord-Trøndelag–HUNT4.Tilgjengeligfra:https://www.ntnu.no/hunt/hunt4
60. Kan 1 og 2 Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet ogsedattidblantvoksneogeldreiNorge –Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2). RapportIS-2367.Tilgjengeligfra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-ak-tivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf
Helsedirektoratet(2009).FysiskaktivitetblantvoksneogeldreiNorge–Resultaterfraenkart-leggingi2008og2009.(Kan1).IS-1754.Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20voksne%20og%20eldre.pdf/_/attachment/inline/5d17ab55-bbe9-4d0e-9b50-4af7c-de70062:9999ae801b4701915abf0a7625d8d8bde-b6cf63d/Fysisk%20aktivitet%20blant%20voksne%20og%20eldre.pdf
UngKan 1, 2 og 3 Steene-JohannessenJ,AnderssenSA, BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole. Tilgjengeligfra:https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/ungkan3_rap-port_final_27.02.19.pdf
ElinKolle,JohanneStørenStokke,BjørgeHHansenogSigmundAnderssenvedNorgesidrettshøgskole(2012).Fysiskaktivitetblant6-,9-og15-åringer iNorge.Resultaterfraenkartleggingi2011(UngKan2).Helsedirektoratet.RapportIS-2002. Tilgjengeligfra:https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf/_/attachment/inline/8a110d64-4221-4086-a319-cc16f1867d56:-4118d409a4719a5a64971a719eea9b3a7203f80a/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf
Helsedirektoratet(2008).FysiskaktivitetblantbarnogungeiNorge–Enkartleggingavaktivitetsnivåogfysiskformhos9-og15-åringer.(UngKan1).IS-1533.Tilgjengeligfra:http://www.romeriksloftet.no/Filer/idebank/dokumenter/Romeriksloftet-fysisk-ak-tivitet-blant-barn-og-unge-i-norge.pdf
101
61. 61. Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tidblantvoksneogeldreiNorge–Nasjonalkartlegging2014–2015.(Kan2).RapportIS-2367.Tilgjengeligfra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-ak-tivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf/_/attachment/inli-ne/7d460cdf-051a-4ecd-99d6-7ff8ee07cf06:eff5c93b-46b28a3b1a4d2b548fc53b9f51498748/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf
Steene-JohannessenJ,AnderssenSA, BratteteigM,DalhaugEM,AndersenID,AndersenOK,etal.(2019).Kartleggingavfysiskaktivitet,sedattidogfysiskformblantbarnogunge2018(ungKan3).Oslo:Norgesidrettshøgskole. Tilgjengeligfra: https://www.fhi.no/publ/2019/kartlegging-av-fysisk-aktivitet-sedat-tid-og-fysisk-form-blant-barn-og-unge/
Utgitt av:Helse- og omsorgsdepartementetBestilling av publikasjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00Publikasjoner er også tilgjengelige på:www.regjeringen.no
Publikasjonskode: I-1196 BDesign og illustrasjoner: Anagram design as Foto: GettyImagesTrykk: 07 Media04/2020 – opplag 5000