Sjumilsstegkonferansen 2015
Alexandra hotell, Loen – 10. mars 2015
Helse, levekår og livsløp
– fra barn til voksen
Camilla Stoltenberg
Direktør, Folkehelseinstituttet
Disposisjon
• Mål for folkehelsearbeidet i Norge
• Helsetilstanden i Norge
• Hva slags kunnskap trenger vi for å drive
helsetjenester og folkehelsearbeid?
• Hva kan Folkehelseinstituttet bidra med til
kommuner og fylker?
MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET
I NORGE
Kunnskap for helse
Mål for folkehelsearbeidet i Norge
• Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
• Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
• Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Folkehelseloven (2012)
5 prinsipper:
• Utjevne sosiale forskjeller
• Helse i alt vi gjør
• Bærekraftig utvikling
• Føre-var
• Medvirkning
HELSETILSTANDEN I NORGE
Kunnskap for helse
Folkehelsen i Norge er god
Norge 1845-2010: Forventet levealder
1846:2006
no
r.e
0[,
2]
1850 1900 1950 2000
40
50
60
70
80
1846:2006
no
r.e
0[,
3]
1850 1900 1950 2000
40
50
60
70
80
1846:2006
no
r.e
0[,
2]
1850 1900 1950 2000
40
50
60
70
80 Stagnasjon kvinner 1984-1989
83.2*
78.9*
Fattigdom
Krig-pandemi
Krig
Tobakk
Farlig fett
Overvekt
Inaktivitet
Alkohol
Hjertekar-
revolusjon
Fallende spedbarnsdødelighet
Forv
ente
t le
veald
er
(år)
FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010
Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988
China (76)
India (66)
Sør-Afrika (55)
USA (80)
Egypt (71)
Afghanistan (44)
Kongo (50)
Japan (86)
Økning i levealder
• 2,2 måneder hvert år
• 5 timer hvert døgn
• 12 minutter hver time
Forskjeller i levealder i Norge
• Høyere forventet levealder hos de med lang utdanning
• Kvinner med lav utdanning har dårligst utvikling i levealder
• Store forskjeller mellom fylker
• Store forskjeller mellom bydeler
Vestlandet: Her lever vi lengst
Sogn og Fjordane Forventet levealder, 2006-2012, nyfødte
Sogn og Fjordane 79,8
Menn Kvinner
Sogn og Fjordane 84,3
Sykdomsbyrdeprofil for Norge
Faktaark for Norge 4 sider
På engelsk
Kreft
Hjerte- kar
Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 15
GB
D 2
01
0 r
esu
ltat
er: f
ra w
ww
.hea
lth
dat
a.o
rg
Kreft
Hjerte- kar
Selvmord Trafikkulykker Rus, overdoser
Tapte leveår ved dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 16
GB
D 2
01
0 r
esu
ltat
er: f
ra w
ww
.hea
lth
dat
a.o
rg
Helsetap Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak
Psykiske lidelser (Angst, depresjon m.fl.)
Diabetes
Muskel-skjelett lidelser
(Vondt i ryggen, nakkesmerter)
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 17
GB
D 2
01
0 r
esu
ltat
er: f
ra w
ww
.hea
lth
dat
a.o
rg
Helsetapsjusterte leveår DALY* Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak * Helsetap + tapte leveår
Kreft
Hjerte- kar
Psykiske lidelser
Muskel- skjelett
Selvmord Trafikkulykker
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 18
GB
D 2
01
0 r
esu
ltat
er: f
ra w
ww
.hea
lth
dat
a.o
rg
From the lobby of Richard Doll Building in Oxford
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 20
DØD KAN IKKE FOREBYGGES – MEN TIDLIG DØD (FØR 70 ÅR) KAN!
Røyking Stoffmisbruk
Alkohol
Usunt kosthold
Høyt blodtrykk
Høyt kolesterol
f-blodsukker
Risikofaktorer Norge 2010 (Alle «store risiko-faktorer) % av dødsfall i hver 5-års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor
Fysisk inaktivitet
Overvekt/fedme
vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon
GB
D 2
01
0 r
esu
ltat
er: f
ra w
ww
.hea
lth
dat
a.o
rg
HVA SLAGS KUNNSKAP TRENGER
VI FOR Å DRIVE HELSETJENESTER
OG FOLKEHELSEARBEID?
Kunnskap for helse
Hva slags kunnskap trenger vi for å drive
helsetjenester og folkehelsearbeid?
• FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død?
• ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva fremmer helse?
• EFFEKT Hva virker? – Hva koster det?
FOREKOMST
Kunnskap for helse
Forekomst ved 11 års alder
• Autisme (ASD) 0,8%
• ADHD 3,4%
• Epilepsi 1,1%
• CP 0,3%
• Minst 5% har en eller flere slike diagnoser
• Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp
60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP
ADHD
Barn i Norge 6-12 år
Strand BH, et al BMC Public Health 2014
MENN
KVINNER
• MENN: Ulikhetene har for første gang siden 1960-
tallet begynt å flate ut siden år 2000
– Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og
karsykdommer
– For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene
mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet
• KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale
dødelighetsforskjeller etter år 2000
– Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner
– Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLS-dødeligheten enda mer uttrykt
Strand BH, et al BMC Public Health 2014
ÅRSAK
Kunnskap for helse
39
Folattilskudd -4 til +8 uker i
svangerskapet
MoBa koblet til Norsk pasientregister og
klinisk undersøkelse
40
Autisme hos barna
• Mødre som tok folat 0.10%
• Mødre som ikke tok folat 0.21%
Mødre som tok folat (kun folat)
• Justert OR 0.61
(95% CI 0.41-0.90)
Nesten halvert risiko
Helsevaner er spesielt viktige for de store
dødelighetsforskjellene i Norge
Tenkt scenario
Hvis de med lav utdanning hadde
samme andel tobakksrøykere som de
med høy utdanning
MENN: 44% reduksjon av
levealdersforskjellene
KVINNER: 21% reduksjon
Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
Tenkt scenario
Hvis de med lav utdanning hadde
samme andel tobakksrøykere, fysisk
inaktive, alkoholkonsum, fete som de
med høy utdanning
MENN: 94% reduksjon av
levealdersforskjellene
KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
EFFEKT
Kunnskap for helse
«Kuvøse gir karakterhopp»
Bedre behandling rett etter fødselen, for eksempel økt oksygentilførsel de første dagene etter at barnet er født, kan hjelpe utviklingen av hjernen
Forskningen tyder på at også babyer over 1500 gram burde få mer oppfølging – hvis helsebudsjettene tillater det
Fredagskronikk 13. november 2014 Katrine Løken, UiB
Bharadwaj, Prashant, Katrine Vellesen Løken, and Christopher Neilson American Economic review 2013
© Dagens Næringsliv, Istock
Pandemivaksinen økte ikke risikoen for dødfødsel
• Gravide som ble vaksinert i svangerskapet
hadde ikke økt risiko for dødfødsel.
• Gravide som ble vaksinert i svangerskapet
hadde en betydelig lavere risiko for å få
influensa.
• Gravide som fikk influensadiagnose under
pandemien hadde nesten doblet risiko for
dødfødsel.
Mobbing blant barn og unge
• Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og
unge i Norge
• Belastningen medfører blant annet betydelig
økt risiko for å utvikle psykiske plager og
lidelser.
• Risikoen varer i mange tilfeller til voksen alder.
• Flere ulike programmer kan redusere mobbing
ved skoler.
HVA KAN FOLKEHELSEINSTITUTTET
BIDRA MED TIL KOMMUNER OG
FYLKER?
Kunnskap for helse
Lov om folkehelsearbeid
Kommunen (§ 5):
Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
a)Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig
b)Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene
b)Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse
Noen verktøy i folkehelsearbeidet
Folkehelseprofiler Kommuner Fylker
Statistikkbank
Faktaark
Folkehelserapport
Folkehelseprofiler
Ikke forskjellig fra landet
Dårligere enn landet
Bedre enn landet
Tema for folkehelseprofiler i 2015
- psykisk helse blant barn og unge
- hvordan kommunens arbeid kan legge til
rette for trivsel og god psykisk helse blant
barn
- Nabolag
- Barnehage
- Skole
- Frafall i videregående skole
Nye indikatorer for 2015
• Utdanningsforskjeller i forventet levealder
– Dette er en ny indikator som viser antall år forskjell
i forventet levealder mellom to
utdanningsgrupper: grunnskole
og videregående skole/ høyere utdanning.
• Antibiotikabruk i kommunen
• Andel på laveste mestringsnivå i regning i 5.
klasse
• Ny drikkevannsindikator
– leveringsstabilitet er inkludert i tillegg til
analyseresultater for E.coli
Nye folkehelseprofiler 2015
Kommunehelseprofiler - 11. mars
Fylkeshelseprofiler – 25. mars
www.fhi.no
To statistikkbanker
Kommunehelsa
• Tilpasset kommunenivå
• Oppdateres én gang i året
• Kilde til folkehelseprofiler for
kommuner
Norgeshelsa
• Tilpasset lands- og fylkesnivå
• Oppdateres fortløpende
• Kilde til folkehelseprofiler for
fylker
Mer detaljert informasjon Kan lage tabeller og figurer selv
Sogn og Fjordane Frafall i videregående skole
Sogn og Fjordane Mobbing, 7. og 10. klasse, kjønn samlet
Folkehelserapporten 2014
Kapitler om • Psykisk helse hos
barn og unge
• Fysisk aktivitet
• Overvekt og fedme
• med mer…
Kan lastes ned/bestilles fra:
www.fhi.no
Visjon
Prioriteringsdilemmaet
• Vanskelig å prioritere forebygging framfor
behandling selv om dette gir mer helse for
pengene
– Det vil alltid være uløste behandlings- og
omsorgsbehov
– Sterke økonomiske interesser, media og
profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser
til spesialisert behandling
– Bilder og historier om framtidig syke mennesker
finnes ikke i dag
Forebyggingsparadokset
• Tiltak som tilsynelatende har beskjeden
effekt, men er rettet mot mange, kan ha
langt større effekt enn tiltak som har stor og
målbar effekt på individnivå, men som
treffer få
• Prioritering mellom målrettede
forebyggende tiltak for risikogrupper og
brede forebyggende tiltak rettet mot hele
befolkningen er politisk utfordrende
Universelle ordninger
• Generelle velferdsordninger er effektive for
utsatte grupper
• Velferdsordninger som er universelle og
tilgjengelige for alle gir bedre helse i
befolkningen, er ikke stigmatiserende og
bidrar til å forebygge at mennesker havner i
sårbare situasjoner
• Verdens helseorganisasjon og
Verdensbanken anbefaler universelle
ordninger som en viktig tilnærming i post
2015-utviklingsagendaen
Takk
for oppmerksomheten
Takk til Stein Emil Vollset, Vegard Skirbekk, Bjørn Heine Strand,
Else Karin Grøholt, Fredrik Swift og mange andre
Camilla Stoltenberg
Direktør, Folkehelseinstituttet
Recommended
