SkadedyrkunnskapSkadedyrkunnskap
Skadedyrmiljøer &Skadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyrUtvalgte skadedyr
Preben Ottesen
Avdeling for skadedyrkontroll
Pensum for skadedyrbekjempere
Målsetning• Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever
• Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe
• Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe
Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr”• Vanlige
• Dekker ulike dyregrupper
• Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc
• Mange lette å kjenne igjen
• Andre representerer vanskelige grupper
Insektenes utvikling
EksemplerSølvkreGresshopperStøvlusLusVeggedyr
EksemplerBillerSommerfuglerMygg, fluerMaur, veps, bierLopper
Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper
• Rundormer• Leddormer
– Meitemark, andre fåbørstemark
• Bløtdyr– Snegler
• Edderkoppdyr– Mosskorpioner
– Vevkjerringer
– Edderkopper
• Husedderkopp
– Midd
• Skogflått
• Krepsdyr– Skrukketroll
• Skolopendere• Tusenbein
• Insekter
Uten bein
4 par bein
Mer enn 4 par bein
3 par bein
Viktigste insektordener i Norge (I)
• Vingeløse insekter– Spretthaler– Børstehaler
• Sølvkre
• Insekter med ufullstendig forvandling– [Døgnfluer]– [Øyenstikkere]– Gresshopper og sirisser
• Hussiriss
– Saksedyr• Vanlig saksedyr
– Kakerlakker• Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk
– [Termitter (ikke Norge)]– Støvlus– Lus– Nebbmunner
• Veggedyr
Viktigste insektordener i Norge (II)
Insekter med fullstendig forvandling– Nettvinger
• Gulløyer
– Biller• Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer.
– Sommerfugler (møll)• Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll
– Tovinger• Mygg
– Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg
• Fluer– Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer)
– Årevinger• Treveps
• Maur (flere)
• Veps
• Bier og humler
– Lopper
Skadedyrmiljøer 1
• I matvarer
• Plante-næringsmidler (Eks. korn og kornprodukter, nøtter, belgfrukter, nytelsesmidler, dyrefor)
– Melmidd oa. midd, tyvbiller, korngnager, ulike melbiller, bønnebiller, rissnutebille, brødbille, fruktfluer, tørrfruktmøll, melmøll, støvlus og mange flere
• Dyriske næringsmidler (Eks. kjøttvarer som skinke, fenalår, hele skrotter, tørrfisk, melkeprodukter)
– Spyfluer, kjøttfluer, skinkebiller, klannere, ostefluer oa.
• Begge
Skadedyrmiljøer 2
• I tekstiler, pels, fjær, ull etc– Heterogen gruppe: Fra vepse-, dyrebol, mugg, andre insekter,
Ulike klannere, klesmøll, pelsmøll, humlebolmøll, humleblomsterflue, muggbiller mm
• I trevirke– Stripet borebille, husbukk, stokkmaur, andre maur, bolverksbille,
råteborebille Insekter fra fyringsved: trebukker, barkbiller, snutebiller, treveps mm.
• I potteplanter oa. annet innbo– Sorgmygg, spretthaler, veksthus-snutebille, (ulike planteskadedyr)
• Åtsel, kompost, ekskrementer, kloakk, avfall– Spyfluer, husfluer, latrinefluer oa., sommerfuglmygg, Helomyzidae,
hus-siriss mm springfluer, tangfluer, fjærmygg, mm
• Tilfeldige dyr
Medisinsk zoologi
• Bitt og stikk– Stikk og bitt uten gift, men ofte reaksjoner pga. spytt, pigger el.l.
– Stikk og bitt med gift
– Etsing/Brenning
• Ektoparasitter– Blodsugere
– Hud/kjøttlevende
• (Endoparasitter)• Astma- og allergiframkallere• Smittespredere av zoonoser, andre patogene oa.
– Blodsugere
– Smitte på føtter, kropp og avføring
Annet helserelatert om dyr
• Mekaniske skader
– Bitt og klor fra virveldyr
– Stanging og tramping
– Fall fra hest
– Ulykker som følger sekundært etter panikk for dyr
• Psykiske effekter av dyr
– Irritasjoner
– Fobier
– Innbilte plager
– Selvpåførte plager
– Dyr som trivsels- og nyttefaktor
• Rettsmedisin og dyr
1 Slanger2 Veps3 Rotter4 Kakerlakker5 Edderkopper6 Fluelarver (maggot)7 Flaggermus8 Bier9 Ål10 Hest11 Mus12 Nakensnegler13 Hund14 Gjess15 Firfisle16 Biller17 Meitemark18 Møll19 Gris20 Ku21 Ville fugler22 Geit23 Frosk24 Snegler25 Fluer
Fordeling per substrat
0
50
100
150
200
250
300
350
Kornp
rodu
kter
Trevir
ke
Frukt/
Grønn
sake
r
Teksti
ler, p
els,
lær,
fiber
Nytelse
s/leg
emid
ler
Dyrisk
e næ
rings
midl
er
Inge
n op
plys
ninge
r
Møbl
er, in
nbo
Dyref
or
Åtsel/k
ompo
st/ek
skre
men
ter/a
vfall
Vannl
even
de
Nøtte
r
Frittle
vend
e
Prydg
jenst
ande
r/pry
dplan
ter
Mus
eum
sgje
nsta
nder
Belgfru
kter
Andre
subs
trat
Papir/
bøke
r/pap
p
An
tall M
O
Vanligst i "menneskebolig"
0
100
200
300
400
500
600
Kjøkk
en
Leilig
het
Hytte
Kjeller Bad
sove
rom
Vindus
karm
Barneh
age
Stue lof
t
Konto
rloka
ler
institu
sjon
Skole
Seng
Sykeh
usBlok
kHote
ll
cam
pingp
lass
Bygård
Restaur
ant/K
antin
e/spise
sted
Svøm
mea
nlegg
studen
hjem
Frittle
vende
butik
k
Henvendelser per type virksomhet
Veterinær1 %
Næringsmiddeltilsynet (NMT)16 %
Næringsmiddelbedrifter3 %
Andre bedrifter3 %
Skadedyrfirmaer18 %
Museum1 %
Offentlig etat (skole, barnehage, politi mm.)
3 %
Media (Radio TV, aviser, blader)
6 %
Private henvendelser33 %
Annet4 %
Helsevesenet (leger, helsetilsyn, sykehys
mm.)12 %
c
På mennesker13 %
På dyr1 %
Menneskebolig66 %
Dyrebolig2 %
Lager, fabrikk, båt mm.
9 %
Frittlevende6 % annet
1 %
Ingen opplysninger
2 %
Risikobedrifter
• Fôrmøller
• Bakerier
• Restauranter / Kantiner
• Andre næringsmiddelbedrifter
• Husdyrmiljøer
• Kloakkrenseanlegg
• Leiegårder
• Institusjoner / Sykehus
• Studenthjem
• Campinghytter
• Muséer
Risikosoner
• Risikosoner: mat og varme
– Returvarer (eks. melsekker, flasker)
– Varme og fuktighet, eks. bak/under kjøle-, oppvask, matlagingsmaskiner, områder som er utilgjengelig
– Garderober, dusjrom etc.
– Lunsjrom (sjelden kantiner)
– Matvaremaskiner
– Klesvaskerom
– Søppelsjakter, gjerne nær fyrrom
Gode forebyggende rutiner
• Innendørs (jfr. en rekke norske forskrifter)– Legge til rette for effektiv rengjøring, minst mulig langs vegger, ned
mot gulv, bruk hyller
– Spyl sluk som brukes sjelden
– Nett foran vinduer og luker
– Fjerne skadde matvarepakker
– Gode rutiner på søppelhåndtering
SkadedyrkunnskapSkadedyrkunnskap
Skadedyrmiljøer &Skadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyrUtvalgte skadedyr
Preben Ottesen
Avdeling for skadedyrkontroll
Edderkoppdyr: 4 par bein
Mosskorpioner• Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm.
• Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus
Vevkjerringer• Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp.
• Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs
Midd• Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått)
• Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet.
Edderkopper• Stilk mellom for- og bakkropp
• Rovdyr
• Mange trekker inn i hus, eller bor i hus
– Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp
Mer enn 4 par beinSkrukketroll• Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne
• Lever av råttent plantemateriale
• Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye
Skolopendere• Flate, lange
• Ett par bein på hvert ledd, lange antenner
• Kryper meget fort
• Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel
• Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye
Tusenbein• Sylindriske, lange, hardt skall
• To par bein på hvert ledd, korte bein, korte antenner. Noen kan rulle seg sammen
• Kryper langsomt
• Lever av råtnende plantedeler
• Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus.
Vingeløse insekter
Spretthaler• Meget små, vanligvis under 3 mm.• Hopper med springgaffel på bakkroppen• 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6
bakkroppsledd• Lever av sopp og alger• Noen arter innendørs på fuktige steder
Børstehaler• Tre haletråder av samme lengde som
antennene
• Flattrykte, svært mange ledd i antennene
• Sølvkre: Sølvglinsende skjell på kroppen. Løper raskt. Lyssky
• Lever av sukker, stivelse, cellulose
• Vanlig på fuktige steder i hus
Sølvkre
Spretthale
Rettvinger (sirisser og gresshopper)
Hus-siriss
• Lange antenner med mange, korte ledd
• Kraftige baklår, to lange haletråder
• Vinger ligger flatt over bakkroppen
• Stor, 16-20 mm
• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr
• Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm.
Veksthusgresshoppe
• Meget lange antenner med mange korte ledd
• Meget lange bein, krum rygg
• Vingeløs
• Stor, 12-17 mm
• Lever av plantedeler, smådyr oa.
• Lyssky, kun i veksthus
Veksthusgresshoppe
Hussiriss
Saksedyr• Klosaks på bakkroppen
• Korte vinger
• Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel
• Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre i tusentall
• Harmløs for mennesker
Kakerlakker• Lange antenner med svært mange små
ledd
• To korte haletråder (-pigger)
• Vinger halvgjennomskinnelige, fargete
• Flere arter, fra mellomstore til meget store
• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr mm.
• Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm.
Kakerlakk
Saksedyr
Støvlus• Små, under 2 mm, og mykhudete
• De fleste vingeløse eller med korte vinger
• Antenner lange og tynne
• Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd
• Løper raskt og rykkvis, noen hopper
• Lever av mugg på fuktige steder, noen i mel- og kornvarer
• Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker.
Ekte lus• Små, hodelus 2-3 mm
• Vingeløse, bein med kraftige klør
• Antenner korte
• Lever kun på pattedyr, tre arter hos mennesker (hode-, kropps-, flatlus)
• BlodsugereEkte lus
Støvlus
Nebbmunner• Munn formet som en syl, kort eller lang
• Suger ut safter fra dyr eller planter
• Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus og andre skadedyr i jordbruket.
• Få aktuelle for innendørs skadedyr-bekjempere, men svært viktig er tegen:
Teger: Forvinge med hard indre del og membranaktig ytre del. Stort trekantet felt mellom vingene. 5 eller færre antenneledd.
Veggedyr• Middels stor, inntil 6 mm
• Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun
• Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne
• Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i sprekker nær seng
• Blodsuger
• Særlig på overnattingsteder med stor gjennomtrekk: campinghytter, herberger. Kan også gå på flaggermus
Bladlus
Tege
Nettvinger, Gulløye• Middels store, lysegrønne til lysebrune
• Gullskinnende øyne, lange antenner med svært mange, små ledd
• Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange små celler
• Lever av andre insekter, larvene kan bite mennesker i selvforsvar
• Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på baderom
• Gjør ingen skade
Gulløye
Sommerfugler (møll)
Melmøll
• Lang, vingespenn 20-22 mm
• Gråspraglet
• I mel, korn, nøtter mm
Tørrfruktmøll
• Mellomstor, vingespenn 15-20 mm
• Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst
• Norges vanligste møll
• I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm
Klesmøll
• Liten, vingespenn 12-16 mm
• Gullglinsende med svart vingerot
• På ull, pels, fjær
Melmøll
Tørrfruktmøll
Klesmøll
Skyggebiller5-5-4
Utsvinget panne
Klannere5-5-5
Kort, kølleformet antenne
Borebiller5-5-5
3 lange endeledd på antenne
Hode under halsskjold
Tyvbiller5-5-5
Trådformete antennerKuleformet kropp og
halsskjold
Flatbiller3-3-3små
TrebukkerStore, lange
trådformete antenner
SnutebillerLangs snute
knebøyde antenner
BarkbillerSylindriske, små
Korte antenner med kølle
4-4-4, 3dje ledd hjerteformet
Biller
Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort
med et langt hår (ikke alltid fjærformet)
Svingkølle Svingkølle
Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller
Fjærmygg• Fjærformete (buskete) antenner hos hannene• ”Pukkelrygget”• Ingen lang stikk-/sugesnabel• Mange svermere i store (til dels gigantiske) samlinger• Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord• Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten• Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store
mengder• Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden
Stikkmygg• Lang stikksnabel• Vingenervene behåret• Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos
fjærmygg• Larver i fersk- eller brakkvann• Blodsugere (hunner), suger også nektar• Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands
Fjærmygg
Stikkmygg
Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer)• Små, med røde øyne
• Kropp gulbrun eller gråspraglet
• Antennertråd fjærformet, ender som en Y
• Lever av gjærende emner, særlig gammel frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. Tiltrekkes av vin.
• Særlig om høsten
• Økende problem med en bestemt art hele året i butikker, puber mm.
• Ikke skadedyr, men sjenerendeFruktflue
Lusfluer• Middels store, 4-8 mm
• Flattrykte, krabbeaktige, læraktige med kraftige bein
• Med eller uten vinger, vinger ofte redusert
• Blodsugere på fugler og pattedyr
Lopper• Små, vanligvis under 3 mm
• Vingeløse, flattrykte fra siden
• Fuglelopper med kam på halsskjoldet, minst 24 tenner
• Larver i dyrebol
• Voksne blodsugere på fugler og pattedyr
Fugleloppe Menneskeloppe
Hjortelusflue Svalelusflue
Årevinger• Fire vinger, framvingene størst
• Ribbemøster danner ulike store, uregelmessige celler
Planteveps
• Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp
Kjempetreveps
• Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, hannen mindre
• Hunnen farget som en stikkeveps i gult og svart
• Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan komme ut av planker i nybygde hus
Stilkveps
• Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp
• Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier mm.
Sosiale årevinger
Maur
• Knebøyde antenner
• En eller to forhøyninger på stilken mellom bryststykket og bakkroppen
• Hele samfunnet overvintrer
Stikkeveps
• Bitende munndeler
• Rovdyr, tar larver, kjøtt mm
• Kun dronning overvintrer
Bier og humler
• Slikkende munndeler, lang tunge
• Lever av pollen og nektar
• Honningbie: også arbeidere overvintrer, humle: kun dronningHonningbie Humle
Stikkeveps
Stokkmaur
Svart jordmaur
Larver
Sommerfugler (møll)
• Hodekapsel
• Gangbein
• Vorteføtter
Biller
• Hodekapsel
• Gangbein
Tovinger, mygg
• Hodekapsel
• Ingen bein
Tovinger, fluer
• Verken hodekapsel eller bein
Vortefot
Hodekapsel
Gangbein
Hoggorm
Vånd
Brun rotte
Virveldyr
Slutt