9. mars 2018
Veidekke Entreprenør AS
Skrevet av:
Tone-Lise Rustøen, limnolog
Kontrollert av:
Eirik Leikanger, miljøleder
Utslippssøknad
E6 Arnkvern - Moelv
Utslippssøknad for renset anleggsvann i forbindelse med
etablering av nytt tunnelløp på Skarpsno i Ringsaker kommune
Resipient Steinsbekken
Veidekke Entreprenør AS
Tlf: 21 05 50 00
Skabos Vei 4, Skøyen
0214 Oslo
Skarpsnotunnelen
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 1 / 17
INNHOLDSFORTEGNELSE
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................................ 1
1 Sammendrag .................................................................................................................................................. 2
2 Bedriftsdata .................................................................................................................................................... 2
3 Søknadens omfang ......................................................................................................................................... 2
4 Innledning ....................................................................................................................................................... 2
4.1 Generelt ................................................................................................................................................. 2
4.2 Beliggenhet og område beskrivelse ....................................................................................................... 3
4.3 Arbeidsomfang og varighet av anleggsperioden ................................................................................... 5
5 Reguleringsplaner ........................................................................................................................................... 5
6 Generering av vann i Anleggsfase .................................................................................................................. 5
6.1 Beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget ........................................................................................ 5
6.2 Beskrivelse av utslipp til luft og grunn ................................................................................................... 6
6.3 Beskrivelse av utslipp til vann ................................................................................................................ 6
6.3.1 Suspendert stoff ................................................................................................................................ 6
6.3.2 pH ...................................................................................................................................................... 7
6.3.3 Nitrogenforbindelser ......................................................................................................................... 8
6.3.4 Metaller ........................................................................................................................................... 10
6.3.5 Olje og andre organiske komponenter fra anleggsarbeid ............................................................... 10
6.4 Vannmengder generert i anleggsfase .................................................................................................. 10
7 Miljørisikovurdering ..................................................................................................................................... 11
7.1 Resipient vurdering Steinsbekken – redegjøre for miljøtilstanden i området .................................... 11
7.2 Steinsodden naturreservat .................................................................................................................. 13
7.3 Utslipp av renset anleggsvann i anleggsfase ....................................................................................... 13
7.3.1 Fortynning i resipient ...................................................................................................................... 13
7.3.2 Utslippsgrenser ............................................................................................................................... 13
8 Rensing av anleggsvann ................................................................................................................................ 14
9 Forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø ................................................................................... 14
9.1 Prøvetaking av renset anleggsvann ..................................................................................................... 14
9.2 Prøvetaking av resipient ...................................................................................................................... 15
10 Referanser .................................................................................................................................................... 15
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 2 / 17
1 SAMMENDRAG
Veidekke Entreprenør søker om utslippstillatelse av anleggsvann som genereres i anleggsfasen ved etablering
av ny veitunell gjennom Skarpsnoberget, samt rehabilitering av eksisterende tunnelløp. Tunellens lengde,
inkludert påhugg, er ca. 300 meter. Denne søknaden inneholder en redegjørelse for hvordan anleggsvann skal
håndteres i anleggsfasen, informasjon om resipienten Steinsbekken, samt en vurdering av eventuelle
miljøkonsekvenser utslipp av renset anleggsvann vil gi.
Steinsbekken er en jordbrukspåvirket bekk som munner ut i Steinsodden naturreservat. Under kartlegginger
utført av Sweco i 2017 er det kun registrert fisk i de nedre 100 meterne av bekken. Øvre deler av bekken antas
å være fisketom på grunn av store vandringshinder. Foreslåtte grenseverdier er i henhold til normalt aksepterte
kriterier for utslipp til sårbare resipienter med moderat økologisk verdi.
2 BEDRIFTSDATA
Søkerens navn og adresse:
Ansvarlig søker/bedrift: Veidekke Entreprenør AS
Postadresse: Skabos vei 4, 0214 Oslo
Anleggets besøksadresse: Strandsagavegen 14, 2380 Brumunddal
Organisasjonsnummer: 984 024 290 MVA
Kontaktperson Tone-Lise Rustøen
E- post [email protected]
Bedriftsnummer:
NACE-kode: 41.200 Oppføring av bygninger, 42.130 Bygging av bruer og tunneler
3 SØKNADENS OMFANG
Veidekke Entreprenør søker om utslippstillatelse av anleggsvann som genereres i anleggsfasen ved etablering
av ny veitunell gjennom Skarpsnoberget, samt rehabilitering av eksisterende tunnelløp. Tunellens lengde,
inkludert påhugg, er ca. 300 meter. Anleggsvann defineres i denne søknaden som alt vann som genereres
grunnet anleggsarbeider (vann for boring og sprengning, eventuell støvdemping, og for bruk i forbindelse med
sprøytebetong og boltning). Anleggsvann inkluderer også nedbør og vann som lekker inn i tunnelen fra det
omkringliggende berget på grunn av sprekker (innlekkasje) og fra veier oppstrøms.
Søknaden omfatter ikke utslipp av vaskevann fra drift av løp som holdes åpen for trafikk.
4 INNLEDNING
4.1 Generelt
Nye Veier AS har gitt Veidekke Entreprenør AS totalentreprisen med utvidelse og oppgradering av E6 mellom
Arnkvern og Moelv i Ringsaker kommune. Dette inkluderer rehabilitering av eksisterende tunnelløp
(Skarpsnotunellen), samt driving av nytt tunnelløp for vei.
I forbindelse med tunelldriving gjennom Skarpsnoberget vil det være behov for å slippe ut renset anleggsvann
under anleggsarbeidene. Veidekke Entreprenør har vært i dialog med Fylkesmannen i Hedmark (FMH)
vedrørende dette prosjektet, og det ble bestemt at det skal utarbeides en utslippssøknad for anleggsvannet fra
anleggsarbeidene.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 3 / 17
Følgende dokument presenterer planlagte arbeider, en miljørisikovurdering av anleggsvannet, samt en
konklusjon med søknad om grenseverdier for utslipp av vann til Steinsbekken. Grenseverdiene er foreslått med
bakgrunn i miljørisikovurderingen.
4.2 Beliggenhet og område beskrivelse
Entyding angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår:
Skarpsnotunellen er en del av E6 som er hovedfartsåren mellom Trondheim og Oslo. Skarpsnotunellen ligger i
Ringsaker kommune i Hedmark, ca. 2,5km sør for Mjøsbrua. Eksisterende tunell ble bygget i 1985 og består av
ett løp. Tunellen er ca. 300 meter lang. Dagens tunnelløp går gjennom leirskifer (ca. 120 meter), svartskifer (ca.
30 meter) og massiv kalkstein (ca. 150 meter) (Multiconsult, 2010). I Vegdir/Veglab- rapport «Forslag til
supplerende vann- og frostsikring i Skarpsnotunnelen…» fra 1986, er berget beskrevet som generelt lite
oppsprukket gjennom eksisterende tunnelløp. Tunnelløpene er planlagt med 11 ‰ helling mot Moelv i
eksisterende reguleringsplan.
Figur 1: Geografisk plassering av Skarpsnotunnelen langs E6 i Ringsaker kommune.
Skarpsnotunnelen
N
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 4 / 17
Figur 2: Plassering av Skarpsnotunellen i forhold til Steinsbekken (delvis lukket bekk) og Evjua (delvis lukket bekk)
Figur 3: Oversiktskart over Skarpsnoberget. Gul stiplet linje viser omtrentlig plassering av nytt tunnelløp.
Evjua
Skarpsnotunnelen
N
Steinsbekken
N
Skarpsno tunnelen
– søndre påhugg
Utløp Steinsbekken
Utslippspunkt renset
anleggsvann til Steinsbekken
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 5 / 17
Figur 4: Oversikt over Steinsodden naturreservat (hentet fra faktaark.naturbase.no). Lokaliteten har verneid VV00001162
4.3 Arbeidsomfang og varighet av anleggsperioden
Arbeidene inkluderer blant annet:
- Sprengning
- Bergsikring (inkl. bolting og sprøytebetong)
- Etablering av ny vann- og frostsikring inkludert ny underbygning, samt nytt drens- og overvannssystem
- Utskiftning av tekniske installasjoner (elektriske)
- Montering av betongelementer
Planlagt oppstart for tunnelarbeidene er ca. august 2018, og begge tunnelløpene forventes ferdigstilt ila juni
2019. Det er planlagt å starte med å bygge nytt tunnelløp og ferdigstille dette, slik at trafikken kan legges om
inntil rehabiliteringen av eksisterende tunnelløp er ferdig.
5 REGULERINGSPLANER
Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner:
Rehabilitering av eksisterende, og etablering av nytt tunnelløp gjennom Skarpsnoberget er vedtatt i
reguleringsplan for E6 Botsenden-Moelv (ArkivsakID:11/3685, Plannummer: 2011020797) vedtatt av Ringsaker
kommunestyre 07.03.2014, sak nr. 015/14. Planen er sist revidert 31. januar 2014.
6 GENERERING AV VANN I ANLEGGSFASE
6.1 Beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget
Utslipp av anleggsvann i anleggsfasen vil omfatte;
• Produksjonsvann fra boring og sprenging
• Vann til bruk i forbindelse med eventuell sprøytebetong
Utløp Steinsbekken
Utslippspunkt
renset anleggsvann
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 6 / 17
• Nedbør og vann som lekker inni tunellen fra det omkringliggende berget på grunn av sprekker
(innlekkasje) og i forbindelse med bolting
Innlekkasje av grunnvann og overvann for omkringliggende berg vil avhenge av geologiske forhold og nedbør.
Som nevnt i kap. 3.2 har Multiconsult kartlagt berg i eksisterende tunnelløp som lite oppsprukket. Innlekkasje
av grunnvann og overvann vurderes derfor å være minimalt
6.2 Beskrivelse av utslipp til luft og grunn
Generelt vil avgasser fra anleggsmaskiner være det som bidrar av utslipp til luft. Dette må påregnes ved
anleggsarbeider. Veidekkes prosjekt E6 Arnkvern - Moelv har internt forbud mot tomgangskjøring. Dette for å
begrense påvirkning på den lokale luftkvaliteten så mye som mulig.
Ved slangebrudd på maskiner og lekkasjer ved reparasjoner, kan dette lede til spredning av forurensing til
grunn. På prosjektet er derfor alle maskiner utstyrt med absorbent og dersom det blir nødvendig med små
reparasjoner i felt skal dette utføres over absorberende spillmatte. Tanking av maskiner skal foregå på angitte
fyllplasser, eller direkte fra tankbil.
6.3 Beskrivelse av utslipp til vann
Vann generert i anleggsfase kan bli påvirket av ulike forurensinger fra;
• Sprengstoff
• Betong
• Injeksjonsmasser (dersom det skal benyttes sementbaserte tetningsmidler)
• Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.)
Eventuelt innlekkasjevann fra omkringliggende berg vil være rent vann. Dette blandes imidlertid med
produksjonsvann før utslipp. På grunn av relativt store variasjoner i mengder produksjonsvann som genereres
fra time til time (ettersom dette henger sammen med arbeidsoperasjon), vil kvaliteten på anleggsvannet
variere gjennom anleggsperioden.
I anleggsfasen anses følgende parameter å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann:
• Suspendert stoff
• pH
• Tot-N (NH4 og NO3)
• Tungmetaller
• PAH og oljeforbindelser (alifater)
6.3.1 Suspendert stoff
Vannundersøkelser gjennomført i regi av jord og vannovervåkingsprogrammet for landbruket (JOVA) har vist at
avrenning fra arealer med korn- eller grasproduksjon på innlandsmorene kan gi avrenning av suspendert stoff
som overstiger 300 mg/l, mens det på arealer med korn- og potetproduksjon er registrert verdier over 3300
mg/l (Hauken, 2017). Selv om ikke målinger fra disse forsøksfeltene kan sies å være gjeldene for bekken det
søkes om utslippstillatelse til, kan det ikke utelukkes at det også her kan forekomme episoder med svært høy
partikkelavrenning ettersom bekkefaret strekker seg delvis gjennom jordbrukslandskap.
Tunnelarbeider vil kunne generere betydelige mengder partikler og anleggsvannet vil i perioder kunne ha høyt
innhold av suspendert materiale (blant annet i form av sprengsteinstøv). Fisk tåler normalt høye
konsentrasjoner av suspendert stoff over lang tid når partiklene ikke skader gjellevevet.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 7 / 17
Tabell 1 er hentet fra Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF, 2009) og viser effekter av forhøyede
konsentrasjoner av naturlig eroderte partikler på fiske over en lengre tids eksponering. Partikler fra
fjellsprenging kan derimot være skarpere enn naturlig eroderte partikler, dermed kan dette utgjøre en høyere
risiko for effekter på fisk. Likevel er det kjent at fisk har naturlige unnvikelses reaksjoner, og voksen fisk vil
sannsynligvis komme seg raskt unna påvirkningen.
Tabell 1: Effekt av partikler fra naturlig erodert material på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen E1FAC, NFF 2009)
Suspendert stoff Effekt
<25 mg/l Ingen skadelig effekt
25-80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning
80-400 mg/l Betydelig redusert fiske
>400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning
En annen konsekvens av utslipp av suspendert stoff kan være nedslamming av planter og bunnområder. I
vassdrag har dette blant annet effekt på gyteområder, hvor fiskeegg kan bli tildekt av sedimentære partikler.
Store mengder suspendert stoff i vannmassene kan også medføre forandring i yngelforholdene,
oksygenmangel i vannmassene og endret næringstilgang for bunndyr. Videre vil utslipp av anleggsvann med
høyt innhold av suspendert stoff være til visuell sjenanse med synlig blakking i bekken. Ved langvarige utslipp
vil dette kunne forårsake redusert fotosyntese som følge av redusert lysgjennomtrengning.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus opererer med følgende veiledende grenseverdi for suspendert stoff, men
legger til grunn at grenseverdiene er svært resipientavhengig og må vurderes i det enkelte tilfelle i forbindelse
med miljørisikovurderingen:
Sårbare vassdrag: maks 100 mg/l suspendert stoff
Mer robuste vassdrag, samt sjøresipient: maks 400 mg/l suspendert stoff.
6.3.2 pH
Ved bruk av alkalisk sprøytebetong for sikring i tunell, vil dette kunne gi avrenningsvannet en høy pH verdi. Det
er ikke uvanlig at pH kommer opp i 10 - 12,5 rett etter bruk av sprøytebetong.
Miljødirektoratets (SFT) veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) gir følgende
retningslinjer for vurdering av egenhet: For bruk til rekreasjon som bading ect. anbefales en pH under 9, for
råvann til drikkevann under 8,5, og for det biologiske mangfoldet en pH under 8,5. Ørret og laks tåler en pH på
over 9. pH relaterte problemer opptrer først og fremst ved lave pH verdier, bare sjeldent ved høye. Ved pH
over 9 kan det dannes uheldige aluminiumsutfellinger som er skadelig for fisk (dersom det er mye aluminium i
den aktuelle bekken), og ved mye nitrogen kan det dannes ammoniakk ved pH over 8,5.
Miljødirektoratets (SFT) veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-1468/1997 presenterer nedre
toleransekrav til pH for et utvalg av vanlig forekommende fisk og bunndyr.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 8 / 17
I tillegg har den europeiske innlandsfiskekommisjonen, EIFAC, på bakgrunn av laboratorietester og
feltundersøkelser gjort en vurdering av hvilke direkte effekter høy pH har på fisk som vist i tabell 3 (Alabaster &
Lloyd, 1982).
Tabell 3: Direkte effekter på fisk (uten å ta hensyn til fiskens unnvikelsesreaksjoner), modifisert etter Alabaster & Lloyd, 1982
pH Effekter på fisk
5 - 9 Normalt ingen skadelige effekter
9,0 - 9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering
9,5 - 10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering, fisken er motstandsdyktig ovenfor slike pH-verdier i korte perioder. Kan være skadelig overfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.
10,0 - 10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.
10,5 - 11,0 Laksefisk er mest utsatt og dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også andre fiskeslag dør.
11,0 - 11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid.
I teknisk rapport «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg» fra Norsk forening for
fjellsprengningsteknikk (NFF, 2009) presiseres det at det i artikkel fra Alabaster & Lloyd ikke spesifiseres hva
som menes med «kort eksponeringstid» i tabell 3, men den tekniske rapporten fra NFF konkluderer med at 48
timer vurderes å ligge innenfor hva som kan defineres som «kort eksponeringstid».
6.3.3 Nitrogenforbindelser
Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt sprengstoff som blir igjen i
massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som under spesifikke forhold kan gi negative
effekter på vannkvalitet, og dermed kan være uheldige for miljøet. Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av
mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, og generelt søl under ladning.
Tabell 2: Nedre toleransekrav til pH for et utvalg av vanlig forekommende fisk og bunndyr/indikatorarter (TA-1468/1997)
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 9 / 17
Når nitrogenforbindelsene lekker videre fra sprengstein til vannresipient vil dette kunne gi en uønsket
algeoppblomstring og eutrofiering i resipienter nedstrøms. Det gjelder i all hovedsak saltvann, ettersom fosfor
er det begrensende næringssaltet i ferskvann.
Uomsatt sprengstoff inneholder både ammonium- og nitratforbindelser. Ulike nitrogenforbindelser vil kunne
virke toksisk for vannlevende organismer. Ved høyere pH verdier (>9) vil en større andel av
nitrogenforbindelsene foreligge som ammoniakk, NH3. Ammoniumionet er en svak syre, mens ammoniakk er
en svak base. Fordelingen mellom ammoniakk og ammonium, og dermed potensiell giftighet av et utslipp av
uomsatt sprengstoff styres i hovedsak av pH, temperatur og ionestyrke (salinitet) (Vikan, 2015). Figur 5 viser et
eksempel på fordeling mellom ammonium og ammoniakk som funksjon av temperatur og pH. Ved konstant pH
øker andel ammonium med økende temperatur. Ved økende pH øker også ammoniakkandelen
Permeabiliteten til fiskens gjeller og kropp varierer med temperaturen. Permeabiliteten til biologiske
membraner er rapportert å øke med en faktor mellom 2 og 3 for en temperaturøkning på 10°C. Økt temperatur
øker dermed ikke bare andel av uionisert ammoniakk i vann, men også ammoniakkens biologiske
tilgjengelighet (Vikan, 2015). Toksisiteten vil derfor være avhengig av pH og temperatur i vannet.
Figur 5: Andel vannløst ammoniakk som funksjon av temperatur og pH (Vikan 2015)
For vannlevende organismer er PNEC for ammoniakk satt til 0,4 μg/L. Albastar og Lloyd anbefaler å unngå
ammoniakk- konsentrasjoner over 25 μg/L.
Tabell 4: Klassegrenser for ammonium (NH4+NH3) og fri ammoniakk (NH3) (fra Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann).
Vanntyper Parameter Referanse verdi
Svært god/ God
God/ Moderat
Moderat/ Dårlig
Dårlig/ Svært dårlig
Alle Fri ammoniakk (NH3) (μg/L) 90 persentil 1 5 10 15 25
Alle
Total ammonium* (NH4+NH3) (μg/L) 90 persentil 10 30 60 100 160
* Gjelder kun ved pH >8 og temperatur >25°C. Ved lavere pH og temperatur er denne parameteren ikke relevant
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 10 / 17
6.3.4 Metaller
Innhold av ulike metaller i berggrunnen i området vil kunne gi et forhøyet metallinnhold i anleggsvannet.
Geologiske undersøkelser av Skarpsnoberget viser at man ikke kan forvente å påtreffe store soner med
svartskifer i det nye tunnelløpet. Det er liten grunn til å frykte at det skal skje omfattende utlekking av
tungmetaller (bly, sink, kobber og kadmium ect.) fra uforvitret svartskifer under tunelldrivingen. Tungmetall
utlekking, mest av jern (samt aluminium), er en følge av oksidasjon av sulfider som fører til syredannelse. Noen
enkelt metaller er imidlertid mer mobile enn andre når bergarter knuses ned og får stor spesifikk overfalte
(uten at det er lav pH i vannet). I områder hvor berggrunnen stedvis består av svartskifer vil det fra naturens
side være naturlig relativt høye konsentrasjoner av visse metaller i bekkevann som drenerer gjennom områder
med svartskifer. Dette vises også i analyseresultater av vann fra Steinsbekken (omtalt i kap. 7.1). Dersom det
påtreffes deponipliktig svartskifer under driving av nytt tunnelløp vil denne steinen kjøres til deponiet på Hovin.
Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil
konsentrasjonen av metaller kunne være i direkte korrelasjon til innholdet av suspendert stoff. Ved å redusere
utslippet av suspendert stoff til resipient vil man derfor begrense mengden metaller i avrenningen betydelig.
Krav satt til suspendert stoff vurderes som tilstrekkelig for å ivareta vannkvaliteten med hensyn på avrenning
av metaller.
6.3.5 Olje og andre organiske komponenter fra anleggsarbeid
Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler fra
anleggsmaskiner. Oljeforurensinger vil kunne gjøre skade på organismer i vann- og jordresipienter.
Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter, som eksempelvis PAH-forbindelser, som også kan spres videre
via anleggsvannet. Organiske forbindelser (med unntak av alifatiske hydrokarboner) vil i all hovedsak være
bundet til partikler.
Av visuell forurensing vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten, selv ved relativt lave
utslippskonsentrasjoner. I tillegg vil det knyttes risiko til effekter på biologiske verdier i nærheten av
utslippsstedet. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil også føre til reduksjon av konsentrasjoner av
organiske forurensinger som bindes til partiklene. Utslipp av olje vil ha effekter på organismer i vannmiljøet.
6.4 Vannmengder generert i anleggsfase
Vannmengdene som må håndteres i forbindelse med tunnelarbeidene består hovedsakelig av:
- Produksjonsvann fra boring og sprengning: ca. 7 m3 per time full effektiv drift per bom på boreriggen.
Det forventes bruk av borerigg med 3 bommer, noe som totalt vil gi ca.21 m3 vann i timen.
- Nedbør og vann som lekker inn i tunellen fra det omkringliggende berget (innlekkasje) og i forbindelse
med bolting samt spyling i.fm. sprøytebetong: ca. 2 m3 i timen.
Erfaringsmessig vil driving av nytt tunell løp, med én 3 boms borerigg, generere ca. 110 m3 vann.
Renseanlegget skal derfor dimensjoneres for en daglig vannmengde på ca. 150 m3 (inkluderer evt. vanninnsig
og usikkerhet i boreriggens vannforbruk) så lenge det er driving av nytt tunell løp. Kapasiteten på
renseanlegget bør være 25 m3/timen for å kunne håndtere de daglige pulsene med relativt store vann
mengder. Det er viktig å merke seg at vannmengdene vil bli generert i pulser gjennom dagen. Utkjøring av
masser fra stuff, og forberedelse av ny salve, vil ta lenger tid enn vannproduksjonsintervallet. Mengder
vannproduksjon fra tunellarbeider vil variere veldig mye, både fra time til time, og fra dag til dag. Når det er
gjennomslag i tunnelen vil mengden anleggsvann avta drastisk. Derfor vil perioden som kan generere en del
vann være på totalt ca. 2-3 måneder (antatt tid fra oppstart skyting til gjennomslag i nytt tunell løp), av de
planlagte 9 månedene med tunellbygging og rehabilitering.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 11 / 17
Veidekkes prosjekt E6 Arnkvern - Moelv har som mål å gjenbruke minimum 70% vann i forbindelse med
tunelldrivingen, noe som reduserer det daglige behovet for utslipp av renset anleggsvann til resipient betydelig.
7 MILJØRISIKOVURDERING
7.1 Resipient vurdering Steinsbekken – redegjøre for miljøtilstanden i området
Steinsbekken er en liten til middels stor bekk, og bredden varierer mellom 1-3 meter. Bekken renner i slakt
terreng i jordbrukslandskap, og det er sparsomt med gunstige gyte- og oppvekstforhold for laksefisk.
Steinsbekken tilhører nedbørsfelt 002. DD12 i REGINE, register over Norges nedbørsfelt (NVE, 2017).
Steinsbekken tilhører også vannforekomst 002-3433-R "Østlige tilløpsvassdrag Mjøsa (Tingnes - Brøttum)", og
er registrert som vanntype 19 (Små, moderat kalkrik, humøs) (Vann-nett.no). I Vann-nett er vannforekomsten
klassifisert til moderat økologisk tilstand, udefinert kjemisk tilstand. Klassifiseringen er basert på delvis
klassifiserbare data og angitt med lav pålitelighetsgrad. Det er registrert noe data for lokaliteten fra 2007-2011.
Figur 6: Kart over befart område i Steinsbekken med observerte vandringshindre (rød stjerne) og markering av prøvestasjoner hvor bunndyr og vannprøve ble tatt (markert med blå sirkel) (Sweco 2017)
Nedre del av Steinsbekken ble elfisket av Sweco i oktober 2017. Et areal på 103 m2 ble elfisket, og det ble fanget
4 ørret (540 mm, 165 mm, 165 mm og 145 mm) og en steinulke (90 mm). Antall fisk fanget er ikke nok til å gjøre
beregninger av fisketetthet.
Flere vanskelige fall i bekken antas å kunne være vandringshindre for fisk. Første vandringshinder synes å være
ca. 100 meter oppstrøms Mjøsa. Her der det flere fall som er vanskelige, om ikke umulig, å passere for fisk. Flere
bratte fall på 1-2 meter ved vekselvis stryk over fjellnabber og få til ingen kulper under skaper flere naturlige
barrierer. Dette understøttes av at det under prøvefiske ble fanget flere modne ørreter som synes å ha stoppet
opp i nedre del av Steinsbekken.
Videre har Steinsbekken ingen gode gyteområder. Mangel på 0+ ved elfiske synes å bekrefte at området
nedstrøms fossefallene ikke er egnet som gyteområde. Det ble ikke fanget gytefisk på oversiden av fallene.
Bekken er trolig sterkt påvirket av landbruksforurensning og av tilført finstoff. Kantvegetasjon er stort sett
intakt nedstrøms E6, men mangler tidvis oppover langs dyrket mark fram til Tandedammen og videre oppover.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 12 / 17
Figur 7: Bilde av Steinsbekken i oktober 2017. Tatt av Sweco under bunndyrprøvetaking (Sweco 2017)
Det ble tatt ut én vannprøve fra Steinsbekken ved prøverunden til Sweco 17.10.2017. Plassering av prøvestasjon er vist i figur 5. Analyseresultatene fra vannprøven er presentert i tabell 5.
For jern og total ammonium tilsvarer kvaliteten moderat tilstand, mens for total nitrogen tilsvarer tilstanden svært dårlig. Det er sannsynlig at de høye nitrogenkonsentrasjonene henger sammen med at bekken er jordbrukspåvirket.
Det er også relativt høye konsentrasjoner av kalsium, magnesium, natrium, barium, strontium og vanadium. Ingen av disse elementene har grenseverdier for tilstandsklassifisering. Naturlig forekommende svartskifer i berggrunnen i området kan være en årsak til dette.
Tabell 5: Analyseresultater fra vannprøve tatt i Steinsbekken 17.10.2017 av Sweco. Celler uten farge er enten under deteksjonsgrensen eller det mangler grenseverdier.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 13 / 17
7.2 Steinsodden naturreservat
Miljødirektoratets faktaark om Steinsodden naturreservat viser til at hovedformålet med fredningen av
Steinsodden i 1988 var å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter (geologi).
Det geologiske området Oslofeltet strekker seg fra Langesundhalvøya i sør til Mjøsdistriktet i nord. Store deler
av dette området er dekket av vulkanske bergarter dannet i permtiden for ca. 280 millioner år siden. Mellom
disse vulkanske avsetningene finnes det fossilførende avsetninger fra kambrium, ordovicium og silur. Disse ble
dannet for 570-400 millioner år siden. I kambrosilurtiden lå Norge litt sør for ekvator, og det nåværende
Skandinavia var dekket av et stort, grunt hav. Havområdene hadde et rikt dyreliv i hele denne perioden, og
rester av planter og dyr ble avsatt på havbunnen sammen med andre sedimenter i tykke ansamlinger.
Partikkelmaterialet ble langsomt kittet sammen og deretter herdet til stein. Mulighetene til å studere fossiler
og fossilførende bergarter er svært gode i Oslofeltet. Sedimentene, spesielt de fossilførende lagene, er blottlagt
mange steder langs fjord- og innsjøstrekninger og langs veg- og jernbaneskjæringer. Lagene er ofte en veksling
mellom lys/grå/mørk kalkstein og grå/svart skifer. De geologiske verneinteressene på Steinsodden er knyttet til
strandområdene der disse grenser inn til skog og beitemark. Blotningene sees best ved lav vannstand i Mjøsa.
Lokaliteten viser den såkalte Ringsakerinversjonen. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble lagene så
sterkt sammenpresset at de har blitt snudd på hodet slik at yngre lag ligger under eldre. På Steinsodden finnes
en nesten komplett lagrekke fra kambrium og underordovicium. Slike sammenhengende profiler er sjeldne i
Oslofeltet. Spesielt godt blottet er Ortocerkalken som viser den karakteristiske småknollete utviklingen som er
spesiell for de nordre distriktene. Lokaliteten har stor forskningsverdi.
I tillegg til de geologiske verneinteressene som er knyttet til Steinsodden har området også andre viktige
naturfaglige kvaliteter. Vegetasjonen på land viser stor variasjon. Det finnes kalkkrevende vegetasjon på berg
og stein, nærmest alpin vegetasjon på vindutsatte steder og rik lågurtgranskog omkring Steinsborgen.
Gruntvannsområdene innenfor reservatet er viktige næringssøk- og rasteområder for trekkende våtmarksfugl.
Området inneholder også verdifulle kulturminner, "Mjøskastellet" på Steinsholmen og en helleristning inne på
land.
7.3 Utslipp av renset anleggsvann i anleggsfase
7.3.1 Fortynning i resipient
Vannføringen er av NIVA rapport «Overvåking av vassdrag i Ringsaker. Undersøkelser av bekker og elver i
2011» fra 2012 beskrevet som lav i vinterhalvåret, og tidvis stor i sommerhalvåret.
På bakgrunn av dette vil renset anleggsvann fortynnes noe da det kommer ut Steinsbekken. Det er ca. 1200
meter fra planlagt utslippspunkt i Steinsbekken før den munner ut i Steinsodden. Med utgangspunkt i at en lav
vannføring tilsvarer ca. 50 liter/sekund, og planlagt utslipp skal begrenses til gjennomsnittlig 10 liter/sekund
gjennom døgnet, gir dette en betydelig fortynning av det rensede anleggsvannet og god innblanding i
vannmassene før det når de grunne områdene i Steinodden.
7.3.2 Utslippsgrenser
Det foreslås følgende krav til renset anleggsvann i driftsfase som skal slippes til Steinsbekken:
• Suspendert stoff: 200 mg/L basert på ukeblandprøver
• Olje: 5 mg/L
• pH: mellom 5 og 9
Kravene er satt ut fra følgende momenter:
- Utslippet skjer til en ferskvannsresipient som er fisketom de første 1100 meterne fra planlagt
utslippspunkt pga. store vandringshinder
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 14 / 17
- Det er ca. 1200 meter fra utslipp i elv til vannet munner ut i de grunne områdene i Steinsodden
naturreservat, noe som vil gi veldig god innblanding i vannmassene før det ender i Mjøsa
- Utslippet av vann i anleggsfase vil skje i en svært begrenset periode
8 RENSING AV ANLEGGSVANN
I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et midlertidig renseanlegg som holder tilbake suspendert stoff og
olje, med mulighet for pH nøytralisering ved behov. Renseanlegget dimensjoneres for å kunne ta unna topper
med produksjonsvann som tilsvarer ca. 25 m3/timen.
Veidekke har god erfaring med bruk av CO2 gass som tilsettes anleggsvannet for justering av pH. Gassen er mer
HMS vennlig enn bruk av syre, ettersom arbeidere som jobber med oppfølging av anlegget ikke utsettes for
fare med hensyn til giftige gasser og etseskader ved håndtering av syrekontainere. I tillegg vil ikke pH justering
ved bruk av CO2 gi muligheter for alt for lav pH i utløpsvannet, slik som det kan bli dersom det mot formodning
skulle skje en feil på anlegget som gir en overdosering av syre (SVV rapport, 2013).
I tillegg bidrar gassen til at det dannes kalk-avleiringer i vannet som øker sedimentasjonshastigheten på
partiklene ut av vannfasen. Et aspekt som er lite undersøkt er mangel på oksygen i vannet når det pH justeres
med CO2-gass. Siden CO2-gassen tilsettes under trykk, vil man ved å la vannet «lufte seg» ved å ha noen timer
oppholdstid etter pH justeringen, kunne vente at noe av overflødig CO2-gass forlater vannmassene før vannet
slippes til resipient. Videre vil oksygen bli tilført i bekkevannet på sin vei mot Mjøsa.
Dersom det skal brukes sprøytebetong med plastarmering i forbindelse med tunellarbeidene, skal
renseanlegget ha et grovfilter som holder tilbake plastfibrene i renseløsningen, slik at det sikres at dette ikke
slippes til resipient.
Renseanlegget følges opp med inspeksjon minimum to ganger daglig de dagene det er anleggsdrift. Den daglige
kontrollen og driften av anlegget utføres av personell fra Veidekke. Eventuelle avvik vil bli fanget opp i den
daglige sjekken, i tillegg til at anlegget utstyres med alarm. Håndholdte instrumenter for sjekk av pH og
turbiditet skal være tilgjengelig på anlegget for stikkprøve kontroll.
Renseanlegget vil også bli utstyret med kontinuerlig logging av pH og turbiditet.
9 FORSLAG TIL MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP TIL DET YTRE MILJØ
9.1 Prøvetaking av renset anleggsvann
Det skal tas ukentlige blandprøver av vannet som slippes ut av renseanlegget. Ukeblandprøvene skal analyseres
for pH, suspendert stoff, olje (C12-C35) og nitrogenforbindelser.
De første tre ukeblandprøvene skal sendes med ekspress over natt til ALS Laboratory Group og hasteanalyse
skal bestilles. Dersom det ikke foreligger overskridelse av fastsatte grenseverdier i minimum tre uker på rad,
kan man sende fremtidige ukeblandprøver til analyse på standard analysetid. Vannprøvene skal tas av renset
anleggsvann før utløp til Steinsbekken.
Viser vannprøvene at målte parametere overskrider fastsatte grenseverdier, skal det gjøres en ny vurdering av
dimensjonering av renseanlegget eller andre avbøtende tiltak som for eksempel øke antall
sedimentasjonsbasseng, bruke fellingskjemikalier, eller legge til en filterløsning.
De dagene det er anleggsdrift skal det gjøres daglig visuell kontroll av utslippet, for å følge med på blakking
eller andre uønskede effekter.
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 15 / 17
9.2 Prøvetaking av resipient
Det skal tas månedlige stikkprøver av resipienten i punkt 2A (oppstrøms utslippspunktet) og punkt 2B (ved
utløpet til Mjøsa) som vist i figur 8.
Figur 8: Oversiktskart over planlagte punkt for månedlig prøvetaking i perioden det slippes ut vann til Steinsbekken
De månedlige stikkprøvene skal analyseres for pH, olje (THC), turbiditet, konduktivitet, suspendert stoff,
nitrogenforbindelser og metaller. Metallanalysen skal utføres på filtrerte prøver for metaller listet i
analysepakke V-3A hos ALS Laboratory Group (dvs. Al, As, Ba, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, Hg, K, Mg, Mn, Mo, Na, Ni,
Pb, Zn, V)
10 REFERANSER
Direktoratsgruppa Vanndirektivet (2009) Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann
Hauken, Marit (2017) Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2015. Nibio
rapport Vol:3, Nr:44
Multiconsult (2010) Skarpsnotunnelen. Tunnelinspeksjon. Oppdrag-/Rapportnr: 118946-0 / RIG 02
Miljødirektoratet (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, veileder TA-1467 1997
NIVA (2011) Kartlegging av elver og bekker i Ringsaker kommune
Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (2009) Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg - teknisk
rapport 09
2A
2B
Utslippspunkt
Utslippssøknad Veidekke Entreprenør AS 16 / 17
Statens Vegvesen (2013) pH-regulering av tunelldrivevann med CO2-gass – Prinsipp og eksempler.
Rapportnummer 244
Sweco (2017) E6 Arnkvern – Moelv Kartlegging av førtilstand i bekker og dammer (Rapport UTKAST per
27.02.2018)
Vikan, Hedda (2015) Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann - Giftvirkninger i resipient
og renseløsninger, Statens vegvesen artikkel