1
NORGES TEKNISK‐ NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PRODUKSJONS‐OG KVALITETSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Første Amanuensis Erlend Alfnes Tlf: 98 29 11 45
EKSAMEN I EMNE TPK 4165, ERP OG PLM SYSTEMER ERP and PLM systems
Onsdag 15. desember 2010
Tid: kl 09.00‐13.00 Hjelpemidler: D – Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt, unntatt engelsk‐norsk/norsk‐engelsk/engelsk‐engelsk ordbok og enkel kalkulator. Eksamen inneholder fire hovedgrupper med varierende antall oppgaver. Ved bedømming vil enkeltoppgavene vektes i henhold til det oppgitte vekttall (%). Multiple‐choice svar angis direkte på oppgavearket. Tekstlige svar føres på egne ark, og kan gis på norsk eller engelsk. Sensurfrist: 5/1, 2010
2
Terminologi Balanseregnskap: Balance sheet Bestillingsstørrelse: Lot size, order size Delmontasje: Subassembly Eksponentiell glatting: Exponential smoothing Endringsledelse: Change management Etterfylle: Replenish Forsyningskjede: Supply Chain Generisk Produkt Struktur: Generic Product Structure (GPS) Glidende gjennomsnitt: Moving Average Hovedplanlegging: Master Production Scheduling (MPS) Inngående lager: Opening Inventory Innkjøpspris: Purchase cost Jobbsenter: Work center Lagerholdskostnad: Carrying cost Lagerregisterfil: Inventory record file Lagerstyring: Inventory management Levering: Shipping Markedsplan: Marketing plan Omstillingstiden: Set up time Periodisk seriestørrelse: Period‐Order Quantity (POQ) Planleggingsenhet: Planning item Planlagte mottak: Scheduled receipts Planleggings‐ og styringssystemer: Manufacturing Planning and Control (MPC) systems Prestasjonsmål: Metric Produkttre: Product three Produksjonsplan: Production Plan Produksjonsstrategi: Manufacturing Strategy Prognostisering: Forecasting Salgs‐ og produksjonsplanlegging: Sales and Operations Planning (SOP) Sesongvariasjoner: Seasonality Sikkerhetslager: Safety stock Shopfloor styring: Production Activity Control (PAC) Strategisk foretningsplan: Strategic Business Plan Syklustid: Cycle time/run time Utgående lager: Ending inventory Vare: Item Økonomisk seriestørrelse: Economic Order Quantity (EOQ)
3
Casebeskrivelse BHN (Beste Hyller Norge)
BHN er en ledende norsk produsent av bokhyller. Produksjons‐ og administrativt senter for bedriften er lokalisert i Sykkylven kommune, som fra tidligere av har vært sentrum for norsk møbelindustri. Forretningsideen til BHN er å tilby produktkombinasjoner som i pris og design henvender seg til et bredt publikum. I 2009 var total omsetning 110 500 bokhyller til en verdi av 100 millioner NOK.
BHN har i den siste tiden opplevd en klar vekst i omsetning og markedsandeler siden år 2000. I den forbindelse bestemt styret å vurdere endringer i hvordan man organiserer og gjennomfører salgsprosessen, produksjon, innkjøp, og hovedplanlegging. Dette er en av grunnene til at styret er ute etter å optimalisere prosesser gjennom en ny ERP løsning før organisasjonen er ”vokst til”
Den første kartleggingen av nåsituasjon har resultert i følgende beskrivelse:
Marked og produkter
BHN produserer bokhyller for det norske forbrukermarkedet. Produkter blir solgt til sluttbrukere gjennom møbelforhandlerkjeder som Bohus, Living, Fagmøbler og Møbelringen. Det er dermed disse kjedene som er BHN sine direkte kunder. BHN opplever at kunder i økende grad stiller krav om at produksjonsbedriften skal levere varierte og kundespesifikke løsninger, til leveringsbetingelser og priser som samsvarer med masseproduserte standardprodukter.
I dag har BHN ikke gode nok rutiner/systemer til å finne/sortere hvilke produkter som er blitt solgt til hvilke kunder. Hvert produkt blir lagt inn som et nytt produkt inn i logistikksystemet. Dette betyr at man ikke har noen historikk om et produkt har blitt laget tidligere og elementer kan gjenbrukes.
For å prøve å tilfredsstille kundekrav produserer BHN mange forskjellige varianter av bokhyller. Variantene oppstår ut fra at ulike deler kan kombineres og settes sammen på ulike måter(høyde, farge, mønster på bakvegg, dør).
BHN produserer bokhyller i tre forskjellige høyder: lav, middels høy og høy. De ulike høydene har da ulikt antall hyller: 3, 5 eller 6, som vist på bilde. Hylleplater, topp‐plate og bunnplate har samme mål uavhengig av høyde. Kunden kan også velge mellom 8 forskjellige farger på bokhyllene: beige, blå, hvit, lysebrun, mørkebrun, rød, svart og sølv. Dersom kunden ikke ønsker ensfargede bokhyller, kan man få trykket på mønster på bakveggen. BHN kan trykke på 6 forskjellige mønstre. Den mønstrede bakveggen kan da kombineres med de andre ensfargede bokhylleplatene. Det er ikke mulig å få ulike farger på de andre ulike platene på en og samme bokhylle – disse må ha samme farge for hver bokhylle.
BOM for en bokhylle
4
Navn Stykk pr. enhet Enhet Kilde Ledetid Kostpris pr. enhet (NOK)
Bunnplate 1 Stk Produsert neglisjerbar Utregnes
Sidevegger 2 Stk Produsert 1 uke Utregnes
Bakvegg 1 Stk Produsert neglisjerbar Utregnes
Topplate 1 Stk Produsert neglisjerbar Utregnes
Hylleplater 3,5 eller 6 Stk Produsert 1 uke Utregnes
Glassdører 2 Stk Innkjøpt 1 måned 80
Salgprosessen Hver 2. uke sender møbelforhandlerkjedene ordre til ordrekontoret via telefon eller fax og tastes inn i dagens system av salgsansvarlig. Alltid blir nye produkter satt sammen av komponenter av standard produkter eller andre komponenter som har blitt laget tidligere. Ved bedre systematisering av disse prosessene mener vi at dette kan komme opp i gjenbruk av tidligere komponenter mer effektivt. BHN ønsker at nytt system kan håndtere varianter i systemet. Salgsansvarlig sjekker lagerstatus av komponenter i eksisterende system og bekrefter leveringsdato etter egen ledetidstabell i Excel ark. Pris og eventuelle rabatter kommer automatisk opp på ordelinen. Ordrebekreftelse sendes pr faks. Produksjonsordre skrives ut og legges i ut kurven til produksjonssjef etter at ordren er blitt bekreftet på de ordrene som må produseres. Kjedene krever at bestilte produkter skal sendes fra BHN innen 1 uke etter ordreutsendelse. Til tross for god produktkvalitet opplever BHN utfordringer på grunn av leveringsevne og leveringspresisjon. BHN ønsker at nytt system skal redusere gjenomløpstiden. BHN klarer kun å innfri dette kravet for 2/3 av ordrene, noe som har hatt en negativ virkning for kundetilfredsheten.
Produksjon Produksjonsordre kommer fra to kilder. Det første er generert fra salg å montere komponenter for å anlegge final produktet. Det andre er generert fra ”periodic review” av komponenter på lager. Hver 2. uke kjører salgskontoret en jobb i eksisterende system for å skrive ut produksjonsordre fra ”periodic review” på ferdigvarer. Disse blir lagt i ut kurven til produksjonssjef sammen med ordene fra salgsordrene. Produksjonssjef kommer for å hente nye ordre den samme dagen.
Ordrene planlegges deretter av produksjonssjef som igangsetter produksjonen for å kunne innfri leveringstid. Produksjonssjef bruker i dag et manuelt planleggingssystem. Produksjonen hos BHN har i dag følgende arbeidsstasjoner: kutting, polering, maling/trykking, montering og pakking. BHN produserer til ferdigvarelager. På grunn av lenge omstillingstiden, sidevegger er produsert med 500 seriestørrelsen. Produksjonsarbeiderne skriver brukt tid, materialer og produsert antall på produksjonsordren som også virker som følgekort. Dette blir rapportert inn i systemet av sekretær som får tilsendt ferdige ordrer 2 ganger i måned. Sekretær skriver da ut følgeseddel på ordrene som er ferdig som blir sendt til lagerpersonell som setter disse på de fysiske forsendelsene.
5
BHN har hatt store utfordringer med å innfri leveringstid på grunn av gjennomsløpstiden i produksjonen og ønsker forslag for hvordan bedre produksjonsprosessen og produksjonsplanleggingen.
Innkjøp
Alle innkjøp foretas basert på utarbeidede prognoser og materialbehov. Innkjøpsjef legger inn innkjøpsordre etter lister generert av lagernivå i dagens system, samt rekvisisjoner fra produksjon. Ferdigproduserte glassdører kjøpes inn fire ganger i året fra en leverandør i Polen. Ordre på glassdører er generet fra min/max lager og blir utsendt i starten av den første måneden i hvert kvartal og leveringstiden er 1 måned. Glassdører legges på mellomlageret før monteringsavdelingen.
Innkjøpsmodulen må ha en forespørselfunksjon slik at vi enkelt kan forespørre flere leverandører om en leveranse. Vi må enkelt kunne akseptere hele eller deler av en forespørsel og gjør dette om til en bestilling.
Prognoseavvik i forhold til den reelle og varierende etterspørselen har ført til to store problemer for BHN. Det ene problemet er at enkelte varianter hopes opp i ferdigvarelageret på grunn av manglende etterspørsel. Dette medfører store kostnader relatert til ukurans, kapitalbinding og lagerkapasitet. Det andre problemet er at økt etterspørsel etter enkelte andre varianter medfører at BHN går tom for disse variantene på ferdigvarelageret. Gjennomsnittlig er verdien av ferdigvarelageret på 10 million NOK, verdien av varer i arbeid (inkludert mellomlager) på 5 million NOK og verdien av råvarelageret 5 mill NOK. Verdien av pakkelageret er neglisjerbar.
Hovedplanlegging
BHN har et potensial innen hovedplanlegging. Per i dag styres lageret i høy grad gjennom ”periodic review” prinsippet. Prognoser er til en viss grad i bruk innen innkjøp, men disse prognosene oppdateres manuelt hver andre måned og er ikke systemessig koblet mot lagerstatus og inngående‐ og utgående beholding.
Nytt system bes komme med forslag for rutiner innen dette.
1. System Utvikling Du er en konsulent i et team fra Socrates ERP Consultancy firma. Du har spesielt ansvar for salgs‐, produksjons‐, og innkjøpsprosesser. Du skal gjøre følgende oppgaver for bedriften.
1) Begrunn hvorfor kunden bør bytte system? (4%)
å få samlet mer informasjon
større kvalitet i uthenting av data
følge informasjon gjennom systemet
kostnadsoppfølgning, etterkalkyler og prissetting
standardisering og legoklossprinsipp
redusere gjenomløpstiden i verdikjeden
Integrasjon/kommunikasjon
6
2) Salgsprosessen: (7%)
I) Hva er dagens løsning og utfordringer? II) Hva foreslår du som en løsning med nytt system for denne prosessen? Gi funksjonell beskrivelse. III) Hva er forbedringer med nytt system?
Oppsummering av dagens salgsprosess 1. Ordre kommer inn via telefon eller faks 2. Salgsansvarlig tastes inn i dagens system 3. Satt sammen av komponenter 4. Salgsansvarlig sjekker lagerstatus av komponenter 5. Bekrefte leveringsdato 6. Pris og automatisk rabatter kommer automatisk opp på ordrelinen 7. Ordrebekreftelse sendes via faks 8. Skrive produksjonsordre og legge i ut kurven til produksjonssjef
Utfordringer 1. Ordre kommer inn via tlf. eller faks og legges inn i systemet 2. Salgsansvarlig sjekker lagerstatus 3. Ledetid sjekkes i ledetidstabell i Excel ark 4. Ordrebekreftelse sendes ut via faks 5. Skrive produksjonsordre og legge i ut kurven til produksjonssjef
Løsningsbeskrivelse 1. Legge i orden i AX 2. Konfigurering av produktet (BOM/rute lages) 3. Salgsansvarlig sjekker lagerstatus av komponenter i ”Inventory Management” modul i
AX 4. Ledetidberegning ”Inventory Management” modul i AX 5. Stykkelisteberegning og pris (Prissimulering er tilpasning) 6. Ordrebekreftelse sendes ut i AX 7. Frislipp produksjonsordre i AX
Viktigste forbedringer og forslag til ytterligere forbedringer: 1. Konfigurering vil kunne hjelpe å håndtere varienter 2. Stykklisteberegning kalkulerer pris automatisk 3. Produksjonsordre automatisk uten utskrift
3) Produksjonsprosessen: (7%)
I) Hva er dagens løsning og utfordringer? II) Hva foreslår du som en løsning med nytt system for denne prosessen? Gi funksjonell beskrivelse. III) Hva er forbedringer med nytt system?
Oppsummering av produksjonsprosessen 1. Hver 2. uke enten fra ”periodic review” av komponenter eller fra salgsordre
7
2. Produksjonssjef kommer for å hente ordne på samme dagen 3. Ordrene planlegges av produksjonssjef i et manuelt planleggingssystem. 4. Operasjoner; utting, polering, maling/trykking, montering og pakking. 5. Komponenter produseres til ferdigvarelager 6. Produksjonsarbeidere skrives på følgekort 7. Produksjonsordre sendes til sekretær to ganger i uken som skriver ut følgekort på
forsendelse.
Utfordringer 1. Produksjonssjef kommer for å hente ordne 2. Manuelt planleggingssystem 3. Skrive ut følgeseddel
Løsningsbeskrivelse 1. Kjøre hovedplanlegging, frislipp av ordre + direkteordrer kommer inn som prod. ordre 2. Planlegge prod. grov og/eller finplanlegging (fra ferdigtidspunkt) 3. Vise resursplanlegging 4. Start frislipp 5. Rapportering av plukk og operasjoner 6. Følgeseddel i produksjon
Viktigste forbedringer og forslag til ytterligere forbedringer 1. Bruke prognoser, sikkerhetslager på standardiserte komponenter 2. Bruke hovedplanlegging/direkte fra S.O. ikke utskrifter (integrert system) 3. Datafangst vil øke gjennomløp tiden effektiviteten betraktelig 4. Følgeseddel bør kunne skrives ut ved pakking / utlevering
4) Innkjøpsprosessen: (7%)
I) Hva er dagens løsning og utfordringer? II) Hva foreslår du som en løsning med nytt system for denne prosessen? Gi funksjonell beskrivelse. III) Hva er forbedringer med nytt system?
Oppsummering av innkjøpsprosessen 1. Hver måned sjekkes lager på ferdig produserte glas dører fra polen og man bestiller
opp til maks 2. Innkjøpssjef mottar andre innkjøpsbehov basert på lister og rekvisisjoner 3. Bestillinger tastes inn i systemet. 4. Innkjøps ordre skrives ut og fakses til leverandørene 5. Leverandørene mailer inn bekreftelse på leveringsdato og antall på e-mail 6. Når varene ankommer lageret blir disse først rampen 7. Når varene blir lagt på lager blir ordren i systemet oppdatert til mottatt.
Ufordringer 1. Måten innkjøpsbehov skapes på generer manko og ukurans på lager, i sær på
glassdører
8
2. At man taster inn både lister for innkjøpsbehov og så ordre skaper unødig administrasjon
3. Ønske om å overføre ordre elektronisk til leverandør 4. Man ser ikke i systemet at varene har ankommet rampen, men ikke lagt på lageret
ennå.
Løsningsbeskrivelse (100%) 1. Innkjøpsforslag genereres automatisk via hovedplanlegging i AX. Enten via
min/maks-, behov-, eller periodestyring. 2. For glassdørene bør man vurdere prognoser og behovsstyring. Innkjøpsordre lages
automatisk ved at man frislipper ordreforslag 3. Innkjøpsordre skrives ut til e-mail som sendes direkte til leverandørene for forespørsel
(kan bruke EDI meldinger eller leverandørportal også – men dette er ikke 100 % standard).
4. Leverandører bekrefter som i dag og legger bekreftet leveringsdato i riktig felt og ev. endrer antall på innkjøpslinjen.
5. Når varer ankommer lager posteres tilgangsliste 6. Når varer lager legges, posteres pakkseddel.
Viktigste forbedringer og forslag til ytterligere forbedringer: 1. Automatisk generering av innkjøpsforslag 2. Fra min/max til prognose/behov på glassdører 3. Automatisk generering av innkjøpsordre fra forslag 4. Ordre til leverandør går via automatisk generert e-mail 5. Man ser hva som er ankommet rampe, men ikke lagt på lager v.h.a. tilgangslista. 6. Registrering av flere leverandører og forespørre flere leverandører om en leveranse
2. Materialadministrasjon 1) Som er skrevet på casen, bedriften bruker POR metoden å bestemme antall av komponenter å produsere. Prognoser viser at etterspørselen til hylleplater er 500 enhet pr uke med standardavvik av 40 enheter. Bedriften ønsker å ha 96 % servicenivå. Hvis det er 400 hylleplater står i lager, hvor mye hylleplater må ordnes fra produksjon denne uka? (5%)
T = D(R+L) + SS = 500(2+1) + 40*1,75 = 1570 enheter O = T – I = 1570 – 400 = 1170 2. Bedriften har lyst til å planlegge produksjon av sidevegger ved MRP metoden. Prognoser av ukentlig etterspørselen til alle typer av bokhyller er i tabellen nedenfor. I denne uke (Uke 0) 600 sidevegger står i lager. Lag hovedplanlegging for bokhyller og MRP for sidevegger. (10%)
Week 0 1 2 3 4 5 6 7 8
Gross requirement (bokhyller) 100 1500 1620 1240 1450 1350 1400
Scheduled receipt
Projected available
9
Net requirement
Gross requirement
(sidevegger)
Scheduled receipt
Projected available
Net requirement
Planned Order Receipt
Planned Order Release
Week 0 1 2 3 4 5 6 7 8
Gross requirement 100 1500 1620 1240 1450 1350 1400
Scheduled receipt
Projected available
Net requirement 1500 1620 1240 1450 1350 1400
Gross requirement (sidevegger)
3000 3240 2480 2900 2700 2800
Scheduled receipt
Projected available 600 600 100 360 380 480 280 480
Net requirement 2400 3140 2120 2520 2220 2520
Planned Order Receipt 2500 3500 2500 3000 2500 3000
Planned Order Release 2500 3500 2500 3000 2500 3000
3. Hva er lageromsetningen i 2009? (5%)
Inventory turns = (average cost of goods sold) / (average inventory in monetary units) = 100 million NOK / (15+5+5) million NOK = 5 4. Prognoser til glas døra etterspørsel viser at bedriften krever 125000 glas døra i et år. Når bedriften plasserer en order til leverandøren, koster det 400 NOK. Kostnad av lagerbeholdning av en glas døra er 20 % av en enhetskostnad.
I) Hva er order størrelse (order size) av glas døra i henhold til ordnepolicy i nåsituasjonen. (3%) II) Hvis bedriften bestemmer å bruke EOQ metoden, hva blir order size av glas døra da? Hvilken policy er mer kostnadseffektiv? (6%) III) Hvis leverandøren tilbyr 2,5 % rabatt for order over 5000 glas døra, blir det fornuftig å ordne større enn 5000?(6%)
Current policy: Order size: 125000/4 = 31250 Inventory holding cost: Q/2*i*c = (31250/2)*80*0,2 = 250000 Order cost: D/Q*S = 4*400 = 1600 Total cost = 251600 EOQ policy:
Order size: EOQ = Q = 2500
Inventory holding cost = 1250*80*0,2 = 20000 Order cost = (125000/2500)*400 = 20000 Total cost = 40000 EOQ based inventory policy is much more cost efficient.
10
Discount: Total cost = Purchase cost + Inv. holding cost +Order cost Total cost (EOQ) = 2500*80 + 20000 + 20000 = 240000 Total cost (Discount) = 2500*78 + 2500*78*0,2 + (125000/5000)*400 = 244000 Nei, det er ikke fornuftig!
3. Multiple Choice Spørsmål 1. Hvis du har vært produksjonslederen til BHN, hvilken produksjonsstrategi skulle du ha valgt? (1%)
a) Engineer‐to‐order
b) Make‐to‐order
c) Assemble‐to‐order
d) Make‐to‐stock
e) Ingen av de over
Answer: c 2. Hva er et prestasjonsmål (metrics)? (1%)
a) En variabel for å måle kvantitet
b) En variabel for å måle kvalitet
c) En variabel for å måle effektivitet
d) a, and b
e) a, b and c
f) b and c
Answer: e 3. I hvilken orden, fra lavt detaljnivå og lang planleggingshorisont, til høyt detaljnivå og kort planleggingshorisont, rangerer du følgende: (1%)
I. PAC (production activity control)
II. MPS (Master production schedule)
III. SBP (strategic business plan)
IV. MRP (Material requirement plan)
V. Production plan
a) III, V, II, IV, I
b) I,II,III,IV,V
c) V,II,I,IV,III
d) II, IV, I, III, V
Answer: a 4. En bedrift ønsker å utvikle en ”level production plan” for en familie av produkter. Inngående lager er 250 enheter og en økning til 350 er forventet i slutten av planen. Etterspørselen til hver periode er gitt nedenfor. Beregn total produksjon for hver måned og gjennomsnittlig produksjon for hver dag og planlagt utgående lager for hver måned. (3%)
11
Måned Mai Jun Jul Aug Total
Arbeidsdager 15 20 20 15 60
Etterspørsel 100 90 130 140 460
Planlagt produksjon 120 160 160 120
Planlagt lager 250 350
Average production pr. Day: (460 – 250 + 350)/70 = 560/70 = 8 5. Hvilken av formlene nedenfor er brukt for å beregne PAB (Projected Available Balance) for perioder etter “demand time fence”? (1%)
a) PAB = (prior period PAM or on‐hand balance) + (MPS) –(customer orders)
b) PAB = (prior period PAB or on‐hand balance) + (MPS) +(customer orders)
c) PAB = (prior period PAB or on‐hand balance) + (MPS)+(customer orders)
d) PAB = (prior period PAB) + (MPS) – (greater of customer order or forecast)
e) PAB = (prior period PAB) + (MPS) + (greater of customer order or forecast)
Answer: d 6. Fullfør følgende tabell. “Demand time fence” er 2 uker og bestillingsstørrelsen er 100. (2%)
Periode 1 2 3 4 5 6
Kundeordre 50 120 100 80 100 90
PAB 200 150 30 30 50 50 60
MPS 100 100 100 100
PAB = Projected Available Balance MPS = Master Production Schedule
7. Gitt følgende tabell, beregn ATP (Available to Promise). Inngående lager (on hand inventory) er 50 enheter. (2%)
Week 1 2 3 4 5
Customer orders 20 20 15 30 10
MPS receipts 50
ATP
a. ATP i uke 1 er 10 b. ATP i uke 1 er 30 c. ATP i uke 1 er 5 d. ATP i uke 2 er 10 e. ATP i uke 3 er 35
8. Hvilke av følgende er input til lagerregisterfilen i et MRP system? (2%)
I. Antall (Quantities)
II. Antall tilgjengelige varer (
III. Ledetid
IV. Sikkerhetslager
V. Antall allokerte varer
12
VI. Antall varer som er tilgjengelige senere
VII. Skrap
a) I, III, IV, VII b) I, II, III, IV c) I, II, III, IV, V, VI d) I, II, III, IV, V, VI, VII
(1p)9. Hvilket av følgende utsagn er riktig?
a) “Resource plan” er en kortsiktig plan, og er koblet til ”production plan”
b) “Capacity control” er en kortsiktig plan og er koblet til “material requirements plan”
c) ”Rough‐cut capacity plan” er en plan med medium horisont, og er koblet til “master
production schedule”
d) “Capacity requirements plan” er en kortsiktig plan og koblet til production activity
control
Answer: c (1p)10. Et jobbsenter består av 2 maskiner som jobber 8 timer pr. dag og 5 dager pr. uke. Historisk har utnyttelsesgraden vært 80% og effektiviteten 90%. Beregn effektiv kapasitet (avrund svaret til nærmeste alternativ):
a) 80
b) 40
c) 30
d) 50
e) 58
Answer: 2*(8*5)*80%*90% = 57.6 hours == 58 hours. E (1p)11. 100 enheter av part A skal bli produsert på et jobbsenter. Omstillingstiden er 2 timer og syklustiden per enhet er 10 minutter. Total standardtiden skal være:
a) 2 timer 10 min
b) 3 timer 40 min
c) 10 min
d) 1000 min
e) 1120 min
Answer: e
13
(1p)12. If the sum of the absolute deviations of demands was 500 for 10 periods, MAD (Mean Average Deviation) would be
f) 10
g) 500
h) 50
i) 0,02
j) none of the above
(2p)13. I prognostisering er det fire hovedtyper etterspørsel (demand patterns). List dem nedenfor.
Trend
Seasonality
Random variation
Cycles
(2p)14. Den eksisterende prognosen var 200 enheter og salget i siste måned var 225. Hvis α (alpha) er 0.2, beregn etterspørselen for neste måned.
a) 200
b) 225
c) 212.5
d) 205
e) 210
Answer: new forecast = (α)*(latest demand) + (1‐ α)*(previous forecast) 0.2*225 + 0.8*200 = 205, d (1p)15. Hvilke av følgende er det beste utsagnet om lagerstyring?
a) Lager og produksjon kan styres separat
b) Lager er ikke viktig for produksjonsplanlegging
c) Lager er vanligvis ubetydelig i balanseregnskapet
d) Alle over er sanne
e) Ingen over er sanne
Answer: e (1p)16. Hvilket av følgende utsagn er ikke riktig?
a) Årlige bestillingskostnader avhenger av antall bestillinger per år
14
b) Årlige bestillingskostnader kan bli redusert ved å bestille mindre hver gang
c) Årlige lagerkostnader kan bli redusert ved å bestille mindre hver gang
d) Årlige bestillingskostnader kan bli redusert ved å bestille mye hver gang
Answer: b (1p)17. Hvilken av følgende antagelser er economic order quantity (EOQ) modellen ikke basert på?
a) Etterspørselen er relativt konstant og kjent
b) Lagerpåfylling skjer med en gang
c) Bestillingskostnader og lagerkostnader er konstante og kjente
d) Lagerpåfylling skjer ved behov
e) Artikler (items) er produsert eller innkjøpt i serier (batches) og ikke kontinuerlig
Answer: d (1p)18. Hvis bestillingsstørrelsen øker vil årlig lagerkostnad:
a) Minke
b) Øke
c) Ikke endres
d) Kan ikke bestemmes
Answer: b (2p)19. Hvilken av følgende systemer er brukt for å bestemme når ordrepunktet er nådd? I. To‐kasse (two‐bin) system
II. Kontinuerlig lagerregistersystem (Perpetual inventory record)
III. Periodisk bestillingssystem (Periodic inventory system)
IV. Sikkerhetslager system (Safety stock system)
a. Alle brukes for å bestemme når ordnepunktet er nådd
b. 1 og 2 er brukt
c. 1,2, og 3 er brukt
d. 1 og 3 er brukt
e. 2 og 3 er brukt
Answer: b (3p) 20. Klassifiser følgende i A, B, og C deler. Sorter på kategori.
15
Part number Annual unit usage Unit cost $
1 5000 180
2 100000 1
3 24000 10
4 2500 150
5 6000 130
6 10000 10
Part number
annual unit usage Unit cost $
Annual $ usage % $ usage % of units Type
total
Answer:
Part number
annual unit usage Unit cost $
Annual $ usage % $ usage % of units Type
1 5000 180 900000 36% 3% A
5 6000 130 780000 31% 4% A
4 2500 150 375000 15% 2% A
3 24000 10 240000 10% 16% B
6 10000 10 100000 4% 7% B
2 100000 1 100000 4% 68% C
147500 2495000 4. Teamcenter/PLM (10%) 1. Nevn tre hovedområder, hovedfunksjonaliteter i et PLM system. Beskriv deres formål. Nevn 5 fordeler som en bedrift kan oppleve på kort og lang sikt etter at et PLM system er implementert 1. Mention the three main working areas, main functionalities in a PLM system. And describe their purpose. Mention also 5 benefits a company will experience on short or long term after a PLM system is implemented.
Three main working areas, main functionalities: 1. Dokumenthåndtering/arkiv
16
� Et elektronisk arkiv som holder orden på alle filer. Disse filene er søkbare ved hjelp av attributter som tillegges dem.
2. Produktstruktur/konfigurasjonsstyring En hierarkisk oversikt over hele produktet. Denne viser hvilke komponenter og sammenstillinger som produktet er bygget opp av.
3. Arbeidsflyt Strukturering og automatisering av arbeidsprosesser i forbindelse med distribuering og godkjenning av produktrelatert informasjon.
Benefits, 5 of the benefits mentioned below:
Kortere leveringstider/bedre marginer Klarere oversikt over produkter/prosjekter Reduksjon av kostnader knyttet til feil Reduksjon av overskridelser i prosjekter Reduksjon av tid til endringsprosesser Redusert tid til marked Flere leveranser til rett tid Optimalisere produksjonsprosesser Redusere feil på leverte produkter Reduksjon i klager fra kunder Klarlegge ansvarsområder for produkter/prosjekter Øke gjenbruksnivået på alle områder Øke sporbarheten på produkter og prosesser Full kontroll over produkter gjennom hele livssyklusen
2. Beskriv ”basic item structure”. Hvilke objekter er involvert og hva er deres formål? Nevn også hvorfor en bedrift kan ha behov for å komplettere PLM løsningen med ytterligere item/artikkel typer. 2. Describe the basic item structure. What objects are involved and what are their purposes? Mention also why a company might need to complement the PLM solution with additional item types.
Why adding item types to a PLM solution:
17
Many customers define additional item types in their system. This allows for more specific categorization of data beyond these types. For example: Different attributes defined on the different item types. Different workflow processes valid for different item types. 3. Beskriv forskjellen mellom Presis og Upresis produktstruktur. Når er det bedre å bruke den presise strukturen, og når må du bruke den upresise strukturen? Hvordan reviderer du en presis struktur, hvordan reviderer du en upresis struktur, og hva er konsekvenser? 3. Describe the difference between Precise and Imprecise product structure. When is it a benefit to use the precise assembly structure and when should you use the imprecise assembly structure? How do you revise a precise assembly structure and how do you revise an imprecise assembly structure and what are the consequences? Difference between Precise and Imprecise assembly structure:
Precise assembly structures are fixed structures of items configured with specific item revisions.
Imprecise assembly structures are dynamic structures of items configured by a revision rule to determine the item revision included in the structure.
When using imprecise and when using precise assembly structure:
18
How to revise a precise and an imprecise assembly structure: