AUGUSTIN

Augustins betydning

• Hans lære om forholdet mellom tro og viten innen kristendommens ramme

• Vi har sikker kunnskap om vår egen eksistens

Liv• Født i Tagaste i Afrika (Algerie) 354• Moren Monika var kristen. Faren Patricius

var ikke kristen• Oppdratt som kristen av moren• Allerede i barneårene fikk han undervisning i

latn• 16 år: studier i retorikk i Kartago• Interesse for kristen tro og latinsk litteratur• Fikk en elskerinne, bodde sammen med

henne i 10 år, fikk en sønn• 383: reiser til Italia. Blir lærer i retorikk i

Milano• Omvendt til kristendommen i 386• Døpt i 387. presteviet i Hippo. Senere biskop

der.• Døde i 430 mens vandalene beleiret Hippo

Manikeismen

• To prinsipper og krefter kjemper om å styre veden

• Den ene er lyset og det godes prinsipp, Gud eller Ormuzd

• Det andre er det ondes og mørkets fyrste, Ahriman

• Begge prinsippene er evige; striden mellom dem er evig

• I strid med kristen lære mørket er ikke evig. Guds rike på jorden betyr det godes seier og det ondes nederlag, for all evighet

• Læren hadde et svar på det ondes problem

Det ondes problem

• Det finnes onde ting i verden: både moralske og andre onder

• Hvordan kan det skje i en verden som, etter kristen lære, er skapt av en allmektig, allvitende og allgod Gud?

• Tvinges vi ikke da til å tro at Gud enten ikke er fullstendig god, eller ikke er allmektig eller ikke allvitende?

• Manikeismen: Ahriman har ansvaret.

Nyplatonismen

• En ekstatisk og ekstremt spiritualistisk åndsretning, ikke kristen i sitt opphav

• Plotin, 205-270• Påvirket av Platons idélære, en nokså fri videreføring• Det godes idé nærmest en guddommelig status.• Det ene er lysets og virkelighetens øverste • Det ene er ikke en personlig Gud som i

kristendommen

Hva er tro og hva er

viten?

• Tro: et sett av sannheter, innsikter og forskrifter (bud) som menneskene har fått del i på overnaturlig vis, gjennom en guddommelig åpenbaring som er nedfelt i Bibelen

• Viten: sannheter, innsikter og forskrifter (bud) mennesket når frem til ved egne naturlige erkjennelsesevner: sansing og fornuft hukommelse, argumentasjonsevne

Forholdet mellom tro og viten

1. De er uforenlige: naturlig erkjennelse er villedende eller overflødig

2. De kan være irrelevante for hverandre 1200-tallet

3. Tro og tanke kan være forenlige med hverandre. Forholdet er harmonisk og konfliktfritt når den naturlige erkjennesle er sann og ikke tar feil. Kristen tro og verdslig viten kan støtte opp under hverandre

• St. Augustin og St. Thomas Aquinas er representanter for det siste

Omvendelse

• En intellektuell omvendelse: aksept av det kristne budskap

• En eksistensiell omvendelse: viljen som bøyes til aksept

Predestinasjonslæren • Gud har den endelige avgjørelsen• Hvert enkelt menneske er forutbestemt til

frelse eller fortapelse

Opplysning • Med troen og og omvendelsen våkner lengselen etter forståelse

• ”Jeg tror for å kunne forstå” • Forståelsen gjør den troende lykkelig• Alene og uten hjelp vil ikke menneskenes

fornuft forstå Guds ord

Gud som objekt for kjærlighet og erkjennelse?

• Han tiltrekkes Gud som det fullkomne kjærlighetsobjekt

• Harmonisere Gud som kjærlighetsobjekt med Gud som kunnskapsobjekt

Lengselen etter

forståelse

• Ikke bare tro på sannheten, men også forstå den

• Troen er ikke nok for å kunne nå sannheten, men troen vekker lengselen etter forståelsen

• De troende må tolke og forstå den kristne lære bruke platonske prinsipper

Gleden over

sannheten

• Hvorfor skal man lengte etter å forstå det man tror?

• Salighet i livet etter dette (beatitudo) glede seg over sannheten (gaudium de veritate)

• I livet etter dette skal de utvalgte skue Gud (visio beatifica)

Jordisk og overjordisk sannhetsgl

ede

• Salighet er en glede over sannheten• Kanskje gleden over sannheten er

mennesket beste glede?• Å elske Gud er å elske sannheten• Platon: Idéene er det høyeste

kunnskapsobjekt og kjærligshetobjekt• Augustin: Gud er en kombinasjon av de to

Nødvendig sanne

sannheter

• Ikke alle sannheter er like gode og verdifulle noen bedre enn andre ->relative

• All sannhet Gud har åpenbart er sann• Gud er allvitende, utenkelig at han skal ta

feil

Menneskesyn

• Likt Platon: Mennesket har to deler legemet er den mindreverdige del

• Mennesker er en udødelig sjel som bruker et dødelig og jordisk legeme

• Kroppen= sanser trekker oss bort fra Gud vi må få styr på kroppen

• Vilje og følelser hører kroppen til• Fornuft og forstand: det som gir oss mulighet

for kontakt med Gud

Den frie vilje

• Mennesket har en fri vilje• Denne ligger til grunn for at menneskene

skal være ansvarlig for sine valg og handlinger

• Gud har gitt menneskene mulighet til å enten handle i samsvar med Guds bud eller ikke

• Har Gud skapt verden med onder og menneskets syndige natur er et slikt onde?

• Er Gud ansvarlig for både verdens onder og for menneskenes syndige natur?

Det ondes problem

• All virkelig væren er god om den er virkelig• Menneskenes synd og andre onder

defekter og mangler Gud kan ikke anklages Menneskenes fire vilje

• Menneskene vender seg bort fra Gud

Historiefilosofi

• Historie er historie om stater og nasjoner oppkomst og itvikling

• Hva er statens oppgaver?• De civitate dei, Gudsstaten• Civitas dei: Gudsriket, for de fromme og

rettsindige• Civitas terrena: jorderiket, resultat av

syndefallet• Gudsstaten er eskjatologisk: forteller om det

som kommer etter dommen• Gudsstaten vil da bli realisert Guds rike før

syndefallet

• Stater er onde når deres herskere er urettferdige tyranner, eller borgernes kjærlighet vender seg mot denne verdens goder

• Om de styres av rettskafne fyrster og deres borgere elsker det Gud tilbyr dem å elske, blir også disse stater gode