K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)

- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende

FELLES VURDERINGSKULTURHVORFOR vurdering? HVA skal vurderes? HVORDAN bygge en felles struktur?

Seks blinde menn ble bedt om å vurdere en elefant...Gammel indisk fabel


”SKOLEOPPDRAGET”KONTEKST: Samfunn (nasjonalt, kommunalt og lokalt)

Skolens mål/ vårt oppdrag Pedagogisk

plattform

Praksis-”liv og lære”--hva skjer i

klasserommet?

Eleveneslæringsutbytte


L06

Lærerne Elevene Foreldrene

Analyse av fagplanene

Fordele komp.mål på trinn

Kjennetegn til komp.mål

Bryte komp.mål ned i læringsmål

Lage årsplan på trinn

Periodeplaner for lærerne

Målark

UNDERVISE (Forberede, gjennomføre og evaluere)

Elevsamtalen

Utviklingssamtalen

EgentreningsplanenKompetanseheving

Halvårsplaner til foreldrene

Kontrollstasjoner

Vurderingsverktøy


FORDELE KOMPETANSEMÅL PÅ TRINN:FAGPLAN I MATEMATIKK:

5.trinnTall og algebra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke

lommeregner i beregninger.• Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder• Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre.Geometri: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer.• Bygge tredimensjonale modeller.Måling: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og

teknologi.• Velge passende måleenheter.Statistikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og

eksperimenter.


KJENNETEGN TIL K- MÅLENEFag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7.

Kontrollstasjon Q6Målark QMålark R

- Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematiskuttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt.

- Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder ogvurderer rimeligheten av svar i beregninger.

ANVENDELSE:- problemløsing- modellering

KontrollstasjonQ5+N9

Målark N QMålark Q

- Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent- Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning.

FORSTÅELSE:- kommunikasjon- tankegang- resonnement

KontrollstasjonN1+Q9Kontrollstasjon Q6KontrollstasjonN8+Q7KontrollstasjonN8+N9Kontrollstasjon Q4

Målark N QMålark UMålark QMålark UMålark N, QMålark N, U, Målark Q

- Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks påutvidet form

- Kan addere og subtrahere med positive og negative tall- Kan finne fellesnevner i brøk- Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall.- Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med

sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler- Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall

og prosent og kan plassere dem på tallinja- Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning.- Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel

figurtall.

BEGREPER OG FERDIGHETER:- symbol og formalisme- representasjon- hjelpemiddel

KONTROLL-STASJON

MÅLARKHØY MÅLOPPNÅELSE

Kompetansemål:- Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere

dei på tallinja- Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar- Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster.


Læringsmål for 5. trinn, Jar skole 2009/2010

Tema Norsk Matematikk Krl Naturfag Engelsk Samf.fag Musikk Kroppsøving

Uke 34-39

Læringsmål:

Vite hva et substantiv er. Kunne forskjellpå egenavn ogfellesnavn.Kunne bøye et fellesnavn i fire former.Vite hva et verb er. Kunne bøye et verb i fire tider.Lære å skrivefortelling med vekt påinnledning, hoveddel ogavslutning.Lære å brukeordlister ogoppslagsverkpå biblioeket.Forberedelsetil nasjonaleprøver.

a)Repetisjonav de fire regningsartene. B)Kunnestille opp ogmultiplisere et tresifret tall med et ensifrettall. C) Kunnebrukelommeregner i beregninger d) Kunne utvikleog brukemetoder for hoderegning. E) Kunneoverslagsregning

Lageklasseregler, gjennomførevalg, Kjenne tilbibelensoppbygging, vite hvordanden er delt inn og kunne slåopp i den. Kunnereflektere over forholdetmellomBibelen, språket ogkulturen. Kunne Fader Vår

Kunnenavnene på ogvite hvanedbryteregjør. Fåkjennskap tilulike insekterog smådyr. Lære å skriveforskerrapport.

Kunne dagermåneder ogårstider, kunnealfabetet, Lære seg ålese engelske-mailtekst. Kunne finneegen leseteksttilpasset egetformål. Vite omgrunnleggenderegler for brukav uttale for eksempel (w) og (th). Væreaktivt med i regler, sanger, klasse-romsleker ogdikt. Kunne ukensgloser,kunneflertalls s, a ogan.

Kunnebeskrive hvaet samfunn er. Ha kjennskaptil hvordansamene lever i Norge i dag. Bli kjent med og undersøkeviktige yrker i et samfunn. Kunne forklarehvorformennesekersøker sammeni et samfunn. Reflektereover hvilkeulike roller et menneske har. Bli bevisst påhvilke roller man selv harog hva somforventes avde ulikerollene. Lærestrategier for åløse konflikter.

Delta i fellessangsamlingermed vekt påtrinnsangen. Lytte til ulikmusikk ogjobbe med åbeskriverytme, dynamikk ogtempo. Gjenkjenneklangen ogkunnenavnene påulikeinstrumentgrupper.

Klassendiskuterer ogkommer fremtil felles reglerfor fair play. Aktiviterer somsetter fokus påsamhandling: Øve til og løpestafett. Spille slåballog følgeregler. Aktivitetsdag. Bli vant til åvarme opp ogtøye ut til alleaktivitetenegjennom heleåret.


PERIODEPLAN FOR LÆREREN/ TEAMET:

PERIODE: ukene 34-39 TRINN: 7 klasse

Engelsk:

Mate-matikk:

Norsk:

VURDERINGS-FORM:

KJENNETEGN:Her finner vi LÆRESTOFF:

Dette skal eleveneLÆRE:

FAG







Per

Pål

Esp

en

Aske

ladd

Knol

l

Tott

Het

ti

Letti

Net

ti

Ole

Dol

e

Alt

riktig

1. Rimord - 11.oktober1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 12 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 13 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 14 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 15 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 16 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 17 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 18 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 19 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 1

10 1 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 111 1 1 1 1 1 * 1 1 1 1 1 1

Matriser formålark

Gra

dbøy

e et

ad

jekt

iv

Bøy

e et

ver

b i a

lle

tider

Bøy

e et

subst

antiv

i kj

ønn o

g t

all.

Reg

lene

for

bru

k av

te

gnse

ttin

g

Bru

ke a

vsnitt

i en

te

kst

Reg

lene

for

bru

k av

å/

og

Reg

lene

for

bru

k av

da/

når

Så

man

ge

_____

av 5

0 o

rds

dik

tate

n.

Anal

yser

e en

se

tnin

g

Hva

et

pro

nom

en

er.

Hva

et

adve

rb e

r.

Hva

en h

else

tnin

g

er

Hva

en led

dse

tnin

g

er

De

fors

kjel

lige

adve

rben

e

De

fors

kjel

lige

pro

nom

en

Art

ikle

r

Tal

lord

Inte

rjek

sjon

er

Kon

junks

joner

Prep

osis

joner

1

2

3

4

JEG HAR KJENNSKAP TIL

NORSK MÅLARK - S GRAMATIKK

Navn / Klasse

JEG KAN JEG VET


KJENNETEGN TIL K- MÅLENEFag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7.

Kontrollstasjon Q6Målark QMålark R

- Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematiskuttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt.

- Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder ogvurderer rimeligheten av svar i beregninger.

ANVENDELSE:- problemløsing- modellering

KontrollstasjonQ5+N9

Målark N QMålark Q

- Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent- Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning.

FORSTÅELSE:- kommunikasjon- tankegang- resonnement

KontrollstasjonN1+Q9Kontrollstasjon Q6KontrollstasjonN8+Q7KontrollstasjonN8+N9Kontrollstasjon Q4

Målark N QMålark UMålark QMålark UMålark N, QMålark N, U, Målark Q

- Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks påutvidet form

- Kan addere og subtrahere med positive og negative tall- Kan finne fellesnevner i brøk- Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall.- Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med

sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler- Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall

og prosent og kan plassere dem på tallinja- Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning.- Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel

figurtall.

BEGREPER OG FERDIGHETER:- symbol og formalisme- representasjon- hjelpemiddel

KONTROLL-STASJON

MÅLARKHØY MÅLOPPNÅELSE

Kompetansemål:- Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere

dei på tallinja- Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar- Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster.


Vurdering for læringVurderingsverktøy

Vurderingsverktøy Tiltak /undervisning!!

Kartleggingsprøver Oppfølging med ledelsen

Kontrollstasjoner til målarkene Styringsverktøy for undervisning jmftaksonomi

LUS Repetert lesing. Veiledet lesing

SUS Veiledet skriving

Vurdering som grunnlag for mestringsgrupper


VURDERINGSPROSESS

Lærerne leverer inn vurderings-

resultater

Avtaler og ansvarsfordeling

Ledelsen og lærerne har

analysemøte

Analyse av resultatene ved

ledelsen



ELEVENS SKRIVEUTVIKLING

RETTSKRIVING:

SETNINGSBYGGING OG TEKSTUTFORMING

FUNKSJONELL SKRIVING

TEKSTSKAPING INTERESSE OG MOTIVASJON FOR SKRIVING

8 Staver ord etter egen oppfatning, ofte ved � utelate vokaler (f. eks LFT for elefant)

Kan skape sammenheng mellom setninger (bruker setningsbindinger)

Kan skrive et postkort til noen i familien med noen linjer som forteller om hva barnet er med p�.

Gir malende detaljerte beskrivelser av miljæer og personer.

Viser stor glede ved � skrive, skriver lengre og ivrig!

7 Greier ofte � skrive færste bokstaven i ord

Varierer ordvalget og unng�r bevisst stereotyper.

Kan skrive korte tekstmeldinger.

Kan skrive en overbevisende dialog.

Skriver ofte og med stor glede!

6 Kan skrive sitt eget navn p� tegninger

Varierer setningsbygningen med lange og korte setninger. Viser begynnende evne til � revidere egne skriveprodukter.

Kan skrive enkle beskjeder p� pc.

Kan bygge opp en fortelling med struktur.

Skriver gjerne dagbok.

5 Kan skrive noen bokstaver rett

Kan f� med leddsetninger eller innskutte presiseringer.

Kan skrive beskjeder til familien.

Skriver mer utbroderte fantasier med oppdiktede personer og hendelser.

Skriver gjerne e-post.

4 Skriver tilfeldige sekvenser av bokstaver- pseudotekst

Har stort sett korrekt setningsbygning, ækt lengde p� setningene og ganske variert ordvalg.

Kan skrive et enkelt postkort, julehilsen etc.

Kan skape en kort, enkel, men mer sammenhengende fortelling p� 20-35 ord.

Skriver ganske ofte spontant (gjerne postkort, beskjeder etc)

3 Skriver pseudobokstaver (som likner ordentlige bokstaver)

Begynner � bruke komma, punktum og stor bokstav, men gjær ganske ofte feil.

Kan skrive huskelapp (innkjæp, handleliste).

Kan gjenfortelle en enkel hendelse i skrift, men har store vansker med � ta leserens perspektiv. Mindre enn 20 ord.

Viser av og til interesse for skriving, og skriver da spontant.

2 Arrangerer rabling i linjer

Kan skrive en enkel setning med enkel setningsbygning med subjekt, verbal og objekt. Talespr�ksvendinger er vanlige.

Kan skrive skilt (Velkommen. Forbudt. Her borÉ.

Kan supplere en tegning med med skriftlige markeringer.

Skriver sjelden, men kanskje en og annen gang spontant.

1 Liksomskriver i form av rabling

Kan skrive enkelte ord, men ofte med talespr�klige reduksjoner

Kan skrive navnet sitt p� tegninger.

Kan fortelle en liten historie muntlig som s� l¾reren skriver ned, men kan enn� ikke formulere

Vil gjerne diktere sm� fortellinger eller historier.



Vurdering Saktekst - En forklarende tekst

Navn:Øve mer Ok Supert!

Emne og Du har et emne som passer til en innhold forklarende tekst

Du holder deg til fakta ogfinner ikke på noe

Struktur og Begynner med en kort innledning,organisering en ingress under overskriften

Hvert steg i prosessen beskrivesi riktig rekkefølgeHvert steg beskrives i et eget avsnitt

Stil, grammatikk Teksten er skrevet i PRESENSog språk

Du forklarer hva som skjer oghvorfor det skjerDu bruker faguttrykk og fagord

Skriveregler og Begynner setningene med stor bokstavortografi og avslutter med riktig tegn

Staver alle kjente ord riktig(la noen lese korrektur på siste utkast)Staver alle faguttrykk / fagord riktig

VURDERINGSMALER:


VURDERING som grunnlag for mestringsgrupper



NorskFortelling da/når

Engelsk

Fag Læringsmål Treningsoppgaver Kjennetegn

- Vite forskjellen påbruken av da og når

Agora øvebok-Lære huskeregel s.56-Gjør oppgavene s. 57

-Du bruker da og når riktig i tekster du skriver.

MatematikkProsent / statistikk

-Mål på gruppene Egentreningsplan pågruppene

-Kjennetegn på gruppene

NaturfagSkjelettogmuskler

-Kjenne til hvilke tre muskeltyper vi har og hva som er deres oppgaver.-Vite hvordan en muskel arbeider.-Vite hva en sene er.

Yggdrasil-Les s.162 -164.-Gjør oppgaveark som du får med ET plan.

-Du vet hva som er typisk for hjertemuskelen, glatte muskler og skjelettmuskler.-Du kan fortelle hvorfor det er viktig at musklene samarbeider. -Du kan forklare hvorfor vi har sener.

Trenings-oppgavene skal være ferdig torsdag.

Back to Wild life and Australia -Be able to talk about different animal species -Learn how to ask questions with do and does-Be introduced to the phonetic alphabet

At school:-Steps 6 Activity Book: ex. 6 p. 42 – 43, ex. 9 p. 48 – 51At home:-Steps 6 Textbook: read p. 64 – 67-Steps 6 Activity Book: ex. 10 p. 52 – 54-Learn 4 irregular verbs.

-You can talk about an animal of your choice and describe it (appearance, eating habits, habitat).-You can ask questions with doand does-You understand why we use the phonetic alphabet-You have learnt 4 verbs.

6. trinn Egentrening for:________________Uke 6


VI MÅ DERFOR HA ET VÅKENT VURDERINGSFOKUS PÅ:

• Gode læringsstrategier- norske elever skårer særlig lavt på å lære utenat, fordypning og kontrollereegne svar

• Motivasjon (det du er villig å betale for å nå et mål)

• Selvoppfatning (elevens tanker om egen evne til å lære)


EN LEDER MÅ HA KUNNSKAP OM:En lærers tenkning om vurdering:

1. Møter dette et behov i forhold til elevenes læring?

2. Forteller dette noe konkret om hva læreren skal gjøre?

3. Hvordan påvirker dette lærerens arbeidssituasjon?

4. Oppleves dette som et ”løft” for læreren?(Faglig, sosialt og/ eller statusmessig)


BARRIERER• Pedagogisk barriere?

Strider mot din overbevisning……F. eks metodekompetanseBarrieren brytes når den enkelte ser gode begrunnelser og opplever læringsresultat.

• Psykologisk barriere?Frykten for det ukjenteDet blir intern destribuering av makt…..Noen antas å vinne på endringen, andre tape.Maktbarrieren brytes når den enkelte som deltar, opplever innflytelse og etter hvert eierskap.

• Praktisk barriere?Hva innebærer dette av merarbeid? Må lære seg mye nytt. Ressursknapphet.Dårlige prosesser.Denne barrieren brytes når personalet opplever at de har tid, redskaper og kunnskap nok til å mestre.

• Handlingslammelse?Media gir oss den ene elendighetsbeskrivelsen etter den andre.Verden blir slik andre sier den angivelig erSkoleleder har en viktig oppgave mht å profilere skolen utad og oppfordre lærerne til å bryte Janteloven.


Education

K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)