Ny realisme i litteraturen 1900-1940

Unionen med Sverige oppløses.

7. juni 1905 vedtar Stortinget at unionen med Sverige skal oppløses.

Svenskene protesterer og det rustes på begge sider av kjølen.

Saken løses diplomatisk i Karlstad-forhandlingene i september 1905.

Den danske prinsen Carl blir norsk konge – Håkon 7, ved folkeavstemning 12.-13. november 1905.

Byer og industri vokser.

På slutten av 1800: folketallet øker raskt i Norge.

Mange flytter fra landdistriktene til byene for å ta seg arbeid.

Byene vokser og det dukker opp fabrikker overalt.

For arbeidsfolk er lønningene lave og dagene lange.

Boligene er små og trangbodde.

Mange barn må også arbeide.

Klassekamp.

På slutten av 1800-tallet: åpen konflikt mellom arbeidere og fabrikkeiere.

Arbeiderne vil ha høyere lønn og kortere arbeidstid.

Arbeiderne organiserer seg i Landsorganisasjonen (LO) (1889) og Arbeiderpartiet (1887)

Mange av arbeidernes krav blir innfridd.

1919: åttetimersdag og én ukes ferie.

1907: Arbeiderne får sykepenger

Fosser og elektrisitet.

Frem til første verdenskrig opplever Norge sterk økonomisk fremgang.

Mange av fossene våre blir utbygd til kraftverk.

Mange hus får etter hvert strøm.

I fabrikkene blir det montert elektriske motorer.

Jernbanen blir bygd ut og de første bilene ruller på norske veger.

Nyrealismen

Under nyrealismen var forfatterne opptatt av enkeltmenneskets forhold til samfunn, slekt og familie i en periode med industrialisering og økonomisk vekst

Litteraturen tok ofte opp moralske eller etiske spørsmål. Derfor kalles retningen også etisk realisme.

Nyrealistene skrev gjerne historiske romaner der handlingen spenner over flere generasjoner.

Nyrealistene skrev ofte fra hjemstedet sitt (heimstaddiknting) og mange brukte dialekt. Olav Duun skrev for eksempel på Namsos-dialekt.

Sigrid Undset (1892−1949)

Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark i 1892.

Foreldrene var den norske arkeologen Ingvald Undset og danske Anne Charlotte Gyth.

Flyttet med familien til Kristiania to år gammel.

Farens død (1993) satte familien i økonomiske vanskeligheter.

Kontorjobb i 10 år fra hun var 17 år. Litteraturen var hennes lidenskap. 1910: Forfatter på heltid 1911: Litterært gjennombrudd med

romanen Jenny.

Sigrid Undset

1910: Sigrid Undset flyttet til Roma.

Der møtte hun Anders Svarstad som hun senere giftet seg med.

De fikk tre barn sammen. Om dagen stelte hun barn og

mann, men om kvelden skrev hun bøker.

I 1919 forlot hun fra mannen og flyttet til Lillehammer.

Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk

Kristin Lavransdatter

På Lillehammer skrev Sigrid Undset de historiske romanene om Kristin Lavransdatter.

Trilogien bestod av:

Kransen (1920)Husfrue (1921)Korset (1922)

Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet.

Vi følger Kristin fra hun er liten jente til hun dør av pest i 1349.

Den etiske konflikten i Kristin Lavransdatter

Kristins far vil at hun skal gifte seg med Simon Darre.

Kristin forelsker seg i Erlend Nikulaussøn.

Hun må velge om hun vil følge eget hjerte eller faren krav.

Kristin oppdager at hun er med barn, og gifter seg med Erlend.

Ekteskapet med Erlend blir ikke enkelt for Kristin, for Erlend er en urolig og ansvarsløs sjel.

Ved Erlends død soner Kristin sin synd ved å gå i kloster.

Hun dør av pesten i 1349.

Nobelprisen i litteratur

Triologien om Kristin Lavransdatter blir en suksess.

Så også tobindsverket Olav Audunssøn (bind 1 i 1925 , bind 2 i 1927).

I 1928 får Sigrid Undset Nobels litteraturpris for sine historiske romaner.

Olav Duun (1876−1939)

Olav Duun var opptatt av moralske konflikter, gamle og nye verdier.

Han ble født på Jøa i Namdalen i Nord Trøndelag i 1876.

Han vokste opp på et småbruk, var gjetergutt og fisker.

I 1921 begynte han på lærerskolen i Levanger.

Han arbeidet som lærer i mange år. Det var forfatter han ville bli. I 1927 fikk han Statens dikterlønn. Han skrev noveller, romaner og

barnebøker.

Knut Hamsun (1859−1952)

Knut Hamsuns forfatterskap har mange fasetter.

Sitt gjennombrudd fikk han med Sult i 1890 (modernisme)

Stor suksess med romaner som Pan (1894) og Viktoria (1898) (nyromantikk)

Hamsun var opptatt av «det ubevisste sjeleliv» og «benpipenes bønn».

Romanen Markens Grøde (1917) har imidlertid nyrealistiske trekk, og den fikk han Nobels litteraturpris for i 1921.

Med sin samfunns- og sivilisasjonskritikk særlig rettet mot industrialisering, urbanisering og verdiforflatning, traff romanen en nerve i europeisk etterkrigstid.

Markens Grøde (1917)

Markens grøde (1917) er Hamsuns store jordbruksepos. Romanen forteller om hvordan gården Sellanraa utvikles fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk.

Isak er verkets hovedperson, og skildringen av den ordfattige mannens opplevelse av arbeid, kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse og patos.

Ved Isaks side står Inger, som han får to sønner med. Det tredje barnet, en datter, har hareskår som Inger selv, og hun dreper det ved fødselen. Da Inger vender tilbake til Sellanraa etter fengselsoppholdet i byen, blir konflikten mellom by og land tydelig.

Juvikfolke

Juvikfolke blir regnet for å være Olav Duuns mesterverk.

Romanserien omfatter seks bind.

Duun skildrer Juvik-slektens utvikling gjennom flere generasjoner.

Romanene handler om konflikten mellom individ og samfunn i en tid med store omveltninger.

Ondskapen som problem

I triologien Medmenneske (1929), Ragnhild (1931) og Siste leveåret (1933 ) skildrer Duun kampen mellom det gode og det onde.

Medmenneske Romanen handler om Ragnhild, Håkon

og Håkons far, Didrik Dale, som er en hensynsløs mann.

Ragnhild er et snilt og godt menneske. Didrik motarbeider konsekvent Håkons

planer for gårdsdriften. Håkon fortviler, og Ragnhild er redd for

at han en dag kommer til å ta livet av faren.

Det ender med at det er hun som slår i hjel svigerfaren.

Johan Falkberget (1879−1967)

Johan Falkberget arbeidet i gruvene på Røros i 20 år (fra års alder) gammel.

På fritiden begynte unge Falkberget å skrive.

Livet på Røros kom til å prege Falkberget både som menneske og forfatter.

Falkberget skildret samholdet mellom gruvearbeiderne og deres håp om et bedre liv.

Fra 1940 til 1959 ga Falkberget ut firebindsromanen Nattens brød.

Handlingen foregår i et isolert gruvesamfunn på 1600-tallet. Hovedpersonen er An-Magritt.

Nattens brød (1940−1959)

Handlingen i Nattens brød foregår i et isolert gruvesamfunn på 1600-tallet. Hovedpersonen er An-Magritt.

I all slags vær frakter hun malm fra gruvene på vidda til smeltehytta på Røros. Frakten foregår med okser.

Hun er en kvinne som må kjempe for levebrødet i et tøft mannssamfunn.

An-Magritt blir født etter at mora ble voldtatt av en beruset soldat.

Mora begår selvmord etter å ha stått i gapestokk.

An-Magritt vokser opp sammen med bestefaren Kiempen.

Oskar Braaten (1881−1939)

Oskar Braaten ble født på Sagene i Kristiania.

Han skildret livet til arbeiderne på Kristianias østkant.

Faren reiste til Amerika slik at moren måtte ta seg av de to barna.

Moren arbeidet på fabrikk så Hanna og Oskar måtte stort sett klare seg selv.

Østkantdialekt

Oskar Braaten startet opp med å skrive på landsmål. Senere sterke innslag av østkantdialekt.

Han debuterte med novellen «Dømd» i 1903.

1910: Kring fabrikken (roman)

1911 Ungen (skuespill)

1919 Ulvehiet (hovedverk). Her skildrer Braaten hvordan barna til industriarbeiderne har det.

Østkantens dikter

Oskar Braaten er kjent som østkantens dikter.

Han var først ute med å skildre livet til arbeiderne langs Akerselva.

Han følte sterk sympati med arbeidsfolk.

Han skildret fyll, vold, slit og fattigdom.

Det var likevel mye humor og nestekjærlighet i bøkene hans.

Herman Wildenvey (1886−1959)

På begynnelsen av 1900-tallet var Herman Wildenvey (egentlig Portaas) Norges mest populære lyriker.

Født i Nedre Eiker ved Drammen. Han var sommerens dikter. Gjennom diktene sine ville han dyrke livet

og kjærligheten. 1902: debuterte med diktsamlingen

Campanula. Han hadde ulike jobber. I 1904 dro han til Amerika.

: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen …

Etter oppholdet i USA fikk Wildenvey jobb på et hotell på Otta.

Her skrev han diktsamlingen Nyinger i 1907, som ble en stor suksess.

I 1920 hadde han gitt ut ti diktsamlinger, mange med opplag på over 10 000.

Wildenvey skrev dikt også på femtitallet og leverte ikke inn pennen før i 1959.

Dikt av Wildenvey: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen …

I TANKER

I haven vandrer en prestemann. Han tenker alvorlig på Gud. Da lister lett over gangens sand en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser at piken er såre skjønn. Barn, sier presten, se presten ber og du forstyrrer hans bønn.

Jeg var på vei til min elskede, jeg, sier piken med senkede blikke. Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke. Og da var det underlig rart av deg som tenkte på Gud, at du så meg!

Wildenveys hjem Hergisheim i Stavern

NOCTURNE

En lampe på bordet brenner og lyser blekt over år. Jeg skriver dikt mine venner, og dikt etter dikt forgår stumt under mine hender.

Endelig litt å sitere… for dem som må skrive selv: Jeg vil ikke skrive mere. Jeg skriver allikevel, Herren velsigne dere!

Ensomhet er fornøden, stumhet er på sin plass. Natten er morgenrøden om noen timeglass… Er der et dikt efter døden?

Olaf Bull

Olaf Bulls dikt var alvorlige og preget av dype tanker.

I ettertid blir han betraktet som en av Norges største lyrikere.

Olaf Bull var født i Kristiania i 1883.

Han var sønn av forfatteren Jakop Breda Bull.

Han arbeidet i en rekke år som journalist i Dagbladet.

I 1909 debuterte han med diktsamlingen Digte, som ble godt mottatt.

En rastløs kunstner.

Olaf Bull var en rastløs sjel som aldri kunne slå seg til ro.

Han var en egenrådig kunstner og bohem og bodde i Italia, Frankrike og Italia.

Han hadde to mislykte ekteskap bak seg, og ofte slet han med økonomien.

Av og til havnet han på fylla.

Mange av diktene hans handler om kjærlighet.

Stenen

Jeg var i den yderste evighed,bagom de synlige fjerners brand -da var det, at nogen imod mig skredfrem paa en ukjendt stjernes rand.

Nogen, som bøiet sig frem og lobag slør, som hyllet dens hoved til,og holdt en sten i sin ene kloog hviskede kold og mild:

«Jeg slipper en sten i himmelrunden,den golde sten, jeg her dig tér;i næste sekund er den forsvunden;den aflader aldrig at falde mer.

Begriber du, usle, hvad jeg gjør?Jeg drypper en faldende sten i dit sind;jeg saar i dit væsen en uro ind,en uro, som aldrig dør.

Hvorhelst du forbrænder i lysets haller,i elskov hos kvinder, blandt vaarhvide buske -Stenen, som samtidig falder, falderi ødets mulm, skal du huske» 

- – -

Og billedet brast, og jeg sænkedes ned,ned paa min seng – jeg vaagnet i sved;i bølger av iskold stjernedugghamret mit hjerte, hug i hug -

Men drømmen forblev i mit hjertes nat;fra ungdom til moden aldersøgte mit sind forgjæves at gribeden sten, som bestandig falder -- – -

fra Digte, 1909

Arnulf Øverland (1889−1968)

Arnulf Øverland debuterte med dikt om ensomhet og kjærlighet.

I 1911 kom diktsamlingen Den ensomme fest.

I 1912 kom De hundrede fioliner.

Disse diktsamlingene ble aldri noen suksess.

Sosialist

Øverland kritiserte jobbetida under første verdenskrig og utsultingen av det tyske folket.

Disse tankene preget diktsamlingen Brød og vin som kom ut i 1919.

Fra 1922 skrev Øverland dikt og noveller i tidsskriftet Mot dag.

Øverland ble formann i Det norske studenterforbund (1923) og i Den norske forfatterforening (1923−1928).

Store deler av livet var han politisk aktiv, og han var svært radikal i mellomkrigstiden. Da han ble kjent med forholdene i Sovjet, mistet han imidlertid troen på sosialismen.

Mot Dag – også kalt det firehodete troll – Erling Falk, Trond Hegna, Arne Ording og Arnulf Øverland.

Andre verdenskrig

Ærlighet, sannhet og frihet var svært viktige begreper for Arnulf Øverland.

På 1930-tallet så han den framvoksende nazismen i Tyskland som en stor trussel.

Diktsamlingen Den røde front kom ut i 1937. Her advarte Øverland mot nazismen. Du må ikke sove er det mest kjente diktet.

Da tyskerne kom til Norge i 1940, fortsatte Øverland med å skrive dikt. Disse diktene kom til å bety mye for det okkuperte Norge.

I 1941 ble Øverland arrestert og i 1942 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han satt til krigens slutt. Også her skrev han dikt.

Vi overlever alt kom ut etter krigen. Da han kom hjem, ble han hyllet som en

stor dikter. Han fikk bo i statens bolig Grotten helt til sin

død i 1968.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,det var som en stemme talte til mig,fjern som en underjordisk strøm -og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!Du må ikke tro, at du bare har drømt!I går blev jeg dømt.I natt har de reist skafottet i gården.De henter mig klokken fem i morgen!

Hele kjelleren her er full,og alle kaserner har kjeller ved kjeller.Vi ligger og venter i stenkolde celler,vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,og hvem der kan bli den neste, de henter.Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.Ingen får vite, hvad der skal skje oss.Ennu mer:Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,så onde kan ikke mennesker være.Der fins da vel skikkelig folk iblandt?Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!Verden har glemt oss! Vi er bedratt!Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskapog tenke på hvad der gir vinning og tap!Du må ikke skylde på aker og feog at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjemog si: Det er sørgelig, stakkars dem!Du må ikke tåle så inderlig velden urett som ikke rammer dig selv!Jeg roper med siste pust av min stemme:Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Du må ikke sove

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!De puster på hatets og ondskapens glør!De liker å drepe, de frydes ved jammer,de ønsker å se vår verden i flammer!De ønsker å drukne oss alle i blod!Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,som stimer med sang over torv og gater,og opglødd av mødrenes fromme svig,vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedragmed heltemot og med tro og ære -du vet, at en helt, det vil barnet være,du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stålog henge igjen i en piggtrådsvaseog råtne for Hitlers ariske rase!Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,på arbeid, på samhold, på kjærlighet!Men den som ikke vil dø i en flokkfår prøve alene, på bøddelens blokk!

Du må ikke sove

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!Der er en eneste ting å gjøre:Verg dig, mens du har frie hender!Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.Ute var glitrende stjernevær.Bare en ulmende stripe i østvarslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens randsteg med et skjær av blod og brand,steg med en angst så åndeløs,at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf ØverlandFra Den røde front, 1937

Du må ikke sove

"Europa brenner». Ragnar Almén (1992)

Ateist og riksmålsmann.

Hele sitt liv var han imidlertid motstander av kristendommen.

I 1933 gav han ut boka Tre foredrag til offentlig forargelse.

I foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» kritiserte han kirke og borgerskap. For dette ble anmeldt for blasfemi.

Språklig var Øverland konservativ, og lyrikken hans tradisjonell. Etter krigen ble formann i Riksmålsforbundet.

«Selv den allmektige Gud har en gang vært liten. I begynnelsen var Jehova en naturgud, en fruktbarhetsgud som var garantist for grøden. Men sint var han allerede da.»

Rudolf Nilsen (1901−1929) Liv

Rudolf Nilsen var opptatt av arbeidernes kår, klassekamp og solidaritet.

Han skildret den ranke og kampvillige arbeiderklassen.

Rudolf Nilsen kjempet for revolusjon og et klasseløst samfunn.

Han vokste opp på Kristianias østkant. Rudolf Nilsen tok gymnaset, deltok i

organisasjonsarbeid og han var journalist i Norges Kommunistblad.

Det var Kristiania som var Rudolf Nilsens verden.

28 år gammel døde han av tuberkulose.

Rudolf Nilsen, også kalt «Rulle», ruver som Oslos store by- og arbeiderdikter . Bildet: Byarkivet

Rudolf Nilsen ga selv ut to diktsamlinger: På stengrunn (1925 ) På gjensyn (1926 )

Etter hans død foreligger: Hverdagen (1929). Diktsamling Samlede dikt (1935, 1973 og 1999) Rulle forteller (1974) Prosasamling Hilsen og håndslag (1974) Avis- og

tidsskriftbidrag Dikt i utvalg (1975)

Rudolf Nilsen (1901−1929) Verk

Storby-nat

Fra: "På stengrunn" (1925)

Jeg går og drømmer i den lange gatepå bunden av den milevide by.Så langt jeg øiner løper denne flatesom skinner med en glans lik valset blyi skjæret fra de høie buelamper.For det er natt. Og det er lyst og godther nede på de asfalterte dybder.Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover.En klokke slår den annen time inn.Det runger langsomt fra et sted høit overde mange buelampers hvite skinn.Som i en veldig tunnel klinger lydenav mine skritt imellom vegg og vegg.En kvinne smyger hånden i min lomme,og henger ved mig som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt derhennehvor gaten ender i en loddrett sprekk.Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne...Og prikken blev en bil. Men den er vekk.Jeg hører motorsurret langsomt svinnelangt inne mellem disse tause hus.Men fjernt, som fra en kjempestor konkyljeslår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg og kjenneri dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.For her er alltind skapt av menneskehender -fra lyset ned til stenen ved min fot.Her blinker ingen stjerner gjennem nattensom stumme trusler om en evighet,her hvisker ikke mulmet mot mitt øresin uforståelige hemlighet.

Løfte

Vi som intet eier men som skapte alt, bygget skip og veier og grov gull og salt -

Vi som møtte nøden i den svarte by med et håp om døden hvert et morgengry -

Vi som intet lærte uten biblens bud, hvor det hat vi nærte kaltes synd mot gud -

Vi som avlet unger unger for å se dem dø, dø i krig og hunger, for ære eller brød -

Engang skal vi hevne.Ennu gir vi tål. Herd din unge evne, så den blir som stål.

Rudolf Nilsen

Fra: På Stengrunn (1925)

Mellom to verdenskriger

Redslene under første verdenskrig påvirket diktingen til mange forfattere i mellomkrigstiden.

Sigmund Freud

Sigmund Freuds psykoanalyse satte sterkt preg på litteraturen i mellomkrigstiden.

Freud hevdet at mennesket er et resultat av bevisste og ubevisste krefter.

Seksualiteten påvirker menneskets sjelsliv i høy grad.

Fortrenging av seksualiteten kan føre til aggresjon og galskap.

Opplevelser i barndommen har stor betydning for menneskets utvikling.

På 1930-tallet blir norske forfattere opptatt av årsakene til nazismens framvekst.

Sigurd Hoel (1890−1960)

Sigurd Hoel var god venn av Arnulf Øverland. Han var svært kunnskapsrik og han leste mye. Hoel brukte psykologiske innfallsvinkler i

diktningen sin. I mange av bøkene hans tar hovedpersonen

oppgjør med seg selv og livet sitt. Sigurd Hoel skrev i Mot Dag, Arbeiderbladet

og i Dagbladet. Han var også konsulent i Gyldendal Norsk

Forlag. I 1943 flyktet han til Sverige. Krigstiden skulle prege mye av det han skrev

etter krigen. Hoel var formann i Riksmålsforbundet og i Den

norske forfatterforening.

Mangel på kjærlighet

Mange av Sigurd Hoels bøker handler om kjærlighetssvik og selvbedrag.

Dette er temaene i Syndere i sommersol som kom ut i 1927.

Fjorten dager før frostnettene kom ut i 1935.

Doktor Holmen har ytre suksess. Men han er ulykkelig.

Han kommer fram til at det har vært mangel på kjærlighet i barndommen.

Vi er alle skyldige

I 1947 kom Møte ved milepelen ut.

Her stiller Hoel spørsmål om hvorfor mange nordmenn gikk over på tysk side.

Hovedpersonen er «Den plettfrie».

Konklusjonen er vi alle er skyldige og må dele ansvaret.

Barndommens rike

I 1933 kom Veien til verdens ende ut.

Vi følger Anders fra han er fire år til han er konfirmant.

Verden blir sett gjennom et barns øyne.

Aksel Sandemose (1899−1965)

Aksel Sandemose ble født i Nykøbing Mors i Danmark, og vokste opp i fattigdom i en håndtverkerfamilie.

Faren var smed.

Moren var norsk.

Han hadde en vanskelig barndom, og ble tyrannisert av faren.

22 år gammel tok han morens etternavn.

Sandemose sa selv at Jante og hans hjemby Nykøbing på mange måter er én og samme by.

Sjømann

Aksel Sandemose var en følsom og begavet gutt som følte seg annerledes.

Han reagerte sterkt hvis han ble undertrykket og mobbet.

Lei av livet i Nykøbing dro han til sjøs, og han var sjømann i mange år.

I en periode bodde han på New Foundland der han livnærte seg som gårdsgutt og lærer. Dette var en tøff tid

Etter noen år kom han tilbake til Danmark. Her giftet han seg og fikk familie.

Han skrev i avisene og hadde stadig pengeproblemer.

Sandemoses drøm var å bli forfatter.

Norge

I 1930 kom Aksel Sandemose til Norge. Han kom inn i Mot dag-miljøet og ble

kjent med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland.

193: En sjømann går i land Boka handler om Espen Arnakke fra

Jante som går til sjøs og blir mobbet av kapteinen.

I sin fortvilelse går han i land i Misery Harbour. Her dreper han John Wakefield.

«Hvis ulykken vil at jantegutten en dag når han er sterk nok og har dolk ved beltet, står overfor noe som samler alle strålene fra barndommen i et spektrum, da har han funnet sitt Misery Harbor».

Kjærlighetstap

1933: En flyktning krysser sitt spor

Den handler om en morders barndom.

Espen er nå blitt 34 år gammel og ser tilbake på oppveksten i Jante.

Her beskriver han hvordan brødrene tyranniserte ham og hvordan miljøet i byen prøvde å knekke ham.

Det er de stadige ydmykelsene som gjør Espen til morder.

Janteloven.

Litterær suksess

I følge Sandemose er det Janteloven som hersker i samfunnet.

Den underkuer og tyranniserer menneskene og ødelegger forholdet mellom dem

Sandemose fikk stor internasjonal anerkjennelse for En flyktning krysser sitt spor.

Han hadde dermed etablert seg som norsk forfatter.

I avisene skrev han om psykoanalysen og om nazismens framvekst.

I 1941 flyktet han til Sverige. 1944: Det svundne er en drøm

Kjørkelvik

I 1944 giftet Aksel Sandemose seg med Eva Borgen.

De flyttet til Kjørkelvik ved Risør, og fikk 10 gode år sammen.

Kona og den ene tvillingsønnen døde i løpet av kort tid.

I 1960 kom selvbiografien Murene rundt Jeriko ut.

Sandemose ga også ut novellesamlingen Dans, dans, Roselill i 1965.

Cora Sandel

Cora Sandel ble født i 1880.

I utgangspunktet ville hun bli kunstmaler, men endte opp som forfatter.

46 år gammel debuterte hun med boka Alberte og Jakob som hun utga under pseudonymet Cora Sandel.

Cora Sandel er pseudonym for Sara Cecilia Görvell Fabricius

Tøffe tider

Sara Fabricius bodde i Kristiania til hun var 12 år gammel.

Da flyttet familien hennes til Tromsø.

I 1905 reiste hun til Paris for å bli kunstmaler.

I de neste årene levde hun i fattigdom og hun ble ikke noen stor maler.

For å få inn noen kroner, skrev artikler for avisene hjemme.

33 år gammel giftet hun seg med billedhoggeren Anders Jønsson, og paret fikk en sønn sammen.

De flyttet til Skåne, og selv om ekteskapet ble oppløst etter noen år, fortsatte hun å bo i Skåne helt til sin død.

Alberte og friheten

Historien om Alberte handler om en kvinnes utvikling mot å bli forfatter.

Triologien om Alberte er en utviklingsroman. Handlingen i Alberte og Jakob er lagt til en nordnorsk

embetsfamilie på slutten av 1800-tallet. Ekteskapet mellom foreldrene er dårlig. Faren drikker

og mora gråter i det skjulte. Datteren Albertine føler seg utrygg og stygg. Hun må

slutte skolen, og målet er å få henne godt gift. Broren Jakob har det bedre. Foreldrene satser på at

han skal få en god skolegang. Hverdagen er grå og ubehagelig for Albertine. Men hun

drømmer om et bedre liv. I de neste bøkene reiser hun til Paris for å bli forfatter. Hun blir gravid med en norsk kunstner, men forholdet

er uten følelser. Senere treffer hun en mann som gir henne den

kjærligheten hun trenger.

Nordahl Grieg

Nordahl Grieg ble født i Bergen i 1902. Etter artium dro han til sjøs. Han reiste mye både i Norge og ellers i

verden. Han studerte ved universitetet i Oxford. Grieg skrev for aviser og han gav ut flere

bøker. Det han opplevde på reisene sine,

formidlet han gjennom dikt, skuespill, essay og romaner.

Kommunist

I 1932 dro Nordahl Grieg til Moskva, hvor han ble i 2 år.

Han fikk etter hvert stor sans for kommunismen.

Fram til andre verdenskrig advarte han mot nazismen og kommunismen i skriftene sine.

Han brukte forfatterskapet sitt som et våpen i kampen for frihet, menneskeverd og solidaritet.

Vår ære og vår makt

I 1935 ble skuespillet Vår ære og vår makt oppført ved Den Nationale Scene i Bergen.

I stykket kritiserte han norske redere som gamblet med livet til norske sjøfolk under 1. verdenskrig.

Stykket vekket harme, og ble forsøkt stoppet.

Krigskorrespondent

I 1936 brøt det ut en blodig borgerkrig i Spania.

Demokratiske krefter kjempet mot Franco og fascismen.

Nordahl Grieg dekket borgerkrigen i Spania som journalist.

Mye av dette stoffet brukte han i skuespillet Nederlaget ( 1937 ).

Nederlaget handler om Pariser-kommunen, det revolusjonære styret i Paris i mars-mai 1871.

Flytokt.

Nordahl Grieg meldte seg straks til tjeneste da tyskerne okkuperte Norge.

Han var med på redde Norges Banks gullbeholdning ut av Norge.

Han dro over til England og begynte som krigskorrespondent der.

2. desember 1941 ble han skutt ned i et britisk bombefly over Berlin.

Nordahl Grieg ble 41 år gammel.

De beste

Døden kan flamme som kornmo;klarere ser vi enn førhvert liv i dens hvite smerte:det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertetsom ville og våget mest;rolige tok de avskjed,en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,en flokk blir alltid igjen,de uunværlige flinke,livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,sopt vekk av kuler og sjø.De beste blir aldri vår fremtid.De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt,med all den tomhet vi vet,men da har vi sveket de beste,forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,men leve i mot og tro.Bare i dristige hjerterstrømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent demmer rik enn de døde var --for menn har hatt dem som vennerog barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.De spøker i nye menn.På deres grav skal skrives:De beste blir alltid igjen.

Utgitt i 1942, på Island