16
Tematema tema 1 ANNONSEBILAG FORVALTNING NR.1/ 2010 Hanne Bjurstrøm Alt om den nye pensjons- reformen Karita Bekkemellem Flere kvinner sparer Pensjon & KaPiTal Helge Leiro Baastad Bjarne Håkon Hansen Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar UTGITT I SAMARBEID MED

Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Innstikk i Finansavisen i oktober 2010. Cox AS og Finansnæringens Fellesorganisasjon. Opplag: 40.000

Citation preview

Page 1: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

Tematema tema 1

AnnonsebilAg

Forvaltning

NR.1/ 2010

Hanne Bjurstrøm

Alt omden nyepensjons-reformenKarita Bekkemellem

Flere kvinnersparer

Pensjon & KaPiTal

Helge Leiro Baastad

Bjarne Håkon Hansen

Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen

PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar Helge Leiro

BaastadBjarne Håkon Hansen

Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen

PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar Helge Leiro

BaastadBjarne Håkon Hansen

Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen

PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar Helge Leiro

BaastadBjarne Håkon Hansen

Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen

PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar Helge Leiro

BaastadBjarne Håkon Hansen

Svein Iver Steen Lise Ljungmann Haugen

PenSjonSSemInar 26. oktoBer 2010 Hvilke økonomiske konsekvenser vil den nye pensjonsreformen ha for AS Norge, arbeidsgivere og de ansatte? Svarene får du på pensjonsseminar hos Gjensidige den 26. Oktober. meld deg på i dag på gjensidige.no/seminar

Utgitt i sAmArbeid med

Page 2: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

2

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

Stadig flere drømmer om en aktiv pensjonisttilværelse med økonomisk frihet og lange feriereiser. Men det er alt for få som sjekker om det faktisk er samsvar mellom drømmene og spare-planene. Svært mange har heller ikke oppfattet at pensjonsreformen faktisk er en innstramming.

En undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for FNO viser at over halvparten av befolkningen kan akseptere maksimalt 20 prosent inntektsnedgang ved overgang til pensjonisttilværelsen. Nær 3 av 10 kan godta 30 prosent nedgang.

Svært mange kommer til å få seg en ubehagelig overraskelse dersom det ikke tas nødvendige grep om pen-sjonssparingen. En tommelfinger-regel tilsier at pensjonsdekningen for alderspensjon i folketrygden for en med gjennomsnittsinntekt er om lag 50 prosent av tidligere inntekt ved 40 års opptjening. Tjenestepensjons-ordninger gir et nyttig supplement, men de aller fleste må uten individuell sparing godta minst 30-35 prosent nedgang i inntekten før skatt ved overgang til pensjonisttilværelsen.

Urovekkende få vet hvor mye de kan vente å få i pensjon når de går av ved alderspensjon. Det samme gjelder hva slags økonomi man får dersom noe uforutsett skulle skje som at en ble uførepensjonist eller noen av de nærmeste faller fra. Flere under-søkelser viser at få har kunnskap om hvilke endringer pensjonsreformen innebærer.

Det kan dels være store forskjeller mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Offentlige ansatte har ord-ninger på arbeidsplassen som sikrer gode livsvarige alderspensjonsytelser,

uførepensjon og dekninger til etter-latte. Ordningene i privat sektor varierer imidlertid mye med hensyn til både ytelser, dekninger og utbeta-lingsperioder.

Når du skal spare til pensjonstilværel-sen bør du starte med å kartlegge hvor mye du kan forvente å få fra folketrygd-en og fra pensjonsordningen på job-ben. Ta kontakt med din arbeidsgiver eller de finansinstitusjonene de har avtale med. Sjekk pensjonsportalen www.norskpensjon.no eller tjenesten Din Pensjon på www.nav.no.

Kvinner har i utgangspunktet større behov for supplerende pensjons-sparing enn menn. Dette skyldes at kvinner i gjennomsnitt har lavere opptjening i Folketrygden som følge av lengre perioder med deltidsarbeid og omsorgsfravær. Det er da uro- vekkende at flere undersøkelser viser at kvinner ikke er mer aktive enn menn i forhold til pensjonssparing.Nordmenn flest er underforsikret i

forhold til uførhet og er gjennom-gående uvitende om hvor mye de faktisk får om de blir uføre. Å leve uten uføreforsikring er en stor risiko som alt for mange tar sjansen på. Sannsynligheten for å bli ufør er høy-ere for kvinner enn for menn. Det er også tankevekkende at svært få unge personer har uføreforsikring. Som ung har en god helse og forsikringen koster derfor lite. Sannsynligheten for å bli ufør som ung er liten, men dersom en skulle være uheldig er det lite folketrygden dekker. Videre bør en stille spørsmål ved om det er tilstrekkelig at pensjonsut-betalingene kun varer i ti år. Det er et paradoks at selv om folk lever stadig lengre, så har det i private ordninger stadig blitt mindre vanlig med livs-varige pensjonsutbetalinger.

Mange synes pensjonsspørsmål er vanskelige å ta stilling til og forstå. Samtidig er det noe vi alle må forholde oss til før eller senere. Det bør helst være før enn senere.

Ikke stikk hodet i sanden6 av 10 nordmenn oppgir at de verken sparer eller planlegger å spare til alderdommen. Det er urovekkende få, ikke minst tatt i betraktning at mangeikke vil akseptere særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse. Det er ikke å anbefale å gjøre som strutsen og stikke hodet i sanden og håpe på det beste.

Av kommunikAsjonsdirektør Leif osLAnd, finAnsnæringens feLLesorgAnisAsjon (fno)

Innhold:Leder ............................................ 2

Flere kvinner sparer .................... 3

Nå kommer pensjonsreformen ... 6

Pensjonsskolen ............................. 9

– Unge må lære mer om pensjon . 14

Prosjektledelse:Anbjørn Holme, CoxMarius Solberg Anfinsen, Cox

Grafisk form:Cox AS

Trykk:NR1tRykk

opplag:40.000

Foto:Forside: Ilja C. HendelSide 3: LegemiddelindustriforeningenSide 6: ADSide 14: Unge Høyre

www.cox.no

2 ledeR

Finansnæringens FellesorganisasjonFinansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er en bransjeorganisasjon som i praksis representerer hele finansnæringen i Norge. FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter:• sparebanker• forretningsbanker• livsforsikringsselskaper• skadeforsikringsselskaper• finansieringsforetak• fondsforvaltningsselskaper• verdipapirforetak• finanskonsernFNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finans- næringens Hovedorganisasjon. FNO har om lag 100 medarbeidere med høy kompetanse på ulike fagområder. Du finner mer informasjon på www.fno.no

Page 3: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

3

AnnonsebilAg

En undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag fra Finansnæringens Felles-organisasjon (FNO), viser at 40 prosent av kvinnene mener diskusjonen om pensjonsreformen har bidratt til at de sparer eller planlegger å spare til alder-dommen. Tilsvarende andel i 2009 var 37 prosent. Blant mennene sier 39 prosent det samme, noe som er uendret sammenlignet med nivået fjor.

– Det er klart at den offentlige debatten rundt pensjonsreformen har fått mange kvinner til å se nærmere på pensjons- rettighetene sine. Kvinners pensjonsrettig-heter henger sammen med spørsmål om likelønn, økonomisk selvstendighet og muligheten til å leve av sin egen inntekt. Dette er viktige spørsmål som heldigvis nå får en viss plass i debatten, sier Karita Bekkemellem.

Bekkemellem var likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2007 og var leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. I dag er hun admini-strerende direktør i Legemiddelindustri-foreningen.

Mange måter å spare på– Hva mener du kan gjøres for at flere kvinner skal bli mer bevisste på egen pensjon?– Først og fremst er det viktig at kvinner er bevisste på sine rettigheter i forhold til arbeidslivet og i generelle økonomiske spørsmål, som rettigheter til felles bolig. Det er mange måter å spare til pensjons-alderen på. For mange vil det være mer aktuelt å spare ved å nedbetale boligen sin i stedet for å spare i forsikringsordninger eller i bank. Det er viktig å sette seg inn i den tjenestepensjonsordningen man har, og se hva som kreves for å få utbetalt en god pensjon, sier Bekkemellem.

– Pensjonsreformen legger opp til at det skal lønne seg å arbeide lengst mulig. Her har vi alle et ansvar for at det legges til rette for at kvinner som tar tunge tak i omsorgs-yrkene klarer å stå i jobben så lenge som mulig, legger hun til.

– Hva bør kvinner gjøre for å finne ut mer om pensjon?– Først og fremst bør de bruke de nye pensjonskalkulatorene som er lagt ut på nettet både av det offentlige og av de private forsikringsselskapene. Ta kontakt

med arbeidsgiver og be om å få en orien-tering om eventuelle tjenestepensjoner, sier Bekkemellem.

Hun håper den nye pensjonsreformen etter hvert kan bidra til å gjøre det enklere å få oversikt over egen pensjon, men mener det vil ta tid.

– I mange år vil det være overgangsord-ninger som gjør det vanskelig å informere generelt. Vi er helt avhengig av at den enkelte kan få god informasjon via kalku- latorer, sin arbeidsgiver, sine forsikrings-selskap eller mulighet til å få individuelle råd. Vi må også huske på at det nye pen-sjonssystemet vil gi oss flere valgmulig-heter, og det vil derfor kreve noe mer av oss for å få en god oversikt over hva disse valgene vil innebære for vår egen økonomi, sier Bekkemellem.

– Hvordan har du selv satt deg inn problem-stillinger knyttet til din pensjon?– På min arbeidsplass hadde vi et allmøte der vi fikk en grundig presentasjon av våre pensjonsordninger og forsikringsordnin-ger. Jeg vil oppfordre alle firmaer til å gjøre det samme, sier hun.

Omsorgsfravær gir tapt pensjonKvinner har i utgangspunktet større behov for supplerende pensjonssparing enn menn. Dette skyldes at kvinner i gjennom-snitt har lavere opptjening i folketrygden som følge av at mange har lengre perioder med deltidsarbeid og omsorgsfravær.

– Hvordan påvirker det å være hjemme med barn kvinners pensjon?

– Det er ikke noe nytt at pensjonsrettig-hetene er knyttet opp til deltagelse i lønnet arbeid og innbetaling av pensjon. Men omsorgsarbeid gir pensjonspoeng nå. Jeg synes det nye systemet gir begge foreldre mulighet til å velge ulønnet omsorgsarbeid i perioder med små barn. Samtidig er det viktig at kvinner er bevisste på at en ved-varende skjev arbeidsdeling hjemme kan gi konsekvenser hvis det blir et samlivsbrudd. Det dreier seg ikke bare om pensjon, men om fremtidige jobbmuligheter og lønn, sier Bekkemellem.

Slik situasjonen er i dag, er det ingen lov som sier at den ektefellen som har vært hjemme med barn får nyte godt av den

andre ektefellens pensjonspoeng hvis ekteskapet ryker. I den forbindelse har Loveleen Brenna, leder i Kvinnepanelet som Audun Lysbakken opprettet i vin-ter, uttalt at kvinner bør få halvparten av menns pensjon ved skilsmisse.

– Hva synes du om Kvinnepanelets forslag?– Jeg er sterkt uenig i forslaget. Det er teknisk vanskelig å administrere, det er gammeldags og legger opp til en form for livslang forsørging ved et samlivsbrudd, avslutter Bekkemellem.

3FRa RedaKsjoNeN: KViNNeR oG PeNsjoN

Flere kvinner sparer

Undersøkelser viser at flere kvinner sparer eller planlegger å spare til pensjon enn tidligere. Karita Bekkemellem tror dette skyldes at kvinners pensjonsrettigheter nå har kommet mer på banen.

tekst: Anbjørn HoLme

Page 4: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

4

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

NaV oG NoRsK PeNsjoN om PeNsjoNsNettjeNesteR

Pensjon er lett på nettUsikker på hva du kan forvente deg i pensjon? offentlige og private pensjonsaktører samarbeider for å gjøre det enklere for deg å få oversikt.

Innføringen av pensjonsreformen, en av de største velferdsreformene i Norge, er rett rundt hjørnet. Undersøkelser viser at interessen for pensjon er stor, men at kunnskapen er urovekkende lav. NAV samarbeider med Norsk Pensjon, en tilslutning av de største private pensjonsordningene, for å gi deg best mulig informasjon om pensjon. Ved hjelp av nettjenestene Norsk Pensjon på norskpensjon.no og Din pensjon på nav.no blir det vesentlig enklere for deg å holde oversikt over egen pensjon og planlegge egen pensjonstilværelse.

Ny fleksibel pensjonsordningFra 2011 innføres det nye pensjonssystemet i Norge som gir de fleste anledning til å ta ut alderspen-sjon fra 62 år og selv bestemme hvor mye pensjon som skal tas ut. Uttak av pensjon fra folketrygden kan gjøres uavhengig av om du vil fortsette i full jobb eller ikke. – Det nye regelverket åpner for større valgfrihet og fleksibilitet. Fremover blir det enklere, men også viktigere, å følge med på vår opptjente pensjon enn det vi til nå har vært vant til, sier Hilde Olsen,

direktør for Pensjon og ytelser i NAV. I det nye pensjonssystemet samles pensjon opp til en egen personlig beholdning, og denne beholdnin-gen skal du bruke den dagen du ønsker å trappe ned. Hvordan du velger å ta ut pensjonen din bestem-mer du i stor grad selv.

Få oversikt over pensjonen dinNettjenestene Din pensjon og Norsk Pensjon gjør det enkelt for deg å få oversikt og planlegge din egen pensjonstilværelse. Nettjenestene er

Page 5: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

5

AnnonsebilAg

NaV oG NoRsK PeNsjoN om PeNsjoNsNettjeNesteR

Pensjon er lett på nett

Sjekk pensjonendin i dag!• Gåinnpånav.noellernorskpensjon.no• LoggdeginnmedMinID

For å logge deg inn trenger du: • fødselsnummer• PINkoder(tilsendtibrevfraSkatteetaten)• etpassorddulagerselv

Du kan registrere mobilnummer og/eller e-post slik at du får engangskoder tilsendt på SMS eller e-post neste gang du logger deg på.

Nyttige nettjenester om pensjonDIN PeNSjoN

• Pålogginggjennomnav.noeller minside.no ved hjelp av MinID eller endagspassord fra NAV

• Girtilgangtilfølgendefunksjoner:– Pensjonskalkulator som inkluderer offentlig og privat tjenestepensjon– Oversikt over egen pensjons- opptjening i folketrygden– Elektronisk søknad om alderspensjon– Personlige pensjonsopplysninger og kontaktinformasjon– Mulighet for å sende mail til veileder og motta brev og annen info elektronisk

NoRSK PeNSjoN

• NettjenesteutvikletavNorskPensjon på norskpensjon.no

• NorskPensjonerensammenslutning av de største private tjeneste- pensjons ordningene i Norge

• NorskPensjongirensamletoversikt over pensjon fra ulike pensjons- ordninger.

• Portalensammenstillerinformasjon fra private og offentlige tjeneste- pensjonsordninger og bruker data fra individuelle pensjons- og spare- ordninger.

• NorskPensjonerikkekommersiell, og skal være åpen for alle pensjons- innretninger i privat sektor

unike i sitt slag i Norge og utveksler informasjon med hverandre, slik at du enkelt får oversikt over hele din samlede pensjonsøkonomi. Dette inkluderer: • alderspensjonfrafolketrygden• offentligeogprivate tjenestepensjoner • individuellespare-eller pensjonsordninger

– Vi har samarbeidet om utviklin-gen av nettjenester som gir folk den informasjonen de trenger om sin pensjon. I nettjenestene kan man foreta beregninger og se hvilke konsekvenser ulike personlige valg om pensjonering får, sier Dag Vidar Bautz, daglig leder av Norsk Pen-sjon.

Mange muligheter I nettjenestene fra NAV og Norsk Pensjon er oppdatert informasjon fra pensjonsleverandører samlet. Nettjenestene gir oversikt over din pensjonsopptjening fra folketryg-den og de største tjenestepensjons-ordningene. Der har du også mulig-het til å beregne fremtidig pensjon basert på dagens regelverk.

Gjennom NAVs nettjeneste Din pensjon kan du også enkelt sende en mail til en veileder og få svar. Du kan også velge å motta brev og an-nen informasjon elektronisk.

– Vi har utviklet brukervennlige nettjenester hvor informasjonen er fremhevet på en klar og tydelig måte. I januar 2010 fikk vi også det nye regelverket for alderspensjon på plass i Din pensjon. En enkel

introduksjon til det nye regelverket er allerede tilgjengelig på nav.no og kan være grei å se på for de som lur-er på hva som kommer, sier Olsen.

Reglene for tjenestepensjon og AFP skal også tilpasses det nye regelver-ket for alderspensjon og implemen-teres i nettløsningene så fort det lar seg gjøre.

Enkelt å komme i gangNettjenestene benytter MinID som innloggingsløsning. MinID er en felles nøkkel til elektroniske tjenes-ter på nett og brukes av blant annet Skatteetaten, Lånekassen og Pos-ten. Når du først er logget inn kan du bevege deg mellom de ulike nett-tjenestene uten å måtte logge inn på nytt. Hos Norsk Pensjon kan også BankID og Buypass Smartkort brukes ved innlogging. – Dette er like enkelt som å logge inn i nettbanken. Et par tastetrykk og så har du full oversikt, sier Bautz.

Tjenestene blir godt mottattPå tross av at nettjenestene er relativt nye, er det mange som har tatt disse i bruk allerede.– Mottakelsen av disse nettjenes- tene har vært meget god, noe som viser at interessen for pensjon er til stede. Det er viktig at folk enga-sjerer seg og tar dette i bruk som et nyttig verktøy for å plan-legge sin fremtidige privat- økonomi, avslutter Bautz.

Page 6: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

6

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

6

Når den nye reformen aktiveres blir det mulig å ta ut fleksibel alders-pensjon fra fylte 62 år. Samtidig blir det innført ny regulering av alders-pensjon under utbetaling for alle pensjonister, og levealdersjustering av pensjonen for nye pensjonister. Levealdersjustering innbærer at dersom gjennomsnittlig levealder i befolkningen fortsetter å øke, må man jobbe lenger for å opprettholde nivået på pensjonsutbetalingene.

– For dem som er født i 1954 og senere, blir det gradvis innført en

ny modell for opptjening av alders-pensjon, der alle år med pensjonsgi-vende inntekt mellom 13 og 75 år gir opptjening av inntektspensjon, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Få sparer Pensjon er et tema mange fin-ner komplisert og uinteressant. En undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført på oppdrag fra Finansnæringens Fellesorganisa-sjon (FNO) viser at hele 59 prosent av befolkningen oppgir at de ver-ken sparer eller planlegger å spare til

alderdommen. En undersøkelse viser også at kun 28 prosent har oversikt over hva de får i samlet pensjon.

– Hovedprinsippene for den nye alderspensjonen i folketrygden er relativt enkle. Pensjonsberegningene kan likevel bli relativt kompliserte for de årskullene som både omfattes av gammelt og nytt regelverk. Dette vil gjelde i en overgangsperiode. Jeg vil vise til informasjon fra NAV og andre pensjonsleverandører. I tillegg er jeg også opptatt av at hver og en må ta et ansvar selv for å skaffe seg

Fra 1. januar 2011 trer den nye pensjonsreformen i kraft. Det er på tide at du setter deg inn i reglene for din nye pensjonshverdag.

tekst: mArius soLberg Anfinsen

Nå kommer pensjonsreformenArbeidsministeren om de nye reglene

FRa RedaKsjoNeN: PeNsjoNsReFoRmeN

Page 7: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

Tematema tema

AnnonsebilAg

informasjon om de nye reglene, sier Bjurstrøm.

Økte valgmuligheter Diskusjonene rundt den nye reformen har gått høyt, og arbeidsministeren håper folk vil ta den godt imot når den nå snart er på plass.

– Jeg håper at folk setter pris på de økte valgmulighetene i folketrygden som innebærer at alderspensjonen kan tas ut fra 62 år, og at det blir mulig å kom-binere pensjon og arbeidsinntekt uten avkorting, sier hun.

– Samtidig vil det sikkert komme syns-punkter på at det nye pensjonssystemet er komplisert, og at det kan være vanskelig for folk å orientere seg om hvordan den samlede pensjonen blir hvis en har rett til pensjon fra ulike ordninger i tillegg til folketrygden. I tillegg vil den enkelte ha behov for å sette seg inn i reglene for skattlegging av lønnsinntekt og pensjons- inntekt, påpeker hun.

Langsiktig målsetting I løpet av 2010 har NAV gjennomført en omfattende informasjonskampanje om det nye pensjonssystemet. Den har vært spesielt rettet mot dem som kan ta ut alderspensjon fra 2011.

– NAVs nye pensjonsportal på www.nav.no vil gjøre det enklere å orientere seg om egen pensjon, og det er positivt at så mange som om lag 50 prosent av dem som har søkt om fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011 har valgt å gjøre dette elektronisk, sier Bjurstrøm.

Arbeidsministeren sier målet med den nye pensjonsreformen er å sikre et øko-nomisk og sosialt bærekraftig pensjons-system over tid. Levealdersjusteringen av ny alderspensjon bidrar sammen med ny regulering av pensjonen til at pensjonsutgiftene blir lettere å håndtere på lang sikt.

– På den måten får vi midler til å opprett-holde et stadig bedre velferdstilbud til alle i årene framover. Den nye fleksibiliteten i pensjonssystemet gir nye muligheter til å pensjonere seg helt eller delvis etter egne ønsker og behov, samtidig som reglene stimulerer til å stå lenge i arbeid.

Gradvis nedtrapping Bjurstrøm presiserer at reformen også skal sikre dem som har gått med liten eller ingen arbeidsinntekt tidligere i livet når pensjonisttilværelsen kommer.

– En viktig del av reformen er fortsatt å ha en god minstesikring og minste-pensjonen, som har økt i de senere årene, blir videreført. Reformen sikrer også en forbedret pensjonsopptjening for arbeidsledige og de som er hjemme med omsorg for barn eller eldre, syke og funksjonshemmede, sier arbeids-ministeren.

Mange ønsker ikke den brå overgangen fra aktiv arbeider til pensjonist. Noen ønsker å pensjonere seg ved fylte 62 år, mens andre vil stå lenger i arbeid. Den nye pensjonsreformen forsøker å gi folk som vil bidra i arbeidslivet lenger større fleksibilitet.

Lønner seg å stå lenge – Hvem vinner mest på den nye refor-men?

– En tettere sammenheng mellom arbeidsinntekt gjennom hele livet og pensjon fører til at de som står mange år i arbeid og går av sent med pensjon vil komme gunstig ut med de nye reglene. I tillegg er det lagt vekt på fortsatt å ha et godt sikkerhetsnett for de med lav eller ingen pensjonsopptjening.

– Vil dem som kommer senere ut i arbeids-livet grunnet lang utdannelse måtte stå lengre i arbeid for å oppnå samme pensjon som dem som går tidligere ut i arbeid?

– Som nevnt vil alle år telle med og for en gitt årlig inntekt vil dermed de som står lengst i arbeid få høyest årlig pensjon. Mange med høy utdannelse vil likevel kunne ha høyere inntekt gjennom livet enn de med lavere utdannelse, og vil dermed også kunne få høyere pensjon. Videre tas det i beregningen av pensjon-en hensyn til forventet levetid som pen-sjonist for befolkningen som helhet. For en gitt årlig inntekt vil dermed en som arbeider for eksempel fra 27 til 67 år få høyere årlig pensjon enn en som arbei-der fra 22 til 62 år. Årsaken til dette er at den som går av sent kan forvente å

være pensjonist i færre år, sier Hanne Bjurstrøm.

Få aksepterer stor nedgang Undersøkelser viser at mange ikke vil akseptere stor nedgang i inntekten når man går av med pensjon. Det er et para-doks når en vanlig tommelfingerregel er at pensjonsdekningen for alderspensjon i Folketrygden for en med gjennomsnitts-inntekt er cirka 50 prosent av tidligere inntekt ved 40 års opptjening.

– Det er svært viktig å sette seg godt inn i disse spørsmålene, fordi en beslutning om å gå av med pensjon vil kunne ha stor betydning for den enkeltes inntekts-nivå de siste 15-20 årene av livet, og etter hvert som levealderen øker vil stadig flere kunne leve lenger som pensjonist. For mange kan det være vanskelig å komme tilbake igjen i arbeidslivet hvis man først har gått av med pensjon. Det er derfor viktig at en tenker seg godt om før en velger å ta ut pensjon og avslutte arbeidskarrieren, avslutter arbeids- minister Hanne Bjurstrøm.

Nå kommer pensjonsreformenArbeidsministeren om de nye reglene

7

Her kan du få hjelp til å sette deg inni den nye pensjonsreformen:

naV: www.nav.no eller ring 21 07 40 00 Pensjonsleverandørenes samarbeidsportal: www.minpensjon.no

senter for seniorpolitikk:www.seniorpolitikk.no

Page 8: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

PeNsjoN & KaPital NR 1 / 2010

8

Kommer jeg fortsatt til å like Metallica når jeg blir eldre?

Gå inn på storebrand.no eller ring 08880 for en pensjonsprat

Du forandrer deg ikke selv om du blir pensjonist, men det gjør økonomien din. Beregn hva du kan få i pensjon på våre nettsider. Eller ring våre pensjonseksperter for en pensjonsprat.

Page 9: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

AnnonsebilAg

9FRa RedaKsjoNeN: PeNsjoNs-aBC

Alderspensjon i folketrygdenFolketrygden ble innført i Norge i 1967, og danner grunn-laget for det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å få alderspensjon fra folketrygden må du i dag ha fylt 67 år. Dette endres når Pensjonsreformen trer i kraft til neste år. Da er det mulig å ta ut alderspensjonen alle-rede når du fyller 62, men pensjonen justeres i forhold til forventet levealder ved uttak. Fra 1. januar 2011 innføres fleksibelt uttak av pensjon. Dette innebærer at det er mulig å ta ut full eller gradert pensjon, og gir adgang til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen redu-seres. Å stå i arbeid etter at du fyller 62 år vil også bidra til økt pensjonsopptjening. Den årlige utbetalingen fra folketrygden blir dermed høyere jo lenger du venter med å ta ut pensjon, frem til du fyller 75 år.For å få alderspensjon er hovedregelen at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden.

Livsløpsopptjening – alleårsregelenEn av omleggingene i forbindelse med Pensjonsrefor-men er innføringen av alleårsregelen. Den innebærer at inntekten i alle yrkesaktive år, fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år, skal danne grunnlaget for pensjonen. Regelen gjelder personer som er omfattet av ny opptjeningsmodell fra 1.1.2010. Ordningen avløser besteårsregelen og 40-årsregelen i dagens folketrygd.

Ytelses- og innskuddsbasert pensjonFra 1. juli 2006 ble det obligatorisk for alle norske bedrifter å tilby sine ansatte obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bedriftene kan velge mellom en innskuddsordning eller en ytelsesordning.

- Innskuddsordning: Her betaler arbeidsgiveren en fast prosent av lønnen hvert år til en pensjonskonto. Arbeidstagerens endelige alderspensjon avhenger av summen av innskudd og den avkastning man får på midlene. Innskuddene skal minst utgjøre 2 prosent av vedkommendes lønn mellom 1 og 12 G (1 G utgjør i dag kr. 75.641).

- Ytelsesbasert ordning: Ordningen går ut på at arbeidsgi-ver garanterer for alderspensjonsytelsen som en andel av sluttlønnen.

FripoliserEn fripolise er en pensjonsforsikring du får dersom du slutter hos en arbeidsgiver som hadde en privat ytelses-basert tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Etter at du har sluttet hos arbeidsgiveren vil du få tilbud om å fortsette premiebetalingen på din pensjonsforsikring. Dersom du ikke velger videre premiebetaling, står du igjen med fripolisen. Tilsvarende vil du motta et ”pen-sjonskapitalbevis” dersom du har sluttet i en bedrift med en innskuddsordning.

IPS – Individuell pensjonssparing Individuell pensjonssparing er en langsiktig spareform til egen pensjon. Ordningen lar deg spare inntil kr. 15 000 i året til egen pensjon med 28 prosent av sparebeløpet i skattefradrag. Individuell pensjonssparing (IPS) er den eneste rene pensjonssparing der staten gir skattefordeler. Pengene du setter inn i pensjonsspareavtalen er bundet frem til tillatt uttaksalder. Gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene som utbetales blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.

Avtalefestet pensjon – AFPFra 2011 innføres en ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) for dem med rett til AFP i privat sektor. For ansatte i offentlig sektor videreføres ordningen slik den er i dag. Den nye AFP-ordningen i privat sektor gjør at du kan kombinere arbeid og pensjon fritt.I dag er avtalefestet pensjon en tidligpensjonsordning som kan gi pensjon i alderen fra 62 til 67 år. Dagens folke-trygd gir alderspensjon fra fylte 67 år. Ved innføringen av pensjonsreformen kan man fra 2011 ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. En vil likevel få en høyere årlig pensjon, desto lenger en venter med uttaket frem til en fyller 75 år.

I lønnsoppgjøret i 2008 i privat sektor ble det avtalt at AFP-ordningen i privat sektor skulle endres fra å være en tidsbegrenset pensjonsordning mellom 62 og 67 år, til å bli et livsvarig tillegg (påslagsordning) til fleksibel alders-pensjon fra 62 år. På tilsvarende måte som i folketrygden vil nivået på den livsvarige delen av AFP øke dersom en utsetter uttaket, dog ikke lengre enn frem til fylte 70 år. De som tar ut ny AFP etter 1. januar 2011 vil omfattes av den nye ordningen.

Sjekk din pensjon på nettetEn nylansert nettside gjør det mulig for deg å sjekke din pensjon. Nettsiden www.minpensjon.no er et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Fellesordningen for AFP, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Norsk Pensjon, Pensjonskasseforeningen og Statens Pensjons-kasse (SPK).

Mer informasjon om pensjon: www.fno.nowww.norskpensjon.no www.nav.no

PensjonsskolenSentrale begreper du bør kjenne til

informasjonsbehovet i den norske befolkning er stort før pensjonsreformen trer i kraft i 2011. Vi har samlet noen viktige ord som kan hjelpe deg å forstå pensjon bedre.

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

tekst: Annbjørn HoLme

Page 10: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

10

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010Cyklister i havstokken, 1894. Utsnitt.Av Einar Hein, en av Skagenmalerne.Bildet tilhører Skagens Museum.

Selv om de roligedagene venter langt der fremme...

Melvæ

r&L

ien Idé-entreprenør

Kunsten å bruke sunn fornuft

….er det godt å vite at du allerede nå legger grunnlaget for å nyte dem. Starter du en spareavtale i SKAGEN Fondene nå, får du kanskje større frihet til å realisere drømmene dine den dagen du bestemmer deg for å bli pensjonist. Historisk sett har vi gitt kundene våre en langt bedre avkastning enn hva de ville fått med høyrentekonto i banken – og det er en statistikk vi ikke har planer om å endre.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ, som følge av kurstap. Sparing i aksjefond er forbundet med høyere risiko enn banksparing.

Enkelt. En spareavtale i SKAGEN Fondene oppretter du med BankID-brikken du brukeri nettbanken din, helt uten papirarbeid. Du kan spare så lite som 250 kr i måneden.Les mer på www.skagenfondene.no/spareavtale eller ring oss på 04001. Du er ogsåhjertelig velkommen til en uforpliktende prat på et av våre kontorer.

*Referanseindeks: OSEBX/MSCI AC Verdensindeks (50/50). Referanseindeks før 1.1.2010 var OSEBX.

kr 1 546 767(Årlig gjennomsnittlig avkastning 16,44 %)

Ved sparing i madrassen: kr 404 000

Ved sparing i bank: kr 582 528 (Årlig gjennomsnittlig avkastning 4,73 %)

Ved sparing i referanseindeks*: kr 870 374(Årlig gjennomsnittlig avkastning 9,28 %)

Gjelder perioden fra 01.12.1993, da fondet SKAGEN Vekst ble startet, til 10.9.2010

Med 2000 kroner spart i måneden i SKAGEN Vekst kunne du fått…

Page 11: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

AnnonsebilAg

11

5-6 millioner i pensjonsformue? Hvis du pensjonerer deg som 67-åring må du faktisk regne med såpass om du skal opprettholde det forbruket du er vant med. Heldigvis trenger du ikke spare opp alt selv. Hvis du tjener 540.000 eller mindre vil folketrygden sørge for tre fjerdedeler av pensjons-formuen.

– Når arbeidsgiver har bidratt med sitt er det ikke så mye du må spare selv. Spesielt ikke hvis du begynner tidlig og sparer jevnt, sier Torstein Ingebretsen som er direktør i Gjensidige Pensjon og Sparing.

Han påpeker at de som har gode pen-sjonsordninger hos arbeidsgiver ikke nødvendigvis behøver å spare selv, utover å betale ned lån. En innskudds-

ordning som følger lovens maksimal-satser vil sannsynligvis, sammen med folketrygden, sikre deg den pensjons-formuen du trenger.

– De fleste arbeidsgivere har imidler-tid lagt seg på lovens minsteinnskudd, og da er det behov for egen sparing, påpeker Ingebretsen.

– Husk også at du ikke får opptjening i folketrygden for inntekt over 540.000 kroner. Med så høy inntekt kan det være nødvendig å spare på egenhånd, selv om du har en god pensjons- ordning, sier Ingebretsen.

Det samme gjelder om du vil pen-sjonere deg som 62-åring uten å gå kraftig ned i inntekt. Da er det ingen vei utenom egen sparing.

– Hvor stort inntektsfall du tåler som pensjonist avhenger selvfølgelig av hvilket forbruk du forventer. Hvis du planlegger å fylle tiden med mange aktiviteter og være spandabel med barn og barnebarn, er det ikke gitt at du tåler mye inntektsfall, sier Ingebretsen, og legger til:

– Relativt små sparebeløp kan gjøre en veldig stor forskjell på pensjons-økonomien. Jeg tror mange ville bli overrasket over hvor lite som skal til.

Ta kontakt med en rådgiver eller gå inn på gjensidige.no dersom du ønsker å vite mer.

Klarer du 10-gangern?en pensjonsformue på 10 ganger årsinntekt gir deg en romslig økonomi som pensjonist. Det er lettere enn du skulle tro.

Cox er en av Norges sterkeste aktører innen redaksjonell kommunikasjon og design. Vi har kontorer i Bergen, oslo, København og stockholm og jobber med flere av skandinavias største merkenavn.

www.cox.no

MaGasin

RÅDGiVninG

DesiGn

weB

GjeNsidiGe

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

Page 12: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

PeNsjoN & KaPital NR 1 / 2010

12

Pensjonsreformen påvirker alleUndersøkelser viser at det er svært få som vet hva pensjonsreformen faktisk innebærer. Pensjon er ikke noe ansatte nødvendigvis tenker på hver dag, men når de først tenker på det oppleves informa-sjonen som overveldende og vanskelig å forstå. Men det er det altså mulig å gjøre noe med.

God stemning og mange spørsmål på ansattmøte i TVNorgeIkke alle ser på pensjon som underholding av «Gullrekka-kaliber», men på ansatt-møtet er stemningen god. Latteren sitter

løst, og de ansatte er ivrige med spørsmål. Temaene går på alt fra pensjonskapital-bevis, uføreforsikring og individuell pensjonssparing – til folketrygd og fi nans-krise.

Selvstyring av tjenestepensjons-sparingenSærlig virker mange å være opptatt av hvilke muligheter de har for selv å bestemme hvordan TVNorges tjeneste-pensjonsleverandør skal forvalte det som en gang skal bli en del av pensjons-utbetalingene deres.

Tre av ti gjort om på opprinnelig spareplanI følge Halvar Haugland, fra SpareBank 1 Livsforsikring, er TVNorge litt spesiell med tanke på hvor mange ansatte som selv styrer hvordan pensjonsleverandøren skal forvalte tjenestepensjonssparingen deres.

I TVNorge har 30 prosent valgt å styre forvaltningen ved gjøre om på invest-eringsporteføljen, noe normalt bare ti prosent av de ansatte med tjeneste-pensjon pleier å gjøre.

TVNorge tar pensjon på alvor

■ Ta kontakt med vårt pensjonsteam: [email protected] eller tlf. 21 02 50 60■ Ta kontakt med en av SpareBank 1-bankene: www.sparebank1.no og velg bank■ Sjekk din pensjon på vår pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no■ Er du kunde i SpareBank 1? Logg inn på Liv- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no

■ Ta kontakt med en av SpareBank 1-bankene: ■ Sjekk din pensjon på vår pensjonskalkulator: ■ Er du kunde i SpareBank 1? Logg inn på Liv- og pensjonstjenesten:

- Det er viktig at våre ansatte får kunnskap om pensjon, og hvordan de selv kan være med på å påvirke den, sier økonomidirektør i TVNorge, Morten Skotland Hansen. Derfor arrangerer vi ansattmøter med pensjonseksperter fra SpareBank 1 tilstede.

Har du spørsmål om pensjon eller pensjonsreformen? Vi kan det.

Spa

reB

ank

1 L

ivsf

orsi

krin

g

KLP

Gje

nsid

ige

Sto

rebr

and

Hel

e m

arke

det

Nor

dea

Liv

Vital

3,603,59

3,533,51

3,503,49

3,38

I følge bedriftpensjonsundersøskelsen fra Aalund Business Research er norske bedriftsledere meget fornøyde med SpareBank 1 som leverandør av tjenestepensjon.

- Vi har Norges mest fornøyde pensjonskunder

God og relevant rådgivning viser seg å være det viktigste bedrifts-lederne legger vekt på. Det er dette SpareBank 1 får belønning for. - Dette er virkelig hyggelig for oss, sier adm. direktør Aud Lysenstøen i SpareBank 1 Livsforsikring (bildet), men legger raskt til at SpareBank 1 slett vil ikke hvile på sine laurbær.

Som hånd i hanske for små og mellomstore bedrifterSpareBank 1 har høyest gjennomsnittlig tilfredshet blant små og mellomstore bedrifter. KLP er best på de store. - Vårt satsingsområde er nettopp de små og mellomstore bedriftene, sier Lysenstøen. Og siden mange av disse ikke har egne folk som jobber med pensjonsspørsmål, både er – og blir – våre pensjonseksperter verdifulle for bedriftenes tjeneste-pensjonsordninger.

Fakta om den Aalund-undersøkelsen:Bedriftspensjonsbarometeret er en årlig undersøkelse av det norske pensjonsmarkedet. Undersøkelsen er utviklet og gjen-nomført av det uavhengige analysebyrået Aalund Business Research. Det ble gjennomført 1.447 intervjuer blant norske bedriftsledere i perioden 16. november 2009 til 16. februar 2010. Sjekk resultatene her: www.aalund.com

Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten på 15 spørsmål. Hvert spørsmål og svar er målt på en skala fra 1-5, hvor 1 er «meget misfornøyd» og 5 er «meget fornøyd».

Page 13: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

AnnonsebilAg

daNiCa PeNsjoN

Danica Pensjon har de siste tre årene gått fra å være en relativt ukjent aktør i bedriftsmarkedet til å ha befestet sin posisjon som utfordreren i det norske pensjonsmarkedet.

– Utviklingen fra i underkant av 1000 bedriftskunder i 2007 til i overkant av 7000 bedriftskunder pr august 2010 bekrefter, sammen med at veldig få kunder flytter sine pensjons-ordninger fra Danica Pensjon, at vi leverer kvalitet til våre kunder, sier Kvarsnes.

– I denne perioden har vi fokusert mye på hvordan kundene opplever Danica Pensjon både gjennom henvendelser, i rådgivningsfasen og i vår øvrige kommunikasjon, legger Espen Lysholm, Markedssjef i Danica Pensjon til.

Best på kapitalforvaltningDanica Pensjon ble i juni i år, av uavhengige fondsanalytikere, kåret til å ha de beste forvaltningsprofilene av pensjonsselskapene i Norge.

De siste årene har Danica Pensjon alltid ligget blant topp tre blant de norske pensjonsleverandørene.

– Når vi vet at 1 % meravkastning over 20 år utgjør 20 % større pensjon, så sier det seg selv at dette er viktig for bedriftene og deres ansatte, sier Lysholm.

– Pensjon er et ansattgode som får større og større fokus både fra bedriftene og de ansatte. I konkur-ransen om de beste medarbeiderne kan selv valget av pensjonsleverandør være viktig, skyter Kvarsnes inn.

Kunden er viktigst– De bedriftene som velger Danica Pensjon skal oppleve at de har valgt riktig samarbeidspartner. Vi har sterk fokus på kundetilfredshet og arbeider kontinuerlig med å skape merverdier for våre kunder. Vår målsetning er å ha bransjens høyeste kundetilfreds-het. God kundetilfredshet kombinert med gode produktløsninger er en vinn-vinn siuasjon både for våre kun-der og for oss, avslutter Kvarsnes.

Les mer om Danica på www.danica.no eller kontakt dem på 73 56 32 00 for spørsmål.

Danica Pensjon har befestet sin posisjon som ”utfordreren i det norske

pensjons-markedet”. - Vår kraftige vekst og

ambisiøse servicekonsept bekrefter dette,

sier Frode a. Kvarsnes, salgsdirektør i Danica

Pensjon.

Gigantvekst hos Danica Pensjon

mArkedssjef espen LysHoLm og sALgsdirektør frode A. kvArsnes i dAnicA pensjon

om DANIcA PeNSjoN

• Selskap i Danske Bank konsernet, et av Nordens ledende

finanskonsern. Søsterselskap til Fokus Bank. • 75 ansatte med norsk hovedkontor

i trondheim. Forvalter ca 200 mrd. kroner på vegne av over 600 000 kunder i Norden. • Er ambisiøse og har klare mål om vekst. En utfordrer i det norske pensjonsmarkedet. • tilbyr pensjons- og person- risikoprodukter til privatpersoner

og bedrifter. • Distribueres blant annet via

meglere, samarbeidspartnere og søsterselskapet Fokus Bank.

13

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

Page 14: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

14

PeNsjoN & KaPital NR. 1 / 2010

– Temaet er til dels svært vanske-lig ettersom det er mange tekniske uttrykk og et tema som i all hovedsak diskuteres av samfunnsøkonomer og medlemmer av regjeringen. Det løf-ter debatten over hodet på de fleste av oss, sier han.

Han mener veien å gå for å øke inter-essen er å gjøre pensjonslære til pen-sum i den videregående skolen.

– På den måten vil alle unge få en opplæring i hva de forskjellige begre-pene er, og hvordan de selv kan bidra til en trygg alderdom for seg selv og sine, sier han.

– Synes du selv at det er vanskelig å motivere deg til å tenke på egen pen-sjon?

– Ja, jeg gjør det, for å være helt ærlig. Det føles som det er langt frem dit. Men min arbeidsgiver har en egen pensjonskasse jeg er med i, så litt følger jeg med.

– Pensjonsreformengår i riktig retning

Unge Høyre-lederen sier dagens unge har andre, mer nærliggende ting å tenke på enn utbetalinger etter endt yrkeskarriere.

– Jeg tror temaet taper i konkurranse med bekymring rundt utdannelse, jobb og andre ting som ligger nær-mere i tid. I tillegg har nok de aller fleste unge en følelse av at pensjonen ordner seg, og er et statlig ansvar, ikke et personlig ansvar, sier han.

Den nye pensjonsreformen legger alleårsregelen til grunn, ikke beste-årsregelen. Det betyr at flere unge får større uttelling fra starten av sin arbeidskarriere.

– Det er bra at reformen bedrer generasjonsregnskapet ved at det blir større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får ut. Men fortsatt er det store skjevheter. Når det gjelder AFP er jeg sterkt imot den utvidelsen som ble foretatt. Her sendte man en regning på 100 mil-

liarder kroner rett til dagens unge, forteller han og fortsetter:

– Problemet er også at lange studier og høy utdanning blir mindre lønn-somt. Derfor kjempet Unge Høyre for at også studier skulle gi pensjons-poeng. Alternativt vil i verste fall lang utdannelse straffe seg i lengden, sier Asheim.

Tenk pensjon tidlig – Hva skjer for unge som trenger uførepensjon?

– Uføretrygden blir jo normalt ut-regnet fra tidligere inntekt. For unge som blir uføre har dette vært en stor utfordring ettersom mange har lav eller ingen inntekt. Derfor eksisterer det en egen regel som sikrer alle unge en minsteytelse.

27-åringens råd til dagens unge er å sette seg inn i temaet tidlig og begynne å spare.

– Ettersom pensjonen nå regnes ut ifra alle år man er i jobb, bør man begynne å tenke på pensjon når man skal ut i arbeidslivet. Flere bør også sette i gang med privat pensjons-sparing som legger til litt ekstra når pensjonsalder er nådd. Unge må lære mer om pensjon. Det er som nevnt

viktig å få dette inn i skolen, og samti-dig vise til hva svært små sparebeløp i måneden betyr for deg når du går av med pensjon. I tillegg trenger vi en generelt større ansvarliggjøring fra hver enkelt av oss, vi har et ansvar for vår egen alderdom.

Store forskjeller hos arbeidsgivere Det er store ulikheter i pensjons-ordningene til ulike bedrifter. Noen ansatte får en minimum innskudds-ordning på to prosent av årlig lønn til pensjon, mens andre har en ytelses-ordning som gir 66 prosent av slutt-lønn ved pensjonsalder. Bør unge derfor også tenke på pensjon når de velger potensielle arbeidsgivere?

– Ja absolutt, sier Henrik Asheim.

– Og dersom vi får opp bevisstheten rundt pensjon vil pensjonsordning-ene bli et konkurranseelement mel-lom de forskjellige arbeidsgiverne for å tiltrekke seg arbeidskraft. Det er veldig bra, og alle som er ute i jobbmarkedet bør se på hvilke pensjonsordninger bedriften kan tilby, avslutter han.

Den nye pensjonsreformen trer i kraft i 2011, og den påvirker unge mennesker mest. likevel viser undersøkelser at denne gruppen kan svært lite om temaet. Unge Høyre-leder Henrik asheim (27) innrømmer at det er vanskelig å motivere seg til å tenke på egen pensjon.

tekst: mArius soLberg Anfinsen

– Unge må lære mer om pensjon

FRa RedaKsjoNeN: UNGe oG PeNsjoN

Page 15: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

AnnonsebilAg

15

Morningstar DirectTM is the shortest

distance between statistics and solutions,

providing institutions with the most

complete and timely link to Morningstar’s

global investment database and analytics.

This Web-based resource gives you

powerful research capabilities, such as

returns- and holdings-based style

analyses, in-depth peer analysis, and

custom data calculations. It also features

robust reporting and presentation

tools so you can effectively illustrate

your recommendations. The format

allows data to be updated throughout

each day, which gives you a timely

and competitive edge.

All data universes are fully integrated to

support research across investment

products. And we’ve just added hedge

fund coverage.

Broader coverage and deeper analysis—

Morningstar Direct is powerful research.

Morningstar Direct is one of many

products from Morningstar, a leading pro-

vider of independent investment research.

Email: [email protected]

Call +47 23 30 88 50

www.global.morningstar.com/no/direct

©20

08 M

orni

ngst

ar, I

nc. A

ll rig

hts

rese

rved

. The

Mor

ning

star

nam

e an

d lo

go a

re re

gist

ered

mar

ks o

f Mor

ning

star

. Mar

ks u

sed

in c

onju

nctio

n w

ith M

orni

ngst

ar p

rodu

cts

or s

ervi

ces

are

the

prop

erty

of M

orni

ngst

ar o

r its

sub

sidi

arie

s.

Extensive DatabaseReturns-based Style AnalysisMorningstar Style BoxTM

Current Data Investment Diversification Professional ReportsMinimize OverlapMonitor Style Drift

Investment SelectionStreamline ReportingGlobal ReachHoldings-based Style AnalysisPeriodic ReportingMorningstar RatingTM

Web-based

One database for institutional fund research worldwide.

Introducing Morningstar Direct.TM Unique. Powerful. Global.

Page 16: Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010

Ønsker du hjelp til å flytte fripolisene dine, eller ønsker duå snakke med en rådgiver? SMS Samle til 1960 så ringer vi deg.Vil du vite mer, gå inn på www.fripolisen.no

Snakk med Silver – Norges eneste fripolisespesialist.

– Silver hadde høyest avkastning og lavest gebyrer i 2009. Se Dine Pengers store fripolisesammenlikning i nr. 7/2010.

Har du flere fripoliser, slår vi dem sammen til én – det gir deg lavere kostnader og høyere pensjon. Slik får du bedre oversikt og større mulighet til å oppleve det gode liv som pensjonist.

– Silver er Norges eneste fripolisespesialist Vi driver kun med fripoliser, og har all oppmerksomhet på at de skal ha det

best mulig. Du får enkel og tilrettelagt informasjon om fripoliser hos oss.

– Du flytter enkelt på nett, det tar kun 5 minutter Fyll ut flytteskjema på www.fripolisen.no og send inn digitalt ved hjelp av

BankID og vi gjør resten.

3 GODE GRUNNER TIL Å SAMLE FRIPOLISENE DINE HOS SILVER:

Flytt til Silver i dag!