www.vestforsk.no

Presentasjon av resultater fra en analyse av miljøbelastningen fra norsk forbruk og norsk

produksjon i perioden 1987-2007

Presentasjon under fagseminaret”Bærekraftig forbruk og det økologiske fotavtrykket 1987-2007”

Onsdag 26.mars 2008,Regjeringskvartalet, R5, Akersgt. 59, Oslo.

Arrangert av Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Carlo AallJohn Hille

www.vestforsk.no

Disposisjon

1. Bakgrunn

2. Hypoteser og problemstillinger

3. Empiri• Norsk produksjon: metode og resultater• Norsk forbruk: metode og resultater• Sammenligning av miljøbelastning fra produksjon og forbruk

4. Diskusjon• Noen problemstillinger for diskusjonen om en sterkere forbruksinnretning av

miljøpolitikken

www.vestforsk.no

BakgrunnUtgangspunkt

Målet om en bærekraftig utvikling og forbrukets plass i bærekraftdebatten

To politiske ytterpunkt på 1990-tallet:Tidligere president Georg H.W. Bush til UNCED konferansen i Rio i 1992 (kommentartil spørsmålet om USA ville slutte seg til klimakonvensjonen): ”The American Way ofLife is Not Up for Discussion!”Tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen sin uttalelse i forkant av FNs første konferanse om bærekraftig forbruk i Oslo 1994 (kommentar til sin egen regjeringslangtidsprogram 1994-97): ”Målsetningen om doblet norsk forbruk innen år 2030 er helt vilt... Problemet er at uansett hvor miljøvennlig norsk industri blir og hvor miljøriktige produktene våre blir, så bidrar enhver vekst i nord negativt i den globale fordelingspolitikken”.

Situasjonen på 2000-tallet:Lavutslippsutvalget i 2006: ” En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere framtidige utslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere ”Marius Holm i Bellona (Aftenposten 25.08 2007): ” Veksten sitt innhald endrar seg og me treng ikkje ta eit oppgjer med heile vårt levesett”.

Er det slik at heller ikke ”The Norwegian Way of Life” kan diskuteres?

www.vestforsk.no

Hvordan endre forbruket?

Effektivisere forbruketSkifte fra mer til mindre miljøbelastende alternativer innen samme produktkategoriEks på tiltak: Miljømerking av forbruksvarer

Endre sammensetningen av forbruketSkifte fra mer til mindre miljøbelastende alternativer mellom ulike produktkategorierEks på tiltak: Innføre restriksjoner på privatbil og styrke tilbudet av kollektiv transport

Endre volumet av forbruket nasjonaltRedusere forbruket av ulike former for forbrukEks på tiltak: Legge begrensninger på størrelsen på boliger i arealplanlegging

Endre volumet av forbruket globaltRedusere forbruksnivået i den rike del av verden til fordel for den fattige del av verdenEks på tiltak: Dra inn kjøpekraft i den rike del av verden og overføre dette til den fattige del av verden.

www.vestforsk.no

Hypoteser og problemstilling

HypoteseI rike land vil miljøbelastningen fra produksjon gå ned mens miljøbelastningen fra forbruket vil øke, fordi gevinsten av miljøeffektiviseringen i produksjonen og endringer i sammensetningen av forbruket vil bli spist opp av økt forbruk

MothypotesenMiljøeffektivisering i produksjonen og endringer i sammensetningen avforbruket er tilstrekkelig til å redusere den samlede miljøbelastningen

ProblemstillingerHvordan har miljøbelastningen fra norsk produksjon og norsk forbruk utviklet seg i perioden 1987-2007?Hvordan eventuelt styrke et forbruksfokus i miljøpolitikken?

www.vestforsk.no

Norsk produksjon

www.vestforsk.no

Metodisk tilnærming

ProduksjonAll økonomisk aktivitet innen norsk offentlig og privat virksomhet som skjer i eller utenfor NorgeGod tilgang på produksjonsdata

Beregning av miljøbelastningEt utvalg av påvirkningsindikatorer som er relevant for produksjonIndikatorsystem

• 4 indikatortema: utslipp til luft, utslipp til vann, utslipp av miljøgifter, ressursforvaltning (energi, areal, marine fiskerier, avfall)

• 12 indikatorer

www.vestforsk.no

www.vestforsk.no

To usikkerhetsmomenter

Klimagassutslipp fra norsk utenriks sjøfartDet offisielle norske utslippsregnskapet fra SSB for 2005: 11,8 millioner tonn CO2 (eller 23 % av samlede utslipp fra norsk produksjon)Nye anslag av bl.a. Norges Rederiforbund for 2005: 45-68 millioner tonn CO2 (vil øke de samlede utslippene fra norsk produksjon med 2-2,4 ganger)

Forvaltning av norske fiskerierVanskelig å gi én eller noen få entydige indikatorer med samme nøyaktighetsgrad som for de andre temaeneTidligere ble bestandsestimatene oftere vurdert for høye, kvotene ble oftere satt høyere enn de vitenskaplige anbefalingene, blant annet som følge av internasjonale forhandlinger, og det var større innslag av uregulert fiske. I dag er forvaltningen bedre, kvotene er satt mer i tråd med de vitenskaplige anbefalingene, og mange arter er høstet bærekraftig. Men forvaltningen har ikke løst alle problemene, og situasjonen er usikker eller kritisk for flere arter, blant annet kysttorsk og norsk- arktisk blåkveite.

www.vestforsk.no

Norsk forbruk

www.vestforsk.no

Metodisk tilnærmingForbruk

Sluttforbruk av varer og tjenester fra norske forbruker (private og offentlige)Hovedgrupper av forbruk

• Biff, Bil og Bolig • ”Ikke-BBB”

Vanskelig tilgang på forbruksdata!

Beregning av miljøbelastningØkologisk fotavtrykk: forbruk av biologisk produktive arealerTo typer arealforbruk

• Faktisk: direkte arealforbruk nødvendig for å produsere varer og tjenester• Hypotetisk: skogareal nødvendig for å binde utslipp av klimagasser fra produksjon av varer og

tjenester

Forholder seg til en absolutt størrelse• Teller: det nasjonale forbruk av biologisk areal per person• Nevner: den globale tilgangen på biologisk areal per person

www.vestforsk.no

Metodeforenkling: ”ecological bootprint”

Direkte arealforbrukBebygde arealerJordbruksarealer

Sjøarealer til matproduksjonTømmerarealer

Hypotetisk arealforbruk: Energiforbruk med tilhørende klimagassutslipp

Direkte og indirekte energibruk til reiser

Direkte energibruk i boliger

Direkte energibruk i (norsk) tjenesteytende virksomhet

Energibruk til vareinnsats i tjenesteytende virksomhet

Energibruk til produksjon og vedlikehold av bygninger i Norge

Energibruk til produksjon av mat- og drikkevarer

Energibruk til produksjon av forbruksvarer i kategorien ”alt unntatt de tre store B-ene”

Hypotetisk arealforbruk: Ikke energirelaterte klimagassutslipp

Flytransport

Landbruk

Industri (sement, gjødsel, annet)

www.vestforsk.no

Fotavtrykket øker – mest fra fly og ”diverse varer”

0

20

40

60

80

100

120

"Bil"

1987

"Bil"

2006 -

"Biff" 19

87"Biff"

2006 -

"Bolig" 1

987"Bolig

" 2006

-"Annet"

1987

"Annet" 20

06

Fotav

trykk

. 100

0 km

2 (Al

t. 1)

Direktearealbruk

Klima-gasser

www.vestforsk.no

Et europeisk perspektiv endrer bildet….

0

20

40

60

80

100

120

"Bil" 198

7"Bil"

2006 -

"Biff"

1987

"Biff"

2006 -

"Bolig

" 1987

"Bolig

" 2006

-"A

nnet" 19

87"A

nnet" 20

06

Fotav

trykk

. 100

0 km

2 (Al

t. 2)

Direktearealbruk

Klima-gasser

www.vestforsk.no

….det gjør også et globalt perspektiv!

0 20 40 60 80 100 120 140

Fotavtrykk deltpå areal per

verdensborger

Norsk fotavtrykkper capita

Norsk fotavtrykk

19872006

www.vestforsk.no

Mer ut av mindre?Det økologiske fotavtrykket har økt til tross for en sterk økning i ressurseffektivitet på de fleste områder

Mellom 1987-2006 skjedde for eksempel følgende:

Forbruksveksten i Norge har vært stor nok til å spise opp alle disse gevinstene – og vel så det

www.vestforsk.no

Framveksten av et nytt energikrevende fritidssamfunn

www.vestforsk.no

Sammenligning av miljøbelastningen fra forbruk og produksjon

www.vestforsk.no

0

50

100

150

200

250

300

ca 1987 ca 1997 ca 2007

Produksjon: klimagasser

Produksjon: forsuring

Produksjon: lokal forurensning

Produksjon: eutrofiering

Produksjon: miljøgifter

Produksjon: sprøytemidler med mer

Produksjon: energi

Produksjon: bygninger i sårbare områder

Produksjon: Omdisponering av dyrkamarkProduksjon: Næringsavfall

Forbruk: energi

Forbruk: klimagasser

Forbruk: økologisk fotavtrykk

Miljøindikatorer (indeksert til 1987 = 100)

www.vestforsk.no

Energiforbruk i petajoule (PJ)

0

200

400

600

800

1000

1200

ca 1987 ca 1997 ca 2007

Sluttforbruk av energi fra norskproduksjon

Sluttforbruk av energi fra norskforbruk

+ 21 % fra 1987 til 2007

www.vestforsk.no

Klimagassutslipp i 1000 tonn CO2-ekvivalenter

Alt.1=all el fra norsk vannkraft. Alt.2=all el fra OECD Europeisk miks

+ 14 % fra 1987 til 2007

+ 17 % fra 1987 til 2007

+ 21 % fra 1987 til 2007

www.vestforsk.no

Noen problemstillinger for diskusjonen om en sterkere forbruksinnretning av miljøpolitikken

www.vestforsk.no

Hvor langt har vi kommet med en bærekraftig utvikling i Norge?

Essensen i Brundtlandrapportens anbefalinger1. ”Fotavtrykket” var allerede i 1987 alt for stort i den rike del av verden2. Det eksisterte store muligheter for å produsere ”mer av mindre"3. Rike land bør ha en vekst på 3-4 prosent/år slik at fattige land kunne oppnå

en bedre økonomisk utvikling gjennom å eksportere i enda større grad tilrike land

Resultat(2) og (3) har gått relativt braMENBrundtlandrapporten så ikke faren for at det å produsere ”mer av mindre”skulle bli ”mye mer ut av noe mer” – derfor har det ikke gått bra for (1)Vi kunne gjort det bra også på (1) hvis vi hadde klart å hindre at effektiviseringsgevinsten ble tatt ut i form av økt forbruk og (2) vi hadde klart å overføre denne gevinsten som økt kjøpekraft til den fattige del av verden

www.vestforsk.no

Hvilken problemforståelse velger vi?Globalt

Nasjonalt

Produksjon Forbruk

Tradisjonell miljøpolitikkTradisjonell miljøpolitikk

Tradisjonell bistandspolitikk

Tradisjonell bistandspolitikk

”Green consumerism”

”Green consumerism”

”Rettferdig handel”

”Rettferdig handel”

Globalt ”økologisk fotavtrykk”

Globalt ”økologisk fotavtrykk”

Nasjonalt ”økologisk fotavtrykk”

Nasjonalt ”økologisk fotavtrykk”

Effektivisere forbruket

Endre sammen-setningen av forbruket

Endre volumet av forbruket

nasjonalt

Endre volumet av forbruket

globalt

www.vestforsk.no

Hvilken styringsstrategi og virkemiddelprofil velger vi?

www.vestforsk.no

Hvilke innsatsområder velger vi?

Prinsipper for prioriteringDe store som bidrar mest til miljøbelastningenDe raskest voksende

De store og stabile”Biff””Bolig”

De store og økende”Bil” (og da særlig flytransport)

De mindre men sterkt økendeImport av forbruksvarer utenom BBB

De underliggende drivkrefteneDen sterke økning i varemobilitetenDen sterke økningen i personmobilitetenFramveksten av det nye energikrevende fritidssamfunnet (fritidsvarianten av kategoriene 1, 2 og 3 over)

www.vestforsk.no

Takk for oppmerksomheten!

Foredraget og den endelige versjone av rapporten kan lastes ned fra www.vestforsk.no