Utfylt egenvurderingsskjema for skolens ledelse vedlegg 3

Egenvurdering av regelverksetterlevelse For skolens ledelse

1

SKOLENS ARBEID MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN Spørsmål som skal vurderes og besvares Ja/nei Skoleledelsens vurdering av

situasjonen ved skolen – begrunnelse for svar i forrige kolonne

Eksempler på kilder og eksempler på skolens dokumentasjon som kan bekrefte/ underbygge svar

SKOLENS ARBEID MED OPPLÆRING I FAG 1. Sikrer du som rektor at undervisningspersonalet

knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

Har skolen et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag? Er målene i skolens planer forankret i kompetansemålene? Er det skolens lokale læringsmål, forankret i kompetansemålene, som ligger til grunn for vurdering av elevenes kompetanse, f.eks i halvårsvurdering?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Opplæringsloven

§2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplærina og § 3-4 Innhald og vurdering i den videregåande opplæringa

- Forskrift til opplæringslov

§ 1-1 Innholdet i opplæringen og § 1-3 Vidaregåande opplæring

- Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner (Udir)

- Veiledende læringsmål (UDE)

- -Sjekkliste for underveisvurdering (UDE)

- -Sjekkliste for eksamen (UDE) EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Skolens strategiske plan


2

- Skolens lokale læreplan - Skolens planverk

(halvårsplaner/ periodeplaner) - Skolens kompetanseplan - Skolens rutiner for bl.a:

- fagrapporter - halvårsvurdering - årsrapport (IOP) - Resultat av

elevundersøkelsen - Overgangsprøvene i

regning og lesing - Klasseromsobservasjon

2. Sikrer du som rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering?

Har skolen et system som ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen? Sikrer du som skoleleder at lærerne har en felles praksis for at:

• lærerne gjennomgår målene i faget med elevene?

• målene er tilgjengelige for elever og foresatte?

• elevene forstår mål og kriterier? • elevene er involvert i arbeid med mål

og kriterier gjennom skoleåret? • elevene forstår når de blir vurdert og

hva de blir vurdert ut fra? Eventuelt hvordan?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Forskrift til opplæringsloven § 3-1 Rett til vurdering og § 3-2 Formålet med vurdering

- Rundskriv UDIR-1-2010 Individuell vurdering

- Veiledninger til sentrale prøver(Udir)

- Veiledende læringsmål (UDE)

- Retningslinjer for eksamensavvikling i Osloskolene (UDE)

- Veiledningshefter i vurdering i praktisk-estetiske fag (UDE)

- Elevvurdering i fag (UDE)


3

- Sjekkliste for

underveisvurdering (UDE)

- Sjekkliste for eksamen (UDE)

EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON:

- Skolens strategiske plan - Skolens lokale læreplan - Skolens planverk

(halvårsplaner/ periodeplaner)

- Skolens rutiner for bl.a: - fagrapporter - halvårsvurdering - årsrapport (IOP) - Resultat av elevundersøkelsen - Overgangsprøvene i regning

og lesing - Klasseromsobservasjon

3. Sikrer du som rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP?

Har skolen et system som sikrer at skolens opplæring samlet sett dekker alle kompetansemålene i læreplanene og de individuelle målene fastsatt i IOP- er? Har skolen en lokal læreplan i alle fag som er forankret i kompetansemålene og sikrer progresjon mellom trinnene? Har skolen rutiner for å sikre at planene brukes? Evt. hvilke? Hvordan følger ledelsen opp progresjonen til

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Opplæringsloven

§2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplærina og § 3-4 Innhald og vurdering i den videregåande opplæringa

- Opplæringsloven § 5-5 Unntak

frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav

- Forskrift til opplæringslov


4

elever med IOP?

§ 1-1 Innholdet i opplæringen og § 1-3 Vidaregåande opplæring

EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Lokal læreplan - Elevens IOP - Fagrapporter

INDIVIDUELLE OPPLÆRINGSPLANER 4. Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som

har vedtak om spesialundervisning? Har skolen et system som sikrer at det

utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning? Hvem utarbeider planen?

Kvalitetssikres planen? Av hvem? Deltar foreldre i utarbeidelse av planen? Hvem kontrollerer at det er utarbeidet IOP for elever med spesialundervisning?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-5 Unntak frå reglane om innholdet i opplæringa og om kompetansekrav

Udir- Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – punkt 6.7.1

Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen– Vedlegg 3 mal IOP

EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Skolens rutinebeskrivelse/ årshjul med informasjon om hvem som er ansvarlig for utarbeiding av IOP og frist om når IOP skal være ferdig utarbeidet. Oversikt over elevenes IOP


5

5. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når

det gjelder innholdet i opplæringen(eventuelle avvik fra LK06)?

Hvem kontrollerer at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-5 Unntak frå reglane om innholdet i opplæringa og om kompetansekrav Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Skolens rutinebeskrivelse /årshjul som viser hvem som er ansvarlig for å sikre at innholdet i IOP kontrolleres med vedtak om spesialundervisning. Elevenes enkeltvedtak og IOP

6. Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP-en avviker fra LK06?

Hvem kontrollerer at elevenes IOP inneholder opplæringsmål der IOP avviker fra LK06?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-5 Unntak frå reglane om innholdet i opplæringa og om kompetansekrav Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011


6

Spesialundervisning i grunnopplæringen EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Skolens rutinebeskrivelse for oppfølging av spesialundervisningen Elevenes IOP

7. Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?

Har skolen utarbeidet rutiner som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Får elevene spesialundervisningen i faget parallelt med klassens timeplan?

Altså: sikre at eleven ikke "mister " timer i andre fag fordi eleven tas ut av en time, der klassen har et annet fag Kontrollerer rektor at skolen har rutiner for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § § 5-1 andre ledd siste punktum og Opplæringsloven § 5-5 første ledd Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen EKSEMPEL PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Skolens rutinebeskrivelse for oppfølging av spesialundervisningen Elevens IOP og timeplan


7

INDIVIDUELL UNDERVEISVURDERING 8. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål

fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til?

I hvilken grad sikrer lærerne at • målene er tilgjengelige for elever og

foresatte? Evt. hvordan? • elevene forstår målene for

opplæringen? Evt. hvordan?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Forskrift til opplæringslov § 3-

1 fjerde ledd

- Rundskriv UDIR-1-2010 Individuell vurdering

- Veiledninger til sentrale prøver(Udir)

- Veiledende læringsmål (UDE) - Sjekkliste for

underveisvurdering (UDE) EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Skolens lokale læreplan - Skolens planverk

(halvårsplaner/ periodeplaner) - Halvårsvurdering/skriftlig

halvårsvurdering på barnetrinnet

- Rutiner for felles praksis - Vurderingsårshjul - Elevundersøkelsen - Skolens standarder - Skolens plan for

kompetanseheving - skolens plan for fellestid med

erfaringsdeling i personalet - Vurderingsmapper - Elevundersøkelsen


8

9. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

Sikrer lærerne at elevene forstår når de blir vurdert og hva de blir vurdert ut fra? Eventuelt hvordan? Er elevene involvert i arbeid med mål og kriterier? Eventuelt hvordan?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Forskrift til opplæringslov § 3-

1 fjerde ledd

- Sjekkliste for underveisvurdering (UDE)

EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Skolens lokale læreplan - Skolens planverk






10. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene?

I hvilken grad får elevene regelmessige og konkrete tilbakemeldinger (muntlig og skriftlig) på læringsarbeidet, både underveis og etter at arbeidet er avsluttet? Evt. hvordan? Har skolen utarbeidet felles retningslinjer for vurdering der råd om tiltak for mestring fremgår? Har skolen lokale retningslinjer for hvor lang

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Forskrift til opplæringsloven §

3-2 Formålet med vurdering og § 3-11 Underveisvurdering

- Udir -1-2010 Individuell vurdering

- Veiledningshefter i vurdering i


9

tid det max kan gå før elevene får tilbake skriftlige arbeider de har levert til faglærer for vurdering?

praktisk-estetiske fag (UDE)

- Sjekkliste for underveisvurdering (UDE)







11. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget?

Har skolen et system som sikrer at læreren veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? I hvilken grad får elevene regelmessige og konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg i fagene (framovermeldinger). Evt. hvordan?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Forskrift til opplæringsloven §

3-2 Formålet med vurdering og § 3-11 Underveisvurdering



10







12. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid?

Har skolen et system som sikrer at lærerne sørger for å få involvert elevene i eget læringsarbeid? I hvilken grad legges det til rette for at elevene får vurdere:

• eget arbeid? • egen kompetanse? • egen faglige utvikling?

Eventuelt hvordan?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Forskrift til opplæringsloven § 3-12 Eigenvurdering Udir -1-2010 Individuell vurdering Rutiner knyttet til vurdering i læringsplattform (UDE) Sjekkliste for underveisvurdering (UDE EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Skolens lokale læreplan - Skolens planverk


11






13. Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapport ved spesialundervisning i alle fag hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?

Har skolen skriftlig rutiner som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og årsrapport blir oppfylt? Sikrer skolens rutine at halvårsvurdering og årsrapport gir informasjon både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven skal gjøre for å øke sin kompetanse?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-5 Unntak frå reglane om innholdet i opplæringa og om kompetansekrav Forskrift til opplæringslov § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevane Sjekkliste for underveisvurdering (UDE) EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: - Halvårsplaner - Halvårsvurdering/skriftlig


- Skolens årshjul - Maler for

utviklingssamtaler


12

14. Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Har skolen rutiner for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Hvem følger opp ev. rutiner? Hvordan følges ev. rutinene opp? Kvalitetssikres rapportenes innhold og kvalitet? Hvilken rolle spiller skoleledelsen i utarbeidelse av vurderingsrapportene

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Opplæringsloven § 5-1

Rett til spesialundervisning og § 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

- Forskrift til opplæringsloven § 3-11, fjerde ledd


- Rundskriv 5/2013

Systematisk dokumentasjon av læringsutbytte i Osloskolen (UDE)

EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Prøveplan Oslo og evt. andre prøver og kartlegginger, som LUS, Alle Teller, NSL, Kartleggeren Skolens plan for analyse og oppfølging av prøveresultater Standarder og sjekklister for bruk av:


13

- Læringslogg - Elevarbeider og prøver - Lærers observasjoner

(observasjonsskjema) - Vurderingsskjemaer - Skolens vurderingsårshjul - Innkalling til

klassegjennomgang av resultater fra Prøveplan Oslo

- Rutiner for: - Kollegaveiledning/

mentoring - Observasjon av

undervisning 15. Sikrer rutinen at det for elever som ikke får

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) Arbeidsmåter? b) Vurderingspraksis? c) Læringsmiljøet?

Har skolen et system som sørger for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen? Rutiner knyttet til vurdering i læringsplattform (UDE) Har skolen rutiner for å:

• analysere og diskutere resultater fra sentrale prøver og kartlegginger? Evt. hvilke?

• regelmessig vurdere elevers kompetanse før, underveis og ved avslutning av læringsarbeidet? Evt. hvilke?

• sette inn tiltak og følge opp?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Opplæringsloven § 1-3

Tilpassa opplæring og tidleg innsats, § 5-1 Rett til spesialundervisning og § 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

- Forskrift til opplæringsloven § 3-11, fjerde ledd

Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i


14

Tilrettelegger skoleledelsen for at lærerne varierer undervisningen, med blant annet ulike læringsstrategier og arbeidsmåter? Evt. hvilke? Sikrer skoleledelsen at lærerne får hjelp til å justere og gjøre tilpasninger i sin opplæring og vurderingspraksis (kollegaveiledning, veiledning fra skoleledelsen, kompetanseheving )? Evt. hvordan?

grunnopplæringen EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Prøveplan Oslo og evt. andre prøver og kartlegginger, som LUS, Alle Teller, NSL, Kartleggeren Skolens plan for analyse og oppfølging av prøveresultater Standarder og sjekklister for bruk av:


(observasjonsskjema) - Vurderingsskjemaer

Skolens vurderingsårshjul

Innkalling til klassegjennomgang av resultater fra Prøveplan Oslo Rutiner for:

- Kollegaveiledning/ mentoring

- Observasjon av undervisning

16. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Har skolen et system som sikrer at lærerne ivaretar sin plikt til å melde fra om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen? Har skolen et system som sikrer at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-1 Rett til spesialundervisning og § 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning


15

eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Felles årshjul for skole og PPT - Rutiner for bruk av

ressursteam, læringsmiljøteam o.l.

- Relevante notater, innkallinger og referater fra samarbeidsmøter mellom lærer, sosiallærer, ledere, PPT-rådgiver o.l.

- Referat/notat fra sosiallærermøter

- Mal for resultatoppfølging av team/lærere

- Handlingshjulet (PPT) - Kontaktlærer plikter å melde

bekymring til skolens ressursteam.

- Ressursteamet bistår kontaktlærer med å tilpasse opplæringen og prøve ut ulike tiltak.


16

SPESIALUNDERVISNING 17. Har skolen implementert rutine for

a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Har skolen et system som sikrer at lærer melder fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning dersom læreren vurderer at en elev vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen? Har skolen skriftlige rutiner for vurdering av behov for spesialundervisning? Er lærerne på skolen kjent med plikten til å melde fra til rektor om elever som har et mulig behov for spesialundervisning? Har skolen utarbeidet rutiner som beskriv når og hvordan lærerne skal melde fra? Har skolen utarbeidet rutiner for hvordan rektor skal ivareta plikten til å sette i gang undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Udir – Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Felles årshjul for skole og PPT Kontaktlærer plikter å melde bekymring til skolens ressursteam. Ressursteamet bistår kontaktlærer med å tilpasse opplæringen og prøve ut ulike tiltak. Rutiner for oppfølging av spesialundervisning ved Bekkelaget skole – se vedlegg 2


17

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING 18. Har skolen implementert rutine for kartlegging

av elevenes ferdigheter i norsk? Har skolen planer/rutiner for kartlegging før

enkeltvedtak? Evt. hvilke? Se rundskriv 1/2014 punkt 3 Kartlegging som henviser til kartleggingskravet i opplæringsloven. Skolen bestemmer selv hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes. Prøveplan Oslo kan benyttes som grunnlag for enkeltvedtak, supplert med for eksempel: 1.-4. Trinn: Norsk som læringsspråk (Utviklet av Pedagogisk-Psykologisk tjeneste i Oslo) 5.-10. Trinn: Kartleggeren (Fagbokforlaget) Videregående opplæring: Kartleggeren

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklige minoritetar og § 3-12 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Udir: Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Prøveplan Oslo og evt. andre prøver og kartlegginger, som LUS, Alle Teller, NSL, Kartleggeren Skolens plan for analyse og oppfølging av prøveresultater Standarder og sjekklister for bruk av:





18




19. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring?

Har skolen felles retningslinjer/praksis for når det er aktuelt med:

- særskilt norskopplæring? - morsmålsopplæring? - tospråklig fagopplæring?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklige minoritetar og § 3-12 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Prøveplan Oslo og evt. andre prøver og kartlegginger, som LUS, Alle Teller, NSL, Kartleggeren Skolens plan for analyse og oppfølging av prøveresultater


19

Standarder og sjekklister for bruk av:







20. Blir elever med vedtak om særskilt

språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Har skolen planer/rutiner for kartlegging underveis i opplæringen for å vurdere om elever skal tas av enkeltvedtak? Evt. hvilke Har skolen retningslinjer for når særskilt norskopplæring skal opphøre? Evt. hvilke?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklige minoritetar og § 3-12 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter EKSEMPLER PÅ SKOLENS DOKUMENTASJON: Prøveplan Oslo og evt. andre prøver og kartlegginger, som LUS, Alle Teller, NSL, Kartleggeren


20

Skolens plan for analyse og oppfølging av prøveresultater Standarder og sjekklister for bruk av:








21

FORVALTNINGSKOMPETANSE Spørsmål som skal vurderes og besvares Ja/nei Skoleledelsens vurdering av situasjonen

ved skolen – begrunnelse for svar i forrige kolonne

Dokumentasjon, hendelser, redegjørelse etc. som kan bekrefte/underbygge svar

GENERELT

21. Varsler skolen elever og foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet?

Kontrollerer skolen at elev og foresatte samtykker til å iverksette opplæring som avviker fra den ordinære opplæringen? Informeres elev/foresatte om hvilke konsekvenser det kan ha for elevens videre utdanningsløp at eleven skal ha opplæring som avviker fra den ordinære opplæringen? Hvordan informeres elev/foresatte? Hvem kontrollerer at samtykkeerklæringen ligger i elevmappen?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen - Vedlegg 1 Mal for samtykkeerklæring Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter – Vedlegg 2 Mal for forhåndsvarsling/samtykke Rundskriv 7/2011 Opplæring for nyankomne elever – grunnskolen Vedlegg 1 Mal for samtykkeerklæring Rundskriv 5/2010 grunnopplæring i og på tegnspråk- Vedlegg 2 Mal for samtykkeerklæring

22. Redegjøres det i forhåndsvarselet for hva saken gjelder?

Malene for forhåndsvarsel/ samtykkeerklæring oppfyller opplæringslovens og forvaltningslovens krav


22

23. Inneholder forhåndsvarselet opplysninger om a) hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som

er grunnlaget for vedtaket?

Malene for forhåndsvarsling og samtykkeerklæring inneholder opplysninger som loven krever

24. Inneholder enkeltvedtak begrunnelse hvor det vises til a) bestemmelsen som vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som

er grunnlaget for vedtaket? c) hvilke hensyn som er vektlagt?

Er enkeltvedtakene som er fattet ved skolen tilstrekkelig presise når det gjelder hvilke avvik fra den ordinære opplæringen eleven skal ha? Beskriver vedtaket hvorfor eleven skal ha avvik fra den ordinære opplæringen og hvilke opplæring eleven skal ha istedet? Hvem på skolen kontrollerer at vedtakene ligger i elevmappene?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen- Vedlegg 2 mal for vedtak med sentrale bestemmelser Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter – Vedlegg 3 mal for vedtak Rundskriv 7/2011 Opplæring for nyankomne elever – grunnskolen- Vedlegg 2 mal for vedtak for elever i alfabetiserings-/mottaksgrupper Malene for vedtak er i tråd med forvaltningslovens krav til enkeltvedtak.

25. Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om a) klageadgang? b) klagefrist? c) klageinstans? d) at klagen skal sendes til skolen?

Malene for vedtak inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal rettes

26. Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter?

Malene for vedtak inneholder opplysninger om retten til å se sakens dokumenter jfr. forvaltningsloven § 18 og § 19


23

SPESIALUNDERVISNING

27. Innhenter skolen samtykke fra foreldre eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning?

Sikrer skolen at elev/foresatte samtykker til at eleven henvises til PPT for å få vurdert elevens utbytte av den ordinære opplæringen og retten til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1? Sikrer skolen at elev/foresatt samtykker til å iverksette spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering foreligger? Hvem på skolen kontroller at samtykkeerklæringene ligger i elevmappene?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen– vedlegg 1 mal for samtykkeerklæring

28. Gir skolen eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes?

Har skolen rutiner som sikrer at eleven/foresatte gis mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes?

EKSEMPLER PÅ KILDER: PPT avholder eget møte med foresatte og skole når sakkyndig vurdering er ferdig.

29. Fattes det enkeltvedtak for elever etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering?

Hvem på skolen kontrollerer at det fattes enkeltvedtak etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering, og at forvaltningslovens bestemmelse at dette skal skje innen en måned etter at sakkyndig vurdering foreligger? Hvem kontrollerer at vedtak om spesialundervisning er fattet og ligger i elevmappen?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen- Vedlegg 2 Mal for vedtak med sentrale bestemmelser Rundskrivet beskriver rektors ansvar for å fattes vedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering foreligger.

30. Begrunner enkeltvedtak om spesialundervisning ev. avvik fra sakkyndig vurdering?

Hvem sikrer at avvik fra det sakkyndige rådet begrunnes?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 5-1 og Rundskriv 5/2011 Spesialundervisning i grunnopplæringen informerer rektor at avvik fra sakkyndig


24

vurdering skal begrunnes 31. Fremgår i enkeltvedtaket:

a) Omfang(samsvarer timetallet med LK06)? b) Innhold (hvilke fag/områder. evt. avvik fra

LK06)? c) Organisering? d) Kompetanse?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Mal for vedtak om spesialundervisning omtaler omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen

PUNKTSKRIFTOPPLÆRING

32. Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring?

Har skolen elever som er sterkt svaksynte, og som har rett til punktskriftsopplæring m.m. i henhold til sakkyndig vurdering?

I Oslo er det 3 elever med rett til punktskriftopplæring. UDA har ikke utarbeidet rundskriv med maler for samtykkeerklæring, vedtak om punktskrift m.m. etter opplæringsloven § 2-14 (grunnskolen) og § 3-10 (videregående skoler)

33. Er enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring basert på en sakkyndig vurdering?

Har skolen fattet vedtak om punktskriftopplæring etter opplæringsloven § 2-14 eller § 3-10 for svaksynte elever med rett til slik opplæring?

Opplæringsloven § 2-14 og § 3-10 krever at det skal foreligge en sakkyndig vurdering for vedtak om slik opplæring fattes.

34. Gir enkeltvedtaket oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven?

Det er ikke utarbeidet mal for punktskriftopplæring.

35. Tar enkeltvedtaket stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemiddel?


25

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING

36. Fattes det enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring?

Har skolen fattet vedtak om særskilt språkopplæring for elever som har rett til slik opplæring? Hvem kontrollerer at det er fattet vedtak om særskilt språkopplæring? Har skolen satt frister for når vedtakene skal fattes?

EKSEMPEL PÅ KILDE: Opplæringslovens § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående skole) Rundskriv 1/2014 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Rundskriv 7/2011 Opplæring for nyankomne elever-grunnskolen Begge rundskrivene informerer rektor at det skal fattes vedtak om særskilt språkopplæring for elever som har behov for det.

37. Fremgår av enkeltvedtaket: a) Omfang- eventuell kobling opp mot

ordinær opplæring? b) Hvilken læreplan eleven skal følge? c) Organisering (annen skole)? d) Kompetanse?

Hvem kontrollerer at enkeltvedtakene er i tråd med punkt 37 a) til d).

EKSEMPLER PÅ KILDER: Mal for vedtak om særskilt språkopplæring inneholder slike opplysninger, unntatt opplysninger om kompetanse. UDA forutsetter at det er pedagoger som gir særskilt språkopplæring

38. Fattes det enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen?

Kontrollerer rektor at det er fattet vedtak når særskilt språkopplæring opphører?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Rundskriv 1/2014 informerer rektor om at det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.


26

TEGNSPRÅKOPPLÆRING

39. Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring?

Fatter rektor ved Vetland skole og Nydalen videregående skole vedtak om opplæring i og på tegnspråk for elever som har ret til slik opplæring?

EKSEMPLER PÅ KILDER: I Oslo gis opplæring i og på tegnspråk ved Vetland skole og Nydalen videregående skole. Opplæringsloven § 2-6 (grunnskolen) og § 3-9 (videregående skole) om opplæring i og på tegnspråk Rundskriv 5/2010 Grunnopplæring i og på tegnspråk informerer rektor at det skal fattes vedtak om slik opplæring.

40. Er enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring basert på en sakkyndig vurdering?

Kontrollerer rektor at det foreligger sakkyndig vurdering om behov for opplæring i og på tegnspråk før vedtak fattes?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Opplæringsloven § 2-6, fjerde ledd og rundskriv 5/2010 Grunnopplæring i og på tegnspråk informerer rektor at det skal foreligge en sakkyndig vurdering om behov for opplæring i og på tegnspråk før det fattes vedtak om slik opplæring.

41. Gir enkeltvedtaket oversikt over a) Organisering av opplæringen? b) Kompetanse hos undervisningspersonalet?

Kontrollerer rektor at vedtaket inneholder opplysninger om organiseringen av opplæringen og kompetanse?

EKSEMPLER PÅ KILDER: Det er ikke utarbeidet egen mal for vedtak om opplæring i og på tegnspråk


27

SKOLEBASERT VURDERING Spørsmål som skal vurderes og besvares Ja/nei Skoleledelsens vurdering av

situasjonen ved skolen – begrunnelse for svar i forrige kolonne

Dokumentasjon, hendelser, redegjørelse etc. som kan bekrefte/underbygge svar

1. Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper?

Hvilken dokumentasjon utgjør grunnlaget for å vurdere elevenes måloppnåelse?

EKSEMPLER PÅ KILDER: - Forskrift til opplæringslov - Rundskriv UDIR-1-2010 - Retningslinjer for

eksamensavvikling i Osloskolene (UDE)

- Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner (Udir)

- Veiledninger til sentrale prøver (Udir)

- Utdanningsetatens styringsparametere

- Rundskriv nr 3/2013 (oppdateres årlig) Systematisk dokumentasjon av læringsutbytte i Osloskolen (UDE)

- LUS-håndboken

EKS PÅ DOKUMENTASJON: - Skolens årshjul - Skolens plan for

analyse og oppfølging av prøveresultater

2. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan?

Har skolen rutiner for å sikre at resultater blir analysert og drøftet i personalet? Evt. hvilke?

3. Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevante for å vurdere måloppnåelse?

Sikrer skoleledelsen at dokumentasjonen (kunnskapsgrunnlaget) måler det den skal måle (validitet)? Evt. hvordan? Sikrer skoleledelsen at det er en felles forståelse i personalet om hva de enkelte prøvene/kartleggingene måler og hva som er formålet med prøvene/kartleggingene? Evt. hvordan? Sikrer skoleledelsen at resultater følges opp i den videre opplæringen? Evt. hvordan?

4. Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse?

Har skolen rutiner for å sikre at eventuelle endringer og tilrettelegginger blir utført? Evt. hvordan?


28

5. Hvis det er behov for endringer, er endringene iverksatt?

- Prøveplan Oslo - Overgangsprøvene i

lesing og regning - Elevundersøkelsen - Foreldreundersøkelse - Lærerundersøkelse - Ståstedsanalysen

(Udir) - Halvårsvurdering - Sjekkliste for eksamen

(UDA) - Skolens

handlingsplaner - Skolens strategiske

plan - Skolens standarder - Skolens rutiner - LUS, Alle Teller,

Kartleggeren o.l.

6. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering?

Hvem involveres i arbeidet med skolebasert vurdering? Hvorfor? I hvilke fora blir skolens resultater analysert og drøftet?

7. Har skolen rutine for når (tidspunkt/hyppighet) skolebasert vurdering skal gjennomføres?

8. Er eventuell rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spm. 1 til 7?

Education

Utfylt egenvurderingsskjema for skolens ledelse vedlegg 3