Fylkesplan for Troms 2010-2013

Fylkesplan 2010 – 2013

i

Troms – vilt, vakkert og vått

Fylkesplan for Troms

2010 - 2013

Utgiver:

Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø

Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01.

Internett: http://www.tromsfylke.no

Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune

Foto forside: Bjørn Stjern Nyset

Foto bakside: Christiane Böhme


3

Innhold

Forord ..........................................................................................................................................................5

1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6

1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde ..................................................................................................7

1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør ....................................................................7

1.3 Ny plan og bygningslov .......................................................................................................................9

2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket ..............................................................................10

2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11

2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11

2.3 Utviklingstrekk i fylket .........................................................................................................................12

3 Robuste og attraktive lokalsamfunn ....................................................................................................14

3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16

3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19

3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21

3.4 Folkehelse ...............................................................................................................................................26

4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28

4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29

4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke .....................................................................................................31

4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33

5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34

5.1 Ressursbaserte næringer ......................................................................................................................37

5.2 Kunnskapsintensive næringer .............................................................................................................41

5.3 Opplevelsesbaserte næringer ..............................................................................................................43

6 Kulturpolitikk .........................................................................................................................................46

6.1 Kulturarv .................................................................................................................................................48

6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49

6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse .............................................................................................51

7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54

7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56

7.2 Grunnopplæring for alle ......................................................................................................................58

7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester ....................................................................................................60

7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61

8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk .......................................................................................64

8.1 Transportinfrastruktur .........................................................................................................................66

8.2 Kollektivtransport .................................................................................................................................68

8.3 Trafikksikkerhet .....................................................................................................................................69

8.4 Kraftnett ..................................................................................................................................................70

8.5 Bredbånd .................................................................................................................................................71

8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72

Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75

Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms .................................................................................................77


5

Forord

Fylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet,

og denne markerer et veiskille i vårt planre-

gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra

høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi

som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål

det er viktig å arbeide videre med. Planperioden

som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg

imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av

regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver

tid et gjeldende overordnet plandokument.

Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku-

ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy

både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige

samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom-

passretningen for de neste årene.

Fylkesplanen omfatter seks prioriterte

politikkområder:

• Robuste og attraktive lokalsamfunn

• Miljø- og klimapolitikk

• Næringspolitikk

• Kulturpolitikk

• Kompetansepolitikk

• Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk

Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir

en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som

er overordnet og gjennomgående i planen, og der-

med tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike

politikkområdene.

For hvert politikkområde presenteres et overord-

net hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet

til ulike tema som inngår under politikkområdene.

Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier

som sier noe om hvordan målene skal oppnås.

Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen

Tromsø, 05.01.10

Pia Svensgaard

fylkesrådsleder

1 Fylkeskommunens roller og

planleggingsoppgaver


7

1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde

Fylkesplanlegging er forankret i plan- og byg-

ningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge

for at det innen fylkets område utføres en løpende

fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens,

fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommu-

nenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle

virksomhet i fylket.

Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan-

og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til

godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen-

des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal

legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet

og være retningsgivende for både kommunal og

statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette

innebærer at planen legger premisser og må tas

hensyn til i all planlegging i og for Troms.

1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør

Fylkeskommunen har sine viktigste oppgaver

innenfor regional utvikling, samferdsel, vide-

regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom

forvaltningsreformen er fylkeskommunene styr-

ket på mange og viktige områder av betydning for

helhetlig regional utvikling og for det enkelte men-

neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et

bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsar-

beidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å

• være medeier i Innovasjon Norge

• forvalte oppgaver knyttet til akvakul-

tur- og havressursloven, samt innsigelse på

vegne av havbruksinteresser i kommunale

kystsoneprosesser

• ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til

rekruttering og kompetanseheving, likestilling

og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro-

grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker

samt innspill til årlig jordbruksoppgjør

• ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende

fergestrekninger

• sørge for tilbud om fagskoleutdanning og opp-

nevning av to av styremedlemmene til statlige

høgskoler

• ha ansvar som regional vannregionmyndighet

• veilede kommuner i klimaarbeid

• ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og for-

valte høstbare vilt- og fiskearter

• ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av

spillemidler til lokale og regionale kulturhus

og et større ansvar for oppnevning til styrer i

kulturinstitusjoner

• ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjen-

nom Lov om fylkeskommuners oppgaver i

folkehelsearbeidet”..utvidet ansvar innenfor landbruk.”

Foto: Bjørn Stjern Nyset

Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen

8

1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver

Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor

rammen av nasjonal politikk, men må fange opp

det spesielle i regionens egen situasjon, de mulig-

hetene som finnes, og de spesielle utfordringene

som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler

blant annet om å se sammenhenger mellom ulike

sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og

utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er

viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mel-

lom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det

offentlige, næringslivet og FoU-miljøer.

Troms fylkeskommune skal være både en tilret-

telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra

til å samordne slik at aktørene spiller sammen.

Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjen-

nom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer

og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til

å oppnå felles forståelse for hvordan utfordrin-

ger i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at

fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lyk-

kes i å samarbeide godt mot felles mål.

Både formelle og uformelle former for samarbeid

utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre

forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar-

beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget,

statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti-

tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og

andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes-

kommunen har formelle samarbeidsavtaler med

flere av disse aktørene[1].

I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en

rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte-

plasser for det regionale partnerskapet i Troms.

Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga-

nisering har ført til endring i organiseringen av

partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt

sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes

aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad

muligheter for å legge opp til prosesser og drøf-

tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de

aktuelle parter alt etter hva de konkrete

saker gjelder.

Selv om det viktigste samarbeidet om

regional utvikling skjer på regionalt og

lokalt nivå, er det i mange sammen-

henger behov for dialog og samarbeid

mellom fylkeskommunene og nasjo-

nale styringsmakter om spørsmål som

er vesentlige for den regionale utvik-

lingen. Denne kontakten er av stor

betydning for å utvikle felles pro-

blemforståelse og for læring mellom

forvaltningsnivåene. Det finnes en

rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt

og fylkeskommunen, både politisk og administra-

tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en

viktig arena for Troms fylkeskommune.

[1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1:

Oversikt over formelle samarbeidsavtaler

”.. møtes aktuelle aktører etter behov.”

Foto: Gunnar Davidsson


9

1.3 Ny plan og bygningslov

1. juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl)

i kraft. Dette medfører endringer i den regio-

nale planleggingen i form av at det ikke lenger er

et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir

det obligatorisk med en regional planstrategi, og

det skal utarbeides regionale planer etter behov.

En regional planstrategi skal redegjøre for viktige

regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere

langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til

hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre

regional planlegging. Videre skal planstrategien

inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte

planoppgavene skal følges opp og opplegget for

medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før-

ste regionale planstrategien utarbeides mellom

høsten 2011 og høsten 2012.

I plan- og bygningsloven står det at ”regional plan-

myndighet skal veilede og bistå kommunene i deres

planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskom-

munen er forpliktet til å følge kommunene i deres

planarbeid.

Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at

fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myn-

dighet gjennom ny planlov ved innføringen av

regionale planbestemmelser[2], blir fylkesplanleg-

gingen framover et enda viktigere instrument i det

regionale utviklingsarbeidet.

[2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i

en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er

innarbeidet i kommunale planer.

Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger

krav at det utarbeides en fylkesplan

2 Visjon, verdigrunnlag og

utviklingstrekk i fylket


11

2.1 Visjon/slagord

Fylkesplanens visjon er et resultat av en slag-

ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble

invitert til å komme med forslag til en visjon, som

Troms – vilt, vakkert og vått

Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker

positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap

og samhold kan være et sammendrag av hvordan

våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke.

Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for

flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår

hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i

innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned

i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden

mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på

sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten

det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller

det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd

har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er

med utgangspunkt i det våte element. Selv om

vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon

i tradisjonell forstand, så passer det som slagord.

Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert

og vått?

2.2 Verdigrunnlag

Verdigrunnlaget er de fundamentale og sen-

trale elementene som skal ligge i bunnen for all

utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være

også skulle fungere som slagord for Troms. Vin-

nerbidraget er:

Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette

for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og

utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms.

Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling

gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf-

tig miljø.

plattformen for den politiske aktiviteten og virk-

somheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder

for denne fylkesplanen:

Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune

12

2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket

2.3 Utviklingstrekk i fylket[1]

Troms ligger strategisk plassert med tanke på

kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger

midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark

i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst-

over til Lapplands län i Finland og Norrbottens

län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland

er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode

muligheter for samarbeid på tvers av kommune-,

fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot

Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er

tallrike øyer og fjorder.

I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på

26 000 km2. Fylkets mest folkerike kommune er

Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens

befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe

500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik

og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen

i Troms.

[1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA

våren 2009

Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale

samarbeidet fordeler seg på fire regionråd:

• Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv-

øy, Nordreisa og Kvænangen.

• Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån-

land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen.

• Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy,

Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik.

• Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø.

Det skal være samsvar mellom regionråd og skole-

region slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter

også tilhører skoleregion Sør-Troms.

Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy

kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og

Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv

har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for

arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag,

ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd

og ettergivelse av studielån.

I de fleste distriktskommunene er det en negativ

befolkningsutvikling, der andelen eldre mennes-

ker øker samtidig som antallet unge minker. Det

er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge

kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra

utkanten og til større sentre.

Troms ligger strategisk plassert

med tanke på kommunikasjon,

handel og samferdsel

Finnmark

Troms

Nordland

Lappland

Norrbotten

Murmansk


13

Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2]

Årlig endr. i %

2004 - 2009

Årlig endr. i %

2009 - 2015

Folketall

2009

Prognose

2015

Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491

Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920

Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604

Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679

Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690

Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712

Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587

Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683

Kilde: PANDA og SSB

[2]. SSB – Alternativ MMMM

Offentlig sektor har lave ledighetstall og et vok-

sende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at

ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom-

mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere

behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser

også at det blir hardere konkurranse om stillinger

i offentlig sektor når ledigheten i privat virksom-

het stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor

oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per-

sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg.

Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjel-

dende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så

vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyg-

gerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av

finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang,

økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller

krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle

nivå, men også hos et presset næringsliv.

*Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen-

tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms.

Troms har en høyere andel sysselsatte i offent-

lig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet

(37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i

privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen

sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og hav-

bruk ligger også klart over landsgjennomsnittet.

Andelen som jobber innen primærnæringene, er

redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de

siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte

i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennom-

snittet (12,8 %).

Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosi-

ale tjenester, helsevesen, undervisning og

administrasjon, og er den største og dominerende

tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offent-

lig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng

med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommu-

ner med spredt bosetting krever flere sysselsatte

for å opprettholde ulike kommunale tjenester.

Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise

årlige endringen i befolkningstallene for Troms

mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring

som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden

2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid-

ligere tiår, med en markert økning i folketallet i

Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har-

stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de

regionvise prognosene for 2015 forventes en fort-

satt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms,

mens de øvrige regionene vil kunne få en økning,

og da spesielt Tromsø.

3 Robuste og attraktive

lokalsamfunn


15

Hovedmål:

Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er

samspill mellom by og distrikt.

Samfunnsbygging starter med hvert enkelt indi-

vid og samspillet mellom dem. Robuste og

attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge

og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv

samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen

av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine

kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange

opp en del av de områdene som er overordnet og

gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet

mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder

samt en del forhold som er grunnleggende for disse,

beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfor-

dringer og mål.

Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av

ulike politikkområder som miljø og klima, næring,

kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse

områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen,

men det er likevel viktig for helheten i planen å

se at alle områdene avhenger av hverandre. For å

utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det

nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt

kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tje-

nestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende

kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasje-

ment og pådriverkraft.

Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle

deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold

og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor-

dinert politikk på fl ere nivå er med å skape robuste

og attraktive lokalsamfunn.

Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen

”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem”

Foto: Th omas Heggstad

16

3 Robuste og attraktive lokalsamfunn

3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde

Delmål:

Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal

benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og

verdiskapingen i landsdelen styrkes.

Begrepet nordområdene[1] har siden forrige fyl-

kesplanperiode blitt løftet til topps på den

nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir

omtalt som Norges viktigste strategiske satsings-

område. Forklaringen kan være utviklingen i den

geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens

spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den

teknologiske utviklingen og til en viss grad også

de klimatiske endringene gjort større områder

tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har

igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts-

lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning

i nordområdene.

Selv om mye av retorikken rundt nordområdene

går på suverenitet og internasjonale forhold er det

viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde-

satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord.

Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige

lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon

også i internasjonal sammenheng. Nye perspekti-

ver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye

muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom-

rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive

premissgivere i den norske nordområdepolitikken.

Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda-

mentet for framtiden i nord.

Både EU og USA har lagt fram egne nordområde-

strategier, og den internasjonale interessen øker i

[1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram

nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord.

takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at

nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse-

miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres

og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir

ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attrak-

tivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på

en vellykket nasjonal nordområdepolitikk.


17

Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk

samarbeid og viser den regionale dimensjonen

i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en

hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid.

Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et

tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar

aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre

barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke,

republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten

län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode

fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd,

noe som gir mulighet til å forme og farge dags-

ordenen for det formelle barentssamarbeidet på

regionalt nivå.

Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske

dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjo-

nale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges

europakontor drives det en utstrakt alliansebyg-

ging og formidling av vårt syn på forvaltning i

nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord-

lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk

strategi for EU viser at også EU er opptatt av det

som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for

territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordnin-

gene, får regionale aktører mulighet til å delta i og

ha innflytelse på store internasjonale prosjekter.

Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjen-

nom fylkets medlemskap i store europeiske

samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of

Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen

med andre norske medlemsfylker engasjert seg

aktivt for å påvirke utformingen av europeisk poli-

tikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim

politikk og fiskeri står høyt på agendaen i euro-

peisk politikk. Her representerer de europeiske

regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske

europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en

stemme inn i EUs politiske apparat.

Kart over Barentsregionen

18


Urfolk og minoriteter i et

nordområdeperspektiv

Nordområdene karakteriseres av å være et fler-

nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere

hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er

livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms

møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”,

den norske, samiske og kvenske.

Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap

om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for-

valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om

næringsveier og levesett under marginale forhold.

Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen,

for blant annet å kunne møte fremtidige utfordrin-

ger knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske

og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er

det områder med stor samisk befolkning. I samar-

beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med

Sametinget, legges det til rette for et samarbeid

i saker som angår samene og samiske områder i

Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske

dimensjonene i samfunnsutviklingen.

I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke

tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innen-

for flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at

de samiske språkene har fått en styrket posisjon.

Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for

samiske språk. Målet med handlingsplanen er å

legge til rette for en trygg framtid for samiske språk

i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommu-

ner med i forvaltningsområdet for samisk språk.

Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og

representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske

kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms.

Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en

viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø-

samene og markasamene sør i Troms innehar

betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik

at den kan integreres i planlegging og forvaltning

av natur, ressurser og miljø.

Kvenene er en nasjonal minoritet med lang his-

torie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange

steder som levende og aktive bevarere av kvenkul-

tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til

kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti

Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for

å styrke kvensk språk og kultur.

Målene skal oppnås ved å

• være en premissgiver og påvirke nasjonal

nordområdepolitikk

• ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek-

torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur,

kompetanse og infrastruktur

• bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet

• styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbei-

det mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i

landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema

• arbeide for institusjonsbygging basert på regionale

fortrinn

• styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa

• sikre urfolks kultur og livsgrunnlag

• bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen


19

3.2 Forsvarets rolle og nærvær

Delmål:

Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et

samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive

regionale eff ekter.

Ettersom interessen for nordområdene og

ressurspotensialet øker, styrkes også de strate-

giske utfordringene som følge av dette. Forsvarets

nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk

suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars-

fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning

gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle

vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år

vært en viktig del av redningsberedskapen i nord

både gjennom kystvakttjenesten og helikop-

terskvadronen samt dels gjennom å virke som

varslingstjeneste.

Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft-

forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor

og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske

beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte-

og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner

og internasjonale styrker gode muligheter for felles

øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner

et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes-

ter og samlokalisering med fl yskolen og fl yteknisk

utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta-

sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert

utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på

Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med

Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ-

det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker.

I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fyl-

ket vertskap for en rekke viktige logistikk- og

støttefunksjoner.

Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret

20


Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskom-

munene[2] påvirker mange forhold som muligheter

for kompetanseutvikling, befolkningsendringer,

næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet

for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu-

ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold

til kompetanse om nærområder når det gjelder

arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig

at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at

det forekommer kontinuerlig gjensidig informa-

sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for

Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran-

dør-, kompetanse- og verkstedsindustri.

[2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu,

Målselv, Sørreisa og Harstad.

Det er mange forhold som gjør Troms til et veleg-

net vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske

forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses-

lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig

vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som

for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen

i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms

Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene

ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det

er allerede et utstrakt undervisningsmessig sam-

arbeid mellom universitetet og Hæren gjennom

Forsvarets Studiesenter.


• arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord-

områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser

og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig

infrastruktur

• tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor-

svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine

nasjonale og internasjonale oppdrag i nord

• synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste-

deværelse i Troms

• arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets

nærvær

• tilrettelegge for at familiene flytter med de

forsvarsansatte


21

3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst

Delmål:

Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal

opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes.

En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres.

Arealknapphet

Troms fylke har et samlet land- og ferskvanns-

areal på nesten 26 000 km2. Av dette er det mye

fj ell. Bare rundt 8 000 km2 ligger lavere enn 300

meter over havet. I overkant av 3 000 km2 ligger på

en høyde under 100 meter, som i de fl este tilfeller

kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og

mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy-

nelatende har rikelig med areal, er det svært mange

interesser som konkurrerer om de mest anven-

delige områdene. Store deler av landarealet ligger

langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er

det etter hvert blitt tiltakende interessekonfl ikter.

Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med

henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis

samordning av areal- og transportplanlegging en

sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til

tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings-

arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i

distriktskommuner.

Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta

en rekke ulike hensyn, herunder

• verdiskaping og næringsutvikling

• jordressurser, landskap og kulturmiljøer

• naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø-

velse og samfunnsliv

• gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår

• befolkningens helse

• klima og miljø

• samfunnssikkerhet

Lokale forhold har stor betydning for hvilke hen-

syn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel

Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike

steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings-

virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonfl ikter

som kommer opp, vil variere. Næringer som fi skeri,

havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi

har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i

marin næringsvirksomhet har ført til større are-

albehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens

arealbehov må sikres gjennom bevaring og kart-

legging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre

hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk-

turutbygging, transport og biologisk mangfold.

Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring

av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet

til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet.

Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro-

blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige

vurderinger gjennom god og samordnet planleg-

ging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens

hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres.

Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter

Lokale for-

hold har stor

betydning for

arealbehovet.

Foto: Bjørn

Stjern Nyset

22


naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3]

Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i

fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjo-

nalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er

aktualisert.

Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi-

gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt

havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken

ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det

viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap

mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planleg-

ging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt.

Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag,

aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak

samt utforming og dimensjonering av infrastruktur.

I henhold til planloven skal vedtatte planer være

et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig

[3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre

Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I

tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu.

og privat virksomhet i planområdet. Det er en

vesentlig utfordring at kommuner i økende grad

opplever problemer med rekruttering og vedlike-

hold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også

i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av

dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker

og dispensasjonssaker. Særlig i mange distrikts-

kommuner er dette et problem, og det kan være

hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av

regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse

og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele

plansystemet, også for fylkeskommunen, som har

en veiledningsrolle overfor kommunene. Man-

gelfullt planverk kan være en hindring for videre

utvikling i kommunene.

I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms.

Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold

og forvaltningsordning knyttet til disse områdene

i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu-

elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få

konsekvenser for arealforvaltningen i fylket.


• utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og stra-

tegier for arealbruk i Troms i samhandling med

kommunene og regionale aktører

• bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og

verdiskaping ivaretas

• arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver-

neplanleggingen i fylket

• videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser

• arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket

og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid


23

Stedsutvikling og bolystFolk ønsker å bo på attraktive steder som har

godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende han-

del, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode

kommunale service- og velferdstjenester. Steds-

utvikling er av stor betydning for å skape trivsel

og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å

stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer.

I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen-

nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål

for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar

til forutsigbarhet for næringslivet.

Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell

utforming. Ved å legge universell utforming til

grunn for planlegging og virksomhet kan kom-

munene fremme kvaliteter som er viktige for alle

innbyggere, og som er helt nødvendig for noen.

Universell utforming handler om inkludering og

likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det

mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i

samfunnet. Troms fylkeskommune har utar-

beidet Handlingsplan for universell utforming i

Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved-

målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for

alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller

eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms

fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om

universell utforming skal være styrende for den

fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet

med universell utforming er også diskrimine-

rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger

universell utforming til grunn som rettslig norm.

Kommunene i Troms har behov for å utvikle den

næringsrettede infrastrukturen og kommunale

næringsområder og for å tilrettelegge havnefor-

hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor

både næringsliv og befolkning. Kommunene har

også utfordringer når det gjelder å bygge opp og

beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift

av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige

investeringer og utbedringer. Dette gjelder spe-

sielt distriktskommunene, der spredt befolkning

og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring.

Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns-

nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke

en forsterket mulighet til å være pådrivere i det

regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvik-

ling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i

kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør-

relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø

har også egne utviklingsmidler, som ytterligere

styrker byens muligheter til å være drivkraft og

aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen.

Byene har en klar betydning for utviklingen av

omkringliggende områder i fylket. Samtidig er

positiv utvikling i omlandskommunene en av for-

utsetningene for at det skjer vekst og utvikling i

byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og

omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling

i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare

et desentralisert bosettingsmønster er den fast-

lagte senterstrukturen[4] i fylket. Senterstrukturen

innebærer en differensiert satsing på hvilke funk-

sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå.

Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes

nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise-

[4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i

Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for

2008-2009).

Handlingsplan

for univer-

sell utforming

i Troms fyl-

keskommune

2009-2013

�

��

��

��

��

24


res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen

i vedlegg 2.

Valg av bosted handler for de aller fleste om mer

enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst-

vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge

er en faktor som har innvirkning på valget. En

annen faktor av betydning er muligheten for å delta

i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike

prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper

et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom

og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesi-

elt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de

kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling

av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre

ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer

hvor det er toleranse og rom for ulikhet.

Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å

utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres

behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og

de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige

beslutningsprosesser. Ungdom representerer både

nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer

for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn.

Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirk-

ning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og

tilhørighet.

Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og

Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å

sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå.

Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fyl-

ket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De

målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta-

kerne. Det er også viktige arenaer for læring om

hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar

aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne

til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fyl-

kesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens

visjoner på ungdommens premisser.

Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved

bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn-

vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til

å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å

inkludere og integrere de nye innbyggerne i sam-

funnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I

et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp

til prosesser som sørger for at alle får en mulig-

het til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og

etnisk tilhørighet.

Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kom-

muner og steder er bedre rustet i kampen om

mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik-

ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging

for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv

oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kom-

muner og regioner med spesielle fortrinn, som

økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp-

merksomme på å fremheve disse. Kommunene i

Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine

økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen,

Møte i Ungdom-

mens fylkesråd

oktober 2009.

Foto: Lene Hansen


25


• legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker

innbyggere til å bo og virke i hele fylket

• legge til rette for attraktive bo- og

arbeidsmarkedsregioner

• styrke kommunenes muligheter til etablering av næ-

ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive

kommunikasjoner og infrastruktur

• styrke eksisterende senterstrategi

• bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge

• tilrettelegge for frivillig sektor

• bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for

alle

noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å

flytte til disse stedene.

Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt

for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokra-

tiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi

innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam-

arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg

selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for

å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser

et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial

deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig

byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene

kan, gjennom samarbeid med frivillige orga-

nisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til

frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for

utvikling av attraktive steder. I denne sammen-

heng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i

det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør

i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike

arrangementer. Dette gir positive opplevelser

for lokalbefolkningen på disse stedene.

Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode

lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset

hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan

tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og

tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange

tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsam-

funn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral

leverandør av andre tjenester enn salg av daglig-

varer. Nærbutikken utgjør også et møtested på

mange mindre steder, og dersom butikken skulle

bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset-

tingen bli borte.

Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg

av bosted, og det er av avgjørende betydning at

befolkningen har trygghet for at de er sikret til-

gang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke

bor i de mest sentrale områder. Organiseringen

av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og

det er nødvendig med politisk årvåkenhet om

ressursfordeling og andre rammebetingelser for

helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar

for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at

tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er

tilgjengelige for innbyggere i fylket.

26


3.4 Folkehelse

Delmål:

I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom

helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt.

Folkehelse skal være et regionalpolitisk

utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolk-

ningens helse og trivsel skal sikres gjennom en

sterk politisk forankring og gjennom areal- og

samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler sam-

funnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den

utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokal-

samfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør

det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne

valg for helsen. Med folkehelse menes befolknin-

gens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg

i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets

innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse

og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og

som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også

arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som

direkte eller indirekte påvirker helsen.

Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over-

ordnede mål fl ere leveår med god helse for hele

befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller

mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske

grupper og mellom kvinner og menn. Det er

signalisert fra sentrale myndigheter at folkehel-

searbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene

framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt

ansvar for å fremme folkehelse innen rammen

av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre

innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri-

ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette

skal det bygges opp og driftes regionale folkehel-

separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet

i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og fri-

luftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er

invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet

skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende

��

��

��

��

��

��

��

��

��!��

��"��#

Folkehelsesamarbeidet i Troms er eta-

blert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv.

Handlingsplan for Troms 2008-2013.


27

lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et

viktig element i folkehelsen er perspektivet om til-

gjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i

befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt

fylke å leve og bo i.

Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste

hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der

vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolk-

ningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og

har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel-

semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor

levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk

aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia-

betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er

en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant

annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning

er tilpasset ulike brukergrupper.

Det er ikke lenger helsesektoren alene som har

ansvaret for befolkningens helse, også andre sek-

torer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er

imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne

dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er

behov for en helhetlig utvikling som fremmer fol-

kehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor

områder som psykisk helse, forebygging av ulyk-

ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og

næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor

sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse

er også av stor betydning for den totale folkehelsen.

Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene

som kommer opp mot de mulighetene som ligger

i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyg-

gende og helsefremmende arbeid, både lokalt og

regionalt.

For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det

behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for

å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, for-

utsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har

ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør

påvirke valgene gjennom tilrettelegging og infor-

masjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke

holdninger. Det må holdes oversikt over helsetil-

standen og påvirkningsfaktorer med betydning for

folkehelsearbeidet i fylket.

Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig.

Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal

legges til grunn for arbeidet.


• utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehel-

seinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig

• sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene

og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup-

pers behov

• sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og

samfunnsplanleggingen

• sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og

friluftsområder

• bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører

og nasjonale myndigheter om folkehelse

4 Miljø- og klimapolitikk


29

Hovedmål:

Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig

forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling.

Kunnskap om naturgrunnlag, økosystemenes

funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø-

rende i planlegging og forvaltning for å fremme

bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og

det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har inn-

virkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og

hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides

på alle politikkområder.

Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir

i økende grad lagt til grunn i nasjonal og inter-

nasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny

plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå,

får planmyndighetene også større miljøansvar, og

klimaendringene betones som nye utfordringer

planleggingen må ta høyde for.

4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord

Delmål:

Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig

energiforvaltning i nord.

Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen

2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms.

Det er et veiskille i klimapolitikken globalt,

nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel

har lagt fram forskningsresultater som dokumente-

rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av

smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis,

og global oppvarming skjer som følge av drivhusef-

fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å

redusere klimagassutslippene både internasjonalt,

nasjonalt og lokalt.

De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld.

nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor-

liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for

regional klimapolitikk. Utfordringen er å fi nne de

løsningene som kostnadseff ektivt i størst mulig

grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing

til de pågående klimaendringene. Det må også

fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regio-

nalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte

egne ressursmessige og geografiske fortrinn.

Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå

med EU-landene med et mål om at global mid-

deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader

sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom

Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune

30


dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at

oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn

av forsterkede tilbakekoblingseffekter.

Utfordringer Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må

den fossile energibruken reduseres. Den økende

etterspørselen etter energi på verdensbasis må

møtes med økt produksjon og bruk av fornybar

energi, og det må samtidig arbeides for at det totale

energiforbruket reduseres. Nordområdene er inter-

essante med tanke på energiforsyning, både når det

gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i

disse områdene vil føre med seg både positive og

negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek-

tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing

innen petroleum og innen fornybar energi er en

stor utfordring.

Samiske interesser, som i stor grad omfatter tra-

disjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en

dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er

folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle

grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk rein-

drift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og

beiteland er helt sentral.

De nasjonale målene for utslippsreduksjon må

tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige

virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller

nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes

i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes

med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene

og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer

for klima- og energiplanlegging i kommunene[1]

vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til

reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging

til miljøvennlig og bærekraftig energibruk.

Samferdsels- og transportsektoren omfatter de

største utslippskildene av CO2 også i Troms og er

den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles

øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de

totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for

å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har

potensial til økt produksjon av fornybar energi og

til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak

og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt

i privat forbruk.

Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt

samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover-

skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå

og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fyl-

keskommune kan sammen med andre aktører,

både private og offentlige, aktivt arbeide for å

bedre rammebetingelsene for regional utvikling.

Klimautfordringene må da legges til grunn som

muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging,

innovasjon og næringsutvikling og for å fremme

klimavennlige løsninger.

[1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009


• legge til rette for informasjon og formidling av

forsk ningsresultater om klima og klimaendringer i

nordområdene

• legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av

lokale og regionale handlingsplaner for klima og ener-

gi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/

regionalt

• bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke

innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet

samarbeid og virkemiddelbruk

• bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og

bruk av trevirke


31

4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke

Delmål:

Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling

og forvaltning av miljø- og naturressurser.

Nord-Norge med havområdene har vært

interessante ressurskamre internasjonalt i

århundrer. Med økende etterspørsel etter energi

er oppmerksomheten rettet mot naturressursene

i nord i form av fornybare energikilder som vann,

vind og skog, og fossil energi som olje og gass.

Norge har undertegnet fl ere konvensjoner som

skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale

forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av

næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved

integrering i egne virksomhetsområder.

Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vann-

regionmyndighet for vannregion Troms. Det

innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet

og skal lede arbeidsprosessen med forvaltnings-

planen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å

nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer

for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for

overfl atevann, grunnvann og kystvann.

Naturen har tålegrenser som må respekteres for

å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at

økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på forny-

bare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag

Sammenhengende

areal og naturom-

råder uten inngrep

vurderes nå som

knapphetsressurs

Foto: Toril Skoglund

32


for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsut-

vikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse

av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest

lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men

internasjonal handel og økonomisk avhengighet

gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser

til en global utfordring og et internasjonalt ansvar.

Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko-

systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig

er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste

årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed

er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende

areal og naturområder uten inngrep vurderes nå

som knapphetsressurs både nasjonalt og interna-

sjonalt, og dermed representerer slike områder i

Troms en strategisk ressurs for videre utvikling,

særlig innen reiseliv.

Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps-

kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges

og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg

eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse

miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det

biologiske mangfoldet reduseres som følge av

tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru-

rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og

langtransportert, og som følge av klimaendringer.

Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse

mellom bruk og vern av naturområder.

Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner

som er verdensledende med særskilt kompetanse

innen miljø og teknologi. Regjeringens strate-

giske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig

utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare

ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger

sterkt betydningen av og behov for videre utvik-

ling av disse kompetansemiljøene.


• kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk-

vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet

gjennom helhetlig forvaltning

• fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologis-

ke og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping

og bærekraftig samfunnsutvikling

• styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv

og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern

• bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen-

de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig

vekt på utfordringer knyttet til nordområdene


33

4.3 Bærekraftig energibruk

Delmål:

Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig

som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres.

Troms har naturgitte forutsetninger for å bidra

til mer bærekraftig energibruk ved blant annet

utbygging av vind- og småkraftverk, energieff ekti-

visering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra

skog, samt energigjenvinning fra organisk mate-

riale. Dagens avfallshåndtering representerer

omfattende transportarbeid og eksport av ressur-

ser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra

avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv-

stoff til transportsektoren. Energieff ektivisering vil

gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i

virksomheters årsregnskap.

Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den

fornybare energiproduksjon skal økes betydelig,

og at fornybardirektivet skal legges til grunn for

dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for

å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir

det viktigste verktøyet for å støtte fornybar ener-

giproduksjon og energieff ektivisering.

Det er gjort beregninger som anslår at kommune-

sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt

reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi,

og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging

på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls-

sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og

ulike aktører oppfordres til samarbeid over

kommunegrensene for å fremme omlegging

og eff ektivisering av energiforbruket. Kommu-

nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige

kommuner” og regjeringens satsing på grønne

energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og

energiplanarbeidet. Miljøsertifi sering av off entlige

bygg og virksomheter samt private bedrifter og

miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strate-

gier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere

til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt.


• stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt-

ningsnivå for energieff ektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av

og etterspørsel etter fornybar energi

• bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieff ektivisering og

ENØK, samt stimulere til sertifi sering som Miljøfyrtårn

• legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og

klimavennlig energibruk i transportsektoren

• synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom

regionale planer

• utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og

småkraft

• arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar

energi

5 Næringspolitikk


35

Hovedmål:

Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig

næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye

arbeidsplasser i alle deler av fylket.

Kilde: SSB

Verdiskaping og næringsutvikling er kjerneele-

menter i det regionale utviklingsarbeidet og

danner basis for bosetting og levevilkår i attrak-

tive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms

utgjør de ressursbaserte næringene[1] et funda-

ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen

viser at den langvarige trenden med nedgang i sys-

selsettingen i primærnæringene har fortsatt i de

seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt

fi skeri og oppdrett som er landsdelens viktigste

eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått

økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en

positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opp-

levelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid

blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen.

[1]. I dette kapitlet er det fokusert på fi skeri og havbruk,

landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi,

som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er

omtalt i kapittel 4.

Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring

Troms

Sysselsatte

2008

Sysselsatte i %

2008

Endringer i %

2003 - 2008

Jordbruk, skogbruk og fi ske 4 283 4,6 % -12,4 %

Industri 5 732 6,6 % -5,7 %

Bygge- og anleggsvirksomhet/

Kraft- og vannforsyning

5 812 8,2 % 15,2 %

Varehandel, hotell- og

restaurantvirksomhet

13 261 17,2 % 5,6 %

Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 %

Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 %

Off entlig forvaltning og annen

tjenesteyting

34 785 46,5 % 8,7 %

Troms 76 698 100,0 % 100,0 %

Tabellen viser utviklingen i forkant av fi nanskri-

sen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet

endre sine forventninger til markedene og utvi-

klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere

investeringer og mer konsentrert fokus på kjerne-

virksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange

næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledig-

heten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var

2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg-

og anlegg og industri[2]. Det er et klart mønster at

det er de med lavest utdanning og de unge som

er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen

19-24 år utgjør om lag en fj erdedel av alle ledige i

Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet

på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de

som bare har videregående skole enten helt eller

delvis fullført.

[2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV.

Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Th omas Heggstad

36

1 Næringspolitikk

Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt

internasjonalt og av den norske regjeringen for å

få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt

vært preget av usikkerhet.

Mange av kommunene i Troms har en ensidig og

til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller

strukturrasjonalisering i én bransje eller næring

kan ramme disse kommunene hardt.

Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har

og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer

i årene som kommer. Flere kommuner arbeider

med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling

av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det

forventes at flere kommuner vil måtte øke innsat-

sen på dette feltet.

“Næringsli-

vet i Troms er i

stor grad basert

på utnytting av

naturressurser.”

Foto: Gunnar

Davidsson


37

5.1 Ressursbaserte næringer

Delmål:

Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i

tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Næringslivet i Troms er i stor grad basert på

utnytting av naturressurser.[3] Ressursbaserte

næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg

i fi skeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg-

dene. Finanskrisen rammer fi skerinæringen kraftig,

både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse

fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de

tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre

som følge av teknologiutvikling og økte krav til

eff ektivitet og lønnsomhet.

Fiskeri og havbrukDet er fortsatt stort potensial for utvikling av fi s-

keri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er

konkurransen om bruk av kyst- og havområdene

økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den

gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings-

virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer

næringer påvirker hverandre. Eff ektiv og bærekraf-

tig utnyttelse av områdene er derfor viktig.

Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvik-

ling av fi skeindustrien gjennom økt videreforedling

[3]. Se også kap 3.3

og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige

lokalsamfunn og mangfold på fl åtesiden sikres

gjennom leveringsmuligheter for fi sk i hele fylket.

Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner

sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruk-

tur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette.

Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære-

kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at

lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er

en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som

bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst

av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sam-

menheng er tilrettelegging for optimal bruk av

kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla-

ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom

nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende.

Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvik-

ling både i forhold til oppdrett av laksefi sk og av

marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen

forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk

og utvikling av denne næringen.


• sikre videreutvikling av fi skeri- og havbruksnæringen i fylket gjen-

nom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet

produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser

• styrke fi skeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og

tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis-

næring sikres og videreutvikles

• bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine

ressurser

• styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fi skeri og hav-

bruk i fylket

• bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen

38

1 Næringspolitikk

LandbrukKlimautfordringene har medført økt fokus på lokal

matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger

både når det gjelder transport og lokal ressurs-

utnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for

å opprettholde og videreutvikle produksjonen

innen de tradisjonelle landbruksnæringene og

styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for

eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold.

Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon

og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er

viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored-

lingsindustrien, som også er basis for de fleste

nisjeprodusentene.

Strukturendring innen jordbruket med nedleggel-

ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre

beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kultur-

landskapet gror igjen, med de ulemper dette får

for fremkommelighet, biologisk mangfold og

synligheten av kulturminner. En utfordring ved

rovviltpolitikken er å balansere mellom videre-

utvikling av beitebasert husdyrproduksjon og

samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt

byggepress på produktivt landbruksareal gir utfor-

dringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer

til produksjonsformål må veies mot behovet for

lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer

utvikling av andre næringer.

Hovedutfordringen for skogbruket i fylket lig-

ger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom

produksjon. Det må fokuseres på nye områder for

avsetning av virke og dermed aktivitet og verdi-

skapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter

blant annet innenfor flisfyringsanlegg og pro-

duksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal

økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles

sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og

det må sikres at skogarealene fornyes.


• bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og

sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i

fylket

• bidra til å holde kulturlandskapet åpent

• stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og

bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke,

herunder ulike former for bioenergi

• stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av

skogressursene

• bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning

Potetopptaking.

Foto: Bjørn Stjern

Nyset


39

Energi[4]

En satsing på petroleumsvirksomheten vil være

viktig for å skape et mer variert og robust nærings-

liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre

nordområdesatsingen. I lys av forventet økt akti-

vitet og utvikling innen petroleumssektoren i

nordområdene er det viktig å styrke og utvikle

drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin-

dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og

miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale

og regionale ringvirkninger og verdiskapning.

Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede

etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder

kompetanse innen drift og leting, beredskap og

miljø, internasjonal samhandling i nordområdene

og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være

naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe-

tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten

i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte

som mulig.

Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og

Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i

[4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og

utvikling av alternative energikilder.

planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret-

tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig

lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena-

rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp

nye områder for leting, og at det påvises utvinn-

bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres

på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en

helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse-

sjoner må det stilles krav til selskapene om at de

finner utbyggingsløsninger som fremmer langsik-

tige lokale og regionale ringvirkninger.

Troms er en strategisk viktig del av nordområdene,

ressursmessig, geografisk og kompetansemessig.

Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen

åpner for nye muligheter for næringsliv og sam-

funnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og

klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst

og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område

for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye pro-

dukter og nye bedrifter og dermed skape nye

kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling

av næringslivet i fylket.


• påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder

• sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal

verdiskaping

• styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og

FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående,

fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå

• innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og

driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord

• bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet

i lete- og driftsfasen

• stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar

energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi

• styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter

innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye

prosjekter

40

1 Næringspolitikk

IndustriVerkstedindustrien i Troms er preget av det inter-

nasjonale økonomiske omslaget og sliter med å

få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i

økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg-

gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg

til dette opererer industrien i et tøft konkurran-

semarked, og de store utfordringene fremover vil

fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert

på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny tek-

nologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges

industrien av små enheter, som har begrensede

muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo-

giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere

og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri,

verkstedsindustri, plastindustri og industri knyt-

tet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette

vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte

bedrift og sette fokus på et andre områder enn den

enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike

nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefor-

trinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt

og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og

miljøvennlig energi medfører nye muligheter for

leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraft-

krevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider

med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse

på ny teknologi innen energigjenvinning.

Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressur-

ser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor

betydning knyttet til utvikling av malmforekom-

ster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye

perspektiver for utvikling av transportinfrastruk-

tur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er

også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse

av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi

lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av

mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende,

og lønnsomheten i næringen avhenger dermed

i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran-

seforhold i det globale markedet. Ny minerallov

gir viktige rammebetingelser for utviklingen i

mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor-

valtningen i samiske områder utenom Finnmark

foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval-

get II er behandlet.


• sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis

i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale

forutsetninger

• støtte opp under næringsmiddelindustrien

• styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien

har utviklingsmuligheter

• øke konkurransekraften og verdiskapingen i

bergindustrien

• utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med ut-

vikling av malmforekomster i våre naboland

• styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften

gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mel-

lom bedrifter


41

5.2 Kunnskapsintensive næringer

Delmål:

Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter

skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak,

nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og

innovasjonssystemer.

Det foregår omfattende forskning og utvi-

klingsarbeid ved næringsrettede FoU- og

kunnskapsinstitusjoner i fylket[5]. Utfordringen er å

omdanne denne kunnskapen til produktiv og frem-

tidsrettet næringsvirksomhet med større regional

tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må

utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom-

het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert

næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/

eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering,

marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er

også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den

innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket;

forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha-

ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt

innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet.

Innovasjon og entreprenørskapNæringslivets fremtidige konkurranseevne er mer

enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats.

Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom

[5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU.

en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet

og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors-

kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både

for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn-

ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake

næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet.

Entreprenørskap fremheves som en av de viktig-

ste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er

blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring

av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil

si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger

i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på

den kompetansen, de muligheter og fortrinn som

ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrette-

legge for fl ere gründere i Troms og å få frem fl ere

unge og kvinner som gründere. Det er behov for

bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke-

middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen

i forhold til de ulike delene av den innovasjons-

rettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til

erfaringsutveksling og kompetansebygging for

nærings- og utviklingsarbeidere.


• styrke og videreutvikle den etablerte regionale innova-

sjonsrettede infrastrukturen

• bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og

etableringer gjennom samordning og styrking av virke-

midler rettet mot etablerere og innovative miljøer

42

1 Næringspolitikk

Kunnskapsintensiv forretningsmessig

tjenesteyting (KIFT)

Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting

er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av

tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er

svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og

spesielt i byene, der veksten i sektoren først og

fremst kommer. Utfordringene fremover blir å

tilrettelegge for at distriktene får en større andel

av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av

informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan

gi store muligheter innenfor de tjenesteytende

næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer

og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold.

Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en

sektor som er strategisk viktig for fylket, og som

utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre

næringer.

I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et

viktig satsningsområde når det gjelder nærings-

utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende

og utviklende kompetanse arbeider fylkeskom-

munen for å få til flere nyetableringer innenfor

KIFT-sektoren.


• legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred-

båndet i hele fylket

BioteknologiBioteknologi har stort verdiskapingspotensial

regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sen-

tral utfordring er at utvikling og forskning innen

dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som

utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet

og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i

forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er

en sentral forutsetning for utvikling av næringen.

Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra

havorganismer til utvikling av nye medikamenter

og kostprodukter, er et eksempel på område der

Troms har gode forutsetninger for videre utvik-

ling med basis i de marine ressursene. Det er gitt

klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral

plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili-

teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents

BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit-

programmet og Nofima vil det være naturlig at

Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale sat-

singen på marin bioprospektering.


• legge til rette for at Tromsø skal beholde og

videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utvi-

klingsarbeidet innen bioteknologi

• styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for

marin bioprospektering


43

Delmål:

Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og

verdiskaping i hele fylket.

5.3 Opplevelsesbaserte næringer

Opplevelsesnæringene kan være en byggestein

i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs

arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring.

Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som

turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er

gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags-

ytere til attraktive lokalsamfunn.

ReiselivTroms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye

og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til-

rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen.

Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og

bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot

et betalingsdyktig marked.

De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen

er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite-

ten på produktene for å skape sterke destinasjoner.

En forutsetning for gode produkter er tilgang på

kvalifi sert personell. Lokal forankring er viktig.

Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted

og ressurser, men kompetansen på å være vertskap

må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god

infrastruktur på transportsiden og godt samordnet

kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs-

næringen å kunne tilby produkter gjennom hele

året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad

kunne tilby produkter til vinterturister.

Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil

kunne lokke nye turister til fylket og gi et bre-

dere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter.

Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket

vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen

reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som

blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø

internasjonale fi lmfestival og Riddu Riđđu tilbys

opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum

fra fj ern og nær. Et voksende festivalmarked kan

gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme,

som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon

til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid

mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor-

valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for

tilreisende og vil også fremstå som en identitets-

bygger for lokalbefolkningen.


• legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen

• arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene

• satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik-

ling innen reiseliv

• styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS

• styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre

tilgjengelighet

44

1 Næringspolitikk

Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”.

Foto: Maarit Markussen


45

Kulturnæringer Blant de største vekstnæringene i Troms de senere

årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer.

For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen

er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel-

tet består av en rekke bransjer med stor variasjon

i grad av kommersialisering og sysselsetting.

Utfordringene for kulturnæringene spenner over

et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunn-

skapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms.

Videre har næringene et spesielt behov for å utvi-

kle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og

markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte-

ordninger for kulturnæringene, men regelverket er

ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike

aktører.

En god dialog med kulturnæringene er en forutset-

ning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de

representerer og de utfordringene de opplever. Det

er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings-

overføring og utvikling mellom kulturnæringene,

mellom kulturnæringene og annen næringsvirk-

somhet og mellom kulturnæringene og politisk

nivå, både på lokalt og regionalt nivå.

Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur-

næringene i Troms, og det er behov for å iverksette

tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert

filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig

utvikling av filmmiljøet i fylket.


• bidra til utvikling av kompetanse om og i

kulturnæringene

• legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer,

annet næringsliv og offentlig virksomhet

• styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etable-

ringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet

• styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen

filmproduksjon

• bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for

næringsutvikling og som produkt i samspill med

reiselivsnæringen

• styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst-

neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i

og koblinger mot eksisterende næringsmiljø

6 Kulturpolitikk


47

Hovedmål:

Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-,

idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet.

Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i

utviklingen av robuste og attraktive lokalsam-

funn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional

utvikling og styring samt interkommunalt og regi-

onalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse

og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i

et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner,

frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale sam-

arbeidsparter og sentrale myndigheter.

Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne

et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike

kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formid-

ling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av

kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal

tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta

den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse.

Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred-

deaktiviteter til profesjonell utøvelse.

Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ-

ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den

samiske og kvenske befolkningen bevares og utvi-

kles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig

og integrert del av det kulturtilbudet som ellers

tilbys i fylket.

Nordområdesatsingen og økende internasjonali-

sering fører til mer kontakt og samhandling over

landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av lan-

degrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og

regionale initiativer og sikre sterke forbindelser

mellom befolkningene i nord.

Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme

48

6 Kulturpolitikk

6.1 Kulturarv

Delmål

Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske,

skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale

mangfoldet i bosetting og levemåte.

De eldste boplassene i Troms er mer enn

12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og

sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet

er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og

naturopplevelser. Kunnskap om stedets og lands-

delens historie gir grunnleggende kompetanse for

å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter.

Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene,

som forteller om vår nære og fj erne historie. Det

ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget

om kulturminner og kulturlandskap.

Forvaltning av kulturminner har også en øko-

nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold,

restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en

fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre

bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi,

samtidig som de forteller en liten del av områdets

historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet.

Den landsomfattende museumsreformen har

bidratt til regionale museumsenheter med klare

faglige profi ler og bred kulturhistorisk kompetanse.

Det er skapt forventninger i kommunene til en

profesjonell formidling og en løpende kunnskaps-

produksjon basert på lokal og regional historie.

Museene må videreutvikles som moderne, fag-

lig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner.

Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet

gjennom å etablere et eget nordområdemuseum.

Det off entlige arkivverket har ansvar for å ta vare

på arkiver etter off entlig virksomhet. Det er viktig

at ansvaret for arkivmateriale etter privat virk-

somhet som bedrifter, private institusjoner og

organisasjoner i fylket blir ivaretatt.


• formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket

• tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjen-

nom samarbeid med aktuelle aktører

• gjøre museene til attraktive møtesteder i

lokalsamfunnene

• sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt

• ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige

miljøet


49

6.2 Kunst- og kulturformidling

Delmål

I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og

kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor.

Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang til

kunst- og kulturopplevelser. Det er imidler-

tid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig

kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs-

atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar

til store opplevelser på små og store steder.

De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er

viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i lands-

delen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og

internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke

disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med

hele Nord-Norge som virkeområde.

De nordnorske fylkeskommunene har inngått en

ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010-

2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk,

fi lm og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et

diff erensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk

av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen.

Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi

for utbygging og utvikling av musikktilbudet både

med hensyn til klassisk og rytmisk musikk.

Gjennom et samarbeid skal det skapes forutset-

ninger for sterkere og mer konkurransekraftige

fi lmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur.

For norsk fi lms fremtid må regional fi lmsatsing få

en sentral plass i nasjonal fi lmpolitikk. Troms er

godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor

betydning i nasjonal fi lmpolitikk.

I Troms skapes, produseres og vises det kunst på

høyt nivå, og det fi nnes vitale og profesjonelle fag-

miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til

økt skapende virksomhet, produksjon og formid-

ling slik at det blir mer attraktivt å være skapende

kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en

bredere og bedre samordning av ulike roller og

off entlige virkemidler innen visuell kunst.

Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø.

Foto: Aud Tåga

50

6 Kulturpolitikk

Kulturpolitikken skal favne om interessene til

publikum, produsentene, utøverne og formidlerne.

Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i

Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle

kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk-

sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende

kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er

videre behov for å bedre rammebetingelsene til

de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det

er viktig for det offentlige å legge til rette for gode

rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det

må være et samspill mellom kommunal sektor og

frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmes-

sig ressursutnyttelse.

Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul-

turskolene og Ungdommens kulturmønstring er

vesentlige elementer i den offentlige kulturformid-

lingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for

en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom

disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitu-

sjonene i større grad bruke hverandres kompetanse

til å utvikle nye og engasjerende tilbud.

Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu-

ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet.

Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og

det er viktig å stimulere til og legge til rette for at

dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er

behov for en videreutvikling av informasjonsverk-

tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og

kulturaktiviteter i fylket.


• videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor

rammen av den nordnorske kulturavtalen

• sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling

og framtidsrettet struktur

• legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere

• legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler

seg

• utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert sa-

miske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling

mellom ulike aktører

• legge til rette for styrking av samisk språk og kultur

• videreutvikle digitale verktøy for kunst- og

kulturformidling

• videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og

unge


51

6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse

Delmål

Alle innbyggere i Troms skal ha tilgang til funksjonelle og

tidsriktige møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsliv.

Kultur-, idretts- og friluftslivsanlegg er gode

møteplasser for sosialt samvær og for ufor-

pliktende møter uavhengig av alder, sosial status

og etnisitet. De representerer en sentral bosteds-

faktor og er viktig for lokalsamfunnsutviklingen.

Anlegg og områder for fysisk aktivitet, lokale og

regionale kulturbygg, bibliotek, museer og off ent-

lig uterom er alle sentrale arenaer for kulturell

utfoldelse. Grunn- og videregående skoler er også

viktige arenaer i denne sammenheng.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktigere enn

noen gang. I Troms som i resten av landet er fysisk

inaktivitet en av de aller største folkehelseutfor-

dringene. Det er derfor behov for en økt satsing

for å motvirke denne tendensen. I Troms er det en

underdekning av gode anlegg for idrett og fysisk

aktivitet både til organiserte og egenorganiserte

aktiviteter. Det off entlige har et ansvar for å legge

til rette for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjen-

gelig for hele befolkningen. Spillemiddelordningen

til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og kultur-

bygg, inkludert bibliotek og museer, er et sentralt

virkemiddel for å sikre gode anlegg i fylket. Det er

imidlertid en utfordring at behovet for midler langt

overgår de midlene som er disponible til enhver tid.

Det er spesielt utfordrende å legge til rette for fysisk

aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke

mestrer idrettslig aktivitet. Idretten i Troms har

tatt et større samfunnsansvar gjennom å enga-

sjere seg i aktiviteter for uorganiserte. Det er også

krevende å få til en hensiktsmessig utbygging der

hensyn til samlokalisering og fl erbruksmuligheter

står i sentrum.

Det er en sentral samfunnsoppgave å sikre, styrke

og støtte befolkningens muligheter til friluftsliv.

Allemannsretten er unik for Norge og er en viktig

og naturlig del av kulturarven og i folkehelsearbei-

det. Mangel på tilrettelagte områder for friluftsliv

begrenser imidlertid manges mulighet til å ta del

i friluftsrelaterte aktiviteter. Det må legges vekt på

tilgjengelighet for brukergrupper med særlige krav

så langt det er mulig. Det er videre behov for en

ytterligere kartlegging og verdisetting av regionalt

viktige friluftsområder i Troms.

I Troms mangler det fasiliteter som kan huse større

nasjonale og internasjonale kultur- og idrettsarran-

gementer. Det er også behov for fl ere profesjonelle

utstillingsarenaer i fylket.

Det er viktig å tilrettelegge for steder hvor kunst

og kultur kan skapes, produseres, formidles og

oppleves lokalt og regionalt. Ulike kulturuttrykk

har ulike behov for arenaer og møtesteder. Det er

behov for en videre utvikling av hensiktsmessige

lokaler og møteplasser for å sikre kunstnere gode

arbeidsvilkår. I Troms er det fremdeles en vei å gå

før kulturtilbudet er godt nok utbygd for å kunne

dekke behovet for gode arenaer og møteplasser

som tilfredsstiller dagens krav til fasiliteter.

Bibliotekene har en unik posisjon som demokratisk

kunnskapsallmenning og møteplass. For å oppnå

robuste bibliotekfaglige miljøer og kvalitativt gode

tjenester til alle er det nødvendig å etablere og

videreutvikle forpliktende samarbeid over kom-

munegrenser og forvaltningsnivåer.

52

6 Kulturpolitikk

Det må vurderes å utvide bokbussvirksomheten.

Staten må i økende grad legge til rette for at befolk-

ningen gjennom folkebibliotekene får tilgang til

lisensbelagt digitalisert materiale..

Den teknologiske utviklingen har endret behovet

for kunnskap om egen kultur og kulturuttrykk. Den

digitale verden gir oss tilgang på et mangfold av

nye inntrykk fra hele verden og gir nye utfordrin-

ger i forhold til vurdering av kvalitet. Det stilles

også nye krav til kompetanse i forhold til hvordan

en selv kan være en aktiv bidragsyter i formidling

av kulturuttrykk.

Kulturell kunnskap og kulturelle ferdigheter gir

gevinster av overraskende art. Kunst- og kul-

turkompetanse utvikles der folk møtes til felles

opplevelse og dialog. Den kompetansen som kul-

turlivet representerer er en kilde til læring og

stimulans både for det profesjonelle kulturlivet

og for frivillige lag og organisasjoner. Utvikling av

gode møteplasser som folk slutter opp om, nett-

verksbygging og erfaringsutveksling må stå sentralt

i utvikling av slik kompetanse. Det er behov for å

videreutvikle samarbeidet med utdanningsinstitu-

sjonene i fylket for å få til gode utdanningstilbud

som gir formell kompetanse på kulturområdet.


• utvikle møteplasser for idrett, friluftsliv og kultur gjen-

nom samhandling mellom ulike aktører på regionalt og

lokalt nivå

• legge til rette for at kommunene får etablert hensikts-

messige lokaler for kulturopplevelser og bygd opp

kulturskoletilbud med bredde og kvalitet

• bidra til at Troms får fasiliteter som kan ta imot

større nasjonale og internasjonale kultur- og

idrettsarrangement

• styrke og utvikle kompetansen hos aktører på regionalt

og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om

kultur, idrett og friluftsliv

• legge til rette for regionale bibliotekløsninger på tvers av

forvaltningsnivåene

• legge til rette for at bibliotekene kan tilby oppdaterte di-

gitale tjenester

• motivere til opprettelse av regionale friluftsråd

Motstående side: Skulpturer av Asgeir Pedersen ved

Trastad Samlinger.

Foto: Thomas Heggstad


53

7 Kompetansepolitikk


55

Hovedmål

Troms fylkeskommune skal bidra til å heve det gjennomsnittlige

utdanningsnivået og sikre relevant kompetanse i fylket.

Humankapitalen i form av arbeidskraft og kom-

petanse utgjør den største delen av Norges

nasjonalformue. Ved utgangen av 2008 var ver-

dien av den samlede menneskelige kapitalen over

seks ganger så høy som verdien av oljeformuen.[1]

Troms fylke trenger en samlet kompetansepoli-

tikk for å videreutvikle og forvalte de menneskelige

ressursene i fylket. Kompetanse skal anvendes og

forvaltes slik at det gir verdier for enkeltpersoner,

virksomheter, lokalsamfunn og landet som helhet.

En god utvikling forutsetter et nært og forpliktende

samarbeid mellom grunnskoler, videregående sko-

ler, fagskoler, høgskoler og universitet og mellom

utdanningsinstitusjoner og næringsliv.

En viktig oppgave er å legge til rette for livslang

læring. Ungdom og voksne skal gis et kvalita-

tivt godt tilbud om grunnskole og videregående

opplæring, som gir grunnlag for arbeidsliv og

videre utdanning. Fylkeskommunen skal legge

forholdene til rette slik at det blir bedre samsvar

mellom produksjonen av kompetanse og arbeids-

og næringslivets behov. En særskilt utfordring

[1]. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/

utdanning_og_kompetanse.html?id=1407

fremover vil være den kommende eldrebølgen,

som krever en økt rekruttering av unge og voksne

til pleie og omsorgssektoren.

Det trengs kloke hoder for å løse fremtidens opp-

gaver og utfordringer. Troms skal fortsatt være

det ledende kompetansefylket i nord. Dette kre-

ver at det satses på kunnskap og kompetanse i

alle deler av fylket. I de neste fi re årene skal vi

arbeide for å heve utdanningsnivået og redusere

frafallet i videregående opplæring, videreutvikle og

styrke FoU-innsatsen, sikre arbeidslivet tilgang på

relevant kompetanse og fremme det utdannings-

politiske perspektivet i nordområdesatsingen. En

målrettet kompetansepolitikk skal sørge for at

Troms har den kompetansen som trengs for å

skape innovasjon, verdier og velstand i nord.

Med bakgrunn i fylkeskommunens satsing på

utbygging av bredbåndsinfrastruktur har en som

ambisjon at Troms skal bli landsledende innenfor

bruk av nye teknologiske modeller for desentrali-

sert videregående opplæring. Dette som et viktig

grep som regional utviklingsaktør.

Motstående side: Breivang videregående skole i Tromsø. Foto: Klara Johansen

56


7.1 Utdanning og kompetanse i Troms

Delmål:

Unge og voksne i Troms skal tilbys utdanning og opplæring

som er relevant for enkeltmennesket, næringslivet og

samfunnet.

Utdanning er den beste investeringen for sam-

funnet og for enkeltmennesket. Bevisst og

målrettet investering i utdanning og forskning er

avgjørende for økt likestilling, sosial utjevning og

samfunnets verdiskapnings- og konkurranseevne.

Samtidig er utdanning og opplæring en god inves-

tering på individnivå. Å investere i utdanning er å

investere i egen fremtid.

Når det gjelder høyere utdanning, ligger Troms på

samme nivå som gjennomsnittet for landet, men

fylket har en større andel av befolkningen over 16

år med bare grunnskoleutdanning. Det er vik-

tig å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået

ved å sørge for at innbyggerne i hele fylket får god

tilgang til attraktiv utdanning av høy kvalitet gjen-

nom hele livet.

Regional kompetanseUtdanningen skal gjøres tilgjengelig i hele Troms,

og befolkningen skal få tilbud om utdanning og

opplæring som er tilpasset lokalsamfunnets behov.

Videregående skoler, fagskoler, høgskoler og uni-

versitet har ansvar for å videreutvikle og styrke det

regionale kompetansetilbudet slik at det harmone-

rer med arbeidslivets og befolkningens behov for

kvalitet, kvantitet og fl eksibilitet.

Kunnskap og kompetanse er viktige innsatsfaktorer

for å skape mer attraktive og konkurransedyk-

tige lokalsamfunn. De videregående skolene gir,

sammen med lokalt arbeidsliv, opplæringstilbud til

unge og voksne basert på lokale behov, hvor fag og

læreplaner tilpasses regionale forhold. Skolene har

styrket sin rolle som regionale utviklingsaktører

ved å samarbeide og inngå partnerskap med lokalt

næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner om

opplæring og tilbud. Det fi ns mye kompetanse i

befolkningen. Det er viktig at kompetansen til både

unge og eldre, innvandrere og andre grupper aner-

kjennes, tas i bruk og videreutvikles.

Fylkeskommunen har fra 2010 ansvar for fagsko-

leutdanningen og skal påse at det tilbys godkjent

fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regi-

onalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor

prioriterte samfunnsområder. Fagskolen er et viktig

redskap for å sikre Troms fylke den kompetansen

som skal til for å fremme en bærekraftig utvikling

i landsdelen. Skolen skal bidra til å sikre arbeids-

markedet kompetanse innenfor yrkesfagene ut over

det videregående skoler gir, og den skal være et

alternativ til høyere utdanning.

Samtidig må høgskole- og universitetsmiljøene

sikre at befolkningen i periferiområder gis til-

gang til høyere utdanning, og at utdanningen

og forskningen er relevant for området. Formell

kompetanseheving og høyere utdanning i dis-

triktene er, sammen med folks realkompetanse,

viktig for å skape regional utvikling i form av

ny næringsvirksomhet. Universitetet i Tromsø

og Høgskolen i Harstad har, sammen med fors-

knings- og utviklingsmiljøet i landsdelen, viktige

roller som arenaskapere for regionalt forankret

kompetanseutvikling.


57

Kvalitet og kostnadDet regionale utdanningstilbudet henger nøye

sammen med befolkningsutviklingen og den

generelle nærings- og samfunnsutviklingen i dis-

triktene. Nedbygging og redusert satsing på andre

viktige områder, med tilhørende fraflytting, vil også

ramme tilbudene om utdanning. For eksempel vil

et marginalt næringsliv føre til et redusert tilbud

om læreplasser og et svekket samarbeid mellom

skole og næringsliv.

Utdanningsinstitusjonene må organiseres i sam-

svar med den demografiske utviklingen samtidig

som kvaliteten på undervisningen og lærernes

kompetanse ivaretas. Hovedutfordringen ligger i

å gi et bredt og kvalitativt godt utdanningstilbud

når elevgrunnlaget er lite og fagmiljøene små. En

annen utfordring er at skolenes oppgaveportefølje

har blitt større, og at kravene til kvalitetssikring

og dokumentasjon har økt. Store skoler gir ikke

nødvendigvis bedre kvalitet enn små skoler, men

de små skolene er mer sårbare, med få lærere og

endringer i elevtallet fra det ene året til det andre.

Et regionalpolitisk skoleperspektiv innebærer ikke

nødvendigvis at det skal være videregående sko-

ler, fagskoler eller høgskoler på de minst befolkede

områdene i distriktet. Opplæringstilbud kan også

gis gjennom samhandling og etablering av alter-

native og mer fleksible opplæringsmodeller, for

eksempel gjennom studieverksted, studiesentre

og næringshager.


• utarbeide modeller for hvordan tilbud om videregående

utdanning best kan organiseres, og hvordan eksiste-

rende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en

kvalitativt god opplæring og en bredde i tilbudene

• videreutvikle infrastrukturen for etter- og videreutdan-

ning i distriktene gjennom en tverrfaglig strategi der

folkebibliotek, studieverksted og regionale studiesentre

inngår

• forsterke studieverkstedet som modell for tilbud av flek-

sibel utdanning på videregående nivå

• videreutvikle infrastruktur for etter- og videreutdanning

og fagskoletilbud som tar hensyn til lokalt, regionalt

og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte

samfunnsområder

• bidra til å koble aktører sammen i ulike fora for regional

kompetansemobilisering og være pådriver for å etablere

strukturer for kompetanseutvikling

• legge til rette for mobilitet mellom forskere, lærere, stu-

denter, elever og næringsliv

58


7.2 Grunnopplæring for alle

Delmål:

Flere må fullføre videregående opplæring.

Grunnopplæringen er det 13-årige løpet som

består av grunnskole og videregående opplæ-

ring. Grunnopplæringen er selve fundamentet for

videre utdanning, livslang læring og for å kunne

fungere tilfredsstillende i arbeids- og samfunnsli-

vet. Derfor er det viktig at ungdom fullfører, og at

voksne som trenger det, får styrket muligheten til

å ta videregående opplæring.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hver femte

elev som startet på videregående opplæring høs-

ten 2002, sluttet underveis i opplæringsløpet.

Det er imidlertid store variasjoner på gjennom-

føringsgraden for elever og lærlinger på de ulike

utdanningsprogrammene. Andelen av elever som

fullfører videregående opplæring, er klart størst

innenfor de studieforberedende utdanningspro-

grammene i videregående opplæring. Troms har

et stort frafall i forhold til landsgjennomsnittet.

Frafallsforebyggende tiltak må derfor anses som

et gunstig investeringsfelt i fylket.

Det er mange og sammensatte årsaker til at ung-

dom ikke fullfører videregående opplæring. Noe

skyldes lav motivasjon, sykdom, forventningsbrist,

vanskeligheter med å få læreplass, mye fravær, dår-

lige karakterer og manglende basiskunnskaper fra

grunnskolen. En rekke tiltak har vært gjennomført

Fra Bardufoss videregående skole

Foto: Plamen Ivanov


59

nasjonalt og lokalt for å forebygge og hindre fra-

fall fra videregående opplæring: Rask oppfølging

av elever ved fravær, god skolestart, innføringen av

faget utdanningsvalg, styrket karriereveiledning,

kompetanseheving av sentrale aktører, foreldrein-

volvering, etablering av alternative læringsløp og

opplæringsarenaer.[2] Økt gjennomføring og færre

opplæringsavbrudd gir ungdom økte muligheter

i arbeidslivet samtidig som det reduserer antall

omvalg og gir mindre behov for voksenopplæring

på et senere tidspunkt.

Voksne i Troms tilbys videregående opplæring

etter en desentralisert struktur med studieverk-

sted i alle regionene. Utdanning for voksne skal

bygge på den enkeltes realkompetanse, som vil gi

grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkel-

tes kompetanse og livssituasjon. Med et godt

[2]. Trond Buland og Vidar Havn (2007). Intet menneske

er en øy. Evalueringsrapport om prosjektet Satsing mot

frafall.

veiledningssystem i bunnen vil bruk av realkom-

petansesystemet også kunne gi bedre tilpasning til

arbeidslivets kompetansebehov.

Samarbeid mellom ulike aktører som hver for seg

har ansvar for sine målgrupper, viser seg å være

meget viktig for å kunne fange opp og gi et tilpasset,

helhetlig og samordnet tilbud til unge og voksne.

Etablering av et karrieresenter vil være et viktig

bidrag for å få til mer helhet, bedre kvalitet, mer

samordning og bedre profesjonalitet i karrierevei-

ledningen. Senteret skal være et profesjonssenter

med kompetanse på alle områder knyttet til utdan-

nings- og yrkesveiledning. Senteret bygges på

partnerskap mellom arbeids- og næringsliv og det

offentlige og kan i samråd med skolene aktivt bidra

i arbeidet med frafall, feilvalg og bortvalg i utdan-

ningsløpet. Senteret skal yte individuell bistand til

voksne, rådgivere, kontaktlærere og NAV med flere.


• videreføre arbeidet for å få flere til å fullføre og bestå

videregående opplæring samt drive en systematisk opp-

følging av de som faller ut

• være aktiv pådriver for tettere dialog og samarbeid

mellom næringsliv, kommuner, statlige etater og

utdanningsinstitusjoner

• videreutvikle og stimulere til praksisnære opplæringstil-

bud for de som har behov for en mer praktisk utdanning

• styrke samarbeidet mellom videregående skole og

grunnskole for å få økt kvalitet i opplæringen og for å

forebygge frafall

• etablere partnerskap mellom skole og bedrift

• legge til rette for en smidigere overgang mellom utdan-

ning og yrkesliv

• etablere et karrieresenter for å styrke karriereveiled-

ningstjenesten for unge og voksne i fylket

60


7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester

Delmål

Befolkningen i Troms skal ha god tilgjengelighet til

tannhelsetjenester.

Troms fylkeskommune har som en av sine opp-

gaver å drive den off entlige tannhelsetjenesten.

Lov om tannhelsetjeneste pålegger fylkeskom-

munen å sørge for rimelig tilgjengelighet for

befolkningen til tannhelsetjenester, herunder

tannlegespesialister. Det har vært en utfordring

å skaff e tannleger til ledige off entlige tannlege-

stillinger i Nord-Norge. Troms fylkeskommune

er derfor sterkt engasjert og involvert i arbeidet

med å utdanne tannleger og tannlegespesialister,

som har vært en mangelvare i landsdelen.

Troms fylkeskommune er ansvarlig for Tannhel-

setjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

(TkNN), som er ett av fem regionale kompetanse-

sentre. Senteret har i samarbeid med Universitetet

i Tromsø fått i oppgave å utvikle en ny bredde-

spesialitet for voksne. En breddespesialitet vil

passe spesielt godt for Nord-Norges geografi og

Målene skal oppnås ved å:

• Bistå Universitetet i Tromsø med den kliniske

utdanningen av tannleger.

• Drive spesialistutdanning ved Tannhelsetjenestens

kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN).

• Belyse behovet for forskning på tannhelse.

demografi og vil kunne redusere pasientreiser til

spesialist. Det kunnskapsmessige behovet innen

tannhelse er stort, og de regionale kompetansesen-

trene vil kunne fungere som motorer for å initiere

forskning på temaet.

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge.

Foto: Th omas Heggstad


61

7.4 FoU-aktiviteten i Troms

Delmål:

Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til

ressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket.

Forskning og utvikling er viktige bestanddeler av

regional utvikling. FoU gir regionene mulighet

til å skaff e kunnskap og kompetanse om hvordan

en best kan utnytte naturgitte fortrinn, sikre kon-

kurranseevne, øke verdiskaping og gi befolkningen

mest mulig attraktive samfunns- og velferdsstruk-

turer. Utfordringer og muligheter i nord krever

økt kunnskap om miljø, ressurser og teknologiske

løsninger.

Statistikken viser at den samlede FoU-innsatsen

i Norge utgjorde 37, 4 milliarder kroner i 2007.

Dette er en økning på 7,7 milliarder fra 2005.

Dersom vi ser på FoU-årsverk pr. 1 000 innbyg-

gere, skårer Troms godt over landsgjennomsnittet.

Dette skyldes i stor grad Universitetet i Tromsø,

en sterk instituttsektor og kunnskapsmiljø bygd

opp rundt dette.

Tromsø har fått to ”sentre for fremragende fors-

kning” (SFF)[3] og to ”sentre for fremragende

innovasjon” (SFI)[4], som er en sterk faglig anerkjen-

nelse av gode kunnskapsmiljøer. Polarmiljøsenteret,

med fl ere kompetanseaktører og FoU-miljøer,

bidrar også til å danne og utvikle kunnskap om, i

og for nordområdene. Konferansen Arctic Fron-

tiers samler årlig over 500 delegater fra over 20 land

for å dele kunnskap om nordområdene og Arktis.

Nasjonalt senter for telemedisin er et ledende

nasjonalt og internasjonalt kompetansemiljø innen

[3]. Disse er Th e Center for Advanced Study in Th eoretical

Linguistics (CASTL) og Th e Centre for Th eoretical and

Computational Chemistry (CTCC).

[4]. Disse er Marine bioactive & drug discovery (MabCent)

og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL)

forskning og utvikling av medisinsk fj ernteknologi.

Basert på den omfattende bredbåndsutbyggingen i

fylket vil telemedisin kunne gi muligheter for bedre

og smartere helsetjenester til befolkningen.

Rom/jord er et annet forskningsfelt som har spilt

en viktig rolle for utvikling av teknologi og nærings-

liv i fylket. Miljø-, ressurs-, og klimaovervåkning

i forhold til forvaltning og sikkerhet i nordområ-

dene er avhengig av gode satellittdata fra stasjoner

i Tromsø og på Svalbard.

I Tromsø fi nner vi et tungt og omfattende kompe-

tanse- og FoU-miljø innen hav- og fi skerforskning

inkludert marin bioteknologi. Dette miljøet

omfatter alt fra kartlegging av fi skeribestander til

havbunn (Havforskningsinstituttet/MAREANO),

overvåkning av havområder (KSAT, Barentsha-

vet på skjerm), oppdrett av torsk og andre arter

(Nofi ma), marin bioprospektering (MabCent, Mar-

Bank MarBio, MABIT), bioteknologi (Barents

Bio Center, Bioindustriforum Nord-Norge) samt

utdanning av fi skerikandidater og andre fi skeri-

og biorelaterte studier (Universitetet i Tromsø).

Sammen med andre sterke kunnskapsaktører

utgjør dette et unikt kraftsentrum av kompetanse

i nordområdene og landsdelen.

Innen helse- og samfunnsfaglig forskning er man,

både med hensyn til grunnforskning og anvendt

forskning, på fl ere områder i forskningsfronten

nasjonalt og globalt. Den samfunnsvitenskapelige

delen av forskningen har behov for arenaer som

bringer forskerne tettere sammen med virkemid-

delapparat, off entlige tjenesteytere, næringsliv og

ikke minst befolkningen i fylket.

62


Det foregår også FoU-arbeid av høy kvalitet i

andre deler av fylket. Høgskolen i Harstad, Kunn-

skapssparken Nord i Harstad og Statoils avdeling

i Harstad kan nevnes som institusjonsbærere for

FoU og innovasjon. Tiltak som forskningsdagene

har vist seg å være svært vellykkede arrangemen-

ter for å spre interessen for vitenskap i regionene.

Studiesentre og næringshager fungerer som gode

kompetanseformidlere og bindeledd mellom ulike

kompetansemiljøer. Fylkeskommunen ønsker å

legge til rette for at forskning ikke bare blir et

fenomen forbeholdt byene i fylket, men at også

distriktenes kompetanse synliggjøres.

Med utgangspunkt i ”navet” av kompetansemiljøer

i Tromsø samt det utstrakte kompetansenettverket

i fylket har Troms gode forutsetninger for å drive

FoU. Gjennom ulike fora, arenaer og samhand-

lingsformer skapes det en kompetanseinfrastruktur

som blant andre består av universitet, høgskole,

studiesentre, næringshager, inkubatorer, FoU-insti-

tusjoner, virkemiddelapparat, næringsliv og det

offentlige. Troms fylkeskommune er pådriver for å

utvikle og videreføre denne infrastrukturen slik at

kompetanse skal spres over hele fylket og komme

befolkningen og næringslivet til gode.

FoU i næringslivetDen nordnorske FoU-innsatsen ligger betyde-

lig under landsgjennomsnittet når det gjelder

næringslivsrettet FoU. Troms er blant de seks fyl-

kene med lavest FoU-innsats hos næringslivet i

landet.

Det kreves store ressurser for å drive FoU-arbeid.

Næringslivet i Nord-Norge består av mange små

og mellomstore bedrifter (SMB), som i stor grad

er naturressursbasert, og som tradisjonelt finansi-

erer og utfører lite forskning. En annen utfordring

ligger i at flere av de bedriftene som faktisk er FoU-

basert, har eierskap utenfor landsdelen. Mangel på

nordnorsk eierskap, arenaer og utbygde nettverk

mellom bedrifter og kompetanseinstitusjoner fører

til at næringslivet og FoU-miljøet i fylket taper vik-

tige utviklings- og vekstmuligheter. Den globale

økonomien gjør at også næringslivet i Troms er

blitt aktører på en nasjonal og internasjonal arena

og møter derfor så vel økt konkurranse som økt til-

gang til nye markeder. For å imøtekomme denne

konkurransen kreves økt kunnskap til å utvikle alt

fra produkter og tjenester til ledelse og samarbeid

med andre virksomheter. Det vil derfor være viktig

å få økt andelen FoU og innovasjon i næringslivet i

fylket. For å sikre at relevant kompetanse kommer

næringslivet til gode, vil man i Troms ha fokus på

anvendelse av kunnskap fra FoU-miljøene.

Behovet for at det i større grad tas i bruk forskning

og utvikling i næringslivet, gjør at delkapitlet om

FoU-aktiviteten i Troms bør ses i sammenheng

med kap 5 Næringspolitikk.

��

◊ skal bidra til mer forskning i bedriftene og økt

næringsrelevans i FoU-miljøene

◊ støtter bedrifter som vil bruke studenter til

forsknings– og/eller utviklingsoppgaver

◊ har kompetansemeglere som hjelper bedrifter

med å finne relevante FoU-miljøer

◊ støtter forprosjekter som legger til rette for

mer omfattende FoU-prosjekter i bedriftene

◊ skaper felles møteplasser for bedrifter, FoU-

miljøer og offentlige utviklingsaktører

◊ eies av Troms fylkeskommune og drives i

samarbeid med et bredt regionalt partnerskap

www.vri-troms.no

Prosjektet er støttet av RDA Tromsø og Norges forskningsråds program Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Et av tiltakene

for å øke FoU og

innovasjon i fyl-

kets næringsliv

er VRI Troms


63

VRI TromsEt av tiltakene for å imøtekomme denne utfordrin-

gen og øke FoU og innovasjon i fylkets næringsliv er

VRI Troms (Virkemidler for regional FoU og inno-

vasjon). Med VRI Troms ønsker fylkeskommunen å

satse på forskning, innovasjon, kunnskapsutvikling

og verdiskapning gjennom FoU-samarbeid mel-

lom næringsliv, forskningsmiljø og andre regionale

utviklingsaktører. VRI Troms skal bidra til økt fors-

kningsinnsats i bedrifter og økt næringsrelevans i

FoU-miljøene. Målet inneværende periode 2008-

2010 er å skape et utviklingsorientert, nyskapende

og konkurransedyktig næringsliv i Troms innenfor

tre prioriterte satsingsområder: marine ressurser,

reiseliv og petro/energi/miljø. VRI-programmet er

fra Forskningsrådets side ment å gå frem til 2017

og vil være et viktig FoU- og innovasjonsmessig

verktøy i programperioden.

Regionale forskningsfondDe regionale forskningsfondene blir operative fra

2010 som en del av forvaltningsreformen og bidrar

til å styrke fylkeskommunene som regionale utvi-

klingsaktører. Fondene skal styrke forskning for

regional innovasjon og regional utvikling innenfor

fondsregionens prioriteringer. Fylkenes FoU-behov

skal møtes gjennom å støtte FoU-prosjekter initi-

ert av private og/eller offentlige virksomheter samt

mobilisere til økt FoU-innsats. Troms fylkeskom-

mune samarbeider med Nordland fylkeskommune

og Finnmark fylkeskommune om en felles fors-

kningsfondsregion i nord.

Forskningsmiljøene i fylket har med sin beliggen-

het og sterke faglige miljø et unikt fortrinn når det

gjelder kunnskapsinnhenting og utvikling av nye

miljø- og klimavennlige løsninger. Dette kan skje

ved at man kobler forskningsmiljøene enda bedre

sammen med tekniske innovasjonsmiljøer i fylket.

Gjennom utprøving av ny kompetanse og tekno-

logi regionalt kan man samtidig bidra til globale

bærekraftige løsninger.


• påvirke og legge til rette slik at den totale FoU-innsatsen

i fylket kommer opp på nasjonalt nivå

• legge til rette for at næringslivet i fylket kan øke bruken

av FoU og innovasjon

• arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i fylket

• tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU-

miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i

hele fylket

• legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter

og næringsliv for på denne måten å sikre relevans i ut-

danning og rekruttering av nyutdannede kandidater til

bedriftene i Troms

• påvirke slik at forskning på regionens ressurser og

utfordringer skjer regionalt

8 Kommunikasjons- og

infrastrukturpolitikk


65

Hovedmål:

Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles

på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for

utvikling og markedstilgang.

Det er et grunnleggende prinsipp at likeverd

og deltakelse for alle sikres gjennom å legge

universell utforming til grunn for all samfunns- og

infrastrukturplanlegging i Troms. Dette er forsøkt

ivaretatt på en best mulig måte i mål og strategier.

Transportinfrastruktur er en forutsetning for all

samfunnsaktivitet og -utvikling. Transportnettet

må diff erensieres ut fra ulike funksjoner. Kollektiv-

transportens rolle i samfunnsutviklingen blir stadig

tydeligere, ikke bare ut fra prinsipp om at alle inn-

byggere skal ha tilgjengelig transportmiddel, men

også som et av de viktigste virkemidlene for eff ektiv

og miljøvennlig transport i by- og tettstedsområder.

Det er viktig å understreke og synliggjøre betyd-

ningen av arbeidet med trafi kksikkerhet i Troms.

Troms har et kraftoverføringsnett med liten kapasi-

tet. Det er en utfordring å sikre at utbyggingstakten

på overføringsnettet blir stor nok slik at samfunns-

og næringsutviklingen sikres, parallelt med et bredt

arbeid for energiøkonomisering. Likeså er utbyg-

ging av et moderne og eff ektivt bredbånd en av

forutsetningene for skape robuste og attraktive

lokalsamfunn. Sikkerhet og beredskap er også

et viktig område, som er viet oppmerksomhet i

kapitlet.

Universell utforming.

Foto: www.stockxpert.com

Kraftlinjer. Foto: Troms fylkeskommune

Transport: Karlsøyferga.

Foto: Gunnar Davidsson

Motstående side: Transportnettet må diff erensieres ut fra ulike funksjoner. Veien til Sørli gård på Senja. Foto: Bjørn Stjern Nyset

66

8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk

8.1 Transportinfrastruktur

Delmål:

Innbyggere og næringsliv i Troms skal ha trygge, eff ektive,

miljøvennlige og forutsigbare transportmuligheter.

Utviklingen av infrastruktur skal planlegges og

utvikles etter fi re hensyn:

• Fremkommelighet: Bedret fremkommelighet

for alle brukere i hele transportsystemet.

• Eff ektivitet: Økt eff ektivitet i transportsystemet.

• Miljø: Mer miljøvennlig transport i hele fylket.

• Trafi kksikkerhet: Økt trafi kksikkerhet i hele

fylket.

For å utvikle et rasjonelt og eff ektivt transportnett

er det viktig å diff erensiere transportsystemet etter

funksjon og egenskaper. Derfor omtales utvikling

av transportinfrastruktur i form av behovet for

overordnede korridorer mellom regioner og lan-

degrenser og behovet for regionalt transportnett,

som besørger interne kommunikasjoner og trans-

port samt transport ut til overordnet korridorer.

Overordnede transportkorridorer i

nordområdene

For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt

basert verdiskaping i nordområdene må det investe-

res i nasjonale og internasjonale transportkorridorer.

Det er viktigå bidra til utvikling og samarbeid knyttet

til transport- og logistikkknutepunkt i nordområ-

dene. Fra gammel tid går det en handelsveg langs

kysten av kontinentet via Nordsjøen med forgreinin-

ger øst- og vestover og videre langs Norskekysten til

Nordvest- Russland. Det er av stor betydning, også

i dag, å utvikle dagens sjøbaserte transportsystem

for de samme regionene. Transport- og logistikkst-

rukturer i Europa og Norden er i utvikling. Viktige

transportkorridorer prioriteres og knutepunktene

regionaliseres. For Troms er det også svært viktig å

sikre transportvegene østover mot Finland og Øst- og

Sentral-Europa. Alle transportformer (veg, sjø, luft

og bane) må sees i sammenheng.

Utvikling av reiseliv, fi skeri og havbruk samt olje-

og gassrelatert næringsvirksomhet i nord er høyt

prioritert. En eff ektiv infrastruktur er en forutset-

ning for at Troms skal kunne utnytte potensialet i

disse næringene fullt ut. Det vil være av stor betyd-

ning å synliggjøre Tromsø lufthavns betydning for

fylket og landsdelen slik at den opprettholdes og

utvikles som et sentralt kommunikasjonsknute-

punkt. Økende størrelse på rutefl y og charterfl y

krever lengre rullebaner og moderne infrastruktur

på lufthavnene i Tromsø, Harstad/Narvik lufthavn,

Evenes og Bardufoss. I tillegg vil utvikling av hav-

neinfrastrukturen være viktig slik at en kan legge

til rette for å overføre mer transport fra veg til sjø.

Det er også et behov for utbedring og omlegging

av eksisterende vegnett, og utviklingen i nordom-

rådene og hensynet til miljøet gjør det mer og mer

aktuelt å utrede en fremtidig jernbanetilknytning

for Troms.

Regionale transportsystemFylkeskommunene har fra 1.januar 2010 overtatt

ansvaret for øvrig riksvegnett med den standard

det har, og tilhørende rettigheter og forpliktel-

ser slik de er på overtakelsestidspunktet. Øvrige

riksveger vil bli omtalt som fylkesveg. Statens

bevilgninger til øvrig riksvegnett skjer etter 2010

gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene

over Kommunal- og regionaldepartementets bud-

sjett. Dette medfører nye utfordringer:


67

• Fylkesvegene i Troms øker fra 1728 km til 2908

km.

• Fylkeskommunen overtar ansvaret for 10 riksvegfer-

gesamband i tillegg til dagens 5 fylkesfergesamband.

• De overførte vegene avvikler mer trafikk, har stør-

re grad av tettebebyggelse nært vegen og har større

næringsmessig betydning enn dagens fylkesveger.

• I likhet med dagens fylkesvegnett har øvrig riks-

veg et betydelig etterslep på vedlikehold. Samlet

etterslep er beregnet til 1 880 mill kr.

• Det settes høyere krav til kapasitet og kompetanse

innen samordnet areal- og transportplanlegging

og økonomistyring.

For at næringslivet skal ha de beste utviklingsmulig-

heter, må investeringer knyttet til næringstransport

vektlegges. Fiskeri- og havbruksnæringens logistikk-

situasjon og koblingspunkt mellom transportformer

for gods må forbedres for å bedre konkurranseevnen.

Det må også satses på utbedring av farleder for å sikre

en trygg og effektiv person- og godstransport sjøve-

gen. Fiskerihavnene i fylket bør utvikles og utbedres

slik at fiskerinæringen får gode vilkår. Samtidig er det

av stor betydning å øke fremkommeligheten til fiske-

rihavner i farledene. Reiselivsnæringen har behov for

forutsigbarhet i fremkommelighet langs veg og ved

fergeforbindelser. Veg- og fergeinfrastruktur må være

av en standard som er egnet for reiselivet.

Ras og stengte veger fører til mange og til dels store

problemer med å komme frem og til redusert regu-

laritet for trafikken på vegene. Rasfaren skaper også

uro og utrygghet i lokalsamfunnene.

Statens vegvesen Region nord har utarbeidet ny

rassikringsplan for Region nord. Det er registrert

216 raspunkter i Troms, og sikring av alle raspunk-

ter anslås til en kostnad på 3,8 mrd. kroner.

En viktig forutsetning for attraktive lokalsamfunn er

trygge og effektive veger med god fremkommelighet.

Dette bidrar til å opprettholde bosettingsmønsteret

i hele fylket. Derfor må vegvedlikehold og opprus-

ting av eksisterende veg- og fergeinfrastruktur ha

fokus i planperioden.


• arbeide strategisk og analytisk i forhold til fremtidig

transportbehov

• prioritere midler til vedlikehold høyt

• prioritere investeringer i infrastruktur til næringstran-

sport og veger som knytter regioner sammen

• videreføre og videreutvikle spleiselag og samordne inn-

satsen fra stat, fylke og kommune

• styrke helhetlig areal- og transportplanlegging i samar-

beid med kommune og stat

• arbeide aktivt for overordna og internasjonale korri-

dorer (sjø, bane, luft, veg) i nordområdene gjennom

internasjonale prosjekt og grenseoverskridende

samarbeid

68


8.2 Kollektivtransport

Delmål:

Kollektivandelen i fylket skal økes gjennom styrking og forbedring av

kollektivtilbudet. Målsettingen er at Tromsø skal ha en kollektivandel

på 20 % innen 2030 og Harstad en kollektivandel på 7 % innen 2030.

Det skal stilles krav til mer miljøvennlige og kostnadssparende

transportløsninger ved off entlige kjøp av kollektivtjenester.

Samordning og samarbeid innen overordnet planlegging og drift av

kollektivtrafi kk i fylket og fylkesoverskridende kollektivtrafi kk skal

styrkes.

Det må sikres at persontransport til nasjonale

sentre, til sentrene i nabofylkene og resten av

Nordkalotten kan avvikles på en rasjonell måte.

Utfordringene internt i fylket er å styrke kommu-

nikasjonslinjene mellom regionsentrene, lokale

sentre og omlandet. God kommunikasjon innad

i regionene, mellom regionene og til/fra lokale

sentre er avgjørende for å opprettholde et spredt

bosettingsmønster og etablering av robuste bo- og

arbeidsmarkedsregioner.

Fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransport-

tjenester for buss, hurtigbåt og ferge vil bli

konkurranseutsatt og gjennomført innen 2011. Det

er vedtatt etablering av fylkeskommunalt adminis-

trasjonsselskap for kollektivtransport i Troms fylke.

Det betyr en ny organisering og sterkere off entlig

kontroll av kollektivtransporttilbud. Hovedmål-

settingen er en mer målrettet og off ensiv satsing

på kollektivtrafi kk for å skape et bedre miljø, øke

fremkommeligheten i byene og styrke et helhetlig

rutetilbud for alle passasjerer i Troms. Universell

utforming er lagt til grunn i dette arbeidet.

Befolkningsvekst og stadig større bilpark har ført

til trafi kale utfordringer i byområdene Tromsø og

Harstad. Ved siden av tiltak for å redusere bilbruk

i byene vil en økt kollektivandel redusere tra-

fi kkproblemer, bedre miljøet og forbygge større

investeringer knyttet til vegbygging.


• samordne og samle funksjoner og oppgaver knyttet til drift og planlegging av

kollektivtransport

• styrke samarbeidet med kommuner og utvikle fylkets fokus på areal og

transportplanlegging

• jobbe for å samordne det off entlige transporttilbudet i distriktene og optimal

koordinering av kollektive transportmiddel mellom regionene i fylket

• prioritere kollektivfelt, knutepunkt og andre fremkommelighetsfremmende

tiltak høyt

• stille miljøkrav ved kjøp av kollektivtransporttjenester

• stimulere til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi med lavere utslipp i

transportsektoren


69

8.3 Trafi kksikkerhet

Delmål:

Transportpolitikken bygger på en visjon om at det ikke

skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig

skadde i transportsektoren.

Trafi kksikkerhet er en viktig forutsetning for

trygge og attraktive bosteder. Trafi kkulykker

påfører samfunnet store belastninger både direkte

og indirekte. Årlig registreres det ca. 350 skadde og

drepte i trafi kken i Troms. De målbare samfunnsø-

konomiske kostnadene i Troms er ca. 900 millioner

kroner pr. år. Forvaltningsreformen overfører

ansvaret for dagens riksveger til fylkeskommunen.

Dette vil kreve en betydelig økning i trafi kksikker-

hetsrammer for å forebygge og forhindre ulykker

og alvorlige skader i vegtrafi kken. I dette arbeidet

er samordning mellom aktørene meget viktig.

Trafi kksikkerhetsutvalget i Troms (TFTU) vide-

refører på vegne av Fylkestinget det lovpålagte

ansvaret (jfr. vegtrafi kklovens § 40a) for å tilrå og

samordne tiltak for å fremme trafi kksikkerheten

i fylket.


• videreføre innsatsen på trafi kksikkerhet i Troms

fylkes trafi kksikkerhetsutvalg ved å evaluere virkninger av

trafi kksikkerhetstiltak

• prioritere høyt de investeringstiltakene som i størst mulig

grad hindrer ulykker med hardt skadde og drepte

Fotgjengerovergang ved Gyllenborg skole i Tromsø. Foto: Elsa Klemetsen / Trygg Trafi kk

70


8.4 Kraftnett

Delmål:

Overføringsnettet for energi i Troms og Nord-Norge

skal ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å sikre stabil

el-forsyning til samfunn og næringsliv.

Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for

samfunnsmessig rasjonell utbygging av over-

føringsnettet i nordområdene. Det er en nødvendig

forutsetning for næringsutviklingen at kraftnettet

i nord utvikles. Mangel på nettkapasitet er med på

å bremse investeringer og hindre etablering av nye

arbeidsplasser. Det ligger en eff ektivitetsgevinst i

opprusting av nettet ved at energitapet i overfø-

ringssystemene reduseres.

Utbygging av fornybar energi som vindkraft er helt

avhengig av økt nettkapasitet. Det fi nnes et betyde-

lig potensial for slik energiproduksjon i nord, også

i Troms. Utvikling innenfor andre fornybare ener-

gikilder, som gjenvinning og resirkulering, må også

tas med i vurderingen. Økt vektlegging av vindkraft

og lokal energiproduksjon forutsetter satsing på

infrastruktur og linjenett.

Opprusting og utbygging av sentralnettet er viktig

for økt aktivitet i næringsliv og samfunnsutvikling,

og det må etableres gode nok insentiver for inves-

teringer i regionalnettet. Kostnader ved utbedring

og utbygging av kraftnettet må ikke belastes for-

brukerne i distriktene.

Kraftlinjer og vindmølleparker er svært arealkre-

vende, representerer betydelige inngrep i natur- og

kulturmiljø og har innvirkning på det biologiske

mangfoldet og landskapskvaliteter. Konfl ikter med

bosetting, landbruk, reindrift, reiseliv og frilufts-

interesser gjør at alternative overføringssystemer

som jord- og sjøkabling bør utredes og vurderes i

et totalt kostnadsbilde.

Det er viktig å arbeide for stadig bedre energiøko-

nomisering på alle nivå i fylket. Bedre utnyttelse

av energi gir miljøfordeler og økonomiske fordeler

for husstander, off entlig og privat virksomhet samt

bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett.


• arbeide for at utbyggingstakten i sentralnettet holdes

oppe

• arbeide for bedre fi nansieringsordninger for kraftnett til

fornybar energiproduksjon

• arbeide for energiøkonomisering på alle nivå i fylket


71

8.5 Bredbånd

Delmål:

Fremtidsrettet og bredt bredbånd skal bygges i hele fylket

som bidrag til økt lokal utvikling.

Et godt utbygd service – og infrastrukturtilbud

er en forutsetning for framtidig næringsliv

og bosetting i distriktene. Et godt og bredt bred-

båndstilbud inngår i et slikt tilbud. Fylket har fl ere

utviklingsmiljøer og lokalt verdiskapingspotensial

blant annet gjennom næringshagene og distribu-

erte arbeidsplasser. Mange av disse miljøene har

utgangspunkt i forsknings og utviklingsaktiviteten

som er generert fra universitets- og høgskolemiljø-

ene i fylket. Bredbånd og digital infrastruktur har

vært og vil være en forutsetning for denne utvik-

lingen. Det er viktig å bidra til utvikling i hele

fylket slik at lokalsamfunnene kan utvikle seg også

utenfor de større byene. Det må satses videre for

å utvikle potensial gjennom videre utbygging av

bredt breibånd og økt anvendelse av bredbåndet.


• bygge bredt bredbånd i hele Troms og bidra til inno-

vativ anvendelse av bredbåndsnettet.

• realisere ”Folkebreibåndet” som konsept for utbyg-

ging av fi berinfrastruktur i distriktene i Troms.

Næringshagene representerer lokalt verdiskapingspotensial. Foto: Næringshagen i Målselv

72


8.6 Sikkerhet og beredskap

Delmål:

Bosetting, natur- og kulturmiljø må bevares og sikres

langs kysten av Troms.

Persontransport, fi skeri og havbruk og maritim

næringsvirksomhet skal være sikker og trygg.

Utfordringer knyttet til klimaendringer er å

forutse og forberede seg på virkninger både

på det biologiske og fysiske miljø. Global opp-

varming gir seg blant annet utslag i ustabilt vær

med hyppigere forekomst av ekstremvær. Endrin-

gene medfører økt samfunnsmessig beredskap og

behov for kartlegging, overvåking og, ikke minst,

kapasitet til å møte situasjoner/perioder med økte

nedbørsmengder, ras, fl om og skred.

Innenfor transportsektoren er det viktig å

gjennomføre regelmessige evalueringer og kart-

legginger av fl askehalser og kritisk infrastruktur. I

tillegg må en ha oversikt over hvilke støttesystemer

samferdselssektoren er avhengig av for å opprett-

holde transport- og kommunikasjonssystemene.

Økt petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord-

Norge og stor økning av oljetransporter med skip

fra Nordvest-Russland krever at det etableres en

langt mer tilfredsstillende beredskap og sjøkontroll.

Utfordringen er blant annet å styrke miljøovervåk-

ningen langs kysten og overvåke og kontrollere

ressursutnyttelsen og trafi kken ved hjelp av økt

tilstedeværelse og styrket kystvakt. Utvidelsen av

grensen for territorialfarvannet er en viktig grunn

til i å øke kontrollen med sjøsikkerheten, men også

samarbeidet med internasjonale, nasjonale og regi-

onale aktører må styrkes.

Fylkesmannen i Troms har samordningsansvar

innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Kom-

munene har et lovpålagt ansvar for kartlegging og

risikobeskrivelse av skredfarer, fl om og ras, her-

under fastsetting av risikogrenser. Dette er en

stor økonomisk og kompetansemessig utfordring

for kommunene i fylket. Det er behov for utdan-

ning og kompetanse innen sikkerhet og beredskap

i Nord-Norge. Det er derfor nødvendig å samordne

innsatsen i fylket for en kvalitetsmessig kartlegging

av skred og ras i Troms.


• øke innsats og samordning for kartlegging av områder

med fare for ras og skred i Troms fylke

• styrke Kystvakten, miljøovervåking og beredskapsinfra-

strukturen for maritime operasjoner og sjøtransport

• styrke miljøovervåkning på land

• arbeide for økt kompetanse og utdanning innen sikker-

het og beredskap i Nord-Norge

• reåpne Olavsvern base


73

Bedre miljøovervåkningen ved å styrke Kystvakten. Foto: Forsvaret

74

9 Vedlegg


75

Vedlegg 1: Oversikt over

samarbeidsavtaler

Formelle samarbeidsavtaler

• Avtale om samarbeid mellom Sametinget og

Troms fylkeskommune

• Samarbeidsavtale med Statskog AS

• Samarbeidsavtale med Innovasjon Norge

• Avtale om drift av Universitetstannklinikk.

• Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom

Helse Nord, Finnmark fylkeskommune, Nord-

land fylkeskommune og Troms fylkeskommune.

• Nordnorsk kulturavtale, samarbeid mellom

Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner.

• Avtale med Norges Husflidslag om

Husflidskonsulenten

• Avtale med Nordnorsk Kunstmuseum

• Avtale med Rikskonsertene om

skolekonsertordningen

• Avtale med Harstad kommune om Kultur i

Troms

• Avtale med Målselv kommune om folkemusikk

• Samarbeidsavtale med Longyearbyen lokalstyre.

• Samarbeidsavtale om norsk-russisk videre-

gående skole mellom Troms fylkeskommune

og utdanningsministeriet i Murmansk fylke

Internasjonale samarbeidsavtaler

• Arkhangelsk fylke

• Murmansk fylke

• Norrbotten län

• Republikken Karelen

• Republikken Komi

Motstående side: ”Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål.” (s. 43)

Foto: Christiane Böhme

76

9 Vedlegg

Kart over Troms fylke


77

Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms

(hentet fra prolongert fylkesplan 2008- 2009)

Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med

å bevare et desentralisert bosettingsmønster.

Strategien går ut på at en gjennom utvikling av livs-

kraftige sentra skal arbeide for at arbeidsmarkedet

og tilbudet av spesialiserte tjenester gir bedre valg-

muligheter regionalt, enn det som ellers er mulig å

få til i hver enkelt kommune. Dette skal gjøre fylket

mer attraktivt for tilflyttere, samtidig som sentrene

skal fungere som buffere mot flytting ut av distrik-

tene/regionene og fylket.

Senterstrategien har ikke et ønske om sentralise-

ring som utgangspunkt, men må ses på som en

måte for distriktene å møte de utfordringer som

følger bl.a. av flere to-karrierefamilier og høyere

utdanningsnivå i befolkningen, krav til størrelse på

fagmiljøer i ulike virksomheter, krav til service- og

fritidstilbud osv. I sentrene utføres tjenester også

overfor omlandsbefolkningen og næringslivet, og

sentrene er avhengige av levedyktige samfunn i

omlandet.

• Kommunesentrene utgjør grunnelementet i

senterstrukturen. Her skal befolkningen kunne

få utført tjenester for å dekke daglige behov.

• Senterstrategien innebærer en differensiert

satsing på hvilke funksjoner et senter skal ha i

forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes

ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer

spesialiserte tilbud lokaliseres på høyere nivå.

• Senternivåene graderes slik:

• Nivå 1 Tromsø

• Nivå 2 Harstad og Finnsnes

• Nivå 3 Storslett, Bardufoss og Sjøvegan –

• Skjervøy som senter for maritime

funksjoner.

• Setermoen som senter for Forsvarets

aktiviteter

• Nivå 4 Øvrige kommunesentre

• Nivå 5 Lokale sentre

• Hvert av de definerte sentrene på nivå 1, 2 og

3 skal kunne yte et tilbud innen utdanning,

samferdsel, helse, kultur, næringssamarbeid

og privat service, med mindre andre kom-

munesentre har spesielle forutsetninger som

lokaliseringssteder. En slik tilnærming må være

fleksibel slik at tilbud til enhver tid tilpasses be-

hovet i befolkningen.

• Etableringen av nye offentlige regionale funksjo-

ner skal primært skje i sentrene på nivå 1, 2 og

3 der det ikke er andre sentre som har spesielle

forutsetninger. Også når det gjelder opprett-

holdelse av tilbud gis disse sentrene samt de

oppgavedefinerte sentrene, prioritet.

Egne notater:

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

_____________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________


Entertainment & Humor

Fylkesplan for Troms 2010-2013