H ISTOR ISMEN

HISTORISMEN1850- 1900

Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun-stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre. Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav, funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle.

H ISTOR ISMEN

Senere i århundret ble stilen studert nøye av arkitekter og formgivere, de fikk også hjelp av historikere og forskere. Bare ting var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor ble det på denne tiden laget mye ensformige ting.I hele denne perioden ble det brukt nesten bare mørke farger, frem til 1890-årene, da begynte de og gå over til litt lysere fargesa-mmensetninger.Mye av arkitektur og kunstindustri fra denne tiden er godt bevart. Det var stor byg-gevirksomhet og stor produksjon av møbler både i Norge og utenlands. De historiske stilene satte preg på mange storbyer i Eu-ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på grunn av innflyttingen og den store økningen av befolkningen på denne tiden. Bak det kon-gelige slott ligger det privathus på rekke og rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes-sanse osv. Kongehuset selv er bygd i nyklassisk stil.

Det kongelige slott, Oslo.

H ISTOR ISMEN

VALG AV STIL

Stilarten ble normalt valgt etter hva som skulle byg-ges, var det en kirke som skulle bygges, kunne det for eksempel bygges i nygotisk stil, siden gotikken var kjent for sine katedraler.

Notre Dame de Montréal.Nygotisk interiør.

Det ble også bygd etter hvem det ble bygd for, og det var vanlig at privatper-soner kunne velge stil etter den stilen som de syntes passet deres personlighet best. Det var til og med van-lig å bygge fabrikker som så ut som middelalder slott, med romanske vinduer og mur med skyteskår. Disse flotte byggene var antage-lig bygd som en hyllest til arbeiderne. Var det en bank det var snakk om å bygge, ble

nyrenessanse ofte brukt. På 1400-tallet var det ofte finansfolk som bygde renes-sansepalasser. Skulle man bygge en opera ble til at man brukte nybarokk, siden barokken lå det nærmest og dette var forbundet med teater, pomp og prakt.

Noen eksempler kirker bygd i nyotikk

H ISTOR ISMEN

Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes-sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.

Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det feminine og det maskuline i arkitekturen.

H ISTOR ISMEN

MØBLER FRA HISTORISMEN

Det ble svært populært og importere møbler til Norge under denne perioden, og da særlig fra Tyskland og England. De norske snek-kerne på den tiden lagde møbler i alle for-skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige ting laget i utlandet og fulgte utenlandske mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å signere møbler og vi vet derfor veldig sjel-dent hvem som har laget, eller hvor møbler fra denne perioden ble laget. En av våre mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre-nessanse og japansk stil. Utenom møbler lagd i historiske stilarter, ble det også lagd billige møbler i gran og furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt, og kunne minne litt om biedermeier møbler fra midten av århundret. En veldig kjent versjon av billig stolen var pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver av denne stolen helt frem til i dag, og den er blitt laget i mange land fra gammelt av.

H ISTOR ISMEN

Mye av møblene på denne tiden var lagd av folk ute på landet som var vant til å bruke høvel og sag, men mange av byene var net-topp innflyttet fra landet. Det var derfor mange som ikke kjente like godt til de forskjellige stilartene, noe som førte til ganske snodige hjemmesnekrede møbler, men sammenblanding av stiler fra land og by. Dette gjorde at det mange ganger ble vel-dig vanskelig å si nøyaktig hvilke stil bygninger, in-teriører og møbler fra denne perioden var.

HISTORISMENS FORBEDRINGER I HJEMMET

Gjennom historismen var det mye som ble gjort for å gjøre livet mer behagelig og det ble lagt stor vekt på komfort. Det ble vanlig med bruk av springfjærer i madrasser og stoler, noe som var helt nytt i 1830-årene. Det var store tunge stoler, og det ble lagd trinser på bena noe som gjorde at de ble letter å flytte rundt. På 1800-tallet kom det en del nye lamper også, for eksempel parafin og gasslamper. Det var van-skelig å tilpasse nye opp-finnelser til gamle stilarter, men de som hadde råd kunne kjøpe gasslysekroner, ovner og komfyrer i den stilen de likte best.

Gammeldags parafinlampe.

H ISTOR ISMEN

Det var på denne tiden van-lig å stappe huset fult av møbler og gjenstander. Veg-gene var ofte dekket med bilder av alle slag, malerier, tegninger og trykk. Det fantes også mange forskjel-lige rammer i de forskjellige stilartene. Mellom veggdeko-rasjoner og bilder var det hengt opp store lamper og lampetter, og midt i taket hadde de store lysekroner. Alle lampene hadde skjermer, og gult var en populær farge til dette, dette ga en slags ”månebelysning”. Det ble også brukt mye mer tek-stiler som i for eksempel gardiner, tepper (særlig persiske), puter, duker og brikker. Det var satt inn pyntegjenstander over-alt hvor det var plass til det. Porselensfigurer, små sølvgjenstander, vifter og vaser var noe av det som var vanlig. Det var også inn og meget moderne med palmer

og planter, som ble satt i pyntepotter lagd av enten kobber eller porselen. Folk ville heller ikke ha inn så mye sol lys, det ble brukt tynne gardiner som man trakk helt igjen, og i tillegg tykke, forede gardiner som man kunne bruke til å stenge helt igjen eller lukke kulden ute.

HISTORISMENS FORSKJELLIGE STILER

Det var mange faktorer som førte frem til den his-toriske stilarten, og noen av de viktigste var sansen for nasjonalisme, den store interessen for historien og beundringen av fortiden. Industrialiseringen gjorde det også mulig å produsere et stort utvalg av de for-skjellige varene og møblene tilpasset alle folkegrupper, og etter forskjellige ønsker.

H ISTOR ISMEN

NYGOTIKK

Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora-tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, fletteverk, smale ribber og kalligrafi.

Dette er et av eventyrslottene bygd i gotisk stil i England, Fonthill Abbey. Men dette hadde et så høyt tårn at det ganske fort raste sammen.

To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel, og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av Bayern bygde i 1860-årene.

H ISTOR ISMEN

NYROKOKKODenne nystilen stammer fra Frankrike omkring 1840 og ble en hovedstil der allerede fra 1850. Populariteten spredte seg raskt til alle steder i Europa og USA, og ble brukt mye frem til slut-ten av århundret. Dette var nok den av stilene under historismen som ble brukt mest. Typisk for stilen var elegante former og myke behaglige sittemøbler. Kjen-netegn kunne være svungne linjer, c-former, skjell og blomster. Dette var da først og fremst en interiørstil. Mye av interiøret i restau-ranter og teatre ble laget i nettopp denne stilen.

Et eksempel på denne stilen er interiøret i Nationaltheatret i Oslo.

En dypheftig stol og en kaminstol i nyrokko.

H ISTOR ISMEN

NYRENESSANSE

Denne stilen er bygd på antikken i Hellas og Romerrikets idealer. I denne stilen er det lagt vekt på rolige harmoniske proporsjoner. Likte du ikke nyrokokko, kunnekanskje nyrenessanse heller være Staslig villa i italiensk nyrenessanse.stilen for deg. Stilen ble veldig populær i Tyskland, kanskje mest fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, landet de var i krig mot på denne tiden. Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk.

Stoler laget i nyrenessanse

H ISTOR ISMEN

NYBAROKK

Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se-nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus-dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende.

Skute kirke i Randsfjorden, moderne nybarokk

Her er et eksempel på nordisk nybarokk.

H ISTOR ISMEN

Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med utsmykninger og marmorsøyler.

Stol laget i nybarokk.

H ISTOR ISMEN

ANDRE NYSTILER

Av de andre nystilene var nyromansk ganske populært. Hus som ble tegnet av arki-tekter i den romanske stilen hadde kjennetegn som rund-buede vinduer og hvelv båret av korte, kraftige søyler. Det var en solid og tung stil, som passet seg best til banker, fabrikker og fengsler. Mange så på stilen som svært elegant, med sin dekor og klassiske border. Fargene kunne gjerne værepastell, hvitt, grått, ofte pyntet opp med litt gullmal-ing. Denne stilen ble ofte kombinert med drakestilen.

Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo. Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en av norges fremste og mest produktive arkitekter i førsten av 1800-årene.

Inne i enkirke med nyromansk preg.

H ISTOR ISMEN Over kan du se et renovert hotell i

Telemark og mønster i dragestil.Til høyre er det også laget en ramme i denne stilen.

H ISTOR ISMEN

Dette var de mest brukte og kjente stilene gjennom historismen. Men under denne perioden kan vi også se litt av drakestil og orientalsk stil med litt japansk påvirkning. Disse skal vi ikke gå nærmere inn på, men her er noen bilder som viser litt av interiøret og arkitekturen til også disse stilene.

Her kan vi se den orientalske stilen fra moderne tid, med japansk påvirkning.

H ISTOR ISMEN

STOLEN VÅR

Designer: Ukjent.Hvor stolen kommer fra: Ukjent.Når den ble laget: Ukjent.Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den mest.Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt hvite linjer og utskjæringer i ryggen. Treslag: Uvisst i og med at den er malt.

H ISTOR ISMEN

H ISTOR ISMEN

Kilder: Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde.