50

51

Jugendstilen er en stilepoke som var fra ca. 1890 til 1910. Jugendstilen streker seg mot sak-lighet, enkelhet og narturlighet, og ikke minst tar den avstand fra historismen og til det nye som skulle komme, nemmelig funk-sjonalismen.

Hovedsakelig så dreide denne tid-sepoken seg om to stilretninger. Jugendstilen som betyr ”ungdom” og Art Nouveau som betyr ”ny stil”.

De to retningene er stort sett den samme, men Art Nouveau er navnet på den belgisk-franske retningen, og er preget av lette buktende former og dekormotiver fra planteverdenen. Jugendstil er navn på den skotsk-østerrisk-tyske retningen. Den var preget av tunge former og geometrisk dekor.

Fellestrekk for Jugend og Art Nouveau er at utsiden på en bygning skulle være et sant uttrykk for interiøret og omvendt. Materialet skulle framstå med sin naturlige karakter og dekormo-tivene stå i forhold til materialets spesielle muligheter. Jugend brukte motiver fra naturen som blomster, stilker, slanger og insekter. De myke og bølgende formene i stilen er asymmetrisk og frie, uten en eneste rett linje.

Et av de typiske trekkene for stilen er også det uttrykksfulle todimensjonale linjespeile. Ju-gendstilen blir ofte kalt bendelo-rmstilen eller liljestilen.

Når kom jugendstilen?Jugendstilen hadde sitt utbrudd på verdensutstillingen i Paris i 1900. Men innen andreverdenskrig, ble stilen umoderne!

Hvordan ble Jugendstilen til? Op-phavet til Jugend kommer fra en banding av keltisk kunst, gotik-ken, rokokko og japansk kunst.

Jugendstilen

52

Interiør

Spisestue som er utstilt på jugendstilsenteret.

Arbeidsrom med et tydelig preg av jugendstil.

Spisestue i tydelig jugendstil.

Stue i Jugendstil

53

Norsk jugend stilDen norske byggefor-men i jugendstilDet mest kjente i bygge-formen innen den norske jugendstilen er vel man-sardtaket til trehusene. Mansardtaket er bruk-ket, slik at takflatene på samme side av huset har to ulike vinkler. Bratt nederst, slakt øverst! Slik oppnådde man at omrisset av huset fikk formen som en parabel (kurve/kjegle-snitt). Mansardtaket ble svært populært, og kon-struksjonen er kjent dra sveitserhusene.

ArkEn ark er et utbygg som stikker ut fra andre etasje/ taket, disse har som oftest et gotisk preg over seg.

Vinduer og glasskunst Form og størrelse på vinduene i jugendstil varierte veldig. Opprut-ede eller riflede flater satt opp mot glatte flater var et vanlig dekormotiv for den geometriske typen av jugendstilen. I det norske bygningsmiljøet ble det ofte brukt små vinduer med glassmaleri. Slike vinduer har rektangulær form og står høyt på veg-gene. Glasskunst var en utrolig populær kunstgren i jugendtiden. Tiffanylam-pen er den aller mest kjente kunstgjenstanden i jugend/art nouveau, og den er laget av Louis Comfort Tiffany.

54

Som i historismens/dragestilens stilperiode fortsetter man å benytte skifer som vanlig takmateriale. Man prøver å gi takflatene en jevn flat form. Det blir importert nye flate teglsteinstyper fra Holland. Slik takstein er glassert. Vanlig farger er rødt, grønt og svart.

Kjent jungendbygg i NorgeÅlesund er den største jugend byen i Norge, etter brannen i 1904 ble hele byen totalskadd og måtte dermed bygges opp igjen, det ble da valgt å bygge opp igjen i jugendstilen! På bil-det kan man se det kjente Jugenstilsenteret. Det ble åpnet av dronning Sonja i 2003, og får 100 % statlig finansiering.

55

Stol ProsjektHvor stolen kommer fra? -Stolen kommer ifra Jugendstilen

Når den ble laget (år). -Ca. 1890-1910

Designer? -Ukjent

Spesielle ting som sier noe om tids/stilperioden. -Pga. de svungne armene, blomserrosetten og enkelheten stolen har, så trekker det oss til jugendstilen.

Spesielle dekorasjoner, utskjæringer og lignende. -Øverst på ryggen kan vi finne en rosettdekor

Hvilket treslag?

-Eik

56

57

Kilderhttp://www.museumsnett.no/karmsundfolkemuseum/banr/tf_bst_jugend_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Jugendstilsenteret.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Art_nouvea

http://www.amberbelinda.com/images/radison1.gif

http://lh5.ggpht.com/Mom25dogs/R-OvUd28zTI/AAAAAAAAGW8/XchRayMtupg/s400/Art+Nouveau+furniture.jpg

http://www.geocities.com/artonima/jugend.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:JS_Spisestue.jpg

58

Art Deco

ART DECO

59

Art Deco

Innholdsliste Art deco stol s 3Tegninger s 4Innledning s 5Generele kjennetegn s 6-7Arkitektur s 8-9 Interiør s 10-11Malekunst s 12-13Plakat Design s 14-15Mote s 16-17Smykker s 18-19Kilder s 20 Av Lena kristiansen og Kristin Grønstad

60

Art Deco

Art Deco StolDenne stolen er antatt å være fra 1920- og 1930-tallet, men hvem som har designet den eller hvor den er fra er uvisst. Vi har koblet den til stilperioden Art Deco på grunn av stolens geometriske former, sym-metriske oppbygning og putens røde og grønne farger. Disse er trekk som alle er typiske for Art Deco.

Stolen er dekorert med treutskjæring på ryggen hvor vi kan se både halvsirkler og en form som ligner et kamskjell. Hva slags treslag det er kan vi ikke si helt tydelig da det er lakkert/oljet.

61

Art Deco

TegningerTil høyre er det en arbeidstegning i målestokk 1:2 av Art Deco stolen. Her ser vi frontbilde, snitt og plan.

Under har vi perspektivskisser av stolen, tegnet på frihånd.

Av Lena Kristiansen Av Kristin Grønstad

62

Art Deco

InnledningStilen Art Deco ble først presentert ved Verdensutstillingen i Paris i 1925. Utstillingen het da ”Expposition Internationale des Arts Décoratifs et Industri-els Modernes” og det var her Art Deco fikk sitt navn fra. Selve stilen begynte å utvikle seg litt før, ca 1920. Stilperioden strekker seg helt til 1940. Stilen var sterkest i Europa på 20-tallet, så spredte det seg videre til USA på 30-tallet.

Art Deco hadde sin hovedepoke i mellomkrigstiden, og spesielt Tyskland var preget etter første verdenskrig der mange liv gikk tapt og eiendommer ble ødelagt. I tillegg hendte en finanskrise i 1929. Folk ønsket å bygge opp igjen hjemmene sine, men økonomien var dårlig for de fleste i etterkrigstiden. Blant annet i Frankrike derimot, ble overklassemiljøet tatt opp igjen og ført videre, fordi kunstnerne ikke likte det voksende idealet om enkelhet og rimelighet. Med dette jobbet kunstnerne for det meste bare for de rikeste menneskene og Art Deco ble en veldig luksuspreget stil. Men etter hvert ble det ikke bare en stil for rikmannsfolk, den kom også ut til hele menneskeligheten i plakatkunst, mote, reklame, jukebokser og bildesign.

En Art Deco-brødrister.

Den industrielle revolusjonen var også i full ut-vikling, flere og flere produkter ble lagd med maskinkraft fremfor menneskekraft. Dette kunne være for eksempel brødristere, radioer, lamper, siga-rettskrin og kaffetraktere.

63

Art Deco

Generelle kjennetegn Både møbler, klær, skulptur, arkitektur, plakater, industriell design, tekstiler, hånd-verk, smykker og grafisk design ble påvirket av Art Deco.

Art Deco er videreført Art Nouveau/Jugend, som vi kan se i fokuset på dekorasjon og eksklusive interiør, møbler, smykker, glasskunst og mote. Inspirasjon fra na-turen er også en videreføring fra denne stilen. Det som skiller seg fra Art Nouveau/Jugend er renheten til Art Deco, samt bruken av abstraksjon og stilisering.

Andre kjennetegn på Art Deco er avrundede hjørner, geometrisk orden og geometriske former. Dekor og motiv er representativt for Art Deco og kan være former fra naturen, eksotiske motiv og motiv fra jungelen, egyptiske mønstre og gjerne i sort farge. Stilen fikk mange ideer fra antikke, geometriske stiler fra land som Egypt, Assyria og Persia. Motiver med kubistisk ornamentikk, stiliserte blom-sterklynger og unge jomfruer er bevis på dette. To av de mest typiske motivene fra Art Deco er strålende, oppstigende sol og elegante pantere.

64

Art Deco

Materialbruken var ofte industriell på grunn av alt som ble maskinlagd, med materialer som aluminium og rustfritt stål. Dette kunne være kunst-stoff (som celluloid og bakelitt) som kopierte for eksempel elfenbein og ibenholt. Ellers var det riktig å bruke eksotiske, dyre og spesielle materi-aler. Dyreskinn fra blant annet hai, slange og sebra, forskjellige typer tre og eggeskall var populære materialer i Art Deco. Fargene som ble brukt var ofte intense.

Art Deco er en stil som er vanskelig å definere, fordi den er påvirket av modern art-bevegelser som pågikk på samme tid: kubisme, futurisme og konstruktivisme. Inspirasjon fikk den også fra ekspresjonisme.

65

Art Deco

ArkitekturInnen arkitektur ble Art Deco mye brukt som stil for bl.a. teatre, restauranter, hoteller, stormagasiner, kontorbygg, privathus og leiegårder. I tillegg krevde den industrielle revolusjonen fabrikker, varehus, stasjonsbygg og varehus. Dette fikk arkitektene til å tenke i en annen bane enn før, da man brukte arkitekturen i hovedsak ved kirker og andre religiøse bygg.

De nye byggene hadde mange av de typiske trekkene for Art Deco-stilen, som geometri, ornament, rette linjer og enkelhet. Materialene var masseproduserte, og blant annet aluminium ble brukt til ornamentene.

66

Art Deco

Det er lite Art Deco i Norge, men stormagasinet Steen og Strøm i Oslo har preg av stilen. Ellers har USA de fleste Art Deco-bygningene. Skyskrapere, Empire state build-ing (1932) og Chrysler-bygningen (1930) er gode eksempler. Chrysler-bygningen ble lagd for bilprodusenten Chrysler i 1930 og er designet av arkitekt William Van Alen. Den har et tårn i rustfritt stål som er inspirert av Chrysler-bilenes hjulkapsler fra 1920-tallet. Denne bygningen er ment å være den fremste Art Deco-skyskraperen i verden.

67

Art Deco

InteriørInteriøret og møblene fra art deco var inspirert av stilarter som var på 1700 tallet og tidlig 1800 tallet, som Louis-seize-style, og Em-pire. Designerne i denne perioden ville bli kvitt kurvene som var veldig mye brukt i Art Nouveau, og de ønsket å ha en funksjonell og beherske stil, men de la mer vekt på det dekorative. Interiøret var enkelt i utsmykning og farger, og hadde veldig rene linjer.

Art Deco er en veldig overdådig stil og det gjaldt spesielt innen interiør, hvor eksotiske materialer var moteriktig i denne perioden.Treverk som macassar ebony, amboyna og rosewood var my brukt og andre eksotiske materialer som perlemor, haiskinn, slangeskinn, gull og sølv blad, knust og lakker eggeskall og elfenben ble brukt

til å dekorere møblene. Hele eller deler av møbelets overflate kunne bli dekket/ kledd i disse materialene. Ellers ble de brukt til å lage mønstre, som stilige blomster eller geometriske motiv.

68

Art Deco

Rene farger som svart, korm, hvit, og krem var farger som ble mye brukt. På vegger var det vanlig å brukt lyse farger, mens på puter og tekstiler var klare farger som grønn og rød sentraltDristige abstrakte og geometriske mønstre ble brukt på møbler, tekstiler og tapeter.

Senere ble smaken for dyre og eksotiske materialer avtatt og masseproduksjon av møbler ble populært innen Art Deko. Da kom materialer som krom og glasspaneler inn i interiøret.

Art Deco tapet, med typisk art deco mønsterMAURICE DUFRENE

En kjent møbeldesigner fra Art Deco er Maurice Dufrene. Han ble født i Paris i 1876 og han begynte tidlig å interessere seg i møbeldesign. Han studerte ved Ecole des Arts Decoratifs, og job-bet på La Maison Moderne og jobbet der med diverse møbelseri-er. Han designet møbler med ryddig og logisk design og tilpasset seg art deco stilen på 1930-tallet.

Møbler designet av Maurice Dufrene

69

Art Deco

MalekunstVerdensutstillingen i Paris i 1925 fremstilte ingen malerier og det fantes egen-tlig ingen spesifikk Art Deco-malestil. Det vi allikevel kan si om maleriene fra denne perioden, er at de gjenspeiler/beskriver Art Deco på grunn av blant annet geometrien, stiliseringen og fargebruken. Blant disse maleriene domin-erte den abstrakte maleformen selv om det også ble lagd malerier som skulle representere noe. Samtidig kunne maleriene ha mektige mønstre eller rette linjer. I maleriene fra Art Deco kan vi hvordan de er tydelig preget av modern art-bevegelser.

I disse to maleriene av Tara Hutton er det en klar bruk av stilisering

70

Art Deco

Av kjente kunstnere fra denne perioden kan vi nevne Tamara de Lempicka, som lagde for det meste portretter av blant annet forfat-tere, artister og adelsfolk. Malestilen hennes var glamorøs, sexy og eksotisk, som også speilet livsstilen hennes. Nettopp dette sier også dette selvportrettet til høyre.

Andre kjente kunstnernavn var Piet Mondrian, Tara Hutton, Jean Dupas og Louis Icart. Som Tamara de Lempicka var kunstnere fra denne tida ofte like glamorøse som deres egne verk.

71

Art Deco

Plakat Design Under Art Deco perioden vokste reklame og plakat industrien betydelig, og art deco plakaten var det første gode eksemplet på en sofistikert forståelse av fordeler og særegenhet i annonse verdenen.

Art Deco erstattet Art Nouveau flytende og blomstrete plakat motiver, med geometriske og-strømlinjeformer. Plakatene ga uttrykk av fart og kraft, og moderne teknologi var populære motiver.

Forenkling og abstraksjon var betydelig innen Art Deco plakat design. Plakatene var veldig fargerik, energisk, frodige og dramatiske. Vanlige temaer var fart og reise, hvor biler, raske tog, elegante rutebåter var motiver. Et annet motiv var selv beherskede og energiske kvinner. Disse kvinnene var rollemodeller, som en hver kvinne ville forbedre seg selv for å etterligne.. De inspirerte også folk til å bruke pengene sine, for å holde følge med dem.

Plakat design fra Art Deco var inspirert av eldre stilarter som kubismen, futurismen og konstruk-tivismen, og de fant også inspirasjon fra gamle geometriske designelementer fra eksotiske kul-turer som Egypt, Assyria og Persia.

72

Art Deco

PAUL COLIN

Paul Colin var Frankrikes største plakat kunstner, og en av de største innen art deco. Han ble født 27 juni i 1892, og han jobbet lenge i et teater og laget plakater, sett og kostymer.

Han starte med Art Deco stil, men senere begynte han å få en veldig personlig stil, som ikke kunne kategoriseres. Plakatene hans hadde en syntetisk nøyaktighet av portrettene og plakatene hadde også en stemningsfull kraft.Han ble en mester i visuell kommunikasjon, og hans arbeid er fort-satt i dag aktuelt.

73

Art Deco

MoteKles moten i Art Deco perioden foran-dret seg fra sesong til sesong, slik den også gjør nå. Hovedtrekkene med klærne var at de hadde en lang og flat form, med korte skjørt som gikk både over og under kneet. Designet var geometrisk og kantete, og hadde en gutteaktig figur, hvor hoftene og rumpa ble skjult. Kurver ble avskaffet og rette linjer var det som preget klærne.

Plaggene var dekorert med dristige møn-stre, ofte blomstrete eller mønstre med geometriske former. Fargene på klærne var sterke og stoffet var sløret, og perler og fjær ble brukt til dekor.

Tilbehøret var små vesker, som også kunne være dekorert med geometriske eller blomstrete mønstre. «Cloche» hat-ten kom under art deco perioden og ble veldig populær, og eksotiske turbaner var også vanlig å se.

Håret skulle klippes kort i en bob frisyre og sminken skulle være tung.

“Cloche“ hatter

74

Art Deco

PAUL POIRET

Paul Poiret var en stor Art Deco klesdesigner og han bidrog med veldig mye til 1900-tal-lets mote, noe som kan sammenlignes med Picassos bidrag til 1900-tallets kunst.

Han ble født 20 april 1878, og han begynte å jobbe hos en som lagde paraplyer. Der startet han å samle silke som ble igjen, og designet og lagde kjoler til en dukke. Som tenåring leverte han sine skisser til en fremstående sydame med navnet Madeleine Cheruit, som kjøpte flere av skissene. Han fortsatte å selge sine skisser, og i 1896 ble han ansatt av Jacques Doucet, som var en kjent fransk motedesigner.

Poiret etablerte i 1903 sitt egent motehus, som også senere ble utvidet til å omfatte også møbler, innredning og parfyme.

Paul Poiret er kanskje mest kjent for frigjøringen av korsette, men også for sine oppsiktsvekkende oppfinnelser som hobble skjørtet.

“Hobble” skjørtet

75

Art Deco

SmykkerSmykkene fra Art deco var kanskje de mest skinnende smyk-kene, og var de beste verkene noen sinne var sett.

Smykkene var vågale og lekne, og var oppbygd av enkle geometriske former som kvadrater, sirkler, rektangler og treka-nter. Fargene var praktfulle og smykkene var veldig varierende i både form og farger. Smykkene var også veldig enkle, hvor det ble enten brukt geometriske former eller abstrakte former. Når blomster og andre realistiske elementer ble brukt, var de veldig forenklet og underlegne.

Materialer som ble brukt var gull, sølv, diamanter, platinum, smaragd og andre kostbare materialer. Gullsmeder lagde også miniatur kunst ut av disse materialene

76

Art Deco

JEAN DESPRÈS

Jean Després var en av art decos smykkedesignere. Han kom til Paris som ung mann, og startet der å jobbe med industriell fly design og denne erfaringen brukte han som inspirasjon til smykkevirksomheten. Han brukte geometriske motiver i sin design og begynte senere å samarbeidet med glassmaler Ètienne Cournault. Després lagde et utvalg av servise og dekorative gjenstander i gull sølv og tinn, med fet industriell utseende, som var moderne og alltid elegant og raffinert.

77

Art Deco

Kilder-Art Deco av Grange Books - Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag – av Gunnar Hjelde -http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.internationalposter.com%2Fstyle_primer%2Fart-deco.aspx&anno=2-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.postershow.com%2Fart_deco_poster%2Fposter_history.htm&anno=2-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FPaul_Colin&anno=2-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.antiquitiesweb.com%2Fdesigners%2Fmaurice-dufrene&anno=2-http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fwww.thamesandhudson.com%2F9780500514788.html&anno=2-http://www.art-deco-style.com/art-deco-fashion.html-http://char.txa.cornell.edu/art/dress/historic/earlyart/earlyart.htm-http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://artantiques.allinfo-about.com/weekly/features/artdecfurn.html&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bdeco%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgG-xJAY6-YbYNv60gz4PuXuSvX8w-http://translate.googleusercontent.com/translate_c?hl=no&sl=en&u=http://www.artdeconews.com/furniture.htm&prev=/search%3Fq%3Dart%2Bdeco%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26channel%3Ds%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26hs%3DH7t%26sa%3DG&rurl=translate.google.no&usg=ALkJrhgVHgjUtq0E_BW_EW3VX142rTiSFQ - http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco- http://www.geocities.com/gappy21c/adstyle.html - http://www.huntfor.com/arthistory/C20th/artdeco.htm - http://www.virtualology.com/virtualmuseumofart/hallofartmovements/artdeco/ - http://home.swipnet.se/~w-26153/lempica.htm - http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler_Building - http://www.art-deco-style.com/art-deco-artists.html# - http://www.tias.com/stores/ip/pictures/kc100a.jpg- http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Sunrise_dir.html- http://romantizismus.files.wordpress.com/2007/08/de-lempicka-tamara-autoportrait-7000949.jpg- http://en.wikipedia.org/wiki/File:Chrysler_Building_detail.jpg- http://www.pbs.org/wgbh/buildingbig/wonder/structure/images/chrysler2_skyscraper_1.jpg- http://www.ionone.com/pnthutton.htm- http://static.panoramio.com/photos/original/8768167.jpg- http://www.decopix.com/New%20Site/Pages/Directory%20Pages/Classic_Deco_dir.html- http://www.dimoramotorcar.com/_uploaded_files/scephat600.jpg - http://smerdulak.com/wp-content/uploads/2009/02/mr-art-deco-2.jpg - http://emptyeasel.com/wp-content/uploads/2007/08/sleepingwomanbytamaradelempicka.jpg

78

FunksjonalismenFunksjonalismen

Funksjonalismen

Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud 79

2. Funksjonalismen

Funksjonalismen

InnholdslisteSide 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil”Side 4. Opphavet til funksjonalismenSide 5. Bauhaus (1919-1933)Side 6. Funksjonalismens kjennetegnSide 7. ArkitekturSide 8. Le CorbusierSide 9. InteriørSide 10. Noen av de mest kjente møblene fra FunksjonalismenSide 11. Funksjonalismen i NorgeSide 12. Stoloppgave

80

Funksjonalismen

FunksjonalismenØnsket om “ingen stil”

Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings-metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det ble funksjonelt.

Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide-grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til vanlige mennesker.

Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning.

Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg.

Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning.

Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg.

81

Funksjonalismen

Opphavet til funksjonalismenAllerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk-sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer, og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco-kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater. På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst.

Gerrit Rietveld

82

Funksjonalismen

Bauhaus (1919-1933)Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas-set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk nav-net Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling. Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne form-giving, og flere kunstnere tegnet for industrien.

I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes, slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge-samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten, Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til Dessau.

Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl-gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi-menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate-rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element, og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget. Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og

Bauhaus-skolen

han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente. Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek-tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest kjente.

Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv-ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye å si for Skandinavia og Norge.

83

Funksjonalismen

Funksjonalismens kjennetegnI funksjonalismen ønsket man å finne fram til et formspråk som var enkelt og funksjonelt. Det som ikke hadde noe med funksjonen å gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig.

I formgiving bruker man geometriske former som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt moderne, rimelige materialer som kunne behandles maskinelt, betong, glass (ildfast glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i 30-årene).

Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor var det vanlig med mange vinduer. Det ble lagt vekt på at bostader og møbler skulle være lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater og materialer som var lett å vaske og holde ved like. Fargebruken varierer, men det som man gjerne tenker på med funksjonalismen, er rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon-traster og bruk av rene primærfarger (svart, tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger).

Bildene viser en kombinasjon av ultra moderne design og funksjonalisme.

84

Funksjonalismen

Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et-ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et eksempel for andre arkitekter. Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik-mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de var som regel mye enklere utformet. Når arkitektene skulle bygge boligblokker for vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for-nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft. Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor ikke sprosser. Boligblokker i denne stilen er mye større enn de andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til parkering, lekeområde osv.

ArkitekturNår man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg-gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin-duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette inn store vindusruter (curtain walls)

85

Funksjonalismen

Le CorbusierEn av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både hus og møbler. Stort sett bodde han i Paris. Han ble tidlig opptatt av ideer om form og funksjon. Et av for-bildene hans var hvit murerarkitektur på øyene i Middelhavet. Han ble først kjent for noen villaer han tegna. De ble bygd over kuber i betong og glass, og helt uten dekor. En av de mest kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer i striper og fritt komponert fasade.

I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet, skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be-geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60 årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk.

Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine, og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933). Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel-formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre, laminert og bøyd, i arkitektur og møbler.

86

Funksjonalismen

InteriørInteriør i gjennomførte funkishus virker enkle og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale rette linjer, horisontalt utformet vindusformer og lave møbler. De klare formene og fargene i rommene blir framhevet av alt lyset fra de store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus er det ikke så mange møbler. Det heng mel-lom annet sammen med at garderobeskap, skap på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er plassert i grupper og innordnet i arkitekturen. Finnes det en blomstervase der, er den nøye plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange av funksjonalistene som likte, tulipaner har en stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto en glassvase med svinget form som passer vel-dig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en klassiker som fremdeles blir produsert. Gjennomførte funkisinteriør i privathus er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde seg mindre om stil og orden, men de broderte puter til sofaen og hengte opp familiebilder for å skape litt kos i stua.

87

Funksjonalismen

Noen av de mest kjente møblene fra funksjonalismenFlere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt vel-dig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier og Alvar Aalto.

De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge-lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten.

Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn-sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres. Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale for møbler, lett å forme og sterkt.

Marcell Breuer var en av de første som laget stoler i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk nav-net “Vasilij-stolen”.

Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen. Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres. Tvært imot må den lages for hånd.

Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar lig-gestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol.

Den stolen rød-blåe stolenBarcelona-stolen

Le Corbusier, liggestol

Vasilij-stolen

88

Funksjonalismen

Funksjonalismen i NorgeTil Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former.

Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som

ett av de aller første funksjonalis-tiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av våre aller fremste funksjonalis-tiske arkitek-ter. Arkitekt Arne Kor-smo fikk var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonal-

istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis-tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.

Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt-jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og

Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl.

Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes-sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form

og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn-ing av hans utsagn om at form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.På midten av 60-tallet lanserte professor arki-

tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved NTH, en alternativ formulering av det funk-sjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er strukturlike.Disse formuleringen er mer i pakt med re-alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt

rekkefølge fra funksjon til form, en erkjennelse av at også det estetiske kan være bestemmende for bruken. I denne syns-vinkel blir Le Corbusiers Notre-Dame-du-Haut solid plassert innenfor den funksjonalis-tiske tradis-jonen.En indikasjon på at dette

prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.

89

Stol fra 1960-talletDesigner: Edvin Helset

Den er produsert på ”Stange bruk”.Den sto under produksjon rundt 60 tallet.Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk-sjon.

Enkel skisse

Funksjonalismen 90

91

Arne Jacobsen ble født i København i 1902. Han ble fer-dig med sine arkitektstudier på kunsthøgskolen i København i 1927 og i 1903 etablerte han sitt eget designkontor i

København. Arne Jacobsen gjorde et forsøk i å smelte sammen tradisjonell dansk de-sign. Han hadde sin personlige tolkning av funksjonalismen. Han viste sjeldent hvordan forskjellige prosjekter skulle ende. Han lagde moduler i full størrelse på grunnlag av noen enkle skisser.

Et av de mest kjente prosjek-tene hans er SAS hotellet i København. Han designet ikke bare bygningen. Han tok seg av alt det innvendige også; In-teriør, møbler, lamper, tepper, bestikk, dørhåndtak, klokker, lamper og til og med askebe-gre.

Arne Jacobsen

1902 - 1971

92

Scandinavisk design

Tiden etter andre verdenskrig fikk design av ny virkelighet. Designerne på denne tiden ville holde fast på funksjonal-ismens enkelhet, men de ville også tilpasse dette til gamle håndverktradisjoner. Innen nordisk design fikk denne tiden en felles betegnelsen Scandinavian design. Grunnen til dette var at utstillingen ”design in Scandinavia” som de viste på mange amerikanske museer på 50-tallet.

De hadde funksjonalistiske idealer som utgangspunkt. De kombinerte dette med høye krav av materialbruk og utførelse. Ut ifra dette ble det luksuriøse produkter. Dette ga høye priser. De høye prisene avgjorde at mange unge designere forlot denne designretningen på 1970-tallet. På den tiden hadde scandinavian design oppnådd internasjonal anerkjen-nelse. Dette nyter dagens designere godt av.

Ikea, den svenske møbelkjeden begynte å designe sine egne produkter på 50-tallet. Det er takket være tidsriktig design, så har kjeden etablert seg over store deler av verden. Selv om Ikea ikke er en spesielt ”dyr” butikk, så bruker de ofte nor-diske designere som viderefører den scandinaviske design-tradisjonen.

Selv den dag i dag er den stor etterspørsel etter stilrene og enkle møbler i høy prisklasse. Det er flere norske designere i ung alder som har fått en internasjonal anerkjennelse.

93

To av de stolene som ble de-signet for hotellet var ”Egget og Svanen”. Disse stolene kom i stand etter at en norsk møbeldesigner hadde funnet opp et materiale som gjorde det mulig og lage møbler med organiske former. Både ”Eg-get og Svanen” har stjernefot i aluminium og kan skaffes med stoff eller lær.

”7-eren” er også en av Jacob-sens klassikere. Den finnes i flere farger med tre eller fire bein. Setet og ryggstøtten er støpt fra et enkelt stykke krys-sfiner som er støttet opp av en ramme av stål. Med stolene ”Mauren” og ”7-eren” ble Arne Jacobsen en verdenskjent møbeldesigner.

94

Tias Echoff

Tias Echoff ble født i 1926. Han er utdannet som keramiker. Tias ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1949. Han er uten tvil en av Norges mest allsidige designere. Han var blant de kun-stnerne som bidro til å gjøre Scan-dinavian design til et begrep. Han var kunstner og foregangsmann innen industridesign. Tias begynte allerede på 50-tallet å jobbe med design der gjenstandene kunne set-tes sammen i flere kombinasjoner og brukes til ulike formål. Dette var en banebrytende tankegang i Norge.

Han begynte også å arbeide for Porsgrunn porselenfabrikk i 1949. Han var ikke særlig opptatt av farget dekor, han fokuserte heller på form med utgangspunkt i materialenes egenskaper og bruksområdet til gjenstanden.

95

Når det gjaldt møbler begynte Tias å interessere seg for plast-materiale. Han brukte mange år på å finne det rette designet for at det skulle bli til en forenklet produksjon samtidig som stolene skulle være behaglige og enkle. For eksempel stablestolen ”Ana” ble det produsert mer enn 1,5 millioner siden 1980. Du skal lete lenge etter en nordmann som ikke har sittet i en stol designet av Tias Eckhoff.

Bestikk er en bruksgjenstand som brukes daglig gjennom mange år. Derfor begynte Tias å interessere seg for designet og brukervenn-ligheten til bestikket. Allerede i 1953 designet han sitt første bes-tikk. ”Cypress” , ”Maja” og ”Una” er hans mest kjente bestikkserie. Tias står også bak en rekke design samarbeid med Norsk Stålpress i Bergen.

96

Alvar Aalto

Denne finske arkitekten ble født i en liten lands-by i vest-finland. Året var 1898.

Siden han var liten var drømmen hans å bli arki-tekt. Derfor flyttet han til Helsinki. Der studerte han ved det tekniske universitetet. Først i 1921 fikk han tittelen som utdannet arkitekt. Han flyttet fort tilbake til byen der han vokste opp, det skyllet at han ikke fikk de oppdragene han ville ha i Helsinki. Der traff han også sin frem-tidige kone, som også var en dyktig arkitekt. Hun het Aino Marsio. Året var 1927, da flyttet de sammen til byen Turku. Der innredet de sitt eget med blant annet stoler fra den kjente arki-tekten Marcel Breuer. I byen Turku trakk han til seg mange nye ideer og inspirasjon fikk han fra nye mennesker han ble godt kjent med. Alvar tok alltid inspirasjon og utgangspunkt fra na-turen og omgivelsene rundt. På den måten kan vi si at han også hører hjemme i den organiske modernismen. Alvar designet det velkjente tuberkolosesanatoriet. Han brukte pasientene som utgangspunkt i designet. Han skapte et avs-lappende men likevel oppmuntrende miljø. Han designet også alle møblene til sanatoriet.

97

Han designet blant annet Paimio stolen i 1933. Han hadde også pasientene i tankene når han designet denne stolen. Den skulle gjøre det lettere pasien-tene å puste. Han brukte inspirasjon fra en stol som Marcel Breuer hadde desig-net. Men Alto valgte heller tre og plast.

98

Designer: Edvin Helset

Den er produsert på ”Stange bruk”.

Den sto under produksjon rundt 60 tallet.

Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk-sjon.

99

100