SINTEF Byggforsk

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer

1

Jan Olav HjermannSINTEF Certification3. November 2015

SINTEF Byggforsk 2

• Kort om SINTEF Byggforsk • Miljøvurdering av byggematerialer med SINTEF Teknisk Godkjenning og SINTEF

Produktsertifikat • EPD miljødeklarasjoner• Forskning• Produktsertifisering• Oppsummering

Temaer

SINTEF Byggforsk

SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsselskap

• Ledende kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, miljø, helse, samfunnsvitenskap• 2100 ansatte fra 70 nasjoner• Brutto omsetning på 3 milliarder kroner – kunder i mer enn 60 land• En ikke-kommersiell forskningsstiftelse med datterselskaper

SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk 5

Byggevarer som inngår permanent i byggverk vurderes opp mot 7 grunnleggende krav til byggverk:

1. Mekanisk motstandsevne og stabilitet2. Sikkerhet ved brann3. Hygiene, helse og miljø4. Sikkerhet ved bruk5. Støyvern6. Energisparing og varmeisolering 7. Bærekraft

De 7 grunnleggende krave skal legges til grunn for utarbeidelse av harmoniserte tekniske spesifikasjoner, dvs. harmoniserte produktstandarder og europeiske bedømmelsesdokumenter.

Byggevareforordningen og 7 grunnleggende krav

SINTEF Byggforsk 6

• En SINTEF Teknisk Godkjenning er en frivillig dokumentasjon for det norske markedet.• En SINTEF Teknisk Godkjenning dokumenterer at produktet er funnet egnet til i bruk i

Norge, og at dokumentasjonskravene er oppfylt.• I en SINTEF Teknisk Godkjenning bekrefter SINTEF Byggforsk at produktet er vurdert å

være egnet i bruk og tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon i henhold til Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) og Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som angitt i godkjenningen.

• Der det er relevant for produktet vurderer en SINTEF Teknisk Godkjenning produktets emisjoner til inneklima.

• En SINTEF Teknisk Godkjenning vurderer farlige stoffer ut fra europeiske lister samt den norske prioritetslisten.

• En SINTEF Teknisk Godkjenning gir relevant miljødokumentasjon for BREEAM-NOR.• Oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning finnes på

www.sintefcertification.no

SINTEF Teknisk Godkjenning

SINTEF Byggforsk 7

• Et produkt som har fått utstedt en SINTEF Teknisk Godkjenning har blitt miljøvurdert ut fra krav i TEK10 og andre forskrifter og regler.

• Miljøvurdering for SINTEF Teknisk Godkjenning omfatter krav til• innhold av helse- og miljøfarlige stoffer• at materialer og produkter i kontakt med inneluft skal ha egenskaper som gir lav eller ingen

forurensning til inneluften.• at produkter i kontakt med jord og vann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer

til vann.• at produkter i kontakt med drikkevann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer

til drikkevannet.• at produktet er dokumentert i henhold til avfallsforskriften og at muligheter til

gjenbruk/gjenvinning er vurdert.• På våre www.sintefcertification.no finnes det mer detaljert informasjon om

miljøvurdering av produkter som har SINTEF Teknisk Godkjenning.

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning

SINTEF Byggforsk 8

– Mange var negative til miljøvurdering av produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning da vi begynte med dette i 2010

– Det er mange eksempler på mangelfull kunnskap på dette området i byggebransjen– Det er fortsatt noen som ikke forstår hvorfor dette er viktig i dag

+ Miljøfokus og forståelse for viktigheten av miljøvurderinger er økende i bransjen+ Innehavere av SINTEF Teknisk Godkjenning er trygg på at miljøegenskapene til

produktene er godt vurdert+ Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning er nyttig dokumentasjon i BREEAM-

prosjekter og til mange andre formål!

Erfaringer med miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning

SINTEF Byggforsk 9

• Ytelseserklæringen ovenfor er fra et CE-merket vindu som markedsføres i EU-området.• Viktige egenskaper som regntetthet, lufttetthet og motstand mot vindlast er ikke

dokumentert. (NPD betyr "No Performance Determined")• I norsk klima med mye slagregn kan manglende dokumentasjon av regntetthet gi

fuktskader ved bruk av slike vinduer.• U-verdien er dokumentert, men tilfredsstiller ikke kravene for oppvarmede bygg i Norge.• Konklusjon: Selv om CE-merking og ytelseserklæring i dette tilfellet tilfredsstiller kravene

til merking så kan dette vinduet ikke brukes i et oppvarmet norsk bygg.

Vindu: Eksempel på CE-merking/ytelseserklæring

Tabellen viser ytelseserklæring for et vindu. Ytelseserklæring kreves ved CE-merking.

SINTEF Byggforsk 10

• I en SINTEF Teknisk Godkjenning vurderes både kravene til produktdokumentasjon samt at produktet er egnet i bruk i henhold til kravene i byggeforskrift TEK10 for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i godkjenningsdokumentet.

• Dokumentert regntetthet og lufttetthet inngår i en SINTEF Teknisk Godkjenning for vindu.• Vi sjekker kvalitet på produksjon, produksjonskontroll og ferdige produkter hvert år.• Konklusjon: Et vindu med SINTEF Teknisk Godkjenning er egnet for bruk i et norsk bygg

med de forutsetninger som er nevnt i godkjenningsdokumentet.

Vindu: Eksempel på SINTEF Teknisk Godkjenning

Eksempel på SINTEF Teknisk Godkjenning for vindu

SINTEF Byggforsk 11

• CE-merking av byggevarer sikrer mulighet til å sammenligne byggevarers ytelser, fastsatt etter de samme vurderingsmetodene. Det er positivt!

• Innholdet i CE-merking og ytelseserklæring er bestemt av hEN-standard eller ETA.• Man kan ikke gå ut fra at CE-merking og ytelseserklæring deklarerer alle miljøytelser som

er relevant for det enkelte produktet og hvordan det blir brukt i hvert byggeprosjekt.• Når man i TEK f.eks. krever at materialer skal ha egenskaper som gir lav eller ingen

forurensning til inneluften vil man som oftest måtte finne dokumentasjon om dette i andre kilder enn CE-merking og ytelseserklæring.

• Selv om produktet er dokumentert i henhold til reglene er det ikke gitt at produktet kan brukes til et gitt formål i et konkret prosjekt!

CE-merking og miljøvurdering

SINTEF Byggforsk 12

Et tappearmatur for drikkevann som skal brukes i Norge må• ha en produktdokumentasjon som oppfyller dokumentasjonskravene i DOK-forskriften• ha dokumentasjon på at krav i TEK10 til utlekking av tungmetaller (bly og kadmium) er

oppfylt.

Kravet til dokumentasjon vedrørende utlekking av tungmetaller gjelder for f.eks. kjøkkenarmaturer, servantarmaturer, ventiler, vannrør, fordelerstokker etc. for drikkevann.

Tappearmaturer med SINTEF Produktsertifikat oppfyller gjeldende krav for bruk i Norge.

SINTEF Produktsertifikat – eksempel for tappearmatur

Foto: SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk 13

• Et produktsertifikat erklærer samsvar med en standard og eventuelle tilleggskrav.

• Mange forstår ikke hva som er grunnlaget for et produktsertifikat.

• Det er krevende å kommunisere at f.eks. i et SINTEF Produktsertifikat for et tappearmatur har vi sjekket utlekking av tungmetaller til drikkevann i henhold til norske krav, mens et sertifikat utstedt i et annet land i de fleste tilfeller ikke har vurdert produktet opp mot norske krav.

• Med økt globalisering og etter hvert netthandel fra andre land blir det mer krevende enn før for kjøperen å forstå hva som er godt nok for bruk i Norge.

Utfordringer med produktsertifikater

Foto: SINTEF Byggforsk

SINTEF Byggforsk

Miljøanalyse av trefasader

14

• SINTEF og Treteknisk har gjennomført en miljøanalyse av trefasader i et livsløpsperspektiv.• Norsk bartre med/uten kobberimpregnering og uten overflatebehandling gir lavest

klimagassutslipp.• Overflatebehandlingen medfører relativt sett høye klimagassutslipp.• Eventuell overflatebehandling bør ha lange vedlikeholdsintervaller.• Transport av tre over lange avstander gir høye klimagassutslipp.• Både overflatebehandling og vedlikehold skjer i bruksfasen, og har stor påvirkning.

Figur 4.4.1. Miljøbelastning, potensiale for klimaendringer, for noen alternative fasadematerialer Figur 4.1.2. Beiset og malt trevirke (ikke impregnert). Utslipp av klimagasser fordelt på de ulike trinnene i produksjons- installasjons- og bruksfasen.

SINTEF Byggforsk 15

• Bruk av EPD miljødeklarasjoner har blitt stadig mer vanlig i byggebransjen, særlig etter at BREEAM-NOR kom i 2011.

• EPD brukes i praksis stort sett for vugge-til-port data, eventuelt med transport.• I en studie av trefasader ser vi f.eks. for sibirsk lerk at transport er den aktiviteten som

genererer mest CO2. Dette viser viktigheten av transportvurderinger.• Generelt har bruks- og avhendigsfasen stor påvirkning.• EPD vurderinger for bruks- og avhendingsfasen kan være krevende, og scenarioene i

EPD for disse fasene må baseres på en del forutsetninger.

EPD miljøvurderinger i byggebransjen

Kilde: SINTEF/Treteknisk rapport "Miljøanalyse av trefasader", sibirsk lerk

SINTEF Byggforsk

Forskningssenteret Zero Emission Buildings

SINTEF Byggforsk

Klima 2050

SINTEF Byggforsk

The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities – ZEN

• The Centre will speed up the decarbonisation of the building stock, increase renewable energy production and create positive synergies with energy systems, mobility, and citizens.

• The Centre will work with new and existing neighbourhoods in cities and communities with different building typologies, infrastructures, mobility and users.

• Duration 2016-2023Illustration: Snøhetta

Project: Zero Village Bergen by ByBo

SINTEF Byggforsk 19

• Miljøvurdering av byggematerialer gjøres rutinemessig ved utarbeidelse av SINTEF Teknisk Godkjenning.

• Dokumentasjon av byggevarer for markedsføring og salg medfører ikke at dokumentasjon for bruk er ivaretatt.

• Produktsertifikater ivaretar norske krav for en del produktområder, blant annet for produkter i kontakt med drikkevann.

• EPD miljødeklarasjoner blir stadig mer vanlig. Valg i bruksfasen gir stor påvirkning.• Store FoU-prosjekter hvor miljøfokus er sentralt:

• Zero Emission Buildings (ZEB)• Zero Emission Neigbourhoods (ZEN)• Klima 2050 (www.klima2050.no)

Oppsummering

SINTEF Byggforsk

20

Takk for meg!