Meldingsutveksling i offentlig sektor

  • View
    36

  • Download
    3

Embed Size (px)

Transcript

Forsidetittel

Meldingsutveksling i offentlig sektorRune Kjrlaugsjefsarkitekt nasjonale felleslsninger

Bakgrunn/historikkI Difis tildelingsbrev for 2013Oppflging Digitaliseringsprogrammet fra 2012

Utredninger og dokumenter:2013:13 Meldingsutveksling internt i forvaltningen (foranalyse)2015:3 Lsning for meldingsutveksling i offentlig sektor (forprosjekt)Pilot for meldingsutveksling internt i forvaltningen (prosjekt)Meldingsutveksling mellom offentlige verksemder MOVE (prosjekt)

pent mte om meldingsutveksling 3.mars 2016

Referansearkitektur for meldingsutveksling (april 2016)

Arbeidet med meldingsutveksling har sitt opphav fra et satsingsforslag fra Difi dette endte opp med et oppdrag i tildelingsbrevet til Difi i 2013 med tilhrende midler for gjennomfre en utredning.

For kunne gjennomfre en samfunnskonomisk analyse ble det gjort en del avgrensinger resultatet var at man fokuserte p saksbehandling etter forvaltningsloven med lav automatiseringsgrad i praksis manuell saksbehandling. For eksempel vil dette omfatte dialogen mellom et departement og et direktorat, slik som tildelingsbrev, men ekskluderer digitaliseringsprosjektet slik som EDAG som omhandler automatisk utveksling av strukturert informasjon. Avgrensingen gjr at det er sak/arkiv lsninger som flger NOARK standarden str sentralt.

Det som har vrt ekstra spennende er samarbeidet som har vrt mellom utredningsmiljet og det mer operative utviklingsmiljet i Difi. En bde ftt de teoretiske og praktiske aspektene ved problemdomenet, bde gjennom rapportskriving samtidig som man har testet ut forskjellige alternativer gjennom praktiske prver (Proof of concept). Samarbeidet preger bde konklusjonene i rapportene, og gjr at man n str p trappene til kunne lansere en produksjonsklar lsning gjennom MOVE prosjektet.2

Motivasjon for prosjektet

Drivkreftene er i stor grad politisk drevet, for eksempel gjennom forskjellige stortingsmeldinger. Dagens motto forenkle, fornye og forbedre oppsummerer p en god mte grunnlaget for mindre byrkrati og effektiv saksbehandling. Informasjonssikkerhet har tradisjonelt hatt en veldig sentral rolle i digitalisering av offentlige tjenester.

Mlene er mer teknisk drevet. Mer strukturert informasjon informasjonsforvaltning - er sentralt for kunne oppn digitalisering. Felleslsninger er til for brukes flere ganger.

Meldingsutveksling lser i seg selv ingenting, men er et virkemiddel for oppn mlene og ta ut effektene.3

Slik fungerer det i dag

?

Det er i dag veldig fokus p mottaker av meldinger, ikke hvordan meldingen kommer frem til mottaker.

Flgen av dette er at det er lite koordinering/gjenbruk av infrastrukturer og integrasjoner. Konsekvensen er at det er avsender som m hndtere kompleksiteten som dette medfrer.

Resultatet er alt for ofte at kompleksiteten er skyvd helt over p brukeren som skal sende meldingen. Byrkraten skal i dag skjnne hvorfor man skal velge hvilken ekspederingskanal for hver enkel forsendelse, basert p hvem som er mottaker av meldingen.

Satt p spissen kan dette eksemplifiseres med en kommune som skal overfre en klage i en byggesak til fylkemannen. Gitt at arkitektekten er norsk, tiltakshaver er et polsk foretak og byggherre er en privatperson, s skal avsender forst hvorfor dokumentet skal ekspederes gjennom hvilken kanal for komme frem digitalt i dette eksempelet nesten alle. Resultatet blir fort at brevet blir skrevet ut og sendt i posten

Bildet blir forvrret ytterligere ved at man har NOARK lsninger, siden disse p den ene siden utgjr ryggraden i forvaltningen, men har en brokete historie med feil og tilhrende lang utbedringstid. Utfordringen har blitt at man har skepsis mot endringer i den digitale lsningen, enten fordi brukerterskelen blir for hy eller tilliten blir for lav. 4

Mange dimensjonerEkspederingFormidlingMottak

Hvorfor blir det slik?

Det som i utgangspunket er en enkel forretningsprosess med tre enkle steg, har man en tendens til fle at man m ha full kontroll p alle dimensjoner nr man skal digitalisere Konsekvensen er at man ender opp med en myriade av forskjellige lsninger.

Hvilket forhold har du til hvilken bil postmannen bruker nr han leverer et brev til deg, eller hvordan postsorteringen er lagt opp?5

Overordnet lsningsskisseVirksomhetssystemer = Sak-/arkivsystemer, arkivsystemer, fagsystemer mv.

I 2015:3 rapporten peker Difi p at det er integrasjonen som er kostnadsdrivende, ikke hvilken infrastruktur man benytter.

Skissert lsning er basert p at avsender fokuserer p produsere, annotere og adressere sine meldinger. Nr dette er gjort er meldingen klar for eksepdering. I den analoge verden er dette det samme som skrive brevet, legge det i en konvolutt, skrive p mottaker og legge det i den rde postkassen for henting av Posten.

Systemet som henter meldingen fra den rde postkassen er blitt dpt integrasjonspunktet. IP baserer seg p adressen som er oppgitt p konvolutten og gjr et oppslag i en adresseringstjeneste for finne hvilken formidlingstjeneste som skal benyttes for overfre meldingen til angitt mottaker.

Mottaker har i sin ende et tilsvarende IP som tar i mot meldingen, validerer og verifiserer for deretter gjre den tilgjengelig for videre behandling av mottakers virksomhetssystemer. Dette er analogt med at postmannen legger brev i den grnne postkassen til mottaker.

Dette mnsteret er ikke nytt. Tilsvarende mnster er grunnlaget for ebXML2 standarden som er i bruk i Norsk helsenett, og som er grunnlaget for dagens BEST/EDU standard en del av NOARK standarden som regulerer dette omrdet, forvaltet av arkivverket. Sett fra et annet perspektiv s er det snn internett fungerer: gitt en adresse gjr man oppslag i en DNS server for finne ut hvor underliggende system skal sende ip-pakken.

Det som er nytt er kombinasjonen av dette gamle mnsteret med moderne sky-baserte metoder som gjr det mulig innfre en sentralforvalter som overvker og administrerer dette nettverket. Dette reduserer drastisk kompetansebehovet hos hver enkelt deltaker, Samtidig gjr det hele nettverket av deltakere mer stabilt og tilgjengelig. Fra teknologisiden er det hentet mye inspirasjon fra pen kildekode-prosjekter fra store aktrer slik som Netflix.

Sentralforvalter har ikke tilgang til innholdet i meldingen. Den sttter seg p tilsvarende tjenester som postens pakkespor for overvke hvilke meldinger som gr mellom to parter. Den eneste informasjonen som er tilgjengelig for sentralforvalter er en unik identifikator for meldingen, type og strrelse samt avsender og mottaker.

Det er ofte sentralforvalterrollen som blir omdiskutert. Grunnen er enkel alle andre skal spare (realisere gevinster), mens sentralforvalter skal ta betalt (f tilfrt midler). Men de politiske driverne i effektivisering og forenkling vil mtte tvinge en kulturendring p dette omrdet det er ikke unikt for dette prosjektet.

Tradisjonelt har dette blitt lst ved at man har utviklet store sentral lsninger. Dette kan vre bra, men NOARK-lsningene er installert lokalt og har lavt endringstempo. IP er basert p det beste av disse to verdene kompleksiteten blir hndtert sentralt, samtidig som at man har lokal kontroll. Merk at dette er og blir en overgangsarkitektur men den skal medfre at man fremover skal kunne endre til det bedre p en lettere mte.6

Mlbilde for fremtiden

Potensialet i tankegangen er mye viere enn avgrensingene definert i prosjektet. En har derfor startet jobben med forankre bredere et felles mlbilde for meldingsutveksling for fremtiden.

Den underliggende tanken er en lst koblet arkitektur der hver enkelt deltaker i utgangspunktet skal fokusere p lse sin egen kompleksitet utan at dette skal medfre kende kompleksitet p andre. Dette blir gjort ved at man fokuserer p produsere, annotere og adressere meldinger.

Integrasjoner som i dag er konstnadsdrivende blir hndter gjennom et sentralt forvaltet integrasjonspunkt. Dette legger grunnlaget for en tenesteorientert arkitektur (SOA) der meldingene kan formidles til forskjellige tjenester, utan at avsender m hndtere denne kompleksiteten. Denne lse koblingen gjr det for eksempel mulig for mottaker definere hvilken teneste eller system som skal motta forskjellige meldingstyper, samtidig som at avsender kan orkestrere sine forretningsprosesser, uavhengig av en enkelt leverandr.

Forutsetningen for f dette til fungere er at man har et stramt regime rundt forvaltning av melding og adresseringsformat.

Mlbildet korrosponderer med de tanker EU har i CEF eDelivery.

Merk at mlbildet er en liten del av det strre puslespillet. Men denne arkitekturen samspiller og legge til rette for data-drevne og hendelsebaserte arkitekturer.7

Veien videre

Felles mlbilde for meldingsutvekslingFortsette med piloteringEtablere produksjonslinjeFase inn utvalgte virksomheter utover i 2017

Veien videre er fortsette arbeidet med forankre et felles mlbilde for asynkron meldingsutveksling. Gjennom pilotering nsker man bde s p om tankegangen kan benyttes p andre omrder, men ogs om det er mulig utvide funksjonalitet og bruk innen dagens identifiserte omrder.

Samtidig er det viktig etablere en produksjonslinje slik at man fr etablert en forutsigbar drift og forvaltning for alle offentlige etater som skal benytte seg av den nye felleslsningen. Planen er fase utvalgte virksomheter inn p denne utover i 2017.8

Piloter og drivere

Det er Difi som har drevet prosjektet fremover, i godt samarbeid med KS og brnnysundregistrene. Dagens piloter er valgt fordi de har benyttet tilsvarende teknologi for meldingsutveksling seg i mellom tidligere, men har slitt med mangen av de vanlige utfordringene som vi hper lse gjennom en sentralforvalter som kan gjennomfre ndvendige endringer fortlpende.