Effekt av ECT

1.

Forskning p ECT foralvorlig depresjon

Psykiatriske argumenter og ECT praksis

Offentlig og bruker-kritikk mot ECT

Tverrfaglig forskning p effekter av ECT

?

?

Bakgrunn for bruk avECT for psykiske lidelser

Utviklet i Italia av psykiatri- fagfeltet p 1930-tallet, spredte seg raskt til andre land i Europa 3. Basert p en hypotese om at schizofreni og epilepsi er motpoler: ECT gir epileptisk anfall som bringer schizofrene mot likevekt 4. Generell rasjonale er psykiatriens biomedisinske paradigme for rsaker og behandling av psykiske lidelser 5. Det ble fort klart at ECT ga mest endringer hos personer diagnostisert for alvorlig depresjon og ikke for personer med

schizofreni

Utbredelse av ECT i psykisk helsevern

ECT er n forbudt i Slovenia og kantoner i Sveits 7. Brukes nesten ikke mer i Italia, sterrike, Nederland og Japan 8. I Belgia og Tyskland kun tilgjengelig ved spesielle sentre 9. Fra 1970redusert, men fremdeles hy bruk i USA og Storbritannia 10. kt bruk i Skandinavia inklusive Norge fra 1970-tallet; Oslo/ Ullevl- 15 ganger kning fra 1988 til 2002 (mye p eldre kvinner) 11. kt bruk siste rene i Afrika og Asia (u-land)

Psykiatriske antakelser om ECT ved alvorlig depresjon

ECT en effektiv behandling for alvorlig deprimerte pasienter som er resistente mot psykofarmakologisk behandling 13. De fleste (~80 %) er mindre deprimerte like etter endt ECT sammenliknet med samme type pasienter etter annen behandling 14. Vedlikeholdsbehandling anbefales 15. ECT kan virke ogs for andre enn personer med alvorlig depresjon 16. Kognitive svekkelser etter ECT ses som bivirkninger som gjelder en liten andel av pasientene 17. Man vet ikke hvordan ECT virker, men det antas at det inkluderer synapser, reseptorer mv - som ogs kan pvirkes av psykofarmaka 18. ECT og psykofarmaka kan g hnd i hnd og brukes vekselvis

Offentlig kritikk, brukerbekymring

Sterk strm i hjernen er inhumant, tortur og avleggs psykiatri p linje med lobotomi, overraskelsesbad mv 20. Ekstrem ytre regulering som bryter bde etiske prinsipper og evidens om virksom behandling 21. Det er ikke demonstrert at ECT er effektivt ( > 4 uker) 22. Praksisen med vedlikeholdsbehandling viser at ECT ikke er effektivt 23. ECT medfrer kognitiv svikt for de fleste pasienter 24. ECT en del av den medisinske modellens markedsdominans

Forskning og ECT:fire aktuelle temaer

Effekten av ECT p depresjon 26. Effekten av ECT p kognisjon 27. Effekten av ECT p hjerneaktivitet som underligger kognisjon 28. Det trengs forskningsfinansiering og forskning slik at uavhengige forskere kan studere effekten av ECT; forskningen er i hovedsak i regi av ECT-psykiatrien

Effektforskning ECT for alvorlig depresjon

Mye effektforskning p ulike pasientgrupper, srlig p 1930-50 tallet; effekten er best for brukere med alvorlig depresjon 30. Responsrate for depresjon jfr forskningen

Grunnlaget for si at 80 % blir bedre er fravrende 31. 1-2 dager etter endt ECT: 50 % - 70 % har lettelse i depresjon 32. 1-4 mneder etter endt ECT: 0 % - 20 % har fremdeles lettelse 33. Effekt begynner avta like etter behandlingsslutt

Uklart om effekt for suicidale pasienter ingen metodisk gode nok studier 34. Konklusjon: ECT gir en kortvarig effekt som gir utslag p observert depresjon ved evaluering etter endt behandling

Effekter av ECT p kognitiv funksjon

Umiddelbar og vedvarende (uker og mneder) svekkelse av kognitive funksjoner som fokus, hukommelse, problemlsning og kognitiv orientering 36. Innledende disorientering, forvirring

tap av orienteringsevne/ realitetsorientering som varer i minutter til timer, som vite sitt eget navn, alder, fdselsdato, hvor en er, ukedag

Hukommelsestap, hull og fragmentering i hukommelsen

varighet uker til r for 30 % - 70 % av pasientene (e.g. Squire 1983) 37. E.g.: Squire 1979 We reported that memory complaints were common 6 to 9 months after a course of bilateral ECT, being reported by 60% to 70% of patients interviewed (Squire and Chace, 1975; Squire, 1977)

Srlig tapes minner fra de siste 3 r fr behandling, men ogs fra tidligere perioder

Kognitiv svikt vs depresjonslette etter ECT

Kognitiv svikt samsvarer hyt og tett med rapportert depresjonslette etter ECT 39. Dose respons I: jo sterkere ECT (strmstyrke, to- vs ensidig, flere repetisjoner mv) jo strre kognitiv svikt 40. Dose respons II: jo strre (intens, vedvarende) kognitiv svikt etter ECT jo strre observert lettelse i depresjon

Endringer i nevrokognitiv funksjon etter ECT

Kognisjon stttes av nevrale nettverk i og mellom frontallappene og temporallappene (som lateral prefrontal hjernebark og hippokampus) 42. ECT-elektrodene plasseres over disse omrdene

ECT deaktiverer frontal hjernebark og temporale omrder varighet flere uker etter endt serie 43. I de samme nettverkene reduserer ECT fyringsaktiviteten i nerveceller reduksjon i raske fyringer (beta, gamma) og kning i langsomme blger (theta, delta som i NREM svn) varighet flere uker 44. ECT aktiverer hjernens stress-respons system styrt av hypothalamus (HPA-aksen) og beskyttelsessystemer (dopamin og opioidsystemer) varighet dager/ uker

Nevrokognitiv svekkelse vs depresjonslette etter ECT

Frontal-temporal svekkelse (deaktivering, decellerering) + HPA-stress aktivering som samsvarer med

Kognitiv svikt etter behandling 46. Observert lettelse i depresjon etter behandling 47. Gjelder bde grad og varighet

Forsk p hindre nevrokognitiv svekkelse og HPA-aktivering frer til tap av effekt av ECT p depresjon 48. Nevrokognitiv svikt fr ECT gir sterkere kognitiv svikt og strre depresjonslette etter ECT

Nevrokognitive endringer settes i gang fra frste behandling - eksempel

Sackeim 2000, oppsummering av forskning:

During the postictal [after a seizure] period and for a period of weeks following the ECT course there is a prominent increase in slow-wave-activity (delta and theta) in the electroencephalogram 50. Increased delta power over prefrontal sites in the interictal [relating to the period between seizures] EEG is positively associated with therapeutic response. The latter agrees with earlier observations that increased delta activity is linked to efficacy

Effekten av ECT basert p forskningen

Dose ECT

Grad av frontal-temporal nevrokognitiv svikt og HPA-stress aktivering

Grad av observert lette i depresjon

Konsekvenser

Det kan vre uetisk bruke en behandlingsform som grunnleggende virker ved svekke kognitiv/ nevro-kognitiv funksjon 53. Det kan vre uetisk bruke en behandlingsform som direkte stresser hjernen 54. Rasjonalen br vre uvanlig god for slik behandling 55. Norge kan vre p topp internasjonalt; fokus p etikk og forstelse av behandling 56. Samtykke reelt versus ptvunget/ overtalt? 57. Fremtidige sksml mot helseforetak som bruker ECT?

Health & Medicine

Effekt av ECT