Målstyring – hvilke konsekvenser får det?-Christin Thea Wathne, forskningsleder

Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA

Empiri

A)To spørreundersøkelser B) Intervjuer D) Dokumentanalyser

«Jeg har en politifaglighet i bunnen hvor jeg ønsker å gjøre mest mulig nytte for meg i samfunnet. Det som er litt trist oppe i dette, er at jeg har endret meg. Jeg er veldig opptatt av at jeg får en god skår på måleparameterne, mer enn at det blir et godt resultat. En enkel advarsel kan være det som skal til for å forebygge, men det viktigste er å få opprettet en sak, slik at den kan telles. Det er ikke sikkert at det å opprette en straffesak på en 16 år gammel gutt er det beste, men kravet om å produsere saker ligger der. Før var jeg mer opptatt av å finne gode løsninger for fremtiden og vurderte hva som var riktig ut fra et faglig ståsted, men nå er jeg mer opptatt av å generere gode måleresultater»

(Intervju med Politistasjonssjef)

Hvem sitter inne i politirollen?• Mennesker drevet av

«public service motivasjon», dvs. at de er andre-orienterte og ønsker å bidra til fellesskapet

• Få studier som kobler «public service motivation» til konsekvenser av NPM-reformene

Hovedmotivasjonskilden

Lojalitet: til publikum eller politikerne?

Organisasjonen på rett vei?

Lojalitet: til publikum eller politikerne?

Politiet opplever det å avvise publikum som mer belastende enn å dra på væpnet oppdrag

Personalledere motiveres mest av målstyringssystemet – hvorfor?

4,2

9,6

80,7

,7

4,93,2

8,8

72,9

3,5

11,6

1,9

9,4

53,9

6,1

28,6

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

Avtatt mye/noe Ingen endring Økt noe/mye Ikke aktuelt Vet ikke

Hvordan mener du fokuset på rapporteringskrav som registrering av gjennomførte oppgaver og resultater har utviklet seg de siste årene?(%)

Leder med personalansvar (N=429)

Leder uten personalansvar (N=432)

Ikke leder (N=1355)

Rapportering?Personalledere mener i størst grad at rapporteringen har økt

Tidstyv? Personalledere erfarer at målstyringen i størst grad stjeler tid

Økt kontroll og merarbeid? Mest kontroll og merarbeid for personalledere

4,28,6

86,0

1,22,8

9,2

84,1

3,92,2

9,8

74,9

13,2

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

Helt/litt uenig Verken eller Helt/litt enig Ikke aktuelt/vet ikke

Hvor enig eller uenig er du i at mål- og resultatsstyringen har gitt følgende konsekvenser for politiet? Det har medført

flere kontrollrutiner og dermed merarbeid. ** (%)

Leder med personalansvar (N=428)

Leder uten personalansvar (N=435)

Ikke leder (N=1361)

Mer detaljkontroll for alle

Men…

Medvirkning: Personalledere har deltatt mest i virksomhetsplanen

Målstyringens fokus: Personalledere mener at målstyringen treffer best

Målstyringens fokus: Personalledere mener at målstyringen treffer best

Hva styrer arbeidet?

Økonomi fremfor fag

Målbare mål

Målforskyvning?

52,6

22,7 22,2

2,6

58,8

22,0

15,5

3,7

62,6

18,613,6

5,1

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

Helt/litt uenig Verken eller Helt/litt enig Ikke aktuelt/vet ikke

Mål- og resultatsstyringssystemet motiverer meg til å få saker "inn i systemet" fremfor å strebe etter å løse saker på

lavest mulig nivå. ** (%)

Leder med personalansvar (N=428)

Leder uten personalansvar (N=432)

Ikke leder (N=1364)

De som er kritiske til mål- og resultatstyringssystemet er overrepresentert blant de som pynter på resultatene

62,0%

19,3%

9,1% 9,6%

76,1%

15,6%

5,4%2,9%

90,2%

5,9% 3,9%0,0%

0,0%

10,0%

20,0%

30,0%

40,0%

50,0%

60,0%

70,0%

80,0%

90,0%

100,0%

Nei, aldri Ja, 1 til 5 ganger siste 12måneder

Ja, 6 eller flere gangersiste 12 mnd

Ja, det gjøres heltsystematisk

Har du noen gang ”pyntet på resultatene” som skal inn i mål - og resultatsstyringssystemet, dvs. oppgitt bedre tall enn det strengt tatt var

grunnlag for?**

Kritisk til om målstyring treffer (skår under 2,01 påindeksen) (N=800)

Nøytral til om målstyring treffer (skår mellom 2,01 og3,99 på indeksen) (N=590)

Positiv til at målstyring treffer (skår på 4 eller høyere påindeksen) (N=51)

«Pynterne» er mindre tilfreds med politiledelsen

3,30

2,99

2,11

3,00

2,65

2,00

2,86

2,52

1,85

2,94

2,66

1,45

2,79

2,46

1,81

2,45

2,14

1,38

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

4,50

5,00

Tilfreds med leder Tilfreds med politidistriktet Tilfreds med Politdirektoratet

Har aldri pyntet på resultatene

Har pyntet på resultatet 1 gang siste 12 mnd

Har pyntet på resultatet 2 til 5 ganger siste 12 mnd

Har pyntet på resultatet 6 til 10 ganger siste 12 mnd

Har pyntet på resultatet flere enn 10 ganger siste 12mnd

Pynter systematisk på resultatet

• Politiet pynter på tallene primært fordi oppgavene gir mindre mening hos et politi drevet av «public service motivasjon», fremfor at det gir ytre belønning

Hvorfor gir målstyringen uheldige utslag?

• Medvirkning vektlegger prosess, og målstyring uten medbestemmelse og medvirkning sikrer ikke at styringen oppfattes som riktig

• Styrings tiltak som oppfattes kontrollerende kan fortrenge motivasjon

• Motsatt kan styring som understøtter arbeidet fungere motiverende og bidra til lojalitet både til systemet og ledelsen.

• Lojaliteten kan kunne fungere som en buffer mot triksing med tall

Å kjenne prisen på alt og ikke verdien av noe?

• Når tallene og bokstavene opptrer sammen, er det tallene som vinner

Målstyringen fører til en avskalling av politirollen•Politiarbeidet blir mer spisset (effektivt) og målbart•De mykere politioppgavene som ikke kan telles avskalles og outsources til vektere•Kun det som kan telles teller (tidligere ble politiets forankring i lokalsamfunnet sett som verdier i seg selv) •Ingen forventningsjustering overfor publikum •Resultatet er flere publikumsavvisninger og demotivasjon for politiansatte

Vektleggingen av effektivitet og måling bidrar til å skape en «ny» politirolle med andre standarder for godt politiarbeid

Hjelpe- og regulerings-

oppgaver

Kontroll-oppgaver

• En bred debatt om endringen i politiets rolle er nærmest ikke-eksisterende