27
4.1. 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk nettverk ------------------- ------------------- Forelesning ved Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer, 30. september 2011

4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Citation preview

Page 1: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

4.1. 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverkSelskaper, sosiale bevegelser og nettverk--------------------------------------

Forelesning ved Øyvind KalnesHøgskolen i Lillehammer, 30. september 2011

Page 2: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Kollektive aktører på den globale arena

Kollektiv aktør = Mange individ som samordner sine handlinger, slik at de handler som én for å realisere felles mål

Grunnlag• Intern maktbruk (vold)• Insentiver (penger ol.)• Felles identitet (verdier, interesser)

Organisasjonsform• Hierarkisk• Nettverk

Page 3: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Ocham’s Razor: Hvilke aktører er viktige?

Realisme:

Stater – og deres internasjonale organisasjoner

Pluralisme:

… og transnasjonale aktører – ikke-statlige aktører som opererer på tvers av landegrensene

Page 4: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Kostnad: Fra ”enkel” til kompleks: KISS?

Realisme Stater (N=ca. 200)

IGOs (InterGovernmental Organizations N=246)

Pluralisme: TNCs (Transnational Companies N=77 200)

INGOs (International Non-Governmental Organizations N=7 300)

NGOs med “betydelig” transnasjonal aktivitet (Non-Governmental Organizations N=10 000)

Page 5: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering

1) Tvetydighet• Tvetydig hva en “stat” er. En juridisk

“person”, en regjering/et statsapparat, et land?

• Det sivile samfunn er atskilt fra statsapparatet og inneholder andre interesser, verdier, identiter

2) Stor variasjonsbredde• Verdens stater er formelt sett like, men

svært forskjellige mht størrelse, ressurser osv (Er Kina og Liechtenstein egentlig samme “type” aktør?

• Mange TNCs og NGOs som er “større”, har mer ressurser (og noen mer våpen!) enn mange land

Page 6: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering forts…

3) Overdriver anarki som systemtrekk• Følger “automatisk” ut fra et verdensbilde

av “suverene” stater (“tautologi”)• TNCs og NGOs fungerer integrerende på

tvers av statsgrensene

4) Overdriver staters enhet• De fleste stater er “flernasjonale” og/eller

“multietniske”• Mange transnasjonale identiter som kan

være vel så viktige – og som kan danne grunnlaget for transnasjonale aktører

Page 7: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Kollektive aktørers makt?

.. og utøver innflytelse, ved idealtypisk

Hard power (tvangsmakt) Stater

Hard …. Soft (penger) TNCs

Soft power (evne til å påvirke interesseoppfatninger og verdier) NGO’er

Page 8: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

NettverkssamfunnetThe new techno-economic

system, a society where the key social structures and activities

are organized around electronically processed

information networks

•Statlig regulering «irrelevant»•En grenseløs og amoralsk kapitalisme•Men også muligheter for alternative transnasjonale nettverk

Page 9: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Legal Illegal

Økonomi

Politikk

Global kapitalisme(TNCs)

Global kriminalitet(MANGOs)

Globalt sivilt samfunn(NGO’er)

Global terrorisme(Volds-NGO’er)

Den ”moderne” staten som ”skallinstitusjon”?Den ”moderne” staten som ”skallinstitusjon”?

Transnasjonale aktører

Page 10: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Bedrifter som transnasjonale aktørerTilfellet WALMART:

Kjede av hypermarked

Startet som familiebedrift 1962 i Bentonville, Arkansas

Ekspansjon utenfor USA etter frihandelsavtaler (NAFTA, GATT/WTO)

1,6 mill. ansatte i 5000 filialer globalt

312 milliarder dollar omsetning 2005

Svartelistet av oljefondet i 2006 for “grove brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter”

Transnasjonale selskap - Avdelinger / datterselskap utenfor hjemstat

Page 11: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

De store selskapene (TNCs/MNCs)

Page 12: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

TNCs politiske maktDirekte lobbying av andre staters

regjeringer og/eller IGOs

Jurisdiksjonskonflikt mellom stater (hvem sine lover skal gjelde for et TNC/MNC).

Unndrar seg og underminerer statlige og/eller internasjonale reguleringer– Intrafirm-trade– Triangulering– Spekulasjon i regulering og

skattlegging (regulatory arbitrage)

Race to the bottom vs. reregulering

Page 13: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Skatteparadis

Page 14: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk
Page 15: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Davosmannen

En transnasjonal kapitalistklasse Davos – World Economic Forum

these transnationalists have little need for national loyalty, view

national boundaries as obstacles that thankfully are

vanishing, and see national governments as residues from

the past whose only useful function is to facilitate the elite's

global operations.

(Huntington, 2005)

Page 16: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

(I)NGOs og sosiale bevegelser

Grupper i det sivile samfunn kan opptre som transnasjonale aktører:

Nasjonale NGOs deltar direkte Danne/delta i internasjonale

NGOs og /eller hybride INGOs (stater også med..ex. Røde Kors)

Page 17: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

NGOs økte betydningGlobaliseringDannelse av internasjonale regimer

Behov for global samordning av fagforeninger, bransjeorganisasjoner, profesjoner og akademia for å fremme interesser og verdier

Staten mister kontroll over informasjon

Revolusjon i kommunikasjon & transport

Enklere og billigere for NGOs å operere transnasjonalt

Page 18: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Soft power Betydning av “hard power”

reduseres og “soft power” øker

Ressursene stater har monopol på gir mindre uttelling,

NGOs ressurser (Status, autoritet, evne til informasjon og kommunikasjon, mobilisering, bruke prosesser ved kontakt, overtalelse osv.) blir viktigere

Soft power:Betydningen av kommunikasjon og kunne

argumentere for sin sak

Page 19: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Amnesty International Verdensomspennende Medlemsstyrt Politisk uavhengig og tar ikke imot

statlig støtte. 2,8 mill. medlemmer i 150 land 50 nasjonale avdelinger 300 etterforskere på hovedkontoret i

London som reiser rundt over hele verden og dokumenterer brudd på menneskerettighetene

Formidles i så mange kanaler som mulig.

Press på makthavere.

Page 20: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Nansen-nettverket

Fra Jon Haukeland (1999) Før bombene falt

Se resten på: http://bit.ly/pj60pF

Dialogsentre i utvalgte byer på Vest-Balkan, og ved Nansenskolen

Dialog som virkemiddel for å støtte forsoningsprosesser og fredsbygging

Et nøytralt rom hvor mennesker fra forskjellige sider i alvorlige konflikter kan møtes ansikt til ansikt i åpen dialog, for å bryte ned fiendebilder, og å bygge nye relasjoner.

Viktigste målgrupper er mennesker som har viktige roller i sine lokalsamfunn.

Page 21: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Sea Shepherd

Paul Watson,Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation

Society. Environmental Hero of the 20th Century (Time

Magazine 2000)I think what a lot of people don't realize is that

this man is a terrorist(Newfoundlands statsmin. Danny Williams)Dømt (in absentia) for senkingen av Nybrænna i

1992

Page 22: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Globale sosiale bevegelserSosiale bevegelser som

nettverk av nettverk knyttet sammen ved bestemte felles ideelle formål

NGOs/INGOs i– Saksnettverk (ensaks-

lobbying)– Caucus (korttidslobbying)– Styringsnettverk (adgang til

IGOs)

World Social Forum som årlig møteplass, svar på World Economic

Forum (Davos-mennesket)

World Social Forum som årlig møteplass, svar på World Economic

Forum (Davos-mennesket)

Page 23: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Global aktivisme i nettverkAlter-globalisering:

Sosiale bevegelser i protest mot globalisering, men for et rettferdig “globalt samfunn”)

Glokale - opptrer både på lokalt og globalt nivå

Sømløs integrasjon av “online” og “offline” aktivitet

Battle in Seattle som første globalt koordinerte protest, etterfulgt av en rekke andre

World Social Forum som årlig møteplass, svar på World Economic Forum (Davos-mennesket)

Et prosjekt for et kosmopolitisk, globalt sivilt samfunn

Oxfam i Københaven, 2009Never mind the boring old delegates at

next month's climate talks in Copenhagen. Nearby at the "alternative people's

summit" Klimaforum09 and at events and actions around the city, the largest ever

gathering of climate activists will take place which aims to create a global

network that will take the environment movement forward for the next year and

beyond.

Page 24: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Skape / endre globale regimer

Angir mer eller mindre formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg.

Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt

MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS

NGOs møterett som “observatører”

INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING

WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946

Page 25: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

World Council of Whalers

www.worldwhalers.com Høge Nord Alliansen

http://www.highnorth.no/

NGOs som regimedeltakere

Saksspesifikt (Miljøvern, menneskerettigheter, sikkerhet, kommunikasjon, reiseliv, valuta..)

Områdespesifikt (Global, regional, bilateralt ..)

Aktørspesifikt (Spesialiserte deltakere ut fra 1 og 2)

Innflytelsesgrunnlag varierer, avhengig av saksområde og tidspunkt i beslutningsprosesser

Page 26: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Tirsdag 4. oktober: ArmadilloTirsdag 4. oktober: Armadillo

Page 27: 4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk

Litteratur:

Baylis, J. et al. (2008), (eds.), The Globalization of World Politics, Kap. 19. Transnational Actors and International Organizations in

Global Politics

Kalnes, Ø. et al. (2010), Internasjonale relasjoner : en akkurat passe lang introduksjon

Kap. 2. Delen om Transnasjonale aktører (ikke terror og kriminalitet)